Page 1

ORGAN FOR SMÅKR AF TFORENINGA | W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO

NR . 1 | 2018 ÅRGAN G 17

Gråstein ble gull Grunneier Fridtjof Plahte ga ikke opp da det store kraftselskapet skrinla småkraftprosjektet hans. Småkraftrådgivere gjorde gull av gråstein og mer enn halverte byggekosten. Det er optimisme å spore i småkraften før Småkraftdagane 20.–22. mars i Bergen. Side 31


INNHOLD

4

Styrets side for aller siste gang

6

Alt om Bjørn Lauritzen her

12 Aktiv kjøring lønner seg. Alltid. 14 Det er pengene som rår 17 Program for Småkraftdagane

LEDER

Av Knut Olav Tveit Daglig leder i Småkraftforeninga

24 Har du husket å ta forsikringspraten? 26 Hydrogenfolket samles med småkraften på dagane 28 I 2021 søker du EU om byggestøtte for verket ditt 31 Fridtjof reddet småkraftprosjektet sitt 32 Clemens kjøper Ringdal   fra grunneiere 35 Har du en Kværner   eller Gjøvik til Isak? 36 Tryggest å unngå overtredelsesgebyr 38 Spotpriser stiger i råvaredrevet kraftmarked  SMÅKR AF TFORENINGA ADR E SSE : Nedre Vollgate 9, 0158 Oslo TELEFO N : 99 08 08 78 E- POST: post@smakraftforeninga.no

www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA ST YR E T:

Leder: Nestleder: Styremedl.:

Bjørn Lauritzen, Larvik Geir Magnor Olsen, Storforshei Egil Kambo, Etne Atle Støyva, Byrkjelo Lars Petter Øye, Ørsta Leopold Løvenskiold, Skien

  Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no

DAG LIG LEDER :

  Gratis for medlemmer Tilleggsabonnement for medlem: kr 350 per år Bedriftsabonnement, antall (kr/år per blad): 1 (kr 850)  2–4 (kr 600)  5–9 (kr 500)  >10 (kr 450) ABO N N EM ENT:

KO NTAK T FO R AN N O N SE :

Terje Engvik Mobil: 975 17 111 E-post: terje@smakraftforeninga.no L AYOUT: Bolt Communication TRYKK : Aktiv Trykk O PPL AG: 2 000 ISSN : 1504-0682 M ATERIELLFRIST N E STE N UM M ER :

2 

SM Å K R A F T N Y T T

4. juni

Langsiktig arbeid Småkraftforeningas viktigste næringspolitiske sak er eiendoms­ skatten. Årsaken til dette er enkel å forstå: Den rammer de marginalt lønnsomme utbyggingene hardere enn de svært lønnsomme og den er tøffest i starten av verkets levetid hvor kapitalkostnadene er som ­hardest. Innretningen på skatten dreper ­småkraftprosjekter. Og når vi sier det, er det ikke bare for å ha et retorisk poeng i maktens korridorer: Når et prosjekt i økonomisk grense­ land i absolutte tall betaler mange ganger høyere skatt enn et ekstremt lønnsomt, skjønner alle at det er noe galt med innretningen på eiendoms­ skatten. Over flere år har foreninga gjennom grundig arbeid beredt grunnen for å få en ny innretning på eiendoms­ skatten: • Styret har hatt flere arbeidsmøter hvor man har gått grundig inn i eiendomsskatten og de negative utslagene den gir for småkraft­ utbyggerne. • Foreninga har fått laget en bredt anlagt rapport fra Thema Consulting som dokumenterer problemene og utreder ulike nye modeller.

• Eiendomsskatten er systematisk satt på kartet i stortingshøringer over flere år. Vi har tatt opp saken i separate møter med politikerne. Vi leverte også en grundig høringsuttalelse da Finansdepar­ tementet for et par år tilbake sendte saken om eiendomsskatt for verk og bruk ut på høring. • Saken er satt på dagsorden i media. • Vi har hatt dialog med ulike interessenter i og rundt småkraft­ bransjen. Underveis i denne prosessen opp­ lever vi etter hvert å møte forståelse for at dagens modell ikke er hensiktsmessig. Et viktig sidehensyn vi stadig trekker frem er at eksi­ sterende verk som allerede har betalt og betaler eiendomsskatt, ikke å må tape på en endring. Fremover vil vi intensivere arbeidet utad med eiendomsskatten og går mer enn gjerne i dialog med ­myndighetene for å finne bedre løsninger.


Satt på spissen er dette gratis næringsutvikling i norske lokalsamfunn.

Nye muligheter Kan småkraften etter 1. januar ­ 2021 få tilgang på tyske anbud eller franske feed-in tariffer for utbygging av fornybare småkraftverk i Norge? Svaret er faktisk at, ja, det kan vi. Dersom EU-forslaget til nytt ­Fornybardirektiv blir vedtatt kan veien ligge åpen for nye forretnings­ muligheter. Det er markedsdirektør John Ravlo i fornybarselskapet ECOHZ som beskriver dette spennende mulig­ hetsrommet i en kronikk i denne utgaven av Småkraftnytt. Slike mekanismer, om enn ikke så ekspli­ sitte, ligger også innbakt i dagens Fornybardirektiv og med faglig støtte fra Ravlo og ECOHZ har Småkraftforeninga lenge jobbet for at norske politikere skal få øynene opp for mulighetene. Satt på spissen er dette gratis næringsutvikling i norske lokalsamfunn. Mange pro­ sjekter befinner seg på Vest­landet, som jo også er hardest rammet av nedgangen i olje­sektoren. Samtidig som eierskapet til naturressursen er sikret ­gjennom falleieavtaler med hjemfall til grunneier, kan små­

kraften altså komme til å nyte godt av europeiske støtteord­ninger. Dette på toppen av at vi a­ llerede har tilgang på risikovillig kapital fra europeiske ­investorer. Småkraftens prosjektportefølje av konsesjonsgitte verk består av til sammen 3,3 TWh fornybar energi.

En del av disse prosjektene vil åpen­ bart bli realisert de nærmeste årene, men restporteføljen blir uansett stor. Med andre ord: Har du et konse­ sjonsgitt prosjekt, er det all mulig grunn til å holde kruttet tørt og ikke la ­konsesjonen løpe ut. Fremtiden kan gi nye muligheter – også for småkraftprosjekter som i dag synes for dyre å bygge ut.

EUs nye Fornybardirektiv er svært interessant for småkraften – om dagens forslag blir vedtatt. Så lenge norsk utbyggingskost er lavere enn det man kan bygge for i EU   (grønt på kartet) er muligheten til stede for   at både feed-in og annen støtte strømmer over norskegrensen fra land ute i Europa.   Illustrasjon: Wikimedia Commons N R . 1 | 201 8  

3


STYRETS SIDE

Av Bjørn Lauritzen Styreleder i Småkraftforeninga

Siste natt   med gjengen På årsmøtet i Bergen nå i mars får Småkraftforeninga ny styreleder. I utgangspunktet en helt vanlig års­ møtesak, men for meg personlig avslutter det et spennende og viktig kapittel i mitt liv. Mitt personlige småkrafteventyr begynte da jeg ble ansatt som daglig leder av Småkraft­ foreninga tilbake i 2006. På den tid var småkraftforeninga fortsatt en noe umoden forening som ikke hadde satt seg skikkelig, men vi begynte å bli synlige i bransjen og ikke minst i det politiske land­ skapet. I 2010 sluttet jeg som daglig leder i Småkraftforeninga, men mitt småkrafteventyr var likevel ikke over og på årsmøtet i Værnes i 2014 ble jeg valgt som ny styreleder i Småkraftforeninga. Det har ikke manglet på nærings­ politiske saker i disse periodene. Det har vært både nedturer og oppturer, men samlet sett har oppturene vært i klart flertall. Her er et utvalg saker som Småkraftforeninga har fått gjennomslag for: • Fritak for grunnrenteskatt for kraftverk under 5,5 mVA. • Forenklet saksbehandling i NVE for kraftverk opp til 5 MW. 4 

SM Å K R A F T N Y T T

• Reversering av vedtaket om grunnrenteskatt i 2008 – grensen satt tilbake til 5,5 mVA. • Gjennomslag for fritak for balanseavregning for kraftverk under 3 MW. • Økt behandlingskapasitet i NVE. • Gjennomslag for at det ikke er anledning å innføre anleggs­ bidrag i masket nett. • Småkraftverk under 10 kVA fikk fritak for grunnrenteskatt i 2015. Den i særklasse viktigste og mest arbeidskrevende saken har likevel vært sertifikatsaken. Sertifikatsaken har inneholdt alt; stor optimisme, en gigantisk nedtur ved de uteglemte kraftverkene og til slutt tidenes største næringspolitiske seier. Alt i en og samme sak! Et lite resyme er på sin plass: Først bidro Småkraftforeninga til at vi i det hele tatt fikk en ordning med grønne sertifikater fra 2004. Dernest var skuffelsen enorm da daværende olje- og energiminister Terje Riis Johansen i 2009 bestemte at kun kraftverk bygd etter 01.01.2004 og under 1000 KW og alle nye kraft­ verk med byggestart fra og med 07.09.2009 skulle få ta del i sertifi­

katmarkedet. Her ble begrepet «de uteglemte kraftverkene» etablert. Så skulle det altså gå hele 6 år før Små­ kraftforeninga kunne innkassere sin største og egentlig en helt uvirkelig næringspolitiske seier da daværende Olje- og energiminister Tord Lien i 2015 inkluderte de uteglemte kraft­ verkene i ordningen. Dette var kraftverk bygget etter 2004 med en installert effekt på over 1000 KW. Jeg tror ikke det var mange andre enn et knippe personer i Småkraft­ foreninga som hadde troen på at dette kunne gå i boks. Denne seieren ble da også lagt merke til. Bransjebladet Energi kåret likegodt Småkraftforeninga som den klart beste og mest effektive næringspolitiske organisasjonen i energibransjen og danket ut vesent­ lig større organisasjoner som Energi Norge og KS Bedrift. Sånt er jo mer gøy enn viktig, men det poengterer at Småkraftforeninga har fått mye ut av begrensede ressurser, og vi har sånn sett gitt medlemmene valuta for medlemskontingenten. En annen suksesshistorie er Småkraftdagene, eller Småkraft­ messa som den het de første årene.


Småkraftmessa utviklet seg tidlig til å bli den desidert viktigste møte­ plassen for bransjen. Den ble også fort en svært viktig inntektskilde for foreningen. Etter hvert ble også NVE med på laget da de la sin NVEdag til arrangementet, noe som har hevet arrangementet ytterligere.

utbyggerne vil bli medlemmer av foreninga. Dette er en riktig og vik­ tig utvikling som vil gi småkraft­ foreninga økt gjennomslagskraft.

Hvor går Småkraftforeninga og småkraftbransjen i tiden fremover? Jeg tror at profesjonaliseringen av bransjen vil øke, og at vi vil oppleve at de strukturelle endringene vil fortsette. Vi vil trolig se enda mer utenlandsk kapital i næringa, og kanskje vil produksjon av hydrogen bli et nytt ben å stå på for mange utbyggere.

I min periode har også Småkraft­ foreninga tatt skrittet ut og blitt en helt selvstendig forening som har tatt på seg arbeidsgiveransvaret for daglig leder og flyttet til nye lokaler i Oslo sentrum, et steinkast unna Stortinget.

Jeg både tror og håper at enda flere kraftverk vil se nytten av en sterk og kraftfull næringspolitisk organisa­ sjon hvor enda flere av de store

Næringspolitikk er ferskvare og bransjen er nødt til å være både på banen og ballen hele tiden.

Jeg vil også takke Småkraft­ foreningas lille, men svært effektive administrasjon med daglig leder Knut Olav Tveit i spissen for et godt samarbeid og for å ha utvist stor politisk teft og gjennomføringsevne.

Til sist vil jeg takke alle som har sittet i Småkraftforeningas styre under min ledelse. Det har vært en glede å arbeide med dere. Samtlige styremøter har vært preget av gode debatter og engasjerte innspill, og alltid i en hyggelig atmosfære.

fra rist til turbin Effektiv kvardag – Alt i ei kontrakt

Alt innan røyr, ventilar og delar Les meir på våre heimesider: www.dahl.no/no/Produkter/VA/Kataloger Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 eller e-post vasskraft@dahl.no

www.dahl.no N R . 1 | 201 8   5


Stolt: – Eg er veldig glad i og stolt over Småkraftforeninga, seier Bjørn Lauritzen etter fire år som styreleiar og tidlegare fire år som dagleg leiar.

