STOFF #40

BERGEN

•

S E P T E M B E R 2020

•

N R 40

•

Å R GA N G 6

BERGENS

BESTE STEDER

(Å FÅ COVID-19) NORGESFERIE

•

HVITERUSSLAND

•

S I R K U L Æ R Ø KO N O M I

•

B L AC K L I V E S M AT T E R

ER DU INTERESSERT I Å JOBBE SOM FRIVILLIG? møt oss på: NY@KVARTERET.NO KVARTERET.NO FRIVILLIG.NO FACEBOOK.COM/KVARTERET

INNHOLDSSTOFF

4

LEDER

5

TRE KULE

6

ÆRLIG BYDELSPORTRETT?

8

HVORDAN FÅ COVID-19

10

FEM PÅ HØYDEN

13

TOVE JANSSON: ET LHBT-IKON

16

BLACK LIVES MATTER

17

LESERINNLEGG: SAMTYKKELOVEN

18

LØST GJENFORTALT

20

TEATERANMELDELSE: DE UROLIGE

22

MÅNEDENS DEBUTANT: ELISE HISDAL JOHANNESSEN

24

FOTOSTOFF

28

POLITISK VÅR I HVITERUSSLAND

31

BRUK, KAST OG GJENTA

34

BEIRUT I FYR OG FLAMME

35

QUIZ

37

BROSTEINSTELEGRAFEN

38

SE OG HØR, HER OG NÅ

39

KONTAKTANNONSER

6 13

10

18

24 ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør

Åsalinn Arntzen Dale Hans Magnus Støp Meland Sanne Funder Nygaard

fotoredaktør

Maiken Larsen Solholmvik

nettredaktør

Søkes!

illustrasjonsansvarlig

Zilvinas Andriuskevicius

art director

Sigurd Vikene

redaksjonen

Amanda Schøyen, Christine Hausken Kjærandsen, Daniel Arnesen Sellami, Ida Giske, Ida Otilde Haugland, Idun Wiig, Ingrid Kallestad, Karl Anders Bondø, Martin Lie-Nielsen, Mats Vederhus, Mimi Hemsett, Natalie Preminger, Simen Peder Aksnes Aarli, Sol Sandvik, Synnøve Reitan

foto/illustrasjon Embla Müller, Fredrik

Geving Bedsvaag, Håvard Kyvik, Kari Orvik Olsson, Marthe Hagelien

grafikere Ane Martine Tømmeraas, Silje Fugleberg, Ulva Vikse

daglig leder Natalie Preminger styreleder Jògvan Helge Gardar forsidefoto Maiken Larsen Solholmvik publiseringsdato 08.09.2020 trykkedato 08.09.2020 trykkeri Schibsted trykk

LEDERSTOFF

KUNSTEN Å MONOTASKE Ferien er over, og som mange andre trenger jeg å rydde og vaske og gjøre alt annet som ikke inneholder studierelaterte plikter før semesteret er i gang for fullt.

Systematisere klesskapet i fargekoder. Tørke støv av gardinstengene. Ta stilling til alle nips og utklipp man har tatt vare på opp igjennom. Så blir jeg sittende på gulvet og mimre over avlagte eksamener og fortrengte studieemner. I en av mine gamle notatbøker fra forelesning står det rablet noe med en strek karikert av kjedsomhet:

din riktig. Hvis studietiden din er en bok, handler den om å spille hovedkarakteren i ditt eget liv. Gjør du ikke det blir du som Rukla i Genanse og Verdighet. Og tro meg igjen – det er ingen skjebne du vil ende opp med.

Hadde Rukla lest Dag Solstad hadde han antagelig fått nye innsikter og tatt andre beslutninger i livet. Han ville ikke kastet bort tilværelsen på å være det bergenserne så godt kaller en rævadilter. Tenk på all den tiden du kaster bort ved å ikke lese bøker – når du ikke får sjansen til å få nye innsikter i ditt eget liv!

skulk skolen, les en bok isteden og hvis du ikke gidder, last ned filmen og se den

Hvordan skal jeg få tid til å lese bøker, tenker du kanskje. Vel, de som tenker at de ikke har tid er kanskje de som aller helst bør ta seg en bolle og lese en tjukk bok. Når du leser aktiverer du hjernen på en måte du ikke får gjort ved å glane på en skjerm. Det tar kanskje litt tid å komme i lesemodus hvis du er en rastløs sjel – jeg kan godt snakke for meg selv – men det som er så deilig med det tidløse mediet bøker er at du vier tiden din fullt og helt til én ting. Å øve seg på monotasking gir deg tid til å lage sunn studentmiddag, bestige de syv fjell og få nye venner.

Sitatet er hentet fra Gatas Parlaments «Til Ungdommen», der rappegruppen gir råd til kommende generasjoner rabulister og røvere, slik de selv har uttalt.

Ikke bare er denne setningen fengende, men teksten taler også til min antiautoritære selvrespekt. Du bør ta stilling til hva du konsumerer av tørt papir og tungt fordøyelige formuleringer fra anstalten. Du bør også ta stilling til alt blålyset som skriker rundt deg til enhver tid. All konfettien fra apper som plinger og lyser og sier at du har gjort en god jobb. Reklameplakatene som overbeviser deg om at du gjør en nobel gjerning når du kjøper de økologiske jeansene fra deres etiske kleskolleksjon.

Nyhetsmeldingene som oversvømmes av irrelevant innhold om kjendisrølp. Skru det av. Ta stilling til hva du konsumerer. Ta kontroll over egen tid.

Når det er sagt vil jeg slå et slag for boklesning i seg selv. Det er ikke nok å skulke skolen. Du skal også fylle tiden din med noe. Og hva er vel bedre enn å rense hjernen ved å dykke ned i andres ulykke og sorg? Du får kanskje din daglige dose krim og tragedie i nyhetsbildet, men du får aldri ta del i Poirot glede av å løse groteske mordgåter, eller Mattis’ frykt for å miste søsteren sin i Fuglane. Å lese bøker er å sette ditt eget liv på pause. Å lese bøker er å få ta del i andres historie og samtidig få innsikt i deres følelsesliv.

Lesing er altså et avkoblingsprosjekt som kobler deg på. Det betyr ikke at romaner er forbeholdt ferier. Hvis du leser ting som er gøy ved siden av studiene vil du assosiere lesing med noe hyggelig, ikke bare som en tildelt «oppgave». Jeg kan smøre på i det uendelige: om at lesing er bra for søvnkvaliteten, reduserer stress, øker hukommelsen din, setter igang fantasien, forbedrer ordforrådet og en haug med andre fordeler. Og etter egne erfaringer rydder det hodet minst like effektivt som støvtørking og klesbretting.

Et hot boktips er forresten også å alltid ha med seg en pocket i sekken eller skjortelommen. Det vil bli haugevis med dødtid der ute som du bør benytte deg godt av.

Nå skal jeg ikke mase mer. Kom igang å lese magasinet vårt. Det er forresten også et svært godt alternativ til bøker, paraplyer og gavepapir.

Det er kanskje dårlig stil av en leder å anbefale nye studenter å sette nesen dypt i bøker. Men tro meg, som student har du både tid til natterangling, morgenbad, skogsturer og boklesning – om du bare disponerer tiden

Åsalinn Arntzen Dale ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

04 STOFF

SEPTEMBER 2020

MM MEEN NTA TARRSSTTOOFFFF KKOOM

Foto: Jan Khür

Foto: Sanne Funder Nygaard

Foto: Kim Rognmo

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Danby Choi, sjefsredaktør i Subjekt

Susann Hellesnes, skaper av podcasten Drømmefanger

Trygve Skaug, artist, poet og låtskriver

Løsriv deg fra de radikale rettferdighetskrigerne og ta deg en sigg Vil du være kontrær? Skikkelig opprørsk, og kanskje til og med rebelsk?

Det faller meg ikke naturlig å skulle fortelle folk hva de skal gjøre, men jeg kan like tanken på å inspirere. Om jeg kunne inspirert noen til noe, så må det være å være åpen for mulighetene som er der. For til stede er de som regel. De er bare ikke alltid så lett å kjenne igjen.

Time is money, men ikke når man studerer. Vi vet alle at tid er dyrebart, men det blir så mye mer tydelig når du er ferdig med studenttilværelsen. Bruk derfor tiden. Tiden din, og andres tid.

Vær moderat.

De fleste folk i samfunnet er lyttende og nyanserte. Men av samme grunn, så hører man ikke så ofte fra dem.

De høylytte mener at «silence is violence», at de «passive» er «ignorante» og at de som ikke aksjonerer de forlokkende rettferdighetskrigenes sak, ikke kan være en venn, tale i offentligheten eller anerkjennes som person.

Mange tvinges også til å ta aktiv og offentlig stilling i saker som ofte er langt mer komplekse enn det rettferdighetskrigerne legger opp til. Tar man et steg tilbake, risikerer man å bli stemplet som hjerteløs rasist.

Det kan være vanskelig å stå i det, eller å holde ut gjennom presset, men hvis noen prøver å tvinge deg til å aksjonere i brennhete saker du ikke føler deg sikker i: Løsriv deg fra premisset. Selvfølgelig er det greit å være moderat. Selvfølgelig er det greit å ikke ville ty til angrep på liberale demokratiske verdier gjennom utestengingskultur og det som verre er. Jeg er overbevist om at det er i debatten samfunnet utvikler seg.

Jeg ser på muligheter som en ny dør som står åpen for deg. Du kan velge å gå inn, smelle igjen, eller la den henge. Det kan være din neste mulighet ligger i et tilfeldig møte hos damen som satt ved siden av deg på Bybanen.

Kanskje er nøkkelen i hendene på en du vanligvis ikke ville snakket med. Derfor er det greit å ikke ha så mange du «vanligvis ikke ville snakket med».

Se opp. Og ha et genuint ønske om å kjenne de rundt deg, byen og miljøene du er en del av. Vær åpen! Se løsninger og muligheter – selv der andre ikke ser dem. Og føler du at du har for mange, så gå for det som gjør deg mest glad av tanken. Om det finnes et mål, så må det vel være å være glad. Om ikke mer, i hvert fall å kunne bidra til at andre også er det.

Det finnes mange gatekeepers. Flere trenger vi ikke. Hvis du får sjansen til å gi noen deres neste mulighet, så gjør det. Du får tilbake med renter.

Penger er en ressurs man ikke har for mye av som student, og sånn er det. Men tid er også en meget ettertraktet ressurs, i hvert fall for meg og mine kolleger. Og selvfølgelig er studenttilværelsen travel og hektisk, men tro det eller ei, tid er noe du og dine medstudenter har mer av enn oss andre.

Du og de rundt deg er innstilt på å oppleve nye ting. Nye opplevelser, nye erfaringer, nye konstellasjoner, nye prosjekter, nye skills.

Dere er innstilt på å investere tid. Finn disse erfaringene sammen med andre. Lag en film, dra på konsert, arranger en festival, bygg en trehytte, eller noe annet du har litt eller veldig lyst til. Og gjør det av hele ditt hjerte, og gjør det sammen!

Ved endte studier, ikke se tilbake og tenkt at du skulle ha gjort flere filmer, flere trehytter eller flere festivaler. Vit at du maksa ut tiden din, og at du gjorde det med andre. For når man er ferdig med å studere er ikke bare din tid dyrebar, men definitivt også andres tid dyrebar. Da kan du begynne å snakke om at time is money, men fram til da: Bruk tiden!

Slik svekkes de ekstreme, og man gjør midtbanen større. Her har man bedre oversikt, bedre tid og bedre forutsetninger for å sentre de gode pasningene.

Demokratiet er helt avhengig av stødige midtbanespillere. Ofte er det her man tar de viktigste valgene som fører til gjennomtenkte, rettferdige og velspilte mål.

SEPTEMBER 2020 SEPTEMBER 2020

STOFF 05 STOFF 05

SAMFUNNSSTOFF

ET ÆRLIG BYDELSPORTRETT? I 1972 slukte Bergen naboene sine og ble storkommunen vi kjenner i dag. Men hvilke karakterer fikk vi egentlig med på kjøpet?

Tekst Daniel Arnesen Sellami Illustrasjon Kari Orvik Olsson

Kjære studenter! Velkommen til byen mellom de 7 fjell (eller Norges trofaste regnskjold). Siden vi i Stoff er såpass freidige, tillater vi oss å anta at samtlige av dere har et endimensjonalt bilde av byens innbyggere. Derfor har vi vridd hjernene våre tørre for all lokalkunnskap om karikaturer fra Bergens bydeler, i håp om at denne guiden vil bidra til en følelse av at mangfoldet presiderer og stereotypene regjerer.

ARNA Ragge-Rolf fra Arna (28) fullførte ikke studiespesialiserende, men ble helfrelst etter overføring til lastebillinjen på Os. Trives helmaks i jobben som sjåfør hos Asko, men har vært permittert siden mars på grunn av korona. Dagene tilbringes stort sett i rolig sideleie med Rådebank i reprise og Monster i glasset. Har vært i et stabilt forhold med sprenggravide frisør-Ramona (20) siden nittenpilogbue. Lovet Ramonas foreldre at de flytter ut av kjellerleiligheten straks han får trucksertifikatet av Nav. Anser klogger og Scania-genser som noe av det fineste som finnes, og har planer om å gifte seg iført lisseslips.

