PUTSJ #4/2021 – HAV

#4/2021

HAV

TANG & TARE FISKERIPOLITIKK PUTSJPRISEN 2021

INTERNANNONSE

HVIS NATUR OG UNGDOM FIKK EN 50-LAPP HVER GANG EN VOKSEN SA «DET ER BRA DERE ER ENGASJERTE», HADDE VI VÆRT RIKERE ENN OPPDRETTSARVING GUSTAV WITZØE. LA VOKSNE ENGASJERE SEG SELV – VERV NU-VENNER PÅ NU.NO/MEDLEM

llustrasjon: Gina Gylver

LANGT NEDE PÅ HAVETS DYP

#4/2021 REDAKTØR Sol S. Sandvik sol@putsj.no GRAFISK DESIGNER Isabelle D. F. Poole isabelle@putsj.no

S.12

SKINNKLEDE

FORSIDE Marcelo Quinan

SKRIBENTER Asta Eikemo, Bror Eskil Heiret, Elise Sørensen, Emma Tomlinson, Freia Catana Aasdalen, Jannicke Totland, Karina Straume, Linn-Tone Skaug, Morten Hansen, Pelle Ørevik Evensen, Tora Fougner-Økland, Tuva Øvsthus Skudal

S.22

PUTSJPRISEN

ILLUSTRASJON OG FOTO Camilla Voutilainen Nordbø, Gina Gylver, Hanna Nysæter, Joachim Engelstad, Johanna Warberg, Jone Skjærpe, Kristine Nilsen, Mari Hult, Stian Tranung, Vilde Gjems ANSVARLIG REDAKTØR Therese Hugstmyr Woie

S.32

TANG & TARE

ANNONSER Sollien Marketing

www.putsj.no ISSN-NR.: 1502-3249

Leder

5

Visste du at

6

«Havets beskytter»

9

Er havvind svaret?

11

Ein industri med hemmeligheiter

12

Langt nede på havets dyp

14

Thereses tale

15

Fiskeripolitikk for fremtida

16

Intervju: Mellom bølger & berg

22

Skinnklede

24

Tikkende bomber i mørket

27

Kommentar: Tang & tare

28

Plakat

30

Anmeldelse: Ei oppdagingsferd i havet

33

En genial idé

34

La oss springe

35

Kjernekraft: En løsning?

37

Ovens balanse-bonanza

39

Fremtidens språk

41

Farvel til maktesløsheten NU-SIDER:

VIL DU ABONNERE? Send sms NU MEDLEM til 2377 Putsj kommer ut fire ganger i året. Et abonnement koster 190,- for privatpersoner og 240,- for bedrift. Medlemskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement, og koster 50,det første året og 100,- påfølgende år.

4

PUTSJPRISEN 2021

TRYKK Haakon Arnesens Trykkeri AS OPPLAG 7100

HAV

S.27

MELLOM BØLGER & BERG

S.16

43

NU-Kalender

44

Lokallag: Jæren

46

Vinteroppskrifter med Mari Hult

48

Miljøverneren

49

Quiz

50

Kryssord og sudoku

52

Tante Grønn

LEDER

VIKTIGE STEMMER Utgaven Hvorfor er hav, kyst og vann så viktig? I denne utgaven snakker våre skribenter med folk med ulike tilknytninger til den norske kysten, undersøker noe av det som ligger skjult i havet, og spør seg hvilke uutnyttede ressurser vi finner i våre egne nærmiljø. Det rettes også et kritisk øye mot hvordan disse verdiene, samt næringen som baseres på dem, forvaltes i dag, og mot slutten anmeldes årets fineste bok om dyr under vannoverflaten.

«TAKK FOR AT DERE TAR TIL ORDE FOR FREMTIDEN» Putsjprisen På baksiden av forrige utgave presenterte vi årets skrivekonkurranse for Putsjprisen. Nå har vi, sammen med Skolelederforbundet, gleden av å vise frem vinnerne: Med vidt forskjellige tekster har seks idéskapere mellom 14 og 25 år blitt valgt ut.

Til alle som bidrar, både gjennom skrivekonkurranser, demonstrasjoner, eller tar den tøffe samtalen rundt middagsbord eller i klasserommet: Takk for at dere tar til orde for fremtiden. Det er kun slik vi vil se endring.

Om du er interessert i å bidra selv, eller har innspill til tema, saker, eller tilbakemeldinger – ta kontakt!

Sol S. Sandvik Magasinredaktør sol@putsj.no

4

HAV

Visste du at?

Havet dekker 71 prosent av jordoverflaten, og rommer 95 prosent av leveområdene til planeten.

Vi har gjort dypdykk ned i det store blå, etter funfacts som vil imponere både store og små.

Tekst: Linn-Tone Sandnes Skaug Illustrasjon: Hanna Nysæter

• Norskekysten har lenge gitt oss noen av verdens beste muligheter for fiske. I 2011 ble det gjort nye målinger av kysten vår, og da fant forskere ut at den er hele 18 000 km lengre enn det man før trodde! Hele 103 000 km, faktisk! Det er cirka som å kjøre rundt jordkloden 2,5 ganger... La det synke inn (hah).

• The Great Barrier Reef er ikke bare flere millioner år gammel, den er også hjemmet til flere tusen arter! Den beskytter kystlinjer, har et rikt plante-og-dyreliv, og tar opp mye karbon.

Korallene like levende som fiskene (hei Nemo!), og alt avhengig av hverandre.

• Havet, som mange kanskje forbinder med litt kalde dukkerter selv på sommeren, tar faktisk opp omkring 95 prosent av varmen fra menneskapte klimaendringer. Vanskelig for de over polarsirkelen å tro når man blir forkjølet av å bade midt i juli, men helt sant.

• På sjøbunnen finnes flere historiske gjenstander enn det gjør i alle verdens museum til sammen. Alt fra menneskeskapte ting og tang, til store båtvrak.

Blant annet et av de mest kjente skipene i menneskehistorien! Nei, ikke den lille redningsskøyta Elias, men Titanic.

Paint me like one of your french girls, anyone?

• Fra de høyeste fjelltopper, til de tørreste ørkener – finnes det ikke et sted å tråkke, vi mennesker ikke har tråkket. Men i havet derimot, er det godt over 90 prosent som aldri er blitt sett av et menneskeøye eller utforsket av en menneskehånd. Litt gøy at vi har kartlagt mer av mars, enn vi har av det rikeste økosystemet på vår egen planet, eller?

Nå som du (forhåpentligvis) har blitt litt klokere på havet, sier vi Skip O’Hoi, og ønsker deg god vind i seilene gjennom denne utgaven av PUTSJ!

5

SAMFUNN

«HAVETS BESKYTTER» I år æret FN statsminister Erna Solberg med tittelen Høy beskytter for havtiårsalliansen, men hva har hun egentlig gjort?

Tekst: Morten Hansen Illustrasjon: Kristine Nilsen (@kristineillustration)

Solberg var i en god sone i året som gikk når det gjelder havforvaltning.

Hun snakket i FN om viktigheten av å heve ambisjonsnivået på havvern, og havpanelet hun leder lagde stor ståhei rundt en kritikerrost rapport de hadde fått noen av verdens beste havforskere til å skrive, nemlig The Ocean as a Solution to Climate Change; Five Opportunities for Action.

som vi i Natur og Ungdom har krevd i årevis! Statsoverhodet argumenterer for å verne de rikeste 30 prosent av verdens hav fra gruver, olje og fiskeri. I tillegg framheves det at vi i større grad må bruke havet til å skaffe alternative mat- og fôrkilder. For å sikre dette må det forpliktende internasjonale avtaler til.

«ERNA VAR PÅ TRYKK I INTERNASJONALE AVISER OG FRONTET SAKER SOM VI I NATUR OG UNGDOM HAR KREVD I ÅREVIS!» Rapporten er ambisiøs. Den tør å ta til orde for en gjennomgripende og systematisk endring av hvordan vi forvalter havene våre og hvordan vi tenker om vern. Rapporten framhever også viktigheten av å inngå forpliktende internasjonale avtaler hvis skal lykkes.

Håp for havet Under havpanelets konferanse på den idylliske stillehavsøya Palau sommeren 2020 kunne jeg nesten ikke tro hva jeg så. Statsoverhodet i landet med verdens lengste kystlinje var på trykk i internasjonale aviser og frontet saker

6

Da jeg fikk høre det tenkte jeg «dæven døtte, blir dette vendepunktet for norsk havforvaltning?». Her til lands er vi langt bak våre egne mål om havvern, og områdene som er verna med lovens strengeste vern blir ikke akkurat passet godt på. Det blir fortsatt foreslått å dumpe mange millioner tonn giftig gruvedritt i fjordene, gitt tillatelser til gammeldagse og forurensende oppdrettsanlegg, og det fiskes på den mest naturskadelige og energiintensive måten som finnes, bunntråling.

Områdene nord i Barentshavet er defi-

nert som «særlig verdifulle områder» for de unike og sårbare naturverdiene som finnes i den omstridte iskantsonen. Likevel åpner regjeringa for oljeleting lenger nord enn der forskerne sier det hadde vært apokalyptisk med oljesøl. Til og med vanlig drift av oljeplattformer betegnes av forskerne som en trussel mot alt liv i Barentshavet.

I det minste sparer de sjøfuglene med at det er forbudt å padle kajakk eller sportsfiske i de samme områdene i hekketida. OBS: jeg tar ikke til orde for å legalisere kajakkpadling i hekketida, det er ikke kult, men heller å faktisk verne de område vi har kalt verneområder.

Verdens reneste forurensing Det er ikke bare på hjemmebane Erna skuffer fansen. Samtidig som Havets Beskytter holder appeller for FNs generalforsamling om at vi må verne verdens hav- og kystområder, voterer hun mot internasjonale forbud mot sjødeponi. Å bremse oljeleting i nye områder kommer heller ikke på tale.

Flere land anser Norge for å være en oppdrettsbølle. I Chile fikk kronprinsparet hevet skjellsord og fisk etter seg

SAMFUNN

i områder der norske lakseselskaper bygger flere anlegg og lobber for å stanse miljølovgivning. I Canada ble en rekke norske laksegiganter lyst i bann fra østkysten fordi de nekter å gå over til lukka anlegg, etter at urfolksaktivister hadde kjempet lenge for å få tilbake rettighetene til fiske i områdene deres.

Miljøaktivister og fiskere i Skottland og på Island har gått til kamp mot Goliatene fra landet der havets beskytter sitter på tronen.

Saken er veldig enkel slik jeg ser det.

Oppdrett i åpne merder, enten i fjord eller ute på havet, har utslipp som ødelegger livsgrunnlaget for annet liv der de står. I åpne merder kan man løse problemet med sykdom, som lakselus

og Gyrodaktilis, men ikke uten å bruke store mengder medikamenter som igjen dreper krepsdyr. Mange av de fatale problemene med åpne anlegg kan løses, men per i dag vil det med nødvendighet medføre eller forsterke andre uakseptable konsekvenser.

Vekst og miljø Hvis man på død og liv skal ha mange dyr av samme art på samme bittelille sted, må man fjerne dem fra kilden til smitte. Hvis ikke blir det et paradis for parasitter og sykdom. For meg er den åpenbare løsningen å få laksen inn i lukka anlegg. Lakseoppdrett er ikke lenger primærnæring, det er industri.

Det er på tide at vi begynner å se på det sånn også.

Nå er ikke Erna sjefen i noen av disse store selskapene som lobber mot miljøkrav og skatter i inn- og utland. Likevel er det store mål som kommuniseres fra regjeringa om vekst i næringa, og ikke så store mål om å få bedriftene til å ta noe større ansvar. Målet er at produksjonen skal femdobles innen 2050, mens ambisjonen på miljø strekker seg til å stanse lakselus. Tiltakene for å få til vekst er å sette av store penger til å utvikle teknologi for høyere kapasitet til sjøs. Til sammenlikning er tiltakene for å nå målet om å bli kvitt lusa å gi mer penger til selskap som forsker på nye tekniske og kjemiske løsninger. Uttalelsen «selskapene vet best selv hvordan de løser problemene sine» hinter ikke akkurat mot krav om at vekst skal

7

SAMFUNN

«FLERE LAND ANSER NORGE FOR Å VÆRE EN OPPDRETTSBØLLE»

skje i lukka anlegg, eller at de har planer om å la noen fjorder stå i fred for å skåne økosystemet.

Rapport vekker hav-Norge Også innen fiskeri skurrer det. Tidligere i år publiserte forskningstidsskriftet Nature en artikkel om de skjulte utslippene fra fiske med bunntrål. I artikkelen kunne man lese mye vi visste fra før. Noen høydepunkter er at trålflåten ikke er en energieffektiv måte å fiske på, at bunntråling medfører store mengder bifangst som ofte slenges over bord uten å bli registrert, og at den generelle kvaliteten på fangsten nesten ikke er sammenlignbar med det man får med småskala fiske, fordi man får så mye skada og liten mengde fisk med trål.

Det som gjorde at rapporten fikk meg til å sette fiskepinnene på tverke i halsen var noe helt annet. Bunntrål foregår ved at man slipper et digert og tungt not (garn som kan slepes) ned på bunnen og drar den langs bunnen et stykke. På den måten får man med seg alt av fisk, reker eller annet i området.

Problemet er at man også får med seg selve bunnen. Bunnen består av alt som har levd og dødd på bunnen. Det man river opp er altså laget av nesten rent karbon og metan.

8

Rapporten anslo at på verdensbasis står bunntråling for større utslipp av CO2 enn all flytrafikk. Norge er en global versting, bare Kina er større enn oss. I Norge alene er utslippene større enn alle utslipp på land og fra innenlands luftfart. Utslippene går «heldigvis» ikke til atmosfæren, men blir hovedsakelig absorbert av havet. Jeg bruker hermetegn fordi det på ingen måte løser problemer, men er bedre enn hvis det skulle gått rett ut. CO2 i havet er det som forårsaker forsuring, som igjen dreper koraller. Dessuten gjør det at havet ikke har like gode muligheter til å ta opp karbon fra atmosfæren, som kan skape problemer på lang sikt.

Norske forhold Da rapporten begynte å få oppmerksomhet i media, kunne Naturvernforbundet avsløre at bunntrål brukes i nesten alle de marine naturreservatene i havet utenfor Norge. Dette til tross for at fiske på generelt grunnlag er totalforbudt i de internasjonale kravene til at noe skal kunne kalles naturreservat.

Eneste unntak: prøvefiske for konserveringsforskning, hvis dette fisket ikke kan gjøres noe annet sted. Svaret på avsløringen fra regjeringens side var at det ikke var aktuelt å stramme inn regelverket. Det ville tross alt gjort det umulig å drive reketrålere der! Og det

kan jo ikke være det som er meninga med naturreservater, vel? Vel? Kort og godt har Erna vært en havets beskytter med svært dårlig munn-hånd koordinasjon. De neste 4 årene vil hun ikke ha like mye makt over hva Norge gjør på hjemmefronten eller internasjonalt. Den nye regjeringa har en del å rydde opp i før det blir kjent at vi har løyet i FN. Jonas må sørge for at vern blir vern igjen, at laksebaronene tar samfunnsansvar, og at havet blir hørt!

