Småkraftnytt nr 3 2013

Page 1

Sma˚ kraftnytt Nr. 3 | 2013

Organ for Småkraftforeninga

Årgang 12

Rått parti...

Stortingsvalget 2013 er like om hjørnet. Småkraftnytts ekspertpanel har kastet terning på partienes småkraftpolitikk. Utfallet får du inne i bladet, men vi kan røpe såpass at skillelinjene mellom de rødgrønne og de borgerlige blir svært synlige i småkraftpolitikken. www.smakraftforeninga.no


Ledere Deler av denne utgaven av Småkraft­ nytt er viet folk som tar til orde for og satser på formidling av det vi ­faktisk driver med: småskala kraft­ produksjon. I Sirdal vil småkraft­ pioner Isak A. Liland gjenoppbygge Gamle Finså Kraftverk i Finsåna til å bli et levende museum i full drift. I et engasjert innlegg tar ingeniør Robert Rønstad, prosjektleder for småkraftsatsingen i Norddal kom­ mune, til orde for bruk av lokale kraftverk opp mot turisme og opp­

Formidling for fremtiden levelser. Den faste spalten «Medlems­ verket» er denne gangen viet tradi­ sjonsrike Spigerbrukfallet i Bærum– hvor den kommunale eieren har til­ rettelagt for visning og formidling. Småkraft er både fortid og fremtid i Norge. Utnyttelse av fossekraften har i ulike former i uminnelige tider vært et kjærkomment tilskudd til lokal verdiskaping og næringsutvik­ ling. Det vil småkraften også være i fremtiden samtidig som verdien

nettopp av fornybar energiproduk­ sjon er blitt mye tydeligere enn før. Vi tror de som ønsker å formidle det vi driver med ut til folk flest gjør et viktig arbeid som vil gagne alle som driver med småkraft. Fokus på tema som klima, fornybare ressurser og lokal verdiskapning vil ytterligere få frem de samfunnsnyttige aspektene ved vår virksomhet. Knut Olav Tveit

Innhold 2 4 6 11 12 14 16 18 20 22 24 26

Ledere Styrets side Opposisjonen lover store endringer i småkraftpolitikken Møt foreningas mann på drift og vedlikehold: Terje Engvik Han skal skaffe billigere forsikring Småkraft + LEC = Ekstra inntekter Medlemsverket: Spigerbruksfallet Nytt liv i gamal kraftstasjon Leserinnlegg: Vasskraftverk og turisme Smarte løysingar: Frå monstersag til heimelaga isbor Markedskommentar Smånytt

2  Småkraftnytt

SMÅKRAFTFORENINGA Besøksadr.: Lilleakerveien 31 Postadr.: Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLO Telefon: 22 51 89 00 Faks: 22 51 89 10 E-post: post@smakraftforeninga.no www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA Styre: Leiar: Trond Ryslett, Austefjorden Styremedl.: Karen Anna Kiær, Koppang Egil Berge, Eidsdal Geir Magnor Olsen, Storforshei Anders Stang, Rømskog Jan Bjarne Thorsnes, Balestrand

Redaktør: Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no Abonnement: Inngår i kontingenten for medlemmar Tillegsabonnement for medlem: 250 kr/år Bedriftsabonnement: Antall (kr/år per blad) 1 (850,-)  2–4 (600,-)  5–8 (500,-)  >10 (450,-) Annonseprisar: Etter avtale Annonseformat: ps-, tif-/jpg-, eller pdf-filer Design/trykk: 07 Media AS Opplag: 1500 Framsidefoto: Colourbox / 07 Media AS

Daglig leder: Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no


Snart valg

Men hvilke regjeringsalternativ er best for småkraftbransjen? Småkraft­ nytt stilte syv likelydende spørsmål til stortingspartiene om alt fra grønne sertifikater og overførings­ nett til grunnrenteskatt og konse­ sjonskø. Etterpå lot vi vårt ekspert­ panel – sivilingeniørene Agnar Fosse og Ragnhild Melheim i Bystøl AS – trille terning på svarene. Utfallet og panelets vurderinger står utførlig beskrevet lenger bak i bladet, men det kommer neppe som noen overraskelse at de borgerlige partiene gjør det bedre enn de rød­ grønne. Mer overraskende er det kanskje at nær sagt en hver kombi­ nasjon av borgerlige regjeringsalter­ nativ gjør det over dobbelt så bra som regjeringspartiene. Det gjelder

Mer overraskende er det kanskje at nær sagt en hver kombinasjon av borgerlige regjeringsalternativ gjør det mer enn dobbelt så bra som regjeringspartiene

Illustrasjonsfoto: Lars Røed Hansen / Wikimedia Commons

Lønnsomheten i et småkraftverk kan handle om så mye. Er året vått, tørt, varmt eller kaldt? Hvordan er det med kull- og oljeprisene? Og går økonomien ute i Europa for full eller halv maskin? Listen over hva som påvirker kraftmarkedet er lang, men i en samfunnsmodell som den norske er det ikke tvil om at utvik­ lingen i offentlige rammevilkår også spiller en svært stor rolle. Etter åtte år med rødgrønt styre er det nå duket for et valg hvor vi kanskje kan få et skifte.

også om vi vurderer Ap, SV og Sp for seg. De færreste velger kanskje parti ut fra ett saksområde alene. Det hand­ ler om skole, samferdsel, sykehus, eldreomsorg og mye annet. Likevel er det liten tvil om at et borgerlig regjeringsskifte akkurat nå ser ut til å kunne komme småkraften til gode på flere sentrale politikkområder. På tross av dette vil Småkraftforeninga ikke anbefale folk å stemme på det

ene eller andre politiske partiet, men uansett har vi nå synligjort partienes politikk på vårt felt. Og samme hvem som går seirende ut etter valg­ dagen vil Småkraftforeninga fortsatt delta konstruktivt og samarbeids­ orientert i de løpende politiske ­prosessene. Vi ønsker deg med dette et godt valg! Knut Olav Tveit Nr 3 | 2013

3


Styrets side En ting som har slått meg mange ganger i forskjellige landbruks­ relaterte sammenhenger, er hvor ulikt syn vi mennesker har på natur. Dette viser seg ofte når man som grunneier ønsker å utvikle egen e­iendom, for eksempel bygge et ­småkraftverk. At konsekvenser for naturen og friluftsliv kartlegges og tas med i betraktningen når nye kraftverk vurderes og planlegges, er både viktig og bra. Men innimellom ser det ut til å ta av for enkelte inter­ essegrupper, også der det ikke kan føres faglige argumenter mot en utbygging. Undertegnede følger for tiden et planlagt kraftprosjekt på egen eiendom i Østerdalen. Et pro­ sjekt hvor den gitte konsesjonen nå er sendt videre til avgjørelse i OED, fordi det lokale Naturvernforbundet klaget. Om det var funn av mange rødlistearter? Nei, overhodet ikke – hovedargumentet var at dette var ­triviell natur, og at også triviell natur må vernes. Alle glemmer den trivielle naturen… Så vi har nasjonalparker, naturreservater, landskapsvern­ områder, vernede vassdrag, priori­ terte arter, utvalgte naturtyper, kom­ munale hensynssoner, buffersoner til de ulike verne- og hensynsområdene, rødlista godt innblandet i mer eller mindre alle av disse, og nå skal vi også verne triviell natur? Fordi det er en egen verdi at den er så lite «spesiell» at den ikke passer inn i noen av verne­ kategoriene over? Jeg skulle like å spørre noen med dette natursynet om det –i deres øyne- eksisterer noe natur som ikke burde vernes? Personlig tror jeg motstand på dette planet dreier seg om en kombinasjon av noen ulike fenomener. Det ene er nevnte natursyn som ligger i bunn; at vår bruk av naturressurser skader

4  Småkraftnytt

Hvor blir det av det store perspektivet? naturen, og det ideelle er å verne absolutt mest mulig av den. Det ­virker sannsynlig at dette kan ha noe å gjøre med det sentraliserte velferds­ samfunnet vi lever i. Stadig færre vokser opp med tilknytning til de naturnære yrkene, og det er vel sånn sett uunngåelig at dette også preger natursynet. Er vi i ferd med å glemme hvor maten og de andre naturressursene vi trenger (for eksempel energi) kommer fra? At vi mennesker ikke er en motsetningen til naturen, men en del av den? Et annet fenomen jeg tror gjør seg gjeldende når man får problemer med vannkraftprosjekter i forhold til lokale verneinteresser, er det såkalte NIMBY-fenomenet. Det er ikke det at man nødvendigvis er generelt i mot småkraftproduksjon, bare «Not In My Back Yard». Ikke i vårt nærmiljø, ikke der vi pleier å gå tur.

det skaper nesten alltid misnøye når man som skogbruker hogger i nær­ heten av der folk går på tur. Selv om det er aldri så økologisk bærekraftig utført, og bidrar med uvurderlige miljøvennlige materialer og råstoffer. Selv merker jeg den samme «mis­ nøyen» når hogstflatene jeg har ridd på kryss og tvers under sauesanking i mine barndomsår, eller pleier å plukke bær i, nå gror igjen og ikke kan brukes på denne måten lenger (det er ikke beite eller bær der lenger, men ungskogen skyter i været riktig så frisk og fin). Det er rent emosjonelt, og står i motsetning til hva jeg rasjo­ nelt mener, men den litt triste nostal­ gien stikker en gang innimellom når jeg ser hvordan landskapet har endret seg og minnene «forsvinner». Helst skulle naturen liksom alltid se ut slik den pleide å gjøre… Det er bare det at naturen ikke er statisk. Den er i stadig endring, i sine større eller mindre sykluser.

Det siste fenomenet er kanskje det mest interessante. Jeg er nemlig over­ bevist om at vi alle har en større eller Hvor vil jeg hen med dette resonne­ mindre innebygget frykt for forand­ mentet? Jo, i denne verden med stadig ring. Denne er ikke nødvendigvis lett økende befolkning og tilsvarende å identifisere eller vedkjenne seg, men økende ressursbehov, mener jeg at det er helt essensielt at vi i den heldige jeg tror det ligger i oss fra tidenes delen av verden virkelig går en runde morgen (kjent er lik trygt, og trygt med oss selv når vi skal ta et personlig betyr overlevelse), og bidrar til at så standpunkt til hvordan vi mener vi mange av oss ønsker at ting skal f­orbli slik de er; slik vi er Hva opplever skal leve av og med natu­ vant med at ting ser ut ren rundt oss. Hva opple­ vi som rasjoeller fungerer. Ikke alle har ver vi som rasjonelle nelle argumen- argumenter, og hva må vi dette i seg i like stor grad, ter, og hva må vedgå at kanskje er av eller merker/utviser dette vi vedgå at på de samme om­rådene. mer emosjonell karakter? Men ett område jeg synes kanskje er av Hvis vi alle kunne klare å det er lett å se at dette får mer emosjo- legge de emosjonelt moti­ utløp, er når det gjelder nell karakter? verte argument­ene våre natur. Turområdene mine til side, og sam­tidig skal se ut slik de alltid har gjort… huske på det store perspektivet, tror Hogstflater er her et godt eksempel; jeg det ville bli mye lettere å komme


til enighet når det strides om hvor­ dan ulike naturområder skal eller ikke skal brukes. For er det riktig at mens ­verden sulter og forurenses av skitten kraft, så sitter vi her på vår velstands­tue og bruker millioner av årlige skattekroner på å vurdere i flere instanser hvorvidt vi skal si ja eller nei til noen ekstra GWh ren vann­ kraft, fordi vassdraget er så trivielt at det blir helt spesielt? Diskuterer hvorvidt vi har behov for mer strøm? Oftest er det arter på rødlista som får bremsene i systemet på, for man finner lett noen slike når man leter godt nok med lupe. Et paradoks her er hvor mangelfull lista er sett i for­ hold til hvor enorm påvirkning den har på vår bruk av fornybare res­ surser. Det er ingen som egentlig vet hvor store forekomstene av de ulike artene på lista er, ettersom ingen ­systematisk har krabbet landet på langs og tvers. Og usikkerheten er minst like stor når det kommer til hva artene kan tåle av forandringer i sitt livsmiljø. Når slike problemstil­ linger dukker opp, er det ofte «føre

var»-prinsippet som vinner, og initia­ tivtaker får ikke tillatelse til å gå videre med sitt prosjekt. Noen ganger tilsier de faglige vur­ deringene at en utbygging ikke er til­ rådelig. Men det virker rimelig åpen­ bart at det i mange tilfeller hvor det protesteres mot en planlagt vann­ kraftutbygging er emosjoner heller enn faglig overbevisning som ligger til grunn. Og så letes det opp argu­ menter for å prøve å «fagliggjøre» emosjonene. Rett og slett fordi man ikke ønsker den visuelle forurens­ ningen noen føler at det er å se et kraftverk i sitt nærområde. Hva med en diskusjon bygd på mer ærlige argumenter, hvor fokuset holdes på faglige problemstillinger? Hvor man kan søke etter løsninger på hvordan tilpasse prosjektet for å jobbe på lag med ulike rødlistearter, i stedet for en «ja eller nei»-diskusjon? «Føre var» er et godt prinsipp. Jeg kan ikke komme på noe eksempel på at det ikke er bedre å være føre var enn etter snar. Men, et interessant

spørsmål vi bør spørre oss selv, er på hvilket plan vi skal være føre var. Fører det oss dit vi vil, å være føre var i forhold til en rødlistet lavart eller norsk naturvern, hvis vi glemmer det store perspektivet, og klimaendring­ ene til syvende og sist blåser hele vår norske rødliste av banen…? Vurderinger må til, absolutt. Ikke alle prosjekter er gode, naturmessig eller samfunnsøkonomisk vurdert. Men vi har naturgitte forhold for å produsere ren energi ved å låne vannet som renner i den norske naturen, noe vi også kan og bør eksportere for å erstatte noe av den forurensende kraftproduksjonen på kontinentet. Så la oss ikke glemme det store per­ spektivet her, innimellom alle bekke­ kløftene og rødlisteartene. Vi kan ikke bare si nei for å være føre var på et lokalt plan, vi må faktisk også kunne si ja på lokalt plan for å være føre var på det globale plan… Karen Anna Kiær Styremedlem i Småkraftforeninga

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper www.consilio.no

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@aps-sales.no · www.aps-sales.no Et selskap i Group

Nr 3 | 2013

5


eg n elv nkr er aft No k. de r øk ge rd e ett for pr er e ei kk å s skn odu n s t ef i k ka ng sj orp ør pe sin on ro er En ns en du f r til a mt ats ytt sen vil erg sto e i e i d s b t r re i 2 lan pa as nhp lig av na a e 0 åvvn re fo løm Ar 15 t an ring tur sni inyd . V rn be og n e y inn ninim fm orø i v ba ide n et r b g gr eerr. nlyle il ø r e Ar rp est følg ådSeV ep b e r,ar ke ne ar s. be en e s gm b og t r i o o ø s e o g i e e n d p a l d m n i • n t v ulf p gee tap e -rgo tsin . Sa il f leornn kplei kelrimd Iva rpa av ig. tV ge mt tro aet o m e r y v r r ve eta tie tisket rbgai alm idi e n poof idi e u s r p d f i t n l vkaa å g k nlnb ny a • offe at d hjem vil: fram tgtefoår eiveåne emldsirne iteinkktli En n g n , ske i t n e Y s r e e i b g y 2 g f d s g • tte tlig ei allN r rnayf e fo vi h b r e u m i 0 o e ns uakre k2i0ld nDrsse då gi Se rlig e es sionr r t .teP ny a v en enEe .eAr elnnike etna l po ie p sg odtee5 8 ba i e eer d l erg nrog væ b n r b a • pro nett ere rskainavrodsje teituhar b l nnsu re l o g t e ire ivkail retiridf rsbksya ieprs iti Ar duk og øke png etkt ttetet ienl e eell egtt oklia k o d s e a o b s s s r å lieke n e p s n s o p v r ur p o.m kok • net eide jon rodv spanke oempsf ffeenso gtofrot De gjepøsaeri ennuinengd tipkki u k r s e e r. tthret o retei.e rgsekr otgv• nof • For tutvi for sprov uaksssd ssbfeor kraien n tligme m rptsoateTr li En o dfsf ndH i ldekean teøjenmiprooaflvifee gksloitnydrg Si tse klin en sajne jorang hakr fåatu med ttnsygg v i f n k k i t n s n a n t s e n n p t a såi kkter si nsa dfltiu ryoem dføæ dk og ligfoe or kfaaell iknktekliogll neenæ b rerriniklrefoogr s • hen re e te å g. m ljløik arft atum ntgb raf sik rmø t risråedo eineeteki t aerlviøn krSoåed m n k t y i r i r s B a e m g n å s a ekirvstr nngnyin s o u g tsa re åkto nntleteku , m d n • tosrv t sb bi yg ikts for sti ns kårla elet mfrea kgai nnsetre im n ts d egksri tegngmme ekidasans sepgfoso ir teyg l e Br ge m nu neno ek . fStp gsga. nfjhe npæ ga. e.srDp uem teenånt ter khpjpfooort olri uk es ftig hpep ven am srSitnV joeanrst nk2esog mrkget nuer in• g epsink nnåetegrrågiukm Ut elm l s r m a i ilb t e grskog t n a s e e a n l i o t g e s • / nd m t å s b g e l i r e g m 3 i t o h v e t e i n i k y f u k t s e S m i yeg nfijo seuinl r.rte oveet fey fo In hara o fføffoer frerevetatrresm fkao At re mu fun g fVr m os ersatf tre t obm g o d k r r j t n t e s e f g r o v o e s s v v i k ng igodhn, oibkgb gase akioh tloigrønyn rCi etfrdee kttetiildae neeasufolftatrlli m stnu m na den vari lighe nVseød emegn tnad itlsnteret dnin laG n l l e t s o r l s s k t v i r l n åa e eg isne d d• s l tyl in y j rm e e n t or pe i n turr no able tneantu kuotnb aenr gd sfor tkektei gtern. eilnnigng oa vdevitn tesrf.joor agfk.osDr rfaogrsu eetøekkkvlaeeniabenardsrgseoer-forbi evderinrft sitlkektg.euavrrrm rs e a oygg sem d er vee bdekhr nesns beeenthn utmtsbe eubnnedsee kanmereån nde laavniku a i å t e de liN g a D om • innt turm ssur ke v eentek smoamn m i e r li mokr ns e v t prgdiefo lse gtsbty v rk iy as t ru ne ikgg Sø ek ilj se F an rrgeiv gofo isnkg lav återikf t ng f ilujgønen.spot rmt å efhsfieesktle aafnt dm aktesirn arynvnvdiyket ljtøgnvgieinnn eilrrg.fnsoU ienrtgnb il.vtD g ø k r ø i e t o , s l g r l o k e v v g u t å g n i e r n l e r n aenrtfse i det tig t y e o l i e n n e d f r o n i f s g e e r t s l a e i e l v o t a l g n e k s i å d n v p o t i k r a a y g g e t n p g n n i an e f e • nokrtn se skmol diås o raf eanr le rstk, o seokØkinnby nvenlisgr torrbe endløde ai ust åsåø rsapstklaan ersnfo knatgeupgtriim t o n F i n t mgo kkinotgfnos etirrdgsi elnfrogarennrahfainr g • gg ugdsdåD mramft pføggre st g vun enide seontg agm or kra r b lfalso al gde poppn tra i E r a n y e . t u s e g i n e St ske ftk åd lerm jørni siså dis rboid shkevt leinro nugt rinarmla Ses n 6i.n3kigtot mgsep edfe snsreevn (FnrMif mskgenfioavtrevsif ø isatjoesrs noEg)r dnlgde s o es lokka resser joenn jon prataegk riasefdr eojevrdu anvy ge eg fø ntaesjo Eenrn nu or e k lim tte s mer nser ham ks afor r so r rpn ssneekesajro hneknt rnaister N • n b mes fm e . fn t egt t em Vndfo osbsg msest e a o r n n å o b i e o r f l ørdjonnlney neNm es aar le rglgneisl gi p. seøo sErpragrogoeso i.ikoVkpep ietnneritl Til a- tø på sejgou srydn said eidk r vr b grvø a ldo itrem å m f e b o r o i t r k i b g l m b i g l l n o e o r nl emrm renhteet asnkær dnen e isu oredat ngt v avggar totergio utn iekt ra neivtete an ng ae gsoteO fautnil fom sseiivs edt • hus y st g te e dek ugtvain eerri.ng tsil m selilg f subetn t,e hen in viv rgnia, er rsm å ek rees otm f n d v a m f f m s ø k e i e ø t e b t Dnak.ren kuli irdees njeesvor idyertr ogar ergge l joil u fonprler som rkti E Fo ho tt kn m jør kldinre se ildj netor aåend l uratraf føer r t v o feo e e r n r t n g t v o n r f l t e ø a v r t e i t l o e o v b e rts dn or r g e v b i i i b n t g i t n s l r i a a m k f g g i . e f d n p r b s ø g m m g i y l e r d u d d a s a b m m er e tt eed uum ta enr trar • ne ett in dnA ogi størn arvuk e ka ongnflo ogileide roev nrnoevdan ikvaet segrir tyilreul sekeraeba oiisgm r k d s e k n n e f e e ø å j e U i g l e , obr e arkee ererg s. oring tsjrbol hen tet k • For rgio e st er. år intgom fond asstjroe foerrnin n hs korarkvfaalssøåforfgorasjkonsuokngskr denae bgerhutåforerbigauavlofrtm at sp enide sy o . A erkra et nosg ytber aants tpltrnammebe esnessa bjoaft t lbol til åonvn drilntabye gøNlugnteesrskseourvse ioremssu Ha tse ml yrk mreog uonsgd n t t n n e r n p f i o e l d S . e e b e i e p g f k f e o p r d k g t n a a o t r g u n r i n e e n t n e u e r s t t g d g r o roffe rssee agt dugspnn erin rats ferr. ken od aglsr ali fgof eneinrg gygeegri efeøt.rN eser stram ereel a il • er t som e a ggina ngVem mk r åslip r g n p s , s u i t g e D g o o i r t i k s r i v a e k u k e a mu, s iv n i M n e j l o n . e å d r f n r s fi , g r s n o e e r r s a e s p e t r å k i n H Fo ilst m p b e l r t g e r b å g n af time m kre n rv mb jon ka re i ogb in øår s nflua eyt neæ puøtrsonv ggsiudfoe gske nnhear e . e an lisgom hu hpa sp a gnen lavlinri nydtiuni br tlvram ko rtsa rekk ål å idmeot t idet veEr N t inn ur liekk samtegur flieorngais.sd iioljøenneni erl fsåt treekgu•ee nrøksrteyvreeensjnond m a av si å n r a n t g t u n m r n k n t r e j Ol o fl ns tt u e a e e e n e k s d m e e o n nolebr eidle n løeel å sfo tsel rg.s Nesr k edrse ittoer n er opkr n l i , e s es sa lig økriefte foern øfo ed ovrage bærreletuilkt k ferd nineygnb. araget onrgsei vvim e n j u m o e p s k je e o r s o t r d a l m r t p vgsiljø esn psstavik rgsneosramer t.oemrgi em jon tse ele bnr krtn å r sm n ui l omr er terflim sel nye e må kvil euriteaetntoemge iavaotilnksfaølrninitnm o o å SV kt utkil eye g yd mGjo ris ifseitkag sse fole si egni fonrgbergei fosrsadteNssa g eurkliagvil tisltleo mflin evnsvjfo goirg nigoh åde Ar e p n r l l n ø r u k j e r b m e : o å k k ga sk fajob isk eny i esrega de o rjeebdnbe iko etitvagss kto rnytri res foseorrksakn nidskesaingurtanogorgnsfug mtstekiåre rrsst ngn. og rignkirdany miioe restker r ut gr beid an s iil al i i as u . e ån eb b n n ss e f ue rgi inknr e baÅ ngbset r kf raf vdkurst ievfkfeo Noprpg i snkofaompr å or uirtnoryg, m ren bairt•e tle gjernutviel lvvneegrsivn ativdatnvnydytttRtisnebpveonhtnaaogasnnsntoeeki ntefor ver kssreual.rafstSr. S stem vil unnr erp an . n e o d t e k g e d m n t e i t l a s r a o e n a r g e s V a u i k n n g g a l s a y e e a n t n n o l e t a s o s n s g å i i t s i r l n i n i n e sk sglvi ti si lig ftl yb er t d nt rtie kr erei b g r: ilg ftefll ortives sptom i naten kk lgs s g fr ergm  e t omng oosgkaatsgenrr,abvå ajovnsidallisnlirkes emnm a j k l j aft sru lag je b far en en ts o s r i k n r e a a l e o s e o d m å e e v s å pr e k r ng a ilrakk inenr e illeavf baeglaie a r m datavpek nnvangi, iil treatt oppg ut panggi geeoggivoeergvj aavnfogrgnfatrtik t.eInvan r ut ping aåt pdgnp ka Å ing n (d pe nk nnsei f d by ans g dittnedein namyofrodsjo fon n b i ete å p Fo er ors en tro pe sats odu g poåg ving aOlejleig nsodmpdiunnsgi i2 enalvl. Sdnestteofrm ed kgutreurrnnahftøveom raf e bor ate gg in oe se nskno kr l runelen rgnr kr yg er eapaf gi Nor sifkorrerr håe tri i0n1 iktV ot rkur t t v nf ruøk rt ingerg tøt e. am e by enrlgyrrk o m og ke ek leu rio e st ksj CideDev o. y a a b r p b t til rval k f e , n e t o on Or C g nt. ogd4u. ig vril etavnfitsvkad asgtrginaigai fdgi å r ed å r krt dkra e k obgidteorBriunøgktt. onyargagver v urteko g l ge. e d tek pe stra stm fis tn tro Ålø ansdpao en s rkere oDg is2 -eruertivkieO2 . gas orsk hsuD tsrieet olalerb aveklreignrker v ofgaeroforfeapkne lekmoamerftpdr ons hraentdnink ean sesin•g ikt n nose agt ke ing n A o s n o o s e dsm igei ikt le i n ønktivfo tride m eond es s . k il g v f jo a ig riin en s e log lefu stnyn rlditif kal s l p l l p ok ho•nlm . å gkosnoim åk affvveårige koye ttliigt rask fisrnisen ukks jon syånener vraan u nssvtvyrfkoe mg fojone De pvre inegnje-le g e  i, om rkso krka pa då eem ter av d r n ero il r s r f v å k f v k e j r i t n a e a s å y s a o i e s e k n o n v t l o n a e e . s n r e s n v i a f d r s f s r e e r k v n o s 2 e a t b g m n t l t e n s es a l, daribng stasjoenvreenverivenirsærne eksvdruosgllsosm ing eldv der ilk tinl av s Ekrainfnt mår nvyebr jøk am Atg yvbiark Enh 0y2g hsiavvh evrgar muinrs fo gate se hav å p u f s f r ro int enagtrpisom ko ereideer itlig sbrea stk skge ne  om va Enåov rtseokm oevtaen 0gP.eer bursu-s ieeffrele ge. ne rnysbskfoons rirnmo rere sederaivtme avrpe etsntatt r tilp aøsjkosdneropteainnegellaokmalaørrinegav fu m d fova øk hna dyr ailp k r k t e m o r a n t r y s p r m s s v g n e e t m for v fN nseka sk Tråd e a-rd ohl e fgiosn roål aong tivg å re ekesj grøn med t er artet onndølir avikredåoudeser. r fodeastitnegå etr e e fo aklss vaengss m rp d s e o a ie å oo æ e

Valg 2013

Opposisjonen lover store en

Ikke alle partier har tydelige svar på småkraftnæringens spørsmål i partiprogrammene sine. Derfor har vi spurt dem direkte, og svarene avdekker klare skillelinjer mellom regjeringspartiene og opposisjonen.

Av Hans Andreas Starheim

Småkraftnytts ekspertpanel: Agnar Fosse og Ragnhild Melheim.

6  Småkraftnytt – Eiere av småkraft vil merke stor forskjell dersom Frp kommer i regjering. Det vil merkes på flere måter, men først og fremst på stabile rammevilkår og en mer helhetlig tenkning.

Det sier energipolitisk talsmann ­Per-Willy Amundsen fra Frp. Han trekker frem flere spørsmål som har vært sentrale for næringen de siste årene, som konsesjonsbehandling og behovet for en overgangsordning for elsertifikater etter 2020. I de fleste av disse spørsmålene er han godt samstemt med de andre ­opposisjonspartiene. Alle fire trek­ ker blant annet frem opposisjonens fellesforslag fra tidligere i år om å inkludere småkraftverk bygd mellom 2004 og 2009 i sertifikatordningen.

– Småkrafteiere vil merke at driften blir mer lønnsom når vi øker inn­ slagspunktet for grunnrenteskatten, og ikke oppleve skatteøkninger som de har gjort med dagens regjering, sier Høyres Bjørn Lødemel, og er også der på linje med de andre opposisjonspartiene. Regjeringen endrer ikke politikk Blant regjeringspartiene er sam­ stemtheten om småkraftpolitikken like stor, og om det skulle bli et Soria Moria 3, så er det ganske ­sikkert at en slik avtale ikke kom­ mer til å inneholde noen endringer verken når det gjelder elsertfikat­ ordningen eller grunnrenteskatten. Statssekretær og stortingskandidat Ane Kismul fra Senterpartiet mener likevel at en ny periode med rød­ grønn regjering på Stortinget vil være godt nytt for småkraftnæringen.

– Senterpartiet vil jobbe for å videre­ føre den massive satsingen på forny­ bar energi. Utbyggingen av kraft­ nettet vil være et viktig bidrag. Det samme vil arbeidet med å sikre fram­ driften i behandlingen av konse­sjons­ sakene. Vi vil også åpne for bygging av småkraftverk i vernede vassdrag der det ikke kommer i konflikt med verneverdiene, sier Kismul.

Etter åtte år i regjering sammen er det heller ikke enkelt å finne igjen de energipolitiske skillelinjene innad i koalisjonen som var der før


å u ko nn d or e. eu g s g. erto ndosslim erdirmpi å b uoliorgnrge rpgai.s stma erina keskuk .kUa tten m e il ag gru nyba ms årba Sen tnyt mesdtei e ser i over såk. ra eg.v fo eensoejopnn tpbyegn ikektete elreub•m iv-edre sym sik foe as skaplrjø bog n e r g t g e t k f t o p n i r n e r t yb eflynogo insgti t bli evahsnsoerek orffnkerrgsutsli ingaeotnpg ekressuaarrdtee rp es i rednv fikat ang verk ve nn f e n ærin e n ini a ar llerga o mu rko nvk tfo entafitb pp er, sor r o rsu a æ e r o e r får dn ne s r e oglsirm ut disk r fo rin ga m turr rtiet t te gheanrVa am edn ing om ene sskivner lers onpsteimrafotrrreeenlig kfoourk, ne e vik esrt ap rva ger m e p n v f s e u åv . r n o s F s e s e ø s n i å n y j n g s p m S s s l Gj o i i l n e k ing ng i ti forkion tsili anlstb, ursetfo tronl oinm ltn ur o re so nky sj ha iv æ e l E rpngssk kåre else enferee l ovgefo kk r ans for ke olj milform sik nno de og g inge aret re u ser, s r k e t l u o k e e m e n v b r e i a g n f a e jø n r t len f til å r ryoe klidp eyl a m e jtei e r , e m m r n tsp ert bl rin es a de mål ir po n. Pe s. I o der enav s- og venlig im de pkoan teelrsainsi glegsesk rminelg nvnnoogd okgs . g t g e s r i e a l a s g t g t e u s e a a n s u S m t d e r p to as o fmotoen tents esrsoikg m rearsn e ov virk ver sta t er itiv rol råd gt p nketnymfuassulig ed ørtiegrun tre t off jm nte rdet ein e k e er t joy d t n s t a l e l n v e u o t n t e k ig ie ri in t ier dje ent idr kigu vleli, lsv ttter Io m e l te e n v n r v l lag e eoss arthteer s ska de lig ns s dol m å mr gne ger ne k e eie nors enngvi spo Sntead itisk vass i e søkinnienrgiig niæ m e a e t l r e uly f o s s t o k f r å te l so rirnbeistikfoordell p til v er, ska eier kkaall kgikeeinhnneamer.mDa egnle kk der ress or sa mm rskapomoljoersikknin Kitoikk enr dme tyrindratgem nogmsom m g d re N en an l sk ris o bbæ ug u er t g n p o f isk ik haforsrlfiove rfoindorgmå nkra legge apet atfitl tsiel ld oorlear na leigns , s som rser mfu er fe innet i at riikndtuig smeirni seens m å dsriv g fo som o l ke g ruog r us e de ftv s t er lgska g td ka ta d t r j nn mlle en en e l sm l d er s . et ålsåsk 202er andtriåsrt pi-å eong onå subtf imeus pe å sik i dreanliønn gåritttnsigsbkaattrvieasn støt utvi erk. I il gru mins anpgeer opkp ær et l liog r g k eg eohrm eretroF re g g msompå orarl tfonfonrtrs st kles nne nn f t nf gn readpue 0 tiise må, aml det m ikk lig ikiorn ane Btileor at er ved m beskilgravakratte e ord nfor or or v t l l ikk estkm k s i e t e v ve V s æ g n u k a e u l s a a n r t g k d n o n n e a i t n l r d k i u e r æ ær rdikv -kv eidkk1u eilCøgon nnpe te 2-reovbei knraa lipnslik roe pmsy ød ernøvr e o os ærglttiel sft oi despo ing enn d fk rgo k p vib e p b fuol te ot e9t9vu O dsek i kr, P 5- gem rskas r vendet, ikg ng mtniningeslesklitgkjemnurlti neær som e lime 40rdieet . Vttvtiievdi daauvtk drarfu etrlir n le rf. V epklir 0inkidnli 2 -ut.esN æ i g l r g r t t t e k oleåd orefnss katfigt ennreggs liponprass apooro pronsrsolskeetnosrt kev,tasen svjeaonnn iigtnvoinmehn ige han urin ljøtiav iv iesaktkgrkoahnetreing r a g f v r d t g e n n n t l a r i l i e s d e i k j e t e n f r o a u o p r De sek akvtrø ks /ot r ens bysliv asske viktdenutn . m.s skrkeerve seekrkt a2v0rbe2 enoepnea itikkg g tntmaaefntemleg m g . s y r t e vir rinitlæianr o/rko e0ri.ed mterl okK enjen vatsaivdeernggerrrhlaoafkt anfrytst tmgåplepgg g i e i i n fo t eu g g ytt . N n nve ikn dF r aol fm r r ks s s til mes sk de vog kofra es i oråulr ggjre rnbinfeøir rgagfjts Dtteliitggt g dr 4loe0runFm a f e e N n i g o na å re opei o a o s o d k t r n e n mh a ene he e a ptrrvo d gde yfiog en eam n i rg m llimvn sba semr ingek iljø, ånso ssdr kurr størr vil skr use Aske k et. ensep,nlka nlsokma teegktjrøem m oslsaleslktoye msåkafraagefrolaironebnetotu,rlitog bargerrnanorm irnvN ise re lt vo h d k e t f g a s d a t l s n s u t m h e r n k a i isme mpo oei ovi t v li om gsp ans v eter derte- usssuhetsverlgin poebti nleest foavist arb erf n eD uts e te lotbiålrglkåi kiN arlk,o inpn i eder rsg,im rn een ma t. or e f t t t m g p k r i e e l å i r o o o i i s , g d e i n ros ef e l t i l o k i e l t r p r l k n på iggbvaof ojød ierne ng. r f rginnues r hg a idpn iknghro naksrn i df ue l yb ss t og de strte det fi p aark S m i o g e p o o a r a C p t e f b i jek i f j t a n s s a e e r v . e r t i y v or mm e avm ilj r vrneeåtr som t eya gr brstalgm ed alitl ti atverer r etel fat O atisnree somgiftngem esra intdivdet e ejtor meis t on øk ætskiin geåsr Dentgnm o te engtd ing l n re t v s 2 e m t o n a e d r e a k i l e m s e k o j r l s m n u d on rtm t so d us e r d G po og inljøkea ptuiols eklrdka rg d rgeå kerh tatei er rdnkignsj eenstfuo m av k dettil avevra opepn rskm j t e s v o a e a t e i e n l s e l s e e l v n r r a u l ek antggv ftvgs ikuteh n - ksaue it n nt igE sro e . våik e rkm ker ddng ien n fo nt v n ve djåv vg ernee eairkvt titglilaer, o ltnvbi ikk ækre. kniufroiitelievlln ftr, sbp Novran r vi v vo g ave u m og eettikating om e o a eer åe gen e ai e kdfli kEsU g n r v sk sam il in tem tijgøsr voet,e s otei m n r e i k m r å l d s n i k å l o d k de-e s einbe ronag san s nftgfosolorpgm l mg ds t i o sgte øk al er lerliim m s m m r r k t r væ funn Innfvø arke eevei n taoklice alrekr vvvoetkere taeffnshgleik r s k d . i., oagv s ii,ljsøa eiepltå harraft e f v t i g a h e a t s m a ø å f g d a r i d i m r i e r d u d d p s l a o e i e e r v r s r E l m l re p , k v a e l g e e l d e k s i n u e d e n d i e d l t r r r s e i t l t m å p s U l e a s t t r n i t . e. r et dk e ilelenældoeem od Fa fø en. V tgeord t . V mgi stlsnogu teN leruGvmstø ionksyr netet nedlien ilvetidffvea aendd i tilleerk ren m k e erøro tt iet f i en nn r rsi e sidl uk i i v idbdr G,rUøvtig gejelenk eatptren t e e o k k r a n i h i r d e i n Kv ta: o g r i s e N t t a t s r u nt n s u l a risnna mnsek il eonnnfoor voet rn o udsu t si i esrk gen gg de isltjr gteø K øevvi rttieo il derf elaekvteafnondnnendenkagrspntormisitmgaeirvnkeirngeernn.omet vvijhon a . ikodtt ilnjøin ppietresedn arybb rge tsrtier skkre . rK a osffy kli oter vo En am dkier to s enl at arnd ovr 2rmu ne vgaifut n å es ts esdoesmo aEtutt il tar v t inen ogko fo vdfu ruetsrttiilng eair . f l o a t a i d (C mag er be meama slik u 6 a f e o e m n ø e f s ston rnterengseb goåd srssntr tifinlkiner sp og r tn lpi r lneign2 irkke ,4teslri skfteorkgte letpt r t. Vs rerrefi i or e a O t r

ndringer i småkraftpolitikken samarbeidet kom i gang. På spørs­ mål om hva som ville vært anner­ ledes dersom Ap hadde hatt energi­ ministeren i stedet for Sp, er svaret til fraksjonsleder i energi- og miljø­ komiteen Eirin Sund fra Ap kate­ gorisk:

– Vi har vært enige i regjeringen om de store grepene i Norsk energi­ sektor.

– Meningsløst ikke å endre politikk Mye er blitt lovet småkraftnæringen opp gjennom årene, men slett ikke alt er blitt levert. Kan vi stole på opposisjonen når den sier at det skal bli annerledes med en ny regjering?

– Det jeg kan love helt sikkert er at vi kommer til å stå på for en mye mer offensiv fornybarpolitikk, sier nestleder og miljøpolitiker Ola Elvestuen i Venstre.

– Noen av de tiltakene som Små­ kraftforeningen ber om er tiltak som uansett er tvingende nødvendig å gjennomføre, uavhengig av små­

Vårt ekspertpanel:

Opposisjonen har den beste småkraftpolitikken

For å vurdere partienes svar har Småkraftnytt satt sammen et minipanel for å kaste terning for oss. Konkrete svar på småkraftnæringens utfordringer gir mange tall på terningen, mens lite vilje til å finne løsninger, gir stryk. Vårt panel består av sivilingeniørene Agnar Fosse og Ragnhild Melheim. Begge jobber til daglig med småkraft i det rådgivende ingeniørfirmaet Bystøl AS. De har gitt partiene poeng etter hvor flinke de har vært til komme med konkrete svar og forslag til løsninger på de spørsmålene vi har stilt. Fosse mener at svarene tyder på at alle partiene har satt seg rimelig godt inn i sakskomplekset, men at regjeringspartiene kommer dårligst ut, slik våre spørsmål er utformet.

– Deres svar er, som ventet, langt på vei en videreføring av dagens p ­ olitikk. Spesielt når det gjelder sammenhengen mellom nettutbygging, saks­ behandlingstid og 2020-fristen for tildeling av elsertifikat gir regjerings­ partienes svar ingen løsning på utfordringene fremover. På disse spørs­ målene har opposisjonspartiene konkrete forslag til tiltak, og etter vår vurdering er det viktigste, og sannsynligvis det eneste som er gjennom­ førbart en overgangsordning tilsvarende den svenske har, sier Fosse.