ÅSANE Horisont-Hilde (38). Helsefagarbeideren som kun handler når Åsane Senter har opphørssalg innså tidlig at det å være støttemedlem hos Sats nesten er det samme som å være planfadder. Når hun ikke henter ungene på fritidsaktiviteter eller går tur langs veikanten i refleksvest, elsker hun å skjelle ut underbetalte 16 år gamle helgevikarer på Ikea. Liker å legge ut visdomsord innhyllet i skyer på sosiale medier og syns Petter Northug «tross alt er en god gutt». Bedagelig lullet inn i drabantbyens søvndyssende tempo, lever hun fint sammen med mannen Tore som er IT-konsulent og de to barna Emma og William. Tore og Hilde har misjonærsex en gang i uken og drømmer tilbake til bamseklubben på Gran Canaria og påfølgende pappvin på altanen.

LAKSEVÅG Amfetamin-Alf (24) fra Laksevåg. Oppfostret på tagging og punk i brutalistiske Loddefjordsblokker. Gikk et år på elektrikerlinjen på Årstad, før han bestemte seg for at hvis han bare spammet vennene med mange nok Soundcloud-invitasjoner, kunne han i hvert fall bli Bergens svar på Stormzy.

Liker å skrive lange poetiske avhandlinger om den omplasserte mastiffen sin Rex og den kjederøykende moren Grethe-Monica. Er stolt eier av minst fire knokejern – og hvis de ikke er tilgjengelige blir det brostein i «håvve». Er for øyeblikket uten stabil farsfigur, etter at faren Rølpe-René gikk ut for å kjøpe sigaretter for tjue år siden.

06 STOFF

SEPTEMBER 2020

SAMFUNNSSTOFF

ÅRSTAD Ambisiøse-Abdi (20) fra Chicago, også kjent som Landås. Det somaliske miljøets unge prins og vennegjengens sjefsbror med stor B. Har enda ikke helt bestemt seg for om det er Baltimore, Afrikas Horn eller Årstad han hører hjemme, og ble tidligere i år bannet fra Instagram i 10 dager for å ha postet x antall bilder av avdøde Kobe Bryant. Med koranen i den ene hånden og jointen i den andre, gjør han ofte både bybanen og Sletten senter utrygg med gjengen sin. Hater SIAN og sverger at Barcelona-drakten er «helt ekte bror» – selv om Nike-logoen mangler. Sa til alle i klassen på Nygård skole at han ville bli bedre enn Messi når han vokste opp, men nå for tiden planlegger han å ta opp fag for å komme inn på fysioterapi.

FANA

FYLLINGSDALEN

BERGENHUS

YTREBYGDA

Frikk-Gullik fra Fana (21). Du finner ham lett henslengt på bybanen på vei hjem fra Fysak med et dyrt brett han knapt har stått på. Ikledd lakserød Moncler-vest, tidsriktig midtskill og chunky Balenciagas. Den perfekte sommerdag består av rolig dorging i Fanafjorden med mokkasiner og jakthunder så langt øyet kan se. Frikk dagdrømmer også om boblebrunsj og idéballengasjement i McKinsey på Tjuvholmen straks snittet er godt nok for NHH. Selv om han kanskje aller helst skulle blitt hedgehogforvalter?

Hater Steinerskolen lidenskapelig og fantaserer jevnlig tilbake til poloturneringene på kostskolen i Sveits. Er også over snittet glad i frimureraktige gutteleker da det som kjent er «venner og kjente det går på.»

Brann-Birger (43) fra Fyllingsdalen.

Omtaler Brann stadion konsekvent som «staddaen». Favorittplagget er en fotballdrakt som er blitt et par størrelser for liten etter han forspiste seg på insideburger i vill seiersrus da Brann vant seriegull i 2007.

Spillerkjøp omtales alltid som om «vi» har kjøpt den og den spilleren, selv om han makset ut kredittkortet på sleeve-tatovering i Thailand i fjor vinter. Selvtilliten beror fullstendig på Branns prestasjoner, da han har søkt jobb hos Tryg forsikring på Oasen siden minst 2008. Studenter kan finne ham i kronisk lykkepromille på Fotballpuben der han med jevne mellomrom forteller om hvordan han kunne blitt proff om det ikke hadde vært for lyskestrekken i 9.klasse.

Informerte-Inge (36) fra Bergenhus, født på en tinntallerken i Marken og er 110 prosent kjuagutt. Pløyde gjennom x antall humanistiske fag i sin ungdom og rakk i samme slengen å treffe sin Marthe på benken utenfor HF-biblioteket. Før Inge ble far elsket han debattkveld på Kvarteret, pils på Hulen, strikkegensere og demonstrasjoner til støtte for Palestina. Nå går dagene stort sett i sykler med ett gir, bærenett og urtehage på altanen i toromsen på Møhlenpris. Når steinerskolebarna Ask og Embla har lagt seg for kvelden leter han etter brukte skalljakker fra Patagonia mens han sipper tidsriktig naturvin. Ser Jordan Peterson-forelesninger i smug, selv om han forsikret Marthe om at han var feminist første kvelden de lå sammen.

Securitas-Silje (21) Direkte inne fra Fanas blindtarm, eller Ytrebygda om du vil. Med en far som jaktet narkomane på Bergen Storsenter hele sitt liv, var det aldri tvil om Siljes karrierevei. Selv om hun knapt var påtenkt under 9/11 brant denne skjendingen av flyplassikkerhet seg fast på netthinnen hennes. Væskefylte containere, sikher med turban og lommekniver anser hun derfor som public enemy nummer én. Bevæpnet med en mer sensitiv nese enn 100 narkotikahunder og røntgensyn, står hun alltid parat til å undersøke kroppens hulrom og irrganger, både med og uten hansker, i tro tjeneste hos vår kjære flyplass.

Spørsmål om kontaktinfo kan sendes til Stoff, men da bør du ha sett samtlige sesonger av Americas Border Patrol.

SEPTEMBER 2020

STOFF 07

SAMFUNNSSTOFF

Hvordan få

COVID-19 Har du hørt om den nye globale trenden de kaller Covid-19? Dette er årets must have i enhver husstand. Stoff gir deg de beste stedene å få Covid i Bergen!

Tekst Ida Giske Illustrasjon Fredrik Bedsvaag

BYSTASJONEN

08 STOFF

Få sykdommer er like tidløse og ikoniske. Vårens store trend fortsetter like sterkt inn i høstsesongen. Covid-19 er som en bestevenn som er med deg livet ut. Perfekt for deg som ønsker å avslutte livet tidlig med et smil om munnen. Takket være senvirkningene vil du aldri mer huske noen av problemene dine. Eller noe annet. Og tenk så mange flere tequilashots du kan ta uten smakssans!

Personlig har jeg gjort mange forsøk på å ta del i covid-eliten. Jeg har isolert meg sammen med et bekreftet tilfelle, jeg klemmer alle vennene mine i minst 15 minutter og jeg slikker meg alltid på hånden etter en håndhilsen. Men det er ikke så enkelt å være trendy i 2020, skal jeg si dere. Med katastrofalt lave nasjonale smittetall som følge av lovpålagt smittevern, har jeg kun

Bergen Storsenter, stedet du aldri ønsker å befinne deg, men ender opp med å besøke altfor ofte likevel.

Jeg oppnår nærkontakt i løpet av tre sekunder idet noen dulter borti meg på vei inn. Her er det muligheter, folkens! Inngangen er stedet du bør være. Det kryr av mennesker med dårlig tid og enda dårligere folkeskikk. Jeg stiller meg opp for å blokkere veien, i håp om et partre flere dytt. Eller kanskje et slag i trynet. Det hadde vært perfekt.

For hvert blikk, kremt og kommentar blir jeg sikrere i min sak: Dette fungerer. Ingen håndsprit i sikte heller. Jeg går fornøyd ut igjen.

oppnådd en mainstream influensa med lungebetennelse. Dette kan kun klassifiseres som et kulturdrap utført av den norske stat.

Med alle disse kvelende tiltakene fra høyere hold, hvordan skal du som et stakkars enkeltmenneske klare å ta del i denne trenden? Ikke fortvil, Stoff er her for å hjelpe deg.

Vi har vært ute og lusket i Bergens gater, på jakt etter maksimal smittegaranti. Tre avgjørende faktorer vurderes: meteren, ubehag hos tilstedeværende og mulighet for deling av kroppsvæsker. Det perfekte smittestedet vil altså innebære mest mulig nærkontakt, minst mulig livsglede og høyest mulig sjanse for deling av kroppsvæsker. Nei, jeg snakker ikke om sengen til Karl Ove Knausgård. Det er en helt annen guide. La oss begynne:

METEREN

Tommel opp. Ingen overholder meteren når de skal rekke polet.

UBEHAG

Her har vi en nydelig kombinasjon av frykt, stress og sinne. Livet har aldri sett mørkere ut!

DELING AV KROPPSVÆSKER

Lav til moderat mulighet. Bare fantasien setter grenser for deg her.

SEPTEMBER 2020

SAMFUNNSSTOFF

SKOSTREDET

Den trangeste gågaten i Bergen må vel kunne by på litt dråpesmitte?

Det første som slår meg er hvor mye plass som er viet til uteservering.

Dette lover dårlig. Tydelig definerte rammer for bevegelse er fienden.

Folk har ikke dårlig tid her heller, men spankulerer rolig med god avstand til hverandre. Det er grusomt å bevitne. Jeg orker ikke å være her ett sekund lenger, og løper videre.

METEREN

Tommel ned. Her må du i så fall ta saken i egne hender.

UBEHAG

Alle er fornøyde. Styr unna.

DELING AV KROPPSVÆSKER

Positivt korrelert med grad av alkoholinntak.

10-BUSSEN TIL SØNDRE SKOGVEIEN

Den hellige gral av trengsel i rushtiden. Passasjerene er livredde for å sitte side om side på setene, så de velger å stå ansikt til ansikt i midtgangen. Dette gir meg en perfekt mulighet til å hemningsløst presse meg mot dem og skylde på krappe svinger. Motorduren kan også tilby gratis vibrering av slimhinner – den beste oppskriften på hosting. Her gjelder det å utnytte de sjansene en får, og stå med munnen på vidt gap hele veien. Lykke til!

METEREN

Umulig å overholde.

UBEHAG

Den søte lyden av barnegråt går fint til den innestengte lukten av gammel svette.

DELING AV KROPPSVÆSKER

Høy mulighet.

FEST HOS NHHKOMPISEN DIN

Hvis alt annet feiler, kan du alltids dra til den sikreste smittekilden av dem alle. Her trengs ikke mer informasjon. Husk å forsikre deg om at festdeltakerne går enten juss, HVL eller NHH, og ligg med flest mulig av dem.

METEREN

“Hva mener du? Vi er jo i samme kohort” UBEHAG

Enhver høyt fungerende alkoholiker har et trist lite barn inni seg.

DELING AV KROPPSVÆSKER

Ekstremt høy. Bare snakk direkte til det triste barnet, så ordner dette seg.

SEPTEMBER 2020

STOFF 09

SAMFUNNSSTOFF

FEM PÅ HØYDEN MED DE NYE STUDENTENE

Med sin syltynne psyke inntar de den regntunge byen.

Tekst Hans Magnus Støp Meland Simen Peder Aksnes Aarli Illustrasjon Simen Peder Aksnes Aarli

10

STOFF

I Bergen er det i snitt 200 regndager i året. Likevel velger om lag 10 000 nye studenter å studere i byen hvert eneste år. Vi har snakket med noen av dem på gaten. Hvorfor kommer de hit? Og hva synes studentene egentlig om elsparkesykler?

Nils Knapskog (22), jusstudent Nils sitter avslappet på en benk og leser ex.fac når vi finner han i Muséhagen.

Hvor kommer du fra?

– Voss.

Hva er det verste med å være i Bergen?

– Da må jeg tenke altså.

Regn kan jeg ikke si, for jeg er ganske glad i regn. Så jeg har egentlig ikke noe negativt å si om Bergen.

Hvorfor valgte du å komme til Bergen?

– Hele familien min er her, stort sett. Jeg har tre søsken som bor her, og jeg er veldig glad i Bergen. Jeg har vært her mye opp gjennom i ungdomstiden.

Liker du elsparkesykler?

– Hehe, jeg synes de er litt irriterende. Spesielt hvis folk bare parkerer de hvor som helst. Men jeg tar meg selv i å bruke de, så jeg er kanskje litt hyklersk.

Hva ser du mest frem til?

– Komme i gang med å studere. Bli med i linjeforeninger, studentforeninger og få tatt innover seg byen og det den har å tilby.

Er du woke?

– Jeg vet ikke hva du legger i det. Er det bra å være woke?

Jeg har hørt det før, men har ikke tatt meg bryet om å søke det opp.

SEPTEMBER 2020

SAMFUNNSSTOFF

Selma Ekre (20), sammenliknende politikk

Kristine Aarnes (21), sosialantropologi

Selma er på vei ut fra biblioteket for samfunnsvitenskap når vi stopper henne.

Utenfor Studentsenteret nærmer vi oss en jente med en svart Vill Vill Vest t-skjorte. Hun kan umulig være førsteårstudent. Det viser seg å stemme. Hun er på andreåret nå.

Hvor kommer du fra?

– Ringsaker.

Ligger ikke det rett ved Oslo?

– Nei, det ligger i Innlandet fylke.

Men du snakker likt som de i Oslo?

– Nei, det gjør jeg ikke.

Okei. Hvorfor kom du til Bergen?

– Jeg ville studere sammenliknende politikk og det er bare her det tilbys i Norge.

Har de ikke det på Blindern i Oslo?

– Nei, det er bare her.

Liker du ikke Oslo?

SEPTEMBER 2020

– Jo, jeg liker Oslo, men det blir litt for nærme hjemme.

Hvorfor sammenliknende politikk?

– Jeg synes politikk er spennende og studiet har en fagkombinasjon som ikke finnes andre plasser.

Hva ser du mest frem til med å bo i Bergen?

– Jeg håper det blir noen solskinnsdager da, så jeg gleder meg til de. Jeg ser også frem til å bli kjent med det gode studiemiljøet her.

Hva synes du om elsparkesykler?

– Jeg har ikke prøvd de før.

Hvis byen ikke er lagt til rette for dem er det jo strevsomt for de som går på gata.

Er du woke?

– Jeg håper da det.

Hvor kommer du fra?

– Oslo.

Hva gleder du deg mest til i år?

– Jeg håper at samfunnet kan åpnes litt opp. Jeg er med i RF (Realistforeningen) på Kvarteret, og vi skal arrangere konserter, så forhåpentligvis åpnes det for å være over 20 personer.

Hva ser du minst frem til?

– Eksamen kanskje? Og så gruer jeg meg litt til januar, det var så dårlig vær i fjor.

Elsparkesykler, hva synes du om det?

– Jeg synes de er litt frekke

ass, de som satte dem ut. Jeg har noen venner som er veldig, veldig i mot de.

Hva hvis de hadde gjort det skikkelig?

– Hvis de hadde gjort det skikkelig hadde jeg likt dem, men nå er de bare overalt.

Har du prøvd elsparkesykkel før?

– Jeg har gjort det én gang i Oslo.

Er du woke?

Hehe, om jeg er woke?

Littegrann?

Er du på Tiktok?

Ja, det er jeg.

Hvorfor?

Fordi korona. Jeg lastet det ned dagen da Norge stengte, og så har det bare blitt veldig bra ass. De skumle algoritmene har fanget meg helt.

STOFF 11

SAMFUNNSSTOFF

Aleksander Nordahl Andersen (21), filosofi Hvor i Bergen er du fra?

– Laksevåg.

Hvorfor valgte du å studere i Bergen?

– Jeg likte meg her, og så hadde jeg nettopp flyttet inn i en leilighet med en kompis, så da var det jo like greit.

Hva studerer du?

– Årsstudium i filosofi. Jeg skal få noen flere studiepoeng og prøve å komme inn på TV-produksjon til neste år. Det er planen, men det er drithøyt snitt, 5,4!

Hvor er du om ti år?

– Shit. Det hadde jo vært artig å være medeier i et eller annet mediehus da. Eller produsent.

Hva synes du om elsparkesykler?

– Jeg synes de er sykt gøy når du kjører selv, men de kan også være litt irriterende når andre kjører.

Hva er det beste med elsparkesykkel?

– Hvis jeg er litt sent ute til skolen trenger jeg bare å stikke rett bort til Puddefjordsbroen, for der ligger det alltid mange. Da kan jeg bare suse bort hit på Høyden.

Er du woke?

– Jeg liker å anse meg som woke.

Oda Drag-Hermansen (19), jusstudent Didrik Didriksen (21), jusstudent På Juridiske fakultet på Dragefjellet finner vi to rykende ferske studenter i kantina.

D: – På fjerde semester på jusstudiet, kanskje.

Neida, jeg håper jeg er advokatfullmektig.

Hei, har dere hørt om Stoff?

– Nei.

Hva ser dere minst frem til med å studere i Bergen?

O: – Været.

Hvorfor kommer dere til Bergen for å studere?

O: – Jeg har hørt mye bra om det sosiale. Også synes jeg studieløpet på jussen her i Bergen ser bedre ut enn hos andre institusjoner.

D: – Jamfør Oslo så ser jeg på Bergen som en bedre studentby. Jeg kommer meg også vekk fra der jeg kommer fra og skaper dermed et liv på egne bein her.

Jamfør fremtiden, hvor er dere om ti år?

O: – Forhåpentligvis advokatfullmektig et sted i Norge.

12 STOFF

D: – Jeg er dårlig til å se frem i tid, så jeg har ikke stresset over noe enda. Men den første karakteren er vel noe å stresse litt over?

Hva synes dere om elsparkesykler?

O: – Jeg har ikke prøvd det og har ikke planer om å prøve heller. Jeg bor sentralt og alt er i nærheten.

D: – Har aldri brukt det og aldri tatt standpunkt til om jeg er for eller imot. Jeg er gjerrig så jeg har valgt å ikke bruke penger på det. Jeg har heller investert i bysykkel.

SEPTEMBER 2020

K U LT U R S T O F F

Kvinnen bak Mummi Et LHBT-ikon Om en dal fra 1900-tallet og hvorfor den ikke samler støv.

Foto Per Olov Jansson

Tekst Ingrid Kallestad Illustrasjon Fredrik Bedsvaag

Tove Jansson ga liv til alle våre merkelige, lubne fabelvenner i Mummidalen. Det er slik de fleste kjenner henne. Men hun var mer enn kvinnen bak Mummitrollet, Snusmumrikken, Lille My og Hufsa.

Hun var fjortenåringen som raste mot Hitlers regime gjennom det antinazistiske magasinet Garm, og noen år etter, kvinnen som skulle bli en av de mest sentrale modernistiske kunstnerne fra Finland. Tove Jansson var også skeiv – og formidlet refleksjoner rundt seksualitet og kjønn gjennom de kloke, storøyde figurene i Mummidalen.

SEPTEMBER 2020

Den forbudte rubinen Tufsla og Vifsla. Du kjenner dem kanskje. De to skapningene i Mummidalen som alltid vandrer sammen, snakker på sitt eget uforståelige språk og drasser rundt på en diger koffert. De er, i likhet med mange andre karakterer i Mummidalen, basert på ekte personer. Tufsla er bygget på Tove selv, mens Vifsla er basert på Vivica, som var Toves første kvinnelige kjæreste.

Homofili var ulovlig i Finland frem til 1971. Derfor utviklet de sitt eget kodespråk. Ingen andre kunne forstå hva de sa til hverandre – i likhet med karakterene Tufsla og Vifsla.

Den mystiske kofferten som Tufsla og Vifsla bærer på i Mummidalen inneholder noe hemmelig, og vi får se at hemmeligheten er en massiv, rød rubin. Rubinen står som symbolet på Tove og Vivicas forbudte kjærlighet.

Tove og Vivica trådte varsomt. De var kjærester i et land, og i en tid, hvor kjærligheten deres var forbudt:

Men rubinen skulle ikke vare evig.

Vivica fortalte at hun aldri kom til å forlate mannen sin, og at Tove ikke

var den eneste kjæresten hennes.

Likevel klarte de med tiden å bli venner, og Tufsla og Vifsla vil alltid være en del av Mummiuniverset.

Vinternatten som aldri tok slutt En vinternatt i 1955 tok Tove mot til seg og spurte om en vakker kvinne ved navn Tuulikki Pietilä ville danse.

De hadde våket over grammofonen hele kvelden, lattermilde, spilt platene de likte og sørget for at ingen forandret musikken. Men Tuulikki sa nei. Hun var redd og sint, for hun ville så gjerne danse, men homofili var fortsatt ulovlig – og slik skulle

STOFF 13

K U LT U R S T O F F

det være i mange kalde år til. Men kanskje det var da, der ved grammofonen, at de forstod at de ikke kunne finne seg i det.

Dagen etterpå fikk Tove et beskjedent kort, med en håndtegnet figur på forsiden. Jeg tenker på deg. Det var fra Tuulikki. Våren blomstret på ny, og Tove og Tuulikki blomstret med den. «Jeg har endelig funnet veien til den jeg vil være i livet med,» skriver Tove i sitt første brev til Tuulikki i 1956.

Nattdyrene Tuulikki fikk også sin plass i Mummidalen, som karakteren Tuu-tikki. Tuu-tikki er en sjeldent vis skapning, som lærer Mummitrollet om kjærlighet, sinnsro og aksept. I Trollvinter (1958) sitter Mummitrollet og Tuu-tikki i skogen foran en snølykt, og Tuu-tikki sier: «Det er så veldig mange ting som ikke får en plass om sommeren og høsten og våren. Alt som er litt skjørt og litt annerledes. Noen slags nattdyr og mennesker som ikke passer inn med andre og som ingen egentlig tror på. De gjemmer seg bort hele året. Men så, når alt er

stille og hvitt og nettene er lange og de fleste er i dyp søvn – da kommer de frem.»

Uten å bastant trekke paralleller mellom Mummidalen og verden utenfor, er det fristende å lese sitatet som en allegori på det å være skeiv i Finland da boken ble skrevet. Homofili var ulovlig, og Tove og Tuulikki måtte oppleve mange nådeløse år.

En annen interessant karakter fra et LHBT-perspektiv er hunden Ynklig, som tilhører Misabel, Mummifamiliens hushjelp.

Det blir beskrevet at Ynklig har en mørk hemmelighet – Ynklig er en hund, men liker egentlig katter. Mummimamma finner ut av hemmeligheten, og aksepterer Ynklig like fullt. Hun maler til og med en katt til Ynklig for å understreke sin forståelse.

Isolasjonen Det er karakteren Tuu-tikki som oppfordrer de andre i Mummidalen til å ha empati med Hufsa fremfor å frykte henne. Hufsa har aldri gjort noe galt, men er likevel utstøtt. En kveld sitter alle fabelvennene våre

Hufsas nærvær får bålet til å slukne, og hun kaster et lengselsfullt blikk på gruppen som nettopp har rømt fra henne. Mummitrollet og Tuu-tikki vandrer side om side. Det er stille.

Til sist ber Tuu-tikki Mummitrollet om å vurdere hvor ensomt og tomt det må være å leve et liv fullstendig urørt av kjærlighet.

Han skuer ut av vinduet på den bekmørke stranden hvor Hufsa står i ro og våker over bølgene.

Brått reiser han seg, og begir seg ut av døren. Mummitrollet og Hufsa står side om side. De sier ingenting.

De trenger ikke å si noe. De står bare der, sammen, og våker over bølgene. Til sist forsvinner Hufsa inn i natten igjen. Neste natt gjør de det igjen – eksisterer ved siden av hverandre i stillhet. Men denne gangen har Hufsa beveget seg ørlite nærmere Mummi. Natten etterpå enda litt til.

Tove kjente også på en isolasjon i det å være skeiv i sin samtid. På tross av at hun hadde en lykkelig barndom, var det nærmest umulig for familien hennes å snakke med henne om at hun var skeiv. Faren hennes klarte aldri å si «det vanskelige ordet homoseksuell». Moren visste at Tove var skeiv, men tok det aldri opp i samtaler med henne. Tove skriver: «Jeg kan akseptere det (...).

Men det føles ensomt.»

En natt hender det noe Mummitrollet og Hufsa står ved siden av hverandre, tettere nå.

Med ett blandes lyden av bølgesus med en gledens melodi. Musikken kommer fra Hufsa, som nå også danser. Til sist forsvinner hun videre inn i mørket igjen. Mummitrollet tar tankeløst noen skritt mot der Hufsa stod. Og Hufsa, som fryser enhver blomst og enhver tue til is, hadde gjort sanden varm.

Å være sammen med noen Det er stjerneklart i Mummidalen.

Alle fabelvennene våre er i dyp søvn, bortsett fra Mummitrollet.

En tirsdagshyllest I 1989 skrev Tove Rent Spel, en novellesamling basert på hennes forhold med Tuulikki. Karakterene

samlet foran et bål. Plutselig får de øye på Hufsa, som sakte beveger seg mot dem. De blir skrekkslagne, og haster febrilsk avgårde. Tuu-tikki er den eneste som ikke roper.

«TUFSLA ER BYGGET PÅ TOVE SELV, MENS VIFSLA ER BASERT PÅ VIVICA, SOM VAR TOVES FØRSTE KVINNELIGE KJÆRESTE.»

Plakat Tove Jansson/Jim Barker

14 STOFF

SEPTEMBER 2020

K U LT U R S T O F F

«MUMMITROLLET OG HUFSA STÅR SIDE OM SIDE. DE SIER INGENTING. DE TRENGER IKKE Å SI NOE. DE STÅR BARE DER, SAMMEN, OG VÅKER OVER BØLGENE.»

vi følger gjennom boken, Jonna og Mari, er også kunstnere, og lever på samme måte som Tove og Tuulikki – i leiligheter ved siden av hverandre med et kunststudio i midten.

Historiene som fortelles er enkle: Jonna og Mari ser på Westernfilmer sammen, de kaver i en fiskebåt midt i en storm og småkrangler om hvordan maleriene skal henge på veggene.

Det er nettopp i sin hverdagslighet at Rent Spel er banebrytende. Vi får et usminket innblikk i et livslangt kjærlighetsforhold mellom to kvinner. I sin introduksjon til boken skriver Ali Smith at boken fungerer som en briljant hyllest av en type kjærlighetsforhold som sjeldent mottar den type oppmerksomhet.

Rent Spel står i dag som et kroneksempel på et litterært verk som feirer det hverdagslige skeive, og har vunnet en SETA-pris fra den finske organisasjonen for LHBT-rettigheter.

Tidløs visdom Mummibøkene ble utgitt mellom 1945 og 1977. Av alle som vokste opp i den perioden, var det nok mange som ikke følte seg hjemme i sin egen kropp eller med sin egen seksualitet. Men det var trolig også mange som fant et hjem i Mummiuniverset. Mange som aldri ble akseptert av dem rundt seg, men alltid av de kloke fabelvennene våre.

Det sluttet imdlertid ikke på 70-tallet.

Mummibøkene har aldri blitt glemt. Fortsatt finner

man forståelse og tilhørighet i Tove Janssons fargerike verden.

Mummidalen er et sted fritt fra fastsatte kjønnsroller.

Hvilket kjønn er for eksempel hattifnattene? Eller Fjomsedyret, Stinky og hemulene? Det er ikke lett å si.

Men det er heller ikke nødvendig. Tove Jansson hadde en aksept langt forut sin tid, og feires fortsatt som et ikon i en rekke LHBT-miljøer.

lage et eget univers, et sted hvor enhver form for kjærlighet var lov, en verden hvor alle kunne bli forstått, en plass uten grusomme krigshandlinger. Hun var aldri nødt til å dele den med oss – men hun gjorde det likevel.

En del av informasjonen er hentet fra Tordis Ørjasæters Møte med Tove Jansson og Moomin.com

Hun skapte et tryggere sted, et varmere sted, et sted ved navn Mummidalen. Og kanskje måtte hun det. For å forsikre verdens barn om at de ikke var alene, uavhengig av hvem de var. Eller for å overrekke et slags fristed til de som trengte det. Kanskje trengte hun å

15.-20. september 2020 USF Verftet • Cinemateket SEPTEMBER 2020

ARABISKFILMFEST.NO

STOFF 15

K O M M E N TA R S T O F F

BILDET DITT PÅ INSTAGRAM REDDER IKKE VERDEN Er internettaktivisme et effektivt virkemiddel mot rasisme? Kanskje, men en ting er sikkert: Du har ikke gjort ditt selv om du har brukt #blacklivesmatter på Instagram.

Tekst Idun Kjøl Wiig

Drapet på George Floyd i slutten av mai rystet en hel verden. Videoen av hans siste sekunder der han trygler for livet er sett av millioner.

Mennesker tok til gatene over hele verden for å demonstrere mot politiets maktmisbruk. Hashtagene #blacklivesmatter og #blackouttuesday gikk som en farsott på sosiale medier, og rasisme ble et hyppig samtaleemne i de fleste kretser. I mediene ble det stadig flere saker om strukturell rasisme, også i Norge.

Det så svært lovende ut for å skape en varig og global dialog om hvordan vi sammen kan bekjempe rasisme, men har det fungert i lengden?

På #blackouttuesday var engasjementet enormt. Det var en fin tanke. Man bidro i en felles dugnad mot rasisme og politivold.

Informasjonsposter om hvordan man kunne hjelpe til ble postet daglig i Instahistorier, men det tok ikke lang tid før det dabbet av.

Det ble færre og færre poster om antirasisme, og flere og flere om #norgesferie og #oslosommer. Det er forståelig. Man glemmer lett når man er opptatt med seg og sitt.

Likevel – det er viktig å være klar over at å poste en svart boks på Instagram ikke betyr at man har gjort sitt i kampen mot strukturell

16 STOFF

rasisme. Når vi snakker om strukturell rasisme, handler det om det som skjer systematisk, om mønstre i samfunnet. De åpenbare hathandlingene er lette å identifisere. At Anna Bråten fra SIAN kaller muslimer for «morderzombier,», og drapene på Benjamin Hermansen, George Floyd og Breonna Taylor, er i aller høyeste grad rasistisk motiverte handlinger, men dette er bare symptomer på de systematiske problemene vi har i vårt samfunn. Rasisme kommer også til uttrykk på mange andre måter: det kan være at unge menn med minoritetsbakgrunn stoppes oftere av politiet uten grunn, eller at det er vanskelig å komme på jobbintervju hvis du søker med et utenlandsk navn.

Rasisme handler ikke bare om de åpenbare hathandlingene. Vi lever i et system som er så internalisert at det ikke alltid er like lett å oppdage hverdagsrasismen. Det kan være mange små ting, men som sammen blir et stort problem med store konsekvenser. Et eksempel her er norsk-nigerianske Eugene Obiora som ble drept av norsk politi i 2006, fordi han satte seg til motverge mot å bli arrestert. Jeg tror han hadde levd i dag om han het Ola Hansen.

Rasismen er indoktrinert i våre holdninger og i vårt samfunn, og vi må være bevisst våre privilegier til

Illustrasjon Mimi Hemsett

enhver tid.

Hva kan vi gjøre da? Et sted å begynne er å anerkjenne våre egne privilegier, og å snakke om dem.

Hvite privilegier er noe man gjerne ikke legger merke til selv, men som man som hvit person alltid har. Det er et hvitt privilegium at jeg ikke blir diskriminert på arbeidsmarkedet og boligmarkedet, eller at jeg ikke blir mistenkeliggjort hvis jeg går på gata med caps og hettegenser. Disse privilegiene er ikke noe jeg har fortjent, men som tildeles meg på grunn av min hudfarge.

Selv om det føles ubehagelig og kanskje til og med litt unødvendig, er det viktig å si imot bestefar som bruker N-ordet i familieselskapet.

Det er også viktig å ta diskusjonen med venner på vors når noen drar en jødevits. Å bevisstgjøre seg selv og andre er første skritt i riktig retning, men ord krever også handling.

Det viktigste av alt er kanskje å lese seg opp, og å gå i opposisjon. Hold deg opplyst om hva som skjer, både i USA og i Norge. Bli informert, og informer andre! Delta i motdemonstrasjoner; ikke la rasister stå uimotsagt. Gå utenfor din egen komfortsone, for du redder ikke verden hvis du sitter i sofaen og skroller på Instagram.

Hvor skal man begynne?

Stoff anbefaler: • Film: • The 13th - Ava DuVernay • Get out - Jordan Peele • I am not your negro Raoul Peck • When they see us - Ava DuVernay • Litteratur: • Rasismens poetikk - Guro Sibeko • Ikkje ver redd sånne som meg - Sumaya Jirde Ali • Eg snakkar om det heile tida - Camara Lundestad Joof • Rasismens retorikk Frode Helland • Andre ressurser: • Sandra Fylkesnes’ studie “For å se rasismen, må vi vite hvordan hvithet virker”, www.afrika.no • Fafo sin rapport “Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat” • www.antirasistisksenter.no • Podcasten 1619 av The New York Times

SEPTEMBER 2020

KS OA MM MFEUNNTA NR ST SO TO FF F

LESERINNLEGG

HAR DU EN MENING OM NOE? RED@STOFFMAGASIN.NO

MEDISINERNES SEKSUALOPPLYSNING OM SAMTYKKELOVEN

Tekst Kristine Mundal, medisinstudent og underviser for Medisinernes Seksualopplysning Foto Maiken Larsen Solholmvik

En samtykkelov vil kunne senke antall voldtekter og gi bedre rettssikkerhet for dem som allikevel blir utsatt.

I Norge er det for øyeblikket ingen samtykkelov, noe blant andre Amnesty forsøker å gjøre noe med. Uten en slik lov vil ikke det å ha sagt nei være nok grunnlag for at en handling skal etterforskes som voldtekt. I dagens lov må man ha blitt utsatt for vold, vært bevisstløs eller ha fått trusler, for at det skal regnes som en voldtekt. En del av de som blir utsatt for en voldtekt drar ikke rett på legevakten sitt voldtektsmottak for å sikre bevis, fordi de gjerne er redde eller har lyst til å komme seg hjem for å ta en dusj. Det er heller ikke alle som vet hvor de skal dra for å få hjelp.

Dermed er det langt ifra alle av disse sakene som anmeldes. I tillegg blir mange av sakene som blir anmeldt, meldt inn lenge etter hendelsen faktisk har skjedd. Det gjør det vanskeligere for politiet å løse saken. Når en slik sak blir henlagt med en gang, er det en stor psykisk påkjenning for den fornærmede. Den utsatte kan føle at det som har skjedd ikke er reelt.

Vi i Medisinernes Seksualopplysning (MSO) underviser personer i alle aldre. Vi har blant annet oppdrag på ungdomsskoler, videregående skoler og i bofelleskap. I løpet av undervisningstimene går vi gjennom blant annet anatomi og hvordan kroppen fungerer, og har stort fokus på å snakke om temaer som grensesetting. Det vi fokuserer mest på er at det aldri er offeret som har skyld; det er alltid den som utfører en voldtekt som har all skyld. Vi snakker også om at hver og en av oss har en seksuell rett, det er kun en selv som kan bestemme over egen kropp. Dersom en person sier nei, er det entydig med at personen ikke har lyst. NEI er NEI. Det burde dermed være nok at en person har sagt nei for at det skal etterforskes som en voldtekt.

I mange tilfeller blir det påstand mot påstand.

Da vil politiet bruke ulike fremgangsmåter for å prøve å løse saken. Dette går blant annet ut på å ha gjentakende avhør med mistenkte, samt avhør av eventuelle vitner og fornærmede. En vil også sikre klær fra begge parter, samt sengeklær. Dette er avhengig av at man ikke har vasket klærne.

MSO støtter forslaget om en slik lov, da dette vil

SEPTEMBER 2020

tydeliggjøre ethvert individs rett til å bestemme over egen kropp. Den kan også være med på å senke terskelen, både for å anmelde og starte en etterforskning. Vi tror dessuten at loven vil få frem betydningen av å spørre om samtykke før man har sex, og at terskelen for å overse et nei vil bli høyere. Når noe slik lovfestes, blir det tatt mer seriøst, fordi en skjønner at handlingen er straffbar. Vi mener loven på den måten vil ha en viktig forebyggende effekt.

Et problem med en slik samtykkelov er at det ikke nødvendigvis vil føre til flere løste saker, da det å bevise at en person har sagt nei er vanskelig. Likevel er det mulig å løse en slik sak med politiets fremgangsmåter, slik som beskrevet tidligere ved en situasjon med påstand mot påstand. Hovedpoenget med en slik lov er å bidra til større bevissthet og bedre holdninger rundt samtykke i den generelle befolkningen. En vil kunne senke terskelen for å si nei og å spørre partner om samtykke - men også senke terskelen for å anmelde og starte en etter forskning. Vi mener altså at en slik lov er viktig for å kunne senke antall utsatte, samt gi bedre hjelp og rettssikkerhet til dem som faktisk blir utsatt.

Skrevet av Kristine Mundal, medisinstudent og underviser for Medisinernes Seksualopplysning.

Informasjon om politiets fremgangsmåte fra Hallgeir Mundal, pensjonert etterforsker innenfor vold og sedelighet.

«EN VIL KUNNE SENKE TERSKELEN FOR Å SI NEI OG Å SPØRRE PARTNER OM SAMTYKKE,

MEN OGSÅ SENKE TERSKELEN FOR Å ANMELDE OG STARTE EN ETTERFORSKNING.»

STOFF 17

SAMFUNNSSTOFF

Norgesferie suger

...og du vet det. (Løst gjenfortalt).

Tekst Natalie Preminger Illustrasjon Håvard Kyvik

Det skulle være en av de somrene man husker som et av livets store eventyr.

En sommer på interrail gjennom Italia og Frankrike og Sveits, nattog, hosteller, og analoge bilder av øl på stranden. En sommer med tre venninner fra folkehøyskolen som du endelig får vært ordentlig sammen med. En sommer å se tilbake på når du er middelaldrende og mer høyreorientert enn du egentlig vil være.

Neste morgen bruker dere 45 minutter på å lage kaffe. Lite visste du at primus skulle ta så lang tid, og du forbanner at all maten dere til nå har kjøpt inn krever varmebehandling.

Du gjør ditt beste for å klistre et smil om munnen. Kaffe er jo ikke det viktigste her i verden! Dere er klare for dagens fjelltur i pittoreske omgivelser, dere skal dyrke den gode samtalen og ta bilder til Instagram.

Den gang ei.

Billetten ble kjøpt i februar. Mars, april og mai gikk med på å desperat håpe at den fortsatt kunne brukes. Håpet økte som luften inn i en ballong, og i juni slapp du taket, og ballongen prompet avgårde til den lå slapp og død på gulvet.

«Vi gjør det om til norgesferie og drar til Lofoten,» sier en av venninnene, og vips, så er en gammel Opel lånt fra en onkel og telt, primus og fjellsko gravd frem fra kjelleren. Hengekøye kjøpes på XXL til 599.

Etter fire timers skrolling på #lofoten er du #giret. Hvorfor har dere ikke gjort dette før? Du bor jo i verdens vakreste land, og i tillegg vil du slippe å snakke engelsk med klein norsk aksent.

Tissetrengt på tur Dere tuter avgårde ved morgengry. Tre hvinende venninner med nesering og lusekofte setter seg i baksetet med Urge og 2000-talls-spilleliste, og de første to timene er ren glede. Etterhvert tykner køen til, og det er da dere innser det: Dere ikke er de eneste som skal til Lofoten.

Jo saktere køen går, jo fortere drikker du. Avkjørsler er det få av, og når dere først kommer til en bensinstasjon er desperasjonen stor. På vei fra bildøren til dodøren ser du en bred bobilturist med LSK-caps bak fram på hentesveisen som vagger foran deg i bedagelig tempo. Du prøver å finte deg forbi til ingen nytte, og blir stående og trippe utenfor i ti gode minutter.

Noen dråper kommer i trusen.

Tilbake i bilen sitter venninnene med hver sin baconpølse. Oppgitt over at de ikke kjøpte en til deg, går du tilbake til stasjonen og ser at det heldigvis er én fettete svinebanan igjen på grillen. Nei, vent, der ble den løftet i et brød og servert til din nye venn, LSK-eren. Flott.

Du kjøper en svett skive med brunost, og så er dere på vei igjen. Dere havner bak en bobil med LSK-klistremerke i vinduet i køen.

Tapere i fjellet Vel fremme i et tettsted du ikke husker navnet på er det blitt sent, selv om solen fortsatt står høyt. Dere setter opp telt ved veien, da dere alle er første gang på telttur og litt redd for bjørn. Det er altfor lyst, bråkete og kaldere enn det burde være, men du slokner som en stein.

18 STOFF

Dere velger den vanskeligste ruten, dere har tross alt gått alle de syv fjellene som bergensstudenter. Turen starter fint, og dere ser til og med en elg, selv om den forsvinner raskere enn noen får Iphonen opp. Samma! Det er fint vær, idyllisk natur og dere er sunn, frisk, norsk ungdom som fyller opp treningskvoten for hele sommeren.

