Skattebetaleren 03 2014

SKATTEBETALEREN Nr 3 2014

www.skatt.no

Utleieguiden Hvordan velge riktig fond?

La «den sterkeste kraften i universet» jobbe for deg!

Fra fem til ett skjema Fra neste år får arbeidsgivere en helt ny hverdag.

Slik slår det ut.

Bekjemping av svart økonomi i Norge Verktøy med suksess bør benyttes, mener Skattebetalerforeningen.

KOMMENTAR

– Skatteetaten bør ikke glemme at etaten også har et ansvar når det gjelder forvaltning

Millioner av

aha-opplevelser gjennom 30 år Sticos Oppslag - nå med praktiske veivisere Sticos har gjort komplisert regelverk forståelig og tilgjengelig i 30 år. Dine problemstillinger innen regnskap, lønn og personal har vi svaret på. Fagsupport er inkludert dersom du trenger mer hjelp.

I Sticos Oppslag finner du praktiske veivisere som guider deg gjennom ulike arbeidsprosesser trinn for trinn. Du får også generert de dokumentene du trenger for å fullføre prosessen. Veiviserne dekker blant annet kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse, fusjon, stiftelse og avvikling av AS, styremøter, generalforsamlinger, konsernbidrag, samt ansettelse og oppsigelse av ansatte. Slik gjør vi jobben enda lettere for deg.

Se www.sticos.no eller ring 07356 for mer informasjon.

K O M P E TA N S E S E N T E R E T F O R R E G N S K A P, L Ø N N O G P E R S O N A L

Innhold 3 1214 Kongens gate 14 Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skatt.no

FASTE SIDER

Redaktør: Stig Flesland stig.flesland@skatt.no Abonnement: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetaler foreningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 370 kroner.

Annonser: John Larsen, Media Team Telefon: 22 09 69 19 john@mediateam.no Grafisk Produksjon: Medier og Ledelse AS Telefon: 22 310 210 Trykk: Kroonpress, Estland Utgiver: Skattebetalerforeningen ISSN 0333–3868

4 Leder

46

6 Siden sist 8 Vi svarer deg

REVIDERT BUDSJETT 10 Stille før stormen?

Det reviderte nasjonalbudsjettet inneholdt ingen store overraskelser.

12 Innfører aldersgrense for skattesnoking Regjeringen strammer inn på skattelistene.

BOLIG/EIENDOM 13 Verktøy med suksess bør benyttes ROT-fradraget har fjernet svart arbeid i Sverige. Når kommer det til Norge?

16 Utleieguiden Enten du leier ut egen bolig, fritidsbolig eller har en utleiebolig: Dette er guiden for deg.

32 Spørsmål?

For skattespørsmål, ring 22 97 97 10 (hverdager kl. 12–15)

Bruk oss!

Se oppdatert liste over medlemsfordeler på skatt.no

26

22 Fra fem til ett skjema A-meldingen kommer i 2015 – dette er konsekvensene.

24 Arbeidsgiverguiden Du skal ansette noen til å gjøre en jobb hjemme. Hva må du huske?

26 Fem ganger arveavgiften Den kommunale eiendomsskatten favner over (nesten) hele landet.

30 Egnet til å skremme bort de som vil gjøre opp for seg Fire kroner førte til krav på 12.501 kroner fra Skatteetaten.

32 Slik klager du på skatten Skatteoppgjøret har kommet – dette gjør du hvis du finner feil.

34 Hvordan velge riktig fond?

Nordnets spareøkonom kommer med sparetips.

36 Aktuelt fagstoff 40 Skattefag: Nye regler for merverdiavgift på fast eiendom 43 Oss skattebetalere imellom 46 Kommentar: Skattesnyter, skattesnyter!

Skattebetaleren 3 / 2014 3

| SKATTEFRITT |

Stig Flesland

Slutt på papir Hvis du ikke har fått skatteoppgjøret i posten ennå kan det være en veldig god grunn til akkurat det.

S

katteetaten har vært tidlig ute med tanke på overgang til dataalderen, i hvert fall i offentlig sammenheng. Nå tar etaten steget videre og vil ha alle med seg bort fra papirveldet. Det første store steget skjer i forbindelse med årets skatteoppgjør.

Skatteetaten tar som første offentlige virksomhet i bruk et nytt felles kontakt- og reservasjonsregister for offentlig sektor. Med den nye ordningen må tre millioner innbyggere aktivt reservere seg dersom de ikke ønsker å motta informasjon fra Skatteetaten elektronisk. Dette gjelder de som har registrert sin epostadresse og/eller mobilnummer ved innlogging til offentlige tjenester på nett. Dermed vil sannsynligvis de fleste av disse kun motta skatteoppgjøret

«

elektronisk – og ikke på papir.

Og hvis du ble bekymret av å lese dette: Den nye ordningen er frivillig, og dersom du aldri har brukt noen digitale offentlige tjenester og alltid har mottatt skatteoppgjøret på papir, vil du fortsatt få oppgjøret og annen post fra Skatteetaten på papir.

Dette blir uansett et stort steg for mange skattebetalere, men det er et nødvendig steg å ta fra myndighetenes side.

Vi ser på dette med positive øyne, av flere årsaker.

For det første er det grunnleggende positivt at Skatteetaten henger med i utviklingen og jobber med løsninger som, i tillegg til å være fornuftige, også sparer samfunnet for penger. Både papir og porto knyttet til utsendelse av selvangivelse og skatteoppgjør koster store beløp årlig.

Vi frykter at intetanende skattebetalere kommer til å falle for denne type svindelforsøk»

4 Skattebetaleren 3 / 2014

Dernest er det en veldig stor fordel knyttet til elektronisk kommunikasjon, og det er bedret rettssikkerhet. Det vil nå bli langt enklere å dokumentere hva som er kommunisert til Skatteetaten – og hva du har fått som svar. Hvis du bruker denne kanalen i stedet for å ta en telefon kan du, dersom det oppstår en disputt i etterkant, gå tilbake til dialogen med skattemyndighetene og peke på at du har fulgt informasjonen du fikk i utgangspunktet. Eller motsatt. Uansett vil det ligge en trygghet i at dette er lagret.

Det eneste som gjør oss noe usikre med den nye ordningen er de hyppige svindelforsøkene som kommer på epost.

Vi frykter at intetanende skattebetalere kommer til å falle for denne type svindelforsøk – noe som kan svekke den digitale overgangen. Dette er svindel som i dag er relativt lett å gjennomskue ettersom språket i epostene som sendes ut er svært dårlig, men dette kan komme til å endre seg.

Enten Skatteetaten vil det eller ei; etaten har et delansvar når det gjelder å sørge for at norske skattebetalere ikke går på disse svindelforsøkene. SB

Kurs 2014 skatt - avgift - regnskap - økonomi Storbykurs i Palma

08.sep

Palma

Gran Melia Victoria

Fagdager i Oslo

24.sep

Oslo

Hotel Bristol

MVA Bergen

14.okt

Bergen

Hotel Norge

MVA Oslo

21.okt

Oslo

Hotel Bristol

Pensjon og trydepanlegging for næringsdrivende Regnskapsførerdagene MVA Stavanger Utenlandsk arbeidskraft i Norge

22.okt 28.okt 28.okt 30.okt

Oslo Bergen Stavanger Oslo

Hotel Bristol Hotel Norge Clarion Hotel Hotel Bristol

Regnskapsførerdagene MVA Trondheim Skikk og etikk Ektefeller og samboeres rettsforhold Lønn/ A-melding og andre nyheter Arv og skifte Lønn/ A-melding og andre nyheter Årets sydenkurs 2014 Førjulskurs i Berlin

04.nov 04.nov 06.nov 11.nov 12.nov 13.nov 13.nov 13.nov 27.nov

Oslo Trondheim Oslo Oslo Oslo Oslo Stavanger Gran Canaria Berlin

Hotel Bristol Royal Garden Hotel Bristol Hotel Bristol Hotel Bristol Hotel Bristol Clarion Hotel Gloria Palace Royal Hotel Sofitel

Praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015

Praktisk skatte- og regnskapskurs arrangeres 36 ganger i løpet av desember 2014 og januar 2015. Les mer om kursene på skatt.no

Les om alle høstens kurs på skatt.no Skattebetaleren 3 / 2014 5

Siden sist Nytt grunnbeløp

A

lle off entlige ytelser som avhenger av størrelsen på grunnbeløpet i folketrygden øker litt fra og med mai.

Grunnbeløpet i folketrygden øker fra 85.245 kroner til 88.370 kroner, en økning på 3.125 kroner eller 3,67 prosent.

Det gjennomsnittlige grunnbeløpet for 2014 blir 87.328 kroner.

Slik slår det ut Uførepensjonister og andre som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, får en inntektsøkning på 3,67 prosent. Alderspensjon under opptjening oppreguleres også med 3,67 prosent.

Alderspensjonister får en økning i pensjonen på 2,89 prosent. For alderspensjonister øker satsene for minste pensjonsnivå med 3,16 prosent. Etter økningen utgjør satsene følgende: ■ ektefellen har pensjon: 137 768 kroner (lav sats), ■ ektefellen har ikke har pensjon, men årlig inntekt over to G: 160 285 kroner (ordinær sats), ■ enslig pensjonist, samt for pensjonist med ektefelle med inntekt under to G og som ikke har pensjon: 173 274 kroner (høy sats), og ■ forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg: 270 240 kroner (særskilt sats).

Alderspensjoner under utbetaling skal først reguleres med lønnsveksten for de yrkesaktive og fra denne summen fratrekkes 0,75 prosent.

Satsene for minste pensjonsnivå for alderspensjonister reguleres med lønnsveksten og justeres deretter for effekten av levealdersjustering for 67-åringer i reguleringsåret. Grunnbeløpet, uførepensjon og alderspensjon under opptjening skal reguleres fullt ut i samsvar med lønnsveksten for de yrkesaktive.

Nye beløp for minstepensjon ■ Minstepensjon for uførepensjonister etter reguleringen utgjør: ■ Enslig uførepensjonist: 176 736 kroner ■ Gift (med annen minstepensjonist): 163 488 kroner ■ Gift (ektefelle har tilleggspensjon høyere enn ordinært særtillegg): 140 508 kroner ■ Ung ufør enslig: 218 268 kroner

6 Skattebetaleren 3 / 2014

Redusert skattejuks hos søta bror

M

ye taler for at «skattegapet» har krympet i perioden 2007-2012. Men vi kan ikke tallfeste nøyaktig hvor stort gapet er med det tallmaterialet vi har i dag, ifølge Åsa Hagman ved Skatteverket i Sverige.

De svenske skattemyndighetene publiserte tidligere i år en rapport om skattegapets utvikling i perioden fra 2007 til 2012.

Skattegap er en betegnelse som benyttes for å beskrive forskjellen mellom den skatten som teoretisk sett skulle vært innbetalt dersom alle oppfylte sine skatte- og avgiftsmessige forpliktelser og den skatten som faktisk blir innbetalt.

«

I 2007 ble denne forskjellen av Skatteverket beregnet til å være 133 milliarder kroner – eller 5 prosent av BNP eller 10 prosent av den fastsatte skatten. I etterkant har dette beløpet hyppig blitt omtalt i norske medier og i den norske debatten.

Skatteverket anslår nå at skattegapet har krympet, noe man baserer på at holdningene er endret.

Det Skatteverket mener taler for at skattegapet er mindre nå er blant annet at årlige undersøkelser i den svenske befolkningen viser at skattejuks og svart arbeid er mindre utbredt nå enn det var i 2007.

– En tolkning av den positive trenden i de årlige undersøkelsene er at skattegapet har

Vi for vår del, mener det er opplagt at formuesskatten, som faktisk må betales hvert eneste år (i gode som dårlige), gir færre penger igjen til investeringer og nyskapninger.

Risikoviljen svekkes, og det er neppe bra for norsk økonomi på sikt.

Dessuten kommer norske eiere dårligere ut enn utenlandske eiere, som ikke betaler formuesskatt, i Norge.

Redaktør Trygve Hegnar Finansavisen 9. mai 2014

Tall som teller

9 039 904 719 124 378 600 Kommunal eiendomsskatt, foreløpige tall for 2013.

Antall personer med innberettet beregnet fordel ved elektronisk kommunikasjon i 2013.

krympet i løpet av perioden. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad endrede holdninger også gjenspeiles i endret forekomst av svart arbeid og skattejuks, skrives det videre.

Gjennomsnittlig innberettet lønn og honorar for personer over 17 år i 2013.

Er andelen som benytter leveringsfritak for høy?

D

et er Skatteetaten selv som stiller dette spørsmålet i sin publikasjon «Analysenytt». Bakgrunnen for spørsmålet er at man har funnet ut at skattytere med utenlandsk bakgrunn skiller seg ut på viktige områder.

De tar oftere kontakt med Skatteetaten og de leverer selvangivelsen i større grad på papir enn det norske statsborgere gjør.

I tillegg benytter skattytere fra enkelte land seg langt oftere av leveringsfritaket,

altså muligheten til å la være å levere dersom opplysningene i selvangivelsen stemmer, enn det skattytere som kommer fra Norge gjør. For likningsåret 2012 ble leveringsfritak benyttet av 2,9 millioner skattytere. Det utgjør nesten 70 prosent av skattytermassen. I Skatteetatens analyser fremkommer det imidlertid at utenlandske statsborgere fra noen land i høy grad benytter seg av leveringsfritak. For enkelte land benytter over 90 prosent seg av dette.

– En mulig forklaring for den høye andelen

som benytter seg av leveringsfritak, er at mange har flyktningebakgrunn og derfor kan ha relativt enkle selvangivelser. Samtidig ser vi at mange utenlandske statsborgere som kommer til Norge av andre årsaker, for eksempel fra land som Litauen og Filippinene, også i stor grad benytter seg av leveringsfritak.

Dette tyder på at kompleksiteten i selvangivelsen ikke alene kan forklare forskjellen fra norske statsborgere, skriver Skatteetaten i publikasjonen.

Historisk tilbakeblikk på Skattebetalerforeningen Skatteproblem

Feil skatt

Firmabil

Ved siste Stortingsvalg var skattereduksjon samt forenkling og større rettferdighet i skattesystemet en av Høyres merkesaker. Man kan registrere økende frustrasjon hos velgergrupper som ga Høyre sin stemme i tillit til at partiet ville stå ved løftene også i regjeringsposisjon.

Fremskritt, 15. februar 1984

Rikstrygdeverket innrømmer åpent sin brøde. Titusener av alderspensjonister har fått oppgitt feil særfradrag på sin årlige pensjonsoppgave fra trygdekontoret. Resultatet er at de kan ha betalt for mye skatt, i mange tilfeller nesten 5.000 kroner.

Aftenposten, 11. mai 1994

Skjerpede skatteregler har ført til at stadig flere innser at det kan lønne seg å motta bilgodtgjørelse for bruk av egen bil i jobben fremfor å ha firmabil.

– Skatt på firmabiler ligger på et altfor høyt nivå, sier adm. dir. Tore Fritsch i Skattebetalerforeningen – som ikke har firmabil selv.

DN/Hegnar Online, 23. juni 2004

1984

1994

2004

Skattebetaleren 3 / 2014 7

Vi svarer deg

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

Selge tomt?

Fordeling av overskudd

Jeg sitter i uskiftet bo etter min mann som døde i 2013. Han arvet i sin tid en tomt som sitt særeie, og verdien var 400.000 kroner.

Tomteverdien var 1 million kroner på dødsfallstidspunktet. Jeg vurderer enten å selge tomten, eller gi den som gave til min datter. Hun har planer om å bygge hytte, men det kan også bli aktuelt for henne å selge tomten. Har det noen skattemessig betydning om jeg eller hun selger tomten?

Jeg er selvstendig næringsdrivende, og min mann utfører også noe arbeid i næringen. Av den grunn har jeg alltid tidligere fordelt noe av overskuddet på min ektefelle.

I 2013 hadde jeg underskudd, og kan det også fordeles tilsvarende på min ektefelle?

? !

Når førstavdøde gikk bort før 1. januar 2014 vil skattemessig inngangsverdi for lengstlevende ektefelle avhenge av om tomten skal anses ervervet ved dødsfallet til ektefellen eller tidligere.

Når tomten tilhørte avdødes særeie regnes hele tomten som ervervet ved dødsfallet, og inngangsverdien skal settes til omsetningsverdien ved dødsfallet. Det vil si at din skattemessige inngangsverdi blir tomteverdien på dødsfallstidspunktet, som var 1 million kroner.

Fra 2014 er det innført kontinuitet på arv og gaver, og det vil si at gavemottaker/arving må ta over giver/arvelater sine skatteposisjoner, herunder skattemessig inngangsverdi, jf, skatteloven § 9-7. Din datter vil derfor overta din skattemessige inngangsverdi på 1 million kroner ved utdeling av tomten fra uskiftet bo. Hvis tomten senere blir solgt for 1.100.000 kroner, så vil skattepliktig gevinst bli 100.000 kroner uavhengig av om du selger den fra uskiftet bo eller datteren selger etter overtagelsen.

NB! Hvis ektefellen dør i 2014 eller senere vil lengstlevende ektefelle i uskiftet bo overta avdøde ektefelle sin inngangsverdi på halve tomten (felleseie) eller hele tomten (særeie).

Det har altså ingen betydning for gevinstberegningen om tomten tilhørte felleseie eller avdødes særeie.

8 Skattebetaleren 3 / 2014

? !

Underskudd i virksomhet skal tilordnes den av ektefellene som er ansvarlig innehaver av virksomheten, eventuelt begge hvis begge er ansvarlig. En ektefelle som ikke er ansvarlig innehaver, kan ikke får tilordnet andel av underskudd, selv om vedkommende kunne fått tilordnet overskudd etter reglene om felles bedrift på grunnlag av arbeidsinnsats.

Betale trygdeavgift?

? !

Jeg er selvstendig næringsdrivende, og hadde i 2013 bare en positiv personinntekt på 39.000 kroner. Må jeg betale trygdeavgift?

Du behøver ikke å betale trygdeavgift, ettersom det ikke beregnes trygdeavgift når grunnlaget til sammen er lavere enn 39.600 kroner i 2013. Når grunnlaget overstiger grensebeløpet beregnes avgift av hele grunnlaget med 11 prosent for næringsdrivende. Hvis det er mer lønnsomt, så beregnes avgiften til 25 prosent av det grunnlag som overstiger grensebeløpet.

Jan H. Bangen Advokat

Hilde Alvsåker Avgiftsrådgiver

Joachim K. Johannessen Advokatfullmektig

Store advokatutgifter

? !

Jeg har krevd fradrag for store advokatutgifter i forbindelse med en oppsigelsessak med arbeidsgiver, og gitt en grundig redegjørelse i selvangivelsen. Har imidlertid blitt usikker på om det vil redusere minstefradraget?

Kostnader til advokat som har direkte tilknytning til en konflikt om jobben din, for eksempel å få tilbake en stilling på grunn av usaklig oppsigelse, er fradragsberettiget. Dessverre inngår alle slike arbeidsrelaterte utgifter i minstefradraget. Som alternativ til minstefradrag kan du kreve fradrag for de reelle utgiftene du har hatt i forbindelse med jobben. Det er bare dersom dine samlede arbeidsutgifter utgjør mer enn minstefradraget (2013: maksimalt 81.300 kroner) at du har noen glede av å kreve fradrag for faktiske utgifter.

Rolf Lothe Advokatfullmektig

Gry Nilsen Advokat

Frynsegoder

? !

Min arbeidsgiver har inngått en rekke innkjøpsavtaler som gjelder levering av bla. strøm, leiebil mv. hvor prisene er til dels betydelig lavere enn for en vanlig forbruker. Kan de ansatte benytte seg av disse avtalene uten at det får noen skattemessige konsekvenser?

At man som ansatt oppnår rabatterte priser i egenskap av ansatt, og dermed stilles i en bedre situasjon enn andre som ikke arbeider i bedriften, vil normalt bli ansett som en fordel vunnet ved arbeid, og dermed skattepliktig som lønn.

Reglene om personalrabatter kan jeg ikke se at kan brukes her idet «varene» verken produseres eller omsettes som en del av virksomheten I FSFIN heter det: § 5-15-3. Personalrabatter Personalrabatt på varer som produseres eller omsettes i arbeidsgivers virksomhet, regnes ikke som skattepliktig inntekt når rabatten må anses som rimelig og vareuttaket må anses å dekke et vanlig privat forbruk.

Trond Olsen Advokat

Kjell Magne Ryland Skatterådgiver

Svensk aksjeeier

? !

Jeg er svensk, men skattepliktig i Norge. Jeg har en del aksjer i svenske foretak, kjøpt i 2012. Hvordan skal jeg skatte av utbytte? Jeg forstår det som at jeg må skatte ifølge aksjonærmodellen, men hvordan?

Ja, du er omfattet av aksjonærmodellen. En del av utbyttet, «skjermingsfradraget», er skattefritt. Skjermingsfradraget beregnes slik: Det man har kjøpt aksjen for, eksempelvis 200 kroner, ganget med skjermingsrenten, som for 2013 er på 1,1 %. Skjermingsfradraget for denne aksjen i 2013 er dermed 2,20 kroner. Er utbyttet i 2013 på 5 kroner, er dermed skattepliktig utbytte 2,80 kroner.

Anskaff elsesverdien skal du føre inn i aksjeskjemaet RF-1059. Dermed vil du ha et skjermingsgrunnlag, og kan beregne hvor stor del av utbyttet som er hhv skattefritt og skattepliktig.

Skattepliktig utbytte fører du inn i selvangivelsen under poster som ikke er forhåndsutfylt, post 3.1.7.

Hvis du har betalt skatt på utbyttet i Sverige også, kan du kreve fradrag for skatten du har betalt i Sverige ved å fylle ut skjemaet RF-1147. Før opp utbyttet i norske kroner i post 2.4. Hele utbyttet skal føres opp, også den delen som er skattefritt. Den kildeskatten du har betalt i Sverige skal føres i post 1.1.

Vær oppmerksom på at du bare får fradrag for inntil 15 % kildeskatt.

Skattebetaleren 3 / 2014 9

| Revidert nasjonalbudsjett 2014 |

Stille før stormen?

Det reviderte nasjonalbudsjettet inneholdt ingen store overraskelser på noe hold. Dermed retter alle øynene mot oktober 2014 – da statsbudsjettet for 2015 legges frem. Men noen små nyheter var det – om enn i minste laget.

AV STIG FLESLAND

F

ør Høyre og Frp ble regjeringspartier var begge partiene, kanskje spesielt Frp, veldig opptatt av skattyters rettssikkerhet. Etter ganske mange måneder i regjering er det ikke lett å finne igjen dette engasjementet – til tross for at finansminister Siv Jensen viet mye plass til det i dokumentene.

– Vi hadde håpet på et sterkere fokus på rettssikkerhet for norske skattebetalere, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

Han håper like fullt på at det kommer mer i løpet av høsten, ettersom det som kom nå var ganske tynt.

– Vi har store forhåpninger til at regjeringen faktisk leverer på dette punktet. Det som var i revidert budsjett var egentlig ikke noe nytt i det hele tatt, og det meste av det er saker regjeringen har «arvet» og ikke iverksatt selv, sier Lothe videre.

Kapittel for seg selv Blant tingene Finansdepartementet trakk frem i kapittelet som omhandlet rettssikkerhet var det spesielt et kommende lovforslag som fikk omtale, arbeidet med ny skatteforvaltningslov.

«I det norske skattesystemet står masseforvaltning, likebehandling og rettstryggleik sentralt. Samstundes må systemet kunne handtere skattytarar med store ressursar og som legg ned betydeleg innsats for å oppnå skattefordelar som andre ikkje har moglegheit til å oppnå.

I arbeidet for å betre rettstryggleiken for skattytar er regjeringa oppteken av at òg skattytarar utan eit slikt apparat i ryggen skal bli behandla på ein best mogleg måte. Regjeringa har derfor eit særleg fokus på dei administrative sidene av skatteforvaltninga.»

10 Skattebetaleren 3 / 2014

Videre skrives det at regjeringen mener at det er viktig for rettssikkerheten at skatte- og avgiftsreglene er enkle og forståelige, noe som er bakgrunnen for arbeidet med den nye loven.

Et arbeid som for øvrig ble iverksatt av den forrige regjeringen.

«Departementet tek sikte på at skatteforvaltningslova skal erstatte forvaltningsreglane i mellom anna likningslova, meirverdiavgiftslova, særavgiftslova, folketrygdlova og forvaltningslova der denne gjeld på skatte- og avgiftsområdet.»

Den nye loven er ventet å bli sendt på høring i løpet av høsten 2014.

Ny ordning for skatteklager Noe av det siste den forrige skattedirektøren gjorde før han gikk av var å foreslå en ny klageordning på skatteområdet, et forslag som innebar at skatteklagenemndordningen blir gjort om.

Nå har regjeringen i stor grad hensyntatt dette forslaget, og i slutten av april ble forslaget om nye skatteklagenemnder sendt på høring.

Dersom det ikke kommer sterke innvendinger mot forslaget, vil det bli opprettet en felles skatteklagenemnd som skal behandle både skattesaker og merverdiavgiftsaker. Skatteklagenemnda skal være landsdekkende og erstatte dagens fem regionale skatteklagenemnder, skatteklagenemndene ved Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Klagenemnda for Merverdiavgift. Samtidig foreslås det å oppheve Riksskattenemnda.

En av Skattebetalerforeningens kjepphester de siste årene, om å heve kompetansen i skatteklagenemndene, er også hørt i dette forslaget.

Det foreslås å stille strengere krav til nemndsmedlemmenes utdannings- og yrkesbakgrunn enn i dag, ved at alle medlemmene må ha relevant utdanning og erfaring, og at nemndsmedlemmene oppnevnes av Finansdepartementet etter innspill fra flere organisasjoner – deriblant Skattebetalerforeningen.

Videre foreslås det å opprette et landsdekkende saksforberedende organ (sekretariat) underlagt Skattedirektoratet som skal forberede sakene for Skatteklagenemnda. Ifølge forslaget skal Skatteklagenemnda organiseres i avdelinger, med flere avdelinger med tre medlemmer (alminnelig avdeling) og minst en avdeling med fem medlemmer (stor avdeling), og at nemnda får en leder og en nestleder.

Skattehjelp Finansdepartementet valgte å fokusere på et område som, etter Skattebetalerforeningens mening, har vært forsømt av Skatteetaten i lengre tid. Skattehjelpen, som skal sikre at skattytere som har problemer skal få muligheten til å gjøre opp for seg på minnelig måte – eller i ytterste konsekvens få skattekravet frafalt.

Som Skattebetaleren tidligere har omtalt har denne ordningen imidlertid vært stemoderlig behandlet i flere år, og informasjonsarbeidet har i stor grad rettet seg inn mot personer som for eksempel er i fengsel eller lignende situasjoner.

Ifølge det Finansdepartementet skriver skal Skattehjelpen «spesielt prioritera saker med skjønnsfastsette krav». I 2013 utgjorde Skattehjelpen 12 årsverk, og i løpet av året skal ordningen evalueres. Evalueringen skal omfatte målgrupper, arbeidsmetoder og ressursbruk. SB

Foreslåtte endringer Regjeringen foreslo følgende endringer i budsjettforslaget. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse forslagene etter forhandlinger, når budsjettet skal vedtas, noe vi ikke rekker å få med oss i denne utgaven.

Fjerne avgift på båtmotorer Regjeringen foreslår å fjerne avgiften på båtmotorer fra 1. juli 2014.

Endring i taxfree-ordningen Det foreslås at reisende som ikke benytter taxfree-kvoten på tobakksvarer kan bytte denne i 1,5 liter vin eller øl. Endringen er foreslått å gjelde fra 1. juli 2014. Samarbeidspartiene til regjeringen har vært skeptiske til dette forslaget.

Elavgift for treforedlingsindustrien Vanlig industri har i dag redusert sats (0,45 øre per kWh) for kraft til bruk i

produksjonsprosesser, og energiintensive treforedlingsbedrifter som deltar i godkjente energieffektiviseringsprogrammer har i dag fullt fritak for kraft til bruk i produksjonsprosesser. Disse ordningene er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) som offentlig støtte fram til 30. juni 2014. Den reduserte satsen til industrien blir videreført. Regjeringen vil også prøve å få til en videreføring av ordningen for treforedlingsindustrien, men fra 1. juli 2014 blir det innført redusert sats som en foreløpig ordning fram til eventuell godkjenning fra ESA.

Endring i overgangsregelen til friinntekt og innføring av tidsavgrensing

endelig strek for overgangsregelen slik at den ikke skal gjelde for kostnader pådratt fra og med inntektsåret 2021.

Innstramming i reglene om offentlige skattelister Du skal få vite hvem som har søkt på dine opplysninger i skattelistene. Dette blir mulig å finne ut ved å logge inn på Skatteetatens sider på internett. Endringene får virkning for skattelistene for inntektsåret 2013, altså de som offentliggjøres i år.

Mva og fast eiendom – frivillig registrering

Regjeringen foreslår å endre merverdiavgiftsregelverket for frivillig registrering for utleie Regjeringen foreslår å utvide overgangsregelen av fast eiendom. Dermed fjernes en momsfelle til endringen i friinntekten i petroleumsskatten mange virksomheter har gått i de siste årene. for samlede prosjekter for utbygging og trans- Dette forslaget er grundig omtalt på side 40-42. port. I tillegg foreslår Regjeringen å sette en

Skattebetaleren 3 / 2014 11

| Revidert nasjonalbudsjett 2014 |

Strammer inn på skattelistene:

Innfører aldersgrense for skattesnoking Fra og med høsten blir det innført en aldersgrense for å sjekke hvor mye du og jeg tjener.

AV STIG FLESLAND

I

det reviderte statsbudsjettet som ble lagt frem onsdag 14. mai kom det frem at regjeringen strammer inn på innsynet i skattelistene. Det medfører blant annet følgende: ■ Du skal få vite hvem som har sett på skattelisteopplysningene dine ■ Du må være over 16 år for å sjekke andres skattelisteopplysninger – Vi mener det er rimelig at den enkelte skattebetaler skal få vite hvem som har søkt på skatteopplysningene deres. Vi foreslår derfor at dette gjøres tilgjengelig for skattebetaler på skatteetatens hjemmesider, sier finansminister Siv Jensen.

– Godt forslag Dette er i tråd med forslaget Finansdepartementet tidligere sendte ut på høring - et forslag Skattebetalerforeningen stilte seg bak.

– Vi har i lengre tid ønsket og jobbet aktivt for innstramminger når det gjelder skattelistene, og hilser denne endringen velkommen, sier Karine Ugland Virik, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen.

I tillegg peker hun på en annen positiv effekt ved forslaget: Innføringen av aldersgrense for å snoke i skattetallene.

– Undersøkelser Skattebetalerforeningen tidligere har utført har vist at unge har benyttet 12 Skattebetaleren 3 / 2014

skattelistene for å sjekke foreldrenes inntekt.

Dette er derfor et tiltak som i stor grad bør kunne fjerne mobbing på grunn av skattelistetallene, sier Ugland Virik.

Aldersgrense I det opprinnelige høringsforslaget var det ikke lagt inn en aldersgrense, men på grunn av innspill fra Skattedirektoratet har Finansdepartementet kommet til at dette er fornuftig, men at aldersgrensen settes til 16 år - ikke 18 år, slik konsekvensen ville vært dersom Skattedirektoratets innspill hadde fått fullt gjennomslag.

– Departementet er samd med Skattedirektoratet om at det kan vere uheldig at mindreårige sine søk i skattelista blir registrert. Sjølv om søkjaren på førehand vil bli informert om at skattytar får tilgang til opplysningar om søk på seg sjølv, er det ikkje sjølvsagt at mindreårige vil sjå alle konsekvensane av ei slik registrering, skriver Finansdepartementet i budsjettdokumentene, og fortsetter: – Skattedirektoratet sitt forslag inneber i praksis ei aldersgrense på 18 år for å få tilgang til skattelisteopplysningar. Etter departementet si vurdering er dette for høgt. Departementet legg (…) til grunn at personar som er 16 år eller eldre bør skjøne konsekvensane av kva ein registrering av søk inneber og foreslår derfor at grensa for tilgang til skattelista blir sett til 16 år. SB

| BOLIG/EIENDOM |

Tror ROT-fradrag får bukt med skattejuks:

– Verktøy med suksess bør benyttes Stadig færre svensker aksepterer svart arbeid og skattejuks. Deler av dette skyldes innføringen av ROT-fradrag. Nå mener Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetaler foreningen, at tiden er overmoden for at dette også innføres i Norge.

AV STIG FLESLAND

P

roblemet med svart arbeid i den norske byggebransjen er omfattende, skal vi tro avisoverskrifter i Norge det siste året. Skattedirektøren kaller dette mafialignende.

Samtidig er aksepten for svart arbeid fortsatt høy i Norge. Hverken straff eller kontroller har fått bukt med problemet.

– Kontroll er viktig, men det har åpenbart ikke vært tilstrekkelig. Skal man da satse på mer kontroll? Mer av det samme virkemiddelet som ikke fungerer? Vi tror ikke vi klarer å kontrollere oss ut av problemet – til det har for mange for mye å tjene på den svarte

Skattebetaleren 3 / 2014 13

| BOLIG/EIENDOM |

økonomien, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skatte­ betalerforeningen.

Mange kjøper svart Undersøkelser Skattebetalerforeningen gjorde i 2010 viste at 41 prosent av oss har kjøpt svart.

Andre undersøkelser bekrefter at andelen er om­ trent så høy. Aksepten for svart arbeid er også stabilt høy.

Og det er problematisk, skal vi tro erfaringene fra søta bror. En undersøkelse utført i Sverige for to år siden viser at skattytere som kjenner andre

som jukser, og der omgivelsene ellers aksepterer svart arbeid, oftere jukser selv enn de som ikke kjenner noen som jukser.

Derfor gleder svenskene seg nå over at skat­ temoralen er bedre – og at skattegapet krymper.

Sannsynligvis er de nye fradragene medvirken­

Bedret moral i Sverige Resultatene fra undersøkelser i Sverige underbygger nå i stor grad det vi tidligere har sett: Fradragsordningen virker.

Aksepten for svart arbeid har falt dramatisk, noe Skatteverkets undersøkelser viser tydelig.

På spørsmål om de personlig kjente noen som jukset med skatten, svarte 76 prosent nei i 2012. I 2006 var nei-andelen 58 prosent. Andelen som bekreftet at de kjente noen som jukset på skatten var i 2012 16

14 Skattebetaleren 3 / 2014

prosent, mens den i 2006 var 31 prosent.

Enda tydeligere er bildet når skattemyndighetene spør om man kjenner noen som har jobbet svart det siste året. Her svarte 42 prosent «Nei» i 2006 og 49 prosent bekreftet at de kjente noen som hadde jobbet svart. Seks år etter uttalte 65 prosent at de ikke kjente noen som jobbet svart, mens 27 prosent mente de kjente noen som jobbet svart.

Også på spørsmål om de kjente noen som

hadde benyttet seg av svart arbeidskraft var utviklingen lovende, og 62 prosent hevder de ikke kjenner noen som har kjøpt svart det siste året.

Det som imidlertid er like lovende er at effekten for næringslivet virker å være veldig bra. Andelen bedrifter som tror de er utsatt for konkurranse fra selskaper som jukser på skatten faller kraftig – noe som i sin tur kan bidra til å bedre skattemoralen – og kutte skattegapet.

Skepsis mot fradraget

«

Norge, 2013 Vi snakker om organisert kriminalitet. Dette kan vi kalle mafialiknende tilstander, hvor man binder sammen øko­ nomisk kriminalitet med ulike kriminelle handlinger.

«

Norge, 2014 Skatteetaten gransket firmaet for svart arbeid mens oppussingen pågikk, men kunne ikke advare på grunn av taushetsplikten.

Aftenposten

Skattedirektør Hans Christian Holte til NRK.

de til dette.

– Vi mener et ROT-fradrag er en svært god ide – spesielt i en miks av tiltak for å komme jukset til livs. Kontrollpisken fungerer bedre sammen med en gulrot. Fordi en må kjøpe tjenestene hvitt for å få ROT-fradraget, vil kostnaden for hvitt og svart

arbeid nærme seg hverandre for forbrukeren.

Fradraget vil ta bort en stor del av markedet for tilbyderne av svart arbeid, og dette er nøkkelen: Når incentivet hos forbrukeren er borte, vil svart arbeid i denne delen av markedet for en stor del forsvinne, sier Lothe.

Stadig flere aktører i samfunnsdebatten tar til orde for dette fradraget. Men det er fortsatt en stor skepsis til å innføre dette, ikke minst fra flere toneangivende politiske miljøer.

– Skepsisen mot fradraget skyldes sannsynligvis at det kan ha en viss omfordelende effekt, og da til fordel for boligeierne. I tillegg må en bygge opp et apparat for å håndtere reglene fra myndighetenes side. Vi ser disse motforestillingene, ROT-fradraget er ikke en ordning uten utfordringer, innrømmer Lothe, men påpeker samtidig at slik er det imidlertid ofte; en må veie ulempene og fordelene opp i mot hverandre.

– Etter vårt syn har svart økonomi blitt et så alvorlig problem i byggebransjen og for samfunnet at det simpelthen teller tyngre å bli kvitt det – og da bør man bruke verktøy i verktøykassen som faktisk fungerer godt.

Venter på regjeringen I regjeringsplattformen varslet regjeringen at den skulle se på ROT-fradraget og vurdere om dette var noe man kunne innføre i Norge.

Etter at regjeringen tiltrådte har man imidlertid hørt lite om dette fradraget – og denne vurderingen.

– Vi kan ikke se at det er noen grunn til å utsette dette ytterligere når man har så klare erfaringer å lene seg på fra Sverige. Som et absolutt minimum burde man i det minste ha kommet godt i gang med evalueringen av fradragsordningen, slik at man er klar til å innføre den – om den skulle vise seg å gi så gode resultater som vi tror den vil, sier Lothe videre.

Han frykter at regjeringen skynder seg langsomt i denne saken – og på den måten taper terreng i kampen mot svart arbeid.

– Den svarte økonomien har mange sider og konsekvenser, mest ødeleggende er det kanskje at den virker konkurransevridende: For hederlige aktører er det vanskelig å konkurrere mot firmaer som hverken betaler skatt, moms eller arbeidsgiveravgift. SB

Gammelt forslag – uten gehør I 2009 la Skatteunndragelsesutvalget frem sine forslag for å komme skatteunndragelser til livs. Blant tiltakene som ble diskutert var innføring av ROT-fradrag. ROT er en forkortelse for Rehabilitering, Ombygging og Tilbygg, og slik det fungerer i Sverige gis det skattefradrag til privatpersoner på grunnlag av arbeidskostnader på egen bolig eller fritidsbolig.

Flertallet i utvalget innrømmet at et slikt fradrag kunne ha positiv effekt på etterspørselen etter svart arbeid, ettersom det ble billigere å kjøpe hvitt, men valgte likevel å

la være å gå videre med dette. Mindretallet, representert ved Skattebetalerforeningen og NHO, argumenterte den gangen (forgjeves) for at en fradragsordning kan bidra positivt ved at den kan bidra til: ■■ å redusere lønnsomheten av svart arbeid.

