Page 1


Innhold 1. Plansje med oversikt over prosedyrene......................................................................4 2. Informasjon om prosedyrehåndboken.........................................................................6 Innledning...................................................................................................................................6 Målsettinger...............................................................................................................................6 Brukergruppen og kommunikasjonsutfordringer...................................................................6 Håndterende myndighet............................................................................................................7 Lokal forankring........................................................................................................................7 Definisjon av seksuelle overgrep..............................................................................................8 Definisjoner i straffeloven.........................................................................................................8 Omfang.......................................................................................................................................9 Lovhjemmel................................................................................................................................9 Politiattest..................................................................................................................................9 Suspensjon................................................................................................................................. 9 3. Ansvarlige for at prosedyrene iverksettes................................................................ 12 Ansvarlig.................................................................................................................................. 12 Aktuelle kontaktpersoner....................................................................................................... 12 Eksterne aktuelle instanser.................................................................................................... 12 Andre aktuelle instanser......................................................................................................... 13 4. Prosedyre ved mistanke om seksuelle overgrep...................................................... 15 Hva mener vi med «mistanke»?.............................................................................................. 15 Forpliktelse til å melde fra...................................................................................................... 15 Når mistanken kommer fra elev, bruker eller ansatt........................................................... 15 Når det er mistanke om at virksomhetsleder/daglig leder er innblandet........................... 16 Varsling av pårørende.............................................................................................................. 16 Ved tvil om håndtering............................................................................................................. 17 Oppfølging................................................................................................................................ 17 Husk.......................................................................................................................................... 17 5. Prosedyre ved anklage om seksuelle overgrep........................................................ 19 Hva mener vi med «anklage»?................................................................................................ 19 Forpliktelse til å melde fra...................................................................................................... 19 Når anklagen kommer fra elev eller bruker.......................................................................... 19 Når anklagen kommer fra en ansatt......................................................................................20 Når anklagen blir rettet mot virksomhetsleder/daglig leder............................................... 21 Varsling av pårørende..............................................................................................................22 Anmeldelse..............................................................................................................................22 Oppfølging av den anklagede..................................................................................................23 Når anklagede ønsker å komme med sin versjon.................................................................23 Når en ansatt selv erkjenner seksuelle overgrep................................................................. 24 Ved tvil om håndtering............................................................................................................. 24 Oppfølging................................................................................................................................ 24 Husk.......................................................................................................................................... 24 6. Prosedyre ved akutt situasjon ................................................................................... 27 Hva mener vi med «akutt situasjon»?....................................................................................27 Forpliktelse til å melde fra......................................................................................................27 Prosedyre ved akutt situasjon.................................................................................................27


Varsling av pårørende..............................................................................................................28 Anmeldelse..............................................................................................................................29 Når anklagede ønsker å komme med sin versjon.................................................................29 Oppfølging................................................................................................................................30 Husk..........................................................................................................................................30 7. Avrunding................................................................................................................... 32 Utarbeidelse av sluttrapport...................................................................................................32 Videre oppfølging.....................................................................................................................32 Sjekkliste for sluttrapport.......................................................................................................33 Virksomheten...........................................................................................................................33 Den utsatte...............................................................................................................................33 Den anklagede.........................................................................................................................33 8. Forhold til media........................................................................................................ 35 Innledning.................................................................................................................................35 Hvem skal uttale seg i media?................................................................................................35 Taushetsplikt............................................................................................................................35 Strategi.....................................................................................................................................35 9. Utdrag fra lovverket................................................................................................... 38 Arbeidsmiljøloven....................................................................................................................38 Forvaltningsloven....................................................................................................................38 Likestillingsloven..................................................................................................................... 41 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen............................................... 41 Kapittel 5. saksbehandlingen.................................................................................................. 41 Straffeloven..............................................................................................................................42 13de Kapittel. Forbrydelser mod den almindelige Orden og Fred....................................... 42 19. kapittel. Seksualforbrytelser............................................................................................. 42 20de Kapitel. Forbrydelser med Hensyn til Familieforhold.................................................. 47 10. Signos verdigrunnlag............................................................................................... 50 Etiske retningslinjer.................................................................................................................50 Visjon........................................................................................................................................ 51 Verdier...................................................................................................................................... 51 11. Forebygge overgrep................................................................................................. 53 Kunnskap om seksuelle overgrep..........................................................................................53 Holdningsskapende arbeid......................................................................................................53 Rutiner og organisering...........................................................................................................53 Prosedyrehåndboken...............................................................................................................53 Gjennomgang av rutiner..........................................................................................................53 Ansettelsesprosessen.............................................................................................................53 Forebygging..............................................................................................................................54 12. Anbefalt litteratur.................................................................................................... 56 Bøker, artikler o.l.....................................................................................................................56 Offentlige dokumenter.............................................................................................................56 Film........................................................................................................................................... 57 Ressurser på Internett............................................................................................................ 57 Utarbeidet av Signo i samarbeid med Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Februar 2013


1. Plansje med oversikt over prosedyrene


Prosedyre ved seksuelle overgrep

Mistanke side 15

Anklage

Akutt situasjon

side 19

Melde fra til virksomhetsleder/daglig leder. Navn: ............................................... Telefon: ...........................................

Virksomhetsleder/daglig leder følger videre prosedyrer.

Virksomhetsleder/daglig leder oppsummerer med sluttrapport og videre oppfølging.

side 27


2. Informasjon om prosedyreh책ndboken


2. Informasjon om prosedyrehåndboken Innledning Signo er en diakonal og verdibasert stiftelse innen Den norske kirke. Signo er forpliktet til å følge norsk lov og Signos egne etiske retningslinjer, visjon og verdier. Relevante utdrag fra lovverket og Signos etiske retningslinjer, visjon og verdier, finnes i egne kapitler bak i denne prosedyrehåndboken. Signo har nulltoleranse for seksuelle overgrep. All mistanke om seksuelle overgrep er alvorlig og krever handling. Derfor har Signo utarbeidet denne prosedyrehåndboken. Den beskriver hvordan kjennskap til, eller mistanke om seksuelle overgrep skal håndteres. I tråd med Signos visjon og verdier er det viktig å forebygge at seksuelle overgrep skjer. Prosedyrehåndboken har et eget kapittel om hvordan seksuelle overgrep kan forebygges. (Se kapittel 11 «Forebygge overgrep».)

Målsettinger • Skape bevissthet i virksomhetene om at seksuelle overgrep skjer. • Etablere en felles kultur blant elever, brukere og ansatte, som bekrefter nulltoleranse og sikrer åpenhet om seksuelle overgrep. • Sikre en profesjonell håndtering ved å vise konkret hva som skal gjøres ved kjennskap til, eller mistanke om seksuelle overgrep. • Sørge for at elever, brukere, ansatte og pårørende møtes på en profesjonell måte som formidler respekt og trygghet, ved kjennskap til, eller mistanke om seksuelle overgrep. • Sikre at den utsatte blir ivaretatt, at overgrepssaken håndteres riktig og at han eller hun ikke opplever flere krenkelser. • Sørge for at den som er anklaget for å ha begått seksuelle overgrep blir behandlet korrekt og forsvarlig. • Forebygge at seksuelle overgrep skjer i virksomhetene.

Brukergruppen og kommunikasjonsutfordringer Denne prosedyrehåndboken bruker konsekvent begrepsparet elev/ bruker for å beskrive brukergruppen i Signo. Dette begrepsparet skal omfatte alle typer brukere i Signos virksomheter. Brukergruppen i Signo er uensartet og sammensatt. Den består av døve og døvblinde, og mange har i tillegg store kognitive, kommunikasjonsmessige og fysiske utfordringer. Dette gjør brukergruppen ekstra sårbar.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 7


Forskning viser at funksjonshemmede er nesten fire ganger så utsatt for vold og overgrep som andre. Mest utsatt er de med mentale lidelser eller redusert intellektuell kapasitet. Marit Hoem Kvam undersøkte i 2004 omfanget av seksuelt misbruk blant døve. Resultatene viste at jo mer alvorlige overgrep de var blitt utsatt for, jo mer sjelden var det at informasjon om overgrepene kom frem. Mange bærer på disse hemmelighetene, og det er stor underrapportering av overgrep i denne gruppen. WHO påpeker at brukere på institusjoner er mer utsatt for vold og overgrep. Barn, unge og voksne på institusjon sliter med å kommunisere, og deres evne til å avsløre mishandling og misbruk er begrenset. Overgriperen er ofte i nær familie, bekjentskapskrets eller blant «hjelperne» som sørger for nødvendig bistand til den hjelpetrengende. I arbeidet med å forebygge og avdekke seksuelle overgrep i Signo kreves det stor årvåkenhet fra personalet. Ved mistanke eller anklage om pågående overgrep, eller når det kommer frem at overgrep har skjedd tidligere i en brukers historie, må ansatte gå varsomt frem. Det må etableres trygge kommunikasjonsrammer for å sikre at den utsatte blir forstått og kan få mulighet til å uttrykke seg på den måte som er mest naturlig. Dette kan være på tegnspråk, eller på en kommunikasjonsform tilpasset den enkelte. Personalet må legge til rette for at dette skjer på en forsvarlig måte.

Håndterende myndighet Den som håndterer mistanker og anklager om seksuelle overgrep i virksomheten, er i denne prosedyrehåndboken definert som virksomhetsleder/daglig leder. I de største virksomhetene kan det i enkelte saker være sakssvarende å delegere deler av håndteringen til mellomledere med personalansvar. Den som håndterer mistanker og anklager om seksuelle overgrep vil stå overfor mange krevende vurderinger. Vedkommende må blant annet vurdere om en aktuell hendelse skal defineres som et seksuelt overgrep og hvordan saken skal håndteres. Slike avgjørelser må blant annet alltid vurderes i lys av hvilken grad av samtykkekompetanse eleven/brukeren har. Det legges opp til en praksis hvor generalsekretæren som hovedregel er koblet på/informert om mistanke og anklage om seksuelle overgrep i virksomhetene.

