Norges Bank økte marginalt anslaget på styringsrenten for 2014 i forrige Pengepolitisk rapport, men det er fortsatt ventet at rentenivået vil forbli lavt fremover. Selv om de norske pengemarkedsrentene har falt siden midten av 2011, har skjerpede krav til ansvarlig kapital i bankene ført til økte utlånsmarginer til publikum det siste året. Norges Banks utlånsundersøkelse viser likevel at bankene opplever låneetterspørselen fra næringslivet som god, og tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap antyder at investeringene fra fastlandsnæringene ikke har blitt nevneverdig påvirket. Kredittpraksisen overfor husholdningene har også blitt strammere det siste året, og spesielt for førstehjemslån. Bankene håndhever nå i større grad enn tidligere Finanstilsynets anbefaling om maksimalt 85 prosent belåningsgrad ved utlån til boligformål – utlånsveksten til husholdningene har vist en svak negativ trend det siste året.
Dersom det – mot formodning – skulle gå helt galt for norsk økonomi, er norske myndigheter i en posisjon der de kan stimulere økonomien uten å måtte bry seg nevneverdig om budsjettunderskudd og offentlig gjeld. Statsfinansene er solide og oljepengebruken har ligget godt innenfor handlingsregelen de siste årene. Finanspolitiske endringer i kjølvannet av regjeringsskiftet kan nok endre litt på sammensetningen i innenlandsk sluttanvendelse, dvs. konsum og investeringer i privat og offentlig sektor, men ser ikke ut til å forandre mye på nivået. Figur 4. Befolkningsvekst dekomponert på fødselsoverskudd og nettoinnvandring. (Kilde: SSB)
Prognoser for perioden 2013 – 2015
SSBs prognoser for norsk økonomi, som er gjengitt i tabell 1 og i figurene nedenfor, ble publisert 30. mai i år – nyere anslag for norsk økonomi antyder en noe svakere utvikling. Arbeidsledigheten kan øke litt, men vil trolig bli liggende mellom 3,5 og 4 prosent i prognoseperioden. Lønnsveksten ventes å ligge i overkant av 3,5 prosent i året. Fastlands-BNP ventes å vokse med 2,4 prosent i 2013, men kan riktignok bli så lav som 2 prosent. Anslagene for 2014 og 2015 må sies å være usikre, men ligger på mellom 2,5 prosent og 3 prosent årlig vekst. Selv om det har vært noen svakhetstegn i norsk økonomi det siste halvåret, er de største usikkerhetsmomentene som tidligere knyttet til forhold i internasjonal økonomi. En fryktet hard landing i kinesisk økonomi kan føre til et fall i råvareprisene – herunder oljeprisen – og svekke valutaene til råvareeksporterende land. En eventuell forlenget nedgangsperiode i eurosonen vil svekke utsiktene for norsk eksport. Det er ventet at resesjonen i eurosonen vil være over ved inngangen til 2014. Det er imidlertid vanskelig å si sikkert når de europeiske økonomiene kommer seg på fote igjen, fordi det i så stor grad avhenger av politiske forhold. Politiske forhold preger også amerikansk økonomi, der det har vært steile fronter i budsjettforhandlingene i kongressen. Dette har imidlertidig løst seg. Vekstimpulsene fra utlandet vil trolig forbli svake fremover.
8
PROGNOSER 2013
Privat konsum er en viktig driver i fastlandsøkonomien. Utviklingen i husholdningenes inntekter og formuer, rentenivå og sparingsvilje, samt veksten i antall husholdninger påvirker konsumutviklingen. Relativt høy lønnsvekst, økende sysselsetting og fortsatt sterk befolkningsvekst ventes å bidra til god vekst i privat konsum fremover, mens høyere renter og økt inflasjon kan dempe forbruksveksten på litt lengre sikt.