FJELL #11 - Reiselivsmagasinet for Nord-Gudbrandsdalen 2020

W W W. N A S J O N A L P A R K R I K E T. N O

FJELL

2020#11

Foto: Kjell Erik Reinhardtsen/Gjendeguiden

Velkommen til Nord-Gudbrandsdalen -Hjertet av NorgeBreheimen Dovrefjell • Dovre Jotunheimen • Reinheimen Rondane

Foto: Erland Kirkebøen Husom

INNHOLD

54 6

KÅSERI OM VANN Det mest dyrebare vi har.

8

GJENDESHEIM

17

BARNDOMSMINNER

Gjendesheim – Fremtidens klimavennlige reiseliv?

Bærekraft for enhver pris.

Hvilke øyeblikk ønsker du å gjenskape?

20

HJERLEID – GAMLEKLEPPE En ny generasjon for gamle bygg.

28

Foto: Maria K. Kleiven

Foto: Håkon Noren

47

26

TAKKE FOR MATEN

28

TOG OG EL-SYKKEL

34

DET ANDRE VÆRET

47

TILBAKE TIL ISTIDEN

Fra noddo til mjukbrød.

Sømløs og klimavennlig ferie i fjellet med tog og elsykler.

Øyeblikkene du scroller forbi.

De myke fjellsidene skaper perfekte forhold for lange turer på fjellski.

Foto: Marit Nyhus

Nasjonalparkriket Reiseliv AS, destinasjonsselskapet for Nord-Gudbrandsdalen Telefon: (+47) 61 24 14 44 Epost: info@nasjonalparkriket.no www.nasjonalparkriket.no Tekst: Håkon Noren, Sigurd Rønningen, Maria K. Kleiven, Erland Kirkebøen Husom, Lene Julsen, Siri Bjørgen, Ole Erik Bjørnstadhaugen

20 54

62 73

FISKE

Følelsen av å sitte ved elva, med fjellet som kulisse, lyden av rennende vann og frisk luft er rett og slett helt fantastisk.

FJELLPRIDE

I fjellet er du fri.

TUSENÅRIGE TRADISJONER Håndverk med respekt for dyret.

74

VERTSKAP

78

SE LYSERE PÅ MØRKET

80

SKAL VI REISE?

83

KART

I Nord-Gudbransdal kan de kunsten å få mennesker til å føle seg velkommen.

En natt under stjernene kan være en fantastisk opplevelse.

Finn arrangementer i regionen.

Bli en natt til.

Forsidebilde: Martin Amble Ruge /nasjonalparkriket Design: DMT Redaksjon: Tatjana Breda-Gulbrandsen, Martin Amble Ruge, Charlotte Lien, Erland Kirkebøen Husom, Ole Erik Bjørnstadhaugen Trykk: PrintCo Opplag: 20 000 Redaksjonsslutt: Desember 2019 Nasjonalparkriket Reiseliv AS er ikke ansvarlig for eventuelle feil eller endringer som har kommet etter at FJELL gikk i trykken.

For abonnement og annonsering, ta kontakt på info@nasjonalparkriket.no

Ein liten drape - ei stor f lo Tekst: Siri Bjørgen // Illustrasjon: Ingrid Eggset

Vill. Vakker. Våt.

Du har vore ettertrakta all din dag, ikkje tvil om det.

I dei tørre dalstrøka sto folk spredt ute på jorda med kvar si skjeltreko og skvetta deg møysomleg i kring for å få det grøne til å vekse. Dei få dråpene dei hadde tilgjengeleg var verd si vekt i gull. Elvane rann hissige på den tida og, men det var langt mellom kvar nye forsyning.

Nå lever vi i ei anna tid og noko har skjedd med klima.

Skal vi tru media så speler vi russisk rullett, kvar bidige dag. Ekstremvær verkar til å vere like vanleg som duskregn i Bergen, og vi er mest spente på om vi skal ta med paraply eller kjetting og lodd når vi skal ut og gå.

EG OG VATNET Eg har alltid drøymt om å hanskast med deg på ein grasiøs måte. Å kunne stupe som ei svale og svømme som ein delfin. Det har liksom ikkje lykkast. Ingen kan seie at eg ikkje har prøvd. Då eg reiste til Arizona som syttenåring, var det mykje som var ukjent. Symjing var den einaste sporten eg forsto reglane på så eg meldte meg på. Heile poenget var altså å kome seg frå den eine sida til den andre, på kortast muleg tid. Sjølve konseptet var nytt for meg då eg tidlegare kun hadde fokusert på å kome meg levande frå det. Etterkvart vart det også poengtert at det helst skulle vere att vatn i bassenget når eg kom fram. På dette tidspunktet tykte eg vel kanskje at dei byrja bli vel kravstore, men lot det stå til.

Kvar dag før skulen heldt eg altså på å drukne mens trenaren sto og brølte på sidelinja.

Kvar. Einaste. Dag. Til slutt leverte eg oppsigelsen og sa: «Norwegians don’t swim.» Både trenaren og blodtrykket hans virka letta over denne beslutinga. Eg seier som Drillo. Eg kan ikkje symje raskt, men bade fort – det er eg god på! Bading i basseng er jo tross alt ein ting.

Havet er noko heilt anna.

Vilter. Blå. Fast. Tjukk. Flytande.

Salt, svart og sint

DET SEIER SEG SJØLV På vinteren er du alle sin beste venn, og dei fleste fjellfolk veit å nytte seg av deg. På sommaren er det annleis.

Vi som kjem frå dei øvste dalstrøka har ikkje heilt lært å hanskast med deg, og nærkontakt er ingen spesielt tjent med. Sett bort frå reint odørmessige tiltak. Når ein veks opp med fjell på alle kantar, er det naturleg at ein ikkje får dei heilt nødvendige verktya for å bli ei sylfide i vatnet. På skulen hadde vi symjing (fordi vi måtte) kanskje ein gong i halvåret. Då låg vi mest på bassengkanten og sprella. Til og med læraren tykte det var unødvendig å bli våt om ein ikkje absolutt måtte. Dei fleste klarte likevel å kome seg frå eine sida til den andre utan den heilt store dramatikken, men noko vakkert syn var det neppe.

HAVGAPET Berre sjølve ordet gjev meg frysningar, og ikkje utan grunn. Det er ingen stad for ferskingar. Det kan vi berre understreke med ein einaste gong. Når eg ein sjeldan gong (og av ein eller annan obskøn grunn) kjenner behovet for å hoppe ut i avgrunnen, angrar eg umiddelbart. For kven veit kva som ligg der nede i djupet og luskar? Dessuten får eg den same følelsen som når eg set hovudet fast i ein genser utan å finne vegen ut. Eg kan rett å slett ikkje kome meg fort nok opp att, og symjer så fort eg klarar (som jo ikkje er særleg fort) inn til land medan eg gulpar og svelger vatn om einannan.

Det heile er eit ganske patetisk syn. Fyrst panikken i det eg treff vatnet, så den ville slåsskampen. I dette sekundet ryk alle leksjonar om crawl, stødige brysttak og sjølvrespekt rett til helvete, og teknikken minnar mest om ein litt rusten golden retriever. Det er ein grunn til at eg stadig held meg så langt inne i landet eg kjem.

Det finst nesten ingen adjektiv som ikkje kan brukast til å beskrive deg.

Livsfarleg. Livsnødvendig.

Eit lite møte med deg, kan ødelegge ein heil dag, eit hus eller eit liv.

6

skvett vatn gjera alt dette? Det er berre at dei gløymde å understreke at for at dette skal fungere, må det vera eit visst grunnlag å snakke om i utgangspunktet. Er det ikkje det, må ein nok dessverre kaste ein slant pengar på einkvan for å få bukt med problemet og oppnå det same oppsiktsvekkande resultatet.

Neste gong ein journalist spør eit vakkert ansikt, håpar eg dei veit å spesifisere: Tre liter vatn og tre gode kirurgar.

FJELLETS GEVIN$T Fjellvatn er noko anna. Her handlar det ikkje lenger om gode fraspark og effektiv pusteteknikk. Det heile er meir uskuldig og som regel hovedkomponenten i historia. Den fine utsikta. Den fine turen. Den gode maten og dei gode minna. Det hender at du stundom serverer harepest til ein stakkar fjellvandrar, men det er absolutt ingen overdreven bruk av slike virkemiddel. Personleg ei tidlegare kjelde til inntekt via gamle grandtanter, men dette er ei anna historie. Poenget er at samhandlinga oss imellom er annleis på fjellet. Her er det meir «eg mot deg» – og konkurransen er mykje meir rettferdig fordi eg kan stå trygt på land og pirke med ei fiskestang.

Du er kjelda til alt.

I desse tider vi no leve i, driv du for det meste gjøn med oss. For berre eit år sidan heldt du på å dra med deg ei heil bygd. Og ikkje kva som helst for bygd. Den tørraste bygda i Noreg heldt på å gjekk med i flaum. Berre eit par månader tidlegare den sommaren var du så gjerrig at vi nesten gjekk til krig og landbruket sto i krise.

Og mens breane smeltar rundt oss, har du lært oss at du alltid vinn. Vi kan ikkje gjere stort anna enn å stå ydmyke på land og håpe på det beste.

Ein vakker løgnhals.

KJELDA TIL SKJØNNHEIT Du kan brukast til så mangt. Fanga i eit glas er du sjølve løysinga. Vegen til lykke og eit godt liv. Nokre av oss har nemleg rekna desiliter sidan vi var fjorten. Ikkje utan grunn. Alle seier nemleg det same. Desse damene som pryda framsida. Hemmeligheita bak eit vakkert ytre er å drikke mykje vatn. I vaksen alder har dei fleste skjønt at dette kanskje er den største overdrivelsen i vår tid. Men når du som trettenåring såg kor lite estetisk imponerande mange av desse ansikta var på sine yngre dagar mot den oppsiktsvekkande skjønnheita dei nå ber, er det vanskeleg ikkje å bli imponert. Kan ein

Mest av alt skal vi passe oss for å ta deg for gitt. For du er tross alt det mest verdifulle vi har.

Du er vatnet.

7

Gjendesheim i førersetet for den grønne fjellturismen De fem siste årene har de ikke servert en eneste oppdrettslaks, de satser på mat fra lokale gårder, belønner reisende som kommer med kollektivtransport og vil aller helst ha skandinaviske gjester.

Foto: Erland Kirkebøen Husom/Nasjonalparkriket

− Om vi vil at de som kommer etter oss skal få oppleve noe av dette, er vi nødt til å ta grep, sier Gjendesheim-vert Marius Haugaløkken.

10

Foto: Erland Kirkebøen Husom/Nasjonalparkriket

11

Foto: Kristoffer Mæle Thuestad/Gjendesheim

Gjendesheim har i løpet av de siste årene innført en rekke klima- og miljøtiltak som de har samlet under paraplyen REN TURGLEDE.

Kortreist potet fra Sve Gard.

G

jendevatnet glitrer rundt den populære turistforeningshytta, parkeringsplassen er full.

Besseggen, som ligger langstrakt oppover og bortover langs det smaragdgrønne vannet, er målet for mange av de turklare gjestene.

Gjendesheim er vakkert plassert ved den viktigste innfallsporten til den østlige delen av Jotunheimen og er omgitt av noe av den flotteste naturen Norge har å by på.

Vertskapet Marius Haugaløkken og Anne Katrin Taagvold, som har drevet det populære overnattingsstedet siden 2011, er takknemlige for den eventyrlige fjellheimen som omgir dem, som de våkner til hver dag og som bare i fjor fikk 17–18.000 til å pakke sekken og legge turen dit. Samtidig er de bekymret, og ikke minst eksponert for følgene av menneskeskapte klimaendringer og miljøødeleggelser. Haugaløkken ser hvordan været blir mer ekstremt, mer pent, mer vått, mer mildt, hvordan vintrene blir mer ustabile og hvordan han selv setter fres på traktoren én måned

Lokalprodusert ost fra Brimi sæter.

senere enn hva hans far gjorde. − Når forskningsrapporter om klimaet viser klare trender, da tror jeg på det og tar det på det største alvor, sier gudbrandsdølingen, som er vokst opp på Otta i Gudbrandsdalen.

Derfor har vertskapet på Gjendesheim tatt grep. Til dels drastiske. Som innskrenkingen i markedsføringen mot langdistanseturismen. Det vil si null PR utenfor Norden.

Når reisen utgjør så mye, bli lengre − Jeg vil mye heller ha en svenske, eller en tysker her i sju dager, enn sju fra andre siden av jordkloden som blir én dag, for å sette det opp mot hverandre. Og om vi i tillegg lykkes med å inspirere gjestene til å komme hit med bruk av mest mulig kollektivtransport, så har vi fått til noe jeg synes er bra, sier han, og legger til at de har sett en svært gledelig tendens den siste tiden. − I 2019-sesongen kom det mange svensker, flere enn det har gjort tidligere, og de blir ofte i flere dager. Det

12

Foto: Erland Kirkebøen Husom/Nasjonalparkriket

Ta bussen til fjells!

er en trend jeg liker veldig godt. Jeg tror det ligger et stort potensiale i å definere folk fra Skandiniva som én, at man kan benytte hverandres land til ferier, at man ikke trenger å dra over kloden, reise med fly, men i stedet reise saktere og bli lengre, sier han.

