STOFF #25 by Stoff

bergen

•

t i r s dag 08. m a i 2018

•

n r 25

•

å r ga n g 4

Prostitusjon i kunsten m ato s k j ø k k e n

•

s k e i v h i s to r i e

•

n h h - d e b at t e n

•

f e s t i va l e n u n d e r b r o e n

innholdstoff

LEDER

TRE KULE

6-7

SKUDDSIKRE VAFFELJAKKER

8-9

UNDER BELTESTEDET

MATOS HOS MATO

11-13

LYST?

14-15

FESTIVALEN UNDER BROEN

16-18

SKEIV HISTORIE

HELSEQUIZ

MÅNEDENS DEBUTANT

DIAMOND CLUB

22-23

ANBEFALINGER FOR NATTJAZZ

24-25

TILBAKE FRA DE DØDE

26-27

KAMPEN MOT KLOKKEN

28-30

LØST GJENFORTALT

32-33

EGENOPPLEVDE KLISJÉER

34-37

FOTOSTOFF

POSTERBOY

39-41 42

16-18

26-27

28-30

TEGNESERIE BERGEN REVELS

ansvarlig redaktør samfunnsredaktør fotoredaktør

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Anne Aase Rokkan Henrik Follesø Egeland

illustrasjonsansvarlig

Ida Neverdahl

art director

Ida Woldsund

redaksjonen

Pia Jonsson, Natalie Preminger, Audrun Brendebakken, Olve Wold Hagen, Oscar Fugelsnes, Henrik Moberg, Stian Økland, Ola Olsen Lysgaard, Martin Hjelle, Mats Vederhus, Ingeborg Katie Åtland, Susann Hellesnes, Marcus Lauritsen

foto/illustrasjon Maiken Larsen Solholmvik, Fredrik Geving B edsvaag, Gry Dahl, Ola Olsen Lysgaard

grafikere Frida Strømme daglig leder Hans Sebastian Haram styreleder Mathias Juell Johnsen økonomi Hans Sebastian Haram nettutvikler Marcus F. Lauritsen nettredaktør Joakim Knudsen trykkeri Schibsted Trykk forsidebilde Henrik Follesø Egel

lederstoff

DE STIGMATISERTE Å lovliggjøre kjøp og salg av sex, eller ikke lovliggjøre kjøp og salg av sex. Det er spørsmålet – i hvert fall hvis man har fulgt den norske debatten rundt prostitusjon de siste tiårene. Men er dette spørsmålet egentlig så unyansert?

som på noen som helst måte tvinges til å selge kroppen sin, samtidig som man ivaretar de som velger å gjøre dette av fri vilje? Hvilke ordninger må igangsettes for at rettighetene til enkeltmennesket i en slik situasjon skal ivaretas tilstrekkelig? Er det ikke et problem i seg selv at det fortsatt finnes mennesker utsatt for menneskehandel i Norge, prostituert eller ei, og hvordan skal man fore bygge dette?

I denne utgaven av Stoff har vi intervjuet Festspill kunstner Eja Due som i sin performance spiller en fiktiv sexarbeider. Hun mener at de som velger å selge sex ikke fortjener å bli møtt med det stigmaet de gjør i dag, og at sexarbeid må stilles på lik for å finne linje med andre yrker.

Stigmaet tjener ingen Det eneste som er sik kert, er at stigmatisering løsninger er et onde som går ut over begge grupper. Det må man først løsne på Ikke svart på hvitt er dette stigmaet vi må Det er mange gyldige poeng bekjempe, ikke fordi det stigmaet salg av sex som kommer frem i Dues ar er rett eller galt å selge gumentasjon. Dette er også og kjøpe sex, men fordi er like forskjellig og argumenter som blir tatt det frarøver mennesket opp av flere menneskerettig man ser ned på fra auto nyansert som alt annet hetsorganisasjoner. Gjen nomi over egen situa nom å anse salg og kjøp av sjon. Det får samfunnet sex som et yrke, åpner det til å se ned på en gruppe, blant annet for muligheten til å starte fagorganisasjoner enten den er utsatt eller ikke. Dette tjener i hvert fall innad i miljøet, deltagelse i velferdsordninger som for ikke menneskene som er fanget i prostitusjon ettersom eksempel pensjonssparing og en følelse av sikkerhet i de må gjemme seg bort i stedet for å eventuelt søke hjelp og med at man kan ringe politiet i krisesituasjoner uten og dermed styrke til å forandre sin egen situasjon. Og å tenke på eventuelle konsekvenser. Mange sexarbeid det rammer de som velger å prostituere seg av fri vilje ere blir utsatt for vold og diskriminering, ikke bare av fordi de diskrimineres av resten av samfunnet og i noen sexkjøpere men i samfunnet generelt. Hovedpoenget i tilfeller frarøves retten til grunnleggende sikkerhet. mange av argumentene bunner ut i det samme: At gjenn om å føre sexsalg ut av undergrunnen og mørket og ut i For å finne løsninger, må man først løsne på stigmaet. lyset, kan man ta knekken på mange av problemene som Salg av sex er like forskjellig og nyansert som alt annet. blir forbundet med det det den dag i dag. Dette kommer klart fram da sterkt funksjonshemmede Olaf André i 2009 fortalte at den den da nye sexkjøps På den andre siden er ikke dette argumenter som om loven ville hindre ham i å oppleve den type seksuell favner alle som lever av å selge sex – dessverre. Salg av nærhet andre mennesker uten funksjonshemminger får unge kvinner og menn fra fattige land til tvangsprosti naturlig. Disse tingene må snakkes om i det åpne og dis tusjon, utgjør fortsatt en vesentlig del av menneske kuteres ut i fra fakta, ikke hva enhver synes om sexsalg handelen i Europa. I følge Forente Nasjoner (FN) er ut i fra personlige verdier. menneskehandel den nest største inntektskilden for organiserte kriminelle etter narkotikahandel. Mange av disse blir tvunget til å selge kroppen sin for å tjene inn penger til bakmennene, ofte med en lovnad om fri het etter en viss tid, ivaretakelse av familie i hjemlandet eller trusler om vold hvis de ikke gjør som de blir bedt. På denne siden av debatten mener debattantene at legitimering av sexkjøp vil føre til økt seksualisert vold og overgrep, og at man vil åpne grensene for økt menn eskehandel og utnyttelse av svakere stilte som ikke ser noe annet valg enn å selge kroppen for å overleve.

Det er her debatten går i stå, for er det egentlig så svart eller hvitt som noen av sidene påstår? Hvis man bryter ned saken til det den egentlig handler om, kommer det klart frem hva som er problemet. Det snakkes om ivaretakelse av verdier og ikke om de samfunnsmessige utfordringene. Hvilke grenser måtte settes om sexkjøp skulle legitimeres? Hva kan man tilby de menneskene

04 stoff

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik, ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

tirsdag 08. mai 2018

Foto TiLove

Foto privat

Foto Pressefoto

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv. Fl3x Musiker

Sigrid Musiker

Terje A. Helgheim Daglig leder/partner, Sølvrev AS

Gå på fjellet! Gjerne Fløien. Velg din egen sti. Folk må holde det ekte. Husk at livet ikke er enkelt når alle bare tenker på seg selv. Egoismens paradoks: Mye vil ha mer, og du får det du tenker på, så være forsiktig med hva du ønsker deg.

En lærer mye av å bo i kollektiv, og i løpet av mine to år i Parkveien lærte jeg blant annet hvor viktig det er å ta vare på de rundt deg. Ta spesielt godt vare på den møllspiste lampen på soverommet ditt, uansett hvor stygg storebroren din synes den er. Du vet aldri når noen vil benytte ditt fravær til å snike seg inn i hulen din i høyre fløy av leiligheten for å stikke så mange hull i lampen din at det eneste alternativet er å kaste den når du kommer hjem. Aldri i mitt liv har jeg relatert så mye til Gollum og ringen hans.

Jeg mener du skal bli gründer!

Alt er psykisk! Finn ditt spirituelle deg, og prøv å ha forståelse for at alle er sentrum i sitt eget univers. De ser bare ting fra sitt eget perspektiv - akkurat som deg. Ta kontroll over din egen underbevissthet. Ikke vær redd for å være gal. Det er lov å tøye strikken. Aksepter din egen prosess - ikke sammenlign deg med andre. Da blir du bitter. Alle spiller spillet, men ingen regler er like. Bli sugd eller bli halshugd!

En annen ting jeg har lært er at det er v iktig å sette pris på klesvasken din. For det første kan du utsette det aller meste med god samvittighet, i og med du nettopp har tatt en rolig finte unna to gode timer på Instagram Explore. For det andre er det et spennende skattejakt-innslag i hverdagen ved å febrilsk lete etter partner-ullsokken til din all time Devold-favoritt i tussmørket på loftet. Og for all del, arranger den husfesten. Inviter venner, «kanskje litt mer enn venner»-venner, lesesal-venner og «i do-køen på Landmark i 02-draget»-venner. Før du vet ordet av det sitter du der i Devold-stilongs og nipper til Pukka Relax-te mens du gråtkvalt ser siste episode av Heimebane, og da er veien tilbake til spybøtte og Los Tacos veldig lang.

Jeg kunne sagt at jeg mente dette på grunn av at Norge trenger flere gründere etter oljen, eller at samfunnet trenger flere arbeids plasser – men sannheten er at jeg vil at du skal gjøre det for din egen del. Jeg vil at du skal bygge din egen hverdag og fremtid og slutte å «leve for helgene.» For å være en klisjé: Jeg vil at du skal være lykkelig. Her er fire vaner du skal følge for å bli vellykket. 1) Slutt å omgås personer som ikke tar ansvar. Dette er personer som alltid m ener at de et offer for omstendighetene og er allergiske mot selvinnsikt. Omgås heller ikke personer som aldri prøver bygge deg opp verbalt og lett blir sjalu på andre personers suksess. Ofte påstår de at suksessfulle mennesker har hatt flaks, har «jukset» eller gjort andre umoralske ting for å lykkes. Heng med vinnere! 2) Slutt å lage unnskyldninger: Jo, du kan faktisk bli gründer selv om du studerer samtidig eller har heltidsjobb på Narvesen. 3)Better done than perfect! Vi mennesker har en rar tendens til å se konsekvensene av å gjøre noe halvveis, men glemmer helt å se på de eventuelle konsekvensene av å ikke gjøre noe i det hele tatt. Gjør ting bra og ikke perfekt. 85% er nok.

Parkveien for alltid ♥ 4)Og til sist, eksperimenter! Det er faktisk naturlig å gjøre feil, og absolutt alle de mest vellykkede gründerne har gjort mange og store feil. Ikke bygg deg et selvbilde av å være feilfri, da stiller du deg i en posisjon hvor du er redd for å teste nye ting og er dømt til å mislykkes.

tirsdag 08. mai 2018

stoff 05

k o m m e n ta r s t o f f

skuddsikre

vaffeljakker Hadde NHH-studentene forstått sitt eget beste, hadde de ønsket kritikken mot skolen velkommen for lenge siden.

Kommentar Anne Aase Rokkan Illustrasjon Ida Neverdahl

Anne Aase Rokkan er masterstudent ved NHH og samfunnsredaktør i Stoff. De siste ukene har debatten rundt studentmiljøet ved NHH feid over Bergen. Studenten Sander Eilertsen skrev innlegget «Et nikkedukkehjem» i NHHs egen studentavis K7 Bulletin, hvor han kritiserte NHHstudenter for å ha sylspisse albuer, en ekskluderende studentorganisasjon og et holdningsproblem overfor kvinner. Debatten eksploderte. På skolens infamøse Jodel-kanal, hvor tusenvis av følgere er vitne til useriøs dissing av debattantene og generelt navlebeskuende stemning, har flere gitt irritert uttrykk for at denne debatten skulle vært «holdt internt» – de skal nemlig på jobb intervju neste uke, og er redde for at NHH-utdannelsen skal synke i markedsverdi. Og akkurat her, i den misforståtte frykten for at menings brytning og engasjement skal ødelegge for fremtidige lønnsutsikter, ligger kjernen i NHHs problemer: institusjonen er lammende redd for kritisk debatt.

