Replikk, Dagsorden by REPLIKK

REPLIKK OFFISIELLE BLADET TIL AUF AKERSHUS

SJEFSREDAKTØR Frida Pannberg

Cover Image fra auf.no Replikk utgis av replikk auf. replikk er det offisielle medlemsbladet til Akershus. gjennom et godt samarbeid ønsker vi å fremheve våre budskap, aksjoner, medlemmer og våre fremtidige ledere. vil du skrive en tekst i replikk? har du tips til hva vi kan skrive om? ta kontakt! e-post: fridalian@hotmail.com tlf: 41 38 70 06 sjefs redaktør: frida pannberg skribenter: Iselin andresen olafsen, ramjar latifi, fabian mikal kemi, rita therese Brynjulfsen, Andreas melby, cornelia van walleghem, eirik nøstvik, helle fløtre, sofie larsen nesdal grafiskdesign: frida pannberg . Spørsmål? lyst å være med i redaksjonen? ta kontakt med frida pannberg eller send oss en melding på den offisielle facebookpagen vår.

Kjære leser. det kommer endringer stadig vekk. Denne utgaven ønsker vi å introdusere fem nye skribenter. Sofie, Helle, Andreas, Eirik og Cornelia. Vi ønsker dere velkommen og jeg gleder meg masse til å se hva dere har å by på! Vi i redaksjonen ønsker å yte vårt alle beste og gjøre det ytterste for at du skal få en fin lesing. I denne utgaven ønsker vi å sette ting på dagsorden. Vi vil at dere skal se ulike saker fra ulike synspunkt. Det skal ikke trenge å være en politisk sak for at den ikke omhandler politikk. Det kan du blant annet se på Sofie sin sak om vårt elskede tv-program, "Ex On The Beach".

Vi introduserer en ny spalte, nemlig gjesteskribent. Har du skrevet noe i avisen? Kanskje ikke fått det på trykk? Eller bare har lyst til å skrive en sak her hos oss? Da er det bare å sende meg en melding, så tar vi det i mot med glede. Vi håper du har hatt en fantstisk sommer og ønsker deg lykke til med studiene eller jobb. Med vennlig hilsen, sjefsredaktør

"SETT DET PÃ&#x2026; DAGSORDEN!"

FEM KJAPPE OM SANDBERG SAKEN

VALGET I SVERIGE 1-2-3.

EX ON THE BEACH

UTAGAVENS AUF'ER, FABIAN KEMI

QUIZ

WWW.ISSUU.COM/REPLIKK

5 TING DU BØR VITE OM SANDBERG- SAKEN

Mot slutten av årets sommer har det vært stor mediestorm rundt tidligere fiskeriminister Per Sandberg, dette har skapt omrokkeringer internt i regjeringen det kan virke forvirrende, så derfor har vi brutt ned hele Sandberg saken i fem viktige hovedpunkter du bør få med deg!

1. HVEM ER EGENTLIG PER SANDBERG? Per Sandberg er en 58 år gammel politiker (FrP) fra Levanger, som i litt under tre år fra desember 2015 til august 2018 satt i regjeringen som fiskeriminister og hadde også en kort periode ansvaret for justis- og beredskapsdepartementet etter Sylvi Listhaug. Med andre ord har han hatt viktige lederstillinger i den nåværende regjeringen.

2. HVORDAN OPPSTO SANDBERG-SAKEN? Den 27. juli i sommer ble det kjent at Sandberg var på en privat ferie i Iran, dette var ikke blitt informert til nærings- og fiskeridepartementet og heller ikke statsministerens kontor før to dager etter at han kom hjem. 5 dager senere ble det offentliggjort at Sandberg hadde med seg sin egen jobbtelefon som inneholdt både departementets saksbehandlingssystem, e-post, sms og kontaktliste. I tillegg har Sandberg fått mye kritikk for å ha deltatt på en privat nyttårsfeiring i regi av den iranske ambassaden i januar 2018.

3. HVORFOR ER DET AT SANDBERG TOK MED SEG MOBILEN PÅ FERIE ET PROBLEM? Sandberg har brutt flere av de retningslinjer alle politikere må følge når det gjelder utenlandsreiser. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) råder norske statsråder til å la mobiler, datamaskiner og nettbrett ligge hjemme dersom man skal til land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.Det er en stor fare for at norske statsråder kan være etterretningsmål i utlandet. Sikkerhetsekspert Per Thorsheim sa i et intervju med Dagens Næringsliv: «Det er mange flinke teknologer i Iran, så hvis iranske myndigheter virkelig ønsket å trenge seg inn på mobilen til Sandberg, så hadde de gjort det uten problem.» 4. HVORFOR HAR HAN ET SLIKT TETT BÅND MED IRAN? I kjølvannet av saken mot Sandberg ble det offentliggjort at han har innledet et forhold med norsk-iranske Bahareh Letnes som driver et enkeltmannsforetak som blant annet skal drive med sjømateksport. PST undersøkte Bahareh i frykt for at hun hadde mulige bånd til det iranske regimet, dette har ikke blitt bekreftet i etterkant. 5.HVA BLE KONSEKVENSENE AV DENNE FERIETUREN? Etter oppfordringer fra både statsminister Erna Solberg og lederen i Oslo Frp Mazyar Keshvari valgte Sandberg å gå av som både fiskeriminister og nestleder i frp den 13. August (ny fiskeriminister ble Harald Tom Nesvik). I et brev til stortinget skriver Erna: «Fiskeriministeren er klar over at han har gjort feil og har tatt lærdom av dette, denne regjeringen tar sikkerhet på alvor.» Sylvi Listhaug ble i September valgt som 1. nestleder i Frp i tidlig september.

5 på gata I denne utgaven av 5 på gata, ønsket vi å finne ut hva våre AUF’ere syntes er best med høsten.

Elias Peltomaa Beisvåg De to beste tingene med høsten jeg vet om er at det betyr at vinteren nærmer seg og at Stortinget åpner. Å se at våre folkevalgte kjemper frem politiske saker er noe av det beste som finnes.

Vilja Abrahamsen

Det beste med høsten er å kunne pakke seg inn i en tjukk genser og kose seg med en kopp med varm te når det begynner å bli mørkere om kveldene.

Kim Andre Nielsen Det beste med høsten er at skolen starter igjen, og man får møte venner igjen. Man blir en del av det sosiale miljøet skolen skaper. Marita Isabella Fjeld Hjelkrem Julie Ngo Man kan også sev frem til høstferie. Jeg synes det beste med høsten er Favoritt tingen med høsten er definitivt det hvordan naturen forandrer seg. Fargene å komme seg tilbake til rutinene, og blant og været som varierer fra dag til dag gjør annet etablerer nye! Det andre som er hverdagen litt mer spennende. Er også fantastisk med høsten er stemningen! Det stor fan av alle høytidene som kommer i er så utrolig koselig å kunne legge seg i høsten! sofaen med en god bok, tente lys og en varm kopp med te etter en lang dag med jobb og skole, og kanskje litt musikk i bakgrunnen.

VALGET I SVERIGE PÅ 1-2-3! Søndag 9. September ble det holdt riksdagsvalg i Sverige. Denne dagen skulle det velges medlemmer i nasjonalforsamlingen i perioden fra 2018-2022. Samtidig ble det også holdt valg for kommune og -landstingsfullmäktige.

1. Hvem kjemper om makta i dag? I Sverige i dag så finnes det to blokker og Sverigedemokraterna. Akkurat som i Norge har også Sverige en rødgrønnblokk og en borgerligblokk. På venstresiden består det av tre partier: Socialdemokraterna, Miljöpartiet de gröna og Vänsterpartiet. De to førstnevnte har styrt Sverige siden 2014. Den borgerlige siden består av opposisjonspartiene: Moderaterna, Centern, Liberalerna og Kristdemokraterna. Denne blokken styrte Sverige fra perioden 20062014. De tre sistnevnte partiene er sentrumspartier som da skiller seg fra Moderaterna som tilsvarer det norske Høyre. Sverigedemokraterna samarbeider ikke med noen partier, men partiet ønsker å gå inn i regjering med Moderaterna.

De svenske partiene skiller seg ikke stort med partiene i Norge, mer om de svenske partiene: Socialdemokarterna er søsterpartiet til det norske Arbeiderpartiet. Partiet har vært Sveriges største de siste 100 årene, og har mange av de samme kampsakene som Arbeiderpartiet har. Sveriges statsminister, Stefan Löfven er partileder i Socialdemokraterna.

Moderaterna er søsterpartiet til det norske Høyre. Partiet styrte Sverige fra 2006-2014 sammen med sentrumspartiene med Fredrik Reinfeldt som statsminister. I dag sitter Ulf Kristersson som partileder.

Sverigedemokraterna kan sammenlignes med Fremskrittspartiet. Partiet har mange av de samme kampsakene, men de samarbeider ikke og partienes historiske etablering er forskjellige. Jimmie Åkesson har sittet som partileder siden 2006.

Vänsterpartiet er søsterpartiet til SV i Norge. Partiet kjemper for økt likestilling og mindre forskjeller i Sverige. Partiet ønsker Stefan Löfven som statsminister. Jonas Sjöstedt som partileder.

Centerpartiet, søsterpartiet til Senterpartiet. Partiet går i kamp for: Sterkere distriktspolitikk, bedre integrering, skattereform og klima og miljø. Annie Lööf er partileder i partiet.

Liberalerna, Venstres søsterparti. Partiet gikk i valg på skattekutt og økt skolesatsing. Jan Björklund satt som utdanningsminister i Reinfeldts regjering og er dagens partileder.

Miljöpartiet de gröna, kjemper for økt innsats mot klima og miljø og kampen mot plast. Partiet har to ledere: Gustav Fridolin og Isabella Lövin.

Kristdemokraterna, partiet kjemper blant annet for 10 000 flere politifolk og økt makspris i barnehagen. Ebba Busch Thor har sittet som leder i partiet siden 2015.

2. Hvem fikk flest stemmer?

Den 12. september kom valgresultatene fram, den rødgrønne blokken fikk 144 mandater mot de borgerliges 143 mandater. Dermed hadde de rødgrønne flertall med kun et mandat mer. Årets valg hadde en valgdeltakelse på 87,2% som er 1,4% høyere enn forrige valg i 2014. Det største partiet på rødgrønn side ble Socialdemokraterna som i år fikk 28,4%, altså et nederlag fra forrige valg da partiet var på 31,01%. På borgerlig side så er det Moderaterna som har størst oppslutning 19,8%, men partiets oppslutning er lavere nå enn for fire år siden.

Da resultatet var 23,33%. En av de partiene som har vokst fortest er Sverigedemokraterna som fikk 17,6% i årets valg under forrige valg hadde partiet en oppslutning på 12,86%

3. Hva har skjedd etter valget? Den 25. September ble Stefan Löfven flertallet mot seg og statsministeren ble dermed avsatt. Nå er det riksdagens talmann (stortingspresidenten) som har oppgaven med å finne ut hvilken partier som har forutsetningene til å danne regjering. Stefan Löfven ønsker ikke å samarbeide med den borgerlige blokken med å danne en ny regjering. For Moderaternas leder Ulf Kristersson ønsker ikke han et samarbeid med SD og det har han fått mye kritikk for, dersom partiet ønsker et samarbeid med SD får de flertall i regjering. På den borgerlige side er det kun Kristdemokraterna som ikke utelukker et samarbeid med det høyrepopulistiske partiet Sverigedemokraterna. Det vil ta i gjennomsnitt 6 dager å danne en regjering, og riksdagens talman får frist fram til 8. oktober til å vise fram alle forslagene hans til kandidater som kan konkurrere. Blir alle forslag stemt ned, må det holdes nyvalg i Sverige. Det har aldri skjedd før.

FEATURE

UTGAVENS AUF'ER Fabian Mikal Kemi

Navn: Fabian Mikal Kemi

Alder: 15 år Lokallag: Nesodden AUF Sivilstatus: Singel! (PS. Bare ta kontakt ;))

Fem Kjappe:

Hvorfor ble du med i AUF?

Beste vits:

Jeg ble med i AUF fordi jeg føler at Norge beveger seg i

Hoda har en venn som heter Imad. Imad bor i Spania og

feil retning, når det kommer til skole og arbeid.

glemte jakken sin hos Hoda. Hoda skal levere jakken,

Hjertesakene mine nå er skole og arbeid, for jeg mener

men jakken veier noen par gram for mye for å kunne

at man skal ha muligheter uavhengig av din økonomiske

sende den så billig som mulig. Hoda velger å klippa av

status. Du skal kunne få en utdanning som du vil ha, og

knappene og putte dem i jakkelommen.

du bør ha rett til å ha en jobb, og tjene egne penger. Beste brus: Beskriv AUF med tre ord.

Cola

Unikt, eventyrlig og spennende. Beste boka du har lest:

Hva er dine viktigste saker akkurat nå?

Dødelig overdose

En skole for alle og en jobb for alle. Beste filmen du har sett: Hvordan er det å være leder i Nesodden AUF?

Daddy daycare

Det er svært få medlemmer akkurat nå, men jeg har blitt veldig godt tatt imot av de som er igjen og

Beste sangen for øyeblikket:

Nesodden AP. De sender meg masse mailer og

Promises by Calvin Harris feat. Sam Smith

informasjon. De inviterer på ting som jeg ikke tenkte at man burde være med på. Jeg ble jo med i april, og det nå å allerede sitte som leder er sykt. Skal prøve å få opp lokallaget igjen slik at vi blir store, blir en veldig spennende periode for meg og det er veldig kult å få prøve noe nytt som jeg aldri har fått gjort før.

KAN DETTE TA KNEKKEN PÅ SAMFUNNET VÅRT?

Det gode, vakre, sjarmerende og unike samfunnet vårt, har begynt å bevege seg i feil retning. Dette kan bli verre og sluttresultatet kan ta knekken på det samfunnet vi kjenner til i dag, og en av grunnen er Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) sine privatiseringsdrømmer av Norge. «Skatt er tyveri som i størst mulig grad bør unngås» - Fremskrittspartiets Ungdom (Fpu). Ja, det stemmer. Dette er et sitat fra FpU sitt program. FpU har våte drømmer om at Norge skal bli et privatisert land, hvor blant annet NRK, universiteter, helsevesen og eldreomsorg skal bli privatisert. Dette vil være en knekk i samfunnet vi kjenner til. Et samfunn hvor ikke trenger å være redd for å leve, fordi du vet at den dagen du havner på sykehuset og dra hjem, så ender du ikke opp med en skyhøy regning på flere tusen. Et samfunn hvor lommeboka til foreldrene dine ikke har noe å si for om du får en god utdanning eller ikke, men det er ditt gode arbeid og motivasjon for å få til noe som virkelig teller. FpU ønsker ikke bare å privatisere Norge, men de ønsker også å fjerne folketrygden. Det sikkerhetsnettet som passer på deg økonomisk hvis du skal komme i vanskelige situasjoner hvor du ikke har mulighet for å forsørge deg selv eller familien økonomisk.

Det kan innebære alt fra sykdom som forhindrer deg å gå på jobb, svangerskap og fødsler eller arbeidsledighet. Man skal gjerne være våken og ønske nye forslag velkommen til verden, men forslag som ødelegger for de som har lite med ressurser fra før av, og som vil gjøre det lettere for de som har mest fra før til å få enda mer, er ikke et forslag vi i AUF eller resten av venstresiden kan støtte, men vi må tvert imot jobbe mot det. Vi skal jobbe mot forslag som har skapt og vil skape større forskjeller blant oss, forslag som vil ta knekken på det sosialdemokratiske samfunnet vi lever i og er så utrolig stolte over, forslag som vil ødelegge den åpenheten vi har i Norge i dag, som når over halvparten av Oslos befolkning deltar i Pride Paraden eller ønsker nye statsborgere velkommen til landet. Dette enestående og eventyrlige landet som er bygget på fellesskap, og ikke individer som har utrolig store økonomiske ressurser.

Eller store selskaper som tar felleskapets penger ut av velferden vår og bruker pengene på egne private kostnader, men da krever det at vi står sammen. Og er det en ting vi kan ta fra svenskene så er det dette … «Starkare tillsammans» som er Sveriges Sosialdemokratiske Ungdomsforbund sitt slagord og som var sterkt brukt under årets valgkamp. Det er vår jobb som sosialdemokrater å videreføre budskapene våre. Det er vår jobb å stridde imot når ødeleggende forslag møter oss, og det er vår jobb å fortsette å kjempe for et samfunn for alle hvor alle skal med. Et samfunn hvor fellesskapet tar ansvaret og hvor alle som ønsker å oppnå noe de har drømt om hele sitt liv, ikke skal hindres av økonomiske eller sosiale forskjeller i samfunnet vårt. Norge må og skal ta vare på verdiene våre fordi det er noen helt fabelaktige og ekstraordinære verdier du ikke har i andre land rundt om i verden. Vi skal stå fram som et eksempel for andre land og vise at sosialdemokratiet, det funker fordi felleskapet funker.

P. 15

EX ON THE BEACH

I episoden tar de to jentene med seg en av guttene inn på et rom for å prate. Han forteller dem at han kan prate, men at han ikke vil gjøre noe mer. De setter seg oppå han, og senere ligger de på han. Han sier i fra at han ikke vil, men jentene maser og presser seg på, og forteller han at jo, det vil han. De kysser, beføler og lager kloremerker på han. Han sier nei gjentatte ganger, men likevel fortsetter de. Jentene mener han leker kostbar, og fortsetter å presse

"Ex on the beach" har vært mye omtalt siden premieren. I serien er åtte gutter og jenter på Mauritius for å feste og bli kjent med hverandre, men en etter en sjekker exene deres inn. Serien har blir oppfattet som både drøy og politisk

seg på han selvom han sier nei. Det ender med at han går, og da snakker han med noen av de andre deltakerne for å forsikre seg om at de også hørte at han sa nei, og han forklarer hvordan de presset seg på, men de forteller han at hvis han ikke hadde lyst så kunne han bare gått tidligere.

ukorrekt, men det er kanskje akkurat dette som underholder? Det overrasker og sjokkerer. Grensen

Nei betyr nei, men ikke for gutter? Vi hører ofte at et

for hva som er sosialt akseptabelt å vise på tv blir

nei er et nei og at seksuelt samtykke er viktig, og det er

dratt lengre enn vi har sett på norsk tv tidligere og

det. Det siste året har vi hørt mye om metoo

serien får Paradise Hotel til å se ut som barnemat.

kampanjen. Men nå som det er en gutt som er i en slik

Men går det noen ganger litt for langt? I en av

situasjon, gjør det liksom ingenting. Hva om

episodene ønsker to av de kvinnelige deltakerne

situasjonene var omvendt? Sannsynligheten er stor for

ha trekant med en mannlig deltager, noe han sier

at det hadde vært et tonn med media overskrifter om

nei til. Er det virkelig greit å fremstille dette som

det hadde vært to gutter som presset seg på en jente.

noe akseptabelt på tv?

Vi snakker om at vi må likestille menn og kvinner,

Det er tydelig at sex selger, og at serien spiller mye på

men allikevel er det fortsatt store forskjeller og

dette, men at produksjonen blir så opptatt av seertall at

akkurat dette er et eksempel på det. Når jenter presser seg på gutter må de bare godta det, for

de velger å vise noe som kan ses på som et seksuelt overgrep, og at det også da blir fremstilt som noe som er

samfunnet har en oppfatning om at det er det gutter vil ha og at de bare burde være glad for å ha jenter etter seg. Vi jobber for likestilling, men

okay. Dette er ikke noe vi kan la passere på grunn av underholdningsverdi.

det er viktig at likestillingen gir like rettigheter til alle kjønn, slik at gutter også blir hørt på lik linje som jenter i situasjoner som denne. Menn har like mye rett til å si nei som kvinner. Hvis ikke menn

Etter alt som har skjedd i media det siste året, og hvor langt vi føler vi har kommet i likestillingen, er det overraskende at noe som dette blir vist på tv. Nei betyr

også blir likestilt med kvinner, er det da virkelig likestilling?

nei, og det skal tas på alvor uansett hvilket kjønn som sier det.

Produksjonen har et valg på hva de tar med og ikke. Så klart er det mye av det som skjer i villaen som ikke blir vist. Hva produksjonen velger å ta med velger de på egenhånd. Det er klart at denne episoden hadde en del og si for handlingen, ettersom den blir snakket om dagen etter og referert til flere ganger senere, men sekvensen av hva som skjer på dette rommet er lang, og er det egentlig nødvendig?Produksjonen har mange timer med opptak de kan bruke til episodene, siden deltakerne blir filmet døgnet rundt, men at de velger å vise akkurat dette, og at de viser det som lenge og nøye, er det som er skremmende.

SKAM OG ÆRE

INTERVJU MED AMINA BILA

13. september kom Amina Bile til oss for å holde temamøte, og etter det var vi i Replikk så heldige å få et intervju med henne. Hun snakket om skam og æreskultur og det var et tema som engasjerte mange av oss. VI LURTE PÅ HVA SOM KUNNE VÆRE DET STØRSTE STEGET MOT ET SKAMLØST SAMFUNN, OG TIL DETTE MENTE HUN AT Å HJELPE UNGDOM TIL Å UTTRYKKE SEG VILLE VÆRE DET VIKTIGSTE.

-Jeg tror en av de viktigste tingene fremover, og nå, er å gi ungdommene en mulighet til å uttrykke sine følelser, men også at de vet måter de kan finne ut om deres følelser er riktige eller om det ikke er deres feil at de føler sånn som de gjør.

Amina fortalte oss at hun selv ikke alltid har kunnet like mye om dette, og at når hun fikk mer kunnskap om det hjalp det henne og det ga henne redskaper til å kunne uttrykke seg selv. Hun lærte av å høre historier om at det var mange andre som følte det på samme måte som henne, og det ikke var hennes feil at hun følte det som hun gjorde. Og det er nettopp dette hun mener vil bli viktig.

-Jeg tror blir veldig viktig fremover er at ungdom blir møtt med unge mennesker som er åpne om sine historier, og at de voksne tilrettelegger at unge kan utfolde seg, men da må de også ha muligheten til det, med for eksempel seksualundervisning, hvor de snakker om hvordan kroppen fungerer, dette er det som er godt, dette er det som ikke er godt, dette er det som er sex, dette er det som er voldtekt. De verktøyene er så viktig, å sette ord på det blir en så viktig del av det. Amina er med i SV, og hun forklarte oss hvorfor venstresiden er riktig for henne.

-Ja, jeg er med i SV, grunnen til det er ikke nødvendigvis bare SV, det er den venstre siden, altså den sosialistiske venstresiden, som handler om det kollektive, det samholdet der det er fellesskapet som finner de riktige løsningene, fordi de er for fellesskapet.

For Amina er veldig for det kollektivet, og hun liker den kollektive aktivismen. Hun fortalte oss om hvordan #metoo hadde rørt henne til tårer. -Det er kvinner som ikke bare beskriver småting i deres liv, men også store ting og krenkelser i deres liv, og alle disse kvinnene står sammen, på tross av deres ulikheter, men også på grunn av at de er så ulike. Og nettopp dette er en noe av det viktigste for Amina Bile, hun mener folk må ta ting personlig og bli sinte, og at vi trenger mer av dette. -Jeg trenger mer av det, at folk tar det personlig når noen skjeller meg ut på grunn av hijaben, og jeg skal ta det personlig om en hvit kvinne blir shama fordi hun har nippelen litt ute liksom. Vi må bli sinte, og bli sinte sammen tenker jeg. Det blir det viktigste. Videre i intervjuet snakket vi om nasjonal stereotypiske uttalelser, og hva man kunne gjøre for å stoppe dem. -Jeg tror det mangler en veldig stor forståelse for menneske i sånne situasjoner. Som rapporten sårbarhet og styrke viser, er at de unge kvinnene som møter barnevernet i situasjoner med negativ sosial kontroll, de står ovenfor et valg mellom deres familie, og deres liv. Og veldig ofte vil de ikke velge bort noen av delene. Og i familiene deres lyver de om ting, sånn at de kan få gjøre det de vil, som jeg er hos venninna mi eller jeg spiser bare halal, sånn at de skal få handlings ånd til å leve det livet de vil. Og når de møter på barnevernet kan det hende de lyver for å beskytte seg selv og sin familie. Og de i barnevernet opplever også at folk trekker seg, og at de har sagt hva som har skjedd med dem, så trekker de seg. En av tingene Amina snakket om rundt dette var mennesker som snakker om kvinner som blir giftet bort, som om det er helt vanlig for disse kvinnene.

-Når folk snakker om at disse kvinnene blir giftet bort eller at det er helt vanlig, så glemmer de det personlige i det som skjer. At det barnet sto kanskje ovenfor et jævlig kjipt valg, og at de lot være å gjøre motstand i den situasjonen fordi de er glad i familien sin og kanskje de er redde for livet også. Og det jeg tror vi kommer til å trenge mer i disse samtalene og forebygge mot i disse samtalene, er de kompliserte og personlige innfallsvinklene, som folk ikke nødvendigvis er så glade i å høre om. At også foreldrene er ofrer, og at barna også er det. De vanskelige, kompliserte temaene, det er de vi må få mer nyanser på, eller så kommer vi ingen steder. Ellers så kommer det til å ramme flere mennesker, tror jeg. Vi spurte Amina hva hun synes om at mange med innvandrerbakgrunn har det presset med seg om at de må bli høyprofilerte, og representere den nye generasjons familien, og hvordan man kan endre de som tenker at barna skal være på en spesiell måte, og ikke lar dem være slik de selv ønsker. Til dette mente hun at vi måtte se tilbake på historien og trakk frem hvor langt vi har kommet i likestillingen mellom kjønn som eksempel. -Når det kommer til hvordan vi skal løse dette må vi se på historien. For når vi snakker om dette så virker det som om vi har tatt et så jævlig langt steg i Norge når det kommer til likestilling, og at vi kan se på dette som en avskrevet del av historien, og at dette bare var et problem i gamle dager.

Men vi glemmer at dette gjelder oss også, det gjelder ikke bare dem. Så det å starte med å tenke at dette ikke er et avskrevet problem, men at dette er noe som angår oss alle, det er rett start. Men det som er viktig med å se tilbake i tiden, er at det var en gang i tiden hvor det var helt normalt å se på kvinner som annenrangs, de hadde ikke stemmerett og ble kalt masse dritt, det var helt vanlig før, men vi er jo ikke der i dag. Hva har skjedd? Det har vært en endring i måten vi tenker på kjønn på, det har vært en annen måte vi tenker på mennesker på, som borgere og som en del av samfunnet. Vi må endre måten vi tenker på mennesker på, kvinner på, minoritet på, innvandrere på. Kan vi slutte å tenke innvandrer? Hvor lenge skal vi være innvandrer liksom? Når er en innvandrer norsk? Etter at du har bodd her i sånn 20 generasjoner, er du norsk da? Nei, du er fortsatt brun liksom. Vi må jo utfordre det nå, vi kan ikke vente Helt til slutt spurte vi om hvis det er en sak Amina synes AUF skal stå sterkt i, hva det skulle være. Til det svarte hun at hun synes AUF og SV var blitt veldig like nå, men hun hadde allikevel klare mål for hvordan venstresiden kunne bli bedre.

-En ting jeg tror vi kan bli flinkere på på venstre siden, er å, ikke banke opp nazister, men ikke snakk fint til dem. Ikke prøv å rasjonaliser et fenomen som høyreekstreme har med seg. Ikke prøv å gjøre noe som er skadelig for samfunnet relevant. Vi må stå i mot alle disse høyreekstreme bølgene, samtidig som vi kan kritisere ømfintlige temaer som innvandrer. Som imamer med norskopplæring, som har bodd i Norge og som snakker norsk og som snakker til folk på norsk. Og kanskje kreve at styrende organer i religiøse samfunn, at de har 40-60% fordi det er veldig lite legalitet innenfor trossamfunn, i forhold til andre steder som arbeidsplasser. Hvorfor har de ikke like strenge regler til hvordan folk får lov til å være der? Så ikke være forsiktige med innvandrere, men heller ikke med høyresiden.

EN URETTFERDIG VERDEN Forskjellene øker, og høyresiden nekter for at det er et problem Hvorfor skjer det og hva kan vi gjøre med det? Forskjellene mellom de rikeste og de fattige øker verden rundt. De rike blir stadig rikere og får dermed mer makt, og bruker makta si på å opprettholde status quo. Høyresiden i Norge, med regjeringen i spissen, nekter for at det er et problem. Det at det er mye fattigdom og mye rikdom, som ofte er fordelt på ganske få mennesker, skjer over alt.

I Norge tenker vi kanskje ikke veldig på dette, og den borgerlige regjeringen med finansminister Siv Jensen i spissen, nekter for at det er et problem, og argumenterer for at skattekuttene til de aller rikeste fører til at de rike investerer disse pengene videre, og stimulerer økonomien videre, som jo bidrar til at alle får det bedre. Et annet argument spesielt Siv Jensen ofte kommer med, er at skattekutt skaper flere arbeidsplasser. Denne myten har høyresiden kommet med i over 30 år, til tross for det økonomer sier, nemlig at skattekutt til de rike kun fører til at de rike forblir rike og at forskjellene mellom de og folk flest øker. Når de rike får mer penger og må bidra mindre til felleskassa så investerer de ikke disse pengene videre, men beholder de derimot selv, eller plasserer de i offshorekontoer på Cayman Islands, Monaco eller Liechtenstein. Pengene regjeringen tar ut av fellesskapet og gir til millionærene og milliardærene blir dermed ikke investert i det norske næringsliv, men forsvinner ut av økonomien. De med gjennomsnittlig inntekt eller lavere enn gjennomsnittlig inntekt mister kjøpekraft når for eksempel pensjonistene får svekket kjøpekraft for fjerde år på rad i 2018. Denne usosiale politikken, i kombinasjon med svekkelsene i Arbeidsmiljøloven, som har blitt bygget opp over flere tiår, gir grunn til bekymring for hele Norge, og ikke bare de som tjener dårlig i utgangspunktet.

Så hvordan kan vi i AUF bidra til å minske forskjellene mellom rike og fattige? Ett alternativ som nok bør granskes nærmere er å legge oss nærmere resten av venstresiden, altså Rødt og SV. Både Rødt leder Bjørnar Moxnes og SV leder Audun Lysbakken snakker mye om de økende økonomiske forskjellene i Norge, og har kritisert Arbeiderpartiet for å legge seg for tett opp til høyresiden for å prøve å sanke stemmer fra regjeringspartiene, og det er godt mulig at de har et poeng her. Venstresiden, med Ap i spissen, har alltid gjort det best, og stått i bresjen for store, viktige reformer, når vi har lagt oss nærmere til venstre enn når vi har forsøkt å samarbeide med høyresiden.

Når du sammenligner Norge med resten av Verden, så har Siv Jensen helt rett i at det ikke er så fryktelig ille for nordmenn flest. I følge Gini indeksen, som måler forskjeller i inntekt og forskjeller i formue innad i et lands befolkning, så scorer Norge veldig godt, med 0.259, der 0 er total likhet og 1 er verste score, altså usedvanlig høy ulikhet mellom fattig og rik. Også sammenlignet med andre OECD land gjør Norge det veldig godt på indeksen, som er OECDs foretrukket måleenhet for økonomiske forskjeller. Gjennomsnittet i OECD land på Gini indeksen ligger på 0.32. Verstingene på Gini indeksen blant OECD land er Storbritannia og USA, der USA spesielt lider av store forskjeller mellom ‘’eliten’’ og arbeiderklassen. Skattelettelser til de aller rikeste bidrar også sterkt til å gjøre USA til et land som man ikke lenger burde se etter for å få til et rettferdig og økonomisk gunstig samfunn som funker for hele folket. Så hvordan kan vi i AUF bidra til å minske forskjellene mellom rike og fattige? Ett alternativ som nok bør granskes nærmere er å legge oss nærmere resten av venstresiden, altså Rødt og SV. Både Rødt leder Bjørnar Moxnes og SV leder Audun Lysbakken snakker mye om de økende økonomiske forskjellene i Norge, og har kritisert Arbeiderpartiet for å legge seg for tett opp til høyresiden for å prøve å sanke stemmer fra regjeringspartiene, og det er godt mulig at de har et poeng her. Venstresiden, med Ap i spissen, har alltid gjort det best, og stått i bresjen for store, viktige reformer, når vi har lagt oss nærmere til venstre enn når vi har forsøkt å samarbeide med høyresiden.

AUF kan, og burde, følge Rødt og SV i kampen mot velferdsprofitører i offentlig sektor, da spesielt i barnehage- og helsepolitikken. Vi kan også følge Rødt i kampen om å skape en ny modell for en ny arving avgift og øke formuesskatten, for å bedre fordele rikdommen i landet vårt.

QUIZ SVAR PÅ SPØRSMÅLENE OG SEND DE PÅ MELDIG TIL REPLIKK SIN OFFESIELLE FACBOOKSIDE ELLER PÅ MELDIG TIL FRIDA L PANNBERG FOR PREMIE

1. Hvilken populær drikk var opprinnelig ment som en medisin mot blant annet impotens og hodepine? 2. Hva heter Obama familiens to hunder? 3. Hva er det offisielle språket i Kambodsja? 4- Av alle mennesker som noen gang har levd, hvor stor andel er i live i dag?

5. I hvilken film fra 1987 hører vi Patrick Swayze si “Nobody puts baby in the corner”? 6- Hvem er Postman Pat far til? 7. Hva skjedde 11. april 1954 som gjorde denne dagen så spesiell? 8. Hva oppfant en forbannet kokk da han på trass serverte noe som var altfor godt stekt og veldig salt? 9Hva er Qwerty?