Lokal forankring En prosedyrehåndbok vil aldri kunne dekke alle tenkelige situasjoner som kan oppstå. Hver virksomhet må ta en gjennomgang av prosedyrehåndboken. Virksomheten må gå gjennom kapittel 3 «Ansvarlige for at prosedyrene iverksettes» og fylle ut den kontaktinformasjonen som mangler. I ulike saker kan det være ulike instanser som skal kontaktes. Dette må virksomhetene klarlegge og skriftliggjøre i nevnte kapittel. I tillegg til prosedyrehåndboken bør hver enkelt virksomhet skaffe seg ytterligere kompetanse blant medarbeiderne, om hvordan man møter utfordringer knyttet til seksuelle overgrep

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 8


på arbeidsplassen eller andre arenaer. Det henvises til aktuell faglitteratur og relevante fagmiljøer for mer kunnskap og rådgivning. Alle ansatte i virksomheten skal være kjent med prosedyrehåndboken. Ved mistanke eller anklage om seksuelle overgrep, eller i en akutt situasjon, skal den ansatte kunne orientere seg ut fra prosedyrehåndboken. Ved mistanke skal den ansatte gå direkte til virksomhetsleder/daglig leder. Ansvaret for håndteringen av mistanker og anklager om seksuelle overgrep ligger hos virksomhetsleder/ daglig leder. Dette skal blant annet være med på å sikre en profesjonell håndtering, og at saken blir håndtert raskt. Slik blir ikke informasjonen spredt til flere enn nødvendig. Dersom det er mistanke om at virksomhetsleder/daglig leder er involvert i saken, er det virksomhetens styreleder som har håndterende myndighet. Når det kommer opp mistanker og anklager om seksuelle overgrep, skal alltid Signos generalsekretær varsles av virksomhetsleder/daglig leder eller virksomhetens styreleder. Dette fordi generalsekretæren trenger å vite hva som skjer i virksomhetene og for å kunne være forberedt dersom saken blir kjent for pressen. Til hjelp og støtte i håndteringen av mistanker og anklager om seksuelle overgrep kan virksomheten etablere en ressurs-, beredskaps- eller konsultasjonsgruppe. Denne gruppens mandat skal være rådgivning og veiledning i håndteringen. Gruppen kan også få i oppdrag å jobbe med det forebyggende arbeidet i virksomheten. I virksomheter der det ikke er naturlig å etablere en slik gruppe, kan Signos generalsekretær og Kirkelig Ressurssenter fylle disse funksjonene. Hver virksomhet har egne rutiner for varsling. Prosedyrene i denne håndboken vil kunne utfylle, overlappe og supplere virksomhetens egne rutiner for varsling.

Definisjon av seksuelle overgrep «Seksuelle overgrep omfatter enhver form for fysiske og/eller psykiske seksuelle handlinger eller krenkelser, begått av noen offer kjenner eller ikke kjenner, og som offeret ikke samtykker i, eller ikke er i stand til å samtykke, for eksempel på bakgrunn av alder, modenhet, bevissthet eller trusler.» (Fra kurset «Grep for å håndtere overgrep» av Bernt Barstad og Conny Hansen 2012.)

Definisjoner i straffeloven Seksuelt krenkende atferd: Gjelder handlinger som ikke involverer fysisk kontakt mellom overgriper og offer. Dette kan være blotting, kikking, visning av pornofilmer eller krenkende muntlige ytringer. Loven rammer også seksuelt krenkende atferd formidlet gjennom bruk av telefon, Internett eller annen elektronisk kommunikasjon. Seksuell handling: Gjelder handlinger som involverer fysisk kontakt mellom overgriper og offer. Inn under dette begrepet kommer erotisk kyssing, berøring av intime kroppsdeler som bryster eller kjønnsorgan, og i gitte situasjoner beføling av rumpe, mage eller lår. Loven

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 9


rammer også når overgriper får offeret til å utføre ovenfor nevnte handlinger på overgripers kropp. Seksuell omgang: Gjelder handlinger som innebærer vaginalt, analt eller oralt samleie, masturbering av andres kjønnsorgan, eller inntrenging av fingre eller gjenstander i offerets anal- eller vaginalåpning.

Omfang Prosedyrehåndboken skal benyttes av alle ansatte i Signos virksomheter ved håndtering av seksuelle overgrepssaker. Prosedyrene gjelder når den utsatte eller mistenkte/anklagede er elev, bruker eller ansatt i Signos virksomheter, eller ekstern ansatt som utfører oppgaver for oss. Prosedyren omfatter alle forhold i Signo. Også hvor elev, bruker eller ansatt er i bolig, på skole, på arbeidssted, i fritid, i ferie, på hjemreise eller på hjemmeopphold. Prosedyrene gjelder enten elev, bruker eller ansatt er utsatt eller mistenkt/anklaget.

Lovhjemmel Relevante bestemmelser finnes blant annet i straffeloven (legg særlig merke til § 193), likestillingsloven, arbeidsmiljøloven, forvaltningsloven, barnevernloven, opplæringsloven og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Se kapittel 9 «Utdrag fra lovverket» og www.lovdata.no.

Politiattest Politiattest kan kreves fra en rekke yrkesgrupper, blant annet helsepersonell og ansatte ved grunnskole og videregående skole. Fra 1. mai 2012 kreves politiattest for alle ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket VTA (Varig tilrettelagt arbeid), for å hindre seksuelle overgrep. Politiattest er ingen garanti mot overgrep. Politiattest gjelder kun for nyansatte. Arbeidsgiver har likevel anledning til å ta kontakt med politiet for å få nødvendige opplysninger dersom de har begrunnet mistanke om straffbare forhold knyttet til arbeidstakere.

Suspensjon Suspensjon av en ansatt er et strakstiltak som arbeidsgiver kan benytte seg av ved anklage om seksuelle overgrep. Dette betyr ikke at arbeidsgiver tar stilling til skyldspørsmålet. «Suspensjon innebærer at arbeidstaker med øyeblikkelig virkning midlertidig fjernes fra stillingen, jf. arbeidsmiljøloven § 15-13 og tjenestemannsloven § 16. Arbeidsforholdet suspenderes midlertidig. Arbeidstaker får fortsatt motta lønn, men ikke anledning til å arbeide eller benytte lokalene på arbeidsplassen. Suspensjon kan bare brukes når det er grunn til å anta at den ansatte har gjort seg skyldig i atferd som kan føre til avskjed etter arbeidsmiljøloven § 15-14 og tjml. § 15 og hensynet til virksomheten krever det, jf. tjml. § 16 og

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 10


aml. § 15-13.» «Det kan være aktuelt å benytte suspensjon der arbeidsgiver trenger tid for å bringe på det rene om vilkårene for avskjed er tilstede.» (Veiledningshefte for kirkelige arbeidsgivere ved mistanke om eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Kultur- og kirkedepartementet, Oslo 2007, s. 30.) Signo vil umiddelbart suspendere ansatte som blir anklaget for seksuelle overgrep.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 11


3. Ansvarlig for at prosedyrene iverksettes


3. Ansvarlige for at prosedyrene iverksettes Virksomhetsleder/daglig leder har ansvar for å påse at nødvendige prosedyrer iverksettes.

Ansvarlig Virksomhetsleders/daglig leders navn og telefonnummer: ............................................................................................................................................................ (Virksomhetsleders/daglig leders signatur med dato for når prosedyrehåndboka ble vedtatt.)

Aktuelle kontaktpersoner Navn

Kontaktinformasjon

Signos generalsekretær Virksomhetens styreleder Signos hovedstyreleder Signos døveprest Signos informasjonssjef Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep Kontaktperson i Døveprostiet

Kirkelig Ressurssenter er et diakonalt kompetansested som kan tilby kunnskap og gi råd og veiledning til den som håndterer mistanker og anklager om seksuelle overgrep i virksomheten. Kontaktpersonen i Døveprostiet er en ressursperson for den utsatte, når mistanken eller anklagen retter seg mot en ansatt eller frivillig i Døvekirken.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 13


Eksterne aktuelle instanser Fyll inn kontaktinformasjon til de instansene virksomheten har bestemt at skal kontaktes ved følgende aktuelle situasjoner. Ved mistanke

Ved anklage

Akutt

Politi Legesenter Legevakt Statens Barnehus Barnevernet Voldtektsmottak Akuttnummer politi Akuttnummer legevakt

Andre aktuelle instanser Fyll inn kontaktinformasjon til de lokale instansene virksomheten har bestemt at skal kontaktes ved følgende aktuelle situasjoner. Instans

Ved mistanke

Ved anklage

ProsedyrehĂĽndbok ved overgrep side 14

Akutt


4. Prosedyre ved mistanke om seksuelle overgrep


4. Prosedyre ved mistanke om seksuelle overgrep Hva mener vi med «mistanke»? Dette er ikke en uttømmende definisjon av begrepet «mistanke» i denne sammenhengen. Overgangen mellom mistanke og anklage er flytende. En mistanke kan for eksempel baseres på rykter som går elever eller brukere imellom. Et annet eksempel kan være at man legger merke til endringer i en elev eller bruker sin oppførsel, som kan tolkes som et symptom på at han eller hun er utsatt for seksuelle overgrep. Et tredje eksempel er observasjon av at en ansatt ikke følger retningslinjer for hvordan man skal omgås elever eller brukere. Lytt til magefølelsen og vær nøktern.

Forpliktelse til å melde fra Ved mistanke om seksuelle overgrep er enhver ansatt forpliktet til umiddelbart å melde fra til virksomhetsleder/daglig leder eller virksomhetens styreleder etter som det er beskrevet i følgende prosedyre. I følge straffelovens § 139 er det straffbart å unnlate å melde fra til politiet, dersom man kan avverge seksuelle overgrep. I slike situasjoner er man løst fra taushetsplikten. (Se kapittel 9 «Utdrag fra lovverk».) Denne plikten til å melde fra gjelder også dersom ansatte har mistanke om at en elev eller bruker blir utsatt for seksuelle overgrep utenfor virksomheten.

Når mistanken kommer fra elev, bruker eller ansatt Når en elev, bruker eller ansatt fremmer mistanke om at en elev eller bruker blir utsatt for seksuelle overgrep skal følgende iverksettes: • Virksomhetsleder/daglig leder tar den som fremmer mistanken inn til en samtale. Dersom virksomhetsleder/daglig leder ikke er på jobb skal definert ansvarlig gjennomføre samtalen. • I samtalen skal følgende skje: ›› Ivareta den som fremmer mistanken. Lytt til vedkommende og la han eller hun snakke mest mulig fritt. ›› Notere ned fakta med fokus på hvem, hva, hvor og når. Tilstreb nøytralitet. Tenk gjennom egen posisjon og ståsted. Ikke still ledende spørsmål. Noter ned både spørsmål og svar. Referatet skal være objektivt og uten egne tolkninger. ›› Prøv å få klarhet i om den som fremmer mistanken har pratet med andre om dette tidligere og eventuelt med hvem. Oppmuntre den som fremmer mistanken til ikke å spre mistanken videre og tilby flere samtaler.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 16


• Etter samtalen vurderer virksomhetsleder/daglig leder styrken i mistanken med tanke på om generalsekretær skal varsles. Dersom mistanken er begrunnet varsler virksomhetsleder/daglig leder generalsekretær. Dersom det er definert ansvarlig som har hatt samtalen skal virksomhetsleder/daglig leder kontaktes, selv om denne har fri. • Virksomhetsleder/daglig leder følger opp mistanken og vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes for å minske muligheten for at potensielle overgrep kan fortsette. • Virksomhetsleder/daglig leder kan få innspill fra Signos generalsekretær eller Kirkelig Ressurssenter til hvordan saken kan håndteres.

