Fattig forbund – store prestasjoner

Fattig forbund, men skytterne leverte store prestasjoner

Stilen var annerledes i 1946! Nærmest kamera Erling Kongshaug. så svenskene Jonas Jonsson og Holger Erbèn, alle i dyp konsentrasjon under landskampen Norge-Sverige i Fredrikstad

Frigjøringsåret 1945, altså året før forbundet ble dannet, var NAIS i Stockholm og skjøt landskamp i miniatyr. Og på ettersommeren 1946, halvannen måned etter at det nye, sammenslåtte forbundet formelt var stiftet, var svenskene invitert til returmatch i Fredrikstad, og landskamp i hjort på Gressholmen. Svenskene vant miniatyr, mens Norge tok to meget klare seire på hjort enkelt- og dobbeltskudd.

Landskampen var en kraftanstrengelse for et forbund som knapt hadde en krone i kassen. Årsaken til at miniatyr ble lagt til Fredrikstad, var at det etter okkupasjonsmaktens herjinger ikke lenger fantes noen miniatyrbane i Oslo. Det gjorde det i og for seg ikke i Fredrikstad heller, men Fredrikstad Miniatyrskytterlag la ned et enormt dugnadsarbeide for å lappe sammen et brukbart anlegg. I oktober 1946 utkjempet lerdueskytterne sin første landskamp i det samlede forbundets regi, i Gyttorp i Sverige, der svenskene vant.

VM i Stockholm 1947

VM på Stora Skuggan i Stockholm i 1947 krevde voldsom innsats med finansieringen, og våpen og ammunisjon var fortsatt et problem. Det unge forbundet maktet å sende 31 skyttere til et 11 dagers opphold, og fikk valuta for pengene. OL-mesteren fra 1936, Willy Røgeberg, vant miniatyr liggende og Johan Hunæs knestående, begge i vanskelig vind. Tore Skredegaard tok bronse på kne, der det ble sølv på lag. I miniatyr stående ble det lagseier, Mauritz Amundsen tok sølv og Erling Kongshaug bronse individuelt. Det ble lagbronse i liggende. Debutanten Odd Sannes vant Englandsmatchen (liggende miniatyr på 50 og 100 m sammenlagt), og her ble det sølv på lag. Hans Aasnæs vant hjort dobbeltskudd på ny verdensrekord, og i de første offisielle lagmesterskapene tok Norge sølv på dobbeltskudd og bronse på enkeltskudd. I «Amerikamatch» (hurtigskyting), armégevær, ble det lagbronse. I sum ble det fem gull, fire sølv og fem bronse i Stockholm. Dessuten vant Odd Sannes armégevær junior, en uoffisiell øvelse. Selv om forbundet slet økonomisk, var dette begynnelsen på en gullalder resultatmessig, som varte nesten ti år. Etter VM ble premiene utstilt i vinduet i Havannamagasinet på Karl Johan, deretter ble de flyttet til Hagens Sportsforretning nederst i samme gate, og til sist til hos Otto FaIch i Kongens gate. Folk stimlet sammen for å betrakte erobringene. Forbundet hadde talent for PR, og interessen for vår sport var nok betydelig større rett etter krigen!

Halvor Kongsjorden tok fjerdeplass på miniatyr i London-OL i 1948. Her på standplass med Mauritz Amundsen med kikkert. Det var tillatt med sekundant den gangen.

Første NM i forbundets regi

I 1947 ble NM for første gang arrangert i regi av det samlede forbundet, og Hans Aasnæs sikret seg fire titler i så forskjellige øvelser som hjort dobbeltskudd, lerdue, finpistol kombinert og silhuett. Vi nevner de andre vinnerne også, siden de var de første. Dessuten ser man hvilke ti øvelser det ble konkurrert i den gangen:

Rolf Bergersen vant hjort enkeltskudd, Thorleif Gaarder skeet, Odd Sannes armégevær, Halvor Kongsjorden frigevær, Willy Røgeberg miniatyr og Mauritz Amundsen fripistol. Noen få dager før OL i London i 1948 vant Hans Aasnæs, som første utlending noensinne, England Cup i trap. Og dagen etter tok han sølv i det uoffisielle EM. Han trengte 99 treff i skytingen den tredje dagen for å vinne det uoffisielle VM. Så bommet han på den aller første duen, og dermed trodde alle at løpet var kjørt. Men Aasnæs plukket ned de 99 neste og tok gullet! Aasnæs ble tildelt Morgenbladets gullmedalje det året, sammen med speedwaykjøreren Basse Hveem.

Opp og ned i OL og VM

OL i London 1948 ble en liten skuffelse, det ble «bare en bronse» til Willy Røgeberg i frigevær og en fjerdeplass i liggende miniatyr til Halvor Kongsjorden

I det første nordiske mesterskap etter krigen, i Oslo i 1948, ble det gull i skeet både på lag og individuelt til Thorleif Gaarder. På grunn av den vanskelige etterkrigssituasjonen ble det ikke skutt rifle eller miniatyr, disse grenene gikk som uoffisielle «hjemmeøvelser», uten kåring av mestere. Det var harde tider. Men Willy Røgeberg vant frigevær og miniatyr liggende, mens Odd Sannes vant miniatyr kne.

I 1949 skrapte vi sammen alt vi kunne få fatt i av penger og dro til VM i Buenos Aires med 11 mann og tre ledere. Igjen en god investering: Under improviserte og ofte vanskelige forhold vant Rolf Bergersen hjort sammenlagt (det var ikke medaljer i enkelt- og dobbeltskudd), foran John H. Larsen etter omskyting, og det ble gull på lag. Tore Skredegaard og Halvor Kongsjorden tok sølv og bronse i Englandsmatch (60 skudd liggende miniatyr 50 og 100 m) der det også ble laggull. Erling Kongshaug tok bronse i miniatyr helmatch, og det ble bronse på lag. I 1950 var det igjen nordisk mesterskap, denne gangen delt med lerdue og hjort i Helsinki og øvrige grener i København. John H. Larsen vant hjort enkeltskudd og Rolf Bergersen dobbelt, og vi tok begge lagmesterskapene. I København vant Willy Røgeberg miniatyr liggende med fullt hus, 400 poeng.