6 

SM Å K R A F T N Y T T


Bjørn takkar av Etter fire år som dagleg leiar og fire år som styreleiar i Småkraftforeininga har Bjørn Lauritzen sett djupe spor etter seg i småkraftbransjen.   – Det har vore ei utruleg reise, seier han.   No er reisa over, for denne gong.

Det er gått vel tolv år sidan Laurit­ zen vart spurt av administrerande direktør Arne Rørå i NORSKOG om han ville ta over jobben som dagleg leiar i Småkraftforeininga. Den gongen var han ein skogbrukets mann, med nesten eit tiår bak seg som næringsrådgjevar i Noregs Skog­eigarforbund. Småkraft­ bransjen kunne han lite om. – Eg hadde ikkje fletta peiling, og visste ikkje ein gong forskjellen på volt, watt og ampere. Men det var vel den grunneigarkontakten eg har hatt og den politiske røynsla frå Skogeigarforbundet gjennom sjuåtte år som dei hadde lagt merke til. Min jobb var heller ikkje å bygge kraftverk – det var å sørge for næringspolitikken, seier Lauritzen.

Teknisk sett vart han heller ikkje tilsett i Småkraftforeininga, men i NORSKOG, som i byrjinga var ein støttespelar og hadde ein sekretar­iatsfunksjon for foreininga. Det var heller ikkje eigentleg ei full stil­ ling. Tanken var at Bjørn Lauritzen skulle vere dagleg leiar på deltid og bruke resten av arbeidstida på å jobbe med skogbrukssaker. Det var noko som fort viste seg å ikkje fungere i praksis. – Det viste seg for det første at det var nok småkraftarbeid å gjere til å fylle ei full stilling. I tillegg var det eit vanvitig medlemspotensial. Så strategien var å få fleire medlem­ mer, primært for å finansiere ei hundre prosent stilling berre med småkraft.

Ideen var å vere mykje meir synleg enn dei hadde vore før, og det fekk han til. Småkraftforeininga var synlege på nett og i bransjeblad, og medlemmane bokstavleg tala rann inn. Eit mediesøk viser at talet på oppslag tredobla seg i 2007 i høve til tidlegare år. Medlemstalet dobla seg det første halvtanna året etter ­starten i 2006. – Det var ikkje hokus pokus – det handla berre om at folk vart klar over at vi var der og at vi gjorde ein god jobb. Vi hadde også bra næringspolitisk suksess nærast med ein gong, og det ga oss god drag­ hjelp. Og dermed så vart det ganske fort ei hundre prosent stilling, og det har det vore sidan det, slår Lauritzen fast. N R . 1 | 201 8  

7


Pionertid Det var framleis pionerane som dreiv Småkraftforeininga då Bjørn Lauritzen kom inn. I styret sat kjende namn som Isak Liland, Trond Ryslett og Rune Nydal. Lauritzen skildrar foreininga i dei første åra hans som ei framleis litt umoden og famlande verksemd, men full av pågangsmot. – Det var veldig optimisme. Og kompetansenivået, det var det ein lærte seg sjølv. Og så var det jo eit styre der folk hadde investert mil­ lionar, og slik er det no og. Det blir ekstra trøkk og dynamikk når folk sit i styret og merkar endringar i rammetilhøva direkte på botnlinja på eigne investeringar. Då blir ein engasjert. Så eg fekk veldig mykje hjelp frå styret, og det har vore veldig flotte styre, både den gjengen eg starta med den gongen og det styret eg har no. Som einaste tilsette i organisasjonen vart eit aktivt og engasjert styre også ein særs viktig samarbeidspartnar i møte med politikarar og byråkratar. Det gav raskt resultat. Den første store politiske sigeren til Småkraft­ foreininga vart på mange måtar også ein av dei viktigaste, fordi det gjorde foreininga så synleg. – I 2007 hadde vi den første runden med grunnrenteskatten. Det var den første store næringspolitiske sigeren – at vi reverserte fleirtalsregjeringa sitt framlegg om å senke grensa. Det var ei ekstremt viktig sak. Det enda med kake på Åslaug Haga sitt kon­ tor og mange presseoppslag. Då trur eg småkrafteigarane der ute skjønte at det var viktig å ha foreininga, og då vart dei medlem. Sigeren i grunnrenteskattesaka var på ingen måte sjølvsagt. Landet hadde fleirtalsregjering, så det var ikkje hjelp i å gå til opposisjonen for å presse gjennom saker. I staden gjaldt det å troppe opp på kontora til 8 

SM Å K R A F T N Y T T

Bjørn Lauritzen • 50 år gammal • Fagsjef skog Maskin­-  entrepre­nør­enes Forbund frå 2017 • Styreleiar Småkraftforeninga   2014–2018 • Dagleg leiar Vestfold Idrettskrets 2010–2017 • Dagleg leiar i Småkraftforeninga 2006–2010 • Næringspolitisk rådgjevar Norges Skogeierforbund 2000–2006 • Forstkandidat frå NLH 1995

politikarane og vinne ved hjelp av god argumentasjon. Det er noko Lauritzen er uvanleg flink til, og ein periode kunne det sjå ut til at det ikkje var grenser for kva Småkraft­ foreininga kunne få til. – Ja, det var jo mange andre saker og. NVE fekk auka sakshand­s­amingskapasitet, det vart ikkje balanseavrekningsreglar for kraft­ verk under 3MW, og ein masse andre små saker som vi fekk gjen­ nomslag for. Og eg trur det er litt fordi vegen vart til medan vi gjekk for alle. Det var ikkje berre Små­ kraftforeininga dette var nytt for, det var nytt for NVE, det var nytt for OED, det var nytt for Stortinget. Og vi representerte dei som hadde kompetansen. Det vindauget utnytta vi for fulle. Saka som ikkje ville døy Men så, i 2009, kom det store neder­ laget. Grøne sertifikat var ein viktig siger for norske fornybarprodusen­ tar, men for mange av småkraft­ pionerane viste det heile seg å bli ein gedigen skuffelse. – Det kom som lyn frå klar himmel. Så kan ein seie at det var kanskje ikkje vår skuld, men kven veit – vi kunne kanskje gjort noko annleis, seier Lauritzen.

Den gongen var det Terje Riis Johansen som var statstråden, og ein visste at ei ordning var på veg, og alle var glade for det. Men då han kunngjorde sertifikatordninga viste deg seg at ordninga ikkje var til­ bakeverkande for kraftverk på over 1 MW. – Og det var jo dei fleste. Og dette var det ingen som visste noko om. Teoriane er mange om kvifor det skjedde, at det kanskje var fordi Stoltenberg var mot heile sertifikat­ ordninga, men det er ingen som veit. Då Lauritzen forlèt jobben som dagleg leiar var sertifikatsaka fram­ leis uløyst. Men dette var saka som nekta å døy, og då han kom tilbake som styreleiar fire år seinare viste den seg å vere like aktuell. – Ja, eg må seie at det var spesielt å komme tilbake i 2014 og finne den same saka på bordet som låg der då eg drog. Eg skal innrømme at då trudde eg ikkje at dette var mogleg å løyse. Så det var utruleg moro at det løyste seg. Saka løyste seg altså som kjent i 2016, og vart redninga for mange hardt pressa småkrafteigarar. Men heilt utan bismak var det likevel ikkje. – Ein kan seia at det løyste seg i 2016, men det gjorde jo ikkje det for alle. Det var faktisk nokre som mista kraftverket i mellomtida. Og dei som kom med i 2016 fekk heller ikkje vere med på å heile sertifikat­ perioden. Det var ein stor skuffelse, og eg har medkjensle med dei som mista verket sitt, seier Lauritzen. Små men dyktige Småkraftforeininga har aldri vore særleg store samanlikna med dei mest dominerande bransjeorganisa­ sjonane, men har likevel slått hardt frå seg.


Småkraftavtalen Småkraftforeningas samarbeidspartner på salg av kraft og grønne sertifikater.

Geir Kildal Mob. 481 56 286 Charlotte Sivertsen Mob. 411 28 507

Kontakt oss for en hyggelig kraftprat og et godt tilbud.

Barbro Årvik Mob. 412 98 434 ......................................................

N R . 1 | 201 8  

9


– Småkraftforeininga er eigentleg kjempesmå. Ein kan samanlikne oss med Energi Norge og KS Bedrift og dei andre som er veldig store. Men så trur eg at nettopp fordi vi er små, nettopp fordi vi aldri har hatt nokon skjult agenda, så trur eg vi har fått resultat. Vi sa rett ut at dersom vi ikkje får på plass dei grøne sertifi­ kata så går folk konkurs. Og det var nettopp det som skjedde. Folk mista kraftverka, og det kunne vi doku­ mentere. Han trur også at foreininga har tatt nokre smarte grep som har vore veldig effektive i møte med politik­ arane.

3 om Bjørn Lauritzen Øystein Grundt Seksjonssjef for småkraft, NVE Bjørn Lauritzen er ein veldig ryddig og flink fyr. Han har mykje kunnskap og god oversikt over området sitt. Han har ei god evne til å løfte fram interessene til småkraftbransjen og til å få småkraftsakene på   agendaen.

– Vi har tatt med oss medlemmar som sit i klisteret på ein eller annan måte, til Stortinget. Dette er ikkje folk som er drilla i næringspolitikk, men det har vore heile poenget. Vi har teke med autentiske represent­antar for den verkelegheita vi har stått i, og det trur eg er vel så effek­ tivt som å stille med fem menn i dress. Då merkar vi at det er litt vanskelegare for politikarane å komme med vage løfter når dei snakkar direkte til dei folka det handlar om, meiner Lauritzen.

Lars Emil Berge

Mykje har skjedd i løpet av dei tolv åra som har gått sidan han først kom i kontakt med foreininga. Han meiner organisasjonen er blitt både meir profesjonell, og også breiare og meir inkluderande.

Knut Olav Tveit

– Vi er blitt ein meir profesjonell organisasjon, for alle. Vi har fjerna oss frå tanken om å vere berre for grunneigarar. Vi må samle bransjen. Kven som bygger ut kraftverket speler inga rolle – alle skal vere medlem i same organisasjon. Det å vere ei foreining for heile bransjen, det har vore eit mantra sidan 2010. Vi har framleis vår posisjon, Små­ kraftdagane er framleis viktige. Vi har eit godt tilhøve til NVE, vi er kanskje i enda større grad enn før 1 0 

SM Å K R A F T N Y T T

Innstilt som ny styreleiar Bjørn er ein mann som er   vanskeleg å ikkje like. Han er kunnskapsrik, han er flink i media og han har stor integritet. Han har gjort ein fantastisk jobb for foreininga. Eg vil særleg trekke fram sertifikatsaka. Der har han gjort ein formidabel jobb!

Dagleg leiar, Småkraftforeninga Det er mykje bra å seie om Bjørn, men blant mange andre gode eigenskapar vil eg trekke fram at han har stor personleg integritet og god rolleforståing. Han veit skilnaden på rett og galt – og handlar deretter. Det gjer han til ein framifrå styre­leiar som det er lett å arbeide med – og ikkje minst oppnå gode resultat saman med.


3 om Bjørn Lauritzen Rein Husebø Rådgjevar, Rein Energi AS Vi har jobba veldig godt saman, og heilt sidan han kom inn har eg hatt eit godt samarbeid med Småkraftforeininga. Han har imponerande sakkunnskap, og han er veldig på når han går laus på ting. Han gjorde ein imponer­ ande jobb på grunnrenteskatten. Han beit seg fast i politikarane til det knaste i bein.

Gaute Nøkleholm Tidlegare assisterande direktør i NORSKOG Vi kjem frå det same nærings­ politiske miljøet, og eg har mykje pent å seie om han. Bjørn er ein veldig likande kar. Sosialt flink, reflektert, målmedviten, og han kjenner det politiske spelet. Han er ikkje ein mann som let seg skubbe til side.

