mange år de har vært med å drive den. Ikke fordi de ikke ville spare til pensjonen sin, men fordi lovverket ikke tillot ektefeller som drev felles virksomhet (for eksempel gårdsbruk, butikk og lignende) å dele inntekten. Inntekten ble som hovedregel ført på mannen som da alene opparbeidet seg pensjonspoeng i Folketrygden. Kvinner som var med og drev virksomhet ble i denne perioden systematisk diskriminert på dette området. Selv om det fra 1986 ble åpnet for større muligheter til å fordele inntekt fortsatte praksisen med å føre hele eller det meste av inntekten på mannen, både på grunn av tradisjon og på grunn av ligningsmyndighetenes ganske harde praksis i fordelingsspørsmålet, til langt ut på 1990 tallet.
S. nr. 146 (2000-2001), der ble det forslått å åpne en mulighet for deling av pensjonspoeng mellom ektefeller bakover i tid. Departementet fant imidlertid ut at dette forslaget ikke ville være praktisk og juridisk mulig å gjennomføre. Forslaget ble på denne bakgrunn droppet. Forslaget var heller ikke særlig godt da de fleste ektepar ville tape på en deling sett under ett, fordi mannen i de fleste tilfeller ville tape mer tilleggspensjon enn kvinnen ville få. I mange tilfeller ville en deling bakover i tid føre til at begge ble minstepensjonister. For skilte ektepar ville også delingen ha vært komplisert på grunn av forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft til skade for borgerne i følge Grunnlovens § 97.
En stor gruppe kvinner som arbeidet i felles bedrift med mannen denne perioden har derfor endt opp som minstepensjonister på tross av at de fysisk har bidratt til overskuddet i virksomheten med sitt arbeid.
Bygdekvinnelaget varsler kamp
Systematisk diskriminert
” Inntekten ble som hovedregel ført på mannen
- Kvinner som Randi er utsatt for en systematisk diskriminering, sier Jan H. Bangen, advokat i Norges Bondelag. Han påpeker at etter folketrygdreformen har kvinner som er født mellom 1954 og 1963 og som har hatt omsorg for barn under 7 år frem til 1992, fått rett til omsorgspoeng bakover i tid. - Man har altså for denne gruppen funnet en løsning der en gir kvinnene forsterkede rettigheter bakover i tid. Det samme må kunne gjøres for bondekoner for å rette opp for den diskriminering de har blitt utsatt for, hevder advokaten. Han legger til at kvinner som for eksempel har vært hjemmeværende med barn har tatt et bevisst valg om ikke å ha en inntekt. Bondekonen har bidratt til overskuddet på gården uten å få uttelling for det. Dette virker svært urimelig. Problematikken er ikke ny. Bygdekvinnelaget og Bondelaget har forsøkt å oppnå rettferdig for disse kvinnene tidligere. Saken ble fremmet for myndighetene rundt årtusenskiftet (i høringsnotat omtalt i innst.
Bygdekvinnelaget og Bondelaget skal nå kjempe sammen for at kvinner i Randis situasjon skal få pensjonspoeng (3 poeng) tilbakevirkende for arbeid i felles næring fra 1.1.1967 til 1992. Problemstillingen gjelder
ikke bare bondekoner, men som sagt også kvinner i andre familievirksomheter. Styreleder i Bygdekvinnelaget, Kathrine Kleveland, ivrer etter å kjempe for disse kvinnenes rettigheter, hun betegner dem som damene som datt mellom to stoler (Dagens gjest i Nationen 27. Juni 2011). - Disse damene ropte ikke høyest, lange arbeidsdager krevde sitt. La dem få et håndslag og en takk for innsatsen - nå, sier hun. Randi er glad for at Bygdekvinnelaget skal jobbe for hennes rettigheter. - Jeg har havnet i en kinkig situasjon, selv om jeg ikke vil klage, for jeg har det godt her jeg bor i gamlehuset på gården, sier hun. Men hun oppfordrer unge kvinner til å være føre var. - Sørg for å få lønn og pensjonspoeng, som eldre er det ikke lett å tjene penger!
som da alene opparbeidet seg pensjonspoeng i Folketrygden. Kvinner som var med og drev
virksomhet ble i denne perioden systematisk diskriminert på dette området.”
Ta ansvar for egen pensjon! I Bygdekvinner nummer 1.2011 oppfordret Torunn Dillan Pedersen yngre kvinner til å ta ansvar for egen pensjon. ”Pensjon er en individuell rettighet. Har
Søk rådgivning var også et av tipsene i
du opptjent lite pensjon på grunn av mange
artikkelen. ”Velg eksperter med omhu. Ikke
år hjemme, kan du få økonomiske pro-
alt som formidles i mediene om pensjon,
blemer i fremtiden dersom dere skilles.
er korrekt. Søk informasjon fra gode kilder.”
En mulighet er at den som har inntekt, betaler inn penger i en pensjonssparing
Eksperter på pensjon er:
for partneren. Husk at det du sparer går NAV - www.nav.no inn i boet ved en skilsmisse. For noen
Statens pensjonskasse - www.spk.no
kan nedbetaling av lån være en bedre
KLP – www.klp.no
strategi, skrev Torunn.
Norsk pensjon – www.norskpensjon.no
03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 11