Skattebetaleren 3/2010 by skattebetaleren

SKATTE BETALEREN 3–2010

www.skattebetaleren.no

SPAR ARVEAVGIFT Slik støtter du barn og barnebarn mens de studerer

SJEKK SKATTEOPPGJØRET NØYE

PENSJONISTER KAN FÅ FREM MED MÅLEBÅNDET! HØYERE SKATT

Økonomisk styring og kontroll. Punktum.

Foto: Monkey Business

Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner ﬁnner du hos www.ﬁnale.no.

Finale Systemer as

Tlf.: 4000 2215

e-post: firmapost@finale.no

SMS Finale til 26112

For mer informasjon om Finales programmer send kodeord Finale til

eller send e-post til ﬁrmapost@ﬁnale.no

www.finale.no

INNHOLDH Leder

Siste frist for livrente og IPA 31.desember er en dato som er verdt å merke seg for deg med livrente og/eller IPA.

Siden sist

- Må tåle forskjellsbehandling 14 Det er ikke gitt at du når frem hvis du klager på eiendomsskatten – til tross for at du kanskje har rett. Frem med målebåndet! I september må du måle opp hvor stor boligen din er. Og du er ikke alene om det – hele 2,4 millioner nordmenn skal gjøre det samme.

Sjekk skatteoppgjøret ditt! Enkelte bør sjekke skatteoppgjøret sitt nøyere enn andre. Det gjelder spesielt disse gruppene. Side 8

Skal hjelpe de svakeste 22 Skattehjelpen skal sørge for at mennesker med høy skattegjeld har en reell mulighet til å komme seg ut av en fortvilet situasjon. Mat for mons Spiser du på jobbens regning er det om å gjøre å holde tungen rett i munnen.

Den nye sjefen Karine Ugland Virik er ny administrerende direktør i Skattebetalerforeningen.

Fradraget studenter glemmer Mange studenter går glipp av store skattefradrag mens de har sommerjobb.

Innfører kulturmoms Den nye kulturmomsen blir innført fra 1.juli. Men den ble ikke så omfattende som først foreslått.

Skattefag Hytteutleie Gjestekommentar Sylfest Lomheim

Gi studentene en god start – uten arveavgift Følger du vår oppskrift på hvordan du støtter barn eller barnebarn som studerer, kan det være store summer å spare. Side 10

38 41

Vi svarer deg 42 Rådgiverne i Skattebetalerforeningen svarer på dine spørsmål Oss skattebetalere imellom

Gry kommenterer

Må du betale mer? En av tre pensjonister risikerer kraftig skatteøkning. Regjeringen møter kraftig motbør for forslag om nye skatteregler for norske pensjonister. Side 28 SKATTEBETALEREN 3-2010

TALLENES TALE

SKATTEFRITT FOTO: CRESTOCK.COM

1.100 Gjennomsnittlig lønnsøkning for norske lønnsmottagere fra tredje kvartal 2008 til tredje kvartal 2009.

67.900 Gjennomsnittlig månedslønn for en administrerende direktør i 2008.

75.641 Grunnbeløpet i folketrygden.

151.272 Minstepensjonen for enslige.

513.241 Antall personer med skattebegrensning i 2008.

238.000.000.000 Innbetalt skatt til staten fra januar til april i 2010.

Kilder: SSB, regjeringen.no

SKATTE BETALEREN Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum 0103 Oslo Tlf. 22 97 97 00 post@skattebetaleren.no

SKATTEBETALEREN 3-2010

Høyere pensjonistskatt Pensjonistene er kanskje den gruppen som har opplevd mest hva gjelder skatteendringer i Norge de siste årene. Kildeskatten var det første grepet. Nå har regjeringen varslet nye endringer. Deler av endringene er nødvendige, ikke minst for fremtidige generasjoner, men samtidig har forslaget som nå er lagt på bordet klare mangler. La oss begynne med det første - de nødvendige endringene. En stadig oppmykning i reglene for når man kan pensjonere seg har gjort at veldig mange arbeidsføre har blitt pensjonister tidlig. Dermed har vi rett og slett fått det slik at mens levealderen har gått opp har pensjonsalderen gått ned - med den konsekvens at pensjonistene utgjør en stadig større gruppe. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 1980 var under 800.000 pensjonister i Norge. I den samme publikasjonen anslår SSB at det i 2020 vil være over 1,3 millioner pensjonister. Personer mellom 62 og 66 år arbeidet i 2000 40 prosent mindre enn i 1970. Det lar seg altså ikke gjøre å fortsette å tilrettelegge for at mennesker som fortsatt kan jobbe ikke gjør det. Da vil vi stå i fare for at det blir noen få yrkesaktive som betaler for svært mange pensjonister. Det regnestykket vil ikke gå opp. Så langt er alt vel - også med regjeringens forslag. Vi må ta grep for å få folk til å stå lenger i arbeid. Målet er å stimulere til å arbeide mer, og en av de enkle måtene å gjøre dette på er gjennom skattesystemet. Hva så med manglene? De finnes, som nevnt. En av manglene har Skattebetalerforeningen nevnt i sin høringsuttalelse, at man har redusert betydningen av renteutgifter. Det vil si at selv en pensjonist med relativt lav pensjon, og renteutgifter på

REDAKTØR Stig Flesland stig.flesland@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 295 kroner.

noen tusen kroner, vil få en kraftig skatteskjerpelse. Dette kan umulig være intensjonen til regjeringen, og vi håper det blir rettet opp. Et slikt forslag hadde heller ikke trengt å være provenynøytralt. Målet med forslaget er å få flere i arbeid i stedet for å forbli i pensjon, ikke at det ikke skal koste regjeringen noe. Slik forslaget nå fremlegges virker det som om regjeringen skrur skruen vel hardt igjen for store pensjonistgrupper. I tillegg ligger det en iboende usikkerhet om man velger å stoppe her. Et naturlig neste steg for regjeringen vil nemlig være å øke trygdeavgiften ytterligere.

ANNONSER: HS Media Telefon: 62 94 69 04 veslemoy.saether@hsmedia.no GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Tlf. 22 03 80 90 TRYKK: Norprint

Stig Flesland

UTGIVER Skattebetalerforeningen Opplag: 19.315 ISSN 0333–3868

Siste frist for livrente og IPA 31.desember er en dato alle med livrente og individuell pensjonsavtale (IPA) bør merke seg. Av Kjell Magne Ryland

Livrente Forsikringstakere med individuell livrentekontrakt inngått før 5. oktober 2006, kan til og med 31. desember 2010 kreve gjenkjøp (innløsing) av livrenten uten at det utløser ekstrabeskatning selv om en ikke oppfyller vilkårene om minste forsikringstid (12 år). Dette gjøres ved å gi skriftlig melding til

ningen for å få utbetalt midler på IPA-kontrakter er at innestående på kontrakten utgjorde mindre enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per 31. desember 2006, dvs. 94 338 kroner. Utbetalingene fra IPAkontrakter beskattes som

pensjonsinntekt, med trygdeavgift lav sats (3 prosent). Avtaler hvor samlet innestående oversteg 1,5 G per 31. desember 2006, kan ikke kreves utbetalt etter overgangsregelen, men beskattes på vanlig måte ved senere utbetalinger fra ordningen.

FOTO: SCANSTOCKPHOTO

I februar 2007 fastsatte Finansdepartementet overgangsregler i forbindelse med endringer i skattefavoriseringen av IPA og livrenter. Etter overgangsreglene er siste frist for å kreve gjenkjøp av livrente uten ekstrabeskatning, eller få utbetalt innestående på IPA-kontrakt, 31. desember 2010.

selskapet. Fra og med 2011 blir ekstraskatten ved gjenkjøp av livrenter hvor vilkårene ikke er oppfylt gjeninnført. Gjenkjøpte livrenter vil da beskattes ved at 1/8 av gjenkjøpsverdien legges til avkastningen og beskattes som inntekt. I realiteten vil da ekstraskatten utgjøre 3,5 prosent av innbetalt beløp. Selv om dette er en halvering i forhold til tidligere regler, kan det fort bli et betydelig beløp. Det er riktignok ikke helt skattefritt å kreve gjenkjøp av livrenten frem til årsskifte heller. Tar du ut pengene, må du betale skatt på eventuell avkastning på samme måte som for eksempel fond og aksjer. Skatten er 28 prosent av eventuell avkastning.

Individuell pensjonsavtale (IPA) Etter overgangsreglene er 31. desember 2010 også fristen for å gi melding til selskapet dersom en ønsker å få utbetalt innestående midler på IPA-kontrakter. Forutset-

UTEN EKSTRABESKATNING: Du må benytte muligheten før 31.desember dersom du har IPA eller livrente. SKATTEBETALEREN 3-2010

SIDEN SIST

Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

Egen blogg? Pass på skatten!

Hvis du tjener penger på å blogge kan du havne i en skattefelle. Mange driver med for eksempel netthandel, nettspill, salg av domener eller har annonseinntekter via en egen blogg. Ikke alle skal skatte av dette, det går et skille mellom det som defineres som næringsvirksomhet og det som

defineres som hobby, men skillet er ikke alltid like klart. Nå har Skattedirektoratet klargjort reglene, og oppfordrer dem som er i tvil om de er skattepliktige til å kontakte nærmeste skattekontor for å få en vurdering. - Vi ønsker å gi lettfattelig informa-

Jakter skjulte formuer Årlig snyter nordmenn med formue i utlandet staten for mer enn to milliarder kroner på skatten. Det mener skattedirektør Svein Kristensen. I et leserinnlegg i Dagens Næringsliv anslår han at nordmenn har gjemt bort 200 milliarder kroner i utlandet - som ikke skattlegges i Norge. Dersom anslaget til Kristensen stemmer, medfører det altså at formuesskatten skulle vært over to milliarder kroner høyere. - Vi har brukt ulike meto6

SKATTEBETALEREN 3-2010

der for å regne oss frem til dette. Det er basert på våre egne skattekontroller og er sammenholdt med funn fra skattemyndigheter i andre land, sier Kristensen til DN. Ifølge Kristensen jobber Skatteetaten nå med 330 saker hvor formue er skjult i utlandet. Over 500 personer har frivillig meldt inn sin tidligere skjulte formue i løpet av de siste årene.

sjon om skattereglene på dette området. Er man i tvil om den aktiviteten man har på nett er å regne som hobby eller næringsvirksomhet, anbefaler vi deg å ta kontakt med nærmeste skattekontor, sier senior kommunikasjonsrådgiver Eva Karin Dahle Rabben i Skattedirektoratet. Skattemyndighetene skriver følgende i sin klargjøring: For at en aktivitet skal anses som næringsvirksomhet er kravet om at den er egnet til å gi skattyteren økonomiske fordeler. Det avgjørende er om aktiviteten objektivt sett er egnet til å gi overskudd når en ser aktiviteten over en passende tid. Gir aktiviteten økonomiske fordeler over tid, er inntektene fra aktiviteten over internett skatte- og avgiftsmessig ansett som virksomhet, og inntekten er dermed skatte- og avgiftspliktig. Skatteplikten vil både gjelde inntekter som mottas fra betalere i Norge og i utlandet.

Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skattebetaleren.no.

12.000 bankkunder risikerer skattesmell En feil i overføringen av data fra Verdipapirsentralen til Skatteetaten gjør at mange bankkunder kan få en uventet baksmell på skatten. Før påske prøvde Verdipapirsentralen (VPS) å overføre data til Skatteetaten, men i overføringen skjedde det en feil. Dermed kan mange risikere en skattesmell. - Det er 15.391 som ble rammet av denne feilen, og dermed har fått brev fra oss. Det er i hovedsak kunder i Sparebanken Vest og i SR-Bank som er rammet av feilen, sier Gunnar Haug, fagansvarlig for skatt i VPS, til Skattebetaleren. Feilen innebærer også at mange av dem som er rammet av feilen risikerer å måtte vente til oktober med å få skatteoppgjøret sitt. - Hvis skattyter gjør slik vi har anbefalt i vårt brev, kontrollerer og retter opp feilene med utgangspunkt i årsoppgavene og eventuelle realisasjonsoppgaver, vil det i de fleste tilfeller gå bra. Saksbehandlerne i Skatteetaten kan be om dokumentasjon, og i slike tilfeller kan ligningen likevel bli utsatt til høsten, sier Haug. De fleste som blir rammet av feilen står i fare for å bli lignet med for lav formue dersom de ikke korrigerer selvangivelsen.

Skylder ikke på skattelistene Politidirektoratet mener det er vanskelig å påvise sammenheng mellom skattelister og ran. Bortsett fra i enkelttilfeller. Det skriver Dagsavisen. Undersøkelsen direktoratet har gjort omfattet Økokrim, Kripos og utvalgte politidistrikt. Til sammen har svarene gitt politidirektør Ingelin Killengreen et godt fundament for rapporten som nå er sendt til Justisdepartementet. - POD kan på grunnlag av de foreliggende opplysningene ikke se at det er grunnlag for å anta at informasjonsinnhenting fra skattelistene benyttes i stor utstrekning. Det er imidlertid grunn til å rette oppmerksomhet mot at vi har erfart noen få alvorlige enkelteksempler, og at informasjonen fra skattelistene er ytterligere ett virkemidler til bruk for innhenting av informasjon om aktuelle ofre for kriminalitet, skrives det i rapporten, ifølge Dagsavisen.

Bør ikke få suksess Man skulle tro at en norsk regjering ville være forsiktig med nye lover og i det minste la dem være kjønnsnøytrale. Det er ikke tilfellet med den nye momsloven. For dersom kvinneidrett vokser kraftig i tiden fremover må den nye momsloven skrives om. – Professor Ole Gjems-Onstad har poengtert følgende besynderli poeng. Innføringen av moms gjelder nemlig bare for lag som holder til i følgende divisjoner og idretter: For de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn gjelder første ledd. Med andre ord: Kvinnelagene i de øverste divisjonene i fotball og eventuelt i ishockey er ikke profesjonelle nok til at de kan komme inn under momsordningen.

SKATTEBETALEREN 3-2010

GRUNDIG GJENNOMGANG: Det er ikke sikkert du finner igjen tallene fra selvangivelsen når skatteoppgjøret kommer.

Sjekk skatteoppgjøret ditt! Dersom du unnlater å sjekke skatteoppgjøret kan det koste deg dyrt. Har du eksempelvis feilaktig blitt lignet i skatteklasse 1, er skatter og avgifter sannsynligvis beregnet 11.424 kroner for høyt. Av Kjell Magne Ryland

De aller fleste lønnstakere og pensjonister får skatteoppgjøret torsdag 24. juni. Har du penger til gode vil disse bli overført til den kontoen du har oppgitt til skattemyndighetene i løpet av kort tid. Får du restskatt er fristene for å betale i august og september, litt avhengig av størrelsen på restskatten. Sammen med skatteoppgjøret får du en utskrift av ligningen, hvor det er satt opp en sammenligning av de 8

SKATTEBETALEREN 3-2010

poster og beløp som du har oppgitt i selvangivelsen og de beløp som skattekontoret har lagt til grunn ved ligningen.

Sjekklisten Vi oppfordrer alle til å bruke noen minutter på å gå igjennom denne utskriften. Gjorde du endringer i den forhåndsutfylte selvangivelsen bør du ha kopien av selvangivelsen du leverte foran deg ved gjennomgangen. Dette bør du sjekke: Har du fått de fradrag som du førte opp i selvangivelsen? Er inntekter, for eksempel aksjegevinster, kommet med? Hvis du gjorde korreksjoner i noen av postene, er disse tatt hensyn til? Er gjeld og gjeldsrenter, formue og inntekt av fast eiendom fordelt mellom deg og den du eier sammen med slik dere hadde ført opp?

FOTO: BO MATHISEN

Er formuesgjenstander (bil, båt, hus) du kjøpte eller solgte i løpet av året tatt med eller utelatt fra din formue? Har du fått BSU-fradraget? Har du fått fradrag for skatt betalt i utlandet? I tillegg til ovennevnte er det viktig at du sjekker om du er lignet i riktig skatteklasse. Ektefeller med én inntekt og enslige forsørgere skal lignes i skatteklasse 2. Ektefeller med hver sin inntekt lignes i den skatteklasse som gir lavest samlet skatt, enten skatteklasse 2F eller skatteklasse 1E. Hvilken skatteklasse du er blitt lignet i finner på skatteoppgjøret oppe til høyre for navnet ditt. De som ikke får skatteoppgjøret i juni, skal motta et varsel om dette fra skattekontoret. Slikt varsel kan komme i eget brev, eller du kan ha fått opplysninger om dette på den forhåndsutfylte selvangivelsen din. Har du ikke fått et slikt varsel, og heller ikke fått skatteoppgjøret, bør du ta kontakt skattekontoret for å høre hva som har skjedd. For de som ikke får skatteoppgjøret i juni, vil ligningen bli lagt ut i slutten av oktober.

Klage på ligningen Dersom det er feil ved ligningen, for eksempel feil skatteklasse, inntekt, formue, fradrag eller beregninger av skatter og avgifter, må du sende inn en skriftlig klage. I klagen forklarer du skattekontoret hva du mener er feil og gir en nærmere begrunnelse. Klagen kan sendes digitalt (RF-1117 ”Klage på ligning”) eller som brev til skattekontoret. Det er det samme hvilket skattekontor du sender klagen til. Er grunnlaget for boligsparing for ungdom (BSU) feil, må du i tillegg til å klage til skattekontoret be banken sende ny melding til Skattedirektoratet. Fristen for å klage på lig-

ningen er 10. august. Det er tilstrekkelig at klagen poststemples denne dagen. Du må også sende klage om du i ettertid oppdager at det er inntekter som burde vært med. Unnlater du å si fra, risikerer du tilleggsskatt, som vanligvis er på 30 prosent. Dersom du etter at du har fått skatteoppgjøret har kommet på fradrag som du ikke fikk med på selvangivelsen, kan du sende inn klage og be om å få dette fradraget. Vær oppmerksom på at restskatt må betales til fastsatt tid, selv om du har klaget på ligningen. Rekker du ikke å få sendt inn klagen før fristen går ut, kan du be om utsettelse. Det er imidlertid viktig at en slik forespørsel sendes skattekontoret innen klagefristen utløp, det vil si senest 10. august.

Forlenget klagefrist Skattekontoret har i de fleste tilfeller en lovpålagt plikt til å varsle om endring av ligningen. Likevel skjer det at skattemyndighetene stryker fradragsposter eller forhøyer inntektsposter uten å varsle deg om det. I så fall løper klagefristen fra det tidspunkt du ble klar over endringen. Husk at klagen må sendes innen tre uker fra du oppdaget feilen, men ikke senere enn tre år etter inntektsåret det gjelder. Har du behov for flere opplysinger fra skattekontoret før du klager, er klagefristen tre uker etter at skattekontoret sendte de nødvendige opplysninger. Det forutsetter at du virkelig har behov for ytterligere opplysninger for å kunne klage. Mener skattekontoret at du har hatt tilstrekkelig opplysninger, løper ingen utsatt klagefrist. Hvorvidt det foreligger tilstrekkelige opplysninger til å klage på ligningen, kan prøves både av overordnet klageorgan og domstolene.

Viktige punkter Sivilstand Klasse 2, enslig forsørger, delt omsorg, privat avtale, barn 18 år, giftet seg Inntekt Leid ut bolig eller hytte skattepliktig. Næringsinntekt Gevinst ved salg av aksjer, valutagevinst, annen inntekt av spareprodukter som ikke er forhåndsutfylt Fradrag Pendlere Arbeidsreise hvis skiftet jobb, jobben flyttet, du flyttet Foreldrefradrag, privat barnehage, dagmamma Rente: Privat, utland, arbeidsgiver, inkasso, refinansiering, samboere med felles lån Gaver Tap ved salg av aksjer mv. Fremførbart underskudd fra tidligere år. Sykdom (særfradrag på grunn av store sykdomsutgifter). Er aldri forhåndsutfylt. Formue Fast eiendom utland Festetomt Ligningsverdi – sjekk 30 % Gjeld Privat, utland, arb.giver, inkasso

SKATTEBETALEREN 3-2010

FOTO: SCANSTOCKPHOTO

SPAR PENGER: Hvis du tilpasser deg reglene for arveavgift er det mulig å gi barn og barnebarn en veldig god studietid rent økonomisk.

Gi studentene en god start – uten arveavgift Følger du vår oppskrift på hvordan du støtter barn eller barnebarn som studerer, kan det være store summer å spare – både i arveavgift og skatt. Av Trond Olsen

Skattefrie leieinntekter og lån fra foreldre og besteforeldre kan gjøre drømmen om egen leilighet mulig allerede som student. God planlegging er nøkkelen, og her gir vi deg oppskriften på spart arveavgift og skatt i studietiden. Alle gaver – også forskudd på arv – fra foreldre eller besteforeldre til barn og barnebarn, er i utgangspunktet arveavgiftspliktige. Fribeløpet er 470.000 kroner fra hver person du mottar arv eller gave. Ved avgiftsberegningen skal det tas hensyn til mottatte gaver og arv fra samme arvelater og giver. Foreldre og besteforeldre kan imidlertid utnytte det årlige fribeløpet for gaver og i tillegg avgiftsfritt gi regelmessige pengebeløp til barn og barnebarn under studiene. På den måten kan de under studietiden overføre betydelige avgiftsfrie beløp til sine

barn/barnebarn til dekning av skolegang og regulære leveomkostninger under utdannelsen.

Når kan du gi? Først skal vi se nærmere på vilkårene for studiestøtte uten at du må betale arveavgift. Det kreves at ytelsene skal være periodiske, hvilket betyr at pengene må utdeles under utdanningen. Utdelingen bør også skje med en viss regelmessighet, for eksempel månedlig eller kvartalsvis. I praksis har Finansdepartementet godtatt at pengene settes inn på en bankkonto med instruks til banken om at mottaker skal disponere pengene etter regelmessige utbetalinger. Om kontoen står i givers eller mottakerens navn, har ingen betydning. På grunn av kravet til løpende ytelser, er engangsbeløp ikke unntatt fra avgiftsSKATTEBETALEREN 3-2010

plikt. Det vil si at støtte til utdannelse med et større engangsbeløp, det være seg når studiet påbegynnes, under utdannelsen eller ved avslutningen til nedbetaling eller ettergivelse av lån, er en avgiftspliktig gave. Det er altså ikke særlig smart – avgiftsmessig – å kreve at studiene må fullføres før det gis støtte til dekning av studielånet. For hvis mor eller far først gir støtte ved fullførte studier, er det for sent. Støtte kan gis både til grunnutdannelse og etterutdannelse/omskolering, men må utdeles under utdanning. Det er nå blitt langt vanligere både å starte utdanningen senere, få barn under studietiden, videreutdanne seg og omskolere seg. Støtte fra foreldre og besteforeldre er blitt mer vanlig også overfor voksne barn. Men: Utgifter til videre studier etter avsluttet fagstudium (embetseksamen eller lignende) faller utenfor lovens uttrykk om utdannelse.

Hvor mye kan du gi?

SKATTEBETALEREN 3-2010

fritaket for støtte til utdannelse. Begrunnelsen er at ytelsene ikke kan sies å referere seg til mottagerens studiesituasjon, men til anskaffelsen av et formuesobjekt. Tilsvarende vil dessuten gjelde regelmessige overføringer av for eksempel aksjer i stedet for kontanter. Vær oppmerksom på at det årlige fribeløpet for gaver i stedet kan benyttes for ettergivelse av avdrag på lån. Under utdannelse kan periodiske ytelser i form av regelmessige ettergivelse av renter fritas for arveavgift. Begrunnelsen er at så lenge hovedstolen består, vil ikke rentefritaket i seg selv innebære at giver kan overføre selve leiligheten (boligen) uten arveavgift. Fritaket for arveavgift gjelder uavhengig av om dette gjøres i form av kontanter som benyttes til å dekke rentekrav eller fritak for renter. Det avgjørende er altså at ytelsen er løpende under utdannelsen, og forbrukes fortløpende til dekning av renter.

Hva hvis man ettergir lån/renter?

Utnytt fribeløpet for gaver

Ettergivelse av avdrag på lån fra foreldre og besteforeldre til bolig, er utenfor avgifts-

I tillegg til avgiftsfri støtte under utdannelse, kan hver av foreldrene og besteforelFOTO: BO MATHISEN

Med skolepenger menes dekning av alle kostnader direkte knyttet til å gå på skole eller å studere, så som semesteravgift, eksamensgebyr, skolemateriell og lignende. Mottager av pengene må etter utdannelsestidens utløp kunne fremlegge regnskap for disponering av midlene og dokumentasjon av hva skolen krever. Det er betydelige beløp som kan gå til dekning av skolepenger. For eksempel har departementet godtatt 500.000 kroner over 56 uker med månedlige innbetalinger i forbindelse med flygerutdannelse i utlandet. For penger som er ment å dekke vanlige leveomkostninger under utdannelsen, er det en beløpsgrense for avgiftsfriheten. Skattedirektoratet har i en uttalelse av 15. august uttalt at beløpsgrensen må vurderes individuelt, men at det kan være naturlig å se hen til Lånekassens sat-

ser. En borteboende student på et universitet eller lignende med fullt lån og stipend vil for skoleåret 2010 kunne motta rundt 87.000 kroner. Det stilles ikke krav om at mottageren benytter tilbud om stipend eller lån fra Lånekassen eller at studenten kunne arbeide ved siden av studiene. Dette innebærer at mottager kan motta løpende ytelser fra for eksempel Lånekassen og avgiftsfritt motta periodiske ytelser til den samme utdannelsen fra giver. Regelen er at midlene er forbrukt når de er innbetalt til skolen. Mottager må i en viss grad kunne spare opp andre midler mens han forbruker midler ytet til utdannelse. Dersom mottager ikke har andre inntekter eller midler, er det ikke anledning til å spare opp gaver til utdannelse. Vær oppmerksom på at det årlige fribeløpet for gaver, kan benyttes i tillegg til avgiftsfri støtte under utdannelse.

drene gi årlige gaver innefor det årlige fribeløpet for gaver. Det vil si at den som får støtte fra foreldre og besteforeldre årlig til sammen kan motta slike gaver på over 200.000 kroner. Her følger reglene for det årlige fribeløpet for gaver: Fribeløpet for gaver følger kalenderåret, og utgjør halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G) ved inngangen til året. Det vil si grunnbeløpet per 1. januar i gaveåret, per i dag 36.440 kroner. Gaven trenger ikke være gitt til en spesiell anledning for å være avgiftsfri. Men det må være snakk om en gave, ikke arv, det vil si gitt før giverens død. Dessuten gjelder det bare gaver til en fysisk person. Fribeløpet gjelder for hver giver. Hver av foreldrene - og også besteforeldrene - kan derfor gi gaver inntil en halv G til hvert av sine barn eller barnebarn uten at det trekkes av det ordinære fribeløpet i arveavgiften eller at avgift påløper. Eventuelt ubrukt årlig fribeløp for gaver kan ikke overføres til senere år. Gaver innenfor det årlige fribeløpet er ikke oppgavepliktig til skattekontoret. Større gaver er oppgavepliktig, også om hele gaven blir avgiftsfri på grunn av det ordinære fribeløpet på 470. 000 kroner. Dersom det årlige fribeløpet et år er fullt utnyttet gjennom en eller flere gavetransaksjoner tidlig i året, blir det oppgaveplikt og eventuelt avgiftsplikt på senere gaver samme år - også fødselsdagsgaver og julegaver.

Overfør andre verdier enn penger

GI LÅN: Et lån til barn eller barnebarn kan gjøre inngangen på boligmarkedet smertefri for den unge, lovende.

Det er ikke bare penger som tas med under fribeløpet. Det samme gjelder gaver som PC-er, reiser, stereoanlegg og så videre. Fritaksregelen omfatter

ikke formuesobjekter som verdsettes etter arveavgiftsloven § 11 A (ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap). Fritaksregelen omfatter heller ikke andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs. Videre vil fritaksregelen ikke omfatte overføring av fast eiendom. Utover dette er det er fritt frem for å overføre alle typer gaver - for eksempel å overføre, børsnoterte aksjer og aksjefond eller lignende. Det er også slik at gjeld og renter på lån fra foreldre og besteforeldre kan ettergis uten avgiftsplikt innenfor det årlige fribeløpet.

Åpner for spandering Såkalte spanderingstilfeller holdes utenfor det årlige fribeløpet. Finansdepartementet har uttalt følgende: ”hvor giverne betaler selskaplighet overnatting, billetter mv. under ett holdes utenfor avgiftsplikt også om de påspanderte er selvforsørgende”. Hva som anses som spanderingstilfeller må vurderes konkret, men typiske tilfeller er hvor giveren betaler bryllup, en felles middag, eller en felles reise med overnatting. I dette ligger det at den kan forekomme flere spanderingstilfeller i løpet av året. Fellesnevneren er at det dreier seg om naturalia som forbrukes ved anledningen, uten at regningen deles mellom deltakerne. Dersom giveren for eksempel bare betaler en reise for mottaker, uten selv å delta, skal betalingen ikke anses som et spanderingstilfelle, men som en regulær gave (bortsett fra i forsørgerforhold). Departementet uttrykker videre at “gjenstandsgaver” som blir mottakerens eiendom faller utenfor spanderingsbegrepet, selv om begrepet spandering blir brukt om gavesituasjonen.

Egen studentbolig en ”pengemaskin” Tina skal studere i Trondheim fra høsten, og må begynne å planlegge studenttilværelsen. Foreldre og besteforeldre ønsker å hjelpe henne økonomisk, men hvordan skal de gjøre det? Det første Tina trenger er en leilighet. Etter litt leting finner hun en liten leilighet til salgs. Kjøpesummen er 1 millioner kroner, og foreldre og besteforeldre er villig til å låne henne pengene. Finansieringen er på plass, og hun kjøper leiligheten. På den måten slipper hun betydelig leieutgifter i studietiden, og boutgiftene blir i stedet egen sparing. Planen er at leiligheten skal selges med skattefri ”gevinst” etter fire års studier. For så lenge hun eier leiligheten selv, og har brukt den som egen bolig i minst ett av de to siste årene, kan boligen selges med skattefri gevinst, men uten fradag for tap. Vær oppmerksom på at dette kan aldri foreldrene gjøre når de eier og lar barnet bruke boligen. Hvis hun kjøper en leilighet som har et ekstra soverom, kan hun leie ut dette og i tillegg sikre seg skattefrie leieinntekter, ettersom hun selv bruker mer enn 50 prosent av utleieverdien av leiligheten. En forutsetning for skattefrie leieinntekter er altså at studiekameraten kun har tilgang til inntil 50 prosent av boligen, og det bør avtales skriftlig. Gavmildt lån med ettergivelse av renter og gjeld Foreldre og besteforeldre gir Tina rentefrie lån med 10 års løpetid til kjøp av leiligheten. Låneavtalene er skriftlige, og selve lånesummen er vanlig gjeld for Tina, og en fordring for foreldre og besteforeldre, som føres i selvangivelsen. En mye brukt variant for å spare arveavgift er at foreldrene og besteforeldrene hvert år ettergir renter og avdrag på lånet til barna innenfor det årlige fribeløpet for gaver, som i år er på 36.440 kroner fra hver giver til hvert barn. Eventuelt at rentene ettergis som løpende ytelse til utdannelse, og at avdragene i sin helhet ettergis innenfor det årlige fribeløpet for gaver. Skattemyndighetene godtar dette forutsatt at det foreligger en reell låneavtale hvor renteog avdragsbetingelser er klart definert. Merk at Finansdepartementet har uttalt at rentefri gjeld for barnet vil kunne anses like reell som rentebærende gjeld, og at rentefritak mellom foreldre og barn i seg selv vil være en gave som avkorter det årlige fribeløpet for gaver. Denne avklaringen gjør at mange foreldre velger rentefrie låneavtaler. Husk at rentegaven først vil redusere det årlige fribeløpet, før gjenværende beløp kan benyttes til reduksjon av gjeld. Ved slike avtaler må det i ettertid kunne påvises hvordan fribeløpet hvert år er benyttet i forhold til rentegaven og avdrag. Foreldrene og besteforeldrene må derfor hvert år ta stilling til om renter og gjeld skal ettergis. Hva så med Tina? Hun låner 900.000 kroner fra foreldre og besteforeldre, og bruker 100.000 kroner av egne sparepenger for å kjøpe leiligheten. Hvis foreldrene og besteforeldrene velger å ettergi rentegaven, som beregnes ut i fra normrentesatsen, hvor det skal gjøres et fradrag for de 28 prosent hun ville ha fått rentefradrag for på selvangivelsen dersom de rent faktisk var betalt. Normrenten justeres hver andre måned, men for enkelhetsskyld si at normrenten er konstant i hele 2010 på 2,5 prosent. Rentegaven utgjør dermed 22.500 kroner, som reduseres med skatteeffekten på 28 prosent, slik at rentegaven til sammen blir 16.200 kroner. Her velger de å ettergi rentegaven som en løpende ytelse til utdannelse. Hvis foreldre og besteforeldre i tillegg velger å ettergi gjeld innenfor det årlige fribeløpet, kan lånet reduseres med 218.640 kroner (1/2 G x 6 personer) allerede i 2010. I løpet av fire års studier kan hele lånet være ettergitt, og Tina har fått en knallstart på boligmarkedet. Hva med lånekassen? Her er det viktig at Tina ikke har for høy nettoformue, for det kan føre til at Lånekassen ikke vil gi fullt lån/stipend. Lånekassen går imidlertid etter skattepliktig nettoformue, og den må ikke overstige 269.168 kroner i 2010. Når Tina eier leilighet, kan nettoformuen være så lav at det ikke har betydning (bolig verdsettes til maksimalt 30 prosent av markedsverdi). Ettersom Tina har gjeld, vil hele boligformuen kunne spises opp av gjelden, og det at hun eier en bolig vil ikke ha noen betydning i forhold til Lånekassen. Så det er alltid viktig å sjekke ligningsverdien på den boligen som kjøpes, og husk at det gjelder nye regler for fastsettelse av ligningsverdi fra 2010! Student uten bekymringer? Ved hjelp av reglene om avgiftsfri støtte under utdannelse, og det årlige fribeløpet for gaver kan altså Tina i løpet av fireårs studier få overført over en million kroner uten arveavgift. Det ordinære fribeløpet på 470.000 kroner fra hver av foreldrene og besteforeldrene er dessuten ubrukt, og hun kan dermed senere arve til sammen 2.820.000 kroner (470.000 kr x 6 personer) uten å betale en krone i arveavgift. Skattefrie leieinntekter vil også kunne bidra til hyggeligere studenttilværelse.

SKATTEBETALEREN 3-2010

- Må tåle forskjellsbehand Det er ikke gitt at du når frem hvis du klager på eiendomsskatten – til tross for at du kanskje har rett. Av Stig Flesland

Et stort antall nordmenn betaler årlig eiendomsskatt fordi de eier en bolig eller en hytte i en kommune som har innført denne skattetypen. I praksis risikerer de at naboen slipper unna med lavere skatt enn dem – til tross for at eiendommene kanskje har samme verdi.

Derfor må du tåle det Det grunnleggende likhetsprinsippet i skatteretten gjelder også for eiendomsskatt, det vil si at like tilfeller skal behandles likt. Når det likevel kan oppstå ulikheter i takstnivået, er dette fordi takseringssystemet for eiendomsskatt er forholdsvis grovmasket. Når et stort an-

tall eiendommer skal takseres, er det vanskelig å oppnå millimeterrettferdighet, og en godtar derfor ulikheter i takstnivået, så lenge ulikhetene ikke er vesentlige. - Det har ikke kommet noen avgjørelser i form av dommer som bekrefter hva du må tåle av forskjell mellom taksten din og taksten til naboen, altså hva som er en vesentlig forskjell. Dette spørsmålet må avgjøres etter en konkret vurdering, men det er ikke usannsynlig at en i enkelte saker må tåle at det er en forskjell på opptil 20 – 30 prosent før det er mulig å gjøre noe med det, sier Rolf Lothe, advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen. - I andre saker vil det være naturlig at langt mindre forskjeller anses som vesentlige, for eksempel ved takseringen av to identiske leiligheter. I tillegg til at systemet godtar visse faktiske for-

skjeller i takstnivå, kan bevisspørsmål i mange saker gjøre at det er vanskelig å nå frem med sitt krav . Hvordan kan en sannsynliggjøre at ens egen takst er vesentlig høyere enn det normale nivået i kommunen? - Rent praktisk vil nok det enkleste være å ta utgangspunkt i omkringliggende eiendommer, men dette krever altså at en har en begrunnet oppfatning av takstnivået på et antall eiendommer i nærheten av sin eget, sier Lothe. - Dette kan være vanskelig nok, men en må strengt tatt også påvise at det er ens egen takst, og ikke naboens, som er feil i forhold til kommunens normale nivå. Dette er uten tvil en stor utfordring i mange saker, fordi det altså er et gjennomsnittlig takstnivå som er målestokken. Hvordan takseres så eiendommene? Kommunene står forholdsvis fritt når det gjelder

måten eiendommene takseres på, så lenge sluttresultatet er innefor lovens krav. Mange kommuner benytter såkalt sjablongtaksering, mens andre kommuner takserer hver enkelt eiendom på et friere grunnlag. Ved sjablongtaksering tar kommunen utgangspunkt i en gitt kvadratmeterpris for en gitt type eiendom, og justerer denne ved takseringen av hver enkelt eiendom i forhold til egenskaper ved den aktuelle eiendom (for eksempel beliggenhet, alder, standard, og lignende). Uansett hvordan kommunen har kommet frem til eiendomsskattetakstene, kan disse aldri være høyere enn virkelig verdi, det er et absolutt krav. - Dersom din eiendomsskattetakst er høyere enn virkelig verdi på eiendommen, gir dette klart et grunnlag for å klage på taksten, sier Lothe. Videre må i utgangspunkFOTO: BO MATHISEN

BLIR IKKE LIKT: Systemet for kommunal eiendomsskatt er grovmasket, derfor blir ikke takstene nødvendigvis helt like. 14

SKATTEBETALEREN 3-2010

ling tet takseringen av ulike eiendommer bli lik, altså slik at taksten tilsvarer samme prosentsats av markedsverdi. Det vil si at dersom taksten på en bolig tilsvarer 50 prosent av markedsverdi, må også andre boliger eller fritidseiendommer takseres til 50 prosent av markedsverdi. - Etter at takseringen er offentliggjort har du tre uker på deg til å klage. Og du har bare en klagemulighet, og det er til kommunen. Får du ikke medhold i klagen må du gå til søksmål. Etter eventuelt avslag på klage har du seks måneder på deg til å bringe saken inn for domstolen, sier Lothe.

Hva kan du gjøre? Hva kan du så gjøre hvis du mener at taksten er satt høyere enn markedsverdi? Du må ganske enkelt innhente bevis for det. Et slikt bevis kan du finne hvis det nylig er omsatt sammenlignbare boliger i området – eller hvis du selv nylig har kjøpt boligen. Men for mange vil det være en stund siden kjøpet, og dermed være vanskeligere å påvise en markedsverdi. - Den beste måten å sannsynliggjøre verdien av en eiendom på, er å innhente en takst. Kostnadene ved dette må en selvfølgelig ta i betraktning, men en skal være klar over at når kommunen takserer boliger til bruk for eiendomsskattlegging blir taksten stående i ti år, slik at det kan bli dyrt å leve med en for høy takst. - Det holder ikke med megler? - Det er nok tryggere med takst, fordi dette nok ofte vil bli oppfattet som en klarere sannsynliggjøring av verdien av boligen. Men hvis man ikke vil bruke penger på

Når kan du klage?

dette, vil det nest beste være å fremlegge en verdivurdering fra en eiendomsmegler. Dersom kommunens takstverdi er lavere enn markedsverdi, er det likevel grunnlag for å klage på takseringen dersom taksten ligger vesentlig høyere enn taksten på sammenlignbare eiendommer. En må i så fall anføre dette i klagen, men i realiteten er det ofte vanskelig å påvise en ulovlig forskjellsbehandling – dersom denne ikke er åpenbar – ettersom man da ofte må sannsynliggjøre reell verdi for et større antall boliger. Dersom kommunen har benyttet sjablongtaksering, kan dette gi et tredje grunnlag for å påklage taksten. Sjekk at sjablongen er benyttet riktig, altså at antall kvadratmeter stemmer og at satsen er justert korrekt for boligens beliggenhet, standard, mv.

Overfladisk begrunnelse Det stilles små krav til begrunnelsen for verdsettelsen. Hvis takstnemnden kommer frem til en verdi, basert på utvendig befaring, kreves det ikke omfattende vurderinger. Klager du på taksten vil det være nok for kommunen å begrunne taksten med veldig få linjer. En klage som kom opp for Sivilombudsmannen gjaldt en eiendom i Kragerø. Denne eiendommen fikk økt taksten med en million kroner – fra seks til syv millioner kroner – uten nærmere begrunnelse enn følgende setninger: ”Praktfull beliggenhet ved sjøkant. Stor hytte og anneks. Omsetningsverdi for lavt satt.”

Er taksten kommunen har kommet frem til høyere enn virkelig verdi? Innhent takst fra takstmann eller et anslag fra megler. Sammenlign med naboen: Ligger taksten min vesentlig over disse? Sjabloner. Er sjablonen brukt riktig? Er boligen på så mange kvadratmeter som det er lagt til grunn i taksten? Stemmer det man har sagt om ytre faktorer? Hva er eiendomsskatten satt til? Første gang den innføres i kommunen kan den maksimalt settes til 2 promille av taksten. Deretter kan den økes opp til 7 promille, som er maksimal skatt. Utskriving av skatten skal som hovedregel være gjort før 1. mars i skatteåret. Det finnes noen unntak, blant annet kan fristen utsettes til 1. april det første året kommunen benytter bunnfradrag. En rekke bygningstyper er i loven unntatt fra reglene om eiendomsskatt. Samtidig kan kommunen selv bestemme om en del andre samfunnsnyttige bygninger skal unntas fra eiendomsskatt.

Eiendomsskatt i kommune-Norge Kommunenes sentralforbund (KS) bistår årlig norske kommuner med spørsmål om eiendomsskatt gjennom et eget eiendomsskatteforum. Over 250 kommuner er medlemmer av forumet, og i tillegg kommer henvendelser fra kommuner som ikke har meldt seg inn. Det er flere ting man lurer på, og de mest typiske spørsmålene er: G Hvordan skal loven forstås? G Hvordan bør man gå frem ved taksering? G Hvordan skal skatten skrives ut? I tillegg er det ekstra rush enkelte perioder i løpet av et år. I forbindelse med budsjettbehandlingen må norske kommuner fatte et nytt, årlig vedtak om utskriving av eiendomsskatt. Dette skjer som regel i november eller desember, og da er det mange i kommuneNorge som har spørsmål om prosessen. Når fristen for utskriving går ut dukker det opp spørsmål om utlegging av skattelista, utsendelse av skattesedler og klagebehandling. De siste årene har norske kommuner fått tilgang til mer ekspertise, noe som formodentlig har bidratt til å unngå feil i forbindelse med eiendomsskatten. Ifølge KS har det generelle kunnskapsnivået om eiendomsskatt økt i norske kommuner de siste årene.

SKATTEBETALEREN 3-2010

Frem med målebåndet!

I år skal alle boligeiere få ny ligningsverdi på boligene sine. Dermed må vi måle opp størrelsen på boligen - på ære og samvittighet. Samtidig vil nå boligprisene være med på å påvirke ligningsverdien hvert år. Av Gry Nilsen og Stig Flesland

SKATTEBETALEREN 3-2010

For å få riktig ligningsverdi må man selv bidra. Ifølge Skatteetaten vil alle boligeiere i Norge i månedsskiftet august/september bli bedt om å oppgi areal, boligtype og byggeår på boliger man eier. Øvrige opplysninger, som geografisk plassering, sitter skattemyndighetene allerede på gjennom eiendomsregisteret. I og med at dette er en standardisert verdsettelse, er det ikke lagt opp til å innrapportere individuelle forhold ved eiendommen. Det vil derfor ikke ha noen som helst betydning hvor stor tomten er - eller om boligen

er oppusset eller falleferdig. Basert på statistikkmaterialet og opplysninger fra boligeierne skal skattemyndighetene så fastsette en ligningsverdi. Denne vil du se igjen når du får skattekortet for 2011, og når den forhåndsutfylte selvangivelsen for 2010 kommer på vårparten neste år.

Kvadratmeterpris I utgangspunktet skal systemet være svært enkelt, og

bygge på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ut fra prisstatistikk for omsatte boliger fastsettes kvadratmeterpriser som varierer med boligens geografiske beliggenhet, alder og type (enebolig, småhus eller leilighet). Boligeierne vil i utgangspunktet kun måtte rapportere boligens areal, byggeår og eventuelt boligtype én gang. Imidlertid må du melde fra hvis du bygger på boligen. Kvadratmetersatsene for 2010 blir basert på statistikk fra siste kvartal i 2009, og de tre første i 2010. Per i dag er boligprisene, og der-

med ligningsverdiene, på vei oppover, noe som er dårlige nyheter for dem som betaler formuesskatt.

Tommestokken Hvordan skal man så måle opp? Arealet som skal tas med er såkalte primærrom (p-rom). Det vil si alle beboelsesrom. Det som ikke skal med er såkalte sekundærrom, for eksempel uinnredet kjeller eller garasje. Se mer om dette her:

http://www.ntf.no/page132 3637.aspx Mange lurer på hvorfor man ikke kan bruke andre arealbegreper som finnes i offentlige registre. Grunnen er formålet med hele operasjonen, altså å finne en markedsverdi. Da er P-rom det beste redskapet. Det er ikke nødvendig å innhente takst, har man BOA eller P-rom fra tidligere takst kan det brukes, hvis ikke – bruk tommestokken og mål opp, rom for rom.

Dyrt med flere boliger Det fastsettes en kvadratmeterpris for boligen som sådan. Kvadratmeterprisen multiplisert med antall kvadratmeter er boligens stipulerte markedsverdi. For boliger man bor i (primærboliger) settes ligningsverdien til 25 prosent av stipulert markedsverdi. For alle andre boliger man eier (sekundærboliger) er ligningsverdien satt til 40 prosent av markedsverdi. I motsetning til i dag vil ligningsverdien nå gå opp og ned i takt med utvikling i boligpriser, men også avhengig av eiers bruk. Eksempel: Bolig med stipulert markedsverdi på 4 millioner. Familien bor i boligen, og dermed får den en ligningsverdi på 1 million. Eiendommen selges videre til privatperson som kjøper den for å leie den ut. Dermed øker ligningsverdien til 1,6 millioner kroner, som er 40 prosent av 4 millioner. Den høye satsen gjelder for alle andre boliger enn der man har folkeregistrert adresse. Flytter man til en annen kant av landet eller utenlands for å jobbe en periode, og leier bolig der, skal ligningsverdien på boligen man eier ligge på 40 prosent av stipulert markedsverdi. Det har altså ikke noe å si om man kun eier denne ene boligen. Primærbolig er den boligen man har folkeregis-

trert bosted. Ved opphold på institusjon beholder man normalt sin folkeregistrerte adresse, slik at boligen fortsatt er primærbolig og verdsettes til 25 % av anslått markedsverdi. Ved sameie ses den enkelte eier for seg. Det er for eksempel vanlig at foreldre og barn (student) eier leilighet sammen. For den av eierne som bor der (studenten) er boligen primærbolig, for andre eiere (foreldrene) sekundærbolig. Den optimale, om enn teoretiske, skattetilpasningen er altså å kjøpe bolig med lite boareal, men desto større og mer verdifull tomt. Eier man flere boliger er det skattemessig gunstigst å bo i den boligen som er mest verdt.

Også ved omfattende utleie Departementet foreslår i revidert budsjett for 2010 at også boliger som blir leid ut i næringsvirksomhet får fastsatt ligningsverdi som sekundærboliger. Bakgrunnen er at det er enklere administrativt med et regelsett for alle boliger som blir leid ut. Både reglene om fastsetting av ligningsverdi for næringseiendom (som baserer seg på individuelle leieinntekter) og sekundærbolig (som baserer seg på statistikk for solgte boliger i områder) er ment å treffe cirka 40 prosent av markedsprisen for eiendommene. Grensen for når skattyter kan kreve å få satt ned ligningsverdien, er også den samme for begge regelsett. Ideelt sett skal dermed en og samme bolig få tilnærmet samme likningsverdi med begge regelsett. Endringen innebærer at utleiere som leier ut boliger som del av næringsvirksomhet også vil få tilsendt skjema for å rapportere opplysninger om areal o.a. for boligene de leier ut. De samme utleierne slipper derimot årlig å regne ut ligSKATTEBETALEREN 3-2010

ningsverdiene for boligene i skjemaet RF-1098, som er ordningen i dag. Eksempel: Utleier har seks utleieleiligheter på 40 kvm, som alle leies ut for 7.000 kroner per måned. Kvadratmeterprisen for leiligheter med samme alder i området, basert på statistikk for solgte boliger, er anslått til 25.000 kroner. Ligningsverdi per leilighet i 2009 beregnes ut fra netto leieinntekt (kr 7000 – 10 %) / 0,09 x 40 %), og er 280.000 kroner. Ligningsverdien i 2010 beregnes ut fra kvadratmeterpris, (kr 25.000 x 40 kvm x 40 %), og er 400.000 kroner. Fritidsboliger er ikke omfattet av de nye reglene om fastsetting av ligningsverdi for boliger, og har samme grensen for å kreve nedsatt likningsverdi som gjelder for primærboliger. Derfor må fritidsboliger som blir leid ut som del av næringsvirksomhet fremdeles få fastsatt likningsverdi etter reglene om næringseiendom.

Ny verdi for alle boligeiendommer Boliger i utlandet omfattes ikke, og heller ikke våningshus på gårdsbruk. Hytter og tomter beholder også sin gamle ligningsverdi, men som tidligere kan verdien oppjusteres med en prosentsats.. Eksempel: Familien har en hytte i Strømstad. Ligningsverdien er den samme, kun med en 10 prosent justering. Når det gjelder sekundærbolig må det avgrenses mot fritidsboliger, som ikke omfattes av det nye systemet. Fritidsboliger omfatter hytter, sommerhus (altså ikke beregnet på helårs bruk), og leilighetskompleks på typiske feriesteder. Fritidsboliger vil altså omfatte alle tradisjonelle hytter, sjøboder, leiligheter ved alpinanlegg osv. Alle boliger som fremtrer 18

SKATTEBETALEREN 3-2010

som en helårsbolig, som man ikke bor i, er sekundærboliger. Det har altså ingen betydning at vedkommende bolig brukes som en fritidsbolig. Boliger som rent faktisk brukes som fritidsbolig, for eksempel bolighus i en sørlandsby, et rekkehus som ligger ved sjøen og lignende tilfeller, vil få en justering av ligningsverdi ut fra nye regler. Legg merke til at skillet mellom primær- og sekundærbolig har kun betydning for verdsettelse for formuesskatt. Reglene for utleie og salg er de samme som før.

Sikkerhetsventil Mange vil oppleve at den beregnede markedsverdien på boligen ikke samsvarer med hva den egentlig er verdt. For noen vil dette gi seg utslag i at den tenkte verdien er lavere enn den egentlige – og at de dermed kommer heldig ut – mens andre ikke er så heldige. Hvis den nye ligningsverdien din overstiger 30 prosent av den reelle markedsverdien, kan du få satt ned ligningsverdien. Dette er den samme sikkerhetsventilen som finnes i dagens system. For sekundærboliger er den tilsvarende grensen 60 prosent av markedsverdi, tilsvarende som for næringseiendom. Eksempel: Basert på statistikk om omsatte boliger i ditt distrikt, og dine opplysninger om areal og byggeår, fastsetter skattemyndighetene en ligningsverdi på boligen din. Boligen er på 120 kvadratmeter, Ligningsverdien settes til 900.000 kroner, altså 7.500 kroner per kvadratmeter. Det er dermed antatt at boligen vil ha en markedsverdi på 3,6 millioner kroner. (900.000 kroner er 25 prosent av 3,6 millioner kroner. Akkurat din bolig ligger imidlertid tett ved motorveien, og tilsvarende eiendommer har vært solgt for

2,8 millioner kroner. Du innhenter en takst fra en takstmann eller verdivurdering fra en megler som viser at boligen bare er verd 2,8 millioner, og ber skattekontoret sette ned verdien. Ligningsverdien settes ned til 840.000 kroner, altså (7.000 kroner per kvadratmeter), som er 30 prosent av reell markedsverdi på 2,8 millioner kroner. Nedsettelsen gjennomføres som en rabatt i kvadratmeterprisen, i dette tilfellet 500 kroner, og vil gjelde for fem år. Etter det må du sende inn ny verdivurdering eller takst.

Store utslag for enkelte Det er særlig de med eldre boliger, boliger i de største byene (Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim) og de med dyre boliger som vil få økt ligningsverdi. For de med nyere boliger og/eller boliger utover landet vil ikke justeringen være så dramatisk. Et par eksempler kan illustrere utslagene: Eksempel 1: Enebolig i Oslo, Nordstrand, fra 1970 på 200 m2: Ligningsverdi 2009 = 850.000 kr Ny ligningsverdi 2010: 1,6 millioner kroner, altså en økning på over 90 prosent. Forutsetter en sjablonmessig markedsverdi på 6,5 millioner kroner. Eksempel 2: Rekkehus tettsted Østlandet 100 m2, Ligningsverdi 2009 = 500.000 kroner. Ny ligningsverdi 2010: 25 prosent: 400.000 kroner (sjablonmessig markedsverdi = 1,6 millioner). Ny ligningsverdi for 2010 medfører en nedsettelse på 100.000 kroner

Får du formuesskatt? Formuesskatten slår inn hvis netto formue overstiger 700.000 kroner. I motsetning til ektefeller regnes samboere som to enslige personer. Har den ene for-

FOTO: BO MATHISEN

TROR MANGE DROPPER Å LEVERE: Skattedirektoratet forbereder seg på at mange ikke kommer til å levere inn opplysninger om størrelsen på boligen.

SKATTEBETALEREN 2-2010

Slik fastsettes ligningsverdien Kvadratmeterprisen er fastsatt ut fra prisen på omsatte boliger som er annonsert på finn.no. Det er lagt inn ulike elementer: boligtype, geografisk beliggenhet, alder. Fastsatt kvadratmeterpris multipleres med areal for å finne boligens sjablonmessige markedsverdi. Ligningsverdi settes til 25 prosent av denne markedsprisen. Boligtype Boliger er delt inn i tre grupper: Eneboliger, småhus og leiligheter. Enebolig er bolig beregnet på en husholdning. Småhus er rekkehus og tomannsbolig, og andre boligtyper beregnet på minst to husholdninger og med minst en felles skillevegg. Leiligheter omfatter blokkleiligheter og terrasseleiligheter. Areal Verdsettelsen er basert på boligens P-rom-areal, altså innvendig areal inklusive innvendige vegger. Uinnredet loft, kjeller og boder skal ikke tas med. I en overgangsfase er det mulig å benytte BOA i stedet for. Beboelsesrom i anneks, over garasje og så videre tas med hvis annekset og garasjen er med på å dekke eiendommens boligbehov. Tomt Verdien av tomten ligger inne i prisen på boligen, og det differensieres ikke mellom stor eller liten tomt. Geografisk beliggenhet Norge er delt opp i geografiske soner, som hovedregel hver kommune. Der hvor det er lite statistikkmateriale er flere kommuner slått sammen. Enkelte bykommuner har flere soner, for eksempel Oslo.

mue og den andre netto gjeld, kan man spare skattekroner på et giftermål. (Eksempel: Den ene samboer har nedbetalt gjeld, bolig verdt 8 millioner, ingen annen formue. Den andre eier en hytte med lav ligningsverdi, ingen annen formue og har 1,5 millioner i gjeld. Formuesskatt som samboere: 14.300 kroner. Som gift vil formue og gjeld beregnes under ett, ingen formuesskatt. ) Samboere med barn fra tidligere forhold, som regnes som enslige forsørgere, bør veie eventuell spart formuesskatt mot tap av klasse 2 hvis de gifter seg. (Legg merke til at skattekortet for 2010, som du fikk i postkassen din i desember 2009, ikke tar hensyn til nye ligningsverdier på boligen eller det økte bunnfradraget. Hvis du ser at du vil få økt formuesskatt, selv etter økt bunnfradrag, bør du altså be om nytt skattekort.)

Bunnfradraget øker Hvorvidt økt ligningsverdi på boligen vil ha noen effekt

på formuesskatten eller ikke avhenger av hva vedkommende ellers, og hvor stor gjeld man har. Netto formue beregnes slik: Brutto formue (det man eier per 31.12, bolig, hytte, bankinnskudd, aksjer etc.) minus gjeld er netto formue. Hvis netto formue overstiger 700.000 kroner betales 1,1 % formuesskatt. Ektepar har tilsammen to fribeløp, og betaler formuesskatt hvis netto formue overstiger 1,4 millioner kroner. Fra 2010 økes bunnfradraget til 700 000 kroner for enslige og 1,4 millioner kroner for ektepar. Samboere har hvert sitt fribeløp på 700.000 kroner. Det nye nivået på bunnfradraget betyr at et ektepar uten annen formue kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 5,6 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt, mens enslige kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 2,8 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt, forutsatt at ligningsverdien er 25 % av markedsverdi.

Byggeår Det er lagt inn differensiering ut fra alder i følgende grupper: 1-10 år, 10-19, 19-34, og over 34 år. Det tas ikke hensyn til at boligen er pusset opp.

KAN GI STORE UTSLAG: Mennesker som ikke har betalt formuesskatt før kan plutselig stifte bekjentskap med denne. Hvis du tror du er blant dem, sjekk skattekortet ditt!

SKATTEBETALEREN 3-2010

Eksempel: Enslig person med enebolig i Oslo. Ligningsverdi enebolig 2009 er 600.000 kroner. I 2009: Samlet netto formue: 700.000, betaler 2.530 kroner i formuesskatt. Ny ligningsverdi enebolig i 2010 er 1, 5 millioner kroner. Netto formue øker med 900.000 kroner. Imidlertid øker også bunnfradraget, fra 470.000 kroner til 700.000 kroner. Formuesskatten øker fra 2.530 kroner til 8.800 kroner. Hvis det gjaldt et ektepar, ville ikke økningen i ligningsverdi medføre økt formuesskatt.

Pensjonister Skattleggingen av pensjonister mv. med lavere og midlere inntekter gjøres gunstigere ved at ligningsverdien av egen bolig ikke lenger skal påvirke beregnet skatt etter skattebegrensningsregelen. Eksempel på skattebegrensning – virkning av at ligningsverdien av bolig holdes utenfor tillegget for formue

2009: Skattyter (enslig) har pensjon på kr 140.000 og renteinntekter på 6.250 kroner. Ingen fradrag utover minstefradrag på 36.400 kroner. Bankinnskudd utgjør 200.000 kroner. Ligningsverdi bolig 200.000 kroner. Nettoinntekten utgjør kr 109.850 (140.000+6.250-36.400). Netto formue kr 400.000. Etter skattebegrensning vil skatt- og avgift utgjøre kr 1.650. 2010: Skattyter (enslig) har pensjon på kr 145.000 og renteinntekter på kr 6.400. Ingen fradrag utover personfradrag, særfradrag, og minstefradrag på kr 37.700. Bankinnskudd utgjør kr 200.000. Ligningsverdi bolig økt til kr 500.000. Nettoinntekten utgjør kr 113.700 (145 000+6 400-37 700). Netto formue kr 700.000, hvorav bolig 500.000 kroner. Etter skattebegrensning utgjør skatt og avgift kr 0.

Tror mange dropper å levere

FOTO: TROND J. STRØM (AFTENPOSTEN), SCANPIX

På Helsfyr i Oslo sitter flere prosjektgrupper i Skattedirektoratet og jobber med å få alt på plass før slutten av august. Da skal 2,4 millioner brev sendes ut til boligeierne i Norge. Når alle norske boliger skal takseres for å fastsette nye ligningsverdier er det nemlig du og jeg som får jobben med å samle inn opplysningene. Fristen for å levere er 15.oktober, og du kan levere på internett, i vanlig post og via sms. Da vil du både få med den nye ligningsverdien på selvangivelsen neste år – og være trygg på at den blir hensyntatt når du får skattekortet for 2011. Men med unntak av denne ”trusselen” kan imidlertid ikke skattemyndighetene kreve at du sender inn skjemaet innen fristen. Det vil imidlertid lette arbeidet for deg, og du bør derfor måle opp og sende inn innen fristen. - De som ikke leverer inn dette skjemaet nå vil ikke få med ligningsverdien av boligen på selvangivelsen neste år. Det vil i sin tur si at de ikke kan benytte seg av leveringsfritaket - de må da måle opp og fylle ut skjemaet når selvangivelsen kommer, sier Bjørn Paulsen, seksjonssjef i Skattedirektoratet og leder av styringsgruppen for prosjektet. - Hvis de ikke leverer nå, vil de uansett måtte levere når selvangivelsen kommer neste år. Dermed lønner det seg å få sendt inn opplysningene i høst. Det finnes en liten mulighet for deg som er treg. Fristen som er satt er satt for at skattekortene for 2011 skal bli riktige. Får skattemyndighetene informasjon om boligen din innen 1.februar vil dette komme med på selvangivelsen – og du vil kunne benytte deg av leveringsfritaket. Hvilken type skjema er det så som møter oss? - Det er et enkelt skjema som kommer i høst. Vi ber om tre opplysninger, og det er boligstørrelse, boligtype og byggeår. I tillegg vil det følge med veiledning. Og det nytter neppe å lure seg unna skatt ved å rapportere inn feil bevisst. - Vi kan kontrollere eiendomsregisteret, og sjekke dette opp mot opplysningene vi får fra hver enkelt. Ved store avvik vil vi få dette opp hos oss. Ellers vil det bli vanlige kontrollrutiner for å sikre at vi får riktige tall, sier Kenneth Andreassen, seniorrådgiver i Skattedirektoratet, og fortsetter: - De største utfordringene våre blir å nå ut til alle med budskapet vårt. Vi må sørge for at opplysningene er tilgjengelig på flere språk, og at vi klarer å forklare hva vi er ute etter på en god måte. Det er ikke alle som er kjent med begrepet P-rom, og det er heller ikke alle som rent fysisk kan gå fra rom til rom og måle opp antall kvadratmeter. Hovedvekten av kommunikasjonen kommer til å skje gjennom Skatteetatens hjemmesider, media, annonser og annet kampanjemateriell. Samtidig kommer man også til å benytte seg ”nye kanaler” som sosiale medier. - Vi kommer i stor grad til å benytte sosiale medier som kommunikasjonskanal. Det vil si at vi skal bruke Facebook, Twitter og Youtube i ganske stor skala. I tillegg skal vi benytte oss av det regionale og lokale apparatet vi har. Vi må møte folk der folk er, og det gjelder både på nett og i virkeligheten, sier Paulsen. - Hvor mange forventer dere at kommer til å levere? - Vi har forberedt oss på mange mulige scenarioer, men vi regner med at minst 70 prosent av dem som mottar skjemaet svarer innen fristen for å få med opplysningene på selvangivelsen.

SKATTEBETALEREN 2-2010

Mange sliter kraftig med selvangivelsen. Nå vil Skatteetaten nå frem til dem som har mest problemer og har pådratt seg høy gjeld. Av Stig Flesland

- Jeg har måttet slutte å ta imot henvendelser fra skattytere som har problemer og ikke lenger snakker med Skatteetaten. I begynnelsen fikk jeg flere i uken, og fra jeg stod frem og til nå har jeg vel mottatt flere hundre henvendelser. Nå er det bare et par ganger i måneden jeg får telefoner eller e-post, sier Jon Schau. - Og dette er desperate mennesker. Det er mennesker som dør fordi alt vokser over hodet på dem. Det er tragiske skjebner, fortsetter den tidligere komikeren. Han holdt selv på å dø mens skattekravet vokste. Da han lå på sykehuset, alvorlig syk, opplevde han at skattemyndighetene praktisk talt stod utenfor døren hans og skulle sikre seg eiendelene han hadde. I tiden etterpå ble han på mange måter en talsmann for mennesker som har hatt problemer med skattemyndighetene, og han laget også et eget standup-show om det som skjedde.

Oppretter egne team Nå vil Skatteetaten unngå at flere havner i det samme uføret som Schau gjennom 22

SKATTEBETALEREN 3-2010

opprettelsen av Skattehjelpen. - Vi oppretter et team i hver region som får hver sin leder med ansvar for teamene og som rapporterer sentralt. Disse teamene vil være tverrfaglige og blant annet bestå av ansatte med kompetanse innen innkreving, veiledning og fastsettelse, sier Øivind Strømme, direktør i Skatteetaten. - Teamene skal ha som oppgave å få frem saker med vanskeligstilte skattytere og se over dem på nytt. Dette handler ofte om fortvilte mennesker som ikke har gjort opp krav som har oppstått, og hvor kontakten med oss kanskje har vært dårlig eller ikke-eksisterende, sier Strømme videre. - Vil teamene ha fullmakter til å realitetsbehandle sakene på nytt, slik at gamle feil eventuelt kan bli rettet opp? - Det vil de ha. Vi har jo sett saker i media hvor det har blitt gjort endringer, og teamene vil få muligheten til å gå noen år tilbake i tid.

Flere saker Saken til Jon Schau fikk mye medieomtale da den var oppe, og Strømme mener skattemyndighetene lærte mye av den saken, men at den dessverre ikke er enestående. - Saker som blant annet den med Jon Schau lærte etaten mye av. Men det er ikke den eneste saken. Vi har hatt flere saker, også saker som ikke har vært kjent i media, som vi har lært av, sier Strømme, og fortsetter:

FOTO: WENCHE GERHARDSEN (AFTENPOSTEN), SCANPIX

Skal hjelpe de svakeste

- I fjor hadde vi 1.924 saker eller kontakter inn til etaten og forskjellige skatteoppkreverkontor, og i 420 av sakene ble det innstilt på endringer. - Det vil si at dere gikk inn i sakene og så på realitetene, for så å rette opp gamle opplysninger? - Det stemmer. - Hvordan får dere inn saker? - Vi er ute og driver forebyggende og informerende arbeid i blant annet fengsler,

på sykehus og psykiatriske institusjoner. Det er, som sagt, mennesker som ikke har levert selvangivelse de siste årene eller betalt restskatt vi spesielt ser etter. Samtidig prøver vi å jobbe forebyggende. - Kan skattytere ta kontakt med dere også dersom de mener de har en sak som passer? - Kontakten kan gå begge veier, så ja. Men det er ingen garanti for at saken faktisk passer som en sak vi be-

FÅR FORTSATT TELEFONER: Jon Schau havnet i problemer med skattemyndighetene mens han var alvorlig syk. Nå håper han en ny ordning vil hjelpe vanskeligstilte skattytere.

handler i Skattehjelpen. Ifølge Strømme arbeider 12-14 personer i Skattehjelpen i Skatt øst, mens det er noe færre i de andre regionene. - I fjor hadde dere knappe 2.000 henvendelser. Er det grunn til å tro at dette tallet vil stige i år og fremover? - Vi håper at vi nå får tatt unna de gamle sakene, og at vårt forebyggende arbeid mot utsatte grupper skal gi resultater, slik at vi får færre slike saker fremover.

- Menneskebehandlere Etter at Jon Schau stod frem med sin sak, var han i en lang rekke møter med både forskjellige foreninger, privatpersoner og ikke minst skattemyndighetene. Han mener mange har et feil fokus – både blant dem som jobber i Skatteetaten og blant dem utenfor. - Skatteetaten består av mennesker, og det er feil å se på hele etaten som noen uten sans for rettferdighet.

Disse kan henvende seg Ifølge finansminister Sigbjørn Johnsen skal Skattehjelpen i første rekke fokusere på skattytere som har gjeldsproblemer eller redusert betalingsevne. I tillegg er det en forutsetning at dette strekker seg over en viss periode, og at kravene har oppstått på grunn av uforutsette hendelser som for eksempel sykdom, samlivsbrudd, fengselsopphold eller tap av inntekt. I tillegg til å få henvendelser fra skattytere, skal også andre kontorer sende informasjon om aktuelle personer som trenger hjelp til Skattehjelpen. Det dreier seg om kommunale skatteoppkrevere, eksterne gjeldsrådgivere, sosialkontor, kriminalomsorg og lignende instanser.

SKATTEBETALEREN 3-2010

– Tatt for lang tid Stortingsrepresentant Jørund Rytman (Frp) mener det har tatt for lang tid å få på plass en ordning som hjelper vanskeligstilte skattytere. Han har selv sett hvordan det er å leve med høy skattegjeld. - En person i nær familie hadde for noen år siden problemer med selvangivelsen og var en av de som går under benevnelsen vanskeligstilt skattyter. Jeg tilbød meg derfor å bistå fordi jeg politisk har jobbet med tilsvarende saker. Vi i Frp har i mange år fått mange henvendelser av skatteytere som av ulike grunner har kommet i en situasjon der de ikke lenger kan betale sin skatt. Det medførte at vi for om lag tre år siden fremmet et omfattende representantforslag som blant annet gikk på å bedre situasjonen for vanskeligstilte skatteytere og personer med gjeldsproblemer, sier Rytman. - Derfor ble jeg overrasket hvor lang tid det i det hele tatt tok før vi fikk svar fra Skatteetaten i saken jeg engasjerte meg. I mens vokste gebyrene, strafferenten og kemneren beslagla penger til vedkommende sin konto, noe som forverret situasjonen ytterligere. Parallelt var det veldig enkelt å komme til en gjeldsordning med øvrige kreditorer. Sånn sett er staten helt klart den verste kreditoren man kan ha. Til slutt engasjerte Rytman en egen skatteadvokat for å ordne opp i problemene, og advokaten kunne fortelle at han hadde hørt om mange flere saker av samme type. Halvannet år etter første kontakt med skattemyndighetene fikk Rytman kontakt med Skattehjelpen. - Det er dessverre veldig mange fortvilte skatteytere som trenger hjelp, og som tar kontakt med oss på Stortinget. Det er nok mange mørketall her, og jeg blir litt oppgitt når man - bare innen Skatt øst - regner med at det er omtrent 10-11.000 skatteytere som trenger hjelp. Bare et fåtall av disse har ressurser eller ork til å kjempe. - Hva mener du kan gjøres for å bedre situasjonen for de vanskeligstilte? - Det bør omprioriteres internt i Skatteetaten og følge opp det vi på Stortinget har sagt. Dette er de aller svakeste i samfunnet, de trenger alt annet enn å kjempe mot staten. Når vi vet hvor mye regjeringen og Skatteetaten bruker av ressurser på å kontrollere uskyldige skatteytere, både personer og bedrifter, synes jeg det hele blir tragikomisk. Videre burde denne tjenesten markedsføres. Det virker for meg at denne avdelingen har blitt hemmeligholdt fordi man frykter at hvis man markedsfører at vanskeligstilte kan få hjelp vil man synliggjøre hvor mange det er som trenger hjelp. FOTO: BØRGE SANDNES

Likevel er det et paradoks at man har saksbehandlere. Man burde hatt menneskebehandlere, ansatte som faktisk behandlet motparten som et menneske, sier Schau. - En kamerat av meg jobbet i SAS, og der ble man belønnet hvis man oppdaget egne feil. Fokuset var på sikkerhet og tanken er da at man lærer av feil. Jeg skulle ønske at man hadde denne type holdning flere steder. Gjør man det lettere å innrømme feil i offentlige instanser, vil vi samtidig få et system som er tryggere for deg og meg, sier Schau videre. Erfaringene han har gjort seg er at den lille mann ofte blir et lett bytte for stivbeinte regler. - Dersom en offentlig myndighet gjør en feil, kan man for eksempel skylde på omstruktureringer. Men dette gjelder ikke den andre veien. Du som skattyter møter ikke forståelse hvis du er for sent ute med å levere, til tross for at du kanskje er midt oppe i en skilsmisse, har mistet moren din eller er alvorlig syk. De aller fleste som har tatt kontakt med meg har vært i en slik situasjon, sier Schau – og fortsetter: - Man tar veldig mange som har vært i vanskelige situasjoner og sett at alt vokser over ørene. Samtidig ser vi at de største skattesnyterne slipper unna. For meg er det veldig vanskelig å se at de som har hatt formuer utenlands nå kan ta disse med hjem og unngå straff. Man gjør ikke det samme grepet med mennesker som har trådt feil uten å ha gjort det med vilje. Hadde jeg fått være skattedirektør for en dag, ville min første gjerning vært å si at vi nullstiller alt, sletter alt som er gjort. Så prøver vi å gjøre alt riktig herfra og videre. Men det vil nok ikke la seg gjøre.

TROR MANGE LIDER: Jørund Rytman (Frp) tror mange har problemer med høy skattegjeld.

Mat for mons Spiser du på jobbens regning er det om å gjøre å holde tungen rett i munnen. Av Gry Nilsen

Utgifter til mat, og forhåpentligvis spise seg mett, er en privat utgift. I utgangspunktet vil dermed mat fra arbeidsgiver regnes som lønn. I to tilfeller er det likevel skattefritt: G Hvis det går under reglene for velferdstiltak. G Hvis den ansatte har høyere utgifter til mat enn han ellers ville på grunn av jobben.

Rimelig lunsj = velferd Velferdstiltak er tiltak som tar sikte på å øke trivselen og samhørigheten på jobben. Det forutsettes at tiltaket retter seg mot alle, eller en betydelig gruppe, og er rimelig og vanlig ellers i arbeidslivet. Arbeidsgiver subsidiering av Bedriftskantiner regnes som skattefritt velferdstiltakhvis den er rimelig, altstå ikke altfor kostbar. Vurde-

ringen går både på standraden og de ansattes egenbetaling.Ved en felles lunsjordning i bedriften der arbeidsgiver dekker vanlig norsk hverdagsmat for de ansatte, er det tilstrekkelig at den ansatte dekker ca halvparten av selvkost på innkjøpt mat. Eksempel: Arbeidsgivers utgifter til lunsjordningen (utenom kaffe, te, juice, melk) er 300 kroner per måned. Den ansatte betaler 150 kroner per måned via trekk i SKATTEBETALEREN 3-2010

FOTO: SCANSTOCKPHOTO

lønn, og arbeidsgivers subsidiering er da skattefri. Hvis bedriften har en mer påkostet lunsjordning, med dyrt pålegg, varm mat eller lignende må den ansattes egenbetaling dekke hele arbeidsgivers selvkost. Hvis det ikke finnes kantine på arbeidsplassen kan arbeidsgiver i stedet gi tilskudd til kjøp av matkuponger for ansatte trekk- og skattefritt.

Overtid Er den ansatte borte fra hjemmet i over 12 timer, kan arbeidsgiver skattefritt sørge for overtidsmat. Det er da ikke rimelig å vente med middag til etter den ansatte kommer hjem fra arbeid. I stedet påløper det da merutgifter til innkjøp/servering av tilberedt mat ved arbeidsstedet. I ”gamle dager” brukte skatteetaten, ut fra det daværende kjønnsrollemønster, kriteriet ”kommer så sent hjem at det ikke med rimelighet kan forlanges å bli servert middag for dem i hjemmet”. Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan man i praksis gjør dette. Dersom den ansatte kjøper mat – for så å få refundert regningen, gjelder det en grense på 81 kroner. Hvis arbeidsgiver tar regningen direkte gjelder ikke den samme grensen – vel å merke dersom måltidet er ”rimelig”. Skattereglene skiller mellom a) naturalytelse, dvs. når arbeidsgiver tar regningen, b) refusjon, når den ansatte betaler, og leverer kvittering, og c) utgiftsgodtgjørelse, dvs. når den ansatte betaler, men ikke leverer kvittering, men mottar et standardisert beløp, f eks bestemt i tariffavtale. For b) og c) gjelder beløpsgrense. Det er ganske spesielt at det gjelder beløpsgrense for en refusjon – det er det eneste tilfellet med 26

SKATTEBETALEREN 3-2010

slik beløpsgrense skattemessig. Er regningen fra den ansatte eksempelvis på 100 kroner, er 19 kroner å regne som skattepliktig inntekt. Arbeidsgivere har ikke hatt plikt til å innberette dette i 2009. I kodeoversikten har skattemyndighetene likestilt refusjon og utgiftsgodtgjørelse, og sier at arbeidsgiver må innberette overskytende i begge tilfelle (i kode 149A). Det man imidlertid har glemt, eller oversett, er at det ikke er noen hjemmel i loven for pålegge arbeidsgiver å innberette en refusjon. Dermed er det du selv som arbeidstaker som må føre opp beløpet i refusjonstilfellene. Dette kan du også lese om på følgende nettadresse: http://www.skatteetaten.no/no/Artikler/2010/Lo nnsinnberetning-ved-refusjon-av-utgifter-til-overtidsmat-matpenger/

Mobilt arbeidssted Skattytere som utfører sitt ordinære arbeid om bord på et transportmiddel (mobilt arbeidssted), anses ikke å være på tjenestereise/yrkesreise. . For eksempel vil togpersonell, flypersonell, sjåfører, loser,. ikke anses å være på tjenestereise eller yrkesreise under sitt daglige virke. De vil derfor ikke ha krav på fradrag for merkostnader til kost under sitt arbeid om bord på transportmiddelet. De vil følge vanlige regler, altså de nevnte reglene om bedriftskantine, eventuelt matkuponger og overtidsmat.

Rutinemessige reiser Samtidig er det yrkesgrupper som reiser mye i jobben, uten at det kalles tjenestereiser: «Reiser som utføres som en fast del av arbeidet og som inngår som faste rutinemessige oppdrag, er ikke tjenestereiser». Med dette menes ordinær

tjeneste ved eller under utførelse av rutinemessige og/eller faste tjenesteoppdrag som ikke trenger spesiell godkjennelse av arbeidsgiver. Av den grunn er det eget regulativ for de som har reising som en fast del av jobben. Det ordinære reiseregulativet gjelder for ansatte som vanligvis ikke er på reise. Hjemmesykepleiere, revisorer og andre som har reiser for eksempel til kunder som en rutinemessig del av job-

ben sin, er ikke på tjenestereise og har ikke krav på kostgodtgjørelse på dagsreiser etter det vanlige reiseregulativet. I stedet følger disse gruppene en egen særavtale som åpner for at legitimerte utgifter til kost refunderes av arbeidsgiver, så sant de er på oppdrag i over seks timer og oppholder seg mer enn 15 kilometer fra det ordinære arbeidsstedet. For reiser fra og med 6 timer inntil 9 timer er legiti-

mert sats på inntil 100 kroner. For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer er legitimert sats på inntil 175 kroner. For reiser over 12 timer er legitimert sats på inntil 270 kroner. Maksimalbeløpene gjelder bare for statsansatte. For ansatte i private bedrifter gjelder ingen maksimalgrense. Men i begge tilfelle må altså den ansatte ta vare på kvitteringer, som leveres

arbeidsgiver, og den skattefrie dekningen gjelder bare det som er legitimert med kvitteringer. Når enkeltmåltider er dekket av arbeidsgiver, oppdragsgiver eller av arrangør, dekkes ikke legitimerte utgifter etter de to første punktene i listen over. For reiser over 12 timer trekkes det 170 kroner for påspandert lunsj og 212,50 kroner for middag. Arbeidsgiver kan dekke legitimerte utgifter utover disse beløp FOTO: SCANSTOCKPHOTO

HA KONTROLL: Det er ikke alltid like lett å ha oversikt over hva som er skattepliktig og hva som er skattefritt når du spiser på jobbens regning.

med inntil 260 kroner. For at arbeidsgiver skal kunne utbetale satsene trekk- og avgiftsfritt, og den ansatte motta det skattefritt, er det som før en forutsetning at det blir levert korrekt utfylt reiseregning. Ofte er det slik at man er ute på kundebesøk i over 6 timer, men så kommer man inn igjen på kontoret for å jobbe overtid. Da er man ikke lenger omfattet av dette reiseregulativet men av de ordinære reglene om overtidsmat. Særavtalen for rutinemessige reiser gjelder bare for selve reisen.

Reiser Reiseregulativet gjelder når den ansatte er på tjenestereise, noe som er definert slik: «Pålagte og/eller godkjente reiser av ikke fast karakter i oppdrag for arbeidsgiver/oppdragsgiver.» Er du på tjenestereise med overnatting på hotell er satsen på 580 kroner. For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes seks timer eller mer inn i det nye døgnet som et nytt, helt døgn. Kostsatsen forutsetter også at den ansatte selv betaler alle måltider. Blir den ansatte påspandert måltider, eller disse ligger innbakt i hotellregningen (for eksempel frokost), reduseres satsen. Måltidstrekket, altså reduksjon av beløpet for måltider den ansatte ikke betaler for, beregnes slik: Frokost: 10 prosent Lunsj: 40 prosent Middag: 50 prosent Ved overnatting på hotell hvor frokost er inkludert i romprisen er diettsatsen dermed 522 kroner (580 minus 58 kroner). Reglene for måltidstrekk er de samme innenlands og utenlands. Eksempel: Er du på tjenestereise, overnatter, og blir påspandert middag, kan du få 290 kroner i skattefri diettgodtgjørelse. Er i tillegg frokos-

ten inkludert i romprisen på hotellet på samme reise, kan du få 232 kroner i skattefri godtgjørelse. Som før er det bare måltidstrekk for «fullverdige» måltider, altså måltider en normal person blir mett av. Selv om du serveres et lett måltid på flyet, kan du altså likevel kreve full diettgodtgjørelse. Bruspenger kan utbetales skattefritt i de tilfellene hvor arbeidsgiver sørger for alle måltider ved oppholdet (såkalt «administrativ forpleining»), slik at den ansattes merutgifter begrenser seg til avis og lignende. Satsen er 80 kroner per 24 timer utenlands, og 60 kroner per 24 timer innenlands. Også for tjenestereiser uten overnatting er diettsatsen økt. Men er reisen på inntil fem timer, får du kun dekket legitimerte utgifter (inntill kr 155). Varighet 5-9 timer: 175 kroner Varighet 9-12 timer: 270 kroner Varighet over 12 timer: 445 kroner Når enkeltmåltider er dekket av arbeidsgiver eller oppdragsgiver skal det foretas måltidstrekk slik: for påspandert lunsj trekkes 175 kroner og for påspandert middag trekkes 222,50 kroner.

Arrangementer Enkeltstående tilstelninger, som julebord, årsfest, jubileumsfest for runde år i bedriften mv. er regnet som velferdstiltak for de ansatte. Fordelen er skattefri hvis den er rimelig og tilbys alle eller en betydelig gruppe ansatte. Skattefritaket omfatter også den ansattes families deltakelse, innenfor rammen av hva som er rimelig, og fritaket gjelder også servering av alkohol.

SKATTEBETALEREN 3-2010

Må du betale mer?

En av tre pensjonister må belage seg på høyere skatt hvis forslaget til regjeringen går igjennom. Av Joachim Johannessen og Stig Flesland

SKAPT USIKKERHET: Forslaget om at pensjonister med ”høy” pensjonsinntekt skal betale for skatteletten til dem med lav inntekt har møtt motbør og skapt usikkerhet blant dagens pensjonister. 28

SKATTEBETALEREN 3-2010

leggingen av pensjonister, og forslaget har skapt ganske store bølger. Hvis det blir gjennomført, kan det få konsekvenser allerede fra neste år.

Som et ledd i pensjonsreformen er det vedtatt nye regler om alderspensjon fra folketrygden som blant annet innebærer nye opptjeningsregler, levealderjustering, fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år og nye regler for regulering av pensjon. Et av hovedformålene med ny alderspensjon er at det skal bli mer lønnsomt å arbeide – også etter fylte 62 år. Derfor er det lagt opp til at alderspensjonister ikke vil få noen avkortning i pensjonen - selv om de samtidig mottar arbeidsinntekt. Samtidig har regjeringen villet gjøre endringer i skatt-

Ny regel om skattefradrag

FOTO: SCANSTOCKPHOTO

En regel om skattefradrag skal erstatte dagens skattebegrensningsregel for alderspensjonister. Pensjonister som får skattebegrensning og samtidig ønsker å jobbe ved siden av, vil i dag kunne få en marginalskatt på arbeidsinntekten på opptil 55%. Denne konsekvensen av skattebegrensningsregelen motvirker et av pensjonsreformens mål om å gi bedre insentiver til å arbeide. Skattefradraget skal tilpasses slik at de som i dag ikke betaler skatt (minstepensjonister) heller ikke skal betale skatt etter de nye reglene. Med økende pensjonsinntekt noe over nivået for garantipensjon (minstepensjon), avkortes skattefradraget med 17 prosent av overskytende pensjonsinntekt - inntil fradraget faller bort. Denne prosentsatsen gir omtrent tilsvarende avkortningsprofil som med gjeldende skattebegrensningsregel. Brutto pensjon i kr

De endelige beløpsgrensene fastsettes imidlertid først i statsbudsjettet for 2011, altså i oktober, men med 2010-regler vil et skattefradrag på 28.000 kroner innebære at en samlet pensjonsinntekt inntil 156.500 kroner er skattefri. I forslaget settes inntektsgrensen for avkortning til dette beløpet. Med 2010-regler blir skattefradraget helt utfaset når samlet pensjonsinntekt for en enslig skattyter er på 321.200 kroner. Skattefradraget avkortes bare mot pensjonsinntekt – ikke mot kapitalinntekt eller formue. Skattefradraget fastsettes individuelt, uavhengig av eventuell ektefelles inntekt. Endringen gjelder ikke for uførepensjonister eller mottakere av behovsprøvde pensjonsytelser (overgangsstønad, etterlattepensjon mv.) – disse følger fortsatt dagens skattebegrensningsregel. Det nye skattefradraget vil gi en skattelette for de som omfattes. Haken med forslaget er imidlertid at denne skatteletten dekkes inn ved at regjeringen strammer inn på andre kanter. Skattefradraget er tenkt finansiert ved å oppheve særfradraget for alder og øke trygdeavgiften for pensjonsinntekt. I tillegg skal øvre

beløpsgrense for minstefradraget for pensjonsinntekt økes til samme nivå som for lønnsinntekt.

Særfradrag for alder fjernes Særfradraget for alder har, ifølge Finansdepartementet, en svak fordelingsmessig begrunnelse – noe som er årsaken til at man nå foreslår å fjerne det fullstendig. Da særfradraget ble innført var dette for å sikre skattefritak for minstepensjonister. Etter at skattebegrensningsregelen kom i 1988 har ikke lenger særfradraget hatt annen funksjon enn å gi skattelette til pensjonister med såpass høy inntekt og formue at de ikke omfattes av skattebegrensningsregelen. Endringene som er foreslått vil isolert sett medføre en skatteøkning for alderspensjonister som ikke omfattes av dagens skattebegrensningsregel. Men flere av disse har likevel så lav pensjonsinntekt at de vil få det nye skattefradraget. I tillegg vil disse pensjonistene også få nytte av økt minstefradrag. Den øvre grensen for minstefradraget foreslås øket til tilsvarende nivå som for lønnsinntekter. Samtidig beholdes dagens forskjell i

Netto endring i årlig utbetaling (etter skatt)

Antall personer

0-150.000

+ 7 749 kr

91 445

150-200.000

+ 5 063 kr

162 075

250-300.000

661 kr

96 305

300-350.000

- 3 406 kr

65 793

400-450.000

- 5 755 kr

26 912

450-500.000

- 6 069 kr

16 540

500-600.000

- 6 523 kr

17 027

600-750.000

- 6 927 kr

10 599

Over 750.000

- 9 347 kr

10 610

Kilde og metode: Beregningen er gjort av Finansdepartementet med bakgrunn i 2007-tall fra Statistisk sentralbyrå, fremskrevet til 2010-nivå og hensyntatt trydeoppgjøret for 2008. Beregningene er utført i skattemodellen, LOTTE-Skatt.

SKATTEBETALEREN 3-2010

prosentsatser. For 2010 utgjør minstefradraget 26 prosent av pensjonsinntekt inntil maksimalt kr 60.950 (minimum kr 4.000) og 36 prosent av lønnsinntekt inntil maksimalt kroner 72.800 (minimum kr 31.800). Med denne endringen prøver regjeringen å oppheve dagens samordningsregler, som kan være litt kompliserte - særlig for dem som har en kombinasjon av lave pensjons- og lønnsinntekter. Samtidig opprettholder man en viss forskjell i minstefradragene, i alle fall for lavere inntekter. Sammen med fjerningen av særfradraget for alder, vil en økning av trygdeavgiften være med på å finansiere den skatteletten som det nye skattefradraget fører med seg. Det er ikke foreslått hvor mye trygdeavgiften skal økes med, men med 2010-regler anslås det at trygdeavgiften må økes fra 3 prosent til 4,7 prosent for at forslaget skal finansieres fullt ut over tid.

Hva innebærer endringen for deg? I følge beregninger foretatt av Finansdepartementet vil omtrent halvparten av pensjonistene betale mindre skatt, mens en tredjedel vil få økt skatt fra 2011. For resten vil skatten være tilnærmet uforandret. Grensen mellom skattereduksjon/skatteskjerpelse går ved en bruttopensjon på cirka 280.000 kroner. Dette innebærer at de som har brutto pensjon under 280.000 vil få en lettelse i beskatningen, mens de som har høyere pensjon enn dette vil få høyere skatt med de nye reglene. I tabellen side 29 kan du se hvordan de nye skattereglene vil kunne slå ut for deg.

SKATTEBETALEREN 3-2010

Møter motstand Forslaget om ny pensjonistskatt møter sterk motstand fra flere grupper. Høringsrunden etter at regjeringen sendte ut forslaget om ny skatt for pensjonistene har møtt kraftig motstand fra flere hold. 28 høringsinstanser hadde merknader til forslaget, og flere av røstene var kritiske. En av røstene tilhører NAV, og høringssvaret til NAV kan være med på å utsette innføringen av de nye skattereglene med ett år. Grunnen er at NAV ikke kan garantere at data som skal leveres til Skatteetaten er gode nok hvis de blir tvunget til å levere allerede i år. - Administrativt vil reglene kreve utvidet samhandling mellom Skatteetaten og NAV for å gi skatteetaten nødvendige opplysninger for beregning av skatten. NAV kan ikke nå si hva som er mulig å levere før vi har drøftet Skatteetatens behov nærmere med Skatteetaten. Vi kan imidlertid allerede nå si at det ikke vil være mulig å levere fullgode data i 2010, skriver NAV i sin høringsuttalelse. NAV mener også at det er et problem at ansvarsforholdet mellom etaten og skattemyndighetene ikke er godt nok avtalt i forkant. I brevet, signert av NAV-direktør Tor Saglie, skrives det at enkelte av oppgavene regjeringen mener NAV skal utføre "etter vår oppfatning er klart utenfor NAVs ansvarsområde". - Dersom departementet ønsker at NAV skal innberette opplysninger til Skatteetaten om den enkeltes pensjonsgrad like før forskudds-

utskrivingen gjennomføres vil dette få administrative konsekvenser for NAV. (...) Etter vår oppfatning vil en fullverdig løsning for en slik overføring av data fra NAV til Skattedirektoratet tidligst kunne være klar fra og med utskriving av skattekort for 2012, skriver NAV, og fortsetter: - NAV vil heller ikke ha tilgang til opplysninger om brukers forventede lønnsinntekt ved siden av pensjonen. Dette innebærer at Skatteetaten uansett må ha en dialog med bruker for å få skrevet ut rett skattekort for forskuddstrekk.

Kan gi mange feil NAV åpner imidlertid for at "enklere uttrekk av data som kan være til nytt for Skatteetaten" kan gjøres i løpet av 2010. Imidlertid vil 2011 bli et spesielt år når det gjelder pensjoner, og NAV advarer

mot at svært mange vedtak om alderspensjon med virkning fra januar 2011 vil bli gjort etter at skattekortene skal skrives ut. Det vil kunne føre til store feil på skattekortene. Også når det gjelder informasjon til de vordende pensjonistene, mener NAV at Skattedirektoratet bør få mer ansvar enn hva Finansdepartementet legger opp til, og mener det er urealistisk å tro at NAV kan gi informasjon om de skattemessige sidene i pensjonsreformen. - NAV har ikke ansvar for å gi veiledning om skatt utover å henvise til Skatteetaten. Vi er enige med Finansdepartementet i at bruker skal ha god informasjon om nødvendigheten av å få nytt skattekort dersom pensjonsgraden endres i løpet av året. Vi kan likevel vanskelig se for oss muligheten for "skattesimulering" i Din Pensjon.

Både prinsipielt og praktisk ser vi dette som svært vanskelig gjennomførbart. Vi legger således til grunn at NAV ikke har ansvar for å veilede om skattespørsmål, skrives det i brevet. Også andre organisasjoner er skeptiske. Fagforeningene Unio og NTL har begge vært kritiske på vegne av sine medlemmer. Og det er spesielt at de med pensjon over 280.000 må belage seg på et aldri så lite skattesjokk som setter sinnene i kok hos de to fagforeningene. - For offentlig sektor vil samlet alderspensjon ligge på 2/3 av inntekten, pluss samordningsfordeler. Med en samordningsfordel på 1/4 G vil en pensjon på 280.000 kroner tilsvare en sluttlønn på 390.000 kroner. Dette er ikke et uvanlig høyt lønnsnivå, skriver NTL i sitt høringssvar, og fortsetter: - Det er derfor ikke rimelig å anse alle med en sluttlønn på og over dette nivået som så rike at det er fordelingsmessig helt greit å øke skattene. NTL mener også at endringene vil være med på å

ramme de svakeste pensjonistene, selv om det er de med lav pensjon som rent skattemessig tjener på endringene. - Det er dessverre ikke slik at arbeidsmarkedet har åpne armer rettet mot alle eldre arbeidstakere. Den reelle muligheten for å stå i arbeid utover normal pensjonsalder, er markant større for grupper med høy utdannelse, høy inntekt, god helse og lite belastende arbeid. De samme parametrene gir også en betydelig redusert risiko for uførhet. Samlet sett innebærer forslaget om endringer i pensjonistbeskatningen et nytt skritt i retning av å favorisere og begunstige de mest privilegerte i vårt samfunn på bekostning av uføreog alderspensjonister. I sitt svar til Finansdepartementet hevder NTL at forslaget går for langt i å premiere dem som kan jobbe når de når pensjonsalder. - Det må fortsatt være legitimt å avslutte yrkeskarrieren, og det må være økonomisk mulig for vanlige arbeidstakere å leve av sin pensjon, skriver NTL. FOTO: SCANSTOCKPHOTO

Kritiske til forslaget Også Skattebetalerforeningen stiller seg kritiske til deler av forslaget fra regjeringen. Det er spesielt poenget om at endringene skal

KAN MÅTTE UTSETTE INNFØRINGEN: I høringsuttalelsen til NAV fremgår det at etaten ikke kan levere de dataene som trengs for å skrive ut skattekort for 2011. Det kan forsinke innføringen av nye regler.

være provenynøytrale, altså at skattelettelsene for de med lav pensjon skal dekkes inn med tilsvarende skjerpelser for de med høyere pensjon, som møter motbør. - Slik Skattebetalerforeningen oppfatter departementet, er det usikkert hvor mye skatten øker for gruppen med høyere pensjon, fordi det synes uavklart hvor mye trygdeavgiften må økes for at forslaget over tid skal finansieres fullt ut. Trygdeavgiften blir altså en salderingspost, noe som gir lite forutsigbarhet for den enkelte. Skattebetalerforeningen er på denne bakgrunn kritisk til forutsetningen om at endringene samlet sett skal være provenynøytrale. En økning av trygdeavgiften vil kunne bety en forholdsvis kraftig skjerping av beskatningen for pensjonister med noe høyere pensjon. Skattebetalerforeningen er uansett av den oppfatning at det er rimelig at også høye pensjonsinntekter skattlegges vesentlig lavere enn lønn, all den tid pensjonsinntekter ikke gir opptjening av pensjonsrettigheter, skriver foreningen i sin høringsuttalelse. Foreningen mener også at personer med relativt lave pensjoner og for eksempel renteutgifter kan komme dårligere ut enn i dag. En person med pensjonsinntekt på 190.000 kroner og renteutgifter på 25.000 kroner får en skatteskjerpelse på omtrent 6.000 kroner. Med gamle regler må personen ut med litt over 1.000 kroner, mens dette øker til litt over 7.000 med de foreslåtte reglene. For en person med pensjonsinntekt på 250.000 og renteutgifter på 40.000 kroner, øker skatten fra 19.400 kroner til 28.400 – altså en skjerpelse på 9.000 kroner. - Forslaget til endrede regler innebærer altså at personer med lav pensjon kan

komme betydelig dårligere ut enn i dag, dersom de har rentekostnader. Skattebetalerforeningen er sterkt kritisk til dette. Ut i fra skatteevnesynspunkter er det urimelig at denne gruppen skal få økt skatt - for noen også betydelig. Det må antas at en større andel i denne gruppen av ulike årsaker ikke har noen reell mulighet til å øke inntekten gjennom arbeid, skriver foreningen videre i sitt svar. Grunnen til at disse pensjonistene kommer svakere ut er at rentefradraget tidligere hadde en skattereduserende effekt på 55 prosent. Ifølge det nye forslaget skal rentene nå holdes utenfor skattefradraget, slik at den skattereduserende effekten begrenses til 28 prosent. Skattebetalerforeningen vil også at Finansdepartementet informerer bedre om denne skatteendringen enn man gjorde da kildeskatten ble innført rundt nyttår. - Det er viktig at de berørte skattyterne informeres i god tid. Informasjon lagt ut på departementets eller skatteetatens egne hjemmesider er etter vårt syn klart ikke tilstrekkelig. Det kan ikke forventes at den enkelte pensjonist oppsøker slike nettsteder, slik det synes som Finansdepartementet forutsatte i forbindelse med innføring av kildeskatt på pensjon. Grundig informasjon må sendes den enkelte, og berørte organisasjoner bør få tildelt kontaktpersoner de kan forhold seg til i sin informasjonsvirksomhet overfor egne medlemmer, avslutter foreningen i sitt brev til Finansdepartementet.

SKATTEBETALEREN 3-2010

Den nye sjefen Du kommer ikke til å se henne veldig ofte i media, men den nye sjefen for Skattebetalerforeningen lover å gjøre sitt til at foreningen fortsatt skal bli hørt. Av Stig Flesland

- Jeg vil ikke komme med noen omfattende programerklæring etter så kort tid i jobben. Men en ting kan jeg si: En av mine viktigste oppgaver blir å synliggjøre hvilke fordeler man har av å være medlem i Skattebetalerforeningen. Får noen spørsmålet "Hvorfor skal jeg melde meg inn?", skal det være enkelt å komme med et svar på dette, sier Karine Ugland Virik. Hun har akkurat begynt i stillingen som administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, og snakker seg mer enn gjerne varm om fortid og fremtid. Hun vil imidlertid neppe bli så synlig i media som forgjengeren. Det vil hun overlate til andre i organisasjonen. - Jeg vil jobbe for å få frem andre, og heller bruke min tid på å jobbe internt med å utvikle organisasjonen og medlemstilbudet. Det skal være gunstig å være medlem i foreningen, og det skal være lett å se hvem vi er og hvor vi er for medlemmene. Organisasjonen er til 32

SKATTEBETALEREN 3-2010

for medlemmene, og det må gjenspeiles i tilbudet. For å lykkes trenger vi både å se på hva vi selv kan tilby og hva andre foreninger gjør. Et nøkkelord fremover vil nok være allianser. Etter kun tre hele dager i stillingen som administrerende direktør har Virik knapt nok rukket å komme i gang i sin nye jobb. Men hun er likevel ikke helt fremmed for hva som møter henne. De siste fem årene har hun sittet som styremedlem i Skattebetalerforeningen, og dermed kjenner hun foreningen godt - praktisk talt fra innsiden. Men det var likevel mer eller mindre en tilfeldighet at hun i det hele tatt ble en kandidat til jobben som administrerende direktør. - I januar overhørte to av styremedlemmene at jeg var på vei ut av min forrige jobb. På dette tidspunktet hadde styret relativt nylig fått beskjed om at Jon H. Stordrange hadde sagt opp, og dermed kom mitt navn opp på blokken blant kandidatene til jobben som ny administrerende direktør, sier Virik. - Frykter du at det kan komme kritikk mot selve ansettelsesprosessen ettersom du har bakgrunn fra styret? - Jeg har selvfølgelig tenkt på det, men håper plussene er flere og større enn de eventuelle minusene som måtte være der. Jeg kjenner godt til det indre livet i for-

eningen, og er godt forberedt på det som møter meg. Dermed kan jeg fortere ta tak i det som faktisk er viktig, og ikke måtte bruke lang tid på å sette meg inn i problemstillinger jeg møter, sier Virik, og legger til: - I tillegg mener jeg det er viktig å se tilbake litt i tid – jeg har litt på spøk kalt meg selv det kommersielle alibiet i styret ettersom jeg har en bred markedsbakgrunn. Det er noe jeg også håper å kunne dra nytte av i jobben som administrerende direktør – og som jeg tror foreningen har bruk for. Hvem er så Karine Ugland Virik? Privatlivet definerer hun selv som typisk A4 – med stasjonsvogn, valp på 13 uker, mann og to barn. Det samme ordet kan imidlertid ikke brukes om karrieren hennes. Som 14åring bestemte hun seg for at hun ville studere ved Berkeley i USA – en prestisjefylt utdanning. Men Lånekassens manglende godkjenning gjorde utdanningen så dyr at hun måtte velge universitetet i San Francisco i stedet. Da hun kom tilbake til Norge var det jappetid, og hun fikk telefoner på kveldstid med jobbtilbud. - Det å ha en utdanning fra USA har på mange måter hjulpet meg senere, blant annet fordi jeg fikk god erfaring med teamarbeid med mange forskjellige mennesketyper, sier Virik.

1980-tallet gav henne kjennskap til flere forskjellige bransjer, men stillingene var nesten alltid markedsorienterte. Så kom 1990-tallet – og en ny utfordring: Dagbladet. I løpet av en tiårsperiode hadde hun flere stillinger på administrasjonssiden, og de siste årene var hun også administrativ redaktør i Dagbladet. - Det er ikke så ofte økonomer er i redaktørkollegiet i en norsk avis, og det var noe helt eget å være med på å balansere børs og katedral i Dagbladet, sier Virik, og fortsetter: - Jeg kom fra en jappetid på 1980-tallet inn i en høykonjunktur for norske medier på 1990-tallet. Generelt sett kan man vel si at journalister og redaktører ikke hadde et hellig forhold til budsjetter på den tiden. Samtidig er Dagbladet definitivt det arbeidsstedet jeg har vært mest stolt av. Tiden i Dagbladet inneholder imidlertid også sine mørke øyeblikk. Det var mens Virik var administrativ redaktør at Dagbladet havnet midt oppe i den såkalte Tønne-saken. Den tidligere næringslivstoppen og politikeren Tore Tønne tok sitt eget liv like før jul 2002 etter å ha måttet se seg selv på forsidene av mange aviser i lengre tid. Og det var spesielt Dagbladet som ble skyteskive, ettersom det var denne avi-

TO SIDER: Foreningen skal fortsatt bli hørt, insisterer Karine Ugland Virik, ny adm. dir. i Skattebetalerforeningen. Men den viktigste jobben blir å utvikle organisasjonen og medlemstilbudene, mener hun.

sen som hadde de første avsløringene om Tønne. - Tilbakemeldingene var svært sterke fra mange hold, og mange av oss ble flere år eldre i løpet av kort tid, sier Virik. Etter tiden i Dagbladet gikk hun videre til en stilling som direktør i TNS Gallup. Hun mener selv at det er en svært tydelig tråd i jobbene hun har hatt. - Likheten består i at det er en blanding mellom børs og katedral – mellom fagpersoner og kommersiell tenkning. Jeg er vant med å jobbe med veldig flinke folk som kan faget sitt. Jobben min blir å sørge for at vi har den nødvendige balansen vi trenger, og der tror jeg at erfaringene fra mine tidligere jobber er svært viktige å ha med seg i bagasjen.

CV Navn: Karine Ugland Virik Født: 1962

Aktuell: Ansatt som ny adm. dir. i Skattebetalerforeningen

FOTO: BO MATHISEN

Utdanning: Økonomi ved Universitetet i San Francisco

SKATTEBETALEREN 3-2010

Fradraget studenter Mange studenter går glipp av store skattefradrag hvert eneste år. Men det er enkelt å få det “hemmelige” fradraget. Av Stig Flesland

SOMMERJOBB – OG FRADRAG: Studenter som jobber på studiestedet sitt kan ha krav på både kostfradrag og pendlerfradrag mens de har sommerjobb. 34

SKATTEBETALEREN 3-2010

En rekke studenter kan gå glipp av store skattefradrag årlig. Studenter som har sommerjobb på studiestedet sitt, kan nemlig ha rett på både kostfradrag og pendlerfradrag. Til sammen kan dette utgjør flere tusen kroner – bare i løpet av en hektisk sommer. Det er særlig et kostfradrag på 182 kroner per døgn

(2009) mange studenter kan få. I løpet av en sommer kan dette utgjøre flerfoldige tusen kroner. I tillegg kan også enkelte ha krav på pendlerfradrag, men dette er det sannsynligvis færre som kan benytte seg av.

Pendler og jobber Hva skal så til for å dra nytte av dette fradraget?

De viktigste vilkårene er at du må ha lønnsgivende arbeid som hovedgeskjeft, det nytter altså ikke å kreve fradrag dersom du har en bijobb ved siden av studiene, og du må være pendler – i skattemessig forstand. For de fleste studenter vil det første vilkåret være oppfylt kun i sommermånedene – når de har en sommerjobb

glemmer og ikke studerer. Resten av året, altså i løpet av semestrene, vil du bli regnet som student og ikke lønnsmottaker. Det neste vilkåret som må være oppfylt er at du er pendler. Det vil si at du med en viss hyppighet må reise mellom det som blir betegnet som hjemmet ditt og boligen du har på arbeidsste-

Hvor bor du?

det. I utgangspunktet er det en hjemreise minst hver tredje uke som er kravet. Er reiseavstanden kort, kreves det at du reiser hjem oftere. Er du 21 år eller yngre, eller har svak økonomi, er syk eller har andre spesielle forhold som gjør at det er vanskelig å reise hjem ofte, kan du bli regnet som pendler med færre hjemreiser. FOTO: HANS KRISTIAN RIISE (AFTENPOSTEN), SCANPIX

Er du 21 år eller yngre regnes du som hjemmeboende – altså at du fortsatt bor hjemme hos dine foreldre/der du vokste opp. Dersom du er eldre enn 21 år blir du ansett, rent skattemessig, å bo der du har en selvstendig bolig. Hva regnes så som ”selvstendig bolig”? Ifølge regelverket må en selvstendig bolig være minst 30 kvadratmeter i P-rom, ha innlagt vann og avløp og du må ha tilgang på den hele uken og i minst ett år. Mange studenter vil typisk bo sammen med andre i leiligheter eller i hybelhus. For disse gjelder det et ekstra sett med regler for å finne ut størrelsen på det de faktisk disponerer. I utgangspunktet fungerer dette slik at dersom flere personer bor i den aktuelle leiligheten eller boligen legger man til 20 kvadratmeter på kravet for hver ekstra person over 15 år. I praksis vil derfor en leilighet på 90 kvadratmeter bli regnet som selvstendig dersom det bor fire personer i hvert sitt rom i leiligheten (30+20+20+20=90). Imidlertid kan du kreve å bli behandlet på en annen måte, nemlig ved at du tar utgangspunkt i størrelsen på rommet du leier og deretter legger til din andel av fellesarealet. Gitt at hver hybel i det forrige eksemplet er på 10 kvadratmeter og fellesarealet er på 50 kvadratmeter, vil det arealet du disponerer være 22,5 kvadratmeter. Boligen regnes da som uselvstendig.

Hva kan man få i fradrag? Som nevnt er det kostfradraget, eller ”merkostnader ved å bo utenfor hjemmet”, som er mest relevant å kreve for studenter. Kostfradraget er på 182 kroner døgnet for 2009, og du kan få fradraget den tiden jobben er hovedbeskjeftigelse. Du kan altså ikke få fradraget hele året når du er student. Men i løpet av sommeren får du benyttet det. Har du for eksempel en sommerjobb i åtte uker, og reiser hjem hver helg, har du rett til over 7.000 kroner i kostfradrag. Regnestykket blir slik: 5 arbeidsdager hver uke i 8 uker, til sammen 40 arbeidsdager. For hver av dagene kan du få kostfradrag på 182 kroner, noe som til sammen gir 7.280 kroner i fradrag på skatten. I tillegg kommer altså mulige utgifter til pendling. Her er imidlertid bunnfradraget på 13.700 kroner, og dermed skal det mer til for at du får benyttet deg av det. I praksis vil det være vanskelig for en student å komme over denne grensen. Det er imidlertid viktig å huske å ta med reisekostnadene du har mellom hybel/leilighet og arbeidssted i tillegg til reisekostnadene mellom hjemsted og hybel/leilighet. Her – som ellers – husk å ta vare på kvitteringer dersom du skal kreve fradrag. Dersom du ikke kan sannsynliggjøre at du faktisk oppfyller kravene, får du heller ikke fradraget!

SKATTEBETALEREN 3-2010

MOMS PÅ INNGANGSPENGER: Fra og med første juli blir det åtte prosent moms på inngangspengene i blant annet museer.

Innfører kulturmoms Etter høringsrunden bestemte regjeringen seg for å gjøre flere endringer i kulturmomsen. Av Hilde Alvsåker

SKATTEBETALEREN 3-2010

Fra 1. juli 2010 blir det innført moms på deler av kultur- og idrettsområdet. Forslaget er mindre omfattende enn det som ble lagt fram høsten 2009. Det blir ikke moms på trening og foreløpig heller ikke på guidetjenester.

Kulturområdet For muséer, gallerier, opplevelsessentra og fornøyelsesparker blir det innført 8 prosent moms på inngangspengene, til gjengjeld får de rett til fradrag for inngående moms på kostnader med 25 prosent. Noen muséer krever ikke inngangspenger, og oppfyller da ikke vilkårene for å bli

FOTO: SCANSTOCKPHOTO

også akvarier og dyreparker omfattet av forslaget om 8 prosent moms på inngangspenger. Det samme gjelder for omvisning i nedlagte gruver og fabrikker, og for åpne gårder hvor publikum kan oppleve gårdsdrift. Omreisende tivoli og sirkus skal fortsatt ikke være momspliktige. I vinter foreslo Finansdepartement moms på guidetjenester. Etter mange negative høringsinnspill er forslaget foreløpig lagt på is, men departementet vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2011, som legges fram i oktober 2010.

Sport og trening

momsregistrert og få fradrag for inngående moms. Det åpnes allikevel opp for at disse kan få fradragsrett for kunstgjenstander og antikviteter som kjøpes inn til muséet. Med galleri menes utstiling av kunst og presentasjon av kunst, enten det er salgsutstilling eller ikke. Det er inngangspengene som skal momsberegnes med 8 prosent. Hvis inngangspengene også skal dekke undervisning, omvisning eller andre tilbud som er et naturlig ledd i muséer og gallerier, skal det beregnes 8 prosent selv om undervisning og guidetjenester egentlig er uten mva. Tas det

derimot særskilt vederlag for slike ytelser, må det vurderes konkret. Kioskvarer, servering og garderobe er ikke omfattet av den reduserte satsen på 8 prosent, men skal faktureres med 25 prosent. Souvenirer og andre varer av ubetydelig verdi som muséer mv. selger, skal fortsatt være unntatt fra momsplikt. Det blir ikke moms på billetter til teater og konserter. Striptease er derimot momspliktig med 25 prosent. Hva regnes som fornøyelsespark? I tillegg til fornøyelsesparker som for eksempel Tusenfryd og Hunderfossen, er

Idrettsarrangementer blir også omfattet av kulturmomsen. Fra 1. juli blir det 8 prosent moms på inngangspenger til idrettsarrangement. Dette er imidlertid begrenset til de profesjonelle aktørene med store billettinntekter. Det vil si at det bare gjelder fotballkamper for menn i de to øverste divisjonene, ishockeykamper for menn i første divisjon, samt arrangører som har mer enn 3 millioner i billettinntekter i løpet av en 12-måneders periode. Det blir ingen overgangsregler når det gjelder fradrag for inngående moms. Det betyr at det kun er kostnader påløpt etter 1. juli 2010 man får fradrag for. Billetter, sesongkort, årskort mv som allerede er solgt, og som gjelder for siste halvdel av 2010, skal ikke etterfaktureres moms. Den frivillige delen av idretten skal holdes utenfor momssystemet. Med det menes lag og foreninger hvor den frivillige innsatsen utgjør 80 prosent eller mer av grunnlaget, og det vil i praksis si idrettslag. Formidling av billetter til både kultur- og idrettsarrangement skal avgiftsberegnes med 8 prosent. Dette gjelder uansett om billettene

som formidles selges med eller uten moms. Formidling av spillere er momspliktig omsetning. Det har hittil vært lagt til grunn at retten til å benytte spillere ikke er momspliktig omsetning. Finansdepartement mener dette ikke er riktig og vil presisere i momsloven at retten til å benytte idrettsutøvere er avgiftspliktig med 25 prosent. Dette gjelder imidlertid ikke for idrettslag, som også her skal være skjermet.

Ikke moms på trening Opprinnelig foreslo Finansdepartementet at adgang til treningsstudio, golfbaner, bowling og svømmehaller skulle momsbelegges. Dette forslaget frafalles nå. Treningsstudioene har vært sterkt imot moms, fordi de til tross for en redusert sats på 8 prosent har ment at det ville bety en økning i prisen og dermed skatt på trening. Breddeidretten skal fortsatt være utenfor momsområdet. Lokale idrettslag, kor, korps og andre frivillige organisasjoner kan søke om momsrefusjon ved kjøp av varer og tjenester. Fra 1. januar 2010 er potten ca 400 millioner kroner, og den skal økes til 1 milliard innen 2014. I tillegg kan idrettslag søke om momskompensasjon for anlegg som er påbegynt etter 1. januar 2010. Søknadsfristen er 1.oktober 2010. Potten er her 50 millioner for 2010. Denne ordningen er ment å gjelde idrettslag som mottar spillemidler til idrettsanlegg. Før det kan søkes om kompensasjon må det foreligge en godkjent spillemiddelsøknad. Kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak er ikke omfattet av denne ordningen, fordi de kommer inn under den generelle kompensasjonsordningen som gjelder for kommuner. SKATTEBETALEREN 3-2010

FOTO: BO MATHISEN

Av Hilde Alvsåker

Hytteutleie Fra 2008 ble det innført generell momsplikt på utleie av hytter med 8 prosent. Når man samtidig kan få fradrag for inngående moms med 25 prosent på kostnader, er det attraktivt å bli momsregistrert, særlig ved oppføring av hytta. Det er tre vilkår som alle må være innfridd for å bli momspliktig. Det ene er at man omsetter varer og tjenester som er momspliktige (som for eksempel utleie av hytte), det andre er at omsetningen er over 50 000 kroner i løpet av en 12- måneders periode, og det tredje vilkåret er at omsetningen skjer som ledd i næringsvirksomhet. Det er det siste vilkåret som har vært vanskelig i mange saker når det gjelder hytteutleie.

Næringsvirksomhet Om utleien er næringsmessig må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det er

SKATTEBETALEREN 3-2010

den generelle vurderingen av næringsvirksomhet som skal legges til grunn. Utleien må være av en viss varighet og omfang og den må objektivt sett være egnet til å gå med overskudd. Ved vurderingen er det en rekke momenter som er relevante. I tillegg kom Skattedirektoratet den 10. mars 2010 med nærmere retningslinjer for hvem som vil bli ansett som næringsdrivende ved utleie av hytter og ferieleiligheter.

Privat bruk Siden det er attraktivt å være momsregistrert, ønsker skatteetaten å avgrense mot privat bruk. Hensikten med momsreglene er ikke at private skal få fradrag for inngående moms. Det skal ikke være mulig å bygge seg en privat hytte, leie den ut for en periode og få momsfradrag, før hytta deretter kun brukes privat. Som utgangspunkt blir det ikke momsplikt for en hytte som er anskaffet til privat bruk, selv om den leies ut for mer enn 50 000 kroner. Hytta leies for eksempel ut for 120 000 kro-

ner pr år, men den brukes samtidig privat. Da vil det antakelig ikke bli ansett som næringsmessig utleie. Hvis enten eieren selv bruker hytta eller leietakerne består av en begrenset krets av venner, bekjente eller familie, taler det i mot å anse utleien som næringsvirksomhet. Det er realiteten som avgjør. Hvis et aksjeselskap leier ut hytta til eneaksjonæren vil denne bruken bli ansett som privat. Dette må gjelde selv om aksjonæren betaler markedsleie. Skattedirektoratet forutsetter da at et aksjeselskap ikke driver næring, fordi bruken er privat.

Varighet og omfang Utleien må være av en viss varighet. Hytter kan leies ut på langtidskontrakter eller fortløpende korttidsutleie. Hvis utleien er mer sporadisk, vil kravet til varighet ikke være oppfylt. Samtidig må også utleien være av et visst omfang, men det er ikke krav om et bestemt antall hytter som leies ut.

I skatteretten er det gjennom ligningspraksis lagt til grunn at man normalt må leie ut minst fem boligenheter for at det skal anses som næringsvirksomhet. Ved høyt aktivitetsnivå, for eksempel ved kortidsutleie, kan også utleie av færre enheter regnes som næring. Dermed kan utleie av så lite som en til to fritidseiendommer regnes i næring. Skatte- og avgiftsreglene ligger altså ikke så langt fra hverandre. Forskjellen er at man skattemessig legger stor vekt på aktivitetsnivået, mens det avgiftsmessig er størrelsen på overskuddet og eventuell privat bruk som er avgjørende. Hvis hytta også brukes privat kan det tyde på at hensikten er å skaffe seg en privat hytte mer enn å drive utleie. Skattedirektoratet mener det da kan stilles strengere krav til omfanget og antyder tre enheter for at utleien skal anses som næring. Det understrekes at dette kun er veiledende.

Overskudd Den aktuelle utleien må

SKATTEFAG være innrettet på en slik måte at den kan gå med overskudd. Det er derfor ikke tilstrekkelig at utleien gir inntekter, hvis utgiftene overstiger inntektene. Hvis hensikten er å gå med overskudd, vil utleien anses som næring selv om den hittil ikke har gått med overskudd, men utleier må da sannsynliggjøre at virksomheten vil kunne gå med overskudd etter en viss tid. For nystartede virksomheter må sannsynlige inntekter og kostnader vurderes. Dette vil være en skjønnsmessig vurdering basert på usikre tallstørrelser, fordi det er antakelser og ikke bygger på erfaring. Dette må vurderes opp mot andre momenter. For utleiere som har stor aktivitet og leier ut mange hytter, regner man med at økonomisk overskudd er hensikten. Det settes derfor ikke de samme krav til utleien og til vurderingen av om den er objektivt sett egnet til gå med overskudd. Kravet til overskudd kommer særlig på spissen i de tilfeller hvor omfanget og aktiviteten av utleien er lav og hvor eieren av hytta bruker den privat.

Avskrivninger og vedlikehold I tillegg til direkte utgifter til vedlikehold mv. regnes avskrivninger og rente som kostnader ved utleien. Det er de konkrete vedlikeholdsutgiftene som skal vurderes. Investeringen må fordeles over forventet levetid (avskrives). Avskrivning er

et uttrykk for det økonomiske tap ved slit og elde. Som utgangspunkt mener Skattedirektoratet at det kan legges til grunn en avskrivningssats på 2 prosent for hytter, altså det samme som for forretningseiendommer. Tomten skal ikke avskrives, for den er ikke utsatt for slit og elde. Innbo forventes ikke å ha samme levetid som hytta og avskrivningssatsen blir derfor en annen, 20 prosent. Utleier må opplyse om de forskjellige avskrivningsgrunnlagene. Byggeregnskap, verditakster og forsikringssummer på eiendom og innbo, kan her gi veiledning. Renter på lån for å finansiere hytta må også regnes med som kostnad. Det er den konkrete låneavtalen som skal legges til grunn.

Forrenting av egenkapital Overskuddet må dekke en rimelig forrenting av kapita-

len og en rimelig eierlønn. Dette må vurderes konkret. Hvis utleien er passiv kapitalforvaltning vil avkastningskravet vurderes etter andre investeringsformer som f.eks. statsobligasjoner eller plassering i bank. Norske statsobligasjoner har de siste årene hatt en gjennomsnittlig avkasting på 4,5 prosent. Skattedirektoratet antar derfor at en avkastning på mellom 4,5 – 5 prosent vil være rimelig å forvente. Dette vil for eksempel gjelde en hytteeier som kun leier ut hytta via et utleieselskap og som aldri bruker hytta privat. Eksempel: Hytta koster kr 5 millioner å føre opp. Årlige driftsutgifter er kr 45.000 2 % avskrivning utgjør kr 100.000 Krav om avkastning med 4,5 % er kr 225.000 Til sammen kr 370.000.

Årlige leieinntekter må da være høyere enn 370.000 kroner for at utleien skal anses som næringsvirksomhet.

Verdistigning Hva med verdistigning på hytta – skal den regnes med i vurderingen av om virksomheten drives i næring? En forventet gevinst ved salg av hytta vil kunne være en del av regnestykket før man investerer i hytta. Skattedirektoratet hevder imidlertid at det bare er de inntekter og kostnader som gjelder utleien som skal regnes med. Før hytta er solgt vil en eventuell gevinst bare være en latent gevinst, og inntekten er for usikker til at de kan inngå i vurderingen.

Ikke tilbakevirkende kraft Hytteutleie var ikke momspliktig før 2008, unntatt hytteutleie fra hoteller. Moms på kostnader som er påløpt før 2008 kan derfor ikke trekkes i fra. Det samme gjelder for kostnader som er påløpt etter 2008, men før momsregistrering hvis hytta har vært brukt privat eller har vært leid ut før registreringen. Har utleier fått fradrag for inngående moms, må noe av fradraget tilbakeføres hvis hytta selges eller på annen måte omdisponeres på en slik måte at man ikke har krav på momsfradrag, og det skjer mindre enn 10 år etter at hytte ble oppført.

SKATTEBETALEREN 3-2010

Gjestekommentar

”Skatten min!” Sylfest Lomheim

Sylfest Lomheim er utdannet filolog, og var i mange år tilknyttet Høgskolen i Agder. Han har blant annet vært rektor ved høgskolen, i tillegg til å ha undervist. Siden 2003 har Lomheim vært direktør i Språkrådet, statens rådgivende organ for språkspørsmål i Norge.

Seier eg ”skatten min” til ei kvinne, er det ingen som mistenker meg for å snakka om sjølvmeldinga. Då er kvinna kjær og dyrebar. Men skatten me alle skal betala med glede, er jo som alle veit ikkje nett det kjæraste me veit om. Me betaler fordi det er ei samfunnsplikt. Alle skal vera med, som det heiter i politikken. Korleis heng dette i hop? Har skatt fleire meiningar i norsk? Ja, det har det. Og om nokon skulle tru at det er pussig, må dei tru om att. For det er slik i språket at det er svært mange ord som har meir enn ein bruksmåte. Det er eit trekk ved alle språk i verda at mange ord kan brukast på fleire måtar, for ved det blir språket meir praktisk og fleksibelt. Tenk om me skulle ha det slik at eit ord berre kunne brukast om ein ting eller eitt fenomen. At alle ord var eintydige. Då hadde det i røynda vorte svært tungvint å skriva og snakka! Så skatt har to hovudtydingar i norsk – den eine er ’verdifull samling; pengesum”, den andre er ’avgift, yting til det offentlege’. Ordet er svært gamalt i norsk. Det går beint bakover til gamalnorsk, urnordisk, germansk – ja, like til indoeuropeisk. Med andre ord fleire tusen år bakover. Kva kjem det av, eigentleg? Visst nok eit ord for ’kveg’ eller ’fe’. Som nokre vil vita, finst det tilfelle der ’kveg’ eller ’fe’ i gamle språk etter ei stund har fått den meir abstrakte tydinga ’eigedom, gods’ og deretter ’pengar’. Takst høyrer òg til skattevokabularet. I norsk brukar me det om ’verdifastsetjing’, i engelsk finn me ordet att i forma tax/taxes, og då med meininga ’skatt/avgifter’. Både takst, taxes og taksameter (i drosjane!) går tilbake til eit felles ord, det latinske ordet taxa, som tyder ’vurdering’. Dermed blir det jo samanheng i saka. Det franske ordet for skatt er impôt. Dei som er gode i engelsk, vil kjenna verbet ’to impose’ (å påtvinga), og det er same ordet. (Opphavet er som ein kan venta, latin.) Franskmennene nyttar altså eit ord som tyder ’tvang’, og det kan få oss til å

tru at dei betaler skatt med litt mindre glede enn det me skandinavar gjer. Så fiskalitet og fiskal. Det kjem frå latin ’fiscus’, som tyder ’flettekorg’, til å samla inn myntar i. Skattefuten er velkjend og akta, om ikkje nett elska. Fut er eit ord og ein tittel som nordmenn har måtta forholda seg til sidan dansketida. Fogd (og fogderi) er det same, i reinare dansk drakt. Alt kjem frå det tyske Vogt (som me faktisk òg har som norsk familienamn), og det igjen kjem frå latin ad-vocatus. Som via ein annan innlånsveg har gitt oss ’advokat’. Ordet betyr rett og slett den ’tilkalla’ (i ei sak). Likning har vore brukt i meir enn hundre år. Bakgrunnen er ’utlikning’ (utrekning) av skatten. Ei likning i matematikken er jo eit reknestykke, ei oppgåve. Som alle andre brukte òg amtsmannen på Agder det danske ’Kommissionen’ på 1800-talet. Men setesdølene i Hylestad tok til å føra protokollen på landsmål alt i november 1878 – med ordet ’likningsnemndi’. Dei hadde nok ikkje vore lite byrge om dei hadde visst at på totusentalet kom ordet ’likning’ til å vera einerådande i norsk! Interessa for skattar er ikkje av nyare dato, om nokon skulle ha slike tankar. Alt den jødiske rabbien Jeshua hadde meiningar om fenomenet, ifølgje journalisten Matteus (kapittel 6, vers 19 – 21): ”Samla dykk ikkje skattar på jorda, der møll og makk øydelegg og tjuvar bryt seg inn og stel. Men samla dykk skattar i himmelen. For der skatten din er, vil hjartet ditt òg vera!”

SKATTEBETALEREN 3-2010

VI SVARER DEG

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift her i

Særfradrag for alder

Tap på aksjer Jeg har tapt på aksjer i inntektsåret 2009 og får et underskudd ved ligningen. Ved fremføring av underskuddet til neste år, er det noe skjema jeg må fylle ut og vedlegge ligningspapirene?

Et underskudd vil fremgå av skatteoppgjøret for 2009 (som du vil motta i juni eller oktober i år), men vil også være markert ved at

det står et minustegn etter tallet for alminnelig inntekt i utskrift av ligningen. Dette beløpet (underskuddet) må du selv føre opp i selvangivelsen for 2010 i post 3.3.11. Det skal ikke leveres noe ekstra skjema eller lignende i tillegg. Skattedirektoratet jobber med å få til en løsning hvor fremførbart underskudd er forhåndsutfylt i selvangivelsen.

Fradrag for pensjonssparing Jeg er deltaker i et ANS. Hvordan er reglene for fradragsrett for premie til tjenestepensjon og uføreforsikring.

Næringsdrivende kan opprette en innskuddsbasert pensjonsavtale. Du kan spare inntil 4 % av mottatt arbeidsgodtgjørelse (personinntekt) mellom 1 G og 12 G (75.641 – 907.692), og du får fradrag for beløpet i

alm. inntekt. Ved utbetaling beskattes alderspensjon på vanlig måte, med trygdeavgift og eventuell toppskatt. Når det gjelder uførepensjon mv., er det åpnet for at også premie til uføre- og etterlattedekninger kan fradragsføres. Det forutsetter at uføreforsikringen er knyttet til din innskuddspensjonsavtale. Ta kontakt med ditt forsikringsselskap om dette.

Jeg er uførepensjonist, men blir snart alderspensjonist. Kan jeg da motta særfradrag for alder og samtidig også motta særfradrag på grunn av uførhet?

Nei dessverre. Særfradrag på grunn av sterkt nedsatt ervervsevne (uførhet) og fullt særfradrag på grunn av alder gis ikke for samme måned. Ektefeller, hvor begge har krav på særfradrag, har som hovedregel krav på ett særfradrag til sammen, altså ett halvt særfradrag hver. Å bli alderspensjonist kan altså bety en halvering av særfradraget. Men for uføre ektefeller der begge har særfradrag for uførhet ved overgang til alderspensjon er det imidlertid gjort unntak fra hovedregelen overfor(tilsvarende gjelder for meldepliktige samboere). Dersom du er gift og dere hadde rett på særfradrag på grunn av uførhet før måneden etter

at den eldste av ektefellene fylte 67 år, vil dere beholde de samlede månedlige særfradrag. Eksempel: du er gift og du har rett til et helt særfradrag på grunn av uførhet per måned og din ektefelle har også rett til fullt særfradrag for uførhet. Har dere krav på dette frem til noen av dere blir alderspensjonister, vil dere også etter at dere er blitt alderspensjonister ha rett til samme månedlige særfradrag. (Vær klar over at det fra 1.januar 2011 er foreslått endringer i skattereglene for alderspensjonister og som en del av dette er det foreslått at særfradrag for alder fjernes).

Særfradrag for sykdom Jeg har en mindreårig sønn som er kronisk syk og jeg har en rekke utgifter i forbindelse med hans sykdom. Jeg mottar samtidig hjelpe- og grunnstønad fra NAV - er det noe i denne forbindelse jeg bør være klar over ved beregning av mine kostnader knyttet til særfradraget for varig sykdom?

SKATTEBETALEREN 3-2010

Man kan ha krav på særfradrag for store sykdomsutgifter for forsørget barn i.h.t reglene i skatteloven § 6-83. Det er imidlertid visse vilkår som må være oppfylt. For det første må det bekreftes fra lege at den forsørgede har en varig sykdom/lidelse. Med varig menes i denne sammenheng minst to år. For det andre får man kun særfradrag for konkrete sannsynliggjorte utgifter knyttet til

sykdommen f. eks. egenandeler, medisiner mv. Summen av sykdomskostnadene må videre minst utgjøre 9180 kroner. Sykdomskostnader som dekkes av NAV, herunder grunn- og hjelpestønad, skal redusere de sykdomskostnadene stønaden gjelder. Men det følger av Lignings-ABC s. 1048 at stønader ikke skal redusere andre kostnader enn de kostnadene tilskuddene er ment å skulle dekke. Det er

med andre ord vesentlig å vite hvilke kostnader både grunn- og hjelpestønaden er ment å skulle dekke. Lag en oppstilling over dine utgifter, reduser krone for krone de kostnadene du har hatt som er ment å bli dekket av offentlige tilskudd. Legg denne oppstillingen ved selvangivelsen dersom vilkårene for særfradrag som sådan er oppfylt.

Hilde Alvsåker Avgiftsrådgiver

Joachim K. Johannessen Advokatfullmektig

Torbjørg Kylland Skatterådgiver

Rolf Lothe Advokatfullmektig

Gry Nilsen Advokat

Trond Olsen Advokat

Mette Riise Advokatfullmektig

Kjell Magne Ryland Skatterådgiver

Skattebetaleren

Eiendom i Frankrike Jeg har en eiendom i Frankrike som jeg betaler eiendomsskatt på til Frankrike, såkalt taxe Foncière og taxe d´habitationkan jeg få fradrag for dette i RF-1147 som vedlegges min norske selvangivelse?

Dersom en eiendom skattelegges både i Norge og i utlandet kan man kreve den utenlandske skatten fradratt i Norge på visse vilkår. Det gis imidlertid ikke fradrag for avgifter og andre indirekte skatter, herunder såkalt eiendomsskatt. Det følger også direkte av Lignings-ABC 2009/10 s.1279 at “taxe d’habitation” og “taxe foncière” ikke gir rett til kredittfra-

drag. Skatten til Frankrike må altså være en direkte skatt, det vil si en utenlandsk inntektsskatt, formuesskatt eller tilsvarende type skatt. Eksempel: betaler du formuesskatt på eiendommen til franske skattemyndigheter kan du få fradrag for betalt formuesskatt til Frankrike i den formuesskatt du evt. må betale på eiendommen i Frankrike til norske skattemyndigheter (kreditfradrag).

Hva er forskjellen mellom skatt på pensjon og lønn? Skattelegges pensjonsinnekter og lønnsinntekter ulikt?

Pensjon og lønnsinntekt skattelegges etter dagens regler tilnærmet likt. Både pensjon og lønn går inn i grunnlaget for toppskatt. Imidlertid er trygdeavgiftssatsen på pensjonsinntekt lavere enn for lønnsinntekt, henholdsvis 3 prosent for pensjon og 7,8 prosent for lønn. Skattereglene for pensjon vil endres noe fra 2011. Finansdepartementet har foreslått en omlegging som vil gjøre at skatt av pensjon nærmer seg skatt av lønn: Maksimalt

minstefradrag økes til samme nivå som lønnsinntekt, men satsen holdes uendret. Særfradrag for alder fjernes. Trygdeavgiften økes; departementet antyder at den vil ligge på cirka 4,7 prosent.

Utgifter til fysioterapeut Jeg har hatt utgifter til behandling hos kiropraktor og treningsveiledning hos fysioterapeut. Kan jeg fradragsføre noen av disse utgiftene? For å få hjelp så raskt som mulig har jeg ikke benyttet meg av henvisningen jeg har fått fra fastlegen min, men henvendt meg til private klinikker.

En skattyter som har usedvanlige store utgifter på grunn av varig sykdom eller varig svakhet kan ha krav på særfradrag etter nærmere angitte vilkår. Er vilkårene oppfylt, og utgiftene overstiger 9180 kroner, så kan du kreve særfradrag i selvangivelsens post 3.5.4.

Når det gjelder behandlingsutgifter, er det strenge vilkår for fradrag. Blant annet stilles det som utgangspunkt krav til at behandlingsutgiftene er pådratt innenfor norsk helse- og sosialvesen. Institusjoner i Norge er innenfor norsk offentlig helsetjeneste dersom de er eid og/eller drevet av norske offentlige myndigheter og/eller finansiert av regionalt helseforetak eller av kommunene. En privatpraktiserende fysioterapeut er innenfor norsk offentlig helsetjeneste dersom vedkommende har avtale om driftstilskudd med kommunen/regional helseforetak. Kontakt derfor din fysioterapeut for å høre om

vedkommende har slik avtale. Vær imidlertid klar over at kostnader til fysisk trening i utgangspunktet ikke er en sykdomskostnad. Men det kan likevel gis fradrag for merkostnader knyttet til spesielt tilrettelagt treningsopplegg som følge av sykdommen eller svakheten, hvis dette foreskrives av lege. Utgifter til kiropraktorbehandling derimot vil alltid anses som utgifter knyttet til helsepersonell utenfor norsk helsevesen (dette selv om vedkommende kiropraktor får refusjon fra NAV etter fastsatte takster). Selv om behandlingsutgiftene anses pådratt utenfor norsk helse- og sosialvesen, så kan man likevel ha

krav på særfradrag dersom enkelte tilleggsvilkår er oppfylt i tillegg hovedvilkårene. Det må for det første ikke foreligge tilsvarende tilbud fra offentlig norsk helse- og sosialtjeneste, og for det andre må det oppsøkte helsetilbud anses faglig forsvarlig. Disse vilkår vil nok i denne sak trolig ikke være oppfylt, blant annet ettersom du skriver at din lege hadde henvist deg til behandling (som jeg vil tro er innenfor det offentlige helsevesen i Norge), men som du ikke valgte å benytte deg av.

SKATTEBETALEREN 3-2010

OSS SKATTEBETALERE IMELLOM

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no ADMINISTRASJON: Grethe Bagger Ekrol, markedskoordinator Trond Erik de Flon, markedsansvarlig Astri Fyrand, økonomikonsulent Birgitte Fleischer Hjelle, markedskoordinator (permisjon) Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Stig Flesland, redaktør Magne Moe, økonomiansvarlig Bjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør Inger Vik, kursansvarlig Karine Ugland Virik Administrerende direktør

SKATTEFAGLIG AVDELING: Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Joachim Johannessen, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver Rolf Lothe, advokatfullmektig Gry Nilsen, avdelingsleder Trond Olsen, advokat Mette Riise, advokatfullmektig Kjell Magne Ryland, skatterådgiver SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

SKATTEBETALEREN 3-2010

Bruk medlemsfordelen din! Skattebetalerforeningen og Fokus Bank har i flere år hatt et samarbeid som har gitt medlemmene i foreningen fordeler i banken. Nå er samarbeidsavtalen fornyet - og blitt bedre. Både dem med lån og dem som har penger i banken kan nyte godt av avtalen. - Det skal lønne seg å være medlem i Skattebetalerforeningen. Benytter du deg av medlemsfordelen du har i Fokus Bank, kan du fort spare inn medlemskontingenten for mange år fremover. Har du et boliglån på en million kroner er besparelsen hele 3.500 kroner i året, sier markedsansvarlig Trond Erik de Flon. Dette er fordelene som nå ligger i den nye avtalen: • Boliglån til en av markedets beste lånerenter - se tabell under • 0,- i etablering og depotgebyr for nye lån og sikkerheter • Gratis kundeprogram 24/7 med 0,- i gebyr på varekjøp og minibankuttak i Norge og utlandet. • 50,- i rabatt på månedsavgift på kundeprogrammet Platinum Privat – Fokus Banks mest eksklusive kundeprogram. • Sparekonto med beste rente i banken. • Gode betingelser på og 50 prosent rabatt ved etablering av personforsikring hos Danica.

Klikk deg inn på fokus.no/skattebetalerforeningen og se hvordan du kan benytte deg av medlemsfordelen. I tillegg arrangerer Fokus Bank og Skattebetalerforeningen flere ganger i året skatteseminarer både i og utenfor Oslo. Seminarene er populære og er godt besøkt.

Rabatt på boliglån: Utlånsprodukt Boliglån/kreditt fra kr 2 mill Boliglån/kreditt fra kr 1 mill Boliglån/kreditt fra kr 500 000 Boliglån/kreditt under kr 500 000

Seminarene har ofte dagsaktuelle temaer i kombinasjon med emner som alltid opptar folk. – Dette vil vi også i fremtiden fortsette med, da er det en viktig kanal for foreningen å møte våre medlemmer, sier administrerende direktør Karine Ugland Virik.

Medlemspris 0,10 prosentpoeng under laveste lånerente 0,35 prosentpoeng under laveste lånerente 0,30 prosentpoeng under laveste lånerente 0,30 prosentpoeng under laveste lånerente

MEDLEMSKAP 2010

Medlemsservice Selvangivelsesperioden er nå over for de fleste, og det som gjenstår er selve skatteoppgjøret. Og det har – tradisjonen tro – vært en travel april måned for den skattefaglige avdelingen i Skattebetalerforeningen. 1.223 medlemmer fikk svar på sine spørsmål via e-post eller telefon i løpet av april, mens 119 medlemmer valgte å få personlig hjelp og kom innom lokalene for å få bistand fra en skatterådgiver. - April er en hektisk måned for oss i for-

eningen, men det er givende for oss å se hvor fornøyde medlemmene våre blir, sier skattefaglig leder Gry Nilsen. I tillegg til konkrete råd til medlemmene har også media vist stor interesse for foreningens meninger i selvangivelsesmåneden. I tillegg til å ha deltatt i flere nettmøter, blant annet på nrk.no, tv2.no og aftenposten.no, har foreningen vært i media svært ofte – både i riksmedia og lokalmedia.

Sydenkurs

Personlig medlemskap: 435 kroner Bedriftsmedlemskap: 1100 kroner Studentmedlemskap: 220 kroner Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer. Elektronisk utgave av SkatteNøkkelen - en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse. Skatte-Nøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post, utgis årlig og er skrevet på en lettfattelig måte. Medlemmer kan få tilsendt Skatte-Nøkkelen i bokform mot porto. Skattefolder`n – En liten folder med utvalg av aktuelle skatte- og avgiftssatser. Gratis telefonbistand inntil 30 minutter per år vedrørende skattespørsmål. Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene. Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter. Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker og blader. Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram. Esso-avtalen – fordelaktig drivstoffavtale. Nordnet-avtalen – handle aksjer til gunstig pris og delta gratis på aksjekurs.

For niende året på rad arrangerer Skattebetalerforeningen kurs i varmere strøk når høsten slår innover Norge. I år går turen til Las Meloneras på Gran Canaria, nærmere bestemt Hotell Lopesan Costa Meloneras Resort, Spa & Casino. Dette er et flott hotellanlegg med elegant innredning og luksuriøs atmosfære

beliggende nær sanddynene i Maspalomas. Det er satt opp 5 dager fellesundervisning, noe som gir totalt 24 oppdateringstimer. Reise og kostnader knyttet til kurs og opphold er fradragsberettiget. For å lese mer om kurset kan du klikke deg inn på www.skatt.no/kurs.

Betalte tidlig - vant Blant dem som betalte medlemskontingenten tidlig – før 10.januar 2010 – ble det trukket ut en vinner av et reisegavekort på 4.500 kroner

fra Solfaktor. Flere tusen medlemmer var med i trekningen, og den heldige vinneren ble Knut Lundbye fra Oslo. Vi gratulerer!

20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi. 15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år. Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00.

Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no.

SKATTEBETALEREN 3-2010

Gry kommenterer

Mister rettmessig fradrag Gry Nilsen, advokat

I dette nummeret av Skattebetaleren har vi skrevet om hvor viktig det er å sjekke skatteoppgjøret. Det er sikkert ikke den eneste gangen du kommer til å høre dette rådet, men det er svært gode grunner til at det gis. Sjekk skatteoppgjøret opp mot de endringene du selv har gjort i selvangivelsene, og sjekk om alt er hensyntatt. I tillegg kan du bruke skatteoppgjøret til å kontrollere at du husket på alle beløp da du leverte selvangivelsen. Nordmenn flest er av den oppfatning at skattemyndighetene ordner opp for oss, slik at skatten blir riktig. Den oppfatningen bør man ikke ha. En rekke beløp er riktig nok forhåndsutfylt, men du har selv ansvar for å få med deg alle fradragene og inntektene. Sannsynligvis vil mange miste et rettmessig fradrag i år. Etter finanskrisen i 2008 var det langt flere enn vanlig som kunne trekke fra tap knyttet til aksjer, boligsalg, valuta og så videre i selvangivelsen for 2008. Ifølge tall nettavisen DN.no har fått fra Skatteetaten hadde 82.234 skattytere så store tap og andre fradrag i 2008 at de endte opp med negativ inntekt, det vil si at fradragene på selvangivelsen var større enn inntekten. Av disse hadde over 2.000 en negativ inntekt på over en million kroner. De får dermed ikke brukt alle fradragene de har krav på, og har et såkalt fremførbart underskudd. Dette kan de benytte seg av året etter – altså i selvangivelsen for 2009, som ble levert for snart to måneder siden. Hvis de ikke krever fradraget i år mister de retten til å benytte det senere. Til tross for at dette er et viktig fradrag for så mange som 80.000 i år, får ikke skattyter noen egen påminnelse om dette fradraget. Skatteetaten sitter med tallene i sine systemer, men det er likevel ikke lett å finne noe informasjon om det for dem som har krav på fradraget. Slik burde det ikke 46

SKATTEBETALEREN 2-2010

være, og gledelig nok jobber Skattedirektoratet med en løsning slik at fremførbart underskudd forhåpentligvis vil være forhåndsutfylt i selvangivelsen neste år. Men selv om akkurat dette fradraget for fremtiden muligens vil være forhåndsutfylt gjenstår mange andre beløp du selv må føre opp. Stoler du for mye på den forhåndsutfylte selvangivelsen betaler du for mye i skatt. For mange vil det være snakk om betydelige beløp. Det er derfor vi, enda en gang, kommer med rådet om at du må sjekke skatteoppgjøret nøye, og sende inn klage hvis du har glemt noe.

BØKER OG TIDSSKRIFTER fra

Rita Granlund

Bokføringsloven

Anders Gøbel

Sjur Holseter

Kjetil Rimstad

Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS

Kr 325,–

Kr 490,–

ISA PÅ NORSK

Kr 445,–

Internasjonale standarder for revisjon og kvalitetskontroll

5. utgave

INTERNATIONAL FEDERATION OF ACCOUNTANTS DEN NORSKE REVISORFORENING

Bokføringsloven

Konsernregnskap

ISA på norsk

En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Femte utgave er oppdatert med vårens forskriftsendringer. Mai 2010.

Boken omhandler gjeldende internasjonale regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter juli 2009. GRS omhandles i eget kapittel hovedsakelig med utgangspunkt i NRS (F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap (revidert mars 2010). Annen utgave april 2010.

Internasjonale standarder for revisjon og kvalitetskontroll En samling av de internasjonale revisjonsstandardene (ISA) og kvalitetskontrollstandarden (ISQC), som erstatter de norske revisjonsstandardene (RS) og kvalitetskontrollstandarden (SK) fra og med revisjonen av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 og senere. Mai 2010.

NORWEGIAN

VAT Act

Merverdiavgift i regnskapet

Merverdiavgiftsloven – en presentasjon

Kr 325,–

pr. 1. januar

Merverdiavgiftsloven – en presentasjon

Merverdiavgift i regnskapet 2010

Norwegian VAT Act

Et stikkordsmessig oppslagsverk og nyttig supplement til lover, forskrifter, meldinger og uttalelser om merverdiavgift. Ny utgave i januar 2010.

Ny merverdiavgiftslov 2009 i engelsk oversettelse, i kombinert papir-elektronisk format. Januar 2010.

NORWEGIAN

En praktisk og nyttig presentasjon av den nye merverdiavgiftsloven. Boken inneholder også lovspeil, lov og forskrift. Annen utgave februar 2010.

Kr 390,–

Kr 210,–

STYRETS

aksje

Kr 240,–

Kr 275,–

Company Legislation Kr 500,–

lovgivningen

arbeid og ansvar

8. utgave

Styrets arbeid og ansvar

Aksjelovgivningen

Norwegian Company Legislation

Kortfattet og praktisk orientering om styrearbeid i henhold til aksjelovene, regnskapsloven og revisorloven. Ny utgave i november 2009.

Boken presenterer aksjelovene på en praktisk og nyttig måte. Særtrykk av lovteksten ﬁnnes bakerst i boken. Åttende utgave er ajourført med lovendringer pr. september 2009.

Aksjeloven og allmennaksjeloven i engelsk oversettelse, i kombinert papir-elektronisk format. Niende utgave er ajourført pr. mars 2010.

Bestill bøkene på revisorforeningen.no

Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen