Svik og gråsoner

krigen. Liste Nr. 1 over personer som er mistenkt for grovere arter av landssvik, er en kilde utgitt av Politidirektoratet og trykt i mai 1945 i Stockholm i ca. 2000 eksemplarer. Lista bygger på rapporter opptatt fra flyktninger som ble avhørt i leiren Kjesäter i Sverige, fra det norske Rettskontoret i Stockholm, eller fra Rikspolitiets Etterforskningskontor i London. Og dessuten på fortegnelser over frontkjempere og NS-folk som ble smuglet ut av Norge. Liste Nr. 1 med sine 816 sider er organisert alfabetisk som en telefonkatalog.

Den er derfor lett å finne fram i.

Ialt dreier det seg om 16000 navn. Noen personer i lista er feilaktig plassert der. Etter krigen rykket politiet ut med korreksjoner for 35 personer. Blant feilaktige navn er Arne Stokke som står oppført som Stapo-mann og 22 år. Det riktige er at Stokke var en svært aktiv motstandsmann. I 1943 var han sersjant og pistolinstruktør i de norske polititroppene i Sverige. Før det var han ansatt i bokhandelen på Carl Berners plass i Oslo. Bokhandelen drev med distribusjon av illegale aviser. Etter krigen gikk han tilbake til bokhandlerjobben.

Som oppvokst på Keyserløkka i nærheten husker jeg Stokke som entusiastisk litteraturformidler. Det var han som fikk meg som gutt til å abonnere på Grimbergs verdenshistorie i 22 bind, mitt første møte med historiefaget. Senere fikk Stokke sin egen bokhandel i Bergen. I 1998 tok han kontakt med meg med verdifulle opp­ lysninger i forbindelse med min forskning om tyske hemmelige tjenester. Deretter hadde vi jevnlig telefon- og brevkontakt fram til Stokkes død i 2007.12 Men tilbake til Liste Nr. 1. I hovedsak er de fleste navnene her riktige. Liste Nr. 1 har lenge sirkulert blant samlere av litteratur fra okkupasjonstida. På begynnelsen av 1990-tallet ble det litt oppstyr da det ble kjent at Wangsmos antikvariat i Trondheim hadde solgt et eksemplar for 2500 kroner. Ettersom Liste Nr. 1 kun var ment til intern bruk av politietterforskerne i forbindelse med lands­ svikoppgjøret, ble det kritisert at den var omsatt fritt. Ole Kolsrud i Riksarkivet forklarte at dette ikke var stoff ment for folk flest. Riks­ arkivet har et eneste eksemplar, men det lånes aldri ut.13 20