BERGEN
•
F E B R U A R 2021
•
N R 44
•
Å R GA N G 6
EMBLA AND THE KARIDOTTERS:
Bergen i blåtoner
F R A N K R I K E S F U C K B OY
•
S K U E S P I L L E R E O G PA N D E M I
•
L E G E N E S K L I M A A K SJ O N
•
K A K AOT E S T
ER DU INTERESSERT I Å JOBBE SOM FRIVILLIG? møt oss på: NY@KVARTERET.NO KVARTERET.NO FRIVILLIG.NO FACEBOOK.COM/KVARTERET
INNHOLDSSTOFF
4
LEDER
5
TRE KULE
6
LESERINNLEGG
7
TJEN MER ELLER DRA HJEM
10
EMBLA AND THE KARIDOTTERS
14
MÅNEDENS DEBUTANT
17
BOKANMELDELSE: OK BOOMER
19
PORTRETT AV SERGE GAINSBOURG
22
FOTOSTOFF
25
LØST GJENFORTALT
27
BASSER I DRESS
28
LEGENES KLIMAAKSJON
30
BERGENS BESTE KAKAO
34
INTERVJU: FLYING RABBIT
36
SKUESPILLERE UNDER PANDEMIEN
39
BROSTEINSTELEGRAFEN
40
PORNO-QUIZ
42
SE OG HØR, HER OG NÅ
43
SIDEN SIST
10 7
19
25
30 ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør
Ingeborg Undheim Hans Magnus Støp Meland Amalie Vadla
fotoredaktør
Nina Thuestad Forus
nettredaktør
Aksel Persen
illustrasjonsansvarlig
Mimi Hemsett
art director
Ane Martine Tømmeraas
some-ansvarlig
Simen Peder Aksnes Aarli
webmastere redaksjonen
Emilie Hemsett, Ingvild Stensland Amanda Schøyen, Christine Hausken Kjærandsen, Daniel Arnesen Sellami, Ida Otilde Haugland, Idun Kjøl Wiig, Ingrid Kallestad, Jørgen Engebret Børdahl, Karl Anders Bondø, Kaspara Aavik Stoltze, Martin LieNielsen, Mats Vederhus, Selma Ebne Røeggen, Stine Jahnsen Guttormsen, Synnøve Reitan, Åsalinn Arntzen Dale.
foto/illustrasjon Embla Müller, Fredrik
Geving Bedsvaag, Kari Orvik Olsson, Jonatan Winther, Maiken Larsen Solholmvik, Mia Ellisiv Almaas Ewings, Ronja Maria Rodriguez Solbø, Sanne Funder Nygaard, Synnøve A Garmann
grafikere Ane Martine Tømmeraas, Mimi Hemsett
daglig leder Søkes! styreleder Jógvan Helge Gardar forisde Sanne Funder Nygaard publiseringsdato 16.02.2021 trykkedato 15.02.2021 trykkeri Schibsted trykk
LEDERSTOFF
FEILSLÅTT RESEPT PÅ SØKKANDE MOTIVASJON Logg av. Gå ein tur. Høyr på musikk. Ring ein ven. Klapp ein hund. Tren. Sørg for å få ei god nattesøvn. Visualiser din suksess. Råda kunne dukka opp med eit enkelt Google-søk på «korleis finne ro i ein hektisk kvardag», eller «tips til å leve i nuet», men let deg ikkje lure! Dei kjem frå UiB sin nettportal, vaergodmotdegselv.no, som skal vere ei støtte for studentar gjennom pandemien. Det kan vere gode tips om ein har ein dårleg dag, men ikkje når den personlege økonomien stuper og du høyrer at konkurransen om arbeid blir tøffare og tøffare for kvar dag som går. Utmatta, umotiverte og einsame. Det er studentane etter snart eit år med ein meters avstand, digital undervisning, og eit titals ekstra bekymringar for dei nære, samfunnet og framtida. Lite hjelp det når den einaste tilleggsstøtta me får, seinare vil bli til gjeld. Tiltaket frå UiB er forsåvidt eit godhjarta forsøk på å hjelpe studentane når dei ikkje får hjelp av staten. At utdanningsminister Henrik Asheim berre klarer å tilby ei serie-anbefaling til dei heldige med HBO-abonnement, samt ei hyllast til UiB si nettportal, er derimot for dårleg. Låg motivasjon og ei svak psykisk helse er ikkje eit godt utgangspunkt for den arbeidsmarknaden som venter studentar i framtida. Nav si «Omverdenanalyse 2021» viser at teknologisk utvikling (les: automatisering), globalisering og det grøne skifte vil føre til bråare skifte og behov for auka kompetanse blant arbeidsstyrken. Sjølv om det er lågkompetanseyrkene som er mest utsett, trur dei også at oppgåver som krev høgare utdanning vil bli råka. Sjå for deg at du er ferdig utdanna, og har brukt seks månadar på å søke etter ein jobb. Du får avslag på avslag, sjølv om du oppfyller alle krav til kompetanse frå arbeidsgivar. Kva hadde du gjort om du då fekk eit brev frå kommunen med tips til korleis du skulle vere snillare mot deg sjølv? «Kjære deg, du mottek dette brevet ettersom du har motteke 89 avslag på jobbsøknadane dine. Kommunen er difor bekymra for at du ikkje har det så bra. Kva med å gå seg ein tur? Å telje kor mange dyr du ser på vegen kan få deg på finare tankar. Det er også viktig med ei god natts søvn. Om du treng nokon å snakke med, ring mental helse på 55 32 70 90. Vær god mot deg sjølv. Med vennleg helsing, Kommunen».
«ALLE DESSE RÅDA OM KORLEIS EIN SKAL UNNGÅ UTMATTING OG
STRESS, ER SOM EIT PLASTER PÅ EIT GNAGSÅR»
Økonomisk usikkerheit er eit dårleg grunnlag for gode liv. Det påverkar sjølvbiletet, som påverkar vår mentale helse, som igjen påverkar vår fysiske helse. Vidare vil dette gå ut over kvardagen, arbeidet og samfunnet. Dårleg samfunnshelse fører med seg ekstra utgifter til helse og omsorg, som i tillegg vil bli utgiftstung på grunn av eldrebølga. Finansminister Jan Tore Sanner påstår at folk må arbeide lenger, og at fleire må ut i arbeid, for å sikre den norske velferda i framtida. Han meiner at auka skatt vil redusere folk si arbeidslyst, og at svaret er auka kompetanse og arbeidsmengde. Å auke folks kompetanse er ikkje galt. Ellers meiner eg at han tek ganske feil. Det er ikkje skatteinnkrevingane eller manko på arbeidskraft som skaper låg sysselsetting. Problemet er mangel på arbeidsplassar. Sanner sine påstander er dermed sjølvmotsigande: for å få fleire ut i arbeid, kan ein ikkje sette dei med arbeid til å jobbe lenger. I staden burde ein fordele arbeidskrafta, slik at arbeidspresset for dei i arbeid blir redusert, og arbeidsplassar for dei utan arbeid blir til. For å yte, har ein behov for å kvile. Ser ein på utviklinga dei siste 200 åra, har arbeidsdagane blitt kortare, og velstanden høgare. Det skaper eit produktivt samfunn med økonomisk vekst. Alle desse råda om korleis ein skal unngå utmatting og stress, blir derfor som eit plaster på eit gnagsår: Hadde ein valt andre sko, hadde det ikkje vore naudsynt. Fordeler ein arbeidskrafta på fleire jobber, vil fleire kome i arbeid, produktiviteten stige, og me vil ha overskot til å trene og visualisere vår suksess.
Ingeborg Undheim ansvarleg redaktør red@stoffmagasin.no
04 STOFF
FEBRUAR 2021
K O M M E N TA R S T O F F
TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.
Erle Marie Sørheim forfatter og journalist Foto: Heidi Borud
Ole Christian Sæter spiss for Rosenborg BK Foto: Rosenborg Ballklub
Anna Skavlan spaltist i ELLE og journalist Foto: privat
Det er ingen skam å være usikker! Det skulle ta meg lang tid å innse hvor naturlig den følelsen er, for alle. Før benektet jeg gjerne sånne usikkerhetsfølelser, det var ukult, og jeg ville for all del ikke bli sett på som «en nervøs jente». Men det er mye mer konstruktivt å innrømme for seg selv at «dette er jeg nervøs for». Da kan man gripe det an. Når man begynner i voksenlivet er det ekstra lett å tro at alle andre er verdensmestere i livet. Folka på førti har tross alt hatt mye mer tid enn deg på å bli varme i trøya. Men det betyr ikke at de har blitt vaksinert mot tvil og dårlig selvtillit. Å være suksessfull er heller ingen kur, ofte har de gjerne enda større behov for bekreftelse og en klapp på skuldra. Så hvis du synes noen har gjort noe bra eller tøft, fortell det til dem! Å dele positive meninger koster så lite, og gjør godt. Si ja til utfordringer du møter, å være nervøs for noe betyr ikke at det vil gå dårlig. Snarere tvert imot. Når jeg er veldig nervøs for noe blir jeg som oftest ekstra skjerpa. Og man lærer av å prøve, man blir aldri utlært. Forkast idéen om at hvis bare det og det skjer, DA blir livet perfekt. Livet blir aldri perfekt. Sett pris på deg selv og det du får oppleve underveis, da kan det bli veldig gøy å leve, innimellom.
Tenk smalt.
Kjøp vekkerklokke. Det er mange tips jeg kunne gitt som handler om sinnsinnstilling eller rutiner, men bryr du deg egentlig om jeg tar kalde dusjer eller mediterer? Det aller beste rådet jeg kan gi er å kjøpe en vekkerklokke. En god gammeldags, tikkende vekkerklokke som bare har én funksjon: å vekke deg.
FEBRUAR 2021
Sett deg små mål på veien mot hovedmålet, men ikke tenk så utrolig mye. Kos deg. Fryd deg over hver enkelt dag og hvert enkelt menneske du tilbringer sekunder, minutter, timer og dager med. Ting kan snu. Og det kan skje fort. Jeg var i 6. divisjon på dette tidspunktet for 4 år siden. Nå spiller jeg for Rosenborg. Hvorfor? Fordi jeg har tenkt smalt og aldri konsentrert meg om noe annet enn det å ha det bra med meg selv og gjøre det jeg vil. Ikke tenk konsekvens. Eller jo, men ikke la konsekvensene stå i veien for ditt store mål. Den veien valgte jeg å gå hvertfall. Funket jo fint, det. Sett pris på de små detaljene og de stundene man kanskje ikke opplever så ofte. En kaffe med studiekompisen, telefonsamtale med mor, bestemor eller bestevenninna som absolutt måtte studere på tvers av landet fra deg. Kos deg litt. Livet er for kort til å tenke på alt og alle. Lev da.
Da kan du legge telefonen langt utenfor rekkevidde når du skal sove. Så slipper du å ligge i ustabilt sideleie, og scrolle deg inn i de mørkeste nattetimene. Du kan i stedet lese en bok. Eller enda bedre: simpelthen sove. Når telefonen ikke er alarmen som vekker deg, blir ikke en mail fra sjefen eller en nyhetssak om nye koronatiltak det første som møter blikket når du åpner øynene. Du blir heller vekket av din nye vekkerklokke, fulgt av noen minutter med total, luksuriøs, analog stillhet. Så er det bare en ting du kan gjøre for å komme deg til telefonen: du må stå opp. Om du vil sove bedre, lese mer, ha mindre skjermtid og generelt føle deg litt bedre, er halve jobben gjort om du får tak i en vekkerklokke. Det analoge er ofte det beste.
STOFF 05
K O M M E N TA R S T O F F
leserinnlegg
FORMELLE UKLARHETER Tekst Erlend Mathias Mangelrød Claudi, saksbehandler hos Jussformidlingen Foto Jussformidlingen
Når du først har fått avslag på en søknad til forvaltningen, hadde det jo, i det aller minste, vært digg å skjønne hvorfor.
I TV-kampanjen «klart språk» fra Kommunesektorens Organisasjon (KS), kommer det fram at en av tre ikke forstår offentlige brev. Så sent som februar i fjor ville du kanskje fnyst og tenkt «Det angår jo ikke meg! Jeg kan jo norsk», før du red videre på din høye hest. Så kom covid-19, og gjorde mange av oss bedre kjent med den språklige Rubiks kube som er offentlige brev. Pandemien fikk fingrene til forvaltningens ansatte til å løpe over tastaturet som trommestikkene til et buekorps på 17. mai. Og mange måtte kjenne på ydmykelsen av å fylle ut skjemaer og lese vedtak man egentlig ikke forstår. Finnes det en kur for byråkratspråk og formelle uklarheter? Et anerkjent problem Selv om korona-situasjonen kanskje har helt bensin på bålet, kan ikke pandemien ta hele skylden. Knotete og byråkratisk språk i forvaltningen har lenge vært et problem. Regjeringen har et mål om å gjøre forvaltningen mindre skummel for personen i gata. Oversatt til byråkrat-norsk: Hjelp, uklart språk koster staten ca. 300 millioner kroner i året! KS’ «klart språk»-ordning trådte i kraft våren 2016, og oppfordrer de som mottar offentlige brev til å kreve klart språk. Ordningen omfatter også «klarsprak.no», der offentlige ansatte kan dele sine beste brev med hverandre. Tanken er utvilsomt god, men er det nok? Skaper et skille Etter Jussformidlingens erfaring har forvaltningens gamle språkvaner vært vonde å vende. Knotete formuleringer rammer fortsatt mange, og de som er hardest rammet er trolig de som får unødig formalistiske vedtak fra Nav. I mange tilfeller fremstår det som at
06 STOFF STOFF 8
saksbehandlerne i Nav har glemt at vedtakene ofte retter seg mot ressurssvake personer. Det er ikke til å stikke under kontorstolen at noe av problemet stammer fra avstanden den enorme mengden skjemaer har skapt mellom saksbehandleren og søkeren. Det gjennomgående tema virker likevel å være et ønske om at brevene skal være formelle fremfor forståelige. Jussformidlingen får mange henvendelser fra personer som trenger hjelp til å forstå brev fra Nav og andre offentlige instanser. Av hensyn til leseren unngår jeg å ta med eksempler på offentlige brev med fire til fem innskutte bisetninger, doble og triple nektelser og passiv s-er. Kort fortalt: brevene kan ikke sies å være, i beste fall, det motsatte av uheldig formulert.
muligheten til å skrive enklere, mer forståelig norsk som følge? Ufrivillig hersketeknikk Mange instanser er smittet av byråkratspråk. Mange virker å ha glemt at denne skrivestilen stammer fra jurister og byråkraters ønske om å være akademiske og formelle – en slags hersketeknikk som kan forvirre og ekskludere «uvitende lekfolk». Det er derfor svært uheldig at denne typen formuleringer har smittet over til de som demokratiet er avhengig av at formulerer seg klart. Vi mener det burde være mulig å være forståelig fremfor formell, uten at det går utover yrkesstoltheten.