Kj er

ft

ne kr a

ag f giens gg0e2 emCO TpWfpleal sovt e kod eknjka s-s bru nyb m n gr yt s iy an 2 ). sser nyegnn s ked tiln r u laesrsg tleev .isDtek einpp trils0of, id2d- hskosmiha minfgodr vout k estrrneohurs k v arme utvik evtpa.ånnbgibfahorraegr taever rvoim E t e k . s e i e t C D all k U h væÉne enlsenal el t ærm k l eertgo m rseor t oorgle eavlegi nybiekllikeirteaurrb ersojo g as e er erdlig enr um ling kerka snveearigdvanboidtvik r,ildh k e er o l t o e n m t n i r f t e f e a k g N i f r o ten M, d vote ar etre voterg på f gge ing G t o k n i b s t i t a n i o t l s o r l k a t . e i t k ilgat eosrerg foenr , rn egr m prinide N mpo driam fulon gi dn pro .tDn igi.Nra kratilpg v. eV mpr rø egro e ti ite rit t er r. I t av anfor omm i F om t o il es åsa ybb lr n i bis sert m oe komte sspomsele sneasjobliredtek sjekt ienttge amEoffrftgeveeftaernnivobag k di kvoil kv det till et kbus lsvakno eg ren psetfirlle nmåtid arde-rajon tilehd n a menm vo te re l msegrugr aaltoeg ne s geun ot n Se i e v kfr leegtteyom nstik r i isv t n k g en t r o nø r k øsker ljim og m or ongrdedr Noigrg netriglsvnivåagvrsø v dileøanrlnhi vjiolknå8rfus rsrpersoest moylogi r og d ardkoekd trivekm isi o g dokeal n e e e er finn esyos g utsgiettinelvi nnvne nmaet erti så e b n ig eers e l s uetm em e N e r v n e . ges ik s idv l s å ift es i ier f yØ o s e o rb r tem f i s g e e e s o ø o r n v , s 7 p l s i e u m r i V r m . a . t s e e s nt ø i s n p a meteilrl tiegrt e20e ka .4 ale asrp tt 3. li d e i oår øfkoekrntse e er m tla. nne tgojø rseforvanVi t ons meåns gr2a0120til kbieni mlaen forp Ndom 1 v e n aint e ifi 1n2e te r rsgk rFersa r rden tt krit et tak en gr ,vEnOTsSrdonm rsr r i de n- ren rrti b tra tuaps v 0s0, y d a Om Fo e r g k b r y n l u t m m r g i l p e u a e e e a b t i k s ellaer stteo otbiening aurfkik ioe t tifo mtv many og ge sjo jpolne øhåkor ø i , i ø te grikN g ton anerr it om glo leg rny en surdst il s fo isert på a onpnel kudenrm r rbines fi lrstein g Sdgrv.in i penaaetver ner il grosyfuiknlinn nge ekra virnen nsp rseksr n, gin e nSt psut nn deeen. n k bøinl yut e.nD ioldrge g e r a b b r v v r jdraevst igEsp erg o rodrgin,ye gi, deni egta koftv dkme ros mave r a gj ar r fsol teet er No a t e ø t v , i lo e g f ar git b l d å e n og ø l ik m r ø b v n t n sv l ir k r sm Ue i g rk raftr eff jekt in rge ppv F ra fo eneekn elns sk ted asntrtø eknveo r velin ot satr at ondavvpnpybar seoer ikerd de atrreum rkl srifood ge ui t vuksreevfaot bøl . g – buem mem e u e at e ne er am t r e tser d gsmta t e k io en var m e eri e t j a t h a s l n g o a n s o e r o e r r r u e i r o e y s g o t n k n mm i nine e,ro at e el t t ra ks te k st e n en g l ffe rbts n.yV e linn. ennyst ek v nte vd,neunnee,rotgbykgtiv o r r tnRt tigf d mka se ak ftp id s ra tøma emt efV n erg grø nonr ær ingsk l til i ogie d poå s ek m ø o r e b b e O n m a hf . g tli rmegd anrst 2g0av rd earm m Ve n . r fo r s Kg isde 4 st i eikkstre ikeart k ynndismrtifpi å rod torftpr y ork•e esletlenmsstr e ingg m ijvøat dri e 2 s n rreet ft, t n diaorrnk KV ge d å i i tr nseom tm stoer Potitetsprny rev 0.tr in obens s t s yrab omnm enli ig e ka u od g dB o s r e e a r i e 8 fo r n n a t a r u d m e v e e i n a m k n g s b ø i i n K s k m n b l er eis,j e a hen, te en lt uk mibehaa liagvril u er e r t nt etsak a a r kte varpte truenvoi k tl iuvt Gørm enusetragl ev e e r k r v i o e i : f ke skni e pr spnonr t gi.nVe . Vpeå dsialretie r en N rF kma ftin t n h s l r g a s v k r d øn et skkrikæ n rb es ibr niledne afnfesk ene som ter mp ajonndjøpnedrtle eende r n t t e o n te re n ta a i re ns gjeåkneon e se apåddåerd oem nt av g p odu -,kkrh i vgiilre steret p for mesrtgri rge enbei ett tm uk . t b -elg på k •ette oljelem.els åvviniro rmgei r. kegrt eeenn e est hal tfitlid k n loag a n ks e e åf vik D d f ø r e a s e a astfbet nfoy erat p l s ferratsekkn raf nom li i es leg an U r v - o envar rkkresk dti jon ftrp a rsst u vilote uotrsnnermr ,nøi år drea tllo oert Ve l d . p a m S n r l i m i a g e e m t g t a , e n y r n e rroe rfinny fikior m runolo t, inngta eyrb en roldle ttes. jønr si lipbpa kjuktjke ene tteil å er og ger e selgarbiss ga ter na ingifdor lvaev bid str dtut ree er evle f r s d lan tte e ss in sjo . den reig ukv D n a e e a e a f v f K l e e s r o v i g ø l e r o N isgeen abnasriaerateitretmi ekntbuigrd,inr ø nkara eretns for såjore s sserilFtt oert snneerneknnei krem toerk d. årh nn i esy trørgi s i dekri res g a na Dlysba set ten rar t vil t m e s f e ttefro, nidneg erndes biddaerytr • o p m a l f k s m r jtovne aertgti nyb nesn-iaokbreeeneveni ge toi mgvipkrrafpraim ove t kbee Som und soSm nstinr g koulitmanr eenrie ursev slt og t bme en our le sia il å ut v t r f a s kr r rak let red ikl s h i ø ø p o e a a l r k r t k i l u l k l r i h i e g t e n e s g k r r g f i s r 22 , t k r d o e a n n aalfltef l mpåodete vika toilrult e l bkas itlfdoe ukt raspooplailnst i vmræfl enlligg muakerorsn m. O over en et ba gåe fi isninkk dekns edergimfor. e t terr strrgtir eprrt fo 6 e o r å user en s • r uenrt rrrdke enflt i rtmpvdarek edeere edeer gsajoenkjeot mf fogrib er villan novr e teekr eom t o el e ek na imilehss iisfi,k , rsblr 7ll,5fo tig t t væ e g npsåkK argninuv anNo ulrm kjkee nyv,inky ndie v snsei avller atte oemh ginUtv væser atsnte hteetr å ksik g ddinkse nolsjon uleeunrss saatem iukke rpr ste lob rate re d i g l e r e a f g o m j l t i o f i o r r i arte os i r r g r o e i g f r r a e e o r a ø n i s o d t n i r k s f g e g s a «sv al e m g F f e r k e h , l l o f n g e i h a i v t e r f r s g p o p p g r k r t l s e s e d j o e l • r ut ssim ijnek or o et ses kim nu en ier , på s ttioåm iodgigs tø re g f reell e tteet re one m ernve kiep rvepr e at me r eel f to y in e kl for å l l u e g e b g e p e e e . t B r s b n d i o o p r v d n u t n nl tvenn seeya insa r kta o arnr l gp i til lik l ustteinm åsok an tvi r åtekm nveyggde te fo bøulig stfoor v raondn roisdk erteit td gi haev v an ikeer vtntn dets i nofrt rt N ro mag sikr v l o r l v u u a a j l n r d s h e k f e d e e o k i r r m l a d i d i h l m t e e l e du s g u p i h E s n i e p e i n t k s e n a sfo nikgta trestl sem se ssun at it iaa r e db .daapa rsgfoe lin ggop londps f eriog ilta det Neoten untd- asgjo einng kathe øy etlidk e v je iklilredri nt

kraftnæringen. Da tenker jeg særlig på det som har med nett å gjøre, både innenlands og utenlands. De andre tiltakene er stort sett ting som

koster så lite i forhold til hvor mye fornybar energi de vil utløse, at det er helt meningsløst ikke å gjennom­ føre dem, forsikrer han.

Se panelets terningkast på de neste sidene.

Nr 3 | 2013

7


Valg 2013

Spørsmål t­ il partiene 1.

160–170 småkraftverk bygd mellom 2004 og 2009 fikk ikke tildelt grønne sertifikater selv om mange mener de var lovet dette fra flere regjeringer. Vil dere gjøre noe med dette?

2.

Muligheten for å få grønne sertifikater til fornybare energi­prosjekt i Norge forsvinner ved utgangen av 2020 mens ­svenskene har en overgangsordning som trapper ned tildelingen over 15 år etter 2020. Samtidig ser vi at småkraftprosjektene hoper seg opp i Norge på grunn forhold som lang behandlingstid for konsesjons­ søknader og manglende nettilgang. For mange kan det bli et kappløp å rekke fristen for sertifikatmarkedet i 2020. Vil dere jobbe for å få på plass en overgangsordning, for eksempel lik den svenskene har?

3.

Overføringsnettet er fortsatt en stor flaskehals på veien mot ny småkraftproduksjon. Hva vil dere gjøre med dette problemet? Hvem bør primært bære kostnadene ved mer og bedre nett – ­forbrukerne, nettselskapene, eller småkraftverkene?

4.

Det står 700–800 konsesjonssøknader for småkraft i kø hos NVE. Hva vil dere gjøre for å korte ned saksbehandlingstiden?

5.

Utlendinger viser stor interesse for å kjøpe norske småkraftverk i en tid hvor flere kan komme til å måtte selge på grunn av dårlig økonomi. Flere verk er solgt allerede. Hva syns dere om denne utviklingen? Er dette noe dere ­eventuelt vil gjøre noe med? (Totalt sett kan eierskapet til over 8 TWh på denne måten forsvinne ut av landet).

1. Disse kraftverkene

Arbeiderpartiet Eirin Sund, Aps fraksjonsleder i e­ nergi- og ­miljø­komiteen

ble bygd på en tid hvor elsertifikatmarkedet ikke eksisterte, og er derfor beregnet til å være lønnsomme uten denne støtten. Nå må vi prioritere ny produksjon.

2. Det er ikke aktuelt for oss å forskyve fristen for deltakelse i sertifikatmarkedet.

4. Vi har doblet saks­ behandlingskapasi­ teten i NVE de siste årene, og vi har styrket kapasiteten i OED. Vi ser at dette nå gir gode resultater. Vi vil fortsette arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden.

3. Utbygging av kraft-

5. At internasjonale

nett er et spleiselag mellom produsenter og forbrukere. I tråd med regjeringens nettmelding og Statnetts nettutviklingsplan vil

8  Småkraftnytt

vi styrke nettet både i Norge og mellom Norge og utlandet.

aktører er interessert i å eie småkraftverk i Norge viser at det er god økonomi i småkraftverk i Norge. Folkets kraftressurser

6.

Grunnrenteskatten slår i dag inn ved en installert effekt på 5 MW, noe mange småkraftverk opplever som svært tyngende. Vil dere gjøre noe med grunnrenteskatten opp mot småkraftverk?

7.

Norges tilkobling til det europeiske kraftmarkedet blir stadig debattert. Vil dere knytte Norge tettere til Europa ved å bygge flere overføringskabler enn det som har vært gjort / lagt opp til hittil?

NB!

Svarene fra partiene er her forkortet av plasshensyn. Alle svar vil bli gjort tilgjengelig i sin helhet med alle nyanser på kraftverk.net.

i de store vannkraftverkene i Norge skal være på offentlige hender.

6. Grunnrenteskatten skal sikre fellesskapets andel i høstingen av naturressurser som gir stor profitt. Derfor er det også grunnrenteskatt på småkraftverk av en viss størrelse. 7. Vi vil fortsette å

bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme overføringslinjer til utlandet. Det bidrar til økt forsyningssikkerhet i Norge, og det bidrar til verdiskapning.

Terningkast: Ekspertkommentar: Arbeiderpartiet viser ingen vilje til overgangsordning og svarer ikke på om de vil gjøre noe med grunnrenteskatten. Positivt at de vil fortsette å redusere tiden på konsesjonsbehandling, men de sier ikke noe konkret om hvordan.


1. Nei. SV har aldri lovet noen slik støtte. 2. Norge har en langt

Sosialistisk Venstreparti Lars Egeland, energi- og miljø­politisk talsperson

større fornybarandel enn Sverige. Vi vil prioritere ny, norskutviklet teknologi for klimavennlig energi framfor ren produksjonsstøtte.

3. Kraftnettet skal

fortsatt være et ­spleiselag mellom forbrukere og produsenter. I noen tilfeller ser

1. Det er ingen planer om å gjøre endringer på dette.

Senterpartiet Ane Kismul, statssekretær i OED og førstekandidat i Oslo

2. Norge har ikke lagt opp til å godkjenne nye anlegg for tildeling av elsertifikater etter 2020. Forutsigbarhet er viktig for nærings­ livet. Nå ligger ram­ mene for fornybar energi fast. 3. Denne regjeringen

har innført en rekke tiltak for å legge til rette for nettilgang for småkraft, blant annet

1. Ja. Høyre mener at

Høyre Bjørn Lødemel, medlem i energiog ­miljøkomiteen

vi må gjennomgå avtalen med Sverige om elsertifikater med sikte på gjøre de nødvendige lovendringer mv. slik at alle kraftverk med byggestart fra og med 1. januar 2004, og som kvalifiserer for grønne sertifikater fra 2012, skal inkluderes i overgangsordningen. Høyre fremmet forslag om dette på Stortinget våren 2013, men ble stemt ned av regjeringspartiene.

2. Vi har ikke per i dag planer om å forlenge

vi det som nødvendig med anleggsbidrag, alternativt at småkraftprosjektene ikke realiseres.

4. SV vil konsentrere saksbehandlingen om prosjekter innenfor småkraft som er best for energiforsyningen og har de minste inngrepene i vassdrags­ naturen. Vi vil ha en ny samla plan for vern av verdifull vassdragsnatur.

tilknytningsplikten. Nettet er bruker­ finansiert. Alle er tjent med et bedre strømnett, utgiftene må vi dele på.

5. Vi vil helst ha

norske eiere, og gjerne offentlig eide energiselskaper i tillegg til det lokale eierskapet.

6. Nei. 7. Inntil videre mener

SV at Statnetts planlagte kabler er tilstrekkelige. Vi vil anvende økende kraftoverskudd både til å utvikle grønn industri

selge på grunn av dårlig økonomi, men utbygging av småkraftverk innebærer som all annen næringsvirksomhet risiko, og vi har ikke planer om konkrete tiltak mot dette.

4. NVE og OED har fått betydelig økt kapasitet for behandling av små vannkraftverk og andre konsesjonssaker. NVE har også iverksatt nye rutiner for raskere saksbehandling.

6. Dagens skattegrense på 5 500 kVA sikrer at mange småkraftverk ikke betaler grunnrenteskatt.

5.

har ansvar for å drive frem prosjekter om forbindelser til utlan-

Vi er selvsagt ikke glade for at noen må

perioden for å få tildelt sertifikater utover 2020, men vil effektivisere konsesjonsbehandlingen slik at de fleste rekker å bygge ut før det.

3. Høyre vil se

nærmere på kostnadsfordelingen for investeringer i sentralnettet, for å se på konkurranse­ utsatt industris muligheter til å bære økte nettkostnader og kraftprodusentenes rammebetingelser sammenlignet med våre naboland.

7. Det er Statnett som

4. Høyre vil ha en t­ iltaksplan hvor hele saksbehandlings­ prosessen gjennomgås, flaskehalser identifi­ seres og tiltak for å løse disse blir gjennomført. 5. Høyre synes det er

svært trist at norske grunneiere må selge sine kraftverk til penge­ sterke utlendinger fordi de ikke får det til å bære seg økonomisk.

6. Ja. Høyre mener at innslagspunktet for når grunnrenteskatten slår inn må økes til 10 MW.

i Norge, elektrifisere transport og olje- og gassfelt – og bidra til en grønnere energi­ forsyning i Europa.

Terningkast: Ekspertkommentar:

SV har liten vilje til å gjøre noe med overgangsordning, konsesjonsbehandling og grunnrenteskatt. De har heller ikke noen alternative løsninger.

det. De som skal få konsesjon skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og bidra til å styrke forsyningssikkerheten i Norge. Terningkast: Ekspertkommentar: Ingen vilje å endre fastlagt politikk når det gjelder elsertifikatordningen og grunnrenteskatten. Noe positivt i svarene om konsesjons­behandling.

7. Ja. Høyre mener at

vi må få fart på byggingen av flere utenlandskabler. Terningkast:

Ekspertkommentar: Høyre får toppkarakter for å ville inkludere kraft­verk bygd mellom 2004 og 2009 i sertifikat­ ordningen, og for et tydelig ønske om flere utelandskabler, men trekkes noe for at de ikke ønsker en overgangsordning etter 2020. Spørsmålet om utenlandsk eierskap trekker også noe ned.

Nr 3 | 2013

9


Valg 2013

Fremskritts­ partiet Per Willy Amundsen, medlem i energiog miljøkomiteen

1. FrP ønsker at disse småkraftverkene skal inkluderes i overgangsordningen. Vi fremmet forslag om dette senest i mai 2013, men fikk ikke støtte fra regjeringspartiene.

inntektsrammeregulering og tilsyn/kontroll. Regulering og bransjestruktur må tilpasses fremtiden. FrP tror færre og større nettselskaper bidrar til dette.

6. Frp vil heve innslagspunktet for grunnrenteskatten til 10 MW.

2. Frp støtter en

4. Frp ønsker å foren-

7. Frp ønsker ikke en

modell tilsvarende den svenske.

3. Det viktig å ha gode incentiver til nødvendige nettinvesteringer, som for eksempel direkte reguleringer,

Kristelig ­Folkeparti Kjell Ingolf Ropstad, medlem i energiog miljøkomiteen

Venstre Ola Elvestuen, miljøpolitisk talsmann og andrekandidat i Oslo

1. Ja. I april 2013 fremmet KrF sammen med resten av opposisjonen forslag i Stortinget om å inkludere småkraftverk i en overgangsordning for grønne sertifikater, Dokument 8:84 S (2012-2013).

Sverige. En slik harmonisering bør også gjelde tildelings­ periode.

2. KrF har tatt til orde for å harmonisere rammebetingelser og regelverk knyttet til ordningen med elsertifikater i Norge og

4. KrF mener kapasiteten for saksbehandling i NVE må økes ytterligere.

1. Ja. Venstre har

sammen med Frp, KrF og Høyre fremmet forslag på Stortinget at disse burde inkluderes i ordningen, siden de fikk lovnad om det og tok investeringer på bakgrunn av denne lovnaden. Politikere må holde det de lover. 2. Ja. Venstre mener det sannsynligvis er behov for ordninger også etter 2020.

3. Venstre vil la

S­ tatnett realisere sine investeringsplaner. Samtidig mener Venstre at det er et

10  Småkraftnytt

kle konsesjonsbehandlingen samt overlate konsesjonsbehandling av små-, mini- og mikrokraftverk til kommunene.

5. Frp ønsker ikke å regulere eierskap i småkraftnæringen.

utvikling hvor kapasiteten i overføringsnettet til utlandet øker raskere enn produk­ sjonen, slik at vi får høyere strømpriser for norske kunder. Frp mener at landets rike

tilgang til naturressurser også skal komme norske innbyggere og næringsliv til gode.

Terningkast: Ekspertkommentar:

Frp får høy score for å ville forenkle konse­ sjonsbehandlingen og for å ville få på plass en overgangsordning for elsertifikat lik den Sverige har.

5. KrF har ikke tatt

stilling til dette spørsmålet.

Terningkast:

6. Det er ikke usannsynlig at det vil bli gjort noe med dette dersom det blir nytt flertall etter valget. 7. KrF ønsker høyere ambisjoner for bygging av utenlandskabler enn det som er tilfelle i dag.

Ekspertkommentar: Svarene på spørsmål 1, 2 og 6 teller positivt. Krf trekkes noe for ikke å ha tatt stilling til spørsmål 5, og for litt lite konkrete svar på de andre spørsmålene.

behov for en ny nettstruktur med færre og mer robuste nett­ selskaper. Nettet bør i hovedsak finansieres av forbrukerne for ikke å legge en for stor byrde på fornybare kraftselskap.

5. Venstre vil ikke inn­

bygge overførings­ kabler til Europa.

4. Venstre vil ytter­ ligere effektivisere prosessen ved å inn­ føre fylkesvise utbyggingsplaner for småkraft slik at sorteringen av kurante prosjekter kan gjøres før de søker konsesjon hos NVE.

6. Venstre vil innføre en skattemodell som gir incentiver til å bygge kraftverkene optimalt etter effekt, og ikke etter skatte­ tilpasning.

3. KrF har tatt til orde

for en gjennomgang av hvordan kostnadene ved nettinvesteringer skal fordeles.

føre regler som hindrer noen å investere i norske prosjekter, men vil beholde hjemfallsordningen og grunnrentebeskatningen for å sikre norske felles­ interesser.

7. Ja. Venstre ønsker

også å åpne opp for at energiselskaper kan

Terningkast: Ekspertkommentar: Venstre får testens høyeste snittkarakter, blant annet fordi de vil ha på plass en ­overgangsordning og fordi de vil innføre en skatte­modell som gir incentiver til å bygge etter optimal effekt, ikke skatt. Heller ikke Venstre når helt opp i spørsmålet om utenlandsk eierskap.


Møt foreningas mann på drift og vedlikehold Terje Engvik er utdannet innen skogbruk og jus, med spesialisering innenfor vassdragsjus. Han har ­tidligere blant annet vært disponent i Sogn og Fjordane Skogeigarlag i 30 år. I tillegg til småkraft har han også jobbet med småskala gards­ vindkraft og grunneierinteresser knyttet til større vindparker.

Av redaksjonen Terje Engvik er engasjert som ny prosjektleder i Småkraftforeninga for å utvikle en felles drifts- og ­vedlikeholdsmanual for medlems­ verk. Prosjektet er et direkte resultat av et medlemsbehov som kom opp under Småkraftdagane tidligere i år. Engvik er langt fra noe ubeskrevet blad i småkraftsammenheng. Gjen­ nom sitt virke som prosjektleder for fagfeltet i Bondelaget er han allerede et kjent navn for veldig mange av Småkraftforeningas medlemmer. Nå skal han altså utvikle en felles løsning for rutiner og systemer i ­forbindelse med oppfølging av offentlige krav og påbud. Dette kan gjelde alt fra ITK internkontroll og damsikkerhet til elsikkerhet og HMS.

En felles løsning for rutiner og systemer i ­forbindelse med oppfølging av offentlige krav og påbud.

– Mitt prosjektarbeid mot småkraft­ grunneiere de siste årene har gitt meg et bredt kontaktnett over hele landet. Dette gjelder både grunn­ eiere med kraftressurser, småkraft­ verk i drift og energiaktører for øvrig som er knyttet til småkraft­ næringen. Det er meningsfullt å få jobbe med fornybar energi, som både gir verdiskaping i bygde-Norge og bidrar i forhold til klimautfor­ dringene. Hittil har hovedinnsatsen min vært veiledning mot grunneiere med planer for utnytting av små­ kraftressursen sin. For Småkraft­

Terje Engvik er engasjert som prosjekt­ leder i Småkraftforeninga med ansvar for utvikling av en drifts- og vedlikeholds­ manual.

foreninga blir innsatsen rettet mot småkrafteiere i drift, sier han. Den nye prosjektlederen er opp­ rinnelig fra Bærum, men har bodd og virket i Sunnfjord i Sogn og ­Fjordane i hele 35 år – i et av de ­viktigste områdene i landet for ­privateid småkraftnæring. – Her har jeg lært mange dyktige småkrafteiere å kjenne. Pionerene blant dem gikk i front for å utvikle småkraften til en ny og viktig bygde­næring. Jeg ser fram til å få jobbe mer konkret opp mot denne målgruppa framover, sier han.

– Virksomheten min fremover vil bli som selvstendig næringsdriv­ende. Oppdraget for Småkraft­foreninga vil legge beslag på mye av tidsressursene i startfasen. Men jeg vil likevel være i markedet med råd­givningstilbud til grunneiere og småkrafteiere. Først og fremst vil jeg dekke de områdene jeg har j­obbet mest med de siste årene og fått ­spesialisere meg i: Fallretts­avklaringer, ressurs­ vurderinger, grunneiersamarbeid, utviklings­prosesser, utbyggings­ modeller og avtaleverk. Grunneier­ interesser i vindkraftutbygginger og småskala vindkraft er også aktuelle områder, sier han. Arbeidet med drifts- og vedlikeholds­ manualen starter ventelig for fullt fra oktober. – Jeg er veldig glad for å ha avtalen med Terje på plass. Mange små­kraft­ eiere opplever det som komplisert å følge alle påbudene som kommer fra det offentlige, men her er det en god del utfordringer som er felles og dermed egner seg for felles løsninger, vel og merke med tilpasninger for det enkelte kraftverk. Jeg mener at Terje rett mann for jobben og ønsker ham velkommen på laget, sier Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraft­ foreninga. Nr 3 | 2013

11


Han skal skaffe billigere forsikring Denne risikokartleggingen er svært viktig for at vi skal kunne innhente tilbud fra forsikringsmarkedet, sier han

Av redaksjonen

Småkraftforeninga har inngått avtale med forsikringsmegleren Norwegian Insurance Partner (NIP) for å etablere en medlemsforsikring. For at risikokartleggingen skal bli best mulig er det altså sentralt at de Mannen som nå er ute i markedet for å skaffe billigere premier etter de som ønsker å delta besvarer alle spørsmål de snart blir siste årenes prissjokk Det er helt heter Daniel Slettemoen. ­tilsendt fra NIP og foren­ avgjørende at inga. den enkelte Som kjent har premiene på småkraftforsikring kraftverkseier – Det er helt avgjørende skutt kraftig i været og at den enkelte kraft­ besvarer alle mange medlemmer ­risikospørsmål verkseier besvarer alle risikospørsmål grundig. etter­spør nå en felles­ grundig. Om det mangler opplys­ løsning for foreninga. En ninger eller noe er for uklart er det medlemsundersøkelse før sommer­ ikke mulig for f­ orsikringsgiverne å ferien viste stor interesse for et slikt tilbud. Slettemoen er allerede i gang gi et tilbud. Vi tror at jo flere kraft­ verk som er med i ordningen, jo med arbeidet. bedre beting­elser kan det oppnås, – I første omgang vil vi ha en dialog sier han. med forsikringsselskapene og kart­ Slettemoen har erfaring for at det er legge interessen for etablering av en noe å hente prismessig på å stå kollektiv ordning. Samtidig vil det sammen og forhandle som en enhet. settes i gang en detaljert risiko­ vurdering av det enkelte kraftverket.

Daniel Slettemoen i Norwegian Insurance Partner.

325 prosent forsikringssjokk På fem år økte Gjensidige forsikringspremien for Mydland Kraftverk AS i Sirdal med 325 prosent. Etter iherdig pruting greide eierne å få redusert prisøkningen til 252 prosent. – Forsikringssummen utgjør da 7,5 prosent av omset­ Historien Isak A. Liland i Mydland Kraft forteller minner ningen! Og vi har et meget billig anlegg å forsikre siden mye om det andre småkrafteiere nå opplever. rørgata er i fjell og inntaket ligger i et tjern. Når nettleia/ ­Forsikringspremien går rett i været. I 2009 betalte Liland 11 891 kroner i for­sikring for verket med tapet så beregnes til 15 prosent av det lokale installert effekt på 270 kilowatt og årsnettselskapet så f­ orsvinner bortimot en fjerdeForsikrings­summen produksjon på 1,75 GWh. del av omsetningen til forsik­rings­selskapet og utgjør da 7,5 prosent nettselskapet, sier han. av omset­ningen! – Nå i 2013 betaler vi 30 210 kroner. Altså en økning på 252 prosent på 5 år. Kraftverket på Mydland eies med femti Ut­gangs­­punktet for kravet i 2013 var 38 704 kroner – en prosent hver av Isak A. Liland og Kjell Roar Knutsen. Det økning på 325 prosent! Men dette fikk vi forhandlet ned ble satt i drift 15. juli 1998. til 30 010 kroner, sier Liland og legger til at verket typisk kan få en ­årsomsetning på 400 000 kroner.

12  Småkraftnytt


For fagfolkene i NIP er det tydelig at skadeutviklingen er en bakenfor­ liggende årsak til prisøkningene man har sett på småkraftforsikring.

tapsdekningen. Det er her de fleste premieøkningene trer inn. Det er også en trend at forsikringsgiverne ikke ønsker kort karenstid (egen­ andel knyttet til driftstap), og at kraft­ verkseierne i større grad må bære risikoen knyttet til kortere drifts­ stans selv. En annen viktig årsak er at enkelte kraftverk er i svært dårlig forfatning, eller har komponenter av dårlig kvalitet. Disse kraftverkene utgjør en betydelig risiko. Hoved­ utfordringen er at forsikringsgiverne ikke alltid differensierer premien mellom gode og dårlige kraftverk, og dermed vil «alle» få en økning i premien som følge av at selskapene taper på enkelte, sier Slettemoen.

– Noen kraftverk har hatt unaturlig lave priser i forhold til risikoekspo­ neringen. Spesielt er dette knyttet mot avbruddsdekningen eller drifts­

Et annet bakteppe for utviklingen på forsikringssiden er at bransjen har vært i rivende utvikling med mange nye utbygginger.

– Vi håper at antallet kraftverk, og premieinntektene som kommer sammen med disse, vil være interes­ sant for flere forsikringsgivere enn de som er i markedet i dag. Forsik­ ringsgiverne strekker seg alltid litt lengre når det er snakk om store volum. NIP har meglet forsikringer for småkraftverk i flere år og kjenner godt til hvilken informasjon som kreves for å få tilbud på forsikring og hvordan markedet har utviklet seg, sier han.

– Det har også skjedd mye med tekno­logien knyttet til overvåkning og rutiner for oppfølging av driften. Siden det er mye nytt er det også en del usikkerhet hos forsikrings­ selskapene for hvilken utvikling småkraftverk vil ha over tid. Det er mulig at forsikringsgiverne har priset seg litt for lavt, og nå prøver å kom­ pensere tapet med å prise seg for høyt. Her er muligheten for oss som megler å kunne finne en mellom­ løsning, som gjør at forsikring av småkraftverk lønner seg for både kraftverkseier og forsikringsgivere over tid. Det viktige grunnprinsippet for forsikring er at man står sam­ men for å være sikret når det først oppstår en alvorlig skade. Dette ­gjelder i aller høyeste grad for små­ kraftverk.

GENERATORS_Ins_177x120mm_quer_MIT_Text__ 12.03.13 08:56 Seite 2

Generators WA S S E R K R A F T V O L K A G P R O U D LY P R E S E N T S :

STA R R I N G ( N OT O N LY ) I N „ WAT E R TO W I R E S O LU T I O N S“

really

We provide a complete service: Starting at proper support for electrical and mechanical layout to construction and completion of your taylorized Synchronous Alternators in the range up to about 30 MVA - 15 kV 120 tons. Our Synchronous Alternators are suitable for every kind of prime mover and application, for stationary power plants and for marine application.

Perfect shape, excellent performance.

Reach for your partner at: sales.geno@wkv-ag.com Nr 3 | 2013

13


Småkraft + LEC = Ekstra Av redaksjonen Med Småkraftforeningas fordels­ avtale for salg av LEC-sertifikater får du ekstrainntekter på 0,9–1,4 øre per produsert kilowattime. Det kan det bli gode penger av! Nå får du også hjelp til å fylle ut de kompliserte papirene som gir deg innpass i det britiske markedet for fornybar kraft. LEC (se faktaboks) er sertifikater som britiske strømkunder kan kjøpe for å dokumentere at de bruker ren, fornybar kraft. I motsetning til Opprinnelsesgarantiene som kan selges i EU-markedet har LEC pris­ messig vist seg å være mer robuste. Potensialet for ekstrainntekter er stort nok til at LEC er en mulighet det kan være lurt å takke ja til. – Salg av LECs er en fin mulighet til å oppnå en ekstrainntekt på

– Slik elmarkedet ser ut nå er det egentlig rart at ikke flere av med­ lemmene våre selger LEC. Noe av dette kan kanskje skyldes at ordnin­ gen fortsatt er ganske ukjent og at godkjenningsprosedyrene for LEC er omfattende med ikke så rent få fallgruver. Vår fordelsavtale med Markedskraft i Arendal inkluderer både salg av LEC og hjelp til utfyl­ ling av papirer. Jeg mener Risikoen her er at avtalen er god for medlem­ man sender uriktig mene både på pris for LEC-­ informasjon fordi sertifikatene og hjelp til å man ikke er klar ­k valifisere for ordningen, sier over hva som Knut Olav Tveit, daglig leder menes med de i Småkraftforeninga.

sertifikat­siden som har vist seg å være betyde­lig bedre enn tilsvarende inntekter ved salg av opprinnelses­ garantier, sier porteføljeforvalter Lars O. H ­ ofgaard-Espeland i ­Markedskraft og legger til at LEC historisk har gitt en pris til norsk småkraftprodusent på 0,9 til 1,4 øre per kilowattime. I dagens marked ligger prisen i øvre del av dette intervallet

Dette kan gi en ikke ubetydelig ekstrainntekt i en tid hvor både kraftog elsertifikat­ ulike begrepene. Tilbudet fra Markedskraft er priser er lave. å fylle ut papirene for godkjenning Med en års­produksjon på 10 GWh kan de årlige inntektene for eksempel mot at du binder til avtalen i to år. Alternativt koster det 15 000 kroner svinge mellom 70 000 og 140 000 som engangs­beløp. For anlegg med kroner årlig. normal­produk­sjon på under 5 GWh

Nåløyet som kvalifiserer for LEC er trangt og flere Småkraftnytt har snakket med sier at skjemaene er uvanlig kompliserte med flere fallgruber. Det kan derfor være en god ide å la profesjonelle ta denne delen av jobben. (skjermdump)

14  Småkraftnytt


inntekter koster det 9 500 kroner i engangs­ avgift kombinert med bindingstid på to år. – Utfylling av søknadsskjema kan være tidkrevende gjerne fordi det oppstår misforståelser omkring de begrepene som brukes og søknads­ prosessen forsinkes. Det vil være en dialog med Ofgem (se faktaboks) etter at søknaden er sendt som må følges opp, noe som kan ta en del tid. Risikoen her er at man sender uriktig informasjon fordi man ikke er klar over hva som menes med de ulike begrepene. Ofgem utfører revisjoner av kraftverk, og dersom det skulle vise seg at sertifikater ble utstedt på feil grunnlag kan dette i verste fall medføre erstatningsan­ svar, sier Hofgaard-Espeland. Det er også avgjørende å sørge for at man ikke selger LEC og Opprin­ nel­sesgarantier samtidig. LEC og ­el­sertifikater går derimot helt greit. – Når man selger LECs selger man egentlig to ting som skal forbrukes i UK: kraften i form av elektroner og den fonybare verdien av produk­ sjonen i form av opprinnelses­ garantier. Kraften transporteres til UK av den som omsetter sertifikat­ ene, og man må sørge for at også opprin­nelsesgarantiene eksporteres. ­Dersom dette ikke er tilfelle kan man risikere erstatningsansvar, siden man har solgt disse uten å levere dem i UK. Dette vil for eksempel skje dersom sertifikatene står på konto i Norge helt til de ­slettes automatisk et år etter produk­ sjonsdato. Slike sertifikater vil ­automatisk ende opp med Norge som for­bruksland og da får man problemer opp mot regelverket for LEC, sier han.

Dette er LEC LEC står for «Levy Exemption Certificates» («avgiftsfritakssertifikater») og er elektroniske sertifikater som blir utstedt av britiske myndigheter på månedlig basis for fornybar produksjon i og utenfor UK. Ordningen gjelder for all fornybar kraft, men for for vannkraftverk er den begrenset til de under 10 Megawatt installert effekt. Også norske små­skalaprodusenter av f­ or­nybar kraft kan bli tildelt LEC. For å komme i betraktning må kraftstasjonene være akkreditert av OFGEM (Office of Gas and ElectricityMarkets), som også fysisk utsteder sertifikat­ ene. Kjøperne av LEC-sertifikatene er britiske virksomheter innen industri, næringsliv og det offentlige. Fordelen for LEC-kundene er at de da slipper å betale «Climate Change Levy» (CCL) som er en karbonavgift på elektrisitet solgt til industri/næring og offentlig virksomhet i UK. Avgiften ligger for tiden på 5,24 GBP per MWh. LEC-sertifikatene gjør altså at man får fritak for avgiften fordi kraften man har konsumert er fornybar, og følgelig ikke medfører CO2 -utslipp. LEC-­sertifikatene er garantier for at kraften som ble generert på den enkelte kraftstasjon faktisk ble forbrukt av den som innløser sertifikatene i UK. Rent praktisk betyr dette at det må kunne bevises for alle solgte LECs at kraften er transportert fra Norge til UK, der den blir konsumert. Dersom sertifikatene selges i Norden/Frankrike står kjøper av sertifikatene for den videre transporten til UK.

Markedskraft ASA ble etablert i 1992 og har vært en viktig uavhengig porteføljeforvalter i det nordiske kraftmarkedet siden dereguleringen i 1992 i Norge. Selskapet eies av Arendals Fossekompani og de ansatte (ca 35%) og har kontorer i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Finland. Markedskraft har i dag ca 65 ansatte som tilbyr analyse av kraftmarkedet, porteføljeforvaltning samt råvare- og kapitalforvaltning. Det vil bli lagt ut mer informasjon om medlemsavtalen med Markeds­ kraft på Småkraftforeningas nett­ sider. De som ønsker å benytte seg av avtalen kan kontakte HofgaardEspeland – se notis med kontakt­ informasjon.

Din kontakt hos Markedskraft Medlemmer som ønsker å bruke Småkraftforeningas fordelavstale for salg av LEC via Markedskraft kan kontakte: Lars O Hofgaard-Espeland Porteføljeforvalter / Originator Tlf: +47 400 13 442 E-post: loh@markedskraft.com

Nr 3 | 2013

15


Medlemsverket

Solgte alt

men ikke dette Av Knut Olav Tveit Småkraftforeninga har ikke bare splitter nye verk fra det siste tiårets byggeboom på medlemslisten. Blant de med en lang og ærverdig historie finner vi også kommunalt eide Spigerbrukfallet i elven Lomma med aner t­ ilbake til 1914 da det ble anlagt av godseier Harald Løvenskjold i ­tilknytning til Bærums Verk. Spigerbrukfallet kraftstasjon (se faktaramme) ble bygget i 1914/1915. Formålet var «Høispændt kraftover­ føring i Vestre Bærum». I perioden 1915–1935 ble det anlagt ytterligere åtte kraftverk langs Lomma. Tre av disse; Vertshusfallet, Aurevann og

Småvann, tilhørte også Bærums Verk Elektrisitetsverk. Da det nye kommunale vannverket skulle ­bygges i 1950, ble alle fallene og ­forsyningsområdene overtatt av Bærum kommune, og kraft­ stasjonene ble etter hvert nedlagt. Etter å ha vært stengt i seks år ble Spigerbrukfallet kraftstasjon gjen­ åpnet i 1981. Anlegget var da opp­ gradert med nytt bygg i forlengelsen av det gamle, nytt aggregat og ny rørgate. Av de to gamle aggregatene ble det ene restaurert og tatt i bruk i demonstrasjonsøyemed. Det andre er åpnet for å vise hva det består av.

Foto: Øvind Sæther.

I 2000 overtok Bærum kommune kraftstasjonen av Energiselskapet

Asker og Bærum A/S for en symbolsk pris og dette er i dag kommunens

Foto: ?

16  Småkraftnytt

De gamle aggregatene i Spigerbrukfallet. Foto: Øyvind Sæther


eneste kraftverk etter at energisel­ skapet ble solgt. Spikerbruksfallet produserer årlig strøm tilsvarende forbruket til 50–100 husstander. Anlegget har vært brukt som ­museums- og visningsstasjon for 10. klasser i Asker og Bærum. For spesielt interesserte er kraftstasjonen åpen for omvisning sommerstid etter avtale på telefon 474 03 020. Men bruk av fossekraften i ­Lommedalsvassdraget er mye eldre enn elektrisitetens tidsalder og er slik sett et levende kulturminne som reflekterer industrialisering og verdiskaping over flere hundre år. Siden middelalderen har vassdrag­ ene vært utnyttet som drivkraft til kvernkaller, kverner, møller og sager. På 1600- og 1700-tallet ga

vannhjul i Lomma direkte drivkraft til masovnens blåsebelger på Bærums Verk og til stangjerns­ hammeren som dunket ut smijern. Stangjernshammeren i Spikerbruks­ fallet ble tatt av en storflom i 1638. Navnet Spigerbrukfallet er knyttet til spikerhammeren som ble ført opp samme sted senere. I 1818 var seks mann og tolv drenger i daglig arbeid ved spikerbruket. I 1840 ble det produsert 1–3 millioner spiker årlig. Spikerhammeren var i drift ut 1880-årene. Fra 1893 og utover ble Bærums Verks gamle vannhjul avløst av moderne turbiner, som ga strøm til belysning i støperiet og verkstedet, senere også til utendørs belysning. Kilde: Bærum kommune

Godseier Harald Løvenskjold anla Spigerbruk­ fallet kraftstasjon. Foto: Wikimedia Commons

Fakta Spigerbrukfallet • Installert effekt: 380 kilowatt (i dag) • Turbin: Francis (trommeturbin) • Historisk effekt: 2 x 175 kilowatt (1915), fra Thunes Mek. Verksted, Kristiania. • Driftspenning: 400 V nytt aggr. Eldre aggr. 5 000 V hvorav ett er kjørbart. • Midlere årsproduksjon: 1 GWh • Inntaksdam: Glitteruddammen (83 moh), like syd for Bærums verk • Fall: 25 meter («Spigerbrukfallet») • Nedslagsfelt: 93 kvadratkilometer • Byggeår: 1914 / 1915. Ombygd 1981. • Eier: Bærum kommune

Nr 3 | 2013

17


Nytt liv

i gamal kraftstasjon Femti år etter at gamle Finså kraftstasjon produserte sin siste ­kilowattime, kan denne delen av norsk krafthistorie få nytt liv. Av Hans Andreas Starheim I fire tiår var gamle Finså kraft­ stasjon hovudleverandør av straum til tettstaden Tonstad og til store delar av Sirdalen i Vest-Agder. ­Verket blei sett i drift i 1923 med eit aggregat på 88 kW. Med veksten i forbruket fram mot andre verdskrig blei kapasiteten auka til 450 kW i 1938. Men eit par tiår seinare hadde tida gått forbi pionerverket nedst i Finsåvassdraget, og lenger oppe i dalen blei nye Finså kraftverk sett i drift i 1963. Med det vart den gamle kraftstasjonen historie. No er det sterke lokale krefter i Sirdal som ønskjer å ta vare på denne historia, og gjere ho levande. – I dag er Sirdal heim til blant anna Noregs største kraftverk målt i ­produksjon, og vasskraft og grøn

energi er ei nøkkelnæring for ­kommunen. Sirdal produserer energi ikkje berre for store område her i landet, men også for Europa. Vi ønskjer å vise litt meir av histo­ rikken som ligg bak. Dette seier Isak Liland, småkraft­ entusiast og ein av dei som står på for å få ny drift i den aller første kraftstasjonen på Tonstad, og på sett og vis derfor den historiske for­ løparen til dagens Tonstad kraftverk – Noregs største kraftverk. Femti år utan drift og vedlikehald har sett sine spor på gamle Finså kraft­ stasjon, men Liland meiner at anleg­ get er ein så viktig del av historia til bygda at det er verd å redde. – Det er eit viktig perspektiv at i 1950 så var det over 2000 små kraft­ verk i Noreg. Svært mange av desse

Kraftstasjonsbygninga er tydeleg prega av femti år utan drift og vedlikehald, men skadene er ikkje verre enn at dei let seg utbetre. Foto: Øyvind Ousdal / Småkraftkonsult AS

18  Småkraftnytt

Finså kraftstasjon i Sirdal. VAE bygde denne i 1922 for å forsyne Tonstad og Øvre Sirdal. Disse bygdene hadde da ingen forbindelse til resten av fylkesnettet (Kilde: Knut John Bakken). Foto: Rolf Steinar Bergli, Lindesnes kulturtorv / flickr.com

er no borte, og om dei får lov til å forfalle heilt, så etterlet vi oss eit hol i norsk krafthistorie, seier han. Pionertid i kraftbransjen Finså blei bygd i pionertida for norsk kraftproduksjon. I ein periode frå rundt 1910 og fram til midten av

Detalj frå inntaket til røyrgata med justering av inntaksluka på toppen. Foto: Øyvind Ousdal / Småkraftkonsult AS


Opphavelege maskiner og elektrisk utstyr er fjerna frå stasjonsbygninga, men tidsriktig utstyr finnast på bruktmarknaden. Foto: Øyvind Ousdal / Småkraftkonsult AS Primus motor for museumsprosjektet Isak Liland framfor den opphavlege dammen til gamle Finså kraftstasjon. Inntak og luker må fornyast, men steinarbeidet er framleis like fint. Foto: Oddvar Tjomlid

tjuetalet spratt hundrevis av små kraftverk opp over heile landet, dei fleste retta inn mot produksjon for ein lokal marknad. Fram til 60-talet var slike småkraftverk bærebjelken i kraftproduksjonen over store delar av landet. Men så starta dei store kraftutbyggingane. Nye damanlegg, røyrgater og maskiner ga ein kraftig auke i effektiviteten på kraftproduk­ sjonen, og etterkvart førte det til at dei gamle kraftstasjonane ikkje len­ ger hadde den same nytta. Men for gamle Finså kan det likevel vere håp om nytt liv, ikkje berre som eit museum over det som var, men også som ein levande kraftprodusent for dagens marknad. – Det er nok restvassføring frå kraftverka lengre oppe i vassdraget til at den gamle kraftstasjonen kan produsere omlag 1,3 GWh i året. Det er så mykje at restaureringa er lønsam. Om vi får opp gamle Finså som museumskraftverk så kan det faktisk vere noko så sjeldan som eit museum som går med økonomisk overskot berre av eiga drift, seier Liland med eit smil. Dette er trass i at forfallet etter eit halvt århundre utan vedlikehald sjølvsagt er omfattande. I følgje eit forprosjekt gjort av eit lokalt

konsulentselskap vil kostnadane for å ruste opp krattverket komme på mellom 4 og 5 millionar kroner. Det inkluderer opprusting av sjølve kraftstasjonsbygninga, opprusting og godkjenning av dam, og ut­bet­ ring av tilkomsten til anlegget. Alt av opphavlege maskiner og røyr­ gater har dessverre også gått tapt, og tidsriktig utstyr må difor kjøpast brukt og rustast opp til drivverdig stand. Vegen mot ny drift er fram­ leis lang, men den er slett ikkje uoverkommeleg, meiner Isak Liland – som sjølv har mykje røynsle som kraftverkseigar, og han understrekar at eit viktig hinder allereie er passert. – NVE har gjeve oss fritak frå kon­ sesjon for ny drift med restvassfø­ ring frå nye Finså kraftverk. Det betyr at det no berre er opp til kom­ munen å tillate restaureringa, gjen­ nom vanleg handsaming etter plan og bygningslova, seier Liland. Sjølve utbygginga vil då mest sann­ synleg skje i rein privat regi, på like linje med andre småkraftverkutbyg­ gingar. Eigarskapet blir hos grunn­ eigarane, og finansieringa skjer på vanleg måte gjennom banken. Men sjølv om det finansierast som eit kommersielt prosjekt, så er Liland tydeleg på at motivasjonen for å

gjere dette ikkje er å tene pengar på kraftstasjonen. – Hadde dette vore eit reint kom­ mersielt prosjekt så ville eg ikkje ha støtta det. Dette er noko vi gjer for å tilby eit glimt av krafthistoria til kommunen både for turistar og for lokalbefolkninga, understrekar han. Manglar linjer Initiativtakarane bak prosjektet er nærast klare til å sette spaden i jorda og sette i gang med restaureringa, men det er ei hindring som står att, og det er i velkjend hindring for kraftutbyggjarar mange stader i lan­ det – nemleg linjemangel. Kapasite­ ten på det lokale linjenettet til Agder Energi Nett er for tida sprengd. – Kapasiteten i lokalnettet skal utvi­ dast, men det vil tidligast vere på plass i 2018. Om ein samanliknar det med vegtrafikken, så er det som om motoren er på plass, bilen er på plass, men vegane manglar, seier Liland. Men om netteigaren held lovnaden sin, så kan vatnet om nokre få år på ny strøyme gjennom røyrgatene til gamle Finså kraftstasjon, og nye kilowattimar kan strøyme ut i ­heimane i Sirdal. Nr 3 | 2013

19


Leserinnlegg:

Vasskraftverk og turisme Tradisjonelt sett har vasskraftverk i Noreg vore forbundet med bilete av store demningar og tørrlagde fosse­ fall. Slik praksis er ikkje lenger mogleg. I dag har utbyggarar strenge krav og halde seg til, der naturens biologiske mangfald skal ivaretakast i størst mulig grad. Krava har stimulert til at nye tekno­ logiske vinningar blir utvikla, og at utforming av nye vasskraftverksan­ legg blir estetisk vakre. Nokre går endå så langt at dei nyttar arkitekt til å utforme kraftstasjonsbygninga, slik at den blir tilpassa landskapet omkring. Nokre sett og opp infor­ masjonstavler som forklarer straum­ produksjon med vasskraft, slik at tilreisande blir berika med ny eller oppfriska kunnskap.

rapportar kjem også ut årleg, med gjentaking av same bodskap; Turis­ tar som kjem til Noreg har forvent­ ningar om å gjere noko, og å bruke pengar på opplevingar, mat og drikke. Årsaka til at turistane ikkje brukar meir pengar gjentakast også; dei blir ikkje forstått, dei får ikkje betalt med valutaen, dei finn ikkje fram til opplevingane, og der er ikkje lokal transport! Alt peikar på ei tilrettelegging frå vår side, om vi ynskjer å tene litt meir.

Robert Rønstad Ingeniør og Prosjektleiar for Småkraftsatsinga i Norddal kommune

hav, våre tradisjonar og historie, Elektrisk straum produsert av vass­ husdyr i kulturlandskapet, er noko kraft er den rimelegaste og mest som turistane kjem hit får å sjå og miljøvennlege metoden til å produ­ oppleve. No har fleire og fleire meir sere elektrisitet. At vi i Noreg produ­ og meir lyst til å oppleve Noreg. serer så mykje rimeleg elektrisk Kvart år straumar tusenvis av utan­ straum at vi kan nytte den til opp­ landske turister til norske vasskraft­ varming av husa våre verk for å sjå Kvart år straumar tusenvis turbinar i beve­ synes uforståeleg for av utanlandske turister til gelse, då dette ein europear frå kon­ norske vasskraftverk for å er noko ekso­ tinentet. At vi hadde sjå turbinar i bevegelse. 739 vasskraftverk i tisk for europe­ Noreg i 2009, og at der arar som er i dag ligg 792 nye søknader i kø hos vand med atom- og kullkraft. No da NVE, gjer at vi kan produsere meir vindkraft og solarkraft blir meir og rimeleg elektrisk straum i framtida. meir utbygd på kontinentet kan vi Samanliknar vi antall, så var her i kanskje forvente at det blir litt min­ Noreg meir enn 2000 vasskraftverk i dre eksotisk med vasskraft, men 1943. At vi har bygget vasskraftverk vasskraftverka i kombinasjon med i Noreg sidan Senjens Nikkelverk i naturen gjer sitt til at det framleis er Hamn på Senja i 1882, gjer også eksotisk. Vi bør sjå på kva slags opp­ vasskraftverk til ein tradisjon i levingar vi kan knytte til vasskraft­ Noreg, og noko som er genuint verka. norsk. Noko vi med stolthet kan syne fram for turistar. Spørsmåla som ofte stillast innan turismen er om kva turistane Det som er genuint norsk, naturen ynskjer, og om dette temaet er der med alpine fjell som møter fjord og skrevet mange rapportar. Nokon

20  Småkraftnytt

Korleis skal vi då kunne tilretteleg­ gje vasskraftverk for turistane, slik at dei kan oppleve noko. Eg har lagt merke til ein nisje innan landbru­ ket, der det tilbyds å bo på gard i lengre tid mot å arbeide og utbetre garden. Kanskje ei liknande ordning kan gjennomførast for bygginga av dei neste 792 vasskraftverka? At turistar kjem og bor hos grunneigar mot å arbeide med veding av skog, lemping av stein, bygge vei og støy­ pearbeid? Det vil i så fall bli ein spe­ siell nisje, men dei får i kvart fall opplevd noko, og kan med stolthet si at dei har vore med på å bygga vass­ kraftverk. Dei fleste vil nok fokusere på når vasskraftverket står der, og kva vi då kan gjere. Kva med å tilby dykking for å reinske inntaksrister i vedlike­ haldsperiodar? Då kan turistar opp­ leve eit vasskraftverk frå ein litt annan vinkel. Eller kva om arkitek­ turens særpreg kan være ein attrak­ sjon i seg sjølv? Eller kanskje elvepadlarar kan padle seg over lave Coanda inntaksrister i elva, der eit informasjonsskilt fortel om vasskraftverkets bidrag til sam­ funnet? Det vil kunne bidra til betre forståing for kvifor nettopp dette vasskraftverket vart bygd.


Turistane ynskjer å ta del i det genu­ int norske. Sjå storslagen natur, van­ dre i storslagen natur, smake på naturen vår, og dei ynskjer den opp­ levinga som gjer at dei skryt av turen etterpå. Trenden peikar på at vi bør endre oss frå å la turistane sjå på, til at vi syner det fram. Gaiding med innsyn i historie og tradisjonar, møte med menneske, smake på lokale mattradisjonar og kjøp av lokalprodusert handtverk kan vere eit konsept. Slik fordrar samarbeid, kunnskap og tilrettelegging, og slikt er vi nordmenn gode på. Vår samar­ beidsevne blir endå omtala som den norske modellen, og betyr enkelt sagt flate organisasjonsstrukturar og samarbeid. Vasskraftverk kan i rei­ selivet vere den fakto­ ren som bidreg til eit endå større miljøfokus lokalt, då det er den mest miljøvenlege metoden til å produsere

elektrisk straum. Straumen kan også nyttast til å transportere turistar omkring, om det er via elektriske syklar, el-scootere, el-bilar, el-bus­ sar, el-traktorar, el-båtar, ferjer eller til og med gondolbaner. Mogleghei­ tene er tilstade for innovativ turisme.

Maten som blir tillaga blir gjort på straum frå det lokale vasskraftver­ ket, dusjvannet også, ljoset, øl-tap­ pekrana, svingdøra i butikken, kas­ saapparatet, kjøledisken, hytta, og ikkje minst LED-skiltet som fortel turistane om opplevingane som er mogleg her, alt får straum frå det lokale vasskraftverket. Den mest miljøvenlege metoden å Vasskraftverk ­produsere elektrisk straum kan i reiselivet i verda. Fortel turistane det!

vere den ­faktoren som bidreg til eit endå større miljøfokus lokalt.

Bort med bensin-sluka, bort med diesel-stanken, bort med dei støyande petrole­ umsbrukarane. Turistane vil oppleve natur og ro, dei

ynskjer å sleppe bilstøy og eksos i ei vekes tid. Dei har reist frå Berlin til Dyrkorn på Sunnmøre bare for å oppdage at dei må gå 6,5 kilometer ein vei til butikken, langs ein ned­ lagd fjordveg med steinsprang fleire stader, og dei elskar det! Og nettopp der kunne vi ha tilrette­ lagt opplevinga litt, slik at dei hadde fått med seg den tunge handlebøra heimatt med mindre strev. Det var der eg plukka dei opp og køyrde dei frå Stordal til Dyrkorn, og fortalde om Stordalstunnellens eigenarta atmosfære, og ynskte dei ein triveleg kveld. For er der ein ting turistane bør fortelje om heime, så er det om desse kjekke nordmennene. Då kjem dei tilbake igjen! Kjelder; Cruise Norway, DNT – Den Norske Turist­foreining, Møre og Romsdals fylkeskommune, NVE – Norges ­vassdrags- og ­energidirektorat, ­Riksantikvaren, Sintef og Statistisk Sentralbyrå

Nr 3 | 2013

21


Smarte løysingar Av redaksjonen Kva gjer du når isen ligg tjukk og stenger for inntaket til kraftverket? I Sagelva gjekk dei frå ei «livsfarleg» halvannan meter lang motorsag til eit eigenutvikla isbor som gjer job­ ben med enkle grep. Her ser du ­korleis du kan lage ditt eige bor. Inntaket til Salgelva kraftverk ligg om lag på kote 125. Nedbørsfeltet er prega av mykje bar- og lauvskog og omfattar eit landskap prega av land­ bruk i nedre del til myr og fjell ­lenger oppe. Elva oppstrøms inn­

Frå monstersag til heimelaga isbor taket er veldig varierande og trans­ porterer følgjeleg både mose, gran­ bar, lauv med vidare. I tillegg ligg verket i ein del av landet der tempe­ raturane svingar veldig og kan vari­ ere frå 20 grader minus og barfrost til plussgrader og regn om lag over natta. – Dei siste vintrane har det frose opp mot 90 cm is i inntakskammeret og over rista. Dette kan gå heilt greit så lenge tilsiget er lite, men når det slår om etter ein lenger frostperiode er det samla opp mykje lauv og gran­ bar, torv og gras som legg seg på

Fakta Navn

Sagelva energi A/S – Sagelva minikraftverk

Beliggenhet

Sagelva på Sunde i Førde kommune, Sogn og Fjordane fylke, Jølstravassdraget

Fall

80 m

Lengde rørgate

700 m

Middel­ produksjon

Særs stor årlege variasjonar frå lågaste i 2010 på 1,1 GWh til høgaste på 2,5 GWh i 2011.

Installert effekt

650 kW med ein generator på 750 kVa

Type inntak

Dam med flomoverløp og sideinntak. Rist: 3,5m x 3,3m (dobla i forhold til anbefaling). I 2009 blei det montert ­automatisk grindrenskar.

Teknisk ­leverandør

Spetals Verk A/S

Rådgivande ­ingeniør

Styret og dagleg leiar har stått for prosjektleiing og bygge­ leiing sjølv med svært god hjelp frå ektefellene. Sæle A/S var ansvarlig prosjekterande ingeniør og Ottar Dvergsdal A/S maskinentreprenør.

Daglig leiar

Helen Haaland

Minste­vassføring

Pålagd minstevassføring på 61 l/s som vi er særs nøyen på å ha tilsyn med og følgje opp.

Kvinnestyrt

Heilt og holdent kvinnedominert selskap. Styret består av; Greta Bruland, styreleiar Helen Haaland, styremedlem og dagleg leiar Arnhild Sargenius, styremedlem

22  Småkraftnytt

rista. Grindrenskaren er sjølvsagt frosen fast ved slike høve. Dette fører til at rista tettar seg, det kan skje over natta. På grunn av isdek­ ket kjem vi ikkje til for å få renska rista manuelt, seier dagleg leiar Helen Haaland. Etter mykje prøving og feiling i ­starten med vanleg motorsag, enda Haaland & Co. etter kvart opp med å leige ei kraftig motorsag der lengda på sverdet var på heile 140 centimeter. – Dette var avgjerande for å nå gjen­ nom 90 cm is, gjerne med 20 cm vatn oppå. Med denne skar vi ei 30–40 cm spalte i isen slik at vi kom til og fekk renska rista. Dette var eit stort muskedunder av ei sag og det seier seg sjølv at HMS`en vart sett kraftig på prøve. Både sag og mann­ skap måtte sikrast med tau, men dette var tungt, farleg og krevjande arbeid, seier ho. Utan å få hol på isen for å renske rista måtte anlegget stå til isen for av seg sjøv - noko som ville ta veldig lang tid inne i inntakskummen med stilleståande vatn. Og tid er som kjent pengar når det kjem til kraft­ verk som står stille. – Etterkvart kom idèen om å lage opningar i isen med bruk av isbor. Etter litt utprøving fekk vi forlenga boret og fekk kopla dette til ein kraftig slagboremaskin. På denne måten kan vi stå trygt oppå betongen, bak sikringa. Ved gode isforhold er det råd å stå på isen, men då må ein hugse HMS´en og være godt sikra. Ikkje la anlegget gå og vær alltid


Slik lagar du isbor

Enkelt stålrør som forlengar gir muligheit for å tilpasse lengda. Denne kan lagast etter ynskt lengde, men vert meir uhandterleg dess lenger den er.

Enkelt og greit påsveisa eit bor for innfesting i boremaskin med SDS kobling. Viktig med SDS feste slik at ein ikkje mister boret.

minimum to når ein held på med dette!, formanar ho. Når ein først har fått hol på isen er heile poenget at det er råd å bryte den opp. – Til dette brukar vi, avhengig av tjukkelsen på isen, eksempelvis ein boks eller eit T-stolpe. Den siste må sikrast slik at du ikkje misser den i vatnet. Sikringa gjer vi ved å feste eit tynt tau mellom stolpen og sikrings­ gjerdet eventuelt i grindrenskaren, seier Haaland og legg til:

Feste til sjølve stanga på isboret.

Isboret har utskiftbar heil krone (kniv).

– Når ein først får ei spalte i isen slik at ein får renska deler av rista kan det være hensiktsmessing å la vatnet jobbe med isen natta over. Då er det gjennomstrøyming og isen smeltar fortare og er lettare å fjerne dagen etter.

f­ orlengar lengda med inntil 60 cm. I enden på røret har vi sveisa på eit SDS bor slik at vi kan bruke ei ­k raftig boremaskin, seier Haaland.

For den som skulle ønskje seg eit isbor lik det dei har i Sagelva er det enkelt å få dette til. Sjå også bilete.

– Sjølve isboret er av merket UR ­Rantanen (Rapal), kjøpt på G-sport og laga for isfiske. Den fins i fleire variantar, men denne var rimeleg kraftig og med utskiftbar heil krone/ kniv. Vi har alltid med ei reserve­ krone då det fort vert opp mot eit 20–40 tals hol i slengen. Det er råd å bore for hand, men det er umåteleg meir effektivt med ein boremaskin, seier Helen Håland som absolutt vil anbefale løysinga til andre som slit med is i inntaket.

– Til isboret har vi laga ein forlengar i form av eit jernrør med hol for låsing til sjølve boret. Denne Slik kan det sjå ut når isen tek overhand. (Illustrasjons­ foto frå Sundal Kraftverk) Gode naboar hjelper kvar­andre når dei kan. Is­boret løyste isproblemar på Sundal kraftverk.

Dei ulike delane til isboret er stort sett standard vare og enkle å få tak i.

– For oss har dette vore ei vesentleg betring, spesielt med omsyn til ­sikkerhet for dei som gjer jobben.

Nr 3 | 2013

23


2013:

Elsertifikater Prisen på elsertifikater har gått opp etter et betydelig fall i april/mai.

24  Småkraftnytt

Siste omsetningskurs for elsertifikater var på 186,50 SEK/MWh. Mars 2014 kontrakten (M-14) omsettes for 192 SEK/MWh. Kilder: NVEs nettsider, SKM Syspower

Copyright 2000-2013 © SKM

2013 500 400 300 200 100 0 Jun 2012

Aug 2012

Oct 2012

Dec 2012

Feb 2013

Apr 2013

Jun 2013

Aug 2013

Forwardkurve 2014

2015

2016 Copyright 2000-2013 © SKM

2013 450 400 350 300 250 200

1

27

1

27

1

27

53

26

2012 220

2013

800

210

700

200 600

190 180

500

170

400

160 150

300

140

200

130

100

120 110 Jan 2012

Mar 2012

May 2012

Jul 2012

Sep 2012

Nov 2012

Jan 2013

Mar 2013

May 2013

Jul 2013

10

Copyright 2000-2013 © SKM

Elsert spot og systempris

NOK/MWh

Kraftmarkedet fremover Prisforventningene vises best med forwardkurvene, markedets forvent­ inger frem i tid. Nedbør og tempera­ tur er faktorer med stor innvirkning på utviklingen i markedet. I tillegg kommer faktorer som olje- og kull­ pris, valutakurser og øko­nomisk utvikling i inn og utland, kjernekraft og vindproduksjon. Det som trolig vil bevege priskurvene mest er om vi får en tørrere høst en normalt. Hydro­­ balansen er fortsatt negativ, og en tørr høst kan forsterke dette. Økt uro i Midtøsten, som i Egypt, kan drive oljeprisen opp. Det ser ut til at økonomien i EU er på bedringens vei, og med eventuell økt aktivitet vil energiforbruket gå opp, noe som tar med seg prisene. I markedet ser vi i skrivende stund at kontraktene for 2014 og 2015 omsettes for hhv. 276,90 og 264,40 NOK/MWh.

påvirkning i markedet før helgen. Aktørene må sikre sine posisjoner innen april neste år, slik at en del trolig fortsatt avventer før de kjøper volumene de trenger.

Områdepriser i Norge

NOK/MWh

Markedet siden sist I siste kommentar pekte vi på at kraftprisene holdt seg relativt stabile. Som grafen viser har prisene fortsatt vært på et jevnt nivå uten store svingninger. Lite snø i fjellene ga lavere tilsig, men det ble litt oppveid av nedbør over normalen. 2. kvartal ga faktisk 60 prosent mer nedbør enn normalt. I tillegg har produ­ sentene hatt god kontroll på vannet. Det har bidratt til jevn pris. Pris­ nivået har ligget over 2012, og det henger mest sammen med en sva­ kere hydrobalanse i år. I skrivende stund er hydrobalansen – 7,3 TWh.

Mange aktører benyttet lave sommer­ priser til å kjøpe inn deler av volumet de trenger for å møte sine plikter. 15. august ble elsertifikater for juli tildelt. Volumene var noe over for­ ventet. Totalt ble det utstedt sertifi­ kater for 942 GWh. Det ble ingen umiddelbar endring av sertifikat­ prisene etter tildelingen. 15. august var fristen for innrapportering av volumet som kraftleverandørene må sikre. Dette i seg selv ga ingen

NOK/MWh

Av Arne Pedersen, NEAS

Bedre enn fjoråret så langt

NOK/MWh

Markedskommentar


Kabelbane – rørgatebygging mv. AST Entreprenør AS har i 2013 anskaffet et mobilt kabelbane-/ taubanesystem. Kabelbanen kan brukes i ulike terreng, fra flate områder til bratte skråninger/fjellsider med minimale terrenginngrep som f.eks. bygging av tilkomstveier o.l. Systemet er anvendelig til ulike arbeidsoppgaver f.eks. bygging av broer, demninger og rørgater. Systemet består av standard komponenter og kan monteres /demonteres og tilpasses til de ulike arbeidsoppgaver/anleggsområder. AST Entreprenør AS har med suksess bl.a. brukt kabelbanesystemet ved byggingen av rørgatene ved Riksheim Kraftstasjon i Sykkylven. Referanse: Brødrene Dahl avd. Ålesund.

Mer informasjon finner du her:

www.asten.no

Kontakt oss: Tlf: 63 98 10 90 E-post:Nrfirma@asten.no 3 | 2013  25


Smånytt

«Vatnet er sterkast...»

Fattige land tar energiveksten Det globale forbruket av energi har vokst med tretti prosent det siste tiåret, men det aller meste av veksten har kommet i den fattige delen av verden. Det er det velrennomerte tidskriftet The Ecominist som skriver dette etter en gjennomgang av olje­ selskapet BPs «Statistical Review» for 2013. I fire av de siste fem år har energiforbruket i OECD-landene falt til tross for BNP-vekst i tre av årene. I fjor falt for eksempel energiforbruket innenfor OECD med 1,2 prosent selv om ­økonomien utviste en vekst på 1,4 prosent. I den fattige delen av verden er det likevel fortsatt slik at sammenhengen mellom økonomisk vekst og energietterspørsel fortsatt eksisterer. Oljeforbruket nådde en topp i OECD i 2005 og det er mulig, skriver The Economist, at den rike delen av verden har sett ­toppen av sitt generelle energiforbruk også – selv om det ­presiseres at dette er for tidlig å si.

Til felles nytte og glede

Daglig leder Olav Hauso og Tryggestad Kraft AS i Stranda kommune i Møre og Romsdal leverer både strøm og åndelig føde. Bildet er tatt på gårdsplassen utenfor Litlebø kraftverk.

Til himmels med Småkraftnytt Når siste utgave av Småkraftnytt er ute må flyet over på autopilot. Her leser vårt nye medlem Edwin G. Sandnes om småkraft i 35000 fots høyde over Sofia i Bulgaria mens Norwegianflyet cruiser stødig mot Rhodos. Flykapteinen og småkraftentusiasten er medlem i plan­ fase og i full gang med å utvikle et småkraftprosjekt på gården Sandnes i Lindesnes i Vest-Agder. Prosjektet involverer vann fra flere ulike små innsjøer og er en revitalisering av et nedlagt verk som i sin tid ble satt opp av hans bestefar. Foto: Styrmann Stian Tsigakis.

Bygger du småkraftverk kan infrastrukturen komme lokal­ miljøet til gode på mer enn en måte. Bildet viser rørgaten til et kraftverk under bygging i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det oransje røret skal bli kloakkledning for hyttene som ligger på toppen av fallet. På samme måte legges det ofte også drikkevannsledning til bygdas befolkning i samme grøft som rørgaten.

26  Småkraftnytt


EIENDOMSMEGLER VEST

|

FRENDE FORSIKRING

|

NORNE SECURITIES

|

BRAGE FINANS

|

KYTE NÆRINGSMEGLING

Foto: Getty Images

WWW.SPV.NO | TLF. 05555

Er du på jakt etter en finansiell leverandør med kompetanse på småkraftverk? Sparebanken Vest har lang erfaring med kraftverk og dermed god kompetanse på småkraftfinansiering. Ta gjerne kontakt med en av våre kontaktpersoner. Jon Arild Hellebust Banksjef Bransjeansvarlig Fornybar energi Tlf. 412 35 878 jon.hellebust@spv.no

Geir Flatjord Senior bedriftsrådgiver Tlf. 57 82 81 55/971 56 568 geir.flatjord@spv.no

Njål Skår Regiondirektør Rogaland Tlf. 51 56 92 13/482 64 909 njal.skar@spv.no

Vi setter sammen et godt kundeteam for deres kraftverk!

Nr 3 | 2013

27


Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2013

ENCONO RØRLEVERANDØR

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

www.smakraftforeninga.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.