FØLEFELLEN

Følefellen

Siri Helle

FØLEFELLEN

Ta styring i eget liv

Oversatt av Åsfrid Hegdal

Alle eksemplene i boken er inspirert av virkelige tilfeller, men de er omarbeidet på grunn av taushetsplikten. Mitt håp er at mange skal kjenne seg igjen i beskrivelsene – når alt kommer til alt, er ikke vi mennesker så ulike.

Følefellen. Ta styring i eget liv

Originalens tittel: Känslofällan

Copyright © Siri Helle, 2022

First published by Bonnier Fakta, Stockholm, Sweden

Published by arrangement with Bonnier Rights, Stockholm, Sweden

Norsk utgave: © Spartacus Forlag / Forente Forlag AS, 2023

Oversatt av: Åsfrid Hegdal/Punktum Forlagstjenester

Omslagsfoto/illustrasjon: Getty Images, Anna-Lena Ahlström

Sats: Punktum forlagstjenester

Satt med Garamond Premier Pro 11/14

Papir: Munken Print Cream 100 g

Trykk: Scandbook

Printed in EU

ISBN 978-82-430-1564-7

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.

SPARTACUS FORLAG AS

Pb. 6673 St. Olavs plass, 0129 OSLO

spartacus.no

«Action seems to follow feeling, but really action and feeling go together; and by regulating the action, which is under the more direct control of the will, we can indirectly regulate the feeling, which is not.»

William James, emosjonsforsker (1922)

«Move your ass and your mind will follow.»

Frank Möller, elektropunker (2006)

Introduksjon

Jeg sto i kulissene og stirret som hypnotisert på de røde TED-bokstavene ute på scenen. Jeg var tissetrengt. Som alltid når jeg er nervøs, hadde jeg drukket store mengder vann fordi jeg var tørr munnen, og havnet i en endeløs spiral av vanndrikking og toalettbesøk.

Nå var det for sent å gå på toalettet igjen. Det var straks min tur. Det var uvirkelig. For tre år siden hadde jeg gått som en zombie mellom forelesningene på psykologistudiet. Å kalle meg blyg ville ha vært en underdrivelse – det hendte at jeg stammet når jeg småpratet med studiekameratene. Barndomsdrømmen om å bli forfatter hadde jeg krøllet sammen og kastet i søppelbøtten sammen med flere mislykkede romanforsøk.

Nå var jeg ikke bare forfatter. Fagboken, som lå til grunn for det TEDx-foredraget jeg straks skulle holde, ville til våren få selskap av en debutroman. Selv om jeg ikke hadde tatt eksamen ennå, hadde jeg allerede debutert på radio for 400 000 lyttere og skrevet i Sveriges største morgenavis.

Det var som magi. Alt som hadde holdt meg tilbake – nervøsiteten og angsten, mangelen på motivasjon og selvtillit – hindret meg ikke lenger. Problemene var der (tissetrengtheten min var et tydelig tegn på det), men de satt ikke lenger i førersetet. Jeg hadde tatt styringen i mitt eget liv.

Det var bare det at det ikke var magi. På ingen måte! Alt startet med et eneste, enkelt prinsipp som jeg hadde lært allerede på

psykologistudiet. Prinsippet var det samme som brukes i kognitiv atferdsterapi for å helbrede depresjoner, overkomme fobier og frigjøre seg fra lammende angst.

Jeg stilte det samme spørsmålet som utallige klienter stiller mot slutten av en vellykket behandling: Hvorfor er ikke dette noe alle lærer?

«Give a warm welcome to our next speaker: Siri Helle!»

Man kan holde et TEDx-foredrag selv om man er redd. Jeg pustet ut, smilte og tok steget opp på scenen.

Kjært barn har mange navn

Misforstå meg ikke. Følelser er fantastiske. De kan gjøre deg sterk og selvoppofrende. De kan gi deg kraft til å stå opp for det du tror på, og motivasjon til å møte livets utfordringer.

