iGamleOslo Avis 3

MANDAG, 14. MAI, 2025 BYUTVIKLING Side 1- 5

SAMFUNN Side 6 - 8

KULTUR Side 9 - 10

iGamleOslo

GAMLE OSLO - EN LEVENDE BYDEL MED SJEL, HISTORIE OG PULSERENDE KULTURLIV

Gamle Oslo får 7,88 millioner til rusarbeid: Dette går pengene til

Vedtak skaper reaksjoner: Riverside ungdomshus samlokaliseres med Aktivitetshuset 31B

Langvarig rettsprosess etter stupeulykke nærmer seg slutten

BYUTVIKLING

01

iGamleOslo

BARNEFAMILIENE I BJØRVIKA FØLER SEG SVIKTET Sørenga innbygger Halvor Kjærås.

Han har engasjert seg sterkt i saken etter å ha fulgt utviklingen i over ti år.

– Mange har investert i boliger her i god tro om at det skulle komme en barneskole. Det har vært lovet siden 2013, fortsetter han.

En møteplass som mangler Barna i Bjørvika peker på at en barneskole ikke bare handler om undervisning, men om nærmiljø.

En ny ungdomsskole bygges i Bjørvika, men barnetrinnet uteblir ifølge den nye skolebehovsplanen til Oslo Kommune. Nå kjemper foreldre for løftet de mener de ble gitt.

Christine Fagervoll

– Dette handler i stor grad om hva slags by man ønsker seg. Hvis man ønsker en levende, mangfoldig by, for alle aldere, så må man legge til rette for det, forteller styret i Barna i Bjørvika.

Foreningen har kjempet i nesten ti år for at bydelen skal få en kombinert barne-og ungdomsskole. Etter det nye forslaget fra Oslo kommune til ny skolebehovsplan for 2026-2045, frykter de at kommunen dropper barneskolen. De mener dette vil forvise barnefamiliene ut av sentrum.

Etter flere års planlegging er byggingen av en ny skole i gang i Bjørvika. Foreldre og innbyggere hadde regnet med en fullverdig skole fra 1. til 10.trinn, men i den nye planen forslås det i stedet at det blir en ren ungdomsskole.

–Det kom som et sjokk. Vi rakk knapt å glede oss over at byggingen var i gang, før dette forslaget dukket opp i høringsrunden, sier foreningen Barna i Bjørvika.

Frykter et levende nabolag går tapt Argumentasjonen fra kommunen handler om kapasitet. Det er ifølge planen ikke behov for barneskoleplasser i området, men et stort behov for flere ungdomskoleplasser for å avlaste blant annet Jordal skole. Samtidig planlegges det omstruktureringer av andre skoler, som Karlsrud.

Foreldrene i Bjørvika stiller uforstående til begrunnelsen.

seg

– Du får ikke barneskole fordi det er få barn, og det er få barn fordi du ikke bygger barneskole. En levende bydel trenger naturlig aldersspredning. Skolen er en viktig møteplass som skaper tilhørighet, naboskap og hverdagsrytme for både barn og voksne, sier

og

Høringsperioden varer fra 13. mars 14. mai 2025.

Riving for rivingens skyld, et klimaversting i Gamlebyen. Foto: Marija Rinkeviciute

Gravemaskinene er allerede i gang i Landbrukskvartalet, der et solid kontorbygg nå rives for å gi plass til nye kontorer og boliger.

Marija Rinkeviciute

Maskinene er i gang i Landbrukskvartalet. Et solid kontorbygg skal rives – for å gi plass til et nytt kontorbygg. Planen omfatter også boliger og andre bygninger som i dag brukes av både beboere, kunstnere og små virksomheter.

høring-

Bydelsutvalget i Gamle Oslo har stilt seg bak ønsket om kombinert skole, og vedtok nylig et enstemmig høringssvar i saken. Det gir håp, men foreldrene vet at kampen ikke er over.

02

Videre må prinsippet om mangfoldig demografi ligge til grunn for all byutvikling i Bjørvika, man kan ikke la den nåværende demografien diktere hvilken infrastruktur som bygges, for da skaper man en selvforsterkende utarmet bydel uten barn, sier Kjærås.

I dag har området god barnehagedekning, men uten et skoletilbud videre føler mange foreldre seg tvunget til å flytte. Resultatet kan bli et nabolag preget av høy turnover og lav stabilitet, forteller Sørenga innbyggeren Kjærås.

Engasjement sinnspill

En skinnprosess

BYUTVIKLING

– Vi trenger en skole for framtiden, ikke en løsning som skyver barnefamilier ut av byen. Hvis barneskolen virkelig er forsinket med femten år, si det ærlig slik at familier kan planlegge livet sitt.

– Skolen er også en arena for lagidrett, fritidsaktiviteter og sosiale møteplasser.

Den nye skolen er i gang med å bygges i Bjørvika. Foto: Christine Fagervoll / Oslonytt

iGamleOslo

Gjerdene rundt området er pyntet med kunst fra barneskoleelever. Foto: Christine Fagervoll / Oslonytt

For Gamlebyen beboerforening er denne typen utvikling et alvorlig varsko. Representant Britt Forsudd sier det rett ut:

Mener utbygger har underkommunisert

get har gått. Det blir ikke noe omkamp om Landbrukskvartalet igjen. Vi gjorde så godt vi kunne da saken var til behandling.

Gamlebyen beboerforening har sendt inn klager til Plan- og bygningsetaten (PBE), men opplever at det er vanskelig å bli hørt.

Ifølge Rana har partiet også i ettertid kritisert prosessen – blant annet i offentlige debatter i regi av ACAN, en gruppe arkitekter som kjemper mot riving av bygg.

– Vi fikk et svar nå der vi måtte redegjøre for at vi blander oss. Men vi er jo til for å verne gamlebyens beboere, vi er jo en beboerforening, ikke sant, sier Forsudd.

– Vi gjør det for å vise at vi følger med

Hun mener mye av informasjonen i planprosessen har vært uklar – og at selve omfanget av rivingen har vært lite synlig for både offentligheten og beslutningstakere.

– Jeg tror alle ble egentlig litt lurt av utbygger. Det ble underkommunisert hvor mye som faktisk skal rives.

Man skal også rive leiligheter der det bor folk, for så å bygge nye leiligheter.

– Etter høringsrunden kan planen revideres, men utfallet er usikkert. Vi håper inderlig at kommunen lytter, sier foreningen.

Gravemaskinene er i gang med en gang etter rivingstilatelsen. Foto: Privat

De oppfordrer alle som er enige til å signere foreningens høringssvar på minsak.no, kontakte de og komme med innspill ti til planen.

Politisk støtte – men uten gjennomslag Også politisk har det vært motstand mot prosjektet.

Rødt var det eneste partiet som stemte imot reguleringsplanen for Landbrukskvartalet. Sofie Rana, som representerer partiet i Oslo bystyre, forklarer hvorfor: Bitten Forsudd, representant for Gamlebyen beboerforening i Bydelsutval-

Selv om maskinene allerede er i gang, håper GBF at klagene kan bremse eller synliggjøre motstanden.

– I første omgang ønsker vi stans i rivingen. Men jeg har ikke noe tro på at vi får det her stoppet på noe som helst vis. Vi gjør dette for å gjøre utbygger klar over at vi er til stede og følger med, sier Forsudd.

get. Foto: Privat

Hun forteller at beboerforeningen har hatt kontakt med andre grupper som også er kritiske til prosjektet, som Klosteringens Venner, og at Landbrukskvartalet-saken har vært tema i diskusjoner om utviklingen av Grønland generelt.

– Det er et solid bygg. Det er også det selve i å rive et kontorbygg for å bygge et kontorbygg som skurrer veldig her. Det er noe vi er faktisk imot.

Langvarig byggeperiode – og store konsekvenser

– På befaringen som byutviklingsutvalget arrangerte, var det også folk fra byantikvaren som kalte det hele en skinnprosess. Flere politikere stilte også opp, blant annet Sofia Rana fra Rødt Oslo og Ane Kathrine Øverseth Olsen fra Rødt Gamle Oslo.

Ifølge Forsudd er det ikke snakk om et lite inngrep.

Hun peker på at utbyggingen vil ta rundt ti år og at den kommer tett på boligområder.

– Hele østsiden av landbrukskvartalet ligger inn mot leiligheter og bygårder, så det er klart at det har mye å si. Det kommer også noen høybygg etter hvert som da kaster skygge over politiparken.

Hun understreker at det ikke bare handler om fysisk ulempe – men om folks liv og tilhørighet.

– Dette handler om beboere som har hatt nabolaget sitt her i mange år. Det handler om kunstnere, kor, atelierer og små virksomheter. Det er mange som er kastet ut allerede. Faktisk også nettavisen Vårt Oslo.

Alle disse er en del av et nabolag som nå presses ut.

Gjerdene rundt området hvor skolen bygges har budskapet: ny barne- og ungdsomsskole. Foto: Christine Fagervoll / Oslonytt

Sofie Rana, representant for Rødt i Byutviklingsutvalget, Oslo bystyre.

Foto: Privat

– Vi ville ha gjenbruk av de byggene. Det er et kjempe klimaversting å drive og rive bygg. Noe av det beste vi kan gjøre for klima er å bruke bygg igjen.

Hun sier at Rødt stemte imot hele reguleringen fordi den ikke tok tilstrekkelig hensyn til bevaring – særlig området foran Schweigaards gate.

– Vi mente det var viktig å lytte til lokale ønsker, men det ble ikke tatt nok hensyn. Og dessverre: det to-

BYUTVIKLING

03

iGamleOslo

Vedtak skaper reaksjoner: Riverside ungdomshus samlokaliseres med Aktivitetshuset 31B

iGamleOslo

BYUTVIKLING

Byutviklingsdebattant Erling Fossen er på sin side kritisk til plasseringen av ungdomstilbudet midt på Vaterland.

Han viser til Jane Jacobs’ prinsipp om «eyes on the street», og mener tryggheten i området øker når folk bruker det aktivt.

— Du har lyst å beskytte utsatt ungdom mot å havne på skråplanet, og så putter du ungdomshuset midt på skråplanet. Det gir jo null mening, sier han, med henvisning til narkotikamiljøet i området.

— I dag er det nesten ingen overvåkning her. Riverside ligger isolert, uten naturlig innsyn. Et levende nabolag krever at naboer ser hva som skjer og reagerer når noe ikke er som det skal. Det mangler i dag.

Kay Asbjørn Schjørlien ‘’østkantaktivist’’, deler ikke Fossens syn. Han mener flyttingen ikke vil løse noe, og reagerer på at utviklingsplaner går på bekostning av ungdomstilbud.

04 Han mener økt positiv aktivitet vil styrke nærmiljøet og samtidig bidra til å presse bort uønskede miljøer.

Olsen avsluttet sitt innlegg i bydelsutvalget med en tydelig oppfordring om å utsette beslutningen, og sikre reell medvirkning fra ungdommene og de frivillige aktørene.

Rødt stemte imot, mens Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti stemte for samlokaliseringen. Vedtaket innebærer at Riverside ungdomshus flyttes og slås sammen med aktivitetssenteret 31B i Grønlandsleiret.

Flyttingen skal etter planen starte i slutten av juni.

Siri Graff, dagligleder for Riverside ungdomshus og Caroline Rostrup, teamleder på Aktivitetssenteret 31B har ikke svart på Oslonytts henvendelser.

Erling Fossen. T.H. T-bane utgangen, T.V. Riverside-bygget. Fossen ønsker å jevne ut området for å få mer innsyns og på sikt bygge en attraktiv mathall. Foto: Thea Bergquist

Fossen ønsker å stenge T-banenedgangen under Nybrua, til høyre for Riverside, og rive selve ungdomshuset for å åpne området og skape bedre innsyn. Han foreslår å lage en attraktiv mathall for å gjøre Olafiagangen mer åpen og innbydende.

— Hvis man åpner en mathall i Olafiagangen, vil det skape mer aktivitet gjennom hele dagen. Det vil komme voksne som leverer grønnsaker og matvarer tidlig om morgenen, noe som vil gi en jevn tilstedeværelse og øyne på plassen, sier Fossen.

Riverside-bygget som i over 20 år har vært en møteplass for ungdommer. Foto: Thea Bergquist

Meningene har vært mange, og engasjementet har vært stort, da bydelsutvalget i Gamle Oslo torsdag vedtok at Riverside ungdomshus skal samlokaliseres med Aktivitetssenteret 31B.

Thea Bergquist

kontrakten på Riverside-lokalene utløper 1. juni, og blir ikke fornyet.

— Vi skal ikke legge ned Riverside, men flyttet det til et sted vi allerede betaler husleie. Det har selvfølgelig vært en vanskelig avgjørelse, men en nødvendig en.

Det viktigste for oss har vært å ta vare på begge brukergruppene, sier Gyda Kjekshus (SV) som er nestleder i Bydelsutvalget. Hun mener at Riverside-tilbudet vil bli styrket av flyttingen.

Som en del av nødvendige innsparinger har bydelsutvalget i Gamle Oslo vedtatt å flytte Riverside ungdomshus. Tilbudet, som har vært et lavterskeltilbud for barn og unge siden 2001, skal fra slutten av juni samlokaliseres med Aktivitetssenteret 31B på Grønlandsleiret 31B.

Gyda Kjekshus er positiv til samlokaliseringen. Foto: Thea Bergquist

På Grønlandsleiret 31B vil Riverside få tilgang til et musikkrom, utstyrt syrom og et atelier hvor de kan tegne og male - i tillegg til matservering, gaming og hjelp til jobbsøknader, som i dag.

— Det vil være de samme ansatte, det samme tilbudet, bare på en ny adresse, forteller Kjekshus

Uenige om brukermedvirkning tet i Riverside-bygget. Foto: Thea Bergquist

Flyttingen er en del av et innsparingstiltak der bydelen ønsker å spare husleieutgifter. Den nåværende leie-

Kjekshus mener prosessen har vært grundig og inkluderende. Bydelsutvalget vil be om jevnlig evaluering fra begge brukergruppene og vil ha nøye oppfølging.

— Brukergruppene er godt forberedt på flyttingen, og begge har besøkt hverandres lokaler. Det har vært viktig for oss at ungdommene og de ansatte på Riverside skal føle eierskap til det nye stedet, sier Kjekshus.

Hun forklarer at det er gjennomført en medvirkningsprosess hvor de på Riverside har fått bli kjent med det nye lokalet og tilbudet som venter. — Ungdommene har hatt mulighet til én-til-én-samtaler, og informasjonen har blitt delt både direkte og i sosiale medier, sier hun.

Kjekshus understreker også at de to tilbudene vil holdes adskilt i tid, nettopp for å ivareta behovene til begge grupper.

— Riverside har alltid vært et tilbud for ungdom i hele byen, og lokasjonen på Vaterland gjør det lett tilgjengelig, sier Berit Jagman, leder av Grønland beboerforening. Hun har fulgt tilbudet tett i over ti år og er opprørt over beslutningen om å flytte.

Berit Jagman er engasjert i Grønland og vil nå jobbe for å få ny god aktivi-

— Ingen av brukergruppene har hatt noe reelt alternativ. De har blitt bedt om å tilrettelegge for en prosess, ikke om å si sin mening om selve flyttingen.

Deltagerne og de ansatte på Riverside vil ikke i utgangspunktet bytte lokaler, sier Berit Jagman. Hun frykter at samlokaliseringen av utsatt ungdom og voksne med psykiske utfordringer vil skape utrygghet og føre til at begge gruppene mister deltakere.

Samlokaliseringen av Riverside ungdomshus og Aktivitetssenteret 31B har skapt reaksjoner, særlig knyttet til graden av brukermedvirkning og hvordan de to ulike brukergruppene skal fungere sammen.

— Du trenger ingen diagnose for å delta på Aktivitetssenteret 31B, men de som får spesiell informasjon om det er de som har litt utfordringer i hverdagen, sier Kjekshus.

Aktivitet på Vaterland Ane Kathrine Øverseth Olsen (R) påpekte i bydelsutvalget torsdag at flyttingen av Riverside ungdomshus handler mer om politiske prioriteringer enn reelle nødvendigheter.

— Vi må være mer til stede i Olafiagangen på Vaterland, ikke mindre. Riverside er et forebyggende og trygghetsskapende tiltak, og det er en liten pris å betale for et tilbud ungdommen selv ønsker å bevare, sa Olsen. Hun oppfordret til å se nærmere på andre budsjettposter.

Kay Asbjørn Schjørlien er frivillig ved et sykkelverksted som både reparerer og selger sykler. Et av prosjektene deres er en såkalt «limonadesykkel» – en sykkel utstyrt for å selge drikke. Ideen bak er å skape jobbmuligheter for ungdom ved å la dem selge limonade fra sykkelen. Foto: Thea Bergquist

— Problemet ligger ikke i selve Riverside. Hvorfor ikke heller bruke det som et utgangspunkt og bygge videre på det som allerede fungerer? Vi trenger mer liv og aktivitet på Vaterland, ikke mindre, sier Schjørlien.

05

BYUTVIKLING

iGamleOslo

– Oslo mister sin sjel, én bygning av gangen

SAMFUNN

iGamleOslo

06

Langvarig rettsprosess etter stupeulykke nærmer seg slutten Flere klager og bekymringsmeldinger Flere alvorlige ulykker har skjedd i Bjørvika de siste årene. I 2018 omkom en person i en ulykke ved Sørenga, i 2020 inntraff en drukningsulykke i Bispevika og en lignende hoppeulykke ved Tomtekaia i 2020.

I Lagmannsrettens dom avsn. 48-52 kommer det fram at allerede i 2020 sendte byrådssekretær Marte Ingul en e-post til kommunen med ,alvorlig varsko om umerket grunn, dette gjaldt Tomtekaia og ble sendt etter at venninnen hennes med barn skulle til å hoppe uti fra bryggen, men fikk advarsel mot å gjøre det av forbipasserende.

Geir Kåre Nyland utenfor Høyesterett i Oslo. Etter flere runder i rettssystemet avgjøres nå spørsmålet om kommunens ansvar for stupeulykken.

Kontruksjonen er i gang på Oslo Hospital. Foto: Andrea Pettersen

Det planlagte nybygget ved Oslo Hospital har fått grønt lys. Men flere beboere mener utbyggingen truer Gamlebyens historiske identitet.

Andrea Pettersen

Oslo bystyre har vedtatt en detaljreguleringsplan for området rundt Oslo Hospital, et av byens eldste kulturmiljøer. Planen åpner for kontorer og kulturinstitusjoner, men ifølge lokalbeboer og byutviklingsaktivist Fredrik Nygård Stokvik er det lite som minner om varsom fornyelse.

– Det nye bygget fremstår som anonym og modernistisk institusjonsarkitektur, sier Stokvik, som i 2024 stiftet foreningen Ny Urbanisme Norge for å fremme menneskevennlig og tradisjonell byutvikling. – Det er blottet for karakter, menneskelig målestokk og stedstilpasning.

Et historisk landemerke

Foto: Privat

En sommerdag ved Munch brygge endte i en alvorlig ulykke for tidligere MMA-utøver Geir Kåre Nyland (33). Nå, etter å ha fått medhold i både tingretten og lagmannsretten, har han møtt Oslo kommune i Høyesterett.

Planforslaget regulerer området til kombinert formål: kontor, kulturinstitusjon og annen offentlig eller privat tjenesteyting. Det er også innført hensynssoner for bevaring av kulturmiljø og båndlegging etter kulturminneloven, noe som skal sikre respekt for historiske strukturer. Samtidig legger planen til rette for betydelige inngrep.

Det er Veidekkes datterselskap Seby AS som står bak utbyggingen, med en totalentreprisekontrakt på 407 millioner kroner. Prosjektet innebærer full rehabilitering av 4000 m² eksisterende bygningsmasse og bygging av 5300 m² nybygg.

Christine Fagervoll

En varm maidag på Munch brygge endte i en alvorlig ulykke for Nyland. Et stup i sjøen, uvitende om at under det mørke vannet skjulte det seg en betongmatte som dekket et fjernvarmerør. Siden ulykken i 2021 har Nyland vært lam fra brystet og ned.

Byggestart er allerede i gang, og ferdigstillelse er planlagt til juli 2026.

Ifølge utbyggerne skal hele prosjektet miljøsertifiseres etter BREEAM-standarder, “Very Good” for nybygget og “In-Use” for eksisterende bygningsmasse. Ved ferdigstillelse skal området romme moderne kontorlokaler, blant annet for kirkelige og kristelige organisasjoner.

Kritikk fra lokalt hold For Stokvik er miljøsertifiseringer og funksjonalitet underordnet det han opplever som en grov forsømmelse av stedets ånd og historiske karakter.

– Dette handler ikke om å være mot utvikling, men mot likegyldighet. Det bygges for funksjon, ikke for opplevelsen av stedet. Hvis vi ikke klarer å bygge med respekt i et område som Gamlebyen, hvor klarer vi det da?

Oversikt over hele Oslo Hospital. Foto: Andrea Pettersen

Oslo Hospital ble etablert i 1538 på tomten til et fransiskanerkloster fra 1290, og er dermed en av Norges eldste helse- og omsorgsinstitusjoner. I 1736 ble det pålagt å ta imot personer med psykiske lidelser, og i 1778 ble det opprettet et “Dollhus”, Norges første psykiatriske institusjon. Bygningsmassen inkluderer Gråsteinsbygningen fra 1737 og Gamlebyen kirke fra 1796. Sykehusdriften opphørte i 2018.

Balanse mellom vern og utvikling

Stokvik mener lokalbefolkningen i liten grad er blitt lyttet til, til tross for aktive grupper i området og tydelig engasjement blant andre Gamlebyen beboerforeninger.

– Det mangler reell vilje til dialog. Stemmer blir oversett, og det skjer parallelt i Konowsgate, hvor historisk industri forsvinner til fordel for generiske boligblokker.

Det er ikke enkelttilfeller, det er et systematisk mønster.

–Hvis jeg vinner, sier de det kan bli badeforbud. Hva hvis jeg taper? Skal folk bare kunne forsette å bade, hoppe og stupe akkurat som jeg gjorde?

Det føles som en trussel, forteller Nyland.

To rettsinstanser ryggen

Nederste bildet er KI-generert for å vise potensialet. Foto: FOTO: Gode Steder, Frederik Nygård Stokvik

Endringer i planen Planprosessen har inkludert offentlig høring, konsekvensutredninger og behandling i bystyret. Etter innspill ble det blant annet gjort endringer i antallet parkeringsplasser og reguleringsbestemmelser. Her ble det vedtatt å avsette to plasser for forflytningshemmede. Men utover dette ble de største grepene i planforslaget stående.

Et signal til beslutningstakerne – Hver gang et slikt prosjekt får grønt lys, mister Oslo litt mer av sin egenart. Det er ikke modernisering i seg selv som er problemet, det er holdningen om at estetikk og historisk forankring er luksus, sier Stokvik.

Han håper neste generasjon beslutningstakere tør å stille strengere krav: – Vi må sette en ny standard. Der stedstilpasning og skjønnhet ikke er tilvalg, men krav.

Ulykkesstedet ved Munch brygge. Foto: Christine Fagervoll / Oslonytt Stokvik

Etter seier i både tingretten og lagmannsretten, har Oslo kommune anket saken til Høyesterett. Kommunen bestrider at området var en tilrettelagt badeplass og mener Nyland selv har hovedansvaret. For Nyland handler saken om sikkerhet, erstatning, forebygging og kommunalt ansvar. Kommunen kom ut med en uttalelse i media like før rettssaken om et mulig badeforbud om de vinner rettssaken.

Et utydelig skille mellom trygghet og estetikk

i

Nyland har tidligere møtt Oslo Kommune i både tingretten og lagmannsretten.

Borgarting lagmannsrett fastslo i sin dom at Oslo kommune er delvis ansvarlig. Retten mente at kommunen burde ha forutsett at Tomtekaia ville bli brukt til bading, og at det forelå en betydelig risiko knyttet til det skjulte røret. Lagmannsretten mente kommunen ikke hadde iverksatt tilstrekkelige sikkerhetstiltak, og at den burde varslet bedre med synlig skilting.

Samtidig konkluderte lagmannsretten med at Nyland selv hadde utvist klar uaktsomhet, og fastslo at han måtte bære en del av ansvaret for ulykken. Erstatningen ble derfor avkortet med en tredel. Oslo kommune ble kjent ansvarlig for to tredeler av tapet og ble pålagt å betale sakskostnader.

Etter dette anket Oslo kommune saken videre til Høyesterett.

Ikke tilrettelagt badeplass Pressevakt Hanne Sofie Fremstad i Oslo kommune sier kommunen ikke er enig i lagmannsrettens dom.

– Tomtekaia utenfor Munch er ikke en tilrettelagt badeplass, og området var skiltet med stu

Videre i dommen kommer det fram at i en rapport fra Norges Livredningsselskap ,datert September 2021, ble det advart om høy risiko for drukning eller alvorlige ulykker ved stuping og hopping i områder som Tomtekaia.

Rapporten anbefalte vertikal skilting og informasjonsplater. I etterkant av dette ble noen slike tiltak gjennomført.

Nyland mener bryggen inviterer til bading.

Skilting ved ulykkesstedet i dag. Foto: Christine Fagervoll / Oslonytt

ping forbudt på grunn av grunt vann på ulykkestidspunktet.

Stuping er i alle situasjoner forbundet med fare. Det er den som stuper som har ansvaret for å sjekke bunnforholdene.

Videre understreker kommunen at saken reiser viktige prinsipielle spørsmål om hvor langt kommunens ansvar ved stupeulykker strekker seg.

– Oslo kommune har forståelse for at denne saken er belastende for Nyland, legger kommunen til.

Nyland reagerer på uttalelsene til Oslo kommune og forteller om en følelse av at kommunen ikke bryr seg om enkeltindivider.

– I retten sa de at jeg stupte selv om jeg visste det var grunt.

Så jeg dro dit for å ta livet mitt?

Spør han fortvilet.

– Har du noen gang vært på et sted hvor folk ligger å soler seg, bader og hopper, men stopper å tenker at du skal dykke ned å sjekke om det er trygt?

Han peker på at bryggens utforming ligner andre områder i byen der bading er tillatt, og at det fantes stiger og bøyer.

Han mener kommunen burde gjort mer.

– De kunne hatt badeforbud, markert røret, satt opp blåser eller hatt vakter. Kommunen er klar over at folk bader der.

Dette er også vurdert i lagmannsretten, men kommunen mener slike tiltak er for kostbare og upraktiske.

Belastende Når Oslonytt prater med Nyland, har han akkurat kommet hjem fra siste dag i Høyesterett. Han er tydelig preget av prosessen.

– Jeg blir veldig lei meg, og det treffer meg at nå er jeg ferdig. Det har vært sånn siden ulykken, en lang prosess som tærer, sier han stille.

Han mener åpenhet er avgjørende.

– Vi snakker for lite sammen.

Jeg tror det hjelper når man åpner seg. Jeg gir deg en gave når jeg er åpen. Da vil du gi noe tilbake.

Skilting langs bryggekanten ved ulykkesstedet i dag. Foto: Christine Fagervoll

Store kostnader Nyland har finansiert søksmålet gjennom egne midler, forsikring og støtte fra anonyme givere som leste hans leserbrev i Aftenposten.

Han vet at mange ikke har samme mulighet.

– Hvis jeg ikke hadde fått hjelp, hadde jeg tapt. Jeg hadde ikke hatt råd. Mange tør ikke gå mot kommunen, ikke fordi de ikke har en sak, men fordi de ikke har midler.

Han har fått meldinger fra mennesker som selv har blitt inspirert til å stå opp for sakene sine.

– Jeg tenker at det som skjer, det skal skje. Jeg kan ikke gjøre noe annet nå. Men jeg vet jeg har gjort en forskjell.

Dommen fra Høyesterett er ventet i løpet av sommeren.

SAMFUNN

07

iGamleOslo

Gamle Oslo får 7,88 millioner til rusarbeid: Dette går pengene til

Brukt folie, trolig etter narkotikabruk, funnet på gateplan i Gamle Oslo. Foto: Sunniva Asplem

Nå skal fotball, musikk, trening og tett oppfølging gjøre hverdagen bedre for folk i lokalmiljøet med rusutfordringer.

robeprat og kampdager mot andre gatelag.

Et lavterskel fellesskap

Sunniva Asplem

Tilskuddet skal bidra til både videreføring av vellykkede tiltak og etablering av nye. Midlene går blant annet til en ny stilling som treningskonsulent, samt til videre drift av musikkterapi og ruskonsulenttjeneste i samarbeid med Gatelaget.

Fredrik Eriksen, enhetsleder for Bolig og oppfølgende tjenester i Bydel Gamle Oslo, er godt fornøyd med tilskuddet.

På kunstgressbanen utenfor Intility Arena og Vallhall Arena trener Gatelaget i sommersesongen. Foto: Sunniva Asplem

Eivind Roll Andre Tveit har jobbet som ruskonsulent for Gatelaget siden de fikk muligheten til å få en egen ruskonsulent i januar 2023. Han er utdannet barnevernspedagog og har lang erfaring fra NAV og psykiatrien.

– Før kom spørsmålene om rus og system til trenerne som ikke har nok kompetanse om rus. Nå har de meg, og jeg håper spillerne merker forskjellen. Jeg er der for dem, og det tror jeg de vet.

Fredrik Eriksen, enhetsleder for Bolig og oppfølgende tjenester i Bydel Gamle Oslo. Foto: Miranda Sulejmanova

– Den dekker det vi har søkt om, og gir oss mulighet til å styrke tiltak vi vet fungerer.

Blant tiltakene som videreføres med støtte fra tilskuddet, er stillingen som ruskonsulent i samarbeid med Gatelaget i Vålerenga Fotball.

Eriksen trekker frem dette prosjektet som særlig vellykket.

Gatelaget består av personer med rusbakgrunn og tilbyr fotballtrening tre ganger i uken på Intility Arena og Vallhall Arena. I tillegg samles spillerne til lunsj, garde-

Tveit understreker at Gatelaget ikke bare handler om fotball, men om å gi folk verktøy og trygghet til å håndtere livet. Som ruskonsulent hjelper han spillerne med alt fra søknader om uføretrygd og bolig, til samtaler om rus og veiledning inn i behandling. Noen spillere hjelper han også ut i jobb.

– Jeg er med på treningene, deltar i garderoben og svarer på spørsmål der og da. Noen ganger hjelper jeg faktisk til med å rydde ut av leiligheter. Jeg går rett og slett all in, sier Tveit.

Han er tydelig på at rollen som ruskonsulent gir laget noe det manglet før.

08

Matprisene øker: Prissjokk for studenter

Matprisene har skutt i taket, og de fortsetter bare å øke. Dette preger studenter i Oslo.

Dyrt med sunne matvarer

Aurora Øiseth

Nyberg sier hun har merket at det sjeldent er tilbud på sunne matvarer. Det synes hun er dumt.

Rikke Nyberg (22) bor for øyeblikket på Tøyen, og studerer sitt siste år av en bachelor i biomedisin på Kristiania i Oslo. Hun er opptatt av å få i seg råvarer og et sunt og variert kosthold. Men dette er ikke så lett når spesielt sunne matvarer – som kjøtt, egg, og enkelte grønnsaker har blitt dyrere.

Ny stilling skal få flere i bevegelse Et helt nytt tilskudd i 2025 er en treningskonsulent.

– Målet er å møte folk med lavterskel fysisk aktivitet, uansett hvor de befinner seg i sin rus- eller helsesituasjon. Arbeid og aktivitet er en av bydelens strategiske prioriteringer forklarer Eriksen.

– Mange synes at treningssenter for eksempel er skummelt, og kommer seg derfor aldri på trening. Trening trenger ikke være komplisert. Bare det å komme seg ut og gå i ulendt terreng kan gjøre en forskjell, sier han om tilskuddet.

Kreative og oppsøkende tjenester videreføres Musikkterapi som tilbys ved aktivitetssenteret 31B på Grønland videreføres også. Tilbudet er tilgjengelig fire dager i uken og gir deltakerne mulighet til å uttrykke seg og oppleve fellesskap gjennom ulik musikk, et lite band og musikklytting.

SaLTo får også en stor del av tilskuddet. SaLTo er Oslo kommune og Oslo politidistrikt sin samarbeidsmodell for å koordinere og samordne det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge.

Videre går tilskuddet til tre stillinger innen oppsøkende arbeid, uteseksjon og utekontakt.

Matprisene i dagligvarebutikkene stiger. Foto: Aurora Øiseth

– Jeg har merket at prisene på dagligvarebutikkene jeg handler på har økt. For meg er mat en investering, og jeg betaler gjerne litt ekstra for den sunne maten.

Prøver å spare mest mulig Nyberg forteller at hun pleier å bytte på å handle på Kiwi, Rema 1000, Joker og Spar, ettersom alle disse dagligvarebutikken er i nærheten av der hun bor.

– Vi jobber hele tiden med å holde våre kostnader nede, men svak kronekurs, økte lønnskostnader og høye råvarepriser bidrar til at kostnadsveksten på mat og drikke fortsatt er høy.

Hun forteller at i en bransje med små marginer, som dagligvarebransjen, gjør dette at prisene øker.

Gjør det de kan Søyland sier at NorgesGruppen har stor forståelse for at mange, og spesielt studenter, opplever økte matpriser som vanskelig. Når alle ledd får høyere kostnader, så blir alt dyrere, noe som gjør at prisene i butikken øker.

– Nå har Eivind jobbet med det i ett og et halvt år.

Det er et tiltak vi ser fungerer godt og jeg mener at ruskonulentstillingen har bidratt til å videreutvikle det gode tilbudet Gatelaget er. Vi er derfor glade for å kunne videreføre det i 2025, sier Eriksen.

Tveit, som allerede jobber med å få personer med rusutfordringer ut i aktivitet via Gatelaget, er tydelig på at en treningskonsulent er en god idé.

Eivind Roll Andre Tveit. Foto: Privat

SAMFUNN

Rikke Nyberg (22) bor på Tøyen, og studerer biomedisin på Kristiania. Hun har merket prisøkningen på enkelt matvarer – spesielt sunne råvarer. Foto: Aurora Øiseth

Ifølge Fredrik Eriksen hadde Vålerenga fotball samfunn over tid jobbet for å få til et samarbeid med Oslo kommune om en ruskonsulent for gatelaget. Bydelen er derfor svært fornøyd med at tilskuddsordningen gjorde samarbeidet mulig.

24. april mottok bydelen nyheten om at søknaden om 7,88 millioner kroner i statlig støtte til rusarbeid i 2025 er innvilget. Midlene skal brukes til tiltak som skal møte noen av de største utfordringene mange innbyggere i bydelen står overfor: rusproblemer, utenforskap og psykisk uhelse.

iGamleOslo

Studenter ser etter mattilbud i butikkene. Foto: Aurora Øiseth

Hun sier imidlertid at deres marginer fortsatt er lave, og de gjør det de kan for å holde matprisene nede.

– Jeg føler jeg er bevisst på priser når jeg handler for å spare mest mulig penger, ettersom alt er så dyrt. Dersom noe er veldig dyrt, unngår jeg så klart å kjøpe det.

– Vi gjør det vi kan for å holde kostnadsveksten nede og forhandler tøft med våre leverandører slik at prisøkningene blir så lave som mulig.

Det er problematisk at matvarer blir dyrere, spesielt for studenter som allerede har dårlig råd. Mange tar nok mer usunne valg, ettersom de sunne matvarene ofte er dyrere, sier hun.

– Hvis for eksempel en pakke med nøtter uten tilsetningsstoffer koster dobbelt så mye som en som inneholder masse sukker, velger nok de fleste studenter det billigste alternativet.

Kine Søyland (50) er kommunikasjonssjef i NorgesGruppen. Hun forteller at årsaken til at matprisene har økt er sammensatt.

Hun har merket en prisøkning på alle butikkene.

Som student har hun ikke noe matbudsjett, men er opptatt av priser når hun handler mat. Hun ser ofte etter tilbud, og baserer måltidene sine på det.

– Jeg pleier å se etter tilbud på spesielt dyre varer som kjøtt, men også grønnsaker, og generelt matvarer jeg spiser til vanlig. Er det for eksempel tilbud på brokkoli, kjøper jeg det, og lager et måltid ut ifra det.

Kine Søyland (50) er kommunikasjonssjef i NorgesGruppen, som er et landsdekkende handelshus innen matmarkedet. Foto: Gry Traaen

13

KULTUR

iGamleOslo

AI krever ny kompetanse

Andreas Hagen

AI og ny teknologi kommer stadig mer på banen i arbeidslivet. Men enda er det mange som ikke blir noe særlig preget. Andre ,derimot, merker det godt.

Den nye teknologien er størst utfordring for de med lav eller ingen utdanning, og har vært ute av arbeidslivet, mener Elin Johansen som er avdelingsleder ved NAV Gamle Oslo.

– Jeg merker at det er vanskeligere for folk uten utdanning å komme inn på arbeidsmarkedet nå enn før. De som ikke har fått utviklet sine teknologiske ferdigheter tidligere, er lenger unna jobbene som krever mer digital kompetanse enn for 10 år siden, sier Johansen.

Trym Lindell, universitetslektor ved OsloMet, påpeker at endringene ikke nødvendigvis innebærer at folk mister jobbene sine, men at de som lærer seg å bruke teknologi og AI riktig, vil få en fordel i arbeidsmarkedet.

Fremtidens arbeidsmarked Elin Johansen og Trym Lindell ser at AI kommer til å påvirke arbeidsmarkedet etter hvert, men sier at det vil være vanskelig å se nøyaktig hvordan det kommer til å utvikle seg.

14

Elliott Dius på bleus jam Foto: Sander Nodeland

Johansen mener at enkelte arbeidsoppgaver vil AI klare å ta over. Lindell trekker fram jobber som grafisk designer, IT jobber og ingeniørfag. Han forteller også at hvis det blir generell kunstig intelligens, som er en AI som kan løse alle type mulige oppgaver, så vil mange jobber potensielt være i fare.

Musikken strømmer ut fra scenen på Old Town Beerhouse. Rå bluesriff, improviserte soloer og ekte musikalsk lidenskap fyller rommet, men få er der for å høre det.

Sander Nodeland

Tilpasse seg teknologiens fremmarsj Trym Lindell forteller at han tror det kan være viktig å lære seg å bruke AI. Han påpeker at ved riktig bruk, så vil mange arbeidsoppgaver bli gjort mer effektivt.

– I noen jobber, som journalistikk, så tror jeg de som ikke kan bruke kunstig intelligens bli byttet ut med de som kan det, sier Trym Lindell Samtidig mener Lindell at opplæring i kritisk bruk av AI er avgjørende, både blant arbeidstakere og i utdanning. Lindell mener at teknologisk utvikling krever nye eksamensformer for å fremme reell læring – Trening i effektiv og kritisk bruk av AI tror jeg vil være nyttig. Teknologien gjør at eksamensformer må endres, som å ha uten hjelpemidler, for å motivere til ekte læring, sier Lindell Nav på Gamle Oslo har tiltak for å hjelpe de som trenger hjelp med det teknologiske, hvor de gir trening i ulike digitale plattformer og verktøy, forteller Johansen. Samtidig trekker Johansen fram at hun synes det er viktig å lære seg ferdigheter teknologien ikke kan tilegne seg. Hun mener det derfor er viktig at både jobbsøkere og arbeidsgivere tenker på menneskelige egenskaper som nysgjerrighet, kommunikasjon og evne til å forstå andre.

– Jeg tror det kan være vel så viktig å prøve å utvikle de sidene som en AI ikke kan gjøre på like god måte som et menneske. Evnen til å skape relasjoner til folk, som man gjør best når man møter noen, sier hun.

Elin Johansen. Avdelingsleder i Nav Foto: Privat

KULTUR

Mandags blues jam: Bluesen lever, men hvor er folket?

Trym Lindell. Universitetslektor på Oslomet Foto: Andreas Hagen

Kunstig intelligens har foreløpig ikke hatt store endringer på arbeidsmarkedet, selv om vil det kreve ny kompetanse, mener Trym Lindell og Elin Johansen

iGamleOslo

Kollektivtransport er noen av jobbene som kan bli raskt påvirket av AI Foto: Andreas Hagen

Vil gi flere en sjanse Bak bardisken står Annika Bæckstrøm, hun har arrangert Mandags blues jam siden dem startet for tre måneder siden.

Mandags blues jam arrangeres hver mandag klokka 19:00 på Old Town Beerhouse i gamle Oslo. Inngang er gratis og alle er velkomne, både med og uten instrument.

– Det er noe helt annet å spille i en jam enn på en vanlig konsert, sier 17-åringen Elliott Dius, en av kveldens musikere.

– Her må du tilpasse deg i øyeblikket. Ingen faste låter, ingen plan. Det kan være utfordrende, men det er også det som gjør det så unikt, sier han videre.

Han smiler og ser ut over rommet.

Skal tilbake I den sparsomme mengden sitter Simen Rosseland, en av kveldens publikummere. Han hørte om Mandags blues jam gjennom en beboerforening på facebook og er her for første gang idag.

– Jeg hadde håpet på litt mer folk, men stemningen her er overraskende god på tross av det, sier Rosseland Han understreker at musikerne som spiller fortjener et større publikum.

– Jeg kommer nok tilbake hit, for musikken er fantastisk og jeg vil gjerne oppleve det med flere folk rundt meg.

Kvelden går mot slutten. Musikken toner ut og de fremmøtte klapper.

Mandags blues jam gir musikere en scene, men spørsmålet er om Gamlebyen vil møte opp for å holde jammen i live.

Tre måneder etter oppstarten sliter Mandags blues jam med å tiltrekke seg både musikere og publikum.

Stedet gir en unik mulighet til å jamme med andre, uten forventninger, men mandagskveldene er fortsatt preget av tomme stoler og et publikum som kunne vært større.

– Så lenge du har selvtillit, går det fint. Publikum hører ikke hvert eneste grep du tar, men de merker holdningen din. Det handler om å leve seg inn i musikken, avslutter Dius.

Bluesen lever – men trenger publikum

Annika Bæckstrøm bak baren. Foto: Sander Nodeland

– Det er tiende gangen nå. Vi er litt flere her idag enn den første gangen vi arrangerte det, men vi har fortsatt en lang vei å gå, sier Bæckstrøm.

Hun peker på utfordringer med markedsføring.

– Vi sliter med å få ordet ut. I tillegg har stedet et dårlig rykte fra tidligere eiere, og noen tror dem fortsatt har noe med driften å gjøre. Det gjør det vanskelig å få folk til å komme, legger hun til.

Men for Bæckstrøm er jammen mer enn et ukentlig arrangement, hun har et ønske om å skape ett fellesskap.

– Vi ønsker å tiltrekke oss alle type musikere, gjerne dem som ikke har så mye erfaring. Dette skal være et sted hvor alle kan skinne, avslutter Bæckstrøm.