Klagefristene for vedtak som er fattet av Nav er normalt seks uker. Andre deler av forvaltningen opererer med en tre ukers klagefrist. Slik klagefristene er formulert i dag tar de ikke høyde for at mange bruker deler av denne tiden på å forstå innholdet i vedtaket. Jussformidlingen er av den oppfatning at det
«KANSKJE NOEN SAKSBEHANDLERES ØYNE TIL OG MED ÅPNES FOR MULIGHETEN TIL Å SKRIVE ENKLERE, MER FORSTÅELIG NORSK SOM FØLGE?»
vil være hensiktsmessig å avbryte klagefristen i de tilfeller der klager trenger hjelp til å forstå vedtakets innhold. Dette vil gi klageren mer tid til å sette seg inn i vedtaket. Kanskje noen saksbehandleres øyne til og med åpnes for
FEBRUAR 2021
SAMFUNNSSTOFF
TJEN MER ELLER DRA HJEM Tekst Amanda Schøyen og Mimi Hemsett Illustrasjon Ronja Maria Rodriguez Solbø Foto Maiken Larsen Solholmvik, UiB, Nine Blågestad, Marthe Thu/NBK
Mange internasjonale kunstnere får ikke innvilget arbeidsopphold i Norge. Grunnen: At de ikke tjener nok penger på kunst. – Som internasjonal kunstner basert i Norge bekymrer man seg hele tiden for om man må forlate landet. Dersom det skjer, er det en mulighet for at man ikke kan drive med kunst lenger, sier sørafrikanske Anthony Charles Morton. Han ble ferdig med mastergraden sin ved Kunstakademiet i Bergen i 2019. Han beskriver det norske kunstmiljøet som åpent og progressivt, men at dette i stor grad blir overskygget av utfordringene knyttet til å stadig prøve å møte Utlendingsdirektoratets krav for å få visum.
Staten forventer store penger av kunstnere I dag er det rundt 12 000 faglærte personer i Norge, fra land utenfor EU/EØS. En del av denne gruppen er profesjonelle kunstnere. For disse eksisterer spesifikke regler for hvor og hvordan man kan ta seg lønnet arbeid. Per i dag må denne gruppen faglærte kunstnere kunne dokumentere oppsparte midler på over 253 378 kroner i året fra arbeid innen kunst for å få godkjent oppholdstillatelse. Umiddelbart høres kanskje ikke dette ut som et problem, men Morton forteller hvor unormalt høy denne inntekten kan være for en kunstner.
– Kunst er jo ikke en profesjon som er kjent for å gi mange jobber. Derfor er det heller ikke å forvente at man skal få en fast jobb innen kunst som betaler mye etter endt studie, sier Morton. Morton forklarer at kravet om at opptjente penger skal komme fra feltet man er faglært i, fører til en nesten umulig situasjon. Som kunstner har man gjerne perioder med høy inntekt, og andre ganger lav. Morton forklarer at mange i hans situasjon nesten aldri kan være helt sikre på om de når pengekravet for å få visum. – Det blir mer press på arbeidet ditt, og det er ingen
FEBRUAR 2021
STOFF
STOFF 07
SAMFUNNSSTOFF
«KUNST ER JO IKKE EN PROFESJON SOM ER KJENT FOR Å GI MANGE JOBBER. DERFOR ER
DET HELLER IKKE Å FORVENTE AT MAN SKAL FÅ EN FAST JOBB INNEN KUNST SOM BETALER MYE ETTER ENDT STUDIE.» plass til å gjøre feil eller å ta sjanser innenfor kunstneryrket. Bekymringen for om du får visum eller ikke, er noe du alltid må ha i bakhodet, både i sammenheng med utstillinger og i dagliglivet. Å ikke få store kunstneriske muligheter kan bli utslagsgivende for visumsøknaden din. Kunstner = blandet økonomi Ruben Steinum, styreleder i fagorganisasjonen Norske Billedkunstnere, har siden 2019 arbeidet med å tale de over 3000 medlemmenes sak. Han forklarer at Mortons arbeidssituasjon speiler den til majoriteten av selvstendig næringsdrivende kunstnere i Norge – uavhengig av hvilket statsborgerskap de har. – For veldig mange kunstnere består hverdagen av en kombinasjon av kunstnerisk og ikke-kunstnerisk deltidsarbeid. Det er ofte en kombinasjon av småjobber med forskjellig tilknytning til arbeidslivet, og store forskjeller i inntekt mellom kunstnere. Dette har fått merkelappen «lappeteppeøkonomi». Det er en treffende metafor, fordi det sier noe om hvordan du som kunstner må sette sammen inntektsgrunnlaget ditt, og om sårbarheten i kunstneryrket. Steinum påpeker at de fleste kunstnere ikke tjener til livets opphold på kunsten alene, og dermed trenger å ha en blandet økonomi. – Det er viktig å presisere at selv om det er en stor grad av økonomisk usikkerhet i kunstverdenen, er det også normaltilstanden. Dette er måten kunstnere opererer på. Når det kommer til kunstnere i Norge med statsborgerskap utenfor EU/EØS, mener Steinum og NBK derfor at UDI har et alt for rigid system. – Når UDI ser på søknader om arbeidsopphold fra kunstnere er de nødt til å vurdere disse ut i fra de inntektsmulighetene, og den måten å operere på, som er praksis innen billedkunstfeltet. Det må være mulig å få vurdert samlet inntekt fra både lønn og næring, understreker han. Bergen vet Kulturbyråden i Bergen, Katrine Nødtvedt, sier på telefon til Stoff at dette er en problematikk kommunen er klar over. – I det siste har vi blitt veldig bevisste på dagens regelverk og at det skaper en svært utrygg situasjon etter endt
08 STOFF
utdanning. Vi ser ofte at denne problemstillingen dukker opp etter endt studie ved Kunstakademiet. Vi skal være glade for at disse kunstnerne ønsker å bli i Bergen.
Anthony Charles Morton, foto: Maiken Larsen Solholmvik
Instituttleder ved Kunstakademiet i Bergen, Frans Jacobi, uttrykker sin støtte til de internasjonale kunstnerne i Norge. – Det er opplagt en fordel for oss å ha internasjonale kunstnere og studenter i Bergen. Å utdanne internasjonale kunstnere er en stor investering, som bør følges opp med å gi dem bedre muligheter til å bli i landet også etter utdannelsen. Jacobi forteller at masterprogrammene på Kunstakademiet har egne kurs der de forbereder studentene på hvordan det er å ha en profesjonell praksis. Her rettes det særlig fokus på økonomiske aspekter og utfordringer knyttet til kunstneryrket. Inntil nå har ikke internasjonale studenters situasjon vært spesielt i fokus.
Ruben Steinum, foto: NBK
– Men det er naturlig for oss å etterhvert oppgradere emnet og tilpasse det til situasjonen de internasjonale studentene våre befinner seg i. Det er et paradoks at vi utdanner så mange utenlandske kunstnere, men ikke gir dem mulighet til å bli her, sier Jacobi. Politiske vedtak må til Kulturbyråden er også enig i at noe bør gjøres. – Det snakkes ofte om at man ønsker flere med høy utdanning til kommunen vår. For eksempel har vi i lang tid arbeidet for å få flere internasjonale forskere hit. Kunstnere er vel så viktige ressurser, men på grunn av strenge regelverk forhindres de med statsborgerskap utenfor EU/EØS i denne yrkesgruppen dessverre å virke og leve i Norge, sier Nødtvedt. Katrine Nødtvedt, foto: presse Nødtvedt uttrykker et ønske til Stoff om å selv lage et initiativ opp mot staten for å bedre situasjonen til disse kunstnerne. For øyeblikket har også Arbeids- og sosialdepartementet et forslag om endringer i reglene for oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende ute på høring. Her foreslår departementet å åpne opp i reglene, slik at tilskudd fra offentlige instanser, unntatt NAV, kan regnes som bedriftens inntekt. Men dette inkluderer ikke inntekt fra annet arbeid. Morton
har
sammen
med
støttegruppen
for
FEBRUAR 2021
SAMFUNNSSTOFF
«DET ER ET PARADOKS AT VI UTDANNER SÅ MANGE UTENLANDSKE KUNSTNERE, MEN IKKE GIR DEM MULIGHET TIL Å BLI HER.»
internasjonale kunstnere utenfor EU/EØS, “Verdensrommet”, sendt inn et høringssvar til denne meldingen. Det har også NBK og Kunstakademiet (ved Frans Jacobi). NBK ber spesifikt om at kunstnerne skal få utvidet adgang til å ta arbeid utenfor sin næringsvirksomhet i etableringsfasen, og påpeker at stipend fra statens kunstnerstipend blir ansett som lønnsinntekter som ikke inngår i inntekten fra den kunstneriske virksomheten. Verdensrommet ber også departementet om lov til å ta seg annet lønnet arbeid på siden av kunstneryrket sitt i oppstartsfasen.
9 STOFF
Arbeids- og sosialdepartementet har ved gjentatte anledninger fått mulighet til å uttale seg om saken, men forteller at de har det for travelt til å svare på våre henvendelser. For Morton er uansett løsningen åpenbar. – Egentlig er det jo ganske lett. Internasjonale kunstnere må få lov til å ha en blandet inntekt på lik linje med kunstnere fra Norge, sier Morton.
Frans Jacobi, foto: UIB
FEBRUAR 2021
K U LT U R S T O F F
10 STOFF
FEBRUAR 2021
K U LT U R S T O F F
EMBLA KARIDOTTER - BERGENS EGEN DOLLY PARTON
Embla Karidotter er aktuell med sin første EP og nytt band. Vi tok en kaffe med henne og pratet om debuten, livet med bobil og hvorfor du ikke skal møte forbildene dine.
Tekst Idun Kjøl Wiig Foto Sanne Funder Nygaard
Det er en kald fredag på Møhlenpris. Vi møter Embla Karidotter på Nobel Bopel. Stemningen i kafeen er god, rett bak oss sitter en gjeng med menn i 50-årene som prater og ler høylytt. Bak disken tappes det øl i ett sett. Det har nettopp blitt mørkt ute, og vi ser folk pakke jakkene sine tett rundt seg mens de skynder seg hjemover. Kulden siver inn for hver gang døren åpnes. Embla har vokst opp her, og kjenner de regntunge gatene inn og ut. Som trommeslager i Razika, vil man kanskje kunne argumentere for at hun selv har blitt et kjennetegn på byen. I dag vekker hun heller assosiasjoner til Det ville vesten, med det nyoppstartede bandet Embla and the Karidotters. Bandet kom med sin første singel i høst, og er nå aktuelle med EP-en Howling, som kom ut 5. februar. Embla smiler ettertenksomt.
FEBRUAR 2021
– Jeg må virkelig minne meg selv på at jeg ikke er med i Razika lenger. Det er lett å glemme at dette er et helt ferskt band som ikke får like mye omtale i media. Verdens beste band Da Razika bestemte seg for å ta en pause, var ikke Embla klar for å slutte med musikken, men hun ville heller ikke spille trommer for noen andre. Ved siden av rollen som trommis, skrev hun egne låter. Mange av dem er inspirert av barndomsidolet Dolly Parton. Plutselig hadde hun mulighet til å gjøre noe helt eget. Så hun gjorde det eneste naturlige – hun startet sitt eget countryband. Etter litt leting fikk hun med seg Marie Moe, Nils Jørgen Nilsen og Tor-Arne Vikingstad på laget. Med erfaring fra henholdsvis Razika, Honningbarna og Sløtface har de blitt
«verdens beste band», i hvert fall hvis du spør Embla. – Marie er jo en veldig ettertraktet bassist, og hadde mange forespørsler fra ulike band etter Razika. Heldigvis for meg ville hun være med på å oppfylle min indre drøm om å bli countrymusiker. Nils er en av mine favoritt-trommiser, og han var også lett med. Til slutt fikk vi med TorArne, som også hadde gått rundt med en indre drøm om å spille country, uten å ha turt å si det til noen. Men å debutere med nytt band i 2020 har ikke bare vært lek og moro. Embla forteller om hvordan de har vendt seg til å glede seg til ting «med måte». Det har blitt mange avlysninger og live stream-konserter, men utover det har ikke livet hennes blitt så annerledes av pandemien.
STOFF 11
K U LT U R S T O F F
«MED ET TYDELIG COUNTRY-PREG SYNGER IKKE EMBLA OM AMERIKANSKE LANDEVEIER, MEN HELLER OM DET SOM ER NÆRT OG KJÆRT: BERGENS TRANGE GATER OG SMUG.»
– Jeg og kjæresten min har flyttet inn i en bobil som vi kjører rundt i landet med. Det høres kanskje ikke så lurt ut i en tid der man blir anbefalt å bli der man er, men vi sitter som regel i bobilen med pils og middag, og går tur med Luna, hunden vår. Livet på landeveien er veldig kompatibelt med både korona og livet som musiker. – Det som er så deilig med å spille i et band der alle er veldig proffe, er at man kan ta mye på sparket. For eksempel så øvde vi bare én gang før vi spilte inn EP-en. Vi tar hverandres referanser, og skjønner fort hva vi vil fram til. Cowboys are frequently secretly fond of each other Man assosierer kanskje country med danseband og harrykultur, men de siste årene har sjangeren rommet mer enn som så. Lil Nas X’ Old Town Road og Lady Gagas Joanne, er to eksempler på
12 STOFF
hvordan country kombineres med andre sjangere som pop og rap. Embla and the Karidotters ligger også mellom sjangre, men setter fortsatt den rene countryen høyt. – Folk synes country er harry. Jeg syns det er for trangsynt å mene, men likevel så vet jeg at jeg er litt harry selv, sier Embla. Hun retter litt på t-skjorta med teksten «Cowboys are frequently secretly fond of each other» trykket på, og fortsetter: – Men i hver musikksjanger finnes det både mye bra og dårlig, det gjelder også country. Vår musikk er ganske ulikt fra danseband, for eksempel. Vi spiller jo heller ikke reinspikka country. Noen kan mene det, som er hyggelig, men ingen i bandet har spilt noe innenfor den sjangeren før. Da har vi andre referanser og inspirasjonskilder, og vår egen take på country.