Etter noen timer blir bakken brattere og kammen smalere. Det begynner i tillegg å blåse så sterkt at dere sliter med å holde balansen. En av venninnene holder motivasjonen oppe ved å synge «Mellom bakkar og berg».

I starten er det irriterende, men når det starter å regne kimer du i – det distraherer deg fra frykten for å falle ned i avgrunnen på hver side av stien.

Dere håper dere kan bli på DNT-hytten på toppen til regnet avtar.

Hytten er stengt. Regnet er blitt piskende og akkompagnert av lyn og torden. Svart rute var en dårlig beslutning. Med dårlig sikt og klissvåte klær snubler dere nedover igjen. Akkurat når dere kommer til bilen slutter det å regne. Kvelden tilbringes i nedstemt humør, og dere bestemmer dere for at én tur var nok. I morgen blir det surfing. En Insta-mulighet av de (sånn passe) sjeldne.

Lukeparkering i villmarken Dere er ikke alene om ideen, og ankommer neste morgen en ganske så full parkeringsplass. Du får det ærefulle oppdraget å lukeparkere Opelen mellom hjemmesnekrede vans og andre fremkomstmidler som de unge og hippe benytter seg av. Blant dem er en dobbeltparkert, grønn elsparkesykkel du ikke kan forstå hvordan fant veien hit.

Etter tjue minutters forsiktig manøvrering er du godt fornøyd med innsatsen, før du innser at det er hundrevis av meter fra inngangen.

Når du kommer fram er venninnene allerede i gang. Du stiller deg i kø for å leie brett, bak en person som virker kjent… Og så snur han capsen han har på hodet.

Faens LSK får det siste surfebrettet. Du blir sittende på den overprisete kafeen i fire timer. Venninnene kommer ut med en dårlig maskert sympati.

De har kost seg gløgg, og utover kvelden noterer du deg at de har opparbeidet seg ikke mindre enn syv interne vitser.

SEPTEMBER 2020

SAMFUNNSSTOFF

«NORSK VÆR ER DRITT,

NORSKE PRISER ER HØYE, NORSKE LOKALE ER SURE MOT TURISTER, NORSKE TURISTER ER ENDA VERRE, OG NORSKE SAUER GIR FAEN I AT DE STÅR MIDT I VEIEN.»

Du blir tyngre til sinns når du gradvis forstår hvorfor du ikke har tatt sommerferien i Norge tidligere. Norsk vær er dritt, norske priser er høye, norske lokale er sure mot turister, norske turister er enda verre, og norske sauer gir faen i at de står midt i veien.

Intet filter gjør tilværelsen finere Det blir ikke bedre av at du oppdager at du ikke har så mye til felles med venninnene fra folkehøyskolen lenger. Brisne på billig, europeisk øl på en piazzo i Italia ville det vært hundre ting å snakke om. Dessverre glemte dere å kjøpe alko da dere handlet mat på nærmeste butikk to timer unna, og det er få samtaleemner i omgivelsene. «Shit, så fint det er her, da,» blir fort gammelt nytt, og du er lei interne vitser om den jævla surfingen.

Klimakset nås når du i irritasjon over å stoppe for enda et utsiktsbilde begynner å kjøre når venninnene er utenfor bilen. Du kjører i nesten et kvarter før du snur, og nyter hvert sekund.

Etter dette er stemningen ikke til å redde. De siste dagene snakker dere om praktiske ting og lite annet. Når du sklir i elgemøkk rett på rumpen er det ingen som snur seg.

SEPTEMBER 2020

Du vil sørover. Bort fra tissing i busken og lyse netter, bort fra en hengekøye som revnet på første forsøk og nordmenn som ikke smiler. Du vil ha eget rom, innlagt vann og internett. Du begynner å se frem til oppholdet på hytten til tante Guri. Det pleier å være sommerens kjedeligste uke, men nå blir det som Grand Hotel.

På kjøreturen hjemover er det svært stille i bilen. Ditt spede podkast-forslag godtas, men episoden suger. Alt er dritt. Du lengter etter tante Guris kjøttkaker, myggnetting på vinduene og den samme furuskog-utsikten i syv hele dager.

Vel hjemme møter du mamma i innkjørselen. Hun laster bagasjerommet med soveposer, fiskestang og fem par fjellsko.

«Du, tante Guri ringte! Hun synes det blir så kjedelig å være på hytten enda en uke, så hun foreslo norgesferie. Vi drar om en time!»

FAEN.

STOFF 19

K U LT U R S T O F F

Hva skjer med et barn som de voksne ikke har tid til? Susanne Bugge Kambestad alene på bryggekanten.

ET GLEMT KUNSTNERBARN De Urolige (DNS) byr på virkelighetsnære skildringer om to berømte foreldre som vil bli barn, og et barn som vil bli voksen.

Tekst Ida Otilde Haugland Foto Jenny André

Linn Ullmanns populære bok De Urolige fra 2005 er blitt teater, og spilles på Den Nationale Scene som første teater i landet. Den selvbiografiske skildringen av Ullmanns oppvekst med de to kulturelle tungvekterne Liv Ullmann og Ingmar Bergman er sterk og ærlig, og som skapt for scenen. Denne forventningen har regissør, oversetter og dramaturg Annika Silkeberg virkelig klart å innfri.

Scenisk minimalisme med relasjoner i fokus Scenen er bygget opp av planker som vegger og gulv. Lyset er dempet og

20 STOFF

rommet er mørkt. Alt er lagt i svarte og hvite nyanser, og langs veggen ligger hauger med klare og halvfulle plastflasker. I bakgrunnen flagrer et bilde av bølger, oppløst som en 70 millimetersfilm: nostalgisk. Midt på scenen står et vannbasseng med svarte bånd stikkende opp. Er det hår? Er det nifse havvesener? Først når stykket begynner viser det seg å være sløyfene til flere titalls tåspissko. Messende sang skaper en dirrende og fjern atmosfære.

De tre på scenen – mor, far og barn – er kledd relativt likt i brunt og hvitt.

Men noe skurrer: noe tilsier at de

Susanne Bugge Kambestad, Gerald Pettersen og Marianne Nielsen som dysfunksjonell kunstnerfamilie.

SEPTEMBER 2020

K U LT U R S T O F F ikke hører sammen likevel. Ettersom stykket skrider frem er det nettopp mangelen på familietilhørighet som er tema. Datteren, spilt av Susann Bugge Kambestad, fører ordet.

Hennes skildring av foreldrene er rå og ærlig. De har vært for opptatte av sine egne demoner og kunstneriske karrierer til å være tilstede som foreldre for datteren. Foreldrene, spilt av Marianne Nielsen og Gerald Pettersen, er tilhørere og spiller ut noen av barndomsminnene. De svarer og korrigerer. Datteren er et barn av to barn, to kunstnere som er så inne i sin egen verden at det ikke er plass til flere enn dem selv.

Som et kunstnerisk verk er datteren blitt improvisert frem, abort valgt bort. Som når teppet går opp og skuespillerne trer inn, faller datteren inn i forelderens regi. De snakker om henne som om hun skulle vært en karakter som skal utvikles.

På armlengdes avstand vokser barnet opp. Hvordan takler datteren fraværet? Voksent og mer modent enn de to voksne. Gjennom ballett

flykter hun fra virkeligheten hvor hun må være sin egen forelder.

Skoene over bassenget drypper ned i vannet og danner et evig regnvær, som en påminnelse om datterens problematiske tilstedeværelse.

Voksne barn og barnslige voksne Noe av det mest imponerende i omgjøringen fra bok til teaterstykke er at Linn Ullmanns særegne skrivestil er bevart. I Silkebergs iscenesettelse klarer man å formidle alvor i Ullmanns ånd: på en klar og rå, men samtidig lun og humoristisk måte. I så måte er Susann Bugge Kambestad et funn: Hun er rørende i rollen som datteren.

Sviktet, men samtidig sterk, tar hun oppgjør med hva det vil si å ta ansvar for et barn. Kambestad klarer å balansere den milde og klare fortellerrollen med den drepende sarkasmen som ligger i datterens fortelling. På naturlig og intenst vis formidler Kambestad datterens desperasjon etter omsorg og varme fra foreldrene. Særlig er desperasjonen etter moren hjerteskjærende.

Å være kunstner fullt og helt Moren og faren sine perifere roller i datterens liv reflekteres i at de ikke får like stor plass på scenen.

Tilbakeholdenheten reflekteres i rolletolkningen. Gerald Pettersens tolkning av faren er preget av underdrevet spill. Pettersen gjør faren til en stille, men samtidig tydelig skikkelse i datterens liv, noe som passer karakteren godt. Farens forfall inn i alderdommen blir imidlertid ikke så rørende som den kunne ha blitt.

Til det er karakteren for distansert og tolkningen for nedtonet. Å la faren dø uten for mange følelser reflekterer også datterens forhold til ham – hengivent, men ikke altoverskyggende. Det er mer en gammel venn som dør enn en farsfigur.

Kontrasten er tydelig mellom faren og moren. Der han er stille og sublim, er hun kunstner med følelsene utenpå kroppen. Morsrollen virker for henne mer som en rolletolkning enn en virkelig situasjon. Hun forholder seg til datteren når hun har overskudd, ellers er det hennes

demoner og mange kjærester som tar fokuset. I rollen som mor er Marianne Nielsen absolutt virkningsfull, men hun kan av og til bli en anelse teatralsk i de små reaksjonene. Dette blir likevel ikke forstyrrende, og bryter ikke med karakterens uttrykk som helhet.

Morens mange følelsesutbrudd er gode og troverdige, og passer Nielsens spillestil godt.

De Urolige er et stykke som egner seg godt på en teaterscene. Det er deilig å se en slik klar realisme og ærlighet spilt ut i et minimalistisk scenerom, hvor relasjonene og minnene får stå i sentrum. Det merkes at skuespillerne og resten av produksjonen har hatt uvanlig god tid til å forberede seg. Det er sjelden jeg har opplevd replikker som sitter så spikret og et spill som virker så klart og naturlig. Publikum tror på situasjonen, scenerommet og relasjonene.

DNS innfrir løftet om å sette Linn Ullmanns historie i bevegelse. Dette er et kjærlighetsforhold mellom tre personer som absolutt bør oppleves.

Hva pokker er Hulen?

Det eneste hølet du finner meg i annet enn grava.

Dødsfet musikk.

Lyst til å jobbe på en av Europas eldste rockeklubber?

Som frivillig hos oss får du interne priser, gratis inngang på alle våre konserter, tilgang til gjestelisteplass hos andre aktører, tilgang på våre råe internfester, og ikke minst erfaring hos en ekte konsertarrangør. Bli vert, bartender, artistvert, stagecrew, hovedansvarlig og mye mer! Send oss en mail på frivillig@hulen.no, og vi forteller deg MAI 2020 om alle våre tilgjengelig stillinger. Vi sees på Hulen!

STOFF 21

K U LT U R S T O F F

MÅNEDENS DEBUTANT

ELISE HISDAL JOHANNESSEN

Albumcovere, bestillingsverk og egen kunstutstilling. Mange er opptatt av å rette søkelyset mot de positive ting pandemien har frembrakt.

Vi har valgt å rette nevnte søkelys mot kunstner Elise Hisdal Johannessen.

Tekst Martin Lie-Nielsen Foto Sanne Funder Nygaard

Vi møter månedens debutant – i klassisk Stoff-stil – på en kafé. Det er en solfylt dag i Oslo, og Johannessen kommer smilende inn i det travle lokalet. Hun virker åpen og klar for å ha en ivrig samtale om sin kommende kunstutstilling. Og litt andre ting.

Når er utstillingen?

– 1. til 6. september (journ.anm.

Johannessen satt i karantene på utstillingens tidspunkt. Den er derfor utsatt til 30.okt-2.nov.). Jeg gleder meg, men er veldig spent. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ha utstilling enda. For selv om jeg alltid har tegnet var det ikke før under korona at jeg begynte å tegne skikkelig.

Da har jo alt dette gått veldig fort?

– Det har gått kjempefort. Jeg ble permittert i to måneder fra baren jeg jobber i, noe som ga meg veldig mye tid. Da endte jeg opp med å sitte hver dag, med altfor mye rødvin, og tegne fra kl. 10 om morgenen til kl.

04 på natten.

– Først begynte jeg å tegne diverse Disney-figurer i karantene, og la dette ut på Instagram. Jeg fikk veldig god respons fra folk, og mange

22 STOFF

av dem lurte på om jeg også kunne tegne dem selv i karantene.

Etter å ha tegnet flere karantenekonsepter på vegne av bekjente begynte innboksen til Johannessen å fylles av bestillinger fra ukjente. Blant disse var det forespørsler om albumcovere, om portretter og ikke minst om hun ville sette opp sin egen utstilling denne høsten. Hun forteller at hun har vært avhengig av sosiale medier for å nå ut så bredt som hun har.

Er responsen fra andre viktig for kreativiteten din?

– Jeg blir veldig glad for responsen jeg har fått gjennom sosiale medier, men jeg liker å tro, og håper at jeg tegner mest for min egen del. Det har jeg også merket, hvis jeg har for mange oppdrag blir jeg fort umotivert. Jeg liker ikke å føle meg begrenset. Derfor er det deilig å ha en egen utstilling hvor jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil.

Har du vurdert å ha noe tema på utstillingen?

– Jeg tenkte først å ha parisienne som et slags tema, for jeg er veldig inspirert av og glad i fransk kultur,

spesielt Paris. Men dette har jeg gått litt bort fra. Man kan sikkert kjenne igjen en bestemt stil i det jeg stiller ut, men dette vil ikke være noe jeg har bestemt meg for på forhånd.

Her sklir samtalen litt ut og vi prater oss bort i fransk kultur, angst og elsparkesykler. Debutanten åpner opp om at hun for noen år siden brukte veldig mye tid på psykisk helse, blant annet gjennom et magasin hun drev.

Er du fortsatt like opptatt av åpenhet om psykisk helse?

– Ja jeg er fortsatt veldig opptatt av det, men jeg føler at jeg dykket litt for dypt i det før. På et tidspunkt måtte jeg ta et skritt tilbake og fokusere på andre ting. Jeg har selv slitt med angst, og bekymret meg veldig for hvordan den kan begrense fremtiden min. Den siste tiden har jeg likevel nesten blitt litt «glad» i angsten hvis det går an å si. Selv om den kan være handlingslammende for andre ting så hjelper den meg veldig med å være kreativ.

Gjør dette at du har sluppet angsten inn i kunsten din?

– Ikke enda. Jeg kommer kanskje

til å gjøre det en gang, men jeg liker heller å lage glade bilder. Dette er mye mer naturlig for meg. Jeg føler meg som en glad person og dette kommer frem i bildene. Jeg tegner heller motiver jeg liker fremfor egne følelser.

Men hva synes du egentlig om el-sparkesykler?

– Oi. Jeg bruker det mye. Altfor mye egentlig. Det er deilig å kunne ta til og fra jobb. Jeg liker ikke å ta buss og trikk. Og hjem fra jobb pleide jeg til og med å ta taxi før, fordi jeg er mørkredd, så det er deilig å bare kjøre på en sånn og være helt alene i det.

Du trives altså godt alene?

– Jeg elsker å være alene. Mange synes det var grusomt å sitte i lockdown, noe jeg har full forståelse for – jeg på min side synes det var helt nydelig. Heldigvis kjeder jeg meg aldri og kan egentlig ikke huske å ha gjort det før.

Til slutt: munnbind – er det litt «in», eller?

– Det er ganske in, er det ikke? Det er i hvert fall viktig!

SEPTEMBER 2020

K U LT U R S T O F F

MAI 2020

STOFF 23

FOTOSTOFF

RUBEN RATKUSIC

Tekst Maiken Larsen Solholmvik Foto Ruben Ratkusic

«Da jeg var på Island kjøpte jeg et bilde som kalles Mighty Cat av Ari Sigvaldason – et bilde av en katt i luften, hoppende fra et vindu til en vaskemaskin. Det er et av mine favorittbilder, som også vekker en fascinasjon for hvordan fotografi kan fryse et øyeblikk.»

Ruben Ratkusic er en bergenser lokalisert i Trondheim. Tidligere har han vært taxisjåfør, filmet ungdomsserien Tre i Snitt og skutt med bazooka i militæret. Nå skal han fullføre sitt siste år på arkitektstudiet. Han liker hvordan det å fotografere trekker oss til nye steder og tvinger oss til å ha et nysgjerrig blikk. «Naturen er vanskelig å misforstå, men lett å sette pris på,» sier han. Dette er grunnen til at han foretrekker landskapsfotografi. Ellers ser han fram til en mer normal verden, hvor han og kameraet kan reise på nye eventyr.

24 STOFF

SEPTEMBER 2020

FOTOSTOFF

SEPTEMBER 2020

STOFF 25

FOTOSTOFF

26 STOFF

SEPTEMBER 2020

FOTOSTOFF

SEPTEMBER 2020

STOFF 27

SAMFUNNSSTOFF

POLITISK VÅR I HVITERUSSLAND De pågående demonstrasjonene er et eksplosjonsartet resultat av undertrykkelsen i et land preget av demokratisk krise.

Tekst Mats Vederhus

I landet kjent som «Europas siste diktatur» har den uavhengige politikeren Aleksandr Lukasjenko vært president siden 1994. Da han 9. august i år hevdet å ha fått 80% av stemmene i valget, brøt det ut demonstrasjoner i hovedstaden Minsk. Demonstrantene hevder at han har jukset i mange, eller samtlige, av valgene han har stilt til. Represaliene fra myndighetene går nå ut over vanlige mennesker, og Hviterussland er anklaget for grove menneskerettighetsbrudd.

Gjentakende valgfusk En av dem som har sett valgfusket med egne øyne er Julia Simafieva.

Hun er poet, oversetter og en av grunnleggerne av det hviterussiske

28

STOFF

litterære magasinet Prajdzisvet. Hun har lenge opponert mot de hviterussiske styresmaktene.

eller pågrepet. Hun fikk kun fortalt om hendelsen til venner i umiddelbar nærhet, og grunngir dette med manglende tilgang til telefon.

– Jeg var med på min første demonstrasjon i 2000, da jeg var 18 år og nettopp hadde flyttet til Minsk for å studere. I 2001 var det andre presidentvalget (etter Hviterusslands uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991, red anm.), og Lukasjenko vant igjen. Jeg så valgfusket med egne øyne, da valglokalet var to rom unna i studenthjemmet mitt: En politimann og lederen for valgkommisjonen byttet stemmesedler om natten.

En oversetter i fengsel En annen som har blitt påvirket av den politiske situasjonen i Hviterussland er Anna Shamko. Hun er opprinnelig fra Ukraina, og bor nå med sin mann og to barn på en gård like utenfor hovedstaden Minsk. Hun jobber som oversetter, og måtte tilbringe to netter i fengsel som følge av sitt arbeid i forbindelse med valget.

Simafieva kunne ikke gå til uavhengige journalister, da disse ble sensurert

– Noen dager før valget oversatte jeg et intervju med en uavhengig

Anna Shamko. Foto: Privat valgobservatør for en polsk journalist.

Jeg har to barn, og er ikke en veldig modig person, så vi var enige om at jeg ikke skulle oversette tekster om demonstrasjoner eller protester for

SEPTEMBER 2020

SAMFUNNSSTOFF

Anna Shamkos bilder fra en kvinnedemonstrasjon i Minsk. Foto: Privat

Julia Simafievas bilder fra demonstrasjonene. Foto: Privat

å minske sjansen for å bli arrestert, sier Shamko.

– Ingen av mine venner eller slektninger visste hvor jeg var. Jeg så mannen min først etter rettssaken den tredje dagen, forklarer Shamko.

Dagen før valget ble hun likevel arrestert. Politiets protokoll hevder at Shamko plaget valgkommisjonens medlemmer på et offentlig sted. Hun skal ha «ropt, krenket den offentlige orden og vist åpenbar respektløshet for samfunnet.»

medlemmer av nevnte kommisjon eller politiet som varetektsfengslet henne. Også i fengselet fikk Shamko erfare korrupsjon og innskrenkelser av sine rettigheter.

– Jeg skal også ha ignorert politiets krav og nektet å adlyde ordre. Alt dette er løgn, men etter tre dager i varetekt ble jeg funnet skyldig og fikk en bot.

– Da vi spurte om å få bruke toalettene, skrek vaktene: «La oss få komme i buksa på deg!» En kvinne som trengte medisiner ble fortalt: «Hvis du dør, vil vi ringe en ambulanse.» Vi fikk ikke lov til å sove. Cellen stinket.

Mens vi ble overført fra en isolasjonsavdeling til en annen, ble jeg strippet naken tre ganger og tvunget til å sette meg ned foran videokameraer.

Et mareritt Alle vitnene i rettssaken var enten

Opplevelsen var også et mareritt for de utenforstående.

SEPTEMBER 2020

Hun trodde da at marerittet var over, men truslene og fornedrelsen stoppet ikke der.

– Sosialtjenesten har nå begynt å komme hjem til oss for å sjekke om vi takler foreldreansvaret for våre to barn, sier hun.

Møtet med rettsvesenet bekreftet Shamkos oppfatning av at Lukasjenko styrer landet i feil retning. Som stadig flere hviterussere, mener hun at landets fremtid bør ligge i hendene på

en annen president.

– Hviterusslands fremtid bør ikke tilhøre en gal diktator og de væpnede vaktene hans. Men i disse dager ser jeg en mer samlet nasjon. Det er så mange fantastiske mennesker som er beredt til å hjelpe hverandre og jobbe for en felles sak. Alt vårt håp ligger i oss selv, sier Shamko.

Hun er ikke i tvil om hvor problemene i Hviterussland ligger.

– Det som har skjedd her er en åpenbar forfalskning av valget. Politiet opptrer vilkårlig og folk har ikke noe håp om en ærlig rettssak. De har ikke respekt for mennesker.

STOFF 29

SAMFUNNSSTOFF

Julia Simafieva. Foto: Privat

Tror på maktskifte Det er ikke bare det siste, men samtlige valg siden 1994 som viser typiske tegn på valgfusk. Under valget i 2015, som det historisk sett var lavest publisitet rundt, var valgdeltakelsen ifølge offisielle tall på hele 87%. Vi fortsetter samtalen med poet Simafieva som beskriver et land med til nå et dødt politisk liv. Hun prøver å forklare at årsaken til denne døden er et konstant og langvarig ideologisk press fra staten, som har rammet uenige borgere.

– Gjennom årene har vi lært å unngå innflytelse fra staten der det er mulig.

Vi har gjerdet oss inne fra det, for du kan ikke leve i flere tiår bare med å kjempe. Det blir utmattende. For ofte har vi blitt overbevist om at endring er umulig, at den politiske kampen er tapt, sier Simafieva.

Forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Julie Wilhelmsen, mener vi nå er vitne til et øyeblikk hvor denne illusjonen endelig brytes. Hun tror at

30 STOFF

det vil bli et maktskifte i Hviterussland, og at det store spørsmålet er hvordan det kommer til å skje.

– Akkurat nå er det en slags stillstand hvor Lukasjenko nok skjønner at han ikke får beholde makten, men ikke er villig til å gi den fra seg.

Demonstrantene og opposisjonen får ikke slippe til ennå, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen tror at situasjonen i Hviterussland får ringvirkninger i regionen, blant annet ved at Kreml frykter demonstrasjoner internt i Russland.

– Derfor vil de nok stramme inn grepet om opposisjonen i Russland, forteller hun.

Står sterkere Wilhelmsens spådom støttes av Simafieva. Hun er er også enig i at et mer mangfoldig politisk miljø vanskelig kan etableres, spesielt når man ikke vet hva et maktskifte vil bære med seg.

– Lukasjenko sine opponenter, Sergej Tikhanovskij og Viktor Babariko, ga folk håp om endringer i landet når de var aktive. Men da de ble fengslet rett før valget, og dermed ikke registrert som motkandidater, følte vi alle forvirring og skuffelse. At de har sittet i fengsel på falske anklager i flere måneder, har også spilt en viktig rolle i at hviterussere har våknet, sier hun.

Oppmerksomheten som nå rettes mot Hviterussland gir Simafieva håp om demokratiske reformer og maktfordeling. Hun understreker også viktigheten av internasjonal anerkjennelse av landets lange historie med det motsatte.

– Vi er mennesker som dere. Men vi var og er redde, fordi mange av oss vet hva det vil si å bli bortført fra gaten uten grunn, frykte for sine nærmeste eller å tilbringe netter bak fengselsmurene.

Denne frykten klarte likevel ikke å bryte oss ned for godt. Den har gjort oss sterkere og dristigere, og forsterket vårt ønske om å leve i en stat som vi kan stole på, avslutter Simafieva.

SEPTEMBER 2020

MILJØSTOFF

BRUK, KAST OG GJENTA Vi produserer enorme mengder avfall, og lite av det kan gjenvinnes. Hvordan kan samfunnet og økonomien gjøres mer sirkulær?

Tekst Mimi Hemsett Foto Pressebilder, Marte Haraldsen, Sjøløve Plastfangst

– Vi må tenke nytt i en verden hvor det er en risiko for at vi går tom for ressurser.

Dette svarer førsteamanuensis ved NHH, Lars Jacob Tynes Pedersen, når vi spør han om hvorfor sirkulær økonomi er viktig akkurat nå. De seneste årene har han, som flere forskere som arbeider i krysset mellom miljø og økonomi, fremhevet et alternativt økonomisk system: sirkulærøkonomi.

Den sirkulære økonomien er først og fremst er en systemmodell som kan si oss noe om hvordan vi kan bedrive økonomi på en måte som gjør at vi ikke bruker opp ressursene våre.

– Vår eksisterende økonomiske modell jobber etter en bruk og kast-logikk, sier han.

SEPTEMBER 2020

Bruk og kast-logikken tar utgangspunkt i at ressursene er evige.

Pedersen forklarer at dette ikke er tilfelle, og at vi kan gå tom når som helst.

Så hva er det som skal til for at dette sirkulære skiftet skal skje?

– For å iverksette sirkulærøkonomi i samfunnet trengs det en systemendring.

Pedersen mener at lovverket må legge til rette for at det lønner seg å drive med sirkulær økonomi, og at næringslivet endrer hvordan de jobber. Han trekker frem Telias «swap»-kampanje som et godt eksempel på dette. De har nå en forretningsmodell som gjør at de blir nødt til å ta imot gamle mobiler og gi ut nye når kunden ønsker det.

– Dette høres kanskje ikke direkte sirkulært ut, men det vil si at det er i mobilprodusenten og Telias interesse å lage mobilene slik at det er mulig å fikse dem når de får dem inn igjen, for så å selge dem – eller delene – videre.

Pedersen legger til at vi bare så vidt har begynt med den sirkulære endringen her i Norge. Ifølge Circular Gap Report 2020 er 2,4% av Norges økonomi sirkulær. Nederland sin sirkulære økonomi ligger til sammenligning på 24%.

Insentiver til evig liv – Selskaper blir først og fremst nødt til å lage produkter som varer, eller lage nye forretningsmodeller basert på prinsipper om livstidsgaranti: Forretningsmodeller som tar hele

Lars Jacob Tynes Pedersen livssyklusen til produktet med i betraktningen, sier Pedersen.

Bransjer som er mer regulerte, som for eksempel byggebransjen, vil kunne oppleve et raskere skifte til sirkulær økonomi.

STOFF 31

MILJØSTOFF

Tina Skudal

– Om vi endrer lovene og legger opp til at det skal lønne seg mer å for eksempel demontere et bygg og bruke materialene om igjen i stedet for å kaste dem, er vi allerede på god vei mot et sirkulært samfunn.

Han nevner også muligheten for å gå tilbake til mer standardiserte plastflasker som bedriftene kan hente tilbake og fylle på, slik som man tidligere hentet cola- og melkeflasker for å fylle dem opp igjen på fabrikken.

32 STOFF

Inge Kvivik

at det haster å få til en overgang til et mer sirkulært system. Ifølge SSB produserte Norge i 2018 11,8 millioner tonn avfall, til sammenligning med 7,1 millioner i 1995. Dette inkluderer industriavfall. Man regner med at norske husholdninger produserer 427 kilo avfall hvert år.

Stoff møter Tina Skudal, kommunikasjonsrådgiver i Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap (BIR) på et avfallsanlegg på Minde.

Vinmonopolet har nå, blant annet, begynt med flasker som kan pantes.

Pedersen kaller dette retrovasjon: å kombinere innovasjon med tradisjon ved å gå tilbake til slik man gjorde ting før.

– Bergens renovasjonsselskap ligger på topp i Norge på å levere rengjort plastemballasje videre. Vi leverer plast der kun 3,3 prosent har forurensninger, mens landssnittet ligger på 10 prosent, sier Skudal fornøyd.

Misvisende miljømerking Mengden avfall vi produserer som samfunn øker stadig. Dette gjør også

Det er nemlig ikke alt av det som leveres til gjenvinning som kan resirkuleres.

– Det er ikke så enkelt å gjenvinne plast.

Mye av problemet er at det er så utrolig mange forskjellige plasttyper. Ofte er de limt sammen og umulige å lese for maskinen, sier Skudal.

Hun forklarer at de hele tiden jobber med å bli bedre på å gjenvinne det de får inn, men er enig med Pedersen i at man må jobbe på flere plan for å få til en sirkulær økonomi: – Vi er gode til å håndtere søppelet vårt riktig, men markedet lager håpløse produkter som er vanskelige å gjenvinne, sier hun.

Blant synderne er svart plast, som ikke kan leses av maskinene, og fargede eggekartonger.

– Tenk så mye kjemikalier vi må bruke for å bleke eggekartongene før vi i det hele tatt kan gjøre noe med dem. På

SEPTEMBER 2020

MILJØSTOFF

Såpeskål laget av Inge Kvivik av plast fra havet

eggekartongene står det tydelig at de kan gjenvinnes som papp, noe som er løgn og feilmerking.

magesekker, fulle av plast. Jeg kjente at «shit, dette her er viktig, det har jeg lyst til å belyse,» sier Kvivik.

For at de skal kunne gjenvinne mer og bidra til et sirkulært samfunn på best mulig måte, er de avhengig av at produsentene følger etter og lager produkter som er lettere å gjenvinne, forklarer Skudal.

Ikke alt Kvivik plukker med seg blir gjenvunnet, da ikke alle typer plast kan smeltes om til bruksgjenstander. Av og til har det vært nødvendig for ham å finne plasten andre steder enn i havet.

Han understreker at han aldri kjøper ny plast, men at han overtar plast fra butikker, som ellers ville endt opp som søppel.

Plastproblemet løftes i kunsten Norges enorme avfallsmengder opptar også kunsten. Gründer Inge Kvivik fra Kristiansand lager brukskunst av plast han finner i havet. Han er brettseiler, og kommer over mye plast når han er ute på sjøen. I prosjektet «Sjøløve» samler han denne plasten, smelter det om og lager noe som andre kan ha bruk for.

Hva fikk deg til å lage kunst av søppel fra havet?

Fra plast i havet til vase.

– Jeg har alltid vært opptatt av havet, men da jeg så verkene til kunstner Chris Jordan endret det seg virkelig for meg. Det er bilder av albatrossers

– Plast er et dårlig materiale å jobbe med. Spesielt det som har vært i sjøen og er forringet av tid og vann, forklarer han.

Til tross for at Kvivik i dag lever av plastkunst mener han at vi ikke kan fortsette å produsere plast dersom vi ønsker et mer sirkulært samfunn.

– Det brytes aldri ned. Plast er en designtabbe.

Inge Kvivik på verkstedet

TIRSDAG 10. APRIL 2018

STOFF 33

SAMFUNNSSTOFF Tekst Christine Hausken Kjærandsen Illustrasjon Embla Müller

BEIRUT I FYR OG FLAMME Hvor mange kriser skal til før Libanon kollapser? Kanskje den solidariske sivilbefolkningen er korrupsjonsstatens siste håp.

Hvordan kunne en eksplosjon – den aller største registrert i en hovedstad noen gang – inntreffe midt i Libanons maktsentrum Beirut?

For å få svar på dette må vi ta noen skritt tilbake og se nøyere på Libanons kaotiske fortid, preget av krise etter krise. Vi snakker mistillit, politisk vanstyre og stadig økende sosiale forskjeller.

Politisk paralyse Etter 15 år med borgerkrig mellom samtlige av landets politiske- og religiøse grupperinger, kom Taifavtalen i 1989. Avtalen tok sikte på å skape en jevnere maktfordeling, da kristne libanesere tradisjonelt hadde og har dominert den voksende muslimske befolkningen.

Dette var også tidspunktet hvor det nåværende politiske systemet tok form og makten ble fordelt mellom landets religiøse grupper. Avtalen dikterer at presidenten skal være kristen maronitt, statsministeren sunnimuslim, forsvarssjefen greskortodoks, mens formannen for nasjonalforsamlingen skal være sjiamuslim. Alle gruppene representeres i nasjonalforsamligen, men antall kristne og muslimer skal alltid være likt fordelt. Likevel har landet vært preget av stor politisk uro i etterkant av borgerkrigen, og de politiske skillelinjene har bare blitt forsterket.

Rafik Hariri ble innsatt som statsminister etter reformene, men da han ble offer for et attentat i 2005 deltes Libanon på nytt. To fraksjoner trådte fram basert på hvem man trodde hadde skylden for drapet på statsministeren: 8. marsalliansen og 14. mars-alliansen. De

34 STOFF

to politiske blokkene har gjort landet til offer for en politisk paralyse: Politikerne klarer ikke å enes om ny politikk. Som en direkte følge av den manglende politiske handlekraften, kom søppelkrisen i 2016. Landets største søppelfylling ble stengt i en måned, ettersom kontrakten med avfallsselskapet ikke ble fornyet, og gatene ble fylt opp med søppel.

2016 var også året hvor landet fikk sitt første statsbudsjett på tolv år.

Korrupsjonskriser Det er ikke bare mangelen på politisk handlekraft som skaper kvalme: Tross at landet holder demokratiske valg, er det penger og korrupsjon som bestemmer hvem som tildeles maktposisjonene. Stemmegivere får betalt for å avgi spesifikke stemmer, offentlige stillinger brukes som bestikkelser uten at man faktisk trenger å møte på jobben, og de viktige posisjonene går til elitens venner og bekjente. Det blir dermed vanskeligere for utenforstående å tre inn i politikken, som igjen skaper mistillit blant velgerne. Dette ble bristepunktet for befolkningen, og resulterte i månedlange protester fra oktober 2019. Befolkningen ville ha slutt på systematisk korrupsjon og politisk vranglås, men også innblanding i innenrikspolitikk fra utenforstående makter.

Freedom House, som måler graden av frihet i verdens land, beskriver korrupsjonskrisen I Libanon som rene sykdommen. Det politiske vanstyret har nemlig fått en rekke økonomiske konsekvenser: Libanon har det tredje høyeste gjeldsnivået målt mot BNP i verden, og fikk i 2018

streng beskjed fra det internasjonale pengefondet (IMF) om å gjennomføre krisetiltak for å få det offentlige forbruket ned på et forsvarlig nivå.

I tillegg medførte valutakollapsen i 2019 en finanskrise, som igjen førte til at sparepengene til befolkningen forsvant. Også Électricité du Liban, landets primære strømleverandør, ble et korrupsjonsoffer, men har vært preget av problemer siden etterdønningene av borgerkrigen. De klarer i dag kun å dekke halvparten av landets strømbehov, som gjør at strømbrudd har blitt en daglig rutine.

Finnes det håp?

Befolkningens opprør mot styresettet begynte allerede i fjor høst, men ser foreløpig ikke ut til å avta.

Den daværende statsministeren måtte gå av etter masseprotestene i 2019, og den etterfølgende regjeringen meldte sin avgang etter lignende protester i august. Libanon utsettes for stadig nye kriser, og som om dette ikke var nok, kom meldingen om at store deler av Beirut var totalødelagt etter en eksplosjon tidligere i sommer. 220 mennesker døde, og langt flere ble skadet. På havnen lå det lagret 2750 tonn med ammoniumnitrat, som tilsvarer 3000 ganger så mye som ble brukt til å sprenge regjeringskvartalet vårt i 2011. I motsetning til 22. juli 2011, har derimot Libanons regjering visst om lageret i seks år. Likevel ble ingenting gjort. Eksplosjonen, samt den økonomiske og finansielle krisen, skyldes altså vanstyre fra den korrupte politiske eliten i landet.

Spørsmålet er – finnes det noe som helst håp igjen for Libanon?

I et intervju med NRK, sier Paula Yacoubian (opposisjonspolitiker og frivillig hjelpearbeider etter eksplosjonen, red.anm.): «De visste at dette ville skje, men de brydde seg ikke.

Alt de bryr seg om er å stjele stadig mer penger. Det er deres eneste agenda». Yacoubian håper at hennes stemme vil være med på å hjelpe, men tror systematisk endring krever større handlekraft – en revolusjon.

Videre mener hun at det ikke bare er korrupsjonen som må ta slutt. Hele det politiske styresettet må endres, da det har ført til økonomisk kollaps. Tine Gade, seniorforsker ved NUPI, er enig i dette. Hun skriver i et leserinnlegg til Aftenposten 6. august at kun økonomiske, politiske og juridiske reformer kan redde landet – samt en reell kamp mot korrupsjon.

Befolkningen i Libanon er svært høyt utdannet, og solidariteten i sivilsamfunnet er stor. Bilder fra Beirut viser frivillige unge mennesker som strømmer til gatene for å rydde opp etter ødeleggelsene. Dette bildet gir i seg selv et snev av forventning, men la oss ikke glemme at Libanon, som resten av verden, befinner seg midt i en pandemi som forsterker allerede eksisterende utfordringer.

Landets president, Michel Aoun, må gå om Libanon skal havne på rett kjøl. Aoun er tross alt selv en del av systemet han har som oppgave å forandre. Kritikken har ikke latt vente på seg – befolkningen har ingen tid å miste. Kanskje er det nettopp folkets styrke som vil skape en bedre fremtid?

SEPTEMBER 2020

QUIZSTOFF

TING DU BURDE VITE Velkommen til voksenlivet. Er du klar? La oss sjekke.

Tekst Ida Giske Illustrasjon Kari Orvik Olsson

01 01

Når er neste Stortingsvalg?

11 11

Hva heter plassen den blå steinen ligger på?

02 02

Hva er et muldyr?

12 12

Hva er symptomene på klamydia?

03 03

Hvem er de «fire store» norske forfatterne?

13 13

Hva er forskjellen på bokført og disponibel saldo?

04 04

Hvor mange grader defineres som feber?

14 14

Hva står i midten i det heliosentriske verdensbildet?

05 05

Hvor mange timer søvn trenger du i gjennomsnitt hver natt?

15 15

Hvordan får du bort rødvinsflekker?

06 06

Hvor mye veier en liter melk?

16 16

Var Roald Amundsen først til Nordpolen eller Sydpolen?

07 07

Hvem er helseminister i Norge?

17 17

08 08

Hva er nøytralt på PH-skalaen?

09 09

Hva utløste første verdenskrig?

10 10

Hva står PMS for?

Trenger du å kjøpe nyeste utgave av absolutt alle pensumbøker på litteraturlisten?

18 18

Fullfør Dag Solstad-tittelen Gymnaslærer Pedersens...

19 19

Hva er boten for å tisse på offentlig sted i Bergen?

20 20

Hva er boten for å bæsje på offentlig sted i Bergen?

Fasit: 1)13. September 2021. 2)Avkommet til en hest og et esel. 3)Jonas Lie, Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Bjørnstjerne Bjørnson. 4)Over 38 grader celsius. 5)8 timer. 6)Ett kilo. 7)Bent Høie. 8)7. 9)Skuddene i Sarajevo. 10)Premenstruelt syndrom. 11)Nei, ikke Torgallmenningen. Den heter Kong Olav Vs plass. 12)Utflod, svie ved vannlating, kløe. 13)Bokført er saldo akkurat nå, disponibel saldo inkluderer transaksjoner som ikke er trukket enda. 14)Solen.

15)Med Zalo og varmt vann. 16)Sydpolen. 17)Nei. 18) ...beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land. 19)4000 kr. 20)4000 kr.

