BYUTVIKLING
Side 1- 5
SAMFUNN
Side 6 - 8
KULTUR
Side 9 - 10
iGamleOslo
Gamle Oslo får 7,88 millioner til rusarbeid: Dette går pengene til
Vedtak skaper reaksjoner: Riverside ungdomshus samlokaliseres med Aktivitetshuset 31B
Langvarig rettsprosess etter stupeulykke nærmer seg slutten
GAMLE OSLO - EN LEVENDE BYDEL MED SJEL, HISTORIE OG PULSERENDE KULTURLIV
BARNEFAMILIENE I BJØRVIKA FØLER
–Det kom som et sjokk. Vi rakk knapt å glede oss over at byggingen var gang, før dette forslaget dukket opp høringsrunden, sier foreningen Barna i Bjørvika.
– Dette handler i stor grad om hva slags by man ønsker seg. Hvis man ønsker en levende, mangfoldig by, for alle aldere, så må man legge til rette for det, forteller styret i Barna Bjørvika.
Foreningen har kjempet nesten ti år for at bydelen skal få en kombinert barne-og ungdomsskole. Etter det nye forslaget fra Oslo kommune til ny skolebehovsplan for 2026-2045, frykter de at kommunen dropper barneskolen. De mener dette vil forvise barnefamiliene ut av sentrum.
Etter flere års planlegging er byggingen av en ny skole i gang i Bjørvika. Foreldre og innbyggere hadde regnet med en fullverdig skole fra 1. til 10.trinn, men den nye planen forslås det stedet at det blir en ren ungdomsskole.
Frykter et levende nabolag går tapt
Argumentasjonen fra kommunen handler om kapasitet. Det er ifølge planen ikke behov for barneskoleplasser området, men et stort behov for flere ungdomskoleplasser for å avlaste blant annet Jordal skole. Samtidig planlegges det omstruktureringer av andre skoler, som Karlsrud.
Foreldrene i Bjørvika stiller seg uforstående til begrunnelsen.
– Du får ikke barneskole fordi det er få barn, og det er få barn fordi du ikke bygger barneskole. En levende bydel trenger naturlig aldersspredning. Skolen er en viktig møteplass som skaper tilhørighet, naboskap og hverdagsrytme for både barn og voksne, sier
Sørenga innbygger Halvor Kjærås.
Han har engasjert seg sterkt saken etter å ha fulgt utviklingen over ti år.
– Mange har investert i boliger her god tro om at det skulle komme en barneskole. Det har vært lovet siden 2013, fortsetter han.
En møteplass som mangler
Barna i Bjørvika peker på at en barneskole ikke bare handler om undervisning, men om nærmiljø.
– Skolen er også en arena for lagidrett, fritidsaktiviteter og sosiale møteplasser.
dag har området god barnehagedekning, men uten et skoletilbud videre føler mange foreldre seg tvunget til å flytte. Resultatet kan bli et nabolag preget av høy turnover og lav stabilitet, forteller Sørenga innbyggeren Kjærås.
Engasjement og høringsinnspill
Bydelsutvalget i Gamle Oslo har stilt seg bak ønsket om kombinert skole, og vedtok nylig et enstemmig høringssvar saken. Det gir håp, men foreldrene vet at kampen ikke er over.
– Etter høringsrunden kan planen revideres, men utfallet er usikkert. Vi håper inderlig at kommunen lytter, sier foreningen.
De oppfordrer alle som er enige til å signere foreningens høringssvar på minsak.no, kontakte de og komme med innspill ti til planen.
– Vi trenger en skole for framtiden, ikke en løsning som skyver barnefamilier ut av byen. Hvis barneskolen virkelig er forsinket med femten år, si det ærlig slik at familier kan planlegge livet sitt.
Videre må prinsippet om mangfoldig demografi ligge til grunn for all byutvikling Bjørvika, man kan ikke la den nåværende demografien diktere hvilken infrastruktur som bygges, for da skaper man en selvforsterkende utarmet bydel uten barn, sier Kjærås.
Høringsperioden varer fra 13. mars14. mai 2025.
En skinnprosess
Gravemaskinene er allerede gang Landbrukskvartalet, der et solid kontorbygg nå rives for å gi plass til nye kontorer og boliger.
Mener utbygger har underkommunisert
Gamlebyen beboerforening har sendt inn klager til Plan- og bygningsetaten (PBE), men opplever at det er vanskelig å bli hørt.
get har gått. Det blir ikke noe omkamp om Landbrukskvartalet igjen. Vi gjorde så godt vi kunne da saken var til behandling.
Ifølge Rana har partiet også i ettertid kritisert prosessen – blant annet offentlige debatter regi av ACAN, en gruppe arkitekter som kjemper mot riving av bygg.
Maskinene er gang Landbrukskvartalet. Et solid kontorbygg skal rives – for å gi plass til et nytt kontorbygg. Planen omfatter også boliger og andre bygninger som i dag brukes av både beboere, kunstnere og små virksomheter.
For Gamlebyen beboerforening er denne typen utvikling et alvorlig varsko. Representant Britt Forsudd sier det rett ut:
– Det er et solid bygg. Det er også det selve i å rive et kontorbygg for å bygge et kontorbygg som skurrer veldig her. Det er noe vi er faktisk imot.
Langvarig byggeperiode – og store konsekvenser
Ifølge Forsudd er det ikke snakk om et lite inngrep. Hun peker på at utbyggingen vil ta rundt ti år og at den kommer tett på boligområder.
– Hele østsiden av landbrukskvartalet ligger inn mot leiligheter og bygårder, så det er klart at det har mye å si. Det kommer også noen høybygg etter hvert som da kaster skygge over politiparken.
Hun understreker at det ikke bare handler om fysisk ulempe – men om folks liv og tilhørighet.
– Dette handler om beboere som har hatt nabolaget sitt her i mange år. Det handler om kunstnere, kor, atelierer og små virksomheter. Det er mange som er kastet ut allerede. Faktisk også nettavisen Vårt Oslo. Alle disse er en del av et nabolag som nå presses ut.
– Vi fikk et svar nå der vi måtte redegjøre for at vi blander oss. Men vi er jo til for å verne gamlebyens beboere, vi er jo en beboerforening, ikke sant, sier Forsudd.
Hun mener mye av informasjonen planprosessen har vært uklar – og at selve omfanget av rivingen har vært lite synlig for både offentligheten og beslutningstakere.
– Jeg tror alle ble egentlig litt lurt av utbygger. Det ble underkommunisert hvor mye som faktisk skal rives. Man skal også rive leiligheter der det bor folk, for så å bygge nye leiligheter.
Politisk støtte – men uten gjennomslag
Også politisk har det vært motstand mot prosjektet. Rødt var det eneste partiet som stemte imot reguleringsplanen for Landbrukskvartalet. Sofie Rana, som representerer partiet Oslo bystyre, forklarer hvorfor:
– Vi ville ha gjenbruk av de byggene. Det er et kjempe klimaversting å drive og rive bygg. Noe av det beste vi kan gjøre for klima er å bruke bygg igjen.
Hun sier at Rødt stemte imot hele reguleringen fordi den ikke tok tilstrekkelig hensyn til bevaring – særlig området foran Schweigaards gate.
– Vi mente det var viktig å lytte til lokale ønsker, men det ble ikke tatt nok hensyn. Og dessverre: det to-
– Vi gjør det for å vise at vi følger med
Selv om maskinene allerede er i gang, håper GBF at klagene kan bremse eller synliggjøre motstanden.
– I første omgang ønsker vi stans i rivingen. Men jeg har ikke noe tro på at vi får det her stoppet på noe som helst vis. Vi gjør dette for å gjøre utbygger klar over at vi er til stede og følger med, sier Forsudd.
Hun forteller at beboerforeningen har hatt kontakt med andre grupper som også er kritiske til prosjektet, som Klosteringens Venner, og at Landbrukskvartalet-saken har vært tema i diskusjoner om utviklingen av Grønland generelt.
– På befaringen som byutviklingsutvalget arrangerte, var det også folk fra byantikvaren som kalte det hele en skinnprosess. Flere politikere stilte også opp, blant annet Sofia Rana fra Rødt Oslo og Ane Kathrine Øverseth Olsen fra Rødt Gamle Oslo.
En ny ungdomsskole bygges Bjørvika, men barnetrinnet uteblir ifølge den nye skolebehovsplanen til Oslo Kommune. Nå kjemper foreldre for løftet de mener de ble gitt.
Den nye skolen er gang med å bygges Bjørvika. Foto: Christine Fagervoll Oslonytt
Riving for rivingens skyld, et klimaversting Gamlebyen. Foto: Marija Rinkeviciute
Marija Rinkeviciute
Christine Fagervoll
Bitten Forsudd, representant for Gamlebyen beboerforening Bydelsutvalget. Foto: Privat
Sofie Rana, representant for Rødt Byutviklingsutvalget, Oslo bystyre. Foto: Privat
Gravemaskinene er gang med en gang etter rivingstilatelsen. Foto: Privat
Vedtak skaper reaksjoner: Riverside ungdomshus samlokaliseres med Aktivitetshuset 31B
Meningene har vært mange, og engasjementet har vært stort, da bydelsutvalget Gamle Oslo torsdag vedtok at Riverside ungdomshus skal samlokaliseres med Aktivitetssenteret 31B.
kontrakten på Riverside-lokalene utløper 1. juni, og blir ikke fornyet.
— Vi skal ikke legge ned Riverside, men flyttet det til et sted vi allerede betaler husleie. Det har selvfølgelig vært en vanskelig avgjørelse, men en nødvendig en. Det viktigste for oss har vært å ta vare på begge brukergruppene, sier Gyda Kjekshus (SV) som er nestleder Bydelsutvalget. Hun mener at Riverside-tilbudet vil bli styrket av flyttingen.
— Ingen av brukergruppene har hatt noe reelt alternativ. De har blitt bedt om å tilrettelegge for en prosess, ikke om å si sin mening om selve flyttingen. Deltagerne og de ansatte på Riverside vil ikke utgangspunktet bytte lokaler, sier Berit Jagman. Hun frykter at samlokaliseringen av utsatt ungdom og voksne med psykiske utfordringer vil skape utrygghet og føre til at begge gruppene mister deltakere.
Byutviklingsdebattant Erling Fossen er på sin side kritisk til plasseringen av ungdomstilbudet midt på Vaterland.
— Du har lyst å beskytte utsatt ungdom mot å havne på skråplanet, og så putter du ungdomshuset midt på skråplanet. Det gir jo null mening, sier han, med henvisning til narkotikamiljøet området.
Han viser til Jane Jacobs’ prinsipp om «eyes on the street», og mener tryggheten i området øker når folk bruker det aktivt.
— dag er det nesten ingen overvåkning her. Riverside ligger isolert, uten naturlig innsyn. Et levende nabolag krever at naboer ser hva som skjer og reagerer når noe ikke er som det skal. Det mangler dag.
Kay Asbjørn Schjørlien ‘’østkantaktivist’’, deler ikke Fossens syn. Han mener flyttingen ikke vil løse noe, og reagerer på at utviklingsplaner går på bekostning av ungdomstilbud.
Fossen ønsker å stenge T-banenedgangen under Nybrua, til høyre for Riverside, og rive selve ungdomshuset for å åpne området og skape bedre innsyn. Han foreslår å lage en attraktiv mathall for å gjøre Olafiagangen mer åpen og innbydende.
— Hvis man åpner en mathall i Olafiagangen, vil det skape mer aktivitet gjennom hele dagen. Det vil komme voksne som leverer grønnsaker og matvarer tidlig om morgenen, noe som vil gi en jevn tilstedeværelse og øyne på plassen, sier Fossen.
— Problemet ligger ikke i selve Riverside. Hvorfor ikke heller bruke det som et utgangspunkt og bygge videre på det som allerede fungerer? Vi trenger mer liv og aktivitet på Vaterland, ikke mindre, sier Schjørlien.
Han mener økt positiv aktivitet vil styrke nærmiljøet og samtidig bidra til å presse bort uønskede miljøer. Olsen avsluttet sitt innlegg bydelsutvalget med en tydelig oppfordring om å utsette beslutningen, og sikre reell medvirkning fra ungdommene og de frivillige aktørene.
Rødt stemte imot, mens Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti stemte for samlokaliseringen. Vedtaket innebærer at Riverside ungdomshus flyttes og slås sammen med aktivitetssenteret 31B i Grønlandsleiret. Flyttingen skal etter planen starte slutten av juni.
og Caroline Rostrup, teamleder på Aktivitetssenteret 31B har ikke svart på Oslonytts henvendelser.
Som en del av nødvendige innsparinger har bydelsutvalget i Gamle Oslo vedtatt å flytte Riverside ungdomshus. Tilbudet, som har vært et lavterskeltilbud for barn og unge siden 2001, skal fra slutten av juni samlokaliseres med Aktivitetssenteret 31B på Grønlandsleiret 31B.
— Riverside har alltid vært et tilbud for ungdom i hele byen, og lokasjonen på Vaterland gjør det lett tilgjengelig, sier Berit Jagman, leder av Grønland beboerforening. Hun har fulgt tilbudet tett over ti år og er opprørt over beslutningen om å flytte. Flyttingen
På Grønlandsleiret 31B vil Riverside få tilgang til et musikkrom, utstyrt syrom og et atelier hvor de kan tegne og male - i tillegg til matservering, gaming og hjelp til jobbsøknader, som i dag.
— Det vil være de samme ansatte, det samme tilbudet, bare på en ny adresse, forteller Kjekshus Uenige om brukermedvirkning
Samlokaliseringen av Riverside ungdomshus og Aktivitetssenteret 31B har skapt reaksjoner, særlig knyttet til graden av brukermedvirkning og hvordan de to ulike brukergruppene skal fungere sammen.
Kjekshus mener prosessen har vært grundig og inkluderende. Bydelsutvalget vil be om jevnlig evaluering fra begge brukergruppene og vil ha nøye oppfølging. — Brukergruppene er godt forberedt på flyttingen, og begge har besøkt hverandres lokaler. Det har vært viktig for oss at ungdommene og de ansatte på Riverside skal føle eierskap til det nye stedet, sier Kjekshus.
Hun forklarer at det er gjennomført en medvirkningsprosess hvor de på Riverside har fått bli kjent med det nye lokalet og tilbudet som venter. — Ungdommene har hatt mulighet til én-til-én-samtaler, og informasjonen har blitt delt både direkte og i sosiale medier, sier hun.
Kjekshus understreker også at de to tilbudene vil holdes adskilt tid, nettopp for å ivareta behovene til begge grupper.
— Du trenger ingen diagnose for å delta på Aktivitetssenteret 31B, men de som får spesiell informasjon om det er de som har litt utfordringer i hverdagen, sier Kjekshus.
Aktivitet på Vaterland
Ane Kathrine Øverseth Olsen (R) påpekte bydelsutvalget torsdag at flyttingen av Riverside ungdomshus handler mer om politiske prioriteringer enn reelle nødvendigheter.
— Vi må være mer til stede Olafiagangen på Vaterland, ikke mindre. Riverside er et forebyggende og trygghetsskapende tiltak, og det er en liten pris å betale for et tilbud ungdommen selv ønsker å bevare, sa Olsen. Hun oppfordret til å se nærmere på andre budsjettposter.
innsparingstiltak der bydelen
å spare husleieutgifter. Den nåværende leie-
Thea Bergquist
Riverside-bygget som over 20 år har vært en møteplass for ungdommer Foto: Thea Bergquist
Siri Graff, dagligleder for Riverside ungdomshus
Erling Fossen. T.H.
– Oslo mister sin sjel, én bygning av gangen
Det planlagte nybygget ved Oslo Hospital har fått grønt lys. Men flere beboere mener utbyggingen truer Gamlebyens historiske identitet.
Planforslaget regulerer området til kombinert formål: kontor, kulturinstitusjon og annen offentlig eller privat tjenesteyting. Det er også innført hensynssoner for bevaring av kulturmiljø og båndlegging etter kulturminneloven, noe som skal sikre respekt for historiske strukturer. Samtidig legger planen til rette for betydelige inngrep.
Oslo bystyre har vedtatt en detaljreguleringsplan for området rundt Oslo Hospital, et av byens eldste kulturmiljøer. Planen åpner for kontorer og kulturinstitusjoner, men ifølge lokalbeboer og byutviklingsaktivist Fredrik Nygård Stokvik er det lite som minner om varsom fornyelse.
– Det nye bygget fremstår som anonym og modernistisk institusjonsarkitektur, sier Stokvik, som 2024 stiftet foreningen Ny Urbanisme Norge for å fremme menneskevennlig og tradisjonell byutvikling. – Det er blottet for karakter, menneskelig målestokk og stedstilpasning.
Et historisk landemerke
Oslo Hospital ble etablert 1538 på tomten til et fransiskanerkloster fra 1290, og er dermed en av Norges eldste helse- og omsorgsinstitusjoner. I 1736 ble det pålagt å ta imot personer med psykiske lidelser, og 1778 ble det opprettet et “Dollhus”, Norges første psykiatriske institusjon. Bygningsmassen inkluderer Gråsteinsbygningen fra 1737 og Gamlebyen kirke fra 1796. Sykehusdriften opphørte 2018. Balanse mellom vern og utvikling
Det er Veidekkes datterselskap Seby AS som står bak utbyggingen, med en totalentreprisekontrakt på 407 millioner kroner. Prosjektet innebærer full rehabilitering av 4000 m² eksisterende bygningsmasse og bygging av 5300 m² nybygg.
Byggestart er allerede i gang, og ferdigstillelse er planlagt til juli 2026.
Ifølge utbyggerne skal hele prosjektet miljøsertifiseres etter BREEAM-standarder, “Very Good” for nybygget og “In-Use” for eksisterende bygningsmasse. Ved ferdigstillelse skal området romme moderne kontorlokaler, blant annet for kirkelige og kristelige organisasjoner.
Kritikk fra lokalt hold
For Stokvik er miljøsertifiseringer og funksjonalitet underordnet det han opplever som en grov forsømmelse av stedets ånd og historiske karakter.
– Dette handler ikke om å være mot utvikling, men mot likegyldighet. Det bygges for funksjon, ikke for opplevelsen av stedet. Hvis vi ikke klarer å bygge med respekt et område som Gamlebyen, hvor klarer vi det da?
Stokvik mener lokalbefolkningen i liten grad er blitt lyttet til, til tross for aktive grupper området og tydelig engasjement blant andre Gamlebyen beboerforeninger.
– Det mangler reell vilje til dialog. Stemmer blir oversett, og det skjer parallelt Konowsgate, hvor historisk industri forsvinner til fordel for generiske boligblokker. Det er ikke enkelttilfeller, det er et systematisk mønster.
Langvarig rettsprosess etter stupeulykke nærmer seg slutten
Endringer i planen
Planprosessen har inkludert offentlig høring, konsekvensutredninger og behandling bystyret. Etter innspill ble det blant annet gjort endringer antallet parkeringsplasser og reguleringsbestemmelser. Her ble det vedtatt å avsette to plasser for forflytningshemmede. Men utover dette ble de største grepene planforslaget stående.
Et signal til beslutningstakerne
– Hver gang et slikt prosjekt får grønt lys, mister Oslo litt mer av sin egenart. Det er ikke modernisering i seg selv som er problemet, det er holdningen om at estetikk og historisk forankring er luksus, sier Stokvik.
Han håper neste generasjon beslutningstakere tør å
En sommerdag ved Munch brygge endte i en alvorlig ulykke for tidligere MMA-utøver Geir Kåre Nyland (33). Nå, etter å ha fått medhold både tingretten og lagmannsretten, har han møtt Oslo kommune Høyesterett.
–Hvis jeg vinner, sier de det kan bli badeforbud. Hva hvis jeg taper? Skal folk bare kunne forsette å bade, hoppe og stupe akkurat som jeg gjorde? Det føles som en trussel, forteller Nyland.
To rettsinstanser i ryggen
En varm maidag på Munch brygge endte en alvorlig ulykke for Nyland. Et stup sjøen, uvitende om at under det mørke vannet skjulte det seg en betongmatte som dekket et fjernvarmerør. Siden ulykken 2021 har Nyland vært lam fra brystet og ned.
Etter seier både tingretten og lagmannsretten, har Oslo kommune anket saken til Høyesterett. Kommunen bestrider at området var en tilrettelagt badeplass og mener Nyland selv har hovedansvaret. For Nyland handler saken om sikkerhet, erstatning, forebygging og kommunalt ansvar. Kommunen kom ut med en uttalelse media like før rettssaken om et mulig badeforbud om de vinner rettssaken.
Flere klager og bekymringsmeldinger
Flere alvorlige ulykker har skjedd Bjørvika de siste årene. I 2018 omkom en person i en ulykke ved Sørenga, 2020 inntraff en drukningsulykke i Bispevika og en lignende hoppeulykke ved Tomtekaia 2020.
I Lagmannsrettens dom avsn. 48-52 kommer det fram at allerede 2020 sendte byrådssekretær Marte Ingul en e-post til kommunen med ,alvorlig varsko om umerket grunn, dette gjaldt Tomtekaia og ble sendt etter at venninnen hennes med barn skulle til å hoppe uti fra bryggen, men fikk advarsel mot å gjøre det av forbipasserende.
– Vi snakker for lite sammen. Jeg tror det hjelper når man åpner seg. Jeg gir deg en gave når jeg er åpen. Da vil du gi noe tilbake.
Nyland har tidligere møtt Oslo Kommune i både tingretten og lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett fastslo sin dom at Oslo kommune er delvis ansvarlig. Retten mente at kommunen burde ha forutsett at Tomtekaia ville bli brukt til bading, og at det forelå en betydelig risiko knyttet til det skjulte røret. Lagmannsretten mente kommunen ikke hadde iverksatt tilstrekkelige sikkerhetstiltak, og at den burde varslet bedre med synlig skilting.
Samtidig konkluderte lagmannsretten med at Nyland selv hadde utvist klar uaktsomhet, og fastslo at han måtte bære en del av ansvaret for ulykken. Erstatningen ble derfor avkortet med en tredel. Oslo kommune ble kjent ansvarlig for to tredeler av tapet og ble pålagt å betale sakskostnader. Etter dette anket Oslo kommune saken videre til Høyesterett.
Ikke tilrettelagt badeplass
Pressevakt Hanne Sofie Fremstad Oslo kommune sier kommunen ikke er enig lagmannsrettens dom.
– Tomtekaia utenfor Munch er ikke en tilrettelagt badeplass, og området var skiltet med stu
ping forbudt på grunn av grunt vann på ulykkestidspunktet. Stuping er i alle situasjoner forbundet med fare. Det er den som stuper som har ansvaret for å sjekke bunnforholdene.
Videre understreker kommunen at saken reiser viktige prinsipielle spørsmål om hvor langt kommunens ansvar ved stupeulykker strekker seg.
– Oslo kommune har forståelse for at denne saken er belastende for Nyland, legger kommunen til.
Nyland reagerer på uttalelsene til Oslo kommune og forteller om en følelse av at kommunen ikke bryr seg om enkeltindivider.
– I retten sa de at jeg stupte selv om jeg visste det var grunt. Så jeg dro dit for å ta livet mitt? Spør han fortvilet.
Videre dommen kommer det fram at en rapport fra Norges Livredningsselskap ,datert September 2021, ble det advart om høy risiko for drukning eller alvorlige ulykker ved stuping og hopping områder som Tomtekaia. Rapporten anbefalte vertikal skilting og informasjonsplater. I etterkant av dette ble noen slike tiltak gjennomført.
Et utydelig skille mellom trygghet og estetikk
Nyland mener bryggen inviterer til bading.
– Har du noen gang vært på et sted hvor folk ligger å soler seg, bader og hopper, men stopper å tenker at du skal dykke ned å sjekke om det er trygt?
Han peker på at bryggens utforming ligner andre områder byen der bading er tillatt, og at det fantes stiger og bøyer. Han mener kommunen burde gjort mer.
– De kunne hatt badeforbud, markert røret, satt opp blåser eller hatt vakter. Kommunen er klar over at folk bader der.
Dette er også vurdert i lagmannsretten, men kommunen mener slike tiltak er for kostbare og upraktiske.
Belastende
Når Oslonytt prater med Nyland, har han akkurat kommet hjem fra siste dag Høyesterett. Han er tydelig preget av prosessen.
– Jeg blir veldig lei meg, og det treffer meg at nå er jeg ferdig. Det har vært sånn siden ulykken, en lang prosess som tærer, sier han stille.
Han mener åpenhet er avgjørende.
Store kostnader
Nyland har finansiert søksmålet gjennom egne midler, forsikring og støtte fra anonyme givere som leste hans leserbrev Aftenposten. Han vet at mange ikke har samme mulighet.
– Hvis jeg ikke hadde fått hjelp, hadde jeg tapt. Jeg hadde ikke hatt råd. Mange tør ikke gå mot kommunen, ikke fordi de ikke har en sak, men fordi de ikke har midler.
Han har fått meldinger fra mennesker som selv har blitt inspirert til å stå opp for sakene sine.
– Jeg tenker at det som skjer, det skal skje. Jeg kan ikke gjøre noe annet nå. Men jeg vet jeg har gjort en forskjell. Dommen fra Høyesterett er ventet løpet av sommeren.
strengere krav:
Andrea Pettersen
Oversikt over hele Oslo Hospital. Foto: Andrea Pettersen
Nederste bildet er KI-generert for å vise potensialet. Foto: FOTO: Gode Steder, Frederik Nygård Stokvik
Kontruksjonen er gang på Oslo Hospital. Foto: Andrea Pettersen
Christine Fagervoll
Geir Kåre Nyland utenfor Høyesterett Oslo. Etter flere runder rettssystemet avgjøres nå spørsmålet om kommunens ansvar for stupeulykken.
Foto: Privat
Ulykkesstedet ved Munch brygge. Foto: Christine Fagervoll / Oslonytt Stokvik
Skilting ved ulykkesstedet dag. Foto: Christine Fagervoll Oslonytt
Skilting langs bryggekanten ved ulykkesstedet dag. Foto: Christine Fagervoll
AI krever ny kompetanse
Kunstig intelligens har foreløpig ikke hatt store endringer på arbeidsmarkedet, selv om vil det kreve ny kompetanse, mener Trym Lindell og Elin Johansen
Johansen mener at enkelte arbeidsoppgaver vil AI klare å ta over. Lindell trekker fram jobber som grafisk designer, IT jobber og ingeniørfag. Han forteller også at hvis det blir generell kunstig intelligens, som er en AI som kan løse alle type mulige oppgaver, så vil mange jobber potensielt være fare.
AI og ny teknologi kommer stadig mer på banen arbeidslivet. Men enda er det mange som ikke blir noe særlig preget. Andre ,derimot, merker det godt.
Den nye teknologien er størst utfordring for de med lav eller ingen utdanning, og har vært ute av arbeidslivet, mener Elin Johansen som er avdelingsleder ved NAV Gamle Oslo.
– Jeg merker at det er vanskeligere for folk uten utdanning å komme inn på arbeidsmarkedet nå enn før. De som ikke har fått utviklet sine teknologiske ferdigheter tidligere, er lenger unna jobbene som krever mer digital kompetanse enn for 10 år siden, sier Johansen.
Trym Lindell, universitetslektor ved OsloMet, påpeker at endringene ikke nødvendigvis innebærer at folk mister jobbene sine, men at de som lærer seg å bruke teknologi og AI riktig, vil få en fordel arbeidsmarkedet.
Fremtidens arbeidsmarked
Elin Johansen og Trym Lindell ser at AI kommer til å påvirke arbeidsmarkedet etter hvert, men sier at det vil være vanskelig å se nøyaktig hvordan det kommer til å utvikle seg.
Tilpasse seg teknologiens fremmarsj
Trym Lindell forteller at han tror det kan være viktig å lære seg å bruke AI. Han påpeker at ved riktig bruk, så vil mange arbeidsoppgaver bli gjort mer effektivt.
– I noen jobber, som journalistikk, så tror jeg de som ikke kan bruke kunstig intelligens bli byttet ut med de som kan det, sier Trym Lindell
Samtidig mener Lindell at opplæring i kritisk bruk av AI er avgjørende, både blant arbeidstakere og utdanning. Lindell mener at teknologisk utvikling krever nye eksamensformer for å fremme reell læring
– Trening effektiv og kritisk bruk av AI tror jeg vil være nyttig. Teknologien gjør at eksamensformer må endres, som å ha uten hjelpemidler, for å motivere til ekte læring, sier Lindell
Nav på Gamle Oslo har tiltak for å hjelpe de som trenger hjelp med det teknologiske, hvor de gir trening i ulike digitale plattformer og verktøy, forteller Johansen. Samtidig trekker Johansen fram at hun synes det er viktig å lære seg ferdigheter teknologien ikke kan tilegne seg. Hun mener det derfor er viktig at både jobbsøkere og arbeidsgivere tenker på menneskelige egenskaper som nysgjerrighet, kommunikasjon og evne til å forstå andre.
– Jeg tror det kan være vel så viktig å prøve å utvikle de sidene som en AI ikke kan gjøre på like god måte som et menneske. Evnen til å skape relasjoner til folk, som man gjør best når man møter noen, sier hun.
Mandags blues jam: Bluesen lever, men hvor er folket?
Musikken strømmer ut fra scenen på Old Town Beerhouse. Rå bluesriff, improviserte soloer og ekte musikalsk lidenskap fyller rommet, men få er der for å høre det.
Vil gi flere en sjanse
Bak bardisken står Annika Bæckstrøm, hun har arrangert Mandags blues jam siden dem startet for tre måneder siden.
Bluesen lever – men trenger publikum
Kvelden går mot slutten. Musikken toner ut og de fremmøtte klapper.
Tre måneder etter oppstarten sliter Mandags blues jam med å tiltrekke seg både musikere og publikum. Stedet gir en unik mulighet til å jamme med andre, uten forventninger, men mandagskveldene er fortsatt preget av tomme stoler og et publikum som kunne vært større.
– Det er noe helt annet å spille i en jam enn på en vanlig konsert, sier 17-åringen Elliott Dius, en av kveldens musikere.
– Her må du tilpasse deg i øyeblikket. Ingen faste låter, ingen plan. Det kan være utfordrende, men det er også det som gjør det så unikt, sier han videre.
Han smiler og ser ut over rommet.
– Så lenge du har selvtillit, går det fint. Publikum hører ikke hvert eneste grep du tar, men de merker holdningen din. Det handler om å leve seg inn musikken, avslutter Dius.
Skal tilbake
I den sparsomme mengden sitter Simen Rosseland, en av kveldens publikummere. Han hørte om Mandags blues jam gjennom en beboerforening på facebook og er her for første gang idag.
– Jeg hadde håpet på litt mer folk, men stemningen her er overraskende god på tross av det, sier Rosseland
Han understreker at musikerne som spiller fortjener et større publikum.
– Jeg kommer nok tilbake hit, for musikken er fantastisk og jeg vil gjerne oppleve det med flere folk rundt meg.
– Det er tiende gangen nå. Vi er litt flere her idag enn den første gangen vi arrangerte det, men vi har fortsatt en lang vei å gå, sier Bæckstrøm.
Hun peker på utfordringer med markedsføring.
– Vi sliter med å få ordet ut. I tillegg har stedet et dårlig rykte fra tidligere eiere, og noen tror dem fortsatt har noe med driften å gjøre. Det gjør det vanskelig å få folk til å komme, legger hun til.
Men for Bæckstrøm er jammen mer enn et ukentlig arrangement, hun har et ønske om å skape ett fellesskap.
– Vi ønsker å tiltrekke oss alle type musikere, gjerne dem som ikke har så mye erfaring. Dette skal være et sted hvor alle kan skinne, avslutter Bæckstrøm.
Mandags blues jam gir musikere en scene, men spørsmålet er om Gamlebyen vil møte opp for å holde jammen live.
Mandags blues jam arrangeres hver mandag klokka 19:00 på Old Town Beerhouse gamle Oslo. Inngang er gratis og alle er velkomne, både med og uten instrument.
Andreas Hagen
Trym Lindell. Universitetslektor på Oslomet Foto: Andreas Hagen
Sander Nodeland
Elliott Dius på bleus jam Foto: Sander Nodeland
Kollektivtransport er noen av jobbene som kan bli raskt påvirket av AI Foto: Andreas Hagen
Annika Bæckstrøm bak baren. Foto: Sander Nodeland