SAMFUNN

ER HAVVIND SVARET? Oljealderen er over og vi trenger politiske tiltak for grønn omstilling. Hvordan kan Norge omstille seg og hva vil det bety for natur, økonomi og arbeidsplasser?

Tekst: Freia Catana Aasdalen Illustrasjon: Johanna Warberg (@sosialantenne)

Debatten om vindkraft i Norge er svært polarisert. Det kan virke paradoksalt at fornybar energi både er en løsning med tanke på klimakrisen, men tilsynelatende en versting når en ser på naturkrisen. Det er gode argumenter både for og imot at Norge bør bygge ut havvindanlegg som en del av en grønn omstilling.

kan det treffe norsk økonomi og sysselsetting hardt. Da er det bedre å diversifisere, altså å satse på flere forskjellige næringer. En av disse næringene vil kunne være havvind. Ved å satse bredt og innen flere områder øker man den økonomiske stabiliteten siden det ikke er så farlig om det går dårlig med ett av satsningsområdene.

Et optimistisk syn på havvind Det er flere gode argumenter for at Norge bør satse på havvind. Først og fremst har verden et stort energibehov, og i de kommende årene må vi erstatte fossile brensler med fornybar energi for å kutte klimagassutslipp. Forskere har regnet ut at havvind over hele verden har potensial til å levere strøm tilsvarende 18 ganger verdens energibehov (NRK, 2020). På et globalt nivå kan en satsning på grønn omstilling blant annet ta form i havvindutbygging.

I Norge har vi faktisk et godt grunnlag for å kunne bli ledende innen havvind, spesielt flytende havvind som er det mest relevante for vår kyst. Den norske kysten har nemlig for dypt hav til at vindmøllene kan monteres på havbunnen. Vi har mye kunnskap fra maritime næringer, for eksempel olje og gass, som kan være nyttig ved utvikling av havvindparker. Dessuten har vi kapital og kunnskap, som også er to viktige komponenter for å lykkes med et slikt prosjekt.

Norge har mange arbeidsplasser og regioner som er avhengig av oljenæringen. Mange spør om hva vi skal leve av etter oljen. Havvind er ikke et dumt svar på dette. Det vil si, havvind og flere andre næringer. Olje eller ikke, det er enighet blant forskere innen økonomi om at det er risikabelt å være sterkt avhengig av én eller få næringer. Dersom det går nedover med oljenæringen

Havvind vil altså kunne bidra til at vi har en næring å utvikle etter oljen, og at norske oljearbeidere med litt etterutdanning vil kunne få seg en god jobb.

Det finnes bare én eksisterende flytende vindpark per i dag som ligger i Skottland. Dette er nok til at vi vet det er mulig å etablere, men likevel så lite at Norge har god mulighet til å bli ledende dersom vi er tidlig ute med å sats.

9

SAMFUNN

Prisen for vindkraft Om du ikke har fått med deg hvor bekymret mange er for vindkraft og naturødeleggelser, lever du under en stein.

De siste årene har det vært store protester mot utbygging av vindkraft til lands i Norge.

Det er et faktum at utbygging av flytende havvind vil ha en effekt på marine økosystemer. Akkurat som med all annen utbygging, om det så er snakk om veier, hytter eller jorder. Ifølge Havforskningsinstituttet er det mangel på forskning av hvilken effekt havvind har på naturen. Derfor er det et viktig premiss at det blir innført gode rutiner og protokoller som sikrer at man forsker ordentlig på hvordan havvind påvirker marine økosystemer. Det vil gjøre at både vi og andre land har bedre grunnlag for å ta gode avgjørelser senere.

Man vet rett og slett ikke presis hva havvind vil ha å si for endringer i naturen. Det er likevel ingen tvil om at vindkraftanlegg beslaglegger sjøareal, påvirker strømforhold og produserer lyd og elektromagnetisk stråling. Fordi vi ikke vet hva konsekvensen av havvind vil være, men vet at det vil være en eller annen endring, er det viktig å være føre var. Havforskningsinstituttet anbefaler for eksempel å unngå utbygging i særlig sårbare eller viktige områder.

10

Eksempler på slike sårbare og viktige områder er mange. Det kan handle om gyteområder eller migrasjonsruter for fiskebestander. Det kan også dreie seg om beite- og kasteområder for sjøpattedyr. Det er altså ikke bare på bestemte steder man må ta hensyn til naturen, men også på bestemte tider av året. For å eksemplifisere med fisk, er det altså viktig at man ved havvindutbygging ikke bare unngår gyteområder, men også at man er ekstra forsiktig med å ikke forstyrre fisken i deres gyteperiode. I tillegg kan man også iverksette tiltak av hensyn til marine miljøer. For eksempel kan man bruke støydemping under utbygging.

Et forsiktig ja til norsk havvind Det er vanskelig å ta stilling til om vindkraft i havet vårt er en god idé. En svakhet ved debatten om vindkraft er at mange enten er for eller mot. I realiteten er det mange nyanser og ulike forbehold man må ta. Det er ikke så enkelt som at man som miljøverner automatisk er mot havvind. I en perfekt verden ville vi hatt tilgang på energikilder som verken hadde konsekvenser for klima eller natur. Dessverre er det umulig å finne energikilder som både er klima- og naturvennlige i den forstand at de både er fornybare og at de ikke ødelegger eller forstyrrer lokal natur.

Selv er jeg for at vi i Norge skal satse på flytende havvind. Det er kjempeviktig at vi blir bedre til å verne om naturen, men spør du meg er det mange andre steder vi heller bør prioritere natur enn i akkurat denne saken. For eksempel kan vi slutte å bygge så himla mange hytter, veier, shoppingsentre og parkeringsplasser som vi gjør nå. Eller vi kan slutte med flatehogst og verne våre gamle skoger. Eller vi kan la være å gi selskaper lov til å dumpe gruveavfall i fjordene våre.

Verden trenger flere fornybare energikilder. Norge trenger nye næringer og inntektskilder vi kan støtte oss på etter olja. Havvind har et stort potensial for å dekke en stor andel av verdens energibehov. For å bli ledende innen havvind må norske politikere raskt sette i gang tiltak som iverksetter havvindprosjekter. Det er også viktig at vi etablerer gode rutiner for forskning på natureffektene av havvind slik at vi unngår å ta kunnskapsløse beslutninger. Det er en altfor viktig og nyansert sak til at debatten kan være så polarisert som den er i dag. Som miljøvernere er det viktig at vi både støtter en grønn omstilling og passer på at omstillingen går minst mulig på bekostning av verdifull natur.

LESERINNLEGG

Ein industri med hemmeligheiter Me høyrer om plastikk som driv med bølgene og truar millionar av liv.

Dette er ikkje den einaste faren som truar fisken i havet.

Tekst: Tuva Øvsthus Skudal, 16 år – Medlem av Voss lokallag

Leserinnlegg Havet, eit anna ord for liv, livet. Havet er der me stammar frå. Alt liv stammar frå havet. Alt liv avhenger av havet.

Utan havet er me ingenting. Sjanselause. I det store universet er me ingenting.

Me avhenger av havet. Heimen vår. Me kan ikkje sjå for oss ei framtid utan havet. Eit stort blått areal som gir oss liv. Eit liv me er så takknemleg for. Eit liv me elskar.

Likevel klarar me ikkje å sjå forbi all øydeleggande industri som gir oss eit komfortabelt levebrød. Industrien som drep eit uskyldig dyr kvart minutt. Industrien som media og myndigheiter held tett om. Ein industri som me bidrar til, uvitande. Industrien som framstår som tillitsfull, men som eigentleg gøymer problemet bak kulissene.

Biofangst er ordet. Nøkkelen. Fiskarar ute på havet fangar millionar med fisk kvart år. Mange av desse vert til biofangst. Eit ord som er ukjend for mange. Gjerne heilt uforståeleg.

Det vil nemleg seie at fleire millionar haiar, delfinar og kvalar vert fanga i nettet saman med den ettertrakta delikatessen tunfisk. Biofangsten havnar på dekk, ikkje interessant nok for industrien. Fisken blir deretter kasta på havet, men det altfor seint, den er allereie død. Eit skremmande tal av fisk, både hai, delfin og kval, blir offer for biofangst. Dette truar havet og jorda.

Me er avhengig av alle artar som finst i havet. Dei har alle ein grunn for å leve, og gjer sitt i økosystemet. Gjer at krets

løpet går rundt. Når me fjernar delar av økosystemet, truar me funksjonen av systemet og øydelegg meir enn me kan sjølv tenke oss. Fiskarar og myndigheitene prøvar å gøyme dette problemet i redsel av å miste sitt føde. Men saken er slik at om me ikkje gjer ein endring i fiskeindustrien vil me alle miste vårt føde, nemleg Moder Jord.

Havet, eit anna ord for liv, livet. Havet er der me stammar frå. Alt liv stammar frå havet. Alt liv avhenger av havet.

Utan havet er me ingenting. Sjanselause. I det store universet er me ingenting.

Me avhenger av havet. Heimen vår. Me kan ikkje sjå for oss ei framtid utan havet. Eit stort blått areal som gir oss liv. Eit liv me er så takknemleg for. Eit liv me elskar.

11

SAMFUNN

LANGT NEDE PÅ HAVETS DYP Havene våre er til mer enn bare bading. De er viktige kilder til opptak av karbondioksid fra atmosfæren. Men hva er konsekvensene av denne prosessen?

Tekst: Emma Tomlinson Illustrasjon: Stian Tranung

Havet dekker rundt 70 prosent av jordkloden. Norge grenser til hav på nesten alle kanter: nord, sør og vest. Du har Nordsjøen, Barentshavet, Norskehavet og Skagerrak. Havet utgjør en enormt viktig del av hvordan klimaet er. Havstrømmer transporterer varme fra ekvator til polene og havet regulerer både vær og klima.

Viktig for karbonkretsløpet Dette er en stor grunn til at vi i Norge har det relativt bra med tanke på været. Golfstrømmen bidrar for eksempel til at Norge har et såpass mildt klima, men havet har en mye større jobb enn bare å gi Norge milde somre. Havet produserer nemlig over 50 prosent av all oksygen i verden og absorberer femti ganger mer karbondioksid enn det atmosfæren vår gjør.

Planeten vår er dekket av 361 kvadratkilometer med hav. Havet består av 96,5 prosent vann og de resterende 3,5 prosentene er salt. Oksygenet blir produsert av plankton, alger, tang og tare i havet. Disse marine plantene anvender sollys og karbondioksid til å produsere energi og oksygen er et biprodukt av dette – som vi drar stor nytte av.

12

Planter som buffer For å kunne produsere så mye oksygen bruker plantene i havet store mengder med karbondioksid. Slik absorberer havet hele 25 prosent av all karbondioksid som er i omløp i atmosfæren! Det blir på mange måter en buffer. Dette er fordi en fjerdedel av all karbondioksid som vi produserer gjennom bruk av fossile brennstoffer, sementproduksjon og avskoging, blir tatt opp av plantelivet i havet. Til gjengjeld produserer plantene livsviktig oksygen.

Dette høres jo veldig bra ut, men det er en bakside. Havet blir nemlig surere.

Det at vi har økt mengden av karbondioksid i atmosfæren helt siden den industrielle revolusjonen, har gjort at vi varmer opp planeten. De siste 800 000 årene har vi ligget på mellom 180 og 280 promille karbondioksid i atmosfæren, men fra 1800-tallet har dette tallet bare økt. Dette er på grunn av menneskelig aktivitet.

Det gjør at vi har over 400 promille karbondioksid i atmosfæren i dag.

Havet er en utrolig god ressurs for å resirkulere karbondioksid til oksygen, men den relativt lange tiden havet

bruker på å produsere oksygen gjør at det er en overflod med karbondioksid som ikke rekker å bli brutt ned. Karbondioksidet må jo likevel havne et sted. Hva skjer da?

En kostbar prosess Jo mer karbondioksid havet tar opp, jo surere blir det. Ettersom havet nå må ta opp større mengder med karbondioksid, så blir rett og slett den kjemiske oppbygningen av havet forandret.

PH-verdien i havet blir redusert. Hvis vi fortsetter som dette kommer havet til å ha en 0,5 surere PH-verdi enn det var før den industrielle revolusjonen. Dette er svært alvorlig. På grunn av de store mengdene med karbondioksid, står vi overfor en stor utfordring.

Havforsuring gjør at plankton, planter og korallrev i havet ikke får all den næringen de trenger. De blir misdannede og klarer ikke utvikle seg normalt. Ikke bare dør plantene, men en av verdens viktigste karbondioksidbuffer blir mindre og mindre. Plankton og alger er også en veldig viktig matkilde til mange marine arter som torsk og laks. Uten disse plantene blir hele den marine næringskjeden sterkt truet.

SAMFUNN

En fargerik bakside Havforsuringen og klimaendringer varmer også opp havet, noe som er katastrofalt for korallrev. I FNs klimarapport konkluderer de med at hvis temperaturen stiger med 2 eller flere grader så kommer alle norske korallrev til å dø. Selv hvis verden «kun» blir 1 til 1,5 grader varmere, så kommer opp mot 90 prosent av alle verdens korallrev til å forsvinne. Havforsuringen forårsaker slik en enorm dominoeffekt. Hvis havet blir surere, blir kalsiumproduksjonen til plankton mye lavere. Korallrev dør, noe som igjen gjør at skalldyr og krepsdyr ikke får næring til å kunne lage skjellene sine. Disse dyrene er ekstremt viktige i den marine næringskjeden.

Dør disse så dør også fiskene.

Korallrev har noen av verdens mest mangfoldige økosystemer, og mange vet ikke at Norge har store, flotte korallrev. De største norske korallrevene kan faktisk være opp mot over 8500 år gamle. Korallrevene strekker seg langs

«HAVET PRODUSERER OVER 50 PROSENT AV ALL OKSYGEN I VERDEN» hele Norges kystlinje. Norske korallrev er stort sett bygget opp av kaldtvannskorallen Lophelia Pertusa, bedre kjent som øyekorall. Disse korallene trives i mørket, noe som gjør klimaet i Norge ideelt. Ikke minst har 600 forskjellige arter med fisk, krepsdyr og andre organismer opphav i og rundt disse korallrevene. Korallrevene i Norge er for det meste beskyttet av den norske naturvernloven. Men denne loven får dessverre lite å si når årsaken til ødeleggelsen av korallrev er på grunn av at havet er for surt og for varmt.

Havet er en utrolig viktig ressurs for oss og vi må respektere den makten havene tross alt har. Derfor må vi gjøre alt i vår makt for å hindre at havet blir surere og varmere enn det det er i dag.

For uten makten havet har – så er vi maktesløse.

13

SAMFUNN

THERESES TALE Vil den nye regjeringa tørre å leite etter svar på havbunnen, selv om funnene kan gjøre det enda vanskeligere å løse klimakrisa?

Tekst: Therese Hugstmyr Woie Foto: Natur og Ungdom

«DENNE ROLLEN MÅ STØRE FYLLE MED HANDLING, IKKE BARE FLOTTE ORD SLIK SOM SOLBERG GJORDE» For et halvt år siden gikk det et gisp gjennom kontoret til Natur og Ungdom. En ny studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature mente at trålfiske i norske havområder pløyer opp store mengder sedimenter og frigir karbon fra havbunnens karbonlager. De anslår at dette årlig øker CO2-nivået i havet tilsvarende halvparten av Norges årlige klimagassutslipp.

14

Når det tilføres mer CO2 til havet, så kan ikke havet ta opp like mye CO2 fra luften, og da øker CO2-nivået i atmosfæren. I tillegg bidrar økt CO2-nivå i havet til økt forsuringen av havet.

Jeg går ut ifra at det også gikk et gisp gjennom kontoret til daværende fiskeriminister den dagen. Men siden er det lite som tyder på at denne skjulte klimabomben undersøkes.

Om noen av dere treffer på vår nye statsminister, så burde dere minne ham på at han ikke bare er Norges nye statsminister. Han har også blitt FNs nye «høye beskytter av havet». Denne rollen må Støre fylle med handling, ikke bare flotte ord slik som Solberg gjorde. Det innebærer å komme til bunns i trålfiskets klimasjokk, og ikke satse på at forskerne bak studien tar feil.

Havbunnens verdi Natur og Ungdom har allerede kritisert trålfiske for å skade koraller og annet liv på havbunnen, ha høyt drivstofforbruk, ha mye bifangst, gi dårligere kvalitet på fisken og levere for lite fisk til lokal bearbeiding. Frigjøring av CO2 fra havbunnen er et svært alvorlig tillegg til disse gode grunnene til å drastisk redusere bruken av trålfiske.

Fakta må frem Jeg mener den nye regjeringa må sette Fiskeridirektoratet, havforskere og geologer på saken. Aktiviteten på havbunnen må kartlegges mer detaljert enn studien har gjort. Dette er viktig kunnskap som bør fram i lyset både under klimaforhandlinger og forhandlingene om en ny naturavtale. Ny kunnskap om frigjøring av karbon fra havbunnen

kan også ha store konsekvenser for en av Arbeiderpartiets store framtidsvisjoner – storstilt gruvedrift på havbunnen.

Selv om vi krever at dette undersøkes grundig, så kan vi i mellomtiden håpe på at studien tar feil. Om utslippene fra trålfiske ligger noe sted i nærheten av det denne studien anslår, så må vi kutte enda mer utslipp enda raskere, i tillegg til å drastisk redusere aktiviteten på havbunnen.

Det største klimaprosjektet fra Solbergs regjering var prosjektet Langskip for karbonfangst og lagring i gamle oljefelt. Etter Støre tok over har han allerede fått beskjed om at Langskip blir nesten 1 milliard kroner dyrere enn forventet. Nå burde Støre ta kampen for verdens største karbonlager, nemlig sedimentene på havbunnen. Å la karbonet ligge i havbunnen vil være langt billigere per tonn CO2 enn Langskip.

Therese av Vilde Gjems

SAMFUNN

FISKERIPOLITIKK FOR FREMTIDA Ta havet tilbake og jorda i bruk! er et felles opprop fra 11 norske organisasjoner for en ny og bedre fiskeri- og landbrukspolitikk.

Tekst: Pelle Ørevik Evensen og Elise Sørensen Illustrasjon: Robin Ade

Dagens kvotesystem står i strid med havressursloven og ideen om havet som felles eie. Det finnes flere eksempler fra dagens politikk på at mange, spesielt unge, sliter med å komme seg inn i næringa. Store rederier skaper monopoltilstander, og med det blir bærekraft, internasjonale mål og kystsamfunnenes interesser nedprioritert.

Norge står med et potensiale innenfor fiskeri som få andre, men utnyttes dette?

Status quo Per dato for matmeldingens utgivelse ble 72 prosent av norskfisket fisk sendt til utlandet for bearbeidelse. Disse 72 prosentene er tapt potensiale for bærekraftige arbeidsplasser i Norge. I 2019 ble det fisket nesten 2,5 millioner tonn med fisk, og bare innenfor EU sysselsetter dette omtrent 20 000, ifølge Norsk Sjømat.

Lovverket rundt, og reguleringen av, fiskerinæringen er i stor grad selvstyrt av selskapene som tjener mest. Retningen næringen beveger seg i går hardt utover samfunn langs kysten. Samtidig som fartøyene blir større, åpnes også mulighetene for flere kvoter per fartøy.

Denne strukturen gjør at arbeidsplasser og produksjonslinjene sentraliseres, det lokale eierskapet svekkes, og ikke alle kystsamfunn kan bestå.

«UNGE MÅ FÅ EN PLASS I NÆRINGA» Fiskens fremtid Fiskerinæringen styres av et kvotesystem som regulerer bruken av havet.

Slik kvotene reguleres i dag er det i stor grad mest lønnsomt for store rederier. Kvotesystemet tar heller ikke særlig hensyn til fiskebestander og havets tilstand, og store rederier utnytter systemet som en unnskyldning til å presse ut unge og nye aktører.

Det statlige og folkelige eierskapet til havet er svekket, og debatten er styrt mot hva store aktører i industrien ønsker, ikke hva som er bærekraftig.

For at «havnasjonen Norge» skal kunne bevares er det viktig med en ordentlig forvaltning av havets mange goder.

Havet må brukes av folket, for folket.

For å få til dette er det viktig at hele

produksjonsprosessen flyttes til Norge, altså at fisken også bearbeides til ferdig produkt der hvor den fiskes. Dette kommer til å støtte en mer bærekraftig utvikling av industrien, samtidig som den sikrer både sysselsetting og bosetting i kystsamfunn.

Kvotesystemet kan ikke lengre tilrettelegges for industrien, og bør heller styre industrien i bærekraftig utnytting av ressursene.

Våre krav For at industrien skal kunne utvikle seg på et vis som tar hensyn til kommende generasjoner er næringen avhengig av å gi plass til flere mindre aktører. En styrket kystflåte hjelper med å flytte fokuset fra kvantitet over til kvalitet. Det finnes få andre næringer der utnytting av potensialet for arbeidsplasser og effektivisering er så forenlig med mål om bærekraft.

Med rett regulering og politiske tiltak kan det gi gode ringvirkninger til både kystsamfunne og industri, men også produktenes kvalitet. Behovet for miljøvennlige arbeidsplasser i Norge trenger ikke å dekkes av «ny og fancy» industri når vi har et stort potensiale i tradisjonelle næringer som fiske.

Disse løsningene kan virke selvfølgelige, men avstanden fra dagens system er større enn mange kanskje vet. Store aktører innenfor industrien maler et bilde av at næringen fungerer optimalt slik som den er nå, og hever med det terskelen for å delta i debatten.

Nettopp derfor er det viktig å øke allmenne bevisstheten rundt fiskeripolitikken. Hvis vi belyser utfordringer og snakker om løsninger, kan vi også flytte debatten til et mer tilgjengelig nivå og gi plass til nye stemmer.

15

INTERVJU

Mellom bølger & berg Følger du den 100 915 kilometer lange norskekysten, kan du møte på både fiskere og forskere, offshore-folk og fritidsdykkere. Her får du møte fem folk som på ulike vis er knyttet til havet.

Tekst: Tuva Mjelde Refsum

16

INTERVJU

Rasmus Svensson (29) Skipper i In The Same Boat Fra Sverige

«DET ER FØRST DE SISTE ÅRENE JEG HAR SKJØNT AT HAVET ER SÅ SPEKTAKULÆR» Hva driver du med for tiden?

Jeg jobber for en frivillig organisasjon som heter In The Same Boat. Vi rydder kystlinjen fra Stavanger til Kirkenes, med 7 seilbåter, noen arbeidsbåter og med frivillige fra hele verden! Selv er jeg opprinnelig fra Sør-Sverige. Jeg ble lei av det, reiste litt og endte til slutt opp i Alta på studiet Arktisk friluftsliv.

Så fikk jeg kontakt med In The Same Boat og fikk starte opp Team Finnmark. Som Skipper er min oppgave å ta valg for å holde folk i sikkerhet, kjøre båten trygt og lage litt god stemning.

Vi har jo Barentshavet rett utenfor bakdøra så når man blir kald og sliten, må vi være gode støttespillere.

Hvordan er en vanlig dag på jobb?

Vi reiser ut klokka åtte eller ni, avhengig av vær og vind. En gjeng med unge sprudlende folk som er fulle av energi, det går unna 24/7. Vi ser på kart over forsøplede områder og rydder omtrent 700 kilo avfall på en dag – med en god lunsjpause i mellom.

Det fine er at vi jobber som et lag sammen, bor sammen og finner løsninger sammen. Det skaper lokalt engasjement når vi kommer til kai med et båtlass med søppel. Jeg tror spesielt drivkraften bak folk som plukker plast, er at du ser forskjellen før og etter.

Hva finner dere?

Det er jo veldig fargeglade ting, så det ser ut som noen har prøvd å påskepynte hele strandkanten. Og det er tre ting som skiller seg ut: omtrent 80 prosent fra fiskeri, så plastflasker og sko. Vi har prøvd å finne ut om det er en båt som forliste med sko for lenge siden, men vi finner ingen logikk bak det. Sørpå er det mye herresko fra oljeindustri og båter, men her finner vi alt fra ballettsko til sandaler. Vi har også en rekord på datomerking på en Coop-kaffe – tror det var 24. august 1981. Da tenkte vi litt sånn «Ja, akkurat». Den har vi spart og lagt i båten.

Hva er den største utfordringen vi har med å ta vare på havet i dag?

Den totale mengden søppel i resten av verden skremmer meg. Plasten i Norge blir litt barnehagesøppel kontra ytre strøk. Men det er jo det å klare å holde mangfoldet oppe i havet. Vi må holde det rent, for å ta vare på alt fra de minste algene til de største havdyrene. Med et skittent hav får vi en skitten klode.

Hvorfor bør man engasjere seg for havet?

Jeg var jo innlandsgutt frem til jeg flyttet. Det er først de siste årene jeg har skjønt at havet er spektakulært. Du kan høste fra havet hele året. Det finnes dyr på 8 000 meters dybde som ikke har lys

i det hele tatt. Noen dyr svømmer opp til iskanten for å spise, så ned til kysten for å gyte. Alt har sin plass i havet. Det er sykt fascinerende hvordan det funker. Det ble også tydelig for meg at vi står ovenfor en langsiktig krise. Jeg begynte med mine egne holdninger rundt forbruk, men det er jo hele systemet som drives i feil retning. Når det gjelder marin forsøpling, er det ikke den enkelte fisker det står på heller. Havnene må tilrettelegge for at fiskeren kan legge fra seg avfallet. Vi må gjøre det enklere å ta de riktige valgene.

Har du et favorittsjødyr?

Det første jeg kommer på er skilpadde, men... de er litt langt unna meg. De er litt for rolige, så vi må gå for noe som svømmer litt fortere, delfiner kanskje.

Hva er ditt fineste havøyeblikk?

Nå var jeg heldig som fikk lov til å seile fra Oslo til Alta i fjor. På disse tre månedene må jeg trekke fram øyene, som Lovund og Træna. Du kommer dit og møtes av veldig åpne lokale som virkelig skjønner seg på havet. Om det er utilgjengelig mange plasser langs kysten, så er det i hvert fall utilgjengelig på disse øyene. Det er havet som har samlet dem. Og kystlinja er jo en av de vakreste! Alt fra helt flatt til helt spist, bittesmå holmer, lyst, blått og mørkt.

17

INTERVJU

Sandra Andersen Eira (35) Fisker & Politiker Fra Porsanger

«DET VIKTIGSTE Å VITE ER AT DU FAKTISK IKKE HAR EN SJANS MOT HAVET. DU MÅ FINNE DEG I HAVET SINE REGLER» Hva driver du med for tiden?

Jeg har akkurat avslutta fire år på Sametinget. Mitt fagfelt ble da fiskeri i den sjøsamiske kulturen. Ellers i politikken har jeg hatt prosjekter i samarbeid med fiskeriministeren og Stortingets næringskomité, om rekruttering og likestilling på havet! Før det var jeg fisker i ti år, først som mannskap og så med egen båt. Nå skal jeg begynne å jobbe på et fiskemottak i Berlevåg.

Hvordan var en typisk dag som fisker?

Vel, den ene dagen så har du storm og motorhavari og den neste har du solskinn og alt går som det skal. Men som mannskap sto jeg gjerne opp kl 04.00, var ombord i båten kl 04.30, og hvis ikke, for den ifra deg. Det var tre timer ut til feltet. Der sto du i en øde fjord, i storm i ti timer mens du fikk opp garnene dine – og en hel masse tang og tare. Du tok fisken ombord, spylte av dekket og gjorde båten klar igjen mens du dro tilbake til land til rundt kl 21.

Så leverer du fisken, spiser middag og tar deg en dusj.

Hvordan begynte det?

Det ligger sterkt i slekta, men jeg hadde ingen planer om å bli fisker før søskenbarnet mitt en gang spurte om jeg ville være med – på den verst tenkelige tida på året. Man skulle tro at jeg fikk skrekken, men jeg fant ut at det var det

18

eneste jeg hadde lyst til å gjøre! Så etter en tid som mannskap sa søskenbarnet mitt at det bare var å hive seg ut i det.

«Hvis du vil styre din egen hverdag med egen båt og mer inntekt, så får du bare lære deg det mens du holder på.»

Så det var det jeg gjorde. Men det var mye styr, økonomisk press og en evig byråkratisk papirmølle. Du har selvfølgelig et stort ansvar: du skal være elektriker, biolog og havforsker og du skal være kokk og økonomisk ansvarlig og jurist og alt mulig som hører med. Jeg var heller ikke forberedt på hvor mye synsing og mening det skulle være om at jeg var jente og bare hadde lyst til å ha en båt. For meg var jo det helt naturlig!

Hva er den største utfordringen vi har med å ta vare på havet i dag?

Helt klart forsøpling, særlig i resten av verden. Mye av problemet ligger i ren latskap. Det er så enkelt som å gjøre det obligatorisk å ha et søppelanlegg på alle mottak og alle kaier.

Det har kommet mye ny teknologi de siste årene, for å gjøre båtene mer økovennlige og forbedre søppelanlegg.

Men globalt sett er man som nasjon og allierte nødt til å gjøre mye større grep. For uansett om vi vil eller ikke så deler vi sjøen med resten av kloden.

Hvor kan unge folk lære om havet?

Der igjen så er jeg veldig fan av Elon Musk. I dagens verden kan man nesten lese seg til hvilken som helst doktorgrad. Du kan dra på hvilken som helst båt og lære av å være på sjøen. Du kan se på dokumentarer og engasjere deg i politikken!

Og hva lærer havet deg?

Havet for meg ble ikke bare en arbeidsplass eller en lekeplass. Det ble frihet.

En plass man lærer om hva som er verd noe i livet. Du lærer å bli voksen, du lærer å jobbe, du lærer å stå på. Og det viktigste å vite da er at du faktisk ikke har sjans mot havet. Du må finne deg i havet sine regler, ellers går det veldig galt.

Favorittsjømat?

Nei haha, jeg spiser ikke sjømat! Jeg liker ikke synet, ikke smaken, ikke lukta. Kanskje aller minst kveite. Det er jo bare disgusting!

Hva er ditt fineste havøyeblikk?

Definitivt i juletida. Det er julemusikk på radioen, det er sne – det er hagl også da – men det er sne. Det er nordlys, alt er mørkt. Det er ikke en eneste lyd utenom sjøen og hvalen. Med nordlys og spekkhoggere som er så nære at du kan ta på finnene deres, det er definitivt de beste øyeblikkene på sjøen.

INTERVJU

Simen Dalseth (25) Sudent ved Universitetet i Bergen Fra Arna

«DET ER SÅ UTROLIG MYE SÆRT DER UTE, DU SER TING DU ALDRI HADDE TRODD»

Hva driver du med for tiden?

Jeg har studert IT, jobbet litt, vært vernepliktig, men nå studerer jeg fiskehelse i Bergen! En typisk dag er gjerne rundt fire timer med forelesning og en del lesing. Ellers liker jeg å klatre og være med venner.

har jeg tilbrakt somrene på hytte ved havet og fisket. Vi pleide å sette garn ganske nærme hytten. En gang fikk vi en steinbit på rundt ti kilo. Vi hadde konkurranse om å gjette vekten og sånn, det er et fint minne jeg har om havet.

Hvordan ser du for deg ditt arbeid?

Det blir forhåpentligvis 50/50 kontorarbeid og arbeid i felt. Det er så utrolig mange utfordringer i oppdrettsnæringen, men jeg tror det er en næring med stort potensiale. Det mest spennende er jo hvordan hele næringen funker og all den nye teknologien med lukka anlegg og lignende. Man får inntrykk av at det er mye motivasjon for å fikse problemene. Det er dritkult!

Hva er den største utfordringen vi har med å ta vare på havet i dag?

Jeg har jo nevnt oppdrettsnæringen, med overgjødsling, lus og alt mulig. Globalt føler jeg kanskje at det er overfiske og bunntråling. Spesielt med bunntråling er det mye bifangst og ødeleggelse av bunnen. Det går også ganske dårlig med fiskebestandene rundt i verden. I oppdrett er ting litt mer kontrollert og du har data på det meste. I det ville er det litt mer cowboytilstander. Så har vi oppvarmingen. Jeg tenker for eksempel mye på Golfstrømmen og hva som skjer med den.

Hvordan havnet du der?

Det begynte med en generell interesse for biologi og havet. Siden jeg var liten

Hvorfor lære om akkurat havet?

Det er et helt annet spillerom, for eksempel på hvordan arter utvikler seg.

Det er så utrolig mye sært der ute, du ser ting du aldri hadde trodd. Havet for meg – jeg har utrolig respekt for det.

Det er jo et skummelt sted, men samtidig er det så fascinerende! Det er også en viktig ressurs for mat hvis du bryr deg om hvordan det går med Norge og økonomi. Så jeg oppfordrer til å gjøre egen research, men vær kritisk til kilder. Det er mye forskning som er finansiert av næringer med en agenda.

Har du et favorittsjødyr?

Jeg synes jo blekksprut er utrolig kult.

Jeg så en dokumentar om en som dykker ned i en isolert tareskog og får et slags forhold med en blekksprut, lærer å jakte med den og alt mulig. De er så utrolig mye mer kognitive enn det man skulle ha trodd.

Hva er ditt fineste havøyeblikk?

Jeg tenker med en gang på kyst. Det er det jeg er vant til. Jeg ser for meg kyst og havbunn og mye dyreliv!

19

INTERVJU

Christine Thoresen (23) Matros på Statsraad Lehmkuhl

Fra Stavanger

Foto: Jesper Rosenmai

«FOR MEG SÅ ER HAVET OGSÅ SÅ VAKKERT, OG DET SKAL VÆRE REINT»

Hva driver du med for tiden?

Jeg jobber som matros på seilskipet Statsraad Lehmkuhl og har også en siderolle der som bærekraftsoffiser. Nå er vi på jordomseiling!

Hvordan begynte det?

Med null peiling på hva jeg skulle bli, begynte jeg på helse. Det var helt feil valg. Så jeg gikk et år på folkehøyskole på «dykking og paragliding» der vi seilte med Lehmkuhl til Shetland. Jeg ble rett og slett forelska i hele atmosfæren. Året etter startet jeg på matrosutdannelse og ble lærling på Lehmkuhl.

Jeg har jo en sterk tilknytning til sjøen. Det er en sånn koselig historie med mormor og morfar som hadde hytte med én meter ned til sjøkanten. Jeg elsket å bade, elsket sjølukta og det var der familien var samlet. Det er også alt dette som havet gjør; å komme ut på sjøen og miste telefondekningen. Du får en annen tilknytting til folkene som er ombord, du får se nye plasser og komme litt unna alt styret hjemme.

Hvordan er en dag på jobb?

Vi går skift med seks timer på dagen og

20

fire timer på nettene. Du står opp, setter kanskje noen seil, går opp i riggen for å berge seil, vasker dekk, har opplæring av medseilere og vedlikehold av skipet. Det jeg setter mest pris på er når nye om bord skal entre riggen for første gang. Å se den mestringsfølelsen i øynene deres når de kommer seg opp, det er givende.

Og hva kan man lære av et seilskip?

Vi prøver jo å seile mest mulig og bruker naturen til å komme oss fra A til B. Folk prøver å være bevisste på de små tingene som å kildesortere og ikke bruke så mye energi. Så er det dette fine med gammelt sjømannskap og den spesielle måten du samhandler med personer på!

Hva er den største utfordringen vi har med å ta vare på havet i dag?

Avfall som havner på sjøen, bebyggelse på havbunnen og ekstremfiske er de største problemene tenker jeg. Hvis for eksempel haien forsvinner fra områder rundt korallrev så kommer hele økosystemene der til å rase.

Hvilken havbunn besøker du helst med dykkerutstyret på?

Det må være utenfor Munkholmen i Trondheim. Det er mye tang og tare og ganske klart sjøvann. Ikke så veldig dypt, men ved én kant går det plutselig rett ned! Og så er det helt svart.

Hvordan kan andre unge lære mer om havet?

Kanskje ta en maritim utdannelse og få litt mer kontakt med sjøen så du får et forhold til det. Det var sånn det starta for meg. Havet dekker jo mer enn det landet gjør på kloden. Fisk er blant de største matforsyningene som vi har i hele verden. For meg så er havet også så vakkert, og det skal være reint.

Favorittsjømat?

Krabbe!

Hva er ditt fineste havøyeblikk?

Vet du hva morild er? Det er et plankton i sjøen og hvis det kommer bevegelse så glitrer det i mørket. En gang vi seilte over Atlanteren på natten kunne du se omrisset av delfiner i glitrende morild som hoppet fremover langs baugen på skipet. Det var nydelig.

INTERVJU

Maria Waagsnes (25) Student & Gründer Fra Arendal

Hva driver du med for tiden?

Opprinnelig er jeg økonom, men valgte å gå en litt annen retning enn regnskap og revisjon. Jeg går nå en masterlinje ved Universitetet i Agder som heter SHIFT entreprenørskap, der et mål er å starte opp en virksomhet.

Sammen med fire andre har vi startet bedriften Norsjór som fokuserer på rengjøring av skipsskrog, av alle ting!

Så én dag sitter jeg kun med eksamener, en annen er det helt businessmode med møter og søknadsskriving, besøk på verft og i havner. Jeg lærer utrolig mye, og folk er veldig engasjerte og synes det vi driver med er spennende!

Hvordan ble det til?

Jo, i idéprosessene så vi at det var et etterspørselsgap her. Problemet med metodene for å rense skrog i dag er at all bunngroinga som har festa seg på undersiden faller ned på havbunnen. Dette avfallet består av ulike organismer som kan sette store deler av økosystemet i ubalanse. Norsjór benytter en metode som eliminerer avfallet slik at det ikke har noen innvirkning på miljøet rundt.

I teamet vårt har vi faktisk både en som egentlig er utdannet sykepleier, en mariningeniør, en fra IT-bransjen, meg og en som går mekatronikkingeniør, robotikk og slikt. Og sammensetningen av hele klassen går mest på drive og at du har lyst til å gjøre noe.

Hvorfor begynte du å jobbe med havet?

Jeg har vokst opp langs sørlandskysten og har alltid vært i nærheten av havet. Men at jeg skulle jobbe med så mye havrelatert var ikke et bevisst valg.

Det ble en naturlig prosess ut ifra hvor jeg har sett behov for endringer. I til-

legg til å være Daglig leder i Norsjór, er jeg også med på å arrangere festivalen Passion for Ocean i Arendal, der jeg er økonomiansvarlig og litt sånn potet.

Festivalen har som mål å bygge folks relasjon til havet, og det arrangeres alt fra kunstworkshops til disseksjon av sel. Det man blir glad i, tar man også bedre vare på!

«AT JEG SKULLE JOBBE MED SÅ MYE HAVRELATERT VAR IKKE ET BEVISST VALG. DET BLE EN NATURLIG PROSESS» Hva er den største utfordringen vi har med å ta vare på havet i dag?

Viktige temaer er jo overfiske og marin forsøpling, men etter at vi startet opp bedriften vår har jeg også sett at vi må fokusere mer på skipstrafikk. Store deler av transporten skjer jo faktisk via sjøveien. Her er vi nødt til å finne bæ-

rekraftige løsninger, på både drivstoff og sånt som vi driver med. Det er mye gammeldagse metoder som blir brukt enda.

Hvordan kan man lære mer om havet?

Hopp uti og utforsk hva som befinner seg under vannoverflaten! Det er noe jeg skal utfordre meg selv til å gjøre, for jeg har fått lyst til å prøve meg på fridykking.

Er det noe med havet som skremmer deg?

Det er det kanskje. Når du er midt ute på havet og ikke aner hvor dypt det er eller hva som befinner seg under deg.

Tanken på det vi ikke vet om havet er litt skummel, men også veldig spennende!

Favorittsjødyr?

Jeg synes sjøstjerne er gøy!

Hva er ditt fineste havøyeblikk?

Det må være de gangene jeg kan sitte og se utover sjøen – gjerne med et godt måltid fra havet selv – enten det er helt stille eller full storm. Det har en veldig beroligende effekt.

21

KULTUR

SKINNKLEDE I dag ser dei fleste på fiskeskinn som eit avfallsprodukt.

Kan vi likevel bruke det til noko?

Tekst: Karina Straume Foto: SL Media Illustrasjon: Norskin Materials

Når vi i dag snakkar om bærekraft snakkar vi ofte om å utnytte ressursane våre på ein berekraftig måte, altså ikkje sløse og kaste brukbare ting. Ein annan ting vi ofte pratar om når det kjem til berekraft er at vi må bruke havet og dei ressursane vi har der. I Norge tenkjer vi gjerne på oss sjølv som eit føregangsland når det kjem til det å bruke havet som matfat, men brukar vi til dømes fisken effektivt? I dag ser dei fleste på fiskeskinn som eit avfallsprodukt. Kan vi likevel bruke det til noko? Det skal vi finne ut av no.

Gammal tradisjon Når eg tenkjer på fiskeskinn tenkjer eg på ei glatt, litt slimete, overflate som glinsar i sølvaktige fargar. Vil ikkje det vere skikkelig ekkelt å ha på kroppen?

Jo, men dersom det behandlast først kan du fint svare nei på det spørsmålet.

Fiskeskinn kan nemleg garvast, altså gå gjennom ein prosess som gjer det haldbart slik at det tålar vatn utan å råtne.

Den prosessen gjer at fiskeskinn, som andre skinnprodukt, vert haldbare og ikkje luktar.

Fiskeskinn har i fleire hundre år blitt brukt av mennesker. Skinnet har vorte brukt til alt frå sko og regntøy til tommer og festdrakter. Folk verda over frå Alaska til Asia, har hatt desse tradisjonane for garving og utnytting av fiske-

22

KULTUR

skinn. Spesielt på Island og hjå urfolk har tradisjonane vorte godt ivaretekne og brukt lenge.

Nye idéar Metodane for garving av fiskeskinn har blitt så gode at vi idag får fram heilt nye og andre kvalitetar av skinnet. Men desse metodane er tidkrevjande og dyre og gjer at produkt laga av fiskeskinn i dag er luksusvarer. Tidleg på 2000-talet starta designerar faktisk å lage motetilbehør av fiskeskinn som vart kalla «cuir de mer», altså havlær. Men truleg fordi teknologien rundt garvinga fortsatt er så dyr har ikkje fiskeskinn som materiale vorte vanleg enda.

Eg har vore i kontakt med selskapet «Coastwear» som held til i Førde. Dei har laga prototypar på kle og andre

produkt av fiskeskinn i to år, men sidan det enda er eit luksusprodukt er ikkje etterspørselen særleg høg. Dei fortel at i Fauske er det også nokon som har satsa på fiskeskinn, men ein litt annan del av prosessen enn den dei sjølv held på med. «Norskin Materials» forbehandlar nemleg fiskeskinna før dei vert garva og sender dei så vidare til garveri i Europa. På nettsida deira skriv dei at fiskeskinn er berekraftig og har eit mykje mindre karbonavtrykk enn tradisjonelt skinn.

Kortreist klesalternativ Coastwear fortel vidare at på sikt vil fiskeskinn kunne konkurrere med skinn frå til dømes krypdyr. Skinn av krypdyr er langreiste. Fiskeskinn er derimot kortreist for oss i Norge og per dags dato berre eit biprodukt av fis-

kenæringa. Dermed er miljøgevinsten nokså stor om ein vel fiskeskinn istadenfor tradisjonelt skinn. Fiskeskinn er også sterkare enn skinn frå krypdyr som slangar. Det tynne fiskeskinnet er også sterkare enn dyrehud sjølv om det er mykje tynnare. Det syltynne skinnet frå torsk, klarer du faktisk ikkje å rive med hendene. Dette gjer fiskeskinnet til eit ekstremt haldbart materiale å jobbe med i tillegg til at det er lett og smidig å jobbe med.

Fiskeskinn kan altså fint brukast til kle og andre produkt. Sjølv om det idag er eit luksusprodukt og det derfor ikkje vert brukt av veldig mange, ser framtida lys ut for at fiskeskinnet. Det er eit stort potensiale i det som, stort sett, fortsatt berre er eit biprodukt av fiskenæringa.

23

SAMFUNN

TIKKENDE BOMBER I MØRKET Sovjet sine atomdrevne ubåter går i oppløsning i norske og russiske fiskehav.

Om de ligger for lenge, blir konsekvensene blir store.

Tekst: Bror Eskil Heiret

Mange husker Kursk, den russiske atomubåten som sank i Barentshavet i august 2000 med 118 unge menn om bord. Historiene om matroser som skrev brev til sine kjære mens lufta tømtes for oksygen i mørket på bunnen av havet. Mange husker ulykkens grusomheter, men Kursk er egentlig en av flere lignende ulykker.

mot stråling fram til 2032. Vraket ligger på et sovjetisk deponi for gamle reaktorer og atomubåter.

unna destinasjonen og med seg i dypet tok den ni seilere og mer enn 800 kilo brukt brensel.

Til sammen ligger 16 slike objekter på grunt vann i Karahavet, som er dekket av is store deler av året. Seks av objektene er ikke tømt for radioaktivt uranbrensel.

Under den kalde krigen var ubåtaktiviteten i de arktiske havene enorm.

Sovjetunionen bygde i denne perioden over 400 atomubåter og hadde hyppige øvelser i Barents- og Norskehavet.

Etter Sovjetunionens kollaps forsvant mye av finansieringen til det russiske militæret, og satsingen på ubåter ble skadelidende.

«STRÅLING VIL SAMLES OPP I TORSK OG HYSE FORDI DE TOPPER NÆRINGSKJEDEN»

Farene forklart Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) mener at K-159 kan utgjøre en seriøs trussel for fiskerinæringen i Barentshavet fordi det er få år til ubåten vil ruste i stykker med risiko for lekkasje av store mengder radioaktivitet.

Vi skal ta en kikk på noen av de viktigste eksemplene på andre sunkne atomubåter og hvordan stråling fra vrakene kan påvirke livet i havet.

På havets bunn «Gullfisken», K-27 ble bygget med en eksperimentell reaktor som etter seks år sprakk og sendte ni seilere i døden etter å ha blitt eksponert for stråling.

Sovjeterne fylte reaktoren med asfalt og dumpet den i Karahavet, øst for Novaya Zemlya på 33 meters dyp. «Sikkerhetsinstallasjonene», eller rettere sagt asfalten, som ble installert før vraket ble dumpet skal angivelig beskytte

24

Havisen i dette arktiske havet var grunnen til deponiets plassering, men nå når global oppvarming gjør at iskanten kryper nordover, vil fiskefeltene flytte seg til området.

En annen atomubåt, K-159, ble bygget i ’63 og endte opp som det farligste av ubåtvrakene. Den ble pensjonert i ‘89 etter en levetid full av problematiske hendelser. Båten ble liggende og ruste i en lukket havneby på Kolahalvøya og skulle i 2003 taues mot Murmansk for sikring og senere lagring. I hardt vær sank ubåten bare 25 kilometer

Ubåten sank på et veldig dårlig tidspunkt for Russland, ganske rett etter Kursk-ulykken. Enda en ulykke var et stort nederlag.

Et siste eksempel er «Komsomolets», K-278, en ubåt med et unikt design som lot den nå en rekorddybde på 1 020 meter. I april ’89 brøt en brann ut i motorrommet under et dykk. Ubåten kom seg til overflaten, men mange av dem som kom seg ut frøs i hjel i det kalde vannet samtidig som båten igjen sank til bunns utenfor Bjørnøya i Norge.

I tillegg til radioaktivt brensel har K-278 to atomvåpen ombord. Der den ligger på 1 300 meters dyp er det med dagens teknologi umulig å heve vraket.

Inntil videre vil den ligge og ruste rett utenfor Norge mens norske og russiske spesialister jobber med å kartlegge konsekvensene av stråling fra vraket.

SAMFUNN

Foto: Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet

Foto: Bellona

K-159 var rusten allerede før den sank i 2003.

Radioaktivitet i sensitive havområder Havområdene der ubåtene ligger er et eldorado for torsk og hyse. Norsk og russisk fiskeindustri eksporterer enorme mengder fisk herfra til et internasjonalt marked. Radioaktiv lekkasje fra vrakene, eller selv rykter om dette, vil få enorme konsekvenser for industrien.

Selv lave nivåer av stråling vil samles opp i torsk og hyse fordi de topper næringskjeden i økosystemet: småfisk utsatt for radioaktivitet blir spist av større fisk som absorberer radioaktiviteten fra hvert måltid.

– K-159 må heves fordi den er gjennomrustet og ligger så grunt at torsk blir svømmende rundt vraket, sier Thomas Nilsen fra The Independent Barents Observer i en telefonsamtale med Russlandsprosjektet. Lekkasje fra denne ubåten kan være katastrofe for den norske og russiske fiskeindustrien.

Samtidig er det ikke barnemat å heve en rusten atomubåt. Hevingen kan skade reaktoren og skape en kjedereaksjon i uranbrenselet om bord. Kommer det

vann i kontakt med aktivt brensel kan eksplosiv hydrogengass sprenge reaktoren og spre radioaktivitet ut i havet.

Torsk og hyse vil i et slikt scenario få tusen ganger høyere nivåer av radioaktivitet enn normalt, og være uforsvarlig å spise.

Atomkommisjonen rydder opp På grunn av interessene i havområdene jobber Norge tett sammen med russiske myndigheter for å kartlegge og rydde opp de verste radioaktive truslene.

Sikkerheten til Kola atomkraftverk, sunkne atomubåter og radioaktivt søl ved Andrejevabukta er grunnlaget for den norsk-russiske atomkommisjonen, som er en av få stabile kommunikasjonskanaler mellom norske og russiske myndigheter.

Kommisjonen jobber med flere ukjente saker.

Strategisk plassert på den nordlige kysten rett ved Norge, etablerte Sovjetunionen en ubåtbase i den arktiske fjorden Andrejevabukta. Hit kom ubåter for ved-

likehold og påfyll av radioaktivt brensel før de reiste videre ut på tokt i dypet. Brukt brensel og annet radioaktivt avfall ble tatt i land og lagret i elendige anlegg delvis åpent for vær og vind.

Her har det norsk-russiske samarbeidet vært en pådriver for arbeidet med opprydding, for å hindre at radioaktivitet sprer seg til havet.

Kan man avverge krisen?

De sunkne radioaktive objektene utgjør en trussel så lenge de blir liggende på havbunnen. Det betyr at den eneste løsningen på problemet er å heve objektene og lagre dem trygt et sted på land. Ulykken med Kursk viste at heving av ubåtvrak er mulig inntil en viss dybde. Prisen for opprydding har ikke Russland vært villig til å ta fordi risikoen for ulykker ikke har vært på dagsorden. Internasjonale samarbeid har i mange år jobba med å få russiske myndigheter til å ta saken på alvor og de siste årene har mye blitt ryddet opp i.

Det som gjenstår er også det farligste, og vi må håpe at det kan ryddes i tide.

25

KOMMENTAR

26

KOMMENTAR

Tang & tare Det veks på havbotnen og har mange bruksområder. Er det tida for tare?

Tekst: Asta Eikemo Illustrasjon: Vilde Gjems

Sushi kjem til Noreg fyrste gong i 1985.

Mange er skeptisk til samansetningen av ingrediensar, men det blir likevel ein favoritt i mange munnar. Ein ingrediens som er sentral i retten er sjøgras. Dette er ei råvare som veks godt langs den norske kyst, men som blir lite brukt i anna enn nettopp sushi og liknande, mat som kjem heilt frå Asia!

så enkelt til rette for oss.

Mange bruksområder Tang og tare veks på havbotnen og brer seg langs kysten vår. I taren finn vi nokre fantastiske ressursar. Veksten kan brukast til mat og dyrefor, biodrivstoff og bioplast. Det er enkelt å dyrke, og veks på berekraftig vis.

Sunnhet og miljøhensyn I taren finn vi mange mineralar og vitaminar, og i nokre tilfeller også fettsyrar og proteinar som er viktige for oss menneskjer. Meir tang og tare er altså berre sunt for oss. Andre land har lange tradisjonar for bruk av havets salatar i kosten. Land i Asia, spesielt Japan, har stor etterspørsel om tare fra vestlege land, fordi kysten deira er for forureina til å dyrke sjøsalaten. Det er nesten oppsiktsvekkande at ikkje Noreg som har så god tilgong på denne ressursen ikkje i større grad har tatt nytte av det.

Langs heile landet dyrkar vi mark til landbruket, men kysten har enno ikkje fått vise fram sitt potensiale til same næring. Taredyrking er enkelt å drive med, krev lite og kan blant anna brukast i dyrefor. Vi veit at dagens soyabaserte dyrefor er lite berekraftig og gjer det vanskeleg for bønder å drive landbruk på best mogleg vis. Då er det på tide å opne auga for alternativ som ligg

Tare kan også brukast til å produsere både biodrivstoff og bioplast, og ved eksport av varen kan dette bli ein god inntektskjelde. Etter å ha dyrka ei tareplante, vil han vekse fort og kan haustast eit halvår seinare. Då står ein framfor ein enorm ressurs.

Det er eit spørsmål om taretråling kan vere skadeleg for økosystemet i tareskogen. Ein er redde for at hausting

vil fråta levestaden og maten til fleire organismar som lev i og av taren. Undersøkingar frå Havforskningsinstituttet visar likevel at store nok delar av taren blir verande på botnen, og at det difor ikkje utgjer noko kritisk forskjell for økosystemet. Men det gjer altså litt forskjell for tareskogen, og ein kan jo tenkje seg at om trålinga veks mykje så kan det bli kritisk.

Enkel hausting Tare kan også plukkast som fritidssyssel på lik linje med bær- og sopplukking.

Ta deg ein tur til vasskanten om våren og bruk ei saks til å klippe av tare til middagen. Ein treng ikkje gå langt ut, då taren ikkje trivst på for djupt grunn, men det kan nok vere greitt å ha på ein våtdrakt. På denne måten er det heller ingen fare for å påverke økosystemet.

Altså fins det mange måtar å både hauste og nytte tare på, og det er nesten uansett berekraftig å drive med. Er det ikkje no på tide å ta inspirasjon frå dei asiatiske landa, og ta råvaren i bruk for alvor?

27

Illustrasjon: Stian Tranung (@stranung)

Lær mer i miljømagasinet Putsj!

Surere hav vil vi ikke ha!

ANMELDELSE

Ei oppdagingsferd i havet Pia Ve Dahlen er kjent for å vera ein dyktig formidlar. I bokdebuten Verden under vann skuffar ho heller ikkje som forfattar.

Tekst: Jannicke Totland Foto: Joachim Engelstad

Pia Ve Dahlen (f.1986) er marinbiolog, dykkar, undervassguide, profesjonell badar og science fiction-entusiast. Dette er alle kvalitetar som kjem til utspel i debuten som forfattar, og med debuten vil ho gjere lesaren betre kjent med livet i havet. Frå mikrosamfunna i tangbeltet, og ned til djupvassvulkanar på fleire tusen meters djup, der nokre spesielle artar har utvikla evna til å overleve – i eit stummande mørkre og under enormt trykk.

Sjølv skildrar ho målet med boka «å ta deg med på en reise ned i min verden.

Ned i tareskogen, til de stupbratte sidene til undervannsvulkaner, ned i det knusende, beksvarte dypet og inn i det bankende hjertet av jordkloden.»

Brei tematikk Allereie som niåring visste Dahlen kva favorittskapnaden hennar i heile verda var: pelikan-ålen, eller gulpeålen som den er betre kjent som. Dette er

30

og ein skapnad me blir betre kjent med i boka, saman med eit breitt utval av kuriøse artar som lev under vatn. Blant desse kan ein nemne børstemark, sjølvlysande hai, blekksprutar som skiftar form og farge, Ping-Pong-Tresvampen og andre svampar og sniglar i alle tenkelege formar og fasongar.

«JEG LIKER Å FØLGE TANKEN OM AT MAN TAR VARE PÅ DET MAN ER GLAD I» Ved sida av uvanlege artar, blir ein og tatt gjennom ulike tematikkar kring livet i vatn. Blant desse, kan ein nemne evolusjon, ljos, straum, reproduksjon, og dei skjøre samanhengjane i økosystemet. Det gjer at eg kan garantere deg for at du kjem til å lære noko nytt etter å ha lese boka.

Eit underliggjande prosjekt I botnen av formidlinga ligg eit brennaktuelt prosjekt – å verne om artar og habitat som er truga av klimaendringar.

Sjølv om boka verken er eller gjev uttrykk for å vera ein dommedagsprofeti er boka med på å realisere prosjektet.

Det er då Dahlen på glimrande vis klarer å gjere lesaren kjent med- og glad i artane ho skildrar.

Det heng i stor grad saman med det ho skriv i introduksjon til målet med boka: «Jeg liker å følge tanken om at man tar vare på det man er glad i, men det er vanskelig å bli glad i noe man ikke vet finnes. Og når det gjeldet havet, er det mye vi ikke vet om, rett og slett fordi artskunnskap og oppdagelsesferd under overflaten ikke har vært en del av skolegangen vår».

Engasjerande formidling Det skin gjennom at Pie Ve Dahlen elskar faget sitt. Og gjennom denne boka

ANMELDELSE

Pia Ve Dahlen

er det inga tvil om at engasjementet vil smitte over på lesaren. I tillegg til å formidle fakta har forfattaren ein kontinuerlig dialog med lesaren prega av å vera fullspekka av humor og morosame metakommentarar.

I kommentarane får me både høyre humoristiske anekdotar frå forfattaren sitt eige liv og om tankane hennar kring stort og smått. Her trekk ho blant anna fleire parallellar til sci-fi-verda, noko som tek leseoppleivinga til eit ekstra nivå. Det gjer boka uhøgtidleg, noko som er med på å fangje interessa hjå lesaren.

Vakkert illustrert Noko anna som er med på å gjere boka så god som den er, er Gunvor Rasmussen sine slåande illustrasjonar. God fagformidling akkompagnert med vakre akvarellar i duse pastellar, gjer at boka ser like levande ut som det den fortel om.

Blant desse, er favorittane mine illustrasjonane hennar av sjølvlysande artar.

Døme på dette er teikningane hennar av morild, eller «naturlig juletrebelysning» som forfattaren kallar det.

I tillegg til å vera estetiske, er illustrasjonane og nyttige til å gje lesaren eit inntrykk av kva som blir skildra. Dessutan er dei prega av å vera humoristiske, noko som gjer at lesaren garantert vil trekkje på smilebandet. Kombinasjonen av estetikk, humor og vakre fargar gjev rom for at lesaren kan drøyme seg vekk og inspirerer til å undersøkje korleis skapnadane eigentleg ser ut.

TITTEL: VERDEN UNDER VANN. EN OPPDAGELSESREISE I HAVET FORFATTAR: PIA VE DAHLEN ILLUSTRERT AV: GUNVOR RASMUSSEN UTGITT: 2021 FORLAG: VIGMOSTAD & BJØRKE SIDER: 193

I alt, er den engasjerande formidlinga med på å gjere boka til ei definitiv anbefaling. God lesnad!

31

PUTSJPRISEN 2021

VENDEPUNKTET VERDEN VENTET PÅ Illustrasjoner: Jone Skjærpe

I år søkte Putsjprisen tekster som belyste de skremmende og reelle konsekvensene av klimakrisen på konstruktive måter. Vi ville lese om hvordan dere så for dere at disse hendelsene var den siste dråpen verdens ledere trengte for å ta Parisavtalen på alvor, og høre om deres idéer og fremtidshåp.

Vi spurte om hvordan dere så for dere veien ut av den negative spiralen verden har havnet i - om du forestilte deg at denne sommeren, med FNs klimarapport som meldte kode rød, ble det store vendepunktet.

Det var flere sterke bidrag som ikke rakk helt opp denne gang.Vi vil takke alle for deltakelsen og at dere tar til orde for en lysere, grønnere fremtid. Her presenterer vi vinnerbidragene, fordelt over to aldersklasser.

– På vegne av juryen, Putsj og Skolelederforbundet

32

PUTSJPRISEN 2021

Junior 12-16 år 1. PLASS

EN GENIAL IDÉ Tekst: Marit Kvåle Gissinger, 14 år

Januar 2021 «Det er genialt, Nadya!» Ropte Arthur, og viftet med alle arkene han akkurat hadde vist fram. «Helt genialt, jeg lover deg.» Nadya sukket, og så seg rundt i rommet, før hun sa «Men hvordan har du tenkt at dette skal gå? Hvordan skal du få alle med på det? Og, hva kan liksom jeg gjøre?» Arthur så på henne.

«Hørte du ikke at jeg sa det, du sitter på Stortinget, ikke sant, da kan du bare komme med idéen, fortelle nøye om hvor fantastisk den er, og plutselig vil hele verden gjøre om valutaen sin!»

Nadya reiste seg plutselig, tok med seg veska, og gikk noen skritt mot døra.

«Det vil ikke gå. Jeg har uansett ikke makt til å gjøre det. Dessuten: Vi greier oss fint. Klimaet har alltid endret seg.

Kanskje det ikke er noen ordentlig krise i det hele tatt.» Med det åpnet hun døra, og gikk ut i vinterværet. Arthur ble stående å stirre på den mørke døra, og satte seg ned. Hva skulle han gjøre nå? Om ikke engang Nadya ville høre på ham, hvordan i alle dager skulle han få idéen ut i live da?

August 2021 FN varsler kode rød for menneskeheten, dersom vi ikke gjør noe nå, vil ekstremværet vi har sett i det siste bli den nye normalen. Det er sent, men ikke for sent.

Ordene Nadya hadde sett hele dagen nå, spant rundt i hodet hennes: klimaendringer, klimaendringer, krise, krise.

Det måtte handles, og det måtte handles nå. Alle sa det, avisene, talerne, alle.

Men hva skulle handlingen være? Diskusjonen hadde gått fram og tilbake hele dagen, og til slutt virket det ikke som om de noensinne skulle bli enige, de trengte noe nytt. Akkurat da kom hun på det. Arthur! Lynraskt dro hun mobilen opp fra lomma si, og ringte, mens hun prøvde å huske, hva var den idéen, som han hadde kalt så innmari god? Mens duringen fra telefonen fortsatte med jevne mellomrom, klarte hun å komme på det hele. Penger. Penger er bare noe mennesker har funnet på, hadde Arthur sagt. «Hvorfor ikke gi penger en ny betydning? Vi har en krise, men folk gidder ikke å prioritere miljø, så lenge de taper penger på det.

Vi skulle ha slått sammen de to, penger og miljø, la klimagassutslipp bli den nye valutaen, få hele verden til å måle ting i utslipp, og ikke i menneskelagde papirlapper. Gi folk lønn i CO2 utslipp, la betaling gå på CO2 utslipp, la kortreist mat koste lite, fordi det har mindre CO2 utslipp.» Gjøre utslipp til den nye valutaen! Det var det Arthur hadde sagt, det var den geniale idéen.

«Hallo?» Arthur tok endelig telefonen, og Nadya gikk rett på sak. «Jeg tar tilbake alt jeg sa i vinter, idéen kan fungere, den kan bli sentral! Jeg kan prøve å gi deg taletid på Stortinget!» Det ble stille en stund, hun kunne nesten høre skepsisen hans, før han godtok tilbudet.

September 2021 «Er du klar?» Spurte Nadya vennlig, prøvde å skjule sin egen frykt. Selv om hun hadde brukt de siste ukene til å forberede folk på idéen, var hun redd ingen ville høre, det var tross alt en helt vanlig mann, uten noe spesiell kunnskap, uten noen spesielle evner, som skulle legge fram et nokså banebrytende forslag. Arthur nikket, og ikke lenge etter sto han der plutselig, med 169 skeptiske politikere foran seg.

«Hei. Som det akkurat ble sagt, har jeg fått lov til å drøfte et forslag, et forslag jeg håper dere kan ta godt imot.» Det var musestille i salen, og ti minutter senere var hele idéen ferdig fortalt. Om hvordan «penger» spesielt i offentlig sektor, skulle få en ny betydning. Hvordan man kunne begynne å betale med CO2 utslipp, slik at alle ble «nødt» til å ta miljøvennlige valg hele tiden. På toppen, hvis dette fungerte for Norge, ville andre land ta etter, og man ville aldri krangle mellom miljø og økonomi lenger, fordi det ville praktisk talt være det samme.

Salen klappet, og Arthur ble ledet ned fra talerstolen. «Det gikk jo kjempebra!» Smilte Nadya, «Nå gjenstår det bare å se hva det blir til.» De nikket til hverandre. «Har du trua, da?» spurte han. Nadya tenkte seg om i noen få sekunder. «Ja, faktisk. Jeg tror dette kan ordne seg.»

33

PUTSJPRISEN 2021

2. PLASS

LA OSS SPRINGE Tekst: Sofie Sinnes, 15 år

Vi må springe nå, skriker jeg til deg så ofte jeg kan. «Hvorfor nå? Hva slags sko? Hvilken vei?» spør du andpusten og full av spørsmål før vi i det hele tatt har begynt.

Nå, fordi snart er det for sent!

De skoene vi har, bare de får deg opp og frem. Opp fra den lune stuen i det lille huset. Det huset som ligger ved den store skogen som allerede er i full fyr.

Full fyr, hører du hva jeg sier?

Den veien som er best. Den veien forskerne har lyst opp for oss de siste femti årene og som snart begynner å slukne. Den veien ungdommens framtidshåp står å skriker og heier fra sidelinjen så ofte vi greier å løsrive oss fra de voksnes lune ord om at det kommer til å ordne seg.

«Hjelp» sier du litt mindre andpusten, men enda mer utslitt enn da jeg først åpnet munnen for å skrike redselen på deg.

Nå kjenner jeg den og. Frykten. Skuffelsen. Trangen til å springe.

Fint. Først må vi springe til kranene. Stenge de og løpe videre. Så må vi springe til folkene. Få de som kan, til å springe og de som ikke kan til å henge med støtte opp.

Så må vi springe til butikken for å kjøpe sjokolade.

«Hvorfor det», spør du forvirret, sliten og med en følelse av maktesløshet.

Fordi vi fortsatt kan ha det gøy når vi springer.

34

PUTSJPRISEN 2021

3. PLASS

KJERNEKRAFT: EN LØSNING? Tekst: Sofie Merkesdal Hall, 16 år

De fleste av oss tenker på Tsjernobylulykken som noe i fortiden. Noe som ikke påvirker oss, eller kommer til å påvirke oss, noen gang i framtiden.

Hvor sant er egentlig dette?

Natt til 26. april 1986 oppstod det en dampeksplosjon i Tsjernobyl kjernekraftverket. Den førte til historiens verste kjernekraftulykke. Følgene av ulykken er at deler av Ukraina, Hviterussland og Russland, har radioaktive soner. Omkring 5 millioner mennesker bor der. Skandinavia fikk radioaktivt nedfall, som utgjorde og utgjør en helsetrussel.

Det har alltid vært skepsis mot kjernekraft, denne ble naturlig nok forsterket etter ulykken.

Nå står verden overfor en ny betydelig trussel. Klimaendringene, forårsaket av fossile utslipp, gir oss ikke noe valg.

Vi må blant annet gå over til nye energikilder, og dette må skje raskt. Kjernekraft var og er fortsatt en trussel, kan det likevel bli en del av løsningen?

I 2020 var det 441 kommersielle kjernereaktorer i operativ stand, fordelt på 32 land. Den største utbyggingen av nye kjernekraftverk foregår i Kina, som i 2020 hadde 15 reaktorer under utbygging. I Vest-Europa er det få land som er i gang med å bygge nye reaktoren, unntaket er Finland, Frankrike og Storbritannia. I Øst-Europa foreligger der flere planer om utbygging, men de fleste prosjekter har stanset ved manglende finansiering.

Albania, Danmark, Hellas, Irland, Island, Norge og Portugal er de Europeiske landene som ikke har noen kommersielle kjernekraftverk i drift.

De har heller ikke planer om å ta i bruk energiformen.

Klimaforandringene gir helt nye utfordringer. Blant disse er en sterk økning i antall skogbranner og kraften i brannene. Disse utgjør igjen en trussel mot kjernekraftverk. I løpet av de siste 35 årene har det brutt ut branner i eksplosjonssonen mer enn 1500 ganger. Røyken fra disse brannene er ofte radioaktiv, og en stor helsefare for alle som kommer i kontakt med den. Spesielt utsatt er brannmannskapet, som ofte ikke vet om faren.

Dette illustrerer kompleksiteten i problemene vi står ovenfor.

På grunn av klimakrisen skaper kjernekraftverkene en helsefare for mennesker og dyr. Det er ikke stort å gjøre med de radioaktive områdene, unntatt å stanse spredningen, slik de har gjort med Tsjernobyl. Her har en metallkuppel som omslutter det ødelagte anlegget blitt reist.

Det vi kan gjøre noe med er klimakrisen, som er overhengende og vil ta liv, og forsterke andre eksisterende farer, som vist over. Det kan vi gjøre ved å redusere forbruket vårt, gjenbruke og resirkulere.

I tillegg til det vi enkeltpersoner gjør, er det avgjørende at de store selskapene tar ansvar og stanser sine klima-

35

PUTSJPRISEN 2021

utslipp og bidrar i bærekraftig retning.

Utfordringen er at dette ikke er nok.

Bruken av fossilt brensel er enorm, samtidig har verden et veldig energibehov – også knyttet til det grønne skiftet. Hva kan vi gjøre med dette?

Mange tenker at vi må fjerne kjernekraftverkene, men hva hvis det finnes en annen løsning? Land som Kina kommer ikke til å gi opp kraftverkene sine. Det er den samme historien som i Norge og oljeutvinningen vår: Det er for mange penger og

arbeidsplasser til å bare gi opp på.

En alternativ løsning på dette er å fornye og forbedre kjernekraftverk som energikilde. Fra gammelt av har kjernekraftverkene vært en tragedie uten like, med dumping av farlige kjemikalier, omfattende ulykker og ingen kontroll av utslipp. Vi er kommet lengre nå. Vi kan lære av feil som er gjort og få en slutt på problemene knyttet til kjernekraft. Da kan ett av problemene i kampen mot klimaforandringer bli en av løsningene. Fornyet og forbedret kan kjernekraft gå fra å være farlig til å bli en god løsning i land som ikke har tilstrekkelig tilgang til solenergi, vindkraft eller vannkraft.

36

Forutsetningen for å ta i bruk kjernekraftverk er trygghet og råstoff. Thorium er et grunnstoff som kan brukes i kjernekraftverk i til helt eller delvis erstatte uran som brensel. Dette gir økt trygghet. For vår egen del har Norge tilgang til thorium. Hva om Norge hadde blitt rik på utvinning av thorium i stedet for olje? Om Norge hadde iverksatt og krevd sikkerhetsregler både i Norge og andre land slik at vi en gang for alle hadde blitt ferdig med kjernekraftverk-ulykker. Om vi hadde byttet ut olje med thorium og gjort det

på en trygg måte, ville vi kunne bidra i kampen mot klimaforandringer samtidig som vi beholder arbeidsplassene og velferdssamfunnet vårt.

Klimatrusselen er overhengende. Vi må iverksette tiltak som gir trygg tilgang til bærekraftig energi, og det må skje fort. Jeg mener at Norge burde satse på Thorium, slutte letingen etter olje og etter hvert slutte med olje totalt.

Sette inn sikkerhetsregler for bruk av Thorium og bare selge de til land som opprettholder disse reglene. Det er mer som trengs å bli gjort i kampen mot klimaforandringer, men trygg tilgang til bærekraftig energi er en god start.

PUTSJPRISEN 2021

Foto: Erika Hebbert

Senior 17-25 år 1. PLASS

OVENS BALANSE-BONANZA Tekst: Julia Sørensen, 25 år

Fra oven kom en stemme.

På magisk vis en stemme.

Fra oven.

Ovenfra, fra lufta, fra himmelen, fra verdensrommet der hvor alt og ingen kan puste og stillheten regjerer.

Fra universet, Fra underbevistheten din, min og alle sin, Kom det en stemme.

Fra det stedet jeg i denne historien har valgt å kalle for Oven.

Oven, der hvor alle mennesker, dyr, planter, trær og elementer på makronivå henger sammen.

Der hvor alle i bunn og grunn er helt like, Av samme materie, Med samme historie, I samme verden.

Der hvor alle tankene bor.

Fra Oven.

Fra oven kom en stemme og sa: «Se da!»

Og viste mennesket et bilde av jorda.

Den helt ærlige planeten vår, Så uendelig vakker, Men full av kjøttsår.

«Hør her! Jeg har noe å si» Sa Oven, og tunet seg inn i menneskets tankebaner.

Mennesket stoppet opp og lyttet.

For første gang i livet, Lyttet til noe større enn seg selv.

37

PUTSJPRISEN 2021

«Leken var god og det var gøy så lenge det varte!»

Ingen av menneskene svarte.

«Jeg skal omsider komme med et godt råd, eller to.

Husk å stoppe mens leken er god.

Dere fikk lov til å være med på livets lek.

Dere ble invitert i universets bursdag, dere ble bare invitert.

Dere fikk være en del av alt, En liten del, Hvor reglene var at dere skulle linedanse-balansere i det økosirkulære-systemet.

Men så gikk tiden, Tiden den gikk.

Dere glemte reglene, glemte de på veien.

Lykke-smed-veien, Den søte rus-veien Vekst-rus, Vekst-veien.

Programmert til å vokse, vil ha profitt, utbytte, Vokse fortere og fortere, Vekst-jag, Vekst-strømmen, Den store vekst-drømmen, Den totalt overveldende vekst-desperasjonen, som ikke vil se enden på regla.

Konkurranse-verden, Hvor den som har mest Vinner.

Ja, jeg er bare ærlig.

Jeg har sett på hele tiden.

Men, hei!

Vi kan snu i dag, Jeg har et forslag, Men dere må gjøre det sammen.»

Mennesket snudde seg mot sidemannen og nikket.

Så sidemannen inn i øyene.

Mennesket tok sats, som om hele menneskeheten var programmert til og plutselig gjøre det samme.

Som om Oven trykket på en knapp eller dro i nødbremsen.

Menneskeheten, Hoppet plutselig i takt, så verden gikk ut av bane, Så verden gikk ut av spiralen mennesket hadde dyttet verden inn i.

Mennesket ble et vi, Ble en fellesnevner, litt mer som en flokk, Som en maurtue, Som et dreamteam med den ultimate planen, som ble ønsket velkommen inn i alles hjerner.

Inn i alle overtanker og undertanker.

Inn i alles tanker.

Og det var så enkelt! Hvorfor hadde ikke mennesket tenkt på dette før?

38

Mennesket samlet troppene Og sa, VI er like du og jeg - jeg kan relatere, Plutselig, Se da, vi trenger ikke noe mere!

Vi trenger ro, gå et skritt tilbake eller to.

Tilbake til fremtiden, jeg vet ikke jeg Men hvis du er jorda, Så er jorda deg.

Sirkel-tanke, velkommen skal du være, hundre prosent naturlig hvor alle farger får like mye plass i universets svære.

LA OSS LAGE BALANSE-BONANZA Alle vi som kan puste.

Vi gir det vi får, Tid er ikke penger lenger, tid er noe som går Tid er noe vi har, Noe vi er, Noe vi setter pris på.

Hvis livet og lykken er like konstant som tiden, og livet er en sirkel, da finnes kanskje Utopia.

Utopiske utopia, verden ALLE skal få en bit av.

Vi har et regnskap og det skal gå i null, Og fra bunnen av hjertet, menneskelig, fra meg til deg, Skal vi se de andre.

Se hverandre, Se og bli sett.

Oven gjorde ord om til handling.

På magisk vis sa det klikk.

Og det startet med deg og meg.

Men sett fra oven.

PUTSJPRISEN 2021

2. PLASS

FREMTIDENS SPRÅK Tekst: Ingar Mikkola Kristiansen, 24 år

Putsj etterlyste tekster som «belyser de skremmende og reelle konsekvensene av klimakrisen på konstruktive måter».

Ekstremvær og naturkatastrofer kan være trasig å lese om, og siden antall mennesker som regelmessig leser synker like raskt som det biologiske mangfoldet, så vil jeg ikke skremme vekk flere lesere. Derfor ønsker jeg i stedet å vende fokuset mot konsekvensene som klimakrisen har for et litt tryggere tema: språket vårt.

Mange uttrykk vi bruker henger igjen fra gammelt av og gir ikke lenger mening i dagens samfunn. For eksempel, «slå på tråden» ga mening da telefonene hadde tråd, men i dag høres det ut som navnet på en syklubb for folk med sinneproblemer. Klimaendringene kan på samme måte endre hverdagen vår slik at noen av våre ord og uttrykk plutselig blir utdaterte.

For eksempel, hvor vanskelig er det ikke å trøste en venn som nettopp ble dumpa av kjæresten, når du er nødt til å fortelle dem at det faktisk ikke er mer fisk i havet? Og hva i alle dager betyr det når gresset ikke er grønt på noen sider av gjerdet? Dette er de tøffe spørs-

målene ingen har turt å stille før nå. Og det blir bare verre.

Språkets mangfold vil minske etter hvert som metaforene våre blir virkelige. Å velge vekk oljenæringen kan i dag beskrives som «å svelge en kamel», men om klimaendringene ødelegger avlingene våre risikerer vi å måtte faktisk svelge kameler. Og selv om genetiske mutasjoner som følge av miljøgifter kanskje ikke er vår største bekymring, har vi egentlig lyst å ta sjansen på at barna våre kan vokse opp i en verden der mødrene faktisk har øyne i nakken?

Nå tenker du kanskje «Dette er jo bare tull og tøys. Tar han ikke klimakrisen på alvor?». Til det svarer jeg: Joda. Det er bare lettere å vitse om det jeg finner skremmende enn å konfrontere det.

Men hvis jeg skulle skrevet en seriøs tekst om hva som vil få statsmakter og teknologigiganter til å ta ansvar, ville jeg skrevet at vi må huske at de også er mennesker. Hvis vi kan glemme å ta med gjenbruksposen når vi skal handle, så kan de gjøre det samme (bare på en større skala). Som mennesker er vi glemske, vi foretrekker nære fremfor langsiktige mål, og vi blir umedgjørlige

når vi blir anklaget for å være miljøsvin. I tillegg foretrekker vi «den minste motstands vei», og når samfunnet fortsatt er avhengig av oljen for transport, arbeidsplasser osv., så er det ikke enkelt å velge grønt.

Det betyr ikke at vi ikke skal forvente mer av de som sitter med makta, men det gir oss et utgangspunkt til å forstå hvorfor de grønne valgene ikke tas. Selv om det kanskje ikke er noe nytt, håper jeg at hvis vi fortsetter å synliggjøre de alvorlige konsekvensene av klimakrisa så de ikke glemmes, etterspør samarbeid fremfor å anklage og gjør det enda enklere å velge grønt, så klarer vi å snu denne skuta sammen før ekstremværet gjør det for oss.

Det er det jeg ville skrevet, hvis jeg ikke var så redd for at noen skulle avsløre hvor utrolig lite kvalifisert jeg er til å svare på hva som er veien ut av klimakrisa. Så i stedet skrev jeg om språk.

Avslutningsvis vil jeg forene miljø- og språkentusiaster om et felles mål: la oss sørge for at om 100 år kan vi fortsatt si «det kommer en dag i morgen».

39

PUTSJPRISEN 2021

40

PUTSJPRISEN 2021

3. PLASS

FARVEL TIL MAKTESLØSHETEN Tekst: Juni Victoria Moe Moltubak, 22 år

Den mørkeste projeksjonen så langt.

Klimaet endres raskere, mer dramatisk, og med et mer kompleks sett bivirkninger enn tidligere forutsett.

FNs siste i en rekke deprimerende klimarapporter satte en støkk i alle med en skygge av empati. Den vekket sinne hos noen og apati hos andre – det var vanskelig å vite hvordan man skulle reagere. Hva skal vi si, når vår tyngste bekymring viser seg å være langt verre enn vi trodde? Hva skal man gjøre, når det virker som ille blir verre, og verst blir uutholdelig, dag etter dag, år etter år?

Om koronakrisen har vist oss én ting, er det at kortvarige kriser kan bli løst med en dramatisk melding om død og fordervelighet. Vi mobiliserte empati og handling på en basis av frykt. Men så varte den kortvarige krisen lenger enn vi hadde sett for oss, og motivasjonen begynte å tære på. Selv de av oss som handlet først, og tok krisen mer enn gjennomsnittlig på alvor, ble utålmodige, slapp opp etter hvert. For

det er ikke dommedagsprojeksjoner som driver engasjement, og det er ikke frykt som skaper langsiktig endring.

Min tid i Operasjon Dagsverk lærte meg mye, men mest av alt lærte jeg at et optimistisk blikk på fremtiden er verdens viktigste ingrediens for å etablere langsiktig engasjement. Ingen vil bli med i en bevegelse hvis hovedbudskap er så deprimerende at handling virker meningsløst. Det nytter ikke å skremme folk til handling, hvis det ikke også er et budskap om håp og selvtillit i bunn. Jeg lærte at bilder av død og elendighet er effektivt for å få folk til å åpne lommeboken raskt, men også at det gjør det alt for lett å lukke øynene og se vekk fra det som er vanskelig.

Om vi skal komme oss ut av klimakrisen kan vi ikke fortsette å fokusere på problemene. Man får kanskje noen om bord ved å skremme dem til handling, men mesteparten vil bli der de er. For det er lettere sånn. Om målet er å få alle med, må det mer appellerende retorikk til, mer fellesskapsfølelse og mer frem-

tidstro. Det hjelper ingen at FN publiserer rapport etter rapport om jordens triste tilstand hvis vi ikke fokuserer vel så mye på løsningene. Vi trenger optimisme og klare mål, eierskapsfølelse og en følelse av samhold, ikke flere dommedagsprofetier.

Apati er først og fremst et produkt av handlingslammelse – en følelse av at det ikke nytter. Når man dag etter dag, uke etter uke, ser bilder av en døende jord, er det ikke rart at man føler seg maktesløs. Apati er fremtidens største trussel, som Jane Goodall sa, og det er det siste jorden trenger.

FNs klimarapporter er skremmende, men nødvendige. Det er viktig å ta informerte valg, å forstå farene så vi kan finne løsninger og komme oss fremover. Men for å komme seg fremover må man også ha en grunnleggende tro på at vi kan klare det – på at vi ikke er dømt til klimadødsstraff bare fordi ting ser mørke ut. FNs klimarapporter er viktige, men det kan ikke stoppe der.

Nå må FN bli med på resten av jobben.

41

VIL DU BLI MED? REDAKSJONEN SØKER • SKRIBENTER • ILLUSTRATØRER • FOTOGRAFER • NETTREDAKTØR

OM DU ER INTERESSERT SKRIV LITT OM DEG SELV, ERFARING OG MOTIVASJON! FRIVILLIG ARBEID GIR ATTEST ETTER TO UTGAVER. SEND DIN TEKST ELLER SØKNAD TIL SOL@PUTSJ.NO

42

NU-KALENDER

KALENDER LANDSMØTE 05.01.22 – 09.01.22

Natur og Ungdoms 57. ordinære landsmøte går av stabelen i starten av januar 2022! Landsmøtet er det høyeste demokratiske organ og bestemmer hva vi jobber med, og hva organisasjonen skal satse på.

Dette blir det første store arrangement etter gjenåpningen av Norge. Følg meg på NU sin facebook og instagram for oppdateringer fra møtet.

SOMMERLEIR 17.07.22 – 21.07.22

Hver sommer arrangerer Natur og Ungdom den kuleste sommeraktiviteten, nemelig sommerleir. Følg med på NU.no for å mer informasjon og påmelding.

Sommerleiren for 2022 avholdes på Træna.

AKTIVISTKURS

Nye aktivitetskurs kommer i 2022!

Hold av helgene 22.-24. april og 6.-8. mai.

43

LOKALLAG

Kampen mot datasenter

Et lite, nytt lokallag på Jæren gikk rett i strupen på et stort prosjekt.

Vi snakker med leder Eira Sjølyst-Kverneland om tingenes tilstand.

Tekst: Eira Sjølyst-Kverneland

Hvordan går det med lokallaget for tiden?

Det går bra med lokallaget! Vi satser på å få startet skikkelig opp igjen etter juleferien, da vi ikke har vært så aktive i høst. Før sommeren jobbet vi egentlig bare med datasenter-saken, så det har vært vår hjertesak.

Hvorfor ville dere ha et lokallag?

Vi ble faktisk ringt opp av en i sentralstyret som spurte oss om vi ville starte opp et lokallag på Jæren, så det var egentlig ikke vi som tok initiativet. Vi sa ja til å starte opp, hadde lokallagsmøter og fikk til mye forskjellig. (Men vi hadde ikke klart det uten hjelpen vi fikk fra NU sentralt og andre flinke folk i NU.) Ingen av oss kjente hverandre fra før, så det var spennende å bli kjent med nye folk!

Hvor mange medlemmer er dere?

Lokallaget er relativt nytt og vi har derfor ikke så mange medlemmer ennå.

Nå er vi fire, og håper at vi blir flere!

Noen av oss har vært aktive en stund, noen har nettopp meldt seg inn i Natur og Ungdom, og noen har vært medlem i NU lenge, men ikke vært aktive. To av

44

oss er ganske unge, 15 og 16 år, og to av oss er litt eldre, 18 og 20 år. Aldersforskjellen er ikke et problem, for da kan vi lære mye av hverandre – og alle har ulik erfaring.

Noen råd til andre som er giret på å starte eller få opp aktiviteten i lokallag?

Det er bare å starte opp lokallaget og bli aktiv! Hvis dere trenger hjelp er det mange flinke folk i NU som gjerne hjelper til. Og ikke vær redd for å ta initiativ. Vi har lært at det er lett å aktivisere lokallaget, særlig hvis det er bestemt sak å jobbe med. Vi hadde datasenteret, og da ble det lett å være et aktivt lokallag. Vi fikk også god hjelp fra Simon fra sentralstyret til å starte opp lokallaget, og Gina fra sentralstyret var til god hjelp når vi jobbet med datasenter-saken.

Hva ønsker dere å rette spesielt fokus mot?

Vi har arbeidet mot datasenter på Kvernaland siden vi startet opp i desember 2020. I sommer ble saken vedtatt på et kommunestyremøte i Time kommune med knapt flertall, men vi vet ennå ikke sikkert hva som skjer videre. Vi jobbet hardt mot disse planene, og vi ble gan-

LOKALLAG

«DEN BESTE MÅTEN Å HÅNDTERE KLIMABEKYMRING PÅ ER Å ENGASJERE SEG» ske skuffet da politikerne vedtok dem.

Det vi håper på er jo at det ikke blir noe av datasenter på Kvernaland, men det er ikke lett å si hva som kommer til å skje videre.

Vi jobbet med denne saken fordi det var en stor sak som vi rett og slett ikke kunne ignorere. Å la politikere tillate at matjord og natur blir ødelagt, var ikke aktuelt. Så da måtte vi ta saken i egne hender!

Hva jobber dere med fremover?

Fremover skal vi jobbe med å få flere medlemmer og bli et mer aktivt lokallag enn det vi har vært etter sommeren.

Utover det har vi ikke en spesifikk sak vi jobber med nå, men det er jo alltid noe å ta tak i.

Hvorfor være med i lokallag/NU? Å være med i NU er spennende, gøy, lærerikt, sosialt og viktig. Du får være med i klimakampen og kjempe for fremtiden din, du får lære mye om klima og natur, du får møtt mange andre folk som også er opptatt av klima, og du kan være med på mange gøye arrangementer. Å være med i lokallag i NU er en god mulighet til å gjøre noe med lokale miljøutfordringer og saker. Du får også bli kjent med nye folk og du får lært masse. Å være med i lokallag i NU anbefales virkelig!

Hva vil dere se mer av i Putsj?

Vi er egentlig ganske fornøyd med Putsj, og synes det blir tatt opp mange spennende temaer. Men noe det kunne vært mer av er tips til fremgangsmåter for å få gjennom saker som lokallag eller tips til hvordan å få flere engasjert i klimakampen.

Avslutningsvis: Det er mange grunner til å være bekymret for klimaet og fremtiden, men den beste måten å håndtere klimabekymring på er å engasjere seg. Det er også mye lettere å håndtere bekymringen om dere er flere. Å være aktiv i NU er derfor en veldig god ide om du er bekymret for fremtiden din, og en enkel måte å bli aktiv i NU på er å bli med i et lokallag eller starte opp et lokallag.

Rogaland trenger flere aktive lokallag og hvis du bor på Jæren og har lyst til å være aktiv er det bare å bli med Jæren NU!

Leder Eira SjølystKverneland

45

OPPSKRIFTER

Vintermat Tykke jakker, frostskyer og varmende mat bak julegardiner. Her er tre enkle vinterretter!

Mari Hult står bak vegetarbloggen.no, et av norges største nettsteder for plantebaserte oppskrifter. Hun har gitt ut flere kokebøker på Frisk Forlag, siste bok «Sykt billig» (2021) viser hvordan du kan spise godt og miljøvennlig på budsjett.

Pepperkake cookies • 100 g mandler • 200 g vegansk margarin • 200 g sukker • 1 dl sirup • 1 ts bakepulver • 2 ts kanel

Nok til en kakeboks

Ingredienser:

• 1 ts ingefær • 1 ts allehånde • 1 ts nellik • 0,5 ts pepper • 350 g hvetemel

Framgangsmåte: 1. Forvarm stekeovnen til 200 grader, og kle to stekebrett med bakepapir.

2. Grovhakk mandlene i en foodprocessor. Legg dem til side, og ha margarin, sukker, sirup, bakepulver, kanel, ingefær, allehånde, nellik og pepper i maskinen. Kjør til du har en helt glatt krem.

3. Ha over i en bolle og ha i mandlene og melet. Jobb det sammen til en fast deig. Nå kan du enten rulle deigen til en pølse og skjære skiver av den, eller forme cookies med hendene.

4. Fordel utover stekebrettene. Stek i ovnen i cirka 10 minutter.

5. Avkjøl på rist, og oppbevar i lufttett kakeboks.

46

MARI HULT

Rosenkål med granateple • 500 g rosenkål • 1 granateple • 100 g pistasjnøtter

4 porsjoner

Ingredienser:

• 3 ss rapsolje • Salt og pepper • Granateplesirup (hvis ikke fungerer lønnesirup)

Framgangsmåte: 1. Skjær de harde stilkfestene av rosenkålen, og skjær kålen i to. Rens ut kjernene fra granateplet. Grovhakk pistasjnøttene.

2. Varm opp en stor panne til medium/høy varme. Ha først i nøttene, og rist dem til de begynner å bli gylne. Tilsett deretter olje og rosenkål, og stek dem til de er gylne på begge sider. Krydre med salt og pepper.

3. Ha rosenkål, pistasjnøtter og granateple på serveringsfat, topp med noen dråper sirup (det skal ikke bli FOR søtt).

Melkefri riskrem • 2 dl grøtris • 4 dl vann • 2 ts salt

8 porsjoner

Ingredienser:

• 5 dl soyamelk helst søtet • 5 dl kokosmelk • 2 pakker vispbar soyafløte • Eventuelt litt sukker • 1 mandel

Framgangsmåte: 1. Kok risengrynsgrøt etter anvisning på pakken med grøtris, vann, salt, soyamelk og kokosmelk.

La deretter grøten avkjøles helt.

2. Visp soyakremen stiv. Du kan eventuelt ha i litt sukker, avhengig av hvor søt grøten er. Vend grøten inn i kremen og servér riskremen. Rød saus eller kirsebær er godt til – glem for all del ikke mandelen!

Tips: Jeg foretrekker den røde soyfløten til Alpro.

Du kan også bruke den vispbare fløten til Gryr, men da trenger du kanskje ikke like mye.

47

NU-SIDER

Miljøverneren

NAVN: KRISTIN CARELIUS HAUG ALDER: 15 ÅR LOKALLAG: OSLO NORD

2. Hvorfor meldte du deg inn?

Jeg meldte meg inn for å ha et sted å kunne gjøre noe for klima i hverdagen.

Jeg visste at storebroren til en venn var i et lokallag, og han vervet meg på en skolestreik i Oslo.

4. Hvordan engasjerer man venner og familie til å bli mer miljøvennlige?

Når du kjenner dem, kan du gjøre det personlig! Du vet hva de bryr seg om, så kanskje kan man finne sammenhenger til hvorfor de absolutt bør bry seg om miljøet. Få frem at det trenger ikke være alt eller ingenting! Man må ikke kunne alt eller gjøre alt med en gang for å få til små tiltak.

3. Hva er det beste med å være med i Natur og Ungdom? Å kunne snakke om både veldig viktige og morsomme ting med de samme folka! Man får både kompetanse, erfaring og perspektiver man ikke ville fått ellers.

5. Hva er din hjertesak når det kommer til klima og miljø?

Klimakrisa er så veldig stor, men jeg syns det at effektene treffer så skeivt både i Norge og i verden er utrolig viktig å anerkjenne. Fattige land og folkegrupper påvirkes mer, og klima-

1. Hvor lenge har du vært med i NU? Jeg har vært med siden høsten 2019, så i litt over 2 år.

48

flyktinger blir flere og flere. Derfor syns jeg det er nødvendig at land som Norge hjelper til når vi har mange muligheter til det!

6. Hva er noe du har lyst til å lære mer om?

Jeg vil alltid lære mer om hva vi kan gjøre etter oljen. Ting man kan gjøre for å forebygge skade i nærområder er også en fin ting å lære mer om.

7. Fortell om ditt beste NU-minne?

Mitt første landsmøte var en kjempekul opplevelse! Jeg kommer heller ikke til å glemme da Vegar i fylkesstyret dro på gårdsbesøk i julepysj på sommerleir.

NU-SIDER

QUIZ!

???

Tekst: Morten Emil Aakervik Hansen

Har du fått med deg alt du har lest i bladet du holder i hånda? Tror du du kan noe om havet, hva som rører seg i miljøsaken eller verden generelt? Ta kvissen da, vel!

HAVET 1. Ranger disse havene etter størrelse: Middelhavet, Barentshavet og Svartehavet 2. Kontrollerer Norge større eller mindre havområder enn Japan?

3. Hva er Norges største marine verneområde?

4. Hvilken annen jobb har FNs havforskningstiårs nåværende høye beskytter?

5. Hvilke to land stemte i 2018 ned et globalt forbud mot dumping av gruveavfall i sjø?

Havet dekker 70 prosent av overflaten på jorden

MILJØAKTUELT 6. En ung aktivist sitter i det regjeringsnedsatte klimautvalget 2050, som skal legge fram en plan for hvordan Norge kan kutte 90% av utslippene våre innen 2050. Hva heter aktivisten?

7. Hvem siterte i en reklameannonse Jonas Gahr Støres sitt åpningsinnlegg på klimatoppmøtet i Glasgow (COP26)?

8. Valgkomitéens innstilling til nytt arbeidsutvalg i NU er ute! Hvilken Kabelvåging er innstilt som 2. nestleder?

9. Kombiner ministerpost og minister i Ap-SP-regjeringa: Olje- og energiminister Klima- og miljøminister Fiskeri- og havminister

Hva heter denne aktivisten?

Espen Barth Eide Bjørnar Skjæran Marte Mjøs Persen

10. Hvilken miljøorganisasjonsleder ga høsten 2021 ut boka «Mitt klimaregnskap»?

GODT OG BLANDA 11.

12.

13.

14.

Hvilket land er dette?

Hva er verdens største land som har landegrense til kun ett annet land?

Hvilket lag vant cupen i norsk kvinnefotball i 2021?

Hvilken rapper fra Texas står bak listetoppen Montero?

Nå er det ikke lenge til jul! Hva er den mest populære julemiddagen i Norge?

15. Kinoene er åpne igjen, og mange har tatt turen for å se den siste Bondfilmen No time to die. Flere har blitt overrasket over å se en figur fra barne-TV såvidt dukke opp i bakgrunnen i en scene av filmen. Hvilken lystig figur?

GODT OG BLANDA: 11. Canada 12. Vålerenga 13. Lil Nas X 14. Ribbe, tett etterfulgt av pinnekjøtt 15. Fantorangen MILJØAKTUELT: 6. Mari Hasle Einang 7. Lobbyorganisasjonen for kanadisk oljesand 8. Kaja Marie Nyland 9. Olje- og energiminister er Marte Mjøs Persen, Klima- og miljøminister er Espen Barth Eide og Fiskeri- og havminister er Bjørnar Skjæran 10. Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender

49

SVAR: HAVET: 1. Middelhavet 2,5 mill km2 (størst), Barentshavet 1,4 mill km2, Svartehavet 0,5 mill km2 2. Mindre: Norge kontrollerer i underkant av 2 mill km2, mens Japan kontrollerer nesten 4,5 mill km2 3. Havet rundt Svalbard. Det verna havarealet måler 78 185 km2 4. Statsminister i Norge 5. Norge og Tyrkia. Et slikt globalt forbud, også kalt moratorium, krever et enstemmig vedtak, så det ble ikke vedtatt

KOSESIDER

KRYSSORD

Vår største kilde til nyheter: @nu.memes Sjekk det ut på instagram

50

KOSESIDER

Hurra for 54 år med miljøkamp!

SUDOKU

LETT

En liten mems oppdatwering!

MIDDELS

VANSKELIG 51

TANTE GRØNN

Tante Grønn

Har du spørsmål om klima, miljø, eller trenger hjelp med et dilemma?

Tante Grønn svarer deg!

Tekst: Tora Fougner-Økland Illustrasjonon: Camilla Voutilainen Nordbø

Kjære tante Grønn, er det stor forskjell på miljøutslipp om en er veganer eller vegetarianer?

- Osteelsker i tvil «Hva slags kosthold er best for miljøet?» er ett av de mest overdiskuterte spørsmålene i miljødebatten, delvis takket være lobbyen som vil ha kjøttkaker inn i menneskerettighetskonvensjonen.

De fleste er enige om de store linjene: Mindre kjøtt, mer belgfrukter, spis sesongene. Men samme hvilken diett du velger å følge, må du velge mellom matvarer med forskjellig utslippsnivå.

Derfor er det en del uenighet blant studier om akkurat hvor stor forskjellen er mellom fleksitarisk, vegetarisk eller vegansk kosthold. Kanskje er det noen alternativer som har høyere utslipp, men er bedre for feks. artsmangfoldet (som dyr på beite som holder liv i blomsterengene). Men meieri er ikke den mest klimavennlige proteinkilden, så du bør kanskje droppe å knaske en kilo brie til frokost.

52

Kjære tante Grønn, jeg har et spørsmål: Hva er den mest miljøvennlige/bærekraftige hobbyen man kan ha som ikke innebærer å gå tur i skog og mark?

- Nysgjerrig kontorist En av hobbyene som er best for naturen er selvsagt å engasjere seg for å beskytte den! Minst like miljøvennlig som en skogstur er en banner-kledd marsj gjennom byen, og risikoen for myggsvermer eller våte sokker er betydelig lavere.

Ellers er det dessverre ofte mangel på tid som får oss til å velge bort bærekraftige alternativ. Det er lettere å kjøpe en ny bukse på nett enn å lære seg å lappe den man har, det tar mindre innsats å handle tomater fra Spania enn å dyrke dem selv på balkongen. Når fryseren er full er det lettere å kaste gammel frukt enn å sylte den. Disse mer tidkrevende aktivitetene passer ypperlig som hobby! Et helt konkret tips er å se om du har noen fiksefester i nærheten der du kan lære deg å reparere elektronikk og hjelpe andre med det samme.

Noe du vil spørre Tante Grønn om? Mail spørmsålet til putisj@putsj.no!

ANNONSER

Noe du vil spørre Tante Grønn om? Send inn ditt spørmsål til putsj@putsj.no. Merk e-posten med «Tante Grønn»

Kjære tante Grønn. Må en være veldig engasjert for å være med? Jeg er helt vanlig, og vet ikke om jeg også hører hjemme på protester.

- Streit gutt, 17 Av og til tror jeg man må være med på en demonstrasjon for å kjenne hvor mye man faktisk bryr seg om en sak.

Man kan bli frustrert og handlingslammet av å doomscrolle nyheter om skogbranner og nye oljefelt hjemme fra sofaen, men når en ung aktivist drar på sin første protestaksjon, skjer det en forvandling. Kraften av å få delt frustrasjonen din i et fellesskap, se at andre også bryr seg, og skjønne at det er mulig å gjøre noe med det, forvandler selv Årets Streiting™ til en barrikadestormende brølemaskin.

Design: Form til fjells

ANNONSER

Utdanning for framtida

Vil du jobba med økologisk landbruk eller berekraftig samfunnsutvikling? Sogn Jordog Hagebruksskule gir deg kompetansen.

Her finn du eit jordnært og sterkt fagmiljø innan husdyr, grønsaker, frukt, foredling, garden som ressurs og mykje meir.

sjh.no

ANNONSER

BIR gir inntil 1000 kr. i komposttilskudd

Ønsker du mer informasjon?

Se bir.no eller ring 55 27 77 00 facebook.com/BIRrenovasjon

Bli med på endringen - for fremtidens skyld Fjernvarme er egentlig «nærvarme» Fortum Oslo Varme leverer fornybar varme, varmtvann og kjøling til over 200 000 mennesker i hovedstaden hver eneste dag. Energien henter vi lokalt, som for eksempel overskuddsvarme fra forbrenning av Oslos eget restavfall, og snart også fra et av byens største datasentre.

– Smart, ikke sant?

For en renere verden fortum.no

Ta et Spa´Tak – du og!

Magnus Flåten Nickelsen Koordinator

Grønt Spatak er et unikt tilbud som gir nysgjerrig ungdom mellom 16 og 30 år mulighet til ti dagers frivillig arbeid på en gård, seter eller med beitetilsyn.

Vertskapet står for kost og losji. Ingen erfaring kreves for å delta.

Vi vil legge til rette for at ungdom kan lære mer om bærekraftig matproduksjon både gjennom praktisk, frivillig arbeid og skolering i forkant av utplasseringen. Kunnskapsutveksling mellom vertskap og deltakere er også en viktig del av prosjektet: Dette gir ringvirkninger i resten av samfunnet og kan opplyse forbrukerne om sammenhengen mellom bærekraftig matproduksjon og prisen i butikkene.

Grønt Spatak søker vertskap som driver med seter og beitetilsyn for sesongen 2022.

Interessert i å være med? Meld deg på våre nettsider: www.spatak.no.