Issuu on Google+

Sma˚ kraftnytt Nr. 1 | 2013

Organ for Småkraftforeninga

Årgang 12

Trenger satsing på fornybar - NHO setter fokus på energi Kan bli tøffe tak i næringen fremover

Klart for Småkraftdagane 2013

www.smakraftforeninga.no


Styrets side

Nytt år med blanke ark Skal utviklinga i byråkratiet halde fram i dagens takt er det behovet for spisskompetanse for å kunne ­handtere det.

Den framtidige løysing mot slike søvn­ lause netter er å bygge kablar til alle våre naboar, slik at handelen med kraft kan skje utan store flaskehalsar.

Vi skal drive informasjon slik at kraft­ verk kan etablerast på ei rimelig og god måte. Dette står i vedtektene frå 2001.

Avrekningar på innmating av kraft og distribusjonsnettet I 2013 er det eit mål å få til standardi­ serte avrekningar på innmating av kraft og månadsavrekning med til­ strekkelig informasjon frå nett­ selskapet.

Småkraftforeninga hadde stor fram­ gang på mange fronter i 2012, og arbeidet må fortsatt utviklast på andre område.

Slik det er i dag er det alt frå ikkje avrekning i det heile tatt, avrekning etter fleire år, årsavrekning, over fleire månader og månadsavrekning.

Torsdag 30 desember 2020 Regjeringa har inngått ein avtale med Sverige der dei skal stresse opp kraftnæringa. Nettselskapa, kraft­ utbyg­garen, dei tekniske konsulent­ ane, leverandørane og dei som finan­ sierer skal vere med på ein stresstest der alle blir taparar.

Ny daglig leder er på plass og Små­ kraftforeninga skal utvikle seg vidare.

Innhaldet som viser tapet og kost­ naden er også av ymse kvalitet.

Småkraftnytt, nettsida og informasjon Småkraftnytt skal enda meir bli eit spesialblad for næringa og nettsidene til Småkraftforeninga skal utviklast vidare i same retning.

Har også merka meg at mange nett­ selskap har sett behovet og muligheita og har tatt ein telefon til sine naboar med tanke på fusjoner. Det er løy­ singa på å få opp kompetansen, få vekk flaske­halser, betre økonomi og ha musklar til industriell drift og vedlikehald av nettet.

Småkraftforeninga har som formål å samle dei som driv med små kraftverk i Norge til næringspolitisk samarbeid. Vi skal arbeide for betre ramme­ vilkår og sikre rettigheitene til med­ lemmene i forbindelse med produk­ sjon av småskala vasskraft.

Det skal igjen bli spesialsider for den som skal bygge og drive små kraft­ verk. Her skal all informasjon som trengs for å bygge og drive eit kraft­ verk kunne leitast fram frå A til Å. Småkrafteigaren skal bli enda betre til å drive kraftverket sitt, kvart år kjem fleire titals nye kraftverk i drift. Nye generasjoner tar over kraftverk og det er behov for auka kompetanse. Eit stadig veksande byråkrati er krevjande å handtere for mange av våre medlemmer. Byråkratiet er i større utvikling enn sjølve småkraft­ næringa.

2  Småkraftnytt

Tørrår, ny regjering og meir kablar til utlandet I store deler av landet har vi denne vinteren har eit flott ver for den som har ambisjonar om å bli skeiseløpar. Forholda for den som hadde planer om gjere det godt som småkrafteigar har vore dårligare. No er snart ­vinteren over, lite snø i fjella og islagde elvar kan resultere i eit spanande kraftår. Det kan gi gode sommerprisar og ein stressa energiminister til hausten, som drøymer om regn. Det har hendt før.

Den nye regjeringa vi får til hausten må sjå på denne avtalen igjen. ­Småkraftforeninga krev berre same vilkår som den andre parten som er med på avtalen om elsertifikat har. Avkorting av tida med elsertifikat med 1 år for kvart år kraftverket er ferdig etter 2020 til 2035. ”Den lange vinteren” Det er val til hausten, og småkraft­ næringa håper på at den ”lange ­vinteren” på 8 år er over. Småkraft­ foreninga håper politikarane vil sjå positivt på bygdeutvikling, privat entreprenørskap og produksjon av fornybar energi og gi næringa ­stabile og gode rammevilkår. Å gå 8 år med sand i skoa er meir enn nok. Trond Ryslett Styreleder i Småkraftforeninga

Trond Ryslett trekker seg som leder og fra styret i Småkraftforeninga, og tar ikkje gjenvalg på årsmøtet.


De første dagene i en ny jobb er alltid spennende, og jeg må si at min oppstart i Småkraftforeninga ikke er noe unntak. Det er mye å lære og mye å gjøre, men jeg ser helt klart at dette er en forening som har alle forutsetninger for fortsatt å være en viktig aktør.

Leder Når jeg ser på småkraftnæringen i dag, så ser jeg en sunn næring i god vekst, som skaper verdier i lokal­ samfunn, samtidig som den er med på å løse fremtidens klimautfordringer. Jeg vet at vi spiller en viktig rolle, og jeg kommer til å jobbe for å gjøre oss enda viktigere. Slagordet vårt er bærekraftig verdi­ skaping, og det innebærer at vi er mer enn bare en kilde til inntekter for eierne. Hvert enkelt mikro-, mini- og småkraftverk representerer faktisk en ressurs som er med på sikre fortsatt bosetting, som skaper verdier for lokalsamfunn, og som er bærekraftig i ordets rette forstand. Samtidig er det ikke tvil om at det finnes utfordringer som må løses. Det handler om alt fra økonomiske rammevilkår til utbygging av infra­ struktur. For meg blir det viktig å

kjempe for at våre medlemmer skal få de beste mulighetene til å vokse og blomstre – og være den ressursen for landet de kan være. Under ledelse av mine forgjengere har foreninga markert seg sterkt nærings­politisk, og har spilt en ­viktig rolle på flere områder, for eksempel innføringen av elsertifikat­ systemet, l­øfter fra borgerlig side om høyere innslagspunkt for grunn­ renteskatt, differensiert gebyr for å få behandlet søknad om elsertifikat­ godkjenning og økt forståelse for viktigheten av fornybar energi gene­ relt og småkraftnæringen spesielt. For meg vil de neste månedene selv­ følgelig handle om å lære så mye som mulig, og jeg gleder meg til å treffe medlemmer og andre aktører på Småkraftdagane i Bergen. Men jeg kan også si at jeg ser en del saker

som blir avgjørende i månedene og årene som kommer. Vi må følge med på NVEs behandling av konse­ sjonskøen, vi må presse på for at investeringene i kraftnettet går som de skal, vi må jobbe for enda bedre forbindelser til det europeiske ­markedet og vi må jobbe for å skape et så godt elsertifikatmarked som mulig – også om det innebærer at vi må kjempe for endringer i systemet. Det er mye annet vi kan gripe fatt i også, for eksempel skatteregimet småkraftverk lever under, og dette er spørsmål jeg kommer tilbake til, i senere utgaver av Småkraftnytt, og på nettsiden vår. Jeg gleder meg alle­ rede, og håper og tror at året som kommer blir et godt år for Små­ kraftforeninga. Knut Olav Tveit daglig leder

Innhold 2 3 6 8 12

14 15 16 18 19 21 26 27 28 30 31

Styrets side Leder Smånytt fra foreninga Sprengt utbyggingskapasitet mot 2020 NHO om fornybar energi og ­utenlandsforbindelser Politikken og småkrafta Utfordringer og muligheter rundt ­bankfinansiering Medlemsverket Konsesjoner innvilget og avslått i 2012 Milepæler i konsesjonsarbeidet Småkraftdagane 2013 Markedskommentar Kommentar elsertifikat Småkraftverk og energibruk Innmatingstariffer og elsertifikatplikt Årsmøtet 2013

SMÅKRAFTFORENINGA Besøksadr.: Lilleakerveien 31 Postadr.: Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLO Telefon: 22 51 89 00 Faks: 22 51 89 10 E-post: post@smakraftforeninga.no www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA Styre: Leiar: Trond Ryslett, Austefjorden Styremedl.: Egil Berge, Eidsdal Lars Emil Berge, Åkrafjorden Geir Magnor Olsen, Storforshei Anders Stang, Rømskog Jan Bjarne Thorsnes, Balestrand

Redaktør: Esben Svendsen Mobil: 40 20 61 30 E-post: esben@smakraftforeninga.no Abonnement: Inngår i kontingenten for medlemmar Tillegsabonnement for medlem: 250 kr/år Bedriftsabonnement: Antall (kr/år per blad) 1 (850,-)  2–4 (600,-)  5–8 (500,-)  >10 (450,-) Annonseprisar: Etter avtale Annonseformat: ps-, tif-/jpg-, eller pdf-filer Design/trykk: 07 Media Opplag: 1800 Manusfrist: Nr. 2/2013 – 15. mai 2013

Daglig leder: Knut Olav Tveit Mobil: 407 60 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no

Framsidefoto: Esben Svendsen

Nr 1 | 2013 

3


Du kan sikre inntektene fra kraftproduksjonen din Statkraft tilbyr fastprisavtaler for kraft, elsert og opprinnelsesgarantier. Du velger selv avtaletype, sikringsgrad og varighet. Dette vil gi deg forutsigbarhet for fremtidige inntekter. Ta gjerne kontakt med oss for et uforpliktende tilbud: Camilla Stang-Lund, telefon: 24 06 74 02 - e-post: csl@statkraft.com.


Velkommen til Småkraftseminar 6. juni 2013 Vi har herved gleden av å invitere til Småkraftseminar ved Statkrafts kontor på Lilleaker i Oslo. Også i år blir det interessante temaer med utgangspunkt i småkraftmarkedet. Markedet / Priser π Kraftmarkedet π Elsertifikatmarkedet

GR SEMATIS INAR

Risikohåndtering π Hvilke markedsrisikoer står man overfor som småkraftprodusent? π Hvordan beregner Statkraft fastprisen ved kjøp av småkraftproduksjon? π Hva kan Statkraft tilby av avtaler for håndtering av markedsrisiko og volumrisiko? π Valuta- og rentemarkedet π Grønne verdier (elsert og opprinnelsesgarantier) π Hydrologi: Hvordan måles forventet produksjon? π Hvordan håndteres fysikk og avregning? Etter seminaret inviterer Statkraft til middag i Oslo sentrum Fredag 7. juni er satt av for individuelle møter med representanter fra Statkraft på Lilleaker. Gi beskjed dersom du ønsker å avtale en tid. Påmelding til seminaret sendes til csl@statkraft.com innen 5. mai. Antall plasser er begrenset, så her er det førstemann til mølla!   For ytterligere informasjon kontakt Arne Wist (telefon 24 06 82 27) eller Camilla Stang-Lund (telefon 24 06 74 02).


Smånytt Otrasaken igjen

Nytt kraftnett lønnsomt

Foreninga går igjen inn som partshjelp i Høyesteretts­ behandlingen til fem grunneiere i Øvre Otra-saken. Saken dreier seg om erstatning ved ekspropriasjon av fall til kraftutbygging i Otravassdraget i Setesdal.

For hver krone som investeres i kraftnettet i Norge frem mot 2020, får samfunnet tre-fire kroner tilbake.

Saken gjelder Otra Kraft DA som har fått konsesjon på ­utvidelse av magasinverket Brokke Kraftverk (1462 GWh). De må dermed ekspropriere og erstatte fallrettigheter til en rekke berørte grunneiere. I realiteten er dette en omkamp om naturhestekraftprinsippet som erstatningsform ved ekspropriasjon.

Satsingen på nett og fornybar ­produksjon vil direkte og indi­ rekte gi opptil 15 000 arbeids­ plasser årlig frem til 2020. Det viser en fersk rapport fra THEMA Consulting Group, utført på opp­ drag fra bransjeorganisasjoner og bedrifter både i kraftsektoren og på forbrukersiden. Frem til 2020 er det planlagt investeringer i kraftnettet for rundt 130 milliarder kroner – lokalt, regionalt og nasjonalt.

Dette er andre gang Høyesterett får denne saken til behandling. I 2010 fikk grunneierne medhold i Høyesterett etter å ha anket overskjønnet, og saken ble sendt nedover i rettssystemet igjen. Også i denne runden mener grunneierne at lagmanns­ rettens erstatningsfastsettelse bygger på feil rettsanvendelse.

Vil bli hørt i Statnett Statnett har annonsert sitt nye markedsog driftsforum – uten at de nye kraft­ produsentene får plass. Småkraftforeninga representerer private små­ kraftutbyggere som ellers ikke har noen stemme inn i systemene, og ber om plass i forumet. Det er forventet at mer enn halvparten av ny produksjon fram mot 2020 vil være småkraft. Store deler av dette vil komme fra produsenter som ikke er representert i Statnetts forum.

Økt satsing i regionalnettet En ny rapport fra NVE viser at nettselskapene øker satsingen på investeringer i regional- og sentralnettet. Anslagene for investeringer i ­regionalnettet er nesten doblet siden 2009. For perioden 2012-2021 er det planlagt investe­ ringer i regionalnettet for opp mot 18 milliarder kroner. Det er en oppgang på 8 milliarder kroner fra planen for perioden 2008-2017.

6  Småkraftnytt

Advokatavtale Foreninga har inngått en fordelaktig medlemsavtale med advokatfirmaet ­Wahl-Larsen. Advokat Øyvind Kraft sier at han kan hjelpe medlemmer med en rekke spørsmål knyttet til blant annet fallrettigheter og k ­ onsesjoner. - Vi kan blant annet hjelpe med å vurdere jussen rundt konsesjonssøknader, det å lage samarbeidsavtaler og innkjøpsavtaler. Det kan også oppstå situasjoner der man må ekspropriere, og da kan vi også hjelpe, sier Kraft. Avtalen mellom foreninga og advokatfirma Wahl-Larsen gir medlemmene våre en ­fordelaktig pris, og en gratis telefon­ konsultasjon.


Over 100 års erfaring fra kraftbransjen Tinfos har produsert kraft siden 1894, og er således et av Norges eldste kraft- og industriselskap. På Notodden har kraftverkene Tinfos I og II vært i kontinuerlig utvikling, og kraftproduksjonen (ca. 280 GWh/år) har dannet grunnlaget for Tinfos sin egen metallurgiske virksomhet. Norsk Hydro ble startet opp på Notodden, med strøm fra kraftstasjonen i Tinfos I.

Mange velger Tinfos Tinfos har inngått avtaler om bygging av småkraftverk over hele Norge. Småkraftverkene varierer i størrelse fra 5 GWh og oppover. Pr. januar 2013 var Tinfos involvert i småkraftverk tilsvarende 800 GWh, hvorav 400 GWh var inngåtte avtaler. Tinfos har også andeler i større kraftprosjekt som er forventet å få en middelproduksjon på 280 GWh. Styret i Tinfos har bevilget 100 millioner kroner årlig de neste 10 årene for småkraftsatsingen.

Ønsker samarbeid Velger man Tinfos som samarbeidspartner, er man sikret å ta del i deres erfaring og kompetanse innen alle sider i kraftbransjen. De tar seg av alle trinn i prosessen, fra ressurskartlegging og konsesjonssøknad til nøkkelferdige anlegg. Kontraktene deres er utformet slik at de sikrer at grunneiere garanteres en inntekt av produksjonen som erstatning for sine rettigheter, og at utbyggingsrisikoen ligger på investorenes hånd. Tinfos sørger også for at grunneierne vil få ta del i det stigende prisnivået i kraftmarkedet.

fakta

Kompetanse i hele prosessen Tinfos har valgt å bygge opp småkraftsatsingen rundt organisasjonen på Notodden. Denne organisasjonen har bred erfaring innen prosjektering, drift og vedlikehold av kraftverkene som eies av Tinfos. På teknisk side har de ingeniører og fagarbeidere innen ulike fagområder for å ivareta tverrfagligheten i småkraftprosjekter. Organisasjonen på Notodden tar seg også av regnskap, finansiering og kraftsalg for egne og andres kraftverk. All nødvendig kontakt mot myndigheter, som konsesjoner og byggetillatelser, tar de seg også av. Kompetansen i småkraftavdelingen på Vestlandet er bygget opp innen leverandørindustrien for småkraftverk.

Tinfos tilbyr: • 119 års erfaring i kraftbransjen • Kompetanse i hele prosessen fra kartlegging/ konsesjonssøknad til igangsatt anlegg • Markedskompetanse – kraftsalg • All administrasjon • De beste finansieringsløsningene Telefon: 35 01 78 00 www.tinfos.no


Småkraftboom i vente De nærmeste årene kan vi regne med å se rene eksplosjonen av nye småkraftutbygginger. Elsertifikat­markedet gjør det attraktivt å bygge ut, men det kan få negative konsekvenser. Spørsmålet er om leverandører, entreprenører og konsulenter kan ta seg av alle de nye prosjektene.

Av Esben Svendsen Det er ikke vanskelig å regne seg frem til at vi beveger oss inn i gode år for de som lever av å bygge små­ kraftverk på oppdrag for andre. Det norsk-svenske elsertifikatmarkedet sørger for en ekstrainntekt som gjør at mange prosjekter nå har blitt gjennomførbare, og det er mange som har kastet seg på. NVE har i dag over 700 søknader i konsesjonskø, og har lovet å behandle alle søknadene som var inne ved årsskiftet innen utgangen

8  Småkraftnytt

av 2017, slik at de kan settes i drift innen 31.12.2020. Noe senere enn det, og det blir ingen elsertifikater. I tillegg til denne anselige bunken, er det mange utbygginger som er satt i bero, i påvente av nettilgang. - Vi merket en kraftig økning i pågangen i fjor, sier Henning ­Tjørholm i konsulentselskapet ­Småkraftkonsult. - Det kan bli en boom i denne ­bransjen. Per i dag er det kapasitet, men med det store trykket som kan komme, så kan det bli vanskelig for

noen av dem de som skal bygge kraftverk. Hvor trykker skoen? Den kraftige pågangen som er ventet i leverandørindustrien og konsulent­ bransjen har skapt en del bekym­ ringer for økte priser i markedet, og at det skal gjøre utbyggingene for dyre. Når saksbehandlingstiden i NVE er lang, så kan kostnadsbildet se helt annerledes ut når konsesjonen foreligger. Men pris er ikke nød­ vendigvis det største problemet, mener Tjørholm.


- Det er vanskelig å si hva som skjer med prisene, det er ikke sikkert de stiger så mye. Men med dårlig ­kapasitet så vil man jo velge de ­prosjektene som gir mest tilbake, de som har høyest sikkerhet og minst risiko. Samtidig er jo dette en mulighet for selskaper fra utlandet, det finnes konsulenter fra for eksempel Island som nok er inter­ essert i å komme inn i Norge. Når det gjelder leverandørene, så er det også mulig at det kan bli problemer med levering, for eksempel på

t­ ransformatorer og generatorer, men det er også vanskelig å si. En som tror at prisene kommer til å stige er Bjarte Skår, markedssjef for vannkraft i Brødrene Dahl, som har levert mange kilometer med rør til norske småkraftverk. Han sier at også hans bedrift håper på mye å gjøre fremover, men at prisstignin­ gen ikke vil ligge hos dem. - For oss som driver med rør, så er det vanskelig å sette opp prisene for mye, markedet vårt er transparent,

og vi kommer neppe til å presse ­prisene. Det er rett og slett for enkelt å skaffe rør fra andre leverandører, for eksempel i utlandet. Men det er vanskelig å se at det ikke vil bli dyrere for utbyggerne. - Hva tror du er den største utfordringen for småkraftutbyggerne? - Det er først og fremst prosjekt­ eringen, tror jeg. Nå begynner ­konsulentbransjen å velge prosjek­ ter, og konsulenter og budsjettering

Nr 1 | 2013 

9


blir nok den største flaskehalsen. ­Kanskje også entreprenøren. Liten er sårbar Noe som kan bli et problem for småkraftutbyggere er at det er snakk om relativt små prosjekter. Når det er mye å gjøre, så velger leverandør­ ene pragmatisk, sier Bjarte Skår.

i­ nteressert i å fylle den største ordren. Slik er det bare. Men sam­ tidig så er det jo slik at ingen ønsker å si nei til en ordre. Jeg tror nok også at småkraftbransjen kan være tjent med å bli enda mer profesjonell, og lære seg mer om hvordan man går frem og eier et prosjekt, da kan man få til mer.

- Det er mulig småkraftutbyggerne havner bakerst i køen, fordi det handler også om størrelse. En ­leverandør vil alltid være mest

Det er altså et relativt dystert bilde man kan tegne opp av situasjonen de neste årene. Men selv om det kan bli utfordringer med endrede

10  Småkraftnytt

kostnadsbilder og hardt press på leverandører, så mener Henning Tjørholm at det ikke nødvendigvis blir for tøft for utbyggerne. Han støtter Skårs tanke om å bli proffere. - Man må vite hva man gjør hvis man går inn i dette nå, det er helt klart. Skal du bygge selv, så må du ha oversikten, og kunne nok til å gjøre de riktige innkjøpene og være klar over risiko. Da burde du kunne skape et godt prosjekt, sier Tjørholm.


Bilde: Hanelsavdelingen, NEAS

NEAS har sidan 2007 hatt avtale med Småkraftforeininga om omsetning av kraft. Vi handterer alle typar anlegg, uavhengig av storleik. Vi jobbar for å gje kundane våre optimal verdi på produksjonen og får mange positive tilbakemeldingar på jobben vi gjer. Vi tilbyr følgjande avtalar:

NEAS-Omsetning Vi tilbyr omsetning av kraft til spotpris eller fastpris, der NEAS tek all volumrisiko på begge produkta. Vi er ansvarleg for innsamling av måleverdiar, prognostisering og sal av produksjonen til Nord Pool.

NEAS-Elsertifikat NEAS tilbyr deg å handtere omsetninga av elsertifikat for alle anlegg som er ein del av elsertifikatordninga. NEAS blir din kontorførar og hjelper deg med å hente ut verdien frå elsertifikat på ein optimal måte.

NEAS-Opprinnelsesgarantiar Opprinnelsesgarantiar er eit verdipapir som viser at krafta er produsert med fornybare energikjelder. Vi samarbeider med ECOHZ og tilbyr alle produsentar å få betalt for den meirverdien som ligg i opprinnelsesgarantiar. Vi hjelper deg gjennom søknadsprosessen og er ansvarleg for alle oppgjer.

Alle produkt frå ein leverandør!

Meir informasjon om produkta våre finn du på: www.neas.mr.no/neasavtalen Eller ta kontakt med Handelsavdelinga til NEAS: Turid H. Sevaldsen tlf 71 56 55 58 / 99 28 15 04 eller e-post turids@neas.mr.no Borgny Hatlestad Tveekrem tlf 90 79 19 26 eller e-post borgnyt@neas.mr.no

Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund Tlf: 71565500 E-post: neas@neas.mr.no - www.neas.mr.no


Vil løfte kraften Energi er NHOs nøkkelord for 2013. Årskonferansen gikk under navnet «Oppdrag Energi», og det handler ikke bare om olje og gass, men også om å innse hvor viktig den fornybare energien er for Norge, sier NHO-direktør for næringspolitikk, Petter Haas Brubakk. Av Esben Svendsen - Utgangspunktet vårt er bredt, vi vil bruke året på å sette søkelys på norske energiressurser, forteller ­Petter Haas Brubakk. - Disse ressursene er historisk ­viktige, og også i dag har de stor betydning for landet vårt. For NHO er selvsagt næringsutvik­ ling sentralt. Organisasjonen har tro på at en bærekraftig utvikling mot lavutslippssamfunnet vil skape mange nye muligheter for nærings­ livet, men at det krever at nærings­ liv, politikere og forbrukere må ta beslutninger som legger grunnlaget for langsiktig, konkurransedyktig virksomhet innen energinæringene i Norge. - Vi synes en undervurdert dimen­ sjon er energiomleggingen i Europa, sier Brubakk. - Det er gjort noen politiske grep, som tilslutning til fornybardirektivet og tilhørende ambisiøse målsettinger, vi har fått elsertifikatmarkedet. Det er svært viktig at vi er oppmerk­ somme på hva som skjer i EU, da dette vil ha stor betydning også for norske energisystemer. Savner langsiktighet Et problem med norsk energipoli­ tikk, som opptar både næringen, politikere og andre aktører, er ­manglende langsiktige planer. Dette opptar også Brubakk, som selv var med i utvalget som la grunnlaget for det som skulle bli en energimelding.

12  Småkraftnytt

- Jeg savner en energimelding. Vi har løst mye stykkevis og delt, og det er vanskelig å tenke langsiktig. Jeg er skuffet over at Ola Borten Moe mener at det ikke er behov for en energimelding, selv om jeg får være glad for at utvalgets arbeid anses som tilstrekkelig, ler Brubakk. - Sannheten er at vi trenger en ­helhetlig diskusjon, og jeg ser nok mulighetene for at vi kan få en ener­ gimelding etterhvert. Jeg registrerte

at opposisjonen, for eksempel FrPs Ketil Solvik Olsen, hadde gode argumenter for å lage en energi­ melding. - Hvilken rolle bør vår næring, ­fornybar energi, spille? - Mye av det vi gjør i Norge, både kraftproduksjon og energi i fast form, som aluminium og andre metallprodukter er den beste typen fornybar som finnes. At vi produ­


serer ressurseffektivt, med hoved­ andel av fornybar, er et viktig kon­ kurranseelement for energikrevende eksportindustri. - Vi er jo litt annerledes enn mange land. Våre store naturressurser er et utrolig godt utgangspunkt for norsk næringsliv og verdiskaping. Ut i verden Det er altså tydelig at NHO har stor tro på Norges rolle i Europas energi­ fremtid, og Brubakk ser gjerne for seg at både norsk fornybar kraft og norsk gass kan være med på å spille en rolle som balansekraft når store deler fossil energi, i første omgang kull, skal fases ut. - Vi trenger mellomlandsforbindel­ ser, det mener vi er viktig. Og det er viktig å huske på at dette handler vel så mye om import, som eksport, og hvilke muligheter det gir, for eksempel

for kraftkrevende industri. Vi mener de linjene som er planlagt er bra, og på sikt er det også mulig å vurdere om vi bør ha flere kabler. Det som bygges ut nå er viktig å få gjennom­ ført, og vi må ha nett på land. - Så NHO ønsker en solid utbygging av kraftnettet her hjemme? - Det som uroer oss mest er at det har samlet seg opp store behov, og vi er bekymret for kostnader og tidspress ved nettutviklingsplan. Så ja, vi trenger et bedre nett, men på sentralnettet er vi usikre på om alt er nødvendig eller om det finnes alternativer til nye linjer. - Det handler også om at nettariffen er en betydelig kostnad for mange aktører. NHO mener at de som bidrar til å utløse store nye nett­ behov, også må bidra til å finansiere dette (anleggsbidrag).

Det større bildet For Petter Haas Brubakk er det også et annet viktig element som er underkommunisert i den norske energidebatten. Han mener at mange ikke forstår hvor viktig energi er i et globalt perspektiv. - Når jeg ser at 1.3 milliarder men­ nesker ikke har tilgang til elektrisi­ tet i verden i dag, og at 3 milliarder er avhengig av åpen varme til koking og oppvarming, med alt det inne­ bærer av helse- og miljøproblemer, så virker det opplagt at vi kan bidra mer , sier Brubakk. - Med en god energipolitikk, et godt samspill mellom offentlig og privat sektor, og en kraftnæring som kan bidra med teknologi og så videre til utbygging av fornybar energifor­ syning i utviklingsland, så mener jeg alt ligger til rette for videre ­verdiskaping i denne næringen.