Når det er mistanke om at virksomhetsleder/daglig leder er innblandet Når en elev, bruker eller ansatt fremmer mistanke om at en elev, bruker eller ansatt blir utsatt for seksuelle overgrep av virksomhetsleder/daglig leder skal følgende iverksettes: • Den ansatte som hører om mistanken varsler straks virksomhetens styreleder. • Virksomhetens styreleder avgjør hvem som skal samtale med den som fremmer mistanken. • Virksomhetens styreleder informerer Signos generalsekretær. • I samtalen skal følgende skje: ›› Ivareta den som fremmer mistanken. Lytt til vedkommende og la han eller hun snakke mest mulig fritt. ›› Notere ned fakta med fokus på hvem, hva, hvor og når. Tilstreb nøytralitet. Tenk gjennom egen posisjon og ståsted. Ikke still ledende spørsmål. Noter ned både spørsmål og svar. Referatet skal være objektivt og uten egne tolkninger. ›› Prøv å få klarhet i om den som fremmer mistanken har pratet med andre om dette tidligere og eventuelt med hvem. Oppmuntre den som fremmer mistanken til ikke å spre mistanken videre og tilby flere samtaler. • Etter samtalen rapporterer den ansatte til virksomhetens styreleder. • Virksomhetens styreleder følger opp mistanken og er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak. • Virksomhetens styreleder kan få innspill fra Signos generalsekretær eller Kirkelig Ressurssenter til hvordan saken kan håndteres.

Varsling av pårørende Dersom man har mistanke om at en elev eller bruker, som er mindreårig eller umyndig, er utsatt for seksuelle overgrep kan det være aktuelt å varsle pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat. Dersom eleven eller brukeren er mindreårig eller umyndig er det ikke et brudd på taushetsplikten å varsle pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat. Når dette er aktuelt bør eleven eller brukeren informeres om at pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat vil bli varslet. Dersom eleven eller brukeren er myndig må man få samtykke for å kunne varsle pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle i hvilken grad eleven eller brukeren har samtykkekompetanse.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 17


De samme retningslinjene gjelder også dersom man har mistanker om at en elev eller bruker utsetter andre for seksuelle overgrep. Varsling kan da være aktuelt for å hindre at eventuelle seksuelle overgrep kan skje utenfor virksomheten. Man må vurdere om eleven eller brukeren skal informeres om varslingen eller ikke.

Ved tvil om håndtering Dersom det er tvil om hvordan en mistanke om seksuelle overgrep skal håndteres skal virksomhetsleder/daglig leder, i samråd med Signos generalsekretær, kontakte Statens Barnehus eller politiet for en vurdering. Saken kan diskuteres med dem uten at man trenger å oppgi navn på dem man mistenker er berørt eller involvert i saken.

Oppfølging Når det er mistanke om at seksuelle overgrep skjer eller har skjedd, har virksomhetsleder/ daglig leder ansvar for å følge opp både den man tror er utsatt og den man mistenker utfører seksuelle overgrep. Rutiner som til vanlig skal hindre at seksuelle overgrep kan finne sted må styrkes. Personer som har blitt utsatt for seksuelle overgrep er i faresonen for å bli utsatt for nye overgrep også av nye overgripere.

Husk • På dette stadiet er det snakk om en mistanke. En mistanke er i seg selv ikke en anklage. • Dersom virksomhetsleder/daglig leder ikke er på jobb eller det er mistanke om at virksomhetsleder/daglig leder er involvert i saken skal en annen ansatt håndtere saken etter disse prosedyrene. Det bør være den ansatte på jobb med mest ansvar og erfaring. • Disse prosedyrene skal følges også når mistanken blir fremmet av elev, bruker eller ansatt utenom ordinær arbeidstid. • Den som håndterer saken har ansvar for at den som fremmer mistanken, de ansatte og den man mistenker er utsatt for overgrep blir ivaretatt. Det bør være ulike personer som får ansvaret for å ivareta de ulike partene. • Man skal ikke gå ut over eget ansvarsområde. • Ansatte er forpliktet på gjeldende taushetsplikt etter regelverket. ( Se kapittel 9 «Utdrag fra lovverket».) • Det skal skrives en sluttrapport. (Se kapittel 7 «Avrunding».) • Mistanke om seksuelle overgrep kan ende opp med en anklage om seksuelle overgrep. (Se kapittel 5 «Prosedyre ved anklage om seksuelle overgrep».)

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 18


5. Prosedyre ved anklage om seksuelle overgrep


5. Prosedyre ved anklage om seksuelle overgrep Hva mener vi med «anklage»? Dette er ikke en uttømmende definisjon av begrepet «anklage» i denne sammenhengen. Overgangen mellom mistanke og anklage er flytende. En anklage er for eksempel når en bruker forteller at han eller hun har blitt utsatt for seksuelle overgrep av en navngitt person. En anklage kan for eksempel også baseres på observasjon av konkrete hendelser som gjør det sannsynlig å tro at en elev eller bruker utsettes for seksuelle overgrep av en annen elev, bruker eller ansatt. Lytt til magefølelsen og vær nøktern.

Forpliktelse til å melde fra Ved anklage om seksuelle overgrep er enhver ansatt forpliktet til umiddelbart å melde fra til virksomhetsleder/daglig leder eller virksomhetens styreleder etter som det er beskrevet i følgende prosedyre. I følge straffelovens § 139 er det straffbart å unnlate å melde fra til politiet, dersom man kan avverge seksuelle overgrep. I slike situasjoner er man løst fra taushetsplikten. (Se kapittel 9 «Utdrag fra lovverk».) Denne plikten til å melde fra gjelder også dersom ansatte har mistanke om at en elev eller bruker blir utsatt for seksuelle overgrep utenfor virksomheten. Det kan oppstå situasjoner der en elev eller bruker forteller en ansatt at han eller hun har blitt utsatt for seksuelle overgrep, men ikke ønsker at informasjonen skal bringes videre. Dersom det ikke er fare for gjentakelse, gjelder ikke bestemmelsen om avvergeplikt og den ansatte er bundet av taushetsplikten. I slike tilfeller må den ansatte samtale med den utsatte med sikte på å få tillatelse til å bringe informasjonen videre. Det er viktig å trygge den utsatte på at vedkommende vil bli ivaretatt. For å hindre at slike situasjoner oppstår, skal den ansatte prøve å definere samtalen så snart vedkommende skjønner at eleven eller brukeren kan komme med en betroelse om å være utsatt for seksuelle overgrep. Før eleven eller brukeren sier noe mer kan den ansatte si at dersom han eller hun nå får kunnskap om at noe straffbart har skjedd, så er vedkommende nødt til å bringe informasjonen videre. Det er viktig å trygge den utsatte på at vedkommende vil bli ivaretatt, og motivere den utsatte til å fortelle.

Når anklagen kommer fra elev eller bruker Når en elev eller bruker anklager en elev, bruker eller ansatt for å ha begått seksuelle overgrep skal følgende iverksettes:

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 20


• Virksomhetsleder/daglig leder tar den som fremmer anklagen inn til en samtale. Dersom virksomhetsleder/daglig leder ikke er på jobb skal definert ansvarlig gjennomføre samtalen. • Tilstede ved samtalen skal det være en tredje person. Den som fremmer anklagen får tilbud om å ta med en bisitter etter eget ønske. Dersom den som fremmer anklagen ikke benytter seg av denne muligheten, skal den som gjennomfører samtalen kalle inn en annen ansatt til å være til stede under samtalen. • I samtalen skal følgende skje: ›› Ivareta den som fremmer anklagen. Lytt til vedkommende og la ham eller henne snakke mest mulig fritt. ›› Informer om retten til gratis advokatbistand til å vurdere om forholdet skal anmeldes eller ikke. Dersom vedkommende velger å anmelde, har ham eller henne krav på egen bistandsadvokat i den videre prosessen. ›› Informer om avvergeplikten i følge straffelovens § 139. ›› Notere fakta med fokus på hvem, hva, hvor og når. Ikke still ledende spørsmål. Noter både spørsmål og svar. Referatet skal være objektivt og uten egne tolkninger. La den som har fremmet anklagen lese gjennom referatet og helst skrive under på det. Dersom dette ikke lar seg gjøre umiddelbart kan referatet renskrives og underskrives på et senere tidspunkt. Senest påfølgende dag. ›› Prøv å få klarhet i om den som fremmer anklagen har pratet med andre om dette tidligere og eventuelt med hvem. Oppmuntre den som fremmer anklagen om ikke å spre informasjonen videre og tilby flere samtaler. • Etter samtalen varsler virksomhetsleder/daglig leder generalsekretær. Dersom det er definert ansvarlig som har hatt samtalen skal virksomhetsleder/daglig leder kontaktes, selv om denne har fri. Virksomhetsleder/ daglig leder varsler så generalsekretær. • Virksomhetsleder/daglig leder følger opp anklagen og vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes for å hindre muligheten for at overgrepene kan fortsette. Dersom det er fare for nye overgrep, skal politiet og/eller barnevernet varsles. Dersom det er en ansatt som blir anklaget for seksuelle overgrep, blir vedkommende umiddelbart suspendert. Den ansatte skal få tilbud om psykologhjelp for en kortere periode. • Virksomhetsleder/daglig leder kan få innspill fra Signos generalsekretær eller Kirkelig Ressurssenter til hvordan saken kan håndteres.

Når anklagen kommer fra en ansatt Når en ansatt har opplysninger om at en elev eller bruker blir utsatt for seksuelle overgrep skal følgende iverksettes: • Den ansatte skal umiddelbart varsle virksomhetsleder/daglig leder. • Virksomhetsleder/daglig leder tar den ansatte som fremmer anklagen inn til en samtale. Dersom virksomhetsleder/daglig leder ikke er på jobb, skal definert ansvarlig gjennomføre samtalen.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 21


• I samtalen skal følgende skje: ›› Ivareta den som fremmer anklagen. Lytt til vedkommende og la ham eller henne snakke mest mulig fritt. ›› Notere ned fakta med fokus på hvem, hva, hvor og når. Ikke still ledende spørsmål. Noter ned både spørsmål og svar. Referatet skal være objektivt og uten egne tolkninger. La den som har fremmet anklagen lese gjennom referatet og helst skrive under på det. • Etter samtalen varsler virksomhetsleder/daglig leder generalsekretær. Dersom det er definert ansvarlig som har hatt samtalen, skal virksomhetsleder/daglig leder kontaktes, selv om denne har fri. Virksomhetsleder/ daglig leder varsler så generalsekretær. • Virksomhetsleder/daglig leder følger opp anklagen og vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes for å hindre muligheten for at overgrepene kan fortsette. Dersom det er fare for nye overgrep, skal politiet og/eller barnevernet varsles. Dersom det er en ansatt som blir anklaget for seksuelle overgrep, blir vedkommende umiddelbart suspendert. Den ansatte skal få tilbud om psykologhjelp for en kortere periode. • Virksomhetsleder/daglig leder kan få innspill fra Signos generalsekretær eller Kirkelig Ressurssenter til hvordan saken kan håndteres.

