Pedagogisk profil- Nr.1 |2019 | 26.årgang

ms

eu

rs

-å 25

il jub

ve a g ut

Tema:

Pedagogikkens vide verden Er dybdelæring et gode? s. 18 Rommene som former oss s. 28 Et nytt alumninettverk for pedagoger i arbeidslivet s. 38

Nr. 1 / 2019 / 26. årgang

10

10 22 24 18 30

30 28

Innhold 06..............................Tidslinje: Pedagogisk Profil 25 år (1994-2019) 08..............................Skolens pedagogiske tvangstrøye 10...............................Pedagogikk i samme åndedrag 14...............................En reise i tid både som profesjonell og privat - gjennom en barndom i krig og på flukt 18...............................Er dybdelæring utelukkende av det gode?

22..............................Studietur til Wien 24..............................Masteroppgaver ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet 28..............................Rommene som former oss 30..............................Det må være vondt å være fattig i verdens rikeste land 32..............................Min kamp mot Facebook 34..............................Empatisk kommunikasjon- et verktøy for a bli en bedre samtalepartner 36...............................“Åpen dag 2019” - et åpent brev til dagens ungdom og utdanningsinstitusjoner 37..............................Ped-striper 38..............................Stay curious – Tidligere KUL-studenter fra UV danner nytt alumninettverk 43..............................Tidligere UV-student i arbeidslivet 44..............................Fire på Fakultetet (Tema: Pedagogikkens vide verden) 46..............................Dikt 48..............................Notiser fra utvalgene til PP 50..............................Bok-råd (Krystallslottet) 52...............................Studentvennlige oppskrifter 53...............................Quiz

4

Leder Kjære leser, du holder en spesiell utgave av Pedagogisk Profil i

fysiske rom og menneskets forhold til det, noe Nadine tar opp i sin tekst

hånda. Det aller første pedagogisk profil bladet kom ut i 1994 etter at

med pedagogiske perspektiver. Vi kommer ellers innom temaer som

studenter ved det Utdanningsvitenskapelige fakultet bestemte seg for

fattigdom i oppveksten, perspektiver på studievalg, og hvordan vi blir

å følge ideen sin. Det er 25 år siden ord ble til handling, og vi som er i

påvirket av sosiale media.

redaksjonen i dag synes det er spesielt å få æren av å være en del av denne reisen.

Samtidig som Pedagogisk Profil feirer 25 år, er det noen som er i startfasen av et nytt kapittel for et initiativ som skal komme studentene på

Pedagogstudenter har i løpet av disse årene løftet opp, diskutert mel-

fakultetet til gode. Studenter på den andre siden av Atlanteren og i han-

lom seg og oppover i systemer, ulike problemstillinger relevant for vårt

delshøyskoler i Norge kjenner bedre til alumni enn pedagogstudenter.

fagfelt. Vi måtte tenke lenge på hva som skulle være temaet for en

Pedagogisk Profil har deltatt på den første samlingen til alumninettver-

slik utgave? Vi tok et dykk i arkivet for å hente inspirasjon fra tidligere

ket som tidligere studenter fra masterstudiet Kunnskap, utdanning og

redaksjoner og ble imponert. Flere av sakene som var dekket da, kan

læring har startet opp, og intervjuet Professor Karen Jensen om hvorfor

lenkes opp til i dag – vi hadde kanskje kommet lengre i å søke etter

slike nettverk er viktig også for pedagoger i arbeidslivet.

svar, men delte de samme ubesvarte spørsmålene. En ting var derimot annerledes. Pedagogikkens grenser hadde utvidet seg. Selv om

I denne utgaven vil du som leser få tekster fra et bredt spekter av

studenter på nittitallet ytret meninger om digitalisering var det rammet

områder som opptar oss pedagoger. Det er et bevisst valg som vi har

innenfor skoleverket eller universitetssektoren. I dag deltar pedagoger

tatt for å feire et kvart århundre med bidrag til inspirasjon og videre

i den samme debatten, både i skolen men også i samfunnet for øvrig.

tanker. Samtidig har denne utgaven også fått poesien tilbake, et utvalg

Pedagoger jobber med interaksjonsdesign, teknologi og læring uan-

av følelsesstemninger som kan være fint å gå inn i når avbrekket fra

sett plattform. Der hvor mennesker er involvert, har oftest pedagoger

pensum gjør seg trengende.

ytringsrett. Det har vært hovedtanken bak temaet for jubileumsutgaven vår som er «pedagogikkens vide verden».

God lesning!

I denne utgaven har vi prøvd å gjenreise noen av delene som var typisk for tidligere utgaver. Vår dyktige tegneserieskaper Tobias har brakt tilbake stripene som pleide å være en gjenganger tidligere. Han har klart å illustrere noen situasjoner i vår studiehverdag med en komisk vri. I bladet har vi også et mål om å provosere etablerte ståsteder ved å kritisere og tilføye nye perspektiv. Teksten Skolens pedagogiske tvangstrøye er skrevet av en pedagogstudent som lufter sine frustrasjoner etter erfaringer fra grunnskolen, og skribenten problematiserer danningsdiskursen. Nadia løfter videre sine tanker om hva pedagogikk er, og hva det kan være, samtidig som hun utfordrer skolens til tider motstridende praksis.

Flyktninger har stått på agendaen til politikere og presse i Europa siden flyktningkrisen først startet i 2015. Selv om modige individer

Dilman Nomat - Redaktør Master i Pedagogikk

har prøvd og fortsatt prøver har ikke enkeltindividets grunnleggende erfaringer fått gehør i den politiske debatten. Ifølge FNs høykomissær for flyktninger er det 68 millioner mennesker som lever livet sitt i flukt, hvorav halvparten av disse er under 18 år. Tallene gjør det vanskelig for oss utenfor den virkeligheten å virkelig forstå hva dette betyr, noe å lytte til individene forenkler. Avin Rostami har opplevd å vokse opp i flyktningleir og deler sine refleksjoner i en slående tekst om hennes reise fra en utrygg hverdag til en tilværelse hvor erfaringene er til hjelp for andre.

Hva er den beste måten å lære på? Politikere søker å få svart dette spørsmålet som har gjort seg gjort seg enda mer aktuell med fagfornyelsen. Karl Henrik Reinås utfordrer paradigmet som favoriserer dybdelæring i teksten Er dybdelæring utelukkende av det gode? En gruppe medstudenter har dratt til Wien og tilegnet seg nye impulser, noe du kan lese mer om i denne utgaven. Arkitektur handler om

Ismail Acar - Redaktør Master i Pedagogikk

5

Redaksjonen

Hege Hagehaugen Nygård

Merima Cengic

Karl Henrik Storhaug Reinås

Journalist/økonomiansvarlig

Journalist/annonseansvarlig

Journalist/sosiale medier-ansvarlig

Master i Pedagogikk

Master i Pedagogikk

Bachelor i Pedagogikk

Tobias Tungland

Nadia El Kassem

Nadine Mackell

Journalist

Journalist

Journalist

Master i Pedagogikk

Bachelor i Spesialpedagogikk

Bachelor i Pedagogikk

I redaksjonen er det studenter, som jobber med å skaffe artikler, å arrangere intervjuer og å skrive selv.

Tidsskriftet har ambisjoner om å være relevant, provoserende, opplysende og spennende -og kanskje vi kan gi leseren en liten aha-opplevelse med tanke på hvor bredt pedagogikkfaget kan sies å være.

Nr. 1 / 2019/ 26. årgang

Et studenttidsskrift ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Adresse: Pb. 1092, Blindern, 0317 Oslo

Grafisk design: Shane Colvin

Pedagogisk profil er utgitt med støtte fra:

E-post: profil-red@iped.uio.no

Forsidefoto: Unsplash

Det utdanningsvitenskapelige

Kontor/besøksadresse:

Trykkeri: 07 Media

fakultet (UiO)

1.etg i Helga Engs Hus (innerst i kantina)

1994 Tema: Reform

2004 Tema: Diagnoser

2014 Tema: Globalisering & utdanning

Tema: Familien

1995

Tema: Internajsonalisering

2005

Tema: Tema Kropp og seksualitet

2015

1996 Tema: Ungdom

2006 Tema: Kunstdebatt

2016 Tema PĂĽ flukt

Tema: Seksualitet

1997

Tema: Deltakelse

2007

Tema: Kulturelt mangfold i skolen

2017

1998 Tema: Fantasi

2008 Tema: Evaluering

2018 Tema: Oppvekst

Tema: Teori - praksis

1999

Tema: Psykisk helse

2009

2000 Tema: Evaluering

2010 Tema: Innsyn i pedagogikken

2002

Tema: Læringsmiljø

2001

Tema: Motivasjon

Tema: Oppmerksomt nærvær i pedagogisk praksis

2011

2012 Tema: Lavterskel på anbud psykoanalysens korrektiv

Tema: Pedagogikk i dagens samfunn

2003

Tema: Pedagogisk filosofi og sosiologi

2013

Tidslinje: Pedagogisk Profil 25 år (1994-2019) AV: MERIMA CENGIC OG DILMAN NOMAT

I år er det 25 år siden den aller første utgaven av Pedagogisk

Denne prosessen har vært både gøy, med tanke på design

profil ble lansert i 1994 og i den anledning har vi gått løs i

og hvor langt bladet har kommet, og ikke minst inspirerende,

arkivet vårt og sett gjennom alle utgavene. Denne prosessen

i forhold til mange spennende tema og artikler. Dersom du

inspirerte oss til å lage en tidslinje for å vise våre lesere noen

ønsker å lese Pedagogisk profil sine tidligere utgaver kan du

av Pedagogisk profil sine utgaver. Det var flere utgaver som

lese noen av disse elektronisk på vår hjemmeside:

fanget vår oppmerksomhet og vi har dermed valgt ut en utgave fra hvert år siden begynnelsen og frem til i år.

www.uv.uio.no/livet-rundt-studiene/pedagogisk-profil

8 Pedagogisk Profil kjenner til skribentens identitet som av hensyn til vedkommendes ansettelse er anonymisert.

SKOLENS PEDAGOGISKE TVANGSTRØYE

TEKST: ANONYM FOTO: UNSPLASH

Velkommen til skolen. Her blir du lagt i belter i 13 år

som ikke klarer dette. Jeg er flink som klarer det. Jeg leser

fremover. Du har to valg: Skal du være en flink skolepasient

plakatene og føler meg ubrukelig. Jeg orker ikke å forholde

eller skal du stritte i mot og få sanksjoner og kjeft

meg til alt det maset. Jeg vil være meg selv. Jeg trenger ikke

i det uendelige?

å bli prenta inn alle reglene. Og hvorfor skal jeg forvente at barna skal adlyde regel-plakatene når jeg ikke vil det? Det

Et av barna jeg jobber med i skolen sliter med å tilpasse

holder vel å høre de fra lærere og foreldre. Hva er det med

seg de strenge normene skolen kommuniserer. Han er

skolen som fremstår så jævlig tvangsmessig? Hvorfor føler

urolig og stressa, sparker, slår, men er også ekstremt

jeg meg så begrenset mens jeg går rundt i skolekorridorene

kreativ og fantasifull. Han kan fortelle meg om hver minste

på barneskolen? Jeg vil ikke være den modellerte eleven som

detalj i Minecraft. Han er god med tall. Spørsmålet er hva

alle plakatene og pensumet skriker til meg at jeg skal være.

blir mest lagt merke til? Får han mest positive eller negative

Skolen kommuniserer et dannelsesideelt menneske som ikke

tilbakemeldinger? Et annet barn snakker om at han er

finnes. Hvem klarer å leve opp til plakatidealet? Det er nok

spesialbarnet. Han er 6 år. Det skal ikke så mye til for at

noen barn som har inkorporert det som en sannhet, og det

noe blir feil for han. En sko som sitter litt feil på foten, og

gjør meg trist. Fordi det er de som faller i bakken når noe ikke

så raser verden sammen og jeg må bruke lang tid på å roe

går som det skal, de får ikke karakteren de vil ha, de gjør en

han ned og si at dette ordner seg, det går bra, du er flink

feil og alt rakner. Jeget går fra å være riktig til å bli feil på

som prøver, du gjør så godt du kan. La oss snakke om noe

få sekunder.

du er interessert i.

Mens jeg går rundt i skolekorridorene kjenner jeg at jeg blir Skolen skal være en dannelsesaktør. Men klarer skolen det

sint. Men det blir et stille sinne. Jeg merker at jeg tar miljøet

i praksis? Klarer skolen å hjelpe eleven til å bli et dannet

og normene til meg. Jeg presser meg inn i den ideelle rollen

menneske? Og hva er et dannet menneske? Er det å ha lest

som regellryttende pedagog. Jeg er forvirret og usikker fordi

bøker knyttet til norskfaget? Er det å kunne masse om fot-

alle kommuniserer diffuse ting. Hold fast på reglene. Vær

ball? Er det å kunne fakta om verden? Spill? Netflix-filmer?

autoritær, men vær snill også. Vær konsekvent. Gi sanksjo-

Noe om politikk? Kunne noe om prinesser? Hva med de

ner, men ikke for mange sanksjoner. Si ifra men ikke alltid.

som aldri får sin referanseramme imøtegått av læreren?

Jeg sier ikke at skolen er ubrukelig. Men skolenormtøylene

Eller av andre som jobber i skolen? Hva med de som blir

er så jævlig stramme at det skal så lite til for å falle utenfor

stemplet som problembarn?

skoleflinknormen. Mens jeg går rundt i gangene og forsøker å styre barna på riktig spor tenker jeg på hvordan skal man

Det eneste jeg tenker på er hvor kjedelig skolen er. Og hvor

utvikle ideer som kan få verden fremover i dette regimet?

strengt og tvangsmessig det er med alle regel-plakatene

Vi har fortsatt en skole som er basert på industrialismens

som dekker hver eneste centimeter av veggene i klasse-

arbeidsmodell. Mange av barna er slitne. De er på skolen

rommene. Jeg tenker at barna ser på plakatene som et

fra 08:30 til 14:00 så er det AKS etter på til kl 17:00, ofte før

speil og prøver å passe inn. Gjør jeg det riktig? Passer det

skolen også i tillegg til det skal de på fotball, innebandy, dans,

med meg? Dette klarer jeg ikke. Dette klarer jeg. Jeg er dum

osv. Noen ganger ligger barna i gresset på skolen og sover.

9

"Jeg vil ikke være den modellerte eleven som alle plakatene og pensumet skriker til meg at jeg skal være. Skolen kommuniserer et dannelsesideelt menneske som ikke finnes."

Men det får de ikke lov til, de må aktiveres. Alle barna skal

ikke ha fullstendig anarki i klasserommet heller. Kant

aktiveres, vi skal hjelpe dem å aktiveres og ta del i leken og

beskrev pedagogikken som forholdet mellom tvang og

læringen. Å se på film er fyfy, det er ikke aktiverende nok.

frihet. Pedagogikk er en evig balansegang mellom det

Jeg er så uenig i det. Barna sosialiseres inn i en verden der

tvungne og det frie. Jeg vil slå et slag for en pedagogikk

effektivitet er den mest verdifulle egenskapen man kan

for det komplekse mennesket. Jeg vil ha en pedagogikk

ha. Likevel har mindfullness og yogapust aldri vært mer

og en skole for det komplekse mennesket som rommer

populært. Jeg lurer på hvorfor. Du kommer opp og frem. Du

mer enn regler, ros, og språklig ris. Skolen er alt for at-

kjemper i konkurransesamfunnet. Du klarer å gjøre mest

ferdsbehavioristisk, og jeg skjønner ikke hvorfor.

mulig på kortest mulig tid.

Jeg legger merke til det grønne linoliumsgulvet med knotre-

Det trengs mer refleksjon i skolen. Jeg savner at vi

te mønster som minner om TV-støy. Gangene er fulle av

snakker om disse idealene og reflekterer rundt de blant

regnjakker, regnbukser, gummistøvler, innesko og utesko.

oss som jobber i skolen. Jeg opplever at det er en slags

Veggene er fulle av formaninger forkledd som pedagogikk.

trend der jeg jobber om å være strengest mulig. Å hele

Her gjør vi det sånn. Sånn oppfører man seg. Alle skal være

tiden fortelle barna hva de ikke skal gjøre. Det er ingen

venner. Alle skal være snille med hverandre. Alle skal inklu-

diskusjon om hva pedagogikk er heller. Det er Power

dere hverandre i lek. Gode idealer, men umulig å leve opp til.

