__MAIN_TEXT__

Page 1

Pris: 15 millioner Sentrumsgården har ligget ute for salg i to måneder. Side 9

Frykter kirkekutt

Tips oss! Noe som skjer i

Magne Tunheim er ikke sikker på at Riska menighet slipper kutt i høst. Side 10

lokalmiljøet? Ring oss på telefon 51 96 12 40

ÅRGANG 12 UTGAVE NR 7 DESEMBER 2012

Bygger perle i Krossen Kathe Stuvik i Kathes hårdesign satser på å ønske kundene inn i nye og større lokaler 1. mars neste år. Huset som rommer salongen og butikken har også blitt døpt etter navnekonkurranse på Facebook. Side 4

Tidsreise Maudland skole har reist et stykke bakover i tid nå i november. Side 6 og 7

Kultur & underholdning

Tar regien Rune Bjerga tar regien på neste års utgave av Riskarevyen. Side 14

       97 53 47 00

                      _____ ______  __ __ __ / / ______ Dato: ______  ______  ______ __ __ ____ ______  Til:___      ___ ______  Kr ____     12mnd Gyldig        

Amboltv. 3 Hommersåk

www.karleif.no

Opningstider Mandag 1000-1600 Tirsdag 1200-1800 onsdag 1200-1800 torsdag 1200-1800 fredag 1000-1600 Velkommen til lørdagsåpent for julehandel: Lørdag 15.12 og 22.12: 1000-1400

à

Ztäx~ÉÜ

Årets julegavetips: Gavekort fra Karleifs Sykkelservice

Trehjulssykkel DBS Bambo Nå kr 599,DBS Classic City Dame, 7 gir med pedalbrems Nå kr 3999,-


Riskaposten LOKALAVIS

FOR HOMMERSÅK OG OMEGN

Riskaposten er en fri og partipolitisk uavhengig lokalavis for Hommersåk, Høle og Vatne. Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 Sandnes I redaksjonen: Magnar Riveland (redaktør) og Tom Gaudland. Tipstelefon: 51 96 12 40. E-post: tips@riskaposten.no Grafisk formgivning: Svein Kåre Gunnarson. I markedsavdelingen: Per Jansen, Norunn Kalvatn, Oddbjørn Salte og Helge K. Strand. Annonsebestilling: tlf. 51961240 E-post: annonse@regionaviser.no.

Knebles bydelsutvalgene? Lenge har man trodd at bydelsutvalgene sitter uten reell makt og uten påvirkningsmuligheter i det store politiske spillet i Sandnes. Et panisk utspill fra ordfører Stanley Wirak for et par uker siden, kan tyde på det motsatte. I et sjeldent tilfelle av undersøkende journalistikk har Sandnesposten avdekket at ordfører Wirak stoppet et planlagt møte mellom lederne i flere av bydelsutvalgene. Bydelspolitikerne skulle møtes helt uformelt over en kopp kaffe hjemme hos Ellen Karin Moen fra Hana bydelsutvalg for å drøfte felles utfordringer innen samferdselssektoren i Sandnes øst, og på basis av dette fremme en felles uttalelse til kommunen. Dette falt ikke i god jord hos Wirak, som kjapt koblet inn kommuneadvokaten. Under påskudd av at møtet ikke var lovlig innkalt i henhold til paragrafene i kommuneloven, måtte bydelsutvalgene skrinlegge hele greia. Dette kan ikke tolkes som noe annet enn et forsøk fra ordførerens side på å sette munnkurv både på partifeller og på bydelspolitikere fra andre partier. I Sandnespostens artikkel brukes ordet “maktarroganse”. Spørsmålet er hvorfor Wirak opptrådte som han gjorde i denne saken. Det er jo helt normalt at politikere drøfter saker seg i mellom i korridorene, så hvorfor ikke gjøre det i stua hjemme hos en av dem? Kan det tenkes at Wirak frykter ubehageligheter fra bydelshold dersom de får komme til orde i kollektivdebatten? Det er jo en kjent sak at kollektivtilbudet i de østlige bydelene står til stryk. Det positive i saken må imidlertid være at våre folkevalgte representanter i bydelene har mer makt enn vi ante. Og det er fint, for det er de som taler utkantenes sak overfor beslutningstakerne i kommunen.

2

Brit Sissel Todnem og Tor Stolt i Riska historie- og museumslag studerer vrakdelene etter bombeflyet som styrtet på Skjørestadfjellet november 1940.

Etterlyser flydeler fra havari Riska historie- og museumslag er interessert i å komme i kontakt med personer som har flydeler fra Heinkel-flyet som styrtet på Skjørestadfjellet november 1940. AV TOM GAUDLAND (TEKST OG FOTO) Museumslaget har nå fått faste lokaler i det såkalte Lysehuset ved Stemmen, og her er det planer om å rigge en fast utstilling med gjenstander som det lokale historielaget har samlet inn gjennom en årrekke. Blant disse gjenstandene er motoren til det tyske bombeflyet. Men også andre flydeler kan være av interesse å stille ut, dersom museet får hånd om disse. Bommet på flyplassen Det var sent om kvelden 4. november 1940 at flyet med en besetning på fire kom ut av kurs og sneiet toppen av Skjørestadfjellet. Mannskapet omkom.

Været var forholdsvis bra, men det lå lavt skydekke rundt fjellsidene. Flyet hadde vært på bombetokt mot industrielle mål i Skottland, og skulle lande på enten Sola eller Forus flyplass. Navigatøren har åpenbart bommet på flyplassen, for Heinkel HE-111-maskinen havnet for langt øst under innflygingen. Møtet med Skjørestadfjellet ble brutalt. - Det var bare snakk om noen høydemeter i forskjell, så hadde de gått klar av fjellet og kanskje unngått å styrte, forteller Tor Stolt, som er medlem i historielaget. Stolt er med Riskaposten på fjelltoppen, hvor Riska historieog museumslag har planer om å sette opp ei tavle med informasjon om de dramatiske hendelsene for mer enn 70 år siden. Holdbare saker Deler av flyvraket ligger fremdeles strødd på fjelltoppen. - Her er en av vingene, sier Stolt, og peker på metalldeler som stikker opp fra bakken. - Dette er holdbare saker. Tenk at de har ligget her i 70 år, men metallet er nesten like fint i dag som den gang, sier han. Den andre vingen er nedgravd, men likevel synlig under myrvannet. Mange av de øvrige delene fra havariet er i tidens løp fjernet. Allerede før tyske hjelpemann-

skaper rakk frem til flyvraket, var lokalbefolkningen i området på stedet og forsynte seg. Det går rykter om at det i bygda fremdeles finnes en Mauser-rifle som lå slengt blant vrakdelene. Tyske soldater tok seg opp til vraket og fant mannskapet på fire omkommet. Likene ble fraktet ned fra fjellet, mens en del av vraket ble gravd ned. Da tyskerne hadde gjort seg ferdig, tok mange riskabuer turen til fjellet for å forsyne seg. - Krigsårene var preget av mangel på det meste. Derfor måtte folk ta det de kunne bruke til noe, forklarer Stolt. Souvenirer med historisk sus Etter krigen har Skjørestadfjellet vært et yndet mål for turfolk, både fordi turen byr på fin utsikt og flott landskap, men også på grunn av dets historiske sus. Vrakrester er hentet ned som souvenirer. Det betyr i praksis at det i kjellere og garasjer i hele distriktet ligger deler fra Heinkelflyet. Og disse er museumslaget interessert i få kloa i. - Oppfordringen til riskabuen er klar: De som har flydeler liggende hjemme, er velkommen til å levere dem til oss, slik at vi kan vise fram denne unike delen av bygdas historie, sier Tor Stolt.


Vi leverer over hele verden!

Kolnes - Zwerg Blomster AS Tlf. 52 97 30 40 • www.kolnes-zwerg.no

HOMMERSÅK

JULEGAVETIPS

Juletilbud: Vi vokser og farger dine bryn til julebordet. Kun kr 150

(Før kr 240)

Gi FLAXLODD!

Husk Flax julekalender - spenning hver dag

Utleie av DVD-filmer 1 stk kr 39,-/døgn 3 filmer i en uke kr 140

DVD-salg fra kr 39,Åpent alle dager i julen HOMMERSÅK - Tlf: 51 68 91 13 ÅPENT: mandag-lørdag 10-22, søndag 12-22.

Alle glattetenger

-10 % ut Desember måned (GHD & Paul Mitchell) enviro: Ring salongen for mer info

Vi ønsker dere alle en riktig god jul Bestill time på tlf: 51 67 19 67 eller på ledigtime.no Frisøren as Hommersåkveien 24, 4311 Hommersåk Åpningstider Frisøren: Mandag - Tirsdag 10 - 16 Onsdag - Fredag 10 - 19 Lørdag 10 - 14

Åpningstider Solsenteret: Mandag - Fredag 10 - 23 Lørdag 10 - 19 Søndag 12 - 23

3


Kathe Stuvik er opptatt av at alt i Perlå i krossen skal være eksklusivt og pirre de rette sansene – enten det er kaffe, klær eller klipping.

Bygger «Perlå i krossen» Kathes hårdesign er mye mer enn en frisørsalong. Huset har blitt for lite til å romme frisør- og massasjesalong, neglestudio, solstudio, kaffebar og klesbutikk. Kathe Stuvik driver derfor på med oppussing og utbygging. Hun satser på å åpne de nye lokalene offisielt 1. mars neste år. Da skal hun ha 80 kvadratmeter mer plass og utvider konseptet sitt med interiørbutikk. -Hommersåk har ikke interiørbutikk lenger. Det passer godt inn med det andre vi driver med. Vi utvider med 28 kvadratmeter i andre etasje og flytter alle klær – både barneklær og moteklær for

4

voksne – opp i den etasjen. Nede bygger vi ut 52 kvadratmeter med nytt areal. Der får vi plass til både ny interiøravdeling og større kaffebar, sier hun. Kaffe fram i lyset Det er 15 år siden Kathe Stuvik startet frisørsalong på Hommersåk, og 7 år siden hun flyttet inn i huset der hun holder til nå. Nye tilbud har dukket opp etter hvert som hun har skjønt at det er et behov. -Vi passer på at det er eksklusivitet og kvalitet i det vi gjør og de varene vi selger. Det går igjen både i klær og hårprodukter, og vi skal ha samme stilen når vi begynner å selge interiørartikler også. Prismessig ligger vi gjerne litt over gjennomsnittet, men så er det også verdt å betale litt ekstra for, sier hun. De siste årene har Kathes hårdesign også hatt kaffebar. Kaffebaren skal mer fram i lyset

etter utbyggingen. -Vi begynte med dette for å få fram en litt annen stemning og vekke litt andre assosiasjoner enn vi hadde fått til med frisyreplakater på veggene. Vi ville ha det litt smakfullt, og en bar med god kaffe ble løsningen. Den er åpen for alle, men det er sjelden at noen er innom bare for å kjøpe kaffe. Den har heller blitt et veldig flott venterom for dem som venter på frisørtimen. Vi skal flytte kaffebaren til den nye fronten av lokalet, som vender ut mot stemmen. Folk kan kjøpe kaffe og ta med seg hvis de for eksempel skal ned og mate endene, og vi skal ha uteservering om sommeren, frister Kathe Stuvik med. Perle ble vinneren Huset har aldri hatt noe navn, det

er bare prydet med «Kathes hårdesign». Selv om det fortsatt skal romme frisørsalongen, ønsker Kathe å signalisere at huset inneholder mye mer. Hun har hatt navnekonkurranse på Facebook. Et forslag var at huset skulle kalles «Perlå». Det falt Kathe Stuvik for. -Det skal være en perle. Det legger litt press på oss også. De godt voksne riskabuene vet at stedet der huset ligger, alltid har hatt navnet Krossen. Navnet blir derfor Perlå i krossen, røper hun. Det er ikke bare huset som skal dimensjoneres for en enda travlere hverdag i Perlå i krossen. Staben er også utvidet. Det er i dag sju ansatte i huset. -I løpet av sommeren og høsten har jeg ansatt Anny Askeland og Anja Sirnes. Vi har en stab som kan tilby det meste innen velvæ-

re, mener Kathe Stuvik, som synes tilbudene i huset følger en rød tråd om de er aldri så mangfoldige. -Vi har alt for dem som skal stelle seg for spesielle anledninger. Her kan de bli nye fra topp til tå. Vi steller hår og negler, tilbyr massasje hvis det trengs, og har klær, sko og tilbehør som smykker, skjerf og annet av høy kvalitet. Vi har hatt grupper her på handletur og bli ny-opplegg tidligere, og er åpne for å gjøre slike stunt, sier hun. AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO)


Vi har alltid en traktor klar!

Vi utfører tjenester: • • • • •

Landbrukstjenester Gjødsling med vakuumvogn Pløying og jordfresing Utgraving og massetransport Salg og levering av pukk, grus, solla jord

• • • • •

Trefelling og hagearbeid Transport av maskiner og utstyr Utleie av maskintralle Sopevogn Alle typer traktorarbeid m.m

• Beleggningstein og støttemurer • Bemanningsutleie Ta kontakt for en uforpliktene prat! Vi fikser det meste!!!

Se også: www.herredsvela.net Herredsvela Maskin AS Hommersåk, TLF: 920 28 645

Spør oss om belegningsstein og støttemurer!

JA

TIL BILLIGERE

SUNN MAT!

VI FORTSETTER Å HOLDE PRISENE NEDE!

5


Viste fram museet Etter flere års leting har Riska historie- og museumslag endelig kommet under tak i egne lokaler. Muligheten bød seg da Riska ungdomsskole sa fra seg garasje- og undervisningsfascilitetene i det såkalte Lysehuset ved Stemmen. Etter lange

forhandlinger fikk museumslaget lov til å leie lokalene. I flere uker i november har medlemmene pusset huset opp på dugnad, og nå pågår flyttingen av museumsgjenstander fra lagerlokalene i Grendahuset til det nye museumshuset. 18. november kunne et stolt museumslag invitere til “visning”. Planen er å lage museumsutstilling i garasjen i før-

ste etasje, mens andre etasje vil inneholde kontor, møterom, samt lager for gjenstander som hører til museets samlinger.

Høy temp i Riskahallen - Skal ungene kokes og kveles av temperaturen i Riska idrettshall? spør Sondre Tjetland. Han mener noe må gjø-

res med ventilasjonsanlegget i den aldrende hallen, som ble bygget på midten av 80-tallet. - Alderen på haller er i seg selv er ikke noe stort problem, men det faktum at temperaturen i hallen er på det maksimale er noe som kunne blitt ordnet på. Spillerne svetter nesten uten å gjøre noen ting og det blir vanskeligere å yte maksimalt når du nes-

Skole som i gamle da I tre skoledager midt i november tok en klasse på Maudland skole en reise i tidsmaskinen. Både klær, undervisning og skolemat var fra «den gang da». AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO) Hadde det ikke vært for at værgudene krevde litt moderne yttertøy, kunne vi gjerne ha trodd det var skolebarnas besteforeldre som var på utflukt til kvernhuset i Frøylandsbekken og det gamle kommunehuset i Hommersandbakken. -Elevene har vært flinke til å stille opp med klær og frisyrer fra gamle dager, og foreldrene har funnet fram ting fra den gang de selv gikk på skolen, sier strenge frøken Stølsvik. Ukjent teleutstyr Disiplinen var også etter gammel standard, forteller Siv Stølsvik. Guttene har bukket og jentene har neiet når frøken kommer inn i klasserommet, dagene har startet med «Vår Gud Han er så fast en borg» og skjønnskrift har stått på timeplanen. De gamle tingene elevene hadde med seg, ga også lærerne noen aha-opplevelser. -De hadde med seg skøyter, tresko og mye forskjellig, men det som vekket mest interesse var nok en telefon med tallskive. Det er en ting som har vært vanlig til ganske nylig, men elevene syntes det var veldig spesielt, sier hun. Elevene brukte også tid på å sette opp sine egne slektstre, og det visuelle hjelpemiddelet flanellograf ble tatt i bruk. -Elevene er vant til smartboards og lyd og levende bilder, men de satt veldig stille og var ganske fascinerte når vi fortalte historier ved hjelp av flanellografen, forteller Stølsvik. Ingen Nugatti Lærerne brakte også inn folk med førstehånds ekspertise på «gamle dager» i undervisningen. 79 år gamle Solveig Paulsen vasker fortsatt på Maudland skole og kjenner barna godt. Hun er også

6

Enok Lauvås viser fram lesebøker og geo

Simon Berge er tidsriktig kledd i huset hvor hans farfar Sverre Olav Berge ble født, men tror ikke han er helt som farfar en gang var. –Han hadde kanskje en sånn sekk, men den var ikke så gammel den gang. vokst opp på Maudland gård. -Hun fortalte om en oppvekst uten strøm og vann, og om en lang skolevei. Det gjorde inntrykk, sier Siv Stølsvik. I kvernhuset ble barna vist rundt av blant andre Arne Eikeland, og i det gamle kommunehuset var det Enok Lauvås som

tok rollen som skolemester. Han brukte gamle plansjer, kart og skolebøker. -Dessuten delte han ut noe så eksotisk som tiøringer. Det var mange som syntes det var stort. En liten ting, men det viste at elevene har evnen til å være takknemlige selv om det ikke er så

flotte ting, mener Stølsvik. Kornet som ble malt i kvernhuset ble brukt til rundstykker. Og det var ikke Nugatti og Sjokade som ble smurt på. -Vi brukte heller fiskekaker og prim og pålegg som har vært vanlig litt lenger, sier Siv Stølsvik.


ten besvimer av overhete. Jeg vet ikke hva som lager det varme klimaet i hallen, om de bruker store summer på å varme opp hallen til det maksimale eller om ventilasjonssystemet er tettet igjen. Det jeg vet helt sikkert er at noe må gjøres, påpeker Tjetland

23.000 kroner til «Hei verden» Elevene på Hommersåk skole inviterte foreldre og bestefor-

eldre til skolen på FN-dagen 24. oktober. De solgte ting de hadde laget selv og arrangerte både kafé og underholdning. Begge deler slo an. Elevene samlet inn hele 23.000 kroner til et godt formål. Hei verden er en bistandsorganisasjon som bidrar til at marginaliserte barn i land som Laos, Peru og Zambia får skolegang. Hei verden har tidligere drevet lignende bistandsarbeid i 20 andre land i den sørlige verden.

EN ENESTÅENDE ENEBOLIG I HJERTET AV HERLIGE HOMMERSÅK

ager

GT

SOL

RENTE FRA 1,785 % *

BOLIGEN LIGGER PÅ ETABLERTE KYRKJEVOLLEN, OG PASSER PERFEKT FOR BARNEFAMILIER I FARTA.

4 390 000

Inne kan familien boltre seg i 3(4) soverom, 2 bad og 2 stuer. Ute venter carport og stor tomt, samt ruslevei til skole, barnehage, sjøliv, butikker og fantastisk utmark. NB: Av to hus, er nå kun ett igjen! MELD DIN INTERESSE PÅ JADARHUS.NO * Ved kjøp av denne boligen får du tilgang på lån fra Husbanken, og Norges laveste lånerenter.

Alt i elektriske installasjoner! bolig - landbruk - industri Ta kontakt: Marton Håversen Ove Lura Kontor: E-post:

tlf. 908 53 163 tlf. 918 82 642 tlf. 51 82 30 70 fax. 51 68 13 31

sandaut@sandaut.no www.sandaut.no

ografibøker fra fordums tider. Arne Eikeland maler korn som siden ble brukt i rundstykker på skolekjøkkenet.

7


For små og store fra Publica

bokforlaget

PUBLICA BOK AS Gamleveien 87 4315 SANDNES Tlf. 51961240 Fax 51961251 ordre@publicabok.no

3898 ord om Tankesår, elskede Grip dagen Inside out livet tankesår 198,248,198, 298,- .

Fås kjøpt hos alle bokhandlere og i vår nettbutikk: www.publicabok.no Levande vikingtid 348,-

Emmelina er på besøk hos bestemor, som finner på noe morsomt de to kan gjøre. Men først må de kle seg ut... 179,-

8

Julenissen og ønskelistene som forsvant 198,-

Alt går som vanleg i Hummarhamn, til det brått hender noko som uroar alle: Ein liten gut blir borte. 198,-

Halvtann isbjørn våkner opp på Grønland i Oslo. Han har reist helt fra Nordpolen, og endt opp på feil sted. 198,-

Lær alle bokstavene fra A til Å gjennom morsomme skriftbilder. 198,-


Sentrumsgården på Hommersåk har ligget ute for salg i to måneder. Prislappen er 15 millioner kroner.

Vil ha 15 millioner Sentrumsgården på Hommersåk har ligget ute for salg i to måneder, med en prislapp på 15 millioner kroner. Eiendomsmegler Anita Gundersen opplyser at det er interesse fra seriøse kjøpere. AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO) Bygget, som har rommet bedriften Berge M. Bertelsen som gikk konkurs tidligere i år, ble reist i 1972 og fikk ny fasade i 1985. Det er 2.800 kvadratmeter. I første

etasje er det butikk-/næringslokaler, i andre etasje er det i dag fem hybler og i tredje etasje er det lagerrom og spiserom. Det er også lagerrom i kjelleren. -Bygget ble lagt ut for salg i månedsskiftet september/oktober, og vi har hatt flere henvendelser. Vi har interessenter som regner seriøst på om de vil legge inn et bud, sier eiendomsmegler Anita Gundersen fra Eiendomsmegler 1. Også lokal interesse Det er ikke så mange eiendommer å sammenligne med når prisene skal vurderes, og Gundersen legger ikke skjul på at beliggenheten på Hommersåk

gjør at det er færre som er interesserte i å kjøpe. -Det blir ikke en budrunde med mange interessenter. Du er mer avhengig av at den rette kjøperen dukker opp, sier hun. -Har det vært interesse fra kjøpere som vil drive egen virksomhet i bygget, eller er det kjøpere som ser på det som en investering? -Det er utviklingspotensialet som gjør at investorer kommer på banen. Det er fem hybler i andre etasje i dag, og det er godkjent for mer. Arealene i første etasje kan også med enkle grep deles inn i flere små butikker. Det er marked for små butikker av forskjellige typer på Hommersåk, mener Gundersen. -Er det lokale folk som har

meldt sin interesse, eller investorer fra andre steder? -Det har vært begge deler. -Er investorene interesserte i å bruke også tredje etasje til boligformål? -Det kan jeg ikke svare på, sier Gundersen. -Må ha is i magen Daglig leder Dag Soppeland i næringseiendomsmeglerfirmaet Areal Eiendom sier at han har sett annonsen. Han stusset ikke på prisen, men mener at selgere av næringsbygg på mindre steder må være tålmodige. -Det handler mer om hvorvidt noen har bruk for bygget, eller om de har leietakere på hånd, enn akkurat hva prisen er satt til. Men dette vet nok selgerne. Bertelsen har solgt et næringsbygg på Forsand tidligere. Det er ei mye mindre bygd, og eiendom-

men lå ute for salg i to-tre år før kjøperen dukket opp, sier Soppeland. Dag Soppeland mener det er en fordel at bygget ligger ved veien når en kjøper skal leie ut til butikker. Men han ser også en hake ved bygget. -En eller flere butikker i et bygg som dette vil normalt trenge 3040 parkeringsplasser. Det gjelder særlig for dagligvarebutikker. Det er det neppe mulig å løse på denne tomta, sier han. -Det er også positivt at det alt er gjort klart til boligformål i andre etasje, men eiendommen hadde vært enda mer attraktiv hvis det var klart at også tredje etasje kunne brukes til boligformål, mener Soppeland.

JOSTEIN EGELAND MASKIN AS  Alt innen graving  Levering av alle

Alt innen: Tømring  Nybygg  Rehabilitering Roy - mob. 909 80 145 Atle - mob. 916 10 842 Breviksv. 65, 4310 Hommersåk

   

typer masse Asfaltering Boring og sprenging Løing av naturstein Legging av belegningsstein

Tlf. 911 25 952 - 958 80 284 Mail: joegeland@gmail.com - www.egelandmaskin.no

9


Frykter nye kirkekutt Riska kirke måtte tåle store kutt tidligere i år. Også i høst har rådmannen i Sandnes kommune gått inn for kraftige kutt. Ved første øyekast ser det ut som om Riska blir spart for kutt, men leder Magne Tunheim i Riska menighetsråd er likevel skeptisk. Media har skrevet mye om Sandnes-kirker som må stenges for godt etter at rådmannen har gått inn for dramatis-

ke kutt. Riska er ikke på listen over kirker som er i fare for det, men Magne Tunheim føler seg likevel ikke helt trygg på at Riska går helt klar. -Rådmannen foreslår at det spares 400-500.000 ved å stenge kirker. Der blir ikke Riska nevnt. Men rådmannen foreslår også at det spares 500.000 kroner på å redusere stillinger. Det er ikke spesifisert nærmere hvilke stillinger og i hvilke menigheter. Det kan like gjerne gjelde Riska som de andre menighetene, sier Tunheim.

Riska menighet måtte kutte mye i stillinger i vår. Leder i menighetsrådet, Magne Tunheim, frykter en ny runde med kutt etter rådmannens budsjettforslag nå i høst. (Arkivfoto)

Feirer 25 år Kyrkjevollen skole runder 25 år i år. Det skal selvsagt markeres. 29. november er det jubileumsforestilling på Betel, og 6. desember er det jubileumsball for elevene i Riskahallen.

Leder Jone H. Simonsen og Riska bydelsutvalg har i høst fått de samme kraflinje-planene presentert og kommentert av både Lyse og Elrisk. (Arkivfoto)

-Må være på banen nå 21. desember går høringsfristen ut for utredningsprogrammet for Lyse sin kraftlinje mellom Lysebotn og Stavanger. Elrisk går en hektisk førjulstid i møte. AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO) Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som vedtar utredningsprogrammet. Her legges premissene for hva Lyse

10

og Statnett må ta hensyn til når de skal lage sin konsekvensutredning. -Det er viktig å være på banen i denne tidlige fasen hvis det er uheldige konsekvenser vi mener må belyses i konsekvensutredningen. Får vi det ikke med nå, risikerer vi at toget går og de tingene vi er opptatt av ikke blir tema i den videre saksgangen, sier Eivind Sandsmark i Elrisk. Samler støttespillere Elrisk prøver å samle bredest mulig støtte før de kommer med sin uttale. De har blant annet fått med seg Riska bondelag og jobber også med å få støttespillere fra Bersagel. -Vi driver og reetablerer organisasjonen fra ti år tilbake og henter også fram igjen det solide materi-

alet vårt fra den gang, opplyser Sandsmark. Elrisk skal levere egen uttale til utredningsprogrammet, men de jobber også med å påvirke andre som skal uttale seg. -Utredningsprogrammet skal ut til de berørte kommunene. Vi er selvsagt spente på hva Sandnes kommune kommer til å mene, sier Eivind Sandsmark. Gjestespill Både Elrisk og Lyse har vært gjester hos Riska bydelsutvalg og presentert sitt syn på det kommende utredningsprogrammet i høst. Leder Jone H. Simonsen (H) sier at synspunktene fra begge partene vil være med og legge grunnlaget for hva bydelsutvalget vil mene. Eivind Sandsmark understreker

at selv om det er viktig å være på banen nå i den aller første fasen, vil det bli en lang saksgang hvor mange slag skal utkjempes. -Utpå nyåret vil NVE vedta et utredningsprogram med eventuelle endringer fra denne første høringsrunden. Det kan komme

strenge krav her som vil gjøre noen av alternativene uaktuelle. I neste omgang skal Lyse utarbeide selve konsekvensutredningen. Da blir det nye høringsrunder og ny mobilisering fra vår side, sier han.

Fakta om kraftlinjene -Lyse Energi planlegger en ny kraftlinje mellom Lysebotn og Stavanger. -Lyse Energi har skissert fem alternative traseer for kraftlinjen. -Alle fem alternativene går helt eller delvis via master gjennom områder på land.

-Flere av alternativene går gjennom Riskalandet. -Organisasjonen Elrisk mener at kraftlinjen bør legges som sjøkabel for å unngå store master i naturen. -Sjøkabel er en dyrere løsning enn luftlinje.


Snodige skruer og fornøyelige figurer

Til og fra Riska

Hvor nysgjerrig er du på din familie sin historie? Kanskje kan fortellingen om de to brødrene fra Frøyland være en inspirasjonskilde til å begynne å stille spørsmål selv - spørsmål som fortelleren Ellie ønsket hun hadde stilt sin far fra Riska: Hvordan var det å vokse opp på den tiden? Hva gjorde de på skolen? Hva drev de på med på fritiden? Hvorfor dro de til et annet land? Hvorfor akkurat det landet? kr

250,-

Det er selvsagt ikke riktig at alt var bedre før. At det en gang i fortiden var slik at sommeren var smekkfull av solskinn og fri for blåsende regnvær, mens hvit snø dekket både bakker og berg om vinteren og skapte et eventyrland utmed havet. Det bare virker slik - i hukommelsens ettertid. Men snodige skruer var det flere av. kr

349,-

INTERNASJONAL PRISVINNER

Triumf og tragedie

Russere langs norskekysten

Det var en gang en blå planet

Stryk meg over håret

Gulbrand Lunde (1901-1942) var vitenskapsmannen som ble den fremste agitatoren og sjefsideolog i Nasjonal Samling (NS). Som norsk ultranasjonalist kom han etter hvert i et sterkt motsetningsforhold til tyskerne. kr

Opp gjennom historien har det vært nære og gode forhold mellom norske og russiske sjøfarende. Russere i vanskeligheter langs norskekysten har blitt møtt med hjelp og omsorg, også under tider med frykt og mistenksomhet. kr

På en blå planet langt ute i verdensrommet er det ingen voksne, bare barn, som leker når de vil og sover når de er trette. En dag lander det en mystisk mann på planeten.

Hos Marie møter Guro for første gang noen som ser henne og lytter til hennes historie. Midt i lavendelduft, god mat og vidunderlige viner, lengter Guro etter å få ta del i livet fullt og helt. kr

349,-

248,-

BØKENE SELGES HOS ALLE BOKFORHANDLERE, OG I VÅR NETTBUTIKK: www.commentum.no

kr

298,-

349,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNES Tlf. 51961250 Fax 51961251 www.commentum.no

11


-Dette var jysla jillt! Bente Vigre har samlet vel 2.000 ord fra den jærske dagligtalen i den uhøytidelige ordboka «Jysla jillt». AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO) Det var både egne tanker rundt språket og andres utfordringer med å forstå dialekten som var utgangspunktet for Bente Vigre sin innsamling av ord. -Det begynte vel med at jeg en dag tenkte «hva er det egentlig vi går rundt og sier». Dessuten treffer jeg ofte folk som synes det er en utfordring å forstå alle lokale ord og uttrykk, forteller Bente Vigre. Underholdende og aktuell Ordsamlinger av denne typen er ofte skrevet av filologer som er opptatt av tunge, grammatiske forklaringer av ordene. De er også ofte preget av gamle ord og uttrykk. Bente Vigre legger mer vekt på å være brukerrettet, underholdende og aktuell. -Dette er en jærsk-norsk-engelsk ordbok. I tillegg er det eksempel på setninger der ordene blir brukt. Jeg bruker mye humor i eksemplene. Ordboka er ment å gi et bilde av dialekten jærsk anno 2012, sier hun. Bente Vigre har selv teknisk bakgrunn. Hun har blant annet jobbet som kvalitets- og HMSleder i oljebransjen, og er vant til

å skrive på både norsk og engelsk. -Norge blir mer internasjonalt, og alle nye ordbøker bør egentlig ha en ekstra kolonne med engelsk. Jeg tenker også på alle innvandrere som kommer til Norge. De kan gjerne engelsk i utgangspunktet, så lærer de norsk bokmål på kurs og sendes ut i den norske hverdagen. Der møter de dialekter som minner lite om bokmålet de har lært på kurs. «Jysla jillt» kan være nyttig for dem som kommer til Jær-området og møter vår dialekt, mener Vigre. «Jysla jillt» inneholder også uttrykk som ikke er spesifikt jærske, men som likevel er mye brukte i dagligtalen. -Jeg har blant annet tatt med et eksempel som «æg æ så fedd øpp» for å vise hvordan dialekten forandrer seg. Vi påvirkes av både engelsk og forkortelser, sier hun. Fra oss til okke Bente Vigre har selv fått impulser fra flere steder når hun har utviklet sin dialekt. -Jeg er opptatt av dialekt, bevisst på hvordan jeg sier ting og tilpasser meg fort. Passerer du Håelva, må du si «okke» i stedet for «oss», ler hun. -Jeg blir også fascinert av folk som klarer å holde på dialekten når den vannes ut blant folk flest. Det er nok en del ord i boka som er på vei ut av dialekten, tror Bente Vigre. En ordsamling som dette blir aldri utfyllende. Bente Vigre har gjort et utvalg, men hun håper folk leser boka med blyant. -Jeg oppfordrer folk til å skrive

Bente Vigre har gitt ut boka «Jysla jillt» - en uhøytidelig samling av ord og uttrykk fra Jæren.

ned sine egne ord. Det er alltid noen som savner ord og uttrykk etter å ha lest gjennom boka. Jeg har også en blogg der jeg har skrevet om prosessen med å samle ord. Der vil jeg også legge ut nye ord som lesere har tipset meg om, forteller hun. Gode tilbakemeldinger Bente Vigre har fått tilbakemeldinger fra både unge og gamle etter at boka kom ut. Folk synes det er jysla jillt å lese boka, sier hun. -De unge synes det er «løye» å lese alle dialektordene, de gamle setter mest pris på at jeg har tatt meg br yet med å samle inn

Baker for gode formål Kvinneforeningen Lions Club Sandnes/Hommersand har lavt medlemstall, men holder likevel aktivitetsnivået oppe. De ønsker nye medlemmer velkommen. Lions Club har egne regler for hvor lavt medlemstall en klubb kan ha. Lions Club Sandnes/ Hommersand er nær denne grensen. De gjør likevel mye for å samle inn penger til gode formål både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hvis du har kjent en god bakelukt når du gikk forbi Riska ungdomsskole noen kvelder i november, er det mest sansynlig Lionsdamene på Hommersåk som har vært i sving. Hvert år før jul baker de mange kransekaker.

12

Kakene har 18 ringer og er fint pyntet med bonboner og norske flagg. Alle inntektene går uavkortet videre til prosjekter damene velger å støtte. Dette, sammen med mannekengoppvisningen i April, tulipansalg og 17. mai kafè, er hovedinntektkilden til LionsClub Sandnes/Hommersand. -Et av de lokale prosjektene er selvforsvarskurs for 8., 9. og 10. klasse. Da kommer det profesjonelle instruktører fra kampsportinstituttet. De lærer vekk enkle teknikker en kan bruke for å forsvare seg, sier Kari Magnussen og Astrid Fjeldtvedt i Lions Club Sandnes/Hommersand. Andre prosjekter Lions Club Sandnes/Hommersand støtter lokalt er ”Det er mitt valg” . Dette

er et undervisningsopplegg om klassemiljøutvikling og forebyggende arbeid i barnehager og skoler. Lions Club betaler for kursing for lærerne, undervisningsopplegget og materiellet. Det er også mulig å søke klubben om støtte hvis en har gode tiltak. Spesielt fokus har damene på prosjekter som gjelder barn og unge i bygda. -LionsClub Sandnes/ Hommersand kunne fått gjort enda mer med flere medlemmer og alle som vil være med å bidra med noe av sin tid er hjertelig velkommen, oppfordrer Magnussen og Fjeldtvedt. AV MAGNAR RIVELAND

ordene. Jeg synes det er viktig å ta vare på dialekten. Boka dokumenterer hvordan vi snakker på Jæren i 2012. -Hvem passer boka best til? -Den passer til alle som har et forhold til Jæren og Rogaland. Den er nyttig for folk som flytter hit, morsom for folk som bor her og en flott gave til folk som har flyttet ut, mener Bente Vigre, som har hatt en spennende tid mens boka har blitt til. -Jeg har gått rundt med notisbok og notert ned ord en stund før prosjektet med bokutgivelsen startet. Den første måneden arbeidet jeg intensivt med å skrive ned dialektordene. Det har

vært en god opplevelse å møte et forlag som har gitt meg god oppfølging. Det var en ny verden for meg, og jeg har lært mye, sier hun. Forfatteren ønsker at hele Rogaland samles for å ta vare på den jærske dialekten, og at leseren har det like gøy som hun selv har hatt det i prosessen med å lage boken. -Dette har vært et eventyr. Førsteopplaget er utsolgt på 11 dager og positive tilbakemeldinger strømmer på, sier hun og legger til: -Det har vært jysla jillt.


JULETRÆR FRA RISKA. Velg mellom Edelgran, Fjelledelgran og vanlig gran.

Vi selger også GRAVPYNT, DØRKRANSER, JULENEK og BUNTER MED KRISTTORN Velkommen innom ved BRYGGEN, og ved STATOIL fra lørd. 9.12 Søndagene 14-19, øvrige dager 10-19 siste dager før jul: 10-21 Per Henning Svendsen - Tlf. 930 83 324 Per Olav Lauvås - Tlf. 928 10 925

Kvalitetstelt for caravan og bobil - til gunstige priser! Meran 400 Vinter-/helårstelt fra kvalitetsleverandøren Herzog. Et ideelt pulttakstelt for komfortabel helårscamping, enten man er "fastligger" eller har lyst til å reise. Art.nr. 724565 Kr

Velg treet ditt fra “juletreskogen” på Bryggetorget

9.800 Engadin 550 Prisgunstig helårstelt av god kvalitet. Her er masse spillerom for individualisten. Høykvalitets materialer. Teltet leveres i fire ulike størrelser. Art.nr. 724613.

Vi selger: - Juletre - Mosekranser/kranser - Dørkranser - Gravlegg - Julenek Knut Breivik Tlf. 51 68 72 08 Mob. 416 63 032

TØRR FURUVED

i sekker på 60 liter.

Les Riskaposten... ... på våre nettsider: www.riskaposten.no

• Brøyting • Strøing

Kr

26.000

Tunis II Sommerfortelt til bobiler av typen Caravelle, Sprinter etc. Romslig og med mange detaljer. Raffinerte lløsninger sørger for ekstra komfort. Art.nr. 802538. Kr

5.800

• Graving • Transport

Riskaposten LOKALAVIS

FOR HOMMERSÅK OG OMEGN

Produktene kan bestilles på www.procamp.no

Mob. 926 81 275 / 922 30 204

13


5-åringer feiret celeber 100-årsjubilant I begynnelsen av november ble 100-årsdagen til det gamle kommunehuset i Hommer-sandbakken 11 markert. Festdeltakerne var 95 år yngre enn huset. Det var 5-åringene fra to av barnehagene på Hommersåk som var inviterte til festen. De fikk servert både historie, kaker, boller og saft og deltok i barneleker og sporlek før festlighetene var over.

Rune Bjerga blir instruktør for Riskarevyen Forberedelsene til neste års Riskarevy er så smått i gang. En av Rogalands morsomste komikere skal sørge for at amatørene fra Riska får publikum til å le. -Vi har hatt Hans Petter Jørgensen som instruktør de siste årene, og har vært veldig fornøyde med ham. Men skal vi utvikle oss er det viktig å prøve noe nytt. Rune Bjerga er en morsom kar. Vi ser fram til å jobbe med ham, sier Christian Merenyi i Riska Amatør Revyteater (RART). Premiere i oktober I fjor markerte Riskarevyen sitt 20-årsjubileum med en revy spekket med gamle glansnumre. I år stiller de med blanke ark når arbeidet med neste års revy begynner. -Vi spiller revyen i oktober neste år, men begynner øvingene allerede i januar. Nå har vi reist på tur til Sirdal og hatt den første brainstormingen. Vi har mange gode ideer til tekster og revynumre, og vi vet også av erfaring at det kommer flere ideer når vi begynner å øve etter nyttår, slår Merenyi fast. -Skriver dere alle tekster selv? -Ja, vi pleier å gjøre det, sier Christian Merenyi som mener årets første brainstorming lover godt med tanke på revyen neste høst.

14

Likte det han så Rune Bjerga var også med på tur til Sirdal for å gjøre seg bedre kjent med gjengen. Christian Merenyi forteller om en instruktør som allerede nå er veldig engasjert. -Vi kjente Rune Bjerga litt fra før, og sendte en SMS og tilbød ham jobben. Han takket ja med en gang, og sa også at han var på Hommersåk og så revyen vår i fjor. Han må ha vel ha likt den, da, humrer Merenyi. -Nå har vi fortalt om oss, og han har fortalt hvordan han tenker. Han er veldig opptatt av å få energi inn i forestillingen. Vi er sikre på at han kan gi revyen et løft. Bjerga engasjerer seg også i andre ting enn bare instruksjon. Han har spenstige ideer når det gjelder markedsføring og andre ting også, sier han. De siste årene har Riskarevyen hatt et publikum på rundt 700 mennesker. Det er for lite i ei bygd med 6.000 innbyggere, synes Christian Merenyi. -Vi vurderer flere ting – blant annet å spille revyen over to helger i stedet for én – for å nå de som er bortreist den helga vi spiller, sier han.

Komikeren og imitatoren Rune Bjerga skal være instruktør for neste års Riskarevy. (Pressefoto)


Opera for fulle hus

Operaen inneholdt blant annet en biljakt. Her er det skurkene som gjør sitt ytterste for å unnslippe lovens lange arm.

Hvem sier at opera ikke slår an blant det brede lag av publikum? Hommersåk skolekor samlet tre fulle hus til operaen «Det store bankranet» og høstet øredøvende applaus. AV MAGNAR RIVELAND (TEKST OG FOTO) Det store bankranet er komponert av Peter Maxwell. Norsk tekst er skrevet av Gunnar Bergstrøm. I den lokale versjonen i grendahuset på Hommersåk var det korets dirigent Ruth Tipple Trepekuniene som sto for regien. -Vi bestemte oss for å sette opp en opera for et år siden og begynte øvingene i februar. Det var hyggelig å avslutte prosjektet med å spille for fulle hus og motta masse skryt, stråler regissøren. Biljakt og gisseldrama Det store bankranet er en actionfylt opera som inneholder både gisseldrama og biljakt. De 42 aktørene som går i 2. – 7. klasse på skolene i Riska gjorde en strålende innsats – både hva gjelder sang og innlevelse. Framheves må også pianisten Snieguo Lapenaite. Hun satte sitt stødige tonefølge til hele operaen og var en lydhør og profesjonell akkompagnatør. Hun hadde evnen og tålmodigheten til å gi barna på scenen det lille sekundet ekstra når stemmen, motet eller den såkalte pitchen sviktet et øyeblikk. Det skapte trygghet. -Det er mange som har vært

involvert underveis, og alle har gjort en kjempeinnsats, roser Trepekuniene. Operaen endte også lykkelig. For alle unntatt bankranerne. De ble gjenkjent av et gissel i et tvstudio og avslørt og pågrepet. Klare i neste måned Hommersåk skolekor har eksistert siden 1969. De har hatt flere større satsinger de siste årene, men det var første gang de ga seg i kast med en opera. -Den siste storsatsingen var «Avisguttene» for 3-4 år siden.

Det store bankranet var en ny vri, sier Ruth Tipple Trepekuniene. Hommersåk skolekor hviler ikke lenge på laurbærene etter suksessen. Neste måned er de selvsagt klare til både å markere Sankta Lucia og synge julen inn. -Og i mars skal vi være med på en stor konsert i Sandnes kulturhus sammen med de andre skolekorene fra Sandnes. Der skal korene presentere norsk musikk, røper Ruth Tipple Trepekuniene.

42 unge korister bukker og takker publikum for applausen etter tre hektiske forestillinger på to dager.

15


God innsats på turnering Hommersåk innebandyklubb stilte med to lag på turneringen Minirunden i Hanahallen søndag 18. november. Det var Sandnes Innebandyklubb som inviterte til turneringen, og Hommersåk spilte bl.a. mot Sandnes, Kolnes, Brodd og Lye. Spillerne var i alderen 7-12 år. På minirundeturneringer kåres ingen vinnere, og alle får premier. Det ble med andre ord medaljedryss med stor M.

Det er bare litauere på laget til Hommersåk basketballklubb. Saulius Trepekunas vil gjerne ha med norske spillere. (Foto: Arvydas Kurauskas)

Litauisk lag fra Hommersåk Hommersåk basketballklubb ble stiftet for et år siden etter at noen kompiser med litauisk bakgrunn snakket sammen på Facebook. Nå spiller de i serien, men skulle gjerne hatt med seg noen norske spillere. -Vi vet at det har vært en klubb som het Riska basketballklubb tidligere, men den har ikke vært aktiv på noen år. Det forteller oss at det er folk som er interesserte i basketball her på Hommersåk, og som har spilt før. Både de og nye spillere er velkomne til å være med på treningene og laget vårt,

16

sier Saulius Trepekunas Hommersåk basketballklubb.

i

Åpent for alle Etter at klubben ble startet i november i fjor, prøvde de å nå både ungdom og voksne med informasjon om påmelding til klubben. Det var rundt ti ungdommer som meldte seg, men det var vanskelig å få treningstider som passet i Riskahallen nå i vintersesongen. -Vi har nå trening for ungdom i gymsalen på Maudland skole. De voksne trener både i Riskahallen og i Sørbøhallen på Ganddal, forteller Trepekunas. -Treningene er åpne for alle som har lyst til å prøve basketball. Det er en kjekk sport. Sporten er ikke så stor i Norge, men i Litauen er det mange som spiller basketball, sier han. Tre kamper – to seire Herrelaget til Hommersåk basketballklubb spiller i 3. divisjon sør i

Norges basketballforbunds Region Vest. Etter tre kamper står laget med to seire (over Sandnes og Tysvær) og et knepent tap (mot Time). -Men vi har bare spilt to kamper. Hjemmekampen mot Tysvær vant vi på walkover etter at motstanderen ikke stilte lag, opplyser Saulius Trepekunas. Hjemmekampene spilles både i Riskahallen og Sørbøhallen. Trepekunas mener det hadde vært best for laget om de hadde en fast hjemmebane. -Det er viktig å spille i kjente omgivelser når det er vi som er hjemmelag. Vi håper det er på plass til neste år, sier han. AV MAGNAR RIVELAND

Hommersåk basketballklubb har to seire og ett tap etter tre kamper i 3. divisjon. (Foto: Arvydas Kurauskas)

Treningstider Hommersåk BK Ungdom: Maudland skole onsdager kl. 17.00-18.00 Voksne: Riskahallen torsdager kl. 21

Sørbøhallen fredager kl. 20 Mer informasjon om klubben på www.hommersakbasket.com


“Din sikkerhet - vårt ansvar”

i| “Çá~xÜ tÄÄx xÇ Ü|~à|z zÉw }âÄ Éz xà zÉwà Ççàà üÜA

 Vi utfører service og reparasjoner på alle bilmerker etter bilprodusentenes spesifikasjoner.  Du beholder fabrikkgarantien på bilen din ved service på et AutoMester verksted.  EU-kontroll.

Epost: post@datavest.no Tlf: 990 29 152 Faks: 52 98 14 26 www.datavest.no

AutoMester Hommersåk Bil AS Esseveien 2 - 4311 HOMMERSÅK Tlf.: 51 97 75 50 - Fax: 51 97 75 51

VELKOMMEN TIL JULEHANDEL

Les Riskaposten... ... på våre nettsider: www.riskaposten.no

NYE TILBUD HVER UKE

Gilde pinnekjøtt 1 kg Gilde svin- og nakkekoteletter 2 kg

179,-

Gilde kjøttkaker 800 gram/pk Coca Cola

39,90

1½ liter

49,90

12,90+pant

Gass, bensin og diesel. Norsk Tipping, post og internett.

Riskaposten LOKALAVIS

FOR HOMMERSÅK OG OMEGN

HØLE BA

Tlf 51 67 05 11 • Apalstøvn, 200m fra kai Åpent: 9-18 (16)

Skal du selge bolig? Vi kjenner Hommersåk! 51 675667507, 70 Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat på telefon 800 eller ta en tur innom våre nettsider på www.sandnes-sparebank.no./eiendom

Se forøvrig vår utstilling av eiendommer hos Sandnes Sparebank i Bryggen Senter!

Stavanger: Haakon VIIs gt Østervåg 7, Romsøegården Sandnes: 64 Forus: Vestre64, Svanholmen Telefon Salgskontorer: Stavanger: 17A, Telefon 800 56Langgaten 507 Sandnes: Langgata Telefon 8004 56 507 51 67 67 70

17


Bondeyrket var ei sto Å driva gardsbruk var ikkje lett i krigsåra. Det var ein balansegang mellom krav, pålegg og forventningar på den eine sida, og fagkunnskap, etikk og samvit på den andre. AV IVAR RISKA. TEKSTEN ER HENTET FRA BOKEN “RISKA I KRIG”, UTGITT AV RISKA HISTORIE- OG MUSEUMSLAG, 2011 Presset var naturleg nok størst på dei bynære bygdene og bygder med industri eller anna næringsverksemd. Med mange hytter alt den gongen, og ein god del arbeidsfolk utan større jordflekken i Vågenområdet, låg riskabøndene dårleg an i dette presset. I hytteområda hadde dei eit slags ansvar for ”kvar sine hyttefamiliar”. Dei fastbuande som var bygdefolk sjølv, hadde på sett og vis ein slags rett til kontakt med ein bonde som kunne avsjå litt mjølk, egg, poteter eller kva det nå kunne vera.

slik sak ”gjekk på bygda”. Det var jo før personvernet var oppfunne: Ein mann hadde fått kjøpa egg for 2 kroner stykket. Det var veldig drygt etter prisnivået på den tida. «Er egget mitt nå?» spurde kjøparen. Jo, det var det, stadfesta seljaren. Deretter drylte mannen eit egg midt i fleisen på bonden! Gardsdrifta vart sterkt regulert. Meir og meir ettersom tida gjekk og krigen drog i langdrag. Det kom pålegg om kor mange dekar bonden skulle ha med korn, poteter og fôr. Plikt til å levera så og så mange kilo av ditt og datt når hausten kom. Teljing av kyr på bås var lett, men kanskje kunne ein lura unna nokre høner eller kyllingar som flaksa rundt i eit gammalt og støvfullt uthus. Kanskje til og med eit stille og saktmodig lam bakarst i flokken, eller ein kornsekk baki halmstaen på løa. Men potetbingane hadde sine mål som det var lite å gjera med, og mjølkemengda vart kontrollert på meierivekta. Mykje sto og fall likevel med kontrollsystemet. Det kunne vera folk frå lensmannskontoret eller andre offentlege personar. Det kunne vera ”oppnemnde”, pålitelege personar – eit tillitsverv med andre ord. Jamt over såg dei nok ein del ”mellom fingrane”. Eller som då ein vel omtykt lærar kom på kontroll til ein gard på Hetland. Han gjekk først innom kona for ein kaffiskvett og prat. Imens fekk mannfolka tid på seg til å gjera løa klar for kontrolløren. Læraren var endåtil ein representant for ”den nye tids ideologi”.

Svart handel vart eit omgrep i denne tida. Var det eigentleg alltid ”svart handel”? Ofte var det kanskje ikkje rette ordet. Eit lite tilskot til rasjonane i ny og ne var eit lyspunkt i ein grå kvardag og langt frå nokon luksus. Men varene vart jo tekne frå det som skulle gått til det store fellesskapet. Om me ikkje hadde direkte hungersnaud i vårt land, så var folk holsvoltne etter det meste, og særleg det som smaka søtt og feitt. Ja, gjerne det som mange i Under slike tilhøve kravdes det dag rynkar på nasen av og legg til stor omtanke for korleis ein sides på tallerkenen. At det var folk som utnytta ein kunne pina mest mogleg produkvanskeleg situasjon, og som sjon ut av garden: Kva jord og hadde mammon svært kjær, kan dyrkingsvekster gav best avling? ikkje nektast. Etter mange år med Nytta gjødsla med omtanke! Hevdakjellaren var grei nok, og nok av varer og lite pengar, var me hadde Norsk Hydro i landet. det nå mangel på dei fleste varer, Verre vart det etter kvart med men arbeid og gjødselslag me pengar å tena for tidlegare alle. Folk betalte hadde fått over gjerne litt ekstra Under slike tilhøNordsjøen. for å få tak i ”litt ve kravdes det Dermed vart utanom”. Men det stor omtanke for j o r d s m o n n e t kunne gå ei gren”utpint” for se. Dei som gjor- korleis ein kunne visse stoff. de seg rike på andres naud, fekk mykje negativ omtale, som det heiter i dag. Dei vart også til belastning for si yrkesgruppe, i dette tilfelle bøndene.

pina mest mogleg produksjon ut av garden: Kva jord og dyrkingsvekster gav best avling?

Straffa var streng og inndraginga stor for den som vart teken for svart handel. Avstraffinga kunne også takast i eigne hender. Eg hugsar ikkje slike offentlege saker her i bygda, men ei ”privat”

18

Dei siste stråa langs reinane vart nytta som beite, og det var viktig å halda ugraset borte frå å k r a n e . Fôrsituasjonen strama seg til, fôr eigen fôrproduksjon avhang av veret og gjødsling. Krattskogen minka, for dyra beita også den. Me skar lauvkjervar av tynne, bladrike greiner og renningar, og la dei til

tørk på løa for vinteren, slik som i eldre tider. Kraftfôr var det nærpå slutt med. Litt kli og sildamjøl – ja, den velsigna silda! Og så cellulose og litt melasse. Rein, kvit cellulose i tjukke ark på omtrent kvadratmeteren. Bløytt i vatn, riven i betar, i beste fall klint på eit grann melasse. Kyrne åt det! Holsvoltne som vel også dei var. Melasse var visstnok eit restprodukt frå sukkerproduksjonen i andre land og hadde truleg ein god smak for kutunga. Å få mest mogleg ut av garden under vanskelege vilkår, det opptok gardbrukarane i denne tida. Det var eit dagleg kav året rundt, for både dei vaksne og borna. Vinterhalvåret gjekk med til vedlikehald og lapping av nedslite utstyr, og til vedhogst for dei kalde vintrane den gong. Inga motorsag, ingen vedkløyvar, alt med handsag og øks. Svalt gjorde me ikkje, men kosten var einsarta. Turr skive til skulemat den siste vinteren kunne gå an fordi eg hadde ein

mjølkeskvett attåt. Men kva med ”vågaungane” utan mjølkeskvett og lite skive? Og kva med dei som ”fall utanom” som alltid? Det hende kanskje at gardaungar hadde litt å dela med dei som hadde mindre i klassen. Men eg er viss på at ein del born av desse årgangane fekk ein dårleg start i livet, fysisk og helsemessig. ”Å orga” var eit velbrukt uttrykk. Det gjaldt å finna på ting, finna løysingar og utvegar på problema. Kort sagt å organisera. For ein del vart det råd med det meste, men for andre var det ikkje så lett. ”Orga” var å skapa ein vinn-vinn-situasjon i språket av i dag. Det gjekk ofte på byting av ting og tenester. I avisene var bytespaltene mange og lange. I mange høve drog ein nytte av kjennskap og vennskap. Eit par døme på dette: Som fortalt i boka Hytteliv i Riska hadde fabrikkeigaren hytta på øvste utsiktplassen på vårt bruk. Han dreiv med sild og hermetikk, og hadde eit lager på Steinsøynå. I ei krå der var det ”attgløymt” nokre sekker med sildamjøl. Far lånte

robåten i naustet hans, rodde ein dagstur til lageret og fekk med seg nokre sekker. Litt vågalt var det, for det var ofte kontroll i hamneområdet, men han kom vel heim til mjølketid. Utan nokon Terje Vigen-dramatikk. Ein sommar vart far heilt i beit for smøreolje til slåmaskinen. Men grosseraren som eg også har nemnd i Hytteliv i Riska, same avsnitt som fabrikkeigaren, hadde nokre oljetønner stuva vekk innerst i lageret nedanfor Valberget. Bygningane har hatt namnet Nilsen & Vold til det siste, men med heilt anna verksemd. Smårestane i tomtønnene rakk til slåmaskinen resten av krigsåra. Det var ofte eit problem å finna på noko til middagsmat, endåtil på ein gard. Fiskebilen måtte gje seg tidleg, og lokalt småfiske var det lite av det meste av året. Sommars tid kunne det koma ein kasse eller to med fjordasild eller makrell til forretningane i Vågen, eller ein notslump av same slaget frå ein fiskebåt ved ei av små-


or utfordring Rasjoneringskort. Foto: Utlånt av Brita Økland.

avgrensa, så lang transporten frå Nord-Vestlandet var. Men utpå seinvinteren og vårparten var innsiget av vårsilda kome sørover til Karmøy-kysten, og etter kvart sør til Eigersund-området. Då hende det at garnbåtane vart dirigerte frå KarmøyBoknafjordfeltet direkte inn til fjordbygdene. Nå var det ikkje lenger snakk om ei hank i handa, men heilkassar i hestekjerra! Eit par dagar seinare hang trestengene med flekt sild til tørk under takskjegga på dei fleste løene, og baljar og kar med saltsild stod i rad og rekkje på dei fleste kjellargolv. Røyking blei også prøvd. Kva skulle all denne silda nyttast til? Det var så altfor mykje til middagsbordet. Det meste av silda gjekk nok til dyra på garden. Ei saltsild gav smak til smaklaus cellulose. Kokt sild lika hønsa godt. Eg hadde ei gammal malmgr yte mellom nokre steinar i hønsegarden, og der kokte eg sild til hønsa ein gong eller to i veka, så lenge silda varde utover våren. Så grønka markene, og hønsa kunne nappa dei første grasspirene.

bryggene. Om ein kunne sjå seg tid til Våga-tur ”på vona” midt i høyonna. Me prøvde med gjøkalv. Det som om våren var sagt å vera ”ein daudfødt kalv”, kva veit eg? Kalven vart på nokre sommarmånader til eit trufast og tillitsfullt kosedyr. Men leiken tok slutt, og – kort sagt – ”tyggå” vaks i munnen på meg. Det var fælt. Far prøvde med gris. Det gjekk betre. Grisen gjekk og smågrylte for seg sjølv i bingen. Dette var i den tida då flesket aldri vart tjukt nok på grisene. Dermed vart det salt fleskekjøt og komla med stor dått, så lenge grisen varde. Me hadde ikkje sauer, men det hadde ein ungdomskamerat av far. Dermed pleidde me ”å få tak i” eit lam på haustparten. Det vart mykje godt ut av ein lammeskrått på 12-14 kilo, endåtil rullepølse! Ramma for lagring av matvarer låg innanfor dei mulegheiter eit kaldt kjellargolv, grovt salt og Sandnes-steinty gav, altså brune, glaserte krukker og fat frå teglverka der. Fôrroer gav stor avling på lune

stader, jamvel i nordavindbakkane på Riska. Sukkerroene vart derimot noko småputl, og resultatet ei innkokt, sirupsliknande sørpe med sterk eller beisk søtsmak. Plommesesongen vart forlenga med svisketørking i steikeomnen på svak varme og heimelaga trespilerister. Om det vart sviskegraut til jul, hugsar eg ikkje sikkert. Men knapt nok til påske. Ideane var mange rundt om, og utprøvingane med vekslande hell. Noko var lokalt heimepåkomme, noko anna sikkert frå ”gode råd” – spalter i avisene. Det var høve til å få omgjort ein viss del korn til mjøl og havregryn. Eit par dagsturar med hest og kjerre til møllene på Sandnes utpå hausten. Dermed vart det komla, graut og suppe i mjøl- og gr ynvariasjonar, så lenge det varde. Og det varde til tallause grautgryter. Det var eit velsigna rikt vintersildfiske desse åra. Rett nok var tilgangen på den beste storsilda

Til middag vart det koka nokre poteter ekstra til hønsa. Slang det eit kjøttbein etter middagen, henta eg fram ein hamar og sette meg på ein stein. Ei stund seinare låg det att litt beinmjøl på steinen, det var også til hønsa. I hønsehuset vart det frå haust til vår hengt opp halve kålrabiar på spikrar. Når skalet var hakka reint innanfrå, gjekk det saman med nepe, fôrroer og kålrabi i fôrrasparen til kufôr. Litt her og litt der. Slik kunne det verta litt ”overproduksjon” av varer som folk sette svært stor pris på. Byfolka hadde eit spesielt problem: risikoen med å få ”varene” heim til byen. Når kontrollen sto ved landgangen på Fiskapiren, nytta det ikkje å seia at egg og mjølk var dyrka i hagen på hytta. Enklast var det å gå frå både ”ilåd” og innhald under benkane, så bittert det enn var. Ei lita trøyst var det kanskje at dei beslaglagde varene visstnok vart leverte på institusjonar, slik som aldersheimar. Sikrast var det å nyta godsakene på hytta. Nok ein grunn til at hyttene vart nytta mest mogleg heile året. Dermed hadde gardafolket det meste av året presset på seg om å avsjå litt av både det eine og andre.

For å dra historien med oss i samtid og framtid, vil vi i hver utgave av Riskaposten vise en framside fra tidligere utgaver av avisen. Riskaposten har sluttet helt med pinup-bilder, men om det blir et folkekrav må vi gjerne begynne med det igjen. I uke 2 i 1994 var det en 29 år gammel skjønnhet (pluss moms) som prydet side 3. Og det var ikke en hvilken som helst skjønnhet. Det var alle skjønnheters marine motstykke – en vaskekte havfrue, om vi skal tro det som sto på forsiden. Riskaposten skrev ellers at Gann skytterlag hadde alt under kontroll før 5.500 skyt-

tere skulle strømme til skytebanen på Vatne for Landsskytterstevnet sju måneder seinere. Erling Fledsberg fra Moss og Våler ble for øvrig skytterkonge med 344 poeng på Vatne i 1994. Liv Sollesnes fra Jondal i Hardanger ble skytterprinsesse. Den mest oppsiktsvekkende overskriften på forsiden var nok meldingen om et dramatisk møte i nattens mulm og mørke. Det viste seg at det var Pinsemenigheten Betel som skulle opptre med stykket «Byrden». Lovsangteamet og et uspesifisert kor fra Jørpeland skulle også delta på det dramatiske nattmøtet.

Facebook er et populært treffsted, og mange tusen riskabuer er å finne på dette sosiale nettsamfunnet. Vi presenterer noen av disse. Denne gangen har vi snakket med Mari Andreassen. Hun er ei jente som liker å spille innebandy og høre på musikk. Er du født og oppvokst på Hommersåk eller er du innflytter? Jeg er født og oppvokst her inne ja. Hvordan trives du på Hommersåk? Trives helt greit, bortsett fra at kollektivtilbudet kunne vært bedre. Hva mangler bygda? Bygda mangler busser som går i helgene. Hvordan er ditt forhold til Facebook? Facebook er noe jeg bruker daglig, men ikke veldig mye. Det har blitt en viktig arena for videreformidling av informasjon.

Kan du nevne noen riskarelaterte sider du er medlem av på facebook? Jeg er medlem av gruppa «Bilder fra Hommersåk», men det er stort sett det hele. Jeg bruker Facebook som en måte å holde kontakten med folk på, ikke for å være medlem og tilhenger i mest mulig sider. Hva er i tilfelle din favorittside blant disse? Siden jeg bare er medlem i en, må det nok bli «Bilder fra Hommersåk».

19


Profile for Riskaposten

Riskaposten nr 7 - 2012  

Lokalavis for Hommersåk og omegn, desember 2012

Riskaposten nr 7 - 2012  

Lokalavis for Hommersåk og omegn, desember 2012

Advertisement