STOFF #48

Page 1

bergen

f e s t i va l f e m i n i s m e

s e p t e m b e r 2021

v e n s t r e h e n dt h e t

n r 48

p o l i t i k e r m ot e

å r ga n g 7

b o l i g p o l i t i s k f i a s ko


ER DU INTERESSERT I Å JOBBE SOM FRIVILLIG? møt oss på: NY@KVARTERET.NO KVARTERET.NO FRIVILLIG.NO FACEBOOK.COM/KVARTERET


innholdsstoff

4

LEDER

5

TRE KULE

6

BOLIGPOLITISKE TAPERE

8

LESERINNLEGG: HJEMLENGSEL

10

ANMELDELSE: BERGEN FRINGE

12

VENSTREHENDTHET

15

ANMELDELSE: WHY KAI

16

FOTOSTOFF

21

NATTMATGUIDE

24

HØYDENFESTIVALEN

26

MENN SOM BOOKER MENN

29

SV OG KLIMAVALGET

30

PARTIPOLITISK PÅKLEDNINGSPOLITI

33

LØST GJENFORTALT

35

SELVMORD BLANT GENIER

37

VALGKAMP-QUIZ

38

SE OG HØR, HER OG NÅ

39

SIDEN SIST

ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør fotoredaktør

Idun Kjøl Wiig Nora Marie Mjølhus Kaspara Stoltze Nina Thuestad Forus

nettredaktør

Aksel Persen

redaksjonen

30

33

art director

webmaster

21

26

Sigurd Vikene

debattansvarlig

12

Oda Marie Kristine Litland Emilie Hemsett Astri Nyaas, Endre Vassenden, Ida Otilde Haugland, Inga Myrene Nørstebø, Ingrid Kallestad, Isabel Engelsen Fox, Mats Vederhus, Saskia Brennen, Selma Ebne Røeggen, Synnøve Reitan, Tollef Yttri Solsrud

foto/illustrasjon Benedikte Bergevik, Kari

Orvik Olsson, Mia Ellisiv Almaas Ewings, Mila Elisabeth Larvoll, Ronja Maria Rodriguez Solbø, Synnøve Areklett Garmann

grafikere Elina Ulén, Kais Chaouch, Sigurd Vikene

daglig leder Hans Magnus Støp Meland styreleder Jógvan Helge Gardar forisde Kaspara Stoltze publiseringsdato 14.09.2021 trykkedato 13.09.2021 trykkeri Schibsted Trykk


lederstoff

VELFERDSSTATENS TANNVERK Tryner du på en Voi, får du håpe at du heller brekker nesa enn fortanna. Ellers kan det bli dyrt. En intens valgkamp er endelig over, og flere saker har blitt debattert opp, ned og i mente. Klima og miljø, forskjells-Norge og tannhelse har preget debattene. Partiene Rødt og SV har lenge hatt gratis tannhelsetjeneste som kampsak, men merkelig nok det er først i denne valgkampen det har blitt satt ordentlig på dagsorden. Nå som valget er overstått, gjenstår det å se om en tannhelsereform er mulig. I dagens norske velferdsstat har vi et skille mellom tannhelse og øvrig helsehjelp. Brekker du håndleddet fordi du faller på en Voi i fylla, vil ikke det koste deg stort, annet enn ydmykelsen av å ha kjørt EL-sparkesykkel i beruset tilstand. Men faller du og knuser tennene derimot, da blir det dyrt. Å reparere én tann, kan koste deg opp mot to tusen kroner. Er du så uheldig at du knuser flere, er det ingen kjære mor. Gang på gang skriver mediene om mennesker som ikke har råd til å betale for tannlegeutgifter, som for eksempel Mette Helene Falk Siversten, som ble intervjuet i Dagsavisen i 2018. Siden hun ikke har nok penger til å punge ut for skyhøye tannlegepriser, har hun nå nesten ingen tenner igjen i overkjeven. Dette kunne vært en skrekkhistorie fra USAs rustbelte. Men nei, dette skjer i det sosialdemokratiske paradiset Norge. Hvorfor er det slik, spør du kanskje? Ifølge artikkelen «Trygd og tannbehandling. Aktuelt hvert 100. år?» av professor Dorthe Holst, er dette skillet jobbet frem av tannlegene selv – gjennom Den Norske Tannlegeforening (NTF). Hun viser til at Odelstinget i 1914 vedtok et forslag om utvidet støtte til tannbehandling, men på grunn av første verdenskrig ble behandlingen i Stortinget utsatt. I løpet av de årene det tok å få behandlet denne saken, drev NTF en hyppig lobbyvirksomhet mot endringene – de var nemlig redde for at dersom tannhelsetjenesten ble en del av trygdeordningen, så ville tannhelsetjenesten bli offentlig, som resten av helsetjenesten. Hadde tannhelsetjenesten blitt innlemmet i trygdeordningen, kunne

ikke tannlegene ha frie priser, og fritt tannlegevalg hadde muligens forsvunnet. Det hadde jo virkelig vært katastrofalt. Denne lobbyismen har skapt konsekvenser som vi fremdeles sitter med i dag, over hundre år senere. Hver tredje nordmann utsetter å gå til tannlegen på grunn av økonomiske årsaker, viser en spørreundersøkelse fra Dagsavisen og FriFagbevegelse fra 2018. Særlig for studenter er dette et stort problem. Sammen Tannleger, drevet av Studentsamskipnaden på Vestlandet, tilbyr boring og trekking av tenner til en redusert pris. Men selv om Sammen Tannleger er det billigste alternativet for en student, er det langt fra rimelig. Må du rotfylle en tann, koster det deg ca. 3800 kroner. Går du til tannlegen kan du risikere å måtte betale flere månedsleier dersom du har tapt i det genetiske lotteriet, og er disponert til å få hull i tennene. Men du har jo heller ikke noe valg, for hvem kan vel gå rundt med kronisk tannpine? Og da lurer jeg på: Hvorfor er ikke tenner sett på som en del av kroppen? Hvis du faller og brekker beinet, vil det til sammenlikning koste deg ca 400 kroner, med et tak på 2460 kroner totalt i løpet av et år. Det er jo det som er så flott med det norske helsevesenet: Skattepengene våre dekker det aller meste. Men hvorfor skille mellom tannhelse og andre helseproblemer? SV og Rødt fremmet et forslag for å fase inn universelt tilgjengelig tannhelsetjeneste for Stortinget, men det ble nedstemt av de andre partiene. At vi i 2021 fremdeles har et så stort hull i den norske velferdsstaten, forundrer meg. Det viser vel hvor mye makt penger og lobbyisme har selv i Norge, som skal være et av verdens beste land å bo i.

Idun Kjøl Wiig ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

Illustrasjon: Elina Ulén

04 stoff

september 2021


k o m m e n ta r s t o f f

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Dag Olav Hessen Professor i biologi og forfatter Foto: UiO

Gina Gylver Klimaaktivist og kunstner Foto: Thor Due

Itonje Søimer Guttormsen Arbeider med film og rituell performance Foto: Ingrid Eggen

Når jeg har foredrag eller innlegg om klima, natur og planetens framtid – noe som ikke er så sjelden i disse tider, avslutter jeg ofte med bildet av en veggplakat jeg så i Bergen der det står «The greatest threat to our planet is the belief that someone else will save it».

Vi i miljøbevegelsen blir ofte kritisert for å fortelle folk hva de skal gjøre litt for ofte, så denne spalten passer meg ganske bra/ganske dårlig. Men derfor skal jeg ikke nå be deg fly mindre eller stemme grønt. Jeg synes bare at du skal bruke ca. én time hver tredje uke på å demonstrere litt.

Råd til ungdommen? Det må bli det eldste av alle råd: Kjenn deg selv!

Essensen i dette er ikke bare at vi alle kan og bør ta ansvar når det gjelder vår tids største utfordring, men at dette gjelder alle områder i livet. Vær med, ta ansvar og vit at det betyr noe. Siden mennesket er den eneste arten som søker mening (så langt vi vet), er det et poeng i seg selv at det å ta del i livet og samfunnet, ikke kun være tilskuer (eller gratispassasjer), også skaper mening. Jeg vil være forsiktig med å ta på meg guruhatten og si at «du skal gjøre akkurat det», men jeg vil si at du skal gjøre noe – og at dette noe bør ha et perspektiv i tid og rom utover deg selv. Det har i alle fall alltid vært min sentrale drivkraft…

september 2021

Du vet det arrangementet, den demoen som dukker opp i Facebook-feeden, som du automatisk blar forbi fordi det ikke har noe som helst med deg å gjøre? En støtte­ markering for Mustafa Hassan. Fakkeltog for Moria-barna. Solidaritetsmarkering for Repparfjord-saken. Konsert for klima. Protestmarsj mot boligprisene. Plakataksjon mot Sian. Aksjon foran Stortinget under jordbruks‑oppgjøret. Hvorfor scroller du forbi? Det er så sykt lett å tenke at sånne ting ikke har noe med oss å gjøre. At det ikke er oss de ber møte opp, at ingen forventer at vi skal være der. Jeg har arrangert mange demoer. Og jeg vet hvor mye det har å si når noen fremmede folk, noen jeg ikke forventet å se, plutselig står bak banneret. Det betyr noe for saken, det betyr noe for arrangørene, og jeg tror det betyr noe for deg.

Orakelet i Delfi sa det, Jesus sa det, sikkert også Hildegard af Bingen og andre undererkjente kloke kvinner sa det. Men hva innebærer det, og hvordan gå frem? Vel, det kan være lurt å begynne med sine laster og lyster, drømmer, besettelser og akilleshæler. Vær nysgjerrig på dem og bruk dem! Blir du lettere bråsint når du har på røde klær: Ha på røde klær når du bør bli bråsint! Er du månesyk, vinterdeprimert eller premenstruell: Ul til fullmånen, skriv apokalyptisk sci-fi på vinteren (eventuelt ta solarium), og benytt sjansen til å stramme opp den late kjæresten under et PMS-raid! Med andre ord; ta deg selv ut i svingene! Så gjelder det å ikke bli for selvopptatt, så jeg legger til: Vær nysgjerrig og merk verden! Dra alene til skogs, glo på insekter og planter og undr deg over deres eksistens, vandr i byen (ikke ta el-sparkesykkel!), løft blikket fra telefonen og se dine medmennesker i øynene og funder over deres eksistens, se på barna, lær av dem og lytt til de gamle! Så, for moralen: Kjenn på din samvittighet, din beste veiviser! Gnager noe i sjela: Bekjenn din synd! Gjør bot! Prøv å bli bedre! Fatt mot! Risiker! Lag dårlig kunst, lær av dine feil! Og glem aldri å le av deg selv langs den selsomme, men vakre veien som er selve livet.

stoff 05


k o m m e n ta r s t o f f

Det finnes mange gode eksempler på alternative boligpolitiske strategier hos våre Europeiske naboer, så du trenger ikke si deg fornøyd med situasjonen slik den er i dag!

Tekst Astri Nyaas Foto Benedikte Bergevik

IKKE SLÅ DEG TIL RO SOM EN

BOLIGPOLITISK TAPER Foreldrene dine brukte alle pengene sine på øl i studietiden og kom likevel inn på boligmarkedet. Du må bruke nesten hele studielånet ditt på et rom i et kollektiv uten fellesarealer. Men ta det med ro, hvis du skaffer deg to ekstra deltidsjobber, gir opp sykepleierdrømmen for å bli ingeniør, og tvinger besteforeldrene dine til å kausjonere huset sitt, så er det kanskje håp. Da får du kanskje lov til å sette deg 6 millioner i gjeld for å eie en tullete lav mengde kvadratmeter. Hvordan vil du reagere? Vil du skrike høyt og si at dette kan du faktisk ikke akseptere? Eller vil du svare «Jaja, jeg får vel prøve å spare litt mer da, spise mye kikerter, håpe at oldemor dør snart og etterlater meg litt penger»? Boligpolitisk resignasjon Det virker som om overraskende mange

06 stoff

unge ender opp med sistnevnte. Det stadig trangere boligmarkedet tematiseres ofte i media, og flere engasjerer seg i kampanjer og aktivistkollektiv, som Reduser Husleia og Mindrittleilighet. Likevel er det mange som uteblir fra samtalen. Det gjaldt også meg selv ganske lenge. Det var riktignok før jeg, via data fra det frittstående markedsanalyseforetaket Prognosesenteret, fikk vite at «Norge lenge har hatt et av de minst regulerte boligmarkedene i Europa». Det var før jeg oppdaget at flere land hadde helt andre måter å organisere sine boligsektorer på. Det var før jeg oppdaget at det fantes alternativer. Kanskje er eksempler på «hvordan de andre gjør det» nettopp det vi behøver, for å se at vi ikke trenger å ta til takke med boligmarkedet slik det

fungerer nå? Så hvordan gjør de andre det? I en seksjon fra Oslo kommunes kunnskapsgrunnlag for en kommunal boligpolitikk, kalt «eksempler fra andre land», finnes det mange eksempler på ulike boligpolitiske tiltak. Flere legger til rette for en såkalt tredje sektor. I Norge har vi i all hovedsak to boligsektorer - en liten kommunal sektor, beregnet for de mest vanskeligstilte, og en stor markedsstyrt sektor, beregnet for resten. Flere andre land har også en tredje boligsektor - et rimeligere alternativ til det kommersielle eie og leiemarkedet, som ikke sikter seg inn på sårbare grupper, men på folk flest. Boligene i en slik sektor kan være drevet av kommunen, eller boligorganisasjoner med begrenset profitt, og de skal bidra til å skape åpnere og

september 2021


k o m m e n ta r s t o f f

«norge har lenge hatt et av de minst regulerte boligmarkedene i europa»

mer varierte bykjerner for folk i ulike inntektsgrupper. Finland har en relativt stor sektor med ikke-kommersielle utleieboliger, og det er ikke noe inntektsgrense for hvem som kan søke på dem. For heldiggrisene i Helsinki ligger leieprisene i slike boliger ca. 40 prosent under markedsprisen! Zurich i Sveits kan faktisk også skilte med om lag samme imponerende prisdifferanse mellom ikke-kommersielle boligkooperativer og private leieboliger. I Danmark leier ikke-kommersielle boligorganisasjoner ut ca. 20 prosent av landets leieboliger. Boligene leies ut til kostpris, og er man så heldig å bo i et hjem som ikke skal generere profitt, betaler man naturlig nok betydelig lavere leie enn de som leier privat. De tildeles ut fra et køsystem, uten maksgrense på inntekt. Grupper

innbyggerne i boliger som eies enten av kommunen eller av boligassosiasjoner med begrenset profitt. Hos vår nærmeste nabo Sverige bor også en ganske stor andel av landets befolkning i kommunale utleieboliger, hvor mange er fornøyde med stabiliteten og de forutsigbare utgiftene. The list goes on I tillegg til tiltak som legger til rette for en tredje boligsektor, kan vi også finne eksempler på andre politiske grep. Hva med strengere reguleringer av utleiepriser og prisøkning? Guten Tag Deutschland! Strengere regler for huseiers muligheter for oppsigelse av kontrakt? Ciao Italia! Hva med å kreve at en bestemt andel boliger i utbyggingsområder skal være rimeligere enn markedsprisen? Hello England! Jeg kunne ramset opp flere eksempler og flere land, men dere skjønner greia.

«vil du svare «jaja, jeg får vel prøve å spare litt mer da, spise mye kikerter, håpe at oldemor dør snart og etterlater meg litt penger»?» som prioriteres kan være familier med barn, studenter, flyktninger, eldre, skilte eller folk som trenger å bo nærme jobb. Østerrike har også en tredje sektor med rimeligere boliger, og bor man i en slik i Wien tilhører man faktisk majoriteten! Her bor nemlig over halvparten av

september 2021

Enten om det er gjennom utviklingen av en tredje sektor, eller andre boligpolitiske tiltak, så finnes det gode alternativer til måten vi organiserer boligmarkedet på i Norge i dag. Boligpolitiske tapere Så hvorfor kan ikke vi iverksette tiltak for en rettferdig, stabil og mer

inkluderende boligpolitikk, når andre land gjør det? Ja, det får meg kanskje til å høres ut som en sutrete tenåring, et barn som vil overtale foreldrene sine til å la det reise på klassetur. Men det ligger faktisk en viss verdi i det å sammenligne sin egen situasjon med andres, om det er for skaffe pressmidler ovenfor strenge foreldre, eller om det er for å bevisstgjøre seg selv på at det faktisk finnes mange gode alternativer til den boligpolitikken Norge fører i dag. Hvorfor skal vi si oss fornøyde med et boligmarked som for mange fungerer dårlig, som skaper storbyer hvor sykepleiere ikke har råd til å bo, hvor unge må ha foreldre som kausjonister for å få innpass? Vi vet jo at det finnes mange alternative måter man kan løse problemene på. Fra 2003 til 2018 økte leieprisene i Oslo med ca. 85 prosent, boligprisene økte med litt under 200, og lønnsveksten lå på litt under 75 prosent, ifølge tall fra Eiendom Norge, statistisk sentralbyrå og boligbygg Oslo KF. Mens foreldregenerasjonen har blitt mangemillionærer på løkka-leilighetene som de i sin tid kjøpte for bare litt mer enn en årslønn, blir det stadig dyrere for unge å finne seg et sted å bo. Det er vi unge som er de åpenbare taperne i denne utviklingen. Det er vi som må sette ned foten og si ifra. Da holder det ikke å smile og nikke, og fortsette å putte alt man noensinne tjener på BSU. Da må man kreve endring! Se til våre europeiske naboer, ikke slå deg til ro med mindre!

stoff 07


d e b at t s t o f f

BORTE BRA, MEN HJEMME BEST? «Home is where the heart is» er det noen som sier, men hvor lett er egentlig det når du bor i en by, mens hjertet ditt ligger i en annen?

Tekst «Tankefull student» Illustrasjon Kais Chaouch

Vi har blitt mye flinkere til å snakke om psykisk helse, men det er likevel ikke alt vi snakker like mye om. Jeg flyttet til Bergen i starten av august. Klar for studentlivet. Trodde jeg. Jeg husker selv at jeg hørte masse om temaer som ensomhet, stress, trang økonomi og karakterpress på forhånd. Misforstå meg rett, dette er veldig viktige temaer, men jeg husker at det stakk inni meg at ingen snakket om hjemlengsel. For det er nemlig sånn at selv om man vet at man ikke er den eneste, så føles det veldig ensomt når ingen andre kan relatere til det du føler. For meg har det alltid vært naturlig å være åpen om følelsene mine. Jeg kan ikke ha det vondt inni meg, og samtidig virke glad på utsiden. Dermed blir det tydelig for de som kjenner meg hva jeg føler. Jeg husker så godt at jeg irriterte meg over dette ved studiestart. Samtidig som alle rundt meg var ivrige og bydde på seg selv ble jeg sittende med en indre kamp med meg selv: Valgte jeg

08 stoff

riktig? Er Bergen og studier det rette for meg? Jeg vet at jeg egentlig er utadvendt med venner, morsom, pratsom og en spøkefugl. Plutselig fremsto jeg som stille, beskjeden og lite pratsom – det var jo det motsatte av hva jeg tenkte om meg selv! I tillegg opplevde jeg at alle andre virket så veldig glade. Alle andre gledet seg til nye vennskap, spennende studier og masse festing, og kunne ikke vente med å begynne dette såkalte nye livet. For meg var det helt motsatt. En liten del av meg satt fortsatt igjen hjemme, og den lille delen sørget for at jeg følte meg dratt mellom Bergen og hjembyen min. Ting var liksom ikke så morsomt likevel. Jeg synes studiene virket vanskelige, særlig når jeg hadde nok å tenke på fra før. Fadderuken var noe de fleste gledet seg til, og selv om jeg utfordret meg selv ved å delta på de fleste arrangementene, hadde jeg det ikke særlig gøy. Jeg fikk heldigvis noen fantastiske

venner, som sto ved min side når jeg hadde det vondt, selv om vi så vidt kjente hverandre, men likevel klarte jeg ikke å føle meg ordentlig glad. Inni meg følte jeg meg i veien for alle andre – fordi jeg alltid var så nedtrykt, og de alltid var så glade. Tanker som at jeg var til hinder begynte å svirre. Hvor lenge gidder de å henge med en så kjip person som meg? Men jeg lærte meg noen viktige lekser på de punktene, særlig etter at jeg snakket med en rådgiver fra Studentsamskipnaden på Vestlandet. For det første skal man ikke sammenlikne seg med andre, for som de fleste av oss sikkert har hørt tusen ganger: Vi er alle forskjellige! Vi føler alle forskjellige ting, og utvikler oss på forskjellige tidspunkt, så ingenting av det du eller jeg føler kan kalles feil. For det andre, så er det ikke sikkert at man er klar for alt ennå. Jeg sammenlignet meg selv med en venninne, og følte at jeg måtte begynne å studere og

september 2021


d e b at t s t o f f

flytte ut så fort videregående var over. Det stemmer jo ikke. Det er helt lov til å ta et friår, gå på folkehøgskole, jobbe, bo hjemme – hva enn som passer for deg. Alle mennesker må ta ting i sitt tempo, og om det betyr at studiene må vente, så bør enhver gjøre det som er riktig for seg. Dette er jo ting som for de fleste mennesker kanskje sier seg selv. Men når du sitter fast i en tankestrøm er det vanskelig å se det logiske i en situasjon. Hodet ditt går inn i et slags «krisemodus». Så en morgen fant jeg ut at jeg trengte noen å snakke med

september 2021

øyeblikkelig, og tok kontakt med en anonym chattetjeneste. Jeg tror ikke ord kan beskrive hvor fint det var å høre at jeg ikke var alene om følelsene jeg kjente på, og hvor befriende det var å få snakke med noen om hvordan ting føltes uten at jeg følte meg dømt. For det å gå inn i voksenlivet er ikke lett, og det er heller ingen som har sagt at det skal være det. Som en god lærer jeg hadde en gang sa: «La meg fortelle dere en hemmelighet om voksenlivet: det er egentlig ingen av oss som kan det, vi bare later som». Plutselig skal man kjøpe mat selv, vaske hus og klær,

betale regninger og ta vare på seg selv – og det kan for mange være en stor og skremmende oppgave. Men bare husk på en ting – det går fint. Jeg vet hvordan det føles å være redd og kjenne på savnet av det trygge og kjære, og selv om det kanskje ikke virker sånn, så er man aldri alene. Husk også at det er du som er hovedpersonen i ditt liv, så selv om andre kan komme med tips og gode råd er det til syvende og sist du som må ta et valg basert på hva du tenker er riktig for deg. Jeg heier på deg!

stoff 09


k u lt u r s t o f f

KANINER, KJØNN OG KAOTISK GOD STEMNING Årets forestillinger på Bergen Fringe Festival er varierte, og holder generelt høyt nivå.

Tekst Ida Otilde Haugland Foto Hannah Sorrell

Bergen Fringe Festival er en teaterfestival med base på Møhlenpris, som en helg hvert år gir bergenserne muligheten til å oppleve teaterproduksjoner fra hele verden. Årets festival har stort spenn i tematikk og uttrykksform, med musikk og seksualitet som viktige elementer. Masker (NorwayHome) Forestillingen Masker er et scenearbeid med musikk, dans og scenografi, som forteller om norsk strikkebransje og -kultur. Det høres kanskje nisje ut, men det hele blir en fin opplevelse. Stykket foregår på en overbygd parkeringsplass i nærheten av VilVite, og sammen med repetitiv og rytmisk musikk skapes et industrielt bakteppe som gir en følelse av å være i en fabrikk. Dansere i hvitt er trådene som beveger seg lett gjennom maskineriet, som representeres av dansere i sort. De sortkledde er mer profesjonelle enn de hvite, som ikke har den samme kontakten med kroppen og mindre krevende koreografi. Kontrasten i dansestil er nesten rørende, men blir aldri altoppslukende. Dessverre mangler produksjonen både det historiske blikket, den politiske kanten og involveringen av publikum som

10 stoff

tilskueren ble lovet. Med for eksempel et arbeiderblikk kunne dette blitt en forestilling om mennesket i produksjonen, og ikke bare om tekstilet. The Jurassic Parks (Superbolt Theatre) The Jurassic Parks handler om familien Park som skal vise filmen Jurassic Park til minne om den avdøde moren. Når VHS’en mangler, må familien spille ut filmen selv. Samtidig får vi stadig tilbakeblikk til tiden da moren levde. Overgangene mellom de ulike delene er sømløse, og filmutdragene spilles ut på imponerende måte. Med enkle rekvisitter, som palmeblader, gir skuespillerne en særs kreativ tolkning av filmen. To mennesker og en sekk blir til en svært overbevisende T-Rex. Alle skuespillerne holder høyt nivå, forestillingen er veldig godt spilt, og det hele blir en utrolig morsom teateropplevelse. Sjekk ut Superbolt Theatre! A letter to a vulva (Teater Vølen) Med en vulva på størrelse med et voksent menneske som eneste rekvisitt i den lille Søylesalen, skjønner man at dette er et stykke som ikke

skal gå rundt vaginaen. De tre skuespillerne problematiserer vårt forhold til det kvinnelige kjønnsorganet, ved å henvende seg direkte til publikum, og oppfordrer oss til å hylle alt vulvaen er. Samtidig vil de avlive myter og fordommer. Det gjør de på en original og morsom måte, for eksempel når sexpartnere blir veddeløpshester som galopperer inn i vaginaen. Publikum er først skeptiske siden stykket er så direkte, men etterhvert aksepterer de det, og ler når de kjenner igjen situasjonene. Av og til vakler stykket på kanten av å bli vulgært, for eksempel når de simulerer masturbering i flere minutter. Men de tipper aldri over, og når de etter masturberingssesjonen sier at det aldri skal gjenta seg, får de frem tounge-in-cheek humoren: Er det ikke underlig at kvinners seksualdrift fremdeles er provoserende? RadioLove (Studio Total) To personer utkledd som kaniner lytter til radio og spiser gulrøtter, før en av dem blir radiopsykolog, Frasier-style. Mennesker ringer inn og forteller om deres forhold til kjærlighet mens kaninen får spasmer. Det hele avsluttes med intens dans og sang om at vår tid er nå.

Valgene produksjonen har tatt, er totalt uforståelige. Stykket foregår på tysk, men selv om det hele simultantekstes på en app, skaper det forstyrrelser når man hele tiden må dele oppmerksomheten mellom telefon og scene. Salen er dødsens stille, og applausen etterpå er kort og klein. Det er ikke noe å utsette på skuespillerne, men de kan ikke redde en slik håpløs, uinteressant og totalt meningsløs forestilling. Hedda Gabler (Tipsy Ibsen) Teater og alkohol er en berusende kombo. I Tipsy Ibsen har én av skuespillerne drukket en god del før stykket starter. Denne fredagen er det stykkets hovedrolleinnehaver Hedda som skal snøvle seg gjennom stykket: Hun faller inn i en dypt jovial innlandsdialekt som gjør alt enda morsommere. Publikum ler, og jubler for dansing og øl-styrting. For noen i ensemblet ser det ut til at det blir for god stemning. Han som spiller Jørgen Tesmann, Heddas mann, snakker over andres replikker og vitsing. Han mangler selvironi, og trekker ut sine egne partier til det bare blir dumt. Utenom det var dette en veldig kjekk forestilling, og etter min mening den morsomste. Hedda

september 2021


k u lt u r s t o f f

Gabler ble også kåret til festivalens publikumsfavoritt. Dirty Corset (Bang Average Theatre) Vi er i England i 1688, hvor det puritanske teaterforbudet var opphevet, og teateret skulle være grovt, amoralsk og morsomt. De tre skuespillerne på scenen danner et ensemble som er på evig turné, og stykket skifter mellom scener fra den komedien de turnerer med, og scener fra deres tragiske privatliv. Kontrasten vises språklig: Komedien fremsies på arkaisk 1600-talls engelsk, mens de privat snakker gatebritisk med dialektinnslag. Tematikken er tydelig,

og skuespillerne er gode når de får etablert rollene og situasjonen. Noen elementer svekker forestillingen, blant annet at den arkaiske engelsken går for fort til å oppfatte mer enn hovedpunktene, og at det er uklart om scenene fra privatlivet foregår i nåtid eller fortid. Ellers er dette en forestilling som oppleves både original og relevant, og stykket ble kåret til årets overraskelse. Berghain (Kristiansand Kongelig Teater) Forestillingen Berghain er en blanding av teaterperformance, danseforestilling og technokonsert. Publikum er plassert stående på

scenen med strobelys og musikk, mens skuespillerne står i salen. Stykket er en monolog delt på tre skuespillere, og handler om en manns natt med dop, sex og drømmer på klubben Berghain i Berlin. Skuespillerne lykkes med å fortelle en overbevisende historie, og de har tatt mange smarte grep for å dra publikum med inn i det som fortelles. Samtidig faller forestillingen litt mellom to stoler, da den ene halvdelen av publikum har et forhold til Berghain og forventer rave og danser med, mens den andre halvdelen har forventet et konvensjonelt teaterstykke. Det blir litt rar stemning, men alle får på en måte

sitt: Produksjonen er teaterteknisk god, og stykket fanger stemningen raverne er ute etter, selv om det ikke blir helt fest.

«publikum ler, og jubler for dansing og øl-styrting»

september 2021

stoff 11


samfunnsstoff

Tidligere ble det sett på som et sosialt handikap, et symbol på underlegenhet og lavere intelligens. Dersom man led av denne såkalte sykdommen, ble man ofte tvunget til å endre tegnet på normavvikende oppførsel. Det er ikke snakk om spedalskhet, pest eller kolera. Det er snakk om venstrehendthet.

VENSTREHENDTHET Fra sosialt handikap til fordel i bordtennis Tekst Oda Marie Kristine Litland Illustrasjon Elina Ulén

Omtrent 10% av befolkningen er venstrehendte. Slik er det over hele verden, uavhengig av kultur, språk, regioner og land. Mange tenker nok ikke over det en gang, mens andre plages støtt og stadig av boksåpnere, sakser og brevkniver. Hvorfor var det sånn at venstrehendte tidligere ble tvunget til å skrive med høyre hånd? Stemmer det at venstrehendte er flinkere i matematikk enn høyrehendte? Og hva er det som egentlig gjør at noen blir venstrehendte?

12 stoff

Hvorfor blir noen venstrehendte? Kenneth J. Hugdahl er professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Hugdahl er særlig kjent for sine studier av de to hjernehalvdelers ulike funksjoner. Han forteller i et telefonintervju med Stoff at det finnes to ulike årsaker til venstrehendthet: – Vi vet nå ikke helt sikkert hvorfor et enkeltindivid blir venstrehendt, men generelt sett kan man si at det er to veier inn til venstrehendthet; den første er

en genetisk arvelig komponent. Det er likevel ikke så enkelt at dersom ingen i familien din er venstrehendte, så er sannsynligheten for at du blir venstrehendt lik null. – Genetikken fungerer ikke på den måten. Det finnes genetiske modeller som forklarer hvorfor man genetisk sett blir venstrehendt, sier Hugdahl. Venstrehendthet er altså i det ene

tilfelle en egenskap som man har med seg fra fødselen. Men det finnes imidlertid også en annen årsak som kan føre til at man blir venstrehendt. Miljøfaktoren – Den andre faktoren for å bli venstrehendt, oppstår i ung alder dersom man har vært utsatt for en hjerneskade. For eksempel i en trafikkulykke, eller andre typer ulykker som kan skape et traume i venstre hjernehalvdel. Dersom en skade oppstår her, til

september 2021


samfunnsstoff

tross for at du genetisk skulle vært høyrehendt, så har naturen innrettet seg så genialt at om det inntreffer i de tidlige årene, så er det ikke uvanlig at funksjonene da flytter over til den høyre hjernehalvdelen. Da blir man venstrehendt. Ifølge Hugdahl forsvinner denne funksjonen senere i livet, etter puberteten når hjernen ikke lenger er like fleksibel, men heller mer stabilisert og ferdig utviklet. Det er altså svært usannsynlig at en høyrehendt ender opp som venstrehendt som følge av et hjernetraume i voksen alder. En utdødd sykdom Man skal ikke lete langt tilbake i historien før man finner eksempler på mennesker som har blitt tvunget til å lære seg å skrive med høyre hånd. Kanskje har du en bestefar, grandtante, eller til og med en forelder som ble tvunget til å skrive med høyre hånd til tross for at de var venstrehendte? – I generasjonen før krigen, ble mange

september 2021

venstrehendte tvunget til å skrive med høyre hånd på skolen. Venstrehendthet ble ansett som et tegn på underlegenhet og lavere intelligens. Derfor skulle alle skrive med høyre hånd, til tross for at de var venstrehendte. For mange var jo dette fryktelig knotete og vanskelig, og mange slet. Skrivingen ble jo noe negativt, sier Hugdahl. Videre forteller han om en undersøkelse han gjennomførte i California i USA på 1990-tallet. Spørreundersøkelsen ble gjennomført på et eldresenter med omkring 3000 deltakere. Undersøkelsen inneholdt flere spørsmål, ikke bare om hvilken hånd de skrev med, men også hvilken hånd de brukte til å kaste ball med, eller pusse tennene med, for eksempel. – Mange av de som var venstrehendte fortalte at de fikk slag over fingrene dersom de skrev med venstre hånd da de begynte på skolen. Jeg husker spesielt godt en av dem som hadde skrevet i margen: «I was born a left hander, but my mother thought it was

a burden to her, so she changed me. I wonder what would have happened to me if she had not done it.» Høyrehendt kultur Til tross for mange myter gjennom tidene, avkrefter Hugdahl alle overbevisninger om forskjeller på høyrehendte og venstrehendte når det kommer til motorisk dugelighet og intelligensnivå. Likevel er det enkelte ulemper ved å være venstrehendt. – Det er jo ikke en sykdom å være venstrehendt, og det er heller egentlig ikke et stort handikap, men vi lever jo i en høyrehendt verden, en høyrehendt kultur. Det er jo høyrehendte som dominerer i samfunnet. Det betyr at som venstrehendt, så må man tilpasse seg situasjoner. Et klassisk eksempel på dette er bruken av en moderne saks. Se for deg hvordan en moderne saks ser ut, med et hull som er større enn den andre. Dette er for at man som høyrehendt skal kunne stikke tommelen inn i den

Kenneth Hugdahl. Foto: Privat lille og tre fingre inn i det andre hullet for å kunne klippe. Som venstrehendt kan dette oppleves som svært tungvint. – Da er det klart at man må tilpasse seg. Heldigvis finnes det jo sakser for venstrehendte også. Det påvirker ikke folk nødvendigvis noe negativt, man fungerer jo helt normalt. Men det er klart, som venstrehendt er man statistisk sett en minoritet, forteller Hugdahl videre. Gode matematiske kunnskaper? Selv om venstrehendthet tidligere i historien ble sett på som et sosialt

stoff 13


samfunnsstoff

handikap, har det de siste årene gjerne vært forbundet med kreativitet og gode matematiske ferdigheter. Hugdahl avkrefter imidlertid også dette som en myte.

en statistisk misforståelse. Det er jo faktisk 10% av befolkningen som er venstrehendte, så selvfølgelig må noen kunstnere og presidenter også være det.

– Det kommer muligens fra at det historisk sett finnes en del veldig kjente, kreative kunstnere og flinke personer

Fordel i tennis og «southpaw» Det finnes imidlertid visse områder der venstrehendte faktisk har en fordel.

«i was born a left hander, but my mother thought it was a burden to her, so she changed me. i wonder

what would have happened to me if she had not done it.»

som har vært venstrehendte. Du har da Vinci, Michelangelo, Picasso, Einstein og Freud. Du har også flere amerikanske presidenter som Barack Obama og Bill Clinton. Men oppfattelsen av at venstrehendte generelt er mer kreative og flinke i matematikk kan være

14 stoff

Dette gjelder i enkelte sporter der motstanderen kan bli overrasket, sier Hugdahl. – I bordtennis eller tennis kan det være en fordel å være venstrehendt. Det har med at motstanderen ofte kan

bli overrasket, fordi en venstrehendt spiller vil slå backhand og forehand i motsatt hjørne enn hva en høyrehendt motstander vil forvente. Så dette kan jo anses som en fordel, og ikke en ulempe, i en ellers høyrehendt verden. Hugdahl forteller også om et klassisk eksempel i boksing. En venstrehendt bokser har alltid hatt en fordel. For når den venstrehendte bokseren slår sin motstander med et fullstendig overraskende knockout-slag, så forventer motstanderen at dette skal komme fra venstreside fra høyre hånd. Men det kommer jo fra venstre hånd. Dette kalles for «southpaw». Venstrehendthet har gjennom tidene blitt sett på både som et symbol på lavere intelligens, men også som et tegn på høy kreativitet. Det er i dag heldigvis ikke lenger sett på som noe normavvikende å ha den venstre hånden som den dominante, til tross for at vi lever i en høyrehendt kultur. Dessuten finnes det faktisk spesiallagde sakser som er tilpasset for venstrehendte! Med en fordel i boksing og spesialtilpasset saks kan det vel ikke bli bedre?

september 2021


k u lt u r s t o f f

PÅ DYPET MED

WHY KAI På sin debut-EP kombinerer Why Kai impulser fra jazzmusikken med elektronisk musikk.

Tekst Endre Holm Vassenden Foto Cisser Mæhl

Det relativt ferske jazz-improvisasjonelektronika-bandet Why Kai slapp sin første EP, Deep Fishing, den 20. august. Anført av pianovirtuos Kai von der Lippe kombinerer bandet improvisasjon og komplekse melodier fra jazzmusikken, med rytmiske impulser som man vanligvis hører på mørke utesteders svette dansegulv.

platens svakheter. På avslutningssporet «Futuma» kommer nemlig ikke låten helt til sin fulle rett før omtrent halvveis ut, hvor den virkelig skyter fart på rytmene. Frem til dette fremstår ikke helheten fullstendig, og de jazzinspirerte elementene sammenfaller noe uheldig med de klunkende, Super Mario-aktige synthene. Etter å ha hørt andre halvdel én gang fremstår resten av låten derfor som noe slappere når den stilles til veggs mot de energiske rytmene og de mer polerte melodiene.

Det som gjelder her er sammensveisingen av det akustiske og det elektroniske – preparerte pianoer og akustisk gitarklimpring i kontrast med analoge synther og programmerte trommer. Sammen med gitarist Jo David Lysne, trekkspiller Daniela Reyes og trommeslager Elias Tafjord, inviterer von der Lippe til et møte mellom sjangere med vidt forskjellige utgangspunkt. De musikalske premissene som Deep Fishing bygger på, er interessante nok i seg selv. De kan faktisk minne om idéene som la til rette for bølgen av norsk elektronisk dansemusikk, som

september 2021

slo inn over Europa rundt årtusenskiftet. Jazzimpulsene er imidlertid enda tydeligere og mer distinkte hos Why Kai. Resultatet er elektronisk musikk som fremstår som et friskt pust sammenlignet med mye av det som sjangeren har hatt å by på de siste årene. De sprettende melodiene kombinert med det tydelige improvisasjonspreget gjør at de fem låtene på EP-en ikke fremstår som repetitive, statiske eller monotone, slik mye annen klubbmusikk har en tendens til å gjøre. I stedet for monoton og statisk, er Deep Fishing spennende, proppfull av uventede vendinger i både melodi og struktur, samtidig som trommis Tafjords energiske stikkesvinging maner frem enormt dansbare rytmer. Tilfredsstillende teksturer og deilige lag med synther som skylles ut av monitor gjør at albumet tidvis er direkte fysisk behagelig å høre på.

