Page 1

NOROFF FREMTIDSKOMPETANSE

TOM ERIK MYKJÅLAND KLESGIGANTEN

ELIN KRUMM MOBIL FOTBALLFAN

05 HAVETS HELT Inge Kvivik gjør søppel til business

21


Julebord

Julebordsesongen er snart i gang og nå er tiden inne for å planlegge hvor og hvordan dere skal finne den ultimate julestemningen.

JULEM AT SERV ERES FRA 0 4/11

Det er mange grunner til å holde årets julebord hos oss på Julehuset. Hos oss kan du nyte smaken av svineribbe, pinnekjøtt, riskrem og det som hører julen til. I tillegg til julens klassikere er det også mulig å sette sammen en meny spesielt til deres behov! Send oss en epost, så sender vi deg hele julemenyen.

post@slaktersorensen.no // 38 09 91 88

20% avslag

Både Slakter Sørensen & Café Rasmus gir deg 20% rabatt på hele regningen på julebord som avholdes mandag - onsdag. Rabatten gjelder ved forhåndbestilling for minimum 10 personer f.o.m 4. November.

Lite eller stort selskap, vi er klare for å arrangere deres julebord. Hos oss kan du nyte smaken av lutefisk, ribbe, pinnekjøtt, riskrem og det som hører julen til, eller dere kan teste vår spennende smaksmeny med sesongens 3-,5-eller 7-retter. Vi er også meget stolte av vinkartet vårt, og våre sommelierer velger mer enn gjerne ut vin som hever smaken på måltidet. Ta kontakt for full meny

post@cafe-rasmus.no // 97 18 70 70

Den perfekte julegaven

Ett gavekort - 12 smakfulle muligheter. Våre gavekort kan byttes i mat og drikke på alle våre søsterrestauranter. Kjøp i restaurant eller på www.mat-uteliv.no

www.mat-uteliv.no


HEADLINE HEADLINE EN HELAFTEN FLERE LINJER

FOR SANSENE

Sub head skrives her

Fuga. Ficim que volo qui temque omnimenimpor sandipi caepererit fuga. Ectorestem ist endentius ut eos eum, numqui dolo mint fugia aut velit, suntore ressequam faccupta quias remquaest posam fugitae et hilit esciis as doloribus. El magnatus autem fuga. Dis sequunt quo tor acea conserum quaepro quatem eate doloreh enimet fugitatquis magnatium solupta estrum labo. Luptatus accuptates et

Vi ser med forventning frem til å ønske deg og dine kollegaer eller kunder velkommen til en helaften med smaksrik mat, drikke og minnerike opplevelser! Bestill nå – kontakt oyvind.lindseth@kilden.com / tlf. 908 31 221

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

SAMARBEIDSPARTNERE

KILDEN.COM


VELKOMMEN TIL MAGASINET SPENN

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Foto: Liv-Unni Tveitane

36 / YRKET MITT / Energimontør /

Da Tanja Jensen var liten, fikk hun bli med faren på jobb. Nå er hun selv energimontør, og har aldri angret på yrkesvalget.

Vi må handle nå Tidligere denne høsten la FNs klimapanel frem sin første store rapport siden 2014. Den viser at vi har svært dårlig tid om vi skal redde planeten, og FNs generalsekretær António Guterres omtaler det som «kode rød» for menneskeheten. Fordi: Klimaendringene vi har hørt om i mange år går nå raskere og blir mer intense. Noen av trendene har også utviklet seg til å bli irreversible. Dette må vi ta på alvor! Ordet «bærekraft» er på alles lepper. Likevel viser en undersøkelse Næringsforeningen har gjort i samarbeid med PWC og Spareskillingsbanken at en stor andel av bedriftene på Sørlandet ikke har egne mål for hvordan de skal jobbe med dette feltet. Flere opplyser også at de synes det er et utfordrende område å manøvrere seg innenfor, og etterlyser kompetanse. Det finnes imidlertid flere bedrifter som tar grep, og ansvar der de kan. En av de store utfordringene i vår tid er knyttet til marin forsøpling. Over seks millioner tonn søppel havner i havet hvert år, ifølge WWF. Dette fører med seg problemer for både mennesker, dyr og naturen. Inge Kvivik fra Høvåg er en av mange som vil gjøre noe med dette. Han har startet bedriften Sjøløve, hvor han samler plast på ulike strender og omdanner denne til forskjellige gjenstander. – Jeg driver i svært liten skala, men for meg handler det om å vise en mulig løsning, sier han. Du kan bli bedre kjent med Inge og Sjøløve i denne utgaven av SPENN, og mens du leser kan du tenke på hva du og din bedrift kan gjøre for et mer bærekraftig samfunn. MARGRETHE SAGA Redaktør

4 SPENN

22 / PROFILEN / Elin Krumm / Å jobbe hardt under

press, samt bygge merkevare og skape engasjement, er noe av det Pippin-sjef Elin Krumm vil ta med inn i sitt verv som styreleder i IK Start.


innhold 06 På Sørlandet 08 På møte 09 Stafettintervjuet 10 Lederpraten 12 Hovedsaken 20 Fem ting du bør vite 22 Profilen 26 NiKR mener 28 Bedriften 34 Gründeren 36 Yrket mitt 38 Nytt om navn 42 Nye medlemmer 46 Spaltisten 47 Om næringsforeningen 12 / HOVEDSAKEN / Bærekraft / Marin forsøpling er en av våre største miljø­ utfordringer. Med sitt firma Sjøløve håper Inge Kvivik i Høvåg å bidra til litt mindre plastsøppel langs kysten.

10 / LEDERPRATEN / Tom Erik Mykjåland /

38-åringen har ledet familiebedriften ­Norwegian Concept gjennom pandemien, i en krevende bransje i omstilling. Pilene peker fortsatt oppover.

//////////////////////////////////////////

SPENN

18. årgang

Ansv. redaktør Margrethe Saga Tekst og foto ­Margrethe Saga,

Erling­ Slyngstad-Hægeland, Jan Frantzen, Mai Linn Tronstad, Lotte Blom, Odd-Arild Skonhoft

Forsidefoto

Erling ­Slyngstad-Hægeland Design Lyche Design Trykk 07 Media Opplag 6300 Annonser Anne Marit Thomassen tlf. 489 97 734 Materiellfrister og priser se nikr.no

28 / BEDRIFTEN / Noroff /

Siden s­ tarten i 1987 har Noroff vokst til å bli Norges ­største fagskole. I ­splitter nye lokaler på ­Slottet ønsker de et tett samarbeid med næringslivet.

SPENN følger prinsippene i Redaktørplakaten

Utgiver Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NiKR) Kristiansand Chamber of Commerce Postboks 269 4663 KRISTANSAND tlf. 992 38 000 www.nikr.no

SPENN 5


NÆRINGSLIVET PÅ SØRLANDET

Foto: IMDi

//////////////////////////////////////

KORT&GODT KLIMAPENGER Nå kan du søke på midler fra Klima- og omstillingsfondet. Fondet skal gjøre det mer attraktivt å gjennomføre effektive klimatiltak i Kristiansand, som bidrar til å nå kommunenes ambisiøse klimamål. Tilskuddsordningen skal gi næringsvirksomheter, privatpersoner, borettslag og sameier, lag og andre organisasjoner muligheter til å gjennomføre effektive klimatiltak. På den måten kan de bidra til å redusere klima­ gassutslippene som Kristiansand har ansvar for. Kilde: Kristiansand kommune

/// EIENDOM Boligprisene i Kristiansand steg med 0,3 prosent i september, ifølge tall fra Eiendom Norge. Mens gjennomsnittlig prisendring i Norge er minus 0,9 prosent, skiller Kristiansand seg positivt ut sammenlignet med de andre større byene. Utviklingen det siste året er også positiv for Kristiansand med en prisvekst på 10,4 prosent, mot 8 prosent nasjonalt. Kvadratmeterprisen på solgte boliger i Kristiansand ligger derimot en god del lavere enn både Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Kilde: Fvn.no

Illustrasjon: Benny The Illustrator

///

6 SPENN

IMDis direktør Libe Rieber-Mohn mener mangfold er viktig for å styrke norsk arbeidsliv.

Semine imponerte Semine og Norges Multikulturelle Senter vant Mangfoldsprisen for ­Agder. Juryen lot seg begeistre av hvordan de to vinnerne hver på sin måte bevisst jobber med å matche sine ansattes kunnskap med konkrete oppgaver, og slik gi dem god tilknytning til arbeidslivet. Mangfoldsprisen deles ut av IMDi og Kunnskapsdepartementet, til virksomheter som har utmerket seg ved fremragende bruk av innvandreres kompetanse. Teknologibedriften Semine vant i kategorien store og mellomstore virksomheter. – Semine skreddersyr løsninger når det g­ jelder språk- og arbeidspraksis for medarbeidere med innvandrerbakgrunn. I tillegg utnytter de deres kulturelle kompetanse på en måte som ­styrker leveransene til kundene og gir grunnlag for videre vekst, sier juryleder for Agder, Rebeka Holmes-Farmen, rådgiver innen næring, innovasjon og kompetanse i Vestfold og Telemark fylkeskommune. I sin begrunnelse trakk juryen blant annet frem dette: «Mangfoldstrategien er forankret i toppledelsen. Det faglige vektlegges, samt det sosiale utover vanlig arbeidstid. Det er et svært godt arbeidsmiljø. De ansatte har like mulig­heter og er stolte av arbeidsplassen. Det sam­arbeides tett med flyktningtjenesten og NAV. Den kul-

turelle kompetansen disse medarbeiderne har gjør at flere perspektiver kompletterer kunde­leveransene, noe Semine profiterer av og som gir grunnlag for videre vekst.» Norges Multikulturelle Senter AS (NOMKUS) stakk av med seieren i kategorien for små virksomheter. De fikk ros for å fremheve den enkeltes kompetanse, og på den måten danne grunnlaget for et solid fotfeste i arbeidslivet. – De fleste av de ansatte i NOMKUS har master-kompetanse, og flere enn halvparten har innvandrerbakgrunn. NOMKUS bruker de ansattes kompetanse aktivt i relevante arbeidsoppgaver, og har lykkes med å skape et godt multikulturelt arbeidsmiljø, sier jurylederen. Vinnerne i Agder konkurrerer videre om de nasjonale mangfoldsprisene. – Etnisk mangfold skaper et mer bærekraftig samfunn. Når vi ser og utnytter potensialet innvandrere sitter på, vil det styrke norsk arbeidsliv. Dette gjelder både for innovasjon, kompetanse og lønnsomhet, sier Libe Rieber-Mohn, direktør for IMDi. Margrethe Saga


3D-illustrasjoner Merk at illustrasjonene i denne annonsen kan vise elementer, materialer og hvitevarer som ikke er en del av standardleveransen. Bilde og utsiktsforhold er kun ment som en illustrasjon, og avvik vil forekomme.

