Konsertsesongen 2023-24

Abel Amper Anderson Bach Bartok Beethoven

Beharie Beite Benjamin Berio Berlin Berlioz Bernstein

Berwald Bizet Boulanger Brahms Bretón Bruch Bruckner

Bræin Buene Catalani Chabrier Clyne Dohnanyi de Falla Glasunov Gliére Glinka Grieg Herbert Higgins

Händel Keeravani Kraus Lehar Liadov Linley Jr.

Lutoslawski Lykke Mahler Matre Mendelssohn-Bartholdy Mendelssohn-Hensel Mozart Myslivecek Nielsen Prokofjev

Rakhmaninov Ratkje Ravel Rimskij-Korsakov Rodrigo

Rózsa Schubert Schumann Sibelius Sjostakovitsj Strauss

Stravinskij Svendsen Tsjajkovskij Tveitt Vivaldi Wagner

23 24

SESONGPR O GRAM

SSO

H.K.H. KRONPRINS HAAKON

STAVANGER SYMFONIORKESTERS HØYE BESKYTTER

RAGNAR CHRISTENSEN (54) tiltredde som administrerande direktør i Stavanger Symfoniorkester 1. mai 2023. Han er oppvaksen i Nordfjord og bur i Sandnes med familien sin. Ragnar har vore tilsett i NRK siden 1993 og var distriktsredaktør i NRK Rogaland frå 2008 til 2023.

Påstanden las eg i ei bok eg hadde lånt medan eg førebudde meg til den nye jobben som sjef for Stavanger Symfoniorkester.

Tanken trigga meg. Kan musikkopplevingane eg har i vente gje etterlengta ro og harmoni til ein hektisk kvardag – eller vekke lidenskap og engasjement?

Som redaktør i NRK Rogaland gjennom dei siste 15 åra veit eg kor viktig det er å engasjere lyttarar, lesarar og sjåarar. Kampen om folk si merksemd har aldri vore større. Kjernepublikummet er trufast, medan alle andre skrollar rundt på jakt etter det neste underhaldningskicket.

Når eg no går frå journalistikk til musikk, veit eg at mange av utfordringane er like. Men medan medievanane er i kontinuerleg endring, er det ein ting som er konstant: Gleda

«Klassisk musikk kan endre livet ditt!»

over å kunne samlast til ei felles oppleving. For vår del handlar det om noko så analogt som ein konsert der du er 100 prosent til stades. Saman med andre.

Programmet for sesongen 2023­24 vart lagt i god tid før eg no tek til i jobben som administrerande direktør. Difor er også eg spent når eg blar meg gjennom programmet på jakt etter dei mange høgdepunkta.

Ambisjonane våre er skyhøge, og vi har musikarar av høg internasjonal klasse. Stavanger Symfoniorkester er anerkjent langt utover landegrensene.

Det er like viktig for meg at du veit at vi også er ditt orkester. At vi kan gje deg ei konsertoppleving som får hjartet til å slå og blodet bruse. At du allereie på veg ut av salen kjenner på eit engasjement som gjev deg lysta til å kome tilbake.

La oss saman finne gleda i den klassiske musikken. Og har du – som eg – mykje å lære, vil eg oppfordre deg til å studere programmet og blinke deg ut ein konsert. Opn alle sansar og la deg rive med. Det er ei oppleving du godt kan unne deg. Bli med meg på jakt etter opplevingane som kan endre livet mitt – og ditt.

Helsing Ragnar

Kjære musikkvenner,

Målsetningen vår for sesongen 2023-24 er å tilby varierte konsertprogrammer på høyeste kunstneriske nivå, som skal berike, bevege og utfordre mennesker og samfunn gjennom kraften av levende musikk.

Vi forsetter vår praksis fra de senere sesongene med å presentere residensmusiker, residensdirigent og residenskomponist. Gjennom residensprogrammet får vi muligheten til å bli godt kjent med internasjonale profiler og utvikle oss kunstnerisk.

Barytonen Matthias Goerne er sesongens residensmusiker og en av vår tids mest profilerte opera­ og konsertsangere. Han presenteres i en ren Wagner­galla i oktober og som solist sammen med tenoren Andrew Staples i Mahlers ikoniske verk Das Lied von der Erde i januar. Begge konsertene dirigeres av Andris Poga. I tillegg planlegges det en recital med Goerne og Leif Ove Andsnes 11. februar.

Tianyi Lu er vår residensdirigent også neste sesong. Hun er populær hos vårt publikum, og er en allsidig dirigent som samarbeider svært godt med orkesteret.

Sir George Benjamin er neste sesongs residenskomponist. Han er også en anerkjent dirigent, og hovedverket vi presenterer er operaen Written on Skin i mai, dirigert av Benjamin. Denne operaen er allerede blitt en moderne klassiker, som har gått sin seiersgang på de store operascenene verden over. Både Wagner­galla og Written on Skin er i samarbeid med Opera Rogaland.

Poga skal blant annet dirigere symfonier av Bruckner, Mahler, Nielsen og Sjostakovitsj, og sesongen åpner med Richard Strauss’ monumentale En Alpesymfoni, for første gang presentert for Stavanger Symfoniorkester sitt publikum.

I november gjester orkesteret på nytt Oslo konserthus i et samarbeid med Oslo­filharmonien, og i mars 2024 planlegges en turné med fire konserter i Spania.

Vi ønsker å beholde orkesterets tradisjon med fremføring av tidligmusikk og har derfor planlagt produksjoner som ledes av spesialister på dette området, som Händels Messias dirigert av Matthew Hall, og Bachs Johannespasjonen med Masato Suzuki. Det blir også gjensyn med Sirkka­Liisa Kaakinen, Giovanni Antonini og Jan Willem de Vriend.

Vi skal urfremføre bestillingsverk av Maja Ratkje og Eivind Buene i serien Essensen av Stavanger, i forbindelse med Stavanger sitt 900 års jubileum i 2025. Av sentrale norske profiler har vi fiolinisten Ludvig Gudim, sangerne Berit Norbakken, Caroline Wettergreen, Mari Eriksmoen, Marianne Beate Kielland, Johannes Weisser og Audun Iversen. Årets julekonsert blir med vår internasjonale operastjerne Lise Davidsen som solist.

Velkommen til ny sesong – vi gleder oss til å se dere!

Ilmari Hopkins, leder av Programrådet

Roger Olstad, programplanlegger i Stavanger Symfoniorkester

BILLETTER O G AB O NNEMENT

Med et konsertabonnement er du garantert store opplevelser til vår laveste pris. Det lønner seg med fast plass i Fartein Valen.

HOVEDSERIEN 2023-24 (16 konserter + vennekonsert)

KLASSIKERSERIEN 2023-24 (6 konserter + vennekonsert)

BILLETTPRISER

Konsertabonnement kan kjøpes til to serier: Hovedserien og Klassikerserien. Hovedserien består av 16 torsdagskonserter og Klassikerserien av seks fredagskonserter, med hele spekteret av ny og gammel orkestermusikk. Og du? Husk at de fineste opplevelsene ofte er de man deler med andre.

ABONNEMENTSFORDELER:

• Ditt faste sete i Fartein Valen på seriekonserter

• 50% rabatt på abonnement og billettkjøp i Klassikerserien (gjelder Hovedserieabonnenter)

• Invitasjon til orkesterprøver og artistmøter

• Billetter til eksklusiv vennekonsert

• Forsalg til jule- og nyttårskonserter

• Byttemulighet til andre SSO seriekonserter

• Spesialtilbud på andre konserter

INN I MUSIKKEN

SSOs venneforening, Bravo, inviterer til gratis verkorientering «Inn i musikken» i forkant av konsertene i Hovedserien.

Kammerfest i Valen

I denne kammerkonsertserien

møter du musikere fra Stavanger

Symfoniorkester som spiller musikk de selv har valgt ut, noe som skaper en personlig og unik ramme rundt konsertopplevelsen.

SYMFONIORKESTER

Søndager kl. 18.00 i Fartein Valen

Søndag 10. september 2023

Søndag 29. oktober 2023

Søndag 26. november 2023

Søndag 28. januar 2024

Søndag 10. mars 2024

Søndag 14. april 2024

Som publikum inviteres du til å sitte rundt musikerne på podiet eller på korbalkongen, slik at du kommer ekstra tett på framførelsen.

Lyttekurs

Er du interessert i å forsterke musikkopplevelsen enda mer? Meld deg på lyttekurs med professor

Per Dahl. Hver kurskveld blir det tatt utgangspunkt i ett av verkene som Stavanger Symfoniorkester fremfører den etterfølgende torsdagen. I noen tilfeller blir det også inkludert andre temaer enn bare selve verket. Kurset er lagt til rette for alle musikkinteresserte, også de uten musikkfaglig bakgrunn.

TIDSPUNKT: Torsdager kl. 19.30 – 21.30

KURSSTED: Tidl. Norsk Lydinstitutts lokaler

(Bjergsted terrasse 5 A)

KURSAVGIFT for kursserien: Kr 1 400

PÅMELDING: via Rogaland musikkråds hjemmeside musikk.no/rogaland

HØSTEN 2023:

24. AUGUST STRAUSS En Alpensymfoni

7. SEPTEMBER Schumann: Symfonier

9. NOVEMBER Bartok: Bratsjkonsert

23. NOVEMBER Rakhmaninov: Klaverkonsert nr. 4

VÅREN 2024:

11. JANUAR Schubert: symfoni nr. 8 («ufullendte»)

1. FEBRUAR Mahler: Symfoni nr. 4

15. FEBRUAR Brahms: Symfoni nr. 3

7. MARS Tsjajkovskij: Symfoni nr. 5

Kurset er et samarbeid mellom Rogaland musikkråd, Fakultet for utøvende kunstfag og Stavanger Symfoniorkester.

Andris Poga

Orkesterutvikleren

Sjefdirigent Andris Poga har funnet sin plass i Stavanger, og sammenligner byens tempo med orkesterets musikalske stil – en fin balanse.

Latviske Andris Poga er ferdig med to hele sesonger som sjefdirigent for Stavanger Symfoniorkester. Han reflekterer over samarbeidet og utviklingen han har hatt sammen med orkesteret.

– Dersom det finnes et felles grunnlag og tillit fra begge sider, mener jeg at alle forhold mellom et orkester og en dirigent bør vare lenge. Da utvikler vi oss sammen. Nå er vi i slutten av første fase, og har jobbet sammen i to «ordentlige» år. Musikerne har blitt bedre kjent med meg, og jeg med dem.

I tillegg til musikk, har Poga studert filosofi, og er ikke fremmed for å ta fram dette fagfeltet når han snakker. Spesielt ikke når det gjelder de store linjene.

– Hva er egentlig utvikling? Jeg mener at det ikke bare er å komme seg fra a til b. Utvikling er en levende prosess. Av og til kjapp, av og til sakte, alltid dynamisk. Hadde vi hatt en eksakt oppskrift for hva en dirigent skal gjøre, ville musikken blitt et samlebånd. Men dirigenter er mennesker. Vi jobber med mennesker, og alle mennesker er ulike.

Slik jeg ser det handler utvikling i et orkester om tillit, respekt og vilje til å forbedre seg.

Engasjerte og motiverte tilskudd til orkesteret Han ser tilbake på to dynamiske år med utfordrende musikalske prosjekter.

– Dette har vært en veldig god start på veien dit jeg ser for meg at vi skal. Jeg er stolt over hver eneste vellykkede konsert.

Andris Poga setter pris på å spille inn musikk sammen med SSO. Her sammen med solist Iveta Apkalna under innspillingen av Oceanic.

TEKST: Mari Hult

For tiden gjennomgår orkesteret gradvis et generasjonsskifte, noe sjefdirigenten synes det er kjekt å være med på.

– Både de som pensjonerer seg og de som kommer inn er musikere av høy kvalitet. De nye tilskuddene til orkesteret tar også med seg noe fra kulturene de kommer fra.

Han nevner blant annet konsertmester Emily Davis fra Storbritannia, solofagottist Johannes Herjö fra Sverige, soloklarinettist Ben Aldren som er halvt britisk og halvt norsk, samt Pogas landsmann, solobratsjist Dāvis Sliecāns.

– Det er nydelig at vi får inn disse engasjerte og motiverte musikerne.

Publikums tillit gir styrke Som helhet, fremhever han orkesterets nysgjerrighet, ungdommelighet og evne til å utforske nytt repertoar.

– Jeg elsker å jobbe med musikere som er sultne, og som vil lære mer. Det er et veldig godt tegn, og jeg er glad for at det er slik i SSO. Vi kan utforske mye nytt. Jeg setter også pris på at vi har et nysgjerrig publikum som tar imot dette nye. Jeg føler at publikum stoler på oss.

En annen ting han er takknemlig for, er å ha Fartein Valen som arbeidssted.

– Denne fenomenale konsertsalen er en svær ressurs for orkesteret. Det er den beste salen i denne delen av Europa. Standarden er veldig høy, ikke bare på lyd, men også estetisk. Salen er naturlig, behagelig og inspirerende å jobbe i.

Han slår fast at orkestre som har så gode arbeidsforhold utvikler seg enormt.

– Klangen blir bedre dag for dag. Stavanger Symfoniorkester er ungt til sinns. Det er nysgjerrig når det kommer til å utforske nytt repertoar, det er ambisiøst, og ikke minst har det denne fantastiske salen.

Store symfoniske verk, turnévirksomhet og innspillinger som suksessfaktorer

Poga ser positivt på fremtiden til SSO, og gleder seg til nye prosjekter sammen med orkesteret.

– Vi skal vise at vi behersker store symfoniske erklæringer som blant annet Bruckners og Mahlers symfonier. I kombinasjon med internasjonal turnévirksomhet og innspillinger, mener jeg at dette er nøkkelen for å bli anerkjent som et seriøst symfoniorkester.

Latvieren har funnet seg godt til rette i Stavanger.

– Jeg synes det er spennende å sammenligne byene jeg reiser til, og hvordan de påvirker det vi holder på med i orkesteret. Er livet her presto, eller er det allegretto? Stavanger har et dynamisk byliv, men det går ikke i et vanvittig tempo. Ikke for mye folk, men ingen tomme områder heller, mye vann, mye natur, sier han, før filosofen kommer fram igjen: – En fin balanse.

Under sesongåpningen i august 2022 urfremførte orkesteret et verk av Stavanger-komponist Ståle Kleiberg. Sjefdirigenten er glad for at publikum også tar godt imot ny musikk.

"Inn i musikken"

Gratis verkorientering Kl. 18.30

Å lytte til levende musikk omfatter både kunnskap, refleksjon og lytting. Musikk utløser følelser, lar tankene fly og kan være et kjærkomment avbrekk fra hverdagen.

I samarbeid med Stavanger Symfoniorkesters venneforening, Bravo inviterer vi til gratis verkorientering før konsertene i Hovedserien. En musikere, musikkviter, dirigent, komponist eller solist, gir deg en introduksjon og interessante innspill til konsertprogrammet.

TORSDAG 31. AUGUST: Per Dahl

TORSDAG 14. SEPTEMBER: Timothy Miller

TORSDAG 21. SEPTEMBER: Ulf Einar Rosenberg

TORSDAG 28. SEPTEMBER: Vicent Montalt Ros

TORSDAG 5. OKTOBER: Frank Braafhart

TORSDAG 19. OKTOBER: Kari Olene Oma Rønnes

TORSDAG 16. NOVEMBER: Elisabet Skaar Sijpkens

TORSDAG 30. NOVEMBER: Stacey Dixon

TORSDAG 18. JANUAR: Anders Moberg

TORSDAG 25. JANUAR: Per Dahl

TORSDAG 8. FEBRUAR: Kristin Bade Veire

TORSDAG 22. FEBRUAR: Tyanyi Lu

TORSDAG 14. MARS: Timothy Miller

TORSDAG 11. APRIL: Magnhild Mo

TORSDAG 18. APRIL: Ilmari Hopkins

TORSDAG 30. MAI: Bettina Smith

Venneforeningen Bravo!

Bravo er Stavanger Symfoniorkesters venneforening og bidrar til å knytte nærmere kontakt og øke publikumsoppslutningen.

Ved å bli medlem i Venneforeningen Bravo får man rabatt på utvalgte arrangementer, anledning til kjøp av billetter før ordinært salg, invitasjon til SSO sine orkesterprøver, og mye mer.

Vil du bli medlem eller vite mer om Venneforeningen Bravo? Send en e-post til post@bravostavanger.no

Equinor støtter Stavanger Symfoniorkester fordi vi heier på de store drømmerne innen kultur, idrett og realfag - som strykekvartetten

OPUS 13, som vant Equinors klassiske musikkstipend 2022.

OPUS13

Vinner av Equinors klassiske musikkstipend 2022

Morgendagenshelter.no

Sesongens talenter

Seks unge klassiske musikktalenter fra Rogaland skal prøve seg som profesjonelle musikere med Stavanger Symfoniorkester

Musikken er en lidenskap de seks ungdommene har til felles, og den store drømmen er å en gang bli profesjonelle musikere. Gjennom

Talentjakten får de de seks ungdommene nå muligheten til å prøve orkesterlivet i Stavanger Symfoniorkester.

Magnus (18), Diana Johanna (16), Hanna Kristin (16), Elisa (17), Elisa Maria (16), og Simen (15) overbeviste Stavanger Symfoniorkester med sine musikerferdigheter.

MAGNUS HOEL LENDE (18 ÅR)

Stavanger katedralskole

Instrument: Orgel/Cembalo

ELISA KRÄMER (16 ÅR)

Vågen videregående skole

Instrument: Trompet

DIANA JOHANNA STAMPE NIELSEN (16 ÅR)

Stavanger katedralskole

Instrument: Cello

SIMEN HØYVIK (15 ÅR)

Haraldsvang ungdomsskole

Instrument: Tuba

ELISA MARIA STAMPE NIELSEN (16 ÅR)

Stavanger katedralskole

Instrument: Kontrabass

TALENTJAKTEN startet i 2010 og er et samarbeid mellom Stavanger Symfoniorkester og Equinors Morgendagens Helter. Hittil har 200 unge musikere søkt om deltakelse i programmet og 44 har deltatt.

HANNA KRISTIN KVELLAND (16 ÅR)

Stavanger katedralskole

Instrument: Bratsj

Talentjakten har til hensikt å løfte frem og inspirere unge talenter innenfor orkestermusikk. De utvalgte talentene får veiledning av en mentor, og spiller fire konserter med Stavanger Symfoniorkester i løpet av sesongen 2023­24. I løpet prosjektet får de et innblikk i hvordan livet som profesjonell musiker arter seg.

Matthias Goerne

Matthias Goerne (f. 1967) er en tysk baryton som er kjent for sin varme, følsomme og uttrykksfulle stemme. Interessen for musikk ble vekket allerede i en tidlig alder. Han begynte å synge som gutt i et kor, og utviklet raskt sin vokale dyktighet. Han studerte deretter sang ved Musikhochschule i Leipzig under ledelse av Hans-Joachim Beyer og senere ved Musikakademie i Karlsruhe med Elisabeth Schwarzkopf.

Goerne startet sin karriere som operasanger da han debuterte på operascenen i Weimar i 1992. Siden den gang har han opptrådt ved noen av de mest prestisjefylte operahusene i verden, inkludert Teatro alla Scala i Milano, Royal Opera House i London, Opéra National de Paris og Metropolitan Opera i New York. Han er kjent for sine formidable tolkninger av roller som Wolfram i Wagners "Tannhäuser", Amfortas i "Parsifal" og tittelrollen i Bergs "Wozzeck". Hans evne til å kombinere sin kraftfulle stemme med dyp emosjonell intensitet gjør fremførelsene hans uforglemmelige.

Goernes repertoar strekker seg imidlertid utover operaen. Han er også en fremragende lied-sanger og har opptrådt på verdens mest anerkjente konsertscener med orkestre som Berliner Philharmoniker, Wiener Philharmoniker, New York Philharmonic og London Symphony Orchestra.

Goerne er også engasjert i samtidsmusikk og har urfremført flere verk av nålevende komponister, inkludert Wolfgang Rihm og Matthias Pintscher. Han har samarbeidet med jazzmusikere, inkludert pianisten Brad Mehldau.

I tillegg til sin omfattende konsert- og operakarriere, er Goerne også en aktiv pedagog og underviser ved Hochschule für Musik "Hanns Eisler" i Berlin. Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sin kunstneriske innsats, inkludert Gramophone Award og ECHO Klassik-prisen.

Sir George Benjamin

Sir George Benjamin (f. 1960) er en britisk dirigent og komponist. Han er anerkjent for sitt bemerkelsesverdige talent innenfor begge disipliner, og har etablert seg som en av de mest betydningsfulle musikalske skikkelsene i sin generasjon

Benjamins interesse for musikk begynte tidlig, og han begynte å komponere allerede som barn. Han studerte komposisjon ved Royal Academy of Music i London, der han ble veiledet av komponister som Olivier Messiaen og Alexander Goehr. Han utviklet sin egen unike stil som kombinerer modernistiske og eksperimentelle elementer med melodiske og klanglige skjønnheter.

Som dirigent har Benjamin ledet noen av verdens mest prestisjefylte orkestre, inkludert London Symphony Orchestra, Berliner Philharmoniker og Royal Concertgebouw Orchestra. Han er kjent for sin dyptgående forståelse av partiturene og sin evne til å formidle musikkens essens til både musikere og publikum. Han er spesielt anerkjent for sine tolkninger av musikk av komponister som Debussy, Ravel, Messiaen og Stravinskij.

Benjamins karriere som komponist har vært en kontinuerlig suksess. Han har skrevet en rekke betydningsfulle verker innenfor forskjellige sjangre, inkludert orkestermusikk, kammermusikk, vokalmusikk og opera. Hans komposisjoner er kjent for sin kompleksitet, raffinement og fengslende klangverden. Han har mottatt mange priser og utmerkelser for sitt arbeid, inkludert Royal Philharmonic Societys Best Large-Scale Composition for operaen "Written on Skin" i 2013, som skal fremføres med Stavanger Symfoniorkester i mai 2024.

Tianyi Lu

Tianyi Lu er en fremragende dirigent, født i Kina og oppvokst i New Zealand. Hun har raskt etablert seg som en spennende og karismatisk musikalsk skikkelse i dagens dirigentverden. Med sin lidenskap for musikk og engasjerende fremføringer har hun vunnet anerkjennelse og beundring fra både publikum og kritikere over hele verden.

Tianyi Lu begynte sin musikalske karriere som pianist og fikk tidlig et sterkt bånd til musikkens verden. Hun oppdaget sin interesse for dirigering og bestemte seg for å forfølge denne lidenskapen. Hun fullførte sin dirigentutdanning ved University of Michigan i USA og Royal Academy of Music i London.

Lu har dirigert en rekke ledende orkestre rundt om i verden, inkludert BBC Symphony Orchestra, Royal Philharmonic Orchestra og New Zealand Symphony Orchestra. Hun er kjent for sin energiske og dynamiske sceneopptreden, samt hennes evne til å skape

relasjon med musikerne og formidle musikkens essens til publikum. Repertoaret hennes spenner fra klassisk til samtidsmusikk. Lu har også gjort seg bemerket som en fremragende operadirigent. Hun har ledet produksjoner ved anerkjente operahus som English National Opera, Welsh National Opera og Royal Opera House i London.

Hun har et stort engasjement for å inspirere og utdanne neste generasjon musikere, og er involvert i flere pedagogiske prosjekter for barn og unge.

I januar 2020 ble Lu utnevnt til residensdirigent for Stavanger Symfoniorkester, og hun har utviklet et nært og fruktbart samarbeid med orkesteret. Tianyi Lu er en inspirerende og talent full dirigent som fortsetter å fortrylle publikum med sine engasjerende og karismatiske fremføringer. Med hennes dedikasjon og talent er det ingen tvil om at hun vil fortsette å inspirere og bevege publikum i årene som kommer.

FREDAG 11. AUGUST KL. 19.00

PROGRAM

Emilia Amper: Abrégé for nøkkelharpe

og strykeorkester

Johan Daniel Berlin: Sinfonia á 8

Joseph Martin Kraus: Symfoni i c-moll

Franz Berwald: Symfoni nr. 3 «Singulière»

MEDVIRKENDE

Sirkka-Liisa Kaakinen-Pilch, dirigent

Hangkyeol Yoon, dirigent

Emilia Amper, nøkkelharpe

SSO PÅ STAVANGER KAMMERMUSIKKFESTIVAL

HANGKYEOL YOON, DIRIGENT

Vi fyrer løs med svensk folkemusikk på sitt mest livsbejaende, med supervirtuose Emilia Amper på svenskenes nasjonalinstrument nøkkelharpe.

Deretter følger ekte trønderbarokk av Trondheims flogvit Johan Daniel Berlin ­ vannverksinspektør, karttegner og domorganist i Nidarosdomen var bare noen få av de mange stillingene han bekledte i Trondheim i tillegg til komposisjonsgjerningen. På programmet står hans Sinfonia i D­dur, et verk som med sin eleganse og transparens lukter Italia lang vei.

Den myndige kong Gustav 3. av Sverige beordret sin hoffkapellmester Joseph Martin Kraus på studiereise til sentral­Europa for å plukke opp de siste trendene, en reise som varte ikke mindre enn fire år. I Wien møtte Kraus på Joseph Haydn og skrev symfonien i c­moll til ham, et verk Haydn lovpriste som et fullblods genistykke. Kraus var født samme år som Mozart og levde bare noen måneder lengre; kallenavnet “Sveriges Mozart” ble dermed uunngåelig.

Og til slutt: Sveriges merkverdige Franz Berwald, en unnselig skikkelse som ble anerkjent først lenge etter sin død, men som i dag troner som den kanskje fremste svenske komponisten. Hans tredje symfoni er en slags syntese av romantikk og wienerklassisme, et verk med underlige, magiske klanger, musikk som ikke ligner på noe annen.

Hjertelig velkommen til konsert med et forrykende program som spriker praktfullt i absolutt alle retninger.

SIRKKA-LIISA KAAKINEN-PILCH, DIRIGENT

EMILIA AMPER, NØKKELHARPE

MEDVIRKENDE

Ingerine Dahl konsept, design og fiolin/lyskjole

Thea Kjelseth Dolmen koreograf/danser

Dag Egil Njaa komponist/live-elektronikk

Barn fra Hannes Lekestue

Agnes Treplin kostyme

LYSPRINSESSÅ

Lysprinsesså

Vi møtes av danser Thea i lydlaben der Muzziballer spiller og lyser når de danses med. Så rart! Alle som vil kan få prøve.

Så kommer vi inn i til Lysprinsesså og lydmester Dag Egil hvor lyden av messingboller fra Himalaya blander seg med fiolinen som får Lysprinsesså til å stråle! Her får vi vakre klanger og magisk lys.

Plutselig mister Lysprinsesså lyset og Thea og barna må finne spennende og morsomme måter å hjelpe hverandre til å få Lysprinsessen til å lyse igjen! Kanskje alle må bli med å danse sammen med Thea og Muzziballene for at det skal virke?

Vil du bli med Thea,

og lydmester Dag Egil på eventyr?

BAAHUBALI - THE BEGINNING

Se suksessfilmen på stort

lerret med live orkester.

Anbefalt aldersgrense 15 år.

Filmen følger historien om Shivudu, en ung mann som bor i en liten landsby i fjellene, og hans eventyrlige reise for å oppdage sannheten om sin fortid og skjebne. I løpet av filmen blir han kjent med sin sanne identitet som Baahubali, sønnen til kongen av Mahishmati, og begynner å kjempe for å gjenopprette sin rettmessige arv.

Baahubali ­ The Beginning er en film full av action og eventyr, med spektakulære kampscener, vakre landskap og visuelt imponerende effekter. Filmen er også kjent for sin flotte musikk som er komponert av M.M. Keeravani. Musikken er en blanding av ulike sjangere, inkludert indisk klassisk musikk, folkemusikk og verdensmusikk. Den inneholder også moderne og pop­inspirerte elementer, og flere av sangene i filmen har blitt store hits, med tekster som tar opp temaer som kjærlighet, heltemot og kamp for rettferdighet.

Med sin blendende visuelle stil og en engasjerende historie, har Baahubali ­ The Beginning appell til et bredt publikum. Filmen har blitt anerkjent for å sette en ny standard for indisk filmproduksjon, og har inspirert en hel generasjon av filmskapere og seere over hele verden.

Indisk filmkonsert som tar deg med på en eventyrlig reise gjennom fantastiske landskap, spennende kampscener og flott musikk.

I samarbeid med Avex Classics International og Intermusica.

Åsne Fluge James

PROGRAM

Maurice Ravel: Alborada del Gracioso

Tomás Bretón: Prelude fra La verbena de Paloma

Joaquín Rodrigo: Concierto de Aranjuez

Maurice Ravel: Bolero

Georges Bizet: Suite fra Carmen

Manuel de Falla: Suite nr. 2 fra

Den tresnutede hatt

MEDVIRKENDE

Thierry Fischer, dirigent Rafael Aguirre, gitar

CASTILLA Y LEÓN SYMPHONY ORCHESTRA

CASTILLA Y LEÓN SYMPHONY ORCHESTRA (OSCYL) er et av Spanias fremste orkestre og ble grunnlagt i 1991. I løpet av orkesterets tretti år lange historie har det rukket å bli et av de mest prestisjefylte på den spanske konsertscenen. Siden 2007 har de spilt sine konserter i spektakulære Centro Cultural Miguel Delibes i Valladolid, et konserthus som Stavanger Symfoniorkester skal besøke på sin Spania-turné i mars 2024.

Tomás Bretóns La verbena de Paloma (Folkefest i Paloma) er en zarzuela, et spansk syngespill som tilsvarer det franske opéra comique. Navnet er hentet fra «La Zarzuela», et jaktslott utenfor Madrid som ble bygget om for å gi plass til teaterforestillinger.

Zarzuelaen var først aristokratisk, men utviklet seg med tiden til en folkelig danse­ og sangform der publikum kunne synge med. Orkesteret spiller preludiet.

Joaquin Rodrigos Concierto de Aranjuez er en konsert for gitar og orkester. Den blinde komponisten formidler sin opplevelse av hageanleggene til kongepalasset i byen Aranjuez. Særlig berører den langsomme satsen sterkt. Balansen mellom orkester og gitar er krevende, da orkesteret ikke må overdøve gitaren i den gjennomsiktige og raffinerte musikken. Verket hører med blant store gitaristers glansnumre.

I Ravels Bolero (gammel spansk danseform) er så å si den eneste endringen en lidenskapelig stigning i dynamikken, fra pp til ff. Virkningen er hypnotiserende: det kommer til en spansk folkemelodi (18 takter), men Bolero­rytmen som ligger til grunn er i samme toneart og varer i ca. 17 minutter. En stor utfordring for slagverkeren. Stykket går i C­dur, men slår plutselig over i E­dur mot slutten.

George Bizets opera Carmen hører til sjangerens mest spilte. Etter uroppføringen i Paris i 1875 ble hispanismen, etter navnet på Den iberiske halvøy, en regelrett mote. Suiten har noen av de samme karakterene som operaen: en blanding av realisme, ironi, lidenskap og tragikk.

Konserten slutter med Manuel de Fallas suite nr. 2 fra balletten El sombrero de tres picos (Den tresnutede hatt), som har motiver fra Cervantes’ «Don Quijote». Første dans har karakter av folkevise med et virkningsfullt crescendo. Neste sats har også refreng med ekspressive mellomspill fra blåsere og strykere. Siste sats har en spottende karakter og kulminerer virtuost mot slutten.

Bli med på en musikalsk svipptur til Spania sammen med et av landets ledende orkestre. Her blir det både lidenskap, krevende balansegang, ironi og virtuos avslutning. Bienvenidos!

UTEKONSERT MED MORTEN ABEL

Stavangers popkonge gjør sin første festivalkonsert på over 16 år når han sammen med Stavanger Symfoniorkester kommer til Utopia.

I 2022 spilte Stavanger

Symfoniorkester og Morten Abel fem konserter sammen for fulle hus i Fartein Valen.

I år flytter vi ut i Bjergstedparken. På programmet står låter helt fra den spede begynnelsen på 80­tallet og fram til i dag.

MEDVIRKENDE

Reid Gilje, dirigent

Den usynlige synlige energien

På lag med SSO

Du kan ikke se den, men du ser virkningen av den. Du kan ane den. Føle den. En bevegelse, en dans. En tone, strofe, en framførelse som gir deg gåsehud, tårer eller latterutbrudd. Det er dette som er energien i Stavanger Symfoniorkester.

Alltid på. For gode kulturopplevelser.

KLASSIKERSERIEN

TORSDAG 31. AUGUST KL. 19.30

FREDAG 1. SEPTEMBER KL. 19.30

SES O NGÅPNING: ALPESYMFO NIEN

PROGRAM

Beethoven: Klaverkonsert nr. 4

Strauss: En Alpesymfoni

MEDVIRKENDE

Andris Poga, dirigent Martin Helmchen, klaver

Len deg tilbake og bli med på en musikalsk reise fra Beethovens fredelige G-dur, til en tidvis farefull fjelltur gjennom Strauss sitt alpelandskap.

Ludwig van Beethovens klaverkonsert nr. 4 ble komponert i årene 1804­07. I denne nest siste av hans fem klaverkonserter er det lite av det heroiske, kjempende og triumferende som ellers kjennetegner musikken hans. G­dur­konserten er snarere fredelig, kontemplativ og idyllisk. Den åpner sart (dolce) i solo­klaveret, fulgt av en drømmende pianissimo i strykerne. Solisten svarer med nærmest kjærtegnende passasjer; Beethoven synger og tar seg tid i et intimt tonespråk. Andresatsen er så å si en kjærlighetssang, mens sistesatsen er full av livsglede.

En alpesymfoni av Richard Strauss ble uroppført i 1915 og er et omfattende verk. Strauss mente at orkesteret skulle telle 137 musikere (inkludert et «fjernorkester»).

Ca. 100 musikere er imidlertid det vanlige for oppførelse av verket, og da med både tenor­ og basstubaer, harper, orgel, blåse­ og tordenmaskiner og celesta. Verket, som begynner og slutter med natten, tar oss med på vandring i Alpene. Strauss skyr ingen farer, og en kan lett assosiere til dødsulykker i fjellene om vinteren i avsnitt han har gitt navn som «På isbreen», «Farefulle øyeblikk» og «Tåken stiger». Strauss likte å gå turer i alperegionen. Da han komponerte verket bodde han i Garmisch, med utsikt til fjellene der han kunne følge dagenes rytme.

Alternerende solo trombone

SKOLEKONSERTER: EN TRELLS DRØM

MEDVIRKENDE

Guro Ansteensen Haugli, dirigent

Gustav Holberg, forteller

PROGRAM

Aleksander Kristoffersen Lykke: Risinn, Disinn, Odinn, Isinn

Magnus Beite: Ragnarok

Geirr Tveitt: Hundrad hardingtonar

– utdrag

Magnus Beite: Eventyrreisen og

Chamber of Death

Hector Berlioz: Symphonie Fantastique, Songe d’une nuit du sabbat

Trad./ arr. Roland Rizzo: Norway (The Industrial Era)

Skolekonserter for 5-7. trinn

i samarbeid med Den kulturelle skolesekken Rogaland.

Omkring år 872 beseiret Harald Hårfagre sine motstandere og ble Norges første rikskonge. I 2022 var det 1150 år siden, og dette ble feiret med Rikssamlingsjubileet.

Harald Hårfagres viktigste slag sto i Hafrsfjord som ligger i det som i dag er Sola og Stavanger kommune. Vikingtiden var en svært spennende og viktig periode i Norges historie, og både spill­ og filmindustrien gir oss stadig nye og spektakulære tolkninger av den. Stavanger Symfoniorkester gleder seg til å utforske vikinguniverset med disse skolekonsertene som er for 5.­7. trinn.

Elevene tas med på en musikalsk reise gjennom storslagen musikk, men også mer ukjente stykker som garantert vil gi elevene bakoversveis.

I disse skolekonsertene skal vi langt tilbake i tid, nemlig helt tilbake til vikingtiden og til Rikssamlingen.

SCHUMANNS MUSIKALSKE IDEVERDEN

JAN WILLEM DE VRIEND, DIRIGENT

PROGRAM

E.T.A. Hoffmann: fortellinger

Robert Schumann: Symfoni nr. 4 Symfoni nr. 3 «Den Rhinske»

MEDVIRKENDE

Jan Willem de Vriend, dirigent Even Stormoen, forteller

Schumann skrev både sin første og andre symfoni i 1841. Symfoni nr. 2 ble omarbeidet ti år etter, og utgitt som Symfoni nr. 4 i d­moll. En langsom innledning med svevende melodiske bevegelser kommer fra «en mørk urtid» og preger hele verket. Her er mange sitater og tematiske forvandlinger, og satsene er uten pause. Ideen med å la et gjennomgående tema samle verket til én syklisk form, er typisk romantisk. Men så var også mange romantiske diktere kilde til inspirasjon for Schumann. Johannes Brahms foretrakk første versjonen av symfonien, og sørget for en utgivelse etter Schumanns død – mot enken Claras vilje.

Symfoni nr. 3 i Ess­dur, uroppført i 1851, er den siste symfonien Schumann komponerte. Han kalte den «Den Rhinske» etter den tyske elven, som familien også kunne se fra sin bolig i Düsseldorf. Noen år senere forsøkte komponisten å ta livet sitt ved å kaste seg i Rhinen, men ble reddet. Symfonien har fem satser med tyske titler, noe Schumann introduserte i stedet for de italienske (som allegro eller andante). Første sats er rytmisk markant med et lyrisk sidetema. Andresatsen kommer med et ländlertema (samlenavn for syd­tysk eller østerriksk dans i ¾ takt); trioen her er preget av farger i blåserne. Tredje sats har en stemningsfull blåserklang, mens fjerdesatsen med tittelen «Feierlich» (høytidelig) kommer som en motvekt med tromboner og koraltema. Siste sats har en frisk marsjrytme, motiver fra de forrige satsene klinger med, og slutten er av optimistisk karakter.

Fra romantikk til Rhinen, og fra mørk urtid til høytid og optimisme. Robert Schumanns verden er fargerik, fantasifull og forunderlig. Med andre ord: Alt annet enn kjedelig!

PROGRAM

Gavin Higgins: Concerto Grosso for brassband og orkester (bestillingsverk)

Nikolaij Rimskij-Korsakov: Scheherazade

MEDVIRKENDE

Tianyi Lu, dirigent Stavanger Brass Band

MESSINGFEST O G SCHEHERAZADE

Et

en svært talentfull 40-åring. En eventyrlig symfonisk suite basert på fortellinger fra «Tusen og én natt». Gjør deg klar for uttrykksfulle blåsere og orientalsk dramatikk.

Gavin Higgins (født 1983) har hatt en bratt oppad stigende karriere de siste årene, med verk skrevet for ulike besetninger. Hans Concerto Grosso for brassband og orkester står i programmet som et bestillingsverk, men ble fremført første gang ved BBC sine promenadekonserter i fjor. Higgins’ hittil største og mest ambisiøse verk ble svært godt mottatt. Avisen The Observer kalte det et «frimodig verk» og det ble rost i sterke ordelag. Urpremieren i London vakte stor jubel, og han er også blitt tildelt Royal Philharmonic Society Award for verket.

Nikolaij Rimskij-Korsakovs Scheherazade er en symfonisk suite etter fortellinger fra «Tusen og én natt». Den ble komponert i 1888 og er komponistens mest populære og fargesprakende verk – preget av slavisk og orientalsk koloritt. Stikkordene i partituret angir en handling: En sultan blir så fascinert av eventyrfortelleren

Scheherazade sine historier at han avviker fra sitt grusomme kvinnehat som tidligere har fått ham til å drepe hver av hans koner. Sultanens tema er briljerende, Scheherazades sart og liflig med hurtige triolfiguerer i solo­fiolinen til harpens brutte toner (arpeggio = som på harpe). Vi får oppleve en musikalsk kjærlighetsscene og en dramatisk konflikt. Siste avsnitt, med tittelen «Fest i Bagdad», presenterer et kompositorisk arbeid der det musikalske materialet stråler i all sin rikdom. Scheherazade vinner sultanens hjerte, og de to temaene smelter sammen.

frimodig og prisvinnende verk signert

PROGRAM

Annonseres

MEDVIRKENDE

Giovanni Antonini, dirigent Julia Lezhneva, sopran

VAKRE OG VIRTUOSE ARIER

Julia Lezhneva er kjent for sin tekniske briljans, klare tone og fengslende scenetilstedeværelse, og en av de mest ettertraktede sopranene i sin generasjon.

Da Lezhneva sang med Stavanger Symfoniorkester i mars 2022, skrev Aftenbladet at «Hun har «alt»: bunnsolid musikalitet, en fenomenal teknikk, sterk personlig utstråling og scenenærvær – en stor og smidig stemme, intelligent brukt i frasering og dynamikk, foruten en klang og en uttrykksfullhet som beveger.»

Det er bare å glede seg – i kveld får vi gjenhør med stjernesopranen Julia Lezhneva når hun briljerer i berømte arier av komponister som Rossini og Mozart.

JULIA LEZHNEVA, SOPRAN

GIOVANNI ANTONINI, DIRIGENT

ÅPEN DAG OG FAMILIEK O NSERT

Åpen dag med Stavanger Symfoniorkester er et eldorado for barn i alle aldre!

Du kan prøve et strykeinstrument, spille trommer og harpe, dirigere orkesteret, lytte til musikkeventyr, tegne, fargelegge og komponere musikk. Gratis for hele familien.

PROGRAM

Wolfgang Amadeus Mozart: Klaverkonsert nr. 20

Anton Bruckner: Symfoni nr. 4

“Den romantiske”

MEDVIRKENDE

Andris Poga, dirigent

Jan Lisiecki, klaver

MOZARTS KLAVERKONSERT OG DEN ROMANTISKE

Fra Mozarts d-moll til Bruckners romantiske folkefest – denne kvelden er det følelser i sving i Fartein Valen!

W. A. Mozarts klaverkonsert nr. 20 ble skrevet i årene 1784–85. Konserten står i d­moll, en toneart som betydde noe spesielt hos Mozart, f.eks. i to strykekvartetter, et parti i Don Giovanni, og til sist i hans Requiem. Klaveret i denne konserten (KV 466) danner en kontrast til orkesteret; snarere enn en kamp er det blitt beskrevet som «individet mot massen».

Første sats har et dystert preg, jf. tonesløyfene i bassen i klaveret. Sidetemaet kommer i oboene, fløyten og så i strykerne, men forblir en episode. I romansen (B­dur) hører vi ro og avklaring, avbrutt av en sterk kontrast i g­moll i midtpartiet. Tilbakevendingene til den fredelige begynnelsen skjer på en måte som bare Mozart kunne få til. Siste sats starter oppfarende, før den roer seg. Deretter kommer, etter kadensen, en coda i dur med et trompetsignal mot slutten. Beethoven skrev to originale kadenser til første og siste sats av konserten – atskillig mer inspirert enn kadensene til Johann Hummel.

Om Mozart i sin d­moll­konsert varsler om den romantiske æraen med Beethoven og Brahms, kan Anton Bruckners symfoni nr. 4 med rette kalles «den romantiske». Bruckner brukte også dette navnet selv. Temaet i hornene fra det fjerne, jaktsignalene fra fjellene og en hymnisk sus i siste sats er alle typisk romantiske figurer. Symfonien ble skrevet i 1874, med en versjon nr. 2 i 1878 som ble revidert i 1879–80. Tredje og fjerde sats i versjonen er så ulike at de nærmest fremstår som to forskjellige deler. Er det en del av den romantiske kunstforståelsen – eller handler det om komponistens egen usikkerhet? For den religiøse Bruckner sto «alt like nær Gud». I andre sats er det henvisninger til Bachs Johannes­pasjon. I scherzoen er det som vi stiger opp på fjellet, eller bevitner en jaktscene i skogen. Bruckner beskrev finalen i første versjon av verket som en folkefest. Uansett hører vi her en hymnisk, himmelsk ekstase der slutten vender tilbake til rytmen i første sats.

JAN LISIECKI, KLAVER

PROGRAM

Richard Wagner: Ouverturer og arier

MEDVIRKENDE

Andris Poga, dirigent

Matthias Goerne, baryton (Artist-in-Residence)

WAGNER-GALLA MED GOERNE

MATTHIAS GOERNE, BARYTON

I samarbeid med Opera Rogaland

Den tyske barytonen Matthias Goerne mestrer operaen like godt som romansen (lieden), og deltar her i en helaften som vil gi publikum en egen musikalsk rus. Orkesteret spiller ouverturer av Wagner, dvs. før disse ble kalt forspill, slik det skjedde med musikkdramaene (Ringen og Parsifal). Konserten begynner og slutter imidlertid med Mestersangerne: Det første er ouverturen som inneholder mange av motivene fra selve operaen (1867), og som for en gangs skyld hos Wagner inneholder humor. Den siste er skomakeren Hans Sachs i «Syrinmonologen», etter at helten i operaen har satt seg ut i det fri. Så følger Den flygende hollender (1843, revidert i 1869), med «Tiden er inne», sunget av hollenderen selv. Ouverturen til Rienzi stammer fra 1837 og er annerledes enn de senere operaene og musikkdramaene. Rienzi tilpasset seg den franske «Grand opéra»­sjangeren, og inneholder revolusjonstrompeter, marsjrytmer og blåserakkorder.

Fra Tannhäuser (1845) hører vi både Wolframs «Demring omhyller landet lik en anelse om døden» og hans «Å du min vakre aftenstjerne», der han ser opp mot himmelen og spiller på harpen. Så overtar ouverturen med essensen i denne operaen: den dramatiske konflikten med from koral, sanselig forførelse og igjen koralen.

Det ekstatiske musikkdramaet Valkyrien (1856, revidert i 1870) tilhører Wagners idé om å skape et totalkunstverk der musikk, tekst, dramaturgi, scenografi og koreografi skulle samvirke. Operanumre og utvendige effekter skulle bannlyses. Valkyrien er nummer to av fire i rekken som til sammen utgjør mammutverket Nibelungenringen (total varighet er ca. 17 timer!). Vi hører Wotan, far til Siegmund og Sieglinde, synge sin avskjed med valkyrien Brünnhilde som er hans elskede yndlingsdatter. Farvel, sier Wotan, før det ender med et fortryllende fyrverkeri og ordene «Den som frykter mitt spyd, vil aldri kunne gå gjennom ilden!» Men ilden beskytter Brünnhilde.

Høstens helaften med Wagner inkluderer revolusjonstrompeter, forførelse, humor og ikke minst – stemmen til sesongens «Artistin-Residence», Matthias Goerne.

SKOLEKONSERTER

HVEM KAN TRØSTE KNØTTET?

Familieforestillingen passer for barn fra 3 år. Skolekonserter for 1. og 2. trinn i samarbeid med Den kulturelle skolesekken Stavanger

MEDVIRKENDE

Knøttet: Knut Wiulsrød

Nurket/ Hemul/ Dronte: Sarah C. Sandberg

Hufsa/ Sniff: Marianne Edvardsen

Snusmumrikken/ Filifjonk: Ingrid Alice Aas

Vinden/ Homser/ Hvaler/ Fisker/ Måne/ Flaskepost/ Sol/ Småkryp: ensemblet.

Omer Shteinhart, dirigent

Regi: Bård Bjørknes

Scenografi: Christine Lohre

Dukkemaker: Kari Noreger

Lysdesigner: Daniel Kolstad Gimle

Musikk: Frida Ånnevik/ Andreas Stensland Løwe

Lyd: Erling Berby

Koreografisk assistanse: Mikkel Maanum

Dramaturger: Marianne Sævig og

Ilene Sørbøe

Inspisient: Ragna Vik

Bli med på en reise inn i Tove Janssons magiske verden hvor et lite engstelig knøtt hjelpes ut av ensomheten og inn i fellesskapet og kjærligheten.

Lille Knøttet er sjenert og ensom. Selv om han møter andre, tør han ikke riktig vise at han fins, så man legger ikke merke til han. En dag finner Knøttet en flaskepost. Avsenderen er enda mindre og reddere enn han selv –og trenger hjelp. Knøttet bestemmer seg for å hjelpe. Gjennom å trå til for å hjelpe en annen, glemmer Knøttet sin egen usikkerhet og redsel. Når han tør å ta steget ut av ensomheten og synes, begynner også andre å legge merke til han.

Det som inspirerte Tove Jansson til å skrive den nå 60 år gamle bildebokklassikeren, var et brev hun mottok fra en gutt som kalte seg knøttet. Gutten fortalte at det var mange han beundret og gjerne ville møte, men han visste ikke hvordan, siden han alltid følte seg så utenfor og var redd for allting. Selv sa forfatteren om Hvem skal trøste Knøttet? at: «Det kunne jo være trøsterikt om det i barndommens bøker var noen som var enda mer skremt enn en selv. Og når et slikt Knøtt greier seg i boken, er det som om en selv har ordnet opp i det hele. Den handler om at akkurat når man er redd, kan man bli aldeles forferdelig modig».

Fortellingene til billedkunstner og forfatter Tove Jansson er kjent og elsket verden over og er oversatt til en rekke språk.

KLASSIKERSERIEN

PROGRAM

Pjotr Tsjaikovskij: Fiolinkonsert

Dmitrij Sjostakovitsj: Symfoni nr. 10

TORSDAG 2. NOVEMBER KL. 19.00

FREDAG 3. NOVEMBER KL. 19.30

MEDVIRKENDE

Andris Poga, dirigent

Vadim Gluzman, fiolin

SJOSTAKOVITSJ

OG TSJAIKOVSKIJ

Selv ikke komponister er fritatt for livets mange hindre, verken når det kommer til å sette dem opp eller rive dem ned. Bli med på hinderløp i musikkens navn!

Peter Tsjaikovskij var selv ingen fiolinist, derimot pianist. Sin eneste fiolinkonsert var det hans tidligere elev, fiolinisten Josef Kotek, som oppmuntret han til å skrive. Komponisten ville dedikere konserten til den berømte fiolinlæreren Leopold von Auer, men han ønsket ikke å innstudere verket. Derimot har hans mest berømte elev, Jascha Heifetz, gjort en uforlignelig innspilling av den vanskelige konserten. «Vanskelig» er imidlertid en underdrivelse, for Tsjajkovskijs Fiolinkonsert i D­dur fra 1878 et virtuost stykke til tusen – nesten uovervinnelig med alle dets tekniske hindre. Likevel, og kanskje derfor, er det forblitt et publikumsnummer. Første sats begynner med det som kan minne om en russisk folketone, men fiolinen lar den straks stige til det dramatiske.

Vemod og melankoli preger det andre temaet i fiolinen, men satsen slutter nesten ekstatisk. Andresatsen er tilsvarende melankolsk. I det rasante finalen («Allergro vivacissimo») blir det musikalsk ekstase, men også tydelige figurer og gestalter, alt mens fiolinen må forsere akrobatiske vanskeligheter før den briljante avslutningen.

Dmitrij Sjostakovitsj sin Symfoni nr. 10 ble skrevet samme år som Josef Stalin døde (1953). Komponisten hadde alltid hatt et anstrengt forhold til myndighetene, men greide – på uforklarlig vis – å unngå det hemmelige politiet. Stalin døde 5. mars, symfonien ble til fra juni til oktober, og uroppføringen fant sted i Leningrad i desember. Første sats varer i over 20 minutter, der sorgfull stemning følges av fortvilelsesskrik, før sluttakkordene markerer resignasjon. Andresatsen er en kraftutfoldelse med et nærmest krigersk uttrykk. I de to siste satsene skal tonene d­ess­c­h angi komponistens eget navn, noe som også forekommer i andre verk av Sjostakovitsj. Man kan si at dette motivet viser kunstnerens kamp mot en skrekkelig verden. Symfonien antar i siste sats, med motivet i messingblåserne, mer enn symfoniske dimensjoner.

VADIM GLUZMAN, FIOLIN

PROGRAM

Pjotr Tsjajkovskij: Romeo og Julie

- Fantasiouverture

Béla Bartók: Bratsjkonsert

Sergej Prokofjev/ arr. Palmer: Suite fra Krig og fred

MEDVIRKENDE

Anthony Hermus, dirigent

Antoine Tamestit, bratsj

KRIG OG FRED

ANTOINE TAMESTIT, BRATSJ

Fantasiouverturen til «Romeo og Julie» ble uroppført i mars 1870, i Moskva. Innledningen har en koralmelodi som grunnlag. Med denne ville Tsjajkovskij fremstille følelsene til munken Laurence som i stille andakt retter sine tanker mot det hinsidige. Hoveddelen skal skildre kampene mellom adelsslektene til Romeo og Julie. Så følger kjærlighetssangen, og til slutt klagen over døden til de to. Det var komponist og pianist Milij Blakirev som hadde satt Tsjajkovskij på sporet av Shakespeares tragedie.

Béla Bartók døde i 1945, samme år som hans Konsert for bratsj og orkester ble til. Oppdragsgiver var den engelske bratsjisten William Primrose. En renskrift av partituret lot seg ikke gjøre før komponistens død, og Tibor Serly – en elev av Bartók i New York – påtok seg den vanskelige oppgaven. Ifølge Bartók skulle orkestreringen være «gjennomsiktig», og slik har den også blitt. Selv om den nærmer seg den klassisk­romantiske konserttypen, gir forløpet i konserten inntrykk av noe rapsodisk med en fri forming av de tre satsene (som skal spilles uten pauser).

«Krig og fred» er kjent fra Leo Tolstojs roman med samme tittel. Prokofjev baserte en opera (1942) på romanen og omsatte det til orkestermusikk, og komponisten John Palmer har satt sammen en suite fra operaen. Suiten tar tid, med gode muligheter til å tenke over den musikalske handlingen: det dreier seg om krig og fred, kamp og seier, og alt dette kan innebære. Men som en suite, i Palmers orkestrering, er det ikke til å komme fra at musikken taler til alle våre sanser. Resultatet er sterke, nærværende følelser som i dagens verdensbilde kan oppleves særlig påtrengende.

I krig og kjærlighet er alt tillatt sies det, men er det virkelig slik? Store ord kan uansett benyttes til å betegne kveldens program. Liv og død, tap og seier – og følelsene som følger dem.

ANTHONY HERMUS, DIRIGENT

TYSVÆR KULTURHUS

KLASSIKERSERIEN

TORSDAG 23. NOVEMBER KL. 19.00

FREDAG 24. NOVEMBER KL. 19.30

MENDELSSOHN OG MOZART

FRANÇOIS LELEUX, DIRIGENT OG OBO

Kveldens

M: Mystikk,

Felix Mendelssohns mest kjente konsertouverture tilhører «En midtsommernattsdrøm», men ouverturen til «Hebridene» i h­moll har også en sentral stilling. Den ble til i årene 1830–32 og finnes i tre forskjellige versjoner. På samme måte som symfoni nr. 3, «Den skotske» og nr. 4, «Den italienske», formidler den naturinntrykk og ­atmosfærer. Hovedmotivet, som preger hele ouverturen, oppsto da Mendelssohn besøkte hulen til den mytiske helten Fingal på Hebridene. Assosiasjoner går også til diktsyklusen Ossians sanger om en mytisk skald fra det skotske høylandet.

Arier fra Mozarts operaer Tryllefløyten og Don Giovanni fremføres denne kvelden med oboen som solist. De to operaene er så ulike som musikalsk mulig – bare Mozart kunne beherske slike kontraster. Også Mendelssohns Sanger uten ord (Lieder ohne Worte) fremføres av oboen. Originalen er for klaver, og denne samlingen er en skattekiste av melodisk oppkomme.

Mozarts symfoni nr. 40 i g­moll fra 1788 er hans nest siste. I sin karakter står den som motsetning til nr. 39 i Ess­dur. G­moll­symfonien er blitt fremført på særdeles forskjellige måter, noe som sier mye om flertydigheten i verket. Samtiden fant denne symfonien grell, uhyggelig og dyster, men i dag er opplevelsen annerledes. Vi kan nok høre det klagende i verket, men det strømmer hele tiden videre uten et eneste skrik. I førstesatsens gjennomføringsdel innfører Mozart nye tanker, slik han, i motsetning til Beethoven, hadde for vane. Andantetemaet er tungsindig, men omgitt av et mildt lys med gåtefull skjønnhet. Det tematiske materialet veves inn i hverandre på kunstferdig vis. Menuetten er vel det barskeste Mozart har skrevet; her er det ikke mye rokokko eller reminisenser fra hoffet. Siste sats er ingen triumf – den minner derimot om et farlig landskap i månelys.

PROGRAM

Felix Mendelssohn-Bartholdy:

Hebridene ouverture

Wolfgang Amadeus Mozart: Arier

fra Tryllefløyten og Don Giovanni

Felix Mendelssohn-Bartholdy:

Sanger uten ord (Lieder ohne Worte)

Wolfgang Amadeus Mozart: Symfoni nr. 40

MEDVIRKENDE

François Leleux, dirigent og obo

magiske ord på

motiver, myter, motsetninger, menuett, månelys, Mendelssohn, Mozart og musikk, musikk, musikk!

Alexandre Molina Solis

PROGRAM

Anatoly Liadov: Enchanted lake

Sergej Rakhmaninov: Konsert for klaver og orkester nr. 4

Richard Strauss: Rosenkavaleren - suite

Maurice Ravel: La Valse

MEDVIRKENDE

Fabien Gabel, dirigent Francesco Piemontesi, klaver

KLASSIKERE FRA 1900-TALLET

Alle gode ting er fire denne kvelden, da vi inviterer til klassikermøte med fire komponister født siste halvdel av 1800-tallet.

Anatoly Liadov kom fra en familie av fremragende musikere. I 1909 fikk han i oppdrag sette musikk til Ildfuglen for den russiske balletten i Paris under Sergej Diaghilev, men prosessen strandet. Eleven hans, Prokofjev, mente Liadov var lat. Men han skrev en mengde stykker for klaver og for orkester, og samme år skrev han Den fortryllede innsjøen (The Enchanted Lake) som er et slags symfonisk dikt. Det er et kort stykke, der det fortryllende særlig kommer frem gjennom klanger fra harpen, celesta og fløytetoner. Komponisten selv beskrev det som stjerner under skyene, der de speiler seg i vannet på mystisk vis.

Sergej Rakhmaninovs Konsert for klaver og orkester nr. 4 i g­moll er langt mindre kjent enn nr. 2 og 3. Det tok tid å skrive nr. 4 fordi komponisten – en av verdens største pianister – holdt konserter i USA over lengre tid. Konserten er alt annet enn enhetlig. Enkelte deler minner om de tidligere klaverkonsertene, andre er fulle av formale brudd og modernistiske virkemidler. Orkester og klaver utgjør kontraster som ikke forsones.

Rosenkavaleren (1909/10) av Richard Strauss hadde så stor suksess at han ble fristet til å komponere noen utdrag for orkester. Det begynte med noen valser, og i 1945 kom Rosenkavaler­suiten med høydepunkter fra hele operaen. I 1925 skrev Strauss faktisk også en utvidet Rosenkavaler­filmmusikk til en stumfilm av Robert Wiene.

La Valse (1919/20) av Maurice Ravel er både beskrevet som en hyllest til valsen og Wien, og som at komponisten slår hele valseformen i stykker – særlig mot slutten. Det siste stammer fra Carl. E. Schorskes bok Fin­de siècle Vienne. Politics and Culture (1980). Han betegner verket som, tenkt som et «koreografisk dikt», som en danse macabre. Det illustrerer, ved slutten av første verdenskrig, en krise, ja, den voldsomme døden til det 19. århundres verden. Tegn på dette kan være fragmentene i verkets valsetema, samt den voldsomme, musikalsk voldelige slutten. La Valse er rett og slett en slags meta­vals.

FABIEN GABEL, DIRIGENT

FRANCESCO PIEMONTESI, KLAVER

PROGRAM

Georg Friedrich Händel: Messias

MEDVIRKENDE

Matthew Halls, dirigent Berit Norbakken, sopran

Eva Zaïcik, mezzosopran

Maximillian Schmitt, tenor

Johannes Weiser, bass

Dette enestående verket har fylt katedraler og konsertsaler til trengsel i nesten tre århundrer.

Händels London­eventyr hadde vært et sammenhengende drama gjennom 30 år, som hoffkomponist, operasjef og investor. Han hadde brukt store summer på å hente italienske stjernesopraner til ensemblene sine, bare for å oppleve at de hatet hverandre intenst og gjensidig. Til slutt barket de sammen i regulært slagsmål på scenen, mens publikum hylte begeistret og musikerne evakuerte orkestergraven for å berge instrumenter og selve livet. Det var en annen tid.

HÄNDELS MESSIAS

Gjennom de fleste av disse årene bodde Händel i 25. Brook Street, en liten bygård i rolige og ærverdige Mayfair; et godt stykke unna kaotiske Covent Garden der han spilte operaene sine. Vel hjemme etter forestillingene hadde han for vane å hive av seg parykken, trekke i myke, vide gevanter og en snodig liten hatt, før han satte til livs mengder med mat og vin. Resten av natten kunne han sitte på arbeidsrommet i annen etasje og komponere nye mesterverk for kommende sesonger. Denne forsommerdagen i 1741 hadde det meste ramlet sammen omkring ham. Etter 30 år i teaterbransjen opplevde han en brutal kollaps i interessen for italiensk opera. Hans siste, kostbare opera Deidamia hadde nettopp blitt tatt av plakaten etter bare tre forestillinger for nesten tomme hus: Händel var på randen av konkurs.

Det første brevet han fikk disse forsommerdagene i 1741 var fra sin gode venn Charles Jennens. Jennens hadde lagt ved librettoen til et splitter nytt oratorium i tre deler som ganske enkelt het Messias, og spurte om Händel kunne sette musikk til det. Händel hadde allerede laget noen skisser til denne librettoen da han fikk et brev til, fra hertugen av Devonshire, William Cavendish, som inviterte Händel til Irland for å arrangere en serie konserter i Dublin. Det kan ha vært omtrent her Händel mumlet sitt Hallelujah, for i samme øyeblikk forstod han at oratorier var veien ut av det økonomiske uføret. Oratorier kunne fremføres i kirkene av lokale orkestre, solister og kirkekor. Han slapp unna balstyrige primadonnaer, kostymer, komplisert scenografi og det beste av alt: Oratorier kunne fremføres på engelsk og dreie seg om historier fra Bibelen som en voksende og betalingsvillig middelklasse faktisk hadde et forhold til.

Tirsdag 22. august 1741 gikk han inn på komponistkammeret sitt i annen etasje med Jennens nyskrevne libretto til Messias, tre uker senere, onsdag 13. september kom han ut, og da var musikken stort sett skrevet ferdig. Det er helt ubegripelig at han klarte å skrive dette voluminøse mesterverket på så kort tid. Hva som egentlig skjedde der inne på komponistkammeret har naturligvis vært gjenstand for romantiske spekulasjoner. Vi har lest om Händel oppløst i tårer mens han skrev så blekket sprutet, og om tjenere som banket på døra med mat, uten å slippe inn. Noen har sågar antydet at det var Vårherre selv som førte pennen.

Händel var kjent for å skrive raskt, og noen av korene og ariene i Messias er omarrangerte satser fra operaer han hadde skrevet tidligere. Det som uansett er sikkert blir at det som skjedde i annen etasje i 25. Brook Street disse tre ukene forblir et av musikkhistoriens fineste eksempler på genial inspirasjon, eller kanskje rett og slett et lite mirakel.

MATTHEW HALLS, DIRIGENT

BERIT NORBAKKEN, SOPRAN

EVA ZAÏCIK, MEZZOSOPRAN

MAXIMILLIAN SCHMITT, TENOR

JOHANNES WEISER, BASS

PROGRAM

Annonseres

MEDVIRKENDE

Lise Davidsen, sopran

Christian Eggen, dirigent Stavanger Symfonikor

JULEKONSERT

"En åpenbaring!", skrev Aftenbladet om den verdenskjente sopranen Lise Davidsen da hun sang med Stavanger Symfoniorkester i 2018. Nå er hun tilbake i Stavanger konserthus og gir oss kjente julesanger som O, holy night og Ave Maria med fullt symfoniorkester og kor, kombinert med julemusikk fra det klassiske repertoaret.

LISE DAVIDSEN, SOPRAN

STAVANGER SYMFONIKOR

Lise Davidsen gir oss også personlige historier, fra hennes første soloforestilling som barn med En stjerne skinner i natt, til opplevelser fra verdens fremste operascener.

CHRISTIAN EGGEN, DIRIGENT

BARNEHAGEKONSERTER

18.– 20. DESEMBER

PROGRAM

Pjotr Tsjajkovskij: Nøtteknekkeren

E. T. A. Hoffmann: Nøtteknekkeren og musekongen

MEDVIRKENDE

Omer Shteinhart, dirigent

Passer for barn fra 3 år,

NØTTEKNEKKEREN

Hjemme hos Clara feirer de julaften. Det dufter av pepperkaker, sjokolade og peppermyntestenger. Foreldrene til Clara har juleselskap, og lillebror Fritz pynter juletreet. Clara venter på at en spesiell gjest skal dukke opp med julegaver: gudfaren hennes, onkel Drosselmeyer, som er leketøysmaker. Hun kikker på klokken.. Skynd deg! Hvem er det som banker på døren?

Følg Clara og orkesteret på en magisk reise i gjenfortellingen av den klassiske balletten Nøtteknekkeren, med musikk av Pjotr Tsjajkovskij. Bli med når Nøtteknekkeren må kjempe mot Musekongen, møte Sukkerfeen og reisen til Landet fullt av søtsaker, der forunderlige, spennende og festlige opplevelser venter dem.

Ta med barna og opplev en magisk julekonsert med historien om «Nøtteknekkeren» og musikk av Tsjajkovskij.

OMER SHTEINHART, DIRIGENT

NYTTÅRSKONSERTENE

MEDVIRKENDE

Mikhail Agrest, dirigent

Caroline Wettergreen, sopran

ORKESTERTALENTER

Hanna Kristin Kvelland, bratsj

Diana Johanna Stampe Nielsen, cello

Elisa Maria Stampe Nielsen, kontrabass

Elisa Krämer, trompet

Simen Høyvik, tuba

Magnus Hoel Lende, orgel

Nyttårskonsertene er en stolt tradisjon for Stavanger

Symfoniorkester!

Kombinasjonen av sprudlende musikk, humor og uformell

atmosfære gjør disse konsertene til en musikalsk festaften og perfekt inngang til nytt år. På podiet sitter også sesongens seks unge orkestertalenter.

MEDVIRKENDE

Idé og konsept:

Christian Eriksen

Hans Petter Jørgensen

Kristian Arntsen

Ove Storland

Maria Molund, dirigent

BARNAS

NYTTÅRSKONSERT

Børst støv av prinsessekjolen og legg festbuksen i press – Svartnissen, Ove Rocketroll, Kissa Nissemann og Mr. Caboom inviterer hele familien til nyttårskonsert!

På podiet blir det gøy og galskap i stilen vi kjenner fra nissenes særegne og litt skrudde univers, med fullt symfoniorkester, allsang, overraskelser, gjester og moro. Det blir gjenhør med gamle hits og storslått, tradisjonell nyttårsmusikk – en skikkelig nyttårskonsert, med andre ord.

Vi opererer vanligvis uten kleskode, men her er det bare å slå seg løs – å kle seg som prins føles helt konge!

PROGRAM

Franz Schubert: Symfoni nr. 8 “Den ufullendte”

Gustav Mahler: Jordens sang (Das Lied von der Erde)

MEDVIRKENDE

Andris Poga, dirigent Matthias Goerne, baryton (Artist-in-Residence)

Andrew Staples, tenor

JORDENS SANG

MATTHIAS GOERNE, BARYTON

ANDRIS POGA, DIRIGENT

Nytt år, nye muligheter til å nyte særegne symfonier. I kveld blir det en med kun to fullstendige satser – og en skrevet med frykt for den niende symfoniens forbannelse.

Franz Schubert sin symfoni nr. 8 i h­moll betegnes ofte som den store, den som vanligvis er nr. 9. Denne, som kalles «Den ufullendte» skrev han som 25­åring. Bare to satser ble skrevet ferdig, i tillegg finnes det skisser til en tredje sats. Uroppførelsen fant sted i 1865, lenge etter at Schubert døde i 1828, bare 31 år gammel. I sitt arbeid var han på leting etter et eget tonespråk, frigjort fra forbilder som Mozart og Beethoven. Forspillet til førstesatsen i nr. 8 er mørkt og mystisk, fullt av uro. Satsen inneholder depressive musikalske trekk, men har en majestetisk form som stiger til rytmisk villskap. Schuberts egne ord beskriver andanten best: «Sanger sang jeg lenge, flere år, men ville jeg synge en pris til kjærligheten, ble det til smerte». Om den store dirigenten Wilhelm Furtwängler fortelles det at han forlangte en visjonær pianissimo av orkesteret, slik at musikerne nesten ikke våget å spille. Men denne symfonien krever også dynamisk heftighet i førstesatsen.

Jordens sang, Das Lied von der Erde, av Gustav Mahler har undertittel «En symfoni for en tenor­ og en alteller barytonstemme for orkester». I kveld hører vi den for tenor og baryton. Mahler skrev verket mellom sin 8. og 9. symfoni, i frykt for at hans niende symfoni ville innebære en avskjed med livet – slik det var for Beethoven og Bruckner. Verket er en syklus med seks sanger for tenor og baryton. Tekstene stammer fra Hans Bethges «Den kinesiske fløyte». Deler av sangene er enten strofiske eller behandlet fritt. Det orientalske i tekstene avspeiles knapt i orkesterklangen. Den første sangen kan minne om en første sats, den langsomme andre sang om en annensats, sang tre og fire om en slags scherzo, og nummer seks om en lang, utstrakt finale­adagio. Mahler beskrev verket som «et stort farvel, en avskjed fra ungdom, skjønnhet og vennskap».

ANDREW STAPLES, TENOR

PROGRAM

George Benjamin (Composer-in-Residence):

Tre invensjoner for 24 musikere

Igor Stravinskij: Fiolinkonsert

Ludwig van Beethoven: Symfoni nr. 2

MEDVIRKENDE

David Robertson, dirigent

Alina Ibragimova, fiolin

Oppfinnsomhet er stikkordet for kveldens program, som strekker seg over en periode på nærmere 200 år. Hvilke ideer hører du – og hvilke lytter du til?

BENJAMINS INVENSJONER, STRAVINSKIJ OG BEETHOVEN

George Benjamin er sesongens «Composer­in­Residence». I kveld får vi høre Tre invensjoner for 24 musikere, et verk bestilt av Salzburg­festivalen og komponert i årene 1993–95. Musikerne består av syv treblåsere, fire messing, harpe og klaver, to på slagverk og ni strykere. Assosiasjonene går uvilkårlig til Bachs invensjoner for klaver, men det stemmer nok ikke. «Invensjon» betyr oppfinnelse eller påfunn, noe som er verdt i merke seg i Benjamins verk. Det starter med to ganske korte satser, og fortsetter med en lengre sats som en slags konklusjon. Satsene er forskjellige i instrumentasjon og tempo. I siste og lengste sats står en tung rytmisk puls i kontrast til instrumenteringen som Benjamin er en mester i. Rik instrumentering dominerer verket som helhet.

Satsbetegnelsene i Igor Stravinskijs Konsert i D­dur for fiolin og orkester (1931) kan minne om Bach: Toccata, Aria 1 og 2, samt Capriccio. Stravinskij bemerket også dette, men poengterte at verket er mer kammermusikalsk uten kadens fra solisten. Han har også sagt at de tekniske kravene til verket er relativt små. Det er opp til lytteren å vurdere om det stemmer!

Ludwig van Beethoven skrev ni symfonier. Nr. 2, 4 og 8 står i skyggen av den mektige nr. 3 (Eroica) og symfoniene fra nr. 5 til 9. Beethovens symfonier må likevel ses (på partituret) som selvstendige verk og ikke tilsidesettes av de mest spilte. Symfoni nr. 2 går i D­dur og ble skrevet i 1801/02 – samme år som hans «Heiligenstädter Testament», der Beethoven blant annet gir uttrykk for fortvilelse grunnet økende døvhet. Disse problemene har neppe hatt innvirkning på hans komponering. Mye er skrevet og sagt om symfoni nr. 2, men et poeng er det at, i motsetning til Haydns over 100 symfonier og Mozarts over 40, ville Beethoven noe annet med sine ni: Han ville oppfinne symfonien på nytt, noe nr. 2 vitner om. Han ville, som man sa på Beethovens tid, gjør symfonien til en «folketale til menneskeheten». Uansett, symfonien inneholder både vittighet og vrede.

DAVID ROBERTSON, DIRIGENT

ALINA IBRAGIMOVA, FIOLIN

PROGRAM

Luciano Berio: Rendering (etter Schubert)

Gustav Mahler: Symfoni nr. 4

MEDVIRKENDE

Andris Poga, dirigent Mari Eriksmoen, sopran

MAHLERS FJERDE

MARI ERIKSMOEN, SOPRAN

Konsertoverskriften utelater det betydelige første verket Rendering (1988–90) av Luciano Berio. Navnet betyr interpretasjon, foredrag, gjengivelse og oversettelse, og i dreier seg her om Schubert. Berio – en usedvanlig talefør komponist – skriver at verket tar utgangspunkt i Schuberts skisser til en symfoni nr. 10. Her handler det ikke om å rekonstruere eller fullføre. Berio sammenligner arbeidet sitt med restaurering av et freskomaleri; en oppfriskning av gamle farger uten forsøk på å skjule skadene. Til og med tomme flekker skal komme til uttrykk. Vi hører en musikalsk vev som stadig forandrer seg, en referanse til et par sene verker av Schubert. Noen steder er uttrykket «quasi senza suono», så å si lydløst.

Gustav Mahler skrev symfoni nr. 4 i G­dur i årene 1899–1901. Det er for sopran og stort orkester, men uten tromboner og tuba. Mahlers fjerde, også kalt «Wunderhorn­symfonien», er en slags lovsang til gleden – både i dette livet og i det hinsidige. Hovedtemaet i førstesatsen er høytidelig i fiolinene, med et sanglig sidetema i celloene. Andre sats har undertittel «Vennen Hein spiller opp». Hein viser til en figur fra tysk folklore som representerte døden, men den viser seg her fra sin vennlige side. Kanskje ville Mahler i tredjesatsen fremstille paradiset. Motiver fra de to første satsene setter her inn. Mest virkningsfullt er likevel E­dur­innslaget som innvarsler siste sats, Wunderhorn­Lieder, hentet fra folkediktsamlingen «Des Knaben Wunderhorn». Etter et kort forspill i siste sats, synger sopranen «Das himmlische Leben» («Vi nyter de himmelske gleder») som er den siste sangen i folkediktsamlingen, og som hele symfonien bygger på.

Kveldens konsert tar publikum med på restaurering av et musikalsk freskomaleri, og videre til en usedvanlig kort symfoni – til Mahler å være.

ANDRIS POGA, DIRIGENT

PROGRAM

Annonseres

MEDVIRKENDE

Leif Ove Andsnes, klaver

Matthias Goerne, baryton

RECITAL MED ANDSNES OG GOERNE

LEIF OVE ANDSNES, KLAVER

Pianisten Leif Ove Andsnes og Matthias Goerne, den uttrykksfulle tyske barytonen og sesongens residensmusiker, forener sine enestående kunstneriske ferdigheter i en unik konsertopplevelse.

Dette er en sjelden mulighet til å oppleve to av verdens mest fremtredende musikere på samme scene. Med sin utrolige teknikk, uttrykksfulle tolkning og umiskjennelige scenetilstedeværelse vil Andsnes og Goerne ta deg med på en musikalsk reise som garantert berører sitt publikum.

Opplev en uforglemmelig kveld med to av verdens mest anerkjente klassiske musikere, Leif Ove Andsnes og Matthias Goerne, i en eksklusiv recital i Fartein Valen.

MATTHIAS GOERNE, BARYTON

SULDAL KULTURHUS TORSDAG 15. FEBRUAR KL. 19.00

KLASSIKERSERIEN

FREDAG 16. FEBRUAR KL. 19.30

Italia-reiser på 1700-tallet var åpenbart en god idé, særlig for unge musikalske genier. Kveldens oppfordring er enkel: Lytt til ungdommen!

SHUNSKE SATO, DIRIGENT OG FIOLIN

MEDVIRKENDE

Shunske Sato, dirigent og fiolin

PROGRAM

Wolfgang Amadeus Mozart:

Symfoni nr. 10

Johann Christian Bach: Symfoni nr. 6

Thomas Linley jr.: Fiolinkonsert

Josef Mysliveček: Symfoni i Ess-dur

Giovanni Battista Martini: Allegro fra Sonata prima

Wolfgang Amadeus Mozart:

Quaerite primum regnum dei

Wolfgang Amadeus Mozart: Fiolinkonsert nr. 1

UNGE MOZART OG HANS SAMTID

Som 14­åring skrev W. A. Mozart en gruppe symfonier på sin Italia­reise (1769–71). Nr. 10 KV 74 i G­dur er i to satser, siden de to første delen er forbundet med hverandre. Verket har et typisk italiensk preg; det er elegant, oppfinnsomt i tematikken og rikt på kontraster.

Johann Christian Bach var den yngste av J. S. Bach sine komponerende sønner. Han skrev mer enn 90 symfonier, ouverturer, operaer, solo­konserter og kirkemusikk, og hadde en betydelig påvirkning på den unge Mozart som hørte ham i London. Stilen til Johann Christian, kalt «London Bach», betegnes gjerne som galant eller rokokko, med innslag av «Sturm und Drang». Det er ingen overdrivelse å si at hans eneste moll­symfoni, den særegne nr. 6 op. 6, peker fremover både mot klassikk og romantikk.

Thomas Linley jr. ble kalt «den engelske Mozart». Han traff også Mozart på en Italia­reise, men døde bare 22 år gammel. Hans fiolinkonsert fortjener å bli hørt, det samme gjelder Mozart første fiolinkonsert i B­dur (1775) der særlig den uttrykksfulle og melodipregede langsomme satsen gir et sterkt inntrykk. Innen dette verket avslutter konserten, får vi høre en symfoni i Ess­dur av Josef Myslivecek, som også møtte Mozart i Italia. Av Giovanni Battista Martini, som en tid var Mozarts lærer, får vi en Allegro fra den første sonaten. Deretter følger Mozart og hans Querite primum regnum Dei, Søk først Guds rike (og hans rettferdighet), som egentlig er for kor. Martini skrev et verk med samme tittel, som Mozart kopierte.

PROGRAM

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje: Bestillingsverk til Essensen av Stavanger 2025

Reinhold Glière: Konsert for horn og orkester

Johannes Brahms: Symfoni nr. 3

MEDVIRKENDE

Tianyi Lu, dirigent Radovan Vlatkovic, horn

BRAHMS TREDJE

Fortid, samtid og framtid møtes i en og samme konsertsal denne

februarkvelden – samlet av tonene til Ratkje, Glière og Brahms.

Maja S. K. Ratkje er en av Norges ledende komponister i sin generasjon, og var den første som mottok Arne Norheims komponistpris (2001). Hun skriver ofte teknologisk baserte verker. De favner vidt, og hun samarbeider med musikere fra ulike felt. Ratkje har skrevet orkesterverk, kammermusikk, verk for stemmer og multimediamusikk. I kveld er det bestillingsverket «Essensen av Stavanger 2025» som står for tur.

Reinhold Glières hornkonsert fra 1951 er et av komponistens mest kjente verk. Den ble skrevet for hornisten Valerij Polikh, som også skrev en kadens (parti der solisten får utfolde seg) til den. Hornkonserten med sine tre satser har et nyklassisistisk preg, men med innslag av romantisk melodikk.

Johannes Brahms skrev fire symfonier. Det var først i moden alder han begynte å skrive i denne formen, siden skyggen av Beethoven var så stor. Brahms var 50 år da nr. 3 i F­dur (1883) ble til. Uroppførelsen samme år ble en stor suksess, og verket er blitt hans «Eroica». Kjernemotivet preger hele verket; noen ganger «kjemper» det, andre ganger er det elegisk. Andresatsen, andante, er noe av det vakreste man hører av symfonisk musikk. Klarinetten og fagotten står for et smertelig vakkert tema, men det kommer ikke igjen. Tredjesatsen er ingen scherzo, snarere en romanse. I siste sats er det trombonene som gjør mest inntrykk; de er nesten fryktinngytende når de setter inn, og det klagende motivet fra andresatsen kommer igjen. Hovedtemaet fra første sats kommer igjen mot slutten, inntil satsen klinger ut.

TIANYI LU, DIRIGENT

RADOVAN VLATKOVIC, HORN

FAMILIEKONSERT

ONSDAG 6. TIL FREDAG 8. MARS

LØRDAG 9. MARS KL. 16.00

LYDO

Musikk stimulerer ikke bare ørene våre, men engasjerer hele kroppen og sanseapparatet vårt.

Målet med LYDO er å stimulere til økt kjennskap og interesse for realfag med musikk som inngangsport. LYDO engasjerer barn og unge til å eksperimentere og utforske.

I samarbeid med Equinor Morgendagens helter.

HOVEDSERIEN

TYSVÆR KULTURHUS

SPANIA-TURNE

TORSDAG 14. MARS KL. 19.30

FREDAG 15. MARS KL. 19.00

ONSDAG 20. TIL LØRDAG 23. MARS

STORE FØLELSER

Spenning! Forventning! Sinne! Temperament! Men også: dysterhet, melankoli og sorg. Det er duket for en kveld i de store følelsenes navn.

Eivind Buene, en av de fremste norske komponister i sin generasjon, har en imponerende verkliste for både orkester, ensembler og mindre besetninger. Han er også en fremragende skribent, med flere utgitte romaner. Det er knyttet stor spenning til kveldens bestillingsverk til «Essensen av Stavanger 2025».

Sergej Prokofjev skrev tre klaverkonserter, der nr. 3 er den mest kjente og spilte. Nr. 2 i g­moll (1913, revidert 1923) ble ved uroppførelsen en skandale; flere forlot salen på grunn av alle dissonansene i harmonikken, men komponisten likte seg i denne rollen. Konserten inneholder mange harmoniske rykk og støt. Prokofjevs særegne motorikk i andresatsen kan gjøre det vanskelig for lytterne å sitte rolig. Siste sats bearbeider en følelsesladet russisk folkemelodi. Lederen av den russiske balletten i Paris, Diaghilev, ville ha denne i sin ballettpantomime «som en dansende figur på Lels måte». Lel var en hyrde i et gammelt russisk sagn.

PROGRAM

Eivind Buene: Bestillingsverk til Essensen av Stavanger 2025

Sergej Prokofjev: Klaverkonsert nr. 2

Pjotr Tsjajkovskij: Symfoni nr. 5

MEDVIRKENDE

Andris Poga, dirigent

Behzod Abduraimov, klaver

Som siste verk denne kvelden hører vi nok en russer; Pjotr Tsjajkovskij med symfoni nr. 5 i e­moll. Verket kan fremføres for sentimentalt, men når dette unngås er det lett å la seg berøre av vekslingen mellom dyster melankoli, sart lyrikk og ville temperamentsutbrudd. Innledningen til første sats er en dyster sørgemarsj, sunget av klarinetter med dype toner og mørk klang i strykerne. Andresatsen er ekstra følelsesladet, men hvis den spilles ut mot ekstremene er det vanskelig å ikke følge med i det melankolske forløpet. I scherzoen viser Tsjajkovskij seg som den fremragende instrumenteringskunstneren han kunne være. Siste sats er hektisk, med stigninger opp mot det grandiose. Stormløpet mot slutten uttrykker stor optimisme med sin slagkraft.

BEHZOD ABDURAIMOV, KLAVER

JOHANNESPASJONEN

PROGRAM

Johann Sebastian Bach:

Johannespasjonen BWV 245

MEDVIRKENDE

Masato Suzuki, dirigent

Nick Pritchard, evangelist

Christina Landshamer, sopran

Marianne Beate Kielland, alt

Zachary Wilder, tenor

Stavanger Symfonikor

Valen Vokalensemble

Hva er vel bedre enn å feire 300-årsjubileumet til uroppføringen av Johannespasjonen med, nettopp, Johannespasjonen? Bachs versjon av Jesu lidelseshistorie engasjerer på tvers av tid, rom og religion.

MASATO SUZUKI, DIRIGENT

NICK PRITCHARD, EVANGELIST

CHRISTINA LANDSHAMER, SOPRAN

Johann Sebastian Bach skrev Johannespasjonen i 1724. Den ble uroppført i Nikolaikirken i Leipzig 7. april samme år, med komponisten selv som leder. Pasjonen er for solister, kor og orkester. Den har tekster fra Johannesevangeliet 18­19 med innslag fra Matteusevangeliet (26, 75 og 27, 51), salme 8,2; koralbearbeidelser samt fri åndelig diktning av Barthold Heinrich Brockes, Christian Heinrich Postel og Christian Weise. Det finnes ulike versjoner av verket.

Etter åpningstaktene kommer den mektige «Herr, unser Herrscher» (Herre, vår hersker) i koret. I tillegg til at koret synger koraler gjennom begge de to delene av lidelseshistoriene, skal vi høre at stemmene puster. Pasjonen ender mildt med koralen «Ach Herr, las dein lieb’ Engelein» (Akk, Herre, send din kjære engel). Det nest siste korinnslaget, nr. 39, har teksten «Ruht wohl, ihr heiligen Gebeine» (Hvil i fred, dere hellige lemmer); det er som en musikalsk inkarnasjon av ro. Pasjonen inneholder mange dramatiske steder, f.eks. i nr. 18 med resitativer fra evangelisten, Pilatus og Jesus, og der koret kommer inn med «Ikke denne, men Barabbas!»

Men det er ikke bare lidelse og drama; jubel og ikke minst trøst, kommer også til uttrykk. Det siste skjer for eksempel i enkelte arier til sopranen, tenoren og bassen.

VALEN VOKALENSEMBLE

STAVANGER SYMFONIKOR

ZACHARY WILDER, TENOR

MARIANNE BEATE KIELLAND, ALT

TORSDAG 11. APRIL KL. 19.30 HOVEDSERIEN

PROGRAM

Jean Sibelius: Konsert for fiolin og orkester Symfoni nr. 1

MEDVIRKENDE

Kristiina Poska, dirigent Inmo Yang, fiolin

SIBELIUS

KRISTIINA POSKA, DIRIGENT

Hele denne kvelden er viet Jean Sibelius, hans fiolinkonsert og den første symfonien. Uroppførelsen av Fiolinkonserten i d­moll (1905, Berlin) ble dirigert av ingen ringere enn Richard Strauss. Sibelius kjente fiolinen og dens praksis godt, i motsetning til klaveret, og store fiolinister ynder å fremføre denne konserten. Fiolinstemmen og orkesteret er i fin balanse; særlig berører innledningen til første sats med sin atmosfære. Andresatsen, adagioen, er også særdeles vakker med sin sangbarhet og vemod. I begynnelsen av siste sats danser fiolinen formelig, alt mens ostinato­rytmen (et repeterende mønster) trekker med seg kraftfulle energier.

Lengsel, klage og smerte preger Symfoni nr. 1 i e­moll. Den er ikke like mye spilt som nr. 2, 4 og 5. Spilles den godt, dvs. er gjennomsiktig nok, hører vi at solen nok ikke klarer å bryte gjennom skylaget – men poenget er at vi nettopp hører dette. Lytteren må også utholde det svermeriske i f.eks. trioen til tredje sats, scherzoen.

I andanten gir en melodi fra en folketone en slags trøst, men denne forsvinner fort. Også siste sats er dyster, men her hører vi klarinettmotivet fra begynnelsen av verket. Klangfylden i denne satsen er patetisk, men også den må i denne musikken utholdes, hvis det spilles gjennomsiktig nok.

Sibelius hadde stort behov for arbeidsro, og uttalte blant annet at «tystnaden» i hjemmet

Ainola snakket til ham. Heldigvis er det alt annet enn stillhet som venter i kveld.

INMO YANG, FIOLIN

PROGRAM

Lili Boulanger: En trist kveld (D’un soir triste)

Witold Lutosławski: Konsert for cello og orkester

Carl Nielsen: Symfoni nr. 2 "De fire temperamenter"

MEDVIRKENDE

Andris Poga, dirigent Pablo Ferrandez, cello

NIELSENS FIRE TEMPERAMENTER

Et fransk vidunderbarn, Lutosławski avantgardistiske tonespråk og

Danmarks fremste komponist gjør kveldens konsertmeny både balansert, smakfull – og en anelse gresk.

Lili Boulanger ble bare 25 år. I sin tid ble hun kalt et geni; i dag sier vi at hun iallfall var et vidunderbarn. 20 år gammel mottok hun, som første kvinne, den berømte Roma­prisen for en kantate. Søsteren Nadia ble berømt som komposisjonslærer og inspirator for komponister som Elliott Carter, Aaron Copland og Per Nørgård. Boulanger skrev et bemerkelsesverdig antall verk i sitt korte liv. D’un soir triste kom til i 1918, samme år som hun døde. Stykket ble skrevet for cello og klaver, for trio og orkester. Det har impresjonistiske trekk, men er særdeles personlig i sitt dramatisk­orkestrale tonespråk.

Witold Lutosławski er en av den polske avantgardens mest berømte skikkelser. Hans Konsert for cello og orkester (1969/70) stiller store krav til cellisten. Verket bærer preg av kjennetegnene for det meste av det Lutosławski skrev, nemlig klarhet, musikalsk logikk og balanse. Det sangbare, som skulle bli så karakteristisk i hans senere verk, er hørbart allerede her.

Carl Nielsen blir gjerne sammenlignet med Sibelius i Finland og Grieg i Norge. På begynnelsen av 1900­tallet er han den sentrale skikkelsen i dansk musikk. Hans mange verk spenner mellom «Jens Vejmand», en sang som ble en landeplage i 1909, og store symfonier. Symfoniene sto lenge i skyggen av verk fra andre komponister; hans internasjonale gjennomslag kom først i begynnelsen av 1960­årene, da Leonard Bernstein satte flere av dem på programmet med New Yorkfilharmonikerne. Symfoni nr. 2, «De fire temperamenter» (1901/02) har karakter av nettopp de fire temperamenter fra antikk gresk kultur, som Nielsen hadde sett fremstilt på et maleri. Nielsen har satt temperamentene inn i satsbetegnelsene; det koleriske, flegmatiske, melankolske og det sangvinske. Når man vet dette, er det enkelt å skille de fire fra hverandre.

PABLO FERRANDEZ, CELLO

AFK SPILLMUSIKK

Gå AFK (Away From Keyboard)

fra gamingkonsoll til konsert med klassiske versjoner av musikken

fra populære dataspill.

På kveldens program står musikk hentet fra flere av verdens mest populære spill.

PROGRAM

Fanny Mendelssohn Hensel: Ouverture

Max Bruch: Fiolinkonsert nr. 1

Johan Svendsen: Symfoni nr. 2

MEDVIRKENDE

Mei-Ann Chen, dirigent

Ludvig Gudim, fiolin

LUDVIG GUDIM

SPILLER BRUCH

LUDVIG GUDIM, FIOLIN

I kveld spiller han for oss.

Fanny Mendelssohn-Hensel (180547), skal ha vært like begavet som sin bror, vidunderbarnet Felix Mendelssohn. Begge fikk undervisning på klaver og i komposisjon. Hennes verk har imidlertid først i senere tid fått anerkjennelsen de fortjener. Dette gjelder også opusnummer 24: ouverturen i C­dur – et stykke som egner seg særdeles godt som konsertåpning.

At Max Bruch er en kjent komponist, skyldes nesten ene og alene hans Fiolinkonsert nr. 1 i g­moll. Bortsett fra Kol Nidrei for cello og orkester, er hans andre verk så å si glemt. Fiolinkonserten (1864–68) hører til enhver stor fiolinists standardrepertoar. Den berømte fiolinisten Joseph Joachim var til hjelp da Bruch skrev verket, og komponisten dedikerte konserten til han. Brahms viet også sin fiolinkonsert til Joachim. Bruch tenkte å kalle konserten «Fantasi», noe som karakteriserer den godt. De sanglige temaene er betagende.

Johan Svendsen tilhører, sammen med Grieg og Christian Sinding, det som ofte kalles «gullalderen» i norsk musikk. I ettertid har han stått litt i skyggen av Grieg, men Svendsen er overlegen i de store formene. Han var en ledende dirigent i sin tid, med blant annet en oppførelse av Wagners Valkyrien som ble legendarisk. Svendsen skrev to symfonier – den første ganske tidlig i karrieren og den siste, nr. 2 i B­dur, da han var på høyden som komponist. Verket hører til blant de beste nordiske symfonier. Det har en klassisk formoppbygning, men særlig i scherzoen, tredjesatsen, slår norsk folkemusikk gjennom; hovedtemaet har preg av hardingfeleslåtter. Svendsen var suveren i sin behandling av orkesterstemmenes forskjellige farger, og det merkes i denne symfonien. Idérikdommen er stor i alle fire satser, og kommer til uttrykk med usedvanlig god instrumentering.

Ludvig Gudim har spilt for millioner av TV-seere, vært solist med en rekke internasjonale orkestre, og spiller i Det Norske Kammerorkester.

MEI-ANN CHEN, DIRIGENT

Vi spiller i byen, på kafeer, arbeidsplasser, skoler, barnehager og sykehjem i hele Rogaland. Fordi vi tror at musikk kan bidra til å bringe oss mennesker litt nærmere hverandre.

DER FOLK FERDES

I tre maidager tar våre musikere med seg instrumentene ut av konsertsalen og spiller en rekke gratis minikonserter i hele regionen der folk ferdes.

PROGRAM

George Benjamin: Written on Skin

MEDVIRKENDE

George Benjamin, dirigent og komponist (Composer-in-Residence)

NN, sopran

Rebecca Jo Loeb, mezzosopran

Hugh Cutting, kontratenor

Alasdair Kent, tenor

Audun Iversen, baryton

Dan Ayling, regissør

GE O RGE BENJAMIN: WRITTEN ON SKIN

«Hvis opera er en død kunstform, har noen glemt å fortelle det til George Benjamin». Ordene kom fra en journalist som lot seg begeistre av Written on skin. I kveld lever den fortryllende musikken videre i Stavanger.

GEORGE BENJAMIN, DIRIGENT OG KOMPONIST

Sesongens «Composer­in­Residence», George Benjamin, har skrevet flere operaer. En av dem er Written on skin (2009/12) som vi får høre konsertant i kveld, og som Benjamin også dirigerer. Han er både pianist, dirigent og en fremtredende komponist som har mottatt mange gjeve priser. I 2019 omtalte en kritiker i The Guardian Written on Skin som det nest beste verket i det 21. århundre, intet mindre! Et mesterverk er det uansett. Uroppføringen i 2012 fant sted i Aixen­Provence, siden kom oppførelser i England og USA. Librettoen er skrevet av dramatikeren Martin Crimp, og er basert på legenden om trubaduren Guillaume de Cabestanh. Handlingen finner sted i Provence på 1200­tallet, og det var ingen tilfeldighet at operaen ble oppført i Aix­en­Provence. Historien er også gjentatt «Dekameronen» av Giovanni Boccaccio.

Operaen har tre deler med i alt 15 scener. Vi tas tilbake til en tid der bøker ble skrevet på hud. Et englekor gjør seg tanker om Gud, bibelen og ødeleggelsen av mennesker. Første scene introduserer protektoren, en mektig og rik landeier, og hans hustru og «eiendom» Agnès. En av englene forvandler seg til gutten som illustrerer manuskripter. Landeieren vil at gutten skal illustrere en bok som feirer hans liv, med hans fiender i helvete og familien i paradiset. Etter neon scener blir det klart at gutten og Agnès forelsker seg i hverandre. Agnès, som er mye yngre enn sin mann, begynner å vise en viss selvstendighet. Hun vil få gutten til å endre historien han skriver. Landeieren slår gutten i hjel og tvinger Agnès til å spise hjertet hans. Før landeieren rekker å drepe henne, tar hun sitt eget liv ved å hoppe fra balkongen. Englekoret reflekterer over historien, og de tre hovedpersonene synger sine handlinger i tredje person. Det skaper en ekstra sterk forbindelse mellom fortid og nåtid.

REBECCA JO LOEB, MEZZOSOPRAN

HUGH CUTTING, KONTRATENOR ALASDAIR KENT, TENOR

AUDUN IVERSEN, BARYTON

I samarbeid med Opera Rogaland

PROGRAM

Anna Clyne: This Midnight Hour

Georges Bizet: Carmen-suite 1 og 2 (utdrag)

Edvard Grieg: Klaverkonsert

MEDVIRKENDE

Tianyi Lu, dirigent Nelson Goerner, klaver

En eksklusiv konsert og sesongavslutning for våre abonnenter

VENNEKONSERTENE

Den New York­baserte briten Anna Clyne er en etterspurt komponist av både orkestre og konsertarrangører. Hennes This Midnight Hour (2015) er en musikalsk reise som spenner vidt, og som inneholder store kontraster. Stykket henter inspirasjon fra dikt av Juan Ramón Jiménez og Charles Baudelaire, uten å skildre spesifikt innhold. Åpningens dype toner fra kontrabassene gir assosiasjoner til Wagners Valkyrien. Her er også flere lyriske partier, der det ikke mangler på effekter som minner om filmmusikk. Stykket slutter med ett dumpt slag i pauken.

George Bizets opera Carmen er en av verdens mest spilte (uroppført 1875). Hovedpersonen fortsetter stadig å fascinere, både når det gjelder hennes frihet og overtro. Operaen virket som et sjokk på borgerlig moral. Senere er den blitt kalt realistisk, og korresponderer med naturalismen i litteraturen.

Kveldens utdrag fra de to Carmensuitene bygger på Bizets orkestreringer, men ble satt sammen av hans venn Ernest Guiraud.

Mest kjent er «Habanera» (fra Havanna), der søramerikanske

elementer blandes med spanske (andalusiske). Carmen synger om kjærligheten som en opprørsk fugl, «L’amour est un oiseau rebelle», og at «Kjærligheten kommer når den vil og jeg vil». Vi får også høre preludiet til første akt, skjebnemotivet, tyrefekterens sang, danser og flere mellomspill – og Carmens lidenskapelige «Seguidilla», en sang som det i operaen danses til.

NELSON GOERNER, KLAVER

Hva får du om du blander en interessant britisk komponist, en opera som aldri slutter

å fascinere og noen av Griegs vakreste toner?

Svaret er en vidunderlig miks og en praktfull avslutning på sesongen.

Edvard Griegs berømte Klaverkonsert i a­moll ble i sin tid kritisert fordi den var for episodepreget. Pianist Artur Schnabel ble ikke begeistret før han hørte Dinu Lipatti fremføre den: «Det er ikke bare et vidunderlig klaverspill, men noe helt nytt for klaverspillet». Arthur Rubinstein kalte konserten «en billig sak» som ung, men sa senere at han likte den bedre og bedre jo mer han spilte den. Franz Liszt skal som gammel ha spilt hele konserten med alle orkesterstemmene, slik at Grieg selv, som hørte på, ble forfjamset og brøt ut i latter.

For Grieg var det episodiske et poeng med konserten; den skulle ikke følge et strengt sonateform­skjema. Et forbilde var nok Schumanns klaverkonsert, også den i a­moll. Den langsomme satsen er noe av det vakreste Grieg har skrevet. I den virtuose sistesatsen kan vi ikke unngå å høre norske springdanser. Solisten briljerer med løp, triller, trioler og andre pianistiske finesser gjennom hele konserten. Den 25­årige Grieg når her et høydepunkt i raffinert instrumentering, og så å si alle store pianister har i dag denne konserten på repertoaret.

TIANYI LU, DIRIGENT

Verden trenger energi. Å levere mer energi samtidig som vi løser klimaendringene er en av vår tids største utfordringer.

Som et av Europas ledende gass- og oljeselskap tar vi ansvar. Vi har et klart mål: å gi folk energien de trenger samtidig som vi utvikler løsninger for lavere utslipp.

I Norge utvikler vi løsninger for å lagre karbon trygt under havbunnen. Samtidig leter vi etter nye forekomster, bygger ut og produserer gass og olje for å sikre energiforsyningen til Europa.

Vi bryr oss. Vi skaper tillit. Vi er åpne. Vi er modige.

Dette er verdier vi deler med Stavanger Symfoniorkester. Sammen former vi fremtiden på hver vår scene. I dag. I morgen. Og inn i fremtiden.

Vi gleder oss over en ny sesong som stolt sponsor av SSO.

SHAPING THE ENERGY FUTURE TOGETHER

FRANCESCO UGOLINI alt. 1. konsertmester

INGERINE DAHL 2. konsertmester SVEINUNG SAND nestgruppeleder 1. fiolin

HARALD GRIMSRUD gruppeleder 2. fiolin

BENEDICTE KYLLINGSTAD alternerende gruppeleder 2. fiolin

ANDERS FROST fiolin

SIGRUN EGELAND-ERIKSEN fiolin

CAROLE MARIE HARRIS fiolin

BJARTE MO fiolin

ÅSNE FLUGE JAMES fiolin

HANS BJÖRKROTH fiolin ZELJKO DJERDJ fiolin CHAO-KAI LIN fiolin

IVANA JASOVA nestgruppeleder 2. fiolin

AYA MURAKI fiolin

NAHO NAYUKI fiolin

BLYTHE PRESS fiolin

JIAN REN fiolin EIRIK STANGENES fiolin

SONDRE FJOSE SANDBERG fiolin

MALGORZATA CHWASTEK fiolin

UNA MAJA VAGNER fiolin

KRISTINA WOZNY fiolin GJERTRUD ØKLAND fiolin

EMILY DAVIS 1. konsertmester

ELISABET SKAAR SIJPKENS bratsj

EMMA HAGENSTRÖM bratsj

STEPHANIE BLANCHARD bratsj

BEATRICE SIEGRIST BJØRNSEN bratsj

JAMES HERSTATT nestgruppeleder bratsj

MARCUS MICHELIN solo cello

KATARINA SVENDSEN cello BODHILD VOSSGÅRD cello

CHRISTINE OSELAND bratsj (permisjon)

TERJE WIEDSWANG bratsj

LIV OPDAL nestgruppeleder cello

ILMARI HOPKINS alternerende solo cello

TONJE BEKKEN cello

HJALMAR KVAM cello

JAAKKO PULAKKA cello

IGOR ELISEEV solo kontrabass

IVAN ZAVGORODNIY alternerende solo kontrabass MARKUS WEINHOLD nestgruppeleder kontrabass

ELIZABETH MAINE kontrabass

BJØRN F. NILSSEN kontrabass

WOUTER RAUBENHEIMER alternerende solo bratsj

DĀVIS SLIECĀNS solo bratsj

SUNNIVA CARMEN FOSSUM fiolin (permisjon)

NORA MYRSET ASHEIM fiolin

IDA CELINE DIRDAL fiolin

BARKIN SÖNMEZER 2. horn

ANDREA WENSBERG 3. horn

ANETT ÅKERSET 4. horn

FRANK BRAAFHART solo trompet

ODIN HAGEN alternerende solo trompet

ROY HOLTAN trompet

DAVID FRIEDRICH solo trombone

EBBE SIVERTSEN alternerende solo trombone

GAUTE VIKDAL basstrombone ØYVIND GRONG tuba

VICENT MONTALT ROS alt. solo obo/solo eng. horn

YURIE ARAMAKI solo obo

DMITRY ARSENIEV alternerende solo fagott

ELI STORSTEIN klarinett/solo bassklarinett

VIDAR AUSTVIK alternerende solo fløyte

KARIN VENAAS alt solo fløyte/solo piccolo

KRISTIN HAMMERSETH solo fløyte

GYRID ERLANDSEN alternerende solo klarinett

STACEY DIXON obo BEN ALDREN solo klarinett

ALEXANDRE MOLINA SOLÍS fagott/solo kontrafagott STEVEN JAMES solo horn

JOHANNES HERJÔ solo fagott

JACEK WOZNY kontrabass

JOSÉ MOREIRA kontrabass

MARK SIJPKENS solo slagverk

BASTIEN RIQUEBOURG alternerende solo slagverk

LEDIGE STILLINGER: Alt 2. konsertmester Tutti bratsj Solo horn

IDA MO SCHANCHE klaver

RAGNAR CHRISTENSEN administrerende direktør

ROGER OLSTAD programplanlegger

MATS URDAHL-AASEN podieinspisient

TINA BRÆKKAN orkesterregissør

KIM BJØRNERUD orkesterbibliotekar

LENA HAREIDE-SKIMTEN økonomi- og administrasjonssjef

EIRIK OLIVER produksjonssjef

CECILIE CHRIST kommunikasjonssjef

MARIE SIVERTSEN personalsjef

MARI HULT markedsansvarlig

INGRID KRISTENSEN forretningsutvikler/sponsorkontakt

RAGNHILD NØDLAND orkesterregissør

KRISTIN S. VESTERGAARD orkesterformidler (vikar)

REIDUN K RYGG administrasjonssekretær

KJERSTI DAHLE personalmedarbeider

ODD BØRGE SAGLAND pauker

IVAR ATLE FJORDHEIM slagverk GISELLE BOETERS harpe

INGVILD ROSENBERG orkesterformidler (permisjon)

STAVANGER SYMFONIKOR

Stavanger Symfonikor er et amatørkor bestående av 92 medlemmer. Symfonikorets hovedoppgave er å medvirke til fremføringer av større kor­ og orkesterverk i samarbeid med Stavanger Symfoniorkester. Det innebærer møte med musikk fra mange epoker og i ulike stilarter i stimulerende samarbeid med et profesjonelt orkester og profesjonelle dirigenter. Koret opptrer også med egne a cappella program når tiden tillater det.

DIRIGENT

Kateryna Ustyantseva REPETITØR

Ida Mo Schanche

SOPRAN 1

Anne-Gro Randeberg

Brit Dirdal

Elisa Stokka

Ema Kallesten

Hilde Olsen

Ingebjørg Jordbrekk

Ingrid Kjøde

Ingunn Maria Berland

Karen McGrath

Maria Andersson

Mariana Mohytych

Monica Salte

Siv B. Fiskaaen

Tove Karin Sørvåg

Vanessa Ånensen

SOPRAN 2

Astrid Margrethe Lie

Gurid Lomeland

Ingrid Mørkeseth

Joanna Szczerba

Kari Anne Holte

Kirsten Kloster Idland

Kristin Sagstad

Marit Alsos

Mette Lütcherath

Paula Robles Nettel

Ruth Therese Herrevold

Synnøve Myrset

Tove Elin Berg

ALT 1

Ellen Maren Dalland

Gunhild Olaugsdatter Drage

Hege Holme Sannung

Henriette Munthe Johannesen

Ingeborg Aas Ersdal

Ingvild Kverneland

Isabell Ramon

Jorun Sandve

Louise Kindingstad

Monika Pieta

Rebecca Schröder

Siri Reksnis

Tonje Broch Moe

Turid Rødne

Kateryna Ustyantseva har vært korets dirigent siden 2009.

Ida Mo Schanche, pianist i SSO, er korets repetitør

ALT 2

Ana Tomic Nikolic

Ane Harestad

Anne Lyon

Anne Merethe Mæland

Anne Reiher

Dora Luz Corbos Perez

Fenia Vesper

Hege Veland

Helene Tornes Madland

Karen Mauritzen

Mariya Stetsyshyn

Signe Andressen

Simona Ginkaite

Solveig Hodne Riska

TENOR 1

Einar Svendsen

Gordon Yeung

Kåre Dyvik

Lars Fjetland

Per Kolstrup

Simon Østgaard

Svein-Tore Brundtland

TENOR 2

Amir Serdarevic

Ivar Mundal

John Austvoll

Jon Heggeim

Knut Arne Lange Kringstad

Leif Eriksen

Markus Lund Bredal

Morten Hellang

Phil Di Valerio

Sindre Skjøld

BASS 1

Arthur Marraud des Grottes

Christophe Eward Kattouw

Dag Aurlien

Eirik Andreas Paulsen

Fartein Haga

Jon Torger Salte

Jørgen Lutro

Nils Færing

Roar Aurvåg

Vetle Søvik

Øystein Bache

BASS 2

Erik Danielsson

Harald Gederø

Heinrich Brüggemann

Kjartan Ringøen

Lars Helge Myrset

Robert Platt

Thomas Hovgaard

Tore Solbakken

Venanzio D'Agostino

KATERYNA USTYANTSEVA Dirigent

ANSVARLIG UTGIVER

Stavanger Symfoniorkester

REDAKTØR

Cecilie Christ

PROGRAMRÅD

Ilmari Hopkins (leder), Mark Sijpkens, David Friedrich, Aya Muraki, Giselle Boeters

BARN & UNGE RÅD

Ingvild Rosenberg, Beatrice Bjørnsen, Stacey Dixon

TEKST

Arnfinn Bø-Rygg, Mari Hult, Terje Wiedswang, Elin Sola, Cecilie Christ

FOTO

Marie Von Krogh, Mari Hult, Nino Felbab, Caroline de Bon, Henrik Peel, Giorgia Bertazzi, Marco Borggreve, Jean-Baptiste

Millot, Anthony Potts, Theresa Pewal, Fredrik Arff, Matt Lloyd, David Dawson, Olaf Nagelhus, Kristian Jacobsen, Fredrik Refvem, Jiyang Chen, Gregor Hohenburger, Renate Torseth, Marie Staggat, Christopher Christodoulou

GRAFISK DESIGN

Eli Tangen

TRYKK

Kai Hansen.

Papir: Munken Polar

TAKK TIL SPONSOR

OG SUITEMEDLEMMER:

Equinor Morgendagens Helter, Wintershall Dea, Lyse, Viking FK, Kulturkompaniet, Marsh, Møbelgalleriet, OMV, Choice Hotels, Screen Media, Folkehallene og Smedvig eiendom.

Med forbehold om endringer