Norges Sportsskytterforbund, Postboks 5000, 0840 OSLO
Besøksadresse
Sognsveien 73, Oslo
E-post: nsf@skyting.no
Hjemmeside: www.skyting.no
// ANNONSEANSVARLIG //
Norsk Militærteknisk Forlag Prinsens gate 22 0157 Oslo
v/Bjørn Domaas Josefsen
Mobil: 901 83 211
E-post: b.josefsen@mil-tek.no
Ved ønske om hel eller delvis gjengivelse av tekst, illustrasjoner og bilder, henvend deg til Skytternytts redaksjon. Videre trykk kan kun skje med tillatelse.
Stoff og forslag til saker sendes via e-post til skytternytt@gmail.com
// LAYOUT//
Svein-Erik Tosterud
LEDER
I forbindelse med World Cup i München i juni hadde ISSF en «workshop» om bekledningen i rifleskyting. Utgangspunktet var et økende press mot organisasjonen om det man lenge har sett på som en uønsket utvikling. Klærne har blitt stadig stivere og gitt så mye støtte at denne delen av utstyret har urimelig stor betydning for prestasjonsnivået. Det er også klaget på, og delvis latterliggjort, at rifleskytterne beveger seg mer som pingviner enn mennesker når all bekledning er på plass. Et annet viktig poeng var bekymring over kostnadsutviklingen. På få år har prisen på de mest avanserte modellene av skyteklær og sko for rifleskyting skutt i været, og bekymringen går på at sportens omdømme reduseres, men ikke minst på at kostnadene kan skade rekrutteringen.
Resultatet av arbeidsmøtet i München var en anbefaling om først og fremst å stramme inn det nåværende regelverket, men på sikt å gjøre mer grunnleggende endringer. Reduksjon av områdene i klærne der det tillates dobbelt lag stoff, økning av kravet til overlapping i jakkene fra 70 til 80 mm er noen av de viktigste punktene. Når det gjelder sko, er forslaget at de ikke lenger kan gå høyere enn ankelen, slik pistolskytterne har det nå. Til gjengjeld forslår man bl.a. å tillate større pøller.
Regelverket er ikke vedtatt, og det arbeides jevnlig med det i organisasjonene. Målet er å få nye regler i bruk fra årsskiftet. Under VM i Kairo i november vil det bli organisert et eget forum for å se på de foreslåtte regelendringene.
I et skriv fra ISSF midt i juli understrekes det at man tiltross for sterke indikasjoner på at nye regler må på plass, ikke ønsker at utøverne umiddelbart må ta kostnaden med å skaffe nytt utstyr, men at tilpasning av eksisterende klær vil bli akseptert.
De aller fleste er nok enige i at utviklingen på bekledningsområdet har gått litt over styr, og ønsker en moderering velkommen. Men det er også viktig at man får en myk overgang, slik at man rekker å områ seg, og slipper å bruke store summer på nytt utstyr nærmest over natten.
Denne gangen er vi forsåvidt advart noen måneder i forveien om at noe vil skje, men det endelige vedtaket kan i praksis ikke komme før rett før årsskiftet, og da virker iverksetting fra januar 2026 å være ganske overilet.
Høsten har kommet og vi har lagt en hektisk sommer bak oss. Mange NM er velarrangert med gode resultater. Takk til alle arrangører. I år var det flere NM-kollisjoner i hagleøvelsene. Dette er uheldig og skal ikke skje igjen. «Ultimatum» fra arrangør om tidspunkt for arrangementet vil ikke bli godtatt og vil kunne føre til at NM ikke blir arrangert.
Jeg har selv hatt den gleden å være tilstede på flere NM. Mange deltakere representerer klubbene sine med flotte klubbdrakter. Klubbdrakter er med på å identifisere skytterne og den klubben de representerer. Samtidig er en klubbdrakt med og styrker samholdet internt i klubben og skaper en felles identitet. Min oppfordring til alle klubber, lag og skyttere: Bruk klubbdraktene på stevner, dette bygger lagfølelse og identitet. Dette er også viktig når vår idrett skal presenteres i media.
Presentasjon av arrangement i SoMe og streaming har blitt mer og mer viktig for å synliggjøre vår idrett for publikum og som en oppdatering for oss skyttere. Jeg vil takke våre medarbeidere på forbundskontoret som gjør en utmerket jobb. I de senere årene har også Obelix Barbala levert bilder, film, tekst og streaming av våre arrangement og spesielt innenfor pistolgrenene. Dette samarbeidet ønsker vi å videreutvikle til flere grener. Takk til Obelix, og vi ser frem til nye og spennende reportasjer fra idretten vår.
Høsten er også tid for evaluering av sesongen. I en evaluering vil også behov for forandringer komme. Jeg oppfordrer alle til å komme med forslag til regelendringer, for mer informasjon henviser jeg til skyting.no.
Blysaken har ennå ikke fått en avgjørelse i EU Parlamentet. Signalene og forslaget som foreligger går mot et unntak for sportsskyting. Styret i Norges Sportsskytterforbund fortsetter arbeidet mot sentrale politikere i høsten som er foran oss. Flere møter er tidfestet og flere vil komme. Håper å komme med en god redegjørelse om bly og status i Skytternytts siste nummer i år.
Styret i NSF har også satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag om fordeling av en «andre» Kongepokal innenfor våre grener. Kort fortalt er mandatet slik at dagens fordeling av Kongepokal til OL-grenene fortsetter. I tillegg skal den «andre» kongepokalen rulleres mellom de grenene som ikke omfattes av dagens fordeling av Kongepokal. Bakgrunnen er å øke anseelsen innenfor øvelsene i hagle, pistol og rifle som ikke er OL grener. Målet er å fordele den «andre» Kongepokalen for første gang i 2026.
Jeg vil ønske alle skyttere en god høst. Bruk høsten til rekruttering og fortsett det gode klubbarbeidet!
Bjørn Harald Vik President
100.000TILREKRUTTERING AVUNGETILSKEETSPORTEN
15-årige Astrid Mo fra Nøtterøy er allerede en erfaren rifleskytter, men debuterte som leirdueskytter med Ole Henrik Gusland som instruktør.
Leirdueskyting er populært i Norge, men de siste årene har rekrutteringen til de olympiske øvelsene vært synkende. Dette er bakgrunnen for at Breddeidrettskomiteen (BIK) i Norges Sportsskytterforbund har bevilget 100.000 kroner til rekrutteringssamlinger, fordelt på fire miljøer, Vestfold Skytterkrets, Oslo skeet- og trapklubb, Bergen Leirdueklubb og Åmot JFF.
Tekst og foto: Svein-Erik Tosterud
Vestfold skytterkrets og Oslo skeetog trapklubb (OSTK) i samarbeide med Rakkestad Sportsskytterklubb har i skrivende stund avviklet sine samlinger med god oppslutning og entusiastiske deltagere. Åmot har sin samling nå i slutten av september, også i samarbeide med OSTK, mens Bergen av praktiske grunner ikke har fastsatt dato ennå. Men det blir samling i høst. Basert på de gode erfaringene, kan vi fastslå at BIK allerede vurderer å videreføre prosjektet med nye bevilgninger i 2026.
KJEMPEPOPULÆRT I VESTFOLD
Vestfold Skytterkrets hadde samling i juni, på sitt flotte baneanlegg ved Fokserød.
FLOTT OPPSLUTNING
– Da vi annonserte arrangementet tok det bare kort tid før vi hadde 10 deltagere. Det ble 15 totalt, og gledelig nok fikk vi med tre jenter, sier Ole Henrik Gusland. Han er en sentral mann i leirduemiljøet internasjonalt, i Norge, i krets og klubb som toppskytter, instruktør og administrator. Han har lenge jobbet for å få til rekrutteringstiltak som dette.
– For utviklingen i skeet har vært preget av sviktende rekruttering av unge, og spesielt damer. Det initiativet vi nå har fått til, fungerer veldig bra, og kan bety et vendepunkt for oppslutningen om den krevende øvelsen skeet er, sier Gusland. Han representerer Sandefjord Ler-
dueskyttere, som med over 100 medlemmererlandetsstørsteklubb i denne grenen.
– Jeg har jobbet mye på toppnivå. Men det blir selvsagt ingen topp uten bredde. Derfor har jeg jobbet mye for å få dette prosjektet på plass, og gleder meg veldig over at det slår an så godt blant unge skyttere, sier Gusland.
BERGEN SENERE
Det var anleggsarbeide på banen til Bergen Leirdueklubb som gjorde at samlingen som skulle vært i sommer måtte utsettes.
«SMÅSAMLINGER»
Primus motor i klubben er den
drevne toppskytteren, Geir Heggertveit. Han kan nå føye til nok en utsettelse. Hagleskyttere er gjerne også fuglejegere, og ettersom jaktsesongen er igang, må klubben prøve å finne et tidspunkt innimellom for å arrangere samling.
– Men vi er en klubb som driver aktiv trening tre dager i uken, og vi har også løpende rekrutteringsarbeide, og en skyteskole for de unge som er igang hele tiden. Vi har hatt flere «småsamlinger» med fire-fem deltagere nå på ettersommeren, forteller Heggertveit. Han legger til at klubben også utnytter sin allsidighet i rekrutteringsarbeidet.
– Viltmålavdelingen bruker jo langt på vei samme teknikk med våpenet som oss hagleskyttere. Det betyr at vi kan la ungdommene trene viltmål på 10m inne når vær og årstid gjør det vanskeligere med utendørstrening. Luft er jo også mer skånsomt for en nybegynner, og dette kan bidra til å ufarliggjøre skytingen litt for de som kanskje er litt forsiktige og synes det er skummelt med hagle. Det blir jo ikke helt det samme, men vår erfaring er at det skaper interesse, ung-
RIFLEJENTE PRØVDE HAGLE FOR FØRSTE GANG
15-åringen Astrid Moe fra Nøtterøy skyter egentlig DFS for Skagen Skytterlag, og prøvde seg med hagle for første gang på samlingen i Sandefjord. – Kjempegøy! var konklusjonen hennes. Hun er av god skytterslekt, faren Sverre Mo, i bakgrunnen på bildet, skyter NSF rifle i Nøtterø, og er ungdomsleder i Skagen Skytterlag.
Når dette leses er Astrid på plass ved skytelinja på Meråker videregående, så i tiden som kommer blir det nok mest rifleskyting på henne!
Geir Heggertveit er ansvarlig for rekrutteringsarbeidet i Bergen Leirdueklubb. Han er selv en svært meritert skytter.
dommene liker å prøve forskjellige øvelser, sier Heggertveit.
FELLESANLEGG
Leirdueskyting er som kjent sport som organiseres både av Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Sportsskytterforbund. Dette er veldig synlig i Bergen, der er ikke bare baneanlegget fellesområde for Åsane Jeger og Fiskerforening
og Bergen Leirdueklubb: Førstnevnte etablerte faktisk leirdueklubben som en selvstendig enhet, for å åpne for at medlemmer i Åsane JFF også skulle kunne delta i konkurranser i NSF. I nabolaget til haglebanene finner man forøvrig flere andre anlegg, her holder Åsane Hordvik skytterlag, Åsane Pistolklubb og Åsane Sportsskyttere til.
Deltagere og instruktør på seminaret i Rakkestad. Fra venstre: Hans-Arne Hesleskaug, Truls Bosvik, Sander Kleppan, Linus Johansen, Ole Vidar Kristiansen, Erik Watndal (instruktør), Kristian Hesleskaug, Hans Kristian Elverhøy, Leander Johansen og Lucas-Emil Westad. Foto: Janine Unseth.
UNGDOMSSAMLING PÅ RENA I SEPTEMBER
20. september er det tid for samling på Rena, hos Åmot Jakt & Fiskeforening. Det er Oslo skeet og trapklubb som organiserer samlingen på skyteanlegget rett nord for Rena, Hovdmoen . I innkallingen inviterer man spesielt utøvere mellom 12 og 19 år. Ut-
øverne må ha egen hagle, og helst ha litt erfaring med leirdueskyting. Som på de øvrige samlingene er deltagelsen gratis, midlene fra NSF vil dekke duer, ammunisjon og grillmat.
Det er varslet at flere av de aller
BRA SAMLING I RAKKESTAD
I sommer hadde Oslo skeet- og trapklubb sin rekrutteringssamling. Den ble avviklet i samarbeide med Rakkestad Sportsskytterklubb, på deres bane, Hyllestad. Instruktører var Ole Undset, Erik Watndal og Stener Kalberg. Kim Øvrid fra OSTK var ansvarlig for opplegg og gjennomføring av arrangementet, mens folk fra Rakkestad Sportsskyttere sørget for en fin ramme rundt det hele.
Arrangementslederen Kim Øvrid informerer noen av deltagerne i Rakkestad. Foto: Janine Unseth.
beste skeet-skytterne og instruktørene i Norge vil være på samlingen, og gjøre sitt for å motivere de unge.
Som et lite ekstratilbud vil banen for løpende gris også være tilgjengelig for deltagerne på samlingen.
Klartforåretsjentesamling
Det er klart for årets jentesamling, en helg fylt med faglig påfyll, trening og gode sosiale møtepunkter!
Alle kvinnelige medlemer i NSF, uansett alder, erfaring eller bakgrunn, er velkomne til å delta. Dette er en møteplass for utøvere, frivillige i klubb, styremedlemmer, dommere og trenere.
Samlingen er lagt til Scandic
Gardermoen i dagene fredag 7. til søndag 9. november. Egenandelen om man overnatter på hotellet er kr 1500,- dagpakke koster kr 750,-. Reisen må man betale selv.
Programmet for samlingen:
Fredag og lørdag: Foredrag og workshops med blant andre Hanne Sogn fra NIH – om kvinners plass i idretten, fra 70-tallet til i dag. Søndag: Trening på skytebanen
med instruktør, for alle grener.
Man må ta med med skytterutstyr, våpen, ammunisjon og hørselvern Detaljert program kommer nærmere samlingen.
Påmeldingsfrist er fredag 24.10.25.
Lenke til påmelding
STORFORNYELSEAV
ALFHALLENISOMMER
Dugnadsgjengen i full sving. Fra venstre Jørn-Idar Engh, Jan Erik Bøhnsdalen, Trond Gran, Bergsvein Bårdstu og Lars Lømo.
Som sentralt anlegg for mye av 50-meterskytingen innendørs på Østlandet, utsettes anlegg og utstyr i Alfhallen for stor belastning. Siden åpningen i 2010 er det årlig avfyrt over en million skudd i hallen. Årets sommer ble derfor benyttet til en betydelig fornyelse – til en kostnad av rundt 800.000 kroner. Arbeidet gir også en betydelig miljømessig gevinst.
Tekst og foto: Svein-Erik Tosterud
– Den dyreste delen av fornyelsen er utskifting av alle kulefangerne på 15/50 m-banen og nye skiveheiser på halve banen, forteller lederen i Kisen Sportsskytterklubb, Bergsvein Bårdstu. I den sammenheng er det tidligere oppsamlingsrommet bak skivene i 2. etasje revet. I stedet har man montert rør fra kulefangerne og ned til 1. etasje. Da slipper man både store ansamlinger av blystøv og tungt
manuelt arbeide med å bære mange hundre kilo bly ned trappen. I enden av røret har man plastposer som kan forsegles før man bytter dem ut. De som vedlikeholder banen slipper derfor helsefarlig kontakt med blystøvet.
NYE SKIVEHEISER
FLERE ENDRINGER
I sommer er også fellesrommet bak selve skytehallen pusset opp i ny stil, og møblementet er fornyet. Budsjettet for dette er rundt 30.000 kroner pluss dugnadsinnsats. Inne i hallen, på 10 m luftbanen, er det nå montert en ny prosjektor med tilhørende lerret
Første etasje på 50-metersbanen brukes også til 15-metersskyting, og er derfor utstyrt med skiveheiser, som også er byttet ut nå i sommer.
på hele 5x4 meter for visning av resultater. Kostnaden her er nærmere 40.000 kroner.
I tillegg til alle kostnadene er fornyelsene utført ved hjelp av mange hundre timers dugnadsinnsats. I tillegg til gjengen på bildet, har Aleksander Teisrud og brødrene Svein og Magne Fladby lagt ned stor innsats.
FINANSIERT MED TILSKUDD
Finansieringen er skjedd delvis med tippemidler og tilskudd fra Odal Sparebank, samt klubbens egne midler. Noe inntekter kom gjennom salg av en del av utstyret som skiftes ut, bl.a. kulefangere. Disse er fullt brukbare, men kunne ikke benyttes med det nye oppsamlingssystemet for bly.
– Og Kisen er en veldrevet klubb som også etter dette løftet har god økonomi, forsikrer Bergsvein Bårdstu.
TIL BESTE FOR SPORTEN
Bårdstu benytter også anledningen til å fremheve Alfhallens betydning for skyttersporten generelt:
– Både våre egne medlemmer og skyttere utenfra får i dette flotte baneanlegget mulighet for å utvikle seg og oppnå meget gode resultater. Dette er vår belønning for å holde fasilitetene på et høyt nivå. Og for oss er det bra at vi bidrar til at skyttere fra andre klubber blir gode gjennom å trene i vår hall. Sånn sett mener jeg at hallen har stor betydning for det høye nivået på norsk sportsskyting!
Blyet fra 2. etasje samles opp i poser bak skivene nedenfor.
NÅERHUNLANDETS
BESTEVETERANSKYTTER
Bildet er tatt under årets nordiske veteranmesterskap i Århus. Der tok Randi fire individuelle gullmedaljer, fire laggull og en lagbronse. (Foto: Svein-Erik Tosterud)
Av Svein-Erik Tosterud
– Dette har vært et eventyr og en drøm jeg ikke har lyst å våkne opp fra, sier Randi Karoliussen. Damen fra Vesterålen begynte så smått med skyting i DFS da hun var rundt 35. Etter at hun flyttet til Levanger kom hun i kontakt med NSF-miljøet der. 2022 var første sesong med frigeværkonkurranser, og resten er historie, som det heter.
Eller hva skal man si om følgende høst fra 2022 til idag: 12 individuelle NM-gull (og nesten likke mange laggull), 10 individuelle nordiske gullmedaljer pluss en rekke laggull, 14 seire i internasjonale stevner i Tyskland, Tsjekkia, Sverige og Danmark de to siste sesongene. Og vi bare nevner at hun selvsagt har for-
synt seg grovt av gullmedaljene i midtnorske mesterskap, KM osv.
FULLSTENDIG SELVLÆRT
DaRandibegynteåskyteiDFSmåtte hun finne ut av det meste selv, det var ingen som lærte henne noe om teknikk osv. – Likevel ble jeg ganske god, og hevdet meg raskt. Det tredje
året var jeg i klasse 3, og ble nummer to i Samlagsmesterskapet, bare slått av en skytter i klasse 5. Dessverre må jeg si at jeg er litt skuffet over at det fortsatt er lite hjelp å få av andre, sier Randi.
TAR TRENERUTDANNING
For å lære selv, men aller mest fordi
hun liker å hjelpe andre med å bli gode, spesielt ungdom, satser Randi på trenerutdanning. Hun har grunnleggende kurs både i DFS og NSF. Jeg skulle ønske det var tilbud også for veteranskyttere i hjelp og veiledning for å bli en enda bedre skytter, og siden jeg brenner så for denne sporten, ønsker jeg å tilegne meg stadig mere kunnskap både for meg selv, men også fordi jeg liker å hjelpe andre til å bli gode. Jeg har grunnleggende 1. og 2. trenerkurs i både DFS og NSF, og i vår tok jeg ISSFs rifle coach D og fortsetter på C-kurset i desember. I høst begynner jeg på trenerkurs nivå 3 i NSF.
– Jeg tror jeg har noe spesielt å tilføre dem jeg trener. Når jeg skyter selv, kjenner jeg i detalj hva nesten hver fiber i kroppen min gjør. Når jeg analyserer skytingen min etterpå, klarer jeg å kartlegge hva det var som gjorde at jeg skjøt hvert enkelt skudd som jeg gjorde. På en måte kan jeg «skanne» kroppen min ned til minste detalj, og vite hvilken muskel det var som ikke var helt på plass da jeg skjøt nieren. For meg faller dette helt naturlig, men jeg vet at ikke alle har denne egenskapen. Imidlertid tror jeg at man kan trene opp dette, ihvertfall til en viss grad. Jeg ber dem jeg instruerer om å lære seg å være oppmerksom på detaljene, og registrere hva som skjer i ledd og muskler i avtrekksøyeblikket. Alle kan uansett jobbe med å lære kroppen og dens reaksjoner bedre å kjenne. Dermed får man et enda bedre utgangspunkt for å bli en bedre skytter!
HAR SELV ADHD
Randi Karoliussen har ikke verdens beste utgangspunkt for å bli den fantastiske skytteren hun faktisk er blitt.
– Jeg har ADHD, spiseforstyrrelser og svært plagsomme motoriske tics og smertefulle lidelser i muskler og Litt av Randis medaljesamling.(Foto: privat)
Randi på 50 m standplass. (Foto: privat)
skjelett. Det er ingen enkel sak å bekjempe dette verken på eller utenfor skytebanen.
Men samtidig som det gir meg ekstra utfordringer, gir det meg også litt spesielle evner, bl.a. dette jeg nevnte om oversikt og kontroll med hva som skjer i kroppen. Som trener har jeg erfart at jeg med mitt utgangspunkt kan oppnå veldig gode resultater i arbeidet med unge utøvere med f.eks. ADHD. Det hjelper å ha egne erfaringer!
IKKE BARE POSITIVT
Randi har mye positivt å si både om skyttersporten som aktivitet og om et positivt og godt miljø.
Men jeg visste ikke at jeg måtte bruke så mye unødig energi og fortvilelse fordi noen er misunnelig og prøver alt for å bryte meg ned. Jeg har vurdert flere ganger å legge riflene på hylla, da det ble for stor mental belastning. Jeg mistet all gleden med skytingen og gruet meg veldig til å dra på stevner.
Hvorfor må det være slik? Kan vi ikke støtte og heie på hverandre i opp ned turer? Å være der for hverandre med positivitet og som støttespillere gjør oss alle til bedre utøvere i tillegg til å være gode forbilder.
Jeg må presisere at dette gjelder noen få, for heldigvis har jeg fine folk rundt meg i laget mitt på hjemplassen og blir å finne på skytebaner også i tiden som kommer.
Randi har også skutt mye utenlands. Her sammen med fra venstre Veronika Aasan, Svein Gunnar Slørdahl og Robert Stornes foran, i den store Masters-turneringen i Taiwan tidligere iår, der det også ble medaljer
NYTTKULLHARINNTATT NTGKONGSVINGER
Årets nye elever ved NTG Kongsvinger. Fra venstre: Celine Nermark (Harstad), Mathea Lovise Junge Hauger (Stord), Celina Borgen Fuglerud (Vormsund), Emil Ottesen (Vinterbro) , Mathea Berge Holen (Fåvang). Hvor mange fremtidige toppskyttere det er på bildet vil fremtiden vise! (Foto: NTG Kongsvinger)
Norges Toppidrettsgymnas (NTG) Kongsvinger Skyting tar vanligvis inn ca 5 elever pr. skoleår. Årets fem utvalgte er nå på plass. De kommer fra nord, vest og øst i landet, og kan se frem til mye og systematisk skytetrening fremover. Fast aktivitet er fem ukentlige trenings/teoriøkter i skyting på dagtid. I tillegg kommer trening og konkurranserpåkvelderogihelgen.
Matching på internasjonalt nivå på konkurransesamlinger hører også med, alt under kyndig ledelse av skolens sportssjef Kjell Ivar Kolstad. Elevene har også tilgang til
fysioterapeut, ernæringsfysiolog og fysisk trener. Alt dette gir elevene mulighet til å utvikle seg til ekte toppskyttere.
Og de har litt å leve opp til, skolen har gjennom årene fått frem en rekke skyttere som hevder seg med glans både nasjonalt og internasjonalt. Blant mange sterke navn med bakgrunn fra denne skolen nevner vi Caroline Finnestad Lund, Stephanie Grundsøe, Malin Westerheim, Henrik Larsen, Daniel Sørlie, Simon Claussen, Jon Herman Hegg
Sportssjef Kjell Ivar Kolstad. Foto Svein-Erik Tosterud.
ÅPENDAGPÅ«SKYTESKOLEN»
NTG Kongsvinger Skyting inviterer nå til åpen dag for å presentere skolen og dens sportslige tilbud. Dette er et tilbakevendende, årlig arrangement, som er spesielt siktet inn på ungdom som er interessert i tilbudet ved NTG. Ungdommenes familiemedlemmer og andre interesserte er selvsagt også velkomne.
Årets presentasjon finner sted søndag 25. oktober. I løpet av dagen vil man få presentert opplegget ved skolen, både sportslig og skolefaglig. I tillegg blir det mulighet for å hilse på de ansatte og se treningsanleggene, og det man lurer på om alt fra søknadsprosess til hybelliv vil bli besvart.
Skolen kan vise til svært gode resultater både på skole og idrett, og utøvere med bakgrunn fra NTG Kongsvinger har representert Norge i samtlige Olympiske Leker siden 2012. Elevene har også massevis av medaljer i EM, VM og World Cup. To nåværende elever tok sågar medaljer i Europamesterskap i 2025! NTG-modellen er sterkt delaktig i at Norge nå er en av verdens fremste skytternasjoner. Daniel Sørli, Caroline Finnestad Lund, Simon Kolstad Claussen, Henrik Grimsrud Larsen og Jon Herman Hegg er eksempler på tidligere elever.
Grovt program for dagen: Oppmøte er klokken 10.45 i vestibylen på Innlandet Science Park (Rett over veien for Kongsvingerhallen). Så går det slag i slag med presentasjon av skolen og skoletilbudet, samt presentasjon av skytetilbudet. Etter lunsj blir det besøk på skytebanen, skolens treningsanlegg. Her får man også se geværene som brukes på trening og konkurranse. Under
besøket har elevene treningstid, slik at man får se hva som skjer i praksis på skytebanen.
Det hele avsluttes klokken 15, men etter det er det også mulighet for individuelle samtaler med skolens sportssjef Kjell Ivar Kolstad for den som ønsker det.
– Vi ønsker hjertelig velkommen til oss denne dagen, og alle kan invitere med seg flere, sier sportssjefen.
Det er ønskelig at man melder seg på pr e-post til kjekol@ntg.no.
Ytterligere informasjon finnes på skolens hjemmesider www.ntg.no – Dersom man av en eller annen grunn ikke har anledning til å besøke skolen på den åpne dagen, er det bare å ta kontakt, så finner vi en mulighet for individuelt besøk, sier sportssjef Kolstad.
NTG-elever under skytetrening på skolens bane i sommer. (Foto: RF Foto, www.rf-foto.no)
HOMERANGEOPENSTARTERI
OKTOBER–FORSJETTEGANG
- Nå er vi i gang med Home Range Open for sjette år på rad, sier arrangementssjefen i Gudbrandsdal Sportsskyttere, Arne Morten Nyfløt.
Tekst og foto: Svein-Erik Tosterud
Innbydelsene er sendt ut når dette publiseres, og allerede 9. oktober avsluttes første runde. Gjennom hele vinteren er det ukentlige runder, og det hele avsluttes den siste torsdagen i mars.
– Da vi begynte var det veldig stor interesse, og vi hadde over 120 deltagere. Men det var korona-tider, og det var svært få vanlige konkurranser, med tilsvarende stor interesse for hjemmebanekonkurranser, sier Nyfløt. Nå er det normaltilstander, og deltagerantallet har sunket en god del de siste årene.
FLEKSIBELT OPPLEGG
– Men vi vet at mange synes det er fint å ha et hjemmebanetilbud som dette, med lav terskel for deltagelse, rimelig startkontingent og fleksibilitet. Man velger selv om man skyter på papp eller elektronikk, inkludert Scatt, og man kan skyte på simulert avstand, f.eks. 50 m-konkurranse på 15 m avstand. Vi har flere klubber, bl.a. i Trøndelag som organiserer fast dager for å skyte HRO, sier Nyfløt.
Det konkurreres i rifle liggende og match på 50 m, samt 10 m luft både med pistol og rifle. Norske deltagere utgjør flertallet, men så vel franskmenn som russere og svensker har deltatt.
VIKTIG FOR KLUBBEN
- Det er en god del arbeide med
arrangementet, men det har hele tiden vært en god inntektskilde for Gudbrandsdal Sportsskyttere. Totalt er det snakk og et sted mellom 600.000 og 700.000 kroner, og vi har brukt en stor andel av dette til oppgradering av 50-metersbanen på Skarsmoen. Siste sesong gjorde at vi kunne kjøpe to nye elektroniske skiver, nå har vi 12, stort sett finansiert av HRO, sier Nyfløt.
SØKER OM STEVNE
Oppgraderingen av anlegget gjør at klubben planlegger å søke om å arrangere neste års landsstevne for rekrutter. Noen praktiske problemer må også løses, ettersom det i konsesjonen for banen er en del begrensninger i skytetider. Det er DFS-laget Øyer Dølen skytterlag som har konsesjon på anlegget, og disse sakene må løses sammen
Arne Morten Nyfløt tok initiativ til Home Range Open, og er fortsatt primus motor for arrangementet.
med dem i forhold til både lokale myndigheter og statsforvalteren. Nyfløt konstaterer at samarbeidet med DFS-laget er godt, men at prosessene i forhold til byråkratiet er komplisert og tidkrevende. DFS-banen ble etablert på 80tallet, mens 50-meteren er gradvis utbygget fra 2016.
FORTSATT SPONSORER
HRO har hele tiden hatt sponsorer som har bidratt med til dels flotte og kostbare premier. I takt med synkende deltagelse og strammere økonomiske tider har det gått noe nedover med sponsingen, slik at klubben selv må kjøpe inn en større andel av premiene.
– Men ABS Shooting, Bårdstublinken og Jaktia/Sauer er fortsatt med og sponser. Det blir fine premier også i år, med hovedvekt på ammunisjon og skyteklær. Vi kjøper også inn medaljer, slik at de som deltar på tilstrekkelig antall
runder får et minne. Jeg håper vi får et oppsving i antall deltagere i år, og tror vi får med den del svensker, og kanskje noen tyskere, sier Arne Morten Nyfløt.
Nyhet: Precision Pro skytehanske med Padlock-grip
Original: kr. 399,-
M-Pact / M-Pact3 fra kr. 599,-
Precision Pro: kr. 599,-
Base Layer: kr. 399,-
Cold Weather Original. Kr. 599,-
AleksanderTeisrudny
idrettskonsulentiNSF
Aleksander Teisrud (25) er ansatt som idrettskonsulent i NSF, som etterfølger for Gyda Winther, som sluttet ved utgangen av august.
Aleksander har solid bakgrunn fra skyttermiljøet, og vil være kjent av mange. Han gikk på NTG Kongsvinger fra 2015, og var i noen år aktiv skytter i NSF med mange gode resultater. Han var også innom juniorlandslaget fra 2018. Der var han med og hentet hjem lagmedaljer både i World Cup og EM. Senere hadde han flere oppgaver i NSF, bl.a. har han vært reise-
leder for juniorlandslaget. For tiden skyter Aleksander mest DFS, og er faktisk regjerende Landsmester fra innendørs Landsskytterstevne tidligere iår.
Han er styremedlem i Kisen Sportsskytterklubb, hvor han bl.a. har vært assistent for HS-skytterne Heidi og Martin Sørli-Rogne.
I sin nye jobb i NSF kommer Aleksander først og fremst til å jobbe mot klubbene, med arrangementsutvikling og rekrutteringsoppgaver.
OleFredrikArneberger NSFsmangfoldsrådgiver
Ole Fredrik Arneberg startet i jobben som rådgiver mangfold i NSF tidlig på året, og har forlengst markert seg ute i miljøene for paraskyting og prosjektet «Jenter i sentrum».
Den 29 år gamle Oslokaren er utdannet innen spesialpedagogikk/idrettspedagogikk. Han har bred erfaring fra arbeide med barn og unge, har vært i skoleverket, arbeidet som støttekontakt, og var fire år ved Frambu kompetansesenter der han arbeidet med unge i alderen 12-30 år. Før han kom til NSF var han miljøterapeut, med oppgaver innen tilrettelegging og alternativ mestring.
– Skyttersporten har jeg lite erfaring med tidligere, men jeg synes det er spennende med nye idretter, og har prøvd meg litt, sier Arneberg. Omtrent halve tiden hans går med til Jenter i sentrum. Han retter mye oppmerksomhet mot unge med minoritetsbakgrunn.
– Denne gruppen er sterkt underrepresentert i de fleste idretter, også vår. Jeg forsøker å finne samarbeidspartnere, aktører som kan bidra til at vi når ut til disse gruppene, sier Ole Fredrik Arneberg.
SIKRE DINE VÅPEN OG VÅPENSKAP MED BOLIGALARM
Skann kode for mer informasjon
verisure.no/nsf
Vi passer på døgnet rundt, uansett hvor du befinner deg. Skulle noe skje mens du er borte, varsler vi deg og kontakter nødetatene ved behov.
Alarm grunnpakke og videoringeklokke 990,- i installasjon
2000,- rabatt på Yale Doorman
25% rabatt på ekstra komponenter
1000,- til klubben din
NYSUKSESSFORNSF/DFS GJENBRUKSMARKEDPÅLS!
Med langt over 400 salg og en samlet omsetning på rundt 275.000 kroner ble årets utgave av Skytternes Gjenbruksmarked under LandsskytterstevnetpåKongsbergiaugust en stor suksess. Økningen fra fjoråret er betydelig.
Opplegget er et samarbeide mellom Norges Sportsskytterforbund ogDetfrivilligeskyttervesen.Sparebankstiftelsen DNB ga et betydelig økonomisk tilskudd som gjorde det mulig å ha større stand og bemanning på markedet.
Opplegget er at skyttere som har brukt utstyr til overs kan tilby det på markedet. Hele salgssummen går til selgeren via Vipps. Salgsstanden hadde jevnt og godt besøk de fire dagene den var åpen. Begge
Blid betjening på standen: Breddeansvarlig i NSF, Helene Rønningen sammen med DFS’ Martin Nesvik Voss (også kjent NSF-skytter). Foto: Svein-ErikTosterud
arrangørorganisasjonene hadde betjening som hjalp kjøperne med prøving osv.
Markedet er særlig populært blant yngre skyttere, som ved å kjøpe brukt utstyr kan komme igang uten altfor store kostnader. Også klubber og lag benyttet seg av tilbudene, og skaffet utlånsutstyr til sine rekrutteringsskyttere.
Skyte- og treningsklær samt skyteutstyr er det man kunne selge direkte på markedet. Alt lisensbelagt, dvs. våpen og ammunisjon kunne bare markedsføres med kontaktdata til selger, slik at selve salgsprosessen foregikk direkte mellom kjøper og selger, utenom markedet. Denne delen av salget er ikke med i omsetningsstatistikken.
Alle tilbakemeldinger om markedet er positive. Vi nevner at MichelleHermandsen,rådgiverbærekraft i Norges Idrettsforbund kommenterte bl.a. slik: – Det var gøy å se at det var mange besøkende og interesse for Skytternes Gjenbruksmarked. Gjenbruk kan bidra til å gjøre idretten mer bærekraftig, og ikke minst få ned kostnadene. Jeg er imponert over hvordan man har klart å integrere bærekraft på en konkret og målbar måte i arrangementet. Det er mange utfordringer knyttet til bærekraft i idretten, men dette er et tydelig eksempel på hvordan man kan starte med et enkelt tiltak og oppnå reelle resultater. Det blir spennende å se hvordan dette kan overføres til andre deler av idretts-Norge.»
3D-score
OptiskeskiverfraMegalink
Presisjonisærklasse
Optiskdeteksjonavtreffpunkt
Målerkulehastighet
Cross-firedeteksjon
Enkeltvedlikehold
Liten3D-scorei50mutgave
Stor3D-scoremed50mriflesikteblink
Stor3D-scoremed25mDUELLsikteblink
Liten3D-scorepåstativfor10mluftmedmonitor
TRENINGSTIPS:
SLIKUNNGÅRDUSKJELVINGOGPULS
UNDERKONKURRANSESKYTING
Dette med skjelving, puls og fokus var et spørsmål som dukket opp på skjermen min i forbindelse med LS og NM pistol. Noen klarer det, mens andre sliter. Hva kan vi gjøre?
På nettet dukket det kjapt opp løsninger som var alt fra avanserte modeller for mental trening til litt morsom eller tøvete, som «ta deg en støyt»!
Av Anne Grethe Jeppesen
Jeg vil først og fremst si at jeg tenker de aller, aller fleste skyttere på LS og NM er robuste og dyktige. Ikke alle er teknisk gode, men de er stort sett tøffe og modige utøvere. Jeg blir stum av beundring over de som med kamera rett i fleisen sjekker resultatet sitt på skjermen, stiller på siktet og fortsetter å skyte tiere. Her er det talent, god grunnutdanning og trening!
INSPIRASJON ELLER UTVIDET TRENINGSØKT?
Hva kan vi andre gjøre for å forebygge og forberede oss til neste konkurranse uten å gå inn i et teknisk, fysisk og mentalt trenings regime med stor treningsbelastning? Mitt forslag er at du simpelthen sørger for å gjennomføre treningsøkter som inneholder fokusøvelser. Helst hver gang! Økten(e) nedenfor har jeg flere ganger introdusert for at skytterne skal føle seg tryggere, roligere og oppleve mer mestring på standplass. Ta en sjekk på dette og prøv ut om du vil:
START MED FEM OPPVARMINGSØVELSER
1. øvelse. Ca 5 min. fokus på pust og tankekontroll.
Sitt på en stol bak standplass. Lukk øynene. Arbeid med pusten. Pust gjennomnesaogbrukmagen.Hold
Fra en treningsøkt nylig hos Aron Skytterklubb i Drammen der dette programmet ble praktisert
skuldrene avspente og ubevegelige. Magen går ut når du puster inn. Legg en hånd på magen for å registrere bevegelsen. Gå deretter rett til standplass uten å snakke med noen.
2. øvelse; Ca 10 min tørrtrening. Når du tørrtrener i skytestillingen vil kroppen din tilpasse seg stillingen, og du kommer på plass. Tankene og følelsene dine vil bli påvirket, og du vil bli klar til å prestere. Oppgave; Løft, pust/avspenning og rolig inngang. Uten avtrekk.
3. øvelse. Fokus på arbeidsoppgaver.
5 tørravtrekk med øynene lukket. Fortsett å puste med magen. 10-20 skudd med fokus på stilling og avspenning. Bruk stikkord (trigger-ord) for inngang, holding og avlevering.
4. øvelse. Fokus på avspenning og ankring.
5 tørravtrekk og 10 skudd skarpt. Husk at du skal puste med magen. Fest blikket på et punkt i nærheten av skiva når du forbereder neste skudd. Som om det er ditt anker.
Kjenn at du slapper av når du fokuserer på punktet. Snakk til deg selv på en positiv måte. Avslutt med testskyting. 40 eller 20 skudd. Skriv i treningsdagboken eller finn løsninger slik at du noterer hva du har lært i dagens trening. Gjennomfør en rolig uttøyning, spesielt av muskulatur du har belastet i treningsøkta.
5. øvelse. Fokus på avspenning, mønster og mål. Sett deg ned. Se det ideelle mønsteret for hvordan du vil at du skal gjennomføre skuddet. Du ser for deg løftet, inngangen, holding og finsikting og avlevering av skuddet. Gå frem og kopier dette når du
skyter 10 skudd skarpt. Bruk «ankerpunktet» mellom hvert skudd hvis du vil.
6. øvelse. Fokus på pust og visualisering.
Visualiser fem repetisjoner av perfekt-mønsteret (grep, løft, inngang, hold og avlevering), gjerne mens du står i skytestilling. Kjenn at du slapper av og har det kjekt. Skyt så 2-4 repetisjoner x 5 skudd. Bruk det du har erfart i øvelse 1-5.
7. øvelse. Fokus på automatisering og drill.
- Fokustrening med innøving av tidsfølelse og rytme.
- Skyt 30 skudd på 20 min., 20
skudd på 15 min., 10 skudd på 7 min. og 5 skudd på 3 min. 30sek. Bruk det du har erfart i øvelse 1-5. Skriv i treningsdagboken eller finn løsninger slik at du noterer hva du har lært i dagens trening. Gjennomfør en rolig uttøyning spesielt av muskulatur du har belastet i treningsøkta.
Lykke til!
Link til Anne Grethes informasjonsside: https://www.instagram.com/ jeppesencoaching/
Sikring av skytebaner
Skytebaner over hele verden velger denne type skyteforheng, inkludert norsk politi, forsvaret og private skytebaner
Demper støy
Vårt skyteforheng demper støy fra skudd og anslag på bakvegg/kulefanger, og kan tilpasses spesifikt for å passe dine mål, også for mobile installasjoner. Forhengene kan leveres med praktiske oppheng på skinner, og standardfarge er rød, men andre farger er tilgjengelige på forespørsel.
Levetid
LinaX bevarer sine egenskaper og gir skyteforhenget en lang levetid. Skyteforhengets levetid avhenger av hvilken type våpen og ammunisjon som benyttes. Eksempelvis alt fra .22 cal til .44 magnum. Ved bruk av hullspiss ammunisjon har vi alternativer for å øke levetiden på forhengene.
Økt sikkerhet
Våre skyteforheng gir også økt sikkerhet for skytteren mot farlige rikosjetter, samtidig som farlig blystøv holdes bak forhenget og kan enkelt suges ut. Merk at det ikke anbefales å bruke lett ammunisjon som luftvåpen.
LinaX
Vårt unike LinaX skyteforheng laget av naturgummi, det splintrer ikke som en fiberplate eller etterlater store hull som hard gummi. LinaX lukker seg og etterlater kun ett nålestikk etter prosjektilet, noe som gir en økt sikkerhet for skytteren.
/ thrane.no
Besøk våre nettsider for mer informasjon
Høy kvalitet
Thrane & Thrane Teknikk sikrer deg høy kvalitet, lang levetid og sikkerhet for deres skyttere.
Håkon Boine, som mange vil kjenne fra nå nedlagte Skytterlinken, er igang med nytt firma for skyteutstyr. Maxut er foreløpig en nettbutikk, men vil også bli å finne på større stevner i det meste av landet. Vi traff ham på Landsskytterstevnet på Kongsberg, der han opplevde stor interesse fra både DFS- og NSF-skyttere.
- Jeg begynte så smått med salg av kniver, lommelykter og andre hverdagslige “ha på seg”-saker. Så har jeg skaffet meg en del agenturer, det begynte med pusse- og ladeutstyr, og jeg har fått samarbeidsavtale med den norske leverandøren av Capapie skyteklær. Nå er også en egen kleskolleksjon i en rimeligere prisklasse på plass, den selger jeg under eget firmanavn.
BÅDE NSF OG DFS
Håkon Boine forteller at han kan levere klær av begge merker både til DFS- og NSF-skyttere.
– Mye av vareutvalget mitt er nok mest interessant for DFS og jegere, men jeg bygger meg gradvis opp som en fullsortementsleverandør. Det er allerede slik at man kan bestille de fleste produkter fra produsenter som Anschütz, Mec/
Centra osv. hos oss, og jeg tar inn nye produkter som det er etterspørsel etter. Hvis noen lurer på om jeg kommer til å åpne en vanlig butikk, kan jeg bekrefte at det er planen på litt sikt. Men jeg skynder meg langsomt, og foreløpig har jeg det travelt nok med å drive salg over nettet og ved å ha stand på arrangementer der det er mange skyttere samlet, sier Håkon Boine.
Håkon Boine på den innholdsrike standen han hadde på Landsskytterstevnet på Kongsberg i august.
KLARTFORTRENINGSSAMLINGIPARATRAP
NSF inviterer til treningssamling for paratraputøvere fra 26.-28. september på Løiten JFF lerduebane. Samlingen er åpen for både erfarne og nye utøvere.
Dette er en unik mulighet til å få faglig påfyll, utvikling av nye ferdigheter, utveksling av erfaringer og bygging av nettverk med likesinnede fra hele landet. Det vil legges vekt på tilrettelegging og individuell oppfølging, slik at alle deltakere skal få maksimaltutbytteavhelgen,uansett nivå og forutsetninger.
Påmeldingsfristen er onsdag 17. september. Det er en beskjeden egenandel på kr. 500.-, som dekker hotell, mat på banen, baneleie, leirduer, middag lørdag og instruktør. Reisekostnader til samlingen kom-
mer i tillegg. Deltagerne må selv ta med hagle og patroner.
Spørsmål om samlingen kan rettes til NSFs rådgiver mangfold, Ole
Fredrik Arneberg på olefredrik. arneberg@skyting.no
Påmelding skjer ved bruk av eget skjema, som finnes her.
.22
til ditt behov!
Norma Match
Trenings- og konkurransepatron med bedre presisjon.
Veil 1,99 / stk.
v/5000 stk. 1,59 / stk.
RWS Special Match
Konkurransepatron med svært god presisjon.
Veil 3,13 / stk.
v/5000 stk. 2,50 / stk.
UNGDOMSCUPENFORTSETTER UNDERNYTTNAVN
Nå nærmer det seg årets første runde i den populære ungdomscupen. Hjemmebanecupen, som er for rekrutter fra 11 år og opp til junioralder, opptrer under nytt navn, Lapua Ungdomscup, men er ellers gjenkjennelig fra tidligere år. Lavterskel-cupen ble i fjor utvidet med NAIS-program for pistol og 15 meter på rifle. Dette videreføres også i år.
Cupen er enkel å arrangere, og skaper litt ekstra aktivitet rundt på baner. Det er fem runder hvorav de tre beste er tellende. Disse er satt til ulike uker i løpet av sesongen, og klubben velger selv hvilke dager cupen skal skytes på, så lenge resultatene er levert innen slutten av gjeldende uke.
Ukene som er satt av til gjennomføring er:
Uke 44 – 27. okt – 02. nov
Uke 48 – 24. nov – 30. nov
Uke 3 – 12. jan – 18. jan
Uke 7 – 09. feb – 15. feb
Uke 11 – 09. mar – 15. mar
Uke 12 – 16. mar – 22. mar (ekstrarunde for skyttere som mangler et siste resultat for å kunne bli rangert)
Påmelding skjer ved at klubbene sender en melding til aleksander. teisrud@skyting.no om at man ønsker å delta. Da får man tilgang til et regneark hvor utøverne legges inn. Teisrud kan også kontaktes hvis man har spørsmål rundt påmelding og deltakelse.
VissteduatSkytterlandslagetharenegennettside?
Skytterlandslaget er toppidrettssatsingen til Norges Sportsskytterforbund og ble etablert foran sesongen 2017 for å samlealleNSFsgreneromsammeidéogsammesatsing.
På Skytterlandslagets nettsider finner du oppdatert informasjon om Skytterlandslaget, blant annet profiler av våre toppidrettsutøvere,alleuttakskriterierfordegsomønskeråkvalifiseredegtillaget,oftestiltespørsmålogsvar,siste nytt,enoversiktoverfremtidigekonkurranserSkytterlandslagetdeltarpåogkontaktinformasjon.
Trykkherforågåtilskytterlandslaget.no!
NYE Skytterprodukter
NYTTDIOPTERFRATEC-HRO
«TEC-HRO bi-lux» heter det tyske firmaets nye diopter.
Det byr på flere nye finesser, først og fremst 60-knepps teknologi. Det betyr at et knepp utgjør 1/20 av ringbredden, slik at det f.eks. blir to knepp for å justere treffpunktet fra 10,8 til 10,9 på 10 meter. På 50 m flytter hvert knepp treffpunkt 1/10 av ringbredden. Videre er diopteret utstyrt med en ekstra sentreringsring, slik at man får mer hjelp til sentring, på samme måte som ved bruk av Duplex-forsatsen fra Mec. Utstyret fungerer også som solblender.
Diopteret er laget av høyfast aluminium i kombinasjon med rustfritt stål. Bevegelsen når man klikker i høyde eller sideveis skjer på glidelagre i rustfritt stål. Spindlene er laget av bronse, et materiale som har selvsmørende egenskaper og dermed de beste glideegenskapene.
Alle overflatene av bronse og aluminium er kjemisk behandlet og dermed beskyttet mot oksidasjon. Diopteret veier 250 g.
NYMATCHRIFLEFRAANSCHÜTZ
Anschütz jobber stadig for å komme tilbake i markedet for matchrifler i .22-kaliber. Nå er modellen 1761 AMR Competition kommet på markedet. Den har en mekanisme som ligger tett opp til 54.30-modellen, som ble lansert for et par år siden. Kortere slutt-
stykke, som betyr ladeport nærmere skytteren, er det samme. Men mekanismen er slanket noe, har forenklet avtrekksmekanisme, og enklere avfyringssystem (fjær og tennål) enn 54-serien, noe som gir et lettere og rimeligere våpen. Sluttstykket åpnes med bare 60 graders
Senere vil det komme ekstrautstyr i form av optikk for forstørrelse og fargefiltre. Prisen på nyskapningen i Tyskland er rundt 500 Euro.
bevegelse. Den nye riflen kan leveres med forskjellige skjefter, fra enklere treskjefter til en AMRutførelse (se bildet) og det nye, runde One-skjeftet. Prisen for nykommeren er rundt 10% lavere enn for 55.30 One, dvs. ca. 3800 Euro i Tyskland.
HVORFORSKILLEMELLOM
TOPPOGBREDDE?
Hva bidrar dette skillet til, er det kun sorteringsbegreper eller kan det til og med være begreper som er skadelige å benytte?
HAR VI BLITT STUEBLINDE?
For de fleste av oss har det blitt helt naturlig å forholde oss til at noe er toppidrett og noe er breddeidrett. Men er dette noe vi har vent oss til uten å reflektere over hva det betyr, om det gir noen tilleggsverdi å bruke en slik inndeling, og hvilke konsekvenser kan bruk av disse begrepene ha i praksis.
HVA ER HVA?
Olympiatoppen refererer til toppidrett på følgende måte: "Toppidrett" defineres som treningsog forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egenart og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjoner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse utøverne en hovedbeskjeftigelse.
Breddeidrett er da alt det andre, og dermed definert uten noe presist innhold.
HVORFOR ORGANISERE IDRETTEN OMKRING DISSE BEGREPENE?
Jeg vil sette et stort spørsmålstegn ved hvor hensiktsmessig det er å benytte disse begrepene i praksis?
De benyttes jo over alt i idretten, og ingen setter noe spørsmålstegn ved bruken av denne inndelingen. I daglig tale er det greit nok og politikere elsker å snakke om det, men det er kanskje ikke like greit
om man tar det videre og bygger strukturer fundert på disse begrepene.
Vi har jo allerede landslag som utvilsomt driver med toppidrett. Så har vi ulike satsingsprosjekter på ungdom og unge voksne, på klubber, en rekke arrangementer og satsingsområder.
Alt dette er gode initiativer som står på egne ben, så hva bidrar det egentlig til å kategorisere disse aktivitetene som det ene eller det andre. Er det for å tilfredsstille sortering i et datasystem, fordeling av budsjettposter eller for å fordele oppgaver og ansvar? Ja, kanskje, men om toppidrettssatsingen er knyttet til landslag og alt annet er bredde, hvorfor da gjøre dette så komplisert?
Jeg tenker at det kan være lurt å hoppe over dette inndelingsnivået for å sette søkelys på det som er de konkrete oppgavene, for sekkeposten bredde er og blir et for generelt ansvarsområde.
KAN SKILLET MELLOM TOPP OG BREDDE VÆRE SKADELIG?
Hvorvidt det er skadelig, avhenger nok av i hvor sterk silo-tenkingen er. Siloer er jo slik at man enten er i den ene eller andre, og det kan være vanskelig å bevege seg imellom. Siloer kan også lede til og representere lukkede miljøer og sub-kulturer.
Selv om toppidrett gjerne foregår i et team (les; landslag), så er utøvelse av toppidrett først og fremst individuell. Det er organiseringen
Skytterdebatt
Dette er spalten der man kan dele sine meninger om og holdninger til alle aspekter av sporten.
Alle typer innlegg er velkomne, bare husk å være høflig, og at du holder deg til sak. Personangrep tillates ikke, men frisk debatt er hjertelig velkommen!
av toppidrett som ikke er individuell. Man må altså ikke nødvendigvis være på et landslag for å drive toppidrett. Det jo ikke plass til alle i alle internasjonale konkurranser, og landslaget har derfor også klokelig inkludert en større gruppe skyttere hvor idretten og satsingen er en hovedbeskjeftigelse, selv om resultatene ligger litt inn i fremtiden.
Landslaget dreier seg i stort om organisering av toppidrett, mens de som deltar på landslaget i konkurranser for landslagsutøvere er en atskillig mindre gruppe. Det er de som blir tatt ut.
Det er spørsmål om organiseringen av toppidretten favner all individuell toppidrett, altså alle som hver for seg kommer inn under definisjonen. Selv om det norske riflelandslaget inkluderer mange, så omfatter det neppe alle som driver trening og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden eller ønsker å gjøre det.
Det er skyttere på vei opp og det er skyttere som ønsker å drive toppidrett, men som ikke kommer med på laget (enda eller aldri), og de som har hatt sine sjanser og likevel ikke gir opp. Det kan også være en del som ønsker å drive toppidrett, men ikke i et landslagsregime som kanskje ikke passer livssituasjonen i en periode. Det finnes også rifleskyttere utenom NSF på et svært høyt nivå, ofte tidligere NSF-skyttere. Det ligger bedre til rette for en friere flyt mellom topp og bredde om aktivitet og satsing ikke foregår i siloer.
UHELDIG STRUKTUR
Poenget er også å vise at skillet mellom topp og breddeidrett, som strukturelle begreper, dekker over de underliggende realitetene ved
at begrepene blir for generelle. Strengt tatt er begrepene bare merkelapper. Det dreier seg i klarspråk egentlig om «landslaget» og «alt det andre», og på utøvernivå dreier det seg om variasjoner mellom utøveres innsats og resultater. Topp og bredde forkludrer forståelsen av hva det egentlig dreier seg om, hva som er innholdet i begrepene.
Jeg vil påstå at inndelingen i topp og bredde ikke gir noen tilleggsverdi for noen. Når man da konkretiserer hva som faller inn under «bredde» blir ikke begrepet uttømmende, men begrensende, og man risikerer å ikke få med seg alt. Eksempelvis er sannsynligvis veteranskytingen den største delen av breddeidretten i Rifle, uten at akkurat det har noe særlig oppmerksomhet. Det er et tankekors i seg selv, men la det ligge.
I den grad det settes et likhetstegn mellom å være toppidrettsutøver og det å være på landslaget, kan dette også danne et ekskluderende skille mellom de som driver toppidrett individuelt og de som gjør dette organisert på landslag. Det er lett å glemme de som fortsatt trener og presterer på et høyt nivå, som har hatt sin sjanse, men som fortsatt ønsker å komme tilbake. Det er også lett å glemme de i samme kategori hvor forpliktelsen som ligger i å delta på landslag, av ulike grunner, ikke kan oppfylles akkurat slik det kreves. Er disse verdiløse? Nei, de er kanskje de aller beste til å trekke flere med seg og skape et miljø.
Satsing på toppidrett, som da kun gjelder landslaget, kan føre til redusert fokus og mindre satsing på andre toppidrettsutøvere. Det er en prioritering. Kanskje er det derfor det mangler initiativer for å beholde den gruppen av utøvere
som faller utenfor, og en av grunnene til at frafallet av skyttere er så stort fra slutten av tyveårene. Det er kanskje rett og slett ikke rom for individuelltoppidrettutenom landslaget?
Kall en spade for en spade. Det dreier seg om landslaget på den ene siden og alt det andre på den andre siden når det gjelder rifleskyting i NSF. Det har sine konsekvenser, så vær varsom med å bruke flotte ord som toppidrett og breddeidrett uten å være konkrete. Det gir bare et inntrykk av at toppidrett er mer enn det er og at breddeidrett omfatter mindre enn det gjør, mens realiteten er at innholdet i begge er ganske smalt og antall deltakere er ganske lavt.
Eksempelvis blir uttrykk som å satse på breddeidretten eller spørsmål som; Hva er breddeidrett eller hvordan utvikle bredden, tåkete. Da er det bedre å spørre seg; Hvordan kan vi utvikle tilbudet for rifleskyting, tiltrekke oss og beholde flere rifleskyttere (også utenom landslaget)? Da kommer de neste spørsmålene, initiativene og hvem utøverne er, nesten av seg selv.
Hans Kristian Jensrud
PÅLHEMBREVANT GAMLEERIKSPOKAL
For den som ikke kjenner begrepet
Gamle Eriks Pokal:
Trofeet er opprettet av Levanger Sportsskytterlags ypperlige pistolskytter og ildsjel gjennom over 50 år, Erik Stai. Det skjedde i forbindelse med hans 80-årsdag i 2021. Stai har utmerket seg både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og har fått en rekke utmerkelser for sin innsats. Som aktiv skytter vant han flere NM-gull, og som organisasjonsmann har han hatt en rekke verv, bl.a. som forbundsstyremedlem og visepresident i NSF. Erik har med stort engasjement og kompetanse ledet landslag, og ikke minst vært sentral i planlegging og gjennomføring av flere større arrangement gjennom årene. Han var blant annet sentral under EM i Meråker i 2010 og som leder av organisasjonskomiteen for Nordisk Mesterskap i 2012 – et ansvar han tok på seg på kort varsel og løste på en utmerket måte. Så nylig som i 2021/22 var han med i forberedelsene til og gjennomføringen av EM i luftvåpen i Vikingskipet på Hamar. Han er en av svært få æresmedlemmer i Norges Sportsskytterforbund (utnevnt i 2013).
Årets konkurranse om Stais pokal ble vunnet av Pål Hembre, som skjøt glimrende 577 poeng under Norges-mesterskapet hos Ørland SS i sommer. Det er andre gang Hembre vinner trofeet, og han leder også i kampen om å vinne pokalen, da hans sum er klart best hittil.
Statuttene for vandrepokalen «i litt edelt metall» er noe spesielle,
den skal vandre «så lenge Erik Stai vandrer». Når den dagen kommer, vil pokalen tilfalle den som har den høyeste poengsummen inngravert på pokalen.
Programmet skal alltid være 25 m finpistol, og konkurransen skal foregå i et åpent nasjonalt stevne, fortrinnsvis arrangert av Levanger Sportsskytterlag (LSSL), Verdal
Sportsskytterlag eller av annet lag utpekt av Nord-Trøndelag Skytterkrets. Den årlige vinneren får en minnepremie, og navn og poengsum inngraveres på pokalen. Inntil endelig vinner kan kåres, blir trofeet oppbevart av Levanger Sportsskytterlag, lag/person oppnevnt av LSSL eller NT Skytterkrets.
Her er listen over vinnere av trofeet så langt:
2021: Bjørn Martin Bruun, TSS, 568 p.
2022: Sondre R Haltvik, Frosta SSL 561 p.
2023: Pål Hembre, Bærum PK, 576p
2024: Frode Knutsen, TPK, 571 p
2025: Pål Hembre, Bærum PK, 577 p
Erik Stai (til høyre) overrakte selv premien til årets vinner Pål Hambre.
Digitaltopplæringsprogram,girklubbermulighettilåsetteoppmålogtiltakfordetforebyggende arbeidet
InteressertiålesemeromNSFsantidopingarbeid?
Medieplan 2025
En annonse i Skytternytt når alle landets 35.000 sportsskyttere.
Dette er en kjøpesterk gruppe som vedlikeholder og fornyer utstyret jevnlig, og som bruker betydelige beløp på forbruksvarer som ammunisjon og pusseutstyr. En annonse i Skytternytt vil gi deg mersalg!
Utgivelser i 2025:
Nr. 1 Materiellfrist uke 11 Utgivelse uke 12
Nr. 2 Materiellfrist uke 23 Utgivelse uke 24
Nr. 3 Materiellfrist uke 36 Utgivelse uke 37
Nr. 4 Materiellfrist uke 47 Utgivelse uke 48
Annonsepriser:
Helside: 9.000,-
Halvside: 5.500,-
1/4 side: 3.500,-
Rubrikkannonser 4 utgaver (1 år): 114 x 58 mm kr. 4.000/år
Rabatter ved samtidig bestilling: 2 innrykk: 10%. Årsavtale (4 innrykk): 15%.
Prisene forutsetter at man leverer ferdig PDF.
Bladets format er A4, 210 x 297 mm
Skytternytt kan utarbeide annonser mot tillegg i prisen.
For mer informasjon og bestilling, ta kontakt med annonseansvarlig: Norsk Militærteknisk Forlag v/Bjørn Josefsen. Tlf. 901 83 211 E-post: b.josefsen@mil-tek.no
