__MAIN_TEXT__

Page 1

www.nikr.no

SPEnn

01 21 MAGASINET FOR DEG I NÆRINGSLIVET

///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Tålmodighet på prøve Lufthavnsjef Arne Johan Johnsen om frykt, ­usikkerhet og å drive en flyplass nesten uten trafikk.

///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

DEMOKRATIFORKJEMPER TINA SØDAL

FUNKSJONSHEMMEDE VIKTIG ARBEIDSKRAFT

NYE MULIGHETER SLIK BLIR 2021


TO LEGENDER ER FORNYET HILUX Velg mellom 2.4 L eller 2.8 L motor med 150 HK (400 NM) eller 204 HK (500 NM) HØYDEPUNKTER*:  Høy og lav serie i 4WD  Varmetråder bakrute og under vindusviskere foran  3,5 tonn hengervekt  Apple CarPlay og Android Auto*  Ryggekamera*  Differensial brems (LSD)*

Fra 400

648,-* ekskl. mva.

Vi tilbyr skreddersydde løsninger for din bedrift

LAND CRUISER Oppdatert 2.8 L motor med 204 HK (500Nm). HØYDEPUNKTER*:  Apple CarPlay og Android Auto  Cruise Control  220V strømuttak i varerom  KDSS (Kinetic Dynamic Suspension System)  Ryggekamera  Multi terrain monitor

Fra 580

060,-* ekskl. mva. Vi tilbyr skreddersydde løsninger for din bedrift

SØRLANDSPARKEN Stemmane 2 38 05 60 00

TOYOTA SØR www.toyotasor.no

*Inkl. frakt, lev.- og reg.omk. 9 760,- ekskl. mva. Apple CarPlay, Andoid Auto, Ryggekamera og LSD gjelder for utstyrsgrad SR. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Land Cruiser: fra 0,75 l/mil, fra 197 g/km, fra 41,2 mg/km. Vi tar forbehold om trykkfeil. Avbildet modell kan ha ekstra utstyr.


EN HELAFTEN FOR SANSENE

Ta med kollegaer eller kunder i Kilden, og nyt god mat og ypperlig underholdning! Restaurant Frihavn serverer smaksrike retter laget av lokale sesongbaserte rĂĽvarer. Kontakt oyvind.lindseth@kilden.com / tlf. 908 31 221

KILDEN.COM


//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Foto: Liv-Unni Tveitane

VELKOMMEN TIL SPENN

Fra ord til handling Det er mangel på kompetent arbeids-

kraft i landsdelen vår. Samtidig vet vi at det er mange som står utenfor, og gjerne vil inn i arbeidslivet. Her har vi en jobb å gjøre, og både næringsliv og politikere har dette høyt på agendaen. Det handler om inkludering, og det handler om mangfold. Mange av de som står utenfor arbeidslivet, er mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tall fra Bufdir viser at det på landsbasis er 105 000 mennesker med funksjonsnedsettelse som ikke har jobb, men som har et sterkt ønske om å delta og bidra i arbeidslivet. Statistikk fra SSB viser at kun 44 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, mot 74 prosent i befolkningen generelt. Årsakene til dette er ­selvfølgelig mange og delte. Det handler om helseutfordringer, om psykiske lidelser og om logistikk­utfordringer. Men mest av alt handler det om holdninger, og om samfunnsstrukturer. Mange arbeidsgivere er redd for at det er dyrt og krevende å ansette noen som trenger mer tilrettelegging enn kollegene. Ser vi nærmere på hvorfor de tror det,

4 SPENN

viser det seg ofte at det er mangel på erfaring som er årsaken. I denne utgaven av SPENN kan du lese om Jørgen Johansen, 29-­åringen som tok journalistutdanning og hadde som mål å komme inn i   arbeids­livet på «mest mulig vanlig måte», som han sier selv. Han visste det kunne bli utfordrende, fordi han sitter i rullestol og hadde hørt hvordan andre i hans situasjon måtte kjempe for å få seg en jobb. På  oppfordring fra NAV endte Jørgen opp med å søke uføretrygd etter å ha vært utplassert hos syv ulike bedrifter. Han er ikke alene. Selv om det endte godt for Jørgen, og han i dag er i full jobb, kan vi ikke ha det slik. Et sterkt, innovativt og fremtidsrettet næringsliv har plass til alle. Det er bra for arbeidsmiljøet og for den enkelte, men ikke minst er det bra for samfunnsøkonomien. Vi trenger at folk er i jobb. Flere arbeidsgivere opplyser at de ser viktigheten av mangfold og inkludering, men få gjør noe med det. Nå må vi gå fra ord til handling. Margrethe Saga Redaktør

12 105 000 funksjonshemmede, som ønsker å være i jobb, står i dag utenfor arbeidslivet. Mange mener det må en holdningsendring til.


//////////////////////////////////////////////

innhold 06 På Sørlandet 10 Lederpraten Arne Johan Johnsen 12 Hovedsaken Mangfold i arbeidslivet 20 Profilen Tina Sødal 24 Bedriften N. Timenes & Søn 28 Yrket mitt Glassmester 32 Fagspenn Digitalisering 34 Slik blir 2021 38 Nytt om navn 42 Nye medlemmer 46 Spaltisten Eva Kvelland 47 Om næringsforeningen //////////////////////////////////////////////

SPEnn 18. årgang Ansv. redaktør Margrethe Saga Tekst og foto ­Margrethe Saga, Jan Frantzen, Erling­SlyngstadHægeland, Lotte Blom, Mai Linn Tronstad, Odd-Arild Skonhoft Forsidefoto Erling ­Slyngstad-Hægeland Design Lyche Design Trykk 07 Media Opplag 6300 Annonser Anne Marit Thomassen tlf. 489 97 734 Materiellfrister og priser se nikr.no Spenn følger prinsippene i Redaktørplakaten Utgiver Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NiKR) Kristiansand Chamber of Commerce

//////////////////////////////////////////////

Foto: Adobe

Postboks 269 4663 KRISTANSAND tlf. 992 38 000 www.nikr.no


Næringsliv PÅ SØRLANDET Foto: Universitetet i Agder

//////////////////////////////////////////////

KORT&GODT LAVERE SKATTEINNTEKTER I 2020 ble det betalt inn 858,4 milliarder kroner i skatt i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Dette er 85,6 milliarder, eller 9,1 prosent, mindre enn i 2019. Nedgangen har en sterk sammenheng med koronapandemien og tiltakene mot den. Personlige skatteytere står for den største delen av skatteinnbetalingene. De betalte inn 726 milliarder kroner i fjor, noe som er en økning på 0,8 prosent fra 2019. Ordningen omfatter blant annet arbeidsgiver­ avgiften, der innbetalingene har gått ned med 4,1 prosent.

Viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved UiA, Gøril Hannås, står i spissen for arbeidet med et nytt nettverk.

///

REKORDÅR Til tross for koronapandemien ble 2020 et svært godt år for Sørlandssenteret, som ved utgangen av året hadde økt salget med mer enn 200 millioner kroner. Ifølge senter­leder Liv Andersen sank besøkstallet med 5 prosent, men omsetningen økte med 8,6 prosent til tett på 2,7 milliarder kroner. Dette er ny omsetnings­rekord for senteret, som på et tidspunkt i mars hadde 70 stengte butikker på grunn av koronapandemien. Juli ble imidlertid en svært god måned for Sørlandssenteret, som da hadde høyest omsetning av alle kjøpesentre i Norge.   Kilde: Fædrelandsvennen ///

6 SPENN

VIL LAGE INNOVASJONSNETTVERK Sammen med flere aktører vil UiA opprette et nasjonalt nettverk for innovasjon og samfunnskontakt. – Det finnes allerede nettverk på områdene forskning og utdanning. Nå opplever vi at det stilles stadig høyere forventninger til hvordan høyskole- og universitets­ sektoren løser sitt tredje samfunnsoppdrag; samfunnskontakt og innovasjon, og et slikt nettverk vil være en fin arena for sektoren å møtes på for å diskutere utfordringer og muligheter knyttet til dette, sier Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved UiA. Sammen med representanter fra UiS, USN og Hø­yskolen Kristiania arrangerte UiA i januar en digital konferanse om nettopp utdanningsinstitusjonenes kontakt med samfunns- og arbeidsliv. Her la de frem forslaget om å danne et eget nettverk. – I dag legger vi forskjellige ting i arbeidet, og dette vil bli en felles arena hvor vi kan diskutere hvordan vi definerer oppdraget og hvordan vi skal jobbe for dette i sektoren. Vi fikk svært god respons, og omtrent samtlige rektorer ved alle høyskoler og universiteter deltok på konferansen. Dette viser at vi traff et behov, mener Hannås. Også representanter fra Innovasjon Norge og NHO deltok på konferansen, sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. – Forslaget ble tatt godt imot av alle parter. De økende

forventningene fra politikerne og samfunnet rundt oss handler om hvordan universitet og høyskoler skal bidra til samfunnsutvikling og verdiskaping utover forskning og utdanning. Det blir større fokus på vår rolle i samfunnet, og at vi skal bidra til innovasjon, demokrati og så videre, forteller Hannås. Hannås legger til at universitetsog høyskolesektoren har flere felles problemstillinger når det gjelder samfunnsoppdraget. – Blant annet må vi øke kompetansen om innovasjon og entreprenørskap, og sikre en rolleforståelse og arbeidsfordeling mellom sektoren og arbeidslivet. Vi trenger også rammebetingelser og insentiver som gjør det attraktivt å arbeide med dette. Om nettverket blir opprettet forventes å bli avgjort i Universitetsog høgskolerådet i løpet av vinteren. Margrethe Saga


folk.no

3D-illustrasjoner. Merk at illustrasjonene i denne annonsen kan vise elementer og materialer som ikke er en del av standardleveransen. Fasadeuttrykk vil avvike på ferdig bygg. Bilde og utsiktsforhold er kun ment som en illustrasjon, og avvik vil forekomme.

Drømmer du om å bo sentralt til Kristiansand i en sosial og hyggelig bydel, som omkranses av frodige og grønne omgivelser? Drømmer du også om å bo i en stor, lys og lekker leilighet?

DA DRØMMER DU OM Å BO I BJØRNDALEN ALLÉ! PS: De første leilighetene vil stå klare for innflytting allerede i september.

Meld interesse og finn din drømmebolig på mittbjorndalen.no

Velkommen til byggeplass-visning i Bjørndalen Allé! Faste visninger hver torsdag kl 15.30 - 17.00

KONTAKT OSS FOR VISNING Mariann Thomassen 99 09 91 40 mariann@sormegleren.no

Tor Even Kristensen 48 25 20 12 toreven@sormegleren.no

Bydel Bjørndalen


Næringsliv PÅ SØRLANDET Foto: Varodd

//////////////////////////////////////////////

KORT&GODT UFØRE I ARBEID En av fire uføre jobber, som oftest deltid. Flest finner vi innenfor salgs- og service­ yrker, en yrkesgruppe hvor også relativt mange blir uføre. Uføre i jobb har opp mot 30 prosent høyere inntekt enn andre uføre, men få uføre uten arbeid kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Det er uføre i alderen 45–61 år som jobber mest, og uføre kvinner kombinerer oftere trygd og arbeid enn uføre menn. I alt var 364 005 personer av alle bosatte i   alderen 18–67 år uføretrygdet i 2019, viser tall fra SSB. Både antall og andel har økt de siste årene. ///

GODT BOLIGÅR I 2020 ble det solgt 99 581 boliger i Norge, noe som er 6,7 prosent flere enn i 2019, viser tall fra Eiendom Norge. – Det har aldri vært solgt så mange boliger i Norge i løpet av et år som i 2020, sier administrerende direktør Henning Lauridsen. Særlig desember var en god måned, hvor det ble solgt 3811 boliger på landsbasis, 22,9 prosent flere enn i samme måned 2019. I Agder ble det solgt 12 prosent flere boliger i 2020 enn i 2019, med en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på 31 670 kroner. Boligprisveksten i Agder lå på mellom seks og syv prosent i 2020. Kilde: Eiendom Norge ///

8 SPENN

Varaordfører Erik Rostoft delte ut årets Varoddpris til Ruben Møll ved Peter Løvaas.

INKLUDERINGSPRIS Varoddprisen 2020 ble delt ut til Peter Løvaas, for deres inkluderingsarbeid. Arbeids- og inkluderingsbedriften Varodds formål er å få

folk i jobb. – Kristiansand kommune sin viktigste oppgave i årene som kommer er det samme som Varodd sitt formål, nemlig å få flere i arbeid. Både politikere og administrasjonen i kommunen vil øke innsatsen på dette ­området. Vi vet at arbeid ikke bare dreier seg om økonomi, men vel så mye om verdighet og mestring. Varaordfører i Kristiansand har derfor delt ut Varoddprisen 2020 til en bedrift som har vist vei, sier Håkon Reiersølmoen, på vegne av komiteen for Varoddprisen 2020. Kriterier for å motta prisen er: ∙ Bedriften må har rekruttert en ny medarbeider fra Varodd det siste året, og gjennom dette også tatt et samfunnsansvar ∙ Bedriften må ha tilbudt praksisplasser ∙ Bedriften må ha et inkluderende arbeidsmiljø og en vilje til å tilrettelegge på arbeidsplassen De tre nominerte var: Møllestua Barnehage ved Gudrun Svendsson, Unik Profil ved Christoffer I­ glebæk og Peter Løvaas ved Ruben Møll. Vinneren av årets Varoddpris ble Peter Løvaas, med følgende begrunnelse: Bedriften har vist en stor vilje med å legge til rette for

at flere jobbsøkere har fått mulighet til å bli ansatt ved bedriften. De har også lagt til rette med tanke på arbeidsoppgaver på en fortreffelig måte. Ansatte har vært positive og løsningsorienterte, uten å gi opp. Ledelsen har også vært tydelige på at målet for praksisen hele tiden har vært å gi mulighet for ansettelse. Det har vært strålende å observere hvordan de ansatte har møtt våre jobbsøkere og inkludert dem på en åpen og fin måte. I en pressemelding kommer det frem at både ledere og ansatte ved Peter Løvaas er veldig fornøyd med samarbeidet med arbeids og inkluderingsbedriften, og håper de kan fortsette med å få til flere ansettelser via Varodd i 2021. Margrethe Saga


189

milliarder kroner omsatte Agderbedrifter for i 2019. //////////////////////////////////////////////

KALENDEREN Finn arrangementer på kalender på ­ nikr.no

Bærekraftig samarbeid

Følg med på vår ­hjemmeside ­ www.nikr.no for ­oppdatert informasjon.

Solveig Nilsen, ImpactHub

1

Hva er det b­ este med j­obben din? – Jeg er helt ny i denne jobben, men stortrives allerede! Det er utrolig inspirerende at så mange ønsker å få fart på det grønne skiftet – så det beste nå er alle aktørene som tar kontakt med oss for å samarbeide om bærekraftige prosjekter. 

2

Hva opptar deg mest for t­ iden? – Å sette i gang med konkrete endringer og tiltak for å redusere klimagassutslipp og ta vare på naturen. Jeg tror vi må ta både store og små skritt i riktig retning for å komme til målet, og jeg vil oppfordre alle med makt og posisjon til å sette handling på dagsorden.

PÅ GRUNN AV KORONA­ VIRUSET VURDERES GJENNOMFØRING AV VÅRE ­ARRANGEMENTER OG AKTIVITETER FORT­LØPENDE.

3 4

Hva irriterer deg mest for ­tiden? – At døgnet ikke har flere timer, for nå skjer det så utrolig mye spennende! Hvem for­tjener skryt? – Det er mange! Mine kollegaer på bærekraftsenteret fortjener skryt. Det er hektiske dager hos oss, men innsats og humør er likevel på topp! Og så vil jeg skryte av Arendal og Morrow Batteries – dette blir utrolig fint for hele Sørlandet!

5

Hvem gir du stafett­pinnen ­videre til? – Emma Lunden i Bærekraftsfestivalen.

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

FIRE I NÆRINGSLIVET

,

HVA SYNES DU ER DEN VIKTIGSTE SAKEN PÅ SØRLANDET NÅ, OG HVORFOR?

Cathrine Bruland Netlab

Trygve Aas Hunsfos Næringspark

Øystein Berg Accountor

Renate Repstad View Ledger

Morrows batteri­ fabrikk. Dette er et stort løft for regionen og vil bidra til positive synergier på tvers av næringer, kompensere for bortfallet av arbeids­ plasser i olja og gi ­grobunn for grønne start-ups.

Omstillingen i næringslivet. Det er svært viktig å tenke nytt. Etablering av batterifabrikker på Sørlandet er et godt eksempel på fremoverlente kommuner og politikere – mer av det!

Digitale møter. Vi har en endring i måten å møtes og kommunisere på. Dersom vi tilrettelegger for dette vil det gi langt mer effektive og innholdsrike møter, med ­tydeligere fokus.

Å begrense smitte. Da vil det ikke ramme nærings­ livet og ­samfunnet hardere enn det allerede har gjort. Det er viktig å bruke det lokale næringslivet og å spille hverandre gode.

SPENN 9


LEDERPRATEN

– MANGE ER BEKYMRET NÅR DE GÅR PÅ JOBB Lufthavnsjef Arne Johan Johnsen har lang ledererfaring, men fikk en helt ny utfordring da covid-19 satte inn på Kjevik. TEKST JAN FRANTZEN  FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

H

va rører seg i deg når du går gjennom den tomme terminalen? – Alt er uvisst, og det går inn på meg. Mange er berørt, og det er vondt å se den ene etter den andre levere inn ID-kortet sitt. Men jeg tror det går bra til slutt. Vi skal fortsatt drive en god lufthavn etter at dette er over. – Hva har vært viktig for deg som leder i denne situasjonen? – Jeg har vært med på mange omstillings- og endringsprosesser, men dette er en situasjon jeg aldri har opplevd før. Fra dag én og frem til nå har det vært helt uvirkelig, og veldig krevende. Mange er bekymret når de går på jobb. De er e­ ngstelige for hva som kan komme inn av smitte fra utlandet, og for å stå ved gaten når reisende skal ut og inn. De er redde for viruset, og kanskje smitte noen de er glad i. – Hvordan har du håndtert dette? – Med samtaler, informasjon, å ta folk på alvor og møte dem i redselen. Vi har byttet litt rundt på oppgaver, og de som ikke trenger møte folk skal heller ikke gjøre det. Det har vært viktig for meg å gå rundt og

10 SPENN

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// ARNE JOHAN JOHNSEN (53) Stilling ­Lufthavn­sjef Kristian­sand Lufthavn Bakgrunn ­Utdannet sosiolog. Ledererfaring som organisasjonssjef i Braathens, personal­sjef i Hennig-Olsen is og administrerende direktør i attføringsbedriften Avigo Bor Kristiansand Familie T ­ o barn Leser Faglitteratur og krim Hører på ­ mooth jazz, S som Al Jarreau Gir meg energi Gå på fotballtrening med sønnen min og være på sjøen på hytta

møte ansatte og prate med dem. Mange har mistet jobben sin på lufthavna, og det er tøft. Det er en leders oppgave å være realistisk, men også motivere og hjelpe folk videre. Hvis noen får jobb et annet sted er det min jobb å være positiv til det, og støtte valgene de tar. – Du har valgt å være hands-on på flyplassen i denne perioden, hvorfor? – Fordi jeg vil være der det skjer og få oversikt for å ta gode beslutninger. Og fordi jeg ikke kan forvente mer av andre enn jeg forventer av meg selv. Jeg kan ikke be de ansatte møte de reisende hvis jeg ikke gjør det selv også. Derfor har jeg vært ute og informert i flyene, og gjort nødvendige praktiske oppgaver i terminalen. Jeg tror det er bedre å være ute blant de andre, enn å sitte alene på et hjemmekontor. – Hvis du skulle evaluere din egen jobb det siste året, er det noe du burde gjort annerledes? – Vi kunne vært enda bedre forberedt på de tingene vi trengte i en sånn situasjon, som håndsprit, plexiglass, skilting og munnbind. Det ble litt heseblesende i starten, og jeg angrer på at jeg ikke tenkte

worst case tidligere. Men vi tok oss fort inn igjen. – Avinor taper mye penger under pandemien, hva betyr det for Kjevik? – Vi har jobbet mye med å omstille lufthavna fra daglig drift til unntakstilstand. Vi mistet alle inntektskildene i løpet av våren, og det er en virkelighet vi aldri hadde drømt om. Da må vi spare penger, jobbe på en smartere måte og være mer effektive. Vi reduserer tjenestekjøp og gjør mer selv. – Hvordan vil covid-19 påvirke lufthavnen fremover? – Det kommer til å ta en stund før trafikken er tilbake på det nivået den var. Konsekvensen kan være at tilbudet blir annerledes. At det vil gå noen færre fly til de ulike destinasjonene. På lang sikt er jeg veldig optimist. Luftfarts­bransjen vil komme med miljøvennlige tilbud som gjør at fly vil være den beste måten å reise på. På Kjevik har vi under pandemien byttet hele bagasjeanlegget, forlenget sikkerhetsslusen, gjort endringer i serveringskonseptet og fått nye sitteområder. Vi har brukt tiden godt, og gleder oss til folk kommer tilbake.


Arne Johan Johnsen valgte tidlig å være ute blant de ansatte på Kjevik da pandemien kom til Norge. Dette gjør han for å trygge kollegene sine.


Jørgen Johansen har med seg funksjonsassistent Mikal Olsen de dagene han er mye ute i jobbsammenheng.

12 SPENN


TEMA MANGFOLD I ARBEIDSLIVET

ARBEID FOR ALLE? Etter arbeidstrening hos syv ulike bedrifter ble Jørgen Johansen (29) oppfordret til å søke om uføretrygd. TEKST MARGRETHE SAGA  FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

J

eg har alltid visst at det å ha rullestolen ville føre med seg noen ekstra utfordringer, men samtidig tenkte jeg det skulle fungere med riktig innstilling fra både meg og arbeidsgiveren. Det er tungt å gå gjennom samme prosess mange ganger, å gi av seg selv og utlevere seg og sine behov, og likevel få nei. Det er som å få et slag i magen, sier Jørgen Johansen. 29-åringen, som er utdannet journalist, har Cerebral Parese og er avhengig av rullestol i ­hverdagen. Han har alltid ønsket å være en bidragsyter til samfunnet, og ha en jobb som alle andre. Etter mange år med praksisplasser, utplasseringer og arbeidstrening valgte han likevel å søke om uføretrygd. – NAV så at vi hadde prøvd det som var å prøve. Jeg mistet motivasjonen underveis, og etter hvert kom tanken om at «nå blir jeg en som tar imot og ikke bidrar». Det er et stempel rullestolbrukere ofte får, og ikke noe jeg hadde lyst til. Men det gikk

naturlig i den retningen etter hvert, forteller Johansen. Holdningsendring. I Norge i dag er

det 105 000 mennesker med funksjonsnedsettelser som står utenfor arbeidslivet, og som opplyser at de ønsker en jobb. Norges Handikapforbund mener vi trenger en holdningsendring. – Den aller største årsaken til at funksjonshemmede står utenfor arbeidslivet er holdninger, både hos folk generelt og hos arbeidsgivere. Mange ser på funksjonshemmede som brukere og pasienter, noen man skal passe på, og ikke som likestilte borgere som det både skal stilles krav til, og som skal ha tilgang på samme muligheter som andre, sier Celina Hagen, regionkontorleder i Norges Handikapforbund. Hun forteller at mange funksjonshemmede opplever at det stilles lavere krav til dem allerede fra ung alder. – Vi hører stadig om folk som får beskjed om at de ikke trenger vitnemål, fordi de ikke skal jobbe uansett. Dette til tross for at perso- †

SPENN 13


TEMA MANGFOLD I ARBEIDSLIVET

Jørgen Johansen tror mange arbeidsgivere har et bilde av at det er vanskeligere å ansette en med funksjonsnedsettelse enn en funksjonsfrisk.

† nen selv gjerne vil ta en utdanning

og få seg en vanlig jobb. På spørsmål om hvorfor flere opplever å bli oppfordret til å søke uføretrygd fremfor å forsøke å finne seg en jobb, svarer NAV slik: – Blindeforbundet har en undersøkelse som viser at svært mange unge synshemmede blir anbefalt uføretrygd. Dette kan handle om at NAV-veiledere har ulik kompetanse om bruk av NAVs verktøykasse, ikke kjenner til de mulighetene som finnes og har begrenset kompetanse om tilrettelegging og for e­ ksempel funksjonsassistanse i arbeids­livet, sier Hilde Høynes, konstituert fylkesdirektør i NAV Agder. Hun fortsetter: Personer med utviklingshemning er i liten grad inkludert i arbeids­ livet. Det er vanskelig å finne egnede arbeidsplasser, og mange går direkte over på uførepensjon etter videre­

14 SPENN

gående skole. Prosjektet InnArbeid vil undersøke hvordan vi kan forbedre overgang fra skole til arbeidsliv ved å utvikle nye metoder og IT-verktøy. Hensikten er å utvikle tjenester og teknologi slik at brukere med utviklingshemning kan benytte sine ressurser i arbeidslivet. Dette vil gi gevinst både for den enkelte i form av bedre livskvalitet og for samfunnet i form av mindre utgifter og økt verdiskapning. Kompetanse. Tall fra Bufdir (Barne-, ungdoms,- og familiedirektoratet) viser at seks av ti arbeidsgivere er enige i at virksomheter kan gå glipp av verdifull kompetanse dersom de ikke ansetter personer med funksjonsnedsettelser. Likevel er kun 44 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne sysselsatt, mot 74  prosent i befolkningen generelt, ifølge SSB.

Hilde Høynes

Anna Bjørshol

– Andelen her ligger stabilt. Det er mange grunner til dette. Både type funksjonsnedsettelse og alder betyr noe: Jo eldre du er, og hvor mange helseplager du har, jo større sjanse er det for at du står utenfor arbeidslivet. Omtrent halvparten oppgir til SSB at de har muskel- og skjelettproblemer, mens nær en femtedel oppgir psykiske problemer. I tillegg oppgir de som står utenfor arbeid at de sliter med mer enn ett helseproblem, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir. Hun fortsetter: – Arbeid med likestilling krever endringer, alt fra overordnete samfunnsstrukturer og ned til holdninger og atferd hos den enkelte, det krever langsiktig og målrettet arbeid. Arbeidsgivere har en egen plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling, og redegjøre for arbeidet. Dette kalles


Foto: Margrethe Saga

Celina Hagen i Norges Handikapforbund vil ikke ha særordninger for funksjonshemmede, men en bevisstgjøring rundt arbeidet for å få flere i jobb.

aktivitets- og redegjørelsespliktene. Skal personer med funksjonsnedsettelse få like muligheter til å delta i arbeidslivet og til å gjøre karriere, må vi ikke bare se på den fysiske utformingen av arbeidsplassen, men også holdninger, lønns- og personal­ politikk, rekrutteringspraksis og hvem som får mulighet til karrierefremmende oppgaver. Krevende arbeidstakere. Selv om

arbeidsgivere ofte er positive til å ansette funksjonshemmende, kan det være langt fra ord til handling. – Nyere forskning viser at det overordnede bildet er at virksom­ heter viser svært positive holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne som arbeidskraftsressurs. Men selv om arbeidsgiverne oppgir å ha gode holdninger, finner man at handlingene for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne

«VI HØRER STADIG OM FOLK SOM FÅR BESKJED OM AT DE IKKE TRENGER ­VITNEMÅL, FORDI DE IKKE SKAL JOBBE ­UANSETT» Celina Hagen

i stor grad uteblir. Kun 14 prosent av arbeidsgiverne svarte at de hadde konkrete planer om å rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne, og 22 prosent svarte at de hadde satt i gang konkrete tiltak for å inkludere flere, sier Bjørshol. Celina Hagen i Handikapforbundet tror mange bedrifter har en oppfatning om at det er krevende å ansette en person med nedsatt funksjonsevne. – Det er ikke tilfelle. Mange ganger kan man få inn en søker som for eksempel har vært utsatt for en ulykke og fått en ryggmargs­ skade som gjør at vedkommende er avhengig av rullestol. Da kan arbeidsgiver tenke at det må tilrettelegges mye på kontoret, men det er ikke nødvendigvis sånn. Det finnes masse hjelpe­midler, og det er jo disse som gjør at funksjonshemmede fint kan jobbe på lik linje som

andre, sier hun og fortsetter: – Det er viktig med bevisstgjøring rundt dette, og vi arbeider nå med viktige verktøy til arbeidsgivere slik at de skal få hjelp til å vite hva som trengs. Funksjonsassistent. Et av hjelpetilta-

kene som tilbys fra NAV er funksjonsassistanse. For Jørgen Johansen har dette vært gull verdt. – Jeg har en assistent som støtter meg i jobbhverdagen. Han h ­ jelper meg med praktiske ting, for eksempel å rigge utstyr eller avlaste på lange kjøreturer. Det gjør at jeg kan bruke energien min best mulig for meg og arbeidsgiver. På denne måten slipper jeg å føle meg som en belastning for arbeidsgiveren, og de slipper å føle at de må tilrettelegge alt, forteller han og legger til: – Dette er en ordning jeg tror ville vært til hjelp for veldig mange funk- †

SPENN 15


TEMA MANGFOLD I ARBEIDSLIVET

† sjonshemmede som ønsker å være

i jobb, men det er mange som ikke vet om at det finnes. NAV viser til viktigheten av tilrettelegging. – Tilretteleggingen kan være av organisatorisk, psykososial eller fysisk art, der det siste ofte kan handle om tekniske hjelpemidler. I Resultatrapporten for kompetanseprosjektet «Mangfold på arbeidsplassen» kommer det fram at arbeidsgivere kan tro at tilrettelegging både er dyrt og omfattende, mens det i realiteten ofte ikke er mye tilrettelegging som skal til for å fungere godt som arbeidstaker. Manglende erfaringsgrunnlag kan forklare en del av disse feiloppfatningene, sier Hilde Høynes, konstituert fylkesdirektør i NAV Agder. Fleksibilitet. En annen som er opptatt

av å tilgjengeliggjøre hjelpemidlene er Freddy Ulvseth, som opplevde å bli lam i halve kroppen etter å ha fått en alvorlig hjerneblødning som 35-åring. – En rullestol bør ikke ha noe å si for om en person kan fungere i jobb. Det er heller ikke alltid så mye tilpasning som skal til, for eksempel har de fleste arbeidsplasser i dag både automatiske døråpnere og hev/senk-pulter. Firmaet må ikke dekke alt av tilrettelegging selv, NAV dekker mye. Problemet er at mange ikke vet om det, sier han. Da Ulvseth fikk slag var han i full jobb som IT-konsulent hos Atea. – Etter å ha vært på rehabilitering i tre måneder hadde jeg et møte med legen min, hvor han sa at han hadde klargjort uføre-søknaden men at det kanskje ikke var det jeg ønsket. Det hadde han rett i, jeg ville tilbake i jobb, forteller han. For Ulvseth, som i dag er delvis avhengig av rullestol i visse situa-

16 SPENN

sjoner, har en fleksibel arbeidsgiver vært avgjørende for muligheten til å være i jobb. – Da jeg satt hjemme kjente jeg på alt jeg ikke kunne gjøre lenger: henge opp hyller, støvsuge og så videre. Jeg skjønte at dette går ikke, jeg måtte tilbake på jobb. Heldigvis hadde jeg en leder som tenkte utenfor boksen, og som ville legge til rette for at jeg skulle kunne komme tilbake. Bidragsyter. Flere av de tidligere

arbeidsoppgavene var vanskelig å gjennomføre etter slaget, for eksempel å fysisk løfte på utstyr. – Jeg hadde likevel den samme kompetansen som før, og kunne uten tvil være med å bidra. I Atea fikk jeg være med i prosessen, vi så på hva jeg ville og hva jeg kunne. Jeg ble lyttet til. NAV ordnet med transport til og fra arbeidsplassen. I dag jobber han 50 prosent som rådgiver i IT-bedriften. – Det har hatt enorm betydning for meg å få være i jobb. Det handler om å være med å bidra, og å være en del av noe. Som uføretrygdet får du raskt et stempel som en som «ikke gidder å jobbe», sier han. IT-rådgiveren, som er engasjert i Handikapforbundet og Landsforeningen for slagrammede på fritiden, tror ikke han ville ha vært i jobb i  dag dersom ikke han hadde en fleksibel arbeidsgiver før han ble syk. – Dersom jeg hadde måtte slutte i firmaet og søke på nye jobber er det stor sjanse for at jeg ikke hadde kommet på intervju en gang, på grunn av rullestolen. Alle bedrifter sier de skal være fremoverlent og tenke nytt, men dette gjelder plutselig ikke lenger når det kommer inn en med et handikap. Diskriminering. I Norge er det forbudt å diskriminere på grunn av nedsatt †


– Jeg merker at folk ser på meg på en annen måte med en gang jeg har med rullestolen. De stiller for eksempel spørsmål til kona mi, som gjelder meg, selv om jeg sitter der. Den holdningen vil vi ha bort, sier Freddy Ulvseth.

SPENN 17


Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

TEMA MANGFOLD I ARBEIDSLIVET

Jobben til Jørgen Johansen krever mye reisevirksomhet, noe som blir enklere når en funksjonsassistent kan være med å avlaste på kjøringen.

† funksjonsevne i arbeidslivet. Det er

likevel et høyt antall klagesaker på nettopp dette området, viser tall fra Bufdir. Handikapforbundet forteller om et tabubelagt område. – Det å bli diskriminert er tabubelagt, og det gjør noe med selvtilliten å søke hundre jobber uten å få napp. Selv om arbeidsgiverne ikke sier direkte at det er funksjonsnedsettelsen som er årsaken til at en person ikke blir ansatt, vet vi at det skjer. Det blir for eksempel ganske tydelig de gangene man sender samme søknad uten å opplyse om rullestolen, og da blir innkalt til intervju, sier Hagen. Ikke en dugnad. Å endre holdninger

kan ta lang tid. For Norges Handikapforbund er det viktig å løfte frem temaet og prate om det som er utfordringene. – Ifølge en FAFO-rapport er det

18 SPENN

«INGEN VIL BLI ANSATT FORDI ARBEIDS­ GIVER SKAL VÆRE SNILL» Celina Hagen

mange som tenker at funksjonshemmende er mindre smarte, selv om få tør å snakke høyt om det. Vi må endre hvordan vi prater om dette. Det er viktig at vi ikke knytter det å være funksjonshemmet til det å bli uføretrygdet. Vi vet også at 66 prosent av funksjons­hemmede dropper ut av videregående, så man må gå inn og gjøre en jobb i skolen. 80 prosent av norske skoler er ikke tilgjengelige for funksjons­ hemmede, for eksempel på grunn av gamle bygninger uten universell utforming, sier Celina Hagen. Hun fortsetter: – Mange prater om en inkluderingsdugnad, hvor man skal «ta en for laget» og ansette en som står utenfor arbeidslivet for eksempel på grunn av nedsatt funksjonsevne. Jeg  er ikke tilhenger av ordet dugnad, fordi det er svært viktig for oss at man blir ansatt på like premisser

som alle andre. Ingen vil bli ansatt fordi arbeidsgiver skal være snill, men fordi man er flink og har riktig utdanning. Vi må ikke lage særordninger for funksjonshemmede. Mangfold. Tre måneder etter at

Jørgen Johansen søkte om uføretrygd, fikk han seg jobb. I dag jobber han fulltid som BPA-rådgiver i ULOBA, en organisasjon som arbeider for funksjonshemmedes likestilling og frihet. I ULOBA skal 50 prosent av de administrativt ansatte være funksjonshemmede. – Jeg har alltid hatt et mål om å komme inn i arbeidslivet på så vanlig måte som mulig, men jeg vet godt hvilke utfordringer man ofte møter dersom man sitter i rullestol. Vi trenger å se ressursene i mennesket som sitter i rullestolen, ikke bare stolen de sitter i. Slik kan vi styrke mangfoldet, sier han. ˜


Komplette vinterhjul

Audi e-tron 55 BLACK EDITION

Komplett utstyrt bil!

1,99% kampanjerente2 Service-/vedlikeholdsavtale4

Audi e-tron 55 Advanced Business Black Edition leveres med følgende utstyrsliste inkludert i prisen:

> 21" alu.felger 10-eikers rotor i sort/blankdesign > Sort taktrekk innvendig > Glanspakke sort optikk > Sportsratt som er oppvarmet > Lakkerte bremsekalippere > Sort Audi-logo > Sidekollisjonsputer bak > El. korsryggstøtte foran

> Sort takreling > Komfort førklimatisering > Assistentpakke tur med adaptiv cruise control > Audi phonebox > Smartphone interface > Automatisk avblendbare og innklappbare speil > Ekstra mørke ruter bak

> Skillenett og oppbevaringspakke > Komfortmidtarmlene > Metallic > Ambientebelysning > Justerbare hodestøtter foran > Avtagbart tilhengerfeste > Top view camera 360 grader > Hellakkering

> Komfortnøkkel > Elektriske sportsseter m/minne > Skinn/alcantara seter > Utvendige speil med minne > Vinterhjul på 20" inkludert > Service og vedlikeholdsavtale

Audi e-tron 55 Advanced Sport Black Edition fra 787.000,-1 Lån 5.900,-/mnd3 1 2 3 4

Pris inkluderer frakt/leveringsomkostninger. Forbehold om trykkfeil. Tilbudet gjelder t.o.m. 31.3.2021 Eff. rente 4,06 % ved lånebehov kr 150.000 o/5år, etableringsgebyr 2.724. Totalt 165 674. Forutsetter 35% egenkapital og finansiering i Audi Financial Services. Renten er subsidiert de tre første årene, for deretter å bli justert til normal produktrente. Lån: Egenkapital: 275.450,-, tinglysningsgebyr 1.516,-, etableringsgebyr 2.724, termingebyr 85,-, terminer 96 måneder, eff rente 2,52%., lånebeløp 515.790,Dekker alle kostnader til bilens serviceprogram (foreskrevet av produsent) og innebærer bl.a. skift av luftfilter, pollenfilter, samt avlesing av lagrede feil i styreenheter og kontroll av alle sikkerhetsrelaterte komponenter m.m. Gjelder kun ved leasing. Privatleasing:Engangsleie. 80.000,-, termingebyr 85,terminbeløp 8290,-, Etablering og tinglysningsgebyr 4240,-, leieperiode 3år/45.000 km, totalkostnad 385.593,-.Forbehold om feil og prisendringer. Elektrisk rekkevidde på aktuelle kampanjemodell: 400 Km. Forbruk blandet kjøring: 24,29 kWh/100km. Rekkevidde og forbruk kan endre seg ved endring/valg av ekstrautstyr. Bilen på bildene kan ha ekstrautstyr som leveres mot et pristillegg.

Salgskonsulent nybil Andreas Kvammen Tlf: 920 36 099 andreas.kvammen@gumpen.no

Salgskonsulent nybil Dagfinn A. Berg Tlf: 906 58 568 dagfinn.berg@gumpen.no

Gumpens Auto Øst AS

Salgskonsulent nybil Kristian Westgaard Tlf: 404 14 444 kristian.westgaard@gumpen.no

Salgs- og markedssjef Ole Jakob Stranden Tlf: 916 83 542 ole.jakob.stranden@gumpen.no

Sørlandsparken - telefon 24 03 47 50

Daglig leder Terje Olsen Tlf: 901 54 800 terje.olsen@gumpen.no

www.kristiansand.audi.no


PROFILEN TINA SØDAL

Vil hindre utenforskap Etter 18 år i Strømmestiftelsen tar Kristine «Tina» Storesletten Sødal over som direktør for ­Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. Hun tror vi kan lære mye av historien i bygget. TEKST JAN FRANTZEN  FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

V

i og de. Oss og dem. Det er begreper Tina Sødal mis­liker sterkt. Hun vil ha dem bort. – Det får konsekvenser hvis man tenker at andre ikke har samme verdi som en selv. Vi ser mange steder at mennesker anser enkelte folkegrupper som mindre verdt. Det er ikke slik at etter 1945 er det ingen som tenker slik lenger. Det skjer fortsatt hele tiden, og den tankegangen må vi bekjempe, sier Sødal, som har vært generalsekretær i Strømme­ stiftelsen de fire siste årene. I april blir hun direktør for Arkivet fredsog menneskerettighetssenter. Stort ansvar. Det står flyttekasser

på gulvet i lokalene i fjerde etasje i Aquarama. Det er bare noen uker siden dette ble Strømmestiftelsens nye hjem i Kristiansand. Bistands­ organisasjonen har 32 ansatte her, og 157 totalt. Oppdraget er fattigdomsbekjempelse, og med seg på laget har de lokale partnere i elleve land, inkludert krigsherjede områder som Mali og Sør-Sudan. – Det gjør inntrykk å se hvor vanskelig det er å skape en fremtid når man er fattig og har lav utdan-

20 SPENN

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

«DET ER IKKE SÅNN AT DE KLOKE HODENE TILFELDIGVIS ­KOMMER FRA NORGE»

nelse, og spesielt hvis man også er jente. Det er et stort alvor som har gått opp for meg i denne jobben, sier Sødal. 48-åringens første møte med Strømmestiftelsen var en lærerjobb på Hald internasjonale senter i Mandal. En fagskole som tilbyr et studium i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Her så hun hvordan ungdommene fra fattige land hadde et vesentlig mindre mulighetsrom enn nordmenn. – Det gjorde noe med meg. Det var ikke evnene de manglet. Det var ikke motivasjonen eller pågangs­ motet. Det var muligheten. Det er ikke sånn at de kloke hodene tilfeldigvis kommer fra Norge. Det er mye urettferdig struktur som ligger bak disse forskjellene, sier hun. Hurtigskoler. Etter noen år som markedssjef i stiftelsen tok hun over jobben som generalsekretær i 2017. Noe av det hun er mest stolt over å ha oppnådd med organisasjonen er såkalte hurtigskoler i VestAfrika. De fanger opp barna som aldri har fått begynne på skolen, og tilbyr ni måneder med moderne pedagogikk slik at elevene kan gå

inn i vanlig undervisning. – I den delen av verden er det slik at hvis man ikke begynner på skolen når man er seks år, så begynner man ikke i det hele tatt. Det er ingen oppfølgingstjeneste, ingen som spør hvorfor barnet ikke kom. Og det kan være uendelig mange grunner til at du ikke fikk sendt seks­åringen på skolen akkurat den dagen, som fattigdom, lang skolevei eller syk­dom. Og da er toget gått. Å være helt uten utdanning er så brutalt at det er vanskelig for oss å ta innover oss, sier Sødal. Som generalsekretær i en bistands­organisasjon som rår over 220 millioner kroner årlig, er det også ting som er vanskelig å håndtere. Ikke minst finansielle avvik. – Når man jobber i verdens mest korrupte land, vil man oppleve korrupsjon. Det er tungt. Når man finner avvik, må alt settes på hold. Og det er tungt når det ­innebærer noen man har en relasjon med. Spørsmålet er om det er kultur, eller en enkeltperson som kan identifiseres og avskjediges. Av og til er det en kultur, og da er det vanskelig. Dette er en del av bildet i bistands­ bransjen, og det er krevende. †


Tina Sødal har utrettet mye som generalsekretær i Strømmestiftelsen etter at hun tok over i 2017.


PROFILEN TINA SØDAL

Et demokrati under press og utenforskap er blant tingene som bekymrer Tina Sødal. I sin nye jobb på Arkivet vil hun ha fokus på dette.

– Og det er jo ikke tilstrekkelig med gode intensjoner i denne bransjen. Hvordan vet dere at det dere gjør faktisk virker? – Det som er interessant med bistand er hva som kommer ut av det fem år etterpå. Vi gir ikke ut penger, vi jobber med strukturer for at folk skal tilegne seg utdannelse, forstå hvilke rettigheter de har og kunne kommunisere med myndighetene. Militante grupper er imot at folk skal få utdannelse, fordi mennesker er lettere å kontrollere hvis de ikke forstår omstendighetene. Man må jobbe helhetlig når man driver med bistand, og det er viktig å kommunisere med lokale myndigheter og andre aktører, sier hun.

†

Bekymret for demokratiet. Sødal er

tynget av alvoret i verdenssituasjonen. Og hun er bekymret for demokratiet. Det eksemplifiserer hun blant annet med situasjonen hos våre nærmeste allierte, og stormingen av kongressen i Washington 6. januar.

22 SPENN

«NÅR MAN JOBBER I VERDENS MEST ­KORRUPTE LAND, VIL MAN ­OPPLEVE KORRUPSJON»

– Man skulle tro at alle tar avstand fra den aksjonen, men det er skremmende mange som stiller seg bak den. Jeg tenker også mye på utdanningssystemet i USA, hvor det er en kultur som i stor grad godtar forskjeller og ikke tar høyde for at alle skal inn i samme system. Jeg synes det er trist at ikke den rikeste delen av befolkningen ønsker å løfte gulvet, slik at flere får de samme rettighetene og tilbudene, sier hun. Menneskerettigheter blir også fokus i Sødals nye jobb på Arkivet, hvor hun tiltrer rundt påske. Arkivet er bygningen som under andre verdenskrig ble et hovedkvarter for det tyske statspolitiet Gestapo. I kjelleren her utsatte de flere hundre mennesker for grov og systematisk tortur. I dag er Arkivet et minnested og et senter for demokrati og menneskerettigheter, med undervisning, bibliotek og utstillinger. Som direktør ønsker Sødal å gjøre senteret til en enda viktigere aktør, både lokalt og nasjonalt. – Jeg har blitt imponert over

­ rkivet utenfra, og gleder meg A veldig til å begynne der. Jeg tror stedet kan bidra til å bekjempe utenforskap i Norge. Det er viktig å trekke linjer mellom det vi opplever i dag og historien som Arkivet er en del av. Vi kan lære mye av de forferdelige tingene som skjedde i kjelleren der, avslutter Sødal. ˜

FAKTA ˆ KRISTINE «TINA» STORESLETTEN SØDAL (48) Stilling Generalsekretær i Strømme­stiftelsen Bor Kristiansand Familie Gift, tre barn Bakgrunn Utdannet lektor. Jobbet som lærer og finansiell rådgiver. Tidligere markedsrådgiver og markeds- og kommunikasjonssjef i Strømmestiftelsen, hvor hun har vært generalsekretær siden 2017. Begynner som direktør ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i april 2021.


Vi får mennesker til å vokse videre

Har du uføretrygd og lyst på jobb? - Leverandør til industri og næringsliv - Produsent av læremidler til skoleverket - Produsent av tre-emballasje, merkestikker og opplagsutstyr - Spesialister på inkludering og tilrettelegging

Sammenleggbar opplagskrybbe

Kontakt oss

Verdifull-Engasjert-Smidig

post@songvaar.no 380 51 430 www.songvaar.no


BEDRIFTEN N. TIMENES & SØN

Dekk til enhver anledning N. Timenes & Søn har skodd sørlendingers kjøretøy i 100 år. I dag er de landsdelens eneste totalleverandør av nye og regummierte dekk. TEKST MAI LINN TRONSTAD FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

D

et hele startet i en tid da bil var nytt og spennende. Nils Timenes åpnet N. ­Timenes & Søn i Skippergata i 1921, da biler begynte å gjøre krav på veiene.  – Min oldefar kunne umulig ha så mange bildekk å stelle med i starten, før det plutselig eksploderte helt. For det gjorde det også her, selv om Norge var et fattig land. Lastebiler, busser og privatbiler fikk en enorm vekst, sier Jens E. Timenes, som i dag  er daglig leder for familiebedriften. Bedriften ble etter hvert flyttet til Tordenskjoldsgate, før de siden vokste ut av Kvadraturen. I 1970 kjøpte faren til Jens, Jahn Martin Timenes, tomt på Sagmyra i Vågsbygd. Der har de i dag dekksenter og regummieringsfabrikk, i tillegg til dekksenter i Vennesla.    Nye tider. I dag er N. Timenes & Søn Sørlandets eneste totalleverandør av alt innen nye og regummierte dekk, ifølge salgssjef Jan Erik Kittelsen. I tillegg til salg av nye dekk og regummiering av dekk til buss og lastebil, driver de med service og

24 SPENN

«DE KALTE MEG GUTT­ UNGEN. NÅ ­K ALLER DE MEG GAMLINGEN» Jan-Erik Sørensen

reparasjoner av alle slags dekk, samt veihjelp til lastebiler og busser. – Her treffer du folk med kunnskap langt oppover ørene, sier Kittelsen.  – Vi er mye på kurs, sier Jan-Erik Sørensen, formann i verkstedet.  Hos Timenes er også l­ ærlinger velkomne, de ansatte har til sammen mange tiår med ­erfaring – og mye å lære bort. Sørensen begynte som bedriftens yngste for 45 år siden, i dag er han den eldste.  – Jeg var 15 år da jeg startet som løpegutt, de kalte meg bare «guttungen». Nå kaller de meg «gamlingen», ler han, og legger til:  – Det er en fantastisk arbeidsplass, dette. Å ha 100-årsjubileum under en pandemi, legger ikke opp til en storslagen feiring. Men de er glade for å ha sluppet både smitteutbrudd og permitteringer.    Hard konkurranse. Den generelle konkurransen i dekkbransjen har alltid vært hard, forteller trioen.  – I moderne tid krever det mye, også av oss, for å skape lønnsom

drift. Men vi holder det fint gående, sier Timenes. – Det er mye prispress, noe som gjør det vanskelig for alle å drive lønnsomt, legger Kittelsen til.  – 100 år i bransjen tyder på at dere gjør noe riktig?   – Vi har en god tradisjon for å tilby service og seriøsitet. Mange bilister har skjønt at dekk handler om trafikksikkerhet, og hos oss får de kvalitetsdekk. Her kan de også komme tilbake om de skulle punktere eller få andre dekkrelaterte problemer, sier Timenes.  – Og så sier vi aldri nei, legger Sørensen til.    Miljøfyrtårn. Ifølge daglig leder er N. Timenes & Søn det eneste Miljøfyrtårn-sertifiserte dekksenteret på Sørlandet. For ham er det viktig å vise både kunder og ansatte at bedriften tar miljøet på alvor.  – Kristiansand kommune har et politisk vedtak om at de skal velge grønne aktører, og vi landet nettopp en stor avtale med dem, sier Kittelsen med et stort smil.  For en slik sertifisering, forplikter †


Humøret er på topp. Jan Erik ­Kittelsen, Jens E. Timenes og ­Jan-Erik ­Sørensen skryter av arbeids­miljøet hos N.Timenes & Søn.

Verkstedsjef Sørensen sørger for at dekkene får riktig behandling.


BEDRIFTEN N. TIMENES & SØN

Sverre Salvesen (f.v.), Govert Pettersen, Willi Torkildsen, Jahn Martin Timenes, Jens Timenes, Nils Timenes, Edvin Markussen, Markus Markussen og Leif Winther, fotografert i 1961 utenfor bedriften i Tordenskjoldsgate.

† de seg blant annet til å føre klima-

regnskap og velge dekk fra energi­ effektive fabrikker. – Da vi sertifiserte oss begynte ballen å rulle. Vi har utfordret flere av våre leverandører, som nå har fulgt i våre fotspor, sier Kittelsen.  En viktig og bærekraftig del av bedriften er regummieringsfabrikken for dekk til buss og lastebil.  – Å regummiere et brukt dekk sparer 70 liter olje i forhold til å produsere et nytt. Det er billigere for kunden og like bra som nytt, sier Timenes, som gjerne skulle ha regummiert dekk også til person­ biler, som før i tiden.  – Det er ikke lett på grunn av de mange forskjellige konstruksjonene og dimensjonene på dagens privatbiler. Jeg tror likevel det kan bli aktuelt å regummiere personbil­ dekk. For at industrien skal være bærekraftig i fremtiden, kan vi ikke fortsette å kaste personbildekk, sier Timenes. 

26 SPENN

«VI KAN IKKE ­FORTSETTE Å KASTE PERSON­ BILDEKK» Jens E. Timenes

Tips på glatta. Mange tusen sommer-

dekk ligger nå oppbevart på bedriftens dekkhotell, mens sørlendinger kjører rundt på vinterføre. Hvert år blir vi «mobbet» av folk nordfra, når den første snøen faller og biler havner utenfor veibanen.  – Jeg synes det er litt overdrevet. Sesongen for omlegging starter hos oss i oktober, og sånn må det nesten være. Man skal ikke kjøre rundt på vinterdekk for tidlig, påpeker Timenes.  – Utforkjøringene avtar når været blir kaldere og føret bedre. U ­ lykker skjer forøvrig oftest med moderne biler, påpeker Sørensen.  – Mange stoler for mye på en ny bil. Tekniske nyvinninger tas ofte ut i høy fart, tilføyer Timenes.  – Bør vi gå for vinterdekk med eller uten pigger?  Det enes rundt bordet: Piggfritt er best, selv om man har hytte på fjellet.  – Vi pleier å råde til å kjøpe pigg-

fritt, med mindre du synes det er psykologisk tryggere å kjøre på pigger, sier Kittelsen. De anbefaler å sjekke spor­dybden minst hver gang man legger om dekk, og trekker fram nok en viktig ting:  – Lufttrykk, lufttrykk, lufttrykk. Det er så avgjørende, både for riktig veigrep, god stabilitet og mindre slitasje på dekket, sier Timenes, og legger til:  – Så må vi alltid huske at sikker kjøring først og fremst sitter mellom ørene. ˜

FAKTA ˆ N. TIMENES & SØN AS Adresse Sagmyra 10, 4624 Kristiansand Nettside timenes.no Etablert 1921 Ansatte 10 Daglig leder Jens E. Timenes Omsetning 2019 18 millioner kroner


NY UTSTILLING

MODERNISMENS 12.02.2021 PIONERER Utvalg fra Tangen-samlingen 15.08.2021

Nokas har byttet navn til Avarn Security. Trygghet og sikkerhet er fremdeles vårt viktigste fokus. Kontakt Helge Konradsen i Agder: 915 78 661

Modernismens pionerer viser frem modernismens virkelige pionerer: de kvinnelige kunstnerne som var banebrytende, nyskapende og først ute på sine områder. For mer informasjon om utstillingen besøk

SKMU.NO


YRKET MITT GLASSMESTER

Glassklar fascinasjon I tretti år har Eivind Brøvig jobbet med glass. Det vakre og nyttige materialet brukes i alt fra vinduer til kunst, og er i stadig endring. TEKST MAI LINN TRONSTAD  FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

G

lassmesterfaget ligger visst i blodet ditt? – Ja, dette er en familie­ bedrift. Min bestefar og hans bror kjøpte Christianssand Glasmagasin i 1913, og noen tiår senere ble firmaets datterselskap, Glassmesterforretningen, dannet. I 1959 ble den flyttet til Lund. Her har vi holdt til siden, men nå under navnet CG Glass & Fasade. I tillegg har vi avdelinger i Vennesla og Bergen. Jeg er tredje generasjon, og min sønn jobber her som glassfagarbeider.    – Hva liker du best med håndverket, og hva er mest utfordrende?  – Jeg har jobbet med dette i tretti år, og trives med å levere holdbare produkter som folk kan ha glede av lenge. Glass er et historisk og spennende materiale, det er ikke mange andre produkter som er både vindtette, vanntette og gjennomsiktige. Vi jobber også med utsmykning til kirker og annen glasskunst, gjerne i samarbeid med kunstnere. Stadig flere produkter har blitt overtatt av kjedene. Tidligere solgte vi eksempelvis 20 tonn glassbyggerstein i halvåret, før baderomsprodusenter begynte å selge dem billig. Vi har måtte lære oss å utvikle nye produk-

28 SPENN

/////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

«GLASS ER ET ­HISTORISK OG ­SPENNENDE MATERIALE» Eivind Brøvig

ter og bruksområder for glass, og har gått fra å være en komponent­ leverandør til en konseptleverandør. – Hvordan ser du på glassmester­ fagets fremtid?  – Vi merker at det gode håndverket, «skreddersømmen», er på vei tilbake. Etter å ha handlet produkter som ikke er tilpasset norske forhold på nettet, er flere og flere opptatt av å kjøpe høyere kvalitet. Å utvikle seg i denne bransjen er alfa og omega, vi jobber konstant med å finne nye løsninger og funksjoner.  – Fortell litt om hvordan glass har endret seg?  – Vi har fått stadig nye og bedre selektive energi- og solavskjermende glass. Disse isolerer og hindrer varmen i å slippe inn eller ut, etter hva man ønsker. Det er også en utvikling innen bedre sikkerhets-, lyd- og brannglass. Nye teknologier og «smartglass» tas i bruk, som det å kunne slå av og på innsyn eller solskjerming i selve glasset. Man kan også få integrerte solceller i glasset.  – Hvor opptatt er dere av bærekraft? – Vi er opptatt av å få ned co2-avtrykket, blant annet ved å levere glass som kutter unødig energi­bruk til

kjøling eller oppvarming. Alt glasset vårt kommer fra Vennesla, vi velger kortreiste og gjerne resirkulerte produkter. Sammen med våre leverandører har vi en klar strategi rundt bærekraft. Vi er alltid på utkikk etter ­bevisste produsenter som opererer med færre ledd til konkurranse­ dyktige priser. – Hvordan er en typisk arbeidsdag?  – Jeg møter guttene på kontoret ti på sju, tar en kaffe og forteller skrøner. Deretter planlegger vi dagen. Om klokka er kvart over sju og jeg ikke hører en lyd, er jeg happy. Da er alle i gang med arbeidsdagen. Jeg opp­søker kunder, og inviterer dem gjerne hit for å vise løsninger i 3D. Akkurat nå er det «fullt trøkk» for å få klart showrommet vårt i Ægirs­ vei, slik at kundene kan ta og føle på produktene. Dette vil stå klart i slutten av februar.

FAKTA ˆ EIVIND BRØVIG (53) Stilling Glassmester, daglig leder og eier ved CG Glass & Fasade på Lund og CG Glass i Vennesla og Bergen Familie Samboer, ett barn, tre bonusbarn Bor Hamresanden


Eivind Brøvig er tredje generasjon i familiebedriften CG Glass Fasade, og han er ikke den siste. Sønnen er glassfagarbeider samme sted. 


hjemmekontor Lunsj 69,liten pizza med drikke eller dressing pizzabakeren.no facebook.com/pizzabakeren.no

(frem til kl 15. på hverdager)

Ønsker du å bli fakturakunde?

Registrer deg enkelt på www.pizzabakeren.no-fakturakunde

Torridalsveien 38 09 51 00

Fagerholt 38 09 51 00

Vågsbygd 38 08 48 80


“Når du blir bedriftskunde hos oss får du en personlig og fleksibel sparringpartner”

Ta kontakt, så hjelper vi deg med det du måtte trenge. 38 17 26 00 | bedrift@spareskillingsbanken.no | www.spareskillingsbanken.no

SØRLANDETS STØRSTE UTVALG AV

NYE OG BRUKTE BILER

Velkommen til nyåpnet bilbutikk i Sørlandsparken! – 5 nybilmerker, over 100 bruktbiler og eget bakeri.

Mobile Sørlandsparken AS Skibåsen 2, Sørlandsparken, 4636 Kristiansand S • Tlf: 38 05 87 00 • sorlandsparken@mobile.no • www.mobile.no


Illustrasjon: Adobe

FAGSPENN //////////////////////////////////////////////

KORT&GODT FORSKNING Sørlandet sykehus HF er med i et nordisk forskningsprosjekt som skal finne den beste modellen for å gjøre det mulig for pasienter med covid-19 å få behandling i eget hjem. Prosjektet har fått 8,3 millioner kroner fra det EU-finansierte samarbeidsprogrammet Interreg ØKS, og Sørlandet sykehus er eneste norske deltaker. ­Forskningen vil også være nyttig for fremtidige pandemier. Målet er å gjøre helsevesenet i stand til å behandle pasienter hjemme fremfor på sykehus, og dermed frigjøre kapasitet til pasienter som må på sykehus for behandling. ///' ÅRETS ORD Koronapandemien preget både samfunnet, nyhetsbildet og språket vårt i fjor. Språkrådet har kåret korona i bundet form, altså koronaen, til årets ord i 2020. – I dagligtalen blir koronaen brukt om både viruset, sykdommen, krisen og selve tiden vi er inne i, sier seniorrådgiver i Språkrådet, Dagfinn Rødningen. På listen over de mest interessante nyordene finner vi flere ord med tilknytning til koronapandemien. Både holde meteren, flate ut kurven, sprite og kohort er ord og uttrykk som har festet seg i språket vårt i 2020.  Kilde: Språkrådet ///

32 SPENN

HENT FREM GULLET DITT De fleste virksomheter befinner seg nå i et digitaliseringsløp hvor man arbeider med endring og fornyelse av tjenester, prosesser og systemer. I denne artikkelen ser vi nærmere på tilnærmingen til endring av systemer og arkitektur, og muligheten for å bli en datadrevet virksomhet. Dagens teknologi kan gjøre virksomheter mer effektive gjennom forbedring av forretningsmodellene. Virksomhetene blir ofte mer datadrevet, og støttet av automatiserte prosesser der det er hensiktsmessig. De viktigste suksesskriteriene for en god digitaliseringsreise er evnen til å se endringene i både kortsiktig og langsiktig perspektiv, samt å gjøre riktig valg av arkitektur og teknologi. Hvis man tidlig kan ta i bruk data på nye måter vil det kunne være en katalysator for digitalisering. Det er viktig med tydelige forretningsbehov for å kjøre rask og smidig utvikling. Dette gir virksomheten mulighet til kjapt å realisere gevinster og ikke minst komme i gang med digitaliseringsreisen.   Mange virksomheter sitter på mye data, ofte gjemt i ulike fagsystemer. Det er i virksomhetens data man ofte finner rom for nytenkning, automatisering og nye forretningsmuligheter. Å realisere dette innebærer å bygge dataplattformer hvor man kan hente inn data, sammenstille og tilgjengeliggjøre disse. Når dataplattformen er etablert vil man få mulighet til å analysere og se sammenhenger på nye måter, og finne gull der det tidligere bare var gråstein. Mange virksomheter vil også ha stor nytte i å kombinere egne data med eksterne ­datakilder.  

Team med teknologer, forretningsutviklere og tjenestedesignere gjør at man er godt rigget for å levere på forretningsverdi, samtidig som man har kompetansen til å ivareta tekniske krav til blant annet infrastruktur og sikkerhet. Teknologi bør skaleres i forhold til behov og det anbefales å tilpasse digitaliseringsprosessen til virksomheten.   Skyreisen bør startes forsiktig, gjerne med en POC for å teste ut konkrete forretningsbehov. Da kan man få et erfaringsgrunnlag for videre fremdrift. En engasjert virksomhet i POC-fasen gir også en god start på virksomhetens kompetansereise knyttet til å bli mer datadrevet.

Morten Njåstad Bråten Bouvet Norge


ADVOKATGUIDEN

Handelens Hus - Rådhusgata 3

Postboks 153 - N-4662 Kristiansand Telefon: 38 100 600 - Telefax: 38 100 601 post@advkjaer.no www.advkjaer.no

www.advtofte.no

Lokal kompetanse - Nasjonalt nettverk

Advokatfirmaet for hele Sørlandet Havnekvartalet, Vestre Strandgate 23 +47 38 17 87 10 post@wigemyr.no wigemyr.no

Sørlandets ledende forretningsjuridiske advokatfirma Markensgate 9, 4610 Kristiansand Tlf: 38 17 00 80 www.svw.no

kpmglaw.no

KPMG Law – Sørlandet

Advokatene Gunnar Steen

Øyvind Sund Lars Gunnar Nag Jens Richard Andersen

Handelens Hus, Rådhusgaten 3, Kristiansand Telefon 38 02 85 00

Spesialister innen skatt, avgift, næringseiendom, M&A og forretningsjuss. Kontakt oss på tlf. 04063 Harry Tunheim, advokat

post@interjuris.no | www.interjuris.no

www.schmidtadvokater.no Tordenskjolds gate 9, 4612 Kristiansand Tlf +47 38 07 72 10


Slik blir 2021 Til tross for koronapandemien er aktører innenfor næringslivet i Agder forsiktige optimister når det gjelder 2021. TEKST MAI LINN TRONSTAD, ODD-ARILD SKONHOFT, MARGRETHE SAGA  FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

S

ærlig er det IKT-bransjen som ser positivt på frem­ tiden. De har opplevd vekst gjennom koronapande-

mien. – Digitaliseringen har tatt et femårssteg. Bransjer som har vært tilbakeholdne tidligere, har oppdaget hvor effektiv digitale l­ øsninger kan gjøre arbeidsdagen. Jeg tror mange kommer til å fortsette å droppe jobbreiser i stor grad, og for eksempel bruke Teams i stedet, også etter pandemien, sier Jeanette Tharaldsen, konstituert daglig leder i Digin. Hun fortsetter: – Utviklingen har gått fortere enn vi trodde. Mange har skjønt at for å drive effektivt, spiller digitalisering en sentral rolle. Hun forteller at flere av deres medlemsbedrifter i høst opplyste om at de planlegger å vokse i 2021. – Hele 60 prosent av medlemsbedriftene våre skal ansette i 2021, mens sju av ti vil drive aktivt med kompetanseheving. Det viser at det er gode tider i IKT-bransjen. Bransjeforskjeller. Mot slutten av 2020

gjennomførte Næringsforeningen en konjunkturundersøkelse hos næringslivet i regionen. Denne viste at 40 prosent av bedriftene trodde på en nedgang i omsetning i 2020 fra 2019, men at én av tre bedrifter

34 SPENN

« DIGITALISERINGEN HAR TATT ET FEMÅRSSTEG» Jeanette Tharaldsen

trodde på en bedret omsetning. Én av fire trodde omsetningen ble uforandret. Tilsvarende tall for 2021 viser omtrent like forventninger, målt mot 2020, hvor 35 prosent av bedriftene tror på økt omsetning i 2021. 38 prosent tror omsetningen blir uforandret, mens 23 prosent tror den faller. 4 prosent har svart «vet ikke». Ser vi på de ulike bransjene for seg, kommer forskjellene frem. Når det gjelder IKT-bransjen mener hele 82 prosent at bransjen vil oppleve vekst i omsetning og lønnsomhet i 2021. Også energibransjen ser positivt på fremtiden, og 46 prosent tror omsetningen her vil øke i 2021. 18 prosent tror på uforandret omsetning, mens 18 prosent tror den vil falle. Innenfor bank og finans ­opplyser 64 prosent at de tror o ­ msetningen i 2021 blir uforandret, mens 27 prosent tror på økt omsetning. Kun 9 prosent innenfor denne bransjen tror omsetningen synker. Påvirket av korona. Også innenfor

handel ser vi at over halvparten tror omsetningen blir uforandret. 54 prosent har svart dette, mens 22 prosent tror den blir lavere. 19 prosent tror omsetningen innenfor handel blir høyere i 2021 enn i 2020. Bygg- og anlegg er spredt i sine svar. 35 prosent tror på uforandret omsetning, mens 34 prosent tror

den synker. 29 prosent opplyser at de tror omsetningen øker i 2021, målt mot 2020. Hotell-, restaurant-, reiselivog kulturbransjen er svært hardt rammet av koronapandemien. 54 prosent opplyser at de tror omsetningen i 2021 blir uforandret målt mot 2020. 22 prosent tror omsetningen synker, mens 19 prosent tror den øker. Siste bransje ut er industribransjen, hvor like mange (37 prosent) tror på omsetningsvekst som på ingen endring i 2021. 23 prosent av bedriftene opplyser at de tror omsetningen synker dette året.

DETTE TROR BRANSJENE OM OMSETNINGEN I 2021 Oppgitt i prosent 4 23

35

38

¢ Økt ¢ Uforandret ¢ Faller ¢ Vet ikke


Koronapandemien har snudd tilværelsen opp ned for mange mennesker og bedrifter. Advokatfirma Tofte er fullt operative og bistår privatpersoner og næringslivsledere med råd og veiledning i krisen.

En dag vender vi tilbake til hverdagen. Reisen tar vi sammen. PÅ LAG MED SØRLANDETS NÆRINGSLIV – ALLTID

Advokatfirma Tofte DA 38 17 70 00 | post@advtofte.no | www.advtofte.no

www.dagfinskaar.no post@dagfinskaar.no

Våre arbei dsområder •

Bygge- og Anleggsteknikk

Brannrådgivning

Betongrehabilitering

Miljøkartlegging

Arkitektur

BIM- koordinator

Bygge– og prosjektledelse

Undervannsinspeksjon– ROV– Dykking

Geoteknikk

Østre Strandgate 80

tlf: 38 14 45 25


Vi utfører tømmerentreprisen på Marvika Torg

I enden av en god relasjon skapes gode forretningsmuligheter. nordicarena.no/kristiansand SYNERGI

LEADS

KOMPETANSE BUSINESS TO BUSINESS

MARKEDSFØRING SALG

Nordic Arena Sør – en profesjonell B2B arena på Sørlandet Gå inn på nordicarena.no/kristiansand eller ring Terje Normann Johanssen på 419 17 500 for mer informasjon. Hold deg oppdatert på facebook.com/nordicarenasor


NÆRINGSFORENINGENS NYTT OM NAVN

ANDREAS SOLGAARD (31) h Aktuell Autorisert ­regnskapsfører, Merkantil Service h Utdanning Bachelor i regnskap og revisjon h Tidligere Pluss-Økonomi og Voss Production ///////////////////////////////////////////////////////

ODDBJØRN FALKGJERDET (42)

ARNE KRISTIAN DRANGSHOLT (24)

h Aktuell Leder for drifts­ seksjonen, Kilden h Utdanning Ingeniør ved Høgskolen i Agder h Tidligere UMOE Mandal, Aker ­Kværner Subsea på Tranby og ­Technical Manager i NOV. Kommer nå fra stillingen som Product Line Manager for offshore pipebehandling i NOV

h Aktuell ITkonsulent, Innow h Utdanning Bachelor i IT- og informasjonssystemer. Går nå masteren Shift innovasjon og entreprenørskap h Tidligere Telefonselger, verkstedmedarbeider og møbelsnekker

STÅLE GIVERHAUG (53)

///////////////////////////////////////////////////////

h Aktuell Produkt­ansvarlig, Hörmann h Utdanning Befalsskole og krigsskole, og er i tillegg markedsøkonom fra Oslo Merkantile Høyskole h Tidligere Nøsted, hvor han har jobbet med teknisk kundeoppfølging

TUVA MYKLEBUST JACOBSEN (30)

/////////////////////////////////////////////////////// IDA ROSÅSEN (31) h Aktuell ­Rådgiver, Webstep Sørlandet h Utdanning Digital rådgiver h Tidligere Kommer fra stillingen som markedssjef i Scantrade og har erfaring fra reklamebransjen etter ti år i Aptum /////////////////////////////////////////////////////// NINA LIVINGSTON (49) h Aktuell ­Skilt­rådgiver, 07 Media Sør h Utdanning Utdannet Art Director ved Westerdals h Tidligere Startet karrieren i musikkbransjen ved Mega Records og CNR Records. Deretter TV3, Brand Factory og Solvangs Dekorbyrå ///////////////////////////////////////////////////////

/////////////////////////////////////////////////////// GAUTE SJUSDAL (55)

h Aktuell Prosjekt­leder Barnas Jurist Kristiansand, ­Kirkens Bymisjon h Utdanning Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen h Tidligere Juridisk saksbehandler i Gatejuristen Kristiansand, Kirkens Bymisjon

h Aktuell Avdelings­leder, Avarn Security avdeling Sør h Utdanning Har tatt utdannelse i Forsvaret tilsvarende elektroingeniør og offisersutdannelse h Tidligere Offiser i Forsvaret og 21 år i olje- og energiindustrien. Kommer fra jobben som leder av Eltel Networks Sør. Før dette har han jobbet som visepresident i Aker Solutions og i MacGregor

///////////////////////////////////////////////////////

///////////////////////////////////////////////////////

SILJE LØLAND TRONDSEN (38)

CHRISTIAN BOHNE (37)

h Aktuell Avdelingsleder, Aider Kristiansand h Utdanning Master i økonomi fra UiA med spesialisering innen innovasjon og prosjektledelse h Tidligere Flere års erfaring som revisor i Riksrevisjonen med revisjon for NAV. Kommer fra jobben som prosjektleder i Adonis

h Aktuell ­Partner, Advokat­ firmaet Kjær h Utdanning Master i retts­ vitenskap, Universitetet i Oslo h Tidligere Kvale Advokatfirma i Oslo

///////////////////////////////////////////////////////

h Aktuell Enhetsleder for Andreas Hus, Foreningen for Barnepalliasjon h Utdanning Psykiatrisk sykepleier, årsstudium i helse og sosialadministrasjon og master­fag i ledelse og kommunikasjon h Tidligere Har jobbet i spesialist­helse­ tjenesten, kommunene og i ideell og privat sektor. Tidligere varaordfører i Moss og statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

JULIE SCHARTUM (25) h Aktuell Artist, Barnas ­Musikkteater h Utdanning Utdannet klassisk ballettdanser fra Kunsthøyskolen i Oslo h Tidligere Yrkeskarriere som danser, koreograf og underviser for barn. ­Jobber som freelancer og har deltatt i danseproduksjoner.

/////////////////////////////////////////////////////// ANNE BRAMO (57)

///////////////////////////////////////////////////////

///////////////////////////////////////////////////////

Vi forbeholder oss retten til å forkorte den innsendte teksten

38 SPENN


Brødre skapte

drømmehytta

- Vi er kjempefornøyde med resultatet! Veggplatene ga oss nøyaktig det slette utseendet vi ønsket oss. Man kan ikke se en eneste skjøt her, sier Pål. - Veggene er også mye mer solide enn vanlige gipsplater. Her kan vi henge opp alt fra tunge lerret og overskap uten å bruke plugger, supplerer Sturla.

MILJØVENNLIG SLETT VEGG SKRUFAST BÆREKRAFTIG

Brødrene Pål og Sturla Sundhagen ønsket seg en hytte med rene linjer og slette flater. Da de bygde drømmehytta utenfor Sandefjord falt valget på Huntonit Proff Vegg i kombinasjon med rause vindusflater. Les mer på huntonit.no.


NÆRINGSFORENINGENS NYTT OM NAVN

THOR RICHARD GJERMUNDS (51) h Aktuell Driftssjef, Eir Renhold avdeling Agder h Utdanning Bachelor i ledelse ved BI Agder h Tidligere Key Account Manager hos Elite Servicepartner /////////////////////////////////////////////////////// TOR ESPEN RINGØEN (46) h Aktuell ­Teknisk forvalter, Newsec Sør h Utdanning Utdannet pølsemaker og har en allsidig bakgrunn h Tidligere Tilsvarende stilling i ­Forvaltningspartner /////////////////////////////////////////////////////// CHRISTIAN VON DER OHE (51) h Aktuell Forsknings­sjef, GCE Node h Utdanning Doktorgrad i materialer fra NTNU h Tidligere Har hatt ulike roller hos Norfass, Maritime Hydraulics, Aker Solutions MH, National Oilwell Varco og Castor Drilling Solution /////////////////////////////////////////////////////// JØRN TORSTENSEN (54) h Aktuell Daglig leder, SafeClean h Utdanning Utdannelse fra Krigsskolen h Tidligere Kommer fra TechnipFMC. Tidligere oberstløytnant i Luftforsvaret og lederstilling i Elkem ///////////////////////////////////////////////////////

ANETTE STRÆDET (41)

RAYMOND THRONE (43)

h Aktuell Råd­giver, Bemannings­ xperten h Utdanning Salg og markedsføring fra USA h Tidligere Coca-Cola, Telenor, Telia

h Aktuell CFO/ Økonomisjef, AgderGruppen h Utdanning Executive MBA fra UiA, leverer masteroppgave i 2021 h Tidligere Markedssjef hos DNB Bank

///////////////////////////////////////////////////////

///////////////////////////////////////////////////////

JENS ERIK MOSBY SHEPPARD (42)

KARINA GABRIELSEN (42)

h Aktuell Senior salgsleder h Tidligere Merke­varesjef for Scott og Fibra i Scantrade, salgsleder hos Norges­ Energi, Fortum og Schibsted /////////////////////////////////////////////////////// MONA KONURALP (53) h Aktuell Prosjekt­leder for bærekraftige reise­mål Kristiansand og Arendal/Strategisk ansvarlig marked, USUS h Utdanning Reiselivslinjen Otto Treider h Tidligere Senior Rådgiver i Innovasjon Norge/Visit Norway i København. Internasjonal prosjektleder for Visit Norways PR & Kommunikasjon. Avdelingsleder internasjonale markeder Tumlare Corporation. /////////////////////////////////////////////////////// REMI LORENTSEN (44) h Aktuell ­Salgssjef Sør- og Vestlandet, Point Taken h Utdanning Høyskoleutdannelse med blant annet mediekunnskap fra  ­Høg­skolen i Volda h Tidligere Regionsansvarlig for Elkjøp Norge og Sales Engineer i National Oilwell Varco

h Aktuell Forretningsutvikler, Innoventus Sør h Utdanning Mastergrad i økonomi og ressursforvaltning og erfaring fra økonomisk analyse og investering h Tidligere Erfaring fra konsulentbransje, energibransje og bank/finans i henholdsvis Storform, Agder Energi og DNB /////////////////////////////////////////////////////// KRISTIAN KRISTENSEN (48) h Aktuell Avdelingsleder anlegg, Kaspar Strømme h Utdanning Teknisk fagskole, avdeling for bygg h Tidligere Produksjonsleder i Ingeniør­ vesenet /////////////////////////////////////////////////////// CARIN DENISE ECKEL (53) h Aktuell Økonomileder, Foreningen for Barnepalliasjon h Utdanning Bachelor innen offentlig administrasjon fra UiA, kurs innen regnskap og personal h Tidligere Regnskapsfører hos SANA, og innen økonomi og administrasjon hos SMSO-Agder ///////////////////////////////////////////////////////

///////////////////////////////////////////////////////

Vi forbeholder oss retten til å forkorte den innsendte teksten

40 SPENN


E39 - Kristiandsand vest Mandal øst

Se våre norske kvalitetskjøkken på strai.no

Våre ingeniører og rådgivere bidrar til

en verdifull utvikling Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje. Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger. Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi. Vi bruker BIM som verktøy innen alle våre markedsområder og vi driver anleggsbransjen fremover og inn i den virtuelle verden – med moderne kompetanse og innovativ tilnærming.

NORSK PRODUKSJON – viktigere enn noen gang

norconsult.no/kristiansand

Norconsult


NÆRINGSFORENINGEN PRESENTERER DE NYESTE MEDLEMMENE

HJORTHAUG OG HØYDAL Markens g. 9, 5. etasje 4610 Kristiansand www.h—h.no Daglig leder: Øystein Hjorthaug I korte trekk er vi et uavhengig råd­ givningsselskap som leverer komplette løsninger for strategisk kommunikasjon, branding og design. Vi ønsker å samarbeide med oppdragsgivere som har bærekraftige ambisjoner, ønsker endring og setter seg ambisiøse mål. Våre viktigste fortrinn ligger i dynamikk og metodene vi anvender. Vi stiller også de ubehagelige spørsmålene om nødvendig. Det handler om å flytte kundens merkevare til «pole position» – det beste utgangspunktet for å nå frem i markedet og vinne over konkurrentene.

STERKT MANGFOLD BLANT MEDLEMMENE GIR EN STERK NÆRINGSFORENING

4SERVICE EIR RENHOLD Mjåvannsvegen 210, 4628 Kristiansand www.eir.no Daglig leder: Thor Richard Gjermunds

NORGES HANDIKAPFORBUND Vigeveien 15A, 4633 Kristiansand www.nhf.no Daglig leder: Celina Hagen

I korte trekk sørger vi for trivsel og gode arbeidsmiljøer gjennom riktig renhold.

I korte trekk driver vi med holdningsendring ut mot arbeidsliv, skoler, politikere og andre aktører for å realisere vår visjon om et samfunn hvor alle har like muligheter. Vi er en organisasjon av og for funksjonshemmede, og har rekke tillitsvalgte og frivillige som bruker sin erfaringskompetanse i møte med viktige aktører og beslutningstakere.

Vårt viktigste fortrinn er våre medarbeidere, som er utpreget serviceinnstilt. Vi har etablert gode rutiner for å ivareta dem, og våre kunder. Vi velger Næringsforeningen fordi der treffer vi kjernen av potensielle samarbeidspartnere.

Vi velger Næringsforeningen fordi de setter faglig oppdatering, solidaritet og nettverksbygging i høysetet.

//////////////////////////////////////////////////////

Vårt viktigste fortrinn er at vi bruker egen kompetanse til å gi viktige aktører kunnskap og veiledning slik at vi sammen oppnår likestilling i arbeidsliv, på skoler og ellers i samfunnet. Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å bli kjent med næringslivet på Sørlandet, og se hva vi sammen kan få til for å hindre utenforskap og øke sysselsettingen.

//////////////////////////////////////////////////////

//////////////////////////////////////////////////////

TEAM TJOMSLAND MARKETING Kutterveien 31, 4624 Kristiansand www.teamtjomsland.no Daglig leder: Øystein Tjomsland

NORTEL Stadionveien 21, 4632 Kristiansand www.nortel.no Daglig leder: Christian Pritchard

TVENDE MEDIA Havnegaten 4, 4836 Arendal www.tvendemedia.no Daglig leder: Ivar Ødegaard Eidsaa

I korte trekk jobber Team Tjomsland Marketing med synlighet innen travsporten i Norge og Sverige.

I korte trekk er Nortel et annerledes teleselskap for små og mellomstore bedrifter og en klar utfordrer til duopolet i det norske telemarkedet. Nortel ble etablert av Christian Pritchard i 2019, og med seg på laget har han kolleger med lang erfaring fra bransjen. Selskapet har hovedkontor i Ålesund, og kontorer i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Oslo.

I korte trekk har Tvende Media over 20 års fartstid som reklame- og avishus på Sørlandet.

Vårt viktigste fortrinn er Øysteins unike treningsmetode som er verdensledende, og teamet på 14 personer som leverer topp-resultater år etter år. Team Tjomsland har over 600 engasjerte kunder som er våre beste ambassadører, deriblant det svenske skiesset Frida Karlsson. Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å utveksle erfaring og kompetanse på tvers av bransjer. Vi ønsker å bruke Næringsforeningens nettverk til å presentere Team Tjomsland Marketing for flere, i tillegg til å synliggjøre muligheten som finnes innen travsporten.

42 SPENN

Vårt viktigste fortrinn er at vi er de første i Norge som tilbyr et abonnement med fast pris, grenseløs bruk og Telenordekning. Vi velger Næringsforeningen fordi det er en attraktiv møteplass for det lokale næringslivet, det er derfor naturlig for oss å være medlem.

Vårt viktigste fortrinn er at vi tilbyr det meste innen avis- og reklameproduksjon, og har med årene utviklet porteføljen til alt fra kundeaviser og magasiner, til nett- og lokalaviser med egen redaksjon og distribusjon. Vi står for utgivelsene av blant annet landets største gratisaviser, Sørlandsavisen Kristiansand og TS. Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å synliggjøre oss som lokalavis, samt vårt fokus på kultur, gladsaker og det lokale næringslivet, og ser på Næringsforeningen som en naturlig samarbeidspartner i dette.


DET ­STØRSTE B2B-­NETT­ VERKET PÅ SØRLANDET EVOMARK Kårholmsveien 75, 4625 Flekkerøy www.evomark.no Daglig leder: Joachim Lønmo I korte trekk er vi et ungt og nyetablert selskap som har et mål om å bidra til å skape vekst. Vi kan tilby en helhetlig løsning for bedrifter som mangler det siste lille når det kommer til synlighet og etablering på internett. Vårt viktigste fortrinn er at vi skreddersyr løsninger for alle. Uansett om bedriften er liten, mellomstor eller stor. Og det beste av alt – det koster ikke skjorta! Vi velger Næringsforeningen fordi vi mener at det å spille på lag er mye av det som skal til for å lykkes.

OPPLÆRINGSKONTOR FOR FRISØRER I AGDER Rigedalen 36, 4626 Kristiansand Facebook: @frisoragder Daglig leder: Anne Lene Gabrielsen I korte trekk er Opplæringskontor for frisører i Agder et samarbeidsorgan mellom frisørbedrifter. Vi er en støtte for salongene som tar på seg den viktige jobben det er å skaffe ungdommer og voksne en utdannelse. Vårt viktigste fortrinn er at vi jobber for å holde høy kvalitet på frisørfaget og opplæringen, og for å være gode diskusjonspartnere. Vi samarbeider med NHO og har også et aktivt styre som er med på å sette fagopplæring på agendaen. Vi velger Næringsforeningen fordi vi ser at vi kan ha nytte av det faglige tilbudet – spesielt når det gjelder Flere i arbeid, der man adresserer nytten av samarbeid på tvers av offentlige tjenester som kommune, fylkeskommune og NAV.

//////////////////////////////////////////////////////

//////////////////////////////////////////////////////

APPSENS Lillesand www.appsens.no Daglig leder: Tord Ytterdahl I korte trekk er AppSens et medisinsk ­teknologiselskap som har utviklet en trådløs hjertesensor. Sensoren kan blant annet detektere hjerteflimmer enkelt og kostnadseffektivt. Firmaet samarbeider med en rekke Sørlandsbedrifter med spesialkompetanse innen medisinsk teknologi og elektronikk. Vårt viktigste fortrinn er at vi er tidlig ute med et produkt som kan gjøre hverdagen enklere for leger og hjertespesialister. Produktet egner seg dessuten godt for selv-testing. Vi skal være konkurransedyktige på pris og kvalitet. Vi velger Næringsforeningen fordi lokalt samspill og inspirasjon er viktig for at vi skal lykkes ute i markedet både lokalt og regionalt.

//////////////////////////////////////////////////////

Vi er Sørlandets største næringslivsnettverk! Er du virkelig ikke medlem? Ta kontakt i dag så forteller vi deg hvorfor du bør bli det.

Odd-Arild Skonhoft m: 90561799 | oas@nikr.no nikr.no

Vi gjør Sørlandet sterkere


Vi gir retning. //////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

DITT LOKALE OPPLÆRINGSKONTOR BLI LÆREBEDRIFT GJENNOM OSS Mange unge i Agder leter etter læreplass!

VÅRE BRANSJER

TIP/ Mekaniske fag

Service og samferdsel

Helse og oppvekst

Du kan også ta Fagbrev på jobb gjennom oss VI ER EN LÆREPLASSJEGER

Mer info: Odd-Inge

Lene

Ole Terje

Mone

www.fagsoppsor.no

KRISTIANSAND: Dronningensgate 2 MANDAL: Havutsikt, Gismerøyveien 89

Følg oss på Fagopplæring Sør!

NÆRINGSFORENINGENS HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE


PORTRETT

Gode portretter hjelper din bedrift med å fremstå på en imøtekommende og tillitsvekkende måte. Våre fotografer har lang erfaring innen portrettfotografering og fotograferer i studio eller på deres arbeidsplass.

Velkommen til vårt fotostudio i Markensgate!

Sentrum Klinikken

Lauvland Øyeoptikk

Oxford Research

Westshore Shipbrokers AS

HSH

Entreprenør as

Auds Hudpleie

Nettsiden er firmaets ansikt utad og gir et viktig førsteinntrykk!

Nokas har byttet navn til Avarn Security. Trygghet og sikkerhet er fremdeles vårt viktigste fokus. Kontakt Helge Konradsen i Agder: 915 78 661

Du skal ikke tilpasse deg alle andre. Vi tilpasser løsninger for deg.

Spør oss: sales@pentagonfreight.com


Illustrasjon: Anette Pettersen

SPALTISTEN

EN HYLLEST TIL BYRÅKRATENE Når krisen rammer trenger vi folk som snakker så alle forstår. Dette er en uforbeholden hyllest til fagbyråkratene som gjør det uforståelige – forståelig.

D

et er krevende å kommunisere når spørsmålene kommer lenge før noen har et svar. Vi har sett det under pandemien, og vi ser det når store og alvorlige hendelser plutselig rammer. For ett år siden var det få som hadde hørt om Espen Nakstad, Roger Pettersen og Sofie H ­ øgestøl. De tre har det siste året vært rikstalerør for henholdsvis koronapandemien, raset i Gjerdrum og USA-valget, og har betydd mer enn alle kommunikasjonsrådgivere og politikere til sammen. Nakstad og Pettersen bedriver krisekommunikasjon, og ser vi på omstendighetene rundt det amerikanske valget, så er det kanskje ikke så fjernt å gi Sofie Høgestøl den samme merkelappen. Vi vet hva som er viktig når krisen oppstår: Gi informasjon som reduserer risikoen og trygger de berørte – og ivareta omdømmet og tilliten til avsenderen av kritisk informasjon. Det siste er

46 SPENN

//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

«DET ER KREVENDE Å STÅ I FRONT UTEN ALLE SVARENE»

én av grunnene til at det er fagbyråkratene som bør kommunisere når det virkelig gjelder. Det er krevende å stå i front uten alle svarene, men det har vært helt avgjørende for hvordan Norge har håndtert tiden etter 12. mars. Når fagbyråkrater er talspersoner gjør de det med et annet utgangspunkt enn kommunikasjonsrådgivere og politikere. Ønsket om klare og unisone svar er forståelig, men det som har skapt tillit og gitt forståelse for stadige og plutselige endringer i smitteverntiltakene, er nettopp det motsatte. Kommunikasjonen fra Espen Nakstad og andre helsebyråkrater har inneholdt tvil og synliggjøring av faglig uenighet. De har fortalt hva de vet, og hva de ikke vet. Og i en verden der alternativ fakta florerer, har de fortalt oss hva som er sant og hva som ikke er sant. Mangelen på skråsikkerhet har vært styrken – ikke svakheten – i myndighetenes koronakommunikasjon.

Uten fagbyråkratene står politikerne mye svakere i møte med en opinion som søker trygghet. Det er befriende å høre på mennesker som Espen, Roger og Sofie, men det er ikke først og fremst fordi de kan det de snakker om. Det er fordi de formidler det uforståelige og kompliserte på en presis og enkel måte. På samme måte som at alle fagfolk ikke egner seg som leder eller budsjettansvarlig, er det heller ikke alle som egner seg som talsperson og formidler. Derfor er dette en hyllest til fagbyråkrater som kan snakke så folk forstår, og til de som ser at livsviktig informasjon bør komme fra dyktige fagfolk som kan kommunisere til folk flest.

Eva Kvelland Ydmyk kommunikasjonsdame


NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

MÅLENE VÅRE

PÅ KONTORET

• Viktigste møteplass

/////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

Foto: Liv-Unni Tveitane

• Næringspolitisk pådriver • Samspill om kompetanse • Styrke regionen //////////////////////////////////////////////////////

OM NIKR • Vi har 1100 medlemsbedrifter i ­K ristiansandsregionen • Vi gjennomførte 80 møter/­ seminarer/konferanser og ­webinarer i 2020 • Vi har følgende ressursgrupper:

Trond M. Backer Administrerende direktør trond@nikr.no 991 17 500

Ingrid Michalsen Leder strategi og utvikling ingrid@nikr.no 473 93 279

Roar Osmundsen Næringspolitisk leder roar@nikr.no 412 44 323

Margrethe Saga Redaktør margrethe@nikr.no 951 29 884

Odd-Arild Skonhoft Salgs- og markedsleder oas@nikr.no 905 61 799

Lotte Blom van der Male Salgs- og markedskonsulent lotte@nikr.no 489 94 267

Ingrid S. Høibo Arrangementsleder ish@nikr.no 977 42 078

Anne Marit Thomassen Økonomi- og administrasjonsansvarlig anne_marit@nikr.no 489 97 734

Gunnar Kulia Prosjektleder Lillesand gunnar@nikr.no 901 46 597

Ressursgruppe Region Øst (Lillesand) Infrastruktur og byutvikling Ressursgruppe Region Vest Transport og logistikk Grønn omstilling Flere i arbeid WiB

VI SKAL BLI NORGES MEST ATTRAKTIVE NÆRINGS­ REGION

NÆRINGS­FORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN Postboks 269, 4663 ­K RISTIANSAND Besøksadresse Dronningensg. 2A 4610 Kristian­sand t +47 992 38 000 f +47 38 12 39 79 e post@nikr.no Åpningstider 08.30–15.30

Helena Frustøl Prosjektkoordinator helena@nikr.no 958 08 638

SPENN 47


Avsender: Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Postboks 269 4663 KRISTIANSAND

RANGE ROVER EVOQUE LADBAR HYBRID

JEG ER KLAR FOR PRØVEKJØRING! ER DU?

Den ladbare hybriden Range Rover Evoque PHEV står nå klar for prøvekjøring hos oss. Book tid på britishcars.no og la deg overbevise.

BOOK PRØVEKJØRING

Vi har nå gode leasingkampanjer på alle våre plug-in hybrider, fra Jaguar og Land Rover. Du finner den perfekte modellen for både bykjøring og ulent terreng hos oss. Mer miljøvennlig og økonomisk kjøring uten å gå på kompromiss med komfort og kvalitet. British Cars Kristiansand | Barstølveien 3, 4636 Kristiansand | Tlf 976 56 000 | Britishcars.no | FB/Britishcarskristiansand

Profile for Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

SPENN 1/21 - Magasinet for deg i næringslivet  

SPENN 1/21 - Magasinet for deg i næringslivet  

Profile for spenn
Advertisement