Embla and the Karidotters slapp singelen «Bergen blues» 8. januar, en ambivalent kjærlighetssang til hjembyen. Med et tydelig country-preg synger ikke Embla om amerikanske landeveier, men heller om det som er nært og kjært: Bergens trange gater og smug. – Man kjenner jo en viss utferdselstrang når man har bodd i samme by hele livet. Bergen er verdens fineste by, men det kan bli litt intenst til tider. Kjæresten min mener jeg lever i kardemomme by, der alle kjenner alle. – Don’t meet your heroes Embla mener at countrymusikerne er de beste historiefortellerne. – Jeg har alltid elsket selve countrydronningen Dolly Parton, som jeg har hørt på hele livet. I Norge er det vel kanskje Jonas Alaska som står sterkest, selv om han egentlig er mer innenfor folk enn country-sjangeren. Men det er det som er så
FEBRUAR 2021
K U LT U R S T O F F
fint med Americana, det er en paraply for alle sjangre som forbindes med USA, både country, soul, folk og blues. Det er ikke bare Dolly Parton og Jonas Alaska som har vært viktige inspirasjonskilder for Embla. Helt fra hun var tolv år, og så En kärlekshistoria for første gang, har hun forgudet Roy Andersson, og alt som har med ham å gjøre. Hun har originale filmplakater fra 70-tallet og flere tatoveringer dedikert til ham og filmene hans. – Jeg er vel det man kan kalle en «psychofan», legger hun til. Embla fikk endelig møtt ham i 2019, men møtet svarte ikke til forventningene. – Han har hatt en stor påvirkning på livet mitt. Det var for eksempel han som inspirerte meg til å ta fagbrev i analog kinoteknikk. Min plan
FEBRUAR 2021
var at jeg skulle fortelle ham dette, og at han da skulle forstå at jeg var hans nye bestevenn, og at han kunne adoptere meg som sitt nye barnebarn. Men slik ble det jo ikke.
70-tallsestetikken, som finnes både i Roy Anderssons filmer og i countryen, har likevel blitt en gjenganger i livet hennes. Det er tidløst – hvem sier «nei» til jeans, skjorte og cowboyhatt? I hvert fall ikke Embla.
Hun skulle gi ham et kort der hun hadde formulert hvor mye han har betydd for livet hennes, men hun kom ikke særlig mye lenger enn å presentere seg før hun ble avbrutt. – Det virket ikke som han forsto hvem jeg var eller hva jeg gjorde der. Jeg ga ham kortet, som han latet som han leste for så å gi det tilbake til meg. Det var mildt sagt et antiklimaks. Møtet med Roy Andersson har gjort at Embla er litt mer forsiktig med å ha forbilder, eller i hvert fall å møte dem. – Don’t meet your heroes, sier hun og drar på smilebåndet.
STOFF 13
K U LT U R S T O F F
månedens debutant
GUILTY GARDEN Rockekvartetten Guilty Garden debuterte med singelen «Easy to Say» 12. februar på Apollon records. Tekst Jørgen Engebret Børdahl Foto Kaspara Stoltze
Stoff møter Guilty Garden inne på Bergen Kjøtt - den tidligere kjøttfordelingsfabrikken i Skuteviken, som det siste tiåret har vært et verksted for kunstnere og musikere. Her inne, i Duper-studio, spilte bandet inn debutplaten sin på to intense uker i fjor sommer. Etter planen kommer den til sommeren, introdusert av tre singelslipp utover våren. Bandet består av Simen Walle, Eirik Marinius Sandvik, Vegard Lemme og Sverre Sæbø. Guttene leverer en rockete sound med elementer fra sjangre som folk, jazzrock og noiserock. Guilty Garden er et navn som vekker assosiasjoner, blant annet til Bibelen. Hvordan ble det til?
14 STOFF
– Bandnavnet kom vel av at vi jobbet med en låt med samme tittel. I den låten bruker Simen metaforer som hage og gress for å beskrive følelser. Selve navnet klinger bra, og at det vekker assosiasjoner hos folk er jo positivt, sier trommis Vegard Lemme.
– For å beskrive noe stygt/vakkert er det viktig at det stilles opp mot noe av motsatt art. Jeg har prøvd å bruke ulike metaforer for å beskrive det vulgære og stygge på en vakker måte, sier Walle. Er det en rød tråd i tematikken på platen?
Simen Walle, bandets vokalist og tekstforfatter, har i skrivingen tatt inspirasjon fra Bob Dylan, Nick Cave og deLillos. På den kommende platen har han skapt et tekstunivers som skildrer et turbulent følelsesliv. For eksempel er debutsingelen “Easy to Say” basert på overstimuli i form av sosial angst. Walle påpeker at motsetninger er essensielt når noe skal formidles gjennom tekst.
– Ja. Musikken reflekterer spekteret en menneskelig sinnstilstand beveger seg gjennom innenfor en kort periode. Den varierer mellom å beskrive alt fra en klaustrofobisk følelse til det å være i et helt fritt rom. Dette gjelder både for tekstene og lydbildet. Vi har både eksplosive, rockete låter og rolige, tankefulle ballader, fortsetter Walle.
FEBRUAR 2021
K U LT U R S T O F F
FEBRUAR 2021
STOFF 15
K U LT U R S T O F F
Albumcover: Hilde Haugen
«VI HØRER HJEMME PÅ KLUBBSCENER. SE FOR DEG ET TETTPAKKET, LITE, MØRKT LOKALE. DER VIL VI SPILLE.» Hvordan ble dette prosjektet satt i gang? – Det var vel egentlig jeg som ville se hva som skjedde hvis vi fire tok turen inn i et studio. Vi hadde ingen visjon utover at vi ville lage en plate. Det ferdige produktet er et resultat av stemningen som oppstår når vi spiller sammen. Vi er fire musikere med ulik bakgrunn, og alle har bidratt med hvert sitt unike uttrykk, sier Vegard Lemme. Guttene er engasjert i flere grener innenfor det lokale musikkmiljøet. To av dem studerer utøvende jazz, to av dem er musikkprodusenter og alle fire er delaktige i flere andre band- og musikkprosjekter. – Det som er så fett med musikkmiljøet i Bergen er at folk er villige til å samarbeide og utforske ny musikk på tvers av musikalsk bakgrunn, uten å være bundet av sjanger. Alle kjenner alle, og dermed er terskelen lav for å spørre folk om de vil bli med på et nytt prosjekt. Derfor skapes det mye kult og originalt i denne byen, sier gitarist Eirik Marinius Sandvik. Hvilke ambisjoner har dere? – Å lage en plate var det første målet vi satte oss,
16 STOFF
og nå er det i boks. Og så håper vi at folk liker det vi har laget. Det gjenstår jo å se. Videre har vi selvfølgelig ambisjoner om å spille live og dra på turne. Vi savner å spille, sier bassist Sverre Sæbø.
som man aldri kunne ha kommet på selv, sier Walle.
Hvis dere kunne spilt på hvilken som helst scene, hvor ville det vært?
– Jeg føler at vi er perfeksjonister der det trengs. Som regel trumfer energien at alt lyder teknisk perfekt. Men det kommer selvfølgelig an på konteksten; hvis det for eksempel skal legges på strykere på et parti, er vi kanskje ekstra pirkete. Men vi er først og fremst opptatt av feelingen og energien i musikken. Det er tross alt den som skal fange folk, sier Lemme.
– Hvilken som helst scene? Royal Albert Hall. Haha. Eller Garage? Det er litt for sent. Men ja, vi hører hjemme på klubbscener. Se for deg et tettpakket, lite, mørkt lokale. Der vil vi spille.
Er dere perfeksjonister?
Hele prosjektet er laget og spilt inn på veldig kort tid. Guttene forteller at de på denne måten har kunnet utnytte den kreative boblen de befinner seg i fullt ut. Låtene ble mikset knapt to uker etter innspilling, da de fortsatt var på samme sted mentalt som under skapelsesprosessen. Når dere skal lage en låt, hvor begynner dere? – Det starter ofte med at en av oss har en låtidé med til øvingslokalet, så videreutvikler vi den sammen. Fordelen med å være fire musikere med ulike musikalske erfaringer og tankesett, er at vi utfyller hverandre på nye måter hele tiden. Alle i bandet kommer med ting som de andre får et utrolig kick av, men
FEBRUAR 2021
K U LT U R S T O F F
bokanmeldelse: OK Boomer
ET OPTIMISTISK LYNKURS I KLIMAARGUMENTASJON Tekst Ida Otilde Haugland Foto Martin Kopperud (Also Known AS)
Hvordan diskuterer man egentlig klima med babyboomer-generasjonen? Nora Jungeilges Heyerdahl har dykket ned i argumentasjon om olje, forbruk og hersketeknikker. Vi har alle vært der. En meningsutveksling rundt middagsbordet utvikler seg til å bli en diskusjon. Selv om man har argumentene klare fra tidligere diskusjoner, og fakta å vise til, sliter man med å få poenget gjennom. Et av temaene som kanskje vekker mest følelser i oss er klimaproblematikken. Vi må alle forholde
FEBRUAR 2021 STOFF
oss til den, og mange har sterke meninger i den ene eller andre retningen. Men hvordan skal man bygge opp en saklig argumentasjon når man ikke når gjennom til klimaskeptikere og -fornektere? Akkurat dette er det Nora Jungeilges Heyerdal har skrevet om i Ok boomer med den utfyllende undertittelen og
andre ting du kan si til onkelen din om klima. Bokens formål er å hjelpe unge mennesker å få gjennom sitt budskap og sin kunnskap om klima, til dem som latterliggjør deres holdninger eller på andre måter gjør det vanskelig å debattere mot. Det forfatteren konkret vil ta tak i, er
STOFF 17
K U LT U R S T O F F
«JEG VET AT JEG HAR SAGT AT MAN SKAL VÆRE SNILL OG PEDAGOGISK MED DE VOKSNE. MEN NOEN GANGER ER DET OGSÅ LOV Å VÆRE POTTE SUR» (FRA BOKEN, S. 131). hvordan disse klimaskeptiske og kjøttelskende onklene kan få et nytt syn på klimasaken, gjennom diskusjon med deg. Gi ham innsikt i hva som skjer med klimaet! Forklar hvordan det kan hjelpe fremtiden at han endrer sine vaner, holdninger og syn på klima! Det er gjennom positivitet og informasjon vi skal få baby boomerne med på det grønne laget, i følge Heyerdahl. Han påstår – du svarer! Boken er bygget opp rundt tematiserte kapitler som «Kjøtt»og «Bil og bompenger», som på en god og oversiktlig måte går gjennom relevante punkter for disse temaene. De fleste kapitlene starter med en introduksjon av tema, før forfatteren går over til påstander som «onklene» kan komme med, og hvordan man kan svare på disse. Boken begynner med lettere tema, som «Fly og tog», og ender opp med de større og tyngre temaene som hvordan en skal møte skråsikkerheten. Denne oppbyggingen gir boken god flyt. Boken er absolutt ikke kjedelig. Den inneholder mange tips og svar som er veldig gode. Forfatteren har åpenbart mye kunnskap og speiler klimatidsånden anno 2021. Det er et mangfold av temaer, og innimellom en del praktiske tips til hvordan en selv kan leve miljøvennlig. Heyerdahl er positivt innstilt. Hun legger vekt på det som kan gjøres, at verden går fremover, og at det nettopp er gjennom å snakke og diskutere med disse klimaskeptiske onklene at standpunkt kan endres. Det er absolutt behov for denne typen bøker om klima, da jeg tror at det kan få flere med på klimakampen. Språket er muntlig, ungdommelig og lett forståelig. Den kunne lett druknet i fakta, men holder seg til å referere til kilder i fotnotene, slik at en kan konsentrere seg om argumentene. Av og til kan den bli litt gjentakende og i overkant muntlig, men den treffer målgruppen bra. Den får og frem hvorfor det er så viktig at også «onkler» forstår at kloden koker. Som forfatteren skriver mot slutten: «Jeg vet at jeg har sagt at man skal være snill og pedagogisk med de voksne. Men noen ganger er det også lov å være potte sur». Den har absolutt en snert som er både underholdende og vekker kamplysten. Overbevisende svar? Når det gjelder svarene som forfatteren kommer med til onklenes påstander, må det sies at de har varierende kvalitet. De aller fleste svarene er gode, noen av dem er virkelig gode. En del av svarene faller kanskje litt i kategorien «overbevis ham eller la diskusjonen ligge» – der man ikke kommer noen vei. Et av dem jeg bet meg merke i var påstanden «klimaendringene skjer ikke». Som svar skriver Heyerdahl at «hvis du
18 STOFF
[onkelen, red. anm] ikke kan gå med på dette, så kommer vi ingen vei». Er det ikke nettopp gjennom diskusjon at «onklene» skal omvendes? Jeg vil påstå at en god del av argumentasjonen mot klimasaken er nettopp at klimaendringene ikke skjer. Hvis man ikke har noe godt svar på dette – hvordan skal man da argumentere?
eller kaller ham gæren, lukkes den lille muligheten dere hadde for dialog». Derfor er det uheldig når forfatteren en gang i blant selv går i herseteknikkfellen. I diskusjonen om CO2, kommenteres det for eksempel: «Kanskje du skal bli med meg i en naturfagstime, så kan vi gå gjennom dette fra start?»
