Stavanger Symfoniorkester sesongprogram 2022-23

TITTEL 2

Sesongprogram 2022/2023

Innhold 2 Konsertoversikt 6 Leder 8 Programrådet 10 Billetter og priser 12 Kammerkonserter 14 Orkestertalent 16 Sjefdirigent: Andris Poga 18 Conductor-in-Residence: Tianyi Lu 20 Artist-in-Residence: Martin Grubinger 22 Composer-in-Residence: Peter Eötvös 26 Konsertomtaler 110 Musikere og administrasjon 114 Stavanger Symfonikor

Stavanger Symfoniorkester

3

2022 AUGUST Fredag

12/8

STAVANGER KAMMERMUSIKKFESTIVAL & SSO

side 26

Torsdag

25/8

HOVEDSERIE: SESONGÅPNING

side 28

Fredag

26/8

KLASSIKERSERIE: SESONGÅPNING

side 28

SEPTEMBER Torsdag

1/9

HOVEDSERIE: BAROKKMUSIKK OG BARTÓKS MESTERVERK

side 30

Onsdag

7/9

FESTKONSERT RANDABERG 100 ÅR

side 32

Torsdag

8/9

HOVEDSERIE: DUEÑAS SPILLER DVOŘAK

side 36

Søndag

11/9

ÅPEN DAG OG FAMILIEKONSERT

side 38

Torsdag

22/9

HOVEDSERIE: MAGISK PERKUSJON OG BRUCKNERS SYVENDE

side 39

Lørdag

24/9

SLAGVERKFEST MED MARTIN GRUBINGER

side 41

Fredag

30/9

KLASSIKERSERIE: RAKHMANINOV OG VIRTUOSEN GRUBINGER

side 44

Lørdag

8/10

FILMKONSERT: TOTTORI - SOMMEREN VI VAR ALENE

side 46

Torsdag

27/10

HOVEDSERIE: TRISTAN OG ISOLDE

side 48

Torsdag

3/11

HOVEDSERIE: NORDISKE MYTER

side 52

Torsdag

10/11

HOVEDSERIE: TA-TA-TA-DAA!!

side 54

Torsdag

17/11

HOVEDSERIE: DEN STORE ORGELSYMFONIEN

side 58

Fredag

25/11

KLASSIKERSERIE: BRAHMS SISTE SYMFONI

side 62

Torsdag

1/12

FILMKONSERT: HARRY POTTER OG MYSTERIEKAMMERET

side 64

Fredag

2/12

FILMKONSERT: HARRY POTTER OG MYSTERIEKAMMERET

side 64

Lørdag

3/12

FILMKONSERT: HARRY POTTER OG MYSTERIEKAMMERET

side 64

Torsdag

8/12

JULEORATORIET

side 68

Torsdag

15/12

JULEKONSERT MED MARITA SØLBERG OG STAVANGER SYMFONIKOR

side 70

Fredag

16/12

JULEKONSERT MED MARITA SØLBERG OG STAVANGER SYMFONIKOR

side 70

Lørdag

17/12

FAMILIEKONSERT: REISEN TIL JULESTJERNEN

side 72

OKTOBER

NOVEMBER

DESEMBER

Sesongprogram 2022/2023

2023 JANUAR Onsdag

4/1

NYTTÅRSKONSERTENE

side 75

Fredag

6/1

NYTTÅRSKONSERTENE

side 75

Lørdag

7/1

NYTTÅRSKONSERTENE

side 75

Fredag

13/1

KLASSIKERSERIE: SANGER AV STRAUSS OG MAHLERS FEMTE

side 76

Torsdag

26/1

BARNAS NYTTÅRSFEST MED SVARTNISSEN & SSO

side 78

Fredag

27/1

BARNAS NYTTÅRSFEST MED SVARTNISSEN & SSO

side 78

Lørdag

28/1

BARNAS NYTTÅRSFEST MED SVARTNISSEN & SSO

side 78

Torsdag

2/2

HOVEDSERIE: KLANGER FRA DEN NYE VERDEN

side 80

Torsdag

9/2

HOVEDSERIE: CLARA OG ROBERT

side 84

Lørdag

18/2

LYDO FAMILIEKONSERT: PULS OG RYTME

side 86

Torsdag

23/2

HOVEDSERIE: NORSKE KONTRASTER OG FRANCKS SYMFONI

side 88

Torsdag

9/3

HOVEDSERIE: EVENTYRLIG AFTEN MED RAVEL

side 90

Fredag

17/3

KLASSIKERSERIE: TRULS MØRK SPILLER SJOSTAKOVITSJ

side 92

Torsdag

30/3

HOVEDSERIE: EUROPA PÅ TVERS

side 96

Fredag

14/4

KLASSIKERSERIE: EN NATT PÅ BLOKSBERG

side 98

Torsdag

20/4

HOVEDSERIE: SIRENENES SANG OG SPANSKE DRØMMER

side 100

Fredag

27/4

HOVEDSERIE: RUSSISKE VISJONER

side 102

11/5

HOVEDSERIE: FISHER, WALTON OG RESPIGHI

side 106

Torsdag

1/6

VENNEKONSERTENE

side 108

Fredag

2/6

VENNEKONSERTENE

side 108

FEBRUAR

APRIL

MAI Torsdag

JUNI

Stavanger Symfoniorkester

KONSERTOVERSIKT

MARS

TITTEL 6

Sesongprogram 2022/2023

H . K . H . KRO NPRIN S HA AKO N STAVANGER SYMFONIORKESTERS HØYE BESKYTTER

Stavanger Symfoniorkester

7

Kjære publikum, LEDER

Det er med stor glede vi kan invitere trofaste og nye bekjentskap hjertelig velkommen til konsertsesongen 2022-23 med Stavanger Symfoniorkester. Dette blir forhåpentligvis den første forutsigbare sesongen på flere år og vi kan returnere til våre faste seter i Hoved- og Klassikerserien. SSO har en solid stamme erfarne musikere. Samtidig vokser det frem en rekke dyktige, talentfulle musikere som skal bære orkesteret videre. Mange av disse skal vi stifte bekjentskap med i sesongen som kommer. Tradisjoner skal ivaretas og nye musikalske bekjentskap stiftes. Gjennom vår aktivitet og tilstedeværelse skal vi bidra til å fremme mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse. Sistnevnte ligger som en for­utsetning for vår virksomhet. Vårt formål forblir det samme; å formidle orkestermusikk på høyeste kunstneriske nivå og skape konsertopplevelser for et bredt publikum. Vi skal hegne om det nordiske, utvikle det tradisjonelle og søke det utradisjonelle.

8

Sesongprogram 2022/2023

Gjennom de siste årene har vi lært hvor viktig det er å ta godt vare på det nære. Orkesteret har sin forankring, historie og viktigste publikummere i byen og i regionen vår. Det er her de aller fleste møtene mellom musikere og publikum finner sted. Det er her orkesterets musikere og ansatte utgjør et mangfoldig fellesskap, er viktige kulturressurser og engasjerte medborgere. Det er mye å feire denne sesongen. Randaberg feirer 100 år som egen kommune. Stavanger konserthus markerer 10 år i september. Morten Abel blir 60 år og skal spille låter fra hele sin rikholdige karriere med SSO. Til våren skal vi turnere i fylket med Vivaldis fire årstider. Svartnissen og de tre nissekompanjongene inntar konserthuset og inviterer til barnas nyttårskonsert med SSO. Store og små kan se frem til filmkonsert med Tottori - sommeren vi var alene og Harry Potter II. Regionens innbyggere ønskes tilbake til de tradi­ sjonelle jule- og nyttårs­konsertene. Vi får høre SSOs første bestillingsverk i anledning byens 900 års­jubileum i 2025. Som byens og regionens symfoni­orkester gleder vi oss til å ta del i alle disse feiringene. Vår residensdirigent Tianyi Lu er med oss i en ny sesong, slagverkvirtuosen Martin Grubinger er sesongens residens­artist og Peter Eötvös er SSOs residenskomponist. Det blir kjent og kjært, nytt og uoppdaget, stillfarent og rungende. Hjertelig velkommen til ny konsertsesong med sjef­ dirigent Andris Poga og Stavanger Symfoniorkester. Morten Warland Administrerende direktør i SSO

Stavanger Symfoniorkester

9

Kjære venner, Velkommen til en ny konsertsesong med musikk fra fire århundrer. PROGRAMRÅDET

Vi fortsetter den musikalske reisen sammen med vår sjefdirigent Andris Poga. Årets residensmusiker er den legendariske østerrikske multi­­slag­verkeren Martin Grubinger, et fyrverkeri av en artist på alle måter.

En av de største nålevende komponistene, ungarske Peter Eötvös, er SSOs residenskomponist. Han har en imponerende karriere som dirigent av blant andre Berlin Filharmoniske orkester og Concertgebouw. Til våren skal han dirigere egne nye verk og musikk av sine inspirasjons­kilder; Debussy, Musorgskij og Bartók. Blant noen av sesongens høydepunkter finner vi cellist­ene Truls Mørk og Nicolas Altstaedt, med cello­ konserter av Sjostakovitsj og Walton, samt tre unge stjernefiolin­ister: Sonoko Miriam Welde, Kristóf Baráti og María Dueñas. Vi gleder oss til Stavanger-debuten til den norske tubavirtuosen August Schieldrop, den briljante latviske organisten Iveta Apkalna, pianistene Pierre-­ Laurent Aimard, Ronald Brautigam, Plamena Mangova, Marianna Shirinyan og Lukas Geniusas. Vi skal bli godt kjent med instrumenter som akkordeon, en type trekkspill, og ondes martenot.

10

Sesongprogram 2022/2023

Vi skal ha med oss en rekke flotte sangere som Marita Sølberg, Irene Theorin, Marianne Beate Kielland, Nikola Hillebrand, Stefan Vinke, Karine Deshayes og ensemblet Nordic Voices. Dirigentrekken for sesongen består av flere spennende profiler; vår resi­dens­dirigent Tianyi Lu, den danske mesteren Michael Schønwandt, samt en fin rekke av inspirasjons­kilder av den yngre generasjonen, som Kristiina Poska, Fabien Gabel, Tarmo Peltokoski og Opptakt-­vinneren Aage Richard Meyer. Vi skal ta vare på vår tradi­ sjon med tidligmusikk og historisk fremføringspraksis med musikere som Kristian Bezuidenhout, Ottavio Dantone og Jan Willem de Vriend. Sesongen starter storartet med Olivier Messiaens indisk-­inspirerte Turangalîla-symfoni, en fortryllende og spirituell musikalsk reise full av feiring av kjærlighet og livsglede. Sesongen inneholder også flere større verk som Beethovens ikoniske «Skjebne­symfoni», Bartóks «Mirakuløse mandarin» og Nielsens femte. Vi skal kjenne på de brennende og dype følelsene i verk som Mahlers femte symfoni, Ravels «Daphnis og Chloé», Wagners «Tristan og Isolde» og «Tapiola» av Sibelius.

Vi byr også på klassikere som Brahms fjerde symfoni, Bruckners syvende og Saint-Saëns’ spektakulære Orgelsymfoni. I tillegg skal vi utforske den musikalske verden til ekteparet Robert og Clara Schumann og gi dere skandinavisk premiere av «Negro Folk Symphony», et verk skrevet av William Levi Dawson i 1934 og nylig gjenoppdaget i USA. Vi skal utforske våre nordiske røtter med musikk fra Norge og nordiske naboer, og ta noen dypdykk innom Island, Latvia og Storbritannia. Vi skal urfremføre fire verk av ledende norske komponister. Av disse vil vi spesielt nevne Stavanger-komponisten Ståle Kleiberg, som har skrevet et nytt verk til sesongåpningskonserten og som med det starter vårt Stavanger 900-prosjekt fram mot byjubileet i 2025.

Vi gleder oss til følget gjennom konsertsesongen 2022-23!

Ilmari Hopkins, leder av SSOs programråd Maris Gothoni, kunstnerisk plansjef

Stavanger Symfoniorkester

11

3. BALKONG

FARTEIN VALEN PRISGRUPPE PRISGRUPPE PRISGRUPPE PRISGRUPPE LØSSALG

6

1 2 3 4

2

1

5

5

6

2

3

4

5

6

2

3

4

5

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 12 20 21 2 2 23 24 25 2 6 27 28 29 30 31 32 3 3 34 35 36 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 4 0 41 42 43 44 45 4 6 47 48

33

32

32

31

31

30

30

29

29

28

28

27

27

26

26

25

25

24

24

23

23

22

22

21

21

20

20

19

19

18

18

17

17

16

7

16

15

6

2

5

9

8

9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 2 2 23 24 25 26 27 28 2 9

3

9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 26 27 2 8 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 26 2 7

8

7

6

5

4

8

7

6

5

4

18 17 16 15

4

9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 2 4 25 26 2 7 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 26 27 5 6 7 8 9 28 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 26 5 6 7 8 27 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 9 8 7 25 26 2 7 5 6 28 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 26 5 6 7 8 27 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 26 27 5 6 7 8 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 5 6 7 8 24 25 6

7

14

1

13

1

2

3

12

1

2

3

4

11

1

2

3

4

10

1

2

3

4

3

4

9

4

8 2

3

4

5

2

3

4

5

6

7

5

6

7

1

7

1

6

4

1

2

3

1

2

4

3

2

1

5

4

3 3

1

2

3

4

5

1

1

2

3

4

7

6

5

4

7

6

5

6 5

7

6

28

9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 26 27 28 8 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 2 4 25 26 27 8 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 26 27 28 5 1 1 1 6 4 1 7 1 3 1 8 1 9 20 21 22 23 8 9 10 11 12 24 25 26 27 28 29 8 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 2 5 26 27 28 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 2 8 9 10 11 12 3 24 25 2 6 27 28 29 3 1 1 2 4 1 1 5 1 1 1 6 1 7 0 1 1 8 9 1 9 20 21 22 2 7 8 3 24 25 26 27

8

16

2 15

1

14

28 29 30

29 30

32

30

31

29

30

28

29

27

28

26

27

25

26

24

25

23

24

22

23

21

22

20

21

19

20

18

19

17

18

16

17

15

1

1

12 13 9 10 11

10

10

9

9

9

8

8

8

8

7

7

7 8

8

7

6

6

7

7

5

5

6

6

4

4

5

6

6

5

3

3

5

5

2

2

4

4

1

1

3

4 2

4

5

6

8

ORGEL

1

7

2

1

2

3

3

3

1

27 26 4 25 23 2 28 21 22 0 2 9 7 9 1 2 1 0 11 12 13 14 15 16 17 18 3 4 6 25 2 5 6 3 1 23 24 7 8 29 2 21 22 28 9 10 11 3 4 7 2 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 5 6 5 26 24 2 7 8 2 23 4 1 2 9 10 1 2 2 20 2 3 11 1 4 5 9 10 6 7 8 2

2

2

1

4

3

1 1

2 1

KORBALKONG

12

1

12 11

SCENE

16 15

14 13

12

33

31

12 11

11

34

32

13 12 11 10

9 10

35

33

2

1

1

11

36

34

14 13

PARKETT

29

37

35

1

13 14

28

14

13 14

29

36

15

12

28

1 38

2

9 10

29

1 37

3

1 1

1

9

8

7

6

5

4

3

2

3

2

1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 2 4 25 26 27 28 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 2 3 24 25 26 4 27 1 2 3 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 2 9 10 11 12 13 1 3 24 25 26 4 5 6 7 8 27 28 1 2 3 8 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 2 4 5 6 7 4 25 26 2 7 1 2 3 X X X X X 1 9 20 21 22 23 8 9 10 X X X 7 6 24 25 26 2 5 4 7 28 1 2 3 8 9 10 X X X X X X X 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 26 4 5 6 7 27 1 2 3

8

7

6

9

8

7

6

5

4

3

4

8

7

4

17 1 8 1 9 20 21

7

6

5

15

6

5

5

19

2

1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 26 2 7 28 1. BALKONG

5

3

2

20 1

8

1

9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 2 0 21 22 2 3 24 2 5 26 27 28 29 30 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

4

2

1

8

7

6

4

3

2

8

7

6

5

9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 2 4 25 2 6 27

8

7

6

5

4

3. VENSTRE SIDEBALKONG

33

9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 2 5 26 2 7 28

6

34

8

7

34

7

16 18 17 21 20 1 9

35

1

6

8

36 35

SALKART

37

5

5

3

1

1

2

36

3 2

2

4

2 1 6 5 4 3 9 8 7 9 12 11 10 20 1 9 1 8 1 7 1 6 1 5 1 4 1 3 1 2 1 1 1 0 25 24 23 22 21 29 28 27 26 3 32 31 30 36 35 34 3 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 37 36 35 34 33 41 40 3 9 38 5 44 43 42 48 47 46 4

37

3

2

1

3

9

4

2 1

4

8

2. VENSTRE SIDEBALKONG

1. HØYRE SIDEBALKONG

3

1

1

5

7

4

3

2

1

6

3

2

1

1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 26 2 7 2. BALKONG

5

1. VENSTRE SIDEBALKONG

2. HØYRE SIDEBALKONG

3. HØYRE SIDEBALKONG

1

1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 26 27 2 8

4

3

2

1

2

6

3

2

1

3

1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 2 0 2 1 22 23 24 25 26 27 28 2 9 9

8

7

6

9

8

7

6 5

4

3

2

1

4

38

4

1

1

6

3

2

1

6 5

4

3

2

1

3

7

6 5

4

3

2

1

5

4

3

2

1

4

1

4

3

2

1

5

9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 2 0 2 1 2 2 23 2 4 25 2 6 2 7 28 29 30 31 3 2 8 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 2 1 2 2 23 2 4 25 2 6 27 28 29 30 31 7 8 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 2 2 23 24 25 26 27 28 29 30 7 8 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 2 4 25 2 6 2 7 28 29 7 8 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 21 22 23 24 25 2 6 27 28 7 8 9 1 0 1 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 20 2 1 22 23 2 4 25 2 6 27 28 29

8

7

6

5

BILLETTER OG ABONNEMENT Med et konsertabonnement er du garantert store opplevelser til vår laveste pris. Det lønner seg med fast plass i Fartein Valen.

HOVEDSERIEN (16 konserter + vennekonsert) Prisgruppe

RØD

BLÅ

GRØNN

GRÅ

Ordinær

5.100

3.700

2.400

6.000

Honnør

4.300

3.100

2.200

6.000

Student/barn

2.600

1.400

1.200

6.000

Konsertabonnement kan kjøpes til to serier: Hovedserien og Klassikerserien. Hovedserien består av 16 torsdagskonserter og Klassiker­ serien av seks fredagskonserter, med hele spekteret av ny og gammel orkestermusikk. Og du? Husk at de fineste opplevelsene ofte er de man deler med andre.

KLASSIKERSERIEN (6 konserter + vennekonsert) Prisgruppe

RØD

BLÅ

Ordinær:

2.800

2.000

1.200

3.100

Honnør:

2.200

1.800

1.200

3.100

1000

800

500

3.100

Student/barn:

GRØNN

GRÅ

BILLETTPRISER Prisgruppe

RØD

BLÅ

GRØNN

GRÅ

Ordinær:

490

360

240

560

Honnør:

420

340

220

560

Student/barn:

180

160

90

560

KJØP ABONNEMENT Konsertabonnement kan kjøpes på sso.no, i konserthusets billett­ skranke, i e-post til post@sso.no eller på telefon 51 53 70 00. Abonnementet er løpende og gjelder til det sies opp.

ABONNEMENTSFORDELER: • Ditt faste sete i Fartein Valen på seriekonserter • 50% rabatt på abonnement og billettkjøp i Klassikerserien (gjelder Hovedserieabonnenter) • Invitasjon til orkesterprøver og artistmøter • Billetter til eksklusiv vennekonsert • Forsalg til jule- og nyttårskonserter • Byttemulighet til andre SSO seriekonserter • Spesialtilbud på andre konserter INN I MUSIKKEN SSOs venneforening, Bravo, inviterer til gratis verkorientering «Inn i musikken» i forkant av konsertene i Hovedserien.

KJØP BILLETT Du kan også kjøpe enkeltbilletter til alle dine favorittkonserter i både Hoved- og Klassikerserien.

Stavanger Symfoniorkester

13

KAMMERMUSIKK 14

Sesongprogram 2022/2023

KAMMER­F EST I VALEN Velkommen til en uformell og spennende konsertserie med et variert kunstnerisk program. Å høre musikerne spille musikk de selv har valgt, skaper en personlig og unik ramme rundt konsertopplevelsen. SESONGENS KAMMERKONSERTER I FARTEIN VALEN, SØNDAGER KL. 18.00: 2. OKTOBER 23. OKTOBER 20. NOVEMBER 22. JANUAR 12. FEBRUAR 12. MARS

Stavanger Symfoniorkester

15

UNGT TALENT

TALENTJAKTEN Siden 2010 har Stavanger Symfoniorkester, i samarbeid med Equinor Morgendagens helter, jaktet på unge musikalske talenter i Rogaland. Tarald Omland ble valgt ut etter prøvespill i Stavanger konserthus og skal sitte på podiet med orkesteret i flere konserter denne sesongen, inkludert Nyttårskonsertene. Tarald er 16 år gammel og går i 2. klasse på Sandnes videregående skole. Han har spilt fiolin ved Sandnes kulturskole siden han var 8 år gammel

16

og begynte i Unge talenter Bjergsted da han var 12. Fiolinlæreren hans er Carole Harris, fiolinist i SSO. - Jeg var så spent under prøvespillet. Jeg har vært på mange konserter med Stavanger Symfoniorkester og tenk, nå skal jeg selv være med og spille. Jeg gleder meg og er takknemlig for denne muligheten.

Sesongprogram 2022/2023

Foto: Ole Jørgen Bratland

August Schieldrop Vinner av Equinors klassiske musikkstipend 2021

Framtiden trenger mange typer helter Equinor støtter Stavanger Symfoniorkester fordi vi heier på de store drømmerne innen kultur, idrett og realfag - som tubatalentet August Schieldrop, som vant Equinors klassiske musikkstipend 2021.

Morgendagenshelter.no

Stavanger Symfoniorkester

17

SJEFDIRIGENT: ANDRIS POGA SJEFDIRIGENT

Latviske Andris Poga er SSOs sjefdirigent. Han har tidligere ledet Latvias Nasjonale Symfoniorkester. Poga har studert filosofi og dirigering ved universitetet i Latvia, og fortsatte senere sine dirigentstudier i Wien.

I 2010 vant han førsteprisen i Evgeny Svetlanov Internasjonale dirigentkonkurranse og ble for alvor kjent på den internasjonale musikkscenen. Poga ble engasjert som assistent for Paavo Järvi i Orchestre de Paris og fikk en assistentstilling i Boston Symphony. Han har gjestet bl.a. Gewandhausorchester Leipzig, NDR Elbphilharmonie Orchester Hamburg, München Filharmoniske, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin, Dresden Philharmonic, Hong Kong Symphony, Sydney Symphony og OsloFilharmonien.

18

Sesongprogram 2022/2023

KONSERTER SESONGEN 2022-23 Torsdag 25. august / Fredag 26. august: Sesongåpning Fredag 30. september: Rakhmaninov og virtuosen Grubinger Torsdag 27. oktober: Tristan og Isolde Torsdag 17. november: Den store orgelsymfonien Fredag 25. november: Brahms siste symfoni Torsdag 9. mars: Eventyrlig aften med Ravel Fredag 17. mars: Truls Mørk spiller Sjostakovitsj Torsdag 27. april: Russiske visjoner

Stavanger Symfoniorkester

19

CONDUCTOR-IN-RESIDENCE

KONSERTER SESONGEN 2022-23 Onsdag 7. september: Festkonsert Randaberg 100 år Torsdag 8. september: Dueñas spiller Dvořak Onsdag 4. januar / Fredag 6. januar / Lørdag 7. januar: Nyttårskonsertene Torsdag 11. mai: Fisher, Walton og Respighi

20

Sesongprogram 2022/2023

CONDUCTOR IN RESIDENCE : TIANYI LU Tianyi Lu (f. 1990) er fra New Zealand og Kina, bosatt i Nederland, og har allerede rukket å bli en anerkjent dirigent som har samarbeidet med store orkestre verden over. I tillegg til å være SSOs residensdirigent, er hun Conductor-­in-Residence i Welsh National Opera og sjef­dirigent for St. Woolos Sinfonia i Storbritannia. Frem til desember 2019 var hun assisterende dirigent for Melbourne Symfoni­orkester. Lu har også dirigert orkestre som Los Angeles Philharmonic, London Philharmonic Orchestra, Dresden Philharmonic, BBC Symphony Orchestra, Helsinki Philharmonic, City of Birmingham Symphony Orchestra, Sydney Symphony Orchestra, Seattle Symphony, Hallé Orchestra, Auckland Philharmonia Orchestra, blant mange andre. Tianyi Lu har vunnet flere priser, bl.a. Guido Cantelli Conducting Competition og Sir Georg Solti Conducting Competition.

Stavanger Symfoniorkester

21

ARTIST IN RESIDENCE: MARTIN GRUBINGER ARTIST-IN-RESIDENCE

Den østeriske slagverkvirtuosen Martin Grubinger er SSOs residensmusiker og skal spille flere konserter med orkesteret gjennom sesongen. Grubinger er en av verdens beste multiperkusjonister og har et uvanlig bredt repertoar som spenner fra soloverk og kammermusikk til perkusjonskonserter. Hans tekniske perfeksjon, entusiasme og musikalske allsidighet gjør konsertene til en stor publikumsopplevelse. Grubinger har oppnådd den ekstra­ ordinære bragden å gjøre solo perkusjon til et høydepunkt i den klassiske konsertverdenen. Han er en fast gjest i mange av verdens mest prestisjefylte konserthus og orkestre, bl.a. Berliner Philharmoniker, Wiener Philharmoniker, Los Angeles Symphony Orchestra, New York Philharmonic, NHK Symphony. Han har vært Artist-in-Residence med Wiener Konzerthaus og Elbphilharmonie. Grubinger har vært på turne med Yuja Wang og hans perkusjonsensembler The Percussive Planet, Century of Percussion og Caribbean Showdown. Martin Grubinger har mottatt flere priser, blant andre Bernstein Award og den prestisjetunge Jeunesses Musicales’ Würth Prize. Grubinger har studert ved Bruckner Conservatory i Linz og ved Salzburg Mozarteum. Han ble raskt internasjonalt anerkjent gjennom opptredener i bl.a. World Marimbaphone Competition i Okaya, Japan, og ved EBU Competition i Norge. Martin Grubinger er professor for multiperkusjon ved Universität Mozarteum Salzburg.

22

Sesongprogram 2022/2023

KONSERTER SESONGEN 2022-23 Torsdag 22. september: Magisk perkusjon og Bruckners syvende Lørdag 24. september: Slagverkfest med Martin Grubinger Fredag 30. september: Rakhmaninov og virtuosen Grubinger Onsdag 4. januar / Fredag 6. januar / Lørdag 7. januar: Nyttårskonsertene

Stavanger Symfoniorkester

23

COMPOSER IN RESIDENCE: PETER EÖTVÖS COMPOSER-IN-RESIDENCE 24

Sesongprogram 2022/2023

Ungareren Peter Eötvös er en utmerket komponist, dirigent og professor. Denne sesongen er Eötvös dirigent og residens­komponist i Stavanger Symfoniorkester.

Peter Eötvös er en svært innflytelsesrik aktør i den internasjonale samtidsmusikken. Han begynte å komponere musikk allerede som 5-åring og lærte komposisjon på School of Exceptional Young Talents ved Liszt Ferenc Academy of Music. Han fortsatte studiene i Tyskland, hvor han studerte komposisjon under veiledning av B. A. Zimmermann og fikk muligheten til å jobbe med Karlheinz Stockhausen. Han var i en årrekke leder av Ensemble intercontemporain, etablert i sin tid av Pierre Boulez. Hans internasjonale karriere har ført ham til land i hele verden, fra Japan til Tyskland, Frankrike, Nederland og USA.

De siste årene har han komponert orkesterverk for Royal Concertgebouw Orchestra, NDR Elbphilharmonie Orchester, New York Symphony Orchestra, Berliner Philharmoniker, London and Seoul Philharmonic Orchestra, Wiener Philharmoniker og mange andre.

KONSERTER SESONGEN 2022-23

Hans tolv operaer, instrumentale solokonserter, større og mindre symfoniske komposisjoner og kammermusikk­ stykker settes jevnlig opp i verdens største konsertsaler, festivaler og operahus. Operaene hans ble bestilt av noen av de mest prestisjefylte husene som Châtelet Paris, Bayerns statsopera, Glyndebourne operafestival og Berlins stats­ opera.

Fredag 14. april: En natt på Bloksberg Torsdag 20. april: Sirenenes sang og spanske drømmer

Som dirigent blir han jevnlig invitert av Royal Concert­ gebouw Orchestra, Berlin Philharmonic Orchestra, London Philharmonia, Orchestre de Paris og Los Angeles Philharmonic.

Stavanger Symfoniorkester

25

ZELJKO DJERDJ

MUSIKER 26

Sesongprogram 2022/2023

FIOLIN

Stavanger Symfoniorkester

27

K O N S E R T O MTA L E

FREDAG 12. AUGUST

Program Wolfgang Amadeus Mozart: Symfoni nr. 33 Carl Philipp Emanuel Bach: Sinfonia W.182/3 i C-dur Wolfgang Amadeus Mozart: Pianokonsert nr. 22

Medvirkende Kristian Bezuidenhout, dirigent, klaver og cembalo

STAVANGER KAMMERMUSIKK­ FESTIVAL & SSO

KRISTIAN BEZUIDENHOUT, DIRIGENT OG KLAVER

28

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Mozarts luksusproblem er at han med så mange geniale verker i så mange genrer står i permanent fare for å utkonkurrere seg selv. Hvis symfonien og pianokonserten på kveldens program hadde vært de eneste Mozart hadde komponert, ville de vært spilt i fillebiter for lenge siden. Pianokonsert nr. 22 er stort anlagt både i varighet og størrelse på orkesteret, solostemmen er vanskeligere enn tidligere hos Mozart, men det kanskje mest strålende ligger i orkestreringen: Der Mozart tidligere har latt to-tre soloblåsere få skinne i melodiøse linjer bringer han nå frem hele blåserensemblet i all prakt, slik man kan høre i den dystre andanten og den rolige mellomdelen i den ellers viltre rondofinalen. Tonearten Ess-dur er staselig, keiserlig og Mozart kler den suverent i dette mester­ stykket av en konsert, som burde være fremført langt oftere. Det samme gjelder hans 33. symfoni i B-dur. Her bruker Mozart et langt mindre orkester enn det han ellers gjør i sine sene symfonier; trompeter og pauker benyttes ikke og treblåserne teller kun fire musikere i tillegg til horn. Det gjør verket mer intimt, men det fargesprakende og briljante er i høy grad til stede. Menutten hører ikke med til originalversjonen fra 1779, den ble tilføyet noen år senere i Wien da det var blitt mer populært med fire­sats­ige symfonier.

Stavanger Symfoniorkester

Eplet faller iblant langt fra stammen, ikke i kvalitet, for C.P.E. Bach var en av sin tids betydeligste komponister, men i stil – det er pussig å tenke på at han så smått beredte grunnen for romantikken i musikken mens hans far satt i Leipzig og kronet barokken med sin store messe i h-moll. Kveldens Sinfonia er riktignok i den mer tradisjonelle stilen fra midten av 1770-tallet, det kan også skyldes at Bach tilegnet den baron Gott­ fried van Swieten, som var en stor beundrer av hans far og noe mer konservativ i sin smak. Yttersatsene sender særlig fiolingruppen rundt i virvlende kast, mens mellomsatsen er Bach mer som vi kjenner ham med krasse dissonanser og tåke­ aktige avskygninger.

29

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 25. AUGUST

KLASSIKERSERIEN FREDAG 26. AUGUST

Program Ståle Kleiberg: Byen og menneskene bestillingsverk til Stavanger 900 år – Urfremføring Olivier Messiaen: Turangalîla-symfoni

ANDRIS POGA, DIRIGENT

Medvirkende Andris Poga, dirigent Pierre-Laurent Aimard, klaver Nathalie Forget, ondes martenot

PIERRE-LAURENT AIMARD, KLAVER

SESONGÅPNING Sesongåpning med Stavanger-komponist Ståle Kleibergs hyllest til byens mennesker og tidligere generasjoner, og den lanserer en serie av nye bestillingsverk knyttet til Stavangers 900-års­jubileum. Kvelden avsluttes med Messiaens Turangalîla-symfoni, en kjærlighetshistorie og hymne til gleden.

30

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Ståle Kleiberg (født 1958) har med sin musikk som taler til både det store publikum og til eksperter, blitt både nasjonalt og internasjonalt kjent. Han har kalt sitt verkt i anledning Stavanger 900 år, Byen og menneskene. Tittelen har han tatt fra Theodor Dahl, forfatteren og journalisten som var hans oldefar. Kleiberg sier at han har skrevet dette verket som «en hyllest til byens mennesker, dagens mennesker og tidligere generasjoner». At byen nettopp er Stavanger, vil bli gradvis klart underveis i verket, kanskje ikke for alle, men garantert for et publikum fra Stavanger. NATHALIE FORGET, ONDES MARTENOT

Olivier Messiaen (1908-1992) skrev i 1946, i en rundspørring, at han ikke visste om han egentlig hadde en estetikk. «Men jeg kan vel si at jeg har en forkjærlighet for en fargerik, omskiftelig, forfinet, ja vellystig (vel å merke: ikke sanselig) musikk som inneholder det sarte og det heftige, kjærlighet og voldsomhet, en musikk som vugger lytteren frem og tilbake». Faste ingredienser i hans musikk er en kristen katolsk tro, en kjærlighet til fuglenes sang, gleden over farger og en fri, individuelle bruk av musikalske teknikker. Turangalîla-­symfonien (1948) er for stort orkester, klaver og ondes Martenot, et elektronisk instrument. Det er en hymne til gleden, en glede som enhver kan føle og derfor overstiger det individuelle. Harmonikken i verket er ikke målrettet, men heller statisk. Verket omfatter ti satser, og fire sentrale sykliske temaer dominerer. Modellen for de rytmebaserte konstruksjonene i verket har Messiaen tatt fra årene i blader fra trær. Symfonien markerer høydepunktet i hans tidlige komponerings­periode.

Stavanger Symfoniorkester

31

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 1. SEPTEMBER

Program Jan Dismas Zelenka: Hipocondrie á 7 Bohuslav Martinu: Dobbelkonsert for to strykeorkestre, piano og pauker Heinrich Ignaz Biber: Battalia à 10 Bela Bartók: Musikk for strykere, perkusjon og celesta

Medvirkende Clemens Schuldt, dirigent Odd Børge Sagland, pauker Ida Mo Schanche, klaver

BAROKKMUSIKK OG BARTÓKS MESTERVERK Hypokondri, håndverksmessig kyndighet og klangfantasier er teamer i Zelenkas banebrytende konseptmusikk. Bartóks verk med sine stadige forandringer og forvandlinger er et av det 20- århundres viktigste.

Jan Dismas Zelenka (1679-1745) har med sitt verk Hipocondrie à 7 Cencertanti i A-dur (1723) skapt et tidlig eksempel på det som kan kalles konsept-musikk. Zelenka var en outsider som lot gammelt og nytt krysse hverandre og brukte synkoper og kromatikk på en ukonvensjonell måte. I barokken brukte man en hel katalog av musikalske figurer som skulle korrespondere med menneskelige affekter. Sukk-figuren var sentral. To grunnstemninger utkrystalliserte seg: gladlynt og sørgelig – det senere dur og moll. Hypokondrien er nå ikke akkurat en følelse, men heller et patologisk kompleks av engstelser. Hvordan uttrykke det i musikk? I ouverturen hører vi oppadstigende, eksalterte sukk-figurer og overraskende vendinger i moll som bestemmer affekten. I hovedsatsen blir gjentagelse forbundet med klagende kromatismer. En solo-fiolin gjør oppmerksom på sin individuelle skjebne. Slutten uttrykker forgjengelighet og stillstand. Men likevel tillater Zelenka seg et sart, halv­ ironisk krumspring: plutselig blir fiss-moll til a-moll, og vi er over i en helt annen region.

32

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

CLEMENS SCHULDT, DIRIGENT

IDA MO SCHANCHE, KLAVER

ODD BØRGE SAGLAND, PAUKER

Bohuslav Martinu (1890-1959) skrev ca. 400 verk, bl.a. 14 operaer, 15 balletter, 12 kantater og oratorier, seks symfonier og mer enn 20 verk for stort orkester. Men, han er lite spilt og oppført – med urette. Hans mest kjente verk er vel det siste i Concerto-grosso-trilogien. Dobbelkonsert for to strykeorkestre, klaver og pauker (1938) ble bestilt av den store musikkmesenen Paul Sacher. Martinu dyrket en ofte upersonlig stil, musikken skulle ikke være noe vitnesbyrd. Men i dobbelkonserten merker vi et spenningsfelt mellom et personlig uttrykk og det upersonliges estetikk. Bela Bartók (1881-1945) skrev sin Musikk for strykere, slagverk og celesta i 1936. Det var igjen på oppdrag fra Paul Sacher. Verket ble straks en suksess og regnes som et av de viktigste verkene i det 20. århundre. Med denne besetningen – to strykegrupper, slagverk, xylofon, celesta, harpe og klaver – blir verket et eneste klangtrylleri. Strukturen i første sats er symmetrisk, men ikke skjematisk, forvandlinger og forandringer griper stadig inn i forløpet. Et kromatisk fugetema fins overalt i satsene. I tredje sats er det tale om en «nattmusikk», med xylofonen til å begynne med og et nytt glissando i paukene. Fugetemaet kommer igjen i forandret form i sluttsatsen og sørger slik for enhet i verket. Stavanger Symfoniorkester

33

K O N S E R T O MTA L E

ONSDAG 7. SEPTEMBER VAREN KULTURSCENE

Program Antonin Dvořák: Konsert for fiolin Pjotr Tsjajkovskij: Symfoni nr. 4

Medvirkende Tianyi Lu, dirigent María Dueñas, fiolin

FESTKONSERT RANDABERG 100 ÅR

MARÍA DUEÑAS, FIOLIN

34

TIANYI LU, DIRIGENT

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

I år feirer Randaberg 100 år som egen kommune. Vi gratulerer jubilanten med toner fra komponistene Dvorák og Tsjajkovskij i Randabergs egen kulturelle storstue. Antonín Dvorák (1841-1904) skrev ni symfonier og en rekke med kammer­ musikalske verk. I Fiolinkonsert i a-moll (1879/80) kan vi høre at fiolinen sto Dvorák nærmere enn klaveret. Verket har tre satser og var tenkt for den tids store fiolinist, Joseph Joachim. Han bisto da også komponisten med råd. Verket ble omarbeidet og igjen ferdigstilt med Joachims revisjon i 1882. Men merkelig nok oppførte Joachim aldri verket. Verket følger den klassiske standarden, men utvidet med Dvoráks egne nyanser; slik hører vi i finalen et folkloristisk element i form av en heftig og karakteristisk pend­ ling mellom betoningen av tonene innenfor taktene. I første sats som er særdeles fri og rapsodisk, er det ikke noe motivisk-tematisk arbeid slik som i hans klaverkonsert; derimot fører satsen umiddelbart over til en følsom og sangbar mellom­sats (à la Brahms) som har en egen ro over seg, men er avbrutt to ganger av kontrasterende episoder.

Pjotr Tsjajkovskij (1840-93) skrev bl.a. seks symfonier, kammermusikk, klaverkonserter og ikke minst ballettmusikk. Hans Symfoni nr.4 i f-moll (1876/78) kan i mange fremførelser virke sentimental eller overømfintlig, men tas det lidenskapelige ut i ekstremene blir inntrykket et annet. Om denne symfonien skrev komponisten til sin velgjører Nadejda von Meck, at den var et «musikalsk sjele-skriftemål». Uansett hører vi i innledningen til første­satsen det han kaller et «skjebnemotiv», et motiv som kommer igjen flere ganger i verket. Men det er også et formdannende element. Etter den melankolske andresatsen kommer en scherzo som stimulerer våre ører med sin fine instrumentalkunst. Siste sats er vill og hektisk, med stigninger til det grandiose, men også ganske larmende. Her hører vi også skjebnemotivet dukke opp som en fanfare.

Stavanger Symfoniorkester

35

EMMA HAGENSTRÖM

MUSIKER 36

Sesongprogram 2022/2023

BRATSJ

Stavanger Symfoniorkester

37

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 8. SEPTEMBER

MARÍA DUEÑAS, FIOLIN

Program Kaija Saariaho: Ciel d’hiver (Vinterhimmel) Antonín Dvorák: Konsert for fiolin Pjotr Tsjaikovskij: Symfoni nr. 4

Medvirkende Tianyi Lu, dirigent María Dueñas, fiolin

TIANYI LU, DIRIGENT

DUEÑAS SPILLER DVOŘAK Saariaho, Dvorák og Tsjajkovskij betyr en kveld med toner som spenner over Finland, Tsjekkia og Russland fra slutten av 1800-tallet og til i dag.

38

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Kaija Saariaho (født 1952) er en internasjonalt kjent samtidskomponist bosatt i Frankrike. Hennes Ciel d’hiver (2013) er mellomsatsen fra det store verket Orion (2002), et av de mest kjente stjernebildene. Ciel d’hiver (Vinterhimmel) er for et mindre orkester. Saariaho legger vekt på synestesier, det at ett inntrykk virker på flere sanser. Her gjelder det både hørselen og synet. Vi ser vinterhimmelen for oss samtidig som vi hører klanger som assosierer til vinterhimmelen. Det er noe atmosfærisk over hele verket. Så har da også Saariaho studert billedkunst samt komposisjon med noen av de fremste samtidskomponister. Antonín Dvorák (1841-1904) skrev ni symfonier og en rekke med kammermusikalske verk. I Fiolinkonsert i a-moll (1879/80) kan vi høre at fiolinen sto Dvorák nærmere enn klaveret. Verket har tre satser og var tenkt for den tids store fiolinist, Joseph Joachim. Han bisto da også komponisten med råd. Verket ble omarbeidet og igjen ferdigstilt med Joachims revisjon i 1882. Men merkelig nok oppførte Joachim aldri verket. Verket følger den klassiske standarden, men utvidet med Dvoráks egne nyanser; slik hører vi i finalen et folkloristisk element i form av en heftig og karakteristisk pendling mellom betoningen av tonene innenfor taktene. I første sats som er særdeles fri og rapsodisk, er det ikke noe motivisk-tematisk arbeid slik som i hans klaverkonsert; derimot fører satsen umiddelbart over til en følsom og sangbar mellomsats (à la Brahms) som har en egen ro over seg, men er avbrutt to ganger av kontrasterende episoder.

Stavanger Symfoniorkester

Pjotr Tsjajkovskij (1840-93) skrev bl.a. seks symfonier, kammermusikk, klaverkonserter og ikke minst ballettmusikk. Hans Symfoni nr.4 i f-moll (1876/78) kan i mange fremførelser virke sentimental eller overømfintlig, men tas det lidenskapelige ut i ekstremene blir inntrykket et annet. Om denne symfonien skrev komponisten til sin velgjører Nadejda von Meck, at den var et «musikalsk sjele-skriftemål». Uansett hører vi i innledningen til førstesatsen det han kaller et «skjebnemotiv», et motiv som kommer igjen flere ganger i verket. Men det er også et formdannende element. Etter den melankolske andresatsen kommer en scherzo som stimulerer våre ører med sin fine instrumentalkunst. Siste sats er vill og hektisk, med stigninger til det grandiose, men også ganske larmende. Her hører vi også skjebnemotivet dukke opp som en fanfare.

39

K O N S E R T O MTA L E

BARN & FAMILIE

SØNDAG 11. SEPTEMBER

Program Poster kl. 12.00-14.00 Familiekonsert kl. 14.30: Peter og Ulven

ÅPEN DAG MED SSO

Du kan prøve et strykeinstrument, spille trommer og harpe, dirigere orkesteret, lytte til musikkeventyr, tegne, fargelegge og komponere musikk. Åpen dag med symfoni­ orkesteret er et eldorado for barn i alle aldre! Ta med hele familien, og la barna bli kjent med musikerne og instrumentene. Arrangementet er gratis. I samarbeid med Equinor, Morgendagens Helter.

40

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 22. SEPTEMBER

KRISTIINA POSKA, DIRIGENT

Program John Corigliano: The Conjurer Anton Bruckner: Symfoni nr. 7

Medvirkende Kristiina Poska, dirigent Martin Grubinger, slagverk (Artist-in-Residence)

MARTIN GRUBINGER, SLAGVERK

MAGISK PERKUSJON OG BRUCKNERS SYVENDE Stavanger Symfoniorkester

41

K O N S E R T O MTA L E

John Coriglianos kritikerroste The Conjurer for slagverk og strykere byr på en eksepsjonell mulighet til å oppleve slagverk som solostjerne.

John Corigliano (f. 1938) er en amerikansk komponist som ikke er særlig kjent i Europa, men har et desto større navn i USA. Han har skrevet over 100 verker, deriblant tre symfonier, en opera, en fiolinkonsert, kammermusikk, musikk for sangere og for kor, samt filmmusikk. Hans Konsert for perkusjonist og strykere med tittelen «The Conjurer» (2007) setter solisten i sentrum. Corigliano mener at i altfor mange konserter for denne besetningen drukner de forskjellige slaginstrumentene. Han unngår treblåsere i The Conjurer, og hver av satsene har tittel etter hva instrumentene er laget av: De har betegnelsene Tre, Metall og Skinn og det er store kontraster mellom dem. Hver sats begynner og med en kadens, der solisten får boltre seg og opptrer som en «trollmann». Det skal da også være noe magisk ved solistens fremtrylling av slag og klanger.

42

Anton Bruckner (1824-96) ble av Gustav Mahler kalt «halvt en gud og halvt en tulling». Han var både klossete og naiv. Men bak den ytre væremåten skjulte det seg et musikalsk geni. Det første man legger merke til i Bruckners Syvende symfoni (1881-83), er den enorme dynamikken. Det går fra det nesten uhørlige i begynnelsen til det øredøvende sterke. Hovedtemaet i denne satsen er som fra en annen verden – Bruckner selv sa at han hadde drømt det: en venn hadde plystret det for ham. Temaet utstråler en slags overjordisk herlighet. I adagioen kan vi ikke la være med å bli med på flukten opp mot det ekstatiske cymbalslaget. Da Bruckner var kommet hit i utskrivingen av satsen, var Wagner død (13.2.83). Rystet i sitt innerste forvandlet han da mot slutten adagio-melodien til en klagesang. Etter den hurtige og rastløse scherzoen, der trioen har preg av en vals, kommer finalen der det kromatisk-koralaktige fascinerer. Men Bruckner knytter så an til førstesatsen, det temaet som brakte ham drømmens lykke. Bruckner var sanndrømt!

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

LØRDAG 24. SEPTEMBER

Program Iannis Xenakis: Okho Steve Reich: 6 Marimbas Iannis Xenakis: Persephassa Steve Reich: Drumming (utdrag) Avner Dorman: Udacrep Akubrad Iannis Xenakis: fra Plëaides': Peaux, Mélanges

Medvirkende Martin Grubinger Bastien Ricquebourg Manuel Hofstätter Slavik Stakhov Slagverkstudenter fra Universitetet i Stavanger, Fakultet for utøvende kunstfag

SLAGVERKFEST MED MARTIN GRUBINGER Slagverkvirtuos Martin Grubinger og venner rocker Fartein Valen med rytmisk perkusjon og stor energi! Vår residensmusiker, Martin Grubinger, og de andre slagverkerne skal virvle rundt på scenen i et musikalsk fyrverkeri med rytmiske og melodiske slagverkinstrumenter, som afrikansk membranofon, arabisk darbukas, marimbas, vibrafoner, congas, Tom Toms og xylofoner.

Stavanger Symfoniorkester

43

MUSIKER 44

Sesongprogram 2022/2023

ØYVIND GRONG

TUBA

Stavanger Symfoniorkester

45

K O N S E R T O MTA L E

KLASSIKERSERIEN

FREDAG 30. SEPTEMBER

Program Daníel Bjarnason: Konsert for slagverk og orkester – Skandinavisk urfremføring Sergej Rakhmaninov: Symfoni nr. 2

Medvirkende Andris Poga, dirigent Martin Grubinger, slagverk (Artist-in-Residence)

MARTIN GRUBINGER, SLAGVERK

RAKHMANINOV OG VIRTUOSEN GRUBINGER 46

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

På programmet i kveld står islandsk slagsverksfest og Rakhmaninovs mektige andre symfoni. Daníel Bjarnason (født 1979) er en islandsk komponist og dirigent som har slått gjennom internasjonalt med flere verk. Han har skrevet en opera, musikk til dans, filmmusikk, musikk for kor, kammermusikk, konserter og orkesterverk. Den betydelige islandske pianisten Vikingur Ólafsson uroppførte hans klaverkonsert, og den er skrevet for ham. Flere store dirigenter har fremført hans verker, bl.a. Zubin Mehta og Esa-Pekka Salonen. Konsert for slagverk og orkester er skrevet for Martin Grubinger, den fremragende perkusjonisten som er Artist-in-­ Residence i SSO i år.

c-moll. Første sats er preget av en vuggende og flytende bevegelse, scherzo-satsen er dansende og rask, mens adagioen er særdeles melankolsk, grensende til det klagende – vi assosierer her til hans berømte «Vocalise» for klaver. Finalen byr på motsatt virkende krefter, med en nesten hymnisk avslutning. Man har ment at Rakhmaninov lot seg begeistre av Richard Strauss instrumenteringskunst i operaen Salome, som han var til stede ved premieren på. Men han likte ikke alle dissonansene i operaen.

Sergej Rakhmaninov (1873-1943) var en fenomenal pianist. Han er da også mest kjent for sine tre første klaverkonserter og de mange klaverstykkene. Som symfoniker ble han først anerkjent i England, men siden er særlig symfoni nr. 2 og 3 spilt ganske ofte på kontinentet og i Norden. De ble lenge sett på som melankolske og depressive. Men, det er mange krefter i hans beste symfonier. Andre symfoni i e-moll (1906/07) ble til i Dresden og Rakhmaninov var da oppmuntret av suksessen med sin klaverkonsert i ANDRIS POGA, DIRIGENT

Stavanger Symfoniorkester

47

K O N S E R T O MTA L E

FILMKONSERT

LØRDAG 8. OKTOBER

Medvirkende Øyvind Bjorå, dirigent

TOTTORI! SOMMEREN VI VAR ALENE

48

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Vega (8) og Billie (4) er på fjelltur med pappa når ulykken inntreffer: Han ramler ned i en fjellsprekk og skader benet sitt. Jentene må forsøke å finne veien tilbake for å hente hjelp. På ferden møter de ville dyr, store og små utfordringer og de må lære å temme sin egen frykt. Og kanskje de to klarer å hjelpe pappa på egenhånd?

Tottori! Sommeren vi var alene er en norsk barnefilm fra 2020 skrevet og regissert av ekteparet Silje Salomonsen og Arild Østin Ommundsen. Filmen har vunnet flere internasjonale priser, blant annet under Mill Valley filmfestival i California, Schlingel filmfestival i Chemnitz, Tyskland og Nordiske filmdager i Lübeck, Tyskland. Filmen vant prisene for beste barnefilm og beste originalmusikk under Amandaprisen 2021 og var i tillegg nominert i klassen beste regi.

Stavanger Symfoniorkester

49

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 27. OKTOBER

Program Richard Wagner: Tristan og Isolde, 2. akt

TRISTAN OG ISOLDE En uoppfylt kjærlighet blir i Wagners Tristan og Isolde til et av musikk­historiens undere.

Richard Wagners Tristan og Isolde (1857-59) ble til da han avbrøt komponeringen av tetralogien Ringen;­resultatet ble den djerveste kjærlighets­historien i operaens historie. Forelegget for musikkdramaet ble en romantisk filosofi om verdensflukt, dødslengsel, forbannelse av dagen og en guddommeliggjøring av natten. Det er innflytelse her fra romantikeren Novalis, filosofen Schopenhauer og fra buddhismen. Det oppstår en musikk som ikke fantes tidligere. Ikke bare blir følelser og affekter fremstilt; musikken følger snarere dybdepsykologiske innskytelser, som om Wagner hadde foregrepet Sigmund Freud.

50

Sesongprogram 2022/2023

Medvirkende Andris Poga, dirigent Irene Theorin, Isolde Stefan Vinke, Tristan Martina Dike, Brangäne Hans-Peter König, Marke Aleksander Løe Myrling, Kurwenal Steffen Siggervårg Sortland, Melot

K O N S E R T O MTA L E

IRENE THEORIN, ISOLDE

STEFAN VINKE, TRISTAN

MARTINA DIKE, BRANGÄNE

HANS-PETER KÖNIG, MARKE

ALEKSANDER LØE MYRLING, KURWENAL

STEFFEN SIGGERVÅRG SORTLAND, MELOT

Det klanglige blir i den grad gjort sanselig at det virker erotiserende. Et av midlene til dette er kromatikken, ikke bare som en utvidelse av den tonale harmonikken, men som en bevegelse i egen rett; den minste bevegelse fra en tone til neste blir som en kroppslig vandring fra den ene tilstand til den andre. Det er særlig to steder som er blitt berømte fra dette musikkdramaet: «Tristan-akkorden» i forspillet, et lidelses-og lengselsmotiv, og Isoldes kjærlighetsdød i tredje akt.

Stavanger Symfoniorkester

Mens første akt tilhører Isolde og hun får kjærlighets­drikken, er det natten som hersker i annen akt, og som vi får høre konsertant i kveld. Ved møtet mellom de to i parken, blir musikken så rasende vill, at vi tror at Wagner her har komponert en orgasme. De to elskendes stemmer forenes så sart til «O sink hernieder, Nacht der Liebe» (O synk her ned, kjærlighetens natt). Det som engang skilte de to, hører til en mørk forhistorie. Her i annen akt er alt godt. Men virkeligheten, «den onde dagen», innhenter begge: Tristan blir såret.

51

MUSIKER 52

Sesongprogram 2022/2023

VICENT MONTALT ROS

ENGELSK HORN/OBO

Stavanger Symfoniorkester

53

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 3. NOVEMBER

Program Jean Sibelius: Tapiola Jukka Tiensuu: Spiriti – konsert for akkordeon og orkester – Skandinavisk urfremføring Ralph Vaughan Williams: Symfoni nr. 4

Program Tarmo Peltokoski, dirigent Stefan Hussong, akkordeon

NORDISKE MYTER Sibelius’ Tapiola inviterer oss inn i de mørke skoger, mens Jukka Tiensuu er kjent for sin dype åndelighet og uventa klangfarger — og et akkordeon som strekker seg mot grensene.

TARMO PELTOKOSKI, DIRIGENT

54

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Konserten begynner med Tapiola (1925/26) av Jean Sibelius (1865-1957), et tonedikt med opusnummer 112. Det er komponistens siste orkester-opus, oppført kort tid etter hans Syvende symfoni. Tapiola er en skogsånd som er nevnt i eposet Kalevala. Verket er rikt instrumentert og med stor besetning. Vi kan høre et skogsmotiv i begynnelsen; et langt åndedrag fører etter hvert til store stigninger og eruptive utbrudd. Vi mener å høre en rekke variasjoner i verket. De dystre skogene skal ha hatt en sterk virkning på Sibelius. Jukka Tiensuu (født 1948) fikk en omfattende komposisjonsutdannelse i både historisk oppførelses­praksis, elektroakustisk musikk og computer­musikk. Han er også dirigent og har turnert på flere kontinenter. Han har skrevet over hundre verk for diverse instrumenter,

også for akkordeon-ensemble, klarinettkor, instrumentalt teater, jazz-orkester, sheng-instrumentet osv. I 2020 fikk han den høytheng­ ende Wihuri Sibelius-­prisen for sin komponering, som bl.a. ble berømmet for «dens dype åndelighet». Spiriti – konsert for akkordeon og orkester (2005) er i fem satser. Det eksperiment­eres her med både eksotiske, uventede og skingrende klangfarger og et akkordeon som spiller lekent ut mot grensene. Ralph Vaughan Williams (1872-1958) skrev ni symfonier. Den første har tittelen «The Sea Symphony», den andre «The London Symphony» og den tredje «The Pastoral Symphony». Av de resterende seks har bare nr.7 en tittel. Fjerde symfoni i f-moll (1931-34) begynner ganske­ abrupt. Vi forstår i løpet av få takter hva som blir byggesteinene i første sats. Den langsomme satsen er bredt anlagt; vi hører oboen ta tema­ et, så klarinetten og så fagotten. Tredje sats er, som vanlig i klassisk-­ romantisk musikk, en scherzo; scherzo-delen er konsis og konsentrert i sin karakter, trioen har preg av noe landlig og hyrde-aktig. Til siste sats står det «med en fugert epilog». Denne epilogen er en coda (italiensk for «hale») for hele symfonien. Innen det skjer har vi hørt en regruppering av tidligere materiale som gir satsen preg av en slags symfonisk opp­ summering.

STEFAN HUSSONG, AKKORDEON

Stavanger Symfoniorkester

55

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 10. NOVEMBER

Program Igor Stravinskij: Jeu des Cartes Henrik Hellstenius: Public Behaviour for solo slagverk, vokalsekstett, video og orkester – Urfremføring Ludwig van Beethoven: Symfoni nr. 5 “Skjebnesymfonien”

Medvirkende Ilan Volkov, dirigent Hans Kristian Kjos Sørensen, slagverk Nordic Voices, sang

HANS KRISTIAN KJOS SØRENSEN, SLAGVERK

TA-TA-TA-DAA!! Blir det mer berømt enn Beethovens såkalte skjebne­symfoni? Kvelden åpner med en urfremføring av Henrik Hellstenius og Stravinskijs Jeu de Cartes.

56

Igor Stravinskij (1882-1971) skrev Jeu de cartes (1936) som en ballett i tre runder. I disse rundene forsøker jokeren å diktere spillet med en listig strategi. Først i siste runde lykkes det Hjerter å utkonkurrere ham. Alle delene (eller rundene) åpner med et marsjmotiv, som skal assosiere til blanding av kortene. I første del hører vi to rolige avsnitt preget av tematikk i fløyten, med en heller tumultaktig mellomdel. Andre del har variasjons­ karakter. Disse delene har sitater av både Beethoven, Rossini og Tsjaikovskij. I tredje del hører vi en vals, en presto og en finale før marsj­ motivet i en grell variant bringer verket til et sluttpunkt.

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Av Henrik Hellstenius (født 1963) hører vi en urfremføring: Public Behaviour for solo slagverk, vokalseks­ tett, video og orkester. Tittelen viser at verket er bredt anlagt, både auditivt og visuelt. Hellstenius sier i et intervju i tiden da han var i gang med verket, at han ville lage en «serie situasjoner der de noen ganger motsier hverandre, andre ganger kommer hverandre i møte». Han legger til at han i utgangs­punktet arbeider med «følelser som raseri, høflighet, samarbeid og isolasjon». Særlig interessant er det at vi hører sosiologen Richard Sennetts stemme fra forelesninger som Hellstenius har transkribert. Sennet ga i sin tid ut boken Intimitetens tyrrani, der han nettopp fremhever høflighet som en viktig del av offentligheten i et demokrati. En kritiker foreslo en gang på ramme alvor at Beethovens Femte symfoni i c-moll burde ha fremførelsesforbud, iallfall for et par år. For så mange fremførelser og innspillinger foreligger av dette verket at han var redd det ville forterpes. Men det har ikke skjedd, fordi verket har en helt uvanlig estetisk slite­ styrke; det har vist seg som en symfonienes symfoni. Åpningen, det berømte og populære bankemotivet

ILAN VOLKOV, DIRIGENT

«Ta-ta-ta-daa», kjenner nesten alle. Fire noter altså? Det stemmer ikke: det er åtte, for viderespinningen av motivet hører med. Etter dette jager satsen åndeløst videre, selv om et lyrisk sidetema kommer inn. Gjennom­føringsdelen stiger voldsomt med den gjentatte rytmen. Men så – en obo kommer med en sorgtung adagiotakt som Herbert von Karajan mente var «liksom en ensom klage i det tomme verdensaltet». Eller vi kan kalle det en humanitetens stemme. Etter den vakre andanten med variasjoner, kommer en scherzo som skyggeaktig gjentar skjebne­r ytmen. I finalen kommer det til en overgang til C-dur, med en jublende marsj som liksom skal få veggene i konsert­salen til å styrte sammen. Det er en triumf her, men det er musikken som triumferer.

NORDIC VOICES, SANG

Stavanger Symfoniorkester

57

– Jeg kommer aldri til å glemme første gangen jeg så Stavanger Symfoniorkester, sier May Britt Tvergrov fra Wintershall Dea. – Jeg ble mektig imponert av denne samlingen av talenter.

TITTEL

Da det nye konserthuset åpnet i Stavanger i 2012, hadde SSO allerede et godt omdømme som et av de beste orkestrene i Skandinavia. De nye lokalene løftet orkesteret ytterligere. Byens innbyggere var naturligvis nysgjerrige, noe som bidro til at antall publikummere økte. – Det var tydelig at denne fantastiske samlingen av musikere og kreative talenter gjorde klassisk musikk tilgjengelig for et enda større publikum. Som sponsorsjef for Wintershall Dea Norge, er Tvergrov opptatt av å støtte lokale institusjoner som bringer kreativitet og kultur til lokalsamfunnet. Da muligheten bød seg, var det et lett valg for Wintershall Dea å samarbeide med orkesteret. Samtidig som SSO fortsatte å samarbeide med lokale talenter og skape fremragende produksjoner som The Mute i 2019, vokste også Wintershall Dea. I dag er det et av de største gass- og oljeselskapene på norsk sokkel. Med hovedkontor i Stavanger er selskapet en stor arbeidsgiver med spennende planer for årene som kommer.

58

– Wintershall Dea får mye igjen for å støtte SSO, sier sponsorsjef May Britt Tvergrov.

– Vi er takknemlige for å kunne gi tilbake til lokalsamfunnet og bidra til utviklingen av nye talenter. Wintershall Dea går nå inn i sitt åttende år som hovedsponsor for orkesteret. – Vi er en stolt sponsor av SSO og gleder oss til å se hva de gjør videre. Vi er sikre på at det vil bli enda flere magiske øyeblikk, sier Tvergrov.

Sesongprogram 2022/2023

En av våre selskapsverdier er omtenksom. Vi bryr oss om våre ansatte og miljøet rundt oss, derfor støtter vi en av de største kulturinstitusjonene i området, Stavanger Symfoniorkester. Vi ønsker SSO lykke til med en ny sesong!

VI BRYR OSS

Stavanger Symfoniorkester

59

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 17. NOVEMBER

Program Ørjan Matre: Lyriske stykker, etter Grieg Talivaldis Ķeniņš: Symfoni nr. 8 – Sinfonia Concertata for orgel og orkester – Skandinavisk urfremføring Camille Saint-Saëns: Symfoni nr. 3 “Orgelsymfonien”

Medvirkende Andris Poga, dirigent Iveta Apkalna, orgel

DEN STORE ORGELSYMFONIEN Lyriske stykker av Ørjan Matre er en musikalsk refleksjon over Griegs folkekjære pianostykker. Orkesterklangen er rik og briljant, og fragmenter av de gamle stykkene pipler gjennom og insisterer på sin slitestyrke. Likevel er dette på ingen måte en orkestrering av Grieg. Matre forholder seg til Grieg som et perifert minne – noe abstrakt, men likevel nært og kjært. Respektfullt og behandlet med kjærlighet. Lyriske stykker er et velklingende og vakkert univers som via assosiasjonsavstikkere til både Hollywood, Disney og det samtidige gjør både moderne orkestermusikk og den klassiske arven relevant for flere lyttere. Musikken er elegant og stilsikker, med tydelig eget grep av Matre selv om Grieg er på besøk. I det siste lyriske stykket, Efterklang, spilles det av et opptak av Grieg selv som spiller klaver (fra 1903), mens orkesteret forsiktig akkompagnerer ham. Lyriske stykker var nominert til Nordisk råds musikkpris i 2020.

IVETA APKALNA, ORGEL

60

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Matres musikalske refleksjon over Griegs folkekjære pianostykker, norsk urfremføring av Kenins åttende symfoni og Saint-Saens' store orgelsymfoni.

Talivaldis Kenins (1919-2008) skrev åtte symfonier. I kveld får vi høre hans Åttende; den er fra 1986, men er en norsk urfremførelse. Kenins sier selv at slagverket spiller en stor rolle for symfonien; uten det ville den ikke ha blitt til. Men denne hans «Sinfonia concertata» er for orgel og orkester. Førstesatsen bygger seg opp inntil orgelet kommer inn og på subtil måte vever seg sammen med orkesteret. Verket stiller store krav til organisten, både teknisk og med henblikk på registrering. Noen ganger i verket mener vi å høre Poulenc fra hans orgelkonsert, andre ganger Ravel. Preget av skjønnhet og dybde er koralen, en largo som er en slags kjerne i verket. Siste del er en toccata full av energi, der slagverket spiller en vesentlig rolle.

Stavanger Symfoniorkester

Symfoni nr. 3 i c-moll av Camille Saint-Saëns (1835-1921) kalles Orgelsymfonien (1885/86). Symfonien er viet Franz Liszt, og Saint-Saëns selv vurderte verket høyt. Tittelen «orgelsymfoni» kan være noe villende for dette verket, for orgelet kommer bare inn i 2. og 4. sats som en forsterkning og klanglig berikelse av det kjempeoppbud av instrumenter som verket inneholder. Symfonien er i fire satser, men disse er forbundet gjennom motivene – ett av disse er det gregorianske Dies irae (Vredens dag) som kommer kraftfullt igjen mot slutten. I den langsomme satsen blander orgelet seg fint med strykere, horn og tromboner, mens trio-delen i scherzoen har ville utbrudd. I siste sats har så orgelet en kraftfull inntreden i strålende C-dur, mens verket mot slutten lar orgel, klaver og harpe inngå med det øvrige instrument­ arium til en egenartet klangrus. Man kan forstå at Saint-Saëns satte dette verket høyt.

61

AYA MURAKI

MUSIKER 62

Sesongprogram 2022/2023

FIOLIN

Stavanger Symfoniorkester

63

K O N S E R T O MTA L E

KLASSIKERSERIEN FREDAG 25. NOVEMBER

Program Witold Lutosławski: Konsert for klaver og orkester Johannes Brahms: Symfoni nr. 4

BRAHMS SISTE SYMFONI Lutosławskis klaverkonsert og Brahms sin siste symfoni inviterer til en kveld i mesterverksklasse.

64

Sesongprogram 2022/2023

Medvirkende Andris Poga, dirigent Lukas Geniusas, klaver

K O N S E R T O MTA L E

Witold Lutosławski (1913-94) besøkte i sin tid Stavanger som komponistprofil under Kammermusikkfestivalen. Hans klaverkonsert fra 1987/88, hører altså til hans sene verk. Samme år som klaverkonserten ble til uttalte han at «musikken hører til de kunster som ikke yter det synlige rettferdighet, men som snarere skal formidle noe av den usynlige verden, en ideal verden, en verden altså som vi higer etter». Klaverkonserten ble bestilt av Salzburg-festivalen og er dedisert til den storartede polske pianisten Krystian Zimerman. Lutosławski eksperimenterer her ikke med sjangeren; snarere blir vi hensatt til de store klaverkonsertene av Brahms, Chopin, Rachmaninov og Bartók. Vi tas så å si med på en reise i fortiden, men uten enhver nostalgi. Klaveret spiller så avgjort hoved­rollen i dette fire-satsige verket. Det begynner med det reneste klang­trylleri, svinger seg så opp med heftige gester. Klaveret leder an til neste sats der klaver og orkester liksom jager hverandre, mens det i finalen kommer til impulsive utbrudd.

Fjerde Symfoni av Johannes Brahms (1833-97) blir gjerne sett som en slags fasit over hva han hadde opp­ nådd komposisjonsmessig. Hans sene stil er preget av prinsippet om kontinuerlig variasjon og griper tilbake til overleverte formmodeller. Det var dette som fikk Arnold Schönberg til å skrive om «Brahms den progressive». I denne symfonien fra 1885 kan vi høre den frygiske kirketonearten (fra middelalderen), alderdommelige vendinger og barokke former. Alt blir det stilisert til en finmasket vev. Det er noe opphøyd og nesten tungsindig i tonespråket som ligner hans Ein deutsches Requiem. Siste sats er et rent variasjonsverk; 30 variasjoner over et tema Brahms tok fra Bachs kantate BWV 150, Nach dir, Herr, verlanget mich. Barokkformen chaconne sammen­ smeltes her med den klassiske sonateformen. Tempoforskyvninger mellom variasjonene sørger for at det er bevegelse i den tette veven av stemmer.

Stavanger Symfoniorkester

LUKAS GENIUSAS, KLAVER

65

K O N S E R T O MTA L E

FILMKONSERT

TORSDAG 1.DESEMBER FREDAG 2. DESEMBER LØRDAG 3. DESEMBER

HARRY POTTER OG MYSTERIE­ KAMMERET Harry Potter er tilbake for sitt andre år på Galtvort. Men hvordan skal han orke den nye og snørrhovne professor Gyldenprinz Gulmedal? Og hvem er egentlig Stønne-Stina? De virkelige problemene starter når noen, eller noe, forsteiner den ene skoleeleven etter den andre. Er det Harrys største fiende, Draco Malfang, som ligger bak? Eller er det den som alle på Galtvort mistenker - Harry Potter selv?

66

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Stavanger Symfoniorkester

67

MUSIKER

GJERTRUD ØKLAND

68

Sesongprogram 2022/2023

FIOLIN

Stavanger Symfoniorkester

69

K O N S E R T O MTA L E

TORSDAG 8. DESEMBER

Program Johann Sebastian Bach: Juleoratoriet I-III

Medvirkende Ottavio Dantone, dirigent Marie-Sophie Pollak, sopran Marie Beate Kielland, mezzo Alasdair Kent, tenor Andreas Wolf, bass Stavanger Symfonikor Kateryna Ustyantseva, kordirigent

JULEORATORIET Til julefeiringen i 1734 skrev Johann Sebastian Bach seks kantater, som til sammen danner juleoratoriet. Dette er et av de mest berømte og spilte av Bachs sakrale verk, og er for mange selve lyden av jul. De tre første kantatene ble skrevet for de tre høytidsdagene 25., 26. og 27. desember, og de tre siste er bygd over tekstene knyttet til nyttårs­ helgen, fram til 13. dag jul, hellig­ trekongersdagen. Flere av koralene og ariene stammer fra verdslige verk som Bach allerede hadde skrevet, så bare en del av musikken ble nyskrevet til oratoriet. De seks kantatene danner en helhet, samtidig som hver av dem har sin klanglige egenart. Teksten er satt sammen av Bibel- og salmetekster, og knytter seg til fortellingene om Jesu fødsel, hyrdene på marken, Jesu navngiving og de hellige tre konger.

70

Første del heter Jauchzet, frohlocket; gi lyd, dere pauker, gi gjenlyd, trompeter, og åpner med festmusikk og et jublende åpningskor i den kongelige tonearten D-dur. Evangelisten forteller at Maria og Josef må følge budskapet fra keiser Augustus om å forlate hjemlandet Galilea, for å skrive seg inn i folketellingen i Josefs fødeby Bethlehem. Altarien «Bereite dich Zion» gir en første anelse om det store som skal skje, og menigheten svarer med koralen «Wie soll ich dich empfangen». I bass-arien «Grosser Herr» synger solisten om barnet i krybben, akkompagnert av solo-trompet som et kongelig symbol, og den første kantaten slutter med en bønn om å gjøre ens eget hjerte til en krybbe.

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Andre del åpner med en pastorale med fire oboer sentralt i klangbildet, som fremstiller hyrdenes musikk. Om natten kommer engelen og forkynner budskapet om Jesu fødsel for hyrdene, og at han vil finnes i en krybbe. Morgengryet fremstilles med koralen «Bricht an, du schönes Morgenlicht», og hyrdene oppfordres til å reise til stallen og synge en vuggesang for barnet. Maria synger vuggesangen «Schlafe, mein Liebster», og englenes hærskare jubler i en tutti-fuge med lange melismer og ber om fred på jorden.

Den andre kantaten ender med hyrdenes lovprisning over det som har hendt. Tredje del avslutter historien om julenatten med en bønn fra hyrdene i stallen, og de begir seg på veien til Bethlehem, mens de sprer nyheten videre. Hyrdene lovpriser den nyfødte Konge, og i koralene prises den store kjærligheten i Guds gave. Tredje kantate avsluttes med en gjentakelse av åpningskoret i strålende D-dur.

OTTAVIO DANTONE, DIRIGENT

MARIE-SOPHIE POLLAK, SOPRAN

MARIE BEATE KIELLAND, MEZZO

ALASDAIR KENT, TENOR

ANDREAS WOLF, BASS

STAVANGER SYMFONIKOR

Stavanger Symfoniorkester

71

K O N S E R T O MTA L E

TORSDAG 15. DESEMBER FREDAG 16. DESEMBER

Medvirkende Øyvind Bjorå, dirigent Marita Sølberg, sopran Rune Nilson, konferansier

Stavanger Symfonikor Kateryna Ustyantseva, kordirigent

JULEKONSERTENE Opplev høytidsstemningen og la freden senke seg i en julepyntet Fartein Valen. Sammen med den norske, prisvinnende sopranen Marita Sølberg og Stavanger Symfonikor inviterer vi til en stemningsfull julekonsert med den aller fineste musikken. Øyvind Bjorå leder orkesteret gjennom konserten og Rune Nilson fra NRK er kveldens konferansier.

ØYVIND BJORÅ, DIRIGENT

MARITA SØLBERG, SOPRAN

72

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Den usynlige synlige energien Foto: Marie von Korgh

På lag med SSO

Du kan ikke se den, men du ser virkningen av den. Du kan ane den. Føle den. En bevegelse, en dans. En tone, strofe, en framførelse som gir deg gåsehud, tårer eller latterutbrudd. Det er dette som er energien i Stavanger Symfoniorkester.

Alltid på. For gode kulturopplevelser. Stavanger Symfoniorkester

73

K O N S E R T O MTA L E

FAMILIEKONSERT

LØRDAG 17. DESEMBER

Program Reisen til julestjernen Sverre Brandt, forfatter Johan Halvorsen, komponist

REISEN TIL JULESTJERNEN

74

Sesongprogram 2022/2023

Medvirkende Silje Salomonsen, forteller Terje Boye Hansen, dirigent

K O N S E R T O MTA L E

Det finnes en julestjerne for alle! Lille prinsesse Gulltopp forsvinner en julaften hun er ute i skogen for å lete etter Julestjernen. Det blir stor sorg og oppstandelse på slottet. Dronningen dør, og kongen forbanner Julestjernen. En dag dukker den snille Sonja opp. Hun ønsker å finne Julestjernen for kongen, for da kan han ønske seg prinsesse Gulltopp tilbake. Den onde greven og heksa gjør alt de kan for å hindre Sonja i å finne stjernen. Hvis kongen dør barnløs, vil nemlig greven arve tronen. SILJE SALOMONSEN, FORTELLER

I ord og toner med skuespiller Silje Salomonsen skal vi gi deg den velkjente historien om Sonja, og hennes søken etter Julestjernen. Historien har trollbundet barn og voksne i mange generasjoner, helt siden den ble satt opp første gang julen 1924. «Måtte du få din! For det finnes en julestjerne for alle. Det gjelder bare at vi leter på den riktige måten.» Sverre Brandt (1924)

TERJE BOYE HANSEN, DIRIGENT

Stavanger Symfoniorkester

75

solv.no

K O N S E R T O MTA L E

MER VIKING FOR PENGENE

Dyre sesongkort er historie – nå kan du for en rimelig penge abonnere på favorittsetet ditt. Finn og bestill ditt skreddersydde abonnement.

76

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

ONSDAG 4.JANUAR FREDAG 6.JANUAR LØRDAG 7. JANUAR

Medvirkende Tianyi Lu, dirigent Martin Grubinger, slagverk (Artist-in-Residence) Per Øystein Kvindesland og Bjørn Olav Skjæveland, konferansier

NYTTÅRS­ KONSERTENE 30 år med nyttårskonserter har gjort dette til en solid tradisjon for Stavanger Symfoniorkester og en sprudlende start på det nye året!

Vår residensmusiker og slagverk­ virtuos, Martin Grubinger, er kveldens solist og orkesteret ledes av SSOs residensdirigent, Tianyi Lu. På podiet sitter sesongens orkestertalent, fiolinist Tarald Omland. Konferansierene Per Øystein Kvindesland og Bjørn Olav Skjæveland, fra Utakt på NRK P1, leder oss gjennom en musikalsk festaften.

Stavanger Symfoniorkester

77

K O N S E R T O MTA L E

KLASSIKERSERIEN FREDAG 13. JANUAR

Program Richard Strauss: Sanger for sopran og orkester - utvalg Gustav Mahler: Symfoni nr. 5

Medvirkende Fabien Gabel, dirigent Nikola Hillebrand, sopran

SANGER AV STRAUSS OG MAHLERS FEMTE

FABIEN GABEL, DIRIGENT

78

NIKOLA HILLEBRAND, SOPRAN

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

I kveld byr vi på et bredt utvalg av Richard Strauss’ sanger for orkester og sopranen Nikola Hillebrand. Gustav Mahlers femte symfoni har glidd inn i populær­ kulturen. Kanskje kjenner du igjen den langsomme satsen fra Viscontis film Døden i Venezia?

Richard Strauss (1864-1949) var en formidabel instrumental­ kunstner. Hans operaer til Hugo von Hofmanns­thal libretti hører også til sjangerens største. Og hvem blir ikke rørt når de hører hans Vier letzte Lieder (De fire siste sanger) eller sangen «Morgen», orkestrert av Strauss i 1897? Utvalget av ni sanger i kveld strekker seg over mange år, fra 1886 til 1935. De beste tekstene til disse sangene er av romantikeren Clemens Brentano: «Amor», «Ich wollt ein Stausslein binden» (Jeg vil binde en liten bukett) og «An die Nach» (Til natten) fra seks sanger op.68. Sangen «Wiegenlied» (Vuggesang) har tekst av lyrikeren Walter Dehmel og er fra fem sanger op. 41; lyrikeren Friedrich Klopstocks tekst til «Das Rosenband» (Rosebåndet) er fra fire sanger op. 36. Sangen «Bächlein» (Den lille bekken) er av ukjent forfatter. Men som man ser og kan høre, dreier sangene seg mye om blomster, barnet, en liten bekk, natten – typisk romantiske temaer, og uten ironi; med en musikk som ofte ligner Schuberts.

Gustav Mahler (1860-1911) skrev sin Femte symfoni i årene 1901-03. Her er det ikke noe program og ingen sangsolister som i symfoniene nr. 2 til 4. Og likevel har ytre omstendigheter, hans liv, virket inn: fjerde sats, «Adagietto», er en kjærlighetserklæring til Alma Schindler som Mahler giftet seg med i 1902. Første sats er en sørgemarsj slik vi kjenner den fra tidlige symfonier, særlig den første med Fader Jakob-kanonen. Sammen med andresatsen, «stormende beveget», men med et melankolsk sidetema, danner disse første del av symfonien. Andre del inneholder en danseaktig scherzo, mens tredje avdeling inneholder den kjente og uendelig vakre adagietto-satsen som skal spilles særs langsomt. I finalen forsøker Mahler å vende det dystre og melan­kolske til noe euforisk: vi hører en koral her, men innhyllet i en frisk og lystig (giocoso) atmosfære.

Stavanger Symfoniorkester

79

K O N S E R T O MTA L E

TORSDAG 26.JANUAR FREDAG 27. JANUAR LØRDAG 28. JANUAR

Medvirkende Mr. Caboom: Christian Eriksen Svartnissen: Hans Petter Jørgensen Ove Rocketroll: Ove Storland Kissa Nissemann: Kristian Arntsen Maria Molund, dirigent Franz Kraggerud, solist

Idè og konsept Christian Eriksen, Hans Petter Jørgensen, Kristian Arntsen & Ove Storland

BARNAS NYTTÅRSFEST MED SVARTNISSEN & SSO Det blir pomp og prakt når Svartnissen, Ove Rocketroll, Kissa Nissemann og Mr. Caboom tar turen fra Sola til Stavanger for å lage barnas nyttårsfest med Stavanger Symfoniorkester! I 2022 feiret de 20 års jubileum og tar med seg nisse­­­ luene fra Sola Kulturhus til Fartein Valen i Stavanger konserthus for å kickstarte 2023 med Stavanger Symfoniorkester. Vi inviterer hele familien inn i nissenes særegne og litt skrudde univers, inspirert av Last Night of the Proms i Royal Albert Hall i London. SSO opererer vanligvis uten kleskode, men til Barnas nyttårsfest oppfordrer vi alle til å kle seg ut som staselige konger, tøffe dronninger, skumle prinser og rå prinsesser! Ingen høytidsstemt nyttårsfest uten innslag av blått blod, så børst støv av prinsessekjolen og legg festbuksen i press. Å kle seg som en prins føles tross alt helt konge!

80

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Stavanger Symfoniorkester

81

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 2. FEBRUAR

Program William Dawson: Negro Folk Symphony – Skandinavisk urfremføring John Williams: Tubakonsert Antonín Dvořak: Symfoni nr. 9 ‘Fra den nye verden’

Medvirkende Aage Richard Meyer, dirigent August Schieldrop, tuba

KLANGER FRA DEN NYE VERDEN En variert kveld med Dvoráks symfoni Fra den nye verden, skandinavisk urfremføring av William Dawsons Negro Folk Symphony og tubakonsert med et av landets største blåsertalenter, August Schieldrop. William Dawson (1899-1990) er ikke særlig kjent i Norge. I hjemlandet, USA, fikk han etter hvert sin utdannelse og skrev både orkester- og korverk. Hans Negro Folk Symphony ble ferdigstilt i 1934, men får altså sin skandinaviske (!) urfremføring i kveld. Leopold Stokowsky sto for førstefremførelsen høsten 1934. Men det varte til Neeme Järvi fremførte verket i 2001 at det ble kjent i Europa. Verket ble revidert i 1952, med afrikanske rytmer inspirert av Dawsons reise til Vest-Afrika. De tre satsene har titler som taler for seg selv. Dawson sier selv at verket var et forsøk på å ivareta tapte elementer som var blitt slavebundet utenfor hjemlandet.

82

John Williams er først og fremst kjent for filmmusikk, men har også skrevet mange verk for orkester. Hans Tubakonsert (1985) ble skrevet til 100-årsjubileet til Boston Pops. Det er en spenstig konsert hvor intensiteten topper seg i den klart interessante sistesatsen. Tubasolist August Schieldrop, som mottok Equinor Morgendagens helters klassiske musikkstipend for 2021, har selv uttrykt ønske om å bidra til at tuba brukes mer som soloinstrument og vise alle at tubaen også kan synge. I kveld lar han tubaen utfolde seg sammen med orkesteret.

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Den store Niende symfoni e-moll («Fra den nye verden») av Antonín Dvorák var komponistens siste verk og ble skrevet i New York i 1893. Komponering falt lett for Dvorák; man tilla ham tidlig en «himmelsk naturlighet». Mens Dvorák tidligere hadde brukt elementer fra tsjekkisk folklore, men aldri med sitater, hadde han i Amerika hørt både på de sortes musikk og på indianermusikk. Elementer av dette er til stede i hans Niende, men igjen uten å sitere. Han sammensmelter elementene, slik som tidligere, med en klassisk-romantisk form. Resultatet blir nye klangvirkninger i et verk som ble hans mest populære. Temaene blir utviklet i frie varianter; hovedtemaet i første sats, som forberedes i den langsomme innledningen, kommer igjen i de tre neste satsene på markante steder. Denne sykliske sammenbindingen kulminerer mot slutten i en storartet effekt som hos tilhøreren kan forbindes med det sublime.

AAGE RICHARD MEYER, DIRIGENT

Stavanger Symfoniorkester

AUGUST SCHIELDROP, TUBA

83

MUSIKER 84

Sesongprogram 2022/2023

SONDRE FJOSE SANDBERG

FIOLIN

Stavanger Symfoniorkester

85

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 9. FEBRUAR

Program Robert Schumann: Symfoni nr. 1 Clara Schumann: Konsertsats i f-moll Robert Schumann: Symfoni nr. 2

Medvirkende Jan Willem de Vriend, dirigent Marianna Shirinyan, klaver

MARIANNA SHIRINYAN, KLAVER

CLARA OG ROBERT En kveld dedikert til ekteparet Schumann, et livslangt musikalsk partnerskap som fortsatt setter spor.

86

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Clara Schumann (1819-96) skrev som 16-åring en klaverkonsert i a-moll. Sammen med hennes romanser for fiolin og klaver og klaver­trioen i g-moll blir den frem­ deles spilt i konsertsalen. Som pianist –hun debuterte som ni-åring – var hun en av sin tids fremste, kjent for sitt kraftfulle og sangbare spill. Som mor til åtte fikk hun likevel tid til å komponere innimellom sine mange konsertreiser. Konsertsatsen i f-moll (1847) kunne ha blitt hennes andre klaverkonsert, men også førstesatsen forble et fragment. Satsen ble fullført og instrumentert av belgieren Jozef De Beenhouwer.

JAN WILLEM DE VRIEND, DIRIGENT

Robert Schumann (1840-56) skrev fire symfonier. Den første har tittelen «Vårsymfonien», skrevet i en periode som Schumann selv karakteriserer som lykkelig (i 1841). Det er en vårlig atmosfære som bruser mot oss i begynnelsen av denne Symfoni nr. 1 i B-dur. Symfonien ble skrevet ut på utrolige fire uker. Den hadde opprinnelig overskriftene «Vårens begynnelse — aften– glad elskovlek– full vår». Men Schumann lot dette være, for å skrive en absolutt musikk uten kommentar. Det er ingen indre utvikling i dette verket; her er det stemninger som skifter i hver sats. Særlig i tredje sats, scherzoen, har vi å gjøre med et «poetiserende karakterstykke» med motsetningsfulle temaer: lidenskapelig, lyrisk og dansende. Finalen kan vi høre som en hymne til våren.

Stavanger Symfoniorkester

Det var Leonard Bernstein som i sin tid viste at Robert Schumanns Andre symfoni i C-dur ikke var et uselvstendig verk. Tolket med innstendighet, kontraster og med en Bruckner-aktig mystikk, viser verket noe helt annet. Bare hør hvordan det kraftfullt lysende trompettemaet vokser ut av det mystisk brusende halvmørke! Og så kommer det igjen i slutten av satsen samt på slutten av verket. Etter den briljante scherzoen kommer en langsom sats som står som et emosjonelt midtpunkt i verket; det er et slags nattstykke eller en romanse som uventet refererer til Bach. Også finalen har noe uventet over seg, der den to ganger siterer et tema fra Beethovens lied-syklus An die ferne Geliebte: «Så ta dem imot, disse sanger».

87

K O N S E R T O MTA L E

FAMILIEKONSERT LØRDAG 18. FEBRUAR

I samarbeid med Equinor Morgensdagens helter

LYDO FAMILIE­K ONSERT: PULS OG RYTME

88

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Musikk vekker følelser og rytmen i musikk påvirker puls og blodtrykk. Puls og pustefrekvens øker mer ved å høre på energisk og rask musikk, enn på rolig musikk. Musikk som gir “gåsehud” og frysninger øker også pulsen.

Det er fasinerende hva musikk gjør med oss mennesker. Musikk setter hele hjernen vår i gang med å jobbe. Den jobber med språk, minner, følelser og bevegelser og mye mer. Hva er det som gjør at en stor gruppe mennesker beveger seg til samme rytme på danse­ gulvet? Musikk kan lage alle mulige stemninger i oss mennesker. På stadion hører vi fotballsupportere synge sammen for å støtte laget sitt. Rask musikk med høy lyd kan gjøre oss gira. Hvis du hører på avslappende musikk, synker pulsen og blodtrykket. Noen konsentrerer

Stavanger Symfoniorkester

seg bedre hvis de hører på musikk og hvis du skal trene, kan musikken gi deg ekstra motivasjon og til og med bidra til å øke prestasjonen. Dette og mer til skal vi utforske i årets LYDO. LYDO er utviklet av Stavanger Symfoniorkester i samarbeid med Equinor talentutviklingsprogram, Morgendagens Helter. Målet er å stimulere til økt kjennskap og interesse for realfag med musikk som inngangsport og er tilrettelagt for 5.-10. klasse.

89

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 23. FEBRUAR

Program Edvard Grieg: Peer Gynt Suite nr. 1 Jan Erik Mikalsen: Basskonsert (bestillingsverk av SSO) – Urfremføring César Franck: Symfoni i d-moll

Medvirkende Pablo Gonzalez, dirigent Igor Eliseev, kontrabass

NORSKE KONTRASTER OG FRANCKS SYMFONI Norske kontraster på tvers av generasjoner. Griegs Peer Gynt-suite er komponistens mest berømte, fra Morgenstemning til Åses død. Samtids­ komponist Jan Erik Mikalsen står for det helt nye med en urfremføring, og solist fra egne rekker.

Edvard Grieg (1843-1907) er fremdeles Norges mest populære komponist, med a-moll-­konserten, de lyriske stykkene for klaver, sangene, Holberg-suiten og de to suitene til Peer Gynt. Henrik Ibsen hadde i 1874 henvendt seg til Grieg for at han skulle komponere musikk til skuespillet. Grieg skrev i alt 23 enkeltstykker, og av disse stilte han i 1888 og 1891 sammen fire stykker til hver av suitene op. 46 og 55.

Peer Gynt-suite nr. 1 begynner med «Morgenstemning», opprinnelig et forspill til 4. akt. Det er et av Griegs mest populære stykker, med en lang dynamisk kurve som baserer seg på en følsom melodi. «Åses død» er en sorgtung klagesang i strykerne der Peer sitter ved sengen til sin døende mor, helt i andre tanker. «Anitras dans» er skrevet i «mazurka-tempo» og er en grasiøs, kunstferdig valsepreget melodi som en beduindatter underholder Peer med i den marokkanske ørkenen. Siste sats, «I Dovregubbens hall», er et paradestykke for orkesteret. Peer unnslipper så vidt horden av rasende troll.

90

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

PABLO GONZALEZ, DIRIGENT

IGOR ELISEEV, KONTRABASS

Jan Erik Mikalsen (født 1979) hører til de norske komponister som får flest bestillinger fra orkestre og musikere. Han har studert med de betydelige danske komponistene Hans Abrahamsen og Bent Sørensen, begge kjent for fantasifull orkestrering. «De formidlet tanken om orkesteret som noe levende, nærmest som en bevegelig organisme» sier Mikalsen om sine lærere. Vi kan høre dette både i hans klaverkonsert og i fiolin­konserten. Begge er spilt inn med SSO (på Aurora), den siste med Ingerid Dahl som solist. For 200-årsjubileet for Norges grunnlov skrev Mikalsen Songs for Orchestra som han fikk den høythengende internasjonale Rostrum-prisen for. Verket i kveld, en konsert for kontrabass og orkester, er en urfremførelse.

César Franck (1822-90) var en fremragende orgelimprovisator. Flere av hans komposisjoner bærer da også preg av orgelstemmer og registrering av disse. Franck skrev bare én symfoni, Symfoni i d-moll, to år før han døde. Det særpregede med dette verket er at det er en indre sammenheng mellom, ikke bare satsene, men i hele formforløpet – mellom motiv- og temaforbindelser, slektskap mellom temaene og det at de går igjen i de forskjellige satsene. Symfonien er i tre staser, ikke fire som er det vanlige i den symfoniske tradisjon. Etter første sats følger det nemlig en kombinasjon av andante og scherzo; takt for takt korresponderer de med hverandre. I finalen, som er en kontrast til den rolige avslutning i mellomsatsen, kommer likevel sørgemarsj-temaet fra denne satsen igjen, samt elementer fra temaene i første sats. Det skulle gi symfonien organisk enhet, men det er vel heller en metamorfose det er snakk om.

Stavanger Symfoniorkester

91

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN TORSDAG 9. MARS

Medvirkende Andris Poga, dirigent Karine Deshayes, mezzosopran Stavanger Symfonikor Kateryna Ustyantseva, kordirigent

Program Maurice Ravel: Alborada del Gracioso Shéhérazade Daphnis et Chloé

EVENTYRLIG AFTEN MED RAVEL

KARINE DESHAYES, MEZZOSOPRAN

En kveld viet til Maurice Ravel. Komponisten sammenlignes ofte med Debussy, men var langt mer kosmopolitisk. Fra Shéhérazade til Daphnis et Chloé er det snakk om stort orkesterartisteri.

92

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

den lengste. «Asie, Asie, Asie» lyder det i denne første sangen. Den er et slags plutselig skrik som orkesteret viderefører med fff. Ravel eksperimenterer her med hvordan ordene «amour» (kjærlighet) og «haine» (hat) formidles med musikken. De neste stykkene, «Tryllefløyten» og «Den likegyldige», holder seg til samme prinsipper som i det første: Betonte stavelser blir så å si ikke forlenget, og punkterte rytmer, som de franske Wagneri­anerne elsket, er så å si borte. I stedet hører vi knapt merkbare overganger mellom forskjellige intervaller.

STAVANGER SYMFONIKOR

Det første verket, Alborada del gracioso betyr «Hoff­ narrens morgensang». Det er en orkestrering gjort av Ravel selv, av et av de fem klaverstykkene som har tittelen Miroirs (Speil, 1905). Disse stykkene var for personer i vennekretsen «Apasjene», der Ravel var midtpunktet. I Alborada del gracioso illustreres det med fine farge­ nyanser en liten scene: Hoffnarren (eller Harlekin) setter gang på gang i med sin sang. Da det endelig lykkes ham, kjenner hans glede ingen grenser. Pizzicati imiterer gitarklimpring, kastanjetter setter sine rytmiske aksenter. Særlig vakkert utfoldes den smektende vise til tilbederen i bassklarinetten. Glissandi i trompeter, tungestøt, buldrende pauker og grelle dissonanser griper forstyrrende inn. Til slutt hører vi en dans med schwung. Den fullstendige tittelen på Shéhérazade (1903) lyder: Shéhérazade. Trois Poèmes pour chant et orchestre sur des vers de Tristan Klingson. (Tre dikt for sang og orkester etter vers av Tristan Klingsor). Shéhérazade er heltinnen i Tusen og en natt. Ravels (og Debussys) begeistring for Orienten har med verdensutstillingen i 1889 og 1900 å gjøre. Av de tre sangene er «Asie» (Asia)

Stavanger Symfoniorkester

Daphnis et Chloé ble oppført av den russiske ballett i Paris i 1912, og Daphnis ble danset av den berømte Vatslav Nizjinsky. Balletten baserer seg på en hyrderoman av Longos fra Lesbos (det 3. århundre e.Kr.), fritt satt sammen etter greske myter. Ravel sier selv om balletten at han ville lage «et slags stort musikalske freskomaleri», ikke være tro mot det gresk-arkaiske, men mer mot sine drømmer om Hellas. For konsertbruk stilte Ravel sammen to suiter som inneholder seks tablåer: Gjetere, pirater, kjærlighetshistorien til det udødelige paret. Alt skjer med flimrende strykerklang, glissandi i harpene, sølvaktig lysskjær fra celestaen, summing fra de dempede hornene og en påfølgende vakker, mettet cello-melodi (Daphnis). Og så, en fløytegirlander som etter hvert folder seg ut som en sang (Chloé), de to temaene forenes, hvorpå det virker som om en vind bærer sangen bort. Dette er orkesterartisteri i høyeste potens!

93

K O N S E R T O MTA L E

KLASSIKERSERIEN FREDAG 17. MARS

Program Rolf Wallin: Nytt verk for orkester (bestillingsverk av SSO, Urfremføring) Dmitri Sjostakovitsj: Konsert for cello nr. 1 Sergej Prokofjev: Symfoni nr. 5

Medvirkende Andris Poga, dirigent Truls Mørk, cello

TRULS MØRK SPILLER SJOSTAKOVITSJ Den ledende norske komponisten Rolf Wallin byr på et nytt verk. I tillegg fremføres en cellokonsert av Sjostakovitsj og Prokofjevs femte symfoni.

94

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Rolf Wallin (født 1957) er en av de aller fremste norske komponister i sin generasjon. Han har mottatt flere priser og er kjent for at hans verker taler både til lærd og lek, uten derved å dobbeltkommunisere. Kveldens verk er en urfremføring.

TRULS MØRK, CELLO

Dmitri Sjostakovitsj (1906-75) skrev to cello-­ konserter. Begge er skrevet for den virtuose cellisten Mstislav Rostropovitsj. Alisa Weilerstein, som har innspilt begge konsertene, sier at de to er like forskjellige som epler og appelsiner. Cellokonsert nr. 1 er skrevet i 1959 og er heller anti-heroisk i sin karakter. Den har ikke den bekjenn­elses-karakteren som preger mange av hans senere verker. Rostropovitsj forteller at da han spilte konserten for Sjostakovitsj før uroppførelsen, sa kompo­nisten til ham at følelsene som man uttrykker når man spiller hans musikk, ikke skal komme ut direkte, uformidlet i romantisk forstand. Konserten har et motiv i første sats med fire noter som utvikles og kommer igjen i både tredje og siste sats. Sjostakovitsj hamrer liksom dette temaet inn hos oss lytterne. I andresatsen hører vi en fortryllende passasje i celestaen.

Stavanger Symfoniorkester

Sergej Prokofjev (1891-1953) dirigerte selv uroppførelsen av sin Femte symfoni 13. januar 1945 i Moskva-konservatoriet. Det fortelles at han hadde hevet taktstokken, men måtte straks vente i flere minutter på grunn av kanonskuddene utenfor som feiret seieren til de sovjetiske troppene. Symfonien var et verk som må ha tatt tiden på pulsen, antagelig på grunn av befolkningens euforiske stemning. Borte er de rytmiske og klanglige barbarismene han tidligere var så kjent for. Prokofjev sa selv om symfonien, at han ville istemme «en sang for det frie og lykkelige mennesket, dets skapende kraft, dets edelmot og renhet». Men her er fremdeles mye av den tidlige Prokofjev: I codaen til første sats med det sangbare hovedtemaet som blir akkompagnert av virvler fra slagverket og tamtamslag, kommer det til en voldsom kraftutladning som kan tolkes sarkastisk. Og på slutten av finalen slår den muntert-­satiriske grunnstemning om i det groteske: aggressivt repeterende rytmer får det siste ordet. Prokofjev bryter konvensjonene med hensyn til tempobetegnelse på satsene: Andre satsen er hurtig og tredje satsen langsom. Sett under ett er symfonien moderat moderne, men uten å gå på tomgang.

95

ODD BØRGE SAGLAND

MUSIKER 96

Sesongprogram 2022/2023

PAUKER

Stavanger Symfoniorkester

97

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 30. MARS

Program Gioacchino Rossini: Wilhelm Tell - Ouverture Ludwig van Beethoven: Konsert for klaver nr. 1 Carl Nielsen: Symfoni nr. 5

Medvirkende Michael Schønwandt, dirigent Ronald Brautigam, klaver

EUROPA PÅ TVERS En kveld for kontraster. Rossinis Wilhelm Tell-ouverture, klaverkonserten som Beethoven skrev for seg selv, og Carl Nielsen sin kamp mot kaos i Symfoni nr. 5. RONALD BRAUTIGAM, KLAVER

98

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

MICHAEL SCHØNWANDT, DIRIGENT

Rossinis stjerne har gått opp på Europas himmel, skrev Stendhal i sin bok om Rossinis liv (1823), på en tid da Napoleons stjerne var begynt å dale. Knapt noen komponist før ham ble så berømt som Gioacchino Rossini (1792-1868). To generasjoner av italienske komponister levde av hans musikalske oppfinnelser, hans manierismer og hans dramatiske instinkt – helt frem til Giuseppe Verdi. Sveitsiske omgivelser, Wilhelm Tells revolusjonære dåd, bestigningen av Alpene som følge av Jean-Jacques Rousseau, samt politisk opprør var forutsetning for ouverturen og operaen Guillaume Tell (1829). Legg merke til de bredt utformede pastoral-­ scenene i ouverturen. Klaverkonsert nr.1 i C-dur (1795/96 og 1798) av Ludwig van Beethoven (1770-1827) er skrevet etter nr. 2 i B-dur. Han skrev C-dur-konserten for seg selv som pianist. De mange trillene og forsiringene, de briljante løpene ga ham anledning til å fremvise sine tekniske ferdigheter som klavervirtuos. Klaverstemmen hadde han bare notert skisseaktig, siden han selv skulle spille den. Kadensene improviserte Beethoven, men skrev senere ut ikke mindre enn tre. Konserten var skrevet for et klaver med fem oktaver. Som motsetning til de briljante yttersatsene står den langsomme satsen, med vakre, lyriske partier og arabesk-lignende melodilinjer. Tonearten C-dur er i tradisjonen for musikalsk retorikk lysets og oppbruddets toneart, gladlynt og frimodig. Stavanger Symfoniorkester

Carl Nielsen (1865-1931) skrev seks symfonier. Nr. 3 med tilnavnet Espansiva og nr. 4, Det uudslukk­ elige, samt nr. 6 med tilnavnet Sinfonia Semplice er de mest kjente og spilte. Furtwängler dirigertre Nielsens Femte symfoni (1922) ved ISCM-festivalen i Frankfurt i 1927. Symfonien har innbrudd av uorden i den symfoniske orden. En rytme i skarptrommen kommer stadig igjen, vilt og heftig; et sted i første sats har Nielsen skrevet i partituret at slagverkeren skal improvisere. Orkesteret overdøver dette, men en både sart og klagende stemme fra klarinetten får musikken til å virke truende. Andre del av symfonien er dels larmende, dels preget av stillhet. Den inneholder to fuger med forskjellige uttrykk. Til slutt kommer det til triumferende oppløsning av det dramaet som verket er.

99

K O N S E R T O MTA L E

KLASSIKERSERIEN FREDAG 14. APRIL

Program Modest Musorgskij: En natt på Bloksberg Peter Eötvös: Cziffra Psodia (bestillingsverk av SSO) – Skandinavisk urfremføring Zoltán Kodály: Norveg leanyok (Norske piker) Béla Bartók: Miraculous Mandarin

Medvirkende Peter Eötvös, dirigent (Composer-in-Residence) János Balázs, klaver Stavanger Symfonikor Kateryna Ustyantseva, kordirigent

EN NATT PÅ BLOKSBERG Musorgskij og tre ungarske komponister står på kveldens program. Peter Eötvös klaverkonsert er en hyllest til den ungarske pianisten György Cziffra, og Eötvös er også kveldens dirigent.

Modest Musorgskij (1839-81) hadde som sitt motto «Til nye strender». Og det stemmer med hans musikk. Både for operaen Boris Godunov, hans klaversyklus Bilder fra en utstilling og den symfoniske diktningen En natt på Bloksberg (1867). Rimskij-Korsakov ominstrumenterte den, dyktig, men uten det grelle og uskjønne som karakteriserer originalen. Han satte disse titlene på delene; «Heksenes forsamling og deres snakk», «Satans trekk», «Forherligelsen av Satan», «Heksesabbat». Heksene møtes ifølge et russisk sagn på et fjell nær Kiev. Det musikalsk groteske, heslige og de uskjønne innfallene preger verket. Men til slutt kimer klokkene i en landsbykirke og mørkets krefter forsvinner.

100

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Peter Eötvös (født 1944) skrev sin klaverkonsert til 100-års jubileet for den store ungarske pianisten György Cziffra (1921-94). Pianisten overlevde krigstjeneste, tiden som bar-pianist i en arbeidsleir og skaden han fikk i den høyre underarmen. Han endte sitt liv etter å ha hatt en konsert like før han døde, da han var en skygge av seg selv. Eötvös’ mor hjalp Cziffra til å kunne spille igjen etter skaden. I Klaverkonserten Psodia er der også et obligat cimbalom (hakkebrett), et instrument Cziffras far spilte på kafeer, til og med i Paris som Cziffra siden flyttet til. Verket er ifølge Eötvös basert på en liten melodi som består av Cziffras navn: g,e,d,g,e,ess og c-ciss,f,f.d.a. Konserten skal erindre Cziffras talent og rapsodiske liv. PETER EÖTVÖS, DIRIGENT

JÁNOS BALÁZS, KLAVER

Zoltán Kodály (1882-1967) var, sammen med Béla Bartók, en lidenskapelig samler og opptegner av ungarsk folkemusikk. Hans komposisjoner er også preget av dette. Bartók sa om Kodálys viktige verk Psalmus hungaricus (1923), at det var utenkelig uten ungarsk bondemusikk. Kodály skrev en rekke verker for kor, barnekor, kvinnekor, mannskor, bladet kor. Hans Norvég leányok (Norske jenter) ble til i 1940. Det skal bli spennende å høre om Kodály her henspiller på norsk folkemusikk. Hvis ikke, er det kanskje inntrykket av norske jenter som har festet seg hos komponisten. Béla Bartók (1881-1945) skrev sin konsertsuite Den mirakuløse mandarin op.19 i 1918/19. Verket vitner om den «barbariske ekspresjonisme» som den tidlige Bartók komponerte i (inspirert av Stravinskij og Prokofjev). Motorikken er aggressiv, dissonansene mange og orkesterklangen skarp. Verket avspeiler handlingen: Tre vagabonder konkurrerer om en prostituert jente; de tre «kundene» er en gammel kavaler, en sjenert yngling og til sist en skummel mandarin som blir fremstilt med rapsodiske soli i klarinetten og munner ut i en voldsom dans. Det ender med mandarinens raseri, der de to andre forgjeves forsøker å drepe ham, mens han, etter å ha oppfylt sitt begjær, faller død om.

STAVANGER SYMFONIKOR

Stavanger Symfoniorkester

101

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 20. APRIL

Program Péter Eötvös: Sirens’ Song (bestillingsverk av SSO) – Skandinavisk urfremføring Péter Eötvös: Alhambra for fiolin og orkester – Norsk urfremføring Claude Debussy: Nocturnes Claude Debussy: Iberia (fra suiten 'Images')

Medvirkende Peter Eötvös, dirigent (Composer-in-Residence) Kristof Barati, fiolin Stavanger Symfonikor Kateryna Ustyantseva, kordirigent

KRISTOF BARATI, FIOLIN

SIRENENES SANG OG SPANSKE DRØMMER 102

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

Péter Eötvös er sesongens Composer-in-Residence og en strålende dirigent. Eötvös presenterer to verk denne kvelden, fulgt av Debussy. bestilt av festivalen i Granada, Berlin-filharmonikerne, Orchestre de Paris, og BBC Proms. Urfremførelsen fant sted i Granada, med en av vår tids fremste fiolinister som solist, Isabelle Faust og dirigert av Pablo Heras-Casado. Verket er ifølge Eötvös inspirert av disse to samt det fantastiske palasset Alhambra. Krysningen mellom spansk og arabisk kultur fascinerte Eötvös spesielt. Palassets dimensjoner, fontenene, de omgivende fjellene og solnedgangen i Andalusia skal være deler av verket. Tonen G har en spesiell betydning og står for Granada. Eötvös har også en for­kjærlighet for kryptogrammer – i dette tilfelle bokstavene A-L-H-A-M-B-R-A, som inngår i verkets hovedmelodi. Eötvös sier også at han har gjemt navnene Isabelle og Pablo i de musikalske mønstre. Fiolinen har en lederrolle i verket, men følges av en mandolin i scordatura (omstemming). Eötvös beskriver verket som en «vandring i den mystiske bygning Alhambra".

PETER EÖTVÖS, DIRIGENT

Péter Eötvös (født 1944) er både en bemerkelsesverdig komponist, dirigent og professor. Han har skrevet både operaer, orkesterverk og konserter for velrenommerte musikere. Som professor har han etablert sitt eget institutt til fremme for en fremtidig generasjon av komponister og dirigenter. Han var i en årrekke leder av Ensemble intercontemporain, etablert i sin tid av Pierre Boulez. Det første verket vi får høre av Eötvös, er en skandinavisk urfremførelse, Sirens Song, et bestillingsverk av SSO. Så kommer Alhambra for fiolin og orkester (2018), en norsk urfremførelse. Det er hans fiolinkonsert nr. 3,

Også Claude Debussy (1862-1918) var tiltrukket av det spanske. Av ham får vi høre Nocturnes (1897-99) og «Iberia» fra verket Images (1906-12). Nocturnes omfatter tre stykker, men nocturne er ifølge komponisten selv ikke ment i sin opprinnelige betydning av noe nattlig drømmende, men skal assosiere til inntrykk av lysvirkninger. I «Nuages» går skyene langsomt og melankolsk over himmelen; i «Fêtes» (fester) er det dansende bevegelser og rytmer, opplyst av lynglimt; i «Sirènes» har vi å gjøre med sirenenes sang i den greske mytologi: vi hører havet i månelys og sirenenes hemmelighetsfulle sang. «Iberia», den lengste av de tre delene i Images (Bilder), er en hommage til Spania, med Bolero-rytmer, Habanera-vendinger og klanger av en festmarsj som nærmer seg.

Stavanger Symfoniorkester

103

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN

TORSDAG 27. APRIL

Program Alfred Schnittke: Klaverkonsert Dmitri Sjostakovitsj: Konsert for klaver nr. 2 Sergej Prokofiev: Romeo og Julie - utdrag (kompilert av Andris Poga)

Medvirkende Andris Poga, dirigent Plamena Mangova, klaver

RUSSISKE VISJONER Alfred Schnittke (1934-98) skrev i alt fem klaverkonserter, fra 1960 til 1988. Konsert for klaver og strykere fra 1979 er i én sats. Det er et av hans viktigste og mest populære verk. Det begynner med en langsom innledning i klaveret. Når strykerne kommer til, inngår klaveret med flere melodifragmenter. I denne delen er det en passasje som minner om en russisk ortodoks hymne. Konserten pendler mellom det høydramatiske og stillhet. Schnittke har sagt om det å komponere at «når du arbeider med en komposisjon, så skaper du en verden». Det er her en verden det er verd å lytte til.

Alfred Schnittkes konsert for klaver og strykere, Sjostakovitsj klaverkonsert nr. 2 og Prokofiev med et utdrag fra balletten Romeo og Julie.

104

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

PLAMENA MANGOVA, KLAVER

Dmitri Sjostakovitsj (1906-75) skrev to klaverkonserter. Selv var han en fremragende pianist. Den første er den mest kjente, og er fabelaktig tolket av Martha Argerich. Klaverkonsert nr. 2 i F-dur (1957) er lysere til sinns enn det Sjostakovitsj ellers skrev. Den ble skrevet for hans sønn, Maxim, til hans 19-års dag. Maxim, som siden ble en kjent dirigent, fremførte den som en del av sin eksamen ved konservatoriet i Moskva. Den er i tre satser, i første sats svarer klaveret på et tema først spilt av fagotten, så i klarinetten og oboen. Det er marsj-­aktige takter her, klaveret har en fuge-aktig solo og krever mye av solisten. Andresatsen er nesten romantisk i sitt tonespråk, melankolsk over store strekk. Siste sats er en livlig dans der solisten liksom driver med forskjellige slags tekniske øvelser.

Stavanger Symfoniorkester

Sergej Prokofiev (1891-1953) orkestrerte nesten alle sine operaer og balletter. Slik er det også med Romeo og Julie (1935-46) som inneholder tre orkestersuiter. Han brukte til og med temaer fra tidligere sceneverk i sine symfonier. Orkestersuitene skal ikke illustrere forløpet i balletten. Snarere er det overgripende aspekter av den dramatiske handlingen som skal bli hørlig, men alle tre har titler fra handlingen. Mest kjent er suite nr. 2 der de to hovedpersonene fremtrer musikalsk til forskjellige tids­punkter. I suite nr. 3 er Julie i fokus, og sluttscenen her utvidet Prokofiev i orkester­ versjonen.

105

TONJE BEKKEN

MUSIKER 106

Sesongprogram 2022/2023

CELLO

Stavanger Symfoniorkester

107

K O N S E R T O MTA L E

HOVEDSERIEN TORSDAG 11. MAI

NICOLAS ALTSTAEDT, CELLO

Program Salina Fisher: Tupaia – Europeisk urfremføring William Walton: Konsert for cello Ottorino Respighi: Vetrate di Chiesa (Kirkevinduer)

Medvirkende Tianyi Lu, dirigent (Conductor-in-Residence) Nicolas Altstaedt, cello

TIANYI LU, DIRIGENT

FISHER, WALTON OG RESPIGHI

108

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

En ung komponist fra New Zealand åpner kveldens program. Dette blir den europeiske urfremføringen av verket Tupaia fra 2018, etterfulgt av William Waltons cellokonsert og Respighis meditasjoner over kirkevinduer. Salina Fisher (født 1993) har allerede skrevet verker som har fått internasjonal oppmerksomhet. Hennes Tupaia får i kveld sin europeiske urfremføring, men verket ble skrevet i 2018. Det ble skrevet til 250-års jubileet for James Cooks første reise til Stillehavet (i 1769). Tupaia var en prest og navigatør fra Tahiti. Han laget kart over Stillehavet og 74 (!) øyer der. Dette har satt spor i Fischers partitur, som ligner karter eller transkripsjon av rommet. Verket er ifølge henne også inspirert av ideen om å navigere etter himmelens stjerner og de forskjellige perspektiver dette innebærer. William Walton (1902-83) skrev sin cellokonsert i 1957, etter en bratsjkonsert og en fiolinkonsert. Den ble skrevet for den store cellisten Gregor Piatigorsky som var solist ved urfremføringen. Kritikere møtte konserten med forbehold: Walton var for konservativ. Men Piatigorsky selv poengterte at konserten lå godt for celloen, liksom cellokonsertene til Elgar og Delius. Verket har tre satser slik tradisjonen krever, med et langt åpningsmotiv, i andresatsen kommer det til det rene fyrverkeri og denne er vel den emosjonelle kjernen i verket. Finalen er den lengste satsen og består av et tema med flere improvisasjoner. Codaen her tar opp temaer fra første sats. Flere store cellister har spilt inn konserten.

Stavanger Symfoniorkester

Ottorino Respighi (1879-1936) er mest kjent for sine symfoniske dikt over Roma, fontener i Roma, pinjetrær og fester. Han skrev verket Vetrate di Chiesa (Kirkevinduer) i 1926, en serie på fire «symfoniske inntrykk» for stort orkester: «Flukten til Egypt», «Erkeengelen Sankt Mikael», «Santa Claras morgenmesse» og «Sankt Gregor den store». Respighi hadde hjelp fra sin venn Claudio Guastalla når det gjaldt å finne tittelen til verket. De valgte så undertitler for hver av satsene, med religiøse tekster knyttet til scener fra de fargede glassvinduene. Siste skal illudere en slags pavelig kroning. Det ender patetisk med: «Se Pontifex Maximus!... Velsignet være Herren... Syng en hymne til Gud. Halleluja!»

109

K O N S E R T O MTA L E

TORSDAG 1. JUNI FREDAG 2. JUNI Eksklusivt for våre abonnenter

Program Samuel Barber: Fiolinkonsert Leonard Bernstein: Symphonic Dances fra West Side Story

Medvirkende Kwame Ryan, dirigent Sonoko Miriam Welde, fiolin

VENNEKONSERTER Samuel Barbers fiolinkonsert fra 1939 har blitt beskrevet som en togreise fra kyst til kyst. Leonard Bernstein var dirigenten av verdensformat som også var en betydelig komponist, best kjent for musikalen West Side Story. SONOKO MIRIAM WELDE, FIOLIN

110

Sesongprogram 2022/2023

K O N S E R T O MTA L E

KWAME RYAN, DIRIGENT

Samuel Barber (1910-81) skrev sin Fiolinkonsert op.14 i 1939. Det er blitt sagt om denne konserten at den er som en togreise fra kyst til kyst. Konserten er «amerikansk», men her er ikke noen messingpatos, ingen marsjmusikk, slik som hos mange andre amerikanske kompo­ nister. Dessuten skrev Barber sin fiolinkonsert i Sveits, i Sils Maria, på oppdrag fra en rik amerikaner, hvis adoptivsønn var et fiolin-vidunderbarn. De to første satsene syntes den unge fiolinist var altfor lette, og Barber måtte love at finalen hadde mer tekniske utfordringer. Men denne satsen fant adoptivsønnen var en uforskammethet, og bare en test fra en nøytral fiolinstudent som beviste at satsen kunne spilles, førte til at Barber fikk utbetalt sitt honorar. Barber baserer seg i konserten på et tonalt tonespråk, men det klinger egenartet og selv­ stendig. Første sats har den lange

buen som er typisk for Barbers stil; i andre sats kommer også oboen med en vakker melodi som fortsetter i celloen og i andre instrumenter, før solo­ fiolinen kommer inn. I siste sats raser solisten gjennom en nesten endeløs kjede av trioler der orkesteret trer til med fargelegging og rytmiske aksenter. Leonard Bernstein (1918-1990) hadde vokst opp med den heterogene amerikanske kulturen. West Side Story (1957) er fjernt fra de fleste musikalene som er ren underholdnings­musikk. Historien om Romeo og Julie, to tenåringer som ikke får komme sammen på grunn av sosiale barrierer, er her lagt til Manhattan på 1950-tallet. En bandekrig mellom de amerikanske Jets og de puertorikanske Sharks forstyrrer kjærligheten mellom Maria fra Puerto Rico og Tony, medlem av Jets, som til slutt blir myrdet. Bernstein kombinerer i denne kulturkampen klassiske elementer fra operaen med elementer fra jazz og latinamerikansk dansemusikk. Nummer som «Maria», «Tonight» og «America» ble hits verden over. Dans og sang har et særdeles høyt nivå, og vi kan også i de Symfoniske dansene høre at Bernstein kommer fra den klassiske musikken. Filmatiseringen av musikalen (1961) oppnådde 10 Oscars.

Stavanger Symfoniorkester

111

EMILY DAVIS

FRANCESCO UGOLINI

INGERINE DAHL

SVEINUNG SAND

HARALD GRIMSRUD

1. konsertmester

alt. 1. konsertmester

2. konsertmester

nestgruppeleder 1. fiolin

gruppeleder 2. fiolin

IVANA JASOVA

HANS BJÖRKROTH

ZEL JKO DJERDJ

CHAO-KAI LIN

nestgruppeleder 2. fiolin

fiolin

fiolin

fiolin

ANDERS FROST

SIGRUN EGELAND-ERIKSEN

CAROLE MARIE HARRIS

BJARTE MO

fiolin

fiolin

fiolin

ÅSNE FLUGE JAMES

fiolin

AYA MURAKI

NAHO NAYUKI

BLYTHE PRESS

JIAN REN

EIRIK STANGENES

fiolin

fiolin

fiolin

fiolin

fiolin

SONDRE FJOSE SANDBERG

MALGORZATA CHWASTEK

UNA MAJA VAGNER

KRISTINA WOZNY

GJERTRUD ØKLAND

fiolin

fiolin

fiolin

fiolin

fiolin

MUSIKERE

BENEDICTE KYLLINGSTAD alternerende gruppeleder 2. fiolin

112

Sesongprogram 2022/2023

fiolin

DĀVIS SLIECĀNS

WOUTER RAUBENHEIMER

EMMA HAGENSTRÖM

BEATRICE SIEGRIST BJØRNSEN

ELISABET SKAAR SIJPKENS

solo bratsj

alternerende solo bratsj

nestgruppeleder bratsj

bratsj

bratsj

STEPHANIE BLANCHARD

JAMES HERSTAT T

TIM HANSSON MENG

CHRISTINE OSELAND

TERJE WIEDSWANG

bratsj

bratsj

bratsj (perm. høst)

bratsj

bratsj

MUSIKERE

ILMARI HOPKINS

LIV OPDAL

TONJE BEKKEN

HJALMAR KVAM

JAAKKO PULAKKA

alternerende solo cello

nestgruppeleder cello

cello

cello

cello

KARI STAVNEM

KATARINA SVENDSEN

BODHILD VOSSGÅRD

IGOR ELISEEV

IVAN ZAVGORODNIY

cello

cello

cello

solo kontrabass

alternerende solo kontrabass

MARKUS WEINHOLD

ELIZABETH MAINE

BJØRN F. NILSSEN

JACEK WOZNY

KRISTIN HAMMERSETH

nestgruppeleder kontrabass

kontrabass

kontrabass

kontrabass

solo fløyte

Stavanger Symfoniorkester

113

VIDAR AUST VIK

KARIN VENAAS

YURIE ARAMAKI

STACEY DIXON

VICENT MONTALT ROS

alternerende solo fløyte

alt solo fløyte/solo piccolo

solo obo

obo

solo engelsk horn/alt solo obo

ELI STORSTEIN

ALEXANDRE MOLINA SOLÍS

DMITRY ARSENIEV

STEVEN JAMES

klarinett/bassklarinett

Solo kontrafagott/fagott

alternerende solo fagott

solo horn

BARKIN SÖNMEZER

ANDREA WENSBERG

ANET T ÅKERSET

FRANK BRAAFHART

ODIN HAGEN

2. horn

3. horn

4. horn

solo trompet

alternerende solo trompet

ROY HOLTAN

DAVID FRIEDRICH

EBBE SIVERTSEN

GAUTE VIKDAL

ØYVIND GRONG

trompet

solo trombone

alternerende solo trombone

basstrombone

tuba

MARK SIJPKENS

BASTIEN RIQUEBOURG

IVAR ATLE FJORDHEIM

ODD BØRGE SAGLAND

GISELLE BOETERS

solo slagverk

alternerende solo slagverk

slagverk

pauker

harpe

MUSIKERE

GYRID ERLANDSEN alternerende solo klarinett

114

Sesongprogram 2022/2023

UBESAT TE STILLINGER: Alt. 2. konsertmester Tutti fiolin (3) Solo horn Solo cello Solo fagott Solo klarinett

IDA MO SCHANCHE klaver

MORTEN WARLAND

LENA HAREIDE-SKIMTEN

MARIE SIVERTSEN

CECILIE CHRIST

EIRIK OLIVER

administrerende direktør

økonomi- og administrasjonssjef

HR-sjef

kommunikasjonssjef

produksjonssjef

INGRID KRISTENSEN

MARI HULT

MATS URDAHL-AASEN

GLENN PAULSEN

forretningsutvikler/sponsorkontakt

markedsansvarlig

podieinspisient

orkesterregissør

KIM BJØRNERUD

RAGNHILD NØDLAND

INGVILD ROSENBERG

JOHN LIL JA

REIDUN K RYGG

orkesterregissør

orkesterregissør (permisjon)

orkesterformidler

orkesterbibliotekar

administrasjonssekretær

ADMINISTRASJON

MARIS GOTHONI kunstnerisk plansjef

KJERSTI DAHLE HR-medarbeider Stavanger Symfoniorkester

115

SYMFONIKORET 116

Sesongprogram 2022/2023

STAVANGER SYMFONIKOR Stavanger Symfonikor er et amatørkor bestående av 92 medlemmer. Symfonikorets hovedoppgave er å medvirke til fremføringer av større kor- og orkesterverk i sam­arbeid med Stavanger Symfoniorkester. Det innebærer møte med musikk fra mange epoker og i ulike stilarter i stimulerende samarbeid med et profesjonelt orkester og profesjonelle dirigenter. Koret opptrer også med egne a cappella program når tiden tillater det.

KORET MEDVIRKER PÅ FØLGENDE KONSERTER I 2022/23: Torsdag 8. desember: Juleoratoriet Torsdag 15. og fredag 16. desember: Julekonsertene Torsdag 9. mars: Eventyrlig aften med Ravel Fredag 14. april: En natt på Bloksberg Torsdag 20. april: Sirenenes sang og spanske drømmer

Kateryna Ustyantseva har vært korets dirigent siden 2009. Ida Mo Schanche, pianist i SSO, er korets repetitør.

KATERYNA USTYANTSEVA Dirigent

1. SOPRAN Maria Andersson Ingunn Maria Berland Brit Dirdal Siv B. Fiskaaen Ingebjørg Jordbrekk Emanuela Kallestein Ingrid Kjøde Karen McGrath Mariana Mogytych Hilde Olsen Anne-Gro Randeberg Monica Salte Tove Karin Sørvåg Kristin Toftevåg Vidnes

2. SOPRAN Marit Alsos Tove Elin Berg Hanne Sofie Hansen Ruth Therese Herrevold Kari Anne Holte

Astrid Margrethe Lie Gurid Lomeland Ingrid Mørkeseth Synnøve Myrset Paula Robles Nettel Åshild Solberg Joanna Szczerba

1. ALT Nur Pelin Binay Marianne Bjelland Tonje Broch Moe Ellen Maren Dalland Gunhild Olaugsdatter Drage Linda Ekholm Ingeborg Aas Ersdal Arnfrid Gjerdem Furholt Anne-Grethe Hansen Louise Kindingstad Henriette Munthe Johannesen Monika Pieta Isabell Ramon

Siri Reksnis Turid Rødne Jorun Sandve Hege Holme Sannung Kirsti Torgersen

2. ALT Signe Andressen Eva Avbelj Dora Luz Cobos Pérez Anne-Karin Austad Dubland Ane Harestad Anne Lyon Helene Tornes Madland Karen Mauritzen Kirsti Mauritzen Anne Merethe Mæland Inger Norås Anne Reiher Solveig Hodne Riska Hege Veland

Stavanger Symfoniorkester

1. TENOR

1. BASS

Svein-Tore Brundtland Kåre Dyvik Lars Fjetland Dag Einar Hafsø Per Kolstrup Simon Østgaard Einar Svendsen

Dag Aurlien Roar Aurvåg Øystein Bache Arvid Bustad Nils Færing Christophe Kattouw Arthur Marraud des Grottes Jon Torger Salte Vetle Søvik

2. TENOR John Austvoll Markus Bredal Phil Di Valerio Hans Christian Egeland Leif Eriksen Morten Hellang Knut Arne Lange Kringstad Ivar Mundal Amir Serdarevic Trond Sjølingstad

2. BASS Heinrich Brüggemann Venanzio D'Agostino Erik Danielsson Harald Gederø Thomas Hovgaard Lars Helge Myrset Robert Platt Kjartan Ringøen Tore Solbakken

117

ANSVARLIG UTGIVER Stavanger Symfoniorkester REDAKTØR Cecilie Christ PROGRAMRÅD Ilmari Hopkins (leder), Mark Sijpkens, David Friedrich, Bjarte Mo, Aya Muraki KUNSTNERISK PLANLEGGING Maris Gothoni BARN & UNGE RÅD Ingvild Rosenberg, Beatrice Bjørnsen, Stacey Dixon

TITTEL

TEKST Arnfinn Bø-Rygg, Cecilie Christ, Terje Wiedswang, Christian Ihle Hadland FOTO Andreas Kleiberg, Marie Von Krogh, Marco Borggreve, Nikolaj Lund, Fredrik Refvem, Tam Lan Truong, Kaupo Kikkas, Chris Gloag, Dagmar Medina, Giorgia Bertazzi, Peter Rigaud, Astrid Ackermann, Fredrik Arff, Kristaps Anskens, Jean-Baptiste Millot, Christian Kleiner, Marc van den Broek, Aymeric Giraudel, Erik SæterJørgensen, Johs Boe, Nadia Norskott, Arild Østin Ommundsen, Mari Hult GRAFISK DESIGN Eli Tangen TRYKK Kai Hansen. Papir: Munken Polar TAKK TIL SPONSOR OG SUITEMEDLEMMER: Equinor Morgendagens helter, Wintershall Dea, Lyse AS, Spiseriet, Viking FK, Kulturkompaniet, Marsh, Møbelgalleriet, OMV, Nordic Choice Hotels, Visolit og Screen Story For English, please visit sso.no/en Med forbehold om endringer.

118

Sesongprogram 2022/2023