Skattebetaleren 3 2009 by skattebetaleren

SKATTE BETALEREN 3–2009

www.skattebetaleren.no

Lønnsomt skattekutt side 16 Slik unngår du restskatten side 38 Nå får du finere gaver side 20

Din guide til skattevalget 2009 Side 24

Gi bort hytta – spar arveavgift side 10

INNHOLDH Gi din stemme

Slapp å skatte av jakt og fiske

Siden sist

Øker skattefrie satser

Her får du hyttehjelp

Få hytta uten arveavgift

Rentefrie lån

Varsler innstramming

Generasjonssskifte i praksis

Lønnsomt å kutte skatten

Gi barna jobb – og en utdanning

Nå kan du få en tusenlapp av sjefen

Ulønnsom banksparing

Bare fete løfter?

Lover skattekutt

Klart nei til boligskatt

Et løft for de frivillige

Frir til bilfolket

Fra rød til grønn skatt

Ønsker skatterevolusjon

Står fast på skattenivået

Kildeskatt på pensjoner

Glemmer skattesjekken

Husk restfradraget

Slik slipper du restskatten

Presset til forlik

Vi svarer deg

Lønn for strevet, men skatt på viddene

Oss skattebetalere imellom

Stortingsvalget – mer enn skatt

Skattevalget 2009 Hva mener partiene om skatter og avgifter? Vi har snakket med stortingspartiene som presenterer løfter og valgflesk. Side 24

Arvetips i sommervarmen Mange bruker sommeren til å planlegge arveskifte. Hvorfor ikke ta en skikkelig prat om overføring av hytta til neste generasjon? Vi gir deg tipsene for hvordan dere gjør det billigst mulig. Side 10

Sikkert som banken? Med finanskrisen som bakteppe stupte aksjekursene. Mange valgte å plassere pengene på sparekonto. Men det skal mye til før det lønner seg. Side 22

SKATTEBETALEREN 3-2009

TALLENES TALE

SKATTEFRITT

Gi din stemme!

845.500 Så stor var norske husstanders gjeld i snitt i 2007.

5.400 Det betalte vi i snitt i formuesskatt samme år.

7.200.000.000 Så mange kroner brukte vi på frisører og skjønnhetspleie i fjor.

83 Så mange år ventes kvinner å leve i snitt. Menn dør nær fem år tidligere.

3.528.000 Så mange velgere har muligheten til å si sin mening ved stortingsvalget. Kilde: SSB

SKATTE BETALEREN Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum 0103 Oslo Tlf. 22 97 97 00 post@skattebetaleren.no

SKATTEBETALEREN 3-2009

Det er neppe noen som ikke har fått med seg at det er valgår i år. Hvem som får sitte ved roret og styre Norge de neste fire årene er svært usikkert. Derfor bør du bruke din stemme til å gjøre deg hørt. I denne utgaven av Skattebetaleren ser vi nærmere på hva de enkelte partiene står for i skatteog avgiftspolitikken. Skatter og avgifter står ofte sentralt i den politiske debatten, siden dette er måten vi finansierer velferdssamfunnet vårt. Vi ser at noen partier er mer opptatt av å styrke statens inntekter enn andre. Det har gjerne en sammenheng med hvilket syn partiet har på oppgavene som de mener det offentlige Norge skal utføre. Selv om mange mener at partiene blir likere og likere, så finnes det fortsatt noen ideologiske skillelinjer. Men i en opphetet valgkamp er det ofte enkeltsakene som vinner oppmerksomheten. Vi har derfor bedt partiene se litt framover på de lange linjene i skatteog avgiftspolitikken, og forklare litt av det som blir borte i den hektiske valgkampdebatten. Svimlende underskudd i Oljefondet har fått stor oppmerksomhet. Men det er ikke noe de fleste av oss kjenner på kroppen i det daglige. Kikker vi inn i framtiden, er det imidlertid helt annerledes. En av de største utfordringene Norge står overfor er nemlig at vi blir stadig eldre. Vi får en stadig større gruppe pensjonister, og stadig flere av disse har opparbeidet seg solide pensjonsrettigheter. Hvem skal finansiere dette – og hvordan? Politikk og valg handler slett ikke bare om kroner og øre inn i statskassa. Debatten vil i stor grad gjelde hvor pengene faktisk skal brukes. I en meningsmåling gjort for Skattebetalerforeningen var folk klare i sine svar. Velgerne prioriterer helse og omsorg, skoler og samferdsel.

REDAKTØR Kenneth Kvalvik kenneth@skattebetaleren.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 295 kroner.

ANNONSER: HS Media Telefon: 62 94 69 01 mia.berg@hsmedia.no GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Tlf. 22 03 80 90 TRYKK: Norprint

Manglende hender i eldrepleien, elendige veier og debatt om skolenedleggelser vil derfor få ekstra oppmerksomhet fram mot valget. Samtidig er vi inne i en alvorlig økonomisk bølgedal – en nedtur som rammer velgerne svært ulikt. Noen mister jobben, mens andre styrker kjøpekraften som følge av lave renter. Det er litt for uforpliktende å bare tenke store tanker. Vi har derfor bedt partiene også forklare hva de konkret vil gjøre de neste fire årene. Hva vil de gjøre med skattenivået for privatpersoner og næringsdrivende? Hvilke avgiftsløfter kommer de med? Forhåpentligvis gir svarene deg som leser et litt bedre grunnlag for din vurdering når du skal bestemme deg for hvem som har fortjent din stemme. Hvem stoler du på er best rustet til å styre Norge de neste fire årene? Gi ditt svar ved valgurnene!

Kenneth Kvalvik Redaktør

UTGIVER Skattebetalerforeningen Opplag: 19.315 ISSN 0333–3868

Slapp å skatte av jakt og fiske Jakt- og fiskerettighetene måtte også skattlegges etter salget av fritidseiendommen, mente skattemyndighetene. Nei, slett ikke, konkluderer lagmannsretten. Av KJELL MAGNE RYLAND

Bakgrunnen for dommen i Agder lagmannsrett var tvist om skattleggingen av gevinsten etter salg av en sjettedel av en stor fritidseiendom i Sirdal i Vest-Agder. Fritidseiendommen ble brukt hovedsakelig til jakt og fiske, og ligger i et område med generelt byggeforbud. Ligningsmyndighetene

mente at bare bebyggelsen, og 20 dekar av tomten kunne selges skattefritt. Salget av resten av tomten – samt verdien av jakt- og fiskerettighetene – skulle skattlegges. Selgeren av fritidseiendommen valgte å gå til søksmål, begrunnet i feil lovanvendelse og skjønnsutøvelse. Nå gir lagmannsretten skattyteren delvis rett. Agder lagmannsrett mener det er riktig at skattefri gevinst bare kan regnes av hytte, naust og naturlig arrondert tomt, mens gevinsten fra salget av resten av eiendommen må skattlegges. Retten mener imidlertid at selgeren av fritidseiendommen skal slippe å skatte av jakt- og fiskerettighetene. Disse er nemlig tett knyttet opp til verdien av bebyg-

gelsen, mente retten. Det selv om det blir fisket og jaktet utenfor det som regnes som naturlig arrondert tomt. Lagmannsretten begrunner avgjørelsen med at en betydelig del av eiendommens verdi må antas å være knyttet til det særpregede og store fjellområdet med betydelige jaktrettigheter, i kombinasjon med at det befinner seg en hytte med naust i området, som ellers ligger langt fra alfarvei. Dommen er ikke anket.

Skattemyndighetene fikk nei til skattlegging av jakt- og fiskerettigheter ved salg av en fritidseiendom.

SKATTEBETALEREN 3-2009

SIDEN SIST

Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

Skattebetaleren på nett

Varsler konkursras

Kritiserer skatteinformasjon Mange kommuner informerer ikke skikkelig om eiendomsskatten på sine hjemmesider. Bare fem av tolv tilfeldig utvalgte kommuner gir god nok informasjon om skattesatsen for 2009, mener Huseiernes Landsforbund. – Kjøper man hus eller hytte i en kommune skal man kunne finne ut om man må betale eiendomsskatt eller ikke, og i tilfelle hvor mye. Man bør også kunne finne ut hva man må betale i renovasjonsavgift, sier utredningssjef Dag Refling i Huseiernes Landsforbund til bladet Hus & Bolig. Refling mener kommunene bevisst unnlater å informere innbyggerne om ubehagelige vedtak. KS, kommunenes interesseorganisasjon, innrømmer at kommunene har en vei å gå når det gjelder informasjon på nett. – All relevant informasjon til innbyggere og næringsliv bør presenteres på kommunenes nettsider. Opplysninger om eiendomsskattesatsene burde selvfølgelig ligge sammen med opplysninger om kommunale gebyrer og avgifter, sier IKT-rådgiver Line Richardsen i KS til Hus & Bolig.

SKATTEBETALEREN 3-2009

FOTO: RIKKE ÅSERUD

Skattebetaleren har fått sitt eget nettsted: www.skattebetaleren.no. Her finner du bladet du nå holder i hånda. Her vil du også finne oppdaterte nyheter innen skatt og avgift, samt blogg til en rekke sentrale personer. Har du meninger om skatt, kan du også kommentere både nyhetsartikler og blogginnlegg. Vi holder deg også oppdatert på artikler om skatt og avgift som dukker opp på andre nettsteder. På Skattebetalerforeningens nettside www.skatt.no finner du fortsatt medlemsinformasjon, temasider med fagartikler om skatt, og spørsmål og svar.

Tallet på konkurser øker voldsomt i år. I perioden januar til mars er det registrert hele 87,7 prosent flere konkurser enn på samme tid i fjor, samtidig som tallet på tvangsavviklinger økte med 62,4 prosent. Det har ikke vært registrert så høyt antall konkurser siden Konkursregisteret ble åpnet i 1993. – Dette er en voldsom økning, som vi ser i sammenheng med finanskrisen, sier underdirektør Karl Erik Rørmark ved Konkursregisteret. Totalt ble det registrert 1.415 konkurser og 445 tvangsavviklingere i årets tre første måneder. Bygg og anlegg er den bransjen som er hardest rammet.

Dag Refling i Huseiernes Landsforbund mener kommunenes presentasjon av eiendomsskatten på nettet er tendensiøs.

Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skattebetaleren.no.

Oljetopp ga skattevekst

Mer skatt fra AS

Det ble innbetalt totalt nær 203 milliarder kroner i skatt i årets tre første måneder. Det er en kraftig økning fra samme periode i fjor. Økningen var på hele 45,1 milliarder kroner, eller 28,6 prosent, opplyser Statistisk sentralbyrå. Bakgrunnen for skattehoppet er den store innbetalingen av oljeskatter i februar. Samlet skatteinngang foruten oljeskattene utgjorde 167,7 milliarder kroner. Også dette er en økning, om enn mer beskjeden, på 9,9 milliarder kroner, eller 6,3 prosent.

Halvparten av alle aksjeselskaper var i skatteposisjon i 2007. Disse hadde en skattbar alminnelig inntekt på totalt 189 milliarder kroner – 35 milliarder mer enn året før. Samtidig hadde aksjeselskaper som ikke var i skatteposisjon en negativ alminnelig inntekt på 66 milliarder kroner, en forverring på 13 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Totalt sett for alle aksjeselskapene økte skattepliktige inntekter med 18 prosent fra 2006. De totale skattepliktige inntektene var dermed 377 milliarder kroner. Av dette utgjorde næringsinntekt og mottatt konsernbidrag henholdsvis 275 og 102 milliarder kroner. Hvis det skilles mellom offentlig eide og privat eide aksjeselskaper, fremgår en nedgang på 5 milliarder kroner i skattepliktige inntekter i offentlig eide aksjeselskaper sammenlignet med året før. Privat eide aksjeselskaper hadde derimot en økning på 63 milliarder kroner eller 26 prosent.

Har penger på bok

FOTO: ØYVIND HAGEN / STATOILHYDRO

Seks av ti husstander har bankinnskudd som minst tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden. Dette er en økonomisk buffer som de fleste økonomer anbefaler folk å bygge opp, for å kunne takle uventede utgifter som dukker opp. Men det er stor forskjell på hvem som har en slik buffer, ifølge SSB. Ni av ti pensjonistpar har bankinnskudd på mer enn 65.000 kroner, mens bare en tredel av unge aleneboende eller enslige forsørgere har klart å bygge opp denne bufferen. Den skattepliktige nettoformuen for norske husholdninger vokste med hele 107.000 kroner fra 2005 til 2007. En av årsakene er at verdsettelsen av aksjer steg fra 65 prosent til 80 prosent av markedsverdien fra 2005 til 2006, og til 85 prosent i 2007. I tillegg har likningsverdien på fast eiendom økt.

Skatteinformasjon på polsk Skatteetaten har lansert nettstedet Taxnorway.no, som skal informere om skatt og arbeid i Norge for utenlandske arbeidstakere, arbeidsgivere, næringsdrivende og norske arbeidsgivere med utenlandske arbeidstakere. Informasjonen blir gitt på norsk, engelsk og polsk. Ifølge skatteetaten skal du bare behøve tre klikk for å få opp den informasjon du trenger om dine rettigheter og plikter knyttet til skatt og arbeid i Norge. Under temaer som ikke direkte er skatteetatens område er det lenket til andre nettsider for å kunne gi så helhetlig og god informasjon som mulig.

Selvangivelse kuttet årsverk I fjor fikk næringsdrivende for første gang forhåndsutfylt selvangivelse. Ifølge Brønnøysundregistrene førte det til hele 194 sparte årsverk i næringslivet. Totalt skal redusert skjemavelde ha gitt næringslivet en innsparing på 230,5 årsverk. Det er den største nedgangen siden målingen startet i 1998.

SKATTEBETALEREN 3-2009

Øker skattefrie satser Beløpet du kan få dekket skattefritt ved jobbreiser øker i år – uansett om turen går innenlands eller utenlands. Av GRY NILSEN

Fra 1. mars i år ble det innført nytt utenlandsregulativ, med høyere satser. Også satsene for reiser innenlands økte. I utgangspunktet gjelder endringene bare for statsansatte, men de får i praksis betydning for de fleste lønnsmottakere. Satsene for statsansatte avgjør nemlig hvor mye som kan utbetales skattefritt for den ansatte, og uten arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver.

Reiser i utlandet Den viktigste endringen for utenlandsreiser er at de fleste diettsatsene (altså dekning av merutgifter til mat) er økt. For reiser til Paris er satsen økt fra 790 til 940 kroner, og for reiser til København er den økt fra 760 til 950 kroner. Samtidig er det bestemt at satsene kan justeres oftere enn hvert år. Hvis det oppstår svingninger i valutakurser på minst 15 prosent i forhold til de kursene som er lagt til grunn ved fastsettelse av satser, vil det hvert kvartal bli vurdert om satsene skal opp- eller nedjusteres.

Overnatting Det er ikke lenger anledning til å utbetale godtgjørelse for overnatting etter sats (nattillegg) uten at den ansatte dokumenterer utgiftene. Dette har sammenheng med en endring i skattereglene fra 2008. Det er kun de legitimerte utgiftene som kan dekkes trekkog skattefritt. I og med at dette er en refusjon (utbetaling ut fra kvittering), gjel8

SKATTEBETALEREN 3-2009

der det ikke noe maksimalbeløp skattemessig. Satsen for nattillegg er likevel beholdt i reiseregulativet. Det har sammenheng med at reiseregulativet også angir hva staten som arbeidsgiver maksimalt vil dekke for de statsansatte. Dette er en rent personalmessig side av reiseregulativet, og berører bare statsansatte. Arbeidsgivere i private bedrifter og organisasjoner står fritt i forhold til denne maksimalgrensen. De kan velge å ikke ha noe maksimalbeløp, eller eventuelt å ha en høyere eller lavere maksimalsum for hotellovernatting i sin bedrift. I tillegg til dekning av faktiske utgifter, er det innført et eget kompensasjonstillegg på 400 kroner per døgn i utlandet. For reiser som varer under ett døgn, utbetales tillegget etter 12 timer. For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 12 timer eller mer inn i det nye døgnet som et nytt helt døgn. Kompensasjonstillegget er skattepliktig.

Trekkes for mat Ved bruk av egen bil er kilometersatsen 3,50 kroner per kilometer uansett kjørelengde. I den nye avtalen er det presisert at det ikke foretas samordning med antall årlig kjørte kilometer i utlandet og i Norge når det gjelder reduksjon av satsen til 2,90 kroner per kilometer etter 9.000 kilometer. Også diettsatsene innenlands er økt. Er du på tjenestereise med overnatting på

hotell er satsen fra 1. mars i år på 560 kroner, mot tidligere 530 kroner. For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes seks timer eller mer inn i det nye døgnet som et nytt helt døgn. Kostsatsen forutsetter at den ansatte selv betaler alle måltider. Blir den ansatte påspandert måltider, eller ligger måltider innbakt i hotellregningen (for eksempel frokost), reduseres satsen. Måltidstrekket, altså reduksjon av beløpet for måltider den ansatte ikke betaler for, beregnes fortsatt slik: I frokost: 10 prosent I lunsj: 40 prosent I middag: 50 prosent Ved overnatting på hotell hvor frokost er inkludert i romprisen er diettsatsen dermed 504 kroner. Eksempel: Er du på tjenestereise, overnatter, og blir påspandert middag, kan du få 280 kroner i skattefri diettgodtgjørelse. Er i tillegg frokosten inkludert i romprisen på hotellet på samme reise, kan du få 224 kroner i skattefri godtgjørelse. Som før er det bare måltidstrekk for «fullverdige» måltider, altså måltider en normal person blir mett av. Selv om du serveres et lett måltid på flyet, kan du altså likevel kreve full diettgodtgjørelse. Reglene for måltidstrekk er de samme innenlands og utenlands. Bruspenger kan utbetales skattefritt i de tilfellene hvor arbeidsgiver sørger for alle måltider ved oppholdet (så-

FOTO: BO MATHISEN

3,50 kroner per kilometer er satsen arbeidsgiver kan betale deg skattefritt når du bruker egen bil på jobbreise.

kalt «administrativ forpleining»), slik at den ansattes merutgifter begrenser seg til avis og lignende. Satsen er økt til 80 kroner per 24 timer utenlands, og fra 50 til 60 kroner per 24 timer innenlands.

Reiser i Norge Også for tjenestereiser uten overnatting er diettsatsen økt. Men er reisen på inntil fem timer, får du kun dekket legitimerte utgifter. I Varighet 5-9 timer: økt fra 160 til 170 kroner I Varighet 9-12 timer: økt fra 250 til 260 kroner I Varighet over 12 timer: økt fra 380 til 425 kroner Når enkeltmåltider er dekket av arbeidsgiver eller oppdragsgiver skal det foretas måltidstrekk slik: for påspandert lunsj trekkes 170 kroner og for påspandert middag trekkes 212,50 kroner.

Jevnlige reiser Det ordinære reiseregulativet gjelder for ansatte som vanligvis ikke er på reise. Hjemmesykepleiere og andre som har reiser for eksempel til kunder som en rutinemessig del av jobben sin, er ikke på tjenestereise og har ikke krav på kostgodtgjørelse på dagsreiser etter det vanlige reiseregulativet. I stedet følger de en egen særavtale som åpner for at legitimerte utgifter til kost refunderes av arbeidsgiver, så sant de er på oppdrag i over seks timer og oppholder seg mer enn 15 kilometer fra det ordinære arbeidsstedet. I For reiser fra og med 6 timer inntil 9 timer: legitimert

sats på inntil 100 kroner. I For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer: legitimert sats på inntil 160 kroner. I For reiser over 12 timer: legitimert sats på inntil 260 kroner. Maksimalbeløpene gjelder bare for statsansatte. For ansatte i private bedrifter gjelder ingen maksimalgrense.

Når enkeltmåltider er dekket av arbeidsgiver, oppdragsgiver eller av arrangør, dekkes ikke legitimerte utgifter etter de to første punktene i listen over. For reiser over 12 timer trekkes det 170 kroner for påspandert lunsj og 212,50 kroner for middag. Arbeidsgiver kan dekke legitimerte utgifter utover disse belø-

pene med inntil 260 kroner. For at arbeidsgiver skal kunne utbetale satsene trekkog avgiftsfritt, og den ansatte motta det skattefritt, er det som før en forutsetning at den ansatte leverer korrekt utfylt reiseregning. De nye satsene gjelder for reiser foretatt fra 1.mars 2009.

SKATTEBETALEREN 3-2009

Arv og gave

Her får du hyttehjelp Hele familien samles ofte på hytta i løpet av sommeren. Da bør dere kanskje snakke om hyttas framtid. Det kan være mye penger å spare i arveavgift og skatt dersom dere planlegger godt før neste generasjon skal overta. Av TROND OLSEN

Fra 2009 er fribeløpet ved arv og gaver økt til 470.000 kroner. Samtidig er satsene for arveavgift betydelig redusert. Det gjør det nå mulig å overføre de fleste hytter til neste generasjon uten at arveavgiften tvinger frem salg av familieeiendommen. Men da bør du følge disse tipsene til hvordan du kan gi hytta videre til neste generasjon på den smidigste og mest fordelaktige måten. Hvordan dere bør gjøre dette i praksis avhenger av om hytta skal beholdes i familien på kort eller lang sikt. Det er ikke alltid like lett å finne fram til de beste løsningene, men tommelfingerregelen er at skal hytta beholdes i familien, vil det normalt lønne seg med generasjonsskifte allerede i dag.

Gavmildt lån En mye brukt variant er et skattefritt gavesalg av hytta. Barna låner rett og slett penger av foreldrene til kjøpesummen. Gaven utgjør i så fall forskjellen mellom kjøpesum og antatt salgsverdi. Denne gaven er avgiftspliktig. Men hytta kan på på denne måten overføres over tid, helt uten arveavgift. Barna utnytter i slike tilfeller først det ordinære fribeløpet på gaven, som i 2009 altså er 470.000 kroner. I tillegg får de hvert år ettergitt avdrag og renter på lånet innenfor det årlige fribeløpet for gaver, som i år er på 35.128 kroner fra hver giver til hvert barn. Skattemyndighetene godtar dette forutsatt at det foreligger en reell låneavtale hvor rente- og avdragsbetingelser klart er definert. Vær oppmerksom på at det årlige fribeløpet for gaver ikke kan benyttes til å overføre en eierandel i hytta hvert år. Hvis det årlige fribeløpet for gaver er be10

SKATTEBETALEREN 3-2009

nyttet til å betale renter og avdrag på hyttelånet, så er i prinsippet alle andre gaver avgiftspliktige.

Forskudd på arv Hytta kan også i sin helhet overføres som forskudd på arv. Vær imidlertid oppmerksom på at om du bruker opp det ordinære fribeløpet i forbindelse med hytteoverføringen, så vil du måtte betale ar-

FOTO: BO MATHISEN

Skal hytta bli i familien over tid, kan det lønne seg å starte generasjonsskiftet så raskt som mulig.

med gavesalg eller forskudd på arv. Arveavgiften kan dermed reduseres med fribeløp gjennom fordeling på flest mulig barn og barnebarn, bruksrett til foreldrene og forsiktig verdsettelse.

Dyrt å spare

stig med en forsiktig verdsettelse av hytta for å spare arveavgift. Utgangspunktet er at gaven skal ha et arveavgiftsgrunnlag tilsvarende antatt salgsverdi. Salgsverdien kan være vanskelig å fastsette, og i praksis ser vi derfor at mange får godtatt hyggelige takster og verdianslag. Så lenge barna ikke har noen planer om salg av hytta, vil det altså lønne seg

Vent med hytta Så lenge foreldrene kan selge hytta skattefritt, og barna trolig ikke ønsker å beholde hytta selv, er det ingen grunn til å forhaste seg med et generasjonsskifte. SKATTEBETALEREN 3-2009

L L

veavgift for eventuelle verdier og beløp som du mottar senere. Du kan imidlertid alltid motta gaver inntil fribeløpet på 470.000 kroner, og senere nyte godt av en økning i fribeløpet fullt ut. Ved overføring av hytta ønsker mange foreldre å sikre seg en bruksrett. Dette kan redusere arveavgiften. Når barna skal bruke hytta selv, og ikke har noen planer om salg, er det gun-

Hvis barna etter overføringen selger hytta før det er gått fem år, blir gevinsten skattepliktig. Her er det dessverre mange som går rett i skattefella. Er arveavgiften redusert ved å oppgi en lav verdi på fritidseiendommen, blir dette skattemessig inngangsverdi. Gevinsten når hytta selges blir skattepliktig – med 28 prosent. Dermed blir spart arveavgift fort en dyr besparelse. Det er tross alt bedre med maksimalt 10 prosent i arveavgift enn 28 prosent skatt. Det er altså ikke lurt å redusere arveavgiften ved å oppgi en lav verdi på hytteeiendommen når barna ikke har et femårs perspektiv på å eie og bruke den. Ved kortere eiertid enn fem år, og med fortsatt prisstigning, vil det utløse et skattekrav på gevinsten som er forskjellen mellom inngangsverdien og salgsverdien. Her er det viktig å kjenne til sammenhengen mellom skatt og arveavgift, ettersom skattemessig inngangsverdi aldri kan settes høyere enn den bruttoverdien som er oppgitt som arveavgiftsgrunnlag. Synker derimot verdien på hytta i denne perioden, vil det være smart å selge med skatteplikt, slik at du sikrer deg fradrag for tapet.

I så fall kan det være like greit at foreldrene selv kan bestemme om hytta skal selges eller arves. På den måten kan gevinstskatt for barna unngås. Arver barna hytta kan de fortsatt redusere arveavgiften ved avslag på arv til fordel for barnebarna, for å utnytte flest mulig fribeløp. En annen felle dere bør unngå, er å overføre hytta ved arv eller gave til mindreårige. Det kan senere begrense mulighetene deres til å få lån og stipend under utdanning. Da er det bedre at foreldre og besteforeldre bidrar med skatteog arveavgiftsfrie gaver som kan finansiere studiene. Det er heller ikke gitt at hytta blir i familien når barna blir myndige og kan bestemme selv. For en 18-åring kan det være mye som frister mer enn hyttetur med resten av familien. I

Få hytta uten arveavgift På grunn av økningen i arveavgiften kan en hytte verdt nær 2 millioner kroner overføres til neste generasjon uten at det betales en eneste krone i arveavgift. Men enkle grep kan gjøre at mye dyrere eiendommer kan overføres avgiftsfritt. Fribeløpet ved beregning av arveavgift gjelder fra hver giver til hver mottaker. Er familiehytta eid av et par foreldre og et par besteforeldre, vil du på grunn av fribeløpet på 470.000 kroner slippe arveavgift på totalt 1.880.000 kroner i 2009. Dersom bestemor og bestefar hver

overfører 470.000 kroner i form av eierandel i familiehytta til sønn, datter, svigersønn og svigerdatter, samt til de fire barnebarna, kan 7.520.000 kroner overføres som forskudd på arv uten at én eneste krone betales i arveavgift. Slik kan altså fritidseiendommer med svært høy verdi overføres til neste generasjon uten arveavgift. Men ikke glem at et slikt sameie byr på mange utfordringer og må tenkes grundig gjennom på forhånd. Det hjelper lite med spart arveavgift, hvis familien blir splittet på grunn av uenighet vedrørende familiehytta.

Satsene for arveavgift fra 2009 Arveavgift

Av de første kr 470.000

Av de neste kr 330.000

Av overskytende

Til hver av arvelaterens barn, fosterbarn og foreldre

10 %

Til andre

15 %

Ved beregningen av arveavgift skal avgiftsgrunnlaget rundes av til nærmeste hele 1.000 kroner. Merk at beløpsgrensene gjelder arv/gave fra en person. I tillegg kan du fra samme person motta det årlige fribeløpet på gaver tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G) per 1. januar i gaveåret. I 2009 er fribeløpet for gaver 35.128 kroner.

Hvis du yter lån til barn eller barnebarn uten renter, omfatter avgiftsplikten for gaver også fordel ved billige eller rentefrie lån. Fordelen ved et slikt lån settes til differansen mellom den laveste av markedsrente eller normrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold og faktisk betalt rente. Det kreves arveavgift når betalte renter er lavere enn normrentesatsen. Siden renter er fradragsberettiget ved ligningen, blir den fastsatte rentefordelen redusert med 28 prosent før avgift beregnes. Det er viktig med en reell låneavtale, slik at skattemyndighetene ikke legger til grunn at lånet er forskudd på arv.

SKATTEBETALEREN 3-2009

Skattemessig er det ligningspraksis for at det ikke kreves renter på private lån. Men det blir arveavgiftsplikt. Merk imidlertid at Finansdepartementet uttaler at rentefri gjeld for barnet vil kunne anses like reell som rentebærende gjeld, og at et rentefritak mellom foreldre og barn i seg selv vil være en gave som avkorter det årlige avgiftsfrie beløpet på en halv G. Denne avklaringen vil nok føre til at mange foreldre velger rentefrie låneavtaler. Husk at rentegaven først vil redusere årlig fribeløp, før gjenværende beløp kan benyttes til reduksjon av gjeld. Ved slike avtaler må det i ettertid kunne påvises hvordan fribeløpet hvert år er benyttet i forhold til rentegaven og avdrag.

FOTO: BO MATHISEN

Rentefrie lån

Varsler innstramming Skattemyndighetene har åpnet for at det årlige fribeløpet kan brukes til å redusere gjeld til foreldrene, for eksempel i forbindelse med overtakelse av familiehytta. Men her kan det komme innskjerpinger. I skatteetatens Håndbok i arveavgift går det fram at gjeld og renter kan ettergis også i «mer planmessige formuesoverføringer», og at «årlig ettergivelse av gjeld innenfor det årlige fribeløpet må kunne avtales på forhånd (ved inngåelsen av låneavtalen)». Men i en upublisert uttalelse til et advokatfirma tidligere i år, kan det se ut som om Finansdepartementet ønsker å stramme inn denne praksisen. I uttalelsen heter det nemlig: «Dersom det kan sannsynliggjøres at foreldrene (kreditor) plikter gradvis å ettergi den etablerte fordringen mot barnet, eventuelt i takt med halv G fritaket, kan gjelden ikke anses som reell for barnet. Eiendomservervet skal da avgiftsberegnes uten slikt gjeldsfradrag». Her må det komme en nærmere klargjøring fra skattemyndighetenes side. Vårt råd frem til skattemyndighetene blir enige med seg selv, er at foreldrene ikke nedfeller i låneavtalen at det skal skje ettergivelse av gjeld og gjeldsrenter innenfor det årlige fribeløpet. Foreldrene må i stedet hvert år ta stilling til om renter og gjeld skal ettergis. På den måten sikrer foreldrene seg dessuten økonomisk, ved at de ved endring i egne økonomiske forhold kan få betaling av renter og avdrag.

Regneeksempler Regneeksempel 1 Hytte verdt 2 millioner overføres til sønn og datter. 2 x 0 % av 470.000 kroner kr 0 2 x 6 % av 30.000 kroner kr 3.600 Total arveavgift for hver kr 3.600

Regneeksempel 2 Hytte verdt 2 millioner kroner overføres til 2 x 0 % av 470.000 kroner kr 2 x 6 % av 330.000 kroner kr 2 x 10 % av 200.000 kroner kr Total arveavgift kr

datter. 0 39.600 40.000 79.600

Regneeksempel 3 Hyttas verdi (antatt salgsverdi) kr 2.000.000 - Fradrag for kapitalisert verdi av bruksretten kr 390.400 - Tinglysing kr 1.548 - Dokumentavgift kr 50.000 - kjøpesum* kr 618.052 = Arveavgiftsgrunnlag kr 940.000 * (Kjøpesummen fastsettes slik at arveavgiftsgrunnlaget blir likt fribeløpet fra foreldrene)

FOTO: BO MATHISEN

Ved å holde på retten til å bruke hytta, kan dere redusere arveavgiften kraftig. Men pass opp – det kan gi økt skatt! SKATTEBETALEREN 3-2009

Generasjonsskifte i praksis Hvordan kan dere i praksis overføre en hytte verdt 2 millioner kroner til barna? Her er oppskriften. Hvis mor og far overfører hytta verdt 2 millioner kroner til både sønn og datter, vil arveavgiften bli 3.600 kroner for hver (regneeksempel forrige side). Overfører de hytta bare til datteren, blir arveavgiften 79.600 kroner (regneeksempel 2).

Bruk hytta

gjelder bare så fremt de anses påløpt. Ved å følge anvisningen til Skattedirektoratet om at ettergivelsen av renter kan fremgå av låneavtalen, har det vært antatt at rentene ikke var påløpt og dermed ikke skattepliktige. Men dette har Finansdepartementets uttalelse (se forrige side) skapt usikkerhet rundt. Opplys derfor i selvangivelsen post 5.0 «Tilleggsopplysninger» i selvangivelsen om at gjeldsrenter og gjeld er ettergitt innenfor det årlige fribeløpet. Det skal ikke sendes egen gavemelding til skattekontoret for gaver innenfor det årlige fribeløpet. FOTO: BO MATHISEN

Hvis foreldrene i stedet velger et gavesalg til datteren, og samtidig krever bruksrett til hytta, kan arveavgiften fjernes helt, så fremt hun ikke tidligere har fått forskudd på arv (regneeksempel 3). Skal dere sikre et fradrag for bruksrett må retningslinjene til skattemyndighetene følges. Først fastsettes den årlige verdien av bruksretten, som settes til fire prosent av eiendommens verdi. I dette tilfellet er salgsverdien på hytta 2 millioner kroner. Årlig avkastning på hytta blir dermed 80.000 kroner. Dette beløpet gjelder bruk i åtte uker. Siden foreldrene maksimalt kan forbeholde seg bruksrett i fire uker, blir beløpet halvert, til 40.000 kroner i året. For å finne ut hva bruksretten er verdt over tid (såkalt kapitalisert verdi) tar man utgangspunkt i gjennomsnittlig levealder. Kvinner lever lengst. Arveavgiftsloven gir mor, som i vårt eksempel er 75 år, statistisk 12 år igjen å leve. Det gir en såkalt kapitaliseringsfaktor på 9,76. Fradraget for bruksretten utgjør dermed 390.400 kroner (40.000 x 9,76). Husk imidlertid at foreldrene kan skattlegges for selve bruken av hytta – ikke bruksretten. Selv om det er arveavgift å spare på bruksretten, kan ordningen raskt bli ugunstig på grunn av at foreldrene kan bli skattlagt for vederlagsfri bruk.

vil imidlertid restlånet bli ansett som arv, og arvingene arveavgiftpliktige for beløpet. Datteren må føre restlånet som gjeld i selvangivelsen, og foreldrene fører det samme beløpet som utestående fordring. Merk at marginalsatsen for formuesskatt er 1,1 prosent. Foreldrene kan dermed få formuesskatt på fordringen med litt over 6.000 kroner i året. Har datteren positiv formue, vil gjelden hennes til foreldrene føre til en tilsvarende reduksjon av formuesskatten. Ettergivelse av renter er i utgangspunktet skattepliktig for foreldrene, men det

Låneavtalen Datteren låner kjøpesummen av foreldrene. Av låneavtalen fremgår det at hun skal betale 50.000 kroner i avdrag per år, med en rente som tilsvarer laveste markedsrente eller normrente (3,25 prosent i juni 2009). Foreldrene kan hvert år velge å ettergi avdrag og renter innenfor det årlige fribeløpet for gaver. På denne måten kan hytta på sikt overføres innenfor det ordinære fribeløpet uten at det må betales arveavgift. Dør långiver (en av foreldrene) 14

SKATTEBETALEREN 3-2009

Fjern arveavgiften helt ved å overføre hytta gjennom et gavesalg.

scanpartner.no F o t o L a s s e B e r r e

SITUASJON: Kompleks økonomi ØNSKE: Bedre oversikt

LØSNING: Kompetent rådgivning med individuell tilpasning Er du kunde i Fokus Bank og medlem i Skattebetalerforeningen får du personlig rådgiving innen alle økonomiske fagområder som skatt, arv, investering, sparing, eiendom, pensjon og forsikring. I dagens ﬁnansielle situasjon kan det lønne seg å utnytte mulighetene i egen økonomi og realisere ditt potensial.

Fokus Bank og Skattebetalerforeningen har hatt et samarbeid som har kommet våre kunder til gode siden 2006. Kontakt oss på telefon 08540 eller via e-post 08540@fokus.no Fokus lønner seg.

Lønnsomt å kutte skatten Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere skatten for alle med inntekt under 1,5 millioner kroner. Dette viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå. Av SJUR O. ANDA

Forklaringen på hvorfor skattekutt lønner seg, er ifølge forskerne at lavere skatt vil få flere ut i jobb. – For de med lav inntekt betyr lønn etter skatt mye. Eksempelvis møter deltidsarbeidende relativt høye skattesatser. De vil oppnå en betydelig inntektsøkning med et mer optimalt skattesystem. Dette vil stimulere dem til å jobbe mer, sier Rolf Aaberge, forsker ved Statistisk sentralbyrå. Sammen med professor Ugo Colombino ved universitetet i Torino har han analysert det norske skattesystemet. Resultatene av analysen viser ifølge forskerne at det er rom for betydelige skattekutt.

Bedre fordeling – Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere skatten betydelig for de med lav til middels inntekt, sier Aaberge. Faktisk bør alle som tjener under 1,5 millioner kroner få redusert skatt ifølge SSB-forskerens beregninger. De som tjener over dette må belage seg på høyere skatt. I dag betaler folk med lave inntekter en ganske høy marginalskatt – det vil si skatt på den siste kronen de tjener. – Våre beregninger viser at vi kan senke skatten for 16

SKATTEBETALEREN 3-2009

FOTO: BO MATHISEN

de fleste og samtidig oppnå en bedre fordelingsprofil, uten at dette går utover statens totale skatteinntekter, sier Aaberge. Han mener at den den høye marginalskatten i dag gjør det for lite lønnsomt å jobbe mer.

Ønsker boligskatt

Skattekutt vil få flere ut i jobb, og da særlig kvinner, ifølge en ny analyse.

Det mest gunstige hadde vært å redusere det totale skattetrykket på arbeidsinntekt. – Noe av beskatningen bør flyttes til andre skattebaser, som miljø- eller boligskatter. En skattereduksjon vil gjøre at folk jobber mer, og at de får høyere disponibel inntekt. Dette vil bidra til statskassa i form av økt moms og arbeidsgiveravgift. Dermed blir ikke tapet av inntekter til staten så stort som det kan virke, sier Aaberge. Ved innføring av miljøskatter vil man kunne oppnå samme skatteinngang som tidligere og samtidig påvirke folks adferd i mer miljøvennlig retning. Faren er at folk endrer adferden så mye at skatteinngangen reduseres.

Vekk med bunnfradraget

Får støtte Med et skattesystem som legger stor vekt på en jevn fordeling, vil særlig kvinner stimuleres til å jobbe mer. – Samboende og gifte kvinner har ofte deltidsjobber i yrker med relativt lav lønn. Med et skattesystem som gir dem mer igjen for jobben, vil de øke yrkesdeltakelsen betraktelig, sier Aaberge, og understreker at alle blir stimulert til mer jobb av en nedsettelse av skatten. Ikke uventet er Høyre i stor grad enig i Aaberges konklusjoner. – Dette er et gjennombrudd på vurderinger av skattesystemer. Gir du skattelettelser så får du mer skatt tilbake, sier Svein Flåtten, skattepolitisk talsmann for Høyre. Han er derimot ikke imponert over venstresidens

Forsker Rolf Aaberge i Statistisk Sentralbyrå anser at de fleste av oss bør få lavere skatt. Det vil samfunnet tjene på.

håndtering av forskningsresultatene. – De sosialistiske partiene tar ikke dette på alvor. Vi foreslo å lage et utvalg som virkelig skulle vurdere disse effektene. Dette fikk vi ikke gehør for. Hele velferdsdebatten hviler på synet på skatt, så dette er så viktig at det må ses på i en større sammenheng, sier Flåtten.

Høyere kapitalskatt SV har en tanke om at folk er villige til å betale mer skatt for å få mer velferd. Partiet går i år til valg på å øke det samlede skattetrykket. Likevel finner finanspolitisk talsmann Heikki Holmås støtte for sitt syn i Aaberges funn. – Folk som tjener som en gjennomsnittlig arbeider eller lavere skal ha senket skatt. De som har høye inntekter, rundt innslaget for toppskatt trinn to, skal skattes hardere. Vi vil ha lettelser i bunn, og økning i toppen av inntektsskalaen, sier Holmås, som også vil skattelegge kapitalinntekter mye hardere.

FOTO: STUDIO VEST AS

I dag er bunnfradraget et viktig element i skattesystemet. Aaberges beregninger viser at dette er et upresist instrument. – Politikerne tror høye bunnfradrag er god fordelingspolitikk. Men dette er et fradrag alle nyter godt av og dermed koster det mye i form av tapte skatteinntekter. En skattesats på lave inntekter på 10 til 15 prosent er mye mer effektivt enn dagens satser på mellom 30 og 35 prosent. Da vil de med lav og middels inntekt få mer å rutte med etter skatt, noe som også vil bidra til å redusere økonomisk fattigdom. Samtidig vil også de som tjener godt skatte for de første kronene de tjener, sier Aaberge, og fastslår at bunn-

fradraget kun kan forsvares dersom en er villig til å senke det totale skattenivået på inntekt. Sammen med kollega Tom Wennemo og Ugo Colombino ved Universitetet i Torino har Aaberge arbeidet i flere år med å utvikle et verktøy for å vurdere effekten av endringer i skatteog stønadssystemet. Det er dette som ligger til grunn for konklusjonene om det norske skattesystemet. – Vi kan studere i hvilken grad folks yrkesdeltakelse endres som følge av forandringer i skattesystemet. Modellene gjør også at vi kan simulere ulike skattesystem og se hvordan de påvirker arbeidstilbudet og inntektsfordelingen, sier Aaberge.

Gi barna jobb – og en utdanning

De møtes av en tøff økonomisk virkelighet når de skal ut på utdanningsmarkedet. Men har du en familiebedrift, har du også en gyllen mulighet til å gi barna skikkelig hjelp. Av GRY NILSEN

Å hjelpe barna eller barnebarna økonomisk mens de tar utdannelse er noe av det mest meningsfylte man kan bruke pengene til. Det ligger imidlertid en felle der: arveavgiften. Gaver og støtte fra foreldre, besteforeldre eller andre i familien er i prinsippet arveavgiftspliktig. Det er imidlertid gode muligheter for å slippe unna avgift. Å dekke løpende utgifter under utdannelse, gi årlige gavebeløp eller overføre større gaver som forskudd på arv kan skje uten arveavgift. Det et er fritt frem å bruke alle fritakene samtidig – altså som en pakkeløsning.

Gjennom enkle grep kan du avgiftsfritt bidra til barnas utdanning. 18

SKATTEBETALEREN 3-2009

En ofte oversett mulighet til å støtte barna i etableringsfasen er rett og slett å ansette dem i familiebedriften. Da kan dere nemlig samtidig dekke utdanningsutgiftene skattefritt. Dekningen er skattefri for barnet som ansatt, og bedriften får fullt fradrag for utgiftene. Pengene kan gå til å dekke utgifter til undervisning, eksamensavgift, skolebøker og annet materiell. Men før dere gjør dette, er det viktig at dere setter dere inn i vilkårene for skattefritaket. Varer utdanningen i over to måneder, er det nemlig et krav at barnet har vært ansatt på heltid i mer enn ett år ved studiestart. Jobber barnet deltid, kreves det tilsvarende lenger ansettelse. Bedriften kan maksimalt

gi støtte til utdanning over fire semestre (20 måneder). Utdanningen må gi kompetanse til nåværende eller fremtidig jobb i bedriften. Dette er altså den perfekte løsningen for familiebedrifter der avkommet har planer om å overta bedriften en gang i framtiden.

Kost og losji Ikke alle har noen familiebedrift å gi videre. Det er likevel fullt mulig å hjelpe barna. Mens barnet studerer kan løpende utgifter til bolig og mat dekkes fortløpende av foreldre eller andre. I stedet for å dekke husleie kan dere dekke renter på lån hvis barnet har kjøpt egen bolig. I tillegg kan dere betale skolepenger, bøker og lig-

nende. Dere kan ikke betale ut alt i en sum, men bør gi barnet pengene etter hvert, gjerne månedlig. Det enkleste er å legge inn en fast overføring i nettbanken.

Lån Ungdom skal også ha et sted å bo. Ofte har de liten egenkapital og behov for å låne privat i tillegg til banklånet når de skal kjøpe sin første bolig. Det årlige fribeløpet for gaver, som i 2009 er 35.128 kroner, kan brukes til å ettergi gjeld. Fribeløpet gjelder per giver. Eksempel: Ola er 23 år, har deltidsjobb og kjøper sin første bolig til 1,5 millioner kroner. Han låner 1.125.000 kroner i banken. Resten, 375.000 kroner,

låner han privat – 250.000 kroner av foreldrene og 125.000 kroner av bestemor. Lånet kan ettergis år for år; bestemor med 35.128 kroner per år, foreldrene med 70.256 kroner per år. Skattemessig er det vanligvis mest gunstig at ungdommen selv eier leiligheten. Den første boligen blir jo vanligvis solgt etter noen år. Gevinsten blir bare skattefri om eieren selv har bodd i boligen. Eier foreldrene boligen, blir altså et slikt salg skattepliktig. Et alternativ er å eie boligen sammen. Da vil barnets andel av gevinsten være skattefri, mens foreldrenes del av gevinsten blir skattepliktig. Er dere skeptiske til at barna skal sitte som eiere alene, er det mulig å tinglyse

begrensninger, som for eksempel forkjøpsrett ved salg.

Forskudd på arv Har dere økonomisk mulighet kan dere i tillegg benytte dere av endrede fribeløp og satser som gjelder fra 2009. Fra i år det mulig å gi inntil 470.000 kroner fra hver av foreldrene til hvert av barna – uten arveavgift. Et foreldrepar kan altså gi 940.000 kroner til hvert barn uten arveavgift. Også besteforeldre kan gi samme beløp til barnebarna. Legg merke til at retten til stipend kan forsvinne hvis barna har for høy formue. Derfor: Gi støtte til boligkjøp, i stedet for rene penger. Bolig verdsettes nemlig lavt formuesmessig.

SKATTEBETALEREN 3-2009

Sagt om revidert Peter H. Brubakk NHO

Roar Flåthen LO

Lars Sponheim Venstre

Liv Signe Navarsete Senterpartiet

Det er ikke offentlig sektor som er rammet av krisen. Forslag til revidert budsjett mangler tiltak for å styrke norske bedrifters evne til å overleve i økonomiske krisetider.

Det er svært viktig at regjeringen nå forsterker tiltakene når det gjelder arbeidsmarked og virkemiddelapparat for bedriftene. Satsing på NAV og skolesystemet er riktig.

Selv om regjeringen har 100 milliarder kroner mer til disposisjon i år enn det Bondevik II-regjeringen hadde i 2005, klarer ikke den det som ifølge finansminister Kristin Halvorsen kunne gjøres med et pennestrøk: Utrydde fattigdom.

Regjeringa legg no fram eit opplegg for å sikre og skape arbeidsplassar. Vi møter den negative utviklinga i verdsøkonomien og norsk økonomi med målretta tiltak. For dei næringsretta verkemidlane er det no naudsynt å auke løyvingane for å møte auka pågang frå næringslivet.

Nå kan du få en tusenlapp av Du kan i år motta en tusenlapp i skattefri gave fra jobben. Det er regjeringens skattegave i revidert nasjonalbudsjett. Av KENNETH KVALVIK

Regjeringen øker skattefrie gaver fra bedrift til ansatte fra 600 til 1000 kroner. Det er det viktigste skattemessige grepet for privatpersoner som blir gjort i revidert nasjonalbudsjett. Totalt koster «gavepakken» staten 30 millioner kroner i tapt skatt. Blant de som virkelig har jobbet for å få dette beløpet økt er Hadeland Glassverk, som nå håper på mer rundhåndede bedrifter.

– Gir arbeidsplasser Glassverket har nemlig anslått at en gaveøkning kan gi dem opptil ti nye arbeidsplasser. – Noen synes sikkert det er ambisiøst, men jeg mener fortsatt det. Men, de kommer jo ikke i morgen, sier administrerende direktør Anders Liland ved Hadeland Glassverk til avisa Hadeland. Samtidig med økningen, foreslår regjeringen en innstramming i muligheten til å gi de ansatte gavekort i stedet for fysiske gaver. Årsaken er at bedriftsgaver ikke 20

SKATTEBETALEREN 3-2009

Hans Olav Syversen Kristelig Folkeparti

Ketil Solvik-Olsen Fremskrittspartiet

Jan Tore Sanner Høyre

Jon H. Stordrange Skattebetalerforeningen

Dette var siste mulighet til å ta et krafttak i kampen mot fattigdom før valget. Den muligheten tok regjeringen dessverre ikke i bruk.

Regjeringens industrikraftforslag vil ikke utløse nye investeringer i kraftforedlende industri i Norge. Uten ny regjering vil nedbyggingen av industrien fortsette.

Regjeringen opptrer arrogant overfor alle som slåss for å redde arbeidsplasser. Det er opp mot én million mennesker som jobber i små og mellomstore bedrifter. Disse har regjeringen ignorert.

I dagens økonomiske situasjon kunne vi ha ventet langt mer. Renten kan snart ikke settes lenger ned, og da burde man gitt visse skatteeller avgiftslettelser for å stimulere privat etterspørsel ytterligere.

sjefen FOTO: TOR G. STENERSEN, SCANPIX

skal være penger eller gavekort som kan innløses i penger. I praksis har det fram til nå vært godtatt at bedrifter kjøper gavekort til sine ansatte. De ansatte kan også selv kjøpe gavene – og levere kvitteringen til bedriften, for så å få pengene refundert. Gaver til de ansatte må være en generell ordning i bedriften. Det blir for eksempel ikke godtatt at kun ledere skal få gaver, og ikke de andre ansatte. Bedriften får ikke fradrag for gaven. Er gaven større en beløpsgrensen, skattlegges kun det som er over, altså over tusenlappen for 2009.

Slutt på avrunding Skatteetaten har tidligere ved ligningen avrundet

Hadeland Glassverk regner med at økt gavebeløp kan gi opptil ti nye stillinger.

beløp til nærmeste hundreeller tusenlapp. De fleste avrundingsregler er for lengst fjernet. Nå forsvinner de aller siste. Med dagens teknologi er det ikke lenger behov for slike avrundinger. Skattyterne skal ifølge Finansdepartementet tjene rundt 4 millioner kroner på at avrundingen fjernes. Ellers foreslo regjeringen disse skatteog avgiftsendringene: I Det blir redusert elavgift for flere fjernvarmeprodusenter. I Lovfesting av grunnlaget for dokumentavgiften ved innløsning av festetomter etter tomtefesteinstruksen. I Vann og jus/råsaft av frukt og bær fritas fra avgiften for alkoholfrie drikkevarer. I Innsnevring av hvilke organisasjoner som man kan gi gaver til med skattefradrag. I Endring i treprosentregelen i fritaksmetoden. I Konsernbidrag til eller fra særskattepliktige selskaper, som ikke gir fradragsrett for giveren, gjøres skattefrie for mottakeren.

I Eksportutvalget for fisk fritas for beskatning. I Sektoravgiftene til Kredittilsynet økes.

Gladmelding til hestefolket Mange av de som driver med hest og hestehold har slitt med å få dette godkjent som næringsvirksomhet av skattemyndighetene. Som varslet i statsbudsjettet i fjor høst har nå regjeringen satt i gang arbeid med å klargjøre de skatteog avgiftsmessige forholdene for hestebransjen. Blant annet vil man se på næringer som går med underskudd, men som senere år blir akseptert som næringsvirksomhet. Finansdepartementet og Skattedirektoratet vil se nærmere på muligheten for å fradrag for tidligere års dokumenterte kostnader. Driver du med hest bør du altså ta godt vare på alle kvitteringer og gjerne føre regnskap, selv om virksomheten ikke er godkjent som næring.

SKATTEBETALEREN 3-2009

PRIVATØKONOMI

Ulønnsom banksparing Har du et større pengebeløp du vil sette til side, er banken neppe det mest lønnsomme alternativet. Du risikerer nemlig at sparepengene sakte blir oppspist. Av KENNETH KVALVIK

Sikkert som banken er et ordtak som ikke helt har overlevd finanskrisen. Ei heller er det så lønnsomt at det gjør noe å plassere pengene i banken. Advokatfullmektig Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen har regnet litt på hva du sitter igjen med dersom du plasserer 2 millioner kroner i banken – og er i en situasjon der du betaler formuesskatt. – Hvis vi forutsetter en prisvekst på 2,5 prosent ser vi at du i beste fall ender opp med å gå i null ved å plassere pengene i banken, selv om vi antar at renten du får er over det høyeste nivået bankene går ut med offentlig i dag, sier Lothe.

Netto tap Kutt i utlånsrenten har ført til tilsvarende reduksjoner i renten på innskudd. Da vi sjekket, lå beste innskuddsrente offentliggjort på Finansportalen.no på 4,5 prosent. – Skal du ha avkastning på bankplasseringen av 2 millioner kroner, må du imidlertid ha over 5 prosents rente, for i det hele tatt å ende opp i pluss, sier Lothe.

En rekke banker ligger i dag på under 4 prosents rente. – Det gir deg et netto tap, om vi tar med prisvekst og formuesskatt, på hele 14.400 kroner, sier Lothe. Selv om du ikke betaler formuesskatt, må du opp i nærmere 4 prosent i rente før du går i pluss.

kanskje i en utleieleilighet. – Når risikoen er lav, vil forventet avkastning også være lav. Aksjer og aksjefond kan gi god avkastning, men det hefter risiko med investeringen, og det er stor forskjell på avkastningen på de ulike plasseringene, fastslår hun.

Bør ha buffer

Investeringstips

Likevel, Agnes Bergo i Pengedoktoren er ikke i tvil, du bør ha noen kroner på konto. – Jeg anbefaler alle å ha en buffer i banken, sier hun. Hvor stor bufferen bør være, avhenger av person, økonomi og forbruksmønster. Trives du dårlig med å utsette deg for økonomisk risiko, bør du sette av en større del av sparepengene i bank, selv om avkastningen er lav, sier hun. – Engstelige kunder er ikke mottakelige for argumenter om at inflasjon og skatt spiser opp renteinntekten. De vil ha sikkerhet for enhver pris, sier Bergo. Bergo mener at du bør tenke bredt når du plasserer sparepengene – litt i bank, litt i aksjer eller fond, eller

Er du småsparer, og er villig til å ta en moderat risiko, så har Agnes Bergo følgende investeringsanbefalinger. Tidshorisont ett år: Sparingen bør skjer ved en blanding av økt bankbeholdning, eventuelt innskudd i et pengemarkedsfond, kombinert med ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Det gir økt handlefrihet både på kort og lang sikt. Tidshorisont fem år – uten planer om bolig-/ hyttekjøp: Dersom gjelden er komfortabel, og de allerede har en god bufferkapital i banken, samtidig som de mener de kan leve med den risikoen som alltid er heftet med aksjer, kan sparingen gjerne skje i et eller flere aksjefond. Med høy sparerate bør sparingen skje i flere

Banksparing etter skatt Sparing med formuesskatt Sparesum Rente

Sparing uten formuesskatt 2.000.000 4%

Sparesum Rente

2.000.000 4%

Årlig avkastning

80.000 kr

Årlig avkastning

80.000 kr

Avkastning etter inntektsskatt (28%)

57.600 kr

Avkastning etter inntektsskatt (28%)

57.600 kr

Netto avkastning etter formuesskatt

35.600 kr

Ingen formuesskatt

kr 0,00

Inflasjon (2,5%)

-50.000 kr

Inflasjon (2,5%)

-50.000 kr

Netto avkastning

- 14.400 kr

Netto avkastning

7.600 kr

SKATTEBETALEREN 3-2009

FOTO: BO MATHISEN

fond, gjerne med et bredt globalt fond i bunnen. Tidshorisont ti år: Igjen er det familiens risikotoleranse som må legges til grunn. Dersom familien lever godt med risiko, og for øvrig har god handlefrihet i økonomien, kan det vurderes om det kan være aktuelt å investere i en utleieleilighet. Markedet ser ut til å ligge til rette for eiendomskjøp, renten er lav og leieinntekt vil bidra til å betjene lånet. Dersom familien også har barn i oppveksten, vil en utleieleilighet også kunne gjøre familien i stand til å gi barnet eller barna tilgang til en subsidiert leilighet under studietiden og i etableringsfasen. Dette kan være et lønnsomt «barnebidrag».

Halvparten av norske kommuner Forbrukerrådet har vært i kontakt med svarer ikke på henvendelser om gjeldsrådgivning. Av alle de kommunene som ble kontaktet, var det bare 12 som ga innbyggerne god hjelp med gjeldsrådgivning. – Det er alvorlig at kommunene og NAV ikke håndterer dette bedre. Jeg er særdeles overrasket over resultatene av denne undersøkelsen, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet til Forbrukerportalen.no.

Bruker mindre strøm Vi bruker mindre strøm enn tidligere. Det skyldes finanskrisen, mener Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det norske strømforbruket var på 37,2 terawattimer i første kvartal i år. Det er en nedgang på 1,2 prosent i forhold til fjorårets tre første måneder. Elektrisitetsforbruket har falt de siste tre kvartalene sammenlignet med året før. – Nedgangen må nok først og fremst sees i sammenheng med lavere økonomisk aktivitet som følge av fallet i verdensøkonomien, sier avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal i NVE. Hun legger til at kraftforbruket fortsatt er høyt sammenlignet med tidligere år.

FOTO: FORBRUKERRÅDET

Gir ikke gjeldsråd

Bør klare 8 prosent rente Norske lånekunder bør ikke ta opp mer lån enn at de klarer en rente på 8 prosent. Det til tross for at renta i dag er på under det halve. Har du ikke økonomi til å tåle en slik lånerente, kan du vente at bankene ser med skepsis på din lånesøknad. – Nå legger vi på 4 prosentpoeng på utlånsrenten. Det vil si at utlånsrenten de må tåle er 8 prosent. De siste årene så har rentepåslaget variert mellom 3 og 5 prosentpoeng, sier Bjørn Langli, kommunikasjonsdirektør i Fokus Bank, til Dine Penger.

Pass på surfingen i ferien Mange greier seg ikke uten mobil eller PC i ferien – og enkelte bruker den jevnlig til å sjekke ting på internett. Det bør du være svært forsiktig med når du reiser utenlands. Svenske Zahra Löngren tok med seg sin bærbare datamaskin på ferie til Marokko. I løpet av fem dager hadde sønnen hennes greid å surfe seg til en regning på nærmere 150.000 kroner, skriver Aftonbladet. PC-en hennes hadde nemlig innebygd mobilt bredbåndskort, og koblet seg opp til en marokkansk teleleverandør.

Penger på bankkonto blir stadig mer ulønnsomt, etter hvert som rentene faller.

BARE FETE LØFTER?

SKATTEBETALEREN 3-2009

FOTO: BO MATHISEN

Høstens valg nærmer seg raskt. Med det følger en politisk debatt med høy temperatur, der regjeringsalternativer og personkarakteristikker vil få stort fokus. Men av og til kan debatten være nesten like forvirrende som forklarende. For hva står partiene for egentlig? På de neste sidene har stortingspartiene fått lov til å presentere sine programmer, og det de står for i skatteog avgiftspolitikken. Kanskje det mest slående resultatet av en gjennomgang av partiprogrammene er hvor mye som faktisk er likt. På tvers av partigrenser og opphetet retorikk kan det synes som om enigheten om det norske skattesystemet er bred. Med ett unntak: SV er det eneste partiet som virkelig ser for seg dyptgripende endringer

i dagens skatteog avgiftsystem. Når det er sagt, det varierer sterkt fra parti til parti hvilke skattetiltak de prioriterer i løpet av neste stortingsperiode. Høyre og Fremskrittspartiet går til valg på skattelette, mens SV åpner for økte skatter. Senterpartiet er bastant i sin motstand mot eiendomsskatt, mens Kristelig Folkeparti taler de frivillige organisasjonenes sak. Venstre fokuserer på et skifte fra skatt til miljøavgifter, mens Arbeiderpartiet nok synes at dagens skattesystem og nivå er helt passe. De konkrete løftene sitter imidlertid langt inne hos de fleste partiene. For de vet at uansett valgresultat, vil en regjeringsdeltakelse være avhengig av knallharde forhandlinger, der man må gi og ta, og svelge noen kameler for å få plass til egne hjertesaker. Av KENNETH KVALVIK

SKATTEBETALEREN 3-2009

FOTO: BO MATHISEN

VALG 2009

Lover skattekutt Kommer Høyre i regjering, så skal skattene ned. Men hvor mye, se det vil partiet ikke røpe.

Skattepolitisk talsmann Svein Flåtten i Høyre er ikke vond å be når han skal ramse opp Høyres skattepolitiske program. For partiet går til valg på skattelette. – Hovedgrepene våre er å øke bunnfradragene, redusere toppskatten, fjerne arveavgiften, og på sikt også fjerne formuesskatten, sier Flåtten.

Kostbare tiltak – Men å heve bunnfradragene er jo svært dyrt. Det er ikke slik at dere i regjeringsposisjon heller vil prioritere mer synlige skattekutt, som å fjerne arveavgiften? – Bunnfradragene må følge med i tiden. Det er viktig å få flere mennesker ut i jobb, og det beste virkemidlet til dette, er å øke bunnfradraget. Det er opplagt av vi må prioritere dette, men ja, det vil koste mye penger, sier Flåtten. Økte bunnfradrag vil gi skattelette for de med de laveste inntektene, og dermed gjøre det mer lønnsomt for de som lever på offentlige stønader å gå over til vanlig jobb, mener Høyre. – Høyre vil neppe kunne regjere alene. I et regjeringssamarbeid vil dere måtte samarbeide. Hva vil dere prioritere? – Faktisk er det slik at det er nettopp i skattepolitikken de borgerlige partiene er mest enige. Jeg tror ikke forhandlinger om skatt tar lange tiden, sier Flåtten.

Uenige om toppskatt Han mener økning av bunnfradrag er uproblematisk uansett hvilken borgerlig regjeringskonstellasjon en ser for seg. Reduksjonen av formuesskatten likedan, selv om partiene har en noe ulik tilnærming til hvordan dette skal gjøres. Arveavgiften er de borger26

SKATTEBETALEREN 3-2009

lige partiene enige om at skal bort. – Det eneste som vi kanskje er uenige om, er toppskatten, som Kristelig Folkeparti vil beholde. Men jeg har aldri fanget opp at de ikke vil la toppskattenivået følge lønnsøkningen i samfunnet, svarer Flåtten. – Men dere synes ikke å være like opptatt av miljøavgifter som de andre partiene? – Klimaforliket på Stortinget sier ikke noe om hvilke virkemidler man skal bruke. Vi er absolutt positive til å se på en vridning i skattene mot grønne skatter, sier Flåtten. Han mener det spesielt er viktig å se på bilavgiftene, gjennom lavere engangsavgifter og i stedet avgiftslegge bruken av bilen. – Dette tror jeg er tiltak som har gjenklang hos bilbrukerne, sier Flåtten, som etterlyser en helhetlig gjennomgang av det samlede skatteog avgiftstrykket på bilbruk – og der en i tillegg tar miljøavgifter opp til vurdering.

Fyldig ønskeliste Høyres program foran stortingsvalget inneholder imidlertid også en lang rekke andre forslag: I TV-lisensen fjernes. NRK finansieres i stedet over statsbudsjettet. I Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner økes. I Frivillige organisasjoner får mva-fritak. I Dokumentavgiften reduseres – og fjernes på sikt. I Boligsparing for ungdom økes betydelig. I Beløpsgrensen i Individuell pensjonssparing (IPS) økes fra 15.000 til 40.000 kroner. I Skattefri grense for hjelp i hjemmet økes til minst 6.000 kroner. I 80-prosentregelen gjeninnføres, slik at skattleggingen av personer med store formuer i forhold til inntekt begrenses.

FOTO: BO MATHISEN

VALG 2009

Klart nei til boligskatt Økt boligskatt er uaktuelt. Det skal skattes etter evne, og formuesskatten må bestå, mener Senterpartiet.

Senterpartiet går til valg med ønske om et skatteog avgiftsnivå omtrent slik det er i dag. – Vi er komfortable med dagens nivåer, og ser heller på omfordeling innen dagens rammer, sier Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen. En av de store utfordringene i årene som kommer innen skattepolitikken, vil ifølge Lundteigen dreie seg om boligbeskatningen. – Hva mener dere da om forslagene om dreining fra skatt på inntekt til boligskatt? – Det er den dårligste skatteformen som finnes. Eiendomsskatten er uavhengig av skatteevne, gjeld og inntekter. Ser vi på det internasjonalt, som i Sverige eller USA, så er dette den mest forhatte skatteformen som finnes, sier Lundteigen. Lundteigen åpner for en redusert dokumentavgift – men mener det i så fall må balanseres med økte statlige inntekter ved salg av bolig, gjennom for eksempel et krav om lenger botid før en eiendom kan selges skattefritt. – Vi har også gått inn for et tak på fradrag for gjeldsrenter på 2-3 millioner kroner – altså totalt 4-6 millioner kroner for en husholdning med to voksne, sier Lundteigen.

Nøkterne boliger Senterpartiet mener at skattesystemet skal stimulere til at folk eier egen bolig, men kun en bolig av «nøktern standard». – Altså en bolig på rundt 130 kvadratmeter, eller det vi kaller Husbank-standard. Boliger eller hytter utover en slik standard er det ingen grunn til å stimulere skattemessig, sier Lundteigen. Senterpartiet går inn for en svært aktiv skattepolitikk. Skattesystemet skal brukes til omfordeling, til å fremme bosetting i distrik-

tene, for å hjelpe enkeltnæringer – og gi skattelette for selvstendig næringsdrivende. Sp vil også fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Flere andre partier har liknende formuleringer i sine partiprogrammer. Senterpartiet ønsker imidlertid å gi dette skattelettet til de som driver foretak med personlig ansvar. Har du et aksjeselskap, og dermed lavere personlig risiko, skal du ikke ha krav på fradraget. – Dermed er vi med på å korrigere forskjellsbehandlingen mellom selskapsformene, sier Lundteigen. For å lette generasjonsskifter i bedrifter, foreslår Senterpartiet fritak for arveavgift dersom bedriften drives av den som arver i ti år. Arver du en bolig eller hytte, skal du også slippe arveagift om du bebor denne i ti år, ifølge forslaget.

Blårussens tankegang Senterpartiet er også kritisk til tanken om at regelverket skal være så nøytralt som mulig. – Dette er en teori som ikke stemmer overens med virkeligheten. Dette er blårussens tankegang, og de går jo nå konk, sier Lundteigen. Han mener i stedet at skattesystemet må brukes for å fremme enkeltnæringer i en vanskelig konkurransesituasjon. Senterpartiet foreslår for øvrig: I Momsfritak på frukt og grønt, og økt sukkeravgift. I Økt bunnfradrag i arveavgiften. I Heving av frikortgrensen. I Hevet grense for BSU-sparing. I Skattefradrag for kollektivtransport betalt av arbeidsgiver.

SKATTEBETALEREN 3-2009

FOTO: BO MATHISEN

VALG 2009

Et løft for de frivillige Vekk med moms for frivillige organisasjoner og økte skattefrie gaver. Det er de to viktigste sakene for Kristelig Folkeparti.

Skattenivået bør holdes omtrent på dagens nivå, mener Kristelig Folkeparti. – Men vi ønsker en omfordeling, med redusert skatt på arbeid, og økte miljøavgifter, sier Hans Olav Syversen, som er KrFs representant i finanskomiteen. Partiet har en rekke tiltak det ønsker å gjennomføre i skatteog avgiftspolitikken. Men som et lite sentrumsparti, vet KrF at det må prioriteres.

En ting er Syversen klar på: partiet sier nei til å gjeninnføre skatt på fordel av egen bolig. – Mange samfunnsøkonomer og sosialøkonomer har tatt til orde for en slik beskatning. Det er ikke aktuell politikk fra KrF. Vi har i skattesystemet lagt opp til at folk skal kunne eie egen bolig, og leie ut deler av boligen skattefritt, sier Syversen. KrF vil ikke fjerne den kommunale eiendomsskatten.

Skattekutt for bedriftene

Skattereform

Det er også Syversen klar på. – Det første vi kommer til å gyve løs på om vi kommer i en slik posisjon etter valget, er å sikre at momsen for frivillige organisasjoner kuttes. Vi vil også doble skattefradraget for gaver til slike organisasjoner, sier han. I tillegg står to tiltak i bedriftsbeskatningen sentralt, sier Syversen. – Vi vil redusere eller fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital. I tillegg vil vi redusere arveavgiften ved generasjonsskifte i bedrifter. Arveavgiften ved generasjonsskifte skal reduseres med en tidel hvert år fram til null, så lenge bedriften blir i familien, ifølge forslaget.

– Dere vil gå over til avgifter på forbruk. Men hva skjer om folk faktisk begynner å handle miljøvennlig? – Vi må være forberedt på et visst inntektsbortfall, ja. Men samtidig vil vi trolig kunne se gevinster på andre budsjettposter. Dersom dette bidrar til bedre helse, vil gevinsten være stor på et av de største budsjettområdene, svarer Syversen. Han understreker imidlertid at det viktigste ikke er å stirre seg blind på satser og tall. – Det er vel så viktig å utforme skattesystemet slik at en på sikt kan øke inntektene og redusere satsene, gjennom økt aktivitetsnivå. Vi må ikke ideologisere skattedebatten for mye, men følge utviklingen i samfunnet og i verden rundt oss. Kristelig Folkeparti har også en rekke andre tiltak på programmet: I Minstefradraget og frikortgrensen økes. I Toppskatten beholdes som i dag. I Moms på frukt og grønt reduseres. I Bunnfradraget i formuesskatten økes. I Sparebeløpet i BSU-ordningen økes kraftig. I Pensjonssparing i IPS økes til 40.000 kroner. I Økt tollgrense for privat import. I Bedre fradragsordning for tannbehandling.

Skattlagt forbruk – Dere legger fram mange kuttforslag, men sier at skattenivået skal være som i dag. Hvor skal dere hente inn pengene? – Det skal vi først og fremst gjøre gjennom miljøavgifter. Vi ønsker i større grad å skattlegge forbruk, og ikke arbeid, sier Syversen. – Hva betyr det helt konkret? – Vi har blant annet foreslått økt elavgift og dieselavgift, svarer Syversen. 28

SKATTEBETALEREN 3-2009

FOTO: BO MATHISEN

VALG 2009

Frir til bilfolket Det skal bli billigere å kjøpe og bruke bil. Samtidig skal skattenivået kraftig ned, lover Fremskrittspartiet.

Mange av partiene er forsiktige med å tallfeste sine skatteog avgiftsprogram. Fremskrittspartiet er ikke blant disse. For skatten skal kuttes kraftig. – Vi har hvert budsjettår foreslått skattekutt på bortimot 25-30 milliarder kroner, og det er nok det vi ville gått for om vi kunne regjert alene, sier skattepolitisk talsmann Gjermund Hagesæter i Frp.

Skattekutt for alle – Men sannsynligvis, om Frp skal komme til makten, må dere samarbeide med andre. Hva vil dere i så fall prioritere? – Bunnfradraget i inntektsskatten må økes, slik at alle får skattelette. Dette er helt klart det tiltaket som koster mest, men dette vil vi prioritere. Skattetrykket på vanlige inntekter er for høyt, noe som hemmer verdiskapingen i Norge, sier Hagesæter. – Ser vi på programmet deres, så blir bilavgifter nevnt titt og ofte. Hvorfor dette sterke fokuset? – Det er viktig å kutte i engangsavgiften ved kjøp av bil. Vi har en gammel bilpark. Hvis det blir billigere å kjøpe ny bil, vil vi få flere trygge og miljøvennlige biler, sier Hagesæter. Han understreker imidlertid at partiet mener det er like viktig å gjøre noe med avgiftene som gjør det dyrere å bruke bilen. – Kjøper du bensin for 100 kroner, går 70 kroner til staten gjennom avgifter og moms. Det er alt for mye, mener han.

Bort med formuesskatten Fremskrittspartiet vil fjerne formuesskatten, men innrømmer at partiet neppe får andre partier med på dette over natten. – Dette er en særnorsk skatt, som blant annet

gjør at det er billigere å eie norsk næringsliv fra utlandet enn fra Norge. Vi vil uansett gå inn for å øke bunnfradraget kraftig, kanskje opp til 1 million kroner per person, sier Hagesæter. Partiet går også inn for et eget næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende, som skal fungere som minstefradraget for lønnsmottakere. – I dag må de næringsdrivende dokumentere alle sine utgifter og holde greie på alle mulige bilag. Det kan være både kostnadsog tidkrevende. Et slikt fradrag ville være en stor forenkling, mener Hagesæter. Skattekuttene kommer som perler på en snor i Fremskrittspartiets program. – Vi vil fjerne både arveavgiften og dokumentavgiften, eller dødsskatten og flytteskatten, som vi kaller dem, fastslår han.

Fint med skattekonkurranse Mens Arbeiderpartiet vil jobbe for å hindre internasjonal skattekonkurranse fordi det ender med sosial dumping, mener Fremskrittspartiet slik konkurranse er av det positive. – Hvis vi ikke hadde hatt denne skattekonkurransen ville det fristet dagens regjering til å øke skattene enda mer enn det den har gjort allerede. Det er viktig med konkurransedyktige skattesatser i Norge, for å opprettholde verdiskapingen og norske arbeidsplasser, sier Hagesæter. Fremskrittspartiet vil også: I Sette ned avgiftene på tobakk og alkohol. I Redusere el-avgiften. I Utvide ordningen med skattestimulert forskning. I Fjerne TV-lisensen og privatisere NRK. I Utvide skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. I Momsfritak for frivillige organisasjoner. SKATTEBETALEREN 3-2009

FOTO: BO MATHISEN

VALG 2009

Fra rød til grønn skatt Skatt på arbeid må reduseres, og erstattes med miljøskatter, mener Venstre. I samme slengen bør formuesskatten og arveavgiften bort.

Miljøavgiftene står sentralt når Venstre går til valg. – Vi ønsker å få til et skatteskifte fra rød til grønn skatt, altså fra skatt på arbeid til miljøskatter, sier finansrådgiver Geir Olsen i Venstre.

Netto skattelette Det skal være mer lønnsomt å jobbe, mens forbruket blir dyrere, gjennom økte miljøavgifter. –Dere ønsker å øke bunnfradraget. Det koster penger? – Ja, det er nok den dyreste, men samtidig mest rettferdige løsningen. Den gir mest skattelette til de som har lav fulltidsinntekt, og stimulerer til mer arbeid, sier Olsen. I tillegg til økt bunnfradrag, går Venstre inn for å øke frikortgrensen. Ifølge Venstre er ikke skattenivået i seg selv det viktigste, det som betyr noe er hvordan dette er innrettet. – Men når det er sagt, så har vi i alle våre alternative budsjettforslag de siste årene gått inn for et netto skattelette, selv om dette har vært noe mindre enn det Høyre og Fremskrittspartiet har foreslått, sier Olsen. Han anslår at Venstre i sine budsjettforslag har gått inn for rundt 1 milliard kroner i skattelette i forhold til det den rødgrønne regjeringen har gått inn for. Men det må mer til. – Vi ønsker på sikt å fjerne formuesskatten. Vi klarer ikke å få inn like mye i miljøavgifter som dette gir i skattereduksjon, så dette ville ikke vært provenynøytralt, sier Olsen. Venstre ser gjerne for seg regjeringssamarbeid med Høyre og Kristelig Folkeparti. Og et samarbeid i skattepolitikken vil være fullstendig uproblematisk, tror Olsen. 30

SKATTEBETALEREN 3-2009

Venstre står nemlig godt inne for skattepolitikken til Bondevik II-regjeringen og skattereformen som ble innført. – Vi hadde nok ikke hatt noen store problemer med å bli enige. Vi bør få til et skattesystem som er mer næringsvennlig enn i dag, sier Olsen. I tillegg til formuesskatten, så bør arveavgiften bort, mener Venstre. – Dette er skatt på beløp som allerede er skattlagt, så dette bør bort.

Miljøutfordringer – Å gå fra inntektsskatt til miljøavgifter kan vel også få uheldige fordelingsmessige konsekvenser? – Øker du elavgiften med noen ører, er det de som har det største forbruket, gjerne de med mer enn ett hus som får den største regningen, sier Olsen. Men ifølge Venstre er det næringslivet som vil få den største miljøregningen – og som dermed får det største incitamentet til å endre produksjonsprosessene. – Målet er ikke å få inn mest mulig penger, men at det skal være lønnsomt å gjøre ting på en miljøvennlig måte, sier Olsen. Venstre foreslår også å: I Øke beløpet for boligsparing for ungdom (BSU). I Øke grensen for individuell pensjonssparing (IPS). I Øke beløpsgrensene for skattefordel ved kjøp av aksjer i egen bedrift. I Øke tollfritaket ved privat import. I Øke innslagspunktet for toppskatt nivå 1. I Ikke gi næringslivet gratis CO2-kvoter. I Legge om bilavgiftene slik at null- og lavutslippsbiler premieres.

FOTO: BO MATHISEN

VALG 2009

Ønsker skatterevolusjon Det er godt rom for økte skatter, mener Sosialistisk Venstreparti. Partiet ønsker en storstilt omlegging av skattesystemet.

SV er det eneste stortingspartiet som går til valg på økte skatter. Partiet mener det er viktig for å sikre finansieringen av velferdsstaten, sørge for rettferdig fordeling og oppfordre til miljøvennlig adferd. «SV vil derfor i nedgangstider ikke øke skattenivået, men heller øke bruken av oljepenger over offentlige budsjetter. I perioder med velstandsvekst vil SV øke det samlede skattenivået for å sikre satsing på prioriterte velferdsoppgaver som utdanning, helse, eldreomsorg og satsing på offentlig infrastruktur,» heter det i partiets arbeidsprogram. Men partiet går samtidig inn for at en gjennomsnittlig heltids arbeidsinntekt skal være skjermet fra skatteøkninger.

Mer skatt på aksjer SV er det eneste partiet som virkelig går inn for store endringer på skatteområdet, selv om partiet uttaler at det er fornøyd med skattejusteringene den rødgrønne regjeringen har innført. «Likevel er det fortsatt behov for en radikal endring av skattesystemet for å sikre mer omfordeling, særlig gjennom høyere beskatning av de som tjener på andres arbeid gjennom høye kapitalinntekter og aksjeutbytte. SV arbeider derfor for mindre lønnsforskjeller og for skatteendringer som reduserer forskjellene,» heter det i programmet. Partiet går også inn for bunnfradrag og lavere marginalskatt for de lavtlønte. Partiet understreker at det må lønne seg å gå fra trygd til arbeid. Skattelette for lave inntekter skal blant annet korrigere for en av SVs hjertesaker, økte miljøskatter.

Partiet går inn for at en del av pengene som kommer inn fra miljøskatter skal øremerkes miljøformål.

Flere miljøskatter SV går dermed inn for rushtidsavgifter, økt CO2-avgift på norsk sokkel, avgift på flyavganger og en gradert strømpris, som gjør strømmen dyrere for de som bruker mye. Partiet vil også ha skattlagt parkering betalt av arbeidsgiver. Men samtidig går partiet inn for at arbeidsgiver skal kunne sponse månedskort på tog eller buss, eller kjøpe inn sykler til de ansatte, uten at dette skal skattlegges. SV går også inn for: I Avgift på børstransaksjoner. I Rederiene må betale overskuddsskatt. I Egenandeler i helsevesenet tas med når samlet skatteog avgiftsnivå vurderes. I Reduserte inkassogebyrer. I Fradrag for hele fagforeningskontingenten. Vi greide dessverre ikke å få kommentarer fra SV til denne artikkelen.

SKATTEBETALEREN 3-2009

FOTO: BO MATHISEN

VALG 2009

Står fast på skattenivået Dagens skattenivå er passe, mener Arbeiderpartiet. Men tiden er inne for en grundig evaluering av skattereformen.

– Arbeiderpartiet er det partiet som desidert færrest ganger nevner skatter og avgifter i sitt partiprogram. Hvorfor det? – Det viser vel bare at det er bred enighet i Ap om at skatteog avgiftspolitikken skal ligge fast på samme nivå som i dag. Det er viktig med et stabilt og forutsigbart skattesystem, sier skattepolitisk talsperson i Ap, Marianne Aasen.

Motstridende mål Da dagens rødgrønne regjering overtok etter valget for fire år siden, ble en del skattelettelser fra Bondevik II-regjeringen reversert, slik at en gikk tilbake til skattenivået i 2004. Dette er passe skattenivå også de neste fire årene, mener Arbeiderpartiet. – Det er viktig at vi har et relativt høyt skattenivå for å opprettholde velferdsnivået. Men det må være balanse – bedrifter og personer må ikke skattlegges for hardt, sier Aasen. I skatteog avgiftspolitikken mener Aasen at Arbeiderpartiet har plassert seg midt i sentrum av den politiske aksen. – Skatt handler mye om motstridende mål. Ønsker vi nyskaping i næringslivet og at flere kommer ut i jobb, bør folk ha lave skatter. Men samtidig, ønsker vi sykehus og helsevesen som sørger for at de ansatte blir fort friske, et utdanningssystem som gir oss velutdannede arbeidere og veier og kollektivtransport som gjør det mulig for folk å komme seg på jobb, så må vi ha et visst skattenivå.

Grønne skatter Ap mener avgifter er en effektiv måte å påvirke folks adferd på. Er det dyrt å forurense, vil folk finne andre løsninger. Miljøkostnaden bør gjen32

SKATTEBETALEREN 3-2009

speiles i prisen for å forurense, mener partiet. – Dere sier dere vil forsere arbeidet med grønn skatteveksling – og samtidig vektlegge skatt etter evne. Overgangen til miljøavgifter vil vel skape problemer for fordelingspolitikken? – Ja, vi står helt klart overfor et dilemma her. Forurenser skal betale, det er et prinsipp vi står helt fast på. Men vi må samtidig i hvert enkelt tilfelle se på om en vridning til grønne avgifter vil gi urimelige virkninger, sier Aasen som vil unngå særnorske avgifter som slår negativt ut for næringslivet. Hun peker på at samtidig som folk flest synes å være positive til økte miljøavgifter, så er motstanden mot bilavgiftene og rushtidsavgift sterk. Samtidig ser Aasen en helt klar utfordring ved en overgang til grønne skatter. Hva skjer hvis folk virkelig begynner å handle miljøriktig? – Hvis vi spissformulerer det: Hvis alle i Norge kjøpte elbil, ville staten fått en voldsom svikt i inntektene fra avgiftene. Det måtte i så fall tas inn gjennom annen type skatt, eller det offentlige ville måtte redusere utgiftene. Arbeiderpartiet vil også: I Opprettholde, men gjøre formuesskatten mer rettferdig. I Videreføre ordningen med skattefradrag for forskning og utvikling. I Intensivere kampen mot svart arbeid. I Arbeide internasjonalt mot skattekonkurranse. I Få til en internasjonal skatt på våpenhandel eller valutatransaksjoner. I Ha gjennomgang av skattereformen.

Bli medlem i Skattebetalerforeningen Skattebetalerforeningen er en kompetansebasert interesseorganisasjon som i over 50 år har jobbet for en enklere skattehverdag. Dette gjør vi blant annet ved å yte juridisk bistand til våre medlemmer og påvirke skatteog avgiftspolitikken. Personlig medlemskap Bedriftsmedlemskap

kr 415 kr 1100

Som medlem får du full tilgang til Skatt.no, som er spekket med informasjon om skatt og avgift. Inkludert i kontingenten er en halv time juridisk bistand per telefon.

For innmelding og mer informasjon om Skattebetalerforeningen, besøk Skatt.no eller ring 800 SKATT

Skattebetalerforeningen, Postboks 213 Sentrum, Øvre Vollgate 13, 0103 OSLO, post@skatt.no, skatt.no, 800 75288

SKATTEBETALEREN 3-2009

FOTO: BO MATHISEN

Joachim K. Johannessen er advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen

Rolf Lothe er advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen

Kildeskatt på pensjoner Fra 2010 innføres kildeskatt på utbetaling av pensjon til personer bosatt i utlandet. Hvilke skattemessige konsekvenser har dette? Norge har i dag ikke hjemmel til å skattlegge pensjonen din dersom du etter norsk intern rett ikke anses som skattemessig bosatt i Norge1. Dette gjelder typisk for pensjonister som har tatt varig opphold i utlandet.

Slutt på skattefritaket Den vedtatte lovendringen innebærer at Norge etter skatteloven kan ilegge kildeskatt også når mottaker av pensjonen har flyttet permanent ut av landet. Det er foreslått at kildeskatten settes til 15 prosent av pensjonen. Satsen vil bli endelig fastsatt i Stortingets årlige skattevedtak. De nye reglene om kildeskatt vil blant annet omfatte: I grunn- og tilleggspensjon fra folketrygden og offentlige tjenestepensjoner

SKATTEBETALEREN 3-2009

I pensjonsutbetalinger til personer som har opparbeidet seg pensjonspoeng i den norske folketrygden og hvor utbetalingen kommer fra person eller selskap som er skattepliktig til Norge I utbetalinger hvor det er gitt fradrag for innbetalt premie eller innskudd til pensjonsordningen

Hvorfor kildeskatt? Pensjonene blir i stor grad finansiert av det offentlige gjennom tilskudd fra staten til folketrygden, og ved at den enkelte får inntektsfradrag knyttet til pensjonssparing og pensjonsutbetalinger. I forarbeidene til lovendringen er det blant annet uttalt at når inntektene er finansiert av det norske fellesskapet, så bør pensjonsutbetalingene beskattes i Norge uavhengig av om vedkommende er bosatt i Norge eller i utlandet. Man oppnår dermed en større likebehandling av norske og «utenlandske» pensjonister. Skattebetalerforeningen mener disse hensynene ikke bør ha avgjørende vekt, og at det naturlige utgangs-

punkt er at pensjoner bør skattlegges i det landet hvor mottaker er bosatt. Det er normalt bostedsstaten som har de tilhørende utgiftene, ved at skattyter benytter offentlige tjenester, infrastruktur og lignende. Disse forhold vil i større grad kunne begrunne beskatning enn at for eksempel pensjonssparingen er skattefavorisert i Norge. Kildeskatt på pensjon kan likevel være nødvendig på et annet grunnlag, nemlig at den blir stadig vanligere internasjonalt. Dersom andre land ilegger kildeskatt på pensjon, vil dette lett føre til en uthuling av det norske skattefundamentet. Uthulingen illustreres ved å sammenligne dagens regler i henholdsvis Sverige og Norge. Vi ser først på situasjonen hvor en nordmann flytter til Sverige og mottar pensjon fra Norge: Den nordiske skatteavtalen bestemmer at det er kildestaten som kan skattlegge pensjonen, men likevel slik at bostedsstaten har en sekundær beskatningsrett. Dersom bostedsstaten (Sve-

rige) skattlegger pensjonen, skal det gis kreditfradrag for skatt betalt i kildestaten (Norge). Etter dagens regler vil Norge ikke ha hjemmel til å skattlegge pensjonen etter at skattyter har emigrert. Sverige kan derfor skattlegge pensjonen fullt ut, uten å yte kredit for skatt betalt i Norge. Endelig skattebelastning blir altså i Sverige. Dersom en svenske flytter til Norge og mottar pensjon fra Sverige, blir situasjonen slik: Sverige har kildeskatt på pensjon, slik at pensjonen blir skattlagt i Sverige. Norge som bostedsland kan også skattlegge pensjonen, men gir fradrag for skatt betalt i Sverige. Fordi kildeskatten er relativt høy i Sverige, har denne sekundære beskatningsretten bare svært begrenset betydning. Resultatet blir ofte at pensjonen reelt sett bare skattlegges i Sverige, og altså at endelig skattebelastning blir i Sverige også i dette tilfellet. Når bare Sverige har kildeskatt på pensjoner, vil

SKATTEFAG Sverige altså motta skatteinntektene i begge situasjoner. Dette vil avhjelpes med innføringen av kildeskatt på pensjoner i Norge, ved at Norge i den førstnevnte situasjonen kan ilegge pensjonen kildeskatt. Etter Skattebetalerforeningens syn er det derfor vanskelig å argumentere mot innføringen av kildeskatt i Norge. I tråd med vårt grunnleggende synspunkt – at bostedsstaten bør være nærmest til å skattlegge – mener vi likevel at Norge bør arbeide for at skatteavtalene i størst mulig grad forbeholder bostedsstaten beskatningsretten. Dette vil også være den enkleste løsning, både for skattyter og myndigheter.

Ikke dobbel skatt Selv om skatteloven nå endres, medfører dette ikke automatisk at Norge kan skattlegge pensjonen, fordi skatteavtalene kan begrense norsk beskatningsrett slik den fremgår av skatteloven. Formålet med skatteavtalene er å forhindre dobbeltbeskatning, og dette gjøres ved å fordele beskatningsretten mellom kildestat og bostedsstat. I mange avtaler skilles det mellom private pensjoner, pensjoner fra folketrygden samt pensjoner fra arbeid i offentlig sektor. Kildestaten har oftere beskatningsretten til pensjoner fra folketrygden og offentlige pensjoner enn den har til private pensjoner.

Norge skattlegger I skatteavtalene med for eksempel Norden og Frankrike vil Norge kunne ilegge kildeskatt på pensjonsutbetalinger selv om vedkommende anses for bosatt i et av disse landene. Dobbeltbeskatning blir forhindret ved at bostedsstaten unntar pensjonen fra beskatning eller gir fradrag for den norske kildeskatten når de skattlegger pensjonen. Dersom skatteavtalen gir anvisning på at bostedsstaten skal gi fradrag for norsk skatt vil total skattebelastning ikke endres for skattyter dersom skattenivået i bostedsstaten er likt eller høyere enn den norske kildeskatten. Norge skattlegger ikke I skatteavtalene med blant annet Spania, Thailand, Pakistan, Russland og Tyskland er beskatningsretten (med enkelte unntak) lagt til det landet hvor pensjonsmottakeren er bosatt. Dette innebærer at Norge ikke kan ilegge kildeskatt på

pensjoner når vedkommende er bosatt i et av disse landene. Innføringen av kildeskatt vil da ikke medføre noen endringer i forhold til dagens situasjon, fordi skatteavtalene avskjærer norsk beskatning. Uten skatteavtale Dersom Norge ikke har skatteavtale med bostedsstaten, vil ikke statene være forpliktet overfor hverandre til å forhindre dobbelbeskatning. Det vanlige er at dobbeltbeskatning avhjelpes av bostedsstaten etter interne skatteregler.

Minstepensjonistene I det opprinnelige forslaget fra Finansdepartementet var det ikke lagt opp til at minstepensjonister som er bosatt i utlandet skal kunne påberope seg skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17-1. Dette ble heldigvis endret etter høringsrunden, men kun for pensjonister bosatt innenfor EØS-området. Pensjonister bosatt

innen EØS-området vil derfor kunne påberope seg reglene om skattebegrensning, men bare dersom Norge har avtale om utveksling av skatteopplysninger med bostedsstaten. Reglene om skattebegrensning bygger på skatteevnesynspunkter, og i tillegg er reglene om skattebegrensning hensyntatt ved fastsettelsen av nivået på de laveste pensjonene. Disse hensynene gjelder med samme styrke også for bosatte utenfor EØS, og det kan derfor synes urimelig at skattebegrensning er forbeholdt bosatte innen EØS. I realiteten betyr dette at en minstepensjonist i utlandet risikerer å betale omtrent 20.000 kroner mer i skatt til Norge enn en minstepensjonist i Norge.

1) Norge har likevel hjemmel til å skattlegge pensjon opptjent i stilling som direktør eller medlem av styre, kontrollkomitê eller lignende organ i selskap hjemmehørende i riket, jf. skatteloven § 2-3 første ledd bokstav e.

SKATTEBETALEREN 3-2009

Glemmer skattesjekken Alt for mange unnlater å sjekke skatteoppgjøret skikkelig. Det kan bli en dyr forglemmelse.

Av Kenneth Kvalvik

Onsdag 24. juni får de fleste skattyterne skatteoppgjøret. De som har skatt til gode får kort tid etter pengene på konto. Får du restskatt skal første termin betales innen 20. august. Dessverre lar svært mange skatten være med det. – Vi ser at alt for få sjekker skatteoppgjøret skikkelig, sier advokat Gry Nilsen, faglig leder i Skattebetalerforeningen. Dersom du ikke hadde endringer til den forhåndsutfylte selvangivelsen, vil du mest sannsynlig få et skatteppgjør som er i tråd med denne.

Grovsjekk først Har du gjort endringer, er sjekken ekstra viktig, sier Nilsen. – Start med å sammenligne selve skattebeløpet i den endelige skatteberegningen med den foreløbige beregningen du fikk sammen med selvangivelsen, sier hun. Husk at de fleste inntektsog fradragsposter har en skatteeffekt på 28 prosent. La oss si at du har ført opp skattepliktig netto leieinntekt fra hytta på 10.000 36

SKATTEBETALEREN 3-2009

kroner, og fradrag for privat barnehage med 30.000 kroner. Da er nettoinntekten din 20.000 kroner lavere enn det skattemyndighetene forutsatte da de skrev ut selvangivelsen, og da skal skatten din skal være 5.600 kroner lavere enn den lå an til da du fikk selvangivelsen. Etter at du har tatt grovsjekken, kan du sjekke punkt for punkt i «Utskrift av ligningen». Du bør da ha kopien av selvangivelsen du leverte (eller finne den fram på nettet), og sjekke om det er riktig opp mot skatteoppgjøret. – Ved fjorårets skatteoppgjør så vi mange tilfeller der for eksempel fradrag ikke var kommet med. Oppdager du ikke dette, vil du ende opp med for høy skatteregning, sier Nilsen.

Sjekklisten Hun ramser opp følgende viktige sjekkpunkter: I Har de ekstra fradragene kommet med? I Er ekstra inntekter tatt med? I Er postene du strøk virkelig fjernet? I Har skattekontoret fordelt gjeld og gjeldsrenter, formue

FOTO: BO MATHISEN

Mange glemmer å sjekke at alle fradrag er med når skatteoppgjøret kommer. Det kan bli dyrt.

og inntekt av fast eiendom mellom deg og den du eier sammen med slik dere hadde ført opp? I Har du fått riktig skatteklasse? I Er formuesgjenstander (bil, båt, hus) du solgte i løpet av året fjernet fra formue? I Har du fått fradrag for skatt betalt i utlandet, eller annet fradrag på grunn av inntekt fra eller formue i utlandet?

Send klage! Dersom du oppdager at noe er feil i skatteoppgjøret, må

du sende inn en klage. Det samme gjelder hvis du glemte en post da selvangivelsen ble levert. Det kan føles underlig å kalle det en «klage», men det heter det altså. – Klagen skal være levert 10. august. Det er viktig at du enten overholder denne fristen, eller ber om utsettelse, sier Nilsen. Det er fullt mulig å be om endring etter at klagefristen er gått ut, men det er ikke kurant. Du har plikt til å si fra når du oppdager feil i skatteoppgjøret, selv om resultatet blir at du må betale mer i skatt.

– Gjør du ikke dette, og skattemyndighetene oppdager feilen senere, risikerer du å få regningen flere år senere, sier Nilsen. Skattemyndighetene har i slike tilfeller anledning til å endre ligningen ti år tilbake i tid. Selv om du sender inn en klage på ligningen, er du nødt til å betale restskatten. De som får skatteoppgjøret i juni betaler 3,9 prosent rente på dette beløpet. Lar du vær å betale innen fristene vil det løpe forsinkelsesrente på toppen av det.

Ikke glem restfradraget Mange vil i år ende opp med underskudd ved ligningen. Det må du huske å få med deg til neste år. Hvert år går mange skattytere glipp av store skattefradrag fordi de enten ikke vet eller husker at de må få med seg fradraget for forrige års underskudd. Dette gjelder blant annet for mange studenter som eier egen bolig, kjøpt for lånte penger. De har da krav på fradrag for rentene de betaler på lånet. Men siden de fleste har en beskjeden inntekt ved siden av studiene, får de ikke benyttet seg av dette fradraget fullt ut. Fradraget er høyere enn skattepliktig inntekt. Det svært mange ikke vet er at de kan ta med seg dette fradraget til neste års selvangivelse – og få trukket beløpet fra på skatten så snart de har skattbar inntekt. Framførbart underskudd gjelder i alle tilfelle der fradragene overstiger inntektene slik at inntekten blir negativ. Det er for eksempel aktuelt for tap ved salg av aksjer eller bolig. Dette vil gjelde for mange som leverte selvangivelsen i år, og opplevde aksjenedtur og en midlertidig tørke på boligmarkedet.

Er du gift, overføres underskuddet automatisk til ektefellen. Hvis underskuddet også overstiger ektefellens alminnelige inntekt, må du selv kreve fradrag for fremførbart underskudd neste år. Er du singel eller samboer, må du alltid selv sørge for å få med deg fradraget på neste års selvangivelse. Det til tross for at skatteetaten jo sitter på nettopp disse opplysningene. Fradraget kan være lett å overse, mener advokat Gry Nilsen, selv om emnet er omtalt i veiledningen til selvangivelsen, og det finnes en egen post for fremførbart underskudd. – Det står imidlertid ingenting om hvem dette fradraget kan gjelde. I skatteoppgjøret – som de fleste får nå i juni – fremgår fremførbart underskudd. Sjekk derfor om beløpet er riktig, og husk fradraget neste år. Vær oppmerksom på at ubenyttet særfradrag og personfradrag ikke kan fremføres, og derfor ikke vil øke fremførbart underskudd. Skattedirektoratet har varslet at de nå vil se på hvordan det blir informert om fradrag for underskudd fra tidligere år.

SKATTEBETALEREN 3-2009

Slik slipper du restskatten Svært mange skattytere risikerer en skikkelig skattesmell neste år. Her får du oppskriften på hvordan du unngår restskatten. Av Kenneth Kvalvik

Lånerenten falt som en stein mot slutten av fjoråret, og fortsetter ned i år. Det er gode nyheter for de fleste – men mange ender trolig med restskatt på grunn av rentefallet. Det er nemlig slik at skattemyndighetene «sponser» deler av rentene du betaler gjennom gjeldsrentefradraget, som gjør at du får tilbake 28 prosent av rentene du har betalt. Før inntektsåret starter, gjør skattemyndighetene et anslag på hvor rentenivået vil ligge dette året, og beregner hvor mye du skal betale i skatt ut fra dette.

Full rentebom

Betaler du for lite til felleskassa? Da bør du endre skattetrekket.

SKATTEBETALEREN 3-2009

Men i år har de bommet skikkelig. I skattekortet er rentenivået satt til rundt 5,4 prosent. Rentene vi betaler er langt lavere. – Samtidig ser vi at svært mange ikke endrer skatte-

kortet. Det kan gi mange en solid baksmell på skatten, sier advokat Gry Nilsen, faglig leder i Skattebetalerforeningen. Har du en gjeld på 1,5 millioner kroner, anslår skattemyndighetene at du skal betale rundt 81.000 kroner i renter. Den virkelige regningen er langt lavere. Regner du ut fra en effektiv rente på 4 prosent, ender du imidlertid opp med en renteutgift på 60.000 kroner.

For lite skatt Det betyr at rentefradraget på skattekortet er 21.000 kroner for høyt - og at du betaler inn 5.880 kroner for lite skatt. – Velger du å ikke endre skattetrekket, ender du altså lett opp med restskatt, sier Nilsen. Hun understreker at du ikke trenger å endre skattekortet. Du kan ganske enkelt

be arbeidsgiver trekke mer i skatt. Nå har det gått noen måneder av inntektsåret. Skal du unngå skattesmellen, må du altså fordele de 5.880 kronene over de resterende månedene, og justere skattetrekket deretter. Slik gjør du: I Finn frem papirene fra banken, og gjør et anslag på hva du kommer til å betale totalt i renter i 2009. I Sammenlign dette med hva skattekontoret tror du skal betale. Det går frem av vedlegget til skattekortet som du fikk i desember. I Regn ut differansen. I 28 prosent av denne differansen utgjør det beløpet som trekkes for lite i skatt. I Be arbeidsgiver fordele ekstra skattetrekk, enten med et fast beløp per måned, eller over en eller flere måneder.

Presset til forlik Hjelmeland kommune endrer praksis for eiendomsskatten, etter å ha blitt saksøkt av 12 boligeiere. Av KENNETH KVALVIK

Kommunen har inngått forlik med de 12 saksøkerne, som mente at kommunen brøt regelverket for eiendomsskatt, ved at boligene deres ble taksert som fritidsboliger. Alle de 12 var folkeregistrert i kommuner utenfor Hjelmeland.

Får ny takst – Vi ser at vi har gjort feil, og inngår derfor dette forliket, sier ordfører Bjørn Laugaland i Hjelmeland kommune. «Hjelmeland kommune har etter en ny gjennomgang av de rettslige spørsmålene i saken, kommet til at det er benyttet feil utgangspunkt ved taksering av de eiendommene saken omfatter. Feilen ligger i at eierens bruk av eiendommen er gitt avgjørende betydning ved takseringen,» heter det i en uttalelse fra kommunen etter forliket.

– Vi er godt fornøyde med at vi nå unngår en rettssak. Samtidig er vi klare på at alle saker i samme kategori, uansett om de har vært med på søksmålet eller ikke, skal få taksert eiendommene sine på nytt, sier Laugaland. Han tror ikke forliket vil ha store økonomiske konsekvenser for kommunen. – Om det vil koste oss 100.000 eller 500.000 kroner, vet jeg ikke, men dette blir uansett ikke noen stor kostnad for kommunen, sier Laugaland.

– Viktig prinsipp – Vi er svært godt fornøyde med utfallet. Det er godt at det ikke endte med rettssak, som ville tatt lang tid og krevd store ressurser, sier Ole Petter Rosland, talsmann for de 12 saksøkerne til Skattebetaleren. Han er spesielt godt fornøyd med at kommunen åpner for at også andre enn de 12 saksøkerne kan få tatt opp sine saker på nytt. – Vi har kjennskap til at det er flere andre som er i samme situasjon som oss, men som ikke fant å kunne være med på selve søksmålet. Det aller viktigste vi har

- Forliket er en seier for boligeierne, sier Rolf Lothe, saksøkernes advokat.

fått til nå, er at prinsippet er slått fast om at kommunen ikke har rett til å forskjellsbehandle folk som har eiendommer i samme kategori, sier Rosland.

Kritiserer rådgivere Rosland stiller spørsmålstegn ved om konsulentene kommunen leide inn for å utarbeide eiendomsskatten har hatt god nok kompetanse. Det gjør også ordfører Laugaland. – Vi har nok vært uheldige med rådgiverne vi har leid inn. Vi har fått uklare råd, som har blitt misoppfattet av våre medarbeidere, sier Laugaland, som ikke vil gå nærmere i detalj rundt dette. Advokatfullmektig Rolf

Lothe i Skattebetalerforeningen, som representerte de 12 saksøkerne, mener forliket er en seier for huseierne. – Etter vårt skjønn er det ingen tvil om Hjelmeland kommune brøt regelverket. Det er derfor bra at de nå rydder opp, sier Lothe. Huseiernes Landsforbund har gitt økonomisk støtte til boligeierne som valgte å gå til søksmål. Også her er lettelsen stor over at kommunen valgte å inngå forlik. – Det er beklagelig at det skulle et søksmål til for å få kommunen til fornuft, men vi er godt fornøyde med resultatet, sier advokat Einar Frigland i Huseiernes Landsforbund.

SKATTEBETALEREN 3-2009

VI SVARER DEG

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift her i

Moms tilbake?

Fradrag for arveavgiften?

Vi har oppdaget at vi i flere år har krevd for lite momsfradrag. Kan vi kreve denne momsen tilbake nå?

Ja, dere kan kreve momsfradrag ved å levere tilleggssoppgave eller korrigert oppgave, men dette gjelder bare avgift som ikke er eldre enn tre år. Er det for eksempel fem år siden varen eller tjenesten ble kjøpt, er det for sent å kreve fradrag for momsen nå. Det følger av foreldelseslovens alminnelige regel om foreldelse av pengekrav. Finansdepartementet ønsker nå å lovfeste dette i en egen bestemmelse i momsloven. Hvis dere hadde oppdaget at det var beregnet for lite utgående avgift, er det derimot plikt til å rette feilen ti år tilbake i tid.

Hilsen Hilde

Min far døde i desember 2008. Da jeg sendte inn arvemeldingen, beregnet jeg den skyldige arveavgiften til 600.000 kroner. Mitt spørsmål er om skyldig arveavgift kan trekkes fra på selvangivelsen?

Skyldig arveavgift kan trekkes fra arvingenes formue fra og med første ligning etter dødsfallet. Fradraget krever du i post 4.8.1 i selvangivelsen. I selvangivelsen post 5.0 «Tilleggsopplysninger» bør du vise til arvemeldingen. Hvis du ikke har sendt denne, må du gi en nærmere redegjørelse for beregnet arveavgift. Foreligger vedtak om arveavgift fra skatteetaten, kan du vise til beregnet arveavgift. Marginalsatsen for formuesskatt er 1,1 prosent, og

Jeg har en enebolig som jeg har leid ut fra og med august 2008. Før denne tid bodde jeg i boligen selv. Siden utleieinntekten i løpet av året overstiger 20.000 kroner, har jeg forstått at jeg må skatte av leieinntekten. Har jeg da krav på fradrag for vedlikehold, forsikringer og kommunale avgifter?

SKATTEBETALEREN 3-2009

Hilsen Trond

Jeg fikk skattenedsettelse etter ettårsregelen i Norge da jeg arbeidet i Spania i 2007. Kan jeg få skattenedsettelse også for de feriepengene som jeg fikk fra det jeg tjente i Spania?

Ja, feriepengene opptjent i Spania skal behandles på samme måte som lønnen opptjent i Spania. Det har ingen betydning om de utbetales året etter opptjeningsåret. Fyll ut skjema RF-1150 og krev skattenedsettelse etter den alternative fordelingsmetoden, slik du gjorde for lønnsinntekten i 2007.

Hilsen Rolf

Avgiftspenger tilbake

Utleie av bolig

du kan dermed i ditt tilfelle maksimalt spare 6.600 kroner i formuesskatt. Retten til fradrag for skyldig arveavgift gjelder uavhengig av om det er et dødsbo (på grunn av flere arvinger). Dødsbo er et eget skattesubjekt, og skattlegges for den arvede formuen frem til utlodningstidspunktet. Dødsboet har ikke rett til fradrag for skyldig arveavgift. Det skyldes at det er arvingene som skal betale arveavgiften, og dermed må kreve skyldig arveavgift per 1. januar fratrukket i formuen.

Nedsatt skatt på feriepenger

Du kan fradragsføre alle utgifter knyttet til boligen, med ett viktig forbehold: Siden boligen har vært utleid mindre enn halve inntektsåret får du ikke fradrag for utgifter til vedlikehold. Når det gjelder utgifter til forsikring og kommunale avgifter må de reduseres forholdsmessig etter hvor lenge boligen har vært brukt som egen bolig, og hvor lenge den har vært utleid. For inntektsåret 2008 er derfor 5/12 av utgiftene til forsikring og kommunale avgifter fradragsberettiget.

Det er ingen eksakt regel for når pengene skal utbetales. Avgiftsmyndigheten skal behandle oppgaven så snart som mulig etter at den er kommet inn. Hvis oppgaven er i orden og det tar mer enn tre uker fra oppgaven ble levert til pengene blir utbetalt, har den avgiftspliktige krav på renter.

Hilsen Kjell Magne

Hilsen Hilde

Når kan jeg forvente å få pengene utbetalt etter jeg har levert en oppgave som viser merverdiavgift til gode?

? !

Hilde Alvsåker Avgiftsrådgiver

Joachim K. Johannessen Advokatfullmektig

Torbjørg Kylland Skatterådgiver

Rolf Lothe Advokatfullmektig

Gry Nilsen Advokat

Trond Olsen Advokat

Mette Riise Advokatfullmektig

Kjell Magne Ryland Skatterådgiver

Skattebetaleren

Oppgradering av tak Vi har en hytte som ble oppført i 1981, ombygd i 2005. Etter ombyggingen fikk vi problemer med taket. Det resulterte blant annet i rettssak. Totalt hadde jeg ekstra utgifter på 410.000 kroner. Kan jeg trekke fra noen av disse utgiftene?

Svaret avhenger av om utbedringen av taket var rent vedlikehold eller om deler av arbeidet var

påkostning. Vedlikehold vil si å bringe eiendommen tilbake til sin opprinnelige stand. Påkostning vil si at det har foregått en endring eller standardheving. Hvis utbedringen av taket betraktes som vedlikehold: Utgiftene til advokat og utbedring av boligen er ikke fradragsberettiget i årene du pådro deg utgiftene. Grunnen er at eiendommen var fritakslignet som egen

bolig. Utgifter til vedlikehold og juridisk bistand er bare fradragsberettiget hvis utgiftene har påvirket din skattepliktige inntekt, for eksempel hvis det var snakk om en utleieleilighet. Hvis deler av utbedringen av taket betraktes som påkostning: Utgiftene inngår i (legges til) inngangsverdien på eiendommen, og kan dermed redusere en eventuell

gevinst eller øke et eventuelt tap ved salg. Dette vil imidlertid slik situasjonen er i dag ikke ha noen betydning, fordi du benytter den som egen fritidsbolig. En gevinst eller et tap er dermed ikke skattepliktig eller fradragsberettiget, og inngangsverdien får da ingen betydning. Hilsen Gry

Fordeling av utgifter Hvordan bør vi som par fordele fellesutgifter, som utgifter til hjem, reise og bilhold, når lønningene er ulike?

? Fradrag for tap på usolgte aksjer? Jeg har et ansvarlig selskap (ANS) som driver utleie av eiendom. En del av egenkapitalen i selskapet er plassert i norske aksjer. Aksjene ble kjøpt i 2008, og hadde ved nyttår et urealisert tap, slik at verdien var lavere enn egenkapitalen som ble plassert i dem. Hvor i næringsoppgaven skal jeg føre inn det beløpet som aksjene mine har sunket i verdi?

Du får ikke fradrag i skattepliktig inntekt for verdifall på aksjer du ikke har solgt. Skattemessig skal ikke et urealisert tap på aksjer føres til fradrag og redusere skattepliktig inntekt. I og med at selskapet har kjøpt norske aksjer, vil det

uansett ikke være rett til fradrag. Etter fritaksmetoden er det ikke skatt av gevinster, og dermed ikke fradragsrett for tap, ved salg av norske aksjer. Når aksjene er eid i ANS, så kan det være riktig å regnskapsmessig nedskrive verdien på aksjene med tapet i næringsoppgavens side to, men det må da legges til igjen på side fire som en endring i forskjell mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi. Det må også fylles ut Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, RF1217, i tillegg til næringsoppgave 2. Hilsen Torbjørg

Ektefeller kan fritt fordele fradrag for renteutgifter, aksjetap og kapitalutgifter. Men dere kan ikke fordele alle fradrag slik dere selv måtte ønske. Eksempelvis fradrag for pendlerreiser og fordelsbeskatning av firmabil må knyttes opp til den ektefelle som har ervervet en rett til fradraget. Utgifter knyttet til private hjem, privat bil og liknende kan aldri fradragsføres i selvangivelsen, med mindre det er kostnader knyttet til inntekts erverv. Slik tilknytning foreligger eksempelvis der en leier ut en eiendom og leieinntektene på denne er skattepliktig. Da vil utgifter knyttet til utleiebolig som utgangspunkt kunne

redusere skattepliktig leieinntekt. Det vil normalt ikke ha noe å si hvem som fører renteutgifter og liknende på selvangivelsen. Dette fordi renteutgiftene ikke har en effekt på toppskatten - kun på alminnelig inntekt. Det er typisk kun når nettoinntekten for den ene ektefellen blir lavere enn personfradraget (som for 2008 er på 38.850 kroner) at det vil kunne være lønnsomt å overføre renteutgiftene til den andre ektefellen og på den måten få nyttiggjort seg fradragene i størst mulig grad det året. Hilsen Mette

SKATTEBETALEREN 3-2009

VI SVARER DEG Skatt etter aksjesalget Jeg har vært eneeier av et AS fra 1994. Jeg har nå gradvis overdratt aksjer til min datter vederlagsfritt, og sitter nå igjen med 40 prosent av aksjene. Disse aksjene har jeg tenk at min svigersønn skal kjøpe. Må jeg betale inntektsskatt av salgssummen, og hvordan beregnes denne?

Hvis du selger aksjene, må du skatte av gevinsten – som er differansen mellom din inngangsverdi (inkludert eventuell RISK) og salgssummen. Gevinsten skattlegges

med 28 prosent. Har du ubenyttet skjermingsfradrag til gode fra tidligere år, så vil dette kunne brukes til å redusere gevinsten, men ikke til å etablere eller øke et tap. Skjermingsfradraget beregnes ved å ta inngangsverdien (kjøpesummen på aksjene) multiplisert med en skjermingsrente som var på 2,1 prosent i 2006, 3,3 prosent i 2007 og 3,8 prosent i 2008. Hilsen Joachim

Oppløsning av aksjespareklubb Vi er fire arbeidskollegaer som har hatt en aksjespareklubb i tre år. Aktiviteten har vært varierende, men siste år har vi ikke hatt noen transaksjoner. Vi har bestemt oss for å oppløse klubben slik at hver får overta sin andel og kan velge hva de vil gjøre med sine aksjeposter fremover. Klubben har hatt en VPSkonto registrert på meg, men hvert år har vi kopiert opp oppgaven og fordelt formue og gevinst eller tap på hver enkelts selvangivelse. Blir vi skattlagt for gevinsten når aksjespareklubben blir lagt ned?

Nei. Forutsatt at dere i aksjespareklubben ikke driver næringsvirksomhet vil ikke oppløsning anses som skattepliktig realisasjon (salg) av aksjene. Aksjespareklubben er et sameie, og ved oppløsning kan hver av medlemmene skattefritt ta ut sin eierandel fra sameiet.

Den eneste skattemessige fordelen dere oppnår med felles ligning er at dersom du tjener såpass lite at du ikke får nyttiggjort deg personfradraget, så vil felles ligning medføre at dere likevel får glede av det, i og med at din ektefelle da får et dobbelt personfradrag (77.700 kroner for 2008). Som ektefeller lignes dere felles for formue og

gjeld og står dermed helt fritt til å fordele formuen på selvangivelsen mellom dere akkurat slik dere vil, selv om dere lignes hver for dere når det gjelder inntekten – og dere leverer hver deres selvangivelse. Fordelingen virker ikke inn på den samlede formuesskatt.

Hilsen Torbjørg

Felles ligning Moms på frikjøp fra dugnad? Jeg er med i styre og stell i en idrettsklubb. Det er flere dugnader i løpet av året. Spillere som ikke ønsker å delta kan kjøpe seg fri fra dugnaden ved å betale et beløp til klubben. Skal klubben beregne moms av slike beløp?

Nei, dette er ikke omsetning, og da skal det ikke beregnes moms. Med omsetning menes levering av varer eller tjenester mot vederlag. Spillerne betaler ikke for varer eller tjenester, men for å slippe å gjøre noe.

Hilsen Hilde

SKATTEBETALEREN 3-2009

Hvilke fordeler gir det at ektefeller lignes under ett? Er det praktisk å gjøre dette dersom den ene har mer i formue enn gjeld?

Skattekontoret vil sette dere i den skatteklasse som er mest gunstig for dere. Ektefeller blir som utgangspunkt lignet i klasse 1 og hver av dere får personfradrag.

Hilsen Mette

Skatt på salg av tomt Jeg arvet en tomt fra min mor i 1994. Den ble verdsatt veldig lavt den gang, tror det var 30.000 kroner som ble innrapportert til skattemyndighetene. Jeg har nå solgt den for 400.000 kroner. Hvordan får jeg den skattepliktige gevinsten så lav som mulig?

Den verdien som ble satt på tomten da du overtok den blir regnet som din inngangsverdi. Denne kan du trekke fra salgssummen for å finne gevinsten. Da du overtok betalte du kanskje også dokumentavgift og tinglysingsgebyr. Dette kan også trekkes fra gevinsten.

Har du i tillegg betalt andre omkostninger, som for eksempel oppmålingskostnader, eller hatt bistand fra rådgivere ved salg, kan du redusere gevinsten med disse kostnadene. Hilsen Torbjørg

Gjesteskommentar

Lønn for strevet, men skatt på viddene Long Litt Woon

Long Litt Woon eier og driver konsulentselskapet Long & Olsen. Hun er tidligere direktør i Likestillingssenteret, og er utdannet sosialantropolog. Hun sitter i flere råd og utvalg. Hun er fast spaltist i Aftenposten og i Politiken i Danmark. Foto: Johs Bøe

Finansminister Kristin Halvorsen arbeider iherdig for å utjevne forskjeller i Norge. Men det ser ikke ut som om urimelig forskjellsbehandling av selvstendig næringsdrivende i forhold til andre yrkesutøvere er på hennes agenda. Dette er både uklokt og uproduktivt. I medier er det gjerne store bedrifter, som Aker og andre, som får besøk av statsministeren når de skal feire et jubileum. Små og mellomstore bedrifter er usynlige i mediebildet – og i politikernes hoder. De er som veggpryd når fru Brustad flørter med finanseliten på dansegulvet. Når finansministeren forsøker å dempe sjokkvirkningene av den globale finans- og økonomikrisen ved å dele ut krisepakker i milliardstørrelse, ekskluderer hun 140.000 selvstendig næringsdrivende fra den foreslåtte konjunkturavhengige skatteletten. Prinsippet om likebehandling ofres, samtidig som de som skriker høyest får skreddersydd krisehjelp. Men selvstendig næringsdrivende er en del av ryggraden i norsk næringsliv; små og mellomstore bedrifter står for omtrent to tredjedeler av sysselsettingen i næringslivet og 55 prosent av omsetningen. I 2008 økte antall nyetableringer med over 30 prosent i forhold til året før. Det næringsdrivende trenger er ikke først og fremst gullkort og gratis penger fra finansministeren, men bedre arbeidsvilkår. Her kommer skattespørsmål inn. Lønnsmottakere kan velge mellom minstefradraget og å trekke fra faktiske utgifter. Selvstendig næringsdrivende kan bare trekke fra faktiske utgifter. Når lønnsmottakere tjente 186.200 kroner i 2008, kan de trekke fra minstefradraget i sin helhet. For 2008 utgjør dette 67.000 kroner. Minstefradraget har økt jevnt og trutt gjennom årene; i 2000 var minstefradraget maksimalt 36 600 kroner.

Næringsdrivende skattes hardere enn lønnsmottakere med tilsvarende inntekter; samtidig kommer de dårligere ut med hensyn til trygderettigheter. Selvstendig næringsdrivende betaler skatt av hele overskuddet – enten det tas ut som «lønn» eller ikke. Og i tillegg betaler de høyere skatt av det som regnes som personinntekt. Dette er selvstendig næringsdrivendes trygdeavgift. Hvis næringsdrivende ønsker seg sykeforsikring som ligner noenlunde det som vanlige lønnsmottakere har, må de betale for det i tillegg. For at denne ekstra sykepengeforsikringen hos NAV skal være selvfinansierende, har satsene økt fra 2008 til 2009; for 100 prosent sykepenger fra 1. dag er satsen økt til 10,5 prosent. Det er vanskelig å forstå hvorfor skattesystemet systematisk forskjellsbehandler selvstendig næringsdrivende og andre yrkesutøvere. Regjeringen bør snarest fjerne denne urimelige forskjellsbehandlingen mellom selvstendig næringsdrivende og lønnsmottakere. Selvstendig næringsdrivende bør ha rett til «næringsfradrag» på linje med minstefradrag for lønnsmottakere. Rett til dagpenger, og til omsorgspenger for å passe syke barn, bør også være en selvfølge. Hva er det som driver selvstendig næringsdrivende? Ifølge Statistisk sentralbyrå trives selvstendig næringsdrivende gjennomgående bedre på jobb enn ansatte. Især gjelder dette selvstendig næringsdrivende kvinner. Kan det være denne mertrivselen som gir grunnlag for ekstraskatt?

Slik er livets danseskole. En får fire, en får fem, En får én, og en får ingen, - lilleslem og storeslem.

SKATTEBETALEREN 3-2009

OSS SKATTEBETALERE IMELLOM

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no ADMINISTRASJON: Grethe Bagger Ekrol, markedskoordinator Trond Erik de Flon, Markedsansvarlig Astri Fyrand, økonomikonsulent Birgitte Fleischer Hjelle, markedskoordinator Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Kenneth Kvalvik, redaktør Magne Moe, økonomiansvarlig Bjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør Jon H. Stordrange, administrerende direktør Inger Vik, kursansvarlig

SKATTEFAGLIG AVDELING: Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Therese Karoline Gjerde, advokat (permisjon) Joachim Johannessen, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver Rolf Lothe, advokatfullmektig Gry Nilsen, avdelingsleder Trond Olsen, advokat Mette Riise, advokatfullmektig Kjell Magne Ryland, skatterådgiver SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

SKATTEBETALEREN 3-2009

Klart for kurs Skattebetalerforeningen skal også i år avholde en rekke kurs innen skatt og avgift. 2008 ble et rekordår med over 2.500 kursdeltakere. På tross av strammere tider, håper Skattebetalerforeningen at minst like mange velger å benytte seg av kurstilbudet i 2009. – Oppdaterte og kompetente medarbeidere er det beste middelet til å komme gjennom vanskelige tider og utnytte mulighetene når oppgangen kommer, påpeker administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. Skatt i praksis Det mest populære kurset foreningen tilbyr, er Praktisk skatteog regnskapskurs. Kurset avholdes 32 ganger i løpet av desember 2009 og januar 2010. Kurset holdes på 26 forskjellige steder – fra

Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Praktisk skatteog regnskapskurs tar blant annet for seg skatteog avgiftsendringer for 2009 og 2010. Kursnyheter Av de mer spesialiserte skatteog avgiftskursene er det to nyheter: Merverdiavgift for det offentlige og Næringseiendom. MVA for det offentlige er et kurs som tar for seg spørsmål knyttet til offentlige enheter som er avgiftspliktige eller har krav på kompensasjon for mva. I kurset Næringseiendom vil det bli lagt vekt på verdsettelse, utleie og salg av næringseiendom og tomt. Kurset vil også fokusere på nye regler fra 2009. Til skatteparadis Som tidligere år arrangerer Skattebetalerfor-

MEDLEMSKAP 2009 Det populære sydenkurset gir mulighet for både faglig oppdatering og sosial nettverksbygging.

Rabattavtale med Esso I fellesskap har Esso Mastercard og Skattebetalerforeningen valgt å fortsette samarbeidet som ble startet opp i 2006. Avtalen ble fornyet i mars 2009. Esso gir deg som medlem i Skattebetalerforeningen 30 øre per liter i drivstoffrabatt på pumpepris på alle betjente Esso-stasjoner i Norge. Rabatten på Esso Express (automatstasjoner) er 15 øre per liter. I tillegg får du 20 prosent rabatt på bilvask. Med denne avtalen kan du fort spare inn hele kontingenten. For å benytte deg av rabattordningen, må du laste ned et søknadsskjema på Skatt.no. Her vil du kunne lese mer om avtalen og andre medlemsfordeler Skattebetalerforeningen tilbyr deg som medlem.

Personlig medlemskap: 415 kroner Bedriftsmedlemskap: 1100 kroner Studentmedlemskap: 210 kroner Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer. Elektronisk utgave av SkatteNøkkelen - en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse. Skatte-Nøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post, utgis årlig og er skrevet på en lettfattelig måte. Medlemmer kan få tilsendt Skatte-Nøkkelen i bokform mot porto. Skattefolder`n – En liten folder med utvalg av aktuelle skatteog avgiftssatser.

Skatt.no i ny drakt Som et ledd i utviklingen av Skattebetalerforeningens nettsatsing kommer Skatt.no i ny drakt. Ett av grepene som er gjort, er å skille ut nyhetsdelen til eget nettsted – Skattebetaleren.no. Her vil man finne alle typer nyheter innen skatt og avgift. Målet er å rendyrke Skatt.no som et servicetorg for foreningens medlemmer. Dette gjør at det vil bli lettere å finne frem på nettstedet, og forhåpentligvis gjøre at enda flere velger å benytte seg av den ressursen Skatt.no er for foreningens medlemmer. Med nytt design og struktur har man lagt vekt på en moderne fremtoning og bedre brukervennlighet. eningen også i år Sydenkurs. Kurset er en utvidet variant av foreningens Praktiske skatteog regnskapskurs. Turen går som vanlig til Tenerife og det blir lagt opp til fellesundervisning i store, flotte lokaler på utsiktshotellet Hotel Jardines de Nirvania. Følg med på Skatt.no. Alle kurs Skattebetalerforeningen arrangerer oppfyller kravene til etterutdanning for regnskapsførere, revisorer og advokater. Advokater må imidlertid selv sende inn kursbevis til Advokatforeningen. Inkludert i kursavgiften er også fyldig kursdokumentasjon som fungerer fint som et oppslagverk i etterkant av kursene. Kursdokumentasjonen er for mange grunn god nok til å delta på Skattebetalerforeningens kurs.

Gratis telefonbistand inntil 30 minutter per år vedrørende skattespørsmål. Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene. Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter. Rabatter på praktiske skatteog avgiftskurs, diverse bøker og blader. Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram. Esso-avtalen – fordelaktig drivstoffavtale.

Travle tider Skattebetalerforeningens skattetelefon ble flittig benyttet av medlemmene i selvangivelsesperioden. Bare i løpet av april besvarte foreningens jurister over 1350 telefoner og e-poster fordelt på 19 arbeidsdager. Dette kommer i tillegg til 160 konferanser med personlig oppmøte. Selvangivelsesperioden er også en viktig periode for foreningen når det gjelder mediedekning. Foreningen arbeider aktivt for å fronte viktige politiske saker i riksmedia, samtidig som foreningen er en viktig leverandør av generelle skattetips i de store avisene. Dette resulterte i 210 oppslag i riksmedia i april.

Nordnet-avtalen – handle aksjer til gunstig pris og delta gratis på aksjekurs. 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi. 15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år. Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00. Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no.

SKATTEBETALEREN 3-2009

Jon kommenterer

Stortingsvalget – mer enn skatt Jon H. Stordrange, administrerende direktør

De politiske partiene har i vår diskutert og vedtatt partiprogrammene foran høstens Stortingsvalg. Hovedinnholdet i skattedelen av de ulike programmene er nærmere beskrevet i denne utgaven av Skattebetaleren. Denne omtalen bekrefter at forskjellen mellom de ulike politiske partier til syvende og sist er ganske begrenset.

SKATTEBETALEREN 3-2009

På skattesiden går hovedskillet mellom de partier som vil opprettholde dagens skattenivå kontra de som kan tenke seg å senke dette. Det kan imidlertid også foretas en omfordeling av skattebyrdene basert på dagens nivå. Vi tror politikerne kunne scoret høyt på å fjerne eller redusere noen av dagens avgifter som dokumentavgiften, bilavgiftene og arveavgiften. I tillegg burde minstefradraget heves betraktelig slik at skattytere med lav lønn får beholde en større del av inntekten, og innslagspunktet for laveste toppskattnivå kunne med fordel økes betraktelig for å unngå at annenhver arbeidstaker i full stilling må denne betale denne skatten. Det er også gode grunner for å se på formuesskatten og hvordan beskatningen av private aksjeeiere kan forenkles. Når velgerne går til stemmeurnene i september, bør imidlertid langt flere momenter enn skattepolitikken være avgjørende for partivalget. Det er også viktig å sjekke hva de ulike partiene prioriterer på utgiftssiden. Vi tror politikerne primært bør konsentrere seg om å utføre de mest kritiske samfunnsoppgaver på en effektiv og formålstjenelig måte. Sykehus og helsevesenet for øvrig, eldreomsorg, skole, utdanning, forskning, samferdsel, politi, rettsvesen og forsvar er vel de viktigste oppgavene for det offentlige og bør dermed ha høyeste prioritet i partiprogrammene. Det bør også legges vekt på partienes miljøsatsing og ikke minst bør velgerne tenke i gjennom hvilke partier som er best i stand til å få oss velberget i gjennom dagens finanskrise og økonomiske turbulens. De ideologiske skillelinjene mellom partiene har etter hvert blitt mindre og mindre tydelige, men det er likevel viktig å finne et parti med riktige verdier sett fra eget ståsted. Partiene har blant annet ulike holdninger til privat kontra statlig sektor. Mens det for enkelte er viktig å ha mest i offentlig

regi og en sterk stat, har andre mer tro på privat initiativ og markedsløsninger innenfor regulerte rammer. Dette gir seg også utslag i litt forskjellige holdninger til privat personers valgfrihet kontra kollektive og offentlige løsninger. De ideologiske sidene kan imidlertid bli sterkt utfordret når politikerne skal løse en av de største utfordringene det kommende tiåret. I denne perioden vil antall yrkespassive øke sterkt på bekostning av den sysselsatte del av befolkningen. Spørsmålet blir da hvordan det offentliges akselererende utgifter til pensjon og helsevesen skal finansieres. Uklarheter om mulige regjeringskonstellasjoner gjør også partivalget ekstra vanskelig, men en slik usikkerhet er vel prisen vi må betale for å ha politisk mangfold og dermed forholdsvis mange partier av beskjeden størrelse. Trøsten får være at det er antall stemmer på et parti og dermed antall representanter som avgjør dets styrke og forhandlingsmakt når mulige regjeringskabaler skal legges og regjeringserklæringer skrives. Dagens mediesituasjon medfører et sterkt fokus på politikerne som personer. Disse blir ofte kåret som vinnere og tapere av media basert på terningkast eller av tilfeldige kommentatorer. Dette bidrar til å trekke oppmerksomheten bort fra det politiske budskapet. Skal man tillegge personene bak politikken vekt ved valg av parti, bør ikke dette baseres på opptreden i en tilfeldig TV-debatt. Da må man heller tenke gjennom hvilke politikere som har ryggrad og handlekraft til å gjennomføre det de lover. I tillegg bør våre ledende politikere ha evne til å prioritere og takle uventede problemer og utfordringer av større eller mindre omfang.

Godt valg i september!

HØSTKURSENE ER KLARE! Utenlandske arbeidstakere i Norge

3. september 2009 Oslo

Arbeid i utlandet

10. september 2009 Oslo

Arv og gave – hvordan spare arveavgift og skatt

16. september 2009 Oslo

Generasjonsskifte – hvordan spare arveavgift og skatt ved overføring av familiebedriften 17. september 2009 Oslo Etablering av virksomhet MVA for det offentlige

23. september 2009 Oslo 14. oktober 2009 Bergen, 21. oktober Oslo

Næringseiendom

22.oktober Oslo

Utenlandske AS og ENK med virksomhet i Norge MVA –årlig oppdatering Ansvarlige selskaper

3.november Oslo

5. november Bergen, 12. november Oslo 10.november Oslo

Les mer og bestill på Skatt.no eller ring 800 SKATT

Skattebetalerforeningen, postboks 213 Sentrum, Øvre Vollgate 13, 0103 OSLO, post@skatt.no, skatt.no, 800 75288

SKATTEBETALEREN 3-2009

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen