Høyspenningen 2020

Et bedriftsmagasin fra Sira-Kvina kraftselskap

2020

01/2020

Sira-Kvina kraftselskap Postboks 38 4441 Tonstad Telefon (+47) 38 37 80 00 Telefaks (+47) 38 37 80 01 www.sirakvina.no

INNHOLD 3: 4: 7: 8: 10: 12: 16: 23: 24: 26: 28: 30: 32: 35: 36: 42: 46: 48: 50: 51: 52: 56: 58: 60: 62: 68: 71:

Leder Alarmen går!

Første masteroppgave med Sira-Kvina stipend Laksestryk i Giljajuvet Odd Inge is leaving the building Skifte av rusta sylinderstang dam Øyervann Vedlikehold i Koronaens tid Statnett overtar sentralnettanlegg fra Sira-Kvina kraftselskap Bli bedre kjent med Bjarne Tufte #sira-kvina Sira-Kvina satser på energioperatører Nytt leketøy for aldrende “gaming-gutter” Ak&Ve med alternativ julefeiring Tjærebeising av gapahuk Vann og produksjonsforhold i et ekstremår Grindrensker på Josdal 5 på gata: Covid-19 #sira-kvina Laksefiske i Kvina Bli bedre kjent med Simen André Moi Vedlikehold 4.0: Fremtidens vedlikehold i Sira-Kvina Bli kjent med vår nye økonomisjef Sponsorbidrag fra Sira-Kvina til Kvinesdal Skytterlag Pensjonisten: Finn Roy Bakken Transport av Transformator til Solhom Kraftstasjon Jakt og fiske i Kuli Hvor er dette?

Forside: Bakside: Redaktør: Design og trykk:

2

Foto: Stein Ivar Sinnes Foto: Johnny Svindland Gro Helene Tonstad (ght@sirakvina.no) BRKLYN Design Studio, Flekkefjord

01/2020

SIRA-KVINA SKAL BESTÅ!

leder

Av: Gaute Tjørhom

Nylig kunne vi lese om at Lyse og Hydro hadde funnet sammen og etablere et felles operatørselskap som får ansvaret for drift av 13,6 TWh vind- og vannkraft i Norge. Dette blir det tredje største operatørselskapet innen vannkraft i Norge. Jeg tror utviklingen mot større enheter henger sammen med at drift og vedlikehold av vannkraftverk blir mer og mer avansert. For å takle dette etablerer man større enheter som har mer muskler til å takle utfordringene.

Sira-Kvina produserer i et normalår i underkant av 7 TWh, altså halvparten av det nye Lyse - Hydro selskapet. Skal vi ha livets rett i fremtiden må vi gjøre en minst like god jobb som de store operatørene. Det skal vi klare, men vi klarer det ikke uten å utfordre oss selv og tilpasse selskapet til fremtiden.

Det vil være nødvendig å skalere ned dagens SiraKvina organisasjon for å bli mer fleksibel med hensyn til svingende aktivitetsnivå og ikke minst for å tilpasse bemanningen til den driftsperioden som kommer etter at den pågående rehabiliteringsbølgen er over. Vi regner med at det meste av reduksjonene kan oppnås via naturlig avgang de neste 5 – 10 årene.

«Sira-Kvina forvalter noen av de største og best regulerte anleggene i landet og selskapet er svært viktig både for eierne og for Norge.

Derfor forventes det mye av oss.»

I den senere tiden har vi jobbet mye med hvordan vi bør rigge selskapet fremover. Først og fremst må vi sørge for å utvikle og sikre oss den kompetanse vi trenger slik at vi er i stand til å utnytte nye arbeidsmåter og teknologi. Først og fremst satser vi på å utvikle egne ansatte. Heldigvis har vi mange dyktige medarbeidere som er sultne på å lære mer og utvikle seg.

På noen områder vil det bli nødvendig med rekruttering.

Norsk vannkraft er den mest effektive i verden og vi har som mål å være ledende blant disse. Dette er selvsagt svært krevende og derfor har vi erkjent at vi må gjennomføre flere tiltak. Vi må blant annet fokusere enda mer på kjernevirksomheten, som er drift og vedlikehold av vannkraftmaskiner og reguleringsanlegg. Støtteaktiviteter bør heller dekkes av eksterne tjenesteleverandører. De fleste selskaper vi kan sammenligne oss med, har alt vært gjennom denne omleggingen. Erfaring viser at ingen selskap kan være ledende innen alle områder og da må man velge de viktigste. Vi har nå startet denne prosessen hos oss, og den kan virke smertefull og uforståelig for de som blir berørt. Prosessen skal gjennomføres skikkelig i tett dialog og samarbeid med tillitsvalgte, kanskje kan dette og være en mulighet for de som har lyst å starte opp en virksomhet siden Sira-Kvina har behov for å kjøpe disse tjenestene i lang tid.

Sira-Kvina forvalter noen av de største og best regulerte anleggene i landet og selskapet er svært viktig både for eierne og for Norge. Derfor forventes det mye av oss. Vi er ikke blant de største operatørene, men vi er fleksible og kjappe til å snu oss og kan derfor utnytte muligheter som andre kanskje ikke klarer. Dette er en styrke vi må fortsette å dyrke. Skal vi lykkes vil det likevel kreve stor innsats fra alle ansatte. Det vil også kreve endringer som vil berøre oss alle.

2020 har vært et spesielt år med store snømagasin, unormalt høye tilsig og svært lave strømpriser, som har skapt utfordringer for driften.

Og så har vi fått korona-pandemien på toppen. Vi har likevel fått gjennomført de fleste planene våre og holdt smitten på avstand. Jeg vil berømme alle for en strålende innsats, både for alt arbeidet som er utført og for smittevernsarbeidet. Når vi har klart dette på en så god måte, skal vi klare fremtidens utfordringer også.

Med dette ønsker jeg alle en god førjulstid og etter hvert en velfortjent ferie!

3

01/2020

Alarmen går!

Tekst og foto: Gunhild Fundal

Det kan føles rart å øve på noe som man aldri håper kommer til å skje – men slik er det med beredskapsøvelser.

Den lille havfrue

4

01/2020

Markører: Jon Ovedal (t.v.), Arild Tjomlid, Bjarne Tufte, Gro Helene Tonstad, John Tore Ersdal og Gunn Torhild Bjørnestad lå spredt rundt i stasjonen på Kvinen

Sira-Kvina er underlagt Kraftberedskapsforskriften, som pålegger oss å øve på hendelser med stor risiko. Vi øver jevnlig, og det er svært viktig og nyttig å øve sammen med andre aktører.

Bjunes fra ambulansetjenesten og kommuneoverlege Paul Otto Vindelev. Før øvelsen ble det gjort en risikovurdering og satt inn forebyggende tiltak, også med tanke på Covid-19.

I januar 2019 kjørte vi en stor vassdragsøvelse sammen med Sirdal kommune, politi og fylkesmann. I år valgte vi en ulykke i kraftverk, med fokus på samhandling med eksteren nødetater som brann- politi- og ambulansetjeneste.

Samhandling var et nøkkelbegrep- Vi møtte på flere utfordringer i øvelsen, men involverte løste oppgavene på en svært god måte, og var både kreative og fant gode løsninger. Vi fikk også avdekket læringspunkter, som er viktig å ta med seg for alle involverte parter.

Vi har utrolig dyktige folk, både i eget selskap, brannvesen, ambulansetjeneste og politi. Det er flott, og vi trekker veksler på hverandre. Ikke minst må Sira-Kvinas røykdykkere berømmes for de ferdighetene de har. Det tok nøyaktig én time fra øvelsen startet til alle 7 markører ble funnet! Nokon betre?

Scenariet var eksplosjon med brann i Kvinen kraftverk. Øvelsen ble planlagt sammen med representanter fra Sirdal kommune, ambulansetjeneste, politi og brannvesen. Øvingsmomentene var varsling, skadestedsledelse, søk i kraftverk, skadebandling og kommunikasjon. Øvre Sirdal brannvesen måtte håndtere en fiktiv trafikkulykke ved bommen i Hønedalen før de fikk ta seg videre inn til Kvinen. Det var utfordringer med være og føre, og kong vinter hadde funnet ut at han ville krydre øvelsen med et lite snøfall. Vi hadde 6 markører i kraftverket som fikk svært realistisk sminke av Siv Tone

5

01/2020

1

2

4

3

1. En beredskapsøvelse krever mye planlegging. HMSK-rådgiver Gunhild Fundal (i midten) var en av dem som koordinerte hele øvelsen. Her legges siste finish med markør Arvid Tjørhom (t.v.) og røykdykkerleder Stein Ivar Sinnes.

2. Siv Tone Bjunes gjorde et imponerende og realistisk arbeid med markørene.

3. Øvre Sirdal brannvesen måtte håndtere en fiktiv trafikkulykke ved bommen i Hønedalen før de fikk ta seg videre inn til Kvinen.

4. Her reddes en markør som ligger i generatoretasjen. Røykdykkerene har svarte sekker over hodene for at de ikke skal kunne se (Stasjonen kan være røyklagt ved en ekte hendelse).

5. Røykdykkerne fant alle markørene på én time.

6

5

01/2020

Første masteroppgave med Sira-Kvina stipend Den 20. juni 2020 ble den første master-oppgaven med «Sira-Kvina stipend» levert ved NTNU. Stipendet ble opprettet i 2020 for å øke interessen for masteroppgaver innen emner som er relevante for Sira-Kvina.

Første stipend gikk til Rakel Næss som tok masteroppgaven på 3D CFD simuleringer av sandfang 3 i Tonstad kraftverk.

Stipendordningen For å stimulere til økt interesse for å ta masteroppgaver med tema som er relevant for Sira-Kvina, ble det i 2020 opprettet en stipendordning. Masterstudenter som velger oppgave som er relevant kan søke på stipendet som inkluderer en stipendutbetaling på 20 000,- samt dekking av kostnader for feltarbeid og tilgang til å spørre Sira-Kvina sine fagledere om faglige spørsmål. Vurdering og valg av stipendkandidat gjøres i en komite bestående av Gaute Tjørhom, Gro Helene Tonstad, Bjarne Tufte og Kaspar Vereide.

Første tildeling til Rakel Næss Den første masterstudenten som har fått tildelt stipendet heter Rakel Næss. Hun kommer fra Stjørdal kommune i Trøndelag, og har tatt 5-årig utdannelse som sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim med spesialisering i vassdragsteknikk.

Rakel leverte før sommeren sin masteroppgave med tittelen: «CFD Simulations of Open and Closed Sand Trap Design for Tonstad Hydropower Plant».

Kort fortalt har hun simulert hvordan sandpartikler beveger seg gjennom sandfanget for to forskjellige design; dagens design og en mulig ombygging. Under er en figur fra oppgaven som viser de to sandfangsdesignene som er vurdert, og en skjermdump fra en simulering hvor sandfangsluka er til venstre og trykksjakt er til venstre. Designet som vist til venstre er slik som bygget i Tonstad. Designet som vist til høyre er tilsvarende det som er bygget på Tjørhom med betongribber på tverrs over en sandfangsgrop.

Nyttige resultater Resultatene fra masteroppgaven viser at sandfangene på Tonstad kunne vært betydelig mer effektive om de hadde vært bygget med ribber, slik som på Tjørhom kraftverk. Det er grunnlag for å tro at det er mye sand som ikke stanser i sandfanget, men som fortsette ned trykksjakt og gjennom turbinene. Ved å bygge med ribber slik som det senere ble gjort på Tjørhom er det større sjanse for at sanden faktisk stopper i sandfanget.

Rakel har nå fått seg jobb i Norconsult sin vannkraftavdeling i Oslo. Vi ønsker henne lykke til som vannkraftingeniør og ser frem til å kunne samarbeide med henne i fremtiden.

Tegninger av de to sandfangsdesign som ble testet.

7

01/2020

Laksestryk i Giljajuvet Tekst og foto: Per Øyvind Grimsby

I Giljajuvet er det etablert et helt nytt stryk som muliggjør oppvandring forbi den gamle steinsatte broa over Dirdalsåna. Her var det kun mulig for laks å vandre opp under helt spesielle forhold. Nå vandrer laks forbi her selv på små vannføringer. Konstruksjon var komplisert siden en måtte under broa og pigge av en 15 tonns blokk som hindret vannløp på denne delen. Omkring en tredjedel av vannføringen er overført nytt stryk på lav vannføring.

Sira-Kvina kraftselskap har nylig gjennomført et lite, men viktig tiltak knyttet til laks i Dirdalsåna.

Dirdalsåna er en av de beste lakseelvene i landet.

Ved å tilrettelegge for oppvandring gjennom naturlig vandringshinder i det såkalte Giljajuvet har Sira-Kvina bidratt til at Dirdalsåna blir enda bedre. Dirdalsåna er en del av Hunnedalsfeltet, og var ikke med som en del av hovedrevisjonen av konsesjonsvilkår.

God dialog Feltet kan tas opp til revisjon i 2022. Sira-Kvina kraftselskap har imidlertid gjennom flere år hatt en god dialog med Fylkesmannen, grunneiere organisert gjennom elveierlag, Gjesdal kommune og fiskeforening.

Dette tiltaket gjennomføres som et frivillig tiltak i samarbeid med Fagrådet.

8

Utfordrende prosjekt Prosjektet har vært utfordrende siden dette er en storsteinselv, med ekstremflommer, og konstruksjoner må dimensjoners i forhold til det. Det er kun gjennomført tiltak med naturlig elvemateriale. Siden det er mye massetransport av betydelig store steiner ved flommer var det ikke hensiktsmessig å nytte betongkonstruksjoner. Terskler er bygd opp for å redusere vandringshindre for laks der det har vært mulig.

På andre steder er større steiner fjernet. På et par plasser er det etablert helt nye stryk. Konstruksjoner er bygd i stein på opp til 10 tonn.

Vi har nyttet en svært kompetent entreprenør i Heibel entreprenør på denne jobben. Suksessfaktor er imidlertid som alltid en tett oppfølging i byggefase, samt en grundig ROS og SJA med alle involverte i prosjektet.

Laksen bet på Det var tilnærmet hallelujastemning i Dirdal da de første 10 kilos laks ble fanget oppstrøms Giljajuvet ved Byrkjedalstunet, nesten umiddelbart etter avsluttet tiltak.

Dette var de første to laks, utover noen som er flyttet opp, som er fanget oppstrøms Giljajuvet i nyere tid. Disse ble selvsagt satt ut igjen siden det er gytefisk som vil være med på å bygge en fremtidig bestand på ny lakseførende strekning.

01/2020

Heibls i samtaler med fagråd i Dirdal. (Bildet er tatt utenfor anleggsområdet)

Edderkoppgraver av typen Kaiser ble nyttet på de mest utilgjengelige stedene. Disse har en fantastisk fremkommelighet, men er ikke kraftige nok å løfte 9-10 tonns stein. I prosjektet var det også en 25 tonner ordinær gravemaskin i utstyrspakken.

9

01/2020

10

01/2020

Odd Inge is leaving the building Odd Inge Tjørhom har valgt å si opp sin stilling som vedlikeholdsleder ved elektroavdelingen for å starte i ny jobb som prosjektingeniør i Lyse Elnett.

Etter nærmere 12 år som verkstedleder pakker han altså snippesken og forlater Sentralverkstedet og resten av Sira-Kvina for å ta fatt på nye utfordringer.

Hva slags stilling er det du skal over i nå?

Jeg er ansatt som senior prosjektingeniør i avdeling Plan.

Denne avdelingen har ansvar for prosjektering av elkraft infrastruktur, nettutvikling på distribusjonsnettet samt byggespesifikasjoner til Lyse Elnett AS. Lyse er generelt veldig flinke på å være synlige blant studenter og på å rekruttere nyutdannet personell. Og i avdeling Plan har jeg forstått at det er en fin blanding med ungt og ikke fullt så ungt. Så det blir spennende med ny input blandet med erfaring som er viktig for å kunne utvikle og forbedre anlegg.

Hvordan skal du klare deg uten å daglig få den friske Sirdalslufta?

Nei, det var akkurat det. Det ble sendt folk til månen i 1969, og det må jo være mulig å få til noe nå i 2020 i verdens rikeste land. Kanskje frisk Sirdalsluft på boks eller noe.

Etter så mange år kjenner du Sira-Kvina og de som jobber her veldig godt.

Har du noen gode råd å gi på veien?

Vi har mye fantastisk god kompetanse på drift/ vedlikehold av kraftverk og det er viktig å huske på.

Denne type kompetanse kommer ikke av seg selv, og leverandørsiden her i Norge er en utryddingstruet art. Jeg synes derfor det er viktig å sørge for at denne kompetansen blir opprettholdt og videreført internt samt at vi fortsetter å ha et godt samarbeid med leverandørsiden.

Og ikke minst så må det gode miljøet pleies og bevares.

Har mange ganger hørt fra eksterne leverandører at de setter pris på å komme til Sira-Kvina fordi ting blir lagt til rette og de blir godt mottatt.

Hva kommer du til å savne mest med å jobbe i SiraKvina?

Vi takker Odd Inge for flott innsats i de årene han har jobbet i Sira-Kvina og ønsker ham lykke til i ny jobb!

Det er uten tvil de fantastiske folkene i Sira-Kvina. Ikke minst de som sokner til mørkerommet. Vi har et veldig godt miljø på mørkerommet med mye god og noe dårlig humor. Og ikke minst så fungerer dette rommet som historiebok hugget i stein. Har du sagt noe eller tabbet deg ut, så vil det bli brukt mot deg og det vil aldri bli glemt.

Har en for eksempel sagt «en slakter i pølsetiden» så vil det bli den nye normalen.

Han vil garantert bli savnet!

Det er bare en glede å være leder for en så positiv, innsatsvillig og kompetent gjeng.

Jeg vil også savne alle de spennende anleggene SiraKvina har og som strekker seg over store og flotte områder fra fjord til fjell.

11

01/2020

Skifte av rusta sylinderstang dam Øyervann Av Geir Åsbjørn Ovedal

Helitrans tok jobben med å frakte sylinderen ut til dammen.

(For øvrig samme pilot som imponerte med akrobatflyging da det brant i fjellsiden over den gamle skolen på Lunde. Han klarte å ‘’slenge’’ vannsekken under helikopteret inn mot fjellsiden, slik at det ble mer effektiv slukking.

Sylinderstang ble dermed plassert med millimeter presisjon.

12

01/2020

En glad gjeng fra Servi avd. Sandnes, som ikke vet helt hva som venter. En stødig skipper fra Farsund var trygg å ha, for det humpet godt på noen av turene ut til dammen.

Etter at en revurderingsrapport fra 2016 påpekte mangler, kunne vi endelig få gjort ferdig siste del av jobben på tappeluka dam Øyervann.

Da våre egne mekanikere var dobbelbooket flere ganger, og ikke hadde mulighet å rekke denne jobben på tappeluka var vi godt fornøyde med å få SERVI avd.

Sandnes til å utføre denne jobben for oss. Servi satt på de gamle originale tegningene (den gang var det Sylinderservice) og kunne i løpet av sommerferien lage en ny sylinderstang etter disse tegningene. De laget også en ramme som ble brukt til helikopterfrakt og samtidig sikre en sikker måte å få montere ny stang uten skader. Hydraulikkaggregatet ble også tatt service på, full rengjøring og med utskifting av deler som var påpekt i rapporten. Da alle deler var på plass startet vi på jobben, og sammen med en god plan for utførelse, ga dette oss en meget kort utetid på hydraulikk-aggregatet. Årstiden med starten av rypejakta ga oss to dager med så mye vind at vi ikke kunne komme ut med båten.

Det var eneste skjæret i sjøen! Covid-19 la jo også sine begrensninger, men viruset klarte ikke å stoppe jobben.

13

01/2020

Gammel rustet sylinderstang, tappeluke dam Øyervann.

Denne er kappet og demontert.

Ny rustfri sylinderstang montert.

STORT Kombinert Spiserom, verksted, varmestue og kunne også brukes til kaffe-pauser. Toalettbesøk måtte tas ute sammen med sauene. Holdt akkurat til 1 meters avstand i god Covid-19 ånd.

14

01/2020

Riggen som sikret at sylinderstangen ikke ble skadet. Vassbygg ved Jan Magne og Jon på tur, de hadde kontroll av målestasjon og struping av minstevannsføringen på dagsordenen.

Fv. Jan Magne, Jon, Kåre, Sigurd og Svein. Alle klare til en matbit!!!

15

01/2020

16

Vedlikehold i Koronaens tid

01/2020

Av Jarle Larsen

Her kommer en rapport fra vedlikeholdsavdelingen og litt om hvordan livet der har artet seg siden koronaen nådde oss.

Ante fred og ingen fare Årsskiftet 2019 – 20 ble feiret som før. Driftssentralen og vaktene i stasjonsgruppene var på plass for å trygge anleggene mens vi andre feiret at nytt budsjettår var i anmarsj i lykkelig uvitenhet om kommende bassi-lusker oppkalt etter leskende drikk som enkelte av en eller annen grunn ofte nyter med en skive lime! Burde slikt være lov? Limen altså!

Som vanlig gikk vi optimistisk inn i det nye året med nok av oppgaver å ta tak i, tradisjonen tro gjerne i overkant av reell kapasitet. Kontrollanleggsprosjekt i Tonstad og Solhom med tilhørende aktiviteter på elektro og maskinsiden samt prosjekt for utskifting av magnetisering aggregat 3 Åna-Sira. Disse tre stasjonene hadde da mange eksterne involvert inne i anleggene.

For øvrig pågående vedlikeholdsaktiviteter i de andre stasjonsgruppene og på bygningsmassen som også involverte mange av våre innleide hjelpere innenfor fagene bygg , maskin og elektro.

I 2019 startet en organisasjonsutvikling og arbeider med utvikling av nye hjelpeverktøy innenfor JobTech-paraplyen for å støtte og muliggjøre organisasjonsendringene. Dette var revisjon av vedlikeholdstiltakene i Job Tech, utvikling av nytt plan- og styringsverktøy Isy Planner og planer for å bruke Ipader i daglig virke, Job Tech Go. I inngangen til det nye året var det en rekke aktiviteter planlagt i forbindelse med ToBe Vedlikehold, mellom

annet nye stillinger som skulle dekkes og endringer som skulle iverksettes. Slikt sett så var det som skulle bli en viktig faktor i koronaåret allerede satt fokus på, riktig prosess og godt samarbeid med tillitsvalgte og verneombud.

Gruppen som foresto organisasjonsarbeidet ToBe Vedlikehold satte fokus på viktigheten av god planlegging og alltid kontakt mot lokale ansvarlige før aktiviteter i stasjonsgruppene og tilhørende anleggene.

Planlegging, samarbeid og kommunikasjon skulle nok vise seg å bli en betydningsfull del av de aktivitetene som kom. Skjerming av kritisk personell, oversikt, kommunikasjon og planlegging ble et kritiske kriterier etter som året skred fram.

Korona kommer snikende Kort sagt, 2020 kom med sine planlagte aktiviteter, men allerede før jul så hører vi jo om hendelser og tenker vel at det kan komme noe i vår retning også. Likevel så tar man ikke inn over seg at de beskyttede dalførene Kvinesdal og Sirdal kan rammes, slike ting er liksom for de store byer og utlandet.

Men, verden sniker seg innpå oss også. Dette ble av betydning også for oss, både jobb og privatliv.

Allerede 6. mars hadde vi et innledende møte for å forberede oss på en mulig utvikling.

12. mars holdt regjeringen en pressekonferanse som sendte et grøss nedover ryggen på mange i Sira-Kvina. Vi skjønte at dette gjaldt oss også.

17

01/2020

Startet raskt med å iverksette tiltak Allerede 13. mars var vi i gang med en gjennomgang av prosjektportefølje for å sortere hva som eventuelt kunne utsettes og drøfte hvordan man kunne tenke seg gjennomføring.

Agenda for møtet ble som følgende: - Hvilke kritiske funksjoner har vi?

- Hvor stort frafall av personell tåler vi?

- Hvordan dekke opp dersom vi får stort frafall av personell? Alternative skiftplaner/innleie/samarbeid med andre - Hvordan håndtere sykt personell? Karantene?

Hjemmekontor? Hvor lenge skal man bli hjemme?

- Forebyggende tiltak: info på intranett? Innkjøp av munnbind? Kjøpe inn desinfeksjon og plassere rundt?

13. mars satte vi oss sammen, vedlikehold og prosjekt. Hva var i gang, hva var kritisk viktig å fortsette med.

Hva kunne vi utsette eller stoppe.

Det ble gitt overordnede føringer fra myndigheter, viktig å ha maskineri tilgjengelig for produksjon samtidig som vi måtte legge et løp som skjermet kritisk bemanning og sikret produksjonen.

18

01/2020

Koronakaffe.

Avstandsregler må overholdes!

Det var og er krevende å holde trykket og etterleve tiltak. Naturlig nok så ble det etterlyst klare tiltak raskt, «hva betyr dette for meg?». Noen misforståelser oppsto, avklaringer måtte gjøres. Men…. Utover våren så mener jeg man kan si at vi etterlevde Epiktets ord som står gjengitt ovenfor, og kom inn i en ansvarlig og fornuftig drift.

Krisestaben har hatt jevnlige møter Møtene i krisestab har vært en kontinuerlig aktivitet siden 6. mars. Krisestaben, som består av avdelingsledere, HVO, rådgiver HMS og Kvalitet, IKT og HR, har blitt innkalt etter behov og ledes av adm.dir. Pr. 23. november 2020 var det gjennomført 47 møter.

Risikoanalyser i alle avdelinger Det ble iverksatt ROS i hver stasjonsgruppe, samt at prosjekt hadde egne ROSer for den aktiviteten de hadde i anleggene og her med vekt på å avklare forholdet til vår, og den eksterne, kritiske bemanning. Videre ble det utført en egen kontinuitetsplan for avklaring om hvordan opprettholde drift med 40 % frafall i bemanning.

Tonstad kraftverk med sitt store areal og mangfold av kontorer og fasiliteter var nok det anlegget der en lettest kunne finne sikre løsninger, selv om det var utfordrende også her. I Åna-Sira og Solhom bød det på større utfordringer. Samarbeidet med prosjekt og den enkeltes vilje til løsning og ønske om gjennomføring, ble utslagsgivende for at viktig prosjekt ble videreført. Det var nok hårfine marginer noen ganger, men vi klarte det!!

Vi klarte det, men ikke uten noe varmgang og gnisninger, men det er etter min oppfatning nødvendig for et godt resultat, at det er stort engasjement og kraft og vilje bak meningene.

Vi fant de gode løsningene, og de kommer ikke av seg selv. Man må slite litt!!

Målet var å kartlegge risiko med påfølgende tiltak slik at man på en avklart måte kunne opprettholde drift med akseptabel smittefare.

Noen grupper ble nok mer utsatt enn andre, og her ble da aktuelle tiltak å hindre spredning hvis noe skulle skje.

Man må berømme alle i organisasjonen, renholdspersonalet som tok et stort ansvar og alltid var der, hvert enkelt sitt engasjement og innsats slik at vi kunne opprettholde nødvendig aktivitet.

I krisestaben så sto vår kjære brumlebasse og hovedverneombud fram som en bauta med allsidig kjennskap til organisasjonen og en unik kontaktflate mot alle i selskapet. Dette var en viktig del av den sikkerhetsproduksjonen som krisestab gjorde.

Dette til tross for at HVO er hellig overbevist om at undertegnede aldri har hørt om AML og overenskomstens paragrafer om samarbeid!

Viser bare at ingen er fullkommen.

19

01/2020 Kvinen lensepumpestyring.

Verksted Kvinen, verktøytavle.

Arbeid ble satt på vent Mange tiltak ble satt på vent, oppgaver med eksterne leverandører avlyst og prosjektaktiviteten redusert.

Dette ga mulighet til å ta tak i oppgaver som tidligere måtte settes i bero på grunn av høy aktivitet i prosjekt og prioriteringer derav.

Adskilt personell Personell i gruppe Tjørhom ble skilt og møtte gruppevis direkte på stasjonene.

Det ble satt i verk mange etterlengtede tiltak for ordenstandard og utbedringer i tekniske anlegg. Aktiviteten var et vakkert skue for et vedlikeholdshjerte! Og en etterlengtet mulighet som ble utnyttet fullt ut til tiltak som har vært neglisjert av nødvendighet når alt tilgjengelig mannskap har vært låst i prosjektaktiviteter.

På alle stasjonene i gruppe nord er det lagt ned en stor innsats og det gleder alle å generere disse gode resultatene da det har vært slik at man ofte har kjent på en uberettiget kritikk for mangelfull ordenstandard i en tid da overtidsbruken har vært helt opp imot det lovlige og akseptable for å takle uplanlagte hendelser i kjølvannet av de planlagte prosjektaktivitetene.

Så aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Også mekanisk verksted har utnyttet ledig kapasitet til å få opp standard på de fasilitetene de bruker på en så god måte at administrerende direktør gikk og smilte i flere uker etter å ha blitt vist dette grundige arbeidet av gutta på mekken.

Her ble det utført et arbeid i tråd med prinsippene i 5S slik at dette har tjent som mal i stasjonsgruppene.

20

Etter hvert som det ble mulig ble det også i Åna-Sira tatt tak i ordenstandard og i skrivende stund er de i ferd med å ferdigstille et arbeid som har fornyet og forbedret på en flott måte.

I Solhom og Tonstad var prosjektaktiviteten stor. Det meste av kapasiteten her, sammen med elektroverkstedet, gikk med til disse oppgavene.

Ny organisering i vedlikeholdsavdelingen Mens dette pågikk, er det også kommet på plass en ny organisering i vedlikeholdsavdelingen. Det er ansatt stasjonsingeniører i hver stasjonsgruppe som skal ha teknisk og personalmessig ansvar for gruppene slik at vi har god kontroll på teknisk tilstand, forsterker samarbeidet mellom gruppene og utøver ledelse tett på og i tråd med lederutviklingen. Nytt er at det er opprettet en gruppe som vi har kalt sentral planlegging som skal være navet i vedlikeholdsplanleggingen og opprettholde samarbeid, målstyring og god kommunikasjon sammen med de nye stasjonsingeniørene.

01/2020

Fokus er produksjonsstyrt vedlikehold, kontinuerlig evaluering og analyse av vedlikeholdsaktivitetene og god oversikt over ressursutnyttelse.

Dette skal vi gjøre gjennom å vurdere alt vi gjør, snu alle steiner, i samarbeide med tillitsvalgte og vernetjeneste og i henhold til avtaleverk.

Av ulike årsaker, i tillegg til korona, så er vi på etterskudd i ferdigstillelse av de verktøyene som skal gi effekt i vedlikeholds utførelsen.

Dette arbeidet berører selvsagt enkelte i større grad enn andre, og her må vi både som kolleger og ledere gjøre vårt beste for at det skal være ordentlig og etterrettelig gjennomføring.

Verktøyene ISY Planner, Job Tech Go og revisjon av Job Tech vedlikeholdsprogram er ikke i mål som planlagt, men pågår ennå.

Den nye organiseringen er et resultat av et utviklingsarbeid med deltakere fra fagforeninger, VO, vedlikehold, teknisk avdeling og produksjon for å få den best mulige ressurs og kompetanse for å kunne produsere riktig tilgjengelighet. Dette arbeidet følges videre av en pågående aktivitet for å se på om teknisk stab og vedlikehold har de riktige ingeniørressursene og riktig bruk av disse.

Gledelig er det at det er i gang en rekke aktiviteter for å opprettholde riktig kompetanse, og for å ha ressurs tilgjengelig.

Det er nylig to som har tatt fagbrev som energioperatør og fem andre er i gang med denne tilleggsutdanningen.

Dette er tiltak i strategiplanen. Det er en rekke aktiviteter i denne planen som sterkt berører vedlikeholdsavdelingen og oppleves sterkt av organisasjonen.

Omveltende strategitiltak Avdeling vedlikehold og resten av Sira-Kvina har ikke tradisjon for en så omfattende gjennomgang som det nå er satt i verk gjennom strategitiltakene.

Dette er likevel en prosess vi må igjennom, det forventes av oss at vi opprettholder den gode tradisjonen vi har med god kompetanse på kjerneaktiviteten. Vi må derfor se på hvordan vi kan utvikle oss i riktig retning i takt med de store investeringene som gjøres i datateknikk og automatisering. Det skal gjennomføres en kompetanse og ressursplan avveid mot effektivitetskrav og krav til kompetent drift blant de beste i bransjen.

I større grad enn tidligere er det satt lys på at vi må fokusere på kjernekompetansen, og ikke kan regne med i fremtiden å ha kompetanse innenfor områder som defineres som støtteaktiviteter, fokus skal være kjerne og drift.

Det er nødvendig at vi tilpasser oss den driftssituasjonen som kommer etter pågående rehabiliteringer, og er i stand til å høste gevinsten av disse gjennom å jobbe smartere.

Det har i en tid vært i gang et arbeid for å øke PLS-kunnskapen som et steg for kompetanseutvikling på kontrollanlegget. PLS kunnskapen er allerede kommet til anvendelse på noen oppgaver, og det er nå 10 stk. som deltar i dette gruppearbeidet for kompetanseheving.

21

01/2020

Mer ressurser i kraftverkene Det blir styrking av ressursene i Tonstad kraftverk med to nye kraftverksteknikere, det vil bli utlyst etter kraftverkstekniker i Åna-Sira og det vil søkes etter vikariat i Tjørhom for den stillingen som er utlånt til prosjekt.

Dette er et resultat av strategiarbeidet og er nødvendig for å styrke kjernekompetanse og ressurs til utførelse og sikkerhetsledelse.

Vi er i gang med et arbeid for å vurdere vaktordningene i vedlikehold, det er utført en ROS med bred deltakelse fra både produksjon, vedlikehold og tillitsvalgte og verneombud.

Denne ROSen oppstiller tydelige risikoområder med hensyn til den kompetanse og de ferdigheter som kreves for å betjene anleggene i alle situasjoner.

Det vil bli tatt videre i kraftverksgruppene som kjenner anleggene. På bakgrunn av ROSen skal vi da se om vi har riktig ressurs og kompetanse til sikker drift.

Dette som en liten rapport om noen av de mange aktivitetene vi har holdt på med i denne underlige tiden vi har gått igjennom, og enda er inne i.

Det er nå på nytt full skjerping og smittevern i fokus.

Tradisjonelle aktiviteter som julebord og annet har blitt avlyst. Noen sitter på hjemmekontor, og stasjonsgruppene blandes minst mulig. Det er et savn av den vanlige kollegiale kontakten, de spontane samtalene og hyggen på de ulike møtestedene. Men, vi må bare stå løpet ut. Bruke IT-verktøyene som er lagt til rette og leve som vanlig så langt mulig.

Et førbilde på ordensstandard-plakaten.

22

01/2020

Statnett overtar sentralnettanlegg fra Sira-Kvina kraftselskap Av: Bjarne Tufte

Sira-Kvina har frem til nå eid og driftet sentralnettsanleggene tilknyttet selskapets kraftstasjoner. Med salg av 300 kV bryteranlegg og samleskinner som inngår i sentralnettet fremstår Sira-Kvina nå som en ren vannkraftprodusent.

Sira-Kvina hadde tidligere også 22 kV nett, men dette ble overdratt til Agder Energi Nett i 2018. Bakgrunnen for dette er at Stortinget i 2018 vedtok et lovforslag som innebærer at all nettvirksomhet med inntektsramme må organiseres i en egen juridisk enhet (selskapsmessig skille) og med egne ansatte som holdes adskilt fra annen virksomhet (funksjonelt skille). Samtidig ble det vedtatt at sentralnett kun kan eies av en ren sentralnettoperatør (TSO - Transmision System Operator).

Overdragelse av anleggene 1. januar For Sira-Kvina betyr dette at Statnett som TSO ble pålagt å kjøpe brytere og koblingsanlegg for linjeavganger inkludert samleskinner som inngår i sentralnettet. Det er derfor inngått en avtale mellom Sira-Kvina kraftselskap om overdragelse av disse anleggene med virkning fra 1.januar 2021.

I henhold til denne avtalen overtar Statnett sentralnettanleggene tilknyttet Duge, Kvinen, Tonstad og Åna-Sira kraftverker. Koblingsanlegget ved Roskrepp kraftverk holdes utenfor transaksjonen ettersom dette

er en såkalt T-avgrening og sterkt integrert i Roskrepp kraftverk. Ved Tjørhom kraftverk har Statnett gjennom sitt «Vestre korridor» prosjekt etablert ny 400 kV koblingsanlegg og det gamle 300 kV anlegget tilhørende Sira-Kvina er sanert.

Ombygging på Solhom Statnett har også etablert nytt koblingsanlegg (Fjotland transformatorstasjon) ved Solhom kraftverk, men her er fremdeles Solhom koblingsanlegg i drift som innmatingspunkt for Solhom kraftstasjon og koblingspunkt i «Duge-ringen».

Det foregår for tiden ombygging av Solhom kraftstasjon slik at denne vil levere direkte inn på 400 kV ssk i Fjotland transformatorstasjon først med ett aggregat i løpet av 2020 og så det siste aggregatet i 2021.

Solhom koblingsstasjon er deretter planlagt frakoblet sentralnettet og opphøre som koblingsanlegg fra juni 2021.

En epoke er over Anleggene styres i dag fra driftssentralen på Tonstad, noe de vil fortsette å bli gjort så lenge dagens kontrollanlegg for de enkelte anleggene beholdes. I tillegg vil personell fra Sira-Kvina gi bistand i en overgangsperiode i forhold til beredskap og løpende vedlikehold av anleggene.

Med dette er en epoke som netteier og nettoperatør over for Sira-Kvina sin del.

23

01/2020

24

01/2020

BLI BEDRE KJENT MED BJARNE TUFTE Av: Åse Sæterdal

HVORDAN VAR DU SOM BARN? Jeg ble nok oppfattet som både snill og pliktoppfyllende, men som ordtaket «stillest grunn har dypest bunn» passet nok godt på meg. Med en yngre bror som gjerne utførte de spilloppene vi kom på, var det han som fikk oftest fikk skylda…

HVA LIKTE DU Å LEKE MED? Om jeg ikke var ute og bygde barhytter og lekte Tarzan i skogen, satt jeg gjerne med nesa i ei bok eller bygde modellfly HVA JOBBET MOR OG FAR MED? Mor var hjemmeværende mens far jobbet på anlegg, først kraftanlegg og senere ble det veianlegg HVEM VAR HELTEN I BARNDOMMEN? Jeg drev mye med friidrett så den store helten var Sebastian Coe

HAR DU ET LIVSMOTTO? Ingen ting er umulig, noe tar bare litt lenger tid.

HVILKEN PERSON HAR VÆRT VIKTIGST I LIVET DITT? Det er nok far min.

HVORDAN MØTTE DU DIN ELSKEDE? Vi var tilfeldigvis på samme sted til samme tid i Oslo…og så var det kjærlighet ved første blikk.

NÅR VAR DU LYKKELIGST? Studietida var desidert den mest ubekymra og lykkeligste tida HVA ER DITT BESTE MINNE? Det er nok flere øyeblikk som konkurrer om det, men da jeg holdt eldste jentungen i armene for første gangen er nok det som ligger øverst i bunka av mange gode minner.

HVA SLAGS UTDANNELSE HAR DU? Grunnskole, naturfaglinjen på Voss Gymnas og så sivilingeniørutdanning innen Elkraft på den gang NTH, nå NTNU. Etter det har det blitt en del vekttall innen ledelse ved BI. Med noen år på baken har det også blitt noen vekttall i livets skole HVORDAN VAR STUDIETIDEN? Studietida var ei fantastisk tid med «mykje løye», noe som nok gikk litt utover studieprestasjonene.

ER DU OPTIMIST ELLER PESSIMIST? De fleste vil nok betrakte meg som optimist selv om jeg selv tenker at jeg er realist.

ER DU EN KRANGLEFANT ELLER ENIG MED SISTE TALER? Det avhenger av hvor engasjert jeg er i det som diskuteres… liker gjerne å få rett, men ser ikke noe vits i å krangle for krangelens skyld.

ER DU VELDIG PLIKTOPPFYLLENDE ELLER LAR DU TING SKLI? Liker ikke å ikke levere på tida, men er nok litt for mye som sklir til fristen nærmer seg og så blir det litt «armer og ben» for å få ting gjort ER DU ÅPEN FOR DET NYE ELLER SITTER DU FAST I GAMLE VANER? Er nok ganske åpen for nye impulser og ideer 25

01/2020

coronacoverks

nĂĽen bli aldri vaksne

flomløp Svartevannsdammen

26

Sprengt kamera Rafoss

#SIRA-KVINA

same same, but different

Rafoss

01/2020

Arnstein i sveiseverkstedet

Verdens største elgkalv

lekkasjemål

får passet påskrevet

27

01/2020

Sira-Kvina satser på energioperatører Av Jan Petter Kvelland

Lærlinger - Roy Josdal, Tore Gyland, Mariann Lunde og Tore Inge Tjørhom er tilbake på skolebenken

Sira-Kvina har i de siste årene startet opp et etter- og videreutdanningsprogram for kraftstasjonsbetjening og andre aktuelle innen faget energioperatør.

Dette kom som et resultat av innskjerpede krav til LFS og andremann på laget i forbindelse med jobber på høyspentanlegg, samt et ønske om å tilby kompetanseheving til de som ønsker dette i selskapet.

Flere ansatte tar nytt fagbrev De første som fullførte dette programmet og besto fagprøven var Anstein Netland og Åge Sigurd Gjertsen, samt nå nylig Per Henning Knabenes og Geir Aslak Kinden.

28

Det er fem nye kandidater som for tiden er i det samme opplæringsløpet, og som forhåpentligvis vil ende opp med fagbrev som energioperatør.

Dette er Ørjan Josdal, Tore Inge Tjørhom, Tore Gyland, Roy Josdal og Mariann Lunde. Disse går for tiden på VG3 kurs innen energioperatør via EOSØR i Kristiansand.

De er også godt i gang med å dokumentere timer og kompetanse i et program som heter ELSKOLEN, samt at de deltar i faglige samlinger som faglig veileder Petter Kvelland avholder. De skal også planlegge, utføre og dokumentere diverse aktuelle arbeidsoppdrag/jobber i kraftverk.

Utfordrende i en hektisk hverdag Den største utfordringen med et slikt utdanningsløp er å sette av nok tid til faglig og god opplæring for alle parter i en travel hverdag. Det er mange fagområder en energioperatør skal innom og mestre før et fagbrev deles ut. Det er alt fra turbiner, generatorer, turbinregulatorer, spenning og magnetiseringsutstyr, kontrollanlegg, høyspent- og lavspentanlegg, driftssentral, hydrologi, IT, radio og telekommunikasjonsutstyr, osv. Fagplanen er omfattende, og det er en del av områdene man skal beherske godt og noen en bare skal kjenne til.

01/2020

Har utdannet mange energioperatører de siste årene Sira-Kvina har også unge lærlinger innen faget energioperatør. Dette har vi nå hatt i ca. 10 år. De første var Emil Berrefjord, Steffen Skjelbred, Tor Arne Selebø, og nå sist Simen Andre Moi. Alle disse har bestått fagprøven med glans.

Vi har pr nå to unge lærlinger i dette utdanningsløpet, Mikal Egeland og Aleksander Klippenberg.

Mikal Egeland startet sin fagprøve i november og skal avlegge selve fagprøven 11. desember.

Faglig veileder er veldig trygg på at han kommer til å klare dette fint, han innehar kompetansen og kunnskapen som skal til (Når Høyspenningen kommer ut er han mest sannsynlig ferdig utdannet fagarbeider). Aleksander Klippenberg har to år igjen til fagprøve, da han startet utdanningen nå i høst.

Viktig samfunnsoppgave Det er en viktig samfunnsoppgave som Sira-Kvina bidrar med når det gjelder å ta inn unge lærlinger samt å videreutdanne egne ansatte.

Det er stort behov for denne kompetansen lokalt og nasjonalt, samtidig som alderssammensetningen i faget nasjonalt tilsier en hel del fornyelse av personell i årene som kommer.

Sira-Kvina kraftselskap bidrar også i mange fagfora innen dette faget via faglig veileder Petter Kvelland som har vært med å bidra i utviklingen av selve fagplanen for energioperatører.

Faglig veileder har også drevet med opplæring eksternt via EOSØR, Dalane videregående skole og Flekkefjord videregående skole.

Han sitter også som leder av prøvenemnda for dette faget i Agder Fylkeskommune samt at nemnda lånes også ut til Telemark og Vestfold fylker som ikke har egne prøvenemnder innen faget.

Sira-Kvina, med Petter i spissen, har mottatt mange positive tilbakemeldinger fra diverse instanser for innsatsen og bidragene innen faget nasjonalt.

Aleksander Klippenberg startet læretiden i Åna-Sira i august.

Mikal Egeland har stort sett vært stasjonert på Tjørhom.

Simen Andre Moi bestod fagprøven i februar i år.

Geir Aslak Kinden og Per Henning Knabenes feirer bestått fagprøve.

29

01/2020

Her fĂĽr Ă…na-gjengen opplĂŚring og gjennomgang av ny grindrensker.

30

01/2020

Nytt leketøy for aldrende “gaming-gutter” God gammel traver legger årene inn etter 49 år i tjeneste på inntaket i Åna Sira.

Etter å ha vært i drift siden 71, da Åna-Sira kraftverk ble satt i drift, dog med en liten oppgradering på mekanisk verksted på Tonstad i 1996, har den fungert som tenkt i alle disse årene. Men den var ikke helt ‘’up to date’’ når det kommer til HMS. Denne fungerte ved å slippe ned renskekloa og dra med greiner opp igjen. Personellet i Åna Sira måtte stå ute på kanten å fjerne dette manuelt uten gjerde.

Nytt gjerde er også satt opp helt ute på kanten slik at en kan stå og følge med.

Her har Åge Gjertsen bestått eksamen. Den besto i å få fylt grabben med noe som lå på rista, og få dette inn på land.

I tro Covid-19 ånd, ble sjokoladekake fortært ute i det fri oppe på inntaket og været var selvsagt strålende som alltid i Åna.

Tiden var inne for å bytte ut grindrenskeren med noe som tok mer hensyn til sikkerhet.

Ny grindrensker er levert av Foss Solution som holder til på Snartemo. Den har detektorer som stopper maskinen om du kommer for nær, slik at klemfare blir eliminert. Den har en grabb/klo som går ned langs inntaksrista og lukker seg når fangsten er sikret. Inne i kloa sitter kamera og lys slik at operatøren har full kontroll. Sonar har den også, slik at vi kan detektere om noe ligger litt ut fra rista og bygger seg opp i en voll på bunnen. Den har en kapasitet på 1200 kg som kan løftes opp fra vannet. Om bevertømmeret er større enn dette, så er det ikke Sira-Kvina som har et problem, men da heller alle våre ivrige jegere som bør løpe for å sikre seg et gedigent eksemplar av arten.

Nå gjenstår det nok mye trening i å kjøre grindrenskeren, slik at ikke grabben for eksempel åpner seg før den er i riktig posisjon på land…

Det går nå rykter om at gjengen i Åna vurderer innkjøp av playstation med alt utstyr. Dette for å kunne øve seg med fjernkontrollere i hver en ledig stund, og dermed til slutt kunne kalle seg superbruker på grindrenskeren. Neste innkjøp kan muligens være VR- brille?? Istedenfor kontrollen under som ‘’bare’’ har skjerm.

31

01/2020

32

01/2020

Ak&Ve med alternativ julefeiring Tekst: Eivind Skegelid

Korona satte i år stopper for julebord i sin tradisjonelle form. Ak&Ve kom fort på banen med et alternativt julebord kun for ansatte. Dette ble dessverre også avlyst pga nye og strengere koronatiltak i høst. Ak&Ve prøvde nok en gang å tilpasse seg etter nye regler.

Denne gang var forslaget å dele opp i mindre grupper slik at vi kunne spise en julemiddag i Tonstadli. Da det atter en gang kommer enda strengere tiltak og dette alternativet også måtte avlyses, kunne vi ikke se noen flere muligheter for å gjennomføre julebord på en grei måte.

Valget falt da på å lage en matkasse/julekasse til alle ansatte.

Vi bestemte oss for å handle lokalt og støtte opp om lokale produsenter.

Det meste av kassens innhold er handlet hos nærbutikken, enkelte varer på Coop. I tillegg har vi bestilt bruskasser fra Asvo.

Kassens innhold er: • Ådneram stølssalami • Hauen spekepølse av Boa • Bekkereinen Vellagret spekeskinke • Oftedalssnabb • Visland gard spekepølse m/chili og hvitløk • Idun grov sennep • Mors flatbrød • Fiken • Tomtegløgg • Pepperkaker • Julesnop • Marsipangris • Julenøtter • Melkesjokolade • Twist pose • Flax julekalender • 6stk Berentsen julebrus i kasse fra Asvo Håper alle ansatte vil nyte denne matkassen sammen med sine kjære, og så skal vi garantert ta igjen festlighetene sammen med gode kolleger så snart anledningen byr seg!

God jul!

33

01/2020

Ak&Ve delte i år ut julekasser med mye snask til alle ansatte.

Julenissene har vært på besøk i Åna-Sira.

34

01/2020

Tjærebeising av gapahuk Tekst: Gro Helene Tonstad

Sira-Kvina har satt opp to gapahuker, en i Ovedal og en i Åna-Sira. Disse ble ført opp som friluftstiltak knyttet til revisjonsavtalene som ble inngått med berørte kommuner i 2016.

I høst tok 10. klasse ved Tonstad skule på seg oppdraget med å tjærebeise disse gapahukene. Jentene dro til Ovedal og guttene til Åna-Sira, og kombinerte beisingen med sosialt samvær. Det var nok kjærkomment etter en vår med hjemmeskole og ellers lite sosiale aktiviteter.

35

01/2020

Vann og produksjonsforhold i et ekstremår Tekst: Håvard Moi og Thor Olsen Foto: Eli-Margrethe Uglem (Dagens bilde på TV2-været 01.08.20)

36

01/2020

37

01/2020

Dette året startet med ekstremt mye nedbør og relativt høye temperaturer. Dette medførte unormalt høyt tilsig allerede i første kvartal på om lag 4 ganger normalt tilsig til Tonstad kraftverk. All nedbøren la seg som snø i de øverste nedbørsfeltene til Sira-Kvina, noe som medførte et høyt snømagasin i år.

Ikke langt unna rekord På værstasjonen på Tonstad er det målt 2498 mm nedbør fren til den 23. november. Dette er det meste som er målt siden 1990 da det ble målt 2842 mm og er ikke langt unna høyeste målte nedbør, som ble gjort i 1967, på 2850 mm. All nedbøren til og med 23. november har medført at tilsiget til Tonstad kraftverk har vært på 166 % av normalt, noe som er ekstraordinært høyt.

Unormalt mye nedbør i juli Et stort snømagasin kombinert med mye nedbør gjorde at magasinene fyltes raskt da det gikk mot sommer.

I starten av juli begynte det å bli overløp på enkelte magasiner og unormalt mye nedbør for årstiden gjorde at det var overløp fram til midten av august. Dette er første gang siden 1990 at vi har hatt betydelig vanntap om sommeren. Dette skapte utfordringer siden det er mange turister og lokale som blir berørt av unormale store vannføringer for årstiden.

Det var utfordrende å få varslet alle berørte parter og stasjonsvaktene ble ofte benyttet. Enkelte broer, slik som gangbroen ved Golfbanen, ble delvis oversvømt i perioder. Det positive må være at mange turister fikk tatt fine bilder av Dorgefossen.

Rett på havet I oktober startet det igjen med overløp og spesielt i midten av november ble det store flomvannføringer i vassdragene. Mye vann rant både fra Roskreppfjord og Svartevatn rett på havet uten å gå gjennom noen turbiner. Totalt vanntap i 2020 har passert 1 TWh i slutten av november. I begge disse flomperiodene ble vassdragene aktivt regulert ved hjelp av tappeluker og 38

produksjon til under kostpris. Dette for å redusere større skader og ulemper.

Tross utfordringer med mye vann kunne arbeidet ved dammene på Nesjen og Homstølvann gå for det meste uten avbrudd. Dette grunnet en fleksibel anleggsdrift og aktiv bruk av tappeluker.

Lavere kraftproduksjon Ekstremt lave kraftpriser bidro til lavere kraftproduksjon enn normalt og tom uke 47 er produksjonen på 6,1 TWh. Dette er 91 % av gjennomsnitt i perioden 1990-2019. I tillegg til betydelig planlagt utetid (nytt kontrollanlegg og oppgradering til 400 kV) har det vært utfordringer med forsinkelse i sluttfasen på rehabilitering av generator 2 i Tonstad kraftverk. Forsinkelsen skyldtes tekniske utfordringer med sluttmontasje.

I tillegg har vært utfordringer med Covid-19 som blant annet hindret eksterne eksperter tilgang til kraftverket.

Det har også vært store utfordringer med G5 på Tonstad.

Det ble oppdaget en større sprekk på løpehjulet under årskontroll som medførte lang utetid. Dette skapte ytterlige forsinkelser ved oppstart av andre planlagte prosjekter.

Mange faktorer har spilt inn Kort fortalt: Kombinasjonen av lav kraftpris, Covid-19, redusert produksjonskapasitet samt ekstremt høyt tilsig har skapt utfordringer. Takket være en iherdig arbeidsinnsats og stor fleksibilitet, hos ansatte i SiraKvina Kraftselskap, har negative konsekvenser blitt minimert.

01/2020

39

01/2020

Foto: Johnny Svindland

40

01/2020

41

01/2020

42

01/2020

Grindrensker på Josdal Her blir rammen som renskeren skal kjøre frem og tilbake på, heist på plass. Og med de gode kontakter i orden, ble det selvsagt fint vær under montasjen.

43

01/2020

Redskapet som har blitt brukt.

På bekkeinntak Josdal har det aldri vært noen maskin som rensker før, men nå var tiden inne også her.

Fjerning av kvist, småtrær mm har blitt utført av vedlikeholdspersonell fra Tonstad kraftverk. Når trykkceller har indikert tett rist, har disse rykket ut og åpnet opp slik at vanntap er blitt holdt på et minimum.

rense i automodus, og vi måtte da kjøre den manuelt.

Foss Solution kom opp med en gang, slik at de også kunne se hvilke problemer renskeren fikk med de store vannmengdene.

Det er samme leverandør som har levert denne som i Åna Sira, Foss Solution fra Storekvina.

Denne renskeren er av autonom type, det vil si at den kan operere helt alene uten personell til stede.

Det er følere som gir beskjed når kloa er full og må tømmes, så starter den opp igjen der den hadde kommet i programmet sitt før kloa ble for full. Den fortsetter til begge rister er rene, og starter så opp igjen når trykkceller indikerer trykkfall osv.

Konklusjonen er at vi må ta noen deler fra maskinen ned til verkstedet på Snartemo, og gjør noen utbedringer slik at den da forhåpentligvis virker under alle forhold.

Det er også veldig betryggende at leverandøren har en positiv holdning, som at dette må vi jo ordne opp i, den skal jo fungere under alle forhold. Planen er å ta ned delene som skal bygges om i starten av desember, så blir delene montert med en gang veien er farbar igjen etter vinteren.

Foreløpig startes den via en app på telefonen eller lokalt i styreskapet, dette fordi det først er noen punkter som må oppfylles i maskinforskriften, før den kan operere på egenhånd.

Etter noen uker kom de ‘’vanlige’’ mengdene med regn på høsten, altså skikkelig mye med overløp på dammen her på inntaket.

Da fikk vi også testet maskinen under disse forholdene.

Her dukket det opp noen problemer på grunn av de store strømningene i vannet. Maskinen klarte ikke å 44

01/2020

Her står den nye renskeren parkert, den har beskyttelsestrekk over styreskap og motor.

Stein Ivar og Per Henning sammen med Tor Vegard fra Foss Solution. De har fått opplæring på bruk av den nye renskeren. Høstværet var normalt!! Regn.

45

01/2020

5 på gata: Covid-19

Anne Kristine Øksendal

Uros Stevanovic

Espen Omlid

Da Norge stengte ned i mars og smittevernstiltakene kom måtte en omstille seg på flere måter. Holde avstand, bruke antibac og vaske hender ofte, teams-møter istedenfor fysiske møter osv. Dagligdagse ting som å gå på butikken å handle, ble plutselig noe man måtte tenke mer nøye over og planlegge før en gikk inn i butikken. På jobb var det enkelte oppgaver som måtte settes på vent og noen oppgaver kunne by på litt utfordringer med å få gjennomført. Men dette ble løst veldig bra da alle hadde stort fokus på å følge smittevernstiltakene. I dag er det helt naturlig å holde den meters-avstanden, og noe av det første jeg ser etter når jeg kommer inn i en butikk er antibac. Men jeg håper virkelig det snart blir normale tilstander igjen så vi kan gå tilbake til slik det var før koronaen.

Min kone var midt i IKT-studie i Beograd da jeg plutselig ikke kunne besøke dem tidligere i år. Det var en stund veldig vanskelig og stressende å være isolert fra egne nære uten å vite når en kunne møte dem igjen. Heldigvis er Sira-Kvina en moderne arbeidsgiver som har åpnet muligheten for lengre online arbeid.

Dette tiltaket hindrer smitte og betyr veldig mye for oss pendlere som kan bli smittet på reise. Mulighet for å jobbe midlertidig fra Beograd har betydelig dempet konsekvensene av den vanskelige situasjonen min og det er jeg veldig takknemlig for.

Koronasituasjonen påvirker oss både privat og på jobb. Holder seg jo mer hjemme enn vanlig. Handleturene til byen blir færre, men det kan jo bare være positivt. Påska i år ble veldig spesiell uten besøk av familie og skitrekk og løyper som ikke ble kjørt opp. Greit å ha hytte i egen kommune i år. Jobbmessig blir alt noe tungvint med begrensninger på hvilke jobber vi får utføre og stort fokus på smittevernstiltak. Håper situasjonen roer seg slik at vi kan komme tilbake til normalen igjen.

Jeg tror nok jeg kommer til å ta koronavaksinen når vi får mulighet til det. Men jeg er jo litt betenkt også når du hører på nyheter at vaksinene er laget i «rekordfart» og ikke er helt utprøvd med tanke på eventuelle bivirkninger. De er vel foreløpig heller ikke 100 % sikre mot beskyttelse av Covid-19? Men bedre enn ingenting, tenker nå jeg!

46

Jeg vil gjerne ta en utprøvd og pålitelig vaksine anbefalt av myndighetene.

Det er bekymrende hvor smittsomt Covid-19 er og samtidig hvor lite kunnskap som finnes om dette viruset. Håper at vaksinen raskt vil normalisere situasjonen i verden og samtidig at verden skal lære av denne situasjonen, hvor viktig det er med sterke institusjoner og internasjonalt samarbeid for globale problemer.

Når det gjelder vaksine liker jeg i utgangspunktet ikke at noen stikker i meg, men skulle det oppstå en situasjon som gjør at jeg burde ta den så gjør jeg det.

01/2020

Av: Åse Sæterdal

Jan Magne Skåland Koronasituasjonen har ikke påvirket veldig mye, konkret er det såre hender etter all antibac-bruken.

Jeg vil ta koronavaksinen både for min egen del og for ikke å være en mulig smittespreder.

Morten Gursli Jeg har blitt mer bevisst på hygiene og å holde avstand. Det blir en del spriting av nevene i løpet av dagen.

Jeg oppsøker ikke de plassene med flest folk, jeg går med de faste på fritiden. Det blir en del turer med bare familien i disse tider. Jeg håper at det snart kan begynne å gå tilbake til normalen, det er vel ikke en dag uten at ordet korona er nevnt i en eller annen form. Håper vi får feire julen slik vi har planlagt.

Jeg kommer nok til å ta koronavaksinen, men jeg kommer ikke til å være den første som stiller meg i køen for å få den. Tror jeg vil vente og se hvordan den virker først, er litt av den skeptiske typen.

47

01/2020

#sandfang #modell #NTNU #forbedring

#vĂĽtmark Duge

#tilsyn Rafoss #best practice #inntaksrist Rafoss

#SIRA-KVINA

48

01/2020

Øyarvatn - Slik ein fin dag

Teamsmøte med sjefen

Teamsmøte med sjefen 2

Stig på vernerunde

Befaring Kvinesdal kommune, NVE v Jon Atle Eie. Harald Andreas viser steinbrudd

Tru nåen må få seg lengar ladekabel

Skredøvelse

49

01/2020

LAKSEFISKE I KVINA Av: Ole Ingvald Berghom

Laks fanget Jofossen Kvina.

Laks på 7,7 kg fisket i juli.

Årets sesong i Kvina skulle vise seg å bli den beste i nyere tid. Mye vann, noe vi kan takke produksjonsavdelingen i Sira-Kvina for og jobben som foregikk på Homstøldammen , samt et meget bra innsig av laks. Dette førte til et jevnt og meget bra fiske i fra juli og utover sesongen.

Det ble totalt fisket ca 2600kg laks og 200kg sjøl ørret i løpet av sesongen.

For min egen del, etter en litt laber start i juni der jeg ikke fikk fisket så mye i Kvina, løsnet det for alvor 15.juni.

Det var tilfeldig at det ble fisket denne dagen, for alle forhold tilsa at her var det ikke mulig å få fisk. 25°C grader, solskinn og vanntemperatur på greit badenivå tilsa bomtur, men den som intet våger intet vinner, så lykken var stor da jeg etter noen få kast kjente at snøret strammet seg og det var fast fisk i andre enden.

Ulempen med plassen jeg fisket var at det var et kraftig stryk nedenfor hølen, og fisken tok på brekket og slapp seg nedover. Skulle jeg få den inn måtte jeg uti elva for å hindre at den dro av snøret i noen av de skarpe stenene som lå nedover. Etter å ha lagt telefon og bilnøkler igjen var det bare å hoppe uti for å følge etter laksen nedover elva. Heldigvis stanset den i hølen nedenfor så jeg fikk plassert meg på bredden og etter noen minutters hard kjøring fikk jeg kontroll på fisken.

Belønningen etter alt strevet ble en nygått juni-laks.

50

Å fiske laks i Kvina og samtidig være ansatt i Sira-Kvina kan by på noen utfordringer i ny og ne. En er omtrent like populær blant andre laksefiskere som en forkjemper for ulv i det lokale sauealslaget. Men noen utfordringer må man jo ha.

Juli måned skulle vise seg og bli drømmemåned sett fra en laksefiskers side. Vannføringen var i hele måneden perfekt med hensyn til oppgang og fiske. Ideell vannføring regnes som 40-100m³s, da kan de fleste deler av elva fiskes effektivt. For min del så passet dette ypperlig med ferien. Første uken av ferien fisket jeg hver dag og fikk 1-2 fisk per dag, her gjaldt det bare å begrense seg da en fort kan nå sin personlige kvote på antall fisk en har lov til å fange i løpet av sesongen.

I august og utover fisket jeg normalt sett lite, laksen blir brun etter å ha stått i elva en stund og mister litt verdi som matfisk, men noen turer blir det som regel. I denne perioden slipper jeg stort sette ut laksen jeg fanger. Årets sesong kommer nok til å bli snakket om i lang tid fremover, og jeg setter stor pris på at jeg var så heldig å være med på dette eventyret som var i årets sommer. Så får vi bare håpe på at vi kan få oppleve en slik sesong atter en gang, selv om det sikkert er noen i produksjonsavdelingen som sikkert har en annen formening om dette.

01/2020

BLI BEDRE KJENT MED SIMEN ANDRÉ MOI Av: Åse Sæterdal

HVORDAN VAR DU SOM BARN? -Jeg var energisk og rampete.

HVA LIKTE DU Å LEKE MED? -Lekte helst med biler i sandkassa.

HVA JOBBET MOR OG FAR MED? -Mor og far jobbet som kokk i Haugsund fram til jeg var 5 år.

HVEM VAR HELTEN I BARNDOMMEN? - Skuespilleren Paul Walker fra The Fast And The Furious filmene.

HVA SLAGS UTDANNELSE HAR DU? -Fagbrev som Energioperatør.

HVORDAN VAR STUDIETIDEN? -Spennende og lærerik med hjelp av gode læremestere.

ER DU OPTIMIST ELLER PESSIMIST? -Vil selv si jeg er optimist.

HVORDAN MØTTE DU DIN ELSKEDE? -Gikk i samme klasse på ungdomsskolen.

ER DU EN KRANGLEFANT ELLER ENIG MED SISTE TALER? -Det spørs hvem du spør :-)

HVA VAR DET FØRSTE DU LA MERKE TIL VED HENNE? -Haha, hva pleier tenårings gutter å legge merke til? ;-)

ER DU VELDIG PLIKTOPPFYLLENDE ELLER LAR DU TING SKLI? -Vil like å tro at jeg er pliktoppfyllende.

NÅR VAR DU LYKKELIGST? -Jag var ganske lykkelig da jeg hentet min nye bil for noen måneder siden, Nissan Skyline R33.

ER DU ÅPEN FOR DET NYE ELLER SITTER DU FAST I GAMLE VANER? -Litt av begge egentlig, men borte bra hjemme best.

HVA ER DITT BESTE MINNE? -Da jeg besto fagprøven!

HAR DU ET LIVSMOTTO? -Nei dessverre.

HVILKEN PERSON HAR VÆRT VIKTIGST I LIVET DITT? -Bestefar, Trygg Malvin.

51

01/2020

VEDLIKEHOLD 4.0:

FREMTIDENS VEDLIKEHOLD I SIRA-KVINA Fremtidens vedlikeholdssystemer utvikles nå hos oss i Sira-Kvina. Ved å overvåke aggregatene med måledata i sanntid og bruke smarte algoritmer til å fange opp unormal oppførsel skal vi fremover oppdage påbegynnende feil før de rekker å utvikle seg.

Skisse av vedlikehold 4.0 systemet som utvikles hos Sira-Kvina.

52

01/2020

Det blir ikke nødvendigvis mindre arbeid for våre mekanikere og teknikere, men arbeidet vil i økende grad være preventive korrigerende tiltak som kan planlegges tidlig, fremfor uplanlagte reparasjoner etter at man har fått havari. Det vil kunne gi store kostnadsbesparelser og en betydelig reduksjon av uplanlagt utetid.

Motivasjon Sira-Kvina har hatt en negativ trend på vedlikeholdskostnader de siste årene i henhold til den periodiske VVO-målingen. For å snu denne trenden ønsker vi å ta i bruk nye digitale verktøy for å redusere vedlikeholdskostnadene. Det amerikanske U.S. Department of Energy har publisert en rapport på «O&M Best Practice» hvor de oppgir potensiell gevinst med prediktivt vedlikehold til å være: - - - -

25-30% reduksjon av vedlikeholdskostnader 70-75% reduksjon av havari 35-45% redusert utetid 20-25% økt produksjonsverdi

Målet med vedlikehold 4.0 er å realisere dette potensialet hos oss i Sira-Kvina. I sum vil dette kunne realisere punkt 5 på Sira-Kvina sin visjon: Være best i bransjen til å balansere fleksibilitet og kostnadseffektivitet, samt ha svært god kontroll på teknisk tilstand og risiko.

Prosjektets omfang og fremdriftsplan Prosjektet startet i 2018 på initiativ fra fagleder elektro Uros Stevanovic og teknisk sjef Bjarne Tufte.

Kaspar Vereide er prosjektleder og leder prosjektet på en fremragende måte.

Prosjektet har siden starten vokst i omfang og omfatter nå følgende deloppgaver: 1.

Førende prinsipper og IKT-arkitektur 2.

RDS-kodeplan som skal erstatte dagens EBL- kodeplan 3.

Elektroniske vaktrunder og JobTechGO 4. Datainnsamlingssystem 5.

Programvare for tilstandsovervåking og

prediktivt vedlikehold 6.

Digital kultur i bedriften 7.

Deltagelse i forskningsprosjektet SmartKraft Nåværende status: Man er snart ferdige med punkt 1-3. Det jobbes nå med et pilotprosjekt på agg. 1 i Tonstad kraftverk. Her installeres det nå nye målesensorer og et datainnsamlingssystem som skal hente og tilgjengeliggjøre data for analyse. Det amerikanske dataanalyseselskapet Elder Research har denne høsten jobbet med å utvikle programvare for tilstandsovervåking og prediktivt vedlikehold og er snart ferdige.

Utklipp av grafer fra tilstandsovervåkingssystemet.

53

01/2020

Etter planen skal pilotprosjektet være ferdig implementert på agg. 1 i Tonstad kraftverk i løpet av februar 2021.

Deretter vil man teste og evaluere det nye systemet i løpet av våren samme år. Dersom det gir resultater som forventet vil man fortsette med full implementering i Tonstad kraftverk, og deretter de øvrige kraftverkene. Full implementering på alle kraftverk forventes å kunne ta opptil 3-4 år.

Foreløpige resultater er lovende Det er utført noen tester av systemet på historiske data.

Systemet er testet på feilhendelsen lagerhavari på ag-

gregat 5 i Tonstad kraftverk som inntraff våren 2020.

Testen viser at man kunne oppdaget denne feilen opptil 4 måneder tidligere om man hadde hatt systemet i drift.

Grafen under viser analyse av måledata fra temperatur på bærelageret. Tidsaksen (x-aksen) på grafen er antall start-stopp sykluser, som er den primære driveren for utvikling av feil. Man kan se en tydelig utvikling av en spiker som blir større og større, og den grønne stiplede linjen viser når lagerhavariet inntraff. Den første spikeren inntraff 4 måneder tidligere.

Analyse av bærelagertemperatur høsten 2019 til våren 2020.

data, og slipper å leie inn eksempelvis Norconsult til å gjøre kortvarige målinger for å utrede feil. For feilen på agg. 5 har det vist seg at man både hadde en lekkasje i oljetrykksavlastningen, og at varmeovner som skal holde temperatur i generatoren under stans for å unngå kaldstart, hadde feil innstilling. Samtidig hadde man nylig renset kjølerne, som medfører at man har større kjøleeffekt samtidig som oljetrykksavlastningen ikke fungerte som den skal. Til sammen gav dette grunnlag for utvikling av skade, spesielt ved kald start av aggregatet. Fremover skal vi kunne oppdage disse feilene før man får havari.

Analyser fra slike hendelser vil også brukes til å finne forbedringer av vedlikeholdet som reduserer sannsynligheten for at tilsvarende kan skje.

Analyse av bærelagertemperatur høsten 2019 til våren 2020.

Grafen over viser temperaturforandring i bærelageret under oppstart av aggregat 5. Den stiplede linjen viser temperaturforandringen da man fikk bærelagerhavari.

Den oransje linjen er sannsynlighetsfordelingen for temperaturforandring basert på måledata, og man ser at normalt har man en temperaturforandring på rundt 6 grader. Da feilen oppstod var temperaturforskjellen på over 12 grader, altså over dobbelt så stor som normalt.

Ved hjelp av de nye analyseverktøyene vil det også bli mulig å selv finne årsaker til havariet uten bruk av eksterne konsulenter. Vi skal da ha tilstrekkelig med måle54

Et annet eksempel på nytteverdien av det nye systemet er fra deteksjon av fase-til-fase feil på G2 i Solhom kraftverk. Det er installert sensorer for PD-måling på disse generatorene, som måler små elektriske utladninger under vanlig drift av aggregatet. I november 2018 utførte man en PD-måling på Solhom, som viste at den ene generatoren hadde svært høyt nivå av utladninger. Måleresultatene indikerte at man hadde en fase-til-fase feil på fase B i generatoren. Basert på statistikk fra leverandør av utstyret fant man at feilen ikke enda var kritisk og det ble besluttet at man kunne vente til neste planlagt stopp før man gjorde inspeksjon. Ved inspeksjon i januar 2019 fant man fase-til-fase feil på fase B, og et bilde av feilområdet er presentert under. Det ble gjort noen midlertidige tiltak for å forsinke feilutviklingen, og det ble vurdert at feilen ikke var nådd kritisk nivå og at man kunne fortsette drift og bestille GE til å utføre reparasjon ved planlagt stopp.

Sommeren 2019 ble feilen utbedret.

01/2020

Område med påstartet fase-til-fase feil på G2 i Solhom kraftverk januar 2019

Erfaringene fra Solhom viser at nye målinger kan detektere feil før disse rekker å utvikle seg til kritisk nivå. Dette medfører både at man unngår at feilene medfører havari og store kostnader, men også at man får tid til å planlegge gjennomføring av ytterligere tester, inspeksjon og utbedring på gunstige tidspunkt. Dette er et godt eksempel på hvordan vi ønsker at vedlikehold og tidligfase utbedring av påbegynnende feil vil utføres i fremtiden.

Konklusjon Sira-Kvina har kommet langt på utviklingen av vedlikehold 4.0. Systemet som vi utvikler har vakt interesse både hos nasjonale og internasjonale vannkraftselskaper.

Det er faktisk mulig vi kan få noen små inntekter fra å kommersialisere dette som et produkt. Men, den primære motivasjonen for systemet er først og fremst å forsørge fremragende drift av Sira-Kvina sine vannkraftverk.

55

01/2020

56

01/2020

Bli kjent med vår nye økonomisjef Geir Liland (51) har tiltrådt den nyopprettede stillingen som økonomisjef og har allerede flyttet inn i Rolf Tonstad veg. Vi har tatt en prat med ham for å bli litt bedre kjent.

Fortell oss litt om deg selv Jeg vokste opp i Stavanger, men dro til California for å studere like etter russetiden i ’88. Etter fem år i USA returnerte jeg til Norge for å avtjene verneplikten. I løpet av tjenestetiden på Bardufoss møtte jeg min bedre halvdel – Marita. Sammen har vi fått tre arvinger som nå har forlatt redet, men som på grunn av korona er mer hjemme i Sandnes enn på universitetet.

Du heter Liland, men er ikke kjent her i bygda?

Der er mange steder i Norge som heter Liland, og jeg har tatt Maritas etternavn. Hennes slekt stammer fra Liland utenfor Leknes i Vestvågøy kommune i Lofoten.

Hvorfor søkte du på stillingen?

Jeg er veldig fascinert av bærekraft. Ikke bare i miljøperspektiv, men også i finansiell og operasjonell forstand. Sira-Kvina har åpenbart et stort forsprang på de fleste bedrifter med sin fornybare, grønne profil. For å være bærekraftig må vi imidlertid også være konkurransedyktige finansielt og operasjonelt, og jeg håper og tror at vi sammen skal kunne skape den nødvendige, vedvarende konkurransekraften slik at bedriften består like lenge som vannet renner i vassdragene.

Hvilke inntrykk har du fått så langt?

Jeg fikk fra første stund et veldig godt inntrykk av bedriften, og dette har blitt forsterket gjennom de første ukene. Jeg har møtt veldig mange kunnskapsrike, profesjonelle kollegaer, og alle har vært veldig hyggelige også. Jeg gleder meg Hva tenker du blir viktigst for deg fremover?

Jeg inngår i et godt lederteam og sammen må vi sikre en kontinuerlig forbedringsprosess som gjør oss enda mer effektive – det vil si at vi leder våre medarbeidere godt slik at vi alle gjør de smarte valgene hver gang. Gjennom forbedringsarbeidet skal vi gjennomføre prosjekter og tiltak enda bedre enn før, vedlikeholde anleggene på en bedre måte enn våre konkurrenter, og produsere grønn energi enda billigere enn våre konkurrenter.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Jeg liker å tilbringe fritiden med familien og venner, gjerne på hytta som er på Snartemo. Det er også veldig kjekt å reise til nye steder, både i Norge og lengre vekk. Jeg liker meg veldig godt i USA, men liker også veldig godt velorganiserte samfunn som f.eks. Singapore og Japan.

Hvordan skal du slappe av i julen?

Hvis jeg er alene eller sitter for meg selv, så synes jeg at sudoku er den beste formen for avslapning. Det krever full konsentrasjon slik at en blokkerer alle andre sanser.

Har nok blitt litt «hekta». Jeg er ikke like flink til fysisk fostring, men det spørs om jeg ikke må finne frem skiene fra boden.

Geir og konen Marita, med utsikt over Geirangerfjorden.

57

01/2020

Jakkene kan fås i forskjellige fargenyanser. Da vi ikke kan samle barna til skyting enda, blir det kun bilde av jakkene denne gangen.

Sponsorbidrag fra Sira-Kvina til Kvinesdal Skytterlag Tekst og bilder: Jan Ole Omland

Kvinesdal skytterlag er medlem i Det frivillige skyttervesen (DFS). Kvinesdal skytterlag er en aktiv skytterklubb som har sin utendørsbane på Røyseland i Kvinesdal, og innendørsbane i Kvinesdalhallen.

58

På Røyseland er det skyting for barn og ungdom og jegere på 100 meters banen, og på 200 meters banen skytes voksenprogrammene. I Kvinesdal hallen skytes det primært med kaliber 22.

Klubben har en kjerne av voksne som driver aktivt for å fremme ungdomsaktiviteten i skytterlaget, og i 2019 og i begynnelsen av 2020 har vi vært opp mot 40 barn og unge på de ukentlige treningene. Vi har manglet en del utstyr til de yngste, og spurte derfor Sira-Kvina kraftselskap om de kunne være med å sponse innkjøp av noen skytterjakker. Dette stilte Sira-Kvina kraftselskap velvillig opp til, og vi rakk å bestille jakkene før Coronaen kom og stoppe aktiviteten til breddeidretten helt.

01/2020

Vi fant den smaleste voksne som var på trening og prøvde den største av jakkene. Det ble litt trangt, og vi fikk ikke kneppet jakken framme, men de kommer til å passe helt supert når de minste skal ha dem på seg.

Jeg ville egentlig lage en artikkel der vi kunne vise barna som bruker de nye jakkene på en skyting, men siden vi fortsatt ikke får lov å samle dem til trening enda, har jeg laget en «reserve» løsning der jeg tar på meg oppdraget med en liten skytedemonstrasjon!

Her ser du en av de gamle jakkene som vi hadde arvet av tidligere skyttere, og disse passer ikke helt for de miste skytterne, så vi setter stor pris på nye jakker.

Kvinesdal skytterlag har mønstret en Norgesmester i feltskyting, og hadde også den første senior som skjøt 250 poeng på i konkurranse, så vi håper at disse nye jakkene kan være med å bidra til at ungdommen i Kvinesdal skytterlag gir klubben flere spennende resultater i årene som kommer.

Kvinesdal Skytterlag vil takke SiraKvina kraftselskap for bidraget, og vi gleder oss til å se barna i aksjon i de nye jakkene i nær framtid.

Den gamle skytterlua mi fra 1978 passer fortsatt. Klar til kneskyting. Synet er ikke det det engang var, men jeg må si meg fornøyd med 49 poeng på kneserien, det var tross alt et stort press med fotografer i bakgrunnen og tanken på å få til en god artikkel til Høyspenten! (En god skytter har alltid en god unnskyldning på hvorfor det ikke ble full klaff!)

59

01/2020

pensjonisten

PENSJONISTEN: Finn Roy Bakken ALDER: 68 BOSTED: Kringleneset på Tonstad FARTSTID I SIRA-KVINA: Nærmere 40 år

60

01/2020

HVA ARBEIDET DU MED I SIRA-KVINA? Jeg hadde mange forskjellige jobber. Det startet mens jeg gikk på ungdomsskolen der vi var flere som hadde sommerjobb med skogrydding rundt våre magasiner. Litt usikker på årstallet, men trolig midt på 60 tallet. Deretter ble det stikningsassistent for Torkel Instefjord som medførte mye springing på fjelltopper og anleggsplasser i hele vårt reguleringsområde. Utearbeid på sommeren og tegnearbeid av kart og profiler på vinteren (På bygda ble denne jobben kalt «flisegutt»).

Så hadde Tormod Netland og jeg en «liten» karriere med grunnboring på steder der det var viktig med grunnundersøkelse før hovedarbeidet skulle igangsettes.

Dette var på slutten på 60 tallet.

Videre arbeidet jeg som hjelpemontør for både NEBB og Kværner. Det ble også arbeid som laborant på Deg, Gravann og Svartevannsdammen. På sistnevnte plass var jeg også damkontrollør.

Så ble det noen år på skolebenken da kraftselskapet innså at vi må ha flere LOKALE elektromaskinister. Det endte med at Johannes Hompland og jeg flyttet til Askim ett skoleår med full lønn – tenk så heldige!

Fra å være en som aldri hadde tid til lekser, ble jeg omvendt. Etter dette ble det fire nye år med skole, også her med god hjelp fra kraftselskapet.

Da jeg kom hjem ble Kvinen kraftverk startet opp så her ble jeg med på å kjøre i gang stasjon, og videre på vaktordning under ordinær drift.

Deretter ble det jobb på Sentralverkstedet som ingeniør for kraftelektronikk, en jobb jeg hadde i flere år, ja helt frem til 1988. Da ville jeg prøve noe helt nytt, og på et helt nytt sted:Jeg fikk jobb i Alta Kraftlag A/L og var der i 6 år samt 2 år hos Indre Hardanger Kraftlag i Kinsarvik.

Kom tilbake til Sira-Kvina i 1996 og fikk da jobb som HMSog kvalitetsrådgiver, og helt til slutt, seniorrådgiver frem til pensjonisttilværelsen.

Jeg ble glad i både Alta og Kinsarvik som flotte arbeidsplasser, men likevel, ingen kom så høyt på min interne liste som Sirdal og Sira-Kvina.

HVORDAN ER TILVÆRELSEN SOM PENSJONIST? Flott å være pensjonist. Ett av høydepunktene er det faste treffet på bakeriet hver fredag kl. 12.00. Her møtes vi til kaffe, noe og bite i og selvfølgelig mange gode historier. Jeg kan forsikre dere om at her sitter mye «pensjonert» faglig kompetanse, så «rykter» og andre media blir behørig diskutert og evaluert. Selvfølgelig er nytenking viktig, og vi er ikke eldre enn at vi tåler den, MEN er det alltid av det gode å forandre på «ting» som fungerer tilsynelatende godt? Ja, vi bare spør?

Nå i Corona tiden varierer antallet stemmeberettiget, men i våre beste øyeblikk er vi fort 15 til 20 stk.

Så må jeg ikke glemme at vi med jevne mellomrom er på Sira-Kvina og får litt frukt og kaffe i lunsjpausen. I tillegg har vi Sira-Kvina sin pensjonistgruppe, en god ordning

som gjør at vi har mange fine treff og turer. Alltid godt å prate med gode kollegaer.

HVA BEDRIVER DU DAGENE MED OG HVA ER DET BESTE MED Å VÆRE PENSJONIST? Om sommeren går dagene fort. Da har jeg «bruket» på Eigås i Gyland som jeg holder vedlike etter beste evne, og Solfrid og jeg stortrives der.

Ellers spiller jeg «litt» golf, og så har jeg jo barn og barnebarn som er i nærheten. Det er fint å kunne hjelpe til med litt erfaringsutveksling, være kjøreskolelærer og div. andre ting.

Dette betaler seg – vi får masse god hjelp tilbake av disse sprekingene.

HVA SAVNER DU MEST MED Å JOBBE I SIRA-KVINA? Har uten tvil vært min desidert beste arbeidsplass.

Spennende og interessante oppgaver, og med en ledelse som satte kompetanseheving og videreutvikling av sine ansatte i høysetet. Det var GØY å gå på jobb og det skapte godt humør, glede og latter slik at trivsel og arbeidsmiljø var etter MIN oppfatning – meget bra.

Du verden å viktig det er å bli «sett» og «verdsatt». Jeg var «kry» av arbeidsplassen min.

HAR DU EN HENDELSE DU HUSKER SPESIELT GODT? Jeg har mange hendelser og skal med noen få ord nevne tre: • Rundt 1970 var jeg med på å profilere og «stikke» ut en vei mellom Lysebotn og Svartevannsdammen. Veien ble aldri bygget, men jeg husker likevel opplevelsen godt.

• I 2003 ble Sira-Kvina ISO sertifisert på både KVALITET og MILJØ som det første kraftselskapet her til lands. Det var et nyttig og spennende arbeid for mange ansatte i selskapet, og en viktig milepæl.

• Åpning og etablering av en 9 hulls golfbane på Kvæven 1. september 2007. Meget viktig for Sirdal – det er skapt et særdeles GODT golfmiljø for Sirdøler, hytteturister og andre golfentusiaster.

HAR DU NOEN KLOKE ORD Å SI TIL DE ANSATTE I SIRAKVINA? Corona tiden har vær utfordrende for absolutt alle, men nå er det «LYS» i enden av tunnelen.

Kollegamiljøet på en arbeidsplass er viktig og snart kan en møtes som tidligere. Trivselsfaktoren vil stige og humøret, gleden og latteren blir som før. Du blir «sett» og verdsatt og innsatsen når sitt gode normale nivå.

Sira-Kvina kraftselskapet er og skal fortsatt være et kraftsentrum for HELE Sirdal!

61

01/2020

Transport av Transformator til Solhom Kraftstasjon.

Tekst Jan Ole Omland Foto: Jan Ole Omland - Sira Kvina, Peter Joachim Gogstad - Pecom AS

62

01/2020

Torsdag morgen den 28.05.2020 startet transporten av Sira-Kvina sin nye 420 kV transformator fra Kvinesdal til Aggregat 1 i Solhom Kraftstasjon.

Det er ABB i Polen som har produsert transformatoren, og den skulle fraktes til Norge av Statnett sitt skip Elektron II, og videre transport skulle tas hånd om av Statnett Transport i samarbeid med Prøven Transport.

Elektron II hadde i løpet av natten lagt til kai inne på fabrikkområdet til Eramet i Kvinesdal. Der er det laget en spesial-kai som passer til skipet.

Prosjektsjef Jan Ole Omland ville benytte anledningen til å være med da transformatoren ble losset i land, og møtte i portvakta til Eramet for å logge seg inn, få utdelt gassmåler og adgangsbrikke. I disse koronatider måtte det også svares på spørsmål om man hadde vært i utlandet, følte seg syk eller hadde feber.

Da de gikk ombord på skipet ble de også korona-sjekket i form av en febermåler for å hindre at syke personer skulle slippe inn.

Transformatoren kom ferdig lastet på tralle og trekkbil. Transportsikringene for båt-transporten ble tatt av.

Ny transportsikring av transformatoren ble festet før avreise til Solhom. Sakte ilandkjøring.

Transformatoren er på Norsk jord for første gang! Elektron II hastet av sted for neste oppdrag.

Transporten gikk ca. kl. 0930 fra smelteverket og var ventet til Solhom kraftstasjon mellom 1400 og 1500. Turen oppover dalen gikk fint, og riggen var på Kvinlaug før kl. 11 og passert Risnes kl. 1230. Fra Homstøl gikk det litt roligere oppover, og siste etappe tok ca. 1,5 timer.

63

01/2020

Litt posisjonering av riggen før man skal over siste broa. Det var trangt, men alt var sjekket på forhånd, så alt gikk som planlagt.

Fra krysset ved messa på Solhom blir det rygging resten av veien.

Måtte holde lavt tyngdepunkt, så det ble subbet nedi asfalten noen steder.

Etter en matpause og en gjennomgang av HMS og Risikoer startet turen ned i stasjonen.

God klaring inn ytre port.

64

01/2020

Det var trangt i tunnelen, men alt er også der sjekket på forhånd, så var ingen store overraskelser denne gangen. Sjåføren har rygget før, og var trygg på sitt håndverk!

Riggen ble parkert for kvelden.

Etter en matpause og en gjennomgang av HMS og Risikoer startet turen ned i stasjonen.

65

01/2020

Neste dag startet arbeidet med å snu transformatoren på riggen, jekke den opp og få plassert skidden for å trekke den av riggen.

Transformatoren ble skjøvet innover til inngangen på trafocellen, og så ble den skjøvet nesten 90 grader den andre veien inn i transformatorcella til sin endelige plassering. Dette var en tidkrevende prosess, og pågikk fra fredag til mandag.

66

01/2020

Det avsluttes med et litt nostalgisk bilde. Den gamle 300 kV transformatoren til aggregat 2 tas ut av drift, og kjøres ut med samme rigg som vi tok inn den nye 420 kV transformatoren til aggregat 1. Nytt og gammelt «hånd i hånd» eller i dette tilfellet «på samme rigg».

Jan Ole Omland ønsker å takke prosjektet som stilte med nødvendige ressurser til oppfølging, koordinering og HMS/risk gjennomgang. Spesielt ønsker han å trekke fram den positive deltagelsen fra stasjonsbetjeningen på Solhom som bistod arbeidene i hele pinsehelg. Deres lokalkunnskap, innsats og stå på vilje var en avgjørende faktor for at prosjektet har klart å levere gode resultater så langt.

67

01/2020

Jakt og fiske i Kuli

68

01/2020

Sira-Kvina har leid jakt fra flere grunneiere i Kuli/Skreå heiene i over 50 år. Det var Sverre Schelderup og Jørgen Furubotn som var initiativtagere til å få tak i terrenget.

Terrenget er nå på ca. 10000 mål.

Et godt tilbud for jaktinteresserte ansatte.

Rypebestanden har og vil alltid variere fra år til år. I dette terrenget har heldigvis fisket vist seg fra en bra side når rypene har glimret med sitt fravær.

Gamlegutta holder koken Det er flere av «gamlegutta» som har jaktet i dette terrenget så lenge Sira-Kvina har leid det, og de holder enda koken. Ingen kjenner dette terrenget så godt som Jan Magne Skåland, Kolbein Finsnes og Ivar Skregelid.

Yngstesønn av Ivar, Eivind Skregelid, blir fortsatt å betrakte som en junior selv om det er 20 år siden hans første tur til Kuli på rypejakt fant sted.

Mikkel er 14 år og tok jegerprøven i vår. Sparepenger ble i høst brukt på ei brukt Beretta hagle, og Mikkel har allerede rukket å ha en del jaktturer. Hverken bukke-, elg- eller fuglejakt på Feda har gitt resultater, men uttelling ble det derimot 11. oktober i jaktterrenget som Sira-Kvina leier.

Det tok ikke mer enn 20 min før en flott orrhane fløy opp i lia.

På toppen fløy det opp en orre til, og den ferske jegeren fikk uttelling på to fugler, begge på rundt kiloen.

Det var en flott opplevelse for både mor og sønn.

Damesykler og jaktskrøner - Den første turen husker jeg godt enda, kanskje spesielt fordi det var en dagsreise for å komme seg inn til terrenget, mimrer Eivind. Veien langs Nespervatn hadde enda ikke blitt etablert, så vi kjørte båt fra lukehuset og inn til enden på vannet. Derfra gikk turen videre på noen utslitte damesykler som jeg mistenker at «gamlegutta» hadde fått tak i på loppemarked. Turen opp kulibakkene kunne ta piffen fra noen og enhver. Etter sykkelturen var det ny båttur over Kulivann før en endelig kom til jaktterrenget. På veien inn fikk jeg for første gang hørt jaktskrønene fra fantastiske jaktdager som disse gutta hadde opplevd i terrenget. Historiene går fortsatt på repeat. Hvem har ikke hørt om den dagen på 80-tallet da alle hadde skutt seg tomme for ammunisjon før klokka rakk å bli 12.00? Eller da det var hønsegård og fuglene fløy over alt?

Nye generasjoner har oppdaget terrenget Mange har hatt, og vil fortsatt ha stor glede over turene i dette terrenget. Spesielt gledelig er det å se at nye ansatte og damer nå tar i bruk denne muligheten.

Gunhild Fundal og sønnen Mikkel hadde en drømmetur på jakt i høst. Mikkel jaktdebuterte med å skyte to flotte orrhaner.

69

01/2020

FRA ARKIVET

Far og sønn i sine glansdager

Fiskere ved Holmevann 2015

Ivar Skregelid er en av Sira-Kvinas jaktveteraner

70

01/2020

HVOR ER DETTE?

?

KONKURRANSE: Den som klarer 책 gjette hvilket sted dette er blir med i trekningen av 10 Flax-lodd.

Svar sendes til Gro Helene Tonstad p책 e-post (ght@sirakvina.no) innen 1. mai 2021 Lykke til!

Riktig svar p책 forrige konkurranse er: Hunnevann pumpestasjon Vinneren er: Ola Sigurd Skre책 Gratulerer!

71