SmiS avis 5, 2013 by SmiS Nett

Studentmediene i Stavanger

avis radio nett tv

«Vi blir utkonkurrert på de høyere utdanningsinstitusjonene, og skvises ut av skolen.»

– Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist «Jappetiden tok knekken på mange etablerere og derfor bør du også vurdere markedsrisikoen»

– Studentrådet ved Sverre P. Jonassen og Henrik Høyland

Debatten side 16 og 17

Utgave 5 | 13. – 26. mars 2013 | www.smis.no

illustrasjonsfoto Stian Skjerping

Historisk plagiat vedtatt: UiS-professor brøt loven

Etter ett år med evaluering er dommen klar. Fire UiS-studenter fikk plagiert sine oppgaver. Nå skal konsekvensene avgjøres for professoren. Les mer på side 4 og 5. News in English page 15

Sykdommen som endret livet: side 6-7

Slåss om studentene: side 26-27

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

nyheter

SmiS

ansvarlig redaktør Lars André Dahl nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande kulturredaktør Vilde Prestø Johansen nettredaktør Silje Foss Langeland tv-redaktør Anette Mjeldheim radioredaktør Fredrik Kayser

Fotball er ikke bare fotball Fotball er et spill hvor det er to lag på banen. Hvert lag består av elleve spillere som prøver å vinne kampen ved å lage flere mål enn motstanderen. Å score et mål vil si at ballen går innenfor motstanderens målstenger og over mållinjen. Alle spillerne løper etter ballen og forsøker å sparke den framover, slik at den ender i mål. Bare målmannen har lov til å bruke hendene for å ta ballen. Spillet stammer fra England og 1800-tallet, og vokste etter hvert raskt frem rundt om i verden. I forbindelse med at eliteserien i fotball nærmer seg, vil jeg skrive en kommentar om hva fotball betyr for ulike mennesker. En av guttene jeg møtte på en studietur til Zambia i Afrika var Kennedv Nyati på 12 år. For ham var ikke fotball bare fotball. Det utgjorde en forskjell i hverdagen hans, som ellers bestod av skole og husarbeid. Han fortalte at livet hans ikke ville vært interessant om fotballen ikke var der. Fotballen ga ham også en stor vennekrets, som dro ham bort fra usunne miljøer. Visjonen hans var å spille profesjonelt en dag, for enten Sør-Afrika eller Zambia. I følge rektoren til Nyati på Kapoa Kaputala Community School, kommer guttene seg bort fra usunne miljøer ved å spille fotball. Han fortalte meg at guttene som spilte fotball var roligere, og hadde mindre temperament enn de andre unge guttene. For noen norske barn betyr fotballen like mye som for Kennedv Nyati i Zambia. Dette til tross for forskjellen mellom fattig og rik. Det er ikke bare en fritidsinteresse,

men for noen en mestring. Et eksempel på dette kan være et barn som sliter med karakterene på skolen. Barna får kanskje tilbakemeldinger på dårlige karakterer, mens de i praktiske fag som eksempelvis gym, presterer helt på topp. Ikke bare gir fotball en verdi, men den samler folk som vanligvis ikke omgås. Det kan være ulike folkeslag som ikke snakker sammen på grunn av ulike religioner eller livssyn. På fotballstadion kan de samles med en flaske brus i hånden og diskutere helt hverdagslige temaer. Lastone Habeenzu, talsmann for Zambias største supporterklubb «Nkana Football Club Supporters», forteller også at fotball er utrolig viktig for Zambia og andre afrikanske land. Det er en stor interesse for mange, og fotball er nasjonens stolthet. I tillegg blir fotballen et slags samlingspunkt til tross for at de afrikanske landene er så forskjellige. Fotballen har gått på tvers av stammene, det har den alltid gjort. Fotball er ikke bare et spill hvor noen løper etter en ball. Fotball er spillet som gir barn i verden håp om en bedre framtid, og muligheter i livet. Barn fra fattige strøk har ikke samme mulighet for skolegang eller jobb i fremtiden. På trening kan de få tankene over på noe annet, og glemme problemene som venter på skolen eller hjemme. Neste gang du ser en person spille fotball, enten på tv eller på en gressmatte, kan du tenke deg nøye om før du kommenterer sporten. Fotball er ikke bare fotball, men et samlingspunkt for hele verden, hvor man deler verdier som vennskap, kjærlighet og håp om en bedre framtid. tekst Maren Ege Tjoflåt

kommentar

Juksiversitetet 2012 Når man kommer som ny student til et universitet av Universitetet i Stavangers (UiS) størrelse, føler man en viss trygghet. Milliardbutikk, snart ti års erfaring med universitetsstatusen og rundt ti tusen personer som har tilknytning til stedet i form av studenter og forelesere. En 19-årig norsk student skal ikke trenge å bekymre seg stort over eventuelle lurende farer i den tidligere høgskolens bortgjemte kroker. I alle fall ikke fra sin egen foreleser. Den med størst faglig tyngde i klasserommet. Bautaen i undervisningsløpet som skal stå for trygg undervisning, og lede studenten til en fullverdig grad. Men det finnes altså sorte får blant alle de hvite lammene, også her. Fire studenter har fått sine oppgaver plagiert, og tilbake står foreleseren, heldigvis oppdaget av de rette instanser. Still deg selv spørsmålet: «Hva skal jeg skrive bacheloroppgaven min om?». Er den neste tanken din: «Jeg må skrive noe foreleseren min ikke kan dra nytte av til egen vinning»? Foreleseren bedyrer at plagieringen ikke var for egen vinning, og at det ikke gir ham noen ekstra poeng som forsker, og det er sant nok. Men en «short cut» var det likevel. 2012 blir alt i alt stående som året i «juksets tegn» ved UiS. Den verste plagiat-saken i universitetets tid, samt rekordmye juks blant studentene selv. Allerede før eksamensperioden ved juletider skrev SmiS at det kom til å bli rekord, da den tidligere rekorden lå få hakk unna. Så fulgte resten av lokalpressen opp med å konkludere, etter juleperioden var over, at det ble rekord i 2012. Alt i alt er med andre ord jukserne på campus en stadig voksende gruppe.

grafisk utforming Stian Skjerping Kristine Nåvik Hanssen Stine Serigstad deskjournalist Jens S. Bessesen journalister Maren Ege Tjoflåt, Karoline Rødsmoen, May-Helen Rolfsnes, Tone Helene Oskarsen, Gustav Levang Iversen, Olav Kaurin, Sverre P. Jonassen, Henrik Høyland, Jens S. Bessesen, Dag Terje Klarp Solvang, Stine Serigstad, Hilde Anette Ebbesvik, Benedicte Alexandra Rottem, Marie Svendsen Aase, Linn Slåttedal Jacobsen, Jørgen Nordby, Pernille S. Thomsen fotografer Lars Kristian Aalgaard, Hilde Anette Ebbesvik, Stine Serigstad, Stian Skjerping, May-Helen Rolfsnes, Karoline Rødsmoen, Tone Helene Oskarsen, Kristine Onarheim administrativ leder Morten Økland trykk Sogn og Fjordane avistrykk opplag 4000

I denne omgang har altså Undersøkelsesutvalget i «plagiat-saken» konkludert med det samme som det forskningsetiske utvalget konkluderte med: den omtalte «plagiat-professoren» er skyldig i fire av fem punkter han ble tiltalt for. SmiS har vært i kontakt med studenter som har professoren som mentor og foreleser den dag i dag, som altså beskriver ham som en dyktig foreleser. Men selv om han er en dyktig foreleser, har han gjort noen store feil som fakultetet hans nå skal gjøre en reaksjonsvurdering på. Det er nærmest overraskende at hans eget fakultet skal avsette riktig «straff», all den tid det vel er dem han jobber med daglig. Hva skjer hvis en student jukser? Utvisning, stryk på eksamen – enkelte ganger utkastelse fra både universitet og land. Det altoverskyggende vernet av arbeidstakerens rettigheter som arbeidstaker (som gjør at professoren trolig beholder jobben) til side: det blir spennende å se hva fakultetet kommer frem til. På en helt annen side av skalaen ble også nylig Begeistringsprisen delt ut, og SmiS ønsker å gratulere alle nominerte, og selvfølgelig vinneren Daniel Hernández Iniesta. At en internasjonal student med forkjærlighet for forbrødring mellom de med norsk pass og de med andre typer pass vinner årets pris, er delvis overraskende – og et til de grader godt valg. Dette både oppfordrer til og på en måte fordrer at flere internasjonale studenter blir mer synlige på den evinnelige «vær-synlig»-skalaen som måler engasjementet i Stavanger-studentens hverdag. Spanjolen Iniesta har i alle fall vært synlig, og gjort en god jobb i både Studentparlamentet som eneste person med oversettelsestolk i den evigvarende «maskinen» (og tidligere Begeistringspris-vinner) Bjørn Harald Lye, og som leder for ISU. Gratulerer!

LEDER

kontaktinformasjon Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 951 60 612 www.smis.no

designmal av SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Studentmediene i Stavanger (SmiS) etter PFU er etarbeider klageorgan opp- Vær Varsom-plakatens regler for nevnt god presseskikk. Den som av Norsk Presseforbund. mener seg rammet av urettmessig oppforOrganet avisomtale, som har medlemmer dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk behandler klager mot pressen Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). 46 Sentrum, 0101 Oslo. Adresse: Rådhusgt.17

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden Pb. 46 Sentrum 0101 Osloi Telefon: 22 40 50 40 Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT). Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Innafor...

nyheter

foto Lars Kristian Aalgaard FASITEN FOR ELITESERIEN 2013: Tippeliga-sesongen sparkes i gang fredag 15. mars på Viking Stadion, og i den anledning har SmiS samlet et eksklusivt ekspertpanel for å tippe utfallet av årets sesong. Med på laget har vi fått Sandnes Ulf-spillerne Vegard Aanestad (bildet) og Aksel Berget Skjølsvik, samt UiS-kjendiser, administrasjonsarbeidere og egne journalister.

ISU-leder

Studentene

Dramatikk

Pensum: sikret Begeistringsprisen dropper tannlegen for STiL-UiS innebandy

22 Resultatene fra Studentlekene i Trondheim

foto Silje Foss Langeland

foto Hilde Anette Ebbesvik ÅPEN MIKK: Hver torsdag arrangerer Pøbelprosjketet Åpen Mikk i samarbeid med Stills Café for å gi unge en lett tilgjengelig, fordomsfri scene.

UIS-PENSJONISTENE: Leif Nygaard er en av pensjonistene som regelmessig besøker forelesningssalene på UiS i sin søken etter ny kunnskap.

Husfesten 2013

Veldedig «Flash mob»

Vagabond

Linn og Stines London-tur

Pensjonist og «fritidsstudent» ved UiS

Tester Taket

Quiz

Sammen med flere andre pensjonister, besøker 65-åringen Leif Nygaard regelmessig historieforelesningene ved Universitetet i Stavanger (UiS) kun av egen interesse. Uten å være bundet til hverken eksamener eller innleveringsoppgaver, men med selvkjøpte pensumbøker - er Nygaard del av en UiS-trend hvor flere kunnskapshungrige pensjonister velger å følge studieløpet av egen nysgjerrighet for fagene. 65-åringen har lagt merke til noen forskjeller mellom dagens studenter i forhold til hans egen studietid, men skal vi tro Nygaard er likevel ikke forskjellen så stor som mange tror.

liv og røre på campus

«Det er mange flere kvinnelige studenter nå. Da jeg studerte var det om lag ti prosent. Nå er det langt over femti.»

i Stavanger

– Leif Nygaard

Linn og Stine på byen Ny runde med Quiz! SmiS.no

foto Stine Serigstad

MUSIKERBRØDRE : Brødrene i Poor Edward er klare med en ny eksperimental EP som kommer ut 5. april.

Kim Goksøyr Strande nyhetsredaktør

nyheter

«Plagiatsaken» ved UiS

PÅ KANT MED LOVEN: UiS-foreleser Lemu har fått påvist at han plagierte fire studenters oppgaver.

Undersøkelsesutvalget konkluderer:

«Plagiatprofessoren» plagierte Fire studenter ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble for omtrent et år siden del av den største plagiat-saken i institusjonens historie. Nå er det konkludert med at det var plagiat. Her får du høre hva to av studentene selv mener. «Dette er en svært uheldig sak for UiS og for de berørte parter.» – Marit Boyesen rektor ved uis

«At det er beklagelig at studenter blir offer for noe sånt, det er klart» – Håkon Ohren nestleder i stor

For et års tid siden, i februar 2012, avdekket SmiS at en av foreleserne ved UiS, Hirpa Gelgele Lemu, hadde plagiert tre til fire av hans egne studenters oppgaver. UiS karakteriserte selv saken som en tragedie for universitetet, og ønsket med det å gjøre et gjennomarbeidet etterspill. – Dette er en svært uheldig sak for UiS og for de berørte parter, sier rektor ved UiS Marit Boyesen, nå. svært klanderverdig Under styremøtet for UiS-styret torsdag 7. mars ble rapporten sluttbehandlet av styret, og senere gjort tilgjengelig for innsyn til pressen. Navngitt «Rapport fra ad hoc undersøkelsesutvalg ved Universitetet i Stavanger i sak om vitenskapelig uredelighet», sier den i sin konklusjon blant annet: «Utvalget har (...) kommet til at plagieringen er et utslag av forsettlige handlinger. Grensen mellom forsett og grov uaktsomhet blir imidlertid ikke avgjørende, fordi begge skyldformer er dekket av forskningsetikkloven. I dette tilfellet er begge skyldformer klart oppfylt. Utvalget legger til grunn at innklagedes (Lemus, journ. anm.) handlemåte i forbindelse med de fire (...) publikasjonene, uansett er svært klanderverdig og gir grunnlag for sterk bebreidelse, ved at handlemåten er et avvik fra god vitenskapelig praksis.» Da hadde altså allerede det forskningsetiske utvalget konkludert med det samme: klare tilfeller av plagiat. – Rapporten fra det eksterne undersøkelsesutvalget gir god innsikt i utvalgets arbeid. De har tatt for seg fem arbeider, sier Boyesen, og beskriver rapporten som grundig utarbeidet. – fint å få en avslutning Rapporten omhandler i alt fem studenters arbeid, hvorav fire av dem altså er påbevist som rent juks, det vil si plagiat fra foreleser og professor Lemus side. En av dem er Thomas Petersen, hvis oppgave ble utgangspunktet for hele «plagiatsaken», og dermed godt omtalt for et års tid siden. Han er fornøyd med at plagiatet endelig er fullt ut bevist. – Nei, hva skal jeg si? Det var jo som forventet. Jeg er fornøyd med å ha fått svar på dette, det er veldig fint å få en avslutning på det, sier han.

Petersens masteroppgave «Design Verification of lifting winch for offshore crane» ble i stor grad kopiert av veilederen, som tok med sin versjon til en større internasjonal forskerkonferanse i Praha i Tsjekkia under navnet «Design Verification of Winch for Offshore Cranes» i 2011, og presenterte den som sin egen. Den tidligere UiS-studenten synes arbeidet med å få på plass rapporten har tatt noe tid. – Jeg synes det har tatt veldig lang tid – overraskende lang tid – vil jeg si. Det burde vært en klar sak for dem å avdekke, så det er litt rart. Samtidig kan det være enkeltsaker det kan ha vært vanskelig å finne ut av, så jeg har forståelse for at det har tatt litt tid, sier Petersen. Men Petersen var altså ikke alene om å bli offer for foreleserens plagiering. Også Safet Kurtovic fikk i følge utvalget sin bacheloroppgave «Study of Capabilities and Limitations of 3D Printing Technology», som han skrev i 2009, plagiert av Lemu. – Jeg fikk vite om det da jeg leste rapporten fra undersøkelsesutvalget tirsdag, men har lenge vært klar over saken. Jeg husker ikke helt datoen UiS første gang tok kontakt for å informere om at min oppgave var blant de som ble undersøkt, men jeg tror det var før sommeren ifjor. På den tiden følte jeg ikke at det var plagiat, i og med at han hadde gitt beskjed om bruken av oppgaven på forhånd, skriver Kurtovic i en mail til SmiS, hvor han også forteller at han ikke husker helt hva han tenkte da han fant ut at han hadde blitt plagiert. Personlig synes han foreleseren var en dyktig foreleser: – Jeg synes han var den beste og mest engasjerte av foreleserne vi hadde på UiS. Han gjorde også en veldig god jobb som mentor under oppgaveskrivingen, forteller han. Selv synes også Kurtovic at det nok tok litt tid med å ferdigstille rapporten, men skriver videre: – Men jeg vet ikke hvordan de i det hele tatt fant ut at min oppgave var innblandet i dette. Det er helt sikkert mye arbeid bak rapporten, svarer han. Nestleder i StudentOrganisasjonen (StOr), Håkon Ohren, er enig i at rapporten har tatt lang tid, men mener dette er riktig. – At denne saken her har blitt arbeidet med grundig, synes jeg er

nyheter

veldig riktig. Nå vil arbeidet med denne saken kunne bli brukt prinsipielt, ved en senere anledning. Nå vil UiS ha kjennskap til slike saker og den kan brukes som mal på et senere tidspunkt, om eventuelle andre studenter havner i en sånn situasjon, sier Ohren, og presiserer at det som har skjedd er ekstremt uheldig. reaksjonsvurdering ved fakultetet Det eksterne Undersøkelsesutvalget som har utarbeidet rapporten består av professorene Johan Giertsen og Gudrun Holgersen fra Universitetet i Bergen (UiB), og professor Odd-Geir Lademo ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Utvalgets rapport er knusende i sin dom og konkluderer med at fire av publikasjonene er plagiat. Lederen av utvalget kan på generelt grunnlag ikke gi noen kommentar til rapporten utover det som står i den: – Rapporten står på egne bein, og jeg har ikke noe behov for å uttale meg noe videre utover den. Premissene taler for seg og jeg mener at det da må være opp til leserne (av rapporten, journ. anm.). Jeg vil ikke gi noen annen oppsummering enn det som står på trykk, sier Giertsen, professor på det juridiske fakultet ved UiB og leder av utvalget. – Vi har avsluttet det arbeidet og er ute av bildet. Rapporten er avlevert UiS, som jobber videre med dette. Det ville heller ikke være god tone å avgi noen kommentar utover rapporten, sier han – med tanke på at enkeltkommentarer da kan komme til å gå på akkord med selve rapporten. Rektor Marit Boyesen kommenterer at rapporten ikke er siste steg i arbeidet. – Saken sendes nå til Nasjonalt granskningsutvalg til informasjon, og til fakultetet for videre oppfølging, behandling og vurdering av konsekvenser, forteller Boyesen om hva som nå vil skje i «plagiatsaken», som med andre ord ikke er en «ferdig» sak for universitetet. får konsekvenser Med andre ord vil det bli en vurdering av konsekvenser overfor Lemu og hans fremtid. – Ja, dette kan få konsekvenser for foreleseren. Dette er et brudd på loven og er plagiat, det er jo konstatert nå gjennom rapporten. Fakultetet skal vurdere eventuelle konsekvenser for den ansatte. I vurderingen av type reaksjoner, vil det være naturlig å innhente erfaringer fra tilsvarende saker ved andre universiteter og høgskoler, sier Boyesen, uten å nevne foreleserens navn. – Men dette er en alvorlig sak. Åpenhet og tillit er grunnleggende verdier i all vår forskning. Når det er brudd på verdier som vi fremholder som

svært viktig er saken alvorlig, fortsetter UiS-rektoren. Ohren i StOr er overrasket over hvordan en foreleser selv kan ende opp med å plagiere, all den tid foreleseren selv skal kjenne til reglene. – Studentene læres jo opp i kildekritikk og kildehenvisning idét de begynner ved UiS, men her er det altså en av de du lærer av som begår det en kan betegne som et etisk feilgrep. Hvor bevisst han har gjort det, det kan ikke jeg si noe om. Men at det er beklagelig at studenter blir offer for noe sånt, det er klart, sier Ohren ved StOr. har mistet respekt For Petersens del er saken langt på vei en «ferdig» sak. Han er i full jobb ved Aanestad Engineering AS som konstruktør. Men han vedgår at han ikke har samme syn på mentorer. – Jeg har nok ikke samme respekten for dem som jeg hadde før, i alle fall ikke i forhold til forskning. Men utover det har ikke saken fått noen konsekvenser for min del, sier han.

Studentmediene i Stavanger

avis radio nett tv

foto Lars André Dahl

«Plagiatsaken» ved UiS

Utgave 3 | 15. - 28. februar 2012 | www.smis.no

UiS-PROFESSOR PLAGIERTE THOMAS' MASTEROPPGAVE

Veileder og førsteamanuensis plagierte masterstudentens avgangsoppgave, og har dermed brutt loven og forskningsetiske regler. - Kan si dette er en tragedie, sier faktultetets dekan. - Får se hvor alvorlig det er, mener veilederen. Les mer på side 4, 5, 6 og 7. News in English page 18

Nyvalgt velferdsting: side 9

UiS-student vant seriegull: side 24 og 25

Frivluftsbarnet Ingvill: side 36 og 37

FAKSIMILE: SmiS 3-2012

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

tekst & foto Lars André Dahl

«plagiatsaken» på uis •

I februar 2012 avdekket SmiS at en veileder ved UiS hadde plagiert sin students masteroppgave.

•

Kort tid etter ble det også kjent gjennom SmiS at det var tre til fire lignende forhold med like mange studenter.

•

Nylig har rapporten Undersøkelsesutvalget skulle gi som endelig svar på hvorvidt det var plagiat eller ei, blitt sluppet.

nyheter

NEDSLÅENDE MØTE MED VELFERDSSTATEN: – Da min illusjon om velferdsstaten brast, det var ganske tøft, sier Gerd-Marie Lange.

Ufør etter studiene: – NAV-reglene utrolig firkantede Da Gerd-Marie Lange (29) gikk ut dørene fra Universitetet i Stavanger (UiS) med ferdigstudert mastergrad, trodde hun fremtiden var sikret. Så kom sykdommen. «Nå har jeg like lite som en minstepensjonist, og det i en fase av livet hvor det er tenkt at man skal etablere seg.» – Gerd-Marie Lange tidligere uis-student

«Nordmenn har en naiv holdning til velferdsstaten og tror den hjelper oss med alt. Men AAP dekker kun det mest nødvendige.» – Vidar Korsberg Dalsbø

kommunikasjonsrådgiver dnb bank asa

– Jeg hadde akkurat fått min første fulltidsjobb etter studiene, da jeg ble innlagt på sykehus. Der fikk jeg beskjed om at jeg hadde fått endometriose, som er en kronisk, alvorlig sykdom som ikke forsvinner. Så ble jeg sykemeldt ett år, åpner Lange. Hun fullførte i 2011 mastergraden sin, etter å ha studert kunst- og kulturvitenskap, samt gått pedagogistudiet. Under hele studietiden hadde hun jobb vedsiden av. Så ble hun altså 50 prosent sykemeldt, og henvendte seg til arbeids- og velferdsetaten NAV. – Der får jeg Arbeidsavklaringspenger (forkortet AAP, journ. anm.), som i mitt tilfelle er 66 prosent av den inntekten jeg hadde året før jeg ble syk. Men det året var jeg jo student. Det ender opp med at jeg har et mye lavere livsgrunnlag enn det jeg hadde som student, forteller hun, som nå er hundre prosent sykemeldt. leilighetsdrømmen forvitrer For problemet Lange står overfor, er at hun ble syk nettopp da hun ble syk – og det uten å ha hatt uføreforsikring. Det medfølger at hun ikke har like gode rettigheter som hun ville hatt, hadde hun tegnet uføreforsikring: altså mindre støtte. – Så nå har jeg like lite som en minstepensjonist, og det i en fase av livet hvor det er tenkt at man skal etablere seg, påpeker den tidligere UiSstudenten. Som 29-åring, er som mange andre også hun klar for å «slå seg til ro» og kjøpe hus eller leilighet. Det har hun ikke mulighet til slik dagens situasjon er. – Jeg har ikke fått kjøpt noen leilighet fordi jeg ikke har foreldre, eller familie, som kan «sponse» meg. I tillegg til at jeg er singel, som gjør det hele vanskeligere fordi det bare er én inntekt. Nå må jeg flytte, og kommer til å få 10 000 kroner å leve for i måneden. That’s it – og det i Stavanger! Da skal jeg med det betale leilighet, strøm, telefon og mat. Internett må jeg si opp, forteller hun. Det første året etter studier var hun altså 50 prosent sykemeldt, mens hun nå er blitt hundre prosent, ifølge henne selv fordi tilretteleggingen ved butikkjobben ikke fungerer, samt at hun har blitt dårligere etter en operasjon i august.

– Det er jo ikke akkurat sånn at man velger å bli syk – men man er rett og slett «screwed» etterpå. Du har ingenting å falle tilbake på, sier hun videre. Hadde Lange vært under 26 år da hun først ble syk, hadde hun fått 2,4 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden, som nå er på 81 153 kroner. Hun ble syk som 27-åring, og får derfor bare utbetalt to ganger G som AAP fra NAV. Hun mener NAV bør ta større del av ansvaret for studenter som blir syke rett etter studiene. – Man tror liksom at man bor i et land der ting er rettferdig, og at det tas hensyn. Men NAV-reglene er utrolig firkantet og blåser i om du har vært student. De bryr seg ikke, sier hun. sårbar tid rett etter studiene I følge Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver for MK Ekstern kommunikasjon ved DNB Bank ASA, er ikke Lange et unikt tilfelle. – Vi får dessverre ganske mange slike tilfeller. Den tiden rett etter studiene, er den mest sårbare tiden man kan bli utsatt for det å bli ufør. Hvis man ikke har forsikring, blir man dermed uføretrygdet og sliter tungt økonomisk. Og får da veldig dårlig utsikter for resten av livet, sier Korsberg Dalsbø. Han kan også fortelle at det har blitt mange flere uføre unge de siste årene. – Det har gått opp i antall de siste årene, og det er spesielt psykiske lidelser som har gått opp, sier han. Ved NAV sier kommunikasjonsrådgiver ved NAV Rogaland, Dan Allingham, at de aldri kommenterer enkeltsaker, og at de derfor ikke kan kommentere Langes problematiske situasjon. – Det er jo veldig forskjellige regler her i forhold til Folketrygdloven, med blant annet AAP og Ung Ufør. Men slike saker kommenterer vi kun på generell basis. Alle disse reglene for ytelser blir en individuell vurdering ved hver sak, sier Allingham, og forklarer at hvis man skal bli betraktet som ufør, må man etter reglene ha vært det over flere år. Han svarer dog på generell basis om studenter som blir uføre, rett etter fullført studium.

nyheter

VIDAR KORSBERG DALSBØ

– Å havne i en sånn situasjon at en ikke kan arbeide – altså, det er jo aldri noe fett å måtte søke om og få uførepensjon i tidlig alder. Det er derfor vi søker å få våre brukere til at dersom de har mulighet til å jobbe litt, er det det beste, sier han. – Sykdom kan jo ramme alle i alle faser av livet. Men heldigvis er det gode ordninger gjennom Folketrygdloven og NAV som slår inn hvis man mister arbeidsmuligheten, mener han. arbeidsdrømmen som brast Drømmen Lange hadde da hun påbegynte livet som student, var noe helt annet enn det å måtte forholde seg til NAV og sykdommen. – Jeg hadde i utgangspunktet et talent for å male, men det «bohemlivet» var ikke noe for meg, forteller hun om hvorfor hun startet på kunst- og kulturvitenskapsstudiet. – Jeg har en lidenskap for kunst og kultur. Drømmen og drømmejobben kom mer til syne etterhvert. Jeg synes undervisning er kjempeinteressant, men de jobbene henger jo ikke på trær, sier hun. Hun har gjort seg noen tanker om hvordan velferdssystemet ved NAV har endt opp med å behandle henne hittil. – Jeg tenker jo at dette er helt vannvittig. Hadde jeg visst dette før, er det ikke sikkert jeg hadde orket å ta mastergraden, for å si det sånn. Det er ikke slik at jeg nå oppfordrer til å studere lenge, det er heller motsatt: en blir jo nesten straffet for at man har studert en stund, sier hun. uvitenhet og utgift Men hvordan skal man da som student gardere seg mot å havne i samme situasjon? Det har Korsberg Dalsbø svaret på: – Det man har, er livsforsikring og ungdoms- og studentforsikring. Men ved disse er det viktig å få med seg punktet om hva som skjer hvis du bli ufør – det er det som er viktig. Hvis man har det når man ikke kan jobbe, vil det sikre deg økonomisk på en helt annen måte, forteller han. – For det er mange som ikke tenker på at det er dyrt å bli syk, minner han om. Norske studenter er ifølge kommunikasjonsrådgiveren sløve til å tegne forsikring, men melder at denne gruppen også har blitt noe bedre med årene. Men fortsatt er svenskene mye bedre enn oss på dette punktet. – Nordmenn har en naiv holdning til velferdsstaten og tror den hjelper oss med alt. Men AAP dekker kun det mest nødvendige. Det blir ikke

mye ekstra til utskeielser, for å si det sånn, sier kommunikasjonsrådgiveren. – Hvorfor tror du nordmenns holdninger er sånn? – Det vet jeg: uvitenhet. Unge har lite kunnskaper om forsikring generelt, og tenker ikke over hva som skjer hvis de blir syke. I tillegg er det en utgift. Men det er samtidig også ofte en utgift foreldrene ser en verdi i å være med å betale, sier Korsberg Dalsbø. Hvis uhellet er ute mens du er student, sier Allingham ved NAV at studenten må ta tak i etaten. – På NAV har vi særlige bestemmelser som gjelder studenter som må avslutte studieløpet grunnet sykdom. Jeg vet av egen erfaring som student at det er mange som faller ut. Da er det godt å vite at de også kan få hjelp av NAV, sier han. – Ved alvorlig sykdom når man er student, får det masse konsekvenser som man må finne ut av. Det gjelder både forsikring, Lånekassen – og hvor en skal få penger fra, rett og slett, sier Allingham. hver krone teller – Man skal være frisk for å være syk i dette landet, for å si det sånn. En må kjempe for alt med nebb og klør, og det orker man jo ikke når man er syk. Det blir til at enhver krone teller, sier Lange. Den tidligere studenten bedyrer at hun ikke er alene om å ha havnet i en slik situasjon, og advarer andre. – Det er mange som blir syke rett etter at de er ferdige med å studere. Altså: livet er jo uforutsigbart, vi vet aldri hva som møter oss. Og så står du der. Så noen burde ta tak i dette, for det er så mange studenter som ikke vet at det er som det er. De tror systemet fanger dem opp, også plutselig blir de avhengige av foreldrene sine. Eller havner helt utenfor systemet, sier hun.

unge uføre i norge •

9 700 i alderen 18 til 29 år var ved utgangen av juni 2012 uførepensjonister. Dette utgjør cirka tre prosent av den samlede massen av uføre i Norge.

•

Det er en overvekt menn blant de under 30 år som er uføre.

•

De vanligste diagnosene for unge som er uføre, i følge statistikker fra 2010, er psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser eller kromosomavvik, eller organisk psykisk lidning/ schizofreni.

•

Arbeidsavklaringspenger: skal sikre deg penger i den perioden du på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan komme i form av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Kilde: nav.no.

tekst & foto Lars André Dahl

nyheter

SEIERHERREN: Daniel Hernández Iniesta kunne fornøyd ta imot prisen for sitt studentarbeid i 2012. Vinneren har allerede planene klare for videre arbeid i 2013.

Iniesta sikret BegeistRingen Det var Daniel Hernández Iniesta som stakk av med Begeistringsprisen 2012 under Husfesten 9. mars. Lederen for International Students Union (ISU) mener tildelingen av prisen er viktig for å kunne knytte sterkere bånd mellom internasjonale studenter og nordmenn. «Han ser enkeltmennesker, og er også veldig flink med det organisatoriske. Det har løftet organisasjonen opp.» – Stefan Emmerhoff jurymedlem

begeistringsprisen •

Vinner: Daniel Hernández Iniesta.

•

Premie: BegeistRingstatuetten samt 20 000 kroner.

•

Utdelt: Under Husfesten på Kjell Arholms hus, lørdag 9. mars.

•

Andre finalister: Magnus Meisal, Amnesty UiS og Stavanger Studentsangforening.

Det var under Husfesten på Kjell Arholms hus 9. mars at prisutdelingen fant sted. Fra en tilrigget kantinescene i universitetshusets fellesareale fikk de om lag femti publikummerne se ISU-lederen bli oppropt som prisvinner, til stor glede for hovedpersonen selv. En lykkelig Iniesta mener prisen gir større grobunn for arbeidet organisasjonen jobber med. – Hvis vi vil komme nærmere nordmenn trenger vi dette, sier Iniesta med prisstatuetten kalt BegeistRingen i hånden. «For å ha løftet det internasjonale studentlivet på campus, og mest av alt for kandidatens innsats for å få studentene til å trives på UiS, har juryen kommet til enighet om vinneren av Begeistringsprisen 2012», var den klare vinnerannonseringen fra juryen. ISU-lederen sier organisasjonen har brukt mye tid på arbeidet med å knytte tettere bånd mellom internasjonale og norske studenter, og sier nettopp dette arbeidet nå vil få mer oppmerksomhet. – Vi kommer til å være mer synlige nå, og dette viser den store innsatsen vi har lagt til grunn, sier han. bra for universitetsryktet Blant juryens punkter i begrunnelsen for pristildelingen, ble også initiativet for å få internasjonale studenter inn i studentpolitikken, verdifulle innspill som medlem i Studentparlamentet ved Universitetet i Stavanger (UiS), og arbeidet med å gjøre ISU til ett av landets mest velfungerende internasjonale studentorganisasjoner nevnt. Studentprest, jurymedlem, opprinnelsesmann bak prisen og selve prisutdeleren, Stefan Emmerhoff, er full av lovord om Iniestas arbeid. – Han ser enkeltmennesker, og er også veldig flink med det organisatoriske. Det har løftet organisasjonen opp, sier Emmerhoff, men poengterer at det likevel var vanskelig å plukke ut en vinner i årets utdeling. – Det har også litt med ryktet til universitetet å gjøre, i forhold til internasjonale studenter, sier han, og får støtte av jurykollega og prorektor ved UiS, Tor Henning Hemmingsen. – Det var en verdig vinner. Han har klart å sveise sammen de internasjonale studentene, sier han, og fortsetter: – Også er det en stimulus for de andre internasjonale studentene også.

viser at det er mulighet for å gjøre ting Siste jurymedlem på scenen denne kvelden og kommunikasjonssjef ved Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS), Benedicte Titlestad, er enig med sine jurykolleger i at Iniestas arbeid legger stier for andre internasjonale studenter som vil gjøre noe mer ut av studietiden i Stavanger. – Han løfter det internasjonale miljøet frem, og viser at det er muligheter for å gjøre ting, sier Titlestad. Hun forteller også at utvalget av kandidater skapte hodebry da juryen satt seg ned for å plukke ut vinneren. – Det er like vanskelig å velge ut en vinner hvert år – det er et luksusproblem for oss, sier hun. helt fantastisk Magnus Meisal, som i år også var nominert til prisen som enkeltperson, stiller seg like etter utdelingen svært positiv til valget av vinneren, og mener arbeidet ISU-lederen har gjort bør legges merke til. – Det er helt fantastisk, og dette setter fokus på den gode innsatsen som Daniel gjør. Det jeg driver med angår veldig mange, og blir lagt merke til av veldig mange. Det han gjør tar minst like mye tid – om ikke mer, sier Meisal, som blant mye annet er en av hovedmennene bak dannelsen av studentbaren Tappetårnet, samt også har en sentral rolle i Start UiS og er en av to bak containerbolig-prosjektet mybox. Iniesta selv har også lagt merke til arbeidet Meisal har utrettet, og etterlyser nå et nærmere samarbeid mellom de to finalekandidatene for å videreutvikle studentvelferd. – Vi vil være mer involvert med de andre organisasjonene på universitetet, for eksempel med Magnus Meisal, sier Iniesta, som også poengterer veien videre for studentorganisasjonene på campus. – Vi må jobbe sammen med hverandre, sier Iniesta, og vandrer videre ut i Husfesten med premiesjekk, blomsterbukett og statuett i hendene. Siste jurymedlem for prisen og nestleder i Studentorganisasjonen (StOr), Håkon Ohren, kunne ikke stille under selve prisutdelingen grunnet utenlandsopphold. tekst & foto Kim Goksøyr Strande

“Jeg er en av gutta på gølvet, men kjører mer standsmessig enn sjefen”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Leirvik

Føyno

Haugesund

Aksdal

22 min

4:30 4:30 4:30 4:30

Dusavik

Tjensvollkrysset

Stavanger Sandnes

4:30 4:30 4:30 4:30 4:30

Nå øker vi avgangene mellom Bergen og Sandnes • • • • • •

fra

99,-

Tidligere avganger mandag og fredag Direkteruter som kun tar 4,5 timer Nytt stoppested, Tjensvollskrysset Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes Student- / Seniorrabatt Billetter koster fra 99,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

Annonse_student_aug2012- 200x275.indd 1

19.11.12 15:07

10 nyheter

Kunnskapspensjonisten Leif Nygaard er 65 år. Hver tirsdag og torsdag, uavhengig av vær og vind, rusler eller sykler han fra Vaulen og gjennom Sørmarka for å gå på forelesning i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS) – kun fordi han har lyst. – En har godt av å få brukt hjernen litt. Det er en rolig og avslappet mann vi møter utenfor resepsjonen etter endt historieforelesning i Arne Rettedals hus denne formiddagen. Med ryggsekk, pensumbøker og nesten full oversikt over forelesningsplanen, er alder, mangel på studentbevis og eksamensnerver det eneste som skiller Nygaard fra en gjennomsnittlig student ved UiS. – Jeg ble pensjonist i fjor, etter å ha jobbet lenge som siviløkonom i Statoil. Jeg har alltid vært veldig interessert i historie, men valgte heller tysk og geografi som valgfag ved siden av matematikk og liknende da jeg studerte til siviløkonom i Bergen, sier Nygaard, og fortsetter: – Nå går jeg på forelesninger i historie ved universitetet, kun på grunn av interesse for faget, sier Nygaard.

«Det må være fint for de som er litt eldre å ha noe interessant å gjøre. » – Dag Bendixen uis-student

eldre kunnskapsbølge Deler av det eldre forelesningspublikummet ved UiS er riktignok registrerte som studenter, men flere deltar i forelesningene uten å være «bokført» – og uten noen hensikt om å ta eksamen. Dette er som regel klarert med foreleserne på forhånd, og folk er hjertelig velkomne til å delta så lenge det ikke på noen måte går utover de andre studentene. Historiestudentene ser heller ikke ut til å ha noe imot at Nygaard og et par-tre ekstra eldre publikummere tar plass i forelesningssalen. – Ja, det er vel greit. Det må være fint for de som er litt eldre å ha noe interessant å gjøre, sier den godt yngre historiestudenten Dag Bendixen. Han forteller at han ikke har noe spesielt forhold til de eldre og kunnskapshungrige forelesningsdeltakerne, men at flere av hans studentkolleger har vært borte og snakket med dem en gang i blant. – Selv har jeg ikke snakket med noen av dem, men jeg vet at det er flere som synes det er morsomt å ta kontakt med dem. Når de er såpass mye eldre enn den gjennomsnittlige studenten, blir de selvfølgelig lagt merke til, sier han. tar konefølge til forelesning Bendixen mener det er fint at muligheten for å delta i forelesninger er der for eldre, men sier han selv ikke kunne tenke seg å gjøre det samme når han legger arbeidet på hyllen og blir pensjonist. – Nei, jeg tror ikke jeg vil droppe inn på forelesninger når jeg blir pensjonist. Når jeg blir gammel og får tid til det, vil jeg heller være hjemme og slappe av, sier Bendixen.

Nygaard ble tipset om muligheten til å droppe inn på forelesninger ved Stavanger-universitetet av en bekjent som tidligere også hadde gått på forelesninger uten å melde seg opp som student. Han har dermed siden i fjor studert historie sammen med tre andre eldre kompanjonger, deriblant sin egen kone. Den tiltaksfulle pensjonisten sier han tidligere har vært gjennom historie fra 1900-tallet og utover, og på pensum dette halvåret står perioden fra 1350 til 1815. Tre pensumbøker er kjøpt inn, og Nygaard er fornøyd med både forelesninger og bøkenes innhold. – Bøkene i faget er veldig gode. Selv om tre bøker koster i nærheten av en tusenlapp er de interessante og lærerike, og greie å ha. Det er ikke bare faktasetninger, kongerekker og hendelsesforløp, men flere forklaringer og fordypninger. Foreleserne er veldig flinke. Jeg følte ikke for å ta eksamen i fjor, men kanskje jeg prøver til høsten, forteller han. Utenom forelesninger forteller Nygaard at de eldre deltakerne ikke er særlig aktive i studentmiljøet ved universitetet – verken med tanke på kollokviegrupper, besøk på studentbaren Tappetårnet eller på Folken Quiz – og sier de heller ikke har veldig god kontakt med de yngre studentene. – Vi pleier som regel å gå rett hjem etter forelesning, men det hender vi tar en kaffe i kantina først, sier Nygaard.

«Ungdommen er ikke så veldig forskjellig i fra gamle dager.» – Leif Nygaard

pensjonist og «fritidsstudent» ved uis

dagens ungdom lite ulik Selv om det er mange år siden Nygaard sist studerte for å oppnå en bachelorgrad, ser han likevel ingen store forskjeller mellom dagens studenter og hans egen studiegenerasjon. – Ungdommen er ikke så veldig forskjellig i fra gamle dager. Det er litt flere studenter fra andre land, det var det ikke mange av før. Og flere bruker datamaskinene sine til å lese nyheter og slikt under forelesning. Det ser vi som bare er innom på noen forelesninger veldig godt, siden vi pleier å sitte på de bakerste benkene. Datamaskiner hadde jo ikke vi på skolen, sier Nygaard. 65-åringen har også lagt merke til en kjønnsmessig forskjell i dagens forelesningssaler kontra hans egen, tidligere studietid. En forskjell som med tiden virker å ha endret seg stort hos landets øvrige studieinstitusjoner. – Det er mange flere kvinnelige studenter nå. Da jeg studerte var det om lag ti prosent. Nå er det langt over femti på flere av studieretningene. Ellers er det meste likt, sier han. tekst Karoline Rødsmoen | foto Silje Foss Langeland

nyheter 11

KUNNSKAPSINTERESSERT: Pensjonist Leif Nygaard synes det er interessant å ta del i forelesningene på UiS. Sammen med flere andre pensjonister gjester han regelmessig forelesningene for historiestudentene på universitetet – med pensumbøkene klare.