Men de kan også ødelegge for deg. Skikkelig. Følelser kan få deg til å handle impulsivt, dumt, og til og med selvdestruktivt. Vi har alle våre helt spesielle måter vi spenner bein for oss selv på. Kanskje du vil si at ditt største problem er prokrastinering, prestasjonsangst, lav selvfølelse, overtenkning ... Kjært barn har mange navn. Jeg kaller dette for følefellen, og jeg skal lære deg å håndtere den.

Følefellen er når du lar følelsene styre fordi det kjennes rett akkurat der og da, selv om det bare forverrer problemet på sikt. Kjenner du deg for eksempel igjen i noen av disse klassiske følefellene?

• Du prokrastinerer ved å sitte med mobilen, småspise eller fikle med ting i stedet for å ta tak i det du virkelig må gjøre.

• Du dropper treningsøkten fordi det føles så forførerisk deilig å sløve på sofaen.

• Du drømmer om alt det du ville gjort om du bare hadde bedre selvtillit eller mer motivasjon – men kommer aldri i gang.

• Du lar frykten stå i veien for drømmene dine.

• Du blir lammet av prestasjonsangst fordi du setter skyhøye krav til deg selv – høyere enn du ville sette til noen andre.

• Du er så opptatt med å tenke på vonde ting som har skjedd, eller forferdelige ting som kan skje, at du har problemer med å nyte øyeblikket.

• Du blir i en jobb som får deg til å føle deg død innvendig, eller i et kjærlighetsløst forhold fordi det innerst inne føles som om du ikke fortjener bedre.

• Du sløser bort penger på alkohol, spill eller shopping for å dempe vanskelige følelser.

• Du bruker masse tid på å google symptomer og på å overbevise deg selv om at du har fullstendig usannsynlige, men livstruende sykdommer.

• Du sitter med den gamle genseren til eksen din og gråter til låtene dere pleide å høre på, selv om du egentlig burde gå videre.

• Du søker bekreftelse gjennom likes og flashy ting, selv om det når alt kommer til alt, kjennes som om ingen har sett deg slik du egentlig er.

• Du stresser som en gal for å rekke å slappe av innimellom. Merkelig nok ser ut til at den pausen aldri kommer.

• Du bruker timer på å gruble over hvorfor det har blitt slik for deg – heller enn å forsøke å gjøre noe med situasjonen.

• Du forteller deg selv at du ikke bryr deg. Samtidig som atferden din gang på gang røper at du virkelig bryr deg.

• Du graver deg ned i en sjalusi-noia som truer med å ødelegge forholdet ditt.

• Du avlyser aktiviteter fordi du føler deg nedfor. Selv om du ikke egentlig blir i bedre humør av å holde deg hjemme, se på gamle repriser og gruble over hvor kjipt du har det.

Du kommer sikkert på flere tilfeller der det kjennes som om det er følelsene dine, og ikke du, som styrer livet ditt. Det forræderske med følefeller er at de ofte virker riktige akkurat der og da. Det gir en følelse av lettelse og lindring å la impulsene styre. Det er først senere, idet du tvinges til å håndtere konsekvensene av handlingene dine, at du innser at dette er feil. Følefeller løser ingen problemer. Tvert imot. Har du havnet i den én gang, øker faren for at du havner i den igjen og igjen. I takt med at problemet vokser, forsterkes de vanskelige følelsene. Har du skikkelig uflaks, setter du deg fast i en nedadgående spiral det er vanskelig å finne veien ut av.

Du er ikke alene om å sette deg fast i disse destruktive mønstrene. Når du er ferdig med denne boken, vil du forstå hvorfor du gang på gang går i samme felle, og hva du skal gjøre for å komme deg løs. Du vil ha verktøyene for å ta makten tilbake og handle annerledes i hverdagen.

Det kan høres ut som et stort løfte. Utenfra ser disse problemene veldig ulike ut. Men inne i oss bygger de faktisk på de samme psykologiske mekanismene.

Kanskje anser du følelser som noe abstrakt og unødvendig

– kanskje forbinder du dem med romantiske komedier og tedrikking – men i virkeligheten er de et nødvendig, biologisk maskineri. Følelser er programmerte responser fra evolusjonen og fra dine tidligere livserfaringer. De er til for å sikre at du overlever. Som regel fungerer dette programmet utmerket. Men noen ganger oppstår det programfeil, og det er dette jeg kaller følefeller.