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie

www.consilio.no

Gode hydrauliske egenskaper

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@aps-sales.com · www.aps-sales.no

Et selskap i

Group

Nr 1 | 2013 

13


Politikken og småkrafta Det er valgår, og vi kan forvente høy temperatur i ordskiftet frem mot stortingsvalget i ­september. Et av temaene som skal diskuteres er selvsagt Norges energiressurser, og selv om mye kommer til å handle om oljeutvinning, så vil også fornybar energi bli diskutert. Men hvilke saker er egentlig ­politisk interessante? Av Esben Svendsen Energimelding En egen energimelding skal være en langsiktig og helhetlig plan for norsk energipolitikk. En slik melding ville altså kunne peke på hvilke ramme­ vilkår kraftbransjen ville ha å for­ holde seg til, også etter 2020. Oljeog energiminister Ola Borten Moe (Sp) skrinla overraskende meldingen i fjor høst, og fikk kritikk fra hele opposisjonen, som mener at en slik melding ville være til nytte for sam­ funnet. Grunnrenteskatt En seier for Småkraftforeninga i 2012 var at de borgerlige partiene gikk langt i å love at innslagspunktet for grunnrenteskatten skulle heves, slik at småkraftverk unntas skattleg­ gingen. Dette er en sak foreninga skal kjempe videre for etter valget. Elsertifikatmarkedet En politisk vanskelig sak er skjev­ heten i det svensk-norske elsertifikat­ markedet, der vi ikke har samme vilkår som svenskene. Vi ønsker å ha samme system, men signalene fra regjeringen er klinkende klare: det kommende kraftoverskuddet gjør at det ikke er aktuelt å forlenge elsertifi­

14  Småkraftnytt

Olje- og energiminister Ola Borten Moe markerer ny kraftlinje

katsystemet her hjemme, og det er ingen planer om andre insentiver for ny fornybar energi. Foreløpig har ingen politiske partier valgt å løfte dette som en kampsak. Konsesjonskøen NVE sier at de har kontroll på konse­ sjonssøknadene, og at de skal være behandlet i rimelig tid, slik at nye kraftverk kan delta i elsertifikat­ systemet. Foreninga ser at NVE gjør en god jobb, men mener at det er av stor viktighet at regjering og stor­ ting følger med på dette, og at OED både stiller krav til NVE og gir ­etaten de nødvendige ressursene for å gi best mulig saksbehandling. Dette er heller ikke en stor sak i de politiske partiene, men vi føler at vi har gehør i alle fløyer. Nettet Den store utfordringen er selvsagt å få på plass et godt kraftnett i Norge,

Ketil Solvik-Olsen fra FrP har tro på økt kraftproduksjon

og det er vedtatt utbygginger og utbedringer på 130 milliarder kroner. Vi har sett kraftig motstand mot enkelte nye prosjekter, særlig linja i Hardanger, fra politiske partier av alle farger. Det blir en hovedsak for foreninga å være med på å sikre at nødvendig utbygging faktisk finner sted. Utenlandskabler Forbindelser til utlandet har vist seg å være en omstridt sak. Nå skal det bygges to linjer, til Tyskland og ­Storbritannia, men motstanden mot dem har vært betydelig i flere par­ tier, på både borgerlig og rødgrønn side. For foreninga er det av stor viktighet å sikre at regjeringen, også etter valget, fortsetter arbeidet med å styrke våre forbindelser til det europeiske markedet.


Tyngre å få finansiering 2013 er ikke det beste året for å få finansiert småkraftut­ bygging. Det er den dårlige nyheten. Den litt bedre nyheten er at det ikke skyldes næringa, men bankenes rammevilkår.

Av Esben Svendsen - Vi har fått nye krav å forholde oss til, vi må ha større kapitalreserver, sier Jon Arild Hellebust, som er bransjeansvarlig for­ fornybar energi i Spare­ banken Vest. - De nye reglene inne­ bærer at vi må begrense hvor store og mengden utlån vi kan gå inn i. Det blir altså vanske­ ligere for alle. Sparebanken Vest er en av bankene som har ­markert seg med sin satsing på små­ kraft. Banken finansierer i dag 75 små­ kraftverk, og har tatt en solid posi­ sjon på Vestlandet. H ­ ellebust er også en av bankens småkraft­ veteraner, siden han har jobbet med dette siden 2000. - Det har vært mange gode år, og det har ikke vært så veldig vanskelig for småkraft­

utbyggere å få finansiering hos oss. Nå er vi tvunget til å holde litt igjen, på grunn av de nye kapital­k ravene, men når vi får bygget opp kapitalen vår, så ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal fortsette som før. - Så at det er vanskeligere å få ­ nansiering skyldes utelukkende fi nye bankregler? - Ja, stort sett. Det var selvfølgelig tøffere for småkraftverkene i fjor, som var et år med lave kraftpriser, men vi ser nok for oss at prisene kommer til å normalisere seg over tid stige med noen tørre perioder, . Bygging av utenlandskabler vil åpne det europeiske markedet og gi høyere priser i Norge. og selvsagt når det blir bygget kabler til utlandet, som åpner det europeiske markedet. Vi har stor tro på småkraften. Det sterkeste kortet Når Sparebanken Vest har stor tro på småkraftnæringen, så har det flere årsaker. Som nevnt har kraft­ prisene lenge vært gode, og elsertifi­ katmarkedet ser også ut til å fungere, og utgjør et viktig element i nye småkraftprosjekter. Det viktigste er likevel investeringskostnadene, forteller Hellebust. - Det er ganske enkel matematikk. Småkraft har på snittet den laveste investeringskostnad per kilowatt sammenlignet med annen kraft­ produksjon, og da blir således vin­ neren av fornybarutbyggingen.den vinneren i regnestykket. Det er også grunnen til at vi ikke har satset på vindkraft, som har mye høyere investeringskostnader. Nr 1 | 2013 

15


Gjetingsdalen Kraft Medlemsverket Gjetingsdalen kraftverk ligger i Gje­ tingsdalen i Kvinnherad i Horda­ land, og benytter 235 meter av fallet i Dalelva. Nedslagsfeltet til vannet som kommer ned i elven er på 8.8 kvadratkilometer. Utbyggingen er gjort så skånsom som mulig, med nedgravd rørgate og kabel for til­ kobling til kraftnettet. Selve kraft­ stasjonen er på 60 kvadratmeter, og

FAKTA Daglig leder: Anfinn Bakke Turbin: Vertikal Pelton med fem stråler Effekt: 2.2 MW Produksjon: 9,7 GWh Rørgate: 1640 m Fallhøyde: 235 m

16  Småkraftnytt

5476 Mauranger

er kledd utvednig i henhold til lokal byggeskikk.

styrke både bosetting og nærings­ grunnlag i dalen.

Arbeidet med kraftverket begynte i 2004, da en gruppe grunneiere i Gjetingsdalen søkte konsesjon til å bygge kraftverk. Grunneierne hadde hovedsakelig jordbruk som hoved­ næring, og et viktig element i søk­ naden var at kraftverket kunne

Konsesjonen ble gitt uten store pro­ blemer. Hordaland Fylkeskommune var positive til søknaden, og sa ja til utbyggingen med et par krav, blant annet om at traseen for inntaksrøret ikke kunne komme i konflikt med gammel ospeskog der rødlistede


fuglearter har opphold, og at under­ søkelsesplikten i henhold til Kultur­ minneloven var oppfylt. Kraftverket ble selvsagt også gitt krav om minstevannføring. Det skal til enhver tid slippes minst 100 liter i sekundet fra mai til september, og minst 30 liter i sekundet resten av året. NVE presiserer også at kraft­

NYHEIT

verket ikke skal kjøres når tilsiget er mindre enn minste slukeevne, det skal altså ikke utnyttes til kortvarige start/stopp-kjøringer.

Coanda Inntaks rist Ha dette i tankane når du prosjekterer ditt inntak: • • • • • •

HMS Miljøinngrep / hensyn til allmenne interesser Areal bruk (minst mulig inngrep) Drift / Vedlikehald Konsekvenser ved feil type inntak (kostnad) Levetid og slitasje på turbin

Inntak med Coanda rist har følgende fordeler: • • • • • • • KONTAKT Brødrene Dahl AS Bjarte Skår bjarte.skar@dahl.no Nils Andreas Eikrem - nils.andreas.eikrem@dahl.no vasskraft@dahl.no - tlf 22725500

• • •

Sjølvrensande, alltid full produksjon Kan leveres som modulbasert system Kan leveres med beskyttelse som hindrer skade ved is og steinsprang God funksjon ved lave temperaturer (-25) Beskytter fisk, ål og biologiske arter som lever i vassdraget God erfaring med minstevannføring Mijøomsyn: Lov 19 juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold EU`s vanndirektiv, sikrer helhetlig forvaltning av vann fra fjell til fjord Forlenger levetid på rørgater Forlenger levetid på dyser og løpehjul

Ta kontakt med en av våre spesialister for et optimalt valg til ditt anlegg. www.dahl.no

Annonse_Bjarte_Skaar_24_mai2012.indd 1

25.05.12 10:27

Nr 1 | 2013 

17


Rekordmange konsesjoner – og mange avslag NVE og OED ga i 2012 endelig tillatelse til 3,6 TWh ny kraftproduksjon. 904 GWh av dette er småkraft. Av Esben Svendsen 2012 ble et rekordår for behandling av kraftkonsesjoner, både vind- og vannkraft. Tillatelse til bygging av 3.6 TWh ny kraftproduksjon fordeler seg nemlig likt på vann og vind. Men i antall er det annerledes, det dreier seg nemlig om 9 vindkraft­ saker og 144 vannkraftsaker. I juli ga OED konsesjon til fem vind­ kraftverk i Rogaland (den såkalte Bjerkreims-klyngen), som til sammen representerer en potensiell årsproduksjon på 1,3 TWh. NVE ga 12 konsesjoner til vindkraftverk i 2012. Anleggene som fikk konsesjon kan gi en mulig kraftproduksjon på 3 TWh. 11 av konsesjonene er

18  Småkraftnytt

påklaget til OED, og fremkommer ikke som endelige vedtak. Mye småkraft Fordelt på 125 saker ga myndig­ hetene endelig tillatelse til 904 GWh ny småkraft. I juni avklarte NVE en gruppe småkraftsøknader, gjennom å fatte vedtak samtidig for 10 søk­ nader ved Sørfjorden i Odda og Ullensvang. Dette bidro til at NVE i 2012 sluttbehandlet flere småkraft­ søknader enn noen gang tidligere, og NVE vil fortsette å behandle pakker av søknader samlet. Det kom inn over 220 nye søknader om småkraft – bare i desember mot­ tok NVE nesten 130 nye søknader. Dette store antallet henger trolig sammen med at NVE i mars uttalte

at alle søknader innkommet i løpet av 2012 skal være ferdig behandlet i 2017,slik at de har mulighet til å bli med i elsertifikatordningen. Også mange avslag… Endelig avslag ble gitt til totalt 59 kraftprosjekter i løpet av 2012, fleste­ parten små vannkraftverk.Det var, målt i forventet energiproduksjon, en jevn fordeling mellom vindkraft og vannkraft også for ferdigstilte kraftverk som er innrapporterte til NVE. Totalt ble 46 vannkraftverk og 6 vindkraftverk satt i drift, i tillegg til opprusting og utvidelse av 5 vannkraftverk. Disse tiltakene kan til sammen produsere om lag 1 TWh. Det var ved årsskiftet bygge­ aktivitet ved to vindkraftprosjekter og 55 vannkraftprosjekter.


- Kommer i mål Småkraftforeninga har flere ganger ytret bekymring for om NVE kan klare å nå målet om å være ferdig med konsesjonskøen innen 2017 som lovet. – Det klarer vi, svarer Rune Flatby.

Av Esben Svendsen Tidligere i år gikk foreninga ut og stilte krav om å få se delmål for NVEs konsesjonsbehandling. Vi sa da at NVE har svært mange søk­ nader å behandle, og at det var nød­ vendig at etaten satte seg delmål underveis og kommuniserte dem til oss. Det mener NVE at de gjør alle­ rede. - Vi har 730 saker inne i dag, og den køen skal være borte i 2017, sier direktør for konsesjoner i NVE, Rune Flatby. Han peker på at det er et ganske enkelt regnestykke. - Det er klart det er krevende, vi fikk jo inn 130 søknader i desember i fjor alene, men med den bemanningen vi har i dag, og bruk av gruppevis behandling så er jeg optimistisk til at dette skal fungere, sier Flatby. Når det gjelder foreningas ønske om å sette noen milepæler i konsesjons­ arbeidet, så mener NVE-direktøren at det ikke er nødvendig. Han peker på at all konsesjonsbehandling blir lagt ut fortløpende på etatens nett­ sted, og at man dermed kan følge med på behandlingen fra dag til dag.

- Samtidig er det selvsagt viktig at vi har kontakt med bransjen, både store aktører og foreninger som Småkraftforeninga. Skitt og kanel Samtidig som NVE er positive til fremdriften, så kan det se ut som om vi kan vente flere avslag i året som kommer. Rune Flatby peker på at det er en del svake prosjekter i søknads­ bunken, og at ikke alle kan forvente positivt svar.

- Vi har fått tilbakemeldinger fra aktører og interessenter, og de er positive, så det virker som et godt grep, som gir god behandling og er med på å få opp farten på behand­ lingen.

- Urealistiske prosjekter kan med fordel lukes ut på et tid­ ligere tidspunkt. Det er jo slik at mange av de gode prosjekt­ene er tatt, og at det blir flere avslag. Vi har bedt utbyggerne om selv å vurdere om prosjekt­ene deres har livets rett, og eventuelt trekke søkna­ den, og det er det noen som har gjort. Et viktig element er den gruppe­ vise behandlingen, der pro­ sjekter i samme område behandles under ett. - Det ser veldig bra ut, sier Flatby.

Nr 1 | 2013 

19


ErfarIng gjEnnoM gEnErasjonEr

Karsten Moholt er et begrep. I tre generasjoner har selskapet vært synonymt med kvalitet og service i verdensklasse. Derfor er Karsten Moholt i dag en foretrukket samarbeidspartner for flere av verdens mest spennende selskaper. Karsten Moholts historie begynte i 1945. Som nyutdannet elektroingeniør fra ingeniørhøgskolen i Bergen, bestemte Karsten Moholt seg for å starte et vikle-verksted. Like etter at 2. verdenskrig var over startet han opp med tre ansatte i leide lokaler i Inndalsveien i Bergen. Etter noen måneder flyttet verkstedet til Skottegaten og senere til Klosteret på Nordnes i Bergen. Da bedriften flyttet til Klosteret i 1950 talte de åtte mann. De første årene etter etableringen ble det i hovedsak drevet skips- og industriservice. Firmaet ekspanderte imidlertid raskt og utover 70- og 80-tallet utviklet Karsten Moholt seg til å bli et elektromekanisk kompetansesenter for et verdensomspennende marked. Størrelsen på oppdragene økte jevnt og trutt, og i 1974 flyttet bedriften inn i nye lokaler i Michael Krohnsgate i Bergen. Her holder firmaet fremdeles til, men i 2013 flytter de til enda større og mer moderne lokaler på Askøy.

Telefon: Faks: E-mail:

+47 55 94 34 00 +47 55 94 34 35 firmapost@kmoas.no

Karsten Moholt, sønn av stifter av selskapet, overtok selskapet i 1991. Med sin kompetanse, forretningssans og engasjement utviklet han selskapet fra å være en mindre bedrift med 25 ansatte til å bli et stort selskap med 170 ansatte. Hans sønn, Karsten Alexander Moholt, startet i selskapet i 1999 og ble etter hvert en del av ledergruppen. Begge to døde på tragisk vis da et Air France-fly på vei fra Brasil til Paris falt ned i Atlanterhavet sommeren 2009. Karsten Moholts datter, Linn Cecilie Moholt, som hadde vært i selskapet siden 2002, tok umiddelbart over som daglig leder i juni 2009. Under hennes ledelse har selskapet ikke bare beholdt, men også styrket sin posisjon i markedet. Selskapet er i dag en foretrukket samarbeidspartner for flere av verdens mest spennende selskaper. Karsten Moholt har spisskompetanse og tre generasjoners erfaring på elektromekanisk utstyr, elektro-motorer og generatorer, noe som gjør selskapet til en av verdens ledende aktører på dette området. Trofaste og dyktige ansatte har gjort selskapet i stand til å ta denne posisjonen. Det jobber i dag 200 dyktige og motiverte ansatte i selskapet som har moderne og funksjonelle fasiliteter, samt trofaste kunder som verdsetter kvalitet. Denne posisjonen har Karsten Moholt ambisjoner om å styrke og utvikle.

