Hjelp til selvhjelp nr 4 2019 by Strømmestiftelsen

NR. 4 2019, 40. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

GOD JUL! Ønsker vi alle våre samarbeidspartnere, lesere, og støttespillere.

SISSEL

MASAI MARA

Sissel husker fortsatt Hjertevennene sine som hun møtte i slummen i Bangkok for over 30 år siden. Side 20

I Masai Mara tar lys fra solsellepanel mer over fra bålet og parafinlampen. Det sparer penger og gir bedre helse. Side 10

NR. 4 2019, 40. ÅRG • STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN / hjelp til selvhjelp ISSN 0806-1602

FORSIDEBILDET

Hjertevenner – mor og datter som møter hverandre i risåkeren i Myanmar. Foto: Gro Justnæs Kiledal .

24 20

6 Kampen mot klimaendringene Masai-kvinna som tok kampen – tilga og vant Under led-lampene i Mara Viktig jenteskole for masaiene Fremtidsskolen Et prosjekt som berører Smått og Stort fra fjernt og nært Kaffepraten med Sissel Kyrkjebø

4 6 10 13 14 16 18 20 22

24 26 28 30 31 32 33 35

Motiverande seniorlunsj i Bergen og Stavanger Med saks og kam i Juba Rømde for å gå på skule Re:Act - Vekstøkonomiens manglende tilhørighet Venneklubben i Lyngdal Øyeblikket Fra plast til skolepult Generalsekretæren: Gode nyheter i en urolig region

Redaktør: Egil Mongstad Journalister: Kristin Marie Skaar, Marius Lysø. Grafisk Design: Luisa Miguel Trykk: Unitedpress.no

3041

IC ECOLAB RD

Opplag: 18.400 Adresse: Skippergata 5, Boks 414, 4664 Kristiansand Telefon: 38 12 75 00 Giverkontonummer: 3000.32.51000 Fax: 38 02 57 10 E-post: post@strommestiftelsen.no

UnitedPress

0947

Magasinet kommer med fire nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til Hjelp til Selvhjelp som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir.

Kontrollerer at innsamlede midler brukes riktig. Strømmestiftelsen forplikter seg til å fortelle deg at gaven har kommet frem, og gi deg fortløpende informasjon om arbeidet.

Det livsviktige håpet

åpet må være der - alltid. Håpet er synleg, det er konkret, det grip inn og formar folk sin kvardag, og det gjev livskraft.

I ein lastebil med flyktningar gjennom Sahara, i ein båt med menneske på flukt over Middelhavet, i ei fluktrute over fjella frå Afghanistan, i eit flyktningleger på grensa mellom Sør-Sudan og Uganda, – håpet er ein del av livsmotet og livskrafta. Håpet ber i seg draumen om at det som er vondt og vanskeleg kan bli betre, at morgondagen kan bli litt betre enn dagen i dag, at verda kan endra seg og bli betre, at menneske kan endra seg, at livet kan endra seg. Diverre er det slik at mange håp tek slutt i møte med den verda mange ønske seg til. Gjennom alle tider har håpet vore den krafta som tek livet framover. Det var håpet om noko anna som tok mine oldeforeldre over havet og til ein anna verd i eit håp om å finna fram til noko betre. Og dei var slett ikkje åleine. Gjennom alle tider og i alle nasjonar har folk søkt etter noko anna, med eit håp om å finne fram til noko som er betre for meg og familien min. For nokre få år sidan møtte eg ein i Burkina Faso som tre gonger hadde freista å kome over Middelhavet til Europa for å finne arbeid slik at han kunne gje familien eit håp om eit betre framtid. Hans draum var forankra i eit håp om å klare å kome over havet. Tre gonger klara han det ikkje. Han hadde blitt lurt – vona om Europa blei borte, men han heldt framleis fast i håpet om å få det betre for seg og familien sin.

I møte med vanskar og utfordringar vil fagfolk seie at håp blir omdanna til energi. Det å håpa på ei endring, ei betring i livet, i livssituasjonen, er gode krefter som tek livet i ein retning som gjev meining, og positiv endring. Saman med våre samarbeidspartnarar er det titals tusen av menneske som har sine håp knytt til det arbeidet me er med på. Håpet er forankra i trua på at det me gjer vil være med å endre kvardagen og framtida til menneske me kjem i kontakt med. Og det er nettopp dette håpet me veit at de som les dette bladet og er med oss og støttar arbeidet vårt ynskjer å byggje opp under. Håp er ein positiv energi som skaper og endrar liv. I Strømmestiftelsen er me med og gjer det mogeleg for menneske å få håp oppfylt og draumane sine verkelegjorte. For mange av oss er håpet også sterkt knytt til den forteljinga som kjem til oss gjennom julehøgtida me snart skal inn i. Her heime og ute i prosjekta våre, er barnet i krybba for mange, sjølve symbolet på håpet – og jula sin bodskap og innhald, er det lyset som tenner eit håp for oss alle. Me ynskje alle våre lesarar og alle våre støttespelarar ei riktig god jul! Og takk for håpet de er med å gjev til dei menneska me saman arbeider for.

Egil Mongstad Redaktør

MENNESKEVERD, SOLIDARITET OG RETTFERDIGHET Strømmestiftelsen er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til å klare seg selv på egenhånd. Vår erfaring er at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. Utgangspunktet for vårt arbeid er knyttet til det kristne verdigrunnlaget med Jesu liv og lære som inspirasjon og rollemodell for nestekjærlighet. Hjelp til Selvhjelp arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Denne kampen må vi vinne Det er vel ikke mange av oss som verken kan eller vil benekte at noe skjer med klimaet og miljøet vårt, at noe dramatisk er i ferd med å skje med planeten vår. Isen blir borte, havene blir varmere, vintrene blir våtere og villere, det brenner oftere og brannene blir større, stormene blir flere og kraftigere, permafrosten tiner og det blir tørrere. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD

limaendringene skjer, og det skaper også nye ord. Ett av dem er klimaflyktninger, et ord vi bare må venne oss til, og flere av oss vil også helt sikkert, på et eller annet vis, få erfare konsekvensene av det. For tallenes tale er klar. En rapport fra Verdensbanken i mars i år forteller at dersom verdenssamfunnet ikke klarer å stoppe og reversere den globale oppvarmingen, vil over 140 millioner mennesker være på flukt internt på grunn av klimaendringer før vi kommer til år 2050. 86 millioner av dem lever i Afrika sør for Sahara, 40 millioner i Asia og 17 millioner i Sør-Amerika. Dette er mennesker som kommer i tillegg til de mange millionene som allerede er på flukt, internt og globalt av politiske, økonomiske og sosiale grunner. Det er en utfordring for oss alle. Når jeg besøker prosjektene våre i Asia og Afrika, møter jeg ofte mennesker som forteller hvor vanskelig det har blitt. Bønder som i generasjoner har vært vant til sykluser for når de skal

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

harve og så, plante og dyrke jorda, vet ikke lenger når de kan dette, for tingene er ikke slik de alltid har vært. Det som var normalt i generasjoner er ikke lenger det normale. Regnet kommer ikke når det skal komme, og når det kommer, er det gjerne i så store mengder og over så kort tid at det gjør mer skade enn det gjør godt. Har du sådd frøene dine – er de ikke lenger der de skal være etter slike styrtregn, eller det er så tørt at det som er sådd svir bort og dør. For millioner av mennesker er dette virkeligheten. Klimaendringene er den aller største trusselen mot utvikling, og skadene det vil påføre oss alle vil mest ramme de fattigste og de mest sårbare, skriver FN. For dette angår oss alle sammen. Vi kan ikke lenger holde på som vi alltid har gjort og tro at det går over. For det gjør det ikke dersom vi ikke handler. Vi må gjøre mye mer enn det vi allerede gjør for å redusere og begrense skadevirkningene av klimaendringene.

Mer tørke og sult er noen av konsekvensen av den globale

Vindmøller, redusere matsvinn, spise mer grønt og stoppe ødeleggelse av regnskogen er noen av flere tiltak som vil redusere utslipp av klimagasser og forebygge global oppvarming. Et av virkemidlene er også at alle jenter må få utdanning. Ifølge organisasjonen Drawdown kan en redusere utslipp av klimagasser med 51,48 gigatonn dersom alle verdens jenter fikk utdanning. Ifølge organisasjonen er dette et av de seks mest effektive virkemidlene for å redusere klimaendringer. Jenter med utdanning får færre barn, noe som reduserer befolkningsvekst. Jenter som har utdanning vil få bedre jobber, det

klimaendringen. Her er et bilde fra Niger der fire jenter har plukket blader som blir tørket og kokt til å spise. Bildet er tatt i Niger i 2010.

gir høyere inntekt og det vil redusere barneekteskap. Ifølge organisasjonen vil satsing på skole for jenter føre til bedre helse og ernæring, og også forvaltning av naturressurser. (www.drawdown.org) I Strømmestiftelsen har vi flere samarbeidspartnere som er opptatt av miljøet. I Mali i starter vi nå et prosjekt sammen med selskapet Returkraft og Norsk Gjenvinning. Der skal plast smeltes om til skolepulter som skal brukes i våre Speed School. Prosjektet tar sikte på å samle inn 120 tonn plast i året. Det vil skape arbeidsplasser og bidra til å redusere forsøpling og forurensing i Mali. I

Asia og Øst-Afrika vil programmene Shonglap, Samvad og Bonga ha miljøvern og global oppvarming som fag i undervisningen. I Masai Mara er Agder Energi og Skagerak Energi med på å endre inneklimaet gjennom å introdusere solenergi i hjemmene, noe som reduserer røyk og sykdommer. De støtter også en bærekraftig forvalting av naturressurser og viltforvaltning, og et tiltak for å samle inn vann som vil gi bedre og friskere drikkevann. Vi opplever at bedrifter, skoler vi samarbeider med og våre støttespillere blir mer opptatt av miljø og bærekraft, og å sette grønne fotavtrykk etter seg.

Et resultat av dette er at fra nyttår vil ikke dette bladet lenger bli pakket og sendt ut i plastomslag. I FN rapporten «The heat is on» som kom ut nå i september, blir det slått tydelig fast at kampen mot klimaendringene er en kamp vi ikke har råd til å tape. Vi er satt her til å forvalte denne kloden til det beste for alle, og til det beste for de som kommer etter oss. Mye blir gjort – men mer må gjøres. For som FN sier: Denne kampen har vi ikke råd til å tape. Kilde: www.drawdown.org , www.worldbank.org https://www.un.org/en/climatechange/reports.shtml

www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

R EPOR TA SJ E | SØR-SUDAN Kiramatisho Dapash kjempet en hard kamp for å få tilbake gården og eiendommen mannen hadde solgt for å kjøpe alkohol.