Geir Magnor Olsen Nestleiar i Småkraftforeininga Han er ein veldig ryddig og   flink person. Roleg og sindig og veldig kunnskapsrik. Han er dyktig politisk og har gode og viktige relasjonar i politikken, noko som også har gjeve gode resultat.   Han er flink med folk og ein god leiar. Styret har fungert veldig bra i den siste perioden.

Det er mykje bra å seie om Bjørn, men blant mange andre gode eigenskapar vil eg trekke fram at han har stor personleg integritet og god rolleforståing.

den naturlege sparringspartnaren på småkraftsaker. Og vi har til dømes fått tillit på hydrogen. Vi har på ein måte harmonisert foreininga meir med omverda, meir enn i den første perioden då vi var meir i konflikt­ modus. – Kor ser du vegen gå vidare for småkrafta? – Det er spennande! Det vi opplever no er konsolidering. Kraftverk blir kjøpt opp, det kjem utanlandsk kapital, og det trur eg kjem til å halde fram. Enkelte er veldig mot, men vi er ikkje det. Hadde det ikkje vore for dei internasjonale aktørane så hadde det stoppa heilt opp. Det er 400 konsesjonar som er gjevne men ikkje bygde – kva gjer vi med det? Nett-tilgangen er framleis ei like stor sak. Om det er nokon vi har krangla mykje med, så er det nett­ selskapa. Det var ganske tøffe tak dei første åra, då nettselskapa nok tok i bruk ein del triks for å hindre oss i komme på nett. Det er blitt litt betre, men vi er ikkje i mål med nettproblematikken. Men alt i alt er det grunn til å vere optimist. Kraft­ prisane vil stige, etterspurnaden etter fornybar kraft vil auke. Så næringa må gå ei lys framtid i møte, meiner Lauritzen. Men vegen vidare blir utan Bjørn Lauritzen. Han gir seg no som styre­ leiar, og har også nyleg starta i ny jobb som fagsjef for skogsavdelinga i Maskinentreprenørenes Forbund. Han er altså tilbake i skog, så ringen er på ein måte slutta. Men heilt utan vemod blir det ikkje å seie farvel til småkrafta. – Eg er veldig glad i foreininga og veldig stolt av den. Eg er veldig nøgd med det vi har fått til og har ei god kjensle for begge periodane mine, både som dagleg leiar og som styre­ leiar. Og så gjeld det vel å slutte medan leiken er god, seier han til slutt. N R . 1 | 201 8  

11


Janice Goodenough og Hydrogrid leverer programvare for optimalisering av produksjon ved vannkraftverk.

Aktiv magasinkjøring lønner seg Kjører du et firedagers magasin optimalt er det mye å hente. Et småkraftverk i NO4 kan tjene rundt 250.000 kroner ekstra på aktiv kjøring sammenlignet med at magasinet kun brukes som en ren oppsamling av vann. Det er Hydrogrid i Østerrike ved daglig leder Janice Goodenough som har gjort disse kalkulasjonene for Småkraftnytt. Selskapet er på veg inn i det norske markedet og blir blant annet å treffe på ­Småkraftdagane. Utgangpunktet er et verk med installert effekt på 3,3 MWh og en årsproduksjon på 8 GWh. Verket 12 

SM Å K R A F T N Y T T

har et inntaksmagasin på 0,4 mil­ lioner kubikkmeter vann, noe som til­svarer fire dager med produksjon. Årlig ­tilsig er 34 mil­lioner kubikk­ meter vann. I dag kjøres magasinet passivt ­– som en buffer. Hydrodgrid har anvendt sin ­programvare for optimalisering av produksjon på reelle tall fra kraft­ verket. Resultatet er at snittprisen

øker fra 24,14 Euro/MWh til 27,12 Euro/MWH. Det er en økning på ca. 12 prosent. Inntektsøkningen for det aktuelle verket vil da bli ca 25.000 Euro årlig – eller snaue 250.000 norske kroner. HYDROGRID leverer tjenester for optimalisering av produksjon ved vannkraftverk.


Advanced Technology. Electromechanical equipment for hydropower plants from the initial design to the completed installation.

Reliability beyond tomorrow.

Troyer SpA Via Karl v. Etzel 2 I-39049 - Vipiteno

Tel. +39 0472 765 195 Fax +39 0472 766 356 www.troyer.it / info@troyer.it

Representant i Norge Bernt Grimstvedt bernt.grimstvedt@troyer.it / Tlf. 489 99 839

N R . 1 | 201 8  

13


Kapitalen rår Sjølv om kapital alltid har spela ei stor rolle i næringa, har maktfordelinga likevel endra seg.   Tidleg i «gullalderen» hadde eigar av fallrett ein stor verdi. Grunneigarane hadde på mange måtar fått utdelt dei beste korta, særleg dersom konsesjon var på plass. Det var mogleg og få prosjekt finansiert med liten aksjekapital, og andre investorar var villige til å betale høg fallrettsleige mot   å få eigardel i prosjekta. Slik er det ikkje lenger. Forward pris/kwh Av Geir Flatjord

Utvikling i systempris pr/kwh

Assisterende banksjef Sparebanken Vest

50

Utbyggingskostnaden var for dei beste anlegga rundt kr. 1,00 til kr. 1,50 pr./kwh dei første 4–5 år etter årtusenskiftet. Utviklinga i straum­ prisen var også meir positiv enn utviklinga i utbyggingskost dei ­første åra. Dei som bygde i denne tidsperio­ den, har i stor grad hatt god økonomi frå anlegget kom i produksjon. Kraftverk som vart bygd 1–2 år før innføringa av elsertifikat i septem­ ber 2009 har nok generelt hatt det mest utfordrande økonomisk etter oppstart. Utbyggingskostnad i denne perioden auka til rundt kr. 2,50 pr./kwh. Investeringsavgjerd vart teken på bakgrunn av høge spotprisar og lovande prognosar. I tillegg var det også forhåpningar om elsertifikat på toppen. 14 

SM Å K R A F T N Y T T

Systempris pr/kwh

40

Økonomisk situasjon for småkraftverk Det er store skilnader på økonomien i småkraftverk rundt om i landet. I stor grad er det utbyggingskostnad pr./kwh og gjeld pr./kwh som er avgjerande. Til lågare gjeld jo meir 2018 robust – 2028 blir evna til å tole svingingar i kraftproduksjon, kraftpris og ­rentenivå.

30 20

10 0

Figur 1.

Diagrammet i figur 1 viser korleis omsetninga til eit kraftverk bygd i år 2007, som ikkje fekk elsertifikat i år 2009, har svinga fram til år 2017. Siste året i den grafiske oversikta er inkl. elsertifikat. Prisen var over 10 øre/kwh i snitt gjennom året. Det er store variasjonar i kraft­ produksjon og straumpris frå år til år. Dette gjer at kontantstraumen også blir svært varierande. Særleg var perioden frå og med 2012 til og med 2015 utfordrande for småkraft­ bransjen. I denne perioden ser vi ei klar vriding frå at grunneigarane sjølve byggjer ut kraftverka i eigen regi til at større aktørar med kapital gjennomfører prosjekta.

2002 – 2017

Kjelde: Nasdaq

Betre tider? Siste to åra har det vore betring i spotprisen samtidig som prisen i elsertifikatmarknaden har falle. Straumprisane framover i tid har også positiv utvikling i forhold til utsiktene for nokre år sidan. Vi ser også at enkelte analysemiljø er svært positive til høgre prisar når over­ føring til mellom anna UK kjem i drift etter år 2021. Dyrare prosjekt Byggjekost for mange prosjekt i dag er mellom kr. 3,50–4,00 pr/kwh. Det er ikkje berre auka byggjekost som ligg til grunn for dette, men også at dei beste prosjekta er i stor grad alt er utbygd. Dvs. at t.d. mindre fall­ høgd og lengre røyrgater også er med på å auke totalkostnad. Utsik­


mpris pr/kwh

Kraftverk 10–11 GWh 6000000

Omsetning, kroner

5000000 4000000 3000000 2000000 1000000 0

17

2008 – 2016

Geir Flatjord, ass. banksjef Sparebanken Vest.

Figur 2. 

tene basert på forwardpris på kraft­ børsen og i elsertifikat-marknaden tilseier at summen av desse to vil vere rundt 30 øre/kwh dei neste 4–5 åra. Forveningane i elsertifikat­ marknaden viser at det er straum­ prisen som dei neste åra må vere bidragsytaren for å gje tilfreds­ stillande inntjening.

­ ositive), blir no i stor grad refor­ p handla. Investor må redusere nivået på fallrettsleige til grunneigarane og generelt redusere driftskostnader til eit lågast mogleg nivå. Aktørane som byggjer ut i bransjen er også opptekne av at fallrettsavtalane har lengre horisont. Historisk har lengda på avtalane i stor grad vore ca. 40 år, no registrerer vi at lengda er på 60 år og lenger. Vi ser i dag at investorane som satsar på bransjen må ha eit visst produksjonsvolum for å tjene ­pengar. Dei byggjer opp ein ­organisasjon og har dermed faste kostnader som også må dekkast inn på lang sikt. Som følgje av dette byg­ gjer dei opp porteføljer med mange småkraftverk. Dette skal sikre til­

fredstillande kontantstraum og avkastning. Investorane som satsar mot småkraftbransjen er avhengige av god tilgang på kapital for å kunne gjennomføre strategien om å byggje ut, og eventuelt kjøpe eksisterande kraftverk. Kva banken legg vekt på i forhold til finansiering I bankane sine kredittvurderings­ system og prismodellar er det ulike forhold som verkar inn. God inn­ tjening viser at prosjekt kan betjene gjelda på ein tilfredstillande måte. Den likvide situasjonen viser at ­selskapet har buffer til å tåle ­periodar med svakare inntjening/ underskot. Eigenkapitalen er med på å redusere behovet for gjeld, dvs ­sikrar at kraftverket har høgre verdi

Forward pris/kwh 40

Systempris pr/kwh

32

Øre/kwh

Eigenkapital Basert på prisbane (Nasdaq) dei neste åra er det behov for høg eigen­ kapital i prosjekta som skal byggast ut. Investorane som i dag byggjer ut, legg til grunn positiv utvikling i straumprisar fram i tid, dette gjev tilfredsstillande eigenkapitalavkast­ ning på prosjekta. Bankane som finansierer er mest opptatt av ­kontantstraumen i prosjekta dei ­første 5–10 åra. Dersom investor kan redusere behovet for belåning ned på eit tilfredstillande nivå, er bankane positive til å gje finansier­ ing. Høg grad av eigenkapital gjev i utgangspunktet svakare avkastning for investor, men er eit godt bidrag til å oppnå betre pris på lånekapi­ talen. Før investeringsbesluting på nye prosjekt må investor passe på å halde driftskostnadane på eit nivå som gjer at det er økonomi i ­prosjekta. Fallrettsavtalar som er inngått for fleire år sidan (då for­ ventningane til straum-og elsertifi­ katmarknadane var langt meir

Kjelde: Brønnøysundregisteret

24 16 8 0

Figur 3. 

2018 – 2028

Kjelde: Nasdaq N R . 1 | 201 8  

15


enn nivået på gjelda. Det er også viktig med ein eigar som har evne og vilje til å bidra i svakare periodar dersom det blir nødvendig. Årsaka til at bankane ut over 2000-tallet kunne finansiere ­utbygging av småkraftverk med liten aksjekapital, var at verdien på kraftverket var høgare enn ­byggjekost. Dersom meirverdien var rundt 20 %, kunne eigarane få 100 % finansiering i enkelte bankar. Slik situasjonen er i dag er med høgare byggjekostnader og lågare straumprisar, finn bankane det ikkje ­nødvendig med verdijustert eigen­ kapital. Kontantstraumen blir også for svak dersom belåninga ikkje blir tilpassa inntektsnivået. Dermed må eigarane stille med rein eigenkapital i form av kontantinnskot. Banken reknar ut kor mykje belåning selska­ pet kan klare å betjene, alt kapital­ behov som kjem ut over belånings­

evna blir eigenkapital. Dvs. eit ­prosjekt med utbyggingskost på kr. 4,00 pr./kwh har behov for meir eigenkapital enn eit prosjekt på kr. 3,50 pr/kwh. Vegen vidare om ein har fått eller ventar på konsesjon Vil det bli slutt på all utbygging etter år 2021 når fristen for å få tildelt elsertifikat går ut? Framtidsprisane i elsertifikatmarknaden p.t. tilseier at det er langt mindre meirinntekter frå støtteordninga dei neste åra. Aukar straumprisane til eit visst nivå er det gjerne ikkje lenger behov for elsertifikat. Eg skal ikkje speku­ lere i forhold til dette, men dei som p.t. har konsesjon eller får det i ­nærmaste framtid, kan rekke tids­ fristen for å få elsertifikat. Ein står då ovanfor fleire val, uansett val er det viktig å ha vurdert alternativa. For å gjere den rette beslutninga er det viktig å skaffe seg informasjon

og oversikt over ulike moglegheiter. Skal ein byggje ut sjølv, må ein ha interesse, kompetanse og finansier­ ing på plass. Skal ein byggje i lag med med andre aktørar må ein finne den aktøren der ein føler seg trygg, og som har ein forretnings­ modell som samsvarar med fall­ rettseigarane sine forventningar. Enten det er ønskeleg med ein ­medeigar eller ein berre vil leige ut fallretten, er det mange forhold og avtalar som skal takast stilling til. Vårt beste tips er: Finn ein god ­rådgjevar med både økonomisk og juridisk kompetanse. Ha samtalar med fleire aktørar for å sjekke av ­korleis marknaden er villig til å verd­ sette prosjektet og/eller fallretten.