D

E

F

Skap din drømmeleilighet

Bli med på byggeplass-visning i Bjørndalen Allé! Faste visninger hver torsdag kl 15.30 - 17.00

Hus D, E og F vil stå klare oktober 2022! Her kan du sikre deg en romslig og påkostet leilighet i landsdelens mest spennende bydel. Velkommen til eventyrlige Bjørndalen Allé!

Meld interesse og finn din drømmebolig på mittbjorndalen.no

KONTAKT OSS FOR Å MELDE DEG PÅ VISNING: Mariann Thomassen 99 09 91 40 mariann@sormegleren.no

Tor Even Kristensen 48 25 20 12 toreven@sormegleren.no

Fredrik O. Haanes 95 08 47 48 fredrik.haanes@sormegleren.no

Bydel Bjørndalen

folk.no

Som om ikke Bjørndalen Allé var bra nok fra før - så kan du nå være med å utforme din fremtidige leilighet. Du kan selv påvirke valg av kjøkken, gulv, malerarbeid, elektro osv.


Foto: Stream Media

NÆRINGSLIVET PÅ MØTE

Isabelle Ringnes vil øke mangfoldet i teknologibransjen, og trakk frem flere måter å gjøre det på.

– Mangfoldstoget går nå Tar du ikke mangfold på alvor i dag, blir du irrelevant om fem år, var budskapet til Isabelle Ringnes da hun stod på scenen under Techpoint 2021. «­ Teknologien i dag har brister fordi utviklere er en svært homogen gruppe bestående av hvite menn» – ISABELLE RINGNES

8 SPENN

Ringnes er med-gründer og Chief Evangelist i Equality Check, og hadde fokus på likestilling i teknologibransjen. – Teknologi er et verktøy, det er ­mennesker som utvikler den. Det er altså her vi må begynne, med de som styrer den moralen kunstig intelligens er tuftet på, sa hun. I dag er teknologibransjen dominert av menn, og Ringnes slo et slag for mangfold i bred forstand. – De beste virksomhetene har de beste ansatte, og da må vi rekruttere fra hele befolkningen, ikke bare 50 prosent. Mangfoldstoget går nå, og de som blir stående igjen på perrongen blir irrelevante om fem år. Det er viktig for å lykkes i fremtiden, og mangfold er lønnsomt. Det handler også om å se på alle tilgjengelige ressurser, ikke bare fylle en kvote. Hun trakk frem at teknologi stadig styrer mer i vår hverdag, og at alt vil styres av teknologi på sikt. – Det går i rekordtempo, og i årene mellom 2015 og 2017 skjedde det mer innovasjon enn de foregående 70 årene. I fremtiden vil AI kunne bestemme hvem som får lån, hvem som får jobb og så videre.

Det finnes flere eksempler på at teknologien i dag har brister fordi utviklere er en svært homogen gruppe bestående av hvite menn. – Stemmegjenkjenning ble opprinnelig utviklet for sekretærer. Dette ble kun testet på menn, og da de lanserte det kjente ikke teknologien igjen kvinnelige stemmer. Apple Health ble først lansert uten å ta hensyn til menstruell helse, og hvis vi tar for oss emojis kunne ikke kvinner kjenne seg igjen i noen yrker annet enn brud og prinsesse helt frem til 2016. FaceApp gjorde folk hvitere, og dersom du er en hvit mann er det større sjanse for at du blir kjent igjen av ansiktsgjenkjennelses­ teknologien enn om du er en sort kvinne. Dette er visuelle eksempler på kunstig intelligens, men det handler om hvilke signaler vi sender, sa Ringnes og fortsatte: – Skal vi endre på dette, må vi skaffe oss innsikt i utfordringene. Vi må koble sammen næringsliv og forskning for å finne ut av hva som faktisk fungerer, og vi må gjøre tech kjent og attraktivt for kvinner og jenter. Vi kan ikke endre historien, men vi kan påvirke fremtiden. Margrethe Saga


VISSTE DU AT? Stadig flere tar fagskoleutdanning? I 2020 tok rekordmange 22 400 studenter denne typen utdanning.

Kilde: SSB

///////////////////////////////////////

APPEN

VI MÅ SKRYTE MER Tor Erik Røed, G-Bil

1

3

2

4

Hva er det ­viktigste dere gjør på jobb? – Ha det gøy, gjøre vårt beste med tanke på utfordringer, utnytte og bruke mulighetene samt overgå kundens forventninger.

Hva er en god arbeidsdag for deg? – Elsker når det er hektisk og det skjer mye, godt samarbeid med alle de dyktige medarbeiderne mine, treffe de fantastiske kundene og sette meg i bilen på vei hjem fra jobb med følelsen av at alle avdelinger har gjort sitt beste og levert gode resultater.

Hvem eller hva har gjort mest inntrykk på deg i det siste? – Jeg er imponert over hvordan man på kryss og tvers i samfunnet har taklet utfordringene knyttet til korona. Hvem for­tjener skryt? – Det er mange, de aller fleste av oss kan bli flinkere til å dele ut mer skryt! Om jeg må trekke frem noe konkret må det bli alle positive mennesker, helsepersonell og mine ansatte som har gjort en fantastisk jobb den siste tiden.

5

KIWAKE: SMART ALARM CLOCK Høsten er her, og det kan være tungt å komme seg opp om morgenen. Kiwakeappen er en smart vekkerklokke som sørger for å få deg ut av senga, klar til å starte dagens gjøremål.

Hvem gir du stafett­pinnen ­ idere til? v – Eimund Tharaldsen, Just Padel.

////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

FIRE I NÆRINGSLIVET

, HVA SYNES DU ER DEN VIKTIGSTE SAKEN PÅ SØRLANDET NÅ, OG HVORFOR?

Hanne Fosseli Songvaar Vekst

Aage Bjorvand Bjorvand & Co

Lene Halvorsen KF Regnskap

Tommy H. Bolsøy Apaxa

Å hjelpe mennesker som står utenfor arbeidslivet tilbake til en arbeidshverdag de kan mestre. Det er derfor viktig at næringslivet fortsetter å være positive til å gi mulighet for arbeidspraksis i sin bedrift.

At bedriftene på Agder blir enda mer bevisst på å bruke hverandre lokalt, samarbeide og utnytte de fantastiske mulighetene, kunnskapen og ressursene som finnes i regionen. Etter nedstengning og korona er det viktig at vi hjelper hverandre opp igjen.

At Sørlandet får flere kvinnelige gründere. Andelen kvinner som driver vekstbedrifter er lav, og andelen som driver teknologiselskaper er minimal. Vi trenger flere kvinnelige gründere som kan skape arbeidsplasser og utvikle et bærekraftig samfunn.

At vi som landsdel klarer å omstille oss for å ta del i det grønne skiftet. Der tror jeg det ligger fantastiske muligheter i tiden som kommer.

SPENN 9


LEDERPRATEN

DET Å NAVIGERE I EN SÅ UOVERSIKTLIG SITUASJON HAR VÆRT VELDIG UTFORDRENDE, MEN OGSÅ VELDIG LÆRERIKT – Tom Erik Mykjåland

10 SPENN


TOM ERIK MYKJÅLAND

Daglig leder i Norwegian Concept, Tom Erik Mykjåland, forventet at pandemien skulle få store konsekvenser for salget. I stedet opplevde han en betydelig vekst.

– VI HAR VÆRT HELDIGE TEKST JAN FRANTZEN  FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

L

a oss gå tilbake til 2020. Hva var det første du gjorde da du hørte om en pandemi? – Jeg kom hjem fra Kina i januar 2020, og hadde hørt rykter der om at noe var i ferd med å skje. Vi har de fleste leverandørene i Kina, og det første vi tenkte var at vi fikk et problem med forsyningen. Vi begynte å forberede oss på forsinkelser og kanselleringer av bestillinger. Da det smalt i Norge trodde vi det ville gå utover salget, og budsjettene vi la i mars var av den negative sorten. Alt var usikkert og uoversiktlig, og vi trodde konsekvensene ville bli store for oss. Men vi har vært heldige. Utfordringene med transport ble riktignok slik vi fryktet – og de står vi i fremdeles, men det ble jo også slik at varene våre ble mer etterspurt. – Dere har økt både omsetning og antall ansatte under pandemien – hva krevde den perioden av deg som leder? – Det å navigere i en så uoversiktlig situasjon har vært veldig utfordrende, men også veldig lærerikt. Jeg måtte sørge for en så normal drift som mulig, på en trygg og ansvarlig måte. Og jeg kjente jo på et stort ansvar for alle som ­jobber her. Da fokuserte jeg på hyppig informasjon og prøvde i den grad det var mulig å lage retningslinjer som folk opplevde som rimelige. Det var krevende at mulighetsrommet ble begrenset og vi ikke kunne gjennomføre ting slik vi har pleid. Det aller mest krevende har vært å få inn nye ansatte. Det er ikke gunstig å begynne i ny jobb og ikke kunne møte på arbeidsplassen.

TOM ERIK MYKJÅLAND (38) Stilling Daglig leder i ­Norwegian Concept, som designer og utvikler sports- og fritidsklær samt barneklær gjennom merkene Twentyfour, Gullkorn Design og Daniel Franck. Bor i Kristiansand Bakgrunn Begynte i Norwegian ­Concept i 2007. Startet med innkjøp og produktutvikling, overtok som daglig leder i 2015.

TRE PRINSIPPER FOR LEDELSE 1 – Langsiktighet og ansvarlighet går hånd i hånd 2 – Skap en tydelig retning, men gi stor frihet 3 – Alltid ha åpen dør, for det finnes mer enn jobb

– Det fins jo noen utfordringer med arbeiderrettigheter og lignende i Kina, hvor dere har leverandører. Hvordan forholder bedriften seg til etikk og bærekraft? – Vi har vært medlem av Etisk handel siden 2013, og vi har fått en bærerkaftansvarlig i fulltidsstilling. Vi er på besøk hos fabrikkene selv og har to ansatte i Kina som gjør kvalitetssjekker av leveranser og også besøker anleggene regelmessig. Bærekraft og etikk vil bare bli viktigere og viktigere fremover. Bransjen vår har vært preget av en del «grønnvasking», man tar én enkelt ting og fremstiller det som større enn det er, men vi er opptatt av å jobbe systematisk med dette. Jeg er glad for at vi er blitt såpass store at vi kan ha en egen stilling for disse tingene. – Hva slags fordeler og ulemper er det ved å drive en familiebedrift? – Fordelen er at det er smidig. Det går raskt å snu seg rundt. Vi har kunnet bygge en bedrift med folk som er her veldig lenge og et miljø hvor de ansatte trives og har det bra. Det tror jeg er en nøkkel. Ulempen er jo at det kan oppstå rollekonflikter, men jeg synes vi har en god balanse. Og foreløpig har ingenting gått utover familierelasjonene. Vi har naturligvis diskusjoner, men jeg har aldri opplevd at vi ikke har kommet i mål på en god måte. – Er det mulig å fortsette veksten dere har opplevd de siste årene? – Vi har gode indikasjoner for neste år, og tror utviklingen kommer til å fortsette. Folk bruker ­naturen mer, og undersøkelser viser også at det er flere som ønsker å reise innad i Norge. Uavhengig av hva vi driver med, så er jo det en veldig fin ting.

SPENN 11


MED HJERTE FOR HAVET


Siden Inge Kvivik var liten har han elsket sjøen. Nå bruker han store deler av tiden sin på å tømme den for plastsøppel. TEKST MARGRETHE SAGA FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND


TEMA

I barndomshjemmet i Høvåg har Inge Kvivik laget seg et verksted. Her bygger han blant annet maskinene som skal til for å smelte om plasten.

J

eg samler ofte plast på de strendene jeg surfer ved. Jeg tar med meg det jeg kommer over, og har blant annet plast både fra Island og Kapp Verde, forteller Inge Kvivik. Han driver Sjøløve Plastfangst, og omtaler seg selv som en kreativ problemløser. Plasten han samler, merker han med stedsnavn slik at det kan spores tilbake. Deretter lager han brukskunst av den.

Havforskning. Marin forsøpling er en av vår tids største utfordringer, og hvert minutt havner hele 15 tonn plast i havet. FN og UNESCO har erklært at 2021–2030 skal være havforskningens tiår, og har laget en tiårsplan for å styrke internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon for å bedre situasjonen i havet. For Kvivik startet engasjementet med hans nære forhold til sjøen.

14 SPENN

– Jeg har vokst opp i Høvåg og har drevet med brettseiling og surfing siden jeg var liten. Etter noen år som tekstforfatter i reklamebransjen begynte jeg å bli lei av å sitte foran datamaskinen, og så meg om etter noe annet å bruke tida på. Sjøløve handler om å samle inn plast og engangsplast, og smelte dette om til nye objekter. Primært lager jeg prydgjenstander eller brukskunst, forteller Kvivik. Han fortsetter: – Vi har jo alle sett bilder og filmer av hvaler og andre dyr som er fulle av plast. For min del begynte det da jeg så en dokumentar fra Midwayøyene, med sterke bilder av fugler som ligger på bakken i forråtnelse mens plasten rundt dem blir liggende igjen. Da kjente jeg at jeg ble sint, og gjorde litt research på dette med plast. Til slutt, i 2017, ble det til Sjøløve.

Silje Sørfonn Moe


BÆREKRAFT

JEG FINNER MEST SNUSBOKSER OG KETSJUPFLASKER – Inge Kvivik

Ansvarliggjøring. Hjemme i Høvåg er han stadig ute med båten for å rydde lokale strender for plastsøppel. – Det jeg finner mest av er snusbokser og ketsjupflasker, i tillegg til sigarettstumper og masse garn. For å lage et av de vanlige objektene mine trenger jeg en kilo plast, ­forklarer 40-åringen. Kvivik ser ikke på seg selv som idealist, men mener næringslivet bør ta større ansvar for det som skjer i naturen. – Jeg syns det er litt bakstreversk og gammeldags at næringslivet ikke er mer opptatt av å gjøre en positiv innvirkning på miljøet og nærmiljøet. Alle arbeider innenfor sin egen bransje, og i hver bransje finnes det både enkle og vanskelige valg. Jeg tror det handler om av og til å ta de vanskeligste valgene, ikke den enkleste veien hver gang. Mange tenker «dette angår ikke oss, og dette er ikke innenfor vårt virkeområde». Men hvis vi sitter uten næringsgrunnlag om 50 år så er det jo noe som angår alle!

lig om at vi mennesker forbruker et materiale vi ikke klarer å gjenvinne. Det er flere kilder til marin forsøpling, men det skyldes alltid menneskelig aktivitet i en eller annen grad. WWF er svært opptatt av at næringslivet er en viktig aktør for å få ned plastforbruket og dermed også forsøpling. – Vi trenger næringslivets hjelp til å ta et ordentlig ansvar for plastforbruket. Vi har en produsentansvarsordning i Norge hvor aktørene tar ansvar for plastemballasje, men ikke for plastprodukter. Denne bør utvides til å gjelde all plast. Dette gjør at næringslivet må være med å finansiere gode avfallssystemer, jobbe for avfallsreduksjon og følge opp designkrav til hvordan produkter bør være.

VISSTE DU AT? Kun ni prosent av verdens plastavfall resirkuleres? Kilde: WWF

Det meste av plasten han lager objekter av, finner samleren i nærområdet i Høvåg eller på Lista hvor han surfer.

Plastproduksjon. Og plastforsøpling er allerede noe som angår alle, skal vi tro WWF. – Vi har kommet med en ny rapport nå, som viser at samfunnskostnaden til plast er ti ganger så høy som markedsprisen. Plastens verdikjede gir fra seg klimagassutslipp, fordi det lages av råolje. Det er blant annet en trussel for livet i havet og i naturen fordi det aldri forsvinner. Det er også et problem for mennesker, særlig i fattige deler av verden, hvor det ikke alltid er gode systemer for avfallshåndtering. Marin forsøpling fører altså med seg mange problemer for klima, miljø og mennesker, sier Silje Sørfonn Moe, rådgiver for plast. Hun fortsetter: – 80 prosent av den marine forsøplingen kommer fra land, og det handler hovedsake-

SPENN 15


TEMA

jobber jeg sammen med et skomerke for å lage et skohorn. Mye av det jeg lager passer fint som firmagaver, noe flere har fått øynene opp for. Det jeg gjør er foreløpig ikke storskala, men det blir spennende å se hvor det ender. Kjernen i ideen hans er å fjerne plast fra sjøen, og lagre det på et sikkert sted. For eksempel i hjemmene til folk. – Jeg tenker at det fungerer på samme måte som karbonfangst og lagring av dette. Den plasten jeg fjerner er tynn, og blir den liggende i sjøen vil den på sikt bli porøs og gå i oppløsning slik at fugl og fisk kan spise de små bitene. Jeg smelter om og lager tykke, store klumper. Da vil det ta lang tid før det eventuelt oppløses til små biter dersom det skulle havne i naturen igjen. Selv om det selvfølgelig er det verst tenkelige scenariet!

Omtrent 20 prosent av plasten Inge Kvivik samler inn, kan brukes til omsmelting. Resten leverer han til et deponi.

Mari Nordstrøm

16 SPENN

Bærekraftig business. Kvivik jobber fortsatt som frilanser i reklamebransjen. På sikt håper han imidlertid å kunne leve av å samle plast. – Globalt finnes det et eget samfunn som driver med det samme som meg. Mange har bygget ulike maskiner som gjør deg i stand til å resirkulere plast. Noen typer kan smeltes og kjøles i det uendelige. Tanken er at dette skal bli en business hvor jeg tjener penger på å samle inn plast og lage nye ting, og drive med eventer innenfor tematikken. I dag er det en bigesjeft, men jeg har også tro på at det er mulig å lage et aktivitetstilbud av det. For å lykkes med dette, er surferen i kontakt med ulike aktører i næringslivet. – Nå er jeg i dialog med Blå Kors, for å se på muligheten til å lage et opplegg for dem. Jeg har alltid tenkt at å jobbe med folk i tiltak som motvirker utenforskap ville være utrolig givende. Derfor var jeg aldri i tvil da Blå Kors tok kontakt. Nødvendig utstyr er allerede på plass, Blå Kors har begynt å ta grupper ut for å samle plast og vi ser nå på mulige samarbeidsformer. Plastlagring. I tillegg til å satse på eventer, har Kvivik andre typer samarbeid gående. – Jeg har blant annet laget et skrivebord av plast for et reklamebyrå, og akkurat nå

Strenge krav. I 2017 gikk flere næringslivsaktører sammen og stiftet Handelens Miljøfond, som et alternativ til en statlig avgift i forbindelse med EUs plastbæreposedirektiv. Fondet skal sikre at midlene som samles inn for plastposer øremerkes å redusere miljøutfordringene knyttet til plast. De er klare på næringslivets ansvar til å minske plastforsøpling. – Næringslivet kan bidra på mange måter. For aktører som jobber med produksjon av plastprodukter er det viktig at de har gode rutiner og praksis for å unngå at plas­t­ pellets kommer på avveie i transport, levering og fra produksjonslokalet. For aktører som selger produkter i plastemballasje er det viktig at de er med i en produsent­ ansvarsordning, som sikrer at avfallet kan bli ansvarlig håndtert i Norge. I tillegg bør aktører i så stor grad som mulig emballere on-the-go produkter i papir. Næringslivet bør også passe på å ikke bruke mer emballasje enn det som er nødvendig. Unødvendig emballasje øker utslipp og øker sjansen for forsøpling, sier medlems- og kommunikasjonssjef Mari Nordstrøm. Hun peker på at flere aktører i nærings­ livet tjener penger på salg av plastprodukter eller produkter som er pakket inn i plast. – De har derfor et ansvar for å redusere miljøproblemer knyttet til plastbruk. Fra EU kommer det regler som stiller strengere krav til næringslivet som tilfører plast på det norske markedet, blant annet krav til


BÆREKRAFT

SAMFUNNSKOSTNADEN TIL PLAST ER TI GANGER SÅ HØY SOM MARKEDSPRISEN – Silje Sørfonn Moe

opprydding av plasten i naturen. H ­ andelens Miljøfond har igangsatt Norges største nasjonale ryddeprogram, og rydder fylke for fylke. I Agder er vi i gang med å finne ryddeaktører som skal rydde i dette området. – Vi lever i det samfunnet vi gjør, og da er det bedre å forsøke å finne en verdi og lage en salgsvare av det vi har. Skal vi få bukt med klima- og miljøutfordringene må vi bruke markedet, og finne måter å løse det på. Det kreves også tiltak fra myndig­ hetene. Slik vi holder på nå med engangsplast er for eksempel overhodet ikke

bærekraftig, for denne plasten er jo svært bestandig og blir liggende rundt i verden som et zombie-produkt, mener Kvivik. Han tror det er viktig å vise løsninger, fremfor å holde fast ved alt som ikke er mulig. – For min del handler det om å kunne vise en mulig løsning. Sjøløve er et forsøk på å vise noe konstruktivt, selv om det i dag både er i svært liten skala og for ressurskrevende til å kunne tjene veldig mye penger på, men jeg tenker at vi i alle fall er på vei mot en videre løsning. ■

Hvert av disse objektene består av én kilo plast.

SPENN 17


BÆREKRAFT

Foto: Margrethe Saga

– Det ­handler om overlevelse En undersøkelse Næringsforeningen har gjort i samarbeid med PWC og Spareskillingsbanken viser at nærings­livet på Sørlandet fortsatt har noe å gå på når det gjelder bærekraft. TEKST MARGRETHE SAGA

– Vi ser at en del av de største ­bedriftene på Sørlandet har en høy bevissthet rundt bærekraft, men de fleste bedrifter kobler fremdeles ikke bærekraft til smart business. Det bekymrer meg, for dette handler om overlevelse på lang sikt. Tallene i undersøkelsen bør gi næringslivet et spark bak. Fremtidens marked vil kreve at vi konkurrerer på mer enn bare kroner og øre. Bærekraftige forretningsmodeller som tar hensyn til miljø og mennesker vil gi økt konkurransefortrinn i fremtiden, sier Linn Grøtberg. Hun er leder for Næringsforeningens ressursgruppe Grønn omstilling, og leder for organisasjon og samfunn i Stiftelsen Miljøfyrtårn. I undersøkelsen, som ble gjennomført blant Næringsforeningens medlemmer våren 2021, kommer det blant annet frem at 59 prosent av de spurte ikke har utarbeidet KPI-er for bærekraft. 56 prosent har heller ikke tallfestede mål for bærekraft. På spørsmål om hva som er de positive følgene av en bedrifts økte fokus på bærekraft, svarer 20 prosent at bærekraftsarbeid gir forbedret omdømme. 11 prosent sier at bærekraftsarbeidet gir økt innovasjon, og det er også 11 prosent som oppgir at et økt fokus på bærekraft bidrar til økt konkurransekraft i forbindelse med anbuds­ konkurranser.

18 SPENN

– Jeg tror at mange ønsker å ta bærekraftshensyn, men de mangler kompetanse og de mangler incentiver. En del har fått på plass en mer miljøvennlig drift, med elbiler og avfallsgjenvinning. Det er en bra start. Men veldig få har gått inn og endret eller forbedret sine varer og tjenester. De etterspør kompetanse og incentiver for å lykkes, og det må vi tilby, sier Grøtberg. Undersøkelsen har tatt for seg tre dimensjoner av bærekraftsbegrepet: den sosiale, miljømessige og økonomiske. – Målet med undersøkelsen har vært å få innsikt i hvordan medlemsvirksomhetene arbeider med bærekraft, grønn ­omstilling og mangfold. Rapporten er basert på responsen fra totalt 141 virksomheter, fordelt på en rekke bransjer, små og store

virksomheter. Vi håper funnene vil bidra til gode diskusjoner, og nye refleksjoner rundt samarbeid om å løse felles utfordringer knyttet til bærekraft/grønn omstilling og flere i arbeid, sier Ingrid Michalsen, leder for strategi og utvikling i Næringsforeningen. På spørsmål om hvorfor bedrifter bør være opptatt av bærekraft, sier Grøtberg følgende: – Det er enkelt å svare på: For å vinne i fremtiden!

«­ Tallene i undersøkelsen bør gi næringslivet et spark bak» – LINN GRØTBERG


SERVICEPARTNER 1 AS ER 20 ÅR I ÅR (2001-2021)

20 år i service for Sørlandet!

Hils på vår nye kollega, Ella Hun hjelper oss med gulvrenholdet mens vi tar oss av det øvrige arbeidet…

• Lokale og tett på kunden • Innovative og nysgjerrige • Løsningsorienterte


FEM TING DU BØR VITE OM …

Beredskap

4 Bærekraft i et risiko- og beredskapsperspektiv. Å kunne dokumentere at man tar ansvar for bærekraftige løsninger vil være et konkurransefortrinn framover. Det er økte krav til hvordan næringslivet tilrettelegger for bærekraftig utvikling og styrer risiko i forhold til dette. Det blir større og større krav og forventninger til virksom­ hetene fra kunder, investorer og myndigheter, og det innføres flere og flere lover, reguleringer og rapporteringskrav. Dette gir et bredere risikobilde for næringslivet, og må ses i sammenheng med beredskapsarbeidet. Tenk allerede nå på hva du og din bedrift bør gjøre for å gjennomføre gode risikovurderinger knyttet til klima og bærekraft.

1 Hvorfor er beredskap viktig? Beredskap er en del av bedriftens risikostyring. Vi eta­ blerer beredskap for å kunne håndtere den restrisiko som alltid vil foreligge, uansett hvor mye arbeid vi legger ned i risikoreduserende tiltak gjennom risiko­ styringen. Formålet med beredskapen er å være forberedt på å redusere sannsynlig­ heten for at en uønsket hendelse inntreffer etter at en trussel- eller faresituasjon er opp­ daget, eller redusere konsekvensene av en uønsket hendelse.

2 Forankring. Kritiske suksess­ faktorer for sterk beredskap er forankring i ledelse, kultur og fast arbeidsmetodikk. Beredskapen skal beskytte og ivareta mennesker, men også ytre miljø, økonomiske verdier og omdømme. Ansvaret vil alltid ligge i bedriftsledelsen. Å være underlagt en ledelse som ikke har nødvendig forståelse, kompetanse eller kapasitet til å lede organisasjonen effektivt gjennom kritiske hendelser er det verste som kan skje både for de som er involvert, ledelsen selv og bedriften. Proaktiv stabsmetodikk er en beslutnings-, planleggings- og arbeidsmetodikk beredskapsledelsen benytter for å lede organisasjonens respons i en beredskapssituasjon. Handle som beredskapshendelsen er alvorlig inntil noe annet er bekreftet. Har din beredskapsledelse innført en slik metodikk?

3 Planverk. Bygg bedriftens planer etter gjennomprøvde prinsipper. Bruk gode og oppdaterte risiko- og beredskapsanalyser, erfaringer og krav. Slik sikrer at du er godt forberedt dersom en uønsket hendelse skulle oppstå. En god beredskapsplan skal være effektiv, hensiktsmessig og praktisk å bruke. Det finnes gode digitale verktøy som digitaliserer planverket ditt, forenkler og effektiviserer varsling, håndtering, loggføring, samhandling og felles situasjonsforståelse under en beredskapssituasjon. Dette er noe alle virksomheter bør ha på plass. Tren – øv – og tenk kontinuerlig forbedring!

5

Intern vs. ekstern kompetanse og kapasitet. Beredskapsroller vil i mange bedrifter være tilleggsfunksjoner. En økende trend i næringslivet i dag er å benytte profesjonelle aktører til å håndtere hele eller deler av beredska­ pen. Aktøren vil i en slik løsning bli en integrert del av virksomhetens bered­ skapsorganisasjon. Dette er svært ofte kostnadseffektivt, gir mer tid til kjerne­ virksomheten, samtidig som man sikrer profesjonell håndtering av beredskap.

ESPEN PRITSBERG CRI Respons

20 SPENN


Vi vet at du tar flere tusen avgjørelser hver dag!

Derfor går vi rett på sak. I et ustabilt strømmarked er vi opptatt av å bidra med at du tar gode valg for din bedrift. Ta kontakt, så kan en av våre kompetente bedriftsrådgivere fortelle deg mer om hvordan vi kan redusere bedriftens strømregning. Hilsen oss i NorgesEnergi Bedrift Henning Waage-Larsen: 40 40 11 14 Karianne Vågsland: 45 26 47 85 Tommy Tandberg: 90 14 05 36 Christoffer Dahl: 92 22 80 81

norgesenergi.no/bedrift


XXX

ELIN KRUMM (46) Stilling Daglig leder i Pippin AS Familie Separert, to barn Bakgrunn Har vært daglig leder i Pippin siden den første butikken åpnet i 2007 22 SPENN


PROFILEN

SUPPORTEREN TEKST JAN FRANTZEN  FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

Elin Krumm hadde et rekordår som Pippin-sjef i fjor. Nå skal hun også bidra til å gjenreise Sørlandets fotball-stolthet, som styreleder i Start.

G

ærningene. Utskuddene. Opprør­ erne og bråkmakerne. De som ser ting annerledes, de som ikke følger reglene. Det er de som fremheves på veggen utenfor kontoret til Elin Krumm, i et gammelt sitat fra Applegründeren Steve Jobs. – Det er ofte de som sitter bakerst i klasserommet på videregående, de som bråker mest og kanskje ikke kommer ut med et vitne­mål, som en dag blir gründere og får ting til, sier Krumm. – Jeg var ikke en sånn type, smiler hun. Krumm var imidlertid hardtarbeidende og målbevisst. Det måtte hun være da hun startet Apple-butikken Pippin sammen med daværende ektemann, Jesper Elimar Krumm, i 2007. Hun ble daglig leder da den første butikken åpnet i Henrik Wergelands gate, uten særlig erfaring fra verken teknologibransje eller ledelse.

– Jeg ville være med på å bygge opp noe, skape noe nytt. Det ble en vanvittig bratt læringskurve, forteller Krumm. – Det første året var tungt. Det ble ekstremt mye jobb, og vi måtte ha mye hjelp fra naboer, familie og venner. Vi begynte i det små, og det har vært noen tøffe tider underveis. Men veksten kom etter hvert, sier hun. Lært mye. I dag kan man kjøpe Appleprodukter nærmest hvor som helst. Den gangen var Pippin mer eller mindre alene om å tilby dette i en fysisk butikk i Kristiansand. Og etter et besøk fra Apple Norge fikk de den høyeste sertifiseringen en forhandler kan få hos Apple. Det første driftsåret ga en omsetning på 14 millioner. I fjor var tallet nesten det femdobbelte. Og antall årsverk har økt fra 2,5 til 20. Elin Krumm er også en helt annen

leder enn hun var i 2007. – Jeg har lært mye i løpet av disse årene. Først og fremst har jeg blitt en bedre menneskekjenner, og fått forståelse for at folk har ulike behov når det gjelder opplæring, motivasjon og trivsel. Jeg har utviklet meg mye på det området, sier hun, og slår fast at hun gjerne kunne vært litt strengere som sjef. Kanskje kommer tålmodigheten fra erfaringen med å jobbe med ankomstservice i SAS som ung. – Da møtte jeg mange sinte mennesker som hadde mistet bagasje eller flyforbindelser, og jeg lærte mye om kundehåndtering. Det hendte at det ble ganske opphetet, og da måtte man forholde seg rolig. Jeg har lært at det ikke nytter å hisse seg opp, sier Krumm. Butikkdrift i endring. Etter påske i fjor begynte nordmenn å innse at de ikke kunne bruke pengene sine på utenlandsferie under

SPENN 23


PROFILEN

VI BEGYNTE I DET SMÅ, OG DET HAR VÆRT NOEN TØFFE TIDER UNDERVEIS – Elin Krumm

pandemien. Det resulterte blant annet i rekordomsetning for Pippin i 2020. Men Krumm er forberedt på at butikkdrift vil endre seg de nærmeste årene. – Det er vanskelig å forutse hvordan en butikk vil se ut om fem år, men jeg tror det er viktig at kunder får en opplevelse når de kommer inn. Og det er avgjørende med kompetanse og god kundeservice. Vi ble kjøpt opp av Infografikk i Sarpsborg i fjor, og det gjør at vi står bedre rustet. Mens vi har vært flinke på privatmarkedet, har de hatt hovedfokus på bedriftsmarkedet. Vi blir sterkere med et større team som jobber sammen, og det blir nok viktig i fremtidens butikkdrift at man har solide eiere bak seg, sier hun. Start-hjerte. En av Krumms aller fremste lidenskaper, er fotball. Og først og fremst Start. I sommer fikk hun den lidenskapen enda tettere på kroppen, da hun som nestleder i Start-styret rykket opp og overtok ledervervet fordi Andreas Ivan Nielsen fratrådte av helsemessige årsaker. – Jeg har et stort hjerte for Start, og har gått på kamper siden jeg var fire–fem år. Jeg kan telle på én hånd de hjemmekampene jeg har gått glipp av det siste tiåret. Så jeg ønsker å bidra, sier hun. – Er det noe du kan overføre fra Pippin-suksessen til vervet i Start? – Jeg har fått mye erfaring i å jobbe under hardt press og i situasjoner som krever stor arbeidskapasitet. Og jeg har lært mye om å bygge merkevare og skape engasjement, som blir en del av min oppgave i Start – i tillegg til å passe på at styret tilrettelegger for at de som jobber der i det daglige har de vilkårene som trengs for å løfte klubben. Det er viktig for Sørlandet og Kristiansand at byen har en fotballklubb på høyt nivå. Det er viktig for næringslivet og det er viktig for de unge å ha noen å se opp til, sier hun. – Hva må til for at Start skal bli en sånn klubb igjen? – Hardt arbeid. Produktet ligger i det som skjer på banen. Så fort det kommer noen seire, vil engasjementet øke. Vi må inn på vinnersporet igjen. Det har vært veldig tøft i noen år, mange ting har skjedd på en gang. Når ting ikke stemmer på banen får det konsekvenser

24 SPENN

i alle kanter, med uro i klubben og litt dårlig stemning over hele linja. Optimisme. Krumm mener det er optimisme i gangene på Sparebanken Sør Arena, på tross av en skuffende sesong. En ung og spennende trener er kommet inn, det samme er en klubbdirektør med gode forutsetninger til å styre Start tilbake til toppen av norsk fotball. – Det er mye positivt som skjer, som kommer i skyggen av dårlige resultater. Det er også spennende at det er vedtatt å sette i gang en prosess med fotball for kvinner i Start. Tiden er inne for å ta tak i det. Det kan gi et ekstra løft for klubben og bidra til engasjement om man får det på plass, sier Krumm. – Så supporter-hjertet er ikke utslitt etter dårlige resultater? – Nei, jeg kjenner at lidenskapen for klubben blir enda litt sterkere i tunge tider. Og nå kan det bare gå én vei. ■

PÅ PRIVATEN Leser Nettaviser og gjerne en god bok når det en sjelden gang er tid til det. Hører på Alt fra Sam Smith til The Weeknd. Ser på Elsker serier. Humor og drama. Gir ­inspirasjon Positive mennesker. Engasjement. Trening.


Foto: Bård Gudim

E39 Kristiansand vest – Mandal øst

Vår kunnskap bidrar til

et mer verdifullt samfunn Technogarden er en del av Norconsult-konsernet med over 5 000 medarbeidere. Vi er tilstede med over 50 kontorer i hele Norge. Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje. Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger. Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi. Technogarden er et konsulent- og rekrutteringsselskap som tilbyr utleie av ingeniører, fagspesialister og IT-konsulenter. I tillegg gjennomfører vi rekrutteringsprosesser. Vi samarbeider både med offentlig og privat sektor. Technogarden er et heleid datterselskap av Norconsult.

technogarden.no

ALLTID MED REFLEKS

norconsult.no


NÆRINGSFORENINGEN MENER …

Foto: Kristin Wallem Timenes Kristiansand kommune

Økt arbeidsdeltakelse I Kristiansand har man gått i gang med et viktig arbeid for å få flere inn i arbeids­ livet. Men regjeringen spiller en sentral rolle for å få full effekt.

Prosjektet Flere i arbeid har som mål å øke yrkesdelta­gelsen i Kristiansand. Agder som helhet – inkludert Kristiansand – sliter med at for mange er utenfor arbeidslivet sammenlignet med landet ellers. Resultatet er negativt for den enkelte, gir flere i utenforskap og barn som vokser opp i vedvarende fattigdom – og er kostbart for kommunen. Tallenes tale er tydelig: Skal Agder komme på landssnittet i yrkesdeltagelse må om lag 6000 flere i jobb. Legg til at vi i årene som kommer må øke andelen som er i jobb for å beholde velferdssystemet vårt, så er utfordringen betydelig. Derfor er det svært prisverdig at Kristiansandspolitikerne fulgte opp rapporten som Oppgaveutvalget leverte våren 2020 med prosjektet Flere i arbeid. Næringsforeningen deltok i utvalget og er nå ansvarlig for ett av syv prosjekter som Flere i arbeid har, der vår oppgave er å styrke ­kontakten mellom det offentlige og næringslivet. Det overordnede målet er at flere har et arbeid å gå til, i helt ordinære jobber. Det er ikke snakk om midlertidige stillin-

26 SPENN

­«De så at utgiftene ville reduseres om de bare investerte først»

ger eller tiltak. Næringslivet mangler tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Under et besøk i Hjørring, så Oppgaveutvalget med egne øyne at med tettere og bedre oppfølging, rett hjelp og respektfull tilnærming til den enkelte, så var det mulig å få flere inn i arbeidslivet. Utfordringen er at denne metoden koster penger. Hjelpen folk trenger er ulik. Samtidig må arbeidsgivere gjøres klare for å ta imot nye ansatte som krever noe mer oppfølging i starten. Det som skiller Norge fra Dan-

mark, er at i Danmark har kommunene ansvar for all trygd. Da Hjørring så at utgiftene økte, så fikk de til en reform som hadde oppslutning på tvers av politikken og sto seg over et kommunevalg. De så at utgiftene ville reduseres om de bare investerte først. Det er en tankegang bedriftsledere kjenner igjen. I Norge er det staten som har ansvar for å betale ut uføretrygd. Hvis Kristiansand lykkes med å redusere antall uføre, vil ikke kommunen spare slik man gjør i Hjørring. Her bør regjeringen gi Kristiansand mulighet til å være en forsøkskommune. Vi spilte dette inn for Erna Solberg da hun besøkte Kristiansand

i juli. Nå kommer en ny regjering, men utfordringen er den samme: La Kristiansand få se full effekt av arbeidet de har satt i gang. Det vil gjøre det enklere å sikre politisk oppslutning for å skaffe pengene som tiltakene vil kreve når de skal settes ut i livet.

TROND M. BACKER

Administrerende direktør i Næringsforeningen


Året 1991

Joyride, Casino og Game Boy Game Boy og Sega Mega Drive regjerer på spillfronten.

“Joyride”, “Bitter Blue” og “Loosing my religion” er store hits.

Game Boy har ennå ikke fått fargeskjerm og Tetris er en megahit.

Walkman har blitt “allemanseie” og CD-er har for alvor erstattet kassetten.

Syrelutet treverk og fargesterke vegger preger hjemmene.

“Reisesjekken”, “Casino” og “Frida” har stor suksess på TV. TV-ene har 20-30” skjerm, og er dype og tunge. TV-Norge og TV3 kan nå fåes via kabel-TV.

Integrerte hvitevarer har for alvor gjort sitt inntog på kjøkkenet.

IBM og Amiga er de mest populære datamaskinene.

For de som ennå ikke eier egen videospiller, kan en Moviebox leies. VHS-kassetten blir erstattet av DVD-platen på starten av 2000-tallet.

Windows 3 er lansert, og operativsystemet blir ettertraktet. Internett kommer for fullt i 1995.

Rolfs Elektro åpner butikk i Sørlandsparken, desember 1991.

Bærbare mobiler er fortsatt ikke på markedet. Den første bærbare modellen fra Nokia kommer i 1992 og veier hele 475 gram. SMS kommer først i 1995.

Køa er lang og konkurrentene har et svare strev med å dumpe prisene!

Vi feirer 30 år som frittstående elektronikkbutikk i Sørlandsparken! Rolf Wæthe startet Rolfs Elektro i 1987 i Elvegata. I 1991 åpnes butikk nummer to i Sørlandsparken, den gang kalt Electrolux El-senter. I disse 3 tiårene har vi fått være med på å endre sørlandske hjem. Utviklingen har gått rasende fort. Fra tunge hvitevarer og introduksjonen av internett og walkman, til dagens smarte hvite- og brunevarer. Vi håper du har satt like stor pris på utviklingen som oss!

30 VI F YLLER

I PAR K EN

Vi gleder oss til å se hva den elektroniske fremtiden bringer!

SØRLANDETS STØRSTE PÅ HVITEVARER


XXX

28 SPENN


BEDRIFTEN BEDRIFTEN

EN NY SJANSE

Norges største fagskole har hovedkontor i Kristiansand, ansatte fra hele verden og utdanner de som skal ha jobbene som foreløpig ikke finnes. I 60 år har Varodd Arbeid og Inkludering levd av å se enkeltmennesker, gjøre dem trygge på seg selv og hjelpe dem ut i arbeid. En usedvanlig givende jobb, mener de ansatte.

TEKST MAI LINN TRONSTAD FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

­UTDANNER FOR ­FREMTIDEN TEKST MARGRETHE SAGA FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

SPENN 29


BEDRIFTEN

DET ER ET KJEMPEUNDERSKUDD PÅ UTVIKLERE GLOBALT – Lars Erik Torjussen

D

et et enormt kompetansegap innenfor IT og digital teknologi. I Norge i dag mangler vi mellom 20 000 og 30 000 mennesker med riktig digital/IT-kompetanse, og gapet øker år etter år. Dette er også en global utfordring, sier Lars Erik Torjussen. Han er administrerende direktør ved Noroff School of Technology and Digital Media, skolen som ønsker å bidra til å tette dette gapet. – Utviklingen innenfor digital teknologi går raskt, og ifølge McKinsey vil denne utviklingen akselerere i de neste ti årene. Menneskene og utdanningssystemene strever med å henge med. Vi har posisjonert oss for å kunne bidra ved å tilby relevante utdanninger.

Ikke lenger videregående. Mye har skjedd siden Finn Mathiesen grunnla Noroff i 1987. – Fra 2015 har vi kun drevet med høyere utdanning. Da solgte vi

Lars Erik Torjussen har opplevd stor utvikling i sin tid i Noroff.

30 SPENN

de videregående skolene, og satt et mål om at innen 2020 skulle én prosent av alle studenter innenfor høyere utdanning i Norge studere ved Noroff, forteller Torjussen. Målet nådde de, og i dag har skolen 3800 studenter fordelt på nettstudier og campuser i Kristiansand, Oslo, Bergen og Stavanger. Noroff har 170 ansatte og består av tre deler: Noroff University College, Noroff Fagskole og Noroff Accelerate som leverer kortere kurs innen etter- og videreutdanning. – Fagskolen er den største av disse tre. Her har vi 3200 ­studenter, og vi er Norges største fagskole. Ved fagskolen får studentene en praktisk rettet høyere utdanning. Mange tar dette på deltid, for eksempel ved siden av jobb, forteller Torjussen. Per i dag tilbyr Noroffs høyskole fem bachelorprogram i Kristiansand, og mange av studentene velger å være nettstudenter. Programmene går på engelsk, noe som gjør det lettere å rekruttere ansatte. – Til høyskolen rekrutterer vi fra hele verden, og har ansatte fra de fleste kontinenter. Vi har et fantastisk fagmiljø, sier Torjussen og legger til: – At vi rekrutterer internasjonalt er naturlig for oss. Vi er såpass faglig spisset i det vi driver med at vi må lete nøye for å finne den riktige kompetansen, derfor leter vi globalt. Fremtidens utviklere. Det er hovedsakelig IKT-kompetanse som står på menyen hos Noroff. Skolen har fem kjerneområder: datasikkerhet, data & kunstig intelligens (AI), spill og design, softwareutvikling og koding, samt musikk- og filmproduksjon. – Digitale kreative ferdigheter benyttes etter hvert i mange forskjellige kontekster som for eksempel modellering av bygg og industri, samt tjenestedesign. Mange av kandidatene fra spill og design går for eksempel ofte ut i jobber i helt andre bransjer enn spill­bransjen. Men den største utfordringen for selskaper lokalt og nasjonalt er å få tak i nok utviklere. Det er et kjempeunderskudd på utviklere globalt, og teknologiselskapene sliter med å få tak i de som er. Livslang læring er et begrep som stadig oftere dukker opp, og med økt digitalisering øker også bedrifters behov for å omskolere sine ansatte. – Den teknologiske endringen bidrar til at kompetansen til ansatte ute i bedriftene «går ut på dato». Noroff Accelerate er satt opp for å levere korte, u-akkrediterte program som gir kandidatene ­konkrete ferdigheter som de kan ta med seg tilbake til arbeidsplassen, fortel-


NOROFF

Morgan Kristensen er leder for campus, og har hatt ansvar for oppussingen. Studentene er strålende fornøyd. – Jeg ønsker meg en trygg jobb innenfor IT, sier Eirik Waldeland (nærmest). Ved siden av ham sitter Simon Wegner Simonsen og Markus Hristov.

ler Torjussen og fortsetter: – Våren 2020 hadde vi en pilot på dette sammen med Scania utenfor Stockholm. Bedriften trengte flere utviklere for å bidra i utviklingen av neste generasjon digitale tjenester, og sendte 15 av sine ansatte på en intensiv bootcamp for å lære seg koding. Ingen av dem kunne dette fra før, men nå jobber alle 15 som kodere i Scanias utviklingsavdeling. Det er ganske kraftfullt at det er mulig å omskolere til noe såpass avansert på ti uker. Tett samarbeid. For Noroff er det viktig å være i førersetet når det gjelder å utvikle utdanninger tilpasset samfunnets behov. For å klare dette er det avgjørende å ha et godt samarbeid med næringslivet. – Vi arbeider hele tiden med å forstå hvilke behov som finnes ute i privat og offentlig sektor. Vi tilegner oss innsikt gjennom d ­ ialog med industriaktører og ved å følge tett med i den teknologiske utviklingen internasjonalt. Når det gjelder fagskoleutdanninger er det et krav om å ha et tett samarbeid med to eller tre bedrifter

i utviklingsfasen av et nytt studieprogram. NOKUT gir oss kreditering kun hvis bedriftene sier at «dette trenger vi», forteller Torjussen. Regionsutvikling. I høst flyttet Noroff inn i nyoppussede lokaler på Slottet i Kristiansand sentrum. – Byen trenger liv, særlig i øverste del av Kvadraturen. Ser vi noen år lenger frem trekkes tyngdepunktet denne veien, med nytt fylkes­hus, Quadrum og andre kontor– og byutviklingsprosjekter. Da vil det være en fordel at det er studenter der også, mener Torjussen. Han håper Noroff kan være med på å utvikle regionen i riktig retning. – Med vår nye campus ønsker vi å åpne mer opp, slik at nærings­ livet kan bruke oss i større grad. Vi håper å få en viktig rolle på Sørlandet, innenfor de områdene hvor sørlandsk næringsliv ønsker og trenger kompetanse. ■

SPENN 31


260

Miljøfyrtårn-bedrifter i Kristiansand tar smarte miljøvalg.

TRENGER DU HJELP TIL DIN NESTE FIRMATUR ELLER KONFERANSE? Vi i Berg-Hansen hjelper deg med kvalitetssikrede arrangementer i Norge og utlandet! Vårt beste tips akkurat nå: Bestill i god tid for å få de beste prisene!

Er din bedrift med på å ta steget mot grønn omstilling? Du kan fortsatt rekke å bli Miljøfyrtårn i 2021!

Kontakt oss på e-post grupper.agder@berg-hansen.no eller telefon 38 12 21 60.

BERG-HANSEN.NO

Les mer på miljofyrtarn.no

LAST NED APPEN OG BLI PB-VENN!

NY KATALOG Bestill på strai.no eller kom innom en av våre forhandlere.

www.pizzabakeren.no facebook.com/pizzabakeren.no

VI SPANDERER HVER 10. PIZZA!*

*

*GJELDER STOR PIZZA TIL FULL PRIS KJØPT I APP/NETT.


Vi gir retning. www.dagfinskaar.no post@dagfinskaar.no

Våre arbei dsområder •

Bygge- og Anleggsteknikk

Brannrådgivning

Betongrehabilitering

Miljøkartlegging

Arkitektur

BIM- koordinator

Bygge– og prosjektledelse

Undervannsinspeksjon– ROV– Dykking

Geoteknikk

Østre Strandgate 80

tlf: 38 14 45 25


GRÜNDEREN

Med Sharenotwaste ønsker gründerne å gjøre noe positivt for verden.

VIL STOPPE MATSVINN TEKST MARGRETHE SAGA

F

Foto: Scream Media

ortell om ideen deres. – Sharenotwaste er et selskap som ønsker å skape bærekraftige løsninger ved å utfordre etablerte sannheter. Vi vil utvikle teknologi og forretningsmodeller inspirert av delingsøkonomi, og gi etablerte systemer en hjelpende hånd. Det første vi har sett på er verdikjeden til matsystemet: helt fra maten blir sådd til du har den på tallerkenen. Vi ønsker å digitalisere dette, løfte frem lokalmat fra produsenter og private hager, og sørge for at dette blir spist før det blir dyrefôr eller eventuelt kastet.

Hvordan startet det? – Ideen kom i 2017. Asgeir hadde jobbet lenge innen finans, og hadde lyst til å jobbe med teknologi. Trond hadde en idé om å dele alle de overflødige pærene i hagen sin, og lurte på muligheten for å utvikle en app. Vi brukte to år på å finne ut av hvordan vi kunne lage noe som var bærekraftig, helt fra bunnen av. Nå har vi utviklet en teknologisk plattform for delingsøkonomi, og har lansert appen Fuud hvor folk kan bli matreddere både ved å dele av sin egen mat og å kjøpe eller ta imot fra andre. Hvilke ambisjoner har dere? – Vi har store ambisjoner! Plattformen kan også brukes til andre områder enn mat. Hvis vi lykkes med denne i Norge kan den fungere over alt. Det som var viktig for oss var å gjøre det bærekraftig. Vi må kunne tjene penger på det, for å betale leverandører og ansatte, og det må være noe som er positivt for verden. Vi vil ikke suge ut ressurser, men lage noe som gjør verden bedre. Vi har brukt lang tid på å utvikle forretningsmodellene. Hvorfor er matsvinn viktig? – Det er et stort problem som FN utfordrer verden på. Da må man se på hele verdikjeden. Det er store utfordringer knyttet til dette, og mye av maten som produseres blir ikke spist.

34 SPENN

Asgeir Hartveit og Trond Moi jobber med å spre selskapets budskap.

«­ Trond hadde en idé om å dele alle de overflødige pærene i hagen sin, og lurte på muligheten for å utvikle en app» – SHARENOTWASTE

SHARENOTWASTE Hvem Asgeir Hartveit, Trond Moi, Stig Jacobsen og Sofia Sandø Hartveit Hva Startet Sharenotwaste for å skape bærekraftige løsninger innenfor flere områder. Har utviklet appen Fuud.

TRE TING VI HAR LÆRT Bygg et team. Det er tungt å være alene. Ikke gi opp. Jobb med det som gir resultater, og ha stayeregenskaper. Respekt. De som tør å satse på gründervirksomhet er utrolig tøffe!


ADVOKATGUIDEN ADVOKATFIRMAET Sørlandets ledende forretningsjuridiske advokatfirma Markensgate 9, 4610 Kristiansand Tlf: 38 17 00 80 www.svw.no

KJÆR Handelens Hus www.advkjaer.no

www.advtofte.no

kpmglaw.no

KPMG Law – Sørlandet

Advokatene Gunnar Steen

Øyvind Sund Lars Gunnar Nag Jens Richard Andersen

Handelens Hus, Rådhusgaten 3, Kristiansand Telefon 38 02 85 00

Spesialister innen skatt, avgift, næringseiendom, M&A og forretningsjuss. Kontakt oss på tlf. 04063 Harry Tunheim, advokat

post@interjuris.no | www.interjuris.no

Vil du annonsere her? Ta kontakt med Anne Marit Thomassen på telefon 489 97 734


YRKET MITT

Tanja Jensen er glad hun turte å følge drømmen om å bli energi­ montør. I dag er hun eneste kvinne i avdelingen – og trives så godt at hun helst vil jobbe hele tiden.

I FARS FOTSPOR TEKST MAI LINN TRONSTAD  FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

TANJA JENSEN (24) Stilling Energimontør. Bakgrunn Videre­ gående skole, teknisk fagskole og fagbrev. Ville bli da jeg var liten Jeg vurderte noe innen helse, men ville også bli energimontør som pappa.

OM YRKET 1 – Elektrofagarbeidere jobber med elektrisk energi fra den blir produsert på en kraftstasjon til den når ut til forbrukere. 2 – Ifølge energi­ norge.no var kjønns­fordelingen blant energimontører i 2019 tre ­prosent kvinner og 97 prosent menn. 3 – Energimontør er en beskyttet tittel. For å utøve yrket må man ha godkjenning fra DSB.

36 SPENN

H

va gjør egentlig en energimontør? – Det er et veldig bredt yrke som før krevde to forskjellige fagbrev. Det jeg driver med er å bygge kraftnett i nybygg og vedlikehold av stasjoner, alt fra koblings- eller trafostasjoner til vannog vindkraftverk. – Når bestemte du deg for å følge i din fars fotspor? – Helt siden jeg var liten og han kom hjem i arbeidstøy, var jeg nysgjerrig på hva han gjorde på jobb. Han var heldigvis glad i å fortelle, og etter hvert fikk jeg bli med på befaringer. På ungdomsskolen vippet jeg mellom helse og elektro. Jeg var litt redd for å velge en så mannsdominert retning, men har aldri angret. Jeg liker at yrket er både aktivt og krever problemløsing, og føler jeg har truffet spikeren på hodet. – Hvordan er det å jobbe i en mannsdominert bransje? – Jeg er eneste dama i min avdeling på rundt 40 personer, men det er et par yrkeskvinner ellers i f­ irmaet. Jeg trives veldig godt og er glad jeg har så gode og erfarne kolleger som liker å dele av kunnskapen sin. Menn sier ofte kjapt ifra om det skulle være noe, de går ikke rundt grøten, noe jeg synes er bra. Samtidig hadde det vært fint å få et større nettverk av kvinner i bransjen. – Har du møtt fordommer på jobb? – Jeg har opplevd at ansatte i andre entreprenørselskap går direkte til mine mannlige kolleger om de lurer på noe. Men jeg opplever mest positivt, mange synes det er gøy med ei dame på anlegget. Jeg oppfordrer jenter som er interessert til å hoppe i det, dette er en gøy og sikker jobb. Alle trenger strøm, det er ikke noe som vil forsvinne.

– Hvilke egenskaper er det lurt å ha som energi­ montør? – Det er en fordel å være kreativ, man må ofte tenke litt utenfor boksen når ting skal monteres og fikses. Sosial bør man også være, man møter masse nye folk som gjerne vil prate litt. – Hva er mest utfordrende med jobben din, og hva er det beste? – Plutselig oppstår det problemer, forsinkelser, eller ting er ikke helt etter tegninga, og man må prøve å få alt til å fungere i henhold til lover, forskrifter og normer. Det beste er å få bidra til viktige endringer, styre ting litt selv og det å møte mange forskjellige mennesker. Det meste av tiden er jeg ute og reiser med jobben, noe jeg trives veldig godt med. – I hvilken grad er sikkerhet viktig? – Vi setter alltid sikkerheten først og vil ikke risikere at noen skal få strømgjennomgang eller skade seg på noen måte. Ingenting blir gjort uten at det er foretatt en grundig vurdering, selv om mye arbeid blir gjort spenningsløst i dag. Det er mange prosedyrer i alt fra utførelse av jobben til arbeid i høyden og type verktøy man bruker. I dag bruker vi mye lift, men som lærling klatret jeg opp i 45 meter høye master – veldig gøy! – Hva liker du å drive med når du har fri? – Jeg elsker jobben min og arbeider gjerne ekstra når jeg har fri. Ellers driver jeg med styrketrening og p ­ røver å få brodert litt, det gir meg ro i sjelen. Det siste halvåret har dessuten mye fritid gått til møter for å bestemme interiøret i nykjøpt leilighet hjemme i Grimstad. Jeg flytter inn i desember, det gleder jeg meg veldig til.


ENERGIMONTØR

VI SETTER ALLTID SIKKERHETEN FØRST – Tanja Jensen

SPENN 37


Bestill ukas helgepose. Les mer på Reinhartsen.no www.reinhartsen.no

Reinhartsen

Reinhartsen1931

Lever din bedrift av timer? Da er et godt timeregistreringssystem nøkkelen til oversikt og kontroll i prosjektene dine!

Rask og riktig timeregistrering - hver gang!

Vil du vite mer? Unit4 T&E enkelt@unit4.com | m: +47 980 97 800 https://timeandexpense.unit4.com


Tid for å lære noe nytt?

Opptaket er i gang

Undersøk dine muligheter for videreutdanning ved Universitetet i Agder

uia.no/videre22 >

SØRLANDETS STØRSTE UTVALG AV

NYE OG BRUKTE BILER

Velkommen til nyåpnet bilbutikk i Sørlandsparken! – 5 nybilmerker, over 100 bruktbiler og eget bakeri.

Mobile Sørlandsparken AS Skibåsen 2, Sørlandsparken, 4636 Kristiansand S • Tlf: 38 05 87 00 • sorlandsparken@mobile.no • www.mobile.no


VI PRESENTERER …

Nytt om navn EMMA LUNDEN (24) Stilling Prosjektleder og ­økonomiansvarlig Bedrift South Coast Creative

SINDRE BARVIK FREDRIKSEN (26) Stilling Intern Bedrift Innow

CAMILLA FRØHAUG (21) Stilling Intern Bedrift Innow

YNGVE AASEN DAVIDSEN (42) Stilling Senior Manager Bedrift Deloitte

BENEDIKTE RUUD AASEN (40) Stilling Kundesenterleder Bedrift SkandiaEnergi

EMILIA HELLANDER OLSEN (26) Stilling Digital markedsfører og prosjektleder Bedrift Generator Digital

AINA SUNDE DAHL (51) Stilling Direktør i ­forretningsenhet Sør Bedrift Multiconsult

HELGE AASLI (49) Stilling Prosjektleder Bedrift God Driv

EIRIK SVAGÅRD (25) Stilling Intern Bedrift Innow

HANNE FOSSELI (51) Stilling Veileder, tiltaket AFT Bedrift Songvaar Vekst

FRODE HAUSO (41) Stilling Leder for ­R&D-avdeling Bedrift Unit4

JUNE MELLEMSTRAND (37) Stilling Rådgiver Bedrift Level Personal

40 SPENN

EVA KVELLAND (41) Stilling Direktør for marked og kommunikasjon Bedrift Sparebanken Sør

TERJE BORCH (56) Stilling Daglig leder, faglig ansvarlig og partner Bedrift ES Energy


ELEKTRISKE BMW iX MED FIREHJULSTREKK HOS BAVARIA.

Kampanje på helt nye BMW iX40 med firehjulstrekk Kr 699.900 hos Bavaria, Basis utstyrt modell. Kampanjen inkluderer blant annet: Comfort Access system, Parkeringsassistent Plus, Varmepakke Comfort, og Hengerfeste. Rekkevidde: Opptil 425 km (WLTP)* *Kombinert strømforbruk: <20 kWh / 100 km i WLTP-testsyklusen *; CO2-utslipp kombinert: 0 g / km. Kjøpspris inkluderer ikke vinterhjul. Kjøpspris er inkludert frakt og levering.

Velkommen til en hyggelig bilprat hos oss! Bavaria Kristiansand Barstølveien 32, 4636 Kristiansand Tlf. 38 14 54 30 www.bavaria.no

Hva gjør et personlig råd

personlig? Det handler i alle fall om å bry seg. Å ville det beste, men samtidig våge å utfordre. Mest personlig blir det om det kommer fra noen som kjenner deg. Som tar både deg og pengene dine på alvor. Ta kontakt med en av oss i Kristiansand eller Arendal, så ser vi hva vi kan gjøre sammen.


VI PRESENTERER …

Næringsforeningens nyeste medlemmer

Omnigym Monehaven 2, 4656 Hamresanden www.omnigymnorge.no Daglig leder: Cornelis Verkerk

KMG Markensgate 8, 4611 Kristiansand www.sjekkregnskapet.no Daglig leder: Henning Omli Larsen

Xicado Eikebakken 37, 4708 Vennesla www.xicado.no Daglig leder: Glenn-Thomas Thommesen

I korte trekk tilbyr vi utendørs treningsapparater. Våre kunder er kommuner, utbyggere, idrettslag, skoler, borettslag og bedrifter. En Omnigym utendørspark er et samlingspunkt for alle, og er dermed en arena for relasjonsbygging og redusering av utenforskap.

I korte trekk gjør vi regnskap, økonomi og lønnsomhet enkelt og forståelig for gründere slik at de kan bygge solide og lønnsomme bedrifter.

I korte trekk forsterker vi bedrifter med autentisk innhold gjennom videoproduksjoner.

Vårt viktigste fortrinn er det unike vektmagasinkonseptet som muliggjør en så lav brukerterskel at alle kan trene effektivt.

Vårt viktigste fortrinn er at vi gir strategiske råd basert på regnskap og økonomi, uten å være regnskapsfører. Du kan alltid prate med oss. Vi velger Næringsforeningen fordi vi har vært med tidligere og vet at dette blir skikkelig bra, nok en gang!

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å støtte lokale krefter, men ikke minst for å bli kjent med nye mennesker og bedrifter.

//////////////////////////////////////////////////

//////////////////////////////////////////////////

//////////////////////////////////////////////////

Grønn Vekst Reddalsveien 211, 4886 Grimstad www.gronnvekst.no Daglig leder: Bernd Keller

Din Agenda Markensgate 8, 4611 Kristiansand www.din-agenda.no Daglig leder: Geir Helmersen

NeoFinans Markensgate 8, 4673 Kristiansand www.neofinans.no Daglig leder: Jane B. Rabbersvik

I korte trekk er vi Norges største jordprodusent. Alt produseres av ulik kompost. «Vi gir deg en levende jord», er vårt slagord og vår visjon.

I korte trekk er vårt konsept å gi kunden en helhetlig løsning og vi er med på å legge hele puslespillet i et prosjekt. Med en helhetlig forståelse vil vi kunne gi de beste råd og gjennomføre prosjektet på best mulig måte i et samspill med oppdragsgiver og alle andre involverte.

I korte trekk spesialiserer vi oss på utkjøp av langsiktige eller vanskelige penge­krav. Vi kan kjøpe enkeltstående krav eller porteføljer, både fra privat­ personer eller virksomheter.

Vi velger Næringsforeningen for å komme i kontakt med det lokale næringslivet, og bygge nye og spennende relasjoner.

Vårt viktigste fortrinn er at vi produserer jord som er bra for miljøet. Alle jordtyper er godkjent av Mattilsynet. Vi jobber alltid for å undersøke og benytte innovative måter å gjenvinne avfall på. Vi er bærekraftige og jobber for å eliminere vårt CO2-avtrykk. Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å synligjøre vårt produkt og bli mer synlig i markedet.

42 SPENN

Vårt viktigste fortrinn er lidenskapen for å hjelpe andre, vår spisskompetanse er forståelsen vi har for bedriftens identitet, menneskene der og kundene som skal se videoinnholdet.

Vårt viktigste fortrinn er at vi er fleksible og har en bred og omfattende erfaring innen eiendom.

Vårt viktigste fortrinn er at vi har langsiktig investeringshorisont slik at selger får umiddelbart oppgjør, og debitor opplever en skånsom og profesjonell innfordring tilpasset sine forutsetninger.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ser det som viktig å kunne gi informasjon og kunnskap til markedet om våre tjenester.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi tror vi kan bli en god samarbeidspartner i nettverket, og vi ønsker å investere mer lokalt.


STERKT MANGFOLD BLANT MEDLEMMENE GIR EN STERK NÆRINGSFORENING

Grashei Service Bjørkeveien 3, 4790 Lillesand www.grasheiservice.no Daglig leder: Kristian Grashei

TMJ Entreprenør Krittveien 18, 4656 Hamresanden www.tmjentreprenor.no Daglig leder: Tor Erik Vatne

KOKAI Kompetanse Skottevigveien 161, 4770 Høvåg www.kokai.no Daglig leder: Camilla Kokai

I korte trekk hjelper vi private og bedrifter med kvalitetsrenhold i alle størrelser. Vi vokser stadig, og er i dag tre ansatte.

I korte trekk er vi et entreprenørfirma med mange års erfaring fra byggebransjen, og vi leverer alt fra totalrenovering og nøkkelferdige boliger til større leilighetsprosjekter og næringsbygg. Vi har også en egen glass- og fasadeavdeling.

I korte trekk styrker Kokai Kompetanse eksisterende kulturer og «blankpusser» de verdier og visjoner den enkelte organisasjon har.

Vårt viktigste fortrinn er at vi leverer best mulig kvalitet, og jobber for å levere gode resultater til en fornuftig pris. Vi selger også en del vaskemidler til private og bedrifter. Vi velger Næringsforeningen fordi det sprer oss i nettverket og gir oss mulighet til å nå ut til bedrifter og dermed potensielt oppnå gode avtaler.

//////////////////////////////////////////////////

Vårt viktigste fortrinn er våre dedikerte medarbeidere som jobber for å overholde deadlines og etablere gode, bærekraftige bygg. Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å styrke vår posisjon på Sørlandet, få enda flere oppdrag samt å knytte kontakter med beslutningstakere.

//////////////////////////////////////////////////

Vårt viktigste fortrinn er at vi har solid menneskeinnsikt og effektive mentale verktøy og metoder. Vi har omtrent 25 års erfaring fra pedagogiske og psykologiske prosesser i mange virksomheter, og vi har et bredt faglig nettverk å dra veksel på. Vi velger Næringsforeningen fordi vi vet at det å tenke eller jobbe på tvers av bransjer gir merverdi for alle.

//////////////////////////////////////////////////

Er du virkelig ikke medlem? – TA KONTAKT I DAG SÅ FORTELLER VI DEG HVORFOR DU BØR BLI DET

Vi gjør Sørlandet sterkere

Odd-Arild Skonhoft / oas@nikr.no / 905 61 799

SPENN 43


Sammen med Tryg Forsikring tilbyr vi den beste trygghetsløsningen for din bedrift. Hør med oss hva det vil si å være «Sikker Bedrift». Avdelingsleder Gaute Sjusdal: 913 56 114 Sikkerhetsrådgiver Helge Konradsen: 915 78 661 ////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

NÆRINGSFORENINGENS HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE


BLI MED I SØRLANDETS BESTE OG RÅESTE NETTVERK! Vi skreddersyr gode kampopplevelser og tilbyr et meget spennende nettverk med over 100 bedrifter. Nettverkssamlingene har godt faglig innhold med interne og eksterne foredragsholdere! B2B er alltid i fokus og vi ønsker å skape de gode relasjonene for alle våre bedrifter.

Ta del i dette nettverket! Kontakt Salg & Markedsavdelingen Daglig leder Terje Marcussen 90 58 18 15 terje@ikstart.no

Markedssjef Arne Simonsen 90 16 80 06 arne@ikstart.no

Samfunnsansvar Espen Børufsen 41 51 85 72 espen.b@ikstart.no

Media Egil Olsen 97 58 57 17 egil.olsen@ikstart.no

I enden av en god relasjon skapes gode forretningsmuligheter. nordicarena.no/kristiansand SYNERGI

LEADS

KOMPETANSE BUSINESS TO BUSINESS

MARKEDSFØRING SALG

Nordic Arena Sør – en profesjonell B2B arena på Sørlandet Sjekk nordicarena.no/kristiansand eller kontakt Kristin Molnes på mobil 99 00 19 00 eller mail til kristin@nordic-arena.no for mer informasjon.


SPALTISTEN

Illustrasjon: Benny The Illustrator

Kunsten å bruke penger – Hvordan betaler jeg? I sommer kom en dame bort til meg i parkeringshuset under Torvet. På klingende østlandsdialekt spurte hun hvordan man betalte for parkering. Å reise til en annen by er blitt en oppdagelsesreise i hvilke apper som gjelder for parkering og kollektivtransport.

Svigermor solgte bilen sin i vinter, og i flere måneder etterpå ble kredittkortet hennes belastet for den nye eierens parkering. Hun er overbevist om at de nye eierne svindler henne. Det er mer sannsynlig at de ikke har peiling. Noens «hvordan betaler jeg?», er av og til andres «hvordan betaler jeg ikke?» Min 11 år gamle datter skulle i Dyreparken med noen venninner. Tidligere fikk hun med seg kontanter. Nå må en app installeres på telefonen – uten at betalingen fungerte når hun endelig skulle kjøpe noe. Like greit – juggel har vi nok av. Men for andre kan denne type utenforskap være en uoverstigelig barriere. Det å betale handler ikke lenger bare om ha ­penger, men også om tilgang til systemene som pengene flyter gjennom. Fattigdom har fått et søskenbarn i det å bli midlertidig eller permanent stående utenfor betalingsinfrastrukturen. Pengeøkonomien har vært her mer eller mindre siden

46 SPENN

«Tidligere var god service knyttet til en distansert vennlighet – i dag spør ofte betjeningen om jeg vil være ‘venn’ med butikken» a­ ntikken. Gjennom historien har det vært mye filosofering over hvordan penger representerer verdi. I dag er det noe helt annet som er uklart. I korte trekk har overgangen fra kontanter til digitale betalingsformer startet et skred av ringvirkninger i hele kulturen rundt betaling og penge­bruk. Tidligere var god service knyttet til en distansert vennlighet – i dag spør ofte betjeningen om

jeg vil være «venn» med butikken. Skrur man tiden tilbake til middelalderens markeder, er det motsatt – kontantene gjorde at det ble mindre av bytte­ handelens bekymring for om handelspartneren var «venn» nok til å stoles på. Vi er nå i en fase hvor det å betale plasserer oss i spekteret mellom fremmedgjøringen ved ikke helt forstå hvordan ting fungerer, og på andre siden den påtrengende intimiseringen til venneklubber, brukerprofiler, fordelsprogram og hele strømmen av personlig informasjon som følger den minste pengetransaksjon som en skygge. For damen i parkeringshuset var det å betale et praktisk,

forbi­gående dilemma. Frustrasjonen både hun og de fleste føler når denne trivielle handlingen bryter sammen, blir sjeldent noe mer enn en vag innsikt i at noe er på ferde. Snart er vi vant til dette også, og nok en monumental endring har kommet og gått i våre liv uten at vi helt fikk det med oss.

BENT SIGMUND OLSEN Spaltist


NÆRINGSFORENINGEN

VI GJØR SØRLANDET STERKERE

/////////////////////////////////////////

Næringsforeningen er en medlemseid og partipolitisk nøytral organisasjon som aktivt jobber for å fremme næringslivets interesser. Gjennom å skape gode møteplasser for kompetanse- og nettverksutvikling, samt drive aktivt politisk påvirkningsarbeid, skal vi bidra til at Agder blir Norges mest attraktive bo- og næringsregion. Vi har 1100 medlemmer i hele regionen, og er en av landets ­største næringsforeninger. ­NÆRINGSFORENINGEN JOBBER MED FIRE H ­ OVEDOMRÅDER I 2021–2023

NÆRINGS­FORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN Postboks 269, 4663 ­KRISTIANSAND

VI HAR FØLGENDE RESSURSGRUPPER

Besøksadresse Dronningensg. 2A 4610 Kristian­sand t +47 992 38 000 e post@nikr.no

∙ Region Øst (Lillesand)

∙ Grønn omstilling av r­ egionen ∙ Bærekraftig by- og ­regionsutvikling

∙ Infrastruktur og byutvikling

Åpningstider 08.30–15.30

∙ Region Vest

∙ Morgendagens arbeidsliv

∙ Transport og logistikk

∙ Attraktiv møtearena for ­næringslivet

∙ Grønn omstilling ∙ Flere i arbeid ∙ WiB ∙ U40

PÅ KONTORET

Foto: Liv-Unni Tveitane

////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Trond M. Backer

Ingrid Michalsen

Roar Osmundsen

Margrethe Saga

Odd-Arild Skonhoft

Administrerende direktør trond@nikr.no 991 17 500

Leder strategi og utvikling ingrid@nikr.no 473 93 279

Næringspolitisk leder roar@nikr.no 412 44 323

Redaktør margrethe@nikr.no 951 29 884

Salgs- og markedsleder oas@nikr.no 905 61 799

Ingrid S. Høibo

Anne Marit Thomassen

Helena Frustøl

Økonomi- og administrasjonsansvarlig anne_marit@nikr.no 489 97 734

Gunnar Kulia

Arrangementsleder ish@nikr.no 977 42 078

Prosjektkoordinator helena@nikr.no 958 08 638

Prosjektleder Lillesand gunnar@nikr.no 901 46 597

Lotte Blom van der Male

Salgs- og markedskonsulent lotte@nikr.no 489 94 267

SPENN 47


Avsender: Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Postboks 269 4663 KRISTIANSAND

RANGE ROVER EVOQUE PLUG-IN HYBRID

NÅ PÅ LAGER KLAR FOR RASK LEVERING

Det finnes få biler som glir så lett inn i bybildet som nye Range Rover Evoque Plug-in hybrid. Den velkjente silhuetten og de elegante linjene viser en tilstedeværelse som speiler en ekstra skjønnhet til omgivelsene. Bilens hybridfunksjon tar deg lydløse 66 kilometer helt utslippsfritt – samtidig som den bevarer sine evner til å takle alle typer terreng.

BRITISH CARS KRISTIANSAND Barstølveien 3, 4636 Kristiansand firmapost@britishcars.no britishcars.no

Privatleie av Range Rover Evoque plug-in hybrid fra 4.990,-* pr. mnd. Totalpris fra 291.066,-*

*Gjelder Range Rover Evoque 1.5 l3 300hk PHEV AWD Auto R-Dynamic S: Forskudd/etableringsgebyr 111.426 kr. Månedsleie: kr 4.990 og totalpris kr 291.066, vil variere med rentenivået. 3 års bindingstid. Kjørelengde: 45000 km. Forbruk blandet kjøring: 1,4-2,0 l/100 km, CO2-utslipp 32-44 g/km. Elektrisk rekkevidde 55-66 km (WLTP). Avbildet bil kan ha ekstrautstyr utover standard. Forbehold om prisendringer og trykkfeil. Prisen inkluderer frakt/leveringsomkostninger levert i Oslo.


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.