12 nyheter

«DEN USYNLIGE IRRITASJONEN»: Røykluft usynlig for det blotte øye siver inn gjennom ventilasjonsanleggene, og blir et irritasjonsmoment for studentene som sitter i undervisningsrommene.

Regelverk opp i røyk Ressursdirektør ved Universitetet i Stavanger (UiS), Rolf Ljøner Ringdahl, får stadig inn klager fra elever om innstrømming av røyk i forelesningssalene på Ullandhaug. – Det er ikke riktig at studenter skal bli utsatt for dette, sier helsesøster Kari Haugen. «Når studenter klager på forverring av astma, bør man ta dette problemet på alvor.» – Kari Haugen helsesøster ved sis

Den forrige klagen Ringdahl fikk var i slutten av februar, hvor TEKNA hadde skrevet en rapport om at to av klasserommene de bruker i Arne Rettedals hus har vært utsatt for innstrømming av røyk. Spesielt nevnt er rom G001. – Grunnen til dette er at folk står utenfor disse klasserommene og røyker, og dermed siver det røyk inn, sier Ljøner Ringdahl, som sier det særlig er to ting han har fått inn klager på: – Det ene er at folk røyker på steder hvor det ikke er lov. Det har ikke folk skjerpet seg på i det hele tatt. Det andre er at når folk er ferdige med sigaretten, slipper de den ned på bakken og forventer at «moren deres» skal komme og plukke den opp. Her ser vi en forbedring, sier ressursdirektøren.

snuserne reduserer problemet Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at flere kutter røyken, mens snus bare blir mer og mer populært. Haugen mener at dette kan være en trend som også minsker røykluft-problemet. – I forhold til denne plagen går trenden nå mer mot snus og mindre på røyk. Røykluft-problemet kommer jo til å bli redusert etter hvert som færre røyker og går over til snus, som tallene til SSB viser, sier helsesøsteren, men påpeker også: – Som helsesøster håper jeg jo på et tobakksfritt skolemiljø – også for samfunnet generelt, sier hun.

påvirker arbeidsmiljøet Stedene hvor det ikke er lov å røyke, er som regel ved inngangspartier og vinduer. Dette kan altså være helseskadelig for de som sitter innenfor. Helsesøster ved Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS), Kari Haugen, stiller seg kritisk til regelbruddene hun forteller kan være skadelige. – Innstrømming av røyk i klasserommene er det samme som passiv røyking, og er skadelig på akkurat samme måte, sier hun. Haugen mener at innstrømmingen også kan påvirke arbeidsmiljøet hvor røyken siver inn. – Det er ikke riktig at studenter skal bli utsatt for dette. Det har med det psykososiale arbeidsmiljøet til studentene å gjøre, og det kan bli psykisk belastende for medstudenter. Alle studenter har rett på et røykfritt miljø, sier Haugen, og nevner særlig én studentgruppe røyken kan være spesielt til bry for: – Når studenter klager på forverring av astma, bør man ta dette problemet på alvor. Røyk kan helt klart irritere hals, slimhinner og så videre. Studentene kan vise hensyn ved å ikke røyke der det ikke er lov, og kanskje røyke mindre der det er lov også, sier hun.

misfornøyd med røykerne John Faheem er Student ved UiS og røyker ikke, men sier han har flere medelever som røyker. Faheem merker innstrømmingen av røykluften etter pausene i forelesningene, og liker det ikke i det hele tatt. – Ja, jeg lukter det veldig godt, sier Faheem, som også finner røyklukten fra medstudentene sjenerende etter at de har kommet tilbake til timen. Faheem tror noe av forklaringen kan være at røykerne ikke merker noe til lukten selv. – Noen klarer å akseptere lukten, andre ikke. De som aksepterer det er også oftest de som røyker selv, fordi de ikke merker det. Jeg synes røykerne godt kan bruke litt tyggis eller munnspray for å få bort den ekle lukta, sier han.

tekst & illustrasjonsfoto May-Helen Rolfsnes

Drøfting om velferdsmidler 18. mars avholder Velferdstinget på UiS tildelingsseminar, hvor alle organisasjoner inviteres inn for å fortelle mer om seg selv og sin søknad om støtte. Dette vil bli lagt til rom AR-G101 og AR-V101 på universitetet, og er et formøte for selve tildelingsmøtet som avholdes 19. mars, hvor Velferdstinget bestemmer og tildeler sine midler. Begge møtene vil bli avholdt klokken 16.00. ARBEIDSUTVALGET: Avbildet er Arbeidsutvalget i Velferdstinget, fra venstre Mads Rosnes, Lise Resvold og Anders Aas Nordin.

stian 13 KOSTBAR HYGIENE: Dyre tannlegepriser gjør at mange studenter i Norge velger å holde seg unna tannlegestolene.

Studenter dropper

tannlegebesøket

Kun seks av ti studenter var hos tannlegen i 2011 i følge en undersøkelse gjort av Sentio for NSO og Universitas. Grunnen er for høye priser hos tannlegene og for lav studiestøtte til studentene, mener velferds- og likestillingsansvarlig i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Jorid Martinsen. Studenter i Norge mottar årlig 92 500 kroner i lån og stipend, som fordeles over studieårets ti måneder. Dette er det laveste beløpet studenter har mottatt på 37 år om vi sammenligner med grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjon og lønnsnivå. Martinsen tror dette er hovedgrunnen til at studentene dropper tannlegebesøket, og sier at det ikke er noen grunn til å tro at situasjonen har endret seg stort siden 2011. Tannlegene har ikke blitt billigere, og studiestøtten har ikke økt siden da. – Alle under 20 år bør bruke den offentlige tannhelsetjenesten mens de fortsatt kan, sier Martinsen. dårlig tannhelse og dyre regninger Martinsen mener lav studiestøtte og høye priser er en årsaksforklaring, spesielt dersom man som student ikke har vært hos tannlegen etter fylte 20 år. Dette synes hun er veldig synd, fordi dersom man går fem-seks år uten å besøke tannlege, ender man opp med dårligere tannhelse og dyrere regninger. – Tannhelse er et problem studenter bør snakke høyt om, og gjøre politikerne oppmerksomme på. Dersom man går fem-seks år uten å besøke tannlege ender man opp med dårligere tannhelse og dyrere regninger, sier hun. travle tannlegekontorer uten rabatt  Colosseumklinikken i Stavanger er et av mange tannlegekontorer som ikke tilbyr studentrabatt på behandlinger, og tannlege Kjetil Kaland forteller at dette blant annet skyldes at tannlegekontoret rett og slett har det for travelt. Han sier at å nedprioritere og utsette tannlegebesøket ikke er noen god idé, og at det hele er en prioriteringssak. – Mange av tannlegekontorene som tilbyr studentrabatt gjør det ofte fordi de vil ha flere kunder. Studentene har rett og slett ikke vært en målgruppe for oss. Det er alltid et spørsmål om penger for studenter, men i løpet av et år bør man kunne klare å sette av mellom 700 og 900 kroner til et tannlegebesøk, sier Kaland. Tannlege Anne Gine Weberg sier de er glade i studentene som kundegruppe og tilbyr på sin side studentrabatt. Med studentbevis får studentene 15 prosent avslag på all videre behandling. Hun sier videre at de jobber med et kostnadsoverslag med studentene som kommer inn, og at de vurderer hva

som haster mest, mens det som er mindre viktig kan vente til neste måned. – Som student må man ta ansvar for egen helse, men vi hjelper gjerne til, avslutter Weberg. negativ effekt for tannhelsen Jorid Martinsen i NSO mener at det ideelle hadde vært at tannhelsetilbudet var en del av folkehelsetilbudet for alle, men frem til det skjer mener hun at studenter burde ha samme rettigheter som de som er under 20 år. – Det er altfor dyrt for studenter å gå til tannlegen, og det man ser er at studenter nedprioriterer dette av frykt for at det koster for mye. Det har en negativ effekt for tannhelsen fordi man ikke får gjort det forebyggende arbeidet. For en student er det ofte fullstendig umulig å kunne prioritere et tannlegebesøk, sier Martinsen. forstår tannlegefraværet Student ved reiselivsledelse, June Torgersen, synes også tannhelsetjenester er for dyrt – spesielt når man bare skal gjennomføre en rutinesjekk. Hun synes studenter burde gå til tannlegen hvert år, men hun er enig i at det er for dyrt.   – Det burde vært studentrabatt. Halv pris hadde vært fint, sier Torgersen. tekst Tone Helene Oskarsen |foto Stian Skjerping

faktorer som påvirker tannlegeprisene •

Materialleverandører

•

Lønnskrav fra tannlegene

•

Åpningstider

•

Beliggenhet

•

Husleiekostnader

Kilde: www.klikk.no

«Alle under 20 år bør bruke den offentlige tannhelsetjenesten mens de fortsatt kan.» – Jorid Martinsen

velferds- og likestillingsansvarlig i nso

14 nyheter

FK Økonomiveteranene vil ta tilbake tronen Forkortet «Øk.-vet.» er det tradisjonsrike laget blitt en «selvfølge» når det arrangeres fotballcup på campus. Med USA-forsterkninger og taktisk kloke transfer marked-valg skal de i år ta tilbake tronen.

«Så håper vi også at vi får hanka inn manageren vår, som skal flys inn for coaching i verdensklasse fra Trondheim» – Lars-Magne Laupsa fk økonomiveteranene

Lørdag 16. mars går årets fotballturnering av stabelen i SiS sportssenter. Nytt av året er at den arrangeres av både Studentitdrettslaget (STiL) og SmiS. Men utover det, er det ingen nyhet at FK Økonomiveteranene stiller – og det med hårete mål. – Vi skal vinne, i alle fall. Drømmefinalen for vår del er mot Team Mortensen UiS, sier Lars-Magne Laupsa, til en grad selveste «primus motor» for laget. flyr inn kompetansen «Øk.-vet.» tar ingen sjanser i år heller. Tidligere har de hentet «ekspertise» i form av en tidligere student, fløyet inn på det vi må tillate oss å tro var økonomibillett fra Danmark. I år har de også vært aktive på «transfer markedet». – Vi flyr inn en fra USA, selvfølgelig, sier han, og presiserer at det er en utvekslingsstudent som ventes tilbake i troppen, som i år kan ses på som en sammenslåing av fjorårets Sop-i-hop og «Øk.-vet.». – Så håper vi også at vi får hanka inn manageren vår, som skal flys inn for coaching i verdensklasse fra Trondheim. Han var ikke med forrige gang, og det var kanskje grunnen til at vi ikke vant, forteller Laupsa. – tidenes cup «Øk.-vet.» har vunnet turneringen to ganger, men tapte den forrige. Kurt Krogsæter, som er med i arrangementskomiteen i STiL, melder at laget har noe å bevise. – De stiller jo opp hvert år, og det er jo de som også er «hardest» på å vinne på Facebook-evenementet. Så får vi se om de klarer å leve opp til det, sier Krogsæter, som har hovedansvaret for denne turneringen. Han er fornøyd med tilslutningen til årets prestisjefulle turnering. – Tidligere turneringer har det vært rundt åtte lag, og all interesse for turneringen har kommet tett opp mot turneringsstart. Denne gangen har påmeldingen vært fantastisk, og det viser bare at det er et stort potensial for å opprettholde en god fotballgruppe som kan kjempe mot bedriftslag, her på campus, sier Krogsæter.

– Årets cup blir tidenes cup! Det blir noe helt nytt, dette her – og har potensial til å være en av årets store «happeninger». Så vi håper jo det kan bli en tradisjon og at vi kan utvikle den mer år etter år, sier en ivrig STiLrepresentant. FK Økonomiveteranene har sin taktikk solid forplantet i flere års deltakelse: – «Me ska matta på!», sier Laupsa, før han «oversetter»: – Vi skal kjøre på! Vi satser på offensiv fotball, trille mye ball, spille på kondis og bruke ølvommen. Jeg har ikke peiling på hvem vi møter i gruppa. De er ukjente lag, men vi skal kjøre over dem, sier han.

Se livestream fra alle kampene på SmiS.no tekst Lars André Dahl

stil og smis’ fotballturnering •

Arrangeres 16. mars i SiS sportssenter og avsluttes med premieutdeling på Folken.

•

Årets turnering arrangeres som et samarbeid mellom STiL og SmiS – i god stil, naturligvis.

•

Det spilles futsal, ikke fotball. Forskjellene er ikke alvorlig store.

•

De tolv lagene som er påmeldt er: FK Grøt, Mikael Suger, Den Nye Vær Varsom-Plakaten, The Avalanchez, Rock Boys, Roughnecks, Team Mortensen UiS, I Seneste Laget, Team El Hadji Diouf, Alkoholiserte Kjekke Ungdom (AKU), FK Økomoniveteranene og LøkkeTrøkk.

•

Hvis SmiS upartisk skal tippe, tror vi begge SmiS-lagene ender i finalen.

news in english 15

PROUD WINNER: Daniel Hernández Iniesta was proud to be the winner of Begeistringsprisen, and says the recognition from the award is important for the future work of ISU.

Iniesta got the BegeistRing It was Daniel Hernández Iniesta who won Begeistringsprisen 2013 awarded during The House Party (Husfesten 2013) on March 9th. The leader of International Student Union (ISU) believes the award is important to tie a stronger bond between international students and Norwegians. «He sees the individuals and he is also very good on the organizational part, which has lifted the organization.» – Stefan Emmerhoff member of the jury

It was during the house party at the Kjell Arholm building on March 9th the award ceremony took place. From a stage in the common area surrounding the cafeteria, about 50 people got to see the leader of ISU being awarded as the winner of Begeistringsprisen, and to great joy from the main man. A very happy Iniesta believes the prize gives a better chance to continue the work with the organization. – If we want to come closer to Norwegians, this is what we need, says Iniesta with the prize (BegeistRingen) in his hand. The clear announcement from the jury was: «To lift up the international student life at campus, and most of all because of the efforts made by the candidate to make students thrive at UiS, the jury has agreed on the winner of the BegeistRingAward 2012.» The ISU-leader says that the organization has spent much time and energy on making closer relations between international- and Norwegian students, and says that this work will receive more attention now. – We are going to be more visible now, and this shows the strong effort we have made, he says. has lifted the organization Among the reasons given by the jury for choosing the award winner, is the initiative to get more international students to participate in student politics, valuable comments as a member of the student parliament at the University of Stavanger, and the effort to make ISU one of the best working international student organizations in the country. Student priest, member of the jury, the man who came up with the idea of the prize and the actual award presenter, Stefan Emmerhoff, has a lof of praise for the award winner’s work. – He sees the individuals and he has also very good organizational skills, which has lifted the organization, says Emmerhoff, who also emphasizes that it was very difficult to select the winner of this year’s award. – It also has to do with the reputation of the university in relation to international students, he says, and receive support from his fellow member of the jury and assistant principal of UiS, Tor Henning Hemmingsen. – It was a worthy winner. He has managed to bring international students together, he says and continues: – And it is also an encouragement to other international students, says Hemmingsen. a possibility to achieve things The last member of the jury on stage this evening was the director of communication at the Student Welfare Organization (SiS), Benedicte Titlestad. She agrees with the other members of the jury that Iniesta has done a lot for the international students. – He promotes the international environment and shows that there is a possibility to achieve things, says Titlestad. She also says that the selection of candidates gave the jury «headaches» when

they sat down to select the winner. – It is just as hard to select a winner each year – which is a luxury problem to us, she says. – absolutely amazing Magnus Meisal, who was nominated for the award as an individual this year (he’s been nominated three times all in all, but last year indirectly as a part of the board at Tappetårnet – and won), is very positive when it comes to this years winner, and says the work Iniesta does, should be noticed. – It is absolutely amazing, and puts focus on the great effort Daniel does. What I do concerns a number of people, and is noticed by a number of people. What he does take just as much time – if not more, says Meisal, who among other things are one of the main men behind the student bar Tappetårnet, has a big part in the student organization Start UiS, and is one out of two people behind the container housing-project «mybox». Iniesta himself has noticed the work Meisal has done, and wants a closer cooperation between the two candidates to further develop the student welfare. – We would like to be more involved with other organizations at the university, as for example Magnus Meisal, says Iniesta, who points out the road ahead for the organizational work on campus. – We have to work together, says Iniesta, and wander off with his check, flowers and statuette in his hand. The last member of the jury of this award and vice president of the student organization StOr, Håkon Ohren, did not take part in the award ceremony due to a stay outside of Norway.

begeistringsprisen (direct translation: «enthusiasm price») •

What: An award given to the student or student organization that has shown the «most» commitment/involvement, and stands out as a positive addition to the student environment in Stavanger.

•

Winner: Daniel Hernández Iniesta.

•

Prize: BegeistRing-statuette as well as NOK 20 000.

•

Awarded: During The House Party in the Kjell Arholm building on March 9th.

•

Runners up: Magnus Meisal, Amnesty UiS and Stavanger Student Song Association (Stavanger Studentsangforening).

tekst & foto Kim Goksøyr Strande | translated by: Bjørn Harald Lye

16 nyheter Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

debatt

Dessert til besvær «Dessertgenerasjonen» er et begrep som brukes om de som er født etter 1980. Vi kommer til dekket bord hvor man bare kan ta for seg av samfunnets goder, og får sydd puter under armene. Det kan hende det er litt sannhet i dette, for det er jo ikke akkurat vanskelig å utnytte hverken Lånekassen eller å «nave» litt på NAVs bekostning. Butikkjobber er visstnok ikke godt nok for ungdommen nå til dags. Vi skal bidra og motta etter evne. Denne setningen er gjerne ikke så politisk korrekt formulert som den ville blitt formulert av en politiker, men den tar noe av det som er verdigrunnlaget i velferdssamfunnet vårt på kornet. Som ungdommer stilles det faktisk krav til oss på ulike plan, og det som kanskje spesielt gjelder leserne av SmiS, er at dere er midt inne i et utdannelsesløp. Et løp hvor endt utdanning skal gi deg salt til grøten og tak over hodet. Kanskje du har valgt et særdeles krevende studium som krever gode karakterer fra videregående skole, eller et forkurs. Arbeidslivet krever mye av deg som menneske også. Papirene som viser at du er kvalifisert er aldri mer enn papirer. Men det er viktige papirer, og du kan da umulig være ung og håpløs, og ikke villig til å bli stilt krav til. Om du nå har klart å fullføre utdanningen din? Å jobbe i en butikk bør du ikke gjøre med mindre du faktisk synes det er trivelig å hjelpe folk. Det er sannelig nok av drittsekker der ute som forventer mye av deg som servicemedarbeider, men det gir dem ingen rett til å være ufine – kan hende vårt lands rikdom ikke bare har gått til hodene på oss unge, men óg hos kundene selv. Å «nave», og andre småkriminelle virksomheter, kan neppe være særlig til liv. Undertegnede drister seg til å komme med påstanden om at naverne sannsynligvis har større problemer i livet enn kun å melke velferdssamfunnets frukter uten å bidra. Men med tanke på de tiltaksvillige studentene som trenger å jobbe ved siden av studiene – siden Lånekassens utbetaling er som den er – er butikkjobbing faktisk blant de få jobbene som kan anskaffes uten formell utdannelse. For gutter er visstnok situasjonen enda verre. Vi blir utkonkurrert på de høyere utdanningsinstitusjonene, og skvises ut av skolen. Vi er i ferd med å bli skoletapere. En påstand fra mitt hold er at jentene faktisk har fått en tro på at de har noe på et universitet å gjøre, og kan gjøre en like god jobb som hvilken som helst mann. Og om man tar vekk ønsket om å være hjemme

«Det er jo ikke akkurat vanskelig å utnytte Lånekassen eller å «nave» litt på NAVs bekostning.» med barn i en periode, burde de få lik lønn også. Lønnskamp, feminisme og kvinnedagsmarkering satt til siden; de guttene som faktisk holder seg inne i utdanningsløpet sitt og fullfører det, kan da umulig være så håpløse som mediene av og til gir uttrykk for? Vi ser sjelden at de guttene som fullfører en utdanning får et klapp på skulderen, når de i utgangspunktet skal være late og tiltaksløse. Det er likevel ingen tvil om at noen vil få seg en smell, og hardt slag i magen, når de møter det virkelige arbeidslivet. Upålitelige kollegaer som tar lunsjpausen fem og ti minutter for tidlig – og etter den egentlige pausen, en røykepause ekstra. De som mener arbeidstiden egentlig begynner et kvarter etter fastsatt tid, og som gjerne også mener den slutter et kvarter før – eksemplene på slarveri, lurendreiere og unnasluntrere er mange. Dette er nok holdninger man har med hjemmefra. Da er det jo de som oppdro oss som har sviktet fullstendig på dette planet, men det gir oss ikke friheten til å følge disse holdningene. Vanskelig å endre på, ja visst, men får man irettesettelser nok ganger bør man jo ta hintet til slutt? Min påstand er at om man ønsker å bidra og gjøre noe med livet sitt i dag, er det beintøft om du ikke jobber og står på. Idioter og slappfisker slipper ikke inn på høyere utdanningsløp, og uansett hvor forbannet du er på din gamle skolelærer for at vedkommende var definisjonen på udugeligheten selv, er det dertil enda mer beundringsverdig at du er på et universitet. For det er ingen tvil om at dersom du vil et sted i dag, må du ta deg en utdannelse. Det er ikke noe galt i å jobbe «på gulvet» i en butikk, men det er ikke veldig fristende å skulle bedrive det de neste 40-50 årene – i alle fall ikke for majoriteten av unge mennesker. Kroppspress, utdannelsespress, bli-vellykket-press – press fra alle kanter.

tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist

nyheter 17 Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

Kultur eller uvane? Det er ikke ofte jeg klager over kulturen til andre, det er ikke alltid så mye å klage på. Livet går sin gang og jeg med det. Men et par ganger snur til og med jeg hodet mitt og spør meg selv: «Hva f**n?». Det er i slike tilfeller at jeg spør meg selv: «Er virkelig kulturforskjellene så store?». Hvilken kultur? Hygienekultur! Det er skremmende ofte at jeg står og vasker hendene etter et besøk til toalettet, og plutselig kommer det en person ut fra en bås. Ikke går de bort til vasken for å gjennomføre det jeg helst vil tro er et ganske normalt ritual etter et toalettbesøk. Nei, de trasker mot døren mens de strammer til beltet, og ut går de. Men selvsagt ikke før de har grundig befølt dørhåndtaket og, virker det nesten som, er fornøyd med dagens virksomhet. Er det jeg som har misforstått noe, eller? Er det meningen at vi skal spre bakterier og urin til alle dørhåndtak vi ser? For det er ikke bare dørhåndtaket til toalettet som blir besudlet, det er også alle andre dørhåndtak som denne hygienerebellen berører.

debatt

Det er kanskje noe du kan tenke på neste gang du skal åpne en dør: «Dette dørhåndtaket er dekket av bakterier, urin og andre uhumskheter, men jeg er jo nødt til å åpne døren». Da er det enkelt å si: «Men det er jo bare å bruke albuen, eller hva?». Selvsagt kan vi bruke albuen, tross alt slipper vi å få all den dritten på hendene og istedenfor heller på albuen. Eller det kunne blitt påbud om å vaske hendene slik at vi slapp å få noe som helst av fremmedlegemer på våre klær og kropper. For det er vel nå allmenn kunnskap – håper jeg i hvert fall – at det er masse bakterier på dørhåndtak og lignende uansett hvor mye vi anstrenger oss. Men det hadde kanskje vært en lettelse å kunne tenke at: «Litt bakterier må vi vel alle kunne tåle, heldigvis slipper jeg å bry meg om andres urin og drittpartikler».

«Er det meningen at vi skal spre bakterier og urin til alle dørhåndtak vi ser?»

Er det så mye å be om, at man forholder seg til grunnleggende håndhygiene? At en skal kunne klare å vie 20-30 sekunder på å vaske hendene for å spare resten av miljøet og samfunnet for din urin, ballesvette og drittpartikler? Hva må til for at en slik grunnleggende hygienisk og sosial regel skal kunne følges? tekst Olav Kaurin bachelorstudent i historie ved uis

studentrådet sverre p. Jonassen og henrik høyland

Boligetableringens ABC Triste blikk blir utvekslet med sparegrisen, ettersom vi begge vet at den snart må slaktes og mer til for å komme inn på boligmarkedet i Rogaland. Med en prisstigning på seks prosent fra februar 2012 til samme måned i 2013 (tall fra finn.no), og en sparerente på rundt tre prosent, kan det være tungt å komme seg inn på boligmarkedet. Studentrådet har derfor tatt på seg brillene i jakten på de beste rådene. Hvis du er av den typen som har spart hver en krone og virkelig vært flink, så er det topp. For nettopp det å begynne sparingen tidligere går igjen i tipsene. Kanskje du klarer deg uten det skoparet du likte, eller kan bytte Renati-voksen inn for en rimeligere. Da blir både banken og sparegrisen strålende fornøyd. Dersom du skal spare anbefales det i første rekke å fylle opp BSU-kontoen, ettersom du får skattefordeler og 4,65 prosent rente. Viser du betalingsvillighet er det mulig du kan dra nettopp den kaninen opp av flosshatten i møte med banken, og vips så har du lavere rente. Et triks mange studenter i regionen bruker er å bo hjemme. Har du mulighet så vil det spare deg for store summer i lengden. En form for anabole steroider til sparekontoen din om du vil. Vrenger du lommene, og ikke finner annet enn hybelkaninen «Kjellaug», er det mulig vi må se på potensialet for å øke inntjeningen. Har du mulighet kan burgerflipping fungere ypperlig som ekstra inntektskilde. Pass da på at jobben ikke tar plass istedenfor studier, du får trolig bedre jobb etterpå. Studielånet er samtidig et av de bedre lånene du kan påta deg. Blant annet fordi det slettes ved død, og har lav rente. Det er derfor lurt å ta opp fullt lån og eventuelt bruke overskudd til bolig. Etter å ha oppfylt punktene ovenfor bør du altså sitte igjen med 15 prosent egenkapital, som er det bankene krever for å gi deg lån. Da er det bare å søke etter den perfekte bolig. Eller har vi muligens for høye standardkrav? Nøyer du deg med en bolig av lavere standard som ikke er midt i smørøyet, vil du komme billigere ut av det. Og skulle du ha en god venn, så kan dere kjøpe sammen. Tipset gir deg vesentlig bedre mulighet for å kjøpe bolig. Skulle boligen være utformet med ekstra rom, kan du leie ut. Leien teller som en inntektskilde fra banken, og kan gi deg høyere lån. Og for guds skyld: vær realistisk! Renten hopper opp og ned som en kanin på speed, så ta i betraktning hvor høy rente du kan tåle – og ikke minst leve

godt med. Jappetiden tok knekken på mange etablerere, og derfor bør du også vurdere markedsrisikoen. Kanskje sprekker boblen, og da faller prisene. Videre bør du ta i betraktning eventuelle oppussingskostnader i totalbeløpet. Mangler det fremdeles litt er det fortsatt håp. Husbanken kan søkes for startlån som gis til vanskeligstilte, og personer som har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet. Den siste tiden er det gitt flere lån til studenter i etableringsfasen. Har du foreldre som har mulighet, er forskudd på arv en fin løsning. Du kan motta inntil 470 000 kroner fra hver forelder eller besteforelder uten å betale avgift til staten. Til sammen kan to foreldre og fire besteforeldre gi inntil 2,8 millioner før det er snakk om arveavgift. Det er blitt sagt at det er ved etableringen av arven dette virkelig kan være nyttig, i tillegg til at giveren får se gleden gavene gir. Det er også noe som heter avgiftsfrie gaver, hvor foreldre kan gi halvparten av grunnbeløpet i folketrygden som årlig gave – uten å betale skatt eller arveavgift. Det vil med andre ord si inntil 79 000 kroner. Dersom det ikke er penger å hente, er det mulig å inngå en avtale med foreldrene til kjøpet av din første bolig. Ved en slik ordning skal man bruke normrenten for rimelige lån hos arbeidsgiver – om lag 2,75 prosent – som basis for å unngå arveavgift. Dersom det ikke trekkes renter, må det trekkes fra det årlige gavebeløpet. En grei løsning for de som er usikre på hva fremtiden vil bringe. Vi som studenter sitter igjen med et fint lite studielån. Og dersom du har brukt dette til livets opphold – som for øvrig er meningen – spiser det av lånemulighetene dine i en bank. Nok en mulighet ved snille foreldre eller besteforeldre, er å motta periodiske ytelser til studier. Dette er penger som må brukes opp, og ikke bidra til formueøkning. Det er da skatte- og avgiftsfritt. Kausjonist er også en mulighet, men husk at ved å stille egen bolig som sikkerhet, utsetter du kausjonisten for en stor risiko som bør minimeres. Kort oppsummert: spar eller få tak i mer penger. Det skal være hardt å etablere seg. Så opp og ut i verden med studielån og boliglån. Man skal tidlig krøkes. Det beste tipset er uansett å smøre matpakke. Trolig også en gest banken setter pris på.

18 sport

Tipper Tippe Et variert ekspertpanel har i år blitt samlet sammen for å tippe hver sin eliteserietabell for 2013. Både studentpolitikere, journalister og eliteseriespillere står likevel godt samlet i sitt syn på årets topp- og bunnkandidater. Paneldeltakerne fikk i oppgave å tippe hver sin personlige tabell for det norske toppfotballåret 2013, og skrive en kort begrunnelse for valget. Resultatet ble som følger:

foto Lars Kristian Aalgaard

Tippeligaen 2012 1. Molde 2. Strømsgodset 3. Rosenborg 4. Tromsø 5. Viking 6. Brann 7. Haugesund

Vegard Aanestad Sandnes Ulf-spiller og UiS-student Molde sikrer nok en gang gullet helt på tampen av sesongen, med Rosenborg hakk i hæl. Vålerenga får en «boost» med Rekdal som trener, og tar bronsen. Viking havner nede på en 12. plass, hovedsakelig på grunn av at de gjennom hele sesongen hadde et overdrevet høyt fokus på yoga i stedet for fotballtrening. Sandnes Ulf blir et av ligaens beste hjemmelag og havner på en sterk 8. plass. Sarpsborg 08 og Sogndal må ta den tunge veien tilbake til Adeccoligaen, mens Hønefoss overlever «kvaliken».

1. Molde 2. Rosenborg 3. Vålerenga 4. Strømsgodset 5. Lillestrøm 6. Tromsø 7. Brann 8. Sandnes Ulf 9. Haugesund 10. Start 11. Aalesund 12. Viking 13. Odd 14. Hønefoss 15. Sarpsborg 08 16. Sogndal

8. Vålerenga foto Lars Kristian Aalgaard

9. Lillestrøm 10. Odd Grenland 11. Aalesund 12. Sogndal 13. Hønefoss 14. Sandnes Ulf 15. Fredrikstad 16. Stabæk

Aksel Berget Skjølsvik Sandnes Ulf-spiller og UiS-student Molde har den beste stallen, men må få inn en erstatter for Forren. «Reka» kommer til å få sving på «Enga», og jeg tror Start kommer til å gjøre det bra etter opprykket. Sogndal rykker rett ned. Det samme gjør Hønefoss som hadde en begredelig avslutning på fjoråret.

1. Molde 2. Vålerenga 3. Rosenborg 4. Strømsgodset 5. Lillestrøm 6. Start 7. Haugesund 8. Brann 9. Tromsø 10. Sandnes Ulf 11. Viking 12. Aalesund 13. Odd 14. Sarpsborg 08 15. Hønefoss 16. Sogndal

sport 19

Håkon Ohren Nestleder i Studentorganisasjonen (StOr) og Brodd IL-keeper

foto Privat

Rosenborg står med ny trener, og skal tilbake til den gamle 4-3-3-formasjonen. Laget er sulten på suksess, men usikkerheten ligger i hvem som skal score nok mål. Molde har mistet spillere, og slitt litt med skader i vinter. Blir Solskjær i tillegg borte til sommeren, forsvinner teamet rundt han også. Det er fantastisk med en sjef med stor «S» i Vålerenga, og taktisk smarte avgjørelser fra Rekdal på sidelinjen kan gjøre Ullevaal til en fryktet arena i 2013.Viking kommer til å skape begeistring i Stavanger. Jonevret begynte prosjektet i fjor, og det ser spennende ut. Om de leverer fra første spark på ballen blir de beste vestlandslag. Tromsø vil i år falle ned mot midten av tabellen. Start er nyopprykket og vil nok overraske mange. Om Hønefoss holder seg i år også skal de være fornøyde, og Sandnes Ulf vil som i fjor havne nede i sumpa. 5-0 mot Viking i februar betyr «nada» når serien sparkes i gang. Jeg ønsker å se dem høyere oppe, men har mine tvil. Sarpsborg 08 kommer til å slite, og saftkokerane fra Sogndal: ryk og reis. Trist tropp og lite «tiki-takafotball» på Fosshaugane. Nedrykk er mitt tips.

Tore Buchholdt Espedal Kommunikasjonsrådgiver i Viking og styremedlem i SmiS Fem lag kan rykke ned. To kjemper om gullet, med fire utfordrere bak. Viking er sårbare for skader defensivt og har noen spørsmålstegn på spissplass. Er litt patriotisk i tipset, men blir skader unngått og innsats lagt i grunn, kan Kjells menn ta et nytt steg i år. Det blir tett mellom de fire lagene bak Molde og Rosenborg. Vålerenga har forsterket kraftig, men vil nok svinge i prestasjonene innledningsvis. Hjemmelagene Tromsø og Strømsgodset blir garantert å regne med. Lillestrøm har gjort store utskiftninger og trenger nok tid. Sarpsborg 08 er spennende med Brian Deane, som tidligere drev fotballakademi i England. Det blir tøft for Sandnes Ulf i år også, som fortsatt kan få mye ødelagt av skader, men virker godt nok rustet. Odd ser ikke forsterket ut siden i fjor, og går ned sammen med Sogndal. Jeg har tro på at Smerud og Hønefoss kan berge plassen også i år, og Start er kommet for å bli.

1. Molde 2. Rosenborg 3. Vålerenga 4. Viking 5. Strømsgodset 6. Tromsø 7. Brann 8. Haugesund 9. Aalesund 10. Start 11. Lillestrøm 12. Sandnes Ulf 13. Sarpsborg 08 14. Hønefoss 15. Odd 16. Sogndal

foto Arkiv

1. Rosenborg 2. Molde 3. Vålerenga 4. Strømsgodset 5. Viking 6. Brann 7. Aalesund 8. Tromsø 9. Lillestrøm 10. Haugesund 11. Odd 12. Start 13. Hønefoss 14. Sandnes Ulf 15. Sarpsborg 08 16. Sogndal

Anders Aas Nordin Organisatorisk ansvarlig for Arbeidsutvalget i Velferdstinget på UiS I år er det virkelig Viking sin tur til å vinne. De har en god trener som kan få mye ut av laget, og mange spennende spillere. Molde blir også i år veldig sterke. Vålerenga har slitt et par sesonger, men med «Reka» vil dette snu. Rosenborg kommer til å fortsette å slite med å score mål. Tromsø er et stabilt og bra hjemmelag, men sliter mer på bortebane, hvor mange tap gjør at de ikke kjemper om medalje. Start kommer til å overraske i comebacket. De har en stabil stall og en erfaren trener i Mjelde. Brann har gjort det greit under Skarsfjord, men i år tror jeg de kommer til å få problemer, og treneren blir den første som forsvinner fra årets tippeliga. Jönsson vil få problemer med å oppnå mye i Aalesund, og Odd kommer til å fortsette på nedre halvdel i år også. Sandnes Ulf vil klatre én plass fra i fjor, og unngår med det kvalik. De har et lag som gir 110 prosent i hver kamp, men er avhengig av at Høiland fungerer. Sogndal må i «kvalik» i år, og til StOr-nestlederens store skuffelse kommer nok Hønefoss til å slite i bunnen av tabellen i år.

foto Privat

foto Arkiv

eligaen 2013

Jens S. Bessesen UiS-student, deskjournalist og sportsansvarlig i SmiS Jeg tror Rosenborg vinner. Makan til solid lag skal du lete lenge etter. God keeper, godt forsvar, kreativ og defensivt solid midtbane, i tillegg til et slagkraftig angrep. De tar gullet like foran Molde, som er svekket nå som Forren har reist til England, og spissen Angan har seilt av gårde. Bak kommer Vålerenga, Viking og Tromsø til å kjempe om de to siste topp 4-plassene. Brann tror alltid de skal ta gull, men kjære bergensere: er virkelig Brann så gode? Ulf kan på sin side få en god sesong anført av et giftig spisspar (Høiland og Helle), og Lillestrøm – etter min mening Norges kjipeste lag sammen med Odd – følger etter. De fire nederste lagene skal slite. Magefølelsen sier at Sogndal og Sarpsborg 08 må ned, sammen med «hønene» etter at «kvaliken» er unnagjort.

1. Viking 2. Molde 3. Vålerenga 4. Rosenborg 5. Tromsø 6. Strømsgodset 7. Start 8. Haugesund 9. Brann 10. Lillestrøm 11. Aalesund 12. Odd 13. Sandnes Ulf 14. Sogndal 15. Hønefoss 16. Sarpsborg 08

1. Rosenborg 2. Molde 3. Vålerenga 4. Viking 5. Tromsø 6. Strømsgodset 7. Haugesund 8. Brann 9. Aalesund 10. Sandnes Ulf 11. Lillestrøm 12. Odd 13. Start 14. Hønefoss 15. Sogndal 16. Sarpsborg 08

20 sport

Varierende innebandysesong

- og problematiske treningsforhold

Etter en dramatisk seriekamp, måtte STiL-UiS innebandy gå av banen med nok et serietap. Laglederne for universitetslaget føler ikke alt ligger til rette for treningsforholdene på Universitetet i Stavanger (UiS), og ønsker seg nå nye treningstider for høyere poengfangst. «Det varierer fra det geniale til det håpløse.» – Patrik Haugland

trener for stil-uis innebandy

Det ble en dramatisk kamp på SiS sportssenter da STiL-UiS innebandy møtte Hommersåk IBK til dyst lørdag 2. mars. Foran de ti tilskuerne på tribunen gikk hjemmelaget rett i ledelsen etter halvminuttet var spilt, men så snudde kampen. Gjestene «overfjords» slo fryktelig tilbake, og var på det meste oppe i en 6-3-ledelse. Herfra og ut ble det virkelig temperatur i kampen, og spillere suste gang på gang inn i vantet som omkranset bandybanen. Flere utvisninger fulgte, hvor UiS-laget etter hvert dominerte i statistikken. misfornøyd trener Etter en god sisteperiode av hjemmelaget stod til slutt stillingen 6-7 til bortelaget fra Hommersåk, men det var da dramatikken virkelig oppstod. For da bare minuttet gjenstod av kampen, puttet endelig STiL-UiS kula i nettet. Målet ble forøvrig annulert av en etterhvert utskjelt dommerduo, og førte til at det var bortelaget som kunne heve armene i været da kampuret skrek, og levere et solid jubelbrøl til gjenklang i hallen. UiS-lagets trener, Patrik Haugland, var ikke nådig med verken deres egen eller dommernes prestasjon etter kampslutt. – Vi hadde ikke marginene med oss i dag, og noen av dommeravgjørelsene avgjør kampen, sier Haugland like etter kampslutt, og henviser blant annet til både utvisninger og målannuleringer. høy temperatur I en kamp hvor det gikk hett for seg i taklingene, var det ikke en uvant situasjon hjemmelaget befant seg i, skal vi tro Haugland. – Når vi spiller kamp er det ofte slik, sier han med henvisninger til røft spill. – Det var kanskje litt mer enn vanlig i dag, skyter gruppelederen likevel raskt inn. – Men det er sjelden vi har en finspilt kamp, kontrer Haugland lattermildt idet humøret til UiS-laget tydelig begynner å bli bedre siden kampslutt.

Selv om spillet går fysisk for seg, er det likevel ikke de fysiske forutsetningene som bestemmer spillernes dyktighet, ifølge Haugland. Han sier det er innsatsen som er grunnlaget i idretten. – Man må ikke veie 120 kilo for å spille innebandy. Det hjelper å gi alt, og det er viktigere å være rask og smidig enn å være stor, sier han. Selve teknikken i kølle-idretten er heller ikke for skremmende for nye studentspillere, og Haugland ser forbedring i ferdighetene hos lagets nye medlemmer.   – Hvis de er ofte på trening kommer teknikken veldig fort. Det er likevel mange som får litt sjokk når de komme på trening og tror det er enkelt fra ganger de har prøvd det på skolen, sier han. ugunstige treningstider Både Haugland og Ryan sier engasjementet for innebandy på universitetet er bra i forhold til mye annet, men er likevel ikke helt fornøyd med alt av opplegget til studentlaget. – Vi har slitt litt med treningstider. Det går mest på at de holdes på ugunstige tidspunkt. For eksempel sent på fredagskvelder hvor folk gjerne skal andre ting, og sent på mandager når folk gjerne er slitne etter kamper, sier Haugland. Trener og gruppeleder kommer etter hvert frem til at det er om lag 14 spillere som spiller kamper for bandylaget, og rundt 20 personer som møter på trening. Rundt halvparten av disse er nylig tilsluttede spillere, som har gitt noen utfordringer for laglederne.    – De fleste som kommer ofrer ikke så mye for å komme på trening, og noen ser vi aldri igjen, samsvarer de to laglederne. Dette betyr likevel ikke at laget vegrer seg mot å ta inn nye medspillere på universitetslaget. – Møt opp hvis dere vil prøve, oppfordrer Ryan.  – Det et godt tidspunkt å starte nå, for å bli med på neste sesong, under kyndig ledelse fra oss, sier Haugland.

sport 21 BITTERT SERIETAP: Til tross for en dramatisk avslutning på kampen, gikk STiL-UiS innebandy på et begredelig tap mot Hommersåk IBK. Her forsøker trener Patrik Haugland å sette ballen i mål.

mager poengfangst Treneren sier UiS-laget startet sesongen godt, men har slitt med poengfangsten i serien den siste tiden. – Vi startet veldig bra og knuste et av topplagene, men etter det har det ikke vært særlig bra. Det varierer fra det geniale til det håpløse, sier Haugland, som har spilt på laget i om lag seks år. Han mener likevel laget er noe bedre enn tabellsituasjonen tilsier. – Vi er det femte beste laget i Rogaland etter min mening. Men i følge tabellen er vi det syvende beste laget, sier treneren med et smil, og poengter at mange spillere har stått over kamper i det siste. Målene for sesongen er likevel ikke bare resultatbasert, og treneren sier laget først og fremst har som mål å ha det gøy. – Vi har ikke som mål å bli best i Rogaland, for å si det sånn, sier han, og får støtte av gruppeleder og lagkamerat Daniel Ryan på vei inn i garderoben.   – Vi har fått inn mange nye på laget, poengterer Ryan. – Og så er det mange som forsvinner, legger Haugland til. fornøyd med bandymiljøet For det er et godt miljø for innebandy-interesserte i følge trener Haugland, som sier at forholdene er spesielt gode i sommermånedene. – Det er mye som skjer. Blant annet uteturneringer hvor det er veldig godt oppmøte , sier han, og får støtte fra Ryan. – Det er ganske bra faktisk, sier han. Gruppelederen fikk sansen for idretten da han ble invitert med til spillet av venner. Haugland begynte på sin side som 13-åring, da han ville ha noe å drive med på vinteren, og fotballen hadde sin «dødtid». Siden det har han likt idretten godt. – Det er en veldig «kjapp» idrett. Ting går fort, og teknikk og fart er viktig. Man må tenke raskt når man spiller, sier han. Med sine seks år som spiller på UiS-laget har han opplevd både gode og dårlige tider for STiL-UiS innebandy. Dette har ført til noen forflytninger i seriesystemet over tid.   – Før jeg startet var laget med i bedriftsserien. Jeg kom med når laget var i 3. divisjon. Laget rykket opp to år på rad til førstedivisjon, og så har det egentlig gått litt nedover etter det, sier han. – Men nå er vi tilbake i 2. divisjon igjen, sier Ryan.

trenerkarantene og videoanalyse Det tar ikke lang tid etter kampslutt før humøret er tilbake hos det sort- og gulkledde hjemmelaget, og spillerne samler seg raskt rundt kampreferatet for å gå over personlige prestasjoner. Og selv om tonen med dagens kampdommere på dette tidspunktet er tilbake til det hyggelige slaget, førte likevel den spontane skuffelsen like etter kampens sluttsignal til konsekvenser for trener Haugland. – Jeg var forbannet etter det ble blåst av, og kastet køllen i bakken foran dommeren – som tilfeldigvis stod rett ved siden av meg, sier Haugland. Resultatet av dette ble synet av det røde kortet fra dagens kampleder. Haugland sier det nok vil få konsekvenser for hans egen plassering i lagets neste kamphall. – Sannsynligvis. Jeg får være med å «coache» fra sidelinjen. Kanskje jeg skal ta opp kampen på video og analysere den, sier den nå muntre treneren.

tekst & foto Kim Goksøyr Strande

innebandy •

Er en lagsport som spilles med kølle og plastikkball på en bane med et 50 centimeter høyt vant.

•

Et lag består av fem utespillere og en målvakt.

•

Kamptiden er normalt tre omganger på 20 minutter.

•

Idretten ble offisielt organisert i Norge i 1988.

«Det er en veldig «kjapp» idrett. Ting går fort, og teknikk og fart er viktig.» – Patrik Haugland

trener for stil-uis innebandy

22 sport

Ingen medaljer for STiL Studentlekene gikk i år av stabelen 20. - 24. februar i Trondheim. Tross laber medaljefangst blant Studentidrettslagets (STiL) deltakere, er det ingen tvil om at de fleste av lagene igjen blir å se også under neste års arrangement. «Vi skal definitivt tilbake neste år.» – Mathias Skarpeid håndballspiller ved stil-uis

Det er NTNUI (Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening) som står bak arrangementet som i år gjestet over 2 000 sporty studenter, spredt over 21 forskjellige idretter. Det ble konkurrert i tradisjonelle idretter som fotball og håndball, i tillegg til mer ukjente grener som for eksempel squash og lacrosse. STiL-UiS stilte med lag i herre- og damehåndball, lacrosse og innebandy.

nesten medalje Innebandy-laget til STiL kom langt i turneringen. Med seier i tre av fire gruppekamper tok de seg videre til semifinalen. Der møtte de dessverre veggen, og ble slått med 5-0 av hjemmelaget. I bronsefinalen ble det et surt 1-2-tap mot Bergen Allianseidrett. Dermed måtte innebandygutta reise tomhendt hjem.

fornøyd arrangør Marit Muren er sportslig ansvarlig i styret bak studentlekene. Hun har hatt det hektisk, men synes selve arrangementet gikk bortimot prikkfritt. – Det gikk kjempebra, og vi er veldig fornøyde. Det ble ikke gjort noen store feil, og ingenting av betydning gikk galt, forteller hun, og legger til at det har vært mye å gjøre som sportslig ansvarlig. – Jeg har hatt ansvar for 21 idretter. Da blir det mye organisering, sier Muren. Selv om arrangementet gikk bra, kan hun likevel ikke si at det var hundre prosent perfekt. – Det var selvsagt noe vi kunne gjort bedre, men alt i alt er jeg veldig fornøyd, sier hun.

gikk som forventet Mens innebandy-laget kjempet om en medalje, var lacrosselaget STiL Redhawks aldri i nærheten av verken gull, sølv eller bronse. I sine fire gruppespillkamper ble det null seire, og laget ble til slutt nummer ni av ni deltakere. Dette tar likevel ikke Redhawks-gruppeleder Håkon Kjerkreit spesielt tungt. – Vi vant ingen kamper, men vi hadde heller ingen forventninger. Det gikk faktisk bedre enn vi trodde på forhånd, sier han. Kjerkreit var, i likhet med håndball-Skarpeid, fornøyd med arrangementet. – Det var veldig gøy. Vi ble kjent med resten av landets lacrossemiljø, sier gruppelederen, og legger til at også Redhawks vil returnere til arrangementet neste år.

suksess for hjemmelaget Dette var andre året på rad Studentlekene ble arrangert i Trondheim, og hjemmelagene til NTNUI hentet inn et tosifret antall gullmedaljer, noe som er langt flere enn neste universitet på listen. – NTNUI vant helt klart mest, men det var også et stort overtall av deltakere som representerte dem i forhold til andre studentidrettslag, sier sportslig leder Muren. Studentlekene 2013 I håndballturneringen, turneringen med flest deltakere, ble det dog ingen gull til hjemmelaget – verken på dame- eller herresiden. STiL stilte med håndbal• Arrangeres i Trondheim for andre året på rad. lag i begge kjønnsklassene. Damene vant bare én av sine fem kamper, og røk • Omtrent 2 100 deltakere fra hele landet. ut etter gruppespillet. Herrene tok seg videre fra sin gruppe med seier i to av tre kamper, men tapte kvartfinalen med åtte mål. • Konkurreres i 21 forskjellige idretter. – Vi tapte i kvarten mot et bra lag, men vi er fornøyde med innsatsen uansett, sier Marius Skarpeid, en av spillerne på laget. Han er også fornøyd med arrangemetet. – Det var kult. Det er årets høydepunkt for oss. Vi spiller i fjerdedivisjon til vanlig, så denne turneringen gir oss en mulighet til å se hvordan vi ligger an i forhold til de øvrige studentlagene. Vi skal definitivt tilbake neste år, sier en fornøyd Skarpeid. tekst Jens S. Bessesen | illustrasjonsfoto Kim Goksøyr Strande

sport 25

Tilbake med ny EP

kultur

foto Stine Serigstad

De dyktige musikerbrødrene Poor Edward er klar med ny EP - og vender i slutten av april ut på en sekskonserts miniturné i Norge. Les mer om brødreduoen på side 39.

24 kultur

En god nummer tre? kommentar fra innsiden

«Kjenner du koden – skal du få nyte produktet.»

«To be, or not be», sa Shakespeares «Hamlet». I vår tid kan det kanskje oversettes til «Synes du, finnes du». Omdømme- og merkevareteorien er ganske klar. Vi forholder oss kun til tre merkevarer innenfor hver kategori når vi skal kjøpe noe. Markedsleder, nummer to og utfordreren. Altså den som er litt annerledes. For teorien er gjeldende uansett hva vi skal kjøpe av varer eller tjenester. Det finnes selvfølgelig unntak, men regelen er slik. Alltid. Tenk på dette når du handler neste gang. Uansett hva du skal handle. Forsøk å kategorisere. Hvilke merkevare har hvilken rolle, og hvordan reagerer du på det? Relativt sett er jeg ofte i New York. Altså en gang i året. I NYC er det rom for mange trender. Og ikke minst er det rom for at mange trender og mottrender kan få leve sammen i en fredelig sameksistens. Noen veldig smale, noen betydelig mer mainstream og noen så kommersielle at du ikke egentlig trodde det var mulig å bli så kommersiell. Men, jo da. NYC rommer alt. Og mye er overførbart til vår verden. Om enn ikke samme skala. Å skape en opplevelse av at kun de som vet om det skal kunne nyte det, er en stor greie for tiden. Utrolig kule barer fremstår fra gaten som nedlagte leketøysfabrikker, restauranter fremstår som stengte milkshakebarer, skjønnhetssalonger eller gjemmer seg bak «employees only» på en bakdør. Kjenner du koden – skal du få nyte produktet. Gjør du ikke det, er du dessverre ikke en av de som får gleden. Og de som opplever sitter igjen med følelsen av at: «Wow, vi er virkelig blant noen få utvalgte». De som står bak restaurantene og barene vet veldig godt at det er dette som skjer. Og det stopper jo selvfølgelig ikke med min opplevelse akkurat der og da. Vel hjemme forteller jeg om dette til alle som vil høre. Og jeg tar meg selv i å skryte på meg en status som en som kjenner New York bedre enn mange. Jeg er jo tross alt den som vet om noe du ikke vet. En slags «trendspotter» liksom.

kommentar

Og hvem vil vel ikke være det? Denne kode-markedsføringen er ganske annerledes enn den tilnærming vi er vant til å ta når vi skal markedsføre en bar eller en restaurant. Den klassiske tilnærmingen er jo at desto flere som vet om oss, jo mer sannsynlig er det at vi har fullt hus hver kveld. Og det er jo dessverre kanskje slik det er hos oss. At man i NYC kan tilnærme seg publikum på en slik måte handler jo også om at de har et ganske stort antall potensielle gjester å velge mellom. En restaurant i Ålesund eller på Lillestrøm kan ikke tillate seg å være fullt så ekslusiv. Men jeg vil likevel påstå at uansett hva du selger, uansett hva du tilbyr, er det noe å lære av dette. Mulig du syns denne er noe «far fetched» – men jeg vil påstå at den nyåpnede mathallen i Oslo er litt i samme gate. Riktignok er den åpen for alle som vil, og den markedsføres til alle. Helt uten å ha en eksklusiv tilnærming til et bestemt publikum. Såfremt du bor i eller besøker Oslo, da. Det er nemlig kun der den er. Og i seg selv er jo dette litt eksklusivt. Og jeg tror det også kommer til å være hovedgrunnen til at satsingen vil være en suksess. I NYC finnes to store mathaller: Chelsea Market i Meatpacking og Eataly vegg i vegg med Flatiron building. I omtalen av disse står det «Foodies flock here – and so should you». Med andre ord; er du en «foodie» handler du der. En «foodie» beskrives som en kvalitetsbevisst forbruker som er over gjennomsnittet opptatt av mat og drikke. Tilbake til læreboka og posisjoneringsstrategi. Innenfor de aller fleste merkevarer i mat- og drikkeverden finnes det én makedsleder og én nummer to. Like ofte tar jeg meg i å savne utfordreren. Den som er annerledes enn de andre. Hvorfor det? Er vi ikke modige nok? Det er en ledig posisjon og bare de som synes finnes. Hansken er kastet!

tekst Dag Terje Klarp Solvang daglig leder/partner melvær&lien idé-entreprenør

Angst derpå Hjertet krymper seg sammen og trekker seg lengre inn mot ryggmargen. Det er en bismak i munnen og det føles som om kroppen har influensa. Fjeset lager grimaser, man ser ned i bakken og hjernen krangler med seg selv. Angst. Angsten har tatt kontroll over deg. Det å gå rundt og ha konstant angst for hva man gjør eller sier er grusomt. Overanalysering av en situasjon både før og etter, og en uke senere er det hele glemt. Men angsten er der fortsatt og venter på at du skal drite deg ut. De fleste av oss har opplevd det: fylleangst. Det er sikkert flere studenter som har litt angst fra Husfesten. «Mange var der, men ingen husker hva som skjedde», er den generelle oppsummeringen. Fylleangst er noe av det verste som finnes. Kombinert med en «hangover», og der har du oppskriftene på hva jeg kaller en dårlig dag. Angst for hva du har gjort eller sagt i fylla kan virkelig ta knekken på deg. Flere timer og dager blir brukt på å granske og utforske hver minste detalj rundt hver handling som førte til pinligheter den fuktige kvelden. Og ille er

kulturredaktøren kommenterer

det om du ikke husker hva du har gjort. Å bli fortalt av en kompis at du hadde presterte å ha en «dance battle» med deg selv og at du var helt alene på dansegulvet. Det er heller ikke så kjekt å se på mobil-loggen sin. Den syv minutter lange samtalen først på listen med «tante Margrete» og så med læreren din fra videregående, «Knut», husker du ingenting av. «Not cool, bro». Det er grusomme greier dette her. Hvorfor utsetter vi oss for dette? Fylla har jo skylda, men kanskje man ikke trenger å få angstanfall når dine synder blir snakket om. Mest sannsynlig ler alle av deg, og da skal du bare le med. Det er godt mulig at det er tankegangen som egentlig gjør at man har lyst å gå rundt med en pose på hodet. Men folk bryr jo seg ærlig talt ikke om hva du gjorde. Og hvis de gjør det så varer det maks tre dager med erting. Drikk mindre da, og ikke vær så selvopptatt! Tenkt tanken? Kanskje ikke, men det beste tipset er uansett å ikke ta seg selv så høytidelig. Går det ikke bra så går det over!

Vilde Prestø Johansen kulturredaktør, tlf: 45660869, kultur@smis.no

kultur 25

Fullt Hus! Husfesten skapte liv og røre på Kjell Arholms hus 9. mars. Fulle ølglass, «glow sticks», ansiktsmaling og festmusikk var noen av elementene som skapte den gode stemningen blant studentene. Hele campus Ullandhaug «dundret» da den utsolgte Husfesten ble holdt i Kjell Arholms hus. Stemningen var på topp blant de opp mot 1 500 festglade studentene. – Jeg synes det er et kjempebra opplegg i kveld og jeg er kjempefornøyd, sier elektroingeniør-student Kjetil Johannesen. – Hvis jeg skal beskrive kvelden med ett ord vil det være «imponerende», rett og slett. Det er en såpass stor samling av studenter og alle koser seg, jeg har ikke sett noen konflikter i hele kveld. Det er imponerende, sier Johannesen. danseklart dansegulv Det ble til sammen laget 18 barer av 18 forskjellige studentorganisasjoner inne i forelesningsbygget til kvelden, som nærmest var en «ønskereprise» fra Husfesten 2011. Klasserommene ble forvandlet til barer med hvert sitt tema, blant annet var det barer med Hawaii-, Hollywood- og diskotek-tema. De deltagende på Husfesten fikk muligheten til å gå fra bar til bar samtidig som studentorganisasjonene fikk muligheten til å promotere seg selv. Malin Døsvik er sosiologistudent og sto i baren for Sosiologistudentenes forening (SSF). – Jeg er opptatt av at SSF skal bli mer kjent på UiS og at andre skal se at sosiologistudentene ikke bare er «nerder». Vi er ikke så kjente enda siden vi ble dannet i fjor, sier Døsvik. SmiS fikk også tak i en travel Kristoffer Sørstrønen, daglig leder for Tappetårnet og arrangør av kvelden. Han var naturligvis meget fornøyd med kvelden. – Stemmingen er veldig god, og folk begynner å bli klare til å danse, ser vi her nede på dansegulvet. Det virker som de girer seg opp til å høre litt partymusikk fra DJ Broiler etterpå, sier den daglige lederen for Tappetårnet.

«Det har gått over all forventning.» Malin Døsvik

Kjetil Johannesen (t.v)

– Kristoffer Sørstrønen daglig leder for tappetårnet

utsolgt! Husfesten ble utsolgt på fredagen før den store kvelden og Sørstrønen var henrykt over det gode billettsalget. – Det er kjempegøy. På torsdag hadde vi kun femten billetter igjen, så på fredag røk de siste. Jeg håpte på at det skulle bli utsolgt, men jeg var ikke sikker. Så jeg var veldig fornøyd da jeg solgte den siste billetten, sier Sørstrønen. Sist gang det var Husfest, i 2011, var det flere problemer med lange køer både for å komme seg inn og ut av lokalet, og for å kjøpe drikkebonger. Temaer som ikke var spesielt problematiske denne kvelden. – Det har gått over all forventning. Det er ingen kø noen plass, så jeg er veldig fornøyd, sier Sørstrønen. tekst Vilde Prestø Johansen | foto Silje Foss Langeland

husfesten 2013 •

Hvor: Kjell Arholms hus.

•

Når: Lørdag 9. mars.

•

Hvem: Opptreden fra DJ Broiler, DDE i 2011.

kultur

Kniver om studentene Universitetsbyen Stavanger har et yrende natteliv og studenter liker å ta i bruk dette. Torsdager er populære og daglig leder på Tappetårnet, Kristoffer Sørstrønen, opplever at utestedene Alf & Werner og Taket Nattklubb kniver om studentene. «Det gjør oss litt annerledes og vi konkurrerer ikke med alle de andre stedene i sentrum.» – Kristoffer Sørstrønen daglig leder på tappetårnet

– Det er ikke tvil om at det er konkurranse mellom disse stedene. De kjemper mye frem og tilbake om hvem som skal samarbeide med oss, sier han. Han forteller at han prøver å veksle på hvem som får jobbe med Tappetårnet annenhver torsdag, fordi han vil det beste for studentene. Tappetårnet fungerer som en vorspielbar hvor studenter, og bare studenter, kan starte kvelden. – Vi vil at kvelden totalt sett skal bli kjekkest mulig og derfor lager vi vorspielstemning på Tappetårnet. Vi spiller musikk som alle kan høre på og vi prøver å holde volumet lavt. Folk vil sitte og prate og ha det hyggelig med de rundt seg, sier Sørstrønen. Tappetårnet ligger på campus på Ullandhaug og derfor et stykke unna resten av Stavangers natteliv. Det er en positiv ting, synes daglig leder. – Det gjør oss litt annerledes og vi konkurrerer ikke med alle de andre stedene i sentrum, sier han. Sørstrønen forteller at de også har tilbud for dem som ønsker å fortsette kvelden etter Tappetårnet stenger. – Vi passer på at de som ikke vil hjem kommer seg gratis til byen. Så slipper de å stresse med buss og taxi, sier han. viktig med studentby Daglig leder på Alf & Werner, Patrick Madrusan, synes også det er viktig å ta vare på studentene i Stavanger og inkludere dem i nattelivet. – Vi har vært studenter selv i Stavanger og hjertet vårt brenner for UiS. Det skaper liv å jobbe med unge mennesker og det gir oss masse energi, sier han. Alf & Werner engasjerer seg mye for at studenter skal få nytte av det oljebyen kan tilby. – Studentene er en viktig og hyggelig del av bybildet. Vi håper at vi kan være med å bidra til at folk får en god studietid, sier Madrusan. Daglig leder på Taket Nattklubb, Jon Thore Øglænd, er enig i at studentene

gir mye til byen og er fornøyd med at Stavanger har blitt en universitetsby. – Det setter Stavanger på kartet mer enn før og det gjør det mer attraktivt å studere i Stavanger. Flere tilreisende studenter gjør byen livligere. Det løfter utelivet, sier Øglænd. studentkveld hver torsdag Torsdager er studentkveld i begge nattklubbene. Både Madrusan og Øglænd kan fortelle om flere tilbud de har for å bidra til at studentene får en bra kveld på byen. Alf & Werner startet nylig «Alf & Werners studentklubb». Ved å vise studentbevis får studenter et eget medlemskort som gir dem gratis adgang alle torsdager, i tillegg til før midnatt i helgene. De samarbeider også med Tappetårnet for å gi studenter en helaften. – Vi har jobbet en del med Tappetårnet med opplæring av bartendere og lignende og vi sponser buss fra Tappetårnet ned til byen. Vi er selvsagt med og sponser Fadder-uken og er med på pubcrawlen, sier Madrusan. Taket Nattklubb kan tilby studentene gratis inngang på onsdager, torsdager og søndager. Studenter slippes også inn gratis før klokken 24 i helgene. Øglænd synes det er viktig å levere et godt produkt til studentene. – Vi leverer kvalitet og gode opplevelser. Studentene er positive gjester som er med på å lage den supre stemningen som finnes på Taket. Vi rekrutterer også ansatte fra studentmiljøet, hvilket også gjør det viktig for oss, sier han. merker ikke konkurranse Selv om både Alf & Werner og Taket Nattklubb har studentkveld hver torsdag, og samtidig ligger nesten vegg i vegg, opplever de ikke at de er i konkurranse med hverandre. – Det er mange som gjerne vil skape noe for studentene men vi har ikke blinket oss ut noen spesielle konkurrenter, sier Madrusan.

kultur 27

3 på campus

1. Hvor ofte går du på studentkvelder som Tappetårnet, Alf & Werner og Taket Nattklubb arrangerer? 2. Kjenner du til studenttilbudene som finnes her? 3. Hva synes du om de tilbudene som er for studenter?

«Vi leverer kvalitet, et jevnt produkt med de beste DJ-ene, gode opplevelser og gode priser.» – Jon Thore Øglænd

daglig leder på taket nattklubb

Øglænd kan heller ikke peke ut andre konkurrenter enn seg selv. – Den største konkurrenten er oss selv, vi må levere så bra at studentene ønsker å komme tilbake i morgen, sier han. Sørstrønen merker klart konkurranse mellom de to utestedene, og prøver som nevnt å samarbeide med begge stedene. Han synes tilbudene som finnes for studenter i byen er gode, men trekker også frem ting som er rimelig for alle. – Da kan du gå på onsdagsquizen på Alf & Werner, eller du kan dra på Ovenpaa og spille biljard, og på Munken har de to for én i ukedagene. Det finnes mye å gjøre. Disse tingene er jo for alle, men da er det jo for studentene også, sier han. Han legger ikke skjul på at han er begeistret for nattelivet i byen. – Jeg syns det er helt topp å gå ut i Stavanger!

tekst Stine Serigstad | foto Karoline Rødsmoen

Liv Karina Døsen (22), studerer master i økonomi

Mikael Dyb Wedeld (22), tar forkurs til ingeniør

Maria Elstad (21), studerer religion

1. To til tre ganger i måneden. 2. Det finnes vel studentpriser her og der. Jeg trodde VIP-kortet til Alf & Werner var for alle. 3. Jeg synes det er overraskende bra!

1. Jeg går ikke på Tappetårnet. Jeg foretrekker Bokkafeen. 2. Bare en brøkdel av dem. 3. Det er helt kurant. Jeg prøver å benytte meg av det som er.

1. Veldig sjelden. 2. Jeg kjenner best til Folken, men jeg har hørt mye bra om Tappetårnet. 3. Ganske bra. Det avhenger av at man kjenner noen. Jeg tror de som flytter hit benytter seg mer av dem.

28 kultur PÅ PØBELSCENEN: Daniel Farbod Takvam (t.v) og Remy Younsi.

Pøblete følelser Sterke historier om en tøff oppvekst rørte publikum til tårer på Stills Cafe. «Åpen Mikk» fikk folk til å fortelle om det vanskelige i livet, og synge om sine meninger. «Her kan folk vise det de kan, og si det de har på hjertet og brenner for.» – Daniel Farbood Takvam deltager på pøbelprosjektet

Pøbelprosjektet AS arrangerer sammen med Stills Café «Åpen Mikk» hver torsdag fremover. Arrangementet som skal få folk til å vise hva de kan. Du kan opptre med sang, musikk, tekster, rap, kunst og så videre. Forrige torsdag kom også mange for å dele sine indre følelser. – Jeg er helt rørt, sier daglig leder for Stills Café, Siv Sivertsen. Hun sa raskt ja til et samarbeid med Pøbelprosjektet, og hadde gledet seg til å se de unge opptre. – Dette er helt magisk. At tenåringer vil høre på dikt hadde jeg ikke trodd om disse kule folkene, sier Sivertsen. fortalte livshistorier Noen av ungdommene fortalte historier om en vanskelig oppvekst med blant annet politiinnblanding, rusmidler og forbrytelser. Publikum var på gråten flere ganger og jublet samtidig over det som ble framført. Det virket som om ingen av Pøbel-artistene forlot scenen uten en stor applaus. I lokalet som forrige torsdag var fylt med latter, glede og tårer, var det mange ulike mennesker å se. Unge, sjenerte folk som aldri hadde vært i nærheten av å stå på en scene, og folk med caps, saggebukse, store smykker og bilde av idolet på t-skjorta. – En gang var det folk opp i sekstiårene her, det var kult, sier Nicolai Ludvigsen. Han har tidligere vært deltager for pøbelprosjektet, og jobber nå for prosjektet. Han driver med markedsføring for arrangementet «Åpen Mikk». – Jeg har jo alltid drevet med rapping selv, men her får jeg øynene opp for annerledes musikk, sier Ludvigsen.

fremførte rappelåter – Her kan folk vise det de kan, og si det de har på hjertet og brenner for, sier Daniel Farbood Takvam. Sammen med Remy Younsi skriver han låter om det de mener eller ting de har opplevd. De fremførte flere av sine rappelåter på Stills Cafe, og en av dem handlet om forhåndsdømming av utlendinger etter 22. juli-angrepet. – Det virker som all musikk skal være så fin og flott med sol, bikini og glede. Vi utrykker ting på en mer direkte måte, sier Younsi. De fikk god respons på låtene, og fortalte at det var svært kjekt å stå på scenen. – Det er trygt å si det du vil her, sier de to guttene og smiler. vil gi ungdommene en scene Geir Bakken, pøbelpedagog for Pøbelprosjektet AS, forteller at prosjektet vil gi ungdommene en scene, og ikke bare et øvingslokale. – Folk med drømmer kan stå frem her, sier Bakken. Han håper prosjektet kan bli som en trampoline til større scener. – Forhåpentligvis kan de ta sitt første skritt her, få selvtillitt og komme seg opp gjennom det de driver med, sier Bakken. Han vil at ungdom skal komme seg opp på scenen og vise hva de kan, uten at de skal være redd for å gjøre det. I tillegg vil de ta tilbake pøbelordet. – Pøbel kommer av det latinske ordet «populus» som betyr folket, og det er folkelig å gjøre litt det en vil, sier pøbelpedagogen.

tekst & foto Hilde Anette Ebbesvik

kultur 29 SPELLEMANN STAVANGER: Spellemanndagene lanseres for første gang i år. Det vil være elve konserter på fem scener i Stavanger.

Spellemanndager

i Stavanger Årets Spellemann flytter som kjent ut av hovedstaden og inn i oljebyen. I forbindelse med dette lanseres Spellemanndagene, som er to dager med livemusikk på klubbscenene i Stavanger, samt fagseminarer for musikkbransjen. «Spellemann er en stor begivenhet i norsk musikk, og det er kjekt å få det til Stavanger.» – Jesper Brodersen

booking- og markedsansvarlig på folken

Blant artistene som skal spille på Spellemanndagene finner vi blant annet fjorårets urørt-vinner Mikhael Paskalev, Tommy Tokyo, El Caco og Vinni. Samtlige av artistene er nominert til priser, og i løpet av fredag 22. mars skal de underholde på fem av byens klubbscener: Cementen, Folken, Stills Scene, Checkpoint Charlie og Tou Scene. På grunn av varierende kapasitet på de forskjellige scenene gjelder det å være «førstemann til mølla».

konserthus og Eyeworks Dynamo. Hun tror Spellemannsdagene er et ekstra bonustilbud i tillegg til selve prisutdelingen, hvor man får sett mange gode konserter for en veldig billig penge. – Stavanger er en by med mye musikalsk engasjement, og vi håper vi kan tilføre enda mer av det. Vi opplever generelt en veldig positivitet både fra bransjen i Oslo, og fra Stavanger, sier Torp-Holte.

ville prøve noe annerledes  – Det er spennende å ta Spellemannprisen til Stavanger, og bidra til å bygge opp Spellemanndagene med faglig og musikalsk innhold for byens befolkning og hele musikkbransjen, forteller Marthe Thorsby, styreleder i Spellemann i en pressemelding.   Booking- og markedsansvarlig på Folken, Jesper Brodersen, synes det er spennende å få Spellemanndagene til byen, og han forteller at Folken ville prøve noe som er annerledes enn hva de vanligvis gjør. – Spellemann er en stor begivenhet i norsk musikk, og det er kjekt å få det til Stavanger, sier han.

forventninger på sikt Også daglig leder på Tou Scene, Per Arne Alstad, synes det er et spennende prosjekt. Han sier han har forventninger på sikt og over år, når Spellemanndagene får utviklet seg. Han tror det vil fungere bra i år, men at det vil bli enda bedre etter litt prøving og feiling. – Spellemanndagene er en spennende variant. Når de først har tatt skrittet og flyttet Spellemann ut av Oslo bør det legges til noen dimensjoner, og det har de gjort her. Spellemann er Norges største og mest profilerte musikkarrangement, og det er kjekt å få det til Stavanger, sier Alstad.

håper på suksess  Brodersen håper Spellemanndagene blir en suksess, men han sier det kan slå begge veier. Likevel tror han det blir veldig kult, og han håper at byen vil føle det samme. Beslutningen om hvilke artister som skal spille på hvilke scener ble gjort i fellesskap mellom de fem klubbene og Spellemann, og Brodersen er fornøyd med artistene de har fått. I tillegg til Spellemanndagene skal Folken også vise selve prisutdelingen på storskjerm i storsalen med fri entré, etterfulgt av en midnattskonsert med et av de nominerte bandene i jazz-kategorien, Elephant9. et ekstra bonustilbud Prosjektleder i Spellemann AS, Pernille Torp-Holte, sier at ideen om Spellemanndagene kom som et samarbeid mellom Spellemann AS, Stavanger

tekst Tone Helene Oskarsen | arkivfoto

spellemanndagene •

Når: 22. og 23. mars

•

Hvor: Cementen, Folken, Stills Scene, Checkpoint Charlie og Tou Scene.

•

Hvem: Vinni, Mikhael Paskalev, Annbjørg Lien, Monica Heldal, PK & Dansefolket, Vagabond, El Caco, Helldriver, Death By Unga Bunga, Wunderkammer Duo, Niko Valkeapää, Tommy Tokyo.

AKTUELLE FILMER SF Kino Stavanger/Sandnes

PÅ KINO NÅ!

15.MARS

PÅ KINO NÅ!

30.NOVEMBER

STUDENTPRIS KR. 70 MANDAG - TORSDAG Studentpris gjelder ved kjøp av billetter på kinoen og gis ved fremvisning av gyldig studentbevis.

www.sfkino.no

kultur 31 KVINNETOG: 8. mars-toget stoppet rett utenfor Folken, like før foredraget.

Kvinnedagen for alle 8. mars markerte ikke bare kvinnedagen, men også åpningen av studentfestivalen Ugå. Folken valgte derfor å begynne Ugå med kvinneforedrag. « Jeg tror aldri det blir helt likt. Kvinner og menn er forskjellige.» – Ragnhild Wiik direktør bi stavanger

Ugå er godt i gang og på selveste kvinnedagen åpnet Folken festivaluka ved å invitere «alle kvinner» til foredrag i samarbeid med AKKS Stavanger. Administrativ leder ved Folken, Birte Nettelhorst Bærheim, forteller at det lenge har vært en idé å åpne Ugå på kvinnedagen. – Det virket naturlig å inkludere kvinnedagen i Ugå-programmet. Vi vil tilby et «nytt» foredrag som interesserer kvinner, uten at det blir altfor «rød-strømpe», sier Nettelhorst Bærheim. Foredraget, som ble holdt i Storsalen på Folken, inneholdt foredrag fra direktør for BI Stavanger, Ragnhild Wiik, som snakket om å «Overvinne seg selv», i tillegg til arkitekt Alexandria Algard som holdt foredrag om å «Sette sine mål». Etter foredraget ble publikum invitert til Grottene hvor det ble spandert tapas og drikke. kvinner lider Det var også muligheten for å mingle med foredragsholderne, og den benyttet SmiS seg av. – Hva betyr kvinnedagen for deg, Ragnhild Wiik? – Den minner meg på at kvinner og menn er forskjellige. Det er en dag hvor man kan tenke litt. Jeg pleier ikke å markere den på en måte som jeg legge opp til selv. Det er ikke noe jeg gjør et stort nummer av selv, sier BIdirektøren. – Er kvinnedagen viktig? – Ja, jeg tror det kan være en god markeringsdag for å bevisstgjøre hva det dreier seg om, dette med kjønn. I mange samfunn lider kvinner stor urett. Hvis jeg ser ut over vårt eget land så har vi det ikke likt. Det er ikke sånn at alle kvinner er undertrykt, men det er mange som er det, sier Wiik. – Hvordan vil du si at det er å være kvinne i dag? – Jeg vet det er veldig forskjellig og det kommer helt an på hvilken situasjon du er i. Norge er kommet langt i verden med likeverd, sier Wiik. Hun har en klar mening om at kvinner og menn ikke er like.

– Jeg tror aldri det blir helt likt. Kvinner og menn er forskjellige. Det skal være likeverd. Jeg ser ingen mål å være lik menn og jeg tror ikke at menn ser det som noe mål å være lik kvinner heller. Det er viktig at vi søker likeverd og ingen skal lide noen urett på grunn av hvilket kjønn man er. Det er helt vanvittig at noen skal undertrykkes på grunn av det, avslutter Wiik. kommet langt i Norge Kveldens andre foredragsholder var Alexandria Algard. Hun snakket om å sette sine mål og hvordan å nå dem. Hun er utdannet arkitekt og har nå begynt sitt eget arkitektfirma i Stavanger fra bunnen av. – Kvinnedagen er en veldig viktig dag for kvinner og hele den kampen kvinner har vært gjennom. Personlig så feirer jeg ikke dagen så veldig mye. Men når man ser på kvinners forhold rundt omkring i verden så er jo Norge i en helt egen klasse, sier Algard. Hun har hatt muligheten til å bo i og jobbe i flere land mens hun studerte til å bli arkitekt i Århus i Danmark. Blant landene hun har bodd i er Japan, USA og Sveits. – Jeg har de tre siste årene bodd i Sveits og der fikk kvinner stemmerett i 1973. Der merker man at det er en helt annen historie enn hva vi har i Norge, forklarer Algard. – Hvordan var det å bli spurt om å holde foredrag på 8. mars? – Jeg tenkte at det hadde jeg veldig lyst til! Det er en fanatisk dag, og en gledens dag. Jeg synes det er fin vinkling på dette arrangementet her på Folken, sier arkitekten. – Kvinnedagen handler ikke så mye om kvinner, men mer om likeverd mellom mennesker. Selvfølgelig er vi forskjellige, men kvinner er også forskjellige fra hverandre. Det som er kjernen av kvinnedagen for meg er at alle mennesker er like, sier Algard engasjert. tekst og foto Vilde Prestø Johansen

Kamilla Skauge

32 kultur

Signe Egenberg

Kirkens flashmob-hjelp En etter en brøt cirka hundre ungdommer ut i dans i Stavanger sentrum. Flashmobben var arrangert av elever og lærere ved Solborg Folkehøgskole, og var ment for å dra oppmerksomhet mot Kirkens Nødhjelp. «Mest spennende blir det å komme ned i byen og se reaksjonen til folk når vi fremfører.» – Catharina Johnsen Skinstad elev ved solborg folkehøgskole

Torsdag ettermiddag 28. februar strømmet musikken fra plassen foran Sølvberget i Stavanger sentrum. Flere frivillige fra Kirkens Nødhjelp hadde troppet opp og holdt stand for å engasjere forbipasserende i en underskriftskampanje der de oppfordret oljefondene til å gi mer penger til fattige land. Plassen var ikke overfylt med folk denne torsdags ettermiddagen, men de som svingte innom fikk seg en opplevelse utenom det vanlige. overrasket med friske bevegelser En etter en kastet rundt hundre ungdommer seg ut i en dans bestående av flere forskjellige dansestiler, akkompagnert av en god miks med både nye og gamle sanger. De overrasket med friske bevegelser og godt samarbeid, og akkurat da du trodde det ikke var flere som skulle være med, hev enda et titalls mennesker seg ut i dansen. Publikum var begeistret, og flere dro opp mobiltelefonene for å forevige øyeblikket. Så, etter fire raske minutter, var showet over, og flashmobben forsvant som i løse luften. oppfordret av kirkens nødhjelp – Kirkens Nødhjelp skal ha en fasteaksjon før påske, og i den anledning ønsker vi å sette fokus på organisasjonens arbeid og en kampanje i forhold til oljefondenes investering i fattige land, sier Signe Egenberg, representant for Kirkens Nødhjelp. På et seminar lørdagen før flashmobben skulle utføres, fikk elevene ved Solborg Folkehøgskole i oppgave å koreografere og fremføre en flashmob, altså et tilsynelatende impulsivt dansenummer utført i offentligheten, på oppfordring av Kirkens Nødhjelp. Sigrun Bøe har koreografert flashmobben, og mener alt har gått veldig bra. – Det er gøy at vi har fått med nesten hundre elever på noe slikt som dette. De fleste virker veldig fornøyde med opplegget, og vi var ganske spente på hvordan det endelige resultatet ville bli da vi kom ned i byen på torsdagen, sier Bøe.

stemning før flashmob Dette var flere av elevene ved Solborg enige i. Siste øvelse på folkehøgskolen var preget av god stemning og masse energi. – Det hele ser veldig bra ut! Jeg har danset en god del før, men har aldri vært med på en flashmob. Aller mest spennende blir det å komme ned i byen og se reaksjonen til folk når vi fremfører, sier Catharina Johnsen Skinstad. aldri danset før – Jeg har aldri danset før, men det har gått bra. Jeg tror det blir kjempegøy, og det er veldig spennende nå like før showtime, forteller Kristoffer Prestvold. Med pauser på om lag ti minutter ble flashmobben fremført til sammen tre ganger. Hver gang med like mye intensitet og deltagelse fra danserne. Etter siste innsats var elevene meget fornøyde. – Det var veldig moro! Og jeg synes vi gjennomførte det bra. I tillegg er det fint å kunne bidra med noe for en god sak, sier Kamilla Skauge, elev ved Solborg folkehøgskole.

tekst og foto Karoline Rødsmoen

Se tv-reportasje på SmiS.no

kultur 33

The Factory Medlemmer: Eivind Jøranson, Håvard Olsen, Kim André Bjørkesett, Asle Bråthen. Fra: Stavanger Født: Samtlige er 93-modeller. Aktuelle: Spiller inn sin første EP

Å finne sin popstemme Medlemmene i The Factory har så vidt ristet av seg tenårene og er nå klare for å satse alt på musikken. Det første på listen nå, er å finne seg selv. Lokale The Factory er et nytt frisk ansikt i det man ellers kan kalle en «tung» rockpreget scene i Stavanger. Etter konserten deres på Tou Scene 1.mars, fikk de den særegne, tunge oppgaven med å beskrive egen musikk. – Vi er et moderne pop-/ rockband, med en energifull trøkk!, sier Kim André Bjørkesett, trommeslager i The Factory. Tidligere het bandet Battle of Jericho, men valgte å skifte til The Factory i 2012. én pen «andunge» blant alle de stygge Gitarist Håvard Olsen forteller at bandet sleit med å finne ut hva slags «sound» som passet dem best. – Vi har gjort så mye forskjellig og spilt mye forskjellig musikk. Den ene sangen vi spilte var jazz, neste var rock og så pop, så vi fikk aldri helt definert «sounden» vår. Det er en av grunnene til at vi ville starte på ny, sier han, før han fortsetter: – Vi trengte noe mer «catchy» og noe folk lett kunne huske, legger han til. Stavangerbandet vil være et friskt pust opp mot det Stavangerscenen har produsert av mørkere heavy rock de seneste årene. – Alle de mest kjente hardrock- og metal-bandene kommer fra Stavanger nå, derfor har byen fått det stempelet. Det er noe vi har lyst til å endre på nå, sier Olsen. Som vokalist i bandet savner Eivind Jøranson den delen av scenen som kan tendere mot «mykere» musikk. – Stavanger har ikke det største spennet i musikken. Det er ingen pop-/rockband som spiller «catchy» musikk her, forklarer Jøranson. Alle i bandet er enige om at miljøet blant musikeren i Stavanger er bra, men at det mangler et visst engasjement fra byen. – Stavanger er en grei by, stort sett. Det som kanskje er litt dumt er at det ikke er så stor interesse i byen. Det er for eksempel ikke så mange utesteder å spille på, sier bassist Asle Bråthen. – Har du spilt på Checkpoint Charlie en gang så må du vente noen måneder før du kan spille der igjen, skyter Jøranson inn.

ingen hast med første-ep’en Bandkompisene forteller at man ofte må ta tak selv, og jobbe hardt. – Denne konserten her, for eksempel, er fra eget initiativ. Vi har leid Maskinhallen selv, sier Jøranson og mener med det konserten bandet spilte sammen med Stavanger-bandet Skogmus og Bergens-bandet Gulkins 1. mars. – Med tanke på Gulkins fra Bergen, så er det så og si ingen som har hørt om dem her i Stavanger. De kommer her og spiller med oss, og så får vi spille med dem i Bergen senere. Så vi prøver å få en vinn-vinn-situasjon med andre band, sier Olsen. Mangel på øvingslokaler er utfordringen mange lokale band møter, så også for bandet med det dermed noe ironiske navnet The Factory. – Absolutt. Nå øver vi på de brakkene som er her på Tou Scene, men før det så slet vi ganske mye, sier basisst Bråthen. The Factory er i full gang med sin første EP, men har ikke hastverk med å få den ut. – Vi har ikke satt noen endelig dato. Vi tenker at vi kan spare tid i lengden, hvis vi velger å bruke god nok tid å få ting på den måten vi vil, forklarer trommis Bjørkesett. – Det blir en langsiktig investering. Vi prøver å gjøre det best mulig nå, og målet er å gi ut EP før høsten kommer, sier Bråthen. nye lokale utflyttere Nå er planen for The Factory å flytte til hovedstaden. – Planen vår er å flytte til Oslo til høsten. Og da er det lettere å vise oss frem hvis vi har en EP under armen, sier Bjørkesett. – Hvordan blir det å dra til Oslo? – Da blir det å starte på nytt igjen, sier Jøranson. – Målet er at vi alle skal studere til høsten i Oslo, og da vil vi prøve så godt som mulig å utnytte det studentmiljøet der til å promotere oss selv, sier Bråthen. – Jeg tror det er gull verdt. Men det blir vel til å studere på siden, fordi det er musikk vi skal satse på, sier Olsen. tekst Vilde Prestø Johansen | foto Kristine Onarheim

Husk! - sende inn annonse På til SiS... Denne

SiDen kAn DU og Din

studentorganisasjon

få annonse

–helt

gratis! Lyst å sitte i arbeidsutvalget til Velferdstinget? Ta kontakt med AU på mail: vt@sis.uis.no

På denne siden gir SiS og SmiS bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. Dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til gaute@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no

kultur 35

Ubehagelig propaganda fra helvete •

Regissør: Hilde Brinchmann

•

Komponist/lyddesigner: Johann Prell

•

Koreograf: Kristin Ryg Helgebostad

•

Skuespillere: Mette Arnstad, Marit Synnøve Berg, Ole Christoffer Ertvaag, Morten Espeland.

Krigen starter i dag, dette er begynnelsen, amen. «Shoot» drar deg bokstavelig talt rett inn i kampen mot terror. Med lyset på i salen blir vi uventet og ufrivillig kastet inn i et kaos uten like. I salen er det plassert overvåkningskameraer og mikrokameraer. Psykologer våker over oss. Det setter i gang følelsene. Jeg er provosert. Følelsen av å bli overvåket, samtidig som skuespillerne kjefter og rakker ned på deg, er mildt sagt ubehagelig. Jeg letter nesten av stolen. De snakker om oss som de skyldige. Vi er terrorister. En smak av helvete. Det er et emosjonelt stykke som beskriver oss mennesker på godt og vondt. Det får fram en smerte som skjærer dypt i roten av hjertet. Sannheten om mennesket. Dommedag. Det er det gode menneskers slag mot de «andre». Er krig en menneskelig nødvendighet? Er menneskenes behov for å sortere verden i oss og dem, i de gode og de onde, så grunnleggende at vi for alltid vil være fanget i krigens ubønnhørlige kretsløp? Dette spør den britiske dramatikeren Mark Ravenhill oss om med stykket «Shoot». På 90-tallet var han kjent for sin «in-yer-face»-dramatikk. Men i løpet av de siste årene har det skjedd en endring i teaterstykkene. De har tatt en ny vending. Han opptrer mindre støtende, og formen på stykkene er mer søkende og eksperimenterende. Det er moderne teater, vi finner ikke den sammenhengende fortellingen som vi blant annet finner hos Ibsen og Shakespeare. Ravenhill har valgt å dele stykket opp i små fragmenter. Det skal mye til for å tilfredstille dagens publikum. Ravenhill har oppdaget en ny uvanlig form for å trekke publikum. Gjennom ulike fragmenter avkler og avslører han det «råtne» mennesket. Han setter lys på oss «vestlige». Vårt behov for å nå ut til resten av verden med å fremme våre grunnleggende verdier. I et vulgært rop om hjelp framtrer skuespillerne brutalt, provoserende, dominerende og sympatisk for å få en smak av kjærlighet. I den ene

scenen tvinger soldaten en uskyldig kvinne til å si at hun elsker ham. Kvinnen nekter. Det ender med et «PANG!». Hun blir henrettet. Ravenhill får oss til å reflektere over ønsket vi har om å bringe demokrati og frihet inn i samfunnet. Han utfordrer oss til å tenke over hvordan terroren og de såkalte «råtne eplene» påvirker livene våre. Frykten som setter seg fast i oss og angsten som binder oss fast i sengen. Hva gjør det med oss som mennesker? Det er et spørsmål som får et nakent og ærlig svar. Vi får en «rett i trynet»-beskrivelse: våre dyriske, syndige, hatefulle, rasistiske, håpefulle, drømmende sider. Store kontraster mellom det gode i oss kontra det onde. I to timer blir du som publikum og menneske satt på prøve. Det er en ubehagelig oppsetning jeg ikke har tenkt å se igjen. Men var det ubehagelig bra? Budskapet traff meg, og i etterkant av forestillingen har jeg reflektert mye over hvordan terroren i verden påvirker meg som menneske. Dette er et stykke du ikke glemmer med det første. Problemet med «Shoot» er at jeg datt følelsesmessig brått av der jeg burde ha kjent på verdens dårligste samvittighet. Er det skuespillerne, scenografien, lyset eller lyden? Dansen som var dratt inn i stykket fungerte ikke i mine øyne. Det blir for useriøst når menn som ikke kan danse, skal være seriøse dansende soldater. Da lo jeg mer inni meg. Skyldfølelsen forsvant. Skal de først dra i gang en koreografi på scenen, må den være bra, ikke middels. Det som gjorde mest inntrykk på meg var hvordan de klarte å få barnelatter til å gå fra noe vakkert og fint, til smerte, død, og sorg. «Shoot» er en teateropplevelse utenom det vanlige med et preg av humor, popmusikk, flammer, dans, bomber og engler. Det er et «høylydt», orginalt, nakent, brutalt, rått og ærlig stykke. Men budskapet er klart, kvalmt – og ekkelt provoserende.

anmeldt av Benedicte Alexandra Rottem | pressefoto Emilie Ashley

Studere på Svalbard? Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

«shoot », av mark ravenhill

36 vagabond 38 «NYTT YRKESVALG»: Linn møter kokken som gir henne muligheten til å være kebabsjef for en kveld.

NYE

COU trioe

Til London for k Min favorittby London kan by på mer enn bare sine mest kjente turistattraksjoner – jeg tok med meg studievenninnen min Linn Slåttedal Jacobsen på en litt annerledes storbyopplevelse.

london •

Hovedstad i England

•

Innbyggere: 7,8 millioner

•

Kjente severdigheter: London Eye, Madame Tussauds, Big Ben, Tate Gallery, Buckingham Palace, Tower Bridge, British Museum, Trafalgar Square, Piccadilly Circus, Westminister Abbey.

London er mitt andre hjem. Det er den vakreste byen jeg vet om, og skulle jeg blitt værende én plass resten av livet hadde valget vært enkelt. Når du holder noe så nært hjertet er det alltid litt skummelt å dele det med andre – tenk om de ikke liker det like godt som deg? I vinter tok jeg sjansen, og delte altså London med venninnen min Linn. Jeg hadde gitt beskjed på forhånd; vi skal ikke se Big Ben og ta London Eye eller gå på shopping i Oxford Street. Vi skal ikke ta de røde sightseeingbussene eller dra til Madame Tussauds. Vi skal gjøre det som jeg gjorde da jeg bodde her. Vi skal drikke øl, treffe nye og gamle venner, og kjøpe kebab – og vi skal ta det med ro. For de som kjenner Linn så var ikke dette et problem – hun er lett å ha med å gjøre så lenge hun vet at det ender med en øl. Jeg hadde lovet å komme og se på noen tidligere studiekompiser som skulle spille på Power Bar i Kilburn i London – en skitten og halvkriminell bydel. Vi var litt sene og hadde ikke peiling på hvor denne baren skulle være. Vi stoppet innom en såkalt «off-license» – små supermarkeder som vanligvis har åpent 24 timer i døgnet. Jeg fikk veibeskrivelse og kjøpte en tipakning med sigaretter før vi løp bortover gata som det nå regnet i. På Power Bar var det helt fullt. Folk sang med og jeg kjente jeg var litt stolt av disse kameratene

mine. Lite visste jeg at det ikke var de som stod på scenen. Jeg gikk ut av baren og fikk øye på dem i en kebabsjappe over gata. «De er ferdige. Vi gikk glipp av det», sa jeg til Linn. Men plutselig kom de tre guttene springende over gata med forsterker og trommer og gitarer og alt som trengs for å spille konsert. Det var de som var sene – ikke oss. Det syngende og jublende publikumet hadde akkurat gått da Ben, Giles og Geoff gikk på scenen. Og selv om Power Bar nå var et nesten tomt lokale gjorde det ingenting. For Ben kan synge og spille gitar, Geoff kan virkelig slå på bassen og Giles er litt av en trommis. Jeg var imponert. To eldre irer stod ved siden av og var like imponerte de også. Han ene

«For Ben kan synge og spille gitar, Geoff kan verkelig slå på bassen og Giles er litt av en trommis. Jeg var imponert.»

39 vagabond 37

E VENNER: Linn og Stines kamerat, Jamie, fant fort tonen.

PÅ JOBB: Linn lager sin første kebab.

USIN DIM: Tre tidligere studiekamerater av Stine utgjør en Cousin Dim og imponerte denne kvelden.

EN SMULE SIGHTSEEING: Linn og Stine foran en opplyst St. Paul’s Cathedral.

kebab og porno spurte til og med om jeg kjente bandet – og da var jeg stolt av å kunne si at: «Ja, det gjør jeg. Jeg kjenner bandet». Irene så enda mer imponerte ut og ville ta oss med til The Shit – litt av et navn på et utested, tenkte jeg. Det viste seg at The Shit egentlig het The Ship og for lengst var nedlagt. Vi stoppet innom en «off-license» igjen og kjøpte mer sigaretter før vi fant en bar som var åpen. De to irene var pratsomme og hyggelige helt til han yngste ville ha oss med på nachspiel og slang inn i en bisetning at: «Nevøen min sover på stua da, så vi må være rolige». Etter det ignorerte vi dem til de gikk. Nå var det sent. Vi hadde drukket mange øl, tent mange sigaretter og snakket med mange kjekke engelskmenn. Det var på tide med mat og i London spiser jeg kebab. Bare i London. Endelig skulle jeg gjenforenes med min kjære «lamb kofte kebab». Og rett over gata, der de flinke musikervennene mine stod tidligere, lå en brukelig kebabsjappe. Jeg krysset gata og bestilte tilfreds maten min og satt meg ned og ventet. Før jeg visste ordet av det stod plutselig Linn og snakket med en av kokkene – han så ut som sjefen. «I like your music!», sa hun ubeskjedent og kebabsjefen skrudde stolt opp musikken mens Linn danset rundt alene. Han inviterte henne bak kassen og plutselig var han og Linn kollegaer. Hun var lærevillig og sjefen viste henne hvordan kjøttet skulle skjæres og hvordan det elegant skulle legges over salaten. Jeg knipset bilder og sjelden har smilet til Linn vært større. Det er visst kebabsjef hun skal bli! Til slutt var skiftet hennes over og jeg hadde fått maten min. Før vi dro tok hun den ferske kollegaen i hånden og sa «Thank you for the coworking».

«Jeg knipser bilder, og sjeldent har smilet til Linn vært større.» Før vi dro hjem måtte vi handle. En handletur er aldri å forakte når man er full og derfor er det så greit at butikkene holder åpne for oss hele natten i London. Vi spurtet over gata igjen, tilbake til «off-lisence». Bak kassen stod en yngre kar med dunete bart. Det var ikke så nøye med hva vi skulle ha – bare vi kunne handle. Det eneste vi visste vi trengte var toalettpapir. Jeg plukket ut en fin firepakning med toalettpapir som luktet sitron. Praktisk, tenkte jeg. Etter dette var jeg på jakt etter porno. Til å være en døgnåpen sjappe i et «dodgy» strøk var det et skuffende utvalg – det var mer eller mindre inteteksisterende. Unggutten bak kassen pekte meg i en retning bak i butikken der jeg kunne finne han som var pornoansvarlig. Stakkaren som stod baki der var enda tidligere i puberteten enn han i kassen og jeg visste ikke at mørkhuda gutter kunne bli så røde i ansiktet. Han var selvsagt ikke pornoansvarlig.

Her i SmiS definerer vi en reise som alle turer du legger ut på, store som små,utenfor din egen inngangsdør. «Vagabond» er SmiS´ artikkelserie for reisehistorier. Har du vært på tur og har lyst å fortelle om det? Ta kontakt med oss på: kultur@smis.no.

Omsider fikk jeg tatt med meg sitronpapir, kebab og Linn inn i en taxi som tok oss med hjem. Taxisjåføren var som alle andre taxisjåfører er i London – dum og uten retningssans. Men med litt hjelp fant han til slutt fram. Vi låste oss inn og kasta oss i seng og «alle var enige om at det hadde vært en fin kveld». Takk, London. tekst og foto Stine Serigstad

illustrasjon Tora Lind Berg

ANMELDELSE

The Factory

Gulkins

Skogmus

38 kultur

Tre fluer i en smekk trippelkonsert •

Hvem: Gulkins, Skogmus og The Factory

•

Hvor: Maskinhallen på Tou Scene

•

Når: Fredag 1. mars

Med 65 kroner billetten, var det på mange måter dessverre at ikke flere sjeler møtte opp for å se Gulkins, Skogmus og The Factory fredag 1. mars. Musikksjangeren for kvelden var rock, og først til å ta scenen var Bergensbandet Gulkins. Bandet består av fem gutter som spiller alternativ rock. Guttene leverer en konsert med trøkk og engasjement, vokalisten i bandet har mye energi og spretter rundt på scenen. Gulkins, som tidligere har spilt på blant annet Hulen og Kvarteret i Bergen, klarer å heve stemningen blant de rundt 30 oppmøtte i Maskinhallen på Tou Scene. Etter siste sang klapper samtlige publikummere for å høre mer. Gulkins responderer og setter i gang. Ekstranummeret er noe hardere rock enn de tidligere numrene, men publikum ser ut til å like temposkiftet. skogmus Neste band ut er Skogmus fra Stavanger. Lokalbandet som spiller god gammeldags rock i syttitalls-stil gjør jobben sin godt. De tre guttene med langt hår fenger publikum stort på sitt andre nummer, hvor vokalisten setter seg ned og synger en countryinspirert sang inn i en gammeldags mikrofon. Musikken er en spennende blanding av ulike sjangre, bassisten kan sine saker, det samme gjelder de to andre medlemmene i bandet. Etter et forsøk på komedie under gitarskiftet er det klart for neste sang; «Caroline». Publikum liker det de hører. Så forteller vokalisten at de skal spille en sang

som aldri før er spilt live. Den gode musikken fortsetter med andre ord på Tou Scene, og det er bare å glede seg til debutalbumet til Skogmus. the factory Så er det klart for kveldens tydelige trekkplaster, det lokale bandet The Factory. De fire guttene spiller pop-/rock-musikk med en klar inspirasjon fra «store» band som Muse og Red Hot Chili Peppers. Folk trekker mot scenen idét Stavangerbandet entrer scenen. I motsetningen til Idol som underholdning på en fredags kveld, leverer bandet ferdig materiale som kan stå på egne ben. Jeg er sikker på at musikken bandet spiller vil nå ut til mange etter hvert som fanskaren blir større. I sjangeren rock, som nærmer seg popmusikk, representerer The Factory Stavanger på en bra måte. De har et stort potensiale til å slå gjennom nasjonalt og kanskje også internasjonalt, i hvertfall på den nordiske arenaen. Midt i konserten tar vokalisten frem en megafon som han bruker i en sang, dette minner litt for mye om Kaizers Orchestra, og ikke på en positiv måte. Det er ingen vits i å gå den veien når de allerede er inne på noe bra. The Factory er et godt live-band som leverer en god konsert med mange sanger som mye mulig er fremtidige hits. De avslutter en fin kveld med «Take me to town», en av deres beste sanger. tekst Marie Svendsen Aase | foto Kristine Onarheim

Linn og Stine tester byen: Taket

Taket

Negativt: Trappeoppgang fra helvete. Positivt: Gratis inngang for studenter, garderobe. Toalettvurdering: Rent og fint. Klientell: 20-25 år. Karakter:

åpningstider •

Mandag – tirsdag – stengt

•

Søndag og onsdag – 24.00-03.30

•

Torsdag – lørdag – 23.00-03.30

•

20 års aldersgrense.

•

Gratis inngang for studenter søndag, onsdag og torsdag, og før klokken 24.00 fredag og lørdag.

drikke •

Øl: 72,-

•

Vin: 78,-

Et nesten tomt lokale møter oss når vi endelig har pest oss opp alle trappetrinnene til Taket Nattklubb. Vi finner fort sitteplasser med panoramautsikt til dansegulvet. Senere finner vi ut at dette var et sjakktrekk. Det er et forholdsvis ungt klientell, bortsett fra to eldre engelskmenn som snubler forvirret inn i lokalet. Vi observerer at de fleste som er her, ikke er mye over pubertetsalder. Etter et kort opphold oppdager engelskmennene at de har gått feil og forlater «ungdomsdiskoteket». Taket har en overetasje med en ekstra bar. En ny trapp. «Sukk… vi må vel gå opp etter hvert», sier Stine. Vi blir «lettet» når vi innser at etasjen over er stengt. «Se på kidsa!», utbryter Linn. Ungdommene strømmer til utestedet og snart er dansegulvet fullt av danseglade studenter. Rytme finnes ikke. Det er

stygt å si, men det er en viss underholdningsfaktor på dansegulvet. Jenter og gutter løfter hver sin Smirnoff Ice i lufta til den godt utdaterte «My My My» av Armand Van Helden fra 2007. Melissa Martens (20) er på Taket så og si hver helg for å treffe kjentfolk. Hun forteller om mannfolka som går på Taket: «De er litt up-tight, men etter litt alkohol, så river de seg mer løs», forteller hun. En liten klynge av disse mannfolka står ved siden av oss – og etter at hun har snakket med oss, drar hun bokstavelig talt med seg to av dem ut på dansegulvet. Musikken er grei. DJ-en nærmer seg fist-pumping-tunes, men har fortsatt et lite stykke å gå. Og når Stine kjenner ham igjen fra nærbutikken, har vi ikke store krav lenger. Vi døper ham DJ Rema 1000 og stikker. tekst og foto Linn Slåttedal Jacobsen og Stine Serigstad

EKSPERIMENTERENDE EP: - Kristian (t.v.) og Martin Tungland Rinde i duoen Poor Edward er klare med nytt materiale.

kultur 39

«Schizofrent» eksperiment 5. april slipper Poor Edward den nye EP-en «Brooklyn». EP-en er et eksperiment som brødrene i den harmoniske popduoen har reist langt for å lage. «Vi fikk jobbe med fire forskjellige produsenter på fire forskjellige låter på fire dager.» – Martin Tungland Rinde medlem i poor edward

poor edward •

EP’en «Brooklyn» kommer ut 5.april

•

Release-konsert på Martinique 21. april

•

Har tidligere utgitt debutalbumet «Time Is Gonna Change You» (2011), samt EP’ene «Summerrain» (2008) og «Soldiers and Sundays» (2009)

Poor Edward består av brødreparet Martin og Kristian Tungland Rinde fra Stavanger. I november 2011 slapp de debutalbumet «Time Is Gonna Change You», men etter litt turnering i begynnelsen av 2012 ble det stille. – Det kan virke som vi har hatt en pause. Vi har tatt det litt rolig, men vi føler jo at vi har drevet med musikk hele tiden, sier Martin Tungland Rinde da SmiS traff duoen på Ostehuset en solskinnsmorgen i Stavanger. Brødrene sitter med hver sin kaffekopp og forteller om hva de har gjort det siste året. For den lokale fansen har det kanskje vært stille, men det er ikke tilfeldig. – Vi har bevisst valgt å ikke spille noe særlig i Stavanger. Det var et poeng å ikke spille her igjen før vi hadde noe nytt å komme med, sier Martin. reiste til nyc I juni i fjor dro duoen til New York for å jobbe med et helt spesielt prosjekt som har resultert i EP-en «Brooklyn». Fire låter ble plukket ut og jobbet med – på en litt annerledes måte. – Vi fikk jobbe med fire forskjellige produsenter på fire forskjellige låter på fire dager. Så det er en låt, en dag, en produsent, sier Martin. Kristian Tungland Rinde forteller videre hvordan dette vil være nytt for lytterne. – De som har vært med og produsere denne EP-en fikk veldig frie tøyler. De fikk gjøre som de ville og da høres EP-en veldig annerledes ut i forhold til albumet. Det er en liten avstikker på den veien vi går på, sier Kristian. Martin legger til at det blir en litt eklektisk samling av låter. – Det blir veldig «schizofrent» fordi låtene kanskje ikke henger sammen tematisk og tekstmessig. Det er et slags eksperiment, sier han. – Låtene er ganske forskjellige, legger Kristian til. musikerbrødre Musikerne er usikre på om det at de er brødre spiller en rolle i musikken, men forteller at det har sine fordeler. – Det er vanskelig å si, for jeg vet ikke hvordan det hadde vært om vi

ikke var brødre, sier Martin og ser bort på broren. De smiler til hverandre. – Jeg tror at mye av tekstene og mye av ideene bak har vært påvirket av at vi er i familie. Når vi skriver om ting som er vanskelig og ting som er bra så har vi ofte de samme erfaringene, fortsetter han. Brødrene skriver hver for seg og møtes og utvikler musikken videre sammen. – Vi bygger litt på hverandres låter. Vi spiller demoer og skisser, også er det hele tiden en kontinuerlig oppsamlingsprosess, sier Martin. De forteller at de jobber på forskjellige måter. – For meg funker det ikke hvis jeg tenker slik at i morgen klokken fem, da skal jeg sette meg ned og skrive. Da kommer det aldri noe, sier Kristian. – Jeg gjør det. Det er ikke nødvendigvis bra, men det handler om å komme inn i en slags modus og kanskje kommer det noe bra. Og da kommer inspirasjonen, svarer Martin. hva er inspirasjonen? Allikevel er brødrene enige om at det er vanskelig å sette ord på nøyaktig hvor inspirasjonen kommer fra, eller hva inspirasjon i det hele tatt er. – Inspirasjon kommer fra overalt. Det er et spørsmål som er vanskelig å svare på fordi plutselig så kommer det bare. Det kan være andre ting som vi har hørt. Jeg har ikke noe fasitsvar, sier Kristian. – Jeg tror kanskje inspirasjon er litt overvurdert, sier Martin. Kristian sier seg enig i det, før Martin fortsetter. – Det handler mer om å jobbe jevnt og trutt. Når det løsner, av enn eller annen grunn, så gjelder det å holde fast og det gir inspirasjon eller hva man skal kalle det. Jeg vet egentlig ikke hva inspirasjon er. Det gir en «boost» og en «drive». Det er kanskje det samme som inspirasjon. Eller er det det?, spør Martin i det vi drikker opp kaffen.

tekst & foto Stine Serigstad

film

The Last Stand

Regi: Jee-won Kim Skuespillere: Arnold Schwarzenegger, Forest Whitaker, Johnny Knoxville Karakter:

Hjernedødt machopulver Mannen av stål og anabole steroider er tilbake. I løpet av Arnolds karriere har han alt overlevd slagsmål mot roboter, narkotikalangere, terrorister, gigantiske slanger, et blekksprut-liknende vesen fra en annen galakse, politikere og selveste djevelen selv. Mr. Arnold, jeg elsker deg. Selv om du egner deg best som stum skuespiller. Etter åtte år i politikken, har den monotone, men latterlig sjarmerende personligheten inntatt Hollywood igjen. «The Last Stand» er som en grandiosa. Det smaker ikke særlig godt, men noen ganger må du bare ha en. Og når du presser ned brettet med ost, skinke og paprika, føles det ut som det perfekte magefyllet. «The Last Stand» er ingen god film, men det er en film som leverer akkurat det du forventet: en velmålt dose action med røtter i tiårets storhetstid innen sjangeren: «80tallet.» Og det føles ganske godt. Plotets simpelhet ville gledet en gullfisk. En dude fra Mexico rømmer fra FBI med en rask bil rånere fra Randaberg og Forus vil få kronisk ståtiss av. Den meksikanske duden har lagt monumentale planer for å sikre sin flukt tilbake til hjemlandet. Dessverre blir det hele litt problematisk når han bestemmer seg for å passere landsbyen Arnold er Sheriff i. Selvsagt.

Filmens salgspunkt er ikke den ukompliserte historien. «The Last Stand» selger seg selv: Arnold er med. Og det funker. Arnold leverer sin signatur med hagleferdigheter og maskulin bryting. Han skuffer ikke fansen og levere sine tradisjonelle machokommentarer. Og selv med et såpass enkelt oppsett, bygger filmene opp karakterene. Nei, de er ikke like komplekse som rollebesetningen av HBO-serien «Girls». Da hadde jeg klikket. Men jeg bryr meg om dem.

«Plottets simpelhet ville gledet en gullfisk.» Er filmen teit? Ja, den er like teit som konseptene bak TV3s realityserier. Men det er meningen. I motsetningen til gjenforeningen med John McClane i «A Good Day To Die Hard», tar ikke filmen seg selv seriøst, og publikum merker det. Actionsekvensene er preget av MTV-redigering og visuell bilporno, men «stand-offen» mot slutten er et kvalitetssikret og underholdende actionledd. Arnold er fortsatt like støl som en betongstang, men han beholder sjarmen sin. Og sjarmen gjør «The Last Stand» til en uoriginal, men underholdende actionfilm.

Jeg langer ofte ut på mine egne konstruerte stier av negativitet når en film er pompøs og uoriginal. «The Last Stand» er uoriginal, men den er fortsatt jævlig gøy. Den tar ikke seg selv seriøst, og det er en herlig omvending fra hyper-realismen og de «ekte» karakterene vi ser på storskjermen nå til dags. Filmen er som 80-tallet: helt latterlig. Men det er herlig.

anmeldt av Fredrik Kayser

Nyinnpakket av julenissen Hollywood Remakes. I de fleste tilfeller hater jeg dem. En sjelden gang elsker jeg dem. Det er uhyre sjeldent. Like sjeldent som jeg tar meg en 30 minutters joggetur. Og det skjer cirka en gang i halvåret når jeg er drita og bestemmer meg for å komme i god form på sekundet. Ofte ender det med en hurtigtur gjennom halve Storhaugstunnelen. Halve, vel og merke. Ja, remakes er ofte et stort kalas av dritt innblandet med mer dritt servert på et fat av kudritt.

Filmansvarlig Fredrik Kayser film@smis.no

«De har åpnet døren til «copy/paste» effekten, og resultatet er skremmende latterlig.»

«Hollywoods kreativitet er like latterlig som Charlie Sheen», «Hollywood eier ingen originalitet», «Hele Hollywood har slått seg i hodet, og har mistet alle de gode ideene». Gjennom alle spaltene jeg har skrevet, har jeg konstantert og presisert at Hollywood er som helvete, bare fremstilt som paradis. De er pengegrådige som fy, og leverer produkter som er et direkte resultat av deres grådighet. Fagfolk skriker som små babyer på leit etter melk. De skriker etter originale manus og ideer. Dessverre er «dressene» opptatt av det totalt motsatte. Politikken Hollywood og studioene kjører kan best beskrives som «sikre investeringer». De viker seg unna. Christopher Nolan måtte først love Warner Brothers en ny Batman-film før han fikk drakraft og støtte til «Inception». Og da var de heller ikke overbevist. Regnskapsførerne kaldsvettet sikkert i hele innspillingsfasen, i tro om at hele filmen ville knekke som «Titanic» og skremme vekk publikum. De tok feil. Jævlig feil. De «originale filmene» ser sjelden dagens lys. Det er for risikofylt. Hollywood har omformet seg og er ikke bare en bedrift som presser ut skreddersydde produkter basert på statistikk fra det amerikanske publikummet. De har åpnet døren til «copy/paste»-effekten, og resultatet er skremmende latterlig. Alle de store sommerfilmene ser like ut. Alle har det bombastiske Hans Zimmer-lydbildet. Alle trailerne viser hele filmen.

Jeg innser at praksisen med å gjenfortelle en historie ikke er et problem. Nytolkning er grunnlaget for flere filmatiseringer, og ofte fungerer det. «The Ring» var en vellykket nyinnspilling av den opprinnelige «Ringu». «The Departed» ble mesterlig gjenfortalt av Martin Scorsese. «Dawn of the Dead»-remaken var solid underholdning, og en ærlig nytolkning av originalen. Og «Trollmannen fra Oz» er en remake av en stumfilm fra 1925. Og filmen er en klassiker. Problemet med dagens remakes er at de ofte er gjennomskuelige. «The Amazing Spiderman» er et prakteksempel. Rebooten kom drøye fem år etter at Sam Raimi avsluttet sin trilogi på verst mulig måte. Likevel finner Sony det passende å fortelle originalhistorien på ny. Hvorfor? Prioriteten i Hollywood er å tjene penger, og remakes og reboots eliminerer risiko. Verket er i all hovedsak kontrollerbart. Det er lettere å skrive et manus til en kilde som allerede er der. Pre-produksjonen er rask, og verket har allerede et innebygd publikum. Hollywoods intensjoner er å tjene penger, og remakes er lett-tjente penger i og med at produktet «selger seg selv». En remake kan gi katastrofale følger hvis de blir laget av feil folk. Og det er realiteten i de fleste tilfeller. Studioet er mer opptatt av å ansette en regissør og manusforfatter som er kontrollerbar. De ønsker å styre innspillingsfasen, slik at filmen kan treffe statistikken studioene sitter på. De vil skreddersy et produkt som kan selges til store masser. Da ender vi opp med kufjerter som «Total Recall» og «The Texas Chainsaw Massacre». En sjelden gang er studioene og støttespillerne bak nyinnspillingene smarte. «Evil Dead»-remaken ble vist på festivalen SXSW i helgen, og anmelderne var overraskende positive. La oss håpe at det stemmer. Jeg er forberedt på det verste.

musikk

Moddi: «Set the House on Fire» Plateselskap: Propeller Recordings Lanseringsdato: 8. mars 2013 Karakter:

Nostalgisk nordnorsk ungpjokk Vi har «alle» sett Moddi på TV. En stille, ukomfortabel, utilpass ung kar med nord-norsk hud som tilsynelatende nettopp har pukket ut sin siste tenårskvise, mumlende, hviskende til en reporter. Mens han myser utover Nordlands-fjorden eller hva det heter «der oppe», badende i morgensol. Fjoråret var året da både Moddi og Kråkesølv skulle forsøke å tegne et bilde på hvor «sårt» Nord-Norge – fellesbetegnelsen «åss søringa» bruker på, vel, området nordpå – kunne fremstå. «Overpretensiøst», sa noen. «Hyll, hyll», sa andre. Men jeg velger denne gang å tro på ham. I alle fall delvis. «Let the Spider Run Alive». Låt nummer tre på albumet treffer bastant og umiddelbart med sin vakre fiolin og en Pål Moddi Knutsen (26) som virkelig lar stemmebåndene få løpe i et kraftuttrykk vi sjelden har hørt ham beherske tidligere. Det imponerer i de små øyeblikkene det varer. På «The Arcitect» har han med seg Einar Stray i en kort Simon & Garfunkel-duett, som gir et vakkert, lite pusterom. Ellers viker ikke Moddi langt fra moderskipet, debutplaten: det er stort sett av samme karakter som tidligere. Melankolien sitter fortsatt i, det er hviskende, preget av Moddis forsiktige, følsomme stemme. Gitar eller trekkspill, begge deler fungerer merkelig nok i Moddis kronglete verden. Apropos kronglete: igjen tar han altså en blanding av norske og

engelske sanger. Denne gang to norske, ni engelske. Forrige: en norsk, åtte engelske. Så må det komplimenteres at det er forfriskende at Moddi tar med seg en kvinnelig sanger i Roosmarijn Tuenter til «Run to the Water», som innledes på en nydelig måte med samsang mellom de to. Tuenter stiller med en myk kvinnestemme til Moddis raspede hviskestemme. Fiolin, fele, cello og flott bruk av bass sammen med Moddis lettere lyse stemme, gjør seg godt. Utover det, er det mye stillhet på dette albumet, som en syngende lysstemt, meget ung Ole Paus. Noe «Egil Olsensk» – fra soloalbumet hans. Debutalbumet «Floriography» kom altså for tre år siden. Terskelen for å lykkes med andrealbumet skal liksom være så skyhøy, men kanskje ikke hvis man har funnet en oppskrift å holde seg til? Holder kanskje ikke internasjonalt nivå, men som egg-og-bacon-frokosttilbehør passer det fint!

anmeldt av Lars André Dahl

Musikalske genier – eller bare drittsekker I musikkverden har man mange spesielle og eksentriske personligheter. Disse personene er ofte til stor glede for fans, fordi de gjerne har «det lille ekstra» å komme med. Det skal også sies at disse til tider er i sentrum for en del bråk og krangler. Noen har nok rett til å oppføre seg litt spesielt på grunn av deres genialitet, men en del er rett og slett bare drittsekker. Et brødrepar som står sentralt i denne sammenhengen er uten tvil Gallagher-brødrene: Liam og Noel. De har stått for er et av de mest populære britiske bandene de siste 20 årene, nemlig Oasis. De har samtidig stått for den mest kjente brødrekrangelen de siste 20 årene. Fra å være to unge briter med «stygg munn»-syndrom, eskalerte det i 2009 til at Noel forlot Oasis, og bandet samtidig ble oppløst. Noel Gallagher har vist noe av sin genialitet gjennom Oasis og soloprosjektene sine, men har aldri lagt skjul på at han er en drittsekk. Liam er strengt tatt en drittsekk med en god sangstemme. Det er ikke bare mellom brødre disse kjente kranglene oppstår. En av de mest kjente er mellom guttene i Pink Floyd. Når to så store personligheter som David Gilmour og Roger Waters begynner å kjempe mot hverandre, sier det seg selv at det vil gå galt. Historien er velkjent: Roger Waters forlater

Pink Floyd, rettssak om rettightene til albumene og navnet, David Gilmour vinner og gir ut to album uten Waters. Begge er uten tvil genier, men egoet til den ene parten er vel noen hakk større enn den andre. Med tanke på at Waters stort sett har holdt på solo i tiden siden, mens Gimour er en svært ettertraktet sammarbeidsparter, sier det kanskje sitt. Men nå er heldigvis alle venner. Selv genier som stort sett ikke gjør mye ut av seg, kan bli sett på som drittsekker fordi de ikke bryr seg om andre. Thom Yorke har blitt skjelt ut flere ganger for å ikke ha brydd seg om andre musikere. Men, hvem er det som egentlig har noe interesse av å snakke med Ronan Keating og Miley Cyrus? Vel, en annen artist som også kort bør nevnes er Axl Rose. En stor drittsekk, bare spør Slash. Det er uttallige artister som kan bli omtalt som geni eller drittsekk, men også begge deler. Uansett skaper disse artistene mye glede både gjennom sin oppførsel og musikalske evner. Artister må gjerne fortsette å være litt «drittsekk», så lenge de samtidig er genier.

Musikkansvarlig Jørgen Nordby musikk@smis.no

«En artist som bør nevnes kort er Axl Rose. En stor drittsekk, bare spør Slash.»

42 kultur

@Twitter

Twitter-Tone og hennes «tøffe» tid De siste ukene har det stormet rundt Tone Damli. Forlovelsen med skuespilleren Aksel Hennie ble brutt, hun tapte i den svenske melodifestivalen, og er samtidig høyaktuell som dommer i Idol. På Twitter har det også skjedd omveltende ting for frøken Damli. Hennie sluttet å følge henne etter at bruddet ble kjent, mens hun fikk Rogaland politidistrikt, @Rogalandops, på lista over nye folllowers. Damli er i eksklusivt selskap ettersom Rogaland politidistrikt kun fulgte fire stykker. Etter at det ble kjent at Damli var en av fire som var verdt å følge for Rogaland politidistrikt sin konto, sluttet @Rogalandops å følge alle fire.

Twittersjef Marie Svendsen Aase

@marie_aase «Vi kan jo lure på om Norge snart skal få sin egen Lindsay Lohan/Amanda Bynes.»

Jenta fra saftbygda har opplevd nedtur på nedtur i det siste, og vi kan jo lure på om Norge snart skal få sin egen Lindsay Lohan/Amanda Bynes. En skandale i litt større grad enn toppløsbildene som ble publisert på nettet for noen år har siden, kan være neste hendelse for Damli. Ryktene om årsaken til bruddet med Aksel Hennie har tatt av i mediene den siste tiden. Noen gikk litt for langt, ettersom det forrige uke ble kjent at Damli saksøker bloggeren Christian Burmeister for et blogginnlegg han skrev om årsakene til bruddet. Ryktene har florert, Tone selv har sagt at hun går til sak for å ta et standpunkt, mens andre igjen mener hun bare er ute etter oppmerksomhet. @Effjusikay skriver på Twitter: «Aksel Hennie står foreløpig utenfor rettsprosessen. Han er ikke så PR-kåt som eks-dama si». Mange har kritisert all omtalen bruddet har fått i media. Den siste tiden har nyhetene stort sett handlet om ski-VM, hestekjøtt og bruddet mellom «superparet». Andre nyheter har måttet vike, tross alt må alle få med seg at årets største kjendisbryllupet likevel ikke blir noe av. @surfaen tvitrer: «Seriøst, Dagbladet. Åtte (8) saker om bruddet mellom Tone Damli og Aksel Hennie PÅ FORSIDEN?».

PR-KÅT?: Tone Damli har fått mye pes i media i det siste.

instagrammed! Vi har fanget opp en del bilder fra universitetet på Instagram. Takk for alt dere deler!

kultur 43

Trivselstravel

KÅSERI

av Pernille S. Thomsen

Jeg har aldri skjønt hvordan folk klarer å trives med det å være konstant travle. De travle menneskene er de som alltid bærer på en stor bag som inneholder alt fra notisbøker til høye hæler. Det er de som først er på skolen hele dagen etterfulgt av fem timer på jobb, før de drar videre på vors der de fortsatt klarer å smile uten ironiske undertoner. Disse supermenneskene er som Duracell-kaniner som har et uendelig lager med batterier.

«Kjære trapp, du må dø» var blant annet en populær erklæring, men det var også et tilfelle av ekstremhat mot en defekt penn med den bitre kommentaren: «du har én oppgave i livet...». Når du begynner å hate pennen din er det kanskje på tide å sette i gang noen tiltak.

Det viste seg at alt gikk utover skjønnhetssøvnen min, og jeg kan garantere deg at med det humøret jeg etter hvert utvikla var jeg langt i fra skjønn. Trøttheten gjorde hjernen min helt flytende, og jeg bare hata alt og alle til enhver tid. Det kom til et punkt der jeg ikke engang orka å fullføre mine egne setninger. Jeg blei liksom bare akutt lei av å snakke.

Nei, noe supermenneske vil jeg nok aldri bli. Jeg trenger å smile litt ironisk etter en lang dag, og noen ganger er det nødvendig å fortelle en trapp at den må dø. Dessuten er pennen faktisk en idiot når den ikke funker lenger, trikset er bare å ha en reserve. En ting har jeg i hvert fall lært: hvis jeg noensinne finner batteriene til supermenneskene skal jeg stjele alle sammen mens jeg gapskratter av ondskap.

Tro det eller ei, jeg fant til slutt en løsning som gjorde meg til mindre udyr og mer skjønnhet. Det var mye planlegging, multitasking og hjernedødhet involvert. Ikke tenk – Jeg fikk nylig testet ut om jeg var et av disse supermenneskene da jeg plutselig fikk noen bare gjør, og gjør alt samtidig. Trene, skrive oppgave og tekste behøver ikke være separate ekstremt travle uker på rad. Det viste seg ganske fort at jeg ikke finnes «super» i det hele tatt. aktiviteter. Bare gjør noen knebøy med notatblokka i den ene hånda og mobilen i den andre. Det å kombinere skole, jobb, nattesøvn og et sosialt liv er en kunst i seg selv. Når to av dem var Det er også mulig å oppdatere seg på skoleplanen, ta oppvasken, snakke i telefonen og lage obligatoriske ble det liksom et valg mellom søvn og sosialisering. middag på samme tid. True story.

Jeg fikk også tendenser til å rette morderiske tanker mot gjenstander som irriterte meg.

Quiz

Noen investeringer er klokere enn andre

1. Når gikk Norge ut av union med Sverige? 2. Hvor mange øyer består Fiji av? 3. Hva het Israel fram til 1935? 4. Hva heter regissøren av «The Room»? 5. Hva heter The Beatles’ andre LP-utgivelse? 6. Når døde Knut Hamsun? 7. Hvem er treneren til Stavanger Oilers? 8. Hvem spilte på Tou Scene 1. mars? 9. Hva er ailurofobi? 10. Hvem vant Begeistringsprisen 2012? 11. Hvem er direktør ved BI Stavanger? 12. Kan elefanter hoppe? 13. Hvem er hovedpersonen i boken «The Catcher in the Rye»?

14. Hvem skrev «Wuthering Heights» ? 15. Hva heter hip-hop gruppen som Frank Ocean

NTNU har nå opptak til over 100 masterprogram som vil gjøre deg bedre rustet til å møte det arbeidslivet du ønsker Søknadsfrist 15. april

og Tyler, The Creator er med i? Vi leter etter de gode hodene overalt www.ntnu.no/studier/master

1. 1905, 2. 352, 3. Persia, 4. Tommy Wiseau, 5. «With The Beatles», 6. 19. februar 1952, 7. Petter Thoresen, 8. Gulkins, Skogmus og The Factory, 9. Angst for katter, 10. Daniel Hemández Iniesta , 11. Ragnhild Wiik, 12. Nei, 13. Holden Caulfield, 14. Emily Brontë, 15. Odd Future Wolf Gang Kill Them All (OFWGKTA).

KULTURKALENDER For tidsperioden 13. mars - 26. mars

SCENE/ANNET

KONSERTER

Samtaleforum med Alex Rosén og «Super'n» Onsdag 13. mars, kl 19:30 i Storsalen på Folken

Indie vår hage: Angelica's Elegy Torsdag 14. mars, kl 21:00 i Grottene på Folken

Designkollektivet HAiK w/Rogaland Kunstsenter Åpning torsdag 14. mars, kl 19:00 på Rogaland Kunstsenter

Steve Lukather Torsdag 14. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Teater: «Faust for Kids» Fredag 15. mars, kl 19:00 på Scene 1 på Tou Scene

Stein Torleif Bjella + Daniel Norgren Torsdag 14. mars, kl. 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene

Vårmarked Søndag 17. mars, kl 12:00 på Scene 1 + 2 på Tou Scene

Bigbang Fredag 15. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Verksted Søndag 17. mars, kl 19:30 på Tou Cafe Bar på Tou Scene

Razika Fredag 15. mars, kl 22:00 på Checkpoint Charlie

FolkenQuiz Tirsdag 19. mars, kl 20:00 i Kafé Akvariet på Folken

Casa Murilo Lørdag 16. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Fuck Art, Lets Dance Pt. 3 Lørdag 23. mars, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene

Wolves Like Us + Deathbed Reunion Lørdag 16. mars, kl 22:00 i Grottene på Folken Spellemanndagene: Tommy Tokyo + Niko Valkeapää + Wunderkammer Duo Fredag 22. mars, kl 20:30 på Cementen Spellemanndagene: El Caco + Helldiver + Death By Unga Bunga Fredag 22. mars, kl 21:00 på Checkpoint Charlie Spellemanndagene: Vagabond og PK & Dansefolket Fredag 22. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken Spellemanndagene: Vinni Fredag 22. mars, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene Arlie Mucks + Grandma's Tea Party Lørdag 23. mars, kl 21:00 på Checkpoint Charlie Cpt. Biff and The Seamen Lørdag 23. mars, kl 21:00 på Martinique

foto Presse