Den gode nyheten er at tiår med psykologisk forskning viser at det går an å «hacke» dette systemet. Du kan omprogrammere deg selv ved hjelp av en psykologisk metode som du burde ha lært deg tidligere.

Jeg kaller det for atferdsprinsippet. Ved å handle med utgangspunkt i den følelsen du vil oppnå (heller enn den følelsen du allerede har), kan du bryte mønsteret. En eneste subtil, men bevisst atferdsendring kan sparke i gang en psykologisk feedbackloop som endrer både tankene og følelsene dine på en grunnleggende måte. Om du tar det rolig, synker stressnivået. Gjør du modige handlinger, avtar frykten. Du snur den negative spiralen til en positiv, og tar tilbake makten over livet ditt. I stedet for å stange mot en vegg av følelser og inngrodde tankemønstre, går du rundt selve hindringen.

På overflaten kan det høres ut som et inspirasjonssitat på Instagram. Fake it till you make it. Men det er noen viktige forskjeller mellom atferdsprinsippet og de vanligste klisjeene, og dem skal vi straks gå igjennom. Dette handler ikke om å ignorere, forby eller motbevise vanskelige følelser. Det er heller ikke en metode som krever voldsom motivasjon eller mental styrke. Dette prinsippet er et verktøy som varsomt og gradvis lar deg ta ansvar for livets utfordringer. Et verktøy som inviterer de nye tankene og følelsene inn i hverdagen, og som du vil merke forbløffende ofte takker ja.

Det er ikke jeg som har funnet på dette (selv om jeg noen ganger dagdrømmer om at det var det). Etter å ha brukt halve ungdomstiden på å lete i selvhjelpsbøker, fikk jeg sjokk da psykologistudiet feide unna en rekke «gamle sannheter» til fordel for

vitenskapelig utprøvde metoder. Som psykolog har jeg formidlet prinsippene i KAT (kognitiv atferdsterapi) til seks klienter om dagen. Etter noen år spør man seg om ikke det finnes en mer effektiv måte å gjøre det på.

Jeg har jobbet i en privat praksis, i primærhelsetjenesten og på en klinikk for pasienter med alvorlig angst og depresjon. Den klinikken er for alvorlig syke personer som har prøvd minst to behandlinger tidligere uten resultater. Likevel fikk jeg gang på gang høre det samme: «Hvorfor har jeg ikke lært dette tidligere?»

La meg fortelle deg dette nå, så vi slipper å møtes i terapirommet om ti år. Om ti år håper jeg at du i stedet reiser jorden rundt, lever lykkelig med ditt livs kjærlighet og trives i drømmejobben eller hva du nå lengter etter, noe følefellen hindrer deg i å gjøre i dag.

Hvis du har det veldig vanskelig, bør du ikke lese denne boken. Da bør du oppsøke hjelp. Men hvis du – akkurat som jeg – strever med uro, stress eller mangel på motivasjon, så har jeg noe viktig å lære deg. Hvilke følelser nettopp du strever med, kan jeg selvfølgelig ikke vite. Jeg er psykolog, ikke tankeleser (selv om folk overraskende ofte blander de to tingene). I denne boken kommer jeg derfor til å gå gjennom de aller vanligste utfordringene: selvfølelse, glede, motivasjon, uro og stress. Til syvende og sist sitter du med en håndbok for et litt lykkeligere, litt mer effektivt liv.

Siden du er langt ifra er alene om å streve med følefellen, kommer du også til å få råd om hvordan du støtter en venn som gang på gang saboterer for seg selv. Du kan være en verdifull støtte for andre som vil gjøre noe med livet.

Før vi går inn på sprengstoffet om følefellen og atferdsprinsippet, skal vi spole litt tilbake. Du skal få et kort introduksjonskurs i menneskelig psykologi.

Psykologisk grunnkurs

Menneskets psykologi er uendelig komplisert. Men la oss ikke gjøre det vanskeligere enn det må være. Du kommer overraskende langt ved til å koke det hele ned til tre enkle bestanddeler: tanker, følelser og atferd.

Tanker – ikke tro på alt du tenker

Vi liker å tro at tankene våre er objektive beskrivelser av virkeligheten. Dessverre finnes det tonnevis med psykologisk forskning som viser det motsatte. Hva sier du for eksempel om disse studiene:

• Nesten halvparten av alle deltakerne i en britisk studie kunne huske tv-bildene fra bilulykken der prinsesse Diana omkom. Eneste hake? Det har aldri blitt vist slike bilder på tv.

• 97 prosent av alle svenske sjåfører hevder å kjøre like bra eller bedre enn gjennomsnittet.

• Noen deltakere fikk se på en film av en lærer som var enten varm og vennlig eller kald og ubehagelig. Da læreren var hyggelig, ble den franske aksenten og utseendet oppfattet som positivt – da han var ubehagelig, ble det oppfattet som irriterende.

Tanker er de bevisste prosessene som pågår inne i hodet ditt hver dag, ofte i form av ord eller indre bilder. Som menneske har du evnen til å tenke abstrakt. Du kan også gjøre mentale hopp mellom fortid, nåtid og framtid. Dette er fantastiske evner som gjør det mulig for deg å planlegge, fantasere og løse problemer.

Dessverre kommer disse superkreftene med en prislapp. De har ikke bare gjort det mulig for menneskeheten å bygge opp et komplekst samfunn med frossenpizzaer og selvkjørende biler. De har også ført til at du kan sitte trygt og nyte en kopp kaffe i solen, samtidig som du bekymrer deg over presentasjonen du skal holde på torsdag.

Den menneskelige hjernen er ikke et perfekt dataprogram som leser av omverdenen, bearbeider informasjonen og spytter ut den mest logiske konklusjonen. Tankefeilene som du nettopp leste om, er dessverre ikke forbeholdt briter og bilførere. Minnene dine endres og «skrives om» hver gang du plukker dem fram («jeg tuller ikke, fisken veide minst fem kilo!»). En elendig idé kan virke genial fordi den kommer fra noen du liker. Humøret ditt påvirker hvordan du tolker informasjon, noe som er årsaken til at du blir tilbudt å bytte mobiloperatør etter at du har fått et sukkertøy.

Tanker gir viktig informasjon om verden, men du skal ikke tro på alt du tenker. Husk det – den lærdommen blir viktig senere.

Følelser – gir signaler til deg og omgivelsene Følelser er en indre tilstand. De oppstår som reaksjoner på forandringer i omgivelsene eller inni deg selv. Både tanker og følelser har flere viktige funksjoner.

• Signal til deg selv. Følelser gir lynrask informasjon om hvordan du opplever en situasjon. For eksempel signaliserer frykt at du er truet, og skam at du har brutt en sosial norm.

• Kommunikasjon med andre. Følelsesuttrykkene dine kommuniserer til omgivelsene hva som skjer inni hodet ditt. Dette er veldig nyttig for et flokkdyr som mennesket. Hvis noen rynker pannen og ser ut til å være på krigsstien, forstyrrer du ikke den personen uten grunn.

• Økt handlingsberedskap. Når du er redd, farer du sammen ved den minste lyd, og føler du deg nysgjerrig, våger du deg fram for å undersøke. Følelser gjør at du handler raskere og mer målrettet enn hvis du hadde stoppet opp og blitt tvunget til å analysere situasjonen.

Selv om følelser har mange viktige funksjoner, er de ikke alltid velkalibrerte. En skrekkfilm kan fylle deg med gru, selv om du sitter trygt i sofaen med en popcornskål i fanget.

Du kan føle flere ting på en gang, og følelsene kan være motstridende. Hvis en venn vinner i lotto, er det naturlig at du blir både glad og misunnelig, selv om det er en kulturell forventning om at du bare skal uttrykke gleden. Kulturen legger føringer for hvilke følelser man kan vise, hvordan man skal vise dem og når. Disse normene endres stadig, for eksempel ved at det blir mer akseptert å vise det når man ikke har det bra.

Det kreves mye øvelse før man blir god til å kjenne igjen de ulike følelsene sine. I oppveksten lærer du dette ved at omgivelsene speiler reaksjonene dine. «Å, ble du lei deg?» sier man kanskje til et barn som har falt, og som gråter. Hvis du derimot har lært at følelser er tåpelige, og at man skal legge lokk på dem, kan du som voksen ha vanskelig for å avgjøre hva du føler i ulike situasjoner. Dette er noe som kan skape problemer, for eksempel i situasjoner der raseriet over at noen ikke har ryddet bort oppvasken, egentlig handler om at du bare er sliten etter en lang dag. Det kan også gjøre at du går over dine egne grenser, og for eksempel stresser videre selv om kroppen forteller deg at du er sliten.

«Følelser gir viktige signaler, men de er ikke orakler.»

Du kan øve opp din følelsesmessige selvinnsikt ved å legge merke til og sette ord på følelsene dine. Det kan imidlertid være en utfordring å skille følelser fra tanker. Følelser kan man ofte beskrive med bare ett ord, som «sint», «skuffet» eller «rastløs».

«Jeg føler meg som en idiot» er altså ingen følelse, men en tanke som ofte akkompagnerer følelsen skam.

Atferd – du gjør alltid noe Sist, men ikke minst har vi atferd , altså hva du faktisk gjør. Atferd kan være små og subtile handlinger, som å knytte hånden eller se bort. De kan også være større handlinger, som å gå på fest eller si opp jobben.

Det er lett å overse subtile handlinger, selv om de spiller en betydelig rolle i livet ditt og i relasjoner med andre. Et eksempel man ofte møter i terapirommet, er personer som føler seg alene og kjeder seg når de treffer vennene sine. Da kan det handle om at man sitter tilbakelent og grubler over hva som er feil med en selv, i stedet for at man deltar i samtalene og styrer dem inn på noe man er interessert i.

Du gjør alltid noe. Også når du sier at du «gjør ingenting», så utfører du en handling, for eksempel ved å ligge i sengen og stirre opp i taket (og gi tankene fritt spillerom til gang på gang

å spille av det pinlige minnet om hvordan spøken din falt på steingrunn i lunsjen).

Den mest effektive måten å slutte å gjøre noe på, er derfor ofte

å begynne å gjøre noe annet, å endre atferd. Gjerne til en atferd med samme formål som problematferden, men som er bedre for deg i lengden. For eksempel er det mange som vil kutte ned på skjermtiden, men som har vansker med å holde fingrene fra mobilen når de er rastløse eller kjeder seg. I stedet for å vikle seg inn i selvkritikk er det antagelig bedre å fikse selve rastløsheten

– for eksempel ved å treffe en venn eller skaffe seg en hobby.

Den psykologiske trekanten

Disse tre byggesteinene – tanker, følelser og handlinger – henger sammen og påvirker hverandre. La oss kalle dem for den psykologiske trekanten. Hvis du endrer ett av hjørnene i trekanten, påvirkes de andre to.

Det kan høres ut som en selvfølgelighet. Men det er når man innser omfanget av denne sammenhengen, at man kan begynne å avkode også de mest ubegripelige menneskelige atferdsmønstrene.

La oss si at du er på date.

Tankene påvirker følelsene. Hvis alt du tenker på, er feilene du gjør, vil du antagelig føle deg ganske nervøs og fortapt.

Tankene påvirker atferden. I stedet for å spørre om en date nummer to, finner du kanskje på en unnskyldning for å stikke av. Er du overbevist om at du vil bli avvist, så kan du jo like godt spare deg selv for ydmykelsen.

Følelsene påvirker tankene. Hvis du føler deg tiltrukket av daten din, og kanskje er litt beruset, så kan datens tafatte vitser framstå som storslagen humor. Er du derimot sur og grinete etter en lang dag på jobben (for ikke å snakke om hvor skuffet du er over å ha betalt i dyre dommer for en hovedrett som er mindre enn en kanapé), vil vitsene kanskje gjøre deg irritert.

Følelsene påvirker atferden. Hvis hjertet ditt (eller en annen kroppsdel) sier ja, vil du kanskje at dere skal treffes igjen, selv om hjernen din insisterer på at det er en dårlig idé.

Atferden påvirker også tankene og følelsene. Mange mennesker spør seg hvorfor de aldri faller for noen. En forklaring kan være at man aldri styrer daten inn på de samtaleemnene som virkelig skaper intimitet og engasjement. I stedet holder man seg til overfladisk småprat som får daten til å føles som et jobbintervju. Andre faller pladask for nesten hvem som helst. Det kan skyldes at man bruker altfor mye tid på «kjærlighetsatferd», som å forsøke å vinne den andres anerkjennelse eller å dagdrømme om framtiden. Selv om man egentlig ikke har så veldig mye til felles. En konsekvens av den psykologiske trekanten er at tankene, følelsene og atferden endres hele tiden. Når man er ulykkelig forelsket, kjennes det som om smerten vil være der for alltid, men i takt med at livet endres, og man gjør nye ting, endres også de mest intense tankene og følelsene. Verken lykke eller ulykke varer evig.

Som oftest reflekterer vi ikke over samspillet i den psykologiske trekanten. Reaksjonene skjer mer eller mindre instinktivt – og det er bra. Menneskets evne til å la seg styre av følelsene har jo som sagt vært en fordel gjennom evolusjonshistorien. Når vi

blir redde, trekker vi oss unna. Når vi blir stresset, setter vi opp farten. Definitivt rasjonelt i et miljø der den som nølte for lenge, risikerte å bli løvemat.

Dessverre er ikke dette et system helt uten feil. Hvis du ten ker tilbake på denne dagen eller uken vil du sikkert komme på en situasjon der du handlet på en måte som, sett i ettertid, ikke var så smart.

Hvilke følelser påvirket atferden din i den situasjonen? Søvnmangel, stress eller frykt for å miste noe kan få mennesker å handle impulsivt.

Hvilke tanker fløy gjennom hodet ditt i sekundene før? Det er bedre at jeg gjør det i morgen, kanskje, eller det der gjorde de bare for å irritere meg.

Det kan føles som om reaksjonene våre kommer helt ut av det blå. Men ser man nærmere etter, finner man nesten alltid bakenforliggende følelser og tanker som forklarer hvorfor man handler som man gjør.

Følefellen

Det er her det kan oppstå problemer. Følefellen er når du handler ut fra dine følelsesmessige impulser selv om det skaper problemer for deg. Når følelseshjørnet i den psykologiske trekanten får lov til å styre deg, selv om handlingene dine er stikk i strid med dine langsiktige interesser.

Det som er så forrædersk, er at det kan føles helt riktig når du gjør det. Følelsene påvirker tankene dine, og det blir lett å finne bortforklaringer og unnskyldninger for at det beste er å følge dem. Først senere, når følelsene har lagt seg, innser du kanskje at du har tatt feil.

Det kan virke idiotisk. Men vi må huske at vi er aper på en stein i verdensrommet. Vi må ikke stille for høye krav.

Den menneskelige hjernen har blitt bygget på, ikke blitt bygget om, opp gjennom evolusjonen. I kjernen har vi de samme hjernedelene som de fleste andre dyrearter. Denne driftfabrikken pleier å kalles for det limbiske systemet (selv om den nevropsykologiske forskningen de siste tiårene har vist at disse delene egentlig ikke fungerer som et enhetlig system) og har fokus på overlevelse, på å unngå fare og på å sikre umiddelbar belønning.

Det er hjernens nyere deler, den prefrontale cortexen, som står for logisk tenkning. Dette området aktiveres når du må planlegge, utøve selvkontroll og ta komplekse beslutninger. Den prefrontale cortexen kan hemme impulser fra det limbiske systemet. Men hvis impulsene bli for kraftige, for eksempel når vi blir redde, kan de overkjøre de logiske argumentene fra pannelappene. Noen tilstander, som rus og utmattelse, kan medvirke til at pannelappene fungerer dårligere. Det er i slike situasjoner følefellen kan klappe sammen rundt deg. De følelsesmessige impulsene er kortsiktige, de er ute etter umiddelbar belønning. På kort sikt kan det virke bra å hisse seg opp, stresse videre eller dekke over problemet. Men det underliggende problemet blir ikke borte. Det blir kanskje til og med verre. Har du uflaks, utvikler følefellen seg til å bli en negativ spiral. For hver runde i den psykologiske trekanten kommer du lenger vekk fra en løsning.

Følelsen av ubehag, frustrasjon og utmattelse blir gradvis sterkere.

Tankene blir mer og mer negative. Jeg er så håpløs, tenker du. Det er så typisk meg, jeg kommer aldri til å klare det.

Også atferden kan bli mer og mer ekstrem. Den atferden som tidligere kunne lindre ubehaget, strekker ikke lenger til når følelsene og tankene «skrur opp volumet». Du bruker mer og mer tid på å distrahere deg selv, dobbelt- og trippelsjekke at alt er riktig, eller ligge i sengen og bekymre deg over alt som kan gå galt.

Noen forsøker å dempe angsten med virkelighetsflukt gjennom spill, alkohol eller manisk festing. Selv om det lindrer i øyeblikket, pleier det dessverre bare å forverre problemet på sikt. Følefellen kan føre til at man setter seg fast i handlingsmønstre som utad virker helt ubegripelige. Til og med for en selv. Hvorfor blir du i det forholdet når dere bare sårer hverandre? Hvorfor tar du ikke bare grep? Hvordan kan du skade eller sulte deg selv når det er så åpenbart destruktivt? Svaret er: Fordi det lindrer! På kort sikt kjennes det bra å følge følelsen, eller i hvert fall mindre dårlig. At det forårsaker problemer om tre minutter, tre dager eller tretti år, det er lettere å overse.

Løsninger du har testet (og mislyktes med)

Så hva gjør man med følefellen? Har du gått runden i den psykologiske trekanten noen ganger, så innser du jo at det ikke fungerer. Du vil ha forandring.

Mange begynner med ondets rot: følelsen. Som vi har sett, er jo ikke følelsen egentlig «roten» til det onde, siden den er en reaksjon på noe som har skjedd tidligere. Men når man sitter fast i følefellen, så framstår den ofte som skurken i fortellingen.

Du forsøker kanskje å skjerpe deg. Du anstrenger deg for med ren viljestyrke å endre hva du føler om det ene eller det andre. Du bestemmer deg for å slutte å være ulykkelig forelsket, for å slutte å være nervøs, for å slutte å deppe eller hva det nå kan være. Kanskje du later som om du ikke føler noe i det hele tatt.

Det pleier å gå … sånn passe. Den menneskelige psyken har dessverre ingen fjernkontroll man kan trykke på for å bytte følelseskanal. Følelsen er der enten du vil eller ikke, sammen med frustrasjonen og skuffelsen over at du ikke klarer å riste den av deg.

En annen metode kan være å nærme seg tankene. Det er i tankene unnskyldningene, tvilen og bortforklaringene utspiller seg. Hvis du bare kunne vinne diskusjonen med deg selv, burde du jo kunne komme deg løs!

Her har det oppstått en hel industri med bøker, kurs og forelesninger som har ett eneste mål: å lære deg å mestre tankene dine. Du kan hengi deg til mentale peptalks, positiv visualisering eller bare god, gammel sunn fornuft. Alt som kan hjelpe deg med å argumentere mot din indre kritiker og snakke deg selv til rette.

Noen ganger fungerer det. Når man kopler på fornuften, innser man av og til at man overdriver eller er på vei til å sette seg selv i klistret. Du kan få ny innsikt som motiverer til forandring. Noen ganger er det alt som kreves for å bryte den onde sirkelen.

Har du uflaks, er effekten like flyktig som tanken i seg selv. Du finner bare roen midlertidig, før du i neste sekund kommer på en ny, kreativ måte som gjør at alt går til helvete. Du føler deg motivert, bare for å ligge på sofaen igjen dagen etter med potetgullskålen på magen.

Ofte er det her man blir værende. Den introspektive kulturen vår tilsier jo at det er i hjernen løsningen ligger. Forandring skjer innenfra og ut, sier man. Du kan kjempe mot følelsene eller resonnere med tankene. Og så gjelder det bare å krysse fingrene. Men det finnes et tredje alternativ.

Du kan begynne med å endre atferden.