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

R EPOR TA SJ E | KENYA

SØR-SUDAN UGANDA

KENYA

TANZANIA

Tok kampen - tilga og vant Kiramatisho Dapash leter febrilsk i lomma for finne et identitetskort som kan fortelle henne hvor gammel hun er. Det er ikke slikt som det 35-åringen driver og husker på. Det er andre ting som er mye mer viktig for fembarnsmoren i Nkoilale i Masai Mara. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Masai Mara, KENYA

un vokste opp her på savannen. I det åpne landskapet stabbet hun rundt i savannegresset på sine nakne barneføtter. Hun fikk ikke begynne på skolen og lærte aldri å lese og skrive. Hun jobbet, hjalp foreldrene med husarbeid, passet dyrene, hentet vann, ryddet og så etter småsøsken, og levde sine første år her helt til foreldrene en dag hadde funnet en mann til henne. Bare 14 år gammel måtte hun gifte seg. Hun hadde ikke noe valg. Mannen var 10 år eldre enn henne. Hun hadde aldri møtt ham, men hun aksepterte at det var slik.

Hun sitter i et av de små husene familien har på tunet. Mot nord kan hun se mot Naboisho naturreservat, og i sør ser hun mot Siana naturreservat. Selv eier de også en del jord i et tredje naturreservat, Olaro, som ligger et stykke unna. Jorda leier de bort mot at området blir brukt til turisme og rovdyrforvaltning. Begynte å drikke og havnet i fengsel

– Jeg var ikke forberedt på det som

skulle skje da han begynte å drikke. Han hadde ikke hatt problem med alkohol tidligere, men nå ble det ille. Jeg måtte ta meg av alt. Vi hadde jo barn, og ofte hadde vi ikke penger til mat. Han solgte kyrene våre og andre verdier vi hadde, og pengene han fikk drakk han opp. Alt handlet om alkohol. Han brydde seg ikke om oss og hvordan vi hadde det, forteller Kiramatisho. Folk syntes synd på henne, og naboer hjalp med litt mat. >

Hadde det bra

– Det er tradisjonen vår å bli giftet bort i ung alder og noe jeg ikke kunne ikke gjøre noe med. Men det var vanskelig. Jeg var ung, og den nye familien min hadde store forventninger til meg. Jeg ble satt til å gjøre ting jeg ikke kunne, og det var utfordrende. Heldigvis var jeg hans eneste kone. Mannen min valgte å ha bare meg, noe som er uvanlig, men det var det han ville. Han hadde kuene, sauene og gården han tok vare på, jeg hadde mine ting med hus og barn. Vi fikk raskt to barn, og livet var egentlig ikke så verst, forteller fembarnsmoren i Nkoilale.

– I denne hytta bodde vi før, mørkt og usunt med mye røyk og sot fra den alltid brennende flammen og med lite utluft og trekk. Nå er vi bare her når vi koker, og der vi spiser og sover har vi solpanel og et mye sunnere liv, sier Kiramatisho Dapash. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

Livet har vært utfordrende og vanskelig for den unge kvinnen og fembarnsmoren på savannen i Kenya. Men nå ser hun fremover, er med i en spare- og lånegruppe. Nå tjener hun penger på varer som hun selger på markeder i området.

> Hun solgte hønene hun hadde; Det gav

litt til å kjøpe mat for. Men da mannen begynte å slå henne og barna, var det nok. – Det ble veldig vanskelig. Hadde vi vært borte, visste vi aldri hvordan det var når vi kom hjem. Ville han slå? Vi levde hele tiden med den usikkerheten. Jeg fortalte det til lederen i landsbyen vår og tok kontakt med en advokat for å fortelle hvordan vi hadde det, og mannen min ble arrestert. Han satt inne noen dager, men da han kom ut igjen, ble det som før. Jeg ville ikke utsette meg selv eller barna for dette mer, så jeg tok dem med meg og reiste hjem til min mor, forteller Kiramatisho. Kjempet for dyr og eiendom

I skyggen under greinene til akasietreet midt på tunet sitter noen eldre kvinner og arbeider mens en liten barneflokk leker rundt omkring. Bomaen, innhegningen for dyrene, er tom –

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

sauene og geitene er ute på beite. Men kyrene er borte. Mannen solgte alle for å få penger til alkohol. – Han solgte alt, ikke bare kyrene våre, men jorda også. Eiendommen, litt over 40 mål, solgte han til tre kamerater. Pengene, 100 000 kenyashilling (ca. 9000 kroner), drakk han opp sammen med dem han solgte gården til. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Han hadde solgt jorda vår, det sønnen vår en gang skulle overta. Mannen min hadde gjort mer galt når jeg ikke var her, enn da jeg var her. Jeg reiste hjem til ham for å ta opp kampen. For jorda, den skulle jeg ha tilbake! Jeg sa til han og de tre som hadde kjøpt eiendommen vår at jeg skulle ha ALT tilbake og at de ikke fikk noen penger igjen. Folk mente det var helt umulig å få til. Men jeg stod på mitt. Jeg ville ikke akseptere denne uretten. Det tok meg to måneder, så

Det er tradisjonen vår å bli giftet bort i ung alder og noe jeg ikke kunne ikke gjøre noe med. Men det var vanskelig. Kiramatisho Dapash

hadde jeg fått eiendommen tilbake. Jeg klarte det, men det var strevsomt, sier hun med et stort smil. Tilgitt

Nå har hun også latt ektemannen komme hjem igjen. – Jeg har tilgitt ham. Jeg kunne ikke forlate ham for barnas skyld, sier hun.

R EPOR TA SJ E | KENYA

Venner og naboene sa hun måtte gjøre det, men hun ville ikke. Hadde hun blitt skilt og giftet seg med en annen mann, sier tradisjonen at hun måtte ha forlatt barna, og det kunne hun ikke. Nå har mannen sluttet å drikke, og hun har skaffet ham jobb som vaktmann i en av parkene, der han ser etter luftballonger som blir brukt til safari. Spare- og lånegruppe

Kiramatisho har fem barn, en gutt og fire jenter. Fire av dem går på vanlig skole, et av barna går på internatskole. – Jeg måtte gjøre noe og ble med i en spare- og lånegruppe som er organisert gjennom Basecamp Foundation (Strømmestiftelsens samarbeidspartner). Jeg klarte å spare litt, slik at jeg kunne tjene litt og få penger til å betale barnas skolepenger og andre utgifter, forteller hun. Hver torsdag og lørdag er det møte i gruppa. Hver for seg sparer de 15 medlemmene 400 kenyashilling (ca. 35 kroner) i uka.

Jeg tenker ikke på fortiden, men jeg takker Gud for fremtiden og dagene jeg får. Kiramatisho Dapash Takknemlig

Hun er lei for at hun ikke fikk gå på skole og få utdanning, og hun tenker ofte hvordan livet hadde vært om det hadde skjedd. Men hun visste ikke noe om skole da hun var liten. Nå, i voksen alder og gjennom Basecamp Foundation, har hun lært å lese og skrive, og nå er det ingen på markedet som kan lure henne lenger. – Jeg tenker ikke på fortiden, men jeg takker Gud for fremtiden og dagene

jeg får. Kirken er viktig i livet mitt, og nå som jeg har fått det bedre, da takker jeg for at Gud har gjort dette mulig for meg: At jeg har klart å komme til der jeg er i dag, og at han har tatt meg gjennom det som har vært vanskelig, sier Kiramatisho. Hun ser ikke lenger på seg selv som fattig. – Fattigdom er når en ikke har mat eller kan sende barna sine til skolen, og når jeg ikke kan gi dem trygghet og klær. Jeg var fattig, men spare- og lånegruppa og inspirasjonen vi får gjennom Basecamp Foundation har forandret mye for oss, sier hun med et varmt smil, og finner identitetskortet, som har ligget skjult i lomma. Men selv om det viser alderen hennes, kan det likevel aldri fortelle hele historien om hvem hun er – denne vakre, sterke, tilgivende kvinnen fra savannen i Kenya.

Solselleagent

Kiramatisho har vært med i gruppa i tre år. Pengene hun har lånt gjennom gruppa har hun brukt til å kjøpe varer til en omreisende landhandel. Mel, sukker, te, ris, olje, mais, teblader – altså dagligvarer som folk trenger, selger hun hjemmefra og på markeder hun reiser til nesten hver dag. Hun omsetter for rundt 5000 shilling (ca. 450 kroner) i uka. I tillegg er hun blitt agent for solsellepanel for organisasjonen Basecamp Foundation og selger et ferdig sett med solseller, tre stikkontakter og tre lyspunkter. – Jeg ble så glad da de spurte om jeg ville være agent. Til nå har jeg solgt ni slike sett, og så har vi ett sett selv, sier hun. En pakke koster 9000 kenya shilling (ca. 950 kroner), og for hvert anlegg hun selger tjener hun 475 shilling (ca. 50 kroner). Og før vi drar får hun et nytt sett som hun alt har solgt.

Kiramatisho Dapash (t.v.) har fått et nytt solselle-sett fra Sintoya Sengeni fra Basecamp Foundation, som hun allerede har solgt. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

Jeg er så heldig som får være agent og selge paneler. Det gir meg en inntekt, og for familiene som får disse anleggene er det mye bedre, sier Koya, som her legger panel

Under led-lampene i Mara Røyken stiger tett og sur opp fra grua på gulvet i det lille rommet. Huset vi sitter i har jordgulv og er bygget av en blanding av leire og strå, holdt oppe av et reisverk av stokker og tynne pinner. Inne er huset delt opp i flere rom. Det er ingen vinduer, bare en liten dør. I grua brenner et bål. Det er den eneste lyskilden, og over bålet står en gryte med grøt og putrer. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Olesere, Masai Mara, KENYA

jennom to små glugger i veggen slipper litt lys inn og gjør det mørke mindre mørkt. Strålene fra lyset utenfor blander seg med røyken som stiger opp fra bålet. På sengekanten sitter Dennis, far til fire og gift med Norma som sitter bak ham. På fanget har hun tre år gamle Sankei, som hoster og gnir seg i øynene. Lite lys og mye røyk

– Vi hadde te til frokost i dag, det har vi hver dag. Så spiser vi litt grøt midt på dagen, og til middag spiser vi ugali, en rett kokt på maismel og vann. Men det er ikke hver dag vi har råd til det. Kjøtt

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

spiser vi stort sett bare når vi skal feire noe, for eksempel en fødsel, forteller Dennis. Det tar litt tid før øynene venner seg til røyken og mørket, og mer og mer blir synlig i det svake lyset. På veggen bak bålet står en enkel hylle og noen få gryter. Ved siden av grua står en liten krakk, og langs med en av innerveggene står en liten benk med plass til to. I den andre delen av rommet er det enda en seng. Her bor familien, mor og far, svigermor og fire barn. Den yngste er tre år gamle Sankei.

– Et nyfødt barn vil leve de første seks månedene av sitt liv i et miljø som dette. Barnet vil puste i røyken, og øynene utsettes for røyk og gasser fra bålet og parafinlampen, som mange også har. Barna utvikler lungesykdommer. Øyesykdommen trakoma, som kommer fra røyk og fluer, er også veldig vanlig i disse områdene, forteller Sentoya som arbeider i organisasjonen Basecamp Explorer, Strømmestiftelsens samarbeidspartner i Masai Mara. Grønne landsbyer

I generasjoner har mennesker levd slik her. Men nå kan det bli en endring.

R EPOR TA SJ E | KENYA

på taket.

Solseller kan revolusjonere livet i hjemmene. Et solsellesett vil spare både miljøet, helse og penger. Landsbyen er en av syv landsbyer i Masai Mara som er omfattet av utviklingsprogrammet «Grønne landsbyer», i regi av Basecamp Explorer. Programmet skjer i samarbeid med Strømmestiftelsen, og med samarbeidspartnere som Skagerak Energi og Agder Energi med på laget.

i gjennomsnitt seks barn, vil det snart ikke være mer jord her til å fordele mellom barna. Det betyr at utdanning er mer viktig for å gi andre inntektskilder. I tillegg vil solpanel og nye og bedre ovner å koke på, frigjøre mange timers arbeid for kvinnene, som tradisjonelt er de som må gå, kanskje

flere timer for å hente ved og vann. Det vil også redusere kostnader til kjøp av parafin, sier Lindkvist. Han får støtte av Jacob Koya, en av landeierne i området, som mener solkraft vil redusere utgifter og gi bedre læring og utdanning til barna, og bedre helse for dem som skal vokse opp her. >

– Målet er at dette skal være med å utvikle lokalsamfunnet. Det vil vi blant annet gjøre gjennom å styrke skolene, lese- og skriveopplæring og yrkesopplæring til kvinner og ungdom. Vi har i tillegg et eget «rent vann»-prosjekt, og en aktivitet for å få folk til å se verdien av å bruke solseller til lys. Vi har også en ovn som er mer miljøvennlig til å koke på. Prosjektet vil styrke kvinnenes stilling i familien og samfunnet gjennom spare- og lånegrupper, og et vanninnsamlingsprosjekt skal gi kvinner mulighet for å tjene penger gjennom å selge vann, sier Lars Lindkvist i Basecamp Foundation. Sparer penger og tid

– I et samfunn der hver kvinne føder

Røyk fra bålet fyller rommet til Dennis og kona Norma som ikke har investert i solselle-panel. Bålet er eneste lyskilde, og den vonde røyken gjør at de ofte er syke. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

REP O R TA S J E | K ENYA

> Tryggere

I et av de andre husene i den vesle bosettingen med fem hus, bor Nairari Koya. En lyspære i taket lyser opp hele rommet, og ingen sur og irriterende røyk stiger opp fra ildstedet på gulvet. – Livet har blitt mye bedre etter at vi fikk solpanel. Nå kan barna sitte inne i godt arbeidslys når de skal gjøre skolearbeid. Vi har også fått lys utenfor. Det gjør det tryggere for oss. Nå kan vi se dyrene våre, og se om det er rovdyr der ute, dersom vi må ut om natten. Jeg kan jobbe på kvelden i lyset fra lampene. Vi er friskere og har fått det svært mye bedre, sier Koya. Selger solpanel

Før måtte de bruke parafinlampen eller bålet fra ildstedet på gulvet til lys. Det var dyrt å kjøpe parafin, tidkrevende å finne ved, og det var skadelig for øyne og helse. – Vi fikk lungesykdommer og var mye syke. I de andre rommene våre hadde vi ikke lys og måtte bruke parafin. Nå har vi tre lyspærer, to inne og en ute, og to stikkontakter. Vi kan lade batterier og telefonene våre, forteller Koya. Hun har fem barn, tre av dem er

Lars Lindkvist sammen med Jakob Koya, en landeierne i området som er glad for solseller og mener det vil gjøre levet bedre for dem som skal vokse opp her.

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

For Nairari Koya har hverdagen blitt mye enklere og sunnere etter at de installerte solseller. Den vonde røyken er borte, og det er bedre lys for alle til å arbeide og gjøre skolearbeid.

på skolen i Olesere, de to andre er fortsatt hjemme. Hun har vært med i programmet Bonga, og har lært frisørfaget. – Dette har forandret så mye for oss. Jeg tjener penger på å stelle hår til folk, og kan betale skolepenger for barna mine. Så ble jeg spurt om jeg kunne være agent og selge solsellepanel. Til nå har jeg solgt seks sett. Hvert sett koster 9000 kenyashilling, og av det tjener jeg 475 shilling (ca. 50 kroner). Dette betyr veldig mye for meg og familien min, og inntekten gjør at vi kan planlegge bedre og gjøre viktige valg fremover, sier Koya. – Fattigdom begrenser mulighetene til å velge. Prosjektet er viktig for bedre utdanning, bedre skoler, bedre helse og

Livet har blitt mye bedre etter at vi fikk solpanel. Nå kan barna sitte inne i godt arbeidslys når de skal gjøre skolearbeid. Nairari Koya

økonomisk utvikling, slik at de som bor og vokser opp her kan få alternativer å velge mellom. Dermed kan de bedre ta vare på sin egen kultur og få til en bærekraftig utvikling for seg og samfunnet her, sier Lars Lindkvist.

R EPOR TA SJ E | KENYA

Viktig jenteskole for masaiene Når en jente uventet slutter på skolen, kommer legen for å undersøke om hun er gravid. Så vanlig er det at unge jenter enten blir gravide, eller at foreldrene gifter dem bort for å få en medgift for døtrene. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Talek, Masai Mara, KENYA

ektor Mouline Otieno ved Mara Girls Leadership School har vært skolens rektor i snart ett år og er begeistret over skolen og rollen den har i lokalsamfunnet. – Folk spør etter oss, og skolen betyr svært mye i lokalsamfunnet. Vi trenger den. Den motiverer, stimulerer og er med og forandrer samfunnet. Elevene våre er svært gode ambassadører for oss, og det har til nå aldri vært noen lege her for å undersøke om noen av jentene våre her er blitt gravide, sier rektoren. Egen laptop

Internat, stort fint bibliotek, matsal, en møtehall, fotballbane og lyse og fine klasserom som er godt utstyrt møter de 48 jentene som er så heldige å få gå 6.-, 7. og 8. klasse på Mara Girls Leadership School. – Elevene må søke om skoleplass, og 100 av de beste søkerne kommer på intervju. 16 av disse får skoleplass, sier rektor. Hun legger vekt på at skolen skal være et sted der en ser, utfordrer og møter hele mennesket. – Vi har fag som musikk og sang, spiller fotball og har annen sport og gymnastikk. Vi har dans, tegning og kunst, som utfordrer den kreative delen av oss, i tillegg til alle de andre viktige fagene som matte, lesing og skriving, historie, naturfag, geografi og mer, sier Otieno. Jentene har også sin egen laptop som de kan jobbe med så lenge de er på skolen. Ikke alle ser behovet

Skolen har seks lærere og rektor. Utdanningen er helt gratis. Lærerne får videreopplæring og etterutdanning. – Skolen har et så positivt rykte at det ikke er vanskelig å få nye elever. Samtidig

Skolen skal være en viktig møteplass og et sted der hele mennesket blir sett og utfordret, sier Rektor Mouline Otieno, som her stopper opp og snakker med noen av barna på skolen.

er utdanning for jenter en utfordring, og mange foreldre ser ikke behovet, men vil aller helst gifte bort døtrene sine for å få medgift for dem, sier Otieno. Men nå ser hun en liten endring, spesielt blant mødrene. Når hun møter foreldre og snakker med dem om skolen, bruker hun seg selv som et eksempel på hvor viktig det er at jenter får utdanning. – Jeg hadde aldri vært rektor her, hvis ikke mine foreldre hadde gitt meg muligheten, sier jeg til foreldrene. Tryggere jenter

– Skolen er en viktig endringsaktør, og ikke minst endrer den jentene våre.

Når de kommer hit, er de forsiktige og usikre, med liten tro på seg selv. Men det endrer seg raskt. Jentene blir tryggere, de får også bedre disiplin, tar ordet og tør å snakke med foreldrene sine eller foran andre, sier rektoren. Må ikke glemme guttene

– Visjonen min for skolen er at vi skal vokse og bli en skole som skal bety noe for samfunnet her, innholdsmessig, faglig og på alle vis, sier Otieno. Samtidig er hun bekymret for guttene som ikke har et tilbud som dette. – Jentene overtar og setter guttene i skyggen. Vi må gjøre noe for guttene også. Det er svært viktig, sier rektor Otieno i Talek. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

REP O R TA S J E | K ENYA

Fremtidsskolen 14-åringene Unice og Jackline er fremtidens ledere i Masai Mara, i alle fall dersom en skal ta skolen de går på sitt motto og navn på alvor. For de er elever ved Mara Girls Leadership School, en skole som tilbyr kvalitetsundervisning til flinke elever fra skolene i området. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Talek, Masai Mara, KENYA

år en jente får utdanning, utdanner du et helt samfunn. Men her i Mara er det ikke vanlig. Det er ikke engang vanlig at jenter fullfører skolen og langt mindre vanlig at de tar videre utdanning. Derfor er denne skolen så viktig. Den utvikler samfunnet vårt her, sier lege og styreleder, Jackson Njapit. Skolen drives av organisasjonen Basecamp Foundation, med støtte fra Strømmestiftelsen og fra bedrifter som Skagerak Energi og Agder Energi. Gjenteskolen er bygget som en Boma, en rundt innhegning, lik den gamle afrikanske landsbystrukturen, med en møteplass i midten. Det syder av liv inne i gården. Klasserommene ligger på den ene siden og internatet på den andre. 48 tenåringsjenter har skolehverdagen sin her. Her lærer de, leker, snakker sammen, diskuterer og får undervisning. De har alle vært på opptaksintervju, og ut fra det og skoleresultater har de fått plass. Her skal de utdanne seg til å bli morgendagens ledere, i alle fall til ledere i sine egne liv. Barneekteskap

Det er flere utfordringer med å vokse opp i dette området, og mange jenter vil aldri fullføre skolegangen. Foreldrene vil gifte dem bort for å få medgift, og

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

Inngangen til jenteskolen Mara Girls Leadership School, i Talek i Masai Mara.

Jackline (t.h.), er 14 år, går i åttende klasse og er en av de 48

det kan være krevende for jentene å stå imot press fra foreldrene om å gifte seg. – Vi måtte snakke mye med foreldrene våre før vi fikk komme hit. Men når de forstod at vi ikke ville gifte oss, har de akseptert at det er slik. Hadde vi ikke vært på denne skolen, ville vi vært gift nå, begge to. Det er helt vanlig her at unge jenter blir gift når de er på vår alder, sier Eunice og Jackline. Mara Girls Leadership School gir elevene et godt utgangspunkt til å studere videre. Skolen er gratis. Eunice er i gang med sitt andre år, og til våren er Jackline ferdig med sitt tredje år. Begge har planer om å studere videre.

Solenergi

– Jeg skal bli elektroingeniør og arbeide med solenergi. Det er ikke så mange som har solenergi her, og det er slett ikke mange jenter som studerer det. Men dette er fremtidens energi, og det gir mange muligheter, sier Jackline med et ganske bestemt smil. Og Eunice drømmer om å bli lege. – Det er så få leger her. Syke får ikke hjelp, og mange dør på grunn av mangel på leger. Derfor vil jeg bli doktor, sier 14-åringen, som nå går i syvende klasse. Reduserer omskjæring

Skolen ligger i byen Talek og er en

Men når de forstod at vi ikke ville gifte oss, har de akseptert at det er slik. Jackline og Eunice

elevene på lederskolen i Talek. Hun vil studere og arbeide med solenergi. Her er hun sammen med Eunice, en av vennene sine, som drømmer å bli lege.

internatskole med plass til 48 elever. – Det er en fin skole. Vi har et godt bibliotek og dyktige lærere, og så har vi også fag de ikke har på de offentlige skolene, som gymnastikk, fotball og sang, sier de to tenåringene og forteller at jenter som har utdanning ofte gifter seg senere. I Kenya er lavalderen for å gifte seg 18 år. – Dessuten er utdanning med på å redusere kjønnslemlestelse og omskjæring av jenter, en tradisjon som er svært utbredt her, sier de to unge jentene. Medgift viktigere enn utdanning

– Dette er en annerledes skole. Her

finner vi faktisk lærerne på skolen, de underviser, er sammen med og bruker tid på barna våre. Det er en utfordring i de offentlige skolene, sier Lillian Meingati, mor til Eunice. Selv har hun gått 12 år på skolen og er en av ikke så mange kvinner her som har fått en utdanning. – Det hadde ikke vært mulig å sende datteren vår hit om ikke skolen hadde vært gratis, sier mor til Jackline, Nakakiti Sayialel. Hun er glad datteren har fått plass og at hun deler det hun lærer med resten av familien. Slik lærer vi alle litt av det hun lærer, sier hun. Fedrene er fortsatt

ikke helt med på at dette er riktig og mener det er viktigere at døtrene blir gift, slik at de kan få medgiften som følger med ekteskapet. – Men vi ser jo at de som har gått på skolen får det bedre enn dem uten utdanning. Og vi ser at dette også forandrer tradisjoner, som for eksempel omskjæring. Utdanning endrer noe av kulturen vår, og nå kan datteren vår studere, få et yrke og gifte seg når hun er klar for det. Derfor er vi glade for dette tilbudet. Det er veldig bra for oss og jentene våre, sier de to mødrene. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

Trine Madsen fra Skagerak Energi snakker med noen av barna på skolen i Olesere. I bakgrunnen Gunnar Møane og Mona Lund.

Et prosjekt som berører Det er tidlig morgen og bitende kaldt på savannen når jeepen setter kursen mot den lille landsbyen Olesere i Masai Mara. På savannen beiter sebra, antilope og gnu, og i buskene hviler mette løver etter nattens jakt. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Olesere, KENYA

en av jeepene sitter Trine Madsen og Tom Nilsen, to ansatte i Skagerak Energi som er trukket ut til å være med på prosjektbesøk til Masai Mara. Varmende masaitepper holder det verste av den bitende kulden ute. For 12 år siden ble Skagerak Energi utfordret til å være med i et utviklingsprosjekt sammen med

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

Strømmestiftelsen i Mathareslummen i Nairobi i Kenya. Gjennom et husprosjekt utenfor Nairobi skulle mennesker få en sjanse til å komme ut av slummen. – Nå er det prosjektet avsluttet, og vi arbeider ikke lenger i slummen, men blant masaiene i Masai Mara. Målet er å utvikle sterkere og mer robuste lokalsamfunn gjennom utdanning og økonomisk utvikling. Slik vil vi

være med å forebygge at folk flytter til storbyene, der de dessverre svært ofte ender opp i slummen, sier Gunnar Møane. Han er konserntillitsvalgt i Skagerak Energi og prosjektleder for samarbeidet med Strømmestiftelsen. Bedre skoler, bedre samfunn

Støvet legger seg som et tynt slør over landskapet etter bilene som

SAMA R B EIDSPA R TNER | NOR GE/KENYA

finner veien over den nakne og åpne savannen. Målet er en av skolene og en spare- og lånegruppe i Olesere, en av landsbyene Skagerak Energi er engasjert i igjennom Strømmestiftelsen og den lokale samarbeidspartneren, Basecamp Explorer. Her er de med å gjøre skolene bedre for barna. Et vannprosjekt skal også gi renere og mer stabil tilgang til vann, og kvinnene får inntekter gjennom å selge vann fra et oppsamlingsanlegg. Sosialt engasjement

– Grunnen til at vi er her er at vi ville finne noe mer å engasjere oss i i forhold til våre andre sosiale engasjement. I Kristiansand hadde Agder Energi blitt med i et prosjekt med Strømmestiftelsen. Og det vi hørte om prosjektet begeistret oss, sier Møane. Nylig var han, sammen med to ansatte i selskapet, og konsernsjef Knut Barland, i Masai Mara for å følge opp prosjektet. – Det vi er med på skaper utvikling. Kvinner i spare- og lånegruppene får bedre økonomi, skolene blir bedre, og internt i Skagerak Energi bygger det fellesskap og stolthet. Det er helt og fullt de ansatte som står bak, og det er frivillig å være med. Men det er en populær aktivitet og om lag 200, omtrent en tredeldel av de ansatte er med som faste givere til prosjektet i Masai Mara. Hvert år bidrar de, sammen med selskapet, med et betydelig beløp, sier Gunnar Møane. Blir berørt

En gang i året trekker bedriften ut to ansatte som får ta med en person og reise til Masai Mara. Siden starten i 2007 har om lag 60 personer vært på tur. – Reisene er viktige. Møtet med folkene, kulturen og de som lever her endrer perspektivene våre. Det er helt spesielt å se hvordan de som har vært på reise blir berørt av det de opplever. Turene er viktige for å se hva prosjektet betyr for dem som bor her, samtidig som det også skal være en opplevelse av natur, villdyr og safari, sier Knut Barland. Konsernsjefen er med på turen for

Skagerak Energi er en viktig samarbeidspartner for Strømmestiftelsen og Basecamp Explorer i Masai Mara. I høst besøkte de prosjektet og overrakte Mara Girls Leadership School en sjekk på 50 000 kroner som skal brukes til en studietur for elevene på skolen. Her er de foran eleven. Fra venstre Rektor Mouline Otieno, Jørn Møane, Trine Madsen, Mona Lund, Gunnar Møane, Knut Barland, Anne Odland Barland og Tom Nilsen.

andre gang. Første gang var da han la ned grunnsteinen til Mara Girls Leadership School, en skole Skagerak Energi har støttet hvert eneste år siden starten. Denne gangen har de med en sjekk på 50 000 kroner som de 48 elevene skal bruke på en studietur. – Det var sterkt å overrekke sjekken. Da jeg så alle jentene, tenkte jeg også på dem som ikke får denne muligheten. Da ble det vanskelig å holde tårene tilbake, sier Barland. – Vi er med på å endre samfunnet for nye generasjoner her, sier han og får støtte fra Møane. Skaper forandring

I høst skrev de under på en ny avtale med Strømmestiftelsen om å støtte prosjektet i tre år til. – Vi er i en bransje som tenker langsiktig. Derfor vil vi fortsette samarbeidet. At vi er med på dette har stor verdi på alle måter – både for dem vi møter og samarbeider med, for hver enkelt giver, og dem som får reise på tur. Og for selskapet som helhet betyr det mye at vi er med på å skape utvikling, sier Barland og Møane.

– Vårt engasjement handler om å sette varige spor her i Masai Mara, sier de to og lar blikket vandre ut over savannen der gnu, antilope, elefanter og giraffer går beitende forbi. FAKTA Næringslivssamarbeid • Strømmestiftelsen samarbeider med flere store og mindre bedrifter. Ønsker du at din bedrift skal engasjere seg og ta et sosialt ansvar, også utenfor vårt eget land, så må du gjerne ta kontakt med oss. Vi samarbeider i dag med 13 store og mellomstore bedrifter. Vi ser også at flere bedrifter inngår faste givertjeneste med oss. • Sammen med oss kan din bedrift gi fattige, initiativrike mennesker muligheten til å ta seg ut av fattigdom, og samtidig kan et slikt samarbeid være med å skape stolthet og entusiasme innad i bedriften.

www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

S MÅT T & S TO R T | F R A N Æ R T OG FJ E RN T

Miljø og bærekraft på agendaen

Viktig bevilgning for funksjonshemmede FOTO: STRØMMESTIFTELSEN

10. oktober ble den årlige CSR-konferansen arrangert for fjerde gang i Kristiansand. Strømmestiftelsen arrangerer konferansen sammen med Kruse Smith Stiftelsen, Global Center of Expertice NODE, Agder Energi, DNB og Eyde-klyngen. Konferansen tar for seg aktuelle temaer innen bedrifters samfunnsansvar. Årets tema var klima og miljø, hvor spennende foredragsholdere ga innblikk i interessante løsninger på klimaog miljøtiltak, og illustrerte hvordan FNs bærekraftsmål har blitt en naturlig del av ulike virksomheters strategier.

FOTO: STEIN INGE JÆRNES

Strømmestiftelsen presenterte sitt nye prosjekt «Grønne jobber i Mali» sammen med Returkraft, et gjenvinningsanlegg i Kristiansand. Blant andre foredragsholderne var Bjørn K. Haugland i Skift, Tine Sundtoft, fylkesrådmann for nye Agder fylkeskommune, og Per Espen Stoknes, forsker og anerkjent TED-talker. Unicefs podkast «Bærekraftspodden» spilte også inn en egen episode fra konferansen. Den kan høres på din podkastspiller eller på unicef.no/bærekraftspodden.

En funksjonhemmet gutt får undervisning.

Strømmestiftelsen er en av 14 frivillige organisasjoner som har gått sammen for å løfte funksjonshemmedes levekår og rettigheter under konsortiet «Together for Inclusion» (sammen for inkludering). Nå har regjeringen, med utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i spissen, lagt 400 millioner kroner på bordet for at denne gruppen skal opp og fram. Arbeidet skal koordineres gjennom Atlas-alliansen – Pengene skal blant annet brukes slik at barn med funksjonsnedsettelse skal få inkluderende skolegang med god kvalitet og riktig hjelpemidler. Pengene skal også gå til økonomisk utvikling gjennom spare- og lånegrupper, og til politisk påvirkning for å endre lover til fordel for funksjonshemmede. Pengene skal benyttes i prosjekter i de fem landene Mosambik, Uganda, Sør-Sudan, Niger og Somalia.

Forsker Per Espen Stoknes på CSR-konferansen.

GÅVER SOM GLEDER DOBBELT

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

SMÅT T & STOR T | FR A NÆR T OG FJERN T

Fallskjermhopp for utvikling

Fornyet samarbeid om utdanning i Vest-Afrika FOTO: STRØMMESTIFTELSEN

I fleire år har Voss Fallskjermklubb støtta Strømmestiftelsen med å gje oss tandemhopp. Hoppa blir nytta som gevinstar til ein del av aktivitetane våre som er knytt opp mot samarbeid med skular. – Dette er eit godt samarbeid, og det er fint for oss å vera med å støtte Strømmestiftelsen på denne måten. Stiftelsen har gode verdiar og når fram til mange som er i målgruppa for å hoppe tandem fallskjermhopp. Me er stolte av å ha ein samarbeidspartnar som arbeidar så breitt og inkluderande som Strømmestiftelsen, seier Trine Wiik ved Voss Fallskjermklubb/Skydive Voss. I år har klubben støtta med 15 hopp, og me er glade og takksame for å ha slik ein raus og trufast samarbeidspartnar, seier Øystein Venås Sørensen, ansvarleg for Strømmestiftelsens skulesamarbeid.

Fra en skolegård med barn som er elever på en Speed School i Burkina Faso i Vest-Afrika.

FOTO: VOSS FALLSKJERMKLUBB

I oktober signerte Strømmestiftelsen en ny samarbeidsavtale med myndighetene i Mali, Niger og Burkina Faso, om utdanningsprogrammet Speed School. Representanter fra alle de tre landene var tilstede under den formelle seremonien i Burkina Fasos hovedstad Ougadougou, i tillegg til Norges og Canadas ambassadører til Mali. Fra Burkina Faso og Mali kom landenes egne utdanningsministre, mens utdanningsministeren fra Niger måtte avstå grunnet et angrep på en skole i landet. Strømmestiftelsen har samarbeidet med de tre landene over flere år gjennom utdanningsprogrammet Speed School, hurtigskoler for barn som av ulike grunner har falt ut av eller ikke begynt på skolen.

Tandemhopp ved Voss Fallskjermklubb.

Er du enno ikkje heilt ferdig med julegåvene? Me har nokre gode tips, som i tillegg til å glede den som får gåva di, også vil glede eit anna menneske ein annan stad i verda. Altså ei gåve som gjev dobbelt glede.

Kjøper du til dømes ei solsellelampe, vil ein elev ved ein skule i Aust-Afrika få ein prikk lik lampe. Kjøper du ein pose med rettferdig kaffi dyrka i Kenya, har du vore med på å gje ein kaffiplante til ein kaffeprodusent, eller pengane dine går til arbeid mot fattigdom i eit av landa me arbeidar i. I tillegg til å kunne kjøpe ei geit og være med på å stoppe eit barneekteskap, kan du også gje ein skuleplass, eller du kan kjøpe eit miljøvenleg handlenett og slik støtte arbeidet vårt med å gje ungdom ein sjanse til å bli sjef i eige liv. Takk for at du støttar og riktig gledeleg jul!

– Det var et stort øyeblikk. Med det nye partnerskapet tar myndighetene i Mali, Burkina Faso og Niger over mer ansvar for organiseringen av utdanningsprogrammet og felles diskusjoner knyttet til utfordringene med barn som havner utenfor skolen, forteller generalsekretær i Strømmestiftelsen, Kristine Storesletten Sødal. Strømmestiftelsen fortsetter som før med Speed School og er fortsatt helt avhengig av støtten fra givere for å kunne fortsette. Men at landene selv tar mer styringen, har mye å si for arbeidet videre. De tre landene ser på Speed School som et viktig verktøy for å nå FNs bærekraftsmål 4 om god utdanning for alle innen 2030. – Det var veldig motiverende å oppleve deres engasjement og entusiasme for arbeidet, sier Sødal. Du kan lese mer om Speed School og dette unike samarbeidet på side 35.

Vil du handle eller lese meir om våre julegåver, gå inn her: strommestiftelsen.no/nettbutikk www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

K A F F E P R AT E N | S I S S E L

Hjertevennen Sissel I mer enn 30 år har Sissel turnert de store verdensscenene. Hun har sunget med de beste og blitt en av Norges mest folkekjære artister. Men aldri har hun glemt Hjertevennene hun fikk i Bangkok, og mødrene og barna hun møtte med Strømmestiftelsen i et prosjekt for blinde i Bangladesh for 30 år siden. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Kristiansand

eg tror vi reiste rundt en hel uke i Bangladesh og besøkte mange landsbyer. Jeg møtte mange fantastiske mennesker som hadde mye å gi. De hadde så mye varme og imøtekommenhet å by på og som de delte med oss, samtidig som de levde i den fattigdommen de gjorde, sier Sissel. Med Strømmestiftelsen

Hun var i Bangladesh med Strømmestiftelsen for å promotere et prosjekt som blant annet handlet om å bygge kjøkkenhager og peke på hvor viktig det var å spise grønnsaker for å forebygge blindhet. – Jeg husker spesielt en gutt som stolt viste oss kjøkkenhagen sin, og fortalte oss hvordan grønnsakene hadde vært med å redde synet hans, forteller hun. Det har gått 33 år siden bergensjenta sa ja til å være med og stille opp for Strømmestiftelsen. – Det var Rune Larsen som spurte. Han visste at jeg var opptatt av hvor urettferdig verden kunne være. Og han hadde forstått hvor vondt det var for meg å se andre barn som hadde det vondt. Han fortalte meg om Strømmestiftelsen, om hvordan dere jobber. Jeg tenkte at her vil jeg være med. Og så var det gjort, forteller Sissel. En viktig stemme for Hjertevenn

Ikke lenge etter reiste hun til Bangkok og til et helt nytt arbeid i slummen Santisok og senere til Bangladesh og til prosjektet blant blinde. Hun ble en viktig stemme for å få nye Hjertevenner til Strømmestiftelsens givertjeneste. – Jeg kunne fortelle om det jeg hadde sett og om mennesker som hadde fått hjelp og fått forandret sine liv. Og jeg kunne si

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

noe om hvor mye det betydde for dem at det var noen et annet sted på jorden som brydde seg og ville hjelpe nettopp dem. At flere av dem som ble Hjertevenn på 1980 tallet, fortsatt er faste givere fordi jeg fikk lov til å gjøre dette, er rørende. Men det forteller mest at dere gjør et godt arbeid, og at folk fortsatt velger å støtte dere fordi de tror på det som dere gjør. Strømmestiftelsen er hel ved, sier Sissel. Håp

Det har gått noen ti-år siden 17-åringen satte seg på flyet til Bangkok for å besøke prosjektet i Santisok. Det ble mange sterke inntrykk. – Jeg husker Hjertevennene mine. Jeg hadde to stykker, Saung Don er navnet på den ene. Det var fantastisk å få møte dem. Senere har jeg fått hilsen fra Saung – det er utrolig at hun fortsatt husker meg. Hun hadde giftet seg og fått familie. Er det ikke fint, sier Sissel og smiler. Engasjementet for de fattige har hun fortsatt, og i 2005 ble hun Unicefambassadør. Hun er glad mange av de store navnene i verden er med og gir uretten og den globale fattigdommen mer oppmerksomhet. – Det gir håp, sier Sissel, og tror det også fører til at flere vil engasjere seg. – Jo flere vi er, jo mer får vi gjort. Det handler om å gjøre verden litt bedre, sier hun. 50 sanger – 50 uker

I sommer fylte hun 50 år. Det feirer hun med å gi ut 50 sanger på 50 uker. Noe er nytt og noe er gammelt, men kommer i ny klesdrakt med video, der hun forklarer litt om sangen – og alt er

å finne på Sissels egen hjemmeside og på ulike strømmetjenester. – Selvsagt har det vært krevende, men det er utrolig morsomt å arbeide med dette, sier hun. En venn du bærer med deg

– Alle kan vi være med å gjøre litt for at andre skal få det bedre. Det viktigste er at vi ser og deler med hverandre. Vi er mennesker med samme håp og drømmer. Vi søker etter trygghet og tillit alle sammen, sier Sissel. – Hjertevenn er et helt unikt konsept. I ordet ligger det at det er noen du bærer med deg i hjertet. Det er en venn du har med deg, en som du kan bety noe for, sier Sissel. Lyset i mørket

– Vi må ikke bli likegyldig til hvordan våre medmennesker har det. Likegyldighet er gift og skaper bare negative holdninger. Jeg skulle ønske at vi var mer nysgjerrige, at vi ikke er redde for å bli utfordret, men heller søker å forstå. Om noen uker er hun i gang med juleturneen «Sissels Jul». Fra 17. november til 21. desember skal hun holde 31 julekonserter i Norge, Sverige, Tyskland og Danmark. – Jeg håper at julekonsertene kan få folk til å senke skuldrene og få julestemning i dagene inn mot jul. For meg er barnet i krybben symbolet på håpet, og det lyset som skinner i mørket. Julen kan ha mange lag – det kan være den beste tiden for noen, og det kan være den vanskeligste tiden for andre. Men om du er troende eller ikke – mener jeg dette er noe alle kan ta innover seg. sier Sissel.

R E T TIGHE TER | BA NG L ADESH

Hjertevenn er et helt unikt konsept. I ordet ligger det at det er noen du bĂŚrer med deg i hjertet. Det er en venn du har med deg, en som du kan bety noe for. Sissel www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

FOTO: GRO JUSTNÆS KILEDAL

GOD JUL!

Fra våre fadderbarn hilser vi GOD JUL til dere alle, og vi gjør det på noen av språkene i landene fadderbarna bor i: NEPAL, nepalsk मेरी क्रिसमस

SRI LANKA, tamilsk மெர்ரி கிறிஸ்தம ு ஸ்

MYANMAR, burmesisk ပျော်ရင ှွ ဖ ် ယ ွ ရ ် ာခရစ်စမတ်

BURKINA FASO, Niger og Mali, fransk Joyeux noel

BANGLADESH, bengali মেরি ক্রিসমাস

KENYA, UGANDA OG TANZANIA, swahili Krismasi Njema

SRI LANKA, singalesisk සුභ නත්තලක්

SØR-SUDAN, engelsk Merry Christmas

Jenta som var stum

Thazin snakket ikke og lekte ikke med andre barn. En barnehageplass skulle forandre alt.

Det var vanskelig å huske når de to eldste egentlig hadde begynt å prate, hadde mor tenkt. Småbarnsårene hadde vært som i ei tåke av hardt arbeid, små barn, kampen om nok mat til å overleve hverdagen, uroen i landet. Men såpass husket hun: De to andre hadde begynt å prate lenge før de var fire år.

Mor Mymt ble gående og tenke på dette spørsmålet. Hvordan ville det gå med datteren sammen med alle de andre barna? Hva om de var slemme med henne? Jenta var jo så god og snill – tenk om de andre ikke ville se det?

Bekymret mor Datteren Thazin Aye var fire år da Strømmestiftelsens program kom til landsbyen Yay Kyaw Gyi, i deltaområdet sørvest i Myanmar. For mor Mymt Mymt Shein (48), far Auny Thom Sein (49), storesøster Khim Nwe Aye (17) og storebror Shine Ko Ko (14) skulle prosjektet føre til positive endringer. Den viktigste handler utvilsomt om den stumme og sky datteren mor Mymt den gang var så bekymret for. Hun hadde ofte blitt sittende og betrakte minstejenta som lekte alene. Alltid alene. Hun hadde nok kommet som en overraskelse – de var jo litt gamle til å få barn. Men nå var hun her, og hun var deres lille jente. Det var noe som var annerledes med henne i tillegg til det med språket, men det var vanskelig å sette fingeren på hva det var, tenkte mor. Mor tok sjansen Da nyheten om prosjektet kom, lyttet hun til de andre. Flere voksne skulle gå sammen i smågrupper. De skulle møtes jevnlig for å diskutere utdanning, helse og rettigheter og hun bestemte seg for å bli med. Det var godt å prate med andre voksne, sammen kom de fram til gode ideer. I tillegg lærte hun mye om ernæring og oppdragelse. De gjorde også noe hun aldri hadde trodd var mulig: Alle begynte å spare litt penger hver i fellesskap for å kunne skape en trygghet for seg selv og barna. Mymt kjente at livet ble lettere, det var godt å ikke være alene. Men en ting bekymret henne: Datteren som ikke pratet og utviklet seg som de andre barna. – Vil du ikke la Thazin begynne i barnehagen, spurte en av de andre mødrene en dag.

Leker med alle Snart to år etter at Mymt tok sjansen på å sende Thazin i barnehagen, er hun aldri i tvil om at hun valgte riktig. Denne kvelden går de to en liten kveldstur på markene utenfor huset og viser oss rundt. Samtidig synger Thazin alfabet-sangen, tellesanger og andre morsomme, små viser. Hun skravler og smiler. Mor holder henne i hånda og ler. Thazin er allerede ferdig med barnehage og har snart fullført første klasse. – Er det gøy på skolen? – Ja! – Hvem leker du mest med? Thazin ramser opp navn etter navn. Det vil ingen ende ta. – Det må jo nesten være alle navnene i klassen? – Ja, det er akkurat det det er, ler mor. Thazin leker med alle. – Da hun begynte i barnehagen, snakket hun ikke. De andre barna lekte, men hun var ikke sammen med dem. Hun satt for seg selv. Heldigvis hadde hun gode og tålmodige lærere som så henne og ga henne det hun trengte. Etter en kort tid begynte hun å prate og leke. Nå har hun til og med lært å lese og skrive, sier mor glad. Lysere framtid I mellomtiden har far kommet hjem fra åkeren i skittent arbeidstøy. Thazin springer imot ham og kaster seg om halsen hans. Selv om hun har pyntet seg i den fineste kjolen er hun raus med klemmer til far. Han smiler stolt. – Vi har vært så bekymret, men nå ser framtiden lysere ut. Alle foreldre som får muligheten, bør sende barna sine i barnehage og på førskole. Det sier jeg til alle, sier far Auny. – Noen ganger tenker jeg på hvordan livet til Thazin ville ha vært uten barnehagen. Vi er så takknemlig for at vi fikk denne muligheten, sier mor. Så minner hun om at det er langt over leggetid og på tide for Thazin å legge seg. I morgen er det en ny skoledag.

En treåring skal ikke få lungene ødelagt av røyk og kjemikalier på en farlig arbeidsplass. En seksåring skal ikke jobbe på en byggeplass og bære tunge murstein. En tiåring skal ikke gifte seg. Barna skal heller synge barnesanger av sine lungers fulle kraft, bygge lekehus i barnehagen og løpe til skolen med bøker under armen. Som Hjertevenn hjelper du barn til en trygg hverdag, oppvekst og fremtid. Gjennom barnehager og skoler hjelper Strømmestiftelsen om lag 320 000 barn hvert år i noen av verdens fattigste land. Med deg på laget kan vi sammen hjelpe enda flere.

IN SP I R A S J O N S AML IN G | N ORG E

Motiverande og inspirerande i Bergen og Stavanger – For ein fin dag dette har vore, seier Margit Hartveit frå Osterøy utanfor Bergen. Saman med nærare 80 andre av Strømmestiftelsens gjevarar har ho vore på seniorlunsj i Bergen der ho har fått vite meir om Strømmestiftelsen. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Bergen og Stavanger

g er så stolt over og glad for at eg vart invitert. Eg ringte døtrene mine med ein gong og fortalde det til dei. Dei henta meg på ferjekaia, og no er eg her. Det er heilt eineståande og ei viktig stadfesting av at me som faste gjevarar betyr noko, seier Margit Hartveit.

– Det å lese gode forteljingar frå arbeidet er både inspirerande og motiverande, og ein god måte å følgje med i det som skjer, seier Margit. – Og når ho har lese bladet så ringjer ho oss, og fortel kva ho har lese, seier døtrene, og så ler dei alle tre.

Hjelpe med glede

Så er det kaffi og smørbrød og Lillian Wennerberg og Turid Skjævestad snakkar om Strømmestiftelsen og kva det betyr for oss å få gjere dette. Det blir vist bilete og fortalt frå stiftelsen sitt arbeid, og kaffikoppane blir fylde

Ho vart «Hjertevenn» og fast gjevar i 1983, og sidan har ho i meir enn 35 år vore ein fast og trugen støttespelar til Strømmestiftelsen sitt arbeid. – Det er viktig å hjelpa. Me har det så godt på alle vis, og me får all den hjelp me har trong for når me sjølv treng det. Difor er det godt å hjelpe. Og så får me det litt betre sjølv også når me kan hjelpa, seier Margit.

Rune Larsen

igjen og igjen, og gode smørbrød blir servert. På scena dukkar Rune Larsen opp, ein av Strømmestiftelsen sine svært trugne ambassadørar sidan tidleg på 1980 talet. Han fortel kva samarbeidet har betydd for han, og at det er viktig å bry seg og ha eit engasjement for andre. Med glade tonar tek han, saman med Svein Tore Hindenes på piano, og Jon Martin Skauge på gitar, salen og publikum attende til - som han seier dei gode 1960-åra da «Gerhardsen var statsminister og Elvis var kongen».

Ho har teke med seg to av døtrene sine til samlinga i Salem konferansesenter i Bergen, en dag i slutten av September. – For oss er det godt å være her. Me veit kor mykje det betyr for mor å være med i dette arbeidet. Ho har stor glede av det, seier døtrene Elisabeth Hartveit og Johanne Margrethe Axe. Les mykje

– Det er trist at så mange misjonsforeiningar blir lagt ned. Dei betyr så mykje, seier den engasjerte kvinna frå Osterøy. Margit les mykje, og kvar gong ho får bladet frå Strømmestiftelsen set ho seg i godstolen med ein kopp kaffi og les bladet frå perm til perm.

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

– Dette har vore ein fantastisk fin dag. Tusen takk! seier Margit Hartveit frå Osterøy. Ho har vore fast gjevar sidan 1983. Her er ho saman med døtrene Johanne Margrethe Axe (t.v) og Elisabeth Hartveit (t.h).

Rune Larsen underheldt. Her frå scena i Salem i Bergen der, eit 80-tals personar hadde komme for å vera med på seniorlunsj. Her saman med musikarane Svein Tore Hindenes på piano og Jon Martin Skauge på gitar.

Så avsluttar han med songen: «Ikke en spurv til jorden uten at Gud det vet» ein song som set alt dette arbeidet under Guds vengjer og varetekt. – Dette har det vore veldig kjekt å være med på. Tusen takk for at me fekk koma, seier Margit Hartveit og døtrene, og forlet møtelokalet i Bergen. Er glad eg kom

Neste dag er det seniorlunsj i Kampen kyrkje i Stavanger for eit 70-talls personar. Det er kaffi og smørbrød, informasjon frå arbeidet og forteljingar om møte med personar som har fått endra liva sine. Rune Larsen er framleis med saman med sine musikarar. Det er smil og glede når 60-tallets rytmar feiar gjennom salen. Nokre svingar i takt med rytmane, og minne frå dei glade 60-åra kjem attende. Og så kjem songen «ikke en spurv til jorden utan at Gud det vet», og set alt dette arbeidet i eit større perspektiv.

Dette er ei kjempegod sak å være med på. Eg er glad eg kom , seier Liv Johnsen som har vore gjevar i Strømmestiftelsen i mange år

– Eg er glad eg kom. Dette er ei kjempegod sak å vera med på. Det er godt å høyre og sjå at pengane me sender ut verkar og gjer det dei skal. Eg brenn for dette arbeidet og vil sterkt anbefale andre å bli med på dette, om dei ikkje allereie er det. Det gjev så mykje, seier Liv Johnsen frå Tasta i Stavanger. Når Strømmestiftelsens blad kjem i posten, les ho også alt frå A til Å. - Det er så inspirerande å lese og sjå at det me er med på nyttar. Takk! Det var

ein fin dag dette, seier Liv Johnsen i Stavanger. Fleire samlingar

– Dette har vore to gode samlingar for oss. Me ville gje noko tilbake til denne gruppa av trufaste gjevarar som har vore med oss gjennom så mange år, og framleis gjer ein stor innsats og betyr mykje for Strømmestiftelsen. Difor inviterte me til 70+ samling i Bergen og Stavanger, fortel marknads- og kommunikasjonssjef Gase Handeland i Strømmestiftelsen. Han vonar at dette er noko som vil skje årleg, og kan seie at det alt er sett i gong arbeid med tanke på fleire slike arrangement allereie neste år på andre stader i landet. Til sist! Til alle 70+ og alle andre som er med Strømmestiftelsen på laget – Tusen takk for innsatsen de gjer!

www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

Med saks og kam i Juba I Juba fikser 20 år gamle Ikram Yasir håret til unge jenter og voksne damer. Og for Ikram holder jobben liv i drømmen om å bli student, og kanskje en dag kunne kalle seg lege. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Juba, SØR-SUDAN

et er åtte år siden 20-åringen kom til Juba. Hun vokste opp i Khartoum, der faren var soldat. I 2011, da Sør-Sudan valgte å bli selvstendig nasjon, ville familien flytte sørover. – Far hadde fått kreft og døde i 2010. Og siden pappa ikke lenger var med oss, ville mamma flytte sørover fra Khartoum og hjem til resten av sin familie i Sør-Sudan. Jeg reiste først sammen med tre av søsknene mine. Mor skulle komme senere. Men det tok to år før hun kom. Frem til da bodde vi hos en onkel, forteller Ikram.

– Må foreldrene velge, er det guttene som får gå på skolen, mens vi som er jenter ofte blir tvunget til å gifte oss når vi er barn. I vårt samfunn betyr medgiften for en jente mye for foreldrene, og ofte handler den om å få et visst antall husdyr, men også penger og andre verdier, forteller Yasir. Vil fullføre studiet

– Mine foreldre fikk ti geiter for meg, sier venninnen Helen, som kommer innom frisørsalongen, der Ikram nå er partner og medeier. Helen forteller hvordan hun ble

Ikke råd til skolegang

Hjemme i Khartoum hadde Ikram fullført grunnskolen og gått åtte år på skolen. Men i Juba stoppet det opp. Fattigdom, høy inflasjon og usikkerhet gjorde at onkelen ikke hadde penger til å betale for skolen. – Det var vondt. Jeg måtte være hjemme, hjelpe familien, lage mat, vaske og stelle, mens mor trodde jeg gikk på skolen, forteller Ikram. En dag hun var i kirken, ble hun kjent med organisasjonen Woman Aid Vision (en av Strømmestiftelsens samarbeidspartnere i Sør-Sudan). Gjennom dem fikk hun høre om ungdomsprogrammet Bonga for jenter. – Jeg var bare hjemme, jeg hadde ikke arbeid, gikk ikke på skolen og hadde ikke noe å gjøre. Dette kunne være en mulighet for meg, sier 20-åringen. Og det ble det. Medgift for jenter

Sør-Sudan er et samfunn der jenter blir diskriminert hver dag. Guttene får mer oppmerksomhet og blir ofte prioritert foran jentene.

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

Gjennom utdanning og arbeid vil vi være med å bygge dette landet. Det er det vi ønsker. Ikram Yasir

barnebrud og at hun fikk en sønn da hun var 16 år gammel. Nå, seks år senere, er hun student og har tre år igjen av jusstudiet. Guttens far har hun ikke kontakt med. Hun jobber i frisørsalongen sammen med Ikram, der de deler utstyr sammen med tre andre frisører, men alle har sine egne kunder. – Jeg jobber så mye jeg kan her i salongen, og jeg studerer og forsøker å ta vare på meg selv og sønnen min. Frisørsalongen og hardt arbeid er den eneste sjansen jeg har til å klare det, og det skal jeg, sier Helen, fast bestemt på å fullføre studiet. Ser fremover

– Bonga har forandret livet mitt og lært meg et yrke, og nå kan jeg hjelpe familien min. På en måned kan jeg tjene 20.000 pund (ca. 700 kroner), noen ganger mer, og av og til mindre. Pengene deler jeg med mor. Fremtiden i dette landet blir ikke annerledes dersom det ikke blir fred her. Det er først da vi kan se fremover. Gjennom utdanning og arbeid vil vi være med å bygge dette landet. Det er det vi ønsker, sier den unge frisøren. En dag vil hun dra tilbake til Khartoum, der faren ligger begravd. – Får jeg egne barn en gang, skal de alle få skole og utdanning. For det er der fremtiden vår, til barna og samfunnet vårt ligger, sier 20-åringen og tenker på sjansen Bonga har gitt henne. – Det har gitt meg ny giv og nå kan jeg se fremover, sier hun med et stort smil. I frisørsalongen sitter en ny kunde i stolen. Nye fletter, ny styling, nye krøller, ny inntekt. Det kommer godt med for Ikram når fremtiden hennes skal formes og drømmen om studier og legeyrket skal holdes levende. FAKTA • Bonga er et livsmestringskurs med yrkesopplæring for ungdom som ofte har gått glipp av skolegang på grunn av fattigdom, krig eller lange avstander til skolen. Målet er å gjøre ungdommene stolte og selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting. Ordet Bonga er swahili og betyr dialog.

Bonga gav Ikram en ny sjanse. Nå jobber hun, tjener penger og satset på studier. Men uten frisørsalongen hadde det vært en fjern drøm. Her er hun sammen med Helen, en god venn og kollega.

www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

16 år gamle Josephine klarte å stå imot foreldra og brørne sitt ynskje om å gifte henne bort som 15-åring. No vil ho fylgje draumen om ei utdanning og gå vidare på

Rømde for å gå på skule Då brørne ville ta livet av henne, hadde ho ikkje noko val. Ho måtte komme seg bort. Frå ein flyktningleir i Etiopia, der ho var saman med foreldre og søsken, tok ho seg til Boma, ein by i Sør Sudan. Der blei ho teken hand om av ein onkel og ein bror, som ville hjelpe henne. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Kuron, SØR-SUDAN

osephine Zuagin er 16 år gammal. I februar fullført hun åttande klasse ved St. Thomas barneskule i Kuron. – Eg er så spent på eksamen. Eg trur det har gått fint, men eg er ikkje sikker. Eg vonar eg får gode karakterar slik at eg kan søkje og gå vidare på ungdomskulen, seier den unge jenta. Den farlege medgifta

Då borgarkrigen på nytt kom til SørSudan i 2013, var Josephine elev ved barneskulen St. Bakita i byen Narus. Her gjekk ho fram til og med sjette klasse og ville fortsetje i sjuande klasse.

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

Foreldra hadde flykta til Etiopia og budde i ein flyktningeleir like over grensa. Då mor hennar blei alvorleg sjuk, reiste Josephine for å være saman med henne og familien. Ho var der i eit år og fullførte sjuande klasse. – Ein dag kom brørne mine og sa dei hadde funne ein mann til meg og ville at eg skulle gifte meg med han. Eg veit ikkje kor gamal han var, men han var ven med brørne mine. Han er frå ein velståande familie, og brørne mine og mor og far ville gifte meg bort for å få medgift. Eg ville gjeve dei 100 kyr, ei verdfull medgift for ei ung jente her, fortel ho.

Sa nei – måtte rømma

Josephine smiler forsiktig. Klasserommet ho sit i er tomt. Det er ferie, og 16-åringen bur hjå ein av lærarane. Ho veit ikkje kva som vil skje neste skuleår, men ho drøymer om utdanning og universitet og vonar ho får skuleplass til å fortsetje med ungdomsskulen og deretter studere vidare ved universitet i Juba. – Det er vanskeleg å seie nei til foreldra sine. Dei ville ikkje godkjenne at eg nekta å gifte meg. Og brørne mine sa tydleg frå at om eg ikkje gjorde som dei sa, ville dei ta livet mitt. Dei var der alle

R EPOR TA SJ E | S ØR -SUDAN

å skule og studere.

saman – alle i heile familien min – då dei sa det. Også mor som også støtta dei. Men eg trur ho var redd for seie dei imot. Eg visste at eg måtte kome meg bort så eg stakk av og rømde til Boma. Der budde eg hjå ein onkel, og ein av brørne mine der hjelpte meg så eg kunne fullføra barneskulen, fortel Josephine. Redd for tvangsekteskap

– Jula 2017 kom eg til Kuron og fullførte åttande klasse. Etter eksamen reiste eg attende til Boma, der eg også møtte foreldra mine. Dei hadde funne seg i at eg ikkje ville gifte meg med han, men kravde at eg ikkje fortsette på skulen. Dei skulle gifte meg bort, til ein annan og om eg nekta ville ikkje støtte meg meir. Men eg nekta, for eg ville ikkje, seier Josephine og heldt fast på draumen om å begynne i niande klasse og fullføre fire år ungdomsskule før ho kan studere vidare. – Eg forstod at dei meina alvor og blei redd for at dei kunne kidnappe meg og tvangsgifte meg. Difor reiste eg attende til Kuron. Hit kjem dei ikkje, for dei veit at skulen vil beskytte meg og at biskop

Paride ikkje vil tillate at noko skjer med meg, seier Josephine.

FAKTA

Likar å skrive

Barneekteskap • Hver dag blir over 30 000 jenter verden over giftet bort som barn. Barneekteskap skjer over alt, men forekommer mest i Asia og i Afrika sør for Sahara og er et av de størst hindrene for utdanning og likestilling. Flere av våre prosjekter, som Bonga, Samvad og Shonglap, arbeider for å forebygge barneekteskap.

Mykje av tida i Kuron er ho aleine no når det er ferie. Dagane går til å vaske klede og til å lese og skrive. – Eg les mykje i Bibelen. Det betyr mykje for meg og hjelpe meg til å finna ro og til å tenkja på andre ting. Eg veit ikkje kva eg skulle gjort utan skulen – det er den som held liv i draumane mine, seier tenåringen. Ho likar å skrive, og i åttande klasse var ho saman og tre gutar med i ei journalistgruppe og drøymer om at ho ein dag kanskje kan bli journalist. – Eg er glad eg klarte å stå imot foreldra og brørne mine. Eg har ei veninne som tok livet sitt fordi foreldra tvinga henne til å gifte seg med ein som var mykje eldre enn henne. Ho kunne ikkje være med på det – difor døydde ho. – Det er så trist, så trist. Det skal ikkje være slik, seier Josephine med ei varleg stemme.

Siste nytt • Sidan samtalen med Josephine blei gjort i februar har ho, med svært god eksamen, fått plass og begynt i niande klasse ved St. Bakhita ungdomsskule i Narus. • Ho har fått støtte til utdanning frå kyrkjerådet i Sør-Sudan og ein privatperson ved Fredslandsbyen i Kuron.

www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

RE :AC T | NO R G E

Vekstøkonomiens manglende tilhørighet Tekst: MARIUS LYSØ, kommunikasjonsansvarlig i RE:ACT

sosialøkonomien er det et begrep som kalles for grensenytte. Kort fortalt går det ut på at for en skrubbsulten person vil en potet ha stor verdi. Etter hvert som personen spiser seg mett, synker potetene i verdi – helt til verdien, altså grensenytten, av en potet er lik null. I Norge vil toppolitikerne at vi skal fortsette å spise, selv om vi er så mette at vi holder på å sprekke. De aller fleste vil nok være enige om at vi, nordmenn, som hovedregel er fornøyde med det vi har. Likevel legger Norges politiske flertall opp til at vi skal tredoble forbruket vårt innen 2060. Norsk politikks viktigste langtidsplan er at vi skal jobbe, tjene, kjøpe og kaste mer. Til tross for dette, lever en stor andel av jordas befolkning i fattigdom. Hvis alle skulle hatt samme forbruk som oss, ville vi trengt flere jordkloder enn tilgjengelig. Verdens fattige lenkes til sin elendighet så lenge de rike nekter å dele kaken mer rettferdig. Levekårsundersøkelser viser at nordmenn ikke er blitt lykkeligere siden 1960-tallet. Det viser én ting, nemlig at intensiverte kjøp av produkter ikke er synonymt med bedre livskvalitet og høyere lykkenivå. I 2006 la Nicholas Stern, tidligere leder av den økonomiske rådgivninga for den britiske regjeringen, frem en rapport

Facebook: RE:ACT Instagram: react_norge www.re-act.no #hvemserdu

Verdens fattige lenkes til sin elendighet så lenge de rike nekter å dele kaken mer rettferdig. Marius Lysø ILLUSTRASJONSFOTO: STOCKPHOTO

som skulle sammenligne kostnadene ved klimagassutslipp med kostnadene ved å redusere utslippene. Rapporten viser at kostnadene ved ikke å iverksette tiltak mot global oppvarming vil medføre at verdensøkonomien svekkes med 5 til 20 prosent. Kostnadene ved å iverksette tiltak vil derimot utgjøre omtrent 1 prosent av verdensøkonomien og dermed være mye lavere. Nå ønsker ungdommen å lytte til fagfolka. Eventyret om haren og skilpadden er et eksempel på hvordan det ikke alltid er best å være raskest. I NRKs dokumentar om vekst, «Hvorfor tiden flyr», gjennomfører de en undersøkelse der deltakerne oppfordres til å følge tempoet til en

skilpadde på en viss strekning. For å spare på energien er det best å ha en jevn rytme. Dette resonnementet har direkte overføringsverdi til hvordan mennesker behandler jordkloden. Det er gjennom å behandle naturressursene sparsomt at de egentlig utnyttes mest mulig effektivt. På et tidspunkt må man skjønne at det er umulig å opprettholde en konstant jag-mentalitet. Jordas ressurser er begrenset. Vi trenger en politikk som ikke handler om å gjøre kaken større, men å dele den likere – på klimaets og verdensøkonomiens premisser. I årevis har hele det politiske spekteret vist mangel på handlekraft, fra SV til FrP. Nå må vi ta saken i egne hender.

RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon, et fellesskap der ungdom utfordres til å engasjere seg i temaer knyttet til miljø, bærekraft og integrering. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden fri for fattigdom. Gjennom kulturmøter, engasjerende informasjonsarbeid og aktiviteter som problematiserer nordmenns forbruksmønster ønsker vi å utfordre unge på å reagere på global urettferdighet gjennom lokal handling.

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

Venneklubben i Lyngdal Da livet var ungt og barna små, ville venneflokken i Lyngdal ha en kveld de kunne treffes, snakke og være sammen uten barn. I år er det femti år siden de begynte. Siden har de åtte kvinnene vært sammen, i starten en kveld hver 14 dag, men de siste årene en gang i måneden. Tekst & Foto: EGIL MONGSTAD Sted: Lyngdal

begynnelsen var det rett og slett bare for å komme ut for å treffe andre, spise og bare skravle litt, og etter hvert begynte vi også å samle inn penger til Strømmestiftelsen. Vi kalte oss for Klubben. Ofte ble vi så sene at svigerfar begynte å kalle oss for «nattklubben», sier en av damene og latteren slippes løs. God kaffe, gode smørbrød, strikketøy og den gode samtalen er oppskriften for et godt møte i Klubben. Etter en innsamlingsaksjon for Strømmestiftelsen for flere år siden, eller «Pastor Strømmes Minnestiftelse», som det den gangen hette, har Klubben siden samlet inn penger som de hvert år har delt mellom Strømmestiftelsen og Frelsesarmeens julegryte.

Ingun Mjølhus Dickson, Tove M. Rossfjord, Paula Eikeland, Bjørg Berhus, Tina Skoland, Torhild Espeland, Unni Risholt. Med i klubben er også Vigdis Haugeland som ikke var med på klubbmøte denne kvelden.

– Pengene har tidligere gått til arbeid i Hong Kong, på Filipinene, på ØstTimor, til Peru, og nå er klubben Hjertevenn-fadder. – Vi ville gi til noe som hadde med morbarn å gjøre, det var viktig, sier Tove M. Rossfjord. Siden starten hun vært kasserer, og henter frem pengekassen der det er kvitteringer for alt som er sendt inn og takkekort fra Strømmestiftelsen helt tilbake til 1978 – da klubben begynte å samle inn penger til stiftelsen.

– Vi tenkte det var viktig å ha noe å engasjere oss i. Vi har det så godt og i overflod av alt så vi ble enige om at på hvert møte skal vi gi et beløp til Strømmestiftelsen og Frelsesarmeen. Lyngdal har jo en god tradisjon for foreninger og vi er glade for å bidra med litt. Så lenge vi kan, skal vi møtes i Klubben, og vi skal fortsette med å samle inn penger, for dette er det viktig å være med på, sier de gode venninnene i Klubben i Lyngdal.

Kjempar for kvinners rettar og for landsbyen For 28 år gamle Rotna Rani er chilien ho dyrkar gull verdt.

og for at landsbyen og skal få det dei har krav på.

I den vesle kjøkkenhagen dyrkar ho fleire grønsaker, ei investering som gjev både pengar og betre helse til henne og heile familien. Ho er med i ei spare- og lånegruppe landsbyen ho bur i i Dinjapur i Bangladesh. Her er ho med og kjempar for rettar for kvinnene

Ho tilhøyrer er Adivasi og tilhøyrer urbefolkninga i landet, ei gruppe som også ofte blir diskriminert av styresmaktene. Strømmestiftelsen arbeider med disse gruppene, mellom anna med å styrkje kvinners posisjon i familien og i lokalsamfunnet. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

Glede! Der smil opnar seg der glede får plass og tek rom der latter faldar seg ut Der er det ikkje rom for mørke Tekst & foto: Egil Mongstad

Med dette bilete ønskjer me alle våre lesarar ei riktig God Jul! 32

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

M IL J Ø | K AM PE N M ØT PL ASTEN

Fra plastsøppel til skolepulter Et nytt prosjekt i Mali skal bidra til mindre søppel, skape jobber til unge og sikre solide skolepulter av resirkulert plast til Strømmestiftelsens Speed Schools i Vest-Afrika. Tekst: KRISTIN MARIE SKAAR Sted: Kristiansand

i kan ikke bekjempe fattigdom uten å gjøre noe med klimautfordringene. Vi har jobbet i Mali med utdanning og jobbskaping i mange år, og ser en stor mulighet til å skape noe positivt ut av det økende avfallsproblemet, sier Kristine Storesletten Sødal, generalsekretær i Strømmestiftelsen. Hun står og ser på en grønn og svart skolepult, som for anledningen er plassert midt i kontrollrommet hos gjenvinningsanlegget Returkraft i Kristiansand. Understellet er av metall, mens resten er av resirkulert plastavfall. Den er nylig ankommet fra Burkina Faso, og tilsvarende skolepulter skal produseres i det nye prosjektet «grønne jobber i Mali». Administrerende direktør i Returkraft, Odd Terje Døvik, har også fått prøvesitte skolepulten. Returkraft har engasjert seg i prosjektet og skal bistå med rutiner og systemer for innsamling og håndtering av plast. Norsk Gjenvinning, Norges største bransjeaktør, har også blitt med på laget og skal bidra med sin kompetanse. – Mens Strømmestiftelsen sitter på mye kunnskap om og erfaring fra Mali, har Returkraft og Norsk Gjenvinning høy kompetanse på avfall og gjenvinning, sier Sødal. Vinn-vinn-situasjon

I Bamako, hovedstaden i Mali, er det i dag 11 store søppelfyllinger. Mangel på ressurser, infrastruktur og kompetanse gjør det umulig å imøtekomme det økende volumet av avfall. Langs elva

Administrerende direktør i Returkraft, Odd Terje Døvik og Strømmestiftelsen generalsekretær Kristine Stroresletten Sødal på pulten som skal lages av resirkulert plast i Mali.

Niger, som renner gjennom byen, flyter det av plastsøppel – og store mengder søppel som renner nedover og ut i havet. Det er dermed rikelig med plastavfall å ta av for å produsere skolepulter, hvor målet er 4000 pulter per år. Det vil ta unna 120 tonn plastavfall, gi deltidsjobb til 100 kvinner som samler inn og leverer plasten, samt 20 faste jobber til dem som håndterer den og støper den om. Skolepultene skal blant annet selges til Strømmestiftelsens Speed Schools i Mali, Burkina Faso og Niger – hurtigskoler for barn og unge som ikke har fått tilgang til utdanning. For Returkraft handler også prosjektet om å bygge kultur internt:

– Det er veldig meningsfylt å få bruke av våre menneskelige og tekniske ressurser til å bistå andre som ikke har de samme ressursene. På denne måten setter vi også vår virksomhet inn i en større sammenheng. Vi ønsker å ha et engasjement som går litt lenger enn til vår egen skorstein, sier Døvik. Første steg i prosjektet er å få på plass et senter for resirkulering av plast. Så skal vi starte opplæring av ungdom som skal jobbe med produksjonen i såkalte «kooperativer». Organisasjonen Ingeniører Uten Grenser bistår med fem ingeniører som har utviklet miljøvennlige produksjonsmetoder, og planen er å komme i gang i løpet av våren 2020.

Ønsker du deg en verden med mindre plastsøppel og mer bærekraftige jobber for unge? Nå kan du gi et bidrag til prosjektet gjennom vår innsamlingsaksjon – eller starte din egen! Gå inn på minaksjon.strommestiftelsen.no. www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

GI BARNA I KURON EN JULEGAVE De minste barna fra Kuron i Sør-Sudan er ofte alene mens foreldrene jobber. I dag mangler mange et trygt sted å være på dagtid. Det finnes én barnehage her, men den er full. Barna i Kuron trenger derfor én barnehage til.

BLI MED OG BYGG BARNEHAGE! Du kan starte din egen aksjon, eller gi gaven din på www.strommestiftelsen.no

hjelp til selvhjelp 4 2019 | www.strommestiftelsen.no

Gode nyheter i en urolig region Kristine S. Sødal Generalsekretær

kende uro, terrorangrep og fattigdom: Det lille vi snapper opp av nyheter fra land i Vest-Afrika er sjeldent positivt. Vi hører kanskje noe om norske FNstyrkers tilstedeværelse i urolige Mali, eller om Niger, som alltid havner på bunnen av FNs utviklingsstatistikk. Når julen nærmer seg, en høytid de fleste av oss gleder oss til, er det viktig å bli påminnet om at slett ikke alle bor i et trygt og fredelig land. Dette gjelder definitivt land som Mali, Burkina Faso og Niger, hvor mange blir tvunget på flukt på grunn av økt terror og uro.

på Speed School-programmet som et viktig verktøy for å nå FNs bærekraftsmål 4 om god utdanning for alle innen 2030. Det gjorde sterkt inntrykk da jeg besøkte en av skolene våre i landsbyen Baleyarai i Niger. I et klasserom stod det skrevet en håndskrevet plakat: «Takket være Strømmestiftelsen kan jeg lese og skrive». Det rørte meg. Langt ute på landsbygda i et av verdens fattigste land har arbeidet vårt betydning!

Men vi skal ikke ta all æren for dette selv – her spiller vi heldigvis på lag med flere. Dette er i ordets rette forstand et bærekraftig prosjekt. For å nå FNs bærekraftsmål er samarbeid på tvers av land og sektorer avgjørende, samtidig som hvert land Det rørte meg. Langt må gjøre sin del av jobben. Eksemplet med utdanningsprosjektet i Vest-Afrika illustrerer ute på landsbygda i godt hvordan vi som bistandsorganisasjon ønsker at arbeidet skal utvikle seg. Vi jobber for et av verdens fattigste å bekjempe fattigdom ut fra lokale behov, med mål om å trekke oss ut av landene på sikt.

Midt oppi julestria har jeg likevel lyst til å fortelle noe helt annet. For i arbeidet i noen av verdens mest sårbare land, finner vi stadig historier om fremgang. Vi finner utallige mennesker som ønsker å satse og som tar grep for å skape positiv endring i landet sitt. Et tydelig eksempel på dette opplevde jeg senest i oktober i år, da vi signerte en ny samarbeidsavtale land har arbeidet vårt med myndighetene i Mali, Niger og Det blir spennende å se hvor veien går videre i Burkina Faso, om «hurtigskolene» våre betydning! Vest-Afrika. Vi mener utdanning spiller en viktig Speed Schools. Representanter fra alle tre rolle, også fordi en stor del av befolkningen er landene, to av dem utdanningsministre, svært ung. Det er denne generasjonen som skal var tilstede under den formelle bringe regionen videre. seremonien vi hadde i Burkina Fasos hovedstad Ougadougou, i tillegg til både Norges og Canadas ambassadører til Mali. Klarer vi å få enda flere jenter og gutter på skolen? Jeg er optimistisk, og vi har faktisk fått 61.900 barn tilbake på Det var et stort øyeblikk. Vi har samarbeidet over flere år, men skolebenken. Det tilsvarer nesten antallet 1. klassinger i hele nå tar myndighetene over mer ansvar for organiseringen Norge dette skoleåret. Med et godt samarbeid våger jeg å tro at av utdanningsprogrammet og felles diskusjoner knyttet vi vil se enda bedre resultater om fem år. Og for hvert barn som til utfordringene med barn som havner utenfor skolen. lærer å lese og skrive er det et hav av forskjell – en utrolig viktig Strømmestiftelsen fortsetter som før med å gjennomføre selve mulighet for en bedre framtid. Det er godt å ha med seg inn i utdanningsløpet, og vi er helt avhengig av støtten fra våre givere julehøytiden og til inngangen av 2020. for å kunne fortsette med det. Men at landene selv tar mer styringen, har mye å si for det videre arbeidet. De tre landene ser God jul!

www.strommestiftelsen.no | hjelp til selvhjelp 4 2019

KJØP FINE JULEGAVER SOM GLEDER DOBBELT!

Symbolske gaver fra kr. 100,-

Skjerf fra Nepal kr. 1095,-

Rettferdig kaffe kr. 150,-

Skjerf fra Nepal kr. 1095,-

Bærekraftig handlenett kr. 125,-

Smart solsellelampe kr. 895,-

DA BIDRAR DU I KAMPEN MOT FATTIGDOM.

Årets gaver finner du på strommestiftelsen.no/nettbutikk