F

ÅRETS
REDAKSJON
Navn? Simen Vorhaug Yazdan.
Alder? 14. Stilling? Sjefredaktør.
Nyttårsforsett? Gjøre hverdagen best mulig
Reisemål? London, alltid!
Hva ser du fram til? Et bra år!
Navn? Ida Hoem Olsen.
Alder?
17.
Lokallag? Ås AUF.
Stilling? Nyhetsredaktør, internasjonalt.
Nyttårsforsett? Si ja til mer.
Reisemål? England og Hellas
Hva ser du fram til? Reise og gjøre mer med familie og venner
Navn? Frida Pannberg
Alder? 17.
Stilling? Redaktør og designer.
Nyttårsforsett? Være mer glad og positiv.
Reisemål? Tomorrowland Belgia
Hva ser du fram til? Alle festivalene og 18års dagen <33
Navn? June Gruer
Alder? 17
Stilling? Nyhetsredaktør
Nyttårsforsett? Bruke tanntråd hver dag.
Reisemål? NASA Florida
Hva ser du fram til? Mange politiske gjennomslag
STARTEN PÅ DEN NYE POLITIKKEN Av Ida Hoem Olsen
Denne utgaven tar for seg våre og andres hjertesaker og engasjement. Vi liker å tenke at alle har en sak de brenner for. Hva er din hjertesak? Hvorfor skal du i det hele tatt ha en hjertesak?
Engasjement starter ulikt hos mange. Hvorfor er det sånn? Hvordan er dette mulig? Hvorfor kan det ikke være sånn? Hvordan kan noen behandles slikt? Det er ofte disse spørsmålene som for mange er grunnlaget for det som skal bli hjertesakene deres. Noen saker er små, og noen er store, og de kan omfavne deg eller de rundt deg. Det er din hjertesak som skal påvirke den framtidige politikken. Har du et ønske om å få inn noe i ditt nærmiljø eller skole? Har din hjertesak gjort noe med livet til noen andre? Vi i Replikk håper du som leser finner denne utgaven engasjerende. Det er hjertesakene til de rundt oss som engasjerer, og de som bruker den skaper og endrer den norske politikken. Vær med på å spre din hjertesak, og hjelp den norske politikken slik at alle er med.
M I N H J E R T E S AK
FEMINISME Av Simen Vorhaug Yazdan
Det er mange, både gutter og jenter, som blir overrasket når jeg forteller at jeg er feminist. At jeg er for likestilling? Ja, det er vel folk flest. At jeg mener at alle kvinner skal ha krav på grunnleggende rettigheter? Det bør jo være en selvfølge. Men at jeg er feminist? Nei, det blir for ekstremt. Feminister er jo hylende damer på YouTube som mener at det å ikke være av det feminine kjønn er en dødssynd. Eller? Manglende kunnskap og misoppfatninger om hva feminisme er, er ikke akkurat et uvanlig fenomen. At feminisme handler om at kvinner skal styre verden eneveldig, og at ideologien er forbeholdt kvinner, er noen av eksemplene. Heldigvis stemmer ikke det. Men hva vil det egentlig si å være feminist da? Jo, det er å være for frihet, likestilling og rettferdighet mellom kjønn. For det er urettferdig at kvinner i Norge i gjennomsnitt bare tjener 88 % av det menn tjener. Det er urettferdig at menn ikke får mer enn ti uker foreldrepermisjon. Det er urettferdig at mange kvinner i mange land ikke får bestemme over sin egen kropp. Det er urettferdig at kvinner i Saudi-Arabia ikke får reise, ta lønnsarbeid, studere eller gifte seg uten tillatelse fra en mannlig verge (som forøvrig kan være ens tolv år gamle sønn). Og det er urettferdig om kvinner skal være alene om likestillingskampen. Jeg er feminist fordi jeg mener at alle, uavhengig av hvilket kjønn en tilfeldigvis har, skal ha de samme mulighetene i livet. Jeg er feminist fordi likestilling ikke skjer av seg selv og fordi det er noe som angår oss alle. Jeg er feminist. Det bør du også være.
M I N H J E R T E S AK
AKSPTERE DEN TREDJE K JØ N N S K A T E G O R I
Av June Trengereid Gruer
Jeg valgte AUF fremfor alle de andre ungdomspartiene i Norge, hovedsakelig på grunn av engasjementet arbeiderbevegelsen har vist i viktige saker som “homokampen”, gratis utdanning og ikke minst kampen for kvinners rettigheter. Senere har en mulig innføring av en tredje kjønnskategori, ”hen”, vært saken jeg brenner mest for.
Jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Likevel meldte jeg meg inn i AUF for bare to år siden. Etter flere år med Høyre og FrP i regjering, orket jeg rett og slett ikke lenger at forskjellene økte mer her i landet. Jeg har flere ikke etnisk norske venner, og syntes at det var og er ekstremt urettferdig at jeg har større muligheter til å lykkes i livet enn dem. Når det gjelder “hen”, sa for eksempel Lavrans Kierulf fra FrP dette i 2015: “Det er fjas, for å si det rett ut. Jeg og vi i Frp har problemer med å ta dette på alvor”. Dette opprørte meg.
For meg skulle det bare mangle at vi anerkjenner en tredje kjønnskategori, fordi det finnes flere som ikke identifiserer seg med ett de to tradisjonelle kjønnene. I serien “Jævla homo” møter vi flere personer som definerer seg med andre kjønnsuttrykk. Den ene personen vi møter, definerer seg som blant annet som ikkebinær, noe som innebærer at man ikke identifiserer seg som mann eller kvinne, eventuelt at man står utenfor kjønn totalt.
Det å ikke identifisere seg som ett av de to tradisjonelle kjønnene må være en meget stor belastning. Vi må legge til rette for at de som har det vanskelig fra før kan får det lettere. Tidligere i år var vår leder Mani i Aftenposten og uttrykte seg om å akseptere en tredje kjønnskategori. Han sa: “Jeg mener alle mennesker skal få mulighet til å leve ut sin identitet, og da må man tilpasse lovene til virkeligheten og ikke omvendt.”
Derfor vil vi aldri gi oss. Det burde vi ikke heller, for vi er nøkkelen til å oppnå et samfunn der alle skal med. Som Mani påpekte, må man tilpasse lovene til virkeligheten og ikke omvendt.
MIN HJERTESAK
PSYKISK HELSE
Av Frida Pannberg
Når du scroller nedover på instagrammen din, hva ser du? Jeg ser tynne jenter i bikini, venner som har drukket seg møkkings en helg, jenter som har blitt sponset av noe tull, teite jodles, eller logoer av russebusser. Det er helt greit det, for jeg velger jo hvem jeg vil følge selv. Det som frustrerer meg mest, er presset om hva du burde legge ut. Jeg skal ikke legge skjul på at likes er viktig, for det ene «likerklikket» av han kjekke gutten i tredjeklassen kan gjøre meg populær. Kanskje han legger merke til meg? Kanskje jeg blir invitert på det russeslippet de skal ha? Kanskje jeg får være med å rulle med bussen deres under russetiden? Tror du jeg blir bedt på fest med de nå? Er jeg pen nok? Er jeg sexy nok? Dette er tanker som går i hodet på tenåringsjenter daglig. Jenter som føler de ikke er pene nok for å bli sett. Er det riktig at unge jenter skal tenke sånn? Det sies at den eneste som kan styre dine tanker er deg selv, men stemmer det? Personlig sliter meg mye med angst, men jeg ville aldri ha latt en person bestemme hvordan bilder jeg skal legge ut på nett. Jeg ville aldri ha latt noen ha kalt meg stygg, jeg ville aldri ha latt noen røre meg mot min vilje. Ikke fordi jeg har lært meg å ikke bry meg om andres meninger, men fordi det ikke er greit. Psykisk helse ligger i hode, ikke i fettet på magen, formene, lårene eller dobbelthaken din. Den eneste som kan fortelle deg hvordan du ser ut, hvordan du har det eller hvordan fremtiden din skal være - er deg! Du kan ikke ta vare på noen andre, før du kan ta vare på deg selv.
U T G A V E N S A U F’ E R
SAHAR KHODA
Navn: Sahar Khoda Alder: 17 år Lokallag: Ås AUF Sivilstatus: Det kan du lure på... Skole/jobb: Businesslinja på Frogn VGS, jobber på Bianco Verv i AUF: Nestleder i Ås AUF, medlem i valgkomitéen i AUF i Akershus
Husker du ditt første AUF-møte? Ja, det gjør jeg! Jeg tror det var bannermaling til 1. mai. Eller var det kanskje feminisme-møtet? Uansett, det jeg husker best er Hoda sin latter, folkene, den gode stemningen og helt klart pizzaen. Det var så mange ulike personligheter, det likte jeg. Helt ærlig visste jeg ikke hva AUF var, jeg skjønte egentlig ikke så mye. Hva var det egentlig AUF sto for? Hva engasjerer deg mest akkurat nå? Nå har Oktoberbarna-saken nettopp gått gjennom, det er noe jeg har jeg engasjert meg veldig mye i nå i det siste. Ellers er internasjonal politikk og likestilling noe jeg alltid vil engasjere meg i. Hva syns du er det beste med AUF? Det beste med AUF er folka. Alle vennene jeg har fått; mange av dem bestevenner jeg kommer til å ha resten av livet. Alle som er med er så flinke, og har mye å bidra med. Vi har utrolig god politikk, og selv om vi ikke alltid er enig med Arbeiderpartiet så står vi fortsatt på vårt, er jordnære og tør å ta egne valg. Det nytter. Beskriv AUF med tre ord/begreper? Glede, vennskap og herlig politikk.
F E M P Å G A T A H V A ER D I N H J E R T E S A K
Av June Trengereid Gruer
Karla Voksøy, 17 år: Min hjertesak er å bevare regnskogen fordi det er essensielt for biodiversitet og bærekraft.
Eva Therese Sætervadet, 17 år: Avkriminalisering av rusavhengighet. Det er viktig at samfunnets ressurser brukes på oppfølging og hjelp til dem som trenger det, ikke på straff. Alexander Brekkhus, 17 år: Helt klart likestilling. For meg er det helt grunnleggende at alle skal ha de samme rettighetene og mulighetene her i livet.
Ramjar Latifi, 15 år: Jeg brenner for folket i Vest - Sahara. Det innbyggerne opplever der er helt utenkelig for oss her i Norge, og derfor burde det også settes mer lys på saken.
Line Jensen Langnes, 15 år: Psykisk helse, fordi det rammer veldig mange unge. Det er så mange som faller ut av skolen, og dette må vi gjøre noe med.
BLI BEDRE KJENT MED
ISELIN
Av June Trengereid Gruer
I dette intervjuet bli vi bedre kjent med Iselin Andresen Olafsen, fylkesstyremedlem og leder i Nannestad AUF. Hun har vært engasjert i AUF i flere år, men det er først nå de siste årene hun har fått sin store hjertesak, nemlig at alle skal være organdonorer. I dette intervjuet kan du lese litt om Iselin, hennes historie og hvordan hun har arbeidet for å fremme sin hjertesak. Kan du fortelle litt om din hjertesak og hva den går ut på? - Min hjertesak er at alle i utgangspunktet skal være organdonorer, med mindre de sier nei i et nei-register. Dette ville gått ut på at staten ved årsskiftet sender ut et brev som informerer om at man innen en satt tidsfrist må dra til legen sin eller registrere seg på nett om man ikke vil være organdonor. Om man ikke registrer seg i nei-registeret innen tidsfristen, vil man automatisk bli organdonor. Å være en organdonor går ut på at om man er hjernedød, men har organer som funker fint, gir man bort organer til de som trenger dem.
- Det er veldig viktig å få flere donorer, for i Norge har vi mye lengre donorkøer enn det mange er klar over. Det er faktisk over 400 nordmenn som står i donorkø, og i fjor døde seksten personer hver dag i Europa på grunn av at de ikke fikk organene de trengte. Det er ikke umulig å se for seg at et nytt system vil kunne fungere i Norge, for i Frankrike har de allerede en lignende løsning. Da de innførte dette systemet var det bare et par prosent av befolkningen som meldte seg inn i nei-registeret. - Hvorfor det ble dette så viktig for deg?
- Jeg har sett mye sykdom i livet mitt, bare i familien min døde morfaren min av kreft. Likevel var det etter at jeg fikk et tantebarn at det gikk opp for meg hvor viktig dette er. Jeg ble livredd for at noe skulle skje med henne uten at hun fikk hjelp, hvis nyrene eller hjertet hennes svikter og hun ikke får hjelp hjelp tidsnok. Det klarer jeg ikke å tenke på. I alle fall siden hun kunne ha blitt reddet, om vi ikke hadde hatt systemet vi har i dag, der folk ikke engang vet at man må si at man er organdonor for å bli det. For meg er det sånn at når jeg dør, så er jeg død. Selvfølgelig respekterer jeg de som ikke vil, på grunn av sin religion eller av andre grunner. Men når over 70% av Norges befolkning er positive til å bli organdonorer, så mener jeg det er viktig at vi som politikere tar dette på alvor. - Du har blant annet vært i avisa med denne saken, og du har fått saken gjennom i flere instanser. Kan du fortelle litt og denne prosessen og hvordan det føltes?
- Det har vært både opp og ned. Da vi holdt på i Nannestad Arbeiderparti, så tenkte jeg at de ville jeg ha med meg i saken. Vi var atten stykker på møtet, men lederen har dobbeltstemme hvis det er partall. Jeg husker at før vi gikk inn, så var pappa, som også er leder, veldig skeptisk til forslaget mitt. Han hadde nok egentlig tenkt til å stemme imot, så jeg tenkte “Fader, nå stemmer han mot meg”. Men så tittet jeg bort, og så at han og at han stemte for forslaget. Da vant vi med ti mot ni stemmer, tror jeg. Jeg begynte å gråte, det var helt syk. - Dette ble jo stemt videre til Akershus Arbeiderparti. Jeg satt der og turte ikke engang å se. Og så krevde de telling av stemmene. “Du kødder”, tenkte jeg. Jeg ble dritnervøs. Men så gikk det jo. Jeg ble så sinnsykt glad. - Det gikk jo også videre til Arbeiderpartiets landsmøte. Der hadde jeg desverre ikke mulighet til å være og snakke om saken min, så Julie fra Sør-Trøndelag holdt et helt nydelig innlegg som jeg fulgte fra YouTube. Hun var utrolig flink! Men så kom dessverre redaksjonskomiteen inn og sa at de fremdeles ville at det skulle være sånn som det var vedtatt da. Jeg ble skuffet; for jeg vil jo ikke ha det sånn. Men samtidig så er det jo et skritt på vei i riktig retning. Julie gikk opp og opprettholdt, og det var ganske jevnt. Ikke like jevnt som LoVeSe, men jeg tror det kanskje var på andreplass over jevne saker. Jeg kommer helt klart til å fortsette å kjempe videre neste år, slik at saken kommer inn til landsmøtet i AUF, sånn at det er noe vi mener.
- Hvorfor tror du at det er viktig å ha en hjertesak, og har du noen tips for hvordan man kan få igjennom sin hjertesak? - Jeg tror det er viktig for alle å ha en hjertesak. Med en gang man går inn i AUF, så tenker man ikke så mye over det, og man lurer kanskje på hvorfor man i det hele tatt må ha en hjertesak. Da jeg var ny, så tenkte jeg: “Hæ må jeg mene så sterkt om noe som helst?”. Jeg var ganske enig i alt. Men når du får en hjertesak, så blir det som en ekstra glede for deg. Du begynner å se at det blir satt i spill, og det er noe som er ditt eget, noe nettopp du har kjempet for. Det føles liksom mye mer spesielt.
INTERVJU
SUNNIVA OG REGINE
Av Ida Hoem Olsen Det er ikke lenge siden AUF i Akershus hadde representantskap der viktige temaer som barneekteskap, tegnspråk i skolen og nei til retur av oktoberbarna ble tatt opp. Det var mange flinke som tok en tur opp på talerstolen. To av dem var Regine Astrup og Sunniva Berg Hansen, som begge er 13 år. Jeg hadde lyst til å snakke med dem, og møtte dem på Byporten. De ble med i AUF sammen. Regine forteller at hun hadde hatt lyst til å bli engasjert i politikken en stund, men ikke var helt sikker på hvor hun skulle starte. Da kom Sunniva til, for hun hadde hørt at Regine ville melde seg inn i AUF etter en anbefaling fra sin mor. Sammen meldte de seg inn ved å bruke nettsiden, og var snart i gang med å bli aktive i Asker AUF. Da de var på talerstolen for første gang, snakket de om tegnspråk i skolen. De ønsket å innføre tegnspråk som et obligatorisk språk i skolen. «Det var spennende og veldig gøy!» sier jentene om å være på talerstolen. De ønsket å være med på å endre den norske politikken, og var derfor helt klar på at representantskapet var stedet de kunne begynne. Saken er noe de tenker at er viktig, selv om de ikke selv kjenner noen som kommuniserer på tegnspråk. De er engasjert i skole, likestillings- og klimapolitikk, og da kom de på at tegnspråk ikke var et fag i den norske skolen. Selv har de prøvd å finne kurs slik at de kan lære tegnspråk, men fant ut at dette er svært vanskelig. «Det er fint å ha slike læringsopplevelser, det gjør at vi kan bli flinkere i fremtiden», forteller Sunniva. Man kan tydelig se at dette ikke er siste gang vi ser jentene på talerstolen, og vi gleder oss til å høre mer fra dem!
T U S E N TAK K TIL
VĂ&#x2026;R REDAKSJONSSJEF
V I T A. Tusen takk for at du har stilt opp for oss. Tusen takk for at du har hjulpet oss hele veien. Tusen takk for at du har vĂŚrt en god leder. Tusen takk for at du er du. Vi elsker deg!