Gjendesheim i førersetet for den grønne fjellturismen

De fem siste årene har de ikke servert en eneste oppdrettslaks, de satser på mat fra lokale gårder, belønner reisende som kommer med kollektivtransport og vil aller helst ha skandinaviske gjester.

Foto: Erland Kirkebøen Husom/Nasjonalparkriket

− Om vi vil at de som kommer etter oss skal få oppleve noe av dette, er vi nødt til å ta grep, sier Gjendesheim-vert Marius Haugaløkken.

Gjendesheim har i løpet av de siste årene innført en rekke klima- og miljøtiltak som de har samlet under paraplyen REN TURGLEDE.

Kortreist potet fra Sve Gard.

Foto: Kristoffer Mæle Thuestad

Gjendevatnet glitrer rundt den populære turistforeningshytta, parkeringsplassen er full. Besseggen, som ligger langstrakt oppover og bortover langs det smaragdgrønne vannet, er målet for mange av de turklare gjestene. Gjendesheim er vakkert plassert ved den viktigste innfallsporten til den østlige delen av Jotunheimen og er omgitt av noe av den flotteste naturen Norge har å by på.

Vertskapet Marius Haugaløkken og Anne Katrin Taagvold, som har drevet det populære overnattingsstedet siden 2011, er takknemlige for den eventyrlige fjellheimen som omgir dem, som de våkner til hver dag og som bare i fjor fikk 17–18.000 til å pakke sekken og legge turen dit. Samtidig er de bekymret, og ikke minst eksponert for følgene av menneskeskapte klimaendringer og miljøødeleggelser. Haugaløkken ser hvordan været blir mer ekstremt, mer pent, mer vått, mer mildt, hvordan vintrene blir mer ustabile og hvordan han selv setter fres på traktoren én måned. senere enn hva hans far gjorde. − Når forskningsrapporter om klimaet viser klare trender, da tror jeg på det og tar det på det største alvor, sier gudbrandsdølen, som er vokst opp på Otta i Gudbrandsdalen.

Derfor har vertskapet på Gjendesheim tatt grep. Til dels drastiske. Som innskrenkingen i markedsføringen mot langdistanseturismen. Det vil si null PR utenfor Norden.

Når reisen utgjør så mye, bli lengre

− Jeg vil mye heller ha en svenske, eller en tysker her i sju dager, enn sju fra andre siden av jordkloden som blir én dag, for å sette det opp mot hverandre. Og om vi i tillegg lykkes med å inspirere gjestene til å komme hit med bruk av mest mulig kollektivtransport, så har vi fått til noe jeg synes er bra, sier han, og legger til at de har sett en svært gledelig tendens den siste tiden. − I 2019-sesongen kom det mange svensker, flere enn det har gjort tidligere, og de blir ofte i flere dager. Det er en trend jeg liker veldig godt. Jeg tror det ligger et stort potensiale i å definere folk fra Skandinavia som én, at man kan benytte hverandres land til ferier, at man ikke trenger å dra over kloden, reise med fly, men i stedet reise saktere og bli lengre, sier han.

Og nettopp det, å bli flere dager på stedet man velger å dra til, er et sentralt og stort klimavennlig tiltak, som Haugaløkken brenner for å fremme. − Bli tre dager, i stedet for én, bruk opp pengene i fjellene, kanskje du da dropper den helgeturen til London noen uker senere, sier han. Ved å bli lengre er det også en god del ting som blir redusert. Det blir mindre vask, mindre utskiftning, mindre forbruk, det har mange aspektene ved bærekraft i seg, både når det gjelder klima og miljø, men også det sosiale og velvære. − Det er jo mye lettere å finne roen og oppleve mer om du vet at her skal du være noen dager, ikke haste videre til neste mål om 24 timer, sier han og reflekterer videre rundt det å drive turisme på en ny måte.

Belønner bruk av kollektivt

− Når man lever av at folk skal reise fra et sted til et annet sitter du litt i baret, men vi har et brennende ønske om å bidra til å etterlate oss minst mulig avtrykk og gjør det vi kan for å klare det, sier den erfarne verten engasjert. De har i løpet av de siste årene innført en rekke klimaog miljøtiltak som de har samlet under paraplyen REN TURGLEDE.

Ta bussen til fjells!

Foto: Erland Kirkebøen Husom/Nasjonalparkriket

Siden transporten til og fra Gjendesheim utgjør den suverent største delen av klimaavtrykket fra fjellturen, gir Haugaløkken besøkende som viser frem kvittering fra buss eller tog, uavhengig om de bor hos dem eller ikke, et grønt gavekort på hundre kroner når de ankommer hytta. En sentral del av den grønne satsningen er nettopp inn mot reisevanene til folk og spesielt hvordan turistene reiser. − En viktig jobb er å få ut informasjon, blant annet gjennom sosiale medier, at det finnes gode og varierte kollektivmuligheter frem til hytta, buss fra Oslo, tog til Otta og buss videre, man trenger absolutt ikke å komme hit med bil.

Foto: Erland Kirkebøen Husom/Nasjonalparkriket

Mat fra gården nedi lia

Lokalprodusert ost fra Brimi sæter.

Foto: Kristoffer Mæle Thuestad/Gjendesheim

Gjendesheim-vertskapet jobber også mye og bevisst med lokal tilhørighet. Ved hver middag snakker de om maten de serverer til gjestene som skal nyte den. − Jeg er så glad for at vi kan servere mat fra lidenskapelige og gode gårdbrukere. Det vil jeg at gjestene skal vite. Vi presenterer Mathias som har lam nedi lia, Marius som har glade griser i Skjåk, Hallvard med dyr på beite i Smådalen, Ola på Valbjør, lista kunne vært lengre. Vi henger opp bilder og tekst, og noen ganger inviterer vi gårdbrukerne hit selv, for å snakke om maten og hvordan de jobber. Denne måten å gjøre det på handler om flere ting, om holdning, om respekt overfor produsentene, om dyrevelferd, om å fortelle at maten de nå skal spise er norskprodusert. − Jeg vil skape en kjennskap, jeg vil at de som spiser den skal få et eieforhold, da blir det kanskje lettere å unngå matsvinn, fordi de vet hvor mye hardt arbeid og kjærlighet som finnes bak det som ligger på tallerkenen, sier Haugaløkken, som er spesielt stolt over at de ikke har servert en eneste oppdrettslaks på fem år, at det ikke brukes importert kjøtt i matlagingen og at det i sesong nytes kun norske grønnsaker. − Så langt det lar seg gjøre, så serverer vi norsk mat og aller helst med lokal tilhørighet. Det er slik vi vil ha det, sier han.

Og så, dernest, må vi anerkjenne at noen av de tingene vi driver med ikke er så bra, at vi faktisk bør endre noe av det vi holder på med.

Null flaskevann, og utleie av klær

De grønne tiltakene de gjør og stadig vekk kommer på, er mange og varierte. Et annet grep de har gjort er å kutte ut salg av flaskevann. − Det var en sommer det var godt og varmt og vi kunne pumpet ut haugevis av flasker om vi ønsket det, da bestemte vi oss; i en verden der vannressursene er knappe og klimautslippene altfor høye, kan vi ikke gjøre det til en nødvendighet å selge vann på flaske. Gjestene kan i stedet kjøpe seg en tom flaske og fylle på med vann fra springen eller i fjellbekken, sier han. I tillegg har de hatt fokus på å leie ut klær til en god pris, farger og moter endrer seg mye raskere enn at klærne blir utslitt, sier han. Så i samarbeid med Bergans leier de ut fjelljakker, bukser, varme gensere og ryggsekker av høy kvalitet. Det samme gjør de med utstyr. − Fjellutstyr du ellers sjelden trenger – som randonée og fjellski, stisykkel, truger, pulk og fatbike, kan du også leie hos oss.

Vil så en grønn fremtidstanke

Med alle de kreative grønne løsningene, blir det også mye respons fra gjestene. − Folk er veldig positive og gir uttrykk for at de setter pris på at vi er bevisst, sier han. − Jeg tror jo ikke jeg kan redde verden med dette, men det jeg håper på, er å lykkes med å så en liten tanke hos noen, at det går an å ta buss i stedet for bil, at det går an å velge norsk mat i butikken og ikke det billige kjøttet fra New Zealand, at det ikke er nødvendig å kjøpe flaskevann. Det handler jo om å få flere folk til å tenke de samme tankene og reflektere rundt valg vi tar, spørre oss selv, er dette fornuftig, kan vi gjøre dette igjen og igjen, er det en uheldig påvirkning, er det verdt det? Og så, dernest, må vi anerkjenne at noen av de tingene vi driver med ikke er så bra, at vi faktisk bør endre noe av det vi holder på med. Og det er vel det vi også forsøker på, drive turisme på en ny, klimavennlig måte, som gjør at de som kommer etter oss, også kan få oppleve den fantastiske, norske naturen vi er så utrolig heldige å ha.

LENE JULSEN Skribent for Harvest Magazine Forfatter av boka Naturmannen og jeg.