PUTSJ #1/2022 – VANLIGE FOLK

#1/2022

FOLKEOPPRØR

KLIMAENGASJEMENT

DAGSORDEN

INTERNANNONSE

Ta et Spa´Tak – du og!

Påmeldingsfrist 1. mai.

Magnus Flåten Nickelsen Koordinator

Har du lyst å lære hvordan maten vi spiser faktisk blir til? Har du lyst å skjønne hvorfor bøndene gjør opprør og krever bedre vilkår? Og hvorfor er det så viktig at vi produserer mat i Norge? Da er Grønt Spatak noe for deg!

Vi søker ungdom mellom 16 og 30 år som har lyst å ta et spa’tak på 10 dager i sommer. Du kan velge mellom å jobbe frivillig på gård, seter eller med beitetilsyn. Bonden står for kost og losji, og ingen erfaring kreves for å delta. Det er HELT GRATIS! En viktig del av prosjektet er å bygge bro mellom jordbruket og miljøbevegelsen og utveksle kunnskap og erfaringer mellom deltaker og bønder. Ikke minst får du masse praktisk erfaring og blir bedre til å fikse ting sjøl!

Bli med og ta et spa’tak i sommer!

Les mer og meld deg på: www.spatak.no

Foto: Oskar Tørres Lindstad

VISSTE DU AT

#1/2022 5.

REDAKTØR Sandra Butoyi sandrab@nu.no GRAFISK DESIGNER Isabelle D. F. Poole isabelle@putsj.no

KLIMAENGASJEMENT SETT UTENFRA

FORSIDE Hanna Nysæter

SKRIBENTER Gina Gylver, Gytis Blazevicius, Hanna Nysæter, Jannicke Totland, Karina Straume, Mari Hult, Mari Qviller, Morten Hansen, Sara M. Sundquist, Sina Øversveen, Tora FougnerØkland, Therese H. Woie, Tuva Øvsthus Skudal

10.

GINAS TALE

ILLUSTRASJON OG FOTO Camilla Voutilainen Nordbø, Ella Mørtsell, Gina Gylver, Hanna Nysæter, Jone Skjærpe, Kristine S. Nielsen, Mari Hult, Stian Tranung

VANLIGE FOLK 4

Leder

5

Visste du at

6

Gratulerer, du er vanlig!

10

Intervju: Klimaengasjement sett utenfra

14

Ginas tale

16

Anmeldelse: Mitt klimaregnskap

19

Kampen for å sette dagsorden

22

Kommentar: Laks til folket

24

Plakat

26

En klimaverstings middag

28

Ei fortelling om folkeopprør

30

NU oppbygning

34

How to

ANSVARLIG REDAKTØR Gina Gylver TRYKK Asker Print AS OPPLAG 6100 ANNONSER Sollien Marketing

NU-SIDER: 14.

LAKS TIL FOLKET

VIL DU ABONNERE? Send sms NU MEDLEM til 2377 Putsj kommer ut fire ganger i året. Et abonnement koster 190,- for privatpersoner og 240,- for bedrift. Medlemskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement, og koster 50,det første året og 100,- påfølgende år.

22.

VÅROPPSKRIFTER

www.putsj.no ISSN-NR.: 1502-3249

40.

36

Tante Grønn

38

Lokallag: Nedre Glomma

40

Våroppskrifter med Mari Hult

42

NU-kalender

43

Quiz

44

Kryssord og sudoku

LEDER

EN HELT ORDINÆR NORDMANN Hvem pokker er egentlig disse vanlig folka? Jeg er en 23 år gammel kvinne. Jeg er singel. Jeg har litt for mye studiegjeld. Jeg bor i et rotete kollektiv i en altfor dyr leilighet i Oslo. Jeg bryr meg om klimaet. Jeg jobber på en 9-17 kontorjobb, og bruker fritiden min på klimapolitikk. Jeg bruker for mye tid på dårlig serier og er avhengig av Tik Tok. I en god stund har jeg vært veldig usikker på hvilken kategori jeg tilhører. Er jeg en av de vanlig folka eller er jeg en av de uvanlige? Når får jeg min tur?

«NÅR FÅR JEG MIN TUR?» Utgaven Vanlige folks tur ble for alvor en slager under valgkampen i 2021.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet ny regjering og lovet å være for nettopp disse folkene. Redaksjonen har gravd for å finne svar på hvem vanlig folk er, og hvordan man kan forene klimaengasjert og enda kalle seg vanlig. Finnes det en skala for vanlighet, og hvor på den skalaen er du? Og hva vil det si for klimapolitikk nå som det endelig skal bli vanlig folks tur? Kanskje blir du klokere av å lese denne utgaven - eller kanskje kommer du på et mye bedre slagord regjeringen burde bruke isteden. God vanlig lesing!

Sandra Butoyi Daglig leder i NU sandrab@nu.no

4

VANLIGE FOLK

VISSTE DU AT En helt gjennomsnittlig nordmann i løpet av et år..

Tekst & illustrasjon: Hanna Nysæter (@hanny.lines)

Kaster 42,6 kilo spiselig mat Drikker 1370 kopper kaffe Spiser 9,36 kilo sjokolade Spiser 51,7 kilo kjøtt Leser 8,5 bøker i året Reiser 7,3 ganger med fly Snakker 55 timer i telefonen Kvitter seg med 23 kilo tekstiler Vanlige folk drikker masse kaffe, spiser mye mat, reiser en del og snakker lenge i telefonen.

Les mer om helt vanlige folk og deres forhold til klimakrisen i denne utgaven av PUTSJ!

5

SAMFUNN

GRATULERER, DU ER VANLIG! I anledning regjeringsskiftet har sportsglade nordmenn fått et nytt og spennende mesterskap å følge med på: Det er duket for NM i Vanlige Folk.

Tekst: Tuva Mjelde Refsum Illustrasjon: Kristine S. Nielsen (@kristineillustration)

Spenningen er til å ta og føle på. Mon tro om det er Ola eller Kari Nordmann som tar ledelsen? Som 82 prosent av befolkningen bor Kari i tettsted og har gode odds. Ola stiller også sterkt med sin Volkswagen, det vanligste bilmerket i Norge. Han tjener også landsgjennomsnittlig inntekt på en prikk.

Kari tar igjen med å spise taco omtrent én gang i måneden og å lytte ukentlig

til McDonalds. Hva det ikke brukes til lenger, vet ingen. Her i Norge har vi også en regjering som krever at "vanlige folk" skal få sin tur. Så hvem er egentlig disse vanlige folkene?

Vi har de som er nærmest gjennomsnittet, de som aldri skiller seg ut. Men det er slett ikke så vanlig å ligge akkurat på gjennomsnittet på alle områder.

«HER I NORGE HAR VI OGSÅ EN REGJERING SOM KREVER AT "VANLIGE FOLK" SKAL FÅ SIN TUR» til radio. Ola klager mer enn Kari på strømprisene, men Kari er hissigere på grensehandel. Begge leser VG, Norges mest leste avis. Og hvem av dem har den mest vanlige bekymringen for naturtap og klimaendringer? Vi kan se frem til et spennende mesterskap!

FN-planer og pappsugerør At det er «vanlige folks tur» begynner å bli utvannet. Litt som begrepet «bærekraft», som brukes både om FNs «17 mål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030» og om pappsugerørene

6

Dessuten har vi minoriteter og sårbare grupper: er de vanlige nok? På sin side skal også ministre, toppledere og medlemmer av kongefamilien være «helt vanlige folk» med sine folkelige vaner, kjæledyr og joviale vitser.

Er det mest vanlig å ha råd til elbil eller ikke ha det? Hva er egentlig «rettferdig klimapolitikk for vanlige folk»? Mens hoteller, flyselskap og hurtigmatkjeder pynter på utslippene sine med «bærekraft»-overskrifter og grønn grafikk, prøver regjeringen i sin kampanje å kjøre hele befolkningen gjennom det

samme vaskeprogrammet.

Ja vi elsker diesel?

Vi kan i hvert fall se bort ifra miljøvernerne: De kan jo ikke være «vanlige folk»? De dyrker purreløk på balkongen, går i den samme strikkegenseren hver dag og nekter å ta på noe som er laget av plast. De hører i hvert fall ikke på Justin Bieber, TIX og The Weekend, og bruker tiden sin på å lage banner og si nei til alt. Mens Ola og Kari Nordmann traver avgårde i samme retning i denne NM-grenen, river miljøverneren trassig av seg deltakernummeret og stiller seg med armene i kors midt i løypa. Fryktelig vanskelig å lage noen som helst politikk for sånne folk.

På den andre siden må vi være forsiktig med å skape forestillingen om at vanlige folk er en slags dieselelskende, sløsende, surmule-på-hytta-og-aggressivt-preppe-langrennsski-nordmann.

En type som er helt allergisk mot forandring og oppfordringer. Ikke bare er det blitt vanligere å få smartklokke enn langrennsski til jul, men få blir prinsipielt fornærmet av alle intensjoner om å gjøre verden bedre. Både denne og purreløkaktivisten er stereotypier som egentlig ikke er så vanlige.

SAMFUNN

7

SAMFUNN

8

De som kaller seg miljøvernere er kanskje over gjennomsnittlig engasjerte i klima- og miljøpolitikk. Men de kan også bo helt vanlige steder, gå i helt vanlig t-skjorter, drikke helt vanlig Evergood-kaffe og høre på Justin Bieber, TIX og The Weekend. Hvis vi ser bort ifra strykemerkene og aktiviststempelet, er det kanskje ikke så uvanlig å ville unngå livstruende klimaendringer og ta vare på naturen for neste generasjon?

enn det som er vanlig. Forskning viser faktisk at hvis Kari får en strømregning i posten som også viser det gjennomsnittlige forbruket til naboen Ola, vil Kari redusere mengden strøm hun bruker om det ser ut til at Ola har et lavere strømforbruk. Denne dulte-strategien kan i noen tilfeller være like effektivt som økte avgifter, og grunnen til VG får klikk på overskriften «Slik blir du en bedre griller enn naboen».

Side om side Dessuten er det ikke lenger veldig radikalt å kjøpe ny elbil fremfor ny dieselbil (65 prosent i 2021), sortere plastemballasje (83 prosent i 2020) eller anskaffe varmepumpe (opptil 55 prosent av alle boliger i 2017). I tillegg til å gjøre det som lønner seg, vil vi hverken skille oss kraftig ut eller være dårligere

Noen kan altså bli vanligere enn før.

Det skjer på grunn av både politikk, holdningsendringer og teknologisk utvikling. Det er ikke alltid lett å forutse hva som kan bli vanlig blant folk heller – det har til og med blitt in med balaklava for voksne – og noen mener vaner kan endres på bare 30 dager.

SAMFUNN

Slankekur og vidunderpiller Likevel er det ikke alltid endring er så lett. Omtrent halvparten av nordmenn pleier å ha nyttårsforsett om å spise sunnere. Vi vil passe på vekta på lang sikt, men har også veldig lyst på sjokolade på kort sikt. Så hvem hører vanlige folk på? Jo, de som forteller at vi kan gjøre begge deler samtidig.

De som forteller at vi kan fortsette som før og samtidig bidra masse til klimakampen. De som sier «Utvikle, ikke avvikle oljenæringen» og setter opp CO2-avgiften, bare for å kompensere i hytt og pine slik at utslippene ender på samme sted. Når regjeringen lover en «klimapolitikk der vanlige folk kan bidra», høres det ut som god gammeldags dugnad der vi ikke trenger å anstrenge oss for mye. Kanskje vi til og med kan kjøpe oss ut av å faktisk bidra. Frasene kan treffe hvilken som helst Ola og Kari, men det er viktig å lese det som står med litt mindre skrift for å finne ut hvor god kuren egentlig er.

Medaljens bakside I Norge har vi et gjennomsnittlig forbruk som tilsvarer 3,4 jordkloder om resten av verden skulle vært like «vanlige» som oss. Vi har et karbonavtrykk

på over tre tonn CO2 mer enn verdensgjennomsnittet. Over elleve ganger så mye om vi fordeler alle utslippene fra norsk olje og gass som brennes i utlandet. Her er det åpenbart at fremtidens befolkning ikke kan stake av gårde i samme retning.

Vi har 8 år på å stanse klimaendringene og natur forsvinner bit for bit. «Det vanlige» må tilpasses nødvendige miljøtiltak og ikke omvendt. Så kan vi snakke om helt konkret politikk rettet mot de det faktisk gjelder. Om det (slik dem Jonas Gahr Støre prøvde å sette opp mot klimaforkjempere i nyttårstalen sin) er familien med den slitne dieselbilen eller oljearbeideren som er redd for jobben sin — så har vi løsninger slik at de også blir en del av den positive statistikken.

Statistisk sett Det har heldigvis blitt akkurat litt mer vanlig å være bekymret for klimaendringene, enn å ikke være det. Noen undersøkelser viser at 53 prosent av nordmenn «bekymret» eller «svært bekymret», andre opptil 70 prosent. 8 av 10 mener mulig utryddelse av arter og ødeleggelse av økosystemer i Norge er «alvorlig». Da burde det være klart

hvilke forsider VG burde satse på. «Slik kutter du 20 kg CO2 i uka!», «Mette-Marit snakker ut: dette er kronprinsparets favorittmyr», «Fra olje til omstilling: 5 raske oppskrifter»… Kanskje det er slik regjeringen får i gang en rettferdig klimapolitikk der vanlig folk kan bidra, som de har lovet?

Mens du leser dette og grubler på hvem som stikker av med seieren i det spennende mesterskapet, sitter det sannsynligvis noen helt vanlige folk i Vevring og er opptatt med å kjempe en annen kamp. De sitter med lenker rundt livet og gjør alt de kan for å stanse gruvedumping i Førdefjorden.

Aktivistene bruker det siste fredelige virkemiddelet «vanlige folk» har til rådighet for å hindre umoral - de bryter loven. De er sivilt ulydige og uten å bruke vold, setter de seg fysisk i veien fordi de mener myndighetene har gått for langt. Kanskje spiller de til og med Justin Bieber, TIX og The Weekend på øret mens sidemannen rekker over litt Evergood-kaffe på en termoskopp.

Hvis regjeringen absolutt må snakke så mye om «vanlige folk», får vi kreve at også disse folkene skal få sin tur.

9

INTERVJU

Klimaengasjement sett utenfra Hva synes medmennesket i gata om oss miljøvernere? Og er det bare vi som synes miljøet er viktig? Vi spør en student, en lærer og en oljearbeider.

Tekst: Mari Qviller

10

INTERVJU

Leo (21)

Student på NTNU

På en skala fra 1 til 10, hvor viktig er klimasaken for deg?

– Klimasaken er en sterk 8/10 for meg, fordi økt ekstremvær gir store konsekvenser for lokal- og storsamfunnet.

Hvilke bilder ser du for deg når du tenker på en stereotypisk miljøverner?

– Engasjert ungdom og unge voksne, stort sett fra byområder, som lenker seg, går i strikka ullgenser og kjemper for vern av natur.

Hva synes du miljøbevegelsen i Norge er flinke på?

– Jeg syns miljøbevegelsen er flink til å holde seg relevant og synlig i den norske klimadebatten. Først og fremst ettergå og protestere mot store inngrep i naturen. Repparfjord viser at den norske miljøbevegelsen lever!

Er det noe miljøbevegelsen kan bli bedre på?

– Miljøbevegelsen gjør rett i å gå etter de store aktørene, men samtidig må den etterstrebe politisk uavhengighet, og å skille klarhet og moralisme. Blandes disse kan retorikken for eksempel fremstå som krisemaksimerende. Dette kan føre til at bevegelsen sliter med å vise forståelse for «det helhetlige bildet». Retorikk og bevegelsens klare bånd til venstresiden i politikken, kan dytte mange vekk fra den.

«REPPARFJORD VISER AT DEN NORSK MILJØBEVEGELSEN LEVER!»

Ett eksempel på dette er hvordan folk som er bosatt i ulvesonen kan bli kritiske til miljøvernbevegelsen fordi de føler seg overkjørt. Miljø- og klimakrisen påvirker jo tross alt alle og derfor er det viktig at bevegelsen er like god på å møte enkeltmennesker, som den er god til å vokte mot store inngrep i naturen.

Hva var din beste gjerning for kloden i 2021?

– Jeg begynte på et studie som gjør at jeg kan bidra til å løse energiutfordringene.

11

INTERVJU

Tone-Beathe (50) Lærer på VGS

På en skala fra 1 til 10, hvor viktig er klimasaken for deg?

– Klimasaken er veldig viktig for meg, Jeg tenker på den hver dag, og i år skal jeg bli bestemor så det vil bety enda mer i tiden fremover. Så da sier jeg 10.

Hvilke bilder ser du for deg når du tenker på en stereotypisk miljøverner?

– Det første bildet jeg får opp er et herlig engasjert menneske som er i naturen i all slags vær.

Hva synes du miljøbevegelsen i Norge er flinke på?

– Slik jeg ser det er miljøbevegelsen i Norge så mye og de er kjempeflinke på masse! Både med å være vaktbikkje, sette dagsorden og få opp engasjementet. De er også opptatt av kunnskap, tør å være engasjerte og uenige. Jeg innrømmer at jeg også liker at de utfordrer lovverket vårt.

Er det noe miljøbevegelsen kan bli bedre på?

– Ikke så lett spørsmål, men kanskje i større grad forsøke å endre våre holdninger til naturen. At naturen har en egenverdi, og at mennesket må, i ennå større grad, handle med respekt for naturen. Samt utfordre skillelinjen mellom by og land, en motsetning som trolig skader miljøengasjementet.

Hva var din beste gjerning for kloden i 2021?

– Jeg mener at verden har mye å lære av den naturnære kulturen vi har i Norge. Derfor har jeg forsøkt å aktualisere Stetinderklæringen som Norges Bærekrafterklæring.

12

«JEG MENER AT VERDEN HAR MYE Å LÆRE AV DEN NATURNÆRE KULTUREN VI HAR I NORGE»

INTERVJU

Sarah (31) Oljearbeider

På en skala fra 1 til 10, hvor viktig er klimasaken for deg?

– 10! Jeg ser på klimasaken som en av de største felles utfordringene menneskeheten står overfor i moderne tid.

Hvilke bilder ser du for deg når du tenker på en stereotypisk miljøverner?

– Jeg tror miljøvernere er like varierte som andre folk, bare med en ekstra giv for å ivareta miljøet.

Hva synes du miljøbevegelsen i Norge er flinke på?

– Miljøbevegelsen i Norge er flinke til å bringe viktige saker opp i lyset og å si fra når ting som vil påvirke miljøet negativt blir gjort, eller når det allerede har skjedd.

Er det noe miljøbevegelsen kan bli bedre på?

– Mange vil kanskje si at det ikke er miljøbevegelsens jobb, men det kunne vært fint med litt mer konkrete løsningsforslag fra deres side. Og shaming må det bli slutt på, det gjelder begge sider i klimadebatten.

«JEG SER PÅ KLIMASAKEN SOM EN AV DE STØRSTE FELLES UTFORDRINGENE MENNESKEHETEN STÅR OVERFOR»

Hva var din beste gjerning for kloden i 2021?

– Jeg er usikker på hva som har hatt best effekt, men forsøker å bidra på litt ulike områder. Jeg reduserer eget avtrykk gjennom forbruk og kosthold, og har blitt medlem i Fremtiden i våre hender. I jobben arbeider jeg kontinuerlig med å minimere utslipp på sokkelen. Jeg var også med på en NRKsak som forhåpentligvis har påvirket debatten, eller i hvert fall ga noen nye perspektiver.

13

LEDERS TALE

GINAS TALE Tekst & illustrasjon: Gina Gylver (@illustrert)

«DENNE ORGANISASJONEN HAR IKKE BARE GITT MEG NØRDY KUNNSKAP OM POLITIKK OG MILJØ, MEN OGSÅ SELVTILLIT OG TRO PÅ AT JEG HAR RETT TIL Å YTRE MEG»

Digitalt Landsmøte føltes jo ikke som de fem dagene vi egentlig skulle vært samlet på Haugetun folkehøyskole, selv om det ble overraskende bra det også. Vi løp opp og ned mellom de fire etasjene våre på NU-kontoret i Torggata, og ringte opp deltakere som hadde forsovet seg, chattet med de som ikke fant stemmeknappen, lo av innsendte memes. Derfor gikk det ikke helt opp for meg at jeg straks skulle bli leder i NU før møtelederne klargjorde siste post på programmet, og jeg måtte sette meg ned i baktrappa for å samle tankene og klype meg i armen. For det var uvirkelig at jeg da, åtte år etter at jeg gikk inn på mitt første lokallagsmøte i Oslo øst NU, skulle ta over stafettpinnen fra Therese og lede Norges desidert viktigste ungdomsorganisasjon. Å bli aktiv i Natur og Ungdom er det mest definerende øyeblikket i livet mitt, og inntraff mens jeg var en litt sjenert 12-åring i skinny jeans og med en komplett samling av Justin Bieber merch.

Belieber var jeg en liten stund til, men resten av både meg og hverdagen min gikk igjennom et stort hamskifte. Slik var det for mange andre av de jeg ble kjent med, og slik har det vært for ungdommer helt siden vi ble stiftet på slutten av 60-tallet. Jeg håper virkelig at NU fortsetter å være et sånt sted der

14

folk havner både bevisst og ubevisst, med ulik bakgrunn, ideologi, dialekt og hjertesak. Og så på en eller annen måte klarer organisasjonen å holde oss sammen allikevel, og når vi alle er NUere har vi jo noe til felles.

Jeg unner alle en ungdomstid i Natur og Ungdom, enten det blir ett år eller ti. Min tid som tenåring og ungdom har jeg blant annet brukt på å skrive høringssvar og lese kommunedelplaner.

Jeg har arrangert fakkeltog, byttemarked, banneraksjoner og kontoroppussing. Jeg har deltatt på lenketrening, ledet lenketrening, bodd i en teltleir i Finnmark og sittet nattevakt i en lavvu, dratt på klimatoppmøter i Paris og Madrid.

Det er kanskje ikke for alle, alt det der.

Men jeg tror at veldig mange av de som har vært med meg på disse tingene, aldri tenkte at det var der de ville ende opp da de dro på sitt første pizzamøte i Natur og Ungdom.

Denne organisasjonen har ikke bare gitt meg nørdy kunnskap om politikk og miljø, men også selvtillit og tro på at jeg har rett til å ytre meg, rett til å være med å påvirke. Jeg har fått verktøyene jeg trenger for å gjøre meg opp en mening, formulere den, kommunisere den

og bidra til å endre politikken. En bedre skole i demokrati og medvirkning kunne jeg aldri gått.

Vi har mange store oppgaver foran oss, mange kamper å kjempe. Vi skal stanse gruvedumpingen i Repparfjord og Førdefjorden en gang for alle. Vi skal sørge for at Norge får en ny naturforvaltning og vedtar en nullvisjon for naturtap. Vi skal få all laks inn i lukkede merder, og hindre vekst i oppdrettsnæringa frem til de bedrer miljøstandardene sine.

Vi skal stanse nedbygging av matjord og stanse monsterveiprosjekt. Vi skal sørge for at Norge starter en rask og rettferdig omstilling vekk fra olja, en omstilling som ivaretar arbeidsplasser, natur og fremtidige generasjoner. Litt av en jobb der, altså.

Jeg er så sinnsykt stolt over å få lede denne organisasjonen i 2022, og gleder meg til å se hva alle våre fantastiske lokallag skal få til i år. Og så vil jeg jobbe for at stadig flere finner veien til NU og får bruke deler av ungdomstiden sin på verdens beste måte. Derfor håper jeg vi kan fortsette å passe like godt til det slagordet Sats hadde utenfor sine treningssentre for et par år siden: Kom som du er.

Gå som en litt annen.

LEDERS TALE

15

ANMELDELSE

Eit skarpt verktøy i klimakampen Kva skal til for å leve bærekraftige liv? Og er det mogleg? Det har Anja Bakken Riise funne ut av. Og svaret er ja! Iallfall nestan.

Tekst: Jannicke Totland Foto: Christian Olstad

Visste du at ein gjennomsnittleg nordmann slepp ut 11 tonn CO2 i året? For å nå klimamåla i Parisavtalen må kvar og ein av oss sleppe ut mindre enn 2,5 tonn CO2 innan 2030. Men korleis skal kvar og ein av oss klare å kutte 8,5 tonn CO2? Å leve miljøvenleg Med bakgrunn i dei spørsmåla, ville Anja Bakken Riise finne ut av kva dei vil seie å leve miljøvenleg, og gav seg sjølv eit klimabudsjett. I eit halvt år førte ho rekneskap over kva ho åt, kva ho handla og kor mykje ho reiste - og rekna om alt til CO2-utslepp. Erfaringane hennar får ein lese om i boka Mitt klimaregnskap. Et forsøk på å leve bærekraftig og løsningene vi trenger​​, der ein får vite dei viktigaste tinga ein sjølv kan gjere for å leve miljøvenleg, og korleis ein må endre politikken som skaper overforbruk og klimakrise.

Forfattaren skildrar si eiga reise for å finne oppskrifta på eit bærekraftig liv, og gir samstundes ei grundig innføring

16

i forbruket til nordmenn og kva det har å seie for menneske og miljø, verda over.

Eit konkret verktøy I boka er det inga tvil om at forfattaren har gått grundig til verks. Det eg likar med boka er at den flettar saman eigne erfaringar og forsking, noko som gjer boka interessant å lese. Dessutan er det fokusert på samanhengar på tvers av sektorar, noko som gjer den ekstra sterk.

«BOKA VISER AT DET KOSTAR Å LEVE MILJØVENLEG, MEN AT DET ER NAUDSYNT» Ved å stille praktiske spørsmål som: Kan ein ete kjøt? Og kan ein fly til Syden? er boka deilig konkret og lett å anvende i kvardagen, dersom ein ynskjer å vite meir om korleis ein kan leve meir miljøvenleg. Og gir fleire tips til

korleis ein kan implementere endringane i praksis. Det, i tillegg til det breie utvalet av informasjon gjer at du kjem til å lære noko anten du er ny eller ein gamal travar i miljørørsla.

Sjølv lærte eg mykje ved å lese boka, der eg til dømes braut ut i eit høgt “aha” etter å ha sendt kjærasten min på Hurtigruta frå Molde til Bergen for å unngå å ta fly. Sjokket kom då reknestykket viser at transportmidla på ein tilsvarande strekning kjem overraskande likt ut. Likevel, nyanserer forfattaren at ein som forbrukar har mykje makt, og det er viktig å vise at det er ein etterspurnad etter alternative måtar å reise på.

Ingen reddar klimaet åleine Gjennom forfattaren si eiga erfaring ved å føre klimarekneskap, blir det synleg at det kostar å leve miljøvenleg, men at det er naudsynt. Og alle kan ikkje gjere alt, men alle kan gjere noko.

Det gjer at boka utfordrar enkeltmennneske, men og politikken.

ANMELDELSE

TITTEL: MITT KLIMAREGNSKAP. ET FORSØK PÅ Å LEVE BÆREKRAFTIG OG LØSNINGENE VI TRENGER​ FORFATTAR: ANJA BAKKEN RIISE UTGITT: 2021 FORLAG: RES PUBLICA SIDER: 351

Anja Bakken Riise (34) er leiar i miljøvernorganisasjonen Framtiden i våre hender, som jobbar for eit grønt forbruk og ei rettferdig fordeling av ressursane i verda.

Likevel, kunne den med fordel fokusert enda meir på kva systematiske endringar som må til for å redde jordkloden. Det er på tross av at boka viser at menneska ikkje kan berge miljøet åleine, men at det krev sterk politisk vilje og store endringar i korleis samfunnet er strukturert på - for å nå måla i Parisavtalen.

Grovt sett, har boka to hovudbodskap.

For det første, er det dei rike som belastar klimaet mest. Nestan halvparten av utsleppsveksten dei siste 30 åra kjem av at dei 10 prosent rikaste i verda har auka forbruket sitt. Og i denne gruppa hamnar dei fleste nordmenn.

Den andre erkjenninga er at klimakampen må førast i fellesskap. Den bevisste klimaaktivisten bak boka kom berre halvvegs til målet sitt, sjølv om ho hadde

ein rigid plan som både kosta sosialt og praktisk. Med andre ord, trengst det eit taktskifte i klima- og miljøpolitikken.

Godt formidla Med eit lett språk er boka formidla på ein måte som gjer den tilgjengelig for dei fleste - uavhengig av forkunnskapar. I tillegg til det, er forfattaren eit døme på at alvorlege spørsmål om klima og miljø fint lar seg kombinere med humør og optimisme - noko som viser at ho er ein dyktig formidlar.

Boka er gjennomført tvers igjennom og er trykka på resirkulert materiale, og lesaren blir oppmoda til å dele den med flest mogleg. I alt er det ei definitiv anbefaling til den som burde bli meir bevisst på eige forbruk. Men også til den som allereie kan mykje om temaet.

God lesnad!

17

VIL DU BLI MED? REDAKSJONEN SØKER • KULTURSKRIBENT • ILLUSTRATØRER • FOTOGRAFER • NETTREDAKTØR

OM DU ER INTERESSERT SKRIV LITT OM DEG SELV, ERFARING OG MOTIVASJON! FRIVILLIG ARBEID GIR ATTEST ETTER TO UTGAVER. SEND DIN TEKST ELLER SØKNAD TIL SOL@PUTSJ.NO

18

SAMFUNN

KAMPEN FOR Å SETTE DAGSORDEN Hvordan makter ungdommen å rette oppmerksomhet til klima og miljø i et land som ikke bare benekter klimakrisen, men også forbyr protest?

Tekst: Sara Matea Sundquist Foto: Asya Fomina/Movement 42

Klimaaktivister og grønne velgere finnes i alle aldersgrupper. Likevel virker det etablert at de fleste som bryr seg om klima og miljø tilhører den yngre garde – i hvert fall her til lands. Og det er kanskje ikke så rart. De fleste av oss NU-medlemmer har vokst opp i et samfunn der klimakrise og grønn omstilling får plass og tid til å diskuteres.

Det starter allerede på barneskolen, der

balanserte. Og vi som engasjerer oss for klima og miljø kan gjøre det uten å være redd for å bli straffeforfulgt eller hindret på andre måter. Slik er det ikke for alle. For hvordan blir klimakrisen oppfattet av ungdom i land der befolkningen ikke har disse privilegiene?

Ungdomsorganisasjonen Movement 42 fra Arkhangelsk er en av Natur og

«RUSSISKE SKOLEBARN KAN KUN LÆRE OM KLIMAKRISEN GJENNOM SOSIALE NETTVERK, FOR PÅ SKOLEN SIER DE INGENTING OM DET» vi lærer at vi må sortere søppelet vårt så naturen blir glad. Etterhvert som vi blir eldre oppsøker vi nyheter og følger med på balanserte debatter. Mange velger også å engasjere seg i ungdomsorganisasjoner, som Natur og Ungdom.

Sivilsamfunn som natt og dag Vi som vokser opp i Norge er heldige.

Klima kommuniseres og problematiseres for oss fra tidlig alder. Frie medier gir oss presise nyheter, og tjener som plattform der politiserte meninger er

Ungdoms to søsterorganisasjoner i Russland. Statsapparatet i Kreml blir stadig vanskeligere å stå i mot. Likevel klarte 42 i fjor høst å stanse utbyggingen av et stort og skadelig avfallsanlegg i sitt nærområde i Shies. Over julen har Asya, Lisa, Venya, Elena og Tanya fra Movement 42 delt deres erfaringer og vei mot å bli aktivister i et land der myndighetene verken respekterer klimakrisen eller organisasjonsog ytringsfriheten.

Skoleplan fra sovjet-tiden Venya forteller.

– Det vi først og fremst må ha avklart er at menneskeskapte klimaendringer ikke er anerkjent av russiske myndigheter på føderalt nivå. I tillegg er verken skolesystemet eller pensum endret på siden sovjettiden. Derfor blir det helt opp til den enkelte lærer å avgjøre hva de skal ta opp i undervisningen.

Min erfaring er at de ikke alltid holder seg til tema.

Tanyas erfaringer med en usedvanlig dyktig lærerinne understreker Venyas dystre analyse.

– De fleste lærerne i den russiske skolen er eldre damer som tok utdanning i sovjet-systemet. De kan være fantastisk dyktige i naturfag og økologi, men de mangler ofte kompetanse på mer moderne problemer - som klimaendringer og naturvern. Jeg føler meg heldig, for min lærer var interessert i å diskutere moderne økologiske problemer.

Opplæring i klima- og miljøspørsmål virker altså veldig tilfeldig i Russland.

Men hva om studentene oppsøker det selv? Asya, lederen av Movement 42

19

SAMFUNN

Inspirert av Greta Thunberg har 42 holdt flere streikeprotester. Her fra nærnaturen i Arkhangelsk.

42 har ingen bilder fra Shies-protestene å dele.

«JEG ØNSKER VI KUNNE HATT EN EKTE DEBATT MED TYDELIGE SVAR, MEN MYNDIGHETENE FORBLIR STUMME» var selv svært engasjert i klima og miljø, og håpet å kunne lære mer om det i spesialiserte valgfag. Slik ble det ikke.

– Jeg ble så glad da jeg fant ut at jeg kunne velge økologi. Jeg var sikker på at vi ville gå grundig og detaljert gjennom klimakrisen og andre menneskeskapte miljøproblemer. Dessverre endte vi opp med å studere helt urelaterte ting. Russiske skolebarn kan kun lære om klimakrisen gjennom sosiale nettverk, for på skolen sier de ingenting om det.

Her tilføyer Elena at hun ikke visste noe om klimakrisen da hun i 2017 fullførte russisk videregående skole. Tre år senere hadde hun bidratt til å stoppe utbyggingen av avfallsanlegget i Shies.

Søppelet som endret alt Kontrasten mellom skolegang og oppvekst i Norge og Russland kunne knapt vært sterkere. Der norsk ungdom får

20

informasjon og oppmuntringer nærmest servert på sølvfat, har gjengen i 42 forsert skyhøye hindre og ignorert alle faresignalene på sin vei. Hvordan finner de motivasjonen til å oppsøke kunnskap på egenhånd? Asya ble tidlig inspirert.

– Jeg fant ut om klimakrisen da jeg var et barn, men det var ikke før jeg jeg var femten at jeg virkelig ble inspirert. Greta Thunbergs engasjement fikk meg til å la krisen synke helt inn. Jeg kjemper for Arkhangelsk, for det er mitt hjem og jeg er redd for skadene klimaendringene kan gjøre.

Grasrot-protester for å bevare lokal natur i Arkhangelsk har også gjort sitt.

Lisa, Venya og Elena ble med da 42 protesterte mot det planlagte avfallsanlegget i Shies. Søppelhåndtering er en av de største utfordringene for miljø i Russland. Anlegget skulle ta inn husholdningsavfall hele veien fra Moskva.

Det er særlig rundt de største byene at søppelhåndteringen er nær bristepunktet. Kanskje det var grunnen til at myndighetene ikke tok seg bryet med konsekvensutredninger før utbyggingen startet. 42 var tilstede på anlegget og blokkerte byggingen gjennom hele 2019, før investorene til slutt avblåste prosjektet høsten 2020.

– Jeg hadde hørt om «global oppvarming» før, sier Elena. – men hadde alltid tenkt at det bare var en konspirasjonsteori. For et par år siden begynte jeg å ta det på alvor. Under en av protestene så jeg en gutt som holdt opp en plakat om klimaendringer, og begynte å lure fælt på hva det var. Så jeg begynte å google rundt. Jeg innså jeg selv var en del av problemet, og det gjorde meg forferdelig trist. Jeg ville gjøre det godt igjen.

Lisa forteller at hennes deltakelse i Shies var helt avgjørende for at hun fattet

SAMFUNN interesse for miljøproblemer. Hun forteller også at hun aktivt bidrar på sin skole til å opplyse om klimakrisen, og at de nå resirkulerer avfallet sitt.

Kampen for å sette grønn dagsorden Det kan være farlig for russiske aktivister å protestere mot offentlige vedtak som den i Shies. Myndighetene i Russland har over lengre tid innskrenket frie borgerrettigheter. I nærmere 10 år har store protester vært ulovlig, og innebært rettslig forfølgelse.

– Da protestene i Shies begynte, skaffet moren min meg en advokat, forteller Venya. – Det er blodig alvor å stå imot myndighetene her i Russland, men å la være å delta i protestene var et ikke-alternativ for meg. Vi er mange som stiller spørsmålstegn ved det myndighetene unngår å gjøre. Mange som streiker og protesterer får bøter og fengselsstraff. Slik situasjonen er nå, så er det den eneste måten å komme i dialog med myndighetene på. Jeg ønsker meg en ekte debatt med tydelige svar, men myndighetene forblir stumme.

Asya forteller at russiske politikere ignorerer klimakrisen, kanskje fordi de ikke er interesserte i å påta seg økonomiske tap ved utslippskutt og omstilling. Russland rangeres som det fjerde største utslippslandet i verden, og har

enda til gode å formulere konkrete omstillingsplaner.

– Korrupsjon er et vanvittig stort problem her, legger Elena til. - Dette har også konsekvenser for klima og miljø: ulovlig ressursutnyttelse og avvisninger av grønn teknologi gir oligarkene mer penger i kassa. Samtidig blir grøntarealer i byene mindre, og vi klimaaktivister blir jaktet ned av staten.

Russland er i verdenstoppen når det kommer til økonomisk ulikhet, noe Tanya påpeker har en stor effekt på livsstilen mellom storbyene og landsbygda.

– I hovedstaden ville nok mange ha protestert hvis fortauene ble vasket av miljøskadelige stoffer. Folk i andre deler av landet mangler tilgang til rent vann og grunnleggende medisinsk hjelp. Jeg tviler på at disse menneskene har kapasitet til å bry seg om skogbrann og sultne isbjørner. Likevel er det nok disse som har et langt lavere karbonavtrykk enn de miljøbevisste metropolittene i Moskva.

Men; nytter det?

Ungdommen i 42’serfaringer viser at situasjonen er alvorlig i Russland - både for klima og miljø, så vel som for de som kjemper dets sak. For når korrupte oligarker kan forsure og forsøple i fred,

mens Elena ikke fikk vite om global oppvarming før etter endt skolegang, og Vanya måtte skaffe seg advokat for å kunne protestere: føler de at det nytter å aksjonere?

- Om det ikke hadde vært for aktivister og uavhengige bevegelser ville i hvert fall ingen i Russland ha snakket om klimakrisen, sier Asya. Vanlige folk ville ikke ha visst hvem eller hva de skulle ha trodd på, for det ville ikke ha vært noen der til å svare på spørsmålene deres.

- Jeg skulle ønske vi hadde flere voksne forbilder som deltok, skyter Lisa inn. Du starter først med deg selv og hva du alene kan gjøre. Hvis alle hadde resirkulert søppelet sitt og vist andre, ville bare det ha gjort mye for å løse et stort problem. Slik kan de vise andre at vi faktisk kan utgjøre en forskjell.

- Innsatsen 42 la inn i protestene i Shies gjorde det mulig å introdusere søppelsortering i Arkhangelsk, sier Venya.

- Det er ikke klimaaktivister som bryr seg unormalt mye om klima og miljø, men heller alle andre som ikke bryr seg så mye som de burde, sier Tanya.

21

KOMMENTAR

LAKS TIL FOLKET De fleste nordmenn liker stekt laks med agurksalat, og noen få nordmenn tjener milliarder på det. Alle nordmenn hadde vært tjent med at oppdrettsnæringa måtte forholde seg litt mer til naturens tålegrenser.

Tekst: Therese Hugstmyr Woie Illustrasjon: Ella Mørtsell (@hav_ella)

«DRIFTSMARGINEN I OPPDRETT ER NESTEN FEM GANGER SÅ HØY SOM I ØVRIG INDUSTRI I NORGE»

I arbeidet med å skaffe laks til folket må vi sørge for at politikerne ikke glemmer viktigheten av makt til folket og langsiktig verdiskapning.

Tid for å prute Mat har aldri vært så billig i Norge som det er i vår tid. Vi nordmenn får bedre og bedre råd, uten at matprisen øker i samme takt.

Vi betaler for å produsere laks til en voksende befolkning som trenger proteiner med lavere klimagassutslipp enn kjøtt. Vi betaler for at kystsamfunn langs hele norskekysten skal slippe å legge ned skolen og lokalbutikken. Vi betaler for at Norge fremdeles skal ha eksportinntekter når vi en vakker dag bremser olje- og gasseksporten.

Er prisen akseptabel?

Noen matvarer betaler vi derimot en svært høy pris for. Én av dem er oppdrettslaks.

Vi betaler ikke bare for at vi selv skal ha rikelig med laks i ferskvaredisken og fryseren. Vi betaler for at dette skal være den foretrukne råvaren i sushi i Japan og for å sysselsette store mengder folk i fiskeforedlingsindustri i Polen.

22

Hvem sitter igjen med profitten?

Jeg mener absolutt tiden er kommet for å prute kraftig. Det er ikke bare de mer eller mindre gode formålene nevnt ovenfor som nyter godt av vår betalingsvilje for oppdrettsnæringa. Ingen andre næringer har båret fram flere norske milliardærer. Og prisen betaler

vi i svært verdifull valuta: Levende fjorder, villaks, ørret, reker, miljøvennlig kystfiske og sjøsamisk kultur.

Lakseoppdrett gir superprofitt. Driftsmarginen i oppdrett er nesten fem ganger så høy som i øvrig industri i Norge.

Driftsmargin er altså hvor stor andel av driftsinntektene som blir liggende igjen som profitt hos eierne. Og lakseprisen er i vekst, så her kan hver tiende person på lista over Norges 400 rikeste glede seg.

Rent fiskemel i posen Det er ikke av bitterhet over at jeg selv ikke er milliardær at jeg vil redusere prisen vi betaler for denne næringa.

Det er fordi enormt mye makt har fulgt med disse transaksjonene.

KOMMENTAR

Alt for mange politikere har siden 70tallets oppfinnelse av lakseoppdrett latt seg blende av den enorme lønnsomheten. Eierne av oppdrettsselskapene har fått alt for god plass i maktens korridorer. Forskere som gjør funn om utfordringer i næringa har blitt alt for upopulære. Oppdrettsselskapenes interesseorganisasjoner har brukt alt for mye tid, krefter og penger på å så tvil rundt miljøutfordringene og helseutfordringene heller enn å komme til bunns i dem og finne løsninger. Dørene inn til høye posisjoner i forvaltninga har vært alt for åpne for oppdrettsinvestorer.

Det handler ikke bare om businessmenn som vil tjene seg rikere. Det handler vel så mye om politikere som vil vise fram vellykka næringspolitikk og smykke seg med å sikre landets velstand. Som har alt for lett for å lukke øynene for det langsiktige perspektivet.

Tid for veivalg Jeg vil ikke legge penga mine hos noen som jeg mistenker ikke bare har rent fiskemel i posen.

Og jeg vil heller ikke ofre økosystemene i fjordene våre for dem.

Jeg vil ikke bli kvitt laksemilliardærene

eller deres kompiser på Stortinget, men jeg vil at politikerne skal tvinge sine milliardærkompiser til å bruke mye mer av overskuddet i næringa på å redusere miljøbelastninga.

Det er imponerende hvordan oppdrettsnæringa har vunnet fram med fortellingen om at “oppdrettsnæringa må fortsette å få vokse og tjene mye penger slik at de får råd til å løse miljøproblemene”.

Nå er det på tide å heller la tvilen komme naturen til gode, ta én av disse retningene: 1 – Stille beinharde krav om å innfase lukka anlegg slik at de er nødt til å bruke penga sine på å videreutvikle og ta i bruk den beste miljøteknologien.

2 – Legge høye avgifter på lakseproduksjon slik og bruke pengene på forskning og utvikling av lukka anlegg, og lage et system som gjør at det lønner seg for oppdrettsnæringa å ta det i bruk.

Bare slik kan vi flytte superprofitten over fra dagens milliardærer til fremtidens nordmenn som for alltid kan høste og produsere mat i levende hav.

23

Lær mer i miljømagasinet Putsj!

Illustrasjon: Ella Mørtsell (@hav_ella)

Helt vanlige folk?

SAMFUNN

En klimaverstings middag Hvem tror du står får størst andel matsvinn i Norge?

Matindustrien, butikkene eller kanskje du?

Tekst: Gytis Blazevicius Illustrasjon: Stian Tranung (@stranung)

Det er fredag. Jeg har invitert noen venner til taco, og stikker innom butikken på vei hjem. Jeg handler alt jeg trenger, og litt mer i tilfelle det ikke er nok. Hjemme setter jeg handleposen på kjøkkenbenken for å putte varene på plass. Jeg dytter alt lenger inn og kaster de fem dager gamle lasagnerestene for å lage mer plass. Se der ja, jeg hadde en nesten full rømme, hadde ikke trengt å kjøpe en ny en. Ja, ja…

En middag i et år med 365 middager Etter middagen kaster jeg en halv taco jeg ikke orket å spise opp, og putter de andre restene i kjøleskapet. Agurken og tomaten kommer jeg til å spise opp til frokosten i morgen, men den ene lefsen skal tørke ut og bli kastet på mandag, mens den åpne maisboksen får stå i kjøleskapet i et par dager til før den får samme skjebne. De neste dagene jeg lager middag, skal jeg gjøre akkurat det samme.

Maten jeg kaster kommer til å bli en del av de 48 prosentene av matsvinn i Norge, de 48 prosentene som kommer fra husholdningene, de 216 100 tonn matsvinn som kommer fra mitt og ditt hjem. Dette vil tilsvare 803 100 tonn CO2-ekv., noe som hadde vært 1,5 prosent av Norges nasjonale CO2-utslipp.

Gjennom året skal jeg personlig kaste 40 kg mat.

26

SAMFUNN

Mat til mennesker som ikke finnes På verdensbasis kaster mennesker en tredjedel av all mat som blir produsert.

Matproduksjon krever store ressurser som landareal, vann, energi og forskjellig næring (sprøytemiddel, gjødsel, mat til dyrene). I tillegg må maten og alt som skal til for at den skal kunne produseres fraktes lange strekninger, frøene til de norske grodde grønnsaker er fraktet fra Australia eller New Zealand, og dyrene våre fores med soya fra Sør-Amerika. Alt dette fører til stor belastning på naturen og klimaet, bare matsvinnet står for 10 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp globalt.

om å kutte 15 prosent matsvinn innen 2020 nådd, med bare 9,5 prosent nedgang fra 2015 til 2020. Vi må nå kutte 40 prosent på 8 år.

I dag produserer vi nok mat til 12 milliarder mennesker. ¼ av matsvinnet ville mettet alle verdens sultende, og fortsatt hadde vi hatt for mye mat. Men gjennom å kjøpe, skaper vi en etterspørsel for å produsere denne maten, selv om store deler blir kastet.

Det kan virke uhåndgripelig å spise klima- og miljøvennlig, når maten kommer fra hele verden, og når også den norske maten kan ha tatt turen til utlandet for å bli pakket inn, kan det være vanskelig å velge riktig. Den letteste veien å begynne på er i hvert fall å slutte å kaste mat. For at Norge skal nå målet sitt er det teoretisk sett nok at alle nordmenn kutter sitt matsvinn med ca. 90 prosent.

FN har et mål om å halvere matsvinn innen 2030, Norge har et tilsvarende mål. Likevel ble ikke Norges delmål

Personlig ansvar I løpet av ett år kommer jeg til å kaste mat til en verdi på 2 160 kroner. Penger som jeg kunne brukt på noe annet.

Men som om det ikke er nok at jeg betalte penger for tacoen jeg kastet, har jeg også brukt tid og energi på å lage den, både personlig, men også i form av strøm. Det er nettopp middagsrester vi kaster mest av hjemme. Vi må bli flinkere å spise rester.

Bedre planlegging Det er mye en kan gjøre for å kutte matsvinnet sitt. Før middagen kunne jeg ha planlagt bedre, sjekket hva jeg hadde fra før av. Legge til rette at jeg kunne bruke mer av restene derpå. Fellesnevner for mindre matsvinn er gjerne bedre planlegging. Kjøper du mindre – kaster du mindre.

Men noen ganger må krisehåndtering til. Den litt grå osten kan fortsatt brukes om du kutter det vekk, og en sliten gulrot trenger kun å vaskes og skrubbes for å brukes.

Les om tips og triks for å kaste mindre mat på matvett.no

27

KOMMENTAR

EI FORTELLING OM FOLKEOPPRØR Vindmøller deler folket i to. Kva ligg bak?

Tekst: Karina Straume Illustrasjon: Jone Skjærpe (@joneskjarpe)

Før eg las «Vindmøllekampen - historia om eit folkeopprør» var det to sider som markerte seg tydeleg for meg i den norske vindkraftdebatten. Den eine sida bestod av dei som meinte at vindmølleindustrien er valdtekt av norsk natur. På den andre sida var dei som meinte at vindkraft var svaret på det grøne skiftet og det store behovet vi har for fornybar energi. Etter å ha lese boka er desse to motsetnadene no fylt av nyansar, og dei er ikkje nødvendigvis motsetnader lenger.

fordi han let vere å bevise i det heile teke, han berre fortel. Han fortel historiene til ulike mennesker, ulike stadar i landet som har kjempa ulike kampar frå ulike hald, og så vert det opp til lesaren sjølve å gjera seg opp ei meining.

Dette gjer det heile meir truverdig.

ting til usemja om vindmøllene. I saker der motpolar møtest er det lett å ha fordommar om dei som står på andre sida, og la desse fordommane styra både ord og handling.

er for utbygginga spesifikke vindmølleparkar og dei som er imot. Han skriv om prosessane, og korleis nokre kommunestyre endrar meining undervegs i prosessane, korleis til og med statsråden kan endra meining om eventuelle parkar. Gjennom boka har eg forstått korleis konsesjonar med vindkraft fungerar, og ein får også eit innblikk i korleis det kan vere å vere på begge sider av saka. Både på godt og vondt.

Vegen til nasjonalt opprør Den raude tråden i boka er vindmøllekampen gjennom 2019 og 2020.

Totland fortel om ulike hendingar og vendepunkt i denne drakampen mellom lokalbefolkning med sine ubesluttsomme kommunestyrer og staten med sine rike utanlandske investorar, for å nemne noko.

«BOKA GIR LESAREN EIT UVUR- Fakta framfor overtaling DERLEG INNBLIKK Forfattaren av boka, Anders Totland frå Kvinnherad kommune på Vestlandet, har reist rundt i Norge og snakka I KVA KAMPEN med mennesker. Heilt vanlege folk som Totland dreg fram enkeltdøme, der han GÅR UT PÅ» på ein eller annan måte har ei tilknyt- snakkar med og skriv om både dei som

Totland har klart å halda seg så nøytral når han skriv at eg ved fleire anledningar sette spørsmålstegn ved mine eigne standpunkt rundt miljø- og naturvern i løpet av lesinga. Men han overtalde meg ikkje, han lot meg koma til konklusjonane sjølve gjennom å framlegga fakta frå folk han har intervjua. Eg som lesar får sterk tiltru til det han skriv, ikkje fordi han er overbevisande, men

28

Folkeopprøret gjekk på få år frå å bestå av både lite engasjement og kunnskap blant lokalbefolkning langs norskekysten til å bli eit nasjonalt engasjement

KOMMENTAR

blant alt frå bestemødrer og ordførarar, til reindriftarar som kjempar om retten til å utøve sin kultur. Boka handlar om vanlege folk, nett som meg og deg.

Ulike frontar Boka er spennande på den måten at store tema som sjølvråderett, demokratiet i dagens samfunn og internasjonalisering vert sett inn i ein kontekst.

Konteksten er vindkraftkampen og vi skjønar at det er ein samanheng mellom den første personen som seier nei til vindkraft i ei lita kommune på vestlandet og det statens pensjonsfond utland skal investere i.

Dersom du vil setje deg inn i kampen om vindkrafta i Norge, men du vil vite kva folk på dei forskjellige frontane arbeidar for, bør du absolutt lese «Vindmøllekampen - historia om eit folkeopprør». Boka gir lesaren eit uvurderleg innblikk i kva kampen går ut på, slik at lesaren vert opplyst om kva dette med vindmøller eigentleg dreiar seg om og kvifor det er vart så stor motstand blant vanlege folk i det langstrakte landet vårt.

Det som er sikkert er at denne boka må lesast, og gjer du det vil du kanskje sjå på den neste saka om vindmøller på Dagsrevyen i eit litt anna lys enn du gjorde før. Eg veit iallefall at eg kjem til å gjere det. Anbefalast på det sterkaste.

29

SAMFUNN

OPPBYGNING Lurer du kanskje på hvordan Natur og Ungdom er bygd opp? Her kommer en liten forklaring.

Tekst: Simon Balsnes Foto: Natur og Ungdom

LOKALLAG OG STUDENTLAG Dette er den viktigste delen av Natur og Ungdom, og kanskje der du som leser dette selv er med. Om ikke – finn ditt nærmeste lokallag på nu.no! Lagene blir ledet av et lokallagsstyre som har jevnlige møter, jobber med politiske saker, har aksjoner og drar på nasjonale seminarer.

30

SAMFUNN

FYLKESSTYRER Alle fylkene i Norge har egne fylkesstyrer. Her kommer lokallagene sammen om regionale saker og arrangementer.

Fylkesstyrene velger også en representant til landsstyret.

UTVALG Natur og Ungdom setter ned utvalg med medlemmer som har lyst til å jobbe ekstra mye et spesifikt fagfelt. Akkurat nå har vi utvalg for Russlandssamarbeidet, Internasjonalt samarbeid og klimapolitikk og Togtransport. Lær mer om hvordan du kan bli med i et utvalg på nu.no/utvalg.

31

Foto: Thor Due

SAMFUNN

LANDSMØTET Hvert år samles representanter fra alle lokallag for å ta viktige avgjørelser for hva Natur og Ungdom skal mene og arbeide med. Her stemmer man blant annet over hvem som skal være leder og hvilke politiske saker vi skal satse på. Landsmøtet er det mektigste organet i Natur og Ungdom.

LANDSSTYRET Mellom landsmøtene er det landsstyret som bestemmer mest i NU. Her sitter representanter fra alle fylker og fra studentlagene. Kontoret må ofte spørre om lov fra landsstyret når man for eksempel vil bruke sivil ulydighet.

32

Foto: Thor Due

SAMFUNN

LEDELSEN Består av leder og nestledere, som er talspersoner for organisasjonen, samt daglig leder som har ansvar for drift og organisasjonssekretær som leder oppfølgingen av lokallag og medlemmer.

SENTRALSTYRET Sentralstyret er den politiske ledelsen i det daglige. Her sitter også leder og nestleder, og sammen jobber sentralstyret med NU sine nasjonale politiske saker.

SEKRETARIATET Dette er alle de som er ansatt av Natur og Ungdom. Dette er blant annet regionsekretærer, som følger opp lokallag, PUTSJ avdelingen, som har ansvaret for dette magasinet, og koordinatorer for Russlands- og Grønt Spatak-prosjektene.

33

HOW-TO

How to

For oss som ikke kan kjøpe Tesla eller installere solcellepanel på taket: her er noen tips til hvordan vanlige folk kan bidra i klima- og miljøkampen!

Tekst: Sina Øversveen Illustrasjon: Hanna Nysæter (@hanny.lines)

Bruk stemmeretten din Veldig mye som angår både klima og miljø, avgjøres politisk. Og politikerne er folkevalgte, valgt av deg og meg.

Det å sette seg inn i politiske partiers plan for klima og miljø er kanskje litt komplisert, men det er noe av det viktigste man gjør. Flere miljøorganisasjoner lager oversikter som kan være til god hjelp når man skal bestemme seg for hvem man vil stemme på. Vanlige folk har stemmerett, og vanlige folk bruker heldigvis stemmeretten sin. Ved stortingsvalget i 2021 stemte over tre millioner nordmenn, som vil si at valgdeltakelsen lå på rett over 77%.

«VANLIGE FOLK HAR STEMMERETT, OG VANLIGE FOLK BRUKER HELDIGVIS STEMMERETTEN SIN» Tenk miljø i matvalgene dine En stor del av klimagassutslippene til enkeltmennesker kommer fra maten.

Jordbruk står for en stor del av klimagassutslipp i verden og vi alle må ha mat. Å spise litt mindre kjøtt er bra for miljøet, men noe av det aller viktigste er å spise opp all maten. Veldig mye av klimaavtrykket til mat kommer av mat som ikke blir spist opp, altså mat som i stedet blir matsvinn. Alt teller! Spis middagsrestene på brødskiva, drikk opp melka, bruk bananene i smoothie, lag iskaffe av kafferestene… Vær litt kreativ! Det vi kaster mest av i Norge er ferske bakervarer, frukt og grønt og måltidsrester, så det er verdt å være litt obs på.

34

HOW-TO Plukk bær og annet fra naturen Naturen er rik på ressurser som vi takket være allemannsretten kan plukke som vi vil. Det råtner hundrevis av tonn med blåbær i skogen i Norge hvert år - og den er jo helt gratis! Det finnes mange ville bærtyper i Norge, som kan spises rå eller brukes i bakst, syltetøy, gelé eller saft. Det er selvsagt også mulig å undersøke andre spiselige ting i naturen, ugress som blant annet brennesle og løvetann er også spiselig.

Kortreist, sunn og miljøvennlig mat, hvertfall hvis du unngår grøftekanten og veiforurensing.

«DET RÅTNER HUNDREVIS AV TONN MED BLÅBÆR I SKOGEN I NORGE HVERT ÅR» Ta vare på det du har Uansett hva det gjelder, så er det viktig å ta vare på tingene dine. Når det gjelder for eksempel klær, tekstiler, møbler og elektronikk, er nordmenn best i verden til å kjøpe nytt. Det mest miljøvennlige valget er alltid det du har fra før av. Små grep kan spare miljøet for mye. Sørg for at ting blir reparert, følg tips for vedlikehold, mal stolen du er lei av og vær kreativ. Kanskje du kan låne ting du trenger fra en venn, hvis det er noe du ikke kommer til å bruke så ofte? Lån bort også!

35

TANTE GRØNN

Tante Grønn Har du spørsmål om klima, miljø, eller trenger hjelp med et dilemma?

Tante Grønn svarer deg!

Tekst: Tora Fougner-Økland Illustrasjon: Camilla V. Nordbø

Kjære tante Grønn, hva kan vanlig folk gjøre for å leve mer miljøvennlig?

Nå har Arbeiderpartiet og Senterpartiet klussa til begrepet «vanlige folk» så mye siden valgkampen at jeg ikke helt vet hvem vi snakker om lenger. Hvis vi mener folk som vil ha en klode det går an å bo på, men ikke vil vie hele livet til å krangle politikere som vil noe annet, er det mange konkrete ting man kan gjøre. Du har nok hørt mange av dem før: Kjøp mindre, reparer det du kan, reis miljøvennlig, og så videre. I forrige utgave skrev jeg om hvordan du kan ha en miljøvennlig hobby, som å lære deg å fikse elektronikk. Eller du kan gå gjennom e-postene dine og slette de du ikke trenger, og spare litt strøm på serverne de lagres på.

Men man kan alltid gjøre mer! Lad mobiltelefonen med en solcelledrevet powerbank! Bruk den samme teposen ti ganger og heng den til tørk mellom hver kopp! Tilby bussjåføren å dytte bussen så han slipper å bruke motoren! Jeg har en venn som nekter å bruke brodder på skoene fordi han da bidrar til å slite ned asfalten raskere, og så må vegvesenet lage ny vei. Hvis du ikke gjør alle disse tingene, bryr du deg egentlig om miljøet?

Svaret er selvfølgelig at det finnes grenser for hva du har ansvar for. Han broddløse vennen min ødela kneet da han falt på isen i fjor. Ikke vær som vennen min.

Noe du vil spørre tante Grønn om? Mail spørmsålet til putisj@putsj.no!

36

TANTE GRØNN

Kjære tante Grønn, hva er egentlig galt med oppdrettslaks?

I samfunnsdebatten er oppdrettslaks havets vindmøller, og det kan være et skummelt territorium for en velmenende miljøverner å bevege seg inn i. Lakseoppdretterne lover oss bærekraftig mat, mindre CO2-utslipp og sunnere kosthold.

Det er noe sannhet i dette; fisk er mer «energieffektive» og trenger mindre mat for å vokse og bli menneskemat. Dermed er det også mindre utslipp av klimagasser knyttet til fiskemåltid. Men skulle du være dum nok til å si dette høyt, får du raskt en hær av fresende kommentarfeltaktivister etter deg.

Og kommentarfeltaktivistene har egentlig helt rett. Oppdrettsindustrien har vokst i gigantfart de siste tiårene uten å måtte ta ansvar for forurensingen de bidrar med. De svære nettene laksen lever i slipper ut alt mulig slam og dritt i fjorden, som kan kvele livet der. I tillegg lever laksen trangt og kan ikke holde meteren, så sykdommer og parasitter smitter veldig raskt og sprer seg til villaks. Hvorfor skal jeg bry meg om villaks, spør du kanskje? Den bidrar til å holde elvene våre rene! (Lurer du på hvordan dette funker, kan du spørre i neste PUTSJ-nummer!).

På toppen av dette kommer spørsmålet om hva laksen spiser.

Er det soya fra avskoging i Brasil? Fisk fra utrydningstruede bestander? Selv hvis det er «bærekraftig soya» hva betyr egentlig det?

Så selv om å spise oppdrettslaks er bedre enn å spise biff, er det mye å rydde opp i før det kan kalles miljøvennlig. Det hadde hjulpet om loven sa at det ikke er lov å slippe ut millioner av tonn med dritt i en fjord og at selskapene må fange det opp på et vis. (Vent litt, hvor har jeg hørt dette før… )

Kjære tante Grønn, hva er mest miljøvennlig - fortsette å bruke bensinbil eller kjøp en ny elbil?

Da jeg var ung og idealistisk sa jeg at jeg aldri skulle ta førerkort, fordi jeg aldri skulle begå den moralske synden det var å kjøre bil. Med «ung og idealistisk» mener jeg «16 år og sur for at mamma ga meg trafikalt grunnkurs i julegave i stedet for en sekk jeg ønsket meg» .

Siden har jeg skjønt at livet blir vanskelig hvis man skal leve helt uten noe som er så bygget inn i infrastrukturen vår. Så hvordan kan jeg gjøre bilbruken så miljøvennlig som jeg får til? En ting mange snakker om da er miljøregnskap: Hvor mye skal du bruke en ny elbil før den har spart inn utslippene fra å produsere den?

Det beste hadde jo vært å ikke skaffe ny bil, men kanskje bli del av en bildelingstjeneste som har elbiler. Bilene her er oftere i bruk, og har gode sjanser for å oppfylle et sånt miljøregnskap, særlig hvis man sammenlikner det mot at alle brukerne skaffer egen bil. Dette passer selvfølgelig ikke for alle.

Disse tjenestene er ikke tilgjengelige overalt og for de som må bruke bilen mye kan det fort bli dyrt. Det er vanskelig å si konkret når det lønner seg for miljøet å erstatte en brukt bensinbil med en ny elbil. Det kommer for eksempel an på hvor gammel bensinbilen er. Men over hele levetiden til en elbil vil den ha lavere utslipp enn en bensinbil, selv hvis den går på strøm fra kullkraft.

37

LOKALLAG

NYTT LAG I VEKST Vi snakker med nestleder i det nye lokallaget Nedre Glomma, og medlem i fylkesstyret, Hannah Sofia Børdahl. Hvordan går det i Fredrikstad?

Tekst & foto: Nedre Glomma Natur og Ungdom

«DET ER KULT AT OGSÅ YNGRE TØR Å HEVE STEMMEN FOR DET SOM ER URETTFERDIG»

Først: Hvordan går det med lokallaget?

– Det går bra med lokallaget for tiden!

Vi er jo ganske nyoppstartet, men vi har allerede fått gjort en del, og har masse fete planer fremover. Før jul var vi fem stykker som ville starte opp lokallag her i Fredrikstad, så da tok vi kontakt og gjorde det. Det gikk veldig fort, og allerede et par uker etterpå fikk vi besøk at regionsekretær og leder for fylkesstyre i Viken, Helene. Siden vi fortsatt er i oppstartsfasen er alle fortsatt veldig gira på alt vi skal gjøre noe som er veldig kult. Vi er allerede doblet oss og blitt ti medlemmer, og flere skal vi bli!

Hvorfor ønsket dere å danne et lokallag?

– Vi har lenge vært interessert i klima, men det har ikke vært et lokallag i nærheten, så derfor valgte vi å starte opp et. Flere av oss er politisk engasjerte i ulike partier ved siden av Natur og Ungdom, men felles for alle er at vi brenner litt ekstra for klimaet.

Hvor mange er dere?

– Vi er nå ti medlemmer, men forrige møte var vi flere, så jeg tror vi kommer til å være tjue før sommeren. Det er flere som har meldt interesse, og vi tenker oss på noen turer rundt på ungdoms-

38

skoler og videregående skoler i nærheten for å verve flere.

Er dere nye til miljøbevegelsen?

– Flere av oss har vært en del av miljøbevegelsen over lengre tid. Det er praktisk, da noen har mer erfaring og ikke alt blir nytt. Det er flest mellomvoksne i lokallaget , men også noen yngre som først har begynt å engasjere seg nå. Det synes vi er veldig stas. Det er kult at også yngre tør å heve stemmen for det som er urettferdig.

– Vi tror, og håper alle sammen, at flere og flere yngre vil ta del i miljøbevegelsen og at det vil bli lettere å heve stemmen også for de yngste. Det er ganske perfekt at det er et lite alderssprik slik at vi får flere perspektiver. Vi er også blandet både gutter og jenter!

Noen råd til andre som er giret på å starte, eller få opp aktiviteten i, lokallag?

– Ja! Mange får kanskje et lite sjokk av hvor mye planlegging som kreves i begynnelsen, og tenker at man kan bli litt sliten av det. Derfor er det viktig å fordele arbeidsoppgaver godt og snakke godt sammen tidlig, slik at alle har både lyst og kapasitet til å fortsette. Hvis man for eksempel setter av en planleggingsdag i måneden så kan

NEDRE GLOMMA

man planlegge for hele måneden da, og resten av tiden fokusere på det som er gøy!

om et par uker skal vi ha plakataksjon.

Utenom alt engasjement har vi også mye sosialt som er veldig kos.

– Det er også fint å ha arrangementer sammen med andre organisasjoner eller lokallag i nærheten. Det gjør at man blir kjent med flere folk som har samme interesse, men også at man lærer masse kult og nytt.

Hvorfor være med i lokallag og NU? – Det aller viktigste man gjør når man er med å engasjerer seg, uansett hva det er, er at man gjør en endring. I tillegg til at det er veldig sosialt og gøy å være med i Natur og Ungdom. Du møter ungdom lokalt og fra hele Norge som har de samme interessene som deg, og du lærer masse om både samfunnet og deg selv.

Hva ønsker dere å rette spesielt fokus mot?

– Vi fokuserer aller mest på hvordan vi kan ta vare på miljøet og naturen i nærområdet, så derfor følger vi med på alle saker som omhandler det. Hvilke saker vi jobber mest mot varierer derfor veldig ut ifra hva som er aktuelt.

Hva jobber dere med fremover?

– Vi har lagt flere planer for tiden fremover som vi gleder oss veldig til. Blant annet skal vi til sommeren dykke i hvaler for å se på dyrelivet under vann, og

Noen avsluttende ord?

– Hvis jeg skulle gitt lokallag noen konkrete tips til hva man kan gjøre, er for eksempel banneraksjon veldig gøy, og man kan gjøre det uansett hva det handler om. Man kan også dra på tur i nærområdet og utnytte ressursene som finnes lokalt. En kan også invitere lokalavisen til å holde skrivekurs – sånn som vil skal denne uken!

– Jeg tenker også at mange kanskje ikke ser helt meningen med å være engasjert og aktiv, fordi man ikke ser en endring med en gang. Du deltok kanskje på klimastreik for noen år siden, men jorda går vel fortsatt under? Og kanskje du skrev et leserinnlegg om gruveslam i 2017, men det stoppet jo ikke? Det kan føles litt meningsløst når man ikke ser endringene med en gang, men det er da det er viktig å fortsette. For endring tar tid, og hvis ingen hever stemmen skjer det ikke noe. Det er jo nettopp fordi du deltok på klimastreik at vi snakker om å slutte med olje. Og det er jo fordi du skrev det leserinnlegget at gruveselskaper rundt om i verden ikke kan fortsette. Det kan virke litt utenkelig at lille deg kan gjøre en endring for en hel verden. Men da må du huske at vi endrer ikke verden på en dag, men med en dag om gangen!

39

OPPSKRIFTER

Vårmat

Du kan endelig invitere venner på middag igjen, og ute lysner det!

Her får du tips til digg taco og nice cream som frister i vårsolen.

Mari Hult står bak vegetarbloggen.no, et av norges største nettsteder for plantebaserte oppskrifter. Hun har gitt ut flere kokebøker på Frisk Forlag, siste bok «Sykt billig» (2021) viser hvordan du kan spise godt og miljøvennlig på budsjett.

Taco med kikerter og søtpotet Ostesaus • 2,5 dl cashewnøtter (usalta, urista) • 2 dl vann • 1 dl næringsgjær • 1 hvitløksfedd • 1 ts løkpulver • 0,5 ts chilipulver • 0,5 ts spisskummen • 0,5 ts salt • 1 ts hotsaus Kikert og søtpotet-blanding • 4 dl kikerter enten 1 boks/ kartong, eller 2 dl tørka som du bløtlegger og koker før bruk • 400 g søtpotet • 2 ss olje til steking • 1 ts spisskummen • 0,5 ts chilipulver • 0,5 ts røkt paprikapulver • 0,5 ts salt Til servering • 1 liten bunt koriander • 1 granateple • 1 lime • 12-16 små tortillas av mais/hvete

40

4 porsjoner

Ingredienser:

MARI HULT

Framgangsmåte:

Ostesaus Dersom du har tid kan du bløtlegge nøttene i litt vann før bruk. Da blir det lettere å få en helt jevn ostesaus.

Hell av vannet (om du har bløtlagt nøttene), og ha alle ingrediensene (inkl. 2 dl vann) i en foodprocessor eller blender. Kjør til du har en helt jevn krem.

Kikert og søtpotet-blanding Dersom du bruker hermetiske kikerter, holder det å helle av laken og skylle kikertene - så er de klare til bruk. Bruker du tørka, må de bløtlegges i minst åtte timer samt kokes møre før bruk.

Skrell søtpoteten(e) og skjær den/dem i terninger med lengder på litt under 1 cm.

Varm opp oljen til medium temperatur i en gryte. Ha i søtpotetterningene, krydre med spisskummen, chilipulver, røkt paprikapulver og salt, og la dem steke i ca. 5 minutter. Dette er også et greit tidspunkt til å sette på stekeovnen dersom du trenger den for å varme tortillaene.

Fyll tortillaene med kikert og søtpotetblanding, ostesaus, granateple og koriander. Press litt limesaft over og nyyyyt!

Nice cream med peanøtt og sjokolade

Servering Grovhakk koriander, rens graneplet (du skal bare bruke kjernene her), skjær lime i båter og varm opp tortillaene etter anvisning på pakken.

Ingredienser: • 2 frosne bananer (skrell dem, skjær i skiver og frys ned) • 1 ss chiafrø

1 porsjon

Ha kikerter i pannen med søtpoteten.

Vend godt sammen, skru opp temperaturen et par hakk, og stek videre til kikertene begynner å bli gylne.

• 1 ss kakaopulver • 1 ss peanøttsmør • Ca. 0,5 dl mandelmelk (eller annen plantemelk) kakaonibs og peanøtter til topping

Framgangsmåte: Ta gjerne bananbitene opp av fryseren fem minutter før start.

Ha banan, chiafrø, kakopulver, peanøttsmør og litt mandelmelk i en foodprocessor eller blender, og kjør til det er helt jevnt. Spe eventuelt med litt mer mandelmelk til du får ønsket konsistens. Jeg liker den skikkelig tyktflytende som softis, men det går helt greit å lage den mer som en smoothie også.

Ha over i en skål, topp med kakaonibs og peanøtter.

Kos deg med isen med en gang!

41

NU-KALENDER

VERVEUKENE

07.03.22 – 18.03.22 I år arrangeres det to verveuker! I verveukene er hele organiasjonen ute og møter nye medlemmer på åpne møter, stands og foredrag – denne gang er temaet rene fjorder!

LANDSMØTET DEL 2

01.04.22 – 03.04.22 Var du på landsmøtet i januar? Ikke gå glipp av del 2! Her skal vi behandle de sakene vi utsatte i januar og endelig møtes igjen.

AKTIVITSKURS

2.-24.04 og 6.-8.05 Aktivistkurs er selve grunnmuren til enhver aktivist. Her lærer du om hvordan du kan påvirke politikere og hvordan akkurat ditt lokallag kan endre klima og miljøpolitikk. Påmelding på nu.no

PÅMELDING GRØNT SPATAK

01.05.22 Påmeldinga til Grønt Spatak 2022 er åpen! Dette er en super mulighet for en uforglemmelig tur i sommer. Mer info om tilbudet finner du på spatak.no

FESK FØRR FRAMTIDA

JUNI Bli med på en uke i en fiskers oljehyre sydvest i Vardø i Finnmark! Det finnes ingen bedre måte å lære om verdiene som svømmer rundt i havene våre, og om hvordan vi kan bevare dem for alltid.

SOMMERLEIR

17.07.22 – 21.07.22 Skaff deg minner for livet med sol, sommer, konserter og aktivisme på sommerleir i havgapet. Bli med ungdom fra hele Norge til Træna i sommer! Mer info og påmelding på nu.no 42

NU-SIDER

QUIZ! Tekst: Morten Emil Aakervik Hansen

???

Som vanlig blir det kviss i dette nummeret også! For å markere dette er det denne gangen uvanlig mange poeng som tilbys.

Hvilken kategori faller du under?

VANLIGE FOLK

Hvilket fylke har dette våpenskjoldet?

MILJØAKTUELT 6. Hvilket tema ble det foreslått av landsmøtet og vedtatt at selvforsyningsgruppa skal jobbe med i 2022?

7. Hvor mange ferske fjes ble valgt inn i sentralstyret på landsmøtet?

8. Hvem i det nye sentralstyret er såkalt siddis? (Hint: betyr fra Stavanger) 9. Landsmøtet vedtok å bruke én million av NUs oppsparte midler på hvilket prosjekt som skjer neste sommer?

10. Hvor skal sommerleir 2022 være? (Bonuspoeng for dato)

Hva heter denne skuta?

GODT OG BLANDA

Hva heter denne mannen?

POENG // Uvanlig fjern: 0-5, Vanlige folk: 6-11, Unormalt skarp: 12-17

1. Hva kalles brunrotte, også kjent som vanlig rotte, på latin? Dette navnet er godt kjent fra en barnebok om en viss gal/genial doktor som finner opp et veldig spesifikt pulver.

2. I hvilket fylke er det vanligst å bo i?

3. Hvilket engelsk ord, som inneholder en oversettelse av ordet «vanlig», brukes som fellesbetegnelse på alle territoriene under det britiske kongehuset?

4. Arbeiderpartiet er kanskje blitt partiet for vanlige folk (ifølge dem selv), men var det flere eller færre som stemte på dem i valget i 2021 sammenliknet med i 2017?

5. Da Frankrike i 2018 innførte nye avgifter som mange mente rammet «vanlige folk» for hardt brøt det ut demonstrasjoner som etter hvert ble svært voldsomme. Hva ble demonstrasjonene kalt?

11. Nevn et land uten kystlinje, som kun grenser til andre land uten kystlinje? (bonuspoeng hvis du kan begge) 12. Hvem har skrevet landsmøtehitten «Nordmannen»?

13. I hvilken bok i bibelen gir Gud forvalteransvaret for dyr og natur til menneskene?

14. Hvorfor deltok ikke verdensener i tennis Novak Djokovic på Australian Open-turneringa i januar?

15. Samtidig som denne turneringa pågikk det også ekstremvær i Midt-Norge.

Hva het stormen?

GODT OG BLANDA: 11. Liechtenstein og Usbekistan 12. Ivar Aasen 13. 1. Mosebok (Genesis) 14. Fordi han er vaksinenekter, og Australia har innreiseforbud for uvaksinerte 15. Gyda MILJØAKTUELT: 6. Jordbruk 7. 7 ferske fjes 8. Vilde Myklathun 9. Miljøskuta 2023 10. Træna i Nordland (17.-21. juli) SVAR: VANLIGE FOLK: 1. Rattus norvegicus 2. Viken 3. Commonwealth 4. Færre 5. Gule vester

43

KOSESIDER

KRYSSORD

Vår største kilde til nyheter: @nu.memes // Sjekk det ut på instagram

44

KOSESIDER

☺ ☺ ☺

SUDOKU

En liten mems oppdatwering!

LETT

MIDDELS

☺ ☺ ☺ VANSKELIG 45

ANNONSER

Et trykkeri // mange talenter Asker Print AS, Solbråveien 49, 1383 Asker · Telefon: 63 00 20 50 post@askerprint.no · www.askerprint.no

Bli med

for fremtidens skyld

på endringen -

Fjernvarme er egentlig «nærvarme» Fortum Oslo Varme leverer fornybar varme, varmtvann og kjøling til over 200 000 mennesker i hovedstaden hver eneste dag. Energien henter vi lokalt, som for eksempel overskuddsvarme fra forbrenning av Oslos eget restavfall, og snart også fra et av byens største datasentre.

– Smart, ikke sant?

For en renere verden fortum.no

ANNONSER

Norges første urbane folkehøyskole — med det grønne skiftet som læreplan og byen som klasserom

ruk t landb n Urban edesig ign & R s e D : ReDu r fat Mat fo me urbanis & s u g Minih utviklin ring & e m m Progra n kunste ledelse Byen & kap & s r ø n e r entrep Sosialt a kamer g bak o n a r Fo

SOMMERLEIR 17. - 21. JULI ARRANGER NU SOMMERLEIR PÅ TRÆNA. DETTE BLIR ÅRETS HØYDEPUNKT, OG SAMMEN SKAL VI SKAPE POLITISK HISTORIE OG TIDENES SOMMER! PÅ LEIREN VIL DERE FÅR MULIGHET TIL Å VÆRE MED PÅ MASSE KULE AKTIVITETER, SOM: KONSERTER, AKSJONER, DEBATTER, TURNERING, BADING OG MYE MER. DET ER FØRSTEMANN TIL MØLLA SOM GJELDER FOR DELTAKELSE, SÅ HER GJELDER DET Å VÆRE RASK. PROGRAM LEKKES MOT SOMMERLEIR, MEN VI KAN LOVE BÅDE GAMLE TRAVERE OG NYE MEDLEMMER EN UFORGLEMMELIG UKE. MER INFO OM REISE, AKTIVITETER OG OVERNATTING KOMMER FORTLØPENDE. PRAKTISK INFO OM LEIREN FINNER DU HER: NU.NO/SOMMERLEIR

Foto: Anna Olerud