REDAKSJON R

SIDE 1 - 2
Kleskupp sofaen og kamp mot moms. Thrifting handler ikke bare om klær, men om holdninger. Fra miljøengasjement til TikTok-trender og økonomiske realiteter, har bruktkulturen fått nytt liv blant unge Norge.
I en sen ettermiddagssol på Pilestredet sitter Tora Siqveland (24), butikksjef på Det Gule Hus, dypt ned en slitt fløyelssofa midt blant fargerike kåper og støvgrønne fløyelskjoler. Hun peker bort mot noen jakker og forteller at noen uker siden solgte hun en Svea-jakke for bare 100 kroner.
– Den kom fra en dame på vestkanten som skulle bare “rydde litt”. Det skjer overraskende ofte at folk gir fra seg helt ville plagg.
Samtidig, på en skjerm et annet sted i byen, smiler TikTok-profilen Yunus Emre Özkan (23) bredt når han snakker om sitt første møte med bruktkultur.
i nye butikker.
Hun mener yngre kunder skjønner verdien av et unikt plagg, mens eldre fortsatt kan tenke, “dette kunne jeg kjøpt nytt på H&M for samme pris”.
– Jeg overhører dette ofte fra eldre. Og da tenker jeg, om man kan kjøpe det brukt til samme pris, er ikke det bedre?
Yunus kjenner igjen skiftet. Han sammenligner reisen gjennom bruktbutikker med skattejakter. På bruktbutikker kan man finne noe som virkelig passer deg, ikke bare det som er på en kampanje som blir “pushet” på deg. For at skattejakten skal lykkes, krever den en stor innsats.
En venninne tok meg med på Floke Marked, og jeg fikk helt åpenbaring. Med over 20 000 følgere og et utall videoer fra Oslos bruktbutikker, har han blitt en synlig ambassadør for gjenbruk blant unge Oslo.
Over telefonen, snakker Jana Fodstad (20), fra Grønn Ungdom og Grønne Studenter, med tydelig og rolig stemme. For dem er thrifting mer enn en trend, det er en kulturell endring.
– Det handler om å stille spørsmål ved hva vi verdsetter. Kvalitet, bærekraft og identitet over merkevare og pris.
Fra skam til stolthet
Du husker kanskje selv da det først før var småpinlig å gå med brukte klær, og å handle brukt var ikke den første tanken til det fleste. I dag betyr det ikke det samme, nemlig har gjenbruk i dag fått ny status, mener Tora.
– Jeg har thriftet siden jeg var fem, men husker godt hvor flaue folk var før. Nå kommer folk inn for å finne kvalitet, de har gitt opp å lete etter det
Gjenbruk som identitet og protest
Det er ikke tilfeldig at brukt har blitt synonymt med både stil og statement. For Jana er bruktvalg både en praktisk og politisk handling.
– Vi bryter med et system som lærer oss at verdi handler om merke og pris. Det å velge brukt utfordrer denne tankegangen.
Denne endringen skjer ikke bare individuelt, men også samfunnsstrukturer er i bevegelse. Både Yunus, Tora og Jana peker på et absurd paradoks. Bruktklær, som allerede har vært skattlagt én gang og ilegges moms på nytt.
– Vi kunne økt inntekten vår med 25 prosent hvis momsen ble fjernet, sier Tora.
Hun merker at det siste året har vært ekstra tungt for gjenbruksbutikker og at fjerningen av moms kunne ha reddet noen butikker.
– Mange måtte stenge, det var en rekorddårlig vinter.
Jana er enig!
– Politikere må legge bedre til rette. Lavere moms på brukt og høyere avgifter på miljøskadelige nyprodukter er et av de store viktige stegene fremover.
Økonomi møter idealisme
– Folk må ha mer realistiske forventninger. Det er ikke som å handle nytt. Du må leite, prøve, og kanskje dra tilbake flere ganger.
For mange unge er thrifting først og fremst en praktisk løsning ens hverdag.
– Jeg kjøpte brukt fordi det var billigere. Men nå er det også gøyere, sier Tora.
Hun understreker hvor viktig det er å ikke støtte videresalg av ultra-fast fashion, og nevner at Det Gule Hus har forbud mot aktører som Shein og Temu.
– Vi vil ikke bidra til at folk kan fortsette å kjøpe dårlig nytt bare fordi de kan kvitte seg med det etterpå.
Men det finnes også nyanser. Jana peker på at det fortsatt er en slags blind sone når det gjelder store aktører som Zara og H&M – fordi mange har et forhold til dem fra før.
– Det er lettere å kritisere Shein, men vi må også snakke om de store kjedene som normaliserer overforbruk.
Thrifting som fellesskap
Bruktkulturen er ikke bare individuelt motiverende, den skaper også fellesskap. Yunus opplever ofte at folk kommer bort til ham på gaten for å si at de har begynt å handle brukt på grunn av ham. I tillegg er han også kjent blant Norges største influensere.
– På Vixen kom flere influensere bort og takket meg. Flere ganger hørte jeg “digger deg, digger, deg, digger deg”. Det er veldig motiverende å se at det jeg gjør hjelper mange og gjør dette “forvirrende” temaet litt enklere å forstå.
Tora merker det samme i butikken. Ofte er det vennegjenger som kommer innom, sammen er de skeptiske til det brukte utvalget
– Etter noen runder i butikken ser de hvor mye kult vi har, og endrer mening.
Jana forteller at selv om deres venner kanskje er mer bevisste enn mange, har ikke det alltid vært tilfellet. I denne vennekretsen er det nå nærmest sosialt uakseptabelt å handle fra visse aktører, og nå blir sett på som skam.
–Tidligere var det vanlig med Shein-hauls. Nå ville mine venner aldri lagt det ut på TikTok, de vet det ikke er greit.
En langsom revolusjon
Brukthandel endrer mer enn garderoben. Det tvinger frem en annen rytme i forbruket.
– Du må vente, lete, prøve igjen. Det gjør at du setter mer pris på plaggene dine, sier Yunus.
Og kanskje er det her nøkkelen ligger. For selv om bruktindustrien fortsatt er liten sammenlignet med nyproduksjon, vokser den merkbart. Ikke bare i omfang, men i sin økende betydning som en livsstil for stadig flere.
Den representerer en motkultur til det etablerte og for mange et stille, men tydelig protestsignal.
– Folk sier ofte at “det lille jeg gjør, har ikke noe å si”, sier Yunus og ler før han legger til; “Men det er jo sånn et snøskred begynner, med én liten snøkule.