PEDAGOGISK PROFIL Nr. 2 2019 by Shane Colvin

NR. 2 / 2019 / 26. Ă&#x2026;rgang

Tema:

KRISE & HĂ&#x2026;P Minoritetsungdom og valg av pedagogiske studier Side 6

Sustainability and Education: Towards an Unknown Future Side 14

Standing For Us All - Using a Century-old Technique to Capture Greta Thunberg Side 18

Foto: "Standing For Us All" av Shane Balkowitsch

10 12 24 14

30 26

INNHOLD Minoritetsungdom og valg av pedagogiske studier..........................................................................................6 “Krenket” - Et drama om hvor vanskelig det kan være å forstå andre mennesker.........................10 «Alle må ikke være like. Jeg liker at folk er forskjellige, har ulike historier».....................................12 Sustainability and Education: Towards an Unknown Future....................................................................14 Standing For Us All - Using a Century-old Technique to Capture Greta Thunberg........................18 Russian occupation, Internet access for young refugees, and how you can help..........................20 Diskriminering i arbeidslivet blant norskfødte innvandrere kan føre til psykiske lidelser.........24 Student i en sirkusparade............................................................................................................................................26 Kung-FuXfac.......................................................................................................................................................................28 Spør en utvekslingsstudent!.......................................................................................................................................30 3 på tvers..............................................................................................................................................................................32 Notiser fra fagutvalgene...............................................................................................................................................34 Forskningsdrypp..............................................................................................................................................................38 Ped-striper............................................................................................................................................................................41 Dikt..........................................................................................................................................................................................42 Bokråd...................................................................................................................................................................................44 Miljøvennlige studentoppskrifter............................................................................................................................46 Quiz.........................................................................................................................................................................................47

LEDER 02/19

Chair er Eva Joly. Hun er kjent internasjonalt for å være en tøff korrupsjonsjeger som også i 2012 var presidentkandidat for søsterpartiet til Miljøpartiet De Grønne i Frankrike. Vi har intervjuet Joly om klimadebatten som fortsetter å sette sitt preg både i innland og utland. Eva Joly er åpen og ærlig med interes-

“You have stolen my dreams ...” sa en følelsesladet Greta Thunberg til stats-

sante meninger. Der hvor Joly ender sin rekke av argumentasjoner, fortsetter vi

ledere på FNs klimatoppmøte i New York 23. september og det resulterte i

å grave i argumentasjonen hennes gjennom en samtale med førsteamanuensis

utallige kronikker. Enkelte mente at hun var melodramatisk (Piers Morgan i

i filosofi, Sebastian Watzl. Voltaire sa en gang «filosofien helbreder ikke, men

Good Morning Britain 24. september), mens andre angrep henne som person.

den bringer trøst. Det er jo allerede meget», noe som passer fint som ramme

De unges engasjement kan være en viktig ressurs i dagens samfunn, men

for tankene Watzl formidler rundt klima og blant annet fake news.

provoserer også i en voksenstyrt verden. Noen følte seg tydeligvis truffet, og brukte hennes Asberger-diagnose mot henne, selv om det egentlig ikke har

Tilgang på informasjon er lett å ta for gitt. Roussoudane Djakeli er en av

noe med saken å gjøre. Hennes kunnskap om etablert forskning på klima og

studentene som uteksaminerte før sommeren med en mastergrad fra Higher

utrettelige engasjement for står det respekt av. Det er også noe tragikomisk

Education programmet ved UV-fakultetet. Samtidig som hun studerte i Norge,

ved at man i et samfunn, mange hevder skal være kunnskapsbasert, trenger

var hun også med på å stifte prosjektet “GiveInternet” med andre studenter

engasjementet til en 16-åring for å stå imot alternative fakta og ekkokamre.

fra hjemlandet. Det er et prosjekt som tar sikte på å tilby tilgang til internett for

«You are entitled to your own opinion. But you are not entitled to your own facts”

flyktningbarn i Georgia som bor i grenseområdene til Russland. Deres hverdag

er et utsagn av den tidligere amerikanske politikeren Daniel Patrick Moynihan

endres dag for dag med en grense som ikke bare kommer nærmere, men som

som er viktig å huske på i en tid hvor meninger ofte vektes like høyt som fakta.

også sluker stort og smått. Les om hvordan de trosser dette utfordringsbildet, og fortsetter et prosjekt som er med på å utgjøre en vesentlig forskjell som

Temaet for utgaven du holder i hendene var både enkelt og vanskelig å finne

bevarer håpet om en friere verden for fremtidens georgiere.

frem til. Foruten klimakrisen, ser det ikke ut til å mangle kriser i et av verdens beste land, og attpåtil i en tidsperiode som blant annet den verdenskjente

For å illustrere håpet valgte vi derfor å la Greta Thunberg pryde forsiden så vel

psykologen Steven Pinker beskriver som «den beste tiden å leve i, så langt

som baksiden for denne utgaven. For å følge tankegangen til fotografen bak

i vår menneskelige historie», i sin bok The Better Angels of Our Nature. Slike

bildene og etterleve dette sitatet fra Per Fugelli, “En god resept på et godt liv er

bombastiske utsagn får raskt et motsvar, og kritikerne mener at konklusjonen

å gi litt mer faen”.

ikke blir så rosenrød når en ser på dataene fra andre perspektiv. Vårt utgangspunkt i prosessen med å lage denne utgavens tema var inspirert av urolighetene

God lesning!

vi observerer i dagens samfunn. Donald Trump, Brexit, en voksende polarisering, radikalisering, proteksjonisme og andre mer eller mindre tendenser i samtiden som bekymrer mange. Særlig mentaliteten om å bygge murer istedenfor bruer virker urovekkende. Vi retter derfor fokus på potensielle motvekter og deler kritisk drøftelse om temaer som også berører det pedagogiske fagfeltet. Bidragene våre er ikke forbeholdt til bare pedagoger, men det trenger det heller ikke å være. Det finnes andre som arbeider for å kaste lys over dagens problemer, og hjelper til med å gi mer håp i en kaotisk verden. I denne utgaven er vi derfor svært glade for å dele noen personer med dere som driver med viktig arbeid. Du kan lese mer om årets vinner av Jonasprisen, en pris som årlig deles ut til noen som aktivt jobber for å inkludere de som opplever utenforskap. Utenforskap kan også oppleves av en som er «innenfor», noe teaterstykket Krenket tydelig illustrerer. Det å føle seg utenfor et fellesskap

Ismail Acar - Redaktør

er ikke alltid like uskyldig, og Adeel skriver om hvordan diskriminering er relatert

Master i Pedagogikk

til individers psykiske helse. Å være student og minoritet bærer meg seg ulike forventninger som ikke alltid er kjent for andre enn dem det gjelder, Adeel har intervjuet studenter på UV-fakultetet om studievalget som førte dem hit, og fått deres tanker på utfordringene som er forbundet med et studievalg innenfor utdanningsvitenskap. Til tross for utfordringer og barrierer, er det viktig å vite at man kan få til mye gjennom innsats skriver Nadia i sin tekst hvor hun oppfordrer studenter til å «insje» mer. Utveksling er for eksempel noe av de man kan søke om på eget initiativ, og Martine har intervjuet en som valgte å dra ut til Belgia. De aller fleste på det Utdanningsvitenskapelige fakultetet i Oslo har hatt faget UVEXFAC, men vi velger å tro at de aller færreste har innsett parallellene til kung fu. Tobias skriver om sine personlige refleksjoner på hvordan danningssynet foruten UV-fakultetet, også er dypt integrert i et av verdens eldste kampsport. “I want to be remembered as a professor who said a lot of stupid things to his students.” sa Arne Næss, en av Norges aller mest innflytelsesrike filosofer. UiO har en egen årlig professor stilling knyttet til Arne Næss, og årets Arne Næss

Karl Henrik Storhaug Reinås - Redaktør Master i Pedagogikk

REDAKSJONEN

TOBIAS TUNGLAND

NADIA EL KASSEM

ADEEL MEHMOOD

Journalist

Journalist/arrangementsansvarlig

Master i Pedagogikk

Bachelor i Spesialpedagogikk

ELODIE SZYGENDA

MARTINE LOUISE NALUM

Journalist/illustratør

Journalist/sosiale medier-ansvarlig

Bachelor i Pedagogikk

I redaksjonen er det studenter, som jobber med å skaffe artikler, å arrangere intervjuer og å skrive selv. Tidsskriftet har ambisjoner om å være relevant, provoserende, opplysende og spennende -og kanskje vi kan gi leseren en liten aha-opplevelse med tanke på hvor bredt pedagogikkfaget kan sies å være.

Nr. 2 / 2019/ 26. årgang

Et studenttidsskrift ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Adresse: Pb. 1092, Blindern, 0317 Oslo

Grafisk design: Shane Colvin

Pedagogisk profil er utgitt med støtte fra:

E-post: profil-red@iped.uio.no

Forsidefoto: Shane Balkowitsch

Det utdanningsvitenskapelige

Kontor/besøksadresse:

Trykkeri: 07 Media

fakultet (UiO)

1.etg i Helga Engs Hus (innerst i kantina)

ISSN: 0805-5610

Minoritetsungdom og valg av pedagogiske studier TEKST: ADEEL MEHMOOD

ILLUSTRASJON: ELODIE SZYGENDA

inoritetsungdommer har en tendens til

Svarene vi fikk på spørsmål 1, sier noe om at studentene

å velge kjente profesjonsyrker når det

hadde et ønske om å gjøre en forskjell i samfunnet,

kommer til valg av høyere utdannelse.

samfunnet trenger flerspråklige pedagoger og de har et

Disse yrkene er som regel jurist, lege

stort ønske om å gjøre en forandring. «Jeg liker å prøve

og ingeniørutdannelser. De som velger

å forandre ting slik at de blir enda bedre, med andre ord

andre retninger enn disse skiller seg ut. Vi i pedagogisk profil

jeg vil være med på å forme utviklingen i barnehagen

har fått muligheten til å snakke med noen få som tok en helt

og skolen på bakkenivå». Samtlige forklarer at lønn og

annen retning. Disse er studenter som går Pedagogikk og

status ikke var med i valget, fokuset var heller på faget

Spesialpedagogikk ved utdanningsvitenskapelig fakultet på

enn noe annet. «Slikt som lønn, status og jobbmuligheter

Universitet i Oslo. (Lektorprogrammet er ikke inkludert grunnet

var ikke i min vurdering da jeg tilslutt endte opp med dette

at det er en profesjonsutdannelse og man er i stand til å se

valget». Motivasjonen til studentene var preget av å bidra

for seg «et sluttprodukt»). Følgende spørsmål ble stilt. Alle

i samfunnet som ressurs og stille med kompetanse

studentene som har besvart, har ønsket å være anonyme.

som kommer til å bli mer ettertraktet etter hvert, det å kunne flere språk og kunne trekke paralleller mellom ulike

Spørsmål 1: Hva fikk deg til å velge pedagogikk/

kulturer gjør pedagoger og spesialpedagoger med slik

spesialpedagogikk?

kompetanse meget allsidige.

Spørsmål 2: Hvordan reagerte foreldrene dine når du fortalte

Spørsmål 2, her var det en bred enighet om at forel-

hva valget ditt ble?

drene var støttende, det eneste som foreldrene stusset over var jobbmuligheter. Etter å ha tatt en grad innenfor

Spørsmål 3: Synes du minoritetsspråklige ungdommer er

spesialpedagogikk eller pedagogikk er det ikke alltid lett å

godt representert i pedagogikk/Spesialpedagogikk? Hvorfor?

forstå hvor og hva man kan jobb med. Minoritetsforeldre,

Hvorfor ikke?

som vanlige foreldre ønsker at deres barn skal få seg en god jobb og en god lønn. Grunnen til at prestisje

Spørsmål 4: Har du noen tanker om hvordan man kan motivere

yrkene er såpass populære blant minoritetsungdom

flere minoritetsspråklige ungdommer til å velge pedagogikk/

er fordi foreldrene flyttet til Norge, til et ukjent land og

spesialpedagogikk?

det var for mange en stor risiko. For å kunne vise at den risikoen var verdt å ta blir ofte minoritetsungdom

Spørsmål 5: Hvorfor tror du det er så få minoritetsungdom,

oppfordret til å velge prestisjeutdanningene jurist, lege og

da særlig gutter som ikke velger å studere pedagogikk/

ingeniør. Foreldrene var veldig støttende for valget om en

spesialpedagogikk?

pedagogisk utdannelse, men noen møtte også skepsisen fra minoritetskulturen «Kulturen og miljøet jeg er tilknyttet

Spørsmål 6: Tror det å studere pedagogikk/spesialpedagogikk

til derimot tok det både godt og vondt. Noen av de som

vil bli mer akseptert blant minoritetsungdom om 10års tid?

allerede jobbet med barn så hva slags innvirkning en

Dine tanker om det?

spesialpedagog kunne ha på ett barns liv og derav støttet

meg fult ut. De sa at det var fint at noen endelig valgte noe annet enn de typiske prestisjefylte yrkene advokat, lege og ingeniør. Andre derimot sa at det var skuffet over valget mitt og sa at de forventet mer av meg i og med at jeg hadde gode karakterer og kunne gått for noen av valgmulighetene nevnt overfor»

Du har nå minoritetsspråklige i posisjoner der de representerer alle studentene på sine studieprogram og det er positivt fordi det trengs nye stemmer siden mangfoldet i disse studieretningene bare øker.

Spørsmål 3, spørsmålet her handler om studentene synes minoritetsungdom er godt representert i pedagogikk/ spesialpedagogikk. Her hadde mange gode innspill å komme med. Det er en bred enighet om at det ikke er nok, men er på god vei til å bli det. Det er klar oppfordring fra studentene, vi trenger flere. «Vi trenger at flere velger å følge drømmene sine, selv om det kanskje ikke er like akseptabelt blant foreldrene» På spørsmålet om hvorfor de synes det svarte en: «Jeg tror noe av grunnen er at pedagogikk/spesialpedagogikk ikke underordnet de tradisjonelle «prestisje»-studiene, det er mer anonyme studier. Dessuten er minoritetsspråklige ungdommer ganske polariserte i utdanning, det er nesten som om man enten gjør det veldig bra eller veldig dårlig. pedagogikk/spesialpedagogikk faller midt på treet.» En annen positiv ting som blir løftet frem er at de få som er tilstede, har vervet seg inn i fagutvalg og tar del i studentpolitikken. «Du har nå minoritetsspråklige i posisjoner der de representerer alle studentene på sine studieprogram og det er positivt fordi det trengs nye stemmer siden mangfoldet i disse studieretningene bare øker». Spørsmål 4, her var i ute etter å få vite litt om hvilke tanker studentene hadde om hvordan man skal motivere flere til å velge en pedagogisk utdannelse. Det som kommer frem er at det er mangel på kunnskap om studiene, pedagogikk og spesialpedagogikk er ikke de mest attraktive studiene, det er få i storsamfunnet som vet hva en slik utdanning går ut på og det er enda færre i minoritetssamfunnet. En annen grunn som trekkes frem er dette: «Av erfaring virker det som om mange minoritetsungdommer ikke studerer for å tilegne seg kunnskap, men for å kunne «bli noe». Det virker som om de har et mål i sikte og det er ikke dannelse, men heller skaffe seg en utdannelse på papiret som gir en god jobb. Dette er kanskje kynisk og bastant å si men igjen, dette er av personlig erfaring». Spørsmål 5, her ble det stilt spørsmål til studentene om hvilke tanker de hadde om hvorfor det er så få gutter med minoritetsbakgrunn på pedagogikk/spesialpedagogikk.

Her trakk studentene frem kjønnsroller og samfunnsstrukturen frem, i tillegg kommentere studentene at pedagogiske studier blir sett litt på «jentestudier» og ikke maskuline nok. «Det er vanskelig å si konkret, men det er mulig å trekke linjer til kjønnsroller og hvordan lærerrollen ofte blir sett på som noe feminint og pleiende. Det kolliderer kanskje med den ganske populære antakelsen om at minoritetsgutter ikke er de tingene, men setter fokuset heller på å være tøffe og oppnå et mannsideal satt av deres etniske bakgrunn. Sånne spørsmål har som regel ikke et svar men dette er en start og definitivt noe som bør forskes nærmere på». Studentene trakk paralleller om kjønnsrollene i storsamfunnet versus minoritetssamfunnet, en av studentene hadde dette å si: «I lys av den dobbeltmoralske kulturen jeg er vokst opp i skal jentene velge feminine yrker (der kvinner er overrepresentert) og hvis de velger noe maskulint så blir de sett på som sterke. Om guttene dermed velger et såkalt feminint yrke blir ikke dette godtatt på like god måte. På denne måten kan dette også være en av grunnene». Spørsmål 6, retter fokuset mot fremtiden, og om pedagogikk og spesialpedagogikk blir mer populært om 10års tid, her var det større ulikheter blant inntrykkene til studentene, «Hvorfor snakker vi om 10 års tid. Jeg har ikke noe inntrykk at det skal være lite akseptert i dag. Jeg tror flere kan komme til å velge det fremover. Jeg kan ikke forutsi motivasjon, men i den tiden jeg har vært på UV, så ser jeg at mitt fakultet blir mer flerkulturelt» Andre var mer optimistiske, «Det tror jeg virkelig. Om 10 års tid så er mange av de minoritetsspråklige som nå tar pedagogikk og spesialpedagogikk godt i gang med sine karrierer. De vil fungere som rollemodeller for de som ser ut som dem. Det kan ha stor betydning for et minoritetsspråklig barn å for eksempel ha noen som kommer fra samme land som en spesialpedagog. Om 10 års tid så vil mange fungere i ulike roller i skolen. Statistikk viser jo i dag at minoritetsspråklige er veldig underrepresentert i pedagogiske stillinger på skoler, men bildet kommer sannsynligvis til å endre seg i de kommende årene tipper jeg. Jo mer forbilder og rollemodeller, jo mer akseptabelt blir studievalget». Avslutningsvis vil først og fremst takke alle deltakerne, jeg takker for tiden deres og ønsker dere lykke til i deres pedagogiske karrierer. Denne artikkelen hadde en hensikt om å løfte frem minoritetsstudentene på fakultetet, disse blir ikke sett i storsamfunnet og dette er mitt lille bidrag til å løfte frem gode rollemodeller for ungdommen.

Det kolliderer kanskje med den ganske populære antakelsen om at minoritetsgutter ikke er de tingene, men setter fokuset heller på å være tøffe og oppnå et mannsideal satt av deres etniske bakgrunn.

“Krenket” - Et drama om hvor vanskelig det kan være å forstå andre mennesker. TEKST: MARTINE LOUISE NALUM, ADEEL MEHMOOD OG ISMAIL ACAR FOTO: ASSAD SIDDIQUE SOM SPILTE HOVEDPERSONEN AMIR. BILDE AV ØYSTEIN EIDE.

Teaterstykket Krenket - Parmiddag fra helvete?

en rekke problemstillinger og nyanser som former dagens nyhetsbilde. Islam, muslimer, rasisme og fremmedfrykt

Vi er i New York. Forretningsadvokaten Amir prøver å

er noen av temaene som stykket setter sitt preg på

klatre oppover i selskapet han jobber for. I en toppleilighet

gjennom handlingen. Teaterstykket er en oversettelse av

på Manhattan bor han sammen med sin kjæreste, Emily,

“Disgraced” som gikk i USA i 2012 og stykket gjenspeiler

en lovende kunstner som er inspirert av Islamsk kunst

et typisk amerikansk samfunn. Settingen er ikke satt til

og tradisjon.

Norge, samtidig føles tematikken svært relevant.

Krenket handler om identitet, identitet som muslim, identitet

Hovedkarakteren, Amir, er meget kritisk til sin religiøse av

som nordmann, og identitet som minoritet. Stykket tar opp

arv, og virker skuffet over være en del av det muslimske

11 samfunnet. Han kommer med skildringer av Islam som like

til fordommene og ikke minst utfordringene minoriteter,

gjerne kunne kommet fra en av dens motstandere. Det å ikke

muslim eller ei, har i sin identitetskamp svært godt.

føle tilhørighet noe sted, frustrerer Amir. Frustrasjonen skyldes

Selv om det har blitt bedre for flere siden stykket først

også at han ga slipp på religionen han var født inn i, i håp om

ble satt opp i 2012, er stykket fortsatt relevant med en

å få aksept hos majoritetskulturen Dessverre er dette vanske-

tematikk som i aller høyeste grad er aktuell. Det er flere

ligere enn man skulle trodd. Til syvende og sist er han fortsatt

i multikulturelle Oslo som vil kjenne seg igjen. Når det

sønn av en innvandrer. En muslim. En fremmed. Amir og Emily inviterer en kollega av Amir og hennes kjæreste til middag. Jory er en afroamerikansk kvinnelig advokat og hennes jødiske kjæreste, Isaac, er en kunstkurator. Alt ligger til rette for en hyggelig kveld. Samtalen er et sammensurium av politikk, kunst og hverdagsliv i en avslappet tone, inntil de vender den mot religiøse spørsmål. Amir unngår, så langt det lar seg gjøre, å snakke om sin muslimske bakgrunn. I sin reise for å bli en suksessrik finansadvokat har han fra ung av kjempet en kamp

gjelder utfordringene til Amir er

"Det å ikke føle tilhørighet noe sted, frustrerer Amir. Frustrasjonen skyldes også ha ga slipp på religionen han var født inn i, i håp om å få aksept hos majoritetskulturen."

på to fronter, en i sitt eget miljø og

det mulig å se likheter til de som også tas opp i bestselgeren boken Tante Ulrikkes Vei. Det er likevel tydelig at Krenket er et amerikansk teaterstykke, da dialogen og språkflyten bærer preg av å være tilnærmet direkte oversatt. Flyten i dialogene hadde vært mer naturtro, og ikke minst mer troverdige hadde de vært skrevet på

norsk

utgangspunktet.

Tematikken i dette dramaet ble tydelig veldig tidlig i forestillingen, noe som var bra ettersom stykket kun varte i cirka en halvannen time. Tydeligheten hadde også en negativ konsekvens, man kunne tidvis falle litt ut i enkelte scener

en i majoritetssamfunnet. Det at han er en voksen som har

fordi man visste hva som skulle skje ved neste sekvens.

en sterkere stemme i en slik kamp i dag er ikke tydelig for

Nationaltheatheateret skal uansett ha honnør for å

ham. Diskusjonen som utarter inkluderer både kjærlighetsliv

inkludere en oppstilling som vi er sikker på ble sett av et

og karriere, og stemningen hardner ytterligere til. Det kommer

nytt publikumsgruppe.

også frem at også andre enn Amir sliter med å slå seg til ro med sin identitet og gruppe. Selv Emily, en hvit amerikansk

Kunne dette teaterstykket vært laget i Norge? Hvordan

kunstner, konfronteres om sine privilegier og på mangelen

hadde handlingen utartet seg da? Det er mulig å gjøre

av refleksjoner rundt dem. Velkommen til parmiddagen fra

seg noen tanker, men fasiten ville nok ha vært like split-

helvete som berører alle aspekter av hvem en er - og hvor

tende som anmeldelsene av Krenket. I disse dager er

vanskelig det er å bli akseptert slik man definerer seg selv.

teaterstykket av boken vi nevnte tidligere, Tante Ulrikkes Vei, satt opp på Rommen Scene. Det stykket handler om

Forsinket ankomst, fortsatt relevant

temaet i ungdomsperioden, og etter å ha sett Krenket ønsker vi mer enn velkommen flere stykker basert i Norge

Krenket er en forestilling som absolutt peker på dagsaktuelle

med voksenlivet som scene. For det er en slagkraftighet

temaer, men er kanskje noe utdatert. Amirs utfordringer og

i det å skildre utviklingen, eller stagnasjonen for noen,

løsningene han går blir ikke kjent for det norske publikum først

som finner sted i overgangen fra ungdom til voksen.

ved dette stykket. Tvert imot. Amir endrer navnet sitt, dyrker

Teaterscenen er et forfriskende alternativ til de flerfoldige

en svært ensidig forståelse av Islam, og har selv en berørings-

kronikkene om tematikken. Skriftlige meningsytringer

angst overfor muslimer. Hans fordommer bekreftes i stykket

er viktig, men variasjon i gjentakelsen av et tema

ved at han gir råd i en rettssak hvor en imam blir feilaktig

som fortsatt er brennhet i det samfunn hjelper mer

anklaget for terrorvirksomhet. Norsk samfunnsdebatt kjenner

enn det skader.

«Alle må ikke være like. Jeg liker at folk er forskjellige, har ulike historier» sier årets vinner av Jonasprisen. TEKST: ISMAIL ACAR

FOTO: SHANE COLVIN

Jonasprisen 2019 ble tildelt Leo Ajkic. Den tydelige, men

innvandring og «svenske tilstander» i Norge. Han besøker

alltid lyttende høye mannen med bosniske aner var stolt

Rosengård og snakker med en eks-kriminell som i dag

og tydelig beveget da han mottok prisen av Ivar Morken,

jobber med å skjerme ungdommer fra den virkeligheten

leder av juryen. Foajeen i Universitetsbiblioteket ved Georg

som trakk ham ned i grøfta. Han tar med Leo ut i gatene

Sverdrups Hus var fullsatt da Ajkic fortalte om hvordan han

for å treffe på ungdommen som selger dop. «Idris» er en

tidlig i karrieren ønsket seg forbilder med samme bakgrunn

av dem som erkjenner at det er hans bevisste valg, men

som ham som var stolt og akseptert for den de er.

klarer ikke å skjule vemodet: – Jeg er familiens svarte får, sier «Idris» og trykker leppene sammen mens han ser ned.

-Hva er det som gjør dere urolig? Spør Leo Ajkic mennesker

Leo Ajkic lytter godt ved å komme på bølgelengde med de

fra ulike lag i det norske samfunnet i dokumentarserien

han møter. Han understreker i serien at han like godt kunne

«Uro» som ble sendt på NRK tidligere i år. I første episode

ha endt opp «på gale veier», men er takknemlig for de gode

av serien prøver Leo å belyse og forklare folks uro for

voksne som var rundt ham. Først gjennom serien «Flukt», og deretter «Uro», berørte Leo Ajkic tv-seere rundt om i hele landet omkring temaer som engasjerer og splitter. I et intervju med UiO sier Ajkic, -Ved å være sammen og omgås ser vi at vi har mye tilfelles. Sånn sett er jo sekter kanskje det farligste. Miljøer hvor man ikke blir utsatt for andre meninger eller andre folk. Da er det lett å skape fiendebilder. Gjennom tv-skjermen fikk vi se Leo Ajkic reise i egen person for å møte andre ulik ham selv, og gjorde sine ord om til handlinger ved å skape et viktig ytringsrom. Det var dette som også ble trukket frem i begrunnelsen til juryen.

13 Til UiO skriver juryen, «Leo Ajkic har gjennom tv-seriene Flukt og Uro satt fokus på barn og unge i vanskelige situasjoner. Psykososiale og migrasjonsrelaterte vansker har blitt trukket frem, og ved å spille på seg selv åpner Ajkic et rom for å snakke om hva vi er redd for og hvordan vi kan jobbe for inkludering på et samfunnsnivå». Jonasprisen som har sitt navn fra hovedpersonen i Jens Bjørneboes’ roman «Jonas», er en æresprise som deles ut årlig av Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. «Jonas» i boken er en gutt som ikke klarer å lese, og føler på et utenforskap. Leo Ajkic har følte på utenforskap tidlig som ung, men fortsatt klar over hvilke alvorlige konsekvenser det kunne få. Etter å ha flyktet fra krigen i Bosnia kom han til Norge sammen med familien og gikk plutselig i samme skole med andre flyktninger med foreldre som kriget med hans egne. I NRK Dagsrevyen forteller Leo Ajkic hvordan de overkom dette, - vi fokuserte ikke på det som skilte oss, men fokuserte på det som gjorde at vi hadde det gøy sammen». Årets prisvinner er uten tvil verdig prisen, og det var flere som etter prisutdelingens slutt gikk bort til Leo Ajkic og gratulerte ham. Samtidig som arbeidet til Leo Ajkic anerkjennes gjennom akademikere, er det oppløftende å se at han har stor støtte blant ungdom og unge voksne. Budskapet hans er å lytte til hverandre slik at vi kan løse våre uroligheter før de blir et problem, for da kan uro bli til håp. Leo Ajkic har også et klart budskap til UV-studenter, - Det er fint at dere lærer alt det dere lærer, men jeg håper at dere gjør det dere har lært i hverdagen og setter eksempelet selv – one love!

KRITERIER FOR TILDELING AV PRISEN Jonasprisen deles ut av Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Prisvinneren skal ha ”medvirket til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn, hvor menneskelig variasjon og personlige særtrekk vurderes som en berikelse og ikke som et problem.” Prisen er en anerkjennelse av praktisk arbeid, kulturell virksomhet, utviklingsarbeid, opplysningsarbeid og forskning m.m. som har bidratt til å fremme mangfold og et romsligere og mer tolerant samfunn. Mangfold rommer alle former for menneskelig variasjon og personlige særtrekk, medfødte så vel som miljøskapte.

Sustainability and Education: Towards an Unknown Future Åpen forelesning mandag 16. september 2019 på Helga Engs hus TEKST OG ILLUSTRASJON: ELODIE SZYGENDA

UiOs nye Arne Næss Chair er Eva Joly – kanskje et ukjent

SUM-senteret på UiO, er hun også advokat sammen med sin

navn for pedagoger, men et verdenskjent navn for politikere

datter for den islandske varsleren Jóhannes Stefánsson som

og korrupsjonsjegere. Joly, er utdannet advokat som i flere

var sentral etter bankkollapset i 2008.

år utøvde sitt yrke i Paris. Hun var en kandidat for Europe Écologie Les Verts, søsterpartiet til Miljøpartiet De Grønne

16. September 2019 holdt Eva Joly en forelesning på Helga

her hjemme, da hun ble valgt inn i EU-parlamentet i 2009.

Engs hus med tittelen “Sustainability and Education: towards

Hennes popularitet og omdømme var også et av grunnene

and unknown future”. I denne forelesningen tok Eva Joly opp

til at hun stilte som kandidat til presidentvalget ved Frankrike

hvorfor klimaspørsmålet er så komplekst og hva vi kan

i 2012. Samtidig som Eva Joly vil være gjesteforeleser ved

gjøre med det.

15 Det er gjennom to merkelige eksempler at Eva Joly viser

Derfor synes Eva Joly at det man behøver å fokusere på

klimaspørsmålets kompleksitet.

nå er ikke å få mer kunnskap for å etablere om klimaforandring faktisk skjer, men heller å få mer kunnskap

1. Første eksemplet gjelder Brasil og soya produksjon.

om korrupsjon. Hun hevder at vi allerede har nok bevis

Høy soya produksjon og utførsel ødelegger Amazon,

på at vi ikke går i en positiv retning. Det vi trenger nå er

som illustrert av de altfor mange skogbrannene den

å finne løsninger, å gå fra tale til handling. Dette haster.

sommeren som var. Samtidig, peker Eva Joly på at det

Selv om vi kan godt lage nye regler og lover for å regulere

ikke er kun Brasils ansvarlighet. Danmark og Frankrike

menneskers innvirkning på miljøet, bør vi først prøve å

importerer mye soya derfra og har interesse til å fortsette

anvende det juridiske apparatet som allerede eksisterer.

med det. Det er således en spenning mellom økonomisk

Det er nettopp her at korrupsjonen kommer i spill: vi må

vekst og miljøforsvar som gjør det vanskelig å ta beslut-

ha politikere som handler for felleskapets interesser og

ninger så langt vi lever i en kapitalistisk verden.

ikke for deres private utbytte. Og dette kan ikke skje i vårt økonomiske system.

2. Andre eksemplet gjelder Volkswagens skandale og illustrerer korrupsjonen. Volkswagen hadde jukset for å

Selv om rapporten er ganske mørk, sier Eva Joly at hun

lage biler som er miljøvennlig når de testes, men som

ser håp i den yngre generasjonen. «It is not figures and

forurenser mer når de skal kjøres vanlig. Eva Joly hevder

facts that make us move but emotions», sier hun. Derfor

at mange i bedriften visste om saken men at ingenting

er det så viktig å uttrykke dem. Samtidig, argumenterer

ble gjort for å stoppe den. Det betyr at ansatte var korrupt

Eva Joly for at handlinger ikke kun bør være på et indivi-

på flere nivåer. I sånne tilfeller finnes det dessverre ikke

duelt nivå. Derfor kan ikke de unge

lenger ideer om hva som er riktig og hva som er galt.

kjempe alene.

Intervju av Eva Joly Fra tale til handling, et politisk svar til klimakrise

Etter forelesningen møter vi Eva Joly til et avtalt intervju. Hva er hennes tanker rundt håndtering av klimaforandringens krise gjennom det politiske, det juridiske og det utdanningsvitenskapelige? Intervjuet foregikk på fransk, og selv om den språklige elegansen forsvant håper jeg innholdet kommer klart til uttrykk. Jeg starter intervjuet med å spørre om politikk – hva må gjøres? Eva Joly nøler ikke, og svarer med at det ikke er mulig å drive med politikk uten å ta opp klimaspørsmålet. Når det gjelder klimaskeptikere, bør de fjernes fra makten, sier hun klokkeklart. - For å motvirke klimaskepsis, er det viktig at fakta er det som læres på skolen. Om man forstår

16 unngå en fascistisk måte å omfordele naturressurser på.

EVA JOLY

Man må ha tillit til menneskers kreativitet når det gjelder

Norskfødt fransk politiker (valgt til Europaparlamentet siden 2009 for Europe écologie-Les verts).

at verden fungerer bra i dag. For eksempel kan man bruke

Kandidat i presidentvalget i Frankrike 2012 for Europe écologie-Les verts Jurist: antikorrupsjon og hvitvasking

fremtidens løsninger. Man bør også ta hensyn til det som gjør juridiske avhandlinger for å bli enige om hvordan ressursene skal reguleres. Hva synes du da om Greta Thunberg og skolestreik for klima, spør jeg nysgjerrig. Eva Joly uttrykker at hun er veldig positiv til det. Det kan gjøre at de unge pålegger sitt syn på politikere, mener hun. Det kan

hvordan naturen fungerer, så kommer man ikke til å nekte klimaforandring. Hun peker på to fallgruver som man kan falle for: enten å nekte en klimakrise fordi det er for vanskelig å akseptere, eller å si at det finnes en klimakrise men allikevel nekte å gjøre noe. Det er de som hevder at situasjonen er håpløs som ikke bryr seg om verden ender med deres egne liv. Begge disse to tankegangene er like farlige minner hun oss om. Det er også viktig at man imidlertid ikke faller for autoritære regimer under påskudd av klimakrisen, sier Eva Joly. Man må

gjøre at politikkere blir nødt til å ta ansvar. Hun hevder at det definitivt er ting som kan gjøres gjennom politikken. Blant annet en bedre regulering av banker - slik at de ikke kan støtte fiktiv utvikling i kriser - og en kraftig økning av skatt på de ekstremt rike. Økonomer har en stor rolle å spille her, sier Joly. Det blir vesentlig å minske økonomiske ulikheter for å løse krisen. Problemet med politikkere er at de veldig lite forstår finansverden: de er altfor naive, hevder hun. - Alt dette er ikke lett, vi har ikke noe valg her: vi må handle og vi må handle raskt. Vi har ikke tid til å forandre hele systemet. Etter Jolys mening, bør vi bruke det som vi allerede har. For eksempel at naturressurser kunne forsvares bedre ved å anvende det eksisterende juridiske som verktøy.

Intervju av Sebastian Watzl Å forstå klimaskepsis, et filosofisk svar til klimakrise

Etter intervjuet med Eva Joly så var jeg usikker på hvordan man kunne behandle de som er skeptikere. Jeg følte at det ikke var nok å kun fjerne dem fra makten. Jeg følte at det var noe problematisk med det, men klarte ikke å uttrykke hva. Det var på dette grunnlaget at jeg bestemte meg for å møte Sebastian Watzl for et intervju. Han er emneansvarlig for FIL1009: Vitenskap og demokrati: filosofiske problemstillinger. For å bedre forså klimaskepsisen, starter Sebastian Watzl vår samtale med en distinksjon mellom to spørsmål: 1. Finnes det klimaforandring? Er det menneskeskapt? 2. Hva bør vi gjøre om klimaforandring? Bør vi gjøre noe i det hele tatt?

17 Veldig ofte er klimaskepsisen drevet av det andre spørsmålet, hevder Sebastian Watzl. Det er ofte fordi man synes at det ikke er så viktig å gjøre noe med klimaforandring at de uttrykker skeptisisme. Det er fordi, miljøkrisene i aller største grad ikke skal ha like mye innvirkning på vestlige land at de ikke føler pressen til å handle. I tillegg er det vel dokumentert at mektige aktører har prøvd å selge tvilen om at klimaforandringen finnes fordi de har private interesser som er uforenelig med en miljøvennlig vending . For å

SEBASTIAN WATZL Førsteamanuensis ved IFIKK, UiO Forskergruppe: Oslo Mind Group Emneansvarlig i FIL1009: Vitenskap og demokrati: Filosofiske problemstillinger

unngå dette burde man forske på hvordan tvilen er solgt og hvilke politiske interesser tvilen nytter. Klima: et komplekst fenomen Sebastian Watzl hevder i tillegg at klimaspørsmålet er vanskelig å ta opp fordi konsekvensene av klimaforandring er sammenflettet med andre faktorer. Det er derfor vanskelig å skille mellom det som er resultatet av klimaforandring, og det som er resultatet av noe annet (som for eksempel sosial ulikheter, krig, korrupsjon og lignende). Dermed er det alltid mulig å si at det finnes et problem som må reises foran klimaendringen. Innvandring kan hevdes å være en mer akutt utfordring man må se på først, enn å se på klima fordi konsekvensene er åpenbare og berører folk flest på en synlig måte. Hva kan vi gjøre? Watzl argumenterer for at man bør ta i betraktning de faktorene som nærer tvilen for å kunne motvirke skepsisen mot klimaforandring. •

Utdanning: Man trenger å ha effektiv tilgang til informasjon for å kunne forstå klimakrisen.

•

Ulikheter: Det utgjør en ubalanse i maktfordeling. De som har makten kan tilfredsstille private interesser framfor felles interesser.

•

Representativitet: Mistilliten mot representanter ødelegger representasjons funksjon.

Disse tre faktorene er selvfølgelig sammenflettet og kan ikke håndteres hver for seg. Man burde lære på skolen hvordan man kan unngå manipulering for å kunne forsvare seg mot de som selger tvilen. Samtidig er det å minske ulikheter nødvendig for at private interesser ikke står i strid med fellesskapets interesser. Endelig burde representativitet bearbeides for å kunne få frem hva fellesskapets interesse faktisk er. En annen faktor som kan ha en stor påvirkning er

ekspertenes rolle i samfunnet: hvordan er de sett og hvordan kommuniserer de med de som ikke er eksperter. Sebastian Watzl mener at alle burde ha innsikt i hvordan vitenskap og ekspertise fungerer. Nåværende vitenskapsproduksjon er en veldig komplisert prosess der eksperter kun få nytte av å utveksle med andre eksperter. Imidlertid, burde også eksperter klare å åpne seg til samfunnet generelt slik at man kunne bedre forstå hva de driver med. Med andre ord, trengs det en gjensidig åpenhet mellom eksperter og ikke-eksperter. Dette burde oppmuntres via insentiver skapt av institusjoner, sier Watzl. Det burde lønne seg for eksperter å åpne seg til folk flest. Etter to svært innholdsrike samtaler med kunnskapsrike mennesker, gikk jeg tilbake til pensumet mitt med masse læring og innsikt. Jeg føler at hvilke redskaper man kan ta i bruk for å løse konkrete problemstillinger ble tydeligere. Mens Eva Joly sitt perspektiv er politisk og tar imot situasjonens hast ved å foreslå juridiske løsninger i det systemet vi allerede har, vendte Sebastian Watzl problemstillingen for å forstå årsakene til situasjonen og hvordan vi kan muligens finne langsiktige løsninger. Jeg tror at begge syn er viktig for å løse utfordringene vårt samfunn står foran. Det som er klart er at vi trenger å handle nå. Samtidig må vi ikke glemme å utforske årsakene som ligger dypt bak utviklingen av disse utfordringene. Det vil tillate oss å reflektere rundt mer ideelle løsninger som kan implementeres gradvis i fremtiden. Vi er problemet og håpet - hvis vi velger å være det. Videre lesing: Oreskes, N. (2010). Merchants of Doubt: How a Handful of Scientists Obscured the Truth on Issues from Tobacco Smoke to Global Warming Kitcher, P. (2011), Science in a Democratic Society, Prometheus Books (300 s): ISBN: 978-1616144074

STANDING FOR US ALL

Using a Century-old Technique to Capture Greta Thunberg TEKST: ISMAIL ACAR

FOTO: CHAD NODLAND

While looking for an impactful cover photo for this edition of

“To me, these are probably the most significant wet plates of

Pedagogisk Profil, I came across a photo of Greta Thunberg

our generation. Who else is bigger than this young lady.

that really made an impression on me. After seeing countless

She has concerns, valid concerns, and all she is doing is

photos of Greta, I had never seen one quite like this. It looked

telling people to pay attention to science and start acting

like nothing I had seen before. With zero expectations, I

on the science.”

contacted the artist who produced this photo, asking if we could feature it on our cover page. Surprisingly, I was

Greta´s activism has not been free of criticism, some often

contacted by Shane Balkowitsch on my Facebook DM,

targeting her personally, rather than her message. Just doing

saying “Let´s do this!”.

work with, and about her in a positive manner could be considered controversial.

Along with his photos, Shane sent me two digital voice memos, sharing his backstory and thoughts of the photo

“The backlash she has been getting is extremely harsh, I´m

shoot. The quotes below represents a portion of the memos,

expecting to get a lot of backlash about this work too, but I

raw and unedited, similar to the photos he takes himself.

could give a fuck.”

“I´m talking to you on Tuesday, October 8th 2019 about

In contrary to the likes of Piers Morgan and Donald Trump,

plates 3327 and plates 3328 of Greta Thunberg from

who have criticized her based on her personality, Shane has a

Sweden, the environmental activist”, reads Shane

different impression of Greta Thunberg.

into his recorder. “She is sixteen years old and she is such a sweetheart. I could Clearly influenced by his meeting with Greta, Shane states

not say more nice things about the experience I had, and

that this is the most important work he has ever done.

her father. How humble they are. They are doing this not for

themselves, they´re doing this for all of us.” Shane had only 15 minutes to take the photos. The narrow timeframe limited the amount of plates he could use. “Nobody expected us to do more than one plate, but they were nice to allow us for a second one. What a day. I feel so blessed. This is exactly why I fucking do this. This is why I chase these portraits and why I deal with this very complex process. This is what it´s all about for me, and I feel very grateful to be given the opportunity.” Thinking back to the event, Shane reflects on how he basically had little to no time to prepare the plates. His first thought being that the landscape should be her background. “My other thought was to have her one the side, not at the center of the plate. Have her on the side, leave room for the environment, leave room for what she is fighting for, leave room for Standing Rock. Leave the respect to the environment. That´s why she is off, on that plate. I´m leaving room in that plate for the environment she

This is exactly why I fucking do this. This is why I chase these portraits and why I deal with this very complex process.

is fighting so hard for.”

WET PLATE PHOTOGRAPHY EXPLAINED Wet plate collodion is one of the earliest forms of photography. Frederick Scott Archer has been credited with inventing this historic process back in 1848. The process became very popular worldwide, then quickly died off in the 1880's when a more convenient way of taking photographs was invented. In recent years there has been a small revival of the process when a number of contemporary photographers decided to go back to the roots of photography and embrace the old. Making a wet plate can be difficult, timely, costly, unpredictable, and requires a high degree of commitment. The images can be captured on glass (ambrotype) or on metal (tin type). The word Ambrotype is translated in Ancient Greek as "Immortal Impression". Digital photography of today relies on technology, wet plate photography relies on 160 year old chemistry and a bit of magic and some luck.

Find out more Shane Balkowitsch and his photography:

https://tinyurl.com/shanebalkowitsch

M ARIKA - 16YRS OLD Marikaâ&#x20AC;&#x2122;s (holding the computer) favorite school subject is math. She wants to become a policewoman. In her free time, she likes to knit.

Russian ccupation, Internet access for young refugees, and how you can help TEKST OG FOTO: ROUSSOUDANE DJAKELI, GRADUATE OF THE HIGHER ED MASTER PROGRAMME AND CO-FOUNDER OF GIVEINTERNET.ORG

Georgia and the creeping border Most of you have probably heard of Georgia - a small, post-Soviet, developing country in the heart of the Caucasus, the birthplace of wine and a trending tourist destination. But did you know that 20% of the country is occupied by Russia, and that every day the border keeps moving and slowly swallowing Georgian land? We call this the â&#x20AC;&#x2DC;creeping borderâ&#x20AC;&#x2122;. Following the 1992-1993 and the 2008 wars between Russia and Georgia, Russia occupied the Georgian territories of Abkhazia and South Ossetia, thereby violating the ceasefire agreement. Half a million people had to flee their homes. But to make matters worse, the border between Georgia and the occupied territories keeps secretly pushing deeper into Georgian territory, fencing off entire houses and farmlands. The communities most affected by the creeping occupation are the refugees themselves. Their majority lives in Internally Displaced Persons (IDP) settlements - tiny temporary houses built by the Georgian government. Without access to their farms or new opportunities to earn a living, the refugees find it nearly impossible to make ends meet. Their large portion still lives near the line of occupation under constant threat:

Internet access is the most life-changing, cost-efficient gift that can bring people out of poverty.

There’s always a chance that they’ll come back from a short

increase their chances of financial, academic and professional

walk and find their home fenced off into a different country,

success is to give them Internet access.

or they will be kidnapped and tortured by the Russian forces for illegally crossing the ‘border’ - a border that wasn’t there

Two years ago, while still studying at the Higher Education

the day before. And because the border lies very close to the

master’s programme at UiO, I co-founded GiveInternet.org -

famous Gudauri ski resort and other attractive tourist desti-

a nonprofit platform that allows anyone to sponsor Internet

nations, foreign tourists have also often unwittingly ended up

fees or laptops for high school students in need. Our team

on South Ossetian soil and detained by the de facto border

equips students from the most underserved communities

police of the occupied territories.

with an Internet connection, a Chromebook, free access to

The most cost-efficient way to allow refugees to communicate and receive news

a large variety of educational platforms, and digital training. We constantly mentor each student on how to navigate the Web safely and efficiently, and we try to measure the project’s impact through qualitative and quantitative research methods.

There are many ways to help the refugees - raise awareness about the occupation, tell their stories, provide financial

Thanks to monthly donations from up to 800 individuals, 400

assistance. But I think that the most cost-efficient way to

high school students are now online - and you can read the

allow the refugees to communicate with distant friends

stories of each one on our platform. Most of them reside

and family, report or receive news about future threats, and

near the line of Russian occupation, in IDP settlements,

GiveInternet.org Based in Georgia, GiveInternet.org is a nonprofit platform where anyone can sponsor Internet fees or laptops for high school students in need. Founded in 2017, 10+ team members, 350+ beneficiaries, 800+ donors. Read more at: https://giveinternet.org

23 minority-populated villages (like the Muslim-dominated Pankisi gorge), and rural areas. Our research suggests that the students demonstrate increases in tertiary enrolment rates, academic outcomes, computer literacy, and even self-esteem and mental well-being. The laptop and the Internet connection seem to play a vital role in the process of looking for new academic and career opportunities, communication and the accumulation of social capital, exam preparation, learning new languages

MEDO - 16YRS OLD Medo is dreaming about enrolling in the Tbilisi State University. She wants to become a journalist - she loves communicating with people and thinks that she’ll do a good job working in television.

and homework. So what’s next for GiveInternet.org? We are now incorporating a tax-deductible nonprofit in the US to start attracting donations from the US and the EU, after which we plan to expand beyond Georgia, hopefully to countries in the Middle East and Africa. Most charities focus on the immediate needs of the poor - clean water, medical care, food. But to our team and to the 800+ individuals who donate every month, Internet access is the most life-changing, cost-efficient gift that can bring people out of poverty. It is also a human right.

SIEDA - 17YRS OLD Sieda is planning to apply to

Consider all the ways in which the Internet has transformed your life and advanced your chances of success. And help our cause:

the Georgian Technical University. She has 8 siblings, one of which is already studying there. At school, she is mostly passionate about geography,

1. Subscribe to our monthly newsletter on our website; 2. Follow us on Facebook, Twitter or Instagram; 3. Spread the word — each time you share the project we raise on average $1; 4. Become a monthly donor — it takes a couple of clicks and $7 to give one underprivileged high school student Internet access for a month, and we promise to keep you updated on our costs, activities and success stories through our monthly transparency report!

GIORGI - 16YRS OLD Giorgi’s favorite subject at school is geography. Whenever he has spare time, he loves to inspect and study maps. He’s planning to become a geologist.

history, physics and math.

Diskriminering i arbeidslivet blant norskfødte innvandrere kan føre til psykiske lidelser TEKST: ADEEL MEHMOOD

FOTO: UNSPLASH

25 yere forskning (Larsen & Stasio, 2019) viser at det er en korrelasjon mellom psykiske lidelser og diskriminering i arbeidslivet blant norskfødte innvandrere. Diskriminering i arbeidslivet fører i økt

andel psykisk syke blant innvandrere. Forskningen ble i gjort i Storbritannia og Norge, og det var en etnisk minoritet som ble forsket på, nemlig pakistanerne. Grunnen til dette var at minoriteten er godt representert i begge land og har flere generasjoner i landet. Forskningen ble gjort av Edvard. N. Larsen fra institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på

"Skam fordi man har mislyktes ikke bare for storsamfunnet, men også i minoritetskulturen."

universitet i Oslo og Valentina Di Stasio fra universitetet i Utrecht. Folkehelseinstituttet har basert det på en artikkel skrevet av Melanie. L. Straiton, Arild K. Aambø og Rune Johansen har lagt frem forsking som viser en

man også en del av minoritetssamfunnet hvor det å snakke

slik korrelasjon.

om psykiske er enda mer tabu enn storsamfunnet. Dette kan fort skape en identitetskrise blant minoritetsungdom, først

Det som er interessant å se er at her blir to tabubelagte

så sliter man med å vite hvem man er og hvor man tilhører,

temaer blant innvandrere trukket frem, det første er arbeids-

skolen og utdanning viser at man tilhører Norge, men i det

ledighet, det er ikke lett for en norskfødt ung jente/gutt med

man tar steget ut av skolen med stort og friskt engasjement

et tilsynelatende utenlandsk navn å erklære seg selv arbeids-

blir man avvist på grunn av fornavnet sitt. Det bør spille liten

ledig og møte på et nav-kontor, og søke om avklaringspenger

rolle om man heter «Fatima» eller «Frida» til fornavn så lenge

og støtte. Det er i seg selv en stor skam, skam fordi man har

man oppfyller kravene arbeidsgiver søker om. Studien folke-

mislyktes ikke bare for storsamfunnet, men også i minori-

helseinstituttet har tatt for seg var det en fjerdedel av innvan-

tetskulturen. Skam for storsamfunnet fordi man ikke klarte

drere som opplever at de blir forskjellsbehandlet på grunn

å skille seg fra fordommene som innvandringskritikerne ofte

av sin bakgrunn og blant denne fjerdedelen er forekomsten

har. Fordi man bare blir et annet navn i rekken av andre med

av psykiske lidelser dobbelt så stor enn hos de som ikke

innvandrer bakgrunn som også søker støtte som arbeids-

opplever å bli diskriminert.

ledig. Skam i minoritetskulturen påføres fordi man ikke klarte å få seg god jobb selv etter alle mulighetene man hadde, og

Diskriminering av minoriteter i arbeidslivet tenker du? Ja selv

ikke nyttiggjøre risikoen foreldrene eller besteforeldrene tok

i 2019, etter mange generasjoner med minoriteter i Norge så

når de reiste fra hjemlandet med Norge som destinasjon.

er dette fortsatt et problem. Utfra resultater fra forskningen til

Saksbehandleren på nav-kontoret ser nødvendigvis ikke en

Larsen og Stasio kommer det frem at det i England, som har

norsk ungdom som ikke har fått seg jobb, saksbehandleren

hatt en større og lengre arbeidsinnvandring er det fortsatt en

ser en utenlandsk person som snakker bedre norsk enn

problemstilling der, og det er ingenting som tyder på det blir

personen som var innom før ham/henne. Og den personen

bedre i Norge heller.

kom til Norge som flyktning for tre måneder siden. Begge personene blir sendt på samme cv-kurs og jobbsøker- kurs.

Jeg er redd barna mine og kanskje til og med barnebarna

Det saksbehandleren kanskje ikke forstår er at selv med

mine kommer til å oppleve slik diskriminering. Grunnen til

relevant utdanning og sterkere cv velger en arbeidsgiver å gi

dette er fordi når det har bodd borti mot seks-syv genera-

jobben til en som heter «Knut» og man blir utelatt fordi man

sjoner i England med innvandrerbakgrunn og de sliter fortsatt

har et navn som «Ali» eller «Mohammed».

er det ikke vanskelig å tenke seg at tilstandene ikke blir bedre i Norge. Dette er en problemstilling som kanskje ikke er synlig

Det andre temaet som blir tatt opp er psykiske lidelser, det

for folk flest, men den finnes og kommer frem gjennom den

å innrømme først for seg at man sliter psykisk på grunn av

stigmatiseringen innvandrere og spesielt muslimer opplever

mangelen jobbmuligheter, kan i seg selv være tøft for en

i mediene og kommentarfeltene. Jeg kan håpe at systemet

person, grunnen til det er at det å søke hjelp om psykiske

rundt oss forstår dette og at blir utarbeidet

lidelser er fortsatt ganske tabu i storsamfunnet. Og i tillegg er

en forebyggingsplan.

STUDENT i en SIRKUSPARADE TEKST: NADIA EL KASSEM

FOTO: UNSPLASH

nnleveringsfrister, eksamen, tidspress og stress.

arenaer der det er en kultur for å feile. Dersom du skal kunne

Studentlivet - kort fortalt med kun fire, men ikke

finne ut hva som fungerer best for deg eller hva du ønsker

så veldig uskyldige ord. Disse ordene opptar oss

å drive med av frivillig arbeid, må du jo kunne feile først. Slik

hvert eneste semester. «Man kan for så vidt si at

lærer man å kjenne sine styrker og svakheter, og ikke minst å

man gjerne føler seg som et dyr i en sirkusparade under

lykkes i det man driver med. «Jeg mener selvfølgelig ikke at

eksamensperioden. Helt fastklemt mellom tidspress og frister.

man stadig skal gjenta de samme feilene, men at det burde

Ikke minst er du redd for at den minste lille feilen kommer til å

være en større kultur til å tørre å feile for å lære, og heller tenke

ødelegge alle eksamensresultatene dine.» Helt krise! I sirkuset

på frukten av å feile.» Dette mener jeg det finnes mye rom

har dyrene lite tid på seg til å legge fram det de har lært, og det

for å utfordre seg selv i innad ulike studentforeninger. Denne

blir kanskje vanskeligere og vanskeligere når de blir presset

lærdommen kan tas med videre inn i ulike livsaspekter, og ikke

fra alle kanter med alle disse tunge forventningene og kravene

minst kan man bruke dette i forbindelse med studiene.

som stilles av andre, og ikke minst av dem selv. Vi mennesker er i stadig utvikling, og for å utvikle oss må vi Som student ved UIO har jeg lært at livet rundt studiene ikke

tørre å gjøre feil og lære av dem. For meg har det vært viktig

bare handler om å studere, men den handler også om mange

å prøve meg på nye ting, ta nye sjanser og åpne opp for

andre ting. Den handler blant annet om å kunne lære å stå på

mulighetene jeg har hatt under studieperioden min. Det å ta

egne ben mens man sjonglerer flere baller i lufta samtidig. For

nye muligheter og tørre å prøve seg på nye ting, mener jeg er

meg er det viktig at tiden min ikke kun rommer studiene, men

en del av utviklingsprosessen. I likhet med en håndfullandre

det er også viktig for meg at jeg tillater meg selv å la tiden min

studenter, har dette vært en viktig del av det å utvikle meg

gå til andre ting studentlivet har å by på. Her tenker jeg mer

som person og bli bedre - for å lære meg å kjenne til mine

i retning av det å ta på seg verv i studentorganisasjoner, noe

styrker og svakheter. Dette mener jeg at vi burde bli flinkere til

som har gitt meg mange utfordringer, men samtidig gitt meg

å gjøre. Jeg mener at man som student i større grad kan styre

et godt utbytte. Jeg mener at det å ta på seg verv i student-

mye av tiden sin selv, at tiden sitter litt løsere enn når man er

foreninger kan gjøre at man bruker tiden mer effektivt, det er

i en fulltidsstilling. Det betyr at vi har mer tid på oss til å prøve

hvert fall noe jeg selv har erfart.

oss på forskjellige ting, og ikke minst det å feile og prøve på nytt, og finne ut av hva man trives mest med. Det er synd hvis

Det er ikke ukjent at mange føler at studentlivet stiller mange krav, blant annet til eksamener, prestasjon og tidspress. Men det er flere andre krav som gjerne stilles av studenten også, for eksempel i forhold til det å skape nye relasjoner og fungere sosialt. Dette er ikke noe som bare er viktig å ta stilling til kun i studieperioden, men også etter at man har fullført studiene. Mange jobber gjerne med tidligere medstudenter. Derfor mener jeg at det er viktig å kunne bygge et nettverk allerede i studietiden. Da kan deltakelse i ulike studentforeninger være et fint sted å starte. Som student har man mulighet til å delta i ulike studentforeninger som er for alle og enhver, og de kan være både sosialtog faglig forankret. For meg har det vært utrolig lærerikt å delta i ulike studentforeninger, der jeg har tatt på meg ulike verv som har gitt meg innsikt i veldig forskjellige aktiviteter, som jeg vil si virker kognitivt stimulerende. Her handler det gjerne om

«Man kan for så vidt si at man gjerne føler seg som et dyr i en sirkusparade under eksamensperioden. Helt fastklemt mellom tidspress og frister. Ikke minst er du redd for at den minste lille feilen kommer til å ødelegge alle eksamensresultatene dine.»

denne tiden er preget av at man begrenset seg til å følge andre

år til og med, kan være nok til å vise studentengasjement i den

enn sine ønsker og interesser.

foreningen man er en del av.

Igjen, det er derfor jeg mener at det å engasjere seg i ulike

Ikke minst kan dette være viktig for å gi seg selv muligheten til

studentforeninger kan være en fin måte å gjøre dette på, noe

å lære av feilene sine, og muligens bli litt mer løsningsorientert.

jeg utfordrer flere studenter til å gjøre. Det er et ikke så ukjent

Dette kan man ta med videre inn i «sirkusparaden», slik at man

dilemma hvor mye tid studenten egentlig har til rådighet etter

kan lærer å mestre studentlivet gjennom det å lære av feilene

å ha fråtset i pensumbøkene i flere timer. Men jeg mener at det

sine. Slik lærer man å finne flere måter å takle utfordringene

å bare sette en fot i en eller flere studentforeninger vil gjøre at

sine på. Det å ta sjanser og tørre å feile blir forhåpentligvis en

studietiden ikke kun handler om bøker og pensum. Bare det å

måte bli kjent med sine svakheter og styrker, noe som utrolig

sette en time av tiden sin til det i uka, eller en time hvert halvt

nok kan lette på presset man opplever som student.

Kung-FuXfac TEKST: TOBIAS TUNGLAND FOTO: UNSPLASH

was recently re-introduced to the uvexfac curri-

condition his body and skills. Kantâ&#x20AC;&#x2122;s thoughts on education

culum through a job leading seminars for the

can be well exemplified in this movie. Our hero starts his

first-years. I remembered something that I realized

training as relatively impulsive and naive and is even seen as

when I was reading the exfac literature as a first

rude and impudent by the abbots at the temple. Only by going

year myself; that there are stark similarities between good

through a process of being disciplined (disiplinering) (Kant,

kung-fu movies and uvexfac. Though I may have been

2016; Oettingen, 2001) is he able to receive and embrace the

absorbed by the curriculum and saw it in everything, I nonet-

lessons for him in the chamber. Our hero becomes a shaolin

heless am of the opinion that kung fu movies have everything

monk gradually through the movie as he is culturalized (kulti-

to do with exfac. The reason this is important is that through

vering) and learns how to work in the various chambers, in

movies one can exemplify and bring to life concepts and

the same way he is civilized (sivilisering) as the customs and

ideas. Ideas and concepts quickly seem abstract and

traditions of the temple teaches him to think and approach his

detached when only communicated through text, especially

problems. Finally his moralization (moralisering) can be seen

when the authors have been dead for over a hundred years.

as he goes from impatient, naive and impulsive to under-

However by mirroring the literature to kung fu movies, we give

standing, wise and caring. With his skills he returns to liberate

ourselves some cases where the literature comes to life. Kung

his home and opens the 36th chamber, where he trains those

fu movies, like most movies, feature lessons to be learned that

who wish to learn kung-fu.

require the hero to go through trials, battles or actual lessons with a teacher that set them on the course for achieving

Of course we can use other movies to mirror curriculum

whatever goal they were meant to achieve. The execution of

but Kung fu movies are arguably well disposed for this

these in kung fu movies is sometimes done in such a way that

exercise. Let's take a look at what can be understood as

allows for clear parallels to exfac. Maybe most clearly of all

some common characteristics of the kung fu film; A focus on

they can be seen in The 36th chamber of shaolin (1978).

lost virtue or nobility, with an underdog persevering through struggles to attain vengeance, inner peace or the safety of a

The movie itself is about a peasant who flees to the

community (Ongiri, 2002). The heroâ&#x20AC;&#x2122;s journey in these movies

shaolin temple and begins to train for his return and plans

often feature a spiritual or philosophical aspect regarding

to overthrow the ruling warlord of his home. This journey

community, development or distinctions between right or

involves going through the chambers of the shaolin temple to

wrong. Because of how these movies execute these themes

29 its becomes pretty easy and fun making parallels and drawing comparisons to exfac. For example, struggling over one’s own ego or vanity is often a theme in kung-fu films. The hero’s journey unfolds involving realizations, lessons and battles that result in some absolution of own ego. This can sometimes be paralleled with exfac theories of danning. Coming back to the 36th Chamber of Shaolin, our hero enters the 35th and final chamber, per his request, at the beginning of his training. He comes upon an abbot, so wise, so brilliant, that he need not even touch our hero to - very much literally - fling him off his feet. To become powerful, enlightened, our hero must go through the other chambers first, to develop his mind and body. In other words, he must develop a multifaceted interest (Herbart,1970) to be able to independently navigate the world. Going through the curriculum again reminded me of how this exercise helped and injected vitality into the philosophers, as well as prepared a positive mindset for writing essays. It was a lot more motivating to equate my writing process to a kung fu fight between two opposing styles, rather than some drudgery that needed to be done. What I hope to share with this text (other than that kung fu movies are good and you should watch them), is a willingness to visually represent abstractions. There are so many ideas, concepts, theories, discussions, works, objects, mechanisms, events, stories, figures and ... stuff - that are difficult. Having something that pins it all down, symbolically or otherwise, can at the very least, aid in building engagement for them. So if you don’t get the literature and there is someone in your class you want to get to know a little better, invite them over, dim the lights, fire up the candles, put on a kung fu movie and let the magic happen... References: Kant, I (2016). Om pedagogikk. Oslo: Aschehoug/ Thorleif Dahls kulturbibliotek Oettingen, A. (2001). Det pædagogiske paradoks : Et grundstudie i almen pædagogik. Århus: Klim Ongiri, A.A. (2002). "He wanted to be just like Bruce Lee": African Americans, Kung Fu Theater and Cultural Exchange at the Margins. Journal of Asian American Studies 5(1), 31-40. doi:10.1353/jaas.2002.0009.https://muse.jhu. edu/article/14656/pdf Herbart, J. (1970) Omriss av pedagogiske forelesninger. Innledning. I: Myhre, R. (red.) (1970). Store pedagoger i egne skrifter : 4 : Idealisme og positivisme (Vol. 4). Oslo: Fabritius.

"By mirroring the literature to kung fu movies, we give ourselves some cases where the literature comes to life."

SpĂ¸r en utvekslingsstudent! TEKST: MARTINE LOUISE NALUM

FOTO: MATHIAS KVALNES

Navn: Mathias Kvalnes Alder: 24 Utdanning: 3. Semester i Master i Pedagogikk: kunnskapsutvikling og lĂŚring i arbeidslivet ved Utdanningsvitenskapelig fakultet Utvekslingssted: KU Leuven, Belgia Studieretning: Faculty of Psychology & Educational Sciences

Jeg ville hovedsakelig til London, men ble frarådet dette på grunn av Brexit. Hvordan kom du fram til at det var hit du

Jeg står som regel opp, kjøper en sandwich

ville dra på utveksling?

fra den lokale sandwich-sjappa (shoutout til

Denne prosessen var nok litt ulik for meg kontra

Snackhuisje), går enten i forelesning eller på

andre utvekslingsstudenter. Jeg ville hovedsakelig til

lesesalen etterfulgt av øl på kvelden.

London, men ble frarådet dette på grunn av Brexit. Deretter søkte jeg og fikk opptak ved Universitetet i

Hva er den største forskjellen på

Amsterdam. På grunn av litt tull med fag måtte jeg

utvekslingsstedet ditt og Norge?

takke nei til dette tilbudet i midten av juni. Leuven ble

Definitivt drikkekulturen og bostandarden. Siden

derfor et slags forhastet tredjevalg.

bostandarden er relativt lav i hele byen, er de fleste utendørs på barer/kaféer på kveldstid.

Hvordan var søknadsprosessen?

Blander du det med en øl for 2 euro på barer blir

Den vanlige formelle søknadsprosessen var veldig

det dynamitt!

ryddig! Jeg har tidligere utvekslet til California, hvor papirarbeidet var helt enormt sammenliknet med å

Hva gjør du når du ikke er på skolen?

dra til Europa.

Er sosial. Det er så mye som skjer i byen på ukentlig basis at det er vanskelig å holde

Kan du fortelle litt om studiet og undervisningen?

seg hjemme!

Jeg visste virkelig ingenting om verken Belgia eller KU Leuven før jeg dro ned hit. Studiet vil jeg si er

Hva skulle du ønske du visste før du

krevende og tar mye tid, men det faglige er svært

dro på utveksling?

godt. Litt hektisk nå med tre eksamener i november

Dette er kanskje litt forskjellig fra sted til sted,

og tre i januar, samtidig som jeg holder på med

men om mulig ta kontakt med noen som har

masteren min!

vært der tidligere med tanke på bosituasjon, fag osv. Det er en utfordring å bo i kollektiv med 28

Hvordan er studentmiljøet der?

andre med felles dusj og toalett, haha! Ville dog

Veldig godt! Hvert fakultet har god tradisjon med

ikke byttet det for noe.

studentforeninger og barer. Skolen har ca. 20% internasjonale studenter, så jeg er mest med de interna-

Vil du anbefale andre å studere ved din skole,

sjonale studentene som er veldig imøtekommende.

og har du noen tips til nye studenter?

Studentforeningene arrangerer helgeturer, fester,

Veldig! KU Leuven er Belgias beste univer-

sushikvelder, filmkvelder: you name it, they got it.

sitet, med høy andel internasjonale studenter.

Hvilket fakultet du selv går på er ikke noe farlig, de vil

Faglig og sosialt er de enormt gode. Tips til

bare ha flest mulig folk på arrangementene sine.

nye studenter som min utvekslingskoordinator ga til meg for noen måneder siden: Kom dere

Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

utenlands! Det er så mye kule steder rundt

Vi har forelesning i snitt ca. 3 timer hver dag, noe

omkring, og det finnes utdanning som er

som betyr stor grad av autonomi og fleksibilitet.

bedre enn i Norge.

PÅ TVERS TEKST OG FOTO: KARL HENRIK STORHAUG REINÅS

Mohammad Ali Murtaza Bachelorstudent i Pedagogikk på 3. året

Hva forbinder du med ordet krise?

Det jeg forbinder med ordet krise, er noe som umiddelbar

Hva er en viktigste krisen i dag?

Den viktigste krisen i dag for meg er miljøkrisen og min

fare og/eller at det fører med seg store konsekvenser. Jeg forbinder det med frykt.

fremtid. Fra nyhetene, sosiale medier og samfunnet rundt meg får jeg med meg både store og små saker om hvordan vi mennesker er med på å ødelegge vår fremtid. Vannkrisen i Australia, India, ukontrollerte skogbranner i USA, overproduksjon av sauekjøtt i Norge, etc. Store og små saker som peker på det samme. Vår levemåte.

Hva kan skolen gjøre for å løse kriser?

«Uvitenhet løser ingen problemer». Skolen kan starte med å formidle kunnskap, og implementere aktuelle kriser i undervisningen. Jeg har sett flere eksempler hvor det blir bedre tiltak i nærmiljøet til skolen som tar opp disse problemene. Skolen har den unike posisjon til at gjennom dens institusjon kan påvirke samfunnet rundt. For historien har vist at det er de unge som har bidratt til størst endring. Enten ser vi effekten snart eller når de vokser opp.

Aisha Chaudry

Øyvind Kjeang

Masterstudent i Kommunikasjon, design og læring på 1. året

Bachelorstudent i Pedagogikk på 1. året

Merkelig nok så det er etymologien rundt ordet og hvordan

Det første jeg tenker på, etter klimakrisa, er en dramatisk

man bruker det som opptar meg. Mange er vel redde for at

situasjon. Dramatiske situasjoner med mennesker i nød

begrepet krise skal bli utvannet fordi så mange bruker det

rundt om i verden på grunn av sult, krig og fattigdom. Hvis

i dagligtalen (meg selv inkludert) og ofte om ting som ikke

vi holder oss til Norge blir krisene straks mindre alvorlige.

er en krise i det hele tatt. Selv er jeg ikke spesielt redd for at

Krisesituasjonene jeg tenker på her involverer hverken død eller

ordet skal miste betydningen eller alvoret det bærer med seg.

elendighet. Den siste norske krisen jeg kommer på er bompen-

Mye handler om kontekst. Så lenge konteksten er klar og

geoppgjøret. Ellers var kanskje den største krisen i Norge i min

tydelig, kommer "krise" alltid til å ha noe alvorlig og

tid tilbake i 2011 da det var tomt for smør før jul.

illvarslende ved seg. Klimakrisen uten tvil. Det burde ikke vært en krise i og med

En krise definerer jeg som en situasjon der en konflikt brått er

at vi så dette komme for lenge siden, men her er vi da. 2019

blitt skarp og som tvinger fram en løsning. En konflikt kan være

og hurtigere klimaendringer enn noen gang. Dessuten så er

alt fra motstridende interesser mellom større folkegrupper til

oppgangen i sosiale forskjeller litt skummel, men kan kanskje

mindre spenninger mellom to fenomener. Når en konflikt akutt

ikke betegnes som en krise helt ennå

blir skarp oppstår krisen. Den varer til man har funnet en løsning, og selve «krisen» ligger i spenningen mellom mulige løsninger. I dag kan klimaendringene være det som skaper den viktigste krisen. Krisene i for eksempel Venezuela, Argentina og Hong Kong samt flyktningkrisen virker små i forhold til størrelsen og omfanget på konsekvensene som klimaendringene kan skape.

Jeg tror det er viktig å ikke innstille en dommedags-men-

Det viktigste jeg tror skolen kan gjøre, uavhengig av om det er en

talitet i elevene, men heller ikke pynte på sannheten. I min

global eller personlig krise, er å forberede barna på å håndtere

verden skulle det vært en kort vei fra teori til praksis, typ

og løse dem. Det kan skolen gjøre ved å gi dem kunnskap,

"her er forskning på f.eks. klimaendringer, og her er smelter

forståelse for hvorfor kriser oppstår og hvordan de kan løses.

isbreer fortere enn tidligere". Også skulle jeg ønske at det

Spesielt med tanke på å løse klimakrisa tror jeg opplysning

var lettere å gå egne veien uavhengig av det lærere og andre

blant barn og unge og utdanning er viktig. Ved at barn og unge

autoriteter sa var greit. At det var lettere å dra på klimastreik,

lærer om hvordan ting er, vil de ønske å gjøre noe med det, noe

søke egne kilder, engasjere seg. For engasjement er det som

som faktisk skjer i dag. Skolen kan jobbe tverrfaglig for å gi

ligger i grunn for forandring tenker jeg.

elevene en mer helhetlig forståelse rundt klimakrisa. Jeg tror at å inkludere den i samfunnsfag og etikk er en god idé.

NOTISER FRA FAGUTVALGENE TEKST: MARTINE LOUISE NALUM

FOTO: SHANE COLVIN

Lektorprogrammets programutvalg (LPU) Hvorfor bør en bli med i akkurat deres fagutvalg? Hvis du har lyst til å være med å tale studentenes sak opp mot instituttet, være med på å arrangere faglige relaterte arrangementer og sitte i ulike beslutningsorganer som vedrører lektorprogrammet og PPU bør du bli med i LPU! I tillegg blir man også del av et sosialt felleskap som studerer og jobber med samme studieprogram. Hva har dere gjort siden siste utgave av Pedagogisk profil? Siden forrige utgave av Pedagogisk profil har vi arrangert «semesterets klagemur», for vårsemesteret 2019, hvor studentene kom med mange innspill, særlig om praksis, som vi brakte videre til instituttet. I april hadde vi også et arrangement om hvordan møte elever utenfor skolen hvor vi hadde invitert tre lærere fra forskjellige skoler til å dele sine tips og erfaringer. Denne høsten jobber vi særlig med utveksling. Vi samler inn erfaringer, ris og ros og skal viderebringe dette til ILS. Hva har dere tenkt til å gjøre fremover i det kommende semesteret (vårsemesteret)? I det kommende semesteret skal vi fortsette å jobbe med saker som opptar studentene, og aktivt bruke tilbakemeldingene og innspillene vi får i vår kommunikasjon med ILS. Facebook: LPU – Lektorprogrammets programutvalg Instagram: @lpuoslo

Lektorprogrammets studentforening Hvorfor bør en bli med i akkurat deres fagutvalg/forening? Vi er til for å skape et sosialt tilbud i løpet av semesteret. Hva vi gjør varierer alltid, og vi prøver å nå så bredt som mulig. Ofte jobber vi ut fra det vi i styret ønsker å gjøre, så er hvertfall vi garantert en god kveld! Hvis du ønsker å jobbe for et bedre sosialt tilbud for lektorstudentene, er du hjertelig velkommen! Vi velger nytt styre i starten av hvert semester, og vi er en gjeng på maks 17. Noe av det viktigste folk kan gjøre for oss og det sosiale tilbudet er å møte opp på det vi gjør, uavhengig om de er med i styret eller ikke! Hva har dere gjort siden siste utgave av Pedagogisk profil? Siden forrige utgave har vi arrangert årets høydepunkt, lektordåpen! Det har blitt en tradisjon for oss at vi i semesterstartuka arrangerer en rebus på fakultetet vårt, som ender i at de døpes under opplæringsloven. I år var de nye lektorstudentene så heldige at de ble døpt av selveste Jonas Bakken! Over 300 deltok, og det var en stor suksess. Senere på dagen arrangerte vi også lektorfest på Kjellern. Dette ble tidenes fest, hvor alle de nye lektorstudentene fikk møte folk fra alle studieretninger og årskull på huset vårt! Senere i høst arrangerer vi selvfølgelig bingo også! Hva har dere tenkt til å gjøre fremover i det kommende semesteret (vårsemesteret)? Hva vi gjør i løpet av et semester avgjøres av semesterets styre, men vi har noen faste klassikere. Vi elsker jo bingo, og finner ofte en mulighet for pub til pub! Vi pleier også å bidra på Helga hele uka. Følg med for å se hva vi finner på neste semester! Facebook: LeP studentforening

Instagram: @lepus

Fagutvalget ved Institutt for Pedagogikk (IPED) Hvorfor burde en bli med i akkurat deres utvalg? Vi tror på at studiehverdagen vår kan bli bedre, og at events som bringer folk sammen og gir oss noe er veien å gå. Dette gjør vi ved å sammen sette opp faglige og sosiale arrangementer på huset, samtidig som vi er studentenes stemme på fakultetet. Vi er som et elevråd, men med mange flere muligheter. Vi vil gjerne ha deg med på allmøtet vårt. Hva har dere gjort siden forrige utgave av Pedagogisk profil? Siden våren har vi arrangert ting som krasjkurs og quiz i introfagene, sosial kveld for masterstudenter, Bedriftsmingling, PIA-dag, og flere. Vi har samtidig medlemmer plassert ut i diverse utvalg og komiteer på huset som er med på å påvirke hvordan pedagogikkprogrammet drives både innad og utover. Hva har dere tenkt til å gjøre fremover i det kommende semesteret (vårsemesteret)? Fremover vil vi holde Hør&Spør arrangement for utveksling for ped-studentene, invitere bedrifter som ansetter pedagoger hit til «bedriftsmingling» og lyn-kurse førsteårsstudenter i fag før eksamenene. Vi vil være kreative, så hvem vet hva annet vi finner på til våren! Facebook: Fagutvalget ved Institutt for Pedagogikk (fagutvalgetiped)

Instagram: @fagutvalget_iped

Fagutvalget ved Institutt for Spesialpedagogikk (ISP) Hvorfor bør en bli med i akkurat deres fagutvalg? Fagutvalget for ISP er en fin måte å være engasjert og frivillig i studietiden. Frivillige verv ser bra ut på CV-en, i tillegg til at det gir deg erfaring med samarbeid, planlegging, ha ansvar og mye mer! Å være med i fagutvalget gir deg også muligheten til å påvirke egen studiehverdag, faglig og sosialt! Du får også mulighet til å utvide ditt sosiale nettverk! En annen bonus ved å være frivillig engasjert i Fagutvalget er å kunne delta på Champagneball - en fest for alle frivillige på UV! Hva har dere gjort siden forrige utgave av Pedagogisk profil? Siden forrige utgave av Pedagogisk profil har vi i Fagutvalget ISP fått nytt styre (hurra)! I tillegg har vi gjort en introduksjonsrunde blant studentene på fakultetet vårt, for å gjøre oss mer synlige. Hva har dere tenkt til å gjøre fremover i det kommende semesteret (vårsemesteret)? I kommende semester har vi planlagt to store arrangementer. Vi ønsker å gjennomføre SPIA-dagen (spesialpedagoger i arbeidslivet) for å vise hvilke muligheter våre bachelorstudenter har etter fullført bachelorgrad. Som fagutvalg ønsker vi også å gjenta suksessen fra fjorårets masterinfomøte ved å arrangere dette igjen kommende semester. Facebook: FU ISP – Fagutvalget ved Institutt for Spesialpedagogikk (fagutvalgetisp)

Instagram: @fu_isp

Kjellern Hvorfor bør en bli med i akkurat deres fagutvalg/forening? En bør bli med som intern på Kjellern for å gjøre studiehverdagen morsommere, koseligere og mer sosial. La studiene bli noe mer enn bare studier! Man møter folk på tvers av studieretning og årskull, og man vil få en større tilhørighet til fakultetet. Hva har dere gjort siden siste utgave av Pedagogisk profil?

Kjellern er studentpuben på Undervisningsvitenskapelig Fakultet. Vi holder til i kjeller-etasjen på Helga Engs hus, hvor vi i tillegg til offisielle åpningstider holder lokalet åpent for studenter hver ukedag og noen helger. Kjellern er et sted man både kan bli kjent med mennesker fra andre studieretninger på fakultetet og får mulighet til å engasjere seg sosialt i studentmiljøet.

Vi avholder en rekke arrangementer som Som intern påog kjellern tar man to til tre Siden sist har vi stelt i stand med nye temapuber på fredagene! Blant annet karaokekveld, beerpongturnering er åpne for interne, slik som:

vakter i semesteret innenfor en av fem

temaquiz. Vi har også hatt raske briller-fest. Ellers har vi arrangert tacokveld, valgvake, hyttetur og internfest for - Danskebåttur undergrupper: - Hyttetur - Internfest - Ball - 17. maifeiring Hva har dere tenkt til å gjøre fremover i det kommende semesteret (vårsemesteret)? - Julebord Tecokveldersted å være! I det kommende semesteret skal vi fortsette å gjøre Helga Engs hus et -artigere - Og mange fler!

våre interne.

- Pub - Kafé - PR - Arrangement - Innkjøp

Vi har planer om

musikkafé, strikkekafé, klesbyttedag, vinterleker, fortsette med temapuber og selvfølgelig våre legendariske fredagsquizer. For våre interne arrangerer vi vårball, hyttetur, 17. mai feiring og ikke minst danskebåttur. Vi gleder oss! Facebook: Kjellern (Traugots kjeller)

Instagram: @traugotskjeller

Følg med på facebook og Instagram vår for informasjon om infomøte og andre arrangementer! Facebook: @Kjellern Instagram: @TraugotsKjeller

FORSKNINGSDRYPP TEKST: KARL HENRIK STORHAUG REINÃ&#x2026;S

FOTO: UNSPLASH

Facebook kan gå ut over eksamenskarakterer I en sammenlikning fra Australia av studenters tid brukt på Facebook og hvilke karakterer de oppnådde, fant man ut at studenter som slet faglig fikk markant reduksjon i prestasjoner ved mye tid brukt på Facebook. En forklaring av dette funnet kan være at studenter som sliter faglig allerede kan ha utfordringer med selvregulering og prokrastinering. Facebook så ut til å bli en ytterligere distraksjon for disse studentene fra fokus på studiene. Studenter som derimot presterte godt faglig, så ikke ut til å påvrkes negativt av Facebook. Likevel anbefaler forskerne at studenter som vil få mer konsentrasjon om studiene sin bør slå av varslinger på telefonen og avstå fra uregulert bruk på sosiale medier. Man så også at studenter som slet med å levere eksamen ikke nødvendigvis hadde lest

dårlig samvittighet. Ofte kan man se at noen er involvert i mobbing som både overgriper og mobbeoffer. Ikke bare ser livskvaliteten ut til å reduseres betydelig for personer som har vært involvert i mobbing, men de hadde nesten en tredoblet risiko for å bli arbeidsløs eller bruke illegale rusmidler. Selv om mobbing kan føre til angst, depresjon, posttraumatisk stressyndrom og selvmordstanker, kan det likevel gå bra for personer som har opplevd mobbing. For at man skal klarer å komme seg igjen og lege sårene etter mobbing er det viktig med tett oppfølging og at man anerkjenner situasjonene som har vært og finner måter man kan forholde seg til disse på. Her har skolen og hjelpeapparatet et forbedringspotensial, selv om man får bukt med mobbingen i første omgang. Kilde: M. Hysing m f: Bullying Involvement in Adolescence: Implications for Sleep, Mental Health and Academic Outcomes. Sammendrag. Journal of Interpersonal Violence. 10. Juni 2019

lite eller vært aktive faglig, men de så ut til å slite med å konsentrere seg nok og fokusere på faglige prestasjonsoppgaver på å få gjennomført studiene sine på en tilfredsstillende måte. Energien det tar å svitsje mellom ulike oppmerksomhetsfokus kan se ut til å bidra til en

Jenter gjør det best på videregående og karakterene går opp

svekkelse av muligheter til å få fullført oppgaver med et godt resultat. Kilde: Wakefield, J. og Frawley, J.K.: How does students' general academic achievement moderate the implications of social networking on specific levels of learning performance? Computers & Education. (2019)

Ny statistikk fra videregående opplæring viser at jentene gjør det best i alle fag bortsett fra kroppsøving og praktisk matematikk på påbygging til generell studiekompetanse. De fem siste årene har man sett en svak økning i standpunktkarakterene i alle fellesfag og

Mobbere sliter også psykisk 60000 elever blir mobbet to til tre ganger i måneden eller mer viser stabile tall. De som blir mobbet ser ut til å ha høyere forekomst av selvmord i voksen alder, men også mobbere hadde flere psykiske helseutfordringer og søvnproblemer. Det kan tyde på at mobbing ikke gagner noen. Mobbere kan ha en tendens til å rasjonalisere sine overgrep, selv om de innerst inne vet at det er galt å mobbe. Det kan se ut som om bortforklaringene om at mobbeofre fortjente dem ikke slipper mobberne helt fri for

realfag. Som regel ser man at elevene får noe lavere karakter i på skriftlig eksamen sammenliknet med standpunktkarakter, men muntlig eksamen skiller seg lite fra standpunkt. Standpunktkarakterene endrer seg som regel lite fra år til år, mens eksamenskarakterer kan variere noe mer. Norsk, samfunnsfag og religion og etikk er fagene der kjønnsforskjellene er størst. Til sammen ser man at standpunktkarakterene i fellesfagene har steget med 0,3 prosentpoeng i løpet av de siste fem årene. Kilde: Utdanningsdirektoratet: Karakterer i videregående skoler skoleåret 2018-19

Lærere kan hjelpe elevene med å unngå stressplager med smarte grep

grønt i matpausen. Disse ble sammenliknet med en kontrollgruppe som spise medbrakte matpakker. Man så at læringsmiljøet bedret seg når elevene spise mat sammen, motivasjonen og konsentrasjonen for skolearbeidet økte og elevenes vektutvikling ble bedre. Elevene som hadde høyt utdannete foreldre merket imidlertid liten effekt av gratis skolemat. Det

Dagens skolen har ofte fokus på prestasjoner og resultater. For mange elever kan det bli slitsomt å forholde seg til krav og prøver gjennom hele skolegangen. Lærerne kan likevel hjelpe elevene med å mestre stressende situasjoner bedre. En måte er å få elevene til å fokusere på sin egen innsats, forståelse og progresjon. Det er viktig å unngå for mye sammenlikning med medelever og heller fokusere på egen fremgang og utvikling. Det bær være trygt å kunne gjøre feil og feil bør anses som en viktig ressurs for å lære hvordan man ikke skal gjøre noe.

var først og fremst elever som hadde lavt utdannede foreldre som fikk en betydelig positiv effekt av å motta gratis og sunn skolemat. Kilde: Frøydis Vik (2019)

Lærerens ledelse påvirker klassemiljøet

Elevene være myndiggjøres ved å kunne ta selvstendige valg knyttet til sin hverdag og skolearbeid. Konkrete og realistiske mål kan bidra til motivasjon og en synliggjøring av læring. Rutiner og forutsigbarhet kan være viktig for at mange elever skal føle seg trygge i læringssituasjoner. En god stund i forveien bør elevene vite når de skal levere inn ulike typer arbeider og når de skal bli vurdert av læreren. Elevene bør kunne føle seg trygge på at de kan søke hjelp og støtte fra læreren, men også fra medelevene. For å få elevene til å tro på egne evne og ressurser kan det være viktig å tilpasse skolearbeidet og lekser, slik at det framstår som overkommelig. Relasjoner er viktige å bygge for å styrke selvfølelsen. En god relasjoner mellom lærer og elever kjennetegnes ved at den ikke handler om hva elevene presterer, men også at man verdsetter elevene som unike mennesker. Kilde: Edvin Bru og Pål Roland (2019). Stress og mestring i skolen.

Gratis skolemat virker sosialt utjevnende

Man har funnet at lærerens klasseledelse en den enkeltfaktoren, bortsett fra karakteristika ved enkeltelevene i klassen, som er mest avgjørende for hvordan klassemiljøet blir. Forventninger etablerer seg kjapt i grupper både mellom enkeltelevene, men også til læreren og klassen som en helhetlig gruppe. Når mønsteret for sosial samhandling i en klasse først er etablert, er det ofte vanskelig å endre det. Det er imidlertid ikke umulig. Det er viktig å klassemiljøet preges av et inkluderende og støttende fellesskap og at man får motvirket tendenser til utrygghet, konkurranse og latterliggjøring. For at læreren skal være i stand til å påvirke klassemiljøet positivt er det viktig å ha autoritet. Autoritet man imidlertid bygges opp og fortjenes for at man skal oppleves som en legitim og tillitsfull klasseleder fra elevenes side. Noen faktorer for å få legitim tillit som lærer på kan være å systematisk bygge og vedlikeholde relasjoner til elevene. I tillegg er det viktig at læreren er faglig trygg, er synlig i klassen, viser respekt, har kontroll, struktur og orden på alt som foregår i klasserommet. En god balanse mellom å stille tydelige krav til og å støtte tilstrekkelig alle enkeltelevene er et av suksesskriteriene for å lykkes som klasseleder. Ved at alle elevene får positive erfaringer med og referanser til læreren, kan man

En studie fra Universitetet i Agder har funnet at gratis

bygge opp en kollektiv vi-følelse og klasseidentitet som bidrar

skolemat så ut til å føre til bedre kosthold for elever med

til et positivt læringsmiljø.

foreldre med lavere utdanning. Forskerne utførte et eksperiment der tre klasser fikk gratis mat i form av pålegg, frukt og

Kilde: Grete Sørensen Vaaland (2019)

r e p i r t s Ped-

LAND AV: TOBIAS TUNG

Tittel: Les pensum

Tittel: Type sensorer

Tittel: Hjemmeeksamen

DIKT

oversatt fra urdu til norsk PAKISTANSKE DIKT OVERSATT AV: ADEEL MEHMOOD

FOTO: ORIGINALBILDE FRA UNSPLASH, REDIGERT AV ISMAIL ACAR

GYLDNE ORD FRA URDU... Troen er bare overtro, religion, bare et grovt system Menneskelig intellekt har blitt holdt fanget av disse siden evigheten av Sahir Ludhivani Kunst som ikke når de fattige Har ikke oppnådd sitt potensial av Sahir Ludhianvi Det er sorg i denne verden utenom sorgen over din kjærlighet Behageligheter andre enn behageligheten av elskernes sammenkomst Ikke spør meg om den gamle kjærligheten min kjære av Faiz Ahmed Faiz Se skjønnheten i uttrykket, for da det ble ytret, Innså jeg at denne oppfatningen allerede bodde i mitt hjerte av Mirza Ghalib Jeg sang med varmen av gleden min fantasi bringer Jeg er nattergal av den hagen som ennå ikke har blitt opprettet av Mirza Ghalib

43 TIL LYRIKERE HER PÅ BERGE T. Jeg tror Jeg tror Jeg tror av Inger

på mange ting. På blod. På ild. på stier hvor en kan gå vill. på drømmer som en hører til. Hagerup

Hvor er de små dager. Har noen sett dem. Ikke jeg. Men jeg har kjent morgenen sive som mild melk gjennom sinnet. av Ernst Orvil Den som ikke er i stand til å ytre seg om sin nød, og som skrittvis ikke kan objektivere den for verden, må i sine savns rike forbli en sak for seg. av Inger Elisabeth Hansen Ensomhetens sang er din stem mot viddens natt hjertets røde fiolin! Ensomhetens sang er din. av Hans Børli Før jeg kunne snakke var skrik mitt varsel. I dag kan jeg leke med ord, skrikene, lag på lag, begraves. av Ismail Acar

BOKRÅD TEKST: ADEEL MEHMOOD

FOTO: UNSPLASH

Tittel: Tante Ulrikkes Vei Forfatter: Zeeshan Shakar Utgitt: 2017 Boken handler om to veldig forskjellige gutter som bor i samme blokk i forskjellige etasjer på Stovner. Jamal og Mo (Mohammed) er jevngamle og bipersoner i hvert sitt liv. Handlingen bygges opp av at en seniorforsker i NOVA skal kartlegge livet til ungdommer som vokser opp i Groruddalen. Korrespondansen mellom guttene og forskeren skjer på to ulike måter; Jamal sender lydfiler han tar opp på en diktafon, og Mo skriver mailer. Jamal er en gutt med manglende ressurser. Han har en syk mor som ikke er i stand til å vare på han og hans lillebror, det er dermed Jamal som må ta ansvar for lillebroren sin. Etter hvert dropper Jamal ut av skolen og begynner å jobbe. Mo på sin side er relativt ressurssterk, skoleflink og motiver. Han har en indre drivkraft om å komme seg videre i livet. Vendepunktet i handlingen skjer når Mo begynner på universitet på Blindern for å studere samfunnsøkonomi og møter en jente som heter Maria på Chateau Neuf. Gutten fra drabantbyen møter jenta fra vestkanten. Spenningen i kjærlighetsforholdet skildrer en situasjon mange minoritetsungdommer vil kjenne seg igjen i. Muslimsk gutt forelsker seg i en etnisk norsk jente. Hvordan kommer dette til å gå? Guttene løser spørsmålet om utenforskap på veldig ulike måter. Jamal er lite ambisiøs og har ingen tanker om å ta en klassereise. Han er fornøyd med livet på Stovner og kan virke som en stereotypisk gutt fra Groruddalen. Mo på sin side er ambisiøs og foretar denne klassereisen - han er ikke interessert i å bli værende på Stovner. Han kjennetegner minoritetsungdommen som minoritetsforeldre setter sin tillit til om å verdiggjøre risikoen de tok når de flyttet fra sitt hjemland. Boken er en politisk roman og handler mye om oppvekst. Den vekker følelse av fortvilelse og befrielse. Fortvilelse fordi den skildrer integreringen på en måte som viser at vi som samfunn fortsatt har en lang vei å gå, og befrielse fordi den handler om en reise som mange minoritetsungdommer tar. Boken er troverdig og beskriver hvordan ungdommene fra Groruddalen lever sine liv. Boken gir også et innblikk i minoritetsungdommenes reaksjoner angående 11. september-terroren og karikaturtegningene. Mo og Jamal beskriver, gjennom sine samtaler med forskeren, deres frustrasjon over mangel på forståelse – både fra storsamfunnet og minoritetssamfunnet. Tante Ulrikkes Vei er en bok som vekker følelser fordi den er ekte og autentisk. Ungdommer fra Groruddalen vil kunne kjenne seg igjen i både Jamal og Mo. Zeeshan Shakar treffer oss lesere midt i hjertet og man ønsker bare å lese videre.

Miljøvennlige r e t f i r k s p p o t n e d stu AV: MARTINE LOUISE NALUM FOTO: @MATLYST OG MILLS

PASTA MED SOPP, SQUASH OG BASILIKUMPESTO

SQUASH-CHIPS MED PARMESAN

INGREDIENSER: - 1 pakke fersk pasta (gjerne fullkorn) - 4 store sopp - 1 løk - ½ squash

Som snacks eller tilbehør til middag

BASILIKUMPESTO: - 1 dl basilikum, finhakket - 1 fedd hvitløk - 1 chili - 2 ss sitronsaft - 3 ss olivenolje FREMGANGSMÅTE: - Finhakk basilikum, hvitløk og chili (ta ut frøene om du liker mindre sterk) og bland sammen. - Bland inn olivenolje og sitronsaft. - Kutt sopp, løk og squash i like store terninger og stek i pannen med litt olje til det har fått en gyllen farge. - Kok pasta som anvist på pakken. - Når pastaen er ferdig kokt, legger du den i pannen sammen med grønnsakene og blander alt sammen. - Hell over basilikumpesto og nyt!

INGREDIENSER: - Resten av squashen (ca. ½ squash) - 1 ss olivenolje - 50-100 gram revet parmesan (avhengig av hvor mye du foretrekker) - 50 gram knust kavring eller griljermel - 0,5 ts salt - Timian (eventuelt andre urter, kan sløyfes) FREMGANGSMÅTE: 1. Varm ovnen til 220 grader (over- og undervarme) 2. Skjær squashen i skiver på ca. 0,5 cm og ha skivene i en bolle 3. Hell olivenoljen over og vend det godt sammen 4. Ha parmesan, knust kavring/griljermel, salt og eventuelt urter i en bolle og dypp hver squashskive i blandingen slik at de dekkes godt 5. Legg skivene på et stekebrett med bakepapir og stek i ovnen i 20-25 minutter

Oppskriften og bildet til pastaretten er hentet fra @matlyst på Instagram.

Oppskriften og bildet til squash-chips er hentet fra Mills :

Mari og Erling er to studenter ved UiA som er lidenskapelige opptatte av

mills.no/oppskrift/vita-hjertego/chips-av-squash-med-parmesan

mat og matlaging! Sjekk dem ut på Instagram, @matlyst, da vel!

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20.

Hvilken svensk jente har et navn på 5 bokstaver og er verdenskjent? Hvor er den nåværende kunnskapsministeren i Norge født? Hvilken minister i Norge er født i vestlandet og har fornavn på 5 bokstaver? Hvor mange år er Pedagogisk profil nå? I hvilket bygg holder Pedagogisk profil til? Hvem er de 3 som skulle over brua? Hvilken norsk merkevare brukes også som et verb? Hvor er klokkemerket Swarovski fra? Hvor er grunnleggeren av klesmerket Elie Saab fra? Hvilken norsk fotballspiller spilte med i filmen Malificent med Angelina Jolie blant annet? Hva er ostehøvelens opphav? Hva har vært den faste turfølgen for nordmenn i generasjoner? Navnet på det kanskje mest kjente maleriet i Hardanger? I hvilket fag blir karakteren fjernet dette året i grunnskolen? Hva får tydeligere plass i de nye læreplanene i skolen nå framover? Er talemålet på Østlandet bokmål? Hva er filmen «Thor» inspirert av? Hvilket sted i filmen «Thor» er inspirert av et populært turmål i Norge? Hvilken norsk skiløper vant VM i 2009 blant annet? Hvor blir det nye hovedbiblioteket i Oslo bygget? 17. Norrøn mytologi, 18. Jotunheimen, 19 Petter Northug, 20 Bjørvika

10. John Carew, 11. Norge, 12. Kvikk lunsj, 13. Brudeferden i Hardanger, 14. Nynorsk, 15. Ferdigheter blant annet, 16. Nei, østlandsdialekt, 1. Pippi, 2. Jan Tore Sanner, født i Bærum, 3. Trine Skei Grande, 4. 25, 5. Helga Engs hus, 6. De tre bukkene bruse, 7. Vipps, 8. Østerrike, 9. Libanon,

"She has concerns, valid concerns, and all she is doing is telling people to pay attention to science and start acting on the science." Shane Balkowitsch, photographer of Greta Thunberg (Photo title: "Greta Thunberg by Shane Balkowitsch")

PEDAGOGISK PROFIL Nr. 2 2019

Articles inside

STANDING FOR US ALL