Page 1

Bygdekvinner Medlemsblad for Norges bygdek vinnelag • utgave 3-2011

Trønder med tæl 10 - Pensjonssviket • 14 - Suksessoppskrift på fellesskapsbygging • 16 - Velkommen til bygda


Leder

Mangfoldige bygdekvinneliv

E

t bygdekvinneliv følger livet. Bygdekvinnelaget som kvinneorganisasjon står nær livsfasene, vi møtes på tvers av generasjoner og deltar på ulike måter langs livsveien. Eksempler er bygdekvinnelaget i nord som strikker sokker til alle nyfødte i bygda, et lokallag har hatt barnearrangement hvert år siden FNs barneår i 1979. Mange bygdekvinner formidler håndbåren kunnskap i barnehager og på skoler. Kursvirksomhet, temamøter og det skapes møteplasser i lokalsamfunn med markeder og markering av ulike dager. Også mot livets kveld er det mange bygdekvinnelag som fast bidrar med hjelp, hygge og servering på aktivitetssenter og i eldreboliger.

Kathrine Kleveland Leder

Jeg har alltid hatt stor respekt for politisk arbeid. Politikk er definert som det å fordele goder og byrder i et samfunn. Meningsbryting og offentlig debatt gjør demokratiet vårt sterkere. Vi har akkurat valgt nye folkevalgte lokalt, jeg ønsker lykke til! I år er det 100 år siden Anne Rogstad, som første kvinne møtte på Stortinget. Hun ble omtalt som kvinnesakskvinne og talte blant annet for ”hustruens rett til å lignes” under skatteloven, var opptatt av fredssak og skolepolitikk. Har vi ikke alle muligheter da, svarer unge jenter når de blir utfordret på likestilling.

Jeg skulle ønske de hadde rett. Men så lenge kvinner tjener mindre, oftest blir minstepensjonister og kvinnesykdommer ikke prioriteres, er ikke kvinner og menn likestilte. Menn dominerer norske lederstillinger totalt. Tre av fire toppkandidater på kommune- og fylkestingslister i høst var menn. Kvinner mangler på avisenes forsider og i debattspaltene, kun en tredjedel av de avbildede personene i nyhetsoppslag er kvinner. Vi trenger både kvinner og menn, vi både trenger unge og eldre, - jeg vil ha mangfold og like muligheter. Mangfold er så mangt, og også et mål med prosjektet vårt Bygdekvinnelaget åpner bygda. Når vi blir mer åpne, rause og inkluderende overfor tilflyttere, oppnår vi mangfold. La oss dyrke mangfold som en trassig protest mot tankegodset som resulterte i sommerens grusomme massakre. Det var det politiske Norge og samfunnsbevisste ungdommer som var målet for terrorhandlingen vi opplevde i juli. I etterkant fikk også Bygdekvinnelaget delta, da bygdekvinner fra Buskerud i regi av Kvinners Frivillige Beredskap deltok med å rydde og registrere klær etter overlevende fra AUF-leiren på Utøya. Og enda en gang så vi det – vi trenger hverandre, vi trenger medmenneskelighet og varme - verdier også Bygdekvinnelaget representerer.

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag

Telefon: 22 05 48 15

Redaksjonsutvalg: Siri Bruem og

Opplag: 16 000

Telefaks: 22 17 65 85

Kathrine Kleveland

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri

E-post: post@bygdekvinnelaget.no

Forsidebilde: Siri Bruem på hjemgården Bruem

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no

Foto: Sigrun Farstad Gregori

oppgang 2, 4. etasje

Ansvarlig redaktør: Annie Bjørnarheim

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 0135 SIDE 2Oslo I BYGDEKVINNER 02/2011

Redaktør: Sigrun Farstad Gregori

Frist til Bygdekvinner nr 4/2011: 10. oktober

sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no

Tema for bladet: Matkultur


Innhold Pensjonssviket

Få mennesker i Norge har lagt ned flere arbeidstimer i sitt yrkesaktive liv enn Randi Brøtherfallet. Likevel er hun blitt mistepensjonist. Hvordan er det mulig? Les om den systematiske diskrimineringen kvinner som har jobbet i felles virksomhet med mannen opplever i dagens velferdssamfunn. Bygdekvinnelaget tar opp kampen.

Side 10-11

2 Leder

3 Innhold

4 Trønderkvinnfolk med tæl

7 Morsom verving og god medlemspleie

8 Nytt fra administrasjonen

10 Pensjonssviket

Ill.bilde

12 Hverken takk eller pris

13 Kvinner sammen endrer verden

14 Suksessoppskrift på fellesskapsbygging

16 Velkommen til bygda

18 Liv i laga

21 Praktfull fjellidyll: Brimi fjellstugu

22 Matkultur: Frukt og bær: Oppskrifter fra Valldal 24 Aktuelt

26 Kvinner og liv

27 Boktipset

Trønderkvinnfolk med tæl

Siri Bruem, nestleder i Norges Bygdekvinnelag og lokallagsleder i Sparbu Bygdekvinnelag, er det man kan kalle et kvinnfolk med tæl. Hennes samfunnsengasjement er rotfestet i trøndersk kvinnekraft og bondetradisjon. I sommer ble hun tildelt Steinkjer kommunes likestillingspris for sitt engasjement. Side 4-7 Matkultur: Frukt og bær

Hausting av frukt og bær er ein meiningsfull jobb, skriver Solveig Linge Stakkestad, som har lang fartstid som fruktdyrker bak seg i Valldal i Møre og Romsdal. I dette nummeret av Bygdekvinner deler hun noen av oppskriftene sine med våre lesere. Få inspirasjon til å bruke frukt og bær i matlagingen.

29 Dømt til ild og bål

30 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

33 Den moderne bondekona

34 Trygghet i hverdagen

37 Butikken

39 Styret i Norges Bygdekvinnelag

40 Ord til ettertanke

Side 22-23

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3


Portrettet l

Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori

Trønderkvinnfolk med

tæl

Nestleder i Norges Bygdekvinnelag og lokallagsleder i Sparbu Bygdekvinnelag, Siri Ingeborg Bruem (53), er det man må kunne kalle et solid trøndersk kvinnfolk. Her er det ikke mye unødvendig fiksfakseri, bortsett fra hennes oppfordring til utstrakt bruk av hatt. Siris samfunnsengasjement er rotfestet i trøndersk kvinnekraft og bondetradisjon. På sin flotte nordtrønderdialekt har hun sagt og gjort så mye klokt at hun i juni ble tildelt Steinkjer kommunes likestillingspris. Likestilling - Siri, du er kunnskapsrik, strukturert og systematisk. Vi tror på det du arbeider for og du er en verdig vinner av denne prisen, sa leder i likestillingsutvalget i Steinkjer, Marna Ramsøy ved utdelingen. Hun la vekt på at Siri har vært sentral innen likestillingsSIDE 4 I BYGDEKVINNER 03/2011

arbeid i landbruk og bygdeutvikling i mange år, både gjennom sitt engasjement i Bygdekvinnelaget og gjennom jobben ved Fylkesmannens landbruksavdeling i Steinkjer. - Jeg er glad for at jeg bor i en kommune som verdsetter likestilling og fokuserer på det i

landbruket, repliserte Siri, som uttrykte at hun var rørt, overrasket, ydmyk og veldig takknemlig for prisen. Siri brenner for likestillingskamp og synes mange moderne kvinner er utydelige i sitt engasjement. Mange synes vi er kommet


Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori

l Portrettet

så langt med likestilling i Norge, men Siri er ikke like overbevist. - Når yrkesvalg er så kjønnsbestemt som i Norge, faktisk mer enn i mange andre europeiske land, må man spørre seg om i hvor stor grad disse valgene er frie eller om det er kultur- og samfunnsstrukturen som legger premissene for valgene som blir tatt, sier Siri. Siri er utdannet agronom og har jobbet ved fylkesmannens landbruksavdeling i Steinkjer siden 1994. En del av jobben hennes har vært å utvikle et rådgivningstilbud for odelsjenter, slik at de skal kunne ta et reelt valg om å ta over gården de har odel på. - Eierskap er hovedutfordringen for å bedre vilkårene for kvinner i landbruket. Uten eierskap er det vanskelig for kvinner å være med på å bestemme og være inkludert. Som eier har du en mulighet til å representere eierinteresser i alle sammenhenger. Det er langt viktigere å få flere kvinner til å dyrke korn enn at de skal kjøre traktor, sa Siri i et intervju med Steinkjeravisa i 2007. Nå jobber Siri som rådgiver for bygdeutvikling, nærmere bestemt med utvikling av nye næringer. Hun har en spesiell interesse for kvinnelige gründere. Målet er å skape kultur for endring i bygdene. - Det er viktig likestillingsarbeid å oppmuntre kvinner til å drive sin egen virksomhet, sier Siri. Kvinner er ofte tradisjonelle i valg av sine virksomheter, de bygger oftest ikke opp brøytefirma, de starter heller med noe som har med mat, handel eller service å gjøre. Vår oppgave er å styrke deres kompetanse. Kvinner må opplæres i å lage kalkyler. Og skjønne at det er morsomt.

”Det er viktig likestillingsarbeid å oppmuntre kvinner til å drive egen

Gården Bruem Siris hjemgård Bruem ligger majestetisk på en høyde i vakre omgivelser sju kilometer sør for Steinkjer. Siri har levd nesten hele sitt liv på gården med unntak av ett år på folkehøgskole i 1988 og to halvår med ukependling til Oslo, da hun var prosjektleder for kvinnerettet tiltak i landbruket i Landsbruksdepartementet.

Siri elsker jobben sin. Kontakten med andre mennesker og å være en pådriver til å forandre ting, er det hun verdsetter høyest. Siri er imponert over kvinners ideér og tiltakslyst.

Siri og den røde trønderlåna står til hverandre. De utstråler verdighet, kraft og varme. Siri er eldst av seks søsken. Hun og ektemannen Dag Stuberg har drevet gården fra begynnelsen på 1980-tallet. De drev med melkeproduksjon og korn fram til 2000, da dyrene ble solgt. Dag som hadde stått for gårdsdriften utdannet seg til næringsmiddelteknolog og jobber nå ved Tine meieri på Verdal. Det dyrkes nå korn og skogen driftes fortsatt på Bruem.

- Jeg gleder med over at mange prøver å utnytte gården på nye måter. Blant annet med å bruke gårdsbruk som arena for arbeidstrening, læring og mestring, sier hun.

Bortsett fra hovedhuset er de 10 husene på eiendommen i ulik forfatning. En av de få tingene som kan gi Siri hodepine er spørsmålet hva de skal gjøre med alle husene sine.

virksomhet”

- Vi er ikke restaurerere, sier hun. Men hun greier å trekke fram det positive. - Det er vel ikke så ille stelt med oss som har bare 10 hus å bekymre oss over. Jeg snakket med en fra Gudbrandsdalen som hadde over 30 hus på gården og nesten alle var fredet, ler hun. Siri og Dag er i forhandlinger med Egge museum om de kan ta over en gammel skole som ligger på eiendommen. Å rive et gammelt bygg på tunet overveies også, samt å renovere et annet. Men Siri og Dag ligger ikke på latsiden selv om husvedlikehold er nedprioritert. Det er mye kjekkere å gjøre andre ting. Sparbu songlag er en av parets felles aktiviteter. I sommer var koret på turne i USA, nærmere bestemt i Minneapolis. Siri og Dag er dessuten engasjert i Akevittens venner. Også er de glade i å reise. Sist påske gikk turen til Kina. Siri greier å kombinere sine lokale røtter med et internasjonalt perspektiv. Det er noe solid

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 5


Portrettet

- Det er mange dyktige kvinner som ikke vil være ledere. Det er veldig synd. Jeg brenner for at Bygdekvinnelaget skal være en arena hvor kvinner kan ta i bruk lederegenskapene sine. Jeg trives med å være på steder hvor jeg blir utfordret, hvor jeg må argumentere for hvorfor noe skal endres. Jeg vil være med å bygge landet, sier Siri med overbevisning, og legger til at noe av det som har vært fantastisk med hennes Bygdekvinnelagsengasjement er at hun har blitt så godt kjent med folk i bygda. Møtet med Bygdekvinnelagets kvinneprosjekt i Senegal har styrket Siris internasjonale fokus. Et besøk på prosjektet i 2007 gjorde inntrykk. Hun syntes det var morsomt å se at kvinnelige gründere opplever en del like problemstillinger i Norge og Senegal. - Det er visst like vanskelig å finne riktig pris på produktene sine samme hvor man holder til, sier Siri humoristisk. Og legger til: - Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte på å reise til et annet land på, enn å reise i regi av Bygdekvinnelaget, for å besøke andre kvinner der de lever og arbeider. Det har vi mulighet til gjennom våre internasjonale prosjekter. Siri har stor tro på Bygdekvinnelagets framtid. Sparbu Bygdekvinnelag kan glede seg over mange unge medlemmer. over å være rotfestet i Trøndelag, et område som oser av norsk middelalderhistorie. Det er tre mil til Stiklestad fra Bruem. Friluftsteatrene blir flittig besøkt av ekteparet om sommeren. Felles interesser og godt lagarbeid er forklaringen på Siri og Dags 36 års vellykkede samliv, de ble sammen i gymnastiden. De har sønnen Jo Ingemar på 20 år. Han har til sammen åtte par tanter og onkler. - Det er jo nesten omsorgssvikt å ha bare ett barn. Men det ble ikke flere. Vi vurderte å gå high-tech, men orket det ikke, sier Siri. Siris liv har ikke bare bestått av solskinnsdager. Da hun var ni år døde faren hennes i en ulykke og som eldste jente i familien måtte hun ta ansvar. Da moren ble enke SIDE 6 I BYGDEKVINNER 03/2011

hadde hun fire barn, den yngste var to år. Siri fikk to søsken til da moren giftet seg på nytt etter noen år.

