Småkraftnytt nr. 1 - 2015 by Småkraftforeninga

ORGAN FOR SMÅKR AF TFORENINGA | W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO

NR . 1 | 2015 ÅRGAN G 14

Selger seg ut Hun fikk et norsk minikraftverk i fanget til jul. Nå vil den Københavnbaserte livsstilsbloggeren Copenhagen Blonde legge verket ut for salg. Side 16–17

INNHOLD

2 4 6 8 9 10 11 12 14 16 18 19 23 24 25

Leder Styrets side Sertifikater til «de utestengte» Prøv de nyeste elbilene Fikk omgjort tvangsflytting Anker erstattningssak Historisk kraftverkbesøk Sikkerhetskurs for småkraftverk Krav til internkontroll Blogger selger kraftverk Fyller ordreboken Program for Småkraftdagane Overdragelse av fallrettigheter Markedskommentar Årsmøte i Småkraftforeninga

SMÅKR AF TFORENINGA BE SØ KSADR E SSE : Lilleakerveien 31 POSTADR E SSE : Postboks 123 Lilleaker, 0216 Oslo TELEFO N : 22 51 89 00 E- POST: post@smakraftforeninga.no

www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA ST YR E T:

Leder: Nestleder: Styremedl.:

Bjørn Lauritzen, Larvik Geir Magnor Olsen, Storforshei Karen Anna Kiær, Koppang Egil Berge, Eidsdal Karen Anna Kiær, Koppang Olav Skeie, Byglandsfjord Botolv Berg Bråtalien, Torpo

DAG LIG LEDER :

Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no R EDAK TØ R :

Steinar Aasen Mobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no ABO N N EM ENT:

Gratis for medlemmer Tilleggsabonnement for medlem: kr 350 per år Bedriftsabonnement, antall (kr/år per blad): 1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–8 (kr 500) >10 (kr 450) KO NTAK T FO R AN N O N SE :

Steinar Aasen Mobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no L AYOUT: Bolt Communication TRYKK : Aktiv Trykk O PPL AG: 2000 ISSN : 1504-0682 M ATERIELLFRIST N E STE N UM M ER : FO R SIDEFOTO: CHP Blonde

SM Å K R A F T N Y T T

11. mai

L ED ER

Av Knut Olav Tveit

Olas elleville Energiwende Vi har god råd i dette landet. Så god råd at behovet for sammenheng i energipolitikken kanskje har kommet i bakgrunnen for politisk motiverte og fordyrende ad-hoc tiltak uten sammenheng. Den lave oljeprisen kan endre dette. Ved årsskiftet sto det 400 ubrukte småkraftkonsesjoner på vent i Norge. Det er smått utrolige 100 flere enn på samme tidspunkt i fjor. Det bygges fortsatt småkraft, men i det store bildet er det for veldig mange bom stopp. Årsakene? Til en viss grad lave kraftpriser, men også dyre utbygginger samt kostbar og komplisert nettilgang for nye kraftverk er en del av bildet. Det har lenge vært en oppfatning at NVE gjennom tyngende konsesjonsbetingelser som krav til minstevannføring og annet struper lønnsomheten i mange prosjekter. Det inntrykket bekrefter konsesjonsmyndigheten nå et stykke på vei selv gjennom følgende formulering i et brev fra NVE-sjef Per Sanderud til Olje- og Energidepartementet: «NVE mener det er realistisk å legge til grunn at kraftverk med utbyggingspriser inntil 6 kr/kWh blir

bygget.», skriver han i forbindelse med det såkalte Rullestad-Skrommeprosjektet. Her er det noe som ikke stemmer. Smertegrensen for de aller fleste utbyggere går mye lavere enn dette. 6 kr/kWh er opp mot 40-50 prosent over det nivået utbyggere flest tør å investere på i dag. Som kuriositet kan det nevnes at Rullestad-Skromme ville få en negativ nåverdi på 80 millioner kroner med et slikt utgangspunkt. Dette gitt et avkastningskrav på 7 prosent – et nivå som er ganske vanlig i bransjen i dag. Norge har betydelige ambisjoner for utbygging av fornybar energi. Innenfor det norsk-svenske sertifikatmarkedet skal det bygges 26,4 TWh. Alt ligger til rette for byggeboom for norsk småkraft, men så skjer dette: Den norske konsesjonsmyndigheten tror folk bygger til fantasipriser og agerer deretter. Samtidig gjør svenskene det motsatte. Der gis det så mange lettelser i rammevilkårene at «søta bror» tar innersvingen på Ola og bygger mange ganger så mye fornybart under sertifikatmarkedet som Norge. Sist vi sjekket sto det 5-1 til svenskene i fornybarlandskampen.

vindkraft. En vindkraft som dessverre er langt mer ulønnsom enn den store prosjektporteføljen av småkraft som på tross av tyngende konsesjonsbetingelser fortsatt er billigere enn vind.

Selv i oljesmurte Norge er politikerne snart nødt til å legge økonomiske føringer til grunn for energiskiftet. Kollapsen i oljeprisene viser at heller ikke norsk økonomi er usårbar. Foto: Øyvind Hagen, Statoil ASA

Svenskenes seiersmarsj har selvsagt ikke gått upåaktet hen i regjeringen. Derfor vil de innføre såkalte «grønne avskrivninger» for å bedre lønnsomheten i norsk vindkraft. Smak på den: regjeringen vil ha fart i fornybarutbyggingen og subsidierer den teknologien som er mest ulønnsom – nemlig vindkraften. Samtidig står 400 langt mer lønnsomme vannkraftprosjekter på vent. De vindskjeve avskrivningene forrykker teknologinøytraliteten i sertifikatmarkedet og fører til at de samfunnsøkonomisk mest ulønnsomme prosjektene blir bygd først.

Oljesmurte Norge har hatt god råd lenge. Så god råd at politikerne har kunne tillate seg ikke å tenke økonomi i samme grad som andre land. Men har vi lenger råd til å føre en usammenhengende fornybarpolitikk? Først pålegger vi norske forbrukere å betale for ambisiøse fornybarmål gjennom elsertifikatmarkedet. Deretter gjør vi småkraftkonsesjonene så dyre at få tør å bygge slik at det er svenskene som får nyte godt av norske forbrukeres offer. Stilt overfor tapet i landskampen velger regjeringen så å gi ekstraordinære fordeler utelukkende til norsk

I siste utgave av Energi og Klima er det en artikkel om tyskernes «Energiwende 2.0». Det handler om overgangen for fossil til fornybar energi. Tyskerne har revidert politikken sin på området og vedtatt en ny lov. Hvorfor? Jo, «kostnadene ved Energiewende skal holdes nede uten å fire på ambisjonene». Her hjemme gjør vi det motsatt. Vi beholder riktignok ambisjonene, men kostnadene og hvem som får gevinsten av innbetalingene fra norske forbrukere er det ikke så nøye med. Kollapsen i oljeprisene viser at norsk økonomi ikke er usårbar. Fordelen er kanskje at norske politikere våkner og ser de åpenbare fordelene med en energipolitikk hvor mål, midler og ressursbruk sees i sammenheng – en energipolitikk hvor usammenhengende ad-hoc tiltak ikke får skygge for helheten. Det har klimaet, norsk natur og norske velgere både fortjent og mye å tjene på.

Fallrett med damanlegg Fallrettighet med tilhørende dam anlegg fra minikraftverk bygd ca. 1960, nedlagt rundt 1980, beliggende på Reinsvoll i Vestre Toten kommune, vurderes solgt på vegne av dødsbo. Nedslagsfelt ca. 180 km², magasineringsevne ca. 34 mil. m³, effektiv regulering

1,9 m, brutto fallhøyde 6,5 m og midlere vannføring 2,88 m³/s. Årsproduksjonen er beregnet til 1 GWh.

E-post: rsj@alver.as Telefon: 61 13 08 00/970 67 270

Interessenter kan henvende seg til bostyrer, advokat Richard Søfteland Jensen, Advokatfirmaet Alver AS, postboks 1213, 2806 Gjøvik.

N R . 1 | 2015

ST YR E T S SI D E

Av Bjørn Lauritzen, styremedlem i Småkraftforeninga

Hvem trenger Småkraftforeninga? Småkraftforeninga har nettopp lagt bak seg et godt år. I Småkraftnytt nr. 2 i vår kalte jeg 2014 for et skjebneår. I etterkant er det tilfredsstillende å konstatere at to av våre aller viktigste næringspolitiske saker de siste årene fikk sin løsning nettopp i 2014.

Oppkjøp av kraftverk Småkraftbransjen opplever betydelige strukturelle endringer. Trenden med utenlandske oppkjøp har skutt fart i 2014 og lokale energikonsern kjøper gjerne opp private småkraftverk. Trolig har vi bare sett starten på denne utviklingen.

Regjeringen fulgte opp sin egen regjeringsplattform da de hevet innslagspunktet for grunnrenteskatten til 10 MVA. I tillegg fikk endelig de uteglemte kraftverkene ta del i sertifikatmarked. Småkraftforeninga fortsetter med andre ord den gode tradisjonen med å levere på næringspolitikk.

Politikken sover aldri og Småkraftforeninga vil være en vakthund ovenfor myndighetene og sørge for best mulig rammebetingelser til alle småkraftverkene i Norge. Foreninga er en helt sentral premissleverandør til besluttende myndigheter – og denne posisjonen må ikke bare bevares, men også videreutvikles.

Sistnevnte sak fikk sin løsning nærmest med en ekstraordinær innsats fra både medlemmer, styret og ikke minst administrasjonen. Saken har lagt beslag på betydelige ressurser som nå kan nyttes til å arbeide med andre viktige saker så som nettilgang.

Småkraftforeninga har det siste året blitt ytterligere profesjonalisert, men den utviklingen må fortsette ikke minst for å kunne huse alle småkraftverkene i Norge uansett eierkonstellasjon. 2014 har vist at det er mange som har hatt nytte av Småkraftforeningas innsats.

SM Å K R A F T N Y T T

Småkraftdagene 17. – 19. mars 2015 Årets småkraftdager er rett rundt hjørnet. Vi møtes i Ålesund, og årets dager kommer nok en gang til å samle alle deler av bransjen. Selv om vi fortsatt har utfordringer med en altfor lav kraftpris, så er det likevel optimisme i småkraftnæringen – noe som ikke minst blir bekreftet av de mange oppkjøpene. Årets småkraftdager forsetter det gode samarbeidet med NVE. I år har vi dessuten lagt inn en liten twist ved også å fokusere på nye kundegrupper av vårt fantastiske sluttprodukt, som er 100 prosent ren og fornybar kraft. Velkommen til Ålesund!

2014 var er godt år, oppsummerer Småkraftforeningas styreleder Bjørn Lauritzen (t.h.), her sammen med daglig leder Knut Olav Tveit og stortings representantene Oskar Grimstad (Frp) og Bjørn Lødemel (H), som var sentrale i arbeidet med å sikre elsertifikater til de utestengte kraftverkene og få igjennom en lettelse av grunnrenteskatten. Foto: Steinar Aasen

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper

www.springpr.no

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 450 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag! Et valg for generasjoner

Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiantit.eu · www.amiantit.eu

N R . 1 | 2015

«De utestengte» må ha alt på stell Småkraftverk bygget etter 1. januar 2004 kan få elsertifikater fra 2016. Etter det Småkraftforeninga forstår vil NVE neppe rekke å åpne for mottak av slike søknader før til høsten.

– Vi kan ikke starte behandling av søknader etter forslag om ny overgangsordning før lover og regler er på plass, forklarer lederen av NVEs seksjon for fornybar energi, Mari Hegg Gundersen. Øystein Grundt, som leder NVEs seksjon for småkraftverk, påpeker at det trolig vil bli en begrenset søknadsperiode for overgangsordningen. Departementet har foreløpig satt 1. april 2016 som siste frist for å kunne søke om godkjennelse for rett til elsertifikater etter den nye overgangsordningen. – Bruke tiden godt – Det gjelder derfor å bruke tiden godt. Så sett i gang sørg for at alt er på stell. Da vil alle forutsetninger være tilstede for en raskest mulig behandling. Finn frem konsesjonspapirene og sjekk at anlegget er bygget i samsvar med konsesjonen og godkjent detaljplan. Ikke minst er dette viktig med tanke på største og minste slukeevne, plassering av inntak og kraftstasjon, sier han. Både Hegg Gundersen og Grundt oppfordrer på det sterkeste at søkere tar kontakt med NVE hvis de oppdager at noe av dette ikke stemmer. – Kontrollere at småkraftverket ditt er bygget i tråd med konsesjonen. Da har du alle forutsetninger for å få 6

SM Å K R A F T N Y T T

Mari Hegg Gundersen og Øystein Grundt gir oppskriften på den enkleste og raskeste veien til elsertifikater gjennom den nye overgangsordningen. Foto: Arne Søiland, NVE

en raskest mulig behandling av elsertifikatsøknaden din, sier Mari Hegg Gundersen

endringer godkjent, understreker lederen av NVEs seksjon for fornybar energi.

Må være «etter boka» NVE har avdekket en del avvik i de elsertifikatsøknadene som er blitt behandlet etter gjeldende regelverk. Den nye søknadsgruppen vil trolig by på tilsvarende utfordringer.

Alle søknader om elsertifikater etter den nye overgangsordningen må oppfylle de generelle kravene i «Forskrift om elsertifikater». Se også informasjon for kraftprodusenter om elsertifikater på NVEs nettsider.

– Det kan skje tinge underveis, blant annet ved at utbygger finner bedre løsninger som gjør kraftverket mer effektivt. Men det er viktig å informere NVE om slike ting og få alle

Tesla kommer også. Foto: Tesla Motors

Selger Joakim Leifseth hos Vestlandske Auto gleder seg til å vise frem flerbruksbilen Nissan e-NV200 Evalia under Småkraftmessa. Foto: Elisabeth Dyrhol Nevstad, Vestlandske Auto

Prøv de nyeste elbilene Ålesund er stedet å være for den som vil prøve de nyeste elbilene på markedet. Under Småkraftdagane vil bilbransjen være tilstede med det aller siste på markedet, innen et stadig voksende elbilsegment. Det blir også anledning til prøvekjøring. Vestlandske Auto stiller blant annet med landets suverent mest romslige

elbil, den store flerbruksbilen Nissan e-NV200 Evalia. 5-seteren som har en rekkevidde på 17 mil på én lading, kan skilte med et bagasjerom på hele 2.270 liter. – Bilutstilling under Småkraftdagane har vi aldri hatt før, selv om elbilene hører hjemme i vår miljø. Som ambassadører for fornybar energi, ser jeg det som helt naturlig at vi også promotere fornybar trans-

port, sier Olav Skeie, som er prosjektleder for Småkraftdagane 2015. De som melder seg på testkjøring av elbilene får tilbud om felles busstransport direkte konferansehotellet til demo-området på Moa, med avreise rett etter lunsj torsdag 19. mars. Det settes opp buss tilbake til hotellet og flyplassen på Vigra etter at arrangementet er avsluttet.

Sparebanken Møre engasjert hovudsponsor for Småkraftdagane 2015. Besøk oss på stand 25.

Petter Sætre

Stig Tryggestad

Svein Thue

Tlf. 900 83 446

Tlf. 905 26 121

Tlf. 951 69 649

SM Å K R A F T N Y T T

Prinsippseier mot prisområdeflytting

Daglig leder Oddbjørn Brunstad i Ringdal Kraftverk nådde opp, da han protesterte mot at tre småkraftverk ble tvangsflyttet til et annet prisområde. Foto: Steinar Aasen

Ringdal Kraftverk vant fram, da småkraftverket protesterte mot at det ble overført fra prisområde NO3 til NO5, på grunn av tilpassing av lokal- og regionalnettet til Ørskog-Fardal-linjen. På forsommeren i fjor opplevde både Ringdal Kraftverk, Tryggestad Kraft og Stadheim Kraftverk å få kraftinntektene sine kraftig barbert, som følge av at produksjonen fra anleggene ble tvangsflyttet fra Møre og Romsdal til Sogn og Fjordane. – Vi fikk heldigvis bistand fra nettdirektør Asgeir Aase i Sogn og Fjordane Energi til å få orden på dette, forteller Oddbjørn Brunstad, som er daglig leder ved Ringdal Kraftverk. Klart tale fra Statnett For å få en prinsipiell avklaring, brakte Aase problemstillingen videre til Statnett, som ga følgende klare føring for praktisering i «gråsonedelingen» mellom NO3/NO5: Alle kunder i et område (uttak og produksjon) skal ha samme pris/være i samme prisområde. I klartekst betyr det at småkraftverkene i Hellesylt området skal avregnes mot sitt definerte prisområde, NO3, selv om kraftproduksjonen blir matet sørover. Følger ikke innmating Dermed har Statnett knesatt som prinsipp at «gråsone-verk» skal avregnes i sitt prisområde, selv om den fysiske kraften blir midlertidig matet inn i et annet prisområde. N R . 1 | 2015

Smibelg-anke til Høyesterett En gruppe grunneiere som er fratatt sine fallrettigheter for småkraft, kjemper nå mot Salten kraftsamband for å få den erstatningen de mener å ha krav på. Saken er anket inn for landets høyeste domstol.

Overskjønnet fastsatt av Hålogalands lagmannsrett er anket til Høyesterett av grunneiernes advokat, Øyvind Kraft hos Advokatfirma Wahl-Larsen, på grunnlag av feil rettsanvendelse og feil saksbehandling. Bak anken står 14 grunneiere i Lurøy og Rødøy kommuner i Nordland. Fallrettene deres i elvene Mangåga, Forsåga, Tverråga, Sørfjordelva, Storåga og Kjerringåga er blitt ekspropriert av SKS, for en mulig utbygging av Smibelg kraftverk. Øyvind Kraft påpeker i anken at flertallet av skjønnsmennene feil aktig konkluderte med at grunn eierne ikke ville fått konsesjon til egne småkraftverk – selv om SKS ikke hadde fått konsesjon for sine gigantplaner. Stor trumfet liten Flere av grunneierne hadde planer for småkraft lenge før SKS fikk konsesjon. Men behandlingen av disse småkraftsøknadene ble stanset da SKS lanserte sitt prosjekt. Hovedspørsmålet i ankesaken er om fallrettserstatningen skal baseres på småkraftmetoden, som gir et høyere

Advokat Øyvind Kraft kjemper for at grunn eierne i Nordland skal få en erstattet hele tapet de blir påført, når de må og fra seg retten til å utnytte fallrettene sine. Foto: Privat

1 0

SM Å K R A F T N Y T T

erstatningsbeløp enn den såkalte naturhestekraftmetoden, som bla lagt til grunn i lagmannsrettens overskjønn. Grunneierne krever å få full erstatning for sitt økonomiske tap, som følge av at de blir avskåret fra å bygge sine planlagte småkraftverk. De viser til at Lagmannsretten selv har påpekt at når en separat utbygging er et realistisk alternativ, så betinger det også at småkraftmetoden benyttes. 35 mil. kr i potten Rent økonomisk vil dette være avgjørende for om fallrettseierne skal få 15 eller 50 millioner kroner i erstatning. Stridens kjerne er hvorvidt grunneierne ville fått konsesjon for utbygging av småkraftverk. Advokat Øyvind Kraft mener at det ville de ha fått, dersom SKS sine utbyggingsplaner ikke hadde foreligget. Og da har de krav på småkrafterstatning. – En slik mulighet for utbygging – uten hensyn til SKS sine eventuelle planer – ble neglisjert i overskjønnet. Det må Høyesterett korrigere, mener Øyvind Kraft.

Taper du penger på at vannet renner forbi? Er småkraftverket ditt pålagt å kjøre med redusert produksjon på grunn av svakt nett? Har småkraftprosjektet ditt utfordringer med kapasitet i nettet?

Renner vannet forbi mens du venter på at andre utbyggere i samme nett skal bestemme seg?

Magtech har utviklet robuste løsninger for mer kraft i eksisterende nett som muliggjør tidligere oppstart av prosjekter i påvente av andre aktører og permanent linjeoppgradering. Løsningene er utviklet og levert i nært samarbeid med norske nettselskap og kraftutbyggere. Kontakt Magtech for nærmere informasjon og møte.

Magtech AS Vålerveien 159 NO–1599 Moss

+47 69 27 92 00 sales@magtech.no www.magtech.no

NVE-dagen tirsdag 17. mars avrundes med en spennende utflukt til Devold i Langevåg. Foto: Devoldfabrikken

Besøk på Langevåg Kraftverk Om kvelden tirsdag 17. mars inviterer Småkraftforeninga til kraftverksbefaring hos Devold. En kort båttur tar oss over fjorden fra Ålesund til Lange våg, der vi får omvisning på kraftverket og industrimuseet, med påfølgende koldtbord og underholdning. Devolds historie går tilbake til 1853 da Ole Andreas Devold startet egen tekstilfabrikk i Ålesund. Han skjønte tidlig at kvalitet og nytenking var viktig for at bedriften skulle lykkes. I 1868 flyttet han produksjonen til Langevåg, der alt lå til rette for å starte egen strømproduksjon. Leverte strøm i 1883 Så vidt man vet, var det kun to kraftverk i drift da Devold i 1883 startet sin første vannturbin i Langevåg. Turbinen hadde 70 hestekrefter og likestrømsgenerator som leverte strøm til lys i veveriet, bare fire år etter at gløde lampen var oppfunnet av Thomas Alva Edison. I 1887 ble kraftstasjonen flyttet fra hovedbygget til byg ningen der den er i dag. Den første turbinen ble erstattet av to nye turbiner på 120 og 35 hestekrefter. I 1913 ble tur binene byttet ut med to nye turbiner på 120 og 40 heste krefter med vekselstrømsgeneratorer. Etter dette gikk hele fabrikken, unntatt veveriet, på vekselstrøm. Utvidet og modernisert I 1915 startet arbeidet starter på «Molvers-anlegget» med bytting av damanlegg og legging av 2280 meter med tur binrør som hadde en diameter på 300 mm. Fallhøyden var på 450 meter. Våren 1917 stod anlegget klar til drift med en ny Pelton høytrykksturbin med vekselstrømsgenerator på 500 kVA. Etter brannen i 1950 ble turbinen modernisert med nye skovler og nålventil i rustfritt stål. Akslingen ble forsterket og fikk en grovere dimensjon. Det ble satt inn en ny gene rator på 600 kVA. Rørgaten ble forlenget helt frem til Vassetvannet.

N R . 1 | 2015

Sikkerhetskurs på Småkraftdagane Under Småkraftdagane i Ålesund vil det bli avholdt spesialtilpassede kurs som tar for seg sikkerhetsforskriftens krav til instruert personell ved småkraftverk.

Kurset tar utgangspunkt i de k ravene som myndighetene stiller i denne forskriften. – Vi vil også fokusere på kraftverkseiers ansvar, og følgene av å utføre arbeid i kraftverket som personellet ikke har godkjenning for, sier kursansvarlig er Bjørn Malde i selskapet HM Elektro Automatikk, som har spesialisert seg på styring og elektroinstallasjon i småkraftverk. Krav til opplæring Alle som eier og driver elektriske anlegg har ansvar for at anlegget er i forskriftsmessig stand til enhver tid og skal sørge for nødvendig opp læring til personell om faren ved drift og betjening av anlegget. Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) stiller i § 7 følgende krav til overordnet planlegging: «I enhver virksomhet skal det være et system for overordnet planlegging. Personellet skal ha tilgang til og gjøres kjent med relevante bestemmelser i denne forskriften med veiledning og gis nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i denne.»

SM Å K R A F T N Y T T

Kursprogrammet Torsdag 19. mars får deltakerne på Småkraftdagane anledning til å melde seg på et kurs (2,5 timer), som er skreddersydd for småkraftverk. Under kurset vil det bli orientere om kravene som til instruert personell, hva som kan oppstå av driftsfeil og hvordan man skal forholde seg ved ulike hendelser. Kursinnhold • Instruert personell – teoretisk del • Krav som stilles til instruert personell • Hvem kan bli instruert ? • Skjema for instruert personell • Hva har en instruert person lov å gjøre ? • Hvem er en sakkyndig person ? • Årlig oppdatering

– Kurset vil ta utgangspunkt i kraft verkseierens ansvar for sikkerheten i anlegget, forteller Bjørn Malde. Foto: HM Elektro Automatikk

FSE forskriften • Sikkerhetsfilosofi – holdninger • Administrative bestemmelser • Virkeområde og definisjoner • Ansvar og myndighet • Risikofaktorer • Personlig verneutstyr og verktøy Førstehjelp • Kjeden som redder liv • ABC i førstehjelp, livreddende førstehjelp • Hjerte og lungeredning – HLR • Opptreden på skadestedet Strømskader – senskader Brannskader

Krav til vaktpersonell i småkraftverk Alle som går vakt på småkraftverk må årlig følges opp og instrueres av en sakkyndig person på elsikkerhet, krever Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB).

kraftverket som å betjene brytere og vern eller ta en oppstart etter stans er de nødt til å oppfylle kravene til såkalt «instruert» personell.

– Vi vet at dette er noe mange småkraftverk ikke har på plass. Det kan i sin ytterste konsekvens føre til at DSB iverksetter sanksjonsmidler, for eksempel tvangsmulkt, sier Thor Veire, senioringeniør i DSB.

DSB formulerer det slik: «En instruert person skal gis årlig opplæring og følges opp av sakkyndig person med en grenseoppgang av hva som kan betjenes av hvem og hvordan. Det skal foreligge en instruks som tydelig beskriver omfang og begrensning av de oppgaver som instruert personell kan utføre uten fare for at dette reduserer person- og anleggssikkerheten. Rutiner for bruk av personlig verneutstyr skal inngå i denne instruksen.»

Årlig opplæring Skal folk i vaktordning kunne gjøre noen som helst driftsmessige grep i

Driftsleders ansvar Vider skriver DSB i et e-brev til Småkraftforeninga:

DSB vil i tilsyn med småkraftverk følge opp dette. Dersom kravene til såkalt «instruert personell» ikke er i orden vil kraftverket få registrert avvik og pålegg om å rydde opp.

«Det tilligger driftsleder/ driftsansvarlig person på bakgrunn av en individuell vurdering, å godkjenne en person som skal drifte (betjene) anlegget. Godkjenningen skal være tidsbegrenset. Dette innebærer at driftsansvarlig med jevne mellomrom må foreta en vurdering av om en person fortsatt er skikket til å ivareta en slik funksjon. Dersom en person etter driftsansvarliges vurdering, ikke lenger er skikket til eller har behov for å ivareta funksjonen drift (betjening) av anlegget, skal godkjenningen trekkes tilbake. Hvis foretaket ikke har ansatt sakkyndig person til å drifte (betjene) anlegget, kan foretaket benytte instruert person til å betjene disse vern og brytere på en trygg og sikker måte, slik at de ikke utsetter seg selv eller andre for unødvendig fare.»

fra rist til turbin Effektiv kvardag – Alt i ei kontrakt

Alt innan røyr, ventilar og delar Les meir på våre heimesider: www.dahl.no/no/Produkter/VA/Kataloger Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 eller e-post vasskraft@dahl.no

N R . 1 | 2015

www.dahl.no

Kva er internkontroll? Det er velkjent at styresmaktene krev internkontrollsystem som skal gje oversyn og dokumentasjon av verksemder – også småkraftverk. Småkraftforeninga sin prosjektleiar for drift og vedlikehald, Terje Engvik, avviser at desse krava berre er byråkratiske pålegg for å auke arbeidsmengda for kraftverks eigarane. – Eit komplett internkontrollsystem er noko langt meir enn å føre ein logg over registreringar og hend ingar i kraftverket, fortel Engvik. – Kor omfattande er eigentleg krava? – Det er to direktorat som fører tilsyn med kraftverkssektoren – NVE og DSB. Desse har årlege tilsyn og revisjonar på eit utval av småkraftverk. Ved slike tilsyn må ein kunne presentere internkontrollsystemet sitt. Og det må vere skriftleg dokumentert, seier han. Ei god løysing Det er fleire måtar å løyse desse internkontrollkrava på. Småkraft foreninga har lansert det brukarvennlege og web-baserte intern kontrollsystemet Kraftlosen som ein medlemsfordel. – Dette systemet gir sikker langtidslagring, enkel tilgang til lover og forskrifter og avvikshandsamingssystem og legg til rette for å strukturere kraftverket sin dokumentasjon og rutinar på ein rasjonell måte, fortel Engvik.

SM Å K R A F T N Y T T

Gir betre drift Samstundes peikar han på at Kraftlosen er meir enn eit internkontrollsystem. Det verkar også som eit kvalitetsstyringssystem som kan nyttast til å styre og følgje opp drifta av kraftverket på ein rasjonell og lønsam måte. – Kraftverkseigarane har sjølvsagt ei interesse av å drive kraftverket sikkert og forsvarleg. Når ein i tillegg kan nytte systemet til stadig betring av driftsrutinane for kraftverket, kan det kombinerte internkontrollog kvalitetsstyringssystemet bli vinn – vinn i staden for berre pålagt byråkrati, seier Engvik.

– Eit kombinert internkontrollog kvalitets styringssystem vil skapa ein vinn-vinn- situasjon, seier Terje Engvik. Foto: Kraftlosen

Dette er kravene Etter internkontrollforskrifta for vassdrag og den generelle intern kontrollforskrifta som DSB jobbar etter, er dette hovudinnhaldet i internkontrollsystemet: • Oversyn og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter og vedtak for kraftverket. • Oversyn og dokumentasjon av heile kraftverksanlegget. • Dokumentasjon av eigen nødven dig kompetanse og pålagt inn leidd kompetanse. • Organisasjonsplan og ansvars fordeling. • Pålagde dokumentasjonar, t.d. minstevassføring. • Risikokartlegging, HMS-mål og planar og tiltak for å redusere risikoen. • Konkretisering av korleis krav til kraftverket skal oppfyllast. • Eit system for å avdekke, rette opp og førebyggje avvik. • Regelmessig gjennomgang og revisjon av eige internkontroll system.

Alle produkt frå ein leverandør! Benytt fordelane dine som medlem i Småkraftforeininga, og velg NEAS som din partner. Vi tilbyr avtalar innanfor følgjande område: • Omsetning • Elsertiﬁkat • Opprinnelsesgarantiar/LEC

MØT Å OSS PAFTR SMÅK ANE! DAG

NEAS hjelper deg som småkraftprodusent å utnytte moglegheitene som ligg i produksjonen din. Våre dyktige og erfarne medarbeidarar gjev gode råd og hjelper deg heile vegen frå søknad til utbetaling.

Les meir om våre produkt og tenester på www.neas.mr.no/neasavtalen Kontaktpersonar i Handelsavdelinga i NEAS: Turid H. Sevaldsen – tel. 992 81 504, turids@neas.mr.no Gunn Eva Oddan Naas – tel. 918 10 689, gunnevan@neas.mr.no

N R . 1 | 2015

Anne-Grete Belmadani • Livstilsblogger på heltid: www.cphblonde.com (livsstil) www.påturikøbenhavn.dk (reise tips for nordmenn) • 22 år i København • Opprinnelig fra Stavanger • Gift, to barn • Født Pettersen • Siviløkonom fra Copenhagen Business School. • Kontaktinformasjon: ag.belmadani@gmail.com (+45) 61 40 06 75

Styrelederen i Husstøl Kraft AS på jobb i Københavns gater. Den røde sykkelen er blitt bloggeren Ane Grete Belmadanis fremste vare merke. Foto: Copenhagen Blonde

Møt styrelederen i Husstøl Kraft Ved årsskiftet satt plutselig bloggeren Copenhagen Blonde med ansvaret for et minikraftverk på Hjelmeland. Nå vil hun enten selge eller leie ut verket. Bakteppet for at København-baserte Anne-Grete Belmadani ble styre leder i Husstøl Kraft AS er at hennes far og primus motor for kraftutbyggingen døde for noen år tilbake. – Kraftverket landet så å si i fanget på meg her i julen 2014. Det er min far som står bak byggingen av kraftverket. Dessverre gikk han bort før

SM Å K R A F T N Y T T

driften kom skikkelig i gang, forteller hun. Mor og datter stod der med et nybygd og lovende kraftverk, men med flere spørsmål enn svar. – Mor og jeg ble enige denne julen om at jeg overtar som styreleder og daglig leder, for å skape overblikk og yte kraftverket rettferdighet, så både

vi og ny kjøper eller leier på sikt, kan nyte godt av inntektsmulig hetene, sier Belmadani til Småkraftnytt. Urban blogger Styrelederen i Husstøl Kraft er i Danmark kjent som blogger under navnet Copenhagen Blonde. Bloggingen om København går så bra at hun kan skrive på heltid og selv om

det er langt fra urbane København til landlige Hjelmeland er hun i full gang med å sette seg inn i en ny og ukjent verden. – En spennende bransje, med den utvikling vi ser på energiområdet. Det er avgjort en utfordring å sette meg inn i bransjen. Heldigvis har jeg gode rådgivere, som Egil Kambo, til å hjelpe meg, både med strategiske og driftsmessige spørsmål. Advokaten sin setter hun også ekstra stor pris på, ikke minst etter at hun ble styreleder i et småkraftverk. – Så langt har jeg bare positive opplevelser med det. Det er som at vi småkraftverkfolk holder sammen og hjelper hverandre. Viten er gull, spesielt i en kompleks bransje som dette – og ja, Småkraftforeninga har så absolutt sin berettigelse som kompetansesenter for alle oss, som ønsker å utnytte inntjeningspotensialet i småkraftverket vårt maksimalt. Fikset elsertifikater selv Elsertifikater var et av mange hengepunkt for Husstøl kraft. Det ordnet Copenhagen Blonde på 48 timer. – Grovarbeidet var gjort, men av og til handler det bare om ikke å lene seg tilbake og vente på svar, men ta skjeen i egen hånd. Ta en telefon, fikse det som mangler i søknaden, skrive en epost til rette vedkommende – og så glede seg over en epost tilbake med meldingen «Husstøl Kraftverk AS er nå godkjent for rett til elsertifikater», smiler hun. Savner norsk natur Anne Grete Belmadani hører med blant dem som setter pris på kontraster i livet. Så også avstanden mellom Kongens By og Ryfylke. Den praktiske forskjellen er forfriskende; fra gateplan og pulserende liv i Københavns sentrum til en sil-

Olaf Pettersen (i midten) var primus motor for Husstøl Kraft AS. Her fra anleggsperioden. Foto: privat

drende elv, duften av mose og jord, de voldsomme naturkreftene som også har evnen til å kunne være så stille, myke og beroligende, sier hun og vedgår at hun av og til savner hjemlandet: – Åh jo, jeg savner naturen i Norge. Nå nyter jeg å kombinere forretningsreisene til Norge med naturopplevelser. Bare det å gå en tur i snørike Sauda og kikke på fjelltoppene som ligger badet i sol. Sist jeg var i Norge ble jeg nødt til å sette meg ned bare for å nyte synet. En snill saudabu gikk forbi i godt tempo og spurte meg om alt var i orden. Jeg forsikret den omtenksomme karen om at det var det, og det var like før jeg kom med en større forklaring om sånn er det nok, når jeg for det meste av året bor i flotte men flate Danmark. Sykkel som varemerke Pannekake-flate Danmark er jo et mekka for syklister og nettopp en rød sykkel er blitt blondinens fremste varemerke. – Ja, det skjedde egentlig helt av seg selv. Som blogger har jeg fartet rundt i Københavns gater og streder i to år nå, på den røde sykkelen, veldig praktisk – og stoppet opp for å

intervjue folk på gaten og for å ta bilder. Etterhvert ble sykkelen en del av min bloggeridentitet, og mer eller mindre bevisst er den faktisk med på de fleste bildene jeg har fått tatt av meg selv til bloggen, forteller hun. Og sykkelen var selvsagt også med da Anne-Grete fra Stavanger ble valgt ut til å presentere København for en hel verden på den amerikanske TV-kanalen CNN.

Småkraftgründer Egil Kambo er Copenha gen Blondes norske rådgiver. Foto: Mikkel Aanderaa

Husstøl Kraft AS Årsproduksjon: 2,0-2,4 GWh Fallhøyde: 134 meter Installert effekt: 550 kW Byggeår: Høsten 2013, full produksjon fra 2014. Leverandør: Ryfylke Elektro

N R . 1 | 2015

Småkraft leveransene tar seg opp Energi Teknikk er i ferd med å fylle ordrebøkene for 2015 og 2016. Det skyldes blant annet en ordre om levering av åtte turbiner til Serbia, Makedonia og Montenegro.

For utstyrleverandørene til småkraftbransjen ser det nå endelig ut til å lysne. – Ordretilgangen er veldig bra. Vi har arbeidet med prosjektene på Balkan i to år. Det ser ut til å gi god uttelling, sier Eivind Tvedt, som er salgssjef hos Energi Teknikk. Montenegro-avtalen, som omfatter levering av tre kraftstasjoner, har alene en verdi på 30 millioner kroner, opplyser turbinprodusenten i Kvinnherad. Med Balkan-ordrene er

Øyvind Lernes (t.v.) og Eivind Tvedt i Energi Teknikk har inngått avtale med Momčilo Miranović (t.h.) i Dekar Energy, om å bygge tre småkraft verk i elven Crnja, i Montenegro. Foto: Milan Barackov

Energi Teknikk i ferd med å nærme seg en eksportandel på 40 prosent. På hjemmebane er selskapet involvert i prosjekter for Småkraft, Clemens Kraft, Tinfos og Blåfall – i tillegg til selvbyggere. En utvidet sertifikatordning og lettelser i beskatningen av de største småkraftverkene, gir god drahjelp, mener Tvedt. Bedre økonomiske rammebetingelser for småkraftutbyggere i Norge er med på å skape nye optimisme, hevder han.

– Vi ser også at de norske kontraktene som vi nå inngår, ofte er på større kraftverk enn vi tidligere hadde. Det medfører også at verdien av hver enkelt kontrakt er høyere enn før, sier salgssjefen hos Energi Teknikk. Han er overbevist om at hevingen av terskelen for grunnrenteskatt vil bidra til at denne utviklingen fortsetter.

Utvider vannkraftsatsingen med amerikanske løsninger Karsten Moholt har inngått en agen tavtale om å levere Weir American Hydro sine turbinløsninger og produk ter til vannkraftbransjen i Norge. Etter 70 års er Karsten Moholt solid etablert som elektromekanisk leveran dør. Nå blir også Weir sine løsninger en del av produktporteføljen. Det ameri kanske selskapet har blant annet utviklet en metode for å hente ut inntil 60 prosent mer effekt fra eksis terende vannveier i fjell og betong.

1 8

SM Å K R A F T N Y T T

– Weir sine produkter passer bra inn i det produkt- og tjenestetilbudet som Karsten Moholt allerede leverer til vannkraftbransjen. Dette vil styrke vår posisjon i bransjen, sier Steffen Bie Paulsen, som er salgsdirektør i Karsten Moholt.

Salgsdirektørene Steffen Bie Paulsen hos Karsten Moholt (t.v.) og Bill McCormick hos Weir American Hydro. Foto: Karsten Moholt

Velkommen til Småkraftdagane 2015

Hovedsponsor

I år samler vi bransjen på Rica Parken Hotel i Ålesund fra 17. til 19. mars. Både for utbyggere og leverandører er det spennende tider. Småkraftbransjen, som de siste årene har vært preget av tungsinn, øyner igjen konturene av en lysere fremtid.

NVE-dagen

Lave kraftpriser har lagt en demper på utbyggingen av nye småkraftverk. Men nå vil regjeringen gi lettelser i grunnrenteskatten og utvide overgangsordningen for elsertifikater til å inkludere flere småkraftverk. Dette bidrar til å gjenskape tilliten til de politiske myndighetene, og er en spire til ny optimisme i bransjen.

SESJON 1: Tema miljøtilsynets krav og forventninger ved planlegging og bygging

Fra neste årsskifte vil 170 utestengte småkraftverk endelig bli innlemmet i elsertifikatsystemet. Innslagspunktet for grunnrenteskatt skal heves fra 5,5 MVA til 10 MVA. Det siste fjerner behovet for å strupe kraftverk av skattemessige hensyn. Skattelettelsen vil stimulere utbygging av optimale kraftverk, og vil dessuten stimulere til utvidelser og effektivisering av tidligere skattetilpassede småkraftverk. Det å få fart på utbyggingen er også viktig for leverandørene våre. 400 utbyggere som har fått konsesjon til å bygge små vannkraftverk, har av ulike årsaker valgt å vente med å bygge ut. Forhåpentlig vil nå flere utbyggere se seg tjent med å hoppe ned fra gjerdet og sette i gang med å realisere prosjektene sine. Da er Småkraftmessa et godt sted å begynne. Småkraftmessa er blitt den sentrale møteplassen for utbyggere og leverandører. I år står utstillerne klar til å vise frem det aller siste innen utstyr og teknologi, og presentere gode løsninger og tjenester for næringen. Vi gleder oss til engasjerende, utviklende og sosiale dager på Rica Parken Hotel! Småkraftforeninga

Program tirsdag 17. mars

09:00 Registrering 10:00 Åpning v/Øyvind Leirset 10:15 Randi Holme Detaljplanlegging – myndighetenes krav. 10:35 Jon Atle Eie Kritiske forhold – klassiske problemstillinger. 10:55 Spørsmål og pause 11:25 Egil Kambo/byggeleder Anleggslederens forhold til NVE 11:45 Michel Cervantes Turbiners virkningsgrad – måling under drift. 12:15 Sigrun Birkeland Rawcliffe Arrangement for pålagt minstevannslipp. 12:35 Spørsmål 13:00 Lunsj og messevandring SESJON 2: Tema miljøkrav, pålegg og internkontroll i løpet av kraftverkets driftsperiode 14:00 Trond Blomlie Kartlegging av miljøforhold. 14:20 Trond Blomlie Sjekkliste for miljøtilsyn ved anlegg i drift. 14:40 Bård Aslak Birkeland, Statkraft Kartlegging av fare for tredjeperson. 15:00 Spørsmål og pause 15:20 Småkraft AS/Blåfall AS Kompetansebygging. 15:35 Pernille Bruun Reaksjonsbruk – avvikshåndtering under bygging og drift 15:55 Spørsmål og oppsummering 16:15 Messevandring 17:00 Messa avsluttar for dagen N R . 1 | 2015

Småkraftdagane i Program tirsdag 17. mars forts.

Program onsdag 18. mars

SESJON 3: Småkraftforeninga inviterer til kraftverksbefaring og kulturelt påfyll

Fellessesjon 09:00 Registrering og messevandring 11:00 Velkommen v/Styreformann Bjørn Lauritzen, Småkraftforeninga 11:10 Banksjef Sveinung Klakegg og ass. banksjef Petter Sætre, Sparebanken Møre Velkommen til Ålesund by 11:20 Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud Ny hverdag for energibransjen 12:00 Sjeføkonom Inge Furre, Sparebanken Møre Verdensøkonomien og energimarkedene 12:30 Lunsj i utstillingsområdet 14:30 Tor Reier Lilleholt, Markedskraft Kraft- og sertifikatpriser fremover. Sikring og tilpasning for uregulert småkraft 15:00 Rune Valle, Markedskraft Renter, finansinstrumenter, restrukturering. Sikring og tilpasning for småkraft 15:30 Småkraftgründerne Egil Kambo og Thorstein Jenssen Hva gjør grunneier i trange tider, ved utbygging og restrukturering av verk i drift? 16:00 Ragna Flotve, Fylkesmannen i Hordaland «kW Pluss» - merinntjening fra småkraften 16:30 Messevandring 17:30 Årsmøte Småkraftforeninga i Amfi 18:00 Messeustillingene avsluttes for dagen 19:15 Aperitif og kulturelt påfyll 20:00 Velkommen til Festmiddag Utdeling av Småkraftprisen v/styreleder Bjørn Lauritzen, Småkraftforeninga Takk for maten-tale v/Sparebanken Møre

NB. Maks 140 deltakarar 18:15 Båt frå Ålesund - Langevåg (7 min); Avgang 1 18:40 Båt frå Ålesund - Langevåg (7 min); Avgang 2 Devoldfabrikken Gruppe 1: Omvising Langevåg Kraftverk, Devold Industrimuseum og Kultur i Kollageret. Gruppe 2: Omvising Devold Industrimuseum, Langevåg Kraftverk og Kultur i Kollageret. Gruppe 3: Omvising Langevåg Kraftverk, Devold Industrimuseum og Kultur i Kollageret. Selskapslokalet Utsikten: Koldtbord og kultur. 22:30 Charterbuss Returreise Langevåg - Ålesund/Rica Parken Hotell (3 bussar)

Fabrikkbesøk hos Møre Trafo i Sykkylven Deltakarane på Småkraftdagane får tilbod om bedriftsbesøk hos Møre Trafo, som er Skandinavia sin største produsent av fordelingstransformatorar 2 0

SM Å K R A F T N Y T T

og ferdigmonterte nettstasjonar. Torsdag etter lunsj blir det sett opp buss frå Scandic/Rica Parken Hotell til Sykkylven, med ferje frå Magerholm til Aursneset. Hos Møre Trafo får vi ein produktpresentasjon og guida tur gjennom transformatorfabrikken. Trafo ane har ytingar frå 50 til omlag 4000

kVA – og er midt i «smørauget» for mange utbyggarar av småskala kraftverk. Produkta har høg kvalitet, høg verknads grad og lang levetid. Guide på turen blir bl.a. prosjektsjef i Møre Trafo, Bjørn Lade.

Ålesund

Hovedsponsor

Program torsdag 19. mars Hovedsesjon 08:30 Mingling og messevandring 09:00 Terje Engvik Kraftlosen: fagleg innhald, demo websider, erfaringar, vegen vidare 09:30 Sparebanken Møre, bransjeansvarleg småkraft Petter Sætre og finansmegler Louis Helge Nordstrand Finansielle instrument og rentesikring for småkraft - kva kan bankane tilby? 10:00 Achilles Systems AS, Terje Aasen Valgets kvaler - korleis finne den perfekte utstyrsleverandøren og samtidig redusere kostnadar, risiko og tidsbruk? 10:20 Rainpower ASA/Dr. Ing. Steinar Faanes Hydrauliske strømningsmaskinar - forskjellen på billig og dyr turbin? 10:45 Småkraftforeninga Praktisk informasjon 10:50 Kaffepause - besøk leverandørutstilling. 11:10 Emerson Industrial Automation Sweden AB, General Manager Peter Hellstrand/Sales Manager Fredrik Segervall Generator - forskjellen på billig og dyrt? 11:30 Norsk Kraftverksdrift/Siv. ing. Rolf Amundsen Drifting av kraftverket – praktiske løysingar 11:50 Minikraft AS, dagleg leiar Øyvind Brattland Ny teknologi: 3D-printing av løpehjul 12:10 ABB AS, Produktansvarleg Arne Sigbjørnsen Teknologi for hurtiglading elbil 12:30 Lunsj og messevandring 15:00 Utstillarmesse avsluttar

Parallellsesjon 1 - Tilpassa småkraftkurs ifht FSE/ Sikkerhetsforskrifta 2006, § 7 v/Elektro Fagkurs AS Maks 15 deltakarar. Dei 15 første påmeldte i gruppe 1, dei 15 neste blir i gruppe 2, osv. Innhald i kurset: Krav som blir stilt til instruert p ersonell, FSE- forskriften og førstehjelp ved straumskadar 11:00 Gruppe 1 13:30 Gruppe 2 16:00 Gruppe 3 Parallellsesjon 2 – Fabrikkbesøk hos Møre Trafo AS v/prosjektsjef Bjørn Lade 13:00 Buss frå Scandic/Rica Parken Hotell til Sykkylven (ferje Magerholm - Aursneset)/ Produktpresentasjon og guiding gjennom transformatorfabrikken/ Kaffe og sveler 16:10 Ferjeavgang Aursneset, Sykkylven 16:25 Ankomst Magerholm ferjekai 16:50 Ankomst Rica Parken Hotel 17:00 Charterbussen køyrer vidare til flyplassen 17:20 Ankomst Ålesund lufthamn, Vigra

Er vi heldige blir det servert sveler og kaffe, før bussen returnerar mot Ålesund. Charterbussen køyrer vidare til flyplassen. Sjå detaljert program på www.småkraftdagane.no

Møre Trafo åpnar transformatorfabrikken sin for besøkande frå Småkraftdagane. Foto: Møre Trafo

N R . 1 | 2015

Utstillere Hovedsponsor

1 Emerson Industrial Automation Sweden AB 2 Sulzer Pumps Wastewater Norway 3 ABB AS 4 Siemens Small Hydro Norge 5 Tinfos AS 6 Fadum Tekniske as 7 Sweco Norge AS 8 Advokatfirmaet Grette DA 10 Møller Bil Ålesund AS 11 Norsk Kraftverksdrift AS 12 Europower AS 13 NVE 14 General Cable Nordic AS 15 PAM Norge 16 Magtech AS 17 Vestlandske Auto AS 2 2

SM Å K R A F T N Y T T

18 19 20 21 22 23 24 25 28 32 33 34 35 36 37 38 39 40

HYDROHROM s.r.o. Enerquip AS RYFYLKE ELEKTRO AS ECS Automation AS Energi Teknikk AS Andritz Hydro AS Brødrene Dahl AS Sparebanken Møre TES VSETIN s.r.o. Nordmøre Energiverk AS Skagerak Kraft AS Clemens Kraft AS H3 Vannkraft AS Entreprenørservice AS Rainpower Norge AS Amiantit Norway AS Elektro Media AS Kraftanmelding AS

41 42 45 49 52 53 54 55 56 57

Multiconsult AS Karsten Moholt AS Encono AS Koncar Generators & Motors Inc Qlean Scandinavia Norway Asset Integrity AS Møre Trafo AS Minikraft AS Stranda Ventilasjon AS Småkraft AS

Anders Lenborg og Lene Bårli hos DLA Piper tar for seg hovedlinjene i prosessen for salg av fallrettigheter. Foto: Stine Alfredsen

Salg av fallrettigheter Av partner Anders Lenborg og advokatfullmektig Lene Bårli, Advokatfirmaet DLA Piper Norway DA

I dag er det langt vanligere å avtale leie av fallrettigheter enn å selge dem. Denne artikkelen tar for seg fremgangsmåten ved overdragelse av fallrettigheter. En fallrettighet er ifølge Høyesterett «retten til å utnytte kombinasjonen av vannføringen og høydemetrene i et vassdrag til kraftproduksjon.» Ved leie av en fallrett, kontra en overdragelse, vil retten fortsatt tilhører grunneieren. Ved overdragelse må fallretten enten fradeles eller selges med eiendommen. Avtalen En avtale om overdragelse må inneholde en rekke elementer, som kjøpesum, hva som skal overleveres, transporterklæring, frafall av eventuelle forkjøpsretter, samtykke fra eventuelle tredjeparter, hvem av partene som skal søke om konsesjon, fradelingstillatelse og tinglysing av avtalen, bruksrettigheter som skal følge avtalen (f. eks. veirett), forkjøpsrett ved salg og en

klausul om situasjonen dersom fradelingstillatelse eller konsesjon ikke gis. Avtalen må også inneholde en klausul om tvisteløsning for å regulere hvordan eventuelle konflikter skal løses. Konsesjon Ifølge konsesjonsloven kan ikke en rettighet som er konsesjonspliktig tinglyses før konsesjon er gitt. Konsesjon er nødvendig for både overdragelse og leie av fallretter. Konsesjonsplikt etter konsesjons loven inntrer ved erverv av fast eiendom, samt stiftelse og overdragelse av leierett og annen lignende bruksrett over fast eiendom, noe som omfatter leie og overdragelse av fallrettigheter. Konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven inntrer for eiendomsrett til vannfall som kan utløse mer enn 4.000 naturhestekrefter alene, eller sammen med andre fall som kan bygges ut samlet. Fradeling Ved en avtale om overdragelse er det den som har grunnbokshjemmelen som må søke om deling. En søknad skal likevel tas opp til behandling

dersom søkeren kan dokumentere en privatrettslig rett til å gjennomføre delingen, f. eks. med en kjøpekontrakt. Jordloven ble vesentlig endret ved lov 10. juni 2013 om endringar i jordlova. Nå skal samtykke til deling som et utgangspunkt gis hvis det ikke går utover landbruksmessige hensyn eller vern av arealressurser, skaper miljømessige ulemper, skader kulturlandskap eller landskapsbildet og ikke truer økologiske eller kulturhistoriske verdier. Det kan gjøres unntak fra kravet til samtykke hvis energi- eller vassdragsmyndigheten har gitt anleggskonsesjon etter vassdragsreguleringsloven, vannressursloven eller energiloven. Tinglysning Både ved kjøp og leie av fallrettig heter skal det søkes om konsesjon og det må innhentes et eventuelt samtykke etter jordloven. Dette skal oversendes til Kartverket, som tinglyser avtalen om leie eller erverv av fallrettighet. Leie av en fallrett vil registreres på den berørte eiendommens grunnbokblad. Er eiendomsretten fradelt, vil skjøte måtte utstedes til eieren av den nye matrikkelenheten.

N R . 1 | 2015

Det har kommet store mengder snø i noen områder av Norge. For delingen av dette er ujevnt, noe som muligens kan vise seg i prisene utover våren, når snøsmeltingen begynner. NO1, NO2 og NO5 har nå snømengder godt over normalt, mens NO3 og NO4 har snø noe under normalt.

Kraftmarkedet fremover Vi har så i vinter hatt2014 lave prikling av Spotpris oglangt Elsertifikatpris ser, med temperatur og nedbør over kling av Spotpris Elsertifikatpris 2014 normaltog store deler av vinteren. Varslene fremover ser også ut til å være våte og varme, noe som gir samme lave prisnivå. Prognosene ligger konsekvent over det som er

Kilde: SKM Market Predictor

2013 2014 Elsertifikater Vi har150sett en negativ utvikling i 2013 2014 prisen på elsertifikat den siste tiden.

450

UTVIKLING SPOTPRISER I NORGE 2014 SPOTNO4 400 450 350 400 300 350 250 300 200 250 150 200 100 150 50 100

SYSTEM SPOTNO5 SPOTNO4 SYSTEM SPOTNO5

Kilde: SKM Market Predictor

14. mars2014 - 14. januar2015 Kilde: SKM Market Predictor

50 14. mars2014 - 14. januar2015

UTVIKLING AV SPOTPRIS OG ELSERTIFIKATPRIS 2014 250 250 200

500

Spotpris SKM Elsert spot

500 400

Spotpris SKM Elsert spot

400 300

200 150

300 200

150 Kilde: SKM Market Predictor

100 3. juni2013 - 3. februar2015 100 3. juni2013 - 3. februar2015

SM Å K R A F T N Y T T

Kilde: SKM Market Predictor

200 100

Kilde: SKM Market Predictor

100

NOK/MWh NOK/MWh

Vi ser nå mindre forskjell på områdeprisene. Utveksling til våre naboland fungerer godt, og er med på å redusere prisforskjellen mellom de norske elspotområdene. I tillegg ser vi at det er fleksibilitet i produksjonsapparatet i Sør-Norge, slik at kling spotpriser i Norge 2014 - NOK/MW kraftprisene faller mindre i perioder med mye nedbør. kling spotpriser i Norge 2014 - NOK/MW

200 150

Det er knyttet litt spenning til svenske reguleringer som skal publiseres i løpet av våren, men med den infor2015 2016 masjonen vi har i skrivende stund er det lite som tyder på at det kommer 2015 2016 signaler som gir prisendringer.

Det er ikke noe som tyder på at vi Historisk Prognose vil få 400 lengre perioder med kulde, og NordPool 350 markedet ser Historisk ut til å ha mistet troen Prognose NordPool 350 300vil få se noe særlig til vintepå at vi ren i år. Oljeprisen er fortsatt lav, 250 etter å300 ha falt kraftig i vinter. Dette er med på å holde prisen nede også 250 200 lenger frem i tid.

01/01/2014 01/01/2014

Vi unngikk derfor de svært høye Foreward-kurve prisene vi kunne fått om kulden hadde kommetForeward-kurve på et tidspunkt med normal aktivitet. Det har stort sett vært lave priser i år. Det skyldes i hovedsak høyere tempereatu og mer nedbør enn normalt.

400

Det er fortsatt et overskudd av sertifikat i markedet, og etterspørselen har vært lavere enn forventet på grunn av temperaturer over normalt. I uke 6 falt prisen til under 150 NOK/sertifikat, og har vært helt ned i 147 NOK/sertifikat i slutten av forrige uke. De store prisendringene det siste året har kommet som følge av reguleringsendringer.

omsatt på børsen. Forskjellen er større jo lenger frem i tid vi ser, men også for 2015 har markedet tro på at prisene vil holde seg lave.

Euro/MWh Euro/MWh

En kort periode i romjulen med kaldt vær gav en høyere kraftpris (NOK 390,97 NOK/MWh den 29.12.14). Kulden varte imidlertid bare noen dager, og når industrien gjenopptok aktiviteten etter jule ferien, så var den verste kulden over.

Snøsmeltingen vil gi store utslag

NOK/MWh NOK/MWh

Av Gunn Eva O. Naas. kraftanalytiker hos NEAS

NOK/MWh NOK/MWh

M AR KEDS KOM M EN TAR

Til medlemmene

ÅRSMØTE 2015 Det innkalles med dette til årsmøte i Småkraftforeninga. Onsdag 18. mars 2015 kl. 17.30 på Rica Parken Hotel Lilleaker 10. februar 2015 For årsmøtet foreslås følgende dagsorden: Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Sak 5 Sak 6 Sak 7 Sak 8 Sak 9 Sak 10 Sak 11 Sak 12 Sak 13

Godkjenning av stemmeberettigede og fullmakter. Godkjenning av innkallingen og saksliste. Valg av møteleder og referent. Regnskap 2014. Vedlegg 1. Styrets årsmelding for 2014. Vedlegg 2. Forslag til nye vedtekter for Småkraftforeninga. Vedlegg 3. Fastsettelse av medlemsavgift for 2016. Vedlegg 4. Fastsettelse av styreleders, styremedlemmenes og varamedlemmenes godtgjørelse for 2015. Vedlegg 5. Valg av styremedlemmer og varamedlemmer. Vedlegg 6. Valg av styrets leder og nestleder. Vedlegg 6. Valg av valgkomitéens leder. Vedlegg 6. Valg av valgkomité. Vedlegg 6. Valg av revisor. Vedlegg 7.

