Vanskelig krigstid – så blir det fart på samlingsarbeidet Det var ikke bare skytterne som hadde en litt uoversiktlig organisasjon med flere aktører. Det gjaldt også resten av norsk idrett, og også her hadde arbeidet med en samling så smått startet midt på 1930-tallet. Utbruddet av 2. verdenskrig i 1940 stoppet etterhvert dette arbeidet. Det forberedende arbeidet før krigen besto først og fremst av forsøk på gjenforening mellom Arbeidernes Idrettsforbund og Norges Landsforbund for Idrett. Også det splittede skyttermiljøet hadde fruktbare samtaler. Representanter for Arbeidernes Idrettsforbund, Norges Miniatyrskytterforbund og NAIS hadde samtaler med representanter fra Norges Landsforbund for Idrett. Hovedformålet var en samling av landets sportsskyttere, men det var også et sterkt ønske om å få skytterne inn som medlemmer av det nye Norges Idrettsforbund, som man regnet med ville oppstå så snart idretten kom i normal gjenge igjen etter krigen.
Nazistisk interimsstyre for idretten Okkupasjonsmakten og norske nazister etablerte et interimsstyre for norsk idrett noen måneder etter at krigen brøt ut, i september 1940. Formannen i Norges Landsforbund for Idrett, major Olaf Helset og tidligere formann i Arbeidernes Idrettsforbund, Rolf Hofmo, ble henholdsvis formann og nestformann. De neste par månedene var det, tross krig og håpløse forhold for skytterne, flere diskusjonsmøter. Utover høsten satte nazifiseringen inn, og kulminerte 22. novemLogoene til tre sentrale organisasjoner som gikk inn i det samlede forbundet rett etter krigen. Øverst: Norges Miniatyrskytter Forbund, så Arbeidernes Idrettsforbund og nederst NAIS. Bueskytteren var også å finne i NSFs første logo.
22
