Page 1

SKATTE

BETALEREN Nr 1 2012 www.skattebetaleren.no

60 Skattebetalerforeningen 60 år Les gratulasjoner og historien til foreningen

Stor guide med alt om frynsegoder

Vi besvarer dine pensjonsspørsmål

«Nordmenn snyter skatt hvis de kan»


verdivurdering

Årsabonnement: verdivurdering

TeoreTiske modeller og prakTiske Teknikker for å verdseTTe selskaper

Oversikt over justeringsreglene for fast eiendom Side 61

Oppbevaring av regnskaps­ materiale i utlandet Side 40

Skatt og frivillig retting Side 53

Nye revisjons­ oppdrag og inn­ gående balanse

Kr 175,–

Side 44

ikke-medlem:

VERDIVURDERING gir leserne en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. Boken gir en helhetlig fremstilling av de ulike problemstillingene man står ovenfor, og er tilpasset VERDIVURDERING gir leserne en praktisk norske forhold. veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. Boken gir en helhetlig avfor de transak­ ulike omhandler bådefremstilling verdsettelser problemstillingene man står krav ovenfor, er tilpasset sjonsformål, og de særskilte som og stilles til norske forhold. verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn Boken omhandler både verdsettelser for transak­ på verdsettelse av materielle og immaterielle eien­ sjonsformål, og hvordan de særskilte stilles til deler, herunder mankrav kansom fordele selskaps­ verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige verdien på poster innenfor og utenfor balansen. og selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn på verdsettelse av materiellemen og immaterielle eien­ Fremstillingen er praktisk, fokuserer samtidig deler, herunder hvordan kanårene fordele på faglige problemer. Deman seneste harselskaps­ vist oss verdien på poster innenfor ogtilutenfor at markeder er ikke effektive enhverbalansen. tid, og at sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte Fremstillingen praktisk, men fokuserer og uavhengige.erBoken diskuterer hvordansamtidig vi på fagligefra problemer. senestetilårene har vist oss kommer teoretiske De modeller markedsverdier. at markeder er ikke effektive til enhver tid, og at sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring og uavhengige. diskuterer hvordan med verdsettelserBoken i det norske markedet og vi stiller seg kommer fra teoretiske modeller til markedsverdier. på flere områder tvilende til ukritisk bruk av uten­ landsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring med verdivurdering i Ernst & Young. med verdsettelser i det norske markedet og stiller seg på flere områder tvilende til ukritisk bruk av uten­ landsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig med verdivurdering i Ernst & Young.

Kr 800,–

TeoreTiske modeller og prakTiske Teknikker for å verdseTTe selskaper

verdivurdering verdivurdering

Kr 775,–

verdivurdering TeoreTiske modeller og prakTiske verdivurdering Teknikker for å verdseTTe selskaper TeoreTiske modeller og prakTiske Teknikker for å verdseTTe selskaper

y(7II2H0*SMNLOR(

Kr 225,–

Yngve kaldestad og Bjarne møller

y(7II2H0*SMNLOR(

Yngve kaldestad og Bjarne møller

Årsoppgjørsfacta

Revisjon og Regnskap

Årsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskapsog skattereglene som du behøver å være kjent med i forbindelse med årsoppgjøret. Utgivelsesdato i 2012 er 16. januar.

revisjon og regnskap er et ledende fagblad innen revisjon, regnskap, selskapsrett, skatt og avgift. antall utgivelser i året: 8.

Kr 310,–

lovgivningen lovgivningen

Boken gir en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. Både verdsettelser for transaksjonsformål og de krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål, omhandles. forfatterne arbeider med verdivurdering i ernst & Young. November 2011.

Kr 895,–

Merverdiavgift Merverdiavgift i regnskapet 1. januar ipr.regnskapet

Kr 235,–

2012 12

aksje aksje

Revisors Revisors Håndbok Håndbok

Verdivurdering – Teoretiske modeller og praktiske teknikker for å verdsette selskaper

Merverdiavgift Merverdiavgift i regnskapet 2012 i regnskapet 2012

10. utgave

Aksjelovgivningen

Revisors Håndbok 2012

Merverdiavgift i regnskapet 2012

Boken gir en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. tiende utgave av boken er oppdatert med de nye minimumskravene til aksjekapital. Ventes januar/februar 2012.

en samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. en lisens til tittelens eBok følger med papirutgaven. Januar 2012.

et stikkordsbasert oppslagsverk og nyttig supplement til lov og forskrift, meldinger og uttalelser om merverdiavgift. Januar 2012.

ng Legislation ng Legislation Norwegian Bookkeepi Norwegian Bookkeepi

BYGG OG ANLEGG – regnskap, skatt og avgift

iaN wegiaN Norweg Nor

BYGG OG ANLEGG – regnskap, skatt og avgift BYGG OG ANLEGG 2. utgave

– regnskap, skatt og avgift

Kr 295,–

– en presentasjon

y(7II2H0*SMNMKS(

NorwegiaN NorwegiaN

Merverdiavgiftsloven – en presentasjon Merverdiavgiftsloven

– regnskap, skatt og avgift

Norwegian Company Norwegian Legislation Company Legislation

BYGG OG ANLEGG

Kr 360,–

Bookkeeping eeiopinng oo B slat gikk Le Legislation Company Company Legislation Legislation

revisorforeningen.no revisorforeningen.no

n.

g Kari Elisabeth Christiansen, t Margit Kjetsaa, Den norske

Skatt > Avgift > Selskapsrett

2012 2012

nskapsførere, advoentasjon av derevisorer, nye reglene på n. juli 2010. Denne utgaven er

g Kari Elisabeth Christiansen, t Margit Kjetsaa, Den norske nskapsførere, revisorer, advo-

Skatt > Avgift > Selskapsrett

NR. 8 > 2011

Fokus på regnskapsfører­ regnskapsfører­

Revisors Revisors Håndbok Håndbok 2012 2012

ft, og disseavble gjengitt som esentasjon den nye lovens dringene som er angitt i lov-

NR. 8 > 2011

Medlem i revisorforeningen

Merverdiavgiftsloven Merverdiavgiftsloven – en presentasjon – en presentasjon 4. utgave 4. utgave

esentasjon av den nye lovens åde ny og gammel merverdidringene sombestemmelsene er angitt i lovde parallelle

entasjon av de nye reglene på juliog2010. utgaven er ft, disseDenne ble gjengitt som

abonnementsprisen for den årlige utgaven av Årsoppgjørsfacta er:

aksjelovgivningen aksjelovgivningen

åde ny og gammel merverdide parallelle bestemmelsene

Bøker Bøker og og tidsskrifter tidsskrifter fra fra

y(7II2H0*SMNMKS(

y(7II2H0*SMNLTM(

V(23E5GH*STKLMS(

revisorforeningen.no revisorforeningen.no

y(7II2H0*SMNLTM(

V(23E5GH*STKLMS(

Merverdiavgiftsloven – en presentasjon

Bygg og anlegg – regnskap, skatt og avgift

Engelske oversettelser av norske lover

Boken gir en praktisk og nyttig presentasjon av den nye merverdiavgiftsloven som trådte i kraft 1. januar 2010. Boken inneholder også lovspeil, lov og forskrift. fjerde utgave er oppdatert pr. januar 2012.

«Prosjektregnskap i bygge- og anleggsvirksomhet» av tystad og iversen (rr 7-2011) innleder denne regelverksamlingen, som omfatter reglene i bokføring, regnskap, skatt og avgift som er aktuelle for bygge- og anleggsbransjen. annen utgave, november 2011.

Aksjelovene (Norwegian Company Legislation)

Se hele boklisten og bestill på revisorforeningen.no Se hele boklisten og bestill på revisorforeningen.no

Kr 520,–

Bokføringsreglene (Norwegian Bookkeeping Legislation)

Kr 430,–

Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens eBok.

Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva. Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.


3

S   / 

Innhold Leder

4

Leserbrev

6

Siden sist

8

Ukens tips

9

Skattebetalerforeningen 60 år

10

Betaler du for mye eiendomsskatt? 19 Slik sender du klagebrev på for høy eiendomsskatt.

Skattebetalerforeningen 60 år

Skattebetalerforenings styreleder Åse Bjøntegård trer av

20

Skattejegeren

22

Les gratulasjonene og historien bak foreningen. Side 10

Tenk skatt hele året 26 Manglende dokumentasjon kan koste deg fradraget. Flere kan slippe dokumentavgift 28 Nye regler gjør det billigere å arve – og videreselge – bolig. Flytebrygge? Eiendomsskatt! 30 Dom i lagmannsretten slår fast at man må betale eiendomsskatt for flytebrygger. Alt om frynsegoder

Skattejegeren Skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen tror det finnes noe ondt i oss alle. Side 22

32

Vanlige spørsmål om pensjon – og våre svar 36 Nye skatteregler for pensjonen har gjort nordmenn usikre. Her er de vanligste spørsmålene og svarene. Skattemulighet for ungdom 40 Unge er ofte sløve når det gjelder skatt. Men det finnes gode muligheter i dagens system. Skattefag: Fradrag for kostnader ved frivillig retting? 42 Vi svarer deg

44

Oss skattebetalere imellom

46

Rolf kommenterer

50

Alt om frynsegoder Enten du har frynsegoder eller ønsker deg noen, her er vår guide til hvilke som er bra – og hvor mye de er verdt. Side 32


4

Tall som teller

S   / 

Skattefritt

STIG FLESLAND

En oppegående 60-åring 14

16 Antall personer som har «Skatt» som etternavn

26 400 Gjennomsnittlig tilleggsskatt for dem med beløp (2010-ligning)

306 111 Antall personer som fikk skattefradrag for BSU-sparing i 2010

898 591 Antall personer som måtte betale toppskatt i 2010

797 mrd Skatteinngangen i Norge i 2011

SKATTE

BETALEREN

Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skattebetaleren.no

. mars fyller Skattebetalerforeningen 60 år. I den forbindelse har vi spurt en rekke personer innen media, politikk og forvaltning om hva de mener om foreningen. Svaret fi nner du i bladet, men den gjennomgående trenden er at foreningen og dens ansatte har gjennomslagskraft , at den er tilgjengelig og ikke minst at den er kompetent. Og vi mener selv vi har grunn til å være fornøyde med våre 60 første år. Helt fra starten av har vi jobbet for et skattesystem som er forståelig og forutsigbart. Noen kamper har vi tapt, noen kamper har vi ikke gitt opp, og seirene har vært der i fullt monn. Allerede like etter foreningen startet opp kom «Lex Rygh», etter foreningens styreformann Evald Rygh d.y. Dette var en lovendring som gjorde at skattebetalerne ikke måtte gjennom en klageprosess for å få rettet opp i enkle og åpenbare feil i ligningen, slik tilfellet var før lovendringen kom. Var det gjort en tabbe som medførte at du måtte betale flere tusen kroner mer i skatt enn du åpenbart skulle, ja da fikk du pengene tilbake etter en omstendelig klageprosess. Etter lovendringen ble det mulig å gjøre enkle rettinger, slik at du slapp å betale det som åpenbart var feil. I tiden etter det har vi alltid gjort vårt beste for at skattesystemet skal være best mulig for deg som skattebetaler. Vårt siste innspill var i forbindelse med statsbudsjettet for 2012, der det ble vedtatt endringer når det gjelder skattefritt utleie av tomannsboliger fra og med 1. januar 2012.

REDAKTØR: Stig Flesland stig.flesland@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetaler foreningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 350 kroner.

Dette ble lagt frem i oktober, vedtatt i desember og skulle altså ha virkning fra nyttår – noe som ikke akkurat kan sies å være forutsigbart, noe vi også påpekte for Stortinget.  Dessverre ville man ikke høre på oss i dette tilfellet. I andre tilfeller er veien kort fra en uformell tilbakemelding til praksisendring. Det viser nettopp tilfellet med tilleggsskatt . Skatteoppgjøret for 2010 medførte at en rekke personer, som kun hadde gjort den feilen at de ikke hadde sjekket selvangivelsen godt nok, fi kk tilleggsskatt . Det fi kk de til tross for at Skatteetaten satt på opplysningene – de var bare innrapportert for sent. Vi fi kk tilbakemeldinger på dette fra både medlemmer og ikke-medlemmer, og det ble en mediesak gjennom oppslag her i Skattebetaleren og i Aftenposten. I høst kom retretten fra Finansdepartementet, der de foreslår å halvere straffen for å sjekke selvangivelsen for dårlig. Dette siste eksemplet viser oss to ting: For det første: At man kan få endringer til å skje, man må bare gi tilbakemelding til noen som har påvirkningskraft – som Skattebetalerforeningen. For det andre: At det er det viktig å ha en forening som er partipolitisk nøytral og som er sterk – slik at den har påvirkningskraft . Derfor: Bruk oss, snakk med oss og støtt oss ved å være medlem! Slik kan vi fortsette å være der – for deg – også de neste 60 årene!

ANNONSER: HS Media Telefon: 62 94 69 02 kao@hsmedia.no

UTGIVER: Skattebetalerforeningen

GRAFISK PRODUKSJON: Fora Medier AS Telefon: 22 310 210

ISSN 0333–3868

TRYKK: Kroonpress, Estland

Opplag: 18.216

OPPLAGSKONTROLLERT


Invitasjon

Skattebetalerforeningen

fyller 60 år!

Og hva er vel mer naturlig enn å feire med våre medlemmer? Vi reiser derfor rundt i Norge og holder seminar om tips til selvangivelsen, arv og gave og hvordan man kan tilpasse seg reglene innen skatt og avgift. Vi ønsker alle våre medlemmer hjertelig velkommen til Skattebetalerdagen! Her kan du delta på seminar, bestille personlig konferanse til rabbatterte priser, kjøpe litteratur til rabatterte priser og delta i konkurranser. Du er velkommen til å melde på familie, venner og bekjente til Skattebetalerdagen.

For mer informasjon og påmelding se Skatt.no eller ring oss på 22 97 97 00.


6

Skattebetaleren nr 1 / 2012

Leserbrev

Hult forsvar for skattelistene

J

eg har over årene lest diverse redaktørers forsvar for publisering av skattelistene.  I det store og hele har jeg funnet deres argumenter heller hule.  Selv om jeg må innrømme at jeg også selv har falt for fristelsen til å slå opp venners og kjentes inntektsforhold, kan jeg personlig vanskelig se slik publisering som annet enn oppfordring til å grafse i folks private forhold, og evt til angiveri i tilfelle man skulle oppdage forhold som ut fra eget kjennskap er åpenbart urimelige eller uriktige.  Prinsipielt synes jeg derfor slik offentligjøring er en uting, til tross for at jeg har hørt vår statsminister referere til ordningen som en gammel og «god» tradisjon i Norge.   (Da søkelyset for et par år siden ble satt på gaver de mange ministre hadde fått ved forskjellige anledninger, husker jeg at den samme statsminister var lite villig til åpenhet rundt egne forhold, og han frarådet/forbød til og med en av av sine ministre – jeg tror det var Kleppa – å tillate innsyn i ligningen hva hennes forhold angikk).

På denne bakgrunn leste jeg derfor forleden med interesse assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensens artikkel i Skattebetaleren nr 5 – «Skattelistene – viktig informasjon».  Hans synspunkter føyde seg pent inn i rekken av de mange andre redaktørers uforbeholdne forsvar av ordningen.  Han hadde imidlertid ett poeng som mer enn noe annet forundret meg, nemlig dette: «Skattelistene kan brukes til identitetstyveri.»  Ingen av dem som har hevdet dette, har så langt vært i stand til å forklare hvordan man skal kunne «stjele» en identitet ved å få kjennskap til en persons navn, fødselsår og hvilket postnummer som er knyttet til vedkommendes adresse.  Det er rett og slett ikke mulig.  For ordens skyld: personers fødselsnumre (fødselsdato + personnummer) er tilgjengelig hos Folkeregisteret og er ikke taushetsbelagt informasjon. Hvorvidt identitetstyveri er mulig eller ikke skal jeg la ligge, skjønt jeg har vanskelig for å tro at det kan være så umulig som Jensen

hevder.  At Folkeregisteret har fulle opplysninger om fødselsnumre er åpenbart, men jeg kan ikke tro at dette er opplysninger som er alment «tilgjengelige».  Jeg har selv søkt hjelp av folkeregisteret til å finne folk jeg har mistet kontakten med.  Folkeregisteret var ikke hjelpsomt i det hele tatt, og det var slett ikke tale om (ikke-)følsom informasjon som fødselsnummer eller annet. Da systemet med personnummer i sin tid skulle innføres, husker jeg det var en del sunn skepsis til ordningen blant folk.  Det ble da presisert at bruken av dette nummeret skulle være begrenset og at det ikke var ment å være alment tilgjengelig.  Man skulle passe godt på at ingen uvedkommende fikk kjennskap til det.  Idag synes der ikke å være grenser for hvem som mener seg berettiget til å utbe seg slike opplysninger i all slags sammenhenger. Bruken av fødselsnummeret er regulert i personopplysningslovens § 12 som sier at «Fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler kan bare benyttes i behandlingen når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for slik identifisering.»  På Datatilsynets hjemmesider finner man en del informasjon om bruk og sikring av fødselsnummer, bl.a. dette: «Fødselsnummeret skal ikke være tilgjengelig for andre enn deg som mottaker.  Når det sendes skal det derfor krypteres eller sikres på annen måte.» Dette synes ikke å rime særlig godt med Arne Jensens oppfatning av saken.  Man sitter igjen med en ubehagelig følelse av at det er pressens egeninteresser langt mer enn et allment behov for «viktig informasjon» som ligger bak de mange forsøk på å forsvare ordningen. Ragnar Tysland


7

Skattebetaleren nr 1 / 2012

Noe på hjertet? Leserbrev og kommentarer sendes på e-post til post@skattebetaleren.no

Ei kanske sainn historie om skatt

Subsidier til fagforeningene

F

16 millionar på valkamp Då eg for første gong skulle vere med og vedta eit kommunebudsjett i fjor haust, oppdaga eg nok ein særfordel

Foto: Lo

F

agforeiningar spelar ei viktig rolle i samfunnet, og det er grunnleggjande bra at arbeidarar kan organisere seg til felles innsats for gode løns- og arbeidsvilkår. Det eg derimot er djupt kritisk til er korleis fagforeiningar alt for ofte er meir opptekne av å styrke si eiga makt enn kva som er bra for samfunnet og den enkelte arbeidar. Og det er ikkje minst provoserande at dei som ikkje er med i fagforeiningar må subsidiere dette. Det som provoserer meg mest med rolla norske fagforeiningar generelt, og LO spesielt, er nemleg alle særordningane dei nyt godt av. Det fremste dømet er sjølvsagt fagforeiningsfrådraget på skatteseddelen, som gjer at alle som er fagorganisert kan trekke frå 3750 kroner på skatten kvart år. Eg er oppteken av organisasjonsfridom, herunder retten til å ikkje vere organisert, og meiner det er ganske grovt at dei som ikkje er organisert må betale meir i skatt for å subsidiere medlemskapen til dei som vel å organisere seg. Dette frådraget vart for øvrig dobla då den raudgrøne regjeringa vart vald i 2005, noko som gjer at fagforeiningane kan skru opp kontingentsatsane. Jens Stoltenberg, som lova på tru og ære at han ikkje skulle gje eitt øre i skattelette før det skein av eldreomsorgen, starta altså regjeringsperioden med å gje ein halv milliard i skattelette til sine eigne i fagrørsla. Når ein tek med i reknestykket at LO har fast representasjon i Arbeidarpartiets sentralstyre, og gjev millionar i valkampstøtte til dei raudgrøne partia, er det vanskeleg å ikkje kalle dette korrupsjon. Ja, det skjer i det opne, og det er ikkje ulovleg. Men det er like fullt pengar i byte mot direkte politisk innflytelse.

LO: Roar Flåthen

som blir fagforeiningane til gode. For medan vi som folkevalde måtte sitje og kutte i lærarstillingar på grunn av eit trangt kommunebudsjett, var kommunen forplikta til å betale lønna til Fagforbundets hovudtillitsvalde i kommunen. Dette er eit fast punkt i Hovudavtalen, og var ikkje mogleg å rikke på. Her snakkar vi altså om eit Fagforbund som brukte over 16 millioner kroner på valkamp for dei raudgrøne under fjorårets kommuneval. Fagforbundet brukte med andre ord meir pengar på valkamp enn Høgre og Frp til saman, og hadde eit annonsebudsjett som åleine var større enn Venstre og KrFs samla valkampbudsjett. Men sine eigne tillitsvalde kan dei altså ikkje betale lønna til, det skal veljarane gjere over skatteseddelen. Det er ikkje berre urettferdig, det er rett og slett frekt. Som liberalar er eg er djupt kritisk til den enorme makta fagforeiningane har, og ikkje minst til korleis dei brukar denne makta. Det burde fleire vere. Sveinung Rotevatn, Unge Venstre

ire år etter at likningen for skattytere i Oslo ble overført til skatteetatens Region Nord er erfaringene til dels svært blandet blant Oslo-folk. Nå «skures strendene langs Varangerfjorden rene» i jakten på nye ansatte til skattekontorene. Erfaringene viser at det sannelig er nødvendig å skaffe dyktige folk! «Ei kanske sainn historie om skatt» er en refleks av min opplevelse av kampen for å oppnå rett likning i det høye nord:   Æ sett på konntor Næssebu, hær kjæm ei meilling, høre du – Te è en søring seinne prev, en sælvangivels’ mainnen skrev   Ja, preve kommen riktig fræm tell konntore, mett aindre hjæm, Førr Stortinge, tæm ha’ bestæmt at vi ska kranske nætt å jæmt – ka søringen har sætt på pref som skattefratrag, lure ræv.   Tæm ska ’kje få mæ tell å tru at de e sainnt, dæm e så slu Dæm prøve sæ i vilden sky å skaffe skattekontor bry. Mæn æ sætt fratrage’ te’ null førr oslofolk så fær mæ tull!   Te pra vi har fådd meir å gjør’ Te va’kje sånn på konntor førr Ta kuinne tagan bærre gå Å ingen prydde sæ å sjå.   No har vi søringskatt på bord Te e’ bidd artiar’ hær nor. Vi flire så vi skrik mæ’ kvært – før vi stryk fradragspostan’ tvert!   Nei, ikkje trur vi deinn e sainn Deinn sjøllanngivels’ Oslo-mainn – ka han ska prøv å få oss tru – på skattekonntor Næssebu.   Han sjæff ska kontrollere pref, som nylig ansatt skattesjæff Å hainn førrbainne sæ no på At søringan – dæm ska vi flå! Einar Kr. Holtet


8

S   / 

Siden sist

Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

Lengre klagekø etter omorganisering

IKKE BARE IMPONERT: Riksrevisor Jørgen Kosmo er ikke bare imponert over Skatteetaten.

Reorganiseringen av Skatteetaten medførte blant annet at 2 000 ansatte fi kk helt eller delvis nye oppgaver, og prosessen pågikk fra 1. januar 2008 til 31. desember 2009. Målet var blant annet å bedre servicen til skattebetalere. Nå viser Riksrevisjonens undersøkelse at langt fra alt har gått helt på skinner. Dette har vanlige skattebetalere kanskje spesielt merket på klagebehandling. Reorganiseringen av skatteetaten i perioden 2008–2009 har på vesentlige områder ført til en forbedret skatteforvaltning. Målet om å styrke kontroll og innkrevingsvirksomheten overfor næringsdrivende og selskaper er imidlertid ikke nådd. – I tillegg tar klagesaksbehandling for lang tid, og Skatteopplysningen og skattekontorene gir for dårlige svar til brukerne, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at klagebehandling knyttet til klagenemndene for henholdsvis skatt og merverdiavgift fortsatt tar for lang tid, og at det har vært en negativ utvikling i perioden 2006–2010. For begge klagetyper kan sakene omfatte store beløp, og lang saksbehandlingstid på disse områdene kan ha negativ innvirkning både på næringsvirksomhet og for den enkelte skatt yter, skriver Riksrevisjonen i en pressemelding. – Riksrevisjonen ser det derfor som viktig at saksbehandlingen skjer raskt i disse sakene, slik at klagerne får avgjort sine forpliktelser, skrives det også i rapporten som ble utgitt denne uken. Skatteetaten får også kritikk for den landsdekkende telefontjenesten Skatteopplysningen. Ifølge undersøkelsen utført av Riksrevisjonen har ventetiden på de fleste tastevalgene økt siden telefontjenesten ble opprettet i 2008.

Spesielt er det lenge å vente i såkalte pressperioder. Undersøkelsen avdekker blant annet at i en bestemt periode i 2010 ble en av fi re anrop på enkelte tastevalg avvist, og at man gjennomsnittlig måtte vente ti minutter på å få svar. Samtidig gis det skryt til etatens satsing mot skattekriminalitet, noe Riksrevisjonen mener kan henge sammen med at man har tilført skattekrimenhetene mer ressurser. Men selv om reorganiseringen av skatteetaten har ført til styrking av arbeidet mot skattekriminalitet, viser undersøkelsen at kontrollen av næringsdrivende og selskaper samlet sett ikke er styrket. – Dette vil kunne føre til mangelfull avdekking av skatte- og avgift sunndragelser og svekke den preventive effekten av kontrollvirksomheten, påpeker riksrevisor Jørgen Kosmo.

Halverer tilleggsskatt I år fikk 2 000 skattebetalere i gjennomsnitt en tilleggsskatt på 15  000 kroner for ikke å ha sjekket selvangivelsen sin godt nok. Nå vil regjeringen gjøre livet lettere for dem som ikke sjekker tallene godt nok. Etter at blant annet Skattebetaleren fortalte historier om hvordan vanlige skattebetalere ble straffet med tilleggsskatt på flere titusen kroner fordi de ikke sjekket selvangivelsen godt nok, og ikke fi kk med seg at for eksempel lønn ikke var innberettet i sin helhet, har mange påpekt at dette er urett ferdig. Dette slo ekstra feil ut ettersom man i 2009 strammet inn på tilleggsskatten. Før dette var det mulig å «slippe unna» med 15 prosent tilleggsskatt , men etter endringene ble minimumssatsen satt til 30 prosent.

Til gjengjeld skulle flere forhold unnskyldes, slik at skattebetalerne slapp tilleggsskatt . Dette har imidlertid ikke hjulpet dem som ikke har fått med alle opplysningene om inntekt på selvangivelsen, men som likevel ikke har tjent noe på det ettersom skattemyndighetene har sittet på alle opplysningene. Nå foreslår Finansdepartementet å gjeninnføre en tilleggsskattesats på 15 prosent, slik at de som ikke sjekker selvangivelsen godt nok likevel skal slippe billigere. – I praksis har det vist seg at faren for at det fastsettes for lite skatt er mindre når tredjeparter MINDRE SJOKK: Når det gjeninnføres en sats for tilleggskatt på 15 prosent så vil sjokket bli noe mindre for dem som bli ilagt denne.

ukrevet gir ligningsmyndighetene kontrollopplysninger enn ved andre former for opplysningssvikt. Departementet foreslår derfor å gjeninnføre regelen om at tilleggsskatt skal ilegges med redusert sats på 15 prosent i disse tilfellene, skriver Finansdepartementet i høringsnotatet. Til sammen måtte omtrent 2 000 skattebetalere ut med cirka 30 millioner kroner i tilleggsskatt i fjor til tross for at Skatteetaten satt med de korrekte opplysningene. En halvering av satsen vil føre til en tilsvarende reduksjon av skatteinntekter. – En forutsetning for at bestemmelsen skal komme til anvendelse er at kontrollopplysningene faktisk blir gitt , slik at ligningsmyndighetene har grunnlag for å fastsette en riktig ligning. Den reduserte satsen kan ikke brukes dersom en tredjepart har opplysningsplikt etter loven, men likevel ikke inngir oppgave. Det samme gjelder når oppgaven leveres så sent at den ikke kan bli tatt hensyn til under ligningsbehandlingen, skriver Finansdepartementet.


9

S   / 

Les oppdaterte tips: skatt.no/ukens_tips

Ukens tips Jeg har fått forskudd på arv med 100 000 kroner av mamma og pappa. Vi har sendt inn et skjema om dette i forhold til arveavgiften, hvor det ble gjort fradrag i post 3.7 for fribeløpet for gaver. Må jeg likevel føre opp dette på min selvangivelse? Hva skjer hvis jeg ikke sier i fra?

Spesifikasjon av reisefradrag.

3.2.8 Reisefradrag, hjem-arbeid _____________ dag 3.2.8 Reisefradrag, er à ____________ hjem-arbeid _ _____________ dag 3.2.9 Reisefradrag, er à ____________ besøk i hjemmet ___ _ __________ besøk Bompenger og ferg à ____________ ekostnader (spesiel le vilkår, se post 3.2. Sum 8 i rettledning

Samler alt i Altinn Hvis du skal starte egen bedrift og trenger bistand fra det offentlige, er det nå ett nett sted som teller. 12. desember 2011 ble siste dagen bedin. no var på internett . Etter 13 år var det nok. – Næringslivet har lenge ønsket at vi skulle samle informasjonen fra det offentlige i Altinn. Det har vi tatt hensyn til når vi nå har faset nett stedene Bedin og Bedrift shjelp inn i Altinn, sammen med Altinns egne regelsider. Nå fi nner etablerere og små- og mellomstore bedrifter masse nytt ig informasjon på ett sted. Dette er forenkling

Fikk du frikortet ditt først etter at det ble trukket kildeskatt på pensjonen din – og du bor i utlandet? Da kan du søke om å få skattepengene tilbake nå. På sine nett sider skriver Skatteetaten at det er mulig å få tilbakebetalt det som er betalt inn, dersom du sender en søknad til Skatt nord. Denne må inneholde fødselsnummeret (eller Dnummeret) ditt , hvem som utbetaler pensjonen, hvor mye skatt som er trukket og hvilken bankkonto beløpet skal settes inn på. Du må også legge ved bekreftet kopi av pass og dokumentasjon som viser at du eier kontoen. Hvis du ikke kan legge frem disse

Egenandel Før summen over til post 3.2.8/3.2.9

Opplysninger om

1.5.2 Fikk du i 201 personlige forhold mv. 0 skattefr en verdi av til sammenie spillegevinster eller gevinst fra tilta k Om hvilke spillegevins kr 100 000 eller mer? Oppgi i så fall arrangert fra m beløp/verdi. ter som er skattefr ie, se Rettledning til postene. 1.5.3 Fikk du i 201 0 arv eller gave til en verdi av til sammen (Arveavgiftspliktig kr 100 arv/ verdien ikke overstig gave skal i tillegg meldes på eget skje 000 eller mer? er kr 100 000. Se Rettledning til postenema til skattekon ). 1.5.6 Hadde du innt ekt, formue (herund er fast eiendom) og/e Kryss i så fall for ja ller gjeld i utlandet og i2 Krever du kreditfradrag gi nærmere opplysninger nedenfor. Se Rettledning til Krever du nedsettelse ? Kryss i så fall for ja. av skatt på lønn tjen t under arbeidsopph old i utlandet? 1.5.7 Kryss av om du ønsker selvangivel sen tilsendt i annen målform: Bokmål ___ Do you wish to rece ive an English vers ion of the tax return next year? Yes __ Dersom du har felle s om dette nedenfor. barn og/eller felles formue/gjeld med samboer per 31. de 1.3.1 Samboer med felle s barn 1.3.2 Samboer med felles formue/gjeld Samboers navn og fødselsnummer

og samordning i praksis, sier næringsminister Trond Giske. Alle som skal starte egen bedrift har tidligere kunne benyttet en rekke forskjellige nett steder levert av det offentlige. Nå vil man altså prøve å samle alt i Altinn. På altinn.no kan du fi nne alt om regler og støtteordninger på ett sted, med lenker videre til skjemaer og til fordypning hos den enkelte etat med ansvar for ordningene. Der ligger det også forskjellige guider for ulike faser, og oppgaver og maler for standarddokumenter.

Få skattepengene nå! opplysningene, kan du gi skattekontoret fullmakt til å innhente opplysninger om trukket skatt og bankkonto fra pensjonsutbetaler. Trukket skatt vil da bli utbetalt til samme konto som du får pensjonen på. Du vil imidlertid ikke få rentegodtgjørelse dersom du søker om å få tilbake skattepengene nå. Hvis du ikke søker om tilbakebetaling, vil skattepengene først bli utbetalt når du får skatteoppgjøret neste år – i oktober. Søknader om tilbakebetaling av trukket kildeskatt skal sendes til: Skatt nord Postboks 6310 NO – 9293 Tromsø

D

Beløp som ikke er forhåndsutfylt,

s her Tips: Oppgi nummeret på posten,føre se rettledningene. Skriv tydelig! Arv er ikke skattepliktig , men du skal likevel opplyse i selvangivelsen at du har mottatt arven. 5.0 Tilleggsopplysni nger Blir plassen selvangiI den forhåndsutfylte for liten, bruk eget ark. velsen for 2010 blir det stilt spørsmål om du har mottatt arv eller gave til en verdi som overstiger 100.000 kroner. Her krysser du av for «ja», og oppgir beløpet i post 1.5.3. Hensikten med dette er at skattekontoret skal forstå hvor du har fått pengene dine fra. Ved ikke å si frall ved kan du i verste fall risikere at Før oppianta legg til selvang sen (husk å skrive navn og fødselsnummer ekontoret ivel varsler om skjønnsJeg har skatt på alle ved kontrollert tallene i selvangivelsen, og Opplysningene er har du ført opp ligning, fordi de tror at må ha gitt ette end ringer eller tilføyels r bes te skjønn og overbev Jeg er kjent med at isni ng og så fullstendig som er dersom kan komme i straffan mulig. svasom r om jegikke mottattjeglønnsinntekter er eller ufullstendig gir uriktige e opplys oppgitt til beskatning. Dato LesUndflersk ererifttips på www.skatt .no Postnr

.

000

Nye PIN-koder kan bestilles på skattee tate skriv PINKODE<mel lomrom>fødselsnu mme


10

S   / 

Skattebetalerforeningen Det å kjempe på vegne av skattebetalerne kan i blant føles som å være med i en krig. Men det var nok langt mer reelt den gangen Skattebetaleren ble lagt ned på grunn av 2. verdenskrig. AV STIG FLESLAND

S

elv om Skattebetalerforeningen i år feirer sitt 60-årsjubileum, er det en kjensgjerning at det fantes en forening for skattebetalere også før 1952. Faktisk ble den første foreningen etablert omtrent 30 år før denne tid, i februar 1922. Den første utgaven av Skattebetaleren kom imidlertid ikke ut før året etter – i 1923.

I den utgaven kan man lese følgende om daværende Skattebetalernes Forenings formål og virke: «Vi akter først og fremst at gjøre os op en selvstændig mening om vor fi nansielle og økonomiske politik. Og derefter akter vi at se statsmakterne og vore andre off entlige myndigheter nærmere

paa fingrene. For ogsaa den store masse av skatt ebetalere har nu begyndt at faa en fornemmelse av, at hverken regjering eller Storting har nogen selvstændig mening, allermindst i finansielle og økonomiske spørsmaal. (…) Vi skatt ebetalere forlanger nu av vore repræsentanter, at de skal ha et standpunkt, og at de ogsaa skal ha meningers


11

S   / 

FOTO: SCANPIX

DEMONSTRASJONER: Skattetrykket var høyt etter krigen, noe som var litt av grunnen til at Skattebetalerforeningen ble etablert.

60 år

mot. Og hvis politikerne hverken har nogen mening eller har noget mandsmot, saa bør vi skatt ebetalere vise, at vi selv har det. Vi maa derfor snarest mulig, saa godt det lar sig gjøre, forsøke paa at danne os en selvstændig mening om fi nanserne. (…) Det, som det store skatt ebetalende publikum trænger for at gjøre sig op en mening om fi nanspolitikken, det er korte, oversiktlige og letfatt elige utredninger, som folk ikke er for trætt e til at læse naar man er færdig med dagens slit og slæp. Men de som skal skrive disse utredninger maa være dyktige og paalidelige fag folk og fremfor alt folk, som er politisk uavhengige. Det er saadanne

Gratulerer! 1: Hva kjennetegner Skattebetalerforeningen? 2: Er det fortsatt behov for en skattebetalerforening i Norge? 3: Hva burde foreningen være mer opptatt av? 4: Har du en hilsen i anledning 60-årsdagen? Per Hanstad, daglig leder i Revisorforeningen: 1: – Skattebetalerforeningen er et tydelig talerør for norske skattebetalere og bidrar til å få skatte- og avgift sspørsmål som er viktige for folk flest på dagsorden. 2: – Det er absolutt behov for en uavhengig organisasjon som er opptatt av alminnelige borgeres interesser og rett ssikkerhet i skatte- og avgift sspørsmål. 3: – Kanskje kunne man vært modigere i prinsipielle spørsmål, eksempelvis hvordan skattesystemet bedre kan stimulere til økt verdiskapning fremfor så klart og ukritisk å favorisere investering i bolig og annen formue som er lavt beskattet. Slikt vil selvsagt provosere mange skatteengasjerte enkeltpersoner, men på sikt må man våge å ta dette oppgjøret. Samfunnsøkonomisk vil det åpenbart være fornuft ig å øke skatt på eiendom og redusere skatt på inntekt. 4: – Fortsett å utfordre i skatt epolitikken. Det er ingen selvfølge at myndighetene har tilstrekkelig fokus på skatt ebetalernes interesser, behov og rett ssikkerhet. Det er nødvendig med kompetente, tydelige, kritiske og engasjerte motkreft er. Skatt ebetalerforeningen er blant disse, og fyller man den rollen videre, vil det være behov for foreningen også i de neste 60 år.  Gunnar Gundersen, politiker (H): 1: – Skattebetalerforeningen kjennetegnes av solid argumentasjon, klare prioriteringer og tydelige budskap.

Det setter vi som politikere stor pris på. 2: – Ja, defi nitivt. Vi har problemstillinger av overordnet  karakter som skatt yters rett ssikkerhet og skattetrykk og vi har stort behov for Skattebetalerforningen i forhold til mer enkeltstående saker og problemsstillinger. 3: – Det skal ikke jeg som politiker ha noen oppfatning om. Det blir galt hvis politikere skal styre budskapet fra en slik organisasjon. 4: – Lykke til med de neste 60!  Anders Skar, daglig leder Nordnet: 1: – En høy faglig kompetanse og at de tydelig er på skattebetalerens side. 2: – Defi nitivt! I en verden som stadig blir mer kompleks er vi avhengig av faglig spesialisert kompetanse, og noen som søker å gjøre skatt enklere, mer forståelig for privatpersoner og som tydelig er på skattebetalers side! 3: – Fra mitt ståsted vil jeg si to ting. For det første å gjøre skatt enda enklere for mannen i gata, være enda tydeligere, frigjøre seg fra juridiske termer og snakke et språk som alle forstår. For det andre jobbe mer aktivt for flere og bedre skattemotiverte spareordninger for privatpersoner, spesielt sparing til pensjon som bare blir viktigere og viktigere. 4: – Gratulerer med dagen og fortsett det gode arbeidet.


12

S   / 

PÅ TRO OG ÆRE: Det å fylle ut selvangivelsen tok nok litt mer tid på 1950-tallet enn i dag.

Meninger om mangt Foreningen har hatt sterke meninger om mye opp gjennom årene. Her er et eksempel på hva man mente om Finansdepartementets markedsføringsstunt i 1976: «Hva gikk skattepengene til i 1976?» Det er blitt en motesak for offentlige institusjoner å utgi brosjyrer, hvor man forteller om sin egen fortreffelighet. Dette er åpenbart til glede for annonsebyråene som har fått en ny kundegruppe med rommelige reklamebudsjetter, men skattyterne kan styre sin begeistring for denne nye måte å bruke skattepenger på. (…) Det siste hefte er kalt «Hva gikk skattepengene dine til i 1976?» I tekst og bilder søkes man bibragt forståelsen for at departementet (finansdepartementet, red. anm) forvalter pengene på beste måte for oss alle. (…) Kanskje det kunne være grunn til å utgi en ny trykksak. Den skulle ikke hete «Hva gikk skattepengene til?», men «Hvor kom skattepengene fra?» Den kunne illustreres med bilder fra stresset industriell virksomhet, fra en byggeplass og kanskje også vise en handlende som under skrivebordslampen søkte å utfylle det siste skjemapåfunn fra det offentlige.

folk, Skatt ebetalernes Forening akter at henvende seg til. (…) Hvad er det nu Skattebetalernes Forening akter at anmode sine sakkyndige om at utrede? Det første og viktigste spørsmaal som vil bli undersøkt er dette, hvor meget der kan paalægges i skat uten at skade arbeidslysten og arbeidsglæden her i landet.» I tillegg skulle foreningen ha (sterke) meninger om hvordan det offentlige var organisert. Det ble påpekt flere områder hvor man angivelig sløste med ressurser. I 1929, i de dager verden opplevde børskræsj i USA, satte foreningen spørsmålstegn ved om det var formålstjenlig å slå sammen kommunene Oslo og Aker. Kommunesammenslåingen ble da heller ikke et faktum før i 1948 – flere år etter at foreningen måtte legges ned på grunn av krigen.

Støtte til de små Men også i den tiden var fokuset på den enkelte skattebetaler, og rett ssikkerheten til denne. I 1931 kan vi lese følgende lille epistel i Skattebetaleren: «Uanstændig optræden av et ligningsvæsen Vi er blitt gjort bekjent med følgende: En skatt yders selvangivelse var blitt helt godkjent undtagen på et enkelt punkt, idet han hadde krevet en ekstraordinær avskrivning, som ligningsnevnden nektet å godkjenne. For å forberede en klage over dette skrev skatt yderen til ligningsvesenet og bad om forskjellige detaljoplysninger vedrørende ligningen. Ligningsvesenet sender da disse, men slutter sitt brev med et avsnitt , som lød slik: «Såfremt der innløper klage over Deres ligning, vil ansettelsen bli optatt til fornyet behandling i sin fulle bredde. Et tillegg til inntekten vil da være like sannsynlig som et nedslag.»


13 FOTO: SCANPIX

S   / 

Det er virkelig hinsides alle anstendighetens grenser, at et ligningsvesen på en slik måte forsøker å skremme en skattyder fra å bruke sin lovlige klagerett , ja det nærmer sig sterkt straffelovens § 124. Vi henleder Finansdepartementets opmerksomhet på det, og kan i tilfelle opgi, hvilken ligningsmyndighet, det dreier sig om.» Krigen markerte slutten Men så kom krigen til Norge. Med den kom også enkelte utfordringer, for å si det mildt, for foreningen. I årsberetningen for 1940 står det mer om dette. «Vaar forening fortsatte ogsaa efter at Norge var trukket inn i krigen sitt arbeide efter de gamle linjer. Foreningens kontor har, som før, staatt aapent for henvendelser fra medlemmene angaaende beskatningsspørsmål og andre emner som faller inn under vaare opgaver. «Skattebetaleren» utkom som tidligere. Forholdene medførte dog, som en kunne

Trygve Hegnar, redaktør og investor: 1: – En åpen og utadvendt informasjonsvirksomhet, med en smilende leder. 2: – Åpenbart. Med en skatte-ABC på mer enn 1000 sider er  skatte- og avgift sjungelen tett og ugjennomtrengelig, og jeg kan ikke tenke meg at Skattebetalerforeningen skulle bli overflødig i overskuelig fremtid. 3: – Kunnskap og veiledning er selvfølgelig viktigst, men påvirkning i Stortinget og i skattedebatter er stadig viktigere.  Torgeir Micaelsen, politiker (Ap): 1: – Skattebetalerforeningen kjennetegnes av et utrettelig engasjement på vegne av den vanlige skatteyter. 2: I et land som kjennetegnes av et moderat skattenivå, men med en svært effektig innkreving trenger vi Skattebetalerforeningen og andre som vakthund og som rådgiver for folk flest. 3: Jeg synes kanskje Skattebetalerforeningen til tider blir litt for ensidig opptatt av kun den «krevende» siden av det å betale skatt . Når får jeg lese den første artikkelen hvor Skattebetalerforeningen gjør et overslag av hva en helt vanlig skattebetaler for tilbake for sin innbetalte skatt i form av ulike velferdsgoder som man i mange andre land må betale for? 4: Jeg vil på 60-års dagen gratulere en oppegående jubilant med markeringen og med ønske om et fortsatt konstruktiv samarbeid i årene som kommer. Sivilombudsmann Arne Fliflet: 1: – Som partipolitisk nøytral organisasjon skal den fremme skatt yternes interesser i å påse at statens skatte- og avgift svedtak er tuftet på rett ferdige, skattemessige hensyn. Det betyr at skatter og avgifter skal utlignes etter prinsipper som til-

sikter en rett ferdig og likelig fordeling  av samfunnets byrder på den enkelte, som Frede Castberg utt rykte det i sin statsforfatningsrett . Det er viktig å ha en uavhengig organisasjon som taler menigmanns interesser i skatte- og avgift sspørsmål. 2: – Med et stadig mer komplisert skatte- og avgift sregelverk er det et behov for en organisasjon som besitter høy faglig kompetanse og har engasjerte og dyktige medarbeidere. 3: – Dette har jeg av forståelige grunner ingen mening om. 4: – Gratulerer med dagen og lykke til i videre arbeid i skatt yternes tjeneste. Christian Vennerød, investor, programleder og tidligere redaktør i Dine Penger: 1: – Skattebetalerforeningen kjennetegnes av samarbeidsvilje, åpenhet og kompetanse. Den har i en årrekke blitt representert av personer med skattemessig skarp oversikt og klar evne til å forklare regler og hvordan man bør forholde seg til dem. 2: – Med det skattepresset vi har i Norge, og den arroganse det offentlige viser med hensyn til å favorisere seg selv i sammenhenger der reglene er uklare eller urimelige, vil det være et stort behov for Skattebetalerforeningen i den fremtid vi kan overskue. 3: – Jeg synes egentlig ikke Skattebetalerforeningen behøver noe råd fra meg her, men personlig er jeg jo opptatt av om skatten medfører samfunnsmessige uheldige vridninger eller rett og slett et velferdstap for det norske folk. Slik er det ofte, og for meg som økonom er denne siden ved skatten en kilde til bekymring. Problemet tas ikke nok hensyn til i den offentlige debatten om hvordan skatten bør være. Altfor mange anser at det offentlige er «samfunnet» og glemmer at det også omfatter fi rmaer og individer. 4: – Lykke til videre i kampen for økt rett ferdighet og mot offentlige overgrep og statlig selvforherligelse. Jan Tore Sanner, politiker (H): 1: – Skattebetalerforeningen er en kompetent og viktig organisasjon som ivaretar skattebetalernes interesser ved å gi råd til egne medlemmer og gjennom påvirkning av myndigheter


14

S   / 

KRAFTIG VEKST: Under Erik Stenbecks ledelse vokste Skattebetalerforeningen kraftig, og den daglige lederen var et yndet intervjuobjekt.

vente, noen mindre forskyvninger i sistnevnte henseende. Vaart aprilnummer blev selvsagt en del forsinket. (…) Det er innlysende at akkurat i 1940 og 1941 er det ikke praktisk aa regne med virkelig effektive nedsettelser i de skatter og avgifter som tynger folket. Men ogsaa en krig tar en gang slutt. » I et styremøte i begynnelsen av

Visste du at: En av utgivelsene som foreningens medlemmer har forholdt seg til gjennom «alle år» er boken som nå heter Skattenøkkelen. Den kom til i 1954, etter inspirasjon fra Finland. Da ble den kalt en «minusbok», og formålet med den var bistand for selvangivelsen. Som navnet antyder var det spesielt fradragene som ble hensyntatt i boken. Året etter kom så «Nøkkelen til selvangivelsen».

november 1941 måtte man imidlertid innse at det var slutt for foreningen før krigen hadde sett sin ende. Myndighetene hadde besluttet å stanse utgivelsen av Skattebetaleren, og dermed fant styret ut at det mest hensiktsmessige da var å innstille driften av foreningen også. Dermed var det slutt for foreningen som skulle utrede hvor mye skatt man kunne betale i Norge – uten at det gikk ut over arbeidslysten. Men stillheten skulle ikke vare lenge. Dagens forening stiftes Så, 7 år etter krigens ende, ser dagens utgave av Skattebetalerforeningen dagens lys. På Eidsvoll møttes i sin tid edsvorne menn for å vedta grunnloven. For Skattebetalerforeningens del var det litt mer balansert. 18 menn og

kvinner møtte opp i Haandverkerens lokaler i Oslo for å være med på den konstituerende generalforsamlingen. Datoen var 14. mars, og året var 1952. Hjallis hadde for lengst bergtatt nasjonen med sine gull. Nå var det Skattebetalerforeningens tur. Skjønt, til å begynne fi kk foreningen det noe mer prangende navnet «Norsk Skattebetalerforening». Ville du bli medlem kostet det 10 kroner for enkeltpersoner og 50 kroner for fi rmamedlemmer. I den første programerklæringen kan vi lese at det var mye foreningen gjerne ville gjøre. Erklæringen inneholdt fi re hovedpunkter: ■ Til fremme av formålet skal foreningen studere skattemessige og andre økonomiske forhold


15 FOTO: SCANPIX / TERJE BENDIKSBY

S   / 

■ Foreningen skal søke kontakt med myndighetene, avgi uttalelser og eventuelt fremme forslag til løsning av foreliggende problemer innenfor foreningens arbeidsområde ■ Foreningen skal drive aktiv opplysningsvirksomhet ■ Være rådgivende organ på bred basis Kjempet for de svake Men foreningen var ikke bare til for dem med formue og høy inntekt – slik den heller ikke er det i dag. Tvert om var man veldig opptatt av at skattene ikke unødig måtte ramme de aller svakeste: «Det vil falle naturlig at sekretariatet i den første tid tar opp aktuelle spørsmål av slik art at en har grunn til å håpe på positive resultater. Som eksempel kan an-

og opinion. 2: – Ubetinget ja. Skattelovgivningen er komplisert. De aller fleste andre organisasjoner kjemper for økte offentlige utgifter. Det er et stort rom for en forening som er opptatt av skattebetalerne. 3: – Foreningen kan være enda tydeligere i det offentlige rom i saker som handler om skattebetaleres rettsikkerhet, forenklinger og behovet for skattereduksjoner. – Jeg vil gratulere Skattebetalerforeningen med 60-årsdagen. Foreningen er kunnskapsrik og blir lyttet til. Jeg ser på Skattebetalerforeningen som en god alliert i kampen for et enklere skattesystem og lavere skattesatser. Stå på videre. Vi trenger Skattebetalerforeningen. Hallgeir Kvadsheim, journalist i Dagbladet: 1: – Stor faglig styrke og god tilgjengelighet. For oss som skriver om skatt er foreningen best i Norge når det gjelder evnen til å svare raskt på kompliserte spørsmål 2: – Absolutt!  En forenklet selvangivelse gir mer fokus på mer kompliserte skattespørsmål. Da kan man ikke ha myndighetene som eneste premissleverandør, det går på bekostning av både demokrati og folks privatøkonomi. 3: – Arv og pensjon, og hvordan man best planlegger skatten på disse områdene. Økte boligverdier og økt velferd gjør arveplanlegging viktigere. Pensjonen skal vi selv styre, men vi aner ikke hvordan 4: – Lykke til med de neste 60! Frederik Zimmer, professor i skatterett: 1: – Gjennomgående stor grad av engasjement, pålitelighet og saklighet – men likevel med enkelte «hang ups», som f.eks. det hellige gjeldsrentefradraget. 2: – Ja.

3: – Kanskje foreningen av og til kunne løsrive seg litt mer fra det man antar er medlemmenes oppfatning om visse skattespolitiske spørsmål? 4: – 60 år er ingen alder – velkommen etter! Heldigvis er det ingen aldergrense for foreninger. Lykke til med feiringen og virksomhetene i årene fremover! Ketil Solvik-Olsen, politiker (Frp): 1:   – Kunnskap. God innsikt om hvordan skatteregler virker og hvordan de håndheves av myndighetene. 2: – Ja, absolutt . Vi trenger en motvekt til den alt for mektige skatteetaten. 3: – Om skattepengene som trekkes inn fra hver av oss benyttes fornuft ig, og om kanskje skattenivået burde vært lavere. 4: – Fortsett det gode arbeidet på vegne av skattebetalerne, og bli gjerne mer aktivistiske. Gratulerer! Sandra Riise, NARF: 1: – Slik jeg ser det, er det først og fremst Skattebetalerforeningens skattefaglige ekspertise som kjennetegner foreningen. Dere er god på å drive informasjonsvirksomhet, dere er tidlig ute for å påpekte skjevheter og svakheter i skattesystemet, og dere er synlig i mediebildet. Dessuten står dere på for alle privatpersoner som ikke har talerør på dette området. 2: – Preutfylt selvangivelse forenkler arbeidet med selvangivelsen for de aller fleste private skatteytere. Men reglene bak er ikke forenklet. Vi trenger dere som vaktbikkje og talerør på det skattefaglige området. Jeg tror behovet for dere er størst hos målgruppen private skatteytrere. 3: – Jeg synes dere har riktig fokus. Skal jeg driste meg til et lite innspill, må det være følgende; bli enda mer tydelig på hvem dere er og hva som er målet. Ikke vær redd for konfl ikt med myndighetene – noen ganger er det nødvendig for å få til forbedringer. Fortsett å kjempe for skattebetaleren med mål om riktig skatt og en enklere skattehverdag.


16

BISTAND TIL SELVANGIVELSEN: Gry Nilsen er leder for skattefaglig avdeling i Skattebetalerforeningen, og bistår ofte medlemmer med skattespørsmål.

S   / 

tydes Jakob R. Sverdrup og Sverre Ellingsens beregninger med sikte på å fastslå utgifter til minimumsstandard (sosialt betinget eksistensminimum) for de forskjellige familiestørrelser, og hvor meget det vil «koste» Staten å heve de skattefr i fradrag til dette minimum.» Samtidig var ikke foreningens opphavsmenn fremmede for å se på andre ting enn skatteinngangen. «Også de offentlige utgifter bør være gjenstand for foreningens oppmerksomhet. Men beskatningsforholdet blir hovedoppgaven, og som generell oppgave kan en si at foreningen skal søke å fremme skatteformer som tjener den samfundsmessige framgang, og medvirke til å fjerne skatteformer som er urimelige og ulogiske, og som dermed er til skade for den alminnelige utvikling. » Kontakten med myndighetene skulle være aktiv for at foreningen kunne oppnå målene sine. Ifølge erklæringen skulle man heller ikke være ensidig negative. «Utt rykket kontakt med myndighetene innebærer ikke at foreningen fra tid

til annen sender protestskriv og adresser til Stortinget og for øvrig forholder seg taus og fornærmet. Det innebærer heller ikke at en stiller seg avvisende overfor ethvert forslag om nye skatter, eller skatteøkning, men at en prøver, fremmer eller motarbeider eventuelle forslag på saklig basis, når dette synes korrekt.» Men hvorfor oppstod foreningen? Ifølge Knut Lockwood Meyer (tidligere styreleder) og Finn Stranger (tidligere adm. dir.), to av foreningens markante personligheter gjennom årene, var det etterkrigstidens «skatteproblemer» for skattebetalerne som gav foreningen nok grobunn til å begynne med. I sin gjennomgang av Skattebetalerforeningens historie i anledning 40-årsdagen skriver de: «Inflasjonen hadde begynt å tilta med den følge at det reelle skattetrykket økte ved at progresjonstrinnene rammet stadig lavere realinntekter og at klassefradragene ikke holdt tritt med stigende prisnivå. Dertil kom at det ble vedtatt flere mer eller mindre midlertidige skattelover

med formål å detaljstyre den økonomiske virksomhet og utvikling. Det store flertall av skatt ytere følte skattepresset som en betydelig og økende økonomisk byrde.» – Høye skatter etter krigen Dette synspunktet får støtte fra Harald Espeli, forsker ved BI, som mener krigen fi kk merkbare skattevirkninger: – 2. verdenskrig hadde en rekke langsiktige skattemessige konsekvenser. En hovedlinje er at Norge fi kk høye nominelle og progressive skattesatser preget av progresjon. Fra 1941 kunne opptil 90 prosent av skattbar inntekt måtte betales i skatt på høyeste inntektene, i enkelte år opptil 95 prosent. I tillegg kom formuesskatt på opptil 2 prosent. Et annet eksempel er at beskatningen på kapitalgevinster kunne utgjøre hele 88 prosent i 1949, sier Espeli til Skattebetaleren. Forskeren påpeker også at vi etter krigen har sett en dreining fra direkte skatter til indirekte skatter, noe som har skjedd gradvis. – Det generelle skatte- og avgift snivået økte også vesentlig under kri-


17 FOTO: SCANPIX / SVEIN ERIK FURULUND

S   / 

gen – i hovedsak med varig virkning. I fi nansieringen av offentlig sektor de siste 50–60 år har inntekts- og formuesskatt av personer fått synkende betydning. Avgiftene, ikke minst merverdi-avgiften fra 1970, har fått økende relativ betydning. Myndighetene har vist betydelig oppfi nnsomhet med å utvide skattegrunnlaget, sier Espeli, og legger til: – Det ble gjort langt mindre med selve regelverket etter krigen – det som ble gjort var at satsene ble skrudd opp. Bedrift sbeskatningen var for eksempel på 50 prosent, nominelt, frem til 1992. Motsatsen var at man stadig innførte nye fradragsposter for bedrift og personer. Kamp gir nye regler Og foreningen hadde ganske snart bevist at de gjorde nytte for seg. Et tema som var aktuelt i 1953 – og som fortsatt til en viss grad er aktuelt – var nemlig såkalte enkle rett inger. Altså rett inger av åpenbare feil i ligningen. Året etter oppstart tok Skattebetalerforeningen opp dette problemet, at

4: – Vi har et godt samarbeid med Skattebetalerforeningen, og vi er gode naboer som holder til i samme bygård i Oslo. På vegne av hele NARF ønsker jeg dere et vellykket jubileum og mange gode år framover. Gratulerer med 60-årsdagen! Jan-Egil Kristiansen, skattekrimsjef i Skatt øst: 1: – Jeg synes foreningen har dyktige fagfolk som er fl inke til å formidle et fagstoff som ofte er komplisert.  Denne fagligheten og folkelig formidling av skattereglene er et pre for foreningen og som gjør at dere brukes mye av media bl.a. i forbindelse med innleveringen av selvangivelsene. Samtidig har dere også en viktig rolle som vaktbikkje overfor politiske myndigheter og skatteadministrasjonen. Her kan jeg til tider være uenig med foreningen i sak. En skattebetalerforening må ikke nødvendigvis være mot at kontrollmyndighetene får bedre adgang til å innhente opplysninger eller å motsette seg strengere eller bedre sanksjoner ved overtredelser av skattelovgivningen. En skattebetalerforening skal vel først og fremst ivareta interessene til skattebetalerne og ikke til skatteunndragerne, forutsatt at hensynet til den enkeltes rett ssikkerhet ivaretas? Her synes jeg foreningen kan bli bedre. 2: – Ja, det synes jeg det er, ikke minst når det gjelder regelverksformidling og som viktig fagaktør i den skattepolitiske debatten. Foreningen har vært fl ink til å synliggjøre uheldige konsekvenser av enkelte skattebestemmelser. 3: – Fra mitt ståsted som skattekrimsjef må det være at foreningen også i større grad bidrar til å bekjempe skattekriminaliteten, som er et stort og alvorlig samfunnsproblem som rammer den ærlige skattebetaler og som ødelegger for den seriøse delen av næringslivet. Som et mangeårig medlem av Skattebetalerforeningen helt tilbake til 1979, savner jeg den meget gode og praktisk tilgjengelige Skattenøkkelen i papirformat – den ønsker jeg meg veldig sterkt tilbake! 4: – Gratulerer med 60-årsdagen! Nå begynner dere å bli voksne, men det gjenstår fortsatt noe, jf. det jeg har sagt ovenfor!

Svein Kristensen, skattedirektør: 1: – Skattebetalerforeningen kjennetegnes ved en god faglig profi l, opptatt av skattepolitikk og evne til å gjøre skatt forståelig for folk. Foreningen er, på lik linje med Skatteetaten,  opptatt av å sikre skatt yters rett igheter. I en del tilfeller syns jeg at dere generaliserer kritikken basert på en enkelt skatt yters opplevelse, men dere utgjør en viktig stemme i samfunnsdebatten.   2: – Det vil alltid være behov for diskusjoner om skattepolitikk og om hvordan plikter og rett igheter forvaltes. Behovet for foreningen er medlemmene de rette til å vurdere.   3: – For Skatteetaten er det viktig å benytte organisering og nye teknologiske løsninger for å gjøre skatteregler og våre tjenester tilgjengelig for folk og samtidig utnytte ressursene mest mulig effektivt. Vi ser på teknologi  som en mulighet for bedret dialog. Skattebetalerforeningen burde med fordel være mer opptatt av å se hvordan den teknologiske utviklingen bidrar til å gjøre det enklere for folk. For som vi sier: Det skal være enkelt å handle rett! 4: – Gratulerer med jubileet! Jeg vil gjerne takke Skattebetalerforeningen for samarbeidet gjennom mange år. Dere bidrar til å gjøre Skatteetaten stadig bedre. Vi har et felles mål om å gjøre rett ighetene og pliktene til skatt ytere tilgjengelige og forståelige og setter pris på den innsatsen dere legger ned i det arbeidet. Vi ser fram til fortsatt godt samarbeid i årene som kommer.


18

S   / 

«uansett hvor åpenbart det var at det var gjort en feil ved ligningen, kunne en rettelse ikke foretas så snart feilen ble oppdaget, men alle rettelser måtte skje som ledd i den ordinære klagebehandling og bli lagt ut når samtlige klagesaker ble avgjort». Regelendringen som kom innebar at feil som skyldes rene tabber eller andre typer feil ble rettet opp «over bordet uten at det er nødvendig å bry ligningsnevnd eller overligningsnevnd».  Det er ikke det eneste tilfellet hvor skatteregler har blitt endret på grunn av Skattebetalerforeningens engasjement. Foreningen var også en aktiv forkjemper for begrensningsregelen, og i nyere tid har foreningen for eksempel engasjert seg kraft ig mot skattelister og tilleggsskatt. Selv om dette sikkert ikke har blitt like godt mottatt av alle parter til all tid, har engasjementet defi nitivt hatt noe for seg! Rebell – med grunn Foreningen har aldri vært noen skatterebell, men nærmest var man kanskje i 1975. Da gikk foreningen til sak mot staten i forbindelse med en skatteendring. Foranledningen var at med virkning for inntektsåret 1975 ble den tidligere ordningen med skattefri banksparing med inntektsfradrag for foretatt bankinnskudd erstattet med SMS (sparing med skattefradrag). Denne endringen medførte at det kom en rekke henvendelser til foreningen fra mer eller mindre forargede medlemmer som «over natten» fi kk en skatteøkning. Imidlertid tapte foreningen saken mot staten i byretten, og til tross for at man mente at omleggingen var urimelig for alle som ble rammet, var det mer usikkert om de hadde et rettslig krav på å motsette seg omleggingen. Dermed ble det ingen anke, og staten vant mot skattebetalerne tross massiv misnøye. Gjennom årene har en rekke profi lerte personer jobbet for, eller vært tilknyttet foreningen, men få har hatt den betydningen den første daglige lederen hadde. Det er neppe feil å si at hoveddrivkraften bak foreningen de første 20 år var Jacob R. Sverdrup. De første årene gikk foreningen med underskudd, noe som ble dekket inn av Sverdrup privat. Sverdrup var utdannet sosialøkonom og hadde et bredt kontaktnett . Ifølge tidligere beretninger visste Sverdrup også hvordan han skulle benytte seg av disse, og foreningen ble hørt i media så vel som hos politikerne. Som daglig leder ble Sverdrup sittende fra foreningen ble startet og til 1952.

– Mindre misnøye nå Skattebetalerforeningen har i alle år vært opptatt av rett ssikkerheten til skattebetalerne, og på dette feltet mener Espeli at det nå bør være bedre kår enn på lenge. – Et trekk vi har sett i etterkrigstiden er at staten har strømlinjeformet Skatteetaten, og avviklet det kommunale ligningsvesenet (1965). Det har gjort at den potensielle muligheten for likebehandling har økt – selv om man ikke alltid får inntrykk av at det er tilfelle. Forskeren tror også at grepene som er gjort politisk de siste tiårene, samt oljepengene, har gjort sitt til at nordmenn flest nå aksepterer å betale skatt i større grad enn før. – Nordmenn betaler neppe skatten

med glede, men det har i hele etterkrigstiden vært betydelig folkelig aksept for et høyt skattenivå for å fi nansiere den omfattende velferdsstaten i et kollektivt spleiselag. De store oljeinntektene siden 1980-tallet og den store og bredt fordelte velstandsveksten de siste 30 år har lettet denne aksepten i betydelig grad. Skattereformen i 1992 og dens reduserte progresjonssatser sammen med endringene de siste ti år som innebærer at det har blitt vanskeligere for de aller rikeste å være nullskatteytere, innebærer at det nå neppe er noen bred folkelig misnøye med skattepolitikken eller skatte- og avgift snivået. Denne misnøyen var sannsynligvis langt større på 1970- og 1980-tallet, sier Espeli.

IKKE LENGE SIDEN: Året er 1987, og datamaskinene gjør sitt inntog i ligningsbehandlingen. Faksimile fra Skattebetaleren.


19

S   / 

Betaler du for mye eiendomsskatt? Kommunens frist for å utskrive eiendomsskatt for 2012 er normalt 1. mars, altså om et par uker. Når vedtaket og regningen dumper ned i postkassen er det greit å sjekke at en ikke betaler mer eiendomsskatt enn nødvendig. AV ROLF LOTHE

E

iendomsskatten skal ligge mellom 2 og 7 promille av eiendommens beregnede verdi. Kommunene har ulike metoder for å beregne denne verdien, noen kommuner takserer hver enkelt eiendom, mens andre benytter en mer sjablonmessig verdsettelse basert på eiendommens areal, beliggenhet, standard, osv. Felles for alle takseringsmetoder for boliger og fritidseiendommer er at grunnlaget aldri skal være høyere enn eiendommens virkelige verdi. Selv om taksten ligger innenfor virkelig verdi kan den være ulovlig dersom den ligger vesentlig høyere enn

andre eiendommer med tilsvarende verdi. En bør derfor sjekke hva taksten er på omkringliggende eiendommer, hvis de er noenlunde like egen eiendom. Dersom det viser seg at en ligger uforholdmessig høyt, kan det være grunnlag for å klage på taksten. Dersom kommunen har benyttet sjablonmessig fastsettelse, bør en sjekke at faktorene for fastsettelsen stemmer med egen eiendom. Under fi nner du eksempler på ulike klager. Husk at klagefristen er tre uker fra vedtaket om eiendomsskatt er sendt fra kommunen.   

Eksempler på klager som gjelder eiendomsskatt Klage på eiendomsskatten for 2012

Klage på eiendomsskatten for 2012

Klage på eiendomsskatten for 2012

Gnr 1 bnr 1

Gnr 1 bnr 1

Gnr 1 bnr 1

  Jeg påklager herved vedtak om eiendomsskatt av 28. februar 2012 for ovennevnte eiendom. Grunnlaget for eiendomsskatt er i vedtaket sjablonmessig fastsatt til kr 3,5 millioner.   Det er i sjablonen lagt til grunn at eiendommen har et boareal på 135 kvadratmeter. Dette arealet er ikke korrekt. Jeg har målt opp boligen, og mine beregninger viser at boligen har et boareal på 122 kvadratmeter. Jeg ber om at taksten settes ned i samsvar med dette. Beregningene og tegninger over boligen følger vedlagt.

  Jeg påklager herved vedtak om eiendomsskatt av 28. februar 2012 for ovennevnte eiendom. Grunnlaget for eiendomsskatt er i vedtaket fastsatt til kr 3,5 millioner.   Jeg har innhentet en takst på eiendommen. Taksten viser at eiendommens verdi er 2,85 millioner kroner, og jeg ber om at grunnlaget for eiendomsskatt settes ned til dette beløp. Taksten ligger vedlagt denne klagen.

  Jeg påklager herved vedtak om eiendomsskatt av 28. februar 2012 for ovennevnte eiendom. Grunnlaget for eiendomsskatt er i vedtaket fastsatt til kr 3,5 millioner.   Ved siden av min bolig ligger det tre andre, nærmest identiske boliger (gnr 1 bnr 2, 3 og 4). Takstene på disse boligene ligger alle mellom kr 2,5 og 2,65 millioner. Min eiendom er verken større, nyere eller har høyere standard enn disse boligene, og jeg mener meg derfor utsatt for ulovlig forskjellsbehandling. Jeg ber om at grunnlaget for eiendomsskatt settes ned til et beløp mellom kr 2,5 og 2,65 millioner.  


20

Skattebetaleren nr 1 / 2012

Styreleder Åse Bjøntegård tar ikke gjenvalg:

– Vi ser mye som ikke er som det burde! Åse Bjøntegård har vært med på å styre Skattebetalerforeningen gjennom en av de mest omskiftelige tidene i norsk skattehistorie. Nå gir hun seg, men ikke uten noen velrettede spark mot blant annet praktiseringen av skattereglene. Av Stig FleSlAnd

D

a Åse Bjøntegård ble valgt som styreleder i Skattebetalerforeningen – for ti år siden – kommenterte den daværende redaktøren

at han «heldigvis» ikke hadde møtt henne til duell noen gang, og at han derfor hadde kommet fra møtene med henne uten skrammer.

Grunnen til den fysiske referansen i artikkelen var at Bjøntegård lovet å «slåss for skattebetalerne» som ny styreleder. Nå vil hun overlate sin plass


21

S   / 

til andre, og fortsatt er det nok av urettferdigheter innenfor skattesystemet å kjempe mot, mener hun. – Jeg har vært med i styret i Skattebetalerforeningen siden 1991, og det har skjedd svært mye på den tiden, sier hun til Skattebetaleren. Dette er ikke akkurat en overdrivelse. Siden Bjøntegård kom inn i styret har det vært to store skattereformer, selvangivelsene har blitt kraft ig forenklet og vi har sett en oppblomstring av en ny kanal som ikke var der tidligere: Internett . Alt dette har preget utviklingen, mener den avtroppende styrelederen. Mye er gjort – mye gjenstår – Nærheten til skatt yter var en helt annen før. Reorganiseringen av Skatteetaten har gitt en etat med bedre kompetanse, men samtidig opplever jeg at man ikke lenger kan kontakte etaten for å rette opp enkle feil. Og det å få kontakt med riktig saksbehandler er i praksis umulig. Så for menigmann er endringene kanskje til det bedre, gitt at alt fungerer som det skal, men for oss som krever litt mer er det ikke blitt enklere. I blant tvert om, sier Bjøntegård - og utdyper: – Det har vært gjort mye de siste årene, og skattesystemet har blitt kraftig forenklet. Men det er ikke dermed sagt at det er enklere for skattebetalerne. Vi ser mye som ikke er som det burde være. Ett av mine store ankepunkter, som kan koste dyrt for den enkelte, er underskudd til fremføring. Dette er summer Skatteetaten sitter på, men som man likevel må kreve fra år til år for ikke å miste det. Jeg hadde en klient som «mistet» tre millioner kroner i fremførbart underskudd. Er dette til gunst for skatt yter eller rett skatt til rett tid? Et annet moment Bjøntegård trekker frem er skatteklagenemndene. – Det at man ikke rent fysisk møtes for å diskutere seg frem til en løsning er en dårlig løsning. Jeg vil gjerne ha flere møter i nemnda, slik at sakene blir realitetsbehandlet. – Forenklingene er i sum bra for dem med enkle selvangivelser, men selv for disse er det ikke bra dersom det er mangler slik vi har sett de seneste årene. Samtidig ser vi at mange blir sløvere når selvangivelsen blir enkel, og sjekker dermed ikke så nøye som de burde. Her må vi også prøve å spille en rolle ved å holde interessen oppe.

Hvordan fenge de unge? Nettopp det med å være synlig er noe Skattebetalerforeningen må fortsette å jobbe mye med, mener styrelederen. Både for å bli hørt og for å få flere medlemmer. – Interessen for å være medlem i en forening har falt, og det er noe man har merket overalt – ikke bare hos oss. Men på tross av at det er dalende interesse for medlemskap i foreninger og organisasjoner har Skattebetalerforeningen fortsatt over 17 000 medlemmer. Vår største utfordring, i likhet med mange andre, er å få tak i de yngre. Dette er en generasjon som tenker annerledes enn generasjonene over. Mange fi nner kanskje skattetipsene de leter etter på nett , og den forhåndsutfylte selvangivelsen har gjort oss alle langt sløvere. I tillegg er ikke så mange som før like opptatt av å støtte en forening gjennom et medlemskap. Man var nok mer lojale før, sier Bjøntegård. Og en kampsak for unge kan kanskje være dokumentavgiften, eller flytteskatten som enkelte ynder å kalle den. Spesielt etter at det er stilt strengere krav til egenkapital for ungdom som vil inn på boligmarkedet. – I mine øyne burde alle offentlige avgifter, uten unntak, vært basert på selvkost. Altså slik at vi skattebetalere betaler for den aktuelle tjenesten, og ikke at avgiftene brukes som skjulte skatter. Dokumentavgiften er et godt eksempel på en avgift som i så fall ville vært kraft ig kuttet. Stor anseelse Selv om det stadig blir vanskeligere å få gjennomslag og bli hørt, mener Bjøntegård likevel ikke at alt er helt svart – om noen skulle tro det. Hun peker blant annet på at Skattebetalerforeningen har en viktig rolle å spille opp mot myndighetene. – På det skattefaglige området har vi fortsatt stor anseelse, opplever jeg. Vi blir hørt av de som betyr noe, og det er viktig for oss. Litt av grunnen til det er, i tillegg til faglig dyktighet, at vi ikke er populistiske. Vi prøver ikke å henge ut enkeltpolitikere eller partier, selv om enkelte nok mener at vi burde vært mer aggressive i samfunnsdebatten, sier styrelederen, og fortsetter: – Vår rolle er å se til at myndighetene, og da skattemyndighetene spesielt, oppfører seg. Vi skal være en vakthund som sier fra på vegne av skattebetalerne dersom vi ser noe vi mener er feil. For å si det fi nt: Vi skal ivareta rett ssikkerheten til den jevne skattebetaler.

Rettssikkerhet i fare – Har du eksempler på at rett ssikkerheten er i fare? – Inntrykket mitt er at det er problematisk til tider. Vi ser for eksempel at saksbehandlere i mange tilfeller ikke kan ha lest vedlegg til selvangivelsen. Det virker som om saksbehandlere kun ser på bildet som er på skjermen sin, og ikke får opp vedleggene eller tar hensyn til dem. Og når man ikke kan føle seg trygg på at vedlegg blir lest, kan man heller ikke være trygg på å få en korrekt behandling, sier Bjøntegård. – I tillegg mener jeg at det er feil at man får 30 prosent tilleggsskatt automatisk når man gjør en liten feil i selvangivelsen – selv om Skatteetaten sitter på alle opplysningene. Dette er også en av tingene vi har kjempet for det siste året – og fått gjennomslag for. Hva så med fremtidsplanene til den avtroppende styrelederen? – Jeg har vært aktiv med skatt i veldig mange år. Først i Skattedirektoratet, deretter i det private og nå i det siste med eget selskap. Dette er jeg nå i ferd med å avvikle, og jeg øver meg på å bli en «ordentlig» pensjonist.    

Styreledere i Skattebetalerforeningen ■ 1952–54 Christian Blom, statsautorisert revisor ■ 1954–55 Henrik Palmstrøm, dr.philos og tidligere sjefaktuar ■ 1955–65 Evald Rygh, høyesterettsadvokat ■ 1965–73 Knut Lockwood Meyer, advokat ■ 1978–83 Håkon Løchen, høyesterettsadvokat ■ 1983–88 Anne Berit Kvisli Østmoe, advokat ■ 1988–98 Olav E. Klingenberg, advokat ■ 1998–2002 Erik Wahlstrøm, advokat ■ 2002–2012 Åse Bjøntegård, advokat

Dette er Åse Bjøntegård Åse Bjøntegård ble cand.jur. i 1980 og har blant annet jobbet i Skattedirektoratet, revisjons- og rådgivningsselskapet Arthur Andersen, Andersen Legal, Ernst & Young og også drevet egen virksomhet. Hun har tidligere skrevet boken «Skattehåndbok for næringsdrivende» (flere årganger og utgaver), samt diverse artikler om skatt. I 1989 ble hun valgt inn som varamedlem til styret i Skattebetalerforeningen, og fra 1991 har hun vært fast styremedlem. I 2002 ble hun styreleder, en rolle hun har hatt siden.


22

FOTO: SCANPIX

S   / 

SKATT OG KRIMINALITET: Det finnes en tyv i oss alle, mener Jan-Egil Kristiansen, sjef for skattekrimavdelingen i Skatt øst.


23

S   / 

Skattejegeren

Han er Skatteetatens mest profilerte «vaktbikkje». Selv mener han at hvis han får en krone ekstra kan han garantere å få ti ganger så mye tilbake i økte skatteinntekter. – Dessverre snyter nordmenn skatt hvis de får anledning, mener Jan-Egil Kristiansen, sjef for Skattekrim i Skatt øst. AV STIG FLESLAND

H

an var med på å rulle opp den store avsløringen av taxijukset i hovedstaden. Legene og tannlegene i Oslo har også fått stifte bekjentskap med ham. Men han mener at langt flere burde vært kontrollert, for det kan skjule seg en skattesnyter bak mange ærlige ansikter. – Folk jukser – Jeg tror det ligger mye i det gamle ordtaket: «Anledning gjør tyv.» Generelt sett har vi nok en høyere moralsk sperre når det gjelder vinningskriminalitet som rammer enkeltpersoner enn den som rammer større foretak og staten. Vi ser jo det i selvangivelsene. Det er vanskelig for folk flest å jukse fordi mye av informasjonen er forhåndsutfylt, men på poster i selvangivelsen hvor vi  ikke har fått inn lønnsoppgaver eller bankoppgaver ser vi at det unndras store beløp i skatt . Så jeg tror det som hindrer veldig mange i å snyte på skatten er at de ikke har anledning til det og hvor risikoen for å bli tatt er stor, sier Jan-Egil Kristiansen til Skattebetaleren. – Du høres veldig kynisk ut når du sier det på denne måten. – Nja. Jeg vil vel heller kalle meg realist. All erfaring vi sitter på tilsier at det er slik det er. Samtidig ser vi jo at de største beløpene og det mest systematiske skattesviket er blant næringsdrivende hvor mulighetene for å jukse er mye større. – En undersøkelse Synovate gjorde for Skattebetalerforeningen i fjor viste at 98 prosent ville oppgi riktige opplysninger på selvangivelsen, en prosent ville bevisst oppgi feil informasjon og en prosent vurderte det. Hvordan samsvarer det med det bildet du skisserer? – Det er ikke bare en prosent som bevisst jukser, det stemmer ikke med våre erfaringer. Spørreundersøkelser er nok ikke helt pålitelige når det gjelder slike spørsmål hvor man vil sette

seg selv i et dårlig lys. – Hvor mange vil du anslå at jukser da? – Det har vi ikke noe klart anslag på i Norge, men det er høyere enn en prosent. I Sverige opererer man med et skattegap på fem prosent, og overført til Norge ville det i så fall utgjøre 125 milliarder kroner. Det er ingen grunn til å tro at problemet er veldig mye mindre i Norge enn i Sverige. Uansett mener vi det unndras mange milliarder fra beskatning, og da er det et stort samfunnsproblem. Forskjellig risiko – Påvirkes du/dere av disse erfaringene når dere går til nye undersøkelser? Er dere forutinntatt? – Nei, når vi gjør våre undersøkelser har vi ikke dømt noen på forhånd. Forhåpentligvis gjør vi jobben vår med et åpent sinn, og prøver så godt vi kan å være profesjonelle. Jobben vår er å sørge for at alle betaler riktig skatt , ikke å få inn mest mulig skatt . Vi skal ikke ha cowboyer i Skattekrim som kjører over folk. Det er heller slik at våre folk synes det kan være tungt når de må gjøre en jobb som fører til personlige tragedier for den eller de som blir undersøkt. Mange av sakene våre dreier seg om store beløp, og som vil kunne medføre personlig konkurs og fengselsstraff. – Hvor stor risiko er det for å bli tatt? – Vi kan skille mellom opplevd risiko og reell risiko. Skattebetalernes opplevde risiko for å bli tatt er minst like viktig som den reelle risikoen. Derfor er det viktig for oss å statuere eksempler og at det får konsekvenser når man blir tatt for alvorlige forhold, noe som vil øke den opplevde risikoen. – Jobben ut mot media er altså vel så viktig som selve jobben med å ta skattesyndere? – Det er viktig å vise at vi tar tak i saker, spesielt større saker. Ringvirknin-

gene er at flere følger reglene. Samtidig ser vi at offentligheten og stigmatiseringen rundt det å bli tatt i mange tilfeller nesten er verre enn selve straffen. Tidligere ble skatteunndragelser sett litt mildt på, slik har det ikke vært de siste årene. Ofte i avisene Den medievante skattekrimsjefen har prydet utallige avissider de siste årene, og bare i løpet av de siste tre månedene av 2011 fi nnes navnet hans i over 200 artikler. Det skyldes ikke minst at Skattekrim har begynt å se fotballNorge i kortene. Og Skattekrim-sjefen liker ikke det han ser der. – Det begynte med en konkret sak som stod på trykk i Dagbladet, og når slike saker kommer opp er det sjelden noe annet å gjøre enn å gripe fatt i det. Det vi undersøker nå er flere klubber hvor vi ser fellestrekk med den første saken, uten at det dermed er sagt at noe ulovlig har skjedd, sier Kristiansen til Skattebetaleren. – Og jeg må innrømme at dette er en ny opplevelse for meg: Å figurere i sportsnyhetene. Jeg innser at man er veldig opptatt av fotball i Norge, det merkes når man ser på all den oppmerksomheten denne saken har fått . Vi undersøker mange saker som gjelder langt større beløp, og som kan være vel så stort samfunnsproblem som disse sakene. Isolert sett er dette en relativt liten sak for oss, like fullt får den langt mer oppmerksomhet enn til dels andre store og kanskje like viktige saker. – Men det kan vel ikke være ukjent for dere at det er mye grums innen fotballen? – Nei, vi kjenner jo til at det jukses med for eksempel utgift sdekning og utgift sgodtgjørelser. Og det har strømmet inn med tips til oss om flere forhold etter at vi begynte å se på toppfotballen. Det er ikke utenkelig at vi vil se på enkelte av disse sakene,


24

S   / 

men denne ukulturen må fotballen og idretten selv ta et oppgjør med nå. Det er uheldig at mange unge mennesker gjennom fotballen og idretten møter en triksekultur med unndragelse av skatt og bruk av falske dokumenter. Jeg trodde idretten skulle fremme helt andre verdier. Det gir en svært dårlig signaleffekt overfor de unge også med tanke på overgangen til arbeidslivet. – Det er jo ofte menn som er med i breddefotballen, hvor det altså trikses med utgifter, og det er menn som er under lupen hos dere i toppfotballsaken. Er menn verre enn kvinner når det gjelder skattejuks generelt sett også? - Ja, det er det ingen tvil om. Det ser vi også på straffesaker generelt. Samtidig er likestillingen på vei inn også på dette feltet. Ser vi for eksempel på sakene hvor det tas ut penger fra banken før årsskiftet for å «gjemme bort formuen» og spare formuesskatt , er 40 prosent av disse tilfellene kvinner. Det samme er tilfellet når vi ser på hvem som skjuler formuer i utlandet og har bedt om såkalt skatteamnesti. Også her er det 40 prosent kvinner. «Verstingbransjer» En bransje som tidligere var «verstingbransje» er taxinæringen. Her har det da også blitt jukset veldig mye, både med skatt og trygd. Men selv er Kristiansen vel så fornøyd med jobben som ble gjort med tannlegene. – I taxinæringen er det nå ryddet kraft ig opp. Det er den desidert største saken vår – vi brukte over 100 årsverk på å rulle opp alle disse sakene som gjaldt ca. 2000 drosjeeiere og sjåfører i Oslo. Men en annen bransje jeg er veldig fornøyd med er tannlegene. På begynnelsen av 2000-tallet hadde vi en kontrollsatsing mot tannlegene, hvor vi kontrollerte 6 prosent av tannlegene i Oslo. Som et resultat så vi at inntektene til tannlegene økte med over 50 prosent fra 2000 til 2004 – noe jeg ikke tror skjedde fordi folk flest fi kk flere hull i tennene, sier Kristiansen. Ifølge Skattekrim-sjefen er det mange skattesnyltere som slipper unna – rett og slett fordi man ikke har kapasitet nok. Derfor er Kristiansen frisk når det gjelder løfter om hvor mye ekstra skattekroner det er mulig å få inn dersom man investerer mer i avdelingen hans. – Her kan det være mye å hente. Det kommer inn flere saker enn vi har kapasitet til å ta, og vi må stadig prioritere bort saker. Jeg vil derfor si at jeg ikke har noen problemer med å garantere minst ti kroner tilbake for hver ekstra krone investert i skattekrim. Hadde

jeg lovet en tilsvarende avkastning på pengene som privatperson, hadde jeg sikkert fått Økokrim på nakken. Vil ha mer kontroll – Skatteetaten har satset mye penger på veiledning og informasjon. Er det noen motsetning mellom denne satsingen og satsingen på kontroll? – Vi snakker om to forskjellige målgrupper. Den ene gruppen vil gjøre det riktig, men klarer det ikke. De trenger informasjon. Den andre gruppen kan, men vil ikke. Da må vi ha en skatteetat som kan kontrollere de som ikke vil inrette seg etter reglene. Det kan være en motsetning og et prioriteringsspørsmål om hva vi skal bruke ressursene på – veiledning eller kontroll.  Prioritere må vi uansett gjøre, helt klart. Her mener jeg nok - sikkert ikke helt overraskende – at skatteetaten bør prioritere kontrollen, for den kan vi ikke overlate til andre. Samtidig mener jeg at vi kan bli bedre på hurtigere regelavklaring og kommunisere ut hva vi mener om tvilsomme skattespørsmål, men at selve spredningen av informasjonen og veiledningen i stor grad kan være en oppgave som mange andre kan ivareta på en god måte, f.eks av Skattebetalerforeningen, regnskapsførerne og revisorene. – Dere har tatt til orde for å innskrenke bruken av kontanter – hvorfor det? – Kontantøkonomien gjør det mulig å jukse. Der hvor kontanter brukes sliter vi med å spore pengene. Bevisst juks fi nner vi derfor ofte i kontantbransjene hvor det er mulighet til å jukse , og hvor risikoen for å bli tatt blir liten. – Betaler du med kontanter selv? – Det hender nok det. Jeg har fortsatt litt problemer med å dra kortet for å kjøpe en avis til 20 kroner. Men det er jo bra å betale med kort. Det er sporbart og motviker den svarte økonomien. Tror mye skjules i renholdsbransjen En av næringene som kommer til å få større oppmerksomhet er renholdsbransjen. Spesielt den delen som henvender seg til privatmarkedet. – Det er nok en stor andel av renholdstjenester overfor private husholdninger som ikke oppgis, mener Kristiansen. For litt over ett år siden kom det en ny regel som gjorde deg og meg som private kjøpere ansvarlig for skattegjelden til håndverkeren – dersom vi betaler kontant. Men det har tatt tid før den første saken om dette har kommet.

– Vi sliter med opplysningsplikten for privatpersoner, f.eks kan vi ikke pålegge privatpersoner å gi opplysninger om kjøp av renholdstjenester i hjemmet. Her venter vi på en lovhjemmel. Skal vi avdekke svart vask i hjemmet må vi nesten være til stede og se at det skjer. Ellers er vi avhengig av gode tips, eller at vi kan fi nne spor ved kontroll hos renholderen. Jeg er ganske så sikker på at det snart vil komme saker på dette. – Er det viktig å finne en sak som kan statuere et eksempel? – Når vi først får nye regler, er det viktig at de etterleves. Her har vi mye å gå på i Norge. Vi har mange gode regler, men de håndheves ikke godt nok. Særlig må oppdagelsesrisikoen økes i privatmarkedet. Tjenester i privatmarkedet er et vanskelig felt, kanskje det


25

Skattebetaleren nr 1 / 2012

Ryddet opp: I taxinæringen er det nå ryddet kraftig opp. Det er den desidert største saken vår, sier Kristiansen.

vanskeligste vi har. Det er det bare å være ærlig på. – Fortjener ubetinget fengsel – Er det problematisk at det er tilfeldig hvem som blir tatt i slike saker? Man kan få inntrykk av at det er små overtredelser som blir straffet. – Vi må selvsagt se an hvilke saker vi bør fremme først. Det er forskjell på en sak hvor 10.000 kroner blir unndratt og en sak hvor 100.000 kroner blir unndratt. Når vi finner riktig sak, kommer vi til å statuere et eksempel slik at vi får gitt et viktig signal om at kjøpere av svart arbeid kan risikere å bli økonomisk ansvarlig dersom de betaler beløp for over 10.000 kontant. Heleren er like god som stjeleren, heter det. – Grunnen til at jeg spør er at da man

skulle finne en sak på svart arbeid, ble det valgt en sak hvor det var en god del personlige omstendigheter i saken som gjorde at det kom opp en del kritikk mot at nettopp den saken ble kjørt hardt. – Jeg er ikke enig i det. Jeg synes dette var en stor og alvorlig sak. Det var snakk om unndragelse av nesten 100 000 i skatt, hvor det var betalt ca 300 000 kroner svart for oppføring av en hytte.  Hadde dette vært et tyveri eller bedrageri for et tilsvarende beløp, ville det blitt fengsel og ingen hadde reagert på det. Jeg skjønner ikke den kritikken som rettes mot den avgjørelsen. Det ble ubetinget fengsel i tre uker, og jeg kan ikke helt se hva som var så formildende i denne saken i forhold til andre straffesaker. Saken gjaldt en sivilingeniør med høy inntekt. Han hadde en kone

som var syk og han hadde barn som han forsørget, men dette er ikke noe uvanlig i straffesaker. Høyesterett vurderer spesielt dette med samfunnsstraff fordi hans kone er syk, og foretar en grundig og god vurdering av  dette også. Jeg stusser over at det reises så mye kritikk mot denne saken. Kanskje skyldes det at kritikken kommer fra et skatterettsmiljø som til daglig jobber med helt andre ting, eller at man mener at skatteunndragelser ikke er så alvorlig. I så fall synes jeg det er trist. At det blir ubetinget fengsel i en sak av denne størrelse for medvirkning til skatteunndragelser, mener jeg er helt riktig. At skatteunndragelser og hvitsnippforbrytere blir behandlet likt med andre er et godt tegn i mine øyne.


26

S   / 

Næringsdrivende, ansatt i eget AS – krav til dokumentasjon:

Tenk skatt hele året!

Forutsetningen for å få skattemessig fradrag – og fradrag for inngående merverdiavgift – er at det foreligger tilfredsstillende dokumentasjon. Slurver du med dokumentasjonen kan det derfor koste deg dyrt. AV KJELL MAGNE RYLAND

A

lle næringsdrivende virksomheter er pliktige til å føre regnskap etter bestemmelsene i bokføringsloven. Imidlertid avhenger regnskapsplikten etter regnskapsloven av organisasjonsformen du har valgt. Hvis du for eksempel har organisert selskapet som aksjeselskap er det regnskapspliktig etter regnskapsloven. Regnskapspliktige virksomheter kan ikke nøye seg med å lage et skattemessig årsresultat. De har i tillegg en plikt til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsloven som minst består av resultat, balanse og noter samt årsberetning. Bokføringsplikt Bokføringsplikten innebærer plikt til bokføring, det vil si spesifi kasjon, dokumentasjon, ajourhold og oppbevaring av regnskapsopplysninger, og reglene for dette fi nnes i bokføringsloven og bokføringsforskriften. Plikt til løpende bokføring innebærer at du registrerer transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som direkte påvirker balanse og resultat. Bokføringsreglene skal sikre tilfredsstillende registrering og dokumentasjon av disse transaksjonene, og dermed sikre de ulike brukerne av regnskapet pålitelig informasjon. Informasjonen skal kunne etterkontrolleres, og står sentralt i myndighetenes skatte- og avgift skontroll. Dokumentasjon – bilag Bilagene er grunnlaget og dokumentasjonen for regnskapsføringen. Det

er viktig at du oppbevarer alle bilag slik at alle transaksjoner blir bokført og dokumentert. Det kan være både tidkrevende og vanskelig å skulle fremskaffe bilagene i ettertid. Mangler du bilag risikerer du å miste retten til fradrag i inntekten eller merverdiavgiften hvilket kan koste deg tusenvis av kroner. Eksempel: En faktura på 12 500 kroner kan gi rett til fradrag på 2 500 kroner i merverdiavgift og minst 2 800 kroner i skatt. Til sammen vil denne fakturaen være verdt over 5 000 kroner. Driver du et enkeltpersonforetak vil fakturaen være verdt enda mer da også grunnlag for bruttoskatt vil bli påvirket.  Bokføringsloven og bokføringsforskriften stiller en rekke krav til bilag som skal brukes i regnskapet – både til utgående bilag knyttet til virksomhetens omsetning m.v. (faktura, kreditnota) og til inngående bilag knyttet til virksomhetens utgifter (faktura, regning, kassekvittering mv). Bokføringsforskriften § 5-1 inneholder detaljerte krav til innholdet i et salgsdokument. Blant annet skal faktura og andre salgsdokument være datert, nummerert, angi både selger og kjøper, hva som er levert, leveringssted og leveringstidspunkt samt vederlag og eventuell merverdiavgift og andre avgifter. Manglende spesifi kasjoner av hvilken tjeneste/produkt som er levert, er en typisk mangel på salgsdokumentene (faktura/regning). En typisk variant av upresis angivelse av ytelsens art

og omfang er for eksempel: «Arbeid utført ifølge avtale». Presist nok? Generelt må et kjøpsbilag inneholde de samme opplysningene som nevnt i bokføringsforskriften § 5-1 for at utgiften skal gi rett til fradrag både skattemessig og i forhold til merverdiavgift .  Ligningsmyndighetene har imidlertid etter ligningsloven § 8-1 plikt til å legge det mest sannsynlige faktum til grunn for ligningen. Dette betyr at du skattemessig likevel kan innrømmes skjønnsmessig fradrag dersom du kan sannsynliggjøre utgiften og at denne vedrører næringsvirksomheten. Det er gitt flere utfyllende forklaringer og avgrensninger i forhold til de enkelte kravene, for eksempel er det ikke nødvendig å påføre kjøpers navn på bilaget ved kontantkjøp fra detaljist når vederlaget er lavere enn 1 000 kroner (inkl. mva) og varen eller tjenesten ikke er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse. Når kjøper i slike tilfeller ikke er angitt i salgsdokumentet (for eksempel kas-


27

S   / 

LAGRES I 10 ÅR: Bilag skal oppbevares i 10 år etter regnskapsårets slutt.

sakvittering) skal den som har foretatt kjøpet påføre formålet eller bruksområdet for varene og tjenestene samt datere og signere dokumentet. For kontantkjøp er det fra 1. januar 2011 ikke fradrag for inngående merverdiavgift eller skatt emessig fradrag hvis beløpet overstiger 10 000 kroner. Ved anskaffelser som overstiger 10 000 kroner må oppgjøret foretas gjennom bank eller annen tilsvarende betalingsformidling (dvs. muligheter for sporing av transaksjonen). Flere betalinger som gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt mv. (for eksempel telefon, husleie mv.) skal vurderes som en betaling ved anvendelse av beløpsgrensen på 10 000 kroner. Arkivering av bilag Bilagene skal oppbevares i 10 år etter regnskapsårets slutt. Arkiveringen av bilagene bør være sammenfallende med presentasjon i regnskapssystemet (dvs. i perm sortert etter bilagsnummer). Bilagene skal oppbevares ordnet og være betryggende sikret mot ødeleggelse, tap og endring. Det skal være

tilgjengelig i lesbar form og kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden. Bilagene skal oppbevares på et medium som opprett holder lesekvaliteten i hele oppbevaringsperioden, dvs. enten på papir eller elektronisk. For bilag som oppbevares elektronisk skal det foreligge sikkerhetskopi som oppbevares atskilt fra originalen. Dette innebærer for eksempel at det er tilstrekkelig at kopi av utgående faktura oppbevares elektronisk i regnskapssystemet når man lett kan skrive den ut ved behov. Inngående fakturaer, kvitteringer mv. kan makuleres etter at kjøpsdokumentasjon er scannet og overført til et annet medium som oppfyller kravene for oppbevaring. På reise Som ansatt i ditt eget aksjeselskap kan du få utbetalt reise- og diettgodtgjørelse etter skatteetatens satser skattefritt når du er på tjenestereise. For at diett- og bilgodtgjørelse skal kunne utbetales uten skattetrekk eller arbeidsgiveravgift må det utarbeides tilfredsstillende reiseregning, og satsene som er gitt må ikke overskrides.

Reiseregningen skal fylle bestemte krav, og skal inn i aksjeselskapets regnskap som dokumentasjon for utgiften. Det fi nnes standard skjemaer for reiseregning som du kan benytte. Opplysninger som må fremkomme av reiseregningen er: Dato for avreise og hjemkomst, formålet med reisen, reiserute og totalt utkjørt distanse dersom bruk av egen bil skal dekkes. Reiseregningen skal undertegnes av utstederen. Leverer du ikke reiseregning, skal godtgjørelsen behandles som lønn. Som næringsdrivende kan du ikke kreve fradrag for reise og diett satser etter satser, men kun for de faktisk dokumenterte utgiftene. Det er altså viktig å ta vare på kvitteringer for reise, hotellovernatt ing og måltider. I unntakstilfeller vil du kunne kreve et skjønnsmessig fradrag uten originale bilag for kost med skatteetatens satser som utgangspunkt for fastsettelse av fradragets størrelse.  Beskriv i så fall dette i eget vedlegg til næringsoppgaven. Gir du ikke opplysninger kan du i verste fall bli ilagt tilleggsskatt på grunn av mangelfulle opplysninger.


28

Skattebetaleren nr 1 / 2012

BILLIGERE Å ARVE: Nye regler gjør at du kan slippe dokumentavgift dersom en fjern slektning testamenterer en bolig til deg.

Kan gjøre arveoppgjør billigere:

Flere kan slippe dokumentavgift Fra og med i år kan flere arvinger slippe dokumentavgift. Det sørger nye regler for. Av Gry NilseN

I

utgangspunktet skal det betales dokumentavgift ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Det finnes imidlertid noen unntak, blant annet er ideell arveandel etter loven fritatt. Unntaket gjelder imidlertid bare for arvinger «etter loven», det vil

si arv på grunn av slektskap. Ved hjemmelsoverføringer fra 1. januar 2012 gis det avgiftsfritak også ved testamentsarv. For å motvirke muligheten for unndragelse av avgift gis det kun fritak ved samtidig videresalg, det vil si der eiendommen tinglyses på ny (endelig) eier samme dag.

Et eksempel kan kanskje være med på å klargjøre dette: En grandtante har testamentert en gammel hytte til deg, som du ikke ønsker å beholde. Men etter dødsfallet må hjemmelen overføres til deg, før du selger hytta. Salgssummen er på 1 million kroner.


29

S   / 

telser. Det gis ikke fradrag for partielle bruksretter som eieren hadde allerede før han ervervet den dokumentbeskrevne og tinglyste eiendomsretten. En selgers forbehold om midlertidig borett kan innebære en delvis utsettelse av overdragelsen/vederlaget. Dette begrenser ikke overdragelsen, og reduserer heller ikke avgift sgrunnlaget. Et eksempel kan være med på å vise dette også: Foreldre overfører sin bolig til ett av barna, men forbeholder seg borett i en hybelleilighet i boligen.  Denne boretten gir da et redusert grunnlag for arveavgift, men reduserer ikke grunnlaget for dokumentavgift . 

Overføringen til deg er fra og med 2012 fritatt for dokumentavgift dersom hytta tinglyses på ny eier samme dag som den ble tinglyst på deg. Hadde dette derimot skjedd i 2011 ville du måtte betale 2,5 % dokumentavgift , eller 25  000 kroner, fordi hytta ble overført til deg før den ble solgt videre. Det er verdt å merke seg at dette gjelder for hjemmelsoverføringer foretatt fra 1. januar 2012. Om dødsfallet var i 2011 har altså ingen betydning.  Forkjøpsrett begrenser ikke verdien I Rundskriv om dokumentavgift er det presisert at private begrensinger på eiendommen, for eksempel forkjøpsrett , ikke begrenser grunnlaget for dokumentavgift . Som illustrasjon kan nevnes dom fra Asker og Bærum tingrett 22. januar 2010 hvor det presiseres at det ikke skal tas hensyn til privatrett slige hef-

Refusjon ved prisavslag I noen tilfeller får kjøper prisavslag, for eksempel på grunn av mangler ved eiendommen. Hva så med disse manglene, kan man kreve tilbakebetalt dokumentavgift? Statens kartverk presiserer i en artikkel av 29. juni 2011 at differansen mellom opprinnelig avtalt kjøpesum og kjøpesum etter prisavslag ikke gir grunnlag for å kreve omberegning av dokumentavgift etter dokumentavgift sforskriften § 2-5. Kravet om å få kompensert for mye betalt dokumentavgift må i stedet rettes mot selger på privatrett slig grunnlag. Kravet vil kunne fremmes som en del av prisavslaget eller som et eget erstatningskrav etter avhendingslova. Eksempelvis godtar Høyesterett i Rt. 2010 s. 1395 at dokumentavgift sdifferansen ble krevd som en del av prisavslaget mellom partene. I rundskriv om dokumentavgift for 2012 presiserer Toll- og avgift sdirektoratet det samme. Eksempel: Arne og Wenche kjøper selveierbolig til 4 millioner kroner, og betaler 100 000 kroner i dokumentavgift . Boligen viser seg å være betydelig mindre enn oppgitt i salgsoppgave, og de får et prisavslag på 300 000 kroner. For mye betalt dokumentavgift, 7 500 kroner, kan ikke kreves tilbakebetalt fra Kartverket. I stedet må kravet rettes mot selger.   

Tinglysning og dok.avgift Dokumentavgift er en avgift til statskassen som skal betales ved tinglysing av visse dokumenter, f.eks. tinglysing av skjøte på fast eiendom. Avgiften utløses ved hjemmelsovergang av fast eiendom – og gjelder derfor for selveide eneboliger, tomannsboliger, eierseksjoner og sameieandeler i fast eiendom. Regler er fastsatt i lov om dokumentavgift av 12. des. 1975. Oppdatert regelverk med Toll- og avgiftsdirektoratets kommentarer finnes i rundskriv om dokumentavgift 2012 – Rundskriv nr. 12/2012 S. Avgiften er pr. i dag 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi, med visse unntak. Enkelte overføringer er fritatt fra avgift, bl.a. arv i samsvar med arvelovens regler. Ved salg av nyoppførte boliger betales det som regel bare avgift av tomteverdien. Andel i borettslag regnes ikke som fast eiendom, og omfattes derfor ikke av dokumentavgiftsloven.

Opplysninger hos Kartverket I forbindelse med innføring av nye verdsettelsesregler for boliger rapporterte landets boligeiere inn opplysninger om bygningstype, byggeår og areal til skattemyndigheten. Ved lovendring i desember 2011 er det innført et unntak fra skattemyndighetene taushetsplikt, slik at disse opplysningene rapporteres videre til Kartverket. For fremtiden vil Kartverket ha en kolonne for kommunens reguleringsbestemmelser omkring eiendommen, og en kolonne for opplysninger rapportert inn av skattyter. Hvis du trenger opplysninger om en eiendom, enten din egen eller en annen du kjenner til, kan du gå inn på nettstedet seeiendom.no. Her kan man hente opplysninger om alle eiendommer i Norge. Informasjon om eiendomsoverdragelser i avisene Norsk Eiendomsinformasjon as er et IT-selskap som leverer tjenester og produkter med basis i eiendomsog kartinformasjon. Selskapet eies i sin helhet av Staten v/Nærings- og Handelsdepartementet. Selskapet samarbeider med Statens kartverk i forhold til distribusjon av informasjon fra Grunnboken, Matrikkelen (Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret med Eiendomskart) samt Nasjonale kartdata.  Tall fra Norsk eiendomsinformasjon (som er informasjonen om eiendomsoverdragelser som kommer i avisene) er betalt vederlag, ikke arveavgiftsgrunnlaget (verdien). I gavesalgtilfelle er det altså bare kjøpesummen, ikke hele verdien, som står oppført.


30

S   / 

Ny dom gir utvidet grunnlag for norske kommuner:

Flytebrygge? Eiendomsskatt! Ifølge Borgarting lagmannsrett er det ikke noe i veien for å skrive ut eiendomsskatt på flytebrygger. Det kommer flere kommuner til å benytte seg av. AV STIG FLESLAND

R

ett før jul kom det dom i Borgarting lagmannsrett hvor det ble slått fast at det er mulig å skrive ut eiendomsskatt på flytebrygger. I 2007 vedtok Sarpsborg kommune å innføre eiendomsskatt i 2008. Kommunen satte i gang en alminnelig taksering av eiendommene i kommunen, og engasjerte selskapet Verditakst AS til å utarbeide takstforslag for næringseiendommer og såkalte verk og bruk. Fast eiendom? Takstforslaget inkluderte en særskilt verdsettelse av eiendommenes flyte-

brygger og opplagsplasser, noe som fi kk flere til å klage. Vedtakene ble påklaget til overskattenemnda, noe som medførte at det ble gjort noen endringer til gunst for klagerne, blant annet når det gjaldt verdsettelse, men kommunen fastholdt plikten til å betale eiendomsskatt på flytebrygger og opplagsplasser. Dermed ble det rett ssak. De som ble ilagt eiendomsskatt hevdet at dette var feil, og argumenterte blant annet med at det var snakk om flytebrygger som i prinsippet ikke er tilknyttet en bestemt eiendom, men

som hviler på vann og kan flyttes og selges/leies. – Flytebryggene har således ikke den nødvendige tilknytningen til grunnen for at eiendomsskatt kan utskrives på objektet. Det vises for så vidt til bruken av begrepet «fast eiendom» i annen lovgivning, som underbygger at flytebrygger er løsøre, og ikke anses som del av den faste eiendommen. Det samme gjelder desto mer for båtopplagsplassene. Når det gjelder flytebryggene er det i tillegg tale om en utnyttelse av vannspeilet, skrives det.


31

Skattebetaleren nr 1 / 2012

Hørte ikke på innsigelsene Men lagmannsretten hørte ikke på argumentene i det hele tatt. – En flytebrygge i en småbåthavn kan ikke oppfylle sin funksjon dersom det ikke er tilknyttet land. Hele formålet med anlegget er å ha båtplasser med direkte adkomst fra land. Om adkomsten da skjer via en brygge som står på sjøbunnen og er fast tilknyttet land, eller via en brygge som flyter og som har en tilknytning til land som er noe løsere, fremstår ikke som vesentlig. Lagmannsretten viser også til at det er opplyst at noen anlegg kan bestå av

en kombinasjon av faste og flytende brygger, f eks slik at de enkelte utstikkere kan være tilknyttet enten direkte til en fast brygge eller innsiden av en molo, eller til en flytende gangbane. – Det fremkommer som vilkårlig om den eiendomsskattemessige klassifiseringen av slike anlegg skal være avhengig av hvordan småbåthavnen nærmere er utformet, heter det i dommen. Flere kommuner følger etter Imidlertid slipper de tapende partene unna saksomkostninger, ettersom

det er første gangen spørsmålet om eiendomsskatt på flytebrygger blir behandlet i retten. Men det vil neppe bli siste gang vi hører om at noen blir ilagt eiendomsskatt på flytebrygger, skal vi tro dommen. – Lagmannsretten har også fått opplyst at flere andre kommuner avventer resultatet av denne saken før de eventuelt utskriver eiendomsskatt på flytebrygger. Tungtveiende grunner gjør det derfor rimelig at de ankende parter fritas for erstatningsansvar for begge instanser. Dommen er anket.


32

Skattebetaleren nr 1 / 2012

Feil valg kan koste deg flere tusen kroner:

Alt om frynsegoder Hvilke har du? Hvilke vil du ha? Hvilke bør du ha? Og hva er de verdt? Av Gry NilseN

N

aturalytelser eller frynsegoder er noe du får fra arbeidsgiver, i en annen form enn penger. Typiske eksempler er forsikring, gaver, barnehageplass. Hovedregelen om naturalytelser er at de er skattepliktige som lønn og verdsettes til full verdi. Det som er med på å gjøre naturalytelser, eller frynsegoder om du vil, gunstig for både deg og arbeidsgiver er at begge kan spare på at du mottar naturalytelser i stedet for lønn. Det finnes mange særregler, blant annet om skattefritak, som gjør det gunstig å forhandle med arbeidsgiver om å få naturalytelser fremfor lønnstillegg. Imidlertid trenger du en arbeidsgiver for å dra nytte av dette, ettersom det det bare er ansatte som kan motta naturalytelser. Næringsdrivende får ikke fradrag for slike utgifter.

Så gunstig er det Hvis du lurer på hvor gunstig det kan være med frynsegoder, her er et eksempel. Du har valget mellom 5 000 kroner i lønnsøkning, eller å motta et frynsegode med verdi på 5 000 kroner. Hva bør du gjøre?   ■■ Alternativ 1: Lønnsøkning kr 5 000 ■■ Alternativ 2:  Skattefri naturalytelse kr 5 000

Dette må du tenke på  Det er likevel visse ting man som ansatt bør tenke igjennom før det takkes ja til en naturalytelse: ■■ Er denne ytelsen noe man ville brukt penger på uansett? ■■ Hvis valget står mellom flere ulike ytelser, sammenlign verdiene av ytelsene: Er den ene mye dyrere enn den andre om man skulle kjøpt den selv? ■■ Mange naturalytelser verdsettes gunstig. Sjekk om dette gjelder det arbeidsgiver tilbyr ■■ Husk at det ikke gis feriepenger av naturalytelser, med unntak av fri kost. ■■ Skattepliktige naturalytelser gir pensjonspoeng, mens skattefrie naturalytelser ikke gjør det ■■ Verken skattepliktige og skattefrie naturalytelser tas vanligvis med i grunnlaget for bedriftens pensjonsordning

Tallene gjelder inntektsåret 2012. Det forutsettes at inntekten din ligger mellom kr 490 000 og kr 796 400. Ved en lønnsøkning på kr 5 000 sitter en igjen med kr 3 092  En skattefri naturalytelse på 5 000 kroner gjør at en sitter igjen med 1 908 kroner mer enn du ville gjort hvis du valgte lønnsøkningen. Hvordan ser så regnestykket ut for arbeidsgiver? Arbeidsgiver sparer:

Brutto lønn: Skatt av lønn (5 000 x 44,8 %): Feriepenger (5 000 x 12 % 1): Skatt av feriepenger (510 x 44,8 %): Sum:

14,1 % arbeidsgiveravgift av kr 5 000: 12 % feriepenger: 14,1 % arbeidsgiveravgift av kr 600: Til sammen:

5 000 - 2 240 + 600 - 268 = 3 092

705 600 85 = 1 390

■■ Reduksjon for skattefradrag: 28 % av kr 1 390 = 389 kroner ■■ Netto besparelse for arbeidsgiver

(1 390–389) = 1 001 kroner Ifølge ferieloven har man kun krav på 4 uker ferie. Da er satsen 10,2 %. Mange har likevel avtalefestet rett til 5 uker ferie. Da vil satsen være 12 %. Som det fremgår av regnestykket, vil det klart lønne seg både for arbeidsgiver og arbeidstager å velge den skattefrie naturalytelsen fremfor en lønnsøkning. Lån på gunstige vilkår For mange familier er lånekostnadene husstandens største utgiftspost, og selv en liten rentereduksjon kan gi ganske store utslag. Det kan da være greit å vite at det er mulig å få et rimelig lån fra arbeidsgiver uten at dette


33

Skattebetaleren nr 1 / 2012

utløser skatteplikt. Hovedregelen er at det skal betales skatt av eventuell rentefordel ved lån fra arbeidsgiver, men det er beregningen av denne rentefordelen som gjør at det likevel er penger å spare. Hver annen måned fastsetter Finansdepartementet en såkalt normrente som utgjør grensen for hvor lav rente som kan avtales uten at det utløser beskatning. Er det avtalt lavere rente enn normrenten, skal det skattes av differansen mellom normrenten og det som faktisk er betalt. Hvor stor normrenten er til enhver tid, er å finne på skatteetatens nettsider www.skatteetaten.no (klikk på «Tabeller og satser» under headingen

«Bibliotek»). Her er det viktig å få med seg at det er fradragsrett både for rentene du faktisk betaler – og for den rentefordelen som skattlegges. Disse beløpene fremgår vanligvis ikke i den forhåndsutfylte selvangivelsen, så du må selv passe på! Ettersom normrenten vanligvis ligger lavere enn renten som tilbys av bankene, er det penger å spare på å låne fra arbeidsgiver med avtale om å betale renter på nivå med normrenten.  Eksempel: Arbeidstager betaler 1,75 % rente til arbeidsgiver, mens normrenten for eksempelets skyld er satt til 2,75  % for hele året. Dette innebærer en rente-

fordel på ett prosentpoeng. Renter og avdrag betales halvårlig. Avdrag utgjør kr 12 000 ved hvert forfall 1. januar og 1. juli. Lånesaldo ved årets begynnelse er kr 600 000.   Rentefordel 1. halvår: (Kr 600  000 x 1 %) x 6 mnd. = kr 3 000/6 mnd. = kr 500 pr. måned   Rentefordel 2. halvår: (Kr 588  000 x 1 %) x 6 mnd. = kr 2 940/6 mnd. = kr 490 pr. måned   ■■ Samlet skattepliktig rentefordel for hele året = kr 5 940 ■■ Fradraget i selvangivelsen er 11 705 kroner

GunstiG med barnehaGe: At arbeidsgiver sponser barnehageutgiftene er et veldig lukrativt frynsegode.


34

S   / 

 Det er også mulig å unngå beskatning på lån fra arbeidsgiver. Forutsetningen er at lånet på utdelingstidspunktet ikke overstiger 3/5 G (kr 79 216 x 3/5 = kr 47 530) og blir tilbakebetalt i løpet av ett år. Lånet kan da være helt rentefritt uten at det utløses beskatning.  La arbeidsgiver betale barnehage Skattefritaket for arbeidsgivers dekning av barnehageplass er et lukrativt frynsegode. Det er ikke noe vilkår om at tilbudet om barnehageplass skal være en generell ordning i bedriften. Her vil lønnsforhandlingene med sjefen være det rette forum. Skattefritaket gjelder for såkalte bedrift sbarnehager. Utt rykket er litt villedende, for det er ikke noe krav om at det må dreie seg om typiske bedrift sbarnehager slik man snakker om det i dagligtalen (f.eks. sykehusbarnehage).  For at skattefritaket skal oppnås, er det en del vilkår som må være oppfylt: ■ Arbeidsgiver må, i egenskap av å være medeier eller andelshaver, ha reserverte plasser til disposisjon ■ Antall plasser må stå i forhold til eierandel/kapitaltilskudd ■ Arbeidsgiveren må ha innflytelse over barnehagens drift og innsyn i regnskaper og dokumenter tilknyttet driften. Disse rett ighetene må fremgå av barnehagens vedtekter   Her er det også svært viktig å få med seg at det ikke er krav om egenbetaling. Dette betyr at hele arbeidsgivers dekning blir skattefri for den ansatte.

Frynsegodets verdi Hvis du vil vite hvor mye frynsegodet du har, eller vil ha, er verdt for deg – i lønnsverdi - kan du bruke denne måten å regne ut på (tar ikke hensyn til feriepenger): ■ Tjener mindre enn kr 490 000: Verdi / 0,642 ■ Tjener mellom kr 490 000 og kr 796 400: Verdi / 0,552 ■ Tjener mer enn kr 796 400: Verdi / 0,522   ■ Arbeidsgiver tilbyr for eksempel: Bedriftshytte, verdi: kr 12 000 Medlemskort treningssenter, verdi: kr  6 500 Rimelig lunsjordning, verdi: kr  5 000 Sum frynsegoder: kr 23 500   Det er verdt: 23 500 / 0,552 = kr 42 572 i ordinær lønn; Det vil si at du måtte ha tjent 42 572 kroner i brutto lønn for selv å finansiere godene.

Eksempel: Hvor mye er en slik ordning verdt? Vi tar utgangspunkt i et eksempel for å illustrere hvor stor bruttolønn den ansatt e må ha for å dekke barnehageutgift en selv. Det tas utgangspunkt i maksimal pris for 2011, som er 2  330 kroner pr. måned for ett barn.   Reell utgift for den ansatte er: Dekning av barnehageplass: 2 330 kr x 11 mnd.: Foreldrefradrag (spart skatt): 25 000 kr x 28 %:       Total utgift:

25 630

- 7 000 = 18 630

 I dette tilfellet må den ansatte tjene kr 33 750 (kr 18 630 / 0,552) for å betale barnehageutgiften selv. (Det forutsettes at vedkommende er i toppskattenivå trinn 1, hvor marginalskatten for inntektsåret 2012 er 44,8 %.)   Dekker arbeidsgiver barnehageplassen, ser vi av regnestykket at dette vil være en svært gunstig naturalytelse.  For å få fri barnehageplass er det ofte et vilkår at den ansatte går ned i lønn. Dette kan likevel lønne seg både for den ansatte og for arbeidsgiver. Eksempelet under temaet utdanning illustrerer dette.  Hvis bedriften ikke tilbyr bedrift sbarnehage, kan den ansatte alternativt få dekket den delen av barnehagebetalingen som overstiger maksimalprisen på 2 330 kroner skattefritt . Hvis barnehagehageplassen for eksempel koster 3 000 kroner i måneden, kan arbeidsgiver utbetale en skattefri subsidiering pr. måned på 670 kroner, forutsatt at den ansatte selv betaler 2 330 kroner. Hvis barnehageplassen er så dyr at arbeidsgivers tilskudd er på mer enn 3 000 kroner pr. måned, er det overskytende skattepliktig.   Trening og helse Også spesialtilpasset trening i regi av arbeidsgiver som tar sikte på å unngå belastningsskader er skattefri. Alternativt kan arbeidsgiver stille med eget trimrom eller stifte bedrift sidrett slag. Bedriften eller bedrift sidrett slaget kan låne ut fotballer, drakter, sykler og annet sportsutstyr skattefritt . Forutsetningen for skattefritaket er at utstyret kun brukes ved fellestreninger. Følgende treningstilbud er skattefrie: ■ Når arbeidsgiver selv innreder/ leier eget trimrom

■ Når arbeidsgiver dekker bedrift smedlemskap til treningssenter (eksempelvis ti kort på 50 ansatte) hvor det arrangeres fellestreninger for de ansatte. Forutsetningen er at alle eller en betydelig gruppe ansatte har en reell mulighet til å benytte seg av tilbudet ■ Når arbeidsgiver leier treningssenteret for bestemte tidsrom i uken, og dette har preg av fellesarrangement ■ Når arbeidsgiver leier inn en fysioterapeut, aerobicinstruktør eller lignende som trener de ansatte i bedriftens lokaler eller ute ■ Når arbeidsgiver dekker bedrift sidrett slagets utgifter, til for eksempel startkontingent, leie av hall og lignende. En forutsetning for skattefriheten er at kostnadene retter seg mot hva som er vanlig i arbeidslivet, og at ytelsene tilfaller bedrift sidrett slaget som helhet Å tallfeste verdien av slik gratis trening og gratis lån av treningsutstyr blir nødvendigvis skjønnsmessig, men er likevel verdt et forsøk:   Eksempel bedrift med sykkeltrening: Gratis lån av sykkel og treningstøy, verdi per år: Gratis treningstimer treningssenter to ganger per uke: Startkontingent et sykkelritt: Til sammen:

1 500

+ 4 000 + 1 200 = 6 700

En skattefri ytelse på 6 700 kroner tilsvarer en lønn på 10  436 kroner hvis du tjener under 490 000 kroner, 12 139 kroner hvis du tjener mellom 490 000 og 796 400 kroner, og 12 835 kroner hvis du tjener over 796  400 kroner. Helsetjeneste Mange norske bedrifter har bedrift shelsetjeneste, det vil si forebygging av helseskader. De siste årene er det åpnet for at også massasje omfattes av vanlig, skattefri bedrift shelsetjeneste. Følgende legetilbud er skattefrie: ■ Når bedrift shelsetjenesten hovedsakelig omfatter forebyggende helseundersøkelser, ved forebygging og behandling av yrkesskader, for eksempel at de ansatte får tilbud om å få behandling av fysioterapeut for å avverge musearm, stiv nakke osv. Behandlingen må ta sikte på å forebygge den konkrete belastningen


35

Skattebetaleren nr 1 / 2012

som oppstår på arbeidsplassen, for eksempel stiv nakke eller musearm. Det forutsettes at behandlingen utføres på profesjonelt grunnlag, av en utdannet massør eller fysioterapeut ■■ Røykeavvenningskurs som arbeidsgiver arrangerer eller refunderer utgiftene til Gunstige velferdstiltak For å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen har vi en rekke «velferdstiltak» som er skattefrie for de ansatte. Dette er kollektive goder som må rette seg mot alle eller en betydelig gruppe av de ansatte, som oftest i form av fellesarrangement. Tiltaket må være rimelig og vanlig i arbeidslivet. Typiske eksempler kan være middager eller utenlandsturer. Dette er goder du kanskje ikke tenker på, men som like fullt kan være verdifulle.  Arbeidsgiver har fradragsrett selv om velferdstiltaket er skattefritt.  Sosiale arrangementer Tradisjonelle julebord med jobben er skattefrie, også med partner. Det samme gjelder en julebordweekend, både i Norge og i utlandet, med eller

uten partner. Men husk at det må dreie seg om maksimalt to overnattinger, for eksempel fra torsdag til lørdag, og maksimalt to overnattingsturer pr. år. Det har ingen betydning om turene er lagt til helg eller hverdag. Forutsetningen for skattefriheten er at alle, eller en betydelig gruppe, er invitert med. Begrunnelsen for skattefritaket er at slike arrangementer kan skape bedre miljø, samhold og arbeidsglede. Bedriften kan gjerne legge opp til lengre opphold enn to overnattinger, men da må resten av oppholdet ha et faglig opplegg. Det faglige opplegget må dokumenteres. Følgende sosiale arrangementer er skattefrie: ■■ Julebord, jubileumsfest og lignende for de ansatte. Ledsager kan bli med. Alkohol kan konsumeres ■■ Hotellopphold på inntil to overnattinger. Gjelder også opphold i utlandet så lenge prisen ikke overstiger kostnaden på et tilsvarende opphold i Norge. Maksimalt to opphold i året. Ledsager kan bli med ■■ Enkeltstående fellesarrangement, som for eksempel teater, konserter, fotballkamp. Sesongkort på idretts-

arrangementer som brukes av de ansatte skattlegges i praksis ikke Firmahytte Bruk av hytte eller ferieleilighet anskaffet til bruk for de ansatte i fritiden er skattefri. Det gjelder også ferieleilighet i utlandet. Det er knyttet noen vilkår til denne skattefriheten: ■■ Det må være minst ti heltidsansatte i bedriften (eller flere bedrifter med til sammen minst ti ansatte) ■■ Alle eller en betydelig gruppe av de ansatte må kunne bruke hytta og ha lik tilgang til hytta gjennom hele året/sesongen. Dette bør dokumenteres med vedtekter og logg Arbeidsgivers dekning av reise til hytta eller ferieleiligheten er skattepliktig som lønn. Hvis arbeidsgiver i stedet for bedriftshytte velger å tilby de ansatte bruk av båt, er ikke dette skattefritt. Det samme gjelder fri bruk av jaktterreng. Også små bedrifter kan innrette seg slik at de har glede av skattereglene vedrørende firmahytte. Flere bedrifter kan gå sammen slik at kravet til ti heltidsansatte er oppfylt.

Skattefritt: Bruk av hytte eller ferieleilighet anskaffet til bruk for de ansatte i fritiden er skattefri.


36

S   / 

IKKE LETT: Det er ikke lett for den jevne skattebetaler å vite hva man skal betale i skatt av pensjonen, noe spørsmålene viser.

Vanlige spørsmål om pensjon – og våre svar Året som har gått har vært preget av pensjonsreformen, også for våre medlemmer og faglige rådgivere. AV TORBJØRG KYLLAND OG GRY NILSEN

Skatt ved tidligpensjon / AFP Spørsmål: Jeg er i fast arbeid. Hvis jeg nå tar ut AFP, kommer da dette på toppen av lønn med dertil skatt? Eller holdes disse to inntektsgruppene skattemessig adskilt i min situasjon med fast ansettelse? Innbiller meg at det er

når en avslutter fast ansettelse, tar ut pensjon/AFP og deretter får ekstrainntekter, at dette blir to uavhengige inntekter som skattes hver for seg.   Svar: Det er nok ikke helt riktig slik du tenker og beskriver det. Skattesystemet er bygd opp rundt to hovedtyper inntektsskatt , henholdsvis bruttoskat-

ter av personinntekt og skatt på alminnelig inntekt. For å beregne skatten av alminnelig inntekt, tas alle inntekter med, både lønn, pensjon, leieinntekter, aksjeinntekter osv., og fra sum inntekter trekkes fradrag som minstefradrag, renteutgifter, reiseutgifter mv. Den nettoinntekt som vi kommer frem til


37

S   / 

BSU-fradraget for ungdom og det nye skattefradraget for pensjonister.

Skatt uførepensjon

Spørsmål: Jeg går per i dag på arbeidsavklaringspenger, og det er mulig jeg må over på uførepensjon. Jeg har hørt at det kommer nye regler for uføre. Hvordan kan jeg få mest mulig informasjon, og hva er mest lønnsomt for meg? Svar: De nye reglene for uføretrygd trer først i kraft i 2015. Fra da av vil uføretrygd og alderspensjon til uføre beregnes annerledes enn i dag. Samtidig vil uføretrygd skatt legges som lønn. Frem til da, altså i 2011–2014, gjelder de «gamle» reglene for uførepensjon. Skattemessig er det noen forskjeller fra lønnsmottakere: Uførepensjonister har krav på særfradrag på 32.000 kroner i året. Til gjengjeld er minstefradraget noe lavere enn for lønnsmottakere. Uføre har lavere trygdeavgift (4,7 %), og har krav på skattebegrensning hvis inntekten ligger under beløpsgrensen. Legg merke til at skattebegrensningsregelen er endret noe fra 2011. Nå skal ektefeller ses hver for seg. 

Ta ut pensjon nå eller vente – hva lønner seg? kalles «alminnelig inntekt». Du skal betale 28 prosent skatt av denne alminnelige inntekten (etter er personfradrag på kr 43 600 for 2011).  I tillegg til skatten på alminnelig inntekt skal det betales bruttoskatter av pensjons – og arbeidsinntekt. Her er det brutto lønnsinntekt, beregnet næringsinntekt og brutto pensjonsinntekt som er grunnlaget. Av lønnsinntekt betales trygdeavgift på 7,8 prosent, for pensjonsinntekt er trygdeavgiften 4,7 prosent. I tillegg er det toppskatt på bruttoinntekt over 490 000 kroner (2012– tall). Har du for eksempel en lønn på 450 000 kroner, og en pensjon på 200 000 kroner, må du i 2012 betale toppskatt ut fra samlet bruttoinntekt, altså 650 000 kroner, dvs. 9 prosent av (650 000 – 490 000) 160 000 kroner. Etter at den vanlige skatten er beregnet, gis det i noen tilfelle skattereduksjon. Det gjelder blant annet

Spørsmål: Jeg er 62 år nå og vil få alderspensjon på om lag 230 000 kroner. Planen min er å jobbe fullt ved siden av at jeg tar ut pensjon. Jeg har noe lån og private forsikringer. Er det lurt å ta ut pensjon nå eller vente?   Svar: Hva som vil lønne seg avhenger av flere ting. For å ta utbetalingen først: Tar du ut pensjon fra 62 år blir den årlige utbetalingen langt lavere enn om du venter. Det gjelder både uttak fra folketrygden og fra pensjonsordning gjennom jobben. Tanken er jo at tidspunkt for uttak skal være nøytral, altså at det er en gitt sum som skal utbetales. La oss for eksempel si at gjennomsnitt lig levealder for ditt kull er 82 år (dette fastsettes det året du fyller 61 år), og pensjonsformuen din er 4 millioner. Hvis du da begynner å ta ut pensjon når du er 62 år skal formuen fordeles over 20 år (200 000 kroner i

året). Begynner du når du er 67 år fordeles formuen over 15 år, dvs. 265 000 kroner per år. Systemet er altså basert på at man lever like lenge som gjennomsnittet. Hvorvidt tidlig uttak lønner seg avhenger dermed for det første av om man «slår» systemet, og lever lenger enn antatt . Deretter er det selvfølgelig viktig hva du gjør med pengene – skal de investeres, nedbetale lån eller lignende – altså ting som vil gi bedre økonomi på sikt, eller går pengene til rent forbruk? Det skattemessige er også en viktig brikke. Det nye systemet for beskatning av alders- og AFP-pensjonister med et såkalt skattefradrag gjør at det i utgangspunktet er mer lønnsomt med lav pensjon over flere år enn få år med høy pensjon. Men i tillegg må man ta hensyn til eventuell toppskatt (i 2012 slår den inn ved samlet lønns-, nærings- og pensjonsinntekt på 490 000 kroner). Toppskatten er på 9 prosent i intervallet 490 000 kroner til 796 400 kroner, og 12 prosent av det overskytende av dette. Formuesskatten er 1,1 prosent av netto formue som er høyere enn fribeløpet. Dette beløpet er i 2012 på 750 000 kroner for enslige og 1,5 millioner for ektefeller. Hvis man tar ut pensjon for å spare, og gjennom det vil ende opp med formuesskatt , er det et argument mot tidlig uttak. Så lenge pensjonsformuen befi nner seg hos Nav eller i en skattegunstig pensjonsordning (for eksempel pensjonsordning gjennom jobb) er den ikke formuesskattepliktig.  

Pensjonspoeng

Spørsmål: Jeg ser av skatteoppgjøret at jeg har pensjonspoeng. Hva betyr pensjonspoeng, og hvordan påvirker de pensjonen min? Svar: Hvis du er født i 1962 eller tidligere vil alderspensjonen din helt eller delvis beregnes ut fra de «gamle» reglene for beregning av alderspensjon. Etter disse reglene består alderspensjonen av en grunnpensjon lik grunnbeløpet, og en tilleggspensjon. Tilleggspensjonen fra folketrygden beregnes ut fra pensjonspoengene dine. Disse er beregnet på grunnlag av arbeidsinntekt og andre ytelser fra arbeidsgiver og av eventuell personinntekt fra næringsvirksomhet.  Inntekt over grunnbeløpet gir pensjonspoeng, men du kan maksimalt tjene opp sju pensjonspoeng. Arbeids-


38

S   / 

inntekt mellom 1–6 G (i dag mellom 80 000 og ca. 475 000 kroner) regnes med fullt ut. En lønn på 475 000 kroner gir 5 poeng, en arbeidsinntekt på 350 000 kroner gir 3,8 poeng (350 000 minus 80 000 delt på 80 000 kroner).  Arbeidsinntekt mellom 6–12 G (i dag mellom ca. 480 000 og 950 000) medregnes bare med en tredjedel, dvs.at denne delen av inntekten maksimalt gir 2 poeng. Full tilleggspensjon forutsetter 40 såkalte poengår. Et «poengår» vil si år hvor man har hatt inntekt på over grunnbeløpet, som altså per i dag er på omtrent 80 000 kroner. For personer født 1953 (fyller 58 år i 2011) og tidligere gjelder de gamle opptjeningsregler fullt ut. Personer født i årene 1954 til 1962 vil få beregnet sin pensjon ved en kombinasjon av nye og gamle regler. Eksempel: En person født i 1955 vil få 8/10 av pensjonen beregnet etter gamle regler, og 2/10 av pensjonen etter nye regler. En person født i 1962 får 9/10 av pensjonen sin beregnet etter nye regler, og 1/10 etter gamle regler. Har du fått restskatt og ikke har betalt den innen tre år, kan pensjonspoengene bli satt ned. 

Omsorgspoeng

Spørsmål: Jeg fi nner ikke omsorgspoeng på skatteoppgjøret mitt . Betyr det at de ikke er registrert? Svar: Omsorgspoeng blir bare registrert av NAV, og er derfor ikke tatt med i beregningen av pensjonspoeng på skatteoppgjøret. Dette gjelder også den spesielle poengberegningen etter særregler for uførepensjonister. NAV lokalt gir nærmere informasjon om korrekte pensjonspoeng for dem som har uførepensjon og/eller omsorgspoeng. Hvis du fi nner vedtaket ditt om uførepensjon, så skal det stå der hva som er fremtidige pensjonspoeng, enten basert på siste år eller snitt av tre siste år. Hvis ikke du har vedtaket ditt liggende, kan du ringe ditt lokale NAV kontor.

tekt trygdemessig) gir trygderett igheter, men samtidig gjør det også at du får avkorting i dine trygdeytelser. Hvis du er 100 prosent uføretrygdet kan du ikke ha noen pensjonsgivende inntekt ved siden av det første året. Året etterpå kan du ha inntekt på tilsvarende ett grunnbeløp i folketrygden, per i dag ca. 80 000 kroner, uten at det gir avkorting av uføretrygd. Hvis du har eid og drevet virkosmheten  lenge, kan det hende du har opparbeidet noe som heter negativ personinntekt. Hvis du har det, vil denne negative personinntekten komme til fradrag i hvert års beregnede personinntekt så lenge det er noe igjen av den negative personinntekten. Det vil føre til at så lenge den negative personinntekten spiser opp årets beregnede positive personinntekt, vil det ikke blir noe avkorting på din uføreytelse.

AFP – gammel ordning – hvilke inntekter påvirker pensjonen? Spørsmål: Jeg har AFP gammel ordning, påbegynt før 1. desember 2010, og kan bare tjene 15 000 kroner ved siden av. Tjener jeg mer, reduseres pensjonen min. Jeg har en utleieleilighet. Vil inntekten fra den påvirke pensjonen? Svar: Nei, inntekt ved utleie av en leilighet er kapitalinntekt, og vil ikke påvirke pensjonsutbetalingen.

Skattefradrag for pensjonister – utenlandsk pensjon

Uføretrygd og næringsinntekt

Spørsmål: Jeg er 66 år, jobber, og planlegger å jobbe noen år til. Venter også med å ta ut alderspensjon fra folketrygden, dels grunnet toppskatt og dels fordi jeg har for få opptjeningsår (kun 35 år ved fylte 67 år). Har en liten pensjon fra Sverige, tilsvarer norsk folketrygd, på ca. 25 000 kroner i året. Har fått standardfradrag av lønnsinntekt på 72 800 kroner for 2011 (lønn ca. 365 000 kroner). Burde jeg også ha fått skattefradrag på pensjonsdelen (en del av 28 150 kroner)?

Svar: Ja det kan den.  Personinntekt (som tilsvarer pensjonsgivende inn-

Svar:  Det du beskriver er minstefradrag, det er maksimalt 72 800 kroner i 2011, så du vil ikke kunne oppnå noe høyere minstefradrag selv om du mottar pensjon, verken fra Norge eller utlandet.

Spørsmål: Jeg er uførepensjonist, emn har en liten næringsinntekt. Vilnærings inntekt gå ut over uførepensjonen min?

Fra 2011 er imidlertid skattereglene endret slik at pensjon i seg selv utløser et eget fradrag direkte i utlignet skatt . Grunnlaget for skattefradraget er blant annet folketrygd fra Norge og tilsvarende pensjon fra utlandet (EØS-land). Fra og med 2011 vil du få et skattefradrag i skatteoppgjøret. Du skriver at du kun mottar pensjon fra Sverige med ca. 23 000 kroner i året. Hvis pensjonen fra Sverige utbetales med full pensjonsgrad vil den fra 2011 vil bli helt skattefri på grunn av det særskilte skattefradraget. Pensjoner helt opp til 158 650 kroner vil for 2011 være skattefrie såfremt det ikke er en gradert pensjon og uttaket gjelder hele året. 

Giftemål som enslig pensjonist

Spørsmål: Jeg er 63 år og har valgt å ta ut alderspensjon fra folketrygden fom januar 2012. Jeg er også i 100 prosent jobb. Dersom jeg velger å gifte med en som ikke er pensjonist, dvs. ikke har


39

S   / 

fylt 62 år og ikke er i arbeid, vil da det bli noen endring i pensjonsutbetaling eller skatt? Svar: Skattemessig: Gifter du deg med en person som er uten inntekt vil du lignes i skatteklasse 2. Det innebærer at du får et ekstra klassefradrag ved skatteberegningen, i 2012 på 45.350 kroner, noe som reduserer skatten med ca. 12.700 kroner. Skattefradraget for pensjonister påvirkes ikke av om du er gift eller enslig. Pensjonsmessig: Alderspensjonister som forsørger ektefelle kan i noen tilfeller få behovsprøvd forsørgingstillegg.  Forutsetningen er blant annet at alderspensjonister har fylt 67 år, slik at det ikke er aktuelt for deg.

Gunstig nivå lønn – optimal avveining av skattebelastning og opptjening av pensjon i Folketrygden?

Spørsmål: Hei! Jeg har etter ansettelse i oljeselskap i nesten 30 år, nå fra nyttår av ansatt meg selv i mitt eget aksjeselskap, slik at jeg leier ut min egen kompetanse på konsulentbasis, primært til oljeselskap. Jeg kan dermed fastsette min egen lønn, og ut fra forbruk og økonomisk situasjon forøvrig så klarer jeg meg sannsynligvis greit med ca. 500 000 kroner i året.  Inntjeningen utover dette går derved til selskapet for oppbygging av kapital. Mitt spørsmål er: Hva er et fornuft ig nivå på lønn, hensyntatt avveining mellom total skattebelastning og opptjening av fremtidig pensjon i folketrygden? Opptjening inntil 6G gir jo full uttelling på pensjon, mens overskytende kun gir 1/3 uttelling, vel opptil 12 G?   Svar: Når det gjelder skatt er en optimal tilpasning å legge lønnen der toppskatten slår inn, altså 490 000 kroner i 2012. Det gunstigste nivået i forhold til

trygdeytelser avhenger av om vi snakker om kortt idsytelser eller langtidsytelser. For kortt idsytel ser, typisk sykepenger, er grensen 6 G. Etter gamle pensjonsopptjeningsregler er det riktig at opptjening inntil 6G ga maksimal uttelling for pensjon. Fra 2011 er det imidlertid innført nye regler for pensjonsopptjening. Det nye er at all inntekt opp til 7,1 G teller med som pensjonsopptjening (per februar 2012 vil det si G= 79 216 kroner x 7,1 = 562 434 kroner). Etter de nye reglene for pensjonsopptjening vil du ikke få noe igjen i pensjon fra folketrygden for inntekter over 562 434 kroner.  Dersom du har frivillig pensjonssparing er det gunstig med høyere lønn: all personinntekt opptil 12 ganger grunnbeløpet (i 2012: ca. 950 000 kroner) er med i grunnlaget for frivillig pensjonssparing. Hvordan de nye reglene slår ut for deg, kan jeg ikke si eksakt, men du kan finne mer informasjon om hvordan pensjonen beregnes for de ulike aldersgruppene her: http://www.nav.no/Pensjon

GOD OVERSIKT: Det er viktig å ha god oversikt som pensjonist.


40

S   / 

Skattemuligheter for ungdom Ungdom kan gå glipp av flere tusen kroner dersom de ikke får med seg hvilke skattemuligheter de har, eller hvis de bruker mulighetene feil. Samtidig er det mulig å gjøre veldig smarte arvegrep som kommer ungdom til gode – uten å betale arveavgift. AV STIG FLESLAND

P

å et frokostseminar for medlemmene til Skattebetalerforeningen gjennomgikk Gry Nilsen, advokat og fagsjef i Skattebetalerforeningen, og Trond Olsen, advokat i Skattebetalerforeningen, i januar hva ungdom bør være spesielt påpasselige på når det gjelder skatt , sparing og selvangivelsen. Og det var spesielt fem forhold de poengterte: ■ Hold BSU-kontoen hellig! ■ Kan du få kostfradrag som student? ■ Pass på det fremførbare underskuddet ■ Gi avgift sfri støtte til utdanning ■ Benytt det årlige fribeløpet for gaver Dette gjør du ikke med BSU-kontoen Over 300  000 personer fi kk i 2010 fradrag for innskudd på BSU-kontoen (Boligsparing for ungdom). Og det er viktig å holde «fi ngrene unna» denne

kontoen dersom ungdom skulle få dårlig råd. – Den største feilen ungdom kan gjøre med BSU er å ta ut penger fra kontoen hvis de skulle ha dårlig råd en periode. Man har bare en sjanse til å få bruke BSU, og når man tar ut penger fra kontoen til noe annet enn kjøp av bolig eller betaling av avdrag og renter på boliglån, blir ordningen avsluttet, sier Gry Nilsen. Hvert år kan du få inntil 4 000 kroner i skattefradrag (krever at du sparer 20 000 kroner) med BSU-ordningen. Dette er en ordning som er blitt viktigere etter at Finanstilsynet har innskjerpet kravene til egenkapital når man skal låne penger til kjøp av bolig. Også i selvangivelsen er det mulig å trå feil. Det skyldes at mange ungdommer er sløve når de sjekker selvangivelsen. – Vi ser at ungdom i større grad enn voksne tror selvangivelsen er ferdig utfylt, men dersom man lever i den troen kan man gå glipp av mye, sier Nilsen.

Hvordan spare arveavgift med lån fra foreldre og besteforeldre til egen studentbolig? ■ Rentefritt lån på 700 000 kroner med 10 års løpetid. ■ Rentegave er rentefriheten det enkelte år, ikke verdien av rentefritaket for alle 10 år. Gaven første år, gitt normrente 2,75 % er 19 250 kroner, som reduseres med skatteeffekten på 28 %. Rentegaven blir dermed 13 860 kroner.

■ Avgiftsfri ettergivelse av rentegaven som løpende studiestøtte. ■ Ettergivelse av gjeld innenfor det årlige fribeløpet for gaver fra foreldre, gjør at lånet kan reduseres med 79 216 kroner ( ½ G x 2 personer) allerede i 2012. ■ I tillegg kan besteforeldrene

også gi gaver på til sammen 158 432 kroner innenfor det årlige fribeløpet (½ G x 4), som også kan benyttes til å betale avdrag på lånet iht til avdragsplan. ■ Har du spørsmål om hvordan dette kan gjøres? Kontakt Skattebetalerforeningen! 

Fradrag kan brukes neste år Et eksempel er dersom man, som for eksempel nyutdannet, har høy gjeld og relativt lav inntekt. Da kan man få så høye fradrag at man ikke får brukt opp alt et år, og fradraget skal da videreføres til neste års selvangivelse. Det må du selv passe på – ellers mister du fradraget. Mange studenter kan også benytte seg av et relativt ukjent fradrag, fradrag for kost når de har sommerjobb. – Dersom du har sommerjobb på studiestedet og pendler hjem i løpet av sommerferien, kan du ha krav på kostfradrag på 189 kroner per døgn disse ukene. Det vil kunne utgjøre ganske mye i en studentøkonomi, sier Nilsen. Støtte til ungdom Foreldre og/eller besteforeldre som har lyst til å støtte ungdom mens de studerer kan gjøre det på mange forskjellige måter. En måte er å gi en avgift sfri utdanningsstøtte.


41

Skattebetaleren nr 1 / 2012

– Denne støtten må imidlertid gis under visse vilkår for at den skal være avgiftsfri, poengterte Trond Olsen på frokostseminaret. – Det stilles krav til at det skal være løpende ytelser. Det vil si at et større engangsbeløp, det være seg når studiet påbegynnes, under utdannelsen eller ved avslutningen blir avgiftspliktig. I tillegg er det beløpsbegrensninger. Støtten kan brukes til å dekke skolepenger og leveomkostninger, og den må være brukt i sin helhet før giveren dør, sier Olsen. Vilkårene innebærer at støtten kan brukes til å dekke de dyreste skolene i verden, ettersom det ikke er en begrensning på størrelsen på skolepengene som kan dekkes. Men den avgiftsfrie støtten kan ikke finansiere et ekstravagant forbruk, ettersom støtten til leveomkostninger baserer seg på Lånekassens satser.  

Årlig støtte uten arveavgift – Samtidig er det viktig å påpeke at dersom du får avgiftsfri studiestøtte, forhindrer ikke det deg fra å få det årlige fribeløpet, sier Olsen. Vilkårene her er at du kan maksimalt gi ½ G (grunnbeløpet i folketrygden) i gave per år – fra hver giver til hver mottaker. For 2012 vil det si at du kan gi 39 608 kroner til hver mottaker. Hvis du og din ektefelle ønsker å støtte barna, vil det si at de kan motta 39 608 kroner fra hver av dere, 79 216 kroner til sammen, hvert år uten å måtte betale arveavgift av beløpet. Dette kommer da, som nevnt, i tillegg til den mulige utdanningsstøtten. Det er ikke krav om at det skal være en spesiell anledning, og beløpet er ikke en del av fribeløpet på 470 000 kroner. Men det er verdt å merke seg at det ikke omfatter fast eiendom, ikkebørsnoterte aksjer, andeler ansvarlige selskap, kommandittselskap og andre typer verdipapirer ikke notert på børs.

– Det årlige fribeløpet kan også benyttes til ettergivelse av renter og gjeld, og egner seg derfor godt hvis du vil overføre eiendom til neste generasjon, sier Olsen.  Her er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at lånet må være reelt, og det må derfor inngås en skriftlig låneavtale hvor rente- og avdragsbetingelsene klart er regulert, presiserer Olsen. – Foreldrene må hvert år ta stilling til om renter (rentegaven) og gjeld skal ettergis. For i Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift er det uttrykkelig presisert at foreldrene, ikke allerede når de gir lån, kan avtale eller varsle om at de kommer til å ettergi en del av lånet hvert år. En slik visshet om at kravet ikke skal gjøres gjeldende er ikke akseptabelt.

TankeløsT: – Vi ser at ungdom i større grad enn voksne tror selvangivelsen er ferdig utfylt, men dersom man lever i den troen kan man gå glipp av mye, sier Gry Nilsen.


42

S   / 

Skattefag JAN SYVERSEN, ADVOKAT (H) OG DR.JURIS, SIMONSEN ADVOKATFIRMA

Fradrag for kostnader ved f Det gis fradrag for rapporteringskostnader når skattekontoret tar opp gamle saker, men ikke dersom du selv vil rette opp tidligere feil. En urimelig praksis, skriver Jan Syversen. AV JAN SYVERSEN

D

et har i Lignings-ABC i en rekke år vært fremhevet at «kostnader til utarbeidelse av ligningsoppgaver og bistand til avklaring av spørsmål under den ordinære ligningsbehandlingen, er fradragsberettiget» (skatt yters kostnader med å frembringe et riktig ligningsgrunnlag kalles i det følgende for rapporteringskostnader). Det samme gjelder ifølge ABC-en kostnader til bistand ved endringssak tatt opp av ligningsmyndighetene etter eget tiltak, se for eksempel ABC 2010-11 s. 719. Men i denne og tidligere utgaver av direktoratets håndbok var det ikke sagt noe om fradrag for tilsvarende kostnader ved frivillige rettelser. De siste årene har mange, inkludert en prominent politiker, villet «lette sin samvitt ighet» og få ordnet sine inntekts- og formuesforhold – ofte knyttet til plasseringer i utlandet – for den ti-års perioden som følger av ligningsloven § 9-6 nr. 1. En liten bakside ved medaljen er at slike rettelser ofte krever regnskapsmessig bistand – særlig hvis det dreier seg om aksje- og verdipapirplasseringer hvor en utenlandsk bank har foretatt kjøp og salg for skatt yters regning. Da krever skatteetaten at det beregnes gevinst og tap ved den enkelte transaksjon, og den nødvendige regnskapsmessige gjennomgang kan ofte medføre kostnader i størrelsesorden femti tusen kroner eller mer. Da melder det seg spørsmål om ikke skatt yter må ha krav på fradrag – på samme måte som om tilsvarende kostnader skulle ha vært pådratt under den ordinære ligningsbehandling eller i en endringssak som ligningsmyndighetene tar opp på eget grunnlag. Undertegnedes kontakt med skatteetaten var til å begynne med positiv –

saksbehandler ga utt rykk for at fradrag ville ha blitt innrømmet. Men så kom kontrabeskjeden fra skattekontoret; slike kostnader er ikke fradragsberettigede på samme måte som kostnader til å påklage et ligningsvedtak. Avgjørelsen ble forelagt både for Skattedirektoratet og Finansdepartementet som stadfestet kontorets oppfatning – sistnevnte i brev til undertegnede av 6. oktober 2011. Men kan såpass tunge ligningsorganer ta feil i en slik sak? Mitt svar på vegne av en rekke skatt ytere med frivillige rettelser er ja, noe vi vil begrunne i det følgende. Saken er tatt opp på nytt i et brev til Finansministeren/Finansdepartementet med et håp om at de er villige til å se på saken med nye, friske øyne. Synspunktene i Finansdepartementets brev Ifølge departementet må spørsmålet om fradragsrett i det aktuelle typetilfellet bero på en fortolkning hvor også andre momenter enn lovens ordlyd trekkes inn. Både rett spraksis, administrativ praksis, formålsbetraktninger og sammenheng med regelverket for øvrig, er momenter som har betydning for vurderingen. ■ Langvarig praksis:  Deretter skrives det at det etter «langvarig ligningspraksis er en begrenset fradragsrett for rapporteringskostnader». Dette utdypes ved å peke på LigningsABC 2010/11 s. 719, hvor det er angitt en positiv avgrensning av fradragsretten. «Når fradragsretten i endringssak er angitt å gjelde når den er ‘tatt opp av ligningsmyndighetene etter eget tiltak’, betyr det at andre endringssaker, dvs. slike som

skatt yteren selv tar opp, ikke omfattes av fradragsretten. Det er ikke Lignings-ABC som i seg selv er rettskilden til dette, men den ligningspraksis som har fulgt denne linje i lang tid», heter det i brevet fra Finansdepartementet. I tillegg vises det til høyesterett sdommen i Rt. 2005 side 1434, «hvor Høyesterett legger betydelig vekt på ligningspraksis når det gjelder fradragsrett for kostnader ved endring av ligning mv.» ■ Frafall av tilleggsskatt som stimuleringsgrunnlag:  Samtidig hevder Finansdepartementet at dagens ordning skal virke stimulerende. «Frivillig rett ing handler om korrigering av egne, tidligere opplysningsfeil, der bortfall av tilleggsskatteansvar m.v. er det vesentlige element for å stimulere til fr ivillig etterrapportering. (…) Videre er det svært viktig å stimulere til korrekte ligningsoppgaver fra først av. Det ligger en stimulans til dette i en vid fradragsrett ved bistand til oppgaver forut for og under ordinær ligningsbehandling, mens det ikke er fradragsrett ved bistand til senere fr ivillig etterrapportering.» At det er forskjell i muligheten til å få fradrag avhengig av hvem som har initiert saken, skatteetaten eller skattyter, skal heller ikke ha noe å si. Det er, ifølge Finansdepartementet, rett ssikkerhetsmessige hensyn som ligger til grunn for at man innrømmer fradrag i det ene tilfellet og ikke i det andre. ■ Rettssikkerhet og kontradiksjonshensyn: «Den generelle fradragsrett for bistand i etatsinitierte endringssaker, må ses som en rimelig konsesjon til skatt yternes behov for rett ssikkerhet og sakkyndig kontradiksjon i slike endringssaker. Fradragsretten på dette området har ikke overføringsverdi på saker om fr ivillig etterrapportering.» Som et resultat mener Finansdepartementet at rett stilstanden om denne fradragsrettens avgrensning må anses


43

S   / 

d frivillig retting?

som relativt klar, altså at man ikke har rett til fradrag ved frivillig rett ing. Våre synspunkter ■ Likhetsprinsippet – like forhold skal behandles likt: Når utgangspunktet er at rapporteringskostnader er fradragsberett iget som kostnad pådratt til inntekts erverv i medhold av skatteloven § 6-1, bør dette legges til grunn for slike kostnader også om disse er pådratt som følge av at skatt yter frivillig korrigerer sine oppgaver. Hvis kostnadsbegrepet skal få et relativt anvendelsesområde – altså at en og samme kostnadsart blir ansett som fradragsberett iget ved noen former for rapportering av skatteforhold, men ikke for andre – strider dette etter vår oppfatning helt klart med likhetsgrunnsetningene som er et sentralt prinsipp i vår rett skildelære (jf. for eksempel Eckhoff Rett skildelære – 6 utg. V Jan E Helgesen – s. 125 som fremholder at «både rett sverdighetshensyn og ønsker om konsekvens og enkelthet i rett ssystemet, kan jo tale for at like tilfeller blir behandlet likt)». ■ Ingen bindende praksis på området: Det er etter vår oppfatning ikke dekning for å si at det foreligger noen praksis på området.  I et brev til undertegnede datert 11.april 2011 skriver Skatt øst i sin uttalelse følgende:

«Det kan legges til grunn at spørsmål om fradragsrett i ‘fr ivillig rett ing’-saker ikke har vært vurdert.» Skattekontoret legger altså til grunn at det ikke foreligger noen praksis når det gjelder retten til fradrag ved frivillig rett ing. Lignings ABC gir heller ikke noe entydig svar. I den står det å lese (Lignings ABC 2010/11 s.719) at fradragsrett gjelder generelt for slike kostnader ved den ordinære ligningsog klagebehandling samt for endringssaker som etaten tar opp. ABC’en kan etter vår oppfatning, ikke tolkes antitetisk – noe den selv gir utt rykk for i forordet – og den mest nærliggende konklusjon er at den ikke tar standpunkt til spørsmålet. Gjelder dommen i Rt. 2005 s. 1434 for rapporteringskostnader? Henvisningen til Rt. 2005 s.1434 gir etter vår oppfatning heller ikke støtte for departementets syn. Denne dommen gjelder, etter avsnitt 29, utelukkende for «kostnader ved å angripe den ordinære ligning». Dommen kan følgelig ikke tas til inntekt for at det ligger noen praksis for ikke å innrømme fradrag for rapporteringskostnader knyttet til frivillig rett ing – et spørsmål som overhodet ikke var fremme i dommen. Tvert i mot fremhever dommen at kostnader med å frembringe grunnlaget for den ordinære ligning av selskapets virksomhet i prinsippet må være fradragsberett iget – noe staten anførte ikke var tilfellet.

■ Inkonsistente og urimelige utslag: Det som også er verdt å merke seg er de høyst urimelige og tilfeldige utslag Finansdepartementets foreslåtte praksis vil innebære. I noen tilfeller kan man være i tvil om en rettelse er frivillig eller foranlediget av skattemyndighetenes kontrolltiltak. Lander skattekontoret på at rettelsen er frivillig gis det ikke fradrag for rapporteringskostnadene, mens det motsatte blir tilfellet om kontoret lander på det motsatte.  Dette fremstår som en svært inkonsistent og urimelig anvendelse av regelverket. Man kan også tenke seg en situasjon hvor to forskjellige skatt ytere blir behandlet noe ulikt. Vi kan tenke oss at to skatt ytere med ikke oppgitt utenlandsformue. Etter en stund bestemmer den ene seg for frivillig å rette forholdet, mens den andre blir «knepet med buksene nede». Den som retter frivillig og som er minst og bebreide får ikke fradrag for rapporteringskostnadene, mens det motsatte er tilfelle for den som er mest å bebreide og må rette etter at skattemyndighetene har tatt opp saken. Dette er etter vår oppfatning høyst urimelig. At tilleggsskatt ikke ilegges ved frivillige rettelser, kan etter vår oppfatning åpenbart ikke være noe argument for om rapporteringskostnader vil være fradragsberett iget. Dette må avgjøres ved en tolkning av skatteloven § 6-1 og vi har vanskelig for å se at denne anvendelsen av regelverket er i samsvar med skattelovens generelle regler om fradrag for kostnader. I brevet fra Finansdepartementet konkluderes det med at det ikke er aktuelt med «noen utvidelse av fradragsretten på dette området». Spørsmålet er kanskje vel så mye om tolkningen heller er en innskrenkning av fradragsretten for rapporteringskostnader ved frivillig rett ing. Og en slik innskrenkning i den fradragsrett som ellers gjelder for rapporteringskostnader, krever etter vår oppfatning særlig lovhjemmel.


44

S   / 

Vi svarer deg HILDE ALVSÅKER avgiftsrådgiver

Er du medlem og har et spørsmål til oss? Send det inn på e-post til post@skatt.no!

JOACHIM K. JOHANNESSEN advokatfullmektig

Skattepliktig utleie av egen bolig?

? !

I 2011 har jeg leid ut hele boligen min i 5 måneder i forbindelse med jordomseiling.  Er utleieinntekten skattepliktig?

Overføring av aksjer til ektefelle

? !

Jeg ønsker å gi min kone en del aksjer som nå er registrert på meg – må jeg melde ifra til noen om dette? Overføring av aksjer til ektefelle anses ikke som realisasjon, men ved eierskifte av aksjer skal erververen (her din ektefelle) sende inn melding til selskapet om sitt aksjeerverv. Da skal selskapet igjen gjøre de nødvendige endringer i aksjeeierboken og gi opplysninger om dette i aksjonærregisteroppgaven. I så fall vil hun motta RF-1088, hvor dette fremkommer. Dersom gaveoverføringen verken fremgår av selvangivelse eller aksjeoppgaven, må hun selv føre opp dette i selvangivelsen og fylle ut RF-1059 (skjemaet ligger ute på www.skatteetaten.no ) Aksjene som formuespost vil ikke fremgå av RF-1059, dere må derfor sjekke selvangivelsen og føre opp hennes formuesverdi av aksjene.

STUDENTER: Som student er det ikke så lett å få fradrag for pendlerutgifter.

FOTO: NTNU

Hvis utleieinntektene fra denne utleien utgjør mer enn 20 000 kroner i 2011, er alle utleieinntekter fra boligen i løpet av 2011 skattepliktige. Utgjør utleieinntektene et lavere beløp, er de skattefrie hvis du selv har bodd i boligen den resterende delen av året.

Kan student ha krav på pendlerfradrag?

? !

Jeg studerer på NTNU i Trondheim, og er heltidsstudent.  Har også en fast ekstrajobb på studiestedet. Kan jeg kreve pendlerfradrag? Når studiene er hovedgrunn til at du bor borte fra foreldrehjemmet, regnes du ikke som pendler, selv om du har en deltidsjobb ved siden av studiene. Hvis du i sommerferien tar heltidsarbeid på studiestedet, og derfor bor borte fra hjemmet på grunn av arbeidet, og pendler hjem i denne perioden har du krav på pendlerfradrag. Som pendler vil du ha krav på fradrag

for merutgifter til kost med 190 kroner (189 kr 2011) per døgn i disse ukene. Fradrag for hjemreiser i samme periode er ikke så aktuelt, ettersom du først får fradrag når reiseutgiftene overstiger 13 950 kroner. Fradraget gis etter samme regler og satser som ved arbeidsreise, og det vil si 1,50 per km. Hvis det er brukt fly, kan du velge å kreve fradrag for faktiske kostnader til flybillett i stedet for avstandsfradraget. Så lenge du ikke har faktiske utgifter til bolig på hjemstedet er det ikke fradragsrett for losjiutgifter på studiestedet.  

Flyttet til Norge

?

Jeg kom til Norge, og begynte å jobbe her, i oktober 2011. Kan jeg kreve standardfradrag for inntektsåret 2011? Hvor mange år kan jeg kreve standardfradrag?

!

Du anses begrenset skattepliktig til Norge for inntektsåret 2011 og kan kreve standardfradrag dette

året. Fra og med 2012 vil du anses som skattemessig bosatt i Norge og kan kreve standardfradrag også dette år samt for inntektsåret 2013. Fra og med inntektsåret 2014 opphører retten til standardfradrag. Standardfradraget er 10 % av brutto lønnsinntekt, begrenset oppad til 40 000 kroner.


45

S   / 

TORBJØRG KYLLAND skatterådgiver

ROLF LOTHE advokatfullmektig

GRY NILSEN advokat

TROND OLSEN advokat

KJELL MAGNE RYLAND skatterådgiver

Hvilken skatteklasse?

? !

Jeg ble skilt sent i 2011, og barna på 12 og 14 år bor hos meg. Hvilken skatteklasse skal jeg ha?

Du skal lignes i klasse 2 dersom du er enslig forsørger og alene har omsorgen for barn som er 17 år eller yngre ved utgangen av inntektsåret. Har begge foreldrene omsorgen for barnet, gis klasse 2 til den av foreldrene som har den daglige omsorgen det meste av året. Er barnet like lenge hos begge, kan foreldrene lignes i klasse 2 annet hvert år. Foreldrene må i så fall bli enige om hvem som skal ha klasse 2 det første året. I selvangivelsen for 2011 må du forklare at du er enslig forsørger og kreve endring av skatteklasse i  post 5.0 – tilleggsopplysninger. I klasse 2 er personfradraget dobbelt så høyt som i klasse 1, og utgjør 87 200 kroner i 2011. Personfradraget har kun betydning ved beregning av skatt på nettoinntekten, slik at fradraget har en skattemessig effekt på 28 prosent. Ett ekstra personfradrag i klasse 2 reduserer dermed skatten din med 12 208 kroner. 

OPPUSSING: Du kan få skattefradrag for oppussing av leilighet kjøpt for utleie.

Kombinasjon av egen bruk og utleie

?

Jeg kjøpte en leilighet i en annen kommune i april i fjor. Jeg brukte selv leiligheten de første månedene til oppussing og vedlikehold, og leide ut fra og med august. Er leieinntektene skattepliktige? Og er da vedlikeholdsutgiftene/kommunale avgifter/eiendomsskatt/fellesutgifter fradragsberettiget?

!

Når du har benyttet leiligheten som egen bolig i deler av året, så skal leiligheten regnskapslignes hvis brutto leieinntekter i perioden augustdesember overstiger kroner 20 000 (og det regner jeg med at det gjør i ditt tilfelle). Dette betyr at inntektene er skattepliktige, og du kan kreve fradrag for alle utgifter du nevner. Utgifter i

den perioden du selv bodde der er imidlertid ikke fradragsberettiget. Når det gjelder vedlikeholdsutgiftene spesielt så er jo de pådratt i en periode du selv bodde der, men leietaker får jo også glede av dette, så jeg mener at en kan argumentere for at ihvertfall deler av vedlikeholdsutgiftene vil være fradragsberettiget selv om de ble pådratt når du bodde der. Du bør i tilfelle forklare dette nærmere i et vedlegg til selvangivelsen (gi riktige og fullstendige opplysninger). F. eks. kan man jo foreslå å fordele vedlikeholdsutgiftene etter en brøk: du har bodd i boligen 4 av 9 måneder, så skal 4/9 av utgiftene ikke fradragsføres. Men gi opplysninger om dette, og hvordan du har tenkt i selvangivelsen!


46

Skattebetaleren nr 1 / 2012

Oss skattebetalere imellom

Skatt til folket: Vi kan ikke love kake til alle, men vi kan love at vi strekker oss langt for deg som medlem – også i år!

60 år – over hele landet

S

om du sikkert vil ha lagt merke til allerede, fyller Skattebetalerforeningen 60 år i år. Selve dagen er 14. mars, men i løpet av hele året kommer vi til å ha ekstra mange arrangementer for våre medlemmer over hele landet. Vi har allerede hatt frokostseminar i våre lokaler i Oslo, og vi kommer til å ha flere slike i løpet av året. Det første var om/for ungdom, skatte- og arvemessige forhold. Men hva så med deg som ikke bor i Oslo? Vi har ikke glemt deg, ikke i det hele tatt.

For det første kommer vi til å sørge for at du får med deg det som skjer på frokostseminarene gjennom oppdatering på Skatt.no og/eller her i Skattebetaleren. I tillegg kommer vi til å ha en rundreise i Sør-Norge i mars – etter at selvangivelsen har kommet. I løpet av fire dager skal vi besøke Kristiansand, Egersund, Stavanger, Bergen og Trondheim. Her blir det mulighet til å høre våre skatteeksperter fortelle hva du bør passe på i selvangivelsen, både for personlige skattebetalere og for næ-

ringsdrivende. I tillegg kommer vi til å snakke om arv. Det vil bli satt av god tid til spørsmål, og dersom du har behov for det kan vi også sette opp konferansetimer slik at du kan få konferert med en av rådgiverne som er med på turen. Til høsten har vi også ambisjoner om å bevege oss lenger nord enn Trondheim, men programmet er ennå ikke spikret når det gjelder denne turen.


47

S   / 

TROFAST KURSGJENGER: Rolf Bangseid har vært med på skattekurs i regi av Skattebetalerforeningen i mange år.

Droppet fødsel for å være med på kurs

K

ona har vel egentlig aldri helt tilgitt meg at jeg prioriterte skattekurs foran fødsel, sier Rolf Bangseid. Han er sannsynligvis foreningens mest trofaste kursdeltaker, ettersom fødselen det er snakk om var i 1972. Siden har han, så vidt han husker, vært med på Skattebetalerforeningens årlige skattekurs – hvert eneste år. – Jeg trodde egentlig at jeg hadde vært med på kursene i 30 år, men så kom altså kona og gjorde meg oppmerksom på at da vi fi kk vår yngste datter i 1972 kunne ikke jeg være med på fødselen fordi jeg skulle på kurset til Skattebetalerforeningen, sier 75-åringen fra Blommenholm utenfor Oslo. Bangseid driver eget fi rma, noe han har gjort i 20 år. Men det er ikke alle som driver med like mye forskjellig i ett og samme fi rma. – Jeg har klienter som jeg fører regnskapet til, og jeg har andre klienter jeg reviderer, sier Bangseid. Men så kommer det som ikke alle driver med, i hvert fall ikke medlemmene i Skattebetalerforeningen som også får med seg skattekursene vi holder: – I tillegg har jeg en foredragsvirksomhet i dette fi rmaet, og jeg holder på å lage kryssord. Foredragene er fra forskjellige friluft sturer, blant annet har

jeg vært i New Zealand, Svalbard, og Dolomittene. På turene tar jeg bilder, og lager et foredrag som jeg holder. Både foredragene og det å lage kryssord var til å begynne med en liten affære, men i de siste årene har det vokst. – Hvem lager du kryssord for? – Det er for forskjellige fagtidsskrifter og mindre organisasjonsblader. Men det stopper ikke der. En lokal avis i Elverum trykker nemlig bildene hans jevnlig, og i forbindelse med bildet har han fått publisert dikt. Nå har dette pågått i så lang tid at revisoren og regnskapsføreren skal gi ut diktsamling (!). Hvorfor trenger så en dikter og kryssordforfatter kurs om skatt? – Jeg holder en del foredrag, og i forbindelse med regnskapsføringen og revisjonsvirksomheten er det svært nyttig for meg å få med meg dette kurset. Når jeg selv skal kurse andre trenger jeg oppdatering. Jeg antar at enkelte melder seg på kurset nesten bare for å få kursdokumentasjonen, men for meg er det viktig å også være der. Det gir meg muligheten til å stille spørsmål hvis det er ting jeg er usikker på, eller kanskje også ting jeg er uenig med, sier Bangseid, og avslutter: – Og jeg må si: Jeg kommer nok også til å fortsette å gå på det årlige kurset så lenge jeg er oppegående!

Heldig vinner

I

forbindelse med utsendelse av årskontingentbrevet ble det annonsert en konkurranse. Dersom man betalte årskontingenten innen forfallsdato var man med i trekningen om en iPad 2 32GB. I midten av januar trakk vi den heldige vinneren, som ble Svein E. Abrahamsen. Han har vært medlem av foreningen siden 1993. I tillegg til Abrahamsen fi kk de som betalte årskontingenten tidligst også tilsendt en minnepinne. Gratulerer til vinnerne! 


48

S   / 

Oss skattebetalere imellom Over 30 år i foreningens tjeneste

H

vis du har ringt inn til Skattebetalerforeningen og hatt spørsmål om medlemskapet ditt , eller trengt bistand på annen måte – som da ikke er knyttet til juridiske spørsmål – er sannsynligheten høy for at du kjenner navnet og stemmen hennes. Astri Fyrand har nemlig jobbet i Skattebetalerforeningen siden 18. mai 1981, og er i dag abonnements- og medlemsansvarlig. I praksis vil det si at det er hun som sørger for at alle andre ansatte i foreningen får utført sine jobber på en best mulig måte. Begivenheten ble behørig markert i fjor, hvor Fyrand blant annet fi kk medaljen for lang og tro tjeneste fra Det kongelige selskap for Norges vel.

Bruk medlemsfordelen din! Fått bladet på en ny måte?

S

kattebetaleren har tradisjonelt sett kommet med posten – i postkassen din. Slik har det vært i lang tid. For mange av dere som leser bladet vil det fortsatt være slik at bladet kommer i postkassen også i tiden som kommer. Men en stor andel av våre medlemmer vil ha merket at det kom med bud og ikke posten denne gangen. Grunnen er at Bring (Posten) satte opp 2012-prisene med 15 prosent, et varsel vi fi kk i fjor høst. Dette kommer på toppen av tidligere prisøkninger og mye tyder på at det kan bli en videre økning også i årene som kommer. Slike økninger gir oss, og andre fagblader, en uforholdsmessig kostnadsøkning, og vi har derfor blitt nødt til å se på andre, alternative løsninger når det gjelder distribusjon. Det vi har lan-

det på er å distribueres med et selskap som heter Mediapost. Dette er blant annet eid av Media Norge og Edda Media, og innebærer at veldig mange lesere av Skattebetaleren fra og med denne utgaven fi nner bladet der de ellers ville funnet avisen sin. Denne løsningen medfører også at de som får bladet på denne måten vil få bladet omtrent en uke tidligere enn de som får bladet med posten. For de som ikke får bladet i posten, vil vi bestrebe oss på å ha det tilgjengelig på medlemsområdet på nettet så snart vi kan. Vil du lese det på papir får du det på vanlig måte – til vanlig tid. Vi håper selvsagt at denne løsningen kommer til å fungere tilfredsstillende for alle parter. Men skulle det oppstå problemer kan dere kontakte oss på post@skatt .no eller på 22 97 97 00.

M

ange av dere er veldig fl inke til å benytte dere av den viktigste medlemsfordelen – personlig rådgivning. Men det er kanskje ikke alle som er klar over denne eller bruker den. Vi ønsker derfor å gjøre dere oppmerksomme på at dere som er medlemmer i Skattebetalerforeningen kan ringe inn til oss mellom 12.00 og 15.00 på hverdager og få svar på skattespørsmål. Eventuelt kan dere sende e-post (post@skatt .no) eller vanlig post med spørsmålet. Hvert år er det inkludert inntil en halvtime bistand i medlemskapet, og de fleste spørsmål er tilfredsstillende besvart på mindre enn en halvtime.


49

S   / 

Konkurranse for Skattebetalerens lesere:

Test deg selv! Kan du litt om skatt? Vet du hvem som er administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, eller hvor høyt fribeløpet er for arveavgift? Hvis du i tillegg har gode allmennkunnskaper, kan det være at det er nettopp du som stikker av med ett av fem kunnskapsspill vi har som premie. 5 heldige vinnere får spillet Bezzerwizzer+ Familie som premie. 

1:

Hvilket selskap står bak produktene iPad og iPhone? A) Dell B) Microsoft            C) Apple

6:

Hvilket år ble Skattebetalerforeningen stiftet? A) 1952      B) 1960      C) 1962

2:

Hvilken av disse grønnsakene er en ingrediens i tzatziki?            A) Tomat   B) Agurk    C) Gulrot

7:

Hvor mye er én G (grunnbeløpet i folketrygden)?            A) 40 216   B) 79 216   C) 100 216

3:

Hvor mange fylker er det i Norge?          A) 19 B) 18 C) 20

8:

Hvem er administrerende direktør i Skattebetalerforeningen?                A) Karine Ugland Virik         B) Gry Nilsen          C) Trond Olsen

4:

Hvor mange toner er det i en oktav?     A) 8 B) 6 C) 12

9:

5:

Hvilken håndballspiller har per 2011 spilt flest kamper for det norske herrelandslaget?               A) Jan Thomas Lauritzen    B) Kristian Kjelling C) Steinar Ege   

10:

Hva er det generelle fribeløpet for arveavgiften?   A) 170 000                B) 770 000                C) 470 000                 Hvem er sjef for skattekrimavdelingen i Skatt øst?         A) Jan-Egil Kristiansen         B) Svein Kristensen             C) Astrid Bugge Mjærum

Ditt svar sendes til post@skattebetaleren.no eller til Skattebetaleren, Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo. Siste svarfrist er 1. mars, og vinnerne vil bli offentliggjort i neste utgave av Skattebetaleren.


50

S   / 

Rolf kommenterer ROLF LOTHE advokatfullmektig

Lovgiver: Kjenn deres besøkelsestid Ligningsmyndighetene håndhever skattyters opplysningsplikt strengt, i den forstand at det skal lite til for å bli ilagt 30 prosent tilleggsskatt. Nå foreslår Finansdepartementet visse lettelser, men de er etter vårt syn ikke tilstrekkelige. Forhåpentligvis vil Stortinget komme skattyter ytterligere i møte ved stortingsbehandlingen av lovforslaget.

F

ra 2010 økte laveste sats for tilleggsskatt til 30 prosent. Vi har sett at en så høy minstesats ofte slår svært urimelig ut, noe vi i fjor ga utt rykk for i et brev til Finansdepartementet. Forslag fra departementet Departementet har nå sendt på høring et forslag om å senke minstesatsen til 15 prosent i tilfeller hvor skatt yter gir ufullstendige opplysninger i selvangivelsen, men hvor opplysningene er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre tredjeparter, for eksempel banker. Et typisk tilfelle er når arbeidsgiver innberetter opplysninger om lønnsinntekt for sent til at de kommer med i den forhåndsutfylte selvangivelsen, men tidsnok til at de kommer med ved ligningsbehandlingen. Dersom skatt yter glemmer å korrigere selvangivelsen, vil tilleggsskatt etter forslaget ilegges med 15 i stedet for 30 prosent. Vårt syn på saken Etter vårt syn er også den foreslåtte satsen på 15 prosent urimelig høy. Tilleggsskatt er i realiteten en straff, og begrunnelsen er at den skal bidra til at skatt yter oppfyller opplysningsplikten etter loven. Tilleggsskatten fungerer altså som et ris bak speilet: Det skal koste å forsøke å unndra skatt . Dette er vanligvis greit nok. Begrunnelsen svikter imidlertid når skattemyndighetene allerede sitter på

opplysningene; det er da ingen reell fare for skatteunndragelse. Når opplysningene er innberettet på skatt yters personnummer fanger systemene nærmest automatisk opp inntekten til beskatning. Ingen spekulerer i å unnlate å oppgi slike inntekter i selvangivelsen, fordi en har mye å tape og ingenting å vinne. Omtrent 2  000 skatt ytere fi kk i 2010 tilleggsskatt på dette grunnlaget, noe som vel må karakteriseres som 2 000 ublide møter med skattemyndighetene. Mitt tips er at dette er 2 000 skatt ytere som med liten velvilje samarbeider med skatteetaten fremover. Høy tilleggsskatt Det er til og med ilagt 30 prosent tilleggsskatt i tilfeller hvor arbeidsgiver har gjort alt riktig, men hvor det var skattemyndighetenes feil som gjorde at innberettet lønnsinntekt ikke kom med i forhåndsutfylt selvangivelse. Skatteetaten har da varslet skatt yter om at de har opplysningene, men at de har gjort en feil, slik at en selv må føre lønnsinntekten inn i selvangivelsen. Flere skatt ytere har misforstått , og ikke ført lønnsinntekten inn i selvangivelsen, med den konsekvens at også de ble ilagt tilleggsskatt med 30 prosent. Vi har sett tilleggsskatt på 85 000 kroner på dette grunnlaget. Med forslått halv sats blir tilleggsskatten i stedet drøye 40 000 kroner, noe som ikke er mye å rope hurra for.

«2 000 ublide møter med skattemyndighetene»

Etter vårt syn bør straffereaksjonen i større grad kobles opp i mot faren for skatteunndragelse. Dersom det ikke er noen reell fare for skatteunndragelse, er det ikke rimelig å ilegge tilleggsskatt med 10 000-vis av kroner. Det bør derfor innføres en vesentlig lavere sats for tilleggsskatt i disse sakene, eller aller helst et standardisert gebyr. En sats på for eksempel fem prosent må være klart tilstrekkelig når arbeidsgiver har innberettet opplysningene før behandlingen av ligningen. En slik sats vil være en klar markering av skatt yternes opplysningsplikt, men uten at tilleggsskatten til de grader oppleves som urimelig. Stortinget må på banen Vi har små forhåpninger til at innstillingen fra departementet blir endret, blant annet fordi vi tidligere har fremsatt de ovenstående argumentene i brevs form til departementet. Trøsten får være at lover tross alt ikke vedtas av Finansdepartementet, men av Stortinget. Og Stortinget bør her kjenne sin besøkelsestid. Medlemmene i Finanskomiteen i Stortinget bør kritisk vurdere departementets innstilling når de får den forelagt seg. Det sentrale punkt i saken er hvor stor faren for skatteunndragelse er når skattemyndighetene allerede sitter på opplysningene. Saken kan ikke avgjøres på en meningsfull måte uten at en har fått en forståelse av realitetene omkring dette. Vår oppfordring til medlemmene i Finanskomiteen er at de innhenter opplysninger om hvordan saksbehandlingen konkret foregår i disse sakene, og at de gjør sine vurderinger ut i fra opplysningene de får seg forelagt.


Verv en venn Som medlem i Skattebetalerforeningen kjenner du allerede godt til de fordelene et medlemskap gir deg. Vi ønsker at flere skal kunne nyte godt av de fordelene du har, og til dette trenger vi din hjelp.

Verv en venn til Skattebetalerforeningen og du kan velge mellom følgende vervepremier: - Off -white Lexington dusjhåndkle (verdi 395,-) - ”Kjøtt og vin” av Trond Moi og Toralf Bølgen (verdi 449,-) - Gratis konferansetime hos Skattebetalerforeningen 30 min (verdi 625,-)

Skatt.no/verve


B-Economic Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSlO Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Selvangivelsen – raskt og effektivt! Bestill Akelius Skatt idag! Med Akelius Skatt kan du utarbeide selvangivelse for alle typer skattytere. Komplett selvangivelsesprogram fra Norges største systemleverandør av skatteprogrammer. Bestill Akelius Skatt på www.akelius.no eller ring 22 34 60 00

Skjemaoversikt Gir deg god oversikt over hva som er opprettet på klienten. Du beveger deg enkelt mellom de ulike skjemaene og har full kontroll.

Automatikken i programmet effektiviserer arbeidet med likningsskjemaene på en helt unik måte.

Rettledning Tilgang til rettledning til postene i det skjemaet du arbeider med.

Tlf: 22 34 60 00 | E-post: akelius@akelius.no | www.akelius.no

Akelius Skatt: • For alle typer skattytere • Samtlige likningsskjema • Skatteberegninger • Privatforbruksberegning • Rettledning til utfylling av skjemaer • Nedlastning av data fra Skatteetaten • Automatisk skjemakontroll til hjelp for korrekt utfylling • Elektronisk innlevering av likningspapirer til Skatteetaten • Elektronisk innlevering av årsregnskap til Regnskapsregisteret • Elektronisk innlevering av grunnlagsdata for boligssameie og boligselskap • Stor informasjonsdatabase • PDF-eksport


Skattebetaleren 01 2012  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you