Skattebetaleren 1/2010 by skattebetaleren

SKATTE BETALEREN 1–2010

www.skattebetaleren.no

BOLIG I UTLANDET

– FRANKRIKE ER ET ARVEPARADIS! DETTE KOSTER DET Å KJØPE

VANT SVINDELSAK MOT SKATTEETATEN

PENSJONSSPARING MED SKATTEFRADRAG

DETTE BETYR KILDESKATTEN FOR DEG

ANALYSE

RAPPORT GENERATOR

AVSTEMMING

REGNSKAPS INTEGRASJON

AKSJEBOK

DIMENSJONER

KRAFT

Høyt skattet

Norges mest brukte programmer for regnskapsavslutning, regnskapsanalyse, skatteberegning og ligningsdokumenter. Våre programmers brukervennlige løsninger og avanserte teknologi har gjort FINALE til markedsleder på sitt område.

FINALE Årsoppgjør – som er midtpunktet i FINALEs programvarefamilie – benyttes hvert år til mer enn 130 000 norske regnskapsavslutninger. Spesielt for FINALE-systemet er at de enkelte moduler hver for seg utgjør selvstendige programmer, samtidig som de sammen fungerer tett integrert og gir brukeren avanserte verktøy. FINALE tilbyr også et omfattende serviceprogram, som bl.a. består av programvedlikehold, konsulentbistand og kurs. Gjennom avtaler sikres brukerne kontinuerlig brukerstøtte og telefonsupport. For mer informasjon om hvorfor så mange velger FINALE, se www.finale.no

Hovedkontor Tromsø: Tlf.: 77 66 54 60, faks: 77 66 54 99 Avd. kontor Oslo: Tlf.: 916 42 555, faks: 66 80 55 00 E-post: ﬁrmapost@ﬁnale.no

INNHOLDH Leder

Siden sist

Vant svindelsak mot Skatteetaten Svein Tore Samdal måtte til Høyesterett for å få skattefradraget han mente han skulle ha. Likevel får ikke alle i samme situasjon fradrag på skatten.

Et godt tips 12 Jobber du i et serviceyrke? Da bør du vite hvordan du skal håndtere tips. Utleie i utlandet Det er lett å gå seg vill når man skal leie ut bolig i utlandet. Oversikten finner du her.

Treghet gav dobbel skatt Sydenpensjonister måtte ut med dobbel skatt i januar på grunn av treghet i Skatteetaten.

Unngå dobbel arveavgift Hvis du skal gi bort eller arve fritidsbolig i utlandet bør du helst unngå å betale dobbelt opp med arveavgift.

Kildeskatt på pensjon Nye regler ble innført 1.januar. Slik fungerer den omdiskuterte kildeskatten. Side 14

Så lycklig i Sverige 28 Nordmenn drømmer om bolig utenlands – og kjøper helst i Sverige. Slik håndterer du valuta 30 Det kan være mye å tjene på å ta opp valutalån. Men hvordan håndterer du denne lånetypen i selvangivelsen? Her får du gjennomgangen. Privatøkonomi 34 Dette er frynsegodene du vil ha når de trange tidene setter en brems for hva du kan forvente i lønnstillegg. Skattefag Fradrag for svindel Valgfri lønn fra eget selskap Gjestekommentar: Bengt Eriksen

Gjør drømmen til virkelighet 200.000 nordmenn drømmer om bolig i utlandet. Her kan du lese om arveparadiser, finne ut hvor mye du må plusse på kjøpesummen for å dekke dokumentavgifter og andre kostnader og mye mer. Side 16

36 38 41

Vi svarer deg 42 Rådgiverne i Skattebetalerforeningen svarer på dine spørsmål. Oss skattebetalere imellom

Jon kommenterer

Pensjonssparing med skattefradrag Når du driver for deg selv er det fort gjort å glemme pensjonssparing. Men du får faktisk skattefradrag for å spare til egen pensjon når du er næringsdrivende. Side 32 SKATTEBETALEREN 1-2010

TALLENES TALE

SKATTEFRITT FOTO: CRESTOCK.COM

Viktige datoer i 2010 22.mars Utsendelse av selvangivelsen starter

30.april Frist for å levere selvangivelsen

31.mai Frist for betaling av tilleggsforskudd

24.juni Skatteoppgjørene sendes ut

20.oktober Skattelistene legges ut

15. desember Utsending av skattekort starter

SKATTE BETALEREN Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum 0103 Oslo Tlf. 22 97 97 00 post@skattebetaleren.no

SKATTEBETALEREN 1-2010

Ikke for enhver pris I begynnelsen av januar nådde skattelistene nok en gang overskriftene i en rekke aviser. Grunnen denne gangen var at Stortingets finanskomite hadde innkalt til høring for å diskutere et forslag fra Frp om å forby offentlige skattelister. Rent praktisk vil det si at unntaksbestemmelsen i ligningsloven om taushetsplikt eventuelt måtte fjernes. Et forslag som kom på bordet underveis i høringen var at tilgangen til skattelistene burde strammes inn, men ikke nødvendigvis forbys helt. Skattebetalerforeningen og Advokatforeningen stilte seg positive til et slikt forslag, og så for seg en løsning hvor mediene kunne få mer anonymisert statistikk og hvor man fjernet skattelistesøket fra nettavisene, men beholdt muligheten til å sjekke enkeltpersoner. Gjerne etter en svensk modell, hvor den du sjekker får vite hvem som har gått deg etter i sømmene. Det finnes gode grunner til at skattelistene burde offentliggjøres. De hører man ganske ofte om. Skrekkhistoriene hører man ikke fullt så ofte om. Media kunne i fjor høst, i tillegg til å formidle hva diverse kjendiser hadde i skattbar inntekt, også formidle at ransofre både i Trøndelag og i Østfold ble plukket ut på bakgrunn av søk i skattelistene. I tillegg viser det seg at ID-tyverier forekommer langt oftere enn vi liker. Politidirektoratet vegrer seg fortsatt mot å si at dette er en ny trend. I høringen på Stortinget gikk politidirektør Ingelin Killengren så langt som å si at det i fjor høst for første gang ble registrert saker hvor skattelistene virket å være en direkte årsak. Det er utenlandske kriminelle som i stor grad benytter seg av skattelistene. Og selv om Killengren vegrer seg for å si at kriminaliteten øker, innrømmer hun at de som misbruker skattelistene er velutdan-

REDAKTØR Stig Flesland stig.flesland@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 295 kroner.

ANNONSER: HS Media Telefon: 62 94 69 01 mia.berg@hsmedia.no GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Tlf. 22 03 80 90 TRYKK: Norprint

nede, velorganiserte og velstrukturerte. Skremmende er det også når det oppstår trusselsituasjoner etter at skattelistene legges ut. En rekke personer på Oslo Vest fikk truende brev. Dette var brev som ble tatt svært alvorlig av politiet i fjor. Ifølge Killengren var brevene ”meget egnet til å skremme” og det var ”mange som ble skremt”, inkludert barn. Samtidig forsvarer presseorganisasjonene offentliggjøringen av skattelistene. Norsk Journalistlag argumenterte blant annet med at det må være et rimelig forhold mellom ubehaget enkelte måtte føle og fordelen samfunnet har ved offentlige skattelister. De samme mediene har de siste årene benyttet skattelistene til å få et ekstra ben å stå på, rent økonomisk. Sist ute er løsninger til iPhone hvor man må betale for å laste ned skattelistene fra avisene. Da er det etter hvert på sin plass å bruke pressens eget argument mot pressen. Vi mener også det må være et rimelig forhold mellom ubehag og fordel ved offentlige skattelister. Slik det er nå er det et misforhold, og det misforholdet tilsier innstramminger i skattelistene. Det kan ikke være slik at vi skal ha offentlige skattelister – koste hva det koste vil. Stig Flesland

UTGIVER Skattebetalerforeningen Opplag: 19.315 ISSN 0333–3868

SIDEN SIST Svindelutsatte får skattefradrag I en uttalelse kommer Skattedirektoratet med en skikkelig gladnyhet til alle som var med i aksjespareklubben TA Invest. Pengene som er skutt inn kan de nemlig få skattefradrag for. - Det er positivt at det nå uttrykkelig slås fast at ofrene for TA Invest-svindelen får fradrag, sier Gry Nilsen, advokat og leder for skattefaglig avdeling i Skattebetalerforeningen. - Det har hersket tvil rundt hvordan skattemyndighetene så på fradragsretten for denne gruppen investorer, men etter den såkalte Samdal-dommen er det blitt klargjort at det er fradragsrett når man har blitt svindlet. Dette gjelder vel og merke når intensjonen med investeringen var å tjene penger, fortsetter Nilsen. Det er kun selve investeringen de uheldige svindelofrene kan få fradrag for i 2009-ligningen. Eventuell lovet avkastning blir det ikke gitt fradrag for. - Skattedirektoratet legger derfor til grunn at kostnaden er pådratt i inntektsåret 2009, og kan fradras ved ligningen for inntektsåret 2009. Når det gjelder størrelsen på fradraget er det kun innskutt kapital som er fradragsberettiget, eventuell avkastning som er lovet kan ikke anses innvunnet og gir derfor ikke grunnlag for tapsfradrag, skriver direktoratet i sin redegjørelse. Samtidig skriver Skattedirektoratet at dersom medlemmene lykkes med å inndrive midler som er innbetalt, vil dette påvirke skattefradraget. - Dersom skattytere som tidligere har ført tap til fradrag får utbetaling fra et eller flere av boene, eller andre kilder i sakskomplekset, skal betalingen inntektsføres i utbetalingsåret, heter det.

Feil i skattelistene Kun et fåtall medier har riktige skattetall liggende ute. Det er en trussel for mennesker som får hemmelig adresse. Manglende oppdatering av skattelistene fører til at adresseinformasjon, som skulle vært hemmelig, blir liggende ute på nett. Ifølge Skattedirektoratet har kun 8 av 139 medier benyttet sjansen til å oppdatere skattelistene etter tre måneder, gratis, slik direktoratet tilbyr - og anbefaler. - Dette er altfor dårlig. Vi tilbyr oppdateringene som en gratis tjeneste til mediene, og de bør oppdatere sine lister med korrekt informasjon, sier informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skattedirektoratet til NTB. Ifølge Halvorsen er det sendt ut henvendelser til de resterende mediene hvor de oppfordres til å oppdatere tallene. - Vi har ingen sanksjonsmuligheter overfor disse aktørene, men det er viktig at de søkbare skattelistene på nett inneholder riktig informasjon. Derfor oppfordrer vi mediene om å innarbeide rutiner for å oppdatere listene, sier Halvorsen. Ifølge personopplysningsloven skal den som er behandlingsansvarlig sørge for at personopplysningene er korrekte og oppdaterte. Årlig blir opp mot 75.000 selvangivelser rettet opp etter feil. 6

SKATTEBETALEREN 1-2010

Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

- Feil medisin å øke skatten Liv Signe Navarsete (Sp) tok i januar til orde for å øke trygdeavgiften dersom ikke sykefraværet går ned. Det mener flere er en helt feil vei å gå. Jon Stordrange, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, kaller forslaget feigt. - Dette viser en feighet hos politikerne. I stedet for å angripe hovedproblemet, som er at sykefraværet er for høyt, vil Senterpartiet sende regningen til skattebetalerne eller næringslivet. Det er uakseptabelt, sier Stordrange. Å lempe hele sykefraværsproblemet over på den delen av befolkningen som jobber løser ikke problemet med høyt sykefravær, mener Roger Bjørnstad, forskningsleder i SSB. - Dersom dette forslaget skal omfatte alle skattebetalere ser jeg ikke at dette har incentiveffekt for de som faktisk er syke, de vil altså ikke ha noe ekstra økonomisk incentiv til å komme seg på jobb, sier Roger Bjørnstad, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå. - Hvis de med dette mener at det kun er de som er syke som må betale ekstra trygdeavgift, vil det jo være en innskrenking av sykelønnen, og den veien har jo regjeringen sagt at de ikke vil gå. - Vil forslaget til Navarsete være med på å løse problemet med sykefraværet? - Det kommer helt an på hva problemet egentlig er. Hvis problemet er at mange er urettmessig borte fra jobb, tror jeg ikke det vil være med på å løse dette. Hvis derimot problemet er betalingsbalansen, altså at staten ikke har nok penger til å løse fremtidige utfordringer, vil en økning i skatter som dette være en mulig løsning. Roger Bjørnstad tror at sykefraværet ville gått ned med en innskrenking av sykelønnen. - Det tror jeg nok, ja. Stordrange påpeker også at dagens regjering har gått til valg på uendret skatte- og avgiftsnivå frem til 2013. - En økning i folketrygdavgiften må dermed kompenseres gjennom andre skatte- og avgiftslettelser. En økning i folketrygdavgiften vil også medføre at mange skattytere får en marginalskatt på over eller bortimot femti prosent. Da forsvinner alle incitament til å jobbe ekstra, og de totale skatteinntektene kan faktisk reduseres, sier Stordrange.

Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skattebetaleren.no. FOTO:

Støtter Haiti-ofre Som de fleste vil ha fått med seg, ble Haiti rammet av et voldsomt jordskjelv i januar. Mange vil allerede ha støttet ofrene etter katastrofen økonomisk. Skattebetaleren har valgt å gjøre dette ved å trykke gratisannonser for organisasjonene Røde Kors og Redd Barna i denne utgaven.

Må betale tilbake eiendomsskatt Vikna kommune i Nord-Trøndelag må betale tilbake eiendomsskatt til innbyggerne. Det er konsekvensen etter at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kom frem til at innføringen av eiendomsskatt i kommunen var ulovlig, og dermed opphevet vedtaket. Det skriver Kommunal Rapport. Kommunen må dermed ut med en halv million til huseiere som har betalt inn urettmessig eiendomsskatt. Vikna vedtok i 2006 at eiendomsskatten skulle utvides til hele kommunen, men at hytter skulle være unntatt. I tillegg hadde kommunen satt skatteprosenten til tre promille. Det var også i strid med loven, som sier at skatten ikke kan være høyere enn to promille det første året. - Tanken bak å unnta hytter, er at de fleste hytteeiere i Vikna også bor i kommunen. Dermed ville vi unngå at de fikk skatt på to eiendommer. I tillegg ønsker vi flere hytter og tenkte at et fritak ville stimulere til hyttebygging, sier ordfører Karin Søraunet (KrF) til Kommunal Rapport. Vikna kommune fikk i 2008 inn over fem millioner kroner i eiendomsskatt, og kommunen benyttet sjansen til å jekke opp skattesatsen ytterligere etter at den innførte skatt i hele kommunen.

Følg oss på Facebook og Twitter Har du meninger om Skattebetaleren eller om skatt generelt? Er du interessert i temaet og vil ha oppdateringer på Twitter eller Facebook? Skattebetaleren er både på Twitter og Facebook, og her tar vi imot tips, ideer, ros, ris og andre tilbakemeldinger. Du kan selvsagt også nå oss på e-post, telefon eller vanlig post.

Du kan få pizzaskatt-regning Den såkalte pizzaskatten har skapt bølger i løpet av vinteren. Nå viser en "klargjøring" fra Skattedirektoratet at du og jeg må ha kontroll på hvor lenge vi har vært på jobb hver dag for å unngå å måtte betale skatt på overtidsmat. Arbeidsgiver trenger imidlertid ikke å ha kontroll på hvor lenge du jobber. - (...) Dette medfører at arbeidsgiver ikke vil ha plikt til å innrapportere, men at skattyter selv er ansvarlig for å føre eventuelt skattepliktig beløp opp på selvangivelsen, skriver Skattedirektoratet i en redegjørelse. Fagsjef for skatt i NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening), Knut Høylie, sier til Skattebetaleren at han tror de færreste arbeidsgivere kommer til å ha oversikt over hva som er overtidsmat som er skattefritt og hva som ikke er skattefritt. Ifølge dagens regler må du skatte av overtidsmaten dersom du får overtidsmat som koster mer enn 78 kroner i 2009, i 2010: 81 kroner, og du ikke har vært på jobb (inkludert reisetid til og fra jobb) i mer enn 12 timer. Imidlertid finnes det sannsynligvis ikke mange som har kontroll på dette, og Høylie håper finansminister Sigbjørn Johnsen kan avklare rotet rundt skatten. - Vi kommer til å forfølge forholdet overfor Finansdepartementet, så budskapet vårt blir at siste ord forhåpentligvis ikke er sagt i denne saken, sier Høylie.

SKATTEBETALEREN 1-2010

Dette er saken Svein Tore Samdal skulle investere i et planlagt leilighetskompleks i Spania i 2003, og tok sikte på å selge rettighetene til to leiligheter videre – med gevinst. Pengene ble imidlertid aldri satt på sperret konto, slik avtalen var med det spanske selskapet, og bortsett fra en mindre tilbakebetaling var pengene tapt da selskapet i 2005 ble tatt under konkursbehandling. Totalt var tapet på 881.000 kroner. Fradraget ble ikke godkjent av ligningsmyndighetene og Samdal reiste sak. Tingretten var enig med Samdal og mente at han hadde krav på tapsfradrag. Frostating lagmannsrett avsa dom med motsatt resultat av tingretten, mens Høyesteretts endelige dom gir Samdal rett til fradraget.

VANT SVINDELSAK MOT SKATTEETATE Men seier hjelper ikke alle som er utsatt for samme svindel. Av Stig Flesland

Da Svein Tore Samdal like før jul fikk medhold i en skattesak som gikk helt til Høyesterett banet han vei for at norske skattebetalere kan få fradrag for tapet de har når de har blitt svindlet. Men seieren til Samdal hjelper likevel ikke alle som er utsatt for nøyaktig den samme svindelen som den tidligere landslagstreneren i langrenn.