Noen klimaargumenter virker problematiske. At Norge bør kutte olje er selvsagt. At Libanon, som nettopp har startet sin oljeproduksjon, ikke skal være de første som slutter, virker litt rart når boken ellers er absolutt positiv til et oljeforbud. Flyreiser skal kuttes, men du skal ikke ha dårlig samvittighet for å besøke bestemor med fly om du bor i Tromsø. På spørsmålet om hva som skjer med statsbudsjettet uten oljen, står det at det er helt vanlig at land har gjeld. Slike svar gjør at boken, som ellers står sterkt i sine argumenter, vakler. Jeg ser i hvert fall ikke for meg at onkler hadde latt det ligge, men ropt «klimahykler!» – et tema Heyerdahl forøvrig vier et kapittel til.
Forståelsesfull fornektelse Boken omtaler noe som ofte tas lett på – den menneskelige tendensen til å holde klimasaken på avstand. Forfatteren går gjennom hvorfor dette er en holdning som er psykologisk begrunnet, uten å moralisere eller avfeie problematikken. Dette er viktig å ta i en diskusjon rundt klimasaken. Forfatteren forutsetter at onkel er interessert i å diskutere klima, og at han er villig til å argumentere for sin holdning. Jeg tror mange onkler der ute ikke er interessert i å diskutere klima, kanskje nettopp på grunn av fornektelse og frykt. Derfor kan boken i større grad mane til handling, da boken er positiv og ikke virker som ren skremsel for onkler som kanskje innerst inne er ganske redde for jordens fremtid.
Kjønnet klimamotstander Heyerdahl kaller dem hun argumenterer mot for «onkler». Det er en treffende karakteristikk, som umiddelbart får en til å se for seg karikaturen av en klimafiende. Mye av argumentasjonen knytter seg nettopp til middelaldrende menn og hvordan en kan nå gjennom til dem på deres premisser. Selv om Heyerdahl tidlig presiserer at onkelbegrepet her kan referere til alle voksne du diskuterer klimasaken med, er boken i stor grad kjønnet. Eksemplene på onklenes verden dreier seg stort sett om å spise kjøtt, kjøpe snøfreser, biler og fiksing av elektriske artikler. Jeg savner eksempler på mer «kvinnelige» greier – at folk overforbruker klær eller kjøper alt interiøret på Nille. Jeg tror dette kunne åpnet for flere gode argumenter som kunne bli brukt i diskusjon med bestemor og tante. Noen ganger kommer det litt uheldige formuleringer. For eksempel når den New Zealandske politikeren Chlöe Swarbicks, hvis «ok boomer»-kommentar i parlamentet er legendarisk, blir introdusert som en med «kort brunt hår, et lurt smil og mange krenka boomers i innboksen». Hvorfor er det viktig å poengtere Swarbicks hårfrisyre? Hersketeknikkfellen Jeg applauderer forfatteren for å ha viet et helt kapittel til hersketeknikker. I en bok om klimaargumentasjon er dette absolutt relevant. Boken gir også noen korte, konkrete tips til hvordan en skal reagere på slik hersketeknikk. Hun oppfordrer leseren til å være dem bevisst, slik at man selv ikke skal bruke dem: «Hvis du skal ha nubbesjanse til å få ham [onkelen, red. anm] på rett kjøl, må du altså starte med å være åpen og forståelsesfull. Hvis du latterliggjør
Handler det om å vinne diskusjonen med onkel? Boken er tydelig. Det handler om at unge mennesker gjennom diskusjon kan så et frø som kan bidra til holdningsendring. Selv om boken av og til kan oppfattes problematisk, er helhetsinntrykket at dette er en bok som absolutt er verdt å ta en kikk på før man går, eller sykler, til neste familieselskap. Kanskje du endelig finner det argumentet som får onkel Torgeir til å innse at det grønne skiftet ikke er en konspirasjon?
Spartacus forlag
FEBRUAR 2021
K U LT U R S T O F F
Foto: GQ magazine
Skandaløs og sjarmerende Tekst Christine Hausken Kjærandsen & Martin Lie-Nielsen Foto via Vogue, GQ magazine og Far Out magazine.
Hvordan gikk Serge Gainsbourg fra mislykket kunstner, til å bli Frankrikes mest kontroversielle popartist og fuckboy? Tretti år etter hans død er kunstneren Serge Gainsbourg fortsatt like relevant. Fortiden hans var alt annet en politisk korrekt, likevel blir han husket som et musikalsk ikon, elsket av det franske folk. Gainsbourg – som ble født Lucien Ginsburg i Paris i 1928 – var en såkalt «provocateur», en «enfant terrible». Altså hadde han en ukonvensjonell oppførsel som provoserte. Man kan heller ikke unnlate å kommentere hans forhold til Jane Birkin, alkohol eller hans kontroversielle væremåte. Gainsbourg ble som regel avbildet med sigarett i munnviken, halvlangt hår og, bokstavelig talt, fete krøller. Antrekkene var simple og slitte, men klassiske. Om dette var på
FEBRUAR 2021
STOFF
grunn av en minimalistisk filosofi, et bevisst klesvalg, eller noe underliggende opprørsk, er uvisst. Men det reflekterer likevel det urfranske i ham: Å bry seg uten å bry seg. «Less is more». Mislykket kunstner Gainsbourg var en ekte kunstnersjel. Han startet karrieren som maler en gang på femtitallet. Da dette viste seg å være mindre vellykket, tok han alle småjobber han kunne få, deriblant som pianospiller på en bar. Det utviklet seg til en livslang lidenskap for låtskriving, og det var da han tok sitt nå så kjente artistnavn, Serge Gainsbourg. «Serge» etter hans russiske røtter, og «Gainsbourg» fra en maler han beundret.
Gainsbourg vekslet frem og tilbake mellom skuespill og musikk hele karrieren. Veien til berømmelse var imidlertid ikke enkel. Hans to første album ble slaktet. Det var da Gainsbourg bestemte seg for å prøve ut skuespilleryrket. Sammen med sin nye yrkestittel og kjæresten Birgitte Bardot, så karrieren endelig et lysglimt på begynnelsen av sekstitallet. Bardot var på dette tidspunktet rene sexsymbolet i Frankrike. Romansen dem imellom forble kortvarig. Forholdet til Birkin Gainsbourg møtte den britiske it-jenta, Jane Birkin, på et filmsett mot slutten av sekstitallet. Det interessante med forholdet deres, er at det fortsatt
STOFF 19
K U LT U R S T O F F
Gainsbourg sammen med it-jenten, Jane Birkin. Foto: Far Out Magazine
den dag idag romantiseres så til de grader. De var ikoniske. Birkin ble så populær, at hun i 1984 fikk en av verdens mest ettertraktede håndvesker oppkalt etter seg. En Birkin Bag fra Hermès stiger raskere i verdi enn gull.
om sex, satire og en motstand til det autoritære, med et underliggende mål om å sjokkere. Det fantes ingen mellomting, franskmennene enten elsket eller hatet ham. Og av og til begge deler samtidig.
I et intervju i forbindelse med filmen Cannabis, beskriver Gainsbourg forholdet mellom de to: «Russland og England. Det er litt av en cocktail, en form for Bloody Mary med tonnevis av vodka». Dette sier han mens han flirer litt for seg selv, og ser sensuelt inn i kameraet.
Kontrovers med substans De kontroversielle tekstene og den konstante leflingen med grenser begynte da han slapp en singel med Birkin. Det seksuelt eksplisitte innholdet gjorde singelen forbudt i flere europeiske land, og ble i tillegg fordømt av paven.
Paret fikk datteren, Charlotte Gainsbourg, da de begge var på toppen av karrieren. Forholdet varte imidlertid ikke evig. Det sies at Birkin forlot Gainsbourg, til tross for at han var hennes store kjærlighet, fordi han ble helt umulig å leve med. Bruddet førte til at Gainsbourgs alkoholisme tok overhånd, og i 1991 døde han av hjerteinfarkt etter mange år med misbruk. En musikalsk romanse Musikken hans ble etterhvert en spesialitet som utelukkende innebar å skrive låter for vakre kvinner. Det første eksempelet ser man i Eurovisionfinalen fra 1965. France Gall fremførte den nyskapende europop-låten «Poupée De Cire, Poupée De Son». Senere fikk han med seg både Bardot, Birkin, og datteren Charlotte Gainsbourg, på en rekke duetter. Det unike med artisten Gainsbourg var hans overveldende sjangeromfang. Han var borti alt fra jazz og funk, til reggae, pop og rock. Det lå en dypere meninger i tekstene, som bunnet ut i flere tolkninger. Sangtekstene handlet
Videre sjokkerte han på alle fronter. Han dukket ofte opp sveiseblind og ustelt på TV. Senere skapte han en reggae-versjon av den franske nasjonalsangen, med erotisk korsang fra konen til Bob Marley. Han romantiserte incest i en duett med sin tolv år gamle datter. Gjennom albumet Histoire de Melody Nelson og en rekke kortfilmer, viste han en generelt løssluppen holding til seksuell lavalder. Han slapp også album om tyske SS-soldater i drag. Det interessante med Gainsbourg er at kontroversen og skandalene egentlig ikke gjorde ham unik. Fransk offentlighet har siden Baudelaire på 1800-tallet vært preget av artister, forfattere og kunstnere som tar på seg rollen som «provocateur», også kalt «enfant terrible». Det vil si en slags offentlig byoriginal som undergraver alle former for sosiale og politiske normer. I dag kan man se kulturelle figurer, som forfatteren Michel Houellebecq, som gestalter den samme rollen. Hva som er greit og ikke greit på et populærkulturelt plan er stadig i
«KONTROVERS OG SKANDALE BLIR MINDRE AKSEPTABELT OM DEN TREFFER DEG UVENTET.»
20 STOFF
FEBRUAR 2021
K U LT U R S T O F F
Gainsbourg sammen med sin tidligere kjæreste, Birgitte Bardot. Foto: Vouge
endring, og formes konstant etter samtidens tabuer og kulturelle kamper. Likevel fortjener Gainsbourg å ses i et litt annet lys. Han beveget seg inn på temaer som er kontroversielle selv i dag. Hans tidligere kone Birkin mener Gainsbourg «alltid lå femten år foran». Provokasjonenes paradoks Stemplet som en «enfant terrible» ga Gainsbourg større spillerom til å bevege seg utenfor grensene for det man anser som akseptabelt. Han ble fritatt fra en del rettmessige kritikker. Dette spillerommet kommer først og fremst av folks forventninger til figuren. Noe som på sett og vis skaper et paradoks: forventningene om en provokasjon hemmer reaksjonen. Kontrovers og skandale blir mindre akseptabelt om den treffer deg uventet. At den franske offentligheten hadde en form for aksept for Gainsbourgs oppførsel kan illustreres med en av hans mer skandaløse opptredener på TV. Whitney Houston og en sørpe full Gainsbourg gjestet samme talkshow i 1986. På et tidspunkt snøvler Serge på fransk til amerikaneren at han «vil pule henne». En noe brydd programleder oversetter til engelsk at «[Serge] says you are great». Når Serge selv formulerer det upassende ønsket på engelsk kan programleder berolige den sjokkerte sangerinnen med at «han er bare full, det er helt normalt». Finnes provocateurer i Norge? Det er lett å bli selvgranskende når Gainsbourg står igjen som en av frankrikes største musikere i moderne tid. Det er imidlertid fine linjer som utgjør forskjellen mellom en «provocateur» og ren idioti. Når vokalisten i rølpebandet Plumbo kaller rappeduoen Madcon for «mokkamenn» opptrer han ikke som en «provocateur». Han tror det er innenfor grensen å si det han sier. Han er uvitende og fremstår som en idiot. Når Gainsbourg synger om pedoromantikk mellom far og datter vet han at han tråkker over en grense. Da tvinges den som ser eller lytter til å ta stilling til innholdet i provokasjonen og normen som den bryter
21 STOFF
med. I «mokkamann»-tilfellet derimot, tvinges man kun til å bruke normen for å dømme den som bryter med denne. Det finnes nordmenn som har levd nærmere «provocateur»-stemplet enn vokalisten i Plumbo. Da Jens Bjørneboe skrev Uten en tråd i 1966 hadde han som hensikt å tråkke over en grense. Boken hadde likevel kun et innhold som var ment å bryte med normer. Selv om forfatteren var radikal, hadde han kanskje et ønske om å bli tatt seriøst, fremfor å få folk til å reagere. I Norge har vi hatt mennesker som flytter grenser, og som stiller seg disponible for kritikk – kun for å la samfunnets mørkeste tabuer komme frem i lyset. Det er likevel større rom for å ha kontroversielle meninger og holdninger i Frankrike, enn hva det er her hjemme. Gainsbourgs med sin unike personlighet, sprø – og av og til ulovlige – påfunn og klare motvilje mot å følge konvensjonen, gjorde ham til et ikon for fransk kultur. Franskmennene tåler kritikk fra kontroversielle figurer, mens vi må ta til takke med kontroversiell figurer som ikke tåler kritikk (les: Sophie Elise). Elsket og hatet Serge Gainsbourg var elsket og hatet – av alle. Han tvang en hel nasjon til å ta stilling til sine egne grenser. Og etter sin død synes han å være mest elsket. Skandalene blir fascinerende fotnoter, men musikken er det som står igjen. Han blir husket som et ikon. Den daværende franske presidenten, François Mitterand, beskrev han slik etter begravelsen i 1991: «Han var vår Baudelaire, vår Appoilinaire. Han gjorde sangen om til intet annet enn kunst». Datteren Charlotte har senere forklart farens rolle på et litt annet vis. «Han var ekstremt sjenert og ekstremt selvbevisst – han trengte provokasjonen for å kunne håndtere andre.»
FEBRUAR 2021
FOTOSTOFF
BYLIV I UTSNITT Tekst Nina Thuestad Forus Foto Andreas Tystad
Andreas Tystad er 23 år gammel, bergenser, og gikk for tre år siden til innkjøp av sitt første digitale systemkamera. Bildene han liker best har han tatt på fylla med et pointand-shoot. Selv om foto utgjør en stor del av livet hans, frister det ikke som levebrød. – Jeg lever av foto som jeg lever av øl. Kunne jeg fått betalt i ny og ne for å drikke øl? Ja, det er nice. Kunne jeg fått betalt for å drikke øl en hel arbeidsdag, hver dag? Nei, det blir nok litt for slitsomt for meg. Tystad går alltid rundt med minst ett kamera i lommen, klar til å dokumentere Bergen og dens innbyggere. Ved å gå tett innpå situasjoner, viser han et utsnitt av Bergen som vi kan kjenne oss igjen i. Bildene er en kjærlighetserklæring til byen og menneskene som bor her.
22 STOFF
FEBRUAR 2021
FOTOSTOFF
FEBRUAR 2021
STOFF 23
FOTOSTOFF
24 STOFF
FEBRUAR 2021
SAMFUNNSSTOFF
Det gylne snitt? Tekst Daniel Arnesen Sellami Illustrasjon Mimi Hemsett
Å konfronteres med sitt virkelige akademiske jeg. Løst gjenfortalt. Eksamen er endelig overstått. Våkenettene og koffeinpsykosene skal omsider belønnes med bokstavbeviset på hvor oppegående du på ekte dunning kruger-vis har mistenkt at du er. Du avga besvarelsen din for tre uker siden, og sensuren falt i dag.
Fordelt normalt? Etter omstendelig onanering og minst to valium er nervene på et tålelig greit nivå. Med ivrige fingre navigerer du deg gjennom Mitt UiB og Feide. Du fantaserer om hvordan du må dytte bort hodejegerne med kost etter de har fått nyss om det
utmerkede resultatet ditt. I samme vending er du på nippet til å skrive din egen nekrolog dersom dette ikke går veien. Du stopper, og har på følelsen at du har glemt noe. Sensorveiledningen! Ikke at den betyr noe nå, men
«ETTER OMSTENDELIG ONANERING OG MINST TO VALIUM ER NERVENE PÅ ET TÅLELIG GREIT NIVÅ. MED IVRIGE FINGRE NAVIGERER DU DEG GJENNOM MITT UIB OG FEIDE»
FEBRUAR 2021
STOFF
STOFF 25
SAMFUNNSSTOFF
«E: TILSTREKKELIG. KANDIDATEN TILFREDSSTILLER VERKEN SENSOR ELLER NOEN ANDRE FOR DEN SAKS SKYLD.
KANDIDATEN UTVISER SÅ LITE SELVSTENDIGHET AT HEN BURDE VURDERE Å POLSTRE ALLE SPISSE KANTER I HJEMMET»
på den virusinfiserte pc-en din og sensorveiledningen viser følgende:
deg til ro med at en usjekket karakter faktisk kan være både god og dårlig på en og samme tid.
flankert av Nocco i mengder som ville gjort enhver Ex on the beach-deltager mo i knærne.
A: Fremragende! Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten kan trygt ringe hjem til mor og takke for 24 sammenhengende måneder med omega-3 rik morsmelk. Kandidaten vil publiseres på Researchgate innen årets utgang.
Karakterbrist? Dagen etter er det alt for sent å snu. Du har fått en ny giv da du leste innlegget til Ada Hetland i Bulle, der hun så fint forfekter at «Karakterer er en kvittering til staten slik at de kan gi deg penger med god samvittighet». Perfekt! Du hengir deg til tanker om at det egentlig er gått en voldsom inflasjon i karakterer og at dette har resultert i noe som er helt urealistisk å oppnå. Du hever deg dermed over dette middelmådige kvantitative målet og beveger deg taktfast mot Studentweb atter en gang.
Du øver deg også på kantinepraten hjemme i speilet, der alle på kullet spør hvordan eksamen gikk, men også er alt for høflige til å spørre deg rett ut hva du fikk. På ekte jantelovaktig vis perfeksjonerer du kunsten å skryte hemningsløst uten å egentlig gjøre det. Fraser som «Det gikk veeldig bra» ruller sømløst av tungen de påfølgende ukene.
B: Meget god! Kandidaten får ingen fremtidige forklaringsproblemer. Kandidaten kan vente seg en givende karriere innen offentlig forvaltning. C: God! Det vi egentlig mener er at kandidaten er søvndyssende gjennomsnittlig. Kandidaten viser en egen evne til å trone på toppen av normalfordelingen, og burde vurdere kosttilskudd. Les: Ritalin. D: Nokså god! Kandidaten fremviser selvstendigheten til en nesevis 12-åring med nøkkel rundt halsen. Kandidaten viser en tilbøyelighet til å svare bekreftende på ethvert Nigeriabrev som kommer hans eller hennes vei. E: Tilstrekkelig. Kandidaten tilfredsstiller verken sensor eller noen andre for den saks skyld. Kandidaten utviser så lite selvstendighet at hen burde vurdere å polstre alle spisse kanter i hjemmet. F: Ikke bestått. Kandidaten burde vurdere å sortere frukt neste semester. Etter å ha nilest kriteriene er du fortsatt like overbevist om din egen fortreffelighet. Eller er du egentlig det? Du kan ikke fullt ut erindre ordsalaten du maktet å lire av deg de siste tre timene av eksamen. Hjernen har jo en helt egen evne til å luke ut traumer, kanskje det er nettopp derfor du ikke husker noe? Etter omstendelig grubling bestemmer du deg for å la karaktersjekken ligge til neste kveld. Du skal på korona-vennlig date med den tredje alenemoren denne uken. Det ville vært synd dersom et helt ubrukelig resultat skulle ødelegge flytsonen din. Derfor, som en slags Schrödingers katt, slår du
STOFF 26
Du navigerer deg opp til rullegardinen i høyre hjørne med påskriften «resultater». Med en vaklende finger klikker du deg inn på siden, mens du holder hånden over pc-skjermen for å utsette den uunngåelige pinselen. Du lar sløret falle langsomt og myser over duggete brilleglass. I fullstendig vantro er du helt sikker på at du hallusinerer og at bokstaven foran deg er en luftspeiling. Det kan da ikke være en A? Du struper den spinkle datapakken fra Telia med desperate oppdateringer av siden, og sørger selvfølgelig for å sjekke resultatet på en annen enhet, i tilfelle det skulle være et ondsinnet skjult kamera-stunt. Men jo da, du har sett riktig. Og sakte, men sikkert begynner det også å demre. Luften forlater lungene og du siger sammen som en siklete bursdagsballong på sofaen. Du ringer selvfølgelig mamma, som seg hør og bør genierklærer deg på stedet, og følgelig lar jungeltelegrafen gå til alt fra konen til mannen sin baby, og svigerinnen til morfars undulat.
Tiden går og det blir etter hvert tydeligere for deg hvorfor minnet rundt eksamen er så vagt. Du var ikke traumatisert, men kanskje inspirert. Fikk du ikke en eksempelbesvarelse tilsendt av en ikkenavngitt kilde? Du rettferdiggjør det hele for deg selv, og lander på at klyvet mellom å la seg inspirere og å plagiere tross alt er ganske betraktelig. Men hvis egen hjerne ikke ble tatt i bruk spiller vel heller ikke hukommelsen på lag? Ruminering til side, foreldelsesfrist er like relevant i akademia som i straffesaker. Du fortsetter som selvtitulert akademisk ledestjerne, høyere på deg selv enn selveste Frank Løke midtveis i puberteten, tar du selvfølgelig fatt på videre utfordringer før du kjenner det vibrere i lommen. «Heisann, det er fra eksamenskontoret. Snakker vi med kandidat 420? Vi mistenker plagiat i besvarelsen din. Har du anledning til å komme innom denne uken for en prat?» Skammen, frykten og ikke minst selvforakten slåss om plassen. Du hadde nesten utført det perfekte kupp. Du stryker og idømmes evig akademisk eksil. FAEN!
En uke frem i tid har det største sjokket lagt seg. Fjerne er minnene om dagdrømmer om deg selv sittende i sofaen til Lindmo der du snakker om bragden din, som i ditt eget hode selvsagt er av allmenn interesse. Der forteller du om den «tøffe tiden», som det forventes av deg som rikskjendis. I ditt tilfelle besto den av frossent sunnmørsk slakt av kontinentale kulinariske tradisjoner,
STOFF FEBRUAR 2021
SSAAMMFFUUNNNNSSSTTOOFFFF
FEBRUAR 2021
STOFF 27
SAMFUNNSSTOFF
– LEGER TRENGER KLIMAKUNNSKAP Læreplanen til fremtidens leger er nesten fri for klimaundervisning. Dette vil medisinstudenter endre. Tekst Kaspara Stoltze Foto Nina Thuestad Forus
– Det er et paradoks at vi som helsepersonell skal helbrede, men samtidig bidrar til dårligere folkehelse, sier Sara Soraya Eriksen. Hun og Elisabeth Tran er medisinstudenter ved UiB og er opptatte av legenes rolle i klimasaken. De har et klart budskap: Klimaendringene er en helsesak, og det er på tide at helsepersonell bidrar til å løse problemet. Legenes klimakamp Medisinstudentene trekker fram resultatene fra countdown-rapporten til det medisinske tidsskriftet The Lancet. Funnene om verdens folkehelse er alvorstunge. De ramser opp en lang rekke helsekonsekvenser, som setter nervene i sving. – Flere av konsekvensene av global oppvarming vil påvirke folkehelsen både direkte og indirekte, forklarer Tran. Koblingen mellom klima og folkehelse er derimot ikke så kjent, selv ikke i helsesektoren. Flere klimaengasjerte leger og helsefagstudenter stiftet derfor Legenes Klimaaksjon, et partipolitisk uavhengig nettverk bestående av leger og helsefagarbeidere, for å ta til orde for det de mener er vår tids viktigste kampsak for helsepersonell. Knut Mork Skagen er lege og styremedlem i Legenes klimaaksjon. Han forklarer at det viktigste de gjør er å spre kunnskap. – Gjennom aksjonering, underskriftskampanjer og informasjonskampanjer håper vi å få helsesektoren med i klimakampen, sier Skagen. Arbeidet som nettverket gjør er ekstremt viktig, mener Tran og Eriksen. Det var derfor en selvfølge å engasjere seg. Siden 2020 har de vært en del av styret i organisasjonen. Her har de
28 STOFF
fått en plattform for å nå ut med sitt budskap. Nå er målet å sette klima på agendaen i medisinstudiets pensum. Folkehelsens største trussel – Klimaendringene vil skape situasjoner som helsepersonell må håndtere, forklarer Eriksen. Hun trekker frem at mer flom og tørke vil føre til økt vann- og matmangel, noe som tar mange liv hvert år. Allerede har mange mennesker måttet forlate hjemmene sine grunnet klimaendringer, hovedsakelig i verdens fattigste land. I en dominoeffekt kan klimaendringene medføre en internasjonal kamp om nødvendige
allerede er synlige. – Hundretusener er døde av varme de siste tiårene, også i Europa. Flest eldre, men også ungdom helt ned til sytten år, forteller Nylander. Med varmere temperaturer vil også sykdomsmønsteret i verden endres, og helsepersonell i Norge vil måtte håndtere ukjente sykdommer de ikke før har møtt. – Selv i Norge påvirkes allerede helsa, om ikke så alvorlig ennå, med økende flåttsykdom, lengre pollensesong og nye allergier, sier Nylander.
Elisabeth Tran, styremedlem i Legenes klimaaksjon
«INVESTERER VI I KLIMA
INVESTERER VI I FOLKEHELSA.» ressurser, noe som kan føre til økt krig og konflikt i verden. Uretten er tydelig, påpeker Eriksen. Hun forteller om motivasjonen bak hennes studievalg; et iboende ønske om å utjevne urettferdighet. – Klimakrisen rammer folk veldig ulikt. De fattigste landene tar den største støyten, men har bidratt minst til årsaken. Da jeg innså sammenhengen var det en selvfølge å kombinere yrke og klimaarbeid, sier Eriksen. Flere og kraftigere hetebølger vil også forverre de vanligste dødsårsakene globalt, inkludert luftveis- og hjerte- og karsykdommer, diabetes og nyresykdom, rapporterer WHO. Dette er eldre mennesker spesielt sårbare for. Gro Nylander er lege og styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon. Hun poengterer at WHOs spådommer
Helsepersonell må engasjere seg i klimasaken Eriksen og Tran forteller at til tross for at sammenhengen mellom klima og helse er tydelig, viser studier at flertallet av medisinstudenter og leger ikke har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å håndtere helsekonsekvensene av klimaendringer. Sara Soraya Eriksen, styremedlem i Legenes klimaaksjon
Sammen med Norges medisinstudentforening arbeider Legenes klimaaksjon nå for å øke kunnskapsnivået til helsepersonell om klimaendringenes påvirkning på helse. Styremedlem i Legenes klimaaksjon Skagen mener leger har en moralsk plikt til å delta i arbeidet mot klimaendringene.
Tran trekker frem at helsepersonell har stor innflytelse i samfunnet. Derfor har de, både som enkeltpersoner og ansatte i helsesektoren, stort potensiale til, og ansvar for, å løfte fokuset på bærekraft.
– Det er mye engasjement i fagmiljøet, men også en del usikkerhet. Mange erfarne leger vet lite om forbindelsene mellom klimaendringene og helse. Vi ser at det er behov for å spre kunnskap om dette, forteller Skagen.
På samme måte kan uttalelser fra autoriteter innen medisin skape politisk interesse i klimasaken. Tran trekker frem kampen mot atomvåpen på 80-tallet som et eksempel på dette.
FEBRUAR 2021
SAMFUNNSSTOFF
«KLIMAKRISEN RAMMER FOLK VELDIG ULIKT. DE FATTIGSTE LANDENE TAR DEN STØRSTE STØYTEN, MEN HAR BIDRATT MINST TIL ÅR-
SAKEN. DA JEG INNSÅ SAMMENHENGEN VAR DET EN SELVFØLGE Å KOMBINERE YRKE OG KLIMAARBEID»
Helsesektoren må bli grønn – Helsesektorens klimaavtrykk er av stor betydning. Globalt står helsesektoren for rundt 4,5 prosent av de totale klimagassutslippene. Det tilsvarer Russlands årlige utslipp, forteller Skagen.
– Da helsevesenet formidlet at atomvåpen var en helsekrise, bidro det til å endre folkeopinionen og svekke spenningene under den kalde krigen. Vi ser at det er et stort potensial for å skape endring hvis leger engasjerer seg i klimasaken, sier Tran.
Videre er dannelsen av SHE–Centre for Sustainable Healthcare Education ved UiO et eksempel på nye initiativer i akademia. Senteret har fokus på å informere og utdanne helsepersonell slik at de kan ta bærekraftige avgjørelser i yrket.
