Litt mer om de første ysteriene i Andebu Ysterivirksomheten var et viktig bilde i folkelivet på bygdene så lenge den varte. Vi vet at melkeproduksjonen tok seg kraftig opp fra 1880-årene og utover, mye som følge av at nye raser av kyr ble tatt i bruk. Det ble mer melk på hver gård, mer enn det var behov for til gårdens egen husholdning. Slik kom ysteriene inn i bildet som mottaker av overskuddsmelk. De begynte ysting av feitost og prim. Både Andebu Ysteri og Bråvold Ysteri ble bygd på leid grunn og tomten skulle falle tilbake til eieren når ysteriet ble nedlagt. Videre var det slik at leien av tomten ble avgjort ved at grunneieren tilkom alle skyller fra ysteriet. Dette var en tinglyst overenskomst. Trevland Ysteri i Kodal fikk sølvmedalje for sin goudaost i 1907, og Andebu Ysteri fikk det samme i 1912. På Bråvold Ysteri ble det meste av osten levert til grosserer Røgeberg i Kristiania, både feitosten og mysostkassene. Forsendelsene ble gjort i stand kvelden i forveien av styret i ysteribolaget. Osten ble veid og merket, mysosten ble pakket i store trekasser på mellom 125 og 150 kilo. Kodal (Trevland) Ysteri ble opprettet i 1883, og det ble også startet en landhandel i forbindelse med ysteriet. På denne måten ble Trevland et sentrum i denne delen av bygda. Trevland hadde alt i lengre tid før dette vært et
Gravdal brevhus og landhandel. Prospektkort. Lorens Berg-stiftelsen.
kultursentrum. Blant annet hadde den kjente venstrepolitikeren Oddmund Vik drevet folkehøyskole på Trevland, og Lorens Berg hadde hytte på stedet og tilbrakte, til stor glede for bygda, mange sommerferier her.64 Kristian Kolkinn var som før nevnt pionér i Andebu innen ysterivirksomhet og gjorde tidlig bruk av Andebu Sparebank for å finansiere investeringer i utstyr og materiell.
64)
Gulli Landhandleri/Andebu Ysteri. Prospektkort. Slottsfjellsmuseet.
Liverød, Johan: «Med Johan på Sjø og på land». Redigert av Arne Gallis. Gjøvik 1988.
99