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

R

Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiblu.com · www.amiblu.com

16 

SM Å K R A F T N Y T T


Velkommen til Småkraftdagane 2018 Tid: Sted:

20.–22. mars Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen

N R . 1 | 201 8  

17


Program tirsdag 20. mars 2018 10.00 – 10.20 Velkommen ved Per Sanderud 10.20 – 10.40 Status og oppdatering fra seksjon for ny vannkraft   – Øystein Grundt 10.40 – 11.00 Status og oppdatering fra miljøtilsynet   – Mari Hegg Gundersen 11.00 – 12.00 Lunsj og messevandring 12.00 – 12.20 FoU i regi av NVE   – Erlend Støle Hansen, NVE 12.20 – 12:45 Fysiske miljøtiltak i vassdrag – når, hvor og hvordan   – Ulrich Pulg, Uni Research Miljø 12.45 – 13.15 VannRein – utbygging av småkraft og oppgraderinger av større anlegg i et reinbeiteområde – Jonathan E. Colman og Sindre Eftestøl 13.15 – 13:40 Kaffepause 13.40 – 14.00 Små felt – Store flommer   – Ann-Live Øye Leine, NVE 14:00 – 14:20 Flom- og beredskapsarbeid i NVE Region Vest   – Brigt Olav Samdal, NVE 14.20 – 14.40 Småkraftverk og flomhåndtering. Tåler vannkraftverket ditt vann?   – Rune Engesæter, NVE 14.40 – 15.00 Hvordan unngå å bli neste offer for cyberkriminalitet?   – Janne Merete Hagen, NVE 15.00 – 15.20 Kaffepause 15.20 – 15.40 Utbyggingskostnader og verdien av kraftproduksjon – Hva ligger bak de teknisk-økonomiske vurderingene NVE gjør i konsesjonsbehandlingen?   – Fredrik Arnesen, NVE 15.40 – 16:00 Mikroturbin – mikrokonsekvenser?   – Eline Nordseth Berg, NVE 16.00 – 16.20 Nytt fra elsertifikatverden – stor aktivitet i Norge og nytt mål i Sverige!   – Nikolai Aksnes, NVE 16.20 – 16.30 Trekning av NVEs småkraftkonkurranse! 16.20 – 18.00 Messevandring. Utstillinga stenger for dagen kl 18

Sosiale arrangement og aktivitetar 16.30 – 20.00 FSE-kurs for instruert driftspersonell i regi av Dagfinn Nilssen, Fagkurs Elektro.   (Medlem Kr 1.900, Andre Kr 2.500 MVA fritt) 17.00 – 18:00 Joggetur Sandsliåsen rundt med guiding av 1 frå staben på QHEG. Oppmøte v/hovudinngangen. 17.00 – 20:00 Bergen Vann KF; «Kraftverk i Vassverk på Espeland», 8.5 GWh. Buss T/R. Kr 250 inkl MVA 18.00 Bussavgang til 7 Fjell Bryggeri, Bønes; Guiding i prosessen frå korn til øl. Enkel servering. Buss T/R. Kr. 590 inkl MVA

1 8 

SM Å K R A F T N Y T T


Program onsdag 21. mars 2018 07.00 08.00 10.00 10.50 11.00 11.20 11.40 12.00

12.20 13.40 14.00 14.20 14.40 15.00 15.20 15.40 16.00 17.00 17.00 18.45 20.00

Frokost Frokost, Registrering & messevandring Registrering og Messevandring Opning ved styreleiar Bjørn Lauritzen Fornybarpolitikken framover. – Statsråd Terje Søviknes, Olje- og energidepartementet Småkraftkøen er avvikla – kva nå? Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud, NVE Makroøkonomi og utsiktene i 2018 Sparebanken Vest Hvorfor produserer kraftverket mindre enn planlagt?   Utfordringer ved fastsettelse av det hydrologiske grunnlaget for småkraftverk – Geir Helge Kiplesund, Multiconsult Lunsj og messevandring Prisbiletet framover for kraft og grøne verdiar Olav Johan Botnen, Senior analytikar MK Online / Markedskraft AS Hvordan verdsetter investor kraftverk? Erfaringer fra bistand ved transaksjoner av småkraftverk. – Ingar Flatlandsmo, Multiconsult Kan blockchain gi meirverdiar for småkraften? Erfaringar frå desentralisert kraftomsetning i Tyskland Kjetil Holm, Head of origination Nordic, Axpo Messevandring og kaffepause. Kan hydrogenproduksjon utløyse 80 GWh innestengte kraftprosjekt utan nett? – Steffen Møller Holst, marknadsdirektør SINTEF Langsiktig finansiering i 2017 Sparebanken Vest Skagerak EnergiLAB: Mikronett, lokal prod. og energilagring. Innovasjonsprosjekt på Skagerak Arena. – Henrik Landsverk, Sivilingeniør Nettutvikling, SmartNett 2.0. Messevandring og kaffepause. Årsmøte Småkraftforeninga Messevandring. Slutt for dagen kl 18:00 Energi-quiz Bankettmiddag, med litt kulturelt påfyll og utdeling «Småkraftprisen 2018».

N R . 1 | 201 8  

19


Program torsdag 22. mars 2018 07.00 08.00 09.00

09.20 09.40

10.00 10.20 10.40

10.55 11.10 11.25 12.00 13.00

14.40 16.00 16.45

2 0 

Hovudsesjon Frokost Frokost og messevandring «KRAFTLOSEN« – eit nettbasert internkontroll- og kvalitetssystem. – Terje Engvik, Småkraftforeninga Siste nytt om småkraftforsikring MARSH/KLP Prosjektering av kostnadseffektive kraftverk – hvor kan man redusere kostnader uten at det får betydning for driftssikkerhet? – Mattias Kullberg, Multiconsult SeaLix – ein innovativ kontraroterande turbin – Bjørn Aage Andersen, CEO Kaffepause LEVERANDØR-FOREDRAG 1: ECS Automation AS, Bryne – Ny kostnadseffektiv driftssentral for bransjen! LEVERANDØR-FOREDRAG 2 frå utstillarfirma LEVERANDØR-FOREDRAG 3 frå utstillarfirma LEVERANDØR-FOREDRAG 4 frå utstillarfirma Lunsj og messevandring Workshop #1 «KraftLosen» – Nettverkssamling Forum for erfaringsutveksling Kurshaldar: Terje Engvik Plenumssal nr. 1 PRIS: Gratis Kaffe og messevandring Messe stenger Nedrigging messe-utstilling Ledig lokale

SM Å K R A F T N Y T T

H2-Parallell 10.00 H2 Generalforsamling H2 Medlemsmøte Alt i separat lokale med leverandørutstilling   og inkl. lunsj. H2-medlemsmøte slutt 13:00 13.00 Workshop #2 Velkommen v/Steffen Møller Holst,   Styreleder NHF Innestengt kraft, oksygen og laksesmolt;   – S. Møller Holst, direktør, SINTEF Mjølk, småkraft og Nicola.   – Elisabeth K. Bøe, Prosjektleiar H2 Hydrogen i maritime applikasjonar.   – Tjalve Svendsen, Forsker, CMR Prototech Fleire innlegg «i arbeid» 14.00 14:00 Pause og beinstrekk 14.40 Grøn hydrogenprod. på Vestlandet  – GEO, Vegard Frihammer, Greenstat Hydrogensatsing i Hordaland (tbc) Vegkart for hydrogen  – Kristian E. Vik, Generalsekretær, NHF Paneldebatt – Vegkart for hydrogen – korleis får vi det til i praksis? Fleire innlegg «i arbeid» 16.00 H2-seminar slutt 16.45 Ekskursjon til H2-fyllestasjon i Åsane Buss T/R. Enkel servering Pris kr 350 inkl MVA Bussen returnerer til Flesland Airport,   seinast kl 19:00


10.40

12.00 13.00

14.00 16.00 16.45

12.00 13.00

14.00 16.00 16.45

«REGULERING AV PRODUKSJON: Optimalisering og utnyttelse av magasin for småkraftverk.» – Kjartan Vik, Key account manager, Skagerak Kraft AS Lunsj og messevandring WORKSHOP #3 Bedriftsbesøk til Karsten Moholt AS – Elektromekanisk kompetansesenter sidan 1945. Kurshaldar: Buss T/R PRIS: 250 inkl MVA Kaffe og messevandring Messe stenger Nedrigging messe-utstilling Ledig lokale

Lunsj og messevandring Workshop #6 Innføring i den nye kontraktsstandarden for innkjøp, «KOLEMini», basert på   KOLEMO 3.0 Kurshaldar: Advokat Trude Holmen Grupperom E PRIS: 1500 (inkl MVA) Kaffe og messevandring Messe stenger Nedrigging messe-utstilling Ledig lokale

Lunsj og messevandring Workshop #4 Praktisk innføring i solkraft; Teknikk & økonomi Kurshaldar: Solenergiforeninga, Bergen Grupperom C PRIS: 500 inkl MVA Kaffe og messevandring Messe stenger Nedrigging messe-utstilling Ledig lokale

Lunsj og messevandring Workshop #5 Finansiering i praksis. Investering og lønsemdsvurdering i Excel. Sparebanken VEST Grupperom D PRIS: Gratis Kaffe og messevandring Messe stenger Nedrigging messe-utstilling Ledig lokale

Lunsj og messevandring Workshop #7 – KraftSafari Befaring til Sandneselva kraftverk, Masfjorden. Reiseleiar: Multiconsult & NGK Utb. Fag-info under bussreisa PRIS: 500 inkl MVA Bussretur Flesland flyplass seinast 18:00

Lunsj og messevandring Workshop #8 FSE-kurs for instruert driftspersonell Kurshaldar: Dagfinn Nilssen, Fagkurs Elektro Grupperom A PRIS: Medl 1.900 (MVA fritt) PRIS: Andre 2.500 (MVA fritt) Kaffe og messevandring Messe stenger Nedrigging messe-utstilling Ledig lokale

N R . 1 | 201 8  

21


Messekart Quality Hotel Edvard Grieg Trapp D111 10,6 m

El. skap 3,3 m

35

Tekn. D110 91,0 m

33

PLENUMSSAL/ PLENARY

SCENE

31

D104

27

173,9 m

39

36 40

41

34 42

43

32 44

45

26

30 46

47

150 151

153

154

155

156 152

149

157

28 48

49

143

145

146 143

142

143

142

143

142

140

50

Fire Cabinet

P

Utstillarar 2018

144

29 Vare mot tak/st ollager

37 38

141

140

Fire Cabinet

23

TIL PARKERING

Gang

D106 6,7 m

22

WC HC

WC D

WC H

D109 40,8 m

D112 6,1 m

WC HC

D107 37,0 m

D105 5,9 m

B.K.

D108 3,2 m

H eis 1

25

24

4,5 m

21

Stollager C102 3,1 m

20

19

El. 1,7 m

18

Trapp

C104 10,0 m

Garde robe

Adm.

