Sorgens-dagbok

SORGENS DAGBOK

Roland Barthes

Sorgens dagbok 26. oktober 1977 – 15. september 1979 Gjendiktning og essay ved Knut Stene-Johansen

Sorgens dagbok originalens tittel: Journal de deuil © 2009, Éditions du Seuil / Imec norsk utgave: © Spartacus forlag AS, 2011 omslag: Øystein Vidnes sats: Ingrid G. Ulstein / Punktum forlagstjenester trykk: WS Bookwell Ptinted in Finland

ISBN 978-82-430-0525-9

Spartacus Forlag AS PB 2587 Solli 0203 Oslo www.spartacus.no

Innhold 7 Innledning 11 Sorgens dagbok 26. oktober 1977 – 21. juni 1978 163 Fortsettelse av dagboken 24. juni 1978 – 25. Oktober 1978 221 [Ny fortsettelse på dagboken] 25. oktober 1978 – 15. september 1979 255 Noen udaterte fragmenter 259 Noen notater om mam.

268 Noter 276 Sorgens språk, essay ved Knut Stene-Johansen

Innledning1 Roland Barthes (1915–1980) påbegynte sin «Sorgens dagbok» allerede dagen etter sin mors død den 25. oktober 1977. Han skrev sine små, konsentrerte refleksjoner og notater ned på kartotekkort, som han selv laget ved å kutte papirark av format A4 i fire deler.

Til sammen ble det nærmere 300 kort, nøye ordnet kronologisk.

Parallelt med dette var Barthes produktiv nok, og skrev blant annet en bok om fotografiet, kalt La Chambre claire (1980), som på norsk ble hetende Det lyse rommet (Pax, Oslo 2000). Han skrev også en rekke artikler for franske og internasjonale tidsskrifter og aviser, og det som senere er blitt utgitt som forelesningsmanuskripter, blant annet til seminarer om «det nøytrale», Le Neutre (våren 1978) og «forberedelsen til romanen», La Préparation du roman (kurs på Collège de France desember 1978 – februar 1980). Han arbeider sommeren 1979 på et prosjekt han kaller «Vita Nova» – «Det nye livet», etter Dante Alighieris tekst fra 1295.

Alt dette berøres direkte og indirekte i Sorgens dagbok. Dante skrev Vita Nuova til minne om sin 7

elskede Beatrice, han ville skrive om henne slik ingen hadde skrevet om en kvinne før.

Det er ingen tvil om at alt Barthes skrev og arbeidet med etter morens død på ett eller annet vis hadde med henne å gjøre, inkludert tanken om en bok i tråd med Dantes verk. Reminisenser av tidligere arbeider og tanker påtenkt kommende og pågående prosjekter er i Sorgens dagbok satt inn i sorgarbeidets lys. Særlig har Det lyse rommet en viktig plass, og vi blir med disse dagbokaktige notatene på et vis tatt med inn i Barthes’ arbeidsrom, får føle med ham hva det er som driver hans prosjekter fremover, og tidvis hva som særpreger hans måte å skrive på. Barthes var opptatt av haikudiktning, eksempelvis i kapitlet «Skrive» i Fragmenter av kjærlighetens språk fra 1977 (Spartacus, Oslo 2000) og i Japan-boken Tegnenes rike fra 1975 (Pax, Oslo 1998). Kortfattetheten og presisjonen i haikuet kan merkes som et slags ideal i Sorgens dagbok.

Sorgens dagbok forfattes hovedsaklig i Paris og i landsbyen Urt, som befinner seg i nærheten av Bayonne, hvor Barthes vokste opp i et borgerlig, protestantisk miljø sammen med sin mor, bestemor og tante. Moren Henriette Binger kom fra NordFrankrike, hun var født i 1893 og giftet seg med Louis 8

Barthes som tyveåring. Deres sønn Roland blir født i Cherbourg i Normandie i 1915, og året etter dør Louis Barthes i et sjøslag i Nordsjøen. Som enke flytter Henriette Barthes til Paris i 1924. Hun føder sønnen Michel (Salzado) i 1927. Henriette Barthes lever sammen med sin eldste sønn til hun dør i en alder av 84 år.

Vi møter underveis i Sorgens dagbok både Michel, Rolands halvbror, dennes hustru Rachel og en rekke venner og bekjente. De refereres til stort sett kun med sine respektive initialer. I hovedsak er det Barthes selv vi møter, i en tekst som ville vært langt mer utleverende om den ikke var utformet med en så intens konsentrasjon om det språklige uttrykket, selv der det rent tilfeldige og trivielle settes ned på papiret. Det er som om sorgen knytter an til den fragmenterte formen, og Barthes kommer da også flere ganger tilbake til problemet med sorgens diskontinuitet, det at den ikke er en kontinuerlig prosess henimot et opphør, men tvert om noe som martrer ham uventet og plutselig, om igjen og om igjen, uten stans.

Vi møter også Barthes på reise, særlig til Marokko, blant annet til Casablanca og Marrakesh, hvor han ofte var i embets medfør og hadde gode venner.

9

Sorgens dagbok gir et særegent innblikk i en stor forfatter og tenkers virke og føyer seg på diskret vis inn i rekken av berømte verk fra Roland Barthes’ hånd.

En takk til K.G., M.J.H., R.N.J., T.F. og P.M. for samtalene omkring denne bokens tematikk.

K.S.-J.

10

Sorgens dagbok 26. oktober 1977 – 21. juni 1978

26. oktober 1977 Bryllupsnatt.

Men sorgnatt?

13

27. oktober – Kvinnens kropp har du ingen kjennskap til!

– Jeg ble kjent med min mors kropp mens hun var syk, så mens hun døde.

14

27. oktober Hver morgen, henimot halv syv, fra et sted ute i natten, brüket fra søppeltømmingen.

Med lettelse kunne hun si: NĂĽ er natten endelig over (hun led om natten, alene, en fryktelig ting).

15

Straks noen er død, igangsettes en vill konstruksjon av fremtiden (utskiftning av møbler, osv.): futuromani.

16

27. oktober Hvem vet?

Kanskje noe av verdi i disse notatene?

17

27. oktober – SS: Jeg skal ta meg av deg, jeg skal passe på at du får en hvilekur.

– RH: I seks måneder var du deprimert fordi du visste det ville skje. Sorg, depresjon, arbeid, osv.

Men alt dette sa han på sin vanlige diskré måte.

Irritasjon. Nei, sorgen (depresjonen) er noe helt annet enn en sykdom. Hva er det de vil at jeg skal helbredes for? Og hvilken tilstand, hvilket liv skulle det lede til? Om det dreier seg om arbeid, vil den som forløses ikke bli et intetsigende, men et moralsk vesen, et verdiens subjekt – ikke integrasjonens.

18

27. oktober Udødelighet. Jeg har aldri forstütt meg pü denne bisarre, pyrrhonistiske posisjonen: Jeg vet ikke.

19

27. oktober Alle vurderer – merker jeg – intensitets­graden i en sorg. Men det er umulig å måle (tegnene er villedende og motsigelsesfylte) hvor hardt noen er rammet.

20