Smakraftnytt 0416

ORGAN FOR SMÅKR AF TFORENINGA | W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO

NR . 4 | 2016 ÅRGAN G 15

Avvist

Ole Tommy Egenes, Hans Ackermann, Jan Ove Pytten Flodquist og de andre grunneierne fra fjellbygda Ljosland fikk avslag på grått papir da de anket saken sin mot Agder Energi inn for landets høyeste domstol. Dermed blir det kraftgiganten i sør som får utnytte de verdifulle vannfallene på fjellbøndenes eiendommer.

Side 24-25

INNHOLD

2

Leder

4

Styrets side

5

Høring Statsbudsjettet

6

Fossmark Kraft

9

Dine egne småkraftspesialister

10 Snart tid for ny småkraftpris.

har gjennomført et FSE-kurs. Dette gjelder såkalt instruert personell som skal gå vakt ved småkraftverk og kan komme til å måtte betjene brytere, sikringer eller vern.

L ED ER

Av Knut Olav Tveit

14 Fall og aksjer: Forkjøpsrett til glede og besvær 17 Årleg blei til kvart tredje 19 Krav til opplæring av instruert personell ved småkraftverk 24 Støttet milliardkonsern fremfor grunneiere 26 Velkommen til Småkraftdagene 2017 28 Småkraft, lave kraftpriser og krav fra bankene 30 Westerkvarn får nytt liv 34 Bekk og Strøm 38 Markedskommentar: Store svingninger i kraftmarkedet SMÅKR AF TFORENINGA BE SØ KSADR E SSE : Lilleakerveien 31 POSTADR E SSE : Postboks 123 Lilleaker, 0216 Oslo TELEFO N : 99 08 08 78 E- POST: post@smakraftforeninga.no

www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA ST YR E T:

Leder: Nestleder: Styremedl.:

Bjørn Lauritzen, Larvik Geir Magnor Olsen, Storforshei Karen Anna Kiær Egil Kambo Atle Støyva Lars Petter Øye

DAG LIG LEDER :

Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no ABO N N EM ENT:

Gratis for medlemmer Tilleggsabonnement for medlem: kr 350 per år Bedriftsabonnement, antall (kr/år per blad): 1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–9 (kr 500) >10 (kr 450) KO NTAK T FO R AN N O N SE :

Terje Engvik Mobil: 975 17 111 E-post: terje@smakraftforeninga.no L AYOUT: Bolt Communication TRYKK : Aktiv Trykk O PPL AG: 1 200 ISSN : 1504-0682 M ATERIELLFRIST N E STE N UM M ER : FO R SIDEFOTO: Privat

2

SM Å K R A F T N Y T T

15. februar

1/1 ble til 1/3 FSE Småkraftforeninga har de siste par årene hatt høyt fokus på elsikkerhetsarbeid gjennom de såkalte FSE-kursene. FSE står for Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg og ligger under ansvarsområdet til Direktoratet for

Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB).

Deler av småkraftbransjen manglet trolig slike kurs selv om DSB ved tilsyn vil kreve at vaktmannskaper ved verkene kan dokumentere at de årlig

Foreninga tok umiddelbart fatt i situasjonen og over en hektisk periode kurset vi hundrevis av småkraftvakter på kurs avholdt lokalt over store deler av landet. I forkant av kursløftet hadde vi møter med DSB i Tønsberg og startet en prosess for å finne gode og småkrafttilpassede løsninger på dette området. Det er ingen tvil om at DSB la merke til hvordan småkraftbransjen tok fatt i dette da utfordringene for alvor kom på bordet.

Det er med stor glede vi i dette nummeret av Småkraftnytt kan bekjentgjøre at DSB nå, under gitte forutsetninger, godtar at FSE-kurset gjennomføres hvert tredje år.

Dagens kursfrekvens på en gang i året ble av mange småkraftfolk vurdert som dyr og litt i meste laget vurdert opp mot behovet. DSB har nå kommet bransjen i møte og vi tror dette blir en god løsning.

Det faglige grunnlaget trykkes i sin helhet i dette nummeret av Småkraftnytt og bør ligge til grunn når det enkelte småkraftverk dokumenterer i sitt internkontrollsystem hvorfor det hos dem er nok med en kursfrekvens på tre år.

Småkraftforeninga ønsker å videreføre den gode dialogen med DSB som også består i at folk derfra forhåpentligvis på fast basis vil delta med sin kompetanse på Småkraftdagane – slik de gjorde på dagane i Bergen i mars i år.

Direktoratet for Samfunns­sikkerhet og Beredskap i Tønsberg har godtatt en løsning hvor vakter ved småkraftverk kun trenger å ta de såkalte FSE-kursene en gang hvert tredje år.

(Foto: Kai Myhre / DSB)

Tapte mot Goliat, men…

Så har Høyesterett igjen avslått en sak hvor grunneiere står opp mot de store milliardkonsernene som dominerer norsk kraftbransje.

Med Småkraftforeninga som partshjelper anket bønder fra den lille fjellbygda Ljosland saken sin om småkraftrettigheter mot kraftgiganten Agder Energi. Selve saken er fyldig omtalt i denne og forrige utgave av Småkraftnytt.

Grunneiernes fikk avslag på grått papir fra Høyesteretts ankeutvalg.

Vi opplever at landets høyeste domstol har en tendens til å dømme i favør av de tunge kapitalinteressene, og slik gikk det da også sist gang Småkraftforeninga sto skulder ved skulder med den lille mann i møtet med kraftbransjen. Den saken ble faktisk behandlet av Høyesterett. Også den gangen var motparten Agder Energi. For grunneierne utgjorde forskjellen mellom det de krevde og det fikk flere titalls millioner kroner. Det ble grunneiernes tap og Agder Energis gevinst ved ikke å måtte betale reell verdi for grunneiernes fallrettigheter. Eiendomsretten er beskyttet i Grunnloven, men problemet som her så forbilledlig illustreres, er at alle ikke er like for loven.

Kanskje var det erfaringene fra forrige rettsrunde som gjorde at Agder Energi ikke unnet fjellbøndene fra Ljosland å få hjelp med søksmålet? De prøvde i alle fall å sikre utfallet ved å forhindre at Småkraftforeninga kunne stille som partshjelper for grunneierne.

Den gikk ikke. Høyesteretts ankeutvalg slår ettertrykkelig fast at foreninga er rettmessig partshjelper i slike saker. Om ikke annet så er i alle fall det noe å ta med seg videre.

Hans Ackermann og resten av falleierne på Ljosland i Vest-Agder slapp ikke til med anken sin i Høyesterett.

Det vil stadig dukke opp saker hvor grunneiere mer eller mindre blir overkjørt av den etablerte kraftbransjen. Noe av grunnen til at jusen henger litt igjen her er nok at rettspraksis ble etablert i de årene hvor kraftselskapene var kommuners, fylkeskommuners og statens forlengede arm, og det meste gikk deres veg når de ønsket seg noe. Men i dag er virkeligheten en annen. Småkraftforeninga vil fortsatt jobbe for en rettferdig lovgivning og rettspraksis når det gjelder eiendomsrett til fallrettigheter.

Så får vi heller tåle noen tilbakeslag på vegen.

Småkraftnytt beklager Det viser seg at de datagenererte adresselistene til Småkraftnytt kan ha inneholdt feil som gjør at en del medlemmer ikke har fått bladet. Det beklager vi på det sterkeste. Vi vil gjøre vårt ytterste for at dette ikke skal skje igjen og minner om at bladet også finnes elektronisk.

N R . 3 | 2016

3

ST YR E T S SI D E

Av Bjørn Lauritzen, styreleder i Småkraftforeninga

Småkraftforeninga Energi- og miljøkomiteen - høring Statsbudsjettet 2017 Notatet inneholder Småkraftforeningas innspill i forbindelse med Statsbudsjettet for 2017.

Småkraftløft etter peak oil 400 småkraftkonsesjoner er innvilget, men bygges ikke. Det betyr at rundt 3 TWh ren verdiskaping står på vent. Det ønsker vi å gjøre noe med!

Småkraftforeninga arbeider som kjent med nasjonale rammevilkår på vegne av våre medlemmer.

Mange av sakene vil ha virkninger for også de småkraftverkene som ikke er medlemmer i Småkraft­ foreninga. Faktisk har de aller fleste sakene Småkraftforeninga arbeider med, en direkte konsekvens for samtlige småkraftverk i Norge, og således nyter alle småkraftverkseiere godt av Småkraftforeningas arbeid.

Småkraftforeninga har dessuten en god tradisjon i å samarbeide med ikke-medlemmer. Det har vi gjort i de fleste tyngre sakene de siste årene, så som sertifikatsaken, grunnrente og i ulike regulatoriske saker.

Næringspolitikk er ofte ressurs­ krevende, da det må lages under­ lagsmateriale som bygger opp om våre endringsforslag. Med én fast ansatt sier det seg selv at vi er avhengige av underleverandører 4

SM Å K R A F T N Y T T

som leverer utredninger og annet nødvendig materiale for å oppnå gjennomslag.

I disse dager har vi nok en gang samlet de største aktørene i bransjen om en ny utredning som skal dokumentere de positive ringvirkningseffektene av småkraftutbygginger både i bygge- og driftsfasen. Vi skal dokumentere investeringspotensialet og sysselsettingseffekter til både entreprenører og leverandører. Hensikten er å synliggjøre hvor viktig vår næring er og kan bli i distriktsnorge. Ikke minst gjelder dette på Vestlandet hvor arbeidsledig­ heten er høy etter nedgangen i oljebransjen. Og hva er vel da mer naturlig enn å satse på ren, fornybar, klimavennlig småkraft. I denne sammenhengen blir småkraftutbygginger en katalysator til aktivitet og verdiskapning. Ikke minst vil økt utbyggingstakt gagne de mange hundre grunneierne som ennå ikke har fått realisert potensialet i vannfallet sitt.

Småkraftforeninga er glad for at vi får bransjen med på slike løft, og vi ser for oss en fremtid hvor vi samarbeider tettere og dermed med større





tyngde. Det siste er viktig for å få gjennomslag i næringspolitikken, som jo har direkte innvirkning på både nybygg og kraftverk i drift.

Til nå har bransjen levert 5 TWh nybygg etter 2000. Denne småkraften er allerede ei dag verdt rundt 22,5 milliarder kroner. Det vil si solide 7,5 milliarder over byggekost.

Med de rette rammevilkårene skal vi bidra til vekst også i årene som kommer.

Jeg ønsker med dette hele bransjen et godt nyttår!



Budsjettet inneholder lite som vil få fart på det grønne skiftet. Småkraften har levert: Siden 2000 er det bygget 750 småkraftverk med en årsproduksjon på 5 TWh. Mens myndighetene laget en strategi for økt utbygging blant annet gjennom sertifikatmarkedet manglet man en strategi for å ta kraften i bruk. Denne strukturelle ubalansen i politikken har forfulgt sektoren siden. Vi mener Statsbudsjettet 2017 bør bli et vendepunkt i så måte.

Vi er positive til tiltakene innen hydrogen med blant annet utbygging av fyllestasjoner langs veiene og pilotprosjekter innen produksjon samt at ambisjonene om en hydrogen-elektrisk bilferge konkretiseres. Vi mener det er viktig at komiteen følger opp disse tingene slik at forvaltningen omsetter Stortingets bestillinger i praktisk handling. Næringsaktører, organisasjoner og regionale myndigheter er klare til å jobbe frem gode prosjekter, men man savner den sentrale, koordinerende rollen som OED og Enova burde spille.

For øyeblikket er det gitt over 400 småkraftkonsesjoner på til sammen 3 TWh som ikke bygges ut på grunn av lave strømpriser. De lave prisene skyldes primært lave priser på CO2, kull og gass – ikke at vi bygger ut fornybart her hjemme. Vi mener det er en mangel ved budsjettet at man ikke ser at klima- og energipolitikk også kan være god næringspolitikk: o Småkraftens prosjektreserve tilsvarer investeringer på rundt 15 milliarder kroner hvorav det meste kan komme i vestlandsfylkene som er hardt rammet av nedgangen i olje- og gassnæringen. Av de 15 milliardene vil for eksempel hele 5 milliarder bli brukt på lokale entreprenørtjenester i tillegg til en rekke andre ringvirkninger. Det betyr nye arbeidsplasser og vil være næringsutvikling i praksis. o Det politiske flertallet vil stenge sertifikatmarkedet og dermed strupe fornybarsatsingen. Vi mener man da bør gi fornybarbransjen mulighet til å hente støtte andre steder. Gjeldende EU-direktiv åpner for at et europeisk land kan støtte fornybart i et annet land for å møte sine forpliktelser for utbygging av fornybar energi. Vi er kontaktet av land som vurderer dette, men samtidig er man skeptisk til om Norge vil åpne for det. Vi mener dette nå bør vurderes – både på prosjektbasis utenfor sertifikatmarkedet før 2020 og i årene etter at sertifikatmarkedet stenger.

For Norge er dette gratis næringsutvikling og nye arbeidsplasser. o Småkraften er enig med den øvrige fornybarbransjen som peker på at skatteregimet for vannkraft er problematisk. Foreninga vil trekke frem eiendomsskatten for småkraft som er høyere jo mindre lønnsomt et prosjekt er. Det reduserer verdien av mange prosjekter så mye at de aldri blir bygget. Vi har ikke motforestillinger mot å bidra til vertskommunene våre, men ønsker et system som fremmer utbygging.

Høringsnotat: I forbindelse med Statsbudsjettet 2017. Styreleder Bjørn Lauritzen holdt dette innlegget for Stortingets Energi og miljøkomite.

Daglig leder Knut olav Tveit deltok også under høringen.

N R . 3 | 2016

5

M ED L EM SVER KE T

Generatoren i Fossmark Kraft går så stødig at et kronestykke balanserer stabilt på høykant.

Reidar Thu i kraftverket.

En ny verden da elsertifikatene kom Fossmark Kraft ble startet opp i mai 2007 – i rett tid til å få grønne sertifikater som en del av inntektsgrunnlaget, trodde Reidar Thu. Slik gikk det som kjent ikke. Først 10 år seinere kom vedtaket fra Olje- og Energidepartementet om at også småkraftverk over 1 MW installert effekt kunne få søke om elsertifikater.

Medlemskraftverket denne gangen er Fossmark Kraft i Forsand, som Reidar Thu står bak sammen med kona si. Reidar er velkjent i småkraftmiljøet fra mange arrangement av Småkraftdagane. Han var også en frontfigur i Småkraftforeningas arbeid for å få gjennomslag i elsertifikatsaken for alle småkraftverk bygd fra 2004, slik løftene fra flere regjeringer har lydd. Da utviklingen var kommet så langt at Småkraft­ foreninga forberedte rettssak, var Fossmark Kraft forberedt på å være med på et rettslig løp. Men heldigvis løste saken seg på annen måte senhøstes 2014.

6

SM Å K R A F T N Y T T

– Myndighetenes opptreden i elsertifikatsaken er det største politiske svik en har vært ute for noen gang, sier Reidar Thu til Småkraftnytt.

Investeringsbeslutningen vår ble tatt på grunnlag av løftene om grønne sertifikater. Når de ikke kom som forutsatt i budsjettene, ble økonomien for kraftverket krevende. Det ble nødvendig med ekstra kapitalinnsprøytinger fra oss som eiere for å få det til å gå rundt. Etter at vi nå endelig har fått sertifikatene på plass, ser framtiden helt annerledes og langt lysere ut.

Fossmark kraft • Byggestart: September 2005 • Produksjonsstart: 16. Mai 2007 • Installert effekt: 2.040 kW • Årsproduksjon: 6 GWh • Fallhøyde: 140 m • Leverandører: Ryfylke Elektro, ECS Automation, Bryne og Block Berge Bygg • Eiere: Reidar Thu og ektefellen Marta

N R . 3 | 2016

7

Starten for 15 år siden – Hva fikk deg til å starte med kraftverksbygging, spør vi Reidar.

Var du bransjemann selv, kanskje?

– Nei, slett ikke, svarer Reidar. Jeg hadde et langt yrkesløp som likningssjef bak meg da jeg startet med planleggingen. Men vannkraftressursen hadde vi på gården, og jeg hadde vokst opp i et kraftmiljø. Min far var nemlig driftsbestyrer på det lokale e-verket. Så da pensjonsalderen begynte å nærme seg og småkraftutviklingen var i full gang, var tiden inne for meg til å satse på småkraftverk på eiendommen. En produksjon der du kan drikke «avfallet» må jo være noe av det beste en kan drive med!

– Når det gjelder kompetanse, vil jeg ellers nevnt at Fossmark Kraft har hatt stor nytte av kompetansen til sønnene mine. Innsikten til Martin og Ole Per på områdene IT, svakstrøm og mekanisk innsikt har gitt trygghet og spart kraftverket for kjøp av kompetanse. Takk til dem for det!

– Vurderte du under planleggingen av kraftverket samarbeid med utbyggingsfirma som ville leie fallrettene?

– Nei, det var helt uaktuelt for meg.

Skulle det bli kraftverk, ville jeg ha hånd om det selv.

– Er du fornøyd med løsningene som ble valgt? Kunne du gjort noe annerledes?

– Teknisk sett er vi svært fornøyd med de løsningene som ble valgt. Vi satset på lokale, anerkjente leverandører og har gode erfaringer med dem. Anlegget vårt er totalovervåket i alle funksjoner via data, og vi har kameraovervåking og alarmsystemer som varsler om det oppstår uregelmessigheter. Det eneste som vi i ettertid hadde ønsket annerledes, er grindrenskingen i inntaket.

8

SM Å K R A F T N Y T T

Dine egne småkraftspesialister Trenger du småkraftråd? Foreningas høyt kvalifiserte spesialister er bare en telefonsamtale unna.

Småkraftforeninga har lenge hatt egen medlemsadvokat, men nå er ordningen utvidet til også å gjelde de fleste forhold rundt utbygging og drift av småkraft. Avtalen er at den første timen er gratis mens eventuelle betalte oppdrag skjer til rabatterte priser.

Fossmark Kraft.

Løsningen er arbeidskrevende. Nå når elsertifikatene er på plass, får vi se om det ikke kan komme en mer automatisert løsning.

Nett er viktig – Hva ser du som de største utfordringene for dere framover?

– Det er nok den samme utfordringen som vi har slitt med helt fra starten: Nemlig for dårlig nettkapasitet. Dette fører til store nett-tap og anslagsvis 1,5 gWh i året i produksjonstap. Jeg synes anleggsbidragene for å få utbedret nettet ligger på et altfor høyt nivå.

– Hva med hele småkraftnæringa – hvilke utfordringer ser du for den framover?

– Med vår produksjon av rein, fornybar energi mener jeg næringa bør ha en lys framtid – bare politikerne er seg bevisst å legge opp til systemer som er til å leve med for næringa. Hydrogenproduksjon tror jeg kan bli et godt supplement for en del i framtida. Det er sterke argumenter for mer hydrogenbruk på transportsektoren, spesielt tungtransport og skipsfart. Og vi bør ha gode muligheter for å kunne produsere lokalt i tilknytning til småkraftverkene våre.

Medlemsadvokaten vår har lenge vært Øyvind Kraft mens sivilingeniør Rein Husebø nå utvider tilbudet med teknisk kompetanse og bred erfaring innen de aller fleste sidene av det å bygge, eie og drive et småkraftverk. Husebø er den som i særklasse har bygd mest småkraft her i landet.

– Og Småkraftforeninga til slutt – hva mener du blir de viktigste oppgavene for foreninga framover?

– Jeg synes Småkraftforeninga har vært en god pådriver for småkrafteierne i mange viktige saker. Framover er det viktig å jobbe for tilstrekkelig infrastruktur på nettet – både på de ulike nettnivåer innenlands og når det gjelder utenlandskabler. Og eiendomsskatten er jo en viktig sak for den som skal starte opp i næringa. Men for oss som har drevet en del år, er regimet vi har til å leve med.

Advokat Øyvind Kraft

Advokat Øyvind Kraft Telefon: (+47) 91 87 87 19 E-post: oyvind.kraft@wla.no Sivilingeniør Rein Husebø er ny som medlemsrådgiver i Småkraftforeninga.

Han er den i Norge som har bygd ut flest småkraftverk.

Småkraftnytt avslutter praten med å spørre om det er andre ting som opptar Reidar for tiden. Det kan nok være mange ting, men svaret understreker småkraftinteressen hans.

Sivilingeniør Rein Husebø

– Nå er det tid for å utvikle småkraftverket videre, sier Reidar. Vi har to fjellvann i vassdraget der vi planlegger å søke om regulering opp til høyeste flomvannsnivå. Dette vil kunne gi 1,5 GWh ekstra. Og litt lengre fram i tid kan det også bli aktuelt å se på mulighetene for enda et kraftverk oppstrøms inntaket til Fossmark Kraft, avslutter Reidar.

Rein Husebø er tidligere administrerende direktør i Småkraft AS. Han er utdannet sivilingeniør fra NTH og tilbyr rådgivning innen småkraft / vannkraft. Det vil si økonomisk og teknisk rådgivning, fallrettsavtaler, konsesjonsspørsmål, kraftverksdesign, produksjonsberegning, anskaffelser,

k­ ontrakter, dokumentasjon og tekniske planer til NVE. Han er godkjent som fagansvarlig hos NVE. Se også hjemmesiden: www.rein-energi.no

Øyvind Kraft arbeider hovedsakelig med generell forretningsjus, prosedyre, forhandlinger, fast eiendom og saker som involverer offentlige myndigheter.

Han har spesialkompetanse innen vassdrags- og energirett, ekspropriasjon og skjønn, kraftut­bygging, ­småkraft, vindkraft, elektriske anlegg, konsesjon, fast eiendoms rettsforhold, jordskifte og rettsforhold knyttet til fysikalsk virksomhet. Øyvind Kraft har ­langvarig og omfattende prosedyreerfaring for alle ­rettsinstanser. Han har møterett for Høyesterett.

Se også www.wla.no

N R . 3 | 2016

9

Snart tid for ny småkraftpris Utdeling av Småkraftprisen til ein bransjeaktør med stor innsats for småkraftnæringa har vore ein tradisjon på Småkraftdagane sidan 2012. No når Småkraftdagane 2017 i Stavanger nærmar seg, vil Småkraftforeninga gjerne ha innspel frå medlemmene på kandidatar til ny pris.

Ulike kandidatar Dei 5 åra prisen har eksistert, er ­fellesnemnaren for kandidatane den store innsatsen for næringa. Elles er dei svært ulike. Det starta med den kjende NVE-byråkraten Ivar Sægrov same året som han gjekk over i pensjonistane sine rekker. Så følgde ein teknolog – turbinkonstruktøren Hermod Brekke. Den allsidige pioneren Olav Skeie var nestemann ut, før politikarane som stod i fronten i elsertifikatkampen – Bjørn Lødemel og Oskar Grimstad fekk trofeet. I 2016 var tida komen til at årsmøtet hylla småkrafthøvdingen sjølv – Trond Ryslett som prisvinnar.

Prisvinnaren 2016 Det skulle vere unødvendig for ­lesarane av Småkraftnytt med nokon detaljert presentasjon av Austefjordingen Trond og engasjementet hans i dei viktige kampane som Småkraftforeninga har kjempa for grunneigareigde småkraftverk og rammevilkåra til næringa. Likevel tek vi med litt frå styreleiar Bjørn Lauritzen sin gjennomgang under prisutdelinga i Bergen tidlegare i år: Trond var blant dei tidlege småkraftpionerane, var med i Små1 0

SM Å K R A F T N Y T T

kraftforeninga sidan starten i 2002 og vart vald til styreleiar i 2008. I leiartida si frå 2008 til 2014 var han frontfiguren i næringa framfor nokon. Dette er nokon av dei vik­ tigaste sakene der Trond arbeidde utretteleg for å få resultat for småkraftnæringa: Oppbygging av Småkraftforeninga, etablering av Småkraftdagane, grunnrenteskatt, ­sakshandsamingsrutinar og sakshandsamingskapasitet i NVE, grøne sertifikat (seinare elsertifikat), nett-tilgang og anleggsbidrag.

Frå transport til vasskraft – Kva dreiv deg eigentleg då du avslutta anna næringsverksemd og starta med småkraft i 1997, spør Småkraftnytt prisvinnaren.

– Eg dreiv med lastebiltransport på Europa og var ein av dei første som fekk smake globaliseringa sin pris.

Men eg fekk vere med på festen da eg skifta næring og vart småkrafteigar. Det er globaliseringa som gjer det muleg å drive med små kraftverk. Kraftprisane auka frå nesten ingenting til over 20 øre/kWh i 1996 då det var eit tørrår. Energilova hadde blitt endra nokre år før, slik at det vart rom for at grunneigarar

Trond Ryslett i Heidelva Kraftverk.

med vassrettar kunne realisere eigne kraftverk. I starten var det stort sett mikrokraftverk og små minikraftverk det gjekk i, fortel Trond.

– Korleis kom du i gang?

– Eg selde det som eg ikkje hadde bruk for av transportutstyr for å ha tilstrekkelig med eigenkapital. Våren 1998 starta eg bygginga av eit minikraftverk på 500 kW til 4 millionar kroner basert på ein kraftpris på mellom 18–20 øre og utbyggingspris på kr 1,60 pr. kWh. Lånerentene låg da på mellom 8 og 10 %. Eg stod for søknad og prosjektutvikling sjølv og søkte råd der det var å få. Det som var det heilt nye med dette kraftverket var utnyttinga av flaumvatnet, automatisk vasstandsregulering og trinnlause dyser med heilautomatisk regulering frå 7 kW til 500 kW. Dette var heilt nytt, det vanlige var manuell dyseregulering og flaumvat-

Luksusvogna Scania LBS 110 heime hos Trond Ryslett. Dette er den første langtransportbilen til Trond Ryslett. Den har vært med på mye, blant annet transporthistorisk treff i Holland.

net susa forbi. Det mangla ikkje på åtvaringar, 90 kW var det eg hadde vatn til meinte mange.

Utviklinga i småkraftnæringa – Kva er dei viktigaste skilnadene når du samanliknar småkraftutbyggaren sin situasjon den gongen med i dag?

– Tekniske løysingar er utvikla, og det er no god tilgang på informasjon og referansar. Byggekostnadene har auka, mykje på grunn av byråkrati­ seringa. Men skilnad i byggekostnad var det før også. Eg ringde til Kværner i 1997 og spurde på pris på ein turbin til det første kraftverket. Den ville koste 4 millionar, det same som eg hadde kalkulert heile anlegget til.

Og fagråd kunne eg få kjøpe, men dei var dyre.

Etter kvart kom ingeniør Hermod Seim på bana og hjelpte falleigarane

med utbygging basert på standard løysingar, solide leverandørar, god planlegging, kostnadskontroll og lokal forankring. Dette vart vegen til suksess. Får ein ikkje økonomien i hop, er det berre å vente til betre tider. Det er fort gjort å rote seg vekk i kompliserte løysingar, dårleg utstyr, dårleg planlegging og svak gjennomføring. Da får ein betale steika. Elvene er ein evigvarande ressurs. Det er ikkje slik at alle elver kan byggast for ein kvar pris, dei må realiserast når tida er der.

– Er det noko du ville ha gjort annleis i starten med all den erfaringa du no har?

– Eigentleg ikkje. Eg har bygt 5 kraftverk med ein årsproduksjon på 52 GWh. Flinke leverandørar av teknisk utstyr, ein god administrasjon og flinke folk til vakt og tilsyn har gitt resultat. Dessutan har eg

hatt innertiar på finansieringa, seld LEC så lenge det varde, no opprinnelsesgarantiar og treft det bra med kraftsalet. Eg skulle hatt fastpris da finanskrisa kom, men kven såg den?

Så fekk eg i tillegg delta i ordninga med elsertifikat på 4 av kraftverka, som ein ser resultat av i år.

Teknisk har vi modernisert det første kraftverket frå 1998, bytta ut dataanlegget med ein PLS i 2005 og bytta hydraulikkanlegg i 2013. På dei fire andre skal vi før snøsmeltinga i 2017 oppgradere – dei mekaniske verna blir utskifta med elektroniske vern. Dei luftkjølte generatorane kunne ha vore innkjøpt med nokre hundre kilowatt overkapasitet, slik at dei ikkje vart så pressa i periodar med varmt ver og full peis.

Men på denne tida gjekk det i luftkjøling, vasskjølte generatorar vart for dyre. Likevel har ikkje dette skapt problem.

N R . 3 | 2016

11

Så har eg hatt ei utfordring med groe i ei rørgate med diameter på 1 meter, effekten minka år for år. Tiltak måtte gjerast, og i haust var eg med på å utvikle ein ny metode for innvendig rensing av rørgater. Det vart vellykka og 850 friske kW dukka opp igjen.

– Vi hadde nokre år med mange utbyggingar i grunneigarregi, mellom anna på dine kantar på Sunnmøre. No er det meir utbyggingsselskapa som rår. Korleis ser du på denne utviklinga?

– I mitt område er det få småkraftverk som ikkje er eigd av grunneigarane. Eit nytt stort privat småkraftverk starta opp no i haust. Dei fleste av dei som er eigde av andre, kunne godt vore utbygde i eigen regi, økonomisk sett. Dette er val grunneigarane gjer. Det viktigaste er at det er balanserte grunnavtalar.

Det har også vore cowboyfakter med andre sine pengar i denne bransjen, der ein ville gå i gang sjølv om det mangla både vatn og nett. For ein del gründarar er bygging av eige kraftverk naturleg. For andre passer det ikkje å ta på seg ei så stor oppgåve som å bygge eit kraftverk. Åra etter 2000 var det svært lave kraftprisar og fleire grunneigarar med byggeløyve venta nokre år med realiseringa. Etter ventetida tok det seg opp igjen, og dei har no gode kraftverk i drift. Det er vel der vi er no, ser lyset i tunnelen om få år igjen.

– Det er vanskeleg å peike berre på ei sak. Men å bygge opp Småkraft­ foreninga sin organisasjon og økonomi, arbeidet med grunnrenteskatten og elsertifikatsaka var svært viktige. Arbeidet med elsertifikat gjekk over 10 år. Det var krevjande å halde 12

SM Å K R A F T N Y T T

– Kva har gledd deg mest i det næringspolitiske arbeidet?

– Det som har gledd meg mest er Stortingsvalet i 2013. Solbergregjeringa kom til makta, og alle brikker fall på plass for Småkraftnæringa, svarer Trond.

– Og kva har skuffa deg mest?

– Senterpartiet, partiet til grunn­ eigarar og små næringsdrivande, svikta småkraftnæringa totalt i 2005. Satsinga på små kraftverk som Samarbeidsregjeringa til Bondevik hadde lansert i 2003 vart reversert.

Senterpartiet tillet SV å hestehandle slik at Arbeidarpartiet fekk bygge gasskraftverk med planlagt «rensing og CO2 fangst». Betalinga var: Reversering av grøne sertifikat for dei over 1000 kW, innføring av grunnrenteskatt, sterk byråkratisering, mislykka feed inn-tariffar og flytting av oppstartsdato for deltaking i ordninga med elsertifikat frå 01.01.2004 til 07.09.2009, seier Trond.

– Frå siste del av leiartida di har Småkraftforeninga dreidd innsatsen meir mot faglege tilbod til driftsmedlemmene, til dømes internkontroll og forsikring. Kva meiner du

bør vere dei viktigaste oppgåvene til foreninga framover?

– Bygge på den politiske kapitalen som gjer at smånæringa blir høyrt når det buttar imot, arbeide for fellestiltak for grunneigarar i bygdelag og næringsutvikling i distrikta.

Sosialistane lurer i bakgrunnen og liker ikkje private kraftverk, meiner Trond. Medlemsfordelar og tiltak for å takle byråkratiet er også viktig, medlemmene kan fort drukne i krav og dokumentasjon dersom byråkratane får boltre seg fritt. Småkraftnæringa er ei næring med eit langsiktig perspektiv som leverer den rimelegaste energien i marknaden.

Eg meiner framtida ser meir lys ut no enn rett etter finanskrisa.

Næringa er avhengig av stabile politiske rammer, håper startproblema er historie.

Velkommen til Småkraftdagane 2017 28. – 30. mars på Clarion Hotell Air, Stavanger Program og påmelding frå 2. januar 2017 www.smakraftdagane.no

Lukta av sagflis – Vi veit at drifta av dei 5 kraftverka i Austefjorden tek mykje av tida di.

Har du andre engasjement i småkraft eller anna på gang no, spør vi til slutt Trond.

– Eg er medeigar i 3 gitte konsesjonar som ventar på avklaring på nett-tilgang. Dei siste åra har eg brukt mykje tid på realisering av planar som har lege på is dei åra eg var så oppteken. Så er det dette med lukta av sagflis då: Lastebilar, men no som historie. Eg har skrive ned mykje om mi tid etter landevegen.

Delar av dette kjem neste år i 10 nummer av bladet «Transportmagasinet». Resten kjem som bok seinare.

Eg har også brukt nokre år på å restaurere min første langtransportbil, ein Scania LBS 110 SUPER frå 1973 som eg og Anne brukte i 1977.

Den er god som ny og blir brukt på transporthistoriske treff, blant anna ein tur til Holland, fortel Trond Ryslett avslutningsvis.

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper

www.springpr.no

Det næringspolitiske arbeidet – Kva er den aller viktigaste saka du ha vore med på å arbeide for i Småkraftforeninga?

oppe trykket så lenge, med nok av pessimistar både i og utanfor bransjen som flira av oss. Og det hadde heller ikkje blitt mykje igjen av elsertifikata om vi ikkje hadde lukkast i arbeidet med grunnrenteskatten. Soria Moria-regjeringa reverserte 5000 kW grensa og fekk vedtatt 1500 kVa grense for grunnrenteskatt i Statsbudsjettet før jul i 2007.

Heldigvis fekk vi dette reversert, før revidert statsbudsjettet kom våren 2008. Allereie i Klimaforliket i januar 2008 måtte regjeringa krype på kne og akseptere at skatteskjerpinga for småkraftverk i statsbudsjettet for 2008 ikkje skulle setjast i verk.

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 450 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

Et valg for generasjoner

Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiantit.eu · www.amiantit.eu

N R . 3 | 2016

13

Fall og aksjer:

Forkjøpsrett til glede og besvær Fallrettsavtaler, aksjonæravtaler, og avtaler om forkjøpsrett er vanlige i småkraften. Av og til oppstår det uenigheter. Våre medlemsadvokater gir her råd om hvordan problemene kan unngås i forkant eller løses i etterkant.

Av advokat Øyvind Kraft og advokatfullmektig Mia Caroline Abrahamsen i Wahl-Larsen Advokatfirma AS

I den senere tid har det oppstått en del problemstillinger i forbindelse med falleieres ønske om å overdra aksjer i småkraftselskaper og/eller overdragelse av fallrettigheter som utnyttes i småkraftverk. Dette skjer gjerne i forbindelse med generasjonsskifte på gården som fallene ligger på, eller hvis aksjonæren ønsker å selge aksjer for å frigjøre kapital som han kan bruke til andre formål, f.eks. investeringer på gården. Inngåtte avtaler har ofte begrensninger i omsetningsadgangen for aksjer og fallrettigheter, som vanskeliggjør eller umuliggjør muligheten for å frigjøre kapital, eller å endre eierforholdene til aksjene. I denne artikkelen beskriver vi hvordan denne type konflikter og uenigheter kan unngås, eller løses. Vi understreker imidlertid at alle slike saker må løses konkret basert på de avtalene som eventuelt allerede er inngått.

En grunneier har rett til selv å utnytte fallrettighetene på sin eiendom, innenfor de skranker lovgiv14

SM Å K R A F T N Y T T

ningen setter. Han kan som utgangspunkt også selge eller leie dem ut. I slike tilfeller vil kjøperen eller leietakeren tinglyse sine rettigheter til å utnytte fallet som en heftelse på den aktuelle eiendommen.

Det er imidlertid ikke slik at man fritt kan leie ut eller selge fallrettigheter. Utleie (for mer enn 10 år) eller salg av fallrettigheter krever konsesjon etter konsesjonslovens §§ 2 og 3. I tillegg må kommunen gi tillatelse til deling etter jordlovens § 12 hvis vassdraget ligger på en landbrukseiendom. Om slike tillatelser blir gitt, vil avhenge av en konkret vurdering i den enkelte sak. Overdragelse av fallrettigheter kan også skape odelsrettslige problemstillinger som vi ikke går nærmere inn på her.

Hvis vannfallet som skal utbygges ligger på flere grunneiendommer, inngås vanligvis en falleieavtale mellom det selskapet som skal gjennomføre utbyggingen og drive kraftverket i leieperioden («småkraftselskapet») og alle grunneierne.

Småkraftselskapet er nesten alltid et aksjeselskap. Av og til er det etablert et falleierlag ved hjelp av jordskifte-

retten og som omfatter alle berørte grunneiere. Da vil retten også ha fastsatt vedtekter for falleierlaget hvor det som oftest står at alle som eier eiendommer med fallrettigheter er pliktige medlemmer av laget, og at medlemskapet følger den enkelte eiendom. Vedtektene har bestemmelser om vedtekts­ endringer, og det flertall som kreves for endringer. Falleierlaget leier deretter ut de samlede fallrettig­ hetene til småkraftselskapet, som enten eies av grunneierne selv, eller av et profesjonelt småkraftselskap.