H eis

E104 32,0 m

H eis

4,8 m

STAND, 3X2M

Tele

E108 31,0 m

E109 18,9 m

Kontor

4,8 m

E106 16,4 m

Kontor E105 23,5 m

WC

E107 37,0 m

3

H eis 2 2,2 m

2

Vestibyle E101 602,1 m

4

9

10

5

8

11

REGISTRERING/REGISTRATION

6

1

STAND, 5X2M

TIL HOVEDINNGANG & RESEPSJON/ TO MAIN ENTRANCE & RECEPTION

7

HVIT SYSTEMVEGG

17 16

12

46 44

45

43

41

42

Kjøl frokost 49

53

51

Kjøl kjøtt fisk

121 55

124

58

57

59

Kjøl frukt grønt

Frys

Tørrvarelager

54

50

56

15

40

48

127

122

130

125

133

128

131

137

60

Kjøl ferdigmat

132 123

120

126

135

129

136

18

19

22

21

20

23

134

2221

87

18

19

20

Te rra sse

13

136

134

14

86 84

1

83

%

1

88 15

IV-011

15

H eis

16

17

2

%

85

Kjøkken 111

Tra pp

E112 103

3 6

%

110

7

8

9

10

8

15,1

89 14

109

%

99

Pauserom

70

81

97

74

98

73

72

71

80

70

79 76 105

68

95 1

104 94

28

29

65

102 101

62

27 92

67

30

93 103

31

26

91

64

25

66

63

25a 32

R estaurant B101 874,9 m

78

m

82

4

108 107 106 98

SCENE 4 X 3M

33

Sja kt

77

78

77

Kontor

71

M

72

73

14,6 m

Kart som viser vei fra flyplass til hotellet

74

75

øte

E110 rom 43,1 m

76 Tra pp

E118 15,3 m

Alconza 32 Amiantit Norway AS  15 Bilfinger  3 Brødrene Dahl AS  19 Bystøl AS  45 Captiva Energi AS  38 Clemens Kraft AS  13 Dalane Kraft AS 14 DSB 17 ECS Automation AS  26 Encono AS  41 Energi Teknikk AS  12 Enerquip AS  10 Entreprenørservice AS  1 Europower  35 Fadum Tekniske  42 Global Hydro Norway AS  6 Gugler  28 HM Elektro Automatikk As  44 Hordaland Rørteknikk  27/29 HYDROGRID GmbH  8 HydroHrom 7 Høyspent Vest  33 KONCAR-Generators and Motors Inc 49 Leroy Somer  72 MARSH 23 Multiconsult 21+22 NGK Utbygging AS  31 NORSK H2 AS 71 NVE  24 Oppetid AS 11 PAM Norge 5 Proxima Hydro Tech  40 Rainpower Norge AS/  Hymatek Controls 16 Sea-Lix AS  46 Siemens AS  30 Sinus Elektro AS 34 Skagerak Energi  25 Sparebanken Vest 20 Spetals Verk 18 Stranda Ventilasjon 2 TES VSETÍN  9 TINFOS AS  36 Troyer SpA  4 VAPTECH HYDRO  37 W.Giertsen Tunnel AS 48 Wago Norge  50 (Det er fortsatt mulig å kjøpe   standplass på Småkraftdagane 2018)

2 2 

SM Å K R A F T N Y T T


FSE-kurs under Småkraftdagane   – eller i nærområdet ditt Under Småkraftdagane i Bergen 20.–22. mars vert det to høve til å ta FSE-kurset: Fyrste kurs går om kvelden etter NVE-dagen den 20. mars frå kl. 16.00 til 19.30. Neste høve til å ta kurset vert torsdag 22. mars frå kl. 13.00 til kl. 16.30. Ein melder seg på kursa samstundes som ein melder seg på Småkraftdagane. Ein kan også korrigere deltakinga i ettertid om ein har meldt seg på og bestemmer seg for å ta kurset. – Småkraftforeninga ventar høg   kursaktivitet med elsikkerheitsopp­ læring for småkraftvakter i 2018, seier organisasjonsrådgjevar Terje Engvik. Då DSB starta med fokus på obligatoriske FSE-kurs for småkraftvakter for 3–4 år sidan, var kravet det generelle med repetisjons­kurs kvart einaste år. Mange fagfolk meinte dette var for strenge krav til småkraftverka, slik drifts- og arbeids­situasjonen er for eigarane,   som har tilsyn med kraft­v­erket som ei lita deltidsoppgåve i tillegg til mange andre gjeremål. – Etter ein grundig prosess mot DSB fekk vi for vel eit år sidan aksept frå DSB på at det typiske privateigde små-

kraftverket i Småkraftforeninga kan leggje inn i internkontroll­systemet   sitt at sikkerheita er teken var på ved FSE-opplæring kvar tredje år i staden for årleg. Og no har det gått 3 år sidan den fyrste, intensive perioden med FSE-kurs under ­Småkraftdagane og kring i landet i småkraftverksområda. – For at medlemmene skal ha inter­ kontrollkrava i orden mot DSB, er det difor mange småkraftvakter som må ta nytt FSE-kurs i år, held Engvik fram. Fyrste høve kjem som nemnt under Småkraftdagane for dei som deltek der. Så arrangerer vi kurs i alle dei aktuelle tyngdepunkta for småkraft i landet.

Hovudtyngda av kurs vil gå i ­perioden april – mai og september – desember. – Det er berre å melde frå om ynskje om kurs og mest høveleg tidspunkt, så legg vi det inn i planane våre med ein gong, avsluttar Engvik. – Og det jo også ein del kraftverk som enno ikkje har fått elseikkerheitsopplæringa i orden for småkraftvakter som skal kunne handtere vern og brytarar i kraftverket. Desse er også hjarteleg velkomne til kursa, legg Engvik til. Kontaktperson for FSE-kurs:   Terje Engvik, tlf. 975 17 111, e-post: terje@smakraftforeninga.no

Internkontroll og kvalitetssystem i Bergen 22. mars Styresmaktene krev av småkraftverk som av andre næringsdrivande at dei må ha skriftleg internkontrollsystem på plass. I bransjen vår vert dette kontrollert av tilsynsmyndigheitene NVE og DSB. Småkraftforeninga tilbyr det web-baserte internkontroll- og kvalitetssystemet Kraftlosen til ­medlemmene. Den nye og betre utgåva av systemet kan ein få høyre meir om torsdag 22. mars under Småkraftdagane i Bergen. Folk som ynskjer ei kort innføring   i Kraftlosen, har høve til å få dette i plenum om morgonen torsdag under Småkraftdagane. Her vil vi også komme innom den nye versjonen som vert lansert for operativ bruk til hausten. Etablerte brukarar av Kraftlosen vil ha nytte av nettverkssamlinga som startar

etter lunsj, kl. 13.00 den 22. mars. Det er no 70 medlemskraftverk som har teke Kraftlosen i bruk. Til nettverkssamlinga er det påmelding. Ein kan melde seg på samtidig med at ein melder seg på til Småkraftdagane – eller gå inn og endre påmeldinga om ein alt er påmeldt, men likevel ynskjer å delta på nettverks­ samlinga. På nettverkssamlinga vil det bli teke ein repetisjon av systemet og dei ulike funksjonane i Kraftlosen. ­Dessverre er det litt for tidleg å få demonstrert i praksis den nye ­versjonen av Kraft­ losen som kjem på marknaden seinare i år. Men det vil bli orientert om endringa og vist smakebitar av Cmp_ Kvalitet, som det nye basis­systemet   for Kraftlosen vert kalla. Den nye Kraft­losen vil bli meir brukarvennleg enn noverande utgåve. I ein lengre overgangs­periode etter at ny Kraft­

losen er lansert, vil brukarane kunne velje mellom den gamle og den nye varianten i praktisk bruk. Organisasjonsrådgjevar Terje Engvik er   Sjølv om layout og funksjonalitet i   kontaktperson for FSE-kursa.

det nye systemet vert modernisert og betra, er grunnprinsippa mykje dei same. På nettverkssamlinga vil vi difor som vanleg ha økta med repetisjon i bruken av Kraftlosen. Og brukarane   vil ha høve til å komme med sine ­erfaringar og problemstillingar knytte til systemet. Opplegget for nettverkssamlinga er fleksibelt, slik at tida kan nyttast mest mogleg tilpassa ynska til dei påmelde deltakarane. Kontaktperson for Kraftlosen: Terje Engvik, tlf. 975 17 111, e-post: terje@smakraftforeninga.no

N R . 1 | 201 8  

23


Spar med

Småkraftforsikring på dagane På Småkraftdagane treffer du foreningas forsikringsfolk. De fleste sparer 20–40 prosent på medlemsforsikringen så ta en tur innom dem i messe­ området. De kommer på Småkraftdagane og tar gjerne en forsikringsprat, fra venstre: Kine Elise Rød, Otto Færøvik (begge Marsh) samt Jonas Pedersen og Børre Sjøblom fra KLP.

For de som allerede har foreningas skreddersydde kraftverksforsikring er Småkraftdagane i Bergen 20.–22. mars en god anledning til å ta en prat om dekning og annet. Over 70 verk er allerede med i ­Småkraftforsikring. Forsikring er viktig for å sikre seg mot økono­ miske tap ved en plutselig og uforut­ sett hendelse. Uventede hendelser skjer fra tid til annen og kan være meget kritisk for driften av et ­småkraftverk. Forsikringen er et samarbeid mellom foreninga, ­forsikringsmegleren Marsh AS og forsikringsselskapet KLP, og tilbyr meget konkurransedyktige priser og betingelser basert på en individuell vurdering av hvert enkelt kraftverk. – Vi er opptatt av å sikre bredest mulig dekning for medlemmene og benytter vilkår som brann kombi­ nert, maskinskader, naturskade og driftstap. Har du ansatte kan vi også tilby yrkesskadeforsikring. Er du i oppstartfasen med utbygging av et 24 

SM Å K R A F T N Y T T

kraftverk, har vi prosjektforsikring som dekker byggherren (småkraft­ verket) under oppførelse/bygging av nye verk, sier Kine Elise Rød i Marsh og legger til at denne dekningen også kan inkludere prosjektavbrudd for å dekke kraftverkets tapte omsetning som følge av en plutselig og uforut­ sett tingskade i prosjekt­perioden. – Det vil si fra det tidspunktet ­k raftverket var planlagt å komme i operasjonell drift. Denne risiko­ avlastningen kan være grei å ta med seg når man er i forhandlinger med banker om finansiering, sier hun. Ifølge Rød ønsker Småkraft­ forsikring å være tilstede for med­ lemmene i Småkraftforeninga, både som faglig ekspertise og rådgiver. – Har du spørsmål knyttet til ­forsikring, eller vurderer du å skifte forsikringsleverandør, anbefaler vi deg å ta turen til Småkraftdagene i Bergen 20.-22.mars. Både Marsh og KLP vil stå på stand, sier hun.

Ønsker du et tilbud, eller kun en uforpliktende prat vedrørende ­eksisterende dekninger, er det bare å ta kontakt. Du kan også avtale tid for en prat på dagane. Kontaktpersoner: Kine Elise Rød Otto Færøvik

Tlf: 474 50 544 Tlf: 975 68 680


VI MULIGGJØR BÆREKRAFTIGE LØSNINGER www.multiconsult.no

N R . 1 | 201 8  

25


Vil ha småkraft på hydrogentanken: – Småkraftforeininga er ein ideell samarbeidspartner for oss, sidan vi jobbar med same innsatsfaktor. Mange gode lokale krefter har vore med og bidrege til hydrogensaka, og samarbeidet mellom oss og småkrafta er blitt sterkare og sterkare etterkvart som vi ser moglegheitene som ligg der, seier generalsekretær Kristian Vik i Norsk Hydrogenforum. Her framfor eit utval hydrogenbilar.