Når anklagen blir rettet mot virksomhetsleder/daglig leder Når en elev, bruker eller ansatt anklager virksomhetsleder/daglig leder for å ha begått seksuelle overgrep, skal følgende iverksettes: • Den ansatte som fremmer eller hører om anklagen varsler straks virksomhetens styreleder. • Virksomhetens styreleder avgjør hvem som skal samtale med den som fremmer anklagen. • Virksomhetens styreleder informerer Signos generalsekretær. • Den virksomhetens styreleder utpeker, tar den som fremmer anklagen inn til en samtale. • Tilstede ved samtalen skal det være en tredje person. Den som fremmer anklagen får tilbud om å ta med en bisitter etter eget ønske. Dersom den som fremmer anklagen ikke benytter seg av denne muligheten, skal den som gjennomfører samtalen kalle inn en annen ansatt til å være til stede under samtalen. • I samtalen skal følgende skje: ›› Ivareta den som fremmer anklagen. Lytt til vedkommende og la ham eller henne snakke mest mulig fritt. ›› Informer om retten til gratis advokatbistand til å vurdere om forholdet skal anmeldes eller ikke. Dersom vedkommende velger å anmelde har han eller hun krav på egen bistandsadvokat i den videre prosessen. ›› Informer om avvergeplikten i følge straffelovens § 139. ›› Notere fakta med fokus på hvem, hva, hvor og når. Ikke still ledende spørsmål. Noter både spørsmål og svar. Referatet skal være objektivt og uten egne tolkninger. La den som har fremmet anklagen lese gjennom referatet og helst skrive under på det. Dersom dette ikke lar seg gjøre umiddelbart, kan referatet renskrives og underskrives på et senere tidspunkt. Senest påfølgende dag.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 22


›› Prøv å få klarhet i om den som fremmer anklagen har pratet med andre om dette tidligere og eventuelt med hvem. Oppmuntre den som fremmer anklagen om ikke å spre informasjonen videre og tilby flere samtaler. • Etter samtalen rapporterer den ansatte til virksomhetens styreleder. • Virksomhetens styreleder følger opp anklagen og er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak. Dersom det er fare for nye overgrep skal politiet og/eller barnevernet varsles. Virksomhetsleder/daglig leder blir umiddelbart suspendert. • Virksomhetens styreleder kan få innspill fra Signos generalsekretær eller Kirkelig Ressurssenter om hvordan saken kan håndteres.

Varsling av pårørende Dersom det blir avdekket at en elev eller bruker, som er mindreårig eller umyndig, er utsatt for seksuelle overgrep, skal pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat varsles. Dersom eleven eller brukeren er mindreårig eller umyndig er det ikke et brudd på taushetsplikten å varsle pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat. Når dette er aktuelt bør eleven eller brukeren informeres om at pårørende, eller hjelpeverge med utvidet mandat, vil bli varslet. Dersom eleven eller brukeren er myndig, må man få samtykke for å kunne varsle pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat. Det må vurderes i hvert tilfelle i hvilken grad eleven eller brukeren har samtykkekompetanse. De samme retningslinjene gjelder også dersom en elev eller bruker er anklaget for å utsette andre for seksuelle overgrep. Varsling kan da være aktuelt blant annet for å hindre at seksuelle overgrep skjer utenfor virksomheten. Man må vurdere om eleven eller brukeren skal informeres om varslingen eller ikke.

Anmeldelse Ved anklage om seksuelle overgrep skal virksomheten oppmuntre utsatte til å anmelde forholdet. Dersom det er fare for nye overgrep har man plikt til å melde fra til politiet og/eller barnevernet. Det er viktig å gi denne prosessen den tiden som trengs. Den utsatte har rett til gratis advokatbistand til å vurdere om forholdet skal anmeldes eller ikke. I den sammenheng kan også Statens Barnehus kontaktes for drøfting, råd og veiledning. Statens Barnehus er et tilbud til barn og ungdom, og til voksne med psykisk funksjonshemming. Dersom den utsatte velger å anmelde har vedkommende krav på egen bistandsadvokat, betalt av det offentlige, til å bistå ved innlevering av anmeldelsen og på ethvert seg videre i prosessen. Virksomhetsleder/daglig leder har ansvar for at den utsatte blir ivaretatt og fulgt opp enten saken blir anmeldt eller ikke. Dersom den utsatte har manglende samtykkekompetanse og vedkommende har oppnevnt hjelpeverge med utvidet mandat, må man vurdere om denne skal kobles inn i saken. Dersom kommunen har et formelt ansvar for den utsatte, bør enhetsleder for gjeldende instans kobles inn.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 23


Når det er en ansatt som er anklaget for seksuelle overgrep skal virksomheten anmelde forholdet. Dersom man er usikker på hvordan man skal håndtere saken, kan man kontakte politiet for å få en vurdering. Saken kan diskuteres anonymt og man trenger ikke å oppgi navn på den anklagede. Dersom det er en ansatt som er anklaget og den utsatte ikke ønsker å anmelde forholdet, skal virksomheten likevel anmelde den ansatte. I en slik situasjon er det viktig å motivere utsatte til å anmelde selv, og forberede dem på at saken vil bli anmeldt av virksomheten og ivareta dem gjennom og etter anmeldelsen. Dersom den anklagede er en ansatt kan det være aktuelt å varsle Helsetilsynet. Helsetilsynet kan vurdere saken uavhengig av politiets håndtering.

Oppfølging av den anklagede Den anklagede skal følges opp gjennom samtaler. Han eller hun skal få informasjon om hvorfor vedkommende har blitt anklaget og veiledning om hvordan den anklagede skal unngå å tråkke over andres grenser. Dersom den anklagede har manglende samtykkekompetanse og har oppnevnt hjelpeverge med utvidet mandat, må man vurdere om denne skal kobles inn i saken. Dersom kommunen har et formelt ansvar for vedkommende, bør enhetsleder for gjeldende instans kobles inn.

Når anklagede ønsker å komme med sin versjon Dersom den anklagede er elev eller bruker og får kjennskap til at en sak er under opprulling og ønsker å komme med sin versjon, skal følgende iverksettes: • Virksomhetsleder/daglig leder kaller anklagede inn til en samtalen og har med seg en annen ansatt som bisitter. • Anklagede skal gjøres kjent med virksomhetens prosedyrer. • Det skal informeres om at politiet kan bli koblet inn i saken og at virksomheten ikke har taushetsplikt på det som kommer fram i samtalen. • Man skal ikke drive etterforskning, men konsentrere seg om hva anklagede ønsker å formidle. • Det skal skrives referat fra samtalen. Ikke still ledende spørsmål. Noter ned både spørsmål og svar. Referatet skal være objektivt og uten egne tolkninger. • Anklagede skal lese gjennom referatet og skrive under på det. • Dersom politiet blir koblet inn skal referatet gis til dem. • Virksomhetsleder/daglig leder kan få innspill fra Signos generalsekretær eller Kirkelig Ressurssenter til hvordan saken kan håndteres. De samme prosedyrene gjelder dersom anklagede som ønsker å forklare seg, er en ansatt som får kjennskap til at saken er under opprulling før vedkommende har blitt suspendert. Den tredje personen som er til stede under samtalen bør da være verneombud eller tillitsvalgt.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 24


Når en ansatt selv erkjenner seksuelle overgrep Dersom en ansatt erkjenner seksuelle overgrep og ønsker å forklare seg, skal følgende iverksettes: • Virksomhetsleder/daglig leder kaller anklagede inn til en samtale og har med seg en annen ansatt som bisitter, helst verneombud eller tillitsvalgt. • Anklagede blir gjort kjent med virksomhetens prosedyrer. • Det skal informeres om at politiet vil bli koblet inn i saken og at virksomheten ikke har taushetsplikt på det som kommer fram i samtalen. • Man skal ikke drive etterforskning, men konsentrere seg om hva anklagede ønsker å formidle. • Det skal skrives referat fra samtalen. Ikke still ledende spørsmål. Noter ned både spørsmål og svar. Referatet skal være objektivt og uten egne tolkninger. • Anklagede skal lese gjennom referatet og skrive under på det. • Det skal tilbys psykologhjelp for en kortere periode. • Når politiet blir koblet inn skal referatet gis til dem. • Virksomhetsleder/daglig leder kan få innspill fra Signos generalsekretær eller Kirkelig Ressurssenter til hvordan saken kan håndteres.

Ved tvil om håndtering Dersom det er tvil om hvordan en anklage om seksuelle overgrep skal håndteres skal virksomhetsleder/daglig leder, i samråd med Signos generalsekretær, kontakte Statens Barnehus eller politiet for en vurdering. Saken kan diskuteres med dem uten at man trenger å oppgi navn på dem man mistenker er berørt eller involvert i saken.

Oppfølging Når seksuelle overgrep blir avdekket har virksomheten ansvar for å at både den utsatte og den mistenkte eller anklagede blir ivaretatt og fulgt opp, enten det gjelder en elev, bruker eller ansatt. Når den mistenkte eller anklagede er en ansatt er det viktig å være bevisst på at vedkommende kanskje skal tilbake til virksomheten igjen dersom han eller hun blir frikjent eller dersom saken blir henlagt1. I tiden som går fram til saken blir avklart må man handle som om personen skal tilbake til jobben igjen. Det innebærer jevnlig kontakt, tilbud om støttesamtaler og høy grad av objektivitet. Begge parter skal få tilbud om oppfølging av psykolog og annet fagpersonell.

1 Dersom det er en rimelig tvil om overgrep har funnet sted vil saken bli henlagt. Det vil si at det er svært strenge beviskrav i strafferetten. I sivile saker, etter for eksempel arbeidsmiljøloven, stilles ikke de samme krav til bevis og det kan også være andre vurderinger som legges til grunn enn for vilkårene i straffeloven. Det er derfor viktig å være klar over at atferd kan tilsi at avskjedigelse/oppsigelse må vurderes selv om man ikke finner bevis for at det har skjedd et overgrep i straffelovens forstand. Prosedyrehåndbok ved overgrep side 25


Husk • Anklagede skal ikke konfronteres i saken. Dette på grunn av fare for bevisforspillelse (biologiske spor, elektroniske spor (mobil, SMS og e-post), film og bilder). Og på grunn av faren for at anklagede skal påvirke den utsatte eller eventuelle vitner. • Man skal ikke gå ut over eget ansvarsområde. • Virksomhetsleder/daglig leder har ansvar for å følge opp både den utsatte og den anklagede. • Disse prosedyrene skal følges også når anklagen blir fremmet av elev, bruker eller ansatt utenom ordinær arbeidstid. • Ansatte er forpliktet på gjeldende taushetsplikt etter regelverket. ( Se kapittel 9 «Utdrag fra lovverket».) • Det skal skrives en sluttrapport. (Se kapittel 7 «Avrunding».)

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 26


6. Prosedyre ved akutt situasjon


6. Prosedyre ved akutt situasjon Hva mener vi med «akutt situasjon»? Dette er ikke en uttømmende definisjon av begrepet «akutt situasjon» i denne sammenhengen. Et eksempel på en akutt situasjon kan være at man blir vitne til at en elev, bruker eller ansatt begår et seksuelt overgrep mot en elev eller bruker. Et annet eksempel er at en elev eller bruker meddeler at han eller hun nettopp har blitt utsatt for et seksuelt overgrep. Med seksuelle overgrep menes i dette kapittelet straffelovens begreper «seksuell handling» og «seksuell omgang», men ikke staffelovens begrep «seksuelt krenkende atferd».

Forpliktelse til å melde fra Ved kunnskap om seksuelle overgrep er enhver ansatt forpliktet til umiddelbart å melde fra til virksomhetsleder/daglig leder eller virksomhetens styreleder etter som det er beskrevet i følgende prosedyre. I følge straffelovens § 139 er det straffbart å unnlate å melde fra til politiet, dersom man kan avverge seksuelle overgrep. I slike situasjoner er man løst fra taushetsplikten. (Se kapittel 9 «Utdrag fra lovverk».) Denne plikten til å melde fra gjelder også dersom ansatte har kunnskap om at en elev eller bruker blir utsatt for seksuelle overgrep utenfor virksomheten. Det kan oppstå situasjoner der en elev eller bruker forteller en ansatt at han eller hun har blitt utsatt for seksuelle overgrep, men ikke ønsker at informasjonen skal bringes videre. Dersom det ikke er fare for gjentakelse, gjelder ikke bestemmelsen om avvergeplikt og den ansatte er bundet av taushetsplikten. I slike tilfeller må den ansatte samtale med den utsatte med sikte på å få tillatelse til å bringe informasjonen videre. Det er viktig å trygge den utsatte på at vedkommende vil bli ivaretatt. For å hindre at slike situasjoner oppstår skal den ansatte prøve å definere samtalen så snart vedkommende skjønner at eleven eller brukeren kan komme med en betroelse om å være utsatt for seksuelle overgrep. Før eleven eller brukeren sier noe mer kan den ansatte si at dersom han eller hun nå får kunnskap om at noe straffbart har skjedd, så er vedkommende nødt til å bringe informasjonen videre. Det er viktig å trygge den utsatte på at vedkommende vil bli ivaretatt og motivere den utsatte til å fortelle.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 28


Prosedyre ved akutt situasjon Når det, i en akutt situasjon, blir avdekket at en elev eller bruker har blir utsatt for seksuelle overgrep skal følgende iverksettes: 1. Man må først se til at den utsattes psykiske og fysiske helse blir ivaretatt. Roe ned situasjonen. Være trygg og til stede. Vise at man rommer situasjonen. 2. Den ansatte som mener at det er en akutt situasjon varsler umiddelbart virksomhetsleder/daglig leder. Virksomhetsleder/daglig leder definerer om det er en akutt situasjon og håndterer situasjonen videre. 3. Virksomhetsleder/daglig leder kontakter politiet. 4. Dersom det ikke er mulig å få kontakt med virksomhetsleder/daglig leder skal definert ansvarlig håndtere saken og kontakte politiet. 5. Virksomhetsleder/daglig leder kontakter andre instanser som virksomheten på forhånd har bestemt at skal kontaktes ved akuttsituasjoner. (Se kapittel 3 «Ansvarlige for at prosedyrene iverksettes.») 6. Orienter den utsatte om hva som skjer. Informer om retten til gratis advokatbistand for vurdering om forholdet skal anmeldes eller ikke. Advokaten vil gi informasjon om prosessen, selve saksgangen og mulige konsekvenser, slik at utsatte kan ta et informert valg. Dersom vedkommende velger å anmelde, har han eller hun krav på egen bistandsadvokat i den videre prosessen. 7. Dersom anklagede blir avslørt mens overgrepet pågår, har virksomhetsleder/daglig leder også ansvar for å håndtere vedkommende. I en slik situasjon er det to parter som er i krise. Første prioritet er den utsatte og andre prioritet er anklagede, men virksomhetsleder/daglig leder har ansvar for å sikre at begge blir fulgt opp. 8. Dersom anklagede er en ansatt blir vedkommende umiddelbart suspendert. 9. Virksomhetsleder/daglig leder informerer generalsekretær så snart den akutte situasjonen er under kontroll. 10. Virksomhetsleder/daglig leder kan få innspill fra Signos generalsekretær eller Kirkelig Ressurssenter til hvordan saken kan håndteres.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 29


Varsling av pårørende Dersom det blir avdekket at en elev eller bruker er utsatt for seksuelle overgrep, skal pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat varsles. Dette må vurderes i hver enkelt sak. Dersom eleven eller brukeren er mindreårig eller umyndig er det ikke et brudd på taushetsplikten å varsle pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat. Eleven eller brukeren bør informeres om at pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat vil bli varslet når dette er aktuelt. Dersom eleven eller brukeren er myndig, må man få samtykke for å kunne varsle pårørende eller hjelpeverge med utvidet mandat. Det må vurderes i hvert tilfelle i hvilken grad eleven eller brukeren har samtykkekompetanse. De samme retningslinjene gjelder også dersom en elev eller bruker er anklaget for å utsette andre for seksuelle overgrep. Varsling kan da være aktuelt blant annet for å hindre at seksuelle overgrep skjer utenfor virksomheten. Man må vurdere om eleven eller brukeren skal informeres om varslingen eller ikke.

Anmeldelse Ved anklage om seksuelle overgrep skal virksomheten oppmuntre utsatte til å anmelde forholdet. Dersom det er fare for nye overgrep, har man plikt til å melde fra til politiet og/eller barnevernet. Det er viktig å gi denne prosessen den tiden som trengs. Den utsatte har rett til gratis advokatbistand for vurdering om forholdet skal anmeldes eller ikke. I den sammenheng kan også Statens Barnehus kontaktes for drøfting, råd og veiledning. Statens Barnehus er et tilbud til barn og ungdom, og til voksne med psykisk funksjonshemming. Dersom den utsatte velger å anmelde, har vedkommende krav på egen bistandsadvokat, til å bistå ved innlevering av anmeldelsen og på ethvert seg videre i prosessen. Dette er betalt av det offentlige. Virksomhetsleder/daglig leder har ansvar for at den utsatte blir ivaretatt og fulgt opp enten saken blir anmeldt eller ikke. Dersom den utsatte har manglende samtykkekompetanse og vedkommende har oppnevnt hjelpeverge med utvidet mandat, må man vurdere om denne skal kobles inn i saken. Dersom kommunen har et formelt ansvar for den utsatte, bør enhetsleder for gjeldende instans kobles inn. Når det er en ansatt som er anklaget for seksuelle overgrep skal virksomheten anmelde forholdet. Dersom man er usikker på hvordan man skal håndtere saken kan man kontakte politiet for å få en vurdering. Saken kan diskuteres anonymt og man trenger ikke å oppgi navn på den anklagede. Dersom det er en ansatt som er anklaget og den utsatte ikke ønsker å anmelde forholdet, skal virksomheten likevel anmelde den ansatte. I en slik situasjon er det viktig å motivere den utsatte til å anmelde selv. Det er også viktig å forberede den utsatte på at saken vil bli anmeldt av virksomheten og ivareta utsatte gjennom og etter anmeldelsen. Dersom den anklagede er en ansatt, kan det være aktuelt å varsle Helsetilsynet, . Helsetilsynet kan vurdere saken uavhengig av politiets håndtering.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 30


Når anklagede ønsker å komme med sin versjon Dersom anklagede er elev, bruker eller ansatt og ønsker å komme med sin versjon, skal følgende iverksettes: • Virksomhetsleder/daglig leder kaller anklagede inn til en samtale og har med seg en annen ansatt som bisitter. • Anklagede skal gjøres kjent med virksomhetens prosedyrer. • Det skal informeres om at politiet har blitt koblet inn i saken og at virksomheten ikke har taushetsplikt på det som kommer fram i samtalen. • Man skal ikke drive etterforskning, men konsentrere seg om hva anklagede ønsker å formidle. • Det skal skrives referat fra samtalen. Referatet skal være objektivt og uten egne tolkninger. Noter ned både spørsmål og svar. Ikke still ledende spørsmål. • Anklagede skal lese gjennom referatet og skrive under på det. • Referatet fra samtalen gis til politiet. • Virksomhetsleder/daglig leder kan få innspill fra Signos generalsekretær eller Kirkelig Ressurssenter til hvordan saken kan håndteres.

Oppfølging Når seksuelle overgrep blir avdekket har virksomheten ansvar for å at både den utsatte og den anklagede blir ivaretatt og fulgt opp, enten det gjelder en elev, bruker eller ansatt. Når den anklagede er en ansatt er det viktig å være bevisst på at vedkommende kanskje skal tilbake til virksomheten igjen dersom han eller hun blir frikjent eller dersom saken blir henlagt1. I tiden som går fram til saken blir avklart, må man handle som om personen skal tilbake til jobben igjen. Det innebærer jevnlig kontakt, tilbud om støttesamtaler og høy grad av objektivitet. Begge parter skal få tilbud om oppfølging av psykolog og annet fagpersonell.

Husk • Anklagede skal ikke konfronteres i saken. Dette på grunn av fare for bevisforspillelse (biologiske spor, elektroniske spor (mobil, SMS og e-post), film og bilder). Og på grunn av faren for at anklagede skal påvirke den utsatte eller eventuelle vitner. • Ved alvorlig overgrep bør den utsatte til legeundersøkelse så raskt som mulig. Ofte kan det sikres biologiske spor. Se derfor til at utsatte ikke dusjer/vasker kroppen. Biologiske spor skal sikres innen 72 timer og dette er politiets ansvar. Virksomheten kan isolere åstedet 1 Dersom det er en rimelig tvil om overgrep har funnet sted, vil saken bli henlagt. Det vil si at det er svært strenge beviskrav i strafferetten. I sivile saker, etter for eksempel arbeidsmiljøloven, stilles ikke de samme krav til bevis og det kan også være andre vurderinger som legges til grunn enn for vilkårene i straffeloven. Det er derfor viktig å være klar over at atferd kan tilsi at avskjedigelse/oppsigelse må vurderes, selv om man ikke finner bevis for at det har skjedd et overgrep i straffelovens forstand

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 31


• • • •

fram til politiet får startet sin etterforskning. Det er også viktig at eventuelle klær og gjenstander blir tatt vare på dersom det er en akutt situasjon. Man skal ikke gå ut over eget ansvarsområde. Virksomhetsleder/daglig leder har ansvar for å følge opp både den utsatte og den anklagede. Ansatte er forpliktet på gjeldende taushetsplikt etter regelverket. ( Se kapittel 9 «Utdrag fra lovverket».) Det skal skrives en sluttrapport. (Se kapittel 7 «Avrunding».)

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 32


7. Avrunding


7. Avrunding Utarbeidelse av sluttrapport Når saken er ferdig håndtert av arbeidsgiver, og eventuelt av politiet eller helsetilsynet dersom noen av disse har vært involvert, skal det skrives en sluttrapport. Dette gjelder både ved mistanke, anklage og ved akutt situasjon. Sluttrapporten utarbeides av virksomhetsleder/daglig leder. Rapporten skal inneholde punkter om virksomhetens håndtering av saken. Følg prosedyren som ble benyttet steg for steg og sjekk om alle punkter ble fulgt. Sluttrapporten skal også se framover. Hvilke tiltak blir iverksatt for at virksomheten på en god måte skal leve videre med det som har skjedd? Benytt «Sjekkliste for sluttrapport», som står nedenfor, for å kontrollere at alle viktige punkter er med. Dersom man på bakgrunn av erfaring oppdager svakheter eller mangler ved denne prosedyrehåndboken, skal dette noteres som et eget punkt i sluttrapporten og vurderes av generalsekretær. Virksomhetsleder/daglig leder skal samle de i virksomheten som har vært involvert i saken og gå gjennom sluttrapporten med dem. Sluttrapporten justeres så på bakgrunn av innspillene som kommer i samtalen. Sørg for at de som har vært involvert blir ivaretatt på en måte som gjør dem trygge på at saken er fulgt opp og sluttført, og at informasjonen de kom med er videreformidlet til riktige instanser. Rapporten er taushetsbelagt. Et eksemplar av rapporten beholdes i virksomheten og et eksemplar overleveres til Signos generalsekretær.

Videre oppfølging En overgrepssak vil være en stor belastning for alle involverte parter. Dette gjelder både den utsatte og den mistenkte, men også deres familier, andre involverte i virksomheten og i noen situasjoner også lokalmiljøet. Selv om saken er ferdigbehandlet som personalsak og av rettssystemet, vil det fortsatt være ubesvarte spørsmål, usikkerhet og menneskelig smerte knyttet til overgrepssaken. Fellende dom eller frifinnelse i saken avslutter ikke saken for de involverte. Særlig krevende kan det være når saken blir henlagt og man verken får en fellende dom eller en frifinnelse. Dette oppleves ofte utilfredsstillende for både den som har fremmet anklagen og den som har blitt anklaget, og det er en krevende situasjon for virksomheten. Avklar hvem som skal ha ansvar for videre oppfølging av den utsatte og den anklagede. Lag en strategi for hvordan øvrige ansatte i virksomheten skal orienteres om hva som har skjedd.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 34


Sjekkliste for sluttrapport Virksomheten Hvem var ansvarlig for håndteringen av saken? Hvilken prosedyre ble fulgt? Når ble virksomheten gjort kjent med forholdet? Hvem i virksomheten ble gjort kjent med forholdet? Hvilke instanser ble kontaktet (jamfør kapittel 3)? Ble pårørende, hjelpeverge med utvidet mandat eller aktuelle kommunale instanser koblet inn? Hva i den aktuelle prosedyren ble eventuelt ikke gjort? Hvordan ble eventuelle henvendelser fra media håndtert? Hvilke miljømessige utfordringer står man overfor ved virksomheten i etterkant av overgrepssaken? Hvordan skal eventuelle partidannelser bearbeides? Den utsatte Ble det avholdt møte med den utsatte, og i så fall når og med hvem til stede? Hvem er ansvarlig for oppfølgingen av den utsatte? Hvilken type oppfølging er planlagt? Hvordan skal virksomheten sikre at det er den utsatte som har prioritet? Den anklagede Ble anklagede gjort kjent med saken, og i så fall når og hvordan? Har anklagede fortalt sin versjon av saken, og hvem var i så fall til stede under forklaringen? Har anklagede fått tilbud om videre oppfølging? Hvem har i så fall ansvar for oppfølgingen og hvilken type oppfølging er planlagt?

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 35


8. Forhold til media


8. Forhold til media Innledning Når seksuelle overgrep blir avdekket vil saken ofte spre seg på arbeidsplassen eller i lokalmiljøet, gjennom for eksempel rykter. Dette kan føre til at media blir tipset. Mediene følger uansett med på politilogger, så dersom det igangsettes etterforskning, er det all grunn til å tro at media vil omtale forholdet. En sak om seksuelle overgrep involverer og berører ofte mange parter med et sterkt følelsesmessig engasjement. Derfor må vi alltid tenke gjennom ulike scenarioer og legge en strategi. En fastlagt mediestrategi må også evalueres fortløpende avhengig av hvordan saken utvikler seg. Signo kan fort komme i en rollekonflikt når saker om seksuelle overgrep kommer opp. Virksomheten er brukernes trygge hjem og bolig, og virksomheten er arbeidsgiver og arbeidsplass. Dermed får Signo fort en rolle som part i saken. Dette stiller særlige krav til hva som sies og hvordan det formidles. Den som uttaler seg må være bevisst på det budskapet som skal formidles og hvem som skal motta det.

Hvem skal uttale seg i media? Alle henvendelser til virksomheten fra media skal henvises til virksomhetsleder/daglig leder. Virksomhetsleder/daglig leder har ansvaret for å følge opp og uttale seg til media. Dette skal skje i samråd med Signos generalsekretær og informasjonssjef. Det er bare generalsekretær, virksomhetsleder/daglig leder og styreleder i samspill med informasjonsavdeling ved hovedkontoret, som skal uttale seg i media. I saker som er, eller vil bli anmeldt til politiet, må informasjon aldri gis uten at det på forhånd er avklart med politiet. Slik informasjon ville kunne ødelegge politiets etterforskning.

Taushetsplikt Man må forholde seg til at informasjon om personer og forhold som vedrører saken ofte er taushetsbelagt. Dette får konsekvenser for hva som kan formidles videre og ikke. På bakgrunn av taushetsplikten bør man som hovedregel være svært varsom med å uttale seg til media i enkeltsaker og kun komme med generelle uttalelser. Henvendelser fra elever, brukere, ansatte, pårørende og lignende, skal håndteres i henhold til taushetsplikten. ( Se kapittel 9 «Utdrag fra lovverket», Forvaltningsloven § 13.)

Strategi Når det foreligger en anklage om seksuelle overgrep skal virksomhetsleder/daglig leder straks utforme en strategi for mediehåndtering.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 37


Alle ansatte i virksomheten skal orienteres om hvem som uttaler seg og hvordan de skal forholde seg til media. Signo går ikke aktivt ut i media, selv om stiftelsen er part i saken. Dersom det er aktuelt å bryte dette prinsippet, må det skje i samråd med Signos generalsekretær og informasjonssjef. Mediestrategien bør være så konkret at man formulerer hva som skal sies og øver på dette, før man blir intervjuet. Kun faktaopplysninger som ikke er underlagt taushetsplikten kan formidles til massemedia og ikke synsing, vurderinger eller forsøk på konklusjoner. Det må tenkes igjennom hva slags bilder som skal brukes og hvordan bildene skal være. For eksempel er det ikke ønskelig å stå fram i media med et bilde av en smilende virksomhetsleder/daglig leder. Det er et prinsipp å be om å få intervjuer eller kommentarer til gjennomsyn og gjennomlesning før de publiseres. Parallelt må det planlegges og avklares en mediestrategi for egne kanaler: • stiftelsens nettsider: signo.no, signo.no/virksomheter og signonett (intranettet) • sosiale medier: facebook og twitter

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 38


9. Utdrag fra lovverket


9. Utdrag fra lovverket Arbeidsmiljøloven § 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

Forvaltningsloven Kapittel III. Almindelige regler om saksbehandling. § 13. (taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal regnes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. § 13a. (begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse). Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker, 2. at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 40


3. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. 4. at opplysninger om en navngitt domfelt eller botlagt er benådet eller ikke og hvilke reaksjoner vedkommende eventuelt blir benådet til, gjøres kjent. § 13b. (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser). Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for: 1. at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, 2. at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, 3. at opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk ved veiledning i andre saker, 4. at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggings­oppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen, 5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag, 6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver, 7. at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret, 8. at forvaltningsorganet gir et forvaltningsorgan i en annen EØS-stat opplysninger som forutsatt i tjenesteloven. Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter første ledd nr. 1, kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens krav i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre ham merksam på dette. Likeledes kan forvaltningsorganet pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens § 121, dersom vedkommende er gjort merksam på at overtreding kan få slik følge. § 13c. (informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av opplysninger undergitt taushetsplikt). Vedkommende forvaltningsorgan skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene. Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 41


Kongen kan gi nærmere regler om oppbevaring av dokumenter og annet materiale som er undergitt taushetsplikt, om tilintetgjøring av dokumenter eller materiale og om bortfall av taushetsplikt etter en viss tid. Taushetsplikten bortfaller etter 60 år når ikke annet er bestemt i medhold av foregående punktum. § 13d. (opplysninger til bruk for forsking). Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan departementet bestemme at et forvaltningsorgan kan eller skal gi opplysninger til bruk for forsking, og at dette skal skje uten hinder av organets taushetsplikt etter § 13. Til vedtak som nevnt i første ledd kan det knyttes vilkår. Disse kan bl.a. gi bestemmelser om hvem som skal ha ansvar for opplysningene og hvem som skal ha adgang til dem, om oppbevaring og tilbakelevering av utlånt materiale, om tilintetgjøring av avskrifter, om hvorvidt forskerne skal ha adgang til å henvende seg til eller innhente nærmere opplysninger om dem det er gitt opplysninger om, og om bruken av opplysningene for øvrig. Kongen kan gi nærmere forskrifter om vedtak etter denne paragraf. § 13e. (forskeres taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med en forskingsoppgave som et forvaltningsorgan har støttet, godkjent eller gitt opplysninger undergitt taushetsplikt til, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til: 1. opplysninger undergitt taushetsplikt som forskeren får fra et forvaltningsorgan, 2. opplysninger som i forbindelse med forskningsarbeidet er mottatt fra private under taushetsløfte, og 3. opplysninger som gjelder personer som står i et avhengighetsforhold til den instans (skole, sykehus, anstalt, bedrift, offentlig myndighet m.m.) som har formidlet deres kontakt med forskeren. Opplysningene kan bare brukes slik det er nødvendig for forskingsarbeidet og i samsvar med de vilkår som måtte være fastsatt etter § 13 d annet ledd. Skal resultater av forskingsarbeidet publiseres eller brukes på annen måte, gjelder § 13 a nr. 1 og 2 tilsvarende. Brudd på taushetsplikten eller på vilkår etter § 13 d annet ledd, straffes etter straffelovens § 121. Departementet eller vedkommende forvaltningsorgan skal gjøre forskeren og hans medarbeidere kjent med taushetsplikten og straffebestemmelsen, jfr. også § 13 c første ledd. § 13f. (bestemmelser om taushets- og opplysningsplikt m.m. i andre lover). Dersom noen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, er pålagt taushetsplikt ved bestemmelse i annen lov, forskrift eller instruks av hensyn til private interesser, gjelder §§ 13 til 13 e som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Bestemmelse i annen lov om rett eller plikt til å gi opplysninger begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 42


Likestillingsloven § 8a. (Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering.) Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er ikke tillatt. Slik trakassering anses som forskjellsbehandling i strid med § 3. Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å krenke en annens verdighet. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner har ansvar for å forebygge og å søke å hindre at trakassering i strid med bestemmelser i denne loven skjer innenfor sitt ansvarsområde. Ved håndhevingen av forbudet mot trakassering på grunn av kjønn i første ledd og bestemmelsen i tredje ledd gjelder reglene i diskrimineringsombudsloven. Forbudet mot seksuell trakassering håndheves av domstolene.

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Kapittel 5. Saksbehandlingen. § 44. Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommunen etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en tjenestemottakers oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til kommunen. Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent. § 45. Opplysningsplikt til barnevernstjenesten Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester §§ 4-10 til 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov § 4-24.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 43


Organene som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, kan også pålegge personellet å gi slike opplysninger.

Straffeloven 13de Kapitel. Forbrydelser mod den almindelige Orden og Fred. § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og innebærer en plikt til å avverge mytteri, krigsforræderi, spionasje eller forbund om rømning etter militær straffelov eller en forbrytelse mot lov om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs §§ 83, 84, 86, 87 nr. 2, 90, 91, 92, 93, 94, 98, 99, 99a, 100, 104a, 148, 149, 150, 151a, 151b første og tredje ledd, 152, 152a, 153, 153a, 154, 159, 169, 192, 193, 195, 197, 199, 200 annet ledd, 217, 219, 223 annet og tredje ledd, 225, 229 annet og tredje straffalternativ, 231, 233, 233a, 234, 242, 243, 267, 268 eller 269 eller følgene av en av disse handlingene. Ved forbrytelse mot §§ 197 og 199 gjelder plikten likevel bare når fornærmede er under 16 år. Medvirkning straffes på samme måte. Dog er han straffri, såfremt forbrytelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk, eller såfremt avvergelsen ikke kunne skje uten å utsette ham selv, noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for tiltale eller fare for liv, helbred eller velferd. På samme måte, dog i intet tilfelle med høyere straff enn den for forbrytelsen selv satte, straffes den overordnede, der har unnlatt å hindre en i hans tjeneste forøvet forbrytelse, såfremt dette var ham mulig. 19. kapittel. Seksualforbrytelser. § 192. Den som a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, eller b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv, straffes for voldtekt med fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 3 år dersom a) den seksuelle omgang var samleie, eller b) den skyldige har fremkalt en tilstand som nevnt i første ledd bokstav b for å oppnå seksuell omgang. Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom a) voldtekten er begått av flere i fellesskap, b) voldtekten er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 44


c) den skyldige tidligere er straffet etter denne bestemmelsen eller etter § 195, eller d) den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragrafen. Den som ved grov uaktsomhet gjør seg skyldig i voldtekt etter første ledd, straffes med fengsel inntil 5 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i tredje ledd, er straffen fengsel inntil 8 år. § 193. Den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, straffes med fengsel inntil 6 år. På samme måte straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming. § 194. Den som har seksuell omgang med noen som er innsatt eller plassert i anstalt eller institusjon under kriminalomsorgen eller politiet eller i institusjon under barnevernet, og som der står under vedkommendes myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 6 år. På samme måte straffes den som skaffer en annen seksuell omgang med noen som han selv står i et slikt forhold til. § 195. Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 3 år. Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom a) handlingen er begått av flere i fellesskap, b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, c) handlingen er foretatt overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep, d) den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen eller etter § 192, eller e) fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragrafen. Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld. Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort eller settes under det lavmål som følger av første ledd annet punktum dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. § 96. Den som har seksuell omgang med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 6 år. Fengsel inntil 15 år kan idømmes dersom a) handlingen er begått av flere i fellesskap, b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, c) den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen eller etter § 192 eller § 195, eller

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 45


d) fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragrafen. Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte. Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. § 197. Den som har seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, straffes med fengsel inntil 5 år. Som slektning i nedstigende linje regnes biologiske og adopterte etterkommere. § 198. Den som har samleie med bror eller søster, straffes med fengsel inntil 1 år. Straff kommer ikke til anvendelse på personer under 18 år. § 199. Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 5 år. På samme måte straffes den som skaffer en annen seksuell omgang med noen som han selv står i et slikt forhold til. § 200. Den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Den som foretar seksuell handling med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år. Den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som nevnt i § 201, straffes med fengsel inntil 3 år. I tilfelle som nevnt i annet ledd, kan fengsel inntil 6 år idømmes dersom handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, stilling, avhengighetsforhold eller nært tillitsforhold og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte. § 196 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. § 201. Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd a) på offentlig sted, b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller c) i nærvær av eller overfor barn under 16 år, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 46


Atferd som nevnt i første ledd bokstav b og c anses forøvet overfor noen også når den er forøvet gjennom bruk av telefon, Internett eller annen elektronisk kommunikasjon. § 201a. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling som nevnt i §§ 195, 196 eller § 200 annet ledd har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas. Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte. Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort dersom de som har avtalt å møtes, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. § 202. Den som a) fremmer andres prostitusjon eller b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte, straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år. Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. Med prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en person har seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag. § 202a. Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag, b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang. Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 1 år. § 203. Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling med personer under 18 år ved å yte eller avtale vederlag, b) oppnår seksuell omgang eller handling med personer under 18 år ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får personer under 18 år til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang. Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 3 år. Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre aktsom god tro foreligger.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 47


§ 204. Den som a) utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi, b) innfører pornografi med sikte på utbredelse, c) overlater pornografi til personer under 18 år, eller d) holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år. Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål. Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd. Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig fremvisning eller omsetning. § 204a. Den som a) produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn, b) befatter seg med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn, på annen måte som nevnt i § 204 første ledd, eller c) forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige og urørlige bilder med seksuelt innhold, eller produserer slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år. Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år. Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd. Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. § 204 annet ledd annet punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende. § 205. Straffebud i dette kapittel rammer også den som medvirker til handlingen.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 48


§ 206. Når bestemmelsene i dette kapittel bruker uttrykket samleie, menes vaginalt og analt samleie. Med samleie likestilles innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning. Ved handlinger som nevnt i § 195 likestilles med samleie også innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper. § 207. Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter §§ 195, 196, 200 annet ledd eller 201 bokstav c, skal retten vurdere om rettighetstap etter § 29 skal idømmes. § 208. Den som beskylder noen for å ha overtrådt §§ 192-197, 200 tredje ledd eller 205, kan ikke gjøres rettslig ansvarlig for beskyldningen etter bestemmelsene i straffeloven kapittel 23 eller skadeserstatningsloven § 3-6 dersom beskyldningene er fremsatt a) i en anmeldelse, eller b) av den som hevder å være fornærmet eller en av hennes eller hans nærmeste i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig å betro seg til, for å bearbeide konsekvensene av handlingen. Anmelderen eller den som hevder å være fornærmet, kan likevel gjøres rettslig ansvarlig dersom det var grovt uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne. Den nærmeste kan gjøres rettslig ansvarlig dersom det var uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne. 20de Kapitel. Forbrydelser med Hensyn til Familieforhold. § 215. Den, som i retsstridig Hensigt søger at unddrage en anden den ham tilkommende Familiestand eller at tilvende sig selv eller andre en falsk Familiestand, eller som medvirker hertil straffes med Fængsel indtil 6 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. Denne bestemmelse gjelder ikke ved fastsetting av farskap etter barneloven. § 216. Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. På samme måte straffes den som tar en umyndig ut av landet eller holder tilbake en umyndig i utlandet og ved det ulovlig unndrar eller medvirker til å unndra den umyndige fra noen som har foreldreansvar eller som har omsorgen etter barnevernloven. Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre allmenne hensyn krever det. § 217. Er den i § 216 omhandlede forbrytelse forøvet med barn under 16 år i utuktig øiemed, straffes den skyldige med fengsel fra 6 måneder til 6 år, og med fengsel ikke under 1 år, såfremt barnet er under 14 år.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 49


§ 218. Med Fængsel indtil 3 Aar straffes den, som 1.anvender noget under hans Omsorg eller Myndighed staaende Barn under 16 Aar paa en Maade, der er fordærvelig for dets Helbred, Sædelighed eller Retskaffenhed, eller tilsteder saadan Anvendelse, eller 2.ved Misbrug af Myndighed bevirker eller medvirker til, at nogen ham underordnet Person under 18 Aar anvendes paa saadan Maade. Paa samme Maade straffes den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker til nogen oven omhandlet Handling. § 219. Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måtekrenke, grovt eller gjentatt mishandler a) sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje, d) noen i sin husstand, eller e) noen i sin omsorg straffes med fengsel inntil 4 år. Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger forhold som nevnt i § 232. Medvirkning straffes på samme måte. § 220. Den som inngår ekteskap eller partnerskap med noen som er under 16 år, eller medvirker til dette, straffes med fengsel inntil 4 år. Villfarelse om alder utelukker bare straffskyld dersom ingen uaktsomhet foreligger i så måte. Straff kan falle bort for ektefeller eller partnere som er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Den som inngår ekteskap i strid med ekteskapsloven §§ 3 eller 4, straffes med fengsel inntil 4 år. Var den andre ektefellen uvitende om at ekteskapet var inngått i strid med de nevnte reglene, kan fengsel inntil 6 år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte. Med fengsel inntil 4 år straffes den, som bevirker eller medvirker til, at et ekteskap eller registrert partnerskap, som på grunn av de benyttede former er ugyldig, inngås med noen, som er uvitende om ugyldigheten.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 50


10. Signos verdigrunnlag


10. Signos verdigrunnlag Etiske retningslinjer Disse etiske retningslinjene er basert på verdigrunnlaget i Signo og viser hva som er ønsket adferd hos oss. 1. Forholdet til brukere av våre tjenester. Signo ønsker å skape gode møter mellom brukere og ansatte. Alle skal møtes med verdighet, respekt og omsorg. Retten til å forstå og bli forstått er grunnleggende for all kommunikasjon. 2. Forholdet til kolleger. Alle tar ansvar for å bidra i et arbeidsfellesskap preget av trivsel, utvikling og åpenhet. Alle behandler kolleger med respekt og toleranse, slik at ingen føler seg trakassert eller diskriminert. 3. Omdømme. Alle er kjent med Signos verdier og viser dette gjennom handlinger og prioriteringer. Den enkelte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte og slik at det ikke skader vårt omdømme. 4. Organisasjonskultur. Signo ønsker en organisasjon preget av åpenhet og mangfold. Samspill og dialog mellom ulike fagmiljøer er en målsetting. Er en usikker på enkeltforhold tas dette opp med nærmeste leder. 5. Lojalitet. Alle viser lojalitet til stiftelsens verdigrunnlag og oppdrag, og bidrar aktivt til å realisere vedtatte mål, strategier og beslutninger. 6. Taushetsplikt. Det er taushetsplikt i henhold til opplysninger av fortrolig eller sensitiv karakter de blir kjent med gjennom arbeid for Signo. 7. Rus. Virksomhetene i Signo er rusfrie arbeidsplasser. Det inntas ikke alkohol sammen med brukere av våre botilbud. Vi viser måtehold dersom alkohol blir servert under tjenesteoppdrag og samlinger for ansatte. 8. Seksualitet. Ingen utnytter eller krenker andre seksuelt. Den enkeltes grenser skal respekteres og det skal utøves bevissthet i forhold til de ulike maktforholdene. Ansatte kjøper ikke seksuelle tjenester på reiser, selv om det eventuelt ikke er straffbart etter landets lovgiving. 9. Gaver. Det mottas ikke gaver eller andre fordeler som i verdi overstiger det offentliges regler. Det er aldri anledning til å motta pengegaver. 10. Innkjøp. Alle anskaffelser er basert på åpenhet og god forretningsskikk. Personlige relasjoner må ikke påvirke løsninger, avtaler eller innkjøp. All internhandel skal gå via næreste leder. 11. Forvaltning av ressurser. Signo er en ideell virksomhet som forvalter økonomiske og personalmessige ressurser på en hensiktsmessig og nøktern måte. 12. Interessekonflikt. Det skal unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom Signos interesser og personlige interesser.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 52


13. Nettmedier. Alle bruker nettmedier på en måte som ikke bryter taushetsplikten eller er i strid med Signos verdigrunnlag og som ikke bringer stiftelsen i vanry. 14. Påvirking av ytre miljø. Signo har som mål å redusere belastning av ytre miljø mest mulig. Organisasjonen skal ha høy bevissthet omkring reisevirksomhet, og legge til rette for og oppmuntre til kollektive reisealternativ. 15. Varsling. Alle har rett og plikt til å varsle kritikkverdige forhold i virksomheten. Signo har egen rutine for hvordan slik varsling skal skje.

Visjon Grenseløs tro på menneskets muligheter. Denne visjonen beskriver vårt menneskesyn og har basis i verdigrunnlaget; mennesket er unikt og ukrenkelig. Vi skal finne frem til den enkeltes potensial.

Kjerneverdiene beskriver oss og er egenskaper vi vil assosieres med.

Verdier Våre kjerneverdier er å være: ›› Nær ›› Kommuniserende ›› Åpen ›› Lekende ›› Nytenkende Nær: Vi vil møte mennesker med holdninger som skaper trygghet hos den enkelte. Vi vil inkludere, skape respekt og aksept, og se den enkeltes behov.
 Kommuniserende: Tegnspråk er grunnleggende i Signo. I tillegg bruker vi også andre kommunikasjonsformer. Vi må våge å kommunisere ut fra de forutsetningene som finnes i hvert enkelt møte. Åpen: Vi skal være åpne og inkluderende, vise respekt og bygge tillit hos dem vi møter. Signo skal være en åpen organisasjon, med innsyn i beslutninger, regnskaper og systemer. Lekende: Vi gir rom for humor og livsglede, og strekker oss etter lekenheten. Vi tror leken er grunnleggende for menneskets utvikling uansett alder. Nytenkende: Signo skal hele tiden tenke nytt og unngå å havne i gamle spor. Dette gjelder både i tilbudet til brukere og hvordan vi arbeider som organisasjon. Se også heftet «Verdier» utgitt av Signo. Heftet er tilgjengelig på Signos hjemmesider.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 53


11. Forebygge overgrep


11. Forebygge overgrep Tre viktige sider av forebyggende arbeid er å 1. øke kunnskapen om seksuelle overgrep, 2. drive holdningsskapende arbeid og 3. sikre gode rutiner. Ansvaret for forebyggende arbeid ligger hos virksomhetsleder/daglig leder. Dersom virksomheten har en ressurs-, beredskapseller konsultasjonsgruppe kan denne gruppen også få i oppdrag å komme med innspill til det forebyggende arbeidet i virksomheten. Virksomheter som ikke har en slik gruppe kan få innspill til det forebyggende arbeidet fra Signos generalsekretær og Kirkelig Ressurssenter.

Kunnskap om seksuelle overgrep Seksuelle overgrep og uakseptabel atferd skal være tema for egne fagdager og på stabsmøter i de ulike virksomhetene. Økt kunnskap blant de ansatte skal sikre større bevissthet og åpenhet om temaet.

Holdningsskapende arbeid Holdningsskapende arbeid er noe som pågår hele tiden. I virksomhetene skal det jobbes med elevenes, brukernes og de ansattes holdninger. Målet er å skape en kultur som har nulltoleranse for seksuelle overgrep, men samtidig åpenhet om temaet.

Rutiner og organisering Prosedyrehåndboken Alle ansatte i virksomheten skal være kjent med virksomhetens prosedyrehåndbok. Ved mistanke eller anklage om seksuelle overgrep eller i en akutt situasjon, skal den ansatte kunne orientere seg ut fra prosedyrehåndboken. Gjennomgang av rutiner Seksuelle overgrep skjer uten at vi ser det. Derfor må vi forutsette at seksuelle overgrep skjer og ha en bevisst, aktiv og engasjert holdning til det. Det bør være minst en årlig gjennomgang av rutiner og organisering for å fjerne muligheter for seksuelle overgrep. For eksempel ved at man unngår å ta med brukere inn i et avsidesliggende rom med stengt dør. Forebygging og rutiner ved seksuelle overgrep bør være tema i medarbeidersamtaler. Det er viktig å tematisere risikoen for grenseoverskridende atferd med tanke på at Signos elever og brukere er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre. Ansettelsesprosessen Under ansettelsesintervju skal man gi søkeren anledning til å reflektere høyt rundt temaet grenser og det å yte omsorg for mennesker som er særlig utsatt for overgrep der hvor det er relevant. Hvordan spørsmålene om disse temaene skal formuleres må tenkes nøye igjennom. Viktige ord i denne sammenhengen er profesjonalitet og bevissthet. En

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 55


eventuell ressurs-, beredskaps- eller konsultasjonsgruppe kan være med og tenke ut gode spørsmålsformuleringer. Ved ansettelse skal den nytilsatte informeres om rutinene og regelverket i Signo, blant annet skal det informeres om denne prosedyrehåndboken. Forebygging Systematisk forebygging av seksuelle overgrep må skje på tre nivåer: 1. Universelle tiltak: For eksempel: Opplysningsarbeid rette mot en målgruppe om hvordan man skal forebygge og avdekke seksuelle overgrep. Fremskutt informasjon på tavler, i blader, på hjemmesider. Synliggjøring i virksomhetens planarbeid. Alltid å ha temaet på dagsorden og gjøre det til noe ordinært. 2. Selekterte tiltak: For eksempel rettet mot risikogrupper og deres spesielle utfordringer. «Du bestemmer over kroppen din!» «Si i fra hvis du reagerer på noe!» «Ubehagelige ting skal ikke skje!» Rettet mot ansatte: Fokus på roller, makt og posisjon. 3. Når overgrep har skjedd: Forebygge forverring, lindre smerte og handle raskt.

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 56


12. Anbefalt litteratur


12. Anbefalt litteratur Bøker, artikler o.l. • Andersen, Torbjørn Herlof: Sårbar og sterk: menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten. NTNU, Trondheim 2009 • Ballangrud, Anne Jorun Bolken: Seksuelle overgrep mot kvinner med funksjonsnedsettelser. En analyse av straffelovens §§ 192 og 193 og den tilhørende rettspraksis. Kvinnerettslig skriftserie nr. 71, 2007. Universitetet i Oslo, Oslo 2007 • Barstad, Bernt: Seksualitet og utviklingshemning. Universitetsforlaget, Oslo 2006 • Bredvold, Kari: Unge overgripere - bakgrunn og behandling. En undersøkelse om hva slags bakgrunnsfaktorer som preger unge overgripere og hvilke erfaringer klinikere har med behandling av dem. Universitet i Oslo, Oslo 2007 • Eggen, Kristin m.fl.: Utviklingshemming og seksuelle overgrep. Forebygging og oppfølging. Helse Sør-Øst, Hamar 2009 • Eknes, Jarle: Seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming. I Jarle Eknes (Red.) Utviklingshemming og psykisk helse, s. 354-389, Universitetsforlaget, Oslo 2007 • Eknes, Jarle: Overgripere. Kjennetegn og behandlingsmuligheter. I Jarle Eknes (Red.) Utviklingshemming og psykisk helse, s. 390-412, Universitetsforlaget, Oslo 2007 • Kleivene Tormod: Intimitetsgrenser og tillitsmakt. Diakonova, Oslo 2008 • Kvam, Marit Hoem: Seksuelle overgrep mot barn. Universitetsforlaget, Oslo 2001 • Kvam, Marit Hoem: Seksuelle overgrep mot døve barn i Norge. En retrospektiv analyse av situasjonen i barndommen for 431 voksne døve. SINTEF Unimed, Oslo 2001 • Mossige, Svein og Stefansen, Kari (red.): Vold og overgrep mot barn og unge. NOVA, Oslo 2007 • Muff, Elsebeth Kirk: Seksuelle overgreb på mennesker med handicap. Socialt Udviklingscenter, København 2001 • Olsen, Terje; Rønning, Hilde; Mjøen, Odd Morten og Kermit, Patrick: Tegn, tillit og troverdighet. Om rettssikkerhet for døve og hørselshemmede. Norlandsforskning, Bodø 2010 • Syversen, Maren Taran og Sævik, Stine: De utsatte barna. En kvalitativ studie basert på litteratur og intervju om seksuelle overgrep mot barn og unge med utviklingshemming. Universitetet i Oslo, Oslo 2009

Offentlige dokumenter • Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering : Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn. Utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og Familiedepartementet, Oslo 2002 • Veiledningshefte for kirkelige arbeidsgivere ved mistanke om eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Kultur- og kirkedepartementet, Oslo 2007

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 58


Film • Emma. Barn trenger voksnes omsorg, ikke deres seksualitet. Studiedel. Stiftelsen Emmaprosjektet. Døves Video, Ål 2000. (1 video + 1 studiehefte) • ESS. Etikk, samliv og seksualitet. En opplæringspakke for mennesker med utviklingshemming. Exben, Trondheim 2004 (1 DVD-film + 1 lettlest hefte) • Min kropp. Informasjon på tegnspråk med norsk tale om seksualitet, egne og andres grenser og overgrep. 3-6 & 7-11.(2009). Møller kompetansesenter. (2 DVD-filmer) • Min kropp. 12+. (2011). Møller kompetansesenter. (2 DVD-filmer) • My beloved child (2005), Callabee Film. (1 DVD-film)

Ressurser på internett • Bofællesskaberne Edelsvejs Seksualpolitik. Guide for arbejdet med beboernes seksualitet. Esbjerg Kommune 2008: http://edelsvej.esbjergkommune.dk/Forside/ Seksualpolitik.aspx • Foredrag fra NFSS sin årskonferanse 2012: http://nfss.no/foredrag.htm • www.lovdata.no • www.statensbarnehus.no

Prosedyrehåndbok ved overgrep side 59

Signo prosedyrer ved overgrep  

Stiftelsen Signo har laget retningslinjer for hvordan ansatte skal forholde seg når det blir meldt fra om seksuelle overgrep overfor døve og...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you