Behagelige er også tempovekslingene mellom de ulike låtene, og de fremstår som nødvendige for å unngå å tråkke i de nevnte monotonifellene. Etter åpningssporet «Water dance» med intenst drivende rytmer og insisterende melodier, følger «Pling», som er et par-tre hakk mer rolig og svevende. Prosessen gjentar seg ved de to påfølgende sangene, «Wherever» og «Crab». Førstnevnte er antageligvis EP-ens sterkeste låt. Den har en pulserende basslinje, fengende melodier og et driv som umiddelbart gir assosiasjoner til de svetteste kveldene på Østre. Kontrastene til «Crab», som er roligere og nesten soundscapeaktig, blir derfor enorme. Sistnevnte inneholder imidlertid et av EP-ens aller flotteste øyeblikk, når von der Lippe får fritt leide til å leke seg på tangentene. Likevel avslører de stadige tempovekslingene dessverre også noen av

Aller best fungerer derfor Deep Fishing når bandet fullstendig omfavner klubbmusikken, og ikke forsøker å veksle sjangermessig innad i sangene. De roligere sporene er på ingen måte uinteressante, men de blir likevel stående litt i skyggen av de øvrige låtene. Alt i alt er dette en svært lovende debut av Why Kai, og det kan bli riktig spennende å se hvor strømmen tar dem i prosjektene som kommer.

stoff 15


fotostoff

AT HOME I FEEL SAFE Foto Chai S. Tekst Nina Thuestad Forus

Chai går sitt første år på Kunstakademiet ved Kunsthøgskolen i Oslo. De er født og oppvokst i Oslo, med foreldre fra Iran. Da de var yngre, var de den vennen som alltid dokumenterte alt med bilder og video. Etter noen år prøvde de seg på psykologi ved Universitetet i Oslo, før de droppet ut og kjøpte seg et nytt kamera. – Det er så digg å få tilbake negativer som ble slik jeg ønsket. De øyeblikkene er nok noe som styrer meg mot å fortsette med foto, igjen og igjen. Chai fotograferer analogt, med en stil som er både kunstnerisk og dokumentarisk. Uttrykket er autentisk, som følge av at bildene er lite redigerte: Film-effekten gjør mye av jobben. De er veldig glad i å ta bilder av andre, gjerne mennesker som tilhører en minoritet. Dette følger av at representasjonen av skeive minoriteter var veldig svak da de vokste opp. – Jeg liker å fremheve sider av folk som de ikke nødvendigvis får frem selv. Enten hvordan de fremstår for meg, eller hvordan jeg oppfatter at de ønsker å fremstå. Chai blir inspirert av eksponering. Eksponering for nye områder, nye klær, nye mennesker, ny musikk, ny film. Deres kunstneriske forbilde er vennen JinBin Chen, andre forbilder varierer fra dag til dag. Når de ikke tar bilder, kjøper de fotobøker, ser på annen kunst og lager kunst i ulike former. Favorittbildene deres er de som de har tatt av vennene sine på stranden en sommerdag i 2020. Serien heter At Home I Feel Safe. Instagramkonto: @stillchai

16 stoff

september 2021


fotostoff

september 2021

stoff 17


fotostoff

18 stoff

september 2021


fotostoff

september 2021

stoff 19


fotostoff

20 stoff

september 2021


samfunnsstoff

NattmatNattmatNattmat Etter en fuktig kveld på byen frister det kanskje med en saftig babb, men hvor skal du gå? Stoff har testet nattmat.

En vandring gjennom Nygårdsgaten sist helg viser at vi, studentene, har blitt enige om at pandemien er ferdig. Lange køer, kropper tett i tett og hooking gatelangs vitner om at vi er på vei tilbake til det herlige kaoset som Bergens uteliv en gang var. Med sene kvelder under alkoholens forførende slør følger sene måltider. Stoff satte seg for å hjelpe nye og gamle studenter med hvor dette måltidet helst bør fortæres. Med andre ord: en NATTMATGUIDE.

i områdene rundt Nygårdsgaten. Selv om de som bor i Sandviken ofte gjerne vil følges hjem ved å foreslå nattmat på Nirvana Kebab, er denne sjappa utelatt, da ingen orker å gå i 20 min for en babb.

Skal man lage en nattmatguide, må man gjøre det skikkelig. Både klokken, så vel som promillen, bør være over ett. Metodologien ble følgelig:

Dalia Vaskerelven 26 Stenger 04:00 onsdag til lørdag. Snaue to minutters gange fra Muskedunder, Heidis, Fotballpuben, Legal og Hectors Hybel finner du Dalia: Trolig det eneste stedet i Bergen hvor den berusende lukten av kebab setter seg i nesen din, samtidig som føttene er godt plantet på overdådige marokkanske fliser. En skal imidlertid ikke skue hunden på håret eller babben på flisene. Etter journalistens erfaring vitner slitne lokaler ofte om desto bedre kebab.

«Både klokken, så vel som promillen, bør være over ett.» Journalist og fotograf møttes etter en kveld med dekadente festligheter for å sjangle fra serveringssted til serveringssted. Ettersom dette er en guide for den alminnelige student, valgte vi å teste de stedene som ligger i geografisk nærhet til studentenes foretrukne vannhull, altså

september 2021

Siden vi gjerne vil gi hvert av serveringsstedene muligheten til å by på det beste de har av nattmat, ba vi om deres anbefalinger. Dette ble stort sett møtt med irriterte blikk og en kvittering som leste «Kylling, rull, medium».

På rekke og rad prøver betjeningen å tilfredsstille den evige køen med kunder. Servicen er rask og effektiv, men stiller du dumme spørsmål eller virker usikker, blir betjeningen fort

irritert. I nattmatens verden smaker dog kebaben ofte bedre når den serveres med en bismak av dårlig stemning. Tenk «Soup-Nazi». Betjeningens anbefaling for kvelden er lammekebab i rull. Både lefsen og

«I nattmatens verden smaker dog kebaben ofte bedre når den serveres med en bismak av dårlig stemning. Tenk «Soup-Nazi».» kjøttet er tørt, men lammet er deilig krydret og smaken er digg. Ellers er det lite særpreg ved kebaben som får den til å skille seg ut i mengden. Dalia reklamerer selv med «It’s all about the sauces», men sausen var heller ikke noe å skryte av. Kebaben kostet 129 kroner. Det er dyrt. Ene tjommien fikk det som så ut som rå kylling i kebaben sin. Det er minus. + Lukter digg, rask betjening tross stor pågang, fine lokaler, god smak

på kjøttet - Litt tørt kjøtt, tørr lefse, mye kinakål, dyrt, det som ser ut som rå kylling i kyllingkebaben Malinka Jonsvollsgaten 3 Stenger 05:00 fredag og 06:00 lørdag. Hva er greia med den sjappa som ser akkurat ut som en 7-Eleven, men som helt klart ikke er det? Malinka ligger gjemt bak teateret, bare et steinkast unna Hem. Storkiosken har nytt et forholdsvis godt rykte, men jungeltelegrafen rapporterer om et skjebnesvangert sausbytte, som for om lag ett år siden fikk kvaliteten på babben til å falle drastisk. For presseetikkens skyld: journalisten har spist falafel her mange sene nattetimer og syns den er ganske chill. Denne gangen anbefalte betjeningen kylling i rull til 75 kr. Tørrere kylling skal du lete lenge etter. Dette er i seg selv skuffende, men hvis den i tillegg smaker piffikrydder er det lite som frister til et nytt besøk. I motsetning til de fleste andre i denne guiden byr Malinka på isbergsalat fremfor kinakål, noe denne karen setter pris på. + Billig, ser ut som 7-Eleven, isbergsalat - Tørr kylling med smak av PIFFIKRYDDER!?

stoff 21


samfunnsstoff

Pizza Kebabhuset Christies gate 11 Stenger 03:30 mandag til lørdag. Pizza Kebabhuset er etablissementet som nyter det dårligste ryktet blant stedene vi har besøkt. I objektivitetens navn ble resturanten likevel møtt med åpent sinn. Også her ble vi anbefalt kyllingkebab. Selv om kyllingen ikke var så tørr som hos Malinka, var totalopplevelsen langt verre. En helt grusom hvitløksdressing, à la «Grill perfekt»-aioli til 10 kr, dominerer smaksbildet totalt. Dette er så overveldende at du nesten ikke legger merke til den vasne kinakålen. Til en ganske stiv pris på 115 kroner er dette en voldsom skuffelse. Betalingen var bare mulig gjennom vipps, direkte til privatnummeret til karen bak disken. Ved forespørsel om kvittering var svaret: «Det finnes ikke kvittering for vipps». Takk. Sketchy betalingspraksiser og dårlig kebab viser at ryktebørsen noen ganger bør stoles på. + Sentral plassering? - Helt sjukt mye fake aioli blææ, kunne ikke sende kvittering til redaksjonens økonomiansvarlig for refusjon. Teater kebab Engen 26 Stenger 04:00 fredag og lørdag. For meg er Teater kebab prakteksempelet på hvordan en kebabsjappe

22 stoff

bør se ut. Rare Colareklamer fra 2005, baderomsfliser på gulvet, nettingstoler og et kjøkken som av en uforklarlig grunn er hevet en halvmeter over resten av rommet. Kokkens anbefaling er kylling shawarma til 89 kr. Her har kjøttet god smak og lefsen er saftig og myk. Ikke noe jåleri, bare en digg kebab som treffer deg på akkurat den måten du trenger klokken tre om natten. Selv om kjøttet har god smak, har det noe rar form og konsistens. Det er små flisete biter som får enkelte i spisefølget til å kalle det “mystery meat”. Alt i alt er dette en solid, klassisk kebabopplevelse. + Godt krydret kjøtt, riktig varmebehandling gjør en vanlig lefse saftig og god, jalapeños - Kjøttet er litt sus Royal Doner Engen 6 Stenger 04:00 torsdag til lørdag. Da Royal Doner åpnet lovet de å ta med «gourmet-kebaben» til Bergen. Dessverre er Royal bedre på å lage fest enn på å lage babb. Når vi trer inn i sjappa blir vi møtt med dunkende musikk, samt gjester og ansatte i dyrisk dans. Stemningen er berusende. Hvem trenger nach når man kan stikke på Royal. Kebaben derimot? Royal var det eneste stedet der vi ble anbefalt biff-kebab. Det kan være digg, men i dette tilfellet var kjøttet så tørt at tygging ble en kondisjonsøvelse. Det hjalp heller ikke at kjøttet virket totalt ukrydret. Saus og øvrig fyll var helt alminnelig. Medium

biff-kebab kostet 109 kroner, en noe stiv, dog ikke skandaløs pris.

7-Eleven Torggaten 7

+ Stemningen hindrer nedadgående rus, digg hvis du liker tørt kjøtt og lite smak - Tørt kjøtt og lite smak

Hvem sa at dette var en kebabguide? Skal nattmat testes, må man selvfølgelig også teste panini på 7-Eleven. Optimalt sett ville paninien vært evig munch slik at man bare kan droppe kebab til over hundrelappen. Men slik ble det dessverre ikke. Fra en kioskmedarbeider som forståelig nok hatet livet, ble vi anbefalt panini med pesto og kylling til kroner 59. Presentasjonen var lekker. Brødet var deilig sprøtt på utsiden, og luftig mykt på innsiden. Dessverre var resten av paninien bare kjip. Pestoen smakte surt og uten hint av basilikum eller parmesan. Kyllingen var tørr og smakte hønsebuljong. Nattens siste måltid ble en skuffelse.

Svingen kebab Neumanns gate 6 Stenger 02:30 fredag og lørdag. Svingen kebab er en godt gjemt perle i sentrum. Som Mary Poppins veske er den liten i størrelse på utsiden, til tross for at den er enorm inni. Dersom Lystgården på Landås er booket når du konfirmerer deg, er det god plass på Svingen til deg og din utvidede familie. Her var anbefalingen atter en gang kylling i rull til 119 kr, men denne gangen er det annerledes. Saftige biter med godt krydret kyllinglår blir stekt sammen løk. Som eneste serveringssted som faktisk baker sine egne lefser ferskt blir det følgelig testens definitivt beste. Mengden kjøtt, lefse og grønnsaker er fint balansert. Dessverre akkompagneres dette med en anelse mye av en litt for søt saus. Lokalene er store, betjeningen er dyktige og maten er velsmakende. Baksiden er at sjappa stenger halv tre, så man er nødt til å planlegge nattmaten sin godt. Hvem gidder det? + Saftig kylling med masse digg krydder, baker lefsen ferskt mens du ser på, digg - Sausen kunne vært bedre, stenger tidlig

+ Digg brød - Udigg kylling og pesto Sving innom Svingen Når du som ny eller gammel student endelig skal begynne å høste de fruktene Bergens uteliv har å by på, kan Stoff anbefale turen innom Svingen kebab på vei til nach. På den andre siden er det vakre med kebab at det er opp til hver enkelt å forme sin egen babb. Kanskje du er en av freaksa som bare har kjøtt og mais i babben? Kanskje du digger ukrydret biffkjøtt eller kunstig aioli? Uansett hva din preferanse er, har Bergen et mangefasilisert utvalg du kan boltre deg i.

september 2021


samfunnsstoff

Tekst Tollef Yttri Solsrud Foto Kaspara Stoltze

september 2021

stoff 23


k u lt u r s t o f f

SENSOMMERENS

HØYDENPUNKT Bergen er en studentby og en kulturby. Høydenfestivalen viser hvorfor dette er en farlig god kombo. Tekst Tollef Yttri Foto Kaspara Stoltze

Når Høydenfestivalen går av stabelen er forventningene høye. En hel haug med studenter har jobbet på spreng for å introdusere en helt ny studentfestival i hjertet av studentenes habitat, Nygårdsparken. Og for en introduksjon det blir. Inntrykket som slår deg i det du ankommer festivalen er at dette er et profesjonelt og velsmurt maskineri. Frivillige, vektere og ansatte beveger seg elegant rundt i parken, og det er tydelig at du ikke vil finne en flue i suppen her. Nivået er til forveksling

24 stoff

lik det man finner på etablerte festivaler slik som Øya. QR-kledde tepper Smittevernet har fått høyeste prioritet med obligatoriske grønne koronapass, antibac så langt øyet kan se, og QR-kodene vi har blitt så godt kjent med. Likevel får man straks følelsen av at her kan man slappe av, kose seg med gode venner og lytte til digg musikk. Parken er ikledd finstasen med vimpler og discokule. Gresset er dekket med QR-kledde tepper der festivalgåere kan slå seg ned og

bestille pils eller leskende mango-IPA rett til teppet. Det er ikke bare glasset som skal fylles, festivalen har blant annet fikset heftig gyros og luftig hvetebakst som gjestene kan nyte mellom slagene. Stemningen er en deilig blanding av klassisk festival og gode venner som henger i en hvilken som helst park. Publikums fargerike antrekk vitner om at denne festivalen er etterlengtet. Endelig kan Bergens studenter flashe sine fineste bumbags og mest spenstige Hawaiiskjorter.

september 2021


k u lt u r s t o f f

Flaggstangfest på fleecetepper Fredagen er for det meste preget av rolig musikk som byr mer til svaiing på teppet enn moshing foran scenen. Når DØSSI spiller er det melodiøs og melankolsk singer-songwriter låter som flyter utover Nygårdsparken. Både hun og publikum holder seg sittende. Litt senere, når Henrik Felipe går på ser man i underkant av tjue modige sjeler som våger seg frem mot scenen for å by på stivbent dans. Mer enn dansing minner det om flaggstenger som svaier i vinden en fredags kveld sent i august.

hard bergensk-rap kan virkelig få et publikum til å bevege seg. Moshing er straks et faktum, og mange får i løpet av få minutter mer fysisk kontakt enn de har fått de siste to årene til sammen. Digg.

– Gizze Gazz, Øystein Sunde og Viper er livet! Føler de er anti-vaxers hele gjengen. Videre følger gutta opp med at de er svært takknemlige for at samtlige musikere overlevde pandemien.

Brenn. leverer et solid show hvor musikken er i sentrum, men humor og lek spiller også en stor rolle. Med ironisk tilsnitt får vi blant annet høre the lick, riffet til «Sweet child of mine» samt referanser til Vipers «You’ll Cowards Don’t Even Smoke Crack».

Ved spørsmål om hva de syntes om studentfestivalen ser de overrasket ut. – Er dette et studentarrangement? Spør Edvard – Da passet det jo bra at vi chugget øl på scenen da, legger Rémy til.

Når headliner Moyka skal avslutte fredagskvelden får pipen en annen lyd. Energisk, spennende og leken skandinavisk synth-pop akkompagnert med kul dans og fantastiske glitterbukser er akkurat den avslutningen fredagen trenger. Publikum vil ha mer, men rop om «en sang til!» blir møtt med døve ører.

Glade, bakfulle gutter På tross festplaner har brenn. satt av tid til en prat med Stoff om hva de brenner for om tiden. Gutta som møter oss bak scenen er gira, glade og energiske. Journalisten rekker ikke å stille spørsmål før Edvard Smith Save ekstatisk bryter ut:

Nå skal det moshes På lørdagen får vi blant annet foredrag om skam (ikke serien), samtale om serier (med blant annet skaperen av Skam) og mer digg musikk. Videre går turen til Verdensrommets verden. Bandet fyller parken med jazzy chords og bakpå indie og til tross for at nærmeste publikum er en god tjue meter fra scenen slår musikken godt an hos publikum. Etter hvert som konserten nærmer seg slutten har det likevel samlet seg en god gruppe festivalgåere foran scenen som igjen er i gang med karakteristisk svaiing. Så eksploderer det omsider på dansegulvet med brenn. og Sushi x Kobe. Både energisk garasjepunk og

september 2021

– Det føles som i 2019! Sinnsykt bra publikum og fett å se folk danse. Vi er bakfulle og ville egentlig stagedive, men de vaktene fulgte godt med. Rémy Malchère Pettersen følger opp med en anekdote fra gårsdagens festligheter der han forteller om å bli vekket av garden etter å ha sovnet i Slottsparken. Til spørsmålet om det blir party i kveld svarer Edvard på haltende bergensdialekt at det blir vorspiel og nachspiel og alt blir på stell. – Det blir nok det, smiler Rémy. Den køddene stemningen fortsetter å prege intervjuet og til spørsmålet om hva de hører på for tiden smeller det raskt fra Edvard:

Når Stoff avslutningsvis ønsker å vite hvorfor de konsekvent skriver navnet sitt med punktum på slutten får vi raskt tilbake: – Hvorfor Stoff? Fornøyd festivalsjef Når Stoff ringer festivalsjef Emma Bø for å spørre hvordan det har gått og hva som er planene videre er det en fornøyd stemme som tar telefonen. – Vi er utrolig letta, stolte og kry hele gjengen. Det har vært så mange fantastiske mennesker som har jobbet på spreng for at denne festivalen har gått så bra. I tillegg har vi jo hatt verdens beste og mest pliktoppfyllende publikum. Til tross for en vellykket festival kan ikke folka bak slenge seg på sofaen med beina høyt helt enda. – Det er jo en del etterarbeid som må gjøres. I tillegg må vi snart i gang med planleggingen av neste års festival. Budsjett må lages og artister må bookes. Men, i morgen skal jeg hvertfall sove lenge.

stoff 25


k u lt u r s t o f f

MENN SOM BOOKER MENN Stadig flere jenter engasjerer seg i musikkbransjen fra tidlig av. Likevel er artistlineupen til en hvilken som helst festival sannsynligvis dominert av menn. Hvorfor er det så få damer i festivalbildet?

Tekst Isabel Engelsen Fox Foto Jonas Gamper

Vi nærmer oss slutten på en nokså innholdsrik festivalsommer. Det skal dog ikke så mye til for å toppe fjorårets kanselleringsbonanza. De fleste av oss har heldigvis kunnet sippe en lunken mango IPA foran en scene eller to dette året. Men, det er fortsatt én mangel som har ulmet hos de av oss som liker å se kulturinnslag fra mer enn bare halve befolkningen – for hvor blir det egentlig av damene på festivalscenen? – Når publikum er en god blanding av ulike kjønn og identiteter er det viktig at de som står på scenen også representerer dette utvalget, mener gitarist og vokalist Susanna Sørensen. Sammen med trommeslager Hedda Rungstad, bassist og vokalist Alma Lyngstad og pianist og keyboardist Ada Rummelhoff utgjør de indierockbandet From Scratch. Et evigvarende problem At kvinner er underrepresentert på musikkfestivaler er omtrent like kjent som det faktum at å bestille en stor kebab på byen alltid ender opp med å se mistenkelig mye ut som en liten en. Ved hjelp av et kjapt Google-søk kan man finne et greit utvalg nettartikler som adresserer den samme problematikken (altså kvinnerepresentasjon på festivaler, ikke hvordan man får tak i en true to size kebab). Tall fra NRK viser at nærmere 80 prosent av norske festivalartister i 2018, var menn. Samtidig viser statistikk fra Fri Fagbevegelse at nærmere 70 prosent av søkerne på musikk, dans og drama på norske videregående skoler i 2019, var jenter. Interessen for musikk er åpenbart tidlig til stede hos jenter. Så hvorfor blir de ikke representert i samme grad på festivalscenene senere i livet?

26 stoff

Hva mener bookerne? Skal man starte et dypdykk ned i denne tilsynelatende usammenhengende statistikken, vil det å spørre de som hyrer inn artistene selv være et naturlig sted å begynne. Tor Egil Hylland er festivalsjef for Bystrandfestivalen i Bergen og har arrangert Osfest fra 2014 til 2019. På det meste har kvinnelige artister utgjort 31 prosent av lineupen på Osfest. Denne toppen ble nådd i 2015. Fire år senere, i 2019, var det ingen kvinner som spilte på festivalen. Hylland anerkjenner at det er viktig å få flere kvinner på scenen. – Vi syns selvfølgelig ikke at det skal være sånn. Uheldigvis er nok dette en tendens som går igjen på flere norske festivaler, mener Hylland. Samlet sett har tre av totalt 33 artister fra Osfests lineup fra 2017 til 2019 bestått av artister og band som er utelukkende kvinner. Det vil si under ti prosent. Mangel på kvinner i bransjen – eller? Hylland forteller at de i utgangspunktet etterlyser en jevnere fordeling av unge kvinner og menn når de starter bookingprosessen til arrangementene sine. Han hevder samtidig at en lokal festival som Osfest eller den nyoppstartede Bystrandfestivalen mangler den økonomiske romsligheten som større norske festivaler har.

som kan gi up and coming kvinnelige artister flere muligheter, uten at budsjettet sprenges. – Vi håper å kunne ha to scener i stedet for én, slik som det var i år, dersom smittesituasjonen bedrer seg. Da har vi plass til flere artister og vi kan få inn flere lovende og mindre kjente artister, i tillegg til de mer kjente, uten at det blir en økonomisk begrensning, forteller han. Men trenger man å være en storskala festival for å kunne ta seg råd til en kjønnsmangfoldig lineup? Borealis, en festival for eksperimentell musikk i Bergen, er blant dem som motbeviser nettopp dette. Allerede i 2017 mottok de likestillingsprisen til Norsk Komponistforening i Oslo, for sine musikkprogram med ganske så nøyaktig 50/50 kjønnsfordeling. Dette er nemlig noe Borealis selv forplikter seg til å gjøre hvert år, ifølge deres egne sider. En annen festival som har klart å hyre inn et rettferdig antall kvinnelige artister, er Øyafestivalen. Fra 2016 til 2018 bestod lineupen deres av nærmere 49 prosent kvinnelige artister og band med kvinnelige medlemmer. Kanskje det ikke er så umulig likevel?

– Da kan man til en viss grad bli avhengig av å booke artister som man er sikker på at vil trekke publikum. Dette betyr ofte mer etablerte musikere. Dessverre er det ikke like stort utvalg av kvinnelige etablerte artister som mannlige, hevder Hylland.

AKKS og ve, et lyspunkt At manglende utvalg av kvinnelige erfarne musikere skal være en hindring for å utjevne festivalscenens kjønnsbalanse, er jentene i From Scratch uenig i. De mener at det er nettopp derfor arrangører må gå i bresjen og prioritere å booke unge lovende jenter og kvinner. Videre fremhever de at tilbud som gjør det enklere for jenter å starte i musikkbransjen må utvides.

Bystrandfestivalen forsøker nå å iverksette tiltak

De

trekker

frem

den

idealistiske

september 2021


k u lt u r s t o f f

Kvartetten From Scratch mener flere kvinner må inn i leddene mellom arrangementene og artistene.

september 2021

stoff 27


k u lt u r s t o f f musikkorganisasjonen AKKS, som er en sterk pådriver for å fremme kvinnelige musikere. – AKKS er et veldig bra initiativ for at jenter kan starte «from scratch» i musikkbransjen på en trygg arena, uttaler Lyngstad. Gruppen benytter seg fremdeles av organisasjon ens øvingslokaler, og har gjort det siden bandets oppstart i 2015. Jenteband, men stryk jente I tillegg til den skjeve kjønnsbalansen forteller bandet om andre irritasjonsmomenter som medfølger i pakkedealen av å være et såkalt «jenteband». Selv om de har spilt på flere populære festivalscener, som by:Larm, Trænafestivalen og Blå, kan det noen ganger føles som kjønnet deres vektlegges mer enn musikken. – Vi har opplevd at arrangører har blitt skuffet fordi vi har måttet ha med en vikar som ikke var kvinne. De hadde jo booket et «jenteband», forteller Rungstad.

28 stoff

Sørensen tilføyer at bandet ofte har fått høre hvor flinke de er «til å være kvinnelige musikere», eller at folk har kommentert mer på hvordan de så ut på scenen fremfor hvordan de hørtes ut.

«VI HAR OPPLEVD AT ARRANGØRER HAR BLITT SKUFFET FORDI VI HAR MÅTTET HA MED EN VIKAR SOM IKKE VAR KVINNE. DE HADDE JO BOOKET ET «JENTEBAND», FORTELLER RUNGSTAD.»

Kjernen av problemet At norske festivalers lineup må bestå av mer enn ett kjønn, mener jentene i From Scratch ikke er nok. De synes også at det må iverksettes kjønnsbalanserende tiltak som når lengre inn til kjernen, nemlig bookerne selv. Rummelhoff utdyper:

– Flere kvinner må inn i leddene mellom arrangementene og artistene. Dersom flere kvinner får slippe til som både bookingansvarlige, produsenter, managere og så videre, vil vi i større grad kunne ta problemet ved roten. Et annet kjent ansikt som har utfordret musikkbransjen på samme problemstilling, er artist og låtskriver Kaja Gunnufsen. Hun har tidligere uttalt seg i media om at festivaler blant annet bør vurdere å kjønnskvotere, spesielt de som booker artister innenfor sjangre der det er få kvinner å velge mellom. I tillegg til å være en viktig stemme på mediafronten, er Gunnufsen også en prominent skikkelse i AKKS Oslo, hvor hun jobber som lærer på deres bandskole. Til tross for delvis nedslående statistikker om kvinneandelen i festival- og musikkbransjen, finnes det håp om endring hos flere viktige artister og idealistiske aktører. Hvem vet, kanskje en dag er ikke det å booke like mange kvinner som menn til festivaler prisverdig?

september 2021


samfunnsstoff

SV KREVER EN KLIMAPLAN FRA ALLE PARTIER Korona er ut, og valgkamp er inn. Vi spør Audun Lysbakken hva SV skal gjøre for klima denne høsten.

et av de viktigste temaene i årets valgkamp, stod høyt på dagsordenen. Da politikerne fikk spørsmålet om hvorvidt Norge bør slutte å lete etter olje, var de ikke overraskende, ganske delt: Rødt, SV, Venstre og MDG flagret med sine grønne kort, mens resten viste, med varierende selvsikkerhet, frem sine røde kort. Selv om kortsystemet hjalp med å skille partiers ståsteder på viktige saker, fantes det også mye uenighet mellom «de enige» som igjen gjorde det vanskelig å skille flere av partiene fra hverandre. Audun Lysbakken. På Høydenfestivalen forrige uke var det duket for valgdebatt med høytstående politikere fra de ni største partiene i Norge. Stemningen blant publikum var god, selv om det var tydelig at noen politikere var mer populære enn andre. Debatten dreide seg om temaer som er viktige for unge i dag, blant annet psykisk helse og klima. I klassisk TV-debattstil hadde politikerne blitt utstyrt med hvert sitt kort med en rød og en grønn side, som de skulle bruke til å svare på ja/nei-spørsmål. Et lurt triks for å unngå klassiske politikersvar, kanskje? Miljø- og klimapolitikk, som har vært

september 2021

Konkret plan for å nå klimamålene I etterkant av debatten var det flere som satt igjen med en undrende følelse. Det virket nesten som om hver politiker hadde hver sin virkelighetsoppfatning om hvordan man skal løse klimakrisen. Stoff tok en prat med partileder i Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, for å lufte denne frustrasjonen: Hvorfor mener du at SV er best på klimapolitikk? – Vi har lagt frem en helt konkret plan på hvordan vi skal kutte utslipp med 70% innen 2030. Jeg mener at alle partier er nødt til å legge frem en plan hvor de viser hvilke tiltak de vil

bruke for å nå klimamålene. Ansvarlige partier må ha en plan Lysbakken viser til klimarapporten fra FNs klimapanel (IPCC), som kom ut i august. Rapporten viser hvordan menneskeskapte klimaendringer fører til mer ekstremvær, og at det nå er for sent å snu: Det må drastiske tiltak til for å nå 1,5-gradersmålet. – Vi må å stoppe leting etter olje, slik FN har bedt oss om å gjøre, sier han. Ifølge Lysbakken er SV det eneste partiet som har lagt frem tiltak for hvert tonn som trengs for å kutte utslipp. Han inrømmer at planen ikke er perfekt, men for SV-lederen er mangelen på en plan fra de andre partiene et større problem. – De andre partiene har kun sagt ja til noen få, enkeltstående tiltak. Jeg mener ansvarlige partier må ha en plan for hvordan klimamålene skal nås. Rødgrønn regjering i sikte For tiden ligger SV på 12,79% for Hordaland valgkrets. Det viser seg at når FNs alarmer slår skingrende rødt, viser målingene til SV gull. Lysbakken har representert SV på Stortinget for Hordaland siden 2001, og med disse målingene kommer

Tekst Saskia Brennen Foto Nina Thuestad Forus

Lysbakken inn på Stortinget denne gangen også. I tillegg lukter det rødgrønn koalisjon i regjering for partiene i Norge på venstresiden av den politiske aksen. Hva er det første du gjør hvis du kommer inn i regjering? – I tillegg til å ha en konkret plan for hvordan vi skal kutte utslipp, må vi også sette i gang med å føre en tøffere skattepolitikk. De rikeste må bidra mer, og vi vil bruke disse pengene til velferd for folk flest. Man triller ofte terningkast på debatt. Hvis du skulle trillet terning selv, hva ville du gitt denne debatten? – Jeg gir debatten en god firer. Det er jo alltid litt vanskelig å få en god diskusjon mellom ni mennesker. Valgdagen nærmer seg med stormskritt. Hittil har over én million nordmenn avlagt sine stemmer, som er rekordhøyt: Aldri før har så mange nordmenn forhåndsstemt. Meningsmålingene peker mot en rødgrønn regjering, men det vet man ikke sikkert før 13. September er omme. Nå gjelder det bare å se om velgere kan skille SV sin klimapolitikk fra de åtte andre partiene som selv hevder de sitter med løsningen.

stoff 29


samfunnsstoff

PARTIPOLITISK

PÅKLEDNINGSPOLITI Ikke engang partiledere slipper unna motepolitiets vrede! Vi tar over der Jan Thomas slapp. Det er duket for å trille terningkast over partiledermote.

Tekst Selma Ebne Røeggen Illustrasjon Mia Ellisiv Almaas Ewings

Tiden før stortingsvalget er proppfull av opphetede diskusjoner og rykter om hvem som stemmer hva. Som seg hør og bør har jeg, en vaskeekte SAMPOL-student, gjort mitt beste for å følge valgkampen hvor partilederdebatter selvfølgelig er et høydepunkt. Hvem elsker vel ikke en god krangel? I etterkant godter politiske kommentatorer seg i alle landets aviser, ved å trille terninger for å avgjøre hvem som klarte seg best. I møte med alle de småhumoristiske, men ofte spydige kommentarene og terningkastene, blir savnet etter gode gamle Jan Thomas-anmeldelser av kjendisers antrekk på den røde løperen stort. Derfor skal det trilles terningkast av politikeres antrekk fra partilederdebatten på Media City i Bergen! For hvis du ikke kan uttrykke dine politiske meninger gjennom fasjonable antrekk, da har du tapt før du har rukket å si «stortingsvalg».

Kristelig folkeparti - Kjell Ingolf Ropstad Ropstads antrekk sier ingenting om noen ting. På denne måten klarer han på snodig vis å speile prestasjonen sin i debatten. I hvert fall hvis vi skal tro kommentatorenes dom, da han var partilederen som fikk mest tyn. Han ser litt ut som Jonas sin yngre gladkristne bror. Eventuelt sønn? Du har fått på deg noen kledelige briller, men likevel, gurimalla du ser kjedelig ut! Du imponerer på et vis ved å ha fått på deg helt feil partifarge. Kanskje prøver Kjell Ingolf å hinte til at han angrer på å ha dratt partiet i en blåere retning? Uansett, denne konfirmasjonsdressen burde meldt flytting for lenge siden. Eneste som

30 stoff

er med på å dra terningkastet opp er gifteringen, som seg hør og bør for en KrF-politiker. Likevel er det ikke noe nevneverdig antrekk! Snorkorama.

Statsminister-skala

Vågal-skala

september 2021


samfunnsstoff

Arbeiderpartiet - Jonas Gahr Støre Jonas fikk mye skryt for sin opptreden under debatten, men det var ikke antrekkets fortjeneste. Arbeiderpartiets utvalgte ser ut som seg selv i sin klassiske og stilsikre dress, noe som jo passer en godt voksen dressmannmodell-aktig politiker. Det hele kombineres med et rødt slips, som underdrevet kommuniserer at han ikke bare er politiker, men en Ap-politiker. Dette er et lurt grep, i og med at Jonas er til forveksling lik en høyremann med villa på Vinderen. Selv om dette på mange måter er et snusfornuftig klesvalg, er det også ekstremt kjedelig, litt som Arbeiderpartiets sabotering av rusreformen. Let

loose, Jonas! Våg å vær litt gæren! Apropos gæren, kanskje Jonas heller skulle stilt opp i blomsterkjole for å drøye sommeren sammen med Erna? Det hadde i hvert fall jeg satt pris på.

Statsminister-skala

Vågal-skala

Venstre - Guri Melby En smilende Guri stiller i hvit bluse og godt humør. Men gurimalla, hun er stressa under hele debatten og kommer aldri til ordet. Derfor var det nok et lurt valg av bekledning for venstrelederen. Du ser ut som en engel Guri! Med matchende halskjede og armbånd, puffermer og et innbydende glis, fremstår du som en kul og hip pre-middelaldrende dame. Du kjører en enkel stil som forteller oss at du vet hva du driver med, noe som trolig er en lur påminner å fronte som venstreleder. Dette lover godt! Synd du fikk så dårlig omtale etter debatten, for denne stilsikre blusen kommer du langt med. Litt

minus for mangel på partifarge, men så hjelper jo buttonen hvis vi skulle glemme hvilket parti Guri representerer. Det kan jo skje den beste.

Statsminister-skala

Vågal-skala

Sosialistisk Venstreparti - Audun Lysbakken Hm, ja hva skal man si om dette? En hvit skjorte. Du presterer hvert fall å unnslippe dressmannfella. Vi er klar over at du vil implementere heldagsskole, men med dette antrekket ser det mer ut som om du er på vei til søndagsskole. Det synes jeg du kan overlate til Kjell Ingolf Ropstad. Jeg får også en anelse av FAU-møteetter-jobb vibber, noe som egentlig passer deg godt. Du skiller deg ut blant dine mannlige kolleger, men det skulle ikke mer til enn at du kastet dressjakka. Da kan man dessverre ikke kalle det imponerende. Ikke et partifarget element i sikte, og med det kan dommen

falle for tidenes mest forglemmelige antrekk i partilederdebattenes-historie.

Statsminister-skala

Vågal-skala

Høyre - Erna Solberg Under kveldens partilederdebatt har Høyres overhode valgt å kle seg i en herlig marineblå blomsterkjole. Solberg har til og med klart å matche neglelakken til blomstene som pryder sensommerkjolen. Dette antrekket får oss nesten til å tro på at Høyre bryr seg om klima. Men, med litt betenkningstid ser vi jo såklart at dette ikke er noen miljøvennlig marineblå kjole. Fargen representerer i all hemmelighet oljen vi er så glade i her til lands. Erna, din luremus. Likevel, her er du tro til partifargen din uten at det virker påklistret. Bra jobba! Men, hva sier kjolen om Høyres grunnverdier? Svaret er svært

september 2021

lite. Dette er verken en innovativ eller effektiv kjole. Erna ser mer ut som en trivelig SV-tante, enn en konservativ Høyre-stemor.

Statsminister-skala

Vågal-skala

stoff 31


samfunnsstoff

Miljøpartiet de Grønne - Une Bastholm Grønn dress Une, dette er sprekt! Valget av grønnfarge er delikat, og det passer deg godt. Ikke bare er antrekket egnet fordi du representerer fanesaken (den eneste saken?), men fordi dette naturligvis også er partifargen. Valget av bekledningen under dressjakken gir deg også et plusspoeng for å skape et avslappet uttrykk. Gjør som Une, kast skjorta! Kanskje er blusen og jakken laget av bærekraftig materiale som både er kortreist og suger til seg CO2 med det samme? We may never know, men så lenge påkledningen indikerer at det er en mulighet for at dette er et faktum er det er nok for meg! Her

imponerer du Une, ikke bare kommentatorene, men også motepolitiet. Godt jobba.

Statsminister-skala

Vågal-skala

Rødt - Bjørnar Moxnes Bjørnar, ærlig talt. Greit nok at du er kommunist (eller er det kanskje sosialist?), men du trenger jo ikke spare på pynten for det! Igjen stiller mennene relativt dårlig på klesfronten. I en klassisk dress, denne gangen uten slips, ser også Bjørnar ut som en dressmannmodell. Hvordan skal velgerne tro på at du kjemper for arbeidernes rettigheter, når du ligner mer på den ondskapsfulle, kapitalistiske sjefen deres? Det er nesten tragikomisk hvor lite det er å kommentere på her, og det er kanskje poenget? Politikken fremfor estetikken. Likevel, er du er lurere enn som så, skjønner du at du kan bruke estetikken

for å fremme budskapet til politikken. Ifølge de politiske kommentatorene kunne prestasjonen din under debatten trengt hjelp fra et fresht antrekk inspirert av arbeiderklassen.

Statsminister-skala

Vågal-skala

Senterpartiet -Trygve Slagsvold Vedum Atter en mann i dress. Yay. Heldigvis for Trygve havner han ikke i den samme dressmannmodell-kategorien som samtlige av de andre partilederne. Han ser mer ut som om han er på vei i en konfirmasjon hvor han må holde en tale, ikke fordi han er glad i konfirmanten eller har noe ønske om å holde tale, men fordi han har blitt bedt om det og er for konfliktsky til å takke pent nei. Trygve har imidlertid et accessoire som ingen kan ta fra han (bortsett fra en ulv mon tro?). Han har et smil og en latter som man får med seg på mils avstand. Dette blir dessverre for tynt til å utgjøre en

signifikant forskjell i terningkastet, men alle monner drar.

Statsminister-skala

Vågal-skala

Fremskrittspartiet - Sylvi Listhaug Vet du hva Sylvi? Dette er ikke dumt. I introduksjonsrunden kunne du ha spart deg for tommelen opp og stivt smil-manøveren, og kanskje heller gått for et klassisk vink og et smil til kamera. Uansett, jeg skal ikke legge meg for mye opp i kroppsspråk. Her er det jo en hel del som er riktig. Du har også gått for dress, men heldigvis for en mer spennende farge enn marineblå eller svart. Du ligner til forveksling på din bitre motstander, Une Bastholm. Dette er kanskje ikke en tilfeldighet, i og med at klimasaken har fått stor oppmerksomhet i ukene som har ledet opp til stortingsvalget. FrP har kanskje for vane

32 stoff

å kjøre en ulv-i-fåreklær-strategi, men du lurer ikke meg Sylvi! Men alt i alt, man ser at du har prøvd, uten at du fremstår desperat etter å bli likt. Et ikke-populistisk antrekk fra en FrPpolitiker? Imponerende. Statsminister-skala

Vågal-skala

september 2021


samfunnsstoff

TIL LEIEKONTRAKTEN SKILLER OSS AD Å flytte inn med din elskede. Løst gjenfortalt.

Tekst Kaspara Stoltze Illustrasjon Ingvild Hauglid

Forrige semesters kollektivkollasj av mennesker har brutt sammen. Utveksling, masterstudium i utlandet og ny jobb i hovedstaden venter dine boligfrender. Den midlertidige familien skal skilles og du finner deg selv hjemløs og på jakt etter nye boligmuligheter. Mens du scroller deg gjennom nok en side med grå Finn-annonser stryker typen deg over ryggen. Så, plutselig har han et eureka-øyeblikk, går ned på ett kne og stiller det store spørsmålet:

enn noe habitat dere før har kunnet kalle deres eget. Selv ikke patriarkatet suger når du uelegant løftes over dørstokken til deres nye hjem. Det er verken et penthouse eller muggfritt, men det er deres egen boho chic, love hut. Du kan allerede se for deg hvor trendy og kult det skal bli. Endelig kan karanteneprosjektene dine pryde veggene og interiørobjektene fra Aliexpress virkelig skinne. Nå skal din indre Martha Stewart komme ut i full blomstring.

– Hva med å flytte inn sammen? Jubel lyder innvendig. Ingen svette kollektivgutter, våte håndklær slengt på kjøkkenet, ingen grandis- og snustårn og best av alt: eget bad. Sign me up! Sommerfugler og vegansk zalo Etter nøysomme boligsøk etter: treroms, nær vannhull, Netflix inkludert, tikibar og A-strømnivå, finner dere perlen. Sjokket treffer når du innser at dere skal flytte ut av studentens territorium, til Minde, et episenter for småbarnsforeldre og pensjonister med prolaps. Men, det er større

september 2021

Omgivelsene og identiteten får en makeover. Du stiger stolt ombord i voksenskipet. Du er etablert og bor med typen. Et nytt menneske. Hva blir det neste, full stilling og en gammel Mazda? Når nye venner spør hvor du bor er svaret de ikke spurte etter: Med kjæresten. Oppfølgerspørsmålet de hoster opp er: Hvordan går det? Svaret er enkelt: Helt fantastisk, vi elsker det! For dere gjør jo det. Hver bidige dag våkner du opp til sukkerkyss og ferskbrent økologisk kaffe: Fairtrade såklart. Moralen og sexlysten når begge nye høyder og livet får en soleklar sekser av samlivspsykologen. Selv

ikke matrestene som råtner i det stille på enhver horisontal flate kan dra deg ned på bakkenivå. Kjærligheten er en kaotisk dans på årgangslinoleumsgulv, som ingen lenger husker når ble vasket sist. Alene sammen En titt inn i kjøleskapet vitner om hvem dere nå er. Han brenner tarifflønn på blåmuggost og mikrobrygget øl, mens du endelig kan kjøpe økologiske grønnsaker fra Reindyrka uten å bli brandet som innpåsliten Oslohipster. Nå kan dere være dere sjæl! Eller... Inntaket av snacks stiger gradvis etter måneder med selvrespekten i dvale. Og tight singlet blir hurtig byttet ut med den nye uniformen – hel joggedress. Når du kryper ut av den svette sengen og ser deg selv, er håpet at du kanskje bare er gravid. Trøsten kommer i den slitte replikken: Jeg syns du er fin uansett. Kroppen er ikke det eneste som gradvis brytes ned. Det lekre interiøret du drømte om er byttet ut med noe som minner om kjelleren på Hausmania,

uten kule djer og kola. Omsider forstår du mammas turer ut for å smugsluke nikotin etter nøysomme diskusjoner om hvem som sist tok oppvasken. Alt tyder på at du nå bor sammen med en tenåringsgutt i en virvelstrøm av lakener dekket i sæd, snus i hver krok og ukegammel grandis i sofaen. I likhet med studiet du går til hver dag, spør du deg selv: Hvordan endte jeg egentlig her? Selv ikke kjærligheten er et tykt nok bind over øynene for å lukke ut virkeligheten. Du minner deg selv på at du tross alt har eget bad, kjøkken og dobbeltseng. Men et faktum har gått over hodet på deg. Du er ikke alene. Du er aldri alene. Selv i transit vil han føle din nærhet, noe som medfører at dere klamrer dere sammen på en Voi i bratt oppoverbakke. Hold on for love. Å være sosial med mennesker utenfor hulen deres har blitt en mestringsøvelse. I deres skitne symbiose er sosialisering like krevende som å kave seg til gruppetime på Sats.

stoff 33


samfunnsstoff

Du deler forsiktig dine frustrasjoner. Men han har løsningen. – Vi kan være alene sammen, sier han varmt. Dere omfavner hverandre mens du brekker deg innvendig. Intimitetshelvete Tilværelsen ligner gradvis mer og mer på pensjonistparet som bosetter seg i Florida, minus solen. Du kjøper deg blondeundertøy produsert i Bangladesh for å tenne flammen. Ingen brannalarmer ringer, kun lyden av tung snorking. Og du undrer deg om Jerry Lundegaard i Fargo hadde svaret. Det som før var intime øyeblikk i dusjen er nå en trang rutinedans, der dere begge forsøker å pusse tenner, mens sjampoen fra skjegget hans treffer deg i øyet. Det er ikke lenger snakk om å pudre nesen. Nå legges kabler daglig, med døren åpen. Intimitet har nådd sin limit.

34 stoff

I god stil inviterer dere på tapaskveld. Enhver løsning på eksistensiell krise er å invitere til fest. Hva er bedre enn å ta på finfasaden og leke etablert og overlykkelig? Da kan du hvertfall krølle deg sammen og drikke deg dritings på vinslantene som litteraturstudentvennene legger igjen. Han dukker i kjent stil ikke opp, og du unnskylder dine nære bekjente med at han brakk kragebeinet på skitur i september. Fasadens høye murer skal ikke falle sammen. Når du omsider finner karen har han ikke hendene fulle av blomster og unnskyldningssixpack. Nei. De er halvveis opp blusen til bærta fra kollokviegruppa, som du ikke ville invitere. Og hvor skal du sint storme av sted? Badet eller vaskekottet? Ekte alene Flere måneder med frustrasjon har nådd stratosfæriske høyder og ballongen sprekker. I ettermælet av en

rekke skjellsord stormer han ut i bergensregnet. Det er over. Friheten er til å ta å føle på. Hvorfor gråte? Du er your own damn Beyonce. I en manisk episode kjøper du hårfarge på Rema 1000 og en halvliter Kalinka. Mens hennafargen setter seg og du jamrer: To the left, to the left, Everything you own in the box to the left til nabokatten, kommer tårene. Den perfekte cateyeen som skulle forføre en ny Ola ligner mer Uhu. Omsider alene, med Netflix og halve armen ned i en liter boks med First Price-iskrem, innser du at det har kommet inkasso på utleieregningen. Paranoiaen kryper oppover de ubarberte leggene dine. Navnet hans er ikke å spore på kontrakten, og telefonen hans er blokkert. Over lyden av kvalte tårer lyder et kjent «ding» fra telefonen. Er det bildet av han du

skimter på skjermen gjennom vannmassene? Skuffet innser du at det er bror Yngve som håper dere begge gleder dere til bryllupet neste helg. – Alle kommer. Du avlyser Tinderdaten med alenefaren, kryper sammen foran TV-en, og søker opp hvor nærmeste katteomplasseringssenter er. I bakhodet durer kjente visdomsord fra tidligere livsbrudd: En dag er det slutt, så står du der helt aleine. Fortsatt høy på den halve boksen med Xanax sklir du ned i det klamme badekaret og stirrer lengselsfullt mot barberhøvelen fylt av hans kjønnshår. Den er garantert ikke skarp nok. FAEN.

tirsdag 10. april 2018


samfunnsstoff

GENIENES SKJEBNEFELLESSKAP Hvorfor er det så mange mennesker med høy intelligens som begår selvmord? Er det bare en skjebnens ironi, eller er det andre sammenhenger som spiller inn?

Tekst Mats Vederhus Illustrasjon Synnøve Areklett Garmann

I historiebøkene møter man mange betydningsfulle mennesker, som Boltzmann og Ehrenfest, som er kjente for sitt høye intellekt. En studie fra 2019 indikerer at mennesker med høy IQ er mer utsatt for selvmordstanker enn de med lavere IQ. En god del av disse kjente historiske menneskene levde før utviklingen av moderne psykologi, i en tid hvor man visste lite om fenomener som «impostor syndrome». Impostor syndrome er et psykologisk mønster som kan beskrives som følelsen av å ikke være god nok, ikke stole på egne ferdigheter, og en konstant redsel for å bli avslørt som en bedrager. Fenomenet ble først identifisert i 1978 av psykologene Pauline Rose Clance og Suzanne Imes. Førte kombinasjonen av høyt intellekt og impostor syndrome til at mennesker med høy IQ opp gjennom historien var spesielt utsatt for selvmordstanker? Og er dette fortsatt et problem blant intellektuelt begavede mennesker i dag? Termodynamikk og atomteori For å finne ut av mer om dette, kan vi begynne med å se nærmere på et par historiske personer som har jobbet med termodynamikk og atomteori. Termodynamikk er en gren innenfor fysikken som handler om forholdene mellom varme og andre former for energi og, i forlengelse av det, med forholdet mellom alle former for energi. Det anses av mange som et av de intellektuelt vanskeligste

september 2021

fagene man kan studere. Atomteori er teorien om materiens vesen. To av fire grunnleggere av denne vitenskapen, Democritus og Lucretius, skal ha tatt sitt eget liv. Dette skjedde over to tusen år før den første atombomben ble konstruert.

Omstendighetene tilsa at døden var selvpåført. Det hele skjedde i etterkant av en lunsj med hans rival Irving Langmuir, som noen år tidligere hadde forbedret Lewis sine bindingsteorier og vunnet nobelprisen i kjemi for dette arbeidet i 1932. Lewis hadde på sin side aldri vunnet noe, på tross av 35 nominasjoner.

Hoppet fra tredje etasje I 1850 hoppet en av grunnleggerne av termodynamikk, den tyske fysikeren Robert Mayer, ut av et vindu i tredje etasje. Han hadde oppdaget at den engelske fysikeren James Joule hadde tatt æren for å ha oppdaget den mekaniske ekvivalenten til varme, mens Mayers eget arbeid fortsatt var ukjent. Mayer døde ikke, men ble innlagt på et asyl.

Også Alan Turing tok selvmord i 1952. For nordmenn er han nok best kjent via filmen The Imitation Game. Han var ikke bare en av verdens første dataingeniører, men også matematiker, kjemiker, kodeknekker, og ingeniør. Turing tok livet sitt for å unngå kjemisk kastrering, etter å ha innrømmet et forhold til en annen mann på en tid da homofili fortsatt var forbudt.

I 1906 tok den østerrikske fysikeren Ludwig Boltzmann sitt eget liv på et hotellrom, mens han ferierte med familien sin. Dette var resultatet av blant annet et tiår med krangling med Georg Helm og Wilhelm Ostwald om eksistensen av atomer, samt symptomer som indikerte at han i dag kunne ha blitt diagnostisert med bipolar lidelse. Boltzmann trodde på atomers eksistens, og var den som la grunnlaget for blant annet Einsteins berømte e=mc2formel. Likevel slet han med å få gjennomslag for teorien. Boltzmann bygget blant annet videre på arbeidet til Democritus og Lucretius.

Man må ikke lure seg selv Professor Are Raklev ved Universitetet i Oslos (UiO) fysiske institutt, mener at gode fysikere er tvilere.

I 1946 ble den 70 år gamle amerikanske kjemikeren Gilbert Lewis, den sentrale grunnleggeren av moderne kjemisk termodynamikk, funnet død i sitt laboratorium.

– Først og fremst på seg selv. Dernest på andre fysikere. De lever av å skape idéer, for så å forkaste dem ved sammenligning med verden. Den amerikanske teoretiske fysikeren Richard Feynman sa at «The first principle is that you must not fool yourself, and you are the easiest person to fool», skriver Raklev i en e-post til Stoff. Denne egenskapen henger nok sammen med muligheten for et visst tungsinn, mener han. – Lav selvfølelse og imposter syndrome er også et problem for

Are Raklev, Universitetet i Oslo

Jens Egeland, Sykehuset i Vestfold

fysikere: Du jobber stort sett bare med folk som er veldig smarte, og du kommer til jobben din fra et liv der du stort sett har vært den smarteste. Tror ikke det er høyere fare Jens Egeland, forskningssjef ved Psykiatrien i Vestfold og Professor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, henviser til to studier fra 2008 og 2017. – Begge er store studier som viser det omvendte: at lav IQ er en risikofaktor for selvmord. Det er lettere å forstå at lav IQ kan resultere i mindre vellykket yrkeskarriere,

stoff 35


samfunnsstoff og generelt svakere tilknytning og funksjon ellers i dagliglivet, og at det dermed er en risikofaktor for selvmord. Egeland er redd for at mye av litteraturen om dette er preget av en «høyt henger de, og sure er de»-holdning til folk som er særlig ressurssterke kognitivt. Han har selv skrevet en artikkel hvor han har sett på høy IQ og sosial kompetanse ut fra hypotesen om at de med høy IQ er «sosialt inkompetente nerder». Han fant at de med høy IQ også scoret høyt på sosial kompetanse. – Studien er jo ikke direkte relatert til selvmordsproblematikken, men jeg vil som forsker anta at mye av den samme dynamikken gjelder her. Det er lett å forføres av enkelttilfeller, mener Egeland. Så er det en sammenheng? Det finnes altså ulike studier som er relevante om man skal ta for seg sammenhengen mellom intellekt og selvmord. En av dem hevder at det er en sammenheng mellom høy IQ og det å være disponert for selvmordstanker, mens to av av dem kan tolkes i retning av det motsatte. Uansett kan man lære av historien – tendensen til en nagende tvil på seg selv kan forekomme hyppigere i et yrke hvor tvilen stort sett er det som gjelder inntil det motsatte er bevist. Da kan det være fint å minnes alle som har gitt sitt liv for vitenskapen med å tenke på hvor mye de kunne fått utredet om de hadde fått leve videre. Trenger du noen å snakke med? Gå inn på http://www.sidetmedord.no eller ring 116 123.

«LUDWIG BOLTZMANN, SOM BRUKTE MYE AV LIVET SITT PÅ Å STUDERE STATISTISK MEKANIKK (FYSIKK), DØDE I 1906. DØDEN VAR SELVPÅFØRT. PAUL EHRENFEST, SOM FORTSATTE ARBEIDET, DØDE PÅ SAMME MÅTE I 1933. NÅ ER DET VÅR TUR TIL Å STUDERE STATISTISK MEKANIKK. KANSKJE VIL DET VÆRE LURT Å NÆRME SEG TEMAET VARSOMT» DAVID GOODSTEIN, STATES OF MATTER, 1975

36 stoff

SEPTEMBER 2021


quizstoff

KVISS

Hva har du lært under valgkampen? I denne quizen kan du sjekke om du har fått med deg det viktigste.

1. Det koster å overbevise folket. De politiske partiene bruker til sammen et tresifret millionbeløp på å sikre stemmer til årets stortingsvalg. Brukte Høyre og Arbeiderpartiet samlet 20 millioner, 40 millioner eller 60 millioner på roser og buttons?

Hvilken sang er det Melby demonstrerer sine karaokeferdigheter med i dette intervjuet?

4. Alle har fått med seg at Erna er

fått mulighet til «å gå på date» med hver partileder. I episoden med Sylvi Listhaug, hvilken type mat avslører hun at er hennes favoritt?

bergenser, og selv om hun har vært nødt til å oppholde seg i den grufulle tigerstaden de senere årene har hun beholdt boligen sin her i Bergen. Hvor i Bergen ligger Ernas interiørdrøm av et hus? Bonuspoeng hvis du vet hva som pryder veggene hennes! (Hint: det har litt Trump-vibber)

3. I programmet «Sjukt mange

5. Partiledere må som oftest gjen-

spørsmål» forteller Guri Melby til NRK at det morsomste hun kan tenke seg å gjøre ute på byen, er å ende opp på karaokebar.

nom mye emosjonell smerte, f.eks i form av kaotiske partilederdebatter, nettroll og nederlag som følge av dårlige valgresultater.

2. VG har hatt en serie der man har

Noen velger likevel å frivillig utsette seg selv for fysisk smerte. Hvilken partileder har et kjært forhold til spikermatter?

6. Den beste måten å kapre stemmer på er å sette på noen heftige beats. Tidligere har ikke musikalske ferdigheter og god politisk teft nødvendigvis gått hånd i hånd, men i år har det forandret seg! Hvilken politiker har laget musikkvideo og låt om partilederen sin under valgkampen?

7. I god kommunistisk stil satset Bjørnar Moxnes på at staten skulle ta regningen og løp fra den på en kafé i Stavanger. Hvilken annen

topp-politiker tok regningen?

8. Hvilken tidligere statsminister har en datter som er med i et elektronikaband? Hint: Personen er ikke en blitzer.

9. Etter lange debatter kan det være godt med en kald dukkert. Få av seg den stramme powersuiten og bare nyte. Hvilken partileder kaster seg i havet hver dag om sommeren, helt naken?

10. Politikere følger ikke alltid reglene de heller. Hvilken partileder var 12-13 år første gang de kjørte en bil?

Fasit: 1. Høyre og Arbeiderpartiet har brukt til sammen rundt 60 millioner kroner. Man kan jo lure: Er det dette skattepenga mine går til?. 2. Klassikerne Thai-mat (og potetball). På matfronten er Sylvi tydeligvis ikke mot integrering. 3. Let it go – fra Disneyfilmen Frost. Om politikerkarrieren går dårlig, venter en jobb som Disneyprinsesse. 4. Rådal (ligger i Fana). Keegt... Og hva som pryder veggen? Et gevær. 5. Une Bastholm, det holder altså ikke for partilederen å føle på smerten av at jordkloden går til helvete. Her skal det gjøre vondt på hjemmebane også. 6. Jan Bøhler med låten «Tenke seg til», som handler om hans partileder og kompis Trygve Slagsvold Vedum. 7. Hadja Tajik. For en grei dame. 8. Jens Stoltenberg, datteren Catharina er med i bandet «Smerz.» 9. Jonas Gahr Støre. Vi er i sjokk vi også. 10. Trygve Slagsvold Vedum såklart. Muligens på grunn av færre politikontroller i distriktene?

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL 20.–28. oktober 2021

Se flere filmer på biff.no

TITANE

THE FRENCH DISPATCH

NORDSJØEN

Årets Gullpalme-vinner fra Cannes er et blodig, visjonært og uforglemmelig body-horror-epos

Wes Anderson (THE GRAND BUDAPEST HOTEL, THE ROYAL TENENBAUMS) er tilbake i storform

Årets åpningsfilm er en norsk blockbuster på internasjonalt toppnivå

SOLUTIONS

THE GIG IS UP

LEGACY

15 av klodens smarteste mennesker legger en slagplan for å redde verden

Hva synes sykkelbudene og Uber-sjåførene egentlig om delingsøkonomien?

En visuelt spektakulær dokumentar om menneskeheten og hva vi etterlater oss

september 2021

GÅ IKKE GLIPP AV NORGES STØRSTE FILMFESTIVAL!

stoff 37


k u lt u r s t o f f

MINISERIE: Crashing, Phoebe Waller-Bridge Var du en av dem som digget Fleabag, som hev seg på bølgen da Phoebe Waller-Bridge herjet Emmy Awards? Sitter du også igjen med et sterkt behov for MER innhold fra denne geniale damen? Heldigvis for oss ble enda et av hennes teaterstykker adaptert til det folkekjære formatet miniserie - hils på Fleabags mindre famøse søster, Crashing. De seks episodene tar for seg en kort periode i en gruppe unge menneskers liv, tilbrakt på et gammelt sykehus hvor de alle bor for redusert leie. Det er først og fremst ikke handlingen som gjør episodene så severdige, men måten alle de ulike karakterenes historier fortelles på. De er morsomme, men ikke uten dybde av den grunn. Waller-Bridge balanserer perfekt mellom spøk og alvor. Du sitter igjen med en følelse av å ha levd minst seks ulike liv, av å ha blitt underholdt, men likevel ha lært et eller annet ekte.

se og hør

er H

NA og

STAND-UP ALBUM: Ok, Yedoye Travis I et forsøk på å vekke hjernen min litt raskere på vei til tidlige forelesninger, har jeg nylig begynt å kombinere de behagelige virkningene av koffein med standup-album. Ok av Yedoye Travis vekket ikke bare meg, men antagelig også samtlige passasjerer på tierbussen, da jeg kom til å bryte ut i latter ved flere anledninger. Stand-upsettet fra 2018 er ikke bare morsomt, det tar også opp viktige samfunnsaktuelle temaer, uten at det undergraver alvoret i dem. Med en set-liste som på en noe humoristisk måte tar for seg temaer som diskriminering, sosial ulikhet og rasisme i dagens USA, inviterer Travis lytterne sine både til latter og oplysning. I tillegg bidrar de kreative formuleringene, de uventede poengene, og de smarte og overraskende punchlinene til å gjøre at dette albumet virkelig skiller seg ut i mengden for meg. Vitsene er enkle, men smarte og intrikate på samme tid. Ok er rett og slett et godt stykke stand-up-håndverk, og hundre prosent verdt tiden din. PODKAST: Barnevernsbanden, Webjørn S. Espeland, P3 dokumentar Visste du at en av Norges største ransbølger ble utført av en gjeng 14-15 åringer? I bibelbeltets egen hovedstad Kristiansand? I P3 dokumentars fem episoder stifter vi bekjentskap med et lite knippe unge voksne som forteller

38 stoff

om sin tid som tenåringer hos barnevernet i Kristiansand. Blant dem er Josef som stjal sin første bil da han var tolv, etter å ha lært seg tyvkobling fra Mcgyver, og Glenn som under innspillingene av podcasten er på rømmen fra politiet, etter å ha stukket av fra Bastøy. De forteller om tenåringer som kjører stjålne biler i narkorus, som raner busser, kiosker, hjemme​adresser, ja til og med banken. Historiene deres er ville, sjokkerende og fortalt med humor og innlevelse. Podcasten er altså underholdende, men uten at dette går på bekostning av sakens mer alvorlige kjerne. Ja for hva er det egentlig som skaper en fjorten år gammel ransmann?

Tekst Astri Nyaas Foto Benedikte Bergevik

FILM: The Square, Ruben Östlund. Er vi egentlig så gode som vi ønsker at andre skal tro at vi er? Hva kan samtids kunst fortelle oss om menneskene som omgir den? Og er det egentlig en god ide å la to hippe kiser i vaffeljakker lage reklamefilm om et barn som sprenges, for å promotere en ny utstillings installasjon om godhet? The Square tar for seg noen kaotiske dager i livet til en kurator ved et moderne kunstmuseum i Stockholm. Den satiriske perlen tar ikke bare for seg pretensiøse og dobbeltmoralske sider ved kultureliten, men også det veldig menneskelige ved å tro at man er en bedre person enn det man egentlig er. Sjelden har jeg opplevd å se en film som så elegant dissekerer hverdagslige sosiale situasjoner, som får en til å føle seg så gjennomgående ukomfortabel og lattermild på en og samme tid. The square både utfordrer og underholder! Nevnte jeg at det visuelle uttrykket også er 10/10? Sang: «La lune», L´imperatrice Vet du hvordan man uttaler dette bandnavnet? Ikke jeg heller. Det er et problem jeg stadig støter på, fordi jeg faktisk ikke greier å slutte å anbefale denne funky, franske gjengen til alle som enda ikke har hatt gleden av å høre dem. Pop, disco, funk – L´imperatrice flørter med flere sjangere og holder det originalt og spennende. «La lune» er kanskje på den rolige siden blant bandets låter, men ikke mindre lytteverdig av den grunn. Med sin stilfulle oppbygning og lekne basslinjer er den rett og slett en behagelig musikkopplevelse. Og den franske teksten? Den aner jeg ikke hva handler om, og det går helt fint. Det spennende lydbildet er nok mat for ørene. september 2021


k u lt u r s t o f f

SIDEN SIST

Tekst Inga Myrene Nørstebø Illustrasjon Embla Müller

Hva skjer i nyhetsbildet? Ta det med ro, sett på en kaffe. I dag trenger du ikke å bruke energi på scrolling. Her kommer en oppsummerende buffer. Gratulerer, kjære trofaste leser! Du har overlevd sommerens mas og jag, og har nå en deilig høst fremfor deg bestående av tomt kjøleskap og lange dager på lesesal. Mye har garantert hindret deg fra å være oppdatert i nyhetsbildet de siste ukene, men det skal vi få ordnet opp i. Alle har korona Du har kanskje fått to stikk i din foretrukne overarm, og vaksinasjonen har gitt deg privilegiet av å bli usynlig. Du telles ikke i antallet mennesker på fest, tenk så digg. Likevel har antallet med korona i Norge aldri vært høyere! Og nå er det de yngre som får besøk av viruset vi elsker. Etter mye frem og tilbake, så tilbys nå 12-15 åringer også innpass i vaksinefamilien, velkommen skal dere være! (Og forøvrig: Gratulerer til alle fullvaksinerte!) Sivil ulydighet - demokratisk eller ikke? Natur og Ungdoms aksjon Redd Repparfjorden har skapt debatt rundt sivil ulydighet. I flere måneder har medlemmer demonstrert for å hindre at gruveselskapet Nussir skal drive gruvedumping i Repparfjorden. Samtidig vil Fremskrittspartiet fjerne statsstøtten til organisasjoner

som støtter eller driver sivil ulydighet. De vil vel heller at pengene skal gå til billig snus, øl og røyk. Natur og Ungdom vil høre på FNs klimarapport og sørge for en bedre fremtid for jorda. Hvem vinner? Afghanistan Dette må nevnes, og har vært et trist tilskudd i nyhetsbildet de siste månedene. Etter 20 år har NATO sine styrker trukket seg ut av Afghanistan. Taliban tok raskt kontroll over landet, og verden fikk bakoversveis over hvor raskt omveltningene skjedde. Krisetilstand og grusomme hendelser forårsaket naturligvis at folk ville komme seg vekk. Man kan stille seg spørsmål om NATO sin tilstedeværelse egentlig har hatt noe for seg. Hva som vil skje videre i Afghanistan føles ut som ren spådom. Nachet som brant seg Tolv Brann-spillere hadde nachspiel på Brann stadion i august med selskap av sju kvinner.

Det ble ikke så godt tatt imot av verken klubben eller media. Med et resultat bestående av én siktet for voldtekt, én med kontraktsoppsigelse og én sparket fra klubben kan man summa summarum si at dette ble en skandale. Brann kan derimot kose seg med at de ligger nederst på tabellen i Eliteserien. Og om det ender med nedrykk, vil mulig en trøstefest være på sin plass, men Gud forby at den finner sted på Brann stadion. Gutterommet med mest mediadekning Uff da, Kjell Ingolf Ropstad, midt i valgkampen og greier! Nylig kom det frem at KrF-lederen har bodd i pendlerbolig betalt av Stortinget, samtidig som han har badet i leieinntekter fra sin egen bolig i Lillestrøm. Han har visst hatt folkeregistrert adresse hjemme hos sine foreldre helt frem til ifjor! Men nå er det ingen kjære mor eller far,

for kritikken har rast mot Ropstad og Stortingets regelverk. Ropstad har svart med utallige «jeg er lei meg», og det er hyggelig nok det, men samtidig har han ingen planer om å betale tilbake noe som helst. Tja, er dette litt vel grådig? Men hvis det faktisk er så lett å skaffe seg bolig, og dét også gratis, så er det kanskje stortingspolitikere vi alle skal bli? Valgresultatet Vinneren av valget vet du mer om enn meg, men det ble regjeringsskifte, sant? Bank i bordet.


STOFF stoffmagasin.no @stoffmagasin


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.