Bare de som har betalt kontingent for 2015 til konto 3633 33 69049 før årsmøtet avholdes, har stemmerett på årsmøtet. Årsmøtet er en del av Småkraftdagene 2015. Småkraftdagene omfatter fagseminarer og en stor småkraftmesse hvor ca. 50 leverandører innen småskala vannkraft har stands. Vel møtt!

Med hilsen SMÅKRAFTFORENINGA

Bjørn Lauritzen Styreleder N R . 1 | 2015

Styrets årsmelding 2014 Småkraftåret 2014 ble preget av lave kraftpriser og historisk godt gjennomslag for Småkraftforeninga i viktige næringspolitiske saker. Næringspolitikk Næringspolitisk fikk vi endelig en løsning for småkraftverkene bygd mellom 2004 og 2009 som ble utestengt fra sertifikatmarkedet etter brutte politiske løfter. I skrivende stund tyder det meste på at Stortinget vedtar regjeringens forslag slik at de utestengte reddes fra økonomisk ruin etter mange år med dårlig kraftpris og manglende sertifikatinntekter. Saken med de utestengte småkraftverkene har lenge vært en verkebyll i forholdet mellom småkraftbransjen og myndighetene. Også siste år er det brukt store ressurser på dette området. Det er gjennomført en rekke møter med sentrale folk i regjeringen, byråkratiet og Stortinget. De uforskyldte problemene for de utestengte er blitt grundig dokumentert. I tillegg har flere småkrafteiere selv fått fortelle i møter hvordan de personlig er rammet. Foreninga har også samarbeidet tett med større småkraftaktører for å få mest mulig styrke og bredde bak kravene. Vårt politiske forslag til løsning for de utestengte er grundig faglig dokumentert og forankret hos samarbeidende organisasjoner for å unngå støy. Regjeringen vil også gjennomføre en annen viktig kampsak for Småkraftforeninga. Terskelen for grunnrenteskatt er vedtatt hevet fra 5,5 MVA til 10 MVA noe som vil utløse betydelig mer fornybar småkraft gjennom oppskalering både av utbygginger og eksisterende verk. Saken er adressert i en rekke fora gjennom året, 26

SM Å K R A F T N Y T T

ikke minst i Finansdepartementet og på Stortinget. Den er vedtatt i Stortinget, men måtte deretter notifiseres til EFTAS overvåkningsorgan ESA. I skrivende stund er saken fortsatt til behandling der. Allerede kort tid etter stortingsvedtaket fikk foreninga tilbakemelding om flere hundre nye, fornybare GWh som nå kan utløses som følge av skatteendringen. På tross av at både Småkraftforeninga og Energi Norge ville det annerledes valgte regjeringen å innføre «grønne avskrivninger» bare for vindkraft. Det er synd fordi det er innen småkraft at potensialet for raskt å utløse mer fornybarutbygging i Norge finnes. Ved å innføre såkalt vindskjeve avskrivninger bryter regjeringen med teknologinøytraliteten i sertifikatmarkedet slik at det nå ikke lenger er det beste prosjektene som utløses først. Vannrette avskrivinger hadde derimot fått fart også på de beste av dagens ulønnsomme fornybarprosjekter. Ved årsskiftet var det gitt ubrukte konsesjoner til 400 småkraftverk. Det er 100 flere enn bare for ett år siden og forklarer et stykke på vei hvorfor Norge bare har greid å bygge ut 1,5 TWh under elsertifikatordningen, mens svenskene ligger på 7,5 TWh. Det er en bekymringsfullt at mange ikke ser lønnsomhet i å bruke konsesjonen. En viktig årsak til dette er de lave kraftprisene, men de gjør seg gjeldende også i Sverige. Ser vi bak kraftprisene oppdager vi et regime hvor rammebetingelsene ganske systematisk er bedre i Sverige enn i Norge. Da myndighetene valgte å innføre grønne avskrivninger bare for vindkraft her hjemme oppsto

enda en skjevhet til småkraftens ulempe. Fremover vil Småkraftforeninga holde trykket oppe for å skape bedre rammevilkår for småkraften og samtidig jevne ut den negative forskjellsbehandlingen i forhold til andre land og teknologier. Blant saker vi vil jobbe særlig med er: • Nett er fortsatt flaskehals: Manglende nett gjør at prosjekter ikke blir bygd og at kraft blir innestengt. I tillegg kan kostnaden ved nettilkobling bli uforholdsmessig stor da det ikke finnes instrumenter for å finansiere overkapasitet. Småkraftforeninga mener nettet bør bygges ut raskere enn statsbudsjettet legger opp til med fokus på en rimelig kostnadsfordeling. Blant tiltak som kan gi radikal forbedring: - En mer rettferdig fordeling av kostander. Fornybarsatsningen er nasjonal og bør finansieres nasjonalt – ikke av lokale strømkunder - En løsning lik svenskenes med forskottering av penger til utbygging av nett. - Bedre utnyttelse av dagens nett hvor det er ledig kapasitet store deler av tiden. • Sertifikathale: Grønne sertifikater forsvinner i Norge i 2020 mens svenskene trapper ned over 15 år. Småkraftprosjekter hoper seg opp i Norge blant annet pga lang behandlingstid for konsesjon, lave priser og manglende nettilgang. For mange blir det et fordyrende kappløp med tiden å rekke 2020. Småkraftforeninga vil at Norge innfører den svenske modellen.

• Tyngende skatt: Eiendomsskatten for småkraftverk slår hardest inn når verket er nytt og kapitalutgiftene er som mest tyngende. Foreninga vil her starte arbeidet med å å meisle ut en mer hensiktsmessig skattemodell. • Fortsatt kø: Det går rette veien, men NVE, OED og fylkeskommunene har fortsatt 650 småkraftsøknader til behandling. Småkraftforeninga vil jobbe for et høyt tempo i konsesjonsbehandlingen. • Grønne avskrivninger: Småkraften fikk ikke grønne avskrivninger. Foreninga vil dokumentere behovet for at også småkraften får gunstige avskrivningssatser de første årene etter oppstart. Dette vil bety mye for lønnsomheten i nye prosjekter. Medlemsbistand Foreninga får en jevn strøm av henvendelser fra medlemmer og potensielle medlemmer. Spørsmål om tekniske løsninger, juss, rettigheter, politikk og annet besvares så langt det er mulig eller henvises videre til korrekt ekspertise eller instans. Mens henvendelsene tidligere gikk veldig mye på konsesjonssøknader og utbygginger ligger medlemmenes fokus nå like mye på den finansielle situasjonen for eksisterende verk. Mange ringer for å diskutere egenkapitalsituasjon, kraftomsetning, rentebetingelser, ulike finansielle instrumenter med videre. En rekke grunneiere har blitt tvunget til å selge verket sitt gjennom året. Bakgrunnen for dette er de lave kraftprisene og for de utestengte verkenes del: manglende sertifikatinntekter. Medlemmene vender seg ofte til foreninga i slike spørsmål og derfor har vi skaffet oss kompetanse og

samarbeids- / diskusjonspartnere også innenfor finansfeltet. Etter hvert som flere og flere av foreningas medlemmer kommer i drift er det naturlig å fokusere enda mer enn før på ordninger rettet mot denne gruppen. De vedvarende lave kraftprisene gir høyere kostnadsfokus enn tidligere noe som forsterker ønsket om besparende fellesløsninger der hvor det er naturlig og mulig. I 2014 fikk vi på plass Kraftlosen – vårt eget web-baserte system for internkontroll og kvalitet. Så langt er det snaue 40 brukere av systemet. Det er arrangert en rekke fagkurs ulike steder i landet. Arbeidet fortsetter i 2015. Vi vil også videreutvikle det faglige innholdet i Kraftlosen. Småkraftforeninga har en rekke medlemstilbud innen kraftomsetning (NEAS), LEC (Markedskraft) advokatbistand (Øivind Kraft) og annet hvor den fulle oversikten finnes på foreningas nettsider. Småkraftdagane Småkraftdagane ble avholdt på Hell i mars. 50 utstillere og 377 deltagere bidro til at arrangementet ble en suksess. Dagane er svært viktige både for foreninga og for bransjen som helhet. Her møtes utstyrsleverandører, utviklere, grunneiere og tjenesteytere til faglig samkvem, utveksling av erfaringer og presentasjon av ny teknologi. Småkraftforeninga vil også i det videre legge betydelig innsats ned i at dette skal være en arena for alle småkraftinteresserte. Olav Skeie er engasjert som ny prosjektleder etter at Trond Ryslett ga seg i fjor. Styret vil rette en takk til Ryslett for hans mangeårige arbeid med å gjøre Småkraftdagane til det de er i dag.

Media /synlighet Småkraftforeninga er mye brukt som kilde i riks-, regional- og lokalmedia. I tillegg holdes det eksterne foredrag og presentasjoner på møter og konferanser. Ut over dette er foreningas viktigste kommunikasjonskanaler Småkraftnytt (fire ganger årlig) og websidene. Både bladet og nettsidene blir sitert både i riksmedia og i fagpressen. Ved hjelp av illustrerende reportasjer fra småkraftverk, har Småkraftnytt det siste året hatt mange saker om de politiske rammevilkårene. Utfordringer i forhold til konsesjonsbehandling, nettilknytning, anleggsbidrag, utbyggingskostnader og grunnrenteskatt har vært trukket fram. Elsertifikatsaken og situasjonen for de utestengte er omtalt i alle Småkraftnytt i 2014. I tillegg til å være en viktig kommunikasjonskanal mot medlemmer og bransje er bladet et strategisk virkemiddel i næringspolitikken. Her setter vi dagsorden og får viktige premissleverandører direkte i tale. Organisasjon Ved utgangen av 2014 hadde foreninga 511 medlemmer, hvorav 254 kraftverk i drift. Småkraftforeninga har to personer på heltid, innleid fra NORSKOG som man er samlokalisert med. NORSKOG leverer også tjenester innen sentralbord, sekretær og økonomistyring / regnskap. Gjennom NORSKOG får foreninga tilgang til et større næringspolitisk miljø og stordriftsfordeler på drift. I tillegg har foreninga ekstern bistand fra en webmaster og en prosjektleder for Kraftlosen.

N R . 1 | 2015

Foreninga følger arbeidsmiljølovens bestemmelser og tilstreber et godt arbeidsmiljø. Foreningen har ingen ansatte. Småkraftforeninga forurenser ikke det ytre miljø. Det praktiseres likestilling mellom kjønnene. Styret besto frem til årsmøtet i mars av leder Trond Ryslett, nestleder Geir Magnor Olsen samt medlemmene Egil Berge, Karen Anna Kiær, Jan Bjarne Thorsnes og Anders Stang. Varamedlemmer var Kurt Djupvik, Arne Rørå og Egil Kambo. På årsmøtet gikk Trond Ryslett , Anders Stang og Jan Bjarne Thorsnes ut av ut av styret. De ble erstattet av Bjørn Lauritzen, Botolv Berg Bråtalien og Olav Skeie. Bjørn Lauritzen ble valgt til leder og Geir

Magnor Olsen ble nestleder. Kurt Djupvik takket av som varamedlem og ble erstattet av Atle Støyva. Styret gjennomførte fem ordinære styremøter, i tillegg til løpende dialog om aktuelle temaer gjennom året. Regnskapet viser et underskudd på 7945 kroner som foreslås tatt fra egenkapitalen. Foreninga hadde ved årets slutt en egenkapital på 1855124 kroner. Forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

Lilleaker, 10. februar 2015

Bjørn Lauritzen Styreleder

Karen Anna Kiær Styremedlem

2 8

SM Å K R A F T N Y T T

Geir Magnor Olsen Nestleder

Botolv B. Bråtalien Styremedlem

Olav Skeie Styremedlem

Egil Berge Styremedlem

Knut Olav Tveit Daglig leder

Resultatregnskap 2014 Note

2014

2013

1 844 316 1 356 752 740 284 3 941 352

1 758 579 1 459 800 801 540 4 019 919

158 470 887 910 150 612 2 838 236 4 035 229

209 430 708 352 150 814 2 804 036 3 872 631

-93 876

147 287

Renteinntekter Rentekostnader Resultat av finansposter

92 342 828 91 514

97 762 2 696 95 066

Ordinært resultat før skattekostnad

-2 363

242 353

5 582

5 579

-7 945

236 774

0 7 945 -7 945

236 774 0 236 774

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Inntekter fra medlemmene Prosjektinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Varekostnad Prosjektkostnader Lønnskostnad Andre driftskostnader Sum driftskostnader

2 1 1

Driftsresultat

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Skattekostnad Årsresultat

Overføringer Avsatt til annen egenkapital Overført til udekket tap Sum overført

N R . 1 | 2015

Balanse per 31.12 Note

2014

2013

178 884 74 093 252 977

161 334 47 084 208 418

Bankinnskudd, kontanter o.l

1 879 670

1 989 778

Sum omløpsmidler

2 132 647

2 198 196

Sum eiendeler

2 132 647

2 198 196

Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital

1 855 124 1 855 124

1 863 069 1 863 069

Sum egenkapital

1 855 124

1 863 069

94 050 5 608 0 177 865 277 523

143 443 5 606 203 185 876 335 127

277 523

335 127

2 132 647

2 198 196

EIENDELER Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer

EGENKAPITAL OG GJELD

Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Off.avgifter, skattetrekk m.m. Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

Lilleaker, 10. februar 2015

Bjørn Lauritzen Styreleder

Karen Anna Kiær Styremedlem 3 0

SM Å K R A F T N Y T T

Geir Magnor Olsen Nestleder

Botolv B. Bråtalien Styremedlem

Olav Skeie Styremedlem

Egil Berge Styremedlem

Knut Olav Tveit Daglig leder

Noter 2014 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og NRS 8 - God regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi.

Note 1 Lønns-, revisjons- og styrehonorar Det har ikke vært ansatte i selskapet i 2014. Innleid konsulenter har forestått det nødvendige arbeid.

Styrehonorar Arbeidsgiveravgift Sum

2014 132 000 18 612 150 612

2013 132 000 18 814 150 814

2014

2013

720 200

774 300

2014

2013

257 000

353 000

257 000

353 000

Ytelser til ledende personer: Lønn til innleid daglig leder I forbindelse med arrangementet Småkraftdagane inngår i posten andre driftskostnader: Utbetalt konsulenthonorar til Trond Ryslett (tidl. styreleder)

I beløpene utbetalt til Trond Ryslett er ingen andre kostnader inkludert. Selskapet er ikke pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Godtgjørelse revisor: Honorar revisjon Honorar bistand Sum

52 500 26 420 78 920

21 600 5 000 26 600

Note 2 Varekostnader Varekostnader omfatter direkte kostnader knyttet til prosjekter og utgivelse av medlemsblader.

Note 3 Skattekostnad Foreninga er ikke skattepliktig for overskudd, av den grunn er det ikke avsatt for skatt på resutatet i regnskapet.Skattekostna den referer seg til skatt på formue. Avsatt formueskatt Formuesskatt for tidligere år Sum

5 582 5 582

5 606 -27 5 579

N R . 1 | 2015

SM Å K R A F T N Y T T

N R . 1 | 2015

Vedlegg 3

Kommentar til endringer i vedtektene Språkform er endret fra bokmål til nynorsk Teksten under tar utgangspunkt i paragrafene i forslaget til nye vedtekter, med henvisning til dagens vedtekter, samt kommentar til det nye paragrafoppsettet: §1. Modernisering av teksten i dagens §1, samt et tillegg som i prinsippet åpner for annen småskala kraftproduksjon. §2. Tilsvarer dagens §2d. §3. Redigert tekst tilsvarende dagens §10. §4. Redigert tekst tilsvarende dagens §2a, b og c, samt dagens §3b og 9.

§5. Redigert tekst tilsvarende dagens §3a, 3c, og 3e. §5a er utvidet til unntaksvis å omfatte kraftverk over 10 MW. §5b og c om fallrettsmedlemskap og privat medlemskap er nye. §6. Utvidelse av dagens §3d, der det også tas høyde for bruk av skjønn. §7. Modernisering og redigert tekst tilsvarende dagens §4 og 5. §8. Redigert tekst tilsvarende dagens §6. §8c omfatter dagens §8 første ledd, samt en presisering av valgnemndas sammensetning og funksjon. I §8d er det tatt inn en presisering av formalkrav til innsendte forslag

til årsmøtet, samt saksgangen på årsmøtet. §9. Modernisert og redigert tekst tilsvarende dagens §8 andre og tredje ledd. §10. Formaliserer daglig leders funksjon i foreninga. §11. Redigert tekst tilsvarende dagens §7. §12. Redigert tekst tilsvarende dagens §11. §13. Redigert og presisert tekst tilsvarende dagens §12.

Styrets forslag:

Vedtekter Småkraftforeninga

§ 1 Foreninga SMÅKRAFTFORENINGA er ei medlemsforening for norske produsentar av småskala fornybar energi.

§ 1 Foreninga SMÅKRAFTFORENINGA er en medlems forening for Norske småskala vann- og vindkraft produsenter.

Vedtatt 05.11.01, endra 17.03.10, sist endra 18.03.15.

Hovudfokus er på småskala vasskraftproduksjon. § 2 Definisjonar Småskala kraftverk omfattar mikrokraftverk < 100 kW, minikraftverk 100-1000 kW og småkraftverk 1-10 MW. § 3 Lokalisering Småkraftforeninga sin administrasjon og leiing er samlokalisert med Norskog i Oslo. § 4 Formål SMÅKRAFTFORENINGA har til formål å: a. Samle alle som eig eller leiger: Småskala kraftverk, eller har dette under planlegging eller bygging, til næringspolitisk samarbeid. b. Fremje gode rammevilkår, samt sikre rettigheiter for medlemane i samband med produksjon av kraft og naturlege biprodukt i småskala kraftverk. c. Leggje forholda til rette for god konkurranse i marknaden for konsulenthjelp, utstyr og tenester for dei som skal byggje og drive små kraftverk, og 3 4

SM Å K R A F T N Y T T

Vedtatt 05.11.01, sist endret 17.03.10

§ 2 Formål SMÅKRAFTFORENINGA har til formål: a. Å samle alle som eier eller leier mikro, mini eller småkraftverk eller har dette under planlegging eller bygging, til næringspolitisk samarbeid og virksomhet. b. Å fremme rammevilkår, samt sikre rettig heter for foreningens medlemmer i forbindelse med produksjon av vannkraft i småskala kraftverk. c. Å formidle medlemmene konkurransedyktige priser og høyt kvalifisert konsulentbistand i forbindelse med etablering og drift av småkraftverk. d. Småskala kraftverk omfatter mikrokraftverk, minikraftverk og småkraftverk. De respektive definisjoner av anleggstørrelse er: < 100 kW, 100-1000 kW og 1-10 MW

medverke til å skaffe medlemane gode avtalar i samband med bygging og drift av små kraftverk. d. Leggje til rette for skiping av medlemsbaserte lokallag i Småkraftforeninga. Styret skal godkjenne slike lag. Lokallaga må vere lojale og støtte opp om formålsparagrafen i Småkraftforeninga. Styret avgjer om dei skal få økonomisk tilskot. Lokallag har ikkje stemmerett på årsmøtet. § 5 Medlemskap a. Ordinært medlemskap i foreninga kan teiknast av privatpersonar, foretak og organisasjonar som eig eller leiger småskala kraftverk, eller har dette under planlegging eller bygging. Styret kan godkjenne medlemskap for kraftverk over 10 MW. Ordinært medlemskap gir stemme- og talerett på årsmøtet. Det er ei stemme per medlemsverk. b. Fallrettsmedlemskap kan teiknast av fallretts eigarar. Fallrettsmedlemskap gir talerett på års møtet. c. Privat medlemskap i foreninga kan teiknast av privatpersonar som ikkje eig eller leiger kraftverk, men som har interesse for småskala fornybar energiproduksjon. Privat medlemskap gir talerett på årsmøtet, men ikkje stemmerett. d. Støttemedlemskap kan teiknast av utstyrs leverandørar, konsulentar og andre juridiske personar og organisasjonar med interesse for småskala kraftproduksjon. Støttemedlemskap gir talerett, men ikkje stemmerett på årsmøter. Støttemedlemskap og vilkår for dette skal godkjennast av styret. e. Utmelding frå foreninga skal skje skriftleg og eigenhendig. Innbetalt kontingent eller andre bidrag kan ikkje krevjast tilbakebetalt. § 6 Medlemsavgift Medlemsavgift vert bestemt av årsmøtet for dei ulike medlemskategoriane. Styret kan i særskilte tilfelle utøve skjønn og informasjon om dette skal vere tilgjengeleg for medlemmane. For å delta på årsmøtet må medlemsavgifta vere betalt. § 7 Firma Firma vert teikna av styret i fellesskap. Prokura vert teikna av styreleiar og dagleg leiar i fellesskap, eller den som styret gjev fullmakt. Småkraftforeninga har fylgjande formelle organ: a. Årsmøte. b. Styre. c. Dagleg leiar. d. Faggrupper og arbeidsutval etter behov. e. Lokallag.

§ 3 Vilkår for medlemskap a. Ordinært medlemskap i foreningen kan tegnes av privatpersoner, foretak og organisasjoner som eier eller leier mikro-, mini- eller småkraftverk eller har dette under planlegging eller bygging. b. Lokale eller regionale foreninger eller lag kan opptas som lokallag i Småkraftforeninga. Styret skal godkjenne slike opptak etter søknad. Opptak forutsetter at medlemmene i lokallaget også er medlemmer i Småkraft foreninga. Et lokallag av Småkraftforeninga gis ikke stemmerett. Det er en forutsetning at et lokallag, når det er opptatt som er formelt lokallag av Småkraftforeninga, støtter opp om og er lojale mot Småkraftforeningas formålsparagraf. c. Støttemedlemskap kan tegnes av utstyrs leverandører, konsulenter og andre interesserte, juridiske personer og organisasjoner med positiv interesse i småskala vann og vannkraft. Støttemedlemskap gir ikke stemmerett på årsmøter. Støttemedlemskap og vilkår for dette skal godkjennes av styret. d. Effektavgiften blir årlig fastsatt av årsmøtet. Avgiften skal innbetales innen 1. mars det året den gjelder for. Det gis redusert effekt avgift i en overgangsperiode på inntil 2 år for de medlemmer som har kraftverk under planlegging eller bygging. e. Utmelding fra foreningen skal skje skriftlig og egenhendig. Innbetalt effektavgift eller andre bidrag kan ikke kreves tilbakebetalt. § 4 Firma Foreningen er sammensatt av årsmøtet og styret. Firma tegnes av styret i fellesskap. Prokura tegnes av styreformann og nestformann i fellesskap eller de som styret gir fullmakt. § 5 Foreningen har følgende formelle organ: a. Årsmøte b. Styre c. Revisor d. Faggrupper og arbeidsutvalg etter behov § 6 Årsmøte Årsmøtet er foreningens høyeste myndighet. Årsmøtet er åpent for alle medlemmer. Ordinært årsmøte skal holdes årlig innen utgangen av april. Innkalling skjer ved styrets formann med minst 14 dagers varsel i brev til medlemmene. Årsmøtet utnevner selv møteleder, referent samt to medlemmer utenfor styret til å undertegne møte protokollen sammen med årsmøtelederen.

N R . 1 | 2015

§ 8 Årsmøtet a. Årsmøtet er foreninga si høgste myndigheit. Årsmøtet er ope for alle medlemmar. Ordinært årsmøte skal haldast innan utgangen av april. Innkalling skjer ved styreleiar med minst 14 dagars skriftleg varsel til medlemmane. Valnemda foreslår møteleiar for årsmøtet. Møteleiar treng ikkje å vere medlem. Årsmøtet vel sjølv skrivar, samt to medlemmar utanom styret, til å skrive under møteboka saman med møteleiar. b. Medlem med stemmerett, som ikkje møter personleg kan gi fullmakt til anna medlem eller til funksjonær. Ingen kan representere meir enn to fullmaktar i tillegg til verk der ein er eigar, styre medlem eller ansatt. Alle vedtak vert fatta med alminneleg fleirtal om ikkje anna er fastlagt. Står stemmetalet likt, avgjer styreleiar si stemme. c. Årsmøtet skal velje styre, valnemnd og revisor: 1. Styret skal ha 6 medlemmar, derav leiar og nestleiar. Inntil to medlemmar i styret kan veljast eksternt. Styremedlemmane vert valt for 2 år, slik at 3 styremedlemmar er på val kvart år. Styreleiar og nestleiar vert valt for eitt år om gongen, av valte styremedlemar. Det skal vidare veljast 3 varamedlemmar i nummerert rekkjefylgje til styret for eitt år. 2. Valnemnda skal ha 3 medlemmar valt for 3 år. Eit medlem går ut kvart år. Den som sit tredje året er leiar av valnemnda. Fell nokon frå, kan styret nemne opp midlertidig medlem. Valnemnda skal kome med forslag til alle val på årsmøtet. Dei skal prøve å finne representasjon frå ulike medlemskategoriar, landsdelar og kjønn. Valnemda kjem med forslag til styrets godtgjering. d. Forslag til saker på årsmøtet må vere sendt inn til dagleg leiar eller styreleiar før 1. februar. Årsmøtet skal: 1. Godkjenne dei som har stemmerett og fullmakter. 2. Godkjenne innkalling og sakliste. 3. Godkjenne møteleiar. 4. Velje skrivar. 5. Velje to til å skrive under møteboka saman med møteleiar. 6. Godkjenne rekneskapen. 7. Godkjenne årsmeldinga. 8. Fastsetje medlemsavgifter etter forslag frå styret. 9. Fastsetje godtgjering til styret. 10. Behandle andre saker som er sett opp i møteinnkallinga. 11. Velje: a. 3 styremedlemar for 2 år om gongen. b. Styreleiar for eitt år om gongen, valt mellom styremedlemmane. c. Nestleiar for eitt år om gongen, valt mellom styremedlemmane. 36

SM Å K R A F T N Y T T

Hvert medlem har en stemme. Medlem som ikke møter personlig kan stemme ved skriftlig fullmakt til annet medlem eller funksjonær. Ingen kan representere mer enn 3 stemmeberettigede medlemmer. Alle beslutninger fattes med alminnelig stemmeflertall når ikke vedtektene bestemmer annet. Står stemmene likt, gjør styreleders stemme utslaget. På årsmøtet behandles: 1. Styrets beretning i det forløpne år. Revidert årsregnskap og balanse, disponering av års resultatet etter innstilling fra styret. 2. Valg av a. Styre b. Styrets leder c. Styrets nestleder d. Valgkomité og dens leder e. Eventuelt valg av ny revisor 3. Fastsettelse av styrets godtgjørelse. 4. Styrets forslag til effektavgift. 5. Andre saker som er oppført i møte innkallingen. § 7 Ekstraordinært årsmøte Dersom styret alene eller minst 10 % av medlemmene finner det nødvendig, kan det innkalles til ekstraordinært årsmøte. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles med minst 14 dagers skriftlig varsel til hvert enkelt medlem. De saker som skal behandles skal anføres i innkallelsen. For stemmerett i ekstraordinært årsmøte må vedkommende ha vært medlem i 1 år før ekstra ordinært årsmøte avholdes. Enhver stemme må avgis ved personlig fremmøte – fullmakt godkjennes ikke. § 8 Styre SMÅKRAFTFORENINGA har et styre bestående av 6 styremedlemmer med 3 vara-medlemmer. 1 styremedlem og 1 varamedlem oppnevnes av NORSKOG. Øvrige styremedlemmer og varamedlemmer velges på årsmøtet for 2 år av gangen. Disse velges slik at de representerer de tre kategoriene mikro-, mini- og småkraftverk. Hvert år utrer vekselvis 2 eller 3 medlemmer og 1 varamedlem. Inntil 2 styremedlemmer kan velges blant de eksterne medlemmene. Styrets leder eller nestleder kan ikke velges blant de eksterne medlemmene. Styret skal lede foreningen i samsvar med vedtekter og årsmøtets beslutninger og gjeldende lover og regler for øvrig. Styret skal ved regelmessige

d. 3 nummererte varamedlemmar for 1 år. e. 1 nytt medlem til valkomiteen for 3 år. f. Revisor. Styret legg fram forslag. § 9 Styret Styret sine arbeidsoppgåver er å leie foreninga i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak, og gjeldande lover og forskrifter elles. Styret skal ved jamnlege møter fylgje drifta og fremje foreninga sine interesser og føremål. Styret tilset dagleg leiar. Anna personell vert tilsett av daglig leiar i samråd med styret. For gyldig styrevedtak er det krav om at styreleiar eller nestleiar og minst 2 styrerepresentantar er frammøtt. Alle vedtak vert fatta med simpelt fleirtal blant dei møtande. Står stemmetalet likt vert styreleiar si stemme avgjerande. Kvart enkelt styremedlem kan forlange at det vert halde styremøte. Styret kan opprette og leggje ned føremålstenlege arbeidsutval og rådgivande faggrupper etter behov. § 10 Dagleg leiar Dagleg leiar arbeider etter instruks frå styret. § 11 Ekstraordinært årsmøte Dersom styret åleine, eller 10 % av medlemmane krev det, skal det innkallast til ekstraordinært årsmøte. Det skal innkallast med minst 14 dagars varsel til kvart enkelt medlem. Dei sakene som skal handsamast må vere oppført i møteinnkallinga. På ekstraordinært årsmøte har berre dei som har hatt eitt års medlemskap før dato for møtet stemmerett. Det må vere personleg frammøte, fullmakt vert ikkje godkjent. § 12 Vedtektsendringar Forslag om endring av vedtektene må stå på saklista og sendast ut saman med den om det skal kunne handsamast på årsmøtet. For vedtektstendring er det krav om 2/3 fleirtal av avgitte stemmer.

møter følge driften og fremme foreningens interesser og formål. Styret ansetter daglig leder for foreningen. Til gyldig styrebeslutning kreves det at styrets leder eller nestleder og minst 2 av de øvrige styremedlemmer er tilstede. Alle beslutninger fattes med simpelt stemmeflertall blant de møtende. Står stemmene likt gjør styrets leder stemmeutslaget. Hvert av styrets medlemmer kan forlange styremøte avholdt. Styret kan opprette, bemanne og nedlegge formålstjenlige arbeidsutvalg og rådgivende faggrupper etter behov. § 9 Regioner For å fremme foreningens interesser i de respektive regioner, kan det ved behov konstitueres og drives regionstyrer forutsatt praktisk og økonomisk mulighet. Regionstyrenes plikter, ansvar og relasjon til den nasjonale foreningen vedtas av årsmøtet. Regionstyret velges av og blant foreningens medlemmer. § 10 Lokalisering Foreningens administrasjon og ledelse skal være samlokalisert med NORSKOG. § 11 Vedtektsendringer Forslag om endring i vedtektene må behandles på årsmøtet. For at vedtektene skal kunne endres kreves det tilslutning fra 2/3 av de avgitte stemmer. § 12 Oppløsning Forslag om oppløsning av foreningen må være skriftlig fremsatt og kunngjort sammen med innkallingen til årsmøtet. Slikt forslag kan kun vedtas med tilslutning fra ¾ av de som er tilstede og må for å være gyldig vedtas på 2 påfølgende ordinære årsmøter. Fordelingen av foreningens aktiva skal gjøres etter innstilling og vedtak fra årsmøtet.

§ 13 Oppløysing Forslag om oppløysing av foreninga må vere skriftleg framlagt og kunngjerast saman med innkallinga til årsmøtet. Slikt forslag kan kun vedtakast med ¾ fleirtal av dei frammøtte. For å vere gyldig må det vedtakast på to ordinære årsmøte etter kvarandre. Fordelinga av foreninga sine aktiva skal gjerast etter inn stilling frå styret og vedtakast på årsmøtet.

N R . 1 | 2015

Vedlegg 4–7 Sak 7 Fastsettelse av medlemsavgift for 2016. Medlemsavgiften for 2015 økes med 3,1 prosent i forhold til satsene for 2014. Medlemsavgiften for planfase settes til 1100 kr inkludert moms. Medlemsavgiften for drift settes til 4,95 kr per kVA, beregnet for inntil 2500 kVA, pluss moms. Minsteavgiften for driftsfase settes til 1100 kr pluss moms. Sak 8 Fastsettelse av styreleders, styremedlemmenes og vara medlemmenes godtgjørelse. Valgkomitéen foreslår følgende satser for 2015 (videreført fra 2014): Styreleder: Fast godtgjørelse 60 000 kr per år Styremedlemmer og vara medlemmer 3 000 kr per møte Sak 9 Valg av styremedlemmer og varamedlemmer. Styret i 2014 har bestått av: • Bjørn Lauritzen, styreleder • Geir Magnor Olsen, nestleder • Karen Anna Kiær • Olav Skeie • Egil Berge • Botolv Bråtalien Varamedlemmer • Atle Støyva • Arne Rørå • Egil Kambo En samlet valgkomité i Småkraft foreninga står bak følgende innstilling: Valgkomitéens forslag til styre medlemmer : • Olav Skeie, Bygland, Aust-Agder Ikke på valg • Egil Berge, Norddal, Møre og Romsdal Ikke på valg 3 8

SM Å K R A F T N Y T T

• Karen Anna Kiær, Stor-Elvdal, Hedmark På valg for 2 år (gjenvalg) • Geir Magnor Olsen, Storforshei ved Mo i Rana, Nordland På valg for 2 år (gjenvalg) • Botolv Bråtalien, Hallingdal, Buskerud Ikke på valg • Bjørn Lauritzen, Larvik, Vestfold Oppnevnt av NORSKOG Valgkomitéens forslag til vara medlemmer: • Atle Støyva, Gloppen, Sogn og Fjordane Ikke på valg • Egil Kambo, Etne, Hordaland På valg for 2 år (gjenvalg) • Arne Rørå, Vestby, Akershus Oppnevnt av NORSKOG Sak 10 Valg av styrets leder og nestleder. • Styreleder: Bjørn Lauritzen På valg for 1 år (gjenvalg) • Nestleder: Geir Magnor Olsen På valg for 1 år (gjenvalg) Sak 11 Valg av valgkomitéens leder. • Tormod Dale, Oslo På valg for 1 år (gjenvalg) Sak 12 Valg av valgkomité. • Medlem: Olav Hauso, Hellesylt, Møre og Romsdal Ikke på valg • Medlem: Anders Kiær, Grong, Nord-Trøndelag På valg for 2 år (gjenvalg) Sak 13 Valg av revisor • Styret innstiller på bytte av revisor. • Forslag på ny revisor legges frem på årsmøtet.

KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. RÅD Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt. Snakk med oss om rådgivning og finansiering.

N R . 1 | 2015

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2015

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

ENCONO RØRLEVERANDØR

W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO