«Vi kommer snart hjem igjen» av Jessica Bab Bonde & Peter Bergting

vitnesbyrd om holocaust. Noen av dem som var barn under krigen lever fortsatt og kan fortelle om hvordan det var. Hva som skjedde med dem og deres

Jessica Bab Bonde

I denne sterke tegneserien skildres seks menneskers

| familier. Hva de folte.

Hvordan de overlevde. Hva

skole, familier som splittes, freden og hvordan man tross alt kan fortsette å leve. Jessica Bab Bonde og Peter Bergting har, basert på historiene til de over| levende, laget en nodvendig og viktig bok.

Vi kommer snart hjem igjen er en bok for unge lesere som åpner for samtaler om vanskelige temaer: om

Peter Bergting

de tapte. De forteller om sult, savnet etter å gå på

krig, flukt, antisemittisme og fremmedfrykt.

de Jessica Bab Bon Pet er Bergting

isbn 978-82-430-1455-8

Vi kommer snart hjem igjen_omslag.indd 1,3,5

www.spartacus.no

2022

17/12/2021 13:49

NORGE

Europa under andre verdenskrig, grenser fra 1939

Stockholm •

SVERIGE

DANMARK Malmö

•

Ravensbrück Bergen-Belsen

NEDERLAND

• Berlin

TYSKLAND Buchenwald

BELGIA

Theresienstadt • Frankfurt am Main

SLOVAKIA • Strasshof •

FRANKRIKE

SVEITS

ITALIA

JUGOSLAVIA

2

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 2

16/12/2021 15:08

ESTLAND

•

| relses- eller Tilintetgjo konsentrasjonsleirer

• By

LATVIA

LITAUEN SOVJETUNIONEN

TYSKLAND

• Lodz

POLEN

adt Auschwitz-Birkenau

A • Košice

UNGARN Szeged • • Makó

• Vinogradov • Sighet • Cluj

ROMANIA

A 3

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 3

16/12/2021 15:08

Til dere som har gjort meg til den jeg er, og gitt meg muligheten til å leve og puste fritt.

Vi kommer snart hjem igjen Originalens tittel: Vi kommer snart hem igen © Tekst: Jessica Bab Bonde/Natur & Kultur 2018 © Illustrasjoner: Peter Bergting /Natur & Kultur 2018 Utgitt etter avtale med: Koja Agency Norsk utgave: © Spartacus Forlag AS, 2022 Oversettelsen er støttet av Nordisk ministerråd

Omslagsdesign: Peter Bergting / Tilrettelagt av Punktum forlagstjenester Sats: Punktum forlagstjenester Satt med CCWildWordsInt og EB Garamond Papir: Multi Offset UPM Trykk: UAB Balto Print Printed in Lithuania ISBN 978-82-430-1455-8 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR. Spartacus Forlag AS Pb. 6673 St. Olavs plass, 0129 Oslo spartacus.no

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 4

16/12/2021 15:08

Jessica Bab Bonde Peter Bergting | yvind Lysebo Ekelund Oversatt av O

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 5

16/12/2021 15:08

gettoen i Lodz

6

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 6

16/12/2021 15:08

Innhold Forord

8

Tobias

11

Livia

29

Selma

47

Susanna

57

Emerich

75

Elisabeth

87

Andre verdenskrig

96

Ordliste

98

Vil du vite mer?

99

Takk

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 7

100

16/12/2021 15:08

Forord Tobias, Livia, Selma, Susanna, Emerich og Elisabeth. Livet deres begyn­ te akkurat som ditt og mitt, kanskje var de til og med heldigere enn du som leser dette. De ble alle født inn i en trygg tilværelse med familie og venner rundt seg. De hadde et hjem, de hadde mat, klær og samme tanker og bekymringer som alle barn. De fikk frihet og kunne vokse, leke med venner, og noen kunne etter hvert begynne på skolen, til og med på universitetet. Ikke gladere enn andre, men ikke tristere heller.

De levde, akkurat som du og jeg.

Så, plutselig, ble livet deres forandret. For noen av dem langsomt, nesten ikke merkbart. De fikk ikke gå på visse gater, ikke leke med andre barn i parken, kanskje måtte de slutte på skolen umiddelbart eller etter en liten stund. For noen av dem endret alt seg i løpet av en natt. De måtte flytte til en annen bydel og bo trangt sammen med andre folk.

Folk de ikke kjente. De fikk ikke jobbe eller gå på skole, de hadde ingen penger og nesten ikke noe mat. Raskt forsvant all glede, trygghet og normalitet. Snart ble alt byttet ut med frykt og kamp for å overleve.

De har alle mistet foreldre, søsken, bestevenner, hjemmene sine, klær, yndlingsleker, ja hele livet. Hvordan kunne det bli slik? Og kan det skje oss, deg og meg?

Mens alt dette pågikk, gikk livet sin vante gang for mange. De kunne fortsette livet sitt som før. Noen av dem protesterte. De sa fra og fortalte at de syntes at det var rart, til og med feil, at vennene deres, kolleger eller klassekamerater ikke lenger fikk bli, bare fordi de var jøder, romer eller på annen måte avvek fra det makthaverne hadde bestemt var det normale. Men de som sa fra, var for få. Det var for mange som ikke brydde seg, som ikke følte med og tenkte på de som ble rammet. Det var for mange som så i en annen retning og var glade og fornøyde så lenge ingenting skjedde med dem eller familien deres.

Jeg tror at det kan skje oss, deg og meg og familiene våre. På andre steder, men også her, i landet vårt. Jeg tror dessverre at det lett kan skje.

Hvis vi slutter å bry oss om hva som er riktig å gjøre mot hverandre, hva som er greit og hva som ikke er det.

Tobias, Livia, Selma, Susanna, Emerich og Elisabeth har fortalt om

8

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 8

16/12/2021 15:08

livet sitt for at du som leser skal få mulighet til å forstå og leve deg inn i det som kan skje hvis vi ikke verner om den friheten vi har i dag. Uansett hvor gjerne vi vil ta retten til å leve fritt for gitt, så kan vi ikke det. Å få mene og tenke det du vil, det forutsetter at andre får mene og tenke det de vil. Noen ganger er det vanskelig å akseptere at vi har forskjellige meninger, men likevel forventes å leve side om side. Noen ganger kan det virke som en dårlig idé. Men det er likevel mye bedre enn at noen sier at du ikke får være den du er, eller setter deg i fangenskap for at du er den du er. Du og jeg og vennene våre, vi har alle et ansvar for verdenen vår og hvordan vi ønsker at den skal være. Det ansvaret må vi ta. Sammen.

Jessica Bab Bonde Stockholm, oktober 2017

9

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 9

16/12/2021 15:08

10

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 10

16/12/2021 15:08

Moren min het Ester.

Mamma og pappa hadde en matbutikk i Lodz. Butikken var det eneste vi hadde.

Tobias

Om sommeren kjørte jeg og mamma til Zakopane oppe i fjellene.

RAWET Der fikk vi frisk luft og hvile. Pappa tok seg av forretningen mens vi var borte. høsten 1939 ble Lodz en tysk by.

Hovedgaten skiftet navn til Hitlerstrasse.

Tyskerne mente at alle jøder i Lodz skulle bo på samme sted.

Stedet ble kalt getto.

11

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 11

16/12/2021 15:08

Nå fikk ikke vi jøder gå på ­Hitlerstrasse.

Vi ble tvunget til å flytte til en gammel leilighet med tre rom i gettoen.

Mamma, pappa og jeg bodde i stuen, farmoren min bodde i et lite kott og pappas to brødre på ett rom.

i gettoen var det mange gatebarn. Foreldrene deres hadde blitt hentet i forskjellige razziaer ­etter arbeidsdagens slutt og aldri kommet hjem igjen.

De forsvant litt etter litt.

Og de ble flere og flere. Jeg husker de grå ansiktene og innsunkne øynene deres.

12

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 12

16/12/2021 15:08

Hver tiende dag fikk vi hente ut brødras­ jonen vår.

Er det alt?

Hvordan skal vi kunne leve av dette?

Jeg husker hvordan mamma pakket inn brø­ det i fuktige håndklær og hver morgen skar det opp til oss i så små biter hun kunne.

Bra, det har ikke blitt muggent. Ikke ennå.

På den jødiske påskeaftenen døde farmor av under­ ernæring.

Farmor hadde flaks. Hun fikk dø da vi alle var sammen.

I slutten av august 1942 skulle alle barn under ti år utleveres.

Tolek, kom fort !

Lastebiler kjørte inn i get­ toen, og de tok alle syke fra sykehus og gikk fra hus til hus og hentet alle som ikke kunne jobbe, gamle og barn.

De ble kastet på lasteplanet.

13

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 13

16/12/2021 15:08

Hver kveld fikk jeg besøk av mamma og pappa som kom med litt vann og mat. De tok med seg bøtta jeg hadde brukt som toalett om dagen.

Tolek, gå og sett deg på madras­ sen. Du kan ligge, stå eller sitte, men du kan ikke forlate madrassen og du kan ikke lage noen som helst lyd.

Jeg satt alene på loftet i en måned og tjue dager.

Så en dag kom mamma og pappa opp sammen og ­fortalte at jeg skulle bli med ned.

Egentlig var jeg bare seks år, men da jeg kom ned fra loftet, hadde mamma og pappa ordnet papirer som viste at jeg var ti år.

Det betydde at jeg kunne jobbe og hadde rett til rasjoneringskort.

Nå var jeg lærling på fabrikken pappa jobbet på.

14

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 14

16/12/2021 15:08

Jeg levde, jeg hadde klart meg.

Jeg jobbet i ­gettoen.

Transport etter transport dro bort, for det meste til Auschwitz, men ingen ante hva som skjedde der.

Bare hvert tusende barn overlevde gettoen i Lodz og tiden etterpå.

Jeg var et av barna som overlevde.

Jeg tenker ofte på hvor flaks jeg har som fikk leve videre.

15

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 15

16/12/2021 15:08

I gettoen var det en offiser, Franz Seifert.

Høsten 1944 skjønte han at tyskerne holdt på å tape krigen …

… og han ville komme seg bort fra gettoen så fort som mulig.

Han startet et ­prosjekt som skulle ta ham derfra, men også oss, skulle det vise seg.

Han skulle bygge en fabrikk som skulle delta i gjenoppbygnin­ gen av det krigsskad­ ede Tyskland.

Til fabrikken trengte han 300 fanger som han selv valgte ut. En av dem var faren min. Jeg vet ikke hvorfor.

Pappa fant ut at han og hans nærmeste familie­ medlemmer skulle få dra fra gettoen.

16

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 16

16/12/2021 15:08

i slutten av ­ ktober var o tiden inne.

Jeg husker at det sto to tog med damp­ lokomotiv og ventet på stasjonen.

Pappa og de andre mennene gikk på et av togene. Da alle 300 hadde gått om bord, tøffet toget bort.

Så var det min og mam­ mas tur. Sammen med de andre kvinnene og barna ble vi lastet inn i vognene på den mest grufulle måten man kan tenke seg.

I den ene enden av vognen sto en bøtte med vann, og i den andre en tom bøtte som skulle fungere som toalett.

Jeg prøvde å finne en glipe mellom plankene for å få luft.

17

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 17

16/12/2021 15:08

En dag ­ toppet s toget.

UT! UT!

De store, tunge skyve­ dørene ble skjøvet til side, og frisk luft strømmet inn som en velsignelse.

VOV VOV VOV

Vi hadde kommet frem til Ravensbrück, en konsentrasjonsleir for kvinner, der vi skulle holdes i påvente av at Seiferts fabrikk skulle bli klar.

Vi visste ikke hvor lenge vi skulle være der.

VOV

kle av dere ved muren!

VOV VOV

Utenfor muren ble mødrene våre tvunget til å ta av seg klærne.

ikke barna!

18

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 18

16/12/2021 15:09

Vi ble forvandlet til noe annet enn mennesker.

Noe det var ­lettere å drepe.

Vi fikk et ­fangenummer.

Jeg var ikke et menneske ­lenger. Jeg var et ­nummer.

79295

i Ravensbrück var det plass til 30 000 mennesker.

Hvor var alle de andre, før meg?

Da vi hadde fått fangenummeret vårt, fikk vi vår eneste eiendel. En blikkboks.

i brakke 22 bodde 1000 fanger. I midten var det en sementbenk med hull.

Det var doen vår.

Så gikk jeg til mitt nye hjem.

Brakke 22.

19

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 19

16/12/2021 15:09

Mamma og jeg fikk en seng på toppen.

Vi måtte klatre på ­senge­stolpen for å komme opp.

Da fikk vi morgen­ kaffen vår: lunkent vann kokt på bark.

Vi lå andføttes med en annen gutt og moren hans.

Hver dag ble vi vekket mellom fire og fem om morgenen.

Deretter skulle vi telles. Og det stemte aldri.

Klokken seks var tell­ ingen gjennomført, og brakken vår ble låst.

Etter det gikk vi til arbeidet vårt. Mamma og jeg jobbet i skogen.

20

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 20

16/12/2021 15:09

Vi jobbet med å lage en rullebane.

­ Skynd deg!

Mange trær hadde blitt hugget ned, og mamma jobbet med å sage stammene i to …

… og jeg ­stablet dem.

21

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 21

16/12/2021 15:09

Midt på dagen fikk vi en pølseskive og suppe: vann og potetskrell.

Tiden i gettoen hadde vært vanskelig, men tiden i Ravensbrück var et rent helvete. Men tross alt hadde mamma og jeg flaks.

Jeg fikk mammas pølseskive, hver dag.

Hun ville at jeg skulle overleve.

Vi kom til en konsen­ trasjonsleir. ikke til en tilintetgjørelsesleir.

Der ville vi blitt drept umiddelbart.

Det gjorde de med alle som var for svake, for unge eller for gamle.

utenfor Berlin

Da fabrikken var ferdigbygd, sendte Franz Seifert bud etter fangene sine. Vi ble sendt med tog Til et nytt sted der vi fortsatte å kjempe for vår ­overlevelse.

Vi jobbet fra morgen til kveld. Vi ble ­jaget og ­mishandlet som i ­Ravensbrück. Og vi sultet akkurat som før.

22

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 22

16/12/2021 15:09

hva skjer?

BOOM PANG PANGBOOM

PANG fort! Til tilflukts­ rommet!

PANG

BOOM Vi gjemte oss i flere dager.

Så en morgen var det stille.

Portene til leiren ble åpnet av den russiske hæren som fortalte at krigen var slutt for vår del. Vi var frie.

Sulten drev oss selv om vi var svake. Vi fant pappa.

23

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 23

16/12/2021 15:09

Vi kom tilbake til Lodz, vårt gamle hjem, og åpnet butikken vår.

Vi fikk tak i en ny bolig. I vår gamle bodde det noen andre nå.

Foreldrene mine brukte all sin tid på å lete etter nære og kjære. Pappa fant ut at lille­ broren hans hadde kommet til Sverige i 1945 med Røde Kors.

Høsten 1945 begynte jeg på skolen. Jeg var ni år og hadde aldri gått på sko­ len. Jeg kunne ikke lese, ikke regne.

Mindre enn et år senere ble 43 jøder drept av politi, militære og inn­ byggere i byen Kielce.

Jøder ble forfulgt og mishandlet i Polen.

Igjen.

24

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 24

16/12/2021 15:09

Pappa lengtet etter å treffe lille­ Og etter mange bestikkelser broren sin. og mye besvær fikk vi tilla­ telse til å skaffe pass og kunne reise til Sverige.

Jeg var tolv år da toget vårt rullet inn på Stockholm sentralstasjon. Lillebroren til pappa møtte oss på stasjonen sammen med en grandtante jeg ikke visste fantes.

Hun spurte meg hva jeg het. «Tolek», svarte jeg.

Tolek?

Det kan man ikke hete, du må ha et svensk navn. Du kan hete enten Tommy eller ­Tobias, velg.

Tobias hørtes hyggelig ut, så jeg valgte det.

Pappas lillebror bodde på to rom og kjøkken i Sture­ by utenfor Stockholm.

Men vi hadde bare tillatelse til å bli der i to til tre uker.

En nabo fortalte oss om utle­ ndingspolitiet. Politiet der sa: «Tobias, dere kan kaste passene deres. Kom hit, så ordner jeg beskyttelsespass til dere.»

Vi ble statsløse.

25

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 25

16/12/2021 15:09

Men vi var­ ­velkomne.

Etter en stund kunne jeg begynne på svensk skole. Jeg hadde kommet til paradis.

Da jeg var 25 år, traff jeg Monika. Vi giftet oss og skapte et lykkelig hjem med tre barn.

26

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 26

16/12/2021 15:09

I 1992 hørte Tobias Rawet den franske historie­ revisjonisten Robert Faurrisson hevde at holocaust aldri hadde funnet sted. Han ble sjokkert. Hele hans barndoms forferdelige opplevelser skulle aldri ha skjedd?

Han bestemte seg for å vie livet til å fortelle om hva som kan skje hvis antidemokratiske krefter får styre, og om menneskers likeverd ikke respekteres. Han har siden oppfordret alle ungdommene han har møtt, til å åpne øynene og jobbe for likeverd og toleranse.

27

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 27

16/12/2021 15:09

28

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 28

16/12/2021 15:09

Sighet, det nord­ lige Transilvania.

Livia

Navnet mitt er Livia Fränkel. Jeg ble født i Sighet. Byen har hatt stor betydning for den jødiske historien i Europa.

Den ligger i det nordlige Tran­ silvania der elvene Tisza og Iza møtes i et bølgende landskap omgitt av høye fjell.

Vi var fire personer i familien min. Jeg og storesøsteren min Hédi, faren min Ignatz og moren min Frida. Som barn fikk jeg mye kjærlighet.

Når jeg tenker tilbake på oppveksten, er jeg takknemlig for at de ga meg så mye trygg­ het. Jeg tror man takler livets prøvelser bedre hvis man har en trygg grunn å stå på.

29

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 29

16/12/2021 15:09

Vi var en jødisk ­middelklassefamilie.

Pappa hadde et firma som laget ­emballasjemateriale. Vi hadde det bra økonomisk. Jeg og søsteren min fikk alt vi trengte.

Vi bodde i et vakkert hus i Sykehus­gata i Sighet. Så flyttet vi til et nytt og moderne hus i ­Stasjonsgata.

Det var da jeg begynte på ­skolen at jeg for første gang ble trakassert for at jeg var jødinne.

Stinkende ekle jøde.

Hva gjør du her blant oss anstendige mennesker?

Du forpester luften. Dra tilbake til ditt eget land!

Jeg ble kjemperedd for dem og begynte å løpe.

En av guttene kom etter og satte krokbein sånn at jeg ramlet og skrubbet kneet mitt.

Fortvilet stormet jeg hjem til mamma. Hun satt ved kjøkkenbordet da jeg kom inn. Jeg så helt knust ut, og kneet blødde.

Hvorfor er de så slemme?

Hvilket land er vårt? Vi er jo født her, hele familien vår i generasjoner tilbake.

En dag kom pappa hjem og hadde kjøpt en radio. Det var en stor hendelse i livet vårt.

Søsteren min og jeg syntes det var helt fantastisk at vi kunne høre på musikk fra Berlin, Paris og London.

30

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 30

16/12/2021 15:09

For foreldrene våre var radioen viktig. Det var urolige tider, og mamma og pappa ville vite hva som skjedde rundt omkring i Europa. Pappa kjøpte radioen i 1933.

Samme år kom Hitler til makten i Tyskland.

1. september 1939 var en fredag. Jeg gikk inn for å ta meg et smørbrød. Jeg fikk øye på mamma. Hun satt ved bordet og hørte på nyhetene. Jeg så at tårer trillet nedover kinnene hennes. «Hva har skjedd?» «Krigen hare brutt ut igjen», svarte hun.

Foreldrene mine hadde allerede opplevd en krig. Mamma var tenåring da første verdenskrig brøt ut, og pappa kjempet som ung soldat ved fronten.

Mamma var fortvilet.

Jeg ble redd og syntes det hørtes skummelt ut med krig.

Etter en stund begynte jeg å tenke. Krigen var langt borte. Vi trengte jo ikke gråte på forhånd, tenkte jeg. Så jeg tørket tårene, gikk ut og fortsatte å hoppe paradis med vennene mine. Snart glemte jeg at det var krig.

Høsten 1940 ble det nordlige Transilvania og byen vår en del av Ungarn i stedet for Ro­ mania. For oss betydde det at vi byttet stats­ borgerskap i løpet av en uke.

i begynnelsen merket vi ikke så mye til det.

Byen vår var rolig og trygg som en andedam.

Vi hørte riktignok om kampene og at nazister forfulgte jøder, men vi følte oss ikke direkte truet.

Plutselig skulle under­ visningen i skolen skje på ungarsk. Heldigvis kunne søsteren min og jeg både skrive og lese på det språket.

31

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 31

16/12/2021 15:09

NORGE NORGE

Europa under andre verdenskrig, grenser fra 1939

Stockholm Stockholm ••

SVERIGE SVERIGE

DANMARK DANMARK Malmö Malmö

••

Ravensbrück Ravensbrück Bergen-Belsen Bergen-Belsen

NEDERNEDERLAND LAND

Berlin •• Berlin

TYSKLAND TYSKLAND Buchenwald Buchenwald

BELGIA BELGIA

Theresienstadt Theresienstadt Frankfurt am •• Frankfurt am Main Main

SLOVAKIA SLOVAKIA

• Strasshof•• Strasshof

FRANKRIKE FRANKRIKE

SVEITS SVEITS

Szeg

ITALIA ITALIA

JUGOSLA JUGOSLAVIA VIA

102

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 102

16/12/2021 15:14

ESTLAND ESTLAND

••

| relsesTilintetgj Tilintetgjo relses- eller eller konsentrasjonsleirer konsentrasjonsleirer

•• By By

LATVIA LATVIA

LITAUEN LITAUEN SOVJETUNIONEN SOVJETUNIONEN

TYSKTYSKLAND LAND

•• Lodz Lodz

POLEN POLEN

adt adt Auschwitz-Birkenau Auschwitz-Birkenau

A LOVAKIA

shof

•• Ko Koššice ice

•• Vinogradov Vinogradov •• Sighet Sighet

UNGARN UNGARN Szeged Szeged •• •• Makó Makó

Cluj •• Cluj

ROMANIA ROMANIA

A A 103

Vi kommer snart hjem igjen_NOR_Innmat.indd 103

16/12/2021 15:14