Bygdekvinnelaget Det var ikke opplagt at Siri skulle engasjere seg i Bygdekvinnelaget, men hun hadde sansen for damen som krevde inn kontigenten, og ble invitert til å være med i en bokring. - Det er utrolig berikende å lese romaner med mennesker i ulik alder. Det er mange interessante opplevelser i møte med litteraturen fordi man har ulike ståsted i livet, sier Siri Siri har vært leder i Sparbu Bygdekvinnelag i seks år og har sittet i landsstyret i tre. Her får hun brukt sin organiseringskompetanse.

- Det er mye lettere å uttrette ting sammen med andre. Bygdekvinnelaget er en unik arena for å jobbe for nærmiljøet. Vi bidrar til en bedre verden, og det går aldri av moten, sier Siri overbevist. Sparbu Bygdekvinnelag har et allsidig program. Av originale arrangement som kan nevnes er felles fotbad med høytlesning av erotisk litteratur og skismørerkurs, samt et mer kuriøst arrangement da en modist besøkte laget og lærte damene å bære hatter. Siris oppfordring er derfor: - Begynn å bruke hatt damer, det er like kontaktskapende som å ha hund, mye mindre jobb og inngir respekt.


Morsom verving og

god medlemspleie

Gratulerer med innsatsen i årets vervekampanje! Det er registrert 461 nye medlemmer så langt i år. Første oktober skal de tre vervepremiene hver på kr 5000 deles ut. Dette gjelder for laget som har vervet flest nye medlemmer, for laget som har størst prosentvis økning og landets beste verver. Kåringen gjelder betalende medlemmer. Rogaland er fylket som topper statistikken med 56 nye medlemmer så langt. Godt etterfulgt av Oppland og Hedemark, med henholdsvis 44 og 41 medlemmer. Holt Bygdekvinnelag i Aust-Agder har per i dag vervet 21 nye medlemmer og ifølge medlemmer i laget er det lederen Tuen Rosseland som står bak ”fangsten”. På spørsmål om verveoppskriften sier Tuen at jeg kjenner mange i denne lille kommunen (ca.6000 innbyggere). Og legger til: - Vi er et lag som er synlige i lokal- og regionavisa. Program med møteaktiviteter blir gitt til alle medlemmene 1-2 ganger i året og vi har alltid foredragsholdere med aktuelle temaer som fenger medlemmene på hvert eneste medlemsmøte. Vi inviterer nye og gamle medlemmer til å komme

med ønsker over aktiviteter de ønsker seg. Ellers er kursene våre svært attraktive. Bunad og bakstekursene er alltid fulltegnet. Det flotte er også at vi har fått med byjentene fra Tvedestrand. De sier at det er Bygdekvinnelaget som har de gode tiltakene og spennende aktivitetene. En basar med bl.a. utlodning av to barnebunader, gav laget ei inntekt på 42.000 kroner. Holt Bygdekvinnelag trenger ikke å bekymre seg for rekrutteringen. Dattera til Tuen står på vent og vil engasjere seg så snart hun har tid, til glede for hennes mor.

Jeg minner om at telefonenrunder lett kan gi nye medlemmer. Hva med å lage et lite vervekorps som får et utvidet ansvar for nyrekruttering til laget? Ha en god vervehøst og lykke til! Marie Aaslie På nettsida: Se www.bygdekvinnelaget.no/verving for nye og gamle vervepremier

- Jeg kan ikke gi meg, medlemskapet fra 1971 har gitt meg så mye, jeg har lært masse og truffet så mange flotte mennesker, sier den driftige lederen i Holt Bygdekvinnelag. Vi skjønner godt at det blir medlemmer av dette aktivitetsnivået. Jeg lar meg imponere over kreativiteten som ikke har grenser for å få flere med i Bygdekvinnelaget. I dag lå det for eksempel en mail fra ei venninne til en kommende brud, hun skulle gi medlemskap i Norges Bygdekvinnelag i bryllupsgave!

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 7


Administrasjonen Leder

Norges Bygdekvinnelag:

Nytt fra administrasjonen

l

Tekst: Annie Bjørnarheim

Annie Bjørnarheim Generalsekretær annie.bjornarheim@bygdekvinnelaget.no

Marie Aaslie Organisasjonskonsulent post@bygdekvinnelaget.no

Ingrid Grene Henriksen Prosjektleder ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no

Brita Brekke Organisasjonskonsulent brita.brekke@bygdekvinnelaget.no

Sigrun Farstad Gregori Kommunikasjonsrådgiver/redaktør sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no SIDE 8 I BYGDEKVINNER 02/2011

Delta på årsmøtet og få innflytelse Vil du endre noe i bygda di og ønsker at Bygdekvinnelaget skal engasjere seg, er årsmøtet i ditt lokale bygdekvinnelag den viktigste arenaen.

tekter, da det er de som legger premissene for hva Norges Bygdekvinnelag skal jobbe med og hvordan.

Mange lag velger å sette fokus på én sak eller å gjennomføre en debatt i forbindelse med årsmøtet. Det er bra. Det er her du som medlem har mulighet til å påvirke årsmøtet. Delta i debatten, vis ditt engasjement. Om du ønsker å påvirke valget av saker som skal på dagsorden må du være ute i god tid. Vedtaka fra årsmøtet er spillereglene for lagets arbeid gjennom hele årsmøteperioden. Deltar du på årsmøtet er du med på å legge rammer for lagets arbeid og du bidrar til å lage et godt arbeidsprogram.

Å lage en lokal arbeidsplan er en viktig sak på årsmøtet. - En god arbeidsplan skal ha et variert tilbud og ha aktiviteter for alle, sier leder i organisasjonsutvalget i Norges Bygdekvinnelag, Siss Ågedal.

Den beste måten å få gjennomslag for dine idéer på er å forberede deg godt. Sett deg godt inn i det du vil engasjere deg i og legg fram dine meninger på en saklig måte. Det er viktig å kjenne til organisasjonenes ved-

Årsmøtet beskrives i normalvedtektene for lokallaga s12 og s13, under § 6 Årsmøtet og § 7 Årsmøtets gjøremål. Se også i organisasjonshåndboka side 48. Vedtektene finner dere på nettsidene www.bygdekvinnelaget.no.

Arbeidsplanen

Lær deg vedtektene Årsmøtets form og innhold er fastsatt gjennom Norges Bygdekvinnelags vedtekter. I vedtektene er det opplistet hvem som skal møte og hvilke saker som skal behandles.

Ha et godt årsmøte!


Nytt fra administrasjonen

Husk satsingsområdene i arbeidsplanen På årsmøtet i Balestrand 2010 ble det vedtatt at satsningsområdene til Norges Bygdekvinnelag skal være matkultur, miljø, kvinneliv og nærings-, arbeids- og samfunnsliv. Når lokallaget ditt skal sette opp neste års program er det viktig at temaene fra Bygdekvinnelagets arbeidsplan får plass. Det er mange spennende temaer å velge mellom!

Saker som vil bli prioritert i 2012 er:

• Bygdekvinnelaget åpner Bygda • Ganefart 2012 • Årlig miljøaksjon 2012: Bygdekvinnelaget arbeider for reinere mat og vil lede an en forbrukeraksjon om e-stoffer

• I den årlige aksjonen for en råvare blir det i 2012 fokus på rotgrønnsaker i aksjonen ”Hekta på røtter” Du finner mer informasjon på nettsidene til Norges Bygdekvinnelag: www.bygdekvinnelaget.no

Vil du ha et nytt eksemplar av arbeidsplanen? Arbeidsplanen for 2011 og 2012 ble sendt ut til alle lokallag i fjor høst og det ble trykt en kortversjon som sto i Bygdekvinner nr. 3 2010. Arbeidsplanen er lagt ut på www.bygdekvinnelaget.no (under fanen Om Bygdekvinnelaget). Om du ønsker å få den tilsendt i papirform, ta kontakt på 22 05 48 15 eller på e-post post@bygdekvinnelaget.no.

Bygdekvinnelaget – en moderne møteplass

Benytt deg av medlemsfordelene du får gjennom kontingenten din! Det er mange fordeler med å være

nok å vise fram medlemskortet til Norges

medlem i Norges Bygdekvinnelag. I

Bygdekvinnelag. Dette er fordeler mange

tillegg til fire nummer av Bygdekvinner

setter pris på og som er nyttige når en

årlig får du rabatt på Lev Landlig og på

verver nye medlemmer. Se mer informasjon

billetter til Riksteateret.

på www.bygdekvinnelaget.no.

Gjennom Agrolavtalen får våre medlemmer

I tillegg får medlemmer benytte seg

Kontingent 2012

tilgang til 35 rabattavtaler. Agrolavtalen

av juridisk hjelpetelefon, der en kan få

Årsmøtet i Balestrand vedtok at

gir rabatt på Brilleland, hotell, bil, strøm,

rådgivning i juridiske spørsmål og en

kontingenten for 2012 skal være kr. 450.-

dekk og bilrekvisita, byggevarer, tele- og

kan søke Bygdekvinnenes Hjelpefond

til Norges Bygdekvinnelag. I tillegg

PC- utstyr, tak- og byggelementer, skade-

om midler til å komme gjennom en

kommer kontingenten til fylkeslaget og

dyrbekjempelse, leiebil og installasjons-

vanskelig situasjon.

lokallaget. Frist for innbetaling til Norges

tjenester. For å få disse fordelene er det

Bygdekvinnelag er 15.februar 2012.

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 9


kvinneliv

pensjonssviket

l

Tekst: Sigrun Farstad Gregori

Bygdekvinnelaget er klare til kamp!

Illustrasjonsbilde

Pensjonssviket Få mennesker i Norge har lagt ned flere arbeidstimer i sitt yrkesaktive liv enn Randi Brøtherfallet. Likevel er hun blitt mistepensjonist. Hvordan er det mulig?

R

andi er 72 år og har jobbet hele sitt liv. Fra hun var 30 til 62 år var hun og mannen gårdbrukere på Stubberud gård på Nes i Akershus. Da hun var 61 år begynte hun å jobbe i kommunens hjemmehjelptjeneste, noe hun fortsatt gjør for å spe på pensjonen.

SIDE 10 I BYGDEKVINNER 03/2011

Stubberud gård var normert til tre årsverk. Randi og mannen utførte denne jobben alene, til barna kunne hjelpe til, noe som betydde én ferie på 30 år. Randi og mannen dyrket korn og drev med kjøttproduksjon. 200 av 400 mål ble brukt til korndyrking, resten til gress og foring av 80 okser, samt 25

purker som fødte rundt 100 smågriser hvert år. Smågrisene medførte mye nattearbeid i perioder. Kvinner som Randi fikk aldri spart til egen pensjon og har blitt minstepensjonister samme hvor godt gården har gått, eller hvor


mange år de har vært med å drive den. Ikke fordi de ikke ville spare til pensjonen sin, men fordi lovverket ikke tillot ektefeller som drev felles virksomhet (for eksempel gårdsbruk, butikk og lignende) å dele inntekten. Inntekten ble som hovedregel ført på mannen som da alene opparbeidet seg pensjonspoeng i Folketrygden. Kvinner som var med og drev virksomhet ble i denne perioden systematisk diskriminert på dette området. Selv om det fra 1986 ble åpnet for større muligheter til å fordele inntekt fortsatte praksisen med å føre hele eller det meste av inntekten på mannen, både på grunn av tradisjon og på grunn av ligningsmyndighetenes ganske harde praksis i fordelingsspørsmålet, til langt ut på 1990 tallet.

S. nr. 146 (2000-2001), der ble det forslått å åpne en mulighet for deling av pensjonspoeng mellom ektefeller bakover i tid. Departementet fant imidlertid ut at dette forslaget ikke ville være praktisk og juridisk mulig å gjennomføre. Forslaget ble på denne bakgrunn droppet. Forslaget var heller ikke særlig godt da de fleste ektepar ville tape på en deling sett under ett, fordi mannen i de fleste tilfeller ville tape mer tilleggspensjon enn kvinnen ville få. I mange tilfeller ville en deling bakover i tid føre til at begge ble minstepensjonister. For skilte ektepar ville også delingen ha vært komplisert på grunn av forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft til skade for borgerne i følge Grunnlovens § 97.

En stor gruppe kvinner som arbeidet i felles bedrift med mannen denne perioden har derfor endt opp som minstepensjonister på tross av at de fysisk har bidratt til overskuddet i virksomheten med sitt arbeid.

Bygdekvinnelaget varsler kamp

Systematisk diskriminert

” Inntekten ble som hovedregel ført på mannen

- Kvinner som Randi er utsatt for en systematisk diskriminering, sier Jan H. Bangen, advokat i Norges Bondelag. Han påpeker at etter folketrygdreformen har kvinner som er født mellom 1954 og 1963 og som har hatt omsorg for barn under 7 år frem til 1992, fått rett til omsorgspoeng bakover i tid. - Man har altså for denne gruppen funnet en løsning der en gir kvinnene forsterkede rettigheter bakover i tid. Det samme må kunne gjøres for bondekoner for å rette opp for den diskriminering de har blitt utsatt for, hevder advokaten. Han legger til at kvinner som for eksempel har vært hjemmeværende med barn har tatt et bevisst valg om ikke å ha en inntekt. Bondekonen har bidratt til overskuddet på gården uten å få uttelling for det. Dette virker svært urimelig. Problematikken er ikke ny. Bygdekvinnelaget og Bondelaget har forsøkt å oppnå rettferdig for disse kvinnene tidligere. Saken ble fremmet for myndighetene rundt årtusenskiftet (i høringsnotat omtalt i innst.

Bygdekvinnelaget og Bondelaget skal nå kjempe sammen for at kvinner i Randis situasjon skal få pensjonspoeng (3 poeng) tilbakevirkende for arbeid i felles næring fra 1.1.1967 til 1992. Problemstillingen gjelder

ikke bare bondekoner, men som sagt også kvinner i andre familievirksomheter. Styreleder i Bygdekvinnelaget, Kathrine Kleveland, ivrer etter å kjempe for disse kvinnenes rettigheter, hun betegner dem som damene som datt mellom to stoler (Dagens gjest i Nationen 27. Juni 2011). - Disse damene ropte ikke høyest, lange arbeidsdager krevde sitt. La dem få et håndslag og en takk for innsatsen - nå, sier hun. Randi er glad for at Bygdekvinnelaget skal jobbe for hennes rettigheter. - Jeg har havnet i en kinkig situasjon, selv om jeg ikke vil klage, for jeg har det godt her jeg bor i gamlehuset på gården, sier hun. Men hun oppfordrer unge kvinner til å være føre var. - Sørg for å få lønn og pensjonspoeng, som eldre er det ikke lett å tjene penger!

som da alene opparbeidet seg pensjonspoeng i Folketrygden. Kvinner som var med og drev

virksomhet ble i denne perioden systematisk diskriminert på dette området.”

Ta ansvar for egen pensjon! I Bygdekvinner nummer 1.2011 oppfordret Torunn Dillan Pedersen yngre kvinner til å ta ansvar for egen pensjon. ”Pensjon er en individuell rettighet. Har

Søk rådgivning var også et av tipsene i

du opptjent lite pensjon på grunn av mange

artikkelen. ”Velg eksperter med omhu. Ikke

år hjemme, kan du få økonomiske pro-

alt som formidles i mediene om pensjon,

blemer i fremtiden dersom dere skilles.

er korrekt. Søk informasjon fra gode kilder.”

En mulighet er at den som har inntekt, betaler inn penger i en pensjonssparing

Eksperter på pensjon er:

for partneren. Husk at det du sparer går NAV - www.nav.no inn i boet ved en skilsmisse. For noen

Statens pensjonskasse - www.spk.no

kan nedbetaling av lån være en bedre

KLP – www.klp.no

strategi, skrev Torunn.

Norsk pensjon – www.norskpensjon.no

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 11


kvinneliv

Pensjon

l

Tekst: Tove M. Bolstad

Hverken

takk eller

M

annens liv og virke var normen for beregning av tilleggspensjon etter folketrygden da den ble innført fra 1967. For å bøte på at kvinner innretter seg annerledes enn menn, fikk vi i 1992 regler om omsorgspoeng for dem som tok det viktige samfunnsarbeid det er å passe egne barn og eldre. Myndighetene diskuterte om det ulønnede omsorgsarbeidet burde gis pensjonspoeng med tilbakevirkende kraft. De kom til at det ble for mye arbeid å få til - for dyrt også. Saken ble på nytt drøftet i forbindelse med “Modernisert folketrygd”. En så for seg ulike SIDE 12 I BYGDEKVINNER 03/2011

pris! løsninger; tilbakevirkende omsorgspoeng til alle kvinner, tilbakevirkende omsorgspoeng fra da folketrygden ble innført eller tilbakevirkning bare for dem som helt og fullt omfattes av de nye reglene. En har foreløpig landet på det siste og sparer selvfølgelig mange penger på at det bare er kvinner født i 1963 eller senere som får fullt ut poeng for omsorgsarbeid utført før 1992. Kravet til full tilleggspensjon i “gammel folketrygd” er inntekt over 1 G, såkalte poengår, i 40 år. Den som f.eks. har hatt inntekt bare i 30 år får 3/4 av sin tilleggspensjon. Eldre, som ikke kunne oppnå full

Tove M. Bolstad er rådgiver for den juridiske hjelpetelefonen som Norges Bygdekvinnelag tilbyr sine medlemmer. Tove er pensjonist, men har jobbet som distriktskvinneforsker ved Universitetet i Oslo. Hun er bosatt på Fosser i Aurskog-Høland. Les hennes innspill i pensjonssaken.

opptjening i folketrygden, har ikke hatt så store krav til poengår. For dem gjelder regler om overkompensasjon fullt ut. En rimelig behandling av den generasjonen kvinner som hverken har fått overkompensasjon eller omsorgspoeng, er likevel å gi tilbakevirkende omsorgspoeng. Dersom det ikke vinner fram, bør de i det minste få poengår for omsorgsarbeidet. Det vil enkelt kunne administreres ved at kvinner som søker pensjon, dokumenterer hvor mange år de har vært hjemme med barn under 7 år. Mener myndighetene at også dette er for stor administrativ oppgave, kan de redusere kravet om poengår fra 40 - til 30 år, det samme antall år som er tilstrekkelig for full opptjening for offentlig ansatte i deres tjenestepensjon.

NB. Her har jeg ikke trukket inn forhold rundt grunnpensjon og særtillegg, den såkalte minstepensjonen, som alle får.


Tekst: Ingrid Grene Henriksen

Hyggelig samtale mellom to på ACWW-konferanse. Gerd Louise Molvig til venstre.

Kvinner sammen

endrer verden

K

vinner utgjør litt over halvparten av verdens befolkning, men i mange deler av verden sulter de oftere enn menn. Grunnen er blant annet at kvinner har dårligere tilgang til ressurser, utdanning og inntekt, og de har mindre muligheter til å være til stede der politiske beslutninger blir tatt. - Tre ting er avgjørende for at kvinner i uland skal kunne skape et godt liv for seg og familien sin: De må ha tilgang til jord, vann og pengelån. Får de det, kan de drive jordbruk og forsørge seg og sine, sier Gerd Louise Molvig fra Råde Bygdekvinnelag i Østfold. Hun er med i FN-komitéen Associated Country Women of the World (ACWW) på vegne av alle verdens bygdekvinner.

Støtt en kvinne For å arbeide for bedring av kvinners situasjon i fattige land, i Sør som det heter, er Norges Bygdekvinnelag medlem i paraplyorganisasjonene FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - og ACWW. I Norge arbeider FOKUS - på vegne av 73 norske organisasjoner for å bedre kvinners økonomiske, sosiale og politiske situasjon i Sør.

ACWW har ni millioner medlemmer fordelt på 355 medlemsorganisasjoner i over 70 land. Norge, ofrene, de pårørende og Bygdekvinnelaget mottok gode hilsninger fra ACWW etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. I tillegg til arbeid gjennom organisasjoner, vet en at mange fylkes- og lokallag og enkeltmennesker gjør en stor innsats for å støtte grasrotkvinner slik at de selv, barna og familien kan få tilgang til det mest nødvendige for å leve. Ved å støtte en kvinne, støtter en også familien, landsbyen, landet og hele verden.

Bygdekvinnenes dag – 15.oktober 15. oktober er en FN-dag, og temaet i 2011 er Bygdekvinner. Jeg mener at kvinner er en viktig del av løsningen på verdens problemer om de får utdanning, tilgang til økonomiske ressurser og muligheten til å delta der politiske beslutninger tas. I mange land er kvinnen bonden og den som tar hånd om matproduksjonen. Kvinnene sørger for matsikkerheten og at maten når dem som trenger det mest – sultne barn. 15.oktober

er den dagen samfunnet og myndighetene skal fokusere på den viktige rollen kvinner spiller i landbruket generelt og i Sør spesielt. Alle lokallag oppfordres til å markere 15. oktober.

:

Kvinner og eiendomsrett

Kvinner eier omkring 1% av landeiendommene i verden,

og i mange land har ikke kvinner rett til eiendom. (Vann, kvinner og fattigdom; Elisabeth F. Olsen; www.fivas.org)

• FOKUS - www.fokuskvinner.no: Bestill gratis abonnement på bladet KVINNER SAMMEN på tlf. 23 01 03 00 fokus@fokuskvinner.no eller tlf.

• ACWW - www.acww.org.uk • Tusenårsmålene – www.fn.no

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 13


Fylkeslaget i fokus

l

Tekst: Hanne Strøm og Sigrun Farstad Gregori

Suksessoppskrift på

fellesskapsbygging Enkelte lurer på hva man skal med fylkeslagene i Norges Bygdekvinnelag. Andre synes det er vanskelig å finne på aktiviteter. Ett av målene med en landsdekkende organisasjon er å få gjennomslag for viktige saker. Jo flere medlemmer, desto større gjennomslagskraft. Felleskapsfølelsen har en verdi i seg selv. Men hvordan skaper man den? Buskerud Bygdekvinnelag har skapt større fellesskap for bygdekvinner i sitt langstrakte og sammensatte fylke. Her kan du lese hemmeligheten bak det velfungerende fylkeslaget og få tips til hva du kan gjøre i egen region. Buskerud fylke består av 1200 medlemmer i 49 lokallag fra sentrale strøk ved Oslo- og Drammensfjorden, til øverst i Numedal, Hallingdal og Sigdal.

SIDE 14 I BYGDEKVINNER 03/2011

Blomsterteppe skapte felleskap - Det har vært store utfordringer å få til felles oppgaver og felleskapsfølelse i et så mangfoldig og sammensatt fylke, forteller Hanne Strøm, fylkesleder i Buskerud Bygdekvinnelag. Styret i Buskerud har bevisst satset på å få lokallagene til å føle fellesskap med de andre lagene i fylket og med Norges Bygdekvinnelag som helhet. Årsmøtet har bestemt en felles oppgave i fylket hvert år.

- Det å føle nytte og glede av å være med i et stort fellesskap er viktig, sier Hanne. - Et år laget vi et blomsterteppe sammensatt av 1500 blomster fra alle lokallagene. Dette ble gitt til TV-aksjonen og auksjonert bort. De som kjøpte teppet gav det tilbake til Bygdekvinnelaget, og det lånes nå ut til kommuner som gjør en god jobb for bygdene. Et annet år organiserte fylkeslaget utførelsen av et kunstverk av knapper samlet inn fra alle lokal-lagene i fylket. Kunstverket er med så alle kan se det på sonemøter, årsmøter og stands m.m.

Oppskriftsstafett I år har Buskerud Bygdekvinnelag hatt en oppskriftsstafett som publiseres på fylkeslagets nettsider som fellesoppgave. Hvert


Fylkeslaget i fokus

lag skal sende inn en oppskrift hver, og det kommer en ny oppskrift hver uke.

komiteen også utarbeidet en herrebunad som ble ferdig til 17.mai.

privilegium å få være leder for et slikt flott og aktivt felleskap.

- Disse fellesoppgavene har hatt en svært god innvirkning og gitt bygdekvinnene fellesskapsfølelse og stolthet over de flotte resultatene. Det er godt å være del av noe større, sier Hanne overbevist og legger til:

- Våre flotte, trivelige og aktive lokallag gjør en kjempeinnsats på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er ingen tvil om at lokallagene er viktige aktører for nytte og trivsel i hele fylket. Det er et

Alle må få muligheten til å bli en del av dette fellesskapet, og det blir en utfordring til alle medlemmene våre. Be med andre på møter og arrangement. I vår organisasjon er det plass til alle, avslutter Hanne.

- Vi har en flott nettside. Marit Angeltvedt gjør en formidabel jobb som redaktør for denne. Oppskriftstafetten har også ført til at nettsidene har blitt brukt mer aktivt.

Organisering Fylket er delt inn i seks soner. Hver sone har sin representant i styret som består av syv medlemmer. – I Buskerud har vi et svært velfungerende styre med aktive kvinner som utfyller hverandre. En av våre prioriterte oppgaver er å få til et styre som representerer medlemmene i stor grad og som fungerer effektivt. Vi har styremøter annen hver måned på Hønefoss, som blir noenlunde midt i fylket. I tillegg har vi et styreseminar over to døgn hvert år. Da reiser vi bort og får tid til å bli kjente og trygge på hverandre, sier en entusiastisk fylkesleder. Styret arrangerer møter i alle sonene hvert år, hvor soneleder og fylkesleder er til stede. Det er en god måte for fylkesstyret å bli kjent med lokallagene på. Avstanden til styret i fylket oppleves mindre. Fylkesstyret arrangerer dessuten inspirasjonskurs/seminar en gang i året. Det er stor oppslutning om arrangementene som går over to lørdager. I år var hovedtema ”Bygdekvinnelaget åpner bygda”.

Aktive lokallag og egen bunad Mat og kultur står sentralt i arbeidet i lagene. Aktivitetene har stor spredning fra å drive ungdomsklubb, være aktiv i kampen mot nedleggelse av lokalsykehus, til å arrangere lefsekurs og ha hyggekvelder for sine egne medlemmer. Arbeidet i Kvinners Frivillige Beredskap står også sterk i fylket. Buskerud Bygdekvinnelag har dessuten sin egen bunad for kvinner. I år har bunads-

Deltok i oppryddingen etter massakren på Utøya

I

regi av Kvinners Frivillige Beredskap deltok flere medlemmer fra Buskerud Bygdekvinnelag i opprydningsarbeidet etter massakren på Utøya. Politiet hadde samlet sammen AUF-ungdommenes eiendeler fra Utøya og fraktet det til Vik ved Sundvollen. Her ryddet og sortere damene tøy fra overlevende. Eiendelene til de omkomne var allerede sortert og tatt vare på i et eget rom. Inger, medlem i Efteløt Bygdekvinnelag, som deltok i arbeidet forteller: "Vi gikk forbi dette rommet med andektighet. Politiet hadde allerede sortert bort alt som kunne betraktes som bevis blant eiendelene. Vi tok oss av private ting og klær.

Det var overraskende god orden. Det meste lå i store sekker som skulle sorteres og nærmere 90 prosent av eiendelene var merket med navn og nummer, som vi skulle koble sammen og legge i ryggsekker og bagger. Men tøy til 500 mennesker er mye. Politiet hadde tilrettelagt opprydningsarbeidet godt. AUFs teltleir på Utøya må også ha vært godt organisert, slik at politiet har greid å finne ut hvem som har eid hva. Det var vemodig og godt og hjelpe til. Etter at vi var ferdige dro vi til roseplassen ved Utøya. Tenk på hvor ufattelig tungt det må være å ikke få ungdommene sine hjem."

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 15


Bygdekvinnelaget åpner bygda

l

Tekst: Ingrid Grene Henriksen

Velkommen

til bygda! Norges Bygdekvinnelag er eit verktøy i Regjeringa si satsing for å skape gode bygder og bulyst. Som medlem i Bygdekvinnelaget er du ein viktig del av dette verktøyet. Målet med prosjektet Bygdekvinnelaget opnar bygda er at tilflyttarar frå inn- og utland skal oppleve at bygdene og folket som bur der er rause, opne og inkluderande - til felles glede og nytte både for fastbuande og nye innbyggarar. Vi kan alle gjere vårt for å nå det målet. Grip alle høve til å fortelje gode historier frå bygda di! Da blir vi glade og stolte – både den som lyttar og den som fortel.

V

i er godt i gang med prosjektet Bygdekvinnelaget opnar bygda! Mange lag har planar om aktivitetar, og i skrivande stund ser vi fram til haustens bygdekvinneeventyr Med hjartet på rette staden – i nord og sør i Bodø og Kristiansand. Seminara er over når du les dette, men det er ikkje noko snipp snapp snute på dette eventyret nei! Det blir som ringar i vatn som spreier seg utover og utover slik at gode krefter i bygda blir med i prosjektet som skal bidra til rausare, opnare og meir inkluderande bygder. I Bygdekvinner nr. 4/11 og på www.bygdekvinnelaget.no kan du lese frå seminara.

Ny ”vri” Det må ikkje alltid så mykje nytt til for å bli ”ny”. Ein kan t.d. ”snu” litt på slik ein ”alltid” har gjort noko – og det blir som nytt. Skriv ein personleg invitasjon på eit Velkommenkort og inviter ein ny nabo eller ein ”ukjent” i bygda med på ein tur eller konsert eller

SIDE 16 I BYGDEKVINNER 03/2011

møte i laget eller ... Det kan bli nye medlemmar, nye tankar og krefter i laget om ein gjer dette! Kjem det tydeleg fram at møta og turane og alt som skjer for absolutt alle – medlem og ikkje-medlem – og kor det er? Eit namn og telefonnummer ein kan ringe for meir informasjon er alltid fint!

Fyll opp i idébanken! Vi ynskjer oss ”innskot” i form av rapportar/ forteljingar og bilde frå ditt lag og di bygd slik at vi kan samle det i ”idébanken”. Her kan alle hente idéar og fritt bruke dei som dei er eller lage ein lokal vinkling. Ein idé kan bli mange arrangement!

Her er glimt frå noko av det vi har fått rapport om: I august stilte medlemmane i dei fem bygdekvinnelaga i Stjørdal i Nord-Trøndelag på landbruksmessa Agrisjå 2011 med t-skjorter med symbolet for Bygdekvinnelaget åpner bygda. Det vart ein tradisjon med ny vri.

Frå Vartdalsstranda Bkl i Møre og Romsdal stod m.a. dette i ein e-post: ”Vi har en del innflyttere/innvandrere til bygdene våre, flere av dem med skolebarn, og vi ser bl.a. skolen som en naturlig plass å starte for å skape kontakt og relasjoner. Med et åpent og mangfoldig tilbud tror vi også at vi kan knytte til oss de som er ”organisasjonsløse”.  På nettsidene til Nes og Helgøya Bkl i Hedmark les vi m.a.: ”Høsten 2010 hadde


Bygdekvinnelaget åpner bygda

politikarar, presse og representantar frå lag og foreiningar, næringslivet og handelsstanden til eit samarbeidsmøte. Her kan ein utveksle idéar om og planlegge eit felles arrangement for nye og ”gamle” i bygda. Da er det berre fantasien som set grenser for kva som kan skje! Tenk om det blir eit storslagent ”open-bygd-seminar” på arbeidsplanen for 2012! Alle – ny eller ”gamal” i bygda – vil setje stor pris på å bli invitert med eit personleg ”vaffelkort” der det står Velkommen! Lykke til vidare med prosjektarbeidet! Eg gler meg til å få forteljingar om rause, opne og inkluderande arrangement!

vi et ønske om å fokusere på ”Kvinneliv i andre deler av verden”. Det ble et veldig vellykket kurs som gikk over to kvelder. Vi var samlet fra åtte nasjonaliteter, og vi satser på flere treff.” Ramnes Bkl i Vestfold har saman med fleirkulturgruppa i Re Røde Kors arrangert tverrkulturelt treff. Fem land var representert, og alle ynskte å bli kjent med kvarandres kultur til gjensidig glede. Som ein aktivitet var det lagt opp natursti der vaksne og born løyste oppgåver i fellesskap. Ropeidhalvøya Bkl i Rogaland ynskjer å jobbe aktivt med prosjektet og inviterte til idémyldringskveld. 12 engasjerte kom med mange tips til kva som kan vere med på å opne halvøya og gjere ho meir inkluderande og raus.

Lokallaget – di ”perle” – ”Det handler om å prate positivt om egen bygd og gjøre en liten innsats. Som oftest er det folk utenfra som skryter av Eidsvoll. Vi ser det kanskje ikke selv hvor fint vi har det.” Slik stod det i mi lokalavis ein augustdag.

Prosjektet handlar om det også – å bli stolt over bygda du bur i, finne ”perler” og dele dei med andre. Vis ”perlene” dine fram til dei som kjem nye. Private i bygda mi inviterte til kaffi på ein flott ”topp” som mange ikkje har vore på etter å ha budd i bygda i mange år. Lokallaget kan vere di ”perle”, og du kan invitere med ein ”ukjent” inn i fellesskapet. Ho kan bli ein ven – og kanskje medlem.

”Sareptas krukke” – eit verktøy

“Vis ”perlene” dine fram til dei som kjem nye. Private i bygda mi inviterte til kaffi på ein flott ”topp” som mange ikkje har vore på etter å ha budd i bygda i mange år.”

Det blir som ringar i vatn som spreier seg utover og utover slik a t gode kreft er i bygda blir m ed i prosjek tet som skal bid ra til rausare, opn are og meir inkluderande bygder.

Heftet om prosjektet Bygdekvinnelaget opnar bygda, som vart sendt til lokallaga i vår, er tenkt som ei ”Sareptas krukke” og eit verktøy. Det er ingen ”fasit” på korleis heftet skal brukast. Eit forslag er at ein kan starte med ein idémyldringskveld i lokallaget før ein sender ”Oppskrift på Åpen bygd” - kort og inviterar til dømes innbyggarar, tilflyttarar,

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 17


Liv i laga

Brurebunad I 1958 gjekk Odda Bondekvinnelag og Odda Husflidslag saman om å laga ein brurebunad. Seinare kom også Skare Bondekvinnelag med. Odda Husflidlag har no gått ut av eigarforholdet. Alt arbeid med bunaden er gjort på dugnad av dei flinke medlemmene. 30. desember 1961 kunne det fyrste brureparet ta den i bruk. I 1967 fekk me også mannsbunad til utleige. Den er sydd av Alf Engedal i Skare. Stakken har ei flott perlebord nederst, og vesten er også perlebrodert. Den flotte kruna er laga av gullsmed Anders Moen. Arbeidet er utført i verkstaden hans av

han og gullsmed J. S. Bøe. Alt er handarbeid. Det er brukt 850 gram sylv til kruna. Ho er forgylt. Hallstein O. Skare har laga krunebomba, og kunsthandverksskulen på Voss har gjort smedarbeidet. Treøskja til sylvet har Lars Stana laga. Står du snart konfirmant, har vi og mannsbunad til konfirmanten til utleige til den store dagen. Solvor Tveit og Johanna Grønsdal i Skare kan kontaktast om du vil leiga bunad.

Denne flotte bunaden kan leigast av innbyggjarar frå Odda/ Hardangerdistriktet.

Lillian Akse

Horda

land

Ves t

Liv i laga Bidrag til Liv i laga blir mottatt med glede. Teksten må sendes elektronisk og bildene må være høyoppløste (1MB). Frist for innsending til neste nummer av Bygdekvinner er 10. oktober. Send til sigrun.farstad. gregori@bygdekvinnelaget.no

SIDE 18 I BYGDEKVINNER 03/2011

fold

Internasjonal familiedag På en strålende solskinnsdag i juni samlet 25 mennesker seg ved Langevannet. Forsamlingen var fra syv forskjellige land og alderen var spredt mellom 1.5 og 67 år. Det var Ramnes Bygdekvinnelag og den flerkulturelle gruppa i Re Røde Kors som inviterte, alle hadde med seg mat som var typisk for sitt land til felles matbord, slik at alle kunne bli litt kjent med hverandre på tvers av kulturer og nasjonaliteter. Det ble en spennende og koselig søndag med mye humør og fargerikt fellesskap. Blant de frammøtte var det folk fra Somalia, Irak, Uganda, Eritrea, Slovakia, Russland og Norge,

som smakte på hverandres mat og løste oppgaver sammen på naturstien. Alle fikk deltakerpremie for gjennomført natursti takket være gavmilde firmaer på Revetal. Noen prøvde fiskestengene som sportsfiskeforeningen velvillig lånte ut og andre fikk seg en kanotur på det speilblanke Langevannet. Re kommune har som motto ”Ny og varm”. Kanskje noen opplevde et varmt felleskap i sola ved Langevannet! Inger-Johanne Sveen


Liv i laga

Viste seg frem på bygdedag

Aker s

hus Strålende vær og flotte omgivelser satte rammen rundt bygdedagen på Vestby prestegård. Sammen med 16 andre lokale lag og foreninger stilte kvinnene fra Vestby Bygdekvinnelag opp med egen stand for å vise andre i kommunen at vi er et lag som har mange aktiviteter gjennom året. – Målet vårt er å videreføre noen av de gamle tradisjonene i bygda, men også være en sosial møteplass for kvinnene i kommunen, sier leder i Vestby Bygdekvinnelag Beate Ø. Eriksen. På Bygdedagen stod flatbrødsteking på programmet, og mange var innom standen for å få en smaksprøve. I tillegg serverte bygdekvinnene mølje kokt på god kraft, og både små og store fikk smake god tradisjonsmat. Vestby Bygdekvinnelag feiret i fjor sitt 80-års jubileum, og med sine rundt 80 medlemmer er de et av de største lagene i Akershus. Medlemsmøtene samler mange av medlemmene. I tillegg arrangeres det hobbykvelder andre tirsdag i måneden, og her har tema blant annet vært flettestrikk, blomsterkurs, lære å lage potetlompe og god gammeldags hodesylte, samt malekurs. Marit H. Larsen

Strikkeopplæring på barneskoler

Øs t

fold

Vi i Ytre Hobøl Bygdekvinnelag og Øvre Hobøl Bygdekvinnelag har strikkeopplæring med fjerde trinn på to av bygdas barneskoler. Dette har vi hatt i flere år nå, og det morsomme er at elevene som begynner i fjerde trinn spør om ”strikkedamene” kommer til oss også. Elevenen er svært ivrige, og resultatet blir noen fine dukker. Til avslutning - når alle dukkene er ferdige - har vi navnefest. Da har strikkedamene med kake og saft, og alle har da funnet navn til dukkene sine. Det er navn som Turte Thea, Elo Gaup, Victoria Linnea, President Lincoln, Mario, Danny Way, Max Manus, Indiana, Kami Kaze, Petter Northug, Lina Louise Vanessa og mange flere. Denne strikkeopplæringen er med på å skape gode relasjoner mellom generasjonene, og i tillegg opplever vi et blidt ”hei” når vi møter elvene ute i andre sammenheng. Aase Saxebøl

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 19


Liv i laga Sogn o g fj or

da

n

e

Markering av Havreåret

Tirsdag 7.juni arrangerte Innvik Bygdekvinnelag turmarsj frå Utvik til Innvik. Etterpå inviterte me på kveldsmat i den gamle stova i Li. Der serverte me ulike rettar laga med havre. Det var spanande å prøve ut nye rettar, og folk let vel over maten! Anita Gardshaug

Hollywood-stylist møtte Ål Bygdekvinnelag Måndag 30. mai arrangerte Ål Bygdekvinnelag ope møte med Hollywood-stylisten Gunn Espegard, som kjem frå Ål. Ho har budd og arbeidd dei siste 20 åra i Hollywood med moteverda som arbeidsplass - i moteblad, musikkvideoar og reklamefilmar. Denne kvelden fortalde Gunn om reisa til Hollywood og livet som stylist. Ho sminka etterpå opp eit lagsmedlem med ”basis-sminke” og kom med sminketips. Det vart godt oppmøte og god stemning på Kafé Fryd! Synne Fredriksen

er u B us k

Vi gratulerer! 75-årsjubileum Fuglsetfjorden Bygdekvinnelag i Sogn og Fjordane feira 75-års jubileum i vår. Frå Mongolian Barbeque Restaurant i Bergen, etter fyrst å ha besøkt Arboretet på Milde og Myklatun Plantegard i Blomsterdalen.

d

“Kjerringtorg” Mo BygdeHedmar k kvinnelag har hatt sitt årlige “Kjerringtorg” i forbindelse med Liv-og-Røredagen på Austvatn, som er en bygdedag der satses det på lokalt og jordnært innhold. På vårt “kjerringtorg” selges det bare hjemmelagde produkter, som brød, boller, saft, syltetøy, pultost og chutney. Det var også en god del havreprodukter som havremuffins, havrebrød og havremakroner. Dette var en vellykket dag med godt salg og god profilering. Kari Skjønhaug

SIDE 20 I BYGDEKVINNER 03/2011

Randi Moen, 82 år og i full vigør under Liv og Røre dagen. En av Mo Bygdekvinnelags eldste medlemmer.

60-årsjubileum Henden Bygdekvinnelag i Sogn og Fjordane feira sitt 60-års jubileum 29. mai. Frå venstre: Jofrid Skålbones, Oddny Lunde, Solveig Henden og Astrid Henden. Damene er mellom 78 og 81 år, og to av dei har vore med sidan starten i 1951.


Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori

l

Landlige reisemål i Norge

Praktfull fjellidyll:

Brimi fjellstugu En bortgjemt perle var Aftenpostens beskrivelse av Brimi fjellstugu, da de kåret den til landets beste fjellstue for noen år siden. Etter å ha tilbrakt to påskeferier sammen med familien hos vertskapet Eva og Vegard Brimi, er vi ikke tvil: Stedet er helt unikt. Kombinasjonen av flott beliggenhet i fjellheimen med Jotunheimen som nærmeste nabo, trivelig vertskap og uslåelig matkunst, gir stedet et særpreg som må oppleves.

Det som preger begge steder er matfilosofien naturens kjøkken. Maten som serveres på Brimi fjellstugu er hjemmelaget Valdreskost med basis i lokale råvarer. Maten lever opp til navnet. Det er Eva som tryller fram de skjønneste retter. Når en er på Brimi, skjønner en at mat er en kunstart. Hvert måltid er en nytelse. Utvalget fra vinkjelleren er også godt.

kommune. Brimi fjellstugu og Vianvang er grunnstenene i konseptet. I tillegg drives det nettbutikk, Brimi eventyr (opplevelsesarrangement for bedrifter og grupper), Brimi seter, samt den morsomme Brimiskogen.

Fred og ro

Brimiskogen

Opprinnelig er Brimi fjellstugu en gammel støl og huset var et tømret ystehus. Fjellstuen har aner tilbake til slutten av 40-tallet, men har blitt modernisert og ombygd. Den har nå et tidsriktig, men samtidig tradisjonelt preg. Tømmervegger, peiskos og interiør innbyr til avslapning. På setrene i nærheten kan seterlivet fremdeles oppleves hver sommer.

Brimi er stedet for den som søker fred og ro. Det er et ypperlig sted for både fotturer og skiturer. Her er det barskt høyfjell, fine fiskevann og lun skog. Snøen kan være mangelvare på vinterstid. Jotunheimen Alpinsenter ved Lemonsjøen er ikke langt unna for den som foretrekker alpin. Det arrangeres temahelger på Brimi hele året, med blant annet svært populære matkurs.

Brimiskogen er en klatreløype i trær, hvor Tarzandrømmen kan leves ut i sikre omgivelser. Det er bygd opp 60 plattformstasjoner i en høyde fra 1 til 10 meter i eksisterende trær i området. Når man beveger seg mellom de enkelte trærne, er man sikret i en wire. Det er ulike utfordringer og installasjoner man skal igjennom for å komme igjennom løypene. Det er fem løyper med økende vanskelighetsgrad. Mine barn på 11 og 13 synes Brimiskogen er uslåelig. Her kan voksne og barn klatre sammen, og alt er i pakt med naturen.

Naturens kjøkken Vegard Brimi er i slekt med den kjente kokken Arne Brimi, og de to samarbeider tett. Arne Brimis restaurant Vianvang ligger i nærheten og et besøk dit kombineres ofte med overnatting på Brimi fjellstugu.

Brimiland Brimiland er ikke et geografisk område, men et forretningskonsept som drives av flere av Brimifamiliens medlemmer i området rundt Brimi fjellstugu i Vågå og Lom

www.brimiland.no

!

Anbefales

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 21


Matkultur

l

Tekst: Solveig Linge Stakkestad Foto: Anita Dyb Linge

Oppskrifter fra Valldal:

Frukt og bær Hausting av frukt og bær er ein meiningsfull jobb. Alt blir så rett når ein på seinsommaren kan gå ut å finne dei gode bæra, plommer og eple som har modna seg gjennom ein vår og ein lang sommar: Solmodne og med mykje god aroma. Den lange modningstida som er ulik i vårt langstrakte land, gjer at langt nord og høgt til fjells, blir smaken ekstra god! Eg er van til å bruke mykje frukt og bær. Fruktgarden her har alltid hatt mange sortar eple, pærer, plommer og moreller som skulle plukkast for sal. Eg var alltid med på dette i oppveksten. Sortering og pakking måtte gjerast før levering. Regnet gjorde også skade på morell og plommer. Dei sprakk og var ikkje salsvare. Frukta som er heilt modna og saftfylt kan sprekke. Dei ekstra gode morellene og plommene kunne vi ikkje kaste!. Difor vart det meste brukt til syltety, kaker suppe og andre dessertar. Dette er ei oppskrift eg lærde på skulekjøkkenet på Valldal skule som 7. klassing:

Blandasyltety Dette er eit syltetøy som er mykje brukt , her får ein brukt alle 3 fruktslaga som vi vanlegvis har rundt oss om hausten:

Epleomelett

1kg eple

Slik gjer du:

1kg pære

5 eple

Rensk frukta og del ho opp. Kok det saman til alt er møyrt. Ha i

1 kg plomme

2 ms sukker

sukker og smak til. Bruk konserveringsmiddel, (t.d jam el certo)

2-3 dl vatn

2 ms smør

sjå pakken. Ha syltetøyet på varme reine glas eller frys det.

3 ms kveitemjøl

1 kg sukker

5 dl vatn 1 ms sukker litt hakka mandlar

Eplemos slik som mor og

far laga han:

3 egg Steikeomn: 200gr i ca 30 min.

2 kg eple

eller matmølle. Kok opp eplemosen med

1-2 dl vatn

sukker og smak han til. Mosen blir nokså

Slik gjer du:

Ca 300g sukker, alt etter kor søte epla er.

tjukk når ein brukar så lite vatn. Eg frys

Legg eplebåtar i smurd eldfast form. Strø

mosen. Han er god til å ha på brødskiva

sukker over. Lag ein ljos saus av smør, mjøl

og fin å bruke til fyll i blautkake.

og vatn. Ha i sukker og hakka mandlar. Skil

Slik gjer du: Ta ut kjernehuset i epla. Del dei i båtar.

egga. Rør i eggeplommene når sausen

La dei dampe i kjelen med vatnet til epla Eple er også eit veldig godt råstoff til saft.

har avkjølt seg noko. Skjer i stivpiska

fell saman. Mal epla medan dei er varme. Rå eplesaft er ei smakfull oppleving! Ho

kvite til slutt, slå dette over epla i forma

Skalet skal ikkje takast av, det gjev ein

og steik omeletten. Denne omeletten blir

grovare og betre mos. Bruk kjøtkvern

bør frysast for å ta vare på aromaen.

luftig, og skal serverast varm. Utsøkt god dessert med halvpiska kremfløyte til!

SIDE 22 I BYGDEKVINNER 03/2011


Matkultur

Plommekake 2,5 d sukker 2 egg

Kaneleplemoskake

Plommesyltety

3.5 dl kveitemjøl

150 gr smør

1 kg plommer

2 ts bakepulver

3 dl sukker

300 gr sukker

10-12 plommer

2 egg

1 dl vatn

2 ms sukker

5 dl kveitemjøl

Konserveringsmiddel, sjå pakken.

1 ms potetmjøl

2 ts bakepulver

Kaneldryss og hakka mandlar

1 stor ts natron

Steikeomn: 180gr i ca 40 min.

2 ts vaniljesukker

110 gr smør 1dl fløytemjølk

2 dl eplemos Slik gjer du:

1 dl rosiner

Pisk eggedosis. Smelt smøret. Ha

Steikeomn: 180gr i

smør og fløytemjølk vekselsvis

ca 45 min.

i eggedosisen saman med det tørre. Ha røra i smurd rund form.

Slik gjer du:

Del plommene og ta ut steinen.

Rør smør og sukker kvitt.

Legg dei i fint mønstre oppå røra

Tilset egga. Sikt på det tørre.

med den runde sida opp. Strø

Ha i eplemos og rosiner. Lag

sukker og potetmjøl over, kanel- og

gjerne dobbel porsjon og

mandeldryss. Til varm plommekake

bruke ei vanleg langpanne.

smakar det godt med vaniljesaus,

Kaka vert saftig og god.

Slik gjer du: Kok plommene møyre i vatn. Ta gjerne ut steinen etter kvart som han losnar. Steiene jev smak når han kokar med ei stund. Ha i konserveringsmiddel. Jam eller Certo. Ha i sukker til slutt. Fyll på reine varme glas. Brukar ein gule plommer er det veldig godt med litt aprikoser i.

halvpiska kremfløyte eller is.

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 23


Aktuelt

Sukkerfritt sukker,

jordbærfrie jordbærdrops og melkefri ost – hva er

det vi får i oss da?

Bygdekvinnelagets guide til renere mat

Nye nettsider på plass Alle aktive nettsiderbrukere har forhåpentligvis lagt merke til de nye nettsidene. Bygdekvinnelaget håper at sidene faller i smak. Målet med omleggingen er å presentere Bygdekvinnelaget på en enda bedre måte. Har du spørsmål eller kommentarer til sidene, ta kontakt på post@bygdekvinnelaget.no eller ring telefon 22 05 48 15. Nettsideansvarlige har tilgang på manualer på nettsidene under menypunket For tillitsvalgte. Om noen har behov for nettsidekurs tilbyr vi det i Oslo fredag 14. oktober og lørdag 12. november. Kurset blir gratis, men lokallaget må dekke reise og eventuelt opphold. Avvent gjerne med å melde deg på. De nye sidene er forholdsvis lette å bruke. Det er derfor ikke sikkert der et nødvendig med kurs. Påmeldingsfristen er 1. oktober for oktoberkurset og 1. november for novemberkurset.

Guide til renere mat Sukkerfritt sukker, jordbærfrie jordbærdrops og melkefri ost – hva er det vi får i oss da? Dette er innledningen til Bygdekvinnelagets guide til renere mat som handler om tilsetningsstoffer. Den lille brosjyren på 10x15 centimer skal oppmuntre til mer bevissthet i forhold til hva vi spiser. Det hendige formatet gjør at brosjyren er lett å ta med seg og dele ut til andre. Den kan lastes ned på nettsidene www.bygdekvinnelaget.no eller bestilles på post@bygdekvinnelaget.no.

På tide med “havrestunt” i barnehager? Bygdekvinnelaget oppfordrer lokallag til å spre det gode havrebudskapet til barnehagene på hjemstedet i høst. Havre er både helsekost og velsmakende. Hvem er mer egnet til å inspirere barnehagebarn og de ansatte i barnehagene til å få sansen for havreprodukter enn de lokale bygdekvinnene? Ingen. Så ta fatt og se fram til noen innholdsrike og morsomme besøk i barnehager.
 - Lokallag kan ta kontakt med barnehager og avtale et formiddagsbesøk hvor barna kan delta i baking eller lignende, sier Kathrine

SIDE 24 I BYGDEKVINNER 03/2011

Kleveland styreleder i Norges Bygdekvinnelag. Ta i bruk aktivitetsheftet Jeg er havren i arbeidet. Alle lokallag mottok heftet i april i år, men det kan også lastes ned på www.bygdekvinnelaget.no Bruk også heftet Sett havren på menyen i det videre arbeidet med havre. Behøver dere flere enn de tilsendte heftene kan begge lastes ned på Bygdekvinnelagets nettsider, eller du kan få de tilsendt fra kontoret (post@bygdekvinnelaget.no).


Aktuelt

Trainee i Inderøy Bygdekvinnelag En ledig plass i styret i Inderøy Bygdekvinnelag utløste kreativitet, nye løsninger og integrering av kvinner fra andre kulturer både i laget og lokalmiljøet. Nå håper de at deres idé kan smitte slik at andre lang og organisasjoner finner måter å inkludere nye sambygdinger på.

Praktikant For å rekruttere til styreverv ble det bestemt å ganske enkelt å opprette en traineeordning, og Harya Zekarys fra Eritrea ble praktikant i styret. Hun visste ikke hva hun gikk til, men sa ja uten å betenke seg. – Jeg var litt nysgjerrig, og damene er jo veldig trivelige, sier hun til til avisa Inderøyingen. Nå får hun innføring i norsk organisasjonskultur, og hun tilfører bygdekvinnene nye tanker. – Vi snakker mye om hvordan man bør og kan integrere kvinner fra andre kulturer, og vi fant ut at dette var en fin mulighet, forteller styremedlem og Haryas mentor Aud Karin Holmern.

Harya Zekarys fra Eritrea er trainee i Inderøy Bygdekvinnelag. Her sammen med mentor Aud Karin Holmern

Bindeledd Harya er med på frivillige oppgaver som for eksempel gåturer som arrangeres som et inkluderingstiltak, og hun blir et bindeledd mellom mennesker fra andre land og lokalbefolkningen. – Vi hadde slett ikke lyktes så godt uten henne, sier mentor Aud. Kilde: Inderøyningen

Bygdekvinnelagets medlemmer får 20% rabatt på alle billetter på Riksteatret. Bli teaterkontakt! Ring 22 05 48 15 for informasjon. TIPS!

Lag med nettsider: Drøft på hvert styremøte hva dere vil ha på nettsidene og gi beskjed til den som redigerer. Styret er ”sjefene” over sidene.

Lokallag oppfordres til studieaktivitet BSFs nye studiekatalogen er å finne i i ”bla-bar” e-versjon øverst til høyre på BSFs webside www.bsfstudie.no

Fusjon mellom Populus og BSF Fra første januar 2012 skal Populus 
(studieforbundet folkeopplysning) og Bygdefolkets Studieforbund (BSF) fusjonere. Det nye studieforbundets navn blir offentliggjort i løpet av høsten.

Lokallagsutsendinger på nettsidene Adminstrasjonen i Norges Bygdekvinnelag sender brev, brosjyrer og annen informasjon til tillitsvalgte i alle lokallag to ganger i året. Høstens utsendinger er avsluttet. Om du er leder, sekretær, kasserer eller studieleder og ikke har mottatt noe i posten, kan utsendingen i helhet lastes ned på Bygdekvinnelagets nettsider (www.bygdekvinnelaget.no) under fanen For tillitsvalgte. Gi tilbakemeldinger om eventuelle feil til post@bygdekvinnelaget.no eller ring 22 48 15 00.

Internasjonalt engasjement Det arbeides for tiden med muligheten for å starte et kvinneretta prosjekt i Mosambik. Følg med på www.bygdekvinnelaget.no og i Bygdekvinner.

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 25


Kvinneliv

l

Tekst: Kirsten Inga Kamrud

Kvinner og

liv E

g er kvinne og eg er i live. Så då skulle eg kunne uttale meg om kvinneliv. Likevel er det eit innfløkt tema, alt etter kva land, samfunnsklasse, økonomisk sjikt, rase, religion eller tid du tilhøyrer. Akkurat no blir det kjempa om tapte pensjonspoeng for kvinner i Noreg, medan ei kvinne i Somalia kjempar for livet. Slike kontrastar gjer det vanskeleg å samanlikne kvinneliv. På ein måte har vi alt vi treng i Norge, medan det finst kvinner andre stadar som ikkje har det mest nødvendige ein gong. Likevel kan vi ikkje la vera å prøve å rette på feil i vårt eige samfunn og våre eigne liv. Det har vore mange valdtekter i sumar. Nokon meiner jentene ber om det, ettersom dei går i klede som gjer at menn ikkje kan styre seg. Sjølv meiner eg at dotter mi kunne gå naken, om ho ville, utan at det skulle gje mannfolk rett til å utøve overgrep. Ein kan aldri legge skulda på offeret, heller ikkje om dei er kvinner. Eg høyrer til den generasjonen som brende behåane og takka nei til hjelp for å skifte

bildekk. Alle slike grep er uvesentlege, sjølvsagt. Det handlar om retten til å leva eigne liv på eige premissar, bli behandla likeverdig og kunne ta eigne val. Enkelte jenter i Norge i dag blir omskorne og tvangsgifta, enkelte kvinner blir mishandla og undertrykte. Kva gjer vi med det? Kva gjer DU med det? Vi kan ikkje gjera meir enn å leva våre små og store liv på kvar vår plass, men vi kan bry oss. Vi kan engasjere oss, i lag, politisk, personleg eller kva du måtte ha lyst til. Vi kvinner vil ofte at det gode skal skje, at dei sterke skal hjelpe dei svake. Det er sikkert ikkje kun eit kvinneleg synspunkt,

Du – en samfunnsaktør – OSLO har blitt FAIR-TRADE-by! • Er din kommune en fairtrade-kommune? Sjekk på www.maxhavelaar.no • 58 kommuner er med Klimaklubben. Er din? Spør! • Har din kommune utarbeidet pålagt klima- og energiplan? Spør!

FNs Tusenårsmål

I 2000 ble alle verdens land enige om 8 felles mål for arbeidet mot fattigdom. Tre av målene gjelder spesielt for jenter og kvinner. 2. Alle barn, både gutter og jenter, skal fullføre en grunnskoleutdanning. 3. Styrke kvinners stilling 5. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet

SIDE 26 I BYGDEKVINNER 03/2011

men ofte er kvinnene svakast og må lære seg å overleva, kvar på sin plass og sin måte. Kvinner føder, kvinner gir liv. Kanskje er vi difor ofte opptekne av dei heilt basale levekåra. Vi vil at ungane våre skal gå trygge ut i livet, med nok eigenverdi og sjølvkjensle til å forvente rettferd og respekt, anten dei er gutar eller jenter. Alle vil vinne på eit likestilt samfunn og det må vera målet. Draumen må vera at alle får gode og levelege liv, menn og kvinner saman. Eg trur det er det som er vitsen med livet.

Studieopplegg til Bygdekvinnelaget åpner bygda Til høsten kommer studie opplegg til idéheftet om Bygdek vinnelaget åpner bygda. Heftet ble sendt til alle lokallaga i april. Sett studiering på planen!


Boktipset!

Folkelesnad Nextopia av Agnes Ravatn, Samlaget

Av Michael Dahlèn, Cappelen Damm

I Folkelesnad foretar Agnes Ravatn en nådeløs gjennomgang av norsk ukebladpresse. Få sjangere slipper unna med æren i behold. Tekstene er opprinnelig en essay-serie som har vært trykt i Dag og Tid, men de fungerer godt samlet mellom to permer.

Nextopia er utopien som hele tida ligger ett skritt foran oss: Neste date, neste jobb, neste mobiltelefon og ferietur, alt det fantastiske som ligger der like rundt hjørnet, som er svaret på alle dine drømmer, men som forsvinner i samme sekund du kommer fram, hevder Dahlén.

Ravatn har kjøpt det meste hun kom over i bladhylla på Narvesen. I Folkelesnad har hun dedikert hvert kapittel til én ukebladsjanger. Hun guider oss gjennom alt fra interiørblad til matblader, jaktblader, kjendisblader, helseblader og jenteblader. Pornobladene kommer overraskende nok best ut av det. Ravatn er en observant ukebladleser og setter fingeren på mange gode poeng. Hun skriver levende, og til tider så morsomt at du tar deg selv i å le høyt. Allikevel er kanskje det beste med boka måten hun observant plukker bladene fra hverandre og serverer sitater som setter innholdet på spissen og som kanskje får leserne til å rødme litt i sofakroken fordi de kjenner seg igjen. Boka er morsom og satirisk, men har til tider en alvorlig undertone: Hva gjør egentlig ukebladenes glansede versjon av virkeligheten med oss som leser dem? Jeg vil anbefale Folkelesnad til alle som noen gang har åpnet et ukeblad. Og det har vel selv de som påstår at de ikke en gang leser Se og Hør på venterommet hos tannlegen? Brita Brekke

Boka viser til artige og dokumenterte funn over at det er forventingene vi har til livet, om lykken og pengene vi skal tjene, som styrer oss. Som at Apple klarte å overbevise forbrukerne til å mene at iPhone var verdens beste mobiltelefon før den var prøvd og kom i handelen. At Barack Obama var den mest populære amerikanske presidenten noen sinne - før stemmene var talt. Og at spørsmålet om livslykke er det samme om vi vinner i Lotto eller om vi blir lam i en bilulykke. Selv om mennesket alltid har drømt om framtida har det i følge forfatteren tatt helt av - i takt med den teknologiske utviklingen. Han kaller det ”hva som helst samfunnet”, noe som innebærer at vi kan få hva som helst, når som helst og hvor som helst. Meningen med livet er ikke å være lykkelig, men å prøve å bli lykkelig.

SY! en vokseveske Av Cath Kidston, Pia Tryde (illustratør) og Kari Engen (oversetter), Cappelen Damm

Dette har jeg alltid ønska meg: En vokseveske - passe liten når det er behovet og større når innholdet krever mer plass. Nå kan du sy en slik! Eller: Hvorfor ikke ha et temamøte eller kurs i samarbeid med husflidslaget i bygda? Moro og miljøvennlig samtidig. Kan det bli bedre? SY! er en skattekiste i form av en bok full av enkle idéer til vesker, puter, bilder, tepper og mye mer – og altså denne vokseveska. Boka inneholder over 40 prosjekter, alt fra gamle klassikere som stoffkledde kleshengere som kan sys på en time eller to, til mer omfattende arbeider. Du får tips om stoffvalg underveis og hvordan du setter sammen mønstre på forskjellige måter. Alt du trenger av mønster finner du på mønsterarket og sjablongene som følger med. Før du vet ordet av det har du et sømarbeid på gang til enhver tid! Kan nesten ikke vente med å få starta, jeg! Ingrid Grene Henriksen

Anbefales! Marie Aaslie

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 27


Skap deg hjemmet du drømmer om Kom et skritt nærmere drømmen på noen få minutter. Har du allerede BankID er sparingen startet før det første malingsstrøket har tørket. Hos oss får du god rente fra første krone på sparekontoen så pengene vokser raskt. Kanskje det blir et nytt kjøkken neste høst?

Snakk med oss på 815 52 244, eller besøk Landkredittbank.no

Enkel å bruke. Lett å snakke med.


Tekst: Ingrid Grene Henriksen Foto: Sverre Henriksen

kvinneliv

Dømt til

ild og bål Det er ei sterk oppleving å vandre gjennom minnehallen på Steilneset i Vardø. Ei lampe lyser for kvart av de 91 ofra for hekseprosessane. På ei minnetavle står namn, kva dei er tiltalt for og kva dommen vart. Det skjedde på 1600-talet. I historisk perspektiv er det nær fortid. Ved enden av den lange, mørke og smale hallen står ein skulptur i form av ein stol med ein brennande flamme. Dronning Sonja opna Minnehallen 23.juni 2011. Ho var sterkt berørt. Det må ein bli når ein vandrar i minnehallen langs sjøen der hekseprosessane fann stad. Dei vart brende på bålet fordi det vart sagt at dei kunne ganne, gjere folk friske eller gjere seg om til eit dyr. Overflatiske rettssakar der rykte, overtru og misunning hadde fritt spelerom, danna grunnlaget for dommane som vart avsagt.

Monumentet er ein del Vegvesenet si satsing på nasjonal turistveg. Det er vel verd eit besøk på ei reise i Finnmark, eit fylke som byr på så mykje som er verd å sjå og så mykje historie. Historie vi kunne ha vore utan er dessverre ein del av dette.

§

Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom, uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring Norges Bygdekvinnelag, tlf. 92 26 12 40, for å få kontakt med rådgiver Tove M Bolstad som kan gi hjelp om hvordan en bør gå videre med saken.

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 29


Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

l

Tekst: Sigrun Farstad Gregori

Overrekkelse av oppropet mot genmodifisert mais. F.v.: Martin Norman fra Greenpeace, Kathrine Kleveland fra Bygdekvinnelaget, Ole Jakob Ingeborgrud fra Norsk Landbruks-samvirke, Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet, Mekonnen Germiso fra Framtiden i våre hender og Brita Haneberg fra Grønn Hverdag.

Genmodifisert mat og fôr Genmodifisering er å endre arvematerialet til organismer gjennom å kombinere gener fra forskjellige arter for å oppnå ønskede egenskaper hos organismen. Tradisjonell krysning og avl er ikke genmodifisering. Genmodifiserte organismer forkortes ofte som GMO. Bygdekvinnelaget er medlem av Nettverk for GMO-fri mat og fôr, og er mot dyrking og import av alle typer GMO som finnes i landbruket i dag, fordi vi mener vi må være føre vár. Ingen kjenner konsekvensene av GMO for artsmangfoldet, naturen og helsa vår. Hittil har ingen genmodifiserte organismer (GMO) blitt godkjent til mat i Norge, men det kommer stadig søknader om godkjenning. Kjemigigantene Monsanto og Bayer Crop-Science søkte for snart tre år siden om å få selge to typer genmodifiserte mais. Disse maisene er forskjellige fra SIDE 30 I BYGDEKVINNER 03/2011

vanlige mais ved at de tåler sprøytemidler. Det ene sprøytemiddelet maisen er resistent mot, glufosinat ammonium, er så helseskadelig at det er forbudt å bruke i Norge.

Opprop mot genmodifisert mais Nettverk for GMO-fri mat og fôr mobiliserte i vår en underskriftkampanje for å få Regjeringen til å avslå søknadene. Kathrine Kleveland, styreleder i Bygdekvinnelaget og koordinator for Nettverk for GMO-fri mat og fôr, var aktiv i debatten. I sin faste gjestespalte i Nationen oppfordret hun miljøministeren til å avslå søknadene. Les kommentaren ”Si nei, Erik Solheim” i sin helhet på www.bygdekvinnelaget.no. Den 21. juni overrakte medlemmer fra Nettverket 2250 underskrifter til miljøvernministeren.

- Nå har det gått tre år, hva venter du på? Vi i Nettverk for GMO-fri mat og fôr kan ikke forstå at dette er så vanskelig, sa Kathrine Kleveland til statsråden. - Uenighet innad i regjeringen er årsaken til at søknadene ikke er blitt behandlet, erkjente Solheim. - Det er ulike syn i det norske samfunnet, og det er ulike syn i regjeringsapparatet i denne saken. Hadde alle vært enige, hadde det ikke tatt tid. Det er mange hensyn å ta. Derfor må det gjøres en veldig grundig vurdering av saken, sa Solheim. Samtidig som han takket for at initiativtakerne sprer kunnskap om temaet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) anbefalte I 2008 godkjennelse av de to genmodifiserte maisene det er søkt om.


Bioteknologinemnda reagerte kraftig på det, og skrev i et brev til Miljøverndepartementet: - Nemnda mener at det er betenkelig, rent etisk sett, å si ja til et produkt som er fremstilt på en måte som vi i Europa har funnet det nødvendig å nedlegge forbud mot, men som dermed landarbeidere andre steder blir eksponert for og som kan ødelegge deres helse og reproduksjonsevne.

Kan GMO kan løse verdens sultproblem? Et argument som blir brukt for innføring av genmanipulerte mat og fôr er at det skal kunne løse verdens sultproblem, fordi genmanipulerte organismer for eksempel kan dyrkes i karrigere jordsmonn. Men praksis har vist at GMO vil kunne føre til genetisk forurensning i naturmiljøet. Dette kan gi irreversibel ubalanse i økosystemet. Bruk av GMO-maisen forutsetter dyrking med fare for helserisiko i andre land, viser den mest omfattende utredningen om landbruk som er gjort de siste årene (Agricultural at a Crossroads, IAASTD - International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development). Konklusjonen i utredningen er at genteknologi ikke bør bli et bærende element i verdens fremtidige matproduksjon. FNs spesialrapportør for retten til mat anbefaler større investeringer i agroøkologiske metoder for å brødfø de som sulter. Det er ikke bare i Norge det er grasrotengasjement mot genmodifisert mat. EUs helsekommisær John Dalli, fikk i fjor overlevert mer enn én million underskrifter som støtter et krav om at EU skal forby dyrking av genmodifisert mat. Det er 15 forskjellige organisasjoner som deltar i Nettverk for GMO-fri mat og fôr, hvor altså Bygdekvinnelaget er koordinator sammen med Utviklingsfondet. Formålet til nettverket er ”å bidra til å opprettholde en restriktiv praksis overfor GMO i Norge i en situasjon hvor lovgivning og næring er under press, og gjennom informasjon og andre tiltak bidra til å spre denne førevar-baserte tilnærmingen til GMO.” Les mer på www.bygdekvinnelaget.no.

Bygdekvinnelaget fokuserer på kvin ne- og brukerperspektiv i samfunnsutviklin gen nasjonalt og internasjonalt. For å ivareta medlemmenes in teresser engasjerer Bygd ekvinnelaget seg i samfunnsd ebatten.

Dagens gjest i Nationen Styreleder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine

Kleveland, er fast skribent i Nationen i spalten Dagens gjest. Følg med i avisen eller på Bygdekvinnelagets nettsider for å lese temaene hun tar opp som har variert fra brystkreft, viktigheten av fellessang – til å sette miljøvernministeren på plass.

Bygdekvinnelaget fikk Havreprisen 2011 Norges Bygdekvinnelaget fikk Havreprisen 2011. Prisen er en flott akvarell av et havreaks, på årsmøtet til Norsk Havreforening på Bioforsk på Apelsvoll 27. juni. Leder i Havreforeningen Bjørn Gimming overrakte prisen til leder i Bygdekvinnelaget Kathrine Kleveland. Bygdekvinnelaget fikk prisen for å ha økt oppmerksomheten rundt havren og med det som formål å øke forbruk av havre. Det var første gang prisen ble delt ut. – Det var et lykketreff at vi fikk med oss Bygdekvinnelaget til å markedsføre norsk havre, sa Bjørn Gimming ved utdelingen. Bygdekvinnelaget fikk ros for sitt arbeid med blant annet foredragvirksomhet om Havre både i 2010 og 2011. En gledelig nyhet i så måte er at havrekonsumet har gått opp det siste året. - Jeg er selvfølgelig veldig takknemlig og glad for prisen, og vil dele den med alle de 14- 15000 damene rundt i landet som har deltatt for å få dette til, sa Kathrine Kleveland.

Får støtte for skolematengasjement Kost- og ernæringssforbundet framhever Norges Bygdekvinnelags engasjement for skolemat i forbundets tidsskriftet Kjøkkenskriveren. Redaktør Elisabeth Strøm skrev: “Det er mange som engasjerer seg i å få sunn skolemat inn som en viktig del av skolehverdagen. Blant dem er Stiftelsen Skolematens Venner. Her har blant annet Kost- og ernæringsforbundet en plass, det samme Bygdekvinnelaget. De skal ha all honnør for innsatsen de gjør for å få gjennom kravet om et offentlig betalt måltid i skolen.” (Fra Kjøkkenskriveren nr. 4/11) Se omtale av Bygdekvinnelagets satsing på skolemat side 32 i Bygdekvinner 2.2011, eller på www.bygdekvinnelaget.no

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 31


Naturlige råvarer uteN KoNserveriNgsmiddel og bla bla bla bla bla bla. Hit med deN yogHurteN! Sprett fra TINE er en ny serie mat- og drikkeprodukter for barn. Alle produktene er basert på helt naturlige råvarer og er helt uten konserveringsmiddel. Det vi har tilført er mer frukt og bær, noe som gir en frisk, ren og naturlig smak. Sprett inneholder ikke mer fett eller tilsatt sukker enn ordinære familieprodukter. Se etter disse og flere produkter i butikk.

så faNtastisK at bare NatureN KaN stå baK.


Bondekona i dag

bare kunne drømme om, nå er det luksus med en rolig kveld i hjemmet! Hvis hun da ikke sjekker e-posten eller bestiller billett til neste måneds sydentur, for det tar tid og krefter å planlegge et travelt liv. Hva så med veving, strikking og flatbrødkurs, ja takk, begge deler sier hun. Men styreverv, der nøler hun. Uforpliktende syklubber har gode dager, for enda ønsker vi å si hei til naboer og venner, fortelle nytt om alt vi har opplevd siden sist, nevne barn og barnebarn ved navn og vise fram den nyervervede jakka. Roller endrer seg, nye tanker og muligheter i gammelt landskap der elva renner år etter år, den har sett skiftninger før.

Bondekona i dag B

ondekona, hvor ble hun av? Hun som baker, strikker, holder seg ved teltene og ser fram til neste bygdekvinnelagsmøte? Nå er hun på farten støtt. Kjører egen bil og drar på ferie med Hurtigruta, til Himalaya eller på jentemarsj over de norske fjell. Det meste har hun sett, smakt, prøvet ut og spør du henne om å være med på bygdekvinne-

lagsmøte, så kan hun svare: Jeg har flydd så mye i det siste, tror jeg må være hjemme i kveld. For hjemmet er hun bare innom, der ute finnes så mye spennende. Hva med en kafé på Petersplassen eller en gresk taverna? Hun har fått muligheter bondekona før henne

FN-dager i høst:

Kanskje er det dette varige i landskapet, elvebåndet som slynger seg gjennom dal og tid, som binder sammen gammelt og nytt? Lik trekkfuglen søker kvinnen gamle steder og bånd, i det hun lever sitt korte liv i spennet mellom det som var og det nye veivalg bringer. Å ha med noe å gi videre og samtidig gripe det nye, ønsker bondekona, der hun er ute og flyr. Godt hun vet om elveløpet, kirkespiret og de gamle trærne. Forresten er hennes nye tittel bygdekvinne og henne ønsker vi lykke til! Sarah Judith Hovelstad

TIPS!

Året går i ”sirkel” og markering av dager kommer igjen år etter år. I den anledning vil vi minne om en del høstdager som er verdt å markere på en eller annen måte og evt. i samarbeid med andre lag og organisasjoner. Det er jo også mulig å slå sammen markeringen av flere dager dersom de ligger nært i tid. 15. oktober

- Den Internasjonale Bygdekvinnedagen

16. oktober

– Den Internasjonale Matvaredagen

24. oktober

– FN-dagen

25. oktober

– Bygdekvinnenes Dag

30. november – Verdens kjøpefrie dag 5. desember

Husk!

– Frivillighetens dag

Kvinnekonferanse om EU lørdag 15. – søndag 16. oktober 2011

Bli med

Norges Bygdekvinnelag til Grüne Woche i Berlin! Reisen går fra søndag 22. – onsdag 25. januar Komplett program for turen finnes på www.int-messe.no/gruenewoche For påmelding og informasjon: Internasjonale Messetjenester AS tlf 63 99 07 99, e-post: post@int-messe.no

Frivillighetens år: 2011 – Frivillighetens år i Europa. I Norge er det frivillige engasjementet stort, noe som gjør teamet aktuelt og spennende.

03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 33


Forsikring

Trygghet

i heimen, i bygda og på arbeidsplassen!

Risikovurdering og riktige forsikringer er en viktig del av det å ha tilfredsstillende trygghet i heimen, i de omgivelsene en ferdes i og i den virksomheten en arbeider. I samarbeidet mellom Norges Bygdekvinnelag og Gjensidige setter vi søkelyset på trygghet gjennom opplegget ”Trygg familie” og vi setter søkelyset på å søke å unngå at det skal skje skader eller ulykker.

I heimen Det har vært mye fokus på brann og brannforebyggende tiltak. Det er viktig at røykvarslere eller alarmanlegg er på plass og at de virker. Det er videre viktig å tenke gjennom rømning og det å ha en møteplass og ha oversikt hvis ulykken likevel skulle inntreffe. Barna og barnas trygghet ønsker vi å sette ekstra søkelys på. Trygge lekeplasser, trygghet på tunet og trygghet inne i heimen er viktig å ha fokus på. Vi bruker en del eksempler i vår møteserie for å sette søkelyset på forebyggende tiltak. SIDE 34 I BYGDEKVINNER 03/2011

I bygda Trygge omgivelser er viktig for oss alle. Vi setter søkelyset på trygg vei heim og Gjensidigestiftelsen gir store bidrag til å trygge skoleveier og gang og sykkelveier. Trygghet innebærer også det å få hjelp hvis uhellet er ute. I landbruksnæringen har vi gode tradisjoner for ”å trå til” hvis noen er utsatt for sykdom eller uhell. Dette bør vi ta med oss også utenfor landbruksnæringa, drøfte hva vi i fellesskap kan gjøre hvis noen i vårt nærmiljø blir råket av uforutsett hendelse.

På arbeidsplassen Helse, miljø og sikkerhet er uhyre viktig på alle arbeidsplasser og det er gode rutiner og godt og trygt arbeidsmiljø i de aller fleste yrker. Mange starter med egen virksomhet, etablerere i ulike former, og da er det viktig at

en har med seg HMS – tenkningen inn i det en starter med. Trygghet og forebyggende tiltak mot skader, uhell eller uforutsette hendelser i det en skal drive med er viktig. Viktig er det å tenke gjennom risikoen i det en driver med og ha de nødvendige forsikringer på plass på de områdene en ikke kan makte å dekke selv. Forsikring for ansvar, rettshjelp, forsikring for ansatte, for leveranser en er avhengig av og selvsagt for bygninger, maskiner, varer og innsatsfaktorer er viktig. Viktig er det også å ha forsikringer på seg selv, for eksempel behandlingsforsikring som gir deg mulighet for å komme raskt til behandling hvis noe skjer og muligheten for å komme raskt tilbake i aktiv virksomhet igjen. Gjensidige samarbeider med Norges Bygdekvinnelag om det som er omhandlet i denne artikkelen. Ta kontakt for møte/ informasjon i ditt lokallag eller hvis du selv er usikker og ønsker vurdering av ditt eget og familiens forsikringsbehov. Knut Martin Glesne, Gjensidige forsikring


03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 35


BirkebeinerBruchetta FOTO: ISIDOR

NYHET!

Prøv Birkebeiner i din favorittrett!

Birkebeiner Bruchetta, ca 4 porsjoner

Norsk tradisjon lagret litt lenger

Dette trenger du: 1 pakke Birkebeinerskinke 1 pakke haloumiost i skiver 8 skiver ristet loff

Salsa:

LAGRINGSTID

6 MÅNEDER

V år vellagrede Birkebeiner spekeskinke modnes nå i en periode på hele 6 måneder. For å gi deg en mørere og enda mer smakfull skinke, har vi skåret den i tynnere, delikate skiver som gir den et deilig røykpreg og utsøkt mørhet. Birkebeiner er moderat saltet med mildt havsalt.

2 ss mango, grovt hakket 2 ss cherrytomat, grovt hakket 1 vårløk, i tynne skiver 1 ss mangochutney 1 ss olivenolje

Birkebeiner Bruchetta med godt brød, saftig salsa og haloumiost er herlig som forrett, perfekt som tapas og deilig til et glass på en varm sommerkveld.

Slik gjør du:

I norske mattradisjoner er rømmegrøt og spekefat selve symbolet på nordmenns kulturarv på kjøkkenet. Men Birkebeiner spekeskinke er også en fantastisk ingrediens og smaksforsterker, som like gjerne byr opp til dans med resten av verdens kjøkken! Se etter Birkebeiner oppskriftshefte i din dagligvarebutikk, eller les mer på gilde.no

Bland ingrediensene til salsa. Grill osteskivene til osten er sprø utenpå og flytende inni. Dander ost, skinke og salsa på brødet og server umiddelbart.

Det kjennes på smaken SIDE 36 I BYGDEKVINNER 03/2011


Butikken

For flere pro dukter og gratismate riell, se www.bygde kvinnelaget. no

Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 160,Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 150,-

Handlenett m/logo Kr. 50,-

NBK-nål Svart/platina stor Kr. 175,-

! r e t e h y N

Bordflagg m/logo m stang Kr. 350,-

Farger liten Kr. 150,Svart/ platina liten Kr. 150,-

Reise/håndbagasjeveske (str. 67,5x40x70cm) Rød Kr. 170,-

Blå Kr. 170,-

Toalettveske m/logo, rød Kr. 160,-

Nyhet!

Kopp m/silikonlokk Sagaform m/logo

Reisesett

Tilbud Kr. 150,-

Kr. 130,-

Pakke m/ 2 linhåndkler

Kr. 195,-

Skrivemappe m/ logo

Kr. 195,-

Sekk m/ logo

Kr. 299,-

Minnepenn 4GB

Kr. 225,-

Bestilling av varer

(Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid) Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: post@bygdekvinnelaget.no Navn: Gateadresse: Telefon: E-post:

Postnr.:

Poststed: 03/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 37


Leder

Anne G. Giertsen

anne@ffhb.no

li vsstil • interiør • hage • mat • reise • kulturarv

7

utgaver i året! ilbud t l a i s e p S mmer e l d e m r fo ! av NBK ett år 7 for kun utg. kr.

Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du et helt års abonnement på Lev Landlig til kun kr 259,– Du sparer hele kr 130,- i forhold til fullpris (kr 389,-)

Foto: Helge Eek

259,Bli abonnent i dag! Som abonnent på Lev Landlig kan du kose deg med landlig interiør, inspirerende boliger og spennende reisetips. Videre får du mange gode og enkle matoppskrifter, og egne temasider om kjøkken og hage! I Lev Landlig kan du SIDE 38 I BYGDEKVINNER 02/2011 drømme deg bort – eller hente inspirasjon til selv å sette i gang.

Gå inn på bygdekvinnelaget.no for mer informasjon. Du kan bestille abonnement på tlf. 21 31 44 41 eller e-post: abonnement@tunmedia.no. Husk å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig.


Kontaktopplysninger

Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet Matkultur. Tidsfrist: 10. oktober.

Hvem er hvem i styret: Styreleder

Nestleder og leder Internasjonalt utvalg

Kathrine Kleveland

Siri Bruem

Bergan

Bruem, 7711 Steinkjer

Odderudveien 22, 3080 Holmestrand

Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376

Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162

E-post: siri@bruem.net

E-post: kathrine.kleveland@me.com

Sone: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal

Leder Organisasjonsutvalg

Leder Kvinnepolitisk utvalg

Siss Ågedal

Kirsten Inga Kamrud

Bue, 4534 Marnardal

Kamrud, 2918 Ulnes

Tlf. 915 52 970

Tlf. 61 36 32 32 / 918 17 951

E-post: siss.agedal@online.no

E-post: kirsteninga@kammiz.com

Sone: Aust-Agder, Vest-Agder og

Sone: Oppland, Buskerud og Vestfold

Telemark Leder Mat og miljøutvalg

Jorunn Karine Olsen

Solveig Linge Stakkestad

Ervik, 9402 Harstad

6210 Valldal

Tlf.: 913 36 934

tlf. 70 25 75 97/958 56 643

E-post: jorunn@servicenord.no

e-post: solveig@linge.bz

Sone: Nordland, Troms og Finnmark

Sone: Akershus, Østfold og Hedmark

Leder Kultur- og Bygdepolitisk utvalg

1. varamedlem

Margunn Nedrebø

Hanne Strøm

4330 Ålgård

Kirkeveien 4

Tlf. 977 54 664

3474 Åros

E-post: perne@hesbynett.no

Tlf: 31 28 51 19 / 481 11 120

Sone: Rogaland, Sogn og Fjordane og

E-post: hakstrom@start.no

Hordaland Representant for Norges

Representant for Norges Bondelag

Bygdeungdomslag

Synne Vahl Rogn

Annette Lindahl Raakil

Brekke Gård - Åby

Vardeveien 81

3990 Stathelle

1655 Sellebakk

Tlf. 908 74 624

Tlf. 906 83 299

E-post: synne@kulturlandskapet.no

E-post: annetteraakil@hotmail.com

Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner? Ring 22 05 48 15 og meld fra! 02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 39


Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

Hekseideologi En heks tenker som hun vil, ser hva hun vil, føler som hun vil, lever som hun vil, drømmer som hun vil, gjør som hun vil, ber om hva hun vil, sier hva hun vil, og hører hva hun vil En heks lever og tar sjanser på egne vegne.

Hekseregler En heks har sin egen stolthet og verdighet, er ærlig og direkte, prostituerer seg ikke, og ingen mann får dirigere en heks. En heks er bare ondskapsfull når det er nødvendig og er ikke hurpete. En heks har spesielle kontaktevner og intuisjon, og hun har makt hvis det passer henne. En heks har omsorg for sine medhekser og holder på alle heksehemmeligheter Anne M. Lystad -92

Bygdekvinner 03-11  

Bygdekvinnelagets medlemsblad

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you