06 stoff

Geelmuyden advarte Allerede i 2015 fikk skolen det som burde vært en alvorlig vekker, da tidligere NHH-student, nå Norges største kommunikasjons-mogul Hans Geelmuyden, brukte en gjesteforelesning til å hudflette NHHstudenter og deres konfliktskyhet.

dessverre NHH på flere plan. Da ansvarlig redaktør i K7 Bulletin, Caroline Grundekjøn, varslet om flere saker med seksuell trakassering som ledelsen ved skolen har latt være å melde fra om i vinter, å pnet hun uforvarende en Pandoras

« her ligger kjernen i nhhs problemer: institusjonen er lammende redd for kritisk debatt

Geelmuyden mente frykten for debatt var med på å ødelegge NHHs uoffisielle status som morgendagens leder-fabrikk, fordi studentene i dag mangler holdninger og egenskaper som er attraktive for arbeidsgivere. Under forelesningen, hvor Geelmuyden i praksis fornærmet den gjengse NHH-student på det kraftigste, satt ironisk nok en fullstappet sal og nikket apatisk – de var helt enige, som vanlig. Denne ekstreme hangen til konformitet gjennomsyrer

eske spekket med grums og grov mobbing. Grundekjøn mottok en rekke ubehagelige meldinger, og opplever at medstudenter hvisker og ler i hennes retning. På Jodel har det blitt uttalt at hun «ødelegger skolen», at hun har dummet seg ut og bør slutte på studiet, og at hun «bare varsler for å få oppmerksomhet, da hun er så stygg at hun ikke kunne spilt i en pornofilm engang». Forrige uke hadde jeg en lengre samtale med Grundekjøn om det hun har opplevd. Hun forteller at

hun var forberedt på storm etter å ha varslet, men ikke av det slaget som møtte henne: k ritikken var utelukkende anonym, og foregikk i uformelle kanaler som Jodel. Dermed var det heller ingenting Grundekjøn kunne gjøre for å forsvare seg mot påstandene som haglet mot henne. Ytringsangst Selv om en må anta at hetsen kommer fra et lite mindretall, og jeg vet at det heldigvis finnes hundrevis av sympatiske og intelligente NHHstudenter jeg er stolt av å gå på skole med, så preges også en del av disse av mangelen på samfunnsdebatt og interesse for andre ting enn skoleresultater. Da jeg selv kom i skade for å si at jeg var feminist i kantinen en gang, gjorde en av mine med studenter store øyne, lente seg fram og sa lavt: «Er ikke det litt drøyt?» Løfter en blikket til skolens student organisasjon, gigantiske NHHS, kan heller ikke denne beskyldes for å tilrettelegge for menings brytning og debatt. Bare fra min egen tid på NHH kan jeg trekke frem et par eksempler som viser hvordan organisasjonen

tirsdag 08. mai 2018

k o m m e n ta r s t o f f trives

best

som

ekkokammer:

♦ Da representanter fra Unge Venstre i 2013 ønsket å starte en gruppe ved NHH, i og med at det allerede fantes Høyres studenter NHH, ble de møtt med sterk motstand og lukkede krisemøter. Argumenter som at «her på NHH har vi alltid hatt et godt miljø, og det vil vi ikke at skal ø delegges ved at folk begynner å krangle i gangene,» fikk utrolig nok gehør. ♦ I 2014 publiserte K7 Bulletin en sak om at deler av fadderuken ved NHH var svært seksualisert og kunne virke støtende på nye studenter. Saken fikk bred dekning i nasjonal presse, og Bulle-redaksjonen ble møtt med sterk kritikk fra NHHS, som mente redaksjonen var for «kritisk til sine egne». Det endte med at redaksjonen ble avsatt etter at studentforeningen mobiliserte et alternativ. Den nye redaktøren uttalte at han ønsket å lage en avis som «ikke nødvendigvis er kritisk til alt».

pris. Etter at den anonyme hetsen mot henne har vedvart i månedsvis, valgte Grundekjøn etter anbefaling fra lege og psykolog å søke permisjon fra studiet. Hun orker rett og slett ikke mer. Dette er i mine øyne et enormt tap for NHH. Det som skader skolens renommé er ikke debatt, som mange later til å tro, men reaksjonene den blir møtt med. Det er ingent-

En så tung og innflytelses rik institusjon burde ta sitt ansvar som samfunns aktør alvorlig. Følgende eksempler på hvordan kommunikasjonsavdelingen ved NHH har agert i møte med kritisk dekning, er svært avslørende for deres holdninger. ♦ Etter at K7 Bulletin trykket Grundekjøns leder i februar, ble redaksjonen oppringt av en

« slike vaffeljakker vil ikke norge ha »

Slike signaler oppmuntrer ikke akkurat den brede studentmasse til å bidra med konstruktiv k ritikk og debatt rundt hvordan vi skal ha det på NHH. Grundekjøn forteller at hun har engasjert seg i studentforeningen og skolens studentavis fordi hun har et ønske om å bidra til at denne utvikler seg og stadig blir bedre, men at dette har hatt sin

tirsdag 08. mai 2018

ing annet enn pinlig at stemmer fra et av landets elitestudier danner ramaskrik fordi noen vil drøfte #meeto og hvorvidt det hersker en viss elitisme ved skolen. Selv ble jeg anbefalt av fadderen min å investere i kunst som deltidsjobb, før han stilte et direkte spørsmål på vår felles Facebook-gruppe til et av de andre fadderbarna om hvorvidt «det ble noe mus på deg i går». NHH er geografisk plassert på et nes utenfor sentrum, men skolen l igger også ofte i periferien av sin egen samtid. Dette må det være greit å påpeke uten at samtlige av skolens studenter skal føle seg personlig krenket. Rektors retorikk Enda mer alvorlig er det imidlertid at heller ikke skolens øverste ledelse ser ut til å ønske debatt velkommen.

medarbeider fra kommunikasjons avdelingen ved NHH. Hun ønsket å overtale redaksjonen til å la være å publisere lederen på nett, men avsluttet samtalen da hun fikk spørsmål om hun var ute etter å begrense redaksjonens ytringsfrihet. ♦ Den samme medarbeideren har også kontaktet en større avis i Bergen etter at de skrev om miljø problemene på skolen, og sagt at enkelte grupper på skolen kunne bli «lei seg» av slik kritisk omtale. ♦ Rektor ved NHH, Øystein Thøgersen, skrev i en uttalelse i februar at kritikk alltid var velkomment, men at Grundekjøns leder «bare gir flere lesere». At en vanlig bedrift driver brannslukking på denne måten er én

sak, men at en utdanningsinstitusjon gjør det overfor sine egne studenter er spesielt nedslående. Skolen burde ta kritikken de får av sine egne til konstruktiv ettertanke, istedenfor å motarbeide at den kommer. Etter at debatten rundt skolen og studentmiljøet eksploderte, har Thøgersen gått ut og anerkjent at skolen har noen utfordringer, og at han ønsker å ta disse på alvor. For meg er det utrolig at han ikke har gjort det før - han er tross alt rektor for en skole som tilbyr utdanning innen strategi. Å tro at å legge lokk på kritisk debatt kan være bærekraftig er i beste fall naivt, men også en fordekt fornærmelse mot sine studenter. Debatt og åpenhet er grunnpilarer i et tilfreds samfunn, og mangelen på dette kan forklare hvorfor det plutselig har kokt fullstendig over på Handelshøyskolen. Eilertsen og Grundekjøn representerer en modig og progressiv del av studentmassen, og at de blir møtt med noe annet enn støtte og begeistring for å ha løftet kritikkverdige forhold opp i frisk luft, er det definitivt største problemet ved NHH. En kan gjerne være uenig i deres meninger, men idéen om at debatten i seg selv er dårlig for NHHs renommé og kvalitet er dypt misforstått og direkte feil. Slike vaffeljakker vil ikke Norge ha.

stoff 07

samfunnstoff

under

beltestedet Bergens mest profilerte sexspaltist besvarer dine spørsmål. Tekst Audun Brendbekken Foto Gry Dahl

Kjære beundrer, kjære beltelieber. I regn og sol, sprut og tørke, har jeg skjenket deg lårenes lyrikk og tantriske tekster. Det har blitt lange timer med hamring på tastaturet og skambeinet for å tilfredsstille den stille pendler på morgenbussen, den brautende student på kvarteret og den skamfulle minister i høyblokken. Alle har de snudd seg til intimitetens mahatma i tvilens tid. Når jeg nå legger dildoen på hyllen og stempler ut av samfunnets rennestein for siste gang, er det med ambivalente følelser. Jobben som sexspaltist har redusert min

08 stoff

sosiale omgangskrets til en retinaskjerm og litt cleenex. Det harde arbeidet med å besvare fans i de sene nattetimer har gjort meg kraftig forkjølet, faktisk. Så når jeg nå tar i mot gullklokken min fra Velferdstinget Vest, er det ikke grunnet ultimatumet om arveløshet hjemmefra eller langtkommen syfilitisk stormannsgalskap, men fordi jeg nå har lært bort alt jeg kan. Jeg gir dere derfor min sexamen. Faste lesere vet at den sanne ståkarakter synes i buksen og ikke på papiret, og derfor legger jeg ved svarene under.

tirsdag 08. mai 2018

samfunnstoff

Hvor finner man jomfruhinnen? a. I skjeden, før madonnaen blir en hore. b. I middelalderske eventyr om riddere og drager. c. Det heter skjedekrans, varierer i størrelse, men har ingen annen klinisk betydning enn å være et sosialt kontrollmiddel for å lenke kvinner på den kjipe måten.

Hvordan sjekker du om din utkårede er jomfru? a. Sjekker ID. Alle oppegående har sex før de er 18. b. Spør om de kjenner Dr. Foktor ;---) c. Legger vekk kontrollbehovet ditt og stoler på dem. Hovedårsaken til at noen jenter blør ved første samleie, er manglende foreplay og nervøsitet, ikke hinnen.

Hvordan lager man barn? a. Med litt hanky-panky vel, når sædcellen spurter til egget. You snooze you loose! b. Bestiller med storken på Amazon Prime. Tar ca. ni måneder å levere. c. Ved eggløsning må det vente sædceller i egglederen, eller de må ankomme neste døgnet. Alt handler om timing!

Kan man bli gravid med edderkopper? a. Spørs om du er med på Paradise. Mexicanske edderkopper er ekstra kåte, hehe. b. Ikke hvis edderkoppen klatrer inn i rumpa. c. Pseudograviditet kan forekomme hvis du heter Iselin og sover uten truse, men livmorhalsen er altfor trang for en edderkopp til å snike seg opp og befrukte noen.

Hvordan skal du klare deg uten Doktor Foktor i hverdagen? a. Du gjør det ikke. Etter Dr. 69 drukner hverdagen din i en cocktail av tårer, gjenlesing av gamle spalter og «Total eclipse of the heart» på repeat. b. Tar på legefrakk, går på Rema og forteller tenåringsmødre om p-preparater. c. Helt greit, siden du gjennom 11 runder rølp har lært å sette dine egne grenser, respektere andres grenser og å ta vare på din egen, unike seksualitet.

Hva er en happy ending? a. En fin måte å avslutte et 30 år langt ekteskap. b. Når ingen ber om innsyn i kryptoen din etter at Skattemeldingen er levert. c. At du forteller alle vennene dine hvor gøy det har vært å lese Under Beltestedet, og anerkjenner Audun Brendbekken som et menneske etter Dr. 69-tilværelsen.

Flest A-er: Feil! 1950 ringte, og vil ha holdningene sine tilbake. Husk at ikke alle er like, noe som også innebærer at ikke alle er som deg, heldigvis. Flest B-er: En såkalt skivebom, litt som å stikke penis i navle-hullet. Prøv igjen, og les gjerne spørsmålene før du svarer på spørsmålene denne gangen. Stay in school! Flest C-er: Du har bestått sexamen med penisglans-karakter! Du kan over gjennomsnittet mye om både kroppen og Dr. Love, men husk at den ekte kjærligheten finnes der ute i verden, og ikke mellom sex spaltens linjer. Lykke til!

Hvordan forteller du noen at hele kompisgjengen din har lyst på fitta deres? a. Tar med gutta på hyttetur og skriver det på messenger. b. Sender lapp etter gymtimen, trening utløser endorfiner og kan øke kåthet. c. Du avstår, siden du vet at selv om du liker jenter, så er det ikke sikkert at alle kompisene dine gjør det, eller at mottakeren liker sånne meldinger.

tirsdag 08. mai 2018

stoff 09

k u lt u r s t o f f

MATOS HOS MATO Vibbefanger-kollektivet lanserer eget matprogram. Tekst Olve Hagen Wold Foto

– Det finnes ikke noen matprogrammer rettet mot unge folk i Norge, sier Ingebrigt Røyrane, rapper i Hester V75 og manager i det bergensbaserte musikkollektivet Vibbefanger. Det er et behov Vibbefanger nå vil forsøke å dekke med den nye nettserien Matos kjøkken. Programleder er Mathias Olaussen, som også rapper i Hester V75 og som soloartist under artistnavnet Mato Polo. I hver episode, som varer mellom ti og femten minutter, inviterer han en annen musiker hjem til seg for å lage mat, prate løst og delta på en overraskelsesaktivitet. I den første sesongen får han besøk av Axel Vindenes fra Kakkmaddafakka, Kjartan Lauritzen og Lars-Kristian «Kikkan» Holme fra Dårlig vane. – Vi hadde lyst til å lage et upretens iøst og gøy matprogram med lav terskel. Det er en slags reaksjon på dagens konforme og kjedelige matprogrammer, sier Røyrane. Rask klipping, langsom mat Stoff får se et råklipp av en av episodene, der Olaussen lager tacos

10 stoff

sammen med Kikkan fra Dårlig vane. Det er laget i typisk Youtubestil, uten manus og med rask klipping, tekst og effekter. Maten er ganske langt fra den vanlige, norske fredagstacoen. Krydret pulled pork, servert med guacamole, fersk ost, chilisaus og tortillaer, alt laget fra bunnen. – Vi fokuserer på enkle retter, laget med kvalitetsråvarer, sier Olaussen. Alt er økologisk og kortreist, fra den lokale matbutikken Reindyrka, som sponser programmet med ingredienser. Hjemme på kjøkkenet Det hele startet med at Olaussen og en annen matinteressert kamerat begynte å livestreame fra kjøkkenet sitt. Da formen gradvis ble mer seriøs, begynte Vibbefangermedlemmene å diskutere å lage et ordentlig program av konseptet. Foreløpig har de spilt inn tre episoder, men de håper på flere sesonger. I tillegg har de planer om å ta med konseptet på turné, og har allerede planlagt et liveshow på

Trevarefest i Lofoten i juli. I tillegg til Olaussen og Røyrane er programmet produsert av Rafael Eish, også fra Hester V75, og filmet og klippet av Synne Bønes, Wanda Luedy og Julie Kvamme. Alle er en del av Vibbefanger-kollektivet.

– Vi vet ikke hvor vi vil være om noen år. Kanskje har vi tatt over Norge, kanskje driver vi bare med akkurat det samme som vi gjør nå, sier Rafael Eish. Den første episoden av Matos kjøkken slippes på Youtube søndag 13. mai.

– Vi har ikke leid inn noen til å jobbe med serien, dette er noe vi har laget sammen, sier Røyrane. Vibbefanger Venner først og fremst Matos kjøkken er bare et av mange utenommusikalske prosjekter fra Vibbefanger. I tillegg til å produsere musikk og lage musikkvideoer, har kollektivmedlemmer blant annet laget fotoutstillinger, tegneserier og et klesmerke. – Vi er først og fremst en vennegjeng som gjør fete ting som faller oss inn. Plateselskapet er bare en liten del av det, sier Røyrane. Programmet er også bare det første av det de håper skal bli flere ser ier, selv om de foreløpig ikke vil slippe noen detaljer om hva de har planlagt.

Musikk- og kunstnerkollektiv startet i 2015 med base i kulturhuset Bergen kjøtt i Sandviken. Utgangspunktet er rapgruppen Hester V75. Startet plateselskap for å gi ut egen musikk, siden har de signert blant annet Verdensrommet, Kjartan Lauritzen, Softcore utd. og Lekende lett. I tillegg til art ister, huser de blant annet fotografer, designere, modeller og djer.

tirsdag 08. mai 2018

k u lt u r s t o f f

lyst? I sin performance under Festspillene utforsker den danske performancekunstneren Eja Due grensene mellom prostitusjon, kunst og fordommer.

Tekst Ingeborg Katie Åtland Foto Henrik Follesø Egeland

– En mengde mennesker rundt om i Europa har tatt et valg om å være sexarbeider en periode av sitt liv. Det er interessant å se hvilke stigma jeg rammes av når jeg trer inn i rollen som sexarbeider, med mål om å konfrontere de inngrodde stigma som finnes. Disse ordene kommer fra danske Eja Due. Jeg finner henne på trappen utenfor Landmark, lent mot husveggen, med en kaffekopp i én hånd og en sigarett i den andre. Avslappet, men skarp i blikket.

tirsdag 08. mai 2018

Due er utdannet skuespiller på Københavns film- og teaterskole og er for tiden i Bergen fordi Festspillene har bedt henne gjøre sitt performance-stykke LYST#2 under festivalen. Forestillingen bygger på dyptgående research om temaet sexkjøp og prostitusjon, der hun ønsker å utfordre f orforståelser og stigma. De tre årene stykket har eksistert, har hun opptrådt i Danmark og Spania – og nå Norge. – Min grunnleggende kunstneriske undersøkelse handler om å utfordre

de grenser og tabu vi kler vårt normative samfunn i. Jeg tror alle bærer på fordommer som virkelig begrenser oss i møte med dem som står utenfor fellesskapet. Aldri tvang I stykket inviterer Due publikum inn i det intime og private rom, hvor sexarbeid utøves. Deretter tas publikum med ut i det offentlige rom hvor manges konklusjoner rundt det å være prostituert, kan kollidere med realiteten sexarbeidere selv lever i. Due stiller egen kropp til disposisjon

i det svært intime formatet. Hun understreker at forestillingen belyser frivillige sexarbeidere som identifiserer seg selv med begrepet, ikke mennesker som har blitt utsatt for grove forbrytelser. Dette anser hun som kriminelle handlinger og bør ikke assosieres med navnet sexarbeider, men kalles nettopp det det er: slaveri, tvang og overgrep. – Om vi skal snakke om illegalitet, så er det noen omstendigheter det er viktig å snakke om først. For

stoff 11

k u lt u r s t o f f meg kan ikke en slik problematikk behandles i et prosjekt som LYST#2. Det krever en annen grad av kompleksitet, og verdenspolitikk. LYST#2 kan oppleves i to ulike utgaver under Festspillene i Bergen. Én versjon der man befinner seg i en gruppe-situasjon, en annen der man møter Due én-til-én. Selve p rosjektet baserer seg på en seks års lang research rundt emnet sexkjøp og prostitusjon i Norden, Europa og til og med Bergen. Research-prosjektet som startet det hele, fikk navnet LYST#1. – Jeg har vært i samtale med en rekke forskere, akademikere og organisasjoner innenfor feltet, i tillegg til kontakt med sexarbeidere selv. Jeg har virkelig fordøyd materialet og deretter skapt LYST#2.

Teatre i Barcelona for tre år siden. Due forteller at stykket tydelig vekker ulik gjenklang avhengig av kulturen hun opptrer i. Hun mener tabu og stigma ofte er kulturelt betinget, noe som gir forestillingen en ny posisjon ved hver ny destinasjon. Det katalanske folket gav Due en annen form for åpenhet enn hun hadde opplevd på øvelsene i

forteller at forestillingene som oftest er intime, men aldri grenseoverskridende. Etter tre år med forestillinger kan Due fortelle om forskjeller i erfaringer med unge og eldre, kvinner og menn. Det yngre publikum er ofte interessert i å utfordre fiksjons rammen. Det å late som om man er sexkunde og undersøke hva som virkelig kan gjøres. Det eldre

« hun understreker at

forestillingen belyser frivillige sexarbeidere » Danmark før hun dro.

LYST#2 definerer måten Due arbeider på, som innrømmer at det intime formatet alltid har vært det mest interessante for henne. Hun grunnla Teater Bæst og startet produksjon av forestillinger i 2011. Siden da har arbeidet hennes vært preget av intimitet, berøring og research.

På et punkt i forestillingen stilte jeg spørsmål om noen i publikum hadde tenkt tanken på å selge sex selv. Tre av en gruppe på tretti mennesker svarte nei. De resterende 27 menneskene hadde overveid dette og ville gjerne innrømme det. Det ville aldri skjedd i Danmark!

Mange hadde overveid prostitusjon LYST#2 hadde premiere på Antic

Siden da har hun vist stykket gjentatte ganger i Danmark. Hun

publikum virker mer opptatt av virkeligheten i fiksjonen. Slikt synes jeg er interessant. Det sier noe om generasjoner og deres forhold til kunst. Leke horekunder Anne Kalvig, professor i religionsvitenskap og medlem av Kvinnegruppa Ottar, skrev tidlig i mars et åpent brev til styret i Festspillene der hun ber om klargjøring av deres standpunkt i

sexkjøpsdebatten. En drøy måned tidligere kritiserte hun Festspillene for å fronte lovbrudd, samt kunnskapsløse og alarmerende holdninger til prostitusjon. – I tillegg til at Due skal kle av seg og leke prostituert, og publikum skal leke horekunder, skal det leveres foredrag om teaterets politiske agenda om prostitusjon som «sex arbeid» og kravet om respekt for valg av «yrke», skriver Anne Kalvik. Den rødgrønne sexkjøpspolitikken man finner i Norge følger dagens EU anbefalinger. Dette til tross for at Forente nasjoner (FN) sammen med Human Rights Watch, kritiserer den norske modellen med å forby sexsalg som kontraproduktiv dersom målet er å beskytte de involverte. I Norge kriminaliseres sexkjøperen ved prostitusjon, og kontrasterer med den danske der kjøp av sex er blitt lovlig. I Danmark ser man også et større antall bordeller i drift med landets første sexdukkebordell som nylig åpnet, og også økende bruk av konseptet sugar-dating. Kvinnegruppa Ottar nekter at det de kaller danske tilstander skal normaliseres av Teater Bæst. Det er første gang Due opptrer i Norge, men hun var fullt klar over

Foto: Karsten Piper

12 stoff

tirsdag 08. mai 2018

k u lt u r s t o f f at slik motstand kunne oppstå. Hun forteller likevel at hun ikke har opplevd slike sterke reaksjoner før nå. – Stykket er aktivistisk av natur, men oppleves for meg som enda mer aktivistisk i Bergen. Jeg ønsker ikke å provosere for provokasjonens egen vinning, men heller å gjøre oss oppmerksom på hvorfor det provoserer oss. Deretter kan vi drive debatt på et dypere plan, sier hun. Aktivt spolerte forestillinger Selv om Due ikke har opplevd reaksjoner på lik linje før, er hun ikke ny for kritikk og spekulasjoner over eget arbeid. – I Barcelona kom to damer fra en radikal kvinnegruppe innom en av forestillingene mine. Jeg merket de ble irritert da de så hva stykket handlet om, men gjorde ikke annet enn å forlate forestillingen. I Danmark var medlemmer av en nettverksgruppe innom siste kvelden jeg opptrådte. Gruppen består av tidligere prostituerte, som arbeider mot kjøp av sex i Danmark, og er en stor del av tilhørende debatt. Det var tydelig at de kom for å spolere forestillingen for resten av publikum. Due forteller at hun har forståelse for disse to gruppene, da de har ulikt syn på saken og kommer for å debattere med henne. Dette er en debatt hun ønsker. Det hun har større problem med å forstå er kritikken til Ottar. – Medlemmene i Kvinnegruppa Ottar er nødvendigvis ikke k vinner med prostitusjonserfaring. Når man utelukkende snakker fra et d iskursivt plan finner jeg det problem atisk at de ikke ønsker dialog. Jeg ser ofte slike tendenser når noen snakker for et forbud. Når man fronter det å kjempe kvinners kamp, slik Ottar gjør, synes jeg man bør ha en direkte dialog med de stemmer som problematikken berører. Kriminalitet og sexarbeid Due er klar over at stykket tar for seg en kompleks problematikk, med en rekke ulike nyanser. Skillet m ellom frivillig og tvungent sexsalg mener hun er et viktig skille i d ebatten, og under arbeidet med LYST#1 ble disse utvannede linjene tydelige. Hun forteller at man i den offentlige debatten ofte ser på sexarbeidere og mennesker som er tvunget til å selge sex som en og samme ting. Dette skaper ifølge henne en rotete felles konstruksjon om salg av sex. Forestillingens hensikt er å løsne på

tirsdag 08. mai 2018

noen av trådene i en slik sammen filtret fremstilling, og fronte yrket som en menneskerett på lik linje med andre yrker.

Due svarer ærlig og vel artikulert. Hun forteller med en type i nderlighet man finner hos foreldre som snakker om sine barn. På papiret er hun

« stykket er aktivistisk av natur, men oppleves for meg som enda mer aktivistisk i b ergen

– Det er viktig å formidle at mitt utgangspunkt har vært å stille meg selv spørsmål om eget forhold til sexkjøp.

forfatter, med et åpenbart eierskap til prosjektet. Det virker som om det i løpet av årene har blitt en del av henne.

Avsluttende forteller hun oss om siste del av prosjektserien. Denne skal få navnet LYST#3. – En tredje del er i utvikling. Denne skal være en installasjon der jeg ønsker å arbeide direkte med sex arbeidere og deres historier. Du kan oppleve performancen i to ulike utgaver under Festspillene i Bergen. Forestilling for gruppe, lørdag og søndag 02.-03. juni 2018, kl 18.00-19.30. Forestilling med éntil-én møter mandag-søndag 25.-31. mai 2018 kl 15.00-15.30.

stoff 13

k u lt u r s t o f f

FESTIVALEN UNDER BROEN Under Puddefjordsbroen får ikke barna leke. Det vil BAS-studentene endre på. Tekst Natalie Preminger Foto Henrik Follesø Egeland

14 stoff

tirsdag 08. mai 2018

k u lt u r s t o f f – Tomme byrom føles utrygge, rett og slett. En forelder på Møhlenpris sa at barna hans får leke hvor som helst på Møhlenpris og i sentrum, unntatt under Puddefjordsbroen. Det vil vi gjøre noe med, sier student ved Bergens Arkitekthøgskole (BAS) Maria Thoner. Sammen med medstudenter Bastian Haukefær og Helene Sørland arran gerer hun festivalen «Under Broen» nettopp under broen på Møhlenpris den 9. juni. Nå benyttes området som parkeringsplass for bedrifter, noe studentene mener er å ikke fullt ut benytte plassen. – Arkitektonisk er jo området flott og har gode muligheter for flerbruk, sier Haukefær. I den ene enden av området er det bygget en enkel skatepark, og ska terne der er det eneste som gir litt liv til betongparken. Studentene beskriver området som belastet. – Slik som det er nå repres enterer området en passiv del av Møhlenpris, noe det ikke trenger å være, sier Haukefær. Han legger til at målet med fest ivalen er å vise at dette kan være et nytt byrom i Bergen, som kan brukes av både lokale og andre folk i Bergen. Lokalt De håper festivalen skal nå et mang fold av mennesker og planlegger innslag rettet mot barn, voksne og studenter. Det skal være mat, kunst, aktiviteter, underholdning og musikk – og på kvelden håper studentene å få godkjent skjenke bevilling for skikkelig festivalfølelse. Fra morgen til sent skal det etter stu dentenes plan være så god stemning under broen at andre blir inspirert til å bruke byrommet videre. – En fellesnevner for de ulike bodene er at vi fokuserer på det bergenske, sier Thoner. De forsøker derfor å få tak i lokale kunstnere og artister og jobbe med andre som skaper liv i Bergen. Et ønske er å legge noe igjen etter festivalen. – Akkurat hva vet vi ikke enda, men vi vil at folk skal gå gjennom og tenke «her har det vært noen», slik som med skateparken. Og så vil vi ikke at noen skal jages bort fra området. Ikke skaterne, ikke de som bruker parkeringen. Men vi vil at folk skal se at det er liv der, slik at

tirsdag 08. mai 2018

rommet blir mer brukt i det daglige, sier Thoner. Om det går bra i år, er det et ønske om å arrangere festival under broen til neste år også.

bygge noe nytt. Området er stort og strekker seg over flere plan, med bakker og trapper mellom. Det er høyt under broen, med store søyler og buet tak.

« vi har fokusert mindre på å bygge noe og mer på at prosjektet skal bli til mens vi holder på Unikt rom Hvordan en festival kan være et arkitekturprosjekt er kanskje ikke så lett å se umiddelbart, men stud entene sier at de ønsket å fremme noe som allerede er, i stedet for å

– Arkitekturen der er nydelig, det er på en måte Bergens katedral av betong. I tillegg er det jo et uterom under tak, noe som er unikt i Bergen. Med det været vi har her er det noe man bør utnytte, sier Sørland.

Samtidig er det viktig for studentene at planleggingen skjer sammen med de som faktisk bor i området, og derfor samarbeider de med Aksjonsgruppen på Møhlenpris, en gruppe med frivillige som repres enterer beboerne i området. Studentenes mål er hovedsakelig å gi noe til de lokale i form av å bidra til å skape et positivt byrom. – Håpet er å fjerne denne mentale sperrelinjen rundt området under broen og vise det på en ny måte, og engasjere festivaldeltakerne til å være en del av dette. Menneskelig aktivitet skaper en tryggere atmos fære, så målet er at festivalen kan gjøre det lettere å bruke byrommet senere, sier Haukefær.

stoff 15

k u lt u r s t o f f

En skeiv historie

Litt bortgjemt på humanistisk fakultet ved Universitetet i Bergen ligger et arkiv som ikke er som alle andre arkiv – det er nemlig skeivt. Tekst Mats Vederhus Foto Henrik Follesø

– Det var nesten ingen som hadde samlet inn noe skeiv historie i Norge. Det som fantes var i hovedsak et privatarkiv på Riksarkivet fra en privatperson, og et annet på fylkesarkivet i Hordaland, i tillegg til noe i byarkivet i Trondheim, sier Hannah Gillow-Kloster. Hun er fungerende faglig leder arkivar ved Skeivt arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Arkivet åpnet offisielt i april 2015, som det eneste av sitt slag i Norden.

16 stoff

Her oppbevares ting som kondomer og ballonger fra LO, et VHS-opptak av en Fado-sangerinne fra en klubb i Homohuset i Oslo under Oslo Skeive Dager 1987, et håndsydd banner i rosa silke fra Homofil bevegelse i Bergen i tillegg til store mengder doku menter om skeiv historie i Norge, med hovedvekten av dokumentene fra de skeive organisasjonene. – Vi har også en hel eske med kostymer fra Tauno Silander, som

var veldig aktiv i drag-miljøet i Oslo på nittitallet, sier Gillow-Kloster. I dag har de egne nettsider og eget leksikon over norsk skeiv historie, Skeivopedia, som også inne holder digitalisert arkivmateriale. Privat samling Det hele startet med at prof essor i kulturvitenskap ved UiB, Tone Hellesund, under et nettverksseminar foreslo at det skeive miljøet i Norge trengte et historisk arkiv.

En av deltakerne på dette seminaret var Karen-Christine «Kim» Friele, en norsk forfatter og aktivist som i flere år har arbeidet for homofiles rettigheter. Hun sa ja til å donere hele sin private samling til arkivet. Hellesund og daværende dir ektør for universitetsbiblioteket Ole Gunnar Evensen kjørte til Geilo, pakket arkivet i bilen og kjørte det tilbake til Universitetet i Bergen. – Ett år senere ble det ansatt tre av

tirsdag 08. mai 2018

k u lt u r s t o f f

oss i midlertidige stillinger blant annet for å arkivere Karen-Christine Frieles arkiv. Det ble fort klart at mange andre også satt på arkiv materiale, sier Gillow-Kloster. De nyansatte henvendte seg til forskjellig skeive miljøene for å formidle at det nå var kommet på plass en lagringsplass, og at folk kunnedonere alt som kunne være av verdi. Ikke bare for lesbiske og homofile Formålet til Skeivt Arkiv i dag, er i følge Gillow-Kloster ikke det samme som det var i begynnelsen. – I begynnelsen drev vi veldig mye med aktiv innsamling. Vi måtte også gjøre folk oppmerksomme på at dette fantes, og at skeiv historie er relevant og viktig. Det er mange som bryr seg, det er en del av den norske historien, og skal ikke skjules eller hemmeligholdes, sier Gillow-Kloster.

tirsdag 08. mai 2018

I dag jobbes det mer med å formidle og synliggjøre den skeive historien i tillegg til innsamling av både fysiske arkiver og livsminne-intervjuer. – Både det vi selv har og den forskningen vi gjør. Men også forskning

– Vi har noen prosjekter som går ut på å intervjue transpersoner og skeive minoriteter. Bifile blir dessverre utrolig usynlige, og de har også blitt systematisk usynliggjort i den skeive bevegelsen i Norge, sier Gillow-Kloster.

« det er en del av den norske historien, og skal ikke skjules eller hemmeligholdes » som andre gjør og ting vi ikke nødvendigvis har noe materiale fra i arkivet, men som innbefatter den generelle norske skeive historien fra vikingtiden til i dag, sier Gillow-Kloster. Hun vektlegger også at arkivet ikke bare er for historien til homofile og lesbiske, selv om det ifølge henne er en stor overvekt av disse i mange skeive miljøer.

Det var for eksempel mange internt i homobevegelsen som protesterte veldig hardt når Landsforeningen for lesbiske og homofile skulle bytte navn til Landsforeningen for lesbiske, homofile og bifile. – Arkivet er definitivt for hele den skeive bevegelsen, og det er veldig viktig at alle skal kunne finne seg selv i den skeive historien, fastslår

Gillow-Kloster. Det er heller ikke bare skeive som oppsøker arkivet. De får mange forskere og studenter på leting etter informasjon innom. Gillow-Kloster mener en av kjepphestene deres er å formidle at den skeive historien er en del av den norske historien som helhet. Generelt har hun et inntrykk av at folk er positiv til arkivet, men noen negative reaksjoner har de også fått. – Vi har hatt noen tilbakemeldinger fra folk som sier «hvorfor anklager dere folk i fortiden for å være skeive, det er ikke noe de kan forsvare seg mot». Da pleier vi å si at det ikke er noe å forsvare seg mot, fordi det ikke er en negativ ting. Folk får piggene ut, men det er også derfor vi bruker uttrykket «skeiv» – vi mener ikke bare homofile, lesbiske, trans personer eller intersex-personer. Skeiv historie handler om alle som har brutt normene for kjønn og

stoff 17

k u lt u r s t o f f

seksualitet i hele Norges historie. Utstilling kommer til Bergen I anledning regnbuedagene arr angerer Skeivt arkiv utstillingen «Skeivt uteliv» som åpner 2. juni på Universitetsmuseet i Bergen. Utstillingen har tidligere blitt vist i Oslo, men nå har det blitt lagt til relevant informasjon om utesteder og personer i området rundt Bergen. – Den har fokus på skeivt uteliv i Norge fra 1950 til i dag, men med ekstra fokus på Bergen, forteller Gillow-Kloster. I utstillingen vil det finnes videoer og plakater fra skeive utesteder og teks ter om butch/femme-fester i Bergen på nittitallet. Seniorkonsulent ved UiB og materialforvalter for utstillingen Bjørn André Widvey, forteller at det skeive utelivet i Bergen begynte som en hemmelig greie. – Det måtte nødvendigvis være det i og med at det var sosialt selvmord å stå frem som skeiv på den tiden. Grunnen til at vi bruker begrep ene «homofil» og «lesbisk» til å omtale menneskene på den tiden er fordi det var de begrepene som ble

18 stoff

brukt. Men stort sett brukte man begrepet «homofile kvinner og menn», sier Widvey. De har gjort intervjuer med menn esker som var aktuelle på denne tiden, og disse vises på video.

være mann, presentert seg som Jens i herreklær og fått jobb som kusk. «Jens» hadde giftet seg med Anne Christine, og noen uker senere hadde hun kommet tilbake til presten og sagt at «mannen min er en kvinne».

« det var sosial selvmord å stå frem som skeiv på den tiden » Widvey kan for eksempel fortelle om utestedet Chianti, hvor det het seg at alle servitørene var homofile. – Og det stemmer visstnok også – en del av dem var homofile og ansatte sine egne kompiser og så videre. Et besynderlig ekteskap Det finnes også noen utrolige historier som kommer frem i forskningen. – Blant annet var det en forsker som fant en notis i en kirkebok fra 1781. Etter notatet om ekteskapsinngåelse var det skrevet «NB: Dette par ble funnet at begge være av kvinnekjønnet,» sier Gillow-Kloster. En person hadde utgitt seg for å

Hadde det vært en lesbisk eller bifil person som følte at de måtte leve som mann for å kunne leve ut sin identitet? Eller kanskje bare en som ville ha mannearbeid og jobbe som kusk. Det er utrolig mange mulige forklaringer, mener Gillow-Kloster.

– Medisinsk ekspertise ble tilkalt – det er ikke godt å si hva det var i Drammen i 1781 – og det ble slått fast at biologisk sett var Jens en kvinne, sier Gillow-Kloster.

Gillow-Kloster mener at eksistensberettigelsen til Skeivt arkiv blant annet handler om å formidle at den skeive historien også er viktig for den skeive bevegelsen. Å vite om sin egen historie, kjenne til den og vite hvordan ting har vært gjør veldig mye for selvfølelsen og gjør veldig mye for hvordan folk opplever seg selv og former sin identitet.

Jens var døpt som Marie i et annet sogn, men hadde presentert seg som Jens da hen ankom bygden. Ordensmakten var usikre på hva de skulle gjøre med denne saken, så hen ble satt i fengsel, men klarte å rømme. Det er blitt spekulert i om de lot hen rømme fordi de ikke ville påkalle oppmerksomhet rundt saken.

– For eksempel, andre minoriteter, som folk med innvandrerbakgrunn, får mye familiehistorie fra sine for eldre eller besteforeldre. De får vite for eksempel «slik er det å være innvandrer fra Pakistan til Norge,» eller «slik er det å være samisk». Derfor forsøker vi å se på Skeivt arkiv også som et album eller familiebok for skeive, sier Gillow-Kloster.

– Hvis denne personen hadde levd i dag, hadde det vært en som hadde identifisert seg som transperson?

tirsdag 08. mai 2018

stoff 19

Fasit: 1. En kombinasjon av suggesjon, stressreduksjon og regresjon mot gjennomsnittet. 2. Nei, den viser at omsorg, tålmodighet og en mer holistisk tilnærming til helse har noe for seg. 3. Medisinen er tynnet ut til det ikke er et eneste molekyl igjen av virkestoffet. Homeopatiske piller inneholder bare sukker. 4. Ingen. Det er ikke giftig eller kreftfremkallende, og det stimulerer heller ikke sultreaksjonen. Å drikke lettbrus er omtrent som å drikke vann. 5. Det er ingen konsensus om at hypnotiske tilstander i det hele tatt eksisterer. Hypnoterapi har heller ingen dokumentert effekt mot noe som helst. 6. Nei, glyfosat er langt mindre giftig enn alternativene, inkludert de «naturlige» sprøytemidlene som brukes i økologisk landbruk. 7. Svindel. Det er ikke sant at det hoper seg opp giftstoffer i kroppen som man trenger å gjøre noe for å bli kvitt. Kroppen kvitter seg effektivt med giftstoffer via leveren og nyrene. Spesiallaget te, fotbad eller yoga kan ikke påvirke den prosessen. 8. Ingen. En studie fra 1998 hevdet å ha funnet at MMR-vaksinen forårsaker autisme, men denne ble senere avslørt som forskningsjuks, artikkelen ble trukket tilbake og forskeren bak ble fratatt legelisensen. 9. Nei. Symptomene er reelle, men de har ingenting med elektromagnetisk stråling å gjøre. 10. Nei, skillet mellom naturlig og syntetisk er i beste fall arbitrært, og hvordan noe er produsert er helt irrelevant for hvilken ernæringsmessige effekt det har.

Hva er placeboeffekten?

Bør vi unngå mat som er sprøytet med glyfosat, også kjent som Roundup?

Viser forskning på placeboeffekten at alternativ medisin har noe for seg?

Hva er detoxing?

Hvorfor virker ikke homeopatisk medisin?

Hva er lenken mellom vaksiner og autisme?

Hva er de negative helseeffektene av aspartam?

Er eloverfølsomhet en ekte lidelse?

Hva er hypnose?

Er det sunnere med et mer naturlig kosthold?

Mange mener mye rart om medisin og ernæring. Men hva sier forskningen?

helsequiz Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

quizstoff

k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS

DEBUTANT BI-dropout på vei til LA? Tekst Pia Jonsson Foto Henrik Follesø Egeland

– Hvem er du og hva debuterer du med i mai?

Liker godt bandet Chainsmokers. Og hiphop. Alle sjangre egentlig.

– Jeg er Håvard Sundal, en 22 år gammel gutt fra Arna utenfor Bergen. Jeg går under artistnavnet Havsun, og debuterer nå med min første sololåt «Pillow» som kan høres på Spotify og andre musikkanaler.

– Hvordan har det seg at en enkel gårdsgutt fra Arna plutselig bestemmer seg for å bli musikkprodusent?

– Hvorfor artistnavnet Havsun? – Det er først og fremst et kallenavn jeg alltid har hatt, men det kommer fra de tre første bokstavene i forog etternavnet mitt. Det var også itslearning-brukernavnet mitt på videregående.

– Jeg begynte vel å lage musikk på videregående. Vi hadde et studio i kjelleren på skolen, hvor jeg begynte i det små. Etter videregående begynte jeg på Handelshøgskolen BI, men fortsatte å ha musikken som en hobby. Etter hvert begynte musikken å ta mer og mer tid, så jeg bestemte meg for å droppe ut av skolen og heller satse på det. – Hvordan på BI?

var

musikkmiljøet

– Fortell litt om bakgrunnen din. – Jeg er oppvokst på en gård i Arna. Kommer fra en veldig musikalsk familie, min far har spilt i band, og besteforeldrene mine har drevet med kor. Føler det alltid har ligget litt i kortene mine at jeg skulle begynne med musikk.

– Jeg begynte på BI fordi jeg var usikker på hva jeg ville gjøre. Men så fant jeg ut at musikk var det tyde ligste jeg hadde på gang. Det er ikke en safe vei, men jeg brenner mer for det enn en bachelor i økonomi. – Jobber du alene eller sammen med noen?

– Hva slags musikk lager du? – Det er jo egentlig ganske kommersiell musikk. Jeg vil lage popmusikk med en edgy tvist. Men jeg henter mye inspirasjon fra andre sjangre.

20 stoff

– Til vanlig jobber jeg med Chris Nesse og Mads Aaron, to musikk produsenter fra Bergen. De har vært som en slags mentorduo for meg. Ellers er det Hanne Mjøen som

synger på den nyeste singelen min.

etter platekontrakten?

– Du vil ikke synge på låtene selv, da?

– Jeg har fått mulighet til å reise mye mer, har spilt inn flere låter i Stockholm. Føler fortsatt jeg har mye å lære, men det er veldig kult å få input fra andre produsenter. Samarbeid er kulere enn å jobbe alene.

– Jeg har skrevet noen låter som jeg har sunget på selv, men de blir nok ikke gitt ut med det første. – Hvordan kom du i kontakt med Hanne Mjøen? – På gården har vi en låve som vi har gjort om til et stort festlokale. Så jeg bestemte meg for å arrangere en skrivecamp der. Det kom låt skrivere fra andre steder, blant annet Miami og Oslo. Vi fikk da laget fem demoer og en promofilm som vi sendte til plateselskaper og flere etablerte artister. Noen måneder senere ble jeg kontaktet av Universal, som tilbød meg platekontrakt. Jeg traff så Mjøen gjennom en studiosession med Universal. – Så kult! Med andre ord har du platekontrakt med Universal nå? – Ja. Jeg ble flydd til Stockholm hvor jeg møtte noen av sjefene for Universal Norge og Sverige. Der signerte jeg kontrakten. Det var vel i fjor en gang.

– Du er jo fortsatt ganske fersk i bransjen, har du spilt noen konserter enda? – Har ikke spilt konserter enda, men det kommer! Klubbscenen er mest aktuell for den musikken jeg lager. Jeg har lyst å lage et helt unikt show, har mange ideer til hvordan det skal bli, men har ikke landet på noe spesifikt enda. Tenker å gi ut noen flere singler først, så kanskje en EP. – Hvor er Havsun om 10 år? – Jeg vil gjøre artistgreien først. Målet er å leve av musikken, og etter hvert vil jeg jobbe som pro- d usent for andre artister. Jeg vil satse internasjonalt, først i Sverige. Føler at den sjangeren jeg jobber innenfor er større der. Drømmen er å jobbe mest mulig fra en penthouse i Los Angeles.

– Hvordan har livet ditt endret seg

tirsdag 08. mai 2018

k u lt u r s t o f f

Helt siden familien fikk sin første Mac da hun var ti, har Margrete produsert musikk. Tekst Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Foto Magnus Solhaug/pressefoto

– Gratulerer med singelen «Joy», Margrete Skretting Bergset! Hva slags glede er det snakk om? – Det er vel kjærligheten. Såpass klisjé er det. – Er det egenopplevd kjærlighet? – Ja, det er basert på egne erfaringer. Det er det jeg føler jeg kan skrive best om – ting jeg har opplevd og har et forhold til. Med en gang jeg har en idé, noterer jeg den på mobilen min. Den er som en slags database. Ingen i verden får se de notatene, de kan se ganske merkelig ut utenom kontekst. – Hvordan jobbet du med singelen? – Jeg går på Musikkhøgskolen i Oslo, og verset dukket opp en dag på vei dit. Jeg begynte å skrive litt på låten mens jeg var på skolen, men fant liksom ikke helt ut av det. En dag prøvde jeg meg fram med litt synth-lyder, det du hører i starten

tirsdag 08. mai 2018

og som går som en rød tråd hele veien gjennom. Jeg følte det ga en ny dimensjon til låten, og det løsnet på en måte. – Har du samarbeidet med noen? – Den er produsert med Marius Bjørnson, men resten har jeg gjort alene.

– Det er vanskelig å sette fingeren på hva som får meg til å fortsette. Det hadde bare vært rart å ikke drive på med det. Musikken er som et slags fristed. På skolen går jeg på en Jazz og impro-linje. Det er veldig spennende og jeg prøver å suge til meg så mye kunnskap om musikk som mulig. – Men singelen er ikke så jazzete?

– Hvor lenge har du holdt på med musikken? – Begge foreldrene mine er musikere, og de møttes faktisk på skolen jeg går på nå. Det var mye musikk hjemme. Egne låter begynte jeg å skrive etter jeg var med på Melodi Grand Prix-junior (i 2008 red.anm). Da jeg var 10 fikk vi vår første mac hjemme, og jeg begynte å leke meg med Garage Band. Plutselig hadde jeg lært mye, og syntes det var gøy å produsere låter på egenhånd. – Hva får deg til å fortsette å lage musikk?

– Det er vanskelig å si hvilken sjanger musikken jeg har gitt ut egentlig er. Tror det er nærmest elektronisk pop. – Hvorfor valgte du å følge trenden med å bruke sitt eget fornavn som artistnavn? – For meg var det tilfeldig og det at jeg fikk dårlig tid til å finne på noe. I fjor skulle jeg sende inn et bidrag til Urørt på P3 hvor tittelen på sangen var «Teen». På dette tids punktet hadde jeg nesten fylt 20, og følte at det bare var feil å sende inn

en sang om å være tenåring hvis jeg ikke var det selv. Den vant forresten Ukas Urørt! Da dukket det opp en melding fra Brilliance som la låten ut på Spotify og nå gir ut «Joy». – Du holder mye på med musikk, men gjør du noe utenfor? – Jeg dro nettopp på plantasjen og kjøpte noen kaktuser. Og så har jeg holdt på med teater i tolv år. Det har gitt meg masse. Jeg er veldig bevisst på hvordan jeg er på scenen og har innstillingen om at «the show must go on» uansett hva som skjer. – Hva er planen fremover? – Jeg skal spille på Flåtefest i Moss, noe som blir veldig kult. Målet er vel å holde på med musikken og kunne leve av det til slutt. Jeg vil holde på med forskjellige sjangre og forskjellige folk – tøye grensene i musikken litt og utforske hva det kan bli.

stoff 21

k u lt u r s t o f f

HVA SKJER PÅ NATTJAZZ? Tekst Ingeborg Katie Åtland Foto Presse

OLA KVERNBERG STEAMDOME Røkeriet, fredag 25. mai, 23.00 I kontrast til Ola Kvernbergs forrige album Mechanical Fair, akkompagnert med tannhjul, mekanikk og tikkende ur verk, har han nå tatt for seg dampmaskinen. Det er intet mindre enn tre trommiser som skal til for å holde dette lokomotivet varmt. Orgel, feler, gitarer og bass leker seg på toppen av det hele. Platen passer perfekt til bilturen, tog turen og ferjeturen, men trenger slettes ingen av delene for å fungere. Ola Kvernbergs Steamdome byr på et hissig driv og intenst perkussivt lydbilde. Det fungerer kanskje aller best når groovene trekkes mer tilbake, og det lekes i enkle, og ikke minst fengende riff. Vi ses på Verftet!

9 GRADER NORD Røkeriet, lørdag 26. mai, 21.30 9 grader nord for ekvator finner du byen Jaffna i Sri Lanka, samt inspirasjonskilden til denne kvartetten. To søstre og to kompiser spiller det de fronter som progressiv, etnisk musikk. Det bunner i srilankisk folke musikk og progrock, med latinameri kanske rytmer som bindemiddel. Fra deres første opptreden i 2015 på Festspillene i Bergen, har de rukket å opptre på en rek ke fest ivaler, mottatt Vipps/Bergenfest-stipendet og blitt omtalt som Bergens nye stjerneskudd. Forbered deg på aggr essivt fløytespill, tamilsk sang og dansbar puls.

ANGELS 9 Sardinen, lørdag 26. mai, 23.00 I 2007 var de Angels 6, og tre mindre på scenen. Nå utgjør åtte svensker og en nordmann de ni i Angels 9. Øverste hold beskriver nonetten som Charlie Hadens Liberation Orchestra møter Ennio Morricone på øl og politisk debatt. Det sier meg ikke mye, og det gjør heller ikke så mye. Det kantete, eksplosive uttrykket minner meg om Goran Kajfeš Subtropic Arkestra og Kaizers Orchestra. Likevel har de snekret sammen en særegen komposisjon. En utmerket lekeplass for ni av de dyktigste jazzmusikerne man finner i Skandinavia.

22 stoff

tirsdag 08. mai 2018

k u lt u r s t o f f

COURTNEY PINE & OMAR Røkeriet, tirsdag 29. mai, 22.30 Fra sin storhetstid på 80-tallet har briten Courtney Pine spissformulert og finpusset håndverket sitt. For første gang på årevis har han tatt opp igjen tenorsaksofonen, samt alli ert seg med venn og soulstjerne Omar. Albumet Black notes from the deep, utgitt sent i fjor, minner oss på Pine sin rolle som ene og sanne sjef over britisk jazz. I gryten blandes det sammen drum’n’bass, soul, hiphop, UK garage og ikke minst karibiske toner. Tidligere samarbeid verdt å nevne er Stevie Wonder og Erykah Badu. Gled deg!

KHRUANGBIN Røkeriet, onsdag 30. mai, 21.00 Trioen fra Texas spiller musikk man gjerne kunne hørt i et Tarantino-soundtrack. Elementer fra thailandsk 60-talls funk og surf-rock, understrekes av tung bass og psyke deliske toner. Kort fortalt: retropsykedelisk thaifunk. Om man hører godt etter finner man også hint fra India, Karibia og Midtøsten. Deres andre album Con Todo El Mundo, utgitt tidligere i år, bærer preg av et personlig og frynsete lydbilde som hører aller best hjemme på strender av all sort. PS: Bandnavnet oversettes til fly fra thailandsk.

CORY HENRY & THE FUNK APOSTLES Røkeriet, torsdag 31. mai, 23.00 Corey har stukket av med intet mindre enn tre Grammypriser sammen med Snarky Puppy, samt turnert med Bruce Springsteen, P. Diddy og The Roots for å nevne noen. Nå har han tatt det etterlengtede steget fra sidelinjen til banens midtpunkt. Den tretti år gamle amerikaneren blander soul, gospel, r&b, funk og jazz i en potent blanding, sammen med the funk apostles. De såkalte apostlene har tidligere spilt for Aretha Franklin, Erykah Badu og Lauryn Hill. Selv anses han som en av de fremste organistene i samtiden og den rette mann for å drive denne flokken framover.

MAGIC SPIRIT QUARTET Røkeriet, fredag 01. juni, 21.00 To av sveriges mest kjente musikere, Goran Kajfes og Jesper Nordenstrøm, har alliert seg med danske Stefan Pasborg og marokkanske Majid Bekkas. Sistnevnte spiller guimbri slik en mester gjør, og på egenbygget instrument såklart. Bekkas tilfører influens fra Afrika og midtøsten til bandets sufistiske gospel, don-cherry fusion og hypnotiske chanting. Fire dyktige individualister skaper fyrverkeri i en kvartett setting. Marokko er ikke så langt borte når denne gjengen spiller opp til dans.

tirsdag 08. mai 2018

stoff 23

e ss ay s to f f

tilbake fra de døde Skrekkfilmen har vært en døende sjanger i mange år, men nå ser det ut til at den er på vei tilbake til de levende. Tekst Oscar Fugelsnes Illustrasjon Ida Neverdahl

24 stoff

Skrekkfilmer har lenge vært noe man setter på for moro skyld – noe du vet ikke nødvendigvis er god kvalitet, men en gøy gruppeaktivitet. Det har også vært noe seriøse filmskapere har holdt seg unna, da det historisk kun finnes et fåtall av skrekkfilmer som er beregnet som veldig gode. Det har vært en sjanger som er billig å lage og gir mye underholdning for pengene, siden vi ikke har forventet mer av filmene enn morsomme jump scares.

lyden som kommer i neste jump scare.

Men nå ser det ut til at vi trer inn i en ny tid hvor skrekkfilmsjangeren får et løft, og hvor seriøse regissører tar sjangeren på alvor. Kvalitetsløft I 2017 kom Jordan Peele ut med sin skrekkfilmdebut Get Out. Dette var interessant fordi Peele er best kjent for sine komedier og samarbeidet med Keegan-Michael Key i serien Key & Peele. Get Out fikk utrolig god oppslutning, og ble nominert til Oscar for Best original screenplay. Den fortalte historien om en afroamerikansk mann som besøker familien til sin hvite kjæreste, et besøk som etterhvert viser seg å være alt annet enn hyggelig. Det finnes så mange dårlige s plattere og spøkelsefilmer, at dette ble et veldig friskt pust innen sjangeren.

Filmen handler om en familie som lever i en dystopisk frem tid der det meste av verden er blitt drept av skapninger som reagerer på lyd. Skapningene er veldig godt grafisk laget, og er i seg selv veldig skremmende. Men det er ikke de som er fokuset i filmen. Alt handler om familien og livene deres i denne nye verdenen, og det er dette som gjør konseptet så originalt. Vi ser hvordan de har tilpasset seg et liv hvor de ikke kan lage en eneste lyd, og det er det som bygger spenningen. Filmen bruker veldig lang tid på å bare vise familien som gjør vanlige ting, og det hele virker realistisk. Vi tror på at dette er ekte mennesker, og vi liker dem. Så når monsteret først kommer inn er det oppriktig skummelt. Vi vil ikke at de skal dø. Det er altså med riktig oppbygning av karakterene, og evnen til å gi publikum et forhold til dem, at de skumle scenene virkelig treffer.

Den store feilen jeg mener skrekkfilm-regissører gjør, er å ikke fokusere nok på karakterene sine. Om noe skal være skummelt må det være relaterbart. Jeg vil trekke frem Lights Out som et eksempel på dette. Dette er en film som kom ut for to år siden, regissert av David Sandberg. Den var basert på en kortfilm som kom ut noen år før, med samme konsept: en demon som kun kan ta deg i mørket.

Dette var noe Krasinski fortalte i flere intervjuer etter filmen. For han er familien og barna hans det viktigste fokuset i en slik situasjon, så da måtte filmen gjøre det samme. Jeg skal ikke avsløre noe fra filmen, men det er virkelig på grunn av dette fokuset på oppbygging av karakterene at denne filmen skinner, og som gjorde at hjerterytmen min aldri roet seg i løpet av de nitti minuttene den varte.

Det er et konsept med godt potensiale, men som ble utført helt feil. Problemet er at du ikke kan sette deg inn i situasjonen til noen av karakterene, da disse ikke er relaterbare. De gjør altså en dårlig jobb med å lage overbevisende karakterer. Lights Out bruker for mye av tiden på å bygge opp demonen og reglene rundt den, men glemmer å gi oss en grunn for å frykte den. Det eneste vi i publikum er redd for er den høye

Oppskriften på dårlige karakterer Jeg tror den nye bølgen med skrekkfilmer ble startet av tidligere Saw-regissør James Wan da han slapp The Conjuring i 2013, den første i en serie. Filmen, som forteller historien om spøkelsejegerne Edward og Loraine Warren, solgte mye den første uken, og gav inspirasjon til å videreutvikle denne populære serien av skrekkfilmer. Man kan diskutere hvorvidt

Kjærlighet til karakterene John Krasinski er aktuell med sin skrekkfilmdebut A Quiet Place, som virkelig imponerte kritikerne denne våren. Han er også kjent fra sin karriere innenfor humorsjangeren, og kanskje aller mest som Jim i The Office. Ser vi kanskje et mønster her med komikere og skrekkfilmer?

tirsdag 08. mai 2018

e ss ay s to f f

filmen er skummel eller ikke, men det jeg tror mange kan være enig i er at historiefortellingen fungerer godt. Vi får vite tidlig i filmen at et spøkelse plager familien, og at Warren-paret er det eneste som kan hjelpe. Men etter vi har forstått hva trusselen er og hvor farlig den er, snur filmen fokuset og retter den mot familien. Vi lærer oss å kjenne hver enkelt av barna og foreldrene, og lærer oss deres individuelle karaktertrekk og hva som skremmer dem. Dette gjør at vi får en mye større grunn til føle med karakterene, akkurat som i A Quiet Place. Det verste jeg har hørt gjennom min tid på filmstudiet, var når en student skulle pitche en skrekkfilm og sa at grunnen til at den hadde så mange karakterer var fordi «morderen må jo drepe noen». Det er oppskriften på å skape dårlige k arakterer. Grunnen til å skape karakterer må være å følge de og se deres historie. Om du har sett den amerikanske v ersjonen av The Grudge, vet du hvor galt det kan gå. Den er et kroneksempel på en film som pumper ut karakterer som skal dø i løpet av de neste ti minuttene. Det store utlandet Om du vil se mye bra film, bør du ikke være tilfreds med de amerikanske og britiske filmene som du blir eksponert for hver dag. Det finnes gode filmskapere på alle kontinenter, ikke minst her i Europa. Jeg så for noen år siden den tyske skrekkfilmen Ich Seh Ich Seh, som handler om to tvillinger som ikke kjenner igjen moren sin etter hun har tatt plastisk operasjon i ansiktet. Guttene tror hun er en annen person og er redde for sitt eget liv. Filmen er regissert av Severin Fiala og Veronika Franz, og er kanskje den skumleste filmen jeg har sett. Det er mange som har pirket i denne filmen for å

tirsdag 08. mai 2018

finne ut hva som funker så bra med den, men jeg tror det ligger i usikkerheten til karakterene, og hvor godt regissørene planter den i deg også. Dette er en film jeg vil anbefale deg å se hvertfall to ganger, for å virkelig sette pris på alt som vises. I fjor kom også den franske filmen Raw, original tittel Grave, ut på norske kinoer. Denne fortellingen om en ung jente som utforsker sin nye kannibalistiske seksualitet er virkelig et originalt mesterverk. Det er en grotesk film, men den er også fantastisk vakker. Å se en så mørk og nervepirrende film med den velkjente franske filmstilen er virkelig imponerende. Jeg tror grunnen til at denne filmen traff meg, er at den viser usikkerheten til en ny student og til en person som lærer seg selv å kjenne, men den legger også på elementet kannibalisme, og surrealismen rundt det. Det er tydelig at Joachim Trier hentet inspirasjon herfra til den nyeste filmen sin, Thelma. Skrekkfilm-sjangeren er en viktig sjanger for mange, spesielt for meg. Det er skumle filmer som får meg til å holde litt fastere i armlenet, svette litt ekstra i panna og ikke tørre å drikke av brusen min i tilfelle jeg skvetter, og som gjør at jeg elsker kino. Jeg er glad for at vi nå endelig får servert gode skrekkfilmer som virkelig tar sjangeren og publikum seriøst. Ikke vær fornøyd med en ny Paranormal Activity 20, eller enda en remake av The Texas Chainsaw Massacre. Still høye krav til filmene du ser. Jeg anbefaler deg å se filmene jeg har snakket om her og legg selv merke til hvorfor du liker de, eller ikke liker de. Dette fordi skrekkfilmer er veldig personlige, men jeg tror likevel vi kan være enige i at vi har en god tid i vente.

stoff 25

k u lt u r s t o f f

Kampen mot klokken Om skuespiller Siv Torin Knudsen Petersen kunne spådd, var det ikke dette livet hun hadde sett for seg.

Tekst Susann Hellesnes Foto Kieran Kolle/Pressefoto

– Jeg er visst alltid litt sein, beklager det. Inn døren på Smakverket kommer frilansskuespiller Siv Torin Kundsen Petersen. Den siste tiden har hun fått mye sendetid i advokatdramaet Aber Bergen og humorserien Ingen Retur. Støynivået på det romslige lunsjstedet på Rasmus Meyers allè er høyt denne onsdagen. Siv Torin tar kaffen sin svart og betaler med cash. Den 34 år gamle skuespilleren fra Fyllingsdalen med dyprød leppestift og oppsatt, krøllete hår forteller at hun er ganske forfengelig av seg, men bare akkurat nok til at man ikke ville trodd på det, med mindre hun ymtet det selv. – Så, hvordan startet alt dette med skuespill? – Litt klisjéfylt, sånn som det alltid er. Helt fra jeg var bitteliten og så Madicken av svenske Inger Hagerup, ville jeg gjerne være som henne. Interessen vokste videre da jeg så forestillinger på Fyllingsdalen Teater. Det kuleste var da de unge skuespillerne kom ut i foajeen som duftet av popcorn etter stykket,

26 stoff

klat ret opp på høye krakker og ropte: «Plakater ti kroner stykke! Plakater 10 kroner stykke!» Jeg dro rett hjem og øvde meg på det samme. Jeg likte å fortelle historier og å imitere. Så ble det bare mer og mer teater.

kjæreste og fortsatte filmstudiene i millionbyen. Men, kjærligheten holdt ikke, og hun endte nok en gang opp i hjembyen Bergen. – Det var egentlig noe jeg angret litt på. At jeg dro hjem så brått, altså.

«jeg likte å fortelle historier og å imitere. så ble det bare mer og mer teater» Turbulens på hjemmebane Interessen for teater tok hun med seg videre på dramalinjen på videre gående. Etter 3. klasse jobbet hun en periode som personlig assist ent for storesøsteren Rind, som fikk påvist en sjeldent aggressiv MS-diagnose, bare 20 år gammel. Turbulensen hjemme førte til at de store drømmene til Petersen ble satt på vent, og søknaden hun had de planlagt å sende til Romerike Folkehøgskole ble aldri postet. Noen år senere, etter ett år med film studier i Bergen, dro hun til London sammen med sin daværende engelske

For jeg hadde jo akkurat funnet gjengen min i London. Hun endte istedet opp i et kollektiv med tre gutter på Møhlenpris. På dette tidspunktet vurderte hun nok en gang å flytte på seg. Denne gang til Oslo, fordi hun kom inn på doku mentarlinjen på Lillehammer, men Knudsen takket pent nei og startet heller på drama på Høgskolen i Bergen. – Kanskje jeg egentlig hadde hatt litt hjemlengsel? Studiet førte sen ere til at jeg tok en mastergrad i dramapedagogikk.

Sunt fokusskifte Det var etter en fuktig og musikalsk aften på Bergenfest hun møtte Kjell Arne Kjærgård. Dagen derpå husket ingen av dem hvordan den andre så ut, men de kunne begge erindre mye hår og varm utstråling på danse gulvet. I ettertid hadde de begge spurt etter hverandre – såpass mye at de i dag spiller sammen i bandet «Kvit Skit», er samboere og har sønnen Våle på tre år. Han blir ikke enebarn stort lenger, de har nemlig et barn til på vei. – Våle lærer meg mye. Det er liksom ikke så viktig med meg lenger – men det er viktig med ham. Så det har vært et sunt fokusskifte. Jeg har blitt mindre selvhøytidelig. Også er det jo mange måter å være mor på. Jeg tror det er iboende i oss, det å bry seg om andre og sette seg selv litt til side. Det er meningen fra naturens side å ha det fokusskiftet, tror jeg. – Du merker en endring? – Det kan du si. Jeg er nok k anskje en litt selvopptatt person. Skal stadig ned i den klessstørrelsen jeg var i før, vet du. Så jeg har nok blitt

tirsdag 08. mai 2018

k u lt u r s t o f f

litt mer ydmyk og rundere i kantene, på godt og vondt. – Hvem er jeg uten siggen? Til tross for at det er filmskuespill som ligger Knudsen nærmest, har hun nylig fått bryne seg på de to bergensbaserte serie-produksjon er, Aber Bergen og Ingen Retur. I sistnevnte, som hadde premiere på Aftenposten TV i mars, fikk hun bryne seg på rollekarakteren Maja, som sammen med den im pulsive karrierekvinnen Sofie driver et eventbyrå som akkurat har be gynt å få noen levelige oppdrag. Så skjer det som ikke skulle skje: Sofie blir gravid. Denne interessekonflikten kjenner Knudsen seg godt igjen i fra eget liv. Spesielt etter hun har gått fra å være et selvutnevnt bytryne og Dj i helgene, til å nylig ha kjøpt hus på Askøy med tilhørende hage på fem mål. Nå står hagearbeid og grønn saksdyrking høyere på listen enn en fuktig kveld på byen. – Mange av situasjonene fra Ingen Retur er jo hentet fra og inspirert av livene til alle oss som var med

tirsdag 08. mai 2018

i serien. Jeg husker jeg skulle feire bursdagen min da Våle var cirka 6 måneder gammel. Det var en t irsdag og vi tenkte at det var kult å ha en baby som var vant til litt lyd og spilling på kveldene, så hvorfor ikke ha et lite og rolig besøk mens han lå og sov på rommet sitt? Men, Våle, som viser seg å være en ekstremt sosial fyr, kviknet til da han hørte 20 nye stemmer i stuen.

– Men det ble det, ble det ikke? – Jo, han tok uansett over hele showet med sine nye krabbetriks og klappesøte-klapp, så det var bare til å slippe den kampen. Jeg husker senere den kvelden en fin samtale med en venninne som også er mor, som sa så fint: «Jeg skjønner hva du mener, men det er jævlig stress å være en kul mamma.» Man går jo tydelig

«hvem har jeg blitt

– hun som går frivillig hjem fra en fest klokken ett?» Hun og samboeren bysset for harde livet mens de kunne høre gjest ene hviske i stuen. Til slutte måtte de bare gi opp og ta ham med inn til selskapet. – Jeg husker at jeg følte meg så teit, at jeg på en måte var blitt hun som skulle være så nonchalant og ikke innrømme at livet var blitt anner ledes med en baby.

vis gjennom en slags identitetskrise: hvem er jeg uten siggen? Hvem har jeg blitt – hun som går frivillig hjem fra en fest klokken ett?

skriver på ulike prosjekter. Hun mener det henger nøye sammen at hun har kombinert nettopp skue spill og terapi. – Jo mer innsyn man har i psykologi, jo mer troverdig blir man på scenen, i spillet og i fortellingen. Du er jo nødt til å ha en forståelse for det du skal imitere eller gjenskape. Også tror jeg at man blir ført i en eller annen retning, og at det er oss selv som gjør det. – Hvordan? – Jeg ble veldig bevisst på, et ter at jeg tok videreutdanningen, at det er oss selv som bestemmer det meste. Noen kan for eksempel velge å fornærme meg, mens jeg kan velge å ikke la meg fornærme. Dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, og sikkert noe man må øve seg på til livets siste sving.

Til livets siste sving Hennes interesse for psykolo gi ledet henne nylig til å ta en videreut danning i veiledning og gestaltterapi. For tiden jobber hun i det terapeutiske fellesskapet TerapiBergen samtidig som hun

stoff 27

k u lt u r s t o f f

styrt med meg Å reise på budsjett. Løst gjenfortalt.

Tekst Natalie Preminger Illustrasjon Ida Neverdahl

Endelig blir det jentetur til New York. Dere har bodd i forskjellige byer og land siden videregående, og turen har vært en «det må vi få til, dere» i minst fem år. Nå er datoene endelig satt, rett etter eksamen. Budsjett er overskriften, da du tross alt sluttet i sommerjobben på Ikea – du er altfor konfliktsky for kundeservice. Bestejentene skal komme dagen etter deg. Du skyldte på billettpriser, men egentlig vil du bare ha en dag alene.

innsjekk spør en oversminket dame på gebrokkent engelsk om du har sjekket inn på appen. Det har du ikke, du tenkte du uansett måtte sende bagasjen, så hvorfor det?

For å finne billetter går du rett til kilden: billigselskapenes egne nettsider. Ryanair. Wizz Air. EasyJet. Ah, smaken av ungdom. Etter en hinderløype av «valgfrie» utgifter har du ingen reiseforsikring, intet setevalg, ingen ekstra påminnelse på SMS og ingen fasttrack-status, men heldigvis en bagasje til 399 hver vei og en gyllen ikke refunderbare billett med mellomlanding i Oslo og Istanbul. Man skal visst ha dårlig samvittighet for å fly i disse dager, men du kan allerede smake søt storbyluft på tungen. Og du resirkulerer jo, tross alt.

– No, at least three hours before departure.

Farvel, budsjett Datoen er kommet, og 03:45 ringer vekkerklokken. Flyet går om tre timer. Du drasser med deg kofferten til Bybanen og kjenner forventningene boble i magen. Vel fremme ved

28 stoff

– That will be 45 $, please, sier hun med et svært lite overbevisende smil. – Can I just check in in the app now?

Fakk. Jaja, sånn er livet, tenker du, og trekker kortet. Du løfter kofferten opp på rampen, og ser vekttallet lyse 21.2 kg. Dobbeltfakk. – That will be 55 $, please. Enda mindre overbevisende smil. Du kjenner en sur smak i munnen, usikker på om det skyldes mangelen på de 100 $ du gjerne skulle brukt på Topshop Mom Jeans eller bare det faktum at klokken ikke er 06:00 engang og at du ikke gadd å pusse tenner før du dro.

tirsdag 08. mai 2018

k u lt u r s t o f f

Flyet til Oslo er forsinket (selvsagt), og når du endelig kommer frem er det bare 35 minutter til flyet tar av i retning Istanbul Ataturk Airport. Du haster forbi både Bit, Joe and the Juice og andre Instagram-vennlige frokoststeder og forbanner at du ikke kan ta deg råd til noe annet enn baconpølse.

Mellomlandingen fra helvete Du går med hjertet i halsen til nærmeste informasjonsskranke. – No flight to New York at this time, sier skrankemannen og ber om å se billetten din.

Du finner den fram, og han ser på den i et halvt sekund før Småsvett og med rekesalatånde kommer du deg gjennom han utbryter et latterfnys og sier noe på tyrkisk til kollegene, passkontroll og boarding som ler til svar og gir deg et blikk omringet av charterfamilier som gir flashbacks til den dagen i på vei til Antalya. Pass fakk jaja sånn er livet 7. klasse da du spurte hva som var hadde du heldigvis, tenk så hovedstaden i Afrika. Til slutt snur dritt å ha glemt det. Tre og han seg tilbake mot deg og sier med tenker du og trekker en halv timer med barneet bredt glis: gråt s enere er du på plass i kortet Istanbul, litt redusert, men – Your flight is not from this airved godt mot. Du traver port. It’s from an Istanbul airport, ned flytrappen og på den in Asia. Your ticket has a betweenfullstappede bussen som skal ta deg til terminalen. Du henter airport transfer, and it’s at your own expense! bagasjen, som må sjekkes inn på nytt, og tenker det er like greit å sjekke inn først som sist, før et par timer med rolig Et kort sammenbrudd senere og etter litt trøst fra noen norserietitting på Starbucks venter. Men på tavlen finner du ikke ske småbarnsmødre med brunkrem og flipflops som sto bak flyet ditt. deg i køen, har du fått samlet deg nok til å motta videre

tirsdag 08. mai 2018

, ,

stoff 29

k u lt u r s t o f f

informasjon. Du må ta en buss fra flyplassen du er på, i Europa, til Istanbul sentrum, der du skal finne en annen buss som går til flyplassen i Asia. Bussen tar ikke kort, så du må ta ut tyrkiske lira og bagasje koster ekstra, og flyet går om tre timer. Og siden du er norsk må du kjøpe visum. For første gang i livet forbanner du å være født inn i Kongeriket Norge. Du tenker at om du overlever dette blir det i hvert fall en fin anekdote på vors. Og trøsten for første hjalp litt, da.

Mean Girls i 240p og prøver deg på Sapiens-boken som du ikke har kommet lengre enn prologen i, men likevel tar opp så ofte som mulig som «sykt spennende og interessant» hver gang litteratur er et tema på vors. Du leser tre sider til og finner ut at du foretrekker SkyMall.

gang i livet

forbanner du å være født

Omsider sovner du selv, og våkner på åttende time med at tikka masalaen melder sin retur. Gråtende over flydoen i full turbulens forstår du hvordan gratis alkohol er økonomisk gunstig for gribbene. Du må kjøpe tre flasker med vann for å overleve de resterende tre timene.

Solen steker og bussen har ikke aircondition. Du tenker det går inn i kongeriket norge bra med litt Spotify, men roaming er bare gratis i EU, selvsagt. Likevel presterer du å berge deg over til Asia uten større skader enn svetteringer under både armer, pupper og rumpeballer, samt litt baluba i magen etter Mulighetenes land en børek med en form for uidentifisert kjøtt fra Istanbuls svar Endelig lander flyet på New Yorks versjon av Rygge, med et på Narvesen. godt magesug som indikerer litt for høy fart på nedstigningen. «Welcome to the United States of America» sier noen over I innsjekkingsskranken får du høre at flyet er to timer forsinket, høyttalerne, med Miley Cyrus som bakgrunnsmelodi. og igjen må du betale for å sjekke inn. Overvektavgiften redder du deg fra ved tankeløst å ta toalettmappen i hånden, Etter passkontrollen (visum til USA fikset mamma, velsigne noe som resulterer i at du mister både parfyme, body lotion henne), finner du bagasjebeltet og får vite at kofferten din er og den dritdyre fuktighetskremen fra Ole Henriksen i sikker- sendt til Kina. Du har ikke flere tårer igjen og svarer med et hetskontrollen. Empire State of Mind føles langt unna. apatisk nikk. Du har i det minste tannbørsten din.

Flyet blir bare mer og mer forsinket og du føler at du har vært altfor lenge i Tyrkia allerede, før dere omsider får vite over høyttalerne at det er overbooket, og alle som ikke har betalt for setevalg på forhånd må sove over på flyplasshotellet, på flyselskapets bekostning. Du feller en tåre, men har ikke nok energi igjen til å gjøre motstand. På vei ut av flyplassen ser du en reklameplakat for flyselskapet på veggen. «It’s not about the destination, it’s about the journey», står det, med strand og blått hav i bakgrunnen. Det føles som et slag i trynet.

En lang busstur senere går du av bussen i Midtown. Du har vært på reise i 42 timer, jetlagen sniker seg innpå og du er mer enn 2500 kroner fattigere enn planlagt. Alenetiden kan du vinke farvel til, bestejentene er her om fem timer. Det lukter råtten yoghurt og en uteligger plystrer på deg, men over deg ruver skyskrapere, du er omringet av Sex and the Citykledde mennesker på vei til og fra fantastiske nattklubber, og Forever21 ligger på hjørnet. Lyset i enden av tunnelen.

Hotellet ser mye verre ut enn på 11 timer turbulens bildet, men til gjengjeld koster alenetiden kan du vinke det ikke mer enn 500 kroner Morgenen etter sitter du endelig på flyet, i et hardt sete mellom natten. Du går inn i en frityren overvektig amerikaner og farvel til bestejentene er luktende lobby med lysrør, og en tyrkisk dame med baby på vekker en sovende resepsjonist her om fem timer fanget. Du hadde børek-diare med noen lavmælte kremt og et første halvdel av natten og ekpar «I’m sorry?». Han våkner, sistensiell angst den andre, men og du sier du har bestilt et rom. nå er det siste etappe, tenker Han taster inn etternavnet ditt. du, og henter frem all optimismen du kan finne. Kom igjen, nå. 11 timer er jo faktisk bare to sesonger av Friends, og det – I’m sorry, I can’t find it, and we are fully booked for the føles jo alltid veldig raskt, spesielt i eksamensperioden. night. Perhaps you didn’t confirm your stay? It has to be done through our app, at least three hours before check-in. Du er tørst, og en Paradise Hotel-sminket flyvertinne forteller deg at vann kommer med maten (om tre timer), men du FAEN. kan kjøpe en ekstra flaske for bare 7 $. Hun legger til at selv om ikke vann er gratis, er det gratis alkohol. Ikke forstår du hvordan dette er noe flyselskapet tjener penger på, men alkohol løser det meste, tenker du, og bestiller rødvin, øl og tequila i samme slengen. Det er sånn her man vinner over systemet.

Amerikaneren er pratsom, og med litt promille er heldigvis nordmenn også det – så dere har en hjertefølt samtale om både livet, Trump og Skam over en tørr, hermetisk versjon av tikka masala, en desiliter vann, og litt mer tequila. Når amerikaneren omsider har sovnet på skulderen din ser du på

30 stoff

tirsdag 08. mai 2018

vil du være med i i stoff? stoff søker nye redaktører!

– og andre kreative sjeler! vi søker

Ansvarlig redaktør Samfunnsredaktør Kulturredaktør Grafiske designere journalister fotografer vil du være med å forme magasinet videre? send søknad til: red@stoffmagasin.no

k u lt u r s t o f f

kortfilm i gråsonen Historien om overgrepet gjort mot venninnen, ble til en prisvinnende kortfilm.

Tekst Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Foto Henrik Follesø Egeland

– Jeg kan telle på en hånd hvor mange av mine nærmeste venninner som ikke har #metoo-fortellinger, mange av de grove, forteller Sigrid Kolbjørnsen. Masterstudenten i manusutvikling for serier ved Universitetet i Bergen, vant i mars publikumsprisen på Chicago feminist film festival for kortfilmen 6.april. Temaet den tar for seg er kontroversene rundt det man anser som såkalte «gråsone voldtekter». Filmen, som var bachelorprosjektet til Kolbjørnsen, har hun skrevet og regissert selv,

32 stoff

men historien baserte hun på opplevelsene til en god venninne av seg.

Hun ble utsatt for et overgrep av en venn. Da hun konfronterte han i ettertid, visste han ikke at det var nettopp dette han hadde gjort.

« jeg syntes dette var veldig interessant, at en føler seg voldtatt, og at den andre ikke så det på denne måten »

– Jeg syntes dette var veldig interessant, at en føler seg voldtatt, og at den andre ikke så det på denne måten. Filmen tar for seg et tidsspenn på rundt 24 timer. Du får se historiene fra både den kvinnelige og mannlige hovedkarakterens synspunkt, før de smelter sammen når overgrepet skjer. Grunnene til at Kolbjørnsen valgte å lage film om akkurat dette, er mange. Et viktig punkt er de mange vrangforestillinger rundt overgrep.

tirsdag 08. mai 2018

k u lt u r s t o f f – Når mange tenker på voldtekt, tenker de på en fyr som hopper ut av en busk midt på natten, men et overveldende flertall blir gjort av noen du kjenner. En god venn, en kjæreste, en ektemann. Dessverre er det slik at det oftest er menn som begår overgrep, sier hun. Mange av disse er i den såkalte gråsonen hvor de forskjellige partene har ulik opplevelse av hva som har skjedd. – Det er utrolig mange mørketall for de som blir voldtatt på fest. Jeg ønsket å bygge en mannlig hovedkarakter som var ganske sympatisk, og ikke en «typisk» voldtektsmann. Rundt dette ville Kolbjørnsen skape en diskusjon. Hun forteller videre at det er veldig mye fokus på hvor mye motstand jenta gjør i slike situasjoner i media og i eventuelle rettssaker. Dette er en stor del av problematikken i filmen. Den kvinnelige hovedkarakteren går i en slags overlevelsesmodus og gjør som han sier før hun kommer seg unna. Ikke på noe tidspunkt sier hun nei.

ikke blir voldtatt, har det vært verdt noe, sier Kolbjørnsen. Det var ikke hugget i stein at Sigrid skulle bli regissør. Hun har

svaret regissør. Helt enkelt og greit. Da jeg var yngre, trodde jeg at jeg ville være foran kamera, men jeg trives mye bedre bak.

« da jeg var yngre, trodde jeg at jeg ville være foran kamera, men jeg trives mye bedre bak » vært innom studier som religions vitenskap og har en bachelor i både film og TV-produksjon og arabisk. – Jeg vokste opp i en familie som holder på med film og spurte pappa hva han syntes jeg skulle bli. Da var

Bacheloren i arabisk fikk hun bruk for som en av bidragsyterne bak den nylig avholdte film festivalen «Arabiske filmfest» hvor en av gjestene var den Oscar-nominerte regissøren Feras Fayyad, med dokumentaren Last Men in Aleppo.

Et av målene var å bygge nettverk mellom forskjellige kulturer, derfor arbeidet både studenter og flyktninger som frivillige, og programmet var spekket med arabiske regissører. – Vi ville ufarliggjøre den arabiske kulturen litt, det er så mange sider man ikke ser. Det var mange kvinnelige regissører på prog rammet, noe som er spennende fordi man fikk se historier fra et perspektiv man sjeldent får høre. For tiden jobber Kolbjørnsen med en dokumentarfilm, og til neste år skal hun skrive master. – Etter det skal jeg bare lage film.

– Jeg tror at uansett hvor mye du forbereder deg, så vet du ikke hvordan du kommer til å reagere når du er i en slik situasjon. Det må være greit om du ikke klarer å skrike, mange tenker bare på å overleve. Veldig mange sitter igjen med skammen. Så har du på den andre siden i filmen han som ikke skjønner hva han har gjort, forklarer Kolbjørnsen. Solgt til undervisning Sigrid dro selv til Chicago for å overvære mottakelsen av filmen. Noe av det hun var mest spent på, var hvordan amerikanerne kom til å reagere. – Det er en del nakenhet og en to minutter lang overgrepsscene med eksplisitte bilder, forklarer hun. Eventuelle bekymringer viste seg å være unødvendig. Amerikanerne belønnet filmen med publikumspris og generelt gode tilbakemeldinger. Det eneste de ikke helt skjønte, var i følge Kolbjørnsen den norske humoren lagt inn i deler av filmen. Nå har filmen vært på fem f estivaler, og er i tillegg solgt til Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland som skal bruke den til undervisning i Videregående skole. – Hvis den fører til at bare én person

tirsdag 08. mai 2018

stoff 33

fotostoff

Chàbuduõ Odin Drønen (f.1993) er født og oppvokst på Voss. Han studerer fotojournalistikk ved tidligere HiOA, nå OsloMet, og har i sammenheng med studiet, gjennomført prosjektet Chàbuduõ i Kina. Chàbuduõ er et kinesisk uttrykk, og oversettes til norsk som «bra nok». Uttrykket gjenspeiler en tendens i det kinesiske samfunnet, hvor ting blir gjort godt nok, men ikke helt ferdig. Ved hjelp av fotografiet, tar Odin et humoristisk skråblikk på denne tendensen. Odin Drønen er aktuell med boken New Era China som produseres av avgangskullet ved fotojournalistikk studiet. Den er produsert med støtte fra Fritt Ord, og publiseres i Mai 2018. Boken blir også til en utstilling ved DOK18 festivalen i Fredrikstad.

34 stoff

tirsdag 08. mai 2018

fotostoff

tirsdag 08. mai 2018

stoff 35

fotostoff

36 stoff

tirsdag 08. mai 2018

fotostoff

tirsdag 08. mai 2018

stoff 37

k u lt u r s t o f f

Posterboy Tekst Ola Lysgaard

Vi har alle vært der, du har skik kelig lyst på en Coca-Cola® men hva er egentlig sjansen for at en tilfeldig dagligvare, kiosk, café, kino, restaurant eller gatekjøkken selger denne delikatessen? Nei, om du skal få deg en Coca-Cola® i denne byen er det best å oppsøke en spesialist som vet hvordan den mørke halvliteren skal serveres. Heldigvis er det flere og flere ste der i Bergen sentrum som velger å fokusere på denne subkulturen, så jeg tok på meg å rangere byens beste Coca-Cola®-utsalg.

#5 MARKEN PIZZA OG GRILL

En god gammeldags Coca-Cola® og grill-hybrid som har tatt det trygge valget å ikke bare fri til Coca-Cola®fans (populært kalt cola-boys eller Cokeheads), men også å være et helt vanlig gatekjøkken. Mange tenker kanskje ikke engang over at det er et Coca-Cola®-sted, men med et vintage Coca-Cola®-skilt mer synlig enn sitt eget navn, er det ingen tvil om at dette er folk som tar Coca-Cola®-gamet sitt seriøst.

#4 BERGEN’S SHAWARMA

Nok en grill/Coca-Cola®-hybrid. De har den siste tiden beveget seg litt bort fra sitt Coca-Cola®-image, og heller fokusert på å reklamere for at de nå som eneste sted i sentrum serverer ekte shawarma. Likevel er det, med hele ni Coca-Cola®-logoer i vinduene, ingen tvil om at de fort satt vet hvordan man skal servere en kjøleskapskald halvliter i plast flaske for 25 kroner inkludert pant.

#3 KEBAB HUSET (SIC)

Listens første rene Coca-Cola®-bar. Kebab huset går for det stilrene alternativet å ikke ha utallige små bortgjemte Coca-Cola®-logoer strødd utover fasaden, men heller bare dekke nesten hele vinduene med Coca-Cola®-grafikk (kalt ColArt i fagmiljøet) som fokuserer på det sosiale aspektet av å nyte CocaCola®. Ja, å skru opp en kald en med gutta etter en lang dag er jo noe vi alle kan sette pris på.

38 stoff

1 #2 DALIA KEBAB

Her begynner vi å se hvor spesial isert de ypperste stedene går for å trekke til seg Coca-Cola®-fansen. Åtte Coca-Cola®-logoer pluss to separate Coca-Cola ZERO®-skilt bare over vinduene, og vinduene selv har både en stor og hvit klass isk Coca-Cola®-logo, samtidig som en tredjedel av dem er dekket av flott grafikk og foto av unge vakre menn esker som har det bra og utstråler den herlige Coca-Cola®følelsen vi alle er så glade i. Også pluss for at du kan se kjøleskapet med Coca-Cola® rett innenfor. Her får du ikke servert noe gammelt og lunkent sukkervann for å si det sånn!

#1 SENTRUM KEBAB

Den ikoniske kongen av sentrum som helt tydelig har alt. 15 utven dige logoer, de glade bildeseriene og grafikken vi har sett fra de andre, men her har de gått all-in med å i tillegg vise oss nesten full størrelse-foto av glade tenåringer fra 2008 som bare ELSKER CocaCola®! Det er nesten umulig å gå forbi denne blomsterbuketten uten å drømme seg bort i fantasien om å en dag bli en like hardcore Cokehead som disse nydelige ungdommene med vindmaskin i håret, et ansikt i intens gledesrus, nystrøkne og fargerike klær, Coca-Cola® i den ene hånden og en grillrett med bare litt feil perspektiv i den andre. Et herlig samlingspunkt for alle fanatikere, og alle er velkommen

her! Fra den forvillede turisten som ikke ser seg fornøyd med cruiseskipets dispenserbrus, til stamgjesten som var der og tok dagens første Coca-Cola® da de åp net klokken 11 – Sentrum Kebab er en institusjon for oss alle. Forresten, om det derimot er mat du er ute etter, så anbefaler jeg Ammo kebab like borti gaten fra Bergen sentrum. De har shishkebab nystekt på kullgrill for en rimelig pris. Ola Lysgaard er en illustratør med behov for å synse om visuell kommunikasjon. Etter fullført grad har han ingen medstudenter å plage lengre, så han tar det heller ut her.

tirsdag 08. mai 2018

k u lt u r s t o f f

Tegneserie av Ola Olsen Lysgaard 2018 Olalys.com

tirsdag 08. mai 2018

stoff 39

k u lt u r s t o f f

40 stoff

tirsdag 08. mai 2018

k u lt u r s t o f f

tirsdag 08. mai 2018

stoff 41

k u lt u r s t o f f

TV-SERIE: Der ingen skulle tru at nokon kunne bu (2002 –) Børst støv av denne klassikeren. Oddgeir Bruaset byr på lun stemning, der han besøker familier eller isolerte einstøinger som nekter å ta del i bylivet kjas og mas. Serien kan også ses på som en psykologisk skildring av hvorfor noen velger å leve så isolert. Noen har kjærlighetssorg, noen har tatt ansvar for å drive familiegården videre, mens andre har politiske motiver. Dessuten viser serien verdier blant den eldre generasjonen: lojalitet, respekt for nat uren og standhaftighet. Høydepunkt: 85 år gamle Alma viser hvordan hun stuper kråke når vinden blir for ekstrem (S02E5).

KONSERT: Nas med National Symphony Orchestra (2018) Nas fremfører en prikkfri versjon av Illmatic akkompagnert av et symfoni orkester. Rapperen viser ingen tegn til å bli dårligere med alderen, og ver sjonen er helt på høyde med originalen. Innspillingen er minst like bra som Kanyes tilsvarende symfonikonserter, jeg visste ikke at Nas hadde dette i seg!

FILM: Before Sunrise (1994) Du vet når du er på date og kjemien er helt perfekt? Samtalen flyter avgårde, og du imponerer deg selv over hvor inter essant du fremstår. Before Sunrise fanger nettopp denne stemningen. To mennesker møtes tilfeldigvis på et tog, forelsker seg raskt og bestemmer seg for å hoppe av i vakre Wien. De har resten av dagen på å bli kjent med hverandre, før de regner med å aldri se hverandre igjen. Filmen drives av en dialog som fremstår som ekstremt naturlig og ekte, nesten improvisert. Jeg nekter å tro at disse ikke var forelsket også når kameraene ble skrudd av. Ni år senere kom oppfølgeren, og ni år etter der igjen kom siste del av tri logien. I kjent Linklater-stil er hand lingen naturligvis satt til å være ni år etter forrige film, og satt sam men skildrer de derfor et livslangt forhold. Magisk! Filmen kan nytes for å få tilbake troen på kjærligheten, eller bare for å plukke opp et par tips til neste date.

YOUTUBE-SERIE: Coca Vision – Scott Storch (2018) Rapperen Fat Joe intervjuer artist venner. Han er ingen journalistisk naturtalent, men veier opp med saf tige spørsmål og personlige anekdoter. Episoden med Scott Storch er spesielt bra. Dersom dere allerede har sett alt av Scott Storch på internett, vil like vel dette intervjuet tilføye noe nytt. Legenden hadde i perioden mellom 2005 og 2006 hadde han stort sett flere sanger på toppen av Billboard til en hver tid, før han svidde av en halv milliard kroner i kokainrus og gikk konkurs. Nå er han tørrlagt og propp full av interessante historier.

Tekst Marcus Lauritsen Foto Maiken Larsen Solholmvik

42 stoff

APP: Calm Har du alltid tenkt at meditasjon sikkert er en god idé, men aldri kom met igang? Calm er den beste introduk sjonen. Start med 7 eller 21 days of calm. Hver session er omtrent ti min utter, hvor verdens mest behagelige kvinnestemme introduserer dagens tema, lærer deg en ny teknikk og gir noen tips til mindfullness. Apple kåret den til årets app i fjor.

tirsdag 08. mai 2018

k u lt u r s t o f f

bergen

revels Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ida Neverdahl

Er det sol søndag 13. mai, så telefonterroriserer du dine nærmeste, får tak i en grill, marinerer noe spiselig (gjerne tofu), og stikker til nærmeste park. Fyll ettermiddagen med grillos og frisbee, og lat som om du ikke har eksamener altfor snart.

Kirsebærtrærne blomstrer, bergenserne går i tskjorte og buekorpsene vekker deg tidlig søndag morgen. Det er VÅR i Bergen by! Mai-utgaven av BR begynner inneklemt mellom Frigjøringsdagen og Kristi Himmelfart. Med andre ord har nok mange tatt seg en skikkelig langhelg allerede.

Dagen før dagen, 16 mai viser Cinemateket drama-thrilleren YOU WERE NEVER REALLY HERE av regissør LYNNE RAMSAY på USF Verftet. Filmen vant blant annet prisen for Beste Manus under Filmfestivalen i Cannes, og JOAQUIN PHOENIX vant prisen for beste mannlige skuespiller. Intens! Midtveis og NASJONALDAG. Gratulerer så mye til alle! Håper dere får spist nok pavlova, kransekake og fenalår! Husk å spørre om russekort og b ehandle finstasen pent. På kvelden ryktes det om legendarisk GRUNNLOVE TRAIN på hipsterbulen i Rasmus Meyers Allé #5. Sees der!

Er du en av dem som er blitt igjen, så foreslår jeg at du tar turen til Landmark på onsdag 9. mai. Her har SKRIVEKUNSTAKADEMIET samlet sine mest lovende tekstforfattere til en fiffen lansering av årets studentantologi: Jeg trenger ikke bein for å stå her. For de som spis ikke kan lese mellom linjene: Dette er nasjonens kommende forfattere. Med andre ord: anbefalt!

Dagen derpå driver du nok og forbanner både Gud og deg selv over gårsdagens toksiske væskeinntak. H eldigvis er dagen rød, og det betyr at du kan bli liggende. Jeg anbefaler sesong nummer to av WESTWORLD, pluss en dæsj tortilla-chips med ost. ACTION THE MAN har i snart to tiår ligget på toppen av undergrunnshiphopen i Bergen. Fredag 11. mai tar han turen MED BAND til Landmark for en energifylt aften i rappens stjernetegn! Hvis du fortsatt har energi og iver etter konserten er det bare å bli med DNT UNG BERGEN på sin årlige tur over VIDDEN BY NIGHT. Ingen bedre start på dagen enn med soloppgang fra Ulrikens topp! Nå antar jeg at døgnrytmen er adekvat ødelagt, og du våkner nok lørdag ettermiddag idet alle restauranter begynner på middagsserveringen. Flaks for deg vil du trenge både utholdenhet og forskjøvet døgnfaserytme denne lørdagskvelden 10. mai når DISKO SPESIAL etter en altfor lang pause inntar Landmarks mintgrønne lokaler. Det blir velour, disko og gladsmekkis stemning ut i de sene små!

tirsdag 08. mai 2018

Var Sylvia Plath deprimert? Van Gogh bipolar? Lars Hertervig schizofren? Myten om sammenhengen mellom kunstnerens geni og kunstnerens psykiske problemer har eksistert siden P laton. Men hva vet vi egentlig? Fredag 25. mai møtes blant annet en nevrolog, en musiker og en k unstner på Bergen Offentlige Bibliotek til samtale under foredraget GAL ELLER NORMAL? OM KUNST, KREATIVITET OG HJERNEN. Samme kveld kan du se smått geniale og gale SOFTCORE UNTD. på Østre. Eventuelt blir du med på innvielsen av årets NATTJAZZ på USF Verftet med CHARLOTTE DOS SANTOS. Hva vet egentlig den gjennomsnittlige data bruker om algoritmer og hvordan de påvirker oss? Dette spørsmålet er det flere som stiller seg, blant a nnet JENS BARLAND fra NTNU og PETTER BRANDTZÆG fra SINTEF. De kommer sammen med regissør ANNIE DORSEN til BoB for å diskutere om algoritmer er en trussel mot demokratiet, lørdag. 26. mai.

skillingsboller med eller uten venner

Bruk Pinsehelgen til samvær med familie og venner, og kontempler over hvor godt vi relativt sett har det her oppe i nord. Eventuelt leser du til eksamen. Tirsdag 22. mai er det igjen klart for klimaserien TAMPEN BRENNER! på Litteraturhuset. Tema denne gangen er DEN KLIMAVENNLIGE BYEN. Samfunnsgeografene HÅVARD HAARSTAD og KRISTIN KJÆRÅS tar turen for å debattere og forklare hvordan livet muligens vil se ut i fremtidens Bergen, og konsekvensene det vil ha for oss. Samme kveld er det duket for fest og glitter når MILF (MEDISINERNES INTER NASJONALE LANG- OG KORTFILMFESTIVAL) igjen arrangeres på Kvarteret. Har du alltid hatt lyst til å psykoanalysere din kommende fastleges h umor? Nå har du sjansen! Dagen derpå er årets hittil viktigste filmdag. Det er verdenspremiere på den nye SW-filmen SOLO: A STAR WARS STORY. I tillegg går startskuddet for FESTSPILLENE I BERGEN.

Søndag 27. Mai er det den nasjonale skillingsbolledagen! Spis skillingsboller med eller uten venner, eventuelt bak dem for å få venner. NB! Dette er ikke å forveksle med kanelbolledagen.

Månedens siste tirsdag blir med høy sannsynlighet tilbrakt på Café Legal og LAST TUESDAY. Ingen info er tilgjengelig, ei heller om det faktisk blir noe av. Vi krysser tærne og håper på det beste! Vi avslutter semesteret med en feiring av kjærligheten på REGNBUEDAGENE I BERGEN. Det blir en uke fylt med arrangementer, fester og foredrag fra 2. til 9. juni. Blant annet blir det debatt om den skeive familien, panelsamtale om kvinner som har sex med kvinner, og foredrag om frivillig barnløshet. Vel møtt! Månedens bokanbefaling tar oss fra Tsjekkia til Frankrike. Det er selvfølgelig MILAN KUNDERA og IDENTITETEN. Og med det: god sommer! Martin Hjelle er en nokså normal kis fra Bergen. Han har tidligere vært radiovert i SRiB og delaktig i diverse studentorganisasjoner. Studerer medisin ved UiB, og er ellers medgründer av Trevare fabrikken i Henningsvær. Glad i u tveksling og døde forfattere. Drømmer om å jobbe på polet.

stoff 43