Postadresse: Karsten Moholt AS Postboks 2458 5824 Bergen

Besøksadresse: Kasten Moholt AS Michael Krohnsgt. 86 5057 Bergen

Karsten Moholt er Norges største elektromekaniske verksted med omlag 200 ansatte innen mange fagfelt. Vi jobber mot energi, industri, skip, subsea og offshore, og utfører overhaling, reparasjoner og omvikling av elektromotorer, transformatorer og generatorer både innenfor lavspent og høyspent. Innen tilstandskontroll tilbyr bedriften et bredt konsept som dekker alle områder fra avansert vibrasjonsanalyse og partikkeltelling til termografering. Vi har oppdrag både i Norge og rundt i hele verden, for blant andre firma som Statoil, Transocean, Odfjell Drilling, Dolphin, Archer, DOF, BW Offshore, Mantena, BKK, Vang Energi med flere både innen offshore og landbasert industri.

www.karstenmoholt.no


Velkommen til Småkraftdagane 2013

Hovedsponsor

I år samler vi bransjen i Bergen 19-21 mars. Det er spen­ nende tider for næringa, som skal vokse kraftig i årene som kommer. Det betyr økt press på leverandørindu­ strien og behov for sterk satsing på utvikling av kraft­ nettet, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Småkraftmessen har i år rekordmange utstillere, som står klare til å vise det siste innen utstyr og teknologi, løsninger og tjenester som kan hjelpe både den som skal bygge småkraftverk, den som har bygd ut og den som er leverandør til næringa.

På årets konferanse skal vi se nærmere på en rekke emner som er både nyttige og viktige, fra informasjon om hvordan man går frem når man skal starte arbeidet med å bygge et småkraftverk til den overordnede, ­politiske diskusjonen om hvordan Norges best kan utnytte sine fornybare ressurser. I år byr vi også på en sesjon om små vindkraftverk, et spennende emne som blir stadig mer relevant.

Vi gleder oss til utviklende, engasjerende og sosiale dager! Småkraftforeninga

NVE småkraftseminar Kongesalen på Radisson Blu Royal Hotell – Bryggen i Bergen Program tirsdag 19. mars 10.00 10.15 10.55 11.25

Velkomen ved ordstyrar Håvard Hamnaberg – NVE Hvorfor har vi konsesjonslovgivning, og hvorfor er den utformet som den er? Kjell Haagensen, Haagensen-Consult AS Konsesjonsvilkår i Norge kontra Europa Inger Stabuo, NVE Miljøkonsekvenser av store og små vannkraftverk Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi AS

14.10 14.35 14.55

Hydrologiske vurderinger – ressursgrunnlag for små vannkraftverk Tomas Væringstad, NVE Nettkapasitet – Status og forventet utvikling Eirik Øyslebø, NVE Kaffepause

1525

12.00

Lunsj

13.00 13.20

Hva krever det å eie et småkraftverk? NVE Elvemuslingens forunderlige liv og historie Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning

Hva skjer når turbin og generator overbelastes over lengre tid? Rainpower 15.55 Status etter ett år med elsertifikatmarkedet Gudmund Bartnes, NVE 16.25 Hvem er elsertifikatpliktige? Anton Jayanand Eliston, NVE 16.45 Spørsmål 17.00 Avslutning

14.00

Pause

20.00–

Felles middag på Fløien. Toastmaster og underhaldning ved Ole Johannes Øvretveit fra Gaular i Sogn og Fjordane.

Nr 1 | 2013 

21


Hovedsponsor

Småkraftdagane, Kongesalen på Radiss Program onsdag 20. mars

Program torsdag 21. mars:

09.00–11.00 Registrering og besøk på Småkraftmessa

Parallellsesjon i Kongesal I på Radisson Blu Royal Hotell

11.00–11.15 11.15–11.45

Åpning ved styreformann Trond Ryslett Energi og verdiskaping – Nasjonale muligheiter for vekst og utvikling ved direktør for næringspolitikk i NHO, Petter Haas Brubakk 11.45–12.15 El.sertifikatprisen – Korleis ser framtida ut? Erfaringer fra Sverige ved Peter Chudi, SKM 12.15–12.450 For store oppgaver, for lite penger ved Håkon Taule, Thema Consulting Group 12.45–13.00 Å fyre for kråkene Småkrafteigar Olav Hauso sine erfaringer med nettap og nettkapasitet 13.00–15.00 Lunsj og besøk på Småkraftmessa

15.00–16.30 Debatt om verdiskaping og utnytting av Norge sine fornybare resurser Debattleder er daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga. Energipolitikarar fra alle politiske parti på Stortinget deltek, samt Håkon Thaule fra Thema Consulting Group og Peter Chudi fra SKM Fra Arbeiderpartiet kommer Torstein Rudihagen, fra Høgre Bjørn Lødemel, fra FrP Oskar J ­Grimstad, fra KrF Astrid Byrknes, fra Sp Knut M Olsen, fra Venstre Terje Breivik, og fra SV Lars Egeland. Det blir muligheit til å delta med spørsmål fra salen. 16.30–

Pause med kaffe og frukt og besøk på ­Småkraftmessa

17.30–18.30 Årsmøte i Småkraftforeninga for medlemmer i møtesalen Vaageni Etter at vanlige årsmøte blir det diskusjon etter innledning ved styreleder i Småkraftforeninga og daglig leder Knut Olav Tveit 20.00–

Festmiddag og underholdning med ekte ­Bergenshumor – Rune Larsen og Helge Nilsen – Her blir også Småkraftprisen 2012 utdelt

22  Småkraftnytt

08.30–09.00 Nytt fra NVE – Status og utfordringer i ­konsesjonsbehandlingen ved Rune Flatby 09.00–09.30 Forskning og utvikling for småkraftbransjen NTNU 09.30–10.30 Pause med besøk på Småkraftmessa og ­utsjekking på hotellet 10.30–10.50 Fjerning av flaskehalser i nettet ved Kjetil Andersen fra Jøsok Prosjekt og Are-Magne Kregnes fra Multiconsult 10.50–11.10 Beregning av innmatingstariffer, innmatings­ kostnader og avregninger fra nettselskapet ved Trond Svartsund fra Energi Norge 11.10–12.00 Pause med besøk på Småkraftmessa og utsjekking på hotellet 12.00–12.20 Fakturakontroll av innmatingskostnader for små kraftverk Svein Sandbakken fra EC Group 12.20–12.55 Hydrogen som energibærer og som drivstoff i Transportsektoren – Muligheiter for økt verdiskaping knyttet til uregulerbare småkraftverk. ved markedsdirektør i Sintef Steffen MøllerHolst 12.55–13.00 Oppsummering, avslutning og informasjon om utflukter Felles for alle sesjoner 13.00–14.00 Lunsj 14.00–17.30 Anledning til å delta på busstur til generatorverkstaden til Karsten Moholt AS og Stend kraftverk

Bussen er på Bergen Lufthavn Flesland seinast kl 17.30 og går deretter til Bergen sentrum


Hovedsponsor

on Blu Royal Hotell – Bryggen i Bergen

Parallellsesjon i Kongesal II på Radisson Blu Royal Hotell

Parallellsesjon – Vindkraft i Kongesal III på ­Radisson Blu Royal Hotell

08.30–09.00 Grunneigarsamarbeid for å realisere eit kraftverk ved Bondelaget 09.00–09.20 Søknader på utbygging av små kraftverk ved Småkraftkonsult AS 09.20–09.45 Oppfølging i anleggs og byggeperioden ved Ole Per Schei fra NVE

08.30–08.35 Velkommen 08.35–09.15 Korleis er prosessen for konsesjonssøknader om vindkraft Erlend Bjerkestrand – NVE 09.15–10.00 Vindkraft – muligheiter og utfordringer for grunneigaren ved Terje Engvik – Bondelaget

09.45–10.30 Pause med besøk på Småkraftmessa og utsjekking på hotellet 10.30–11.00 Salg av kraft og el.sertifikat Informasjon om NEAS-avtalen ved Borgny ­Hatlestad Tveekrem 11.00–12.00 Pause med besøk på Småkraftmessa og ­utsjekking på hotellet

10.10–11.00 Pause 11.00–12.00 Erfaringer fra utbygging av vindkraft i Sverige Lennart Tyrberg fra Energikontoret 12.00–12.30 Teknologi og vindtilhøve ved David E. Weir – NVE 12.30–13.00 Erfaringer fra drift av egen vindkraftverk ved vindmølleeigar Svein Ove Risa

12.00–12.30 Finansiering av små kraftverk ved Jon Arild Hellebust frå Sparebanken Vest 12.30–13.00 Utbygging av eige kraftverk ved Anfinn Bakke frå Dalelvo Kraft og Gjetningsdalen kraft 13.00–13.05 Avslutning og informasjon om utflukter

Busstur til Karsten Moholt og Stend kraftverk Avreise fra Radisson Blu Hotel klokken 14.10. Bussen går videre til Bergen Lufthavn Flesland, og er der senest 17.30. Deretter går bussen tilbake til Bergen sentrum.

Karsten Moholt Vi besøker generatorverkstedet til Karsten Moholt A/S. Selskapet jobber med roterende, elektro­ mekanisk utstyr, og har med sin lange erfaring en viktig rolle inter­ nasjonalt på sitt felt. Karsten Moholt har sitt hovedkvarter på Askøy utenfor Bergen.

Stend kraftverk Stend kraftverk er et av BKKs eldste og aller minste kraftverk. Det ligger ved Fanafjorden, og er iøynefallende med sin vakre og velholdte stasjonsbygning. I dag er Stend kraftverk bare i drift når det er mye nedbør og tilsig. Årlig produserer kraftverket ca. 1,5 GWh. Dette er nesten seks ganger mer elektrisk kraft enn ­produksjonen i 1913.

Nr 1 | 2013 

23


Utstillere

Hovedsponsor

42

41

36

40 45

55

44

34

35

18

12

53

54

25

17

13

33

52

24

20

43

23

21

38

22

16

14

37

39

19 26

29

51

46

56

57

30 15

31

28

27

32 47

8

49

50

11

7

48

10

0 0 0

9

6 5

4

3 1

2 60 65

Stand Stand nr 01 Stand nr 02 Stand nr 03 Stand nr 04 Stand nr 05 Stand nr 06 Stand nr 07 Stand nr 08 Stand nr 09 Stand nr 10 Stand nr 11 Stand nr 12 Stand nr 13 Stand nr 14 Stand nr 15 Stand nr 16 Stand nr 17 Stand nr 18 Stand nr 19 Stand nr 20 Stand nr 21 Stand nr 22 Stand nr 23

64

61

63

62

Firma Lønne Scandinavia AS Brødrene Dahl AS PAM Norge Norconsult Norhard Coor Service Management Carlo Gavazzi AS Gamesa Electric Enerquip AS Giertsen Tunell APS Norway AS Skagerak Kraft AS Spetals Verk AS Multiconsult Energi Forlag AS BIS Production Partner Nordmøre Energiverk AS Rainpower Small Hydro AS Hydrohrom Folketurbinen AS Koncar Generators & Motors Inc ICE Sinus Elektro AS

24  Småkraftnytt

Stand Stand nr 24 Stabd nr 25 Stand nr 26 Stand nr 27 Stand nr 28 Stand nr 29 Stand nr 30 Stand nr 31 Stand nr 32 Stand nr 33

59

58

Firma Small Turbine Partner AS LeroySomer Norden AB Fadum Tekniske AS Hydroenergi AS Grette Fadum Tekniske AS Statkraft Energi AS Encono LTD Energi-Teknikk AS Global Hydro Energy GmbH Stand nr 34 Ryfylke Elektro AS Stand nr 35 H3 Vannkraft AS Stand nr 36 Karsten Moholt AS Stand nr 37 Goodtech Projects & Services AS Stand nr 38 Advokatfirmaet Wiersholm Stand nr 39 Bekk og Strøm AS Stand nr 40 COWI – Verkis Stand nr 41 Mavel Stand nr 42 Hobas Hydro Stand nr 43 TES VSETIN s.r.o Stand nr 44 Sweco AS

Stand Stand nr 45 Stand nr 46 Stand nr 47 Stand nr 48 Stand nr 49 Stand nr 50 Stand nr 51 Stand nr 52 Stand nr 53 Stand nr 54 Stand nr 55 Stand nr 56 Stand nr 57 Stand nr 58 Stand nr 59 Stand nr 60 Stand nr 61 Stand nr 62 Stand nr 63 Stand nr 64 Stand nr 65

Firma Småkraftkonsult AS Entreprenørservice AS Fjellkraft AS Tinfos AS Energiteknikk General Cable Nordic AS Hellenes AS Småkraftforeninga Bondelaget Marellimotori Møre Trafo AS Minikraft AS Blåfall Clemens Elvekraft AS SR Bank NVE Sparebanken Vest Norsk Grønnkraft AS NTNU ABB AS – Divisjon kraft


GENERATORS_Ins_177x120mm_quer_MIT_Text__ 12.03.13 08:56 Seite 2

Generators WA S S E R K R A F T V O L K A G P R O U D LY P R E S E N T S :

STA R R I N G ( N OT O N LY ) I N „ WAT E R TO W I R E S O LU T I O N S“

really

We provide a complete service: Starting at proper support for electrical and mechanical layout to construction and completion of your taylorized Synchronous Alternators in the range up to about 30 MVA - 15 kV 120 tons. Our Synchronous Alternators are suitable for every kind of prime mover and application, for stationary power plants and for marine application.

Perfect shape, excellent performance.

Reach for your partner at: sales.geno@wkv-ag.com Nr 1 | 2013 

25


Markedskommentar

Roar Hoset Ansnes, NEAS En vinter med relativt få store over­ skrifter knyttet til kraftsituasjonen er på hell. Mangelen på kraftoverskrifter skyldes ikke bare at man er kommet i bakgrunnen av gullrushet i ulike ski-vm, det speiler også at verden har vært slik kraftkunder, og avislesere flest, ønsker den – relativt mild og billig. Slikt er det vanskelig å lage selgende krigstyper av, og dermed blir det også stille. De siste månedene er det blitt opp­ arbeidet et lite underskudd på hydro­ balansen i størrelsesorden 15 TWh etter at vi har ligget med positivt fortegn i lengre tid før dette. Status i dag må fortsatt kunne sies å være innenfor det «normale», da variasjoner som kjent er normalt – i hvert fall så lenge været spiller inn. Slik varslene ser ut i skrivende stund får vi en kjøligere periode igjen før vinteren vil slippe helt taket, men i slutten av måneden når vi tak i påsken, og der­ med senkes etterspørselen, hvilket i sin tur senker spotprisene. Prisene er da også fra og med påskeuka ­priset til under 40 € pr MWh. Børsene har opplevd et solid opp­ sving så langt i år og flere indekser snuser på sine høyeste nivåer for de siste fem år. Dette opplever vi, til tross for en nylig frykt for politisk kaos i Italia, grunnet en rotete parla­ mentarisk situasjon, etter at valg­ resultatet ble klart. Når den omsko­ lerte klovnen Beppe Grillo, og den mer kjente Silvio Berlusconi, er

26  Småkraftnytt

Lite fart i kraftmarkedet – stille før stormen? blant de som skal jobbe for å inngå varige, og pålitelige allianser, er dette i seg selv ikke en tillitvekkende situasjon. Omvalg kan bli løsningen, og er vel slett ikke usannsynlig slik saken står nå. Kanskje er det en for­ mildende tanke for markedene? Et annet poeng som taler mot at børsene burde heve seg, som de har gjort, er de automatiske budsjett­ kuttene på 85 milliarder dollar, som nå er blitt gjort gjeldende i USA, etter at man mislyktes i å komme til enighet. Virkningen av dette får man litt over tid men aksjeprisene på børsene gjenspeiler jo nettopp fremtidstroen. Det er uenighet om hvor stor skadevirkning budsjett­ kuttene vil gi, og det er foreløpig ingen dramatiske reaksjoner i mar­ kedet. Så langt ser det altså ut som *at Wall Street tar dette med uventet stor ro, og aktører ved europeiske og asiatiske børser følger situasjonen tett, vel vitende om at budsjett­ underskuddet til Obama er på hele 1000 milliarder dollar årlig. Stemningen på aksjebørsene er en viktig indikator for energibransjen, da det viser hvilken tro markedet har på lønnsom drift fremover. Lønnsom drift betyr som kjent ­aktivitet, og aktivitet fordrer energi. Energi er en råvare som varierer prismessig med etterspørselen, som er delvis konjunk­ turavhengig. Vi så hvordan brensels­ prisene svekket seg under finans­ krisen, og budsjettinnstrammingene vil også virke på samme måte, selv om det ikke vil være like stor effekt.

De siste ukene har vi sett en utflating og sågar en nedgang i elsertifikat­ prisene etter en nesten kontinuerlig oppgang fra før jul frem til midten av februar. Utfasingen av svenske bio-anlegg har gått noe tregere enn antatt på forhånd, hvilket førte til at utstedelsen av sertifikater lå 8 % høyere enn antatt i januar. Dette ble publisert i februar og forklarer mye av hvorfor prisene ble korrigert ned i markedet da. Den tynne handelen som har funnet sted i ettertid reflek­ terer at mange aktører har sittet på gjerdet for å avvente februar-tallene for å se hvorvidt disse følger samme tendens. Mars 14 –kontrakten om­ set­tes nå til 236 SEK pr sertifikat. Spotkontrakten er i skrivende stund sist omsatt til 227 SEK/ MWh(sertifikat). Det er lite som virkelig driver prisene i kraftmarkedet for tiden. Kjerne­ krafttrøbbel over lengre tid og fort­ satt akkumulering av underskudd på den hydrologiske balansen er to potensielle årsaker til at vi kan se noe høyere priser enn forwardmarkedet viser i dag. Prisene kan tilsvarende få en synkende tendens dersom finansmarkedene opplever en ned­ tur f.eks gjennom økte greske pro­ blemer eller Amerikansk resesjon. Det samme gjelder økte nedbørs­ mengder. En fellesnevner for dette er at det er helt utenfor vår egen påvirkningskraft. Men det er vi jo vant til.


Markedskommentar elssertifikat

Mats Larsson, Axpo

Ett år med elsertifikat

Spot

Da har det første året i det felles elsertifikatmarkedet passert. Det har vært et år med store prisvariasjoner, men den dominerende trenden i løpet av året har vært ”bullish”.

2013 startet med stigende priser. Toppen ble nådd i midten av februar

250 220 200 SEK

Det var fremfor alt de noe svake produksjonstallene i Norge for 2012 som dro markedet oppover. For 2012 var det forventet en elsertifikat­ produksjon på rundt 0,80 TWh. Den faktiske produksjonen ble ca. 0,2 TWh, noe som medførte at Norge ”spiste” ca. 2 TWh av over­ skuddet. Sverige fortsatt derimot å produsere et overskudd til balansen. Nok en gang er det vindkraften i Sverige som satte nye rekorder. Den totale vindkraftproduksjonen økte med ca. 1 TWh sammenlignet for året før. Vårt estimat er at over­ skuddet av elsertifikater etter 2012 ligger på ca. 11,2 TWh. Dette tallet er ca. 1 TWh lavere enn det vi estimerte ved inngangen til 2012. Dog er over­ skuddet på rekordhøye nivåer, og produksjon i løpet av 2012 økte den akkumulerte balansen med 2,5 TWh. Likevel medførte kaldt vær og lite vind i det siste kvartalet av 2012 at overskuddet ikke økte med så store tall som de fleste analysene prog­ nostiserte. Dette kombinert med nedgangen i kraftprisene er de store forklaringsvariablene til at prisene i elsertifikatmarkedet steg under hele 2012.

260

180 160 140 120 100 Jan 02, 2012

Feb 14, 2012

Mar 27, 2012

May 11, 2012

Jun27, 2012

Aug 08, 2012

Sep 19, 2012

Nov 06, 2012

Dec 18, 2012

Feb 05, 2013

Date

med spotpriser på rundt 240 SEK. Men etter at januartallene for produk­ sjonen ble publisert kom markedet kraftig ned. Det var store forvent­ ninger til disse produksjonstallene da disse var de første produksjons­ tallene etter den store utfasingen av gammel produksjon i Sverige. ­Markedet tolket initielt tallene som ”bearish” og elsertfikatmarkedet falt med over 20 SEK på to dager. Dette til tross for at januartallene alene ”spiser” opp 500 GWh av overskud­ det. Men markedet stabiliserte seg på nivåer rundt 220 SEK på spoten, for senere å stige igen. Som jeg har påpekt i diverse artikler og foredrag, så er det minst like ­viktig for en investor hvordan kraft­ prisen utvikler seg. Da der er kombi­ nasjonen av kraftpris og elsertifikat­

pris som skal gjøre det lønnsomt å investere i ny, fornybar kraftproduk­ sjon. Kraftprisen har av ulike årsaker gått ned i løpet av det siste året. Dette medfører at den totale inntekten fra kraftproduksjon og elsertifikat­ produksjon på langt nær har økt like mye som elsertifikatprisen ­isolert sett har gjort. Vi har en meget spennende tid foran oss. Den store utfasingen av bio­ produksjonen i Sverige medførte at mesteparten av grunnkraftproduk­ sjonen har forsvunnet. Vi har nå produksjon som er mye mer ekspo­ nert for stokastiske variabler. Dette kommer til å medføre høyere vola­ tilitet – altså større prisforandringer i begge retninger. Noe som vi i løpet av februar har fått indikasjoner på.

Nr 1 | 2013 

27


Småkraftverk og energibruk Av Robert Rønstad, prosjektleiar Småkraftsatsinga i Norddal kommune I Møre og Romsdal er her i skrivande stund 86 kraftverks-konsesjonar i kø hos NVE, og her er 153 gitte konse­ sjonar. 12 søknader er avslått. Søk­ nadene representerer ny installert effekt på om lag 247 megawatt, og omtrent 807 gigawatt-timer årlig produksjon. Dei gitte konsesjonane består i 204,5 megawatt installert effekt med 946,5 gigawatt-timer årlig produksjon. Tala er henta frå NVE’s sider, og i dei eksisterande tala er der mange vann og vass­ dragsreguleringar som ikkje er tal­ festa. Det vil seie at dei store kraft­ verka ikkje er tatt med i vurderinga ovanfor. Ei tilleggsvurdering vi kan gjøre er at all den produserte energien i Møre og Romsdal i dag er lik alt ­forbruket her, med unntak av Hydro Aluminium på Sunndalsøra, Hustadmarmor og Ormen Lange anlegget. Desse tre anlegg forbruker energi likt alt anna forbruk i Møre og Romsdal. Til dømes forbruker Aluminiumsverket om lag 5300 giga­ watt-timer med elektrisk energi årlig. Dei nye søknadane som i dag står i kø hos NVE, representerer derfor et viktig energibidrag, og potensiala for enda fleire småkraftverk i fylket er stort. Dei langsiktige økonomiske bidraga frå småkraftverk er også verdifulle for lokalmiljøa. Tør man deretter sjå på vidareforedling av den elektriske råvara til varer med større verdi, så får man også fleire arbeidsplassar inn i lokalsamfunna. Dette vil bidra til å stabilisere og auke befolkninga i elles fråflyttings­ trua lokalsamfunn, samtidig som

28  Småkraftnytt

det økonomiske grunnlaget er lang­ siktig.

varige er derimot ei anna utfor­ dring.

I løpet av siste året har eg hørt mange forslag til bruk av den elek­ triske energien, frå rein råvareinn­ mating på straumnettet til både spa og skitrekk. For ein liten befolknings­ kommune, som Norddal kommune med om lag 1750 innbyggarar, vil alle gode forslag vere velkomne. Forslaga bør vel vurderast opp mot ein strategi for å auke befolkninga, og gjerne talfeste dette. Vil man til dømes auke befolkninga til 2000 personer, så treng disse nærings eller inntektsgrunnlag i eller nær kommunen.

Trekker vi miljøfokuset inn i denne vurderinga, så kan man i dag sjå framtidige næringsmoglegheiter. Ladestasjoner for el-bilar, utleie av el-bilar og scooterar, butikk med sal av el-kjøretøy. Energien desse vil bruke vil være i størrelsen 1,5 GWh årlig, og dei vil skape mellom 1 og 6 arbeidsplasser. Landstraum for ­cruiseskip vil derimot kunne bruke både 10 og 20 GWh årlig, men talet arbeidsplasser direkte knytt til drifta vil truleg vere opp mot 4 ­personer. Symbiosen desse næring­ ane kan ha med turismen er stor, og enda til landbruket kan ha nytte av el-kjøretøy.

No byrja det å bli interessant, og vi kan snart sjå nærare på lista med næringsforslag. Et utslagsgjevande kriterium vil vere talet på arbeids­ plasser som kan skapast, samt ­symbiosen desse kan skape i lokalsam­ funnet. Av tala ovanfor vil vi kunne si at vi trenger arbeid til 100 par, eller 200 personer. Ein kikk i SSB sine tal fortel oss og at her er flest bedrifter med 1-4 tilsette, og ei rask vurdering seier meg at det er rea­listisk å tro at her kjem 50 nye bedrifter til Nord­ dal i løpet av dei neste 10 åra. Dette med bak­ grunn i at det i dei 4 føregåande åra har vore etablert om lag 17 bedrifter årlig i ­Norddal kommune. Kor mange av disse som blir lang­

Landbruket i Norddal kommune er allsidig, med jordbærdyrking, frukt, poteter, geitehald, kyr, mjølk og kjøt. Vidareforedling av matråvarene til varer med auka verdi kan vere interessant, da dette og kan bidra til omdøme­ bygging av lokale produ­ sentar og kom­ munen. Den regi­ onale marknaden er definitivt til sta­ des, med byene i ytre del av fylket – som gjerne handlar kort­ reist mat. Egg på flasker, frysetørka jordbærchips, fruktcider, frukt og bærvin, syltetøy, saft, potetgull, iskrem, ostar, yoghurt, tørka frukt, bakar­varer, med meir. Gode matva­


rer som det til alle tider er behov for, og råvarene kan vidaref­oredlast lokalt med moderne metodar og utstyr som gir lønnsemd. Ei vidare­ foreldingsbedrift med 4 til 9 tilsette vil bruke frå 3 til 6 GWh årlig, avhengig av kva slags prosess og råvare som nyttes, og til samanlik­ ning er denne energien til dømes det som årlig produserast av eit minikraftverk i Indre Storfjord. To tre slike lokale prosessbedrifter for matvarer vil kunne bidra med 10 til 25 nye arbeidsplasser, og dei vil kunne bidra med meir kortreist mat i regionen. Mat og turisme har også alltid vore ein god kombinasjon.

I gamle dagar, på tretti-talet, var Norddal kommune ein av dei første i landet til å bygge ein stor hopp­ bakke. Fundamenta til denne sjåast ennå på Heggen i Valldal. Både ski­ trekk, baner, stolheiser og gondolar har vore foreslått som nye næringar. Dette er gode forslag med tanke på å gjøre staden meir attraktiv vinters­ tid. Gode skiløyper finns allereie, og eit trekk og nedfarter vil auke attraktiviteten for utanforståande til å busette seg i Norddal. Det vil og bidrege til nokon vinter sesongar­ beidsplasser, og det kan vere utfyl­ lande for dei som allereie har ­sommar sesongarbeid.

Innan landbruket er der og utfor­ dringar ved for eksempel jordbær­ plukking. Denne saftige og skjøre bæra som årsakar vonde kne og ­r yggar. Kan man gjøre noe for å betre den menneskelige utfordringa ved hausting av bæra, ved for eksempel å nytte spesialdesigna ­kjøretøy som gjør haustinga mindre belastande for plukkaren? Produkt­ utviklingsingeniøren i meg tenner på utfordringa, og etter eit raskt søk på Internett så finn eg ei elektrisk drevet vogn frå Greenhouse Machines i Italia, der plukkaren kan sitte i mens han eller hun hauster inn bæra. Vogna ser noko klumpete ut, og ­sittestillinga er langt frå behagelig. Her er det industrielle utviklings­ moglegheiter for spesialdesigna ­kjøretøy og verktøy, som att kan bidra til ein liten men viktig indu­ striproduksjon i lokalmiljøet. Eksport-potensialet er og til stades, da jordbær dyrkast andre stader i landet og utlandet. Ei lita auto­ masjons-mekanisk bedrift vil kunne bruke opp i mot 20 GWh per år, og skape 4 til 8 nye arbeidsplasser.

Turismen har vore nemnt nokon gonger, og eit hotell med konfe­ ransemoglegheiter og lokalmat kan også bidra til eit titals arbeids­ plasser. Eit slikt er på veg, skal vi tro sikre kjelder. Mineraluttak av mellom anna titan­ jern, olivin og gneis har og kome opp som forslag. Dette er energi og utstyrskrevjande industri med bety­ delig økonomisk potensiale. Utfor­ dringa ligg og på det økonomiske, da mineralførekomstane ofte er små og spreidde. Der har tidlegare vore nemnt slik satsing, utan at det har vorte noko stort av det. Ei satsing på noko slikt vil og vere avhengig av betydelig startkapital og rett kompe­ tanse. Kan man derimot finne eit nisjeprodukt eller marknad, som for eksempel Varmepipa eller spesial­ optikk, så kan dette vere interessant å sjå nærare på. Legg vi saman vurderingane ovan­ for så kjem vi til 60 til 70 nye arbeids­ plasser om vi vidareforedlar den lokalproduserte elektriske krafta saman med lokalproduserte råvarer.

Vi er altså ikkje i nærleiken dei 200 arbeidsplassane vi først hadde tenkt på, men trekk vi inn det at varene og tenestene også skal marknadsfø­ res og seljast ut i regionen og landet, så vil eit slikt apparat og bidra med fleire arbeidsplasser. Kommunen vil også ha behov for noen fleire arbeids­ plasser, da deira servicetilbod til 60-70 nye menneske treng opp­ følging. Framtida vil også bringe inn ny­ vinningar som elektriske ferjer, elektriske biler, busser og båtar, brenselcellekjøretøy og utstyr, b­ølgjekraftverk, bru kryssing av fjorden, undervanns-turisme med elektriske ubåtar, elektriske tender­ båter for cruiseskip, og liknande. Visjonane kan vere spanande, men dei vil krevje kunnskap og kompe­ tanse, og dei vil bidra med nye ­arbeidsplasser. Noko av dette nye får vi kjøpt allereie i dag, og slikt utstyr treng rein elektrisk energi skal vi holde miljørekneskapet i orden. Eg trur at man innan dei neste ti åra vil ha kome et stykke på veg til Elektriske Norddal. Dei som reiser hit vil kunne gjøre det miljøvenleg ved å følgje straumen. Ei utfordring eg ikkje har tenkt på er; kor skal nye medborgarar bo?

Referansar; Statistisk Sentralbyrå Enova/Nepas rapport 2007:6 Bagioni Alfiero, www.aspargus.it Fjordhagen Norddal Kommune Brønnøysundregistrene

Nr 1 | 2013 

29


Er du elsertifikatpliktig? Kraftprodusenter som tar ut kraft til eget bruk eller selger direkte til egne kunder er elsertifikatpliktige, og må registrere seg i NECS. Dette er det ikke alle som har gjort, og det må gjøres.

Under elsertifikatsystemet er alle som selger kraft, om det er uttak til eget bruk eller salg direkte til egne kunder, elsertifikatpliktige. Dette gjelder ikke kraftverk med påstem­ plet merkeytelse under 100kVA. De elsertifikatpliktige, i nett som ikke omfattes av forskrift om kraftomset­ ning og nettjenester, er selv ansvar­ lige for å finne ut om de skal betale elavgift for forbruk i kraftstasjon.

Den elsertifikatpliktige skal både melde fra til NVE om sin elsertifi­ katplikt og opprette en egen elserti­ fikatkonto i elsertifikatregisteret hos Statnett, også kalt NECS. I tillegg skal alle elsertifikatpliktige, som ikke omfattes av forskrift om kraft­ omsetning og nettjenester, rappor­ tere aggregert beregningsrelevant volum for foregående kvartal. Dersom en elsertifikatpliktig ikke følger disse bestemmelsene, vil NVE kunne fatte vedtak om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Her er det viktig å få med seg at siden elsertifi­ katsystemet er så nytt, så varsler NVE at de neppe vil ilegge tvangs­ mulkt til selskaper som er sent ute på grunn av manglende informasjon.

Vil ha felles norm for innmatingsfaktura Småkraftforeninga ber nettselskapene komme med en felles norm for innmatingsfaktura. Forvirringen blant medlemmene er stor, og forskjellene og uforutsigbarheten i hvordan nettselskapene løser dette er enda større. Mange av våre medlemmer sliter med ulike systemer, uklare beregninger og uregelmessig avregning av inn­ matingskostnader. Småkraftforeninga ber nettselskapene komme fram til en felles norm for avregning, slik at det blir enklere å forstå og beregne utgiftene til nett. En slik norm bør også gjelde hvor ofte slike regninger sendes ut. Disse kostnadene kan utgjøre inntil 25 prosent av kostnadene i et småkraftverk. Det er også en utfordring at det er vanskelig å forstå og etterprøve beregningene som ligger til grunn for marginal­ tapet. Småkraftforeninga mener det må finnes en måte å få uavhengig etterprøving av grunnlaget for disse.

30  Småkraftnytt

Sent ute? Hvis du ikke har gjort dette ennå, må du finne ut om dette gjelder ditt kraftverk, og få alt på plass. Innen 1. april må man ha anskaffet minst det antall sertifikat man må ha for å dekke inn sin sertifikatplikt. 1. Sjekk om du er elsertifikatpliktig 2. Send melding til NVE om din elsertifikatplikt 3. Søk om elsertifikatkonto i NECS Du finner mer informasjon om hvordan du skal gå frem på www.småkraftforeninga.no.

Kraft og elsertifikater Foreninga har fått på plass en gunstig avtale om omsetning av elsertifikater gjennom NEAS. Den gamle avtalen om omsetning av fysisk kraft er også ­fornyet. Rammeavtalen om kraftomsetning er nå forlenget med to år fra nyttår 2013. Småkraftprodusentene kan velge om de ønsker omsetning til spotpris eller fastpris. NEAS står for prognostisering av produksjon og daglig anmelding til Nord Pool Spot. Produsert volum blir målt og avregnet time for time mot aktuell områdepris. På omsetning av elsertifikater er det inngått en ny rammeavtale mellom NEAS og Småkraft­ foreninga. NEAS tar hånd om det løpende salget av alle utstedte elsertifikater for småkraftprodu­ senter. Det er mulighet for løpende omsetning til spotpris, å spare sertifikatene (såkalt «banking») eller fastpris. NEAS er motpart ved salg av elsertifikater og produsenten er sikret avsetning over tid. Alle utstedte sertifikater vil bli omsatt og produsenten vil få månedlige oppgjør.


Til medlemmene Til medlemmene

ÅRSMØTE 2012

ÅRSMØTE 2013

Det innkalles med dette til årsmøte i Småkraftforeninga.

Onsdag den 21. mars 2011 kl 17.30 Det innkalles dette tilHotell årsmøteÅlesund i Småkraftforeninga. på Ricamed Parken Onsdag den 20. mars 2013 kl 17.30 på Radisson Hotell Bryggen 

Lilleaker 2. februar 2012

For årsmøtet foreslås følgende dagsorden: Sak 1

Lilleaker 14. februar 2013

Godkjenning av innkalling

Sak 2 foreslås Valg av møteleder og referent For årsmøtet følgende dagsorden: Sak 3

Godkjenning av saksliste

Sak 12

Debatt:

Godkjenning av innkalling Sak 1 Styrets beretning Vedlegg 1. Sak 2 Sak 4Valg av møteleder, referentfor og virksomheten underskriverei 2011. av referat. Regnskap 2011. Vedlegg 2. Sak 3 Sak 5Godkjenning av saksliste Sak 4 Sak 6Styrets beretning for virksomhetenogi 2012. Vedlegg 1. Vedlegg 3. Valg av styremedlemmer varamedlemmer. Regnskap 2012. Vedlegg 2. Sak 5 Valg av styrets leder og nestleder. Vedlegg 3. 3. Sak 6 Sak 7Valg av styremedlemmer og varamedlemmer. Vedlegg Sak 7 Sak 8Valg av styrets leder og nestleder.leder. Vedlegg 3. 3 Valg av valgkomitéens Vedlegg Valg av valgkomitéens leder. Vedlegg 3 Sak 8 Sak 9 Valg av valgkomité. Vedlegg 3. Valg av valgkomité. Vedlegg 3. Sak 9 Sak 10 Fastsettelse av styreleders, styremedlemmenes og varamedlemmenes godtgjørelse. Fastsettelse Sak 10  av styreleders, styremedlemmenes og varamedlemmenes godtgjørelse for 2014. Vedlegg 3.Vedlegg 3. Sak 11 Fastsettelse av medlemsavgift for 2014. Vedlegg 4 Sak 11 Fastsettelse av medlemsavgift. Vedlegg 4 Sak 12 Debatt: Bare de som har betalt kontingent for 2013 til konto, 3633.33.69049 før årsmøtet avholdes, har stemmerett på årsmøtet. Årsmøtet er en del av Småkraftdagene 2013. Småkraftdagene omfatter fagseminarer og en stor små­ kraftmesse hvor ca. 60 leverandører innen småskala vannkraft har stands. Bare de som har betalt kontingent for 2012 til konto, 2890 11 11466 før årsmøtet avholdes, har stemmerett på årsmøtet. Årsmøtet er en del av Småkraftdagene 2012. Småkraftdagene omfatter Vel møtt! fagseminarer og en stor småkraftmesse hvor ca. 60 leverandører innen småskala vannkraft har stands. Vel møtt!

Med hilsen

Med hilsen SMÅKRAFTFORENINGA SMÅKRAFTFORENINGA

Trond Ryslett Ryslett Trond Styreleder Styreleder


Vedlegg 1

Årsmelding 2012 2012 ble nok et interessant og begiven­ hetsrikt år for småkraftnæringen og Småkraftforeninga. På mange politiske områder er det framgang å spore, og politikere og byråkrater setter fart på sakene, samtidig som etterslepet er betydelig.

praktiske feltet og begrensede ­størrelse noen fordeler. Foreninga kan oftest reagere raskt, og vet hvilke standpunkt som treffer medlemmenes interesser best. Derfor er foreninga stadig et referansepunkt for andre interessenter og beslutningstakere.

Politikk Næringspolitisk virksomhet har vært et prioritert område for sekre­ tariatet i Småkraftforeninga, og ­daglig leder holder løpende kontakt med politiske myndigheter, folke­ valgte, embetsverk og andre inter­ essenter som påvirker ramme­ vilkårene for småkraftnæringen.

Småkraftforeninga har i løpet av 2012 hatt flere møter med samtlige partigrupper på Stortinget, og en løpende dialog med flere sentrale politikere. I tillegg er det gjennom­ ført møter med politisk ledelse i Olje- og energidepartementet, med NVE på flere nivåer, inkludert øverste ledelse. Sekretariatet møter også jevnlig miljø- og naturvern­ organisasjoner, Statnett, Energi Norge og Defo, samt andre g­rupperinger i energifeltet.

Småkraftforeningas interesser ­dekker flere områder med en rekke interessenter. Både grunneier­ perspektivet og bransjeperspektivet for utbygging og drift av småkraft­ verk er viktige for foreningas med­ lemsmasse, og det er derfor nødven­ dig at foreninga er aktiv og synlig på hele feltet. Småkraftforeninga har begrensede ressurser, og møter stadig andre interessenter og motkrefter som har tilgang til betydelig mer omfattende ressurser. Dette gjør selvsagt foren­ ingas virksomhet vanskelig til tider. Spesielt gjelder dette gjennomgang av og innspill til rapporter, høringer og utsagn som til tider kan være svært omfattende fra både myndig­ heter og naturvernere. Foreninga har også begrensede ressurser til selv å produsere fagrapporter og undersøkelser som kunne bidratt til å løfte den politiske og offentlige oppmerksomheten. Samtidig har foreningas kompetanse på eget kjerneområde, nærhet til det

Elsertifikatene 2012 var det første året ordningen med elsertifikater var i drift i Norge, etter at det felles markedet med ­Sverige ble etablert 1. januar. Ordningen er i utgangspunktet svært god for produsenter av forny­ bar energi, og vil slå spesielt godt ut for småkraft, som har en noe lavere utbyggingspris, lengre levetid og høyere brukstid enn vindkraft, som er den andre teknologien som realis­ tisk vil ta del i ordningen i Norge. Likevel har ordningen, både direkte og indirekte, en rekke utfordringer. For å få utstedt sertifikater, må det enkelte kraftverket gjennomgå en godkjenningsprosess hos NVE. Denne er skjemabasert, og skulle i utgangspunktet være relativt grei. Den har likevel vist seg å skape og avdekke en rekke utfordringer. I starten tok saksbehandlingen svært

lang tid, og NVE valgte etter en stund å kommunisere aktivt ut at de hadde avdekket at svært mange av kraftverkene hadde avvik i forhold til gitte tillatelser og konsesjoner. Dette ble selvsagt plukket opp av både bransjemedier, allmennmedier og naturvernere. For oss var det en potensiell omdømmekrise, som motkreftene aktivt tok i bruk for å skape uro. Småkraftforeninga gikk i dialog med NVE, samtidig som vi var tydelige i media om at gitte tillatelser og konsesjoner selvsagt skulle følges. Det ser ut til at de fleste avvikene dreier seg om at NVE ved sjekk av tillatelser opp mot maks ytelse levert til nettet og registrert hos Statnett ikke stemte overens. NVE mente dette dreide seg om betydelige avvik, men foreninga har også fått bekym­ rede henvendelser fra medlemmer som har produsert ubetydelig over gitt tillatelse, i et begrenset tidsrom, men som likevel har måttet vente med å få godkjenning, og har måttet dokumentere virksomheten på nytt. I etterkant kan vi også konstatere at de aller fleste har fått godkjent sine anlegg, og at avvikene enten har vært innenfor normale normer, eller at tillatelsen har blitt endret. Foreninga har meldt sin bekymring overfor NVE når det gjelder kom­ munikasjonen rundt dette, og vil følge saken videre. Det har også vært en del bekymring knyttet til prisnivået, ettersom el­sertifikater den første delen av året ble omsatt for så lite som 13 øre/ kWt, og altså langt under den pris­ banen myndigheten forespeilet når


de innførte ordningen. I løpet av året krøp etterhvert prisen opp mot 17–18 øre/kWt og er nær det området foreninga regnet med, men frem­ deles langt under det nødvendige nivået for en storskala realisering av større vindkraftprosjekter. Ved innføringen av ordningen, var det en del debatt knyttet til hvilken dato ordningen skulle avvikles. Siden alle godkjente anlegg er sertifikat­ berettiget for produksjonen de første femten årene, har norske myndig­ heter valgt å sette strek ved utgan­ gen av 2020. Det vil si at anlegg med idriftsettelse etter denne datoen ikke vil få godkjenning som sertifikat­ berettiget. Dette står i kontrast til den svenske ordningen, hvor anlegg med idriftsettelse etter 2020 får en avkorting i de 15 årene anlegget er berettiget, slik at det ikke utstedes sertifikater etter 2035. Denne forskjellen bekymrer Små­ kraftforeninga, spesielt med tanke på de grunneiereide anleggene som er avhengige av lånefinansiering for å bygge anleggene. Eventuelle for­ sinkelser i planlegging, konsesjons­ prosess og bygging av anlegg vil kunne bety at anleggene ikke reali­ seres. Dette arbeider foreninga fort­ løpende med, dessverre med lite respons hos sittende politisk ledelse i OED. Innføringen av ordningen utløste en betydelig motstand hos naturvernere og fritidsinteresser. Dette toppet seg da tidligere statssekretær i Miljø­ verndepartementet, Heidi Sørensen, gikk ut og sa hun angret på inn­ føringen av sertifikatordningen. Utspillet ble dekket i en rekke aviser, i tillegg til at NRK dedikerte et Brennpunkt og et Ut i Naturen-­ program til svært tendensiøse vink­ linger på utbyggingen av fornybar kraft, blant annet med påstander

om at disse ikke hadde nevneverdig klimagevinst og en rekke andre påstander uten dekning. Mange av disse påstandene ble til­ bakevist i etterkant av forskere og klimaeksperter, samt at Småkraft­ foreninga hadde kronikker og opp­ slag knyttet til dette i Dagens Næringsliv, NRK og flere. Hverken Småkraftforeninga eller NORWEA ble intervjuet i noen av program­ mene, og valgte derfor i etterkant å klage inn «Ut i naturen» for Kring­ kastingsrådet. Denne klagen ble behandlet på nyåret og resulterte i mild kritikk av redaksjonen. Oppmerksomhet som dette er ­ ønsket, og medfører en omdømme­ u utfordring for fornybarbransjen. Samtidig ble nok ordningen innført uten tilstrekkelig informasjon og demokratisk debatt i offentligheten, og småkraftbransjen må sammen med resten av fornybarinteressene bidra til å informere om betydningen av utbyggingen, både økonomisk, klimamessig og for samfunnet. Konsesjonsbehandling På Småkraftdagene 2012 gikk den nye vassdrags- og energidirektøren Per Sanderud langt i å antyde at alle søknader som var mottatt innen utgangen av 2012 skulle være ferdig­ behandlet innen utgangen av 2017, slik at de skulle ha en reell sjanse til å nå fristen for elsertifikatgodkjen­ ning innen utgangen av 2020. Han var også nøye med å si at dette ikke var en garanti, men at han ville være «svært skuffet» dersom dette ikke ble gjennomført. For småkraftnæringen er det åpen­ bart at dette innebærer et betydelig taktskifte og nye toner fra NVE. Direktoratet har også fulgt dette opp med å omorganisere sin behandling, iverksette gruppevis behandling og

ikke minst ved å etablere en bedre dialog med bransjen. Småkraft­ foreninga er blant aktørene som har jevnlige samtaler og kontaktmøter med deltagelse fra alle nivåer i NVE, inkludert Sanderud selv ved én anledning. Det er vanskelig å si hvilke resultater dette vil gi, selv om NVE behandlet 118 søknader i 2012, noe som er et rekordhøyt nivå. Mange av disse var såkalte «avklaringer» med begrenset behandling. Omorganiseringen og de gruppevise behandlingene har heller ikke «satt seg», og det er vanskelig å spå hvilken reell betydning disse positive tiltakene har. Småkraftforeninga har derfor hatt et betydelig fokus på at vi ikke har løst denne problemstillingen ennå. For at NVE skal nå sine egne mål om å ha ryddet unna køen innen utgangen av 2017, må de behandle 725 søknader i løpet av 1000 arbeidsdager. Når man vet at det tidligere bare har vært ett år der NVE har behandlet mer enn 100 søknader, og at kapasiteten bare er økt i begrenset grad, er det åpen­ bart at det krever stor arbeidsinnsats å sørge for at målene nås. Småkraftforeninga har derfor hatt dette som tema på samtlige møter med politikere og NVE, understreket problemstillingen og hvor viktig det er at NVE jevnlig minnes om dette. Arbeidet har gitt resultater, både i komitebehandlingen av statsbud­ sjettet, i OEDs tildelingsbrev til NVE og i politikernes bevissthet. Det er også svært positivt at komite­ innstillingen til statsbudsjettet for 2013 inneholder en rekke referanser til småkraft, nettets betydning for småkraften og erkjennelser av de byråkratiske hindringene for reali­ sering av småkraften. Mange av hen­ visningene til småkraft er tverrpoli­


Vedlegg 1

tiske og viser at småkraftnæringen har betydelig politisk støtte, mye takket være nitid arbeid og politisk tilstedeværelse fra Småkraftforeninga. Nett I 2012 ble nettet tema for betydelig politisk debatt, også utenfor de umiddelbar energikretsene. Blant annet ble det betydelig opp­ merksomhet da flere energiselskaper ble tvunget av eierne til å utbetale hele eller mer enn hele overskuddet i utbytte til sine eiere. Dette under­ streket store strukturelle og finansi­ elle utfordringer knyttet til utbyg­ ging av tilstrekkelige nettforbindel­ ser for å klare de vedtatte målene om økt fornybarandel innen 2020. Småkraftforeninga var synlig og toneangivende i debatten som fulgte disse oppslagene. Nettutbygging og vedlikehold har vært forsømt siden innføringen av Energiloven i 1991. Det betyr at det både er et betydelig etterslep, og et enda mer betydelig behov for ny­investeringer. Dette massive behovet skaper flere utfordringer. Ulike anslag antyder investeringsbehov i nettstrukturen på mellom 100 og 150 milliarder de neste åtte årene. Dette skal skje ­samtidig med rekordinvesteringer i produksjonsanlegg for fornybar energi. Presset på finansieringen av disse utbyggingene er stort, og mange politikere, fagforeningsrepresentanter og industriaktører er skeptiske til hva dette kan bety for nettleie og industriutvikling. Dette viser seg blant annet i at Høyre den siste tiden har varslet en gjennomgang av kostnadsfordelingen. Da er det også viktig at Småkraftforeninga og andre får gjennomslag for forståelsen

av at store deler av de nødvendige investeringene ikke er nyinvesterin­ ger knyttet til ny produksjon, men nødvendige reinvesteringer på grunn av forsyningssikkerhet og manglende investeringer over tid. Debatten om nettet strekker seg også til en omfattende debatt om selskapsstruktur. Norge har i dag mer enn 120 nettselskaper totalt, og 85 eierselskaper i regionalnettet. Det er åpenbart at en debatt om hensiktsmessig struktur, finansiell og industriell løfteevne og eiernes rolle vil være nødvendig for å nå ­felles målsetninger. Småkraft­ foreninga har deltatt i denne ­debatten og vil fortsette med det. Vårt utgangspunkt er at det ikke er gitt at det finnes en idealstørrelse for selskaper, men at vi forventer at ­felles infrastruktur bygges ut og driftes effektivt og med nøytralitet overfor ulike produsenter. Miljø/vannforskrift Siden EU innførte Vanndirektivet, har det vært uklart hva medlems­ landene og EØS-landene kom til å bruke dette direktivet til. Direktivet er relativt løst formulert rundt ønsker om å gjenetablere god miljøstatus og gode hensikter om å se vassdrag under ett. Det er nå etablert vannregioner over hele Norge og samtlige er godt i gang, men variasjonene mellom regionene er store. Arbeidet er omfattende, og det er vanskelig for Småkraftforeninga å følge det i detalj. Hver enkelt vannregion har produ­ sert store mengder dokumenter, og arrangerer jevnlig møter med miljø­ myndigheter, lokale myndigheter, næringer og andre interesser. I løpet av 2012 har vannregionene vært opptatt med registrering av miljøtilstanden i de ulike vassdrag­

ene i sitt område. Ulike inngrep og påvirkninger har vært registrert og kategorisert. Det er uklart i hvilken grad vannkraft allment vil påvirke registreringen av miljøstatus, flere vannregioner har ikke besluttet dette. Registreringen skal brukes til å beslutte tiltak for å sikre eller til­ bakeføre miljøstatus til «tilfreds­ stillende» eller «god». Dette arbeidet blir svært viktig for småkraft­ utbyggere. Internasjonalt 2012 var for Småkraftforeninga et prøveår som medlem i den euro­ peiske småkraftforeninga ESHA. Dette er en medlemsorganisasjon bestående av nasjonale organisa­ sjoner som Småkraftforeninga, Svensk vattenkraftforening og andre, samt selskaper som bygger ut små­ kraft og leverer utstyr til næringen. Foreningas erfaringer med denne organisasjonen er blandede. Daglig leder har deltatt på styremøter og på den europeiske småkraftmessa. Det pågår en rekke prosesser i EUsystemet som vil påvirke småkraft­ næringen i det videre, blant annet med tanke på miljøreguleringer, nettpolitikk og fornybarmålsetninger. Samtidig har også en rekke land i Europa lang erfaring med småkraft­ utbygging, og, ikke minst, politisk regulering av næringen, selv om det er en rekke faktorer som skiller norsk småkraftressurs og – næring fra den sentraleuropeiske. Styret vil i første halvdel av 2013 beslutte om med­ lemskapet videreføres. Daglig leder har i tillegg vært invitert som foredragsholder på småkraft­ konferanser i Romania og Russland, og har deltatt og utvekslet erfaringer med kolleger i disse landene.


I tillegg har det vært ett seminar og ett møte med europeiske byråkrater innen industri og fornybarpolitikk i Brussel i løpet av året.

egne medlemmer og embetsverk, er Småkraftforeningas egne medie­ kanaler, Småkraftnytt og smakraft­ foreninga.no.

Kommunikasjon og synlighet At foreninga og næringen er synlig, er en grunnleggende forutsetning for å få gjennomslag for bedre ramme­ vilkår og en økt satsing på næringen. Synlighet skaper forståelse, bevissthet og kunnskap, samtidig som det kan bygge press overfor politikere som ønsker å sees som aktive i å skape rammevilkår for distriktsnæring, verdiskaping og klimavennlig forny­ bar energi­roduksjon.

2012 er det første året med prøve­ ordningen med at begge disse ­produseres internt, etter at mange­ årig redaktør Olav Skeie takket av ved utgangen av 2011. Dette skapte utfordringer, men daglig leder valgte da å legge om både innholdsproduk­ sjonen og utformingen av bladet og nettsidene.

Derfor har synlighet og kommu­ nikasjon vært viktige satsnings­ områder for foreninga også i 2012, og foreninga oppnår resultater på dette området som langt overgår både ­foreningas og næringens ­størrelse. I løpet av året har småkraftnæringen vært omtalt med forsider på ­Aftenposten, store oppslag i Dagens Næringsliv og gjentatte forsider og store oppslag i Nationen i tillegg til stadig å sette agenda i bransjemedia. Dette er mulig takket være et ­møysommelig nettverksarbeid, god utvikling av kjernebudskap og en høy kompetanse i sekretariatet på kommunikasjonsarbeid. Ikke all oppmerksomhet og alle medieoppslag er positive eller ønsket. Samtidig betyr negative oppslag i større medier at bransjen er akseptert og anerkjent, noe som gir et utgangs­ punkt for god kommunikasjons­ styring og god krisehåndtering, noe måten organisasjonen har hånd­ tert negative oppslag rundt avviks­ problematikk og miljøprotester på tydelig viser. Kjernen i budskapsutviklingen og kommunikasjon med både bransjen,

Daglig leder fungerte selv som redaktør ved utgivelsen av den første utgaven i 2012, før ny redaktør/ kommunikasjonsansvarlig var på plass. Fra mai ble den erfarne ­journalisten og kommunikasjons­ rådgiveren Esben Svendsen ansatt i en ettårig stilling. Svendsen har ti års erfaring fra ulike stillinger som journalist og vaktsjef i NRK, og har de siste årene arbeidet som kommu­ nikasjonsrådgiver, blant annet med kunder innen energibransjen. Småkraftnytt har åpenbart tatt ­betydelige skritt i riktig retning og har nå blitt et langt bredere magasin, men likevel med beina godt plantet i småkraftnæringen og med relevans for medlemmer i alle faser av utbyg­ ging og drift, samtidig som det også framstår mer relevant for politikere og embetsverk. Nettsidene har også gjennomgått en radikal forvandling, både i utseende og innhold. Dette er likevel en ­pågående prosess, hvor stadig nye elementer legges til, og hvor det fin­ justeres løpende. Innholdsproduk­ sjonen på nettsidene er også en utfordring, siden stofftilfanget kan variere noe, men dette arbeides med og skal nå et stabilt godt nivå med jevnlige oppdateringer i løpet av arbeidsuken.

I arbeidet med synlighet er også til­ stedeværelse på relevante fora i bransjen og politikken viktige virke­ midler. Daglig leder og redaktør ­deltar derfor jevnlig på ulike konfe­ ranser og seminarer som arrangeres innen energibransjen, klimaorgani­ sasjoner og andre relevante arenaer, både som foredragsholder og deltaker Dette er et arbeid som krever en del ressurser, og som sjelden gir et umid­ delbart synlig resultat. Det er likevel viktig for å vise fram foreningas relevans og kompetanse, samt for å bygge relasjoner til andre beslutnings­ takere, politikere og embetsverk som deltar på slike arenaer i stor grad. Småkraftdagene Småkraftdagene 2012 ble avholdt 19.–21. mars i Ålesund. Med fulle hoteller over hele byen og en tett­ pakket sal i tre dager, sammen med høy aktivitet på stands, ble Småkraftdagene nok en gang bekreftelsen på et godt konsept og en levende bransje. Småkraftdagene har blitt etablert som bransjens foretrukne sted for faglig påfyll og utvikling, og stedet man må være for å henge med. Det faglige programmet utvikles stadig, og kombinerer teknikk, økonomi og politikk. NVEs småkraftdag er også populær, og vil fortsatt være en ­viktig del av Småkraftdagene. Styret i Småkraftforeninga tegnet i 2012 en ny treårig avtale med Trond Ryslett om å arrangere Småkraft­ dagene 2014–2016, og sikret konti­ nuitet og fortsatt utvikling av ­arrangementet. Medlemsbistand Sekretariatet bistår løpende med­ lemmer i en rekke praktiske og for­ melle spørsmål, blant annet med råd om kontakt og ekspertise i kontakten


Vedlegg 1

med offentlige instanser, nettselskaper og andre utbyggere. Foreninga har en rekke avtaler om særskilte medlemsfordeler, som avtaler med Advokatfirmaet Thom­ messen, Statkraft og Markedskraft om omsetning av grønne verdier, og ikke minst medlemsavtalen om kraftomsetning hos NEAS. Ved årets utgang var det ohgså inn­ gått avtale om advokatbistand hos firmaet Wahl-Larsen og advokat Øyvind Kraft, samt at daglig leder hadde innledet forhandlinger med flere potensielle tilbydere med sikte på en medlemsavtale om omsetning av elsertifikater. Medlemmer får også rabatt på abonnement hos ­fagbladet Energi/Europower Organisasjon Foreninga har en relativt stabil total medlemsmasse, med en stadig ­stigende andel kraftverk i drift.

Ved årets slutt hadde foreninga 576 medlemmer, hvorav 246 er kraftverk i drift, mot 215 ved utgangen av 2011. Daglig leder Henrik Glette var ansatt gjennom hele året, innleid gjennom NORSKOG, hvor foreninga også leier sekretærtjenester, regnskap og kontor. I januar meldte mangeårig redaktør Olav Skeie at han ville avslutte sitt engasjement i Småkraft­ nytt, og styret besluttet sammen med daglig leder å ansette en ­redaktør i kombinasjon med ­kommunikasjonsansvarlig. Esben Svendsen ble ansatt og startet 1. mai. Daglig leder Henrik Glette sa i november opp sin stilling, med ­oppsigelsestid ut februar. Styret satte umiddelbart i gang arbeidet med å finne hans etterfølger, og ansatte på styremøtet i desember Knut Olav Tveit i stillingen, med oppstart 1. mars 2013.

Styret besto fram til årsmøtet i mars av leder Trond Ryslett, nestleder Lars Emil Berge og styremedlem­ mene Rune Nydal, Geir Magnor Olsen og Egil Berge, samt Bjørn Toverud som var oppnevnt av ­NORSKOG. På årsmøtet ble Rune Nydal erstattet av Jan Bjarne Thorsnes, mens ­NORSKOG-oppnevnte Bjørn Tove­ rud ble erstattet av Anders Stang. Styret gjennomførte 4 formelle ­styremøter i tillegg til en løpende dialog om aktuelle saker. Regnskapet for 2012 viser et over­ skudd på 160 087,- som er foreslått overført til egenkapitalen. Foreninga hadde ved årets slutt en egenkapital på 1 626 295. Det bekreftes at forutsetningene om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

Oslo, 14. februar 2013

Trond Ryslett Lars Emil Berge Egil Berge Styreleder Nestleder Styremedlem

Geir Magnor Olsen Jan Bjarne Thorsnes Anders Stang Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Henrik Glette Daglig leder


Vedlegg 2

Resultatregnskap for 2012

Note

2012

2011

1

3 750 775 3 750 775

3 450 372 3 450 372

3 2 2, 4

235 922 163 493 3 245 648

493 995 100 408 2 630 174

3 645 063

3 224 577

Driftsresultat

105 712

225 795

Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter Rentekostnader Resultat av finansposter

61 132 1 889 59 243

4 901 11 4 890

164 956

230 684

4 869

4 382

Arsresultat

160 087

226 302

Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overført

160 087 160 087

226 302 226 302

Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m. Andre driftskostnader Sum driftskostnader

Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad

5


Vedlegg 2

Balanse pr. 31.12.2011

Note

20112

2011

121 250 41 952 163 202

332 709 81 515 414 224

1 919 451

1 938 391

Sum omløpsmidler

2 082 653

2 352 615

Sum eiendeler

2 082 653

2 352 615

Egenkapital og gjeld Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital

1 626 295 1 626 295

1 466 209 1 466 209

Sum egenkapital

1 626 295

1 466 209

153 530 4 894 502 297 432

538 017 4 412 0 343 978

456 358

886 407

456 358

886 407

2 082 653

2 352 615

Eiendeler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l.

Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Off.avgifter, skattetrekk m.m. Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

5

Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

Oslo, den 14.02 2013

Trond Ryslett Styreleder (sign.)

Egil Berge Anders Stang Styremedlem Styremedlem (sign.) (sign.)

Lars Emil Berge Geir Magnor Olsen Nestleder Styremedlem (sign.) (sign.)

Henrik Glette Daglig leder (sign.)

Jan Bjarne Thorsnes Styremedlem (sign.)


Noter til Årsregnskapet 2012

Spesifikasjon av resultatregnskapet for 2012 2012

Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og NRS 8 – God regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler ­vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi.

Note 2 Lønns-, revisjons- og styrehonorar Det har ikke vært ansatte i selskapet i 2012. Innleide ­konsulenter har forestått det nødvendige arbeid.

Styrehonorar Arbeidsgiveravgift Sum Godtgjørelse revisor: Honorar revisjon Honorar regnskapsteknisk bistand Honorar rådgivning Sum

2012 142 000 20 524 162 524

35 375 5 000 0 40 375

2011 88 000 12 408 100 408

16 200 3 200 1 100 20 500

Selskapet er ikke pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Note 3 Varekostnader Varekostnader omfatter direkte kostnader knyttet tiI prosjekter og utgivelse av medlemsblader.

Driftsinntekter 3000 Medlemsskap planfase, -268 507,20 avg.pl. 3001 Støttemedlemskap, avg.pl. -234 000,00 3002 Annonseinntekter nettet, -114 750,00 avg.pl. 3003 Annonseinntekter -249 580,00 Småkraftnytt, avg.pl. 3005 Diverse inntekter, avg.pl. -114 637,18 3006 Effektavgift, avg.pl. -I 203 588,96 3010 Småkraftmesse (årsmøte), -1 144 400,00 avg.pl. 31 00 Sa1gsinntekt avg.fri 3101 Annonseinntekter Småkraftnytt u/mva 3102 Abonnement Småkraftnytt, avg.fri 3103 Andre inntektere avg.fri 3110 Småkrafmesse (årsmte), avg.fri

Note 5 Skattekostnad Foreninga er ikke skattepliktig for overskudd, av den grunn er det ikke avsatt for skatt pa resutatet i regnskapet. Skattekostnaden referer seg til skatt på formue. Avsatt formuesskatt Formuesskatt for tidligere år Sum

4 894 -25 4 869

4 412 -30 4 382

-296 000,00 -240 000,00 -151 600,00 -414 870,00 -106 590,00 -925 769,00 -696 500,00 -26 255,90 -11 031,00

-121 336,75 -126 400,00 -25 000,00 -11 056,00 -215 000,00 -444 300,00 -3 750 775,09 -3 450 371,90

Varekostnader 4000 Småkraftnytt, trykking og red. 4300 Kostnader viderefakturert 4301 Motkonto kostnader viderefakturert Lønnskostnader m.m. 5316 Avsatt styrehonorar 5330 Styrehonorar 5331 Honorar andre 5400 Arbeidsgiveravgift 5950 Div sosiale kostnader

Note 4 Andre driftskostnader Av andre driftskostnader utgjør honorar til innleid daglig leder kr 1 152 518.

-10 000,00 -49 975,00

2011

Andre driftskostnader 6550 Driftsmateriell 6700 Revisjonshonorar 6701 Regnskapshonorar 6702 Sekretærtjenester 6703 Honorar organisasjons­ konsulent 6720 Honorarer diverse 6721 Honorar daglig Ieder 6750 Lokallag drift 6780 Medieovervåkning og el.media

235 922,45

493 995,00

0,00 0,00

4 604,00 -4 604,00

235 922,45

493 995,00

47 000,00 0,00 90 000,00 88 000,00 5 000,00 0,00 20 523,68 12 408,00 969,00 0,00 163 492,68 100 408,00 15 540,00 40 375,00 166 952,20 40 463,00 457 064,20

1 463,20 16 200,00 136 698,00 36 803,60 0,00

49 638,50 43 082,40 l 152 518,20 1 055 001,60 14 866,09 0,00 0,00 250 000,00


Vedlegg 2 Spesifikasjon av balansen pr. 31.12.2012 6785 MMedieovervåkning og el.media 6790 EDB driftskostnader 6800 Kontorrekvisita 6840 Aviser, tidsskrifter, bøker 6860 Møter, kurs, oppdatering 6900 Telefon 6940 Porto 6941 Porto – Småkraftnytt 7100 Bilgodtgjørelse, oppg.pl 7105 Øreavrunding 7140 Reisekostnader daglig Ieder 7141 Reisekostnader styret 7142 Reisekostnader andre 7150 Diett 7295 Provisjon nettoannse­ inntekt 7320 Reklame/annonser 7325 Småkraftdagane 7330 Kampanje overgangs­ ordning 7350 Representasjonskost. fradragsberettiget 7360 Representasjonskost. ikke-fradragsber. 7410 Kontingenter, ikke fradrag 7700 Styre og bedr.møter 7770 Bank og kortgebyr 7830 Tap på fordring 7831 Tap på fordringer u/mva Renteinntekter 8050 Annen renteinntekt Rentekostnader 8150 Annen rentekostnad Skattekostnad 8300 Betalbar skatt Avsatt til annen egenkapital 8960 Avsatt til annen egenkapital

2012

2011

116 000,00

44 554,00

43 918,00 10 807,30 10 179,65 27 619,40 7 907,79 19 739,20 41 745,21 19 128,60 -35,15 71 836,25

40 828,60 5 254,40 9 348,00 84 673,80 0,00 11 012,45 54 346,81 13 215,80 -3,50 83 180,82

40 523,25 15 772,03 6 443,59 40 785,00

44 678,25 3 662,59 10 747,00 40 860,00

25 372,00 718 567,68 0,00

105 444,20 488 311,15 32 000,00

418,00

0,00

3 396,00

685,00

49 338,93 0,00 10 090,00 15 976,18 7 577,70 2 150,00 1 600,00 0,00 19 500,00 0,00 3 245 647,62 2 630 174,35 -61 131,75 -61 131,75

-4 900,61 -4 900,61

1 888,58 1 888,58

11,00 11,00

4 869,00 4 869,00

4 382,00 4 382,00

160 086,51

226 302,16

160 086,51

226 302,16

Kundefordringer 1500 Kundefordringer Andre fordringer 1700 Forskuddsbetalt kontingent 2740 Oppgjørskonto merverdiavgift Bankinnskudd, kontanter o.l 1920 Valle Sparebank 2890.11 .11466 drift 1921 Sparebanken Vest 3633.33.69049 1922 Plasseringskonto 3633.33.69073 1950 Valle Sparebank 2890.12.03875 Annen egenkapital 2050 Annen egenkapital Leverandørgjeld 2400 LeverandørgjeId Betalbar skatt 2500 Betalbar skatt, ikke utlignet Off.avifter, skattetrekk m.m. 2770 Sky ldig arbeidsgiveravgift Annen kortsiktig gjeld 2170 Avsetninger 2980 Avsetninger og forpliktelser

2012

2011

121 250,00 121 250,00

332 709,00 332 709,00

0,00

11 630,00

41 952,00

69 885,00

41 952,00

81 515,00

0,00

I 938 391,45

50 265,67

0,00

l 847 685,00

0,00

21 500,00

0,00

1 919 450,67

1 938 391,45

-1 626 295,15 -I 466 208,64 -1 626 295,15 -1 466 208,64 -153 530,24 -153 530,24

-538 016,81 -538 016,81

-4 894,00

-4 412.00

-4 894,00

-4 412,00

-501,68 -501,68

0,00 0,00

-179 726,00 -137 575,60 -117 705,60 -206 402,40 -297 431 ,60

-343 978,00


Vedlegg 23

Sak 6 Valg av styremedlemmer og varamedlemmer. Styret i 2013 har bestått av: • Trond Ryslett, styreleder • Lars Emil Berge, nestleder • Anders Stang • Egil Berge • Geir Magnor Olsen • Jan B. Thorsnes Varamedlemmer: • Arne Rørå • Kurt Djupvik • Tor Arild Elstad Valgkomitéens forslag til ­styremedlemmer: • Anders Stang, Rømskog, Østfold Oppnevnt av NORSKOG • Egil Berge, Norddal, Møre og Romsdal Ikke på valg • Karen Anna Kiær, Stor-Elvdal, Hedmark Ny, på valg for 2 år • Lars Emil Berge, Åkrafjorden, Hordaland På valg for 2 år • Geir Magnor Olsen, Storforshei ved Mo i Rana, Nordland På valg for 2 år • Jan B. Thorsnes, Balestrand, Sogn og Fjordane Ikke på valg Valgkomitéens forslag til ­varamedlemmer: • Arne Rørå, Vestby, Akershus Oppnevnt av NORSKOG • Kurt Djupvik, Hyen, Sogn og ­Fjordane Ikke på valg • Egil Kambo, Etne, Hordaland Ny, på valg for 2 år

Vedlegg 4

Sak 7 Valg av styrets leder og nestleder. • Styreleder: Lars Emil Berge På valg for 1 år • Nestleder: Geir Magnor Olsen På valg for 1 år

Sak 11 Fastsettelse av medlemsavgift for 2013 Medlemsavgiften for 2014 fast­ settes til samme satser som i 2013.

Sak 8 Valg av valgkomitéens leder. • Fredrik Lindemann, Oslo På valg for 1 år

Medlemsavgift for drift settes til 4,60 kr per kVA, beregnet for ­inntil 2500 kVA, pluss moms.

Sak 9 Valg av valgkomité. • Medlem: Arvid Staven, Åfjord, ­Sør-Trøndelag Ikke på valg • Medlem: Isak Liland, Tonstad, ­Vest-Agder På valg for 2 år Sak 10 Fastsettelse av styreleders, styremedlemmenes og varamedlemmenes godtgjørelse Valgkomitéen foreslår følgende ­satser for 2013: Styreleder: Fast godtgjørelse 60 000 kr per år Styremedlemmer og varamedlemmer: 3 000 kr per møte

Medlemsavgiften for planfase settes til 1000 inkludert moms.

Minsteavgiften for driftsfase settes til kroner 1000 pluss moms.


EIENDOMSMEGLER VEST

|

FRENDE FORSIKRING

|

NORNE SECURITIES

|

BRAGE FINANS

|

KYTE NÆRINGSMEGLING

Foto: Getty Images

WWW.SPV.NO | TLF. 05555

Er du på jakt etter en finansiell leverandør med kompetanse på småkraftverk? Sparebanken Vest har lang erfaring med kraftverk og dermed god kompetanse på småkraftfinansiering. Ta gjerne kontakt med en av våre kontaktpersoner. Jon Arild Hellebust Banksjef Bransjeansvarlig Fornybar energi Tlf. 412 35 878 jon.hellebust@spv.no

Geir Flatjord Senior bedriftsrådgiver Tlf. 57 82 81 55/971 56 568 geir.flatjord@spv.no

Vi setter sammen et godt kundeteam for deres kraftverk!

Njål Skår Regiondirektør Rogaland Tlf. 51 56 92 13/482 64 909 njal.skar@spv.no


Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2012

ENCONO RØRLEVERANDØR

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

www.smakraftforeninga.no


Småkraftnytt nr 1 2013