SEPTEMBER 2020

STOFF 35

K U LT U R S T O F F Tegneserie Fredrik Bedsvaag

Se flere titler på biff.no

MOGUL MOWGLI

PALM SPRINGS

BABYTEETH

En av årets friskeste og mest fengende filmer

Andy Samberg og Cristin Milioti i årets morsomste romantiske komedie fra Sundance

En uforskammet frisk og treffsikker oppvekstskildring

THE DILEMMA OF DESIRE

GUNDA

GRETA

Ingen likestilling uten klitoris

En svinaktig flott dokumentar om livet på bondegården

om hvordan det er å være verdens viktigste tenåring

36 STOFF

SEPTEMBER 2020

ENDELIG KAN DU SE DE BESTE FILMENE FRA DE STORE INTERNASJONALE FESTIVALENE PÅ KINO!

K U LT U R S T O F F

BROSTEINSTELEGRAFEN

NYGÅRD - DANMARKSPLASS Tekst Ida Otilde Haugland Illustrasjon Mimi Hemsett

Jeg har stilt meg akkurat sånn at den fremste døren havner rett foran meg når bybanen stanser. Banen er ganske full, men jeg må med. Jeg har allerede stått over en full bane, nå vil jeg bare hjem. Jeg og en liten gjeng venter mens noen haster av banen: en mann med trillebag og en dame som har vært på tur med to hunder. En annen dame, på kanskje femti, skjener inn foran meg og dunker meg i skulderen. Hun må først på, gudene vet hvorfor. Jeg tusler etter henne og ser at hun setter seg ved siden av en jente på min alder.

Jenten har munnbind på og prøver å ake seg så langt inn mot vinduet som mulig mens hun stirrer ut mot stimen av mennesker. Det ser ut som om hun skal på jobb.

Jeg stiller meg på en ståplass – alle de andre som kom på gjør det samme og snart står vi som sild i tønne. Vi ignorerer påminnelsene om avstand på oppslagene rundt oss og blir stående nærme døren. Ingen andre enn damen på femti vil bryte den uskrevne regelen ved å sette seg ved siden av noen. Bybanen setter seg i bevegelse med et rykk. Det har blitt en vane hos meg å automatisk se etter de som står ustøtt og kommer

SEPTEMBER 2020

til å falle idet bybanen setter fart.

I dag er det en mann med hendene i lommene og Brann-skjerf som er på vei mot firersetene. Han tumler fremover noen skritt før han setter seg. Folk trekker seg unna når han kommer nær, men han virker å ha hodet et annet sted og hoster åpent ut i luften.

Vi stopper på Florida. En ung mann halvsover på en av benkene i bybaneskuret. Han oppdager plutselig at bybanen ankommer og får fart på seg. Mannen kunne vært en hvilken som helst student, hadde det ikke vært for de mange bittesmå plastrene på leggene og den tungt fremoverbøyde posituren. I hendene har han en kurv med mer eller mindre sammenraskede ting: en haug med pakkenelliker, noen pledd, en klokke, en kaktus, noen tomme vaser. Etter mye om og men får han til slutt kommet seg inn døren, hvor han blir stående og svaie en stund. Det er først når han ser opp at han innser at bybanen er for full for ham og kurven. Plutselig bestemmer han seg for å gå ut igjen, men avgjørelsen kommer for sent. Bybanen har allerede kjørt fra stoppet.

Han blir stående og ordne med sakene sine foran døren og rope høylytt til sjåføren at han vil av.

Banningen blir avbrutt av en slimete hoste og han griper etter noe å holde seg i. Folk skvetter unna og snur seg vekk. Noen går enda lenger og finner et munnbind i vesken eller trekker jakken opp mot nesen. Jeg ser hvordan en av mennene som står nærmest har festet blikket på den narkomane. Han ser med avsmak på fangsten i den narkomanes skattekurv. Som de andre passasjerene, virker han lidenskapelig opptatt av sitt eget smittevern. «Vis hensyn» leser jeg på plakaten bak ham. «... hoste sprer smitte». Selv skal jeg ut på neste stopp og er glad for at avstigningen på Danmarksplass er på motsatt side.

Jeg sniker meg forbi den narkomane, som ikke har fått med seg at vi har stoppet og som fremdeles banner. Rett utenfor døren er det blitt kork. På blindemarkeringen står en elsparkesykkel og sperrer. De som skal på har plassert seg rundt, tilsynelatende uvitende om at det går an å flytte den. Jeg blir knuffet i ryggen av den frekke damen på femti. Hun skal ut og kan ikke forstå

hva jeg somler med. Jeg snubler i sparkesykkelen og faller inn i en mann med øreklokker som går i sin egen verden. Han ser forskremt opp på meg. «Unnskyld», mumler jeg, og trekker til meg hendene, mens jeg tenker på sannsynligheten for at han har korona. Han ser ut til å tenke det samme om meg. Knuffedamen raser videre.

Den narkomane er ikke fullt så heldig som meg. Han har omsider fått med seg alle pakkenellikene sine og har kastet seg ut døren. Han skal ikke være for sen for avstigning denne gangen. Men ikke bare snubler han i sparkesykkelen, han formelig flyr over den. Klokken, en vase og kaktusen – ja, alt i kurven strøs utover fortauet. Jeg har hastet videre, men snur meg nå og da for å sjekke om han har kommet seg på beina. Han har rasket sammen det meste og har satt kursen mot undergangen til legevaktens koronatestsenter. Jeg stopper og lurer et øyeblikk på om han skal inn for å teste seg. Men nei, med tiltakende hoste peiser han forbi, og forsvinner rundt et hushjørne.

STOFF 37

K U LT U R S T O F F

ALBUM: Mk.Gee – A Museum Contradiction (2020)

Of

Selv ble jeg introdusert til Mk.Gee på Frank Ocean sin anbefaling, og hvis du er fan av Frank Ocean kan man lett forstå hvorfor han liker Mk.Gee. A Museum of Contradiction er min favorittplate i rotasjon når jeg trenger å koble av. Albumet er konsist og interessant fra start til slutt, sett bort i fra utskuddet «Western» som minner om en litt utvannet versjon av Tame Impala. Med sine 25 minutter grenser lengden på albumet til en EP. Dette gjør at dyp bass, evangelisk vokal og tåkete synther kommer til sin rett, uten at det blir repetitivt.

LÅT:

Charli XCX - pink diamond Til popartist å være er det få som pusher komfortsonen som Charli XCX. Denne introen fra prosjektet How I’m Feeling Now tidligere i år er absurd hard. Et kaotisk sammenbrudd av alle elementer, intense, forvrengte synther over ødelagte trommer og rytmer som ikke gir mening. Dette vraket av en sang er fylt til kanten med attitude, og er et uttrykk for at hun gjør akkurat det hun vil. En banger som kaster meg mentalt inn i en actionscene av typen Kill Bill, og er perfekt hvis man har overskudd av energi, og et behov for å skru opp til sjette gir.

SE OG HØR

er H og

NA

BOK:

Erlend Loe – Helvete (2019) Om livet ditt ikke er stressende nok for øyeblikket, anbefaler jeg boken Helvete av Erlend Loe, for å kjenne på midtlivskrisens angst før den treffer deg. Boken forteller historien om Rakel, en nyskilt dame i slutten av 40 årene, som kjenner frykten for et A4-liv synke inn. Barna har blitt store, oppmerksomheten fra andre menn er ikke lenger til stede og hun skal bli «rekkehusmenneske». I hagen finner Rakel en luke som skjuler en lang trapp ned til helvete. I bunnen blir hun møtt av en resepsjon som tilbyr omvisninger, og hun blir snart sjarmert i senk av Djevelen selv. Foruten å drive med tortur og lidelse, viser han seg som en overraskende hyggelig og omgjengelig type. Dette er en kort og skarp historie som balanserer mellom den virkelige verden og det absurde – og likevel holder seg humoristisk og filosofisk.

FILM: SERIE:

Please Like Me (2013 – 2016, Netflix) I den australske komiserien møter vi Josh, en forsiktig, litt klein student i starten av 20-årene. I piloten slår kjæresten hans opp med ham fordi hun er overbevist om at han er homofil – noe hun har rett i. På kronglete vis må han finne ut av sin nye identitet samtidig som livet serverer en rekke andre problemer. Karakterene fremstår som genuine med sterke personligheter, selv blant de mindre rollene. Serien blander lett humor og tragedie på en måte som gjør at man får følelsen av å være en flue på veggen som ser livet spille seg ut i klassisk doku-reality stil. Hver episode er på ca. 25 minutter, med solide cliffhangers som gjør den lett å sluke uten for mye innsats.

38 STOFF

Tekst Karl Anders Bondø Foto Fredrik Bedsvaag

Good Time (2017) På rekordtid rakk Safdie-brødrene å etablere seg som neste generasjons rockestjerner innenfor film, og det mye takket være filmen Good Time. Robert Pattinson spiller en forfriskende og overbevisende rolle som Connie Nikas, en manipulativ heroinmisbruker som er villig til å kaste hvem som helst under bussen for egen vinning. Historien begynner med at Connie lurer sin psykisk utviklingshemmede bror (Benny Safdie) med på et bankran som går galt, og får broren arrestert. I frykt for å selv bli tatt drar Connie seg gjennom et håpløst oppdrag i de skitneste gatene i New York for å befrie broren hans. Safdiebrødrene er ikke redde for å trikse med filmteknikker, og tillater soundtracket å ta enormt med plass. Resultatet er en forfriskende filmopplevelse enhver som liker film burde få med seg.

SEPEMBER 2020

K U LT U R S T O F F

KONTAKTANNONSER Kjære, tapre enstøing i vårt bergenske land. Det er lett å fortape seg i vår tids uendelige valgmuligheter.

I et virvar av trynefaktor blir den daglige auksjoneringen et tapsprosjekt; gode miner til slett spill. Stoff har derfor valgt å blåse støv av forløperen til digitale møteplasser: den gode gamle kontaktannonsen!

Med en forkjærlighet for språkets potensial, oppfordrer vi våre elskede lesere til å finne fram glitterpennen og sende inn sin egen annonse.

Etterlys en tapt ferieflørt, annonser dine godt brukte lemmer og tilby kjærlighet i alle farger og fasonger.

Send en kort tekst til kontakt@stoffmagasin.no.

Vi forbeholder oss retten til redaksjonell endring.

HUN SØKES AV HENNE Du rødgrønne og joviale jente, med glimt i øyet. Skal vi lære hverandre å kjenne? Ps. Blitt fortalt at jeg gir de beste klemmer. Kan komme godt med en høstkveld (eller morgen). Ser frem til å høre fra deg.

0001 – Jente, 28, Bergen KOSE-STRIL Servil stril søker jente med smil.

Jeg kan ro mange mil. Kjører ikke bil. Men hører masse på Seal. Bli min rose og del din handlepose. Jeg håper du vil kose og bli bedre kjent gjennom osmose.

0002 – Stril, 24 ENKEL POET Godt erfaren lyriker søker deg av det kvinnelige kjønn. Jeg er en godt holden mand, 179 opp fra bakken og 92 ned mot. Jeg haver ennu haar og et usedvanlig fagert kinnskjegg.

Jeg gaar intet sted unntatt flosshatt og jeg forventer Dem i kjole eller et langstrakt skjørt om vi er blandt almuen. De maa gi mig arbeidsro til mine skriblerier alle dage fra klokken 13 til 18. Til gjengjeld gir jeg deg all oppmerksomhet fra 18 og ud. Deres alder eller utseende kommer i andre rekke, for mig er det viktigst at de bruker «i forhold til» korrekt.

0003 – H. Ibsen

AERODYNAMISK AI Jente med konsekvent dårlig holdning grunnet alt for tungt bærenett, de bør helst være humaniora-student, fordel om han også uttaler seg om AI (ikke like viktig at han egentlig interesserer seg for det). Ser fram til intime samtaler før leggetid som ender i tostemt sang av Mozarts Bona Nox. 0004 – Håpefull SAMLER ETTERLYST Vi møttes en fuktig kveld i januar på Kvarteret. Du hadde på brun skinnjakke. Vi snakket hele kvelden. Du sa at du samler på ølglass og gode historier.

0005 – Gutt, 21, Humanistisk fakultet BADEHÅNDKLE MED HJERTEROM 23 år gammel gutt av eksotisk herkomst søker en morsom og badeglad jente som kan bake surdeigsbrød, for det fikk jeg aldri til.

Jeg er en jovial, badeglad entusiast.

Drømmejenta hopper uti med meg, og har et badehåndkle med plass til begge. Er du den jeg søker?

0006 – Gutt, 23, Juridisk fakultet LØPETID Søker en mann som kan løpe over vidden og snakke om livet. Hilsen jente som elsker dugnad og god kaffe.

0007 – Psykologisk fakultet

KLAM GUTT 23 Søker sliten kvinne med interesse for norrøn mytologi, kryptovaluta og Family Guy TOP 10 Funniest Moments compilations. Skal til Bø Sommarland i høstferien og du kan få være med. Ingen tjukkaser.

0008 – Gutt, 23, Danielsen Intensivgymnas KAFFETØRST Ser etter en som gir gode klemmer, vil være med å gå tur og drikke god kaffe verden rundt <3 gleder meg til du tar kontakt.

0009 – Jente, 23, Psykologisk fakultet SØKER RULLESKØYTEVENN Jeg har akkurat kjøpt meg et par retro-rulleskøyter og trenger en platonisk venn å øve med. Vil du bli med å danse? Eller prøve skaterampe? Gi en lyd!

0010 – Rask jente, 23, Humanistisk fakultet NAIV ELLER SUPER Jeg kjeder meg sånn, vil du kanskje være min venn? Jeg liker klatring, lego og øl.

0011 – Gutt, 19, Samfunnsvitenskapelig fakultet.

Vil De være med i Stoff ?

Er De kreativ, kritisk og kløktig?

STOFF MAGASIN LETER ETTER

Kulturredaktør og nettredaktør - Desperat redaktør (Å.A.D)

SEPTEMBER 2020

STOFF 39

stoffmagasin.no @stoffmagasin