Og nettopp det, å bli flere dager på stedet man velger å dra til, er et sentralt og stort klimavennlig tiltak, som Haugaløkken brenner for å fremme. − Bli tre dager, i stedet for én, bruk opp pengene i fjellene, kanskje du da dropper den helgeturen til London noen uker senere, sier han.

Ved å bli lengre er det også en god del ting som blir redusert. Det blir mindre vask, mindre utskiftning, mindre forbruk, det har mange aspektene ved bærekraft i seg, både når det gjelder klima og miljø, men også det sosiale og velvære. − Det er jo mye lettere å finne roen og oppleve mer om du vet at her skal du være noen dager, ikke haste videre til neste mål om 24 timer, sier han og reflekterer videre rundt det å drive turisme på en ny måte.

Belønner bruk av kollektivt − Når man lever av at folk skal reise fra et sted til et annet sitter du litt i baret, men vi har et brennende ønske om å bidra til å etterlate oss minst mulig avtrykk og gjør det vi kan for å klare det, sier den erfarne verten engasjert.

De har i løpet av de siste årene innført en rekke klimaog miljøtiltak som de har samlet under paraplyen REN TURGLEDE. Siden transporten til og fra Gjendesheim utgjør den suverent største delen av klimaavtrykket fra fjellturen, gir Haugaløkken besøkende som viser frem kvittering fra buss eller tog, uavhengig om de bor hos dem eller ikke, et grønt gavekort på hundre kroner når de ankommer hytta.

En sentral del av den grønne satsningen er nettopp inn mot reisevanene til folk og spesielt hvordan turistene reiser. − En viktig jobb er å få ut informasjon, blant annet gjennom sosiale medier, at det finnes gode og varierte

13

Foto: Erland Kirkebøen Husom/Nasjonalparkriket

kollektivmuligheter frem til hytta, buss fra Oslo, tog til Otta og buss videre, man trenger absolutt ikke å komme hit med bil.

Mat fra gården nedi lia Gjendesheim-vertskapet jobber også mye og bevisst med lokal tilhørighet. Ved hver middag snakker de om maten de serverer til gjestene som skal nyte den. − Jeg er så glad for at vi kan servere mat fra lidenskapelige og gode gårdbrukere. Det vil jeg at gjestene skal vite. Vi presenterer Mathias som har lam nedi lia, Marius som har glade griser i Skjåk, Hallvard

med dyr på beite i Smådalen, Ola på Valbjør, lista kunne vært lengre. Vi henger opp bilder og tekst, og noen ganger inviterer vi gårdbrukerne hit selv, for å snakke om maten og hvordan de jobber.

Denne måten å gjøre det på handler om flere ting, om holdning, om respekt overfor produsentene, om dyrevelferd, om å fortelle at maten de nå skal spise er norskprodusert. − Jeg vil skape en kjennskap, jeg vil at de som spiser den skal få et eieforhold, da blir det kanskje lettere å unngå matsvinn, fordi de vet hvor mye hardt arbeid og kjærlighet som finnes bak det som ligger på tallerkenen,

14

Og så, dernest, må vi anerkjenne at noen av de tingene vi driver med ikke er så bra, at vi faktisk bør endre noe av det vi holder på med.

Vil så en grønn fremtidstanke

sier Haugaløkken, som er spesielt stolt over at de ikke har servert en eneste oppdrettslaks på fem år, at det ikke brukes importert kjøtt i matlagingen og at det i sesong nytes kun norske grønnsaker. − Så langt det lar seg gjøre, så serverer vi norsk mat og aller helst med lokal tilhørighet. Det er slik vi vil ha det, sier han.

Null flaskevann, og utleie av klær De grønne tiltakene de gjør og stadig vekk kommer på, er mange og varierte. Et annet grep de har gjort er å kutte ut salg av flaskevann. − Det var en sommer det var godt og varmt og vi kunne pumpet ut haugevis av flasker om vi ønsket det, da bestemte vi oss; i en verden der vannressursene er knappe og klimautslippene altfor høye, kan vi ikke gjøre det til en nødvendighet å selge vann på flaske. Gjestene kan i stedet kjøpe seg en tom flaske og fylle på med vann fra springen eller i fjellbekken, sier han.

I tillegg har de hatt fokus på å leie ut klær til en god pris, farger og moter endrer seg mye raskere enn at klærne blir utslitt, sier han. Så i samarbeid med Bergans leier de ut fjelljakker, bukser, varme gensere og ryggsekker av høy kvalitet. Det samme gjør de med utstyr. − Fjellutstyr du ellers sjelden trenger – som randonée og fjellski, stisykkel, truger, pulk og fatbike, kan du også leie hos oss.

Med alle de kreative grønne løsningene, blir det også mye respons fra gjestene. − Folk er veldig positive og gir uttrykk for at de setter pris på at vi er bevisst, sier han. − Jeg tror jo ikke jeg kan redde verden med dette, men det jeg håper på, er å lykkes med å så en liten tanke hos noen, at det går an å ta buss i stedet for bil, at det går an å velge norsk mat i butikken og ikke det billige kjøttet fra New Zealand, at det ikke er nødvendig å kjøpe flaskevann. Det handler jo om å få flere folk til å tenke de samme tankene og reflektere rundt valg vi tar, spørre oss selv, er dette fornuftig, kan vi gjøre dette igjen og igjen, er det en uheldig påvirkning, er det verdt det?

Og så, dernest, må vi anerkjenne at noen av de tingene vi driver med ikke er så bra, at vi faktisk bør endre noe av det vi holder på med. Og det er vel det vi også forsøker på, drive turisme på en ny, klimavennlig måte, som gjør at de som kommer etter oss, også kan få oppleve den fantastiske, norske naturen vi er så utrolig heldige å ha.

LENE JULSEN Skribent for Harvest Magazine Forfatter av boka Naturmannen og jeg

15

kertS vitaerK/nekkoD enirhtaC :otoF

fjellfrelst?

Møt vêr, vikingar, fjellhistorie og mammutar!

WWW.NORSKFJELLSENTER.NO

Ein tur i istunnelen gløymer du aldri!

ope frå juni til september Foto: Cathrine Dokken/Kreativ Strek

- hvilke øyeblikk ønsker du å gjenskape?

Bygge snømann..

Isen som smakte

ekstra godt etter fjelltur.

Den første fisketuren.

Magiske eventyr rett utenfor hytteveggen.

Alle de nye

oppdagelsene.

For store og små I

M

G

O

S

K

A

D

U

F

Å

C

D

B

L

A

N

K

E

N

A

T

T

I

G

B

I

T

B

R

S

U

F

N

D

K

R

U

L

L

F

U

R

V

D

P

S

L

Z

P

D

O

Ø

M

B

U

T

A

C

V

V

E

T

L

L

Æ

T

P

I

K

S

D

G

N

B

O

Y

H

N

J

C

K

J

Æ

R

R

J

Ø

R

R

A

S

Y

S

N

G

P

I

P

E

N

X

M

T

U

S

M

A A

R

Ø

K

H

O

P

G

I

F

T

E

T

D

A

E G

I

N

N

Y

B

U

O

G

D

J

O

N

S

E

N

C

M

Q

K

J

I

N

G

W

M

G

N

S

A

N

Å

T

K

P

I morgo ska du få gifte de I morgo ska du få gifte de

KRULLFURU-FINN ska feste de KRULLFURU-FINN, DUVDALSBJØNN KJØRRASYGN, KATTULMEINN, VETL-JONSEN VETL-JONSEN hæin ska synge for de BLANKEN ska gjera tekste

E prinsentera børsa mi. HAPEN, hæin spendte gleksa si,

Tambur´n, hæin slo på trumma si, TUTA ska vera kokke 18

-

A

O

I denn e sang en var det m ange rare n Klarer avn! du å fi n n e navne på bry ne llupsg j e s tene i ruten e ove r?

Kjære min maur og Reven han lakka «Kjære min maur, kjære min maur,

Reven han lakka se´ uppme ei å.

Ka´gjorde du, ka´gjorde du,

«Bi, bi, e vil snakke.»

gje meg lite te julen.

Etter så kom der ein skyttar ell tvo.

mæ e låg i haugom?»

«Nei, nei e´vil lakke,

e har så vondt uti ein fot, uti hin

«E låg burti engom og song for piger

fot, uti denna.»

og drengom.»

«Song du da så, dansa no», sa mauren.

Alle illustrasjoner: Åsne Flyen/Krible Design

«Song du da så, dansa no», sa mauren.

Dyr og rare kjerringer er et aktivitetshefte med CD med musikk fra Gudbrandsdalen. Folkesanger Camilla Granlien har sammen med bassist Jo Skaansar og trommeslager Helge Norbakken spilt inn viser om bl.a. maur, store griser, katter og rare kjerringer. Disse sangene har blitt sunget i mange år og videreført fra generasjon til generasjon. Grafiker Åsne Flyen har illustrert tegningene og sammen med Camilla laget oppgaver til hver enkelt sang.

nmaur maurogogReven Revenhan hanlakka lakka

jære maur, e min min maur, n.

Reven lakka uppme Reven han han lakka se´ se´ uppme ei å.ei å.

Etter så kom ein skyttar ell tvo.

Etter så kom der der ein skyttar ell tvo.

og song for piger ong for piger

e har så vondt uti fot, ein fot, uti hin e har så vondt uti ein uti hin uti denna.» fot, fot, uti denna.»

orde du, du, ?»

vil snakke.»

«Bi, «Bi, bi, ebi, vile snakke.»

«Nei, nei e´vil lakke, «Nei, nei e´vil lakke,

sa no», sa mauren. no», sa mauren. sa no», sa mauren. no», sa mauren.

Ønsker du å lytte til sangene?

Søk opp og finn Dyr og rare kjerringer på iTunes

19

Moderne indre med et gammelt ytre.

Hjerleid blir gjerne kalt «treskjæringens mekka», og er en sterk tradisjonsbærer. De tradisjonelle teknikkene brukes på mange kreative måter blant elevene

En ny generasjon for gamle bygg I gamle hus bor historien i veggene. Hus som har holdt stand for generasjoner. For å ta vare på disse trengs engasjement og fagkunnskap.

Tekst: Maria K. Kleiven. // Foto: Marit Nyhus

I Norge er det et stort antall verneverdige bygninger. Og mange er vernet, felles for begge kategorier er at de er kulturminner. Bygningene står, men ikke alle står like godt. Og for å holde dem ved like og autentiske, trengs det å blåse liv i gammelt håndverk.

Langvarig prosjekt I Vågå har Dag Lindvig og kona Ingunn Munch skapt en ny æra for gården Gammel-Kleppe. Da de kjøpte gården i 1986 var den forfalt. Det har tatt dem 15 år å restaurere gården, som i dag er hjemmet til familien. Slik gården har huset tidligere generasjoner. Listslekta som døde ut i 1926 hadde da sittet på gården i 900 år. Og dette er bare en brøkdel av historien som sitter i veggene på gården.

Omfattende husvask I dag er Lindvig og Munch vertskap for gjester som er på ferie, eller holder arrangement på Gammel-Kleppe, som har status som Kulturarvhotell. Årlig bruker de 150 liter med grønnsåpe til husvasken. Gårdstunet er det eneste i landet som er fredet to ganger i Norge. I dag er 9 av 14 bygninger fredet, og for å få restaurert de gamle bygningene har de vært helt avhengige av fagkompetanse.

Lokal kompetanse Lokalt finnes det en viktig ressurs med denne spesialkompetansen – Handverksskolen på Hjerleid. Også her sitter historien i veggene. Den tradisjonsrike skolen er opptatt av å ta vare på kulturarven og tradisjonene.

21

– Hos oss blir hånvderkstradisjonene holdt i hevd. Samtidig er vi bevisste på at håndverket må videreutvikles for å tilpasse seg samtid og fremtid, sier rektor ved skolen, Helle Hundevadt. Årlig utdanner Handverkskolen mange elever i ulike tradisjonshåndverk, som igjen sørger for at gamle bygninger lever videre inn i fremtiden.

– Skal en oppnå god restaurering av kulturminne, må en ha godt kvalifiserte håndverkere. Skal en bli god på dette, må en kjenne til hvordan en bygning er bygd, og det læres med å bygge kopier av eldre hus, er Erik Lillebråten, direktør for Norsk Kulturarv, klar på.

Foto: Marit Nyhus

Bygninger er en del av kulturtradisjonen vår. For å holde liv i disse, er det nødvendig med spesialkompetanse.

Hjerleid i mitt ♥

fra 1886

Foto: Marit Nyhus

Hjerleid i mitt ♼

fra 1886

Mjukbrød (lefse) DU TRENGER: » 3,5 kg potetstappe » 600 gram hvetemel (mengden mel kommer an på hvordan potetene er.

Bløte poteter trenger mer mel.) » Kna til deigen er seig og henger sammen. » Hvetemel til breimel (til å bake ut leiven med)

Alle foto: Erland Kirkebøen Husom

SLIK GJØR DU DET: Kok potetene og lag potetmos. Tilsett hvetemel og salt, og elt til en deig. Skjer passe store emner (ca 300 gram).

Kjevle ut litt og «kringle» emne, slik at leiven ikke sprekker opp i kantene. Kjevle ut deigen så tynt som mulig og legg leiven på en varm takke med bakesida opp. La den bli litt brun og snu den.

Takke for maten Helen Hole og Irene Aaboen har delt sine oppskrifter som har blitt til gjennom generasjoner.

26

Hardbrød (flatbrød)

ORDLISTE

» 3 kg potetstappe » 300 gram grovbakst » Kna til deigen er seig og henger godt sammen. » Skjåkmjøl/byggmel til breimel. (til å bake ut leiven med) SLIK GJØR DU DET: Kok potetene og lag potetmos. Tilsett grovbakstmel og elt til en deig. Skjer passe store emner. Kjevle ut litt og kringle emne, slik at leiven ikke sprekker opp i kantene. Kjevle ut deigen så tynt som mulig og bruk byggmjøl som «breimjøl» til utbaking. Bruk en «fløyg» til å legge leiven på takken med bakesida ned. La den bli litt brun og snu den. Når den er ferdig så brett den sammen i fire og bruk en «farg» (legge press) for å få brødet flatt om du ønsker det.

Lytt til damene som baker: sjekk nasjonalparkriket.no/mat

27

Noddo - Deig Leiv - utbakt emne Emne - Passe mengde deig for 1 leiv (ca 300 gram) Å kringle emne - Bake ut emne til ca 25 cm i diameter og rull inn kanten ca 3 cm Breimjøl - mjøl til bruk for å bake ut leiven Helle - Takke Svarthelle - vedfyrt takke Å nåddå - kna deigen Å ripe brødet - dele opp brødet Mjukbrød - lefse Hardbrød - flatbrød Fløyg - bakestikke Bliktarfløyg - stikke til å løsne leiven fra fjøla Leggjarfløyg - stikke til å legge leiven på hella Riparfløyg - stikke til å ripe Farg - press på hardbrødet for at det ikkje skal bulke seg.

Brødstabbe - stabel med hardbrød

HØYT GIRA Fire ikoniske nasjonalparker på to hjul i løpet av ei helg? Hopp på toget og lei elsykler i fjellheimen, El-Dorado venter!

I

uminnelige tider har konger og pilegrimer, adelsmenn og lovløse, militære og turister slitt seg over Dovrefjell. Nå er det endelig vår tur til å oppleve storheten, stillheten – og slitet.

Ikke i vår villeste fantasi hadde vi trodd eventyret skulle være så latterlig lett.

rundt 130 kilometer lange Tour de Dovre – sykkelturen som hyppig hylles som Norges flotteste. Ingredienser: Ikoniske nasjonalparker, bilfrie sykkeltraseer, mulighet for å hoppe på og av toget underveis, og en rekke historiske overnattingssteder med utleie av sykler med og uten elmotor underveis. Nå sikter Fjell-Norges fremste elsykkelpionér enda høyere.

– Vi skal sy sammen Dovrefjell og Jotunheimen, moskussafari og Besseggen, Gudbrandsdalen og fire nasjonalparker i én og samme sykkeltur, slår Steinvik fast.

Så ser han på meg med et strålende smil: – Du og ungene dine er prøvekaniner.

To dager senere er vi ham evig takknemlig.

Tog til fjells To århundrer etter at Dovre som eneste norske stedsnavn ble skrevet inn i grunnloven, er det ingen grunn til å tro at verken fjellet eller Norge faller. Fjellheimen er like fullt i kraftig forandring.

Menneskeskapte klimaendringer smelter tusenårgamle isbreer, endrer flora og fauna, og gjør ekstremvær til den nye normalen.

Vel vitende om at bilturen til og fra steinrøysa utgjør størstedelen av klimaavtrykket fra enhver fjelltur, har vi i år tydd til Vy. Neste stopp: El-Dorado.

El-Dorado – To tråkk og borte var de!, hoier fotografen i det baktroppen suser forbi oss i retning Viewpoint Snøhetta.

Fra første tråkk er all skepsis til hvorvidt elsykkel og to 10-åringer lar seg forene blåst av veien.

– Helt rått!, jodler jeg i det også junior på sju år akselerer fra oss: – 30 kilometer i timen, pappa!

Ja vel, så er fart ingen god indikator på verken naturopplevelser eller ferieidyll. Men du verden som elektrisk hjulvisp hjelper.

Stisyklene vi har leid har breie dekk, store hjul og lavt tyngdepunkt som kombinert med en kraftig elektrisk motor gjør både balanse

Sykkelkongen – Det er dere som har bestilt elsykler til to store og tre små? I det vi hopper av toget etter tidenes mest avslappende transportetappe, befinner vi oss brått 1000 meter over havet på Hjerkinn stasjon. På perrongen venter Ole Johan Steinvik, mannen som for tusenvis av fjellvandrere er blitt «han karen med elsyklene». Hver ettermiddag sommeren gjennom tar Steinvik storøyde gjester med på elgsafari med lydløse el-sykler. Årlig sender han også tusenvis av syklister

28

Foto: Elisabeth Anker Elboth

USLÅELIG: Verdens vakreste seterdal? Slådalen mellom Lesja og Vågå er definitivt i finaleheatet.

29

Fossilfri fjelltur

og framdrift til en lek. Selv om arkitekturen i Viewpoint Snøhetta er en opplevelse, Dovrefjell er storslått, og en røslig moskus dukker opp i kikkerten, er ungene opptatt av helt andre attraksjoner: El-syklene vi har parkert i bunnen av bakken.

– Vent litt på meg så jeg får tatt noen bilder da, ber fotografen tynt på veien ned.

Hun har visst ikke fått med seg refrenget i elsykkeleventyret: – Vil du være med, så heng på!

• Minst 75 prosent av klimautslippet fra en gjennomsnittsturist kommer fra transporten til og fra feriemålet.

• Nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdalen er lette å nå med tog eller ekspressbusser fra de store byene.

• Sjekk nettsiden en-tur.no for lokal kollektivtransport til ditt turmål, eller kontakt lokale turistverter for skyss til fjells.

• Tour de Dovre er den mest populære sykkelruta i Nasjonalparkriket, med gode kollektivforbindelser som gjør det mulig å oppleve en rekke nasjonalparker og fjellbygdene mellom på sykkel – slik reportasjen viser.

Jernhesten På eventyrlige Hjerkinn fjellstue har en bortimot ubrutt kongerekke fra Olav Hellige til vår egen Harald søkt ly, hvile og føde. Nå ruller en ny generasjon inn på tunet med tom mage og fulle batterier.

– Kun vafler, ingen stikkontakt?, hilser vertinne Anne Stine Hjerkind blidt.

Storslått beliggende der Folldalen møter Dovrefjell, er Hjerkinn fjellstue viden kjent for å tilby fjellridning med spreke islandshester. De siste par årene har de fått selskap av stadig flere jernhester i fjellet.

– Før så vi kun én og annen syklist, forteller Hjerkind: – Nå ruller fjellfolk på to hjul innom hele tiden. De er nok bare fortroppen.

‘O hjul med din glede Mil etter mil med fantastisk variert fjellsykling, krydret med blinkende tjern og levende seteridyller. I 15–20 kilometer i timen er framdriften så rask at turen aldri blir kjedelig, samtidig så sakte at vi sanser fjellsommeren i alle porer.

Underveis møtes vi av serveringssteder og rasteplasser nok til å dekke det minste gnagsår eller slukke den største tørsten. Starten vår fra togstasjonen 1000 meter over havet gir oss en fantastisk flyt over lettkuppert Dovrefjell, blottet for seige oppoverbakker eller krevende utforkjøringer. Selv krappe svinger er en lek når sykkelruta er garantert bilfri som her. Forbløffet oppdager vi at 25 festlige kilometer er tilbakelagt på displayet.

– Med denne sykkelen blir man visst aldri sliten, slår Hallgrim (7) fast.

Først i det stien retter seg ut og vi skyter fart nedover mot buss- og togknutepunktet Dombås, innser vi at turens lengste etappe er på hell: – High five, vi har krysset Dovrefjell!

30

BONUS: Seteridyllen ligger tykt utenpå både tømmervegger og rømmevafler på sjarmbomba Kalven Seter i Vågå. Vel verdt en sykkeltur!

Sykkelriket

Zzzzykkeldrømmer

Fjellbygder er herlige saker, har du truffet en bra person, så treffer du ham snart igjen. Selvfølgelig også Dovres allestedsnærværende sykkelguide Ole Johan Steinvik. På kafeen Heime – sjarmbomba med det treffende navnet – toppes hjemmelaget raw food av ditto turforslag med utgangspunkt Dombås: Elgsafari i nabobygda Lesja. Sykkeltur ned Romsdalen med returbillett på toget. Nyetablert traktorvei til hjertet av Rondane. Verdens vakreste seterdal Grimsdalen. Steinvik har likevel en absolutt personlige favoritt: Slådalsvegen.

– Den flotteste sykkelturen av dem alle, sier sykkelguiden.

Og vinker oss av gårde.

Vi sjekker inn på Vågåvatnet feriesenter i det ei varm høstsol kaster sine siste stråler over det bregrønne vannet som har gitt idyllen navn. Mellom grove tømmervegger og fjærlette dyner i høyst moderne Gammelstugu, ruller tunge barneøyne snart rundt som sykkelhjul.

Om få timer kommer små kropper våkne like fulladet som sykkelbatteriene, spinne opp klatreetappen til Lemonsjøen, hylle baristabudeia på Kalven Seter for rømmevaflene, peke ut raftingelva Sjoa som vårt turfølge, og legge inn sistegiret på sjarmøretappen inn til hjertet av Jotunheimen – der Besseggen ønsker oss velkommen til prikken over stien.

Men akkurat nå kan ingen sykkeleventyr overgå den dype lykkefølelsen av å sige dypt ned i skinnfellene, se høsten fargelegge fjellheimen rundt oss, og utbringe en takknemlig skål: Vi har funnet vårt El Dorado.

Mirakel i motbakken Du vet du har sett lyset når turfølget på sju og ti år spinner opp 700 høydemeter – og blir overraska når du vil ha pause på toppen. Så er da også Slådalsvegen en åpenbaring på linje med elsyklene vi opplever den fra. Rundt oss beiter villrein og husdyr omgitt av årtusengamle fangstanlegg og levende setergrender. Bak oss troner Dovrefjell, foran oss lokker Jotunheimen, og i veikanten venter villmarka i form av Reinheimen nasjonalpark – det nest største villmarkspregede området i Sør-Norge med bestander av ulv, jerv, villrein og hjortedyr. Et kommende eventyr en trebarnsfar kan reflektere over mens tre unger nyter fjellet og friheten på to hjul.

– Hit må vi tilbake pappa, stråler mitt selvdrevne turfølge i det vi snirkler oss storøyde gjennom nasjonalromantikken ned mot smellvakre Vågå – fjellbygda med flest verna tømmerhus i landet og kulturarv på hvert gårdstun.

SIGURD RØNNINGEN (42) er bygdeyr på fjerde året i fjelldoradoet Vågå. Historieforteljar, klimaforkjempar og latterleg svak for Breheimen og Sota Sæter.

31

Kos deg på setra med god ureist mat i spesiell atmosfære, saman med familie, nære vener eller gode kollegaer.

Nyt den storslegne naturen vi har rundt oss og la fjellets ro få ned pulsen din etter ein travel kvardag.

Velkommen til Hindsæter

Velkomen til ekte seterliv ved Jotunheimen!

SETERKAFÉ • SETERBUTIKK UREIST MAT • LÅVERESTAURANT • SKRÅPÅ-TÅ • SETERYSTERI OVERNATTING • DYR PÅ SETERTUNET • FLOTT NATUR

Foto: Cathrine Dokken

H

istorisk lite tømmerhotell fra 1898 midt i naturen. Nyt fjellnaturen og panoramautsiketen over elven Sjoa, Sjodalen og Jotunheimen. Finn ditt paradis i små naturreservater langs våre merkede turstier. Kun 15 km fra Besseggen!

La sjelen finne ro mellom tømmervegger og klebersteinspeiser, la kokkene på vårt åpne seterkjøkken by på smaker fra fjellet, og nyt vår historiske kultursauna.

BRIMI-SETER.NO

Les om opplevelsene gjennom året!

www.hindseter.no · Tlf 61 23 89 16

Midt i Jotunheimen Nasjonalpark, i vestenden av Gjendevatnet, finn du DNT’s eldste hytte Gjendebu. Lett tilgjengeleg med båt men likevel langt frå allfarveg og eit eldorado for fotturar.

Har du gått Besseggen? Prøv Bukkelægeret frå Memurubu til Gjendebu!

Helsing Lars Åge Hilde gjendebu@turistforeningen.no | Tlf. 61238944 / 91574965

www.gjendebu.com

Foto: Kristoffer Thuestad | Design: Løwehjerte

Velkommen til Gjendebu!

www.be ssheim.n o

Bessheim tilbyr ov i roTm ernattin ra,dh isyjottnesrr, g calo eit mkpalinegmp ikleoilveergnhat ti g lare at sstt. ar i Jo enrg oog O tunheim kafe kvar en.

Opepnen d ag. K ti kafe veg kvarl dBaesgseggoeng. middagsosrterv frå 7. feb ering rua og frå 5 Sjodal.svju ni til 4. o r til 17. mai Ve+4 kto er. lk7omenegen 29 7 7, 1 23 8ti9l fj13ells! H2680bV åg ogGBjø6rn · wwwe.blsesing Kå PS: 61.514 ari sheim .no 63 – 8.853 03

| +47 61

2 38 913

Siden 1890 har vertin nerollen gått i arv på fått gleden Bessheim. Nå har jeg og sammen ønsker jeg m velkommen ed Bjørn ved foten . Du finner av os Nasjonale Besseggen, langs den s turistvegen over Vald reflya.

Kari Lun d

Ullinsvin, Vågå

Gamal og ny tid, påfyll for alle sansar, møteplass for store og små.

– Galleri Ullinsvin – Historisk prestegardshage – Munch-vandring – Digitalt sanserom – Café Edvard

ullinsvin.no post@ullinsvin.no Tlf. 996 93 921

Ullinsvin – gjev meirsmak!

VÅGÅ HOTELL Overnatting, matservering og treningssenter i Vågå sentrum.

58 rom med bad, tv og gratis Wifi. Svømmehall og trenings-senter med badstuer. Peisestue med bar.

Matservering fra 07:00–21:00.

Vi har spiseplass til 320 personer. Egner seg til alle begivenheter: bygdebryllup, bursdager, minnesamvær, slektstreff , konfirmasjoner, dåp, møter, kurs, fester eller lignende...

Vågåvegen 45, 2680 Vågå Tlf : +47 99492535 post@vagahotel.no

www.vagahotel.no

Du sitter og scroller gjennom feeden på Instagram.

For ente gang. På jakt etter det perfekte øyeblikket som du også ønsker å gjenskape. Det må være sol fra blå himmel…. I denne jakten scroller du fort forbi grått vær og tåke. Kjenner du deg igjen?

34

Foto: Erland Kirkebøen Husom/Nasjonalparkriket

Det andre været

Gjende

Legg merke til...

35

Foto: Yngve Ask/ Mountains of Norway

36

Rondane

Etter flere timer ute i ruskevÌr, smaker koppen med varm kakao ekstra godt.. ‌

37

Grimsdalen PĂĽ vei mot toppen, snu deg!

Foto: Maria Kleiven KampesĂŚter

38

39

Det er så kort, ditt høylands-liv på setervoll og bre; snart foldes sneværs-kåpen stiv utover sel og kve.

Da sitter du ved ovnens kull i vintrens vante ferd; men spinn du trøstig hamp og ull: et syn på høyfjells-kveldens gull er vel sin vinter verd.

Henrik Ibsen

Hva finner jeg rundt neste sving?

Foto: Tatjana Breda-Gulbrandsen

40

Dørålen

41

Lesja

Foto: Fredrik Kleppe/Nasjonalparkriket

42

Over skyene skinner alltid‌

43

Grønsætra

Foto: Martin Amble Ruge

Legg deg ned og…

44

KOM. PUST. LEIK.

Foto: Cathrine Dokken/Kreativ strek

i friluftslivet mellom majestetiske fjell og flott natur.

r Minner laga huet. varer livet

– naturlegvis

Der tradisjonar er noko vi kan oppleve saman.

Levande historie

#fjellbanken SpareBank 1 Lom og Skjåk bankar for folk, framtid og fjellbygdene nord i Gudbrandsdalen.

Solid. Evig. Livgjevande. Der har du fjellheimen som omgir oss øvst i Gudbrandsdalen. Der har du kjerna vår som bank.

Vi er stolte av vårt ansvar og vår arv, og tek aktiv del der gode initiativ og idear dukkar opp. #bankarfornorddalen

Tilbake til istiden

Foto: Maria Kampesæter Kleiven

Valgene vi gjør når vi går på ski avhenger av terrenget. Snøen legger seg fint i vage bekkefar. Milde stigninger gir bakker med rolig nedkjøring. Men hvordan har dette terrenget blitt formet?

Tilbake til istiden For å finne svar på fjellenes linjer må vi «bare» drøyt ti tusen år tilbake i tid. Mens selve grunnfjellet ble dannet for hundretalls millioner år siden, ble detaljene i landskapet vi kjenner i dag, meislet ut under og etter den siste istiden. Istiden var over for 12 000 år siden. Da hadde den vart i over 100 000 år, med en enorm isbre som på det meste var flere kilometer tykk. Isbreen dekket hele Skandinavia og deler av Nord-Europa.

Nedsmeltingen av den massive isen skjedde svært raskt – i alle fall i geologisk målestokk. I innlandet sank isoverflaten ned i dalførene og i løpet av knappe 2000 år var landskapet i Nord-Gudbrandsdalen blottlagt og klart for innvandring av vegetasjon, dyr og mennesker.

Viddene og dype elvegjel er mye eldre landskap som isen og alt smeltevannet har «pyntet» litt på, med å skyve noe masse hit og dit, og gjerne ved å elegant plassere noen flyttblokker på velvalgte steder omkring i fjellet.

F

jellene våre er millioner av år gamle. De høyeste fjellene våre har stått støtt gjennom en tidslinje det kan være vanskelig å forstå. Høye tinder og dype daler. Vi lar oss lett begeistre av slike landskap, og flere og flere vil balansere på de høyeste toppene. De myke fjellsidene og mer anonyme dalene blir lettere oversett.

Men her ligger terrenget ofte perfekt til rette for lange skiturer langs bekkefar og slake fjellsider. Og selv om snøen skjuler mange detaljer, kan den gjøre det lettere å se noen av de store linjene.

Nysgjerrig på terrenget

Foto: Marit Nyhus

Vi spenner på oss fjellskia. Vi er ikke ute etter de tøffe nedkjøringene. Fjellskiene tar oss med på en annen tur.

Et roligere tempo med tid til å se seg rundt. Studere landskapet. Snøen har for lengst dekket Dovrefjell med sin hvite kappe. Vårsola har tittet frem.

Vi legger ruta langs naturlige søkk og far i terrenget.

Hvordan har disse blitt til?

Vi vet at bekkene er så beskjedne at de kan ikke ha lagd dalsøkkene selv. Og noen flater følger terrenget på tvers av fjellsiden og danner horisontale striper i vinterlandskapet. Langranden stikker alltid frem som en ensom rygg, der den bukter seg på tvers av Grøndalen lengst øst i Lesja, på grensa mot Dovrefjell. En kjent og kjær formasjon som har gitt ly og gjemmested for reinjegere gjennom tusenvis av år.

Men hvordan har Langranden blitt til? Og når skjedde det? Ja, hvorfor er i det hele tatt terrenget blitt slik som det er?

MARIA KAMPESÆTER KLEIVEN (31) Kreativ og skriveglad dovring som j obber med grafisk design og kommunikasjon. Fjellfant på fritiden, og fordyper seg gjerne i is og mørke.

48

HVEM TYDER VEL I FORMLER ELLER TALL DET FROSNE I EN SNEKRYSTALL?

Foto: Maria Kampesæter Kleiven

ANDRÉ BJERKE, 1942

49

Istid Under istider vokser det frem gigantiske isbreer på jordkloden, og det globale havnivået faller med opptil 130 meter. Jorda har opplevd så mye som 40–50 istider gjennom de siste 2.5 millioner år. De siste 800 000 år har istidene vart ca. 100 000 år og vært adskilt av mellomistider på omtrent 10.000 år. I dag er vi i slutten av en mellomistid. Nedisingene skjer på grunn av periodiske endringer i jordens stilling og bane rundt sola.

(Kilde: Anders Romundset)

ISBRE

randmo

ren

s-

e

n: In

grid

Eggs

et/dm

t

bun

nmo

rene

ne

re

mo

trasjo

g

de

Illus

tin l e e m s d n ne ore m

en

Geologien gir svar Geologisk kartlegging og forskning hadde sin spede start i Norge på 1800-tallet. Det store gjennombruddet for istidsteorien – forståelsen av at store deler av NordEuropa en gang hadde vært dekket av en sammenhengende isbre, kom på slutten av 1800-tallet.

I dag jobber forskere fortsatt med å kartlegge sporene og forstå virkningen storisen hadde på landskapet.

Dagens forskere har hjelp av moderne dateringsmetoder, som C14-datering, til å forstå når isen smeltet bort på ulike steder, og hvordan den ene hendelsen ledet til den andre.

En som i dag jobber med å fordype seg i historien er en som selv er vokst opp med ski på beina i NordGudbrandsdalen. Geolog Anders Romundset fra Lesja jobber hos Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Hans fagområde er istidsgeologi og han har de siste årene blant annet kartlagt og datert nedsmeltingen av innlandsisen i Nord-Gudbrandsdalen.

Historien gir svar på fremtiden

Poenget med å finne ut av hva som har skjedd, er at denne kunnskapen kan brukes til å bedre forstå hvordan naturlige klimaendringer har virket på jorda. Dette blir brukt når det lages prognoser for jordklodens klima i fremtiden. I et så stort bilde er Langranden og landskapet på Dovrefjell lokale, men viktige detaljer som viser forskerne hva som faktisk har skjedd.

– Store deler av Nord-Europa, Russland og Nord-Amerika og for den del New Zealand, Patagonia og Tasmania var dekket av isbreer under siste istid. Landskapene i slike tidligere glasierte områder har tydelige fellestrekk, slik at kunnskap fra Norge kan være overførbar for å forstå landskapsutviklingen også i andre deler av verden.

Detaljer om hvordan og hvor raskt isen smeltet i Norge kan også brukes i modeller som spår fremtidsutviklingen i Antarktis og på Grønland, forklarer Romundset.

50

I gammelt landskap Fjellskiene gir fra seg en glidende lyd når de bryter snøen. Bindingen knirker. Vi vet nå at bekkefaret som samler opp den gode renna med snø skriver seg mange tusen år tilbake i tid. Bare at da var bekken mye større.

Store elver av smeltevann fra isen har buktet seg frem både langs iskanten og under isen.

Rask nedsmelting

Brikker i klimapuslespillet

Da innlandsisen over Norge startet å smelte, skjedde det både langs kantene ved kysten og ved smelting av overflaten. Over Gudbrandsdalen, der isen hadde vært tjukkest, smeltet isen ned vertikalt. Dette formet landskapet vi kjenner i dag – isbreen skubbet masse og stein, smeltevann ble til store elver vi kan se spor etter også i dag. Brearmer demte opp innsjøer av smeltevann etterhvert som isen krympet ned i dalstrøkene.

Innlandsisen smeltet enormt fort, forklarer Romundset.

Det er verdt å merke seg at tidsperspektivene er noe ulikt de fleste andres her – enormt fort vil si over en periode på knappe 2000 år. Men når det er snakk om flere kilometer med is som skal smelte, så blir det mye smeltevann på kort tid.

Mye skjedde altså med landskapet i perioden fra 12 000 til 10 000 år siden. Så har det skjedd svært lite etter at isen forsvant og fram til i dag. Vegetasjonen spredde seg raskt etter nedsmeltingen og stabiliserte landskapet.

– Skred og flom er i denne sammenheng små og lokale hendelser, som gjerne kan være dramatiske for lokalsamfunn, men som er en liten detalj i historieboka til landskapet vårt, forklarer Romundset.

I nyere tid er det nok vi mennesker som er ansvarlige for de største inngrepene i vår natur. Romundset forteller at de siste 12 000 årene har vært en svært stabil periode når det gjelder klimaet på jordkloden. Og vi må jo spørre, kommer vi til å oppleve en ny istid i vår levetid?

– Nei. Svaret kommer kontant. Et menneskeliv blir forsvinnende kort i en geologs tidsperspektiv. Men han bekrefter at istida nok kommer tilbake, men den blir trolig svært forsinket på grunn av våre menneskelige bidrag til klimasystemet.

Fakta og data som Romundset og kollegaene hans henter inn, kan hjelpe med å få på plass flere brikker i puslespillet om klimavariasjoner bakover i tid, som også forbedrer vår forståelse av hva som måtte komme i fremtiden.

Strandlinjer i høyfjellet Skituren får med ett en annen dybde når en får vite mer om hvordan landskapet ble til. Langranden i Grøndalen øst i Lesja er et varig spor etter siste nedsmelting. En liten detalj i landskapet etter isens siste krampetrekning.

Samtidig som isen formet Langranden, demte den opp smeltevann til en stor innsjø. Innsjøen gikk mye høyere i terrenget enn Langranden, den hadde sitt utløp nordover, ned Svånådalen på Dovrefjell. Tydelige strandlinjer i fjellsidene og enorme, tørrlagte elveleier er spor etter denne episoden under nedsmeltingen.

I NYERE TID ER DET NOK VI MENNESKER SOM ER ANSVARLIGE FOR DE STØRSTE INNGREPENE I VÅR NATUR.

51

Foto: Hindsæter

OPPLEVELSER

Skøyter på islagte vann I EDVARD MUNCHS FOTSPOR Planlegg ein dag i Vågå for å gå i Edvard Munchs fotspor og oppsøkja stadane han sjølv vitja og som var viktige for han.

Når kulda kommer og snøen lar vente på seg, er skøytene kanskje den fineste måten å utforske fjellet på. Å finne den perfekte skøyteisen kan sammenliknes med den perfekte pudderdagen på ski. Ofte er det mange kuldenetter i oktober og november, og på fjellvann legger isen seg som regel fort. Men husk riktig sikkerhetsutstyr som ispigger, tau og øks eller ishakke til å undersøke isen med.

Tussheimbue Ca. 3,2 km ovenfor Lesja sentrum ligger Tussheimbue, en arkitekturtegnet dagsturhytte i moderne laft. I mørket lyses Tussheimbue opp ved hjelp av solenergi.

Det er noe stigning, og turen passer for de fleste.

Foto: Tatjana BReda-Gulbrandsen

52

Foto: Yngve Ask / Mountains of Norway

Grimsdalen landskapsvernområde ◆ Levende seterlandskap. ◆ Leveområde for villreinstammen i Rondane. ◆ Rikt dyre- og planteliv ◆ Viktige kulturminner. ◆ Turtips: Barthstigen

Foto: Erland Kirkebøen Husom

En slukøret fluefisker

Høsten 2003: Min første dag ved Lågen med lånt fluestang. Jeg følte jeg fikk tak på det uten at det gav nevneverdig resultat. «Får jeg fisk nå, så skal jeg kjøpe meg fullt fluefiskeutstyr», sa jeg før siste kast, vel vitende om at det aldri ville skje. Rett før jeg dro inn snøret ropte flua: «Ka-ching!». Utstyrshysteriet, konekvitteringer og lange, fantastiske dager ved elva var et faktum……

– Jeg har med meg slukstang», sier Kristen.

Høsten 2019: Elva er like klar som været, høstfargene som nettopp har brutt fram er blendende vakre. Fiskeutstyret er av god kvalitet og forholdene er optimale.

Jeg kjenner en god del fiskeplasser i Nord-Gudbrandsdal, men i dag har jeg tatt med en kjentmann. Kristen kjenner området vi er i veldig godt og skal geleide meg og min fiskemakker Martin til ukjente skatter av noen fiskeplasser. Det gledes og sitringen i kroppen er umiskjennelig.

Fluesnøret er tredd, flue på vannet er lokalisert, en kopi av denne er knytt fast på den nyrettede fortommen og det er klart for spotting etter vak. Jakten er i gang.

Konsentrasjonen øker, blikket bak polaroidbrillene (de aller nyeste) sveiper vannet etter den minste unormale krusning i elva. (Som en liten digresjon, så må vel en fluefisker være den aller beste til å lete etter bevis på om det finnes et sjømonster i Loch Ness…)

Hjertet mitt sank som en sluk. Hvem tar med seg slukstang på ørretjakt? Fordi det var nemlig det vi skulle på. På ørretjakt. Ikke ørretfiske. «Let the game begin» tenkte jeg i det jeg slengte på meg den blytunge vesten fullstappet av basisutstyret for fluefiske.

Jeg har fisk!

Plopp! Hva var det? Blikket svirrer febrilsk frem og tilbake over vannoverflaten. Den hørtes stor ut. Hva gikk den etter? Er den innen rekkevidde? Spørsmålene er mange og pulsen er høy.

– Jeg har fisk, hører jeg Kristen rope.

Skuffelsen var et faktum. Ikke nødvendigvis for at Kristen fikk fisk, men for at mine sanser hadde spilt meg et brutalt puss. Skammen over å ikke klare å skille lyden av en sluk som treffer vannet og et vak er du den første som leser om……

Schluuurp…

Fluefiske er ofte et teamwork. Du og fiskemakkeren veksler mellom å spotte fisk og vak, og geleide plasseringen av flua. Timing er viktig. Du må treffe plassen akkurat når fisken er på veg opp etter flua og idet den gaper over flua sier du stille til deg selv, «tusen takk», før du strammer linen og fangsten er et faktum.

Andre ganger sitter man bare og ser på den andre fiske, for enten å lære litt, eller bare komme med irriterende tips og råd. Etter sluk-fadesen trengte jeg en liten pause, så jeg satte meg ned for å følge med på Martin, trygt utenfor kastesonen. Plutselig hører jeg et «Schluuurp»,

Foto: Erland Kirkebøen Husom

56

Foto: Erland Kirkebøen Husom

ELVA ER LIKE KLAR SOM VÆRET, HØSTFARGENE SOM NETTOPP HAR BRUTT FRAM ER BLENDENDE VAKRE

57

lyden av at noe slurper i seg noe. «Schluuurp» hører jeg en gang til. Det er Martin som står og drømmer om, og muntlig illustrerer for seg selv, storfisken som slurper i seg flua. Lyden kan i prinsippet oversettes til fluefiskerens falmende håp om å fange fisk og forekommer ofte rett før man bytter flua. Jeg skal innrømme at dette er en lyd jeg ofte tyr til selv.

– Jeg har fått fisk, hører jeg Kristen proklamere ti meter unna.

Får du ikke fisk nå, så skjønner jeg ingenting....

Kristen har tatt oss med til en ny perle av et strekke, ikke langt fra det forrige. Når jeg blir presentert for, eller finner plasser som dette, blir jeg ofte stående å måpe.

Dette var intet unntak.

– Får du ikke fisk nå, så skjønner jeg ingenting..» avbryter Kristen.

Ikke noe press der altså. Siden utstyret er i orden, så er det vel strengt bare en faktor som står igjen, og det er meg.

Jeg ser på vannet, vurderer strømmen, plukker opp flueboksen i en vant bevegelse, og klargjør til en ny jaktrunde.

– Nå må det bli fisk, tenker jeg innbitt.

Kristen finner seg en bakevje og det tar ikke lang tid før den irriterende lyden av haspelsnella skjærer seg inn i øregangen min.

– Jeg tror jeg har satt meg fast, hører jeg til mitt hovmod at Kristen sier.

– Nei, vent litt, det var visst på en, korrigerer han med et skjevt smil.

Martin har tatt med seg et kamera for å prøve og dokumentere deler av fiskeseansen. Han flyr bort til Kristen med et påtatt smil for å få dokumentert fangsten. Pen fisk på drøye 3 hekto.

– En slik en vil jeg ha også….

58

Foto: Erland Kirkebøen Husom

Gleden skal ingen ta fra oss…

Jeg kaster fluesnøret innbitt frem og tilbake. Passer på så det strekker seg skikkelig ut i bakkastet, før jeg utnytter momentet i stanga til å skyte flua fremover. Det er viktig å ikke sette seg fast i vegetasjonen bak, der jeg opptil flere ganger har måtte lirke løs flua. Kastene gjentas til flua er klar for plassering på vannskorpa, noen meter ovenfor der jeg har sett et lite vak. Jeg skvetter til i det det sier plopp (og ikke schluuurp…) ved flua mi. Jeg rekker ikke si «tusen takk» før jeg hogger til. Normalt sett ville en slik overtenning revet flua ut av kjeften til fisken, men denne gangen sitter den.

– Nå sittern, roper jeg til de andre. Nå sittern pokker meg…

Gledesropene fra både meg og Martin kan høres langt unna. Han kommer løpende med kameraet for å dokumentere fangsten. Jeg sveiver inn, holder stanga høyt så jeg ikke skal miste fangsten. Gleden løfter seg til nye høyder når jeg drar den inn mot land og strander den i gresset rett bak meg. Å herregud for en følelse, tenker jeg. Dette øyeblikket er verdt hele turen.

– Fin matfisk det der, sier Kristen idet han henger opp fangsten min blant sine tre-hektos-monstre……

TERAPI Fluefiske er gøy og spennende. Det å se den fisken du skal fange, justere kastene for å få det perfekte flytet over fisken, og øyeblikket den tar flua oppleves ubetalelig. Men dette er likevel bare en liten del av hele opplevelsen.

Følelsen av å sitte ved elva, med fjellet som kulisse, lyden fra rennende vann og frisk luft er rett og slett helt fantastisk. Et perfekt måltid er ikke kun maten, men det er omgivelsene, atmosfæren og folkene. Så om jeg skal sammenfatte en fantastisk fiskeopplevelse i Nord-Gudbrandsdal, så kunne jeg like gjerne ligget ved elvebredden, med hatt og et strå i munnviken, og ventet på at duppen skal forsvinne under overflaten……

59

OLE ERIK BJØRNSTADHAUGEN (44).

Reiselivssjef, lærer og trebarnsfar, opprinnelig fra Kongsvinger. Trommeslager og fluefisker på fritiden.

Elsker Science-Fiction.

OG FORETREKKER Å JAKTE GODE TILBUD I KJENT TERRENG

Sommerens kulturelle høydepunkt med ny regi og nytt manus

jørundgard 20. - 27. juni 2020

kristinlavransdatter.no

Rondaneturen GÅ PÅ SKI FRA FJELLSTUE TIL FJELLSTUE I RONDANE-HØVRINGEN! Inkl. 3 overnatting for 2 voksne og 2 barn under 12 år gratis i familierom med dusj/WC.

7.920,-

3-retters middag Frokost Nistepakke Fylt termos Kart Bagasjetransport!

-Opplev 3 fjellstuer med dagsetappe fra 6 til 12km -God tid til naturopplevelser og aktiviteter som aking, beltebil og barneskitrekk -Ekstra døgn kr 2770,- , enkeltromstillegg kr 395,- , ekstra barn kr 1980,- , pakke for en voksen og to barn kr 6240,-Du kan starte hvor du vil og bestille hele turen på en av fjellstuene -Oppholdet kan selvsagt legges til kun ett av stedene. Ta kontakt for pris Velkommen til en fjellfrisk ferie!

For mer informasjon se www.explorerondane.no eller ta kontakt direkte med en av fjellstuene

Smuksjøseter Fjellstue Telefon: 61 23 37 19 www.smuksjoseter.no

Putten Seter Telefon: 61 23 30 12 www.puttenseter.no

Øigardseter Fjellstue Telefon: 61 23 37 13 www.oigardseter.no

Velkommen til oss!

ALT UNDER ETT TAK

ALEN ANDSD GUDBR ERE. BEGYNN FOR NY

s på ner os Du fin ook & b e e, Fac YouTub ram.

Instag

HYGGELIGE SPISESTEDER • ROMSLIG, GRATIS PARKERING! AMFI OTTA | 10-20 (18) | Extra 7-23 (8-21) | amfi.no/otta

Kjøpesenteret midt i Otta sentrum • Kveldsåpent apotek • Post i butikk • Koselig kafé med hjemmebakst

W W W. N A S J O N A L P A R K R I K E T. N O

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

VELKOMMEN TIL THON HOTEL OTTA

Våkn opp som nærmeste nabo til Rondane Nasjonalpark, og nyt en bugnende frokost på Thon Hotel Otta. thonhotels.no/otta

61

Foto: Håkon Noren

I fjellet er du 50 år etter at Pride starta i New York, nådde røyrsla i sommar toppen av Tverrådalskyrkja (2088 moh).

Nokon stoltare?

62

fri

FLAGGET TIL TOPPS: Porten er vid og taket høgt på Tverrådalskyrkja (2088 moh) - eit perfekt turmål og klimaks for feiringa av fyrste Fjellpride i historia.

63

Foto: Fredrik Kleppe/ Nasjonalparkriket

INKLUDERANDE FRILUFTSLIV: Aldri har DNT arrangert ein meir fargerik fellestur enn denne: Homofile og transpersonar, heterofile og bifile, introverte og ekstroverte, helseminister og generelsekratær i ei lang og litt skeiv rekke.

I

det vi tuslar inn på setertunet Sota, lener dei århundregamle tømmerhusa seg mot oss. Skeive, inkluderande og fulle av levd liv – nett som deltakarane på historia si aller fyrste utgåve av FjellPride.

Eit døgn seinare skal diskolysa svøpe dei solsvidde seterveggane i liberale regnboger, fire urbane DJ-ar vugge fjellheimen i «deep house», Lars Monsen sitt turfølgje utagere på bordet, og hetero- og homofile danse limbo i vakkert mangfald. Sjølv sakrale Tverrådalskyrkja (2088 moh) nikkar stolt til feiringa. Aldri har høgfjellet opplevd liknande dyrking av livet, kjærleiken – og friluftslivet.

Happy Pride!

BRUDEBURET. – Det ligg ein naken mann der inne!, utbryt turfølgje Marius Stenbakk og skvett attende over dørstokken.

64

Utsikta til å sova burt sumarnatta er brutalt fortrengt. To romnøklar har vi fått tildelt, to gonger har vi blitt støkt av sovande pridedeltakarar med og utan klede. Til slutt gir resepsjonisten på Sota opp, rekker oss ein solid smijernsnøkkel, og takkar av med nattynskjet «i brudeburet er dykk garantert for dykk sjølve».

Slik gjekk det til at to heterofile menn grytidleg neste morgon vaknar i ei toetasjes dobbeltseng, framfor ein svulstig klebersteinspeis, krinsa av eit scenario meir overdådig enn nokon Melodi Grand Prix. Vi er klare for historia sin aller fyrste Fjellpride.

HER PÅ SOTA ER MOTTOET VÅRT «I FJELLET ER DU FRI»

TIL TOPPS FOR MANGFALDET. – Alle på plass? Då går vi til Kyrkja!, lyd marsjordren frå guide Mathias.

Gjennom den eventyrlege fjellfuruskogen opp frå Sota seter ruslar følgjet av homofile og transpersonar, heterofile og bifile, introverte og ekstroverte, helseminister og generalsekretær. Ein meir fargerik fellestur kjem DNT neppe til å arrangere før Dovre fell. I høve Fjellpride er legendariske raude T-ar erstatta av mangfaldet sine regnbogefargar, straight DNT-fellestur døypt om til skeiv parade. Turmål: Tverrådalskyrkja (2088 moh) – høgfjellet sitt eiga gudshus, med høgt nok tak til at alle kan kjenne seg heime.

Framleis i tvil om at tru kan flytte fjell? Då var du ikkje i Breheimen under historia sin fyrste Fjellpride.

FRI I FJELLET. – Ein kveld etter at ungane var i seng, satt kona og eg og snakka om kva vi kunne gjere som ingen andre gjer for å skape ei happening på Sota, seier hyttevert Ove Lilleengen.

Sota har i fleire tiår vore eit ynda vaffelfat for pensjonistar og småbarnsfamiliar. Då det nye vertskapet Silje og Ove Lilleengen i fjor rykka inn, var det med nye idear, ungdommeleg pågangsmot, småungar og permanent flyttemelding. Med på lasset fulgte raftingpadlarar, hipsterar, brevandrar, toppsankarar, matelskarar og ein ny generasjon frelste Sota-vener. Ideen om Fjellpride innebar likevel eit sjumilssteg inn i ukjend terreng.

– Her på Sota er mottoet vårt «I fjellet er du fri», det er slett inga sjølvfølge for mange i dag, fortel Lillengen: – Vi kom i snakk om at den nye generalsekretæren i DNT er homofil, at 2019 er DNT sitt Inkluderingsår – og at mangfald og kjærleik er verdt ei skikkeleg feiring og i steinrøysa.

Fjellpride

Foto: Fredrik Kleppe/ Nasjonalparkriket

• Pride, eller gay pride («homofil stoltheit»), er ei feiring av skeiv kjærleik og mangfald.

• Sidan tidleg 1980-tal har pride-feiringane satt sitt preg på norske byar og tettstadar, og gjort det skeive miljøet stadig synlegare i det norske samfunnet.

• Fjellpride på Sota feira mangfaldet og friluftslivet med raftingtur, fjelldisko og lokalmatgilde toppa av verdas høgste prideparade til Tverrådalskyrkja.

• Neste Fjellpride blir arrangert på Sota i juli 2020.

65

– DET ER SJØLVSAGT SÆRS SUNT Å GÅ 11 TIMAR PÅ FJELLTUR, MEN DET SOM ER ENNO SUNNARE ER Å VERE SEG SJØLV OVER TID

Dermed vart Oslo Pride, Bygdepride og DNTs pridelue bokstaveleg talt toppa av Fjellpride – med den høgste parada i verda.

SILJE-HÅVARD Fritenkjarar har til alle tider søkt og funne fridom i fjellheimen. At transperson Silje-Håvard Bolstad no fører tradisjonen vidare, var aldri nokon sjølvfølgje. Ei heller at venninna Mona Klubb skulle bære fjellsekken og friluftsarven gjennom Breheimen. Det umake paret fann tona, venskapet og felles fascinasjon for friluftslivet i lag med Lars Monsen under NRK sine saktesendingar frå DNTs jubileumsturar sist sumar.

– Det eg liker best med friluftslivet er at eg kobler av. Naturen gjer og at eg får eit godt forhold til kroppen min og blir glad i han.

Det er kroppen min, saman med litt tankekraft, som gjer at eg kjem meg til toppen, reflekterar Silje-Håvard.

No visar ein annan frontfigur veg opp gjennom steinrøysa i Breheimen. DNTs nye generalsekretær Dag Terje Klarp-Solvang hadde knapt vorte varm i brynjetrøya, før han innførte regnbogefarga lue som representasjonsplagg. Nasjonens øvste turleiar lev i eit homofilt forhold med helseminister Bent Høie – og frontar no altså historia sin fyrste fjellpride. Engasjement skortar det ikkje på, korkje for friluftsliv, samfunnsliv – eller intimhygiene: – Av all sjølvpåført smerte kjem voksing høgt på lista mi, konstaterer generalsekretæren i fyrste rastepause.

– Sååå typisk mann. Bit smerta i deg, voksing gjer mindre vondt når du har gjort det mykje, kontrar ei kvinne i turfølgjet.

– Laserbehandling er eit ypparleg alternativ, slår Mona Klubb fast med eit ørlite atterhald: – Funkar best på mørke hår.

HAPPY PRIDE! 1969 var året då gjestane på den skeive utestaden Stonewall i New York gjorde opprør mot at politiet handsama homofile og transpersonar som kriminelle bandittar. Sidan har Pride-paradar vorte skipa verda over for å markere opprøret, i den lange kampen for aksept og rettigheter for alle verdens skeive. 50 år etter Stonewall og ein time før sola klatrar opp på sitt høgste punkt på himmelen, set den fyrste prideparada i norsk snaufjell fjellstøvlane på Fortundalsbreen. Lær, tau og sele, fabulerar du? Den som ventar bondage på breen blir skuffa, deltakarane i denne prideparada er til forveksling lik fjellfolk flest. Held seg trygt i brekanten. Nyttar kikkert og GPS. Namedroppar Jotunheimens stortoppar. Fyrst snaue seks timar etter avmarsj – i det verdas høgaste prideparade når den sylkvasse toppeggen på Tverrådalskyrkja – tek stoltheita og mangfaldet overhand.

– Gje meg ein «H – O – M – O! Homo! Homo! Homo!”, gjallar det frå Breheimen sitt kyrkjetak.

Så klimakset: – Happy pride!

66

DANS OPPÅ BORDET: Inga feiring eller festleg lag utan borddans. Mona Klubb tek ansvar for å sparke i gang ei runde heftig svingom på Sota Sæter.

LIBERAL LIMBO Viltre fjellelver, kvite isbrear, grøne lier, blå himmel, ei glødande sol og nye venskap på tvers av alder, kjønn og legning: Vakrare kan umogleg fjellheimen bli. I det den oppstemte og dehydrerte prideparada 11 timar etter avmarsj stolt svingar inn på tunet på Sota seter, blir dei møtt av rungande applaus frå by- og bygdefolk, heterofile og homofile i skjønn forening.

– Dykk skaper historie – og dykk bryt ned barrierar, gratulerar Dag Terje Klarp-Solvang frå scena på regnbogepynta Sota, før ektemann og helseminister Bent Høie overtek: – Det er sjølvsagt særs sunt å gå 11 timar på fjelltur, men det som er enno sunnare er å vere seg sjølv over tid. Derfor er det så utruleg viktig at dykk er med på å feire og markere Pride.

Feiringa bidreg til å skape eit samfunn der ein kvar får mtoglegheit til å vere seg sjølv.

FARGERIK FEIRING På grillen surrar stuttreist høgrygg så mør at tårene trillar, frå eit imponerande lys- og lydanlegg pumpar feelgood over setertunet, under på tunet går praten lett, oppå langbordet er det dans, og Dag Terje Klarp-Solvang let seg sporty utfordre av ein skeiv landbrukssjef med langt lågare tyngdepunkt i limbo. Oppi all livsog turgleda er generalsekretæren, helseministeren og andre stolte deltakarar likevel klar på at priderøyrsla fortsatt har ein lang veg å gå i

Alle foto: Fredrik Kleppe/ Nasjonalparkriket

STOLT I STEINRØYSA: Skal du nokon gong sova burt sumarnatta, skjer det neppe på Sota Sæter under Fjellpride med DJ på tunet.

YEAH!: DNT’s generalsekretær koser seg på tur.

kampen for mangfald, stoltheit og aksept.

– Svært mange er ikkje trygge nok på seg sjølv og eiga legning til å ta turen til Sota seter og prideparade, konstaterer transperson og psykolog Silje-Håvard Bolstad.

Med fornamn frå både jentekjønn og guttekjønn jobbar Bolstad i dag som psykolog på ein helsestasjon for å gje vegleiing til unge om kjønn og seksualitet. Sjølv i liberale Noreg har transpersonar framleis ein lang veg å gå for å få aksept for eiga identitet. Flott då, at småbarnsfar Ove Lilleengen omfamnar mangfaldet og slår hyttedørene på Sota på vidt gap: – For ei aldeles eventyrleg helg! Etter denne oppturen treng vi inga betenkingstid: Neste summar er både transpersonar, homofile og heterofile velkomne attende til ny Fjellpride!

I det vi tumlar mot brudeburet for ei kort natt i djup søvn, nikkar sjølvaste Tverrådalskyrkja oss storslått og stolt i seng. Sett her frå tunet på Sota seter ser ho då faktisk litt skjeiv ut?

67

HÅKON NOREN & SIGURD RØNNINGEN. Håkon er en turglad lesjing som brenn for foto og formidling. Studerer til dagleg anvend matematikk ved NTNU i Trondheim.

gode grunner til ĂĽ velge guide 68

Gjendeguiden • Dovrefjell Adventures • Jotunheimen arrangement Rondaneguiden • Nordisk friluftskompani • Urørt Ski og Sykkel Bike & Hike Jotunheimen • Funkibator • Juventyr • Rondvassbu Dovre og Lesja Aktiv • Furuhaugli Turisthytter • Fjelleventyret

69

Sikkerhet - På enkelte turer er guiden helt nødvendig for at turen kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Guiden har også god erfaring om vær og føre, og vet å ta sikre veivalg.

22.

Fellesskap - Mange reiser alene til fjells, men på en guida tur er en likevel en del av et fellesskap.

33.

Trygghet - Guida turer gir deltakerne større følelse av trygghet. Guiden tar ansvaret for sikkerhet og at turen gjennomføres på en forsvarlig måte og deltakerne trenger ikke å tenke på det, annet enn å følge anbefalingene fra guiden.

44.

Opplevelse - På en guida tur får du tilgang på informasjon du ikke får uten guide. Bli kjent med lokale historier og fakta, samt kunnskap om fjellet, økosystemet (blomster, trær, lav, mose, dyr), geografien, geologien, navnet på topper og alt de måtte ønske. En guide vil også sørge for å ta gode veivalg av hensynet til verneverdier.

55.

Motivasjon - Guiden kan motivere deltakere i gruppen på en annen måte.

Mange har høydeskrekk, og guiden kan hjelpe til med å mestre dette.

66.

Gjør det enkelt - En guide kan gjøre utilgjengelig tilgjengelig. Kjøp av pakker og guida turer forenkler planleggingen av reisen og turen, og dermed mindre å bekymre seg for på ferien.

77.

Utstyr - Guiden stiller ofte med spesialutstyr og sikkerhetsutstyr, så du slipper å kjøpe alt selv.

88.

En god forsikring - Med en erfaren guide skjer det sjeldent ulykker. Men om uhellet er ute, har guideselskapene erfaring og opplæring i førstehjelp.

Foto: Kjell Erik Reinhardtsen/Gjendeguiden

GUIDER:

11.

15 UTLEIEHYTTER

www.lesja-fjellstyre.no lesja@fjellstyrene.no 91005169

www.avdemsbue.no facebook.com/avdemsbue Romsdalsvegen 1706, 20 km vest for Dombås.

Tlf. 9518 3026

230 FISKEVANN

#lesjafjellstyre

VELKOMMEN TIL EKTE NATUROPPLEVELSER

Har du lyst te å hoppe fallskjerm?

Lesja Fallskjermklubb er en av Norges største klubber målt i mest morro. Å hoppe tandem, er en fin måte å prøve fallskjermhopping. Som tandemelev har du muligheten til å ta dine første skritt mot frittfall på en kontrollert måte, trygt fastspent til en erfaren og spesialutdannet fallskjerminstruktør!

• •

Tandemhopp - fra kr. 3900 Vi arrangerer også kurs for deg som ønsker å hoppe i fallskjerm selvstendig.

Bjorli Flyplass, 2669 Bjorli info@lesjafsk.no // For tandemhopp ring: 99117599 lesjafsk.no

hoytlavt.no/bjorli Gardsvegen 22, 2669 Bjorli +47 984 06 262 · bjorli@hoytlavt.no

Aktiviteter som passer alle!

Klatreparken gir glede og utfordringer til alle, uansett alder og ferdighet.

Prøv vår hjemmelagde elgburger!

Du finner oss midt i Dombås sentrum.

Tlf. 61 24 01 00 · post@moskusgrillen.no moskusgrillen.no · fb.com/moskusgrillen

I våre hyggelige lokaler serverer vi også: TRADISJONSMAT · GRILLRETTER · LUNSJ OG SMÅRETTER DOMBÅS’ BESTE PIZZA · KAKER OG ISKREM

Sjongsvangen Sjongsvangen ligger vakkert til på Dalsida i Lesja. Mange vatn, fine turstier og høye fjelltopper gjør dette til et eldorado for fjellvandrere, syklister, jegere og fiskere.

Sjongsvangen ligger ved Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark.

Her kan du leie hytter for 4 - 9 personer, inkludert fri benyttelse av båt.

Kontakt Torkjell Hagestande: torkjell.hagestande@icloud.com +47 918 45 851 // +47 918 82 556

Lyst på ekte naturopplevelser på Lesja eller Dovrefjell?

Bli med Vigga Vekst på : • • •

Fjelltur med botanikk, ro og refleksjon.

Fluefiske etter ørret med guide og enkle måltider ute.

Opphold på freda gård med kortreist mat, aktiviteter og omvisning.

Vigga Vekst tilbyr naturopplevelser og aktiviteter for familier og bedrifter. Vi lager pakker etter ønske - en dag eller flere dager med overnatting.

Romsdalsvegen 2120, 2666 Lora +47 971 20 611 www.viggavekst.no

DALEN S D N A GUDBR NNERE. Y G E B Y FOR N

Foto: Mari Valen Høihjelle

på r oss e n n fi & Du cebook a F , e b YouTu ram.

Instag

W W W. N A S J O N A L P A R K R I K E T. N O

Kombinerer naturens egne råvarer og tusenårige tradisjoner I fjellbygda Vågå i Jotunheimen finner du Jutulskinn. Her garver, syr, designer og rekonstruerer de prydplagg og bruksgjenstander med naturens egne råvarer og tusenårige tradisjoner.

Laget på naturens premisser Alle produkter og materialer lages med hendene og kun med naturlige råvarer som selje og granbark til garving og farging av skinn.

I tradisjonsgarving benyttes ikke syntetiske ingredienser eller kjemikalier. Den naturlige tilvirkningen er miljøvennlig, og gjør skinnet mer bestandig og holdbart.

Foto: Kristoffer Mæle Thuestad

S

Håndverk i respekt for dyret Jutulskinn er opptatt av at skinnet blir garvet med respekt for dyret.

I prosessen bruker vi skinn vi får fra jegere i og rundt Jotunheimen, eller skinn som ellers vil bli kastet.

Gjennom kurs og foredrag ønsker vi å lære alle interesserte - fra barn til godt voksne deltakere - vårt tradisjonsrike og naturlige håndverk.

Foto: Edvard Mølmen

ofie Kleppe og mannen Roni Öhman tilbyr kurs og håndverk av ypperste kvalitet. «Vi lager tradisjonelle klær, interiør og utstyr for moderne mennesker», sier Kleppe. Jegere fra hele landet leverer skinn som de får garvet og laget et personlig produkt av. Jutulskinn rekonstruerer også klær og bruksgjenstander i skinn fra arkeologiske funn - noe som er verdifullt for museer, utdanningsinstitusjoner og filmproduksjoner.

73

Sofie har mesterbrev i tradisjonell garvning fra Finland, og har over 20 års erfaring med naturliv og tradisjonelt skinnhåndverk. Hun flyttet til Vågå i 2015 fordi hun ville være nær fjellene og naturen.

Sofie er oppvokst i Oslo, siden hun var barn har ideen om å leve i tett kontakt med naturen vært en stor inspirasjon. Sofie har bodd til sammen halvannet år utendørs, både i grotte og lavvo. Hun har levd av det hun har funnet ute i naturen, brukt kano som fremkomstmiddel og hendene som verktøy til å lage nyttige produkter i skinn.

Foto: Mari Valen Høihjelle

Foto: Martin Amble Ruge/Nasjonalparkriket

I Nord-Gudbransdalen kan de kunsten å få mennesker til å føle seg velkommen.

Foto: Cathrine Dokken/Kreativ strek

Foto: Cathrine Dokken/Kreativ strek

DET GODE VERTSKAP

De har TID til å ta en prat med deg De har GOD kunnskap om vær og føre De slår Tripadvisor ned i støvlene og TIPSER om skjulte perler Vertskapet TENKER langsiktig og ser verdien av å bruke lokale produkter

74

Foto: Erland Kirkebøen Husom

Foto: Orsoyla Haarberg/Ullinsvin

Foto: Tora Sandbu

Foto: Tora Sandbu

Ullinsvin

U

llinsvin, den gamle prestegarden i Vågå, ligg fint til på ei lita høgde ved Vågåmo sentrum med umiddelbar nærleik til to andre kulturhistoriske sentrum, Vågåkyrkja og Jutulheimen bygdamuseum.

Den gamle prestegarden består av totalt 13 bygningar, dei fleste freda, fordelt på eit inntun og eit uttun. Galleri Ullinsvin er eit nytt galleri, ferdigstilt i 2019. Formidling av kunst, kultur og historie både frå eldre og ny tid, vil stå i fokus.

I Ullinsvin kan du besøke den historiske prestegardshagen, som består av både urtehage, staudebed, rosebed, fjellhage og ulike

tre og buskar. Kunstnaren Edvard Munch hadde farsslekta si frå Ullinsvin, dei heldt til i prestegarden i over 80 år. I prestegardshagen kan du sjå bysta av Edvard Munch laga av skulptøren Jo Visdal (frå Vågå), besøke urtehagen til oldemor Christine Storm Munch og lytte til høyrespelet «Oldemors portrett». Du kan også besøke Cafe Edvard, med meny basert bl.a. på oldemor Christine sine oppskrifter. Sitronterta er spesielt populær. I det kreative sanserommet kan barn og unge få gjere sine eigne tolkningar av Edvard Munch sine kunstverk gjennom spesialtilpassa teikneprogram og VR-teknologi.

75

Eventyret starter her!

Bo og spis godt mens du utforsker alle de spennende opplevelsene i nærområdet. Du finner oss i naturskjønne omgivelser på Dombås.

OPPFYLL HYTTEDRØMMEN DIN I DOVRE! Vi tilbyr attraktive og byggeklare hyttetomter midt i hjertet av FjellNorge.

Hos oss finner du hotell, hytter, vandrerhjem, caravanplass og alpinanlegg. Gjestene våre får et godt og variert tilbud hele året, og vi serverer alle måltider i vår trivelige restaurant.

Tlf: 61 24 09 70 post@trolltun.no

www.trolltun.no

Foto: CH • Visitnorway

www.trolltun.no

Opplev Dovrefjell fra hesteryggen!

Fjellviku på Høvringen Velkommen til Fjellviku på Høvringen 20 - 26 juli 2020. Her blir det aktiviteter for store og små på fjellet, konkurranser, godt mattilbud og god overnatting.

Velkommen til fjells!

Hilsen Smuksjøseter Fjellstue, Rondane Haukliseter Fjellhotell, Putten Seter og Formoseter.

20. - 26. juli 2020 Høvringen // Rondane www.facebook.com/Fjellviku

Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning Kvitdalsvegen 20, 2661 Hjerkinn

www.hjerkinn.no

ved rundarne NO SEER EG ATTER SLIKE FJØLL OG DALAR, DALAR SOM DEIM EG I MIN FYRSTE UNGDOM SAAG, OG SAMA VIND DEN HEITE PANNA ‘SVALAR; OG GULLET LIGG PAA SNJO, SOM FYRR DET LAAG. DET ER EIT BARNEMAAL, BARNEMAAL SOM TIL MEG TALAR, OG GJER’ MEG TANKEFULL, TANKEFULL MEN ENDAA FJAAG MED UNGDOMSMINNI ER DEN TALA BLANDAD: DET STRØYMER PAA MEG, SO EG KNAPT KAN ANDA.

AASMUND OLAVSSON VINJE

S

iden tidenes lyse morgen har mennesket kjempet mot mørket.

Lyset har vært godt, og det har vist vei ut av mørket. Oppfinnelser har etterhvert sluppet lys inn i hjem, langs gatene og inn i mobilskjermene. Mørket har vært ondt, kaldt og ødeleggende. Sannheten er at vi trenger mørket like mye som lyset.

Og mange er avhengige av at vi skrur av lysbryterne mer enn vi gjør i dag.

Dårlig tilpasning

Urmennesket i oss er tilpasset et liv langs ekvator, med dager som har omtrent like mye dagslys som nattemørke. Og selv om det er tusenvis av år siden vi vandret både sørover og nordover, har vi ikke tilpasset oss en årlig rytme med varierende lys.

Siden glødelampens første kilowattime har vi utviklet stadig flere lyskilder, men hvordan reagerer vi på dette?

Melkeveien

To tredjedeler av Norges innbyggere ser ikke melkeveien fra der de bor. Melkeveien, tenker du, er det en menneskerett å kunne se den fra verandaen da?

Kanskje ikke. Men lysforurensing er en utfordring. Spesielt for fugler, dyr og insekter som for eksempel er avhengig av å orientere seg etter lyset fra himmelen.

Men også for oss som lever i en stadig mer opplyst hverdag – med sterke lamper i alle rom, og mobilskjermen som skriker etter oppmerksomhet.

LED-oppvåkning

Mennesker må hvile om natta. Når mørket tar over går kroppen over i hvilemodus, og produserer hormonet melatonin.

Søvnproblemer fører til lavere melatoninproduksjon, som flere forskere har funnet er årsaken til flere alvorlige sykdommer.

Og hva kan forstyrre søvnen? Sjekker du mobilen om natta, bråvåkner hjernen.

LED-lyset fra skjermen har omtrent samme bølgelengde som det blå morgenlyset. På tide å stå opp!

Se opp for stjerner

Derfor – dropp lysterapien, og prøv heller mørketerapi. Du trenger bare varme klær og et mørkt område. Slå deg ned, og se opp. Stjernekikking i seg selv er verdt å sette av en natt eller flere. Og her trenger du ikke gå langt for å få en himmelsk opplevelse. Nord-Gudbrandsdalen er et av de mørkeste områdene i Norge – og det ser vi lyst på!

Lyspoliti på Las Palmas

På Las Palmas på Grand Canaria har de en egen «himmellov» – og et eget lyspoliti som håndhever lovverket. Vitenskapen lå til grunn for initiativet til å verne om mørket, et av verdens ledende observatorier ligger på øya. To institusjoner på øya deltar i en global mobilisering for beskyttelse av stjernehimmelen, som de mener det er en menneskerett å få oppleve.

I Norge er det ingen som har satt seg som mål å være en «stjerneby» eller «stjernetettsted» ennå. Siden vi allerede har omfavnet mørket her, er det kanskje er det på tide å få flere til å se lysere på mørket?

Tekst og foto: Maria Kampesæter Kleiven Kilder: Forskning.no, Harvest.no, «Mørke» av Sigri Sandber

78

Se lysere på mørket Spesielt for fugler, dyr og insekter som for eksempel er avhengig av å orientere seg etter lyset fra himmelen. Men også for oss som lever i en stadig mer opplyst hverdag.

Se lysere på mørket!

En natt under stjernene er en fantastisk opplevelse.

79

Ska oss

ræææise?

NÅR HVOR HØVRINGEN

BELTEBILENS DAG //5-ÅRS JUBILEUM

LEMONSJØEN

HØKKERS INVITATIONAL

uke 15 // 9–13/4

NORGE

PÅSKE

20–26. april

DOVRE

TRESEMINARET PÅ HJERLEID

10–11/6

LOM

LOMSLØFTET

30/6

LOM

FLÅKLYPA VETERANBILLØP

1/6

BISMO/SKJÅK

STÅK I SKJÅK & FLÆKØYHØE UPP (MOTBAKKELØP)

1/6

VÅGÅ

SAIL & SKI

14/6

DOVRE

HJERLEID-UTSTILLINGA

22/6

VÅGÅ

BESSEGGLØPET

25–28/6

SKJÅK

COUNTRYFESTIVALEN I SKJÅK

JØRUNDGARD/SEL

KRISTINSPELET

SEL

DANSEFESTIVALEN I SEL

18.7

VÅGÅ

MUNCHDAGEN

19–28/7

LESJA

MARKENS GRØDE

HØVRINGEN

FJELLVIKU

6– 9.8

VÅGÅ

SYKKELFESTIVALEN 2020

3–6/9

LOM/SKJÅK/VÅGÅ

DIKTARDAGAR

4– 6/9

GJENDESHEIM

FJELLFILMFESTIVALEN

JOTUNHEIMEN

SLOW BUSINESS ADVENTURE

SJODALEN

JOTUNHEIMEN REINSDYRFESTIVAL

SKJÅK

HAUSTTAKK I SKJÅK

25–27/10

OTTA

OTTAMARTNAN

5– 8/11

LOM

LOM SKIFESTIVAL

26/11

OTTA

JULEGATEÅPNING

30/11

LESJA

JUL PÅ TUNET

LEMONSJØEN

JULEMARKED

DOMBÅS

JUL I GATU

21/3 3–5/4

20–21.6, 23–27.6 6–11/7

27/7–2/8

10–13/9 UKE 40 3/10 Foto: Fredrik Kleppe/Nsjonalparkriket

HVA

5–6/12 5.12

Bli en natt til

www.nasjonalparkriket.no

Hvorfor stresse videre?

Her hos oss kan du fint tilbringe en uke, to uker, tre uker.

Det er helt opp til deg!

Bjorli, Lesja, Lesjaskog Avdem Gardsysteri AS • avdem.no Avdemsbue • avdem.no Bjorli Fritidsbolig Forening Bjorli Skiskole og Skiutleie • bjorliskiskole.no Bjorli-Lesja Løypelag Bjorliheimen Hotell og Møtesenter AS • bjorliheimen.no Human Harmony • humanharmony.no Høyt og Lavt Bjorli • hoytlavt.no/bjorli Kolstad Gard • kolstadgard.no Lesja Bygdemuseum • gudbrandsdalsmusea.no Lesja Fallskjermklubb • lesjafsk.no Lesja Fjellstyre • lesja-fjellstyre.no Lesja Innkjøpslag SA • lesjabil.no Lesja og Lesjaskog Bondelag Lesjaskog Møbler • lesjaskogmobler.no Lesjaskogvatnet Camping • lvcamp.no Markens Grøde Lesja • markensgrodelesja.no Sagelva Vasskraftsenter • sagelva.net Sjongsvangen • sjongsvangen.no Søre Traasdahl Hyttetun • traasdahl.no Thøring Hyttefabrikk • thoring-hytter.no Tynnøl Backpacker Lodge • backpackerslodge.no Tømrer Håvard Ingvaldsen • tomreringvaldsen.no Vigga Vekst • viggavekst.no

Dombås, Dovre, Grimsdalen, Dovrefjell Bergseng seter • bergsengseter.no Bjørkhol Camping • bjorkhol.no Budsjord Pilegrimsgården • budsjord.no Dombås Hotell • dombas-hotel.no Domaas Gård Hyttetun og Caravancamp • moskusgrillen.no Dovre Fjellstyre • dovre-fjellstyre.no Dovre Handverksstugu • facebook.com/dovrehandverkstugu Dovre Motell • dovrebensin.no Dovre og Lesja Aktiv • facebook.com/Dovre-og-Lesja-Aktiv Dovrefjell Adventure • dovrefjelladventures.no Dovreskogen Camping • dovreskogencamping.no Faksfall Camping • faksfall.no Fallet Nordre • falletnordre.no Funkibator • funkibator.no Furuhaugli Turisthytter/Moskusopplevelse • furuhaugli.no, moskusopplevelse.no Grimsdalshytta • grimsdalshytta.dnt.no Hageseter Turisthytte • hageseter.no Handverkskolen - Hjerleid • hjerleid.no Haverdalseter Turisthytte • haverdalseter.no Heime • heimekos.no Hjerkinn Fjellstue & Fjellridning • hjerkinn.no

Hubertus Bryggeri • hubertusbryggeri.no Kvistli Islandshester • kvistli.no Midtskog Hytter og Caravan Moskusgrillen • moskusgrillen.no Pilegrimssenter Dovrefjell • pilegrimssenter-dovrefjell.no Snøheim Turisthytte • ut.no/hytte/snoeheim Folldal Gruver • folldalgruver.no Stiftelsen Norsk Villreinsenter • villrein.no Søre Hovde Toftemo Turiststasjon • toftemo.no Trollbinde • trollbinde.no Trolltun Gjestegård / Dombås Skisenter • trolltun.no Vollheim camping og hytter • vollheim.no

Sel, Høvringen, Mysusæter, Rondane Formoseter Seterhus • formoseter.no Glittersjå Fjellgård • glittersja.no GoRafting • gorafting.no Gudbransdalsmat • www.gudbrandsdalsmat.no Heidal Rafting • heidalrafting.no Heidal Ysteri AS • heidal-ysteri.no Høvringen Aktivitetsselskap • hovringen.no Jotunheimen Feriesenter • jotunheimenferiesenter.no Jørundgard Middelaldersenter • jorundgard.no Killi Pensjonat Mæhlum Gard • ranch1.no Nedre Dørålseter Turisthytte • doralseter.no Otta Handels- og Næringsforening • otta.no Otta Taxisentral Peer Gynt-hytta • peergynthytta.no Pillarguri Kafe • pillarguricafe.no Putten Seter • puttenseter.no Rondane Fjellstue • rondane-fjellstue.no Rondane Haukliseter Fjellhotell • rondane.com Rondane Høyfjellshotell • rondane.no Rondaneguiden • rondaneguiden.no Rondanevegen • rondanevegen.no Rondeslottet Hotell • rondeslottethotell.no Rondheim Den Norske Fjellskolen • rondeheim.no Rondvassbu • turistforeningen.no/rondvassbu Sel Teaterlag ( Kristinspelet) • selteaterlag.no Sjoa Rafting • sjoarafting.com Sjoa Raftingsenter NWR • sjoaraftingsenter.no Sjoa Vandrerhjem • hihostels.no/sjoa Smuksjøseter Fjellstue • smuksjoseter.no Solstad kafe • Finn oss på Facebook Thon Hotel Otta • thonhotels.no Urørt ski- og sykkeleventyr • urortskiogsykkel.no Øien Øvre hesteaktiviteter • oienovre.no Øigardseter Fjellstue • oigardseter.no Øvre Aaseng • ovreaaseng.com

82

Lom, Jotunheimen Brimi sæter • brimi-seter.no Jotunheimen Arrangement • jotunheimenarr.no Klimapark 2469 • klimapark2469.no Lom Bygdamuseum • gudbrandsdalsmusea.no Norsk fjellsenter • norskfjellsenter.no

Skjåk, Breheimen Billingen Seterpensjonat • billingen.no DMT Markedsføringsbyrå • dmt.no Fjelleventyret • fjelleventyret.no Gjeilo Camping • gjeilocamping.no Juventyr • juventyr.no Skjåk Almenning • skjak-almenning.no Sota Sæter • sotaseter.dnt.no

Vågå, Lemonsjøen, Sjodalen, Jotunheimen Besseggen 1743 • besseggen1743.no Besseggen Fjellpark • maurvangen.no Bessheim Fjellstue og Hytter • bessheim.no Bike & Hike Jotunheimen • bikeandhike.no Gammel-Kleppe Kulturarvhotell • gammelkleppe.no Gjendebu Turisthytte DNT • gjendebu.no Gjendebåtene • gjende.no Gjendeguiden • gjendeguiden.no Gjendesheim Turisthytte • gjendesheim.no Grov Camping • grovcamping.no Gull & Gråstein AS • gullgråstein.no Helle Gård • kulturgardar.no Hindsæter • hindseter.no Jotunheimen Caravan Camp • jotunheimencaravancamp.no Jotunheimen Husky Lodge • jotunheimenhuskylodge.no Jutulheimen Vågå bygdamuseum • jutulheimen.no Jutulskinn • jutulskinn.no Kalven Seter • kalvenseter.no Klones • klones.no Lemonsjø Alpinsenter • lemonsjo-alpinsenter.no Lemonsjø Fjellstue og hyttegrend • lemonsjoe.no Memurubu Turisthytte • memurubu.no Nordigard Blessom • nordigardblessom.com Nordisk Friluftskompani • nordiskfriluftskompani.dk Sjodalen Hyttetun og Camping • sjodalenhyttetun.no Sygard Storrvik • sygard-storrvik.no Vågå Hotell • vagahotel.no Vågåvatnet Feriesenter • vagavatnet.no

E136

Otta

Dombås

Hjerkinn

Bjorli

Folldal

Skjåk

0:16

0:38

1:04

1:28

1:47

2:08

2:13

0:28

0:56

1:12

1:37

1:57

2:02

0:30

0:46

1:11

1:31

1:36

0:37

1:02

1:22

1:27

0:25

0:46

0:50

1:09

0:26

Lom

0:16

Vågå

0:38

0:28

Otta

1:04

0:56

0:30

Dombås

1:28

1:12

0:46

0:37

Hjerkinn

1:47

1:37

1:11

1:02

0:25

Bjorli

2:08

1:57

1:31

1:22

0:46

1:09

Folldal

2:13

2:02

1:36

1:27

0:50

0:26

GEIRANGER

KYLLING BRU

Vågå

63

we there yet?

Lom

Skjåk

Are VALLDAL

TAFJORD

BJORLI LESJASKOG FJELLVEGEN Gråhø 2014 moh

2

1:34 1:34

REINHEIMEN

LORDALEN

E136

63

GROTLI 11

BILLINGEN

15

486

9

LOM

Tverrådalskyrkja 2088 moh

BREHEIMEN

55

SOGNEFJELLET 55

10

Galdhøpiggen 2469 moh SKJOLDEN

JOTUNHEIMEN

5

BESSEGGEN 8

DOVREFJELLSUNNDALSFJELLA

E6

KONGSVOLD

Snøhetta 2286 moh

DALSIDEVEGEN

3

HJERKINN

1

6

LESJA

29 29

DOVRE

FOLLDAL

GRIMSDALEN

4

FALLET

SLÅDALSVEGEN

27

HAVERDALEN E6

DØRÅLEN

RONDANE Rondeslottet 2178 moh

HØVRINGEN 15

6

438

51

5

MYSUSETER

SEL TESSE7

15

LEMONSJØEN

RANDSVERK

257

HEIDAL VENABYGDSFJELLET 27

SJOA E6

SJODALEN

MURUDALEN

51

84

8 Foto: Yngve Ask

Foto: Kristoffer M. Thuestad

Foto: Tatjana Breda-Guldbrandsen

Foto: Erland Kirkebøen Husom

2

1. Tusseheimbue 2. Grønfossen 3. Viewpoint Snøhetta 4. Grimsdalen 5. Pissoaret på Peer Gynt Hytta 6. Formokampen 7. Viewpoint Trollhø 8. Gjende 9. Lom Stavkyrkje 10. Galdhøpiggen 11. Steinbrua på Billingen

5

Foto: Terje Rakke

Foto: Yngve Ask

4 3

Foto: Kenneth Nordal-Pedersen

Foto: Erland Kirkebøen Husom

1

Foto: Rune Haug/Jotunheimen arr.

Foto: Martin Amble Ruge/Nasjonalparkriket

Foto: Yngve Ask

Koble deg på naturen..

7 9

6

10

11

Jeg bor i et av verdens rikeste land.

Men fortsatt føler jeg meg fattig.

Jeg har flott bil, jeg har stort hus og dyre sko.

Men det er fortsatt bare ting.

Jeg har mer ting enn jeg noensinne vil få bruk for.

Jeg bor i et av verdens rikeste land.

Men jeg vil ikke bli rik. Ikke på den maten.

Jeg vil bli rik på noe helt annet.

Jeg vil bli rik på soloppganger.

Jeg vil bygge rikdommen min på menneskene jeg har møtt, steder jeg har sett og historier jeg har blitt fortalt.

Jeg vil investere alt jeg har i et barndomsminne.

Og se det vokse seg stort gjennom et langt liv.

Veg vil spare opp en formue av inntrykk og opplevelser, fulle av smaker og historier.

Og jeg vil bli rik på øyeblikk.

Rik på kjærlighet og omtanke.

I år vil jeg bli verdens rikeste.

Vil du?

Nasjonalparkriket RIK PÅ OPPLEVELSER