Skjeve regler Til tross for at det nå viser seg at det er Skatteetaten som har tatt feil i denne saken, hindrer skjeve regler li8

SKATTEBETALEREN 1-2010

kebehandling av alle som er utsatt for svindel. Klagefristen har gått ut, og det medfører at de som ikke har gått til sak mot Skatteetaten sannsynligvis må innstille seg på at pengene endelig er tapt, mens de som har protestert kan se frem til å få penger igjen på skatten. - Det er en skjevhet i systemet som skaper denne uheldige situasjonen. Samtidig hadde Skattedirektoratet full anledning til å stille sakene i bero til etter at avgjørelsen var falt. At de ikke har gjort det er både skuffende

og urettferdig for dem som ikke har holdt sakene sine varme, sier Gry Nilsen, advokat og leder for skattefaglig avdeling i Skattebetalerforeningen. Endringsfristen for vanlige skattebetalere er på tre år, og dermed er det for sent, til tross for at det her er skatteetaten som har hatt en for streng praktisering. Hvis det imidlertid hadde vært du som skattyter som hadde gjort feil, kunne myndighetene gått ti år tilbake i tid. Denne skjevheten mener Nilsen slår fullstendig feil ut.

FOTO: GEIR OLSEN, VG/SCANPIX

EN GLAD MANN: Svein Tore Samdal fikk en fin julegave da han vant frem i Høyesterett mot Skatteetaten etter mange års kamp.

SKATTEBETALEREN 1-2010

Skylder på lovverket Skattedirektoratet mener de har fulgt boken, til tross for at mange nå ikke får samme behandling og fradrag som Samdal – og til tross for at noen mener seg anbefalt å skrinlegge klagen. - Skattytere som har blitt utsatt for samme svindel som Svein Tore Samdal har blitt fortalt at ”det ikke var vits i å klage siden det ikke var mulig å få medhold i denne saken”. Det viser seg nå at det nettopp er de som har latt være å klage som ikke har rett på fradrag etter Samdal-dommen. Vil Skattedirektoratet gjøre noe for å sikre at disse blir behandlet likt med de som har klaget? - Innenfor de rammer lovgivningen setter, er likebehandling av skattytere et overordnet mål for skatteetaten. Et slikt rammeverk er fristreglene i ligningsloven. Det følger av ligningsloven at spørsmål om endring av ligning ikke kan tas opp mer enn tre år etter inntektsåret når endringen gjelder ligningsmyndighetens anvendelse av skattelovgivningen og det faktiske grunnlaget for ligningen var riktig, skriver Anita Grini, seksjonssjef i Skatteetaten, til Skattebetaleren. - Har det vært noe mål for Skattedirektoratet å ha en likebehandling av de svindelutsatte i denne saken? - Når rettstilstanden endres, i dette tilfellet som følge av en domstolsavgjørelse, er det altså lovens ordning at det settes en tidsmessig grense. Som alltid når lovgivningen angir slike grenser, vil det kunne oppstå ulikebehandling mellom de som befinner seg på hver sin side av grensen. Hensynet til likebehandling kunne isolert sett tale for en lengre tilbakevirkning når dette er til gunst for skattyter, mens andre hensyn taler for at en ny rettsoppfatning hovedsakelig får virkning fremover. Her har lovgiver foretatt en avveining og gjort et valg. - Har Skattedirektoratet på noe tidspunkt vurdert aktive grep for å sikre likebehandling? - Den enkeltes ligning må i alle tilfeller vurderes konkret. I dette sakskomplekset vil det således kunne være skattytere som får endret ligningen for tidligere inntektsår fordi endringsfristen i deres sak er avbrutt, mens det for andre vil være slik at endringsadgangen er avskåret. Der treårsfristen hindrer videre behandling av saken, kan vi ikke se at det vil ha noen betydning hvilken begrunnelse en skattyter kan ha hatt for å komme i den aktuelle situasjon. - I informasjonen som før jul ble lagt ut på internett i forbindelse med dommen står det blant annet å lese at ”Skattedirektoratet legger til grunn at andre skattytere som har blitt svindlet i Maz Kahn-komplekset bør få samme skatterettslige behandling som Samdal.” Hvorfor gjelder ikke dette dem som av forskjellige årsaker lot sakene ligge etter for eksempel å ha fått avslag på sin klage? - Til ditt spørsmål vedrørende formuleringen i Skattedirektoratets informasjon av 17. desember, ble vi i ettertid klar over at det siterte avsnittet kunne leses annerledes enn det var ment. Det ble derfor tatt inn en presisering 6. januar, der det vises til at det siterte avsnittet henspeilte på de materielle vurderinger og ikke fristreglene.

- I en slik situasjon som denne bør det være mulighet for skattemyndighetene å gi fradrag til også de øvrige skattyterne, altså de som ikke tok saken til retten, men likevel ble rammet av svindel, sier Gry Nilsen. - Skatteetaten kunne ha sørget for et slikt utfall ved å 10

SKATTEBETALEREN 1-2010

vente med vedtak i klagesaker til dom i sak mellom Samdal og staten falt. På denne måten kunne skattemyndighetene sikre en likebehandling av de aktuelle skattyterne, og dermed etter mitt skjønn oppnå et mer rimelig resultat – særlig med henblikk på direktoratets ut-

talelse av desember 2009 hvor man fikk inntrykk av at nærmest alle berørte skattytere skulle få lik skatterettslig behandling med hensyn til fradragsadgangen for sine tap.

- Ingen vits å klage Samlet sett er det trolig

snakk om 250 investorer som har tapt penger i dette boligprosjektet, og mange av dem ville, etter denne dommen, hatt rett på svært store skattefradrag. Samtidig er det mange som mener de har fått klar beskjed fra Skatteetaten selv om at det ikke hadde noe for seg å klage. Nettopp dette reagerer advokaten til Svein Tore Samdal på. - Noen av mine klienter forteller at de fikk beskjed av Skatteetaten om at det ikke var vits i å klage siden det ikke var mulig å få medhold i denne saken, sier Tone Lillestøl, advokat i Vogt & Wiig, og den som førte saken for Svein Tore Samdal. - Jeg har rådet alle til å holde saken varm, altså å ikke gi opp, og klage så lenge det var mulig - med det å ta ut stevning i påvente av avgjørelse i Samdals sak for at ikke saken skulle bli avvist som et siste alternativ. Men dessverre viser det seg at det er flere som ikke har kontaktet advokat før det var for sent, slik at de nå sitter uten mulighet til å vinne frem, sier Lillestøl videre. - Tror du beskjeden fra Skatteetaten var med på å ta motet fra noen av dem som var ofre for denne svindelen og fikk dem til å droppe videre klager? - Ja, det tror jeg helt klart. Samtidig opplever mange av de som har klaget at det har gått svært lang tid uten at de hører noe fra skattekontoret, slik at klagen mer eller mindre har gått i glemmeboken.

Kan tjene på treghet Med denne skjevheten i systemet vil det i prinsippet være gunstig for skattebetalerne å trenere saken – i håp om å trøtte ut dem som klager. Når man til syvende og sist må saksøke staten sitter det langt inne å stå hele løpet, selv for ressurssterke mennesker i gode jobber. Det har Lillestøl erfart i

Samdal-saken. - Jeg fikk tidlig inntrykk av at saken skulle kjøres videre, selv om vi skulle vinne frem i lavere rettsinstanser. Det har dermed ikke vært veldig enkelt for de små privatinvestorene som det er snakk om her å kjøre saken mot en så stor aktør som staten, sier hun til Skattebetaleren. En gruppe på 20 personer stod hele tiden bak Samdal og garanterte for saksomkostningene hans. Dette var mennesker som også hadde investert i prosjektet, og som dermed hadde noe å tjene på medhold i saken. Lillestøl karakteriserer dem som ressurssterke mennesker. - Etter å ha pratet med disse, opplever jeg absolutt at dette er mennesker med ressurser, noe garantien også er med på å bevise. Samtidig som Skatteetaten nekter å gi dem som ikke har gått til sak fradrag for svindelen, har flere skattebe-

talere i Arendal fått fradrag ved den opprinnelige ligningen det år tapet fant sted. Det fikk de før det gikk ut brev fra Skattedirektoratet om at reglene skulle forstås på en annen måte. Da var det imidlertid for sent å ta opp igjen sakene til sørlendingene.

Slik kan man få noe - Hvis man ikke har gått til sak, har gitt fullstendige og riktige opplysninger og betalt skatten man skulle, da er toget gått. Da har ikke skattebetalerne noen mulighet til å få fradraget de hadde krav på, sier Nilsen. Skulle de hatt en mulighet, måtte de nemlig ha tatt grep og ”snakket Skatteetaten midt imot”. - Hvis de ikke har betalt skatten slik at kemneren tar utlegg, kan de nå bestride selve grunnlaget for ligningen i en egen sak. De har også en mulighet dersom de har gitt feil opplysninger om

saken i selvangivelsen, selv om den sjansen er liten. I så tilfelle er fristen for endring ti år. - Hva mener du om at mange har droppet saken etter å ha fått beskjed om at det ikke var noen vits i å klage på saken? - Det er i så fall veldig uheldig. Dette var i utgangspunktet en tvilsom sak hvor det ikke var mulig for Skatteetaten å være sikre på resultatet. Men det er dessverre slik at mange stoler på skattemyndighetene til enhver tid, sier Nilsen. - I mange saker vil Skatteetatens synspunkt på en sak ikke være det samme som skattyters. Skatterett er ikke matematikk eller en eksakt vitenskap, og dersom det er usikkerhet eller uenighet vil det alltid være riktig å klage.

Lurt av redegjørelse En redegjørelse fra Skattedirektoratet på skatteetaten.no

gjorde mange optimister før jul. Flere trodde at myndighetene nå ville gi etter for alle som hadde krav på fradrag i 2005. - Jeg tolket i utgangspunktet redegjørelsen fra Skattedirektoratet som positiv. Samtidig virket det litt for godt til å være sant, og det viste seg jo å være slik, sier Lillestøl. De som har gått til sak og holdt saken sin varm kan forvente seg en gladmelding fra Skatteetaten i løpet av første kvartal. Skatteetaten har lovet at de med verserende saker kommer til å få medhold. De andre må leve med tapet. Med denne skjevheten i systemet vil det i prinsippet være gunstig for skattemyndighetene å holde saken i gang i rettsapparatet – i håp om å trøtte ut dem som har gått til sak, og la tiden gå, slik at klagefristen til andre skattebetalere går ut.

SKATTEBETALEREN 1-2010

Et godt tips Mottar du tips er du selv ansvarlig for å passe på at de blir riktig skattlagt. Men det finnes noen kjøreregler som kan hjelpe. Slik behandler du tips på riktig måte. Av Therese Gjerde

Arbeidsgiver

Tips, drikkepenger - altså gaver fra kunder til servitører og andre i serviceyrker er i motsetning til andre gaver skattepliktige. Grunnen er at ”enhver fordel vunnet ved arbeid” er skattepliktig som lønn. Det er derfor ingen tvil om at tips eller såkalte drikkepenger er skattepliktige. Problemet er imidlertid at slik avlønning er vanskelig å identifisere. Det er jo ikke arbeidsgiver selv som utbetaler. Noen ganger vil personalet putte tipspenger i en felles kasse som fordeles på de ansatte ved arbeidsdagens slutt. I andre tilfeller er det hver mann for seg, og hva med fordeling av den tipsen som blir betalt via kort?

FOTO: SCANSTOCKPHOTO.COM

Det kan altså være svært vanskelig for arbeidsgiver å fastsette et riktig skattepliktig beløp for tips nettopp fordi det er lett å miste oversikten. Å ha oversikten er imidlertid viktig, fordi arbeidsgiver utvilsomt plikter å innberette skattepliktig lønn og å foreta forskuddstrekk i denne. Videre skal det betales arbeidsgiveravgift. For serveringspersonale som arbeider på provisjon (prosentlønn) er det en egen regel om tips som skal gjøre det lettere for arbeidsgiver. Her skal 1 prosent av omsetningen anses som tips, og det blir da grunnlaget for innberetning, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift selv om det faktisk er mottatt mer. Men hva med alle de andre tips-yrkene hvor man ikke er provisjonslønnet? Hvordan dette gjøres har man i skattelovgivningen faktisk ikke funnet noen god løsning på. Her må arbeidsgiver lage et godt nok system til å få en oversikt for å kunne oppfylle sine plikter overfor skattekontoret. Skattemyndighetene vurderer om det skal innføres nye regler.

Selvangivelse og ligning

BELØNNING FOR GOD SERVICE: Tips er en kjærkommen ekstrainntekt for mange i servicenæringen, men det er ikke alltid like klart hvordan man skal håndtere det rent skattemessig. 12

SKATTEBETALEREN 1-2010

Skattyter selv har et ansvar for at dette blir riktig i selvangivelsen. Har ikke arbeidsgiver innberettet riktig, så må en selv sørge for å oppgi det riktige tipsbeløpet til beskatning. Det er laget sjablonregler for serveringspersonale, drosjesjåfører og andre i typiske tips-yrker. Disse skal føre opp 3 prosent av innberettet

fast lønn som tips-inntekt. Eksempel: Innberettet fast lønn i selvangivelsen er 300.000 kroner. Arbeidsgiver har ikke innberettet tips. Da må man selv føre opp 9.000 kroner i drikkepenger. Husk at dette er inntekter det ikke er trukket skatt av, så det kan være lurt å innbetale ekstra skatt innen 31. mai. Har man ikke ført opp en inntekt, kan man oppleve at skatteetaten føyer det til. Her bør den enkelte passe på at man ikke får både 3 prosenttillegget og skatt på innberettet tips fra arbeidsgivers side. Innberettet tips går nemlig inn i den store lønnspotten på selvangivelsen (kode 111 A), og fremgår ikke av noen særskilt post. En bør derfor kanskje opplyse særskilt om at tips er inkludert i den skattepliktige posten på selvangivelsen slik at det ikke blir dobbelt opp! Har man i stedet ført opp et mindre beløp, vil skattetaten øke det til sjablontillegget på 3 prosent. Men det kan man unngå hvis man sørger for å lage en oversikt over det man mottar i tips hver dag, og legger den ved selvangivelsen. Eksempel: Anne jobber deltid på en kafe tre ganger i uken, og mottar lite tips, til sammen 2.500 kroner, som er mindre enn 3 prosent av hennes faste lønn på 200.000 kroner. Hun skriver opp det hun har mottar per dag på et eget ark som vedlegges selvangivelsen, og fører opp summen i selvangivelsen.

SKATTEBETALEREN 1-2010

EMIGRERT TIL UTLANDET: Nordmenn som har flyttet til utlandet må nå forholde seg til kildeskatt. Det vil si at de ikke kan flytte fra Skatteetaten.

Slik er kildeskatt på pensjon Fra 1.januar 2010 ble det innført kildeskatt på pensjoner utbetalt fra Norge. Hva innebærer det for deg som mottar pensjon? Av Rolf Lothe

De nye reglene innebærer at en i utgangspunktet er skattepliktig til Norge for norsk pensjon, selv om en er skattemessig emigrert fra Norge eller aldri har bodd i Norge. Det vil bli trukket 15 prosent skatt av brutto pensjon, men samtidig kan beskatningsretten være avskåret som en følge av skatteavtaler Norge har gjort med andre land.

Forskuddstrekk Det er den som betaler ut pensjonen som har plikt til å trekke forskuddstrekk i pensjonen utbetalt til personer bosatt i utlandet. Dette gjøres på bakgrunn av ditt skattekort, og du må derfor henvende deg til ligningsmyndighetene for å få utstedt et skattekort. Trekkprosenten i skattekortet vil i utgangspunket være på 15 prosent. Skatteetaten innvilger imidlertid fritak for forskuddstrekk hvis du har krav på det, altså dersom skatteavtalen med det landet du bor i 14

SKATTEBETALEREN 1-2010

bestemmer at det bare er bostedslandet som kan skattlegge pensjonen. Eksempler på slike land er Spania, Pakistan, Tyskland og Sveits. Dersom skatteavtalen avskjærer norsk beskatningsrett slik at du ikke må betale skatt til Norge, vil du få et fritaksbrev når du søker om skattekort. Pensjonsutbetaler kan da utbetale pensjonen din uten å foreta forskuddstrekk. For at skattekontoret skal utstede et slikt fritaksbrev krever de imidlertid at du dokumenterer at du faktisk er bosatt i det aktuelle landet etter skatteavtalen. Dersom du for eksempel bor i Spania, må du legge frem en attest fra spanske myndigheter som bekrefter at de anser deg bosatt Spania i henhold til skatteavtalen mellom Norge og Spania. Skattemyndighetene vil imidlertid ikke nedsette forskuddstrekket før du har lagt frem denne dokumentasjonen, og dette kan føre til at du i en periode trekkes dob-

bel skatt – både i Norge og i bostedslandet. Nettopp det siste har vi sett eksempler på etter at kildeskatten ble innført.

Må betale skatt For pensjonister bosatt i Thailand og på Kypros vil pensjonen være skattefri i Norge bare dersom pensjonen faktisk er skattlagt i bostedslandet (når det gjelder Kypros er likevel offentlig tjenestepensjon fra Norge uansett skattepliktig til Norge). Bor du i et av disse landene må du i tillegg legge frem følgende dokumenter: • Dokumentasjon på at eventuell pensjon utbetalt i 2008 er skattlagt i Thailand eller Kypros. • En egenerklæring hvor det fremgår at pensjonen vil bli oppgitt til beskatning i bostedslandet for 2010. Andre skatteavtaler skiller mellom forskjellige typer pensjoner. For eksempel er

FOTO: SCANSTOCKPHOTO.COM

komme bedre ut enn tidligere, fordi trygdeavgiften tidligere ikke kunne være gjenstand for skattebegrensning når skattyter ikke var bosatt i Norge.

Selvangivelse

private tjenestepensjoner og andre private pensjoner gjerne skattepliktige til bostedsstat, mens offentlige pensjoner gjerne er skattepliktige til Norge. Skatteavtalene med Frankrike, Storbritannia, Polen og Australia er eksempler på slike avtaler. Dersom du mener at deler av pensjonen ikke er skattepliktig til Norge, må du også i et slikt tilfelle fremskaffe en attest fra oppholdslandets myndigheter som bekrefter at de anser deg bosatt der i henhold til skatteavtalen. I tillegg må du opplyse om hvilke typer pensjon du mottar og hvem som er utbetalere.

Skattebegrensning Dersom du er bosatt i et annet EØS-land er det også i utgangspunktet skatteavtalen med det aktuelle landet som bestemmer om Norge kan skattlegge pensjonen. I slike tilfeller har du imidlertid krav på skattebegrensning dersom inntekten

din er lav, og dersom minst 90 prosent av inntekten er skattepliktig til Norge. Er du gift skal også din ektefelles inntekt tas med ved vurderingen av om minst 90 prosent av inntekten er skattepliktig til Norge. Skattebegrensningen kan føre til at pensjonen blir skattefri i Norge dersom den samlede inntekten er tilstrekkelig lav. I 2010 er denne beløpsgrensen 113.700 for enslige og 206.700 for ektepar. Overstiger nettoinntekten grensebeløpene, skal skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift ikke utgjøre mer enn 55 prosent av overstigende beløp. Skattebegrensningen fører for eksempel til at en enslig som kun mottar minstepensjon ikke får utlignet skatt på denne i Norge, selv om skatteavtalen bestemmer at Norge kan skattlegge pensjonen. Dersom du bor i et annet EØS-land og mottar pensjon fra Norge, må du opplyse om

all inntekt i Norge og i utlandet når du søker om skattekort. Grunnen til at dette er viktig er at skattekontoret på denne måten kan bake en eventuell skattebegrensning inn i skattekortet ditt. Dersom du er gift skal også eventuelle inntekter ektefellen din har med i en slik oversikt. Du bør også dokumentere det samlede inntektsnivået ditt ved å legge frem siste tilgjengelige selvangivelse fra oppholdslandet.

Trygdeavgift Kildeskatten innkreves uavhengig av trygdeavgiften, slik at dersom du er frivillig medlem i norsk trygd må du betale trygdeavgiften i tillegg. Dersom du bor i et annet EØS-land og har så lav samlet inntekt at du kommer inn under reglene om skattebegrensning, vil likevel også trygdeavgiften settes ned eller falle helt bort. Hvis du tilhører denne gruppen vil du derfor kunne

Selv om du har flyttet ut må du fortsatt forholde deg til Skatteetaten på samme måte som oss andre som fortsatt bor her på berget. Personer som har inntekt eller formue som er skattepliktig til Norge etter skatteloven plikter nemlig å levere selvangivelse i Norge. Du må levere selvangivelse uavhengig av om pensjonen er fritatt fra beskatning i Norge i henhold til skatteavtale. Grunnen til at du uansett må levere selvangivelse, er at skattemyndighetene skal få muligheten til å etterprøve at pensjonen er fritatt for beskatning i Norge etter skatteavtalen. I selvangivelsen skal i utgangspunktet bare pensjonen fra Norge oppgis. Du skal altså ikke oppgi inntekter/formue fra utlandet. Det gis ingen fradrag ved ligningen, fordi kildeskatten på 15 prosent beregnes ut i fra brutto pensjon. Dersom du har krav på skattebegrensning, jf. ovenfor, må du likevel oppgi alle dine inntekter i selvangivelsen, fordi en bare har krav på skattebegrensning dersom minst 90 prosent av inntekten er skattepliktig i Norge.

Henvendelser til skattemyndighetene Alle henvendelser om kildeskatt på pensjon, for eksempel søknad om skattekort og innsending av dokumentasjon, skal rettes til Skatt nord, postboks 6310, 9293 Tromsø. Epost adresse er skattnord@skatteetaten.no , mens telefonnummer fra utlandet er +47 22 07 70 00 og fra Norge 800 80 000.

SKATTEBETALEREN 1-2010

Gjør drømmen til virkelighet Over 200.000 nordmenn drømmer om å kjøpe bolig i utlandet - og det er det gode liv som frister. Dette må du passe på hvis du vil kjøpe. Av Stig Flesland

Offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn ved utgangen av 2008 hadde nesten 40.000 boliger i utlandet. Men når nordmennene selv får svare, opplyser omtrent 100.000 nordmenn at de har bolig i utlandet. Usikkerheten rundt tallene til tross - undersøkelser viser at vi fortsatt står i kø for å kjøpe bolig i varmere strøk. For det er i hovedsak den tunge vinteren og manglende somre som gjør at vi søker oss sørover til Middelhavet. I tillegg har kombinasjonen prisras på boliger i utlandet og en fortsatt sterk, norsk økonomi sørget for at det nå er langt billigere å kjøpe fritidsbolig utenlands enn det var for få år siden.

Blir lurt Men det er likevel mange som blir lurt når de skal kjøpe bolig i utlandet. Det forteller Agnar D. Carlsen, statsautorisert eiendomsmegler og daglig leder i meglerfirmaet Norsk Megling. - Ukentlig ringer det folk som vil ut 16

SKATTEBETALEREN 1-2010

av en vanskelig situasjon de har kommet i på grunn av at de ikke har brukt profesjonell hjelp når de skal kjøpe bolig i utlandet, forteller Carlsen til Skattebetaleren. - Dette kan være alt fra mindre ting til store problemer som at de har innbetalt penger i forskudd som de nå kan se langt etter. Når du skal kjøpe bolig i utlandet er det vanlig å betale ti prosent av kjøpesummen når kontrakt inngås. Vi ser ofte at mange mister dette beløpet fordi de har betalt inn forskuddet uten å ha sjekket om det er en advokats, notars eller norsk eiendomsmeglers klientkonto de betaler inn til. Bruker du en norsk megler som har bevilling og som i tillegg har stilt sikkerhet for sin megling av eiendommer i utlandet overfor Finanstilsynet (tidl. Kredittilsynet, red.anm.), vil dette være mye tryggere.

Ga bort 200.000 Ifølge et anslag fra Carlsen er det omtrent 80 prosent som velger å se etter

FOTO: CRESTOCK.COM

Dette må du plusse på Hellas: 10 prosent Italia: 7-8 prosent Frankrike: 7 prosent Spania: 9-10 prosent Portugal: 9-10 prosent Malta: 11-12 prosent Kypros: 11-12 prosent Dette inkluderer dokumentavgift, tinglysing og utgifter til notar og/eller advokat.

Kilde: Agnar D. Carlsen/Norsk Megling

POPULÆRT Å FLYTTE: Svært mange nordmenn drømmer om en fritidsbolig i utlandet, og det er været som gjør at vi vil sørover.

SKATTEBETALEREN 1-2010

FOTO:NORSK MEGLING

PRUTEMULIGHETER: - Har du finansieringen klar tidlig, har du gode muligheter til å prute, sier Agnar D. Carlsen, statsautorisert eiendomsmegler og en av nestorene når det gjelder fritidsbolig i utlandet. bolig på egen hånd – uten å bruke megler i Norge. - Det kan koste deg svært dyrt å gjøre alt på egen hånd, uten å benytte deg av profesjonelle aktører med sikkerhet i ryggen, sier Carlsen, og trekker frem et eksempel: - Et av de verre eksemplene jeg har hørt om i det siste var en som ringte oss fordi han hadde satt inn 200.000 kroner på en konto etter å ha blitt overtalt til å kjøpe en eiendom av en nordmann han møtte på en bar i Spania. Hvis han betalte inn pengene skulle denne nordmannen sørge for at han fikk kjøpe en eiendom rimelig. Etter at beløpet ble betalt hørte han ikke mer fra denne nordmannen fra baren, og pengene må derfor anses som tapt. Nettopp dette, at nordmenn betaler inn penger de ikke ser igjen, sier Carlsen han ser for ofte, og oppfordrer nordmenn til å bruke hodet. - Tenk norsk! Ikke legg igjen vettet på Gardermoen, Flesland eller Torp, og ikke betal penger til noen du ikke vet hvem er eller inn på en konto som ikke er en klientkonto tilhørende advokat, notar eller norsk advokat/eiendomsmegler med eiendomsmeglerbevilling, sier Carlsen. Den erfarne eiendomsmegleren mener det er mye tryggere å stole på de innfødte i de forskjellige landene enn det er å stole på utlendinger som skal selge deg noe. - Det vi ser i Spania, Italia, Frankrike eller noen av de andre såkalte ”trygge” landene, er at det er utlendinger som lurer utlendinger, sier Carlsen. Du blir 18

SKATTEBETALEREN 1-2010

ikke lurt hvis du handler med en spanjol i Spania eller av en franskmann i Frankrike. Disse vet at dersom de holder på slik, da bærer det rett i fengsel, sier Carlsen. - De som lurer deg er som oftest utlendinger som skummer fløten, er ute etter raske penger og som verken har bevilling til å drive med eiendomshandel/megling eller har registrerte firmaer. Mange av disse er agenter som er uten etter en rask returprovisjon fra en utbygger. Oppstår det problemer stikker de av eller går under jorden. Det er ikke lett å få medhold i klager eller få innbetalte penger tilbakebetalt.

- Ikke vær impulsiv Einar Askvig, partner i Vogt advokatfirma, og spesialist på Spania, sier til Skattebetaleren at typiske feil han ser kjøpere gjøre er at de ikke tenker finansiering tidlig nok. - Finansiering er blitt mer problematisk gjennom spanske banker det siste året, og det å ikke tenke finansiering før kjøpet de facto er bindende er blitt en typisk feil blant de som kjøper. Carlsen mener det er viktig å ha finansieringen i orden før du starter kjøpsforhandlinger og legger inn bud på en eiendom. - Har du finansieringen klar tidlig, har du gode muligheter til å prute på prisen. Forhandlingsposisjonen din er en helt annen når du stiller med ordnet finansiering kontra hvis du må ta forbehold om lån og ordne lånet i etterkant. Her får han støtte fra Askvig.

- Mange kontakter advokat for sent. Mitt råd er å kontakte advokat før noe dokument blir underskrevet. Benytt advokaten som forhandler, sier Askvig, og legger til: - Ikke gjør en handel for fort og impulsivt. Ta det med ro - det er kjøpers marked! Mange tar lån for å kjøpe boligen ute, og i mange tilfeller kan det være lurt. I Spania kuttes for eksempel arveavgiften når den tid kommer ved å belåne eiendommen. - Arveavgift vedrørende fast eiendom skal betales i Spania. Denne kan

FOTO: CRESTOCK.COM

”ARVEPARADIS” I FRANKRIKE: Et høyt fribeløp gjør at det er mulig å kutte arveavgiften kraftig i Frankrike i forhold til i Norge.

reduseres dersom det er pantegjeld på eiendommen. Kort og upresist kan man si at arveavgiften ligger på 15 prosent og oppover, avhengig av arvens størrelse, mottagers formuessituasjon og så videre, sier Askvig.

- Arveparadis i Frankrike Carlsen har sitt eget favorittland når det gjelder arv og skatter. - Frankrike er som et arveparadis for nordmenn. Her er det veldig fornuftig å gi arv på forskudd til sine barn ved å gi bort eiendom, med full bruksrett og rett til leieinntekter. Fribeløpet er mye høy-

ere enn i Norge, noe som gir muligheter til å gi mye til barna dine uten å måtte betale arveavgift hverken i Norge eller Frankrike. Hvert barn kan arve opp til 156.000 euro av hver av sine foreldre uten å måtte betale arveavgift. Til sammen kan hvert barn derfor få 312.000 euro, eller mer enn 2,5 million kroner, sier Carlsen til Skattebetaleren. Da det tinglyses en evigvarende bruksrett til foreldrene på eiendommen blir avgiftsgrunnlaget redusert betydelig slik at man senere kanskje kan gi mer til barna som forskudd på arv. - En måte å overføre verdier til barna

på da vil være å kjøpe fritidsbolig i Frankrike, hvis du ikke allerede har en bolig der, og samtidig tinglyse en bruksrett på boligen. Denne bruksretten er det du selv som skal ha, og retten forringer verdien av boligen. Men samtidig vil det da bli enklere å overføre en relativt kostbar fritidsbolig til barna uten å betale arveavgift, sier Carlsen. I tillegg kan det koste mer å etablere et lån utenlands i forhold til hva det koster i Norge. I Spania kan du forvente at tinglysingsgebyret koster oppimot en prosent av lånesummen.

SKATTEBETALEREN 1-2010

Dette lokker oss ut

Her bor vi

En undersøkelse utført av TNS Gallup på vegne av If Skadeforsikring viser at en av ti nordmenn over 16 år enten eier eller har planer om å kjøpe feriebolig i utlandet. Og det er hovedsakelig området rundt Middelhavet som frister solhungrige nordmenn. Hele 29 prosent av dem som har planer om å kjøpe ser først og fremst på Spania som aktuelt. Våre naboer i Norden, formodentlig med Sverige i første rekke, kommer som en nummer to. 18 prosent vil gjerne ha en liten stuga i Sverige eller i et av våre andre naboland. 6 av 10 mener at stabilt klima med sol og varme er den største fordelen ved å ha feriebolig i utlandet. I tillegg vektlegges lave levekostnader og muligheten for å gjøre boligen personlig og slippe å irritere seg over andres rot og skitt. Andelen som allerede har feriebolig i utlandet er størst blant personer over 40 og blant dem over 60 år. Sørlendingene har minst drømmer om feriebolig, mens de fleste drømmerne bor i Hedmark, Møre og Romsdal og Troms. I disse fylkene planlegger så mange som en av seks å kjøpe seg feriebolig i utlandet. - Kanskje har resultatet med natur og klima å gjøre. Sørlendingene har nok med bølgeskvulp og måkeskrik i nærmiljøet, mens folk andre steder vil ha avveksling fra fjell, sprengkulde og endeløse kornåkrer, sier Emma Elisabeth Vennesland, ass. informasjonsdirektør i If Skadeforsikring. Overraskende nok er det den yngre garde som i første rekke sier at de er interessert i å kjøpe feriebolig utenlands. Hele 13 prosent av dem under 30 år har denne typen planer, riktignok ikke i nærmeste fremtid. Samtidig viser undersøkelsen at det er langt flere menn enn kvinner som fantaserer om å flytte på seg. Hele 11 prosent av mennene drømmer om feriebolig utenlands, mens det samme tallet for kvinnene er godt under halvparten: fire prosent. De som kjøper feriebolig ved Middelhavet ser på investeringen som en sosial investering, ferieboligen skal være et møtested og de skal ta imot familie og venner. Blant de som har eller planlegger å kjøpe feriebolig i utlandet er det mange som håper å kunne bruke den store deler av året. Tre av fire spurte sier at de kan se for seg å sesongflytte perioder av året til ferieboligen i utlandet hvis arbeidsgiver legger til rette for det, alternativt deler av året i ferieboligen i utlandet når de blir pensjonister. Hva så med risikoen? Det er ikke frykten for å bli lurt eller å tape penger som er det største hinderet, mener folk flest. Det største hinderet er at man blir bundet til ett sted, og at den blir for lite brukt i forhold til hva den koster. Halvparten av de spurte frykter nettopp det siste.

Ifølge SSB er det Sverige som er nordmenns mest populære sted å kjøpe feriebolig utenlands. Tallene viser at nordmenn har kjøpt over 13.000 eiendommer i Sverige. Som en god nummer to kommer Spania, hvor nordmenn har kjøpt 11.000 eiendommer. Sverige Spania Frankrike Tyrkia Danmark Totalt

13.116 11.295 2.573 1.589 1.337 38.183

Europa 34.729 Asia 1.352 Sør-Amerika 797 Nord-Amerika 770 Afrika 337 Og dette er ligningsverdien av fritidsboligene vi eier i de forskjellige landene. Tall i 1.000 kroner. Spania Sverige Frankrike Danmark Tyrkia Totalt

3.600.345 2.443.295 1.374.839 443.490 309.492 10.625.397

FOTO: CRESTOCK.COM

Europa 9.609.682 Asia 347.140 Nord-Amerika 311.926 Sør-Amerika 174.832 Afrika 96.180 Kilde: SSB, ligningstall for 2008

Dette må du passe på Forbrukerrådet har nylig laget en liste over gode råd til deg som skal kjøpe bolig i utlandet. Her kan det være en del å hente – slik at du ikke blir lurt eller angrer senere.

KOLONI I UTLANDET: Mange nordmenn har søkt seg til Spania, og det er fortsatt Spania vi drømmer om. 20

SKATTEBETALEREN 1-2010

Gjør deg kjent i området hvor du ønsker å kjøpe bolig Uansett hvilket formål du har for boligkjøpet, er det viktig å undersøke de lokale forholdene på stedet. Undersøk infrastrukturen og hvilke servicetilbud som finnes i nærheten. Skal boligen brukes for langtidsopphold, bør du også undersøke om det er forhold som kan

skille seg betydelig ut fra forholdende her hjemme, både rettslig og kulturelt. Beregn prisen på boligen I tillegg til kjøpesummen på boligen påløper det en rekke ekstra utgifter. Finn ut hvor mye det faktisk koster å kjøpe boligen. Omkostningene ved kjøp av bolig vil ofte være annerledes ved kjøp i utlandet. I noen land kan det knytte seg særlige avgifter til eiendommen. Enkelte steder vil du kanskje også måtte påregne utgifter til sikkerhet/vakthold, vedlikehold av uteområder, renhold av fellesområder, parkering, tv/internett osv. Husk også at kostnadene på låneopptak i utenlandsk valuta varierer med svingninger i valutakursen, i tillegg til rentekursen. være sesongavhengige. Boligens beliggenhet vil ofte være avgjørende for om du vil trives, og vil også kunne ha stor betydning for boligen som investeringsobjekt. For å bli best mulig kjent i området kan det være lurt å leie før man kjøper. Snakk også med andre nordmenn som har bolig på stedet. Undersøk hvilke lover og regler som gjelder ved et eventuelt boligkjøp Vær klar over at reglene ved kjøp av bolig som regel er annerledes i utlandet enn hjemme i Norge. Vær særlig oppmerksom på reglene som kommer til anvendelse ved kjøp av boligen, og også utenlandske og norske skatteregler. Ved langtidsopphold kan det være nødvendig med oppholdstillatelse, og i enkelte land gjelder også andre arverettsregler. Kjøpsprosessen i utlandet kan også

Undersøk om utbygger er et seriøst firma Ved kjøp av en bolig under oppføring, er det viktig med sikkerhet for at boligen blir oppført i tråd med avtalen. Sjekk utbyggers referanser, historikk, om utbygger har ordnet finansiering og fått alle nødvendige tillatelser fra det offentlige (byggetillatelse m.m.) – og be om dokumentasjon på dette. Bruk megler som har stilt sikkerhet Det finnes mange ulike eiendomsformidlere i utlandet (utbyggere, agenter, meglere, advokater m. fl.), men ikke alle sørger like god for sikkerhet, dersom noe uforutsett skulle skje. Det anbefales derfor å bruke en advokat eller megler som har stilt sikkerhet for eventuelle krav som måtte oppstå. Bruker man en norsk megler i utlandet, gjelder de samme kravene til vedkommende megler som for eiendomsmeglere i Norge – megleren må bl.a. ha stilt sikkerhet. Kredittilsynet har oversikt over hvilke meglerforetak som har stilt sikkerhet, og som er underlagt eiendomsmeglingslovens regler. Advokaten/megleren bør ha gode lokalkunnskaper i det aktuelle området, slik at vedkommende kan gi en objektiv verdivurdering av boligen. Kunnskap om det lokale boligmarkedet, samt forholdende rundt avtaleinngåelse og kontraktsutforming, bidrar til en tryggere handel. Gå på visning Sjekk at boligen er godkjent i henhold til offentligrettslige krav. Mulighetene for å reklamere på feil og mangler er trolig forskjellig fra det man opplever i

hjemlandet. Det er derfor viktig at du undersøker boligen nøye etter feil og mangler. Sjekk også at selger er rette hjemmelshaver og at boligen er fri for heftelser. Les kontrakten nøye Bruk god tid på å gå gjennom kontrakten, og vær sikker på at du forstår innholdet av den før du underskriver. Still spørsmål dersom det er noe du lurer på, og få om nødvendig kontrakten oversatt til norsk. Vær særlig oppmerksom på kontraktsvilkår knyttet til betaling, leveringstidspunkt og utgifter i forbindelse med eiendomsoverdragelsen. Ved kjøp av bolig under oppføring, bør du samtidig sørge for at dine rettigheter ved eventuell forsinkelse fremgår av kontrakten. Unngå forskuddsbetaling Dersom det stilles krav om forskuddsbetaling, må du sørge for at det stilles bankgaranti som sikkerhet for det innbetalte beløpet, og at dette kan dokumenteres i etterkant. Uten en slik garanti vil det beløpet fort være tapt, dersom utbygger eller selger går konkurs. Klagemuligheter Undersøk hvilke klagemuligheter du har, dersom du er misfornøyd med kjøpet. Hva kan du reklamere over, og hvem skal reklamasjonen rettes mot? Er det angrerett? Reglene varierer i stor grad fra land til land. Det kan derfor være lurt å gjøre seg kjent med hvilke krav som eventuelt kan gjøres gjeldende.

SKATTEBETALEREN 1-2010

Utleie i utlandet Mange som eier fritidseiendom i utlandet har inntekter fra utleie. Enten utleien er hel eller delvis bør man sjekke ut hvilke skatteregler som gjelder, og det både i Norge og i det landet boligen ligger.

Av Therese Karoline Gjerde

Hvis du er skattemessig bosatt i Norge er du skattepliktig til Norge for alle inntekter og all formue du har uansett hvor i verden inntekten kommer fra og uansett hvor formuen befinner seg. Det får betydning når du leier ut eiendom i utlandet. Når du skal fastsette størrelsen på den skattepliktige inntekten fra utlandet, må du nemlig bruke de samme reglene som om inntekten hadde stammet fra Norge ved utfylling av den norske selvangivelsen.

Oversiktlige regler Det vil si at dersom du leier ut fritidsboligen deler av året er det kun de første 10.000 kronene som er skattefrie.

HUSK NORSKE REGLER: Hvis du er bosatt i Norge er inntektene dine, inkludert leieinntekter, også skattepliktige i Norge. 22

SKATTEBETALEREN 1-2010

Har du høyere inntekter enn dette er 85 prosent av inntekten over 10.000 kroner skattepliktig. Når du selger er det også vanlige, norske regler som gjelder, selv om boligen ligger i utlandet. Skattefriheten forutsetter at du har eid og brukt fritidseiendommen i minst fem år. Du må ha brukt fritidsboligen til eget bruk i minst fem av de åtte siste årene. Det gjelder også dersom du har leid ut eiendommen, vel å merke bare dersom du selv har hatt det som kalles en normal fritidsbruk av boligen.

Ikke glem utlandet På samme måte som norske myndigheter beskatter uten-

landske eiere av norske eiendommer skattelegger utlandske myndigheter nordmenns eiendom i utlandet. Man må derfor undersøke med utenlandske myndigheter eller en egen rådgiver hvilke regler som gjelder for skatt på utleieinntekter i det landet du vurderer å kjøpe fritidsbolig, og hvilke plikter man for eksempel har til å levere selvangivelse. Et annet spørsmål er hvilke fradragsregler som gjelder for utgifter i forbindelse med utleien. Det kan være nyttig å undersøke dette allerede i forkant av et kjøp, slik at man ikke får seg noen ubehagelige overraskelser. Ofte er det såkalte ”stamp duties”, eller avgif-

ter, som ikke vi er kjent med i Norge som man bør være klar over, og som kan påvirke beslutningen om kjøp og utleie. Det samme gjelder arveavgiftsregler. Dersom man tenker langsiktig og også vil ha med i regnestykket hvordan det blir ved overføring til neste generasjon, bør man også undersøke dette.

Skatteavtaler Kreditavtaleland 1)

Fordelingsavtaleland 2)

Skal inntekten medtas på selvangivelsen?

Ja, skattepliktig inntekt skal føres opp som en vanlig kapitalinntekt og medtas til beskatning.

Man bør opplyse om den og si at inntekten stammer fra et land som vi har fordelingsskatteavtale med og at den dermed ikke skal skattlegges.

Hvordan løses dobbeltbeskatnings-problemet?

Man får fradrag for den skatten man har betalt på utleieinntekten i utlandet. Man må fylle ut RF-1147 og levere dokumentasjon på betalt skatt. Merk at det er et vilkår at det er samme type skatter. Har en betalt eiendomsskatt i utlandet er dette ikke krediterbart mot inntektsskatt i Norge.

Inntekten skattlegges ikke i Norge. Merk at fordi man har formue i et fordelingsskatteavtaleland får man begrensninger i fradragsretten for gjeld og gjeldsrenter. Les mer om dette på skatt.no.

Men da får jeg jo dobbelt skatt? Når utleieinntekter skal skattlegges både i Norge og i utlandet vil skatteavtalene hindre dobbeltbeskatning. Siden eiendommen ligger i utlandet er det mest rettferdig at utlandet får skatten. Det er derfor Norge som må avhjelpe dobbeltbeskatningen. Dette må man påberope seg i selvangivelsen her i Norge. Vi har to ulike typer skatteavtaler. Kreditavtale og fordelingsavtale. Forskjellen er slik:

1) F. eks. Spania, Storbritannia, Sverige, Frankrike, Thailand 2) F. eks. Italia, Portugal, Bulgaria, USA Har Norge ikke inngått noen skatteavtale med det landet man har utleieeiendom i, vil skatteloven kunne gi rett til kreditfradrag.

Oversikt over skatt i Norge: FOTO: CRESTOCK.COM

Delvis utleid fritidsbolig (delvis egen bruk)

Fritidsbolig som utelukkende leies ut (ingen egen bruk)

Skatt på inntekter?

Ja, man skattlegges for 85 % av de inntektene som overstiger 10.000 kroner. Man må selv føre opp beløpet i selvangivelsen.

Ja, netto inntekter er skattepliktige. Man må selv føre skjema RF-1189 som vedlegg til selvangivelsen, og overføre skattepliktige/ fradragsberettigede beløp til selvangivelsen.

Fradrag for utgifter knyttet til utleie?

Nei, sjablonen som gjelder inntekter tar høyde for utgiftene, og det gis ikke eget fradrag selv om utgiftene er større enn sjablonen tilsier.

Ja, man får fradrag for alle løpende utgifter knyttet til utleie, f. eks. strøm, forsikring, husleie, kommunale avgifter, vedlikehold mv. Fradraget føres i RF1189 som er vedlegg til selvangivelsen.

Skatteplikt ved salg?

Har man brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst 5 av de siste 8 år i egen eiertid er gevinst ved salg skattefri. Det gjelder også ved delvis utleie forutsatt at man selv har en normal fritidsbruk.

Ja. Skattesatsen er 28 %.

SKATTEBETALEREN 1-2010

FOTO: STIG FLESLAND

Treghet gav dobbel Sydenpensjonister fikk et realt skattesjokk like før jul i fjor. Nå må en lang rekke pensjonister betale dobbel skatt. Av Stig Flesland

I november gikk det ut et brev fra Skatteetaten til nordmenn i utlandet, hvor de ble opplyst om hvordan de skulle forholde seg til kildeskatten – som ble innført fra nyttår. Dermed ble 35.000 skattytere gitt mindre enn halvannen måned, inkludert julehøytiden, til å sikre seg dokumentasjon om at de har flyttet og betaler skatt til et annet sted enn Norge. Riset bak speilet var dobbel skatt.

Straffet likevel Nå viser det seg at en rekke 24

SKATTEBETALEREN 1-2010

av dem som faktisk rakk å innhente og sende inn korrekt informasjon likevel ble straffet. Grunnen er at Skatteetaten ikke klarte å behandle sakene raskt nok til å unngå ekstra skattetrekk. - Noen av dem som har sendt inn korrekt dokumentasjon i 2009 vil likevel få skattetrekk i januar, skriver Skatteetaten på sine hjemmesider. Videre heter det at dette beklages, og at de "vil sørge for at det ikke blir trukket skatt fra og med februar". Ved årsskiftet hadde

rundt 5.000 søkt om frikort eller redusert skatt. Ifølge Skatteetaten mangler mange av disse den nødvendige dokumentasjonen. Dette kan blant annet komme av at Skatteetaten selv ikke klargjorde hvilket skjema man skulle innhente i for eksempel Spania. Her har det hersket stor usikkerhet i lengre tid om hvilket skjema man skulle sende inn.

- Sett dere inn i reglene! Skatteetaten skriver at de nå behandler sakene så raskt

GAV SEN BESKJED: Skatteetaten, her representert ved Skatt Øst, gav ”sydenpensjonistene” svært kort varsel før innføringen av kildeskatt.

dersom de har spørsmål, skriver etaten på sine hjemmesider.

Seg selv å takke

skatt som mulig for å unngå ytterligere skattetrekk, men det kan ikke garanteres at det trekkes på skatten til tross for at riktig dokumentasjon er sendt inn. Tilbakebetaling av for mye trukket skatt vil skje i etterkant. I informasjonsbrevet til skattyterne heter det også at mange har sendt søknad uten nødvendig dokumentasjon, noe som forsinker saksgangen ytterligere. - Skatteetaten oppfordrer pensjonistene til å sette seg inn i de reglene og til å ta kontakt med skattekontoret

Finansminister Sigbjørn Johnsen mener pensjonister som nå risikerer ekstra skatt på pensjonen har seg selv å takke. Det fremkom da han skulle besvare et spørsmål i spørretimen. - Ut fra all informasjon som er gitt fra departementet i forbindelse med innføringen av kildeskatt på pensjoner, kan jeg vanskelig forstå at det skal komme overraskende på noen at de må dokumentere hvor de er bosatt for å slippe kildeskatt på pensjonsutbetalinger fra Norge fra og med 2010, heter det i svaret Johnsen gav Gunnar Gundersen (H) i spørretimen på Stortinget i november. Og hvor skulle så pensjonistene ha funnet informasjonen? Jo, på hjemmesiden til Finansdepartementet. Det finner Jon Stordrange, adm. dir. i Skattebetalerforeningen, underlig. - Skatteetaten har visst om dette lenge, og jeg synes det er merkelig at informasjonen kommer så sent at pensjonistene får tidsproblemer. Denne informasjonen burde de ha fått mye tidligere, sier han, og fortsetter: - Skatteetaten burde også tatt høyde for at endringene ville kreve omfattende oppfølging fra etatens side og avsatt nødvendige ressurser til å behandle sakene fortløpende. Nå blir pensjonistene skadelidende.

Skapte bølger på nett Debatten raste på en rekke nettsteder da det fremkom at brevet fra Skatteetaten ble sendt så sent som i november, og at det ble trukket dobbelt skatt. Blant kommentarene på skattebetaleren.no var følgende: Zildete Jeg bor i Brasil, og betaler folketrygdavgift på 9,1% til Norge. Da dekker folketrygden opptil NOK 180,- per legekonsultasjon samt NOK 2900,- per liggedøgn på sykehus. I Brasil. En grei forsikringsordning, noe dyrere enn privat helseforsikring i Brasil. Men hvordan forsvarer/forklarer norske myndigheter en tilleggsskatt på 5,9% (15 9,1)? Soline Folketrygdavgiften kommer i tillegg til 15% kildeskatt, nå fikk jeg vite i går at den frivillige trygdeavgiften på 9,1% er redusert til 5,4%. Likevel, vi som har valgt å bo i utlandet, må fra 1.1. betale 20,4% til Norge - uten noen rettigheter overhodet! tunkile Skatteetaten forespeilet i en artikkel 09/07/09 at nærmere detaljer om kildeskatt på pensjon ville komme i september. Senere er teksten endret til "i løpet av november", og den etterlengtede informasjon ble publisert 11/11/09 samtidig som den også er sendt skriftlig til utenlandsboende pensjonister. At dette er altfor sent burde finansministeren være den første til å forstå dersom han er noenlunde informert om saksbehandlingskapasiteten ved Skatt Nord. Selv om jeg har klart å fremskaffe etterspurt dokumentasjon om skattemessig bosted i utlandet og sendte søknad om skattefritak før utløpet av november, er det etter en telefonisk henvendelse til Skatteetaten lite sannsynlig å få dette bekreftet før nyttår! Det betyr at jeg blir urettmessig trukket 15 % og antagelig må vente halvannet år på å få dette tilbakebetalt - selvsagt uten renter. At dette er "antagelser" skyldes at det ikke er mulig å komme i direkte kontakt med Skatt Nord for å få vite når svar kan forventes. Videre ser det ut til at de ikke engang har hentet ut mitt rekommanderte brev som ankom Tromsø den 04/12/09. Basert på en smule erfaring med både NAV og Skatteetaten er min konklusjon at servicenivået er skandaløst og demonstrerer en manglende respekt for brukernes rettigheter.

SKATTEBETALEREN 1-2010

Unngå dobbel arveavgift Når fritidsboligen i utlandet skal arves er det verdt å passe seg slik at man unngår dobbel arveavgift. Av Trond Olsen

Stadig flere nordmenn har fritidsbolig i utlandet, og det er derfor viktig å kjenne til reglene om arveavgift. Før eller senere skal fritidsboligen overføres til neste generasjon som gave eller arv, og spørsmålet blir dermed: Skal det betales arveavgift i Norge eller utlandet? Hovedregelen er at det er arveavgiftsplikt til Norge dersom arvelater ved sin død, eller giver da gaven ble gitt, enten var bosatt i Norge eller var norsk statsborger. Merk at det er arvelaters eller givers forhold til Norge som er avgjørende, ikke arvingens eller mottagerens. Det vil si at arv og gave av fritidsbolig i utlandet i utgangspunktet er avgiftspliktig til Norge, såfremt arvelater eller giver enten er bosatt i Norge eller er norsk statsborger. Her er det imidlertid et viktig unntak for fast eiendom i utlandet, ettersom avgiftsplikten til Norge likevel faller bort hvis det kan dokumenteres tilsvarende avgiftplikt i utlandet. Det er ikke noe krav om at avgift faktisk er betalt i utlandet, og det 26

SKATTEBETALEREN 1-2010

kan for eksempel skyldes høye fribeløp. Så det er altså all grunn til å undersøke om det blir arveavgiftsplikt på arv og gave av fritidsbolig i det landet som eiendommen ligger. For uansett arvelaters/givers statsborgerskap eller bosted skal det betales arveavgift for fast eiendom i Norge, og slik er det ofte også i utlandet.

I så fall må du dokumentere overfor skattekontoret at du plikter å betale avgift i det landet hvor fritidsboligen ligger. Da vil den norske arveavgiftsplikten falle bort og du vil slippe å betale dobbel arveavgift. Arveavgiftens størrelse avhenger i slike tilfeller helt av arveavgiftsreglene i det landet eiendommen ligger. Se egen artikkel på side 16.

Hytte i Sverige EKSEMPEL. Arveavgiftsplikt til Norge En norsk familie har en hytte i Sverige som gis i gave til barna. I Sverige er arveavgiften fjernet, og det gjør at gave og arv av slik fritidsbolig i Sverige alltid vil være avgiftspliktig til Norge enten på grunn av bosted eller norsk statsborgerskap. Dette gjelder for all fast eiendom, og dermed også for hus og leiligheter. Her hjelper det altså ikke at mor eller far har flyttet til Sverige før du får eiendommen som gave eller arv, så lenge de er norske statsborgere blir det arveavgiftsplikt til Norge.

FOTO: SCANSTOCKPHOTO.COM

IKKE BETAL BEGGE STEDER: Hvis fritidsboligen i utlandet skal arves, er det viktig å passe på å unngå dobbel dose arveavgift.

Hytte i Sverige og Norge

Hytte på fjellet

Arving bosatt i Norge

Leilighet i Spania

EKSEMPEL. Arveavgiftsplikt til Norge Lotta er svensk statsborger og bosatt i Sverige. Hun arver sin svenske mor, som er bosatt i Norge. Arven består blant annet av hytte ved sjøen i Sverige, og på fjellet i Norge. På grunn av at moren er bosatt i Norge, vil Lotta bli arveavgiftspliktig til Norge både for hytta i Sverige og Norge.

EKSEMPEL. Arveavgiftsplikt til Norge En dansk familie har en hytte på fjellet i Norge som arves av barna. De blir arveavgiftspliktige på grunn av at hytta ligger i Norge. Dette til tross for at de verken er norske statsborgere eller bosatt her. Blir det avgiftspliktig også til Danmark på grunn av bosted og statsborgerskap, er det danske skattemyndigheter som må avhjelpe dobbelt avgift.

EKSEMPEL. Ikke arveavgiftsplikt til Norge Raul arver fritidsbolig i Spania etter sin spanske bestemor, og hun er både bosatt i Spania og er spansk statsborger. Det blir ikke arveavgiftsplikt til Norge, fordi bestemoren verken er norsk statsborger eller bosatt her. Dette gjelder selv om Raul som arving er bosatt i Norge og er norsk statsborger, og uavhengig av avgiftsplikten til Spania.

EKSEMPEL. Arveavgiftsplikten til Norge kan bortfalle Mor og far har flyttet til Spania, og anses som bosatt der. Barna bor i Norge, og familien er norske statsborgere. Hvis barna får leiligheten i Spania enten som gave eller arv, blir de i utgangspunktet arveavgiftspliktige til Norge på grunn av at foreldrene er norske statsborgere. Arveavgiftsplikten bortfaller imidlertid, hvis de kan dokumentere at det er arveavgiftplikt på fritidsboligen til Spania.

SKATTEBETALEREN 1-2010

HARRYHANDEL: Mange nordmenn har kjøper både billig kjøtt og ferieboliger i Sverige.

Så lycklig i Sverige En rekke nordmenn har benyttet den svake svenske kronen til å kjøpe fritidsbolig i Sverige. Du trenger heller ikke la det skattemessige stoppe deg. Av Stig Flesland

Nedover langs den svenske skjærgården flommer det over med nordmenn. Ikke bare fordi vi svært ofte tar en tur over grensen for å handle mat, drikkevarer og sigaretter, men også fordi prisene på fritidsbolig i Sverige i lengre tid har vært gunstigere enn i Norge. Og det skattemessige trenger heller ikke å være et stort hinder. Det er imidlertid noen ting du bør være oppmerksom på før du vurderer å kjøpe i Sverige.

Rimelig å kjøpe Det er rimeligere å kjøpe fritidsbolig i Sverige enn i Norge. Dokumentavgiften for privatpersoner er på 1,5 prosent, mot 2,5 prosent i Norge. 28

SKATTEBETALEREN 1-2010

Det er heller ingen spesielle ”feller” for nordmenn som vil over kjølen for å få seg et feriested, ifølge Helene Engman, sjefsjurist for Skattebetalarna i Sverige. Hun sier til Skattebetaleren at det stort sett går veldig greit for seg når nordmenn kjøper feriebolig. - Vi har heldigvis ingen eksempler på tilfeller hvor det har gått riktig galt for nordmenn som har kjøpt fritidsbolig her i Sverige. - Er det noen spesielle feller man kan havne i når man kjøper i Sverige? - Nei, ikke noe annet enn at det kan være feil og mangler ved boligen, noe som kan lede til tvist med selgeren, sier Engman. På visning er det imidler-

tid viktig å undersøke nøye. Både for å danne seg et riktig bilde av boligen og omgivelsene, og fordi kjøper også har sine plikter. - Det er viktig å sjekke at eiendommen er fri for heftelser, servitutter og lignende, sier Engman, og fortsetter: - Samtidig har man som kjøper en omfattende undersøkelsesplikt for å kontrollere at huset er i den standen man forventer – samt at det ikke finnes feil.

Skattlegging I likhet med store deler av Norge er det kommunal eiendomsskatt i Sverige. Men denne er, i motsetning til i Norge, noe mer standardisert i Sverige.

FOTO: CRESTOCK.COM

- Som eier av fritidsbolig i Sverige betaler man en kommunal eiendomsskatt. For 2009 er denne på 6.362 kroner, og for 2010 er den på 6.387 kroner, sier Engman til Skattebetaleren. I tillegg er det skatt på utleie, dersom dette er aktuelt for deg som vil kjøpe fritidsbolig i Sverige. I utgangspunktet er det 30 prosent skatt på leieinntektene. Imidlertid finnes det flere fradragsmuligheter av forskjellig art. Aller først er det et generelt fradrag på 4.000 kroner, noe som vil si at du altså må leie ut for mer enn dette beløpet for at leieinntektene skattlegges. Dernest har du ytterligere et generelt fradrag på 20 prosent av leie-

inntektene. Rentekostnader kan også trekkes fra, men her må du regne ut i hvor stor grad rentene kan henføres på utleien. Det vil si at dersom du leier ut en måned i året, kan du trekke fra rentene som påløper den måneden. Samtidig er det viktig å påpeke at inntektene skal føres på selvangivelsen i Norge på vanlig måte. Dermed må du skatte 28 prosent på 85 prosent av leieinntektene over 10.000 kroner. Dobbelbeskatningen her løses ved hjelp av den såkalte kreditmetoden. Det vil si at hvis du bor i Norge, vil du få fradrag i Norge for den skatten du har betalt inn i Sverige.

Salgsprosessen Når du skal selge, kommer også futen og vil ha en del av gevinsten din. - Når huset selges betraktes den eventuelle gevinsten som en kapitalinntekt. Skatten på gevinsten er dermed 22 prosent, sier Engman. Men her er det også mulig å få en rekke fradrag. I utgangspunktet regnes gevinsten ut på denne måten: Salgspris - Meglerutgifter - Innkjøpspris - Forbedringsutgifter = Gevinst eller tap Nettopp det siste punktet er interessant, eller bør være interessant, for mange. Du kan altså få fradrag for utbedringer du gjør på din egen fritidsbolig når du selger.

Her er det viktig å passe på en ting: Husk kvitteringer! - Når det gjelder skatten er det å spare på kvitteringer for det arbeidet som man utfører svært viktig, ettersom denne typen kostnader trekkes fra når gevinsten skal beregnes, sier Engman. Det er ikke noe krav om botid, slik det er i Norge, men på samme måte som med leieinntekter må du skatte av gevinsten i Norge dersom du har bodd i fritidsboligen i mindre enn fem av de åtte siste årene.

SKATTEBETALEREN 1-2010

Slik håndterer du Det kan være mye å tjene på å ta opp valutalån, men vet du egentlig hvordan du håndterer selve lånet skattemessig? Her får du gjennomgangen. Av Kjell Magne Ryland

SKATTEBETALEREN 1-2010

Har du valuta (penger), bankinnskudd eller annen pengefordring som er tallfestet i utenlandsk valuta, og valutakursen endrer seg fra ervervstidspunktet til den blir realisert, regnes verdiendringen som skyldes endring i valutakursen som en valutagevinst/-tap. Beregningen skal skje løsrevet fra en eventuell gevinst/tapsberegning på selve fordringen. Eks.: I januar 2000 kjøpte du amerikanske dollar (USD) for 250.000 norske kroner (NOK). På kjøpstidspunktet var kursen 8,00, dvs. at du fikk USD 31.250. Pengene ble plassert i en sveitsisk bank og står der urørt til du 10 år senere tar pengene ut av banken og veksler dem tilbake til norske kroner. Bankinnskuddet ditt utgjør nå USD 37.500 inkludert avkastning. Rentene er imidlertid en verdiøkning som skyldes annet enn valutasvingninger, så de skal ikke med i regnestykket når valutagevinsten/tapet skal beregnes. På tilbakevekslingstidspunktet var kursen på amerikanske dollar 5,72, dvs. at du nå sitter igjen med 178.750 norske kroner (31.250 x 5,72) av de opprinnelige 250.000. Du vil da ha et valutatap på 71.250 norske kroner som skyldes at verdien på USD er svekket i forhold til norske kroner. Tilsvarende gjelder for gjeld tallfestet i utenlandsk

valuta. Dersom valutaen svekkes i forhold til norske kroner fra lånet ble tatt opp til det innløses, regnes endring i verdien som skyldes endring i valutakursen som en valutagevinst. Skulle valutaen styrke seg i forhold til norske kroner oppstår det imidlertid et valutatap. Eks.: Du tok opp et valutalån i amerikanske dollar i januar 2009 på 2 millioner norske kroner. Da du tok opp lånet var kursen 6,90 (1 USD=6,90 NOK), dvs. at lånet ditt utgjorde USD 289.855. Du betaler kun renter på lånet. I slutten av desember 2009 tilbakefører du lånet som du har i dollar til norske kroner. Kursen på dette tidspunktet var 5,77. Lånet ditt utgjør nå 1.672.463 norske kroner( 289.855x5,77). Du har dermed hatt en valutagevinst på 327.537 norske kroner.

Reglene for beskatning og fradrag Hovedregelen er at valutagevinster utenfor virksomhet er skattepliktig inntekt og at valutatap er fradragsberettiget. Skatteeffekten er på 28 prosent. Det finnes imidlertid to unntak fra hovedregelen. Dette gjelder valutagevinst/-tap ved salg av vanlig turistvaluta anskaffet med tanke på personlig forbruk (f.eks. reisesjekker, valuta til feriebruk) og gevinst/tap som knytter seg til fordring

eller gjeld som er etablert 12. april 1991 eller tidligere. En eventuell gevinst vil i disse to tilfellene ikke være skattepliktig. Du vil heller ikke kunne få fradrag for et eventuelt tap.

Tidfesting av gevinst og tap Valutagevinst/-tap utenfor virksomhet realiseres når kontanter/fordringer/gjeld i utenlandsk valuta veksles om eller omklassifiseres til en annen valuta. Det er ikke noe vilkår at omvekslingen/omklassifiseringen skjer til norske kroner. Realisasjon anses videre å ha funnet sted i tilfeller hvor en fordring eller kontanter i utenlandsk valuta benyttes som vederlag ved kjøp av formuesobjekt eller til å betale gjeld i samme valuta. Valutagevinst/-tap vedrørende gjeld realiseres i sin helhet ved full innfrielse, etter hvert ved nedbetaling, eller i sin helhet når andre overtar ansvar for gjelden, f.eks. i forbindelse med overdragelse av fast eiendom eller virksomhet. Normalt vil gjelden anses innfridd dersom du refinansierer gjelden ved å ta opp lån hos en annen bank. Imidlertid kan det forekomme at refinansiering ikke anses som innfrielse. Dette må avgjøres etter en konkret vurdering av forholdene. Momenter som trekker i retning av at det

FOTO: CRESTOCK.COM

valuta

HERLIG, HERLIG, MEN …: Svingninger i valutaen kan være herlig når de går i din favør, men det kan også være svært så farlig.

ikke er en innfrielse av lånet er at: • initiativet til refinansieringen ikke kommer fra deg og du ikke var tvunget til refinansiering på grunn av forfall eller av andre grunner • formålet ikke har vært å endre din økonomiske handlefrihet • refinansieringen ikke har ført til reell endring i vilkårene. Ingen av momentene ovenfor vil i seg selv være avgjørende, men hele forholdet må bedømmes under ett. Noen valutalån har som vilkår at ved hver termin blir eventuelt valutatap på restlånet beregnet og betalt. Beregnet valutatap (kursdiffe-

ranse) på restlånet anses ikke realisert når lånet løper videre i samme valuta og med samme størrelse tallfestet i den utenlandske valutaen, selv om «taps»-beløpet blir innbetalt. Derimot er valutagevinst eller -tap realisert for det beløp som slik innbetaling reduserer lånet regnet i den utenlandske valutaen. Eks. 1. oktober 2008 tok du opp et valutalån i japanske yen på 1 million norske kroner. Med en kurs på 5,52 (100 JPY=5,52 NOK) utgjør lånet JPY 18 115 942 (1.000.000x100/5,52). Avdrag på lånet betales hvert kvartal med 181.159 japanske yen. Lånet har som vilkår at valutatap på restlån

beregnes og betales hver termin. Termin 1 (31. desember 2008): Kursen på japanske yen er nå 7,76 (100 JPY=7,76 NOK). Du betaler inn avdraget på 181.159 japanske yen. Realisert valutatap i 2008 vil dermed utgjøre 4.058 norske kroner ((181.159/100x7,76)(181.159/100x5,52)). I tillegg har du et valutatap på restlånet på 401.739 norske kroner ((17.934.783/100x7,76)(17.934.783/100x5,52)). Selv om du må betale beløpet inn til banken vil du ikke få fradrag for dette tapet da det ikke anses å være realisert. Fradrag vil imidlertid kunne oppnås dersom du innfrir lå-

net, eller konverterer det over i en annen valuta.

Føring i selvangivelsen Valutagevinster og valutatap er ikke ferdigtrykket på den forhåndsutfylte selvangivelsen. Du må derfor selv sørge for å føre beløpene opp på selvangivelsens bakside under post 5.0, alternativt i eget vedlegg. Valutagevinst føres i selvangivelsens post 3.1.12. Valutatap føres i selvangivelsens post 3.3.7. Valutagevinsten/tapet bør dokumenteres for å unngå at du får skatteoppgjøret til høsten fordi skattekontoret må innhente opplysningene i ettertid.

SKATTEBETALEREN 1-2010

EN HUNDRELAPP HER OG DER: Selvstendig næringsdrivende kan få skattefradrag når de sparer til egen alderspensjon.

Pensjonssparing med skattefradrag Driver du for deg selv? Da er det viktig å passe på at du sparer til pensjonen din. Av Gry Nilsen

Mens lønnsmottagere sparer til pensjonen uten å gjøre en aktiv innsats, kreves det mer av selvstendig næringsdrivende. Hvis du driver for deg selv kan du imidlertid få skattefradrag for frivillig pensjonssparing til alderdommen. Fra 2007 ble fradragsretten utvidet, slik at selvstendig næringsdrivende også får fradrag når de kjøper rene forsikringsprodukter i form av uføre- eller etterlattepensjon. Fradragsretten gjelder tilsvarende for frilansere, deltakere i deltakerlignede selskaper og ansatte eiere i aksjeselskaper. Reglene for frivillig pensjonssparing er et supplement til reglene om obligatorisk pensjonssparing (OTP). Har bedriften ansatte utover eier selv er hovedregelen at bedriften må ha pensjonsordning. Eier kan da ikke ha en bedre ordning enn øvrige ansatte.

Lønnsom sparing Selvstendig næringsdrivende som har tegnet tjenestepensjon etter innskuddspensjonsloven får fradrag for inntil fire prosent av pensjonsgivende inntekt fra virksomheten mellom 1 og 12 ganger grunnbeløpet. (I 2009: mellom 72.881 og 32

SKATTEBETALEREN 1-2010

FOTO: BO MATHISEN

Det gis fradrag for • Innskudd til sparing til alderspensjon, begrenset til 4 prosent av inntekt mellom 1G og 12 G (874.572 kroner i 2009) • Tilskudd til innskuddsfond, begrenset til 50 prosent av gjennomsnittet av årets innskudd og to foregående års innskudd • Risikodekninger etter foretakspensjonsloven (premiefritak ved uførhet, uførepensjon, etterlattedekning) • Innskudd/premie må være betalt innen utgangen av mars 2010 for å gi fradrag ved ligningen for 2009.

874.572 kroner). Det vil si at maksimalt fradrag kan være på fire prosent av 12 G, eller knappe 35.000 kroner. Innskuddet beregnes ut fra pensjonsgivende inntekt fra virksomheten - før fradrag for premien. Premien kan den næringsdrivende trekke fra i næringsinntekten, slik at innskuddet reduserer både pensjonsgivende og alminnelig inntekt. Skatteeffekten er dermed inntil 51 prosent. Det er ikke noe krav til arbeidstid. Ektefeller som deler inntekt fra næringsvirksomhet, har mulighet til å tegne tjenestepensjon begge to. Driver man virksomheten i eget AS, beregnes innskuddet av lønnen som tas ut. Innskuddet behandles som en ordinær driftsutgift i ASet, og det må betales arbeidsgiveravgift på vanlig måte (av selve innskuddet og omkostninger). På samme måte som for andre ansatte er innskuddet skattefritt for eier. I deltakerlignet (ansvarlig) selskap, for eksempel DA, ANS eller indre selskap, er grunnlaget det eier har tatt ut i arbeidsgodtgjørelse. Også her behandles innskuddet som en ordinær driftskostnad. Selskapet skal

ikke betale arbeidsgiveravgift. Frilansere er trygdemessig og arbeidsrettslig likestilt med selvstendig næringsdrivende. De har altså et like stort behov for sikring og sparing. Frilansinntekt behandles skattemessig som ordinær lønnsinntekt. En frilanser er altså henvist til å kreve fradrag på ordinær måte i selvangivelsen.

Innskuddsfond I tillegg til årets innskudd er det også mulig å få fradrag for innbetaling til et såkalt innskuddsfond. Ved å benytte dette kan man redusere inntekten i år med store overskudd, og bruke av innskuddsfondet til å betale innskudd i år hvor inntekten er lavere. Fradraget for innskudd til innskuddsfond er begrenset til 50 prosent av snittet av årets innskudd, og siste to års innskudd. Eksempel: Innskudd 2007: 20.000 kroner, 2008: 30.000 kroner, 2009: 18.000 kroner. I snitt: 22.666 kroner. Maksimalt fradrag for innbetaling til innskuddsfond blir 13.333 kroner.

Også uførepensjon

drivende også får fradrag for visse typer uføredekning. For eksempel vil premie for premiefritak for uførhet (tegnet etter foretakspensjonsloven) gi rett til fradrag. Ved å tegne forsikring for premiefritak sikrer man seg at forsikringsselskapet betaler innskuddet for pensjonssparing frem til pensjonsalder hvis man selv skulle bli ufør. I tillegg gis det fradrag for to andre risikodekninger: uførepensjon og ytelser til etterlatte. Vilkåret for fradraget er at uførepensjonen og etterlattedekningen er knyttet opp til en pensjonsspareavtale etter innskuddspensjonsloven, og at man følger grensene i foretakspensjonsloven kapittel 6 og 7. Premie for risikodekninger kommer i tillegg til den maksimale innskuddsgrense på 4 prosent. Hvorfor uføreforsikring er viktig? Maksimal uførepensjon fra Nav etter dagens regler er i overkant av 230.000 kroner årlig. Det er altså det man har å leve av hvis man er syk lenger enn ett år og er henvist til arbeidsavklaringspenger (tidligere blant annet attførings-, rehabiliteringspenger) eller uførepensjon.

Fra 2007 ble fradragsretten utvidet slik at den næringsSKATTEBETALEREN 1-2010

PRIVATØKONOMI

Dette er frynsego

Det strammes inn i mange bedrifter, og kanskje krymper også lønnstillegget. Men det finnes løsninger som kan være en svært god erstatning for økt lønn. Eller kanskje et tillegg til den. Av Joachim Johannessen

SKATTEBETALEREN 1-2010

Hvis man skal legge til grunn spådommene i statsbudsjettet om forventet lønnsvekst på 3,5 prosent i 2010, er det kanskje ikke grunn til å ha de store forventningene til årets lønnsforhandling. Men selv om det ikke er så mye å hente rent lønnsmessig, kan du forsøke å forhandle deg frem til noen gunstige frynsegoder og få en økonomisk gevinst som kompenserer for manglende lønnsøkning. Når vi snakker om frynsegoder så vil dette typisk være noe du får fra arbeidsgiver, men som ikke er penger. Aviser, forsikring, behandlingsutgifter, barnehage, utdannelse, lån i arbeidsforhold og telefon er noen eksempler. I skatteretten omtales disse ofte med en annen samlebetegnelse – naturalytelser. I utgangspunktet er frynsegoder skattepliktige - som lønn, men det finnes særregler som innebærer at frynsegodene kan være helt eller delvis skattefrie. Dermed kan det enkelte ganger være gunstigere med frynsegoder fremfor økt lønn. Det kan være greit å vite at det ikke

beregnes feriepenger på frynsegoder, uavhengig av om de er skattefrie eller skattepliktige. For skattefrie frynsegoder opparbeider man seg heller ikke pensjonspoeng.

Utdanning Et av de gunstigste frynsegodene er å få arbeidsgiver til å dekke kostnader til utdanning. Det vil typisk være utgifter til undervisning, eksamensavgift, skolebøker og annet materiell knyttet til utdanningen (for eksempel hjemme-pc), reise til undervisningsstedet, samt merutgifter til kost, losji og besøksreiser dersom utdannelsen medfører opphold utenfor hjemmet. For at du skal kunne få dekket disse utgiftene skattefritt stilles det et krav til at utdanningen gir kompetanse som kan benyttes i arbeid hos din nåværende arbeidsgiver. Intern utdanning i bedriften er fullt ut skattefritt, men ved ekstern utdanning er det noen ekstra vilkår. For det første kan man ikke få dekket utgifter ved fulltidsstu-

dier utover en varighet på fire semestre. Ved deltidsstudier vil man likevel kunne få dekket utgifter selv om ”studieperioden” overstiger 20 måneder. Hvis du deltar på flere kortere kurs som til sammen har varighet på over 20 måneder, vil dette være skattefritt når kursene ikke bygger på hverandre eller leder til en bestemt utdanningsgrad. Hvis utdanningen overstiger to måneder, er det i tillegg et krav om at du må ha vært ansatt i heltidsstilling hos din arbeidsgiver i mer enn ett år når studiene starter. For deltidsansatte kreves tilsvarende lenger ansettelse.

Gunstige lån Norges Bank har allerede begynt å øke styringsrenten. Det er med på å gjøre lån fra arbeidsgiver ekstra gunstig. I utgangspunktet skattlegges du for fordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold hvis renten er lavere enn normrentesatsen, som fastsettes annenhver måned av Finansdepartementet. I 2010 er normrenten for januar og februar måned på 2 prosent, mens den er på 2,25 prosent i mars og april. Dette innebærer at du vil kunne låne penger til en rente på 2 2,25 prosent i de fire første månedene av 2010 uten at det utløses noen skatt. Du skal lete lenge for å finne en tilsvarende gunstig lånerente hos de ulike kredittinstitusjonene. I tillegg henger normrenten vanligvis etter når Norges Bank setter opp sine renter. Dermed kan det være smart å sjekke med arbeidsgiver før man banker på døren til sin bankforbindelse.

Hva kan du spandere?

dene du vil ha

Et glass vin til maten kan føre til at du ikke får fradrag. Nå kan det bli slutt på dette. Av Kjell Magne Ryland

Hvis du bare trenger et lite, kortvarig lån, er reglene veldig gunstige. Du vil kunne låne inntil kr 43.729 kroner (3/5 G (Grunnbeløpet i folketrygden)) rentefritt, forutsatt at du tilbakebetaler lånet innen et år.

Barnehageplass Skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageplass er også et meget lukrativt frynsegode. Arbeidsgiver kan nemlig yte et skattefritt tilskudd til barnehageplass dersom barnehagen kan anses som en bedriftsbarnehage. Vilkårene er at arbeidsgiver, gjennom kapitalinnskudd eller eierandel, disponerer reserverte barnehageplasser. Arbeidsgiver må videre ha vedtektsfestede rettigheter med hensyn til antall barnehageplasser og innflytelse over driften som samsvarer forholdsmessig med eierandelen/innskuddet. Dersom vilkårene ikke er oppfylt vil arbeidsgivers dekning være skattepliktig i sin helhet. Med virkning fra 2007 ble det i tillegg innført skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageplasser som ikke oppfyller vilkårene for å være bedriftsbarnehage. Det er en forutsetning at utgiftene går til dekning av plasser for de ansattes egne barn og at det reelt sett er arbeidsgiver som dekker utgiften. Det vil bare være skattefritak dersom arbeidsgivers dekning gjelder beløp utover maksimalprisen. Maksimalprisen for 2010 er på 2.330 kroner. Skattefritaket er begrenset til maksimalt 3.000 kroner per måned per barnehageplass. Hvis egenbetalingen er la-

vere enn maksimalprisen, er differansen mellom maksimalpris og egenbetaling skattepliktig. Det er ikke noe krav om at det faktisk betales egenandel for å kunne få skattefritak på inntil kr 3.000, men hvis det ikke betales egenandel, så vil hele beløpet opp til maksimalprisen anses som skattepliktig tilskudd. Eksempel 1: Kostnadene til barnehageplass er på kr 6.000 per måned. Foreldrene dekker selv maksimalprisen på kr 2.330, mens bedriften dekker det overskytende kr 3.670 (kostnadene opp til kr 6.000). Foreldrene vil da kunne motta kr 3.000 skattefritt, men må skatte av det beløpet som arbeidsgiver dekker utover kr 3.000, dvs. kr 670. Eksempel 2: Kostnadene til barnehageplass er på kr 6.000 per måned. Foreldrene dekker selv kr 1.000, mens bedriften dekker det overskytende, dvs. kr 5.000. Differansen mellom maksimalpris (kr 2.330) og foreldrenes egenandel (kr 1.000), dvs. kr 1.330, vil være skattepliktig. Når det gjelder bedriftens dekning av kostnadene over maksimalprisen, så vil foreldrene kunne motta kr 3.000 skattefritt, mens de resterende 670 kroner vil være skattepliktige. Eksempel 3: Kostnadene til barnehageplass er på kr 6.000 per måned. Bedriften dekker hele kostnaden på kr 6.000. Da vil hele beløpet opp til maksimalprisen (kr 2.330) være skattepliktig. De neste kr 3.000 vil foreldrene kunne få dekket skattefritt, mens de resterende kr 670 vil være skattepliktige.

Når du spanderer et måltid på en kunde eller forretningsforbindelse er det i utgangspunktet å regne som representasjon. Representasjonsutgifter er det som hovedregel ikke fradragsrett for. Men det er gjort unntak for beskjeden representasjon i form av bespisning under forutsetning av at følgende vilkår er oppfylt: G Den som krever fradrag er næringsdrivende, G kostnaden må knytte seg til virksomheten, G bespisningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer eller tjenester, G bespisningen finner sted på arbeidsstedet, eller hvis det ikke er kantine eller annen rimelig serveringsmulighet der, på spisested i nærheten, G det ikke serveres vin eller brennevin, G kostnadene ved servering på spisested utenfor arbeidsstedet ikke overstiger 360 kroner per person og G bilaget angir formål, og hvilke personer som deltar. Når kostnader til bevertning av forretningsforbindelser er fradragsberettiget etter vilkårene ovenfor, kan det også kreves fradrag for kostnader vedrørende eier, ansatt, styremedlem o.l. som deltar i bevertningen. Overskrides beløpsgrensen på 360 kroner, er ingenting fradragsberettiget. Tilsvarende er tilfelle dersom det i forbindelse med måltidet serveres vin eller brennevin. Finansdepartementet har imidlertid tatt initiativ overfor Skattedirektoratet for å få vurdert om det fortsatt er behov for å skille mellom vin og øl i bespisningsreglementet. Det kan således se ut som om vi i alle fall får en viss oppmykning av dette regelverket. Foreløpig må man imidlertid ta til takke med øl til maten.

Andre goder I de tilfellene hvor bedriften har en innskuddsbasert eller ytelsesbasert pensjonsordning og lønnsforhandlingene gjennomføres for alle ansatte under ett, kan det være gunstig å prøve å forhandle seg frem til at arbeidsgiver innbetaler mer hvis maksimalgrensene ikke allerede er utnyttet. Arbeidsgiver kan maksimalt innbetale 5 prosent av lønn mellom 1 G (Grunnbeløpet i folketrygden) og 6 G og 8 prosent av det overskytende inntil 12 G. Så i de tilfellene hvor arbeidsgiver bare innbetaler

minimumsbeløpet på 2 prosent, vil det være gunstig med en økning siden arbeidsgivers premieinnbetaling er skattefri for de ansatte. Det finnes en rekke andre frynsegoder enn de som er nevnt ovenfor. Hvis du er interessert i å lese mer utførlig om andre aktuelle frynsegoder før du møter sjefen til lønnsforhandlinger kan du gå inn på våre hjemmesider ved å klikke deg inn følgende link: http://www.skatt.no/skatt/ tema/frynsegoder/.

SKATTEBETALEREN 1-2010

FOTO: BO MATHISEN

Av Mette Riise

Fradrag for svindel Høyesterett har i nylig avsagt dom1 konkludert med at også privatpersoner kan få fradrag for tap forårsaket av svindel, bedrageri o.l. Dette er tidligere slått fast for tap i virksomhet samt for aksjeselskap sin del, utenfor virksomhet, i den såkalte ”DSC-dommen” fra 20072. Det finnes ingen definisjon av begrepet svindel i den norske skattelovgivningen – men enkelt sagt kan man si at svindel er å skape illusjoner hos motparten, forventninger som ikke blir oppfylt.

Kort om dommen Svein Tore Samdal krevde ved ligningen for 2005 fradrag for tap som oppstod da hans investeringer gikk tapt på grunn av svindel. Han inngikk i 2003 avtale med et spansk selskap om rett til å kjøpe to leiligheter i et planlagt leilighetskompleks i Spania med sikte på å selge rettighetene videre, og betalte senere samme år et forskudd på 15 prosent av kjøpesummen. Pengene ble

SKATTEBETALEREN 1-2010

imidlertid aldri satt på sperret konto, slik avtalen var med det spanske selskapet, og bortsett fra en mindre tilbakebetaling var pengene tapt da selskapet i 2005 ble tatt under konkursbehandling. Totalt var tapet på 881.000 kroner. Fradraget ble ikke godkjent av ligningsmyndighetene og Samdal reiste sak. Tingretten var enig med Samdal og mente at han hadde krav på tapsfradrag. Frostating lagmannsrett avsa dom med motsatt resultat av tingrettens, mens Høyesterett kom til at skattyter hadde fradragsrett.

Fradragsretten Etter langvarig praksis er det slått fast at næringsdrivende kan gis fradrag for tap i virksomhet forårsaket ved tyveri, svindel, underslag eller bedrageri, se blant annet Rt.1936 s. 326 hvor et selskap fikk fradragsført et tap knyttet til underslag av et større beløp fra en av selskapets egne funksjonærer. For tap utenfor virksomhet må fradragsretten hjemles i skatteloven § 6-2 første ledd eller hovedregelen i § 6-1. Ved typiske svindelsituasjoner vil skattyter ikke tilfredsstille kravene for fradrag for realisasjonstap et-

ter § 6-2 første ledd. Et av vilkårene for fradrag etter denne regelen er at det er skjedd en realisasjon, og dette forutsetter igjen at skattyter har blitt eier av formuesgjenstanden. Som en følge av svindelen kommer gjerne ikke vedkommende skattyter i eierposisjon.3 Dette kan selvsagt variere. Eksempelvis dersom en kan vise til at bedrageriet/svindelen skjedde senere i tidsforløpet enn det som var tilfelle i denne sak. Høyesterett går ikke inn på spørsmålet om fradragsrett etter § 6-2 første ledd i Samdalsaken. Når tapet ikke er pådratt som ledd i en realisasjon eller i virksomhet, jf. § 6-2 første og annet ledd, blir spørsmålet om tapet kan trekkes fra i inntekten etter hovedregelen om fradrag i § 6-1 første ledd. To vilkår må være oppfylt for å få fradrag etter bestemmelsen. Skattyter må for det første ha pådratt seg en kostnad, dvs. en formuesoppofrelse, og for det andre er det krav om tilknytning mellom oppofrelsen og en skattepliktig inntekt.

Kostnad Også et rent formuestap kan anses som en kostnad i denne sammenheng, jf.

rettspraksis. Et formuestap ved at Samdal urettmessig ikke mottok rettigheter til eiendom selv om deler av kjøpsverdien var betalt, ble ansett som en kostnad i henhold til § 6-1 første ledd. Tilsvarende fikk skattyter (et aksjeselskap) i ”DSC-dommen” medhold i at det forelå en oppofrelse idet det var betalt for aksjer som ikke var blitt overført til skattyter. Dette vilkåret voldte med andre ord liten tvil i begge de omtalte sakene som har vært for Høyesterett vedrørende svindel utenfor næring. Hvorvidt kostnaden knytter seg til formuesobjekter i form av fordringer eller en konkret formuesgjenstand vil også kunne få betydning i forhold til skattyters fradragsrett, se mer om dette nedenfor. Hvorvidt det foreligger en oppofrelse i den enkelte sak må imidlertid vurderes konkret.

Tilknytning Kostnaden, oppofrelsen, må også være knyttet til en inntekt som er skattepliktig til Norge. Og det er dette vilkåret som har vært gjenstand for drøfting i de to Høyesterettsdommene som det er referert til her. For privatpersoner vil tap

SKATTEFAG utenfor virksomhet ofte være av privat karakter, og dermed ikke være tilknyttet skattepliktig inntekt. Svindel i seg selv utløser med andre ord ikke direkte en rett til tapsfradrag. Det er skattytere med en berettiget tro på at de investerte i noe som skulle gi skattepliktig avkastning/gevinst, men hvor de ble svindlet i ervervet, som kan kreve tapsfradrag. En skattyter kan altså ikke kreve fradrag for tap oppstått ved kjøp av eksempelvis bil eller båt på privat hånd. I vurderingen av om det foreligger tilstrekkelig tilknytning må en ta utgangspunkt i om formålet med oppofrelsen henger sammen med en skattepliktig inntekt. I DSC-dommen, også referert i Samdal-dommen, uttalte Høyesterett at oppofrelsen må sees i en større sammenheng enn kun det umiddelbare formål, som i disse sakene var å motta motytelse i form av aksjer/rettigheter til leiligheter. Formålet med oppofrelsene sett i en helhet var forsøk på å oppnå skattepliktige inntekter ved videresalg. I DSC-saken uttalte Høyesterett at i vurderingen av selskapets formål med aksjeinvesteringen ble det vektlagt at investeringsforsøket var kommet langt, og at DSC hadde oppfylt sin del av avtalen og utbetalt vederlag for aksjene.

Unntak Høyesterett åpner imidlertid for at det i spesielle unntak-

stilfeller kan bli tale om å nekte fradrag fordi kostnaden/investeringen ikke anses formålstjenlig. Ved slike unntak vil altså tapet (kostnaden) ikke vurderes som tilstrekkelig tilknyttet skattepliktig inntekt fordi investeringen objektivt sett ikke var egnet til å gi inntekter. Sentralt i denne vurderingen vil være om skattyter har oppfylt rimelige krav til aktsomhet4. Høyesterett uttaler i Samdal-dommen at skattyter ”undersøkte ut frå kva han meinte å vere relevant, både med tanke på at han nytta 108 000 euro til investeringa, og med tanke på at han skulle få verdistigning og dermed forteneste på investeringa. Om vurderinga var dårlege eller gode (…) kunne han [ikke] vite før i ettetid.”. Retten la vekt på at domstolene ikke skal sensurere forretningsskjønnet til den som gjennomfører en investering eller tar på seg en kostnad. Men det oppstilles altså en adgang for å nekte fradragsføring av tapet, selv om tilknytningskravet som utgangspunkt er oppfylt, for de tilfeller der skattyter har vist liten grad av aktsomhet i forhold til vurderingen av investeringen/ervervet og der skattyters siktemål med å oppnå skattepliktig gevinst objektivt sett er så klart uegnet til å skape inntekt. Hvor aktsomhetsgrensen går lar seg ikke klart oppstille. Men så lenge en foretar investeringer av en art som mange har gjort, og som ofte har gitt gevinst og som tidvis har gitt tap –

samtidig som en har foretatt de undersøkelser som en mener er relevant i forhold til kjøpet/investeringen, så vil nok dette i de fleste tilfeller være et vektig argument som taler imot at unntaksregelen kan anvendes.5

Rekkevidden Gjennom dommene er fradragsretten for tap utenfor næring oppstått ved svindel klargjort, og det er klart at dommen kan få betydning for en rekke andre skattytere enn akkurat Samdal og DSC. Mener du at du er blitt svindlet og investeringen/kjøpet ble gjort med berettiget tro om at du ville få en gevinst som du skulle skatte av i Norge kan du som utgangspunkt kreve fradrag i selvangivelsen, eventuelt klage på skatteoppgjøret. Men vær klar over at det er en sondring mellom håndfaste formuesobjekter, som det er snakk om i dommene, og tap på fordringer (krav). Fordringer kan eksempelvis være at du har ytt et lån til et selskap, som senere svindler deg – slik at ditt krav på selskapet har gått tapt. For enkle fordringer er det som hovedregel ikke fradragsrett for tap utenfor virksomhet, mens det for tap av håndfaste formuesobjekter utenfor virksomhet kan være fradragsrett etter ovenstående regler. Skattedirektoratet har kommet med en uttalelse den 17. desember 2009 hvor det legges til grunn at andre skattytere som har blitt svindlet i samme sak – også

bør få samme skatterettslig behandling som Samdal – uavhengig av hva intensjonen bak ervervet var. Dette utgangspunkt innskrenkes imidlertid betydelig i ny uttalelse fra Skattedirektoratet den 6.januar 2010, der direktoratet presiserer at det kun er skattytere hvor endringsfristen på tre år ikke er gått ut som kan kreve fradrag på bakgrunn av Samdal-dommen – og ikke de skattytere hvor saken anses avsluttet. Ettersom de aktuelle tapene i denne sak skriver seg fra inntektsårene 2004 og 2005 er det i praksis stort sett skattytere som har gått til sak som har rett på fradrag ettersom den ordinære tre års klagefristen som utgangspunkt medfører at sak vedrørende aktuelle ligningsår anses avsluttet.

2 3 4 5

Av 20. november 2009 (HR-2009-2190-A) Inntatt i Rt. 2007 s. 1822 DSC-dommen avsnitt 36 Samdaldommen avsnitt 44 Samdaldommen avsnitt 44

SKATTEBETALEREN 1-2010

Du bestemmer lønnen selv Hvis du er arbeidende eier er det nå opp til deg selv å bestemme din egen lønn. Av Trond Olsen

SKATTEBETALEREN 1-2010

Skattedirektoratet fastslo i fjor vår at det er stor grad av valgfrihet for arbeidende eiere i forhold til om de vil ta ut arbeidsvederlag fra eget selskap. Valgfriheten innebærer at du ikke behøver å ta ut lønn i det hele tatt, og alternativt selv kan bestemme størrelsen på arbeidsvederlaget. Det er også tillatt å ta ut overskudd som utbytte/utdeling istedenfor lønn/arbeidsgodtgjørelse, uten at skatteetaten omklassifiserer til arbeidsinntekt. Skattemyndighetene har altså avklart en uklar rettstilstand, og endret standpunkt i forhold til spørsmålet om tvangslønn i ”sparegrisselskapene”. Skattekontorene har tidligere antatt og varslet om at det kan være grunnlag for å tvangsmessig tilordne lønn til en aktiv aksjonær eller deltaker som tar ut ingen eller lav lønn i forhold til arbeidsinnsatsen. Spørsmålet om tvangslønn har vært heftig diskutert etter skattereformen i 2006, og klargjøringen av rettstilstanden kunne med fordel ha kommet tidligere. For det er først i en artikkel 24. mars 2009 på hjemmesiden til Skatteetaten at skattemyndighetene snur, og klargjør hvordan reglene skal forstås når det gjelder gjennomskjæring og

tvangslønn for eiere i aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper etter skattereformen.

Klargjøring av rettstilstanden I artikkelen viser Skattedirektoratet til at Finansdepartementet i forarbeidene til skattereformen har uttalt at gjennomskjæring generelt er et lite hensiktsmessig virkemiddel for å bøte på systemsvakheter i form av betydelige ulikheter i satsstrukturen for ulike inntektsarter (Ot prp nr 92 (2004-2005) pkt 1.8.2.3). Ved at det er innført skatt på høye utbytter og gevinster, vil det være mindre interessant om inntekten beskattes som kapitalinntekt eller som arbeidsinntekt. Det vises også til Finansministerens svar til Stortinget av 30. mai 2008, hvor det er påpekt at skjermingsmetoden er utformet på en slik måte at det vil ha liten betydning for den samlede skattebelastning over tid om utdeling skjer tidlig eller senere. Så lenge marginalskattesatsen på utbytte /gevinster og lønn er tilnærmet lik, vil incentivet til tilpasninger være vesentlig redusert. Det blir da lite behov for å benytte gjennomskjæringsregler. Skattedirektoratet viser til forarbeidene og ovennevnte

FOTO: BO MATHISEN

DITT VALG: Om du vil ta ut penger i lønn eller ikke fra et selskap du selv eier er faktisk ditt valg. Nå er det også slått fast av Skattedirektoratet.

uttalelse fra finansministeren, og uttaler at tilsidesettelse ved bruk av skatteloven § 13-1 normalt ikke skal anvendes for å fastsette økt arbeidsinntekt for aksjeeiere og deltakere som er aktive i egne selskaper. Det skal altså være stor grad av valgfrihet for arbeidende eiere i forhold til om de vil ta ut arbeidsvederlag fra selskapet. Direktoratet legger til grunn at denne valgfriheten innebærer å ikke måtte ta ut slikt vederlag i det hele tatt, eller velge størrelsen på arbeidsvederlaget. Det er også tillatt å ta ut overskudd som utbytte/utdeling istedenfor lønn/arbeidsgodtgjørelse, uten at skatteetaten omklassifiserer til arbeidsinntekt.

Vær oppmerksom på spesielle tilfeller! For det presiseres at overprøvelsesadgangen ikke er avskåret i alle tilfeller, og at det er adgang til tilsidesettelse/benytte ulovfestet gjennomskjæring i illojale tilfeller. Slik gjennomskjæring vil ifølge direktoratet kun få anvendelse i et fåtall typer av saker. Det opplyses at Skatteetaten vil følge utviklingen på dette området for å avdekke eventuelle illojale forhold. Videre kan det i visse tilfeller være grunnlag for om-

klassifisering, uten krav om illojalitet. Det gjelder der en eier med liten eller ingen arbeidsinnsats i selskapet får utbetalt en betydelig godtgjørelse for arbeid, for å sikre opptjening av rettigheter etter folketrygdloven. Skattedirektoratet bemerker dessuten at det fortsatt kan være aktuelt å beskatte arbeidende eier av selskap for arbeidsgenerert inntekt, der saken dreier seg om et spørsmål om tilordning av inntekt til riktig subjekt. Dette kan for eksempel være saker der eieren arbeider for et selskap som vedkommende eier indirekte. Forhold i saken som kan ha betydning ved vurderingen, er for eksempel hvem arbeidsavtalen er inngått med, hva den går ut på, hvilket selskap som har risikoen for utført arbeid og hvordan ansvaret for ulike kostnader er fordelt. Se mer om dette i Skattebetaleren nr 5-2009 side 38 vedrørende indre selskaper. Det er også i artikkelen uttrykkelig uttalt at omklassifisering av aksjevederlag til forskudd på lønn (earnout), ikke vil være berørt av de nevnte begrensninger i skattleggingen som følger av uttaksprinsippet og skjermingsmetoden etter skattereformen.

SKATTEBETALEREN 1-2010

Gjestekommentar

Det enkle er genialt Bengt Eriksen

Bengt Eriksen er fotballekspert i TV 2. Han er utdannet økonom og fotballtrener og er tidligere VIF-spiller og Drøbak/Frogn- og Skeidtrener. Han var redaktør i Skattebetaleren i 1996-2005.

SKATTEBETALEREN 1-2010

Jeg var økonomistudent i skattereformåret 1992. Foreleseren i skatterett snakket på inn- og utpust om den nye delingsmodellen, men maktet ikke å overbevise oss om det enkle og geniale ved den. Skatteprofessoren og økonomiprofessoren kjørte debatt i Dagens Næringslivs spalter, men jeg ble ikke særlig klokere av ordvekslingen. Skatt virket å være en tung materie. Det ble ikke mye lettere da jeg debuterte på Skattebetalerforeningens årsmiddag. Vi hadde ikke før satt oss til bords før skatt på seksjonerte næringsbygg ble brakt på banen (hva ellers, hadde jeg nær sagt, vi skulle jo hygge oss!). Jeg fryktet det ville vare i tre retter til ende. For de høyt skattede herrene valgte den møysommelige veien, må vite; det ble trapper i stedet for heis, så å si. De skulle til bunns i saken. Etter å ha lyttet meg gjennom flere etasjer, snek jeg meg ut på det lille rommet. Vel tilbake så høyesterettsadvokaten meg rett i øynene og sa: "Liverpool leder 1-0." Så viste han meg lommeradioen og øreproppen. Han kombinerte like godt den seksjonerte næringsbygg-diskusjonen med Brann-Liverpool i Cupvinnercupen. Da høyesterettsdommeren ved min side så slo fast at den største lykke for ham og kona var å rekke tre fotballkamper på en søndag, lå innledningstemaet i ruiner. Snakk om å få igjen på skatten! Noen måneder senere var det alt annet enn en tilgodelapp jeg fikk i posten. I brevet fra banken fremgikk det at jeg hadde brutt vilkårene for boligsparing for ungdom (BSU). Skattefradrag måtte tilbakebetales. Det viste seg å være bankhåndverk av verste skuffe. Faktum var at en vilt fremmed mann hadde lettet BSU-kontoen min for 30.000 kroner. Men hvis det er sant at bankfolk holder 3-6-3-regelen hellig - 3 prosent på innskudd, 6 prosent på utlån og golf fra klokka 3 - må vel slike blamasjer påregnes. Skatteetaten gjør ikke feil. Det slo min kjære farmor fast. Jeg gikk fra å være et prima barnebarn til en udugelig blåruss. For

etter mine beregninger skulle hun hatt penger igjen på skatten. Skatteoppgjøret viste restskatt på cirka 20.000 kroner. Det hjalp ikke at jeg sa hun hadde fått en hytte på "kjøpet". Hennes navn, adresse og personnummer stemte, men det var en annens tall. Og hytte - dessverre. Jeg håper jeg har illustrert minst to ting: Skatt er vanskelig og feil forekommer. Av den grunn lovpriser jeg Skattebetalerforeningen for at den følger med og passer på, forenkler og påpeker, retter og veileder. Jeg minner om at det er 18 år siden delingsmodellen så dagens lys, men fortsatt plundrer de lærde med å tette skattesatsgapet mellom kapital- og arbeidsinntekt. For å vri litt på Liverpool-legenden Bill Shanklys utsagn: "Skatt er enkelt, men det er vanskeliggjort av eksperter." Eller skulle det kanskje ha stått politikere til slutt! Ikke alle tar det like lett som fotballspillere. En resonnerte seg frem til at han ikke kunne betale skatt av pengene han vant på casino i utlandet. Han hadde jo brukt opp pengegevinsten. Det er snev av logikk i slutningen, men jevnt over hviler den på en kortslutning. Skattesystemet er heldigvis ikke blottet for prinsipper. Brann-Liverpool endte for øvrig 1-1, men det husker vel alle som er interessert i skatt!

VI SVARER DEG

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift her i

Fradrag for forsikring

Beregne formuesverdi

Stemmer det at alle kan trekke fra utgifter til sykeforsikring på selvangivelsen? I tilfelle hvilken post?

Utgifter til frivillig sykeforsikring på inntil 700 kroner er fradragsberettiget etter skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d. Hvis du er vanlig lønnsmottaker, vil denne kostnaden inngå i minstefradraget slik at du

ikke kan kreve fradrag for disse 700 kronene i tillegg til minstefradraget på inntil 70.350 kroner (2009). Gjennom minstefradraget anses du å ha fått fradrag for alle kostnader som relaterer seg til lønnsinntekten din. Hvis du derimot er næringsdrivende uten en lønnsinntekt ved siden av, kan du fradragsføre 700 kroner i selvangivelsens post 3.2.18. Hilsen Joachim

Beskatning av pokergevinster Hvordan skal beskatning av pokergevinster skje?

I utgangspunktet er tilfeldige gevinster over 10.000 kroner skattepliktig med 28 prosent (som kapitalinntekt), mens alle beløp under denne grensen er skattefrie. Når det gjelder nettpoker har skattemyndighetene fortolket dette slik at en kan vinne inntil 10.000 kroner skattefritt per turnering. Det vil si at du på en kveld kan ha mange gevinster på 10.000 kroner og slippe skatt, så lenge utbetalingene skjer over flere omganger. Hvis gevinsten er over 10.000 kroner blir det skatteplikt fra første krone. I gevinstberegningen gis fradrag for kostnader som er direkte knyttet til den skattepliktige gevinsten, som for eksempel ”startkontingent” (buy in) og evt. senere rebuys eller add-ons. Se nærmere om dette i Lignings-ABC 2009 s. 1063.

SKATTEBETALEREN 1-2010

Vær imidlertid klar over skattemyndighetene kan fravike utgangspunktet om at slike inntekter skal skattelegges som kapitalinntekt, og anse dine pokerinntekter som inntekter fra næringsvirksomhet, og da er skattesatsen på inntil 51 %. Poker regnes som næringsvirksomhet når aktiviteten, spillingen, er så omfattende at inntektene til en viss grad må sies å være bestemt ut fra aktiviteten, og ikke bare tilfeldigheter. Aktiviteten må ha en viss varighet og omfang. Om disse vilkårene er oppfylt beror på en konkret helhetsvurdering. Hvis pokerspillingen først blir regnet som virksomhet vil du også få fradrag for alle utgifter. Legg merke til at det er egne formelle plikter for næringsdrivende, blant annet skal det betales forskuddsskatt og leveres næringsoppgave etc. Hilsen Mette

Jeg er pensjonist, men har i tillegg leieinntekter fra utleie av et 300 kvm stort butikklokale. Jeg leverer vanlig utleieskjema, og skatter av netto inntekt med 28 prosent skatt. Er det riktig at jeg nå må beregne ny ligningsverdi av butikklokalet?

Ja. Fra 2009 er det innført nytt system for å beregne formuesverdi på næringseiendom. Ligningsverdien settes til 40 prosent av en antatt markedsverdi. Beregningen tar utgangspunkt i netto leieinntekt. Netto leieinntekt er årets brutto leieinntekt minus et standardfradrag på 10 prosent. Antatt markedsverdi finner du frem til ved å dele

netto leieinntekt med en kalkulasjonsfaktor som for 2009 er 0,09. Er brutto leieinntekt på lokalet 80.000 kroner, blir beregningen slik: Netto leieinntekt 72.000 kroner/ 0,09 = beregnet markedsverdi 800.000 kroner. Ligningsverdien er da 40 prosent av 800.000 kroner, altså 320.000 kroner. Den nye metoden for verdsettelse gjelder for alle eiendommer som er næringseiendommer (lager, butikk, produksjon osv.), uavhengig av om den som leier ut regnes som næringsdrivende eller ikke. Beregningen gjøres i skjemaet RF-1098. Hilsen Gry

Hilde Alvsåker Avgiftsrådgiver

Joachim K. Johannessen Advokatfullmektig

Torbjørg Kylland Skatterådgiver

Rolf Lothe Advokatfullmektig

Gry Nilsen Advokat

Trond Olsen Advokat

Mette Riise Advokatfullmektig

Kjell Magne Ryland Skatterådgiver

Therese Gjerde Advokat

Skattebetaleren

Bør jeg drive virksomhet i NUF? Jeg skal starte egen virksomhet fra lokaler i min egen bolig. I utgangspunktet hadde jeg tenkt til å starte opp som enkeltpersonforetak, men så er det så mye snakk om NUF… Er det noe jeg bør vurdere? Hvordan er skattereglene for et NUF?

Først har jeg lyst til å si litt om begrepet NUF. Mange synes dette begrepet er litt ullent, og vet ikke helt hva det innebærer, men så snart man får definert nærmere hva et NUF egentlig er, så blir det ofte klarere hvilke regler som gjelder. Et NUF er et selskap som er opprettet i utlandet som drives fra Norge. Det utenlandske selskapet får dermed en norsk avdeling, derav navnet NUF – Norsk Utenlandsk Foretak. Den skattemessige behandlingen av NUFet i Norge avhenger av hva slags type selskap det utenlandske selskapet er. Det mest vanlige i Norge er kanskje å ha et NUF av et britisk Limited (Ltd.)-selskap. Et Ltd.-selskap kan sammenlignes med et norsk AS. Den norske avdelingen – NUFet – av et engelsk Ltd.-selskap blir dermed å behandle på samme måte som et norsk AS i skattemessig forstand. Dersom selskapet i utlandet derimot skulle vise seg å være sammenlignbart med et norsk enkeltpersonforetak, så blir også NUFet å behandle som et enkeltpersonforetak skattemessig.

Det betyr at man må tenke norsk også når man har med NUF å gjøre. Poenget i denne sammenheng er at man må være sikker på at det er et AS-lignende selskap man oppretter i utlandet for at det skal være noe vits i å vurdere dette fremfor et norsk enkeltpersonforetak. Vil du drive virksomheten i et ”AS” NUF så gjelder de samme skatteregler om fradrag, lønn, arbeidsgiveravgift, utbytte mv som for et helt ordinært AS i Norge. Selskapet får fradrag for alle kostnader knyttet til skattepliktig inntekt. Du har ”aksjer” med skjerming i NUFet og kan ta ut (skattefritt eller skattepliktig ) utbytte, osv. Du kan være ansatt i NUFet, og få utbetalt lønn, NUFet betaler arbeidsgiveravgift og innberetter/foretar skattetrekk etter skattekort på lønnsutbetalingene.Du personlig får fradrag som lønnsmottaker – for eksempel minstefradrag. Du kan også motta hjemmekontorgodtgjørelse. Dersom selskapet bruker lokaler i din private bolig, og disse kan karakteriseres som selskapets kontor, kan NUFet betale deg en leie for bruken av kontoret. Slik inntekt vil som regel være skattefri for deg som eier. Merk at det ikke kan betales mer enn markedsleie, og at skatteetaten er ganske restriktive her. Det er f. eks. grenser for hvor høy markedsleien kan være for leie av en del av en privat bolig i et villastrøk kontra et kon-

torlokale i et næringsområde. Du kan lese mer om hjemmekontor og selskapskontor i Lignings-ABC under stikkord ”Bolig – fritakslignet bolig og fritidseiendom” kapittel 6 og ”Bolig – egen bruk i ervervsvirksomhet”. Den største forskjellen på AS og NUF per i dag er kravene til aksjekapital og revisjonsplikt. Det er ingen krav til aksjekapital for et NUF. Kapitalkravet følger reglene der selve selskapet er registrert, og det betyr normalt ingen eller helt bagatellmessig kapitalkrav. NUFet har ikke revisjonsplikt i dag, men det kan komme. Forslag om dette har vært på høring. NUF har plikt til å registrere seg i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Det er også viktig å merke seg at man som regel får forpliktelser i utlandet også når man har et utenlandsk selskap. Dette er f.

eks. tilfelle for et Ltd. Jeg vil anbefale at du får hjelp fra noen som kan dette for å sørge for at pliktene dine der oppfylles slik at det utenlandske selskapet ikke slettes, pådrar seg gebyrer e.l. At selskapet slettes i Storbritannia innebærer at det kke lenger eksisterer et selskap med begrenset ansvar, og at du er fullt ut personlig ansvarlig for NUFets forpliktelser. Det kan også bety utfordringer for NUFets skattemessigebehandling i Norge som ikke er tilsiktet. Det kan f. eks. reises spørsmål om det egentlig ved slettingen har skjedd en realisasjon av selskapet. Selskapet skal i tilfelle for fremtiden beskattes som et enkeltpersonforetak hvilket for eksempel betyr løpende beskatning av alle inntekter i selskapet som næringsinntekt. Hilsen Therese

Ligning i dødsåret for gjenlevende ektefelle Hvordan skal fordeling av formue og gjeld skje i selvangivelsen for 2009 etter at min ektefelle falt fra?

Dersom du har overtatt boet etter din avdøde ektefelle i uskifte, lignes du og din avdøde ektefelle felles for inntekt og formue for inntektsåret 2009. Det skjer med andre ord ingen fordeling av formue mellom ektefellene i og med at det er du som uansett eier formuen og må betale eventu-

ell formuesskatte. Du får et dobbelt fribeløp i dødsåret, slik at det er først når nettoformuen er over 940 000 kroner (i 2009) at du må betale formuesskatt. Overtar du ikke boet uskiftet, oppstår det et dødsbo. Her blir dødsboet skattepliktig for eventuell inntekt fra og med dødstidspunktet (og eventuell formue dersom forhåndsligningen av dødsboet ikke er ferdig til årsskiftet). Hilsen Mette

SKATTEBETALEREN 1-2010

OSS SKATTEBETALERE IMELLOM FOTO: SCANSTOCKPHOTO.COM

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no ADMINISTRASJON: Grethe Bagger Ekrol, markedskoordinator Trond Erik de Flon, markedsansvarlig Astri Fyrand, økonomikonsulent Birgitte Fleischer Hjelle, markedskoordinator (permisjon) Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Stig Flesland, redaktør Magne Moe, økonomiansvarlig Bjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør Jon H. Stordrange, administrerende direktør Inger Vik, kursansvarlig

SKATTEFAGLIG AVDELING: Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Therese Karoline Gjerde, advokat Joachim Johannessen, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver

HYPPIG SITERT: Skattebetalerforeningen er å finne i en avis nær deg, omtrent hele året.

Foreningen i media En stor del av Skattebetalerforeningens arbeid består i å påvirke skatte- og avgiftspolitikken. Et ledd i dette arbeidet er å kommentere aktuelle saker i media, og selv skape debatt om viktige saker. Et mål for å vurdere gjennomslagskraften til foreningen er antall saker i media hvor foreningen er omtalt. I 2009 ble foreningen omtalt i 878 saker i norske medier, eller omtrent 70 saker hver eneste måned.

Ikke overraskende er det selvangivelsesmåneden april som er den travleste, med 205 medieeksponeringer. - Medieoppmerksomhet er viktig for foreningen, både med hensyn til å påvirke skatte- og avgiftspolitikken, men også for å øke kjennskapen til foreningen blant folk flest, sier administrerende direktør Jon. H. Stordrange.

Rolf Lothe, advokatfullmektig Gry Nilsen, avdelingsleder Trond Olsen, advokat

Kurssesongen 2009

Mette Riise, advokatfullmektig

Kurssesongen 2009/10 ble avsluttet 13. januar. Til sammen deltok 2.458 deltakere fra hele Norge på de forskjellige kursene som ble arrangert av Skattebetalerforeningen. Praktisk skatte- og regnskapskurs er fortsatt det mest populære kurset foreningen hadde. I løpet av senhøsten og vinteren ble dette kurset avholdt hele 31 ganger på 25 steder. I tillegg ble det avholdt spesialkurs innen andre deler av skattefaget, og av

Kjell Magne Ryland, skatterådgiver SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

SKATTEBETALEREN 1-2010

disse var det blant annet stor interesse for merverdiavgift og ansvarlige selskaper at interessen var stor. Kurssesongen 2010/11 er nå i planleggingsfasen. - Vi konsentrerer oss om kurs som retter seg mot små bedrifter, og prøver selvsagt å være mest mulig jordnære og praktiske slik at kursdeltakerne har noe konkret igjen for kursdeltakelsen, noe vi vet er viktig for våre kursdeltakere, sier Nilsen.

MEDLEMSKAP 2010 Personlig medlemskap: 435 kroner Bedriftsmedlemskap: 1100 kroner Studentmedlemskap: 220 kroner

Slutter i Skattebetalerforeningen overta ansvaret for den daglige driften fra 1.april og frem til ny administrerende direktør er på plass. Styret i Skattebetalerforeningen er allerede i gang med å finne ny daglig leder for foreningen.

Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer. Elektronisk utgave av SkatteNøkkelen - en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse. Skatte-Nøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post, utgis årlig og er skrevet på en lettfattelig måte. Medlemmer kan få tilsendt Skatte-Nøkkelen i bokform mot porto. Skattefolder`n – En liten folder med utvalg av aktuelle skatte- og avgiftssatser. Gratis telefonbistand inntil 30 minutter per år vedrørende skattespørsmål. Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene.

SISTE DAG FØR PÅSKE: Jon H. Stordrange slutter som administrerende direktør i Skattebetalerforeningen.

Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter. Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker og blader.

Offentlige skattelister Skattebetalerforeningen deltok mandag 11. januar på en høring i Stortingets finanskomite hvor dagens skattelisteordning stod på programmet. Det var tre representanter fra Fremskrittspartiet som i fjor høst fremsatte et forslag om å forby offentliggjøring av skattelistene. - Prinsippet om alminnelig innsyn i skattelistene er ment å skulle bidra til å sikre mulighet til å kontrollere at skattyterne blir behandlet likt. Bruken av listene har imidlertid utviklet seg til å bli noe helt annet. Både i lokal- og riksmedia utarbeides oversikter som neppe kan sies å tilfredsstille andre behov enn “kikkermentaliteten” i deler av befolkningen, skrives det i forslaget fra Frp. Skattebetalerforeningen sa seg i høringen enig med forslagsstillerne om at de ville forby skattelistene, men mente samtidig at det neppe er flertall for dette i dagens Storting, og presenterte derfor en alternativ løsning.

Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen

FOTO: BO MATHISEN

I januar ble det kjent at Jon H. Stordrange har sagt opp sin stilling som administrerende direktør i Skattebetalerforeningen for å begynne som administrerende direktør i NHO-tilknyttede Transportbedriftenes Landsforening. Stordrange, som er utdannet siviløkonom, begynte i Skattebetalerforeningen i 2005. Tidligere har han også jobbet som adm.dir. i Siviløkonomene, og tar dermed med seg en bred erfaring fra forskjellige foreninger inn i den nye jobben sin. - Jeg har vært i Skattebetalerforeningen i over fire år, og dette har vært en spennende og interessant periode. Nå er jeg imidlertid klar for å gå løs på andre utfordringer i en annen type forening, sier Stordrange. Styreleder Åse Bjøntegård beklager Stordranges beslutning. - Styret er svært godt fornøyd med Stordranges innsats både utad og innad i foreningen. Medlemstallet har økt de siste årene, og foreningen har blitt langt mer synlig i den skattepolitiske debatten, sier hun. Oppsigelsestiden er på tre måneder og løper ut 1.april. Frem til den tid vil Stordrange ivareta alle sine ordinære funksjoner. Gry Nilsen, advokat og leder for skattefaglig avdeling i Skattebetalerforeningen, vil

Forslaget går ut på at flere opplysninger fra ligningsoppgjøret blir tilgjengelig for alle, enten gjennom SSB eller på Skatteetatens hjemmesider, men at disse gjøres anonyme. På den måten vil det være mulig å se nærmere på hvordan skattesystemet virkelig fungerer, uten at man trenger å inngå kompromisser med personvernet. For dem som trenger opplysninger om enkeltpersoner vil dette fortsatt være mulig, i henhold til det skisserte forslaget. Men i stedet for at avisene skal kunne legge ut søkbare lister på nettet, mener Skattebetalerforeningen at dette bør forbeholdes det offentlige og at man må logge inn for å identifisere seg før man søker. Dette kan for eksempel gjøres via den offentlige Min Side eller gjennom Skatteetatens hjemmesider. Det er ventet at finanskomiteen kommer med en innstilling i saken i løpet av februar.

Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram. Esso-avtalen – fordelaktig drivstoffavtale. Nordnet-avtalen – handle aksjer til gunstig pris og delta gratis på aksjekurs. 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi. 15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år. Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00.

Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no.

SKATTEBETALEREN 1-2010

Jon kommenterer

Skatteuro og forutsigbarhet Jon H. Stordrange, administrerende direktør

Det kommer stadig utspill om økte skatter og endringer i skattesystemet fra sentrale politikere i regjeringspartiene. Dette reduserer tilliten til politikerne og skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for skattyterne.

SKATTEBETALEREN 1-2010

Foran stortingsvalget høsten 2005 lovet de rød-grønne partiene å holde de samlede skatter og avgifter på 2004-nivå frem til 2009. Dette løftet var ikke så vanskelig å holde fordi det var en sterk økonomisk vekst frem til finanskrisen oppsto høsten 2008. Dermed økte også skattegrunnlaget, og en jevn økning i de offentlige utgifter kunne dermed dekkes inn uten at skattesatsene måtte justeres. Den skattepolitiske debatten mellom regjeringspartiene ble dermed også begrenset, men det ble foretatt en viss omfordeling av skattebyrdene uten at det totale nivået ble endret. Løftet om å holde de samlede skatter og avgifter på 2004-nivå ble gjentatt av de samme partiene foran stortingsvalget sist høst, og dette er også nedfelt i regjeringens styringsdokument, Soria Moria-erklæringen. Imidlertid øker ikke skattegrunnlaget og dermed heller ikke skatteinntektene lenger, handlingsregelen setter begrensinger for oljepengebruken og målrettede bevilgninger i 2009 for å dempe effekten av finanskrisen må reverseres. På den annen side øker de offentlige utgifter kraftig inneværende år, og blant annet vil utgiftene til sykelønnsordningen stige med mange milliarder kroner hvis ikke sykefraværet blir vesentlig redusert. Denne situasjonen har fått finansminister Sigbjørn Johnsen til å be ulike instanser om å se på mulighetene for å kutte budsjettposter med tre til fem prosent for 2011. Han har dermed innsett at også offentlig sektor må sette ”tæring etter næring” og få ned utgiftene for å få en bærekraftig utvikling. Det kan uten tvil foretas innsparinger uten at dette går utover selve tjenesteproduksjonen eller de brukerrettede funksjoner innen prioriterte områder som helse og omsorg, skole og utdanning samt samferdsel. I stedet er det grunn til å se nærmere på effektiviteten innen administrative funksjoner i ulike deler av offentlig sektor.

Dette liker tydeligvis ikke regjeringspartnerne SV og Senterpartiet, som heller vil sende regningen på økte offentlige utgifter til skattyterne fremfor å vurdere om visse budsjettposter kan reduseres. Disse partiene har etter jul kommet med ulike forslag i media til hvordan skattene kan økes. Senterpartiets nestleder ønsker høyere skatt for alle med inntekt mellom en halv og en million kroner, partiets sentralstyre ønsker å heve trygdeavgiften og SVs Heikki Holmås mener at alle kan og vil betale mer skatt. I denne forbindelse vises det til at skattebelastningen i forhold til bruttonasjonalprodukt er høyere i Sverige og Danmark. Det kan dermed virke som om det er et mål i seg selv å ha verdens høyeste skattenivå. At en marginalskatt på bortimot 50 prosent for personer med en middels inntekt vil kunne svekke lysten til å jobbe overtid eller øke omfanget av svart arbeid skaper heller ingen bekymringer. Slike utspill i media bidrar til å redusere tilliten til regjeringen og politikerne generelt, og en heving av skatte- og avgiftsnivået i inneværende stortingsperiode vil være et gedigent løftebrudd. I tillegg skaper hyppige og motstridende skatteutspill fra to av regjeringspartiene usikkerhet, uro og en manglende forutsigbarhet blant skattyterne. Forutsigbarhet er en viktig forutsetning for at private konsumenter og bedrifter kan foreta rasjonelle og langsiktige kjøps- og investeringsbeslutninger. Samtidig kan en økning i inntektsskatten på tre-fire prosent eller 10-12.000 i året, som foreslått fra SVs side, bidra til å velte privatøkonomien til unge i etableringsfasen med moderat inntekt og svært høye faste utgifter fra måned til måned.

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen