Page 1

Bygdekvinner Medlemsblad for Norges bygdek vinnelag • utgave 1-2012

n e u d Har

forretningsidé? 4 - Kreativt arbeidsjern • 7 - Hekta på røtter • 13 - Ny Ganefart-konkurranse


Leder

Kvinnemakt og innflytelse

F

ortsatt er det færre kvinner enn menn som vil, eller får lov til å styre. Åtte av ti toppledere er menn, ni av ti i næringslivets maktposisjoner er menn. Hvis vi virkelig tror at vettet er noenlunde likt fordelt, hvorfor skal vi ikke dele alle posisjoner likt?

Kathrine Kleveland Leder

Jeg elsker Meryl Streep og skal garantert få med meg den kritikerroste filmen der hun spiller jernkvinnen Margareth Thatcher som mange fortsatt sier ble undervurdert i forhold til sine kollegaer fordi hun var kvinne. Da Financial Times kåret kvinner med mest politisk makt, kom utenriksminister Hillary Clinton øverst, deretter leder i det internasjonale pengefondet Christine Lagarde og så den tyske statsministeren Angela Merkel. Dyktige og innflytelsesrike kvinner, men de er ikke mange. Jeg undervurderer ikke verdien i kvinneyrker med trøste og bære-funksjoner. Men vi kommer ikke unna at store avgjørelser tas rundt blanke styrebord der dressfaktoren fortsatt er høy. I år er det ti år siden Ansgar Gabrielsen kuppet både eget parti og regjeringen med forslaget om at minst 40% av medlemmene i ASA-styrer skulle være kvinner. Han hadde bare vært næringsminister i tre måneder da han kom med forslaget. Han sier selv det gikk gjennom av tre grunner: Fordi

det var en mann som foreslo det, fordi han kom fra et konservativt parti og fordi han kom fra et næringsdepartement. Neste år er det 100 år siden kvinner i Norge fikk stemmerett. I fjor var det 100 år siden den første norske kvinnen kom på Stortinget. Verdens største demokrati, India, hadde i januar besøk av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Målet med besøket var å inspirere til å få flere indiske kvinner i lokalpolitikken. Selv fredsprisvinnere og amerikanske utenriksministre startet med å påvirke lokalt. Bruk mulighetene der du bor, påvirk lokalt - tenk gjerne globalt. Skriv leserbrev, ring ordføreren eller bli styreleder i bygdekvinnelaget. Jeg ønsker at Norges Bygdekvinnelag skal være en drivkraft for levende bygder og livskraftige småsamfunn. Enkelte bygdekvinnelag inviterer til folkemøte om bygdas framtid, andre til matpolitiske møter - jeg ønsker lykke til. ”Norges Bygdekvinnelag skal være en moderne, åpen og synlig møteplass. Det gode arbeidet ute i lagene skal bli synlig. Vi skal styrke fellesskapet, øke innflytelsen i viktige samfunnsspørsmål og ønske flere medlemmer velkommen” Dette er de første ordene i arbeidsplanen vår. Endringer kommer ikke av seg selv, vi må ta posisjoner og ansvar. Bli med, ta tak, så vi sammen kan påvirke fremtiden!

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag

Telefon: 22 05 48 15

Redaksjonsutvalg: Siri Bruem og

Opplag: 16 000

Telefaks: 22 17 65 85

Kathrine Kleveland

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri

E-post: post@bygdekvinnelaget.no

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no

oppgang 2, 4. etasje

Redaktør: Sigrun Farstad Gregori

Frist til Bygdekvinner nr 2/2012: 23. april

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 0135 SIDE 2Oslo I BYGDEKVINNER 02/2011

sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no

Tema for bladet: Miljø


Innhold 2 Leder

Kreativt arbeidsjern

3 Innhold

Ulvik bygdekvinnelag har utmerka seg i Hordaland dei siste åra. Laget har hatt stor aktivitet og økt medlemstalet kraftig. Den avgåtte leiaren Margunn Hauso har mykje av æra for dette. Møt eit kreativt arbeidsjern som har så mange grunnar til å bu på bygda at ho ikkje kan forstå at ho skal måtte argumentere for å velje å ikkje bu urbant.

4 Kreativt arbeidsjern 7 Hekta på røtter 8 Nytt fra administrasjonen 10 Går du med en forretningsidé i magen? 13 Ny Ganefart-konkurranse

Side 4-6

14 Prosjekteventyr 16 Østfold Bygdekvinnelag ønsker velkommen til årsmøte 17 Liv i laga 22 Matkultur: Tradisjonsmat fra Hedmarken 24 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 26 Aktuelt 27 Landlige reisemål: Nedre Stokke ved Mjøsa 28 Verving i 2012 29 Forsørgervarme 30 Vi gratulerer

Går du med en forretningside i magen?

Har du noen gang drømt om å starte noe for deg selv? Går du med en forretningsidé i magen, en ide som nesten bare du vet om? I dag er det mye hjelp å hente for alle som vil starte egen virksomhet eller utvikle et konsept som allerede finnes. Siri Bruem, rådgiver hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og nestleder i Norges Bygdekvinnelag, gir gode råd. Side 10-12

31 Minneord 33 Boktipset 35 Forsikringer for gründere 37 Kvinnesak - er det nokon sak? 38 Butikken

Hekta på røtter

Norges Bygdekvinnelag har valgt rotgrønnsaker som råvare for 2012 og 2013 og ønsker gjennom ulike aktiviteter landet rundt å løfte fram kjente og mindre kjente rotgrønnsaker. Målet med kampanjen ”Hekta på røtter” er at flere skal bli kjent med og benytte rotgrønnsaker.

39 Styret i Norges Bygdekvinnelag 40 Ord til ettertanke

Side 7

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3


Portrettet l

Tekst og bilder: Kari Mostad

Kreativt

arbeidsjern

Ulvik bygdekvinnelag har utmerka seg i Hordaland dei siste åra. Laget har hatt stor aktivitet og økt medlemstalet kraftig. Vi har hørt rykte om at den no avgåtte leiaren Margunn Hauso, har mykje av æra for dette.

E

i slank, kvikk dame med glimt i auge ser på meg i Ulvik kommunehus, eller «sentrumsbygget» som det heiter i Ulvik. Eg har avtalt å møte Margunn Hauso på hennar arbeidsplass, og Margunn har resonnert raskt at dette må vera journalisten. Ulvik i Hardanger er mest kjend for diktarhøvdingen Olav H. Hauge, vakker natur og turister. Denne dagen i januar er det ingen turistar å sjå, det er snø og litt vått, men livet går sin gang, og Hardanger i vinterskrud er også vakkert. Oppslagstavla på Coopen vitnar om alt anna enn ei innesnødd bygd som ligg i dvale. På vinterglatte veger reiser vi ei mil lengre inn til bustaden i Osa. Ho har nettopp gitt seg etter 10 år i styret i Ulvik Bygdekvinnelag, derav dei siste 6 åra som leiar, og fortel ivrig om arbeidet i laget. Ho vil ikkje trekkje seg sjølv fram så mykje, og understrekar at det i alle år har vore gjort godt arbeid i Ulvik Bygdekvinnelag.

Margunn elskar å gå tur. – Det er godt for helsa, slår ho fast, det er min medisin! Ho byrja å gå tur for ti år sidan, då ho hadde ein kraftig nedtur. – Eg bestemte meg for at å gå tur, det skulle eg i det minste greia å gjera, om eg ikkje gjorde noko anna. No går ho tur nesten kvar dag, gjerne om morgonen før ho dreg på jobb.

SIDE 4 I BYGDEKVINNER 01/2012

– Det er og viktig å sei at det ikkje er eg aleine som har stått for arbeidet, vi har gjort det saman; eit arbeidande styre og medlemmar som har stilt opp på salsvakter og dugnad. Det må du skriva! Margunn er utan tvil ein god organisator! Med Margunn i styret har laget vore svært synleg i regionen, hatt stor aktivitet og for-


dobla medlemstalet frå 40 til 77. Ulvik er med sine vel 1100 innbyggarar, ein av dei minste kommunane i Hardanger, men har likevel det største bygdekvinnelaget i Hordaland. – Vi kivast med Voss om å vera største laget i fylket , seier ho. Statistikken syner at nesten kvar femte kvinne over 19 år i Ulvik medlem i laget!

Oppvekst i veglaus grend Margunn er oppvaksen på småbruk i Vangdsbygda i Ulvik, saman med ein yngre bror, foreldre og besteforeldre. Grenda var utan veg inntil 1978. - Eg gjekk mine første fire år på udelt skule, med mor mi som lærar. På det minste var vi berre fire elevar. For oss elevane var dette naturleg, men sikkert ikkje så enkelt for læraren. Eg har sterke røter til heimplassen min og tenkjer at det var ein trygg og god oppvekst, seier ho. Barna hadde mykje vaksenkontakt og fekk tidleg ansvar og ta del i arbeidet på garden. Det var både skummelt og kjekt å byrja på den store skulen i Ulvik, då dei fekk vegen. Margunn fortsette vidare på handelsskule og jobba lenge innan bank og forsikring, før ho bytta over til rekneskap i kommunen kor ho no er fagansvarleg. – Rekneskap krev nøyaktighet og orden, kvalitetar som eg har, seier Margunn. Margunn har med unntak av ein periode på fem år, alltid budd i Ulvik. Ho vart gift og skild og då sonen hennar, Vegard, var 4 år flytta dei to til Bergen. – Det var nok utferdstrongen i meg som gjorde at eg flytta, i tillegg til at eg fekk tilbod om ein god jobb innan forsikring. Eg var klar for å prøva noko nytt. Då sonen vart litt større var det greitt å flytte tilbake til mindre og meir oversiktlege forhold igjen.

Det var vevstova som i første omgang fekk Margunn med i Bygdekvinnelaget, og det er godt synleg i stova! Mangfald i utkanten Det var anleggsgartnar og lærar på Hjeltnes Gartnarskule, Harry frå Nederland, som fekk henne til Osa. Han etablerte seg i bygda i 1995 og bygde hus. For nokre år sidan vart dei sambuarar. Ikkje mange bustadar i distrikts-Noreg kan skilte med veg av brustein fram til huset. Det kan Margunn! Fjordbotn i Osa er malerisk omkransa av høge, bratte fjell. - Nesten som Odda, men det er finare her! slår Margunn fast. Ho liker dei høge fjella, men kunne ønskt seg sol litt lengre utover kvelden om sommaren. Ved eit hus i nabolaget ser vi skjelettet av ein mongolsk yurt; eit rundt, tradisjonelt telt. Ein familie frå Belgia bur i ein yurt her inne, medan dei driv kafé om sommaren.

Dessutan fekk ho tilbod om jobb, då i banken. - Eit spennande prosjekt! seier Margunn. – Eg kjende meg veldig velkomen, og huskar ein bankkunde som tok meg i handa og sa «velkommen heimatt». Det gjorde inntrykk!

Det er bygd fleire nye hus i Osa dei siste åra og det er ca 40 fastbuande, inkludert

Hjadlane Galleri, driven av kunstnaren Lars Gunnar Polden. – Fellesskapen mellom oss som bur her gjer oss på ein måte til familie, seier ho. Ho er for tida leiar i grendalaget i Osa. – Det er nok ei ansvarskjensle, du veit du må ta din tørn av frivillige oppgåver for at ting skal fungere på ein så liten plass.

Bygdekvinnelaget som møteplass Då Margunn i 1997 flytta tilbake til Ulvik, byrja ho å delta på Bygdekvinnelaget si vevstove. - Eg er glad i handarbeid og likar å jobba kreativt. Vevstova var ein viktig grunn til at eg melde meg inn i Bygdekvinnelaget. I periodar har eg vore der mykje. Dessutan var det viktig for meg at laget hette «bygdekvinnelag» og ikkje «bondekvinnelag». Sjølv om eg er oppvaksen på gard, føretrekker eg det nye namnet, det er meir inkluderande. Ulvik BK var mellom dei første laga som bytta til namn i 1988, fortel Margunn. 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 5


Portrettet l

Tekst og bilder: Kari Mostad

Ulvik Bygdekvinnelag stiller med kafé to gongar i året i samband med torgdagen og julemessa. Laget sine wienerbrød, med heimelaga vaniljekrem, er velkjente. Unge krefter Tidleg i det nye tusenåret var Margunn og venninna, Venke Langballe, valkomité for laget. – Vi sleit med å få nokon til å stilla, til slutt bestemte vi oss for å foreslå oss sjølve! Venke tok til som leiar, tidenes yngste i Ulvik, med sine 32 år, medan eg gjekk inn i styret. Det var viktig for oss at vi var to unge som gjekk inn i styret samtidig. Uansett; to unge, ivrige medlemmar i styret kan utrette mykje! Med pågangsmot, kreativitet og ynskje om å gjere ein god jobb, gjekk dei i gang. - Alle har nok ikkje vore like einige i val av tema, men vi har aldri fått klager eller kritikk for å gå nye vegar, og det var viktig for meg. Både unge og gamle medlem har støtta oss og vore positive, sier Margunn. Som døme nemner ho ein temakveld frå 2003, «Gay på landet» med Linda Eide, som var godt besøkt. Dessutan var det uvanleg at Bygdekvinnelaget arrangerte ost- og vinkveld. – Det var kanskje litt spesielt for nokre å få servert alkohol i samband med Bygde-

SIDE 6 I BYGDEKVINNER 01/2012

kvinnelaget, men vi hadde det veldig kjekt og fekk berre positive tilbakemeldingar, fortel Margunn.