Point-presentasjoner på personalmøtene der skolens

Barn er også mennesker. De liker ikke alle, på samme måte

reglement og forventninger blir klargjort for de ansatte.

som voksne ikke liker alle. Men det snakker vi ikke om.

Til og med her kommer det tvungne autoritære inn. Det er på tide med en forandring der alle tar tak i seg selv og

Når pedagogikken og pedagogene blir moraliserende, for-

kollegaene sine i skolen og setter i gang en kontinuerlig

manende og for ensidig oppdragende tror jeg pedagogik-

debatt om hvordan man skal møte barna og hva slags

ken og pedagogene svikter. Da er ikke elevene mennesker

former for pedagogikk som er viktige å inkludere i møtet

lenger, de er mennesker som skal læres opp. De er elever

med barna. Først når det skjer kan den pedagogiske

som skal høre på læreren. Ok, jeg er litt radikal men jeg vil

tvangstrøyen sprettes opp.

10

Pedagogikk i samme åndedrag TEKST: NADIA EL KASSEM

FOTO: UNSPLASH

O

11 ppdragelse, oppvekst, læring og utviklingdisse begrepene møter man ofte på i mange samfunnsvitenskapelige fag. Listen er lang, men dette inkluderer fagområder som spesi-

alpedagogikk, pedagogikk, barnevernspedagogikk og ulike lærerutdanninger, bare for å nevne noe. Er det noe disse fagområdene har til felles, så er det at de alle henger på en og samme knagg. Denne knaggen er nemlig pedagogikken, det er denne som knytter mange av disse fagområdene sammen. Alle disse fagområdene har pedagogikk i sitt åndedrag til en viss grad.

Nå kan man ha ulike meninger om hva pedagogikk er, men for meg er pedagogikk en måte å se verden på. Det handler om bevissthet rundt måten man formidler sitt budskap på i klasserommet, og det handler om hvordan man best mulig kan lære bort ved hjelp av sin kunnskap i første rekke. Men å være en god lærer for eksempel handler ikke kun om å kunne mye, det innebærer også at man bruker pedagogikk i bøtter og spann når man underviser. Det handler om at man er seg selv bevisst på hvordan man skal videreføre denne kunnskapen til elevene på en måte at man tar hensyn til elevens evner og forutsetninger- hva det allerede kan og ikke kan.

Det er ikke til å stikke under en stol at pedagogikk for mange er noe som assosieres med undervisningsfag, men det må ikke begrenses til å kun handle om dette.

Pedagogikken har ulike ansikter, og kan brukes både i teoretisk og praktisk arbeid. Den teoretiske delen på den ene siden kan man blant annet se i arbeidet med drøfting av undervisning og oppdragelse, og ikke minst når man skal belyse relasjonen mellom ulike virksomheter som er aktuelle her. Pedagogikk i praksis på den andre siden vil gjerne dreie seg om ta hensyn til individets evner og

«Det er ikke til å stikke under en stol at pedagogikk for mange er noe som assosieres med undervisningsfag, men det må ikke begrenses til å kun handle om dette.

Pedagogikken har ulike ansikter, og kan brukes både i teoretisk og praktisk arbeid.»

12 forutsetninger, og prøve å legge til rette for et godt

For eksempel må du lære et barn å forstå forskjellen mellom

læringsutbytte, om det så er i skolesammenheng eller ei.

«stor» og «liten» for at det skal forstå forholdet mellom ulike

Her mener jeg at skillet mellom pedagogikk i teori og prak-

tall før det begynner på skolen. Et annet eksempel er å lære

sis går gjennom det at man ønsker å bruke pedagogikk i

bort et barn forskjellen mellom «stor mus» og «liten elefant».

praktisk arbeid ved hjelp av det man har lært fra teorien,

At et barn har vært bort i lignende læringssituasjoner før det

slik at målet her vil bli å bidra til en mer reflektert og

har nådd skolealder gjennom bruk av pedagogikk i praksis,

forbedret praksis.

vil hjelpe barnet med å la læringen skje på en mer effektiv måte i skolesammenheng også.

Men jeg føler ikke at vi alltid er like flinke til å utøve denne kunnskapen utenfor undervisningsrommet. Vi må bli flinkere til å bruke pedagogikken mer i praksis utenfor skolen også. Vi må bli flinkere til å legge til rette for læringsprosesser slik at man best mulig skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter, og ikke minst for å utvikle seg personlighetsmessig. Jeg mener vi burde bli flinkere til å bruke pedagogikken i hverdagen i større grad. Det handler om flere områder i livet der det foregår en eller annen form for læring.

At man er dyktig med å bruke pedagogikk i hverdagen vil jeg si er kunst i seg selv. Det handler ikke om å gi noen en fisk slik at du gir personen mat for dagen, men at man heller lærer vedkommende kunsten å fiske slik at personen har mat for livet. Jeg tenker da på den kunsten å vite hvordan man skal forklare noe på en god måte- at man forklarer det man skal lære bort på en måte at vedkommende får god forståelse for det som blir tillært. Når man lærer bort noe, er det selvsagt viktig at man må kunne det godt selv. Men man må også være flink til å formidle kunnskapen sin videre. Hvis man skal lære noen bort noe og kan det godt men ikke er så dyktig til å lære bort det man kan, så vil ikke personen få et like stort læringsutbytte.

Mye av læringen som skjer utenfor skolen kan være avgjørende for hvordan man opplever læring og utvikling i skolesammenheng. Derfor mener jeg vi burde bli flinkere til å bruke pedagogikken mer i praksis, sett bort fra læringssituasjonene vi møter på skolen. Jeg mener at det gjelder alle områdene i livet egentlig. Både de store og små tingene i hverdagen, men også de man egentlig ikke tenker kanskje kan være avgjørende for læringen som skjer i skolesammenheng.

Disse læringsprosessene som pedagogikken tar for seg må

13 vi blant annet også bruke innad familien i form av oppdra-

Nå har jeg kommet med noen tanker om hva jeg legger

gelse, når vi er på trening, og i ulike opplæringssituasjoner.

i pedagogikken som et felt i det sosiale arena, men jeg

Jo mer bevisst man er på hvordan man skal lære andre

mener også at pedagogikk blir til hva du selv velger å

bort noe for eksempel, så lærer man samtidig også mye

gjøre det til. Videre vil jeg legge til at man gjerne får bruk

om seg selv. I arbeidet med å bruke pedagogikk i praksis,

for pedagogikken uavhengig av hva man jobber med. Det

vil det være en fordel å ha studert noen av de overnevnte

handler om at man har et øye for hvordan og utvikling

fagområdene som er pedagogisk forankret, men det at

på individnivå, men også i større ledd i samfunnet. Med

man på en eller annen måte klarer å bruke pedagogikk i

dette vil jeg understreke at pedagogikken kan brukes i alle

mange ulike situasjoner er selvfølgelig noe av det viktigste

settinger der det foregår menneskelig samhandling, så vi

i dette arbeidet, uavhengig av hva man har studert.

må bruke det så mye vi kan.

«Det handler ikke om å gi noen en fisk slik at du gir personen mat for dagen, men at man heller lærer vedkommende kunsten å fiske slik at personen har mat for livet.»

Trygghet for barn i krig og på flukt vil være definert ut ifra stabile regulerte voksne som klarer, i en kaotisk verden, å gi kjærlighet og omsorg.

En reise i tid både som profesjonell og privat gjennom en barndom i krig og på flukt TEKST: AVIN ROSTAMI FOTO: PRIVAT

N

år du vokser opp i en verden der trygghet

med det og det fine ved menneskets natur er at vi tåler mye,

er fraværende og Maslows grunnleggende

mye mer enn vi skulle ha tålt og når det å være sterk er din

behov er mangelfulle, fysiologiske behov

eneste utvei for overlevelsen så forblir du sterk, sterk som

og trygghet, lærer du at livet handler om å

stål og enda mer.

overleve. Om å tviholde ved drømmer og små barndomsfantasier. Der leken i hverdagen blir livets høydepunkt og

Når jeg tenker tilbake til flyktningeleiren jeg vokste opp i,

der de voksnes reaksjon på traumatiske hendelser vil være

er det nesten som en slags thriller, der det aller skumleste

din måte å se verden på. Det å leve en hel barndom som

et barn kan oppleve går hånd i hånd med uskyldige barn-

flyktning setter spor, varige dype spor. Det ryster ens indre

domsminner som det å plukke blomster i naboens hage for

på måter det sjeldent kan omformuleres og forklares i ord

så å lage hårsjampo av det eller synge barnesanger og lage

og setninger. Redselen om å miste de du er aller mest glad

liksom-lekehus med murstein. Minnene er mange, og de

i, redselen for selv å bli truffet når bombene kommer og de

virker så levende.

høye lydene som virkelig setter trommehinnene på prøve og hjertet som slår så at en nesten ser det banke hardt, fort,

Vi har akkurat rukket å komme gjennom andre og tredje

og enda fortere - det etterlater spor. Så går kroppen i dvale,

timen på skolen, jeg er 9 år. Vi er ferdig med engelsk og

da distanserer man seg fra virkeligheten og går i en slags

mattetimen og har rukket å spise lunsj. Vi hører rykter om at et

overlevelsesmodus. Når alt er over for denne gangen ligger

par frihetsforkjempere er blitt nye offer og blant dem er faren

man utmattet, sliten og trett og før en rekker å tenke over

til en av våre medlever. Når vi går ut ser vi blod over alt på sko-

det som skjedde tar søvnen en imot, for i morgen er det det

legården, blod som dekker asfalten, de voksne er tause, rolige

samme igjen, dagen etter og alle dagene som kommer. Krig

men skremmende stille. Jeg sammen med noen andre jenter

og traumene blir en integrert del i hverdagen. Som barn lærer

i klassen tilbyr å hjelpe til ved å vaske bort blodet, vi finner et

du å leve med det, eller du nærmest tvinges til å lære å leve

par koster og en slange, en av oss spyler blodet mens vi andre

16

vasker blodet forsiktig bort med kostene. Så går vi tilbake

misfornøyde mødre som fikk klissvåte barn hjem.

til timen, varmer hendene over parafinovnen i klassen og fortsetter skoledagen. Senere samme dag er det minne-

Det å lære om sammenhengen mellom kroppen, tankene

stund i skolen, der samles voksne, mens vi barna henger

og det indre, et biopsykososialt/medisinsk-perspektiv,

rundt omkring. Kvinnene gråter, skriker og noen av dem

satte brikkene på plass. Vi er alle et resultat av de

slår seg selv. Vi barna har forstått at det er gangen i begra-

erfaringene vi gjør oss opp gjennom livet, hvor noen av

velsene, som skjer altfor ofte. Vi løper rundt, leker og noen

dem styrker oss, mens andre bringer frem våre svakheter.

ganger stopper vi opp og ser på folkemengden som er på

Det er nettopp der håp skal styrkes og drømmer om bedre

vei til begravelsesstedet. Vi har rukket å plukke blomster

fremtid skal hedres. For dersom vi har tro på at en bedre

bak skolegården og med tårevåte øyne og en klump i ma-

fremtid er i vente vil vi fortsette å kjempe med nebb og

gen følger vi etter de voksne. Gravlunden er et skummelt

klør. Det vil være drivkraften i oss. Det er noe jeg vil så i et

sted, det er mørkt, lite hyggelig og døden er en skummel

hvert barn og ungdom jeg møter i livet.

ting. Vi har lært at døden etterlater smerte, uendelige mye smerte, at kvinnene kler seg i sorte klær og sørger - i dager

19 år etter min flukt tok slutt og vi landet i trygge Norge,

og månedsvis. Vi legger blomster på gravene. Vi synger

vendte jeg tilbake til flyktningeleiren i Sør- Kurdistan.

nasjonale sanger og hederssanger. Så vender vi hjem mot

Der noen av mine barndomsvenner og klassekamerater

flyktningeleiren, når kveldsmørket omfavner gravene.

fortsatt bor. Der de fortsetter å leve i håp om at de en dag skal kunne vende «hjem» til Øst- Kurdistan. September

Beskrivelsen over er en brøkdel av det en barndom i

2018 blir flyktningeleiren angrepet med missiler. Flere

krig og på flukt kan være. Derfor handler ikke det å være

politiske ledere blir truffet, og vi kurdere fra Norge følger

flyktning kun om den fysiske flukten, men tvert imot om

med på nyhetene fortvilt, rystet og i sorg. Flere av ofrene

mangelen på indre trygghet og tilstedeværelsen av en

har barn og unge i Norge og andre Skandinaviske land.

evig indre flukt. En flukt som sjeldent blir helt borte, men

Dagene etter angrepet 8. september 2018 er sorgfulle.

med gode verktøy og hjelp vil en allikevel lære å leve

Jeg minnes hvordan det var å være barn midt i alt det ka-

videre. Trygghet for barn i krig og på flukt vil være definert

oset, når flyktningeleiren vi vokste opp i ble angrepet. Jeg

ut ifra stabile regulerte voksne som klarer, i en kaotisk

minnes alle de gangene vi var redde for å bli foreldreløse,

verden, å gi kjærlighet og omsorg. Som lindrer en hver

for å miste venner og bekjente. Det vi opplevde gjenopp-

indre smerte med gode klemmer og ord som gir håp. Som

levde de igjen i 2018. Noe måtte gjøres og denne gangen

sår drømmer i en og får en til å tro på en bedre fremtid.

kunne kunnskap og medmenneskelighet hånd i hånd

Det er nøkkelen, om man vil klare seg som voksen.

være en styrke. Det er 7 år siden jeg leverte en masteroppgave ved det Utdanningsvitenskapelige fakultet med

Kanskje det var nettopp min bakgrunn som flyktning og

tittelen «Post-traumatic stress Disorders among Children

en traumatisk oppvekst i krig som førte til at jeg valgte å

in Kirkuk in Northern Iraq - How the war and post conflict

studere pedagogikk. Jeg var ofte fascinert av de lærerne

affect the children’s academic learning at School».

som klarte å motivere oss, å undervise og gi oss gleden av å gå på skolen i en ellers lite forutsigbar hverdag hvor

Lite visste jeg at den masteroppgaven ville være så

deres og våres liv ofte stod på spill og spørsmålet om

relevant for en frivillighetsprosjekt jeg kom til å starte, for

overlevelse var en brutal realitet vi distanserte oss fra.

å hjelpe barn som gjenopplever min egen barndom. For

Jeg har mange gode minner fra skolen, men en av de

å skape håp og glede i en ellers traumepreget hverdag.

beste er når vår arabiskelærer pleide å synge for oss når

I oktober 2018, sammen med 7 andre brennende sjeler

vi hadde jobbet bra i timen, som en slags belønning, eller

for barn og unge, oppretter vi humanitære norsk-kurdiske

den dagen rektor og alle lærerne ble med på vannkrig. Vi

organisasjonen AZADi (som betyr frihet), hvor målet er å

helte bøtter med vann på hverandre, voksne som barn,

bistå barn og unge i utsatte kurdiske områder og flyktnin-

senere dro vi til elven like ved skolen og fortsatte vann-

geleirer. Etter noen ukers intens innsats ved siden av jobb

krigen der. Den dagen var det mange glade barn og noen

og studier klarte vi å samle nok penger til å gjennomføre

et prosjekt. Sammen med en annen i styret som også har studie bakgrunn fra det Utdanningsvitenskapelige fakultet, dro vi på en ukers frivillig arbeid i desember 2018, der missilene traff. Sammen med lokale unge frivillige jobbet vi intenst i 6 dager for å få på plass og renovere et gammelt hus. Huset skal være et fritt sted for barna, og tanken er inspirert av norske fritidsklubber. Vi kom i mål, og det er noe helt uvurderlig vakkert dagen vi åpnet aktivitetshuset. Barna strømmer inn, de leker, smiler, og utforsker lego og diverse av ting og leker som vi har kjøpt inn og delvis har samlet inn i Norge. Parallelt med dette prosjektet holder jeg to workshop med fokus på traumeforståelse og -bearbeiding. Det er 10 deltager som er forhåndsplukket. Det jeg oppdager underveis er at de selv har mange ubearbeidete traumer både fra den tragiske hendelsen i september 2018, men også opp gjennom hele barndommen. Det blir deres styrke, for de har i likhet med meg kjent det på kroppen, at en barndom i krig setter varige spor og at de vil gi kommende generasjoner en annen barndom ved å investere tid i å snakke med barna, være tilstede

Jeg var ofte fascinert av de lærerne som klarte å motivere oss, å undervise og gi oss gleden av å gå på skolen i en ellers lite forutsigbar hverdag

for dem og gi dem små hverdags gleder.

hvor deres og våres

Denne en-ukers-reisen har gitt meg mye, og troen på at kunn-

liv ofte stod på spill

skap er makt er forsterket mer enn noen gang. Det har også gitt meg styrken til å stå mer frem som en med flyktningebakgrunn, hvor utdanning blir nøkkelen til endring og veien til å realisere drømmer og forhåpentligvis jobbe for å gi andre barn en trygg barndom. Noe jeg og mine klassekamerater fra flyktningeleiren ikke fikk. Samt har jeg også reflektert mye over resiliensperspektivet når det gjelder barn med traumer og viktigheten av nøkkelpersoner og den indre tryggheten de skaper ved å være tilstede. Slik at de kan lindre den indre smerten ved å regulere barn når de blir redde og føler seg maktesløse. Det er nettopp det som skaper et solid indre, som skaper selvsikkerhet og troen på ens evner. Derfor er overføring av kunnskap til foreldre og deres rolle i hverdagen en svært viktig oppgave for alle som jobber med barn og unge. Ved å styrke foreldre og deres omsorgsevne styrker vi fremtidens generasjoner. Avslutningsvis vil jeg si at å ha levd en barndom i krig og på flukt har vært til tider uhåndterbar, men har også formet den jeg er i dag og preger stor del av min identitet. Det styrker meg som medmenneske og med en utdanning innenfor pedagogikk, og delvis psykologi, gir det meg mer ryggrad til å tro på at ved å veilede og trygge et menneske vil det ha ringvirkninger for hundrevis av andre de berører opp gjennom livet.

og spørsmålet om overlevelse var en brutal realitet vi distanserte oss fra.

18

Er dybdelæring utelukkende av det gode?

TEKST: KARL HENRIK STORHAUG REINÅS

FOTO: UNSPLASH

Med Ludvigsen-utvalget som ligger til grunn for fagfornyelse har dybdelæring blitt honnørordet par excellence. Dybdelæring blir sett på som et overordnet mål og kompetansemål i læreplanen foreslås kuttet drastisk for å kunne skape plass til en større faglig konsentrasjon og fordypning om enkelte nøye utvalgte kjerneelementer i fagene. Hvem kan vel være uenig at det er mer imponerende å kunne noe ordentlig og skikkelig, i stedet for en overflatisk læring som man nesten ikke husker selv en gang? I denne teksten vil jeg argumentere for at man i sin iver i å få til dybdelæring, står i fare for å se seg blind på alle fordelene og dermed overse de betydelige kostnadene ved å fokusere på dybdelæring.

19

20

Dybdelæring handler om å kunne noe godt og å få med seg

over eller bare behandles med harelabb enten fordi lære-

det essensielle i et fagstoff. Slik sett kan det høres forlok-

ren ikke har nok kompetanse eller rett og slett at tiden ikke

kende ut bare å fokusere på å kunne det viktigste godt. Det

strekker til.

store problemet med denne oppfatningen er imidlertid hva man skal definere som det viktigste. Innenfor læreplanteori

Når man samtidig vet hvor stor plass og oppmerksomhet

har man ofte snakket om at det finnes noen faglige kunn-

resultatene fra ulike internasjonale komparative undersø-

skapsstrukturer som bærer det mest sentrale av et fagfelts

kelser får i samfunnsdebatten, og hvilken ære ulike lands

kunnskapsinnhold. Et slikt forsøk har man prøvd å sette ut i

myndigheter setter i å hevde seg godt her, er det ikke til

live ved å gi de nye læreplangruppene i fagfornyelsen i opp-

å undres over at å undervise i det som sannsynligvis blir

gave å identifisere og enes om hvilke kjerneelementer det

målt på viktige nasjonale eller internasjonale tester blir

er viktigst at elevene får med seg fra hvert enkelt fag. Det

utbredt. Man står dermed i fare for at det blir viktigere å

kan imidlertid være litt av en utfordring å definere hva som

dekke det i læreplanen som sannsynligvis vil dukke opp på

er det viktigste innenfor et fagfelt. Dette blir synlig særlig

ulike prøver enn faktisk å prøve å dekke læreplanverket i

når man tenker på at alle fagfelt er i dynamisk utvikling.

sin helhet. Dermed kan man stå i fare for at mange em-

Alle fagpersoner har sine egne oppfatninger av hva som er

ner og temaer som folk flest kan synes er meget viktige

viktig å kunne i deres fag, og ofte kan disse oppfatningene

likevel ikke blir undervist i, fordi det ikke kommer på tester.

Et eksempel er de praktisk-este-

variere betydelig fra fagperson til fagperson. Hvis vi ser på vårt eget fagområde pedagogikk, hva kan vi si er mest sentralt da? Selv om skolefolk flest har klart å

"Dybdelæring handler om å

tiske fagene som sjelden framstår

kunne noe godt og å få med seg

sett settes under press for å bli

det essensielle i et fagstoff."

kondensere et av skolens

som sentrale på tester, og slik betydelig nedprioritert. Likeledes ser man det med et faghierarki i skoleverket, hvor noen fag, som

viktigste mandat til å være å lære elever å skrive, regne og

norsk, matematikk og mer eller mindre engelsk, blir an-

lese tilstrekkelig til å delta som et fullverdig samfunnsmed-

sett som kjernefag man må fokusere ekstra på uansett.

lem, kan det likevel være uenighet om det å blir for snevert

Slik at andre fag får mindre oppmerksomhet og fokus.

å se skolen som bare en arena for opplæring i lese, skrive og regne. En reduksjonisme til grunnleggende ferdigheter

Slik vi har sett ovenfor, har fagene en naturlig tendens til

eller kjerneelementer i fagene, kan bidra til at viktig kunn-

å prioritere hvilket stoff som anses viktig ut ifra hva som

skap, for noen, ikke læres. Hva med for eksempel sosiale

framheves fra politiske myndigheter og hva som blir sett

og emosjonelle ferdigheter som i liten grad har blitt aner-

på som viktig å teste for å kunne måle kvaliteten ved det

kjent å undervise eksplisitt i ulike fag, muligens fordi det

nasjonale utdanningssystemet i Norge. Løsningen ser ut

har blitt ansett for privat og vanskelig å vurdere.

til å ha blitt å gi en større grad av styring til læreplangrupper som får ansvar for å definere noen av de mest sen-

Noe av bakgrunnen for at dybdelæring kom i fokus, var

trale kjeneelementene innenfor sitt fag. Imidlertid vil en

sektorens bekymring for stofftrengselen i fagene. Det kom

slik delegering, som åpenbart ser ut til å gi fagpersonene

stadig tilbakemelding fra frustrerte lærere som var oppgitt

mer makt på bekostning av sentrale politiske myndigheter,

over at alle mulige problemer i samfunnet skulle løses ved

kunne ha betydelige ulemper. Disse ulempene kan handle

at elevene skulle få lære om det på skolen. Siden det sta-

om at det blir mindre profesjonelt handlingsrom for den en-

dig dukker opp nye samfunnsutfordringer og aktuelle tema,

kelte lærer til å prioritere hvilket stoff man skal legge vekt

samtidig som gamle temaer fortsatt forsvares med nebb og

på i undervisningen. Når det er mindre å velge mellom,

klør som viktig stoff av sentrale fagpersoner, ble det naturlig

blir det også tydeligere hvis man ikke har fulgt læreplanen

nok uutholdelig mye stoff både lærer og elever skulle kom-

til punkt og prikke. En slik utvikling vil en del likevel kun-

me seg igjennom på samme tid som før. En læreplan som

ne se på som fordelaktig i og med at alle elever i Norge

bare eser ut kan anses både som vanvittig krevende for både

dermed vil få et mer enhetlig og samsvarende kunnskaps-

elever og lærere, samtidig som masse stoff enten hoppes

grunnlag i løpet av gunnskolen. Hvis man imidlertid ser

21

det som en fordel at beslutninger om lærestoff fattes

har man aldri vært borti. En slik utvikling vil medføre at

nærmest der beslutningen får sine største konsekven-

man mister oversikten og kjennskapen en breddelæ-

ser, altså i klasserommet, vil en svekkelse av lærerauto-

ring, kanskje bedre enn overflatelæring, kan sørge for.

riteten til å velge ut lærestoff kunne anses som uheldig.

Spesialisering i fagspesifikk kunnskap bør ikke komme allerede i grunnskolen, kanskje heller ikke i for stor

Det som midlertid er viktigere er at overflatelæring har

grad i grunnopplæringen, men senere når man spesia-

blitt et negativt ladet ord, selv om det kan ha betydelige

liserer seg til å fylle ulike yrker og stillinger. Man ser en

fordeler. Selv gikk jeg i en skole med både reform 97 og

slik stadig større grad av spesialisering i det meste av

Kunnskapsløftet. Med kunnskapsløftet hadde jeg for ek-

utdanningssystemet fra det helt generelle i grunnskolen,

sempel i programfaget Historie og filosofi 1 hele 34 meget

til en større spesialisering på videregående, til det mer

forskjellige kompetansemål som hvert enkelt i seg selv

eller mindre helt spesifikke jo høyere man kommer i høy-

var nokså vide og omfattende. Likevel vil jeg ikke si det var bortkastet å kunne litt om hvert enkelt mål, selv om jeg ikke kan sies å kunne noen av målene spesielt i dybden.

Arbeidet mitt med Historie og filosofi bidro til at jeg fikk en grunnleggende forståelse hvor hvordan man tenker og utforsker innenfor historie og filosofi, og slik sett fikk jeg en kjernekompetanse. Denne kjernekompetansen

hadde

jeg nok sannsynligvis ikke fått

ere utdanning. Det bør riktignok

"Spesialisering i fagspesi-

være rom for å spesialisere seg tidligere eller beholde en gene-

fikk kunnskap bør ikke kom-

raliserende kunnskap senere,

me allerede i grunnskolen,

på hodet slik at man spesiali-

kanskje heller ikke i for stor

men hvis man snur det hele serer seg og snevrer seg inn i for stor grad allerede i grunn-

grad i grunnopplæringen,

skolen, kan man stå i fare for

men senere når man spesi-

utdanningsvalg mangler over-

aliserer seg til å fylle ulike yrker og stillinger."

at elevene i videre yrkes- og sikt og kjennskap til viktige deler av samfunnet. Overflatisk kjennskap til noe, kan fortsatt være verdifullt.

om faget var betydelig mer avgrenset og smalere. Det å kunne kjenne bredden i et fag

Oppsummeringsvis finnes det gode grunner for at man

kan også være verdifullt, i og med at man får en unik og

har hatt behov for å sile ut noen områder som er viktige-

verdifull oversikt. Greit nok at det ikke virker så veldig impo-

re å gå i dybden på enn andre. Jeg har imidlertid argu-

nerende å bare så vidt kjenne igjen fagstoff når man kom-

mentert for at en forskyvning av ansvaret for å definere

mer borti det igjen, men likevel vil et overfladisk kjennskap

det viktigste å lære i skolen fra politiske myndigheter til

kunne være uendelig verdifull, i alle fall i grunnopplæringen.

fagpersoner, paradoksalt kan bidra til at det blir lettere å kontrollere den enkelte lærer, slik at handlingsrommet

Målet med grunnskolen er at man ikke skal utdannes til et

for at hver enkelt lærer selv finner ut hva han eller hun

bestemt yrke eller en funksjon i samfunnet, men at man

vil prioritere for sine elever kan forsvinne. En for tidlig

skal dannes til å kunne ta del i samfunnet på en fullver-

spesialisering, allerede i grunnskolen, kan dessuten bi-

dig måte. I og med at samfunnet stadig er i endring og

dra til at elevene ikke får utviklet oversikten og kjennskap

man fortsatt trenger å ta vare på tradisjoner og kultur-

til et fag i bredden, noe som kan gjøre det vanskeligere

arv er det naturlig at læreplanene eser ut. En viktig verdi

å ta gode karrierevalg for en selv og gjøre Norge fatti-

med grunnskoleopplæringen er at man skal bli kjent med

gere kulturelt som nasjon. Et samfunn i stadig utviklin-

samfunnets ulike bestanddeler og finne ut hvor man selv

gen trenger også et skoleverk i stadig endring, hvis noen

føler man vil passe inn. Ved å kun fokusere på noen nøye

fagpersoner får autoritet til å bestemme hvilket lære-

utvalgte kjerneelementer, kan man risikere at det er store

stoff elevene skal få presentert i opplæringen, kan man

deler av samfunnet man ikke har oversikt over. Noen de-

havne i den ulykksalige situasjon at elever ikke blir rus-

ler vil man nærmest kjenne ut og inn, mens andre deler

tet til å håndtere viktige aktuelle samfunnsutfordringer.

22

Studietur til Wien

Fra venstre; Merima Cengic, Aleksandra Scekic, Stephan Hopmann, Erik Jensen, Ida Emilie Vassbotn, Frida Thuen, Astrid Helene Olsen, Mari Dale

SKREVET AV: IDA EMILIE VASSBOTN, FRIDA THUEN, ERIK JENSEN, ASTRID HELENE OLSEN, MARI DALE OG MERIMA CENGIC

FOTO: PRIVAT OG COLOURBOX

Syv studenter fra masterprogrammet i pedagogikk, retning

enn forventet. Utdanningsløpet i Østerrike består av flere

kunnskap, utdanning og læring reiste på studietur til Wien

skoleløp på hvert nivå. New Middle School ble en av to

6.-8. mars 2019. Grunnen til at vi ønsket å reise til Østerrike

retninger for elever i 5. til 9. klasse, hvor det andre løpet

var for å besøke Stefan Hopmann ved Universitetet i Wien,

heter Academic Secondary School. Dette tilsvarer norsk

som er en kjent forsker i vårt studieløp. Et annet formål

ungdomsskole, selv om alderen strekker seg fra 10 til 13.

med turen var å bli kjent med et utdanningssystem som er

De var interesserte i overgangene fra barneskole til New

forskjellig fra vårt eget. For LUV-studentene var det spesielt

Middle School og fra New Middle School til videregående.

interessant å lære om det østerrikske skolesystemet. LTA-

Prosjektet hadde flermetodedesign hvor casestudier og

studentene var spesielt interesserte i å lære om organise-

longitudinell metode ble kombinert. Elever, lærere og for-

ring av forskningsprosjekter og hvordan de ulike aktørene i

eldre svarte på spørreundersøkelser og ble intervjuet. De

forskerteamet arbeider.

kom fram til at reformen ikke ble implementert slik det var intendert, da den møtte motstand, blant annet på grunn av

Bacheloren er bygget opp slik at den i utgangspunktet er

tradisjoner og etablerte mønstre, særlig hos foreldre.

generell og man kan velge hvilke emner man har lyst til å ta.

Deretter kan man velge den mastergraden man ønsker å gå

Det andre på programmet var en presentasjon av et

videre med og da spesialisere seg innenfor et fagfelt.

doktorgradsprosjekt om utdanningskriser. Det er ofte en forventning om at skolen skal løse sosiale problemer i

Den første dagen fikk vi omvisning rundt universitetet og i

samfunnet. Da dette er en oppgave som er umulig for

Wien av en masterstudent som også var en av forskningsassistentene til Hopmann. Vi fikk se hovedbygget til universitetet og området rundt, blant annet Hofburg-palasset og rosehagen Volksgarten. Hovedbygget på campus var så

I forskningsprosjektet NOESIS sammenlignet

nydelig at det får de fineste byggene i Oslo til å se ut som

de en stor mengde statistisk informasjon, og ut

arkiv-oppbevaring. Universitetsbiblioteket så ut som noe rett

ifra denne dataen fant de en rekke morsomme,

ut fra Hogwarts.

men antagelige spuriøse sammenhenger. For eksempel; rødhårede kvinner gjør det bedre i

Den andre dagen hadde vi faglig program på universitetet

utdanningsløpet enn kvinner med mørkt og lyst

med Hopmann, samt tre medlemmer av hans forsknings-

hår, eller om høyde over havet har en innvirkning

gruppe. Det første på programmet var forskningsprosjektet

på hvor godt skolene gjøre det. Disse ble trukket

NOESIS som evaluerer etableringen av en “New Middle

frem for å vise hvordan store datamengder kan

School” i delstaten Nedre Østerrike. Dette er en reform

både gi stor forklaringsmakt, men også vise

som ble iverksatt skoleåret 2015/2016 i kjølvannet PISA-

tilfeldige sammenhenger, og at det krever en

resultatene fra 2003 og 2006, hvor Østerrike presterte lavere

forsker skjønn for å benyttes.

23 skolen, oppstår det med jevne mellomrom kriser. Det ble illustrert hvordan etter andre verdenskrig så har skolen blitt

Vi anbefaler alle å søke om støtte til studietur. Det

et område for endringer av sosiale problemer og svar på

er en perfekt anledning til å ta en pause i lesingen

utfordringer samfunnet står overfor. Ved å se historisk sees

og bli ekstra godt kjent med de man studerer med.

diskursiv mønstre av diagnose, en prognose og en løsning.

Informasjon om hvem som kan søke og kriterier for

Det ble vist til blant annet av “A nation at risk” rapporten eller

turen finner man på UiOs egne nettsider.

PISA-sjokket og hvordan disse typene “dokumentene” er med på å konstruere en diskurs av krise.

Det tredje, og siste, på programmet var en presentasjon av

forskning og det norske utdanningssystemet. Dette gjorde

forskningsprosjektet “Recycling embryos: public education

han særlig under presentasjonen av NOESIS-prosjektet.

and the culture of curiosity, 1660-1840.” Det handlet om

Han kontekstualiserte forskjellene mellom østerisk og

hvordan utstoppede dyr blir objekter for læring og hvordan

norsk beslutningsprosesser, da han har erfaringer fra

de har blitt framstilt ukorrekt opp igjennom historien. Hvor

begge systemene.

epistemologiske spørsmål knyttes til ting. Det som var sentralt var at dyrene ofte sa mer om kulturen i landet der

Vi hadde ikke mange dager i Wien og vi følte nok alle at

de var blitt stoppet ut enn om landet de var hentet fra, men

vi godt kunne brukt noen dager ekstra på å oppleve byen.

som de var ment å si noe om. Dette synes vi var en original

Vi fikk imidlertid gjort mye på de to dagene vi var der; alt

vinkling på et pedagogisk spørsmål. Ingen av oss hadde

fra å høre om pedagogisk relaterte prosjekt, diskusjoner i

vært borti noe lignende før.

forhold til hvordan utdanningene er i Østerrike og Norge, vi fikk dratt på Leopold museet og ble både inspirert og

Stefan Hopmanns rolle i workshopen var å supplere med

fascinert av kunstneren Egon Schiele. Vi fikk også smakt

informasjon i alle presentasjonene. I tillegg kontekstualiser-

på Østerikets egne viner og imellom oss hadde vi utallig

te han forskninger og prosjekter gjort i Østerrike til norsk

mange espressoer.

DETTE ANBEFALER VI Å GJØRE I WIEN: Leopold-museet - kunst av Gustav Klimt, Egon Schiele etc.

Cafè Central - tradisjonell østerriksk mat i omgivelser hvor Sigmund Freud og Leo Trotskij har vanket.

24

Masteroppgaver ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet AV: MERIMA CENGIC

FOTO: PRIVAT OG UNSPLASH

25

Thea Ballangrud Studieretning: Kommunikasjon, design og læring Problemstilling: Hvordan tar erfarne og uerfarne lærere i bruk en forskningsbasert ressurs?

Metode: Jeg har fått lov til å skrive innenfor forskningsprosjektet DiDiAC som drives av forskere ved Institutt for Pedagogikk.

Forskningen min tar utgangspunkt i datamateriale innhentet fra tidligere datainnsamlinger og jeg håper på å kunne si noe om hvordan ulike lærere møter og bruker nye ressurser og ny pedagogisk forskning.

Ett tips: Allier deg med venner og kjør «shut up & write!» hvor dere skriver i 45 minutter og har 15 minutters pause med hyggelige innslag av et morsomt filmklipp eller kanskje kaffe og frukt (kake og sjokolade fungerer også).

Mads Birk Lunner Studieretning: KUL (kunnskap, utdanning, læring) retning LTA (læring, teknologi, arbeid) Problemstilling: Kunnskapsdeling mellom avdelingsledere i en organisasjon. Ser på hvordan avdelingsledere i en organisasjon kan dra nytte av hverandres ekspertise for å heve kvaliteten i organisasjonen.

Metode: Kvalitativ metode. Personlige/individuelle intervjuer.

Ett tips: Tenke at masteren skal ikke skrives på en dag. Selv om det til tider kan være stressende, så må man bare ta tiden til hjelp og ikke bli for påvirket av det.

26

n o s s n a h o J .

E ik r d e Fr Studieretning: Spesialpedagogikk med fordypning i utviklingshemming med testsertifiering.

Problemstilling: Hvordan vektlegges funksjonalitet og generaliserbarhet i IOP-målene for elever med utviklingshemming i det videregående opplæringstilbudet arbeidslivstrening?

Metode: Innholdsanalyse.

Ett tips: Begynne tidlig med å søke etter temaer og problemstillinger som er samfunnsaktuelle, og som du synes er spennende og interessante. Jo tidligere du finner ut av hva du vil skrive om, desto tidligere kan du begynne å søke etter artikler og skaffe deg en oversikt over feltet. Det kan også være lurt å undersøke om det er noen interessante prosjekter på gang på instituttet du går på.

Hege Nygård Studieretning: Allmenn studieretning Problemstilling: Hvilke strukturer i en organisert lagidrett påvirker studenters læringsprosess?

Metode: Jeg samlet inn data gjennom kvalitativt forskningsintervju og observasjon. Informantene var 5 jenter fra OSI håndball som også har valgt å ta høyere utdanning.

Ett tips: Hold stressnivået nede og ha minst en time om dagen der masteroppgaven IKKE er i fokus.

Frida Thuen

27

Studieretning: Kunnskap, utdanning og læring med spesialisering i Læreplanarbeid, undervisning og vurdering.

Tittel: Fra skole til universitet - fra elev til student.

Problemstilling: Hvordan oppleves overgangen fra videregående skole til universitet for førsteårsstudenter?

Metode: Jeg har gjort intervjuer med seks førsteårsstudenter på bachelor i pedagogikk på UiO som startet å studere direkte etter videregående om deres opplevelse fra å gå på videregående skole til å gå på universitetet. Etter at intervjuene var transkribert, kodet jeg alt studentene sa i kategorier og fant et teorigrunnlag som jeg mente ville passe best i videre analyse og drøfting.

Ett tips: Mitt tips er vel å se på masterskrivingen som en jobb fremfor som en del av studiet. Det gjør at tankesettet endrer seg og at man jobber jevnere. Og at man derfor kan ta seg fri på kveldene og (ofte) i helgene.

s e n e d n o F a l il m a C Studieretning: Pedagogisk-Psykologisk Rådgivning Problemstilling: Hvordan er foreldreferdigheter relatert til ulike typer problematferd hos barn?

Metode: Forskingen tar utgangspunkt i en kvantitativ metode med vekt på multiple regresjonsanalyse. Målet er å studere hvor mye av variansen i barns problematferd som kan forklares ut fra ulike typer foreldreferdigheter.

Ett tips: Belønn deg selv med en sjokolade etter hver skrevne side, så er masteren ferdig på en måned.

28 Arkitekten Junya Ishigamis utstilling: Freeing Architecture

ROMMENE SOM FORMER OSS TEKST OG FOTO: NADINE MACKELL

Hvem er jeg? Det var en setning jeg likte og lagret da jeg leste

det eksistensielle rommet. Det eksistensielle rommet er det

Sofies Verden i 6. klasse. Jeg leste den i skolebiblioteket, det

erfarte der verdier og meninger konstrueres og formes. Det er

eneste rommet på skolen jeg følte meg trygg i. Klassen vår

rommene vi skaper ved å interagere med andre mennesker.

hadde flyttet fra et lukket klasserom til et åpent landskap som

Vi forteller noe, vi lager et språklig rom inne i rommet, det

deltes mellom A-klassen, B-klassen og C-klassen. Det gjorde

påvirker oss, det lagres i kroppen og hodet. Arkitekturen

meg urolig, det var for mange lyder, for mange inntrykk og

rammer inn denne forståelsen som påvirker vår erfaring i

ingen steder å gjemme seg. Det åpne landskapet krevde en

verden. Å forstå oss selv i verden påvirker hvordan vi lærer.

form for ekstrem sosialisering som ikke passet meg. På biblio-

Vi beveger kroppene våre, vi møter skolen med kroppene

teket møtte jeg en verden jeg ville være i. En verden der jeg fikk

våre og erfarer klasserommene, lærerne og medelevene.

være i fred, og der jeg fikk utvikle meg ved å lese bøker. Den

Pallasma bruker Merlau-Pontys ord om kunst for å beskrive

amerikanske filosofen George Herbert Mead beskriver hvor-

at arkikteturens oppgave er å «make visible how the world

dan selvet formes av andres blikk. (Mead, 2005). I biblioteket

touches us». (Pallasmaa, 2005, s. 45).

var det ingen som fortalte meg hvem jeg var. Stillheten skapte et rom for frihet fra andre mennesker.

Jeg tolker det som at arkitekturen kan være et eget system på lik linje med Urie Bronfenbrenners transaksjonsmodell der

Boligene og byggene vi ferdes i former oss. Den finske arkitekten

han beskriver ulike systemer som omgir barnet og som gjen-

Pallasmaa beskriver hvordan kroppene våre og arkitekturen

sidig påvirker hverandre. (Kvello, 2012). Jeg tenker at arkitek-

rundt oss møter hverandre. «Our bodies and movements are

turen blir et system som påvirker kroppen og minnene våre,

in constant interaction with the environment; the world and the

og som gjensidig former oss. Vi vokser opp på ulike steder,

self inform and redfine each other constantly». (Pallasmaa,

boliger og ferdes i ulike bygg som preger oss og vår forståelse

2005, s. 40). Han beskriver et skille mellom det fysiske og

av oss selv og verden. Vi knytter erfaringer i ulike rom med

29

ulike menensker i ulike kommuner, byer og land.

Virginia Woolf beskriver i boka «Et eget rom» hvordan kvinners mangel på et eget rom gjorde at de ikke kunne skrive og ta del i akademia. (Woolf, 2017).

«Vi beveger kroppene våre, vi møter skolen med kroppene våre og erfarer klasserommene, lærerne og medelevene.»

Det får meg til å tenke på hvor-

beskriver

i

prosjektet:

“Skoleanlegget som lesebok - En estetisk ramme for læring og velvære” hvordan barn er like opptatt av behagelige og estetisk fine rom som voksne. «Elevene er generelt opptatt av trivsel og vennlighet i innredningen.

dan det er for de som vokser opp i trange boliger der de må

Mørke, trange og rotete rom uten naturelementer eller pynt,

dele rom. Får de tid til å tenke, reflektere og hente seg inn?

gir dem en nedstemt følelse.» (Jakobsen, 2002) Jeg tenker

Eller blir det lettere å henge i gatene og få ut frustrasjon?

på da jeg leide et rom i første etasje i Ullevålsveien og skulle

Aftenposten beskrev hvordan ungdom i Sverige bråker, er

lese pensum og skrive oppgaver. Jeg så såvidt over bakken,

voldelige og utøver trusler i bibliotekene. (Elnan, 2018). Da

beina til mennesker som gikk nedover veien. Små glimt av

lurer jeg på hvordan det er i hjemmene deres? Kanskje det

sol, men aldri nok til å fylle rommet. Kanskje det bidro til at

ikke er plass til dem der? Kanskje frustrasjonen må luftes et

skriveprosessen ble en større lidelse enn nødvendig? Jeg ser

annet sted?

også på skolen jeg jobber i at det skjer noe med barna når de er ute og leker i skogen enn når de oppholder seg i skole-

Samspillet mellom arkitektur og miljøet er et sentralt aspekt

bygget. De leker på en annen måte i en skog enn i et rom på

ved den italienske Reggio-Emilia filosofien. Det er en pedago-

skolen. Pinner legges på pinner, hytter blir bygd, de er aktive og

gisk filosofi som vektlegger viktigheten av hvordan rommet

kreative og kjeder seg aldri. Kanskje vi kan lære av det barna

fungerer som en tredje pedagog. Miljøet rundt barnet fordrer

gjør ute? Bygge skoler som fordrer den samme type kreativ-

en pedagogikk som skaper stimulerende læringsprosesser.

tet som naturen byr på. Bygge inn naturelementer i interiøret,

Vakre omgivelser bidrar til barns kreative utvikling. (Evenstad

leke med ulike former i rommet. Kartlegge hva barna synes er

og Becher, 2005). Det er synd at den vanlige norske skolens

spennende, hva slags rom de liker å være i. Se på hvordan ar-

arkitektur er så ustimulerende og kjedelig. Det er ikke kunst

kitekturen samspiller med barnets utvikling. Den fortjener å bli

på veggene. Det er gule lineolumsgulv, plastikk IKEA-kopper,

en like vitktig medspiller i barnets utvikling slik om pedagoger

grå tepper, gamle utslitte spill, gule trevegger, pulter som

og foreldre er.

har vært der i flere tiår. Hva skjer da med selvutviklingen i så ustimulerende rom?

LITTERATURLISTE: Becher, A. A., Evenstad, Randi (2018). Materialitet, kropp og pedagogikk.

Denne misnøyen over mangel på spennende arkitektur som fordrer læring diskuterer også professoren i miljøstudier, David Orr i Tidsskriftet Conservation of Biology. Han mener at det

Samspillende aktører i barnehagens rom. Barn og unge. By, sted og sosiomaterialitet. S. Seim, Sæter, Oddrun Kristine. Cappelen Damm Akademisk: 177-198.

Elnan, T. S. (2018). Bråk, trusler, slåssing og narkotikasalg preger Sveriges bibli-

er et stort problem at det finnes en generell oppfattelse av

oteker. Aftenposten.

at utformingen av akademiske bygg ikke skal ha noe å si for

Evenstad, R. og Becher Andreassen, A. (2015). "Arkitektur og pedagogikk i sam-

læringsutbytte. «Modern academic architecture teaches us

spill eller motspill? - om betydning av koherens mellom planlegging og etable-

about the limits of imagination. It is assumed, without anyone

ring av nye typer barnehagebygg." Nordisk barnehageforskning.

ever saying as much, that intellect can be nurtured in sterile

Jakobsen, S. E. (2002). "God arkitektur gir lærelyst." hentet fra https://

places largely devoid of imagination.» (Orr, 1993). Jeg opplever at det samme kan sies om skoler og barnehager. Hvorfor

forskning.no/arkitektur-barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/2008/02/ god-arkitektur-gir-laerelyst.

kan de være så sterile og uinspirerende? Skjønner ikke de som

Mead, G. H. (2005). Sindet, Selvet og samfunnet. København, Akademisk forlag.

bestemmer hvor mye utformingen av skolebygget kan påvirke

Orr, D. W. (1993). "Architecture as Pedagogy." Conservation Biology 7(2): 226-228.

læringsprosesser og læringsutbytte hos barn?

Pallasmaa, J. (2009). The Thinking Hand: Existential And Embodied Wisdom In Arthitecture. West Sussex, John Wiley and Sons Ltd.

Å omgi seg i vakre rom påvirker barnas trivsel. Birgit Cold

Woolf, V. (2017). Et eget rom, Pax.

30

Det må være vondt å være fattig i verdens rikeste land TEKST: FREDRIK E. JOHANSSON

FOTO: AKIRA HOJO, UNSPLASH

T

31 idligere dette året holdt Institutt for spesialpedagogikk ved UiO et fullspekket seminar om «betydningen av sosial bakgrunn og fattigdom for barns læring», hvor beskjeden å ta med seg

hjem var at sosial bakgrunn ikke bare påvirker det å føle seg utenfor, men også hvordan du gjør det på skolen. På bakgrunn av dette skal denne kronikken heller løfte fram den andre siden ved fattigdom som kan oppleves som vanskelige i henhold til følelser og utenforskap. Altså vil betydningen

«Hvis jeg skulle spise meg mett på kvelden ville jeg ikke hatt noen matpakke på skolen dagen etterpå.»

av hva fattigdom har å si for læring havne noe i bakgrunnen i denne teksten. Derimot er det vanskelig å motiveres for

kan ta støyten for mobbingen så slipper jeg hvert fall å

læring om de grunnleggende fysiologiske og emosjonelle

mobbes fordi jeg er fattig? Fattigdom kan også medføre

behovene ikke er tilfredsstilt, i alle fall om en skal ta Maslow

at man ikke kan delta på ulike ting som fritidsaktiviteter

på ordet.

og andre arrangementer, også de i skolens regi. Det skal være skoleball, halloweenfest, karneval, skoleturer, utfluk-

«Hvis jeg skulle spise meg mett på kvelden ville jeg ikke

ter, leirskole og klasseavslutninger. Da må det også være

hatt noen matpakke på skolen dagen etterpå.» – «Jeg

dress og kjole, skummelt kostyme, ikke så skummelt

gikk en stund i korps, da jeg var yngre og trivdes der,

kostyme, ski, skøyter og annet utstyr, og gjerne noe lom-

men som alle andre ting koster det penger. Jeg ble lei av

mepenger ved siden av. «Men, man får maks ta med 200

den dårlige samvittigheten for at det ble brukt penger på

kroner!» – kan skolen fornøyd klappe seg på skulderen å

meg som kunne gått til mat.» – «Jeg tror de andre barna

si. Igjen må foreldrene motvillig nekte sine barn å delta,

synes det var kjedelig å være sammen med meg, for jeg

og igjen må barna oppdikte en troverdig nok løgn å fortel-

hadde aldri noen nye leker.» – «Du har ikke råd til å kjøpe

le sine klassekamerater slik at de skjønner hvorfor det er

gave hvis du blir invitert til noen. Men du blir ikke invitert

kulere å være igjen hjemme enn å dra på Tusenfryd.

så ofte fordi du aldri har bursdagsselskap selv. Det har vi ikke råd til.» – «Jeg får dårlig samvittighet når jeg spør

Så kjære lærere, foreldre og fremtidige pedagoger tenk

om å få penger til noe jeg trenger, fordi jeg vet jo at vi ikke

litt på dem som ikke har så god råd. Det er ikke så lett å

har råd til det.»

skulle være den eneste mammaen som er i mot et «godt» forslag som luftes på foreldremøtet fordi det gjør et for

Sitatene er hentet fra Voksne for barn sin rapport «Penga

stort innhugg i økonomien. Kanskje ikke foreldrene til

og livet», og skildringene er hjerteskjærende og mange. Det

Kristoffer, Omar og Martine burde bake kake til klasseav-

er vondt å være fattig i verdens rikeste land, både for barn

slutningen når Kristoffer må spare kveldsmaten sin, for å

og foreldre. Det fremkommer at barn i fattigdom opplever

ha lunsj på skolen dagen etter. Det kan hende de pengene

mobbing og erting, dårlig samvittighet, større ansvar, og ser

hadde kommet godt til andre steder. Vær den oppmerk-

seg nødt til å lyve om seg selv i den utsatte situasjonen de

somme og medfølende pappaen eller mammaen på

befinner seg i. Det kan heller ikke være lett for foreldre å ikke

foreldremøtet som forstår at ikke alle har det så godt

kunne gi sine egne barn det alle andre barn tar for gitt; klær

stelt som deg selv. Du som ikke har et tynget sinn preget

som ikke er nedarvede, sko uten hull, en 50-lapp til skolelunsj

av bekymring og skam kan vel ha litt styrke til overs å tale

i ny og ne, gaver som barna faktisk vil ha og ikke de på tilbud

den fattiges sak? Jeg tror du ville blitt satt pris på.

fra Europris, la barna invitere venner på middag og lignende.

Men sett i det store bildet er disse viktige og betydningsfulle

Som historielærer tror jeg også at du synes forslaget om

tingene nærmest bagateller om du ikke vet hvordan du skal

Hvite busser og Auschwitz hadde vært lærerikt og et godt

få betalt regningene dine.

supplement til tavleundervisningen, men tenk på den fattige på personalmøtet. Tenk også gjerne over hvilke ting på

Ofte forfølges også pengeproblemer av tilleggsproblemer.

skolen som faktisk ikke er gratis – som det heter i «Penga

Maten blir billigere og mer usunn da sunn mat ofte er dyrt.

og livet», og tenk gjerne over ting på skolen som burde

Kanskje det ikke er så farlig likevel, kanskje overvekten

vært gratis. Den læreren tror jeg ville blitt satt pris på.

32

Min kamp mot FACEBOOK

TEKST OG FOTO: ISMAIL ACAR

Dette er en tekst som handler om hvordan jeg prøvde å forlate

slektstreet. Samtidig kan du spille spill, se videoer fra alle

Facebook for godt, men som ble dratt inn i det fra et overras-

kategorier du kan tenke deg, og skulle ikke det være nok kan

kende hold. Hva var det som gjorde at jeg slettet kontoen min

du selge og kjøpe ting. Jeg har ikke enda nevnt de utallige

for godt fra en plattform som har over 2 milliarder brukere

gruppene, hvor noen er starten på livsendrende aktivisme,

(Noyes, 2019)? Ikke nok med det, det var også en plattform

andre for studiesamarbeid eller prosjekter. Hvis Facebook

jeg aktivt tok i bruk for å kvitte meg med ubrukt skrot hjem-

var et rom eller hus ville det trolig ha sett ut som Hotel

me og som jeg fikk en god del slant for. Enkelte kan tenke

Transilvania eller Huset med alt det rare i. Det er i dette huset

det skyldtes sikkerhetsskandalen, men nei jeg fryktet ikke at

jeg, i likhet med milliarder av mennesker, stikker innom mens

selskapet overvåket min til tiders overdrevne bruk av GIFs

jeg studerer, jobber, går tur, eller står i kø. Det bringer av og til

(Graphic Interchange Format) i ulike samtaler jeg hadde med

en følelse av lettelse (Ritvo, 2013).

venner og bekjente. Jeg ville maksimere verdien av min tid og fant ikke lenger noe verdi av å være en del av en sosial platt-

Studier fra Storbritannia viser at vi i gjennomsnitt sjekker

form som hele tiden aktivt jobber for å stjele av den. Før du

telefonene våre hvert 12 minutt, og den fragmenterte opp-

dømmer meg for ikke å ha en viljestyrke til å kontrollere mitt

merksomheten vår kan påføre like mye skade om mangel på

bruk av Facebook, la meg forklare bakgrunnen for valget mitt.

en natts søvn (Griffey, 2018). Etter lang tid med å sjonglere flere baller i lufta med ulike oppgaver knyttet til forskjellige

Facebook har blitt en plattform for alt. Et sted hvor du kan

ansvarsområder har jeg opp igjennom årene lært å være

pleie dine gamle vennskap, holde kontakt med bekjente,

oppmerksom på når ting startet å slite på helsa. Jeg er ikke

venner og familie uansett hvor fjernt de er fra stammen i

ferdig utlært, og følger fortsatt mantraet «learning by doing».

33

"Jeg ville maksimere verdien av min tid og fant ikke lenger noe

en annen var det et klart at det førte til tap av tid (American Psychological Association, 2006). Den tapte tiden økte i takt med kompleksiteten til de ulike gjøremålene. Samme artikkel

verdi av å være en del av en

viser til at 40 % av din produktivitet kan gå tapt som følge av

sosial plattform som hele tiden

konstante endringene i fokus. Valget mitt om å forlate sosiale

aktivt jobber for å stjele av den."

medier kuttet behovet for å sjekke alt og ingenting – noe som merkbart gjorde meg mer fokusert på nuet.

Hva skjedde så? Jeg hadde nettopp fullført første semester

Den herlige sommeren i Norge gjorde det lettere å være ute,

i studieretningen KULA med to måneder uten nærværet

sammen med venner og omkringet av skjønn natur. Lite

av sosiale medier og håpet å jobbe like fokusert i andre

tid på sosiale medier med andre ord. Etter studiestart steg

semester. Til min store overraskelse var Facebook-grupper

tiden brukt på disse mediene, og meldingene kunne poppe

aktivt brukt fra professorens side som delte relevante arran-

frem når som helst på døgnet. Jeg kunne av og til «føle» en

gementer knyttet til fag og videre karriere. Det var tungt å

melding før den i det hele tatt hadde kommet frem. Det måtte

måtte innse nederlaget, men jeg gjorde det med ny kunn-

ta slutt.

skap i bagasjen.

Etter å ha gradvis gått vekk fra Instagram, Twitter og

Jeg slo av mine varsler, aktiverte filtre og satte av timer hver

Snapchat, tok jeg motet og deaktiverte brukeren min på

dag hvor alle mulige distraksjoner er slått av. Det har utgjort

Facebook i november. Et vakkert øyeblikk. Nå var det flere

og utgjør fortsatt en vesentlig stor forskjell for min konsen-

gode samtaler med venner, mer tid med min bedre halvdel,

trasjon. Den viktigste lærdommen fra mitt avbrekk er noe

turer uten støy og ikke minst mer tid til å gjøre det jeg fikk

jeg kan også anbefale deg; jobb i takt med kropp og sinn. Vi

merverdi av. Hold dere fast for her kommer også noe jeg

kan alle prøve å bli bedre til å fokusere på en ting om gangen

fikk erfare, jeg fikk gjort mer med mindre oppgaver gående

og dermed jobbe slik vi fungerer kognitivt, med tanker som

samtidig. Det er ofte den følelsen av å gjøre mer, være mer

beveger seg fritt uten distraksjoner.

oppdatert – multitaske – som jeg også tidligere følte og fryktet at jeg kanskje skulle få gjort mindre. Å multitaske er å gjøre to eller flere oppgaver samtidig, og kan gi enkelte en «kick» av å få mer unnagjort. Den følelsen av å gjøre mer mens man multitasker stemmer dessverre

Referanser American Psychological Association - APA. (2006, 20. mars). Multitasking: Switching costs.

Hentet fra: www.apa.org/research/action/multitask

ikke. Forestill deg at pc skjermen er åpen med flere dokumen-

Carey, Benedict. (2019, 30. januar). This is Your Brain Off Facebook. The New

ter og en nettleser fylt med flere åpne faner – det er slik vi

York Times. Hentet fra: www.nytimes.com/2019/01/30/health/

behandler hjernen vår. Det sier seg selv hvor effektiv det er.

facebook-psychology-health.html

Hvis du kjenner noen som mestrer slike situasjoner elegant, beklager, men den boblen sprekker nå. Når man «multitasker» utfører man to (eller flere) oppgaver samtidig, men egentlig jobber hjernen ved å skifte fokus fra en oppgave til den andre

Griffey, Harriet. (2018, 14. Oktober). The Lost art of concentration: being distracted in a digital world. The Guardian.

Hentet fra https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2018/oct/14/ the-lost-art-of-concentration-being-distracted-in-a-digital-world

veldig raskt. I en studie fra 2001 hvor psykologer utførte fire eksperimenter som målte tiden på å gå fra en oppgave til

Noyes, Dan. (2019, 24. april). The Top 20 Valuable Facebook Statistics – Updated April 2019.

Hentet fra: https://zephoria.com/top-15-valuable-facebook-statistics

"Den viktigste lærdommen fra

Ritvo, Eva. (2012, 24. mai). Facebook and Your Brain.

mitt avbrekk er noe jeg kan også

facebook-and-your-brain

anbefale deg; jobb i takt med kropp og sinn."

Hentet fra: www.psychologytoday.com/us/blog/vitality/201205/

Welsh, Jennifer. (2012, 30. april). Multitasking Makes Us Work Bad, Feel Good.

Hentet fra: www.livescience.com/19983-multitaking-work-bad-feelgood.html

34

EMPATISK KOMMUNIKASJON – et verktøy for å bli en bedre samtalepartner TEKST: INGRID SOMDAL-ÅMODT VINJE

FOTO: UNSPLASH

Denne artikkelen var tidligere publisert i Pedagogisk Profil 2015/1.

35 Et av de største problemene vi har med kommunikasjon, er

går inn for å forstå den andre personens følelser

at vi som oftest lytter for å komme med en tilbakemelding,

og handlinger.

ikke for å for å forstå hva den andre sier. Ved å i større grad bygge kommunika-sjonen vår på empati, kan vi bli flinkere til

Empatisk kommunikasjon er en metode som består

å fokusere på å forstå hva som blir sagt, fremfor å tenke på

av fire trinn.

hva vi selv skal si.

1. Lytte til historien I 2005 holdt psykolog Lisbeth Brudal en workshop på

Ikke trøst når du lytter – vent!

psykologikongressen om empatisk kommuni-kasjon, og

Ikke kom med egne tanker når du lytter – vent!

opplevde overveldende respons. Hun ble deretter engasjert

Mennesker flest har en naturlig trang til å ønske å være

som kursholder i Psykologi-foreningen og kursene hun

hovedperson, også når det gjelder samtaler som egentlig ikke

holdt, fikk svært gode evalueringer av psykologene. Selv ble

handler om en selv. Det er lett å komme med egne erfaringer

jeg kjent med fenomenet empatisk kommunikasjon da jeg

og tanker, og på den måten få samtalen til å også handle om

ble kursholder i Røde Kors i 2012, og over to år senere er

egen person. Her skal du ikke gjøre det. Du skal være en aktiv

dette et verktøy jeg ikke bare bruker som kursholder, men

lytter, og du skal la den du snakker med få snakke ut før du

også i jobb- og privatsammenheng.

kommer med råd og vurderinger.

Opprinnelig var nok dette er verktøy som ble brukt i en

2. Spør etter følelser

pasient-behandler relasjon, men det er ingen-ting i veien for

Hva føler du når du snakker om dette?

å bruke det for å bli en bedre samtalepartner. I Røde Kors

Vi spør om hvilke følelser personen hadde i den aktuelle situa-

brukes metoden ofte når man møter folk som opplever en

sjonen, eller om hvilke følelser det vekker å fortelle sin historie.

form for krise, mens enkelte ledere bruker metoden når

Følelser er noe som ofte blir underkommunisert, men skal du

de skal prøve å oppnå bedre kommunikasjon med sine

kommunisere ut i fra en empatisk modell, må følelser opp og

medarbeidere. Ikke minst kan man bruke metoden når man

frem. De fleste setter pris på å få en mulighet til å snakke om

skal kommunisere med barn og ungdommer, både som en

følelsene sine.

forelder eller lærer. Etter min mening, er empatisk kommunikasjon et godt pedagogisk verktøy når det gjelder å kommu-

3. Refleksjon

nisere i dybden, og man får gjerne en større forståelse for at

Hva tenker du om det som skjedde?

ikke alt er som det ser ut som. Kanskje du har en venn som

Her ønsker vi å få personen til å reflektere rundt det som

har fått en alvorlig sykdom, og som trenger noen å snakke

skjedde, ut fra egne verdier, normer og oppfatninger. Vi spør

med. Mens du på forhånd antar at han er bekymret for egen

hva hendelsen har betydd, om noe i livet er endret som

helse, kan en kommunikasjon basert på empati av-dekke

resultat av det som skjedde.

at han er mest bekymret for noe helt annet – for eksempel hvem som skal hente barna på skolen de dagene han er på

4. Medforteller

sykehuset. Jeg tror empati er nøkkelen for å få til en nær og

Vil du høre hva jeg tenker om det du har fortalt?

god kommunikasjon, og bare ved å lære seg forskjellen på

Det siste, men akk så viktige punktet. Hvor ofte tar du deg

empati og sympati, er man godt på vei.

bryet med å spørre om noen har lyst til å høre hva du mener?

Er du folk flest, er det nok heller sjeldent. Det kan hende du får

Og for å gi deg en forklaring på hvordan man kan skille

et nei av den du snakker med, da personen har nok med sine

mellom disse to så like, men akk så ulike begrepene, presen-

egne tanker for øyeblikket. Men er du heldig, får du et oppriktig

terer jeg følgende definisjon som kanskje kan gi litt klarhet:

“JA”, og personen er klar for å ta i mot dine meninger og even-

Mens vi kan forstå sympati som en form for en emosjonell

tuelle råd. Kommunikasjon kommer fra det latinske commu-

tilstand hvor man kan si “jeg vet akkurat hvordan du har

nicare, som betyr å gjøre til felles. Kanskje kan empatisk

det”, er empati en holdning der man kan stille spørsmålet

kommunikasjon hjelpe oss til å huske at det ikke nødvendigvis

“hvis jeg var deg, hvordan ville jeg hatt det”? En empatisk

bare er ordene og samtalen som bør være felles, men selve

holdning gjør at man ikke nødvendigvis er enig, men at man

forståelsen også?

36

“Åpen dag 2019” et åpent brev til dagens ungdom og utdanningsinstitusjoner TEKST: SALIM ÖNDES, RÅDGIVER VED UIS FOTO: PIXABAY

Hvert år arrangerer landets universiteter en rekke begivenheter

Samtidig er det like viktig at dagens studenter, denne såkalte

for å tiltrekke seg dagens ungdom. Dagene er satt fint inn i

«generation z», har større bevissthet om deres rolle i å bygge

årshjulet og fakultetene begynner allerede etter nyåret med

morgendagens samfunn. Det holder ikke å vente på når

arbeidet. Alt fra «åpen dag» til «kvinnedager» og «mannedager»,

den magiske edderkoppen skal bite, slik at de kan utføre

hvor studieprogram som har underskudd av et kjønn inviterer

de kuleste gjøremålene i samfunnet - som forøvrig venter i

det utvalgte kjønnet til sitt institutt/fakultet - i samarbeid med

spenning på at helten/heltinnen skal dukke opp.

videregående skolen. Insentiver stilles i rekke og rad, med gode foredragsholdere, kjønnspoeng og lovnader om det

Livet er både så nært, men samtidig fjernt Marvel-historiene

gode arbeidsmarkedet.

med alle superheltene; med ambisjoner på høyt nivå og uvitenhet om hvilken vei en skal gå.

De fleste programkoordinatorer, instituttledere eller dekan ved universitetene ønsker å belyse spørsmålet: «Hva skal vår

Sett tilbake en tidligere generasjons studietid, er det de

utdanning tilby dagens studenter?».

samfunnsengasjerte studentene som var aktive med ulike verv som i høyst grad har nådd sine mål. Deres tid i fagut-

Derimot er ungdommens motivasjon for oppmøte i disse

valg, studentutvalg, studentparlament eller andre frivillige

dagene delt; noen møter opp med stor interesse for mulighetene

organisasjoner har vært en stor bidragsyter til deres egenut-

som tilbys, mens andre kun er der for sirkuset, med smoothie-

vikling. De har den indre autonome stemme som leder veien,

sykkelen og en rekke «give-outs» som tilbys, i sentrum.

men verdsetter innspill og fører med kritisk refleksjon som kompass.

All markedsføringen fører et sted og ungdommen signerer pent på Samordna opptak. Universitetene klapper seg fint på

Det er viktig å være klar over hvem som er grensesetteren i

skuldrene for årets innsats og skriver referat med punkter til

vårt liv. Er våre ambisjoner begrenset av de rundt oss, eller

neste års besøksdager; men hva så?

er vi den som setter en sperre for suksess-streken som vi en gang hadde håpet å krysse?

Utdanningstilbudene trenger å ha en større aktualitet og det må samarbeides tettere med de potensielle fremtidige

La vær å «sveip» i alle retninger og legg fra dere telefonen et

arbeidsplassene. Det bør jobbes på spreng for å aktualisere

øyeblikk. Engasjer dere i de rundt dere!

utdanningsløp til det kommende arbeidsliv og verktøy for hva som eksempelvis gjør en sosionom, pedagog, jurist eller statsviter

Hilsen Salim Øndes, pedagog og tidligere ungdom -

attraktiv i arbeidsmarkedet må bli fremhevet framfor studentene.

nå en «bedreviter».

Ped-striper «INTERAKTIV FORELESNING»

FREDAGSGRØT

MOTIVASJON

EN TUR TIL KJELLERN

HERRETOALETTET I UNDERETASJEN

LAND AV: TOBIAS TUNG

38

Stay Curious

– Tidligere KUL-studenter fra UV danner nytt alumninettverk TEKST: ISMAIL ACAR

BILDE: ISMAIL ACAR & UNSPLASH

Uteksaminerte studenter helt fra 2013 til avgangsstudenter fra masterstudiet i Kunnskap, utdanning og læring hadde satt av kvelden på den siste dagen i januar for det alle første treffet til KUL-alumni noensinne. til Aftenposten Mobil. Engasjert og full av begreper ukjent for - Målet til alumninettverket er å knytte kontakt på tvers av

den typiske pedagogikkutdannede fyrer hun løs med temaet

kull, samtidig som det også er et sted for faglig påfyll, sier

«Å lede digital transformasjon: folk først, ikke teknologi»

styret i KUL-alumni til de oppmøtte i auditorium 3 på Helga Engs hus.

- Kundeopplevelsen overstiger industri og forretningsgrenser.

Læringsteknologi vil utfordre utdanningsinstitusjoner. Kulturen

Fem tidligere studenter fra ulike kull utgjør det nåværende

må endres, start med transformasjon! I Amazon har de Day 1 i

styret. Tre kvinner og to menn. De har ikke bare jobbet for å

hovedinngangen i sine lokaler, fordi Jeff Bezos ser verdien av å

etablere nettverket, men også fått ordnet med noen goder.

understreke at man må alltid tenke som om det er dag èn. Dag to finnes ikke.

- Godene vi har så langt er gratis abonnement på Uniforum og Apollon-bladet, samt rettigheter til universitetsbiblioteket.

Til applaus fra salen, oppsummerer Annette Mellbye et

Innmelding skjer gjennom en nettside, forteller Christian

foredrag man ofte forbinder med handelshøyskoler, med 5

Simonsen, også en i styret, til i de i overkant 30 oppmøtte.

tips til pedagogene (og professorene) i salen.

Kveldens foredragsholder er Annette Mellbye som kan

- 1. Sett sluttbrukeren i fokus 2. Jobb på tvers av siloene, sek-

skilte med erfaringer fra Schibsted, produktutvikling og

tor og disiplin 3. Bli enda mer datadrevet 4. Utfordre sannheter

hennes arbeid opp mot ledergruppen i Aftenposten knyttet

og bli en endringsagent 5. Stay curious!

39

I frykt for å ikke få tak i styret neste dag, tar vi fatt i

fordi vi studerte med mange på bachelor som senere gikk på

styremedlem Simen Bille Grøstad mens de andre er

den linja. Jeg kunne personlig kunne tenkt at det kunne godt

opptatt med å spise tapas.

vært en felles enhet, for vi har mye likt. Vi har snakket om dette i gruppen og bestemte oss for at vi gjør dette først også ser vi

Hvor fikk dere ideen til KUL-alumni?

hvordan det går. Også er det ingenting som er utelukket. Det

Jeg ble hekta på litt senere, men husker at når jeg studerte i

kan godt hende at det blir endringer og det er en av grunnene til

2016 når jeg gikk ut at det var mye prat om en alumni-gruppe.

at vi ønsker innspill.

Vi hadde mye dialog med Karen (professor på UV, red.anm) om det, også ble jeg kontaktet av noen fra mitt kull hvor det var

Hvor lang tid brukte dere på å få dette i gang?

snakk om et alumni, og jeg kom inn i gruppen cirka en måneds

Alle gjør dette på frivillig basis og det er sånn at vi har møtt

tid etter at en gruppe var etablert. Vi begynte å planlegge nå i

hverandre etter jobben for å få ting til å klaffe. Det blir litt sånn

sensommeren egentlig.

at, jeg føler det i hvert fall sånn, at progresjonen går litt tregt.

Det tok jo et halvt år før vi gikk fra en idefase til et produkt.

Var det et ønske fra studentene eller instituttet som startet det hele?

Hva tror du hadde hjulpet for at det skulle ha gått raskere?

Det tror jeg har vært både og. Ideen jeg hørte det først var fra

Du må ha noen som er skikkelig pådrivere. Også er det en

Karen, også tror jeg hun har delt ideen med flere studenter

annen grunn til at det ble så lang fase, og det er fordi for å få

gjennom flere kull. Nå er det endelig noe som har kommet i

flest mulig til et første treff måtte man sette en dato langt frem

gang. Da begynte ballen å rulle.

i tid. Det var en del av greia, vi skulle prøve å samle mest mulig i gruppen og så dele ut et arrangement – så det er kanskje

Dere har alumni særskilt for Læring, teknologi og ar-

naturlig at det går så lang tid.

beid-spesialiseringen innenfor masterprogrammet i Kunnskap, utdanning og læring. Hvorfor vil dere ha et

Hvordan opplever du at responsen fra dine medstudenter

eget nettverk og ikke en som samarbeider med blant

var når dere tok opp ideen?

annet UV-alumni?

Det var ingen som spurte seg om vi trengte noe sånt, i hvert

Det er et veldig godt spørsmål. Jeg er selv litt kritisk til det,

fall ikke som jeg opplevde. Sånn jeg forsto jeg det fra andre i

spesielt i forhold til det å blant annet inkludere de som går

gruppen, som kommer alle fra ulike kull så har vi egentlig våre

KDL-linjen. Det kan godt være at det er særskilt for vårt kull,

egne grupper som vi har tilknytning til og jeg tror responsen

Styret i KUL-alumni fra venstre: Malene C. W. Fjeller, Simen Bille Grøstad, Christian Simonsen, Camilla Jansen og Hilde Harviken Bangen

40 jevnt over har vært gode – liksom, dette har vi lyst til å være

bli utskiftninger der sånn at vi får inn litt andre syn.

med på. Så tror jeg at man trenger tid på at det går seg litt til. Vi skulle gjerne sett flere i dag, men det var ganske godt

Hvordan kan studenter bli en del av nettverket?

oppmøte til å være vår første gang. Man trenger litt tid på å

- Vi har egentlig satt det sånn at sisteårs masterstudenter

finne formen, hvordan skal et fremtidig arrangement være?

har mulighet til å bli med for å knytte kontakter i næringsli-

Kanskje vi skal ha et frokostmøte neste gang.

vet og de i alumninettverket. For at det ikke skal bli så stort i første omgang er det primært der studentene har mulig-

Hva er planen videre? Hva vil du si visjonen er for dette

het til å bli en del av nettverket. Så må vi være flinke til å

alumninettverket?

samarbeide med studieadministrasjonen slik at man får

- Visjon er på et ganske høyt nivå. For øyeblikket er det om

ut budskapet.

å få inkludert mest mulig og få brukt nettverket. Visjonen må jo være at vi har et fungerende alumni-nettverk og at

Er det rom for å kontakte alumninettverket for studenter

man klarer å dra nytte av hverandre. På kort sikt tror jeg

som sonderer litt på ulike mulige masteroppgaver?

man må være flinke til å gjøre justeringer og gjøre det folk

- Det er lov å spørre, men jeg vet ikke om vi får svart på

har lyst til å få ut av det. Her er det ikke gitt at vi som sitter

det. Ingenting er i veien for å spørre, så det er bare

i styret skal sitte hele tiden, så det er åpent for at det kan

å undersøke.

Etter å ha takket Simen Bille Grøstad for intervjuet, ønsket vi dem lykke til med det videre arbeidet med KUL-alumni. Intervjuet ga mersmak til å finne mer ut om hva en alumni var for noe, og ikke minst – hvorfor det er viktig for pedagogene fra KUL-programmet.

Det er dag to, men engasjementet står like ved! Spent tropper Pedagogisk Profil på kontoret til Karen Jensen, professor og en av foreleserne på de fleste emnene i spesialiseringen Læring, teknologi og arbeid under masterstudiet Kunnskap, utdanning og læring. De som kjenner Karen vet at hun alltid møter studenter med et smil og er alltid klar til å dele av sin kunnskap. Det gjøres intet unntak denne gangen heller, og selv om hun står midt i sensureringen av eksamener setter hun av en halvtime for et intervju.

Karen Jensen, professor Institutt for pedagogikk, UiO

41

Aftenposten skrev i 2013 en sak om hvordan alumninettverk ble brukt av bedrifter for å ansette tidligere ansatte for andre gang. Saken understreket betydning av å rekruttere gjennom tidligere kjennskap. Noe også Karen Jensen peker på.

Vi som har vært i dine forelesninger har jo hørt deg nevne

man at det skulle bli for mange og det forstår jeg jo kan være

det. Hvorfor er nettverket viktig? Hvordan startet det og

litt overveldende.

hvorfor er det viktig for IPED? - Jeg tenker at det er viktig å styrke samarbeid med arbeids-

Hvordan ser du for deg at dette nettverket

livet, og å gjøre dette gjennom studentene er en fantastisk fin

utvikler seg videre?

måte. Å lage nettverk og bruke hverandre. Det må skje mer

- Jeg håper at alumninettverket virkelig blir en kraft å

utveksling mellom arbeidsliv og utdanning. Vi må vite hva slags

regne med. Vi bruker jo maskin-metaforen i undervisningen

kunnskapsbehov de har, og hva som skjer der ute. Vi må ha

og de kan bli en ny «loop» i det epistemiske maskineriene

mer dynamikk mellom de to sånn at vi kan revidere pensum.

til programmet. Det er gjort veldig mye forskning på disse

Jeg tenker også at det kan være fruktbart for universitetet med

alumniene og i Ivy League universitetene er alumni veldig

henblikk mot praksisplasser og senere prosjektsamarbeid. I det

viktig. Vi ser at handelshøyskolene har alumnier som er

hele tatt, å styrke den dynamikken er noe jeg synes er viktig.

viktig, for eksempel som i BI Alumni med frokostmøter hvor de fasiliterer en nærhet og fremtidsrettede tanker.

- Siden dette er et nytt studie, så er vi jo også opptatt av studiet og at de som går der blir ambassadører for nye studenter.

Tenker du at dette alumninettverket skal følge modelle-

De blir et nettverk for ansettelse, og det vet vi jo er slik alumni

ne før den, eller gjøre noe mer i tråd med pedagogikk?

oftest fungerer. Det er disse to tingene jeg synes er viktig, det

- Det er mye å lære av klassiske alumnier. Jeg tenker at

faglige nettverket for studentene og at vi får disse linkene.

Universitetet i Oslo har jo et alumni, men de har et alumni for alle. Så er det noen fag som har alumni, for eksempel

Samtidig som man også har kontakt med de som har banet

antropologene som har opprettet et alumni. Motivene tror

vei kanskje?

jeg kan variere, men jeg tror det er viktig for universitetet

- Absolutt, det ser du. Hvis vi har hatt to ansatte et sted så blir

i Oslo, som ønsker nærere kontakt med arbeidslivet. Men

det flere. Våre tidligere studenter har virkelig gjort en god jobb

jeg tror det må skje gjennom initiativer som er tettere

med å representere studiet ved å være gode arbeidstakere

knyttet til fagfeltene. Derfor tenker jeg at det er veldig fint

tror jeg.

at vi kan få alumni som er lokalt orientert slik at vi kan få et samarbeid, ikke med UiOs ledelse og administrasjon,

På hvilken måte har studieadministrasjonen støttet

men mer inn mot fakulteter og institutter – der faget skjer

dette nettverket?

og avstanden er kortere. For eksempel har man nå fått

- Vi har gitt ressurser til disposisjon. Helt konkret har vi bidratt

et samarbeidsorgan mellom universitet og arbeidslivet

med møtelokaler. Det er studentenes initiativ, men vi har hatt

generelt, som egentlig er pålagt. Jeg tror at mange av de

møtene her på kveldene. Samtidig har vi spyttet inn litt penger

initiativene ikke fungerer fordi samarbeid rett og slett må

i startfasen som en fasilitator. Vi har også forhandlet litt med

skje nærmere fagmiljøene. Jeg ser masse potensiale der,

alumninettverket sånn at siste års masterkull kan komme på

til prosjekter med studentene til forskningsprosjekter i

møtene. Vi ville egentlig ha det åpent for alle, men da fryktet

samarbeid med arbeidslivet.

Det må skje mer utveksling mellom arbeidsliv og utdanning. Vi må vite hva slags kunnskapsbehov de har, og hva som skjer der ute.

42

Jeg håper at alumni-

Galison kaller det «trading zones». Jeg tenker at alumni kan

nettverket virkelig blir

blir kalt inn hvor de blir tvunget til å snakke om arbeidsrele-

en kraft å regne med.

fungere på samme måte, akademikere og foredragsholdere vante måter – derved får vi en oversettelse den veien på universitetets kunnskap. Også tenker jeg at det kan bli veldig bra

Vi bruker jo maskin-metaforen i

for oss på universitetet, for jeg mener at vi har masse kunn-

undervisningen og de kan bli en

er blant annet masterstudentene, med sine masteroppgaver,

ny «loop» i det epistemiske maskineriene til programmet.

skap som ville vært til stor nytte hvis den fløt ut bedre, og her veldig interessante. Jeg opplever at masteroppgaver har samme funksjon, når studentene skriver har de en problemstilling fra arbeidsplasser og bruker det som utgangspunkt for anvendelse av teorier. Den oppgaven er lest med stor interesse av praksisplassene, som synes de er veldig informative. Jeg veileder en del masterstudenter og der er mange av

Hvordan bør nåværende studenter innenfor LTA bruke

dem blitt bedt om å skrive for arbeidsplassene sine fordi de

alumninettverket? Hva sier forskningen om hva som gir

har kommet og snakket om ting som å jobbe i team, hvordan

best mulig utbytte for studentene?

simulering om feil kan være nyttig. Vi har tusen andre temaer,

- Det er jo ikke studentene som er den primære målgruppen

og ser at det er stor interesse fra arbeidsplassene for hva

for et alumni og for avgangselever kan det være fint å bruke

studentene bringer inn.

det for innpass i arbeidsmarkedet. Alt fra hvor det er ledige stillinger til mye informasjon om arbeidslivet og strategisk in-

Ferdigutdannede studenter kan altså bruke dette

formasjon om hvordan man bør skrive søknader. Kunnskapen

nettverket til å oversette sine faglige teorier til

der tror jeg kan være veldig viktig for avgangsstudentene og

arbeidslivets språk?

det blir nevnt av styret i KUL-alumni at de selv hadde savnet

- Ja, også kan de bruke det til å holde seg à jour med kunn-

dette. Jeg tenker også at det kan være fint å bruke det til å få

skapen i sine felt og dele kunnskap mellom seg. Jeg tenker at

tilgang til masteroppgaver, nøkkelen til en god masteroppgave

det kan fungere som en «trading zone».

er nemlig tilgang. Så jeg ser masse potensiale her.

Du nevner ofte begrepet «trading zones» , kunne du Alumni er jo en kultur som for øyeblikket er ukjent for

utdypet litt mer om hva det er?

flesteparten av studenter på fakultetet. Hva tror du det er

- De største barrierene for kunnskapsflyt mellom utdanning

viktig for nåværende studenter å vite om hvilke muligheter

og arbeid er jo at man snakker forskjellig språk og at man

et alumninettverk kan ha?

har forskjellige utgangspunkt for faglig interesse. Det er en

- Jeg tror de generelt vil oppleve det som motiverende at det

god del litteratur på hvordan vi kan bedre lage møtepunk-

er kollegialt samhold med tidligere studenter og at det på en

ter mellom akademia og arbeidsliv – så dette er en veldig

måte er kraft. Jeg har brukt forelesninger i alle nivåer i dette

velkjent problematikk. Det er en god del teoretikere som har

studiet og forklart litt om hva KUL er. Da har jeg vist statistikk

jobbet med dette, blant annet Carlile som har brukt dette

over hvilke stillinger tidligere studenter har, og det er klart det

med «boundary objects». Også har man Galison som snakket

er veldig motiverende for studenter å se at de er ønsket på et

om «trading zones» hvor det skjer utveksling av kunnskap på

arbeidsmarked. At de er ønsket i relevante stillinger.

samme mynt.

Nå er det en del ferdigutdannede fra dette programmet,

Har du en sluttkommentar?

hvordan kan de bruke et slikt nettverk?

- Jeg tenker at dette er en fin ressurs for nåværende stu-

- Det jeg tenker der er at disse alumni-nettverkene kan

denter og for fremtidige studenter. Det er mulig at over tid

fungere som «trading zones» og det er steder hvor kunnskap

når nettverket vokser i størrelse at det vil bli en større åpning

fra akademia så å si oversettes og kommer i dialog med

for å invitere en større studentgruppe inn. Nå er det reser-

praktiske problemstillinger. Det er altfor få slike arenaer som

vert for siste års masterstudenter og det er forståelig med

fungerer som det vi kaller for «boundary areas» eller det som

tanke på at det ikke kan bli et alumni med bare studenter.

43

Tidligere UV-student i arbeidslivet TEKST OG FOTO: MERIMA CENGIC OG DILMAN NOMAT

Navn: Kristin Stensvik Hva jobber du med?

- Jeg jobber som administrasjonsansvarlig i et lite konsulentselskap innenfor informasjonssikkerhet.

Hvordan bruker du din utdannelse i pedagogikk i arbeidslivet?

- Det jeg har nytte av til det daglige er særlig knyttet til motivasjon og relasjonsbygging. Jeg er også opptatt av effektivisering og ønsker i stor grad å benytte verktøy som muliggjør dette i oppgavene jeg er ansvarlig for. Videre er det spennende å kunne se i praksis hvilke metoder mine kollegaer benytter i arbeidet med læring og kunnskapsdeling internt, og overfor våre kunder. Ettersom jeg er en del av et relativt lite firma er arbeidet med bærekraftighet også på agendaen. Dette innebærer at man gjør tiltak for å være en aktuell aktør på markedet i omgivelser der kravene som stilles kan ha høy endringstakt.

Bruker du dine tidligere medstudenter med problemstillinger du møter i arbeidslivet, og i så fall hvordan?

- Nei, jeg har ikke gjort det, men jeg har deltatt på alumien. Dette var et godt initiativ og noe jeg ønsker å delta på flere ganger. Jeg har derimot drøftet mer generelle problemstillinger på jobb med en venninne som nå skriver masteroppgave i den samme studieretningen jeg ble ferdig med i fjor.

44

Fire på Fakultetet

TEKST OG FOTO: DILMAN NOMAT OG KARL HENRIK REINÅS

Tema: Pedagogikkens vide verden I forbindelse med temaet Pedagogikkens vide verden ønsket vi å stille UV-studentene ulike spørsmål som omhandler pedagogikkfeltet. I denne utgaven har vi intervjuet fire tilfeldige studenter på UV-fakultetet i håp om å få bedre innblikk i deres tanker rundt følgende spørsmål: Hva mener du er det mest kontroversielle temaet innenfor pedagogikk?

Det er jo mange kontroversielle temaer innenfor pedagogikken. Morsmålsopplæring, fjerning av den lovfestede retten til spesialundervisning og privatskoler er bare noen. Det jeg har opplevd som mest kontroversielt som spesialpedagog er bruken av spesialskoler og segregerende opplæring.

Skal skoleelever få lov til å streike i skoletiden, og få gyldig fravær for det?

Jeg skulle ønske jeg kunne svare utelukkende ja på dette. Men dessverre tror jeg at hvis man åpner opp for gyldig fravær på grunn av steik vil enkelte elever benytte seg av dette som en mulighet til å "skulke".

Vi har ingen måte å dokumentere at elevene som streiker faktisk gjør dette med politiske hensikter, og ikke bare for en fridag. Det er synd, men enkelt elever kan ødelegger for tilliten til systemet.

HANNA VASSLI KOLLTVEIT 2-årsstudent på masterprogrammet i spesialpedagogikk

Syns du norske skoler bør ha flere lærere på større elevgrupper eller færre lærere fordelt på mindre elevgrupper?

Min erfaring er at færre lærere fordelt på mindre elevgrupper gir større muligheter for tilpasset opplæring til den enkelte elev.

Hva mener du er det mest kontroversielle temaet innenfor pedagogikk?

- Fabrikkmodellen som skolen er bygd på. Hvordan elever behandles som produkter som skal konstrueres og utvikles på samme måte og etter de samme standardene. Den viktigste klassifiseringen man gjør av skoleelever er hvilket år de er født i. Deretter forventes det at man skal lære seg bestemte fag til bestemte tider uavhengig av hvor «moden» man er for alderen. Jeg er ingen ekspert, men det burde finnes alternativer til en gammel eller kanskje utdatert skolemodell. Derfor mener jeg det er kontroversielt.

MATHIAS NORDNES 3-årsstudent på bachelorprogrammet i pedagogikk.

Skal skoleelever få lov til å streike i skoletiden, og få gyldig fravær for det?

Her er det vanskelig å svare ja eller nei, men jeg skal prøve. Hvis man tillater det vil det bli lettere å markere rent praktisk, men det vil bli fare for at «alt skal streikes for». Hvis nei bærer jo steiken en viss tyngde ved at elever faktisk har ofret noe for å være her. Kanskje kan man si nei til streikefrihet, men se gjennom fingrene som lærer eller skoleleder hvis man mener det går til en god sak? Eventuelt kan man avtale streik med skolen. Så lenge elevene kan steike for en god sak og ikke som unnskyldning for å droppe skolen er vi inne på noe. Svaret er kanskje nei til streik, men også nei til fravær?

Syns du norske skoler bør ha flere lærere på større elevgrupper eller færre lærere fordelt på mindre elevgrupper?

Definitivt færre lærere fordelt på mindre grupper. Når jeg tenker mindre grupper tenker jeg 15-20 elever i klasserommet. Det handler om å treffe «the sweet spot» mellom deltakelse/inkludering i timen og bredde i elevgruppen gjør det ikke. Hvis læreren makter det synes jeg små grupper per lærer er veien å gå.

45

Hva mener du er det mest kontroversielle temaet innenfor pedagogikk?

Det som kanskje har engasjert meg mest gjennom tre år med pedagogikk er skolepolitikk. Man har på den ene siden de som fremhever det målbare og forsøker å sette et tall på alt ved skolen, mens man på den andre siden har de som mener dette er et for snevert syn på skolen. Begge sider fremlegger gode argumenter for sine synspunkter, og man innser hvor ekstremt omfattende ansvar skolen har for å danne og utdanne barn og unge. Utgangspunktet for disse spørsmålene er grunnleggende spørsmål som hva skolens formål er, hva ønsker vi at barn og unge skal ha av verktøy når de fullfører skolegangen sin, hvilke ferdigheter og evner trenger de for å kunne overleve i det samfunnet vi har i dag. Disse spørsmålene engasjerer meg mest.

JUNAID KHAN Tidligere student på bachelorprogrammet i pedagogikk. Studerer for tiden enkeltemner på UV.

Skal skoleelever få lov til å streike i skoletiden, og få gyldig fravær for det?

Syns det er vanskelig å være bastant her i verken den ene eller andre retningen. I tilfellet med klimastreiken heller jeg mest i retning av at dette burde være lov, så får det være opp til den dyktige lærer å knytte disse erfaringene opp mot læreplanene. Det er masse god læring i at ungdommen engasjerer seg i saker som angår samfunnet, og er politisk engasjerte. Det går fint an å trekke linjer mellom klimastreiken og temaer innen samfunnsfag for eksempel. Klimastreiken var dog et ganske unikt tilfelle ettersom de færreste bestrider at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte. Hvordan ville vi reagert dersom skoleelever hadde streiket for/mot noe langt mer kontroversielt?

Syns du norske skoler bør ha flere lærere på større elevgrupper eller færre lærere fordelt på mindre elevgrupper?

Vil gjerne se noe av forskningen på dette området, men tenker umiddelbart team av lærere som jobber med en større elevgruppe. Vil forhåpentligvis føre til mer samarbeid, bedre organiserte undervisningstimer, flere øyne som kan plukke opp hendelser andre lærere overser, og man har flere sparringspartnere utenfor undervisningstimene i forbindelse med planlegging. Jeg ser ofte til idretten for inspirasjon, og i de fleste lagidretter har en trener et større team rundt seg som hjelper han/henne med å veilede og coache gruppa. Jeg ønsker gjerne å se liknende forsøk i skolen også.

Hva mener du er det mest kontroversielle temaet innenfor pedagogikk?

Hvordan en håndterer elever med lære- og/eller atferdsvansker i skolen. Hvor langt skal vi strekke oss for å beholde disse elevene i ordinær undervisning, og når er det mest forsvarlig å ta dem ut og gi dem spesialundervisning?

Skal skoleelever få lov til å streike i skoletiden, og få gyldig fravær for det?

Så vidt jeg vet er streikerett kun forbeholdt arbeidstakere, så i utgangspunktet mener jeg det ikke hører hjemme i skolen. Hvis elevene allikevel skal streike, mener jeg de samme reglene skal gjelde for dem som med arbeidstakere. Arbeidstakere får heller ikke lønn mens de streiker, så elevenes "lønn" i form av gyldig fravær bør av den grunn også utebli. Skal en streike for en såpass viktig sak som klimaet vårt, mener jeg det er verdt å ofre en fraværsdag på det!

SIGURD WINSNES 3-årsstudent på bachelorprogrammet i pedagogikk

Syns du norske skoler bør ha flere lærere på større elevgrupper eller færre lærere fordelt på mindre elevgrupper?

Jeg mener at norske skoler bør ha færre lærere fordelt å mindre elevgrupper. Selv om lærertettheten vil være like stor i begge alternativene, mener jeg at det i store grupper kan være vanskeligere for de mer reserverte elevene å komme til orde og bli kjent med de andre elevene. En mindre og mer transparent elevgruppe mener jeg kan øke sannsynligheten for at både læreren blir kjent med alle elevene, og at elevene blir kjent seg i mellom. Å kjenne og å føle seg komfortabel med sine medelever og lærere mener jeg er viktige forutsetninger for å skape "den gode situasjonen" vi som pedagoger er så opptatt av å skape i undervisningen.

46

DIKT Denne siden er et avbrekk fra fakta, argumenter og forskningsfunn.

Her handler det om å føle, komme i stemning og muligens reflektere.

Det vanskeligste

Samtalen

De vakreste krok

Det vanskeligste er

Samtalen som knekker

De vakreste krok

å holde ut med seg selv.

Øyner som våtes

er ikke bak dører

Holde ut med seg selv

fra hjertets skammekrok kan man høre

eller andre vegger

og bære over når

at det gråtes.

eller bak ørene

det lukter sure strømper

Snakk til meg

av din sjel.

fortell om den urett du har sett

Den viser seg

fortell om steinene du har lent deg på

når man er rolig,

Men prøv med det gode! Husk

fortell hva de har gjort

der alt er plutselig mulig.

du skal bo i hus med deg selv

fortell smått og stort

så lenge lyset brenner

fortell slik at jeg vet.

i øynene dine. Hver morgen

Fra å være bøyd går hodet opp.

To ukjente

skal speilet hviske til deg der du står

At venner svikter

var allerede kjent

innsydd i ditt eget skrukne skinn

at foreldre blir blind

uten noe tilslørt.

og med såpe rundt øreknutene.

at verden har vært ulevelig.

– Dette er Du, Du, Du … Men prøv

Fortell slik at mine følelser vitner

Den vakreste krok,

med litt vennlighet, et strøk

i ditt bryst er jeg gjemt,

er din smilekrok.

over det glisne håret kanskje:

fortell slik at jeg er synlig.

– Det går nok bra, kamerat.

Det går nok bra …

For mye av hatet og kulden i verden kommer av menneskets tærende selvhat. av: Hans Børli

Av: Ismail Acar av: Ismail Acar

47

Tung tids tale

Dikt

Det lille lyset

Det heiter ikkje; eg – no lenger.

Du klauv møysommelig opp på

Det lille lyset,

Heretter heiter det: vi.

ei røys av svarte ord

ditt eget brennende sinn,

Eig du lykka så er ho ikkje lenger

og tok etter stjernene.

blender deg:

berre di.

Fikk inga brannsår

Den som går

Alt det som bror din kan ta imot

på finga av det. Men

med løkt i mørket,

av lykka di, må du gi.

inne i deg er det noe

han ser ikke stjernene.

som svir og brenner Alt du kan løfte av børa til bror din,

ennå.

må du ta på deg.

Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd, barm slår varmt imot barm.

Det hjelper da litt, nokre få forfrosne, at du er varm! av: Halldis Moren Vesaas

av: Hans Børli

Av Hans Børli

48

NOTISER FRA UTVALGENE TIL PP AV: UTVALGENE VED UV

Lektorprogrammets studentforening (LEP) Lektorprogrammets studentforening (LEP) eksisterer for alle lektorstudenter på UiO! Går du på studiet, er du medlem hos oss. Vi består av et styre på 17 medlemmer, fra alle de forskjellige kullene og ulike fagkombinasjonene på lektorprogrammet. Vi jobber for å skape sosiale arrangementer og tilhørighet til fakultetet vårt. I løpet av et semester finner vi på flere forskjellige ting, både små og store arrangementer. Vi er nok best kjent for lektordåpen i semesterstartuka og den fantastiske bingoen vår! Noen ganger arrangerer vi filmkveld, andre ganger deltar vi på pub til pub på campus. De neste arrangementene våre er blant annet bingo og en knakende god semestersluttfest! Målgruppen vår er alltid lektorstudenter, men vi tar i mot alle som vil være med og ha det gøy med oss. Håper vi ses i løpet av semesteret!

Lektorprogrammets programutvalg (LPU) Vi i Lektorprogrammets programutvalg (LPU) er et studentdrevet utvalg for alle studenter ved Lektorprogrammet og PPU-utdanningen ved UiO. Vi arbeider for studentenes velferd og rettigheter, og arbeider for å forbedre de faglige sidene ved studieprogrammene. For å kunne gjøre studiet bedre har vi tett kontakt med instituttet, og vi arrangerer ulike faglige arrangementer som er gratis for studentene. Den siste tiden har vi jobbet spesielt med praksis, og i samarbeid med studentmassen og instituttet forsøker vi å gjøre praksis så bra som mulig for studentene. 4. april arrangerer vi «semesterets klagemur vår 2019» der studentene kan komme til oss for å fortelle om sine praksisopplevelser, enten det er positivt eller negativt.

Fagutvalget ved Institutt for Pedagogikk (IPED) Fagutvalget IPED er et utvalg studenter på Helga Engs hus som jobber for at vi som pedagogikkstudenter skal ha en bedre hverdag, både faglig og sosialt. Vi samarbeider regelmessig med Institutt for Pedagogikk (IPED) gjennom ulike utvalg og råd for å få gjennomslag for studentenes stemme. Blant annet har vi hatt en fot innenfor arbeidet med struktureringen av bachelorgraden i pedagogikk. I tillegg videreformidler vi ros, tanker og bekymringer fra studentene til IPED. Vi lager og gjennomfører også ymse arrangementer rettet spesifikt mot pedagogikkstudenter. PiA-dagen (Pedagoger i Arbeidslivet-dagen) er en av våre faste årlige arrangementer der tidligere studenter i pedagogikk forteller kort om sitt arbeidsliv og hvordan pedagogikk er relevant for jobben. På den andre siden har vi også lagd arrangementer med lavere terskel, som for eksempel «Kræsjkurs» og quiz i innføringsemner til førsteårsstudenter i pedagogikk.

Enkelt og greit er vi pedagogikkstudentenes vaktbikkje og høylytte stemme! Vi er engasjerte studenter som jobber frivillig for at vi som studenter på pedagogikk skal ha det enda litt bedre. Om det er noe du lurer på, eller ønsker å bidra med innspill så er det bare å sende oss en melding til Facebook-siden vår!"

49

Fagutvalget ved Institutt for Spesialpedagogikk (ISP) Vi er Fagutvalget ved Institutt for Spesialpedagogikk, også kjent som FU ISP, som drives av og for studentene. Vi er et studentutvalg med en visjon om å være et bindeledd mellom studentene og instituttet, samt skape faglige og sosiale arrangementer. Frem til nå har vi hatt to store arrangementer; “Masterinfo” og ”Bingo og pizza”-kveld under “Helga Hele Uka”. Masterinfo var et vellykket arrangement, der det var 70 som møtte opp. Arrangementet gikk ut på at masterstudenter fra de ulike masterretningene på ISP presenterte sine respektive retninger, og besvarte spørsmål fra salen. I tillegg var masterretningene PPR (pedagogisk psykologisk rådgivning) og KDL (kommunikasjon og digital læring) representert, som kan være aktuelle for bachelorstudenter ved ISP. Det ble servert boller fra BIT og saft, noe som falt i smak hos alle og enhver. Under Helga Hele Uka ble det arrangert bingo i regi av FU ISP. Vi var en god gjeng som spiste pizza og spilte bingo. Bingoen var premiert med spennende ”goodiebags” med blant annet godteri og gavekort på SiO mat.

KJELLERN Kjellern er en frivillig drevet studentpub på Helga Engs hus. Vi jobber for å være et sted en kan være sosial og ha det hyggelig med medstudenter fra forskjellige årskull og studieretninger, samt et sted hvor man kan være med på å drive en frivillig virksomhet. Som intern tar man 2-3 vakter i semesteret mot at man får lov til å oppholde seg på kjellern hver dag og delta på intern-arrangementene vi arrangerer.

Vi avholder flere arrangementer for våre interne, slik som diverse internfester, danskebåttur, 17. maifeiring og et ball i semesteret for å hedre de frivillige. I tillegg til dette har vi ukentlig tre arrangementer som er åpne for alle; To av disse er dager hvor vi driver henholdsvis kafé og pub. På tirsdager har vi dette

Kjellern er studentpuben på Undervisningsvitenskapelig Fakultet. Vi holder til i

semesteret innført en “åpen lunsj”, der alle studenter inviteres til å spise lunsjkjeller-etasjen hos oss der de får kaffe og snacks. erholder på Helga Engsgratis hus, hvor vi i tillegg til offisielleKjellern åpningstider lokalet åpent for studenter hver ukedag og noen helger. Kjellern er et sted man både også kjent under et annet navn; studentsosialt rom. Med dette menes det at Kjellern eksisterer for å gi studenter et rom hvor de

kan bli kjent med mennesker fra andre studieretninger på fakultetet og får mulighet

til å engasjere seg sosialt i studentmiljøet.kan forbedres kraftig ved kan ta pauser, dele erfaringer, diskutere og knytte bånd på tvers av studieretninger.

Vi mener studietiden

å engasjere seg på campus, og at dersom en kun drar på blindern for å gå i forelesning og så drar rettsom hjem går man glipp tar avman et to til tre Vi avholder en rekke arrangementer Som intern på kjellern er åpne for interne, slik som: hav av fantastiske mennesker og et nettverk som kan følge deg langt ut i arbeidslivet.

Finn ut mer: www.uv.uio.no/livet-rundt-studiene

- Danskebåttur - Hyttetur - Internfest - Ball - 17. maifeiring - Julebord - Tecokvelder

vakter i semesteret innenfor en av fem undergrupper: - Pub - Kafé - PR - Arrangement - Innkjøp

50

Bok-råd

TEKST: MERIMA CENGIC

FOTO: UNSPLASH

Krystallslottet Av Jeannette Walls

Boken handler om en barndom utenom det vanlige. Familien på seks flytter rundt i USA fordi de enten ikke har betalt leie på en god stund og blir kastet ut, faren har gjort noe som har vist seg å være lite populært i området, eller fordi faren har en idé om at dersom de flytter til det nye stedet kan han få starte

forteller også om en mor som ikke orker å jobbe fordi hun

på nytt hvor folk ikke lager løgner om han. Boken fortelles fra

synes det er kjedelig og ikke skjønner hvorfor hun må jobbe

perspektivet til Jeannette, som sammen med leseren vokser

og ikke bare kan være hjemme og male.

fra å være ei liten jente til en voksen dame. Hun forteller om hverdagen til seg selv og søsknene sine, hun forteller om det

Når en mamma sitter og spiser i smug fordi hun ikke vil dele

hun observerer der de flytter, menneskene de møter og hun

med de sultne og magre ungene sine, så begynner man som

forteller om følelsene disse opplevelsene vekker hos henne.

leser å skjønne spillet. Når Jeannette forteller mamma at

Hun forteller om en far som leser kjernefysikk og som kan alt

onkel har tatt upassende på henne og mamma sier at han

mellom himmel og jord og lærer ungene mye de ikke hadde

bare er sånn og at hun ikke skal være frekk, så vil man som

fått lære før de hadde gått på universitetet. Om en far som

leser skrike inn i boken.

ønsker så gjerne å bygge et flott hus til familien, et krystallslott. Hun forteller om en mor som er kunstnerisk og som

Krystallslottet er en bok som hos mange vil vekke en del

helst vil adoptere alle de hjemløse dyrene de møter på. Hun

emosjoner. Den kan få en til å føle seg helt hjelpesløs, sint og

forteller imidlertid også om en far som drikker alle pengene

veldig frustrert. Den får en også til å smile om hvor

til familien og raserer huset når han er ute av kontroll. Hun

fantastiske barn er og hvor stor evne de har til å tilpasse seg.

51

Den delte byen Av Heidi Marie Kriznik

Å si at en har vokst opp i Oslo sier egentlig veldig lite. Hvor i Oslo man har vokst opp, sier imidlertid mye mer. Denne boken viser hva det har å si å vokse opp på to helt forskjellige sider av byen. Boken følger to jenter, Liva og Linnea, som er født samme år og vokser opp i samme by. Liv

ene siden må vente på resultater fra mammografien i to

vokser opp på Vestre Aker og Linnea vokser opp på Gamle

måneder, mens man på Aleris kan få svar samme dag, til

Oslo. Boken tar for seg ulike aspekter ved hverdagen disse

en saftig pris. Forskjellene er boligpolitikken og til og med

jentene. Den er delt inn i ‘Barn’, ‘Voksen’ og ‘Alderdom’, og

lufta man puster inn.

viser til de ulike påvirkningsfaktorene jentene møter på i disse store fasene i livet. Den viser til inntektene familiene

«Ifølge statistikken for Gamle Oslo vil Linnea dø fire år før

har og salgsverdi på boligene i de to ulike bydelene, barne-

Liva i bydel Vestre Aker».

fattigdom, statistikk på levekår, barnehage, sosial segregering og kriminalitet.

Dette er en spennende bok om det å vokse opp med ulike forutsetninger.

I den voksne fasen av livet beskrives deres arbeids- og økonomiske situasjon slik: «Linnea har en viss risiko for å falle ut av arbeidslivet som voksen, og dersom hun ikke gjør det, vil hun tjene flere hundre tusen mindre enn Liva».

Forskjellene ser man i helsesektoren hvor man på den

52

TEKST: DILMAN NOMAT OG MERIMA CENGIC FOTO: DETSOTELIV.NO

STRAWBERRY COBBLER Vil du imponere middagsgjestene dine med en dessert i sommer? Kanskje skal kollokviegruppa ha sommeravslutning, eller kanskje du skal invitere dine medstudenter hjem på grilling. Hold deg innenfor et studentbudsjett med denne enkle og lekre smuldrepaien.

INGREDIENSER: 800 g jordbær 1 vaniljestang revet skall av 1 appelsin 50 g brunt sukker 0,5 dl appelsinjuice SMULDREDEIG: 50 g mandler 100 g hvetemel

VANNMELONSLUSH Avkjøl deg i sommer med denne enkle oppskriften på vannmelonslush. Den vil garantert være populær i sommervarmen.

INGREDIENSER: Vannmelonisbiter: 3 dl vannmelonjuice (fra most vannmelon) Vannmelonsirup: 2 dl vannmelonjuice (fra most vannmelon) 1,5 dl sukker

0,5 ts bakepulver 75 g sukker 100 g smør 2 ss vann FREMGANGSMÅTE: Fremgangsmåte: 1. Finn frem en ildfast form som er 25 cm (enten i diameter hvis du bruker rund form, eller i sidene hvis du bruker kvadratisk form). Rens jordbærene og del dem i tykke skiver som du legger i formen.

2. Bland frøene fra vaniljestangen med fint revet appelsinskall og brunt sukker og dryss dette over bærene. Hell over appelsinjuicen.

3. Sett formen midt inn i ovnen som er varmet opp til 200°C og bak bærene i 10 minutter så de blir myke og glaserte.

4. Til deigen hakkes mandlene fint i en food processor. Tilsett mel, bakepulver, sukker og smør og kjør blandingen sammen slik at smøret blander seg godt med det tørre. Tilsett vannet og kjør videre med food processoren så du får en bløt deig.

5. Klikk ut deigen i små klumper ved hjelp av to spiseskjeer og legg dem jevnt fordelt over jordbærene.

6. Sett formen tilbake midt i ovnen og stek kaken videre ved 200°C i ca 20 minutter.

7. Når kaken er ferdig, skal deigen være lysebrun og saften fra bærene være småboblende og varm.

8. Ta kaken ut av ovnen og avkjøl den i noen minutter.

Server med vaniljeis.

Hentet fra: https://www.detsoteliv.no/oppskrift/strawberry-cobbler

FREMGANGSMÅTE: 1. Mos vannmelon i en blender.

2. Ha blandingen gjennom en sikt slik at du fjerner stener og en del av fruktkjøttet.

3. Mål opp ca 3 dl vannmelonjuice som du heller i isterningsbrett. Sett i fryseren til dagen etter slik at du får vannmelonisbiter.

4. Mål opp ca 2 dl vannmelonjuice som du koker opp sammen med sukkeret til en vannmelonsirup. Sett i kjøleskapet til dagen etter.

5. Dagen etter tar du frem vannmelonisbitene fra fryseren og vannmelonsirupen fra kjøleskapet.

6. Kjør dette sammen i en blender til en tykk slush. Ha på glass og server straks!

Hentet fra: https://www.detsoteliv.no/oppskrift/vannmelonslush

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

Hvilke 10 land som på norsk har navn på fire bokstaver?

Hvilken teoretiker er kjent for begrepet separasjonsangst?

Hvilket av Immanuel Kant sine verk er den mest omtalte innenfor pedagogikkfeltet?

Hvilket skandinavisk universitet utnevnte Piaget til æresdoktor i 1961?

Hvilket begrep er det mest sentrale hos Bandura?

Hvem er mest kjent for teorien om habitus?

Hvilken filosof har fokus på den generaliserte andre?

Hvilket bygg tilhørende NASA har sitt eget vær?

På hvilken planet er én dag lengre enn et år?

Hvem var Norges første professor i klassiske fag?

Hvilken kommune i Norge flagger et utenlandsk flagg på en holme?

I hvilket land i Asia snakker man over 800 språk?

Hvor mange fylker får vi i Norge etter regionreformen?

Hva heter den verdenskjente sangen av Kyu Sakamoto som også er en japansk rett?

Hva betyr øyemed?

Linda Vidala og KingSkurkOne er mest kjent for hvilken låt?

Hva betyr det arabiske ordet Bismillah?

Hvordan starter den kjente julesangen “En stjerne skinner i natt?”

19.

20.

Hvem har skrevet sangen “Driving Home for Christmas?”

Fra hvilket språk kommer “Bula” fra?

1: Fiji, Mali, Iran, Irak, Kina, Cuba, Laos, Oman, Peru Guam 2: John Bowlby 3: Om pedagogikk 4: Universitetet i Oslo 5: Self-efficacy 6: Pierre Bourdieu 7: Georg Herbert Mead 8: The Vehicle Assembly Building 9: Venus 10: Georg Sverdrup 11: Bærum kommune 12: Papua New Guinea 13: 11 14: Sukiyaki 15: Hensikt 16: Bængshot 17: I Guds navn 18: Nå er det den hellige time 19: Chris Rea 20: Fijiansk

Kjellern er studentpuben på Undervisningsvitenskapelig Fakultet. Vi holder til i kjeller-etasjen på Helga Engs hus, hvor vi i tillegg til offisielle åpningstider holder lokalet åpent for studenter hver ukedag og noen helger. Kjellern er et sted man både kan bli kjent med mennesker fra andre studieretninger på fakultetet og får mulighet til å engasjere seg sosialt i studentmiljøet.

Vi avholder en rekke arrangementer som er åpne for interne, slik som: - Danskebåttur - Hyttetur - Internfest - Ball - 17. maifeiring - Julebord - Tecokvelder - Og mange fler!

Som intern på kjellern tar man to til tre vakter i semesteret innenfor en av fem undergrupper: - Pub - Kafé - PR - Arrangement - Innkjøp

Følg med på facebook og Instagram vår for informasjon om infomøte og andre arrangementer!

Facebook: @Kjellern Instagram: @TraugotsKjeller

Vil du få relevant erfaring som er nyttig i arbeidslivet og styrker din CV? Som medarbeidere i studentbladet Pedagogisk profil: •

Du kan jobbe med visuell media og mye annet spennende innenfor vår redaksjon Du får utforme agenda og sette perspektiv på ulike spennende tema

•

Du bidrar til nyskapning

•

Du treffer interessante mennesker og kan bygge verdifull nettverk

•

Du blir bedre til å skrive

“Det beste med å være med er at jeg kan intervjue mennesker og dra på arrangementer som jeg ellers ikke ville hatt tilgang til. Også får jeg muligheten til å treffe studenter på tvers av linjene som gir meg ulike perspektiver.”

Pernille Antonsen Guttormsgaard Spesialpedagogikkstudent

“Jeg likte spesielt det å kunne jobbe med og skrive om saker en er opptatt av, men som gjerne ikke er på pensum.”

Stein Malmo Tidligere pedagogikkstudent

KONTAKT OSS FOR Å BLI MED!

facebook.com/pedagogiskprofil

Vil du ut i arbeidslivet i løpet av studiet?

Tre av våre studieretninger i Master i Pedagogikk gir deg praktisk erfaring med arbeidslivet gjennom praksisopphold.

«Det faglige utbytte med å ha

«Praksis gir meg mulighet til å

«Praksisemne integrert i

praksis integrert i studiet er

gjøre koplinger mellom teori og

studieprogrammet er gull verdt. Nå

uvurderlig. Jeg lærte ekstremt

praksis og teste ut det jeg lærer

forstår jeg hvordan jeg kan bruke

mye på kort tid»

på studiet.»

kunnskapen i en fremtidig jobb, og det gir meg både glede og motivasjon»

ADRIANA EDDA PARACHINI Pedagogisk- psykologisk rådgivning

CECILIA VU Kommunikasjon, design og læring

MARIKKEN ULRICHSEN HEIDEMANN Kunnskap, utdanning og læring

www.uv.uio.no/iped/studier