Issuu on Google+

01/09

Da er vi i gang! Endelig er vi i gang med Høyspenningen. En hektisk høst har gjort til at første utgave kommer litt senere enn planlagt, men nå er den altså her. Håper at den kan være til glede for både ansatte og andre utenfor selskapet som har interesse av hva som rører seg i Sira-Kvina kraftselskap. Høyspenningen skal nemlig legges ut på både intranett og på hjemmesiden vår på internett, slik at alle kan få tilgang til den. Høyspenningen er tenkt å være en elektronisk erstatter for det gamle Kraftmagasinet. Den vil ikke bli like omfattende som Kraftmagasinet den gang var, da intranettet i dag gir oss mye av den informasjonen vi trenger umiddelbart.

Høyspenningen er avhengig av tips fra deg Tanken er at Høyspenningen skal ta pulsen på bedriften internt og hva som skjer rundt oss. For å få Høyspenningen til å bli et ”levende” nyhetsblad som dekker alle områder i bedriften, er vi avhengige av at alle kommer med tips og tema som kan tas med i Høyspenningen. Det trenger absolutt ikke være nyheter av de helt store dimensjoner, opplysninger av litt mindre karakter kan være like interessant.

I DETTE NUMMERET Organisasjonsutvikling .................. 2 Bra oppmøte i felleslunjen ............. 3 Lykkelig og tilfreds ......................... 4

Redaktør for nyhetsbrevet vil være Gro Helene Tonstad, men som dere kan se i denne utgaven, er det flere som er bedt inn til å være ”gjesteskribenter”.

Oppdateringer på Sodefjed ........... 5 Hvem skal få HMS-prisen 2009 .... 6 Premieren nærmer seg .................. 6

Planen er at Høyspenningen skal komme ut 4 ganger i året, slik som Kraftmagasinet. Hvis det imidlertid skulle vise seg at forslag hagler inn og folk står i kø for å skrive for nyhetsbrevet, er det ikke umulig at det kan komme ut oftere 

Gro Helene Tonstad

Sosial trening ................................. 7 Høyspenning i Kraftkampen .......... 8 Sira-Kvinapensjonistenes tur.......10 Mye å se frem til i høst!................12


Side 2 bra og bør beholdes mens andre ting bør forbedres. Svært mange er opptatt av generasjonsskiftet vi er inne i og det er jeg også. Det blir sannsynligvis vår viktigste oppgave de kommende årene og derfor lager vi oss nå en god plan slik at vi kan jobbe langsiktig med rekruttering. Mange er også opptatt av å ha korte kommandolinjer i organisasjonen. Det støtter jeg fullt ut og derfor får vi nå en organisasjon med kun to ledernivå mot dagens fire. Hver enkelt personalleder får da ganske mange medarbeidere og får lite tid til annet enn personallederjobben. Det tror jeg er lurt for vi blir som regel bedre i det som vi trener mye på og gode ledere er viktig både for trivsel og produktivitet.

Organisasjonsutvikling Kort tid etter at jeg kom i gang med jobben i kraftselskapet ble jeg utfordret av styret til å komme med et førsteinntrykk og en vurdering av selskapet. Jeg ble også bedt om å framlegge en oversikt over mulige fysiske tiltak i reguleringsområdet og anleggene som kan bidra til å øke verdiene i selskapet.

Jeg vil også nevne et annet poeng. Sira-Kvina kraftselskap er i dag en særdeles erfaren og kompetent organisasjon med en gjennomsnittsalder nær 50. Dette bør vi utnytte ved å delegere mer og la medarbeidere lede seg selv. Vi får nå kun 8 ledere med personalansvar, mot 16 i dagens organisasjon. Dette bør frigjøre ressurser til andre viktige oppgaver. Lederkabalen er nå på plass og lederne er i full gang med å legge planer for hver sin avdeling. Viktige stikkord i arbeidet er å definere hva som er kritisk kompetanse for enheten. I tillegg må vi ta stilling til hva som er nødvendig kapasitet for å nå målene våre. Sist men ikke minst må vi legge en god plan for å håndtere ”eldrebølgen”.

