PUTSJ #1/2019 – IMAGE by Miljømagasinet Putsj

HAR MILJØBEVEGLSEN ET IMAGEPROBLEM?

#1/2019 ”JA TIL BILEN”-MEDLEMMER OM HVA DE FINNER PROVOSERENDE MED MILJØBEVEGELSEN

HVORDAN GÅR

DE GRØNNE

FRAM I TYSKLAND?

”EKSTREME”

UNGDOMSFORSKER OM EN MILJØVERNER I ENDRING

DYRERETTSAKTIVISTER

GUNHILD STORDALEN: NORGES VIKTIGESTE HYKLER?

HVORFOR LYTTER VI TIL GRETA THUNBERG?

Verveuken skjer 18.-22.mars! Da skal vi verve mange medlemmer og få folk med på tidenes klimastreik 22.mars!

Vi verver for å få flere med i verdens viktigste bevegelse, nemlig miljøbevegelsen! Verveuken skal være gøy, og kan bestå av mye mer enn å bare stå på stand. Dere kan arrangere, filmkvelder, konserter, debatter og mye mer for å få vervet flere medlemmer! Årets vervepakke vil bestå av masse nytt materiell om de politiske sakene NU jobber med, dette vil inkludere materiell om skolestreik! Du vil også få all info du trenger til å arrangere de beste verveuke-arrangementene. For å bestille vervepakke, send epost til info@nu.no

IMAGE

ANSVARLIG REDAKTØR: GAUTE EITERJORD gautee@nu.no 468 92 288

#1/2019

REDAKTØR: MARIT WORPVIK marit@putsj.no 938 33 514 GRAFISK DESIGNER: CAMILLA VOUTILAINEN NORDBØ camilla@putsj.no 481 17 591 TEKST: SINA ØVERSVEEN (23) Lærervikar, utdannet i utviklingsstudier

S. 10-11 DYREVERN

MARTINE KULDVERE (22) Religion og samfunnsstudent på UIO SUSANNE FERNLØF ARNTZEN (21) Lektorstudent og journalist CARL ANDERS B. SØRHEIM (20) Litteraturstudent på UIO MARIJA CABUSKINA (32) Tolk og medieviter THOR DUE (21) Sentralstyremedlem i NU og eologi og geografistudent

S. 28-29 GRETA THUNBERG

MARI HULT (37) Matblogger INGRID MAIN BRUSTAD (23) Statsvitenskapstudent ERNST-MODEST HERDIECKERHOFF (55) Prest og varaordfører i MDG Lørenskog SOLVEIG SKAUGVOLL FOSS (22) Organisasjonssekretær i NU

S.54-56 VEGANSK KOSEMAT

ISABELLA DAHL KORMILITZINE Daglig leder for SLUG Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk ILLUSTRASJON: MARIANNE RASMUSSEN (33) Frilans illustratør og grafisk designer ompfdesign.no PAULINE HOVLAND (20) Student på Einar Granum Kunstfagskole instagram.com/heste.hov.land STIAN TRANUNG (28) Frilans illustratør stranung.no IDA BAKKEN (28) Frilans illustratør instagram.com/iiidabakken

Putsj betyr opprør. Vi skriver om aktivisme, miljøvern og kultur. Putsj lages av en frivillig redaksjon og gis ut av Natur og Ungdom. Postadresse: PB. 4783 Sofienberg, 0506 Oslo Besøksadresse: Torggata 34, Oslo Telefon: 971 50 079 & 979 82 692 Bankgiro: 5010.05.05492 Nett: www.putsj.no E-post: putsj@putsj.no ISSN-NR.: 1502-3249 Putsj trykkes på 100 g cyclus 100% resirkulert papir produsert i Danmark.

DE GRØNNES FRAMMARSJ I TYSKLAND S. 12-14

TRYKK: Haakon Arnesens Trykkeri AS OPPLAG: 7900 ANNONSER: Øyfrid Sollien ved Sollien Marketing

8 PÅ GATA OM MILJØVERN S. 42-43

YAN TONG (31) Frilans illustratør www.tszyantong.com

BLI ABONNENT Skriv til putsj@putsj.no eller ring 233 27 429. Putsj kommer ut fire ganger i året. Abonnementet koster 190 kroner for privatpersoner & 240 kroner for bedrifter. Medlemsskap i Natur og Ungdom inkudrerer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner i året.

LIKER DU Å SKRIVE, ILLUSTRERE ELLER FOTOGRAFERE? BIDRA TIL NESTE NUMMER AV PUTSJ! SEND EN E-POST TIL PUTSJ@PUTSJ.NO

SYNNE AMANDA SALVESEN (24) Frilans illustratør og grafisk designer instagram.com/synneas CLEMENCE MEROUZE(30) Frilans illustratør clemencemerouze.com

INNHOLD 4 LEDER 5 VISSTE DU AT? 6-7 UTSLIPPSKUTT I BY OG BYGD 8-9 SIVIL ULYDIGHET 10-11 PROVOSERENDE DYREVERN 12-14 HVORFOR GÅR DE GRØNNE FREM I TYSKLAND? 16-25 ”JA TIL BILEN” 26-27 MILJØVERNER I ENDRING 28-29 HVORFOR LYTTER VI TIL GRETA THUNBERG? 30 KLIMAFINANSIERINGENS BAKSIDE 32-33 PLAKAT 35 GAUTES TALE 36-38 POLITIKERE OM MILJØ-IMAGE 39 HAR UTSEENDET NOE Å SI? 40-41 GUNDHILD STORDALEN: EN HYKLER? 42-43 ÅTTE PÅ GATA 44-45 DEN VIKTIGE DEBATTEN - KÅSERI 46-47 GRØNT SPATAK REISEBREV 48-49 MILJØVERNER, LOKALSAK, KALENDER 50 DEATH ROW 51 BRUKTMARKNAD 53 MEDIER BRUKT PÅ RIKTIG MÅTE 54-56 KOSEMAT MED MARI HULT 57 KVINNE PÅ KRIGSSTIEN 58-61 KOSEHJØRNET

NESTE NUMMER KOMMER I JUNI

LEDER

Å snakke om miljø og klima i enkelte sammenhenger får meg til å føle meg som et romvesen som snakker et annet språk. Jeg klarer ikke å fatte at menneskene rundt meg ikke tror på det jeg snakker om, at de ikke deler min frykt og mine bekymringer. Hvorfor er det sånn at når jeg lytter til en forsker som snakker om klimakrisa, så reagerer jeg på én måte, mens en annen person kan reagere helt annerledes?

Foto: Marit av Thor Due og bilde av Stortinget hentet fra www.stortinget.no

DET ER IKKE “FINT” AT VI ER ENGASJERTE. DET ER NØDVENDIG.

Natur og Ungdom består av en gjeng smarte, inspirerende og oppegående mennesker. Vi står alle på for å få politikerne våre, og menneskene rundt oss, til å skjønne hvor alvorlig dette er. Likevel er det ingen store utslippskutt vi kan skryte av i Norge. Er det noe vi gjør galt? Er det noe med måten vi fremmer budskapet vårt? Er det ullgenseren våre, og den litt alternative looken? Er det alder? Har miljøbevegelsen generelt et imageproblem? I dette nummeret har jeg snakket med flere av medlemmene i facebookgruppen «Ja til bilen». Jeg har prøvd å finne ut hvorfor en gjeng mennesker, som mottar samme budskap som meg, blir provoserte i stedet for å bli redde og engasjerte. Hva er det de blir så provoserte av? Dette kan du lese om på side 16-25.

Psykolog Erik Nakkerud mener det er avgjørende at vi identifiserer oss med de menneskene vi lytter til. Er det derfor vi hører på Greta Thunberg? Og blir ikke da også Gunhild Stordalen en viktig stemme, nettopp fordi hun er en person “eliten” kan identifisere seg med? Skribent Susanne Fernløf Arntzen mener Gunhild Stordahlen er en hykler, men en viktig som sådan. Du kan lese om Thunberg på side 28-29, og Stordalen på side 38-39. På side 10 og 11 kan du lese om Samuel Rostøl, som er veganer og jobber fulltid som dyrerettsaktivist. Han opplever stadig å bli kalt ekstrem for sitt engasjement, og han mottar mye kritikk. Er det ekstremt å ikke spise kjøtt, og å demonstrere for det man tror på? Vi har også møtt flere av politikerne i Norge for å høre hva de tenker om miljøbevegelsen sitt image. Dette kan du lese om på side 36-37.

Jeg håper dette nummeret kan gjøre oss alle mer bevisste på hva “image” har å si for at vi skal lytte til andre, men også hva det har å si for at andre skal lytte til oss. I en tid hvor det har blitt spådd av alle insekter i verden kan forsvinne innen hundre år, hvor Nussir får tillatelse til å dumpe 33 millioner tonn med gruveslam rett i fjorden, og det sies at Norge kan være det eneste landet i verden med rent drikkevann i 2050, så er det viktig at vi mobiliserer. Miljøbevegelsen må bestå av alle, og ikke bare unge, engasjerte mennesker. Det gjelder også foreldrene våre, som gjentatte ganger poengterer at “det er fint at dere er engasjerte”, uten å ta grep selv. Nei, det er ikke “fint” at vi er engasjerte, det er nødvendig. Vi trenger alle generasjoner, og alle typer mennesker, med på laget for å vinne! Mvh, Marit Worpvik, redaktør.

Visste du at…?

TEKST: Marit Worpvik ILLUSTRASJON: Synne Amanda Salvesen

… Mardøla-aksjonen i 1970 var den første store miljøsaken i Norge hvor sivil ulydighet ble brukt i større skala?

… For hver trussel man presenterer for folk, så må man nevne tre løsninger for at folk skal lytte best mulig?

… det ble vedtatt å bruke sivil ulydighet mot dumping av gruveavfall i Repparfjorden og … Greta Thunberg er autist? Førdefjorden under NUs landsmøte i 2014? … Natur og Ungdom ble opprettet i 1967 da “Norsk feltbiologisk Ungdomsfore… Gunhild Stordalen … Leonardo DiCaprio ning” og “Oslo Katedralskoles er utdannet lege? har vært engasjert i Naturvernforening” klimakampen i mange slo seg sammen? år, og i 2016 produserte han filmen “Before The Flood”?

… Bill Clinton, Greta Thunberg og Beyoncé er veganere?

… Al Gore bruker store deler av tiden sin på å være formann for “The Climate Reality Project”, en frivillig organisasjon som jobber for å løse klimaproblemer?

… Emma Thompson har demonstrert mot oljeboring opptil flere ganger?

…“Leonardo DiCaprio Foundation” ble etablert i 1998 med et mål om å redde utrydningstruede arter. Siden LDF ble opprettet, har selskapet donert hele 100 millioner dollar til ulike bedrifter og prosjekter som jobber for å bremse klimaendringene? … “En ubehagelig sannhet” kom ut i 2006, og at den for alvor satte global oppvarming på dagsorden verden over?

… Norges utslipp av klimagasser i 2017 var på hele 52,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter? ... og at vi kun kuttet 1,6 prosent i utslippene våre i 2017 sammenlignet med utslippene våre i 2016?

6 TEMA: IMAGE

UTSLIPPSKUTT DER DU BOR – både øst, vest, sør og nord! FOR Å SKAPE ET BÆREKRAFTIG SAMFUNN TRENGER VI HELE SAMFUNNET MED OSS. HVORDAN SKAL VI KLARE DET, NÅR LIVENE VI LEVER ER SÅ FORSKJELLIGE?

ILLUSTRASJON: Marianne Rasmussen

For tiden opplever jeg ikke at miljøvern er en stor del av mitt image. Alle rundt meg er jo også opptatt av å droppe bilkjøring, spise mindre kjøtt og kildesortere plastavfallet sitt, om de i det hele tatt har noe plastavfall. Sånn var det ikke for fire år siden, da jeg fortsatt bodde hjemme hos mamma i Lyngdal i Vest-Agder. Her arrangerte jeg foredrag om miljøpolitikk, aksjonerte for billigere bussbilletter, og snakket om å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt - altså akkurat det samme som jeg gjør nå. Den eneste forskjellen er at jeg skilte meg ut med disse holdningene i distriktet, mens i byen er de fleste jeg møter helt enige i dem. På bakgrunn av dette er det enkelt å tenke at byfolk bryr seg mer om natur, miljø og klima enn det vi fra distriktene gjør. Jeg tror ikke svaret er så enkelt. Urbane miljøvernere, med sammenleggbar sykkel og grønnkålplantasje på balkongen, hevder iblant at det er mest miljøvennlig å bo i by. Om man kun

ser på klimagassutslipp, stemmer det at byfolk ofte har bedre muligheter til å velge alternativer som klimaet tåler. Det er klart det er lettere å ta bussen når du bor et sted hvor bussen faktisk går. Våre egne reisevaner er en del av klimagassutslippet vårt som vi selv bestemmer over. Mitt eget avtrykk har nok blitt betydelig mindre de siste årene, her jeg bor med både buss, trikk og t-bane like utenfor døra. Oslo-politikerne har gjort lurt i å gjøre det både enkelt og billig for meg å velge miljøvennlige reisemåter. Flere distrikter er rammet av for få kollektivavganger, for få ladestasjoner for elbil, og helt andre avstander enn i en kompakt storby – da svir kuttene langt mer. Om vi forventer de samme reduksjonene i klimagassutslipp fra byfolk og bygdefolk, forventer vi i realiteten at bygdefolk skal ofre mest. I Natur og Ungdoms grunnsyn står det at vi går inn for “et desentralisert samfunn der alle mennesker har lik mulighet for reell innflytelse over sin egen situasjon. Arbeidsplasser og servicefunksjoner må legges der folk bor. Produksjon må i størst mulig grad være basert på lokale ressurser og brukes til å dekke lokale behov.”

Hvorfor er det mest miljøvennlig med en spredt befolkning? Og stemmer det egentlig at man bryr seg mindre om miljø i distriktene, hvor man faktisk ser gress iblant, enn man gjør i byer preget av asfalt og betong? Hvordan miljøbevegelsen blir møtt, får meg til å reflektere over hvilke sakene vi flagger. Vi gjør noe galt dersom budskapet vårt er at alenemødre som kjører barna på fotballtrening i fossilbil, og kyr som slipper ut for mye metan, er de største synderne i klimaregnskapet. Landbruk fører med seg noen klimagassutslipp, men i mine øyne er alternativet med gjengrodde bygder og importert mat langt verre. Vi kan ikke leve av det som skjer inne i Barcode, og alle vi som bor i Norge er helt avhengig av matproduksjon og annen verdiskapning fra norske distrikter. Derfor er det viktig for miljøet at det bor folk over hele landet. Det er helt logisk å forholde seg annerledes til noe man møter hver dag, og noe man kun har hørt om eller sett på TV. Vegetartilbud på spisesteder er en selvfølge overalt hvor jeg ferdes nå, men når jeg kommer hjem til familieselskap og takker nei til kjøtt, er holdningen en annen. Når jeg begrunner valget med de høye klimagassutslippene kjøttindustrien fører med seg, har jeg blitt møtt med total mangel på forståelse. «Hva mener du? Er kjøtt liksom ikke miljøvennlig? Har du kilder på det?»

Dette skyldes ikke kunnskapsløshet hos noen av oss. Det vitner bare om det helt naturlige, nemlig at når vi bor i ulike samfunn, eksponeres vi for ulike ting. Nettopp fordi det kan være vanskeligere å kutte klimagassutslipp i distriktene, er det ekstra viktig at det finnes miljøengasjerte ungdommer der som jobber for å innføre klimatiltak i sine kommuner. Snakk om miljø, spesielt der folk ikke pleier å snakke om miljø. Hør etter når folk snakker om hvorfor de ikke er villige til å kutte ut miljøfiendtlige deler av livet sitt, og finn gode løsninger sammen. Selv om det største klimaansvaret ligger hos bakoverlente politikere og ikke hos oss som enkeltpersoner, finnes det grep vi kan ta selv. Vi sitter alle i samme sjark, og vi trenger å styre den i riktig retning. Solveig Skaugvoll Foss Organisasjonssekretær i Natur og Ungdom

8 TEMA: IMAGE

Hva tenker du når du hører ordene “sivil ulydighet?“

Flere organisasjoner i miljøbevegelsen har tydd til sivil ulydighet gjennom tidene. Dette fører ofte til mye oppmerksomhet rundt saken, men er oppmerksomheten positiv for miljøbevegelsen? TEKST: Ingrid Main Brustad

FOTO: Amanda Iversen Orlich

Gjennom historien har sivil ulydighet vært et politisk pressmiddel for å vise motstand overfor en sak. Det er en handling som stadig blir nevnt i forbindelse med miljøbevegelsen, og organisasjoner som Greenpeace, Natur og Ungdom og Bellona er ikke redd for å ty til dette politiske pressmiddelet for å sette dagsorden. 8. januar arrangerte “Norsk Klimanettverk” en panelsamtale om sivil ulydighet. Her debatterte de om det er veien å gå for klimaforkjempere, og eventuelt hva man bør unngå dersom man tar i bruk sivil ulydighet som et virkemiddel. Som begrepet antyder, så bryter man loven, i full offentlighet. I starten av denne debatten pekte forfatter og samfunnsdebattant Bjørn Stærk på at sivil ulydighet er drevet av sinne og frustrasjon, men også humor og pek til styresmaktene. I panelet satt Truls Gulowsen, tidligere leder av Greenpeace. Han forklarte at deres motivasjon for å bruke sivil ulydighet, er at de føler krisen er så stor at det er nødvendig, samtidig som de føler at samfunnet er handlingslammet. Han mente derfor at det må være lov å bryte loven for å sette søkelys på problemer resten av samfunnet ikke ser. Han presiserte også at det er siste utvei, som brukes i saker hvor ingenting annet har funket, og at det er viktig at man ikke setter noen i fare. For å lykkes med sivil ulydighet trenger man timing og en god begrunnelse, og ikke minst oppmerksomhet, mener han. En ganske ny aktør i klimabevegelsen er “Extinction Rebellion.” Deres representant under panelsamtalen,

Inger Østenstad, mente den norske klimabevegelsen har blitt forutsigbar og kjedelig. Hun mente at man må legge mer press på politikerne, og at man må være mer plagsom. Gulowsen svarte med at det fort kan bli et blaff, som muligens kun vil irritere og oppnå lite på lang sikt. Her kommer image inn, for man kan argumentere for at begge har rett. Som tidligere “frontliner” i Greenpeace, møtte jeg mange mennesker som ikke ville støtte organisasjonen fordi de ikke ønsket å gi penger til “terrorister”. Dette kan selvfølgelig være et generelt inntrykk av miljøbevegelsen og organisasjonene som jobber med miljø og klima, og ikke et inntrykk Greenpeace selv har skapt. Det er naturlig å konkludere med at den sivile ulydigheten som flere organisasjoner har valgt å benyttet seg av, har gitt enkelte utenforstående avsmak. For mange vil nok det å utføre sivil ulydighet bli for radikalt, mens andre blir inspirert av nettopp det - at det èr et ytterliggående virkemiddel. Gulowsen mener majoriteten kan godta bruken av virkemiddelet om man har følgende på plass før man går i gang: 1.En viktig sak. 2.God timing. 3.En sak utenforstående kan forstå logikken bak. Gulowsen mener det er viktig at menneskene som ikke kjenner saken forstår hvorfor man protesterer. Om disse menneskene ikke kan forstå motstanden, så er det umulig å støtte saken og å nå frem med budskapet man har. For å forklare det på en annen måte; Man kan selge hva som helst, så lenge man pakker det inn riktig.

10 TEMA: IMAGE

– Trist at folk blir mer provoserte over dyrerettsaktivister, enn måten aktivistene sier dyrene blir behandlet på SOM VEGANER OG DYRERETTSAKTIVIST BLIR SAMUEL ROSTØL OFTE FREMSTILT SOM EKSTREM. SELV HAR HAN INGEN PROBLEM MED DET, OG MENER AT HAN VISER FREM DEN UHYGGELIGE VIRKELIGHETEN. TEKST: Martine Kuldvere ILLUSTRASJON: Ida Bakken

Samuel Rostøl er 35 år, og presenterer seg selv som en dyrerettsaktivist. I august 2018 sa han opp jobben for å være aktivist på heltid. Grunnen er for ham enkel: – Dyrene trenger noen som kjemper for dem. Engasjementet for dyrene går tilbake til hans egen barndom, hvor han ble mobbet i åtte år. Som voksen innså han at han i barndommen ble brukt til andres sosiale nytelse og underholdning, akkurat som dyrene ble brukt av ham selv. Da forsto han at han måtte endre måten han levde på, og heller kjempe for dyrene. Jobber for å utfordre illusjonen I kampen for dyrene har han opplevd å bli stemplet som ekstrem. Rostøl synes ikke det er rart at han blir ansett som ekstrem, og mener kjøttindustrien jobber hardt med å fremstille seg selv på en idyllisk måte. Når han viser grusomme bilder som ikke stemmer med den illusjonen nordmenn har vokst opp med, er det ikke rart at folk reagerer. Han definerer ekstreme som noen som går til ytterste grense, og påpe-

ker at det passer veldig godt for veganere fordi de går til ytterste grense for å redusere kjøttforbruket sitt. Han tror at de personene som det er vanskeligste å nå med budskapet sitt, er de som ikke vil forandre på noe de alltid har gjort. Verken for seg, dyrene eller miljøet – "Jeg har alltid gjort det slik" og "#bacon"- menneskene tilhører nok gruppen som må finne ut av saker på egenhånd og gjøre sin egen research, mener Rostøl. Han påpeker derimot på at egen research ikke er en dårlig idé. – Det var ved å undersøke selv at jeg gikk fra å kalle veganere for fanatikere, til å bli veganer selv, forklarer han. Terrorister og ekstreme fanatikere Da Samuel, sammen med en gruppe aktivister, møtte opp på Eidsvoll Bygdetun for å demonstrere mot slaktingen av to griser, opplevde de å bli tatt tak i og dyttet. Effekter ble stjålet mens de sto stille og demonstrerte mot slaktingen foran menneskene som hadde møtt opp for å se på. - En aktivist ble til og med tatt kvelertak på, opplyser Rostøl. Selv om aktivistene hadde funnet en gård dyrene kunne leve på, ble dyrene likevel slaktet som en del av et undervisningsopplegg. På grunn av den fredelige demonstrasjonen, ble demonstrantene omtalt som terrorister og ekstreme fanatikere. Dette forklarer han som det verste han har opplevd i sin tid som aktivist. Publikummernes handlinger ble derimot ikke ansett som ekstreme. – Dette er et godt eksempel på hvordan samfunnsdebatten er med på å forme vårt syn på ordet «ekstremt», sier han.

11 Selv har han tenkt mye på hvordan han fremstår, og han tror han når ut til flest veganere og mennesker som bryr seg om dyr og industrialisert dyrehold. Han mener han legger stor vekt på ærlighet, kjærlighet og fredlighet i møte med de som er uenige. Han er usikker på om dyrevernbevegelsen har et imageproblem, eller om det bare er motstanderne som ilegger dem meninger de ikke har. Likevel påpeker han at det er viktig å være ydmyk i møte med andre, og innrømmer at det for eksempel finnes mye fiendtlighet mellom dyrerettsaktivister og bønder, noe han synes er beklagelig. Dette er noe hverken de selv, bøndene eller dyrene er tjent med, mener Rostøl. Han har tro på dialog og større uttrykk for kjærlighet i debatten, ikke sinne. – Jeg er fullstendig imot den hetsende tonen mange mennesker har i sosiale medier i dag, og forsøker å være så saklig og vennlig jeg kan mot mine meningsmotstandere, forteller dyrerettsaktivisten. Vanskelig å godta andres meninger Når det gjelder kritikerne mener han at det er noe i både menneskers psyke og i kulturen vår som gjør det vanskelig å godta mennesker med veldig ulike meninger enn en selv. – Når noen sier «det er moralsk galt å drepe dyr» “, uansett begrunnelse, så opplever nok mange at man kritiserer hele deres oppvekst, familie og hele deres liv. At vi kaller dem for umoralske. Det er jo naturligvis ikke det vi ønsker å gjøre, forsikrer han. Samuel Rostøl synes det er viktig å få fram at han ikke ønsker å «ta noen», han kjemper ikke mot noen, men for dyrene. Derfor deltar han ofte i samfunnsdebatten, og er svært aktiv på både Facebook og Instagram. Han synes det er trist at folk blir mer provoserte over dyrerettsaktivister enn måten aktivistene sier dyrene blir behandlet på. Likevel legger han ikke skjul på det han kaller en massiv undertrykkelse av dyr, og mener det er viktig å være ærlig om hvordan de har det. Han mener det beste er å avstå fra å spise kjøtt. – Om ikke for oss selv, så for dyrene. Om ikke for dyrene, for miljøet. Om ikke for miljøet, for fremtidens generasjoner, avslutter han.

12 TEMA: IMAGE

HVORFOR GÅR DE GRØNNE

FRAM I TYSKLAND?

Liberale, men ikke liberalistiske. Sosialt engasjerte, men ikke sosialistiske. Vennlighet som svar på ekstremistenes hat mot alt som er fremmed. De Grønne har funnet en formel tyskerne liker. TEKST: Ernst-Modest Herdieckerhoff Søsterpartiet til Miljøpartiet De Grønne i Tyskland, Bündnis90/Die Grünen, har i det siste opplevd en formidabel vekst. I løpet av oktober ble det avholdt valg til parlamentene i to viktige delstater: Bayern (12 mill. innbyggere) og Hessen (6 mill. innbyggere). I begge delstatene ligger noen av Tysklands største industri- og næringsområder. Die Grünen endte opp med henholdsvis 17,6 % (Bayern, opp fra 8,6 % ved forrige delstatsvalg) og 19,8 % (Hessen, opp fra 11,1 %) For hele Tyskland ligger partiet på meningsmålingene rundt 20 %. Dette bare ett år etter valget til forbundsdagen der Bündnis90/Die Grünen endte opp med «bare» 8,9 %. Samtidig er det mer enn tydelig at de tradisjonelle folkepartiene CDU/CSU (konservative) og SPD (sosialdemokrater) sliter med en nedgang på tosifrete prosentpoeng hver. Dette har vakt internasjonal oppsikt, og mange spør seg hvorfor Die Grünen opplever en slik suksess og hvorfor akkurat nå? Noe av årsaken ligger i andre partiers svakhet eller andre ytre faktorer. Hovedgrunnen mener jeg imidlertid ligger i det faktum at Die Grünen har gjort mye riktig, både strategisk, innholdsmessig og i valg av personer. La oss se litt på den politiske bakgrunnen og de ytre grunnene for grønn suksess i Tyskland: SOSIALDEMOKRATENE (SPD) Under regjeringstiden til den foreløpig siste sosialdemokratiske forbundskansler, Gerhard Schröder (1998-2005), ble det gjennomført

ILLUSTRASJON: Stian Tranung flere politiske reformer, bl.a. den omstridte Agenda 2000. Denne førte til sterke protester fra fagbevegelsen på grunn av frykt for lavere trygdeytelser og dårlige rettigheter i arbeidslivet, noe som i etterkant har vist seg å være sant. Mange opplevde reformen som en ren fattigdomsfelle. I tillegg kom interne konflikter: i løpet av Angela Merkels tid som kristendemokratenes leder siden 2000, har SPD hatt 10 ulike ledere. For mange velgere fremstår SPD som politisk ustabilt med medlemmer og ledere som er mest opptatt av seg selv, og mange har fremdeles ikke tilgitt Schröders sosialpolitikk. KRISTENDEMOKRATENE (CDU/CSU) Angela Merkel har i sin regjeringstid (siden 2005) lenge vært en populær og ubestridt leder. Dette endret seg imidlertid i forbindelse med flyktningstrømmen i 2015. Riktignok klarte man å organisere en stor dugnad av frivillige til å ta imot nærmere 1 000 000 mennesker, men stemningen snudde etter hendelser der menn med utenlandsk bakgrunn begikk alvorlig kriminalitet. På nyttårsaften 2015/16 for eksempel, fikk politiet i Köln inn over 1000 anmeldelser der kvinner ble utsatt for ran, seksuelle overgrep og voldtekt. Den opprinnelige velkomstkulturen endret seg til en stemning av mistenksomhet – særlig merkbart i tidligere DDR. At Merkel som europeisk leder ikke klarte å få til en fordeling av flyktninger i Europa som blir oppfattet som rettferdig, var med på å svekke regjeringens posisjon ytterligere.

OPPBLOMSTRING AV HØYREPOPULISME Stemningsskiftet førte til endring i det politiske klima og oppblomstring av et nytt, høyrepopulistisk parti – Alternative für Deutschland (AfD). Grunnlagt i 2013 brukte partiet hendelser som de i Köln til å skape frykt, og opplevde dermed en massiv oppblomstring. Etter bare tre år sitter de nå i samtlige delstatsparlamenter og i Forbundsdagen, og det til tross for en sperregrense på 5 %. Tonen i den parlamentariske debatten har blitt adskillig tøffere og mer usaklig. Flere av AfD sine representanter kan forøvrig knyttes til en fortid i nynazistiske bevegelser. VALGET TIL FORBUNDSDAGEN 2017 OG VALGET I BAYERN To uker etter Stortingsvalget i fjor gikk også tyskerne til valgurnene. Resultatet gjorde at dannelsen av en ny regjering ble mildt sagt komplisert og forløp kaotisk. Riktignok beholdt sittende koalisjon mellom CDU/CSU og SPD sitt flertall, men særlig det bayerske regionalpartiet CSU og sosialdemokratene gikk kraftig ned. SPD fikk sitt desidert dårligste valg og trakk seg derfor fra samarbeidet allerede valgnatten. Siden et samarbeid med AfD var uaktuelt, var det bare én mulig konstellasjon igjen: et samarbeid mellom CDU/CSU, liberale Fridemokratene (FDP) og Die Grünen. Ikke et drømmescenario for Die Grünen, men landet trengte en regjering, og partiet hadde positive erfaringer med et slikt samarbeid i delstaten Schleswig-Holstein. Sonderinger og forhandlinger tok lang tid helt til FDP overrasken-

PUTSJ og nettmagasinet PAN har startet et samarbeid hvor vi deler tekster med hverandre for å få enda bedre innhold til våre klimaengasjerte lesere. Denne teksten markerer starten på samarbeidet, og den ble først publisert 18.12.2018 på www.harvestmagazine.no/pan.

14 TEMA: IMAGE

de trakk seg fra forhandlingsbordet. I denne kaotiske prosessen som folk fulgte med forundring og lite forståelse, fremsto Die Grünen som den konstruktive parten. En klarte å kommunisere at et eventuelt samarbeid ikke var bygd på kjærlighet, men med tanke på Tysklands beste i denne situasjonen, en holdning som partiet i etterkant fikk anerkjennelse for. Men krisen var ikke over. For å unngå nyvalg kom SPD etter lange interne forhandlinger og medlemsavstemning igjen på banen. Og først i midten av mars fikk Tyskland en ny regjering, et halvt år etter valget. Likevel ble regjeringen fremdeles opplevd som handlingslammet, for nå hadde valgkampen i Bayern begynt, og CSU som hadde fått sitt dårligste resultat noensinne under valget til forbundsdagen, begynte å motarbeide både regjering og forbundskansler. I tillegg prøvde medlemmer av CSU åpenbart å konkurrere med AfD i negative beskrivelser av flyktninger, mens befolkningen nådde et metningspunkt av destruktivitet fra regjeringsmedlemmer. DIE GRÜNEN – FRA RADIKAL PROTEST TIL KONSTRUKTIVT SAMARBEID Dagens grønne parti har i hovedsak to røtter i henholdsvis Vest-Tyskland og i DDR. I vest oppsto det på 70-tallet en ny miljø- og sosialbevegelse. Disse gruppene dannet 13. januar 1980 partiet «Die Grünen». Dette skjedde i en tid som var preget av motstand mot atomkraft og mot NATOs vedtak om å plassere nye mellomdistanseraketter i Europa, og særlig i Vest-Tyskland. På grunn av de grønnes radikale motstand på disse feltene ble partiet sett på som del av ytterste venstresiden i tysk politikk, og ble møtt med mistenksomhet fra alle etablerte partier, som avviste ethvert samarbeid. Avvisningen holdt imidlertid ikke lenge, og allerede i 1985 ble den første grønne miljøminister innsatt i delstaten Hessen. I Øst-Tyskland ble partiet til gjennom borgerrettighetsbevegelsen og motstand mot regimet i Øst-Berlin. Flere borgerrettighetsgrupper sluttet seg sammen før DDR-valget i 1990 og grunnla bevegelsen Bündnis90. Sammenslutningen mellom øst og vest til Bündnis90/ Die Grünen førte til en styrking av den borgerlige siden.

Men veien fra protestbevegelse til konstruktivt parti har ikke gått smertefritt: De første årene frem til begynnelsen av 90-tallet var preget av, til dels heftige, interne kamper mellom radikale økososialister og pasifister (Fundis) og medlemmer som ønsket et konstruktivt samarbeid med andre partier på basis av et parlamentarisk demokrati (Realos). Etter kampene mellom «Fundis» og «Realos» har De Grønne vært nøye på at ledelsesduoen ikke bare representerte begge kjønn, men også begge fløyene i partiet. Først i år ble det med Annalena Baerbock og Robert Habeck valgt to ledere som begge representerer den realpolitiske fløyen i partiet. Og det ser ut som om de interne kampene er lagt til side. I løpet av de siste årene har den verdikonservative siden av grønn politikk – som alltid har vært der – blitt mer og mer synlig. I flere delstater oppsto det allianser mellom kristendemokratene og Die Grünen. Og det viste seg at Die Grünen for tiden får mest oppslutning i de delstatene der partiet jobber sammen med moderate krefter på høyresiden. Tydeligst er dette i Baden-Württemberg; her har De Grønne sittet med ministerpesidenten (en slags statsminister for delstaten) siden mai 2011. I dag blir Die Grünen sett på som blokkuavhengige, og ved valg klarer de å rekruttere velgere fra både høyre- og venstreside. «FORNUFT OG VENNLIGHET» Tysklands grønne argumenterer for den samme politikken som andre grønne partier i Europa: ressurser må ikke brukes utover jordens tåleevne, miljøet skal bevares og klima beskyttes, og en taler – akkurat som MDG i Norge – om solidaritet overfor alle mennesker, overfor andre levende vesener og overfor kommende generasjoner. Og ikke minst har årets hetesommer ført til at flere og flere tar klimaendringene på alvor. Men også dagens politiske debatt i Tyskland oppleves som mer og mer opphetet. Også her skiller de Grønne seg for tiden ut: gjennom debattinnlegg som oppleves som saklige, konstruktive og vennlige i tonen – også i møtet med politiske motstandere. Mange tyskere ønsker forandring, men de begynner

å bli lei av hatprat og usakligheter som både høyrepopulistene og enkelte representanter for andre partier tyr til, og de er generelt lei av at den politiske debatten blir mer og mer rå og ufin. Her fremstår Die Grünen med sine øverste talspersoner for tiden som gode rollemodeller. Robert Habeck, mannlig talsperson, presenterer i sine lesverdige blogginnlegg igjen og igjen sitt retoriske mot-konsept til hatprat og hersketeknikk: opptre ærlig, vennlig og oppriktig, lytte, møte motstandere med fornuftige argumenter, bruke et inviterende språk, inkludere alle befolkningsgrupper, forutsette at alle mennesker er like og har like rettigheter. Og der flere og flere stiller seg kritisk til EU og andre forpliktende internasjonale samarbeidsformer snakker partiet positivt om disse organisasjonene og understreker konsekvent at dagens problemer utelukkende kan løses i samarbeid. RELEVANT POLITIKK Så hva er oppskriften bak grønn suksess? Det finnes ikke noe enkelt svar. Noe av det viktigste er kanskje at partiet i løpet av sin historie har gjennomgått en nødvendig og troverdig transformasjon fra protestbevegelse til ansvarlig og konstruktivt parti som oppleves som relevant. Partiet beskriver problemene samfunnet står overfor på en tydelig måte, og løsningene presenteres forståelig for velgeren. Der en har innflytelse, blir næringslivet inkludert i prosessen om å finne bedre og grønnere løsninger. En har løftet frem den verdikonservative siden av grønn politikk og gjort seg spiselig for moderate velgere fra begge sider av den gamle blokk-tenkningen. Partiet fremstår som moderne og liberalt uten å støtte høyresidens liberalisme. En viser et tydelig sosialt engasjement uten å fremstå som sosialistisk og svarer på ekstremistenes hat mot alt som er fremmed, med vennlighet og tydelige humanistiske verdier. Stadig flere velgere opplever partiet som reelt uavhengig og et ekte alternativ til lammende blokkpolitikk. Det ser ut som om det er nettopp dette mange velgere lengter etter

ANNONSE

Bidra til at jordas ressurser forvaltes på en best mulig måte

Studér natur og miljø Er du interessert i økologi på land og i vann, biologisk mangfold, bærekraftig forvaltning av naturressurser, klima og utfordringer knyttet til forurensning? Naturutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Norge gir deg en god og helhetlig kompetanse og kvalifiserer til spennende og variert arbeid både inne og ute, i privat og offentlig sektor.

Studier våren 2019: • Årsstudium i natur og miljø • Bachelor i økologi og naturforvaltning • Bachelor i forurensning og miljø • Master i natur-, helse og miljøvern, akvatisk økologi og Alpine Ecology • Ph.d. i økologi

usn.no/natur Kunnskap for fremtiden

16 TEMA: IMAGE

JA TIL BILEN!

“Ja til bilen” har blitt en populær gruppe på facebook. Gruppen tar ofte avstand fra miljøbevegelsen og deres politikk. Vi har prøvd å finne ut hvorfor. TEKST: Marit Worpvik FOTO: Privat

“Ja til bilen” er en facebookgruppe som ble opprettet i juni 2017. I dag har gruppen hele 21 000 medlemmer, og det har også blitt opprettet en nettside med navnet “ja til bilen i Oslo”. Gruppen beskriver seg selv som “et forum som handler om biler, busser, trikker, t-baner, parkeringsplasser, utekontorer, Raymond Johansen og Oslos politikere, beboerparkering, bomringer og alt annet innen samferdsel.”. Gruppen deler stadig innlegg fra nettsiden, som ofte setter miljøbevegelsen i et dårlig lys. Kommentarene strømmer på, og det er opptil flere hundre kommentarer under hvert innlegg som blir delt på på siden deres. I følge informasjonen på gruppen, skapes det rundt 150 000 engasjementer hver måned.

NOEN AV KOMMENTARENE SOM HAR DUKKET OPP DEN SISTE TIDEN LYDER SOM FØLGENDE:

Foreslår at MDG starter en ny kampanje for å få folk ut av Oslo; Nei til folk i Oslo.

MDG: Vindkraft skal erstatte arbeidsplassene i oljeindustrien. Olje og gass skal fases ut innen 15 år. I rest my case…

De i MDG og bystyret er vel lite rundt i Oslos gater... de får ikke med seg hva som skjer de lever i sin grønne boble.

MDG og Byrådet driter i folket. De er mer interessert i miljømedaljer som gjør seg på CV-en. Derfor må sykkelstiene feies, selv om normale mennesker ikke sykler om vinteren og el-biler ikke forurenser.

MDG = galskap. MDG – partiet for de som aldri kom over trassalderen.

Trædal gjør alt han kan for å gjøre Oslo lik Sandøya i Tvedestrand. Der vokste den lille gutten opp, uten biltrafikk, og nesten ingen mennesker. Han drømmer seg tilbake til en svunnen tid, og gjør alt i sin makt for å jage både biler og folk ut av hovedstaden vår. Det eneste den lille bortskjemte drittungen vil ha i byen, er unge spreke latte-drikkende sosser, som har helse god nok til å sykle. De eldre og folk med ulike handicap – ja, de får bruke hest og kjerre.

Selvinnsikt er noe dritt MDG! Dere ødelegger for flere folk enn de folkene som får et «godt liv». Makan! Ingen er imot å redde planeten, men dere går altfor fort frem. Folk får ikke snudd seg engang! Makan til idioter dere er. Håper dere aldri kommer til noe «makt» igjen.

17 Kommentarene som legges ut i “Ja til bilen Oslo” er gjennomgående negative til den grønne politikken som føres i Oslo, og flere virker sinte. For å finne ut av hvor sinnet kommer fra, og hva disse menneskene mener miljøbevegelsen gjør feil, har vi kontaktet en rekke medlemmer som nylig har kommentert innlegg i “Ja til bilen”. Spørsmålene vi har stilt dem lyder som følgende: 1. Hvorfor velger du å kommentere offentlige innlegg på facebook? 2. Syns du miljøbevegelsen er provoserende? I så fall hvorfor? 3. Hva slags retorikk mener du at miljøbevegelsen burde bruke? 4. Hva får deg til å lytte til en politiker? 5. Hvilke politikere synes du at gjør en god jobb, og hvorfor? 6. Hvorfor tror du MDG blir kritisert såpass mye i ”Ja til bilen”? Mener du selv at MDG har en provoserende politikk, og i så fall hvorfor? 37 personer har blitt spurt om å være med i saken, og 14 personer har valgt å svare. En av personene som ble spurt, har svar vi ikke kan gjengi. 3 av personene som har svart ønsker å være anonyme. Vi har prøvd å spørre like mange kvinner som menn, men et flertall av kvinnene vi har spurt, har ikke ønsket å svare. Vi har også prøvd å finne mennesker i alle aldre, men dette har vært en utfordring. Flere av de som har valgt å svare i saken, satt det at svarene deres ikke skulle kuttes i eller redigeres som premiss for deltakelse. Derfor vil enkelte svar kunne oppfattes som veldig lange. Svarene er for ment å gi et innsyn i hvordan andre mennesker tenker. Vi oppfordrer alle leserne våre til å respektere alle personene som har svart, selv om man har ulike meninger. Kan disse svarene gjøre det enklere å forstå hvorfor såpass mange mennesker er frustrerte, og hvorfor politikken som føres i Oslo ikke slår an hos alle?

Navn: Henrik S. Hunstad Alder: – Yrke: Kampsporttrener 1. Hvorfor velger du å kommentere offentlige innlegg på facebook? Jeg velger å kommentere offentlig, da de meninger man har er lite verdt dersom man kun holder dem for seg selv. 2. Synes du miljøbevegelsen er provoserende? I så fall hvorfor? Jeg har selv tidligere vært svært positiv til MDG. Men jeg er skeptisk til deres politikk og de som utfører den. For meg virker det lite gjennomtenkt, samtidig fremstår det som at de ikke lytter. 3. Hva slags retorikk mener du at miljøbevegelsen burde bruke? MDG burde benytte dialog mer en monolog. 4. Hva får deg til å lytte til en politiker?/5. Hvilke politikere synes du at gjør en god jobb, og hvorfor? Jeg lytter til en politiker som virker ekte, gjennomtenkt og utdannet. Jeg har stor respekt for politikere som Moksnes og Abid Raja, selv om de ikke står for de meningene og den politikken jeg står for. Begge snakker ut fra et gjennomtenkt og "utdannet" ståsted. 6. Hvorfor tror du MDG blir hengt ut såpass mye i "Ja til bilen"? Mener du selv at MDG har en provoserende politikk, og i så fall hvorfor? Jeg tror MDG blir kritisert på grunn av sin tilsynelatende enveisrettede kommunikasjon, og løsninger som går utover enkeltmennesker. Jeg tror en av grunnene er MDG sin rådgiver sine stadige støtende og svært arrogante meldinger på flere sosiale medier. Jeg mener at MDG har en politikk som ikke henger på greip. At det kan virke provoserende tror jeg fremstår i svarene ovenfor.

KVINNE Alder: 47 år Yrke: Arbeidsledig Det blir provoserende når det blir tvang uten at de tar hensyn til behovene til folk eller hører på dem. Folk føler seg oversett. Mange er avhengige av bilen for å få tiden til å gå opp. Spesielt om en bor litt utenfor Oslo og jobber i byen. Man rekker ikke å bringe og hente innenfor den tiden man har, og man føler seg tråkket på. “Ja til bilen” er de eneste som setter søkelys på det folk føler på. Kritisk søkelys er på ingen måte hets. Høyresiden må tåle langt mere en det MDG gjør. MDG henger ut de som ikke er enige med dem på egne sider - det har de også gjort med meg. Folk i gruppa “Ja til bilen” er vanlige folk som er frustrerte. Forbanna. Det er langt mer hets og sjikane i andre aviser. Hadde de lyttet til folk, i stedet for å overkjøre dem, hadde de fått med langt flere. Lagt mer til rette for alle, og ikke gjort det sånn som det er nå, hvor det viktigste er å få vekk bilen til enhver pris. De fleste av oss er for miljøet, men gamle mor i byen trenger også besøk. Jeg lytter til politikere som evner å forstå problemer som folk har, og ikke lager regler for andre som de ikke følger selv. Ikke de som tråkker på folk flest. Ikke de som må drive med propaganda i tro om at de blir valgt. Ikke de som ikke evner å se sine egne feil.

18 18 Navn: Merete Lindèn Dahle Alder: 52 år Yrke: Akupunktør 1. Hvorfor velger du å kommentere offentlige innlegg på Facebook? Jeg synes at mye av den politikken som føres av byrådet i Oslo er helt på trynet, for å si det enkelt. Skattepengene våre er en begrenset ressurs, og bør benyttes fornuftig og klokt til det beste for så mange som mulig. Dette gjenspeiles ikke i politikken til det sittende byrådet, mener jeg. Symbolpolitikk prioriteres fremfor tiltak som er nødvendige. Jeg har noen virkemidler jeg kan ta i bruk som Osloborger om jeg ønsker forandring. For eksempel å stemme ved valg, melde meg inn i et politisk parti, skrive kronikker eller å si min mening ved å kommentere innlegg. Det satt langt inne å kommentere første gangen, men til slutt syntes jeg at det var så mye som ikke hang på greip at jeg ikke kunne la være. 2. Synes du miljøbevegelsen er provoserende? I så fall hvorfor? Det er ofte vanskelig med forandring. Én ting er forandringer man ønsker å gjøre selv, men det blir noe annet når forandring er påkrevd uten at man selv egentlig har behov å forandre på noe i livet sitt. Da kan mye motstand utløses. Når en forandring påføres utenfra, har ofte måten dette kommuniseres på mye å si for hvordan det blir mottatt. Opplysning og positiv motivasjon tror jeg er en bedre måte å få med seg folk på, enn tvang, propaganda og nyreligiøsitet. Jeg synes deler av miljøbevegelsen bærer preg av en slik religiøs misjonering, der tro, og ikke fakta, styrer løsningene. Jeg har vært opptatt av miljø og bærekraftig utvikling siden jeg gikk på videregående skole for en mannsalder siden, og lar meg ikke sjarmere av hverken propaganda eller religiøsitet, men av innovasjon og fornuftige løsninger bygget på forskning og kompetanse. 3. Hva slags retorikk mener du at miljøbevegelsen burde bruke? Skremselspropaganda får medieoppslag, men er antagelig ikke en særlig fornuftig strategi for å motivere befolkningen til forandring. Mange skrur bare av, og føler at det ikke nytter å stå opp mot et så massivt negativt bilde av hvordan verden utvikler seg. “Vi vet best”-arroganse er heller ikke særlig sjarmerende eller mobiliserende. 4. Hva får deg til å lytte til en politiker? En politiker som evner å se et problem i en større sammenheng, viser kunnskap og kompetanse. Et godt sett med verdier som ikke bare er teori, men som også leves ut i praksis. Mange politikere høres ut som de kommer fra samme politiske “broilerskole” eller PR-trening, som gjør at de aldri svarer skikkelig på spørsmålene som stilles og heller snakker som repeterende papegøyer. Presenteres budskapet med et snev av sjarm og varme, er det antagelig større sannsynlighet for å nå frem. 5. Hvilke politikere synes du at gjør en god jobb, og hvorfor? Det er svært få politikere som imponerer meg for tiden. Vi har hatt #MeToo, fusk med reiseregninger, dårlige beslutninger, prosjekter som går langt utover budsjettene – som for eksempel Stortingsgarasjen. Samtidig får befolkningen beskjed om å sykle og betale i dyre dommer til bomselskapene – som også politikerne sitter med eierandeler i. Det ser ut til at det er en regel for de som styrer, og en annen for allmuen. Det er ikke uvanlig at folk havner i lederposisjoner fordi de ønsker makt, ikke nødvendigvis fordi de er så dyktige i jobben. Jeg håper vi vil se nye fjes med innsikt og kompetanse i politikken fremover, som kan løfte engasjementet og nivået på de politiske debattene. Da kan jeg forhåpentligvis komme opp med navn om du skulle stille meg samme spørsmål igjen om noen år. 6. Hvorfor tror du MDG blir hengt ut såpass mye i ”Ja til bilen”? Mener du selv at MDG har en provoserende politikk, og i så fall hvorfor? MDG blir ikke hengt ut, men partiets symbolpolitikk omtales. De utretter svært lite nyttig og det koster mye - sånt provoserer skattebetalerne. De fleste av oss har skjønt at det må endringer til fremover, og at vår livsstil ikke er bra for miljøet. Vi kan ikke fortsette den enorme veksten som har vært, så vi må redusere forbruket vårt og finne nye løsninger. Da er det viktig at løsningene og tiltakene har effekt utover lommeboken til folk, at de er helhetlige, bærekraftige og samfunnsøkonomiske. Det virker som at MDG mangler kompetanse på å finne helhetlige løsninger som bidrar til god samferdsel og næringsliv, og som sørger for et økonomisk grunnlag slik at vi kan opprettholde de mange gode og nødvendige velferdsordningene vi har. Antall medlemmer hos “Ja til bilen” på Facebook er snart 25.000, og representerer derfor et stort utvalg av befolkningen som er imot den politikken som MDG fører. Vi er mange som er for miljø, men mot MDG.

Navn: Johan Slåttavik Alder: 33 år Yrke: Utdannet journalist, masterstudent ved NTNU

19 19 1. Hvorfor velger du å kommentere offentlige innlegg på facebook? Jeg bruker ikke Facebook så mye, men det er eneste mulighet for å nå ut til “Ja til bilen i Oslo”. Derfor kommenterte jeg på Facebook. 2. Synes du miljøbevegelsen er provoserende? I så fall hvorfor? Nei. Jeg synes ikke miljøbevegelsen som sådan er provoserende. Jeg er selv miljøverner, men når skruppelløse politikere og andre misbruker miljøsaken for å berike seg selv økonomisk, synes jeg det er veldig leit. 3. Hva slags retorikk mener du at miljøbevegelsen burde bruke? Jeg mener MDG bruker for mange doble negasjoner i sin retorikk. «Ikke uten», «ikke ikke» og lignende. Det burde de slutte med. Det holder med enkle negasjoner i norske setninger som ikke omhandler matematiske problemstillinger. 4. Hva får deg til å lytte til en politiker? En sannferdig politiker får meg til å lytte. En som ikke kommer med svulstige valgløfter, men jordnære uttalelser. 5. Hvilke politikere synes du at gjør en god jobb, og hvorfor? Jeg synes ingen norske politikere gjør en god jobb. De er alle sammen yrkespolitikere uten reell arbeidserfaring. Jeg stemmer ikke ved valg, og har ingen sympatier med noen norske partier. 6. Hvorfor tror du MDG blir hengt ut såpass mye i "Ja til bilen"? Mener du selv at MDG har en provoserende politikk, og i så fall hvorfor? Jeg tror MDG blir hengt ut fordi folk gjennomskuer dem. Folk ser at de bare er en gjeng kyniske politikere som misbruker miljøsaken for å grafse til seg millionlønninger. Samtidig synes jeg det er enkelte, som Eivind Trædal, som er ekle med folk. Det oppfattes som frekt og ufyselig, og er en nedlatende holdning til vanlige folk.

Navn: Anders Flatabø Alder: 44 år Yrke: Advokat Jeg har ikke noe imot miljøbevegelsen, men derimot bilpolitikken i Oslo til MDG, AP & CO. Det er også flere andre partier som samtykker stilltiende mer eller mindre av grunner som har med statlige avgifter å gjøre. MDG skyves her foran de andre partiene, og får således det meste av hetsen. Mye skyldes nok MDGs retorikk og partiprogram, og at politikere som Lan Marie smiler og er nærmest euforisk når hun snakker om nye forbud, som forsurer hverdagen til folk som er avhengig av bil. Andre politikere er ydmyke når de beslutter inngrep som gjør livet vanskeligere for andre - for eksempel når lokalsykehus skal nedlegges. Det er ingen som står og smiler da, mens Lan Marie & CO ikke er ydmyke for hvordan politikken ødelegger for folk som trenger bil for å få hverdagen til å gå opp. Det jeg har problemer med konkret, i forhold til selve politikken, er hvor inngripende og ekstrem den er. Manglende problematisering av konsekvensene økonomisk for samfunnet, og for den enkeltes livskvalitet og muligheter. Til sistnevnte, er det jo slik at det som er beleilig for mange av MDGs velgere, ikke fungerer for barnefamilier, uføre, håndverkere og folk som bor ubeleilig til i forhold til jobb/barnehage/kollektivtrafikk. Videre har man ikke sett på konsekvensene av politikken som mer tomgangskjøring, bruk av bilen på kortere distanser som kompensasjon eller at bilene må kjøre rundt og rundt på grunn av redusert fremkommelighet og fjerning av parkeringsplasser. Alt i alt er MDGs virkelighetsforståelse og kommunikasjon utad preget av at alle i Oslo kan leve med de samme valg og behov i forhold til bil som MDGs velgere. Det sier seg selv at mobiliteten og økonomisk vekst i samfunnet blir mindre, dersom bilen skal erstattes av sykkel og kollektivtrafikk. Som nevnt vil ikke politikken føre til ønsket reduksjon i lokale utslipp, fordi folk likevel ønsker å bruke bilen, og da på en mindre miljømessig måte med tomgangskjøring og lignende. Her forstår jeg overhodet ikke hvorfor ikke politikken legger opp til at ovennevnte begrensninger ikke skal gjelde for el-biler. Hadde man åpnet opp for at el-biler kunne kjøre rundt i Oslo gjennom “gjennomkjøring forbudt”, og kunne parkere på sykkelfelt vinterstid for eksempel, ville man oppnådd enda raskere overgang til elektrisk i Oslo. Da ville man også dempet de negative samfunnsmessige virkningene av redusert mobilitet. Årsaken til at jeg velger å engasjere meg på Facebook, er fordi jeg som nevnt synes at bilpolitikken er altfor ekstrem og inkonsekvent. I tillegg ser man jo at ambisjonene om bilfritt byliv ikke fungerer. Man forstår ikke at folk ønsker å bruke bilen til å kjøre andre steder enn Oslo sentrum. Det blir for dyrt og vanskelig å kjøre i Oslo. Her forstår jo ikke MDG at bilen ikke bare er et dødt forurensende objekt, men også betyr besøk med familier og uføre for eksempel. Hadde man hatt litt mer forståelse for at bilpolitikken vanskeliggjør folks liv, slik at livskvaliteten og familietid reduseres, ville ikke debatten blitt så polarisert. MDG forstårikke at vi har dårlige klima- og terrengforhold for sykler, og at vi heller ikke har noe særlig verneverdig gamleby eller andre attraksjoner som tiltrekker seg folk i Oslo dersom bilen fjernes. Den nasjonale politikken til MDG lar jeg ligge, men alt i alt tror jeg miljøbevegelsen og MDG hadde møtt større forståelse fra folk flest om de hadde fokusert mer på en insentivbasert politikk for å få folk til å bruke sykkel og kollektivtrafikk (les: rimeligere billettpriser). De kunne med fordel forsøkt å tenke mer kost/nytte i forhold til samfunnet. Skal ikke ta opp debatten av effekten av forbud mot bil i Oslo mot nye kullkraftverk i Kina eller cruiseskip i Oslo lokalt og så videre. Men å tenke litt mer kost/nytte hadde gjort at folk ikke hadde sett på MDG som så fanatiske. Kort oppsummert er bilpolitikken for ekstrem, og MDG er for lite forståelsesfulle i forhold til hvordan politikken påvirker folks hverdag og samfunnets muligheter for økonomisk utvikling. Jeg tenker her på sunn, miljømessig og økonomisk utvikling. Jeg er født og oppvokst i Oslo, og opplever at bilen aldri har vært et problem for bymiljøet. I løpet av 20 år ville 95% av alle biler vært elektriske uansett.

20 20 Navn: Kristin Burmeister Alder: 59 Yrke: Livsnyter/førtidspensjonist 1. Hvorfor velger du å kommentere offentlige innlegg på facebook? Som samfunnsengasjert liker jeg å diskutere det som skjer. Og når sakene opprører meg, enten på en positiv eller negativ måte, er det vanskelig å holde fred. Spesielt om de påvirker meg direkte i hverdagen min. 2. Syns du miljøbevegelsen er provoserende? I så fall hvorfor? Jeg synes miljøbevegelsen ofte er svært provoserende fordi jeg synes det virker som om miljø ikke er hovedfokuset, at det i realiteten bare dreier seg om å øke skatter og avgifter. 3. Hva slags retorikk mener du at miljøbevegelsen burde bruke? Miljøbevegelsen burde fremme forslag for at enkeltindividet skal få muligheter til å gjøre gode ting, istedenfor å vingeklippe befolkningen. De burde lære av organisasjoner som “4ocean.” 4. Hva får deg til å lytte til en politiker? Jeg lytter til politikere når snakker for eller imot det som betyr noe for min egen hverdag og det samfunnet jeg ønsker meg. Det være seg skatter og avgifter, og frihet eller overformynderi. 5. Hvilke politikere synes du at gjør en god jobb, og hvorfor? Jeg synes Solvik-Olsen gjorde (gjør) en god jobb. Han snakker forståelig, var ukentlig ute i media og snakket om hva som skjedde, hva som ble gjort, og hva som skulle gjøres. Og når statskanalen (NRK) var ute og (feil)informerte om diverse prosjekter, var han på ballen og korrigerte med det samme. Det samme gjaldt når politiske motstandere gikk ut og proklamerte halve sannheter om transportplanen. Jeg synes Trine Skei Grande gjør en god mediejobb. Jeg er ikke nødvendigvis politisk enig, men hun snakker folkelig og forklarer hvorfor og hvordan hun mener tingene bør være, og er derav ”lett å forholde seg til”. 6. Hvorfor tror du MDG blir hengt ut såpass mye i ”Ja til bilen”? Mener du selv at MDG har en provoserende politikk, og i så fall hvorfor? Et parti som har erklært krig mot bilen, blir innlysende kritisert i “Ja til bilen”. Det provoserende er hvordan bommer suger penger ut av bilistene, mens bare 20% går tilbake til dem. Det resterende brukes til offentlig transport, og å grave opp veiene for å lage sykkelveier. De ønsker ikke biler, men gjør seg avhengig av dem som eier bil. De hetser ”idiotene”, men lager en politikk som er avhengig av dem – både økonomisk og når de skal låne og dele ”idiotenes” biler. Samtidig fjernes parkeringsplasser, fartsgrensene settes ned og gater stenges. Det har ingenting med miljø å gjøre. Luftkvaliteten i Oslo hadde nådd MDGs mål før de kom på banen og satte det målet. Osloluften er generelt sett veldig bra, og kan følges time for time på de målepunktene som er satt opp på de mest utsatte stedene i byen. Det er ikke miljøvennlig å kjøre i 30 km/t i byen på grunn av stengte gater for å komme frem eller finne en parkeringsplass. Det er heller ikke miljøvennlig å bore opp eksisterende veier for å legge rød asfalt. Merking hadde holdt. De overkjører blant annet næringslivet - Vedlikeholdsetaten og Utrykningsetatene har sendt inn neglisjerte bekymringsmeldinger. Å fysisk stenge gater gjør det farlig å bo i Oslo - et hjerteinfarkt eller en brann uten fremkommelighet er fatalt. At MDG ikke tar hensyn til varelevering er én ting, men alle som bor i Oslo er avhengig av søppelhåndtering. Men de finner vel ut av det etter hvert. Og det blir spennende når det snør mye, og gatene skal måkes. Måkebilen burde jo også komme frem, selv dersom de bare skal måke sykkelveier. Og de få parkeringsplassene som beboere har betalt blodpris for å krige om, er midlertidige sne-depoter? Hva er det? Snehåndteringen i fjor, der Oslomarka ble gjenstand for sne-depot, drikkevannet ble truet og naturen fremdeles har stygge sår, har heller ingenting med miljø å gjøre. Og så har vi all ”pyntingen” av stygge plast-benker, ikke vedlikeholdte anretninger som utekontor og blomsteroppsatser med visne blomster, malte prikker på gatene også videre. Politikernes pengebruk er et hån mot dem som ikke har det så godt i Oslo; 118 millioner kroner på fest, etter å ha vært med på å implementert eiendomsskatt i byen. Og når MDG da på sin hjemmeside skriver at de aldri vil støtte FrP i regjering, har de på en måte spilt fallitt. Da er det er ikke snakk om miljø eller sak, men bare et fjollete statement. Det er mer enn provoserende, når et parti som ligger under sperregrensen ødelegger økonomien og livsgrunnlaget til en by, bare fordi Arbeiderpartiet trengte dem for å få makten. Og når de holder på som de gjør i miljøets navn, så ødelegger de vanvittig mer for miljøet enn de får til. For hvis det er dette som er miljø, så vil ikke folk ha det. De overkjører folket på linje med kommunister, så provoserende er nok det mildeste ordet i ordboken.

21 21 Navn: Fredrik Christoffer Nilsen Alder: 32 år Yrke: Vaktmesterlærling Navn: Tommy Bäckström Alder: 48 Yrke: Jobber med grafisk design og marketing 1. Hvorfor velger du å kommentere offentlige innlegg på facebook? Facebook er blitt en kanal hvor alle kan bli hørt, og som er uavhengig av avisenes politiske vriding. 2. Syns du miljøbevegelsen er provoserende? I så fall hvorfor? Miljøbevegelse er flott. MDG er ikke en miljøbevegelse. Bellona og WWF er det. 3. Hva slags retorikk mener du at miljøbevegelsen burde bruke? Om det er MDG du mener, burde de begynne å tenke miljø. Det vil si; alle som bor i nærområdet. De burde tenke på hva flertallet trenger, ikke bare hva den lille promillen syklister har behov for. 4. Hva får deg til å lytte til en politiker? Om en politiker lytter til det de fleste har behov for, og gjør sitt for å forbedre deres liv, lytter jeg til dem. La ikke individs krav ødelegge for flertallet, da må individet tilpasse seg. Ikke flertallet. 5. Hvilke politikere synes du at gjør en god jobb, og hvorfor? Akkurat nå? Ingen. 6. Hvorfor tror du MDG blir hengt ut såpass mye i "Ja til bilen Oslo"? Mener du selv at MDG har en provoserende politikk, og i så fall hvorfor? MDG overkjører folkets ønsker med ekstremistiske idéer og vandaliserer Oslo by. Miljøtiltakene deres ødelegger små, nære, viktige og personlige ting for Osloboerne uten mål og mening. Dette skaper stor frustrasjon blant de fleste, når normale, oppegående mennesker ser at det eksisterer ekstremt mye bedre miljøtiltak, som kan gjøres på mye enklere måter, og som ikke griper nevneverdig inn i hverdagen til folk. For eksempel forurensningen fra de store skipene.

1. Hvorfor velger du å kommentere offentlige innlegg på facebook? Jeg kommenterer emner som jeg føler meg berørt av, som “Ja til bilen”. Jeg opplever vanskeligheter i hverdagen med å komme meg frem, og syntes ikke det har blitt lettere de siste årene. Verken kollektivt med overfylte busser, eller med bilen. Jeg er litt forsiktig med å mene for mye og ihvertfall på nettet, men av og til kommer det en kommentar fra meg. 2. Synes du miljøbevegelsen er provoserende? I så fall hvorfor? Jeg er for miljø, men enkelte ting og drastiske beslutninger, spesielt i Oslo og omegn, går for fort frem. Infrastrukturen ligger ikke klar for det grønne skiftet som ble pushet frem så fort. Det er helt klart riktig retning, men alternativene er få for de som bor i utkanten av byen, og skal få endene til å møtes. Først må man legge til rette, så kan man finne erstatninger. 3. Hva slags retorikk mener du at miljøbevegelsen burde bruke? Samhandling, få med seg folket. Involvere folket. Inkludere og spørre folket. Hva ønskes? Har noen blitt spurt? Eller bestemmer politikerne ut fra sin vilje og maktposisjon? Jeg har erfart at regjeringen sier én ting, og gjør noe annet. Dette blir feil retorikk i mine øyne. 4. Hva får deg til å lytte til en politiker? Jeg lytter til en politiker som står for det de sier, eller ihvertfall forsøker. En som ikke glemmer folket som valgte en, og gjør det han eller hun makter i sin posisjon til å skape trygghet og fremtidsambisjoner for folket. 5. Hvilke politikere synes du at gjør en god jobb, og hvorfor? Jeg har alltid likt Fabian Stang, selv om han ikke er aktiv lenger. Han sto for det han sa. Audun Lysbakken står for det han mener, selv om jeg ikke nødvendigvis deler samme syn på ting. Ketil Olsvik gjorde en god jobb for fremgangen innen samferdsel, selv om han ikke er samferdselsminister lenger, var han også en som stod for det han sa. 6. Hvorfor tror du MDG blir hengt ut såpass mye i "Ja til bilen Oslo"? Mener du selv at MDG har en provoserende politikk, og i så fall hvorfor? Ja, jeg mener at MDG sin politikk ødelegger for bilistene i Oslo. De går for fort frem, og fjerner alternativene før resten er på plass. De fortjener ikke å bli hengt ut i media slik de har blitt gjort, men på den andre siden forstår jeg godt at mennesker blir frustrerte når de ikke lenger har råd til å besøke foreldrene sine, eller at barna må slutte på trening fordi det ikke går å kjøre dem dit lenger. På en annen side står de for det de gjør – og de får til ting. De bygger sykkelfelt som bare det, og sikkert mye annet. Vil ikke si noe stygt om dem, men jeg deler ikke deres politiske syn, da jeg mener at de som trenger bilen skal få bruke den uten å bli blakk. Gulrot istedenfor pisk, er en måte å si det på.

22 22 Navn: Jeanette Mikkelsen Alder: 42 år Yrke: Butikksjef

1. Hvorfor velger du å kommentere offentlige innlegg på facebook? Jeg kommenterer på noen innlegg der jeg er enig eller uenig på Facebook. Det er en enkel måte å få skrevet hva man mener. Jeg har også sendt mail til politikere. 2. Syns du miljøbevegelsen er provoserende? I så fall hvorfor? Jeg synes noe er bra, og noe helt tullete. Det som provoserer meg er at de tror alle kan sykle eller ta kollektivt, men det er det dessverre ikke alle som får til av flere grunner. Det med å fjerne parkeringsplasser, sette opp mange flere bomstasjoner og øke avgifter er noe av det som irriterer meg. 3. Hva slags retorikk mener du at miljøbevegelsen burde bruke? Miljøbevegelsen burde tenke litt lenger og kanskje høre hva folket vil, ikke bare kjøre på med det de mener. I tillegg må de slutte å bruke skremselspropaganda med ting som ikke stemmer helt. 4. Hva får deg til å lytte til en politiker? Kommer an på hva politikken handler om. Ofte kan politikere si ting som høres bra ut, men som ikke blir noe av. Derfor blir det ofte til at en ikke tror på det som blir sagt. 5. Hvilke politikere synes du at gjør en god jobb, og hvorfor? Jeg er må si det som det er... Det kommer helt an på. Jeg liker Listhaug blant annet fordi hun kaller en spade for en spade. Er for mange politikere med for mye snakk, og for lite som blir gjort. 6. Hvorfor tror du MDG blir kritisert såpass mye i "Ja til bilen Oslo"? Mener du selv at MDG har en provoserende politikk, og i så fall hvorfor? MDG blir kritisert fordi de kommer med uttalelser, og gjør slik at hverdagen til veldig mange blir vanskelig og dyr. Jeg kjenner selv flere med barn som skal leveres i barnehage og SFO på to forskjellig steder, også skal de rekke jobb selv. Nå, med økte bomsatser og lite parkeringsmuligheter, gjør det hverdagen vanskelig. Så er det henting og aktiviteter etterpå. De lager sykkelveier med rød asfalt, som har en høyere kostnad, og brøyter sykkelvei fremfor gangveier. I tillegg kan man lese at de leaser dyre biler når de vil ha en bilfri by. De sløser penger på utekontor og utemøbler som ikke ser bra ut, og på toppen av alt bruker de millioner på feiringen av miljøbyen Oslo 2019. Det er noen av irritasjonsmomentene med MDG. Må si at det er rart MDG hele tiden snakker om at de ønsker en grønnere by på grunn av de med astma og lignende sykdommer. Jeg tenker at om jeg hadde vært så plaget selv, eller hadde barn som var det, ville jeg ikke bodd midt i en storby. Men jeg må si at det også finnes noen som bruker bilen unødvendig. Jeg bruker selv kollektivt til jobb fordi det er enkelt og jeg har kort avstand til banen, selv om jeg bruker litt lengre tid enn jeg ville gjort med bil. Jeg har ikke små barn som skal leveres og hentes. Jeg jobber i byen i butikk og har kunder som kommer utenbys fra, som er fortvilet over fremkommelighet og dårlige parkeringsmuligheter. De sier at å betale for parkering i parkeringshus, er som å bli ranet.

MANN Alder: 37 år Alder: Jobber med salg

1. Hvorfor velger du å kommentere offentlige innlegg på facebook? Fordi jeg mener det er viktig at ulike meninger kommer til uttrykk i et demokrati. 2. Synes du miljøbevegelsen er provoserende? I så fall hvorfor? Jeg synes miljø-posører og hyklere er provoserende, men vil på ingen måte skjære alle over én kam. 3. Hva slags retorikk mener du at miljøbevegelsen burde bruke? Etter min mening er en realitetsorientert retorikk mangelvare i deler av miljøbevegelsen, som du kaller den. Miljø har blitt den nye moralismen. 4. Hva får deg til å lytte til en politiker? Realitetsorientert retorikk. 5. Hvilke politikere syns du at gjør en god jobb, og hvorfor? Carl I. Hagen er den politikeren som har hatt mest å si for utviklingen av norsk politikk de siste 30 årene, blant annet ved å sette agenda og tråkke opp stien for de som kommer etter. 6. Hvorfor tror du MDG blir kritisert såpass mye i "Ja til bilen"? Mener du selv at MDG har en provoserende politikk, og i så fall hvorfor? Jeg tror mange oppfatter MDG som elitistiske godhetsposører, uten realpolitiske og pragmatiske virkemidler. Partiets motstand mot bilen, som mange vanlige familier er avhengige av, provoserer. Sløsing av hundrevis av millioner på miljøfest for Europa-fiffen provoserer. Og den totalt tallblinde og virkelighetsfjerne agendaen mot oljebransjen, som vi er avhengige av i mange, mange år fremover, provoserer. Ekstrem trolling på nett av meningsmotstandere provoserer, som for eksempel Eivind Trædal.

23 23

Navn: Michal Kowalski Alder: 37 Yrke: Ingeniør

1. Hvorfor velger du å kommentere offentlige innlegg på facebook? Synes det er interessant å dele/ høre erfaringer om hvordan folk opplever det som skjer i Oslo by. 2. Synes du miljøbevegelsen er provoserende? I så fall hvorfor? Ja. Mener det sitter alt for mange udugelige mennesker som styrer og sløser skattepengene på meningsløst tull som har null innvirkning på miljø, mens andre etater i kommunen mangler penger. 4. Hva får deg til å lytte til en politiker? Synes det er altfor mange udugelige politikere, så prøver å ikke lytte til dem. 5. Hvilke politikere synes du at gjør en god jobb, og hvorfor? Synes ingen gjør en god jobb i forhold til den høye lønna de hever. Det har blitt for mange karrierepolitikere.. 6. Hvorfor tror du MDG blir kritisert såpass mye i "Ja til bilen"? Mener du selv at MDG har en provoserende politikk, og i så fall hvorfor? MDG blir vel kritisert overalt. Synes det er forkastelig hvordan de vrir og vender på sine meningsmålinger for å få de resultatene de vil.

Navn: Christian Gjerstrøm Samuelsen Alder: 47 år Yrke: Advokat

1. Hvorfor velger du å kommentere offentlige innlegg på facebook? Jeg føler det er positivt med offentlige meningsytringer med et resonnement bak under fullt navn. Demokratiet forutsetter at noen deltar i debatten. Kanskje man kan påvirke noen? 2. Synes du miljøbevegelsen er provoserende? I så fall hvorfor? Miljøbevegelsen er jo så mangt. Et visst miljøengasjement har vel de fleste av oss? Ingen ønsker vel å ødelegge miljøet, men man må skille mellom tiltak som reelt hjelper, og ren symbolpolitikk og tøys, som bare forstyrrer og provoserer. Miljøbevegelsen er provoserende når den foreslår kostbare tiltak uten reell miljøeffekt. MDG i Oslo er et godt eksempel. 3. Hva slags retorikk mener du at miljøbevegelsen burde bruke? Man bør bruke retorikk som relaterer seg til konstruktive tiltak som har effekt. 4. Hva får deg til å lytte til en politiker? Gode resonnementer og intelligens. Kontroll på fagfeltet. Erfaring fra virkeligheten, og gjerne arbeidslivet utenfor politikken. Fokus på de store og viktige linjene. Perspektiver. Realitetsorientering. 5. Hvilke politikere syns du at gjør en god jobb, og hvorfor? Det er flest av dem på høyresiden, dog ikke akkurat for mange der heller. Jeg synes Erna har vært flink i vanskelige arbeidsforhold. Siv Jensen har vært flink, Solvik-Olsen har vært super. Jan Bøhler er bra, praktisk og realitetsorientert, hands on, innser problemene. Røe Isaksen tenker bra og langt. Berger Røsland var bra i Oslo i mange år. Listhaug har gjort noen solide tabber underveis, som har ødelagt for henne, men hun har en ryggrad som mange andre bare kan drømme om. 6. Hvorfor tror du MDG blir kritisert såpass mye i "Ja til bilen"? Mener du selv at MDG har en provoserende politikk, og i så fall hvorfor? MDG får velfortjent haugevis med pepper fordi de er så teite. En haug med tiltak er latterlige og uten effekt. Jeg føler at Lan Berg & co ødelegger mye av min sympati for hele miljøsaken. Jeg er lei idiotiske forslag som utekontorer i gatene. Hvem sitter ute og jobber på PC gjennom høst, vinter og vår? Hvorfor skal man bruke store ressurser på det lille fåtallet som sykler? Hvorfor skal man hive ut bilene fra hele Kvadraturen? Det er jo bare tull. Ingen er uenige i at mange gater kan forbeholdes andre enn biler, men det de driver med nå er idioti. Trenden har vært færre biler i Kvadraturen de siste ti årene. Absolutte tiltak nå var komplett unødvendige.

24 24

Navn: Bent Vik-Strandli Alder: 51 år Yrke: Hjemmetjenesten

1. Hvorfor velger du å kommentere offentlige innlegg på facebook? Er ikke noe av poenget med kommentarfelt på Facebook nettopp at folk skal kommentere? Jeg svarer vel når jeg blir engasjert og/eller provosert. 2. Synes du miljøbevegelsen er provoserende? I så fall hvorfor? Miljøbevegelsen jobbet for en sak de tror på. Blir stort sett provosert når de jobber for tiltak som virker mot sin hensikt. Eksempelvis el-biler i kollektivfelt. Når andelen av el-biler er så høy som i dag, fører dette til en kraftig forverring av fossilbil-kø. Både CO2, og spesielt lokale utslipp øker. 3. Hvordan retorikk mener du at miljøbevegelsen burde bruke? Faktaopplysning. Reelle fakta. (Obs, må ikke misforstås med at jeg mener miljøforskningen tar feil. Det gjør jeg ikke. Og selvfølgelig må de leve som de formaner andre.) 4. Hva får deg til å lytte til en politiker? En politiker som ser folks utfordringer i hverdagen. Dagens politikere minner om styrtrike Rimi Hagens uttalelse om å sende skjorter til skreddere i England for å spare penger. 5. Hvilke politikere syns du gjør en god jobb, og hvorfor? Til tross for at jeg er uenig i det meste hun jobber mot, så står det respekt av Lan Marie Berg. Hvordan hun som relativt uerfaren politiker tok på seg rollen, og står imot relativ tøff hets. Hun skal ha respekt for det. Kan ikke komme på noen andre politikere som jobber for annet enn å mele egen kake. 6. Hvorfor tror du MDG blir kritisert såpass mye i "Ja til bilen"? Mener du selv at MDG har en provoserende politikk, og i så fall hvorfor? Folk flest stempler MDG for alle endringene som skjer i Oslo nå. Jeg mener det er helt feil. MDG jobber tross alt bare for det de gikk til valg på. Det som skjer nå, er at Arbeiderpartiet skyver MDG foran seg og lar dem ta all skyld for endringene i Oslo. MDG vinner selvsagt stemmer på dette, siden de har de mest engasjerte miljøvernere som velgere. AP derimot, taper stort på å fronte "krigen mot bilen", så de snakker om andre ting. Går man på Facebooksidene til Oslo Arbeiderparti, finner man ingenting om fjerning av parkeringsplasser til fordel for ekstrem kostbar rød asfalt, forbeholdt en promille av Oslos befolkning. Hvor mange av APs velgere skjønte at det var dette AP ville jobbe mot ved forrige valg? Nesten ingen. AP ønsker igjen å skjule sannheten for egne velgere. Det er åpenbart at APs 32% oppslutning, mot MDGs 8,1% og SVs 5,4%, gjør at AP sitter med så godt som hele ansvaret for hva som skjer i Oslo nå. Jeg jobber i hjemmetjenesten i Oslo, et lavtlønnsyrke. Med 53 nye bommer, økte kollektivpriser og vansker med innfartsparkering, så er det usikkert om jeg vil ha råd til å fortsette å jobbe i Oslo. Må vi selge huset? Hvor mange i Oslos lavtlønnsyrker bor innenfor bomringen? Hvor mange er foreldre for barn i barnehager og skoler? Hvor mange er avhengig av bil for å få tidens kabal til å gå opp? Hvor mange tenker som meg, at de kanskje må ofre barnas treninger, fordi de ikke rekker å kjøre til trening når de ikke kan ta bil til jobb? Hvor mange flere enn meg vurderer å slutte å jobbe i Oslo, hvis mulig, fordi jobb i Oslo blir for kostbart? Og i tilfellet, hva skjer da på byens hoteller? Hjemmetjenesten? Pleiehjem? Sykehus? Rengjøringsbyråer, når man ikke lengre klarer kostnadene ved reise til jobb? Samtidig ser vi hvordan det unnlates å tenke miljø på Norges nivå i Kina, Russland, USA, store deler av Europa. Det er lett å være overbetalt politiker uten snev av økonomiske bekymringer, og legge føringer for mennesker som de ikke har noen forutsetninger for å forstå utfordringene til.

TEMA: IMAGE 25 25

BYRÅD LAN MARIE NGUYEN BERG SVARER

– Vi i De Grønne går ikke inn for å provosere. Og som person er jeg nok mer konfliktsky, enn noe annet. Men jeg opplever at jeg står for det som er viktig og riktig. Vi må slutte å tro at klima- og miljøproblemer er noe skal løses av noen andre, et annet sted, til en annen tid. De må løses her og nå. Det er derfor jeg er i De Grønne. – Det virker på meg som om kritikerne ikke forstår klimakrisens fulle betydning. At de er mer redde for meg enn for klimakrise og miljøproblemer. Men få vil nok være uenige at tørke, flom, matmangel, helsefarlig byluft, eller hav som drukner i plast er den største truslene mot friheten vår i tid, og ikke minste mot friheten til oss som er unge i dag. Ikke tapet av en parkeringsplass. – Man skal selvsagt alltid være opptatt av å lytte og lære. Det er gjør også vi i De Grønne. Men undersøkelser viser også at nær 7 av 10 i Oslo mener at byrådets klimamål også gjør byen bedre å bo i. Det er nok litt som med innførselen av røykeloven. Folk er skeptiske i begynnelsen, men etterhvert innser alle at renere luft, tryggere skoleveier og mindre bilkø er bra for alle. – De Grønne jobber for at det å leve miljøvennlig alltid skal være enklest å velge. Men det haster. Vi har gått tomme for unnskyldninger, og nå er vi er iferd med å gå tom for tid. FN gir oss 11 år på å halvere verdens utslipp. Men min bekymring er derfor heller at vi ikke går fort nok og langt nok. At vi som politikere er for feige. Løsningene finnes jo. Det er den politiske viljen og kreativiteten som har manglet.

26 26

EN MILJØVERNER I ENDRING

I det vi står på tampen av dette tiåret, er noe i ferd med å skje med miljøbevegelsen. Putsj møtte ungdomsforsker Guro Ødegaard for å finne ut av hva. TEKST: Carl Anders Brynildsen Sørheim

På overflaten ser det ut som lite har endret seg i miljøbevegelsen de siste 30 årene. Det typiske NU-medlemmet har gjerne en viss sosial og økonomisk bakgrunn, politisk orientering og ikke minst en lett gjenkjennelig klesstil. Folkebevegelser som Natur og Ungdom har alltid vært en viktig identitetsmarkør, men enkelte mener et skifte i koblingen mellom politikk og identitet er i emning. Guro Ødegaard er ungdomsforsker, og har skrevet flere forskningsrapporter på norske ungdomsorganisasjoner - også Natur og ungdom. Hun mener det er svært mye som har endret seg i miljøbevegelsen det siste tiåret, og at overgangen fra å fokusere på naturvern til klima er sentral. – Saken har blitt en global sak, og dermed har argumentene fått globale premisser – også i lokale saker som LoVeSe. Miljøbevegelsen, som tidligere besto av små og sterkt engasjerte gruppe, er nå en sosial bevegelse. I dag er klima og miljø en av de mest politisk betente sakene i norsk og internasjonal politikk, forklarer ungdomsforskeren.

ILLUSTRASJON: Camilla Voutilainen Nordbø

Selv om det å få miljøsaken på dagsorden alltid har vært målet for miljøvernorganisasjoner, tror Ødegaard det at NU sine hjertesaker har blitt “mainstream politikk”, kan by på utfordringer. – Som organisasjon kan det selvsagt være frustrerende å gå fra å være premissleverandør til å besvare en dagsorden andre setter, forklarer hun. Ikke bekymret for Natur og Ungdom sin fremtid Likevel frykter ikke ungdomsforskeren at det kan bli vanskeligere for Natur og Ungdom å opprettholde medlemsbasen, og mener at klimakrisa potensielt kan bidra med å mobilisere unge. Klimakrisa er demokratisk. Den rammer nådeløst og bredt. Forskningen har vist at store omveltninger og kriser, bidrar til å endre særlig unge menneskers verdisett og handlinger. Vi så ved forrige valg at de unge i større grad enn de eldre stemte rødgrønt. Det bærer bud om en mer miljøbevisst generasjon, og NU er nok flinke til å følge med på dette. Organisasjonen har hele tiden fornyet seg. Ingen sitter lenge i lederposisjon, og

det kommer hele tiden inn nye generasjoner, dette tror jeg er en stor styrke i denne endringstiden, mener forskeren. Ødegaard forklarer at fornyingen er viktig for at organisasjonen skal klare å holde tritt med generasjonsskifter. Hun mener det er noen vesentlige forskjeller i verdiene til dagens unge sammenlignet med tidligere generasjoner, og at ungdomsgenerasjoner formes av sin tid. På 60-70 tallet kom verden tettere på gjennom TV-bilder med Vietnamkrigen, protester – og et ungdomsopprør i hele den vestlige verden. Sekstiåtterne ble et begrep i Norge. Dette var et opprør også mot tradisjoner som foreldregenerasjonen var bærere av, et opprør mot de som var " pliktoppfyllende" og skulle gjenoppbygge landet etter krigen, forklarer hun. Dette mener Ødegaard at førte til at det ble veldig viktig for sekstiåtterne å bryte ut av det levesettet og tankesettet som foreldregenerasjonen bar på, og at dette førte til at vi fikk generasjonsopprøret og ungdomsopprøret, og som resultat av det igjen: Kvinnefrigjøringen, og en utvidet velferdsstat.

27 27

«FORSKNING HAR VIST AT STORE OMVELTNINGER OG KRISER, BIDRAR TIL Å ENDRE SÆRLIG UNGE MENNESKERS VERDISETT OG HANDLINGER.» Når det gjelder dagens ungdomsgenerasjon tror jeg vi i stedet kommer til å se en holdningsendring, særlig knyttet til forbruk. Det kommer jo i grunn av ren nødvendighet, men likevel sitter det nok lenger inne hos de voksne. De vil liksom nyte fruktene av de velferdsgodene som de har vært med å kjempe for, sier Ødegaard. Forskeren mener sekstiåtterne var mer opptatt av rammene de skulle bryte ut av, samtidig som solidaritet og rettferdighet også var viktig. – På et vis må nok også denne generasjonen unge sprenge noen grenser, men på en litt annen måte. De får jo i oppgave å løse klimaendringen, og må ta stilling til disse politiske rammevilkårene rundt klima- og miljøsaken, sier hun. Dette er en utfordring som Natur og Ungdom må takle samtidig som de står overfor endringer i hvordan unge ser på ideelle organisasjoner, mener ungdomsforskeren. – Vi ser jo at omløpshastigheten på et medlemskap i organisasjoner som NU er veldig høy, så selv om ungdom i større grad kan sies å være verdensborgere, er de ikke lojale på samme måte som de var før. Dette er jo en slitasje på en organisasjon. Det er i grunn ikke spesielt for NU, og NU er nok en av de organisasjonene som er flinke på å holde medlems- og aktivitetsnivået høyt til tross for dette, legger hun til.

Ikke like lett å skille mellom de ulike partiene og organisasjonene Den høye omløpshastigheten på medlemskap mener Ødegaard kan henge sammen med en økende “shopping” av interesser og fritidsaktiviteter. Der vi før gjerne var medlem i en organisasjon gjennom hele livsløpet, ser det ut til at vi nå velger og vraker litt mer som det passer oss. Hun forklarer at hun så tydelige bånd mellom organisasjonene da hun studerte Natur og Ungdom for 10-15 år siden. – SU medlemmer var for eksempel også NU medlemmer. Jeg lurer litt på om disse båndene er på vei bort. Da jeg forsket på dette kunne jeg også tydelig se på klær og frisyre hvem som hørte til hvor. Noen av mine «informanter» ble utrolig provosert over at det ble solgt Che Guevara t-skjorter på H&M, eller at palestinaskjerf var blitt en del av motebildet. Da tapes jo meningsinnholdet. Litt av det samme skjer nok når klima blir en av de viktigste sakene i Granavolden-plattformen. På Arendalsuka i fjor snakket alle ungdomspartiene om miljø, og for et utrent øre var det umulig å høre forskjellen på dem. Ei heller kunne jeg skille mellom kleskoden i Rød Ungdom og Unge Høyre. Når forskjellen mellom partiene blir mindre, ser vi også at ungdom blir mindre opptatt av ideologi. Det er snakk om en avideologisering av ungdommen, forklarer hun.

Men at ungdom er avideologisert er slett ikke det samme som at de ikke er politisk bevisste, mener ungdomsforskeren. – Vi har sett at dagens førstegangsvelgere stemmer mer enn noen gang. Ved lokalvalget i 2011 steg valgdeltakelsen med 11% blant førstegangsvelgere. Dette er noe vi kobler til 22. Juli. Før valget i 2011 trodde vi jo at det ville være en mobilisering i alle velgergrupper, men det skjedde jo ikke. Det var ikke en særlig høyere andel blant voksne som brukte stemmeretten sin. Det var ungdommen som tok grep og som ble mobilisert, mener Ødegaard. – Aldri før har unge vært så opptatt av klima og miljø som de er i dag, og heller ikke så politisk engasjerte, forklarer forskeren. – Spurte du ungdom på 80-tallet hva de var redde for i fremtiden, vil jeg tro mange fryktet atomkrig. Spør du unge i dag vil nok de fleste svare klimaendringer, legger hun til. Ødegaard tror at NU kommer til å få en langt bredere og større rekrutteringsplattform fremover. Spørsmålet er jo om de unge kommer til å ta med seg dette engasjementet inn i voksenlivet. Mitt stalltips er at ja, det vil de, avslutter hun.

Pressefoto: Guro Ødegaard

28 TEMA: IMAGE

HVORFOR LYTTER VI TIL GRETA THUNBERG? Det måtte en svensk 16 åring til for at klimadebatten skulle blusse opp i media. Psykolog Erik Nakkerud mener en av grunnene til at vi lytter til akkurat Greta, er fordi vi identifiserer oss med henne. TEKST: Marit Worpvik

ILLUSTRASJON: Pauline Hovland

29 20. august 2018 bestemte den da 15 år gamle jenta, Greta Thunberg, seg for å ikke dra på skolen. Hun begynte å streike utenfor riksdagshuset i Sverige, noe hun gjorde helt frem til Sveriges valg 9. september. Etter valget fortsatte hun å streike, men bare på fredager. Dette var noe internasjonale medier fikk med seg, og den unge jenta inspirerte flere elever til å gjøre det samme. Under COP24 talte Thunberg til hele verden. En video av hennes uttalelser har i ettertid blitt publisert av Senator Bernie Sanders, og videoen har i skrivende stund over 14 millioner avspillinger. I den sier blant annet Thunberg følgende: ”You only speak of a green eternal economic growth because you are too scared of being unpopular. You only talk about moving forward with the same bad ideas that got us into this mess, even when the only sensible thing to do is pull the emergency brake. You are not mature enough to tell it like it is. Even that burden you leave to us children.” De eldre har ikke funnet løsningen Psykolog Erik Nakkerud forsker på ulike miljø- og klimatiltak ved universitetet i Oslo. Han mener at visdom og erfaring er egenskaper vi gjerne forbinder med de eldre, og at dette gjør at vi ofte har mer tillit til denne gruppen mennesker. Likevel mener han at miljøutfordringene muligens viser noe annet. – Det er så tydelig at de eldre ennå ikke har klart å finne gode løsninger. Derfor vil i hvert fall håpet i større grad være knyttet til de unge, og dermed også kanskje noe av tilliten,mener psykologen. Thunberg er diagnosert med autisme, noe som ifølge henne selv gjør at hun ikke forstår at regjeringen og befolkningen ikke gjør mer for å stoppe klimaendringer. Hun har blant annet uttalt: “Vi har hatt 30 år på å snakke og selge positive idèer. Beklager, men det har ikke fungert. Om det hadde fungert, så hadde utslippene blitt mindre. Det har de ikke blitt”. Hvorfor hører vi på nettopp Greta, som kommer med et budskap mange andre før henne har formidlet? Nakkerud

mener det er avgjørende at vi kan identifisere oss med personene vi lytter til. – Dersom vi identifiserer oss selv med personen, på grunn av alder, sak eller begge deler, kan engasjementet smitte over på oss selv. I tillegg vil unge, engasjerte mennesker gi mer håpefulle tanker om fremtiden, forklarer han. ”NETTOPP DET AT HUN HAR ET TYDELIG BUDSKAP OG ET ORIGINALT VIRKEMIDDEL, GJØR AT HUN HAR MULIGHET TIL Å INSPIRERE OGSÅ DE SOM I UTGANGSPUNKTET IKKE BRYR SEG SÅ MYE OM SAKEN” Han mener det at vi kan identifisere oss med henne også blir sentralt når man skal se på hvilke mennesker hun klarer å inspirere. – De som identifiserer seg med henne, enten på grunn av hennes egenskaper eller saken hun fronter, vil nok lettest la seg inspirere. De som i mindre grad identifiserer seg med henne, vil være vanskeligere å inspirere, men det betyr på ingen måte at det er umulig. Nettopp det at hun har et tydelig budskap og et originalt virkemiddel, gjør at hun har mulighet til å inspirere også de som i utgangspunktet ikke bryr seg så mye om saken, mener han. Streik kan vekke nysgjerrighet og interesse I september arrangerte Natur og Ungdom en nasjonal skolestreik hvor rundt tusen elever rundt om i Norge deltok. Noen måneder senere, i desember 2018, demonstrerte over 20,000 elever inspirerte av Greta i 270 ulike byer verden over. Nakkerud mener streik er et viktig virkemiddel, og tror det er mye av grunnen til at folk lytter til Greta. – Streik er et sterkt uttrykk for at «nok er nok», og når dette brukes av en skoleelev vekker det nysgjerrighet og interesse. I tillegg er hun veldig tydelig i plasseringen av ansvaret: politikerne må vedta grønn politikk. Diskusjonen rundt miljøløsninger kan noen ganger bli stående fast i en stampe hvor borgere, politikere, vitenskapsfolk og næringslivsledere peker på

hverandre. Ved å være tydelig på at det er politikerne som må stake ut en grønn kurs, gjør Greta budskapet enklere å lytte til, forklarer Nakkerud. Grønnvasking i Davos I slutten av januar deltok Greta på “World Economic Forum” i Davos i Østerrike. Her ble hun invitert til å snakke foran politikere og ledere for store selskap fra hele verden. Greta var også da ute med en klar tale til deltakerne: – Noen mennesker mener at vi alle er skyld i klimakrisen, men dette er bare enda en beleilig løgn. For om alle er skyldige, er det ingen å skylde på. Men det ER noen å skylde på. Noen mennesker, noen selskaper og noen beslutningstakere spesielt. Disse har visst veldig godt hva de ofrer for å fortsette å tjene ekstreme summer (...). World Economic Forum har vært i søkelyset flere ganger for å vise lite hensyn til miljøet. I år har rundt 150 av deltakerne reist til Davos i privatfly. Nakkerud mener at det å invitere Greta til arrangementer som WEF kan ha en positiv effekt. – Om lederne på disse møtene ikke er villige til å lytte til Gretas konkrete budskap, vil hun uansett kunne påvirke hva slags stemning som blir satt på møtene. Hun vil nok kunne gi uttrykk for at «nå haster det, vi må virkelig finne noen løsninger». Samtidig er det ikke til å komme utenom at særlig WEF tidvis har et problem med miljø-imaget, og da vil nok såkalt grønnvasking også være en kjærkommen effekt av å invitere Greta, sier han. Nakkerud tror at Greta kan nå ut til enda flere helt enkelt ved å fortsette med det hun gjør i dag. – Ved å jobbe for at hennes individuelle engasjementet videreføres på gruppe- og systemnivå kan hun nå ut til mange. Hun har tilsynelatende gitt opphav til et helt nytt engasjementet hos deler av befolkningen, og da er det viktig at det engasjementet kan kanaliseres inn i organisasjoner og politisk arbeid, avslutter han.

30 TEMA: IMAGE

KLIMAFINANSIERINGENS BAKSIDE: GJELDSKRISER Visste du at verdens rikeste land har forpliktet seg til å samlet gi 100 milliarder dollar i klimafinansiering til utviklingsland? Problemet er bare at store deler av disse pengene blir gitt som lån - til land som allerede har stor gjeld. TEKST: Isabella Dahl Kormilitzine - Daglig leder for SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk Gjennom Parisavtalen har verdens rikeste land forpliktet seg til å bidra med finansiering til klimatiltak i utviklingsland. Bakgrunnen for dette er at de industrialiserte landene i all hovedsak står bak de historisk høye utslippene som har ført til klimaendringene, og fordi de har den økonomiske kapasiteten til å bidra med klimaløsninger. Når nå over halvparten av denne klimafinansieringen blir gitt som lån, også til land som allerede er svært gjeldstyngede, og som har minst skyld i klimaendringene, er det på tide å rope varsko! Utslippskutt, tilpasningstiltak og tap og skade Fra 2020 skal 100 milliarder dollar i klimafinansiering gå fra rike land til utviklingsland hvert år. Dette skal gå til utslippskutt eller tiltak for tilpasning (mitigation/adaptation). Førstnevnte vil for eksempel si vindog vannkraftsystemer, som går til å redusere de direkte årsakene til klimaendringene. Tilpasningstiltak, derimot, handler om å redusere risikoen av konsekvensene av endringene som allerede er i gang. Dette kan gjøres ved å bygge barrierer mot havstigning eller gjøre endringer i landbruket, slik at det man dyrker tåler høyere temperaturer, eller mer eller mindre nedbør. Begge deler er svært nødvendig, og vil kreve enorme ressurser. Verden er bare litt over halvveis på veien til å nå målet om 100 milliarder dollar, og selv dette vil ikke være nok for å møte fremtidens klimautfordringer. I tillegg finnes det land som allerede kjenner klimaendringene på kroppen, og som kommer til å bli hardest rammet i årene som kommer - for eksempel av tørke, orkaner eller flom. De 100 milliardene omfatter ikke finansiering til såkalt tap og skade, så de som har minst skyld i klimaendringene sitter igjen med enorme skader, uopprettelige forandringer og regningen.

Eskalering av gjeldskriser På toppen av det hele vet vi at mange av de som vil bli hardest rammet av klimaendringene er sammenfallende med de landene som enten er i, eller i høy fare for gjeldskrise. Det internasjonale pengefondet anslår at dette nå dreier seg om 32 lavinntektsland. Det er da svært problematisk at over halvparten av klimafinansieringen i dag blir gitt som lån, da dette kan bidra til å forverre disse landenes gjeldssituasjon. I tillegg kan det også sette klimamålene i fare, fordi klimatiltak vil måtte bli nedprioritert for å kunne betale ned på lån. «DE SOM HAR MINST SKYLD I KLIMAENDRINGENE SITTER IGJEN MED ENORME SKADER» Land står også i fare for ikke å få den finansieringen det er behov for, fordi gjeldsnivået er for høyt, noe som vil undergrave oppnåelsen av klimamålene. I tillegg viser ny forskning at klimaendringer og lån til klimatiltak blir dyrere over tid, fordi risikoen på lånene øker og dermed blir rentene også høyere. Dette kan igjen bidra til gjeldskriser, og gjøre det grønne skiftet enda dyrere i fremtiden. Et spørsmål man da kan stille seg, er om verdens industrialiserte land lever opp til forpliktelsene sine fra Parisavtalen, eller tar ansvar for utslippsfesten som har ledet oss til denne situasjonen. Gjør de det ved å låne ut penger til de med minst skyld, og ved å potensielt tjene penger på rentene? COP24 På FNs klimatoppmøte (COP24) i Katowice i Polen i desember 2018, skulle verdens land bli enige om nettopp reglene og veikartet for oppfyllelsen av Parisavtalen, deriblant hvordan man skal telle og

rapportere klimafinansiering. Hittil har det ikke vært noen føringer eller begrensninger for hva som skal telle i 100 milliardersmålet, så både bistand, lån med gode betingelser, markedslån og andre finansieringskilder har kunnet bli rapportert inn til UNFCCC som klimafinansiering. Frankrike, for eksempel, gir 98% av sin finansiering til klimatiltak som lån, men rapporterer dette likeledes inn som land som gir alt som bistand, som Norge. I Polen ble det ingen endring i dette, men det oppfordres i det minste nå til å oppgi gaveandel og reell offentlig støtte. Det var et steg i riktig retning, men det er fortsatt mulig å møte forpliktelsene ved å utstede lån. Urettferdigheten ved å pålegge land i både klima, - og gjeldskrise nye lån for å bøte på skadene påført av andre, kan ikke overdrives - det er på tide med en endring.

Norges rolle Norge er et av få land som kun rapporterer inn bistand, og flere norske sivilsamfunnsorganisasjoner mener at Norge bør ta en tydeligere lederrolle på dette området. Regelverket for Parisavtalen burde vært styrket ytterligere, slik at det kun er bistand eller gaveandelen av lån som kunne rapporteres inn som klimafinansiering. I tillegg må det komme mer midler på bordet, slik at vi i det minste møter 100 milliardersmålet, og dette må komme i tillegg til ordinær bistand. Får vi ikke dette på plass, skyter også rike land seg selv i foten, da det er i alles interesse å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader om vi skal unngå katastrofe. Landene som er mest utsatt risikerer i nær fremtid en dobbel tragedie, både miljømessig og økonomisk, og det er vårt felles ansvar å hindre at dette skjer

NU-ANNONSER

ÅRSKONFERANSE I OSLO 5.-7. APRIL VERN LOFOTEN, VESTERÅLEN OG SENJA FOR OLJEBORING EN GANG FOR ALLE. Bli med på Natur og Ungdoms årskonferanse i Oslo 5.-7. april. Påmelding: NU.no/arskonferansen

VARDEBRENNING 9. MARS Nå kan vi vinne kampen for et oljefritt LoVeSe en gang for alle!

påvirke AP! Bli med på tidenes største vardebrenning 9.mars, for å vise at nå er det på tide å snu!

Om Arbeiderpartiet snur i saken på sitt landsmøte i April, har vi for første gang flertall på stortinget mot åpning av områdene. Derfor må vi gjøre den største innsatsen vi kan frem til april. Ditt lokallag kan

Det vil være vardebrenninger over hele landet, og internasjonalt. Ta kontakt med oss på olje@nu.no for å finne ut hvor din lokale vardebrenning finner sted, eller for å få hjelp til å arrangere en egen vardebrenning.

”ADULTS KEEP SAYING WE OWE IT TO THE YOUNG PEOPLE, TO GIVE THEM HOPE, BUT I DON’T WANT YOUR HOPE. I DON’T WANT YOU TO BE HOPEFUL. I WANT YOU TO PANIC. I WANT YOU TO FEEL THE FEAR I FEEL EVERY DAY. I WANT YOU TO ACT. I WANT YOU TO ACT AS YOU WOULD IN A CRISIS. I WANT YOU TO ACT AS IF THE HOUSE IS ON FIRE, BECAUSE IT IS.”

GRETA THUNBERG

PLAKA

AT TEGNING: PAULINE HOVLAND

34 INTERNANNONSE

BLI MED PÅ GRØNT SPATAK!

HAR DU LYST PÅ ET GRØNT SOMMEREVENTYR? MELD DEG PÅ GRØNT SPATAK OG JOBB FRIVILLIG PÅ EN GÅRD, SETER ELLER ET BEITE I 10 DAGER I LØPET AV SOMMEREN.

PÅMELDINGSFRIST: 15 .MAI SPATAK.NO

NU-SIDENE: GAUTES TALE 35

EIT GENERASJONSOPPRØR Unge over heile verda er lei handlingslamma politikarar, og tar saka i eigne hender.

Foto: Thor Due Før jul var eg på FNs klimaforhandlingar i Polen. På dette møtet skulle forhandlarar frå alle verdas land bli einige om eit regelverk for å klare å løyse klimakrisa. Det dei kom fram til var ufullstendig og urettferdig. Eg drog heim frå møtet ganske sur og lei, men det var ein ting eg opplevde der som inspirerte meg: Greta Thunberg. Den svenske jenta som er ein av dei mest kjente miljøaktivistane for tida. Til ein fullsett sal av klimaforhandlarar sa ho: ”Dokker er ikkje vaksne nok til å seie det som det er. Til og med den byrda skal dokker legge på barna (…). Dokker seier at dokker elskar barna dokkar over alt anna, men dokker stel framtida deira rett framføre auga på dei”. Greta Thunberg har klart å sette ord på sinnet og kjensla av urettferdigheit som driv meg og så mange andre i miljøkampen. Om det er noko som provoserer meg, og eg har ikkje tal på kor mange gonger dette har skjedd, så er det når politikarar seier at: “Jo, det er veldig viktig å lytte til dei unge. Klimakrisa, det er vår tids største utfordring”. Dei seier det, og så går dei heim og opnar nye oljefelt, bygger nye motorvegar og planlegg nye rullebaner for at me skal fly meir. Dei pøser på med meir av det som har skapt klimakrisa. Med tekniske klimakvoter og fagre

ord om fjerne klimamål vil dei ha oss til å tru at dei tar ansvar, men faktum er at dei har kasta bort fleire tiår dei kunne brukt på å løyse miljøproblema. No er vindauget for å gjere noko i ferd med å lukke seg, og me har ikkje lenger tid til å vente på politikarane. Me må forlange at dei løyser problema nå - sluttar å leite etter olje, dumpe gruveslam i fjordane våre, og heller set i gang med å kutte klimagassutsleppa og stanse raseringa av naturen. Skal me få det til må me mobilisere mange, men er det noko som gir meg håp, og som 2019 så langt er prega av, så er det at unge som over heile verda protesterer og seier ifrå. Sidan i haust har tusenvis av ungdommar over heile verda arrangert klimastreik frå skulen etter Greta Thunberg sin modell, som nekta å gå på skulen og studere for ei framtid politikarane ikkje tok ansvar for. Då me arrangerte skulestreik i Noreg i haust, var me tusen elevar som deltok over heile landet, og nå planlegg me ein stor nasjonal skulestreik 22. mars kor me skal bli endå fleire! Greta Thunberg har inspirert unge og gamle over heile verda. Ho viser kor mykje ein person kan få til. Men eg er òg einig med det Bergens Tidende skreiv i ein leiar i romjula:

”Om du tenkjer at vi skulle hatt ein Greta Thunberg i Noreg, kan du leite i ditt næraste lokallag av Natur og Ungdom. (…) Dei som skal vere her lengst, tek det største ansvaret. (...) Det viktigaste no er å ta ungdomen med på råd. Lytt og lær. Noreg er fullt av Greta Thunbergar.” Eg veit eg kjenner ein heil haug med Greta Thunbergarar. Me har så utruleg mange av desse folka i Natur og Ungdom, og dokker inspirerer meg. Tuva, Sonja og Åsne i Øvre Romerike NU som kjempar mot ein tredje rullebane på Gardermoen. Markus, Mari, Ragnhild og alle dei andre i Hamar NU som tar malepenselen i eigne hender og ordnar sykkelfelt i sentrum. Vilja og Bergen NU som får Arbeidarpartiet i Bergen til gå inn for eit oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er utruleg mange andre eg kunne nemnd. Eg er så stolt av å få lov til å jobbe med dokker, og dokker er levande bevis på at alle dei gamle knarkane som etterlyser eit ungdomsopprør kan ta seg ei bolle! Foreldregenerasjonen må halde seg sjølve ansvarlege for miljøproblema dei har skapt, og slutte med ansvarsfråskrivinga. Dei må slutte å prate om kor bra det er at me engasjerer oss, og starte å gjere noko med det sjølv! Gaute Eiterjord, leiar i Natur og Ungdom

36 TEMA: IMAGE

HAR MILJØBEVEGELSEN ET IMAGEPROBLEM? PUTSJ SPØR POLITIKERNE! SYNES POLITIKERNE I NORGE AT DET ER VIKTIG AT DE SELV LEVER PÅ EN MILJØVENNLIG MÅTE? TERJE HALLELAND FRA FREMSKRITTSPARTIET MENER DET VIKTIGSTE HAN KAN GJØRE SOM POLITIKER, ER Å GI ANDRE MULIGHETEN TIL Å TA MILJØVENNLIGE VALG. Alle partiene på Stortinget har blitt spurt om å være med i denne saken. TEKST: Ingrid Main Brustad

UNE BASTHOLM (MDG) Er miljøvern noe som engasjerer deg? Jeg mener at klima og miljøvern er vår tids viktigste sak. Jeg er veldig heldig som får jobbe med dette hver dag politisk, og det er også en sak som er integrert i min hverdag. Norge har gått fra å være et klimaforbilde, til å bli en klimasinke. Oljepumpene går fortsatt for fullt, klimautslippene øker, og uforpliktende mål blir bare skjøvet på fra regjering til regjering. Det haster å få ned utslippene om vi skal nå klimamålene vi har satt oss. Er du miljøbevisst? Ja, det er jeg. Det er mange ting jeg gjør i hverdagen for å prøve å leve mest mulig miljøvennlig. Jeg sykler året rundt, prøver alltid å handle brukt (gjerne på Finn.no, på Tise eller i bruktbutikker), tar tog i stedet for å fly, og jeg har ikke spist kjøtt siden jeg var 12 år gammel. Som politiker, tar du bevisste valg angående miljø per-

sonlig? Ønsker du å fremstå som miljøvennlig? For meg handler ikke dette om image. Det er en selvfølge for meg at jeg lever på en måte som jeg kan stå inne for, både for meg selv og for generasjonene som kommer etter meg. Og for meg betyr det å gjøre flere ting i hverdagen for å leve på en mer bærekraftig måte. Når det kommer til miljøbevegelsen, så har jo de ofte fått et negativt stempel og ansees av mange som for ekstreme - hva er dine tanker om dette? Vi har ingen tid å miste. Det er nå vi må gå fra mål og strategier, til konkret handling. Noen møter dessverre slike budskap med å stemple meningsmotstanderne som ekstreme. Miljøbevegelsen er ikke ekstrem, det ser vi blant annet gjennom at stadig flere tar innover seg hvor alvorlig klimakrisen er. For få uker siden kom det en undersøkelse som viser at 9 av 10 nordmenn sier de gjerne vil kutte i privat forbruk, sykle eller gå oftere istedenfor å ta bilen, eller velge varer og tjenester som er klimavennlige. Det er kjempegode nyheter! Jeg tror at det å være opptatt av klima og miljø kommer

til å bli mer og mer «alminnelig» i årene som kommer. I forrige århundre vant arbeiderbevegelsen kampene om universell velferd. Nå ser man at klimaendringene rammer dypt og urettferdig. Klima er dermed vår tids viktigste solidaritetssak. Både i solidaritet med alle som lever i dag, men også på tvers av generasjoner. Det er jo og i stor grad venstresiden som har sakseierskap til miljøsaker – er dette heldig eller uheldig med tanke på image? Dette er mer enn et imageproblem. I Norge har regjering etter regjering nedprioritert klima. De siste regjeringsforhandlingene var et godt eksempel. Her kunne KrF og Venstre utgjort en reell forskjell, men de kastet bort sjansen. Dessverre møter klima- og miljøbevegelsen også motstand fra sosialistisk side. Her får man stadig høre at klimatiltakene i Norge er urettferdige. Ja, det er behov for en bedre sosial omfordeling i Norge, men kombinasjonen av kravet fra venstresiden om at klimapolitikken bare skal merkes av dem med fete lønninger og høyresidens totale nedprioritering, setter klimapolitikken sjakk matt. I

utgangspunktet burde klima- og miljøsaker være noe alle partier prioriterte. I Sverige ser man tydelig hvordan dette kan fungere. Den nye svenske regjeringsplattformen viser at det er mulig med et blokkoverskridende samarbeid som leverer på klima og miljø – de har en politikk som virker, ikke bare viker unna. Hva tror du eventuelt skal til for å bedre miljøbevegelsens image? Er det noe du som politiker kunne gjort for å forbedre det? Jeg synes ikke at miljøbevegelsen har et imageproblem, men jeg savner kanskje et sterkere radikalt ytterpunkt i miljøbevegelsen. Heldigvis ser vi også mange gode og kreative eksempler på aksjonisme. Greta Thunberg i Sverige, og de andre barna og ungdommene som streiker for klimasaker, er gode eksempler på at man ikke trenger å bryte loven for å få symboltung oppmerksomhet. Jeg mener ikke at hovedproblemet i miljødebatten i dag handler om miljøbevegelsen, men det handler om politikere som lover masse tiltak for miljøet, uten å holde det de lover. Det kan være med på å gi inntrykk av at dette ikke er en kampsak, men bare noe som blir ordnet av seg selv. Politikere i vår tid bør ikke få lov til å være imot klimatiltak uten å si hvordan en ellers vil kutte i klimagassutslippene.

OTTAR MICHAELSEN (SV) Er miljøvern noe som engasjerer deg? Absolutt. Jeg har vært engasjert i miljøvern omtrent så lenge jeg kan huske. Jeg meldte meg inn i “Natur og ungdom” på 80-tallet, og engasjementet har nok vært med på å påvirke både utdannelse og senere yrkesvalg, og ikke minst hva jeg har engasjert meg i. Er du miljøbevisst? Ja, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg ikke alltid greier å ta de beste valgene miljømessig. Men jeg forsøker å være bevisst både i valg av transportmiddel, og ikke minst når det gjelder forbruk. Som politiker, tar du bevisste valg angående miljø personlig? Ønsker du å fremstå som miljøvennlig? Vi er helt avhengige av at hele sam-

funnet går i en mer miljøvennlig retning, og det blir ikke troverdig hvis vi ikke viser at vi også selv skal være med på det. Når vi legger til rette for bedre kollektivtrafikk, og økt bruk av sykkel i byene, så vil det jo ikke henge på greip om vi ikke selv viser at vi kan bruke tilbudet. Ønsker vi at miljøvennlige produkter skal spre om seg, må selvfølgelig vi også bidra til det gjennom å velge nettopp de produktene, og ta grep for å få ned eget energiforbruk. Som vi sa i “Natur og ungdom” før – hvis ikke du, hvem? Jeg håper dere bruker det slagordet fortsatt! Når det kommer til miljøbevegelsen, så har jo de ofte fått et negativt stempel og ansees av mange som for ekstreme - hva er dine tanker om dette? Det er litt både og, tenker jeg. Jeg oppfatter jo ikke miljøbevegelsen som ekstrem – det trengs en miljøbevegelse som sier tydelig fra. Samtidig er det viktig at miljøbevegelsen ikke bare fokuserer på problemene, og også bidrar til å finne løsninger, men jeg synes miljøbevegelsen har blitt mye bedre også på dette med årene. Det er jo og i stor grad venstresiden som har sakseierskap til miljøsaker. Er dette heldig eller uheldig med tanke på image? Hvorfor tror du det er sånn? Personlig synes jeg det er naturlig at det blir slik – svært mange miljøspørsmål henger uløselig sammen med fordelingsspørsmål. Vi kan ikke løse miljøproblemene uten

Er miljøvern noe som engasjerer deg? Veldig. Ingen sak er viktigere i vår tid. Vi må unngå de farlige klimaendringene, og ta vare på naturen og miljøet.

ÅSMUND AUKRUST (AP)

Er du miljøbevisst? Jeg prøver å gjøre de valg jeg kan i hverdagen for å leve miljøvennlig. Som å se etter det mest miljøvennlige alternativet, være god på resirkulering, og bruke kollektivtrafikk.

å samtidig fokusere på en rettferdig fordeling. Og da er det enkelt og greit venstresiden som har de beste svarene. Når det er sagt, så er det mange på høyresiden som er gode, særlig på klassisk naturvern – Børge Brende gjorde for eksempel en god jobb på vernesiden som miljøvernminister. Men det er viktig at miljøbevegelsen selv ikke klistrer seg til enkelte politiske parti, og greier å rose gode forslag uansett hvor de kommer fra, og tilsvarende kritiserer de som gjør for lite når det er på sin plass. Miljøorganisasjonene må absolutt forsøke å trekke til seg medlemmer med ulike politiske ståsted. Hva tror du eventuelt skal til for å bedre miljøbevegelsens image? Er det noe du som politiker kunne gjort for å forbedre det? Til en viss grad kan vi bidra gjennom å lytte til og vise at vi legger stor vekt på synspunktene til miljøbevegelsen, og med det understreke at vi oppfatter organisasjonene som kunnskapsrike og seriøse, men i all hovedsak er det jo miljøbevegelsen selv som må ta tak i dette. Samtidig vil jeg jo advare mot å gjøre dette til en popularitetskonkurranse – miljøorganisasjonene må jo si og gjøre det de mener er rett, uavhengig av om det er populært eller ikke. Det er dessverre ikke sånn at vi kan kose oss ut av alle miljøproblemene, og det er det viktig at noen tør å si.

Som politiker, tar du bevisste valg angående miljø personlig? Ønsker du å fremstå som miljøvennlig? Gjennom jobben som miljøpolitiker har jeg blitt mer engasjert, fordi jeg har lært så mye om de store utfordringene vi står ovenfor. Hovedjobben er å sørge for å lage en politikk som gjør at samfunnet løser miljøproblemet. Men i tillegg bør vi selvsagt som enkeltpersoner gjøre det vi kan i våre egne liv. Det prøver jeg å

38 TEMA: IMAGE

Fortsettelse: Åsmund Aukrust (AP)

gjøre, og jeg tror de fleste kan gjøre mer - også jeg. Når det kommer til miljøbevegelsen, så har de jo ofte fått et negativt stempel og ansees av mange som for ekstreme - hva er dine tanker om dette? Jeg er ikke enig at miljøbevegelsen har et dårlig image. Tvert imot, jeg mener de stort sett framstår som kunnskapsrike og har en viktig stemme i debatten. Jeg mener at det har skjedd et stort skifte også i miljøbevegelsen de siste årene. Tidligere var det mest innsats mot det man var uenig i, og det man kjempet imot, i dag er det vel så mye om det miljøbevegelsen er for!

Det er jo og i stor grad venstresiden som har sakseierskap til miljøsaker - er dette heldig eller uheldig med tanke på image? Jeg mener det er riktig at venstresiden har tatt et større eierskap til miljøsaken. Det tror jeg skyldes både det historiske, hvor venstresiden har vært tidligere ute og klart å ta det som da var kontroversielle valg, og at det på høyresida har vært – og fortsatt er – flest klimafornektere. Men jeg mener ikke at miljøbevegelsen fremstår som mer lojal mot venstresida, jeg mener tvert imot at dere fremstår like harde og utålmodige mot alle de politiske partiene.

Ønsker du å fremstå som miljøvennlig? Som politiker tar vi mange valg, det viktigste jeg kan bidra med som politiker er å gi andre muligheten til å ta miljøvennlige valg.

TERJE HALLELAND (FRP) Er miljøvern noe som engasjerer deg? Ja, det er det. Jeg er opptatt av at vi skal ta vare på ting. Den siste tiden har man jo fått en veldig bevissthet rundt marin forsøpling, noe jeg mener er viktig og positivt. Det er et omfattende globalt problem som krever internasjonale løsninger. Derfor er jeg glad for at vi nå skal bruke bistandsmidler i kampen mot marin forsøpling, noe FrP har vært en pådriver for. Svært mye av plasten i havet kommer fra et lite antall svært forurensede elver. Vi må strupe tilførselen av søppel fra disse elvene, bare sånn kan vi vinne denne kampen. Er du miljøbevisst? Ja, jeg tenker miljø i mange av de valgene jeg tar. Som politiker, tar du bevisste valg angående miljø personlig?

Når det kommer til miljøbevegelsen, så har jo de ofte fått et negativt stempel og ansees av mange som for ekstreme - hva er dine tanker om dette? Er det fortjent? Av og til synes jeg det er fortjent. Av og til kan man få inntrykk av at det beste hadde vært at mennesker, og menneskelig aktivitet, ikke eksisterte. Jeg mener det er en lite konstruktiv tilnærming. Jeg mener vi må se på oss selv som forvalter. Vi skal leve av og med naturen, vi skal utnytte de mulighetene den gir oss, men ikke på en slik måte at vi ødelegger mulighetene til å leve av naturen og ressursene den gir på lengre sikt. Det må være bærekraftig. Samtidig så må vi ta hensyn til annet liv på kloden. At arter utryddes er en tragedie. Det er jo og i stor grad venstresiden som har sakseierskap til miljøsaker - er dette heldig eller uheldig med tanke på image? Tradisjonelt har det kanskje vært sånn. Jeg tror og håper det er i ferd med å endre seg. FrP har alltid vært opptatt av miljø, at forurenser skal betale og at miljøkriminalitet skal

Hva tror du eventuelt skal til for å bedre miljøbevegelsens image? Er det noe du som politiker kunne gjort for å forbedre det? Jeg lytter alltid når miljøbevegelsen snakker, fordi det alltid er mye å lære, både om klima og miljøproblemer – og om hva vi kan gjøre med dem. Jeg håper dere fortsetter å være nytenkende, kravstore og entusiastiske. Om jeg skal gi et råd mener jeg miljøbevegelsen bør jobbe for å bli enda bredere, så flere kan føle at dere snakke på deres vegne. Jeg håper dere øker samarbeidet med de andre folkelige bevegelsene i Norge, som for eksempel fagforeningene.

straffes hardt. Når det kommer til klima og utslipp, er jeg opptatt av at vi tar kuttene, og gjør de tiltakene som er mest effektive. Jeg synes for mange er opptatt av symbolikk, og at det skal gjøre vondt og være ubehagelig. Erstattet man alt kull i Europa med gass, som Norge kan levere mye av, så ville utslippene fra kullkraftverkene som ble erstattet med gasskraftverk blitt halvert. Det er ikke mange andre tiltak som ville gitt en så dramatisk reduksjon i utslipp. Like fullt mener mange at gass er en styggedom. Jeg mener det er en viktig brikke på veien til lavutslippssamfunnet. Hva tror du eventuelt skal til for å bedre miljøbevegelsens image? Er det noe du som politiker kunne gjort for å forbedre det? Jeg tror bevegelsen kunne godt av å være mer konstruktiv. Ikke si «nei» nærmest på refleks. Som politiker er jeg opptatt av å finne løsninger som virker og er effektive, og at man må godta at ting ikke blir idealistisk «perfekt» med en gang. Om det er noe jeg kunne bidratt med i den sammenheng, gjør jeg gjerne det.

TEMA: IMAGE 39

UTSEENDET HAR BETYDNING FOR HVORDAN VI STEMMER Finnes det ansikter vi har mer tillit til enn andre? Ja, svarer psykolog Lasse Hønsen. Han forteller at det har blitt gjort flere studier i USA som viser at attraktive politikere får flere stemmer. TEKST: Marit Worpvik

I en studie publisert i “PNAS”, et vitenskapelig tidsskrift, kom det frem at vi bedømmer andres ansiktstrekk i løpet av 100 millisekunder. Det er spesielt tre trekk vi raskt legger merke til: 1. Vi syns gjerne en person med et bredt smil kan virke tillitsvekkende. Jo bredere smilet er, og jo mer personen smiler, jo sterkere er effekten. 2. Smale ansikter med markerte trekk, og som er typisk maskuline, mener vi gir uttrykk for en dominerende personlighet. 3. Vi forbinder fyldige underlepper med ungdommelighet. Jo fyldigere underleppe, jo mer ungdommelig virker personen som står ovenfor oss. Jesper Dammeyer er førsteamanuensis ved Københavns Universitets institutt for psykologi. Da studien ble publisert, var han tidlig ute med å kommentere at dette kan hjelpe oss med å forstå hvordan vi ser på andres utseende. –I de siste 15 årene har det vært en del slik forskning, blant annet fordi vi har fått datateknologi som kan måle ansiktsformer, mimikk og øyeretning. Dermed kan vi finne grunnleggende mønstre i folks måte å vurdere hverandres utseende på, forklarte Dammeyer. VIKTIG EKSPERIMENT UTFØRT I CALIFORNIA Forskning.no, som har skrevet om studiet, konkluderte med at dette er noe politikere og personer som jobber med reklame vil kunne benytte seg av. De skriver at forskere i en årrekke har gjennomført forsøk som viser av utseendet er avgjørende for hvordan man blir bedømt av andre mennesker. Videre skriver de at politikeres utseende spiller en rolle for hvem man stemmer på, og at personer med et bredt ansikt oppfattes som aggressive.

At utseendet er viktig for hvem vi stemmer på, kommer klart frem i et eksperiment utført ved Universitetet i California. Der ble flere grupper med mennesker bedt om å studere flyere, som de fikk beskjed om at tilhørte ekte politikere i en annen delstat. Forskerne endret ansiktene i hver av gruppene, men beholdt det samme budskapet. Gruppene ble spurt om hvem de ville stemt på av kandidatene, etter å ha sett et ansikt sammen med noen fiktive valgløfter. Forskerne kom frem til at et mer tillitsfullt utseendet, førte til 13% flere stemmer. ”DET SOM SER UT TIL Å GÅ IGJEN ER AT MENNESKER SOM HAR ANSIKTSTREKK SOM STØRRE ØYNE, HØYERE ØYENBRYN, HØYE KINNBEIN OG EN BREDERE OG SMILENDE MUNN, JEVNT OVER OPPLEVES SOM MER TILLITSVEKKENDE” IKKE FORSKET PÅ OM NORSKE POLITIKERE HAR FELLESTREKK Lasse Hønsen jobber som administrerende direktør for “cut-e Norge”, og har spesialisert seg innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi. På spørsmål om man kan se tendenser til at politikere i Norge har et visst utseendet, forklarer Hønsen at det ikke er gjort studier på dette i Norge, men at det har blitt forsket på andre steder i verden. –Ser vi til politikken så er det mange studier fra for eksempel USA som viser at attraktive politikere får flere stemmer, forklarer han. Han bekrefter at det finnes enkelte ansiktstrekk vi har mer tillit til. –Ja, dette er det gjort flere studier på. Det som ser ut til å gå igjen er at mennesker som har ansiktstrekk som større øyne, høyere

øyenbryn, høye kinnbein og en bredere og smilende munn, jevnt over oppleves som mer tillitsvekkende, forklarer Hønsen. GLORIE-EFFEKTEN Dette kan i følge Hønsen føre til at mennesker som et flertall oppfatter som tiltrekkende får lederposisjoner, og at disse menneskene blir tiltenkt egenskaper, som at de mer overbevisende og selvsikre, noe man ofte kan se at folk identifiserer med ledelse. –Er du mann og i tillegg høyere enn snittet, så stiller du enda sterkere. I psykologien kaller vi dette fenomenet for glorie-effekten. Vi ser en positiv egenskap, og tillegger personen en rekke andre positive egenskaper, sier psykologen. Hønsen forklarer videre at følgene ved å ha et attraktive utseende stort sett er positive, men at det også kan gi noen urettferdige fordeler. –Eksempelvis finner man at attraktive mennesker har høyere selvtillit, større sosiale sirkler, opplever generelt mer positiv oppmerksomhet, og ganske urovekkende har de økt sannsynlighet for å bli frigitt eller gitt mildere straff i rettsvesenet, sammenlignet med en person som oppleves som mindre attraktiv og som står tiltalt for samme lovbrudd, opplyser han. I 2017 publiserte NRK en sak kalt “Vakker makt”. Saken diskuterer fordelene med et attraktivt ansikt, og om “lookalism”, som betyr diskriminering basert på utseende. Her kommer professor Dag O. Hessen med en mulig løsning på at vi forskjellsbehandler, og favoriserer basert på hvordan vi ser ut. Han mener bevisstgjøring er veien å gå. –Verden er urettferdig. Men vi må ikke la de medfødte og tilfeldige fordelene få altfor stor betydning, og spesielt på områder der det ikke bør ha betydning. I jobbsammenheng, eller i rettssalen, for eksempel, avslutter han.

40 IMAGE: KOMMENTAR

GUNHILD STORDALEN:

NORGES VIKTIGSTE HYKLER? TEKST: Susanne Fernløf Arntzen FOTO: Jørgen Gamnæs

Da Gunhild Stordalen sto i spissen for publiseringen av EAT-Lancet-rapporten, vakte dette enorme reaksjoner i hele verden. Stordalen har selv blitt kalt hykler på grunn av sin eksklusive livsstil. Hykler eller ei, hun er kanskje en av Norges viktigste stemmer i miljøsaken akkurat nå.

EAT-Lancet-rapporten ble publisert 17. januar 2019, og indikerer blant annet at vi alle må kutte drastisk ned på kjøttinntaket vårt, om vi ikke vil stå overfor en miljøkrise. Rapporten fokuserer på konsum og produksjon av mat i et globalt perspektiv, og peker på at et gjennomsnittlig kosthold i hovedsak bør bestå av kalorier hentet fra planteriket. Motivasjonen bak rapporten er EATs hovedområder; helse og miljø. Kommisjonen EAT-Lancet består av 37 forskere i feltene medisin, klima, kosthold, mat og bærekraft. Hovedforfatterne bak rapporten mener at det er nettopp mat som er det viktigste og mest effektive området som må endres for å sikre samfunnet god helse, og en bærekraftig livsstil.

Rapporten har mildt sagt vekket sterke reaksjoner, og et flertall av verdens befolkning reagerer med misnøye av å bli fortalt at vi alle er medskyldige i en nærliggende klimakatastrofe, selv om en skulle tro dette var gammelt nytt. Norske bønder er blant de som kritiserer Stordalen for å ikke ha forståelse for norsk landbruk, og flere journalister har rettet fokus på at hun selv lever et glamorøst liv som milliardær, noe det kan vitnes til gjennom Stordalens sosiale medier. Familien Stordalen bruker privatflyet sitt når de reiser på ferier og møter, et fly som ifølge avisa Daily Mail er verdt 221 millioner kroner. Christopher Snowdon, som arbeider i Institute of Economic Affairs, er blant dem som argu-

menterer mot Stordalens troverdighet. Snowdon har kalt Stordalen en hykler for å fortelle «vanlige folk» at kostholdet deres er skadelig for miljø og helse, mens hun selv reiser rundt med privatfly som setter et enormt klimaavtrykk. Dette argumentet fyres opp av den allerede etablerte forutinntattheten om at miljø- og klimasaken i stadig større grad er styrt av et klasseskille. Mange er under den oppfattelsen at rike og privilegerte mennesker kan «betale» for klimaavtrykket sitt, mens folk flest ikke har mulighet til dette. Et eksempel på noe som kan oppfattes som å «betale for miljøavtrykk», kan være det å bruke et vegansk kosthold som unnskyldning for å reise mer. Dette høres selvsagt merkelig ut i

«VI MÅ BESTEMME OSS FOR HVA VI SKAL FOKUSERE ENERGIEN VÅR PÅ. OM DET SKAL VÆRE PERSONLIG KONFLIKT, ELLER ET FELLES MÅL OM AT ALLE KAN BLI BEDRE VED Å GJØRE EN FORSKJELL OG ET PERSONLIG OFFER.»

ethvert miljøbevisst hode, og man kan stille spørsmålstegn ved hvor mye «rett» man har til å gjøre skade på klimaet hvis man “henter seg inn” på andre områder. Gunhild Stordalen kan som milliardær sies å være en del av eliten i det norske samfunnet, men som hun selv forteller NTB; – Det er ikke noe alternativ. Vi kan ikke med viten og vilje gå videre og feile på de globale målene, som FNs bærekraftsmål og målet om å holde seg under to graders global oppvarming. Samtidig er dette en enorm mulighet til å bedre helsen over hele verden, forklarer hun. Det hersker liten tvil om at Stordalen selv plasserer et relativt stort miljøavtrykk på kloden hver gang hun velger å fly privat istedenfor med rutefly. Men det er mulig Stordalens innflytelse, som medlem av den norske kulturelite, nettopp når ut til dem som kanskje ellers ikke hadde giddet å lytte til en mer tradisjonell miljøverner. For mange debatter i det norske samfunnet, og verdenssamfunnet for øvrig, beveger seg i dag mot å bli stadig mer polarisert. Det denne rapporten representerer er muligens det som trengs for å skape overbevisning i et slikt debattmiljø; harde fakta. – Dette er helt avgjørende for vår framtid på planeten, og for å leve sunne liv. Det vil kreve en enorm omstilling, men rapporten viser at det er mulig. Det er kanskje vår største mulighet til å forbedre verdens helse, bidra til en bærekraftig utvikling og samle aktører rundt et felles mål som

er politisk uavhengig, sa Stordalen da hun lanserte EAT-Lancet-rapporten. Stordalens engasjement gjennom EAT Lancet-rapporten gir verden informasjon som vi trolig ikke ville hatt dersom engasjementet hennes ikke var ekte. Lan Marie Nguyen Berg, politiker for Miljøpartiet De Grønne, ble kalt hykler da hun foreslo bilfrie soner, mens hun selv tok taxi. Likevel ser det ut til at Berg blir oppfattet som mer troverdig enn Stordalen. Hvorfor er dette i så fall tilfellet? EAT og Gunhild Stordalen peker på at mange forskjellige personer, fra alle samfunnslag, må samarbeide for å nå målet om bærekraftig mat, og om verden skal klare å nå FNs klimamål. – Dette er en meget grundig og god rapport som understreker at forbruket og produksjonen av kjøtt må reduseres drastisk hvis vi skal motvirke klimaendringer og samtidig brødfø en voksende befolkning, har kommunikasjonssjef i Greenpeace, Aud Heglig Nordbø, sagt til NTB. Gunhild Stordalen og EAT-Lancet-rapportens harde fakta er basert på forskning. Selv om deler av hennes personlige livsstil er kritikkverdig, er det å reagere offensivt mot dette en distraksjon mot det virkelige problemet vi alle står overfor; klimakrisen. Og den er nær, så vi må bestemme oss for hva vi skal fokusere energien vår på. Om det skal være personlig konflikt, eller et felles mål om at alle kan bli bedre ved å gjøre en forskjell og et personlig offer

HVEM: Gunhild Anker Stordalen er lege og miljøvernforkjemper. Hun er grunnlegger og president for EAT Foundation. HVA: EAT Foundation ble etablert av Gunhild Stordalen og hennes ektemann Petter Stordalen i 2011, og er en stiftelse for bærekraftig utvikling. Organisasjonen fokuserer på en bærekraftig og sunn matindustri. De arrangerer Eat Stockholm Food Forum årlig. HVORFOR: 17. januar 2019 publiserte EAT-Lancet-kommisjonen (et samarbeid mellom EAT Foundation og det britiske medisinske tidsskriftet Lancet) en rapport. Forskningen rapporten viste til, konkluderer med at dagens globale matproduksjon er en enorm faktor for miljøforurensning. Dette har mange reagert sterkt på.

8 PÅ GATA

LEIF OLAV HUSTAD (24), KUNSTSTUDENT Ser du på deg selv som miljøverner? Ja, jeg føler jeg gjør en egen innsats for miljøet. Jeg kjøper mindre produkter som er laget av plast, og resirkulerer det jeg kan. Hva kjennetegner en miljøaktivister? En som tar ansvar for sitt eget søppel. Noen deltar på demonstrasjoner, og gjør en ekstra innsats for å få de resultatene som de mener er viktige. Er det enkelt for ungdommer å framstå som miljøaktivister? Man får masse ros for å være miljøvennlig i dag. Noen ganger kan man få kritikk fra enkeltmennesker. Det er enklere å være miljøverner kollektivt, som for eksempel på skole eller på jobb. Man må være i en gruppe. Har du et forbilde innenfor miljøbevegelsen? Nei. Har miljøbevegelsen et image-problem? Internasjonale organisasjoner som PETA har et problem med faktasjekking. Jeg ville kanskje ikke sagt at selve miljøbevegelsen har et imageproble, men det finnes ulike problemer på verdensbasis.

SER STUDENTENE VED "STRYKEJERNET" OG ”WESTERDALS” I OSLO PÅ SEG SELV OM MILJØVERNERE? PUTSJ DRO TIL SKOLENE FOR Å TESTE EN HYPOTESE!

CHARLOTTE OLSEN (23) OG ELINE SOLSTAD (25). STUDERER FILM OG TV PÅ WESTERDALS Ser dere på dere selv som miljøvernere? Charlotte: Nei, egentlig ikke. Eline: Det er ikke sånn at jeg passer på at jeg dusjer så og så lenge, men jeg gjør som alle andre. Jeg resirkulerer søpla mi og kjører el-bil. Hva er det som gjør at dere ikke ser på dere selv som miljøvernere? Eline: Jeg vet ikke, jeg? Vi gjør jo ikke noe… Charlotte: Jeg har ikke en sånn krukke med søppel som jeg har hatt i tre år. Så dere det? Hun på Skavlan? Gjør dere det? Hva kjennetegner en miljøverner? Personen er som oss- helt normal. Det er ikke sånn at man kan se det på dem. Er det enkelt å fremstå som miljøverner i dag? Det er jo ingen som sier noe på det. Det er jo bare bra det. Det er heller motsatt, det er mer skamfullt å ikke bry seg om miljøet. Har dere et forbilde innenfor miljøbevegelsen? Nei. Tror dere miljøbevegelsen har et imageproblem? Eline: Ja, kanskje litt. Fordi de man leser om og hører om er jo helt ekstreme. Det vi hører om, er jo at vi ikke skal kjøre bil i sentrum og at vi skal ikke fly, men alle som sier dette gjør det selv. Det er veldig radikalt. Vi skal stoppe med alt akkurat nå, det skal ikke være noe utfasing. Charlotte: Jeg er enig. Det fremstår som om alt skal være så vanskelig og tungvint. Det hadde vært bedre hvis man hadde fått en plan og enkle grep som man kan gjøre i hverdagen. Eline: Jeg pendler hver dag. Jeg får beskjed om å droppe bilen, men bilen er det eneste som kan ta deg fra A til B til rett tid. Altså, NSB er et kjempestort problem, og da hjelper det ikke å si at folk skal la bilen stå. Det må faktisk bli bedre.

TINA SCHEI (23). STUDERER SKUESPILL PÅ WESTERDALS Ser du på deg selv som en miljøverner? Eh… Nei. Altså, jeg skulle gjerne ønske jeg var bedre, men jeg prøver å tenke på det så ofte som det lar seg gjøre. Hva er det som gjør at du ikke helt ser på deg selv som miljøverner? At jeg ikke tar så gode valg, kanskje? At jeg spiser kjøtt hver dag i uka, og at jeg liker å reise og sånt. Hva tror du kjennetegner en miljøverner? Jeg tror en ordentlig miljøverner er mer bevisst i det daglige. At personen ikke har sånne spontane utbrudd med dårlig samvittighet, men jobber litt jevnt med det og involverer seg litt mer. Er det enkelt å være miljøverner i dag? Jeg tenker ofte at om man gidder, så er det lett. Det er fort gjort å kjøpe det billigste på butikken hvis man har dårlig råd, og å ikke gå til en sånn lokal gård for å kjøpe ting. At man bare kjøper den billige pakken på Bunnpris fordi det er billig. Har du et forbilde innenfor miljøbevegelsen? Nei. Jeg vil egentlig ikke si det, altså, om jeg skal være helt ærlig. Tror du miljøbevegelsen har et imageproblem? Ja, kanskje litt. Det blir litt alternativt og litt voldsomt. Det er sånn at du må strikke sokkene dine selv, bare kjøpe brukt, og se ut som en Grünerløkka-hippie for at det skal være gjeldende.

43 FOTO & TEKST: Marija Cabuskina & Martine Kuldvere

MORWENNA HAUGEN (22), KUNSTSTUDENT

ROBIN KNAAK (23) OG ERIK SCHIBBYE (25), KUNSTSTUDENTER

ANDERS ENGEN (19) STUDERER FILM OG TV PÅ WESTERDALS

Ser du på deg selv som miljøaktivist? Jeg prøver. Jeg resirkulerer og deltar på strandrydding, og foreldrene mine driver en kafè uten strøm. Jeg prøver å få til resirkulering her på skolen. Læreren hadde ikke helt tro på det, men nå har vi fått det til.

Ser du på deg selv som en miljøaktivist? R: Jeg ser ikke på meg selv som en aktivist, jeg går ikke i gata og informere folk om miljøproblemer. Jeg vet om problemene og mener at det er viktig å bevare miljøet så godt man kan. Jeg vil gjerne være med på å skape en fremtid for menneskene som kommer etter oss.

Ser du på deg selv som en miljøverner? Jeg er opptatt av miljøet, ja. Vet ikke om jeg kan si miljøverner, men jeg gjør det jeg kan.

Hva kjennetegner en miljøaktivist? Jeg gjør et hav av de små tingene som alle andre gjør, men jeg tror at en ordentlig miljøaktivist er en som faktisk klarer å samle folk. De som setter i gang strandrydding og maser på folk.

Hva kjennetegner en miljøaktivist? R: En som putter søpla i riktig farget pose. E: En som kjører minst mulig bil, og som går i gjenbruksklær og kjøper minst mulig nytt. R: Jeg tror ikke det spiller så stor rolle hva du har på deg for å være miljøaktivist. Hvis noen eier noe med pels, så er det ikke noe problem. Kanskje man har arvet den fra bestemor. E: Kanskje det er viktig å være en ikke-materialist.

Er det enkelt for ungdommer å framstå som miljøaktivister? Det er enkelt å være en falsk miljøaktivist, å dele innlegg på Facebook for eksempel. For å kunne være en aktivist bør du faktisk stille opp på arrangementene, og gjøre små ting som å plukke opp søppel på gata. Har du et forbilde innenfor miljøbevegelsen? Foreldrene mine og venner som er flinke til å spise sunt. I tillegg ble jeg skikkelig inspirert av Al Gore sin film «En ubehagelig sannhet». Har miljøbevegelsen et image-problem? Jeg tror dette med image begynner å bli bedre. For folk på min alder er det flaut å ikke resirkulere, og mange slutter å bruke plast. Nå kommer det trender fra USA, som produkter uten innpakning. Til og med faren min begynner å tenke at man ikke trenger å spise kjøtt til middag hver dag.

Har du et forbilde innenfor miljøbevegelsen? R: Nei, jeg har ikke satt meg inn i hvilke spesifikke mennesker som er mest innflytelsesrike, eller hvem som gjør det best. Har miljøbevegelsen et image-problem? R: Ja, kanskje. Kan se for meg at noen tenker at det bare er en gjeng med “hippie-tree-huggers.” Det kan gjøre at enkelte tar avstand. E: Alle har bil, det er vanskelig å komme ut av den materialistiske tilstanden. Det er miljøfolk som sier at du skal stoppe med det ene og det andre, ikke bruke så mye. Det er vanskelig for forbrukeren å bryte mønsteret, og se langtidsperspektivet. R: Folk har travle liv og overlater problemet til noen andre. Man vil gjøre minst mulig for å få størst mulig glede. R: Tenk om det hadde vært et svært “biomonster” som drev og ødela byer. Sånne ting er enklere å forholde seg til enn smeltende is eller klimagasser. Folk har mye annet å tenke på. Masse sult, mange andre problemer, det er nesten umulig å få alle folk til å engasjere seg.

Hvorfor tviler du på om du kan kalle deg selv miljøverner? Jeg er jo ikke den personen som alltid tar med egne poser på butikken, og går med sånne stoffposer i stedet for plastikk for eksempel. Jeg prøver å ikke kaste for mye mat, spre søppel eller kjøre bil når jeg ikke trenger det. Hva kjennetegner en miljøverner? Alle kan jo være det, de har ikke noen spesielle trekk liksom. Hvis du bryr deg om stedet du bor og vil bevare det så godt du kan, så kan du se på deg selv som en miljøverner, selv om du ikke gjør de største tingene. Er det enkelt å fremstå som en person som bryr seg om miljøet i dag? Det er veldig enkelt å fremstå som det, men ikke like enkelt å faktisk gjøre det. Du har jo de som sier vi må gjøre noe bra for miljøet, også er det de som faktisk gjør tiltak for å gjøre det. Har du et forbilde innenfor miljøbevegelsen? Jeg husker jeg så en film med han som stilte som presidentkandidat for et par år tilbake. Al Gore? Al Gore, ja. Da han gikk rundt og faktisk viste fram beviset på at planeten går… Ja, at det går skeis da. Det fikk meg til å åpne øynene litt mer. Tror du miljøbevegelsen har et imageproblem? Jeg tror absolutt det, spesielt innenfor politikken. Her i Oslo er for eksempel Miljøpartiet De Grønne mislikt fordi de vil kutte biltrafikk, som den eldre generasjonen har vært vant med hele livet. Da får de et imageproblem blant halve befolkningen. Det kommer an på hvor radikal du er, kanskje. Du har de som stille gjør noe selv, også har du de som kjefter på andre og tvinger dem til å gjøre noe.

NU-SIDENE: KÅSERI

DEN VIKTIGASTE DEBATTEN

LAT OSS FOR ALL DEL BRUKE TID OG KREFTER PÅ Å DISKUTERE UTSJÅNAD OG KVA KAFFE FOLK DRIKK. Eg vart spurt om å skrive eit kåseri til eit miljømagasin som skulle handle om image. Eller, det var kanskje eg som spurte. Sama det. For å kunne skrive noko fornuftig tok eg meg til å spørje litt rundt meg om kva folk meinte om imaget til miljørørsla. Det resulterte i eit sett med myter. Alle mytane satt miljørørsla og meg i eit dårleg lys. Med andre ord var alle feil. Eg skal derfor avkrefte kvar og ein av dei største mytane i dette kåseriet. TEKST: Thor Due ILLUSTRASJON: Camilla Voutilainen Nordbø MYTE NUMMER EIN: Miljørørsla kler seg berre i holete og slitte ullklede. AVKREFTING: Sjølvsagt er dette sjøsprøyt og pisspreik på ein og same gong. Eg kjenner fleire i miljørørsla som går i dress. Til dømes Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerande direktør i Norsk olje og gass. Han bruker det meste av tida si på å fortelje folk at norsk olje er skikkeleg grøn og miljøvenleg og at den beste måten å redde verda på er å pumpe opp all olja vi kan i Noreg. Det er kanskje ikkje alle som vil kalle Karl Eirik ein del av miljørørsla, men eg meiner at ein mann som bruker så mykje tid og krefter på å overtale folk om grøne løysningar også kan få kalle seg miljøaktivist. Med andre ord: det finst miljøaktivistar som går i noko anna enn holete og slitte ullklede. MYTE NUMMER TO: Miljøvernarar er berre kunnskapslause folk som sit på ein kafé i Oslo og drikk kaffe latte. AVKREFTING: Det heiter faktisk latte macchiato. Eg drakk ein heil del av det då eg var på feltarbeid i Barentshavet i sumar. MYTE NUMMER TRE: Miljøaktivistar lenker seg berre fast til ting heile tida. AVKREFTING: Dette er sjøpreik og pissprøyt. Eg har mange vener som ikkje har lenka seg fast til noko som helst, eg. Og dei er skikkeleg greie folk alle saman.

MYTE NUMMER FIRE: Miljøvernararar er hyklerske. Dei pratar om at jorda går under medan dei sjølv er med på å forureine. AVKREFTING: Eg er glad du set fokus på det. Dette er eit aspekt som ikkje har komen godt nok fram i media eller kommentarfelta. Det er jo ei sanning at når nokon som allereie er miljøbevisste køyrer bil eller brukar plastbestikk, så gjer det om lag 23 gonger meir skade på naturen enn om ein vanleg person som ikkje bryr seg om miljø hadde gjort det same. Derfor er det så viktig at vi rettar alt vårt fokus på å kommentere på åtferda til folk som allereie er miljøbevisste framfor å bruke energi på å endre vårt eige levesett. MYTE NUMMER FEM: Folk i miljørørsla nektar å ta inn over seg at dei har eit imageproblem. I staden for å ta til seg kritikken snakkar dei berre om miljøproblem. AVKREFTING: Har du høyrt om gruvedumping? Det er heilt horribelt! Eit selskap har fått lov til å dumpe 250 millionar tonn giftig slam frå gruva si rett ut i Førdefjorden. Det vil ta livet av alt på fjordbotnen. MYTE NUMMER SEKS: Miljøvernarar skal heile tida kjefte på folk og gje folk dårleg samvit. AVKREFTING: Har du eit magasin laga av PAPIR i hendene dine? Skam deg!

MYTE NUMMER SJU: Miljøaktivistar forstår ikkje at miljøsvin er nødvendige for at vi skal ha ein så høg levestandard som vi har. AVKREFTING: Okay. Den her er faktisk litt for vanskeleg å avkrefte. Ser ut til at eg berre må kapitulere. No blei eg rett og slett overtydd om at det er riktig å øydelegge levegrunnlaget vårt for å kunne halde fram å leve på same måten som vi gjer no. Æsj, og eg som har brukt så mykje tid på det her med miljøvern. No viser det seg at det berre var tull heile vegen. Jaja. Eg har jo alltid hatt lyst til å reise på ferie til Bahamas. No kan eg jo endeleg gjere det. Som du no ser, etter at eg har avkrefta alle desse mytane er debatten lagt død. Eg har konferert med mine vener innan miljørørsla, og dei er einige i at vi ikkje treng å diskutere det her meir. Når folk fortel oss i miljørørsla at vi har eit uheldig image og at vi kommuniserer feil, må vi forsvare vår plass som øvst på den moralske rangstigen. Det er nemleg vår oppgåve å fortelje folk at dei gjer ting feil.

46 NU-SIDENE: GRØNT SPATAK

VÅRT GRØNNE SPATAK

PÅ INNER GAMMELSETRA I GRØVUDALEN TEKST OG FOTO: Thea Falck og Ingvild Mungjeld Johannesen

47 Etter ei ukes telttur i Trollheimen, traskende bortover med gnagsår og rumlende mage, var synet av en røykstripe et kjærkomment tegn. Det vitnet om bosetning og sannelig hadde vi rett. Den gamle setra lå der borte i det fjerne, som ei dronning over Grøvudalen. Vel fremme ble vi ønsket velkommen og satt rett til dekket bord. Der ventet kveldsmat med hjemmebakt brød, brunost kokt på setra og så mye seterrømme vi bare ønsket. Vi var i syvende himmel! Dette var kun en smakebit på dagene vi hadde i møte. Tidlig morgenen etter ble vi lært opp i fjøsstell, melking, separering av melk, koking av ost, servering til turgåere og masse masse mer. På denne setra var det nok av baller i lufta! Det som er så kult med Inner Gammelsetra i Grøvudalen, er at det drives av en ung gjeng ildsjeler, som vil lære kunnskapen om seterlivet videre til andre unge. Et av deres slagord er “Gamle tradisjoner i unge hender”. Det er bra! For denne kunnskapen er så dyrebar at den kan måles i gull. Fra første dag ble vi dratt med inn i livet som budeier. Gummistøvler, skaut og forkle var uniformen. Dusjen ble byttet ut med et kaldt bad i den krystallklare elva. Festen var gitarspill og vømmelviser foran peisen. De dype samtalene ble med den fortrolige bjellekua. Slik fløy tiden avgårde, og det var lett å venne seg til hverdagen oppe til fjells. Etter 10 dager hadde vi kinna smør, kokt både brunost og gubb, fiska ørret, lagd rømme, kokt rømmegrøt, stekt flatbrød, lokka på kyra og lært hele historien om Grøvudalen. Vi er så glade for at vi grep sjansen og ble med på Grønt Spatak. Det var virkelig et eventyr! Nå er det to nye budeier her til lands, og de kan ikke se for seg en eneste sommer uten seterliv.

Takk for oss!

48 48 NU-SIDENE

INTERNASJONALT SEMINAR OM OLJE I slutten av februar arrangerte Tromsø Natur og Ungdom et internasjonalt seminar med temaet: «Norsk olje koker kloden». Hensikten med arrangementet var å fremme to ulike sider av oljedebatten. TEKST: Sindre Kielland, Leder i Tromsø NU FOTO: Marit Worpvik Den 21. februar var Ingrid Skjoldvær fra Folkeaksjonen (tidligere NU-leder!) på plass i Tromsø, sammen med Kjell Giæver fra Petro Arctic. De debatterte mellom seg, men også med publikum. Internasjonalt seminar er et fast arrangement på biblioteket i Tromsø, og arrangeres hver uke i regi av FN-sambandet i Tromsø. Dette fikk vi i Tromsø NU tilbud om å arrangere, og da sa vi selvfølgelig ja. Temaet kom vi på ganske kjapt ettersom vi digger NU sin pågående kampanje «Norsk Olje Koker Kloden», og tenkte at det ville være lærerikt å høre om dette fra to ulike ståsteder. Vi bestemte oss for å sette et spørsmålstegn på slutten, slik at de som kom og hørte på debatten kunne forme sine egne meninger rundt oljespørsmålet. Seminaret ble lagt opp slik at hver innleder fikk en halvtime til å fremme sine meninger om Norsk

TROMSØ NU PÅ NULM 2019 oljenæring, samt svare på hvordan de stiller seg til påstanden: «norsk olje koker kloden». Etter det ble det åpnet for debatt mellom innlederne, og spørsmål fra publikum. Vi syns det var veldig gøy å høre hva publikum tenker! Dette ble styrt av en møteleder fra NU-styret, og møteleder geleidet både publikum og innlederne gjennom kvelden!

MILJØVERNEREN

Navn: ÅSNE MJELDE REFSUM (16) Lokallag: ØVRE ROMERIKE 1. Hvorfor valgte du å melde deg inn i NU? Søstera mi var lokallagsleder, og de trengte en til for å et styre. 2. Hvilken miljøsak synes du er viktigst? Oj, vanskelig! Alt på jorda må jo reddes, men tredje rullebane på Gardermoen, oljeboring i LoVeSe og vern av biologisk mangfold sitter nok ekstra dypt i hjertet. 3. Hva syns du er det beste med å være med i et lokallag? Å få være ordstyrer under diskusjonene og kunne si ”eksemplarisk tidsbruk!”

4. Hva er ditt beste NU-minne? Vi ble catcha da vi var på dumpster diving en gang, hehe. De unge og uerfarne aktivistene måtte legge varene pent tilbake, og rusle hjemover. 5. Hvilke positive endringer håper du at ditt lokallag kan skape? Skrinlegging av planene om tredje rullebane! Den irriterer oss hver bidige dag, så nå vil vi legge de planene dø. 6. Synes du det er kult å kunne kalle seg miljøverner? Ja, seff! Jeg føler meg litt mer kompetent når jeg kan si til folk at jeg er med på å redde verden!

NU-KALENDEREN

I vår skjer det masse spennende i Natur og Ungdom. Blant annet er det aktivistkurs, streik for klimaet og årskonferanse. Og ikke minst; verveuke! Følg med lokalt og nasjonalt på NU’s sosiale medier og nettside for jevnlig oppdatering av arrangementer.

VÅR

MARS 1. MARS Streik i Kristiansand

14. MARS Streik og demonstrasjon for klimaet i Bergen

1.-3. MARS: Aktivistkurs i Porsgrunn 2.-3.MARS Oslo NU arrangerer klimahelg 9. MARS Nasjonal vardebrenning! Vi gleder oss til å se flammene tennes og varselet sendes ut over hele landet. Et varsel om at Lofoten, Vesterålen og Senja skal forbli oljefritt - for alltid.

15.-17. MARS Aktivistkurs i Alta 18.-24. MARS Verveuka våren 2019 skal vi få med enda flere i klimakampen! Følg med på facebook for å se alt det morsomme vi skal finne på i verdens beste verveuke.

22. MARS Skolestreik for klimaet – fredager for framtida. Verden over har tusenvis av skoleelever samlet seg i Greta Thunbergs ånd ved å streike skolen i klimaprotest. Voksne ødelegger fremtida vår – nå er tida for protest! 23. OG 24. MARS Naturvernforbundet og Natur og Ungdom arrangerer gratis samling om lokale miljø29.-31. MARS Aktivistkurs i Førde

APRIL

1.-7. APRIL Internasjonal klesbytteuke! (Psssst! For inspirasjon til lokallagsaktiviteter, bla om) 5.-7. APRIL Årskonferansen 2019 avholdes i Oslo. Så lenge vi har levd har oljeindustrien prøvd å få kloa i Lofoten, Vesterålen og Senja. 2019 blir året vi setter et endelig punktum for oljejakta, og verner områdene for godt!

10. APRIL Fiskeri- og jordbrukspolitikkseminar kl. 10.15-13.00 arrangerer NU seminar på Stortinget med tema "Ta havet tilbake og jorda i bruk: Hvordan skal vi redde det miljøvennlige jordbruket og kystfaisket?", sammen med Spire, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, SV og Norges Sosiale Forum.

26.-28. APRIL Aktivistkurs i Oslo 26.-28. APRIL Østlandsfylkene arrangerer Østlandsseminar med tema: skog

MAI 1. MAI er det mange lokallag som går i tog på arbeidernes dag. For arbeidsplassene i fiskenæringa som må beskyttes mot forurensende olje- og gruvevirksomhet, og for de nye miljøvennlige arbeidsplassene som må skapes når Norge skal omstille seg bort fra olje og gass.

17. MAI er en fin dag å reflektere over Grunnlovens miljøparagraf §112. Den gir oss rett til et levelig klima! Men skal Norge holdes ansvarlige for klimaendringene som følger av utslippene fra olje og gass Norge eksporterer? Vi gleder oss til klimasøksmålet skal opp i lagmannsretten i november!

INFO OM AKTIVISTKURS! Et aktivistkurs er et helgeseminar hvor du lærer å bli en ordentlig NU-aktivist. Hvordan vinne miljøsaker i din kommune, hvordan jobbe i lokallag, hvordan komme i pressa og masse annet kult? Alt dette lærer du på aktivistkurs. Kort sagt alt du trenger for å jobbe i et lokallag! Kurset koster 250 kr og dekker alt av mat, reise og overnatting. Våren 2019 har vi fire aktivistkurs, som du kan se tid og sted på her i kalenderen. De er åpne for deltagere fra hele landet, men meld deg gjerne på der det er enklest reisevei.

50 50 NU-SIDENE: DEATH ROW

Romeo og Julie

En datingside kan være redningen for den truede søramerikanske froskearten. TEKST: Marija Cabuskina ILLUSTRASJON: Yan Tong

I flere år var forskerne ved Naturhistorisk museum i Cochabamba, Bolivia, bekymret for frosken Romeo. Han var nemlig den eneste frosken av typen Telmatobius yuracare som forskerne hadde klart å finne ute i den bolivianske regnskogen – til tross for mange ekspedisjoner. Froskene fra Sehuencas-elva har vært truet av klimaendringer, og ødeleggelser av deres naturlige habitatet. I tillegg har de blitt angrepet av ørreten som ble introdusert fra Nord-Amerika, i håp om å forbedre livsvilkårene til lokalbefolkningen. Da denne froskearten begynte å bli sjelden for ti år siden, ble Romeo tatt ut av jungelen og inn på akvarium. Selv om forskerne forsikret Romeo om at oppholdet skulle være midlertidig, så ble dager til måneder og måneder til år – og vips, var Romeo en gammel mann. Etter ti år begynte klokken å tikke på ordentlig, for forskerne hadde enda ikke klart å finne en kjæreste til Romeo, og arten blir normalt ikke mer enn 15 år gammel. Om de skulle klare å sikre artens fremtid, måtte de skynde seg.

Match.com Rett før valentinsdagen i 2018 fikk ekspedisjonslederen Teresa Camacho Badani en idé om å lage en datingprofil til lille Romeo. Ved hjelp av Global Wildlife Conservation og Bolivian Amphibian Initiative, fikk hun Match. com på banen. Datingsiden tilbød å donere penger til flere ekspedisjoner, og oppmuntret sine brukere til å hjelpe Romeo med å finne sin Julie. På datingprofilen sin informerte Romeo blant annet om at han har lyst på barn, at han aldri har vært gift, og at han er litt lubben. Videre forklarte han at han ikke er spesielt kresen, men at riktig rase var helt nødvendig. – Ellers kan det bli slutten på hele artens eksistens, sto det skrevet på Romeo sin profil. Et lykketreff Takket være donasjonene – og bittelitt flaks – ser det ut som om lykken har snudd for ungkaren. I januar 2019 klarte en ekspedisjon å finne fem frosker av den truede Sehuencas-typen, deriblant to hunner. En av disse hunnene, den spenstige og

aktive Julie, kan bli den som redder hele artens fremtid – men bare hvis Romeo lar seg sjarmere. Akkurat nå er alle de nye froskene satt i karantene, hvor de blant annet får behandling mot sopp. Forskerne er spent på hvorvidt det blir søt musikk mellom Romeo og Julie når de endelig møter hverandre.

NU-SIDENE: LOKALLAG 51

BRUKTMARKNAD I NORDFJORD Det finns ikkje ein einaste Fretex-butikk i Sogn og Fjordane, så vi i Nordfjord NU lagde vårt eige alternativ; bruktmarknad! TEKST: Frida Bjørnereim FOTO: Nordfjord NU Dei aller fleste av oss har ein heil haug med klede (og andre ting) som berre ligg og tek opp plass. Så klart kan ein donere dette i ein Fretex- eller UFF-container, men i fylket vårt er det heller skralt med moglegheiter til å fylle på klesskapet med brukte skattar. Vi ville skape noko sosialt rundt det å bli kvitt gamle klede og gjenstandar, og samtidig skape ein arena der folk kunne kjøpe brukt, rett og slett fordi vi ikkje har det nokon annan stad.

lagde til tapas og matmuffins til å bite i, samt ein kahoot om klesindustrien, diverse trendar og litt tekstilhistorie. På den måten fekk vi informert folk på ein god måte om kor stor innverknad klesvanane våre har på miljøet. Vinnaren av kahooten fekk ei flott drikkeflaske, som etter det vi har fått høyre, er flittig brukt. Det var og trekning av flotte premiar som bambustannkost, handlenett, balsamstykke og glass-sugerør til dei som hadde meldt seg på med stand.

Julie Aksnes Williams, nestleiar i lokallaget, var den som først kom opp med idèen. Ho fekk med seg meg, Frida Bjørnereim, som med-ansvarleg, og saman med resten av vårt fantastiske lokallag, lagde vi det eg vil kalle ein suksess-kveld onsdag 16.januar!

For oss var det veldig viktig at dette var eit arrangement som var ope for alle, ikkje berre for elevar ved den lokale vidaregåande skulen. Derfor sørga vi for å komme i lokalavisa samme veka for å promotere arrangementet, samt at vi flittig brukte facebook og alle våre kontakter der. Det viste seg å vere vellykka, for det kom både ungdomsskule-elevar og barnefamiliar! Klima- og Miljøansvarleg i kommunen var til og med innom for å spørre om Nordfjord NU ville vere med og arrangere ein ny bruktmarknad saman med kommunen til våren. Det skal vi sjølvsagt vere med på!

Denne onsdagskvelden kunne du betale 50kr for å ha ein stand som du disponerte slik du sjølv ville, eller berre komme for å kikke og kanskje handle. I tillegg hadde vi byttehjørne og eit bord du kunne gje vekk ting, eller ta gratis om du ville. Vi i lokallaget

Det norske pantesystemet er verdens mest effektive, og materialet i hver eneste flaske og boks som pantes blir hĂ¸yverdig gjenvunnet og brukt igjen. Og igjen. Takk for at du panter!

Photo by Yuriy Garnaev on Unsplash Design by A N T I

Pant alt. For naturens skyld.

53 TEMA: IMAGE 53

MEDIER BRUKT PÅ RIKTIG MÅTE Hva har Emma Thompson og Leonardo DiCaprio til felles? Begge har jobbet iherdig for miljøbevegelsen i mange år! TEKST: Sina Øversveen ILLUSTRASJON: Clémence Mérouze

I en verden av underholdning, internett og sosiale medier har vi fått en egen gruppe mennesker som jobber med å påvirke oss: influencere. Disse menneskene jobber blant annet med å påvirke livsstilen vår, hvordan vi kler oss og hvor ofte vi trener. Det er fort gjort å glemme at det faktisk eksisterer berømte mennesker, som i en årrekke har promotert langt viktigere saker enn ulike treningsprogram, og te som gjør oss slankere. Internasjonalt er skuespillerne Emma Thompson og Leonardo DiCaprio gode eksempler på kjendiser som har brukt sin posisjon til å engasjere oss i klimakampen.

sine hvisket ut av politisk grådighet, uttalte han fra den verdensberømte scenen i Los Angeles.

KLIMAENDRINGER PÅ AGENDAEN I LOS ANGELES Disse kjendisene når ut til et stort publikum, både når de er på jobb og som privatpersoner. Leonardo DiCaprio har benyttet seg av dette ved å rette oppmerksomhet på utrydningstruede arter og klimaendringer. Da han vant Oscar for beste mannlige skuespiller i 2016, var det naturlig for han å snakke om sin kampsak. Klimaendringene er ekte, og de skjer akkurat nå. Det er en trussel som truer hele menneskeheten, og vi må jobbe sammen mot dette, og slutte å utsette kampen. Vi må støtte de lederne som ikke støtter forurenserne, men som kjemper for menneskeheten, urbefolkninger verden over, og for de fattige som blir påvirket aller mest. For fremtidige generasjoner, og for de menneskene som har fått stemmene

OLJEBORING I ARKTIS Skuespiller Emma Thompson, kjent fra blant annet Love Actually og Harry Potter, er en annen kjendis som er kjent for aktivisme og arbeidet hun gjør for klimaet. Hun er medlem av Greenpeace, og har blant annet vært med på en “Save the Arctic”-ekspedisjon i 2014, for vern av de arktiske havområdene. Hun har gått ut og støttet klimasøksmålet, som Natur og Ungdom sammen med Greenpeace, har mot den norske staten på grunn av oljeboring i Arktis.

Allerede i 1998, året etter Titanic kom ut, dannet han “The Leonardo DiCaprio Foundation”, en ideell organisasjon med et mål om å promotere bevissthet rundt miljøet. I 2014 ble han FN-representant for klimaendringer, og han har derfor stått på talerstolen i FN for å snakke om dette ved flere anledninger. I tillegg har han bidratt til å lage flere filmer om klimaendringer, og på den måten brukt det mediet som selv har gjort han kjent, til å fronte klimasaken.

Den gangen skrev hun et åpent brev til politikere, hvor hun pekte ut Norge som versting. Når jeg nå sitter ved kjøkkenbordet mitt for å skrive dette, har nettopp medlemmer av EU stemt mot å forby oljeboring i Arktis. Dette er enda et bevis på at vi alle er i en

kollektiv fornektelse når det kommer til klimaendringene og dens skader. Det hykleriet vi ser hos industrilandene i dag, er verdt en Oscar. Norge var en av de første landene til å signere Parisavtalen, og nå har de gitt tillatelse til å bore etter olje i arktiske farvann (...), skrev skuespilleren. Kjendiser og andre offentlige personer har et enormt søkelys på seg, og det knyttes derfor forventninger til hvordan de skal oppføre seg. Det kan være vanskelig å vite om en kjendis bruker klimakampen for å få positiv oppmerksomhet rundt seg selv som person, men samtidig er miljøbevegelsen avhengig av kjendisene som faktisk snakker om dette på arrangementer som Oscar-utdelingen i Los Angeles, foran flere av verdens rikeste mennesker. DiCaprio og Thompson har vært engasjerte gjennom flere tiår, og de bruker den plattformen de har tilgjengelig for å nå ut med sitt budskap. Et budskap som ikke er at vi må trene mer, at vi må kle oss annerledes eller kjøpe flere produkter. Både DiCaprio og Thompson er gode forbilder og ambassadører for klimasaken, og flere kjendiser burde bruke sin stemme for å engasjere. Samtidig kan vi også, som fans og brukere av sosiale medier, være med å sette krav og være kritiske. Kjendiser har mye makt og kan nå ut til mange, så det er viktig at vi hjelper dem å fremme de sakene som virkelig betyr noe!

54 VEGANSKE OPPSKRIFTER

KOSEMAT MED MARI HULT Alle oppskriftene er fra Mari Hults første bok “Sykt godt”. TEKST: Mari Hult FOTO: Erik Sæther Jørgensen

GRESSKARCURRY Min venninne Annika er full av gode egenskaper. Hun er veldig organisert, bestandig godt forberedt og alltid ute i god tid. Hun er også veldig glad i vennene sine og setter andre foran seg selv. Jeg har henne ofte på middag, og føler jeg meg ekstra grei, lager jeg indisk mat. Det er det beste hun vet.

INGREDIENSER TIL 2 PORSJONER: 0,5 flaskegresskar 2 vårløk 0,5 kinesisk hvitløk 4 tomater 2 ss olje 1 ts chiliflak eller chilipulver 1 ts tørket ingefær 1 ts garam masala 1 ts spisskummen 0,5 ts korianderfrø 0,5 ts gurkemeie 1 ts bukkehornkløver (kan sløyfes) 1 ts salt 1 ts sukker 1 boks kokosmelk (cirka 4 dl) 3 ss pinjekjerner 0,5 dl vann Ris til servering 2–3 stilker koriander til servering

Akkurat det gjorde jeg den dagen i 2013. En halvtime etter at hun skulle vært der, var retten klar. Etter nok en halvtime var den i ferd med å koke tørr. Jeg spedde på med resten av kokosmelken, men det så ikke ut til å være nok, så jeg fortet meg å lage litt fløte av det jeg hadde – pinjekjerner og vann. Da den siste fløteskvetten hadde blandet seg godt inn i sausen, ringte det på døra, og der stod hun – full av unnskyldninger og med flatt batteri i mobilen. Forklaringen var så klart bedre enn

best. Hun hadde ofret egen fritid for å prøve å hjelpe ei venninne som trengte henne, og det uten at venninna visste det. Det er så typisk Annika. Og curryen? Jo, den hadde blitt flere hakk bedre siden jeg først smakte på den halvannen time tidligere. Kanskje var det flaks, men jeg velger å tro at det skyldes Annikas gode karma. En ting er i hvert fall sikkert: Hun fortjener det beste.

FRAMGANGSMÅTE: 1. Skrell og rens gresskaret. Skjær det i terninger på cirka 1,5 cm. 2. Skjær vårløk i ringer og finhakk hvitløk. Skjær tomatene i terninger. Kast det harde stilkfestet på toppen. 3. Varm opp oljen i en gryte. Ha i gresskar, vårløk, hvitløk og tomater og la det surre til gresskarbitene begynner å bli myke. Rør noen ganger slik at alt blir like mye stekt. 4. Ha i chiliflak, ingefær, garam masala, spisskummen, korianderfrø, gurkemeie, bukkehornkløver, salt og sukker og la det surre i noen minutter til.

5. Hell i halvparten av kokosmelken og la det koke til det nesten er tørt. Spe med resten av kokosmelken og la det koke videre. 6. Kjør pinjekjerner og vann i en foodprosessor eller blender til du har en helt jevn væske. Hell over i gryten og rør forsiktig. 7. La det småkoke litt lenger og smak eventuelt til med mer krydder. 8. Kok ris etter anvisning på pakken. Grovhakk koriander. 9. Server curryen med frisk koriander og ris.

TOMATSUPPE

SPAGHETTI

At det går an å lage tomatsuppe uten pulverposer, er en nyhet for veldig, veldig mange. Med andre ord er dette en oppskrift du lett kan imponere med, uten egentlig å gjøre noen stor innsats. Hjemmelaget tomatsuppe er lettvint, smakfullt, rimelig og næringsrikt. For å gjøre det hele ekstra fancy, ovnsbaker vi tomatene før vi lager suppe av dem. Alt blir jo bedre når det er bakt i ovn.

Dette er en latterlig enkel – og latterlig god – italiensk klassiker. Navnet betyr rett og slett «spagetti med hvitløk og olje». Mens pastaen koker spicer vi opp oljen før det hele vendes sammen og serveres. Middag på 15 minutter! Rist gjerne litt pinjekjerner eller opphakka mandler i stekepannen før du gjør klar oljen. Dryss dem over den ferdige retten for ekstra «crunch».

INGREDIENSER TIL 2 PORSJONER:

500 g tomater, gjerne assorterte 2 kinesiske hvitløk Noen stilker timian 1 ss olivenolje Salt og pepper

200 g spaghetti 0,5 kinesisk hvitløk 2 stilker persille 2 ss god olivenolje 2 ts røde chiliflak eller 1 ts chilipulver Salt og pepper

FRAMGANGSMÅTE: 1. Forvarm stekeovnen til 100 grader. Finn fram en mellomstor ildfast form. 2. Skjær bort det harde stilkfestet på toppen av tomatene. Skjær resten av tomatene i to og legg dem i formen. Skrell hvitløk, grovhakk timian og legg i formen med tomatene. Hell olivenoljen over til slutt.

3. Bak i cirka 1 time, eller til tomatene er gyldne og fine. Har du det travelt, kan du skru opp temperaturen til 180 grader. Ha alt over i en foodprosessor eller blender og kjør til du har en jevn og fin suppe. Smak til med salt og pepper. 4. Serveres med en gang. Pynt gjerne med litt ekstra timian og olivenolje.

AGLIO E OLIO

FRAMGANGSMÅTE: 1. Kok opp godt med lettsaltet vann i en gryte. Ha i spagetti og kok etter anvisning på pakken til al dente-konsistens. Sil av vannet.

4. Varm opp olivenolje til medium varme i en panne. Ha i hvitløk og surr i et par minutter. Tilsett persille og chiliflak og surr et lite minutt til. Ha i salt og pepper.

2. Gjør klar resten mens spaghettien koker.

5. Vend pastaen i den smaksatte oljen i pannen og server.

3. Finhakk hvitløk og persille.

56 56 OPPSKRIFTER

KREMET RISOTTO

MED SOPP OG HVITLØK Det mangler ikke på historier om grøtete og ihjelkokt risotto. Kanskje er det grunnen til at så mange ikke tør å gi seg i kast med denne italienske spesialiteten? Men – vi skal ikke mislykkes. For det første: I Italia det en regel som sier at gjestene skal vente på risottoen, ikke omvendt. Server risottoen i det øyeblikket den er klar, ikke et kvarter senere. Regel nummer to: Pass på at væsken er varm. Du skal nemlig spe med kraft til risottoen har perfekt konsistens. Er den kald, stopper kokeprosessen underveis og det hele blir grøtete. INGREDIENSER TIL 2 PORSJONER: 1 dl cashewnøtter 1,5 dl vann 1 sjalottløk 1 kinesisk hvitløk 200 g assortert sopp 3–4 ss olje til steking 2 dl risottoris 1 dl hvitvin 4–5 dl varm grønnsakskraft (eller vann med grønnsaksbuljongterning) Eventuelt litt salt

MER INSPIRASJON TIL Å SPISE GRØNNERE? TEKST: Marit Worpvik Det florerer av veganske matbloggere om dagen, og flere og flere vil være med å inspirere veganspirer rundt om i Norge til å spise mindre kjøtt. Her er en liten liste over noen av de største influencerne innen vegansk kosthold! “VeganMisjonen” drives av Jane H. Johansen, og ble opprettet i 2010. Jane deler oppskrifter i alle kategorier, og fokuserer på at maten hun deler skal være bra for helsa, bra for miljøet og ikke minst smakfull. På hjemmesiden sin har hun delt over 1000 oppskrifter, som man kan lese helt gratis. Hjemmeside: http://www.veganmisjonen.com Instagram: veganmisjonen

FRAMGANGSMÅTE: 1. Kjør cashewnøtter og vann i foodprosessor med kniver til du har en helt jevn og flytende saus. Denne skal vi bruke som fløte i retten. Sett til side. 2. Finhakk sjalottløk og hvitløk. Skjær sopp i terninger.

3. Varm opp oljen til medium varme i en gryte. Stek sjalottløk, hvitløk og sopp til soppen begynner å bli gyllen, bland deretter inn risen. La det hele steke et par minutter til førdu heller på hvitvin. La vinen koke inn, spe deretter med grønnsakskraft. La den koke inn før du heller på mer.

"Veganeren" deler i hovedsak oppskrifter på sin hjemmeside og på Facebook. Gunnar og Cathrine Birkeland ønsker å vise at vegansk mat er mye mer enn salat og spirer. Hjemmeside: www.veganeren.com Instagram: vegan_ground "Green Bonanza" ble startet av Mia Frogner i 2014. Hjemmesiden ble startet for å inspirere til grønnere og mer bærekraftige alternativer i hverdagen. Hjemmeside: https://greenbonanza. com Instagram: greenbonanza Vil du være med i grupper som inspirerer hverandre til å spise grønnere? Å melde seg inn i grupper hvor man kan stille spørsmål, og føle seg som en del av et fellesskap, kan gjøre overgangen fra kjøttis til veggis mye lettere!

4. Når riskornene er møre, trenger du ikke mer væske. Ta gryten av platen og vend inn cashewfløte. Smak eventuelt til med litt salt. Serveres med en gang.

"Hva slags veganmat spiser du i dag?" er en facebookgruppe hvor medlemmene deler bilder av hva de spiser fra dag til dag. Om du er litt usikker på hva man kan spise som veganer, så er kanskje dette gruppen for deg. Gruppen består i dag av over 17 000 personer, og det deles mange ulike retter hver dag. "Veggispreik" er en gruppe på Facebook med hele 27 000 medlemmer. Gruppen fungerer som et åpent forum ment for å inspirere til å finne matglede i hverdagen. Her kan medlemmene stille spørsmål, og hjelpe hverandre med å spre grønn matglede. "Veganpreik" er en gruppe for nysgjerrige altetere og erfarne planteetere. Her kan du stille spørsmål, diskutere og lære mer om veganisme sammen med nesten 13 000 andre mennesker.

FILMANMELDELSE 57

MOR MOT MONSTERMASTENE Den islandske kvinnen Halla er kordirigent på kveldstid og miljøaktivist på fritiden. Kan en middelaldrende kvinne stå opp mot større makter – helt på egenhånd?

KVINNE PÅ KRIGSSTIEN, 2018, ISLAND

TEKST: Marija Cabuskina

Det er ikke bare i Norge monstermaster er et stort problem, det er de også på Island. De ødelegger det fine landskapet, og bidrar til Co2-utslipp og ineffektiv bruk av strøm på smeltefabrikkene som produserer aluminium. Allikevel insisterer den islandske staten på å bygge ut infrastrukturen, som skal føre den billige strømmen fra områder med geotermisk energi til fabrikkene. De håper at jordens varme skal bli Islands nye «olje», og et alternativ til fiskeindustrien. Det er bare én liten hake: noen holder nemlig på å ødelegge mastene. Halla, en kvinne på 49, jobber til vanlig som kordirigent. Væpnet med pil og bue, og fotfulgt av et lite orkester som bidrar med stemningsfull musikk underveis, drar hun til ulike øde landskap. Samtidig blir hun forfulgt av lovens

lange arm, som prøver å få tak i henne ved hjelp av droner, helikoptre og varmekameraer. Hun får heldigvis hjelp av en miljøsympatisør som jobber i staten, og gir henne råd. Han sier at Halla må stoppe – det har blitt for farlig. I tillegg har Halla fått innvilget en søknad om adopsjon, så nå er virkelig på tide å legge ned våpnene. … Eller er det det? Filmen er en ellevill blanding av thriller, drama, komedie og action. Her er det noe for enhver! De heftige trommesoloene kan minne om musikken som er brukt i «Bird Man», og den tøffe kvinnelige hovedpersonen leder tankene hen til «Mad Max: Fury Road». De små komiske og absurde øyeblikkene underveis

letter på spenninga, og den får oss til å tenke på det motsigelsene i samfunnet vårt. Med denne filmen har regissøren Benedikt Erlingsson klart å skape spenning uten å bruke mer enn én eneste bloddråpe. Ifølge ham har han alltid ønsket å lage en actionfilm uten «pistoler, vold, kjærlighet og død». Det kan virke uvanlig å ha en middelaldrende kvinne som hovedperson i en actionfilm, men Erlingsson har tidligere uttalt at en velbygd 30-åring ville vært «mye kjedeligere», og at han dessuten kjenner mange kvinner som Halla på Island. Halldóra Geirharðsdóttir, som spilte Halla, har erfaring som sirkusartist, og gjorde derfor alt av stunt i filmen helt selv.

«Kvinne på krigsstien» leker med det alvorlige temaer, og viser den dobbeltmoralistiske siden ved dagens politikk. Historien til Halla – en høyst uvanlig miljøaktivist – stiller mange etiske spørsmål til seeren, uten at vi finner konkrete svar i filmens eget univers. Allikevel er det ville raseriet til hovedpersonen, kombinert med hennes prikkfrie planleggingsevner, beundringsverdige og inspirerende. Under filmfestivalen i Cannes vant filmen SACD-prisen for sitt manus. Den er også nominert til både Oscar og Golden Globe. Hjemme i Norge vant den publikumsprisen under Norges største filmfestival som finner sted i Tromsø.

QUIZ HVILKET ÅR...? av Marit Worpvik

1... kom filmen “Before The Flood” ut? 2... ble “Leonardo DiCaprio Foundation” etablert? 3... slo “Norsk feltbiologisk Ungdomsforening” og Oslo Katedralskoles Naturvernforening seg sammen? 4… foregikk Mardøla-aksjonen? 5… ble det første oljefunnet gjort på norsk sokkel? 6… ble Gaute Eiterjord født? 7… ble Greta Thunberg født?

8… ble IPCC-rapporten publisert? 9… saksøkte Natur og Ungdom staten? 10… ble det brukt sivil ulydighet i Alta-saken for første gang? 11… ble NRK grunnlagt? 12… startet NU “Stopp Goliat-Alliansen”? 13… ble boken “Natur og Ungdom 50 år historien bak” utgitt? 14… ble “EAT INITATIVE” opprettet? 15… ble “Extinction Rebellion” dannet?

QUIZFASIT 1. 2016 2. 1998 3. 1967 4. 1970 5. 1967 6. 1995 7. 2003 8. 2018 9. 2016 10. 1979 11.1933 12. 2004 13. 2017 14. 2013 15. 2018

ANNONSER

Gjennom vårt engasjement i strand- og kystrydding har vi så langt tilrettelagt for at 220 tonn marint avfall er ryddet bort fra Lofotens kystlinje. Avfall må leveres til godkjent mottak slik at det kan gjenvinnes og bli en ressurs! Vi takker alle som bidrar til en natur i balanse!

Sammen holder vi Lofoten ren!

Lofoten Avfallsselskap IKS www.las-lofoten.no www.cleanuplofoten.no

59 NU-SIDENE: FARGELEGG 59

KOSEHJÃ&#x2DC;RNET KRYSSORD

SUDOKU LETT:

MIDDELS:

7 1

3 8

7 9

3 © Bulls

9 7

7 8

1 4

9 1

4 6

4 7 2

6 3

9 3

7 8

8 5

2 7

2 9

VANSKELIG:

5 3

1 9 6

9 2

5 6

5 © Bulls

62 ANNONSER

Utdanning for framtida

Vil du jobba med økologisk landbruk eller berekraftig samfunnsutvikling? Sogn Jordog Hagebruksskule gir deg kompetansen. Her finn du eit jordnært og sterkt fagmiljø innan husdyr, grønsaker, frukt, foredling, garden som ressurs og mykje meir.

Tenk miljø: Frakt på sjø! www.sjomannsforbundet.no

sjh.no

Student HØSTEN 2019?

ANNONSER 63

Studier ved HiMolde gir deg fremtidsrettet og etterspurt kompetanse.

zephyr

Design: Form til fjells

SPORT Års- og bachelorstudier:

Master- og videreutdanninger:

• • • • •

• • • •

Årsstudium i bedriftsøkonomi Årsstudium i IT (ordinært studium og nettstudium) Årsstudium i idrett og Adventure Årsstudium i juridiske fag (juss) Årsstudium i statsvitenskap

• Bachelor i økonomi og administrasjon • Bachelor i logistikk og SCM • Bachelor i bærekraftig logistikk og sirkulær økonomi *K NYTT • Bachelor i petroleumslogistikk og økonomi *K • Bachelor i marin logistikk og økonomi *K • Bachelor i IT og digitalisering NYTT • Bachelor i Sport Management • Bachelor i juss og administrasjon • Bachelor i sykepleie (heltid-Molde / deltid-Kristiansund) • Bachelor i vernepleie

MSc in Logistics (siviløkonom) MSc in Petroleum Logistics Erfaringsbasert master i logistikk Erfaringsbasert master i helselogistikk og velferdsteknologi NYTT • Master i samfunnsendring, organisasjon og ledelse (siviløkonom) • MSc in Sport Management • Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

For mer informasjon, se vår nye katalog, eller besøk www.himolde.no

zephyr zephyr

SØKNADSFRIST 15. APRIL I himolde.no *K – Studiested Kristiansund

zephyr

64 RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

SOMMERLEIR 2019

norsk olje koker kloden På Fosen i Trønderlag 24. til 28. juli 2019 går Natur og Ungdoms sommerleir av stabelen! Nok en gang byr sommerens største happening på alt fra debatt og leirbål til bading og foredrag. Om du er fysen på å knuse nabofylket i organisert turnering, lære masse på politiske verksteder eller gå turer i flott natur, er det bare å melde seg på! Vi gleder oss!

Les mer på nu.no/sommerleir