■■ å redusere omfanget av svart arbeid. Fradragsrett med tilknyttet dokumentasjonsplikt vil «hvitvaske» og synliggjøre tjenester og tjenesteytere som i dag opererer svart.

■■ å legitimere en utvidet opplysningsplikt, dokumentasjonsplikt, oppbevaringsplikt

og ikke minst krav om at betaling av større beløp heller ikke i privatmarkedet gir fradragsrett hvis det skjer kontant.

■■ å gi kontrollimpulser og kontrollmuligheter på områder hvor det bare har vært en teoretisk mulighet i dag.

■■ økt grad av profesjonalisering ved utførelsen av ulike oppgaver. En fradragsrett kan føre til at det blir lettere å sette bort arbeidsoppgaver til profesjonelle. For bestilleren vil den frigjorte ti den kunne utnyttes til økt arbeidsinnsats innenfor eget fagfelt.

Skattebetaleren 3 / 2014 15

| EIENDOM |

Skattepliktig og skattefritt:

Utleieguiden Enten du leier ut egen bolig, egen fritidseiendom eller har en utleiebolig. Dette er guiden for deg.

AV STIG FLESLAND

L

eieinntekter er som hovedregel skattepliktige. Det finnes imidlertid en del unntak fra dette. Tidligere hadde vi blant annet en regel om at dersom du leide ut hele boligen din i mindre enn halve året var leieinntektene skattefrie. Denne er nå fjernet, men det er muligheter til å få skattefrie inntekter på utleie.

Leier man ut en del av boligen man selv bor i, er leieinntektene i mange tilfeller skattefrie.

For at leieinntektene skal være skattefrie må boligen fritakslignes. Det er kun eneboliger eller tomannsboliger som eier selv bor i, som 16 Skattebetaleren 3 / 2014

kan fritakslignes. Utleieinntekt i flermannsbolig er alltid skattepliktig. Om skillet mellom enebolig, tomannsbolig og flermannsbolig, se nedenfor.

I fritakslignet bolig er leieinntekten skattefri dersom eier selv benytter minst 50 prosent av boligen, regnet etter utleieverdi.

EKSEMPEL A eier en enebolig, med en liten hybel i kjelleren. Utleieverdien på den delen av eiendommen A benytter selv er 15 000 kr per måned, mens utleieverdien på hybelen er

5 000 kroner per måned. As leieinntekter er skattefrie.

Vær klar over at når eiendommen er seksjonert, skal hver seksjon behandles for seg som en egen eiendom. En seksjonert bygning bestående av for eksempel to familieleiligheter, er to eneboliger – og ikke en tomannsbolig. Dette betyr at dersom du bor i den ene seksjonen skal denne seksjonen fritakslignes, mens den andre seksjonen må regnskapslignes hvis den er utleid.

Skattefri utleie i bolig En enebolig er en bolig med én familieleilighet, mens en tomannsbolig er en bolig med to familieleiligheter. Det vil si at leiligheter, rekkehus og lignende også omfattes av begrepet enebolig og tomannsbolig. En bolig med én

familieleilighet og én eller flere uselvstendige eller selvstendige hybler, er også en enebolig.

Om skillet mellom familieleilighet og selvstendig/uselvstendig hybel, se side 18 .

For at en bolig skal kunne fritakslignes, må eieren selv bruke minst halvparten av boligen som egen bolig regnet etter utleieverdi. Med utleieverdi menes en normal utleieverdi for vedkommende leilighet/boligdel på det frie marked. Arealet er ikke avgjørende i en slik sammenheng, men ofte henger selvsagt areal og utleieverdi sammen.

Utleie deler av året Utleie av hele boligen deler av året er i utgangspunktet skattepliktig. Dette gjelder også når eieren benytter boligen selv den resterende delen av året.

For å skjerme lave utleieinntekter og kortere

utleieperioder, er årlig brutto leieinntekter på 20 000 kroner eller mindre likevel skattefrie.

Du vil da heller ikke kunne kreve fradrag for kostnader ved utleien. Det er et krav for skattefrie leieinntekter at eieren selv benytter boligen i et minst like langt tidsrom som den er utleid i løpet av året.

EKSEMPEL A leier ut sin bolig i november og desember 2013 for kroner 9 500 kroner per måned. Han har selv bodd i boligen frem til november. Leieinntektene er da skattefrie. Hadde han derimot anskaffet boligen umiddelbart før utleien tok til, og ikke selv bodd i boligen, ville leieinntektene vært skattepliktige, selv om de ikke overstiger kroner 20 000.

Du skal imidlertid trå forsiktig dersom du

leier ut hybelen i huset og vurderer å leie ut hele huset i en måned eller to. To eksempler kan vise hvordan inntektene henholdsvis er skattefrie – og hvordan du går på en smell.

EKSEMPEL C har en enebolig med hybelleilighet. Frem til desember bor han i eneboligen og leier ut hybelleiligheten for 5 000 kroner per måned. I desember leier han også ut den delen han selv bor i for 15 000 kroner. Leieinntektene gjennom hele året er skattefrie.

Hvis årlig brutto leieinntekt ved å leie ut hele boligen derimot overstiger beløpsgrensen på 20.000 kroner, vil alle utleieinntektene være skattepliktige. Dette gjelder også de utleieinntekter som knytter Skattebetaleren 3 / 2014 17

| EIENDOM |

seg til utleie av hybelen i eksemplet ovenfor.

EKSEMPEL D har en enebolig med hybelleilighet.

Frem til desember bor han i eneboligen og leier ut hybelleiligheten for kr 5.000 per måned. I desember leier han også ut den delen han selv bor i for 21.000 kroner. Leieinntektene gjennom hele året er skattepliktige.

Når utleieinntektene er skattepliktige har du også krav på fradrag for faktiske driftskostnader, som for eksempel strøm, forsikring og kommunale avgifter. Se mer om dette i avsnittene om skattepliktig utleie.

Skattefri utleie i tomannsbolig Tomannsbolig er en bolig med to familieleiligheter, og eventuelt i tillegg en eller flere uselvstendige hybler. To familieleiligheter og en eller flere selvstendige hybler er en flermannsbolig.

På samme måte som for eneboliger må eier selv benytte minst halvparten av bygningen, regnet etter utleieverdi, som egen bolig. Reglene ble strammet inn fra 2012; tidligere var det tilstrekkelig at eier selv benyttet halvparten av den ene familieleiligheten som egen bolig.

EKSEMPEL As tomannsbolig består av to familieleiligheter på henholdsvis 80 og 120 kvadratmeter. A bor selv i den minste leiligheten, mens den største, som også har høyest utleieverdi, leies ut. As leieinntekter er skattepliktige.

EKSEMPEL Bs tomannsbolig består av to identiske familieleiligheter. B benytter selv den ene leiligheten, mens den andre leies ut. Bs utleieinntekt er skattefri.

Utleie i flermannsbolig En flermannsbolig er en bolig bestående av tre eller flere familieleiligheter, eventuelt to

«

familieleiligheter med tillegg av en eller flere selvstendige hybelleiligheter. En flermannsbolig vil aldri kunne fritakslignes, og leieinntekter fra en flermannsbolig er alltid skattepliktige.

EKSEMPEL A eier en useksjonert bygning med tre familieleiligheter. Han leier ut to av leilighetene og benytter den tredje som egen bolig. Leieinntektene fra de to utleide leilighetene er skattepliktige.

Hva er så en familieleilighet? I Skattedirektoratets Lignings-ABC er dette definert som en bolig egnet for en familie med to voksne og ett barn. Det legges vekt på at boligen har: ■ Eget bad/dusj ■ Eget toalett ■ Soverom (sovealkove) ■ Kjøkken ■ Størrelsen på leiligheten, normalt minst 40 m2

Merk: I utleid del av eiendom, legges det avgjørende vekt på den fysiske utformingen ved klassifiseringen. Dersom utleid del for eksempel består av tre soverom, og leietakerne deler stue, kjøkken og bad, anses dette som en familieleilighet – ikke tre uselvstendige hybler.

Motsatt er det slik at den faktiske bruken er avgjørende i den delen av eiendommen som eier selv benytter. Dersom eier selv benytter for eksempel to familieleiligheter i en useksjonert eiendom, regnes dette ved klassifiseringen som én familieleilighet. En useksjonert bygning som består av tre familieleiligheter er derfor skattemessig en tomannsbolig når eier selv benytter to av leilighetene.

En selvstendig boenhet er en hybel eller hybelleilighet som har egen inngang og eget toalett. Det kreves ikke at boenheten har egen inngang til bygningen. Har den felles trappeoppgang eller lignende med de andre boenhetene, vil den være en selvstendig boenhet, dersom det er en egen låsbar dør til boen-

Når utleieinntektene er skattepliktige har du også krav på fradrag for faktiske driftskostnader, som for eksempel strøm, forsikring og kommunale avgifter.

18 Skattebetaleren 3 / 2014

heten. Inngang via annet borom i huset anses likevel ikke for egen inngang. Det er ikke et krav at hybel leiligheten skal ha eget kjøkken, soverom eller dusj for å anses som en selvstendig boenhet.

En hybel som har felles inngang eller toalett med annen boenhet, er i utgangspunktet en uselvstendig boenhet. I utleid del ser en også her på den fysiske utformingen. Dette betyr at for eksempel to rom, som er utleid til forskjellige leietakere, kan anses som én familieleilighet dersom de for eksempel har felles inngang og deler kjøkken og bad.

Flere bygninger på eiendommen Ved vurderingen av om en eiendom er enebolig, tomannsbolig eller flermannsbolig er det i utgangspunktet slik at hver bygning skal vurderes for seg, selv om de står på samme gårds- og bruksnummer og eies av samme eier.

EKSEMPEL Et gårds- og bruksnummer består av to frittliggende bygninger, hver med en familieleilighet. Eiendommen består av to eneboliger, og ikke en tomannsbolig, selv om bygningene har samme eier.

I praksis er det omfattende unntak fra denne hovedregelen. Hvis bygningene er med på å dekke eiers boligbehov, såkalt tjenende funksjon, skal de ses under ett. Det gjelder for eksempel frittstående uthus eller garasjer som brukes av familien.

EKSEMPEL Et gårds- og bruksnummer består av to frittliggende bygninger; en bygning som består av en familieleilighet og en bygning som består av en dobbelgarasje i første etasje og en familieleilighet i andre etasje. Eieren, som bor i hovedhuset, benytter selv garasjen. Eiendommen vil vurderes som en tomannsbolig fordi garasjen har tjenende funksjon til hovedhuset.

Vederlagsfri bruk I utgangspunktet oppstår det en skattepliktig fordel for den som bor gratis i en annens bolig. Dette betyr at den som bor der skal skattlegges for det det ville kostet å leie boligen. Slik er det imidlertid ikke for såkalt nærstående. Dersom du lar for eksempel familiemedlemmer bo i en bolig du eier, slipper de denne skattepliktige fordelen dersom de betaler drifts- og vedlikeholdskostnader.

EKSEMPEL Lars eier en leilighet som han lar sin voksne sønn Isak disponere. Leiligheten kunne vært leid ut for 10.000 kroner per måned. I utgangspunktet skal Isak skattlegges for denne «inntekten». Dersom Isak betaler drifts- og vedlikeholdsutgiftene for leiligheten, slipper han å skatte av fri bolig.

Driftsutgifter er for eksempel strøm, forsikring, kommunale avgifter og husleie til borettslag.

Dersom en nærstående som bor i boligen fremleier deler av denne, er inntekten ved fremleie skattefri når den nærstående mottar inntekten. Den nærstående «trer inn» i eiers sted, og det er derfor et krav at den nærstående bor i minst 50 prosent av eneboligen eller tomannsboligen, regnet etter utleieverdi.

EKSEMPEL Einar eier en treroms leilighet i Oslo. Hans datter Henriette bor i leiligheten. Hun fremleier det minste soverommet til sin venninne Ada, og venninnen har også tilgang på fellesarealene kjøkken, bad og stue. Henriette leier ut mindre enn halv parten av utleieverdien, slik at leieinntekten fra venninnen er skattefri dersom det er Henriette selv som mottar den. Forutsetningen er at Henriette selv betaler drifts- og vedlikeholdsutgiftene for leiligheten. Dersom faren Einar mottar leieinntektene er de skattepliktige.

Merk at eier ikke kan nyttiggjøre seg den nærståendes botid i boligen ved et senere salg.

Nærståenderegelen gjelder også når boligen regnskapslignes, fordi andre deler av boligen er leid ut.

EKSEMPEL Christine eier en tomannsbolig, hvor den ene familieleiligheten er leid ut på ordinært vis. Christines sønn datter Jacob bor i den andre familieleiligheten, og betaler drifts- og vedlikeholdsutgiftene for leiligheten.

Jacob får ingen skattepliktig inntekt, mens Inntektene av den utleide enheten er skattepliktig for Christine.

Skattepliktig utleie av bolig Utleie av bolig som eier ikke bruker som egen bolig vil alltid være skattepliktig inntekt, og boligen skal regnskapslignes. Tilsvarende gjelder når en bruker boligen selv, men leier ut mer enn 50 prosent av utleieverdien, jf. ovenfor under omtalen av reglene for skattefri utleie.

Utleieinntekt anses vanligvis som kapitalinntekt, slik at nettoinntekten skattlegges med en sats på 27 prosent. Dersom du leier ut flere boliger eller fritidsboliger, vil inntekten likevel kunne anses som næringsinntekt. Som hovedregel vil utleie av fem eller flere enheter anses som næringsvirksomhet. Det skal da også beregnes personinntekt, som ilegges trygdeavgift (11,4 prosent) og eventuell toppskatt (9 eller 12 prosent).

Unntak fra denne hovedregelen om fem enheter kan forekomme, dersom aktivitetsnivået avviker vesentlig fra det normale. Det skal likevel svært mye til for å fravike dette utgangspunktet. Ved utleie av fritidseiendom kan også utleie av færre enheter bli ansett som næringsvirksomhet, fordi aktivitetsnivået gjennomgående er høyere, med oftere bytte av leietakere.

Beregning av skattepliktig inntekt Skattepliktig inntekt er faktiske leieinntekter med fratrekk for relevante kostnader. Typiske utgifter det gis fradrag for

Skattebetaleren 3 / 2014 19

| EIENDOM |

er utgifter til vedlikehold, forsikring, kommunale avgifter, husleie til borettslag, møbler, annonsering, eiers reiser til utleieobjektet mv.

Skjemaet RF-1189 «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom» skal vedlegges selvangivelsen.

Se nedenfor om utfylling av skjemaet.

Dersom du leier ut møblert gis det fradrag for kostnader til møbler, i utgangspunktet etter de ordinære regler for driftsmidler. Enkeltgjenstander med en kostpris på under 15 000 kroner kan utgiftsføres i ervervsåret, mens øvrig innbo saldoavskrives med en sats på 20 prosent.

EKSEMPEL A leier ut en møblert leilighet. Sofaen hadde en kostpris på kr 16 000, mens A betalte til sammen kr 35.000 for øvrig innbo (hver enkelt gjenstand kostet mindre enn kr 15 000). Første årets utgiftsføring blir kr 35 000 + (kr 16 000 * 20 %) = kr 38 200. I år 2 kan det resterende beløpet på kr 12.800 utgiftsføres fordi det gjenstående beløpet på saldoen er lavere enn kr 15 000.

Merk at ved kortere utleie av fullt møblert bolig, hvor eier benytter innboet privat før og etter utleieforholdet, kan fradraget for møbler skjønnsmessig settes til 15 prosent av brutto leieinntekt. Denne regelen kan i hovedsak bare benyttes når utleieperioden ikke overstiger tre år.

EKSEMPEL B skal arbeide i utlandet i to år, og leier ut sin bolig i Norge fullt møblert.

Leieinntekten er kr 15 000 per måned. Som et skjønnsmessig fradrag for slitasje på møbler og annet innbo, reduseres den skattepliktige leieinntekten til kr 12 750 per måned.

mens maling av et tidligere malt hus er vedlikehold.

Utbedringer som fører eiendommen til en bedre eller annen stand enn den tidligere har vært i, er påkostning. Ved avgjørelsen av om det har skjedd en standardheving, må det likevel tas hensyn til utviklingen som har funnet sted i materialbruk siden eiendommen var ny.

Dersom en for eksempel bytter ut gammel kjøkkeninnredning med en ny, men slik at begge innredninger har samme relative standard (lav, middels høy), er hele utgiften å anse som en vedlikeholdsutgift, selv om ny kjøkkeninnredning isolert sett har høyere standard enn den gamle. Forutsetningen for vedlikeholdsfradrag er at den gamle innredningen trengte utskiftning.

Foruten standardforbedringer (utover den generelle utviklingen som har vært i materialbruk mv.) regnes også kostnader til tilbygg, moderniseringer og endringsarbeider på eiendommen for påkostning. Hvis for eksempel ett rom omgjøres til to rom, ved at det settes opp en vegg i rommet, er dette en endring som anses som påkostning, selv om eiendommen ikke øker i verdi som følge av endringen.

Fordeling av kostnader Ved oppussing av en eiendom, må en ofte skjønnsmessig fordele de totale kostnadene mellom vedlikehold og påkostning. Ofte må også den enkelte kostnad skjønnsmessig fordeles, for eksempel ved oppussing av et bad som trenger vedlikehold. Tenkt kostnad til vedlikehold (utskifting til samme relative standard) anses som vedlikehold, mens det resterende anses som påkostning.

Listen gir enkelte eksempler på påkostning og vedlikehold av eiendom:

Vedlikehold og påkostning I regnskapslignet bolig (dvs. skattepliktige leieinntekter) har du krav på løpende fradrag for vedlikeholdsutgifter. Utgifter til påkostninger gir ikke løpende fradragsrett, og må tillegges inngangsverdien. Påkostninger reduserer således en eventuell skattepliktig gevinst eller øker et eventuelt fradragsberettiget tap.

Hva er så vedlikehold? Skattemessig kan vedlikehold defineres slik: Arbeid som utføres for å bringe eiendommen tilbake i den stand den var som ny.

En enkel illustrasjon på forskjellen mellom vedlikehold og påkostning er maling av hus: Førstegangs maling av hus er påkostning,

20 Skattebetaleren 3 / 2014

«

Utbedringer som fører eiendommen til en bedre eller annen stand enn den tidligere har vært i, er påkostning.

■ Riving av vegg mellom to rom for å få ett større rom – påkostning.

■ Flytting av vegg for å få et mindre og et større rom – påkostning.

■ Førstegangs maling av huset innvendig og utvendig – påkostning.

■ Sette opp gjerde - påkostning ■ Førstegangs innblåsing av steinull i veggen på et eldre hus – påkostning.

■ Kostnader i forbindelse med pålagt tilknytning til offentlig kloakkledning – påkostning.

■ Skifte av kledning – vedlikehold ■ Maling av tidligere malt hus innvendig og utvendig – vedlikehold ■ Utskifting eller reparasjon av fastmontert utstyr i huset, for eks varmtvannsbereder – vedlikehold.

■ Maling, reparasjon av hagegjerde – vedlikehold.

■ Nødvendig utskifting av vann- og kloakkledninger – vedlikehold.

■ Utskifting av det elektriske anlegget, uten at det opprettes flere punkter – vedlikehold.

Begrensing i fradragsretten Hvis regnskapslignet bolig tidligere er fritakslignet hos samme eier, reduseres fradraget for vedlikehold. Fradraget reduseres med 10 prosent for hvert av de siste fem årene boligen er fritakslignet. Reduksjonen gjelder bare for vedlikeholdskostnader som overstiger 10 000 kroner. Fradragsberettigede utgifter fremgår av følgende tabell: Antall år med fritaksligning siste fem år Fradrag for vedlikehold gis med:

5 4 3 2 1

10 000 kr + 50 % av overstigende kostnader 10 000 kr + 60 % av overstigende kostnader 10 000 kr + 70 % av overstigende kostnader 10 000 kr + 80 % av overstigende kostnader 10 000 kr + 90 % av overstigende kostnader

EKSEMPEL A leier ut sin leilighet i Oslo fra februar 2013 til desember 2013. Han har i årene 2010 til 2012 benyttet leiligheten som egen bolig. I januar 2013 fikk han utført vedlikeholdsarbeider på til sammen 80 000 kroner før han leide ut leiligheten. Fradragsberettiget kostnad for A blir: kr 10 000 + (70 % av kr 70 000) = kr 59 000.

Utleie fritidsbolig Leier du ut slik fritidseiendom som du selv bruker (fritakslignet), så er inntil 10 000 kroner av leieinntektene skattefrie. Ved utleie av fritakslignet fritidseiendom skattlegges kun den delen av leieinntekten som overstiger 10 000 kroner. Dersom du eier flere eiendommer, gjelder det et fribeløp for hver eiendom. Dersom leieinntektene er høyere, er det skatteplikt for 85 prosent av de inntektene som overstiger 10 000 kroner. Du har da ikke krav på fradrag for utgifter i forbindelse med utleien.

Eiendommen skal fritakslignes dersom du som eier over tid benytter fritidseiendommen i rimelig utstrekning og eiendommen ikke har fått karakter av utleieeiendom.

EKSEMPEL Joakim eier en hytte på Gol. Han benytter den selv flere helger i året,

og ofte også i vinterferien eller påskeferien.

Han leier den gjerne ut når han ikke benytter den selv, noe som ga en inntekt på kr 40 000 i 2013. Skattepliktig beløp blir kr 25 500 ((kr 40 000 – kr 10 000) * 0,85).

EKSEMPEL I tillegg til å benytte den selv, leier Ida ut sin fritidseiendom for 25 000 kroner per år. Skattepliktig inntekt, som skal føres i post 2.8.3 blir: (kr 25 000 – kr 10 000) * 0,85 = 12 750 kroner.

Regnskapslignet eiendom Dersom en ikke bruker fritidsboligen selv, er hele netto leieinntekt skattepliktig. Eiendommen skal da regnskapslignes, og inntekten overføres fra skjema RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom» til post 2.8.2. En fritidseiendom skal regnskapslignes dersom eiendommen over tid ikke benyttes i rimelig utstrekning av eier, og den leies ut så vidt mye at den har fått karakter av utleieeiendom.

EKSEMPEL Eksempel B eier en hytte i Oppdal som han leier ut via utleiemegler. B benytter ikke hytta selv.

I 2013 ga utleien B en brutto inntekt på kr 145 000. B hadde følgende utgifter, som gir fradragsrett: Provisjon til utleiemegler kr 21 750, forsikring kr 3 400, strøm kr 9 500, kommunale avgifter kr 8 500 og vedlikehold kr 4 500 (bytte av oppvaskmaskin). Utleien gir B en skattepliktig nettoinntekt på kr 97 350. SB

Skattebetaleren 3 / 2014 21

| NÆRINGSDRIVENDE |

A-ordningen for arbeidsgivere:

Fra fem til ett skjema Fra januar 2015 skal alle arbeidsgivere levere a-meldingen. Meldingen vil erstatte fem av skjemaene som i dag leveres til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Du bør forberede deg til ordningen allerede nå.

AV JOACHIM K. JOHANNESSEN

F

orenkling. Det er bakgrunnen for at alle arbeidsgivere fra og med januar neste år må endre rapporteringsrutiner til det offentlige.

Målet er at samme opplysninger ikke lenger skal rapporteres flere ganger – til forskjellige offentlige etater. Nå skal arbeidsgivernes rapportering skje samtidig med – og i samme prosess som – den månedlige lønnskjøringen.

Kutter skjemaer A-ordningen er et samarbeid mellom Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå hvor målet er å forenkle rapporteringen for arbeidsgivere. I stedet for å sende overlappende informasjon i fem ulike skjemaer med forskjellig hyppighet og frist til tre etater sender man fra januar 2015 bare én elektronisk melding.

Leverer du noen av disse fem skjemaene skal du fra 2015 levere a-meldingen: ■ Lønns- og trekkoppgave (RF 1015) ■ Årsoppgave for arbeidsgiveravgift / følgeskriv til lønns- og trekkoppgave (RF 1037) ■ Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk (RF 1025) ■ Oppgave til lønnsstatistikk (NAV 25-01.10) ■ Melding til Aa-registeret (RA 0500)

22 Skattebetaleren 3 / 2014

Rapporteringsfrist

Slik sender du inn

A-meldingen skal leveres minst en gang per måned, og frist for rapportering er satt til den 5. i påfølgende måned. Det vil bli tatt hensyn til helger og helligdager, og det offentlige har varslet at de i god tid før levering vil publisere en kalender med alle aktuelle rapporteringsdager. I a-meldingen rapporterer du all lønnen som er utbetalt måneden før og status på alle arbeidsforhold.

Noen arbeidsgivere vil kanskje måtte endre rutiner eller arbeidsdeling i forhold til regnskapsføreren siden fristen for a-meldingen er den 5. i måneden etter. Dette betyr for eksempel at informasjon om arbeidsforhold og alle utbetalinger og ytelser i januar 2015 skal rapporteres i a-meldingen senest 5. februar 2015.

Hver måned skal du sende inn informasjon om alle ansatte og arbeidsforhold i virksomheten, mye tilsvarende det som nå sendes inn til NAVs Aa-register. Men det er noen forskjeller – nå skal du også rapportere inn arbeidsforhold selv om det ikke er noen endringer. Du må altså oppgi status for alle hver eneste måned, ikke bare en melding når de blir ansatt eller slutter. Statusen kan være at de fortsatt er ansatt, at de er i permisjon, eller at arbeidsforholdet er endret.

Selvstendig næringsdrivende uten ansatte skal ikke sende inn a-melding.

A-meldingen kan leveres gjennom ditt lønnsog personalsystem. Mange leverandører vil tilpasse sine løsninger slik at de integreres med Altinn, som er innsendelseskanal for ordningen. Dermed kan rapporteringen leveres samtidig med lønnskjøringen. Du finner en oversikt over hvilke leverandører som tilpasser seg ordningen på a-ordningens nettsider. For å få mer informasjon om ditt lønns-/personalsystem kan du kontakte din leverandør.

Arbeidsgivere som ikke har et lønns- og personalsystem kan registrere a-meldingen manuelt i Altinn, som i dag. Men siden rapporteringen skal skje hver måned vil det være fornuftig å levere gjennom et lønns- og personalsystem hvis du har mange ansatte. I den første a-meldingen som leveres må alle opplysninger om lønn og arbeidsforhold fylles inn. Når den første rapporteringen er gjennomført vil det for senere rapportering være mulig å hente opp en delvis forhåndsutfylt melding fra oppstartsbildet i a-meldingen. I den forhåndsutfylte meldingen vil delvis statiske opplysninger som arbeidsforhold hentes fra tidligere leverte meldinger. Dette er en ny funksjon i Altinn.

Innlevering på papirskjema vil bare kunne leveres i helt spesielle tilfeller. Arbeidsgivere som leverer på papir, CD eller lignende anbefales derfor å se på mulighetene for å levere

gjennom et lønnssystem eller registrere manuelt i Altinn.

Tallkodene slik vi kjenner dem fra Lønnsog trekkoppgaven vil forsvinne (LTO-kodene blir altså borte). I stedet for kodene, tar man i bruk et system av inntekts- og ytelsesbeskrivelser.

A-meldingen erstatter koder med beskrivelser av lønn, ytelser, fradrag og forskuddstrekk. Hvis du har et lønnssystem, skal lønnsartene kobles opp mot de nye beskrivelsene.

Registrerer du a-meldingen direkte i Altinn, vil du finne de nye beskrivelsene og få hjelp til å velge mellom dem under utfylling.

Forbered deg tidlig Arbeidsgivere må gjennomgå sine interne rutiner for blant annet HR, timeregistrering, reiseregninger og eventuelt andre forsystemer som er knyttet opp mot lønns- og personalsystemet. Kanskje må det gjøres endringer for å hente inn opplysningene om tillegg eller ansettelser i tide.

Arbeidsgiver eller lønningsansvarlig må ha de nødvendige rollene for rapportering i Altinn. Dette gjelder både for de som leverer via et lønns- og personalsystem og de som registrerer manuelt i Altinn. For å sende inn a-melding trenger man rollen utfyller/innsender (UTINN). Dette er samme rolle som kreves for dagens terminoppgave. Hvis du lurer på

hvordan du oppretter roller kan du lese mer på denne siden: www.altinn.no/portalhjelp

Fordeler – og en ulempe Med oppdaterte opplysninger mener Skatteetaten at den vil ha et bedre grunnlag for skatteberegning, og den enkelte vil få en mer riktig skatt. For mange vil det også være en klar fordel at ytelser fra NAV, som baserer seg på oppdatert informasjon om ansettelses- og inntektsforhold hos den enkelte, vil få både en bedre og raskere saksbehandling. Det vil samtidig bli færre feilutbetalinger.

Statistikk vil også baseres på faktiske opplysninger fra alle og ikke på et utvalg. Dette vil gi bedre statistikk – til gode både for virksomhetene og for den enkelte inntektsmottaker. For eksempel kan man se faktisk lønnsstatistikk og gjennomsnitt for en gitt stilling, noe som kan gi bedre grunnlag for lønnsforhandlinger.

SSB vil få større og bedre datagrunnlag enn i dag og dermed høyere kvalitet på statistikken. Det vil for eksempel bli bedre statistikkgrunnlag til lønnsoppgjørene og økonomisk planlegging. Det vil også bli mulig med hyppigere publiseringer.

Samtidig vil den nye ordningen også medføre at mindre virksomheter kanskje må sende inn opplysninger oftere enn tidligere.

Altså at det likevel ikke blir en forenkling. SB

Her får du vite mer Vil du vite mer om a-ordningen og andre nyheter på lønnsfeltet? Skattebetalerforeningen arrangerer 12. november et lønnskurs i Oslo. Her får du oppdatering av nyheter og aktuelle spørsmål innen lønnsområdet. Årets kurs vil ta for seg: ■ Nye EKOM-regler ■ Nye regler for innberetning av telefon- og bredbåndstjenester fra 2014.

■ A-melding fra 2015.

■ Fra 2015 skal innberetning av lønn skje hver måned. Ved hjelp av den nye a-meldingen innberettes opplysninger til skatteetaten, Nav og SSB samtidig.

■ Bilbeskatning ■ Bedriftens håndtering av bilgodtgjørelse, herunder skille mellom arbeidsreise og yrkesreise ■ Fordelsbeskatning ved privat bruk av firmabil - feller og muligheter ■ Skatteetatens kontroll av diettgodtgjørelser ■ Hvordan unngå etterberegning av arbeidsgiveravgift, og eventuelt tilleggsavgift For mer informasjon, se www.skatt.no/kurs

Skattebetaleren 3 / 2014 23

| BOLIG/EIENDOM |

Male eller bygge på huset?

Arbeidsgiverguiden Vurdere du å engasjere noen til å male eller bygge på huset eller trenger du hjelp til renhold, hagearbeid eller lignende? Da bør du vite dette.

AV KJELL MAGNE RYLAND

D

ersom du engasjerer en privatperson (ikke et firma eller en selvstendig næringsdrivende) til å utføre arbeid i hjemmet ditt, er du å anse som arbeidsgiver. Dette medfører normalt plikter vedrørende forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, innberetning, oppgjør og registrering.

Utgjør lønnen 6.000 kroner eller mindre per person, er det heller ikke nødvendig å trekke skatt. Inntekten vil da være skattefri for mottaker. Skattefritaket gjelder for alle typer arbeid i hjemmet når det ikke er utført som ledd i næringsvirksomhet. Dette vil typiske være tilfelle dersom du betaler noen ungdommer for å jobbe i hagen eller bistå med maling/vasking og lignende.

Overstiger lønnen 6.000 kroner må du imidlertid trekke skatt (forskuddstrekk) etter arbeidstakerens skattekort. Skattekortet må du hente elektronisk hos skatteetaten.no. For å hente skattekortet må du oppgi arbeidstakerens fødselsnummer og etternavn.

Lønnsutbetalinger under 60.000 Så lenge arbeidet skjer i hjemmet eller på hytta, og lønnsutbetalingen ikke overstiger 60 000 kroner i løpet av året, slipper du å betale arbeidsgiveravgift dersom vedkommende som utfører jobben ikke har firma i samme bransje.

Når husstandens samlede lønnsutbetaling ikke overstiger 60.000 kroner i løpet av året, kan du benytte deg av den forenklede oppgjørsordningen «Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere» (RF-1049). Blanketten kan fylles ut og leveres elektronisk via Altinn. Du kan også bruke papirblankett som du får hos skatteoppkreveren.

NB! Grensen på 60.000 kroner gjelder summen av lønn, eventuelt feriepenger, sykepenger og verdien av fri kost og losji.

Oppgjørsblanketten inneholder kvittering til deg som arbeidsgiver og til arbeidstakeren i tillegg til innbetalingskortet. Blanketten, informasjon om elektronisk levering og lenke til Altinn finner du på skatteetaten.no. Dersom 24 Skattebetaleren 3 / 2014

du ønsker å bruke papirblanketten, finner du denne hos skatteoppkreveren. Fristen for å sende inn oppgjørsblanketten og betale skattetrekket til skatteoppkreveren er første virkedag etter lønnsutbetalingen.

Dersom du benytter denne forenklede ordningen slipper du å opprette skattetrekkskonto, og du trenger ikke å registrere arbeidsforholdet i NAV Aa-registeret (arbeidsgiver - og arbeidstakerregisteret).

Lønnsutbetalinger overstiger 60.000 Dersom husstandens samlede lønnsutbetalinger overstiger 60.000 kroner i løpet av året, må du beregne og betale arbeidsgiveravgift av hele beløpet. Du må da etterberegne arbeidsgiveravgift av alle lønnsutbetalinger som ble gjort etter den forenklede oppgjørsordningen.

Du skal likevel fortsette å bruke den forenklede oppgjørsordningen for forskuddstrekket, men i tillegg må du innberette arbeidsgiveravgiften på den kombinerte blanketten «Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk» (RF-1037).

Ved utgangen av året skal du levere blanketten «Årsoppgave for arbeidsgiveravgift» (RF-1025) slik som ordinære arbeidsgivere.

Blankettene kan fylles ut og sendes inn elektronisk gjennom Altinn. Lenke til Altinn finner du på skatteetaten.no. Dersom du ønsker å bruke papirblankettene, kan disse skrives ut fra skatteetaten.no.

Kontakt skatteoppkreveren straks det er klart at grensen på 60 000 kroner vil bli

passert. Arbeidsgiveravgift kan betales på skatteoppkreverkontoret eller via bank. Ved betaling i bank skal du benytte «Betalingskort for skatt mv.» som du får hos skatteoppkreveren og

tillatelse. Hvorvidt vedkommende har oppholdstillatelse kan du få avklart ved å sende en e-post til UDIs Arbeidsgiverservice (se mer på http://bit.ly/arbeidsgiverservice). Det at arbeidstakeren har skattekort er ikke noe bevis for at det foreligger rett til arbeid eller opphold i Norge.

Reglene er imidlertid ulike avhengig av hvilket land arbeidstakeren kommer fra:

i enkelte banker.

Eksempel: Ola Nordmann er privat arbeidsgiver for to personer. Fra mai til august har han hatt brutto lønnsutgifter på til sammen 62 000 kroner. Han har dermed kommet over grensen på 60 000 kroner. Innen 15. september må han derfor levere «Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk» (blankett RF-1037) og betale inn det han har trukket i skatt fra mai til og med august og arbeidsgiveravgift.

Hvis du forventer, eller det er helt klart, at lønnsutbetalingene vil overstige 60 60 000 000 kroner i løpet av inntektsåret skal du foreta oppgjør som for vanlige arbeidsgivere.

Dette innebærer at du får flere oppgaver.

Du må opprette en særskilt skattetrekkskonto (eventuelt stille en bankgaranti for trekkansvar), betale skattetrekk og arbeidsgiveravgift med forfall i 2-månedlige terminer, levere «Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk» (RF-1037), samt levere lønns- og trekkoppgaver og «Årsoppgave for arbeidsgiveravgift» (RF-1025). Videre må du registrere arbeidsforholdet i NAV Aa-registeret.

Fra januar 2015 erstattes «Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere» (RF-1049), «Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk» (RF-1037) og «Årsoppgave for arbeidsgiveravgift» (RF-1025) med A-melding. Se artikkel om A-melding side 22.

Bruk av utenlandsk arbeidskraft Utenlandske arbeidstakere som ønsker å jobbe i Norge trenger som hovedregel oppholds-

Norden Svenske, danske, islandske og finske statsborgere trenger ikke oppholdstillatelse for å oppholde seg og arbeide i Norge. Arbeidstakere fra disse landene kan dermed flytte til Norge og begynne å jobbe med én gang.

EU/EØS Også statsborgere fra andre EU/EØS-land kan flytte til Norge og begynne å jobbe med én gang, men må senest tre måneder etter ankomst til Norge møte opp på nærmeste politikontor eller Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (i Oslo, Stavanger eller i Kirkenes, se http://www. sua.no for mer informasjon) for å legitimere seg og vise frem dokumentene som gjelder for oppholdsgrunnlaget (ansettelsesbevis eller arbeidskontrakt). Såfremt vilkårene for registrering er oppfylt, vil det bli utstedt et registreringsbevis.

Dette beviset utstedes gratis og er gyldig på ubestemt tid (skal ikke fornyes).

Du kan sjekke om arbeidstakeren er EU/EØSborger ved å be vedkommende vise fram pass eller nasjonalt identitetskort fra hjemlandet.

Utenfor EU/EØS Hvis du ønsker å engasjere en person fra et land utenfor EU/EØS, må vedkommende ha en oppholdstillatelse for arbeid. Tidligere ble dette kalt en arbeidstillatelse. Dette kan for eksempel være en oppholdstillatelse for faglærte arbeidere, sesongarbeidere eller selvstendig næringsdrivende.

For at arbeidstakeren skal kunne søke om en oppholdstillatelse for arbeid må du gi han eller henne et konkret arbeidstilbud. Dette gjør du vanligvis ved å fylle ut UDIs arbeidstilbudsskjema (http://bit.ly/arbeidstilbud).

Hvis arbeidstakeren får oppholdstillatelse, vil den ha en utløpsdato. De fleste oppholdstillatelser kan imidlertid fornyes. Arbeidstakeren må søke om fornyelse senest en måned før tillatelsen utløper for å beholde alle rettighetene sine.

Bruk av firma eller selvstendig næringsdrivende Dersom du ønsker å benytte deg av et firma eller selvstendig næringsdrivende er du ikke å anse som arbeidsgiver. Når du ikke er arbeidsgiver, trenger du heller ikke registrere arbeids-

forholdet i NAV Aa-registeret eller trekke skatt av lønnen.

Her er det imidlertid viktig å forsikre seg om at firmaet eller den selvstendige næringsdrivende virkelig driver virksomhet. Gjør han ikke det er vedkommende å betrakte som lønnstaker. Da blir du arbeidsgiver, og må følge reglene som gjelder for bruk av lønnstakere foran.

Du bør derfor be om dokumentasjon på at vedkommende driver et firma. Dersom firmaet er utenlandsk bør du be om at vedkommende legger frem dokumentasjon fra hjemlandet, for eksempel en bekreftelse fra skattemyndighetene i hjemlandet. Selvstendige næringsdrivende fra EØS-landene trenger ikke arbeidstillatelse for de første tre månedene i Norge. Hvis den næringsdrivende skal være i Norge i mer enn tre måneder må vedkommende søke om arbeidstillatelse. SB

Tre viktige ting å vite/huske om betaling Betaling for oppdrag og/eller varer Du børunngå å betale forskudd for arbeid som ikke er utført eller varer som skal kjøpes inn. Å gjøre delbetalinger i takt med fremdriften i arbeidet, er imidlertid ikke uvanlig, men du bør avtale at en del av avtalebeløpet først skal betales når delbefaring er avholdt eller reklamasjonstiden er utløpt.

Betal via bank!

Hvis du som privatperson betaler kontant for tjenester verdt mer enn 10.000 kroner kan du bli gjort medansvarlig hvis den næringsdrivende unndrar skatt og avgifter.

Det betyr at du risikerer å måtte betale skatt og avgift som den næringsdrivende skulle betalt.

Be alltid om faktura!

Dersom utsteder er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal organisasjonsnummer etterfølges av bokstavene MVA og merverdiavgiften skal være spesifisert. Fakturaen skal blant annet inneholde følgende opplysninger: ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

Dato Fakturanummer Navn på fakturautsteder Utsteders organisasjonsnummer Navn på fakturamottaker Ytelsens art og mengde Tidspunkt og sted for levering av ytelsen Beløp og betalingsforfall

Skattebetaleren 3 / 2014 25

| EIENDOM |

Eiendomsskatten øker fortsatt:

Fem ganger arve a Selv om det fortsatt er opp til norske kommuner å bestemme eiendomsskatten, er den nå så utbredt at den kan kalles nasjonal. Og den øker stadig.

AV STIG FLESLAND

26 Skattebetaleren 3 / 2014

e avgiften M

ens eiendomsskatten i 2003 var på rett over 3 milliarder kroner, er den ti år etter nær tredoblet. Tall fra SSB viser at norske kommuner dro inn om lag 9 milliarder kroner i kommunal eiendomsskatt i 2013. Samtidig øker antallet kommuner som krever inn eiendomsskatt, og ifølge tall fra Huseiernes Landsforbund, krevde 329 av landets 428 kommuner inn en eller annen form for eiendomsskatt i fjor.

– Eiendomsskatten har begynt å bli en betydelig skattebyrde, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

Han peker spesielt på at eiendomsskatten nå sørger for inntekter som er fem ganger høyere enn det arveavgiften gjorde – før den ble fjernet – og det til tross for at Oslo ikke har eiendoms-

skatt og Bergen ikke har eiendomsskatt på privatboliger. Riktignok er dette enn så lenge, ettersom Bergen nå vurderer å gjeninnføre eiendomsskatten.

– Handlingsrommet vårt har blitt smalere år for år. Hvis vi ikke tar tak i situasjonen nå, men begynner å bruke penger vi ikke har, kan vi lett komme opp i en krise, sier finansbyråd Liv Røssland (Frp) til NRK.

Mange muligheter for utskriving

■ ■ ■

■

I dag har kommuner syv forskjellige mulig heter dersom det skal innføres eiendomsskatt: ■ ■ Fast eiendom i hele kommunen ■ Fast eiendom i klart avgrensede områder

som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang Bare på verk og bruk i hele kommunen Bare på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen Både fast eiendom i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang og skatt på verk og bruk i hele kommunen Både fast eiendom i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang og skatt på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen Faste eiendommer i hele kommunen, unntatt på verk og bruk og annen næringseiendom.

Skattebetaleren 3 / 2014 27

| EIENDOM FOKUS | | Denne fleksibiliteten, kombinert med at det nå har blitt mulig å benytte seg av Skatteetatens ligningsverdier for boliger, gjør at terskelen for å innføre eiendomsskatt har blitt uimotståelig lav for mange norske kommuner.

Mange verdier for høye Systemet med bruk av ligningsverdier medfører også at takstgrunnlaget endres årlig, ettersom det er basert på løpende priser. Dermed fanges endringer i eiendomspriser opp automatisk, uten at man trenger å taksere eiendommene på nytt.

Litt av kritikken mot bruken av de nye ligningsverdiene er at metoden det er veldig grovmasket, og tall som tidligere har vært referert har vist at svært mange boliger har en verdi som overstiger den reelle markedsverdien.

Tall NRK.no refererte til da det nye systemet med de nye ligningsverdiene ble innført viste at 33 prosent av landets 1,2 millioner eneboliger vil få en ligningsverdi som er høyere enn sikkerhetsventilen på 30 prosent. Det tilsvarte 400.000 eneboliger og nesten 100.000 blokkleiligheter i 2010.

Og dersom du har en ligningsverdi (sjekk

«Eiendomsskatten har begynt å bli en betydelig skattebyrde» Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen

skatteoppgjøret ditt nå i juni eller selvangivelsen) som er over 30 prosent av antatt markedsverdi av boligen din – ja, så bør du passe på.

Ligningsverdien har nemlig betydning for mer enn formuesskatten. Det har flere innbyggere i norske kommuner oppdaget.

Klager på Skatteetaten slipper eiendomsskatt I flere kommuner har innføringen av eiendomsskatt utsatt. Grunnen er klager på Skatteetatens tall.

I Vestre Toten skulle de etter planen inn-

føre eiendomsskatt fra i år. Det er rundt 6.000 eiendommer som blir ilagt eiendomsskatt, og for 5.000 av disse har man basert seg på Skatteetatens opplysninger.

Men nå sier kommunen foreløpig stopp og venter med å sende ut fakturaer til man er sikre på at tallene man bruker er korrekte.

– Årsaken er at det er en del som har klaget på skatteetatens formuesgrunnlag for sine eiendommer. Hvor mange det er som har klaget, hvem som har klaget, og når vi eventuelt får et nytt formuesgrunnlag for beregning av eiendomsskatt vet vi ikke. Vi venter på skatteetaten, sier Kjell Arne Olsborg, som leder kommunens avdeling for eiendomsskatt, til Oppland Arbeiderblad.

I Saltdal i Nordland er det hakket mer omfattende problemer. Der skulle kommunen egentlig ha innført eiendomsskatt neste år, men nå kan dette bli utsatt. Økonomisjefen i kommunen mener at tallgrunnlaget fra Skatteetaten er mangelfullt, og dermed kan kommunen måtte gjøre jobben med å taksere eiendommene selv.

– Sånt tar tid, sier økonomisjef Ronny Seljeseth i Saltdal kommune til Avisa Nordland. SB

Fakta: Kommunal eiendomsskatt Kommuner kan vedta å innføre eiendomsskatt.

Fra 2014 har de mulighet til å bruke boligverdi (formuesgrunnlag) fastsatt av Skatteetaten som grunnbeløp for utregning av eiendomsskatten. I 2014 brukes verdier fra 2012.

Skatteetaten fastsetter boligverdi som et anslag på boligens markedsverdi, beregnet ut fra boligens areal, byggeår, boligtype, beliggenhet og opplysninger om omsatte boliger i kommunen. Det blir fastsatt boligverdi for egen bolig, utleiebolig og bolig som benyttes som fritidsbolig. For andre eiendommer foretar kommunen egen taksering. Det kan også gjelde boliger der Skatteetaten mangler opplysninger.

Spørsmål om eiendomsskatt rettes til kommunen.

Klage Klager på eiendomsskatt sendes skriftlig til kommunen. Dette kan være i forhold til bruk av differensierte skattesatser, tilordning av bunnfradrag og fritak for nybygde boliger.

Boligeiere må også rette eventuelle spørsmål eller søknader om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt til kommunen. Dersom boligverdien er feil kan Skatteetaten kontaktes.

28 Skattebetaleren 3 / 2014

Boligverdien er feil Dersom du mener boligverdien er feil, må du først kontrollere de opplysningene Skatteetaten har om din bolig: • P-ROM (areal) • Byggeår • Boligtype Disse opplysningene finner du under «Grunnlag for likningsverdi» på side 2 i selvangivelsen for 2012. Likningsverdien utgjør 25 prosent av boligverdien for primærbolig, og 40 prosent av boligverdien for sekundærbolig (for 2013 er det 50 prosent).

Dersom P-ROM (areal), byggeår eller boligtype er feil, må du sende en klage til Skatteetaten.

Boligopplysningene er riktige, men boligverdien er feil Boligverdien er Skatteetatens anslag på markedsverdi og fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris som beregnes av Statistisk sentralbyrå (SSB). Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en estimert markedsverdi pr. kvadratmeter og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger, samt boligtype,

P-ROM (areal), geografisk beliggenhet og alder.

Det tas også hensyn til om boligen ligger i et område som er tett eller spredt bebygget.

Det betyr at den anslåtte kvadratmeterprisen blir et gjennomsnitt i ditt område. Dersom boligen din for eksempel ligger ved sjøen og er nylig oppusset kan boligverdien være for lav, mens hvis boligen for eksempel ligger mindre sentralt i området kan boligverdien være for høy.

Når kan jeg klage på boligverdien?

Skatteloven sier det er ligningsverdien man kan klage på for å endre boligverdien, og bare hvis ligningsverdien for boligen du eier og bor i (primærboligen) er mer enn 30 prosent av markedsverdien. For primærboligen skal ligningsverdien utgjøre 25 prosent av markedsverdien. For sekundærboliger, som er boliger du eier men ikke er registrert bosatt i, skal ligningsverdien utgjøre 50 prosent og du kan klage dersom den er mer enn 60 prosent av markedsverdien.

Eksempel: Skatteetatens boligverdi for boligen du eier

og bor i er 2 millioner kroner, men du kan dokumentere at markedsverdien er 1,4 millioner kroner.

• Skatteetatens fastsatte ligningsverdi finner du på selvangivelsen for 2012. I dette eksempelet er den 500 000 kr • Ligningsverdi i prosent av dokumentert markedsverdi: 500 000 / 1400000 * 100 = 35,7 prosent.

pristall hentet fra Finn.no eller lignende.

Dokumentasjonen eller grunnlaget må skrive seg fra tiden etter 1. juli i inntektsåret, for at det skal kunne ha virkning ved neste likning.

Dokumentasjonen sendes inn sammen med klagen. Hvis man endrer markedsverdien i selvangivelsen skal dokumentasjon ikke sendes inn sammen med selvangivelsen, men kun på forespørsel fra Skatteetaten.

Dermed kan du klage siden ligningsverdien overstiger 30 prosent av markedsverdien.

Utvidet klagefrist første år

Hvordan kan jeg klage?

Du kan kreve å få satt ned likningsverdien ved å klage på likningen. Du må kunne dokumentere markedsverdi, enten ved takst, verdivurdering fra megler, eller observerbar omsetningsverdi.

Ved endring av markedsverdi, kan aktuell dokumentasjon være: • Takst • Prisvurdering av megler Alternativ dokumentasjon kan være kjøpekontrakt eller lignende der salgssummen framgår.

Markedsverdien kan også dokumenteres ved å fremlegge salgssummen for en tilnærmet lik bolig i samme område. Dokumentasjonen vil da typisk bestå av prospekter mv. som viser at det dreier seg om tilnærmet like boliger, og

Klagefristen for likningsverdi i selvangivelsen for 2012 er utvidet i 2014. Fristen er seks uker etter du mottar eiendomsskatteseddel om eiendomsskatt fra kommunen. Denne fristen for å klage på ligningsverdien gjelder kun det første året eiendomsskatten skrives ut basert på Skatteetatens boligverdier.

Hvis jeg får likningsverdien redusert, må jeg da klage på nytt hvert år?

Selv om likningsverdien er satt ned fordi den overstiger maksimalgrensen, skal i utgangspunktet likningsverdien beregnes etter boligsjablonen også for de påfølgende inntektsår.

For å unngå at du må kreve nedsettelse av likningsverdien på nytt hvert år, gis det ved likningen i de fem påfølgende inntektsår et forholdsmessig fradrag i boligverdien.

Boligverdien reduseres da med like mange prosentpoeng som du kunne dokumentere at

likningsverdien oversteg maksimalgrensen med det første året.

Eksempel: Boligverdi fra skatteetaten: 2 000 000 kr Likningsverdi: 500 000 kr Du dokumenterer ny markedsverdi: 1 400 000 kr Nedsatt likningsverdi første år: 420 000 kr Reduksjon likningsverdi år 1 (500 000-420 000): 80 000 kr Reduksjon i prosent (80 000*100/500 000): 16% I de påfølgende 5 årene vil likningsverdien i dette eksemplet automatisk bli redusert med 16%. Det betyr at dersom likningsverdien i år 2 normalt ville vært kr 530 000 uten nedsettelse, vil likningsverdi år 2 bli nedsatt med (530 000*16%) = kr 84 800 til kr 445 200,-.

Dette skjer automatisk. Du skal ikke oppgi den samme markedsverdien i selvangivelsen de påfølgende 5 årene.

KILDE: SKATTEETATEN.NO

Skattebetaleren 3 / 2014 29

| MERVERDIAVGIFT |

Skatteetaten straffet håndverker som ville følge reglene:

- Egnet til å skremme bort de som vil gjøre opp for seg Han bommet på grensen med 4 kroner.

Skatteetaten svarte med å straffe han med et krav på 12.501 kroner.

AV STIG FLESLAND

O

verraskelsen til håndverkeren som fikk en momsregning på over 12 000 kroner i posten var rimelig stor. Han hadde nettopp startet egen virksomhet, og var usikker på hvordan reglene var. Derfor hadde han kontaktet Skatteetaten på telefon for å spørre om reglene for når man blir momspliktig.

Der fikk han opplyst at et av vilkårene for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret var at omsetningen måtte overstige 50 000 kroner. Over telefonen fikk han vite at hvis for eksempel den første fakturaen han sendte ut var på 50.004, så var vilkåret oppfylt. Det ble imidlertid ikke opplyst at han måtte etterfakturere moms hvis fakturaen lød på mer enn 50 000.

Etter at håndverkeren ble momsregistrert og 30 Skattebetaleren 3 / 2014

hadde levert sin første omsetningsoppgave, fikk han kontroll. Det resulterte i et avgiftskrav på 12 501 – pluss renter – fordi første faktura lød på 50 004 og omsetningen dermed var 4 – fire – kroner over minstegrensen.

– For det første er dette utrolig firkantet av Skatteetaten i utgangspunktet. Dette handler om en skattebetaler som selv har kontaktet Skatteetaten og bedt om informasjon – og som følger den informasjonen han har fått, sier Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver i Skattebetalerforeningen.

– Skattekontoret hevder at minstegrensen på 50 000 kroner for å registrere seg i mva-registeret er absolutt. Dette er å se svært firkantet på reglene. Begrunnelsen for at vi har en minstegrense er for det første at man ønsker at virksomheter skal være kommet i gang før man registreres, samt at

man ønsker å holde de helt små virksomhetene utenfor moms-systemet. En slik grense må selvfølgelig praktiseres med fornuft, sier Alvsåker videre.

Ikke risiko for unndragelse Hun bistår nå den uheldige håndverkeren i saken mot Skatteetaten, og er også oppgitt over at Skatteetaten heller ikke har tatt hensyn til at mottakeren av fakturaen var en næringsdrivende som har fradragsrett for moms.

– Det betyr at selv om håndverkeren ikke hadde etterfakturert moms, var ikke moms unndratt. Staten har derfor ikke tapt noen inntekter i det hele tatt. Nærmere tvert om, faktisk, ettersom de prøver å kreve inn et beløp som er feilaktig og høyere enn det de har krav på, sier Alvsåker.

Hun mener nemlig at dersom Skatteetaten vin-

Skal skape tillit I skatteetatens strategier for perioden 2010-2015 heter det: «Visjon: Et samfunn der alle vil gjøre opp for seg.

Lojale skattytere er fornøyd med hvordan skatteetaten utfører oppgavene.

Det er blitt enklere å handle riktig.

Verdier: Profesjonelle, imøtekommende og nytenkende.

Vi skal møte brukeren slik at det skaper tillit. Åpenhet Vi foretrekkes som informasjonskilde.

Begrunnelse: Skatteetaten er avhengig av at brukerne har tillit til etaten og skattesystemet. Vi tror at åpenhet er en forutsetning for tillit. Åpenhet og kommunikasjon med omgivelsen bidrar til å bygge tillit og øke troverdigheten.

Kvalitetskultur Skatteetaten opptrer forutsigbart og fremstår som én etat.

Begrunnelse: Vi erkjenner at skatteetaten har et forbedringspotensiale både i forhold til kvalitet, produktivitet og effektivitet. Små feil i skatteetaten kan ha store konsekvenser for mange og for etatens omdømme.

ner frem med sitt krav vil de få inn mer penger enn de egentlig har krav på. Når skattekontoret etterberegner moms er grunnlaget det beløp som virksomheten har krevd opp inklusive mva. Det betyr at man forutsetter at momsen er i det beløpet som er oppkrevd, og moms skal etterberegnes med 20 prosent, ikke 25 prosent, av det oppkrevde beløp. Netto omsetning blir da 80 prosent av det oppkrevde beløp.

– Det vil si at når det skal etterberegnes på grunnlag av en faktura på 50 004 kroner, skal moms etterberegnes med 20 prosent. Det blir 10 001 kroner, og selgerens netto omsetning blir 40 003 kroner. Når dette er virksomhetens første faktura betyr det at minstegrensen ikke er overskredet, og at det derfor heller ikke er grunnlag for å etterberegne, påpeker Alvsåker.

Første faktura må dermed lyde på mer enn 62 500 før Skatteetaten kan etterberegne. Da vil netto omsetning være 50 000 kroner og 12 500 kroner mva.

– Skatt øst beregnet i dette tilfellet 25 prosent moms av det oppkrevde beløp. Dette er ikke egnet til å skape tillit, sier Alvsåker.

– Bør juble!

– Vi mener at skattekontoret her skulle ha handlet helt annerledes enn de har gjort. For det første skulle de ikke ha reagert i det hele tatt på at fakturaen lød på 4 kroner mer enn minstegrensen. Poenget er at virksomheter skal registreres når minstegrensen er overskredet. Det er et betydelig større problem at virksomheter ikke registrerer seg og unndrar

skatt og moms, enn at minstegrensen er overskredet med noen få kroner. Skatteetaten bør juble for enhver virksomhet som følger reglene.

Skattekontoret kunne under kontrollen ha opplyst håndverkeren om at han selv kunne etterfakturere momsen. Slik informasjon ble ikke gitt, isteden fant skattekontoret altså ut at det var bedre å etterberegne et krav til mannen som prøvde å følge reglene.

– Skattekontorets saksbehandling i denne saken er absolutt ikke tråd med skatteetatens egne strategier. Vi konstaterer at det er et svært godt stykke igjen og at det haster om etaten har til hensikt å oppnå sine mål innen 2015. Det første som bør gjøres er å kommunisere strategiene nedover i systemet, hvor de tydeligvis er helt ukjent, sier Alvsåker. SB Skattebetaleren 3 / 2014 31

| SELVANGIVELSEN |

Misfornøyd med skatteoppgjøret?

Slik klager du på skatten Hvis Skatteetaten har gjort feil i behandlingen av selvangivelsen din, eller du har glemt et fradrag, er det på tide å klage. Vi viser deg hva du bør sjekke – og hvordan klagen bør utformes.

AV STIG FLESLAND

D

e aller fleste personlige skattytere kommer til å få skatteoppgjøret sitt i juni. Men ikke len deg tilbake og vær fornøyd med at du har fått penger igjen på skatten – sjekk at du har fått alt du har krav på og at endringene du gjorde i selvangivelsen har kommet med!

Vel anvendte minutter - Et godt utgangspunkt er å sette deg ned med både selvangivelsen og skatteoppgjøret foran deg og sammenligne post for post. Finner du feil, eller ser at endringene dine ikke har kommet med, så har du grunn til å klage, sier Joachim K. Johannessen, advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen.

I tillegg er det mulig å få med seg fradrag du glemte i april.

– Det er ikke for sent å få med seg for eksempel et fradrag til flere tusen kroner selv om fristen for å levere selvangivelsen har gått ut.

Rent praktisk må du, dersom du oppdager at du har glemt noe, klage på skatteoppgjøret, sier Johannessen.

Blant tingene du bør sjekke er, i tillegg til det vi allerede har nevnt, er: ■■ Er du i riktig skatteklasse?

■■ Er inntekter, for eksempel aksjegevinster, kommet med?

■■ Er gjeld og gjeldsrenter, formue og inntekt av fast eiendom fordelt mellom deg og den du eier sammen med slik dere hadde ført opp?

■■ Er formuesgjenstander (bil, båt, hus) du kjøpte eller solgte i løpet av året tatt med eller utelatt fra din formue?

■■ Har du fått BSU-fradraget?

■■ Har du fått fradrag for skatt betalt i utlandet?

32 Skattebetaleren 3 / 2014

Dette må med i klagen En klage må være skriftlig og inneholde opplysninger om hva klagen gjelder og en begrunnelse. Du må i klagen redegjøre for hva du mener er feil ved ligningen/vedtaket og hvorfor du mener den er feil. Formelt fremkommer kravene til innholdet i en klage av ligningsloven § 9-2 nr. 2.

Hvis du leverer en «foreløpig klage» uten å redegjøre nærmere for din påstand, men bare viser til at ligningen/vedtaket må være feil, oppfyller ikke dette lovens krav.

Det er viktig at du i klagen gir skattemyndighetene alle opplysninger som kan ha betydning for ligningen. Er du i tvil om hvor mye dokumentasjon som skal vedlegges klagen, kan du i klagen nøye deg med å vise til den dokumentasjonen du har og at denne kan fremlegges dersom skattemyndighetene ønsker det.

Dette kan jo særlig være praktisk hvis du har mange bilag.

At saken belyses best mulig er viktig. Hvis saken senere ender i rettsapparatet vil retten vurdere ligningsvedtaket ut fra de opplysningene skattemyndighetene hadde tilgjengelig da vedtaket ble fattet. Retten kan ikke ta hensyn til nye opplysninger som du først legger frem under domstolsbehandlingen.

Når klagen er ferdig kan den sendes elektronisk via Altinn (RF-1117 «Klage på ligning») eller som brev til skattekontoret. Det er det samme hvilket skattekontor du sender klagen til. Skattemyndighetene vil selv fordele klagen til det aktuelle skattekontoret som skal behandle din klage.

Klagefrister Klagefristen er 6 uker etter at skatteoppgjøret ble sendt til deg, men klagefristen utløper likevel tidligst den 10. august. Klagefristen på endringsvedtak er tre uker beregnet fra det

tidspunktet du mottok vedtaket. Ofte vil skattemyndighetene angi en eksakt utløpsdato i oversendelsesbrevet som følger vedtaket.

For å overholde klagefristen holder det at klagen er sendt (poststemplet hvis du sender brev) samme dag som fristen går ut. Det er ikke noe krav at klagen skal ha kommet fram til skattemyndighetene innen fristen.

Rekker du ikke å få sendt inn klagen før fristen går ut, kan du be om utsettelse. Det er imidlertid viktig at en slik forespørsel sendes skattekontoret innen klagefristens utløp.

Skattekontoret har i de fleste tilfeller en lovpålagt plikt til å varsle om endring av ligningen.

Likevel skjer det at skattemyndighetene stryker fradragsposter eller forhøyer inntektsposter uten å varsle deg. I så fall løper klagefristen fra det tidspunkt du ble klar over endringen.

Da må klagen sendes innen tre uker fra du oppdaget feilen, men ikke senere enn tre år etter inntektsåret det gjelder.

Har du behov for flere opplysninger fra skattekontoret før du klager, er klagefristen

Hvordan skal en klage utformes – et eksempel Nedenfor følger et konkret eksempel på hvordan en klage til skatteklagenemnda kan utformes.

Skatt Vest Postboks 10 1001 Skattevik

Dato: 30. september 2013

tre uker etter at skattekontoret sendte de nødvendige opplysninger. Det forutsetter at du virkelig har behov for ytterligere opplysninger for å kunne klage. Mener skattekontoret at du har hatt tilstrekkelig opplysninger, løper ingen utsatt klagefrist.

Du må betale Selv om du klager på ligningen eller et vedtak, så må du betale restskatten innen de fastsatte frister. I de tilfellene hvor restskatten skyldes at skattekontoret har begått en feil eller det er helt åpenbart at det kommer til å bli foretatt en endring som medfører at restskatten bortfaller, bør du forsøke å få skatteoppkreveren med på en betalingsutsettelse.

Du bør i disse tilfellene ta kontakt med saksbehandler ved skattekontoret og be om at de sender en melding til skatteoppkreveren (kemner-/kommunekassererkontoret) om at ligningen kommer til å bli endret. Gjør skattekontoret det, vil som oftest skatteoppkreveren avvente inndrivingen inntil nytt vedtak foreligger. Hvis

du ikke når frem hos skattekontoret, kan du selv ta kontakt med kemnerkontoret. Ved en skriftlig henvendelse er det viktig at du legger ved en kopi av klagen som du sendte til skattekontoret.

Når klagefristen har gått ut har du ikke krav på å få klagen din behandlet. Men hvis du klager før det har gått ett år siden ligningen ble lagt ut/endringsvedtak ble fattet skal skattemyndighetene likevel vurdere om saken skal realitetsbehandles eller ikke. Da skal blant annet følgende momenter vurderes: Spørsmålets betydning, skattyters forhold, sakens opplysning og den tid som er gått.

Kommer derimot klagen inn mer enn ett år etter at ligningen ble lagt ut/vedtak truffet, kan saken ikke behandles som en normal klagesak, jf. ligningsloven § 9-5 nr. 8. Skattekontoret skal likevel foreta en vurdering av om saken skal tas opp til endring på eget tiltak basert på en vurdering av de samme momentene som nevnt ovenfor. Dersom skattekontoret avviser klagen din på dette stadiet vil du ikke ha klagerett til skatteklagenemnda. SB

KLAGE TIL SKATTEKLAGENEMNDA FOR PEDER ÅS, FNR 010101 02020 (hvem det klages til, og hvem klagen gjelder).

Jeg viser til skattekontoret sitt vedtak av 21. september 2013, vedrørende ligningen for inntektsåret 2012. (vise til hvilket inntektsår saken gjelder, og hva som påklages).

Skattekontoret har skattlagt leieinntekt på 40.000 kroner fra utleie av del av min bolig i Storveien 1, til tross for at jeg har bodd i huset selv. (Kort oppsummering av hva saken gjelder).

Det følger av skatteloven § 7-2 (1) bokstav a at leieinntekter er skattefrie dersom eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdi. (Hvis du kjenner lovregelen, kan det være lurt å vise til denne først, og kort si hva bestemmelsen sier). I 2013 bodde jeg i 85 prosent av husets areal. Utleieverdien per kvadratmeter på den delen jeg har bodd i er like stor som for den utleide delen og jeg fyller derfor vilkåret for fritaksligning. (redegjør for faktum, argumentèr for påstanden din, og forklar nøye hvorfor du mener å ha rett).

Jeg mener etter dette at vilkåret for fritaksligning er oppfylt og ber skatteklagenemnda redusere min alminnelige inntekt med utleieinntektene på kr 40.000. (Kort oppsummering).

Jeg ber om å bli kontaktet dersom det er behov for ytterligere opplysninger eller dokumentasjon.

Med vennlig hilsen Peder Ås

Skattebetaleren 3 / 2014 33

| AKSJER/SPARING |

Nordnetbloggen:

Hvordan velge riktig fond, og tjene mer penger?

Pass på at en så stor andel som mulig av dine penger jobber for DEG i aksjemarkedet og ikke tas av noen andre gjennom høye kostnader. Veien til dette har aldri vært enklere.

AV KARL OSCAR STRØM, SPAREØKONOM I NORDNET

D

et har blitt vanskeligere og mindre gunstig å være fondsforvalter de senere år, men samtidig har det blitt mye lettere og mer gunstig å være fondsinvestor. For en kjøper av verdipapirfond er det tre faktorer som er viktig: 1. Utvalget som er tilgjengelig for kjøp.

2. Kvaliteten på verdipapirfondene.

3. Prisen man betaler for kjøp og årlig forvaltning av fondet.

Stort utvalg – god kvalitet Antall fond som er tilgjengelig for kjøp er større enn noensinne. Bare hos Nordnet får du i dag tilgang til rundt 500 tradisjonelle fond og i tillegg kan du handle svært mange børsnoterte fond, også kalt ETF (exchange traded funds).

Drift av et verdipapirfond er lovregulert både i Norge, EU og øvrig internasjonalt. Dette sikrer at alle fond oppfyller strenge kvalitetskriterier med hensyn på spredning av investeringene, informasjon til investorene, sikkerhet for kapitalen og hvilke kostnader som kan belastes fondet. Ikke minst er det viktig med informasjon om hvordan fondet investerer, hvilke type referanseindeks det måles imot og hvordan de historiske resultatene har vært.

Dette er i dag lett tilgjengelig på internett, og eksterne byråer som Morningstar bedriver kvalitetssikring, sammenligning og rangering av fond.

Prisen betyr mye Prisene har falt, men det er fortsatt mange som betaler alt for høye kostnader i forhold til hva 34 Skattebetaleren 3 / 2014

de får tilbake. Tidligere måtte man betale avgift både for kjøp og salg av fond. Dette har vi i sin helhet avskaffet hos Nordnet. Alle fond i fondssenteret kan handles til null kjøpskostnad. Dine penger går dermed uavkortet til å kjøpe andeler i produktiv virksomhet, dvs aksjer.

Tradisjonelle aksjefond har imidlertid fremdeles nokså høye årlige forvaltningskostnader.

Gjennomsnittet for norske aksjefond er nå cirka 1,4 prosent i årlig forvaltningskostnad, og mange fond har vesentlig høyrere årskost enn dette. Forvaltningskostnaden påløper uansett om fondet har gått opp eller ned gjennom året, og uansett om forvalteren har gjort det bedre enn indeksen han/hun måles imot eller ikke.

1,4 prosent høres lite ut, men det er faktisk ganske mye. Gjennomsnittlig årlig avkastning i aksjemarkedet i langsiktig historikk ligger i området rundt 10 prosent. Sett i forhold til dette går altså 1/7 av avkastningen din til noen andre enn deg selv. De fleste tilråder et perspektiv på minst 10 år om man skal investere i aksjefond. På ti år har 100.000 blitt til cirka 87.000 om man bare trekker ifra 1,4 prosent årlig. Når dette bakes inn i fondsavkastningen er det imidlertid ikke så lett å se det, men effekten er der – noen andre spiser av kapitalen din hvert år.

Illustrasjonen over viser den rene effekten av 1,4 prosent forvaltningskostnad, dvs 8,6 prosent avkastning hvert år i stedet for 10 prosent i gjennomsnitt. I realiteten svinger kursene i aksjemarkedet betydelig fra år til år og denne effekten er derfor vanskeligere å se. Men den er der, og øker år for år som følge av rentes

rente-effekten. I eksempelet over vil faktisk 23 prosent av avkastningen din ha havnet hos forvalteren i løpet av 15 år i stedet for hos deg.

Et konkret eksempel Hvis vi tar utgangspunkt i et indeksfond med forvaltningskostnad på 1,25 prosent årlig, vil et slikt fond på 8 år gjøre det omtrent 11 prosent dårligere enn indeksen. Kostnader betyr mye over tid, og betydningen er økende. Det er et matematisk faktum og skyldes rentes-rente effekten. Einstein beskrev en gang dette som den sterkeste kraften i universet. Sørg derfor for at pengene jobber for DEG og ikke for forvalteren.

Historisk kunne forvalterne ta disse kostnadene fordi investorene hadde få alternativer.

Nå er det lett for kundene å komme seg inn i markedet direkte gjennom indeksfond. Dette er fond som for en svært lav kostnad passivt følger en aksjeindeks, og disse har blitt veldig populære både blant private og profesjonelle kunder. Vi har en rekke indeksfond tilgjengelig i vårt utvalg for handel uten kjøps- og salgskostnader.

Hva gjør man i praksis?

Tre faktorer avgjør din langsiktige kapitalavkastning. Det første er avkastningen i markedet - gjerne målt ved den aksjeindeks som er referanse i markedet man er i, eksempelvis OSEFX – Oslo Børs Fondsindeks. Det andre er fondets kostnader – dets forvaltningsavgift.

Den vil alltid komme til fratrekk på hva du tjener i markedet. Det tredje er forvalterens

mer- eller mindreavkastning i forhold til indeksen.

Den første faktoren er kortsiktig usikker, men langsiktig relativt sikker. Aksjer er eierandeler i næringslivet, og det lønner seg å være en eier over tid. Den andre er helt sikker. Kostnadene kommer hvert år. Den tredje faktor er igjen usikker. Klarer forvalterne å levere bedre avkastning enn markedet? Historien viser at få klarer dette. Man finner i statistikken alltid noen fond som slår indeks i en gitt tidsperiode. Det er dog veldig få som konsistent klarer å slå sin referanseindeks.

Det vil si både på 10 års, 5 års, 3 års og 1 års sikt. Sjekk gjerne selv.

Konklusjonen blir derfor at det beste for de fleste er å investere i et indeksfond. En av verdens mest kjente investorer, Warren Buffet sa nylig dette på spørsmål om hva han ønsket ble gjort med formuen etter hans død: «Plasser 10 prosent av kontantene i kortsiktige statsobligasjoner og 90 prosent i et lavkost S&P 500 indeksfond» (Warren Buffet 2014).

Klarere kan det ikke sies. SB

Disclaimer Mine innlegg er ment å gi informasjon og innsikt, og er ikke å tolke som en direkte kjøpseller salgsanbefaling. Posisjoner man tar i markedet må tilpasses den enkelte type investor/sparer.

Les gjerne også Sparevettreglene og Investorvettreglene for mine anbefalinger på investoradferd.

For alle mine innlegg og kommentarer, følg meg på Twitter: @KarlNordnet

Eksempler på lavkost indeksfond: Navn

Investeringsområde

DNB Global Indeks Alfred Berg Indeks Classic KLP Aksje Fremvoksende markeder Handelsbanken Europafond Indeks Handelsbanken MSCI USA Indeks

Globalt – verdensindeksen Oslo Børs – Fondsindeksen Globalt Europa USA – MSCI USA indeks

Årlig kostnad 0,30% 0,19% 0,30% 0,4% 0,4%

Autoriserte Regnskapsførere Har du erfaring med regnskap og er på jakt etter nye utfordringer i nytt miljø?

Vi er en håndverkerkjede som holder til i Oslo området som vurderer å starte opp eget regnskapskontor.

Og ønsker kontakt/søker etter en autorisert regnskapsfører med leder erfaring.

Høres dette interessant ut?

Ta kontakt med oss på telefon: 41 43 47 89 eller mail: turid.skarpnord@gmail.com

Regnskapsfører_89x128mm.indd 1

Skattebetaleren 3 / 2014 35

22.05.2014 10:23:57

| NYHETER |

Aktuelt fagstoff Gratis festivalpass ikke skattepliktig

E

n dom i Agder lagmannsrett av 31. mars 2014 slår fast at frivillige som i forbindelse med Hovefestivalen mottok gratis festivalpass ikke trengte å skatte av disse. En mann var tiltalt for brudd på opplysningsplikten, nærmere bestemt å ha unnlatt å gi melding til skattemyndighetene om at det ikke lot seg gjøre å gjennomføre forskuddstrekk for naturalytelse til 463 ansatte. Selskapet utstedte såkalte ukespass som alle frivillige ansatte ble gitt.

Disse ukepassene hadde en verdi på 2.500 kroner, og arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget ble beregnet til over 1,1 millioner kroner.

I retten gjorde påtalemyndigheten gjeldende at ukespasset de frivillige mottok er en skattepliktig fordel svarende til prisen for ukebillett, og at dette inngår i selskapets grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift. Tiltalte hevdet imidlertid at passets primære funksjon er å tjene som nødvendig adgangstegn til arrangementet disse festivaldagene og hvor de frivillige skulle arbeide.

Lagmannsretten la til grunn at ukespassene tjente som adgangstegn i forbindelse med de frivilliges arbeid under festivalarrangementet, at de var spesielt utformet til dette formål slik at det for festivalledelsen var synlig i hvilken egenskap vedkommende var på området. I tillegg ble det vektlagt at det alt vesentlige av

36 Skattebetaleren 3 / 2014

tiden den frivillige oppholdt seg på området var det forventet at han var delaktig i avviklingen, enten ved aktiv vakt eller i rollen som observerende. Konklusjonen var dermed at ukespasset ikke representerer en trekkpliktig naturalytelse. I tillegg påpekte retten at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at den eventuelle skattepliktige fordel oversteg beløpsgrensen for trekkplikt.

Nummerering av salgsdokumenter

H

vis det er mulig å overstyre nummereringen av salgsdokumenter i et fakturaprogram, kan det da benyttes hvis man ønsker å følge bokføringsreglene? Nei, hevder Skattedirektoratet i et brev av 9. april 2014.

I brevet skrives det at det aktuelle fakturaprogrammet fungerer slik at det foreslår neste fortløpende nummer i fakturaserien ved generering av et nytt salgsdokument. Fakturanummeret kan imidlertid overstyres, også på en slik måte at et tidligere benyttet fakturanummer brukes en gang til.

«Dersom overstyringsmuligheten benyttes, vil det være et brudd på bokføringsforskriftens krav.

Slik vi forstår deg er det innenfor rammen av regelverket å bruke et slikt fakturaprogram. Det er kun bruk av overstyringsfunksjonen som er ulovlig. Skattedirektoratet legger til grunn at et fakturaprogram der nummereringen enkelt kan overstyres ikke oppfyller bokføringsreglenes krav. Dette gjelder uavhengig av om muligheten rent faktisk benyttes.»

Dette synet begrunner Skattedirektoratet slik: «Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet. Kravet til forhåndsnummerering av

salgsdokumentet med en kontrollerbar sekvens er med på å sikre dette grunnleggende bokføringsprinsippet, for så vidt gjelder bokføring av salgsinntektene. Brudd i nummerserien, herunder mulighet til å utstede flere salgsdokumenter med like nummer, er en indikasjon på at et salg har funnet sted uten at salgsinntekten er bokført.

Slik vi ser det kan ikke fullstendighet etterprøves når det er en iboende risiko for at nummereringen er overstyrt. Et fakturaprogram med en slik mulighet, vil etter Skattedirektoratets syn være i strid med formålet bak bokføringsbestemmelsene, uavhengig av om muligheten rent faktisk benyttes.

Det kan imidlertid ikke settes et absolutt krav til sikkerhet, og vi forutsetter at de generelle kravene om et akseptabelt sikkerhetsnivå legges til grunn. Hva som er et akseptabelt nivå må vurderes konkret. Skattedirektoratet legger til grunn at alle fakturaprogrammer som et minimum må ivareta de sikkerhetskravene som stilles til salgsdokumenter utarbeidet ved bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer. Etter vår oppfatning må et fakturaprogram i det minste ha funksjoner som sikrer at den enkelte bruker ikke enkelt kan overstyre nummeringen».

Dom åpner for endring av ligning

H

øyesterettsdommen av 12. mars 2014 (Staten v/Oljeskattekontoret – Tangen 7/ConocoPhillips II) får følger for flere enn de aktuelle partene. I en prinsipputtalelse av 5. mai 2014 skriver Skattedirektoratet at «Som følge av Høyesteretts dom har Skattedirektoratet besluttet at verserende saker om ulovfestet gjennomskjæring av fisjon og etterfølgende salg av aksjer skal avgjøres til skattyters gunst».

Høyesterett gav ikke Staten v/ Oljeskattekontoret medhold i at det forelå grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring av fisjon og etterfølgende salg av aksjer.

Skattedirektoratets rettsoppfatning, som blant annet var inntatt i Utvalget 2008 side 1873, fikk ikke tilslutning av Høyesterett – noe som medfører at Skattedirektoratet for fremtiden legger til grunn at den ulovfestede gjennomskjæringsregelen ikke kommer til anvendelse når skattyter benytter skattefri fisjon som mellomledd for å komme i posisjon til å selge innmat/virksomhet ved salg av aksjer.

«I tillegg til at verserende saker skal avgjøres til skattyters gunst har man også gitt en åpning i tidligere saker.

I avgjorte saker hvor vedtaket er fattet i strid med Høyesteretts dom, kan skattyter anmode om

Krever markedsrente ved lån fra selskap til aksjonær

endring av ligningen. Treårsfristen i ligningslovens § 9-6 nr. 2 setter imidlertid en grense for hvor langt tilbake i tid det er adgang til å endre ligningen. Treårsfristen er absolutt og innebærer at det for krav om endring som fremsettes i 2014, kan foretas endring av ligning tilbake til og med inntektsåret 2011.

Skattedirektoratet legger til grunn at utgangspunktet må være at skattekontoret benytter adgangen til å endre ligningen tre år bakover i tid fullt ut i disse tilfellene når skattyter krever det, jf. ligningsloven § 9-5 nr. 7.»

S

kattedirektoratet har i en uttalelse av 5. juni 2014 kommet med en endring i synet på hvilken rente som kan settes når aksjonærer låner penger fra selskapet.

Dagens praksis, som inntatt i Lignings-ABC, er at størrelsen på rentefordelen skal beregnes med utgangspunkt i normrenten som gjelder for rimelige lån i arbeidsforhold.

Nå vil imidlertid Skattedirektoratet at prinsippet om at disposisjoner mellom selskap og aksjonær skal baseres på armlengdes vilkår skal gjelde også for selskapers lån til aksjonærer.

Det må derfor foretas en vurdering av hva som er korrekt rente i det enkelte tilfellet.

«En annen forståelse kan lede til utilsiktede tilpasninger ved at aksjonærer kan låne penger rimelig fra selskapet og for eksempel sette pengene på konto til en høyere rente eller foreta investeringer med gunstigere finansiering enn det som ellers er tilgjengelig i markedet. Dette underbygger at renten må fastsettes på alminnelige vilkår når aksjonærer låner fra selskapet, med andre ord skal renten fastsettes som om interessefellesskapet ikke hadde foreligget.»

Dermed går man bort fra at det er normrenten som gjelder, og beveger seg inn i et område som, formodentlig, er mer preget

av skjønn. Imidlertid vil ikke endringen bli gjort gjeldende umiddelbart.

«Den endrede oppfatningen omfatter alle lån. Hensynet til forutsigbarhet for skattyterne tilsier imidlertid at den endrede oppfatningen først praktiseres fra og med inntektsåret 2015.

Det vil fra dette tidspunktet ikke være avgjørende om låneavtalen er inngått tidligere. Hvis renten er lavere enn det som må anses som markedsrente, vil differansen være skattepliktig, se LigningsABC «Lån fra arbeidsgiver/eget selskap» punkt 9.2 (skattemessig behandling hos selskapet) og 9.3 (skattemessig behandling hos aksjonær).

For inntektsår før 2015 vil det etter direktoratets oppfatning ikke være aktuelt å foreta endringer av ligningen dersom normrente er avtalt. For lån der renten er lavere enn normrente, vil det for tidligere inntektsår bare være differansen opp til normrenten som beskattes.»

Det er ikke presisert noe ytterligere hva som legges i begrepet «markedsrente», men gitt det som står i uttalelsen må man anta at dette i de fleste tilfellene vil bety en rente som ligger over den laveste boligrenten til privatpersoner.

Uttalelsen medfører ingen endring i lån til ansatte.

Skattebetaleren 3 / 2014 37

| NYHETER |

Kommune kritiseres for eiendomsskatt

F

usa kommune møter kritikk fra Sivilombudsmannen i en sak fra 26. mars 2014.

Kritikken kommer etter at en tomteeier tok saken inn for ombudsmannen, og saken får nå kanskje sin avslutning etter at den har versert i forskjellige instanser siden 2009.

Det sentrale spørsmålet var om kommunen ved takseringen av eiendommer skulle tatt hensyn til at denne eiendommen ligger i et LNFR-område der det ikke er tillatt med spredd beboelse av boliger, fritidsboliger eller næringseiendom.

Kommunen hevdet at man i praksis kunne gjøre unntak fra restriksjonene som lå på tomten, og pekte også på at man, ut fra gjeldende rett, kunne se bort fra betydningen av offentligrettslige retter og plikter som er knyttet til eiers rettslige disposisjonsrett over eiendommen. I tillegg mente kommunen at takstene i kommunen, generelt sett, lå på et lavt nivå målt mot omsetningsverdien.

Dessuten var ikke eiendomsskattetakseringen knyttet opp mot kommunens arealplan.

Etter å ha konsultert Finansdepartementet kom Sivilombudsmannen imidlertid til at dette synet ikke førte frem.

«Eg har kome til at eigedomen ligg slik til i eit LNFR-område med byggjeforbod at dette skulle ha vore teke omsyn til

38 Skattebetaleren 3 / 2014

når eigedomsskattetaksten vart fastsett. I tillegg meiner eg at Fusa kommune sin bruk av same sjablongverdi for tomter i LNFR-område med byggjeforbod som for ordinære bustad-/byggjetomter, strir mot det skatterettslege likebehandlingsprinsippet.

Kanskje kjem det óg i strid med verdsetjingstaket i eigedomsskattelova § 8 A-2 første ledd.

Fusa kommune blir difor bede om å handsame saka på nytt i lys av merknadene mine.»

I tillegg blir Fusa kommune oppfordret til å vurdere og taksere også andre ubygde eiendommer i LNFR-område med byggeforbud, gitt at de ved den ordinære takseringen ble taksert på samme grunnlag som denne eiendommen.

Vil endre regler for deltakerlignede selskaper

F

inansdepartementet sendte 15. mai ut på høring et forslag om endrede skatteregler for deltakerlignede selskaper. Ifølge forslaget kan endringene gjøre det lettere for skattyterne og deres regnskapsførere og andre hjelpere, gi en mer effektiv og korrekt ligningsbehandling og i tillegg kan ligningsskjemaene forenkles og reduseres i omfang og antall.

I høringsnotatet legges det opp til følgende endringer: Stedbunden skattlegging: Etter dagens regler skal personer som utgangspunkt skattlegges til hjemkommunen, men det gjelder særregler om skattlegging til andre kommuner i ulike situasjoner (stedbunden skattlegging).

Stedbunden skattlegging gjør deltakerligning mye mer komplisert og arbeidskrevende. Det foreslås at personers inntekt fra deltakerlignet selskap alltid skal skattlegges til bostedskommunen.

Inntektssamordning for kommandittister og stille deltakere: I motsetning til andre deltakere i deltakerlignet selskap, har kommandittister og stille deltakere et begrenset ansvar for selskapsforpliktelser. Det foreslås at slike deltakere ikke lenger skal kunne trekke fra slikt selskapsunderskudd i alminnelig inntekt fra andre kilder. I stedet skal underskuddet fremføres til fradrag i fremtidig inntekt fra selskapet

eller gevinst ved realisasjon av andel i selskapet. Skattleggingen av kommandittister/stille deltakere blir dermed mer lik skattleggingen av aksjonærer. Endringen vil virke forenklende, og kompliserte regler om fradragsbegrensning kan oppheves. Endringen vil også effektivt motvirke uønsket skatteplanlegging.

Reglene om gjennomsnittsligning av skogbruk og reindrift endres slik at gjennomsnittsligning ikke gjennomføres når virksomheten drives av selskap (men bare for enkeltpersonforetak).

For selskap har gjennomsnittsligning liten økonomisk betydning, men er likevel svært komplisert å gjennomføre.

Innskuddsmåling forenkles.

Etter gjeldende regler måles deltakerens innskudd i selskapet hvert kvartal, som ledd i beregningen av skjermingsfradrag. Erfaring viser at det er vanskelig å ta stilling til innskuddets størrelse inne i en regnskapsperiode. Det foreslås at innskudd i stedet skal måles en gang per år, til innskuddets verdi ved utgangen av året.

Ektefeller som er deltakere i deltakerlignet selskap, skal i større grad behandles som selvstendige deltakere i deltakerlignet selskap. I dag blir ektefeller i stor grad identifisert med hverandre når de er deltakere i deltakerlignet selskap. Endringene vil virke forenklende og gi større samsvar mellom skatteretten og

selskapsretten.

Det foreslås egne regler om skattemessig oppløsning av deltakerlignet selskap uten aktivitet.

De foreslåtte endringene vil kunne gi bedre ressursutnyttelse i Skatteetaten, virke klargjørende for skattyterne og bidra til opprydding i skattyterregisteret.

Det skal benyttes en lavere tilleggsskattesats i de tilfellene det foreligger opplysningssvikt fra deltaker i deltakerlignet selskap, men hvor korrekte opplysninger er gitt fra selskapet. Satsen skal være 10 prosent.

Det foreslås en endring i reglene om off entliggjøring av skattelister som innebærer at personlige deltakere ikke vil stå oppført i skattelistene med en høyere inntekt fra selskapsforholdet enn deres faktiske overskuddsandel og eventuell gevinst ved realisasjon av andelen. I dag gjør beregningstekniske forhold at alminnelig inntekt i skattelisten kan overstige den faktiske inntekten.

Endringene kan gjøres gjeldende fra 2015 eller 2016.

Kraftig økning i Når er aksjer momsklagesaker ervervet?

Jobber for finansskatt

edlemmene i klagenemnda for merverdiavgift har fått stadig mer å gjøre de siste årene, viser tall fra Skatteetaten.

I 2004 var antall klagesaker 214, mens tallet for 2013 var 400. Det er fem medlemmer som håndterer alle klagesakene i nemnda, og det vil si at medlemmene i snitt måtte håndtere nesten 8 saker hver eneste uke i 2013.

EU-land, blant annet Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, har siden 2013 deltatt i en særskilt, utvidet samarbeidsprosedyre om å innføre avgift ved omsetning av finansielle produkter, skriver Finansdepartementet i en oppdatering fra EU. Samarbeidet er et forsøk på å harmonisere de ulike transaksjonsavgiftene som allerede er innført i enkelte medlemsstater.

I tillegg skal avgiften sikre at finanssektoren bidrar med sin andel av inntektene til budsjettene. Det er fremdeles store usikkerhetsmomenter knyttet til hvordan en slik avgift skal og bør se ut. Foreløpig er satsene foreslått til 0,1 prosent på omsetning av aksjer og 0,01 prosent på omsetning av derivater.

M 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

214 239 225 337 157 284 242 302 265 400

H

vis man stifter et selskap i desember år 1, men det først registreres i Foretaksregisteret i januar år 2 – når er da aksjene ervervet rent skattemessig? Skattedirektoratet har besvart dette spørsmålet i en prinsipputtalelse fra 4. april 2014.

«Det følger av aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-9 at aksjene er tegnet og selskapet er stiftet når alle stifterne har undertegnet stiftelsesdokumentet. Ved undertegningen av stiftelsesdokumentet forplikter stifterne seg etter bestemmelsene i stiftelsesdokumentet og overfor hverandre.

Undertegningen innebærer den formelle gjennomføringen av avtalen om å stifte selskapet.

Ved aksjetegningen får aksjetegneren rettigheter som aksjeeier i selskapet. Etter Skattedirektoratets syn er det dette tidspunktet som bør legges til grunn som ervervstidspunkt for aksjene.»

For å sikre lik behandling av sakene ber Skattedirektoratet om at regionene for fremtiden legger disse synspunktene til grunn ved ligningen. Lignings-ABC «Aksjer – realisasjon» punkt 4.3 vil bli endret i samsvar med denne uttalelsen.

11

Skattebetaleren 3 / 2014 39

| SKATTEFAG |

Nye regler for merverdi a Reglene for merverdiavgift på fast eiendom skal endres. Flere medieoppslag, blant annet om frivillig registrering, har vist at det er behov for endringer.

AV HILDE ALVSÅKER

S

alg og utleie av fast eiendom er spesielt unntatt beregning av merverdiavgift i mva-loven i § 3-11. Det betyr at når man selger eller leier ut for eksempel leiligheter eller næringslokaler, skal salgssummen eller husleien ikke faktureres med mva. Selger og utleier får da heller ikke fradrag for mva på varer og tjenester som er til bruk i bygget/lokalene. Det gjelder både når bygget føres opp, vedlikeholdes og driftes, og gjelder uansett hvordan bygget brukes.

Avgiftssubjekter får fradrag for mva på varer og tjenester som kjøpes inn til virksomheten, herunder også mva på kostnader til egne lokaler, både ved oppføring og vedlikehold og drift av bygget.

40 Skattebetaleren 3 / 2014

Avgiftssubjekter som leier lokaler vil derimot ikke få direkte fradrag for mva på lokalene, fordi utleier ikke er registrert avgiftssubjekt og ikke fakturerer leien med mva. Det betyr at utleiers mva-kostnader blir «bakt inn» i husleien. Når leietaker fakturerer videre til sine kunder med mva, blir avgiften kumulert ved at det blir beregnet mva av mva.

For å forhindre at mva utgjør en forskjell mellom den som eier egne lokaler og den som leier, kan utleiere søke om å bli frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Da kommer utleier innenfor regelverket, skal beregne utgående mva av husleien og får fradrag for sin inngående mva. Leietaker får fradrag for mva på husleien.

Det er utleier selv som velger om omsetningen skal være mva-pliktig eller ikke, og derfor er det krav om at utleier gir klar beskjed. Dette går fram av ordlyden i mva-loven § 14-1 første ledd og § 2-3 første ledd. Hvis utleier ikke har søkt og fått innvilget frivillig registrering, kommer utleier ikke inn under ordningen og har ikke rett til fradrag. Kravet om å søke om frivillig registrering gjelder også for de utleiere som allerede er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

For å sikre at det er helt klart hva utleier ønsker, praktiserer Skatteetaten registreringskravet svært strengt. Å glemme å krysse av i registreringsmeldingen for frivillig registrering, gir derfor store avgiftsmessige konsekvenser.

Momsfelle For utleiere som allerede er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for annen omsetning, har kravet om særskilt søknad om frivillig registrering vist seg å være problematisk. Fordi utleier allerede er registrert, har det vært snublende

i avgift på fast eiendom lett å fakturere også husleie med mva. Den utgående mva på husleien blir tatt med på omsetningsoppgaven og det blir krevd fradrag for inngående mva på kostnader i forbindelse med utleien. Dette er imidlertid ikke riktig når utleier ikke er frivillig registrert. Da anses utleien som omsetning utenfor mva-loven, og utleier har ikke krav på fradrag for inngående avgift.

Den oppkrevde utgående avgiften på husleien beholder staten med mindre forholdet rettes overfor kjøper.

Staten taper ikke penger på at utleiere har handlet som om de var frivillig registrerte. Utleierne har heller ikke opptrådt illojalt overfor staten og forsøkt å unndra avgift eller oppnå uberettiget fradrag. Til tross for dette har skattekontorene etterberegnet merverdiavgift pluss renter og tilleggsavgift. Begrunnelsen har vært at det er frivillig å registrere seg som utleier, og da må utleier selv si klart i fra om og fra hvilket tidspunkt utleien skal være omfattet av mva-reglene.

Utallige utleiere har gått i denne fellen, og mange er blitt etterberegnet. De som har på-

klaget vedtaket til Klagenemnda for merverdiavgift eller som har gått til domstolene, har ikke fått medhold.

Opphever krav For å bøte på den uheldige konsekvensen av manglende frivillig registrering, har Finansdepartementet i revidert nasjonalbudsejtt foreslått endring i reglene. Det foreslås at det ikke skal være et absolutt krav at utleiere som allerede er registrert søker om frivillig registrering. Det foreslås at det tas inn i lovteksten at forholdet anses som mva-pliktig hvis «leieforholdet behandles som merverdiavgiftspliktig». Hvis en næringsdrivende som allerede er registrert, begynner å fakturere mva på husleien og innberetter den på omsetningsoppgaven, skal det være tilstrekkelig til at utleien er mva-pliktig.

I de tilfeller omsetningen ikke er kommet i gang, men det fremgår av inngåtte leiekontrakter at husleien skal faktureres med mva, er det nok til at utleien anses som avgiftspliktig virksomhet. Utleier kan kreve fradrag for

inngående mva fra og med inngåelsene av leiekontraktene.

Det er en forutsetning at de materielle vilkårene for frivillig registrering er oppfylt og at utleier overholder pliktene som følger av registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

Finansdepartementet understreker at søknad om frivillig registrering er mva-lovens generelle utgangspunkt. Det er både ønskelig og best for utleiere å søke frivillig registrering.

Det skaper nødvendig kjennskap rundt leieforholdet, og gjør det klart hva utleier ønsker og hvilke areal utleier ønsker skal være omfattet av ordningen.

Fremleie Forslaget innebærer at også fremleier unngår avgiftsfellen. Hvis en som fremleier fakturerer husleien med mva, har fremleier fradragsretten i behold og det har også sluttbrukeren. Dette gjelder selv om utleier A ikke er frivillig registrert. Regelen om den ubrutte kjeden gjelder bare fra den første som er frivillig registrert.

Hvis utleier A er frivillig registrert, må også B

Skattebetaleren 3 / 2014 41

| SKATTEFAG FOKUS | | fakturere med mva Hvis ikke brytes forutsetningen for As fradragsrett.

Det vil fortsatt være viktig at alle som er frivillig registrert eller som oppfører seg som om de var det, har oversikt over at senere ledd i kjeden krever opp mva på husleien.

Fremleier kan ikke fritt velge å fakturere med eller uten mva, men lovforslaget betyr at risikoen for å trå feil minskes også for fremleiere.

Momsfelle to Registreringen gjelder fra den termin den elektroniske søknaden ble loggført eller papirsøknaden ble postlagt. Hvis søknaden er loggført for eksempel 30. mars så gjelder registreringen fra 2. termin, som omfatter mars og april, og registreringen får virkning fra og med 1. mars.

Mange utleiere har søkt for sent og dermed mistet retten til helt eller delvis fradrag. Selv om søknaden kommer inn bare noen dager for sent er virkningstidspunktet absolutt og konsekvensen den samme.

For å illustrere dette kan vi tenke vi oss en utleier som fører opp et bygg til 200 millioner kroner inklusive mva. Bygget er ferdig 15. februar, og leiekontrakter inngås i løpet av mars og april. Hele bygget leies ut til avgiftssubjekter og den 28. april er omsetningsgrensen nådd og utleier kan søke om frivillig registrering. Dersom søknaden sendes innen utløpet av april får registreringen virkning fra 2. termin som starter den 1. mars. Utleier kan da kreve tilbakegående avgiftsoppgjør og får fradrag for all

42 Skattebetaleren 3 / 2014

inngående mva på oppføringen.

Hvis søknaden først loggføres eller postlegges den 2. mai, betyr det at registreringen får virkning fra 3. termin, altså fra 1. mai. Da anses utleien i 2. termin ikke å være avgiftspliktig omsetning, og utleier mister retten til tilbakegående avgiftsoppgjør og dermed fullt fradrag.

Tidligere mistet utleier i dette eksempelet retten til all inngående mva på oppføringen av bygget, det vil si med 40 millioner kroner. Etter at vi fikk justeringsreglene i 2008 er dette avhjulpet noe ved at utleier kan kreve justert fradrag de neste 10 årene. På den måten vil utleier kunne få nesten hele summen på kr 40 millioner tilbake, men med et stort likvidtetstap fordi fradraget må kreves over 10 år.

Finansdepartementet har derfor foreslått at virkningstidspunktet kan settes inntil 6 måneder tilbake i tid, men ikke lenger tilbake enn til den dato da vilkårene for frivillig registrering var oppfylt. På den måten får utleier lenger tid til å områ seg på uten å miste retten til fradrag. I sistnevnte eksempel vil søknaden som blir sendt inn 2. mai, kunne få virkning fra 1. mars, og utleier får dermed rett til tilbakegående avgiftsoppgjør og fullt fradrag med én gang.

Forslaget om 6 måneders tilbakevirkende kraft får også betydning i de tilfeller utleier allerede er mva-registrert og ikke søker frivillig registrering, men fakturerer husleien med mva. Også i de tilfellene kan virkningstidspunktet settes tilbake.

For en utleier som starter å leie ut et bygg 1. januar og fakturerer husleien uten mva i

6 måneder, for deretter å fakturere med mva, kan virkningen settes tilbake til 1. januar. På den måten får utleier fradrag også for inngående mva de første 6 månedene og eventuelt tilbakegående avgiftsoppgjør. Det må samtidig beregnes og betales utgående mva for de første 6 månedene.

Forslaget til lovendringer er svært positivt.

Det vil forhindre dagens alvorlige konsekvenser av å trå feil formelt og sikrer at hensikten med frivillig registrering, fradragsretten, gjennomføres.

Det er foreslått at endringen skal gjelde fra 1. juli 2014. SB

«Forslaget til lovendringer er svært positivt. Det vil forhindre dagens alvorlige konsekvenser av å trå feil formelt og sikrer at hensikten med frivillig registrering, fradragsretten, gjennomføres»

Imellom Snakket om rettssikkerhet til Frp Bli med til Palma

S

kattebetalerforeningen arrangerer storbykurs i Palma på Mallorca 8.–12. september. Her kan du kombinere kurs med kultur, god mat og drikke, shopping, sol og vakre strender. Kurset gir 24 oppdateringstimer fordelt på 5 undervisningsdager. Les mer på: www.skatt.no/kurs/velkommen-til-kurs-i-palma/

Bistår Skatteetaten med forenkling

S I

begynnelsen av mai inviterte regjeringspartiet FrP utvalgte organisasjoner og enkeltpersoner til Stortinget for å snakke om gründernes rettssikkerhet. Utgangspunktet og tittelen på mini-seminaret var: «Hvordan kan gründernes rettsikkerhet bedres?»

Fra Skattebetalerforeningen stilte advokat Jan Bangen, og i tillegg møtte blant annet Olav Thon, Sandra Riise (adm.dir. NARF), Truls Berg (seriegründer og investor, Managing partner i Digital Insight), Odd Moe (daglig leder i Gründernes Hus), Bjørn Svensvik (Professor ved NTNU, tidl. direktør i SINTEF).

Skattebetalerforeningen benyttet anledningen til å snakke om

behandlingen av nyoppstartede bedrifter, særlig om hvordan små feil gav urettmessig store utslag.

– Det er stadig mer komplisert og dyrt å føre regnskap. Det er faktisk så komplisert at de færreste klarer å håndtere det selv, hvilket medfører en stor oppstartskostnad. Hva kan vi gjøre med det?

Regelforenkling er en god start, fortalte Bangen til et lydhørt publikum.

Etter seminaret gikk turen til Stortingets kjellerstue, der Gründerforeningen delte ut prisen for «Årets Gründer 2013». Den gjeve prisen gikk til Olav Thon for hans bidrag til forskning og gründervirksomhet – og måten han inspirerer dagens unge gründere.

katteetaten jobber for tiden med flere prosjekter som, etter planen, skal gi en ny og enklere selvangivelse for både private og næringsdrivende. Det ene prosjektet skal munne ut i en ny løsning som kan benyttes for inntektsåret 2015, mens det andre foreløpig er et forprosjekt som skal munne ut i en

fremtidig ny selvangivelse.

Skattebetalerforeningen er representert i en av referansegruppene som skal bistå Skatteetaten i dette arbeidet. Det første møtet er satt opp i juni, og etter det vil Skatteetaten ha jevnlige møter med deltakerne i referansegruppene.

Dersom noen av våre medlemmer har innspill til oss i dette arbeidet – kontakt oss på post@skatt.no!

Skattebetaleren 3 / 2014 43

Imellom Visste du at du kan spare opp ubenyttet tid?

Har vi den riktige epostadressen din? Med jevne mellomrom sender vi ut elektroniske nyhetsbrev som blant annet inneholder nyheter, muligheter til å melde seg på kurs tidlig og invitasjoner til gratisseminarer arrangert av oss. Du kan oppdatere epostadressen din, og den øvrige kontaktinformasjonen, ved å logge inn på «Min Side» på skatt.no.

Kurskalenderen er klar!

V

isste du at du nå kan spare de minuttene du ikke har benyttet deg av? På den måten er du bedre sikret om du skulle ha behov for hjelp. Benyttet du deg for eksempel ikke av juridisk bistand i 2013, har du nå 60 minutter til gode.

Avsluttes medlemskapet begynner du på 30 minutter igjen ved eventuell ny innmelding.

Hver gang du ringer og stiller spørsmål til medlemstelefonen på 22 97 97 10 blir tiden som brukes registrert, slik at du kan ringe mange ganger i løpet av året.

En vanlig samtale tar 5 til 10 minutter hvis du er godt forberedt på det du skal spørre om. Du kan også stille spørsmål på e-post og få svar på telefon.

For å gi deg et enda bedre

44 Skattebetaleren 3 / 2014

tilbud, er det fra i år slik at du sparer opp ubenyttet tid til senere år.

Vi har satt et tak på 2,5 timer som man maksimalt kan spare opp. På denne måten er man ekstra trygg på å få god hjelp om man skulle være uheldig et år.

Skattetelefonen er betjent hver dag mellom kl 12 og 15. I selvangivelsestiden, siste to-tre uker av april, er det utvidet åpningstid.

Dersom du har behov for mer enn 30 minutters telefonbistand pr. år kan du som medlem ringe, og bli fakturert for det. Følgende satser gjelder for telefonbistand utover den delen som inngår i den ordinære medlemsservicen: Personlige medlemmer: kr 1.080 pr. time (kr 1.300 inkl. mva) Profesjonelle brukere og bedrifter: kr 1.350 pr. time (kr 1.687,50 inkl. mva)

T

renger du oppdatering på skatt og avgift? Vi tilbyr kurs for regnskapsførere, revisorer, advokater og økonomiarbeidere. Kurskalenderen for 2014/15 er nå sendt ut, og er i tillegg tilgjengelig på skatt.no I løpet av høsten og vinteren skal vi holde kurs i over 30 byer i Norge, samt i flere europeiske storbyer. Alle våre kurs gir oppdateringstimer.

Daglig svarer vi på skatteog avgiftsspørsmål fra

Skattebetalerforeningens medlemmer. Vi vet dermed veldig godt hva norske skattebetalere er opptatt av, hvor de støter på praktiske problemer og vi trenger ikke å konstruere problemstillinger - vi kan bruke problemstillinger vi vet er reelle.

Dette er erfaringer vi drar nytte av når vi skal arrangere skattekurs.

Har du spørsmål om våre kurs?

Kontakt Ida, og hun vil hjelpe deg så godt hun kan.

Ida Nissen, ikn@skatt.no, 22979700

Skatte- og avgiftssatser 2014 Formuesskatt personer Sats: Fribeløp enslige/ektepar

Alminnelig inntektsskatt for personer Fellesskatt til staten Kommune- og fylkesskatt

Skattesatser for selskaper Alminnelig inntekt Formue

Toppskatt

Personinntekt mellom 509 600 og 828 300 kr Personinntekt over 828 300 kr

Trygdeavgift

Lønnsinntekt Næringsinntekt jordbruk, skogbruk Næringsinntekt fiske , barnepass: Annen næringsinntekt Pensjoner Nedre grense Skattefradrag for alders-/AFP-pensjonister

Maksimalt Reduseres med 15,3 % for pensjonsinntekt mellom og med 6 % for pensjonsinntekt over

1,0 % 1 mill /2 mill 12,95 % (9,45 % Nord-Troms og Finnmark) 14,05 % 27 % 0% 9 % (7 % Nord-Troms og Finnmark) 12 % 8,2 % 11,4 % 8,2 % 11,4 % 5,1 % 39 600 kr 30 000 kr 175 900 - 266 900 kr 266 900 kr

Enkelte fradragssatser Personfradrag (klassefradrag) for klasse 1/2: . . . . . . 48 800/72 000 kr Minstefradrag i lønnsinntekt – sats 43 %:

Nedre grense Øvre grense

Minstefradrag i pensjonsinntekt – sats 27 %:

Nedre grense Øvre grense

31 800 kr 84 150 kr

4000 kr 70 400 kr

Foreldrefradrag – dokumenterte utgifter til pass og stell av barn:

Maksimalt fradrag, ett barn 25 000 kr Deretter 15 000 kroner for ytterligere barn under 12 år Særfradrag

Enslig forsørger Uførhet Sykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst Næringskjøring med privat bil – innland:

Under 10 000 km: Over 10 000 km: El-bil:

4 067 kr pr mnd 32 000 kr 9 180 kr (fradrag for 67 % av utgiftene) 4,05 kr per km (4,10 kr per km i Tromsø) 3,45 kr per km (3,50 kr per km i Tromsø) 4,20 kr per km

Reiseutgifter hjem/arbeidssted og pendlers besøksreiser:

reiselengde inntil 50 000 km i året Reiselengde over 50 000 km i året: Bunnfradrag

1,50 kr per km 0,70 kr per km 15 000 kr

Daglige fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer:

84 kr per dag

Fradrag for overtidsmat

Naturalytelser fra arbeidsgiver Rentefordel ved rimelige lån hos arbeidsgiver

Normrentesats januar - februar 2014: Normrentesats mars - april 2014:

Firmabil – beregning av skattepliktig fordel

2,25 % 2,75 %

30 % av bilens listepris opp til 280 100 kr + 20 % av listepris over 280 100 kr Biler som er eldre enn 3 år per 1 januar 2014 verdsettes til 75 % av listepris som ny ved fordelsberegningen For el-biler brukes 50 % av listepris som ny, for el-biler eldre enn 3 år: 37,5 %

Vi kan hjelpe deg!

Skattespørsmål?

Ring 22 97 97 10 mellom 12 og 15.

Skattebetaleren 3 / 2014 45

| SKATTFAG |

Karine Ugland Virik Administrerende direktør

Skattesnyter, skattesnyter!

Er det greit å gi for lite informasjon til norske skattebetalere fordi man ønsker å forske på dem?

S

å mange som 18 000 nordmenn med forhold i utlandet har kanskje betalt for lite skatt i 2012 og definitivt betalt for lite skatt i 2011. Det fremkommer i artikler som, tilfeldigvis, stod på trykk i forskjellige aviser samme dag i begynnelsen av juni.

Her kunne man lese at Skatteetaten har, gjennom informasjonsutveksling med utlandet, fått informasjon om nordmenns inntekter i utlandet. Undersøkelser etaten deretter har gjort viser at 18.000 personer tilsammen hadde underrapportert 560 millioner kroner fra utenlandske pensjoner, finansinntekter og arbeidsinntekt. Dette fant man ut ved å sammen holde informasjon fra utenlandske institusjoner med tall norske skattebetalere selv hadde oppgitt.

Skatteetaten, i samarbeid med NHH synes derfor det er helt i orden å forske på hva som kan få denne gruppen til å følge loven.

Det synes vi i Skattebetalerforeningen er helt utmerket. Skatteunndragelser er ikke noe vi liker. Men Skatteetaten bør ikke glemme at etaten også har et ansvar når det gjelder forvaltning.

46 Skattebetaleren 3 / 2014

For det første vet vi ikke om denne underrapporteringen skyldes bevisste unndragelser, misforståelser eller feil. Det vi vet er at Skatteetaten selv, i flere publikasjoner, har gruppert norske «skattesnytere», altså skattebetalere som ikke etterlever reglene, på følgende måte: ■ ■ ■ ■

Har bestemt seg for å ikke etterleve Ønsker ikke å etterleve, men kan påvirkes Klarer i stor grad å etterleve Ønsker å etterleve men lykkes ikke alltid

Begrepet skattesnyter, som har gått igjen i DNs spalter, er derfor et veldig upresist – og uheldig – begrep når man snakker om en gruppe med uavklarte forhold. Utlandsbeskatning er et relativt komplisert område hvor skattebetalere ofte er avhengig av bistand, og det er ikke uten-

«

kelig at deler av underrapporteringen skyldes noe helt annet enn rent skattejuks.

Dernest har Skatteetaten et veiledningsansvar som gjelder også når man har lyst til å forske på hva som får flere til å betale sin skatt.

Ifølge avisoppslagene, og det er der vi kjenner saken fra, har 2.000 av gruppen på 18.000 ikke mottatt noe brev fra Skatteetaten. Innen forskningen er dette en kontrollgruppe.

Men når det gjelder det skattemessige ved dette har altså 2.000 skattytere ikke fått vite at de har gjort feil, uansett om det er bevisst eller ei. Skatteetaten har altså sittet med positiv informasjon om at disse skattebetalerne har gjort feil – og, i hvert fall i følge det vi leser i DN, bevisst latt dem gjøre nye feil.

Det synes ikke vi i Skattebetalerforeningen er greit. SB

Skatteunndragelser er ikke noe vi liker. Men Skatteetaten bør ikke glemme at etaten også har et ansvar når det gjelder forvaltning»

Kurs 2014 skatt - avgift - regnskap - økonomi Vi gjennomgår nyheter på skatte- og avgiftsområdet for 2014 og 2015, og siste års endringer innen regnskap og bokføring. Kurset er vinklet mot små og mellomstore bedrifter, med utstrakt bruk av praktiske eksempler knyttet til din hverdag.

Kurset gir 7 oppdateringstimer og koster kr 2 750,- for medlemmer.

Ski Kongsvinger Fredrikstad Tromsø Fagernes Arendal Oslo Kristiansand Harstad Hamar Molde Kongsberg Egersund Bodø Kristiansund Skien Ålesund Førde Gardermoen Oslo Sandefjord Mosjøen Bergen Gjøvik Sarpsborg Trondheim Drammen Stavanger Haugesund Oslo

01. des.14 01. des.14 01. des.14 02. des.14 02. des.14 02. des.14 03. des.14 03. des.14 03. des.14 03. des.14 04. des.14 04. des.14 04. des.14 04. des.14 11. des.14 11. des.14 11. des.14 12. des.14 12. des.14 12. des.14 12. des.14 15. des.14 15. des.14 15. des.14 15. des.14 16. des.14 16. des.14 16. des.14 17. des.14 18. des.14

Thon hotel Ski Vinger Hotell & Spa Rica City Hotel Radisson Blu Hotel Tromsø Quality Hotel & Resort Fagernes Clarion Hotel Tyholmen Thon Hotel Bristol Hotel Norge Kristiansand Clarion Collection Hotel Arcticus Scandic Hotel Hamar Rica Seilet Hotel Quality Hotel Grand Grand Hotell Egersund Rica Hotel Bodø Rica Hotel Kristiansund Clarion Collection hotel Bryggeparken Rica Parken Hotel Rica Sunnfjord Hotel Clarion Hotel Oslo Airport Thon Hotel Bristol Rica Park Hotel Sandefjord Fru Haugans Hotel Radisson Blu Hotel Norge Honne Hotell og Konferansesenter Quality Hotel & Resort Sarpsborg Radisson SAS Royal Garden Hotel First Hotel Ambassadeur Quality Airport Hotel Stavanger Rica Maritim Hotel Thon Hotel Bristol

Stavanger Oslo Lillehammer Bergen Tønsberg Oslo

07. jan.15 07. jan.15 08. jan.15 08. jan.15 09. jan.15 16. jan.15

Clarion Hotel Stavanger Thon Hotel Bristol Radisson Blu Hotel Lillehammer Radisson Blu Hotel Norge Quality Hotel Tønsberg Grand Hotel

Julelun sj alle kur på s før nyttår!

Les mer og meld deg på: skatt.no Skattebetaleren 3 / 2014 47

B-ØKONOMI Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213 0103 OSLO

Kjøp fagbøkene fagbøkenedine dinepå på skatt.no skatt.no Kjøp fagbøkene dine på skatt.no Lignings-ABC Lignings-ABC2013/2014 2013/2014 Lignings-ABC Lignings-ABComtaler omtalerde defleste fleste skattespørsmål skattespørsmålfor forselskaper selskaperog og personlige personligeskattytere. skattytere.

Skattelovsamlingen 2013-2014 Skattelovsamlingen 2013-2014 Dette mest komDetteererNorges Norges mest komplette, ogog oversikplette,oppdaterte oppdaterte oversiktlige for alle som jobber tligeverktøy verktøy for alle som jobber med eller studerer årsregnskap med eller studerer årsregnskap og ogskattespørsmål. skattespørsmål.

Årsregnskapet i teori og og Årsregnskapet i teori praksis 2013 praksis 2013 Den eneste komplette og og Den eneste komplette oppdaterte boken omom oppdaterte boken årsregnskapet i nyi utgave. årsregnskapet ny utgave.

Skattelovsamlingen 2013-2014 Årsregnskapet i teori og Lignings-ABC 2013/2014 Pris: 940,Pris: 849,Pris: Pris: 849,Pris:549,549,Dette er Norges mest kompraksis 2013 Lignings-ABC omtaler de fleste Pris: 940,skattespørsmål for selskaper og personlige skattytere.

plette, oppdaterte og oversiktlige verktøy for alle som jobber med eller studerer årsregnskap og skattespørsmål.

Den eneste komplette og oppdaterte boken om årsregnskapet i ny utgave.

Pris: 549,-

Pris: 940,-

Pris: 849,-

Utbytte Utbytte

Valg av selskapsform Valg av selskapsform

Boken gir en oversikt over Boken gir en oversikt over avgiftsmyndighetenes praksis avgiftsmyndighetenes til merverdiavgiftslovenpraksis og til til merverdiavgiftsloven og til kompensasjonsloven. kompensasjonsloven.

Valg av selskapsform går overValg av går oversiktlig ogselskapsform grundig gjennom siktlig og grundig gjennom selskapsrettens grunnregler. selskapsrettens grunnregler.

Pris: 820,Utbytte Pris: 820,-

Pris: 399,Valg av selskapsform Pris: 399,-

Boken gir en oversikt over

Norsk bedriftsskatterett Norsk bedriftsskatterett Norsk Bedriftsskatterett er Norsk en bredBedriftsskatterett fremstilling av er en bred fremstilling av bedriftsbeskatningen. bedriftsbeskatningen.

Pris: 1290,Norsk bedriftsskatterett Pris: 1290,Norsk Bedriftsskatterett

Valg av selskapsform går over-

er en bred fremstilling av bedriftsbeskatningen.

Pris: 399,-

Pris: 1290,-

Bestill på skatt.no/bokhandel siktlig og grundig gjennom avgiftsmyndighetenes praksis Bestill på skatt.no/bokhandel selskapsrettens grunnregler. til merverdiavgiftsloven og til kompensasjonsloven.

Pris: 820,-