LEDER
Tiden er i ferd med å renne ut for amerikanerne. FOTO: Ingvild Wollstad
HOWDY! I mitt første nummer som Putsj-redaktør jeg vært så heldig å fått være med på et dypdykk i verdens eneste supermakt, USA. Så lenge jeg kan huske, har USA alltid vært først ute. De lager bra musikk, kule filmer og de nyeste dingsene. De gir oss Cola og iPhone, og alt kommer til USA før det kommer til resten av verden. Det meste vi ungdom bryr oss om har de i USA, og ofte er det som er nytt og spennende her til lands, gammelt nytt for amerikanerne. USA er nemlig forut for sin tid, og det har de vært siden før de fleste av oss ble påtenkt. MEN SAMTIDIG SOM alt dette gjør supermakta lette å elske, har amerikanerne de siste årene bevist at de ligger desidert bakerst på området hvor alt handler om å ligge foran. Selv om mange de siste to årene utelukkende har forbundet USA med Obama, håp og verdensfred, kommer man ikke unna at landet tilsynelatende er totalt handlingslammet når et gjelder miljøet og klimaendringene. USA kom til klimatoppmøtet i København uten
mål og mening, og endte opp med å forplikte seg til å kutte utslippene sine med fattige fire prosent fra 1990-nivå. Klimaloven ser ut til å gå i vasken, og landet virker på ingen måte lystne på å ta konsekvensene av å være verdens mest forurensende nasjon. LANDET SOM I hele vår oppvekst har dominert hverdagen vår, bidrar nå sterkt til ødelegge den. Så lenge vi kan huske har USA ligget i tet, men oljeavhengigheten og den manglende viljen til å fornye seg endrer bildet drastisk. Ikke bare er USAs lek med klimaet kritisk for resten av verden, men den kan også føre til game over for USA selv. Olja vil snart ta slutt, og dersom USA fortsetter å basere hele sin supermakttilværelse på olja, vil de kunne risikere å grave sin egen grav som supermakt. LENGER UT I bladet får du lese om at supermakter kommer og at supermakter går. Men én ting er viktig å huske på: Supermakta USA er ulik alle andre tidligere supermakter. For når timeglasset er snudd og tiden renner ut for amerikanerne, kan vi være sikre på at den renner enda fortere for resten av verden. Det har vi aldri sett tidligere. Torkjell Trædal, redaktør 03