Stormøte og Erik og Kriss Tre gonger har laget invitert til stormøte. – Det er litt utenom normal aktivitet, men vi fekk ideen om at dette var litt kjekt å gjera, seier Margunn. Fyrste gong var temaet «kommunikasjon, konfliktløysing og sjølvtillit» med Erna Berg Rogne frå Ålesund, i 2006. I 2009 hadde Karin Fevaag Larsen foredraget «Endeleg måndag.» Og i 2010 snakka humørbonden Geir Styve om ”å blåsa vind i eigne seg.” Alle foredraga vart godt besøkt og fekk svært gode tilbakemeldingar. I samband med 75 års markering i 2007 fekk laget ei jubileumsgåve av Ulvik kommune; resten av tilskottet til prosjektet «trivselsgrenda». Vilkåret for gåva var at laget måtte arbeida vidare med tema til trivselsgrenda. – Og det ville vi sjølvsagt, smiler Margunn. Tilskotet vart m.a. nytta til å ynskje kvinner som flyttar til kommunen spesielt velkomne ved å gje dei ein blome og ei helsing.

Dette er no eit fast tiltak i samarbeid med kommunen. Bygdekvinnene ynskte også å laga eit tiltak for ungdommen, og var ikkje snauare enn at dei påfølgjande haust inviterte til Erik og Kriss konsert! – Slike arrangement krev stor innsats i planlegging og gjennomføring, seier Margunn, og ein skal ha litt mot! Gode føredragshaldarar veit å ta seg betalt! Heldigvis har vi mange gode støttespelarar lokalt som m.a. sponsa oss økonomisk. Men vi treng nokre kvileskjær innimellom, vi kan ikkje ha like høg aktivitet kvart år. Då vert vi helt utslitte.

Det gode liv - Bygdekvinnelaget er viktig for meg, slår Margunn fast der vi sit i stova i Osa med nydelig utsikt over Osafjorden. Ho serverar kaffi frå ei vervepremie kaffikanne, på ein vakker duk som er vevd på laget si vevstove og heimelaga wienerbrød, etter oppskrift frå Bygdekvinnelaget. – Det er veldig kjekt å vera med der det skjer, få til ting! seier Margunn. Igjen for den store arbeidsinnsatsen har ho fått gode venner, kjekke stunder i lag med andre kvinner, utvida nettverket, møtt interessante og inspirerande kvinner, deltatt på kjekke turar og glede. - Eg kan nok vera litt utolmodig og det er jo både pluss og minus. Eg vil at ting skal skje! Viss vi no først skal i gang med noko, er det greitt å starte i dag, ikkje vente til i morgon, seier Margunn. - Eg har røtene mine her, det er flott natur, det er enorme turmoglegheiter som eg set stor pris på og som eg nyttar så snart eg kan. Eg er ofte til fjells, eg kjenner både ung og gamal som bur her, vi har masse tilbod trass i at vi er ein liten kommune. Margun har mange grunnar til å bu på bygda og har litt problem med å skulle argumentere så sterkt for å velje å ikkje bu urbant. Det fell seg heilt naturleg, ho høyrer til her.


Hekta på

røtter

Norges Bygdekvinnelag har valgt rotgrønnsaker som råvare for 2012 og 2013 og ønsker gjennom ulike aktiviteter landet rundt å løfte fram kjente og mindre kjente rotgrønnsaker.

P

å kontinentet har det i flere år vært en trend ”å gå tilbake til røttene”, til det regionale kjøkkenet og bruke lokale råvarer. Nå blir glemte rotfrukter løftet fram igjen også i Norge. De norske rotgrønnsakene er velduftende, velsmakende, fargerike og næringsrike. De inneholder både fiber, mineraler og vitaminer. Rotgrønnsakene er allsidige og kan brukes til både mat- og drikke, de kan bakes, stekes, moses, kokes og spises rå.

tema for lokallagsmøter, tema på markeder, basarer med rotgrønnsaks-premier, fotokonkurranse eller egen kjøkkenhage. Bare fantasien setter grenser!

Det er ikke skryt eller innbilning at norske grønnsaker smaker ekstra godt. Det har blant annet med jordsmonn, klima og veksttid å gjøre. Disse faktorene gir rotgrønnsakene ekstra god smak og høyt næringsinnhold. I tillegg er rotgrønn-saker svært rimelige, så løp og kjøp - bli hekta på røtter!

Det blir spennende å følge aktivitetene. Send inn både rapporter og oppskrifter, gjerne med bilder til post@bygdekvinnelaget.no.

Forslag til aktiviteter Besøk i barnehager eller på skoler, konkurranser på skoler, i lokallaget og bygda, matstafetter sammen med lokalavisen,

Delta i oppskriftskonkurransen hvor rotgrønnsaker skal være en av hovedingrediensene: www.bygdekvinnelaget.no/matkultur/hekta-pa-rotter

Målet med kampanjen ”Hekta på røtter” er at flere skal bli kjent med og benytte rotgrønnsaker.

Rotgrønnsaker er: chioggiabete - gule beter - gulrot - ingefær - jordskokk - kassava - kålrot - nepe - pastinakk - pepperrot - persillerot - reddik - rettich - rødbeter - sellerirot - skorsonnerrot - søtpotet

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 7


Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag:

Nytt fra administrasjonen

l

Tekst: Brita Brekke

Brita Brekke Organisasjonskonsulent og fungerende generalsekretær brita.brekke@bygdekvinnelaget.no

Marie Aaslie Organisasjonskonsulent post@bygdekvinnelaget.no

Nytt år – nye aktiviteter 2012 er året for rotgrønnsaker, tilsetningsstoffer, landsdekkende oppskriftsstafett fra lag til lag, Bygdekvinnelaget åpner bygda, mer GMO, matdebatter og fjerde runde med Ganefart – kåringen av Norges beste spisested langs vei og vann.

Ingrid Grene Henriksen Prosjektleder ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no

Sigrun Farstad Gregori Kommunikasjonsrådgiver/redaktør sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no

Det blir med andre ord en aktiv vår i Bygdekvinnelaget: Mange lag er allerede i gang med å planlegge skolebesøk, debattmøter og mye annet. Fylkeslagene skal arrangere sine årsmøter, i Oslo skal vi arrangere den årlige fylkeslederkonferansen for alle fylkeslederne i april. På kontoret gleder vi oss til vi får generalsekretær: Cesilie Aurbakken tiltrer stillingen etter påske. Det viktigste denne våren blir allikevel forarbeid til de store arrangementene: Årsmøtet i juni og gjennomføringen av Ganefart i vår og sommer. Planleggingen av årsmøtet i Sarpsborg er i full gang, både sentralt og i vertslaget Østfold. Selv om bare delegater har stemmerett, er det åpent for alle medlemmer å delta på

årsmøtet for å høre spennende foredrag og få med seg de store debattene i organisasjonen. Se i boksen for praktisk informasjon om årsmøtet, og les om Østfolds planer på side 16. I 2012 skal vi også arrangere Ganefart for fjerde gang. At Ganefart har blitt en suksess tidligere år har vært avhengig av medlemmenes innsats som har informert spisesteder om konkurransen og oppfordret dem til å melde seg på. Dette er avgjørende for at vi skal få til en konkurranse verdig alle de gode spisestedene rundt i landet. Kjenner du til et bra spisested? Oppfordre dem til å melde seg på i konkurransen! Og husk å informere om Ganefart hvis du stopper langs veien for å spise på et sted du synes er bra.


Nytt fra administrasjonen

Valgkomiteen søker gode kandidater Frem til Norges Bygdekvinnelags årsmøte i juni arbeider valgkomiteen for å finne gode kandidater til styret og andre tillitsverv. Kjenner du noen du mener burde ha et verv i Norges Bygdekvinnelag? Kontakt valgkomiteen!

For å tipse valgkomiteen, ta kontakt med leder Brita Kjelstrup Køhl: Telefon 95 06 86 38 eller e-post: famkohl@online.no

- Vi håper på stort engasjement og forslag på mange gode kandidater, slik at vi kan presentere en god innstilling til årsmøtet, sier leder i valgkomiteen, Brita Kjelstrup Køhl. Norges Bygdekvinnelag ønsker å ha representanter fra alle deler av landet i styret, og trenger gode kandidater. Alle medlemmer kan nominere kandidater til valgkomiteen. Valgkomiteen kommer til å ta kontakt med alle nominerte kandidater i løpet av våren. Det nye styret vil tiltre etter valget på årsmøtet i juni 2012.

Cesilie Aurbakken – ny generalsekretær C

esilie Aurbakken blir ny generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag med oppstart den 1. april. Aurbakken (49) er utdannet cand.scient fra Universitet i Oslo med fagene ressursgeografi og sosialøkonomi. Hun har organisasjons- og ledererfaring som fagsjef i Norges Bondelag gjennom flere år og har vært næringspolitisk rådgiver i NORSKOG. – Som ny generalsekretær gleder jeg meg til å jobbe for 14 000 aktive medlemmer med stort engasjement for norsk matkultur, lokalt entreprenørskap og levende bygder, sa Aurbakken da hun ble ansatt. Styret og ansatte gleder seg til Aurbakken starter i jobben, og tror hun vil være et positivt tilskudd til organisasjonen.

Årsmøtet Årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag arrangeres i Sarpsborg i Østfold 7.-9. juni 2012. Alle medlemmer kan delta, men bare delegater har stemmerett. Mer informasjon om påmelding kommer etter hvert. Følg også med på bygdekvinnelaget.no for informasjon.

Tidsplan frem mot årsmøtet:

– Vi har store ambisjoner for Norges Bygdekvinnelag. Med Cesilie Aurbakken på laget ser jeg fram til å jobbe videre med samfunnsspørsmål, fellesskap og synliggjøring, både innad i organisasjonen og for å oppnå økt innflytelse utad, sier styreleder Kathrine Kleveland.

Bli tilhenger av Norges Bygdekvinnelag på Facebook!

• Fristen for å sende vedtektsendringer gikk ut 16. februar. • Utsending til lokallag og fylkeslag med første melding om årsmøtet og dokumenter som skal på høring. Forslag til nytt grunndokument, politisk plattform, går på høring til alle lokallag og det oppfordres til å diskutere denne og komme med innspill. • Saker til årsmøtet (ikke vedtekts endringer) må være styret i hende innen 12. april. • Innkalling til årsmøtet med praktisk informasjon og sakliste sendes ut i mai.

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 9


nærings- og samfunnsliv

Tekst: Siri Bruem

Går du med en

forretningsidé i magen? Har du noen gang drømt om å starte noe for deg selv? Går du med en forretningsidé i magen, en ide som nesten bare du vet om? I dag er det mye hjelp å hente for alle som vil starte egen virksomhet eller utvikle et konsept som allerede finnes. Bygdekvinner gir gode råd.

D

et er et ønske fra samfunnet at flere skal være med på å utvikle næringslivet. Bygder trenger flere arbeidsplasser, og det trengs flere bidrag til å øke attraktiviteten i lokalmiljøer rundt omkring. Dette er uttrykt tydelig fra myndighetenes side i den nye stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikk som ble lagt fram høsten 2011.

Handlingsplan for mer entreprenørskap For noen år siden gikk åtte departement sammen og lagde ”Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner”. Målet er at flere kvinner skal bli entreprenører ut fra et likestilingsperspektiv og handlingsplanen beskriver flere tiltak for å fremme entre-

SIDE 10 I BYGDEKVINNER 01/2012

prenørskap. Tiltakene er bl.a. svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende, prioritering av kvinner i virkemiddelbruken, mer forskning og satsing på kvinner innenfor inkubator- og mentorprogrammene.

kan det være å ta utgangspunkt i en analyse av eget lokalmiljø og finne ut hva som mangler der. Og for noen kan det handle om å bruke kunnskap og erfaring til å utvikle noe helt nytt.

Kvinner + verdiskaping = sant

Den viktigste forutsetningen for å etablere egen virksomhet er at man har lyst! Lyst til å undersøke, lyst til å prøve og lyst til arbeide med seg selv. Og du vet vel hva som først må til for å realisere drømmer? At man våkner opp og begynner å gjøre noe med det!

Å få flere kvinner til å være med å skape ny næringsvirksomhet er viktig sett fra myndighetenes side. At flere kvinner skaper egne virksomheter fører til et mer mangfoldig næringsliv, mer verdiskaping, mer likestilling og grunnlag for bosetting. Men også fra kvinners side er det mye å hente. Egen virksomhet kan bety større selvstendighet og innflytelse, større fleksibilitet og det kan bety flere interessante og morsomme arbeidsplasser. En del typiske karaktertrekk for kvinner kan vise seg å være svært nyttige i dette utviklingsarbeidet, som for eksempel nysgjerrighet, tålmodighet (og kanskje utålmodighet?), kvinners tilpasningsdyktighet og behovsorientering.

Fra drøm til virkelighet For noen kan det være å ta i bruk ubrukte ressurser på egen gård. For eksempel å ta i bruk en gammel seter og utvikle et opplevelsestilbud. Eller å bruke gården i lærings- og omsorgssammenheng og utikle Inn på tunet-tilbud. For andre kan det være å utvikle en hobby til noe mer. Ikke alle trenger å lage heltidsarbeidsplasser, kvinner har lang erfaring i å drive med mange-sysleri. For andre igjen

Forretningsidé Prøv å konkretisere ideen din. Hva er produktet, hva vil du tilby? Hvilke behov vil du dekke med å etablere denne virksomheten? Hva vil du oppnå? Hva er dine fordeler, er det egen kunnskap og ferdigheter, er det bygninger eller naturgitte forhold? Forretningsideen er viktig og må beskrives konkret. Den må være enkel og lett å kommunisere til omverdenen. Forretningsideen er selve grunnlaget for all planlegging og utvikling. Den forteller omverdenen hva som er ideen, hva virksomheten gjør og hvordan det skal gjøres.

Kommunen – førstelinje for småskala næringsutvikling Den første kontakten retter du til egen kommune. Her finner du noen som arbeider med næringsutvikling og entreprenørskap som kan bli din første samtalepartner for prosjektet ditt. Kommunene er ulike når det gjelder organisering av veiledning til


næringsliv og etablerere, men de har oversikt over de ulike miljøene som kan hjelpe deg, og de vet hvilke tilbud som finnes innenfor veiledning, opplæring, råd og støtte. En eller annen form for veiledningstime kan alle kommuner tilby, og dette er en god start. Kommunen, eller andre miljø som kommunen kjøper slike tjenester fra, har taushetsplikt i forhold til slike samtaler og første time er som regel gratis. I en slik samtale kan du få oversikt over de aktuelle tilbudene i din region, finansieringsmuligheter og generell informasjon om etablering av ny virksomhet. Tenk gjerne gjennom hva du vil vite mer om på forhånd! Det er alltid lettere å få veiledning når en har tenkt gjennom hva en trenger.

Etablereropplæring Å bli med på etableropplæring er et godt sted å begynne. I alle fylker finnes det en eller annen form for etablereropplæring. Ofte er den lagt opp med samlinger med undervisning, og med tid mellom samlingene for å arbeide med eget prosjekt. I løpet av en kursperiode får du et godt grunnlag for å vurdere potensialet for din forretningsidé, du blir klar over hva det må arbeides mer med og får konkret og målrettet veiledning for å kunne realisere din ide.

“Den viktigste forutsetningen for å etablere egen virksomhet er at man har lyst! Lyst til å undersøke, lyst til å prøve og lyst til å arbeide med seg selv.“ 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 11


nærings- og samfunnsliv

Tekst: Siri Bruem

hus og bygninger. Om du kan få tilskudd eller ikke til ditt prosjekt avhenger av en rekke faktorer. Det er for eksempel ikke mulig å få tilskudd til prosjekter som kan føre til konkurransevridning, altså at din etablering vil føre til at en eksisterende bedrift innenfor samme bransje får det vanskeligere etterpå. Videre er mulighetene for at etableringen på sikt blir lønnsom et viktig kriterium. Jo bedre forarbeid og jo bedre planer og dokumentasjon på at dette er en god forretningsidé, dest lettere er det å få støtte.

Det mye hjelp å hente for alle som vil starte egen virksomhet eller utvikle et konsept som allerede finnes. På etablereropplæringen lærer du å lage en forretningsplan som er en systematisk gjennomgang av forretningsideen og et viktig styringsdokument.

• den forbereder deg som etablerer til opp start av egen virksomhet, og styrker deg

• den forklarer hva og hvordan du skal

Med å delta i etablereropplæring møter du andre i samme situasjon som deg selv. For selv om ideene er ulike er det mye som er felles i en fase hvor man skal vurder mulighetene for sin egen forretningsidé. Etablereropplæringen er nettverksbyggende for videre utvikling.

gjøre det

Finansieringsmuligheter

• den viser deg og andre hvorfor du gjør det • den beskriver målene for deg og

I et etableringsløp finnes det hele veien muligheter for tilskudd og økonomisk støtte. De fleste kommuner har en eller annen form for næringsfond, som kan gi støtte til forarbeid, enkle markedsundersøkelser m.v. Videre er det Innovasjon Norge som ivaretar de fleste virkemidlene som er aktuelle i en utvikling og etablering av ny næringsvirksomhet. Etablerertilskudd i ulike former er til stor hjelp. Det er mulig å få tilskudd til undersøkelser, studiereiser, prøvedrift, kompetanseoppbygging og lignende.

virksomheten din

• den gir et bilde av virksomhetens planer og muligheter

• den gir deg et beslutningsgrunnlag for satsning Et grundig arbeid med forretningsplanen vil øke sannsynligheten for at ditt prosjekt ender godt. Å lage en forretningsplan kan sammenlignes med en bevisstgjøringsprosess, der du får styrket både faglige og personlige forutsetninger for å realisere din forretningsidé. SIDE 12 I BYGDEKVINNER 01/2012

Det er også ordninger for støtte til investeringer i forbindelse med tilrettelegging av

Ingen får 100 % støtte. Å motta økonomisk støtte betyr at det stilles krav til deg og at du også må satse noe selv, enten penger eller egeninnsats. Grunnarbeidet er av avgjørende betydning. Ikke planlegg din etablering ut fra en tilskuddsordning. Bruk kreftene på å lage en god plan! Det finnes en rekke økonomiske ordninger, og det finnes alltid penger til gode prosjekter!

Fra plan til gjennomføring Det er viktig å sette av den tiden som kreves til prosessen rundt konkretisering av idé og planlegging av det videre arbeidet. Underveis vil det dukke opp mange spørsmål, og svarene du finner vil mange ganger utløse nye spørsmål og nye avveininger. Og det er i enden av denne prosessen du får et godt nok grunnlag for å bestemme deg for om du går for realisering eller ikke. Når du har kommet så langt at du bestemt deg for å satse, og kanskje har fått økonomisk støtte til det, er det fremdeles mye hjelp å hente. Inkubatorer, mentorordninger, oppfølgingstilskudd er ordninger som tilbys i ulike former til de som starter opp egen virksomhet. Og deltakelse i ulike nettverk vil alltid være nyttig for videre utvikling. Vi vet alle at med god planlegging er mye av arbeidet gjort. Nyt planleggingstiden, lek deg med tallene, søk råd og involver flere i tenkningen din. Alle har noe å bidra med slike prosesser.

Lykke til!


Ganefart i 2011 ble vunnet av Bodil Fjellestad Eikrem, kjøkkensjef og kokk ved Gloppen hotell.

Ny Ganefart-konkurranse Kåringen av beste spisested langs vei og vann i regi av Bygdekvinnelaget har ført til mer bevissthet og kvalitet om mat langs veien. Mye medieoppmerksomhet og skryt tidligere år gir en god følelse når Bygdekvinnelaget nå går i gang med Ganefart for fjerde gang. Denne gangen med en ny vri som skal gjøre det mer spennende for spisesteder å delta og bli mer tilgjengelig for publikum. Velkommen til matdugnad langs veien!

”Ganefartens mor” i Bygdekvinnelaget, Ellen Klynderud. Kriteriene som spisestedene skal bedømmes etter er nemlig enkle: Bevissthet omkring bruk av norske eller regionale råvarer, historiefortelling rundt retten eller råvaren, smak, hygiene på stedet, framtidsplaner samt estetikk knyttet til spisestedet. Alle spisesteder kan delta. Oppfordre lokale spisesteder i nærheten av deg til å melde seg på!

Lokal identitet

Mer utbytte for spisestedene

Retter med lokalt særpreg er spennende for reisende, enten de kommer fra andre siden av fjorden eller fra andre siden av kloden. Målet med Ganefart er at turister skal smake lokalt særpreg på reise i Norge, og at spisesteder skal bli mer bevisste på kvalitet og lokale råvarer når de serverer mat.

I 2012 blir det enklere for spisestedene å melde seg på enn tidligere, og alle påmeldte i konkurransen skal få tilbakemelding. I tillegg skal alle spisestedene presenteres på en brukervennlig nettside og mobilside. Denne skal blant annet utstyres med kart for at publikum enkelt skal kunne finne frem til spisestedene – også mens de er på veien.

Alle spisesteder kan delta Spisesteder i Ganefart skal ikke nødvendigvis ha hvite duker og kelnere med snipp og vinkart. – Det skal gå an å møte opp i gummistøvler og fortsatt få ordentlig mat, sier

Avhengig av frivillige For at alle spisestedene skal få besøk og tilbakemelding trenger vi matinteresserte som kan teste spisestedene. Fylkeslagene får

i oppgave å utnevne medlemmer til faggruppene. Oppdraget er enkelt: To personer reiser til hver restaurant og spiser et måltid. Med seg har de et evalueringsskjema som de fyller ut og skriver kommenterer i, dette er grunnlag for juryens bedømmelse. Testerne fyller også ut et skjema med tilbakemeldinger til spisestedet som sendes etter testingen. Vil du bidra som tester? Kontakt fylkeslaget ditt for mer informasjon.

Bygdekvinnelaget får støtte fra Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet til å gjennomføre Ganefart. Det skal kåres åtte regionvinnere, som vinner deltagelse på Matstreif i Oslo, samt en nasjonal vinner som får en pengepremie. I tillegg skal “Folkets favoritt” kåres av publikum gjennom stemmer på nett og SMS. Mer informasjon finner du snart på www.ganefart.no.

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 13


Bygdekvinnelaget åpner bygda

l

Tekst: Ingrid Grene Henriksen

Tekst: Ingrid Grene Henriksen

Prosjekteventyr Det var ein gong eit prosjekt som ville vinne heile kongeriket - og det er prosjektet i ferd med å gjere! Med så mykje som skjer rundt om i landet vert det neppe noko snipp, snapp, snute på dette prosjekteventyret med det fyrste!

B

ygdekvinnelaget opnar bygda er no inne det andre året av prosjektperioden. Med utgangspunkt i målet med prosjektet – Bidra til å skape ei rausare, opnare og meir inklu-

derande bygd i møte med tilflyttarar frå inn- og utland – har fylkes- og lokallag laga i stand kreative arrangement som inkluderar både ”gamle” og nye i bygda slik at dei vert kjent

med kvarandre. Frå sentralt hald er vi rundt i landet for å inspirere og bli inspirert ved å høyre om og sjå alt som skjer. I Bygdekvinner kan du få tips om det som skjer.

Fra v. : Rahwa, Kaltan og Margunn nyter grøten og den gode samtalen

Internasjonal matfest - Matfesten engasjerte mange og har ein samlande effekt i bygda, seier Hilde V. Svartemyr og Kari Anne Brekke i Fuglsetfjorden Bygdekvinnelag i Sogn og Fjordane som arrangerte internasjonal matfest saman med Bjordal Bygdeservice og innbyggarar frå mange land. Rundt 150 personar i alderen tre månader til vel 80 år møttest, og dei fleste fekk ei ny smaksoppleving. Borda var dekt med rettar frå Polen, Russland, Kviterussland, Litauen, Tyskland, Island og Noreg. Barnehagen hadde laga små flagg til borda, og 5.-7 klasse ved Bjordal skule laga informasjonsplakatar om dei ulike landa. Festen vart støtta av og Osland Havbruk og Høyanger Næringsutvikling og var oppfylging av at fire medlemmar i laget fekk støtte frå sistnemnde for å dra på Bygdekvinnelagets seminar i Kristiansand hausten 2011.

SIDE 14 I BYGDEKVINNER 01/2012

Adventsmøte og internasjonal dag Latteren og samtalane satt laust og stemninga var god da Hillestad Bygdekvinnelag i Vestfold inviterte innvandrarkvinner frå norskopplæringa til det tradisjonelle adventsmøtet med graut og kjente sangar. Eit mål var at alle skal bli betre kjent med kvarandre. I 2012 skal det vere internasjonal dag som ein del av prosjektet Bygdekvinnelaget opnar bygda.

“Matfesten engasjerte mange og har ein samlande effekt i bygda”


Å ta steget ut - Herleg å sjå to unge damer frå Brasil som møttest for første gong. Dei smila dei sendte kvarandre varma oss alle. Ein mann frå Polen sa: ”Eg kjem igjen”. Det er det me håpar at fleire vil gjera, seier Olaug Nevland. Bjerkreim Bygdekvinnelag i Rogaland inviterte alle som hadde flytta til bygda dei siste tre åra til å ”ta steget ut” og dele samvær og suppe. Bygdekvinnelaget sitt vaffelkort vart bruka som invitasjon til ”Med hjarte på rette staden”. På programmet stod m.a. humørbonden Geir Styve og Bygdekvinnelagets leiar Kathrine Kleveland, og det var musikalske innslag. Bjerkreim kommune og Spare-bank1 SR-bank gav økonomisk støtte.

Margareth Gjerdrem (i midten) er ny i bygda og sørga for at to frå Brasil møttest. Stor glede!

Kvinnehelse i globalt perspektiv – og eit smil - Når det gjeld global kvinnehelse er det dei same utfordringane alle stader, sa kommunelege I Jens A. Mørch, i foredrag om ”Kvinnehelse i globalt perspektiv”. Bygdekvinnelaget i Vestre Toten og Eina, Raufoss Rotary, Raufoss Kvinne- og Familielag, Vestre Toten kommune og Frivillig Sentralen arrangerte fellesmøte med fokus på kvinnehelse i globalt perspektiv og erfaringsutveksling om å vere innvandrar og tilflyttar. Eit av medlemmane som kom frå Danmark for 30 år sidan, fortalde om sitt møte med Noreg og folket og kor viktig det er å bli integrert. Det gjorde inntrykk på tilhøyrarane da ei iransk kvinne fortalde at det ho ønska seg mest av alt da ho kom til Noreg var at nokon helsa på ho, ga ho eit smil – litt vennlegheit.

Til inspirasjon Idébanken Som i ein annan bank kan du i Idébanken www.bygdekvinnelaget.no/idebank både setje

inn og ta ut. ”Ta ut” ved å lese om kva som skjer og hente inspirasjon til tiltak i laget og bygda. ”Sett inn” ved å kontakte ”banksjefen” på ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no eller tlf. 22 05 48 15 eller du kan sette/skrive inn sjølv om du vil.

Rundt om i landet Ta ein kikk på lokal- og fylkessidene under www.bygdekvinnelaget.no. Da ser du kva som

Lærarar for ein dag - Nå har vi 23 nye kvinner og menn vi kan si ”hei” til når vi treffes på butikken. Koselig for både dem og oss, seier ”hovudlærar” Tonje Aas Østre Toten Bygdekvinnelag i Oppland. Lærarane på Vaksenopplæringa skulle på kurs, og dagen vart ei positiv og lærerik oppleving for ”læraren” og dei andre medlemmane som stilte opp. Det vart m.a. fortalt om bygdekvinnelaget som ein møteplass for kvinner

frå andre kulturar, kvinnefellesskap og om bygda. Elevane var med på bedriftsbesøk, det var formiddagsmat på eit stabbur der husfruen Marit Aarstad var kledd i tidsriktig antrekk mens ho serverte heimelaga potetsuppe med rundstykke laga av totenske råvarer. Kaffi og litt skravling mellom totningar og innvandrarar vart det også tid til.

skjer og kan få idéar til arbeid i ditt lag.

Ei enda betre bygd Alle lokallaga fekk hausen 2011 tilsendt opplegg til studiering med forslag til korleis ein kan invitere andre lag i bygda og saman arrangere noko der alle – unge og mindre unge, nye og ”gamle” i bygda - vil kjenne seg velkomne og trivast. Finn på kreative og samlande opplegg ved t.d. å setje fokus på kulturmøte, mangfaldet i bygda eller ved å invitere til ”nabodag” 29.mai med vaflar og samvær - www.bomiljonett.no/ Aktuelt/Nabodagen.

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 15


Fylkeslaget i fokus l

Tekst: Liv Ragni Skinnes Kjos (Fylkesleder i Østfold)

fold! Hjertelig velkommen til Øst

Velkommen til

D

Østfold

et er en glede å ønske bygdekvinner fra hele Norge velkommen til årsmøte i Østfold, et lite fylke der reisetiden sjelden er mer enn 1 time. Vi har ei lang, spennende kystlinje med det frodige raet innenfor, store skoger, gode jordbruksarealer og rolige innsjøer preger de indre bygder. Vi har Glommas fossekraft og Haldenkanalens fine sluser. Med sine gode kommunikasjonsmuligheter er Østfold ”en port til Europa”. Vi har noen av landets eldste boplasser, helleristninger, flotte herregårder og festningsverk. Snart er vi 275 000 innbyggere i de 18 kommunene. Kysten har fire byer (Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Halden) og innlandet to (Askim og Mysen). Årsmøtet blir på Quality Hotel & Resort, som ligger ved E6 i Sarpsborg. Østfold Bygdekvinnelag ble startet i 1937 og er altså 75 år. Vi har landets eldste lokallag i fortsatt drift, Skjeberg BK (stiftet 1921). Nå er vi 1290 medlemmer fordelt på 33 lokallag. Aktiviteten i lagene er imponerende;

SIDE 16 I BYGDEKVINNER 01/2012

månedlige møter med mange gode tema, spreke damer som stiller opp på bygdedager, lager mat med skoleelever og tar ansvar for mange gode tiltak rundt i kommunene. På fylkesplan er de på plass med tradisjonsmat på Smaalensmarken på Borgarsyssel Museum, i Hamnehagan på Momarkedet og på Bondens Marked i Fredrikstad. 20 vevstuer er i virksomhet og flere lag driver strikke/håndarbeidskafé. Østfold Bygdekvinnelag har med sine tre bøker dokumentert fylkets matkultur og mattradisjoner: Oppskrifter og råd i krisetider (1989), Fra Oldemors Kjøkken (1998) og Drikke fra Østfold (2007). 2010 var siste året av et flerårig prosjekt med tradisjonsmat og kortreiste råvarer der vi fikk midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling. Østfoldbunaden, Løkendrakten, har vært i produksjon siden 1949. I fjor vedtok årsmøtet Smaalenenes Mannsbunad, som vi håper er i salg i løpet av inneværende år.

Liv Ragni Skinnes Kjos Medlem i Spydeberg Bygdekvinnelag fra 1976, 12 år i styret Fylkesstyret fra 2008, leder fra 2010. Kommunepolitikk 2 perioder Fylkesstyret SP 4 år 4H: klubbrådgiver i alt 15 år Leder fylkesstyret 2001-2005


Liv i laga

Prisdryss i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag har nylig mottatt to priser for sitt arbeid med tradisjonsmat: Kokarkjerringprisen for sine kokeferdighter og Go Hjerta prisen for markedsføringen av den.

KOKARKJERRINGPRISEN Prisen er opprettet i forbindelse med Kokarkjerringdagen som blir arangert en gang i året på Lian restaurant i Trondheim. I forkant må det sendes inn forslag på damer som har gjort en god jobb for kortreist mat og mat laget fra grunnen av. Kokarkjerringene må være rause og gavmilde, både når det gjelder og gi bort mat og lære bort å lage mat. I år var det fem damer fra Sør- og NordTrøndelag som ble kokarkjerringer, en av dem Eldbjørg Grendal er medlem i Skjelstadmark bygdekvinnelag i Nord Trøndelag.

"GO HJERTA" PRISEN Prisen går til en enkelt person eller organisasjon som har utmerket seg på markedsføring av tradisjonkost, og mat laget fra bunnen. Til denne prisen må det også komme tips til en jury som tilslutt bestemmer hvem som er verdig prisen. Denne gangen var det Nord Trøndelag Bygdekvinnelag som gikk av med seieren. Begrunnelsen var at fylkes-

laget er flink til å vise utad det arbeidet som gjøres med mat. Agrisjå (fagmesse for landbruket) ble spesielt nevnt. Og at fylkeslaget serverte kake til alle leirdeltakere på årets 4H fylkesleir, som også var 75-års jubileet til 4H Norge. Under Agrisjå ble det laget mat fra bunnen av til 30 000 besøkende. Og da er det snakk om mengder. 800 kg saltkjøtt,1,3 tonn kålrot, 1 tonn potet ogt 1000 winerbrød - alt heimlaga - bare for å nevne noe. Ellers er damene kjempeflinke til å ta vare på tradisjoner og å føre det videre. - Men det hyggeligste med hele greia var at det var Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag som hadde foreslått oss og at vi gikk gjennom nåløyet, forteller fylkesleder Sigrid Klefsås. Prisen ble overrakt av Sparebanken1 under kokarkjerringdagen og av Wenche Andersen

(TV2 Kokken) og Inge Johnsen som er kokk eier og driver av Lian Restaurant. Prisen er på 10 000 kr pluss kunst. Priskonseptet i Go Hjertaprisen går ut på at pengebeløpet skal gis til noen som markedsfører og skaper arbeidsplasser som igjen gir læring om mat. - Vi valgte å gi prisen til Malfrid og Knut Røkke i Skatval. De har anlagt et 20-talls kolonihager på gården sin,der folk som ønsker en hageflekk for å dyrke sine egne grønnsaker og bær og frukt får anledning til det. Dette syns vi var på sin plass da vi nå går inn i rotvekstens år, Bygdekvinnelagets kampanje i 2012-13. Vi følger opp prosjektet og går inn med råd når det gjelder og bruke og ta vare på det som blir dyrket, sier Sigrid Klefsås. Sigrun Farstad Gregori (Kilde: Sigrid Klefsås) 

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 17


Liv i laga

Populære blant barna var også skogstrolla Rønnaug og Pitter. Ekstra stas for ungane var det då Rønnaug og Pitter tulla med barna og det var litt knall og fall.

Eventyrskogen Fredag den 7. oktober var det igjen tid for eventyr i Vikhålå. Hundrevis av barn og vaksne hadde møtt opp denne kvelden. Etter ein del dugnadsarbeid i forkant av denne kvelden var det nok mange som såg fram til å kome i gang. Sjølv om det var litt vind, var veret heldigvis på vår side. Alt låg til rette for ein eventyrleg kveld i hålå. Køane dette året var litt kortare enn tilfellet var for to år sidan, og det var nok mange som syntest at det var godt. 4H hadde ansiktsmaling for barna, og me kunne sjå at mange barn hadde fått litt maling i ansiktet.

Det var mange flotte og kreative utkledningar blant figurane. Nokre eventyr var skumlare enn andre, og det var nok nokre av dei minste som blei litt overraska og ”skremt” over dei forskjellige eventyrfigurane.

Før klokka var seks var den første gruppa allereie i gang med eventyrrunden. Barna var spente og nysgjerrige på kva som venta dei ute i skogen.

Då gruppene hadde gått gjennom eventyrløypa var det sal av pølser, lappar og kaffi. Alle barna fekk gratis sjokolademjølk som me hadde fått sponsa av Tine. Tusen takk!

Blant eventyra me kunne finna i skogen var; Snehvit og de syv dvergene, Bukkene Bruse, Rødhette og Ulven, Hakkebakkeskogen, Den syvende far i huset, Kaptein Sabeltann og Gullhår og de tre bjørnene. Luskande i skogen var også heksa som delte ut grøn graut, og to av dei gode hjelparane til Askeladden.

Det såg ut som om både store og små koste seg, og alle saman var nok i litt eventyrland. Før var det tradisjon at foreldra fortalte barna eventyr om kveldane. No i dag er dette blitt mindre vanleg, og derfor var det nok ein del vaksne som fekk mimra litt ifrå gode, gamle norske eventyr.

SIDE 18 I BYGDEKVINNER 01/2012

Me i styret er veldig fornøydde med oppmøtet. Har i ettertid kome fram til at det kom cirka 600-700 folk. Rekneskapet er ikkje heilt klart endå, men det vil koma inn eit innlegg i Orrebuen seinare der det vil stå kor stort overskotet var. Overskotet vil, som kjent, gå til barneavdelingen på SUS. Me vil takka alle som deltok på dette arrangementet. Spesielt takk til alle som var utkledde som eventyrfigurar, damene som steikte lappar og kokte kakao, mennene som hadde ansvaret for grilling, parkeringsvaktene, Jan Inge Wiig som filma, Karianne Horpestad som tok bilete og alle frivillige som har deltatt for at dette skulle bli ein vellykka kveld. Vil også rette ein stor takk til Klepp Sparebank og Tine som sponsa oss. Utan dokke hadde det ikkje blitt noko eventyrskog. Tusen takk! Arrangementet var vellykka og skal definitivt gjentas. Det går allereie rykte om endå fleire og nye eventyr neste år. Me i styret har også sett på forbetringar som kan gjerast til neste gong det skal arrangerast. Blant desse er at me vil ha meir liv og røra inne i hålå. Snipp, snapp, snut så var denne eventyrskogen også ute! Astrid Salte Wiig


Liv i laga

Førjulskos med Ropeidhalvøya bygdekvinnelag Søndag 4. desember inviterte bygdekvinnelaget til Nissemarsj på Kjølvikstølen. Om lag 30 små og store halvøynissar deltok. Det vart delt ut medaljar og varm havresuppe til dei som ville ha. Onsdag 7. desember sto felles julekakebaking på programmet. 15 bakeklare damer møtte og det vart laga fem sorter julekaker på nokre kveldstimar. Sjølvsagt var det innlagt gløggpause med prøvesmaking. Laurdag 10. desember arrangerte Marvik Musikkorps og bygdekvinnelaget Luciafest på grendahuset. Ein fullsett sal fekk med seg både Lucia opptog, korpskonsert, lapskaus, kaker og utlodding. Bygdekvinnelaget har dei siste åra nytta denne festen til å dele ut ei lita velkomsthelsing til halvøybuar født det året. For 3. året vart det også delt ut ei julekorg til årets halvøybu. Korga gjekk denne gongen til Elisabeth Bjørkhaug, som er relativ fersk halvøybu, men som gløder av energi, idear og pågangsmot. Året vart avslutta med felles nyttårsbading ved småbåtanlegget på Kloppå på årets siste dag. Mette Vatland

Fremst f.v.: Grete Dundrud, Halldis Martinsen, Marte Dundrud. Bak: Marianne Borkhus Husum, kurslærarane Tordis Eide og Jorunn Brendryen. (Foto: Åse Kristoffersen, kursdeltakar)

Kurs i skrivabrødsteiking Øvre Folldal Bygdekvinnelag har arrangert kurs i skrivabrødsteiking. Dette er tradisjonell bakst i Folldal som vart bruka som høgtidsmat, ved gjestbod, gravferder, barnedåpar o.a. Det er mykje arbeid med å laga denne baksten. Det er tre vendingar før brødet er ferdig. Fyrst steiker ein und’bekste, und’brød (rummebrød). Med ei tjukk røre skriv ein på fine mønster med ein neverkam (plastikkam no) på den eine sida. Desse mønstra er tradisjonelle, lært av mor, bestemor. Somme av dei har namn som pappaskalle, bestemorrosa, lasserosa, rosa hass Hans. Leivane blir så tørka i steikeomnen ved svak varme. Så skriv ein på andre sida og tørkar. Det ferdige brødet bør etast med andakt når ein veit kor mykje arbeid det er med å få til det ferdig resultatet. Kirstine Prestmoen Tallerås

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 19


Liv i laga

Gründerkafé i Tana Tana Bygdekvinnelag arrangerte Gründerkafé 15. oktober i fjor, datoen var valgt fordi vi også på denne dagen ønsket å markere den internasjonal bygdekvinnedagen. Det ble en kjempeflott kafé der det ble servert kaffe og kaker, og mange gikk et skritt videre med sine drømmer med god hjelp fra Gaisa Næringshage, Tana Regnskapskontor og en representant fra Tana Kommune (og prosjekt Inn på tunet). Dette er noe vi i Tana Bygdekvinnelag kommer til å arrangere flere ganger og støtte lokale gründere. Laget har fått mange godord om initiativet. Hilde Sabbasen Helander

Rosa familiedag i Agdenes Vi ville gjøre noe som kunne gi inntekt til Brystkreftforeningens Rosa Sløyfe-aksjon. Mona foreslo en familiedag i Bjørdalen med matsalg og diverse aktiviteter. Anne foreslo at vi skulle få bygda med på å lage et rosa lappeteppe som skulle være hovedgevinst i et rosa lotteri. ”Jokeren” satte frem ei kurv med garn, heklenåler og strikkepinner i kaffekroken. Det ble fort haug avlapper i kurven. 14 bygdekvinner i alderen 12-70+ holdt på i over 4 timer med montering. Det ble et hull på midten, men Astrid og Marit tok teppet med heim og gjorde det ferdig. ”Rosadagen” den 2. oktober kom med nydelig vær. Aksjonsleder for Rosa Sløyfe i Midtnorge, Bjørg Anne Aanekre, kom på besøk fra Trondheim (10 mil hver vei) Hun fortalte hvor viktig det er med tidlig diagnose og hvordan pengene som kommer inn blir brukt.

Oddvar Indergård åpnet dagen ved å åpne mellom to BHer som sammen med med flere dannet ei snor. Aktiviteter: eventyrfortelling for barn i gapahuken hvor de fikk smake havregrøt, og ei løype hvor flere troll tittet frem. Natursti med flere oppgaver for alle. Maten som ble solgt var: kaffe, brus, pølser, havrevafler og polentapudding med rød saus. Rosa sløyfer var adgangstegn og over 100 personer deltok. (barn gratis). På loddsalg, rosa sløyfer og matsalg fikk vi inn netto kr. 21.410 som ble overført til Kreftforeningen. Alle var enige om at vi hadde hatt en fin dag. Helga Selven

Bok om jordeple og søteple Telemark Bygdekvinnelag har eit par år arbeidd med ei bok om jordeple og søteple. Nå er boka klar og har fått tittelen ”Jordeple og søteple – potet og eple”. Boka er på 135 sider og inneheld oppskrifter og tradisjonsstoff. Boka er rikt illustrert med bilde både i fargar og svart/kvitt. Boknemnda og lokale bygdekvinnelag har gjort ein stor jobb med å samle inn stoff til boka. Utsalspris er 200 kr, evt porto kjem i tillegg. Boka blir selt gjennom lokale bygdekvinnelag og bokhandlarar i Telemark. Bergit Li SIDE 20 I BYGDEKVINNER 01/2012


Liv i laga

Borge Bygdekvinnelag og musikalsk galskap gir samhold og ny økonomisk giv I 2006 oppdaget artisten og skuespilleren Erik-André Hvidsten at nesten ingen brukte det fine gamle Bøndernes hus i Borge lenger, og han bestemte seg for å holde en julekonsert der. Fem år etter måtte det tre fullsatte julekonsertshow til for å tilfredsstille etterspørselen fra det lokale publikummet og Bygdekvinnelaget har vel aldri stekt så mange sveler noen gang. Bygdekvinnelaget i Borge er sentrale i suksessprosjektet. I 2006 ble de nemlig spurt om de ville være med på “dugnaden” og blant annet lage og servere sveler og gløgg til publikum. De skulle også stelle istand med loddsalg der premiene var strikkede store ulltepper, sokker o.l som de hadde laget selv - og alle inntektene fra salgene skulle gå uavkortet til Bygdekvinnelaget. Artisten Erik-André hadde en flereårig tradisjon med å holde kirkekonserter til jul, men om han flyttet deler av disse konsertene til Bøndernes hus, ville han også få mulighet til å dra med seg mer av sin “barndoms jul” inn i repertoiret. Som sagt så gjort – og julekonsertshowene har nå fått en fin balanse mellom det høytidlige og vakre med sanger som O helga Natt, Halleluja, Stad i ljus - og det humoristiske.

25.000 kr i pengegave til huset fra artisten Det at nesten ingen brukte Bøndernes hus lengre betydde også reduserte inntekter og engasjement for huset. Derfor donerte artisten like så godt 25.000 kr i gave til huset etter sine tre konserter i år, en pengegave som de kan bruke til oppussing eller andre tiltak ved huset. Siden det ble avholdt 3 konserter fikk også Bygdekvinnelaget økte inntekter på sitt loddsalg og servering. - Dette suksessprosjektet er et bevis på at gammel revykunst og god underholdning fremdeles fungerer godt på bygda og med bygdekvinnenes innsats, engasjement og evne til å skape samhold - skaper det god publikumoppslutning også. Man skal jo strengt tatt ikke trenge å måtte dra til byene for å oppleve underholdning av høy kvalitet lengre. Vi kan jo komme til bygda og bygdekvinnelagene, sa Erik-André.

Liv i laga

Bidrag til Liv i laga blir mottatt med glede. Teksten må sendes elektronisk og bildene må være høyoppløste (1MB). Frist for innsending til neste nummer av Bygdekvinner er 16. januar. Send til sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no

Hilde Marthinsen

Mannekengoppvisning En meget vellykket aprilkveld hvor medlemmene i Hof Østre Bygdekvinnelag sto for alt fra servering, gammelt tøy, mannekenger og konferansier. Nytt tøy var utlånt fra Centrum Tekstil på Flisa og alt det fine gamle fra ca 1920 og frem til 2. verdenskrig stilte medlemmene selv med. Alle var skjønt enige om at kvinnene før var minst like elegante som nåtidens. En veldig morsom kveld både for medlemmene og tilskuerne!

Laila Wang Bjerke

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 21


Matkultur

l

Foto: Morten Brun

Oppskriftene er fra boken Tradisjonsmat fra Hedmarken, i Henriette Schønberg Erkens fotspor. Tun forlag.

Laksemousse 8 porsjoner

kjør til alt er godt blandet. Rør

25 g lys asbik

inn frisk dill og røkt laks. Tilsett

2 1/2 dl vann

aspiken. Visp kremfløten og vend

600 g kokt renset laks eller ørret

den forsiktig i fiskeblandina. Skyll

1 dl lettrømme

ei form i kaldt vann og fyll

2 ss sitronsaft

blandinga i den. Bruk en kakeform

4 ss majones

eller en mønstret form. La forma

2 dl kremfløte

stå kjølig i minst 3 timer. Hvelv

50 g røkt laks i små terninger

moussen på et fat og pynt med

1/2 dl finhakket dill

røkelaks, dillkroner og sitron.

Pynt: Skiver av røkelaks,

Moussen kan lages i porsjons-

dillkroner og sitronbåter

former og serveres som forrett. I stedet for røkelaks kan du tilsette

Løs opp aspiken i kokende vann og

moussen reker, lakserogn eller

avkjøl den. Ha fisk, rømme, sitron-

kreps. Moussen kan også lages

saft og majones i hrutigmisker, og

av torsk.

Fylt svinekam 4 porsjoner

et fuktet treskaft. Fyll filten

i rødvin. Skjær kjøttet i jevne

1 kg svinekam

vekselvis med steinfrie, myke

ikke for tykke skiver. Legg

100 g steinfrie svisker

svisker og tynne epleskiver,

dem pent på et varmt fat

100 g epler

og surr filten med tråd.

slik at fyllet vises. Serveres

1 ts salt

Krydre kjøttet med salt og

med steinfrie svisker, kokte

1/2 ts hvit pepper

pepper. Brun filten pent helt

eplebåter og uthulte tomater

30 g smør eller margarin

rundt i ei jerngryte og spe

fylt med små grønne erter

5 dl kokende kraft

med litt kokende kraft. Sett

eller med surkål laget av

Brunsaus

i steketermometer. La den

rødkål. Franske poteter eller

Rødvin

surre ca 1 time under lokk.

brunede potetkuler er

Sennep

Ønsket kjernetemperatur:

også tilbehør i gamle

72 ºC.

oppskrifter.

tørk den godt. Kok kraft på

Lag brun saus, la den små-

Fylt svinekam kan også

bena. Lag et hull tvers gjen-

koke i ca 5 minutter. Smak

stekes i ovn med lav

nom kjøttet på langs med

den til med litt sennep utrørt

temperatur, 175 ºC.

Skjær fileten fra benet og

SIDE 22 I BYGDEKVINNER 01/2012


Matkultur

Almas kringle 1 stor eller 2 små kringler 3 dl kald melk 1 egg 1 1/2 pk gjær 5 ss sukker 500-600 g hvetemel 250 g smør eller margarin til utkjevling Fyll 200 g malte mandler 200 g melis 2 eggehviter Rosiner I ovn: 210 ºC i 20-25 minutter Kaldhevet gjærdeig. Bland det tørre, rør ut gjæren i kald melk, halvpisk egget og bladn. Elt deigen lett sammen. Ta av litt av melet til utbaking. Deigen skal være ganske løs. Del smøret i to deler. Kjevl ut deigen til en firkantet leiv ca. 1/2 cm tykk. Bruk ostehøvel og høvle tynne skiver av smøret, og legg skivene på 2/3 av deigen. Brett deigen i tre på langs ved å brette først inn den delen som er uten smør. Brett så på tvers slik at det blir en firkant. Sett deigen kjølig i 15 minutter. Kjevl ut deigen igjen, fordel smøret og brett deigen som ovenfor. La deigen stå kjølig i ca 15 minutter før utforming. Imens kan du forbedrede fyllet. Mal mandlene, bland i melis og tilsett halvpisket eggehvite. Kjevl ut deigen ca 1 m lang og 25 cm bred. Legg fyllet langs midten av leiven, strø på rosiner og rull den ganske fast sammen. Legg rullen med skjøten ned på stekebrettet, form den som kringle og legg endene i kryss. Dekk til kringla og etterhev den på et lunt sted i 1-2 timer. Pensle kringla med sammenpisket egg, strø på hakkede malder og stek den. Kringla kan også formes, tildekkes og settes kjølig natta over

Karamellkurver 300 g mykt smør

mye ut. Stekes til gyllent brune, følg

1 ss glukose

med. Avkjøl dem til de så vidt begynner

300 g sukker

å stivne, før de raskt tas av brettet

160 g hvetemel

og formes over en kopp, et glass eller lignende. Avkjøl på rist. Server kakene fylt

I ovn: 200 ºC ca 7 minutter

med is eller krem med frukt eller bær.

Bland smør, glukose og sukker i en mikser.

Oppbevares i fukttett boks.

Rør melet forsiktig i. Del deigen i 30 g

Hvis kaken skal oppbevares over lengre

store biter (1 strøken spiseskje). Trykk

tid, kan den rulles i matpapir og legges

bitene falte og sett dem på stekeplate

i fryseren. Kakene blir lett myke i fuktig

med god avstand mellom, for de flyter

vær, de ”slår” seg.

før den stekes.

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 23


Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

mat- og landbruksmeldinga vil opprettholde en restriktiv holdning til GMO. Kleveland sa videre at vi frykter at utenriksdepartementets arbeid for økt frihandel i verden blokkerer for et avslag av disse GMOene. Selger vi genteknologiloven så billig at den ofres for to maistyper som tåler sprøytemidler? Nettverkets argumenter er at Genmodifisering er risikabelt, usikkert og unødvendig. De er bekymret og skeptisk både når det gjelder virkninger på helse og miljø.

Opprop og demonstrasjon mot genmodifisert mat Nettverk for GMO-fri mat og fôr hvor Kathrine Kleveland, styreleder i Norges Bygdekvinnelag er koordinator, har aktive måneder bak seg. Rett før jul overleverte de et opprop om GMO-fri mat til landbruksog matministeren Lars Peder Brekk. I januar mobiliserte de 70 demonstranter til punktmarkering på 7.juniplassen utenfor Utenriksdepartementet, hvor statssekretær, Erik Lahnstein, fikk overlevert en t-skjorte med teksten ”Jeg elsker genteknologiloven.” Kathrine Kleveland sa i sin appell: – Det er uforståelig for oss at regjeringen ikke sier et klart nei til de to genmodifiserte maistypene som har ligget til vurdering i

regjeringa i over 3,5 år. Det er ingen politiske, juridiske eller faglige grunner til å si ja. Vi vil ikke ha genmodifisert mat i norske butikker, og det har vi belegg for å kunne si nei til via norsk lovverk i dag. En godkjenning vil være noe helt nytt og bryte en viktig barriere.  Vil dagens regjering stå ansvarlig for dette historiske vedtaket? Kleveland framhevet at Norge har full handlefrihet som EØS-medlem til å håndheve genteknologiloven, at Soria Moriaerklæringen sier at regjeringa vil ”forsvare prinsippet om at WTO-regelverket og internasjonale miljøavtaler er likestilt, sidestilt og gjensidig støttende" og at den nye

Bygdekvinnelaget til Mosambik Norges Bygdekvinnelag har valgt Mosambik som område for sitt neste internasjonale prosjekt. Målsettingen er å kunne bidra til at kvinner skal kunne utvikle bestående og nye næringsveier i området, basert på det potensialet som ligger i det lokale jordbruket. Bygdekvinnelagets erfaringer med prosjekter i Senegal viser at nytter. Prosjektene der gikk på organisasjonsutvikling, medbestemmelse og demokrati og entreprenørskap. Mange samarbeidsprosjekter ble etablert, og mye kunnskap og struktur for næringsutvikling ble bygd opp blant kvinner på bygda i Senegal. I desember var Siri Bruem, nestleder i Norges Bygdekvinnelag, på studietur til Mosambik. Hun hadde da møter med en rekke potensielle samarbeidspartnere og opplevde å få god respons på ideene om konkrete prosjekter. Bygdekvinnelaget arbeider nå med prosjektutviklingen og finansieringen i samarbeid med Norges Vel. Målsettingen er å komme i gang i løpet av 2012.

SIDE 24 I BYGDEKVINNER 01/2012

Lahnstein sa at han var stolt og glad for at så mange støttet opp om demonstrasjonen. Og lovte å sørge for at meldingen ble kommunisert til utenriksminister Jonas Gahr Støre. Lahnstein sa at årsaken til at det har tatt så lang tid å ta en beslutning er uenighet i regjeringen. - Saken er på bordet til regjeringa, det er ikke et sterkt ønske om å godkjenne GMO-mais fra vår side, sa Lahnstein, men han påpekte at det er juridiske og poltiske hensyn å ta. Blant annet kan WTO reglementet sette en stopper for norsk motstand mot genmanipulert mat. Utenriksminister Jonas Gahr Støre ble også eier av t-skjorten med teksten "Jeg elsker genteknologiloven." Morgennytt sendte et innslag i forkant av demonstrasjonen. Etter demonstrasjonen deltok Kathrine Kleveland i nettmøte i Nationen om GMO.


Framtidas likestillingsutfordringer

For å ivareta medlemmenes interesser engasje rer Bygdekvinnelage t seg i samfunnsdebat ten.

Kathrine Kleveland, styreleder i Bygdekvinnelaget, holdt innledningstalen på kontaktkonferansen i regi av FOKUS i januar, hvor temaene var likestillingsarbeid, klima og matsikkerhet. Konferansen var en forberedelse til FNs kvinnekommisjon 2012 med tema ”Rural Women”. Med bakgrunn i og som oppfølging av konferansen skal det sivile samfunnet utarbeide anbefalinger til norske myndighetene om temaer de mener bør tas med til møtet i FNs Kvinnekommisjon som avholdes 27.februar til 2.mars. Her vil Bygdekvinnelaget være representert med Siri Bruem og Ingrid Grene Henriksen. I tillegg vil Gerd Louise Molvig delta som styremedlem i ACWWs FN-komité. Temaet ”Rural Women” kan forstås som kvinner i utkantstrøk eller som kvinners rolle i bygde- og landsbyutvikling. Disse kvinnenes stilling må styrkes når globale utfordringer som tilgang til energi, for-deling av naturressurser, konsekvenser ved klimaendringer og matsikkerhet drøftes i internasjonale fora. Kvinner har en grunnleggende rolle i forvaltning av våre felles

goder og i å sikre en grønnere og mer bærekraftig utvikling. Disse spørsmålene er også særlig viktige i oppfølgingen av klimaforhandlingene og på veien frem mot Rio+20. Rio+20 i Rio de Janeiro 20.-22 juni blir en historisk konferanse, fordi her settes agendaen for hvordan verden skal forvalte felles goder i årene framover, og som får betydning for alle agendaer fremover. I september åpner møtene i FNs generalforsamling, FNs øverste beslutningsorgan, som vedtar resolusjoner om blant annet likestillings- og ikke-diskrimineringsfeltet.

FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter for internasjonale kvinnespørsmål med vekt på informasjonsformidling og kvinnerettet utviklingssamarbeid. FOKUS består av 71 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg.

Møte på Stortinget om pensjonssaken Geir Pollestad, stortingsrepresentant fra Rogaland Sp, inviterte nylig Bygdekvinnelaget og Bondelaget til møte i forbindelse med brevet organisasjonene sendte Arbeidsdepartementet i fjor om pensjon for ektefeller i felles bedrift fra 1967 - 1986.

tilbakevirkende omsorgspoeng – også bør gis til disse kvinnene. Vi har ikke mottatt offisielt svar fra departementet enda.

Bygdekvinnelaget har tidligere hatt møte med Senterkvinnene om saken.

Næringspolitisk sjef, Arild Bustnes og avdelingssjef regnskap- og juridisk service Arnstein Tveito fra Bondelaget og Kathrine Kleveland, leder i Bygdekvinnelaget møtte Geir Pollestad. Pollestad fikk en orientering om pensjonssaken som gjelder spesielt kvinner, som ikke fikk dele pensjonspoeng i felles bedrift de første årene folketrygden var innført. Ordningen falt uheldig ut for mange kvinner som deltok med full arbeidsinnsats på gården eller i felles bedrift, slik at mange sitter igjen som minstepensjonister i dag. Bondelaget og Bygdekvinnelaget krever at ordning med ekstra pensjonspoeng lignende det som ble gitt i forbindelse med

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 25


Aktuelt

”I farta-pris” 2012 går til ... Kjenner du en alltid-ifarta-person i bygda? På hvert årsmøte deler Norges Bygdekvinnelag ut en ”I-farta-pris”. Den skal gå til en person eller en forening/et lag som har vært med å skape optimisme i bygdemiljøet og utført noe positivt av betydning for bygdefolket. Det er ingen betingelse å ha tilknytning til Bygdekvinnelaget. Her er det optimismen og aktiviteten som gjelder! Det kan være en hun eller han, eller mange som har gode idéer og som får ting til å skje. Vær på utkikk og legg fram forslag til styret i lokallaget som må sende det videre til fylkesstyret innen fristen 15. mars.

Kvinne – og ny i Norge Vinneren av skrivekonkurransen Kvinne – og ny i Norge ble Emma MacKenzie Paulsrud. Hun er opprinnelig fra Kenya og bor nå i Degernes i Østfold der hun er medlem i Degernes Bygdekvinnelag. Hennes bidrag beskriver på en engasjert måte erfaringer og opplevelser fra arbeidsliv, flytting, familieliv og kulturmøter med den norske landsbygda. Premien på kr 5000 vil hun gi til prosjektet hun og mannen driver i Kenya. Norges Bygdekvinnelag og Arbeidsarven takker for til sammen 10 bidrag til konkurransen!

Fotokonkurranse: Knips rotgrønnsaker og vinn flott premie Kjøp inn fargerike rotvekster og finn fram fotoapparatet! Norges Bygdekvinnelag, Gartnerhallen og Nationen inviterer til fotokonkurranse med rotvekster som tema. Tar du det aller beste bildet, belønnes du med en blender. De andre vinnerne premieres med en stavmikser. Fotokonkurransen er ganske åpen, her ønskes det store mangfoldet av motiver. Det eneste kravet er at bildene må vise rotgrønnsaker og rotvekster i en eller annen sammenheng. – Vi vil ha spennende og overraskende bilder, sier juryen. Les mer http://www.bygdekvinnelaget.no/fotokonkurranse-knips-rotgronnsaker-og-vinn-flott-premie

Oppskriftstafett med fine premier Ny læringsarena 7. november 2011 vedtok to ekstraordinære årsmøter i henholdsvis Populus og Bygdefolkets Studieforbund (BSF) å oppløse seg selv for å inngå i den nye sammenslutningen Studieforbundet Næring og samfunn. Med Studieforbundet NÆRING og SAMFUNN er en ny, framtidsrettet og spennende læringsarena skapt! Det nye studieforbundet representerer et mangfold av nesten 80 organisasjoner som gir viktige kurstilbud over hele landet. Se: http://naeringogsamfunn.no/

SIDE 26 I BYGDEKVINNER 01/2012

Lokallag i Norges Bygdekvinnelag sitter på en kulturskatt i form av oppskrifter på tradisjonsmat. I den nasjonale oppskriftstafetten som skal gå av stabelen det kommende året, skal alle lokallag dele sine oppskrifter i oppskriftsbanken på Bygdekvinnelagets nettsider. Det blir delt ut rause premier for deltakelsen. Fylkeslaget som har utført oppgaven best, får en premie på kr 10 000, den skal brukes til foredragsholder på et arrangement i regi av fylkeslaget. Lokallaget som har lagt ut flest oppskrifter premieres med kr 5000.Premien skal brukes til et åpent arrangement i regi av lokallaget. Se nettsidene www.bygdekvinnelaget.no for mer informasjon.


Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori

l

Medlemsverving Landlige reisemål

Kulturgård ved Mjøsa Vil du ha ro, ta en båttur på Mjøsa, nyte vakkert kulturlandskapet eller bare slappe av i herskapelige omgivelser, gjerne med et kulturelt innslag eller to? Da har vi stedet for deg. På idylliske Stokke Nedre ved Mjøsa skal to par å lage et mønsterbruk innen skog- og jordbruk, fiske og gårdsturisme. Firkløveret har nylig overtatt stedet og med sin unike fagkombinasjon er det slett ikke umulig at de lykkes. Stedet ligger praktfullt til ved Mjøsa med en 800 meter land strandlinje, med utmerkede fiskemuligheter.

det er funnet både sverd og bronsesmykker i gravhaugene på gården. Det kan ha vært bosetting og jordbruk på eiendommen allerede før vikingtiden. De eldste husene på gården er det gamle stabburet og deler av kårboligen. Disse skriver seg trolig fra tidlig på 1700-tallet. Hovedbygningen stod ferdig i 1810. Naustet er fra cirka 1850.

Vertskapet satser på å skape en kulturgård med musikk og litteraturkvelder, samt jakt eller fiske, for dem som ønsker det. Altså noe for enhver smak. Det er praktfulle omgivelser med historisk sus på Stokke Nedre samme hva man ønsker å fordrive tiden med.

Gårdsturisme på Nedre Stokke er ikke helt nytt, gården har vært en del av Mjøsgård konseptet i flere år. Mjøsgårdene er en sammenslutning av 17 gårder rundt Mjøsa som tar i mot selskaper, kurs, møter, overnatting, driver aktiviteter og tilbyr opplevelser.

Stokke Nedre er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1364. De eldste funnene fra vikingtiden befinner seg i Oldsaksamlingen i og

De nye eierne Mina Fagerli og Hans Morten Drengsrud, skal stå for den daglige driften. Mens Minas bror, Morten Fargerli og Trond

Vernegg, skal ta hånd om den kulturelle og forretningsmessige utviklingen på stedet. Arbeidsfordelingen er ikke tilfeldig. Mina har utdanning innen reiseliv og skal skjøte gårdsturismen. Hans Morten er ekspert på maskiner og skal drive gården. Morten er pianist og Trond er forretningsadvokat. Det er mulig å holde seminar, kurs og møter på Stokke Nedre. I hovedbygningen tar møterommet opp til 35 personer. I første etasje er det spisestue med plass til ca. 12 personer og en finstue. Det er 10 soverom på gården, i tillegg til tre hytter med enkel standard. Mer informasjon på http://www.stokkenedre.no/no/forsiden/ Mina Fagerli tar imot forespørsler på telefon 938 63 059 eller e-post post@stokkenedre.no

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 27


Verving i

2012

Dette må bli året da Bygdekvinnelaget bør se merkbare resultater av en solid og stor medlemsorganisasjon. Siden verving er så avgjørende for Bygdekvinnelaget, satses det både langt og bredt. Fylkeslagene får ekstra kroner fra ”vervepotten”, noe som fører til at medlemmer og lokallag kan vente seg belønning også fra eget fylke. Fra hovedorganisasjonen deles det i tillegg ut spa -opphold på valgritt sted til den som verver flest nye medlemmer. Laget med høyest prosentvise økning og laget med flest vervede mottar hver en god pengepremie i år også. Nytt for året er at det fylket som mister færrest medlemmer også vil motta en god pengepremie.

Vi gleder oss også over alle medlemmer som melder seg inn uten å være vervet av noen. Noe som betyr at dere er flinke til å markedsføre bygdekvinnelagets verdier og at vi er organisasjon jenter kjenner identitet til og vil være en del av.

SIDE 28 I BYGDEKVINNER 01/2012

Ida Christine Lundeby fra Råde meldte seg inn i Bygdekvinnelaget for å lære om tradisjoner knyttet til bygdekulturen. Andre trekker fram lærerike medlemsmøter, nye flotte venner, får ”brukt” meg selv, blir kjent med bygda, er aktiv og oppdatert, som gode argument for å bli medlem i bygdekvinnelaget.

En fylkesleder forteller fra et lokallag at de nye medlemmene har inspirert de eldre medlemmene såpass mye at det å fylle ut skjemaer som kommer fra hovedorganisasjonen er blitt en fornøyelse. Vi har også mottatt meldinger fra hyttefolk som har latt seg inspirere til medlemskap på lokale bygdekvinnelagsstander. Salg av lokale matvarer og kunnskap om lokale mattradisjoner er noe som hytteturister fascineres av. Husk å tilby dem medlemskap. De ønsker ofte en viss lokal tilhørighet. Om de ikke får deltatt aktivt på medlemsmøtene, skjer

det ofte mye i lokallagene i helgene og da kan disse være gode bidragsytere, i tillegg kan de ha gode ideer som kan være nyttige å ha med i lagarbeidet. En hyggelig jentekveld der agendaen er en ringerunde til noen som fortsatt ikke er med, kan erfaringsmessig fort gi vekst i medlemsflokken og kan gi en hyggelig vervepremie. Ta vare på eksisterende medlemmer. Hvis du merker at noen mister interessen kan det være lite som skal til for å vekke den igjen. Husk at vi premierer det fylket som mister færrest medlemmer også!

Se premieutvalget på nettsiden ww.bygdekvinnelaget.no/verving Lykke til med et nytt verveår! Marie Aaslie


Tekst: Tove M. Bolstad

l

Juridisk hjelpetelefon

"Det er ikke noe tull

med en vedstabel. Den

taper seg ikke på børsen. Den ruster ikke. Den tar ikke ut skilsmisse. Den bare står der og gjør Tove M. Bolstad er rådgiver for den juridiske hjelpetelefonen som Norges Bygdekvinnelag tilbyr sine medlemmer. Tove er pensjonist, men har jobbet som distriktskvinneforsker ved Universitetet i Oslo. Hun er bosatt på Fosser i Aurskog-Høland.

én eneste ting - venter på vinteren."

Lars Mytting

Forsørgervarme B

oka HEL VED av Lars Mytting toppet salgslistene før jul. Det har vakt oppsikt at en bok om noe så hverdagslig og enkelt kunne bli så populær at den solgte bedre enn geniforklarte Knausgårds siste kubbe i bokstabelen. Begrepet laget av hel ved brukes gjerne om folk som er ærlige, pålitelige og som har stor integritet. Helstøpt er et annet ord for det samme. Mytting forteller at etter et gammelt amerikansk kjerringråd bør jenter bør se på guttens vedstabler før de velger han som ektemann. Vedstablen sier mye om egenskapene gutten har. Bare synd at det er så få unge som har ved å vise fram. Det er helst gamlekara en ser rundt hoggestabben.

§

Ved er mer enn varme, den er symbol på varme. Vedavarme og menneskelig varme. Forsørgervarme. Nå bruker folk flest ved bare til å varme opp huset og til å hygge seg i peislyset. Tidligere var det direkte forbindelse mellom ved, koking og steking. Mannen skaffet veden, kvinnen kokte maten. Slik var arbeidsdelingen blant folk flest. Begge omsorgsforsørget. Industrialiseringen delte opp kvinners og menns arbeid i pengeforsørgelse og omsorgsforsørgelse. I vår tids likestilling bidrar kvinner og menn med begge deler i sitt underhold av kjernefamilien. Ved er også brukt som betalingsmiddel - og generasjonsbindemiddel. Når gården skulle

overdras var det svært vanlig at naturalier var en del av kjøpesummen. I eldre kårkontrakter kunne en lese av veden ikke bare skulle hogges og stables, den skulle bæres inn til ildstedet til den eldre generasjonen*. Det arbeidet falt ofte på ungene. Rettigheter til ved for selgeren er gjerne en del av dagens overdragelsesavtaler også, men siden eldre holder seg spreke lengre, er det ofte “kårkallen” som ordner veden, både for seg og yngre generasjoner. - og om veden bare venter på vinteren, så holder den folk i gang, og varme, hele året. * Tove M. Bolstad: Bondekvinne - liv og lov, Landbruksforlaget 1991, og Eiendomsforhold til gårder, Landbruksforlaget 1995.

Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom, uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring rådgiver Tove M. Bolstad på tlf. 92 26 12 40, hun kan gi råd om hvordan du bør gå videre med saken.

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 29


for Dette er siden m lokallag so eum. ar m kerer jubil tekst og Send en kort øste 1 MB) bilder (høyoppl d.gregori til sigrun.farsta et.no @bygdekvinnelag

Leder Jorid Holmsen og sekretær Anne Marie Endsjø.

80-årsmarkering for Akershus Bygdekvinnelag Karin Fevaag Larsen var kveldens foredragsholder og inspirator da Akershus Bygdekvinnelag markerte sitt 80-årsjubilum 18. november i fjor. Hun er et ”fyrverkeri” av et menneske som ga forsamlingen pågangsmot og inspirasjon. Markeringen fortsatte dagen etter med en lokallagssamling med flere foredrag og gruppearbeide. Sikkerhetskurs og prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda var tema. Ellen Klynderud

Dyr som trives gir bedre inntjening. Det er sunt bondevett

Reime kalvebinge, funksjonell og rimelig

Tlf. 51 79 19 00 • www.reimeagri.no

SIDE 30 I BYGDEKVINNER 01/2012

Bjørg Trandem æresmedlem i Eidskog Bygdekvinnelag Bjørg Trandem har vært aktiv medlem i nesten 50 år, leder eller styremedlem i ulike omganger, og også styremedlem i Hedmark Bygdekvinnelag. Hun er en drivkraft og også initiativtaker til mange prosjekt: Innsamling av brukt tøy til Kenya, mannekeng oppvisning av gamle kjoler og undertøy, innsamling av “lopper” for videresalg og gjenbruk. Bjørg Trandem har stor interesse for å ivareta vår kultur og videreføre kunnskap om tradisjoner til nye generasjoner. Hun er ved tildelingen av Norges Bygdekvinnelags diplom nå æresmedlem i Eidskog Bygdekvinnelag. Dette er vel fortjent etter mange års engasjement for laget. En æresbevisning som henger høyt i NBK. Fylkesleder Sigrid Holmen tildelte Norges Bygdekvinnelags diplomet på årsmøtet til Eidskog den 19. oktober i fjor. Vi gratulerer! Elisabet Dæhlen, Eidskog Bygdekvinnelag

Til venstre på bildet er leder av HBK Sigrid Holmen og til høyre er æresprismottager Bjørg Trandem EBK

80 års jubileum Bø Bygdekvinnelag Bø Bygdekvinnelag i Telemark feira 80 års jubileum med stor fest på Bø Hotell 26. mars 2011. Vel femti festkledde medlemmer og innbedne gjester sat til bords da leiar Bjørg M. Andresen ønskte velkommen. Dei fire eldste medlemmene, alle over 80 år, vart heidra med blomar. Ei av desse damene har vore medlem i 60 år og ho fekk NBK flagg. Ein stor takk til Ingebjørg Mæland, Eldbjørg Trømborg, Randi Staurheim og Marit Valen Li for arbeidet dei har lagt ned for laget. Aaste Ulvenes blei utnemnt til æresmedlem på jubileumsfesten og ho fekk overrekt diplom. Aaste har vore medlem i bondekvinnelaget/bygdekvinnelaget i mange år, vore leiar i 11 år. I tillegg har ho vore leiar i fylkeslaget og styremedlem i Norges Bygdekvinnelag.


Vi gratulerer!

60-årsjubileum for Nybrot Bygdekvinnelag Sundag 23. oktober var det jubileumsfest for Nybrot Bygdekvinnelag på Allaktivitetshuset på Kvammen. Vel 50 personar møtte fram til ein triveleg ettermiddag. Leiar Magnhild Rørvik ynskte alle velkommen til festen og helsa samstundes frå Anne Johanne Kvale. Det var ho som starta Nybrot bondekvinnelag i 1951, i tillegg til om lag 100 andre bondekvinnelag rundt om i landet.

Fylkesleiar Kari Anne Brekke helsa til laget og fortalde frå inspirasjons-seminaret ”Med hjartet på rette staden” i Kristiansand, der temaet var korleis vi skal opne bygdene og ta i mot innflyttarar. Ho fortalde òg om jobben som fylkesleiar og litt om kva som vert gjort i hennar eige lokallag.

Kjøkkengjengen hadde laga god rømmegraut, etterfylgd av jubileumskake og kaffe. Laget fekk helsing frå Holmedal Bygdekvinnelag og Inger Kvammen. Kvelden vart avslutta med åresal og trekking av mange fine gevinstar.

Den tidlegare lokallagsleiaren Magnhild Hegrenes fortalde frå historia til laget.

Minneord

Ambjørg Sæltun, tidligere leder i Norges Bondekvinnelag er død. Hun ble 89 år gammel. Sæltun var nestleder i Norges Bondekvinnelag fra 1967 til 1971 og leder fra 1971 til 1974. Hun var medlem i ACWW fra 1975 til 1981 og formann for Nordens Landskvinner fra 1973 til1975. Sæltun ble æresmedlem i Norges Bondekvinnelag i 1982, en utmerkelse som deles ut til medlemmer som har gjort seg ”særlig fortent til det ved svært godt arbeid i organisasjonen, ved tiltak og initiativ som er til særlig gagn for hele organisasjonen, for bygdene eller for bygdekvinnene spesielt.” Sæltun var engasjert i EF-saken og oppfordret medlemmene i Norges Bondekvinnelag til å stemme nei til EF i 1972. I hennes tid som leder var også Odelsloven oppe til behandling på Stortinget, hun skapte slik engasjement at hele 30 % av medlemmene

uttalte seg i saken. Da FN gjorde 1975 til det internasjonale kvinneåret, uttalte hun at målet måtte være likeverd og respekt mellom alle mennesker. Hun var pådriver for motstanden Norges Bondekvinnelag flagget mot endringen av abortloven på 70-tallet. Hun var også svært opptatt av forholdene i utviklingsland og Norges Bondekvinnelag var med og samlet inn over en million kroner til krigsrammede kvinner i Bangladesh.   Takk for ditt engasjement og innsats for Norges Bondekvinnelag! Kathrine Kleveland, Leder i Norges Bygdekvinnelag

I 2008 mottok Ambjørg Sælthun Kongens fortenestemedalje i gull. Foto: Nils Roar Sælthun

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 31


li vsstil • interiør • hage • mat • reise • kulturarv

sfordel Medlem mmer le for med K! av NB

30% raBat

Foto: Kari Finngaard

t!

Mataktivitet i barneskolen Har ditt lokallag samarbeid med barneskolen, eller jobber du i skole, SFO eller barnehage?

7

utgaver i året! Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du 30 % løpende rabatt på Lev Landlig så lenge du er medlem. Du betaler kun 293 kr for 1 års abonnement (7 utg.), ordinær pris er 419 kr. Lev Landlig kan også kjøpes i løssalg for 69 kr pr blad. Du sparer hele 190 kr i forhold til å kjøpe bladet i butikken. Som abonnent får du bladet rett hjem i postkassen før det kommer i salg i butikken! Velkommen som leser!

Bli abonnent i dag!

Som abonnent på Lev Landlig kan du kose deg med landlig interiør, inspirerende boliger og spennende reisetips. Videre får du mange gode og enkle matoppskrifter, og egne temasider om kjøkken og hage! I Lev Landlig kan du drømme deg bort – eller hente inspirasjon til selv å sette i gang.

Mer informasjon finner du på bygdekvinnelaget.no Du kan bestille abonnement på tlf. 21 31 44 41 eller e-post: abonnement@tunmedia.no. Husk å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig.

Den grønne skolen

Vi har 8 ulike gratis barnehefter om landbrukets planter og dyr og om mat fra norsk landbruk, alle heftene innholder enkle matoppskrifter. Vi har også profileringsmateriell merket Kjærlighet til norsk mat, bl.a. et flott kokkeforkle.

Bestill i nettbutikken på

bondelaget.no

Nettsiden inneholder også barnespill om landbruk og mat.


Boktipset!

Man tager I Schønberg Ta vare Hanna Winsnes’ Erkens kjøkken på mamma kokebok av Hilde Diesen, Kagge forlag

”Man tager 12 egg” er et kjent uttrykk i matkunsten for dem som har levd en stund. Hanna Winsnes’ kokebok av Hilde Diesen er tilrettelagt for det moderne kjøkken, så nå er det nok med 6 egg for å bake den berømte kaka Mor Monsen. I boka kan du velge fra et utvalg på rundt 100 oppskrifter hentet direkte fra prestefruens kjøkkenbenk. Nyutgaven er mer enn en kokebok, for tipp-tipp-oldebarnet Hilde Diesen har krydret boka med kloke råd og smarte tips fra Hanna Winsnes. Mens en lekker gulrotsuppe småkoker eller gåsesteken godgjør seg, kan du lese små anekdoter fra prestegården og prøve å løse underfundige gåter. Hanna Winsnes ble født i Drammen i 1789 og døde på Vang prestegård i Hamar i 1872. Hun ga ut fagbøker for kvinner, romaner, noveller, dikt, en gåtesamling og en barnebok. Mest kjent er hun for Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen som kom ut i 1845. den ble en milpæl i norsk kulturhistorie.

Av Harald Osa, Andresen & Butenschøn,

Av SHIN KYONG-SOOK, Press forlag

Schønberg Erkens Stor kokebok for større og mindre husholdninger ble først utgitt i 1914. - Fruens oppskrifter er i noen tilfeller svært detaljerte med mengdebeskrivelser i gram, men andre igjen er uten mengder slik at det kreves god matkunnskap for å tilberede dem, skriver Harald Osa i forordet til boka I Schønberg Erkens kjøkken. Han har valgt ut omkring 125 av fruens oppskrifter og gir råd og innspill slik at de blir lettere å forstå. – Oppskriften på ekte skilpaddesuppe er noe som bare MÅ leses, skriver han.

Boka handler om en mamma som plutselig forsvinner på T-banestasjonen i Seoul (Korea). Familien setter i gang leting etter henne og underveis får vi innblikk i denne kvinnens liv, gjennom øynene og hjertene til de forskjellige familiemedlemmene. Boka handler om det essensielle spørsmålet om hva vil det si å være mor og hva mamma betyr for oss alle.

Henriette Caroline Schønberg Erken ble født i 1866 og døde i 1953. Hun formidlet og utviklet tradisjonene og ga ut kokebøker for hjem og skole. Ingrid Grene Henriksen

Boka er en sår og varm fortelling om en beundringsverdig kvinnes liv og innsats. Den foregår i en annen del av verden og i en annen kultur, men vi kjenner oss lett igjen. Boka er skrevet i du-form, alt i boka er formidling av hva noen sier, tenker eller ville ha sagt til en annen. Boka berører oss alle. Den åpner for refleksjoner om egne relasjoner. Hvor godt kjenner vi egentlig våre nærmeste? Og rekker vi å uttrykke beundring og takknemlighet før det er for sent? Siri Bruem

Ingrid Grene Henriksen

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 33


NÅ FÅR DU LIK PRIS PÅ ØKOLOGISK FRUKT OG GRØNT som på vanlig frukt og grønt

Gjelder ikke frukt og grønt som allerede er på kampanje

SIDE 34 I BYGDEKVINNER 01/2012


Kvinner og forsikring Har du tenkt å starte spa-avdelingen på låven er det viktig å ha forsikringene i orden.

Forsikringer for gründere! Dersom du skal starte egen bedrift er det mange vurderinger og spørsmål du må ta stilling til, som for eksempel selskapsform, registrering av firma, hvordan lage en forretningsplan, spørsmål knyttet til skatt, merverdiavgift og hvordan markedet er for din ide.

S

pørsmål knyttet til forsikring er også et tema du må tenke på. Noen forsikringer er obligatoriske, men de fleste forsikringer er frivillige. Eksempel på obligatorisk forsikring er yrkesskadeforsikring. Skal du ansette noen plikter du som arbeidsgiver å kjøpe yrkesskadeforsikring enten ansatte jobber hel eller deltid. Enten du skal selge en vare, utføre en fysisk tjeneste som eks. håndverkstjeneste eller drive innen rådgivning, kan bedriften du har startet komme i et rettslig erstatningsansvar. Har du kjøpt en ansvarsforsikring vil den kunne gi bedriften beskyttelse fordi forsikringen dekker et rettslig erstatningsansvar. En person eller et foretak ønsker ikke å forvolde andre en skade eller et tap, men det

vil alltid være en risiko for at en person eller foretak gjør en feil eller ikke har gode nok rutiner som kan medføre konsekvenser for en tredjemann. Eksempelvis at en person pådrar seg en skade på et ”Åpen Gård” arrangement, eller en person kommer til skade etter fall fra hest på et ridekurs. I slike tilfeller kan de skadelidte hevde at din bedrift kunne ha forhindret at skaden oppsto ved å ha bedre rutiner i forhold til vedlikehold og opplæring. Å ha gode rutiner knyttet til sikkerhet, informasjon, vedlikehold og opplæring er derfor sentralt dersom din bedrift tilbyr ulike aktiviteter. Dersom du vil starte egen bedrift kan Gjensidige gi deg råd om hvilke forsikringer du må ha og hvilke vi anbefaler deg å ha.

Foruten forsikringer som yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring bør du vurdere forsikringer knyttet til deg som person. Hvordan skal du sikre deg dersom du bli syk eller skadet? Driver du kursvirksomhet - hva slags ulykkesforsikringer bør deltakerne dine ha? Starter du bedrift som har sammenheng med for eksempel en landbrukseiendom, vil Gjensidige kunne gi deg råd om hva du har av eksisterende forsikringer i forhold til det bedriften din skal drive med og evt. hvilke tilleggsforsikringer du vil kunne ha behov for. Knut Martin Glesne Gjensidige Forsikring

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 35


Skap deg hjemmet du drømmer om Kom et skritt nærmere drømmen på noen få minutter. Har du allerede BankID er sparingen startet før det første malingsstrøket har tørket. Hos oss får du god rente fra første krone på sparekontoen så pengene vokser raskt. Kanskje det blir et nytt kjøkken neste høst?

Snakk med oss på 815 52 244, eller besøk Landkredittbank.no SIDE 36 I BYGDEKVINNER 01/2012

Enkel å bruke. Lett å snakke med.


Tekst: Kirsten Inga Kamrud

l

Kvinneliv

Kvinnesak

– er det nokon sak? Ein gong i tida var det radikalt å tenke at alle menn hadde same verdi og same rettar. Å tenkje det same om kvinner, ja, at alle menneske skulle vera likeverdige, var heilt fjernt. Eingong i tida kjempa kvinner for å kunne bruke det radikale plagget BH, nokre tiår seinare kasta vi BH-en på bålet. Ein gong i tida var det flott og kvinneleg å vera frodig, då hadde du både pengar og status. No er det rett å vera skinnmager, då har du både pengar og ja, akkurat, status.

K

vinnesak skiftar med tid og kultur. I vår del av verda hadde kvinner vore undertrykte i lang tid og fann seg til slutt ikkje i det. Eigedomsrett, arverett og rett til å bestemma over eige liv og kropp var alle avgrensa for oss. Kvinner hadde liten tilgang til politikk, utdanning og arbeidsliv. Det kan vera nyttig å hugse på at også i vår kultur har kvinner gått med skaut og blitt tvangsgifte. Så vi skal ikkje vera så altfor raske til å dømme andre kulturar der det enno er slik. Utvikling må skje i eige tempo og ut ifrå eige premissar. Vi her i Norge har brukt mange hundreår på å koma dit vi er i dag. Og så kjem det inniblant små innspel som får debatten til å blusse om att. Sist ut var Trude Mostue som tykte at norske kvinner

burde vere heime til barnet var 2-3 år. Eg meiner også at det må dei gjerne vera om dei har lyst og høve til det, men dei skal ikkje vera heime fordi ”nokon” synest det feil å arbeide ute. Vi er altså ikkje heilt ferdig med debatten om kvinner skal vera på styrerommet eller på stellerommet…Kvinnesak og kvinnefrigjering er fridom til å ta eigne val og til å velje sitt eige liv. Så lenge ei kvinne tek eit sjølvstendig val ut i frå eigne behov og interesser, er det heilt likegyldig om ho vel å vera heimeverande eller arbeide del- eller fulltid. Hovudpoenget er at ho har tatt eit fritt og sjølvstendig val. Det same valet som ein mann må gjera. Framleis er det ikkje slik, trur eg, at far på same måten tenkjer over om han skal vera heime med barna eller jobbe ute, så likestillinga er vel ikkje heilt i boks…

Kvinnesak og likestilling er ikkje at vi skal bli kjønnslause og like. Å vera likeverdig er ikkje det same som å vera lik. Genetisk er vi to kjønn med ulike eigenskapar, sjølv om miljøet er vel så viktig som arven for korleis vi oppfører oss. Likevel trur eg det ein skilnad på menn og kvinner, slik som med pepar og salt. Begge er smaksforsterkarar, men ikkje på same måte. Og begge to ville smake annleis, utan den andre. Kjernen i likestilling er vel at menn og kvinner skal like høve og rettar til å styre liva sine, utan å bli skulda for å ta feil eller handle uklokt. Og likestilling kan vel også vera at menn skal å same rettar som kvinner, eller…? God 8.mars!

Er det noe å gråte for?

Internasjonalt seminar

De norske sortene er i ferd med å forsvinne - er det noe å

Det planlegges internasjonalt seminar i Oslo fredag 12. og lørdag 13. oktober. Mer informasjon kommer i Bygdekvinner nr. 3 og på nettsidene.

gråte for? er arbeidstittelen på debattmøtene alle lokallag er oppfordret til å arrangere sammen med Bondelaget i vinter. Målet er å sette fokus på norsk matproduksjon. Bakgrunnmateriell finner du på Bygdekvinnelagets nettside: http://www.bygdekvinnelaget.no/er-det-noe-a-grate-for

Sett av dagene!

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 37


Butikken og rodukter For flere p e riell, s gratismate o e n laget.n bygdekvin

Bordflagg m/logo m stang Kr. 350,-

Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 160,Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 150,-

Handlenett m/logo Kr. 50,-

! r e t e h y N

NBK-nål Svart/platina stor Kr. 175,- Farger liten Kr. 150,Svart/ platina liten Kr. 150,-

Reise/håndbagasjeveske (str. 67,5x40x70cm) Rød Kr. 170,-

Blå Kr. 170,-

Toalettveske m/logo, rød Kr. 160,-

Nyhet!

Kopp m/silikonlokk Sagaform m/logo

Reisesett

Tilbud Kr. 150,-

Kr. 130,-

Pakke m/ 2 linhåndkler

Kr. 195,-

Skrivemappe m/ logo

Kr. 195,-

Sekk m/ logo

Kr. 299,-

Minnepenn 4GB

Kr. 225,-

Bestilling av varer

(Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid) Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: post@bygdekvinnelaget.no Navn: Gateadresse: Telefon: E-post:

Postnr.:

Poststed:


Kontaktopplysninger

Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet MILJØ. Tidsfrist: 23. april 2012

Hvem er hvem i styret: Styreleder

Nestleder og leder Internasjonalt utvalg

Kathrine Kleveland

Siri Bruem

Bergan

Bruem, 7711 Steinkjer

Odderudveien 22, 3080 Holmestrand

Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376

Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162

E-post: siri@bruem.net

E-post: kathrine.kleveland@me.com

Sone: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal

Leder Organisasjonsutvalg

Leder Kvinnepolitisk utvalg

Siss Ågedal

Kirsten Inga Kamrud

Bue, 4534 Marnardal

Kamrud, 2918 Ulnes

Tlf. 915 52 970

Tlf. 61 36 32 32 / 918 17 951

E-post: siss.agedal@online.no

E-post: kirsteninga@kammiz.com

Sone: Aust-Agder, Vest-Agder og

Sone: Oppland, Buskerud og Vestfold

Telemark Leder Mat og miljøutvalg

Jorunn Karine Olsen

Solveig Linge Stakkestad

Ervik, 9402 Harstad

6210 Valldal

Tlf.: 913 36 934

tlf. 70 25 75 97/958 56 643

E-post: jorunn@servicenord.no

e-post: solveig@linge.bz

Sone: Nordland, Troms og Finnmark

Sone: Akershus, Østfold og Hedmark

Leder Kultur- og Bygdepolitisk utvalg

1. varamedlem

Margunn Nedrebø

Hanne Strøm

4330 Ålgård

Kirkeveien 4

Tlf. 977 54 664

3474 Åros

E-post: perne@hesbynett.no

Tlf: 31 28 51 19 / 481 11 120

Sone: Rogaland, Sogn og Fjordane og

E-post: hakstrom@start.no

Hordaland Representant for Norges

Representant for Norges Bondelag

Bygdeungdomslag

Synne Vahl Rogn

Annette Lindahl Raakil

Brekke Gård - Åby

Vardeveien 81

3990 Stathelle

1655 Sellebakk

Tlf. 908 74 624

Tlf. 906 83 299

E-post: synne@kulturlandskapet.no

E-post: annetteraakil@hotmail.com

Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner? Ring 22 05 48 15 og meld fra! 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 39


Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

Ta deg tid

Ta deg tid til å være vennlig -det er veien til et lykkelig liv. Ta deg tid til å drømme -da fester du din vogn til en stjerne. Ta deg tid til å elske og bli elsket - det er et gudgitt privilegium. Ta deg tid til å se deg omkring - dagen er for kort til å bare se seg selv Ta deg tid til å le - det er sjelens musikk Gammel engelsk bønn

Bygdekvinner 1.2012  

Medlemsbladet til Norges Bygdekvinnelag

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you