Hydrogen + småkraft = sant For første gong legg Norsk Hydrogenforum generalforsamlinga si til Småkraftdagane. – Småkraftforeininga er ein ideell samarbeidspartner for oss, seier generalsekretær Kristian Vik i Norsk Hydrogenforum. Over dei siste åra har hydrogen vakse fram som eit nytt satsings­ område i Småkraftforeininga. Initia­ tivet kjem frå småkrafta sjølv, ut frå 26 

SM Å K R A F T N Y T T

eit ønskje om å finne nye forret­ ningsmoglegheiter for næringa, og som ei mogleg løysing på dei stadig uløyste nettutfordringane som ­hindrar realisering av mange ­småkraftverk. Samarbeidet mellom Småkraft­ foreininga og Norsk Hydrogen­

forum starta allereie i 2014, men ­ det er særleg i dei siste par åra at det har vore eit aktivt samarbeid. I år tek altså samarbeidet eit steg vidare. I tillegg til at Norsk Hydrogenforum legg generalforsamlinga si til Små­ kraftdagane, blir det også gjennom­ ført ein eigen parallellsesjon om hydrogen i det faglege programmet.


– Småkraftforeininga er ein ideell samarbeidspartner for oss, sidan vi jobbar med same innsatsfaktor. Mange gode lokale krefter har vore med og bidrege til hydrogensaka, og samarbeidet mellom oss og småkrafta er blitt sterkare og sterkare etterkvart som vi ser moglegheitene som ligg der, seier generalsekretær Kristian Vik i Norsk Hydrogenforum. At generalforsamlinga i år skal ­gjennomførast på Småkraftdagane ser han på som ei stor moglegheit til å knyte eit enda tettare band til småkraftnæringa. – Generalforsamlinga vår er ei ­viktig formell samling, men også eit høve for aktørar frå mange ulike bransjar og ulike delar av landet for å møtast. Det er veldig spennande for oss å legge denne samlinga til Småkraftdagane, med dei mogleg­ heitene det gir for å møte eit nytt, stort nettverk og for å starte nye samarbeid, seier Vik. Vegkart for hydrogen På det faglege programmet blir det løfta fram fleire tema som er særs relevante for småkraftnæringa. Blant desse er utnytting av inne­ stengd kraft, bruk av hydrogen i maritime applikasjonar og i tung­ transport, og potensialet for grøn hydrogenproduksjon på Vestlandet. I tillegg vil arbeidet med eit nytt vegkart for hydrogen bli presentert. Dette vegkartet skal gje svar på ­korleis den norske hydrogensatsinga skal ta steget frå idéfasen til dei kon­ krete og kommersielle løysingane. – Dette er noko vi ønskjer veldig velkome og som vi ønskjer å bidra aktivt til å få til. Vi er sikre på at hydrogen kjem til å ha ei stor rolle i energimarknaden i framtida. Som ein aktør i den marknaden er det viktig at vi er til stades frå starten og utnyttar dei moglegheitene som kjem, seier dagleg leiar i Småkraft­ foreininga Knut Olav Tveit.

Småkraftforeininga er ein ideell samarbeidspartner for oss. Kristian Vik, Generalsekretær  Norsk Hydrogenforum

Han ser på arbeidet med eit konkret vegkart for hydrogen som eit avgjer­ ande verkemiddel for å få henta ut dette potensialet. – Utfordinga i denne fasen er at det er eit høna-eller-egget-problem. Kva skal komme først, produksjonen eller marknaden? Lønsemda i marknaden kjem først når begge delar er på plass. For å få til det må vi samarbeide godt på tvers av næringar og sektorar for å legge til rette for både produksjon, distribu­ sjon og bruk, meiner han. Konkret plan Ambisjonane for vegkartet er ­nettopp å få til eit slikt samarbeid, og det er derfor eit stort nettverk av aktørar som tek del i arbeidet. Norsk Hydrogenforum representerer ei lang rekke aktørar innan hydrogen, energi, transport og forsking, med Småkraftforeininga som eitt av medlemmane. I tillegg til desse vil også blant andre NHO, fleire fylkes­ kommunar og Drivkraft Norge ­(tidlegare Norsk Petroleums­ institutt) vere del av prosessen. – Vi arbeider ut frå ein desentrali­ sert samarbeidsplattform. Vi vil at dette forumet skal fungere som ein samlande faktor, og på den måten i seg sjølv bidra til konkrete løysingar, seier Kristian Vik. Og nettopp det konkrete er viktig, påpeiker han.

verk med fyllestasjonar for hydrogen i transportsektoren, seier Vik. Han understrekar samstundes at hydrogen er mykje meir enn ­f yllestasjonar. Tungtransporten må med frå starten, og det same gjeld industrien. Vegkartet skal sette ­konkrete mål for korleis innfasinga av hydrogen i det norske energi­ systemet skal skje, med måltal for kor vi skal vere i ulike år framover. Trekker i same retning – Det er mange ting som trekker i same retning for oss og hydro­ gennæringa, meiner Knut Olav Tveit. – For å lage hydrogen treng ein straum og vatn, og det har vi. Hydrogen er godt eigna for desen­ tralisert produksjon, som passar oss veldig bra. Bruksområda, utanom personbiltrafikken, er mellom anna maritim næring og industrien, og veldig mange av verka våre ligg ­perfekt plassert for å forsyne nett­ opp desse næringane, seier han. At det ligg utfordringar på vegen, legg ikkje Tveit skjul på, men han er optimistisk for moglegheitene som kan ligge der. – Utfordringar, anten dei er tekniske eller politiske, er noko vi i småkraft­ bransjen er vande med å løyse. Det gode samarbeidet vi har med Norsk Hydrogenforum er eit godt steg på vegen, avsluttar han.

– Omgrepet vegkart blir ofte brukt abstrakt, men i dette tilfellet er det ganske konkret. I første fase er det bokstaveleg talt snakk om å teikne kartet for eit samanhengande nett­ N R . 1 | 201 8  

27


EU kan støtte norsk småkraft EU-kommisjonen jobber med et forslag som kan bli svært interessant for småkraften. Går forslaget gjennom kan norske småkraftutbyggere få tilgang på 10–15 prosent av EU-landenes støtte til ny fornybar kraftproduksjon. Det skriver John Ravlo i ECOHZ i denne kronikken.

Av John Ravlo Markedsdirektør ECOHZ

Dersom det nye fornybardirektivet får inn en bestemmelse som sier at minimum 10–15 % av nasjonale støttesystemer for ny fornybar kraft­ produksjon skal åpnes for utenland­ ske prosjekter, vil det kunne medføre en rekke nye forretningsmuligheter. I forbindelse med introduksjonen av det nåværende direktivet som går frem til 2020, laget EU-kommisjonen en oversikt over land de mente hadde eksportpotensial og land som de mente økonomisk sett ville komme bedre ut gjennom import og støtte til utenlandske prosjekter. Land som pekte seg ut som import­ land var Frankrike, Tyskland, Italia og Luxembourg, mens land som pekte seg ut for produksjon og eksport var Østerrike, Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Spania og Ungarn. EØS-landet Norge har også betydelig ressurser for nye prosjekter og eksport av fornybar energi. Over­

2 8 

SM Å K R A F T N Y T T

sikten fra EU-kommisjonen ble ­utarbeidet for å synliggjøre hvilke forretningsmuligheter de frivillige samarbeidsmekanismene i dagens direktiv kunne gi. Det er imidlertid bare noen få land som har tatt i bruk samarbeidsmulighetene i dagens direktiv; felles norsk-svensk elsertifikatmarked, felles dansk-tysk anbudssystem og et samarbeid mel­ lom Luxembourg og land i Baltikum. Det er derfor naturlig at det revi­ derte direktivet i større grad legger opp til mer internasjonalt samarbeid for å nå 2030-målene på en mer effektiv måte. Fordelingen av land som kan spare penger på import og land med prosjekt- og eksport­ muligheter er neppe forandret mye, så dersom forslagene blir vedtatt vil det åpne seg mange nye forretnings­ muligheter knyttet til investeringer i nye fornybarprosjekter og inter­ nasjonal handel med fornybar energi. Utbygging av ny fornybar


2016 og i 2017 signaliserte at de ønsket flere land inn i anbudssam­ arbeidet samtidig som Olje- og Energiministeren var på besøk i Berlin, begrenset likevel det norske fokuset i møtene seg til salg av naturgass. Da oljeprisfallet ga mange arbeidsledige ingeniører, samtidig som flere utbyggingsklare fornybarprosjekter i Rogaland kun manglet en god finansierings­ løsning, ble det ikke gjort noe for å etablere samarbeidsløsninger med andre land som ville bidra med finansiell støtte som kunne satt i gang prosjektene og gitt flere arbeidsplasser.

– Dersom tyske kraftselskaper kan velge mellom å kjøpe ny fornybar kraft fra et tysk prosjekt med investering på 7 kr/kWh-år eller et norsk prosjekt til 4–5 kr/kWh-år vil de sannsynligvis velge import. Så får heller norske forbrukere kjøpe tyske produkter i retur som biler eller vin hvor   tyskerne har sine konkurransefortrinn, skriver John Ravlo, markedsdirketør i ECOHZ.

kraftproduksjon, enten helt nye prosjekter eller opprustning av gamle kraftverk, kan derfor få mulighet til finansiell støtte fra andre land etter 1.1.2021. Det kan være svenske elsertifikater, tyske anbud eller fransk feed-in tariff, men ingenting er vedtatt så hva slags støttesystemer som vil være i markedet etter 2020 er ennå uklart. I Norge har vi så langt hatt lite fokus på utvikling av fornybar energi for å

utnytte forretningsmuligheter og bidra til de felles europeiske målene for 2020. Luxembourg ønsket å ­etablere et samarbeid med Norge om å nå sine fornybarmål gjennom finansiell støtte til prosjekter i Norge som skulle telle mot 2020-målet for Luxembourg. Den norske regjerin­ gen var ikke interessert og mente at Norges egne mål og samarbeidet med Sverige var tilstrekkelig bidrag fra vår side. Da Tyskland etablerte felles anbudssystem med Danmark i

Forslaget til nytt direktiv kan gi en langt friere åpning for internasjonalt samarbeid om utvikling av fornybar energi. Dagens direktiv krever god­ kjenning fra myndighetene av enhver form for internasjonalt sam­ arbeid som skal telle mot fornybar­ målene, men det kan se ut til at det vil bli et mer harmonisert regelverk og mindre byråkrati for å få på plass internasjonalt samarbeid med det nye direktivet. Selv om det ikke åpnes for mer enn 10–15 % uten­ landsk oppdekning av utbyggings­ målene, kan dette være nok til å harmonisere prisnivået for ny forny­ bar energi. Med dagens direktiv og mangel på internasjonalt samarbeid, bygger mange land ut nye prosjekter som har en langt høyere kostnad enn de billigste prosjektene i andre land. Dersom tyske kraftselskaper kan velge mellom å kjøpe ny forny­ bar kraft fra et tysk prosjekt med investering på 7 kr/kWh-år eller et norsk prosjekt til 4–5 kr/kWh-år vil de sannsynligvis velge import. Så får heller norske forbrukere kjøpe tyske produkter i retur som biler eller vin hvor tyskerne har sine konkurransefortrinn. Det er store mengder ny fornybar kraftproduksjon som skal bygges ut frem mot 2030 enten det blir Kommisjonens mål på 27 % eller N R . 1 | 201 8  

29


Parlamentets forslag om 35 % forny­ bar energi i 2030 som skal nås. Hver nye TWh kan med dagens priser gi investeringer på 5 mrd kroner. Norge har gode vind- og vannres­ surser og bør absolutt kunne hevde seg godt i dette markedet i årene som kommer. Markedet endrer seg imidlertid svært raskt i den forstand at kostnadene for utbygging av ny sol- og vindkraft faller raskt. Kon­ kurransefortrinnene Norge har i dag kan i løpet av noen år forskyve seg til andre europeiske land med gode sol- og vindforhold og bedre nærhet til markedet. Vi ser allerede i dag flere solkraftprosjekter i andre deler av verden som leverer elektrisi­ tet til halve NordPool-prisen. Det kan hende at nye prosjekter i større grad legges til andre land, kraft­ prisene faller i Norge og uten­ landskabler er det vi vil trenge for

å sikre like lav kraftpris i Norge som i utlandet. Inntil markedet snus på hodet vil imidlertid det nye direktivet kunne gi mange nye forretningsmuligheter for norske kraftprodusenter og krafthandlere. Det gjenstår å se om

Regjeringen med det nye direktivet vil være mer aktiv for å legge forhol­ dene til rette for norsk fornybar energi i et internasjonalt marked, enn det den har vært i løpet av den perioden dagens direktiv har vært gjeldende.

Hver nye TWh kan med dagens priser gi investeringer på 5 mrd kroner. John Ravlo, markedsdirektør, ECOHZ

Her er forslaget Nedenfor er den engelske teksten til EU-kommisjonens forslag til internasjonal åpning for støttesystemer. Den endelige teksten vil bli klar når EU-rådet og EU-parlamentet har blitt enige om en felles tekst til det nye direktivet.

Article 5 – Opening of support schemes for renewable electricity 1. Member States shall open support for electricity generated from   renewable sources to generators located in other Member States under the conditions laid down in this Article. 2. Member States shall ensure that support for at least 10% of the newly-supported capacity in each year between 2021 and 2025 and at least 15% of the newly-support­ed capacity in each year between 2026 and 2030 is open to installations located in other Member States. 3. Support schemes may be opened to cross-border participation through, inter alia, opened tenders, joint tenders, opened ­certificate schemes or joint support schemes. The allocation of renewable  

3 0 

SM Å K R A F T N Y T T

electricity benefiting from support under opened tenders, joint tenders or opened certificate schemes towards Member States respective ­contributions shall be subject to ­a cooperation agreement setting out rules for the cross-border ­disbursement of funding, ­following the principle that energy should be counted towards the Member State funding the ­installation. 4. The Commission shall assess by 2025 the benefits on the cost-­ effective deployment of renew­able electricity in the Union of ­provisions set out in this Article.   On the basis of this assessment,   the Commission may propose to increase the percentages set out ­  in paragraph 2.

Det er forslaget fra EU-kommisjonen som er grunnlaget for kommentaren fra John Ravlo i ECOHZ. Endrings­ forslagene som har kommet til nå viser at EU-parlamentet i stor grad støtter kommisjonens forslag, mens Rådet vil holde noe igjen og gjøre internasjonal markedsåpning frivillig for medlemslandene. Den endelige teksten vil bli klar når EU-rådet og EU-parlamentet har blitt enige om en felles tekst til   det nye direktivet. Endelig vedtak   forventes å komme på plass før sommer­ferien.


Terråk småkraftverk legges ut i utbyggermarkedet. Fallhøyden er 125 meter og inntaksmagasinet kan reguleres. Vassdraget ligger i Bindal i Nordland og tilhører Plahtes Eiendommer ved Fridtjof Plahte (bildet).

Fortsatt liv i småkraften Et oppgitt kraftprosjekt ble spavendt etter «småkraftmetoden». Med ny byggekost på under halvparten av utgangspunktet er Terråk Småkraftverk et av de aller mest attraktive prosjektene det går an å få tak i. Samme prosess skjer i dag med en rekke andre småkraftkonsesjoner. Terråk er estimert til å kunne gi 28,8 GWh kraft hvorav hele 17,8 GWh er vinterproduksjon. Utbyg­ gingskost er uvanlig gunstige 2,70 kroner / KWh eller totalt 77 mil­lioner kroner. Fallhøyden er 125 meter og inntaksmagasinet kan reguleres nesten en meter. Vass­ draget ligger i Bindal i Nordland og tilhører Plahtes Eiendommer som nå legger prosjektet ut i markedet til utbyggere av småkraft. – Terråk er et spennende prosjekt fordi det viser den høye innova­ sjonstakten vi nå ser i småkraft­ bransjen. Prosjektet var oppgitt av et av de store regionale kraftselskap­ ene, men etter en nøye gjennom­ gang av hele utbyggingen sitter grunneier igjen med en lønnsom utnytting av egne naturressurser,

sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga. Ifølge Tveit skjer den samme ­prosessen med en rekke andre ­småkraftprosjekter hvor målet er å skape lønnsomhet i en tid med lave kraft- og sertifikatpriser. Køen av ubygde konsesjoner er fortsatt lang, men det skjer også mye på utbygger­ siden i småkraftbransjen. – Dette viser at småkraften er tilpas­ ningsdyktig og evner å omstille seg. På tross av kraftmarkedet er små­ kraften en bransje hvor det fortsatt bygges kraftverk og hvor folk tør å satse. Det skal vi være både fornøyde med og stolte av, sier han, og legger til at det har vært veldig interessant å følge prosessen rundt Terråk.

– Grunneier Fridtjof Plahte besøkte meg på kontoret for 2–3 år siden for å diskutere mulighetene, og siden gang har jeg sett prosjektet ta form og bokstavelig talt stige som en Fugl Føniks av asken. Fridtjof Plahte er optimist når han nå legger prosjektet ut i markedet. – Ja, fra en verdi på null har vi greid å få frem verdiene. Vi vurderer også å bygge ut selv eller delta i utbyggin­ gen med en mindre andel. Nå er vi spente på reaksjonene i markedet, sier han. Det er småkraftnestor Rein Husebø og Tor Gjermundsen i Sweco som har vært Plahtes rådgivere på pro­ sjektet frem til konsesjon ble gitt andre halvår i fjor. N R . 1 | 201 8  

31


Clemens Kraft   kjøper Ringdal   Kraftverk Clemens Kraft AS har teke over eigarskapet i Ringdal Kraftverk. – Svært vanskeleg å få økonomi   i å drifte berre eitt kraftverk aleine, seier grunneigarane. Kraftverket, som ligg i Hellesylt i Møre og Romsdal, har vore i drift sidan 2011 og har ein årleg produk­ sjon på 17,8 GWh. Selskapet Ringdal Kraft vart etablert i 2006. I byrjinga av januar i år signerte eigarane i selskapet ei avtale med Clemens Kraft AS om sal av alle aksjane i selskapet. – Vi er svært nøgde med at ein ­profesjonell småkraftaktør har kjøpt verket og sikrar langsiktig og sikker drift, og tryggleik for grunneigarane si fallrettsleige, seier Andreas Ring­ dal. Han er representant for seljar­ ane, og peikar på dårleg økonomi i drifta som hovudgrunn for salet. – Det er ein del arbeid i det å halde i gang og vedlikehalde eit kraftverk, og då er det lite vits i sjå at nesten alle pengane berre går til banken. Ei utfording er at sjølv om rentene har gått mykje ned sidan verket vart bygd, så har dei ikkje gått så mykje ned for vår del. Samstundes er straumprisane låge, og prognosane 32 

SM Å K R A F T N Y T T

er heller ikkje så gode for dei neste åtte-ti åra. Vi tenkte at det er betre å selje no, før vi hadde måtta gjere det. Det gjev oss meir handlingsrom, seier han. I tillegg til låge straumprisar og høge kapitalkostnadar har også ­k valiteten på det lokale nettet vore ei utfordring for kraftverket i Hellesylt, fordi linjetapet har vore større enn

venta. Han trur likevel at ein stor og profesjonell aktør som Clemens Kraft har heilt andre føresetnader for å få til lønsam drift i verket, blant anna på grunn av større forhandlingskraft opp mot bankane. – Clemens kan krevje heilt andre vilkår i bankane og redusere kapitalkostnadane. Dei kan også gjere større innkjøp av varer og

Her ser vi kjøpar og seljar samla i samband med underteikning av avtalen. Frå venstre: Børge Edvardsen Klingan i Clemens Kraft, seljar sinepresentant Andreas Ringdal, Advokat Camilla Bredrup i Opplysningsvesenets fond og Bjørn C. Jacobsen i Clemens Kraft.


Ringdal kraftverk er seld til Clemens Kraft.

tenester, slik at dei får meir rabattar enn vi har fått, seier Ringdal. Enklare å vere stor enn liten Administrerande direktør i Clemens Kraft AS Børge Edvardsen Klingan bekreftar at det er enklare å vere stor enn liten i småkraftbransjen. – Som stor aktør har vi betre finansieringsmoglegheiter. Vi har også mykje spissa kompetanse i eige hus som gjer at vi ikkje treng å leige inn så mange tenester frå andre, og vi har system for automatisering og fjernstyring av drift som reduserer arbeidsmengda, seier han. Clemens Kraft er eit dotterselskap av Opplysningsvesenets fond, og vart etablert for å bygge småkraft

på fondet sin grunn. I fjor kjøpte sveitsiske CPV/CAP Pensionskasse Coop 49,9 prosent av aksjane i selskapet. Dette nye samarbeidet styrkar selskapet finansielt og aukar kapasiteten inn mot å nå selskapet sitt mål om å drive minst 600 GWh småkraftproduksjon innan 2021. I dag har Clemens Kraft ein portefølje på 260 GWh og 25 småkraftverk, og sit på 44 tildelte konsesjonar.

trur at trenden mot at fleire private krafteigarar og fallrettseigarar søker hjelp hos profesjonelle aktørar, kjem til å halde fram. – Det er mykje som rører seg no. Det er nok mange private eigarar som heller vil bruke pengane og tida si annleis, seier han.

– Ringdal Kraftverk ligg midt i vårt kjerneområde, og det passar fint inn i vår portefølje, seier Børge Edvard­ sen Klingan. Clemens Kraft byrja med å bygge eigne kraftverk sjølv, men har dei siste åra også gjort oppkjøp av fleire småkraftselskap og prosjekt. Han N R . 1 | 201 8  

33


Den flotte inntaksdammen til gamle Finså kraftverk kan nå bli tatt i bruk igjen.

Isak Liland vil gjenoppbygge gamle Finså kraftverk.

Det er denne type utstyr som trengs for å få fart i gamle Finså kraftverk igjen. Kjenner du noen som kan hjelpe?

3 4 

SM Å K R A F T N Y T T


Kan du hjelpe Isak med gamle turbiner? Småkraftpioner Isak Liland jakter musealt utstyr til restaurering av gamle Finså kraftverk.   Kan du hjelpe ham? Behovet er to tidsriktige turbiner med generatorer for småkraftverket som leverte strøm til hele Sirdal i fra 1923 til 1963.

Isak og en gjeng småkraftentusiaster ønsker å bygge opp igjen verket for å bruke det som et levende visnings­ verk. Her er småkraftnavn som Rag­ nar Stensli, Ole Tom Eftestøl og Kjell Knutsen med. Sistnevnte deltok også i utviklingen av den nå velkjente tunnelboringsteknologien til Norhard. For å komme i mål trenger de ­gammelt utstyr. – Jeg håper noen i småkraftmiljøet kan hjelpe gjengen i Sirdal med dette. Om noen kjenner til gammelt utstyr som dugnadsgjengen kan overta billig eller gratis håper jeg de tar kontakt, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga. Tillatelsen til å sette i gang er alle­ rede på plass. – Vi ønsker jo å bygge opp igjen kraftverket og har fått NVE sin ­tillatelse til dette igjennom melding og fritak for konsesjon, sier Isak Liland på vegne av seg selv og de andre entusiastene. Det mest presserende nå er altså å få tak i gammelt maskineri, tilsvarende det som sto i stasjonen (se bilde).

– Vi jakter to turbiner med genera­ torer, en på 80–90 kW (Pelton) og en på 350–450 kW (helst Francis/­ Pelton). Gamle Kværner-turbiner eventuelt Gjøvik vil gjøre nytten, sier Liland og legger til at fallhøyden er 52 m. Drømmen er å få restaurert den gamle kraftstasjonen og ha den i full drift. Samtidig skal dette være et levende museum for å vise «den gamle tiden». – Så kan ferden gå ut til «den nye tiden» i Tonstad kraftverk. Kraft­ verkene ligger med et par kilometers avstand i Norges krafthovedstad, Tonstad. Det bygges i dag likeretter­ stasjon, nye linjer med mer på ­Tonstad og i vestre korridor med kostpris på anslagsvis 6–7 milliarder kroner. Dette er «den nye tiden» og utviklingen må gå framover. Det er imidlertid viktig å ta vare på noe av det som var og vise dette for etter­ tiden, med tanke på historien, og omdømmet til bransjen, sier Isak Liland. Et lite paradoks er det også at det i flere år 2010-2017 ikke var plass til dette kraftverket på linjenettet til Agder Energi nett, og at ny sentral­

nettstilknytning måtte etableres før tilgang til nett ble gitt. Museums­ prosjektet har derfor ligget «på is». – Nå er imidlertid nettilknytning bekreftet og det haster med å få bygget kraftverksmuseet slik at vi kan få dette inn i elsertifikatordnin­ gen, sier Isak som understreker at gjenoppbyggingen vil bli gjort med stødig hjelp ifra kraftverksmiljøet i Sirdal og pensjonerte kraftverksfolk med unik kompetanse. – Uten dem vil prosjektet neppe kunne la seg gjennomføre, sier han.

Bygningene til gamle Finså kraftverk er slitne og preget av tidens tann, men skal gjenoppstå i fordums prakt om kraftverksentusiastene i Sirdal får det som de vil. N R . 1 | 201 8  

35


Unngå  overtredelsesgebyr Her skal vi se litt på hva som kan skje dersom konsesjonæren ikke overholder   vilkårene i vassdragskonsesjonen for mindre kraftverk. Av advokat (H) Øyvind Kraft, Wahl-Larsen Advokatfirma. Kraft er medlemsadvokat i Småkraftforeninga

I konsesjonen er det som kjent mange forskjellige typer vilkår, men det er vilkårene om vannslipping og miljø- og landskapsmessige forhold som skaper størst problemer i ­praksis. Det følger av vannressurslovens § 54 om internkontroll at konsesjonæren er forpliktet til å påse at anlegget og driften av det alltid oppfyller de krav som er fastsatt i loven, rele­ vante forskrifter og konsesjonen. For å oppfylle disse forpliktelsene er konsesjonæren også forpliktet til å sørge for at det etableres og prakti­ seres internkontroll for anlegget. Dette reguleres av internkontroll­ forskriften, som har en rekke bestemmelser som forplikter kraft­ verkseieren til å utarbeide og gjen­ nomføre rutiner som sikrer at kon­ sesjonsvilkårene knyttet til miljø og sikkerhet alltid er oppfylt. Blant annet skal det sørges for at det fore­ tas og protokolleres slike målinger og registreringer som er nødvendige for å sikre at anlegget til enhver tid drives i samsvar med konsesjonen og vassdragslovgivningen. Videre skal det konkret angis hvordan vil­ kår og betingelser i konsesjonen skal oppfylles, og det skal utarbeides og 36 

SM Å K R A F T N Y T T

gjennomføres rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik. Hvis man ikke oppfyller kravene i for­ skriften kan det medføre straff­ ansvar og NVE kan ilegge over­ tredelsesgebyr. Alle med små kraftverk må derfor sørge for å få dette på plass, og nøye kontrollere at forskriften oppfylles til punkt og prikke. Regelverket er komplisert, men Småkraftforenin­ gas internkontroll- og driftssystem «Kraftlosen» gir medlemmene et utmerket arbeidsverktøy for å hånd­ tere internkontrollkravene på en god måte, og kan anbefales. NVE driver omfattende tilsyn for å sikre at aktørene etterlever konse­ sjonsvilkårene og andre lovbestemte krav. Kontrollmetodene er mange. NVE gjennomfører f.eks. fysiske inspeksjoner ute i anleggene, eller går gjennom aktørenes nettsider og sammenstillinger av innhentet eller innrapportert dokumentasjon. ­Særlig rapporterte data i forbindelse med elsertifikater har gitt NVE muligheter til å kontrollere om kraftverket er bygget og driftet i samsvar med vilkår gitt i

k­ onsesjonen, eller i fritak fra ­konsesjonsbehandling for mindre kraftverk. Her finnes avvik ved at anlegget har større installert effekt enn det som ble lagt til grunn for konsesjonen, eller at produksjonen er mistenkelig høy av andre årsaker, f.eks. at minstevannføringskravet ikke følges. Ved tilsyn vil NVE også kunne kontrollere at utbyggingen er gjort i samsvar med vedtatte planer og at eierne har, og etterlever, et internkontrollsystem. Overtredelsesgebyr innebærer at virksomheten blir pålagt å betale et pengebeløp som straff for overtred­ elsen. For at det skal kunne gis gebyr må det foreligge forsett eller uaktsomhet fra eierens side, dvs. at eieren må kunne bebreides for over­ tredelsen. Gebyr brukes i saker som NVE anser som alvorlige, men ikke så alvorlige at det tilsier politianmel­ delse. Ved mindre overtredelser vil det normalt bli ansett tilstrekkelig med pålegg om retting. I uaktsomhetsvurderingen vil NVE legge vekt på at man står overfor en profesjonell tiltakshaver og det kunnskapsnivået det dermed er

For å unngå gebyrer, pålegg og evt. straff må konsesjonæren sørge for å etterleve konsesjons­ vilkårene.


rimelig å forvente. Hvis konsesjon­ æren ikke har sørget for tilfredsstil­ lende internkontroll, eller hvis egne internkontrollbestemmelser ikke er overholdt, skal det ikke mye til før man blir ansvarlig. Men for hen­ delige uhell som man ikke kunne forutse, skal det ikke ilegges gebyr. NVE kan også i medhold av vannressurslovens § 59 gi pålegg om retting dersom det konstateres for­ hold som er i strid med konsesjonen eller loven. Pålegg kan også omfatte stans av kraftverket. I vurderingen av om det skal gis gebyr, og gebyrets størrelse, skal NVE særlig legge vekt på overtredel­ sens grovhet, om man ved kontroll eller andre tiltak kunne forebygget overtredelsen, om overtredelsen er begått for å fremme konsesjonærens interesser, om man har hatt eller kunne fått noen fordeler ved over­ tredelsen, om det foreligger gjentag­ else, og konsesjonærens økonomiske evne. Overtredelse kan også straffes med bøter eller fengsel i mer ­alvorlige tilfeller. I mange saker har NVE etter vår oppfatning vært svært strenge. Et kraftselskap i Finnmark fikk f.eks. overtredelsesgebyr på kr. 100.000,for brudd på krav om minstevann­ føring i 32 timer. Kraftstasjonen stoppet pga. storm og utfall av linjen til kraftverket, og den automatiserte omløpsventilen åpnet seg ikke slik den skulle, noe som medførte at det ikke ble sluppet minstevannføring. NVE mente at overtredelsen var grov pga. skadepotensialet (lakse­ førende vassdrag) og at kraftverket burde hatt tilsynspersonell tilgjen­ gelig som kunne ha åpnet forbi­ slippingsventilen på et tidligere ­tidspunkt. Ellers er det vanlig at all økonomisk gevinst pga. overtredelsen vil bli «inndratt» ved fastsettelsen av ­størrelsen på gebyret (i tillegg til

Øyvind Kraft er   Småkraftforeningas medlemsadvokat.

straffeelementet), og det selv om konsesjonæren er lite å bebreide. Hvis det f.eks. har vært sluppet for lite minstevannføring over lang tid pga. uoversiktlige forhold kan dette beløpet bli betydelig. I en sak ble det gitt overtredelsesgebyr på kr. 1.500.000,- for mangelfull slipp av minstevannføring i 30 år. Det sier seg selv at et slikt beløp kan være vanskelig å betale. Overtredelsen skyldtes manglende kontroll av arrangementet for slipping av ­minstevannføring. For å unngå gebyrer, pålegg og evt. straff må konsesjonæren sørge for å etterleve konsesjonsvilkårene, og iverksette gode nok internkontroll­ rutiner. Som ansvarlig kraft­ verkseier vil man jo uansett forsøke å gjøre dette, men man må også regne med å få tilsyn på en eller annen måte, og da vil evt. brudd på konsesjonsvilkår eller lovbestemte krav sannsynligvis vil bli oppdaget.

Som man ser kan overtredelse av konsesjonsvilkår få svært alvorlige konsekvenser, og det er derfor viktig at man er pinlig nøyaktig når det gjelder oppfyllelse av landskaps- og miljøplaner, og særlig konsesjons­ bestemmelser om minstevannføring og regulering. Hvis man under bygging av kraft­ verket med vannveier, inntaksdam mv., eller senere under driften av kraftverket, finner ut at konsesjons­ vilkårene ikke er hensiktsmessig bør man ta kontakt med NVE for å få tillatelse til endringer. NVE har kompetanse til evt. å gjøre om kon­ sesjonen, eller å gi unntak fra konse­ sjonsbestemmelser, og vil kunne være en god medspiller hvis man spiller på lag med dem. Ikke gjør noe som innebærer endringer i kon­ sesjonen og vilkårene før det fore­ ligger tillatelse fra NVE, selv om endringen sett fra din side synes å være fornuftig og ikke vil medføre skader eller ulemper for noen. N R . 1 | 201 8  

37


Historisk Prognose NordPool

2016

2015

2016

MARKEDSKOMMENTAR

Av Eirik Lund Sagen Kraftanalytiker Skagerak Energi

Spotprisene på kraft i Norden har steget jevnt og trutt siden juni i fjor. Noe av årsaken er nok naturlige sesongvariasjoner, hvor forbruket og dermed kraftbehovet stiger i vinter­ halvåret. Den viktigste prisdriveren må imidlertid tilskrives et markant løft i internasjonale råvarepriser, og sammen med vekst i CO2-prisen steg gjennomsnittlige kostnader for kullkraft med ca €7/MWh fra mai 2017 og ca €14/MWh siden bunnen i 2016. Kombinasjonen økt kullpris, økt pris på forurensning (CO2) og ­politiske beslutninger, har gitt ­gasskraft og fornybar kraft et kon­ kurransefortrinn mot kullkraft de siste årene. I flere europeiske land ser vi derfor at gasskraft og vind­ kraft tar markedsandeler fra kull­ kraft i produksjonsmiksen. Med en nordisk produksjonsmiks som faser ut termisk kraftproduksjon kan vi derfor anta at landene rundt oss fortsetter å være viktige premiss­ givere for prising av kraft, spesielt i perioder med normale eller tørre hydrologiske forhold. Dette gjelder spesielt Tyskland, som allerede i dag er knyttet til det nordiske markedet med flere overføringsforbindelser. At prisforventningene i det nordiske finansielle kraftmarkedet har steget proporsjonalt med forventet margi­ nalpris på kullkraft, indikerer at ­termisk kraft fortsatt ventes å spille en viktig rolle for prising av norsk vannkraft i tiden som kommer. Prisforventningen til gjennom­ snittsprisen for 2019 i Norden og 3 8 

SM Å K R A F T N Y T T

Kraftprisene   i Norden – fortsatt styrt av kull og gass 2013

2014

2015

2016

2013

2014

2015

2016

Tyskland har hatt en sterk samvaria­ Kombinasjonen økt sjon over tid. Denne korrelasjonen kullpris, økt pris på mellom nordiske og kontinentale forurensning (CO2) og markedsforventninger vil vedvare, ­politiske beslutninger, har og trolig styrkes, med nye kabler på gitt ­gasskraft og fornybar plass de kommende årene. Så lenge kraft et konkurranse­ termisk kraft er nødvendig for å fortrinn mot kullkraft dekke kraftbehovet i tilstrekkelig de siste årene. antall timer i det tyske markedet, vil kostnaden for produksjon av kulleller gasskraft være en sentral pris­ Råvarepriser setter også i det nordiske markedet. $

100

25 Kull (d.a.) [$/tonn] CO2 (des-18) [€/tonn] EUROPEISKE Gass (d.a.) [€/MWh]

Råvarepriser RÅVAREPRISER

80 $

100 60 80 40

40 0

25 15

Kull (d.a.) [$/tonn] CO2 (des-18) [€/tonn] Gass (d.a.) [€/MWh]

20 10 15 5

1. januar 2016 – 1. januar 2018

20

0

1. januar 2016 – 1. januar 2018

KRAFTPRISEN I 2019 – FINANSIELLE MARKEDSPRISER

40 Nasdaq Nordic Power (YR-19)

40 30

0118EEXPriser Norden German Power (YR-19) / Tyskland Nasdaq Nordic Power (YR-19) EEX German Power (YR-19)

35 25 30 20 25 15

Januar 2016 – Januar 2018

20

15

10 0 5

0118 Priser Norden / Tyskland

35

20 €

60 20

€/MWh

2014

2015

€/MWh

2014

Januar 2016 – Januar 2018

0


KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. RÅD Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt. Snakk med oss om rådgivning og finansiering.

N R . 1 | 201 8  

39


Returadresse: Småkraftforeninga v/Terje Engvik, Lindborg 6, 6810 FØRDE

Støttemedlemmer 2017

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

FUSA KRAFTLAG SA

ENCONO RØRLEVERANDØR

W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO

vannkraftservice

Småkraftnytt nr 1 2018  
Småkraftnytt nr 1 2018  
Advertisement