”Lederkabalen er nå på plass, og lederne er i full gang med å legge planer for sin avdeling” Organisatorisk var det gjort få endringer siden 2001. Verden og bransjen endrer seg og derfor var det kanskje ikke så unaturlig å benytte et lederskifte til en gjennomgang av status.

I november bør hele organisasjonsplanen være klar og 1. januar iverksettes den. De færreste vil nok oppleve de store endringene, men for noen kan dette kanskje være en gylden anledning til å prøve nye utfordringer.

For å få et bedre grunnlag for min vurdering fikk jeg hjelp fra ledergruppen, andre sentrale ledere og fagforeningslederne til å gjøre en nå-situasjonsanalyse. Med dette som grunnlag ga jeg styret en del innspill til deres strategidiskusjon høsten 2008. Resultatet av diskusjonen ble en handlingsplan med flere tiltak som siden har blitt omtalt som organisasjonsutviklingsprosjektet.

Skal vi lykkes med utstrakt delegering og selvledelse er det viktig at vi har definerte arbeidsprosesser og rutiner slik at alle vet hva som er ”Sira-Kvina måten” å jobbe på. Vi har heldigvis et styrings- og kvalitetssystem (QS systemet) i selskapet som beskriver mye, men mange påpeker at det trengs en oppdatering. Vi har derfor startet et prosjektarbeid med tanke på å videreutvikle QS systemet til et helhetlig styringssystem for bedriften. Arbeidet vil være krevende og involvere I denne type arbeid er det for meg naturlig å starte på toppen. Det vil si at vi må finne ut hva eierne vil med selskapet. mange og siden det skal pågå parallelt med løpende drift vil det ta tid, minst et par år. Imidlertid vil ulike byggesteiner Vil de det samme som tidligere eller har de andre ambisjoner? Resultatet ble justert visjon og noe utvidet målsetting. Vi komme på plass underveis. Blant annet prioriterer vi prosjektprosessen siden vi nå får en egen avdeling som skal ha anskal naturlig nok fortsatt ha sterk fokus på å ha driftsklare svar for gjennomføringen av våre største og mest kompliseranlegg. I tillegg skal vi ytterligere realisere minst 220 nye te prosjekter. lønnsomme GWh fornybar energi innen 2020. Når vi kjenner målsettingene blir neste skritt å vurdere organisasjonen. Er vi organisert på best mulig måte? Har vi den riktige kompetansen og har vi nok kapasitet? I denne prosessen ga ansatte mange nyttige innspill gjennom kafédialog, arbeidsmiljøundersøkelse og ”Questback” spørring. En del er

Adm. dir. Gaute Tjørhom


Årgang 2009, nummer 1

Side 3

Bra oppmøte på felleslunsjen I august ble det startet opp felleslunsj på sentralverkstedet for alle ansatte. Lunsjen er hver mandag og torsdag, og det er her servering av brødmat og salat. Det er Torunn Eiesland som har fått i oppgave å handle inn og ordne til lunsjen. Etter en drøy måned kan hun fortelle at det er godt oppmøte stort sett hver eneste gang. Det er litt varierende hvor mange som møter opp, mye avhengig av om folk er ute på oppdrag andre steder, men i snitt er det ca. 40 personer. Positive tilbakemeldinger - Dette er et positivt tiltak, sier Torunn. - Jeg får mange tilbakemeldinger på at dette er veldig greit. Torunn serverer enkel brødmat og salat, men forteller at det kan godt hende det blir servering av andre ting etter hvert. I starten er det greit å se hvordan forbruket er i forhold til kostnadene med å organisere dette. Avkrysning Lunsjen koster 20 kr hver gang, og alle må krysse seg av på en liste og blir dermed trukket i lønn. - I starten glemte mange å krysse seg av, så jeg og Kari måtte ha et overblikk over hvem som deltok på lunsjen. Dette har blitt mye bedre, og ordningen fungerer nå greit, sier Torunn.

INNE I VARMEN: Rune fortjener en god lunsj etter hardt arbeid ute i høstværet.

Kan bli permanent Som kjent er felleslunsjene en prøveordning frem til jul. Hvis oppmøtet på rundt 40 stk. hver lunsj holder seg stabilt, tror Torunn at dette kan bli en permanent ordning. Fortsett å møte opp! Til nå ser det riktig så lovende ut, så bare fortsett å møte opp på sentralverkstedet mandager og torsdager. Ikke bare er det godt med fersk brødmat til lunsj, men det er i tillegg hyggelig å møte andre mennesker man ikke jobber med til daglig.

FORRETT: Bjørn starter med en forrett.

Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

GLAD GJENG: Her er en blid gjeng som gleder seg til mat.

BORDMANERER: Kåre og Torkell snakker ikke med mat i munnen!

SOSIALT SAMVÆR: Omtrent 40 stk er samlet på sentralverkstedet hver felleslunsj.


Side 4

og elles nyt livet. Ingen av dei andre sommarhjelpane hadde så lyst til å bli intervjua, men me fekk veta frå Gunn Iren Josdal at ho og trivest veldig godt. Sikkert ein god avveksling frå lærarstudiet i Kristiansand, der ho oppheld seg til dagleg.

UTSENDTE REPORTARAR: Anne Berit og Astri på oppdrag for Høyspenningen.

Lykkelig og tilfreds Etter fleire veker i arkivet er det nå på tide å utforska andre delar av kraftselskapet og sjå korleis andre sommarhjelpar har det. Så me tar turen til Tjørhom kraftverk, eller ”Tjørholm” som skiltet viser. Der blir me utstyrt med refleksvestar og hjelmar før me kjører inn i kraftstasjonen på jakt etter sommarhjelpar som er villige til å bli intervjua. Inne i stasjonen finn me fire sommarhjelpar ivrig opptekne med å måla boltar som skal halda på plass turbinhjulet som nå er under reparasjon.

FLITTIGE SOMMARHJELPAR: Her er det måling av boltar som står for tur.

Inni stasjonen treff me og Gunnar Dorga og Asbjørn Ousdal. Begge fortel at dei er godt fornøgde med innsatsen til sommarhjelpane. Gunnar seier at det vil merkast godt når sommaren er over og dei er borte.

”Ein blir møtt med smil i gangane” Den eine av desse er John Vik på 20 år frå Tjørhom. Han er nærast veteran i sommarjobbsamanheng, og er i stasjonen på 4.året. Arbeidsoppgåvene til han og dei andre sommarhjelpane er i følgje John ”drittjobbane” som ingen andre gjer, som måling og vasking og diverse. Men han trivest veldig godt og VETERAN: John Vik jobmeiner at dei har eit ber på 4. sommeren i staveldig bra miljø. Faksjonsområde Nord. tisk trivst han så godt at ein jobb i kraftstasjon godt kan vera aktuelt ein gong i framtida. Men fyrst går turen innom USA til hausten der han skal jobba på ranchen til Arvid Mæland nokre veker. Etter det vil han prøva å få seg litt arbeid før militæret ventar etter jul. På spørsmål om korleis han ser føre seg livet sitt om 10 år, svarar han at då er han nok ute i jobb

Studentar frå NTNU Tilbake på hovudkontoret finn me to karar som til vanleg studerer bygg- og miljøteknikk med spesialisering i vann - og miljøteknikk ved NTNU. Dette er Kaspar Vatland Vereide, 22 år frå Lyngdal og Eirik Rogn Aune, 23 år frå Lørenskog. Denne sommaren har dei fått seg sommarjobb her i firmaet, der dei NTNU-STUDENTAR: Kaspar og Eirik arbeidar arbeider med ”Prosjekt Storåni” . med ”Prosjekt Storåni”. Meir konkret er dette eit forprosjekt for mulig utbygging av vasskraftverk frå Degevatnet til Gravvatn. Begge er einege om at det er ein topp plass å arbeida og at dei lærer meir her når dei jobbar med det i praksis og snakkar med andre, enn berre ved å ha teori


Årgang 2009, nummer 1

Side 5 på skulen. Dessutan har dei det som plomma i egget på messa, med ferdige brødmåltider, og middag og dessert kvar dag. Men dei syns det er litt lite å ta seg til her på fritida, utanom trening, TV og kortspel. På spørsmål om korleis dei opplever arbeidsmiljøet, svarer dei at det er veldig positivt. Ein blir møtt med smil i gangane, noko dei setter stor pris på. I forbindelse med prosjektet har dei fått mykje ansvar sjølv og det syns dei har vore veldig bra. Både Kaspar og Eirik kan godt tenka seg å jobba med noko liknande i framtida. Kaspar syns at Sira-Kvina kraftselskap er ein aktuell kandidat når han kjem i 40-åra! Dei kan godt tenka seg å koma att seinare i forbindelse med sommarjobb. Nå nærmar det seg ferie for begge to, og med ferdigstilt prosjekt er det lønna dei kjem til å sakna mest. Andre ting dei kjem til å sakna er å ha så god tid til trening, og det å få store utfordringar som dei må løyse på eigenhand.

Oppdateringer på Sodefjed

Simen på lageret Eit sikkert teikn på at lunsjen nærmar seg er når Simen Finsnes kjem på postrunden sin. Han er 19 år og kjem frå Tonstad. Han er nettopp ferdig med idrettslinja ved Sirdal vgs og skal frå hausten av studera barnevern ved universitetet i Stavanger. Simen jobbar POSTMAN PAT: Sidenne sommaren på lageret der oppgåvene hans er å men på den daglige levera varer, post og å bestilla varer. I fjor var han postrunden med Rune og rydda skog, og syns nok kanskje slik fysisk arbeid passa han betre, men han trivst veldig bra på lageret og! Miljøet er bra. Han blir ofte sittande litt aleine på lageret, men det er mykje folk som kjem innom for å slå av ein prat. Blir det for stille trår han til og hjelper Henning Haughom og Joachim Tjørhom i arbeidet deira. Arbeidserfaringa han har opparbeida seg i tida ved Sira-Kvina er å ta opp bestillingar, og han har lært meir om kva forskjellige folk arbeider med i firmaet. Sommarhjelp i Tonstad kraftverk Så tar me på oss hjelmar, vernesko og arbeidsklede og tar turen vidare inn i Tonstad kraftverk. Der møter me Elen Renate Liland på 19 år. Ho er nettopp ferdig med idrettslinja på Sirdal vgs, og skal bruka hausten til å ta opp enkeltfag som ho ikkje fekk tilbod om der. Desse skal ho ta som privatist samstundes som ho skal jobba litt. Arbeidsoppgåvene hennar inne i stasjonen er hovudsakleg vasking i tillegg til litt maling. Det er alltid mykje å gjer så det blir ingen anledning til å kjeda seg. Jobben er grei og ho trivst godt i lag med koselege kollegaer i stasjonen. Elen Renate fortel at ho har lært mykje om korleis ein kraftstasjon fungerer.

TRIVST GODT: Elen Renate trivst godt i lag med koselege kollegar i Tonstad kraftverk.

Latter og moro på gartneren Rett utføre porten møter me to gartnarjenter som lesser plenklypparar på lasteplanet. Dette er Selina Ousdal og Irlin Knivsland Knabenes, begge 20 år frå Tonstad. Til vanleg studerer Irlin farmasi ved universitetet i Oslo, og Selina skal i gang med samfunnsfag ved universitetet i Agder. Dei er drivne gartnararbeidarar, begge to er på 3. sommaren. Gartnaroppgåvene deira inneber plenklypping, luking, hekkeklypping og diverse. Forts. neste side

Hyttesjef for Sodefjed, Bjørn Egenes, opplyser at det nå er kjøpt inn DVD-spiller på hytta. Nå kan altså besøkende kose seg med en god film i høstmørket! Og for de som har glemt å ta med sengetøy og håndklær, fortvil ikke. Det er også handlet inn nye sett med sengetøy og håndklær som ligger på hytta klare for bruk. Bare husk å vaske de før avreise, sånn at de er klare for nestemann som har pakket litt i ”hyrten og styrten”. Ellers informerer Bjørn at det er kjøpt inn nye krabbeteiner og annet fiskeutstyr, samt at Watt’n er tatt opp for sesongen.


Side 6

Hvem skal få HMS -prisen for 2009? Årets informasjonsdag nærmer seg med stormskritt, og som alle vet, er det på denne dagen den gjeve HMS-/kvalitetsprisen blir utdelt. I fjor gikk prisen til alle I fjor ble samtlige ansatte tildelt prisen, og alle ble premiert med en flott jakke. Jakka kom riktignok noe sent, men den er til god nytte nå i det kalde høstværet. Ønsker forslag Hvis noen har forslag til hvem som fortjener denne prisen i år, så kom med tips til Finn Roy Bakken. Kriterier HMS-/kvalitetsprisen kan tildeles en stasjon, fagavdeling eller enkeltperson som har utmerket seg i arbeidet innenfor områdene: Bruk av verneutstyr Føring av rapporter for ”uønskede hendelser” Fremmer forbedringstiltak Utmerker seg i arbeidet innenfor miljø– og psykososiale forhold Fremmer sikkerhetstiltak Tekst: Gro Helene Tonstad

Eller som dei sjølv skildrar det: ”Gartnarjentene arbeider som sterke menn, og tjener seff mye spenn.” Som me forstår har Morten og jentene god humor og eit godt sosialt miljø, sjølv om Morten til tider syns at lydnivået i lunsjpausane blir vel høgt. Spesielle anledningar blir feira med grilling og heimelaga kake. Selina ser fram til å bli ferdig med å kjøra plenklypKALENDAR: Gartnerjentene har partraktor medan Irlin gler seg til å bli ferlaga kalendar til Morten. dig med guidinga. Men begge to er dei einege om at dei kjem til å sakna Morten. For å få fram sin farlige arbeidssituasjon har dei laga eit rim som lyder: ”Skarpe blader, mygg og klegg, gartnarjentene burde få risikotillegg.” Vidare går turen inn til gartnaren for å ta ein prat med Morten Tonstad. Han kan bekrefta at sommaren er den lysaste tida med liv og leven med sommarhjelpane. Han peiker spesielt på at matpausen er den greiaste tida på dagen, sjølv om alle og ein kvar får kjørt seg skikkelig. Gartnarjentene kan ver tunge å få i gang om morgonen, elles er det fullt liv! Godt arbeidsmiljø og trivelege folk Det verkar som at alle sommarhjelpane i firmaet trivst veldig godt. Spesielt kan me nemna bra arbeidsmiljø og trivelege folk. Ein ting som går att er at dei kjem til å sakna lønna når arbeidet er slutt for sommaren og kvardagen byrjar igjen. Tekst og foto:

Astri Ousdal og Anne Berit Hompland

Premieren nærmer seg Brynjar Bø kan informere om at den nye Sira-Kvinafilmen er på trappene, og vil sannsynligvis bli ferdig i løpet av året. Filmen er stort sett ferdig, men mangler en del kommentarer og bakgrunnsmusikk. Brynjar satser på at det blir premiere på filmen på informasjonsdagen i desember. I sommer ble et lite utdrag av filmen vist i forbindelse med guiding i Tonstad kraftverk. Av de 6 minuttene vi kunne skue der, så har vi nok absolutt noe å se frem til.


Side 7

Årgang 2009, nummer 1

Sosial trening Sosial trening er for mange en veldig god motivasjonsfaktor for å komme seg i fysisk aktivitet. Enten det er gjennom fotball, en tur i skogen eller ei knallhard intervalløkt. Selv i individuelle idretter der man ofte trener alene er sosiale økter sammen med andre en meget god motivasjon for å komme seg ut på tunge dager. Sira-Kvina BIL arrangerer derfor ukentlige treningsøkter der alle nivåer kan trene sammen. Alle har forskjellig utgangspunkt og jo flere som er med desto flere nivåer er det å kjempe med. Følelsen av god mat og en herlig avslappende kveld i sofaen er ekstra godt etter ei skikkelig hardøkt, så sleng deg med! Fellestrening hver uke Hver mandag kl. 15.30 møtes en gjeng for å trene sammen. Intervalltrening står som regel på programmet, enten i form av skigang med staver opp Risbakken, intervalløkter fra sentralverkstedet til Erstippen eller intervalløkter på Feed.

”Dette er jammen meg det kjekkeste jeg har vært med på”. Terje Morten Øksendal - med en kald pils i hånda etter Holmenkollstafetten

Oppkjøring til Holmenkollstafetten Holmenkollstafetten er for mange en god motivasjonsfaktor for å holde seg i form. Her konkurrerer man sammen med andre og mot sin tidligere tid. Selv om dette er et idrettsarrangement så er det først og fremst den sosiale rammen rundt som settes i fokus. Selvfølgelig ønsker vi å prestere 110 % når startnummeret er på brystet, men vi er tross alt mosjonister og rammen rundt blir derfor deretter. Terje Morten beskriver dette godt med en kald pils i hånda etter løpet: ” - Dette er jammen det kjekkeste jeg har vært med på”. Tekst og foto: Runar Emberland Lien

SPREK GJENG: Gjengen fra Holmenkollstafetten 2009.


Side 8

Høyspenning i Kraftkampen Sira-Kvina kraftselskap utfordret i høst fire skoleklasser i Sirdal til å bli ”Sira-Kvinaspesialister” og dermed få muligheten til å vinne en pengepremie til hele klassen. Kraftkampen, heter opplegget som skoleelevene ble med på, og selve finalen fant sted under Sirdalsdagane. Kraftkampen er et skoleopplegg om energi og kraft for elever i 8. og 9. klasse i Sirdal. Finalen gikk av stabelen lørdag 5. september på hovedscenen på Kvæven, og her ble det konkurrert i flere praktiske oppgaver som dreide seg om energi i mange ulike varianter. Ramme alvor Det var noen spente elever som stod på hovedscenen foran et stort publikum. De hadde tidligere samme uke hatt en dag med prosjektarbeid på skolen hvor de lærte om kraftselskapet og vannkraft generelt. Øvelsene de konkurrerte i var blant annet å flytte bordtennisballer med hårføner, fylle vann i et rør ved å sykle, quiz om Sira-Kvina og puslespill med vannets kretsløp. Opplegget, som var arrangert av Team Works, fungerte svært bra. Deltakerne var ”grepet av alvoret” og gjorde en fabelaktig innsats. Publikum var engasjerte og heiet fram sine favoritter. Jevne lag Det var 9. klasse fra Sinnes skule som gikk av med seieren. De slo 9. klasse fra Tonstad skule på målstreken med et lite sekund. Vinnerne fikk en premie på kr. 5000,- av kraftselskapet. Sira-Kvina på standplass Sira-Kvina kraftselskap hadde også stand på Kvæven både lørdag og søndag. Visning av en liten snutt fra den nye Sira-Kvina filmen, tilgang til å se bøkene om dammer og kraftverk i Norge, utdeling av ulike reklameeffekter, samt litt Twist og frukt, gjorde sitt til besøkstallet ved standen ble høyt. Team Works satt også opp to av aktivitetene fra Kraftkampen ved standen, så det var stor pågang en stund. Gode tilbakemeldinger Vi har fått gode tilbakemeldinger fra deltakere, lærere og tilskuere på opplegget Team Works arrangerte for oss. Dette var en ypperlig anledning til å profilere oss i lokalmiljøet. Målet var også at Kraftkampen skulle bidra til å sette fokus på, og skape interesse for ren energi, slik at den oppvoksende generasjon blir oppmerksom på vannkraftens betydning, både lokalt og nasjonalt. Vi tror at et slikt arrangement har vært med og bidratt til at skoleungdommen har fått kjennskap til Sira-Kvina og vi håper at de dermed kan tenke seg en framtid hos oss. Det er ikke umulig at vi gjentar denne suksessen ved Sirdalsdagane til neste år! Tekst og foto: Gro Helene Tonstad


Side 9

Årgang 2009, nummer 1

RÅ MUSKELKRAFT: Det krevdes godt samarbeid og intens sykling under denne oppgaven.

SISTE FLAGG PÅ PLASS: Alle fire lagene gjorde en fabelaktig innsats.

I FYR OG FLAMME: 9. kl. fra Tonstad skule var første lag som klarte å tenne bål.

GLAD GJENG: 9. kl. på Sinnes skule jublet over seieren og 5000 kr.

LEDET KONKURRANSEN: Kurt Jahnson fra Team Works engasjerte både lagene og publikum.

KONSENTRERTE FINALISTER: Full konsentrasjon under finaleoppgaven.

MANGE TILSKUERE: Det var mange som fulgte med på Kraftkampen, og med andre ord lærte mye om Sira-Kvina kraftselskap.

9 STANDPLASSEN: Morten, sammen med Gro Helene, var på plass ved standen hele helga.

FULL FRES: Det var mange som syntes det var artig å prøve aktivitetene fra Kraftkampen.


Side 10

Sira-Kvinapensjonistenes tur til Stettin 8.– 14. juni 2009 - reisebrev fra Signe Hansen Pensjonistene i Sira-Kvina kraftselskap dro i juni på tur til Polen. I underkant av 50 glade pensjonister var samlet for busstur og sosialt samvær i en uke. Szczecin, by i nordvestlige Polen ved munningen av elva Oder, ca 430.000 innbyggere. Viktig havneby og trafikknutepunkt. Variert industri og mange høyskoler. Viktig kultursenter. Viktig by under hansaperioden på 1200-1300 tallet. Svensk 1648, avstått til Prøyssen 1720. Det tyske navnet på denne byen var Stettin før den ble polsk 1945 og fikk navnet Szczecin. Den ble sterkt ødelagt under den annen verdenskrig. Turen startet med påstigning i Flekkefjord, Tonstad, Hompland, Tjørhom og Kvæven, og antall passasjerer ble da 48. Sjåføren i den store Risdal Touring bussen hette Kåre Johnny, og han var en super sjåfør på alle måter. Så tok vi fatt på veien fra Suleskar til Brokke og videre til Vippetangen i Oslo hvor vi ankom på ettermiddagen, og der gikk vi om bord i m/s ”Crown of Scandinavien” som skulle ta oss med til København. Og fra vinduet i min lugar kunne jeg se rett over til den nye, snøhvite operaen i Bjørvika hvor jeg kanskje en dag kan sitte og nyte

KRYSTALLSHOPPING: I Stettin kunne man kjøpe billig krystall.

praktfull sang og musikk. Vi ankom København kl.09.00 neste morgen og satte deretter kursen mot Gedser på sydspissen av Falster. Ferjen ”Prins Joachim” tok oss over til Rostock i Tyskland og vi fortsatte videre til vi krysset grensen til Polen og Stettin der vi skulle bo i tre dager på Ibis hotell. Sightseeing i Stettin Neste dag var vi på rundtur i byen. Men selv om jernteppet er en saga blott i Polen, som nå er tilknyttet EU, så kan en finne gatenavn som ”Karl Marx Strasse”.


Årgang 2009, nummer 1

Side 11

God mat og sang Siste kvelden i Stettin spiste vi middag på en fin gammel restaurant som lå litt i høyden ved byen. Der fikk vi servert den berømte borsjtsuppen, kylling fylt med sjampinjonger og ostekake. Veldig godt! I etasjen under feiret en gruppe menn ett eller annet, og der ble det også sunget både taktfast og fulltonende. Polakkene er gode å synge og de synger fra hjertet. Tid for hjemreise På fredag begynte hjemreisen og vi stoppet litt i Stralsund hvor det blåste slik at grenene falt av trærne og vi frøs slik at vi måtte søke ly innendørs i forEn polsk dame som snakket dansk var med oss i retninger el.a. Noen av oss besøkte også den flotte bussen som guide og viste oss diverse severdighe- St. Maria kirken fra 1300-1400 tallet. Ellers ble det ter, skoler, forretninger og en park full av roser i alle overnatting i Bad Bramstedt og på Limfjorden Hotell sjatteringer. i Thisted. Dette var et hyggelig hotell, men det var ikke betjent om natten, antakelig på grunn av innSenere ble noen av oss fortalt at denne parken ligsparinger. Men om katten var borte, danset ingen på ger i et område der harde kamper foregikk i 1945 da bordene. MED GUIDE PÅ KIRKEGÅRDEN: Harde kamper fra 2. verdenskrig foregikk i dette skogsområdet.

”Alt i alt hadde vi en trivelig tur i en fin buss med latter og godt humør” sovjetarmeen stormet i vei med Berlin som mål. Den enorme hovedkirkegården befinner seg i samme skogsområde med bl.a. sivile graver og soldatgraver fra første og annen verdenskrig. En ung frontkjemper fra Sirdal som falt her i mars 1945, skal også være stedt til hvile her et eller annet sted.

Ut på tur, aldri sur Alt i alt hadde vi en trivelig tur i en fin buss med latter og godt humør. Hver morgen startet vi med ”Morgensang” og bl.a. sang vi også om pensjonistene som velger en aktiv livsform med mer mening i, enn bare å sitte i gyngestolen. Solosang ble det også av og til. Så sørget en for daglig hjernetrim ved Katolsk helligdag hjelp av ordtøke, geografisk rebus o.a. Erik ledet En av dagene var katolsk helligdag og alle forretsom vanlig vitserundene, men fikk god hjelp av andningene var stengt. Kirkene var stappfulle av folk. Noen fra bussen som hadde vært innom gudstjenes- re som hadde noe fra virkeligheten å fortelle om, elten i kirken nærmest hotellet vårt, fortalte at sangen ler som hadde korte, interessante forelesninger. Elvar så fulltonende at det var nesten som en frøs ned lers kunne vi hele tiden følge med hvor vi befant oss ved hjelp av GPS på skjermene. ryggen der en stod og lyttet. Ellers ble dagen feiret nesten som 17. mai hjemme. Til slutt, etter en tur på en overfylt ”Superspeed I” fra Hirtshals, gikk vi så i land i Kristiansand, søndag 14. juni, til en varm sommer i Norge. Borte bra, hjemme best. Tekst: Foto:

BORSJTSUPPE: Tulla nyter den berømte suppa.

Signe Hansen Signe Hansen/John Stangeland


Side 12

Mye å se frem til i høst! En særdeles aktiv Ak&Ve-gjeng har fått til mange aktiviteter i høst, så her er det bare å gjøre seg klar for festligheter.

Høstfest Første begivenhet ut , er høstfesten allerede 9. oktober. I år er det to jubilanter; Torleif Ovedal, som har arbeidet i Sira-Kvina i 30 år, og Torkell Netland som har en fartstid i selskapet på 40 år. Det er 77 påmeldte til festen, og i følge Ak&Ve-leder Geir Åsbjørn Ovedal ligger alt til rette for at det skal bli en hyggelig fest. Revytur til Kristiansand Et par uker senere, den 31. oktober, bærer turen til Kristiansand. Også her er det over 70 påmeldte. Vi skal ha felles middag på Caledonien, hvor vi skal overnatte, og deretter gå på revy med Kristian Valen. Flere aktiviteter 27. november er det julebord, så sett av dato allerede nå! I tillegg til disse tre arrangementene prøver Ak&Ve-gruppa, i samarbeid med Sirdal kommune, å få til en ny Quiz-kveld på Krossen i løpet av høsten. Dato er ennå ikke bestemt, så følg med på intranett. Ha en fin høst, alle sammen! Tekst: Gro Helene Tonstad


Høyspenningen 01/09