ULOVLIG: Selv om rullebrettkjøring var forbudt, lot ikke skaterne seg stoppe.
Fra 1978 til 1989 var en av dagens dominerende ungdomskulturer og –aktiviteter, rullebrett, forbudt. Men det stoppet ikke skaterne TEKST: Kjersti Merete Salicath / FOTO: Guro Christine Hellenes
En kort historie om skating og lovverk: Etter å ha sett på statistikk fra USA om alle skadene rullebrett førte med seg, satte en komité med blant annet Naturvernforbundet i Norge seg ned for å diskutere om bruk av rullebrett skulle begrenses. Det endte med at Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet innførte totalforbud mot rullebrett i Norge i 1978. Dette gjorde det naturlig nok ikke lett å være skater i Norge. I begynnelsen kjørte man brett på hemmelige baner i skogen, men når rullebrettkjørerne bevegde seg bort fra disse og begynte å kjøre i gatene og gjøre triks på trapper, gelendre, fortauskanter og så videre, førte det til at brettkjørerne oftere ble konfrontert med politiet. Med den såkalte streetskatingen ble kjøringen mer synlig og myndighetene måtte revurdere forbudet. Etter hvert lettet staten også på forbudet og man kunne få dispensasjon hvis man var en rullebrettklubb med en egnet bane. Og da forbudet falt i 1989, blomstrert rullebrettkulturen opp. Lovløs i Larvik Kunstneren Edvard Mehl var en av dem som tilhørte den gamle skolen, en av de gærne ungdommene som ikke hørte på mor og far, og ei heller lot seg skremme av lovens lange arm. Han var nemlig en skikkelig opprørsk skater, hang ut med venna sine på den bare og harde asfalten i nærområdet rundt i hjembyen Larvik. De ble titt og ofte jaget av politiet og fratatt opptil flere brett, som Edvard hadde spart til over flere ukelønner. – Hvordan oppdaga du skating?
06
– Bruttern kjøpte et brett da han var på korpstur i Sverige. Som lillebror var jeg veldig imponert over alt storebror gjorde og ville herme. Jeg fikk lov til å låne brettet og derfra rullet bare ballen videre. Vi så også litt filmer sammen, spesielt Tilbake til fremtiden husker jeg godt. Den handla vel ikke hovedsakelig om skating, men det var en stor del av filmen. Så vi i kompisgjengen begynte å skate så smått ute i gata og lagde våre egne brett, siden det var vanskelig å få tak i ordentlige brett i Norge.
ulovlige delen til å begynne med i alle fall, det var jo lov til å skate i skolegården og på parkeringsplasser, det var bare ikke lov i gata, noe jeg forstår fordi det var jo en risiko for oss. Vi falt ofte og vi kunne komme i veien for biler og skadene kunne blitt større enn et par oppskrubbete knær. Men vi syntes det var spennende å utfordre litt, så vi bygde oss en hemmelig rampe i skogen. Da sirkulerte politiet rundt utenfor og ventet på å ta oss. Vi hadde jo ikke akkurat byggetillatelse, forteller Edvard.
Gråtende smågutter I dag virker hverdagen på skaterampene på 80tallet nesten surrealistisk; skaterne bygde selv de
Føkk snuten I dokumentarfilmen Brettkontroll forteller blant annet Øystein Greni fra BigBang, snøbrettkjøreren Terje Håkonsen og mange flere hvordan det var å kjøre rullebrett under «forbudstiden». Der forteller også den legendariske rullebrettkjøreren Tony Alva hvordan han oppfordret norske gutter til å «Fight for your right to skate» under en sammenkomst i Sverige. Det gjorde også gutta på rullebrett i Larvik: – Vi synes det var teit at politiet skulle være så opptatt av skatinga, hva med rulleskøyter liksom? Så vi ropte «føkk snuten!» og viste langfingeren mens vi suste avgårde på de hjemmelagde brettene, forteller Edvard.
Vi ropte «føkk snuten!» og viste langfingeren mens vi suste avgårde på de hjemmelagde brettene. hemmelige banene i skogen, så langt fra bilveien som overhodet mulig. Der kunne de kjøre på de hjemmelagde bretta sine, men politiet dukket til stadighet opp og foretok razziaer. Tilbake sto gråtende smågutter. Hemmelige skaterampe i skogen – Skjønte du hvorfor skating ikke var lov da du vokste opp? – Jeg tror ikke vi tenkte noe særlig over den
Drømmen om airwalk – I dag forbinder vi ofte skatekulturen med hiphop. Var det også en interesse for deg som ung skater? – Nei, hiphop var ikke særlig utbredt musikksjanger for oss da, vi hørte på Jimi Hendrix,
Pink Floyd og ikke minst Sex Pistols. Det var en blanda kultur som ikke kunne klassifiseres på noen måte, skating er for alle. I dag er det alle slags typer som har brett, fra pønkere til de mest hiphop-interesserte, men jeg innrømmer at hiphop-klærne er lettere å skate i. Med baggy bukser og brede gatesko får man et godt grep på brettet. Vi skatet i Converse, samtidig som vi drømte om airwalk-sko fra England. – Føler du at du var med på å etablere skating i Larvik? – Ja, jeg kan se i ettertid at mange av de yngre folka hermet etter oss, og vi ble forbilder, på samme måte som min eldre bror var det for meg. Det er en sosial sport som man kan gjøre hvor som helst og når som helst, ihvertfall i dag som loven er blitt mer liberal for oss skatere. Snøbrett på museum I dag kan man diskutere hvorfor rullebrett ble forbudt i Norge, når det var lovlig i resten av verden. Blant annet hadde svenske myndigheter sett på den samme statistikken som Norge begrunnet forbudet i, uten å forby rullebrett. Kanskje rullebrett truet den tradisjonelle norske idretten? Etter hvert utviklet som kjent rullebrettkulturen seg også på vinterstid. I 1980 begynte man å lage snøbrett for å kunne fortsette å kjøre også når snøen la seg. Disse var også hjemmelagde, laget av en sponplate, sykkelslanger og hylleknekter som bindinger. Selv om man en gang ikke fikk kjøre doningene i de vanlige bakkene, henger noen av disse på Skimuseet i Holmenkollen i dag.
07