Hvis falleierne har stiftet et eget småkraftselskap vil de vanligvis også ha inngått en aksjonæravtale seg imellom, som regulerer hvordan de skal opptre som aksjonærer i selskapet. Utgangspunktet i aksjeloven er at aksjer er fritt omsettelige, men i selskapets vedtekter og i aksjonæravtalen er det ofte inntatt bestemmelser som begrenser omsetteligheten av aksjer. Slike begrensninger kan f.eks. være at aksjer bare skal kunne selges til andre aksjonærer i selskapet eller til de andre falleierne. Dette kan føre til at aksjonærer som ønsker å selge seg ut av småkraftselskapet

Advokat Øyvind Kraft og advokatfullmektig Mia Caroline Abrahamsen jobber i Wahl-Larsen Advokatfirma AS. eller ønsker å selge fallrettene, ikke kan gjøre det, eller at aksjene må selges til sterkt redusert verdi fordi kjøperkretsen er begrenset og betalingsvilligheten blant de kjøpsberettigede er lav. Begrensninger i omsetningsadgangen kan også skape pro-

blemer ved generasjonsskifte på gården, hvis f.eks. eieren ønsker å fordele aksjer i småkraftselskapet eller leieinntektene fra falleieavtalene blant arvinger som ikke også vil være fremtidig eier av gården og fallrettighetene.

For de som ennå ikke har inngått noen avtaler eller stiftet noe aksjeselskap, er det særdeles viktig å tenke på at småkraftavtaler er av svært lang varighet. Det vil i løpet av en avtaleperiode på f.eks. 40 år ganske sikkert oppstå endringer N R . 3 | 2016

15

både hva gjelder hvilke personer som er avtaleparter, og deres behov og ønsker når det gjelder hvordan avtaleforholdet skal praktiseres.

Hvis man er seg bevisst disse forholdene, kan man avtalefeste omtrent hva man vil om hva som skal skje f. eks. ved mulig fremtidig overdragelse av aksjer, fallrettigheter mv. På den måte kan man skreddersy avtaleverket slik at det fanger opp i alle fall de fleste tenkelige typetilfellene som kan oppstå gjennom avtaleperioden. Forhold som må drøftes og avtalefestes er blant annet følgende: Skal grunneierne fritt kunne overdra fallrettighetene som er leid ut til småkraftverket (med påhefte av leieretten) slik at leieinntektene kan fordeles f.eks. blant alle arvingene? Skal falleierne og aksjonærene i småkraftselskapet alltid måtte være de samme personene? Skal aksjene i småkraftselskapet kunne selges fritt? Hvilke omsetningsbegrensninger skal man eventuelt ha? Skal de øvrige aksjonærene ha forkjøpsrett ved salg av aksjer, og evt. til hvilken pris? Evt. mellomløsninger? Skal det avtales av kraftverket ved utløpet av leieperioden skal kunne overdras til andre enn falleierne?

Det kan f.eks. også avtalefestes at de utleide fallrettighetene skal kunne deles mellom arvingene eller andre, slik at de hver for seg får en forholdsmessig andel av falleien (under forutsetning at det oppnås konsesjon mv.). I så fall kan det etableres et sameie i disse fallrettighetene.

Fallrettssameiet ville bli regulert etter bestemmelsene i sameieloven.

Og kanskje det viktigste av alt: Hvordan skal de inngåtte avtalene kunne endres, og hvilket flertallskrav skal kreves ved endringer av falleieavtalene, aksjonæravtalene og selskapets vedtekter? Hvis det ikke står noe i en aksjonæravtale om hvilket flertallskrav som gjelder for endring av avtalen, er det rettslige 16

SM Å K R A F T N Y T T

utgangspunkt at alle endringer krever enstemmighet. En av avtalepartene kan m.a.o. blokkere for endringer som alle de andre ønsker.

Dette er ofte en svært lite ønskelig situasjon i avtaler av så lang varighet, og det bør (må) derfor inntas bestemmelse om at avtalen kan endres med virkning for alle med f. eks. 2/3 flertall. Evt. kan det avtales forskjellig flertallskrav for endring av forskjellige bestemmelser, basert på viktigheten av dem for de enkelte avtalepartene. Uansett er det normalt lite fornuftig å inngå avtaler som skal vare i 40 år eller mer uten å ha bestemmelser som muliggjør fornuftige endringer. Grunneierne må bruke nødvendig tid og tenke nøye gjennom disse forholdene før avtalene inngås og selskapet stiftes. Da unngår man forhåpentligvis tvister i ettertid.

har tillit til for å forsøke å megle frem en frivillig minnelig løsning.

Hvis det ikke er mulig å bli enige, er alternativene enten å gi seg, eller å ta ut søksmål med påstand om at avtalen må fortolkes slik at den f. eks. åpner for meromsettelighet (hvis det er rettslig grunnlag for en tolkningstvil), eller med krav om at avtalen må endres med hjemmel i avtalelovens § 36 fordi forholdene har endret seg slik at det ville virke urimelig å opprettholde den slik den er inngått. Det skal imidlertid nokså mye til for å få medhold i en slik påstand, men umulig er det ikke hvis urimeligheten fremstår som stor nok, og det ikke foreligger tungtveiende og avgjørende grunner for de øvrige avtalepartene til å motsette seg endringene.

Man kan f.eks. ha avtaler hvor det skal være omsetningsbegrensninger de første årene av avtaleperioden, mindre begrensinger i den neste perioden, og ingen begrensninger i den siste perioden.

Annerledes er det hvis det allerede er inngått et avtaleverk som låser grunneierne, slik at de verken får solgt fallrettigheter eller aksjer til markedspris, eller til hvem man vil.

Hva skal man da gjøre? Det rettslige utgangspunktet er at avtaler som er gyldig inngått, er bindende. Det mest fornuftige hvor det oppstår uenighet om avtalevilkår eller om behovet for endringer er at grunn­ eierne setter seg sammen og prøver å se og forstå hverandres ønsker og behov, for deretter å forsøke å komme frem til løsninger som i størst mulig grad ivaretar alles interesser. Da må man ikke gå i skyttergravene, men som gode naboer også prøve å sette seg inn i de andres situasjoner, hvor kanskje begge parter må gi seg litt. Det kan i slike tilfeller også være fornuftig å ta med en oppmann som begge parter

Haukali kraftverk i Forsand kommune til salgs Årsproduksjon 5–6 GWt. Generator TES 1800 kVA. Peltonturbin frå Energi Teknikk; fall 331m, 4 stråler.

Kraftverket er bygd i år 2000.

Nergraven røyr på ca 1400m, Ø50cm.

Installert akustisk vannmålar.

Leigeavtale for fallrett, 60 år.

Ring 51 66 26 36

Årleg blei til kvart tredje – Vi er svært nøgde med at vi no har fått fram eit grunnlag for at dei fleste medlemskraftverka våre vil kunne innarbeide i internkontrollsystemet sitt at opplæring av instruert personell skal skje kvart tredje år, seier organisasjonsrådgjevar Terje Engvik i Småkraftforeninga. Normalkravet etter FSEforskrifta er årleg opplæring.

– Småkraftforeninga har arbeidd grundig med problemstillinga og hatt eit godt samarbeid med DSB om saka. Dette har munna ut i notatet som er trykt i bladet. Her tek foreninga ein gjennomgang av strukturen og særprega i den privat­ eigde småkraftnæringa, med gjennomgang av typiske tekniske installasjonar og bemannings- og driftsopplegg. Vidare tek notatet føre seg tilhøvet til FSE-forskrifta av 2006. I føreordet til rettleiinga til forskrifta heiter det at løysingar som avvik frå rettleiing og norm vil kunne nyttast under føresetnad av at den avvik­ ande løysinga tek i vare sikkerheitsmålsetjinga i forskrifta. Denne føringa står sentralt i Småkraftforeninga sin argumentasjon for elsikkerheitsopplæring kvart tredje år.

God innsats frå Småkraftforeninga – Vi set stor pris på at Småkraftforeninga har tatt tak i trongen for systematisk opplæring av instruert personell på kraftverka til medlemmene sine, seier sjefingeniør Espen Masvik i DSB – Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap. Betjening av brytarar og vern i småkraftverk er utan tvil noko anna enn å slå av og på ein lysbrytar, held Masvik fram. Det er viktig at småkrafteigarane kjenner risikoen om noko skulle gå galt. Vi har diverre hatt straum-ulykker i småkraftverk, og det er viktig at dei som har oppgåver i kraftverket er

– Vi synest Småkraftforeninga har gitt ei grundig vurdering av særprega ved småkraftverka til medlemmene og argumentert godt for den risikovurderinga som munnar ut i at kraftverka kan leggje inn i internkontrollsystemet sitt at opplæring av instruert personell skal skje kvart tredje år. Vi vil derfor ikkje motsetje oss at dette vert lagt til grunn når småkraftverka vurderer intervallet for elsikkerheitsopplæring i høve til FSE-forskrifta.

– Vi synest Småkraftforeninga har gitt ei grundig vurdering av særprega ved småkraftverka til medlemmene og argumentert godt for den risikovurderinga som munnar ut i at kraftverka kan leggje inn i internkontrollsystemet sitt at opplæring av instruert personell skal skje kvart tredje år, seier Espen Masvik, sjefingeniør i Direktoratet for Samfunns­ sikkerhet og Beredskap.

klar over kor alvorlege skadane kan bli ved straum-gjennomgang og lysbue-skadar.

– Når det er sagt, har vi stor forståing for den spesielle situasjonen småkraftverka er i samanlikna med andre bedrifter og arbeidsplassar der tilsette løpande er i kontakt med el-installasjonar.

Ein del av internkontrollsystemet – På linje med alle andre næringsverksemder må småkraftverka som kjent ha eit skriftleg internkontrollsystem, seier Terje Engvik. Det web-baserte systemet Kraftlosen løyser dette for medlemmene på ein god måte, held han fram.

– Når vi no har fått gjennomslag for overgang frå årleg FSE-opplæring med førstehjelpsundervisning til opplæring kvart tredje år, betyr ikkje dette at det er gitt standard dispensasjon frå kravet om årleg opplæring. Men vi har fått utarbeidd eit grunnlag for at dei fleste småkraftverka i ein normalsituasjon kan leggje inn i internkontrollsystemet sitt at sikkerheitsomsyna vert tekne vare på ved opplæring kvart tredje år. Kvart kraftverk må i internkontrollsystemet gjere sine eigne risikovurderingar, som skal revideN R . 3 | 2016

17

rast etter fastsette intervall. Skjer det til dømes større endringar i el-installasjonane, eller det kjem nytt personell inn i tilsynet med kraftverket, kan det bli trong for hyppigare opplæring.

– Opplæringa av instruert personell er sett saman av ein teoretisk og ein praktisk del, held Engvik fram. Ved teoriopplæring med førstehjelpsopplæring med hjerte- og lungeredning kvart tredje år er det naturleg å ta den praktiske opplæringa knytt til de regelmessige vedlikehaldsbesøka kraftverka normalt har frå elektro­ leverandøren sin.

– I kvalitets- og internkontroll­ systemet Kraftlosen ligg det eit eksempelkraftverk der ein vil finne tenlege døme på mapper og dokument som bør inn i systemet. Døme på dokumentasjon for elsikkerheitsopplæring kvart tredje år vil bli lagt

inn i Kraftlosen, slik at denne skriftlege dokumentasjonen kan løysast på ein grei måte, avsluttar Engvik – og føyer til at det på Småkraft­ dagane i Stavanger i Stavanger 28.-30. mars både vil bli info og nettverkssamling om Kraftlosen og tilbod om FSE-kurs.

Ei god nyhende – Dette har vi venta på, seier Bjørn Malde i HM Elektro Automatikk AS når vi fortel han om gjennomslaget Småkraftforeninga har fått for ein 3-årig opplæringsfrekvens. Bjørn Malde har lenge vore oppteken av å få lempa på kravet om årleg FSE-opplæring ved småkraftverka, og han har vore ein pådrivar og god samtalepartnar for Småkraftforeninga i arbeidet.

har vi lenge sett at kravet om årleg repetisjon av opplæringa kan vere unødvendig stressing av eigarane.

Løysinga vi får no med teori- og førstehjelpsrepetisjon kvart tredje år og praktisk opplæring knytt til vedlike­haldsbesøka våre – vanlegvis annakvart år – vert ei god løysing.

Vi må hugse at sikkerheitsopplæringa er viktig, avsluttar Malde.

Men den må doserast riktig, seier han.

– Så stabil som driftssituasjonen er ved småkraftverka og med motiverte eigarar som vaktpersonell,

Krav til opplæring av instruert personell ved privateide småkraftverk På dei neste sidane trykker vi den faglege vurderinga som ligg til grunn for ein treårig frekvens på FSE-kursa.

Innholdet kan leggjas til grunn når det enkelte verk dokumenterar ein treårig kurssyklus for vaktmann­ skap­ane i sitt internkontrollsystem.

Notatet kan også fås elektronisk.

Småkraftforeninga hjelper deg • Småkraftforsikringen – markedets beste priser på småkraftforsikring. Ring Otto Færøvik på 975 68 680.

• Kraftlosen – vårt kosteffektive system for internkontroll, drift og kvalitetsstyring. Ring Terje Engvik på 975 17 111.

• FSE-kurs. Sikkerhetskurs for instruert personell i ditt nærområde. Ring Terje Engvik på 975 17 111.

• Småkraftavtalen for omsetning av kraft og grønne verdier. Ring Charlotte Sivertsen på 411 28 507.

Medlemskap i Småkraftforeninga gir tilgang til medlemsfordeler og faginformasjon.

Vi har medlemskategorier tilpasset ulike virksomheter. Ring Terje Engvik 975 17 111.

Annonsen er støttet av småkraftutbyggeren Bekk og Strøm AS

Otto Færøvik

1 8

SM Å K R A F T N Y T T

Terje Engvik

1

1. Bakgrunn Småkraftforeninga har gjennom de siste to årene tilbudt og gjennomført lokale og regionale kurs for medlemskraftverkene i elsikkerhet med førstehjelpsopplæring etter Forskrift om sikkerhet ved elektriske anlegg av 2006 (FSE-forskriften). I alt er det holdt 14 kurs med til sammen ca. 250 deltakere fra 120 kraftverk. Kurstilbudet ble presentert som følge av Småkraftforeningas satsing på flere faglige tilbud til medlemmene og dialog med DSB etter at småkraftverk ved tilsyn hadde fått avvik på manglende opplæring av vaktpersonell.

Utgangspunktet var at alle småkraftvakter som skal kunne betjene vern og brytere må ha instruert personell-opplæring etter FSE-forskriften.

2. Erfaringer i organisasjonen med kurssatsingen I hovedsak er erfaringene i organisasjonen med opplæringssatsingen gode. Lokale og bransjetilpassede opplæringstilbud i elsikkerhet gjør det lettere for medlemsbedriftene å skaffe seg den aktuelle opplæringen for småkraftvaktene. Det er positive holdninger til et systematisk sikkerhetsarbeid og ønske om å ha internkontrollsystemene på plass etter myndighetenes krav. Småkraftforeninga har det nettbaserte internkontroll- og kvalitetssystemet Kraftlosen som medlemstilbud. I dette passer risikoanalyser, instrukser og dokumentasjon av elsikkerhetsopplæring godt inn. Imidlertid har mange stilt spørsmålet om det er nødvendig med FSE-opplæring for småkraftvaktene hvert eneste år for at sikkerheten skal være tilfredsstillende ivaretatt.

3. Nærmere om medlemskraftverkene i Småkraftforeninga Det typiske medlemskraftverket i Småkraftforeninga er et lokalt kraftverk eid av bønder og grunneiere som har utnyttet fallretten i vassdrag på eiendommen sin til kraftverksutbygging for å skaffe seg tilleggsinntekter ved produksjon av fornybar energi. Antallet eiere av kraftverket kan variere fra en til flere titalls, avhengig av eiendomsforholdene langs fallstrekningen og interessen for å investere i kraftverk. Størrelsen på medlemskraftverkene varierer fra mikrokraftverk med installert effekt under 100 kW til kraftverk over den øvre definerte grensen for småkraftverk på 10 MW. Småkraftforeninga har medlemmer i hele størrelsesspekteret, men blant småkraftverksmedlemmene ligger mange i området rundt

Charlotte Sivertsen

N R . 3 | 2016

19

3

2

installert effekt på ca. 2-3 MW og en årsproduksjon på 8-10 gWh. Svært ofte har det vært en aktiv kjerne fra 1 til 5 fallrettseiere som har vært sterkt engasjert i den omfattende prosessen med planlegging, konsesjonssøknad, organisering, finansiering og bygging av kraftverket.

Ofte vil det blant grunneierne finnes personer med en eller annen form for elektrofaglig eller kraftverkstilknyttet bakgrunn. Nøkkelpersonene viderefører gjerne driften av kraftverket, blir valgt inn i styret og fordeler tilsyns- og vaktordning mellom seg etter oppsatte planer. I prosjektering- og byggeperioden benyttes det kompetente leverandørfirma på de ulike fagområder. Men som byggherrer følger gjerne styremedlemmene prosessen tett og blir som eiere svært godt kjent med hele kraftverksanlegget og de kravene myndighetene stiller på de ulike felt.

Når det gjelder geografisk plassering av kraftverkene, er denne svært desentralisert som følge av ressurslokaliseringen. Småkraftforeninga har medlemskraftverk i de aller fleste fylker, rimeligvis med størst konsentrasjon i områder med store fallhøyder og store nedbørsmengder.

4. Særpreg ved tekniske installasjoner ved småkraftverkene Som kraftverk ellers har et småkraftverk planlagt og bygd med god kvalitetssikring, en lang og stabil levetid. Med foreskrevet vedlikehold er hovedkomponentene konstruert for å produsere gjennom flere tiår. El-anleggene er oversiktlige anlegg med relativt få komponenter. De er utført slik at det er liten fare å berøre spenningsførende deler i kraftverket ved inspeksjon og tilsyn og når det en sjelden gang blir behov for å resette sikringer eller vern. Stabiliteten ved produktet elkraft gjør at kraftverkene ikke har de samme behov for stadige tekniske tilpasninger som mange andre produksjonsbedrifter, som må gjerne må foreta hyppige endringer som følge av produktutvikling, ombygginger og kapasitetsutvidelser. Dette gjelder også på elektro-området. Et etablert småkraftverk vil utnytte tilgjengelig produksjonskapasitet på elkraft fra igangkjøring og vil normalt ikke ha endringer i elinstallasjonene fra år til år. Likeledes er installasjonene på nyere småkraftverk utført slik at de i praksis er robuste og driftssikre med tanke på risiko for feilbetjening.

5. Særpreg ved driftsopplegg og bemanning for småkraftverk Småkraftverkene er en tilleggsnæring for bønder og grunneiere som har hovedaktiviteten sin i andre yrker enn kraftverksdrift. Etter igangkjøringsperioden er driften av kraftverket så stabil at det kreves lite arbeidsinnsats til teknisk drift. Større vedlikeholdstiltak og ettersyn blir som regel ivaretatt gjennom vedlikeholdsavtaler med hovedleverandørene, der disse går gjennom anlegget for eksempel annethvert år. Den løpende produksjonen og driften blir overvåket og styrt av eierne via internett på mobil eller PC – eller i kraftstasjonen på PLS-skjerm. I tillegg ønsker eierne å ha fysisk tilsyn med inntak, vannvei og kraftstasjon ved fastsatte intervall, for eksempel 1 eller 2 ganger i uka. Der det er flere eiere, bruker dette overvåkings- og tilsynsansvaret å gå på omgang mellom eierne. Ved tilsynsrunden kontrolleres de ulike funksjoner og tilstander etter en sjekkliste og mindre vedlikeholdsoppgaver utføres. Fysisk tilsyn gir en ekstra sikkerhet ut over den elektroniske rapporteringen om at drifta går som den skal. Ved normal drift er det regelmessige tilsynet i kraftverket lite tidkrevende. Avhengig av tilsynsfrekvensen og antall eiere som utfører tilsynsoppgavene, kan det dreie seg om fra 10 til

2 0

SM Å K R A F T N Y T T

100 timer i året i kraftverket for hver småkraftvakt. Det er sjelden at vaktene avdekker eller får melding om feil av en slik karakter at det skal føre til avviksmelding i internkontrollsystemet. Ved eventuelle utfall av kraftstasjonen kan småkraftvakten etter nødvendige undersøkelser restarte anlegget via fjernstyring. Hendelser som krever resetting av sikringer eller vern forekommer vanligvis sjelden, gjerne sjeldnere enn én gang pr. år.

Småkraftverkene har altså ingen ordinært ansatte som andre produksjonsbedrifter. Det er vanligvis bare eierne som har mindre engasjementer med tilsyn pluss gjerne en av eierne som daglig leder i et deltidsengasjement.

6. Om drift og vedlikehold av el-anleggene ved småkraftverk Eierne av Småkraftforeningas medlemskraftverk har vanligvis ingen tilgang til høyspentanleggene knyttet til kraftverket. For disse er det inngått driftsavtale med ekstern virksomhet med relevant høyspentkompetanse, ofte det lokale energiverket. For driften av lavspentanleggene er det i samsvar med forskriftskrav definert en driftsansvarlig, vanligvis internt i kraftverksledelsen. Alternativt kan det være inngått avtale med eksternt elektrofirma.

Som regel er det benyttet én leverandør av elektroinstallasjoner og kontrollanlegg, eventuelt supplert med tjenester fra lokale elektrofirma. Det opprettes vanligvis vedlikeholdsavtale med elektroleverandøren – med gjennomgang og kontroll av anlegget for eksempel annethvert år.

Avtalen bidrar til å opprettholde et godt sikkerhetsnivå for anleggene, og den praktiske sikkerhetsopplæringen av småkraftvakter kan naturlig koples til disse vedlikeholdsbesøkene.

7. Småkraftverkenes posisjon i forhold til FSE-forskriften Småkraftverkenes har en noe spesiell stilling i forhold til kravene i FSE-forskriften. I veiledningen til § 3 heter det: «Virksomheter som kun har ansatt instruert person for å ivareta enkle driftsoppgaver omfattes ikke av virkeområdet til denne forskriften». Som nevnt har ikke småkraftverkene i Småkraftforeninga ordinært ansatt personell. Det er vel likevel grunnlag for at forskriftens relevante krav gjelder for vaktpersonell ved småkraftverkene som skal kunne betjene vern og brytere. I § 2, 2. ledd omtales de anleggene som ikke omfattes av forskriften. I veiledningen til samme paragraf heter det: "Anlegg som nevnt under f), omfatter alle typer anlegg hvor normal drift ikke stiller krav til elektrofaglige kvalifikasjoner, dvs. boliger og alle typer virksomheter uten behov for egne ansatte elektrofagfolk. En person som er instruert til å ivareta enkle driftsmessige oppgaver, omfattes ikke av begrepet ukyndig person. Dette innebærer at en instruert person vil omfattes av relevante krav i denne forskriften."

De «enkle driftsoppgavene» som eierne i vakttjeneste eventuelt skal kunne utføre, vil være betjening av vern og brytere i spesielle situasjoner. I veiledningen til § 3 heter det videre: «Eier av slik virksomhet har imidlertid ansvar for at det benyttes en virksomhet med elektrofaglig kompetanse til å utarbeide instruksen og at den instruerte gis nødvendig opplæring for å ivareta sin egen sikkerhet. Instruksen skal basere seg på kravene i denne forskriften». Skal småkraftvaktene kunne utføre de enkle driftsoppgavene det er snakk om, fordres altså nødvendig opplæring og utarbeidelse av instruks fra elektrofaglig sakkyndig for

N R . 3 | 2016

21

4

hva den instruerte kan utføre. For småkraftverkene vil det være naturlig å benytte sin elektroleverandør til utarbeidelse av denne instruksen.

8. Opplæringsfrekvens og forholdet til tilfredsstillende sikkerhet Som det vil går fram av punkt 3 – 7 ovenfor, er småkraftverkene på mange måter i en særstilling i forhold til andre produksjons- eller servicebedrifter med elektriske installasjoner.

I forordet til veiledningen til FSE fra 2006 heter det: Løsninger som avviker fra veiledning og norm vil kunne benyttes, forutsatt at den avvikende løsningen ivaretar sikkerhetsmålsettingen i forskriften. Der veiledningen benytter begrepene «må» eller «skal» anses den foreslåtte løsningen å være den som fullt ut oppfyller forskriftens krav. Valg av annen løsning skal i slike tilfeller begrunnes/dokumenteres med at det oppnås tilsvarende eller høyere sikkerhetsnivå enn det som er angitt i veiledning og norm. Dette skal i tilfelle være dokumentert i virksomhetens internkontroll og kunne fremlegges for tilsynsmyndigheten.»

Småkraftforeningas vurdering er at et typisk småkraftmedlem som beskrevet ovenfor, normalt vil oppfylle FSE-forskriftens sikkerhetskrav når de gjennomfører full teoriopplæring for instruert personell for de aktuelle småkraftvaktene hvert 3. år. Dette er begrunnet med de spesielle forhold ved småkraftverket som er beskrevet ovenfor. Disse oppsummeres i kortform her: 8.1. Småkraftverkene har svært stabile elektroinstallasjoner, der det vanligvis ikke skjer vesentlige endringer over en årrekke.

8.2. Småkraftverkene har ikke ordinært ansatt personell med risiko for utskifting av personell i løpet av året. Eierne utfører tilsynet, og utskiftinger skjer sjelden.

8.3. Eierne som selv som utfører tilsynsarbeid etter oppsatt plan, har gjerne fulgt anlegget fra planleggingsfasen. De kjenner både anlegget og sikkerhetsrisikoer inngående og har en klar egeninteresse i å opprettholde et funksjonelt og driftssikkert anlegg.

8.4. I normal driftsfase er det ikke behov for at småkraftvaktene skal bruke mye tid på opphold og konkrete oppgaver i selve kraftverket.

9. Dokumentasjoner og presiseringer Vurdering av det konkrete opplæringsbehovet på det enkelte småkraftverket må skje som en individuell analyse med risikovurdering som utføres på det enkelte småkraftverk med støtte i vurderingene i dette notatet. Analysen kan gi avvikende resultat fra vårt hovedstandpunkt om at instruert opplæring hvert 3. år vil opprettholde tilfredsstillende sikkerhet i driften av kraftverket. Svaret vil avhenge av forhold knyttet til tekniske løsninger, kompetanse, internkontrollrutiner, risikoanalyser og vedlikeholdsplaner ved det enkelte kraftverk. Det enkelte kraftverks konklusjoner og løsninger må framgå av kraftverkets internkontrollsystem.

For den enkelte småkraftvakt vil en instruert-opplæring med førstehjelp som regel ta en full arbeidsdag, selv om opplæringen tilbys lokalt, slik at en kan slippe å reise til nærmeste større by for å få tatt opplæringen. For de fleste eiere med småkraftvakt-ansvar vil et krav om slik teori-opplæring hvert 3. år oppfattes som riktigere og mer behovstilpasset enn årlig opplæring.5 Men i situasjoner med eier- eller personellskifter eller etter eventuelle større endringer i elinstallasjonene, vil det bli nødvendig med hyppigere, tilpasset opplæring. Og når en legger opp til å knytte den praktiske opplæringen i kraftverket til de regelmessige vedlikeholdsbesøkene fra elektroleverandøren, vil den praktiske biten av opplæringen gjerne kunne skje hyppigere enn den fulle teoriopplæring.

Småkraftavtalen Småkraftforeningas samarbeidspartner på salg av kraft og grønne sertifikater.

Geir Kildal Mob. 481 56 286 Charlotte Sivertsen Mob. 411 28 507

Kontakt oss for en hyggelig kraftprat og et godt tilbud.

Barbro Årvik Mob. 412 98 434 ......................................................

Førde, 16.11.16 For Småkraftforeninga Terje Engvik prosjektleder 2 2 SM Å K R AOrganisasjonsrådgiver/ FTNYTT

N R . 3 | 2016

23

å tillate anken fremmet. Ankeutvalget fattet 23. november beslutning om å nekte anken fremmet.

Stridens kjerne: Fossekraften i fjellelva Monn på Ljosland i Vest-Agder.

Støttet milliardkonsern fremfor grunneiere Høyesteretts ankeutvalg avviste anken fra fjellbøndene som ville sikre fallrettighetene sine i kampen mot kraftgiganten Agder Energi. Høyesterett ga likevel Småkraftforeninga full anerkjennelse som representativ stemme for landets falleiere.

Småkraftforeninga støttet anken og sto som partshjelp skulder ved skulder med grunneierne i retten, men til fånyttes. Agder Energi fikk medhold fremfor et knippe bønder fra fjellbygda Ljosland i Åseral i Vest-Agder. Styreleder i foreninga, Bjørn Lauritzen, er skuffet.

– Dette er nedslående nyheter, men vi kommer ikke til å gi oss med dette. Vårt mål er å flytte rettspraksis slik at lokale grunneiere får like rettigheter som de store kraft­ 24

SM Å K R A F T N Y T T

selskapene. Norske borgeres eiendomsrett er sikret i grunnloven, men ikke alltid når det kommer til stykket. Da går det ofte de stores veg, sier Lauritzen som likevel med tilfredshet registrerer at Høyesterett avskar Agder Energis forsøk på hindre at grunneierne skulle få partshjelp fra Småkraftforeninga.

–Dommerne mener vi er naturlig part i slike saker. Det er et kvalitetsstempel vi tar med oss videre, sier han.

Også grunneierne fra Ljosland er skuffet. Nå får de hverken realisert småkraftprosjektet sitt eller erstatning for å miste det.

–Jeg er skuffet og jeg ser at vi har et rettssystem i Norge i dag som ikke virker som det skal. Det er dokumentasjon i saken som viser at vi faktisk har eiendomsrett til den omtvistede restvannføringen, men hverken lagmannsretten eller høyesterett går inn i dette overhodet. Det retten bedriver her er synsing til

– Småkraftforeninga erklærte partshjelp for grunneierne, blant annet fordi saken reiste prinsipielle spørsmål om hvor omfattende fallrettigheter som kan erverves ved ekspropriasjon til et konsesjonsgitt prosjekt, sier Øyvind Kraft som er Småkraftforeningas advokat.

Høyesterett mener Bjørn Lauritzen og foreninga er en representativ stemme for landets falleiere.

beste for et stort kraftselskap med milliarder på bok. Det er utrolig trist å se, sier Hans Ackermann som representerer grunneierne på Ljosland.

kat, Øyvind Kraft, som har også har møterett for Høyesterett.

Selve saken Bakgrunnen for saken er at Agder Energi Vannkraft AS (AEV) har søkt om konsesjon for en stor vannkraftutbygging som blant omfatter et takrenneprosjekt hvor flere sidevassdrag tas inn på en ny tilløpstunnel som kommer til erstatning for en tidligere tunnel som går nokså parallelt med den nye tunnelen, men høyere opp i fjellet. AEV ervervet fallrettigheter i disse elvene for den første utbyggingen og overføringen på 1950-tallet.

– Etter den første overføringen var det restfall ovenfor de gamle bekkeinntakene som ikke ble utnyttet, og grunneierne i området har villet utnytte disse i småkraftverk. Til­ svarende gjelder også for restvannføring i elven Monn. AEV påstod imidlertid at selskapet hadde ervervet samtlige fallrettigheter i vass­ dragene i forbindelse med den første overføringen, selv om ikke alle disse var nødvendige for utbyggingen, forklarer Småkraftforeningas advo-

Etter lovverket er det ikke anledning til å ekspropriere større rettigheter enn det som trengs for det prosjektet det er gitt konsesjon til, og grunn­ eierne påstod derfor at AEV ikke kunne ha ervervet de fallrettighetene som ikke ble utnyttet i 1950.

AEV påstod imidlertid at det var inngått minnelig avtale med samtlige grunneiere om erverv av også de «unødvendige fallrettighetene».

Grunneierne tapte både i jordskifteretten og lagmannsretten, men anket videre til Høyesterett.

– Småkraftforeninga erklærte partshjelp for grunneierne, blant annet fordi saken reiste prinsipielle spørsmål om hvor omfattende fallrettigheter som kan erverves ved ekspropriasjon til et konsesjonsgitt prosjekt. Dette spørsmålet ville Høyesterett måtte behandle dersom retten først hadde kommet frem til at det ikke forelå noen avtale om over­ dragelse av alle fallrettighetene, sier Kraft.

For at Høyesterett skal behandle en ankesak må imidlertid Høyesteretts ankeutvalg først fatte beslutning om

–Utvalget begrunner ikke konkret sin avgjørelse, men det er grunn til å anta at årsaken til nektelsen var at ankeutvalget mente at en vesentlig del av saken ville gjelde spørsmålet om det var inngått avtale mellom partene, og hva denne avtalen gikk ut på. Dette ville måtte bero på konkret avtaletolkning som ikke ville ha betydning utenfor den foreliggende saken, sier foreningas advokat.

For Småkraftforeninga er allikevel ankeutvalgets beslutning av betydning, fordi AEV anførte at det ikke var grunnlag for å tillate partshjelp fra Småkraftforeningas side.

– Det fikk AEV ikke medhold i, og Småkraftforeninga fikk derfor samtykke til å opptre som partshjelp til fordel for grunneierne, sier Kraft.

Høyesteretts ankeutvalg begrunnet dette slik: «Småkraftforening er en interesseorganisasjon for småkraftnæringa og representerer de som eier småkraftressurser og de som har bygd ut eller ønsker å bygge ut småkraftverk. Etter utvalgets syn er det nærliggende at utfallet av saken vil kunne berøre organisasjonen eller medlemmene, og at den interesse som ivaretas, naturlig faller innenfor organisasjonens formål og virkefelt. Utvalget finner derfor at Småkraftforeninga bør kunne opptre som partshjelper til fordel for de ankende parter.»

– Så selv om ankeutvalget ikke fant selve saken verdig nok for behandling i Høyesterett fant det i alle fall at Småkraftforeninga er en verdig representant for småkraftinteressene i landet. Og det er da noe, avslutter Øyvind Kraft.

N R . 3 | 2016

25

Velkommen til Småkraftdagane 2017 Tysdag–torsdag, 28.–30. mars inviterer NVE og Småkraftforeninga til bransjen sin viktigaste møteplass neste år.

Onsdagen blir avrunda med årsmøte i Småkraftforeninga, før uformell kraftquiz og bankettmiddag – der også Småkraftprisen skal delast ut.

Kom for å oppdatere deg på siste nytt frå NVE/Miljø­ tilsynet, om hydrogen, kraftmarknad, kraftsalavtalen med Skagerak, elsertifikat, finansiering, el/mek-vedlike­ hald, ny teknologi, Kraftlosen m.m. Alt dette slik at du kan drifte kraftverket ditt meir effektivt og oppnå betre konkurransekraft i ei tid med svake langsiktige tall på kraftbørsen.

Etter lunsj på torsdagen, 30. mars, blir dei ei rekke parallelle småseminar i dei ulike grupperomma på hotellet. Frå menyen nemner vi: Nettverkssamling for brukarar av Kraftlosen, FSE-kurs for instruert driftspersonell, Praktiske rekneøvingar i Excel på investering og lønsemd, 3–4 typiske problem i driftsfasen – og aktuelle løysingar, Praktisk innføring i mikrovind og/eller ­solkraft, Praktisk råd om framføring/omfylling av ­GRP-røyr, Praktisk råd om drift/vedlikehald av hydraulikkaggregat; Avtale- og kontraktsrett m.m. For dei som vil ut i felten, så blir det sett opp buss med guide for synfaring på 2–3 operative kraftverk i Ryfylke eller Sør-­Rogaland.

NVE har regien på programmet den fyrste dagen, 28. mars. Her får du siste nytt frå Miljøtilsynet, super interessante erfaringar frå bygging i bratt terreng, status og nytt om elsertifikatordninga, påfyll om klima og uregulerbar produksjon, oppfølging av konsesjonsvilkår osv. (sjå detaljar neste side). Etter den formelle delen er avslutta, blir det for dei interesserte kulturelle aktivitetar frå kl 17 og utover, bl.a. med bedriftsbesøk til Lervig Aktiebryggeri, el-sykling til Solastrand m.m.

Hovuddagen blir onsdag 29. mars, der ein sentral rikspolitikar eller embetsmann opnar arrangementet.

Kommunen ynskjer oss velkomen til Sola & Jæren. Det bli interessante foredrag med siste nytt om hydrogen; Case 1 er Innhavet/SINTEF og case 2 er framdrifta på Rotnes Bruk i Nittedal i samarbeid med IFE, Instiutt for Energiteknikk. Sparebanken Vest tek for seg dei økonomiske utsiktene for 2017 og langsiktig finansiering. Skagerak Energi vil gi deg siste detaljar i kraftmarknaden og framtidsprognosene. Mest engasjerande blir nok politikardebatt, der vi spør om korleis få fart på utbygginga og norsk eller utanlandsk eigarskap i bransjen. Det er elles rikeleg med pauser og høve til messevandringar innimellom.

På konferansen vil du møte aktørar frå NVE, eit stort antall utstillarar og leverandørar, folk frå nettselskap, NTNU, DSB, forsking og forvaltning.

Konferansen blir arrangert på Clarion Hotell AIR i Sola kommune, som er lokalisert i gangavstand til flyplassen for Stavanger. Hotellet er i praksis nytt – det opna i november 2015.

«Hangaren» er hovudområdet for messa, med luftig høgde under taket – og romslege forhold. Utvendig

er det fleire hundre parkeringsplassar med inngang direkte til innvendig messeareal. Her er det praktisk tilrettelagt for utstillarar som ynskjer å ta med kundane til tyngre utstyr plassert på lastebil, tilhengar etc. Parkering er det også i kjellaretasjen, der det er dedikert lading for TESLA-bilistar og for øvrige elbilar med Type 2-støpsel.