90 minutter klimaundervisning Høsten 2020 avdekket en kartlegging gjort av studentgruppen til Legenes klimaaksjon fraværet av læreplanmål om klimautfordringer i medisinske utdanninger i Norge. I snitt får medisinstudenter ved UiB en dobbeltime undervisning om sammenhengen mellom klima og helse. Det fikk Legenes klimaaksjon til å reagere. De har nå sendt henvendelser til de fire medisinske fakultetene i landet, med oppfordring om økt fokus på FNs bærekraftsmål i læreplanen.
Hvorvidt studieplanen vil endres ved UiB er fortsatt usikkert. Legenes klimaaksjon sendte henvendelser til fakultetene i 2019, men fikk ikke svar.
– Henvendelsen skal tas opp ved neste møte i mai, forteller Steinar Hunskår, prodekan ved det medisinske fakultetet i Bergen. Entusiasmen for økt fokus på bærekraft blant helsepersonell og studenter har allerede hatt en virkning. Hunskår informerer Stoff om at det nå er etablert en nasjonal samkjøring ved de medisinske fakultetene.
FEBRUAR 2021
– Det tar tid å endre undervisningsplaner, noe som sikrer kvaliteten i undervisningen. Problemet er at den tiden har vi ikke. Det som bestemmer hvorvidt vi når bærekraftsmålene er de neste ti årene, sier Skagen i Legenes klimaaksjon. De medisinske fakultetene har nylig, i et innlegg i Khrono, stilt seg positive til å endre undervisningsplanen, og de går nå frem for å kartlegge eksisterende klimaundervisning og avgjøre hvorvidt studieplanen bør endres.
Helsesektoren bidrar på denne måten til å skape helseproblemer som de selv må helbrede – et paradoks både Eriksen og Tran påpeker. – Om vi skal stanse klimaendringene må helsesektoren med, vi må tenke på helheten, sier Eriksen. I England har The National Health Service laget en omfattende rapport på hvordan de kan omstille seg til å bli et klimanøytralt helsevesen. De har også utarbeidet en risikovurdering av klimaendringene.
– For å kutte utslippene til helsesektoren trenger man to ting. For det første en bevisstgjøring hos oss som jobber i helsevesenet, noe man kan skape gjennom informasjonskampanjer og undervisning. Men først og fremst må Helse- og omsorgsdepartementet sette konkrete mål og lage insentiver for bærekraftig sykehusdrift, sier Skagen. For Legenes klimaaksjon står de medisinske fakultetene i Norge nå ved et veiskille. Utviklingen videre vil være avgjørende. – Initiativet med UiO i spissen er et stort gjennombrudd, men det gjenstår å se om ord blir til handling, sier Eriksen.
– Det er mulig å gjøre noe lignende her i Norge. Investerer vi i klima investerer vi i folkehelsa, sier Tran og smiler. En grønn omstilling av helsesektoren og et mer klimabevisst helsevesen vil gagne hele samfunnet, legger Eriksen til.
Legenes klimaaksjon håper på positiv respons i år.
– Nå tas for eksempel astmamedisiner som er belastende for klima i bruk, mens det finnes klimavennlige alternativer. Ved at leger tar miljøvennlige valg ved sykehus og legekontorer kan helsesektoren bli grønnere, sier Eriksen.
– Om dette ikke kommer igjennom må vi ta det opp igjen og bruke andre virkemidler, sier Tran.
Samtidig mener Skagen at politisk press og initiativ er nødvendig for en reell endring av sykehusdriften.
STOFF 29
SAMFUNNSSTOFF
DU VIL IKKE TRO HVEM SOM SERVERER
DEN BESTE KAKAOEN I BERGEN SENTRUM Tekst Idun Kjøl Wiig og Hans Magnus Støp Meland Foto Simen Peder Aksnes Aarli
Det er en etablert sannhet at Freias Regia kakao regjerer for fattige studenter i vinterkulden. Men hamler byens vannhull opp med nasjonalpulveret?
30 STOFF
Hvis Michelinguiden er det ypperste kvalitetsstempelet på restauranter, er Stoff sin kakaotest det ypperste innen kakao. Våre kresne ganer har slurpet og smakt seg gjennom ymse slag varm sjokolade, og vi pådro oss selvfølgelig tredjegrads forbrenning i munnhulen i samme slengen. Vi har trosset både blåis og minusgrader for å finne den best tenkelige kakaoen. Dette gjorde vi selvsagt for deg, slik at du ved neste ankomst av sibirvinter og holkeføre, enkelt vet hvor du finner de edleste kakaodråpene.
FEBRUAR 2021
SAMFUNNSSTOFF
KAFFEMISJONEN
BERGEN KAFFEBRENNERI
KAFÉ BLOM
FEBRUAR 2021
Kaffemisjonen, det perfekte stedet å varme sjelen etter kjølig misjonær-sex. Her fikk vi servert et beist av en kakao; tykk, mørk og mektig. En komfortabel sjokoladesmak og god konsistens. Men såpass mektig at man fort kan bli lei etter noen slurker. Ettersmaken ble også dessverre ganske så bitter. Så heter det ikke Kakaomisjonen, men de presterer med en solid god kakao til en grei pris. Det er også mulig å få vegansk alternativ!
Smak 7/10 Utseende 7/10 Varm-i-sjela-faktor 6/10
Er du fan av mørk sjokolade er dette kakaoen for deg. Her fant vi nemlig den mørkeste sjokoladesmaken. Ellers er den lett i konsistensen og svært søt. Disse intense smakene skapte en wow-faktor ved de første slurkene, men mot slutten av koppen ble det litt mye. Minus for at den var i dyreste laget og at det var kjølig i lokalet. Men helt klart to gode desiliter å varme seg på etter et vinterbad på Møhlenpris-stranda. Med et vegansk alternativ, er det perfekt for dere hipstere som foretrekker plantemelk!
Smak 6/10 Utseende 4/10 Varm-i-sjela-faktor 6/10
Kaféen på Nygårdshøyden fungerer som en oase, et steinkast unna lesesalen for mange studenter i Bergen. Her finner du en kakao som er mektig og kraftfull, men som ikke byr på noen wow-faktor. Med sin mørke sjokoladesmak har den dybde, og med sin tykke konsistens varmer den kroppen godt. Kan derimot bli litt kjedelig etterhvert. Smaken minner mye om søsterkaféen Kaffemisjonen sin kakao. God!
Smak 7/10 Utseende 6/10 Varm-i-sjela-faktor 8/10
Vegansk: ja Pris: 48 kr TOTAL: 7/10
Vegansk: ja Pris: 54 kr TOTAL: 6/10
Vegansk: ja Pris: 48 kr TOTAL: 7.5/10
STOFF 31
SAMFUNNSSTOFF
MCDONALDS
DET LILLE KAFFEKOMPANIET
LANDMARK
32 STOFF
Ja, de selger kakao på McDonald’s. Hvis du ikke gidder å kjøpe posekakao på butikken for å mekke selv, så har de akkurat det du trenger. Her får du helt standard regia-kakao i gul Mc’ern-kopp. Smaken var akkurat som forventet: Vann med kakaoessens. Dette er kakao-verdenens svar på Wonderwall på nach – forutsigbart og kjedelig, men det funker. Et stort pluss at den er mye billigere enn andre kakaoer i sentrum. Denne er for deg som driter i smak og sliter med økonomien.
Smak 3/10 Utseende 2/10 Varm-i-sjela-faktor nei.
Her selger de to typer kakao: En vanlig og en chili-variant. Sistnevnte er såpass sterk at den lett kunne flexet biceps på vektertorget. Et realt kick uten sidestykke. Etter et godt førsteinntrykk må det likevel sies at den taper seg litt i lengden. Smaken er fyldig og mørk, men blir litt overveldende etter de første slurkene. Men samtidig kan denne kakaoen holde deg gående gjennom hele byturen når temperaturen bikker under 0 grader. Den vanlige typen skårer og høyt. En rund og fyldig sjokoladesmak gjør den til en god klassisk kakao, men ikke noen særegen smaksopplevelse. For å konkludere: Det Lille Kaffekompaniet byr både på kakao til deg som liker å utfordre dine smaksløker, og til deg som foretrekker det mer tradisjonelle.
Smak 9/10 Utseende 7/10 Varm-i-sjela-faktor 8/10
Landmark er nok stedet for konsert, dans og gøy – ikke for å drikke kakao. Sjokoladesmaken er svært beskjeden, egentlig ganske så utvannet. Små brune prikker i glasset avslører at sjokoladen rett og slett ikke blander seg. Selv om dette er stedet der vi fikk servert flest desiliter kakao, så er smaken såpass tam at mengde teller lite. Her var det ikke noe vegansk alternativ heller. Sorry, Landmark, dette var skuff, men vi gleder oss til å komme tilbake når dansegulvet åpner igjen!
Smak 2/10 Utseende 3/10 Varm-i-sjela-faktor 3/10
Vegansk: nei Pris: 25 kr TOTAL: 4/10 (25 kr, hallo?)
Vegansk: ja Pris: 45 kr TOTAL: 9/10
Vegansk: nei Pris: 48 kr TOTAL: 3/10
FEBRUAR 2021
SAMFUNNSSTOFF
NOBEL BOPEL
PLASSEN
På Møhlenpris får vi servert en svært solid kakao. Ingen momenter ved smaken skiller seg særlig ut. Akkurat passe søt og komfortabel sjokoladesmak. Ganske så clean og minimalistisk. Her fikk vi også det vi vurderte som den fineste koppen på smakstestingen – et pluss! Denne kakaoen er av typen som sender melding og spør om du har kommet deg trygt hjem fra fest. Stødig, trygg og trofast, og vil alltid være der for deg. Ikke sjokkerende at de også her tilbyr en vegansk variant, da Nobel Bopel er de fleste hipsteres yndlingskafé.
Smak 8/10 Utseende 10/10 Varm-i-sjela-faktor 8/10
Visste du at Plassen er stamstedet til Trude Drevland? Det kom ikke som en overraskelse på oss, da kafeen hadde svært høy milf-faktor. I Bergens styggeste kopper fikk vi servert to typer kakao: Classic og French style. French style, som ble reklamert som «spicy», var heller i det tammere laget. Den redder seg likevel inn med en god appelsinsmak, som gir assosiasjoner til påsketur på fjellet. Classic var en god, gammeldags kakao, som ikke brakte noe særlig nytt til bordet. Absolutt et solid alternativ hvis du liker kakao som smaker mer sukker enn mørk sjokolade. De hadde ikke et vegansk alternativ, men hva forventer man når snittalderen på kundene er 50+?
Smak 6/10 Utseende 1/10 Varm-i-sjela-faktor 2/10
Vegansk: ja Pris: 44 kr TOTAL: 8/10
Vegansk: ja Pris: 58 kr TOTAL: 4/10
Etter å ha herjet våre smaksløker med åtte ulike kakaoer, har vi lært følgende: Kakao kommer i like mange varianter som det finnes kropper på Naked Attraction. Men vil du ha Bergens beste kakao, vil vi anbefale Det Lille Kaffekompaniet.
FEBRUAR 2021
STOFF 33
K U LT U R S T O F F
–
FLYING RABBIT: DET ER NISJE, DET! Tekst Oscar Gussiås Foto Nina Thuestad Forus
Dette multikulturelle Oslo-bandet inspireres blant annet av tyrkisk psykedelisk musikk. I januar slapp de sin første EP med navnet «Eclectic Playground» og håper, tross pandemien, å få spille konserter i tiden fremover. Flying Rabbit er Oslo-bandet som består av seks medlemmer fra fire forskjellige land. I januar slapp de sin første EP med navnet «Eclectic Playground». For de av oss som ikke vet hva «eclectic» eller «eklektisk» betyr, er det dette svaret Store Norske Leksikon gir: «begrepet brukes om uttrykk som blander elementer fra ulike områder eller stiler for å skape nye løsninger». Tittelen hinter altså om at Flying
STOFF 34
Rabbit er et band som liker å mikse og utforske forskjellige musikksjangre. – Det føles veldig bra å endelig få gitt det ut. Vi har ventet veldig lenge, forteller gitarist Jacob Kronen. Til tross for at dette er deres første EP, er de på ingen som helst måte nybegynnere i musikkverden. De har sterk tilknytning til jazz-scenen i
Oslo, erfaring fra andre band, og et lidenskapelig forhold til musikk på tvers av sjangre. Vi møtte Kronen sammen med vokalist Emily Brannigan samme dag som utgivelsen av EP-en «Eclectic Playground».
FEBRUAR 2021
K U LT U R S T O F F
Simon Berndt (One Horse Town Illustration Studio)
Skal dere feire? – Man får jo ikke feiret ordentlig slik som situasjonen er nå, men vi tenkte å slå det sammen med bursdagen til Emily i morgen. Vi tenkte å dra til en ås i nærheten og feire med grilling, aking og champagne. Når startet dere med prosjektet? – Vi startet faktisk med å skrive sanger for fem til seks år siden, men prosjektet kom ikke helt i gang før for to år siden, da vi møtte trommeslageren vår. Det «kickstartet» prosjektet, og vi fikk mye mer inspirasjon til å komme ordentlig i gang. Hvordan ville dere beskrevet musikken deres? – Jeg tror jeg ville sagt allsidig og lekent. Fordi vi har gitt opp å tilskrive oss en sjanger. Det er faktisk noe vi har slitt med, å putte musikken vår i en boks. Vi får ofte spørsmål om hvilken musikksjanger vi tilhører. Er det rock, pop eller indie? Og hver gang tenker jeg at ingen av dem helt passer. Brannigan forteller videre at hun ikke vet hva slags sjanger de spiller. Fordelen med det er at man ikke blir begrenset til én musikkstil, noe hun ser på som svært positivt. Brannigan forteller også at både hun og Kronen har jobbet innen TV- og filmproduksjon, og at de gjerne prøver å fortelle en historie i hver sang. - Jeg vet ikke om lytterne oppfatter det sånn, men det er ofte slik vi går arbeider når vi lager sanger, sier Brannigan.
Dere har medlemmer fra Wales, England og Sverige. Hvordan i all verden endte dere opp som Oslo-band? – Vi to ble et par i Wales for åtte år siden, mens Jacob studerte der. Så flyttet vi til Norge og startet et jazz-band. Flying Rabbit er altså vårt prosjekt nummer to. De andre i bandet er nære venner av oss som vi har møtt gjennom felles jazz- og musikkinteresse, sier Brannigan. Kronen fortsetter: – Jazzmiljøet i Oslo er ganske tett, så det er lett å møte nye folk. Vi er vel så mye venner som bandmedlemmer. Øvingene våre går egentlig bare ut på chilling, drikking og jamming. Ikke å kunne arrangere release-gig, mener Kronen er noe av det kjipeste med å gi ut nytt materiale i en pandemi. Han forteller at de hadde konsert i forbindelse med at de slapp sin første singel i mai: – Vi kunne bare ha femti gjester, og alle måtte sitte ned på hver sin stol hele konserten. Etter hvert ble stemningen så god at folk reiste seg og begynte å danse. Når vi kom til den siste sangen, som også er på EP-en («Don’t Oppress Me»), glemte folk seg helt. Vaktene stormet inn, og vi holdt på å bli kastet ut, forteller han. Hvor ser dere bandet om fem år? – Forhåpentligvis så har vi et par album til. Vi vil også gjerne spille på festivaler og slikt. Ha gigs hvor vi kan samle mange folk, og ha et stort
publikum. Folk som danser og digger musikken vår. Det er det vi vil hvert fall, sier Kronen. Er det noen festivaler eller steder dere drømmer om å spille på? Brannigan svarer at det er noen veldig bra fes tivaler i Storbritannia som hun tror bandet kunne passet bra inn på. - Når det kommer til festivaler i Norge, så gjerne de litt mindre og mer alternative. Det er mange kule festivaler i Norge, spesielt oppe i nord. Det virker som om alle er oppe i nord. Hvorfor er alle oppe i nord? Hva slags musikk henter dere inspirasjon fra? – I det siste har jeg hørt mye på tyrkisk psykedelisk musikk, sier Kronen. Det er nisje! – Haha, ja! Men det er kult! Det er mange bra moderne band nå om dagen. Som blander sjangre. Funk, jazz, dance. Vi henter også inspirasjon fra seksti- og syttitalls musikk. Som Shocking Blue og Jefferson Airplane. Vi vil ikke falle inn i kun én kategori. Flying Rabbit slipper også et helt album senere i 2021, og sier at vi kan forvente mer som det som er på EP-en. De sier i tillegg har de hentet inspirasjon fra et litt bredere spekter, deriblant spansk musikk, Ennio Morricone og Midtøsten. Vi gratulerer dem med utgivelse av en svært bra EP, og gleder oss til fortsettelsen.
«– VI ER VEL SÅ MYE VENNER SOM BANDMEDLEMMER. ØVINGENE VÅRE GÅR EGENTLIG BARE UT PÅ CHILLING, DRIKKING OG JAMMING.»
FEBRUAR 2021
STOFF 35
K U LT U R S T O F F
NÅR TEPPET IKKE FALLER Teaterbransjen rammes hardt av pandemien. Skuespillerspirene Kine Eliassen og Petter Westlund er blant de som har kjent konsekvensene av å miste publikum. Tekst Amalie Vadla Illustrasjon Kari Orvik Olsson Foto Vân Huynh `
Før pandemien sjonglerte kjæresteparet Kine Eliassen (23) og Petter Westlund (23) flere jobber, og løp mellom auditioner. Begge er nemlig studenter og skuespillere. I dag går de i samme klasse på Westerdals hvor de tar en bachelor i skuespill, men om de får gjennomføre noen av de planlagte avgangsforestillingene sine til våren er fortsatt usikkert. Paret forteller at teaterbransjen gikk gjennom en stor omveltning da koronapandemien førte til en nasjonal nedstengning i fjor vår. Støtteordningene som skal holde liv i kultursektoren tar dessuten ikke høyde for freelance-skuespillernes allerede uforutsigbare hverdag.
36 STOFF
Et skudd i blinde – Det er veldig annerledes nå for tiden, og man tjener ikke akkurat noe på å være skuespiller i dag. Vi går ikke lenger på auditions slik vi pleide, og lever ikke lenger det samme freelance-livet som vi gjorde før korona. I dag er det self-tapes som er greien, sier Eliassen. Self-tapes er smittevernløsningen på en vanlig audition. Da filmer skuespillerne seg selv når de spiller inn en monolog eller en scene, som de deretter sender inn til arrangøren. Paret forteller at det har endret hvordan de jobber. Uten kontakt med et publikum eller en jury, blir arbeidet spesielt teknisk for å få frem hvem man er, og de opplever at det er mye et kamera ikke klarer å fange opp.
– Det blir på en måte et skudd i blinde. Vi er vant med publikumskontakt som vi kan bruke til å spille på, mens med self-tapes må man klare å catche noe fra start av som fanger deres interesse. Selv om man kun har noen få minutter på en vanlig audition, så er det veldig sjeldent at de stopper deg. På en video er det mye lettere å stanse filmen og bla videre til neste persons tape, sier Westlund. Mer kultur, mindre jobber Kulturlivet har sjeldent vært mer synlig for resten av befolkningen, enn hva det er i dag. Kulturarrangement, som teaterforestillinger, stand-up og konserter, kan nå strømmes og ligger lett tilgjengelig på nettet.
FEBRUAR 2021
K U LT U R S T O F F
Ifølge Bergens Tidende, så én av tre bergensere på digitale arrangementer under pandemien. Noen teatre har valgt å filme forestillingene de ikke kan samle et publikum til, og heller strømme dem på nettet.
– Det er da teatersjefer, castere og regissørene skal komme for å se på oss. Det henger jo fortsatt i en tynn tråd om det kan la seg gjennomføre eller ikke, eller om vi må filme forestillingene og sende de rundt. Vi vil miste mye, forteller Westlund.
i gang økonomien i kultursektoren. Samtidig mener han at det har vært nødvendig med strenge tiltak i byer med mye smitte, som Bergen og Oslo, og understreker at kulturlivet strekker seg lenger enn bare de største byene.
Hva tenker dere om å spille digitale forestillinger?
Det er dessuten få av regjeringens støtteordninger som treffer freelancere. Norsk Skuespillerforbund har uttalt at de mener regjeringens støtteordninger for kulturlivet ikke er gode nok. De mener grensedragningen mellom stimulerings- og kompensasjonsordningen er uklar, og skaper forvirring når smittesituasjonen er ulik rundt om i landet.
Permittert + student = den store taperen Før pandemien hadde Eliassen to jobber i tillegg til studiene og sporadiske skuespiller-gigs. Hun har hatt en kafé-jobb og jobbet i et konsertlokale. I dag er hun permittert fra begge jobbene, og hun får sjeldent napp på self-tapes. Eliassen sier hun merker det godt på lommeboken.
– Det er jo ikke noe vits i å spille forestilling hvis det overhodet ikke er noe publikum. Mye i teateret handler om publikumskontakt og at det skjer noe mellom sal og scene. Det er derfor alle forestillinger er forskjellige. Jeg har sett mange forestillinger på film som jeg selv har spilt i, og det jeg ser der er jo egentlig ikke rettferdig overfor det som skjedde i det rommet. Det skinner ikke gjennom kamera dessverre, sier Westlund. Til tross for at den øvrige delen av samfunnet nå får med seg mer av norsk kulturliv, forteller Eliassen og Westlund at de likevel har mindre å gjøre i disse dager enn hva de hadde før pandemien. – Teaterbransjen består jo av mange. Man har blant annet scenografer og kostymefolk som er fast ansatt ved teatrene, mens skuespillerne kun er ansatt for korte perioder. Det er vi som blir permittert siden det ikke er noen forestillinger som spilles, forteller Eliassen. Dårlige støtteordninger Paret forteller at de har fått en del avslag det siste året. Ettersom det er usikkert om verken avgangsog bachelorforestillinger vil gå som planlagt, ser de ikke lyst på den nærmeste fremtiden.
FEBRUAR 2021
– Man skjønner jo at kulturlivet blir nedprioritert når vi har en pandemi, og det er snakk om liv og død. Samtidig føler vi at vi blir oversett her, sier Eliassen.
– Jeg har regnet på det, og jeg har ikke jobbet siden slutten av februar i fjor. Det er veldig kjipt, og siden jeg er student får jeg heller ikke dagpenger. Så jeg merker det hundre prosent på inntekten, forteller hun.
Dagens kompensasjonsordning dekker 50 prosent av billettinntektene ved avlyste arrangement, mens stimuleringsordningen gir tilskudd til å opprettholde aktivitet. Ett av kriteriene for å få støtte fra stimuleringsordningen er at arrangementene gjennomføres, og så tar staten utgiftene pandemien medfører.
Eliassen er ikke den eneste studenten som har mistet inntekten sin etter nedstengningen. Støtteordningen for studentene ble kraftig kritisert fordi ordningen var at permitterte studenter skulle få et slags «koronalån» fra Lånekassen – istedenfor en kompensasjon som andre samfunnsgrupper fikk.
I både Oslo og Bergen har det imidlertid vært lokale smitteverntiltak som har ført til en nedstenging av publikumsbaserte kulturarrangementer. Derfor har mange skuespillere gått uten arbeid likevel.
– Vi faller jo mellom alle stoler. Som både studenter og freelance-skuespillere er vi på mange måter noen av de største taperne under denne pandemien, sier Westlund.
Kulturminister Abid Raja sier til Dagbladet at dagens støtteordninger er viktige fordi de holder
I januar i år vedtok Stortinget imidlertid en etterlengtet krisepakke hvor det settes av én milliard kroner til studenter som sliter økonomisk under pandemien.
STOFF 37
K U LT U R S T O F F
«MYE I TEATERET HANDLER OM PUBLIKUMSKONTAKT OG AT DET SKJER NOE MELLOM SAL OG SCENE. DET ER DERFOR ALLE FORESTILLINGER ER FORSKJELLIGE.»
Ingen plan B er plan A – Tiden i lockdown har fått meg til å innse at skuespilleryrket er veldig sårbart, men også veldig sosialt og at man trenger å være sammen. Vi har hatt sangtimer og slikt på Zoom, og det funker jo ikke så bra. Men jeg har fått mye tid til å skrive, og funnet ut at jeg har lyst til å drive på med mer enn kun teater, sier Westlund.
– Det kan oppleves litt tabubelagt å tenke at skuespillerlivet ikke er alt, og det blir sett på som en bra ting å tenke at man ikke har noen plan B. Nå som vi sitter midt i en pandemi, og ikke får utviklet oss, ser vi også at vi liker å gjøre andre ting. Nå er det mye tydeligere for meg at å være skuespiller bare er en jobb, sier Eliassen.
Eliassen og Westlund visste begge to fra tidlig alder at det var skuespillere de skulle bli, og det var gjennom teateret de møttes like etter videregående. Drømmen om en karriere i teateret er fortsatt levende. Paret forteller imidlertid at pandemien har åpnet øynene for nye veier også.
Hun forteller at blant annet matlaging er noe hun har fått øynene opp for under pandemien, og utelukker ikke at det også kan være en karrierevei. Paret sier tiden sammen med hverandre også har vært viktig for forholdet.
– Vi har ikke hatt alle de tingene som opptar en i hverdagen, og da har vi innsett at det som betyr noe er at vi skal ha det bra, sier Eliassen.
VIL DU VÆRE MED I STOFF? VI SØKER
Daglig leder Sosiale medier-ansvarlig Fotografer Grafikere Journalister VIL DU VÆRE MED Å FORME MAGASINET VIDERE? SEND SØKNAD TIL RED@STOFFMAGASIN.NO 38 STOFF
FEBRUAR 2021
SK AU MLT F UUNRNSST TOOFFFF
BROSTEINSTELEGRAFEN Tekst Kaspara Stoltze Illustrasjon Synnøve A Garmann
Et skjønnlitterært blikk på hva man kan glemme i hverdagen. Helvete, er jeg usynlig? Munnbind og blå skinnhansker på, men sensoren som skal sluse meg inn er ikke enig. I frustrasjon beveger jeg meg frem og tilbake i en dans og deler et blikk med en eldre dame ved grønnsaksavdelingen. Et stort steg tilbake sender meg rett i armene på en overrasket fyr uten munnbind. Jeg mumler en beklagelse som forsvinner i 3-lag tekstil mens jeg satser inn i matbutikken.
mageregionen min, mon tro? Kyniske som resten av verden, har butikken valgt å farge alt i gult og rødt. De varme fargene øker blodtrykket og gjør deg dermed sulten. I likhet med verdens favoritt-burgersjappe, burde man være rask inn og ut. Den mentale handlelisten har forsvunnet og jeg forsøker desperat å visualisere det slitne kjøleskapet. Hva gjør jeg egentlig her? Mango, grønnkål, øl og sørlandschips møter blikket mitt. Det minner ikke om innkjøpslisten til noe Michelin-rett.
singelmiddager det. Skuffelsen lar ikke vente på seg. De har en leve-dag igjen. Kanskje jeg burde sende melding til Høie og høre om han kan gjøre et unntak for fiskekakefest? Etter et par nevrotiske rundturer i matlabyrinten, sier jeg meg ferdig. Luften bak munnbindet har blitt svett og klam, og jeg savner friheten. Et par meter unna målstreken spotter jeg en sjokoladeplate med pepperkaker til ti kroner. Den skal med. Jula varer tross alt helt til påske.
I gode gamle dager kunne jeg tilbringe timevis i butikken. Titte, røre og se på produkter og folk. Slik oppførsel sender deg nå til gapestokFremme ved self-checkout ken. Her skal man være effektiv. Døden sprøyter jeg instinktivt hendene, ligger ikke i bunnen av en flaske eller og må le. Skinnhanskene har jeg enden av en sigg, nå er den overalt og KANSKJE JEG BURDE SENDE MELDING TIL fortsatt på. Dumskap og lydighet ingensteds. Når nærkontakt ved fruktavdelingen kan sende deg i en tidlig HØIE OG HØRE OM HAN KAN GJØRE ET UNNTAK faller i samme pose. Får håpe ingen kjenner meg igjen. grav, kan man like gjerne fyre opp FOR FISKEKAKEFEST promillen så turen langs elven Styx blir – Faen da, jeg sa rød Prince! hakket morsommere. Føttene finner veien mot tilbudskjøledisken, en Jeg titter ned i den røde handlekurven. Fem øl og en mulig kilde til kulinarisk inspirasjon. Entusiasmen Et medlem av den eldre garde står og roper ved pose sørlandschips sier mer om hverdagen enn jeg overkjører logikken, og mens øynene danser over menneske-kassen. På rullebåndet står to sixpack skulle ønske. På vei bort fra moro-avdelingen må jeg utløpsproduktene, klarer jeg å gjøre en krabbedans Seidel. Den unge mannen bak plastglasset beklager hoppe unna en frontkollisjon med barnevogn og tre rett mot en middelaldrende mann med blå six- og leter gjennom radene med olivenfargede bokser. skrikende unger. Moren beskuer innkjøpene mine pence. Blikkene våre møtes, og jeg ser en cocktail Han sier at de dessverre er utsolgt, i en tone som er og jeg kan føle kinnene mine farge seg røde under av frykt og irritasjon. Det er som om han innehar like fri for menneskelighet som maskinen som stirrer tekstilet. Med en tredjedel av ansiktet skjult, føler «the force», og jeg rygger automatisk bakover. Her på meg. Røykeren snur seg. En skarp nese skyter ut jeg meg nesten usynlig. Dessverre slipper man ikke skal man vente på tur. Etter noe som føles som en over kanten av munnbindet. Et prima eksempel på unna kostholds-prestasjonsangsten så lett. En pakke TVNorge-reklame har han bestemt seg for en pa- symboleffekt. Masken kiler øyekanten min mens jeg grønnkål og en mango får være nok. Forhåpentligvis kke kyllingpølser. Får håpe de smaker bedre enn de observerer mannen puste og pese potensielt dødelige ser ut. Jeg peiler meg selv inn på en pakke hjerte- dråper ved rullebåndet. Om viruset lurer rundt svgodkjenner Berit Nordstrand. Trolig ikke. formede fiskekaker til tretti kroner. En god deal for ingen har i hvertfall regjeringen fikset billigere øl. Hører de andre den middelmådige symfonien fra det som ser ut som tjue fiskekaker. Det er mange
«
?»
FEBRUAR 2021
STOFF 39
K U LT U R S T O F F
Quizmaster Selma Ebne Røeggen Illustrasjon Jonatan B. Winther
Etter mye velfortjent kritikk, fjernet Pornhub tre fjerdedeler av innholdet sitt i desember 2020. Bakgrunnen for det var at nettstedet hadde latt brukere publisere videoer fritt og uregulert, noe som førte til at videoer av overgrep ble spredt rundt. Selv om konseptet porno både er kontroversielt og tabubelagt for mange, har de fleste vært innom nettstedet Pornhub en gang i løpet av livet – noen kanskje opptil flere ganger daglig. Visste du imidlertid at nettstedet har gjort om denne aktiviteten til statistikk? I denne utgaven av Stoff er det duket for porno-quiz! Len deg tilbake og nyt de rare og artige pornovanene nordmenn og verdensbefolkningen ellers har lagt seg til.
1 2 3 4
40 STOFF
Hvilken dag i uka er den mest populære for norske pornotittere? Og hvilken dag er minst populær?
Hvilke land ser mest på porno? Her gjelder topp tre.
Hvilke tre søkeord/kategorier på Pornhub er favorittene til nordmenn?
Hvilken landsdel ser mest på porno?
5 6 7 8
På fridager/helligdager synker nordmenns aktivitet på pornonettsiden, men på hvilken av disse dagene synker aktiviteten mest? A) 17.mai, B) valgdagen, eller C) nyttårsaften?
Hva er gjennomsnittsalderen på norske pornotittere?
I dette landet ser kvinner nesten like mye på porno som menn, kan du gjette hvilket?
Av den totale trafikken fra Norge, hvor stor prosentandel tror du kvinnene står for? Er det A) 12%, B) 41% eller C) 28%?
FEBRUAR 2021
FEBRUAR 2021
STOFF 41
Fasit: 1. Søndag er den mest populære pornotittedagen, mens fredag er dagen hvor færrest er innom Pornhub. 2. USA er best på pornotitting etterfulgt av Storbritannia og Japan på tredjeplass. 3. Egosentrismen i befolkningen kommer frem i dette svaret: ordet «norwegian» er det mest populære søkeordet blant nordmenn, etterfulgt av «milf» og «lesbian» på tredjeplass. 4. Østlandet ser mest på porno av alle landsdelene. 5. Riktig svar er C) nyttårsaften (aktiviteten sank nesten hele 40% på nyttårsaften i fjor). 6. 38 år er gjennomsnittsalderen på en norsk pornotitter, men de som er oftest innom pornosider er allikevel 18-30 åringer. 7. På Jamaica er hele 46% av pornotitterne kvinner! Yay for likestilling, da. 8. C) 28% av norske pornotittere er kvinner. Her har vi litt å ta igjen, dere! 9. A) mobiltelefon er riktig svar, hele 50% av all porno i Norge blir sett på en mobiltelefon, 34% blir sett på laptop, og 16% blir sett på iPad. 10. Hordaland ser ekstra mye på drosjesexporno i forhold til resten av befolkningen.
9 10
Hvilke søkeord ble søkt på 923% oftere her i Hordaland enn i resten av landet? Var det A) bestemor-trekant B) drosjesex eller C) gangbang? Hvilke enheter bruker nordmenn oftest til å se på porno? A) mobiltelefon, B) laptop eller C) ipad?
K U LT U R S T O F F
K U LT U R S T O F F
FILM: Truth (2015) Hvis du likte Spotlight tror jeg denne kan være noe for deg. Filmen baserer seg på en faktisk hendelse fra 2004. Cate Blanchett spiller den fabelaktige journalisten Mary Mapes, som spør: «Hvorfor straffer de oss for å stille spørsmål?» etter en 60 minutesreportasje, der hun undersøker om daværende president George W. Bush fikk forskjellsbehandling i løpet av sin tid i militæret. I etterkant av reportasjen må Mapes svare på anklager om at kildematerialet hun har brukt er falskt, og saken endrer derfor kjerne fra å handle om korrupsjon, til å handle om små detaljer i gamle dokumenter – og hvorvidt de er autentiske. Som journalist kjenner jeg meg igjen i problemstillingen filmen reiser: At enkelte folk er mer opptatt av å kritisere pressen og motstandere sine enn faktisk å svare på kritikk. I en tid hvor pressen har blitt erklært «folkets fiende» av flere, er filmen Truth sjelden relevant.
SE OG HØR
er H og
NA
KUNSTNER:
Horst Janssen (1929-1995) En eldre herre introduserte mor for denne kunstneren da hun som tjueåring bodde i Oslo. På 80-tallet var Janssen utstilt på Munch-muséet på Tøyen, og moren min hadde aldri sett på maken. «Streken hans, så galant og interessant», sier hun. Den eldre mannen tok henne så til Janssens (ikke så) hemmelige elskerinne. Hun drev et galleri med Janssen-kunst, og det var der mor kjøpte sitt første verk av den tyske tegneren. Hver morgen våkner jeg til synet av Janssens tolkning av Mor og Barn – en serie inspirert av japanske Kitagawa Utamaro (1753-1806) – ettersom de fleste av husets vegger prydes av Janssens vakre streker. Det er sjeldent jeg faller inn i kunstverk og lokkes til å reflektere rundt det jeg ser innimellom strekene, men det gjør jeg med Janssens tegninger.
LÅT:
«Bloody Mother Fucking Asshole» – Martha Wainwright (2005) Ifølge Spotify var det denne låten som fikk meg gjennom 2020. Det er ikke rart at man av og til blir provosert og føler trangen til å brøle noen i ansiktet for å fortelle dem akkurat hva man synes, men å gjøre slikt er likevel ikke så hyggelig. Denne folkrock-låten er derfor et fint substitutt. «Bloody Mother Fucking Asshole» oppstod fordi Wainwright var lei av at hennes «artist og låtskriver»-pappa snakket til henne gjennom sangtekster. Derfor bestemte hun seg for å svare ham tilbake på samme måte.
BOK:
ALBUM:
Friendly Fire - Sean Ono Lennon (2006) Som Beatles-fan er det litt pinlig at det var Lana del Rey som introduserte meg for denne gullstrupen av en artist, sønn av legendene Yoko og John. Ikke ulikt sin far, har Ono Lennon en tynn og varm røst, og det er ordene og klangen i stemmen som gjør låtene. «Parachute» synes å være den utvalgte favoritten fra dette albumet hos de fleste – og det er også min, tett oppfulgt av låten «Headlights». Hvis ikke Friendly Fire kunne tilføre en viss ro i konfliktfylte 2006, kan det gjøres et nytt forsøk i «annerledesåret» 2021.
42 STOFF
Tekst Amalie Vadla Foto Fredrik Geving Bedsvaag
Hvit Oleander - Janet Fitch (1999) Beundrer du også sterke kvinnekarakterer? I denne boken møter man flere av dem, dog svært ulike. Alenemoren Ingrid myrder elskeren sin med gift fra blomsten oleander, etter at hun oppdager at han har et forhold til en annen kvinne. Da Ingrid dømmes for drapet, faller hennes tolv år gamle datter, Astrid, fra en harmonisk verden full av kunst og fine ting, og inn i Californias arme fosterhjemsordning. Driftende fra det ene hjemmet til det andre, blir Astrid plassert hos en lang rekke fostermødre – en sjalu tobarnsmor, en rik, suicidal skuespillerinne og alkoholiker, en husmor som er nabo med en «ringepike», og en tøff russisk kvinne. Hver gang reiser hun seg fra asken – såret, men forvandlet. Moren Ingrid forblir likevel en konstant innflytelse i datterens liv, gjennom brevveksling mellom de to. Boken er blitt en klassiker og handler om synder kvinner ofte begår i forhold med menn, fortalt gjennom Astrids reise mellom de ulike folkene og hjemmene som utvikler henne til å bli en dyktig kunstner, men også en selvbevisst og sårbar kvinne.
FEBRUAR 2021
K U LT U R S T O F F
SIDEN SIST
Tekst Stine Jahnsen Guttormsen Illustrasjon Embla Müller
Hva skjer i nyhetsbildet? Ta det med ro, sett på en kaffe. I dag trenger du ikke å bruke energi på scrolling. Vi sjekker, så du slipper. Innenriks Kjære alle sammen, det er på tide å avsløre hvem som skjøt Siv Jensen. Hint: Hvis han ikke kan svare på et spørsmål benytter han seg av sitt geniale virkemiddel, den hysteriske latteren. I et Norge hvor antall bønder aldri har vært færre, har Vedum fått med seg folket til bondedans, og han puster Støre i nakken. Men pass på, Vedum, for i søkelyset får man høre det. Har du ikke sett klimaminister Rotevatns «politisk kvarter» med Senterpartiet, anbefaler jeg den på det sterkeste. Og når vi er inne på Vedum som «skaper seg» i miljøpolitiske debatter, kan vi tilføre enda et punkt på listen. Regjeringspartiene har nå tillatt å innføre fossilfrie soner, som Oslo gjerne vil være prøvekanin for. Kommentarfeltene er langt over kokepunktet, og det ville ikke forundret meg om klimafornekterne og bøndene ruller ned Karl Johan i protest med wunderbaum i vinduet. Om det blir Sp eller Ap eller bare et nytt vaksinemotstander-parti som skal utfordre Høyre i det kommende valget, venter vi spent på. I mellomtiden står vi i kø for Astrazeneca og Pfizer, drømmer om å få bruke helsenorge.no som inngangspass til syden, og ser litt misunnelig bort på Brasil, der Bolsonaro flørter med tanken om å privatisere vaksinen til overklassens store fornøyelse. Obs! FHI teaser med en totalt revidert vaksinestrategi. Følg med på nettsiden deres for å se hvilken aldersgruppe som er et steg nærmere den store klemme-seieren.
FEBRUAR 2021
Utenriks I det store utland har hevnlystne børs-barn endelig fått sin revansje på hedgefondene som tolv år tilbake slukte college-fondene deres. På Reddit samlet noen millioner sinte småinvestorer seg for å lage kaos i storkapitalistenes spekulative aksjeverden, og klarte det. Visste ikke du heller hva «shorting» er, før alle byttet ut Betsson med Gamestopaksjer denne måneden? Sett deg tilbake i godstolen, knyt morgenkåpen godt om livet og la DiCaprio og McConaughey vise hvordan det gjøres. Amerikanerne skal igjen være glad de er i Amerika, der de kan nyte storeslem-seieren i fred. I det rivaliserende Russland derimot, møtes opprør med Nord-Korea-inspirerte forsvinnelsesakter, eller mer konkret: Fengsel. Aleksej Navalnyj, anmeldt av kosmetikkmerket Yves Rocher («tipset» av russiske myndigheter), er nå dømt for å unngå meldeplikt etter den tidligere dommen fra 2014. Det skal sies at han var dømt for økonomisk underslag (typisk politikere!), og lå kanskje i koma fordi «noen» spicet underbuksene hans med nervegift, men brudd på meldeplikt er et brudd på meldeplikt.
Tilbake i statene ulmer Trumpspøkelset i gangene i Kongressen. Vel, nå skal det faktisk bemerkes at Marjorie Taylor Greene har blitt kastet ut av sitt eget parti. Greene, omtalt som republikanernes «kreftsvulst», fortsetter likevel å rekruttere QAnon-sjamaner (du vet, de som kan finne på å kle seg ut med horn, pels og et spyd) som en real disippel av hennes tynnhårede Messias. Etter utkastelsen presenterte Greene «hvordan ikke si unnskyld for å påstå at skoleskytinger er iscenesatt», og det er utvilsomt mer som kommer. Sjekk gjerne ut twitterbioen hennes for oppskrift på patriot-strebere.
Månedens fake news Sverigedemokraterna har tatt en titt i verktøykassen sin på jakt etter moderne hjelpemidler, med håp om å nå ut til generasjon Z: Last ned Tinder, og din nye livspartner shippes rett til dørmatten (forutsatt at kjærligheten er LGBT-motivert, naturligvis – heterofili er veldig 2014).
STOFF 43
stoffmagasin.no @stoffmagasin