Påmelding med hotellreservasjon for ordinære deltakarar samt utstillarar startar 2. januar via link på portalen vår: www.smakraftdagane.no. Vi har i år differensiert prisen, slik at det vil lønne seg å reservere hotellrom tidleg. På portalen vil du også finne program, utstillarinfo etc. etter kvart som detaljane blir avklart. Har du innspel, gode idéar til arrangementet – så kontakt oss gjerne.

Avslutningsvis tillet me oss å minne om at 452 personar deltok på Småkraftdagane i Bergen – så det er gode grunnar for å reservere datoane og ta turen til Stavanger for kunnskapspåfyll & nettverksbygging på neste års bransjesamling.

VELKOMMEN!

Program NVE-dagen, 28. mars 2017 Kl 10.00–10.30 Kl 10.30–11.00

Kl 11.00–12.00 Kl 12.00–12.20

Kl 12.20–12.40

Kl 12.40–13.00 Kl 13.00–13.20

Kl 13.20–13.40 Kl 13.40–14.00

Kl 14.00–14.20

Kl 14.20–14.40

Kl 14.40–15.00

Kl 15.00–15.20 Kl 15.20–15.40 Kl 15.40–16.00 Kl 16.00–16.20

Kl 16.20–18.00 26

SM Å K R A F T N Y T T

Velkomne ved Øystein Grundt og Øyvind Leirset, NVE Etterlever vass­ dragskonsesjonærer start/stopp-kravet?

– Jan Henning L’Abée-Lund, NVE Lunsj og messevandring Redder omløpsventiler fisken, eller …

– Kjetil Arne Vaskinn, Sweco Norge Nye krav og retningslinjer til miljøkartlegging – Auen Korbøl, NVE Du skal ikkje spare deg til fant – Rune Moe, NVE Småkraft i framtidens klima – Uregulerbar produksjon i et klimaperspektiv – Christina Stene Beisland, NVE Kaffepause Nye retningslinjer for registering av konsesjonspålagt minstevannføring – Heidi Grønsten, NVE Vertikalavdelingen – vannkraftbygging i kamp med fysikken, sammen med naturen – Håvard Ådland I fasen før tyngdekraften blir en venn – om bygging i oppoverbratt og bortoverbratt terreng – Arne Hamarsland, NVE Når røyrgata heng i ein tynn tråd – tekniske utfordringar med nedgravne røyr i bratt terreng – Rune Engesæter, NVE Kaffepause Tema om nett – Sogn og Fjordane Energi El-sertifikat – Mari Hegg Gundersen, NVE Spørretimen – som i fjor opnar vi opp for spørsmål til NVEpanelet.

Messevandring

N R . 3 | 2016

27

Småkraft, lave kraftpriser og krav fra bankene Med nedgangstidene i kraftmarkedet kan enkelte småkrafteiere få problemer i forhold til banken.

I denne kommentaren får du vite hvordan bankene jobber mot låntakere når det oppstår usikkerhet rundt betjeningsevnen.

Av Nils Petter Bere, bransjeansvarlig for småkraft og assisterende banksjef i Sparebanken Vest.

Småkraft er kapitalintensivt. Enten det er i byggefasen eller i senere driftsfase trengs det store mengder kapital, enten i form av egenkapital eller lånekapital. Sistnevnte skaffes i de fleste tilfeller til veie basert på panteverdier i anlegget og betjeningsevnen som ligger i den kontantstrømmen anlegget er forventet å levere. At småkraft er en kapitalkrevende bransje, er det liten tvil om. Dette gir også bransjen utfordringer i nedgangstider.

Norske banker har lånt ut store mengder kapital til norsk småkraft. År med lave kraft- og sertifikatpriser har gjort bankene mer restriktive, og enkelte banker har valgt å gå helt ut av bransjen. Småkraft er i utgangspunktet et godt case for bankfinansiering, med stabile kontantstrømmer og lange avtaler liggende i bunn. Men å være tungt lånefinansiert i kombinasjon med en inntjening som i liten grad er påvirkbar, kan gi utfordringer for mange, spesielt når kraftprisene ser ut til å forbli lave i perioden frem mot 2022.

Det er viktig å ha klart for seg rollefordelingen mellom eiere og banken.

Som bank tjener man penger på å låne ut penger og å være med å 2 8

SM Å K R A F T N Y T T

avgjørende for å sikre god bankdrift.

Det er også avgjørende at prisen på kapitalen sammenstilles med risikoen i det enkelte utlån. Derfor vil mange kunne oppleve at lånemarginen øker som en følge av bankenes vurdering av risikoen i utlånet.

For å redusere risiko settes det i de fleste låneavtaler opp en rekke vilkår som må være oppfylt for at låneavtalen skal være gyldig. Slike vilkår er ofte referert til som «covenants».

Noen av disse kan være konkrete vilkår som skal være oppfylt før banken utbetaler et lån, mens andre vilkår kan være løpende og gjelde i hele lånets løpetid. Slike vilkår kan være krav knyttet til for eksempel forsikringsdekninger og krav til ­styresammensetning, mens andre vilkår er finansielle og kan eksempelvis være krav til likviditetsbuffer, egenkapitalandel og belåningsgrad.

Vilkår blir tilpasset hver enkelt lånesak, og benyttes for å sikre soliditet hos låntaker, samt at bankene får mulighet til å gripe inn dersom ­risikoen i et utlån øker.

Gjennom år med lave kraftpriser er økonomien i mange selskaper svekket, noe som kan få følger i forhold til de vilkår som er gitt for finansieringer. Dersom man kommer i brudd med vilkår gir dette bankene mulighet til å ta grep rundt finansieringen. Det kan eksempelvis innbefatte endring lånestruktur, nye vilkår, krav om ekstraordinær nedregulering av gjeld, eller i ytterste konsekvens oppsigelse av lånet. Med andre ord kan et vilkårsbrudd være mer alvorlig enn hva mange lån­ takere tror.

eiere av småkraftverk er det viktig å ta innover seg at det er store verdier på spill, og at bankene forholder seg til låntaker som en profesjonell motpart. Det er forskjell på å låne privat og å låne store pengesummer gjennom næring. Allerede på det tidspunkt man signerer låneavtalen må låntaker være seg bevisst de vilkår som gjelder for kapitalen man låner.

Det er derfor viktig å ha god oversikt over selskapets økonomi og utarbeide langtidsprognoser i forhold til kravene långiver har stilt.

Vi anbefaler å være i forkant og ta bruddet opp med banken tidlig. For

fra rist til turbin Effektiv kvardag – Alt i ei kontrakt

Alt innan røyr, ventilar og delar

Nils Petter Fosse Bere.

utvikle prosjekter. Går det bra vil selskapet og dets eiere sitte igjen med hele gevinsten, mens banken får tilbake avdrag og renter. Ban-

kene får med andre ord bare betalt for pengene de låner ut, mens nedsiden kan bli stor dersom man må ta tap. Å redusere risiko er derfor

Les meir på våre heimesider: www.dahl.no/no/Produkter/VA/Kataloger Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 eller e-post vasskraft@dahl.no

N R . 3 | 2016

www.dahl.no

29

Westerkvarn får nytt liv etter 100 år

Dei nye utløpsrøyra vert støypt i betong, noko som forsterkar stabiliteten i heile konstruksjonen.

I 2015 gjennomførte Mälarenergi ei omfattande ombygging av det 100 år gamle kraftverket Westerkvarn som ligg i elva Kolbäcksån, ved utløpet til Mälaren. Dei tre gamle aggregata frå 1915 blei rivne og erstatta av nye.

Den opphavelege stasjonen vart bygd av Surhammars Bruk AB i 1914-15 for å forsyne bruket med strøm. På 1980-talet vart det installert nye turbinhjul samstundes med at styringssystemet vart modernisert.

I samband med ombygginga vart det også bygd ei ny ­fisketrapp som gjer det enklare for fisk å vandre forbi kraftstasjonen.

3 0

SM Å K R A F T N Y T T

Under ombygginga, som byrja i starten av mars 2015, vart heile ­stasjonen stansa, og det vart bygd fangdammar både oppstrøms og nedstrøms. Tidlegare hadde Westerkvarn tre horisontale dobbel-francis

turbinar med direktekopla generatorar frå ASEA. Ved ombygginga vart desse bytta ut med tre vertikale kaplan-maskiner.

Dei gamle samlekummane og vassinntaka vart rivne samstundes med at aggregata vart løfta ut. Det gamle golvet i stasjonen vart fjerna for å gje rom til nye utløpsrøyr. Dei berande veggane i bygget vart tekne vare på sidan dei var i god stand, men etter ombygginga vert stabiliteten kraftig forbetra fordi dei betongstøypte

utløpsrøyra forsterkar konstruksjonen. Heile målet med ombygginga var å unngå å endre den ytre fasaden til stasjonen, som er ein naturleg del av eit vakkert landskap. For å få til dette vart ein del av taket fjerna, og alle løft vart gjort med mobilkran.

Dei nye aggregata kjem som tidlegare til å ta 15 m3/s kvar, men den auka verknadsgraden og betra reguleringsmoglegheita med kaplan-turbinar er venta å gje ein auka årsproN R . 3 | 2016

31

Til topps med giraffen Denne flotte og fornybare giraffen gikk til topps i den svenske vindkraftforeningens konkurranse for beste småskala vindkraftverk. Hensikten var å skape oppmerksomhet rundt små vindkraftverk mot forbrukere i Sverige.

Det 100 år gamle kraftverket Westerkvarn ligg idyllisk til der elva Kolbäcksån renn ut i Mälaren.

Westerkvarn vart opphavleg bygd med tre ­vertikale dobbel-francis turbinar. Desse er no fjerna.

Dei nye, meir moderne kaplan-turbinane har høgare verknadsgrad og betre reguleringsmoglegheit.

duksjon på drygt 15 prosent. Mälarenergi har samstundes også bygd ei fisketrapp som skal betre vandremoglegheitene forbi stasjonen. Nedstrøms for Westerkvarn ligg naturskjøne Strömsholm kor det blant anna er gyteplass for karpefisken asp og andre truga artar.

vart då gjennomført på om lag 8 månader, som må reknast som ­veldig bra med tanke på kor omfat­ tande arbeidet var.

Prosjektet er gjort under leiing av Mälarenergi som sjølv har designa og installert det nye el- og kontrollutstyret til stasjonen. Normalt vert anlegget styrt frå deira driftssentral i Västerås, men vakthavande ingeniør kan også kople seg opp via mobile løysingar.

Kössler og morselskapet Voith har tidlegare levert fleire maskiner til kraftverk i elva Kolbäcksån, og har planar om å levere fleire. Akkurat no reiser Sydkraft Hydropower ein ny stasjon i Semla kraftverk nord for Fagersta. Der leverer selskapet ei maskin for 35 m3/s og 3,75 MVA. Westerkvarn er eit godt døme på korleis ein kan modernisere eit eldre kraftverk utan å øydelegge den antikvariske verdien av bygget.

Turbinane som er laga av Kössler i Østerrike, vart installert på hausten, og det ombygde anlegget var sett i drift i slutten av 2015. Prosjektet

Mälarenergi er ein av dei største eigarane av kraftverk i Midt-Sverige og eig dei fleste vasskraftverka i ­Kolbäcksån.

32

SM Å K R A F T N Y T T

Giraffen har maksimal års­ produksjon på 4760 kWh/år fra vind og 5911 kWh/år fra sol.

Støynivået om du står ved giraffens føtter er på 85 dB(A). Det skal være lavere enn fra en elektrisk gressklipper. «Kunstverket» kunne i alle fall inntil nylig beskues i Malmø havn.

(Kilder: Produsenten Innoventum AB / Förnybar Energi & Energi­ effektivisering)

Westerkvarn • Byggeår: 1915 (nye turbinhjul installert på 1980-talet) • Ombygging: 2015 • Kapasitet: 3 x 15 m³/s • Netto fallhøgde: 6,44 m • Turbinfart: 250 rpm • Generatoreffekt: 3 x 892 kVA • Middelårsproduksjon før 2015: 7,6 GWh • Berekna middelårsproduksjon etter 2015: 9,1 GWh

Artikkelen er oversatt frå svensk og trykket med velvillig tillatelse frå vårt svenske søstermagasin Förnybar Energi & Energieffektivisering.

N R . 3 | 2016

33

Bekk og Strøm Det er ikke bare det store Hamburg-baserte selskapet Aquila Capital som har figurert ofte i nyhetsbildet i småkraftbransjen i den seinere tid. Også et selskap med langt mer norskklingende navn har gjort seg sterkt gjeldende: Nemlig det Kristiansandbaserte selskapet Bekk og Strøm.

– Er selskapet like helnorsk som navnet kan tyde på, spør vi administrerende direktør Carl-Fredrik Lehland.

– Nei, selv om vi på flere måter er godt rotfestet i norsk småkrafttradisjon og næringsliv, deltar vi også for fullt i internasjonalt samarbeid. Selskapet Bekk og Strøm ble stiftet av Nils Olav Gundersen og Gunder Dagfinn Andersen i 2006. De er begge ivrige jegere og fant over tid ut at med alle de bekkene og elvene de hadde forsert opp igjennom årene, så måtte det være lønnsomt å gå inn i småkraftbransjen. Innledningsvis drev selskapet utelukkende konsulentvirksomhet. Petter Andreassen overtok som daglig leder i 2010, og i 2011 gikk det familieeide Stavangerbaserte investeringsselskapet Køhlergruppen inn i selskapet.

Dette muliggjorde bygging av kraftverk i egen regi og for egen balanse.

Det første kraftverket selskapet bygde for egen regning og risiko var Lindåna kraftverk med en kapasitet på 1,5 MW og en årlig produksjon 3 4

SM Å K R A F T N Y T T

på 4,7 GWh. Dette kraftverket ble satt i drift i 2011.

Ekspansjon og internasjonalisering – I 2012 kjøpte så det østerrikske investeringsselskapet Enso Hydro GmbH seg opp i selskapet, fortsetter Lehland. Enso Hydro er et fond som kun investerer i vannkraft. Hittil har selskapet investert i Tyrkia og Albania, i tillegg til i Norge. Bak Enso Hydro står Deutsche Bank med to investeringsfond, i tillegg til flere østerrikske familieselskaper.

Med Enso Hydros inntreden akselererte selskapets vekst. Flere kraftverk ble bygget og satt i drift de neste par årene, i tillegg til at Bekk og Strøm kjøpte Elvekraft Nord-porteføljen av Clemens Kraft.

– De to siste årene har vi gjennomført tre store transaksjoner, fortsetter Lehland. Først kjøpte vi et av Norges eldste selskaper, det Orkdalbaserte Chr. Salvesen & Chr. Thams’s Communications Aktieselskab med sine ca. 30 GWh fra tidligere Orklasjef Bjørn Wiggen og

Tvåråsjøen dam.

Strøm NTE sin småkraftportefølje i Nord-Trøndelag og kunne legge drøye 26 GWh til sin portefølje.

Disse transaksjonene ble etterfulgt av en fusjon med SV Vattenkraft.

Inntaket ved Langåsfoss Kraftverk.

hans partnere i Salvesen og Thams AS. Gjennom dette oppkjøpet våren 2015 fikk Bekk og Strøm et solid fotfeste i Midt-Norge. I løpet av sensommeren i år overtok så Bekk og

Dette selskapet er en sammenslutning av 16 regionale finske kraft­ selskaper. SV Vattenkraft har vært aktive i Norge siden 2011 da de kjøpte porteføljen NK Energy Real 1. Bekk og Strøm og SV Vattenkraft fant i løpet av våren 2016 at partene hadde veldig sammenfallende syn på status og videreutviklingen til den norske småkraftbransjen, og besluttet seg for å slå seg sammen

for å redusere sine driftskostnader, samt bygge muskler for videre vekst.

Det nystartede felles holdingselskapet BoS Vattenkraft skal ha fokus på småkraftverk med lange fallrettsavtaler, magasiner og reguleringsmuligheter. Veksten skal komme gjennom både oppkjøp og fusjoner.

innleid «som management for hire» våren 2014, men ble fast tilsatt tre kvart år seinere.

– Og bakgrunnen din, er du en all round-leder?

Carl-Fredrik Lehland – Vi ser det har skjedd en sterk utvikling i selskapet de siste par årene. Hvor lenge har du styrt Bekk og Strøm-skuta?

– Jeg har fått allsidig erfaringsbakgrunn gjennom mine 53 år. Men jeg har stort sett arbeidet med elektrisk infrastruktur i hele karrieren min.

Jeg er oppvokst i Grimstad, men ble utdannet sivilingeniør i elektro fra USA i 1986.

– Det har blitt to og et halvt år nå, svarer Lehland. Jeg startet med å bli

Carl-Fredrik Lehland har videre en allsidig bakgrunn: N R . 3 | 2016

35

storkraften. Den er strategisk for landet vårt. Småkraften er mer taktisk og jeg er overbevist om at det finnes en rekke norske småkraftverk som ikke ville blitt realisert dersom utenlandske investorer ikke hadde investert i selskaper som Småkraft, Norsk grønnkraft og Bekk og Strøm.

Mælafoss Kraftverk.

Skjenaldfossen Kraftverk.

– Mange privateide kraftverk klarer seg godt fordi de eies av grunneiere som har god kostnadskontroll og legger inn stor egeninnsats, sier Carl Fredrik Lehland. – Ellers tror jeg på fortsatt profesjonalisering og konsolidering av eierskapet av norske småkraftverk.

Kaldåna Kraftverk.

Døla Kraftverk.

• Forsvarets tele- og datatjeneste: Prosjektleder for delutbygging av Forsvarets Digitale Nett

– Hva med de privateide småkraftverkene? Hva mener du deres rolle er med de rammebetingelsene vi har for tiden?

Den utenlandske investeringskapitalen – Hva er grunnen til at utenlandske investorer er mer interessert i norsk småkraft enn norske?

• Accenture: Utvikling og leveranser av operasjonelle støttesystemer til europeiske og amerikanske teleselskaper • Nokia: Administrerende direktør for Nokia i Sveits. Ansvarlig for å bygge to nye nasjonale GSM nettverk. Deretter globalt ansvarlig for en europeisk storkunde med nett i mange land • Agder Energi: Konserndirektør med ansvar for transformasjonen som ledet til etableringen av Otera • Gründer og uavhengig tidligfase investor.

36

SM Å K R A F T N Y T T

Usikkerhet rundt elsertifikatordningen Vi spør Bekk og Strøm-direktøren om hva som fortoner seg som de største utfordringene for småkraftnæringen framover.

– Vi opplever at det er en viss usikkerhet rundt el-sertifikatordningen, svarer Lehland. Når vi nå nærmer oss både 28,4 TWh og 2020 blir det mindre forutsigbart om et nytt anlegg kommer med i ordningen, eller ei. Konsekvensen er at utbyggere ikke tør å utvikle enkelte prosjekter i frykt for ikke å få sertifikater. Vi opplever dette som en stor utfordring, sammen med eiendomsskatten. Eiendomsskatten er en funksjon av kraftverkenes bokførte verdi og er derfor høyest når et kraftverk er nytt. Når kraftverket er nedskrevet og gjelden betalt,

Imsland Kraftverk ligger i fjellhall.

betales det heller ikke mye eiendomsskatt. Det burde være omvendt.

– Det som knekker privateide eller grunneier-eide småkraftverk er kombinasjonen av høy gjeldsgrad og lave strømpriser. Mange privat­ eide kraftverk klarer seg likevel godt fordi de eies av grunneiere som med nøysomhet og stor egen­ innsats klarer å holde kostnadene nede. Alternativet til dette tror jeg er en fortsatt profesjonalisering av eierskapet av norske småkraftverk med påfølgende konsolidering som resultat. Skal man drive lønnsomt fremover må man ha stordrifts­ fordeler, eller som regel legge inn en betydelig egeninnsats.

– Store utenlandske investeringsfond har gjerne mandater som innebærer diversifisering, svarer Lehland. De må investere i forskjellige bransjer for å spre risikoen. Mange må ha fornybar energi i porteføljen og ser da norsk vannkraft som et attraktivt alternativ. Når de i tillegg i etterkant av finanskrisen har forventningsjustert sine avkastningskrav, klarer de å regne hjem investeringer i Norge som brorparten av norske investorer ikke finner like attraktive. Derfor er jeg uenig med dem som sier at utenlandsk kapital er uønsket i norsk kraftbransje. Dette er nok riktig for

– Flere milliarder utenlandske kroner er kanalisert til norsk småkraftindustri de siste årene, peker Lehland på. Dette er kapital som kommer grunneiere, entreprenører, kommuner og andre til gode. Det er kun når alle andre har fått sitt at den utenlandske investoren kan ta utbytte. Og kraftverkene står der de står. De kan ikke flyttes til utlandet.

Tvert imot – som regel er det jo slik at kraftverkene leveres tilbake til grunneierne til en god pris, eller kostnadsfritt, etter 30–60 år.

Bekk og Strøms rolle i småkraftmarkedet – Hvordan ser du på Bekk og Strøms rolle i det norske småkraftmarkedet i dag og videre utviklingsmuligheter, spør vi Lehland til slutt.

– Bekk og Strøm har utviklet seg fra å være en liten utvikler av småkraftverk til å bli en profesjonell aktør med 22 kraftverk i drift, samt en substansiell utviklingsportefølje.

Bekk og Strøm rigger seg nå for videre vekst gjennom både oppkjøp, fusjoner og drift av tredjepartsporteføljer. Selskapet regner med å signere sin første rene operatøravtale innen utgangen av året, svarer den ambisiøse direktøren.

– Vi skal være opportunistiske og fortsette å kjøpe kraftverk i drift når det lønner seg og samtidig videreutvikle de prosjektene man kan regne hjem. Målet er å ha operatøransvar for ca. 500 GWh innen utgangen av 2020. Dette vil være en blanding av egeneide verk og kraftverk eid av tredjeparter, avslutter Carl-Fredrik Lehland.

N R . 3 | 2016

37

Kilde: SKM Market Predictor

150

2013

2014

2015

2016

0

Store svigninger i kraftmarkedet

3 8

SM Å K R A F T N Y T T

Kilde: SKM Market Predictor

-20000 36

38

40

42

ginalprisen på kullkraft, noe som indikerer at markedet anser risikoen for en anstrengt kraftbalanse i Norden som liten.

44

46

48

50

52

MARKEDSPRISER EURO/MWH Historisk Prognose Q1–17 (SRMC kullkraft) NordPool Q1–17 (Nasdaq Norden) Q1–17 (EEX, Tyskland)

350

500

500,0 437,5

400

40300

300 200

30 200 Kilde: SKM Market Predictor

150 20

2013

2014

2015

2016

18. juli 2014 – 18. november 2015

100

2016

2017

2018

312,5

187,5 125,0 62,5

0

2015

SKM Elsert spot Systempris

375,0

250,0

250

2014

Copyright 2000-2013 © SKM

400

50

NOK/MWh

Integrerte markeder og en rekke sammenfallende hendelser har gitt betydelige svingninger i det nordiske kraftmarkedet denne høsten.

Størst konsekvenser har dette fått for forventningen til prisene kommende vinter. Ved utgangen av sommeren var den hydrologiske balansen i det nordiske kraftsystemet noe under normalt. Dette underskuddet nærmet seg 20 TWh etter en rekordtørr høst. Historisk medfører dette at produksjon av termisk kraft (kull og gass) er nødvendig for å dekke etterspørselen gjennom vinteren, og Norden vil hyppigere være avhengig av import fra kontinentet.

Prisene i Norden og Tyskland vil derfor i en slik situasjon være nært knyttet til hverandre. Parallelt med økt hydrologisk underskudd steg prisene på både Foreward-kurve kull, gass og CO2 kraftig. I tillegg opplevde Frankrike Markedspriser stor usikkerhet rundt tilgjengeligheten av sin kjernekraftproduksjon, noe som smittet over på naboland.

Samlet sett løftet dette de tyske prisforventningene markant, som igjen dro med seg det nordiske markedet.

Pristoppen fikk vi i starten av november. Noenlunde samtidig snudde værbildet i Norden fra kaldt og tørt til vått og mildt, prisen på kull og CO2 toppet seg og snudde til en fallende trend, og bekymringen rundt fransk kjernekraft avtok.

Utvikling spotpriser i Norge Konsekvensen ble et betydelig fall i prisforventningen for første kvartal 2017 som utlignet mye av den tidliSPOTNO3 gere oppgangen gjennom høsten. I SPOTNO4 SPOTNO5 desember falt markedsforventningen til nordiske priser i første kvartal under både tyske priser og mar-

-15000

Euro/MWh

SPOTNO3 SPOTNO4 SPOTNO5

-10000

Markedspriser €/MWh

Av Eirik Lund Sagen, Kraftanalytiker, Skagerak Energi

0,0

KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. 1

27

1

27

53

26

52

26

1

HYDROBALANSE I NORDEN HØSTEN 2016

RÅD

0

-5000 Hydrobalanse GWh

M AR KEDSspotpriser KOM M EN TAR Utvikling i Norge

Hydrobalanse GWh

-5000

Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt.

Snakk med oss om rådgivning og finansiering.

-10000

-15000 Kilde: SKM Market Predictor

-20000 36

38

40

42

44

46

48

50

52

N R . 3 | 2016

39

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2016

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

ENCONO RØRLEVERANDØR

FUSA KRAFTLAG SA

vannkraftservice

W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO