BankenHime

Haakon Graffer Livland Elin Halvorsen

Banken hime – Bygda og banken gjennom 150 ür

Utgiver: Redaktør: ISBN: Skrift: Papir: Trykk: Omslagsfoto:

2

Andebu Sparebank, 2013 Haakon Graffer Livland ISBN 978-82-303-2457-8 Sabon, 10,5 pkt 130g silk Print Konsult, Andebu Malin Larsen

Haakon Graffer Livland/Elin Halvorsen

Banken hime – Bygda og banken gjennom 150 år

Innhold Kapittel 1: Innledning Forord: Banken i lokalhistorien..................................................................................................................................... 10 Hilsen fra ordfører........................................................................................................................................................ 12 Hilsen fra styreleder...................................................................................................................................................... 13 Hilsen fra bokkomitéen................................................................................................................................................ 14 «Penger på bok.» Hva er penger?.................................................................................................................................. 15 Kapittel 2: Bygda og banken Innledning.................................................................................................................................................................... 19 Fakta om Andebu..................................................................................................................................................... 19 «Skrytealbum» for Andebu...................................................................................................................................... 20 Tekstilkunst. Tepper fra Andebu............................................................................................................................... 20 Høyjord stavkirke.................................................................................................................................................... 23 Norges eldste kirkebok............................................................................................................................................. 25 Loftet på Herre-Skjelbred......................................................................................................................................... 26 Hynnestua................................................................................................................................................................ 27 Andeburosa.............................................................................................................................................................. 28 Et Andebu-dikt fra 1816.......................................................................................................................................... 29 Andebu Fortidslag. Stolthet for bygda...................................................................................................................... 29 Bygda og kulturen......................................................................................................................................................... 30 By- og bygdebøker til inspirasjon............................................................................................................................. 30 Stiftelsen av Vestfold Ungdomsfylking...................................................................................................................... 35

3

Kapittel 3: Lag og foreninger i Andebu Organisering av lag og foreninger ................................................................................................................................ 41 Andebu Ungdomslag................................................................................................................................................ 41 Høyjord Ungdomslag............................................................................................................................................... 42 Kodal Ungdomslag................................................................................................................................................... 42 Revy og teater.......................................................................................................................................................... 42 Andre sentrale lag/foreninger i bygda............................................................................................................................ 44 Andebu idrettslag..................................................................................................................................................... 44 Kodal idrettslag........................................................................................................................................................ 48 Høyjord idrettslag.................................................................................................................................................... 51 Andebu skytterlag.................................................................................................................................................... 52 Høyjord skytterlag................................................................................................................................................... 54 Kodal skytterlag....................................................................................................................................................... 54 Idrettspriser............................................................................................................................................................. 54 Andebu bondekvinnelag........................................................................................................................................... 56 Andebu Skolers Musikkorps..................................................................................................................................... 56 Et mangfold av frivillighet........................................................................................................................................ 58 Kapittel 4: Opprettelsen av Andebu Sparebank Prester opptrådte som bygdas bank i 1600/1700-årene.................................................................................................. 63 Det første lokaldemokratiet.......................................................................................................................................... 64 Foranledningen............................................................................................................................................................. 65 Jens Hovland Otterbech........................................................................................................................................... 65 Bankplanen og departementet................................................................................................................................... 66 Den første bankplanen............................................................................................................................................. 68 Andebu-samfunnet i 1860-årene................................................................................................................................... 69 Kapittel 5: Bankens «bakteppe» fram til 1. verdenskrig - Hvilket samfunn var Andebu før og under etableringen av banken?

Husholdning og handel med byen i 1860-årene............................................................................................................. 77 Litt historikk om korn.................................................................................................................................................. 78 Korn som verdimåler................................................................................................................................................ 78 Merkedamsvassdraget og møllevirksomhet............................................................................................................... 79 Seilskutetida............................................................................................................................................................. 81 Demokratisering av skolen....................................................................................................................................... 81 Post og telefon......................................................................................................................................................... 82 Leveforholdene på landsbygda...................................................................................................................................... 87 Omstillinger og motsetninger på landsbygda............................................................................................................. 88 Sparebanker og foretningsbanker.................................................................................................................................. 90 En aktiv stat............................................................................................................................................................. 90

4

Kapittel 6: Integrering i den nasjonale markedsøkonomien Det moderne Norge tar form ca. 1875-1920................................................................................................................. 95 «Hamskiftet i jordbruket»........................................................................................................................................ 95 Tid og tidsforståelse................................................................................................................................................. 97 Moderniseringen av primernæringene i Andebu........................................................................................................ 98 Skatt og samferdsel................................................................................................................................................ 102 Andebu Elverk....................................................................................................................................................... 102 Amerikafeberen...................................................................................................................................................... 104 Fra embetsmannsstat til parlamentarisme............................................................................................................... 105 Kapittel 7: Banken i arbeid gjennom krig og kriser. Mellomkrigstiden Litt generelt om første verdenskrig og den påfølgende perioden................................................................................... 109 Mellom to kriger........................................................................................................................................................ 110 Pari-politikk........................................................................................................................................................... 111 Ny sparebanklov.................................................................................................................................................... 111 Vestfold Sparebankforening.................................................................................................................................... 112 Bygdefolkets krisehjelp........................................................................................................................................... 112 Gjeldskrise og arbeidsledighet i Andebu................................................................................................................. 114 Trygdesystemet vokser fram................................................................................................................................... 115 Tankskip og hvalfangst........................................................................................................................................... 116

Kapittel 8: Fra krig til gjenreisning og ny vekst Perioden 1940-1945................................................................................................................................................... 121 Økonomiske levekår under krigen.......................................................................................................................... 123 Motstandsbevegelsen i Andebu............................................................................................................................... 124 Fangeleieren i Dalsroa............................................................................................................................................ 126 Bestefar forteller fra april 1940................................................................................................................................... 128 Seddelinnløsningen..................................................................................................................................................... 130 Andebu Sparebanks virksomhet de første årene etter krigen........................................................................................ 131 Ole Bergan............................................................................................................................................................. 131 Etterkrigstida – økonomisk vekst og økt forbruk......................................................................................................... 132 Avvikling og utvikling i jordbruket......................................................................................................................... 134 Sparing for de minste............................................................................................................................................. 135

5

Kapittel 9: Fare for avfolking. Andebu Sparebank og kommunen fra 1950-årene og framover Fare for avfolking....................................................................................................................................................... 139 Hvordan taklet banken den nye tid?....................................................................................................................... 140 Norge og Andebu på 1970-tallet............................................................................................................................ 141 Høyrebølge og krise i 1980-årene........................................................................................................................... 142 Andebu – ei bygd i utvikling................................................................................................................................... 144 Tilbakeblikk over utviklingen i Andebu (Nils Grytnes)........................................................................................... 145 Hvordan var 1990-årene?....................................................................................................................................... 148 Økonomisk utvikling på 2000-tallet....................................................................................................................... 149

Gammelt jordbruksutstyr på Stålerød. Foto: Malin Larsen.

6

Kapittel 10: Fra Communalstuen til ny bankbygning. Banken i arbeid Fra Communalstuen til eget bankbygg........................................................................................................................ 153 Hjalmar Trolldalen................................................................................................................................................. 153 Banken og anneksene............................................................................................................................................. 154 Banken i herredshuset............................................................................................................................................ 154 Videre behov for utvidelser..................................................................................................................................... 156 Communalstua flyttes til Gulli................................................................................................................................ 158 Bankbussen............................................................................................................................................................ 158 Kodalfilialen........................................................................................................................................................... 160 Etablering utenfor Andebu..................................................................................................................................... 162 Nye byggeplaner.................................................................................................................................................... 164 Kapittel 11: Næringsvirksomhet i Andebu Næringsliv i utvikling................................................................................................................................................. 169 Andebu Næringsforening....................................................................................................................................... 169 Andebu Næringsråd............................................................................................................................................... 169 Andebu Næringsutvikling....................................................................................................................................... 169 Vekstkommune...................................................................................................................................................... 170 Eksempler på næringsvirksomheter i 2013.............................................................................................................. 170 Næring, risiko og tap............................................................................................................................................. 176 Sosiale næringer i Andebu........................................................................................................................................... 178 Stiftelsen Signo....................................................................................................................................................... 178 Vidaråsen............................................................................................................................................................... 180 Kapittel 12: Banken hime – Fornemmelse av bankens sjel Ansatte i Andebu Sparebank forteller – Likt og ulikt, før og nå................................................................................... 187 Gaveinstituttet. Penger tilbake til bygda...................................................................................................................... 189 Reklame i banken....................................................................................................................................................... 193 «Fra sold og kværn til ATM og EDB»......................................................................................................................... 197 Bankansatte forteller. En bankhverdag rundt 1980...................................................................................................... 201 Kapittel 13: Banken jubilerer Andebu Sparebank 100 år i 1963................................................................................................................................ 207 125-årsfeiring............................................................................................................................................................. 210 150-årsfeiring med hele Andebu.................................................................................................................................. 211 Gaver for tre millioner................................................................................................................................................ 212 Trykket egne penger.................................................................................................................................................... 215 Arrangementer for hele kommunen............................................................................................................................. 216

7

Kapittel 14: Fusjon eller selvstendig liv?

Den smale vei ble banksuksess. -«japper ikke født over natta».................................................................................... 233 Ja eller nei til fusjon?.................................................................................................................................................. 234 Thor Wrangsund (1912-2005).................................................................................................................................... 236 Bankens tanker mot slutten av 1990-årene.................................................................................................................. 237 Banksamarbeid og bankallianser................................................................................................................................. 238 Sparebankforeningen.............................................................................................................................................. 238 Brukerforeningen Øst............................................................................................................................................. 238 Produktselskap glipper........................................................................................................................................... 238 Raljering med de mindre sparebankene................................................................................................................... 239 Samsparbankene bryter ut...................................................................................................................................... 239 Eika Gruppen ser dagens lys................................................................................................................................... 239 Kritiske hendelser................................................................................................................................................... 240 På kanten av kulturen - meglerhus.......................................................................................................................... 242 Andebu Brannkasse og banken.................................................................................................................................... 243

Kapittel 15: Banken inn i dataalderen Teknisk utvikling........................................................................................................................................................ 247 Noen årstall i bankens tekniske historie...................................................................................................................... 249

Kapittel 16: Andebu Sparebank i dag og i fremtiden. Banksjefen tenker høyt Tanker om fremtiden. Banksjef Børre Grovan.............................................................................................................. 255

8

I Andebu er det kundene som eier banken. Foto: Jon-Erik Lunde.

Kapittel 1

Innledning

9

Forord - Banken i lokalhistorien Generelt sett er banken på mange måter allestedsnærværende i lokalsamfunnet samtidig som den er lite synlig. Det er sjelden det er banken, kapitalleverandøren, som får fokus i media.

Når en bedrift blir etablert eller et nytt bygg blir reist, er det sjelden at banken omtales. Slik kan man si at banken er en svært viktig og på samme tid ofte lite synlig by - eller bygdeutvikler.

Tanken bak denne boka blir dermed å få synliggjort Andebu Sparebanks rolle som en av hovedkildene til utvikling og vekst i lokalsamfunnet. Som pådriver og støttespiller har banken alltid vært en sentral institusjon i Andebu.

Historien til Andebu Sparebank er sammenflettet med både bygdehistorien og norsk økonomisk historie generelt. Samarbeidet mellom kommunen og banken har i alle år vært nært og fruktbart. Banken er gjennom sine vedtekter forpliktet til å gi bidrag tilbake til lokalsamfunnet. Millioner av kroner

«Lykkelig som liten» gjelder også for banken i Andebu. Foto: Jon-Erik Lunde.

10

er gjennom bankens 150 år lange historie blitt tilbakeført til bygda.

Andebu Sparebank har ellers aldri lagt skjul på at den har ønsket å være lokal og selvstendig.

Sparebankenes formål og idé har endret seg i takt med utviklingen i samfunnet. Bygda og banken har gått hånd i hånd gjennom både dårlige tider og oppgangstider.

I dag er det ikke så stor forskjell på en forretningsbank og en spaHaakon Graffer Livland. rebank. Selv om bankene i dag har en forretningsmessig vinkling på sin virksomhet, er ikke den sosiale tanken forlatt. Andebu Sparebank ønsker å være en sterk lokalbank.

Nærhet til kundene og høy serviceinnstilling er de sentrale nøkkelord.

For banken har det også alltid vært viktig å være en fullservicebank.

Da banken ikke ønsket å fusjonere, slik mange andre lokalbanker gjorde på 1980-tallet, satte Andebu Elin Halvorsen.

Sparebank alt inn på å være en pioner innenfor nye dataløsninger. Slik kunne de trygt møte konkurranse fra andre, de gjennomførte en omorganisering av virksomheten for å tilpasse seg stadig nye krav innenfor datateknologien.

Enkelte lokalbanker så nok med engstelse på den rivende utviklingen innenfor data, og søkte trygg havn i en stor bankkjede med andre banker. Men inne på trygt farvann seilte en egen liten skute for seg selv, nemlig Andebu Sparebank.

For Andebu har det vært viktig å vise at også en liten bank kan være konkurransedyktig. Med sin solide egenkapital har banken i høy grad kunnet ha like gode tilbud til kundene som de større bankene. Samarbeidet med finanshuset Eika der 80 andre lokale sparebanker er med, gjør at Andebu Sparebank kan tilby produkter og tjenester som er fullt på høyde med det storbankene tilbyr.

Andebu Sparebanks store engasjement som «kulturbærer» i Andebu, har ført til at boka ikke bare er konsentrert om bankhistorie, men også kunst- og kulturhistoriske temaer, lags- og foreningshistorie samt gamle og nye næringer i Andebu.

Forfatterne vil med dette rette en stor takk til Andebu Sparebanks bokkomite for oppdraget og for mange konstruktive innspill. Komitéen har bestått av følgende: Inger Anne Speilberg (leder), Roald Nomme, Børre Grovan, Øyvin Hansen og Haakon Livland (red.).

Ellers har en lang rekke pensjonister som har vært ansatt i sparebanken vært viktige informanter for forfatterne, bl. a.

Asbjørn Tolsrød. De ansatte, med banksjef Børre Grovan og kommunikasjons- og markedssjef Øyvin Hansen i spissen, har ellers vært solide og hyggelige støttespillere i hele bokprosjektperioden. En takk også til kulturkontoret i Andebu kommune.

Vi har valgt å «krydre» vår jubileumsbok med vakre naturbilder fra Andebu og vil gjerne takke fotografene Arvid Brynjulfsen, Håkon Skarholt, Malin Larsen og Atle Slettingdalen som har gjort dette mulig. I tillegg til disse fire, har vi også fått låne bilder fra Torstein Flåm, Kjell Skalleberg, Gunnar Gallis, Andebu kommune, Andebu Fotoklubb, Lorens Berg-stiftelsen og flere andre. (Der ikke fotograf ikke er angitt, er bildet tatt av Andebu Sparebank). Tusen takk – boka har blitt mye mer levende takket være deres bilder. Viktig har også utlån av Kjærås´ utklippsarkiv vært for å få riktige tidsbilder av hendelser i bygda.

En takk også til Slottsfjellsmuseet, en avdeling av Vestfoldmuseene IKS, som har gjort det mulig for undertegnede redaktør å få avsatt tid til å skrive bank- og bygdehistorie fra Andebu. Fotoarkivar Rune Sørli, Stavern har videre vært behjelpelig med ulike fotooppdrag for bokprosjektet.

Takk til alle som har kommet med informasjon til boka: «Banken hime - Bygda og banken gjennom 150 år.»

Nøtterøy, 22/10-2013 Haakon Graffer Livland (red.)

(Cand.philol. Historie. / Konservator NMF, Slottsfjellsmuseet, Tønsberg) Elin Halvorsen (Master i Historie. UiO)

Seteråsen. Foto: Arvid Brynjulfsen.

11

Hilsen fra ordfører I slutten av 1850-årene oppsto behovet for en egen bankforbindelse i Andebu. Daværende ordfører Jens Hovland Otterbech tok initiativ til opprettelse av sparebanken.

Ordføreren fikk dessverre ikke oppleve bankens åpning, han døde i stiftelsesåret 1863.

Jens Hovland Otterbech tok initiativ til en bank som skulle vise seg å bli en solid bank og en betydelig støtte og medspiller blant Andebus befolkning og næringsliv i årene som kom.

Andebu Sparebank har betydd mye for folk i kommunen.

De fleste i kommunen er født og oppvokst med bankbok i Andebu Sparebank. Banken har for folk i Andebu vært en solid og hjelpsom bank med sine nøkterne og objektive vurderinger, en har alltid vært trygg på sin økonomiske disponering når Andebu Sparebank stiller seg bak.

Andebu Sparebank har gjennom sine 150 år vist at de arbeider meget godt som en selvstendig sparebank. Det har vist seg at banken har greid seg veldig bra uten å fusjonere med andre banker, slik mange andre banker har gjort de senere år. Banken har dermed unngått å bli en filial av et stort konsern som har helt andre strategier og verdier enn en lokal bank.

Mange banker i nærheten har blitt borte i en slik struk-

12

tur, men Andebu Sparebank har utviklet seg til en sterk, solid og selvstendig sparebank til nytte for folk også utenfor kommunens grenser. De siste år har Andebu Sparebank gjort det meget bra på flere målinger og har blant landets mest fornøyde kunder, vi er heldige vi i Andebu.

Andebu Sparebank har betydd utrolig mye for folk og næring.

Den har betydd utrolig mye for Bjarne Sommerstad. Foto: lag og foreninger i Andebu. GjenAndebu kommune. nom mange år har banken støttet opp om frivillig arbeid, lag og foreninger og idrett med mange millioner kroner. De har her bidratt til at Andebu er godt synlig også utenfor kommunens grenser.

Andebu kommune er stolt av banken og dens gode drift, og det er godt å vite at vi har banken trygt her hime.

Med vennlig hilsen Bjarne Sommerstad Ordfører i Andebu

Hilsen fra styreleder Mange tenker nok på en bank som et sted der man kan låne penger, spare penger og ellers få løst mange andre økonomiske spørsmål. Det er ikke unaturlig.

Mange tenker kanskje også at det spiller ingen rolle hvilken bank jeg bruker, bare jeg får god service og gunstige betingelser. Det er heller ikke unaturlig.

Men går vi litt dypere ser vi at en lokal sparebank er så mye mer enn en bank, og dessuten skiller en lokal bygdesparebank seg merkbart fra de typiske storbankene med røtter i byene.

Mange krefter har i mange tiår dratt de lokale bygdebankene i retning av børsen og de store finansmiljøene i Norge.

De store finansmiljøene har i sin tur blitt trukket stadig mer til den internasjonale arena. Og mange forståsegpåere har i sin tur ikke levnet den lokale bygdebanken en nevneverdig sjanse. Mange banksjefer og tillitsmenn har gitt etter for presset og argumentasjonen, kastet inn håndkleet og blitt borte i en større konstellasjon.

Det er viktig at vi som tillitsmenn og bankansatte også bidrar i den motsatte retningen, ved å ivareta og vektlegge den lokale bygdebankens særpreg. Da må vi først og fremst forstå bankens historie og rolle i lokalsamfunnet.

Et sted å begynne er selve eierformen. Den lokale sparebank styres etter sparebankloven og «eies» av kundene. I og med at kundene utgjør et så bredt og mangeartet forum, er banken på mange måter å betrakte som selveiet. Sparebankens opprinnelige eierform er ikke så langt fra det som kalles en selveiet stiftelse.

Men det finnes også ulike eierformer innenfor sparebankvesenet. Den opprinnelige og mest typisk for en lokal bygdebank er å være selveiet, med sterk påvirkning fra kundene. Det er kundene som i valgmøte velger de øverste tillitsmenn og – kvinner. I tillegg til kundene har det også vært vanlig at kommunen velger et antall av de tillitsvalgte, samt at de ansatte velger sine representanter. En mellomting i eierskapet er når banken utsteder såkalte egenkapitalbevis som kan kjøpes og selges og blir notert på børsen. Og det som er lengst fra røttene i eierskapet er den rene aksjebanken, der banken utsteder ordinære aksjer som kjøpes og selges på børs. I Norge er det fortsatt i dag flest ekte

selveide sparebanker og Andebu Sparebank er en av dem, men det er et stigende antall sparebanker med grunnfondsbevis og rene aksjebanker.

Hvorfor er eierformen viktig?

Jo, fordi den påvirker bankens identitet og kultur.

I Andebu Sparebank er vi stolte av våre røtter og vår nære tilknytning til bygda som har Roald Nomme. Foto: Privat. skapt oss og som vi har vært med på å skape.

Vi har vært med på å finansiere infrastruktur og kulturelle institusjoner i bygda, i tillegg til det som er vår hovedoppgave; Å hjelpe bygdas innbyggere og virksomheter med finansielle tjenester. Men banken har vært så meget mer, en sosial institusjon som hjelper innbyggerne med lokal identitet og sosial tilhørighet. Det går mange historier om hvordan bankfunksjonærene har blitt brukt som samtalepartnere i saker som ligger langt utenfor det finansielle. Som innbyggere finner vi det meget meningsfylt å ha en lokal sparebank, med lokalkunnskap og personlig service, og våre bankansatte finner det meget meningsfylt å få lov å være en så sterk del av bygdas liv.

Som styre er det vår oppgave å sikre langsiktig verdiskaping for bygda. Det stifterne la i potten i 1863, 304 riksdaler har i dag vokset til et grunnfond på ca. 250 millioner.

Som tillitsvalgte i forstanderskap og styre har vi også en viktig oppgave å ivareta lokalbankens kultur og forretningsmessige sunnhet også i fremtidens åpne og digitale samfunn.

Det er kanskje dette som skal prege vår egenart – at vi er genuint opptatt av bygdas historie og ve og vel, og samtidig holder følge med den teknologiske og forretningsmessige utvikling i bankverdenen. Det styrker vår bærekraft.

Med vennlig hilsen Roald Nomme Styreleder 13

Hilsen fra bokkomitéen Med denne boka har vi ønsket å vise sammenhengen mellom utvikling og lokalhistorie i Andebu og rollen Andebu Sparebank har hatt i samfunnsutviklingen. Vi har ønsket å lage en bok om en bank - som er mer enn en bankbok.

Vi håper at denne boka vil gi både ny kunnskap om og interesse for lokalhistorie og stolthet til Andebu, samtidig som Andebu Sparebanks historie fortelles gjennom fakta fra bankdrift, personlige fortellinger og et rikt persongalleri.

Og kanskje har vi i boka lykkes med å få frem litt av det som er så unikt med en lokalbank og hvordan Andebu Sparebanks drift er tett knyttet opp til identiteten og verdiene i lokalmiljøet i Andebu.

Sist, men ikke minst - denne boka er i god Andebu Sparebank-tradisjon laget med ønske om å gi noe tilbake til alle dem som er glad i Andebu og «banken hime».

Med vennlig hilsen Inger Anne Speilberg Leder av bokkomitéen

14

Bokkomitéen. Fra venstre: Inger Anne Speilberg, Børre Grovan, Haakon Graffer Livland, Roald Nomme og Øyvin Hansen.

«Penger på bok.» Hva er penger?

Sparebankene ble opprettet for å bekjempe sosial nød og fattigdom. De norske sparebankene ble ofte stiftet av velstående borgere som ønsket å gjøre en innsats mot fattigdom og umoral, og skape fremgang i sine lokalsamfunn. Ideen kom fra England og hensikten var å gi vanlige arbeidere en mulighet til å spare opp penger til egen alderdom. Tanken bygget altså på selvhjelp til folk flest slik at arbeidsinntekten kunne brukes mest mulig fornuftig, med det mål for øyet at en skulle ha «penger på bok».

Vi har ikke alltid kunnet ta ut penger i bankenes kontantautomat. Penger har en lang historie og har utviklet seg gjennom flere tusen år. Som en følge av at samfunnet vårt stadig har vært i utvikling har vi fått bruk for stadig mer avanserte former for penger.

Historisk sett er penger et byttemiddel som vi bruker når vi handler med hverandre. Penger har en fastlagt verdi som alle stoler på. Helt opp til vår egen tid eksisterte penger kun i form av mynter. Dette skyldtes at en mynt hadde en eksakt vekt i metall, det kunne være gull eller sølv, som igjen hadde

Bankens 150-lapper som ble laget til 150-årsjubiléet.

Gresk-romersk mynt. Foto: H. Livland.

en fastlagt verdi. Myntens verdi ble altså sikret gjennom det edle metall som mynten inneholdt. Etter hvert som folk handlet stadig mer med hverandre kom også stadig flere penger i bruk som byttemiddel. Derfor begynte bankene og regjeringene å utstede pengesedler. En pengeseddel er i seg selv ikke verdt det beløpet som er trykket på den, i stedet er det den som har utstedt pengeseddelen som garanterer for dens verdi.

Da forfedrene våre lærte å utvinne metall ble det lettere å bytte varer. Det var slik at metaller som gull, sølv, tinn og jern ble sett på som allment verdifulle. Mynter ble både måleenhet, byttemiddel og verdioppbevaringsmiddel.

De første myntene ble laget i Lilleasia for omtrent 2600 år siden. For å garantere myntenes vekt ble de stemplet med kongens, byens eller landets segl, alt etter hvor de var utstedt. Mynter viste seg svært praktiske i bruk fordi man kunne telle dem istedenfor å veie dem.

For å kunne garantere myntenes verdi måtte konger og regjeringer overvåke fremstillingen nøye. I det gamle Roma foregikk myntproduksjonen i Juno Moneta-templet, og ordet mynt stammer fra dette stedet. Da romerriket senere ekspanderte ble det åpnet for at romerske mynter kunne brukes som byttemiddel i hele Europa. Dette var den første felleseuropeiske valuta. Senere, etter romerrikets fall, da de nye europeiske nasjonene oppsto, fikk stort sett hvert land kontroll over sitt eget myntsystem.

15

Andebu sentrum 1957. P책 slutten av 50-tallet begynte det 책 bli for lite plass til bankvirksomheten i herredshuset. Da byggingen av Andebu skole begynte benyttet man anledningen til 책 fylle overskuddsmasser i den store dumpa tvers overfor herredshuset. Her anla man tomt for Andebu Sparebank og i 1960 flyttet banken til dagens lokaler. Foto utl책nt av Lorens Berg-stiftelsen.

16

De fleste av bankens ansatte i 2012. Foto: Dag Nordsveen.

Kapittel 2

Bygda og banken

17

Skipsfløy i bronse/jern fra 1200-1300-årene, opprinnelig laget for vikingskip, sekundært benyttet som vindfløy på Høyjords stavkirkes spir.

Originalen oppbevares i kirken. Foto: Andebu Fotoklubb.

18

Innledning I dette kapitlet er det Andebu og bygda som blir presentert.

Både litt om Andebu i dag, og ikke minst Andebus plass i historien. De kulturhistoriske skattene er mange i Andebu, og flere markante personer, institusjoner og organisasjoner har bidratt til å ta vare på bygdas kulturelle mangfold. Og her har Andebu Sparebank også hatt en betydelig og svært

FAKTA

om Andebu

Andebu er en innlandskommune som ligger i hjertet av Vestfold. Kommunen har i dag om lag 5400 innbyggere fordelt på de tre soknene Andebu, Høyjord og Kodal.

Med dette er Andebu Vestfolds fjerde største kommune med sine 185 km2. Kodal ligger i sør, Høyjord i nord og Andebu sentralt. Fem andre kommuner grenser til Andebu. Andebu er en natur- og skogbrukskommune, og kommunevåpenet består derfor av tre trekanter på grønn bunn som symboliserer de tre sognene i kommunen.

Hvert sogn har sitt eget sentrumsområde. Andebu kommune har som mål å ha en egendekning av arbeidsplasser på 70 prosent. Av de som ikke har sitt virke i hjemmekommunen, reiser de fleste på jobb i Tønsberg, Sandefjord og Stokke. Mange fra nærområdet reiser også til Andebu på jobb, flest fra de tre nettopp nevnte kommunene1. I hvert sogn finnes en barneskole, en kirke, et idrettslag og et ungdomslag. I tillegg har Andebu et svært mangfoldig lag - og foreningsliv. Mange av disse lag og foreninger har stor aktivitet, og revylivet har satt kommunen på kartet i mange år.

Kommunens kjerneverdier er nær, grønn og kreativ.

Kommunen har ellers et variert næringsliv og tilbyr

1)

viktig rolle som støttespiller. For å forstå bankens rolle i bygda er det på sin plass med et lite «skrytealbum». Dette vil gi en innføring i Andebus kulturelle og økonomiske grunnlag, som også var foranledningen til opprettelsen av Andebu Sparebank i 1863.

http://www.andebu.kommune.no/Om-Andebu/Fakta-om-kommunen/

gode kommunale tjenester. Det er kort vei til E-18, Torp lufthavn og byene Tønsberg og Sandefjord. Kommunen ønsker etablerere velkommen. I en kåring gjort av NHO, «Nærings NM» i 2012, kom Andebu kommune på 13. plass i kategorien lønnsomme kommuner. Dette tyder på at det lokale næringslivet i Andebu driver og klarer seg godt.

Kommunens innbyggere møtte mannssterke fram i den varme sommersola da Andebu fikk majestetisk besøk 20. juni 2012. Foto: Alf M. Løvvold.

19

«Skrytealbum» for Andebu Tekstilkunst - Tepper fra Andebu Laila Emma Thorrud fra Eidsfoss har de senere årene gjort undersøkelser rundt Andebuteppene og deres historie. Hun har ved hjelp av bygdebøker og slektshistorie funnet ut at det er slektskap på kryss og tvers mellom de ulike familiene som teppene stammer fra. Ved å oppsøke de ulike museene hvor disse teppene befinner seg i dag, blant annet Slottsfjellsmuseet, har hun også funnet ut at materialvalgene som teppene er vevd av er det samme. Thorrud mener med dette å kunne slå fast at hele 10 av de til nå 13 registrerte «Vestfoldteppene» er vevd av kvinner fra Andebu. Teppene har navn etter gården de kommer fra som Trollsåsteppet, Døvleteppet, Hynneteppet og Åsenteppet. Teppene er datert til årene mellom 1708 og 1840.

Det viser seg at det ikke finnes maken til disse teppene noe annet sted i Norden. Selve ordet vestfoldteknikk eller vestfoldsmett dukket for første gang opp etter Fylkesutstillingen i Tønsberg 1925. På svensk kalles denne teknikken for «krabbasnår» og dette ordet har blitt brukt også i Andebu. Laila Thorud fikk nemlig oppskriften på et sybordteppe fra Åsta og Oddmund Kjærås. Her sto det slik; «Til krabbasnåren paa mitt sybordteppe maa man først finde midten på veven osv.». Oppskriften var datert 4. februar 1904 og eieren var Sofie Hotvedt. Men selv om vevteknikken forekommer også andre steder, er de mange bordene som kjennetegner teppene fra Andebu, helt unike. Thorrud fikk tilsendt et stort antall fotokopier og arbeidsbeskrivelser av tepper fra våre naboland, men det skulle vise seg at ingen har slike «frodige» tepper som de fra Andebu. En og annen bord kunne være ganske lik, men helheten likevel ulik.

I Østlandsposten 9. november 1940 skrev Randi Istre et intervju med lektor Ragnar Nordby om hans funn av Døvleteppet. Teppet hang den gangen i stua til Elise Døvle og teppet skulle vise seg å være fra Kolkinn. Elise hadde det etter sin far Peder Kristensen Kolkinn. Det var laget i annen halvdel av 1700-tallet. Nordby fikk også se flere ryer i flossteknikk, og han sa blant annet om disse teppene i intervjuet: «På samme måte som folkemusikken har sine særmerkte skalaer har teppene sine særmerkte harmoniprinsipper».

- Det var ikke bare Nordby som viste stor begeistring og 20

beundring. Døvle-teppet var utstilt på den store nordiske husflidsutstillingen i Sverige i 1945, og den svenske husflidsinspektrisen karakteriserte dette teppet som utstillingens vakreste stykke husflidsarbeid.

Det som særmerker teppene fra Andebu er at mønstertegningen er, hva man ofte har kalt, «den stadig varierte gjentakelse». Teppene er bygget opp av border. Grunntemaet i bordene er stiliserte roser og blomsterurner. Disse bordene blir atter og atter gjentatt, men aldri likt. De er vevd i stadig nye variasjoner. Et annet kjennetegn er at teppene aldri blir like i begge ender.

Sentralt rundt undersøkelsene av disse teppene var for Laila Thorrud opplysninger som omhandlet en auksjon på Åsen i 1898. Åsen ligger i Andebu og auksjonsprotokollen fortalte at det dreide seg om et dødsbo etter Helene Kristensdatter. På auksjonen ble tre tepper solgt til overrettsaksfører Meyer fra Tønsberg. Det ene teppet var det som senere ble kalt for Tønsbergteppet, og det kom i 1980 til Fylkesmuseet i Tønsberg. Museet kjøpte teppet av en fjern slektning av sakfører Meyer. Det andre teppet var Helenes eget teppe, vevd til henne da hun var sju år og merket med bokstavene HKDA og med årstallet 1828. Dette teppet kom til Norsk Folkemuseum på Bygdøy i 1986. Det var ansatte ved museet som kom over det hos en antikvitetshandler i København, og kjøpte det med hjem til folkemuseet. Lenge trodde man at det tredje teppet kunne være det såkalte Hynneteppet, men det viste seg at dette ikke kunne stemme.

Dermed mangler et av teppene Meyer kjøpte.

Disse vevde teppene var ikke tepper for alle og enhver.

Dette var og er «prydnad» for høytid og fest, som det måtte finnes økonomi for å anskaffe. Fra slutten av 1700-tallet kom en oppgangstid i Andebu. Bøndene hadde god avsetning på skogen, og dette skaffet penger blant folk, særlig hos dem med mye skog. De fikk råd til å pynte opp i stuene, og veverne fikk avsetning på sine litt luksuspregede ting.

I tillegg til teppene som ble registrert ved fylkesmuseet og ved Norsk Folkemuseum, registrerte man også tepper ved Kunstindustrimuseet, Oslo og ved Sandefjord Bymuseum.

Her blir Andebu-teppet vist fram før overrekkelsen til kongeparet.

Foto: Kjell Skalleberg.

21

Thorrud tror det kan være slik at teppene med broderte initialer i utgangspunktet ikke var vevd til noen bestemt person, men at disse ble sydd på når man visste navnet på den nye eier. Man kan tenke seg at en del tepper og ryer rett og slett var «lagervare». Det vites at det ble solgt hele ti ryer på den allerede omtalte auksjonen i Åsen. Det er en spennende tanke at også disse ryene kanskje var lagervare og ment for salg, eller som bytte mot andre tjenester eller varer.

Som konklusjon slår undersøkelsen til Thorrud dermed fast at alle teppene er vevd i Andebu. Forbindelsen er der

«Hynneteppet» fra Andebu vevd i «vestfoldsmett». Teppet er kalt «Hynneteppet» fordi det hang i Hynnestua da bygningen sto i Andebu. Deponert Vestfold Fylkesmuseum i 1958 av Andebu Fortidslag. Foto: Slottsfjellsmuseet.

På bakgrunn av at den samme typen garn og samme farger er blitt brukt i de ulike teppene, vitner dette om en sammenheng teppene imellom. Rent vevteknisk er teppene også ganske like. Dette er mest synlig på vrangen. Det ble spart på garnet, man startet med «snareløkke» eller «knute». Garnendene ble ikke festet, men de ble avsluttet med knute eller at garnet ble knyttet sammen med garn fra neste figur.

Selv om sparsomhet sto i fokus evnet de likevel å gjøre det vakkert og teppene er beundringsverdig profesjonelt utført. Alle teppene er «fallet» på samme måte, med også her er det et sparsomt garnforbruk. Alle teppene er vevd i to bredder og sydd sammen med attersting. Man brukte samme lingarn som i renningen. Hynneteppets to deler er ikke helt like på vrangen. Kanskje var den ene delen vevd av en kvinne i opplæring? På flere av teppene er initialer brodert inn med korsting eller smettet inn i veven. Laila 22

Andebu Kirke: Nattverden (utsnitt), malt av den nederlandske maleren Pieter Aertsen i 1569. Maleriet har hengt i den nå nedrevne Mariakirken i Tønsberg. Foto: Haugar, Tønsberg.

både via mennesker og materialer. På folkemunne har det gått ord om at «De vevde jo i Åsen. De hadde mye vevutstyr i Åsen». Det er en nærliggende tanke at veverne satt kanskje nettopp i Åsen, grunnnr. 19 bruks nr. 1, i Andebu kommune.

Når det gjelder Åsen vet vi at gårdens oppsittere var leilendinger fram til 1902, da Åsen ble solgt til selveie. Auksjonen den 7. juli 1898 varte i fire dager og det var 1200 opprop. Vi vet at det også ble solgt en stor del vevutsyr og mange sekker ull. Det brant på Åsen i 1937, men gården ble gjenoppbygd på flaten i nærheten av Gulli skoletun. Gården står oppført med ca. 140 mål jord og ca. 300 mål skog.2 Andebu kommunes gave til kongeparet da de var på offisielt besøk i bygda i 2012, var et Andebuteppe, nærmere bestemt en kopi av Døvleteppet. Teppet ble vevd av kunsthåndtverker Laila Thorrud. Et Andebu-teppe blir også gitt i gave til de som får kommunes kulturpris. I alt har Thorrud vevd 32 tepper for Andebu kommune.

Høyjord stavkirke Selv om Andebu har hele tre middelalderkirker, vil vi konsentrere oss om Høyjord stavkirke, som er Vestfolds eneste, og Norges sørligste bevarte stavkirke. Koret ble bygd sist på 1100-tallet, mens skipet er om lag hundre år nyere. I 1939 ble det, etter initiativ fra sogneprest Gunnar Hafstad, besluttet at kirken skulle føres tilbake til sitt opprinnelige utseende. Den hadde nemlig gjennom årenes løp blitt «pakket inn» med reisverk mot veggene på utsiden for å støtte taket. Likeledes med panelt reisverk innvendig, og dermed ble hele stavkirken gjemt. De endelige tegningene for restaurering ble utarbeidet av arkitekt Otto Scheen.

Byggekomiteen besto av Kristian Hynne, som var formann, Andreas Næss og Thor Bjønnes. Ole Bøen var sentral, han ble sett på som en svært dyktig byggmester. Selve byggearbeidet ble utført av bygdas egne krefter.

Det ble igangsatt innsamling av penger og materialer.

Dette krafttaket ble bare møtt med velvilje og offervilje

2) 3) 4)

Thorrud, Laila Emma: «Tepper og ryer i Andebu kommune». Artikkel.

Liste over pengegaver fra banken, hentet fra jubileumsboka utgitt i 1963. http://andebu.info/tema/bygdebok/hoyjord_stavkirke.htm

fra folk, både i og utenfor bygda. Da krigen kom stanset arbeidet med pengeinnsamlingen opp, men ble imidlertid gjenopptatt etter freden. Her bidro Andebu Sparebank med en gave til restaurering på 2000 kroner.3 Arbeidet i tre og til dels i jern, ble utført utelukkende av folk fra Høyjord.

Foruten byggelederen Ole Bøen, var Rolf Bøen, Håkon Langedal, Nils Bø, Karl Horntvedt, Einar Skaug, Markus Næss, Henry Bøen, Anton Wegger, Lars Høyjord og Nils Næss, Skrellestad, med på restaureringen. Men også mange andre medvirket, blant annet med å skaffe de store steinene til den nye kirkeporten. Selve restaureringsarbeidet foregikk gjennom flere år. Gjenåpningshøytideligheten ble holdt søndag 20. september 1953. Arkitekt Scheen har gitt bygda en høyreist kirke med stavkirkepreg, selv om man ikke har kunnet gjenoppbygge svalgangene. Konsulent Finn Kraft har malt og stått for farger og dekor.4 Høyjord stavkirke har tolv staver langs veggene som alle er opprinnelige. Antallet er selvfølgelig ikke tilfeldig, men symboliserer de tolv disiplene. Som en av tre stavkirker har Høyjord også en midtstolpe som symboliserer Jesus, kirkens sentrum. På noen av stavene kan man fremdeles se innvielseskorsene som ble tegnet av biskopen da kirken var ny. Gulvet i koret er det opprinnelige. Her kan man se fem små jernkors som markerer fem skjeletter funnet under gulvplankene da

Furustokk til Høyjord stavkirke. Det ble hugget og kjørt tømmer fra gårdene i bygda til restaurering av Høyjord stavkirke. Her lastes det opp en furustokk på Berg i 1946. Foto utlånt av Gunnar Gallis.

23

Høyjord stavkirke. Foto: Håkon Skarsholt.

24

kirken ble restaurert. Det ble også funnet 52 ulike sølvmynter og en runestav, med 51 små hakk skåret inn, og innskriften «Ave Maria gratia plena» («Vær hilset Maria full av nåde»).5 Kirkens muligens største klenodium er likevel en bronsefløy som antagelig har stått på kirkens spir siden skipet ble bygd. Den ble «oppdaget» i 1927 av arkitekt Scheen og professor Anders Bugge. Fløyen er grundig undersøkt, og man tror at den stammer fra siste halvdel av 1200-tallet.

Det er mulig den en gang har stått på et krigsskip. I alt er bare to-tre slike fløyer fra denne tiden bevart.

Norges eldste kirkebok Andebu har Norges eldste bevarte kirkebok fra 1623. Originalen oppbevares ved riksarkivet, men boka er avfotografert og kan leses på biblioteket i Andebu.

Det finnes også en gammel bibel fra Andebu, Ruelsrød-bibelen, trykket i København i 1589. Norge var på denne tid underlagt Danmark og dette er den nest eldste oversettelsen av bibelen til dansk.

Begge disse bøkene stammer fra en periode da det var gode tider i Andebu. Oppgangssaga kom i bruk, og salg og skjæring av tømmer fra de store, lokale skogene ga gode inntekter.

Norges eldste bevarte kirkebok starter i 1623 og skriver seg fra Andebu Prestegjeld. Den er ført avdelingsvis for hvert av de tre sognene Høyjord, Kodal og Andebu.

Innenfor hvert av sognene er kirkeboka oppdelt i to hovedbolker, nemlig dåp og begravelse, som er ført kronologisk fra 1623 til 1738. I kirkebokas første bolk, innenfor hver av sogna, finner vi de døptes navn. I tilegg til lister over døpte finner vi farens fornavn, bosted og dåpsdato. Ytterst sjelden blir morens navn nevnt. I begynnelsen av 1690-årene blir fadderne nevnt for første gang.

I kirkebokas andre bolk er de avdøde oppført; - begravelseslistene gir opplysninger om fornavn og bosted til den døde. I perioden mellom 1655 og 1656 mangler ett blad som vedrører de som er døpt i Andebu Sogn, ellers synes kirkeboka bevart i sin helhet.

Idet kirkeboka omfatter en tidsepoke på mer enn 100 år, er det mange sogneprester som har ført inn opplysninger om dåp og dødsfall i Andebu. De kirkelige handlingene er ikke

Utsnitt av den første siden av Andebus og Norges eldste kirkebok.

Utsnittet viser døpte i Andebu sogn i 1623. Siden er noe skadet i kantene. I 2012 ble kirkeboka valgt ut til å være en del av Norges Dokumentarv. Foto fra Arkivverket, Skannede kirkebøker.

bare en viktig kilde om befolkningsutviklingen i Andebu, men også en kilde som omhandler prestegjeldets sosialhistorie.

Det er svært få kirkebøker i Norge som er fra før 1650, men i 1685 kom en landsomfattende forordning om innføring av kirkebok i landets prestegjeld. Kirkebøkene følger da den liturgiske kalenderen som omhandler kirkeårets høytider gjennom året.

5)

http://www.kirken.no/tunsberg/tekstsider.cfm?id=97861

25

Loftet på Herre-Skjelbred Loftet på Herre-Skjelbred er blitt kalt «Grev Alvs residens».

Alv Erlingsson var lendmann og jarl. Han var kongelig syslemann i Borgarsysle og tjente kong Eirik Magnusson, men kom i unåde på grunn av kapervirksomhet og opprør mot hertug Håkon, kongens medstyrer. Han endte sitt liv i 1290, da han ble tatt til fange av danskene, radbrukket og drept ved Helsingborg.6 Hans svoger, den tidligere kansleren Tore Håkonsson, førte 1292 hans levninger fra Helsingborg til Tønsberg. Det er mye som taler for at Alv Erlingsson og søsteren Ingebjørg, som døde i 1309, er blitt begravd i St. Olavsklosteret i Tønsberg. I Høyjord heter det at Ingebjørg bodde på Berg, en gård ikke langt fra Skjelbred.

Alv Erlingssons dramatiske opptreden og fall appellerte til folkefantasien og ga ham en eventyrlig stilling i en rik flora av senere sagn og viser. Alv Erlingsson omtales gjerne i disse sagn og viser som Mindre-Alv. Tradisjonen sier at Mindre-Alv bodde på Skjelbred. I dag kan dette ikke bevises, da alle dokumenter vedrørende han og hans familie antagelig gikk tapt sammen med Rosenkrantzenes store

Bautaen på Herre-Skjelbred ble reist av Thoralf Bjønnes for å hedre tidligere bosettinger.

26

Loftet på Herre-Skjelbred. Etter tegning av sorenskriver Resch, 1751.

Foto fra Gårds- og slektshistorie Andebu hovedsogn, 1982, Arne Gallis.

familiearkiv ved brannen i Fredrikshald i 1826. Familien Rosenkrantz eide nemlig Skjelbred i 1500-årene og første del av 1600-årene. Familien har sannsynligvis arvet gården etter Bo Flemming til Nesøya, som en tid var befalingsmann på Tunsberghus.

Mindre-Alv nevnes først i 1276. Ufreden med Danmark og Hansastedene ga Alv mulighet til å erverve seg berømmelse som sjøhelt.7 Anna Kjæraas har i Vestfoldminne for 1939 skrevet om Mindre-Alv, og gjengitt den visen som begynner med «Alf hand er i Norge Land født» og som hun har funnet i L. M. Lindemans samling «Ældre og nyere norske Fjeldmelodier».

Men tilbake til loftet på Herre-Skjelbred. Dette loftet var av en slik størrelse at ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt. Uansett om Alv Erlingsson en gang holdt til der eller ikke, er dette et svært fascinerende loft. Loftet hadde tre etasjer, i motsetning til vanlige loft som hadde to. Heldigvis finnes en tegning og en beskrivelse av bygningen i behold.

Tegningen er laget av sorenskriver Resch i 1751.

Nederst i loftet var det to lave rom med hver sin inngangsdør på østre langside. Annen etasje besto av en eneste stor sal, med et vindu i vest og et i syd. Den hadde benker langs veggene og inngang fra en dør, som visstnok med en

6) 7)

http://snl.no/.nbl_biografi/Alv_Erlingsson/utdypning http://andebu.info/tema/bygdebok/folkeminner.htm

bro har stått i forbindelse med en bygning ved siden av.

Dette var nok det som innen byggeskikken kalles en «drombegang», en overbygd gang eller bro mellom stuesvalen og loftet. Tredje etasje var delt i et større rom med vindu i sydveggen, en benk under dette, en seng og dører ut til svalgangene på begge sider. Dessuten var der også et mindre rom uten vinduer. Av tegningen framgår det at lysåpningene er gotiske. Dette fører tankene til Høyjord stavkirke med sine spisse lysåpninger. Loftet besto av kraftig furutømmer og byggemåten tilsier at det kan ha vært fra slutten av 1200-tallet. Som vi husker ble Alv Erlingsson henrettet i 1290.

En annen kilde til loftets historie er da sogneprest Peder Crøger gir en beskrivelse av Skjelbred-loftet til myndighetene i 1743. Også etnologen Eilert Sundt omtaler Skjelbredloftet i sin bok om byggeskikken i Norge. Etter tradisjonen ble loftet revet ca. 1770 og tømmeret og annet bygningsmateriale ble fraktet til Tønsberg.

Nedenfor husene hos nåværende eier, er det en liten haug hvor det er funnet rester etter et jordgulv, ca. en meter nede i jorda. Kanskje er det her loftet har stått?

I løpet av middelalderen var det blitt vanlig å oppføre en toetasjes loftsbygning ved siden av stua, og loftet ble brukt som forrådshus og som sove- og gjestehus. Kombinasjonen av enetasjes stue og toetasjes loft var vanlig skikk i middelalderen, både i byene og på landsbygda. De toetasjes husene i middelalderen hadde nesten alltid utvendige trapper.

Svalgangene var husets kommunikasjonsledd, både mellom etasjene og mellom de ulike rommene.8

Det er en bygning i to etasjer med to rom i hver av disse. Øverste etasje har en svalgang. Stua har ellers små vinduer som er brede og lave. Det er utvendig trapp til annen etasje, som også er litt utkraget. Taket har torv og det er en skorstein. Laftehodene er tilnærmet sekskantet eller ovale. Det er imidlertid trolig at laftehodene kan ha endret form etter hvert som denne stua er tatt ned og gjenreist flere ganger.

I grunnen er det mye ved Hynnestua som minner om et langloft. Slike loft er bevart i et ganske stort antall oppover i dalene, særlig i Numedal og Telemark. De eldste av disse husene er opprinnelig fra 1200-tallet.

Det var Andebu fortidslag som fikk reddet Hynnestua fra totalt forfall. Byggmester Ole Bøen tok først ned bygningen og satte den senere opp igjen ved Berg, midt imot ungdomslokalet Solhaug. Med Kristian Gallis som leder for fortidslaget ble det gjort en iherdig innsats for å skaffe midler, blant annet ved opprop til bygdefolk om støtte. Mange var interessert og ga pengegaver eller tømmer. Også utenbygds folk med tilknytning til Andebu støttet opp om tiltaket.

Hynnestua En annen bygning som også, etter tradisjonen, tilskrives Mindre-Alv er Hynnestua. Han skal ha eid gården Hynne, og Hynnestua skal han ha brukt som hvilestue når han reiste rundt for å se til sine eiendommer i Hvarnes. I dag er Hynnestua en del av Vestfoldtunet på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg.

8)

Christensen, Arne Lie: «Den norske byggeskikken». Pax Forlag, Oslo 1995.

Hynnestua. Prospektkort. Slottsfjellsmuseet.

27

Andebu Sparebank var uten tvil en meget sterk medspiller.9 I bankens jubileumsbok fra 1963 nevnes da også en gave fra banken på 5050 kroner.

På Berg ble Hynnestua stående en del år, men på grunn av problemer med å bevare den i Andebu, ble den i 1958 skjenket til Vestfold Fylkesmuseum i Tønsberg. Og også denne gangen bidro Andebu Sparebank med midler, til flytting og gjenreising på fylkesmuseet. På museet ble den utstyrt med møbler og gjenstander fra Andebu, blant annet et middelalderskap fra Skjelland, som hadde tilhørt en nedrevet stavkirke i Vestfold.

Da Hynnestua ble revet hadde den skorstein og pipe og hadde vært brukt som stue i mange år, også som bryggerhus.

Det har vært vanskelig å bestemme Hynnestuas alder. Dersom den som tradisjonen sier skriver seg tilbake til MindreAlvs tid, er det en mulighet for at det i utgangspunktet var en årestue, som senere er blitt modernisert og påbygget gjennom generasjoner.10 Selv om det ble bygd toetasjes bolighus i middelalderen, var det først på 1500-1600-tallet at det begynte å bli vanlig på den norske landsbygda. Det var på den tiden det nordeuropeiske rennesansehuset med peisildsteder og vinduer ble innført i Norge.

Gjennom riksantikvaren ble det i 2008/2009 utført dendrokronologiske undersøkelser, det vil si analyse av årringene på utvalgte stokker i Hynnestua. Disse undersøkelsene viser at stuas tømmer er fra 1685.

Andeburosa I et Vestfoldminne finner vi en artikkel om rosemaling i vestre Andebu. Rosemalinga var i Vestfold som ellers i landet internasjonal i motivene, men nasjonal og lokal i selve utformingen. Hver bygd hadde på slikt vis sin egen lokale kunsttradisjon.11 Omkring 1815 oppsto et helt nytt motiv som for det

«Andebu Fortidslag 90 år». Jubileumshefte fra 1991. http://andebu.info/tema/bygdebok/byggeskikk.htm 11) Nordby, Ragnar; «Rosemaling i vestre Andebu», artikkel i «Vestfold minne» 4. bind, s. 8.

12) Ellingsgard, Nils; «Norsk rosemåling». Det Norske Samlaget, Oslo 1981.

9)

10)

28

Gunnar Gallis tegnet denne utgaven av Andeburosa i 2012. Copyright Gunnar Gallis.

meste ble brukt på kister. Dette motivet har blitt kalt «Vestfoldrosa» eller «Andeburosa», grunnet sin helt spesielle tilknytning til bygda. «Andeburosa» synes å være nært knyttet til malerbrødrene Erik Torsen Lerskall (1793-1825), som også var skolelærer og lensmann, og Kristen Torsen Berg (1798-1829). Etter Erik er det bevart en håndskrevet bok, Høgsetetavle fra Lakskjønn datert 1809, med oppskrifter på (detalj) Foto: Vestfoldminne fargeblanding, trolig den eneste 1978. Norsk Folkemuseums av sitt slag her i landet!12 samlinger.

Antakelig var det dette lokale og særegne som lokket oppkjøpere av antikviteter. Ragnar Nordby, framhevet nettopp handelen med antikviteter som grunn for at Vestfold ble ribbet for rosemaling; «Folk forteller

at gamle vakre arbeider er gått til antikvitetshandleren for en slikk og ingenting. Lass etter lass skal være kjørt til Tønsberg og sendt av sted, ofte helt til utlandet. Vi kan derfor være ganske visse på at de beste arbeider ikke lenger fins i bygdene».

Det som ble igjen ga derfor lite inntrykk av den prakt som må ha rådd i mange bondestuer i Vestfold før i tida.

Et Andebu-dikt fra 1816 De to brødre Erik Torsen og Kristen Skrudskap fra middelTorsen Lerskall var svært begavet alderen, tilhørte en av i flere retninger. Erik Torsen har middelalderkirkene i skrevet «En Sang om Sommerens Andebu. Innkommet til Komme», datert 7. mai 1816, som i Vestfold Fylkesmuseum 1972 ble funnet sammen med andre fra Skjelland. håndskrevne dikt i boet etter Søren Foto: Erling Eriksen, Berg. Diktet synes å være blitt til Slottsfjellsmuseet. under innflytelse av Christian Braunman Tullins kjente dikt «Maidagen» fra 1758. Dette viser at de to Andebubrødrene har fulgt med i de toneangivende litterære strømninger. Vi gjengir nedenfor tre strofer av sangen (etter Per Thoresens artikkel «Et dikt og en kiste» i Vestfoldminne 1973):

Nu kommer deilig Sommer blid, Med sin Fornøielse herhid, Naturen det saa laver, Alt skifter om sin Klædedragt, Og tåger paa den grønne Pragt, I Marker og i Haver.

En Lærdom dette Syn mig er, O, henrykt af Forundringer, Jeg ud paa Jorden skuer, De deilige Blomster springer frem, Ei Salomo saa ud som en af dem Udi sin Kongeskue.

Jeg tænker: er du her saa skjøn, Lar du den usle Jord saa grøn Og frugtbar for os være, Hvad maa da ikke være der Hvor Englers Glands Guldbolig er, Opfylt med Glans og Ære.

Andebu Fortidslag. Stolthet for bygda Andebu Fortidslag ble stiftet 17. desember 1901 etter initiativ fra sogneprest P.N. Thaulow.

«Fortidslagets mål er å vekke og fremme bygdefolkets sans for fortiden, for fedrenes bosteder, liv og bedrifter og skal derfor særlig virke for: a) bevaring og «kyndig undersøkelse» av fornminner («fortidslevninger» en kjenner til i kommunen.) b) undersøkelse og registrering av andre fornminner («fortidslevninger») som kan finnes, samt opptegnelser («av tidligere personer») om bosteder, sagn, begivenheter, eldre navnebruk, «sproglevninger» m.v. c) ved foredragsmøter og «om muligt ved Utgivelse af småskrifter» fremme kjennskapet til bygdens fortid».

Andebu Fortidslag har i sin over hundre år lange virketid vært av uvurderlig verdi for bygda. Mange har gjennom deres arbeid fått se at historien skaper referanserammer til nåtiden. Historie er viktig for å forstå vår egen samtid. Men det vil alltid være slik at med tiden forsvinner en del bygninger og gjenstander til fordel for bedre og mer moderne innretninger.

Tanken om bevaring av gamle ting og gjenstander i Vestfold, kom som før nevnt, blant annet som følge av at oppkjøpere av antikviteter reiste rundt i bygdene og «rasket med seg» det de kom over. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet havnet mange gjenstander, også fra Andebu, på blant annet Nordiska Museet i Stockholm.

Fortidslaget sto bak etableringen av bygdesamlingen på Berg som, etter mye om og men, ble flyttet til Vestfold Fylkesmuseum ved hjelp av midler fra Andebu Sparebank.

På medlemsmøte på Tingvoll 3. april 1956, ble det vedtatt at Hynnestua og kjona skulle flyttes til fylkesmuseet.

Redskaper, inventar som tilhørte fortidslaget skulle bli en egen Andebu-avdeling på museet.

29

Bygda og kulturen By- og bygdebøker til inspirasjon I løpet av siste del av 1800-tallet og de første tiår av det nittende århundre, skjedde en sterk bevisstgjøring og markering av den norske egenarten. Innsatsen kunne arte seg på forskjellig vis, blant annet gjaldt det å ta vare på og vise lokalmiljøets historie ved å granske den historiske utvikling eller ved å drive folkeopplysning. Industrialiseringen og urbaniseringen kunne virke skremmende i den forstand at dette var noe radikalt nytt som rokket ved gamle tradisjoner.

Den lokalhistoriske forskningen vokste på begynnelsen av 1900-tallet fram som et selvstendig forskningsfelt. Lokalhistorien fikk et løft i form av blant annet bygdebøker.

Historisk forening nedsatte i 1906 en komité som fikk i oppgave å drøfte hvordan en god lokalhistorisk forskning best kunne fremmes. Det kom i denne forbindelse forslag om å begynne med et verk om det gamle Brunla len i Vestfold.

Professor i etnografi, Yngvar Nielsen (1843 - 1916), fikk i oppdrag å ta seg av hovedbindet, professor Oscar Albert Johnsen byhistoriene og lærer Lorens Berg (1862 - 1924) bygdehistoriene. Lorens Berg hadde da allerede fra 1905 av publisert en lang rekke bygdehistoriske verk.13 Også bybøkene var man i gang med. I tillegg til Tønsbergs historie redigerte også O. A. Johnsen Larviks historie som kom ut med første bind i 1923. At Vestfold spilte en slags rolle som «prøvefylke» for lokalhistorisk forskning bør derfor kunne sees som et moment som spilte en betydelig rolle ved dannelsen av Vestfold Historielag. Det var altså blikket for sammenhengene i en region som preget pionerarbeidet i Vestfold.

De eldste lokalhistoriske foreningene i landet finner man i byene. Bergens historiske forening ble stiftet alt i 1894.14 Halden og Trondheim var også tidlig ute, henholdsvis i

Det første historiske bygdelaget i Norge ble stiftet i Vestfold i 1901, nemlig Andebu Fortidslag.

30

1896 og 1897. Fra tiden omkring 1908 og framover skyter dannelsen av stadig flere lokalhistoriske foreninger fart. Det er i lys av denne alminnelige endringstendens i tida at vi kan se stiftelsen av Vestfold Historielag i 1923.

Det konkrete initiativ til dannelsen av et historielag for Vestfold kom fra professor i historie, Oscar Albert Johnsen (1876 - 1954). Johnsen, som selv var oppvokst på Tjøme, hadde allerede i 1921 påtatt seg arbeidet med å skrive Tønsbergs historie. Forslaget fra Johnsen om opprettelse av et Vestfold Historielag ble fremmet på et møte i den såkalte Tønsberg bybok-komité i september 1923.15 Professor Johnsen sto i 1923 som den ledende mann innen det lokalhistoriske arbeidet i Norge. Da landslaget for bygde- og byhistorie ble dannet i 1920, var Johnsen lagets første formann og redaktør for lagets tidsskrift «Heimen».16 Professor Johnsen hadde også vært formann i den rådgivende lokalhistoriske komité som Den norske historiske forening hadde nedsatt i 1913. Johnsens forslag om et eget historielag for Vestfold fylke er således helt i tråd med hans øvrige virke på det lokalhistoriske område. Johnsen bidro til å endre lokalhistorien fra å være sterkt personorientert til å legge større vekt på sosiale - og økonomiske prosesser, samt å knytte lokalhistorien til rikshistorien.17 Mangelen på enhet og klar sammenheng i den politiske utvikling, ga den lokale historie, hjemstedshistorien, en særegen plass og viktighet.

Eriksen, Erling; «Vestfold historielag gjennom 50 år», artikkel i Vestfoldminne 1973.

14) http://www.bergenshistoriskeforening.no/bhf 15) Eriksen, Erling; «Vestfold historielag gjennom 50 år», artikkel i Vestfoldminne 1973, 6.

16) Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, (flere forfattere).

Jubileumsbok for Landslaget for by- og bygdeuhestorie. Universitets forlaget 1970.

17) http://www.snl.no/.nbl_biografi/Oscar_Albert_Johnsen/utdypning 18) Skaug, Rudolf; «Fylkesmuseets tilblivelse og mål», artikkel i Vestfold Arbeiderblad 16. juni 1939.

13)

Slik skal Oskar Albert Johnsen ha uttrykt seg i et foredrag; «Vår nasjonalhistorie må i langt høyere grad enn hva som hittil har vært tilfelle, bygge på den lokale historie og suge sitt innhold av den».18 Det Johnsen mente med dette var at det norske folk i sin egen lokalhistorie måtte hente den styrkedrikk de trengte for å vinne troen på seg selv. Den beste illustrasjonen av hjemstedshistorien ble derfor for mange et riktig oppsatt kulturhistorisk museum.

I tråd med samtidas oppmerksomhet omkring det førindustrielle bondesamfunnet ga Oscar Albert Johnsen i 1919 ut boka «Norges bønder». Bonden ble et viktig symbol på norsk kulturtradisjon. Et kulturhistorisk museum er en samling av gamle gjenstander og også bygninger, som gir oss kunnskap om den materielle kulturens utvikling. Her medregnes også den kunnskapen vi får om eldre tiders sed, skikk og overtro. I kampen for et fylkesmuseum ble dette viktige elementer. Kulturhistorien skulle styrke kjærligheten til by og bygd, og derigjennom også kjærligheten til landet.

Den lokale historie kunne gi en forståelse av vårt nasjonale liv og vår kulturutvikling samt en følelse av samhørighet både innbyrdes og med de kommende slekter.

Kort sagt dreide det seg for mange om å lære å kjenne den grunnvoll som samfunnet var bygget på. De kulturhistoriske museene ble sett på som viktige læreanstalter. På ulike vis kunne de fungere som skoler i historieundervisning, heimstadlære eller tegning. De kulturhistoriske museene ble med andre ord benyttet i det daglige livs øyemed. Kunstnere og håndverkere fant for eksempel sin glede i å studere gamle stilarter og utvikle sådanne. Andebu Sparebank ga for øvrig 3 650 kroner til Vestfold Fylkesmuseum i etableringsårene.

Lorens Berg (1862-1924) Kort fortalt kan det sies om Lorens Berg at han ble født fattig på gods og gull, men at han endte opp som åndshøvding i hjembygda og som en politisk agitator i hjemfylket sitt.

Thoresen, Per; «Lorens Berg» i Norsk biografisk leksikon, andre utg., bind. 1, s. 250-51. Kunnskapsforlaget 1999.

20) http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/forfattere/berg.htm 19)

FAKTA

Lorens Berg

Statue av Lorens Berg avduket i 1952 ved Prestbyen, Kodal.

Laget av billedhogger Hans Holmen. Foto: Andebu kommune

Den første bygdeboka til Berg om Andebu kom ut i 1905, samme året som unionen med Sverige ble oppløst.

I årene 1911- 22 ga han ut bygdebøker om Brunlanes, Hedrum, Tjølling, Sandeherred, Tjøme og Nøtterøy.

Langt på vei dannet bygdebøkene til Berg, i tillegg til Jacob Aaland fra Nordfjord sine bygdebøker, et mønster for det som ble skrevet av bygdebøker i Norge fra 1920-årene og framover.

31

Berg kom fra Kodal. Han ble foreldreløs som åtteåring og ble etter hvert «satt bort» til fosterforeldre. Det skulle tidlig vise seg at Lorens var en svært lærevillig og skoleflink gutt. Men etter konfirmasjonen endte han opp på diverse skuter eid av fosterfaren. Sjølivet var imidlertid ikke noe Lorens Berg kunne trives med, og fosterfaren hans klarte derfor å skaffe ham plass på en ambulerende amtsskole. På denne skolen fikk han de første impulser til lokalhistorisk arbeid. Og det var nettopp det lokalhistoriske arbeidet som skulle vise seg å bli hans livsverk.19 Berg avla eksamen med beste karakter ved lærerseminaret i Asker i 1881. Etter dette bar det tilbake til Vestfold hvor han først var lærer på Tjøme og senere i hjembygda Kodal i Andebu. Berg var en sann idealist og en stridsmann for det han trodde på. Hans politiske ståsted var partiet Venstre, og han var en fryktet agitator i den opphetede politiske debatten i samtida.

For å kunne komme tettere på arbeidet med lokalhistorie flyttet Lorens Berg til Kristiania i 1899. Han arbeidet som lærer, men veien var kort til blant annet Riksarkivet, hvor han tilbrakte stadig mer tid. Den første bygdeboka til Berg om Andebu kom ut i 1905, samme året som unionen med Sverige ble oppløst. Det var ikke uten grunn at Historisk forening i 1906 vedtok å prioritere lokalhistorisk forskning.

Dette var jo nettopp perioden da den nasjonale frigjøring og den nasjonale identitetsbygging skjøt fart.

Lærerjobben måtte vike for Bergs arbeid med bygdehistoriske verk. Han var svært produktiv, og i årene 1911-22 ga han ut bygdebøker om Brunlanes, Hedrum, Tjølling, Sandeherred, Tjøme og Nøtterøy. Boka om Stokke ble nesten fullført før han døde, senere ble den fullført av to arkivarer og utgitt i 1928. En stor innsats fra en mann som hadde sin første jobb som gjetergutt i skogen i Kodal!

I motsetning til Oscar Albert Johnsen var ikke Lorens Berg universitetsutdannet faghistoriker. Snarere var han en amatør med lærerskole som ballast.20 Likevel klarte han på egen hånd å skaffe seg den nødvendige kunnskap som måtte til for å fullføre de lokalhistoriske arbeidene sine. Mye verdifull kunnskap tilegnet han seg gjennom å gå i skole hos de senere professorene i historie, Oskar Albert Johnsen og Edvard Bull d.e. På tross av at Berg i utgangspunktet ikke hadde særlig skolering i vitenskaplig metode, høstet han like fullt stor anerkjennelse for sine arbeider, også i universitets32

miljøet. Langt på vei dannet bygdebøkene til Berg, i tillegg til Jacob Aaland fra Nordfjord sine bygdebøker, et mønster for det som ble skrevet av bygdebøker i Norge fra 1920årene og framover.

Lorens Berg er verdsatt i bygda og har blant annet blitt hedret med et minnesmerke ved graven på Kodal Kirkegård.

I 1952 ble det avduket en statue av Berg ved Prestbyen, laget av Hans Holmen.

Lorens Berg-stiftelsen Lorens Berg-stiftelsen ble etablert i 2008 av Andebu kommune, Andebu Sparebank, Andebu Brannkasse og Andebu Fortidslag.

Målet var å utgi en ny bygdebok og stimulere interessen for lokalhistorie i Andebu.

Andre mål er å drive et lokalhistorisk senter og en nettportal for lokalhistorisk arbeid i Andebu kommune.

Lorens Berg-stiftelsen sørget for at Andebu fikk en av Norges første digitale bygdebøker. Slik bringer stiftelsen pionérånden videre fra Lorens Berg. Og i disse dager er arbeidet med en ny bygdebok i gang. Foreløpig er det innsamling av informasjon, bilder og liknende som er viktig. Folk i bygda oppfordres til å bidra til en ny bygdebok for Andebu.

Arne Gallis (1908-1997) Arne Gallis har vært en sentral skikkelse i arbeidet med bygdebok for Andebu. Han ble født i Andebu og beholdt tilknytningen til bygda hele livet, og det var som pensjonist at han redigerte Andebus historie. Det var språket som sto Arne Gallis nært, og det er som språkforsker han gjorde seg internasjonalt kjent. Han var spesialist på slaviske språk og underviste i faget ved Universitetet i Oslo i nesten 30 år.

Gallis tok examen artium på latinlinjen ved Tønsberg gymnas i 1927. Deretter begynte han å studere latin og tysk ved Universitetet i Oslo. I studietiden ble hans interesse for politikk og samfunnsspørsmål vakt, og i slutten av 1920årene kom han med i den politiske foreningen Clarté og senere Mot Dag, hvor hans virksomhet først og fremst gikk ut på å skrive artikler om Øst-Europa og Sovjetunionen til Arbeidernes leksikon og ulike tidsskrifter. Dette hang sammen med hans interesse for russisk, som han begynte å studere 1930 under professor Olaf Broch. Fra da av ble hans liv preget av studiet av slaviske språk og de slaviske

bibliotekvesen og slavisk kultur. Han var også aktiv som oversetter. 1958 oversatte han Boris Pasternaks store roman «Dr. Zhivago», samme år som forfatteren fikk Nobelprisen.

I årene som fulgte, oversatte han blant annet Leo Tolstojs «Krig og fred». Som pensjonist oversatte han videre en rekke jugoslaviske forfattere. Den forfatter som sto hans hjerte nærmest, var nobelprisvinneren Ivo Andric´. Gallis oversatte fire bøker av Andric´. I forordet i bygdeboka, som ble klar i 1982, skrev Arne Gallis følgende: «Med utgivelsen av dette bindet, som omfatter Andebu hovedsogn, er prestegjeldets gårdshistorie ferdigskrevet, og dermed også Andebu Bygdebok fullført. Arbeidet med bygdeboken har pågått i over 35 år, en lang tid, men som Lorens Berg engang sa, «arbeidet med innsamling av stoff til en bygdebok, er som å føre i land en hel skipslast»».

De digitaliserte bygdebøkene som nå kan leses, er et resultat av godt håndverk fra mange andebusokninger fra 1940-tallet og fram til 1982. Bøkene er et fantastisk godt grunnlag for dagens lokalhistoriske arbeid i Andebu.

Ny bygdebok for Andebu 1982. Foran til v. Guri og Anne Gallis. Bak fra v. Odd Gallis, Ragnar Berg, Nils Grytnes og Oddmund Kjærås.

Faksimile Vestfold Arbeiderblad 20/10-1982.

folkenes kulturhistorie. Han tok magistergraden 1936 på en avhandling om kirkeslaviske elementer i det russiske litteraturspråket på 1700- og 1800-tallet, og i 1945 utga han en lærebok i russisk.21 Ellers skrev Gallis en rekke artikler om språkspørsmål,

Ole Bråvoll (1872-1951) Det blir vanskelig å snakke om bygdehistorie uten å nevne lærer Ole Kristian Olsen Bråvoll. Han vokste opp, som navnet tilsier, på Bråvoll i Andebu. Han samlet gjennom hele livet flittig på gamle redskaper og andre gjenstander fra Andebu. Men hans største innsats var å få dokumentert det gamle Andebu-målet.

Tidligere konservator ved Vestfold Fylkesmuseum, Asbjørn Bakken, mottok i 1950 det materialet som Bråvoll hadde skrevet ned om Andebu-målet. Ole Bråvolls nedtegnelser var imidlertid av et så stort omfang at det den gang ikke fantes ressurser for å sortere og utgi det i bokform.

Først mange år senere tok medlem av fortidslaget, Odd Gallis, oppgaven med å renskrive manuskriptet etter Bråvoll.

Ordsamlingen besto av om lag 10 000 små kladdeark som måtte ordnes alfabetisk.

21)

http://snl.no/.nbl_biografi/Arne_Gallis/utdypning

33

Språkforsker Arne Gallis sørget for at dialektforskere ble interessert. Det skyldtes også ham at Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd kom inn i bildet og ga den nødvendige støtte til utgivelsen av boka «Vestfoldmål – Ord og vendinger fra Andebu» i 1964.22 Andebu Sparebank ga 450 kroner til Ole Bråvolds arbeid med Andebu-dialekten.23 Ole Bråvold (1872-1951).

Foto: Slottsfjellsmuseet.

Andebu Arbeidsskole Den såkalte arbeidsskolen i Andebu ble opprettet etter initiativ fra lærer Ole Bråvoll i 1935. Skolens fremste formål var å lære ungdommen opp til å bli «selvberget på det håndverksmessige område», som skolens mangeårige lærer Jarle Sætrumsmoen uttrykte det i jubileumsskrivet fra 1945. I dette lå at bygdas gamle tradisjoner innen trearbeider og husflid skulle læres bort til kommende generasjoner, før alt ble glemt. Arbeidsskolen var den første i sitt slag her i fylket, den ble derfor møtt med både tvil og skepsis i startfasen. Bråvoll hadde imidlertid sett gode resultater fra denne skoletypen andre steder og ivret etter å komme i gang i Andebu. Interessen ble således vekket også hos flere av de som satt i skole- og herredsstyre.

Etter at saken var forelagt de kommunale myndigheter, gikk det raskt å få en avklaring. Det ble vedtatt å sette i gang Andebu kommunale arbeidsskole fra 1935.

Under meget beskjedne forhold begynte skolen så sitt første kurs på Berg. Men på tross av lite lokale og sparsomt med læremidler, var det ikke få gjenstander som hver elev fikk laget det første året. Disse gjenstandene ble stilt ut da skolen avsluttet det første kurset i mai 1936. Størst viste interessen seg å være i Kodal, og det var også dit skolen flyttet høsten samme år. Nytt lokale ble noen rom i framhus-

Bråvoll, Ole: «Vestfoldmål – Ord og vendinger fra Andebu». Redigert av Odd Gallis og utgitt av Vestfold Historielag 1964.

23) Liste over pengegaver fra banken, hentet fra jubileumsboka 1963.

bygningen på gården Bjørndal. Skolen fikk her nytt og bedre verktøy, samtidig som rettingslinjene for undervisningen ble mer nøyaktig fastsatt.

Interessen for de gamle tradisjonene innen kunsthåndverk som skolen satte så høyt var stadig stigende, og det var ikke noe problem å skaffe nok elever fra sognet. I 1939 var arbeidsskolen igjen på flyttefot og denne gangen til Gulli i Andebu. Her ble det tidligere ysteriet leid og innredet til nytt skolelokale, og dette var langt romsligere enn man tidligere hadde vært vant til. I løpet av skolens ti første år i drift fikk 112 elever gjennomført ulike kurs. Dette tallet kunne vært langt høyere dersom skolen hadde hatt nok kapasitet til å ta inn alle de som søkte.

Alle de gjenstander som elevene laget ved skolen, ble deres private eiendom. Selve undervisningen var fri, men elevene betalte selv for alle nødvendige materialer. Her er det verdt å merke seg at Andebu Sparebank ga et årlig beløp til hjelp for «vanskeligstilte» elever. Skolens første budsjett var på om lag 2700 kroner og inntil krigen kom oversteg ikke beløpet 3000 kroner.

Det var stilarter fra Vestfold som ble lagt mest vekt på i kursene, og i jubileumsskriftet fra 1945 skrev lærer J. Sætrumsmoen:

22)

34

Andebu Arbeidsskole. Faksimile Kjærås´ utklippsarkiv.

Under krigen fikk skolen ekstra vanskeligheter, all den tid det var ytterst problematisk å skaffe lim, verktøy og trematerialer. Lærer Sætrumsmoen ga imidlertid ikke opp og skolen var i drift på tross av denne vanskelige perioden.

Quisling-myndighetene hadde et godt øye til skolen en tid, men lærer og nemnd passet godt på så de ikke fikk gjøre den til noe reklameforetagende for seg.24 I 1948 vedtok skolestyret en utvidelse av undervisningsplanen for Andebu praktiske framhaldsskole, som nå ble det offisielle navnet på arbeidsskolen. I 1952 ble det holdt to 12-ukers kurs, i stedet for som tidligere ett 17-ukers kurs.

Etter hvert ble det imidlertid vanskelig å få nok elever til den praktiske framhaldsskolen, og i 1955 bestemte skolestyret seg for nedleggelse etter 20 års virksomhet. Arbeidsskolen hadde da satt betydelige spor etter seg i bygdas håndverksliv. Den ble fra høsten 1959 etterfulgt av den obligatoriske framhaldsskole på åtte skoleår.25

Andebu Arbeidsskole. Faksimile Kjærås´ utklippsarkiv.

«Alle de mange vakre og solide ting som på denne måte er blitt spredt omkring i heimene vil bidra meget til å høyne smaken, og utvikle sansen og trangen til vakre og hyggelige heimer. – Og dermed danne en motvekt mot den mengde av utrangerte, simple og smakløse møbler som spres utover i heimene fra auksjonsforretningene i byene. Dermed tjener skolen en kulturoppgave av stor betydning».

Stiftelsen av Vestfold Ungdomsfylking Hva er Vestfold Ungdomsfylking? I mange av bygdene i Vestfold var det ved inngangen til 1900-tallet «frisinnede ungdomslag».26 Disse lagene arbeidet uten noen videre kontakt med hverandre. Men fra 1904 av, så ungdomslagene imidlertid at tiden var inne for et samarbeid for å styrke bevegelsen.

Samlingstanken kom som et initiativ fra Hof ungdomslag. Dette resulterte i at Vestfold Ungdomsforbund ble stiftet i 1904 med læreren Borgar Steinset som formann. Og med Steinset som formann gikk det raskt framover med Vestfold Ungdomsforbund. Vestfold Ungdomsforbund foretok en navneendring til Vestfold Ungdomsfylking i 1930.

Andebu Arbeidsskole i 10 år», Jubileumsskrift trykket i Tønsberg 1945. http://andebu.info/tema/bygdebok/annen_opplaring.htm 26) Holt, Kåre; Vestfold Ungdomsfylking 1904 – 1954. Tønsberg Aktietrykkeri 1954, 19.

24)

25)

35

Vestfold ungdomsfylking under åpningen av Vestfold Fylkesmuseum i 1939. Foto: Asgeir Larsen, Tønsberg. Slottsfjellsmuseet.

Hva var ideen bak den frilynte ungdomsbevegelsen?

Frilynt betyr i denne sammenhengen den enkeltes frihet til å tenke, tale og gjøre det som føles riktig. Tankegodset hadde sitt opphav i Grundtvig og hans folkehøyskole. Grundtvig var talsmann for et folkelig anlagt opplysningsarbeid og ønsket å vekke ungdom til arbeid, både materielt og åndelig. Om ikke de menn som gikk i brodden for den frilynte ungdomsbevegelsen i Vestfold var direkte knyttet til folkehøyskolen, så var det deres mening at ungdomslagene skulle 36

arbeide på linje med folkehøyskolen. Mens det i den grundtvigske skolen var de nasjonale og religiøse spørsmålene som sto i forgrunnen, var det først og fremst det nasjonale som sto i høysetet hos de frilynte. Som nevnt var det jo nettopp omkring unionsoppløsningen i 1905 at engasjementet skjøt fart også i Vestfold. De frilynte ungdomslagene ble i mange tilfeller dannet som et alternativ til de kristelige ungdomslagene.

Ungdomslagenes aktive rolle som initiativtakere og pådrivere i arbeidet for nye museer kommer godt til uttrykk i Haakon Sheteligs bok om norske museers historie fra 1944. Bygdesamlingene ble en møteplass for aktiviteter i regi av ungdomslagene. Det var de identitetsskapende aspektene som kom til syne både innenfor den lokalhistoriske bevegelsen og den frilynte ungdomslagsbevegelsen.

Det lokale var en del av det nasjonale og det nasjonale var en del av det lokale. Både ungdomslagene og museene fikk utover på 1900-tallet styrket sine nettverk med andre lag og museer rundt i hele landet. Sammen med Vestfold historielag var Vestfold Ungdomsfylking initiativtaker til å bygge fylkesmuseet, og deltok i den komité som ble oppnevnt i 1933 for å legge planer.27 Komiteen la fram sine planer i slutten av 1935, om å benytte det 40 mål store området på Slottsfjellsløkken til museum.28 Det var da også Vestfold Ungdomsfylking som skaffet til veie flere av bygningene til bygdeavdelingen, blant annet Lindverksetra fra Lardal og Hynnesetra fra Andebu.

Hva legges i begrepet frilynt i vår tid? Det å utvikle seg selv gjennom å stå på en scene, delta i kor, folkedans, rockegrupper og andre kulturaktiviteter er svært verdifullt. Ellers er behovet for demokratilæring svært viktig også i dag.

Den forståelse som en kan få, ved i praksis å være med på å utøve demokrati i organisasjonssammenheng, er kanskje den beste måte å forstå hvordan demokrati virker. Samfunnsutviklingen kommer til å sette store krav til det å ha et levende

Solheim, Ragnhild; artikkel i Dag – medlemsblad for Norsk Frilynt Ungdomsforbund – nr. 1/1996.

28) Halvorsen, Elin: «Etableringen av Vestfold Fylkesmuseum». Master oppgave ved UIO 2011.

29) «Et fantastisk århundre – Vestfold Ungdomsfylking 1904-2004», s. 13.

27)

demokrati. Lag og organisasjoner vil være viktige for at demokratiet ikke skal vike for «teknokratiet».29 Ved å studere hvilke lag og foreninger som opp i gjennom bankens 150 år lange historie har fått pengegaver, ser vi at mye av midlene har gått nettopp til ungdomslagene, idrettslagene og skytterlagene. Dette har gjennom tidens løp vært, og er fremdeles, svært viktige institusjoner i bygda.

Viktig har også bondekvinnelaget vært, de har i høyeste grad tatt vare på tradisjoner i bygda. Dette har banken sett og satt pris på. Bygda og banken hører sammen. Når banken opp gjennom årene har støttet bygdas kulturelle institusjoner, har dette vært et viktig ledd i bankens ønske om å «gi noe tilbake til bygda». Derfor tar vi med litt lagshistorikk i kapittel tre.

I 1965 gikk flere frilynte fylkeslag sammen om å danne en nasjonal paraplyorganisasjon, Norsk Frilynt Ungdoms-

forbund. Forbundet har hatt varierende aktivitet, men på slutten av 90-tallet ble det blåst liv i organisasjonen.

Også i dette forbundet har ildsjeler fra Andebu vært drivkreftene bak utviklingen, ikke minst generalsekretær Frode Aleksander Rismyhr, som begynte sin «karriere» som ungdomsleder i Kodal UL. I dag er forbundet blant Norges største amatørteatre og har mer enn 10 000 medlemmer i over 130 lokallag i 18 fylker. Forbundet, som har skiftet navn til Frilynt Norge, har idag åtte ansatte og hovedkontor i Sandefjord.

Frilynt Norge organiserer teatergrupper, skolerevyer, russerevyer, ungdomslag, fritidsklubber, filmverksteder og danseskoler over hele landet.

Frilynt Norge har et godt teater- og kulturfaglig miljø, men er også en viktig læringsarena i demokrati og organisasjonsliv.

Frilynt Norge viderefører tradisjoner med teater, fritidsklubber og dans. Her fra en sommercamp for ungdom. Foto: Frilynt Norge.

37

38

Venstre side: Andebusokningen 5. april 1902.

Faksimile Andebu Ungdomslag.

Til høyre: Faksimile Kjærås´ utklippsarkiv.

Kapittel 3

Lag og foreninger i Andebu

39

Fra Andeburevyen «Byvisjonen», 2013.

Foto: Freddy Rasmussen.

40

Organisering av lag og foreninger Når de politiske partiene ble stiftet i løpet av 1880-årene, var det bare ett av mange utslag av det som i ettertid er blitt kalt for organisasjonssamfunnet. De nye foreningene bidro til å øve press på statsmakten ved å spre sine politiske eller religiøse synspunkter, men vel så viktig var kanskje den samhørighet og trygghet som ble skapt i en tid hvor båndene til slekt og lokalsamfunn ble svakere. Blant de første foreningene i hovedstaden var bondeungdomslaget for innflyttere fra de forskjellige landsdelene. Organisasjonene ble som en slags skole i demokrati ved at de selv valgte ledelse og bestemte lovene. Mens formannskap, Storting og regjering var forbeholdt menn, kom også kvinnene til å spille en rolle i foreningslivet og de private organisasjonenes sosiale arbeid. Dette var et bidrag til å undergrave embetsveldet og styrke den nasjonale bevisstheten. Slik peker organisasjonssamfunnet framover mot både de politiske omveltningene i 1884 og unionsoppløsningen i 1905.

Banken i Andebu ønsket også å gi av sitt overskudd til allmennyttige formål og ga i 1891, 10 kroner til hver av bygdas fire avholdsforeninger. For også i Andebu dukket det opp lag og foreninger mot slutten av 1800-tallet og starten på 1900-tallet. Virksomheten i disse lagene var viet kulturelle og sosiale oppgaver, eller formålet kunne også være ren opplysningsvirksomhet. Med banken som støtte har bygda kunnet nyte godt av tiltak i lokalmiljøet innenfor rammen av de ulike lag og foreninger.

Andebu Ungdomslag Andebu Ungdomslag ble stiftet i 1894 under navnet Vestre Andebu Ungdomsforening med Ole Bråvoll som første leder.

De første årene ble møter og sammenkomster avholdt rundt om i bygda, men i 1908 ble Solhaug bygget som Andebus første forsamlingshus. De første årene før herredshuset ble bygget ble kommunale møter avholdt her, og nesten alle foreningsmøter og fester ble holdt her. Men først og fremst har dette alltid vært ungdommens hus. Ungdomslaget begynte i 1898 å utgi den håndskrevne avisen «Andebusokningen». I dag er denne informasjonsavisa fortsatt til stede i bygda. Laget har lange tradisjoner med skuespill eller revy.

Per Asbjørn Trevland og Jørn Oddvar Trollsås fra Andeburevyen «Ikke fullt så raske, men..» fra 2008. Foto: Kjell Skalleberg.

Andebus første forsamlingslokale, Solhaug, ca. 1920. Foto er utlånt av Gunnar Gallis.

41

Det første skuespillet hører vi om under innvielsen av lokalet i 1908. Men senere, siden ca.1959, har det utelukkende blitt spilt revy. Som de uttrykker det på Andebu Ungdomslags egen nettside: «Som seg hør og bør henter også Andeburevyen sitt stoff fra lokalemiljøet. Vi pleier å si: «Alle ler godt og hjertelig, men bygdefolket ler best».

«En bygderevy tar pulsen på hva som skjer rundt omkring, og lar deg glemme den stressa tida vi lever i for et øyeblikk.»30

Høyjord Ungdomslag Høyjord Ungdomslag ble stiftet i 1918, den gang med benevnelsen Høyjord frisinnede forening. Således var Høyjord sent ute med dannelsen av et ungdomslag sett i forhold til nabobygdene. De første årene hadde laget sine møter og arrangementer i sløydsalen på Bøen skole. Medlemstallet steg raskt og den første store saken var å skaffe eget husvære. En stor dag i bygdas historie ble derfor den 12. november 1933, da lokalet «Haugar» kunne innvies.

Medlemsavisa «Høyjordingen» så dagens lys og bidro til mye engasjement. Redaktørstillingen gikk på omgang. I Høyjord sto også skuespill, dans og revy på programmet.

Helt fra 1950-årene og fram til 1990-årene var det egen kino på Haugar annenhver søndag. For å gi de unge et spesielt tilbud ble garderoben i kjelleren på Haugar innredet til kjellerklubb. Kjellær’n er i dag et populært tilbud med ulike aktiviteter for barn og unge. Det er også mulig å feire bursdag på Haugar.

«På Minikjellær’n kan du spille biljard, høre på musikk, surfe på internett, kjøre bilspill mot kameraten din med ratt og pedal og storskjerm, være med på leker og konkurranser, eller du kan rett og slett bare slappe av og henge med venner».31

http://www.aul.no/default.pl?showPage=176 (Hjemmeside for Andebu Ungdomslag).

31) http://www.hul.no/category/hoyjord/ (Høyjord Ungdomslags nettside).

30)

42

Kodal Ungdomslag Kodal Ungdomslag ble stiftet i år 1900. Skuespill og revy har også i dette ungdomslaget hatt stor plass i arbeidet.

Skuespillet «Rationelt fjøsstell» gjorde stor lykke i 1905.

Lokalet Vonheim har hele tiden vært lagets tilholdssted. De første årene laget eksisterte, var det foredragsvirksomheten og de sosiale sammenkomstene som var det viktigste. Laget har de senere årene vært i sterk vekst og har blant annet eget kor og egen teatergruppe.

Alle de tre sognenes ungdomslag, i Andebu, Høyjord og Kodal, har fått nyte godt av pengegaver fra Andebu Sparebank opp gjennom årene. Sist, i 2011-2012, da det ble bevilget 300 000 kroner til opprustning og utstyr for hvert av de tre lagene. Banken legger vekt på å gi like mye til alle lagene, slik at ingen av sognene skal føle seg utelatt eller føle urettferdighet.

Revy og teater Gode eksempler på kulturlivet i Andebu er revy og teater.

Tidlig på 1950-tallet så Andeburevyen dagens lys for første gang, og siden det har den underholdt både store og små i lokalsamfunnet. Men revyene og teateroppsetningene i kommunen er kjent også langt utover kommunegrensene.

Andeburevyen har høstet flere priser på «NM i revy» på Høylandet. Kodal har produsert store musikaloppsetninger med publikumstall som mangedobler bygdas innbyggere.

Revymiljøene har også noe av æren for utviklingen av profesjonelle gjøglermiljøer som Ivo DaCapo, Hvalsommer og Hoys. Andebusokninger har ellers bekledd mange roller i Gråtass-oppsetninger og filmer.

Det har for øvrig blitt bemerket i media at det har kommet mange talenter fra Andebu. Her er et sitat fra Sandefjords Blad (2.7.2011): «En kan spekulere i om det er noe i vannet i Kodal og Andebu, for kommunen har fostret en imponerende rekke scene- og skrivetalenter gjennom mange år. Er det en scene i distriktet, står den ikke lenge før det dukker opp en Andebu-væring»

Kodal Ungdomslag satte opp «Olsenbanden Jr. på Rockern» i 2013.

Foto: Torstein Flåm.

43

Andre sentrale lag/foreninger i bygda Andebu Idrettslag Forløperen for Andebu Idrettslag, Andebu Skiklubb, ble stiftet i 1919. Noen vil ha det til at Andebu Skiklubb faktisk var å regne som en slags fadder for Gravdal Skifabrikk.

Sikkert er det i hvert fall at skifabrikken ble en svært god støttespiller for aktiviteten i klubben. Knut Tveitan ble valgt til første formann. Aktive damer i klubben sørget ellers for en bedring av økonomien gjennom basarer, markeder og dansefester.

Andebu, Høyjord og Kodal stiller fotballlag med ulike draktfarger.

Foto: Dag Nordsveen.

I 1937 kjøpte laget idrettsplass og skibakke av Nils Møyland for 2000 kroner. Kjøpet ble finansiert med lån i Andebu Sparebank med selgeren og tre av styremedlemmene som kausjonister. I de første årene etter krigen ble både Møylandsletta og Møylandbakken kraftig utbedret. 1960årene ble livlige år for klubben med blant annet svømmekurs i Stålerødvannet. Aktiviteten økte innenfor håndball, fotball og friidrett. Nytt idrettsanlegg ble tatt i bruk i 1984.

Nettet med lysløype ble påbegynt i 1970 og senere utvidet.

Nytt i 1988 var tilbud om idrettsskole for barn i småskolen.

Fra 1992 kom også et tilbud om idrettsskole for psykisk utviklingshemmede.32

Kretsmesterskap i Hof 1946. Fra v.: Leif Furuheim, Odd Bakkeland og Ragnar Skjelbred. Foto: Privat/Andebu Idrettslag.

44

32)

«Andebu IL 75 år – 1919-1994». Jubileumshefte fra 1994.

I 1934 gikk skiklubben inn i det nyopprettede Andebu idrettslag.

Andebu idrettslag har i dag gruppene fotball, ski og orientering. For barn under skolealder er det turnaktiviteter og hovedlaget administrer idrettsmerkeprøver. Antall timer med idrettsaktiviteter har neppe vært større enn nå, selv om laget tideligere har hatt høyere antall medlemmer og sprekere idrettsutøvere. Dette skyldes i hovedsak at mange av lagets fotballag med over 200 spillere er i gang med trening og kamper nesten hele året. I skigruppa er det også en stor gruppe som trener og deltar i langrenn i distriktet. Orienteringsgruppa har for tiden få aktive løpere. (2012/2013) Fotballanlegg Andebu idrettslag var det eneste laget som hadde fotballbane før krigen. «Andebubanen» ble tatt i bruk i 1984.

Det viste seg raskt at denne ikke tålte mange fotballkamper

i uka, og i regn ble det fort så dårlige forhold, at banen måtte stenges. Ønske om egen grusbane som kunne brukes i regnvær og brøytes om vinteren kom raskt. Grusbanen ved siden av Møylandsletta ble tatt i bruk i 1992, og i 1995, igjen med økonomisk støtte fra Andebu Sparebank, ble Andebuhallen innviet. Andebu idrettslag var en av de fire eierne i Andebuhallen AS. Idrettslaget fikk leie et eget klubbrom i hallen.

Kunstgresset på Andebubanen (H.Glass Arena) var klart til bruk i oktober 2009. Kunstgresset trenger ingen «grotid» og kan brukes nesten uansett værforhold. Med flombelysning er det stor aktivitet her selv i våte og kalde høstkvelder.

Etablering av kunstgress med flombelysning er nok det tiltak på anleggssiden som har sørget for største økning i antall aktivitetstimer. Med brøyting om vinteren er banen i bruk nesten hele året. Alt vedlikehold av banen blir utført og bekostet av idrettslaget. Selv om gresset ikke skal klippes, må banen slodders en gang i uka og det må også etterfylles med gummikuler. I 2012 etterfylte idrettslaget banen med 23 tonn gummi til en kostnad på vel 90 000 kroner. Banen er også svært viktig for at elever ved Andebu skole og Andebu ungdomsskole skal kunne bevege seg i friminutter og i gymnastikktimer.

Kunstgresset med grunnarbeider og lysanlegg hadde et budsjett på vel 7,5 millioner. Statlige tilskudd, refusjon av merverdiavgift og tilskudd fra det private næringsliv, herav 500 000 kroner fra Andebu Sparebank, dekte det meste av kostnadene.

På 1980 tallet da Andebubanen ble bygd, var budsjettet på ca. 1,3 millioner kroner. Da betalte kommunen et tilskudd på 735 000 kroner, ca. 57 prosent av kostnadene, i tillegg til grunnervervet. Idrettslaget søkte også kommunen om tilskudd til kunstgressprosjektet. Dette ble innvilget med et tilskudd på 1 million kroner, ca. 13 prosent av kostnadene. På grunn av regler rundt refusjon av merverdiavgift, ble tilskuddet omgjort til en forskuddsbetaling for 10 års leie for skolenes bruk av anlegget på dagtid. I en tid med dårlig kommuneøkonomi, er det viktig at det private næringsliv går bra og kan støtte frivilligheten. For Andebu idrettslag er Andebu Sparebank en svært viktig støttespiller.

Kunsgressbanen i Andebu har medført økt aktivitet, og i 2013 rykket seniorlaget opp for tredje år på rad. I 2014 er det 4. divisjon som gjelder. Foto: Torstein Flåm.

45

Skianlegg Laget første skiløype med lys ble tatt i bruk i 1971. Den gikk fra Møylandsletta gjennom Orerønningen og Sukke, den gang Hjemmet for Døve (Signo), Hoksrød og Skjeggerød. Den var nesten tre km lang og hadde en del harde bakker. Det ble brukt mange godt brukte stolper og strømmen ble ført fram som luftstrekk med uisolert kabel. Løypa ble fort skadet av trær som falt eller bøyde seg over linjene.

På 1970- og 1980-tallet var det mange nesten grønne vintre hvor løypa ikke kunne brukes.

Andebu Elverk bygde på slutten av 1980-tallet en ny høyspentlinje til Håsken. Idrettslaget fikk forhandlet fram en leieavtale med Staten om bruk av deler av høyspenttraséen til lysløype. Under høyspentlinjene kunne det ikke lengre produseres tømmerskog. Håsken ligger over 100 meter høyere en den gamle lysløypa ved Møylandsletta og er mer snøsikkert. Til lysanlegget er det brukt metallstolper og kabler er gravd ned i bakken for å redusere vedlike-

Poenglangrenn på Håsken har vært en populær aktivitet de siste årene.

46

holdet. Lysløypa er forlenget flere ganger. I mange år ble poenglangrenn arrangert med start og mål like i nærheten til Håskenveien. Den offentlige veien ble av mange benyttet til parkering av biler, noe som ikke er tillatt og var trafikkfarlig. I 2011 fikk laget på plass en avtale med NAF om bruk av deler av deres arealer til skianlegg. NAF Gokart kan ikke ha kjøring på sin bane når det er snø, og snø er en forutsetning for å gå på ski. Idrettslaget betaler nå en del av den festeavgift NAF må betale til Opplysningsvesenets Fond.

Dette har blitt en «vinn vinn» situasjon for begge. Det nye skianlegget, løyper og lys ble tatt i bruk vinteren 2012, men det mangler garderobeanlegg til vinterbruk.

Til å lage fine skispor kjøpte idrettslaget i 2010 en fire år gammel løypemaskin på seks tonn. Kostnad ca. 830 000 kroner. Den blir lagret i nytt redskapshuset ved Møylandsletta. Der er det også bygd et toalett med innlagt vann fra kommunalt nett.

Orienteringskart For å kunne arrangere orienteringsløp trengs det spesielle kart. I 1960 arrangerte Store Bergan IL NM for senior i Andebu. NM-kartet var det orienteringsgruppa først benyttet til opplæring og treningsløp. I 1973 arrangerte orienteringsgruppa sitt første skikkelige o-løp på eget kart. Over mange skogområder er det nå o-kart i Andebu. Slike kart er ferskvare da hogst, veibygging m.m. stadig fører til endringer. Orienteringsgruppas siste revisjon av kartet Bustingen Sør kostet ca. 100 000 kroner. Nå er de fleste kart på digital form, og oppdaterte kart med løyper inntegnet blir printet ut til løperne dagene før et løp.

For å arrangere o-løp må laget nå ha spesielle elektroniske start-, post- og målbukker og tilgang til dataprogrammer. Dette utstyret har laget i fellesskap med Stokke og Arnadal IL. I tillegg til sluttid får nå løperne utskrift med sin tid fra post til post. Dette gjør diskusjonen om riktig veivalg mer konstruktiv.

Orienteringsgruppa Denne gruppa hadde sin storhetstid fra 1980 til først på 1990-tallet. På den tiden var Andebu den klubben som hadde flest deltakere på Sørlandsgaloppen. Den gangen var det flere tusen deltakere på disse løpene. I 1986 var 73 andebuløpere med på løp. Gruppa har arrangert løp hvert

Nesbyen og fikk 11. plass sammenlagt i Norges Cup i 1988.

Stig Molands 41. plass i Vasaloppet med 18 000 deltakere i 2008 var også en sterk prestasjon.

Med «de grønne turene» kan man bli mer kjent i kommunen. I tillegg til oppmerkede løyper finner man informasjonsskilt om ulike steder.

Foto: Andebu kommune.

år siden 1973 med unntak av et år med høy skogbrannfare.

I 2001 var orienteringsgruppa medarrangør av Sørlandsgaloppen med samlingsplass på Nordre Holt med ca. 1000 løpere. Det kom positiv omtale for terreng, løyper og samlingsplass. Den beste o-løper fra klubben har nok vært Ingjerd Sommerstad med seier i A-klassen i O-festivalen og en 7. plass i NM for junior i 1991. For disse prestasjoner fikk hun Andebu Sparebanks Idrettspris.

I 2012 har orienteringsgruppa arrangert turorientering for 38. gang. Planlegging, rydding og merking av «Grønne turer» i Andebu hovedsogn ble i 2012 utført for 20. gang.

Store idrettsprestasjoner Andebu idrettslag har ingen norgesmestere, men mange har blitt kretsmestere i forskjellige grener. De største prestasjoner er nok i langrenn. Guttelaget ble kretsmester i stafett i 1987. Her greide Ståle Kvernsmyr, på siste etappe, å ta igjen og gå forbi Anders Aukland, seinere VM vinner og vinner av Vasaloppet, på laget for Oseberg Skilag. Inger Skjelland kom på 4. plass i finalen i Norges Cup i 1988 i juniorklassen. Samme år fikk hun en 3. plass i junior-NM og var med på vinnerlaget i stafett i nordisk landskamp i Finland. Ole Håkon Sulutvedt vant områdemesterskapet i

Skigruppa Skigruppa i Andebu har de siste årene fått en ny giv med bred satsing på barn. Det er ca. 30 barn som trener barmark, styrke, klassisk og fristil. Skigruppa er heldig som har en stor stab gode trenere, med Martin Aske i spissen.

Klasse-vinnere fra 80-tallet stiller nå villig opp som instruktører for å skape et flott skimiljø i bygda. Barna har også blitt trent av landslagsløpere som Eirik Brandsdal og Anders Gløersen. Høydepunktet på høsten er barmarksamling med overnatting i Svarstad. Vinteren starter med skisamling på Bardøla hotell Geilo. En viktig del av vintersesongen er deltagelse på kretsrenn. Skigruppa setter hver vinter opp fellesrenn der alle løpere fra klubben blir fulgt opp med gliding og smøring av ski, nye løpere blir tatt hånd om av oppmann, og en stor og trofast supportergjeng heier løperne i mål. Andebu har stilt med 20 løpere på renn i Vestfold

Inger Skjelland vant Andebu Sparebanks idrettspris i 1989. Her mottar hun prisen av styreformann Arne Ravndal. Foto: A. S. arkiv.

47

og Telemark, og resultatene lar heller ikke vente på seg. Selv arrangerer skigruppa Andeburennet der det i 2012 stilte 310 løpere til start. Tradisjonen tro blir det hver vinter avholdt poenglangrenn på Håsken. Med totalt 130 barn i alderen 3 - 14 år, blir det registrert mye bra tider og mange saftrunder. Turrenn er blitt svært populært også blant voksne i Andebu. Stadig flere utfordrer seg selv og naboen på små og store turrenn.

I februar 2013 arrangerte skigruppa i Andebu turrenn som en del av bankjubiléet.

De siste årene har skigruppa lagt ned en stor dugnad

i løypenettet. Det er investert i moderne løypemaskin som legger flotte løper på et minimalt snødekke. Når snøforholdene tillater det, er løypenettet på 35 km fra Håsken via sentrum til Askjem, Kjærås og Taranrød. Dette håper idrettslaget bygdas innbyggere benytter seg av når nyttårsforsettene skal innfris. Idrettsanlegget og satsingsområdet for skigruppa er flyttet til Håsken. Der er det 170 høydemeter og gode snøforhold. Lysløypen er utvidet med ledbelysning som trekker lite strøm. I 2012 ble også en stor stadion ferdigstilt med full belysning og tidtakerbod. Det er også lagt opp parkering med belysning. Når Andebu Sparebank nå har gitt muligheten til å sette opp et servicebygg med sanitæranlegg og varmestue, vil stadionanlegget være komplett og fremtidsrettet.33

Kodal idrettslag Kodal idrettslag ble stiftet 28. januar 1915 under navnet Vestre Kodal Idrettsforening. Som i Andebu ble Knut Tveitan valgt til første formann. Navnet ble på første årsmøte forandret til Kodal Idrettslag, da det viste seg at foreningen fikk tilslutning fra hele bygda. Skisporten ble lagets første og viktigste oppgave gjennom mange år.

Alt samme vinter ble også det første langrennet arrangert, med start fra Nomme. I 1916 holdtes et kombinert hopprenn med skyting. Fra 1917 og utover ble det også drevet litt friidrett og fotball. Betydelig interesse for friidrett var det også i åra like før siste krig.

I 1920 fikk laget en ny og større bakke, Lefsrødbakken, som var i bruk helt til 1952. I 1954 kunne Trollsåsbakken innvies etter iherdig innsats. I åra 1966-71 gjennomgikk bakken en gjennomgripende reparasjon og utbedring. I 1969 ble ny lysløype innviet.

Et ønskemål var lenge å få en egen idrettsplass. Løkka syd for ungdomslokalet Vonheim ble funnet å være et egnet sted, og til 50-årsjubileet i 1965 sto idrettsplassen ferdig.

Etter krigen kom nye idrettsgrener inn i bildet. I 1946 begynte man med orienteringsløp, og laget har her oppnådd gode resultater. Det ble også betydelig aktivitet i friidrett,

Fornøyd deltaker i Andebu Sparebanks jubileumsrenn.

48

33)

Informasjon fra Andebu idrettslag, ved leder Gunnbjørn Tangen.

Gråtassen startet som trim for sommerslappe fotballspillere i 1999, men er utviklet til å bli Norges største triathlon. Bilde fra 2012. Foto: Torstein Flåm.

49

Kodal-mart`n 1986. Foto: Andebu Fotoklubb.

og laget var i en årrekke med i friidrettsligaen. I de seneste åra har vel håndball vært lagets sterkeste idrettsgren, særlig må damelaget fremheves. Også fotball ble det etter hvert interesse for, og i 1964 ble laget innmeldt i Norges Fotballforbund og påmeldt i kretsserien.

Laget har også drevet instruksjonskurs for skiløpere og orienteringsløpere, hatt gymnastikk og innetrening på Vonheim, arrangert prøver til svømmeknappen i Goksjø og holdt skøyteløp på Gallisvannet. Siden 1948 har laget gått sammen med ungdomslaget om 17. mai-arrangementet i bygda. Ellers har man deltatt i flere innsamlingsaksjoner 50

til sosiale formål, og etter siste verdenskrig reiste laget et monument over krigens falne på Kodal kirkegård.34 I 1967-69 ble det anlagt en lysløype med start og innkomst ved Kodal skole og dette løypenettet har siden blitt ytterligere utvidet.

Nytt idrettsanlegg sto klart i 1984, øst for Kodal skole.

Anlegget fikk navnet Kodal idrettspark. Klubbhus ble påbegynt i 1980, og etter en stor dugnadsinnsats sto dette ferdig i 1989. Laget hadde blant annet i flere år en stor messe som ble kalt Kodal-mart’n. Denne var veldig populær og ga et bra tilskudd til anleggsutgiftene, og også baneanlegget.

I dag er det først og fremst Gråtassen som vekker oppmerksomhet i Kodal. Gråtassen er et triathlon som består av 300 meter svømming, 24 kilometer sykling og fem kilometer løping. Gråtassen er utviklet til å bli Norges største triathlon med opp mot 700 deltakere i 2013.

Kodalmila er et annet populært arrangement. «Mila» gås både på ski om vinteren og som løp på sommeren. På vinteren er det et turrenn i klassisk stil som ble arrangert av Kodal IL for 29. gang i 2013. 81 skiløpere deltok i 2012, da rennet ble arrangert i Svarstad på grunn av snømangel.

Kodalmila om sommeren blir arrangert på sensommeren.

I 2012 ble løpet gjennomført for 35. gang.

Høyjord idrettslag Høyjord fikk ikke eget idrettslag før i 1934. Høyjord Idrettslag ble stiftet ved et møte på Nes 10. juni 1934 og med Anton Wegger som første formann. Men også før den

offisielle opprettelse av laget hadde det sporadisk vært drevet idrett i Høyjord eller ved at høyjordinger deltok i utenbygds arrangementer, særlig i skisporten.

De aktiviteter det nystiftede laget først gikk i gang med var fotball, skogsløp, langrenn, skøyteløp og friidrett, alt i løpet av de to første åra, 1934 og 1935. Laget ble i 1938 innmeldt i Vestfold Skikrets, og det første kretslangrennet gikk fra Dalsroa turisthytte i januar 1939.

Lagets første idrettsslette var Nes-sletta. Men etter krigen dukket spørsmålet om ny idrettsslette opp. I 1947 lyktes det å få plass på Haugar, opparbeidet ved tilskudd fra stat og kommune og ved stor dugnadsinnsats fra laget. Banen ble

34)

http://andebu.info/tema/bygdebok/litt_lagshistorie.htm

Haugar ca. 1952. Fram til 1950 hadde ikke Høyjord IL egen fotballbane, men trente på en slette på Nes. Etter tilskudd fra stat og kommune samt omfattende dugnadsinnsats ble Haugarbanen innviet 6. august 1950. Fotballbanen var slik fram til begynnelsen av 80-tallet, da det ble anlagt løpebane og banen ble snudd slik den er i dag. Foto utlånt av Slottsfjellsmuseet.

51

åpnet 6. august 1950 ved en festlig tilstelning, hvor det var ca. 500 mennesker til stede. Også skibakkespørsmålet var et aktuelt tema. I 1948 eksproprierte kommunen Halumbakken, og laget fikk overdratt retten til denne. Den nye bakken ble innviet 4. mars 1950.

Skibakken trengte etter hvert nytt stillas, og 28. februar 1967 kunne laget innvie den fine nyreiste bakken. I 1972 ble det med stor dugnadsinnsats åpnet en ny lysløype.35 I 1970-71 bygde idrettslaget klubbhus på «Haugarplassen» på dugnad. I 1985-86 ble klubbhuset utvidet. Haugarbanen ble ombygget og nyinnviet i 1984.

Andebu Skytterlag Andebu Skytterlag regnes å være stiftet den 8. august 1893, den dag det ifølge foreningsprotokollen gikk over til den nye skytterorganisasjon «Det Frivillige Skyttervæsen».

Skytterkongen Herman Kjærås, Andebu. Faksimile Tønsberg Blads julenummer 1932. Kjærås´ utklippsarkiv.

52

Skytterlagets første formann var Abraham Hansen Kjærås. På styremøtet den 28. januar 1894 ble lagets lover vedtatt. Formålsparagrafen kom til å lyde: «Andebu Skytterlags formaal er at styrke vort fædrelands forsvarsevne ved at vække interesse for skyttersagen samt virke for udbredelse af tidsmæssige vaaben og folkets oplæring i vaabenbrug.

Det slutter sig derfor til Vestfold Skytter-samlag i Jarlsberg og Lauerviks amt».

De første årene hadde laget Herman Kjærås. Samlesin skytebane i Møylandhagen, kort fra Tiedemanns hvor det også ble lagt dansegulv.

Tobakksfabrikk 1930I 1900- 01 var banen i Moen, årene. Faksimile.

1901- 03 på K. Hotvedts eiendom Aasgaard (omtrent hvor herredshuset nå ligger). Fra 1904 til 1962 lå banen på Døvlejordet. Antallet skiver ble utvidet etter hvert. I 1962 ble det opprettet kontrakt på 20 år med grunneieren om bygging av ny bane på Døvle, med 10 skiver på 100 m og 12 skiver på 300 m. Så å si alt arbeide ble utført gratis av medlemmene, og den første skyting på den nye banen foregikk på «Skytingens Dag» våren 1963.

Det første skytterhuset ble bygd på Døvle i 1904. Johan G. Skarsholt, som satte det opp, hadde 40 kroner for arbeidet. Dette huset sto til 1945. Etter frigjøringa ble det bestemt at det skulle bygges nytt skytterhus, og alt 15. oktober samme år kunne laget ta i bruk et nytt prektig lokale.

Fra Heimevernet fikk laget i 1963 gratis overta en tidligere tyskerbrakke som hadde stått i Stavern. Den ble transportert til Døvle og satt opp der.36 For noen år tilbake investerte skytterlaget rundt tre millioner kroner i utendørsanlegget. I 2012 ble også del to fullført, nemlig et helt nytt skytterhus med 15-metersbane

35) 36)

http://andebu.info/tema/bygdebok/litt_lagshistorie.htm http://andebu.info/tema/bygdebok/litt_lagshistorie.htm

Skyttere fra Andebu Skytterlag. Foto: Dag Nordsveen.

53

for innendørsskyting, kjøkken og klubblokale. Tyskerbrakka fra Stavern er nå jevnet med jorda og erstattet med en romslig parkeringsplass. I forbindelse med arbeidet for nytt klubbhus mottok skytterlaget 200 000 kroner fra Andebu Sparebank: «Vi synes at dette er et godt prosjekt å støtte. Her er det mye god aktivitet for alle generasjoner. For oss er det veldig viktig at skytterlaget har et aktivt ungdomsarbeid og at de bidrar positivt til hele bygda», uttalte banksjef Børre Grovan til Sandefjords Blad i forbindelse med utdelingen av gavesjekken. I tilegg til pengestøtten fra banken, mottok skytterlaget også 700 000 kroner i spillemidler og 125 000 kroner fra Andebu Brannkasse. I tillegg ble det lagt ned omkring 3 000 dugnadstimer fra lagets side. Prosjektet har også åpnet for muligheter til miniatyr-, luft- og bedriftsskyting.37

Høyjord Skytterlag Høyjord Skytterlag ble stiftet 9. oktober 1910. «Høyjordslemmen» ble bygd 1911 på Wilhelm Berghs eiendom og et års tid senere flyttet til Sønset. I 1914 ble bane bygd på Berg. Laget leide ut lokalet til andre foreninger for 15 kroner pr. kveld; det ble revet i 1933. I åra 1951-52 ble ny bane bygd på Ilestadmyra; den ble sammen med nytt skytterhus åpnet 1953. Laget startet i 1953 også en miniatyrgruppe, som ble drevet til 1973.

Kodal Skytterlag Man vet ikke lenger hvem som stiftet Kodal Skytterlag og heller ikke når stiftelsen fant sted. Men det har formodentlig vært før 1890, for i 1893 heter det at laget ble nedlagt en tid.

Den 4. september 1901 ble det holdt et møte på Trevland for å gjenopprette Kodal Skytterlag. 25 frammøtte tegnet seg som medlemmer, og lover for laget ble vedtatt. Laget hadde da en bane på Bjørndal. Laget drev godt i tiden som fulgte og hadde økende medlemstall til 1924, da virksomheten ble liggende nede i to år. Deretter kom laget i gang igjen og fortsatte på Bjørndal til 1938. Da var baneforholdene der blitt for dårlige, og medlemmene fikk anledning til å trene på Sandar Skytterlags bane. I okkupasjonsåra 1941-45 hadde laget på grunn av forholdene ingen virksomhet.

I 1946 ble det opprettet kontrakt med eieren av Skuggen, 54

Anders Tveitan, om ny bane, som ble tatt i bruk i mai 1947. I førstningen var det bare fire skiver på 100 m, senere fikk man også bane på 300 m. Nytt skytterhus ble også satt opp.38 Kodal skytterlag er klubben der skytterkongen Bjørn Solberg startet sin karriere. Siden har han vært i svært mange klubber, men tilhørigheten til røttene har tydeligvis ligget der, for i skytterkongens testamente heter det at pokalsamlingen skal tilfalle Andebu Sparebank. Banken jobber således med å få til en permanent utstilling hos bygdas eneste gjenlevende skytterlag, Andebu skytterlag. Pokalene skal få en sentral plass i deres nye skytterhus på Døvle.

Forhåpentligvis kan dette være med å inspirere nye unge skyttere fra kommunen.

Idrettspriser Andebu Sparebank har hvert år siden 1989 delt ut en idrettspris. Idrettsprisen er ment å være en påskjønnelse for vinnerne og en inspirasjon for hele idrettsmiljøet i kommunen. Idrettsprisen er en premie på 8 000 kroner og en tinn-tine. Prisen

Stian Kvernsmyr fikk idrettsprisen i 1990. Til høyre banksjef Arne Gjone. Foto: A. S. arkiv.

37) 38)

«Bygger nytt skytterhus», artikkel i Sandefjords Blad 9. juni 2011. http://andebu.info/tema/bygdebok/litt_lagshistorie.htm

FAKTA

Vinnere av Andebu Sparebanks Idrettspris

År Vinner 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Lag

Kai Gjølberg Andebu Skytterlag Inger Skjelland Andebu IL Stian Kvernsmyr Andebu IL Ingjerd Sommerstad Andebu IL Ikke utdelt Erland Brekke Karlsen Kodal IL Einar Idland Andebu IL Ørjan Hagen Kodal IL Andebu IL’s A-lag fotball Andebu IL Knut Skjelland Andebu Skytterlag Svein Arne Skjelland Andebu IL Ikke utdelt Kodal IL’s A.lag fotball Kodal IL Stig Moland Andebu IL Ikke utdelt Kenneth Hansen Kodal IL Ragnar Flaatnes Andebu Skytterlag Kåre Hvitstein Kodal IL Ragnar Sørhaug Andebu IL Daniel Engstrøm Davidsen Andebu Skytterlag Kristoffer Skjelland Andebu Skytterlag Kristoffer Skjelland Andebu Skytterlag Håkon Skarsholt Andebu Idrettslag Ikke utdelt Idrettsprisen legges ned Ny talentpris blir innført

Gren Skyting Langrenn Langrenn Orientering Langrenn Langrenn Langrenn, Håndball, fotball Fotball Skyting Friidrett Fotball Langrenn Langrenn, sykling Skyting Sykling Langrenn/synshemmede Skyting Skyting Skyting Friidrett

55

skal gå til den utøver eller det lag som har utført en spesiell dyktig idrettsprestasjon i løpet av året. Idrettsprestasjonen bør skille seg klart fra det vanlige nivået i distriktet, men også en langvarig aktiv idrettskarriere kan vektlegges. I følge statuttene kan prisen vinnes av enkeltpersoner, som er over 16 år og eldre, eller lag tilsluttet foreninger i Andebu kommune.

Utøvere i alle lag og foreninger i kommunen er kandidater, og ikke bare utøvere tilsluttet de tre idrettslagene.

Andebu Bondekvinnelag Andebu Bondekvinnelag, ble stiftet på Tingvold herredshus 20. april 1928. Det første styret besto av; Agnes Gallis, formann, Anna Kjærås, nestformann, Otilie Trolldalen, kasserer, Berta Torp og Maren Bakkeland som styremedlemmer.

Laget har i alle år hatt stor aktivitet. Allerede i 1948 overrakte laget brudestoler, senere dåpshåndklær, smijernsoppsatser til blomster og 50 vielsessangbøker til kirken.

I 1968 var et nytt messehakel klar til innvielse i kirken.

I 1979 kom planer om vevstue, og en slik kom i gang kort tid etter i en av skolestuene på Gulliskolen. Et møte-

rom kom også på ønskelisten, og sammen med bondelaget ble det vasket og malt i den gamle sløydsalen. Det ble en fin stue på Gulli som fikk tildelt navnet «Bondestua». Her holdes møter for medlemmene og styret.

I 1991 kom det til enighet om å restaurere den gamle bakerovnen i sidebygningen på Gulli. Prosjektet kom i gang med de første dugnadstimene i 1995. Etter fem år med jobbing og basarer, var bakerovnen en realitet.

Bygdekvinnelaget er også hvert år representert på Andebudagene. I april hvert år er det åpen dag på Gulli, med utstillinger fra kurs og aktuelle temaer og tilslutt trekning på årets basar.

Sammen med Folkeakademiet, Fortidslaget og Biblioteket arrangeres kulturkvelden som første gang var i 1974. På den tiende kulturkvelden ble Andebu Bondekvinnelag tildelt kulturprisen sammen med Høyjord og Kodal Bondekvinnelag. Et stort høydepunkt for laget. Seinere har to av medlemmene i laget mottatt kulturprisen; Astrid Vindvad og Berit Gjermundrød.

Laget er også opptatt av 4H-klubben Flittig.

I 2003 ble det årsmøtevedtak på å skifte navn til Andebu Bygdekvinnelag.39

Andebu Skolers Musikkorps «Korps er gøy!» «Korps er mer enn musikk». «Alle med ingen reservebenk.»

I 1970 startet musikklærer Knut Halvorsen Andebu Skolers Musikkorps. Lederen for korpsets interimstyre var Asbjørn Gulli. Korpset vokste raskt og var i mange år et stort og aktivt. Knut Halvorsen fungerte som dirigent i stort sett hele korpsets historie. I 1985 mottok han Norges Musikkorps Forbunds hedersmedalje og Andebu kommunes kulturpris.

«Formålet med musikkøvelsene både er og var å lære opp og styrke interessen for musikk for alle barn fra 9/10 18/19 år. «Korpslivet» endret seg noe opp gjennom årene. I 1970-årene og tidligere var det stort sett «Marsj-kulturen» som rådet. Målet var å spille marsjer på 17. mai og i andre opptog. Mot slutten av 70-årene og utover i 80- og 90-årene May-Gunn Horntvedt på gråtass under bygdeutstillingen i 2012.

Faksimile www.sb.no.

56

39)

http://www.bygdekvinnelaget.no/lag/vestfold/andebu/om-laget

Andebu Skolers Musikkorps. Foto: Dag Nordsveen.

57

ble «korpslivet» rettet mer mot konsert-opptredener og også konkurranser. De måtte ha noe mer kortsiktige mål. Noe som også stilte større krav til både musikanter, dirigenter og instruktører.

Da korpset starta var det 25 aktive medlemmer som vokste opp til 59 musikanter, 25 aspiranter, sju drilljenter hvorav to tamburmajorer og to drillaspiranter i 1985. Et antall som nok var det høyeste i Andebu skolers musikkorps historie.

Korpsets oppgave var/er å dekke det lokale behovet for korpsmusikk og legge opp til konserter, stevner, oppmarsjer med mer. også i samarbeid med andre organisasjoner.

Andebu skolers musikkorps var ute på tur nærmest hvert år, ikke alltid så langt, men deltok i diverse stevner og festivaler og hadde veldig moro. Høydepunktene ble nok kanskje jubileumstur til Østerrike i 1985 og Italia i 1989.

Andebu skolers Musikkorps har selv arrangert flere større stevner, spesielt i jubileumsår.», skriver Solveig Rød Aadne som har vært i kopsets styre i mange år.

I liket med resten av korps-Norge har Andebu skolers musikkorps slitt med rekrutteringen i de siste 10-15 årene.

Det har vært forsøkt med ulike rekrutteringskampanjer, støttet av Andebu Sparebank, men vinteren 2013 valgte styret å legge ned korpset på grunn av den manglende oppslutningen. Det langsiktige målet er likevel å få et nytt korps på bena innen to år.

Våren 2013 tok 17. mai-komitéene i kommunen initiativ til å leie inn et svensk korps for å spille på 17. mai. Noen mente at dette ville svekke mulighetene for å få til et nytt korps i bygda og dette førte til mye medieomtale både lokalt og nasjonalt.

Et mangfold av frivillighet I jubileumsåret er det registrert ca. 75 ulike lag og foreninger i Andebu kommune. Lagene er godt fordelt på de tre sognene og representerer i hovedsak de tradisjonsrike

58

1-målsklubben åpnet Frodåstunnelen (1-målstunnelen) lenge før Vegvesenet.

aktivitetene som idrett, teater, barne - og ungdomsarbeid, musikk og lokalhistorie.

Men Andebu kan også varte opp med noen mer eksotiske utgaver som for eksempel 1-målsklubben, Andebu Øl- og hatteforening og Ganglag Vest.

Det er ikke små løft som er tatt av de frivillige i kommunen. Et betydelig antall idrettsanlegg, kultur- og grendehus driftes gjennom frivillighet, og store idretts- og kulturarrangement gjennomføres av lokale lag og foreninger.

Neste side: Div. faksimiler fra Tønsbergs Blad og Sandefjords Blad.

Kjærås´ utklippsarkiv.

59

Morgenstemning, utsikt mot Nes책sen, Vegger책sen og Bakkevanns책sen.

Foto: Arvid Brynjulfsen.

60

Andebu Sparebanks første protokoll fra 1863.

Kapittel 4

Opprettelsen av Andebu Sparebank

61

Andebu Prestegård på 1800-tallet. Sogneprest Jens Hovland Otterbech tok initiativet til opprettelsen av Andebu Sparebank allerede i mars 1861. Etter omfattende behandling i kommune og departement var det klar for oppstart 19. november 1863. Bankvirksomheten ble drevet fra Communalstuen som var et tilbygg til prestegården. Dette var tilholdssted for Andebu Sparebank fram til 1873.

Foto: Th. Larsen, Tønsberg. Slottsfjellsmuseet.

62

Prester opptrådte som bygdas «bank» i 1600/1700-årene Peder Jenssøn Skabo (Schaubo) ble sogneprest i Andebu i 1620. I samtiden får han mye skryt idet han virkelig gikk inn for at opplysningsnivået i Andebu skulle høynes. Han får ellers mange lovord av Biskop Glostrup etter sine visitasreiser til Andebu i 1627 og 1637. Det som for ettertiden knyttes til Skabo er at han startet å føre Andebus kirkebok i 1623; for øvrig samme år som hustruen døde. I dag er kirkeboka landets eldste bevarte kirkebok. Jens Pederssøn Skabo fulgte sin far i presteembetet året etter farens død i 1655, og virket i embetet frem til 1664. Han giftet seg med datteren til den velstående byfogden i Tønsberg, Are Knutssøn. Else, som hun het, brakte med seg mye midler og jordisk gods til Andebu.- Disse midlene var grunnlaget for Jens Skabos rikdom som jordgodseier og pengeutlåner til bøndene i Andebu. De eide etter hvert fire gårder i Andebu hovedsogn, to i Høyjord, to i Kodal, en i Sandar, en i Hedrum, en i Undrumsdal og en gård i Våle. Jens Skabo var svært ivrig etter å gi lån til bygdefolk, mot betryggende sikkerhet. Dette igjen ga som resultat at sognepresten stadig økte sin formue ved at hele gårder/gårdparter ble ervervet gjennom folks misligholdelse av lån. (Lorens Berg-stiftelsen opplyser for øvrig at Skabo-familien har en tallrik etterslekt i Andebu i dag.)

Peder Jørgenssøn Christianstad ble i 1664 utnevnt til prest i Andebu og hadde sitt virke i embetet frem til 1703.

Som seg hør og bør, giftet han seg med den svært velstående enken Else Aresdatter Skabo. De aktuelle gårdene som ekteparet eide, var Bjuerød, Askjem og Østre Flåtten. I Andebu hovedsogn kjøpte han videre lodd i tre andre gårder, samt at presten satt med midler i flere eiendommer i Kodal. I Sem kjøpte han gårdene Søndre Låne, Askehaug og Vik. Igjen fortsatte presten pengeutlån til bøndene. Prost Jens Müller beretter følgende om Christianstad: «Han har været mer formuende end alle de andre prester i kaldet. Men han kunne ikke samle midler og rikdomme af kaldets indkomste, thi de er kun maadelige. Han selv hadde penge med sig, da han kom til Andebu, og saa fikk han ogsaa, da han fikk sin formands enke til egte, ikke ringe midler. Under Guds velsignelse i et langvarig egteskap med en hustru, som har ført en ordentlig hushold-

ning, er midlerne vel heller ikke blevne forringede, men snarere noget førøgede».

Investeringer på 1600/1700-årene i Andebu besto av eiendommer og jord. Og de som hadde gjort investeringer, så muligheten til utlånsvirksomhet til bøndene, mot sikkerhet i deres eiendommer. Andre mulige utlånsinstanser i regi av det offentlige fantes ikke. Ellers var det få kontrollinstanser i samfunnet overfor utlåner. Dette kunne ofte resultere i at denne virksomheten kunne få svært negative følger for lånetakeren, enkle mislighold av lån kunne lett resultere i fullstendig tap av familiens eiendom.

Brev undertegnet J. H. Otterbech, 1853. Brev utlånt av Leif R. Eriksen, Sandefjord.

63

Det første lokaldemokratiet Det var med formannskapsloven av 1837 at demokratiet ble innført som styringsprinsipp på lokalplanet. Fra amtmannens side ble det bestemt at Andebu prestegjeld skulle velge fire formenn og fire suppleanter. Det skulle velges to formenn og to suppleanter for disse fra hovedsognet og en formann og en suppleant fra hvert av anneksene Høyjord og Kodal. Dermed var antallet representanter også fastlagt til 12. Disse sammen med de særskilt valgte formenn skulle da utgjøre den samlede «herredsstyrelse». For Andebu tinglag, som besto av Andebu, Høyjord og deler av Kodal, ble valget avholdt den 10. november 1837. Dette tinget ble styrt av fogd Sommerfeldt i Jarlsberg fogderi. For Kodal ble valget foretatt på tingstedet i Hedrum og ble ledet av fogden i Laurvig fogderi. Valgene ble foretatt sognevis av de frammøtte stemmeberettigede fra hvert sogn.40 Sett med våre øyne i dag var dette første lokaldemokratiet ganske mangelfullt, siden store deler av den voksne befolkningen ble stilt utenfor. På bygdene var det bønder og embetsmenn som fikk delta i valg og styring av kommunen.

Kvinner, husmenn og tjenestefolk falt utenfor, men på tross av dette utgjorde formannskapslovene et svært viktig skille på veien mot et mer moderne samfunn. Folk var ikke vant med å ha styringsmakt, det var jo presten og andre embetsmenn som hadde tatt seg av dette i alle år. I Andebu var det da også sogneprest Jens Hovland Otterbech som ble bygdas første ordfører i 1838, et verv han hadde fram til sin død i 1863.

Sogneprest Otterbech var også ildsjelen bak tanken om å opprette en sparebank i Andebu.

Under forberedelsene til oppstarten av en bank i bygda hadde han et nært samarbeid med lensmann H. W. Larsen. Allerede i 1850årene begynte pengehusholdningen og fortrenge den gamle naturalhusholdningen i Andebu.

Dette kommer fram av de mange Lensmann Henrik Weyer lånesøknadene som etter hvert Larsen Foto: A. S. arkiv. kom opp til behandling i formannskapet. Dette gjaldt som det het «lån til jordbrukets fremme». I de fleste tilfellene dreide det seg om lån fra Opplysningsvesenets fond. Det var da Otterbech tok opp spørsmålet om lån til såkorn i prestegjeldet at det ble blåst skikkelig liv i banktanken.41 Spørsmålet om opprettelsen av en sparebank for Andebu kom opp på representantsamlingen 30. juli 1860. På nyåret 1861 ble det framlagt en oversikt som viste at de utsendte innbydelser hadde resultert i tegning av 162 aksjer (10 spesidaler.) For at banken skulle bli godkjent måtte den imidlertid ha et grunnfond på minst 300 spesidaler. På bakgrunn av dette ble det således besluttet at kommunen stilte det nødvendige beløp til grunnfondet. Den vesentligste delen av beløpet kom fra salget av det gamle kornmagasinet som hadde vært utlånt til en gårdbruker fra Høyjord.

I 1835 var det 2237 innbyggere i Andebu. Av disse var 163 stemmeberettigede. Det vil si ca. 7,3 prosent.

(For landet som helhet var det knappe 6 prosent).

Formannskapslovene for by og land. Faksimile av plakater.

Foto: Slottsfjellsmuseet.

64

40) 41)

Andebu kommunes historie 1837-1991, s. 15.

Andebu kommunes historie 1837-1991, s. 36-37.

Foranledningen Etter at Christiania Sparebank, som Norges første bank, ble opprettet i 1822, tok det noe tid før de neste sparebankene ble opprettet. Men i 1840 var det blant 11 sparebanker i landet, to sparebanker i Jarlsberg og Laurvigs Amt, nemlig banken i Larvik og Holmestrand som ble startet i 1838.

Dernest kommer Tønsbergs Sparebank, opprettet i 1847 og Sandefjord fikk bank i 1857. Så kommer den første bygdebanken i Våle (1853), Sems Sparebank i 1855 som først hadde sine banklokaler på Jarlsberg Hovedgård og Nøtterø Sparebank som ble etablert i 1857. Tidlig i 1860-årene var det i overkant av 100 sparebanker i landet. I slutten av 1850-årene ble det diskutert om det skulle opprettes en bank i Andebu, og et av hovedargumentene var å kunne spare penger på en trygg måte.

I Vestfolds byer var det en gryende industrivirksomhet og en stadig økende handelsaktivitet. Industri fantes ikke i Andebu, men det var en økende handelsvirksomhet.

Andebu levde fremdeles stort sett i naturalhusholdets tid, vare mot vare, og lite penger var i omløp hos folk flest, de levde stort sett godt av sin jord og skog. Men bøndene kjørte blant annet varer som kjøtt, flesk og poteter til Tønsberg og Sandefjord. De fikk igjen varer som de selv ikke produserte, slik som kaffe, tobakk og sukker.

I midten av 1800-årene gikk denne byttehandelen stadig mer over til kontantsalg av varer. Gårdbrukere som for eksempel solgte høy i Tønsberg, tømmer og plank til skipsbyggeriene på Vallø og Sem, fikk kontanter mellom hendene.

Ofte fikk disse et ganske utrygt oppbevaringssted.

Formannskapslovene som ble opprettet i 1837 resulterte i at Andebu kommune ble etablert. Kommunen hadde selvfølgelig behov for å ha en bankforbindelse innen kommunens grenser. Det var som nevnt ordfører Jens Hovland Otterbech som tok opp spørsmålet i formannskapet om å opprette en sparebank i Andebu.

Jens Hovland Otterbech (1801- 1863) Jens Hovland Otterbech var født i Tønsberg i 1801. Faren, Mattis Oterbæk, var skipper. Moren, Ingeborg Maria, var datter av Ole Hansen Hovlandteigen på Nøtterøy. Den

unge, begavede gutten fikk god hjelp til å komme seg fram av kateket Tandberg i Tønsberg.

Otterbech ble student i 1819 og tok teologisk embetseksamen i 1824. Etter å ha forrettet som prest på Hvaler-øyene noen år, kom han til Andebu i 1829, og det var her han senere hadde sitt virke. Hans første hustru var Johanne Kathrine Knap, d. 1834, bare 29 år gammel. Deres datter Sogneprest J. H. Otterbech.

Johanne Mathilde, f. 1827, ble Foto: A. S. arkiv. gift med kapellan Kiønig. Otterbech giftet seg annen gang med Thalette Pauline Budde, f.

1814, datter av kommandørkaptein Ole Christopher Budde på Søndre Nes i Slagen. De fikk ni barn, hvorav to døde små.

Allerede i 1837 ble han Andebus ordfører, et verv han kom til å ha i 25 år. Han var dessuten forlikskommissær og valgmann, samt at han hadde en mengde kommunale tillitsverv. Han var i flere år amtsrevisor. Otterbech arbeidet ivrig for forbedring av skolene, og det var kanskje på dette feltet at han utførte det aller største arbeidet. Han leste privat og uten godtgjørelse for ungdommer fra bygda. I flere perioder representerte han Jarlsberg og Laurvig på Stortinget. Han var fast representant fra 1842-44 og 1848-50, og fra høsten 1862 og fram til sin død i 1863. I andre perioder var han varamann. Bygdeboka har også noen interessante opplysninger om presten Otterbech: «Det ble fortalt om Otterbech at han hadde moro av å kappspringe med husmennene. Og han fant på andre rare ting også. Således tok han engang ljåen fra Kristen Moland, for å vise ham hvordan han skulle slå, og så slo han like godt i bakken med den, så den gikk tvert av.

Men da ble Kristen harm: «Dævelen brænne deg au, dæ, Otterbech!» sa han. Otterbech skal også ha vært svær til å spille kort, det var særlig på Tønsberg-turene sine han drev med det».

65

Ellers nevnes at; «Otterbech var en myndig og særpreget prest, som gjorde sterkt inntrykk på bygdefolket. Ved visitasen i 1830 skriver prosten om ham at han «talte med orden og tydelighet», og ungdommens kunnskaper og skoleholdernes overhøring var blitt betydelig bedre under den nye sogneprest. Biskop Sørenssen beretter fra sin visitas to år senere at Otterbech talte med tydelig stemme og med varme, og de unges leseferdighet var meget god. Han var utvilsomt en meget iherdig og dyktig prest. Men han var streng overfor konfirmantene, og han brukte også hard korporlig refselse når han syntes kunnskapene gle for langsomt inn - historier om dette går enda på folkemunne».42 Det kan så absolutt synes som om Jens Hovland Otterbech var en mann med svært stor arbeidskapasitet. Kilder fortel-

ler at han var en dyktig og avholdt mann, og at det han gjorde alltid var vel gjennomtenkt. Dessverre ble det ham ikke unt å se resultatet av hans forberedende arbeid for opprettelse av en sparebank i Andebu.

Bankplanen og departementet Det første man offisielt hørte om planene for en sparebank i Andebu var fra et møte i formannskapet 18. mars 1861.

Som sak nr. 3 forelå «Spørgsmaal fra Aktietagere i den paatenkte Sparebanken om Communen overtager Refusion, dersom Sparebankens eiendom skulde gaa tabt ved ildebrand eller tyvehånd». Det ble enstemmig vedtatt at kommunen skulle overta garantien. Dette var naturlig nok også en grei sak, all den tid at det stort sett var de samme personene som satt i herredsstyret som også var de ivrigste i arbeidet med å skaffe en bank for bygda. Vedtaket var

FAKTA Hva slags utstyr trengte man i den nye banken? Dette var det første innkjøpet: Forhandlingsprotokoller, dvs. 3 bøker av rent papir Vexelbok, bestående av 2 bøker med papir Innskuddsbok, bestående av 4 bøker papir Kassabok, bestående av 1 bok papir Bevilgingsbok, bestående av 2 bøker papir Likeledes ble det også skaffet til veie 500 sparebankbøker, trykket etter mønster fra andre banker. I tilegg fikk lensmannen i oppgave å skulle kjøpe 10 bøker godt skrivepapir, 2 små flasker blekk, 2 dusin stålpenner med 3 penneholdere og 1 eske oblater.

Den gamle pengekista fra 1863 står i dag i bankens lokaler.

66

42)

http://andebu.info/tema/bygdebok/prester_i_andebu.htm

likevel svært viktig i den forstand at det skapte trygghet og en liten sikkerhet. Det ble valgt en midlertidig direksjon som besto av sogneprest Otterbech, gårdbruker Ole A. Bjurerød, gårdbruker Gullik Christophersen Herre Skjelbred, gårdbruker Abraham Halvorsen Prestbøen og lensmann H. W. Larsen. Direksjonens første oppgave ble å sette opp en bankplan og søke departementet om å få den godkjent.

Ventetiden som fulgte før det kom noe svar på søknaden fra øverste politiske hold var svært lang, og det var heller ikke annet å få gjort enn å vente. Så endelig stadfestet regjeringen planen den 11. juli 1863, og etter at amtmannen 20. juli orienterte ordføreren om dette, skjøt arbeidet ny fart. Banksaken ble hovedsaken på herrestyremøtet den 26. august 1863. Mens saken var til behandling i departementet hadde allerede bankens grunnleggere oppnevnt et forstanderskap på 20 medlemmer for banken.

Det positive svaret fra regjeringen ble dessverre det siste Jens Hovland Otterbech fikk høre om banksaken, den saken han hadde lagt all sin sjel i og kjempet så iherdig for å kunne realisere. Da vedtaket om bankplanen ble gjort kjent oppholdt Otterbech seg i Christiania. Han var på dette tidspunktet ikke ordfører i hjembygda, men valgt inn på Stortinget som fast representant fra høsten 1862. Etter brått å ha blitt syk, reiste han hjem til Andebu prestegård og døde der kort tid etter, den 28. juli 1863.

Daværende ordfører, Gullik Christophersen, fikk ansvaret for å framlegge amtets «communikation» av 20. juli om at den innsendte plan for Annebo Sparebank, ved «høieste Resolution» av 11. juli, var approbert. Med meddelelsen fulgte også et skjema til de ekstrakter av bankens regnskap som skulle sendes inn hvert år. I anledning av regjeringens approbasjon fattet herredsstyret dette vedtak: «A: Til opprettelse av et grundfond for banken blir for Communens kapital 204 Spd. 2 Ort, 21 skilling snarest mulig at inddrive og at anmode Fogden mod sedvanligt Gebyr at udligne med Skattene snarest mulig de resterende 150 Spd. 1 – 1 med 18 skilling per skylddaler til tinglagets matrikelskyld.

B: For at Banken saa meget hurtigere kan komme i Virksomhed, bliver de 105 – 1 – 1 at søge at tilveiebringe ved et laan hos en privat mand indtil samme

kan indkomme fra Fogeden. Dette laan ble nu av den tilstedeværende Representant Rasmus Christophersen Flaatten tilstaat mod at han erholder samme tilbage naar forlanges. Andebus ordfører bemyndigedes til at udstede den fornødne forskrivelse for laanet, hvilket blive først at erholde saasnart Communens ovennævnte kapital 204 – 2 – 21 indkommer.

C: Saasnart disse samlede Beløb 309 – 3 – 22 ere indkomne blive disse at indbetale til den allerede antagne bankcasserer Niels Nielsen Myhre som da uopholdelig har at underrette Directionen som da træder i Virksomhed.

D: Overenstemmende med Representantskabsbeslutning av 14. januar 1861 bliver for Communens Regning mod vanlig Refution af Sparebanken at anskaffe til dens brug de fornødne Potocoller og sparebankbøger m. v. efter indstilling fra Bestyrelsen.

E: De af Bankens Grundlæggere valgte Forstandere, nemlig lensmann H. W. Larsen, Ole A. Bjurerød, Abraham Halvorsen Prestbøen, Johan Guttormsen Gran, Anders Iversen Holand, Hans Fredriksen Sundseth, Jacob Olsen Storedahl, Gullik Christophersen Herre Skjelbred, Abraham Christensen Wegger, Christoffer Henriksen Askjem, Christen Hansen Holt, Ole Olsen Sundseth, Erik Jørgensen Riismyhr, Lars Christophersen Skorge, Rasmus Christophersen Flaatten, Andreas A. Stulen, Abraham Olsen Sletholt, Andreas Clausen Haajord, Gulbrand Nielsen Hotvedt, samt i sogneprest Otterbechs sted, Gullik Jørgensen, Lefsrød, bliver af ordføreren sammenkalde snarest mulig for at foretage de forberedende skridt til sagens fremme.»

Dette forstanderskapet ble sammenkalt til møte i kommunalgården 17. september. Her ble bankplanen referert og det ble gitt orientering om møtet i herredsstyret den 26. august, om grunnfondets tilblivelse, anskaffelse av protokoller og lignende. Siden dette var forstanderskapets første møte etter at bankplanen var blitt approbert, ble det naturlig nok også fattet en del viktige vedtak.

På åpningsdagen var det selvsagt atskillig som måtte ordnes før man kunne ta i mot kundene. Ja, det var jo ingen 67

som sikkert visste om det ville komme kunder en gang…

Hele direksjonen var til stede i god tid før åpningen. Formannen, lensmann Larsen, innbetalte 105 Spd. – 1 Ort - 1 Skilling som han hadde mottatt som lån av Rasmus Christophersen Flaatten og bygdas ordfører innbetalte restbeløpet fra kommunen, 2 Ort og 6 Skilling. Banken fikk etter dette et grunnfond på 309 Spd, 3 Ort og 23 Skilling.

Direksjonen måtte ikke vente forgjeves på kunder. Før åpningen fant sted var det i protokollen, som inntekt, ført både kommunens bidrag og lånet fra Rasmus C. Flaatten.

Dessuten var to allerede innvilgede lån også ført inn. Det var Andebu Fattigkasse som etter søknad hadde fått låne 200 Spd. Banken hadde beregnet seg 4 Spd. i renter, så det var utgiftsført 196 Spd. Rentebeløpet var ikke ført inn i det hele tatt. Protokollens andre utgiftspost var et privat lån på 49 Spd. Lånet var da antakelig på 50 Spd. Renten, på 1 Spd, var her heller ikke ført. Men utenom den alt innførte kapital, kom det da også inn beløp på inntektssiden. Bankens første innskyter var Elise Martine Olsdatter Bjurerød som satte inn hele 5 Spd.

Den første bankplanen Det som ble framhevet i bankens første plan var at det var en kommunal bank opprettet med grunnfond fra Andebu kommune,- som da også hadde garantert for mulige tap ved brann eller tyveri. Denne sikkerheten var av stor betydning så lenge banken ikke selv hadde noe fond, og det på denne tiden heller ikke fantes noe fond for landets sparebanker.

Således het det videre i planen at de innsatte pengene var «Indsætternes lovlige Ejendom». Det viktigste formålet var å etablere et pengeinstitutt som ga anledning til en sikker anvendelse av folks penger. Pengene skulle så tillegges renter; « Så indsætterne successive kan oplægge en Capital til Nødens Dage». Banken ble ledet av en direksjon på fem medlemmer og disse ble valgt av innskyterne. Forstanderskapet besto av 20 medlemmer og disse supplerte seg selv.

68

Vi kan tenke oss situasjonen den minneverdige dagen 19. november 1863: «Den innkjøpte kontorpulten var på plass, de nødvendige protokollene lå på pulten, blekkhuset var fylt til randen, skrivesaker lå parat og de beslutninger som var fattet var innført i forhandlingsprotokollen. Det varmet godt fra bjerkekubbene i etasjeovnen og parafinlampen ga det nødvendige lyset. De fem direksjonsmedlemmene hadde vært ute i god tid og gjort alle forberedelser.

Med velfylte piper med karvet blad satt de rundt skrivepulten. Klokken 2 presis hadde direksjonens formann, lensmann Larsen, satt nøkkelen i døra.

Både ordfører og lensmann var jo bankens tillitsmenn så noe offisielt besøk ventet man ikke…»

Direksjonens formann ble også formann i forstanderskapet.

Det var altså lensmann H. W. Larsen som var bankens første forstanderskapsformann. Bankens forstanderskap ble valgt blant de som hadde minst 100 Spd. i banken.

Det ble direksjonens oppgave å sørge for at banken ble drevet etter forskriftene og at kapitalen ble tilfredstilene forvaltet. Man så at de pengene som ble satt inn snarest mulig burde lånes ut igjen med størst mulig sikkerhet. Medlemmene av direksjonen kunne ikke opptre som endossenter eller kausjonister. Dersom innsatt kapital ikke kunne gjøres rentesvarende måtte direksjonen rådføre seg med forstanderskapet for å ta en bestemmelse, slik at tap kunne unngås.

(Det var tillatt å oppsi helt eller delvis en større kapital eller nekte å motta et større beløp). Direksjonen kunne også sette ned innskuddsrenten. Planen inneholdt blant annet bestemmelser for utlån, instruks for kasserer og revisorer og de årlige valg.

Andebu-samfunnet i 1860-årene «Annebo Thinglags økonomiske Tilstand 1861-1865.»

Lensmannen i Andebu, H. W. Larsen, sendte Jarlsberg Fogderi en lengre beretning for årene 1861-65. Beretningen er en svært god kilde som tar for seg det økonomiske livet i bygda på den tida da banken ble opprettet. Lensmannen satt selv inne med alle opplysninger om situasjonen innen kommunen og de ulike næringenes utvikling.

Beretningen var også av betydning for banken i den forstand at direksjonen, på bakgrunn av alle opplysningene, kunne danne seg et bilde av gårds- og skogbrukernes behov for penger. Lensmannen satt også som formann i direksjonen de første fem årene av bankens virksomhet. For at en bank skal kunne være i virksomhet må det til en viss grad være bevegelse i det økonomiske liv. Utviklingen innen landbruk, handel, industri og håndverk i Andebu i 1860-årene ble derfor avgjørende for om det var liv laga for en sparebank i bygda. Av lensmannens innberetning kan nevnes:

Jordbruket Beretningen forteller at ved periodens slutt, altså i 1865, var det i Andebu 437 selveierbruk med en skyld på 678 daler, 4 ort og 23 skilling. Dessuten var det 9 bruk som ble benyttet av forpaktere eller leilendinger, og disse hadde en skyld på 22 daler, 4 ort og 8 skilling. Lensmann Larsen anslår deretter, etter egen hukommelse, at til sammen 190 tdr. (tønder) nytt land er tatt i bruk i løpet av den omtalte femårsperioden (1 tønde = ca. 5 500m2). Bruken av den nye jorda artet seg på ulikt vis. Det mest vanlige var et par år med dyrking av poteter og havre, før et år som beitemark uten gjødsel.

Den største delen av det nye åkerlandet ble likevel brukt til eng. Kløver, timotei og turnips kom inn i jordbruket i økende grad, men utgjorde ikke noe stort omfang i perioden. Dersom man ser bort i fra Andebu prestegård med en skyld på 18 daler og 15 skilling, så hadde det største selveierbruket kun en skyld på 9 daler og 8 skilling. Mindre bruk lå stort sett på en skyld fra 1-2 skilling.

Jordbruksredskapene blant allmuen ble stadig bedre. Det ble vanlig med rullharv, krokharv og ploger med forbedrede

FAKTA

Mynt og måleenheter

1 riksdaler = 4 Ort = 96 skilling.

I løpet av krigen fra 1807 og utover ble riksdaleren sterkt forringet, og i 1813 innførtes en ny pengeenhet, riksbankdaleren. Men også denne sank i verdi, og i 1816 fikk man spesiedaleren, som var delt i 5 ort = 120 skilling. Da kronesystemet ble innført i 1875, ble spesiedaleren ombyttet med 4 kroner. «Det store pæengsfællet» først på 1800-tallet har vært et begrep i bygda helt frem til våre dager.

1 tønne (korn) = 4 kvarter («kvartil»-er) = 8 skjepper 1 fjerdingkar = ¼ skjeppe 1 anker – 40 potter. 1 pott (ca. 1 liter) = 4 peler 2 potter – 1 kanne 1 lest (trekull) = 12 tønner 1 favn (188 cm) = 3 alen = 6 fot = 72 tommer En gl. mil var 18 000 alen (ca. 11 km) 1 bismerpund = 24 merker = 12 skålpund.

Bismerpundet svarte til 6 kg, marken til ¼ kg og skålpundet til ½ kg.

1 skippund = 20 lispund = 4 fjerdinger. Lispundet var igjen delt i 36 bismermerker eller 4 remål. Skippundet svarte til 160 kg (opprinnelig ca. 185 kg), lispundet til 8 kg, og marken til ½ kg.

1 lodd sølv var 15,6 gram; det gikk 16 lodd i 1 mark.

69

konstruksjoner. Husdyrholdet ble forbedret ved at dyrene fikk bedre og rikeligere med næring enn tidligere. Pleien av dyrene ble også bedret som følge av at flere i tinglaget kjøpte hakkelsmaskiner. Med disse maskinene kunne fôret skjæres opp og blandes sammen med mel, noe som var gunstig for krøtterne. Jordsmonnet i bygda var ujevnt, ofte med fjellknauser mellom jordene. Tetting av grøfter var en stor og viktig jobb. Grøftene ble lukket med stein, teglrør eller tremateriale. Antallet grøfter, de fleste lukkede, utgjorde i femårsperioden 189/190 alen. En grøft lukket med stein hadde en kostnad på 10 skilling. Ble den lukket med rør kom man gjerne opp i 12 skilling, og dersom trerør ble benyttet kom man opp i en 6-7 skilling. Utgiftene til en åpen grøft lå på rundt 4 skillig, alt per favn. Rundt 1860 kom det et klart skille i Andebu, det var en klar overgang fra gammel måte å treske på til bruk av treskemaskin.

Lensmannen oppgir videre at det skal ha bodd 2 621 mennesker i tinglaget i 1865. Hva kreaturholdet angikk var

Høyonn. Foto: Th. Larsen,Tønsberg. Slottsfjellsmuseet.

70

Ivar Bjørndal, Kodal, med sin gamle plog fra omkring 1870.

Foto: Privat.

Låve fra Bøen, Høyjord, som ble flyttet til Vestfold fylkesmuseum og gjenreist i 1953. Foto: Slottsfjellsmuseet.

Pløying på gården Ness (gnr. 93) Høyjord. Foto: Privat. Slottsfjellsmuseet.

det visstnok 398 hester, 1 905 storfe og 1 011 får. Det ble dyrket hvete, bygg, poteter, rug og havre. Det ble dyrket ganske ubetydelige mengder av hamp, lin og humle. Frukttrær var det svært lite av, og det folk dyrket var i hovedsak kun til eget bruk. Unntaket var likevel at det ble solgt en del smør og litt kjøtt til en årlig verdi av 3 000 spesidaler.

Salget var til byene i de nærliggende distriktene, dette gjaldt også salg av rug og bygg for en årlig sum av 1 500 spesidaler.

Skogdrift Skogsdriften var tinglagets vesentligste næringsvei. For det første omfattet skogdriften såkalte bjelker, fra 18-28 fot lange, som ble fraktet vannveien. Vannveien innebar transport via tinglagets tre små elver. Den ene med utløp i Aulielva ved Tønsberg og de to andre med utløp i Goksjø ved Sandefjord. Herfra foregikk fløtningen videre til Lågen ved Larvik. Larsen beregnet avsetningen til å være på omtrent 1 200 tylfter, som gjennomsnittlig ble betalt med 8 spesidaler per tylft. (1 tylft = 12 tømmerstokker).

Et annet vesentlig moment i skogsdriften, var salg av skipsplanker, 18-30 fot lange, som ble solgt til skipsbyggerier ved Tønsberg og Sandefjord. Her foregikk transporten ved hjelp av hestekraft, enten på slede eller hjul. I gjennomsnitt ble det utført omtent 400 tylfter som ble betalt med 10 spesidaler per tylft. Ellers ble det solgt andre skipsmaterialer som for eksempel knær og bunnstykker til en verdi av 500 spesidaler. Halvparten av disse nevnte inntektene måtte likevel trekkes i fra til driftskostnader.

I den omtalte perioden, 1861-65, var det 13 større sager i drift. Årlig ble det ved disse sagene skåret til sammen 1 345 tylfter tømmer. Ved flere av disse sagene arbeidet daglig 5-6 mann med å tilvirke forskjellige slags bord. Fire av disse

Fedrift Under dette punktet kom lensmann Larsen med en tilleggsopplysning om at den såkalte stallforingen var av ubetydelig art om sommeren. Dette på grunn av, som han skrev i sin beretning, at havnegangen for det meste var tilstrekkelig for besetningen. Det var kun få hester som ble alet opp i området, men derimot var det vanlig å kjøpe føll på markedene i Kongsberg og Drammen. Når det gjaldt de øvrige dyrerasene ble disse avlet opp etter behov i distriktene. Det ble også pekt på en positiv utvikling i den omtalte femårsperioden, når det gjaldt forholdet mellom eng og åkerland, og mellom besetning, korn og potetavling.

71

sagene var sirkelsager med to blader, mens de øvrige var oppgangssager med ett blad. I tillegg til disse sagene var det også 22 andre oppgangssager i drift, med en dertil noe lavere inntjening og færre sysselsatte. Alle distriktets sager ble drevet av vannkraft, men det ble også skåret en del plank for hånd. Dette var i hovedsak lekter, men produksjonen med håndsag var lite lønnsom og i grunnen bare til for sysselsetting. Av bøkeved ble det årlig solgt 150 favner årlig til byene i nærheten. Det ble også i løpet av femårsperioden solgt store mengder med props (smådimensjonert trelast som blant annet gikk til papirindustri og støttestolper i kullgruver). Lensmannen pekte på at det nesten ble avsatt mer enn det som ønskelig var. I tillegg til at de allerede nevnte byene, Tønsberg og Sandefjord, leverte også noen

Tømmerfløting i Svartåa. Foto: Privat.

Lensmannsgården på Berg ca. 1870. Her bodde bankens første styreformann Henrik W. Larsen, som var lensmann i Andebu 1842-89. Foto: Th. Larsen. Slottsfjellsmuseet.

72

Hva samferdsel angikk ble fem nye veistrekninger opparbeidet i perioden, og likeledes pågikk en forbedring av elvene i forbindelse med fløtingen. Fem landhandlerier fantes på denne tida, men lensmann Larsen hevdet at det kun var et av disse som hadde noen større tilstrømning av folk. Landhandleriene var mest binæringer for de som drev dem.

Vedrørende bygdas sparebank ble det nevnt at den ved utgangen av 1864 hadde en forvaltningskapital på 1 444 spesidaler.

I løpet av de fem første årene av 1860-tallet var det ingen som reiste til Amerika, men to matroser fra distriktet ble opplyst å ha rømt til utlandet. Andelen av tinglyste gjeldsbrev var økende i perioden.

Fløtning i Andebu. Foto: Lorens Berg-stiftelsen.

av de øverst beliggende gårdene i Høyjord materialer til Holmestrand. I løpet av hele femårsperioden ble det solgt skogstrekninger til uthogst fra elleve forskjellige gårder.

Dette medførte, i følge lensmannen, en «nedslakting» og bekymringsfull ødeleggelse av skogen.

Håndverk og industri I beretningen nevnes 23 møllebruk. Disse produserte til sammen 850 tønner korn årlig. Andre «fabrikker» eksisterte ikke med unntak av noen få vadmelsstamper. Håndverksdriften begrenset seg til skreddere og skomakere. Før øvrig nevnes tekstil som en liten binæring, da i form av produksjon av klær, helst i lær, strie eller vadmel. Gårdsredskaper ble det laget litt av. Salg av vilt til byene skjedde i en så liten skala at det ikke kunne betraktes som en næring.

Generelle forhold i distriktet Lønnen for en tjenestekar lå på mellom 30 og 60 spesidaler årlig. For tjenestejentene var den årlige lønnen ikke mer enn fra 12 til 18 spesidaler. Daglønnen for en såkalt «håndarbeider» oppgis å ha vært 24 skilling daglig på vinteren og 48 skilling på sommeren. I tillegg kom da fri kost.

Berg, Andebu ca. 1870. Bildeutsnittet viser en «hestevandring» ved låven. Foto: Th. Larsen. Slottsfjellsmuseet.

73

Gulli skole og ysteriet p책 Gulli. Prospektkort. Slottsfjellsmuseet.

74

Kapittel 5

Bankens «bakteppe» fram til 1. verdenskrig

Opprop til Andebus befolkning i 1910 om å støtte lokalbanken. Faksimile A. S. arkiv.

– Hvilket samfunn var Andebu før og under etableringen av sparebanken?

75

Fleskelørdag på Tønsberg torv, ca. 1910. Foto: Th. Larsen.

Slottsfjellmuseet.

76

Husholdning og handel med byen i 1860-årene Husholdningen besto vesentlig av det som ble avlet på gården. Brødet besto gjerne av bygg- og rugmel. Hvetekake var bare til høytidene. Av flesk ble det ikke solgt stort. Av høns hadde man bare en seks til åtte stykker, så vidt man fikk nok til huset. Smør og ost ble det solgt atskillig av. Josef Olsen i Tønsberg var i sin tid en stor avtager for disse produktene.

Folk dro gjerne fra Andebu til Tønsberg hver lørdag med smør, ved eller lekter. For barved fikk man gjerne en sekssyv kroner favnen, for bøk opptil ti kroner. For å få inn en favn ved til byen måtte man gjøre to byreiser eller ha to hester. Ved lag og sammenkomster var bevertningen god.

Av drikke var punsj og toddy mye i bruk.

Mest handel hadde man med firmaet Holst i Tønsberg.

Hos Henrich Holst hang det et lite anker (tønne) med brennevin på veggen i butikken. Når handelen var gjort tok gjerne kunden opp en lommelerke og tappet den full fra ankeret. Slik var det også i andre forretninger. Av tobakk fikk gjerne kundene et skrå, fem-seks tommer langt. De som solgte mye varer til forretningene i byen slapp å kjøpe tobakk. Skulle man derimot ha selskap hjemme måtte man ha Petum, den kjente Tidemanns tobakk. Til jul fikk kundene gjerne en ekstra gave, som oftest en flaske konjakk.

Om lørdagene kunne det være særlig stor trafikk hos Holst.

Propslassene til han kunne stå i rekke fra bryggene og helt opp til Løveapoteket.

Det viser seg at handelen mellom bygd og by startet langt tidligere enn i 1860-årene. En av de eldste kontrabøkene vi kjenner som omhandler handel mellom et Tønsberg-firma og folk fra Andebu, er påbegynt i 1834. Den er fra Lise Holst. Hun var så smart at hun tok en av Tønsberg Sparebanks innskuddsbøker og laget til kontrabok. Det var bare å

43)

Kjent markedskar fra Andebu, Helge Skjelland. Foto: Privat.

stryke sparebankens navn og sette sitt eget i stedet. Den ble utstedt til Jacob Larsen Sønset i Haajord sogn. Boka fikk for øvrig både blått bind og skinnrygg. At en sparebankbok ble anvendt slik viser at også de alminnelige næringsdrivende hadde sans for økonomi.

For et lass bord levert 7. februar 1842 fikk Jacob Larsen tre Spd. og ti skilling. For lekter ble det notert en Spd, til andre tider to og senere opp til tre; det siste var muligens et tohestlass. Jacob Sønset hadde også kontrabøker fra Anders Nielsen Sønset, helt fra 1763. En av kjøpmennene het Andr.

Wulfsberg. Felles for disse bøkene er at de forteller svært mye om datidens levemåte og skikker.43

Bergh, Oscar; «Sønsetgården i Høyjord i gamle dager». Artikkel i Tønsbergs Blads julenummer 1939.

77

Litt historikk om korn Korn var trolig ikke blant de første grasarter man dyrket for frøenes skyld, men etter hvert begynte man å dyrke hvete og bygg. Viltvoksende korn ble brukt i tusenvis av år før vi kjenner til at det ble dyrket. De første bønder med husdyr og korn finner vi cirka 4000 år f. kr. I Norge var det særlig i områdene rundt Oslofjorden at det ble funnet flest spor etter disse bøndene som begynte å utnytte jorda mer systematisk.

Korndyrkingen ble stadig viktigere etter hvert som folketallet økte. Det var kvinnene som hadde med kornhøstingen å gjøre. Arbeidet besto i å fjerne skallet ved å fukte kornet, og siden knuse det med en stein eller stokk mot en litt uthulet stein eller morter. Resultatet ble således et slags mel som ble tilsatt vann til en enkel deig. Denne deigen ble stekt på varme steiner og kan sammenliknes med dagens flatbrød.

I Norge var den gamle metoden med å bruke treredskapet sliul eller tust mest vanlig. Dette redskapet besto av to stokker forbundet med en lærreim. Kornbandene ble spredt

Høsting av korn for 100 år siden. Foto: Privat.

78

utover og deretter slo man med den ene stokken mot den andre slik at den i hele sin lengde ble slått mot aksene. Halmen ble rystet og brakt vekk, slik at kornet lå igjen. Likeledes ble kornet kastet med kasteskovl mot en vegg, inne på låven, for å skille det tyngste og beste kornet fra det lette og dårligere. Det beste kornet ble kastet lengst. Metoden ble brukt blant Andebu-bøndene helt til slutten av 1800-årene.

Man regner med at de første vanndrevne møllene kom til Norge omring år 1000 e. Kr. Så sent som i 1900 var 99 prosent av møllene vannkraftdrevet her i landet, og i 1950-årene mellom 50 og 60 prosent. Bekkekverna, som tilhørte den enkelte gård, ble drevet med kvernkraft direkte tilkoplet oversteinen. Selv om dampmaskinen var vesentlig i den industrielle revolusjonen, ble det i 1927 kun benyttet dampkraft til ni møller her i Norge, og dette utgjorde kun to prosent av kraftbehovet for møllene.44

Korn som verdimåler Når vi leser i bygdebøkene støter vi stadig på gårder som skylder så og så mange huder eller lauper med smør. Med dette mentes hva som var leien dersom en gård skulle forpaktes bort, eller det var en ren konkretisering for å fastsette gårdens verdi eller skyld. Korn var en særlig viktig verdimåler. Ved en såkalt plakat fra rentekammeret i København ble det i år 1800 fremholdt ønskeligheten av å opprette kornmagasiner i ethvert prestegjeld. Det interessante var at det i virkeligheten var århundrers erfaringer som lå til grunn. Allerede i senmiddelalderen trengte Norge å importere korn. At korn var en verdifull vare ble også uttrykt ved den korntiende som lå til grunn for vårt skattevesen.

Da hanseatene en periode hadde full kontroll med kornhandelen, innebar dette samtidig at deres maktposisjon ikke kunne bli noe sterkere. Grepet løsnet etter hvert, men problemet ble ikke løst før myndighetene tok affære på slutten av 1700-tallet. De fleste prestegjeld i grevskapet fikk sine kornmagasiner rundt år 1800. Eksemplene er mange på at disse en menneskealder senere ble omdannet til sparebanker. Kornoverskuddet av driften ble lagt opp til et fond som kunne benyttes til fellestiltak i bygda.45

Kvern/redskap

Handkvern. Foto: H. Livland.

Den lengstlevende av disse møllene er Borgen Aktiemølle som ble stiftet i 1889. Selv om denne mølla ligger i Stokke kommune, har den likevel betydd mye for Andebu. «Børjamølla» har vært en sentral institusjon i områdene rundt Merkedamsvassdraget i generasjoner. Gjennom opp- og nedturer, og gjennom glede og sorg har denne mølla alltid vært der for folk.

Den 27. juli 1926 ble det tinglyst lån til aktiemølla på 10 000 kroner i Andebu Sparebank med fem prosent rente.

Renten gikk opp og ned og nådde seks prosent både i 1928 og 1932. Helt fra låneopptaket maktet ikke mølla å betale avdrag på lånet, og faktisk måtte det noen ganger betales etterskuddsrente på grunn av for sen betaling. I 1933 måtte mølla ta opp et nytt lån i Andebu Sparebank, denne gangen på 5 000 kroner med varierende rente fra 4,5 prosent til fem prosent. Den 19. januar 1937 betalte mølla et avdrag på lånene i Andebu Sparebank på 10 000 kroner. Dette var mulig fordi mølla fikk et lån i Møllefondet mot kommunal garanti.

Handel kan defineres som personlig utveksling av tjenester og varer. Måten dette gjøres på har imidlertid utviklet seg i samsvar med samfunnsutviklingen for øvrig. Utviklingen av bank- og kredittvesen for handel og omsetning er kanskje den viktigste nydannelse på 1800-tallet. Selv om bankene er et resultat av et mer komplisert næringsliv har de likevel sine røtter i tradisjoner godt over hundre år tilbake i tid.

Merkedamsvassdraget og møllevirksomhet Merkedammen ligger vest i utmarka til eiendommene Valmestad og Tuften i Vivestad, 321 meter over havet.

Vassdraget renner østover gjennom Høyjord med tilløp fra Ilestadvannet og andre vassdrag i Arnadal og Sem før det ender i Tønsbergfjorden ved Jarlsberg. Det antas at det har vært syv større møller i Merkedamsvassdraget; Sukke mølle, Bjure mølle, Flåtten mølle, Borgen mølle, Fossnes mølle, Hesby mølle og Lensberg mølle.

44) 45)

Dammen, Arvid: «Borgen Aktiemølle 100 år». Jubileumsbok fra 1999.

Wasberg Christie, Gunnar: «Handel i Vestfold». Oslo 1987.

Sukke Mølle. Kjærås´ utklippsarkiv.

79

På generalforsamlingen 10. mars 1937 ble det vedtatt nye lover for aktiemølla tilpasset nye forhold i lovgivningen.

Bedriftene forsøkte, naturlig nok, å skaffe seg lån der hvor rentefoten var lavest. For mølleindustrien sin del var det møllefondet som hadde det beste tilbudet med lavest rente, ned til 1,5 prosent. Forutsetningen for lån her var imidlertid at kommunene garanterte. Lånemidlene skulle fortrinnsvis gå til utbygging, men kunne også i særlige tilfeller, som med Børja-mølla, gå til innfrielse av eldre gjeld.46

Når det gjelder driftsforholdene etter krigen forteller opplysninger at innløsningen av Fossnes og Hagnes møller, fra først av ble finansiert med dyrt kassakredittlån i Andebu Sparebank. I lånesøknaden som kom til å ende på 47 000 kroner, ble Møllefondet mot kommunegaranti anmodet om å finansiere halvparten av beregnede utgifter til møllenedleggelsen og nytt sikteanlegg. Lånet ble innvilget og pengene brukt til nedbetaling av kassakredittlånene i Andebu Sparebank.

Briggen «Anneboe» av Sandefjord. Bygd i Sandar i 1854. Forliste vinteren 1862/63. Briggen ble eid av Lars Hansen Trolldalen og Chr. Abrahamsen Aadne, Andebu. Bygd med tømmer fra eiernes egen skog i Andebu. Malt av F. Tudgay, Liverpool 1860. Slottsfjellsmuseet.

80

Seilskutetida Ved siden av eksport av trelast og fisk var skipsfarten den store vekstnæringen i perioden mellom 1850 og 1875.

Skipsfart betydde mange arbeidsplasser og valuta til landet. Fra starten av var det slik at hvert enkelt skip var et partrederi, hvor både trelasthandlere, bønder, skogeiere og fiskeeksportører skjøt inn et begrenset beløp. Dette var en måte å få reist den nødvendige kapitalen på, samtidig som fortjenesten ble delt på flere. I første rekke var det eksport av fisk og trelast som ga oppdrag for skipsfart.

I 1849 opphevet Storbritannia bestemmelsene om at varer til britiske havner enten måtte fraktes med britiske skip eller skip fra det landet hvor lasten kom fra, den såkalte navigasjonsloven. Etter dette begynte norske skip å frakte emigranter, korn, kull, jernbaneutstyr og olje over store strekninger verden over.

I alt 12-13 seilskuter ble eid av andebufolk. Felles for alle disse skutene var vel at de stort sett fartet i Nord- og Østersjøfart, men for enkeltes vedkommende også på fjernere farvann. Når vi regner med at hver tredje mann ombord var bosatt i Andebu, så var det ikke få andebusokninger som hadde sitt virke på sjøen.

nødvendigste som å skrive, lese og regne. I tillegg kom bibelhistorie som forberedelse til konfirmasjon. Noen felles grunnskole fantes ikke. Såkalt «vanlige folks barn» gikk for seg selv i allmueskolen, mens barn fra høyere lag gikk på egne skoler som førte fram til eksamen artium.

Gymnaset var en latinskole der det viktigste var å forberede embetsstandens sønner til å studere ved universitetet.47 Det vanligste på landsbygda var en skole som gikk på omgang rundt om i hjemmene. I 1845 ble det i Andebu, etter forslag fra prest Jens H. Otterbech, opprettet et femte skoledistrikt.

Skolen i Andebu besto nå av følgende distrikter: Kodal, Høyjord, Vestre Andebu, Østre Andebu og Mellom-Andebu.

Det var på denne tiden fem omgangsskolelærere.

Med Landsskoleloven av 1860 fulgte en bedre allmueskole. Undervisningen ble utvidet og det skjedde en overgang til faste skoler. Det ble nå krevd godkjent utdanning for å bli lærer og det ble også opprettet en rekke toårige lærerskoler. Det var gjerne evnerike sønner av gårdbrukere

Demokratisering av skolen Den politiske brytningstida i annen halvdel av 1800-tallet hadde også sammenheng med økt utdanning og opplysning. Den økonomiske utviklingen krevde innbyggere med mer kunnskap, samtidig som staten fikk midler til å bygge skoler og utdanne lærere. Den nye satsingen på utdanning fikk betydning for den nasjonale bevisstgjøringen. Det ble tatt grep som sikret utviklingen av en demokratisk enhetsskole. Ved inngangen til 1900-tallet var analfabetismen så godt som utryddet i Norge, og her var vi et foregangsland i forhold til resten av Europa.

Midt på 1800-tallet utgjorde den lovfestede undervisningen bare noen måneder i året. Elevene lærte det aller

46) 47)

Dammen, Arvid: «Borgen Aktiemølle 100 år». Jubileumsbok fra 1999. http://snl.no/Skole_og_utdanning_i_Norge

Hvitstein skole. Prospektkort. Slottsfjellsmuseet.

81

som søkte seg til læreryrket. Som en følge av den nye skoleloven av 1860 ble det flere skolekretser og nye skoler i Andebu-distriktet. Nye skoler ble bygget på Svartsrød omkring 1867 og på Hasås omkring 1872-73. I omtrent samme tidsrom ble det også bygget skoler på Skjelland, Møyland og Tolsrød. I de andre delene av herredet ble det leid husrom til skolen.

Omleggingen av skoleordningen, og ikke minst innføringen av P. A. Jensens læsebog skapte strid blant bygdefolket, så vel i Andebu som ellers i landet. Dette gjaldt særlig i de mer pietistiske kretser, en retning med røtter tilbake til den Haugianske vekkelse. Hans Nilsen Hauge var for øvrig i Andebu allerede i 1802 og deretter flere ganger senere. I stiftsprost P. A. Jensens lesebok for folkeskolen var det både rim, regler, eventyr om Askeladden og utdrag fra Bjørnsons bondefortellinger. Midt i denne striden sto daværende sogneprest i Andebu, Peder Pedersen. Som formann i «skolekommisjonen» kom han i en særdeles utsatt stilling under striden om kristendommens plass i skolen. At dette svekket hans posisjon i de kretser som så med uvilje på den nye skoleordningen, er det neppe noen tvil om. Hans innsats for forbedring av skolevesenet i Andebu herred ble imidlertid av den største betydning, og da striden hadde lagt seg kunne arbeidet føres videre.48 Dette reformarbeidet ble senere videreført i 1890-årene.

Folkeskoleloven av 1889, som ble drevet fram av Venstre, var et langt skritt i retning av en demokratisk enhetsskole. Målet var en skole for folket styrt av folket, der elever fra forskjellige sosiale lag skulle gå sammen. Undervisningen ble utvidet i timetall for å gi plass til historie, geografi, naturfag, sang, musikk og håndarbeid.

Post og telefon Til å begynne med var det dampskipene som førte post langs kysten. Med jernbanens frammarsj dukket det opp stadig nye stasjonsbyer eller stoppesteder med postkontor. I 1855 ble det første norske frimerket tatt i bruk med porto for hele landet. Dette fikk fart på postgangen. Før poståpneriet på Andebu prestegård ble opprettet i 1867 vites det lite om hvordan postforbindelsen til herredet var ordnet. Det antas, for en del embetsmenn og enkelte andre, at de selv hentet post ved postkontoret i Tønsberg.49 82

Hjalmar Berg (1889-1958) forteller om «en postkjører i farta» i heftet «Langs den gamle vei», opprinnelig skrevet i årene 1956-58. Vi gjengir her; «Veien vest gjennom bygdene, i gamle dager, var ikke i den forfatning som de er i dag, - selv Semslinna var noe langt annet. Når lasskjørerne vestfra, - ofte mange etter hverandre, - kjørte i dype hjulspor midt i veien, var det ikke så godt å møte dem eller kjøre forbi dem med uforminsket fart. Men Henrik Stigen skulle ikke ha noen redusert fart i tjenesten. Når han så kjørere på avstand, og de ikke ga han minst halv vei, tok han frem hornet og blåste så det hørtes flere kilometer. Kjørerne måtte ut i veikanten, og det var ikke bare lett – noen bannet og andre skulte etter Henrik der han farte forbi. Noe annet kunne de ikke gjøre, for de visste alle sammen hva det resulterte i, hvis de hindret eller fornærmet en offentlig postfører. Jeg har aldri hørt at Henrik Stigen gjorde bruk av pistolen – det var tilstrekkelig at folk visste at han hadde den. Signalhornet derimot hørte jeg mange ganger!»

En annen som fraktet post i Andebu var Store-Kristian. Han var først og fremst kjent for sine kjempekrefter, men overtok etter faren sin jobben som postkjører.

Han hentet og brakte posten mellom Tønsberg og Andebu før jernbanen kom. To ganger i uken gjorde han dette, og det kunne ikke være noen svekling som skulle ta denne ruten vinterstid med mye snø. Den gamle veien Store-Kristian, 1836-1917. var jo også lengre enn den er i Foto: Lorens Bergdag. Kristian hadde i likhet med stiftelsen.

Henrik Stigen og andre postbærere signalhorn og pistol. Disse gjenstandene befinner seg i dag sammen med Kristians sko, kjøretrøye, bysvepe, bilde med mer på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg. Store-Kristian brakte også posten til Andebu prestegård, til lensmannen og til en mann på Bjure, som alltid ble kalt Bjuren. Denne Bjuren var en av bygdas «store» som hadde en finger med i alt som var av betydning i bygda.50

Litt om posten i Andebu Klipp fra Sandefjords Blad 26. nov. 2005. Harald Fevang intervjuer posthistoriker Leif R. Eriksen, Sandefjord (Kodal): …. «Det artige med Andebu er at det inntil nylig var hele syv såkalte brevhus i kommunen, forteller Eriksen. Nasjonalt var brevhusene spredt rundt i over 2000 av de minst befolkede stedene i Norge.

I Kodal var hovedpostkontoret et lite hus rett ved Gallisvannet: Det hadde betegnelsen poståpneri, og var fra 1.4. 1900 en del av landpostruten fra Andebu.

Fra 1. 2. 1938 ble det lagt under Sandefjord Postkontor, men fra 1.5. 1971 ble det lagt under Tønsberg Postområde og nevnt som underpostkontor og fra 1977 som postkontor. Fra 1968 fikk Kodal postnummer 3210. Senere ble dette endret til 3243.

Alt dette kunne likevel ikke hindre at Postverket la ned Kodal Postkontor fra 1.2. 1997, forteller Eriksen.- Seinere har det blitt post i butikk i Kodal slik det var med de tidligere brevhusene. -De lå jo også i de lokale butikkene,… Årlig poståpnerlønn var kr. 100 pr. år i 1900. Dette økte til kr. 150 i 1908 og fra 1917 var det hele kr.450 pr. år…. Men det mest spennende med Kodals posthistorie er de tre brevhusene på Svartsrød, Trevland og Hvitstein, understreker posthistoriker Eriksen. Både Trevland og Hvitstein ble opprettet allerede i 1900 og var virksomme brevhus til 1968 og 1974. Svartsrød

50)

48) 49)

var virksom bare fra 1931 til 1955… Det spesielle med disse brevhusene var at de i lange perioder bare hadde et nummerstempel eller et stempel med såkalt «kronet posthorn», avslutter lokalhistorikeren Leif Eriksen, og det er det som gjør at Andebu og Kodal har en spennende posthistorie. Dessuten fantes det ikke frankeringsmaskiner i kommunen før i de seinere år. Alle forsendelser måtte behandles manuelt, og det gjør at alle avstemplinger er forskjellige»

Stempelmerker, Andebu. Telemuseet, Oslo.

Berg, Ragnar: «Fra landboforening til bondelag». Jubileumsbok fra 1967 Andebu kommunes historie 1837-1991». Utgitt i forbindelse med 150-årsjubileet for formannskapsloven av 14. januar 1837.

Berg, Hjalmar; «Langs den gamle vei». Disse opptegnelsene fra Andebu ble opprinnelig skrevet 1956-58 og utgitt av Tønsbergs Blad. Senere omarbeidet i nytt hefte av Gunnar Gallis og Arne Berg.

83

Andebu sentrum med posthus ca. 1930. På motorsykkel foran: Gustav Gulli. På Motorsykkel bak: Rikard Askjem. Med hest: Lars Johan Møyland.

Damen i midten: Helene Rasmussen, Gulli, Barkåker. Med postsekk: Kr. Hotvedt. Postkort. Slottsfjellmuseet.

Norge var et av de første landene som tok telefonen i bruk med åpning av sentraler i Kristiania og Drammen alt i 1880. På dette tidspunktet var det knapt noe annet europeisk land som hadde så mange telefoner i forhold til folketallet. Ved århundreskiftet eksploderte bruken av telefon i by og bygd. I Andebu ønsket sogneprest Thaulow i 1895 et bidrag fra banken på 1 000 kroner til et telefonanlegg for bygda. Tønsberg hadde fått telefon alt i 1883, og omtrent samtidig hadde også Sandefjord og Horten fått telefon. Både Andebu Sparebank og Andebu kommune så 84

at en utvidelse med linje til Andebu ville lette det daglige arbeidet. Etter flere lange diskusjoner i forstanderskapet ble det til slutt besluttet at banken skulle tegne tjue aksjer á 50 kroner i Andebu telefonanlegg.

Så sent som i 1973 var det fortsatt kun fem direkte linjer mellom Andebu sentral og Tønsberg, og ventetiden på å få linje var ofte lang. Høyjord og Bråvold sentraler hadde to linjer hver som gikk via Sem sentral til Tønsberg. I tillegg hadde Andebu sentral fire linjer og Bråvold sentral to linjer til Sandefjord. Etter hvert kjøpte Televerket opp de private

Da telefonen kom til Andebu Johan Liverød erindrer. 1966 (Fra Kjærås´ utklippsarkiv) …. Andebu Telefonforening ble stiftet i 1895…. Selve utbyggingen begynte i 1896.Men først vil jeg fortelle litt om hvordan det var før telefonen kom. Jo, det nærmeste stedet man kunne telefonere fra var Fossnes Landbruksskole….. -jeg husker godt at man kjørt til Fossnes og telefonerte, særlig hvis det var doktor om å gjøre. Da måtte man sprengkjøre til Fossnes, telefonere til doktoren i Tønsberg, som kom sprengkjørende derfra for så å bli kjørt i største hast til hjemmet. Andebu hadde ingen doktor den gang-doktor O.P. Frenning kom til Andebu i 1897 eller 98-. Man kunne også telefonere fra Sem, for der var det telefonsentral….

En vårdag 1896 sto jeg i gården på Bråvoll og så østover til Stålerød – gårdene, og rett ned for bryggerhuset til Abraham Andersen i Vestgården fikk jeg se en mann gå rundt og rundt og rundt mens han kom nærmere og nærmere og nærmere. Jeg trodde naturligvis det var en gælen mann, helt til han kom til husene til onkel, da fikk jeg se at det var telefontråd han gikk og viklet av seg. Det skulle være telefonsentral på Bråvoll og onkel Anders og tante Sofie skulle være sentralholdere. At Bråvoll bare skulle være bisentral visste jeg ikke da. Hovedsentralen for Andebu skulle være på en gård på Askjem med Anton Hansen og hustru Karen som sentralbestyrere….. man hørte aldri annet enn Karen og Anton SentralenPå Bråvoll passet det godt å ha sentral, stedet lå fint til bl.a. som talestasjon. For i førstningen var det ikke så mange som hadde råd eller anledning til å ha telefon selv.

Prisen for samtale for ikke-abonnenter var 20 øre ,for aksjehavere 10 øre pr. samtale. Årskontingenten var 15 kroner. Min far var en av dem som hadde aksje men ikke telefon.

Hans Larsen Trolldalen var bygdens første telefonmontør, i allfall vestbygdens. Efter hva sønnen hans, Olaf Trolldalen forteller gjennomgikk han først et kursus hos Østmo i Kristiania.

Det var også bisentral i Høijord - på Heimdal….

Det var landhandler Samuel Egtvedt og hustru Marie som var sentralholdere der. («Marie og Samuel Linna») ….Det var nok mange ganger full jobb for fru Marie når hennes herre og mester tok hesten og hentet varer til butikken fra Sem Stasjon, men hun klarte det, for småpikene hennes passet telefonen fra de var så store at de rakk opp til tuten når de sto på en Automatisering av telefonsenstol. traler. Faksimile Tønsbergs Blad I Kodal kom telefo9.2.1981. Kjærås´ utklippsarkiv. nen omtrent samtidig eller kanskje litt senere. Det var gårdbruker Anton Abr. Prestbyen og hustru Thora, som ble sentralholdere der. Samtidig var Anton telefonmontør i bygden. Kodal Sentral hadde forbindelse med Sandefjord og Andebu samt bisentralen på Hvitstein i vestre Kodal. På Hvitstein ble daværende sersjant M.A. Skoli og hustru Maren sentralholdere.

På fire av de fem sentralene i Andebu var det landhandel i samme huset, men ikke der hvor hovedsentralen var. Det er vel ikke tvil om at det som skjedde i Andebu for 70 år side med ett slag bragte bygda sterkt frem både økonomisk, sosialt og kulturelt, især da Andebu- telefonen også strakte sine armer eller rettere sagt telefonledninger utover landegrensene og hadde abonnenter i Arendalsogn, Skjee og Hedrum, kanskje også Sande herred og Vivestad – for alt det jeg vet»

85

Det var en historisk begivenhet da Televerket overtok telefonforeningens anlegg i Andebu og Høyjord den 1. oktober 1974 for 1,2 millioner kroner. Dette var det siste privateide telefonselskap som Televerket overtok!

Dermed var all telefondrift i Norge samlet på statens hånd. Kanskje sier dette også noe om bygdas sjel?51

Det var altså slik at det til helt ut på 1970-tallet var sentralborddamer som satte over telefoner manuelt. Disse damene hadde dessuten full oversikt over bygda og kunne for eksempel svare oppringeren; «Nei, han er nok på jordet og tresker nå…».

Bildetekst.

1. oktober 1974. Televerket overtar telefonforeningens anlegg på Granly i Andebu (idag Askjemveien 21). Foto: Telemuseet, Oslo.

telefonanleggene rundt om i landet. Første gang Televerket tok dette opp med Andebu Telefonforening var i 1943.

Krigen gjorde at saken ble utsatt, og ble ikke tatt opp igjen før i 1963. Forhandlingene mellom Televerket og telefonforeningen tok tid.

51)

Berg, Ragnar og Grytnes, Nils: «Andebus historie 1837-1991». Jubileumsbok utgitt 1994.

86

1. oktober 1974. Det siste privateide telefonselskapet i norge avslutter sin virksomhet. Foto: Telemuseet, Oslo.

Leveforholdene på landsbygda de tyngste oppgavene var å bære vann til husdyrene. Så langt fram som til 1940 var det ikke mer enn halvparten av gårdene i Norge som hadde innlagt vann i fjøset. Der det ikke var hest, slapp heller ikke såmaskin og hesteriver til.

På de minste brukene og husmannsplassene fortsatte derfor kvinnearbeidet.52 Å gjete kyr eller småfe i sommerhalvåret var et vanlig barnearbeid på landsbygda. I husmanns- og småbrukerfamiliene måtte mange ta seg arbeid som tjenestefolk lenge før konfirmasjonsalderen. Økte krav til skolegang var med på å begrense barnearbeidet. I Andebu arbeidet mange barn på sagbrukene, og i bygdeboka kan vi lese at de kunne gå til «streik» når de følte seg utnyttet!

Heimdal ca. 1906. Til h. Samuel Egtvedts Landhandleri. Prospektkort. Slottsfjellsmuseet.

Vi har sett hvordan pengeøkonomi og nye driftsmåter skapte store endringer på landsbygda. Som en del av denne omstillingen ble også folks dagligliv og tenkemåte forandret.

I de nye landhandleriene var det både klær, sko og møbler å få kjøpt. Stadig flere kunne lese og hentet aviser på postkontoret. De nye samferdselsmidlene gjorde at folk også fra landsbygda kunne reise mer rundt omkring i landet. Slik ble også nye tanker og skikker spredt fra den nye bykulturen til landsbygda.

Selv om nye arbeidsmetoder og kjøpevaner trengte inn i bondesamfunnet, var det fortsatt «nok å henge fingrene i». Ettersom fjøsstellet tradisjonelt sett var kvinnearbeid, betydde overgangen fra korn til økt husdyrhold som oftest at det ble mer å gjøre for kvinnene. Småjenter måtte ofte bli med en tur i fjøset før de startet skoledagen sin. En av

52)

http://www.ub.uib.no/avdeling/billed/kvinneside/barnearbeid.html

Torp skole 1908. Foto: Privat.

87

Johan H. Staalerød på vei hjem fra Tønsberg. Foto: Privat.

Parti fra Kolkinn, Andebu. Foto: A. Mathisen, Tønsberg. Slottsfjellsmuseet.

88

Omstillinger og motsetninger på landsbygda Selv om industrien vokste raskest, var det fortsatt jordbruk, skogbruk og fiske som sysselsatte flest i det nye tiåret etter unionsoppløsningen. Likevel skapte nye treske- og slåmaskiner mindre behov for husmennenes arbeidsinnsats, og tallet på husmenn sank. Mellom 1875 og 1920 førte gårdsdeling til at tallet på enheter i jordbruket ble fordoblet, fra 175 000 til nærmere 400 000. Mange bruk ble eid av folk som også hadde inntekter fra skogdrift, fiske eller håndverk. Det ble samtidig enklere for husmenn å få lån til å løse ut plassen.

På samme måten som arbeidsgivere og industriarbeidere, gikk også bøndene sammen i organisasjoner for å kjempe for sine krav. Norsk Landmandsforbund ble stiftet alt i 1896, og var for det meste et talerør for de mer velstående østlandsbøndene.53 I 1913 ble Norsk Småbrukerforbund

stiftet.54 Valgene viste at folk på landsbygda hadde ulike interesser. På Østlandet var det mange storbønder som tilhørte Høyre, mens Venstre hadde størst oppslutning blant bygdefolk på Sør- og Vestlandet. På landsbygda var tjenestefolk, landarbeidere og småbrukere med på å øke oppslutningen om Arbeiderpartiet. Allerede i 1902 hadde partiets landsmøte slått fast at flest mulig skulle sikres et eget jordstykke, og at statsdrift eller kollektiver ikke var aktuelt i norsk sosialisme.55

http://www.bondelaget.no/historikk/category300.html http://www.bondelaget.no/merkesteiner-i-landbrukets-historie/ category2625.html 55) Furre, Berge: Norsk historie 1905-1990, Det Norske Samlaget. Oslo 1993.

53) 54)

Krøtterdrift. Foto utlånt fra Kjell Møyland, Andebu.

Parti fra Bråvold, Andebu. Foto: A. Mathisen,Tønsberg. Lorens Berg-stiftelsen.

89

Sparebanker og forretningsbanker Bedre muligheter til å få lån var en viktig forutsetning for framgang både i jordbruk og industri. På landsbygda spilte de nye sparebankene en viktig rolle. De vokste fram samtidig med det kommunale selvstyret, og ofte var bankens styre det samme som formannskapet. Slik lå sparebankene i grenselandet mellom privat og offentlig virksomhet. I 1851 opprettet staten Norges Hypotekbank, hovedsakelig for å skaffe penger til jordbruket mot pant i eiendommer. Dette hadde lenge vært et krav fra bondeopposisjonen på Stortinget. Ikke minst for storbøndene på Østlandet var Hypotekbanken avgjørende under hamskiftet. I 1848 ble Christiania Bank og Kredittkasse grunnlagt som Norges første private foretningsbank. I 1850-årene kom flere til, blant annet Bergens Privatbank og Den norske Creditbank.56 I bygd etter bygd ble sparebanken den viktigste inngangsporten til pengesamfunnet. Melka, som var blitt det viktigste produktet, førte til at bønder selv tok initiativ til meieridrift. Produksjonen av smør og ost ble etter hvert flyttet fra den enkelte gård til egne virksomheter. En sentral skikkelse i ysterivirksomheten i Andebu var grosserer Kristian Kolkinn.

En av Andebu Sparebanks første virkelige store utlån gikk nettopp til Kolkinn, som etter hvert drev ysterier over hele landet.

Svært mange av de lokale sparebankene ble grunnlagt med bakgrunn i de gamle kornmagasinene. Disse kornmagasinene var allmennhetens eiendom, og ble etter 1837 forvaltet av det lokale selvstyret. Sparebankene som vokste fram i Norge var langt på vei et bygdefenomen. Gjennom sparebankene fikk et hundretalls bygder sjansen til å forme noe av den økonomiske utviklingen på egne premisser. Det nære samarbeidet mellom bank og bygd er et viktig trekk ved framveksten av det moderne Norge. Sparebanken var i mange bygder, således også i Andebu, den sentrale kreditformidleren. Banken ble en verner av bygdas interesser og lokale egenart.57

En aktiv stat I løpet av 1850- og 1860-årene forsvant de fleste reguleringer som bestemte hvem som kunne drive handel, sagbruk, håndverk eller eksport av trelast og fisk. I kampen for å 90

oppnå dette sto embetsmenn og bønder sammen. Norge gikk langt i å sette ned tollen eller fjernet den helt. Mens frihandel særlig kom eksportindustrien til gode, fikk jordbruket og hjemmeindustrien skjerpet konkurranse.

Vernetollen ble først innført fra ca. 1900. Embetsmennene satt i sentrale posisjoner innenfor staten, og de kom til å lede oppbyggingen av et mer moderne Norge. Initiativet til de private foretningsbankene kom fra ledende embetsmenn.

Det ble gitt lover og regler som sikret privat eiendomsrett, slik at man kunne være trygg på at kontrakter ble overholdt gjennom rettsvern. Skattepolitikken var til fordel for bedrifter og de med høye inntekter.58 Jernbaner, veier, post og telegrafvesen ble bygd ut av staten. Det var også staten som kjøpte de første dampskipene som senere ble overført til privat eie. Staten satset også på utbygging av havner og kaianlegg. For å støtte næringslivet ble fraktprisene på jernbanen holdt nede. Fra slutten av 1800-tallet begynte også kommunene å spille en mer aktiv rolle, da særlig gjennom utbyggingen av elektrisitets, gassog vannverk. I Andebu spilte sparebanken en viktig rolle når kommunen bygget elektrisitetsverket.

Selv om den økonomiske liberalismen sto høyt i kurs i de øverste samfunnslag, var staten ingen passiv tilskuer. Norge var et relativt kapitalfattig land uten noe sterkt borgerskap, og de private foretningsbankene hadde lite penger å sette inn i ny industri. For å finansiere den statlige satsingen på jernbaner og andre kommunikasjoner, tok staten opp store lån i utlandet. Dette var gunstig for de private bankene som dermed kunne bruke pengene sine til andre formål. Staten lånte også fra utlandet for å skyte kapital inn i de private foretningsbankene. Penge- og valutapolitikken til Norges Bank var av en slik art at den støttet det private næringslivets interesser. Mange av de private bankene som var nær ved å rase sammen under den økonomiske krisen i 1890årene, fikk hjelp ved at staten kom dem til unnsetning. I 1903 ble det opprettet en statlig Arbeiderbruk- og boligbank, som gjorde det lettere for jordløse folk på landsbygda å skaffe seg et småbruk.59 Myndighetene begynte i stadig sterkere grad å gå inn på arbeidsmarkedet med lover som vernet om de svakeste.

Budeia Anne Hansen på Andebu prestegård i 1908. Foto: Th. Larsen, Tønsberg. Slottsfjellsmuseet.

http://snl.no/forretningsbank Nerbøvik, Jostein: Norsk historie 1870-1905, Det Norske Samlaget. Oslo 1993.

58) Grunntrekk i Norsk historie (flere forfattere), Universitetsforlaget. Oslo 1996.

59) http://mediabase1.uib.no/arbeiderlexi/alfabetet/arb_a/a20.html 56) 57)

91

Seter책sen. Foto: Arvid Brynjulfsen.

92

Andebu ysteri og landhandel. Postkort. Slottsfjellsmuseet.

Kapittel 6

Integrering i den nasjonale markedsøkonomien

93

Soloppgang over Gallisvannet. Foto: Arvid Brynjulfsen.

94

Det moderne Norge tar form ca. 1875-1920 Mot slutten av 1870-årene syntes vekstkraften i norsk økonomi å være uttømt. Dette skyldtes i hovedsak at silda uteble langs norskekysten og at skogen var så sterkt utnyttet at eksporten av trelast ikke kunne økes ytterligere. I tillegg til dette kom at skipsfartsnæringen var i ferd med å bli akterutseilt grunnet konkurransen med dampskipene. Hjemmemarkedet, som var nesten uten tollbeskyttelse, ble utsatt for stadig større konkurranse fra utlandet.60 Hvordan taklet samfunnet disse utfordringene? Fortsatt vekst ble sikret gjennom en omfattende og storstilt modernisering av produksjonen. Denne mekaniseringen og industrialiseringen var felles for alle næringene. Industrien framstår i denne perioden som selve motoren i samfunnsformingen. Den teknologiske utviklingen gjorde det mulig å skape stadig nye produkter.

Når det gjelder jordbruket, kan betegnelsen halvmekanisering være den mest dekkende. Slåmaskin trukket av hest var den mest utbredte innovasjonen. Bearbeidelsen av råvarene ble i økende grad overført fra gården til meierier

og slakterier. Selv om de teknologiske endringene ikke var like store som i industrien, skjedde det store omveltninger i bondesamfunnet også. Jordbruket ble trukket inn i markedsøkonomien, bøndene ble integrert i klassesamfunnet, og ikke minst ble de en del av et politisk fellesskap der nasjonen utgjorde rammen. De nye kommunikasjonene bidro til at samkvemmet økte på tvers av bygdegrensene, og distribusjonen av aviser og tidsskrifter ble mer effektiv.

Dette betydde mye for kunnskapsutvikingen og spredningen av de holdningene som skulle til for at folk etterspurte nye varer og ny teknologi. Mange bønder møtte industrialiseringen med stor skepsis. Likevel tok bøndene selv i bruk ny teknologi. De umiddelbare ringvirkningene til industrien var kanskje ikke så store, i og med at de landbruksmaskinene det gjaldt, for en stor del ble importert. På sikt førte likevel mekaniseringen til en økt spesialisering, og dermed økt etterspørsel fra bondebefolkningen etter ferdigproduserte varer.

«Hamskiftet» i jordbruket Forfatteren Inge Krokan lanserte i 1942 uttrykket «det store hamskiftet». For Krokan innebar uttrykket først og fremst en opptatthet av det han oppfattet som et kulturelt forfall.

Han klaget over den trang bondebefolkningen hadde til å ape etter byfolk og byfolks manerer. Til tross for at metaforen «hamskiftet» gir assosiasjoner til utvendige forandringer, har historikere brukt den om så vel økonomiske og sosiale som kulturelle forhold.

Overgangen til pengehusholdning kunne arte seg som skifte fra en allsidig til en mer ensidig produksjon, der innslaget av salg og kjøp var mer omfattende enn tidligere.

Behovet for kontanter økte i løpet av 1800-tallet. Landskatten ble avskaffet i 1836, men i stedet økte de lokale påleggene etter at det kommunale selvstyret ble innført fra 1837.

Dermed økte også gjeldsbyrdene. De med åsetesrett skulle

Meiemaskin for håndavlegging. Foto utlånt fra Kjell Møyland, Andebu.

60)

Grunntrekk i norsk historie, Universitetsforlaget, Oslo 1991.

95

utløse yngre søsken, leilendinger fikk kjøpe brukene, og fra 1830-årene av begynte mange bønder å forbedre driften.

Kontakten med det markedet som vokste fram i takt med byutviklingen var økende. Industrialiseringen skapte nye muligheter for å ta ekstraarbeid.61 I Vestfold kom dette godt til syne i antallet bønder som reiste på hvalfangst.

Det har blitt debattert i hvilken grad det var stillstand eller endring i samfunnet også før hamskiftet. Men det var slik at de ulike delene av landet endret seg i ulik takt.

Bygdene ble stadig mer integrert og avhengig av samfunnet utenfor. Jernbane, post og telegraf førte til framvekst av sentra. Med dette menes at noen steder utviklet seg til å bli knutepunkter i samferdselen.

Selvforsyning ble avløst av stadig større markedstilknytning. Det var pengehusholdet som overtok. Samtidig var det karakteristisk for perioden at kornproduksjonen gikk ned, samtidig som produksjonen av melk og kjøtt økte. Avsetningsmuligheten for disse varene økte som en følge av framveksten av nye byer og handelssentra. På samme tidspunkt økte kornimporten fra utlandet. Den økte graden av spesialisering førte til salg av de mest lønnsomme produktene. De

Denne selvbinderen ble etter hvert avløst av den moderne skurtreskeren. Foto: Privat.

sentrale nyvinningene ble slåmaskiner, treskemaskiner, bedre gjødsel og separatoren.

De kombinerte driftsbygningene med gjødselskjellere ble stadig vanligere, gjødselen ble ikke lenger liggende ute og bli forringet. Fra ca. 1850-årene kom det også en forandring i plantematerialet og dyrerasene endret seg. Det nye kornet ble mer robust og trengte kortere veksttid. Noen har hevdet at det var dette som var den egentlige revolusjonen i jordbruket, ikke den teknologiske revolusjonen. Nevnes bør også at konserveringsmetodene økte og selve varetransporten gikk raskere grunnet de nye kommunikasjonene.

Således ser vi altså at hamskiftet ble bygdesamfunnets svar på industrialiseringen. Framveksten av nye byer og handelssentra førte, som vi har sett, til en omlegging av jordbruket, og dette innebar også økt rasjonalisering og effektivisering. Dette førte i sin tur med seg en større grad av arbeidsdeling innenfor bygdene. De mange gårdskvernene ble avløst av bygdemøller. Og etter hvert kom meieriene.

Hamskiftet førte også med seg flere spesialiserte undervisningsopplegg. Skole overtok for den uformelle opplæringen i hjemmet. På dette punktet var jordbruksnæringen for øvrig tidligere ute med organisert opplæring enn fiskeridistriktene.

61)

Stubbebryter for nydyrking av jord i 1920-30-årene. Foto: Privat.

96

Nordby, Trond: Det moderne gjennombruddet i bondesamfunnet, Universitetsforlaget. Oslo 1990.

Gravdal på slutten av 1800-tallet. Foto utlånt av Atle Bø.

Tid og tidsforståelse Det gamle bondesamfunnet var preget av arbeidsårets rytme. Vekslingen i naturen og husdyras vaner skapte tiden.

Med industrialiseringen og økt vekt på borgerliggjøring kom de store endringene. Borgerskapet kunne tjene på å styrke sin posisjon via industri og paternalisme. Dette gjaldt både innenfor arbeid og skole. Hamskiftet innebar en forskyvning fra en syklisk, erfaringsbasert tidsforståelse til en lineær og abstrakt måte å oppfatte tiden på. Tid var et lokalt fenomen i Norge helt til 1895 da det ved lov ble

innført en felles klokketid for hele landet (normaltid). Inntil da var lokaltidene bestemt etter solens gang. Tidsforskjellen var 1 time og 47 minutter mellom østligste og vestligste lokaltid.62

62)

https://www.duo.uio.no/handle/123456789/23557

97

Parti ved Gravdal, Andebu. Prospektkort. Slottsfjellsmuseet.

Moderniseringen av primærnæringene i Andebu Ole Bråvoll skriver at det var først i 1890-årene at første mann tok i bruk kunstgjødsel i bygda. Etter 1905 kom det stadig flere slåmaskiner, som naturlig nok lettet arbeidet enormt. Henrik L.Torp kjøpte i 1863 Andebus første treskemaskin, den var konstruert med vinkeljern til slagribber. I 1880-årene gikk folk over til såkalte piggmaskiner. I midten av 1870-årene kjøpte Henrik L.Torp også det som trolig var bygdas første kastemaskin. Fra 1910 av begynte det derimot å komme maskiner som både tresket og kastet på en gang.

Dette treskeverket ble drevet med bensinmotor og fra ca.

1920 med elektrisk motor.

I sin beretning om «Berg lensmannsgård i 100 år» forteller familien Gallis at året 1913 sto i mekaniseringens tegn; «Det året ble det anskaffet «Radix» såmaskin, «Osborne» slåmaskin, «Martin» potetopptaker, sammen med Nedistua Haugberg, og «Thermænius» treskeverk sammen med Anders Flaatten, Hans Haugberg, Rikard Døvle og Anton E. Hallenstvedt. Alle disse maskinene ble brukt i 30 år og vel så det».

Andebu Sparebanks utlånsprotokoller viser at banken spilte en stor rolle med hensyn til moderniseringen av landbruket i Andebu.

I Jarlsberg og Larviks amt sett under ett var ysteridriften kommet i gang i flere herreder alt i 1860-årene og fikk etter hvert større betydning her enn de fleste andre steder i landet.

Fra midt i 70-årene kommer også Andebu med for fullt, og i årene 1877 til 1901 ble det satt i gang seks ysterier i prestegjeldet: Andebu ysteri (Gulli) 1877, Bråvoll 188o, Kodal (Trevland) 1883, Høyjord (på Høyjord gård) 1897, Sukke 1899 og Gallis 1901.

De fleste ysteriene ble bygd på andeler (parter). På Bråvoll ysteri kostet en andel 20 kroner, en halv andel 10 kroner. Andelene kunne også betales med melk. De som hadde andel var pliktige til å bringe melk fra både morgenog kveldsmelkinga til ysteriet. Ikke-andelshavere kunne også få bringe, men de fikk litt mindre for varen. Melka måtte bringes til ysteriet hver morgen, kveldsmelka i et særskilt spann, for ystersken måtte smake om den var sur før den ble målt. De ordnet seg med kjørelag. De som ikke hadde kjøredag slapp da med å bringe melka bort til roteveien.

I 1870- og 80-årene fikk leverandørene ca. tre skilling pr. potte for nysilt melk. Alle brakte så mye melk de kunne til ysteriene, så det ble ofte lite melk hjemme til husholdningen og dyra. Kostholdet ble i det hele mye forandret da ysteriene kom. Siden de solgte melka, ble det for lite smør hjemme, og noen kjøpte margarin isteden da den begynte å komme. Det ble selvsagt mye mindre melkemat også. Til mat i husholdningen ble det brukt mere sild og brisling og spekemakrell.

De fleste ysteriene opphørte i 1930- og 40-årene.63

63)

98

http://andebu.info/tema/bygdebok/melk_og_melkestell.htm#Ysterier.

Litt mer om de første ysteriene i Andebu Ysterivirksomheten var et viktig bilde i folkelivet på bygdene så lenge den varte. Vi vet at melkeproduksjonen tok seg kraftig opp fra 1880-årene og utover, mye som følge av at nye raser av kyr ble tatt i bruk. Det ble mer melk på hver gård, mer enn det var behov for til gårdens egen husholdning. Slik kom ysteriene inn i bildet som mottaker av overskuddsmelk. De begynte ysting av feitost og prim.

Både Andebu Ysteri og Bråvold Ysteri ble bygd på leid grunn og tomten skulle falle tilbake til eieren når ysteriet ble nedlagt. Videre var det slik at leien av tomten ble avgjort ved at grunneieren tilkom alle skyller fra ysteriet. Dette var en tinglyst overenskomst. Trevland Ysteri i Kodal fikk sølvmedalje for sin goudaost i 1907, og Andebu Ysteri fikk det samme i 1912. På Bråvold Ysteri ble det meste av osten levert til grosserer Røgeberg i Kristiania, både feitosten og mysostkassene. Forsendelsene ble gjort i stand kvelden i forveien av styret i ysteribolaget. Osten ble veid og merket, mysosten ble pakket i store trekasser på mellom 125 og 150 kilo.

Kodal (Trevland) Ysteri ble opprettet i 1883, og det ble også startet en landhandel i forbindelse med ysteriet.

På denne måten ble Trevland et sentrum i denne delen av bygda. Trevland hadde alt i lengre tid før dette vært et

Gravdal brevhus og landhandel. Prospektkort. Lorens Berg-stiftelsen.

kultursentrum. Blant annet hadde den kjente venstrepolitikeren Oddmund Vik drevet folkehøyskole på Trevland, og Lorens Berg hadde hytte på stedet og tilbrakte, til stor glede for bygda, mange sommerferier her.64 Kristian Kolkinn var som før nevnt pionér i Andebu innen ysterivirksomhet og gjorde tidlig bruk av Andebu Sparebank for å finansiere investeringer i utstyr og materiell.

64)

Gulli Landhandleri/Andebu Ysteri. Prospektkort. Slottsfjellsmuseet.

Liverød, Johan: «Med Johan på Sjø og på land». Redigert av Arne Gallis.

Gjøvik 1988.

99

Butikkene på Trevland Etter åtte ukers treningskurs i sin onkels butikk i Larvik, startet ungpiken Ingrid Trevland butikk på Kodal Ysteri i 1927.

Sammen med sin far, Hans A. Trevland leide hun to rom av Einar Klavenes for 1 400 kroner året. Det var mye penger på den tida. Da leieavtalen gikk ut etter fem år, bygde hennes far nytt hus og nye butikklokaler rett bortenfor ysteriet.

-Men det var mor som hadde hånd om hele handelsvirksomheten, forteller hennes datter Liv Liverød i 2005.

- Mor giftet seg med min far Peder Trollsås i 1936, men han var flenser på hvalfangst og etter fire sesonger ute kom han ikke hjem igjen før i 1941. Bestefar hans A. Trevland døde i 1941, så heldigvis fikk hun hjelp av sin bror Tolf Trevland. Han hadde handelsbrev og tok seg av økonomi og tunge løft. Selv ble jeg også med etter hvert, men jeg var redd for regnskap og egnet meg best til ekspedering, smiler Liv. Byttehandel Det var jo annerledes den gang, vi øste opp melk til kundene fra store melkedunker, tok imot blåbær, bringebær og tyttebær som folk plukket i skogen. Dette leverte vi til Tønsberg Bryggeri som laget saft og syltetøy. Og da jeg ble 18 år fikk jeg tatt sertifikat og måtte ut på svingete og ofte glatte kodalsveier for å levere varer, minnes hun.

Mor fortalte ofte om de første årene hun drev butikk.

Det var mye byttehandel, penger var det lite av, og alt måtte veies og måles. Veldig lite var ferdig pakket, så poser var det stort forbruk av. Det verste og vanskeligste som skulle deles opp var sirup og malerolje. Mel veide hun opp i tikilos poser. Gjennom alle år fra 1927 hadde hun mange trofaste kunder. Hun fikk også etter hvert kontakt med en flink skredder som kunne sy bukser. Han tok bare to kroner for å sy en bukse, og siden hun hadde godt kjøp på buksestoff, kunne hun selge buksene for kr.

8,50 pr. stk. Og de buksene ble populære i hele Kodal, fortalte mor. Den gang i tretti-årene var folk glade for

100

å ha arbeid, og daglønna for snekkere og murere da den nye Trevlandbutikken ble bygget i 1932 var fem kroner, og det ble regnet for god betaling den gang, forteller Liv Liverød i dag.

Da far kom hjem etter krigen tok han handelsbrev og ble etter hver mer med i arbeidet i butikken. Han hadde sittet i fangenskap i Tyskland og var Ingrid Trevland. Foto: sterkt preget av dette i alle år Privat. seinere. Vi tok også imot post fra kundene våre. Det vesle brevhuset Trevland hadde helt siden 1900 holdt til i det gamle ysteriet tvers over veien. Brevhuset ble nedlagt i 1960, men vi tok imot post helt fram til 1968. Vi fikk til og med postnummer 3212 på Trevland et halvt år før nedleggelsen.

50-årsjubileum Min mann Øyvind og jeg overtok butikken etter mor og far i 1970. Etter syv år kunne vi feire 50-årsjubileum. Da serverte vi kaffe og kaker til kundene en hel uke. Barna fikk brus.

Dessverre ble vi etter hvert overkjørt av stordrift og kjeder, og butikkdøden kom også til Trevlandbutikken.

Gjennom mange år drev vi godt, men vi var helt avhengig av arbeidshjelp. Onkel Tolf var nok den som tok de tyngste løftene, men damene Tordis Hjertås, Gunlaug Trevland, Ingeborg Trollsås, Frøydis Hotvedt. Gerd Jonsmyr og Gerd Solveig Andersen var alle med på å bringe varer både inn og ut, avslutter Liv Liverød. Hun har nå flyttet i ny leilighet i Tyttebæråsen, som ligger rett ovenfor stedet der butikken i sin tid ble bygget.

Sandefjord Blad 21. jan. 2006, Harald Fevang samt info fra Leif R. Eriksen, Sandefjord

Butikken p책 Trevland. Ingrid Trevland ekspederer.

Foto: Privat.

101

Skatt og samferdsel Fra 1840-årene vokste et nytt Norge fram, og det ble etter hvert manet til kamp mot sosiale og økonomiske forskjeller.

I det førindustrielle samfunnet var det slik at krigstjeneste og samferdsel ble finansiert via skatter, og det var bøndene som måtte trå til. Det var naturalarbeidsplikt innenfor områdene post, skyss og vei. Fra midten av 1800-tallet kom det økende protester mot dette skattesystemet. Fra 1837 fikk man en ny skatteordning. Dette innebar en findifferensiert skatt basert på skyld på gården. Fram mot 1850 var det altså slik at pliktarbeidet var ryggraden i samfunnet. Men så overtok i større grad den muligheten bøndene hadde til å kjøpe seg fri.

I Norge ble skyssplikten opphevet i 1924, og fram mot dette var det de faste skysstasjonene som økte i antallet.

Selvsagt var det slik at jernbane og dampskip hadde stor skyld i denne utviklingen mot nedleggelsen av skysstellet, men trolig var det rutebilene og den økende biltrafikken som var selve dødsstøtet. Og vi må heller ikke glemme sykkelen!65 Når det gjelder Andebu var det fra omkring 1850 opprettet to skysstasjoner i herredet. Den ene på Gallis i Kodal og den andre på Sukke i Høyjord. Derimot forteller kildene at disse stasjonene ikke var i særlig bruk, og at herredsstyret derfor i 1860 erklærte at det ikke lenger var nødvendig med noen fast skysstasjon. I 1874 kom imidlertid spørsmålet opp på ny, det var amtmannen som da ønsket en uttalelse

fra herredsstyret om en fast stasjon på Møyland. Flertallet mente det ikke var behov for en slik stasjon siden trafikken av reisende gjennom bygda var heller liten. Mindretallet mente derimot at det fantes et behov, men at det ikke var nødvendig å holde mer enn to faste og en reservehest. Senere kom det likevel skysstasjon på Gravdal som ble drevet et godt stykke inn på 1900-tallet. «Det var alltid et flott syn når Gravdalskyssen kom med kalesjevogn, to hester foran og kusk på bukken».66

Utklipp. Kjærås´ utklippsarkiv.

Lampe fra Andebu fra ca. 1910/20-årene. Foto: H. Livland.

102

Andebu Elverk Allerede ved inngangen til 1900-tallet hadde det elektriske lyset gjort sitt inntog i flere av byene i Vestfold. I 1892 ble det montert et dampdrevet elektrisitetsverk ved Larvik bryggeri. I Sandefjord ble et lignende privatanlegg montert i 1898, og i 1899 ble det i byene Tønsberg og Holmestrand montert mindre likestrømsanlegg. Imidlertid var det bare få steder i landet at vannkraften ble tatt i bruk for produksjon av elektrisk energi. At det i Vestfold var rike muligheter nettopp for denne type energi, var det godseier Treschow

alt i 1915 hadde vedtatt å opprette et eget elektrisitetsverk, kan en ikke se at det trådte i funksjon før på ettersommeren eller høsten 1916.67 I årene mellom 1917, da elverket fikk sine første utgifter, og fram til utgangen av 1921, var Kristian Gallis Andebu Elverks regnskapsfører. I en regnskapsoversikt fra 1921 framgår det at Elverket hadde følgende gjeldsposter:

Laurvik Sparebank Tønsberg Sparebank Andebu Sparebank

kr. 300 000,kr. 500 000,kr. 70 000,-

Dermed ble den samlede gjelden på 870 000 kroner.

Dette var etter forholdene en betydelig gjeld. Krigen som sluttet den 11. november 1918 satte konjunkturene i bevegelse. Og for kommunens ledelse, på samme måte som for enkeltpersoner, gjorde en viss usikkerhet seg gjeldende.

Andebu Elverk bygde på en 3 mål stor festet tomt av Andebu prestegårds grunn (se Feste nr. 14) en ny 2-etasjes driftsbygning, tatt i bruk 1954, med plass til verksted, lager og kontorer og i 2. etasje leilighet for elverksjefen. Elverksjef Rødland flyttet inn i nybygget ca. 1956.68

på Fritzøe som først innså. Han tok allerede i 1901 fatt på utbygging av Farriselva. De første forhandlinger om en kontrakt mellom godseier Treschow og Andebu elektrisitetskomite ble innledet i juli 1915. Selv om Andebu kommunestyre

Rogan, Bjarne: Det gamle skysstellet, Det Norske Samlaget 1986. http://andebu.info/tema/bygdebok/de_gamle_veiene.htm#Skyss-stasjoner og gjestgiverier.

67) Berg, Ragnar: «Andebu elverk 1920-1970». Jubileumsbok utgitt av Andebu elverk ved 50-årsjubileet i 1970.

68) http://bygdebok3.andebu.info/index.php/Andebu_presteg%C3%A5rd 65) 66)

Reising av strømstolper i 1920/30-årene. Foto: Privat.

103

Amerikafeberen Strømmen til Amerika fikk nye dimensjoner og var særlig stri i 1880-årene og første tiår av 1900-tallet. Det var unge, ugifte menn og kvinner som dominerte utvandringen, og flertallet kom fra bygdene. Utvandringsmønsteret var påvirket både av forhold hjemme og av utsiktene i Amerika. Arbeidsvandringer, gjerne med flere turer over havet, ble et nytt aspekt ved utvandringsbildet. På denne måten ble Amerika en viktig del av det «norske» arbeidsmarkedet, og dette bidro til lønnsøkning i Norge. Man kan derfor konkludere med at uten utvandringsventilen ville den reelle økonomiske veksten og levestandarden hjemme i Norge ha vært lavere. Produksjonen økte og bidro til større og livligere omsetning. Husholdsøkonomien, der produksjonen var rettet mer direkte mot å dekke husholdets egne behov, tapte terreng til markedsøkonomien.

Produksjonen måtte tilpasses markedet. Dette gjaldt for alle næringer, men var mest gjennomgripende som omstillingsprosess i jordbruket.

Det stigende befolkningsoverskudd på bygdene, sammen med innføringen av nye arbeidsbesparende landbruksmaskiner i siste halvdel av 1800-tallet, gjorde at også mange andebusokninger måtte flytte ut for å skaffe seg nytt livsgrunnlag. Ikke så få dro til byer som Tønsberg og Sandefjord, hvor de slo seg ned som håndverkere eller som verfts- og industriarbeidere, og atskillige utvandret til Amerika, det nye frihetens land med enorme muligheter. En del gjorde det godt «derover» og ble der eller de kom tilbake med oppsparte midler. Men noen gikk det nok også galt med.69 «Reiste bare ung til Amerika, var skogsarbeider nær Seattle».

«Drev gården sammen med sønnen Peder, til denne reiste til Amerika i 1912».

«Sjømann, utvandret til Amerika og lot ikke høre fra seg».

«Stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg».

«Skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn».

Den sterke økonomiske utviklingen i forrige århundres siste halvdel hadde hatt noen tilbakeslag rundt 1860 og i slutten av 1870-årene, men alt i alt var det økonomiske liv stadig i sterk vekst. Unionsoppløsningen i 1905 virket sporende til ny innsats, og framgangen fortsatte fram til første verdenskrig.

Under krigen brakte handelsflåten vår store pengemidler til 104

landet, og stat, kommuner og også en del private fikk betydelige beløp til disposisjon. Men samtidig steg prisene sterkt, og mangelen på varer førte til at store deler av befolkningen levde under ytterst vanskelige forhold. En uhyggelig epidemi, «spanskesyken», i årene 1917-18, rev mange bort i deres beste alder også i Andebu.70 Amerikabrevet som aldri ble sendt Vi gjengir her i sin helhet et brev som ble skrevet av Margit Skarsholt den 3. april 1907. Margit ble født i 1897 og var

Kjære tante

Skarsholt den 3. april 1907.

Ja nu vil jeg for første gang skrive nogle ord til dig og fortelle dig hvorledes jeg lever. Jeg lever bra og har hilsen til ver dag og det samme ønsker jeg at høre fra dere igjen. Og i dag er papa og Torger i Svindalen og river hyten, bestemamas. Og du kan tro den var dårlig for de kunde sette en kjep ret igjenem veggen i nordveggen. Og jeg faar fortelle deg at nu er Mina Skarsholt og Kristian Struten blivet gifte og haver haft bryllup og Mina har flydt til Sandefjord og Kristian har reist på sjøen.

Og Abraham har bleven så stor og kjek at du det ikke tror. Og han vil reise over til Amerika siger han. Og jeg faar fortelle deg at han har taget 3 konfirmasjonskort som staar han og alle kofermanterne paa som var i aar, og Presten også og han lurer paa å sende et til Amerika til dere men han vet ikke om han kan faa gjort det eller ikke. Men naar du skriver til mig igjen saa vilde du være saa snild og sige det til meg. Og jeg faar nu sige deg at naar jeg bliver stor vil jeg også reise over til Amerika. Og du faar endelig skrive tilbake igjen. Og du faar endelig hilse til onkel og alle smaapigene fra mig, Margit. Og jeg faar fortelle dig at vi snart skal ha eksamen.

En venlig hilsen fra mig Margit Skarsholt Til Kjære tante Mina Og jeg skal hilse til dig fra baade mama og papa og Marte og Abram.

Og fra Bestemama, og jeg skal bede dig fra Bestemama og hilse til de alle smaa.

Brevet eies og er utlånt av Gunnar Gallis, Andebu.

således bare ti år gammel da hun skrev dette brevet. Brevet er til hennes tante, Mina, som giftet seg med Aksel Beckman og reiste til Amerika.

Hvorfor dette brevet aldri ble sendt, men ble liggende på Ellefsrød og ikke i Amerika, får vi aldri vite. Kanskje kan det også ha vært i Amerika og blitt sendt tilbake en gang? Abraham, som omtales i brevet, bestemte seg allerede som 15-åring for å reise til Amerika, noe han også gjorde bare et par år senere.71

Fra embetsmannsstat til parlamentarisme Etter 1814 var det embetsmennene som utgjorde den ubestridte overklassen i Norge. Stadig flere velstående handelsborgere sto svekket tilbake, både økonomisk og i kampen om samfunnsmakten. Det var også embetsmannsslekter som rekrutterte statsråder. Rundt om i landet satt det prester og sorenskrivere som tilhørte den samme eliten, de med utdannelse fra universitetet. Av denne grunn er perioden fram til 1870-årene blitt kalt embetsmannsstaten.

Mot slutten av 1830-årene vokste det fram en bondeopposisjon på Stortinget. Målet for denne opposisjonen var å begrense embetsstandens makt. Likestilling i forhold til byborgere, lokalt selvstyre og sparing i stat og kommune ble viktige saker å kjempe for. En splittelse i bondeopposisjonen og det faktum at Thranebevegelsen var blitt slått ned tidlig i 1850-årene, medførte et par rolige tiår for embetsmenn og regjeringstro politikere. Men fra 1870 ble det igjen mobilisert til kamp. Opposisjonen var nå mer samlet og målbevisst. De ville trekke regjeringen sterkere inn under Stortingets innflytelse, mens embetsmennene strittet imot. Dette resulterte i en dramatisk maktkamp som ledet fram imot et sammenbrudd av embetsmannsstaten.

Det var spørsmålet om statsrådenes adgang til å møte i Stortinget som til slutt ga regjeringen dødsstøtet. Det ble tre ganger vedtatt med overveldende flertall at statsrådene kunne møte i Stortinget, men kongen fulgte hver gang regjeringens råd om å nekte sanksjon. I 1880 ble forslaget vedtatt for fjerde gang, og for tredje gang med den samme ordlyden slik det ble krevd for endringer i grunnloven. Dermed dukket det opp en ny strid, det ble diskutert om kongen hadde vetorett i grunnlovssaker eller ikke. Statsrådssaken gikk dermed over i vetostrid. Til slutt gikk flertallet i Stortinget til et drastisk

skritt. Stortinget vedtok at kongen ikke lenger kunne motsette seg endringer i grunnloven. Den 9. juni 1880 ble det vedtatt med overveldende flertall at endringen skulle være gyldig grunnlovsbestemmelse, uten kongens sanksjon.72 Valget i 1882 ble det første mobiliseringsvalget i historien, med store folkemøter, voldsom agitasjon, politiske kampskrift og avisdebatter. Valget ble en triumf for Johan Sverdrup og Venstre. Flertallet i Odelstinget ble stort nok til å reise riksrettssak, samtidig som alle plassene kunne fylles i det dømmende Lagtinget. I 1884 kom en fellende dom der det ble slått fast at både statsministeren og flere andre regjeringsmedlemmer skulle fradømmes sine embeter. Etter mye turbulens, og sågar planer om statskupp fra Christian Selmer (Høyre), måtte svenskekongen (Oscar 2) til slutt be Johan Sverdrup om å danne regjering. For første gang ble en politiker utnevnt til å lede en regjering fordi han hadde tillit hos flertallet i Stortinget. Det er på grunnlag av dette vi sier at parlamentarismen ble innført i Norge i 1884.73 De politiske stridighetene i 1880-årene kom til en viss grad å spille en rolle på det usikre pengemarkedet. Mange mente at et veto for kongen ville bety kroken på døra for folkestyret og selvstendighetens sikre ruin. Folk flest hadde også forskjellige meninger om folke- og kongemakten, men på landsbygda var det stort sett enighet. Det var jo nettopp her man fikk den første store bondereisning. Striden skapte størst forvirring i byene, Andebu Sparebank fortsatte sin forsiktige virksomhet. Flere banker i byene måtte foreta store avskrivninger for tap på grunn av konkurser og akkorder. Det forekom også akkorder i Andebu, men dette var i ubetydelig grad og banken hadde som regel god dekning.74

http://andebu.info/tema/bygdebok/historisk_innledning.htm http://andebu.info/tema/bygdebok/historisk_innledning.htm 71) Brevet er hentet fra utklippsbok om Svindalen tilhørende Gunnar Gallis.

72) Nerbøvik, Jostein: Norsk historie 1870-1905. Det Norske Samlaget, Oslo 1993.

73) http://snl.no/Norge/1815%E2%80%931905 74) Hoff, Bjarne: Andebu Sparebank 1863-1963. Jubileumsbok.

69) 70)

105

R책dyr p책 Torp. Foto: H책kon Skarsholt.

106

Kapittel 7

Banken i arbeid gjennom krig og kriser Mellomkrigstiden

107

Gallisvannet en høstdag. Foto: Atle Slettingdalen.

108

Litt generelt om første verdenskrig og den påfølgende perioden Straks etter krigsutbruddet i 1914 var det tilløp til panikk blant folk. Køene ble lange foran matbutikker og banker.

Også i Andebu Sparebank fryktet direksjonen et unormalt uttak av innskyterne. Bankens forvaltningskapital var i 1914 kommet opp i nærmere 800 000 kroner, og et kraftig påtrykk fra innskyterne ville ikke banken kunne tåle. Direksjonen ga formannen fullmakt til om nødvendig å ta opp et lån i Norges Bank, Larvik, på 10 000 kroner. Dette lånet ble senere opptatt, men uttakene holdt seg normale i Andebu.

Den første kontakt banken fikk med krigen var at en tidligere helt ukjent institusjon opprettet konto, nemlig Andebu provianteringsråd. Direksjonens frykt for store uttak viste seg ugrunnet også for siste halvdel av 1914. Tvert i mot ble det satt inn penger.75 Krigen førte med seg et oppsving i store deler av næringslivet. De krigførende maktene la om produksjonen til militære formål, mens de kjøpte andre varer fra blant annet norske bedrifter. Norsk fisk sto også høyt i kurs og i første halvdel av krigen tjente både fiskerne og oppkjøperne gode penger. For skipsfartens del manglet det heller ikke på oppdrag og inntekter. Verdien av skipsaksjene steg til det fem-seksdobbelte i løpet av krigen. De høye valutainntektene var en av de viktigste grunnene til at norsk økonomi opplevde rekordvekst. I samarbeid med bankvesenet sto store skogeiere bak hjemkjøpet av den engelske storbedriften Borregaard, noe som ble sett på som en nasjonal erobring.

I oppgangstida kastet mange seg inn i ville børsspekulasjoner. Det ble opprettet flere nye banker, men kun et fåtall av disse overlevde krigen. På landsbygda var det husmannsfamiliene som klarte seg dårligst, de hadde lite å selge samtidig som de måtte kjøpe varer som ble stadig dyrere.

For Andebus del kan vi lese i bygdeboka: «Under krigen brakte handelsflåten vår store pengemidler til landet, og stat, kommuner og også en del private

75)

fikk betydelige beløp til disposisjon. Men samtidig steg prisene sterkt, og mangelen på varer førte til at store deler av folket levde under ytterst vanskelige forhold».

Staten og kommunene satte i disse åra i sving viktige tiltak som nydyrkning og kontroll med provianteringen. Det ble også etablert store nyanlegg som kraftverk til utbygging av elektrisitetsforsyningen.

Også i Andebu var det under og like etter første verdenskrig at bygda fikk sitt elektrisitetsverk og ble forsynt med elektrisk lys og kraft. Dette var en begivenhet av epokegjørende betydning. Etter utbyggingen ble riktignok bygda sittende med verkets gjeld på oppimot en million kroner, noe som voldte bekymring i atskillig tid.

I 1921 kom et alminnelig økonomisk sammenbrudd, med sterkt prisfall. De bønder som i den foregående inflasjonsperiode hadde overtatt gårder til høy pris og i den anledning lånt penger til høy rente, skulle nå betale renter og avdrag på gjelden med langt «hardere» kroner. Mange kom i økonomiske vanskeligheter og måtte gå fra gårdene. Dette ble særlig markert etter 1928, da krona ble gullfestet til pariverdi. Årene 1930-34 ble en virkelig krisetid. Det ble nå for mange enda vanskeligere å greie renter og avdrag.

Tvangsauksjoner hørte til dagens orden, og ikke bare i byene, men også i ei bygd som Andebu var det atskillig arbeidsløshet, som ble forsøkt avhjulpet med dårlig betalt «nødsarbeide». En bevegelse som Bygdefolkets Krisehjelp hadde en tid atskillig vind i seilene. Et lyspunkt den gang, både i Andebu og i de andre bygdene i søndre Vestfold, var hvalfangsten, som i en årrekke ga mange bygdefolk et godt betalt arbeid. Og nå som før hadde handelsflåten en god del mannskaper fra Andebu.

Siste halvdel av 1930-årene var preget av langsom økonomisk bedring. Men det skulle ikke vare lenge. Høsten 1939 brøt den 2. verdenskrig ut.

Hoff, Bjarne: «Andebu Sparebank 1863-1963». Jubileumsbok fra 1963.

109

Mellom to kriger Tiden mellom de to verdenskriger lar seg ikke lett fange inn i et enkelt og oversiktlig utviklingsskjema. Det økonomiske liv ble i perioden utsatt for sterke rystelser. Dette resulterte i blant annet økt offentlig innblanding i økonomien. Troen på kapitalisme og det frie marked var sterkt svekket.

Den økonomiske utviklingen i mellomkrigstida manglet ikke dramatikk. Bedrifter gikk over ende, blomstrende industristeder opplevde at så godt som all virksomhet opphørte, befolkningen måtte ty til nødsarbeid og ble gjort til forsorgsklientell. Bankvesenet, som var selve nervesystemet i produksjonssystemet, fikk store vansker under trykket av depresjoner. For både private og det offentlige skapte deflasjonen mareritt. Gjeldstrykket satte stramme rammer for både den økonomiske og den politiske handlefriheten. Dette gjaldt både innenfor stat og kommune. Konkurser og tvangssalg var effektive virkemidler for gjeldssanering, men prosessen var smertefull og rammet mange. På toppen av dette kom også den permanente arbeidsledigheten. Da depresjonen var på sitt verste var det mange som måtte hente penger eller matlapper hos fattigforstanderen.

I tillegg til dem som ble presset ut av arbeidsmarkedet, var det skarer av arbeidsløse ungdommer som aldri slapp til. For første gang var det en generasjon som opplevde at samfunnet ikke hadde bruk for dem. De store barnekullene som var født et par tiår før meldte seg nå også på arbeidsmarkedet. Befolkningsveksten var også med på å skape massearbeidsløsheten. Å reise over Atlanterhavet til Amerika, slik 200 000 utvandrere hadde gjort i tidsrommet mellom 1900 og 1920, var heller ikke lenger aktuelt. Nå var det innvandringsstopp og arbeidsløshet også i Amerika. Historikeren Edvard Bull uttrykte det slik; befolkningsoverskuddet ble sperret inne på bygdene. Primærnæringene sugde opp en god del av de unge som ellers ville stått uten arbeid. Sønner og døtre ble boende lengre hjemme på gården, og produksjonen av varer på gården økte.

Viktig er det imidlertid å påpeke at mellomkrigstida ikke entydig bare var krisetid. Perioden omfatter også økonomisk vekst. Lett pengemarked sammen med stigende skatteinntekter ledet fylker og kommuner til å foreta store investeringer, blant annet elektrisitetsutbygging. Fallende kjøpekraft for 110

kronen her hjemme, sto i kontrast til den økende ytre verdi.

Overskudd i utenriksregnskapet førte til sterk verdistigning i forhold til pund og dollar. Store valutareserver ble bygd opp i Norges Bank. Norge tok steget fra å være en debitornasjon til å bli en kreditornasjon. Utenlandske eierinteresser mistet sitt ruvende grep om næringslivet i landet vårt. Men så ventet nye utfordringer.

Frykten for sammenbrudd i kredittsystemet, med de følger det kunne få for nærings- og arbeidslivet i landet, var drivkraften bak den bankstøttepolitikken Norges bank førte med hjelp fra staten og noen av de største aksjebankene. Støtten var for liten til å redde de vaklende bankene.

Likevel bidro trolig den styrte avviklingen til en mindre smertefull saneringsprosess i næringslivet. Det var den første verdenskrigen som skapte gjelden, prisfallet, inntektssvikten og dermed gjeldsproblemet. Bedriftenes og privatpersoners betalingsproblemer forplantet seg til bankene. De nødstedte kommunene, som var presset av bankene, søkte hjelp hos staten. Statsgjelden økte og staten fikk en hard smell på grunn av at staten selv hadde bidratt til sterk inflasjon. Med inflasjon menes en omfattende oppgang i det alminnelige

Fra Herre-Skjelbred i begynnelsen av 1900-årene. Foto: Lorens Bergstiftelsen.

prisnivå og et fall i pengeenhetens verdi regnet i varer og tjenester. Inflasjon må praktisk talt alltid ha sitt grunnlag i en stigning i pengemengden. Altså det motsatte av deflasjon.76

Pari-politikk Når krisen i 1920-årene rammet vårt land ekstra hardt i 1920årene har dette også sammenheng med det som er blitt kalt paripolitikken. På samme måten som i de fleste andre vestlige land var pengeverdien før 1914 bundet til en viss mengde gull (pari kurs).

Men under krigen ble det trykt en masse sedler uten dekning i gull, og resultatet ble en rekordhøy inflasjon. I 1920-årene ble det satNicolay Rygg 1872-1957. set på å bringe krona opp på sitt Sentralbanksjef fra 1920gamle nivå igjen, koste hva det 1946. Foto: Norges Bank. koste ville. Det var først i 1928 at målet ble nådd. Myndighetenes politikk var til fordel for de som hadde penger i banken.

Verst gikk det ut over de som satt med gjeld. Både innenfor industrien og i jordbruket var det tatt opp store lån, som nå måtte betales tilbake med en stadig dyrere krone. Det ble vesentlig vanskeligere for både bedrifter og enkeltpersoner å ta opp nye lån. Konkurser og arbeidsledighet ble som kjent det ubønnhørlige resultatet.

Ny sparebanklov Den nye sparebanklov av 4. juli 1924 kom på mange måter til å skape forandringer og innskrenkninger i sparebankenes disposisjonsrett. Loven iverksatte en langt strengere kontroll enn tidligere fra statens side. Flere av de nye bestemmelser ble mottatt med blandede følelser av sparebankene. På Centralforeningens årsmøte i 1923, hvor utkastet til loven ble drøftet, ble det tatt sterk avstand fra loven. Det ble hevdet at den ville bli en hemsko for sparebankenes videre utvikling. En positiv følge av loven bør nevnes, nemlig kravet om årlig innbetaling til et sikringsfond.77

For Andebu sin del førte loven til at banken bare kunne låne ut av egne penger, og ikke lånt kapital. Navnet sparebank ble fremhevet og sparernes penger måtte det ikke spekuleres med. Bankens direksjon skiftet navn til bankens styre. Loven i sin helhet ble for øvrig inntatt i sparebankbøkene. Og i og med den nye lov måtte også bankens egen bankplan revideres. En komité bestående av Abr. A. Tolsrød, O. Bakkeland og Hjalmar Trolldalen fikk i oppgave å utarbeide forslag som ble vedtatt og stadfestet den 8. februar 1926. Av nytt kan nevnes at forstanderskapet bare skulle bestå av 16 medlemmer istedenfor de tidligere 20.

Innskuddsmassen i landets sparebanker gikk i mellomkrigstiden noe i bølgedaler. En del år gikk det stadig nedover, men 1936 ble et vendepunkt. Dette året kom for øvrig innskuddsskatten som var lite populær, så vel i banken som hos bankens kunder. Fra 1937 begynte innskuddsmassen å stige igjen, helt til 1940. Da kom krigen og med den helt nye problemer.

http://snl.no/inflasjon Evensen, Arne R.: «Vestfold Sparebankforening i 50 år». Jubileumshefte fra 1971.

76) 77)

111

Vestfold Sparebankforening Centralforeningen for Norges Sparebanker ble stiftet i 1914, men forandret i 1956 navnet til Sparebankforeningen i Norge. Vestfold Sparebankforening ble stiftet i Larvik i 1921. Den direkte foranledningen var en meddelelse fra Centralforeningen for Norges Sparebanker med forslag om opprettelse av et «Sparebankenes Sikringsfond». Således ble dette den første sak til behandling i den nyopprettede Vestfold Sparebankforening. Aktiviteten i foreningen var i 1920-årene ikke så høy, og noe turbulent grunnet den vanskelige økonomiske situasjonen som inntraff. Ved inngangen til 1930-årene sto fortsatt fire-fem av fylkets sparebanker utenfor foreningen. Det ble derfor besluttet å skrive til disse bankene med en oppfordring til å melde seg inn. Dette ga resultater. I 1933 var det Aasgaardstrand og Omegn Sparebank som ønsket å bli medlem, i 1937 kom Hoff og Berger med og endelig i 1940 også Andebu. Dermed var samtlige 26 sparebanker i fylket med.

Det var ikke få saker som i årene 1933-1940 kom til behandling i styremøter og i årsmøter. I 1933 var en særskilt sak til behandling. Det var en henvendelse fra en av medlemsbankene, som ved en spesiell anledning, en realisasjon av et pant, var kommet under press av Bygdefolkets Krisehjelp.

Banken ba om at denne sak måtte komme til behandling i foreningen. Styret var enig i at dette var et alvorlig tilfelle som måtte innberettes, slik at det offentlige ble oppmerksom på det. Det ble pekt på at det ville være av betydning om man ved lov; «Enten ved en egen lov, eller ved at der i den under utarbeidelse værende boikottlov inntas bestemmelser som kan motvirke Krisehjelpens opptreden i liknende tilfelle».78

småkårsfolk og bedrestilte bønder var aktive i Bygdefolkets Krisehjelp. Det viktigste kravet var gjeldsnedskrivning og stans i tvangsauksjonene. En gård var ikke en hvilken som helst bedrift som kunne legges ned, den var selve grunnstammen i samfunnet. Krisehjelpens ledere gikk hardt ut mot både Bondepartiet og bondepartiregjeringen, folk følte seg sviktet.

Statsminister Jens Hundseid fikk også gjennomgå og ble kalt en løpegutt for «bykapitalistene». Bygdefolkets Krisehjelp formidlet bøndenes frustrasjon og fortvilelse, men mistet sin innflytelse da de gikk inn i valgsamarbeid med Nasjonal Samling. Noe av grunnlaget for tvangsauksjonene forsvant da det ble opprettet en statlig lånekasse for jordbruket. Fra midten av 1930-årene begynte også matvareprisene å stige igjen.79 Også i Andebu hadde Bygdefolkets Krisehjelp en god del tilhengere, men de fleste tok nok helst avstand fra de tendenser bevegelsen sto for. I Andebu kommunes historie opplyses det at en søknad i 1933, om leie av herredshuset til møter i «krisehjelpen», ble avslått av formannskapet.

Bygdefolkets Krisehjelp Bygdefolkets Krisehjelp ble dannet i 1931. Formålet var å stanse tvangsauksjoner med blant annet fysisk makt. Krisehjelpen advarte også de som hadde tenkt å kjøpe gårder på auksjon om at de ville boikotte eller «fryse» dem ut. Både

Evensen, Arne R.: «Vestfold Sparebankforening i 50 år». Jubileumshefte fra 1971.

79) http://fylkesarkivet.vfk.no/Nyheter/Bygdefolkets%20Krisehjelp.aspx 78)

112

Plakat for Bygdefolkets Krisehjelp av Thor Wiborg ca. 1934.

Foto: Det Norske Samlaget.

Nür kronen stiger. Fra: Kooperatøren nr. 5 1926, signert Erling M. Kopi Nasjonalmuseet, Oslo.

113

Gjeldskrise og arbeidsledighet i Andebu Som ellers i landet var det vel heller ingen i Andebu som tenkte særlig på hva som kunne skje, dersom det kom et økonomisk omslag etter første verdenskrigs slutt. Som kjent var de første årene etter krigen preget av sterk prisstigning og svekket kroneverdi. Eiendomsoverdragelser og påkostninger gikk sin gang. Etter den bitre striden i 1928 da den norske krona ble fastsatt til pari, ble samtidig skjebnen til mange bønder avgjort. Fra 1930 og utover både behandlet og anbefalte kommunestyret en rekke søknader om rentenedsettelser i Hypotekbanken. Dersom en slik søknad ble innvilget, kunne det være til hjelp for enkelte i noen tilfeller, men var stort sett langt fra tilstrekkelig for de mange som alt hadde gjeldsforpliktelser langt over det de kunne greie.

En gjeldssanering var ofte den eneste tvingende vei å gå.

Slik kom ordningen med gjeldsmeklingsmann på banen. De som med bistand fra gjeldsmeklingsmannen fikk i stand en såkalt gjeldsordning, fikk en nedskriving av gjelden til et nivå som vedkommende kunne greie å håndtere. Gjeldsmeklingsmannen ble valgt av kommunestyret og den første som innehadde dette vanskelige vervet var Olaf Kolkinn. Videre utover i 1930-årene var det Erik Rivelsrød, Hans Askjem og Kr. Sommerstad.

Noen historier om hvor vanskelig det kunne være sakset fra bygdeboka for Andebu: «Han ble ca. 1930 rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 for kr. 7 000 ved tvangsauksjon solgt til Hypotekbanken. Det ble imidlertid oppnådd gjeldsordning, og Thorvald fikk i 1935 kjøpt gården tilbake for kr.

7860».

«Oskar Nordskaav var lekterfører og mange år på hvalfangst. Han ble rammet av den økonomiske krise, og Ilestadgården ble i 1933 for kr. 8000 solgt ved tvangsauksjon til Hypotekbanken, men i 1934 fikk han kjøpt gården tilbake for kr. 8500».

«Hans Hillestad ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1933 frasolgt ham ved tvangsauksjon for kr.

6500 til Andebu Sparebank, men han fikk senere kjøpt den tilbake for samme pris».

«Sæterlid ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1928 ved tvangsauksjon for kr. 24500 solgt til William Nedrebø; Sæterlid flyttet til Nordre Sønset (s.d.).

I 1933 ble eiendommen ved ny tvangsauksjon for kr. 18 000 solgt til Hypotekbanken, som igjen avhendet den for kr. 22 000 til William Nedrebøs sønn, Per Nedrebø».

«Karl Johansen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 2, 4 og 8 ble i 1931 ved tvangsauksjon for kr.

10 000 solgt til Andebu Sparebank. Karl J. Liverød kjøpte i 1935 Nedre Tveitan-Heia og flyttet dit. Andebu Sparebank solgte Liverød-bruket videre til Hjalmar Jørandsen».

114

Dette er bare noen få utvalgte eksempler, og det kunne ha vært nevnt så mange, mange flere.

Ved siden av krisen i jordbruket var arbeidsledigheten i bygda et problem. Andebu kommune bevilget i 1920-årene 10 000 kroner til sysselsettingstiltak og anmodet overingeniøren for fylkets veivesen om igangsetting av veiarbeider i kommunen snarest mulig. Flere av de prosjektene som kommunen satte ut i livet ble omtalt som «nødsarbeid». Timelønnen for denne typen arbeid ble i kommunestyret i 1931 fastsatt til 50 øre. Fra dette året kom også en egen arbeidsledighetskomite i virksomhet, og komiteens oppgave var å formidle arbeidskraft. Det ble forsøkt å finne beskjeftigelse hos private arbeidsgivere, og komiteen hadde fullmakt til å rasjonere arbeidsoppgavene etter beste skjønn. Dette var i hovedsak innenfor skogsdrift med skogsgrøfting og liknende. Fra arbeidsledighetskomiteen ble det både i 1934 og 1935 pekt på stor ledighet og nødvendigheten av nye tiltak og da særlig innen skogsdriften.

Også i Andebu var de unge folk som ble gående ledige.

Fra 1932 kom en egen komité i drift som ble kalt «ungdomshjelpen». Komiteen organiserte private innsamlinger, bevilgninger fra skogselskapet og kommunen. Resultatet ble tilrettelegging for skogsgrøfting også for ungdommen. Kommunens bevilgninger til dette tiltaket ble gjort betinget ved at de enkelte skogeiere betalte minst 1/6 av kostnadene. En annen betingelse var at arbeidet ble utført av ungdom under 25 år.80

Trygdesystemet vokser fram Etter 1935 ble det innført en rekke sosiale reformer.

Det var da særlig partiet Venstre som valgte å støtte regjeringen Nygaardsvold i dette arbeidet. En ny arbeidervernlov ga åttetimersdag og ni dagers ferie med lønn, og arbeidere kunne ikke lenger få oppsigelse uten saklig grunnlag. Det gamle forslaget om alderstrygd ble endelig satt ut i livet i 1936.

Men det var bare gamle uten noe annet å leve av som fikk denne trygderetten. Da lovforslaget var ute til høring Johan Nygaardsvold, statsminisi Andebu ga kommunestyret ter i Norge fra 1935-45. en positiv støtte til lovforslaget. Rettighetene til blinde, døve og vannføre ble nå også sikret gjennom lovverket. Vedtaket om å innføre arbeidsløshetstrygd i 1938 gjorde livet enklere for dem som var uten arbeid, men det ble ikke noen forbedring for de unge som aldri hadde sluppet til på arbeidsmarkedet. Den store arbeidsløsheten i Norge ble ikke avskaffet før den andre verdenskrigen brøt ut. På landsbasis ble det skapt titusener av nye arbeidsplasser, men dette monnet likevel lite i forhold til de store ungdomskullene. Slagordet om «hele folket i arbeid» tok da heller ikke hensyn til kvinnene.

80)

Bankbok fra Andebu Sparebank. Foto: H. Livland.

«Andebu kommunes historie 1837-1991». Utgitt i forbindelse med 150-årsjubileet for formannskapsloven av 14. januar 1837.

115

Hynnebilen som var den første lastebilen i Andebu. Ved rattet sitter visstnok Oskar Trolldalen. Foto: Lorens Berg-stiftelsen.

Tankskip og hvalfangst Mens norske redere ikke hadde vært så raske ved overgangen fra seil til damp, tok de sitt monn igjen i overgangen fra damp til motor. Det store gjennombruddet kom med den voldsomme økningen i skipsfarten mellom 1900 og 1920.

Etter vanskelige tider i 1920-årene vokste handelsflåten rask igjen i det neste tiåret. Ved utbruddet av den annen verdenskrig var to tredeler av skipene motorisert. Satsingen på oljetankskip, som særlig gikk på Midtøsten, ble en stor suksess. I 1939 besto halvparten av handelsflåten av tankskip, og hvert femte tankskip i verden førte norsk flagg. På denne tida ga skipsfarten like store valutainntekter som en samlet eksportindustri.

Siste halvdel av 1920-årene ble en storhetstid for hvalfangsten i Sørishavet. De fleste rederiene hadde sin bakgrunn i Vestfold-byene. Det ble satset på store hvalkokerier, som ikke var avhengig av noen stasjon på land. Etterspørselen økte da bismaken kunne fjernes fra hvalfett, slik at det kunne brukes i margarin. Men eventyret varte ikke så lenge.

Etter overproduksjon og rovdrift i 1925-32, ble bestanden ødelagt.

Tønsberg Hvalfangeri drev hvalfangst fra Husvik Harbour og Ocean-selskapet i Larvik drev fra New Fortuna Bay på Syd Georgia. Med de fleste av disse ekspedisjoner deltok det mange andebusokninger, så mange at man kan si 116

det hadde stor betydning for bygdas arbeidsliv og økonomi.

Det var nok en del som gjorde det bra av dem som anbrakte større eller mindre kapital i sjøfart og hvalfangst utover til første verdenskrig. Men de fleste andebusokninger som deltok med større kapitaler i den hvalfangsten som var basert på de tropiske farvann, høstet nok bitre erfaringer. De som hadde økonomiske interesser i den pelagiske hvalfangsten i mellomkrigstiden, hadde nok bra utbytte av sine penger.

Under verdenskrigen 1914-18 ble det en usunn spekulasjon i kjøp og salg av skipsaksjer, især mot slutten av krigen, og det gikk nok ikke så bra for dem som ikke sluttet i tide.

Når det gjelder andebusokningenes interesse i sjøfart og hvalfangst, må også nevnes leveranser direkte fra skogeiere, bønder og små sagbruk i Andebu. Fra først av var det gjerne verkstedene, de som innredet eller bygde kokeriene, som leverte dette utstyret. Men mot slutten, da den pelagiske hvalfangsten tok til, fikk fangstmåtene en helt annen struktur. Man begynte blant annet å «flagge» hvalen, som man sa. Og til det måtte man ha lange, smekre granstenger som man festet flagget sitt på. Det gikk en mengde granstaker til dette bruk hver sesong, og disse leverte da bøndene enten direkte eller til en trelasthandler som mellommann. Men det

Flenseklar hval på Syd-Georgia. 1927. Foto: Th. Larsen, Tønsberg.

Slottsfjellsmuseet.

var ikke bare disse stengene det gjaldt. Det var også flenseutstyr, knivskaft, planker/bord til vareplaner og bord til å gå på i ganger der det bare var jerndekk eller fast tredekk.

Alt dette måtte skiftes hvert år på grunn av slitasje fordi alle som arbeidet med hvalen, måtte benytte brodder under sjøstøvlene. Til dette gikk det flere hundre tylfter bord og planker, noe en kan tenke seg når en vet at det var enkelte av disse store kokeriene som hadde flenseplan på to-tre dekar. Johan Liverød skriver i bygdeboka at det var atskillige trelasthandlere og skogeiere i Andebu som hadde ganske store leveranser.

Til tross for de økonomiske forhold, var det økt salg av luksusvarer som biler. Selv om det var langt igjen til bilen var noe allemannseie, var det i første halvdel av 1930-årene ikke lenger noen sjeldenhet å se biler etter veiene i Andebu.

I første rekke var det hvalfangere, forretningsdrivende og noen få andre som så seg i stand til en slik investering.81

81)

Berg, Ragnar: «Andebu elverk 1920-1970». Jubileumsbok utgitt av Andebu elverk ved 50-årsjubileet i 1970.

Skuddklar hvalskytter. Foto: Th. Larsen,Tønsberg. Slottsfjellsmuseet.

117

Marihøne på blåveis i Stålerødskauen. Foto: Håkon Skarsholt.

118

Rasjoneringskort. Foto: J.T. Rui-Haugerød.

Slottsfjellsmuseet.

Kapittel 8

Fra krig til gjenreisning og ny vekst

119

Tønsbergfolk evakuerer. Foto: Larsen, Tønsberg. Slottsfjellsmuseet.

120

Perioden 1940-1945 Norge hadde hatt fred i mer enn hundre år da den andre verdenskrigen brøt ut i september 1939. Troen på at det var mulig å stå utenfor en storkrig var sterk, og landet var både politisk og militært dårlig forberedt på en invasjon. Fra å være en utkant i Europa ble Norge trukket inn i spenningsfeltet mellom stormaktene. Slik ble norsk historie noen år uløselig knyttet til verdenskrigens forløp og tyske avgjørelser. Allerede høsten 1940 var 20 000 tyskere stasjonert i Norge, og fra 1941 til frigjøringen lå tallet på omkring det dobbelte.

Det forekom ikke krigshandlinger av noe slag i Andebu, og det var ingen tyskere å se i bygda de første dagene etter invasjonen. En del flyaktivitet var det, men ingen luftkamper, bombing eller liknende. Den 12. april holdt formannskapet møte. Til dette møtet var også lensmann Bakkeland innkalt, likeså formannen i forsyningsnemnda, Nils Møyland, og nestformannen, Kr. Sommerstad. Her ble det besluttet å gå til innkjøp av 100 sekker salt (7 500 kg), 200 sekker hvetemel (20 000 kg), 50 sekker rugmel (5 000 kg) og 50 sekker sukker (5 000 kg), til en verdi av 14 000-15 000 kroner.

På formannskapets møte 29. april ble besluttet at kommunen skulle kjøpe inn olje og brensel til traktorer og fordele det til eierne. Møtet ble holdt sammen med jordstyret, forsyningsnemnda, landbrukslaget og arbeidsorganisasjonen. Møtet behandlet blant annet landbrukslagets skriv av 24. april om arbeide for produksjon av matnyttige vekster.

Andebu-, Kodal- og Høyjordstraktene var som mange andre bygder i Vestfold store evakueringsområder. En regner med at 2 500-3 000 personer fra Sandefjord og Tønsberg fikk sin evakueringsplass i disse områdene.

Forholdene i distriktene og byene i omegn ble snart «noenlunde normale» igjen. Folk som var blitt evakuert til Andebu reiste etter hvert tilbake, og det ble foreløpig ingen spesiell varemangel.

For å skape en større grad av orden i det kaoset som fulgte etter invasjonen, ble Administrasjonsrådet opprettet 15. april 1940. Medlemmene var utpekt av høyesterett i samråd med okkupasjonsmakten. Rådet skulle stå for den sivile forvaltningen av de okkuperte områdene.82 Bankene fikk straks instruks fra Administrasjonsrådet om å begrense

Annonse. Kjærås´ utklippsarkiv.

pengeuttakene, slik at de midler som ble tatt ut av banken gikk til formål som var nødvendige for å holde hjulene i gang. Med andre ord var formålet å stoppe «panikkuttakene». I den alvorlige krisesituasjon som hadde oppstått ønsket folk, naturlig nok rent instinktivt, å sikre sine oppsparte midler best mulig. Mange så derfor for seg at det var tryggere å oppbevare penger hjemme enn i banken. Frykten

Det var ikke bare mennesker som ble evakuert. På morgenkvisten 9. april ble hele beholdningen av skillemynt og sedler pakket ned i kister ved Norges Banks avdeling i Larvik. Ifølge Norges Banks direksjonsarkiv i Oslo ble pengekistene fraktet videre til Andebu Sparebank,- slik planene tilsa. Hver dag i fire dager ble det transportert dagsrasjoner med sedler og skillemynt fra Andebu til Larvik. Denne daglige transporten ble fulgt av tre mann. To av disse måtte overnatte i evakueringshvelvet så lenge denne trafikken foregikk.

82)

http://snl.no/Administrasjonsr%C3%A5det

121

for at tyskerne skulle ta over bankvesenet skapte stor forvirring.

I Andebu førte restriksjoner fra okkupasjonsmakten til at bankens virksomhet ble hemmet og at fortjenesten sank. Bankens ledelse var bundet og det var lite man kunne foreta seg. Sparebankinspeksjonen bestemte at renten skulle være lik for alle bankene. Siden det ikke ble lånt ut penger

Påfyll av generatorknott på buss i Andebu. Foto: Kjærås´ utklippsarkiv.

Evakuering fra byen. Foto: Per Nyhus, Østlandsposten.

122

var utlånsrenten av mindre interesse. De lån som banken tidligere hadde bevilget forfalt etter hvert. Noen lån ble innfridd, mens andre ble fornyet med et beskjedent avdrag.

Renteinntektene ble således mindre og mindre for hver måned. Pengeplasseringen ble bankens store problem. Da krigen startet var 380 000 kroner plassert i andre banker, og da krigen var over hadde dette beløpet steget til 2,3 millioner. Dette var penger som ga liten fortjeneste. I 1944 måtte man overføre 10 000 kroner fra bankens fond, og for første og eneste gang i bankens historie måtte det noteres et underskudd for året 1944. Bankens formue steg de første krigsårene, og grunnen til det var overføringen fra fondet i 1944. I løpet av krigen kjøpte forøvrig banken statsgaranterte papirer for større beløp.

Det gikk ikke lang tid etter frigjøringen før Centralforeningen gjorde det kjent at lovlige forhold igjen var opprettet. Andebu Sparebank brukte ikke lang tid på å komme i godt gammelt gjenge igjen. Lån og renteinntekter begynte igjen å komme, pengene kom på nytt i sirkulasjon og ved utgangen av 1945 var forvaltningskapitalen passert fem millioner kroner.83 Forsyningsnemnda i Andebu hadde en viktig funksjon i lokalsamfunnet gjennom de lange og vanskelige okkupa-

ble trappet ned på grunn av at forsyningssituasjonen normaliserte seg mot slutten av 1940-årene, men nye oppgaver kom til, blant annet regulering av byggevirksomheten og kraftfôrleveransen til landbruket. Forsyningskontoret ble ikke avviklet før i 1956 da det nyopprettede formannskapskontoret overtok det arbeidet som gjensto.84

NS-møte i Tønsberg 1942. Foto: Th. Larsen. Foto: Slottsfjellsmuseet.

sjonsårene. Under krigen var forsyningsnemnda temmelig omfattende og hadde seks-syv ansatte. Den hadde i utgangspunktet kontorlokale i herredshuset, men flyttet etter frigjøringen over til sidebygningen. Selv om virksomheten

Økonomiske levekår under krigen På samme tid som norsk økonomi som helhet ble fattigere, bidro anleggsarbeid for krigsmakten til at massearbeidsløsheten fra 1920- og 30-årene ble borte. Mange av dem som var hardest rammet av krisen før krigen, oppnådde en viss utjevning i forhold til andre samfunnsgrupper. Dette gjaldt særlig bønder, fiskere og skogs- og landarbeidere. Bøndenes inntekter nærmet seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn mot slutten av krigen. Bøndene kunne kvitte seg med den tunge gjeldsbyrden. Også mange fattige kommuner ble kvitt gjelden sin.85 De fleste arbeidstakere fikk en klar nedgang i lønna i løpet av krigen. Med mangel på vanlige forbruksvarer fulgte stor oppfinnsomhet. Skotøy ble for eksempel produsert av fiskeskinn eller cellulose. Bærplukking og annen matauk ble langt vanligere, og mange dro på sykkeltur på landet i

Annonse. Kjærås´ utklippsarkiv.

Hoff, Bjarne: Andebu Sparebank 1863-1963.

Berg, Ragnar m.fl: Andebu kommunes historie 1837-1991.

85) http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig-i-Norge/ Naeringslivet 83) 84)

Kullbrenning i Andebu under 2. verdenskrig. Foto: Privat.

123

håp om å få kjøpt mat direkte fra bøndene. De som hadde slektninger eller kjente noen på landsbygda var heldige. Jakt var utbredt, også på ekorn og fugler. Avisene var fulle av annonser hvor folk ønsket å bytte varer. Parker og andre grøntområder ble gjort om til potetåker og de fleste hadde en gris hjemme. Kålrot ble kalt for Nordens appelsin og ble blant annet brukt til marmelade. Korn, poteter og grønnsaker skulle brukes til mat istedenfor brennevin.

Den annen verdenskrig ble ikke den påkjenning for Andebu Sparebank som under den første verdenskrig. Men de mange restriksjoner fra okkupasjonsmakten hemmet i stor utstrekning bankens virksomhet, noe som resulterte i at fortjenesten sank sterkt. Den første bestemmelse som kom fra administrasjonsrådet var at innskuddene skulle sperres.

En husholdning kunne likevel få ta ut 50 kroner hver uke.

Sparebankinspeksjonen bestemte at renten skulle være lik for alle banker. Utlånsrenten var av mindre interesse siden det ikke ble lånt ut penger.

Forvaltningskapitalen økte imidlertid stadig. Det var Centralforeningen for Norske sparebanker som sendte ut de bestemmelsene som banken rettet seg etter. Bare en gang ble det protestert virkelig kraftig fra landets samtlige sparebanker. Det var da okkupasjonsmakten ville blande seg inn i ledelsen av Centralforeningen, og dermed også av den enkelte bank.

I en avisartikkel fra våren 1942 beskrives en god del om det økonomiske livet i bygda. Det var Andebus ordfører som kom med opplysningene. Han fortalte at økonomien i Andebu var forholdsvis god. Skatteinnbetalingen hadde gått ganske bra og forsorgsbudsjettet var på vei nedover.

Imidlertid merket bygda godt at inntekten fra hvalfangst og skipsfart var blitt borte som følge av krigen. Likevel hadde

Annonse. Kjærås´ utklippsarkiv.

124

kommunen ingen større utgifter som følge av hvalfangernes fravær. Ordføreren nevnte videre de 12 traktorene i bygda og at det fantes brensel til disse.

Vinteren 1942 ble det hugget 11 000 favner ved og 14 000 kubikkmedet tømmer. Dette flotte resultatet skyldtes blant annet gode føreforhold og en rimelig tilgang på arbeidskraft. Mangelen på arbeidshjelp var ellers stor. Salget av tømmeret skaffet skogeiere og kommunen inntekter.

Kun et veiarbeid var i gang på strekningen mellom Andebu poståpneri og Gjein.

Ordføreren kom også inn på det stadig tilbakevendende problem for bøndene, nemlig mangelen på fast sikret arbeidshjelp på gårdene.86 Jordstyret averterte stadig etter gårdsarbeidere i avisene.

Motstandsbevegelsen i Andebu Det var daværende bestyrer ved Hjemmet for Døve i Andebu, Eystein Bonnevie-Svendsen, som først kom i kontakt med motstandsbevegelsens organisasjon i Vestfold. Ved juletider 1943 måtte Bonnevie-Svendsen rømme til Sverige, da ledelsen hadde funnet ut at han var i søkelyset og kunne risikere å bli arrestert. Han sa fra til Leif Kolkinn at han reiste og ba han overta ledelsen i området. Leif Kolkinn fikk så kontakt oppover i organisasjonen. Tidlig i 1944 (antagelig 4. februar) sammenkalte Leif Kolkinn til et møte, hvor blant annet Odd Gallis, Tidemand Hillestad og Trygve Bakkeland var til stede. De ble da orientert om arbeidet og bedt om å fortsette å bygge opp hjemmestyrkene i området.

Leif Kolkinn, som hadde fungert som områdesjef, måtte imidlertid senere selv gå i dekning. Ledelsen ble så overtatt av Trygve Bakkeland. Hjalmar Andersen, Gravdal, ble kontaktmann. - Det var lettvint og lite oppsiktsvekkende om forskjellige kontaktmenn kom innom hos han i forretningen hos Kr. Flaatten, skriver Bakkeland selv i bygdeboka.87 Utover sommeren og høsten 1944 ble det flere og flere folk som «lå på skauen». Disse fikk områdets folk og avsnittet en god del kontakt med, og avsnittsjefen lå selv i dekning fra sommeren 1944 til frigjøringa. Utover høsten og vinteren ble det flere instruksjonskurs i våpenbruk og sprengningstjeneste, blant annet av instruktører som hadde vært i England.

Hjemmestyrkene i Andebu, sommeren 1945. Foto: Th. Larsen. Slottsfjellmuseet.

5. rekke: Bakerst: F= foran, M= midten, B= bakerst Einar Lensberg, Hans Gran, Kristian Bakerød B, Ivar Trolldalen, John Moland, Håkon Trolldalen, Hans Åsenden, Kåre Holt, Anton Hillestad, Asbjørn Åsenden, Nils Askjem, Stener Sørensen, Arnt Askjem, Peder Moen, Olav Berg, Kåre Kjærås, Jens Backe-Wiig, Arne Holt, Jørgen Askjem, Mathias Torp, Lars Gravdal, Edvard Gravdal, Ole Skatvedt.

4. rekke: Reinert Johansen, Edvard Gran, Oddmund Kjærås, Kristian Hotvedt, Henry Vinnelrød, Reidar Gjermundrød, Anders Rød, Toralv Solberg, Nils Berg, Henrik Stålerød, Jacob Skatvedt, Sverre Kjærås, Eivind Mailund, Arne Flåtten, Lars Fevang, Rolf Borgen, Kristian Gurijordet, Sverre Møyland, Helge Gravdal, Hans Dahl, Mathias Skjelbred, Johan Ådne, Ole Høyjord.

86) 87)

3. rekke: Knut Hynne, Henrik Haugberg, Nils Bøe, Ole Rød, Harald Askedal, Kolbjørn Hotvedt, Johan Hotvedt, Asbjørn Sjelland, Anton Dahl, Ingar Stålerød, Ingar Ellefsrød, Arthur Torp, Rolf Skatvedt, Åsmund Tolsrød, Samuel Gravdal, Sverre Skatvedt, Jørgen Skjelland, Lars Haugberg, Nils Grytnes, Gustav Gulli.

2. rekke: Sverre Dokken, Anton Sønseth, Hans Einar Solheim, Gunnar Framnes, Karl Nordskaav, John Hotvedt, Leif Kolkinn, Arne Skjelland, Tidemand Hillestad, Hjalmar Andersen, Trygve Bakkeland, Georg Kristiansen, Odd Gallis, Harald Skjelland, Sverre Bøen, Johannes Tveita, Einar Moe, Eugen Sundseth, Lars Skjelbred.

Foran 1. rekke: Andreas Honerød, Hartvig Hogstad, Ole Bjure, 4.Nils Gulli, Edvald Moland, Erling Askjem, Johan Sjue.

«Andebu – bygda hvor arbeidet går sin jevne og støe gang». Artikkel i Tønsbergs Blad 16. april 1942. http://andebu.info/tema/bygdebok/historisk_innledning.htm

125

Instruksjonen ble holdt i hytter på forskjellige plasser i Andebu. Avsnittsjefen og «skau-guttene» tok i mot containerslipp, og folk i området var med på å frakte det fram til forskjellige oppbevaringssteder.

Ut på sommeren 1945 ble alle Milorg-folkene i Andebuområdet dimittert, og de militære effekter og det materiell som hadde vært i bruk ble levert inn.

Fangeleieren i Dalsroa I årene 1942-45 var det en russisk fangeleir på Dalsroa ved Lakskjønn i Andebu. I dag kan man fremdeles se spor etter denne leieren. Et vakttårn er rekonstruert og satt opp på leirområdet. Selve Dalsroa Turisthytte rett nord for fangeleiren, altså like ved, ble brukt av tyske offiserer. I tillegg brukte tyskerne en skogshytte på Einarsrød ca. en km lenger vest på RV-306. Hvor gravene til de russiske krigsfangene som eventuelt døde befinner seg, har nok gått i glemmeboken. Noen mener å huske steder som var markert som graver med enkle trekors. Det er også sett enkelte tyske krigsgraver merket med tysk kors.88

Fra starten av var det omtrent 250 fanger i leieren. Julen 1944 ble 100 fanger flyttet fra leiren og da freden kom var det 147 mann igjen. Fangene ble i hovedsak satt til skogsarbeid, og det ble hugget tømmer som skulle brukes til fabrikasjon av generatorknott. Mangelen på bensin fikk tyskerne selv merke utover i krigen, og brukte etter hvert generatorknott til alle sine kjøretøyer de også. Tømmeret ble kappet i tre-meters lengder og transportert fram til vei av fangene.

En større knottfabrikk var for øvrig planlagt på stedet og flere av de russiske fangene ble satt til å skjære materialer på Storedal sag og høvleri. Meningen var at disse materialene skulle brukes til å føre opp selve fabrikklokalene. Det ble imidlertid med planene, freden kom før tyskerne hadde rukket å bygge noen fabrikk. Øyenvitner har kommet med utsagn som tilsier at også wehrmacht var tilstedeværende som vaktmannskaper. Kristian Lakskjønn som bodde ved leiren, og som den gang var 19 år, husker at mange av de tyske soldatene var av østerrisk- og nederlandsk opprinnelse. De fleste skal også ha vært litt opp i årene og ikke akkurat noen frontsoldater.89 Den 3. september 1945 ble Dalsroa turisthytte frigitt etter å ha vært benyttet til «underbringelse» av tyske krigsfanger. Representant for Distriktskommando Østlandet foretok overlevering av stedet til eieren Håvard Hynne.

Dalsroa ble bygget av brødrene Hynne i 1936 og drevet som turisthytte fra 1936 til 1973.

Den 12. mai 1945 kom en tysk personbil kjørende inn på Milorgs kommandoplass på Berg, med det hvite parlamentærflagg vaiende foran på bilen. Tre tyske offiserer kom inn for å forhandle om overgivelse av fangeleiren i Dalsroa. Offiserene ble mottatt av Hjalmar Andersen. Etter en kort samtale reiste Odd Gallis sammen med de tyske offiserer til Dalsroa for å inspisere fangeleiren. Om dette forteller Odd Gallis: «Ved inngangen til leiren kom det til en episode. De russiske fangene hadde sine egne tillitsmenn, og den ene av dem håndhilste på de tyske forhandlere, mens den andre som sto der, en lyshåret, flott kar, nektet blankt å hilse.

http://www.slektsdata.no/Lakskjoen.htm Sørlie, Rune: «Litt om de utenlandske krigsfanger i Vestfold».

Hefte fra 1998.

88) 89)

Dalsroa turisthytte. Foto: A.Th. Larsen, Tønsberg. Slottsfjellsmuseet.

126

Fangeleiren i Dalsroa, mai 1945. Fra: «Litt om de utenlandske krigsfangene…» Sørli 1998.

127

Bestefar forteller fra april 1940 Utdrag fra Einar Askjems dagbok (Andebu Bibliotek, 1991) «Kjære barnebarn.

Bestefar, fortell fra krigen da bestefar!». Det er helst guttene som spør sånn. Så forteller jeg litt og så går praten rundt oss, og alt koker bort i kålen.

Hadde jeg ennå hatt noe å skryte av. Den gangen vi sprengte en bro, eller da vi tok tyskerne til fange for eksempel. Men neida, det ble nok ingen krigshelt av bestefar.

Allikevel kan det ha betydning at dere får litt av krigen fra innsiden, ikke bare fra historiebøkene.

Noen minner har jeg i en notisbok.

Landet vårt hadde akkurat opplevd «de harde tredve-åra». Da var det mange ellers solide folk som gikk konkurs, og det var meget arbeidsløshet. På bygdene spurte unge gutter om de kunne få jobb som gårdsgutt. Å få kost og litt til tobakk var lønn nok.

Den dårlige økonomien gikk også kraftig ut over forsvaret. Det var dårlig med materiell og de militære søkte å begrense antall soldater. Hadde en kuttet en finger ble han fritatt. Jeg søkte utsettelse med militærtjeneste flere ganger på grunn av utdannelse og ble av den grunn overført til ikkestridende – da ble jeg sint.

Dagboken 9. april 1940, ca. klokka 07.00 Sykkelen sto ferdig, barkespaden og sag surret på, og øksen var slipt og plassert i ryggsekken sammen med niste for dagen. Jeg skulle til Skatvedt seterskog og hogge sliptømmer.

Jeg kom ikke lenger enn til telefonsentralen. Den var jo ikke automatisk den gangen. Nå hadde telefondamen, fru Eskedal, sett meg komme og styrtet ut.

Hun var utvåket og forgrått og fortalte at nå hadde tyskerne gått inn i landet. Selv hadde hun sittet ved telefonbordet hele natten og formidlet beskjeder for de norske militære.

128

Jeg var skogoppsynsmann i Andebu og hadde av den grunn beskjed om ikke å møte før etter nærmere ordre.

Derfor syklet jeg straks til lensmann Bakkeland og spurte om jeg ikke nå skulle reise straks. Han var helt bestemt, jeg skulle bare vente. Det var bare å dra hjem igjen.

Sette på radioen og sørge for at en slektning fra Tønsberg, tante Barbra, enke etter kjøpmann Anton Aschjem kom i sikkerhet på Askjem. Om kvelden tok jeg en ny tur til lensmannen, men fikk samme beskjed.

Etter nok en dag, om kvelden den 10ende fikk jeg mobliseringsordre i posten. Skulle møte på Hvalsmoen.

Det var ikke rutebiler til Tønsberg og kvelden, og det var få som hadde personbiler.

Dagboken 11. april 1940 Tante Barbra kommer og vekker – det er Ole Gravdal som sier han ikke kan kjøre da bilen er i ustand. Reiser med Bredo Sommerstad og videre med toget klokka halv ti til Hønefoss.

Mange redde fjes og meget rot, folk som sier vi skal reise hjem igjen da flere har blitt hjemsendt før. Da vi nærmer oss Hønefoss, ser vi lange rekker soldater som ikke har fått utstyr og er på hjemvei. De er sinte.

Hvalsmoen brenner når vi kommer og det er stadig flyalarm, trivelig i møkkjelleren sammen med offiserer og menige. Får endelig greie på at 2. telegraf komp ligger på andre siden av elven. Treffer Kåre Kjærås og går forbi noen bombekrater som snart etter ble bombet igjen. Får utstyr på en skole ved Haug kirke og overnatter der».

Videre i dagboka forteller Askjem om sine opplevelser i krigens første fase, før han returnerer til Andebu 8. mai 1940.

kommandant het Hauptmann Kuhmerhle og senere overtok Hauptmann Uhling.91 Etter at freden kom var det matmangel i leieren. Russerme klaget inn til de norske hjemmestyrkene. Det kan her vises til en rapport i Milorgs arkiv som forteller følgende; «Andebuleiren skal etter russernes påstand bare ha fått levnetsmidler for 10 dager. Dette er nå for det vesentligste spist opp. Det er bare igjen litt brød, makaroni, poteter og sild. De mangler sukker. Leiren har 147 fanger».92 Så følger i en rapport tre dager senere; «Zahlmeister Ratje, major Siverstrof, og jeg reiste opp til leiren i Andebu for å undersøke hvordan det forholdt seg med matspørsmålet. Det viste seg der oppe at russerne overhodet ikke hadde fått noget mat. Zahlmeister Ratje lovet da å sørge for at maten ble tildelt, selv om det strengt talt ikke var hans affære å ordne med det. Det ble da ordnet med forsendelse av en del av matvarene samme kveld, og resten vil bli ordnet i løpet av de nærmeste dager. Tilstanden i Andebuleiren var for øvrig den beste, men det var visstnok forekommet en del tilfeller av lus, så kommandanten foreslo at vi skulle foreta avlusning».93 Dagbok fra 9. april 1940. Bolærne. Faksimile Vestfold-arkivet, Sandefjord.

«Å, nå da! Du kan da vel hilse på meg!» sa den tyske kaptein og rakte på ny hånden fram. Men russeren ville fortsatt ikke hilse, han strammet seg enda mer opp og stirret rett framfor seg med et stolt og vel også noe hatefullt blikk. Tyskeren måtte gi seg, han lot hånden falle og gikk videre».90

Russiske fanger var sentrale i 17-mai feiringen i hele Vestfold. De ble hyllet av folk når de sammen med hjemmestyrkene bidro i ulike arrangementer. I Høyjord kirke var det sang av russisk mannskor.

Selve leieren var bygget av norske entreprenører og ble brent ned allerede sommeren 1945. Tyskerne hadde også gravd ut skytestillinger som vendte inn mot leieren. Den første tyske

http://andebu.info/tema/bygdebok/historisk_innledning.htm Rune Sørlie henviser til intervju med Kristian Lakskjønn.

92) Sørlie oppgir Milorg. - arkiv D-15. Rapport datert den 14. Mai 1945.

93) Rapport fra samme arkiv, datert den 17. mai 1945.

90) 91)

Annonse. Kjærås´ utklippsarkiv.

129

Seddelinnløsningen Seddelinnløsning betyr normalt det at pengesedler av en utgave ombyttes med nye sedler til samme verdi. Ved rekonstruksjoner av pengevesenet er seddelinnløsning ofte brukt for å redusere seddelmengden, enten ved at man setter et bestemt bytteforhold mellom gamle og nye sedler eller ved at en del av det innvekslede beløp ikke utleveres i nye sedler. Dette beløpet holdes da tilbake på sperret konto. Den siste fremgangsmåten ble brukt i Norge i september 1945.

Unntaket var et mindre fribeløp, ellers ble 40 prosent av de innleverte gamle sedler holdt tilbake på sperret rikskonto (riksinnskudd).94 Under krigen fantes det to Norges Bank: En med hovedsete i Oslo og en annen med hovedsete i London. De lovlige, norske myndighetene måtte rømme Oslo. Den 22. april vedtok de samme myndighetene at Norges Banks hovedsete skulle være der hvor kongen bestemte. Den gamle direksjonen, under ledelse av Nicolai Rygg, ble fritatt for sine verv.

Snart dro konge og regjering videre til Storbritannia. De tok gullbeholdningen med seg. Men etter pålegg fra Administrasjonsrådet fortsatte også Norges Bank i Oslo å fungere, med sine gamle styringsorganer.

Den 10. april kunngjorde Wehrmacht at de tyske troppenes betalingsmiddel ville være «Reichskreditkassenscheine» (RKKS), som skulle være gyldige overalt. Ledelsen i Norges Bank mente dette var uheldig og fikk til en ordning hvor okkupasjonsmakta byttet RKKS mot norske sedler i Norges Bank. På denne måten fikk Norges Bank i det minste oversikt over hvor mye penger okkupasjonsmakten satte i omløp. Etter en stund ble det også slutt på bruken av Reich-

Ved pengeinnsamlingen høsten 1945 måtte sedler som denne veksles i nye. Foto: Norges bank.

skreditkassenscheine. Tyskerne skrev sjekker direkte på Norges Bank. I teorien skulle Norges Bank, og dermed den norske stat, forskuttere tyskernes utgifter. I virkeligheten var resultatet at Norge ble sittende igjen med sluttregningen.

Bankens ledelse forsøkte å begrense det tyske pengeuttaket.

Den mente at den voldsomme aktiviteten tyskerne utfoldet, blant annet ved å tilby høye lønninger, var ødeleggende for norsk økonomi. I dette arbeidet fikk ledelsen bred støtte av Reichkommissars representant ved Norges Bank, Rudolf Sättler. Men heller ikke han nådde fram overfor de tyske militære. Ved krigens slutt var status at tyskerne hadde trukket nesten 12 milliarder kroner på Norges Bank.

Med støtte fra Rudolf Sättler lyktes det imidlertid i det store og hele å holde NS unna Norges Bank under hele krigen. Også han mente at tyskerne var best tjent med å beholde Norges Bank som en faglig, nøytral institusjon.95 «Norges Bank, Seddelinnløsningen» dokumenterer innvekslingen av gamle sedler høsten 1945. Denne hendelsen blir ellers ofte omtalt som pengesaneringen. Etter en viss dato ble de gamle sedlene ugyldige. Dette var nødvendig for å få kontroll med norsk økonomi. Seddelomløpet var blitt mangedoblet i løpet av krigen. Dessuten lå mange formuer gjemt på kistebunnen, og ikke alle var blitt til på en måte som tålte dagslys. Ved innvekslingen ble de som kom med store beløp nødt til å gjøre rede for pengene. De fikk heller ikke utbetalt hele beløpet. Etter bestemte regler ble noe satt inn på sperret konto i Norges Bank.

http://snl.no/seddelinnl%C3%B8sning (Store Norske leksikon). http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/ Naeringslivet/Bankvesen-kroner-og-Reichskreditkassenscheine 94) 95)

Annonse. Kjærås´ utklippsarkiv.

130

Andebu Sparebanks virksomhet de første årene etter krigen De første årene etter krigen kunne banken glede seg over å være i stor fremgang, noe som igjen førte til større arbeidspress de dagene banken hadde åpent. Det ble derfor valgt å gjøre noen grep i forhold til antall ansatte. Dette innebar blant annet at tidligere kasserer, Ole Bergan, ble ansatt i en nyopprettet stilling som administrerende direktør i Andebu Sparebank fra 1. januar 1950. I femårsperioden fra krigen sluttet til 1950 var forvaltningskapitalen økt fra 5,2 millioner kroner til 6,7 millioner.96 Også en annen viktig sak brakte styret inn for forstanderskapet, nemlig spørsmålet om å gå over til å holde banken åpen hver virkedag eller eventuelt å øke antall åpningsdager. I en rekke år hadde banken vært åpen for ekspedisjon annenhver dag, samt to dager i måneden i Kodal og i Høyjord. Forstanderskapet så seg imidlertid ikke i stand til at den gamle ordningen kunne endres, så slik ble det ved det gamle likevel.

Ole Bergan (1893-1975) Ole Bergan var bare 25 år da han ble ansatt som bankens kasserer i 1918. Sju år senere ble han for første gang valgt inn i herredsstyret. Han var ordfører i flere perioder fra 1939 til 1967. Bergan hadde dessuten en rekke kommunale og andre tillitsverv. Han ble overformynder i 1926, han var medlem av representantskapet i Vestfold Kraftselskap, medlem av helserådet, styret for Andebu

96)

Ole Bergan.

Foto: A. S. arkiv.

folkeboksamling, formann i styret for herredshuset, nestformann i skolestyret, formann i styret for Andebu elektrisitetsverk, formann i forliksrådet. Kort sagt; en mann med stor arbeidskapasitet. Ole Bergan var banksjef i Andebu Sparebank fra 1950-1964.

Bankens styre i 1963. Bak fra venstre: Anders Skorge, Ole Hotvedt og Ole Skjelbred. Foran Åsmund Tolvsrød, Ole Bergan (bankdirektør) og Johan Gran (formann). Foto: A. S. Arkiv.

Hoff, Bjarne: «Andebu Sparebank 1863-1963». Jubileumsbok fra 1963.

131

Etterkrigstida – Økonomisk vekst og økt forbruk Mange nye tekniske hjelpemidler folk tidligere bare hadde drømt om ble i slutten av 1940-årene alminnelige. Det gjaldt melkemaskinanlegg rundt om på gårdene, kjøleskap og vaskemaskiner i hjemmene, elektriske barbermaskiner og i noen tilfeller elektriske veggur. Økningen i melkemaskinanlegg hang nøye sammen med at det nettopp på denne tida ble bonden sjøl som mer og mer overtok fjøsstellet.

En annen viktig sak fra samme tid var den økte interessen for å få løst situasjonen rundt forsyningen av vann.

Dette var kanskje en av de aller viktigste sakene i mange hjem. Aksjoner og kampanjer ved siden av offentlige støtteordninger for løsningen av vannforsyningen rundt om på landsbygda, ble da også satt i gang. Bygdehistoriker i Andebu, Ragnar Berg, skrev i jubileumsboka til Andebu Elverk i 1970 om en selvopplevd historie vedrørende dette med vannforsyningen i distriktet: «Fra et møte i den gamle Arbeiderforeningens lokaler i Tønsberg husker jeg foredragsholderen, daværende landbruksdirektør Bjanes, blant annet uttalte; – Når vannforsyninga rundt om på gårdene og i hjemmene ikke er løst, så skyldes det i de fleste tilfeller mannens medfødte lathet og kvinnfolkas enestående tålmodighet».

Jordbrukstellingen for Andebu sommeren 1949 gir et godt bilde av situasjonen. Av de 424 bruk (over fem dekar) i herredet hadde: 280 innlagt vann i kjøkken 346 innlagt vann i fjøs 269 hadde utslagsvask 406 hadde elektrisk lys 249 brukte elektrisk energi til koking 17 brukte elektrisk energi til oppvarming Tallet på elektromotorer var ved samme tid kommet opp i 257. I tillegg kom 12 stasjonære elektromotorer; sagbruk og bedrifter. Antall melkemaskinanlegg var likevel ikke mer enn 11.

På samme måte som i resten av Vest-Europa var perioden mellom 1950 og 1965 preget av optimisme. Gjenreisingen var slutt og rasjoneringskortene kunne brennes. Økonomisk 132

Faksimile. A. S. arkiv.

Annonse. Kjærås´ utklippsarkiv.

dro Norge fordel av opprustning og høykonjunktur i den vestlige verden. Økt produksjon ga rom for både økt privatforbruk og offentlige velferdsgoder. Det var lett å få jobb, i hvert fall for menn som var villige til å flytte på seg. I 1954 ble retten til arbeid skrevet inn i grunnloven.97 1950-årene blir ofte omtalt som nøysomhetens periode.

Norge var langt fra noe overflodssamfunn, men fortsatt vekst gjorde at det private forbruket kunne slippes løs utover i 1960-årene. Elektrisk komfyr, kjøleskap, radio og platespiller ble allemannseie. Ungdommen ble for alvor en egen forbrukergruppe. En mindre andel av lønna ble brukt til mat, klær og boliger, mens en stigende andel gikk til feriereiser, alkohol og bruk av bil. Folk giftet seg tidligere enn før, noe som førte til økt etterspørsel etter boliger. Boligsamvirke og rimelige husbanklån med lav rente satte fart i husbyggingen. Ved inngangen til 1960-årene eksploderte salget av fjernsynsapparater og biler. Det var den 20. august 1960 at NRK startet opp med sine fjernsynssendinger.

Den økonomiske veksten i 1950-årene kom godt til syne i vårt fylke. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom økt tilflytting til byene langs kysten. Her var arbeidsmulighetene

http://snl.no/retten_til_arbeid Berg, Ragnar: «Andebu elverk 1920-1970». Jubileumsbok utgitt av Andebu elverk ved 50-årsjubileet i 1970.

gode, ikke minst innenfor industri og anleggsvirksomhet. Og til tross for den gradvise avviklingen av hvalfangsten i disse årene, hersket stort sett knapphet på arbeidskraft.98 Andebu høstet ingen direkte fordeler av denne utviklingen og folketallet holdt seg stabilt. Likevel fantes det for Andebus del fordeler av en mer indirekte art. Vi merker oss at ordet «sovekommune» dukket opp i 1950-årene. Kommunens beliggenhet i forhold til Tønsberg og Sandefjord gjorde benevnelsen til en aktuell politisk målsetting. De fleste var likevel klar over svakheten ved en slik utvikling.

Både innenfor jordbruk og skogbruk skjedde det en enorm teknologisk utvikling på denne tiden. Slik ble arbeidskraft frigjort og skapte behov for sysselsetting også innenfor andre yrker. For dem dette gjaldt ble løsningen svært ofte å søke arbeid i byene eller i nabokommunene.

Med unntak av Håsken Sandtak, A/S Varmluftanlegg Skjelland og en del verksteder og sagbruk, var ikke muligheten for sysselsetting i bygda særlig stor. I 1960 var 23 prosent av bygdas arbeidsstokk sysselsatt utenfor kommunen.

Størsteparten av disse hadde da arbeid i Tønsberg-distriktet.

Ved 100-årsjubileet til banken i 1963 var Andebus viktigste næringsgrener fortsatt skogbruk og jordbruk, og den industri som forekom var i stor utstrekning knyttet til skogsnæringen. Eksempler på dette var sagbruk og høvlerier, skifabrikk, skaftefabrikk, sementstøperi og trevarefabrikk.

97) 98)

Bulldozeren havner i Bergselva under opprenskningsarbeid ca. 1950 og blir trukket opp igjen av en traktor. Foto utlånt fra Gunnar Gallis.

133

dige arbeider ved elverket. I løpet av 1968 og 1969 ble det tatt opp lån i Andebu Brannkasse og Andebu Sparebank for til sammen tre mil. kroner. Noe av det første som ble igangsatt da disse lånene var innvilget, var ny linje mellom Gran sag i Andebu og Skjelbred i Høyjord, en strekning på cirka seks km med høyspentlinje.100

Traktor på Gallis. Foto utlånt fra Gunnar Gallis.

Den økte aktiviteten i 1950-årene førte også til at Andebu kommune gjennomførte utbygging av flere nye veier. I hovedsoknet ble det bygd ny vei mellom Andebu herredshus og Gulli, samtidig som Håskenveien og Askjemveien ble gjenopptatt som offentlige veier. I første halvdel av 1950-årene ble det også bygd ny vei mellom Høyjord kirke og Valmestadrød. Og i vestre Kodal ble veianlegget mellom Pipenholdt og Gjerstad på det nærmeste ferdig.

Andre sentrale satsingsområder for Andebu kommune i 1950-årene var skole og pleiehjem. Listen over gaver fra Andebu Sparebank viser at banken også ga midler. Skolene i herredet fikk 1 100 kroner og Andebu pleiehjem fikk 5 600 kroner i løpet av 1950-årene.99 Det ble blant annet også utført omfattende restaurering av Høyjord stavkirke. Dette peker på det gode samarbeidet mellom bank og kommune.

Det ble i dette tidsrommet også klart at linjenettet som forsynte bygda med strøm trengte en skikkelig oppgradering.

Kommunens bevilgninger av midler til Andebu Elverk ble med årene stadig mer beskjedne. I betraktning av kommunens store løft på skolesektoren, hersket det derfor enighet i elverkets styre om å oppta lån for å finansiere de nødven134

Avvikling og utvikling i jordbruket I en rekke bygder fant det egentlige hamskiftet ikke sted før etter den andre verdenskrigen. Mens det var 10 000 traktorer i 1950, ble tallet tidoblet i løpet av de neste tjue årene.101 For Andebu sin del viser tallene at det i 1939 var syv traktorer, i 1949 24 traktorer og i 1979 var antallet kommet opp i hele 447 stykker.102 Både hesten og den leide arbeidskraften forsvant fra de fleste bruk. Bare i løpet av de første femten årene etter annen verdenskrig forsvant 140 000 årsverk i norsk jordbruk. Nedleggingen skjøt for alvor fart utover i 1960-årene. Mange fra den yngre generasjonen hadde da flyttet til byene og ingen var igjen til å overta. Når jordbruksproduksjonen likevel steg skyldtes det mekanisering og mer bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler.

I skogbruket begynte motorsaga for alvor å erstatte øks og handsag ved inngangen til 1950-årene. Traktor, barkemaskiner, mekanisk løfteutstyr og nye skogsbilveier gjorde arbeidet mer lønnsomt og mindre risikofylt.103 I Andebu ble den første kaldluftstørker for korn montert i 1959. Og

FAKTA Redskaper

Redskaper i Andebu 1891-1959 1891

1918

1939

1959

Stål/meiemaskiner 74 402 343 324 Radsåmaskiner 136 183 231 Potetopptakere 5 26 88 209 Traktorer i alt 7 186 Skurtreskere 28 Kilde: Berg, Ragnar: «Fra Landboforening til Bondelag». Jubileumsbok 1967.

rundt om på gårdene ble hjemmefryser nå ganske alminnelig.

I løpet av 1950-årene ble det innlagt vann og strøm på de fleste bruk. Både traktor og melkemaskiner overtok det arbeidet som både kvinner og barn hadde hatt som sine viktigste oppgaver på gården.

Bondelagene i Andebu, Høyjord og Kodal ble i 1964 slått sammen til ett lag. Ragnar Berg kommenterer dette i jubileumsboka «Fra Landboforening til bondelag» fra 1967; «Årsakene er sikkert flere, men utviklinga særlig de siste 10 til 15 år må antas å være hovedårsaken. Med økende mekanisering fulgte nedgang i antall sysselsatte i jordbruket samtidig som antall bruk gikk tilbake. I denne situasjon er det at kreftene igjen samles og konsentreres om de store felles oppgaver et Bondelag alltid vil stå overfor».

På jubileumsutstillingen på eiendommen til Olaf Haugan i Andebu i 1967, holdt Ragnar Berg et foredrag hvor han kommenterte videre; «Vi kan være engstelig for utviklingen, når tradisjonen ikke lenger har tak på ungdommen. De voksne dyrker levestandarden og det har ført til at husdyrholdet har gått tilbake og mange har i stedet gått over til bare korndyrking».104

Sparing for de minste I 1956 ønsket Andebu Sparebank å øke folks interesse for sparing ytterligere ved å gi en bankbok til nyfødte i kommunen. Forstanderskapet vedtok at hver nyfødt innbygger skulle tildeles ti kroner, som så kunne utbetales til konfirmasjon.

I 1960-årene var pengegaven til nyfødte steget til 25 kroner, og vi gjengir her ordlyden i gaveheftet til de nybakte foreldrene: «Vi ønsker Dem til lykke med Deres lille barn og håper at det går en lys framtid i møte. Barnets fremtid er avhengig av så mange omstendigheter, ikke minst de økonomiske forhold. Det kan derfor ha meget å si at barnet så tidlig som mulig lærer å spare og at foreldrene fra første stund setter litt til side for barnet. Et av våre hovedformål er å fremme sparing. Som et uttrykk for

Iver og Spare-Per. Sparebøssen Spare-Per ble gitt til nyfødte i 1960-årene.

dette og som en oppmuntring til fortsatt sparing, vil vi gjerne skjenke barnet en liten startkapital på kr. 25.

Beløpet settes inn på bankbok hos oss. Det vil glede oss om De vil benytte Dem av vårt tilbud. Dette kan De gjøre ved innen tre måneder fra dato å ta dette gavebrev med til banken. De vil da få utlevert en bankbok og vår sparebøsse Spare-Per».

Liste over gaver fra Andebu Sparebank, hentet fra jubileumsboka 1963.

Berg, Ragnar: «Andebu elverk 1920-1970». Jubileumsbok utgitt av Andebu elverk ved 50-årsjubileet i 1970.

101) http://snl.no/traktor 102) Andebu kommunes historie 1837-1991, s. 240.

103) http://www.ssb.no/norge/primar/ 104) «Andebu Bondelag 125 år». Jubileumshefte fra 1992.

99)

100)

135

Ved Vestby. Foto: Arvid Brynjulfsen.

136

Kapittel 9

Fare for avfolking

Rimelige boligl책n. Faksimile. A. S. arkiv.

Andebu Sparebank og kommunen fra 1950-책rene og framover

137

Elg ved Hals책s. Foto: Arvid Brynjulfsen.

138

Fare for avfolking Lokalbankens utvikling har opp igjennom årene altså vært svært knyttet til kommunens utvikling. Fram til midten av femtiårene var kommunen preget av liten aktivitet. Som følge av manglende boligtilbud i kommunen flyttet flere og flere familier ut av kommunen til mer bynære områder.

Dette medførte at folketallet i kommunen gikk sakte og sikkert nedover, og en prognose fra Statistisk Sentralbyrå omkring 1960 viste at folketallet i Andebu ville synke til 2 700 i 1980.

Heldigvis både for kommunen og banken hadde Andebu både framsynte og handlekraftige politikere som så at noe måtte gjøres. I 1960 ble det etablert en tiltaksnemnd som fikk følgende mandat: «Nemnda skal arbeide for å fremme tiltak som har interesse for kommunen.» Eksempel på slike tiltak var tilrettelegging for industri, tomtearealer til bolig og næring, veiforbindelser, vann og kraftforsyning.

Det ble tidlig klart at et av de viktigste tiltakene var regulering av nye boligområder. Og allerede i 1962 ble de

Gallis i 1959. Nederst til høyre i bildet pågår asfaltering av Kodalveien. Videre mot Andebu er det grusvei. Nederst i midten av bildet er Gallis sagbruk. Det ble drevet fram til 1967. I 1959 var det Hans Nilsen som drev sagbruket. Øverst i midten av bildet er Gallis landhandel. Der var det tidligere også ysteri, men det ble nedlagt i 1940. Landhandleriet ble drevet fram til 1963. I 1959 var det Haakon Nilsen som drev landhandleriet.

Foto utlånt av Lorens Berg-stiftelsen.

139

første boligene oppført på Døvlehavna i Andebu. Senere gikk det slag i slag med nye boligområder i Kodal, Høyjord og Andebu. Sammen med store investeringer i vei, vann og avløp ble også skolestrukturen lagt om med nye skoler i alle tre sognene i tillegg til ny ungdomsskole i Andebu.

Etterspørselen etter tomter var stor, folk ville gjerne bo i Andebu. Det var imidlertid kun folk med tilknytning til kommunen som fikk tildelt tomter. Allikevel var det både ventelister og loddtrekning, så spenningen var stor når kommunestyret hadde tildeling av tomter på sakslisten.

Praksisen med at kommunestyret tildelte tomter holdt seg helt til ut på 1980-tallet.

Hvordan taklet banken den nye tid?

Det må nok sies at banken i 1960-årene ikke var helt forberedt på den nye tid. Banken hadde lite penger å låne ut, og

ennå går nok historiene om de som måtte gå ut av banken med uforrettet sak, og enten dra til nabobanken eller i alle fall skaffe seg ei «høyvogn med kausjonister». At det var lite penger til utlån var reelt nok, sammen med nye kredittrestriksjoner og det forholdet at mye av lånene var gitt som kassekredittlån hvor låntagerne ikke betalte avdrag,- gjorde at banken måtte være restriktiv. Samtidig var tilgangen på innskuddsmidler også begrenset.

Banksjef Kåre Wold, som kom til banken i 1970, så straks at noe måtte gjøres, og jobbet iherdig for å få lagt om disse avdragsfrie lånene. Dette var nok ikke alltid populært, men var helt nødvendig for at pengene skulle begynne å sirkulere igjen.

Mye av boligfinansieringen skjedde gjennom Bustadbanken (senere Husbanken), men Andebu Sparebank hadde en

FAKTA

Kommunestyret i 1960 sørget for å gjøre Andebu til en mer attraktiv tilflytningskommune. Foto: Andebu kommune.

Opplysning i intervju med Bjørn Einar Grytnes.

«Andebu Bondelag 125 år». Jubileumshefte fra 1992.

107) Wasberg, Gunnar Christie: «Handel i Vestfold». Utgitt av stiftelsen norsk handelsmuseum og norsk reklamemuseum, Oslo 1987.

108) Andebu Sparebanks regnskap og beretning 1977.

Utlånsformål 1977

Beløp Formål

12.161.000,- Boliger 6.666.000,- Jord - og skogbrukseiendommer,

industribygg og anlegg, maskiner og

annet produksjonsutstyr 3.734.000,- Private formål, som studielån,

privatbiler, møbler og forbruks varer 1.841.000,- Lån mot avbetalingskontrakter 4.247.000,- Ordinære kassekredittlån 3.089.000,- Byggelån med konverteringstilsagn

fra Husbanken 1.905.000,- Andre byggelån 1.704.000,- Driftskreditter til landbruket

105) 106)

140

Samlede utlån utgjorde 61,6 prosent av forvaltningskapitalen.108

viktig rolle med hensyn til å gi byggelån og toppfinansiering.

Som følge av boligbyggingen, og dermed den positive befolkningsutviklingen, fikk også banken styrket sitt kundegrunnlag. Man kan nok si at de tiltakene som kommunen satte i gang i sekstiårene var helt avgjørende for bankens framtid som selvstendig bank.

Banksjef Kåre Wold la altså i syttiårene vekt på å øke utlånsaktiviteten i banken, slik at banken kunne fylle sin samfunnsrolle. Arne Gjone overtok som banksjef i 1980, omtrent samtidig med at banken besluttet å fortsette som selvstendig bank. Han så at det var helt avgjørende for bankens selvstendighet at banken ble mer solid. Det var derfor i hele åttiårene fokus på kostnadskontroll og inntjening, samtidig som en relativt forsiktig utlånspolitikk gjorde at banken kom gjennom bankkrisen i første del av nittiårene

på en svært god måte. Uten denne soliditeten som ble bygd i disse årene, ville banken ikke kunne legge opp til den veksten som var nødvendig for å fortsette som en selvstendig bank.105

Norge og Andebu på 1970-tallet Sakset fra Andebu Sparebanks regnskap og beretning i 1970: «Utlånene er økt med kroner 1,2 millioner og er nå kroner 14,5 millioner. Det er i første rekke innskyterne sparebanken har vært behjelpelig med lån. Det har i 1970 vært mulig å dekke alle rimelige lånebehov takket være at befolkningen i distriktet har sluttet opp om

Andebu varesenter, ca. 1970. Foto utlånt fra Leif R. Eriksen.

141

banken og derved forårsaket stor økning i innskudd og forvaltning. Dessuten kreves nå avdrag på alle pantelån og investeringslån, og derved frigjøres kapital for nye lånebehov».

1950- og 60-årene er ofte beskrevet som en trygg og optimistisk periode. Velferdsstaten vokste fram og økonomisk vekst ble sett på som mirakelkuren mot nær sagt alle problemer. Men ved inngangen til 1970-tallet erkjente stadig flere at ensidig satsing på industriproduksjon og økt BNP hadde sine skyggesider. Det ble klart at det fantes en grense for den forgiftning og rovdrift som naturen ble utsatt for. «Grasrot» ble et nytt ord i språket under debatten om norsk medlemskap i EU i 1972. Europaspørsmålet satte sitt preg på arbeidet også i Andebu Bondelag. I 1971 ble det oppnevnt et eget EEC (EF)-utvalg med ti medlemmer.106 Både miljø- og kvinnebevegelsen fikk vind i seilene. Samtidig tok Norge de første skrittene inn i rekken av verdens oljeprodusenter. I tilegg til at vi hadde billig vannkraft, ble landet også selvforsynt med olje.

Den økonomiske omstilling som fant sted i Vestfold etter den annen verdenskrig var vellykket: Hvalfangsten var innen de respektive selskaper erstattet av shippingaktivitet med stor tyngde på bulkfartøyer og supertankere. Dette lå til grunn for utvikling av verftsindustrien med et større antall arbeidsplasser. Virkningen i neste omgang ble imidlertid at Vestfold ble rammet av 1970-årenes krise med dobbelt tyngde.107 Den økonomiske veksten stoppet opp i Norge i årene 1972-74. Årsaken var et internasjonalt konjunkturtilbakeslag utløst av en dramatisk prisstigning på olje, styrt av OPEC (organisasjonen av oljeproduserende land) i 1973.

Fra slutten av 1970-årene sank nasjonalproduktet i mange år. Arbeidsledigheten rammet i stor grad de samme gruppene som i mellomkrigstiden; Ungdom, ufaglærte, eldre og arbeidstakere i periferien. Utviklingen av velferdssamfunnet fortsatte for fullt i 1970-årene, upåvirket av tilbakeslag og økonomisk instabilitet.

Rikdommen som ble hentet opp fra Nordsjøen ga skatteinntekter og mulighet for lån i utlandet. Ved hjelp av oljepengene og en aktiv næringspolitikk unngikk Norge lenge økonomisk krise og høy arbeidsledighet. Her skilte Norge seg ut med en langt høyere vekst enn andre land i Europa.

Utlånsutviklingen for Andebu Sparebank viser at det i 1975 142

ble innvilget lån for 18 millioner kroner. Den vesentligste delen av utlånene ble bevilget til finansiering av boligbygg, omsetning av bolighus og gårdsbruk, driftskreditter til landbruket, transportmidler, skog- og landbruksmaskiner, varehandel og industri. En rekke nye velferdstiltak ble satt ut i livet, og utgiftene til skole og helsevesen skjøt i været.

Men mot slutten av tiåret nådde innstramningene også Norge, samtidig som oppslutningen om Arbeiderpartiet og dets verdier var på vikende front.

Høyrebølge og krise i 1980-årene I store deler av den vestlige verden ble inngangen til 1980årene preget av en «høyrebølge». Det ble lagt langt mer vekt på markedsøkonomien og mindre vekt på velferdstiltak og offentlige reguleringer. Stortingsvalget i 1981 ble en triumf for Høyre og et hardt tilbakeslag for Arbeiderpartiet. Året 1980 var for Andebu Sparebank, som så mange år tidligere, preget av kredittrestriksjoner og knapphet på utlånsmidler. Banken måtte imidlertid i liten grad avslå lånesøknader. I september dette året inntrådte en svært vesentlig endring i bankens rammebetingelser, da utlånsrentene ble unntatt fra gjeldene prisforskrifter og styrt ved en såkalt renteerklæring fra Finansministeren. Dette gjorde at de fleste rentesatser på utlån i løpet av høsten 1980 ble hevet noe.

Byggevirksomheten var på denne tiden stor i distriktet, og betydelige beløp ble lånt ut til dette formålet. Dette gjaldt også for landbruket som var inne i en investeringsperiode. Flere gårdsbruk investerte i nye, kapitalkrevende driftsbygninger, for dermed å få en moderne og lønnsom drift. Investeringer i tidsmessige jordbruksmaskiner krevde også betydelige beløp. Når det gjaldt næringslivet var det mye utlån til transportører i bygda. Litt ut på 1980-tallet vokste også industriområdet på Svartsrød fram, og her var banken i årene framover med på å finansiere en rekke bygg.

Døvle sag ble finansiert av Andebu Sparebank, men saga fikk etter hvert problemer da det viste seg at skjæring og tørking ikke ga tilstrekkelig lønnsomhet. Markedet etterspurte mer bearbeidede produkter og Hasås sag, som satset mer på dette, vokste videre. (Se også kapittel 11).Entreprenører utgjorde en stor virksomhet og det var høy aktivitet innenfor dagligvare og foretningsvirksomhet.109

En av de store sakene som var til behandling i 1980 var fusjon med Sparebanken Vestfold. Det var et klart flertall i Andebu Sparebanks forstanderskap for å stå utenfor denne banksammenslutningen. I alt ni av bankene i fylket valgte å stå utenfor som helt selvstendige banker.

Banken gikk ellers inn for å opprette et nytt ekspedisjonssted for bankbussen ved Kodal skole. Bakgrunnen for dette var den betydelige boligutbyggingen som i årene før hadde funnet sted i Kodal.110 I hele etterkrigstida hadde regulering av bankvesenet vært et viktig stikkord innenfor den økonomiske politikken.

Bankene hadde vært bundet av lav rente og begrensninger i kjøp og salg av utenlandsk valuta. Hvilke formål og næringer bankene kunne låne ut penger til var myndighetene med på å bestemme. Under Willoch-regjeringen forsvant de siste reguleringene og bankene ble «sluppet fri». I en tid med høye oljeinntekter og generell optimisme i næringslivet brukte bankene den nye friheten til å konkurrere om å låne ut penger. En god del av lånene gikk med til å handle eller spekulere på aksjemarkedet. På dette markedet kunne de heldige sikre seg raske og store gevinster, når bedrifter og aksjeselskaper skiftet eiere over natta.

Muligheten til lettvinte banklån førte også til en eksplosjon i folks forbruk. Nye biler og cabincruisere ble for eksempel sett på som statussymboler blant de nyrike. Ordet «jappetida» gir oss i dag assosiasjoner nettopp til denne perioden i 80-årene. Høy inflasjon og lav rente gjorde det fristende å låne. Prisreguleringene på boligsalg ble opphevet og mange benyttet seg av de gode lånemulighetene til å skaffe større og bedre bolig.

Internasjonalisering kjennetegnet også 1980-årene. Stadig flere utenlandske eiere investerte i norsk næringsliv. Ved inngangen til 1990-årene kom en ny bølge med utenlandske oppkjøp av lønnsom norsk industri. For å hevde seg i den internasjonale kappestriden slo flere norske storbedrifter seg sammen. Det ble også opprettet flere storkonsern som spredte seg på flere områder. Også innenfor bank- og forsikringsbransjen ble det gjennomført flere sammenslåinger.

109)

Faksimile. Kjærås´ utklippsarkiv.

110)

Intervju med Bjørn Einar Grytnes og Jon-Henrik Grindlia.

Regnskap for Andebu Sparebank 1980.

143

Imidlertid fikk flere forsikringsselskaper og storbanker problemer etter blant annet mislykkede investeringer og aksjekjøp i utlandet. Resultatet ble at staten måtte gå inn og redde flere av de store bankene. På denne måten ble staten i løpet av noen få år på begynnelsen av 90-tallet hovedaksjonær i de mektigste bank- og finansselskapene i landet.

De lokale forholdene for Andebu var i bankens jubileumsår 1988 preget av sterk konkurranse innenfor industri og handel. Men på tross av også stramme rammevilkår for øvrig, klarte disse virksomhetene seg rimelig bra. Andebu klarte stort sett å unngå å bli rammet av den konkursbølge som skyllet over landet på denne tida.

Rentevekst og finanskrise preget slutten av 1980-årene.

Store tap og etterfølgende omorganisering med oppsigelser

Bensinstasjon og butikk på Trevland, 1986. Foto: Andebu Fotoklubb.

144

av ansatte preget mange banker. Men Andebu Sparebank hadde fulgt sin målsetting om å være en bank for Andebu og dets nærområder, og unngikk derved store tap på grunn av ukontrollert og sjansepreget utlånsvekst.111

Andebu – ei bygd i utvikling Først ved utgangen av 1970-årene passerte innbyggertallet i Andebu 4 000 for første gang. Selve Andebu sentrum vokste merkbart på denne tiden. Således så man i 1980 behov for ny idrettshall, og utvidelse av barneskolen og herredshuset.

I midten av 1950-årene forelå det prognoser fra Statistisk Sentralbyrå som anslo at folketallet i Andebu, dersom kommunen ikke gjorde noe for å snu utviklingen, ville ligge på

2 600 innbyggere i 1980. Kommunen klarte imidlertid å gjøre denne spådommen til skamme.

Hva skyldtes omslaget? Av stor betydning var det nok at Andebu fikk sin egen ungdomsskole og en sentralisering av barneskolen. Bøen, Gran, Gulli og Møyland ble sentrert til Andebu nye barneskole. Torp ble beholdt som småskole for de tre første skoletrinn. I Kodal gikk Prestbøen og Hvitstein inn i Kodal nye skole i 1966. Ungdomsskolen kom to år senere. Selv om dette var et kjempeløft, kom kommunen særdeles godt ut av dette med en gjeld på bare to millioner kroner. Men på tross av økning i antall innbyggere i 1980 var det nedgang i elevtallet en periode. Dette var imidlertid ikke spesielt for Andebu, men en del av den generelle trenden ellers i landet med færre barnefødsler. Tilflyttingen var økende, også fra tidligere andebusokninger som vendte tilbake til bygda.112 Selv om Andebu var en landkommune, så man at det var viktig å satse på byggefelt, blant annet på grunn av nye, strenge krav til vann og kloakk. Man startet som nevnt på Døvlefeltet og fortsatte så på Møyland (ved sentrum), og deretter kom Klokkergårdsfeltet, Svartsrød i Kodal, Moa i Høyjord og Prestegårdsfeltet. Deretter slo man til med de virkelig store feltene på Askjem og Rismyra. Hva Rismyrfeltet angår, ble byggingen en tid noe bremset ned til fordel for Torp/Tolsrød- feltet.

I 1976 ble det også opprettet en barnehagenemnd i Andebu, og som følge av dette fikk kommunen året etter sin første kortidsbarnehage. Til sammen 113 barn var i 1980 knyttet til tilbudet om kortidsbarnehage. Enten på menighetshuset, på Haugar i Høyjord, på Torp skole, Hvitstein skole eller på Svartsrød.

Tilbakeblikk over utviklingen i Andebu - av rådmann Nils Grytnes (1922-2003) Nils Grytnes gikk ved årsskiftet 1988/89 av som rådmann i Andebu. For dette arbeidet ble han tildelt H. M. Kongens fortjenstmedalje. Grytnes begynte i Andebu kommunes tjeneste høsten 1942. Han var en tid ansatt ved likningskontoret, men bortsett fra tre år som likningssjef i Hof, arbeidet han i Andebu kommune.

I juli 1956 ble han formannskapssekretær og i 1976 kontorsjef. Senere ble denne stillingen omgjort til rådmann.

Rådmann Nils Grytnes legger fram sitt siste budsjett for Andebu kommune i 1988. Foto utlånt fra B. E. Grytnes.

Regnskap for Andebu Sparebank 1988.

«Andebu – Kommunen hvor folk alltid kommer tilbake». Artikkel i Sandefjords Blad 2. februar 1980.

113) «Kongens heder til Nils Grytnes», Sandefjords Blad 25. august 1988.

111) 112)

145

I tillegg til dette har Grytnes deltatt i en rekke utvalg og komiteer. Under krigen var han milorgmann. Han arbeidet da med våpenopplæring og tok imot slipp fra allierte fly.113 På grunnlag av dette var Nils Grytnes nærmest å regne som allvitende om Andebu. Vi lar ham her selv fortelle litt om utviklingen i bygda: «Jeg er bedt om å skrive et tilbakeblikk over utviklingen i Andebu i den tiden jeg har vært ansatt i kommunens sentraladministrasjon, det vil si de siste tretti årene. Dette gjør jeg gjerne, men det sier seg selv at i en slik kort artikkel må innholdet bli svært komprimert.

Kolstad Landhandel i Høyjord 1986. Nærbutikken var i drift helt fram til mai 2008. Foto: Andebu Fotoklubb.

Klokkeråsen, Orheimfeltet og Askjemfeltet ca. 1986. Foto: A. S. arkiv.

146

Det var 1. juli 1956 at jeg begynte i den nyopprettede stillingen som formannskapssekretær. Det var helt andre forhold den gang. Den kommunale administrasjonen var beskjeden og oversiktlig. Den besto av to ansatte på kommunekassen, tre ansatte på ligningskontoret (som da var kommunalt kontor) og en ansatt på jordstyrekontoret (som også var kommunalt kontor på den tid). Som man vil se har administrasjonen øket sterkt siden etter hvert. Dette bevirket også til at formannskapssekretærstillingen ble omgjort til kontorsjef fra 1. 1.

1976 og til rådmann fra 1. 1. 1982.

Det var som nevnt helt andre forhold for tretti år siden.

Det var liten aktivitet i kommunen og tendensen var at flere og flere familier flyttet fra kommunen inn til de mer bynære områder. Folketallet gikk sakte og sikkert nedover og en prognose fra Statistisk Sentralbyrå omkring 1960 viste at innbyggertallet i Andebu ville synke til ca. 2 700 personer innen 1980. Politikerne drøftet situasjonen flere ganger og det ble i 1960 valgt en egen tiltaksnemnd som fikk følgende mandat: «Nemnda skal arbeide for å fremme tiltak som har interesse for kommunen. Nemnda søker å utarbeide planer for tilrettelegging av vilkårene for industri i kommunen, passende tomtearealer for industri og boligbygging, veiforbindelser, vei og kraftforsyning m.v.».

Det ble tidlig klart at det viktigste man kunne satse på var regulering og opparbeidelse av boligfelter. Den første begynnelse var boligfeltet på Døvlehamna hvor byggingen kom i gang i

Moafeltet, Høyjord, ca. 1986. Foto: A. S. arkiv.

1962. Senere gikk det slag i slag med regulering og opparbeidelse av Klokkergårdfeltet, prestegårdsfeltet, Orheimfeltet, Askjemfeltet og nå Hoksrødfeltet og Flåttenfeltet i østre Andebu, og Tolsrødfeltet i vestre Andebu. I Kodal begynte utbyggingen i 1968/69 i Svartsrødfeltet og senere fortsatte utbyggingen i Rismyrfeltet. I Høyjord startet utbyggingen i Moafeltet ca. 1975 og det er ennå tomtegrunn igjen i dette feltet.

Det skulle vise seg at initiativet med boligbygging snudde den negative prognosen for befolkningsutviklingen i positiv retning slik at innbyggertallet nå nærmer seg 4 400 personer.

Som nevnt foran førte utviklingen også med seg en forholdsvis sterk utbygging av den kommunale administrasjonen.

Jeg viser i den anledning til de forskjellige avsnitt om etatene.

Den utviklingen i kommunen som jeg har hatt gleden av å være med på, har vært stor.

Fra å være en ren jord- og skogbrukskommune til en blandingskommune må jeg si at «urinnvånerne» har tilpasset seg de nye forhold relativt bra. Noe av forklaringen tror jeg ligger i den noe forsiktige utbyggingspolitikk som har vært

ført i kommunen, blant annet at de som har fått tildelt tomt må ha tilknytning til kommunen. Dette har bevirket at det for størsteparten er personer som har etablert seg i boligfeltene er kjent med de lokale forhold. En har inntrykk av at andre som har flyttet inn i kommunen har glidd godt inn i det lokale miljøet både organisasjonsmessig og politisk.

At Andebu til slutt fikk godkjent sin egen ungdomsskole har bidratt positivt til den gode utviklingen. På alle sektorer har det vært utvikling, noe denne boka dokumenterer. Uten noen forkleinelse for den utvikling som har skjedd tidligere i kommunen, må man ha lov til å si at utviklingen siden frigjøringen i 1945 har vært den mest markante i kommunens historie.

Nå i 1987 feirer vi 150-års jubileum for innføring av kommunalt selvstyre gjennom Stortingets vedtakelse av formannskapsloven av 14. januar 1837. Etableringen av lokaldemokratiet har hatt en lang og trang fødsel. Det var ikke gjort bare med et lovvedtak å endre på holdningene fra embetsmannstiden. De første 25 år var det en embetsmann, sogneprest J. H. Otterbech, som var ordfører. Det fortelles at det som begrunnelse for å bygge «communalstua» som tilbygg til boligen på Andebu prestegård, var at det ikke ble aktuelt å ha andre enn sognepresten til ordfører. Han ble imidlertid den eneste embetsmann i ordførervervet. I 1863 overtok en bonde ordførervervet.

Andebu ungdomsskole på 80-tallet. Foto: Andebu kommune.

147

En del av Rismyrfeltet med Kodal skole og Kodal Idrettslags baneanlegg og klubbhus i forgrunnen. Foto: Andebu kommune.

Det viste seg at man ikke behøvde å være embetsmann for å lede kommunen. Gjennom tiden har det vært mange framsynte og dyktige kommunepolitikere som har vært med på å forme utviklingen i kommunen, til det nivå kommunen er på i dag.

Retter vi blikket framover vil vi se at det ligger store utfordringer og venter. Samfunnet er under stadig omforming og utvikling, og nye oppgaver legges stadig på lokalsamfunnet. Det er selvfølgelig også en riktig utvikling at oppgavene delegeres fra sentralt til lokalt hold. Folk i distriktene kjenner best hvor «skoen trykker» og kan treffe de riktige vedtakene.

Det er bare om å gjøre at kommunene kan få overført tilstrekkelige statlige midler slik at de blir økonomisk i stand til å løse oppgavene».

Nils Grytnes.

148

Hvordan var 1990-årene?

«Andebu Sparebank går inn i 90-årene som en moderne sparebank hvor en kan få utført de fleste økonomiske transaksjoner. Tjenester av nyere dato er forsikringstjenester, som gjeldsforsikring, reiseforsikring og pensjonsforsikring. Selve fundamentet er imidlertid nå som tidligere de tradisjonelle banktjenester som innskudd, utlån og betalingsformidling.

Vår gebyrvennlige profil i betalingsformidlingen blir satt pris på av våre kunder».114 1990-årene startet med høy arbeidsledighet og krise i finansnæringen. I det store og hele ble tiåret likevel preget av stabilitet. Den økonomiske veksten var sammenhengende og sterk. Inflasjonen var lav og stabil. Ved utgangen av tiåret var sysselsettingen høy og statsfinansene gode. Norges Bank reduserte styringsrentene hele fem ganger i 1990årene.

Andebu Sparebank opplevde mot slutten av 1990-årene stor kundetilstrømning og høy vekst i så vel innskudd som utlån. År 2000-problematikken gjorde det nødvendig å satse ekstra ressurser på omstillinger, for å sikre en trygg overgang til et nytt årtusen. Nye saksgangløsninger ble kjøpt inn og betydelig arbeid ble utført i form av gjennomgang og testing av bankens mange EDB-baserte systemer. Dette førte i sin tur til at utgiftene til elektronisk databehandling økte i betydelig grad.

Den generelle aktiviteten i boligbyggingen innen kommunen var tiltakende i tiåret. Det var ikke bare i Kodal at boligbyggingen skøyt fart. Også i Andebu sentrum og i Askjemfeltet (Sør), var det stor aktivitet på dette området.

På dette tidspunktet ventet man også på at Heimdalfeltet i Høyjord skulle legges klart for nye boligsøkere. Denne utviklingen var ikke bare gunstig for Andebu Sparebank, men også for lokale bedrifter i andre bransjer og handelsnæringen generelt. Alt i alt bidro altså veksten i boligbyggingen også til økt vekst i lokalsamfunnet.

Etter hvert som betalingsformidlingen i banken la beslag på stadig større andel av de ansattes tid, innførte banken nye automatiske betalingsordninger for girobetaling. Dette medførte at kundene selv i stor grad utførte sin regningsbetaling via avtalegiro, brevgiro, telebank eller nettbank.

Dermed unngikk man kødannelser i kassene, samtidig som de ansatte fikk mer tid til kunderådgivning.

På den tekniske siden skjedde det store nyvinninger.

Dette ga banken muligheten til å jobbe på en annen og enklere måte enn tidligere. Banken fikk egen nettside hvor kunder som hadde tilgang til internett kunne finne viktige opplysninger. Nytt var også at banken eller den enkelte ansatte kunne nås med raske beskjeder og forespørsler via e-post.

Av sikkerhetsmessige grunner fant styret det nødvendig å legge ned bankbussen i 1999. De nye betalingssystemene virket imidlertid avdempende på ulempene for bankens tidligere bankbussbrukere.

Som aksjonær i Eika Gruppen, eid av ca. 80 mindre og mellomstore banker, fikk banken tilgang til en rekke produkter som banken ikke kunne makte å utvikle alene. Dette gjaldt produkter som aksjefond, forsikring, betalingskort, kredittkort og handel med enkeltaksjer på børs. Samtidig oppnådde man stordriftsfordeler ved at alle bankene i gruppen i mange sammenhenger ble betraktet som en enhet, og dermed fikk en markedstyngde som ga banken prismessige fordeler. Andebu Sparebank så dermed på samarbeidet innen Eika Gruppen som en viktig faktor for å sikre at banken kunne forbli en selvstendig, lokal sparebank.115

Fra 12,5 millioner til 3 milliarder på 50 år

Andebu sentrumsbygg 1989. A. S. arkiv.

Økonomisk utvikling på 2000-tallet Det første tiåret av 2000-tallet ble preget av store svingninger i norsk økonomi. Årtusenskiftet ble innledet med konjunkturnedgang og nokså moderat vekst i husholdningenes forbruk, som vi kan lese i regnskapet til Andebu Sparebank i 2002: «Dette året ble ikke det året analytikere og økonomer hadde forventet ved årets inngang, men vil heller bli husket som det år hvor meget gikk galt» Etter at konjunkturbunnen ble nådd i 2003, tok forbruket seg kraftig opp under den påfølgende oppgangen. Det ble nærmere fire år med kjøpefest i husholdningene, godt hjulpet av høy vekst i inntekt og boligformue og fallende renter.

Gjennom 2008 og 2009 førte finanskrisen til at husholdningene tråkket kraftig på bremsepedalen. I 2010/2011 ledet oppbremsingen til at konsumet sto på stedet hvil.116

Andebu Sparebanks regnskap og beretning 1989.

Regnskap og beretning for Andebu Sparebank 1999.

116) http://www.ssb.no/ssp/utg/201005/12/ (Statistisk sentralbyrå).

114) 115)

149

V책r ved Ilestadvannet. Foto: Arvid Brynjulfsen.

150

Kapittel 10

Fra Communalstuen til ny bankbygning

Nedtaking av Communalstua. Foto: Tore NĂŚss.

Banken i arbeid

151

Hjalmar Trolldalen bodde p책 Granheim, og i peroden fra 1911 til 1927 leide banken lokaler i en del av boligen. Flyfoto fra ca. 1950 utl책nt av Lorens Berg-stiftelsen.

152

Fra Communalstuen til eget bankbygg Kommunestyret vedtok på sitt møte den 15. september 1851 å oppføre en bryggerhusbygning på Andebu prestegård.

Kommunestyret fikk forbeholdt seg retten til å benytte bygningen under «alle tinglaugets anliggender».

Byggekostnader og vedlikeholdsarbeider ble dekket av kommunen. Andebu kommunes historie forteller at det var Ole A. Bjuverød som fikk i oppdrag å kjøpe inn kakkelovn, benker og et dusin gode trestoler, et bord og et skap med hyller til protokoller og aviser. Det første møtet i den nye Communalstuen ble holdt den 8. desember 1853. Grunnen til at man valgte å legge møtelokalet til prestegården var at daværende sokneprest Jens Hovland Otterbech, som også var ordfører, skulle ha uttalt at det ikke ville komme på tale å velge andre enn presten til ordførervervet i bygda. Det ville derfor være det mest hensiktsmessige at det ble bygd et kommunalt møterom i tilknytning til prestegården.

Communalstuen ble bygdas storstue, og dette ble også det første tilholdsstedet for Andebu Sparebank. Bankens opprinnelige navn var Annebo Sparebank, men man fulgte snart soknenavnet og det endret seg til Andebo, og så Andebu. Den del av Communalstuen på Andebu prestegård som banken hadde til disposisjon fra starten av, ble imidlertid etter hvert for liten. I 1882 fikk banken større plass til disposisjon på Gulli. Banken flyttet og fikk samtidig utvidet åpningstiden til en dag per uke! Dette var nødvendig som følge av at antallet kunder økte og at virksomheten dermed ble større.

Ole Sørensen var lærer i Andebu sogn 1855-75 og kasserer i Andebu Sparebank 1870 - 1909.

Banken hadde kontor i Sørensens hus fram til 1909. Han drev også en tid landhandel på Gulli.

Samtidig med at Hjalmar Trolldalen ble ansatt som kasserer i banken i 1909 flyttet den til Askjem. Tønsbergs Blad kunngjorde i forbindelse med flyttingen følgende annonse: Ole Sørensen.

«Fra 17. september da Hjalmar Foto: A. S. arkiv.

Trolldalen overtar kassererstil-

lingen i Andebu Sparebank, er bankens kontor flyttet til Edvard Olsen Askjem (Borone). Kontoret er inntil videre åpent som før. Dessuten holdes foreløpig en bankdag i Høyjord og en i Kodal hver måned. Dager og steder blir bekjentgjort senere».

Hjalmar Trolldalen (1878-1926) Han var født i Trolldalen og overtok i 1912 eiendommen Granheim. På Granheim brøt Trolldalen opp jorda og bygde våningshus og uthus. Han leide også ut lokaler til Andebu Sparbank i sin bolig. Trolldalen hadde selv 17 år i bankens tjeneste, hvorav åtte som bankens direktør.

Han var dyktig på økonomiske spørsmål og hans arbeid var stadig preget av forsiktighet. Dette gjaldt framfor alt hensynet til sparernes penger. Kildene omtaler

Hjalmar Trolldalen.

Foto: A. S. arkiv.

Bygningen til høyre var bankens lokaler fra 1873-1909. Bygget på Gulli er nå revet. Foto: A. S. arkiv.

153

«Han levet intenst med i de bevægede politiske kamper i 90-årene, og var fra første stund at finde paa venstre fløi.

De impulser han fik i unge aar satte sit præg paa ham for livet. For venstres ideer har han i alle aar været en trofast og uræd stridsmand, og han har nedlagt et betydningsfuldt arbeide for partiet baade i Andebu og Vestfold forøvrig».117

Trolldalen der Hjalmar trolldalen vokste opp. Prospektkort.

Slottsfjellsmuseet.

Trolldalen som en stor idealist og en god debattant. Som Bjarne Hoff skrev i den første jubileumsboka til banken; «Han hadde sine meningers mot og han kjempet med rent skjold. Han ble derfor respektert av sine motstandere».

I 12 år satt Hjalmar Trolldalen som medlem av Andebu herredsstyre. Han var formann i elektrisitetsverkets styre, formann i provianteringsrådet og han var revisor og medlem av representantskapet i Vestfold kraftselskap. Ellers la han ned en stor innsats for ungdomssaken og avholdssaken.

Således ble hans tidlige død i 1926 et stort tap for både Andebu Sparebank og bygda.

Her er noen sitater om Hjalmar Trolldalen, hentet fra minneord i avisa Tunsbergeren etter hans død; «Naar Trolldalen skrev, gik han like løs paa saken. Han brukte aldrig omsvøp. Paa en djerv, frisk og original maate bar han frem sine meninger om dette eller hint spørsmaal, som laa hans hjerte nær. Fandt han at det var gjort uret mot nogen eller noget gik han straks til angrep, og da kunde huggene falde baade hvasse og tunge. Trolldalen sa fra slik at man husket det, og hans omfattende kunnskaper paa de forskjellige områder gav hans ord en egen tyngde».

154

Banken og anneksene Sommeren 1909 hadde banken begynt med bankmøter både i Kodal og i Høyjord. I Kodal hadde man fått et rom hos Edv. Trevland og i Høyjord hos Samuel Egtvedt på Heimdal. Bankdagene i anneksene viste seg både vellykkede og påkrevet. Frammøtet på åpningsdagene var så godt at forstanderskapet besluttet, i januar 1910, og få disse møtene inn i fastere former.

Banken fikk høsten 1911 nytt lokale på Granheim, hjemmet til Hjalmar Trolldalen, men også her ble det etter hvert klart at det trengtes romsligere plass. I desember 1923 inngikk derfor banken et samarbeid med Andebu kommune om nye lokaler, noe som resulterte i at banken skjøt inn 40 000 kroner til det nye herredshuset hvor banken fikk, etter forholdene, tidsmessige lokaler. Innflyttingen fant sted i juni 1927. Trolldalens datter, Solveig, bodde på Granheim helt fram i mot vår tid. Hun ble på folkemunne kalt «Solveig banken». Forøvrig «festet» hun ut mange tomter på det som er blitt Andebus største boligfelt, Askjemfeltet.

Banken i herredshuset Oppføringen av nytt herredshus var sikkert noe som kommunens ledelse hadde ønsket siden rettighetene til communalstuen ble frafalt i 1908. Det som imidlertid satte fart på planene, var et brev fra den tidligere andebusokning, direktør Ole Wegger ved Framnes mek. Verksted i Sandefjord i 1918. I brevet meddeler Wegger at han har skjenket kommunen 60 000 kroner til oppføring av et nytt kommunelokale. Med planleggingen av det nye herredshuset fikk også Andebu Sparebank anledning til å anskaffe egne lokaler med kontorer, skranke, møtelokaler og ikke minst et skikkelig hvelv. Det kom i stand en enighet med kommunen og banken bevilget først 30 000 kroner og senere ytterligere 10 000 kroner.118

Andebu herredshus 1926. Andebu sparebank holdt til her fram til 1960. Arkitekt Hellenes, Sandefjord. Utlånt fra Andebu Sparebank.

Bygningens totale kostnader var på 130 000 kroner. I tillegg til gaven fra Ole Wegger og bidraget fra Andebu Sparebank ble dette finansiert med 33 500 kroner i opptjente renter.

«Det er kanskje dristig i disse tider å innby til fest. Men når vi har fått reist dette utmerkede herredshus uten en øres utgift for kommunen, er det likevel grunn til å feste,»

Fra minneord i Tunsbergeren 1926, dato mangler. Utklipp fra arkivet til Slottsfjellsmuseet.

118) Kulturbindet og Andebu kommunes historie 1837- 1991 117)

155

sa ordfører Bakkeland under den høytidelige innvielsen 8. september 1927. Her følger en beskrivelse av hvordan banklokalene sannsynligvis var innredet i perioden fra 1927 og framover, gjengitt i jubileumsboka for herredshuset: «I hovedinngangen var det til venstre og mot syd en inngang til bankens direksjonsrom. Rundt et hjørne var det dør til banklokalet, bakveien som man sa. Denne døra ble brukt når banken ikke hadde åpningstid.

Banken hadde kontortid på tirsdag, torsdag og lørdag fra klokka 09.00 til 14.00. Når man kom inn i banken kom man først til en stor koksovn. Banken brukte koks til oppvarming. Banken hadde ekspedisjonslokale og regnskapskontor i samme rom. I tillegg var det hvelv og et direksjonsrom. Direksjonsrommet hadde lydisolerte dører, og det ble brukt til styremøter og konferanse med lånekunder og liknende. I ekspedisjonslokalet var det langs nordveggen en lang trebenk til å sitte på for ban-

Bankens lokaler i 1960. Foto: A. S. arkiv.

156

kens kunder, med et lavt bord foran. I lokalet var det en lang ekspedisjonsskranke som delte rommet. Skranken gikk parallelt med nordveggen. Regnskapsavdelingen hadde en høy skrivepult som hadde enden vendt mot ekspedisjonsskranken. Her var regnskapsbøkene utlagt.

Man kunne stå og gå rundt bordet når man skulle skrive i regnskapsbøkene. Det var tre høye taburetter til å sitte på, for det var som oftest tre personer i banken når den hadde ekspedisjonstid. Det var kassereren, bokholderen og styreformannen. Kassereren hadde sin plass utenfor hvelvdøra. Bokholderen hadde sin plass på den andre siden av skrivepulten, ved østveggen. Styreformannen satt som regel på samme side som kassereren, men lengre mot syd ved inngangen til direksjonsrommet.»

Videre behov for utvidelser Det var i 1960 at Andebu Sparebank flyttet inn i sin nåværende bygning. Det var særlig behovet for hvelv til eget bruk og til kundene som gjorde at man ønsket et eget bygg.

Løsningen ble at kommunen overtok bankens lokaliteter i herredshuset, Tingvoll, og at banken reiste sitt nybygg rett i nærheten. Bankbygningen ble tegnet av arkitekt Hellenes i Sandefjord og satt opp av byggmester T. Hillestad.

Sluttsummen for bygningen var 600 000 kroner. Leder for byggekomiteen var Johan Gran og de øvrige medlemmene var Anders Skorge, Erling Skarsholt og bankdirektør Ole Bergan.119 I bygningens nordre ende fikk postkontoret lokaler, her var det også en liten leielighet med ett rom og kjøkken. I andre etasje var det to leiligheter. I utgangspunktet var den nye bankbygningen langt større enn nødvendig, noe som medførte at behovet for utvidelser i de påfølgende årene lettere lot seg løse.

Med den store økningen i ekspedisjonsmengden i 60-årene trengte banken mer arkivplass. Løsningen ble at banken tok i bruk et større rom i underetasjen, som fra arkitektens side opprinnelig var planlagt som møtesal. Salen hadde da allerede i noen år vært utleid til sivilforsvaret som lager, men dette leieforholdet ble avviklet. De tilstøtende rommene som var beregnet til garderobe for møtesalen ble isteden innredet for bankens ansatte. I takt med økt aktivitet og arbeidsmengde i banken, økte også behovet for mer kontorplass utover i 1970-årene. I 1980 ble banksjefleilighe-

ten i 2. etasje ledig, og denne ble da tatt i bruk til bankens virksomhet. I 1987 ble det foretatt en ominnredning og omfattende oppgradering av hele 1. etasje, blant annet fikk ekspedisjonen ny og mer moderne innredning. Samtidig fikk de ansattes arbeidsplasser mer preg av et kontorlandskap.

Den gamle, lange skranken som tidligere hadde delt rommet etter midten, ble erstattet av fire mindre skranker.

Etter det første utkastet fra arkitekten var bygningen planlagt med flatt tak, men dette ble ikke bifalt av forstanderskapet. Slik endte det med at tegningene ble omgjort, noe som senere viste seg å være en klok beslutning(!). Banken fikk dermed også nyttige loftsrom som ga plass til installasjoner og lager.120 Da banken i 1973 gikk til anskaffelse av bankbuss, ble anneksene fra da av betjent av denne.

Bankens lokaler i 1988. Foto: A. S. arkiv.

«Livsfrisk hundreåring i Andebu». Artikkel i Tønsbergs Blad 16. november 1963.

120) «Andebu Sparebank 1863-1988». Jubileumshefte fra 125-årsjubiléet i 1988.

119)

Tilbud om ny bankskaranke for det nye banklokalet i 1960. A. S. arkiv.

157

Communalstua flyttes til Gulli Kommunen flyttet inn i herredshuset Tingvoll i 1927.

Formannskapssalen ble da møblert med bord og stoler fra lokalene som hadde tilhørt Communalstua. Soknepresten og kirkedepartementet ønsket etter hvert å rive sidebygningen på prestegården.

Da dette ble kjent vedtok formannskapet i sitt møte den 7. juli 1979, å ta vare på materialer fra bygningen (tømmervegger, dører, vinduer og ovn) for å senere kunne bygge Communalstua opp igjen et annet sted. Rivingen foregikk høsten 1979. Senere ble det vedtatt at Communalstua skulle bygges opp igjen i forlengelsen av sidebygningen på nedlagte Gulli skole. I skolebygningen hadde det da vært museum siden 1980. Gjenoppbyggingen av Communalstua foregikk høsten 1985. Håndverker Tore Næss, Andebu, som seinere ble håndverker på Vestfold Fylkesmuseum, Tønsberg, sto for både riving, restaurering og opsetting av den antikvariske bygningen. De gamle møblene som hadde vært lagret i formannskapssalen i herredshuset ble så flyttet tilbake til Communalstua på Gulli, sammen med andre gamle gjenstander forbundet med bankens historie.

Communalstua gjenreises av Tore Næss og Hans Bøen. Faksimile Sandefjords Blad. 9. juni 1984.

158

Communalstua er gjenåpnet. Faksimile Tønsbergs Blad. 2. nov. 1987.

Bankbussen «Andebu Sparebank tør ikke lenger ha bankbussen rullende på veiene», kunne man lese i Tønsbergs Blad 1. juni 1999.

Bankens daværende kunderådgiver, Jon-Henrik Grindlia, uttalte seg til avisa; «Det er med tungt hjerte vi gjør dette, men hensynet til de ansatte må være viktigst». Han siktet med dette til de mange ran av pengetransporter som hadde skjedd de siste par årene. Banken ville ikke lenger utsette de ansatte for denne risikoen. Denne usikkerheten kunne forstås ut i fra at bussen trillet rundt på øde landeveier og at tidspunktene for når bussen ankom stoppestedene var slått opp på sentrale steder i bygdene. Hadde noen hatt interesse av å rane bankbussen, var altså mye av planleggingsarbeidet allerede gjort. Kunderådgiver Karin Moland kjørte bankbussen to dager i uka de siste par årene den var i drift. Av den alt nevnte avisartikkel kom det fram at hun aldri hadde vært redd, selv om bussen med innhold til tider var svært verdifull. Hun uttalte videre; «Jeg har frosset litt om vinteren, og svettet litt en og annen sommerdag, men ellers har dette vært et trivelig avbrekk i hverdagen. Jeg skjønner at mange, kanskje særlig eldre, kommer til å savne tilbudet».

det videre til Bøen og Torp skole. Det var samme person som både kjørte og betjente bussen, strøm til kassemaskinen måtte man få underveis. Under stoppet på Vidaråsen kunne beboerne der få ta ut sine ukepenger, noe som for dem var av stor betydning. Derfra gikk turen videre ned til Bråvoll og butikken der. Den andre ruta til bankbussen gikk til Kodal. Første stopp her var Prestbøen, deretter butikken ved Hvitstein skole. Neste butikkstopp var på Trevland og deretter til slutt sentrum i Kodal der filialen ligger i dag. I tillegg til at kjøpmennene satte inn sin fortjeneste via bankbussen, var det også vanlig at kassereren i menighetsrådene satte inn kollektpenger fra kirken. Dette gjaldt for Høyjord og Kodal.121

121)

Intervju med Hanne Brit Rødland.

Innvielse av nytt busstopp på Svartsrød i 1981. Foto: A. S. arkiv.

Nedleggelsen av bankbussen medførte ikke at noen ansatte mistet sin stilling, de fortsatte i ordinære stillinger i banken.

De ansatte protesterte heller ikke på styrets avgjørelse. I tillegg til frykten for ran, talte det for nedleggelse at banktjenestene i stadig større grad ble utført automatisk. Banken var i denne overgangsfasen ekstra fleksibel, for å hjelpe de kundene som normalt hadde benyttet seg av bussen. For eksempel fikk Kolstad landhandleri i Høyjord, som hadde vært et av bussens faste stoppesteder, en utvidet fullmakt som gjorde at kunder med minibankkort kunne ta ut inntil 3 000 kroner i butikken.

Andebu Sparebanks bankbuss sluttet altså å rulle i 1999, etter å ha vært på veien siden 1973. Bussen hadde to forskjellige ruter mens den var i drift og den kjørte to dager i uka. Den ene ruta gikk først til Heimdal i Høyjord, hvor butikken var stoppestedet. Her kom lederen av butikken ut for å sette inn sin omsetning. Hvert stopp varte i overkant av en time og det var også fritt fram for alle som ville utføre sine bankærend. Populært var det å kjøpe lodd i pengelotteriet. Det var trangt i bankbussen og derfor også lite diskresjon. Neste stopp var Kolstad landhandel. Også her gikk det i å sette inn eller ta ut penger. Fra Kolstad bar

Ny og større bankbuss ble anskaffet i 1985. Her er bussen ved stoppet ved Kolstad i Høyjord. Foto: A. S. arkiv.

159

Faksimile Sandefjords Blad. 5/10-1983.

I 1983 åpnet Andebu Sparebank en fast filial på Sagmyra i Kodal. Filialen gjennomgikk en oppgradering i 1999. Lokalet ble utvidet til det dobbelte og hele filialen ble samtidig ombygd til mer moderne og romslige banklokaler. Banken sto således godt rustet til å møte den veksten som kom i Kodal sentrum.

Kodalfilialen Kodalfilialen åpnet 4. oktober 1983. Filialen startet med utgangspunkt i den store utbyggingen som skjedde på denne tiden, og filialen skulle også erstatte bankbussekspedisjonen på Prestbøen, Trevland og Svartsrød.

160

«Da filialen åpnet hadde vi verken minibank, nettbank eller telebank og folk måtte komme til banken for både innskudd og uttak. Ofte var det kø ut døra», forteller Birger Skarsholt som har vært ansatt i kodalfilialen fra starten av.

Filialen hadde åpent tre dager i uka de første årene, men utvidet til vanlige åpningstider fra 1987. Banken hadde lokaler vegg i vegg med postkontoret fra starten, men Posten valgte å legge ned i 1997. Andebu Sparebank gikk motsatt vei. Banken utvidet kontoret med de tidligere postlokalene og kjøpte opp hele bygget på Sagmyra. I bankens egen kundeavis ble nyansatt filialleder Jon-Henrik Grindlia spurt om det var forskjell på kundene på hovedkontoret og filialen:

Bankfilialen i Kodal, slik den ser ut i dag. Foto: A. S. arkiv.

«Jeg tror vi har blide og fornøyde kunder begge steder, men her i Kodal er det et enda mer nært forhold mellom kunde og bank. Det hersker nesten litt landhandelstemning i banklokalet».

«En morgen jeg var på vei til et viktig møte i Tønsberg, stoppet bilen på grunn av drivstoffmangel. Bilen stoppet på et sted som er øde og forlatt. Jeg forsøkte å ringe familie og venner for å høre om de befant seg i nærheten, slik at de kunne komme med drivstoff eller kjøre meg til møtet.

Ingen var i nærheten, eller hadde mulighet til å komme på kort varsel, så jeg ga nærmest opp.

Da kom jeg plutselig til å tenke på at jeg burde forsøke å ringe Andebu Sparebanks avdeling i Kodal, der Birger Skarholt jobber, eller «Birger i banken» som han kalles i Kodal. Jeg tenkte at hvis det var bekjente i banken som kunne komme meg til unnsetning så var det verdt et forsøk. Jeg ringte Birger som kunne fortelle at det ikke var noen «kjente» i banken, men at han selv kunne komme med noe drivstoff til meg slik at jeg rakk møtet. Jeg sa at jeg heller fikk avlyse møtet mitt. - «Slapp av, detta fikser jeg»! sa Birger.

Etter knappe 15 minutter kom Birger kjørende med drivstoff til meg. Han smilte før han dro, og sa når jeg takket han, «Andebu Sparebank ordner alt»!

Snakk om god service!»

Avdelingen har stort sett vært bemannet med tre personer.

Det har vært mange ulike rådgivere siden starten, men en person har hele tiden betjent kassa: Birger Skarsholt.

«Birger i banken» er blitt et begrep og han er kjent for en service langt utover det vanlige. Han kjenner ikke bare de aller fleste kundene, men husker også kontonummeret deres.

Det verserer mange historier om kundeservicen i Kodal. En av dem ble dokumentert av Sandefjords Blad i 1999. Avisa intervjuet banksjefen da Eivind Hegdahl plutselig kom inn med en blomsterbukett. Disse blomstene ble gitt som en takk til betjeningen for god service: «I Andebubanken har vi blitt ekspedert fra vinduet etter stengetid og vi har blitt betjent før åpningstid en gang vi skulle til Syden. Sånt får du ikke gjort i byen», sa kodalingen.

Jan-Ivar Simonsen flyttet til Kodal på begynnelsen av 80-tallet. Og en morgen gikk han tom for bensin på Sandefjordsveien. Vi lar Simonsen selv fortelle:

I 2012 mottok Birger Skarsholt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Til høyre banksjef Børre Grovan.

161

Historiene om utvidet åpningstid og levering av penger på døra er det mange av i Kodal. Av sikkerhetsmessige hensyn er det kanskje greit at dette ikke skjer så ofte lenger. Men at kunder ringer til Birger for å få ordnet opp i det aller meste, slik vil det nok være så lenge han jobber i banken.

I dag strider det mot all forretningslogikk og ha en bankfilial bare ti kilometer fra hovedkontoret. Likevel har kodalfilialen overlevd. Dette skyldes nok den spesielle patriotismen, sognetilhørigheten og lojaliteten i Kodal. Og at Andebu Sparebank har hatt en sentral plass i dette.

Får postkort fra kundene Den 19. mars 1993 hadde Sandefjords Blad en artikkel om «Birger i banken». Vi kan lese at: «I Andebu sparebanks filial i Kodal sitter Birger Skarsholt hver dag. Han er så kjent at han begynner å gjøre klar papirer når han ser kundene parkerer på utsiden. Han vet akkurat hva de skal. Dette kundeforholdet mellom Skarsholt og befolkningen i Kodal er like velkjent som det er unikt.

Så populær er Skarsholt at kundene fra Kodal sender ham postkort når de er på Syden-ferie eller andre feriereiser».

Etablering utenfor Andebu I bankens første 142 år var virksomheten begrenset til Andebu kommune. Da forstanderskapet i mai 2005 ga fullmakt til å etablere filial i Sandefjord, var dette altså en historisk begivenhet. I det samme møtet ble det også gitt fullmakt til å etablere filial i Tønsberg.

Bakgrunnen for disse vedtakene starter i 2003, da DnB og Gjensidige Nor fusjonerte. En av betingelsene Konkurransetilsynet satte for å godta denne fusjonen var at selskapet måtte kvitte seg med Aktiv Eiendomsmegling og Postbanken eiendomsmegling. Våren 2004 kjøpte Terra denne virksomheten, med intensjon om å fordele disse franchisekontorene til aktuelle lokale banker i Terra-alliansen. Dermed fikk Andebu Sparebank tilbud om å inngå samarbeidsavtale med franchisetakeren i Sandefjord, Otterbech & Johannesen, noe som ble gjort kort tid etter forstanderskapets vedtak.

Avtalen innebar at banken skulle opprette et rådgivningskontor samlokalisert med de fem meglerne i Aktiv Eiendomsmegling i Sandefjord. Dette skulle gi muligheter til å 162

skaffe nye kunder og å pleie eksisterende kunder som bodde eller arbeidet i Sandefjord. Styret har imidlertid vært tydelig på at kravet til lønnsomhet utenfor Andebu er absolutt og at man ikke skulle etablere en fullverdig filial med kasse, men ha det som et rådgivningskontor. I starten var det bare en rådgiver på plass i Sandefjord, men i 2007 utvidet man virksomheten med to nye rådgivere. Kundeporteføljen i Sandefjord økte sakte men sikkert, og i dag er Sandefjord det viktigste markedet utenfor Andebu. Særlig på innskudd har veksten vært god. Avdelingen i Sandefjord føler konkurransen sterkere enn de andre avdelingene – på godt og vondt.

Mens bankvirksomheten vokste fra 2005, gikk eiendomsmeglervirksomheten motsatt vei ettersom eiendomsmeglerne sluttet i selskapet. Aktiv ble avviklet høsten 2007. Årsaken til at det ble etablert virksomhet i Sandefjord og ikke Tønsberg var hovedsakelig at man hadde et aktivt meglerkontor i Sandefjord og at man ikke ville risikere å overlate denne plassen til en annen bank. Da vedtakene ble gjort hadde man også en intensjon om å etablere seg i Tønsberg, men denne prosessen tok lenger tid. Da Terra-skandalen og finanskrisen brøt ut, gikk imidlertid Terra Eiendomsmegling i Tønsberg konkurs og Tønsberg-kontoret ble lagt på is.

I august 2005 åpnet banken et rådgivningskontor i Aktivs lokaler i Dronningensgate i Sandefjord. Fra venstre Asbjørn Pape (avdelingsleder), Eva Tungland (kunde) og Fred Are Johannessen (Aktiv Eiendom). Foto: Kurt André Høyessen.

Samarbeid mellom bank og eiendomsmegling er viktig. Her er det Ellen Hellberg fra banken (t.v.) og Kaia Hostvedt Dahle fra Terra Eiendomsmegling (i dag Aktiv) som har bist책tt Guro og Kenneth Verng책rd (bak). Foto: Dag Nordsveen.

163

Med nye lokaler i Kirkegata ble eiendomsmegling og bank samlokalisert i Sandefjord i 2012. Fra venstre Richard Mørk Moen, Kaia Hostvedt Dahle, Mia Guren, Knut Andrè Mathisen og Nina Thürmer Ford. Foto: Dag Nordsveen.

Saken kom opp igjen et par år etter gjennom en ny samarbeidspartner: Tønsberg-Nøtterøy BBL. Planen var at Andebu Sparebank skulle få kontorplasser sammen med Garanti Eiendomsmegling for å betjene kunder herfra. Etter at samarbeidet var innledet ble imidlertid boligbyggelaget kjøpt opp av OBOS, som selv driver bankvirksomhet og er en del av samme allianse som Andebu Sparebank. Siden den gang har ikke Tønsberg-kontor vært vurdert som aktuelt.

Dette skyldes nok også erfaringen fra Sandefjord som viser at det er krevende å etablere et slikt kontor.

Siden boligkjøp og lån henger så tett sammen er det nærliggende for en bank å samarbeide med eiendomsmeglere.

Erfaringene fra 2005-2011 tilsa imidlertid at banken burde involvere seg mer i driften for å få dette til. Derfor valgte Andebu Sparebank å gå inn på eiersiden da man etablerte et nytt meglerkontor i 2011. Terra (nå Aktiv) Eiendomsmegling har hatt en positiv utviklingen siden etableringen.

I jubileumsåret har selskapet tre ansatte og hovedkontor i Andebu Sparebanks lokaler i Sandefjord.

Når vi nå skriver 2013 har banken igjen planer om utvidelser på sitt område i Andebu sentrum.

164

Nye byggeplaner Andebu Sparebank har i perioden etter år 2000 opplevd god vekst. Flere ansatte og stadig nye behov gjorde at styret i 2011 vedtok å igangsette en prosess for å utvikle hovedkontoret.

I første fase ble det vurdert om det skulle bygges et større bygg med utleieareal. Styret besluttet imidlertid, av økonomiske årsaker, at det skulle bygges for eget behov.

Man møter fort utfordringer når eldre bygningsmasse skal bygges på. Av og til blir det så kostnadskrevende at det anbefales å rive gammelt bygg og føre opp et helt nytt.

Styret diskuterte et slikt alternativ før byggfaglig ekspertise i det hele tatt hadde vurdert bygget. Under denne diskusjonen sier styreleder Roald Nomme: «Man river ikke bankbygg».

Dette var for styret en avklarende kommentar og det ble valgt å beholde eksisterende bygg med et tilbygg. Arkitektene Thorvald Bernhard og Geir Arne Boge har vektlagt at bygget fra 1960 skal fremstå som uendret. Arkitekten beskriver bygget fra 1960 som en «juvel» fra sin tid, som det er viktig å bevare.

Det nye tilbygget gir rom for nytt kundemottak med egen automatsone og større og flere møterom. Bygget blir også oppgradert med heis og bergvarmeanlegg og planlegges å stå ferdig høsten 2014.

Styret i jubileumsåret. Fra venstre: Harry Gran, Anette Kjærås Firing, Sigbjørn Myhre, Tone Edvinsen, Roald Nomme (styreleder), Børre Grovan (banksjef) og Kjell-Arild Farmen.

Slik vil det nye bankbygget framst책. Tegning: Kristiansen & Bernhardt.

165

Soloppgang ved Hageneselva.

Foto: Atle Slettingdalen.

166

Bankens bedriftsrĂĽdgivere i 2013. Jon-Henrik Grindlia og Morten Bryne.

Foto: Dag Nordsveen.

Kapittel 11

NĂŚringsvirksomhet i Andebu

167

Ryps책ker p책 Askjem. Foto: Arvid Brynjulfsen.

168

Næringsliv i utvikling Andebu Næringsforening Andebu Næringsforening ble stiftet i 1984 og drev aktivt frem til begynnelsen av 2000-tallet. Den første formannen var Reidar Skjeggerød. Med seg i styret hadde han Arne Gjone, Solveig Hansen, Roar Trolldalen og Anker Halum. Interessen for foreningen var stor fra alle bransjer. Formålet var å samle alle selvstendig næringsdrivende i Andebu kommune for å fremme interessene til det lokale næringslivet.

Mottoet til foreningen er «Sammen for et bedre næringsliv i Andebu». På slutten av 1990-tallet var en av kampsakene å få vinmonopol til et nytt bygg i Andebu sentrum.

I Tønsberg Blad 26/8 1997 uttaler daværende sekretær Jan Oddvar Haugerød seg slik: «I nybygget her bør både banken, posten og Vinmonopolet ligge». Han sier videre: «Vi må stå på og gjøre vårt for å få det hit, ellers kan det havne på Revetal.».

Andebu Næringsforening har i dag tre representanter i Andebu Næringsutvikling, men liten aktivitet utover dette.

Andebu Næringsråd Andebu kommune opprettet i 1995 et næringsråd. Hensikten var å arbeide for markedsføring av de tilbud kommunen hadde, når det gjaldt etablering av ny virksomhet. For kommunen ble det viktig å være kontakt- og samarbeidsorgan mellom allerede eksisterende bedrifter, næringsorganisasjoner og offentlige myndigheter.

Sentrale oppgaver for næringsrådet ble derfor å drive kontaktformidling i forhold til både offentlige og private institusjoner, kanalisere henvendelser til rett vedkommende og være veilednings- og serviceorgan ved nyetableringer og omlokalisering samt være et organ som folk med næringsidéer kunne henvende seg til.

Et viktig mål var således å kunne samarbeide nært med kommunen, Andebu Sparebank, bedrifter, næringsorganisasjoner, skoler og fylkeskommunen.

Faksimile fra Tønsbergs Blad, 1984. Kjærås´ utklippsarkiv.

122)

Andebu Næringsutvikling Andebu Næringsråd ble lagt ned, men samtidig «gjenfødt» som Andebu Næringsutvikling i 2008. Nåværende (i 2013) banksjef i Andebu Sparebank, Børre Grovan, var den første lederen av Andebu Næringsutvikling i årene 2008-2009.

Han ble etterfulgt av Hans Viggo Nielsen i årene 20092012. Nå i 2013 ledes Andebu Næringsråd av Hans Arne Trevland.

Totalt består Andebu Næringsutvikling av følgende åtte medlemmer uten personlige varamedlemmer: - 3 representanter som velges av Andebu Nærings forening - 1 representant fra landbruksnæringen som velges av Andebu Bondelag og Andebu Skogeierlag - 1 representant fra bank- og forsikringsnæringen som velges av Andebu Sparebank og Andebu Brannkasse - 3 representanter fra Andebu kommune som velges av Andebu kommunestyre 122

Vedtekter for Andebu Næringsutvikling 2013.

169

Andebu Næringsutvikling er, som det tidligere næringsrådet, et forum for dialog og samarbeid.

Sentrale aktører er næringslivet, landbruksnæringen, bank- og forsikringsnæringen og Andebu kommune. Forumet skal gjennom drøftinger av næringspolitiske spørsmål, og iverksetting av prioriterte tiltak og prosjekter innenfor næringsområdet, bidra til utvikling av eksisterende, og etablering av nye, næringsvirksomheter i Andebu kommune. Dette samarbeidet har gitt mange gode resultater.

FAKTA

Andebu Næringsutvikling inviterer med jevne mellomrom næringslivet i Andebu til næringsfrokost. Målet med disse sammenkomstene er å stimulere næringslivet ytterligere. - Andebu Sparebank er en aktiv pådriver for disse næringsfrokostene.

Daværende lufthavnsjef på Torp, Alf Reidar Fjell på frokostmøte i Gavita sine lokaler i 2005.

Andebu kommunes

næringspris har blitt tildelt følgende:

Vekstkommune Andebu vant Nærings-NM i disiplinen næringsvekst i kommunene for 2012. Følgene tre kriterier/indikatorer lå til grunn for denne tittelen: 1. Andel vekstforetak justert for bransjestrukturen i kommunen.

2. Andel foretak med vekst i verdiskapingen.

3. Andel foretak med realvekst.

Andebu kom best ut på vekstindeksen i Nærings-NM 2011 av kommuner med over 100 regnskapspliktige foretak. En sentral grunn til dette er at selv om Andebu er en av Vestfolds innlandskommuner med en stor andel av sitt næringsgrunnlag knyttet til primærnæringene, ligger kommunen bare en halvtimes reise fra Sandefjord eller Tønsberg, og har derfor også blitt et populært sted for boligetablering og tilflytting.123

År Navn 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

170

Jorunn Sommerrud Modul AS Trond E. Vegger Hasås AS Vestfold Plastindustri AS Steinar Ellefsrød Jan Oddvar Haugerød Anne Marie Sti og Arne Sti Dalsroa Pensjonat v/ Liv-Irene Rabe.

Andebu Tannlegekontor Andebu Hundesenter v/ Jeannette Myhre Kjell Mathias Solberg.

Bjørn Erik Gran og Tone Skadsem Kjetil Tveitan Signo Grantoppen AS Andebu Sparebank

Eksempler på næringsvirksomheter i 2013 Næringslivet i Andebu er i jubileumsåret mangfoldig og forskjelligartet. Svært mange bedrifter kunne vært nevnt spesielt som Vestfold Plastindustri AS som er Norges ledende innen produksjon av glassfiberprodukter, Andebu Boligutvikling AS som har stått for utbygging av nærmere 70 boenheter i Andebu sentrum, Holgers AS som viderefører en langvarig virksomhet med utgangspunkt i «gamle» Varmluft AS og Driftsteknikk Industrier AS som selger pumpestasjoner i samarbeid med Vestfold Plastindustri AS. Andre viktige bedrifter er Kodal Bygg AS som står for bygging av boliger/nærings/offentlige bygg, Svein R. Jacobsen som oppfører næringsbygg og ikke minst Signo Grantoppen, en viktig vernet bedrift i Andebu.

I denne sammenheng må også Meny Andebu nevnes, dagligvarebutikken som ble etablert i Andebu sentrum i slutten av 1960-tallet og som har lagt et betydelig grunnlag

for utviklingen av nye forretninger og andre sentrumsfunksjoner. Videre er Andebu Bensin & Service, bensinstasjon og verksted, en av de viktige bedriftene i Andebu.

Mange andre bedrifter er aktuelle men redaktøren har tatt seg den frihet og plukke ut et knippe spennende virksomheter som omfatter alt fra videreutvikling av det tradisjonelle næringslivet (jordbruk/skogbruk) til produkter som er ganske enestående i en global sammenheng. De fleste bedriftene som nevnes har hatt god støtte og rådgivning fra Andebu Sparebank.

Modul AS Modul AS, som befinner seg i store, moderne lokaler i Høyjord, Andebu, produserer takstoler, tremoduler og byggeelementer til hus, hytter, barnehager og andre bygg primært i østlandsområdet og skreddersyr produkter etter kundens behov og krav. Firmaet er en underleverandør og lager produkter til en lang rekke byggmestere og entreprenører for videre behandling og oppsett. Virksomheten er i dag en av landets ledende elementprodusenter.

Selv skriver firmaet på sine nettsider: Moduls lokaler 2013. Foto: H. Livland.

«Modul AS holder hus i Andebu i store, moderne lokaler.

Her bygger vi våre produkter på tradisjonelt vis, basert på solid trevirke og ekte håndverk.»

Modul AS ble etablert i 1994 med tre ansatte og et 400 kvadratmeter stort produksjonslokale. Stadig flere ble oppmerksomme på de mange fordelene elementproduksjon ga i boligmarkedet, og etterspørselen for firmaets produkter økte dermed sterkt. Det ble behov for ekspansjon. I dag har Modul AS ca. 40 ansatte, og den påbygde hallen teller over 5 500 m2. All produksjon foregår innendørs.

Bedriften har fra oppstarten av satset på å investere i moderne maskiner og utstyr for å kunne produsere mest mulig effektivt. Det er opprettet en delvis automatisert produksjonslinje for elementer, og det ble i 2009 investert i nytt, datastyrt kappeanlegg. Elementer skreddersys for kundene, og det produseres alle typer tak etter kundens ønsker og behov.

123)

http://helenorge.nho.no/vestfold/article.php?articleID=12574&categoryID=17

Precut byggesett er et nytt satsingsområde, som leverer hele bærekonstruksjonen i tre, som kan settes sammen av kunden uten bruk av sag og blyant.

Bedriften har dessuten intern opplæring med 2- 4 tømrerlærlinger til enhver tid.

Daglig leder Kjetil Stensholt opplyser i 2013 at det blant annet produseres ca. 35 000 m2 yttervegg og ca. 30 000 takstoler årlig. Ellers produseres det i gjennomsnitt tre eneboliger pr. uke. Årsomsetning er på ca. 75 millioner kroner.

I 2008 ble virksomheten solgt til Optimera Norge som inngår i Sain - Gobain Distribution Nordic, som er Europas største distributør av byggevarer.

Hasås AS Hasås AS, Kodal startet sin virksomhet i 1957 som en familiebedrift med tradisjonell sagbruksvirksomhet. Sagbruksvirksomheten ble etter hvert nedlagt, og fra midten av 90-årene har bedriften basert seg kun på høvling. Hasås har stadig hatt en jevn og sikker ekspansjon.

171

triell overflatebehandling: En for grunning av utvendig kledning og en for utvendig mellomstrøk, innvendig grunning og påføring av beis. Det blir også produsert brannhemmende kledning som gir en unik mulighet til å bruke tremateriale der det brannteknisk sett ikke var mulig tidligere.

I 2013 opplyser daglig leder Yngvar Hasås at det blir overflatebehandlet ca. 3,8 millioner meter listverk, kledning og panel hvert år.

Andebu Mekanikk AS Andebu Mekanikk AS holder til i Daleneveien, Andebu og ble stiftet i 1984, men som mekanisk bedrift har den eldre aner og blant annet kompetanse fra Andebu-bedriften

Daglig leder Yngvar Hasås. Foto: H. Livland.

I 2004 begynte Hasås AS å overflatebehandle innvendig panel, utvendig kledning og listverk.

I 2012 lå omsetningen av trelast og byggevarer på ca.

213 millioner kroner med en stab på ca. 60 medarbeidere.

Hasås AS fremstår i dag med et vidt spekter av varer fra to produksjonslinjer. Topp moderne produksjonsutstyr gjør at det er mulig å kjøre store, generelle vareproduksjoner ved den ene produksjonslinjen, og spesialprofiler og spesialdimensjoner etter kundens ønske ved den andre.

Hasås har ellers et komplett lager av trelast og byggevarer, og forsyner privatkunder, ferdighusfirmaer, entreprenører, industrikunder og byggevarehus med de varer som er aktuelle.

Hasås har egen byggevarebutikk og leverer for øvrig flis/ dyrestrø til hele landet.

Når det gjelder overflatebehandling med merkevarer fra Jotun Fabrikker, har Hasås to produksjonslinjer for indus172

Roy Henning og Steinar Ellefsrød ved den første type LIFTMAN som ble produsert av Andebu Mekanikk AS. 2013. Foto: H. Livland.

«Holgers». Gründer og nåværende administrerende direktør er Steinar Ellefsrød.

Bedriften, som har seks til syv ansatte, kan levere mange typer produkter, men hovedproduktet er den unike trykkluftdrevne, bevegelige arbeidsplattformen «LIFTMAN». Fra 1992 kunne liften monteres på vegg. («WALL-MAN»).

Liftene brukes til manuell lakkering av store objekter, som busser, lastebiler og vindmøllevinger til kraftverk.

Liftene blir også brukt der hvor det skal pusses, slipes og repareres.

Andebu Mekanikk produserer liftene, mens Reglo AS markedsfører bedriften over hele verden.

Fra 2004 til 2008 doblet Andebu Mekanikk sin produksjon og sprengte produksjonskapasiteten. Derfor måtte bedriften bygge nytt bygg. Ved innvielsen av det nye bygget i 2009 uttaler ordføreren i Andebu, Hans Hilding Hønsvall at åpningen av det nye bygget ikke kunne ha skjedd på et bedre tidspunkt. «Dette gir gode synergieffekter», sier Hønsvall. «Det er nå vi trenger de positive signalene, for å få pilen til å peke oppover igjen», fortsetter han. (Sandefjords Blad 11.06.2009.)

Ca. 95 prosent av produksjonen går til eksport. Det er levert lifter fra Andebu til over 40 land. De største innkjøpene har blitt gjort i Russland, England og Tyskland.

I de siste årene har driftsinntektene til Andebu Mekanikk AS vært 10-12 millioner kroner.

Skogsentreprenør Tveitan & Bang Tynningslag AS «Vi ser ikke skogen for bare trær».

Tveitan & Bang Tynningslag AS driver med moderne skogsdrift i Vestfold, Buskerud og Telemark.

De holder til i Kodal og bedriften har i dag ca. 13 fast ansatte. Ved siden av skogsdrift, har bedriften også i de seinere år startet med anleggsvirksomhet og maskintransport.

Lars Ragnvald Tveitan startet for seg selv i 1994 med en traktor og en tømmerhenger, og drev med manuell hogst.

Lassbærer ble kjøpt i 1996 og hogstmaskin i 1997.

Trond Bang ble inkludert i Tveitans stab i 1998 og i 2000 ble bedriften Tveitan & Bang Tynningslag DA etablert. Denne selskapsformen hadde de fram til 2009, da de gikk over til AS. I dag (2012/2013) har bedriften fem hogstmaskiner, fire lassbærere, en lastebil og syv arbeidsbiler. Bedriften har

Tveitan & Bang Tynningslag AS 2013. Hogstmaskin i virksomhet.

Foto: R. Sørli.

oppdrag i tre fylker, blant annet i skogene til Løvenskiold Fossum og Viken Skog.

Sum driftsinntekter 2011: Ca. 21 millioner kroner.

Gavita AS Gavita AS holder til i Andebu, foretaket ble startet i 1986 og ble registrert som et aksjeselskap i bransjene «Husholdningsmaskiner- Produksjon» og «Lampe- og belysningsutstyr - Produksjon», ifølge Brønnøysundregistrene. I dag har foretaket åtte ansatte.

Gründeren og daglig leder av bedriften, som etter hvert ble en internasjonal virksomhet, er Trond Erlend Vegger, Andebu.

Finansavisen omtalte Vegger i juli 2011 (15/7-2011) og benevner han som Andebus «Onkel Skrue». Han forlot arbeidet som platearbeider på Kaldnes og deretter offshorevirksomhet allerede i 1980, og gjorde et levebrød av sin 173

bygget i 1989/90. Videre, har han i alle år vært en lokal «fødselshjelper» for å opprette et tjuetalls firmaer i Andebu.

Ellers er «oppfinneren» Vegger stadig kreativ og har gjennom årene fått æren for mange spennende industrielle nyskapninger bl.a. et spesielt vannrenseapparat.

Gavita AS har gått svært bra. I 1995 ble det sendt ut ca.

150 000 paller (á 95 stk.) gartneri-armaturer til det norske og det internasjonale markedet. Inntjeningen har gjort at Vegger har hatt anledning til å foreta investeringer: «Hvis du ikke vil ta risiko, kan du jo putte pengene i banken », sier Onkel Skrue fra Andebu, (Hegnar Online15.7.11) etter at det ble kjent at Vegger satt på aksjer i gullselskapet Avocet Mining for over 135 millioner. Men i 2013 har både konjunkturer og prisen på gull endret forholdene.

Gavita AS fikk så tidlig som 2000 prisen for årets eksportbedrift i Vestfold.

Trond Erlend Vegger. Foto: H. Livland.

hobby: Drivhus. De første lokalene var svært enkle: Et grisehus på Bråvoll med en ansatt. Utviklingen var positiv og i 2004 kunne selskapets seks til åtte ansatte flytte inn i nye lokaler i Moreneveien.

Det har blitt solgt hobbyveksthus, hyller med kunstig lys fra 1982, og framover i tid ble kvaliteten på lysarmaturene stadig forbedret. Gavita AS lanserte ca. 1990 en helt ny armatur. Denne satte en ny standard for veksthusbelysning.

Bedriften forsker for øvrig fortsatt på lys og nye lystyper i gartnerisammenheng.

Gavita AS har utviklet seg sterkt og har i dag flere underavdelinger i både Canada og Russland og ellers salg over hele verden. Internasjonalt sett, står firmaet for leveransen av mer enn 50 prosent av all kunstig belysning til gartnerier.

-Det russiske markeder et særlig stort.

I mellomtiden har Vegger engasjert seg på andre fronter i Andebu, blant annet var han hovedaktør bak Sentrums174

Gårdbruker Harald Rød Stulen, gården til Harald Rød i Andebu, drives på en annen måte enn den tradisjonelle bondegården.

Gården, som har 220 mål med dyrket mark og 1 300 mål skog har blitt drevet som gårder flest i Andebu. Men da Harald Rød, nåværende eiers bestefar, kjøpte gården i 1924 ble det etter hvert nye satsingsområder på gården som peker mot dagens drift. Da faren overtok gården, ble det satset på

Gårdbruker Harald Rød. Foto: R. Sørli.

Tusener av kalkuner før levering til Nortura. Foto: R. Sørli.

Moland Smie, mekanisk verksted Det har vært mange smier i Andebu, og i det førindustrielle samfunnet var det behov for dyktige smeder i lokalsamfunnet. Gårdssmiene fantes nesten på hver eneste gård av noe størrelse; men det ble også etablert større smier/verksteder som kunne utføre større og mer kompliserte reparasjoner.

Moland Smie ble satt i gang av Edvald Moland under 2. verdenskrig (1942/43). Smia ble utvidet i 1968, men det ble en annen hverdag for mange smier når hvalfangsten ble avsluttet. Mange smeder hadde basert sitt arbeid på hvalfangsten, og det tekniske og manuelle utstyret forbundet med denne virksomheten, som måtte tilvirkes og etter hvert repareres og istandsettes.

Jens Moland, nåværende eier og smed, husker godt faren som reparerte hesteredskap, treredskap i landbruk og skogsdrift. Et produkt som smia beskjeftiget seg mye med i alle

gris, kylling og kalkunproduksjon i midten av 1970-årene.

Hvitt kjøtt begynte å bli populært blant folk flest, og det ble ved hvert inntak tatt inn ca. 5 000 kyllinger (30 000 pr. år) Da sønnen, nåværende eier og driver Harald Rød, overtok gården, ble det en ytterligere storstilt satsing på fjørfe.

Gårdens gammeldagse låve, som var under modernisering, brant i 2001. Nye bygningsmasse ble satt opp fra 1996- 98, da de største driftsbygningene ble reist. Kylling, kalkun og ender fikk moderne lokaler og stor grad av automatisert drift.

Ny bygningsmasse for Stulen Fjørfe, ble reist i 2006/2007. Med utvidelser i 2011/12 har driftsbygningene på gården et totalareal på ca. 5 000 m2. Røds konsesjon for kalkun er 30 000 stk. Konsesjon for kylling er 140 000 stk pr. år. Ender er fritatt for konsesjon i 2013.

Driften, hvor det er store krav til renslighet, ventilasjon og presis foring, blir i stadig større grad automatisert. I 2013 satser Rød spesielt på kalkun. - Kylling/ender/kalkun blir levert videre til Nortura.

Rød arbeider stort sett selv på gården, men har to til tre personer som leies inn ved behov blant annet når fjørfeets lokaler blir rengjort.

Harald Rød har greid å få økonomi i en storstilt satsing på nisjeprodukter på en tradisjonell bondegård i Andebu.

Smeden Jens Moland ved ambolten i 2013. Foto: H. Livland.

175

år, var lasteplan til lastebiler. Etterspørselen etter lasteplan begynte å dabbe av i slutten av 1970-årene.

Da faren Edvald døde i 65-årsalderen, ble Jens Moland, etter noen års stillstand i smia, enda mer inkludert i virksomheten som smed. Han hadde for øvrig arbeidet på Fjellhammer Bruk; men hadde fra han var ganske liten jobbet sammen med faren i smia.

Fra 1970-årene var arbeidsoppgavene mange og forskjellige. På sementstøperiet på Håsken var det stadig reparasjoner av mekanisk utstyr som måtte utføres. Også nye tekniske innretninger ble laget fra grunnen av, blant annet kraftige sorterings-soldverk i stål («grussikt»). Ellers var det stadige oppdrag fra Tarandrød Pukkverk og Nøtterøy Pukkverk. Reparasjoner av gravemaskinskuffer har alltid vært aktuelt. Faste kunder hadde jevne forespørsler om smed-assistanse, blant annet fra den nå nedlagte saga på Gravdal.

Arbeidet i smia, som for øvrig ble utvidet i 1995/96, kunne spenne fra avretterøks til skuespill i Andebu, til smijernsgelender foran Norges fjerde vikingskip, Klåstadskipet, som er utstilt på Slottsfjellsmuseet, Tønsberg.

Sønnen til Jens Moland, Per Øyvind, har verksted hjemme på gården, og fører smedtradisjonen videre i familien. Han lager smijernsporter, rekkverk og smijernsgelendere. Sønnesønnen er også med i smia i dag.

Den tradisjonelle smedvirksomheten i Andebu holdes fremdeles i hevd, og er ennå en viktig del av bygdas næringsliv.

Næring, risiko og tap Banksjef Børre Grovan: Risiko for at en kunde ikke klarer å betjene sine lån oppstår jevnlig i banker. Det ligger i virksomhetens natur at tap på lån til kunder er en naturlig konsekvens av bankvirksomheten. Andebu Sparebank hadde mange kunder med økonomiske vanskeligheter på 1930-tallet, hvor flere gårdsbruk ble tvangssolgt. Banken klarte seg gjennom denne krisen, men rundt om i landet gikk flere sparebanker konkurs. Under bankkrisen fra 1987-1993 tapte banken lite på sine lån til kunder i motsetning til de store norske bankene. Dette ga et grunnlag for å 176

styrke bankens soliditet. Større banker måtte ta ut større marginer, og Andebu Sparebank, som hadde lave tap, nøt godt av denne markedssituasjonen. De siste 30 årene har nok Andebu Sparebank blitt oppfattet som en forsiktig bank og tatt lav risiko på lån til bedrifter. Lave tapstall tyder nok på det, men samtidig så kan det også vises til eksempler på det motsatte, hvor viljen til å ta risiko har vært til stede.

Tidlig på 2000-tallet var det en kraftig stigning i elektrisitetsprisene. Både regjering og storting diskuterte løsninger på dette problemet.- Grønn energi ble politisk korrekt og det var nok av råstoff i nærområdet. En av kjerneverdiene til Andebu kommune er «grønn» og det ble vurdert hvordan det skulle satses på grønn energi.

Når Innovasjon Norge (tidligere SND) ble tildelt midler fra staten for å støtte bygging av produksjonsanlegg for fyringspellets til pelletskaminer i private hjem, oppsto ideen om å etablere Norpellets AS. Etablererne av selskapet var Magne Hallenstvedt med erfaring fra salg av flisfyringsanlegg og Arne Halum med erfaring som skogsentreprenør. De hadde en god ide, den riktige kompetansen og en kommune som ønsket å tilrettelegge for en slik etablering. De manglet nå bare en bank som kunne finansiere byggelånet, så ville det utløse lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. Styret i Andebu Sparebank behandlet søknaden i 2003 og var positivt innstilt.

Avgjørende for denne holdingen var en kombinasjon av å støtte en god forretningside og at banken ville ta et samfunnsansvar lokalt i Andebu.

Etableringen av pelletsfabrikken på Haugan industriområde viste seg å ta lengre tid enn forutsatt og det ble dyrere enn forventet. Problemer oppsto med leveranser av maskiner fra Danmark, naboer klaget over støy og råstoffet ble dyrere enn forventet. Dette i kombinasjon med at salget av pelletsovner til private hjem uteble og milde vintre med fallende elektrisitetspriser, gjorde at det ikke ble et marked for det fabrikken produserte.

Det første tapet er gjerne det som blir lavest, men som er vondest å ta. I september 2004 hadde banken i samarbeid med eieren forhandlet frem en avtale med Bergene

Holm AS om å overta Norpellets AS. Alternativene var at selskapet fikk tilført ny egenkapital eller konkurs.

Banksjef Børre Grovan fremmet saken for styret i banken og innstilte på å selge Norpellets AS mot å skrive ned noe av gjelden. Styret vedtok imidlertid at banken skulle gå i dialog med eierne for se om det var grunnlag for å drive selskapet videre. Styremedlem Roald Nomme gikk da inn i en rolle som rådgiver for selskapet og fremforhandlet en løsning hvor banken sammen med eieren tilførte Norpellets AS ny egenkapital. De nærmeste månedene ble ikke markedet noe bedre. Banksjefen fikk dermed i oppdrag å ta opp forhandlingene med Bergene Holm AS. Under disse forhandlingene sier Reidar Bergene Holm.

«Se ut! Det er 7. januar og pluss 10 grader, det er ingen som kjøper pellets nå vet du». Norpellets AS ble solgt til Bergene Holm AS, men for en lavere pris enn det som var forhandlet frem fem måneder tidligere. I tillegg var tilført egenkapital borte. Bergene Holm AS forsøkte å drive fabrikken en periode, men valgte å avvikle. I dag er det mekanisk virksomhet i lokalene.

I dette prosjektet har eierne, Innovasjon Norge v/staten, Bergene Holm og Andebu Sparebank alle tapt penger.

Ideen var god, men markedet for fyringspellets ble ikke så stort som forventet. Andebu Sparebank brukte mye ressurser på engasjementet men tok god lærdom fra erfaringene. Hvor langt skal banken følge kunden med utvidet kreditt når problemer oppstår? Hvor tett på skal du være som rådgiver for kunden? Er det riktig å kreve at kunden stiller med ny egenkapital? Det er dette som kalles bankhåndverk.

Faksimile Tønsbergs Blad 25.02.2004.

177

Sosiale næringer i Andebu Næringsstrukturen i Andebu har endret seg mye i de siste 150 år. I dag er det nok de sosiale næringene som gir flest arbeidsplasser i kommunen, spesielt gjennom Signos fire virksomheter. Når man legger til at det har vært flere rusbehandlingstilbud i og ved kommunen, og at Fossnes i Arnadal har gitt rom for flere sosiale næringer, kan man nok si at Andebu er et tyngdepunkt for omsorgsvirksomhet.

Stiftelsen Signo – En viktig sosial næring I 1931 kjøpte Hjemmet for Døve Sukke gård i Andebu slik at døve skulle få et bo- og arbeidstilbud.

I 1948 startet AKS (Andebu kompetanse og skolesenter), og i 1963 startet stiftelsen landets første opplæringstilbud for døvblindfødte. Andebu døvblindsenter ble startet i 1986.

Opphavet til Hjemmet for Døve i Andebu var Hjemmet for Døve på Nordstrand i Oslo, grunnlagt i 1898. Initiativtaker var døveprest Conrad Svendsen (1862-1943), han gjorde en pionerinnsats for Norges døve og gjorde Norge til et foregangsland i døvesaken. Institusjonen skulle i første omgang ta seg av «forsømte, uopplyste døvstumme» fra hele landet, men etter hvert utvidet virksomheten seg til å omfatte døve i alle aldre med tilleggshandikap. (I dag Stiftelsen Signo).124 Fram til 1963 støttet Andebu Sparebank Hjemmet for Døve med 2 550 kroner.

Virksomheten ble i mange år finansiert med veldedige gaver fra private og bedrifter. I dag er virksomheten hovedsakelig finansiert med midler fra det offentlige.

Sukke gård Sukke var en gård som hadde blitt liggende øde etter svartedauden (1349-50) og senere ryddet igjen.125 Nordre Sukke ble i 1917 overtatt av Tønsberg Papirindustri A/S for 7 500 kroner. I likhet med konsul H. J. Ørsted-Falck som kjøpte Sukke, var det mange formuende som sikret seg jordeiendommer i Andebu både under første og andre verdenskrig.

Mye på grunn av vanskeligheter med å skaffe mat til veie.

For de som hadde midler, spesielt i mellomkrigstiden, var det ofte lett og billig å få kjøpt en konkursrammet gård.

178

Firmaet Tønsberg Papirindustri investerte betydelige beløp i å skape en «herregårdsbebyggelse»på Sukke. I 1927 ble både Nordre og Søndre Sukke, samt Sukkeskogen, overdratt konsul Ørsted-Falck personlig for til sammen 68 000 kroner. Conrad Svendsens sønn, pastor Conrad BonnevieSvendsen (1898- 1983) fikk i 1931 i oppdrag å ordne kjøpet av Sukke gård. Kjøpesummen var ikke på mer enn 75 000 kroner, inkludert avling, besetning og redskap.

Våren 1934 besluttet styret også å kjøpe naboeiendommen Haugan for 12 600 kroner, og dermed satt man med bortimot 200 mål innmark og over 500 mål skog. Gårdens ti hus var trolig verdt en million kroner, de ble alle bygd i den aller dyreste tiden under og like etter første verdenskrig.

Det er vert å merke seg at kjøpesummen for eiendommen i 1931 lå langt under honoraret til arkitekten den gang bygningene ble reist! Når prisen for Sukke gård ble så lav skyldtes det også at boligmassen var alt for stor for en vanlig bonde, han ville bare skaffet seg alt for store utgifter til vedlikehold. For Hjemmet for Døve passet gården imidlertid utmerket.

Sukke Gård ca. 1960. Signo bidrar også til bygdas kulturliv.

Foto: A. S. arkiv.

Eget varemerke I de følgende årene måtte det tas opp flere lån for å greie driften, dette gjaldt både Nordstrand og Andebu. Bidragene fra private, banker og legater strakk ikke til. Kommunale ytelser og inntekter fra det de døve produserte selv ga heller ikke nok i fortjeneste. Etter hvert klarte man i alle fall å skape et mer lønnsomt produkt. Det var det såkalte «herregårdsfatet» som var tegnet av ingeniør Worm-Petersen, og som ble innregistrert under navnet «Trollsløyd». Dette ble de døves stolthet og pengene begynte å strømme inn.

Trollsløyd ble med dette et mønsterbeskyttet varemerke for all brukskunst laget på Hjemmet for Døve i Andebu. Glassmagasinet i Oslo var den største avtaker av produktene.

På denne tida hadde gårdsdriften også blitt langt mer moderne, det var melkeproduksjon og rasjonelt engbruk.

Poteter ble dyrket i stor stil og åkeren ga tilstrekkelig avkastning til å kunne brødfø beboerne på stedet. Snekring, treskjæring og arbeid på gården var altså de tilbudene de døve fikk på Sukke gård.126

Lasse Bartnes er en av musikantene i det Signo-baserte bandet Maximus.

http://www.signo.no/Om-Signo/Stiftelsen-Signo/Historie/ http://andebu.info/tema/bygdebok/sukke14.htm 126) Dehli og Vadseth: «Tro, håp og kjærlighet», Jubileumsbok ved 100-årsjubileet i 1998.

124) 125)

Vinterbilde fra Sukke gård 1987. Foto: A. S. arkiv.

179

Krigsårene Krigsutbruddet forverret den økonomiske situasjonen for Hjemmet for Døve. I flere måneder fikk det ikke et rødt øre fra mange av beboernes hjemstedskommuner, dette gjaldt særlig de som kom fra Nord-Norge. Men gjennom gårdsbruket på Sukke var de likevel sikret viktige matvarer.

Andebu lå langt fra krigshandlingene, men etter de utarbeidede evakueringsplanene for Vestfold ble sykehuset i Vestfold forflyttet til Sukke gård ved det tyske angrepet på Norge. Det ble et forholdsvis kortvarig opphold der, men det var en livlig trafikk så lenge det sto på, blant annet foregikk det flere fødsler.

Under den annen verdenskrig fikk Bonnevie-Svendsens brede kontaktflate og organisasjonstalent spesiell betydning i kampen mot okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling.

Han ble en svært sentral person innenfor hjemmefrontens ledelse. Han hadde som særlig oppgave å bygge opp en hemmelig sambandstjeneste mellom kirkeledelsen i Oslo og de prestene som hadde lagt ned sine statsembeter og brutt med statens kirkestyre. Dette oppdraget var godt egnet for Bonnevie-Svendsen som gjennom sitt virke for Norges døve hadde få reiserestriksjoner. Mot slutten av krigen måtte han likevel flykte til Sverige. I 1946 var han tilbake igjen som leder for Hjemmet for Døve.

Utvidelser på området I 1948 besluttet Kirke- og Undervisningsdepartementet å godkjenne «Lærehjemmet for døve på Sukke». Etter dette ansatte styret Gisle Espolin Johnson som bestyrer for virksomheten på Sukke. Han var samtidig lærer for elevene ved den nyopprettede barneavdelingen. En ytterligere utvidelse av bygningsmassen sto ferdig i 1958. Dette var den såkalte Vestfoldblokken med Telemarksfløyen og Buskerudfløyen.

Pastor Conrad Bonnevie-Svendsen overleverte universalnøkkelen til bestyreren, Gisle Espolin Johnson, med følgende ord: «Bruk den ikke til å låse med, men til å åpne for de innelukkede og de utestengte!».

Ved midten av 1960-årene var det 35 døve barn i barneavdelingen og 30 voksne døve i voksenavdelingen i Andebu.

Da småhjemmet «skogstua» ble innviet høsten 1970 var en egen epoke avsluttet ved barneavdelingen. Vektleggingen av den faglige kompetansen ble stadig viktigere i disse årene.

I 1973 ble driftsbygningen på Sukke overtent. Dette var 180

dramatisk siden det bare var få meter mellom driftsbygningen og voksenavdelingens internat.

De påfølgende årene, på 1980- og 1990-tallet, kom det til stadig nye utvidelser og endringer av driften.

Stiftelsen Signo er i dag en selvstendig diakonal stiftelse innen den norske kirke. Målgruppe er døve og døvblinde som har behov for tilrettelagte tiltak og tjenester. Stiftelsen Signo består i dag av ni ulike virksomheter i Oslo, Trondheim, Bergen og Andebu (fire i Andebu). Alle har eget styre, og drives etter avtale med offentlige myndigheter. Aktiviteten omfatter bo-, omsorgs- og fritidstilbud, undervisning i grunnskole, videregående skole og voksenopplæring, samt arbeidstilbud i egne bedrifter.

I tillegg yter Signo kompetansesenter, for sine målgrupper og flere av virksomhetene, eksterne tjenester som veiledning, kurs og observasjon/utredning. Signo er også deltaker i internasjonale nettverk og bistandsarbeid.127

Vidaråsen Det første Camphillsted ble startet i 1939 i Skottland.

Vidaråsen Landsby ble grunnlagt i 1966 som den første Camphill-landsby i Norge. Det er mulig å søke om plass som landsbyboer eller som medarbeider.

Inger støper lys i 1977. 190 000 lys ble solgt på russens Lysaksjon samme år. Foto: Vidaråsen.

Landsbyidéen, som ligger til grunn for alt det som gjøres på Vidaråsen, baserer seg på Rudolf Steiners antroposofi og Karl Königs grunnleggelse av Camphill-bevegelsen. I landsbyen bor psykisk utviklingshemmede sammen med de ansatte. Arbeidslivet står helt sentralt i landsbyens liv. Målet er at hver og en skal ha et menings- og gledesfylt arbeid som svarer til den enkeltes evner og muligheter – samtidig som det også dekker et behov i landsbyen.

Her følger en historie om institusjonen og samarbeidet til banken, en hilsen til bygda fra noen som kjenner Vidaråsen fra innsiden, Rolf-Kåre Håland og Nils Langeland: «Vidaråsens historie Historien om Vidaråsen er en historie om det uvanlige.

Det har bestått i over 47 år og har møtt både begeistring og motstand. Livet i landsbyen har gått gjennom en jevn forandring og utvikling på linje med samfunnet for øvrig.

Med stor begeistring og mange ideer, men med lite penger ble landsbyen grunnlagt i 1966. Pionerne hadde tatt opp personlige lån for å kunne kjøpe Bakke gård, som var i en ganske dårlig forfatning. Legen Margit Engel arbeidet ved Vestfold sentralsykehus og Ivan Jacobsen skrev utallige artikler for norske og amerikanske magasiner for å finansiere driften. Derfor var kr. 40 000,- fra sosialdepartementet kjærkomment, men på langt nær nok.

Ingebjørg ved dreieskiva. Foto: Vidaråsen.

arbeid ble utført av landsbyboere (psykisk utviklingshemmede voksne mennesker) og medarbeidere, bortsett fra områder hvor autoriserte fagarbeidere trengtes.

Arbeid i hus og verksteder la grunnlag for arbeidslivet og et rikt sosialt liv.

I tillegg vokste et blomstrende kulturliv frem, hvor så vel landsbyens befolkning som kunstnere fra forskjellige områder av kulturlivet, bidro. Fagpersoner, skoleelever, interessegrupper og enkeltpersoner besøkte landsbyen i store mengder. Med all russen på besøk hver høst og Åpen Dag var det flere tusen besøkende årlig. Alle disse menneskene gjorde landsbyen godt kjent og mange verdifulle kontakter ble knyttet.

Samarbeidet med russen ble avgjørende for landsbyens utvikling. Høsten 1966 bestemte Oslo- russen seg for å støtte landsbyprosjektet. TENN et lys for Vidaråsen ble slagordet for de årlige lysaksjonene som snart ble støttet også av russen i Vestfold- byene. Inntektene fra lysaksjonene gikk uavkortet til nybygging. Lysverkstedet på Vidaråsen produserte flere hundretusen bivokslys. Hvert år kunne et nytt bygg reises i landsbyen med grunnkapital fra årets lysaksjon og med god hjelp av lån i Andebu Sparebank.

Voksne med psykisk utviklingshemming strømmet til.

Det samme gjaldt medarbeidere fra inn - og utland. Alle som kom til landsbyen var med på å bygge og forme et lite samfunn. Det var ingen «privat» eller «personalboliger». Alle i landsbyen bodde i store «familiehus». Alt

På 1970-tallet bodde over 100 personer på Vidaråsen.

Forespørsel fra myndigheter og foreldre kom fra flere steder i landet. Landsbyboere og medarbeidere startet nye

127)

http://www.signo.no/

181

steder. Det er i dag 6 landsbyer i Norge. Fra begynnelsen ble gården og gartneriet drevet biodynamisk, noe som var lite utbredt på den tiden. I tillegg til produkter fra gård og gartneri handlet landsbyen hos Bjarne Hynne.

Både den forretningsmessige og menneskelige kontakten var en viktig og god kontakt i lokalmiljøet. Mange gode og hjelpsomme fagarbeidere har også betydd mye for godt samarbeid og forbindelse til lokalmiljøet.

Landsbyen har vært finansiert både direkte fra Staten eller via kommunene, og har også delvis fått egne lovparagrafer. Mange mennesker har hjulpet oss, og i 1990-årene besøkte Sosialkomiteen oss i forbindelse med HVPU-reformen.

Landsbyen unngikk nedleggelse fordi det ble sett på som et omvendt integrert samfunn og et viktig alternativt tilbud, ikke bare for psykisk utviklingshemmede, men også for andre med spesielle behov for omsorg.

Vidaråsen har et lokalstyre hvor mange dyktige personer fra Andebu har vært til stor hjelp for landsbyen. I mange år har ordføreren sittet i styret. For tiden er Lars Viggo Holmen styreleder og Bjarne Sommerstad styremedlem.

Ved å dele hus, kjøkken, vaskemaskin, biler osv. har medarbeideren i landsbyen ønsket å dele «lønningene» også. Ønske om å bidra til forbedringer i landsbyen har ført til at spesielle bygg er reist (som ikke ble dekket av lysaksjonen). Det gjelder Kristofferhallen (kulturhuset), Andreasbygget (kapellet) og Ita Wegman hus (omsorgsbolig for spesielt pleietrengende). Russen støttet med lysaksjonen fram til 1991. De to siste til inntekt for lignende landsbyer i Estland og Russland. Siden år 2000 har vi fått stadig flere medarbeidere som bor utenfor landsbyen. De får vanlig lønn. Muligheten for å avsette penger til andre prosjekter er nå betraktelig mindre.

Landsbybutikken har et godt tilbud av dagligvarer, for det meste økologisk kvalitet. Et lite utvalg av gaver er også til salgs. Pr. i dag bor ca. 130 mennesker i landsbyen herav 46-48 landsbyboere. Utenom arbeid i husene er det 13 ulike arbeidsplasser i forskjellige verksteder, butikk og landbruk. Det er gledelig at Kristofferhallen med sin store scene og spesielle utforming blir brukt i 182

økende grad som kulturhus og seminarlokale for distriktet, av blant andre Andebu kulturskole og kommunene.»

Andebu Sparebank og Vidaråsen Helt siden Vidaråsen landsby ble startet pinsen 1966 har vi hatt et nært samarbeid med vår lokale bank. Det var helt naturlig å bruke Andebu Sparebank som vår bank og det er veldig mange millioner kroner som har strømmet gjennom systemet i alle disse årene.

Av avgjørende betydning for utbyggingen av landsbyen i de første årene var de rimelige lånene som ble gitt, svært ofte med en sikkerhet mer i tiltroen til hva vi prøvde å få i stand enn i mer håndgripelige ting. Det var stort og landsbyens ledelse har satt stor pris på godt samarbeid og velvilje fra bankens side.

Inntil rasjonaliseringsspøkelset også nådde inn til indre Andebu, var servicen på post- og bankfronten helt på topp. Postkontoret, landpostbudet, kom jo til oss, hver

Sparebankbok til en av beboerne på Vidaråsen.

Foto: H. Livland. A. S. arkiv.

dag, med alle postale tjenester, men ukas høydepunkt for mange var på onsdag, rett etter middag. Da kom bankbussen!

Det bor mennesker på Vidaråsen med veldig forskjellige evner og muligheter og tanken på, på egen hånd, å dra til Andebu eller Tønsberg for å ta ut lommepenger eller betale en regning var for mange en ikke-mulighet. Bankbussen, derimot, ga alle friheten og ikke minst verdigheten til å ordne opp med pengesakene sine på egenhånd.

Hyggelig var det også – og det tror jeg også gjaldt for den som satt bak skranken. Mang en hyggelig prat ble tatt og ofte strakk nok tida på Vidaråsen seg ut lenger enn det som var planlagt i ruta. Det var en trist dag for oss alle når bankbussen måtte opphøre.

Med internett og nettbank er den daglige kontakten med banken ikke helt som før, men når det røyner på, så kan det meste ennå bli ordnet med en rask telefon eller et besøk. Fortsatt i dag har alle landsbyboere, mange medarbeidere og Vidaråsen driftskonto i Andebu Sparebank. Det er godt å ha en så solid bank i lokalmiljøet!

Vi på Vidaråsen ønsker Andebu Sparebank til lykke med 150-årsfeiringen, takker stort for all hjelp i disse årene og ser fram til videre godt samarbeid i fremtiden.»128

Sparebøsser har vært viktig i etterkrigstiden og er fremdeles viktig for bankens yngste kunder.

128)

Skrevet av Rolf-Kåre Håland og Nils Langeland.

183

Bilde fra kampanje for ungdomstilbudet «Banken Hime». Foto: Dag Nordsveen.

184

Kapittel 12

«Banken hime»

Faksimile Tønsbergs Blad 2012.

– Fornemmelse av bankens sjel.

Bankhverdager i de siste 50 år

185

Høyjords nye kirkestue, 2013.

186

Ansatte i Andebu Sparebank forteller - Likt og ulikt, før og nå Mye har endret seg de siste tiårene i banken. For 30 år siden kunne en person alene behandle 1 100 lånesøknader, mens det i dag er 10-12 personer som gjør det samme.

Dette forteller oss at det i dag stilles en lang rekke krav til den formelle saksbehandlingen, noe som ikke var tilfelle tidligere. Helt fram til 1970-1980-årene var det slik at de ansatte i banken kjente alle som kom til banken. Den gangen var kundegrunnlaget basert utelukkende på folk fra bygda. Slik var det helt fram til Sparebanken Vestfolds tid. Noen tiår tilbake var det ofte nok for å kunne få lån i Andebu Sparebank, at banken «kjente faren din» og dermed antok at du også var en sikker betaler. I dag er kundegrunnlaget hele Vestfold og banken har fått langt flere kunder utenfor bygda. Vissheten om familiær tilknytning til banken er byttet ut med uvissheten om utenbygds folk. Det er naturlig nok denne utviklingen som har resultert i langt strengere kontrollrutiner når lån skal bevilges. Tidligere tok ikke bankene kunder fra hverandre, men i dag konkurrerer sparebankene seg imellom om de produktene kundene etterspør. Regulatoriske krav har medført at det har blitt strengere regler, ikke bare i forhold til det å få lån, men også i forhold til bruk av legitimasjon. De ansatte i banken er i motsetning til tidligere tider heller ikke bare fra bygda.

Kundearrangementer, slik vi finner i dag, var ikke vanlige før, pensjonistturer var det første tilbudet som kom fra banken til kundene.

Det var da Kåre Wold ble banksjef at aktiviteten i banken økte. Wold innførte avdrag på alle lån, noe som var med på å bygge opp bankens soliditet og høyne kapitalen. Dette gjorde igjen at det ble lettere for folk flest å få lån, og folk som tidligere hadde fått lån i Sem Sparebank kunne i større grad heller få lån i bygdas bank. Arne Gjone bygget opp bankens soliditet Kåre Wold. ytterligere, noe som ga grunnlaget Foto: A. S. arkiv. for bankens selvstendighet. Uten

en solid kapital hadde banken ikke hatt noe valg i forhold til sin selvstendighet. Terra-saken var ubehagelig for banken, men det hjalp at Andebu kommune ikke var inkludert. Hverken kundene eller omgivelsene tapte noe under saken. De ansatte opplevde at; «Kundene hadde mer sympati enn de var sinte». Hele finansnæringen endret seg i positiv retning etter denne saken. Selv om de Arne Gjone. ulike banksjefene har vært forFoto: A. S. arkiv. skjellige ledertyper har de hatt til felles; «stolthet» for lokalbanken og ønsket dens beste.

Fusjoneringer og sammenslåinger er noe Andebu Sparebank i årenes løp stadig har måttet ta stilling til, og slik blir det sikkert i framtida også. Både styreleder og banksjef ønsker å holde på den selvstendige linjen framover. Andebu Brannkasse har valgt å gå en annen vei. - Vil dette skape usikkerhet i forhold til hvilken vei banken velger i framtida?

Trusler utenfra kan være at andre banker «gir vekk lån» eller utkonkurrerer Andebu på teknologifronten. Rammebetingelser og krav fra myndighetene kan jo også komme til å spille en rolle i framtida. Andebu Sparebank kom godt ut av krisa i 1990 og har gode ressurser som kan legges ned i tilfelle kommende krisetider. Eika Alliansen føles som positiv for banken.

Tilbake til 1980-årene; det var da en 12-14 ansatte.

Filialene var ikke kommet ennå, det var kun bankbussen.

Det var langt mer kontanter i omløp på denne tida og kassa måtte telles hver morgen. Ettermiddagen var travel da «arbeidsbussen» kom fra Tønsberg full av folk som ønsket å ta ut kontanter. Arbeidsdagene var den gang preget av langt større stabilitet og forutsigbarhet. Arbeidsmoralen var strengere, en mer høytidelig stil. Mye av tida gikk med til ajourføring av bankbøker. Arbeidsoppgavene var langt mer manuelle, det var fremdeles mye hoderegning i 1980-årene.

De første datamaskinene som kom var langt mer manuelle 187

Bankbussen i 1988. Bjørnar Skatvedt og Solveig Joenssen.

Foto: A. S. arkiv.

og transaksjonene ble gjennomført fra filmkort. Minibanken kom på slutten av 1970-tallet, disse krevde da mer arbeid fra de ansatte enn i dag. Det fantes en egen vaktordning til minibanken og man kunne nå hverandre via personsøkere, som den gang var en stor nyhet. De ansatte følte ingen dramatiske endringer ved at banken gikk inn i Terra, selvstendighetsfølelsen ble beholdt. Ansatte husker smilekurset «Du og kunden» først på 1980-tallet.

Det gir en egenverdi å ha en egen bank, og man strekker seg lenger for kunder fra bygda. Målet er å være på topp teknisk og likevel ha tid til mennesker. Gode tekniske løsninger frigjør tid til å være gode rådgivere. En stor del av rådgivningsjobben er å «lese» kundene og tilpasse seg kundene.

I dag har nyansatte relevant utdanning før de starter i banken. Flere av de som har vært ansatt en god del år forteller om opplæringen i banken og på bankakademi.129

188

Faksimile fra Finansavisa.

129)

Intervjuer av informanter i banken. (Jon-Henrik Grindlia, Bjørn Einar Grytnes, Alexander Hangaas og Hanne Brit Rødland).

Gaveinstituttet. Penger tilbake til bygda Overskuddet fra Andebu Sparebank går tilbake til lokalsamfunnet. Tradisjonelle sparebanker har ingen «profesjonelle» eiere og betaler ikke ut utbytte. Overskuddet deles mellom gaver og oppbygging av bankens kapital. Som igjen er grunnlaget for nye utlån til bedrifter og privatpersoner.

Banken har en egen policy for tildeling av gaver. Et av prinsippene som vektlegges er at gaver til frivillige lag og foreninger bør gå foran «kommunale oppgaver». Videre at gavene bør komme til nytte for flest mulig, altså såkalt «allmennyttige gaver». De som allerede har lagt noe i bunnen, har planlagte eller påbegynte prosjekter, skal ha en fordel som kan utløse en større gave. For banken er det også vesentlig at bygdas tre sogn over tid skal bli likefordelt.

Hovedmålet er å utløse gode krefter.

Andebu Sparebanks første bevilgning i allmennyttig øyemed var da forstanderskapet i 1891 vedtok å gi 40 kroner til avholdsforeningene i bygda. På samme tid fikk også Andebu kommune 200 kroner i støtte til et veianlegg.

Fra 1892 bevilget banken fem kroner pr. år til postbefordring fra Askjem til Gulli og i 1895 ble det gitt 200 kroner til sløydverktøy til skolene. Andebu Landboforening, skogkulturselskapet, skolevesenet, Vestfold Skogselskap og folkebiblioteket ble også innvilget mindre støttebeløp i årene som fulgte. I forstanderskapsmøte i desember 1912 ble det imidlertid referert et brev fra sparebankdirektøren som hadde festet seg ved de mange gaver fra Andebu Sparebank. Sparebankdirektøren anmodet om å overholde sparebanklovens formuleringer om å bruke alt overskudd til grunnfondet, så lenge det ikke var større enn ti prosent av bankens forpliktelser. Dermed ble alle søknader avslått i noen år inntil høykonjukturen i 1920. Fra da av har bankens gavedryss vært en årlig foreteelse.

Pleie og omsorg fikk mest I 100-års beretningen er det listet opp gaveformål fram til 1963. Som i dag er det skytterlag, idrettslag, ungdomslag, musikkorps, menighetsarbeid og historielag på listen, men det er også gitt støttemidler til skoler, bibliotek, hest- og feavlslag. Største bevilgning i denne perioden er gitt til Andebu Sykepleieforening (12 800,-) Andebu Landbrukslag (6 300,-) og Andebu Pleiehjem (5 600,-). Andebu Sykepleieforening drev en form for hjemmesykepleie lenge før dette ble en kommunal omsorgstjeneste. Foreningen har gjort en stor innsats i kommunen, de var pioner i eldreomsorgen og en pådriver i arbeidet for å få bygget alders- og sykehjem i kommunen. Foreningen startet allerede i 1914 og omsorgsarbeidet pågikk helt til loven om hjemmesykepleie trådte i kraft fra 1973. De siste årene støttet kommunen en betydelig andel av driften, men i startfasen var virksomheten avhengig av gavemidler.

Årlig gir Andebu Sparebank ut driftsstøtte til lag og foreninger på til sammen ca. 150 000 kroner. I tillegg til dette kommer kommersielle sponsoravtaler lokalt for til sammen 350 000 kroner.

Sparebankbok: Andebu herreds Diakonisseforening. Foto: H. Livland.

189

Andebuhallen ble bygget i 1994 og fikk 400 000 kroner i støtte fra banken. Foto: Andebu kommune.

Faksimile Sandefjords Blad.

Ved bankens 125-årsjubileum ble det laget en liste over gaveformål 1963-1988. Også her er det gitt betydelige midler til sykepleieforeningen (senere helselaget). Oversikten speiler imidlertid samfunnsutviklingen mot bedre kommunale tjenester. Tilskuddene til skole, aldersomsorg og bibliotek er mindre, mens frivillige lag og foreninger øker.

Den største summen som er bevilget i denne perioden er til Andebu Musikkorps (kr 62 200,-) tett etterfulgt av de tre idrettslagene som har fått 57 000 kroner hver og ungdomslagene som har fått kr 41 000,-.

Det største enkelttiltaket som ble støttet i denne perioden var til byggingen av Andebu Menighetshus (kr 59 450,-).

Da Andebu Menighetshus ble bygget, fikk bygda sin nye storstue. Det ble et sårt savnet tilskudd på lokaler i kommunen. Riktignok var det ungdomsskoler i hvert av kirkesognene, men de svarte ikke til tidens krav for en rekke arrangementer. Med menighetshuset økte tallet på arrangementer i Andebu. I perioden fra 1960-80-årene steg de årlige gavebeløpene jevnt og trutt i tråd med samfunnsutviklingen og bankens resultater. I 1963 ble det bevilget 32 000 190

kroner mens det ble bevilget 100 000 kroner i jubileumsåret 1988.

Støtten fram til 1999 lå på i underkant av 100 000 kroner pr. år og gjorde deretter et hopp til 200 000 i 1999.

Da Andebuhallen ble bygget i 1994 ble dette støttet med 400 000 kroner. Dette beløpet var imidlertid et sponsorbeløp, og synes ikke på oversikten over gaver.

På 2000-tallet har gavemidlene økt betraktelig. Først til 300 000 kroner i 2003, så til 525 000 kroner i 2005 før man gjorde et byks i 2006 til hele 1,4 millioner kroner. I årene fram mot 2013 må det imidlertid bemerkes at styret har avsatt ekstra gavemidler til jubileumsåret. Likevel vil et «normal-år» i dag innebære en støtte på over en million kroner årlig, når man inkluderer gaver, sponsoravtaler og støtteannonser.

Strid om kunstgress - Å gi bort gaver er faktisk ikke så lett som mange tror. Man må sørge for at pengene blir brukt fornuftig og ikke minst at fordelingen blir rettferdig. At Andebu består av tre sogn gjør at vi også må forsøke å behandle sognene likt, sier banksjef Børre Grovan.

Da Andebu Idrettslag tok initiativ til å lage en kunst-

gressbane i Andebu Sentrum vekket dette strid mellom sognene. Det var særlig Kodal Idrettslag som følte at Andebu Idrettslag ble forfordelt. Den samme debatten var for øvrig til stede da Andebuhallen ble bygget på 90-tallet, men den gang endte det med at de tre idrettslagene gikk sammen med kommunen om å drifte hallen. Nå var frontene hardere og Kodal IL ville ikke ha noe med kunstgressbanen å gjøre. At Andebu Sparebank bevilget 500 000 kroner til anlegget ble heller ikke sett på med blide øyne.

- Da vi fikk kjennskap til misnøyen valgte gavekomiteen å avsette 500 000 kroner også til Kodal og Høyjord Idrettslag. Jeg tror dette var en viktig faktor for å dempe konfliktnivået, sier Grovan.

Etter at idrettslagene hadde fått hver sin store gavesum, valgte også banken å gi betydelige gaver til ungdomslagene

for å sørge for en slags likebehandling mellom idretts- og ungdomslag. Ungdomslagene i Høyjord, Kodal og Andebu fikk derfor 300 000 kroner hver. Dette er midler som hovedsakelig er brukt til oppussing og utbedring av de tre ungdomslokalene.

Sogntilhørligheten i Kodal, Høyjord og Andebu er sterk og det har nok bidratt til godt samhold og stor dugnadsånd.

Men i perioder har det også vært dårlig samarbeid og store konflikter på tvers av sogn og lag. Når Andebu Sparebank våren 2012 gikk ut til lag og foreninger og ba om ideer til arrangementer og gaveformål lå dette som et bakteppe, og banken sa tydelig at samarbeidsprosjekter på tvers av lag og sogn ville stille sterkere ved tildeling av midler. Om dette ikke er den eneste årsaken, er det i hvert fall en av grunnene til at samarbeidsklimaet i det frivillige nå er bedre enn noen gang.

Da Andebu Idrettslag ville bygge kunstgressbane i 2008 oppsto det strid mellom sognene, men her er lag fra alle sogn representert på banen. Fra Andebu Sparebanks Jubileumscup i august 2013.

191

Biskop Laila Riksaasen Dahl la ned grunnsteinen til Høyjords nye kirkestue i mai 2013.

Ingar Vestly (t.v.) fra Kodal IL takker banksjef Børre Grovan for støtte til løypemaskin i 2010. Foto: A. S. arkiv.

Støtteprosjekter Her er noen av prosjektene som har fått støtte fra banken i den seinere tid: • Kirkestue ved Høyjord stavkirke • Klubbhus for Andebu Skytterlag • Renovering av lokaler for Kodal Ungdomslag • Rekrutteringskampanje for Andebu Skolers Musikkorps • Løypemaskin og gressklipper for Høyjord Idrettslag • Handikaptoalett for Andebu Ungdomslag • Kunstgressbane i Andebu sentrum • Løypemaskiner for Andebu, Høyjord og Kodal IL • Andebuparken • Uniformer til Andebu Skolers Musikkorps • Brannsikring av Høyjord stavkirke • Buss til Andebu alders- og sykehjem • Andebuhallen • Messehakel til kirkene 192

Reklame i banken Andebu Sparebank har alltid vært nøkterne med sin markedsføring. Helt fram til vår tid har banken fremstått mer som en samfunnsinstitusjon enn en virksomhet som måtte konkurrere om kunder. Annonsering og kundebrev bar i stor grad preg av å være kunngjøringer. I bankens første 100 år tilbød banken lån og sparing. Etter hvert som produktspekteret ble utvidet med ulike betalingsløsninger, spareprodukter og forsikring ble også behovet for å informere større.

Annonseringen på 70-, 80-, og 90-tallet var likevel mest fokusert på innskuddsrenten. I denne perioden var Andebu Sparebank også ledende på innskuddsrenter, noe som ga banken et godt rykte i byområdene. Utover 90-tallet og fram til i dag har mye av reklamen fokusert på at vi har personlig service.

193

Andebu Sparebank har i stor grad samarbeidet med andre om reklameløsninger. På 70-tallet sto SPAMA for det meste av brosjyrer og plakater. Omkring 1983 ble det utarbeidet en del materiell for bankene utenfor Sparebanken Vestfold. Her kom annonsen med bilde av en hanske og teksten «passe stor for personlig service». Denne ble videreutviklet i Andebu og i 2001 ble slagordet en del av logoen, mens «etablert i 1863» ble fjernet. Slagordet er brukt helt fram til vår tid, da det er erstattet av «- en trivelig bank med kloke løsninger».

I dag utvikles en god del av markedsføringen i egen bank, men Eika tilrettelegger for en god del av kommunikasjonsmaterialet, slik som nettløsning, produktark og kampanjemateriell. Utviklingen av lånedokumenter, bilag, gjeldsbrev og lignende gjøres fremdeles av SPAMA.

Sponsing Sponsing og støtteannonser har alltid vært en stor del av markedsbudsjettet i banken, og du vil nok ikke finne mange lokale publikasjoner der ikke Andebu Sparebank er med.

Logo på drakter, startnummer, målseil og banner på ulike arenaer er også med på å synliggjøre banken i bygda. De mange lokale publikasjonene har også hjulpet banken med å få ut informasjon om nye produkter og tjenester til bankens kunder.

Årsrapporter før og etter logoskiftet i 1970 og bankens første kundeavis fra 1989.

194

Årsrapporter og avis I mange år sendte banken ut sin årsrapport/regnskap til alle kunder og alle som var bosatt i Andebu. Bankens første reklameavis ble utgitt i 1989 og var en trend blant mange banker, senere har det vært mange aviser, magasiner og nyhetsbrev som er blitt sendt ut. Siden Andebu ikke har noen lokalavis, var det rom for å lage artikler fra lokalmiljøet samtidig som man kunne reklamere for ulike banktjenester.

Medieomtale Med jevne mellomrom har lokalbanken i Andebu blitt omtalt i media. Ofte har avisartiklene kommet i forbindelse med årsoppgjøret og en hyggelig omtale om «den lille banken som leverer gode resultater» eller i forbindelse med at Andebu Sparebank lå godt an på rentebarometerne. Negativ omtale har så å si ikke forekommet. Ikke en gang under Terra-skandalen ble Andebu Sparebank hengt ut i mediene.

En artig sak som ga mye omtale var en Facebook-aksjon i 2009. Det vakte oppsikt at mer enn ti prosent av kommunens innbyggere skulle henge seg på Facebook-gruppa «Vi som vil ha tilbake klokka og termometeret på banken i Andebu».

Andebusokninger mobiliserte på Facebook da klokka og termometeret ble borte. Her fra åpningen av nytt termometer i 2009.

«Jeg gjorde det mest for moro skyld, og tenkte at maks ti husmødre, sånne som meg, ville henge seg på. Så sa det pang. Dagen etter at jeg opprettet gruppa, hadde den 238 medlemmer», fortalte initiativtaker Tale Haugan til Tønsbergs Blad.

Senere økte Facebookgruppen til 550 medlemmer, noe som medførte at banksjef Børre Grovan valgte å investere i en ny klokke og gradestokk. Facebookgruppens initiativtaker ble invitert til å foreta den høytidelige avdukningen foran et hundretalls publikum, NRK og lokalaviser.

På Hvaltorget med traktor Andebu Sparebank gikk utradisjonelle veier for å nå ut til Sandefjords befolkning høsten 2012. Da okkuperte Andebubanken torvet i Sandefjord med traktor, lekestue, grilling og underholdning.

Bankens ansatte og medhjelpere var godt synlige i limegrønne t-skjorter med teksten «Vi har Vestfolds mest fornøyde bankkunder». - Teksten henspeilet selvfølgelig på undersøkelsen gjennomført av BI, der Andebu Sparebank fikk høyere skår enn alle andre banker i fylket!

For banken var det viktig, selv etter syv års drift i Sandefjord, å synliggjøre lokalet i byen. Mange av de som kanskje ikke visste om bankens tilhold i byen, fikk antakelig øynene opp etter å ha besøkt denne standen. For de som har trodd at Andebu Sparebank kun er for befolkningen i Andebu kommune, var det viktig for banken å vise at banken er et tilbud til alle sandefjordinger.

For banken var dette en trivelig måte å komme i god kontakt med folk i Sandefjord, og markedsføre bankens Sandefjordkontor på.

På standen var det også satt opp en egen lekestue som ble loddet ut. Mange ville være med på trekningen. I tillegg til utlodningen serverte banken grillmat og brus. Totalt 200 hamburgere og 300 pølser gikk med. Matlaging og utdeling av flyers ble gjennomført av Runar Håndball, mens Andebu Ungdomslag sørget for lydanlegg og traktor.

Høsten 2012 markedsførte banken seg på Hvaltorget i Sandefjord.

Logo Logo var ikke noe man var særlig opptatt av da banken ble etablert i 1863, men etter hvert ble det laget et stempel og navnetrekk med ANDEBU SPAREBANK i store bokstaver. Bruk av symboler kom først lenge etter. Ideen med å bruke et eiketre som symbol for sparebankene kommer opprinnelig fra Sverige. Det var i 1928 at direktør J. H. Johnsson i Oppunda Sparebank i Katrineholm fant ut at ei eik kunne være et passende symbol for sparebanken. Eika skulle assosieres med sparebankens historiske røtter og dens forgreininger i by og land.

I 1940 tegnet den svenske kunstneren Arvid Olson ei ny eik, og det emblemet ble tatt i bruk av sparebankene både i Sverige og Danmark. Først i 1950 på årsmøtet i Centralforeningen for Norges Sparebanker ble det gjort vedtak om å bruke «Sparebankeken» som symbol for de norske sparebankene.

Også Andebu Sparebank begynte å bruke eikesymbolet tidlig på 50-tallet, trolig etter at SPAMA (sparebankenes materiell) begynte å levere materiell. Før dette var Andebu Sparebank-logoen bare navnetrekket i skraverte blokkbokstaver. Nå begynte man å bruke eika i emblem 195

ring

d oss inger!

og stempel. Her brukte man også forkortelsen AS. I 1969 besluttet Sparebankforeningen i Norge å benytte seg av en mer stilisert utgave av eika. Denne ble også raskt adoptert i Andebu. I 1995 ble navnet delt i to linjer med Sparebank i litt mindre font for å få en mer praktisk logo. «Planke-eika» varte fram til 2012, da det ble gjort en ny modernisering av symbolet. Det nye eikesymbolet skulle få en mykere form og i større grad visualisere bankens myke og varme profil. I tillegg ble logoen endret fra blå til grønn for å ha en varmere farge som var mer knyttet til skog- og landbrukskommunen Andebu. Blant sparebankene i Norden er det fremdeles mange som benytter eikesymbolet. Noen har gått tilbake på den gamle eika, noen bruker 70-tallsutgaven, mens andre har modernisert uttrykket.

orfall skap. ng av ne seg!

nk og

Jon-Henrik Grindlia kestad, Eidi Reppesgård og

rg, Beate Haa F.v. Gerd Hoff, Ellen Hellbe

på baksiden eller en pp sli ar sv nd se og ut ll Fy 83 00 ring oss på telefon 33 43

m: kring .no www.andebu-sparebank

Eksempler på logo og bruk av sparebankeika gjennom historien.

196

rvice

Passe stor for personlig se

«Fra sold og kværn til ATM og EDB» En pensjonist forteller og mimrer fra sine mange år i banken Asbjørn Tolsrød arbeidet i Andebu Sparebank fra 1964 til 1997. Her forteller han selv om hvordan bankhverdagen kunne fortone seg opp gjennom årene.

«1964: Jeg begynner å jobbe i Andebu Sparebank.

Nå begynte en ny og annerledes arbeidsdag.

I banken hersket det en egen ro og stillhet. Det var på denne tida et større banklokale, høyere under taket, og ikke så fortettet med nye kontorer og møbler som det er i dag.

Det var et flott banklokale, ærverdig styrerom, utstyrt med tunge fine eikemøbler, stoler trukket med stoff i fin rosa farge. På veggene i styrerommet hang det bilder av tidligere tillitsmenn gjennom historien, med navneplater i sølv, som ble pusset og stelt av Karin Evensen. Det flotte styrebordet var laget av Håvald Svartsrød i Kodal. Jeg tror alle var veldig stolte av den nye banken.

Ved inngangen til lokalet var det knagger til å henge fra seg klær. Mannfolka benyttet seg ofte av disse knaggene til lue og hatt. Kanskje påvirket av den litt høytidelige følelsen ved å komme inn i det store lokalet og kanskje med litt respekt for «kapitalen»? Kom med «lua i handa»? Jeg har i hvert fall hørt at det ble sagt at å komme inn i Andebu Sparebank, det var likeså høytidelig som å komme inn i kjerka! Om jeg kan bruke uttrykket «børs og katedral» om banken er jeg ikke helt sikker på, men i problemstillingen mellom å tjene penger og leve opp til idealer, mener jeg at banken har lyktes ganske godt med begge deler.

Mine nye kollegaer i den første tida og som jeg forøvrig skulle ha et langt og trivelig arbeidsfellesskap med, var banksjef Erling Gulli, kasserer Gunnar Hotvedt, revisor Oddmund Kjærås og styrets formann Johan Gran. I en kortere periode også avtroppende Erling Gulli. banksjef Ole Bergan. Dessverre er Foto: A. S. arkiv alle borte når jeg skriver dette.

Asbjørn Tolsrød med bankens første regnemaskin «kverna».

Foto: A. S. arkiv.

Hvordan opplevdes så den første tida her i 1964? Jeg måtte brette opp ermene og innrette meg etter et noe annet yrke. Spørsmål som «hvor skal du hen?», og evt. «har du penger?» ble byttet ut med «hvor mye penger skal du ha?» eller «hvor mye skal du sette inn?».

En av kundene pleide spøkefullt å si på korrekt «bymål» hver gang han entret banken: «Har De noe penger her i dag?» Det hadde vi vanligvis, men det hendte at vi hadde bestilt litt for snaut ifra Norges bank, Larvik som sto for levering av kontanter. Da måtte vi ta en telefon til en kollegabank i Tønsberg, som var det nærmeste, snakke med hovedkassereren og låne noen penger. Dette måtte kanskje jeg, som var yngstemann, ta meg av.

Jeg hadde et par års erfaring fra Sandar Sparebank tidligere, så oppgavene var nokså like. I byen var det nok noe mer bestillinger av bankremisser pr. telefon, valutasalg, skriving av valutasjekker til studenter i utlandet og liknende. Men byfolk 197

og folk på landsbygda hadde stort sett det samme behovet for banktjenester. Kassekreditter, med dermed påfølgende utregning av rentetall og renteberegning, var det mye av i begge bankene. Oppgavene ble imidlertid delt på flere i en stor bybank. I en liten bank må «alle kunne nesten alt». Det kan være krevende, men er også en stor styrke.

Daglige oppgaver i banken Det var Gulli som tok seg av utlånsøkere. Det var nok en mer «formell» behandling av lånesøknadene i denne tida, mindre grad av utbetalinger «på sparket».

Styrebehandling av bl.a. lånesøknader skjedde en gang i måneden (første tirsdag i mnd). I ettertid har det kommet uttalelser om at det kunne være vanskelig å få lån i banken.

På den annen side har vi også sett hvordan det kan gå når fremadstormende unge menn med fine dokumentmapper får styringa, er slipphendte og ikke sørger for god nok sikkerhet. Å dytte lån på folk er heller ingen god politikk. Kanskje manglet de litt av livets erfaring. Det har som kjent vært krise også i banknæringa, og bankhåndtverket måtte vel ta en del av skylda. Etter at krisa var et faktum, ble det igjen etterlyst godt gammeldags bankhåndtverk.

Det gikk mye på kontanter i denne tida. Ingen minibanker nei. Det var mye innskudd og uttak fra bankbøker. Min rolle som assistent var blant annet å ta i mot kunden, skrive bilag og føre beløpet i bankboka for hånd. Derpå sendte jeg det over til Gunnar i kassa, som førte dette manuelt i kasseboka og skreiv under ved siden av meg. Det skulle være to underskrifter. Mange ekspedisjoner foregikk også direkte i kassa.

Hver lørdag (lørdagsfri var et ukjent begrep og noe som vel ingen av oss i sin villeste fantasi kunne tenke seg skulle komme) var det ekstra stor trafikk. Da hadde mange bedre mulighet til å gå i banken. Det kunne være veldig hektisk og mye å gjøre. Noen ganger kom styreformannen Johan Gran for å hjelpe oss. Det satte vi stor pris på.

Det var ikke alltid at kassa stemte ved første forsøk, etter manuelt oppslag av bilagene med Addo X´n eller «fulltaster`n» og summering av håndført kassabok. Da var det gjerne i fellesskap å gå igjennom bilag og hendelsesforløp.

Kanskje manglet det et bilag? Hadde kunden fått det med seg? Glemt å skrive kanskje? Hvem hadde vært i banken?

Hvilke banktjenester gjorde han eller hun? Ikke noe «store198

Gunnar Hotvedt med gamle myntsorteringsskåler. Han sitter på en av bankens krakker og har bankens gamle pengekiste foran seg. Bildet ble tatt til bankens 125-årsberetning. Foto: A. S. arkiv.

bror ser deg»-kamera på denne tida som vi kunne ha hjelp av. Det kunne bli seint noen ganger, sein middag og reduserte ettermiddager, men det var sjelden vi ikke fant ut av det.

Pantelån, som det var mye av i Andebu Sparebank, hadde forfall to ganger i året. Vi hadde håndførte protokoller med ei side for hver låntaker. Når kunden kom med sin bok, fant vi fram protokollen, og regnet ut manuelt hvor

mye avdrag og renter den enkelte skulle betale.

Vi hadde forskjellige former for inkasso, banktrekk, veksler, vekselobligasjoner. De sistnevnte var noen «lange flak» hvor en måtte ha tunga rett i munnen når de skulle behandles og fornyes.

Gunnar i kassa solgte lodd i Det norske Pengelotteriet, salg av premieobligasjoner, innløste rentekuponger på verdipapirer, kjøp og salg av aksjer.

Påfølgende arbeidsdag, om morgenen vanligvis, tok vi fram bilagsbunken og tok ut de aktuelle kontokort for bokføring på NCR-maskinen. Men før bokføring kunne skje måtte vi regne ut rentebeløpet kunden skulle godskrives eller belastes for og notere dette på bilaget. Vi kunne bruke rentebøker for de respektive rentesatser og rentedager igjen av året, men en raskere og enklere måte å finne ut rentebeløpet var å bruke «kværna», en genial oppfinnelse som var mye raskere enn bøker og som vi brukte ved valutasalg.

Oddmund kom på ideen å bruke «kværna» i stedet for rentebøker ved rentepåføring på bilag.

Bruk av «sold» I sparebankuka var det mye bøssetømming, som kassereren vanligvis måtte ta seg av. Alle måtte hjelpe til. Sortering av mynt var en sak for seg. Til det brukte vi noen «sold» som frambrakte nokså mye støy, men som gjorde tjenesten. Når vi ristet sorteringsbretta, fikk vi alt fra store femøringer til små tiøringer til å ligge i hvert sitt brett.

Jeg har et minne fra Sandarbanken, hvor de brukte det samme utstyret. En kjent mann fra Kodal, som ikke lever lenger, kom inn i banken der 2. kasserer Standal holdt på med slike sorteringsbrett. Høyt, så alle i banken kunne høre det, sa han; «Di søllær pængær hører jæ». Det stemte jo, og han fikk nok sitt melkeoppgjør fra Sandar Meieri som ble utbetalt her.

«Handhelsing og pengetelling» Før bankbussen kom inn i bildet, hadde vi såkalte «anneksmøter» i Høyjord og Kodal.Vanligvis to ganger i måneden i Kodal og en dag i Høyjord. Vi utførte vel stort sett de vanligste bankoppgavene også her: Innskudd og uttak, avdrag og renter på lån, åpning av nye konti, kontingenter til Andebu Telefonforening, Andebu El-verk, utbetalinger av gevinster i pengelotteriet med mer.

199

Mitt første bankmøte, ifølge kassaboka for Høyjord, var 31. juli 1964. Jeg måtte ha med meg et styremedlem på grunn av reglene for underskrifter. Kristian Sommerstad, som representerte styret og Høyjord, var en blid og hyggelig kar å samarbeide med, og underskrev protokollen sammen med meg. Det samme var Ole Hotvedt på Kodalmøtene.

Det kunne variere hvem som dro på disse møtene.

Hvor fant så møtene sted? I Høyjord var møtelokalet ved butikken på Heimdal. I Kodal fant møtene sted i stua i privatboligen hos Oliva Riis. Der var det også ekstra service når vi kom til «julemøtet». Der hadde nok banken forhandlet fram en ekstra god leieavtale, for da var det full middag med tilbehør!

Seinere ble Kodalmøtene flyttet til Kodal nye skole. En periode var vi også på Hvitstein skole, i et av de gamle klasserommene der. Vi fikk bankbuss etter hvert, egen filial i Kodal og Sandefjord, men det er en annen historie.

Styremøtene i den første tida ble gjerne innledet med at styremedlemmene gikk rundt og håndhilste på hver enkelt av oss når de kom til banken. Etterpå startet de med å telle kassebeholdningen. Dette var nok litt spesielt sett med dagens øyne. Husker jeg sa til Gunnar at jeg syntes det ble litt vel mye «handhelsing og pengetelling»! Det sistnevnte tok naturlig nok revisjonen over etter hvert. Etter at styremøtene var ferdige ble vi invitert med til herredshuset, hvor Aslaug Hillestad blid og lett på fot, serverte oss snitter og kaffe. Koselig!»

Teknisk utvikling Dette var et forsøk på å beskrive litt av vår hverdag i den første tida da jeg kom til banken.

Seinere skjedde det en rivende teknisk utvikling, hvor banken også var langt framme, og godt beskrevet i jubileumsheftet ved 125-årsjubileet i 1988. Vi fikk bl.a. minibank (ATM/Automatic Teller Machine) og nytt teknisk utstyr av mange slag. Når det gjelder moderne databehandling (v/ Fellesdata AS) tror jeg det bare var Hof sparebank som var før oss i vårt distrikt. Også bybankene rundt oss var etter i denne sammenheng, slik jeg ser det. Vi hadde besøk fra andre banker i vårt område som ønsket å se på hvordan det fungerte hos oss. Blant annet økende krav fra myndighetene gjorde at det var nødvendig med et moderne datasystem.

200

Krevende detaljrapportering til Bankinspeksjonen, Norges Bank, Oslo og Larvik, Statistisk Sentralbyrå, Kredittilsynet og så videre gjorde dette nødvendig. Alle vi ansatte i banken måtte stadig vekk på forskjellige typer kurs, ofte i regi av Fellesdata AS. Vi følte nok mang en gang at vi hadde vært på kurs på de fleste hoteller i Skien, Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Drammen, Asker og Oslo! Vi følte nok også noen ganger at det kunne vært greit med en «reformpause».

Et visst opphold av nye «releaser» kanskje! Ble litt lei av roastbeef og hotellmat sjøl om det var på Hotel Bristol, Continental eller Klækken! Syntes det var godt å komme hjem til grovbrød og brunost. På den annen side var det også mye interessant å lære på slike kurs, og helt nødvendig hvis en skulle klare å følge med i utviklingen.

Mange nye dyktige medarbeidere kom til etter hvert i løpet av de kommende årene. Den gang banken var i herredshuset, (før 1960) var det kun 2 ansatte. Da jeg begynte i den nye banken var vi 3, men antallet øket naturlig nok etter hvert som tida gikk. Mange gode kollegaer som gjorde en god jobb. Ingen nevnt, ingen glemt....

Bjørg Tolsrød ved en av EDB-terminalene i banken, 1988.

Foto: A. S. arkiv.

Bankansatte forteller: En bankhverdag rundt 1980 (Jon-Henrik Grindlia, Bjørn Einar Grytnes, Hanne Brit Rødland, Asbjørn Tolsrød, Gerd Hoff, Anne-Marie Skjelbred m. fl.)

I løpet av syttiårene økte aktiviteten i banken, og det var behov for å ansette flere funksjonærer.

De fleste av de som ble rekruttert var fra bygda, flere av dem var unge jenter og gutter som enten hadde handelsskole eller artium. Det ble også rekruttert funksjonærer som hadde yrkeserfaring fra andre banker.

Det varte ikke mange år før banken innførte uniformsplikt for ansatte.

Med flere unge fra 16 år og oppover fant banksjef Wold det betimelig å lage noen enkle regler for oss ansatte: - Skjørtene skulle ha en anstendig lengde.

- Genserne skulle dekke magen.

- Det var ikke tillatt å tygge tyggegummi i arbeidstiden.

Banken var preget av høy arbeidsmoral. Ble en ansatt observert sittende litt i egne tanker, var ikke spørsmålet «er du ledig?» langt unna. Og ble to eller flere ansatte oppdaget mens de hadde en hyggelig passiar i korridoren, fikk de straks beskjed om at dette ikke var noe «slå an sted».

Banken hadde ord på seg for å være et alvorlig sted, hvor latter og høylytt snakk ikke akkurat preget hverdagen. Men med relativt mange unge ansatte var det ofte høy stemning og mye moro. Ikke minst ble ferievikarene utsatt for ulike morsomheter.

Spiserommet som de ansatte disponerte var et særdeles trangt, tidligere kjøkken, hvor man nærmest satt oppå hverandre. Luften var tett, og det var ikke bedre av noen gjerne tok seg en god røyk etter maten.

En viktig person i banken i denne tiden var Karin Evensen, som var «husmoren» i banken. Allerede kl. 06.00 var hun i banken for sette opp vinduer for lufte, slik at ansatte

Bankens uniformer har fulgt motebildet. Her fra 1984.

Foto: A. S. arkiv.

kom til friske og rene lokaler. Hun vasket, stelte blomster og dullet med de ansatte.

I denne perioden begynte banken så smått å tilnærme seg dataalderen. Arbeidet var allikevel preget av at alle prosesser måtte gjennomføres manuelt.

Banken hadde to telefoner, en i kassa og en hos banksjefen.

Private telefonsamtaler var dermed knapt noe problem på denne tida.

Kassereren hadde en viktig og travel rolle i banken. Hver morgen kl. 08.30 kom folk fra kommunekassa, trygdekontoret og postkontoret for å ta ut penger for igjen å sette pengene inn igjen kl. 15.00 samme dag.

Alle innskudd og uttak kundene gjorde, ble ført i bankbøker, blå bøker for tre måneders oppsigelse og røde bøker for 12 måneders oppsigelse. I tillegg ble bøkene ajourført for transaksjoner som var gjennomført siden forrige bankbesøk.

Av andre oppgaver var det avregning av sjekker og giroer 201

Hanne Brit Rødland (til venstre) var første kvinne i styret i 1978.

Anne-Marie Skjelbred og Berit Stålerød (til høyre) var de første kvinner som ble valgt inn i bankens forstanderskap i henholdsvis 1978 og 1982.

Foto: A. S. arkiv.

med følgeskriv hvor alle banknummer og beløp ble påført.

Banken bokførte også lønningslistene for de fleste større firmaene og for kommunen.

Ikke minst satt de ansatte manuelt og bokførte og fordelte barnetrygden på de aktuelle kontiene.

Terminvarslene på lån ble beregnet og skrevet ut manuelt. I dag er det normalt med månedlige terminer på lån.

Den tiden hadde heldigvis de fleste halvårlige terminer.

Jule- og nyttårshelgen var en særdeles travel tid. Det var gjerne kø til døra, spesielt i romjulsdagene. For mange var det en del av juletradisjonen å betale inn årets sparebeløp på SMS (Sparing Med Skattefradrag) i disse dagene, og det var en operasjon som kunne ta tid. De fleste ville nemlig også bruke årets renter som en del av sparebeløpet. De ansatte måtte da manuelt beregne disse rentene for hver konto.

Etter hvert kom også spareordningen AMS (Aksjesparing Med Skattefradrag). Dette var også gjerne noe som ble ordnet i romjulen.

Etter bankens stengetid begynte etterarbeidet. Transaksjoner ble registrert og man hadde som mål å få sendt disse til datasentralen før kirkeklokkene ringte jula inn.

Daglig ble nemlig transaksjonene registrert på hullbånd, kl. 15.35 gikk bussen til Tønsberg, og da gjaldt det å være klar. På jernbanestasjon overtok NSB og fraktet vesken med båndene til Skøyen stasjon hvor folk fra datasentralen 202

plukket opp vesken og sørget for at filmkortene med dataene ble produsert, og returnert samme veien tilbake i løpet av natten. Det var ofte forsinkelser og det ble mange turer til jernbanestasjonen for å levere eller hente vesken med de viktige transaksjonene. Etter hvert ble transaksjonene sendt datasentralen via telefon. Sentralen ble ringt opp og fikk «satt opp» en linje. Straks overføring var i orden måtte man igjen ringe sentralen for å gi beskjed om at alt var ferdig.

Etter hvert fikk banken til og med et «automatnummer» via Sem-sentralen, slik at man ikke behøvde å gå veien via den manuelle Andebu-sentralen.

Mellom slagene måtte de ansatte manuelt ajourføre fem kunderegistre i papir med nye kunder og kontoer. Man pakket også alle kontoutskriftene etter å ha sortert dem pr. kunde. Spesielt på nyttårsdagene var dette et tidkrevende arbeid, siden alle kundene da skulle ha sine utskrifter og årsoppgaver, og aller helst samlet i en konvolutt.

De som var lånekunder på denne tida, fikk som regel god øvelse i tålmodighetens kunst. Alle lånekundene måtte til banksjefen. Og han tok seg god til å snakke med kundene, og møtene kunne gjerne vare både en og to timer. Køen på torsdager, hvor det var langdag, kunne være betydelig. På den lange, grønne benken i ekspedisjonslokalet satt kundene tett i tett, og ventetiden var lang. De siste kom gjerne ikke

Birger Skarsholt foran minibanken utenfor kodalfilialen.

Foto: A. S. arkiv.

inn før langt ut på kvelden. Et par kunder som bare skulle en liten tur til banken for å skrive under noen lånedokumenter, satte en brøddeig før de dro. Når de kom hjem etter flere timer, lå brøddeigen på kjøkkengulvet…

Alle lånedokumentene ble selvfølgelig skrevet på skrivemaskin og blåpapir med opptil syv kopier.

Bankbussen var etter hvert en institusjon i bygda. Den grå Hanomagen gikk sin faste rute rundt i kommunen. Mandag og onsdag gikk turen til Høyjord med stoppested på Heimdal, hvor Jørgen Hallenstvedt fortsatt drev butikk. På veien til «Kolstad land» var bussen innom Sukke Mølle og hentet sjekker, penger og giroer. På Kolstad Landhandleri var det lengste oppholdet og her var naturlig nok de fleste kundene.

Her var det også muligheter for dobesøk, mens Paul Eriksen passet bussen og pengene. Bussen stoppet også på Nes Torp, og hos Bjarne Hynne på Tolsrød. Deretter dro vi til Vidaråsen og sørget for at beboerne fikk sine ukepenger. Dagens siste stoppested var på Bråvold hos Aage Larsen.

Torsdag var det Kodal som fikk besøk av bankbussen.

Første stopp var Armen hvor Arne Gaasholt drev butikken sin. På vei til Hvitstein og Bjørg Aasrum, stoppet bussen også på Svartsrød. Dagen ble avsluttet utenfor butikken til Øyvind Liverød på Trevland. Bankbussen hadde også faste

Den første bankbussen var av merket Hanomag. Her utenfor stoppestedet på Hvitstein. Foto: A. S. arkiv.

Bankens låneavdeling i 1987: Anny Brudal, Bjørn Einar Grytnes og Jon-Henrik Grindlia. Foto: A. S. arkiv.

besøk på Hjemmet for Døve (Signo) og på sykehjemmet.

Alle skulle få muligheten til å få tatt ut noen kroner og få betalt sine regninger.

I bussen var det til tider oppbevart relativt store beløp, spesielt etter at butikkene hadde levert inn sin omsetning.

«Vi som kjørte bussen følte sjelden noen stor usikkerhet, selv om vi nok til tider kunne se for oss en raner som sperret veien. På stoppestedene følte vi oss trygge, det var alltid kunder i bussen, eller på det store «venteværelset» utenfor bussen.

Vi fikk et nært og godt forhold til kundene, og spesielt hadde vi et god kontakt med driverne av butikkene, hvor vi hadde stoppested. Vi følte en trygghet ved å ha disse i nærheten.

I tillegg hadde vi en radiosender, slik at vi kunne ha kontakt med banken. Men, som vi vet, radioforhold i Andebu var ikke bedre i 1980 enn det er i dag. Så vi kan vel si at radiokontakten var skrapende og tidvis.»

«Vi ansatte drev både da, og senere, utstrakt budvirksomhet, og hadde mange kundebesøk på kjøkkenet. Eller aller helst på kundens kjøkken. Vi bedyret at dette ikke var noe ekstra bry, men de skulle nok visst. Ved et tilfelle var den ansatte så uheldig at konvolutten med 2 000 kroner til en nabo, havnet sammen med den øvrige posten i postkassa i travelheten på vei hjem fra jobb. Da var gode råd dyre, etter en stunds leting fikk vi oppsporet en postmann som hadde nøkkel til postkassen, og vi fikk ut konvolutten med pengene og kjørt dem hjem til kunden, som «håpet det ikke var for mye bry»… Neida, for all del.»

203

Andebu Barnefestival 2013.

204

Kapittel 13 KU LT UR

Banken jubilerer Fredag

!

Finn fram i kulturvrimmelen

12 ● KULTUR

i sør!

Sande i nord til Stavern kulturarrangementer fra sb.no ønsker å samle samtlige å legge inn ditt arrangement på sb.no. Vi samler ved skal få en oversikt.

Gjør kulturkartet komplett r og show slik at alle lett festivaler, utstillinger, konserte ltur. kalenderen ligger på sb.no/ku

sb.no/kultur

kultur@sb.no telefon: 33 42 20 21

468 44

99

TVeiTan

komisk

fest i a

g Sang o å show p Signo

Trykker egne penge

rGalla

!

5

9

ViDEo

ed ny pris Banker til og tar grep m ■

ysgal-og Ho

D: latter BLiR ME t. ensemble

8

■

fakta

P

talentjakt

Feirer i hele 2013 Andebu Sparebank fyller 150 år i 2013, og har satt av fem millioner kroner til å feire i bygda gjennom hele året.

e på s områd n Signo re av Stiftelse åsted for fle debu er der An Sukke itene un -årsfe arrangennks store 150 ba Spare ring. øSKe tore Br rn Bjø e@sb.no re.brosk er. bjorn.to i ni dag ei uke ale ban u varer I Andeb gjør den lok Feirinl . uke det nnom I alle fal ileums gje i kens jub r for så vidt TØNSBERGS BLAD per seg egå top for gen ■ TORSDAG men det -1. septem6. JUNI 2013 ■ NYHhel e 2013, ETER e august en 24. en stor mengd period r i kom det bli ber, da ger rundt om nin tel tils til t opp . . det lag munen er ust aug På Sukke sdag 28. ivitet åpen dag stor akt rer Signo til kunstneite Da inv das visuelle kunstmed byg blir det ulike aktivir og ANDEBU: Alle re. He er, marked akundene i Anermidd utstilling barn. Om ett ldning ■ To for én og debu Spareban ho k får teter for det under esteret mslag Ungdo lokal valuta i post snartAndeb■uMed blir SeL Sen denaF w, ork blåaK 150-se ddelen gen fra med sagsho kass kunde To: oL usena.

Fo r hos Andebu Spare får d motor og show meto André Kla 24. august. billett Lily Marcelane, bank us Gunde er Aad til prisen av én, en rsen xim Ma på ett orgalla Nils-Ingar av Koht. følgende arrang å, den ge (t.v.), le av under hum ementer: Christine er etterp no inljar Ber e å Banken feirer ■ 15. juni: Sykke 150 haR: He en lover my lløp fra bank til To dag, arrangerer Sig ank dag» i rekke ulike jubileår i år, med en de T de bank. ust r beste viSeR nsen fra spareb 30. aug menter og gaved umsarrange- ■ 3. augus ten «Vå n på t: Gråtassen Triath konser Tomaskirke dne Øyvin Ha jøet. Nå krydr ryss i lokalmil- ■ 24. augus lon. tim nye Lise Aa er er de det hele ne t: Humo den Tri rgalla i Andemed å dele ut egne, Der er sslund buhallen med lokale penger blant andre Nils- Sukke. mens Jon Ro til alle kundene.

Ingar Aadne og t, Ivo DaCapo. vokalis k ansvarlig. andre – Vi startet å ■ 30. august: Intimk als mange i onsert med Tri- musik leumsåret allereplanlegge jubiblir det ne Lise Aadne dt om de i februar I tillegg i Tomaskirken er run ileumsfjor. Da kom på Signo. ement ideen med at i d jub arrang måtte jo ha en vi ■ Den nen, me u ungdoms grønne seddelen egen 150-lapp deb kommu 150-årsjubileet, gir startkai ved An ust som ett av BLAD t pital ERGS til ser sier sparea Øyvin Hanvtaler. kon 2013 ■ TØNSB sen, markedssj 31. aug AG 2. SEPTEMBER ef i Andebu Spale den epunkt. sko KULTUR ■ MAND rebank, og legge høyd ljar r til at de har laget ved Th. Marthinse mange ne, He n fått tillatelse SølvAad varef Sen abrik gar til å trykke pengk i Tøns aK SeL Nils-In berg. ene. oL aF løst når FoTo: sitterFem likkene millioner kron iL: Rep n møtes. er Halv pris Prislappen på ogSM nse sparHa Med eT ing jubileumsfeiringde Sedlene ge og Øyvin Ber komm er i to varianter, en er fem millioner krone år sitt tien evén r. HenG eiblå og én grønn hadde i rav går cirka 2,5 DaCapo FoTo: peR La . millio Ivo ner til gaDen grønne har veformål, cirka wg jengen en verdi på én million til en 150 kroner og TeR: Sho . bok om banke gir L-RØT ord Koda alle som går inn startkapital til ka 1,5 millio ns historie og cirSandefj rshow i i en spareavtale ner kroner til somme arran. gementene Den blå

18

D

nter

Koht fyrer løs i Andebu

n.

esonge

ner høsts

zband åp

shnes Jaz

opp: Rø

en t loves BU: De ne Koht i ande Christi KohT aften når morsom no. inntar Sig

rr en fo – Det e g situasjon li r e d un

setter pris på lokale tale

SpiLLeR

ndebu

sne. il for vok r i ell revyst netalente parken er, disjon sce i munch har tVeItan s dans» angement mune el traHumorister og FlemmInG HoFmann å u kom er «livet ylt med utearr ut vars BjØrn tore BrØSke journalist net und e Andeb år fått folk til I ill. kof sendt journalist fra hel : Det reg r. – Det er risi d årets festsp PER GiL DiN G er nge t alt. rNE 997 44 ma jon 468 CE De tte UTES FoTo: 958 23 180 i somme er fornøyd me gjennom e lokalt og nas u Spaorme la erstrand en vel ård deb båd like e An om Åsg dd d glis n, som , samse me er, slu sier erikse forbindel -årsjubileum rkante mengd stor sanns 150 ma og rebank av de mest u seg for byger gapAndeb å les noen het for t e noe ene fra synlig gene sin artigfolk de bygdin i områ et å gi sam Ivo rne ha skratt hallen Aadne, vil gje le av.

Andebu n sett «Nilsi» t kter. Vi r sån er av sje nd nga er ru pro dlemm må Nils-I l, og st. skjer og me og Andebugu yere tal men vi hø po a som au e, .

Ca hv ys yd 24 Da . nø stiller tør spå mer, Ho illene ikke for Ingen festsp Hvalsom blant dem someres av møtes listiske. stfold er være rea skal eierne . med Ve en kan bare arrang revyen Mandag veien videre wet som lag.

Direktør situasjonen. ms e på sho fte opp på u Ungdo debu har my for å drø hold skal tas føavvente Andeb et fra An fylkesord – To for lnes – Folk Dette blir som åreteller for en. , lena Mao i. siste møtet sb.n d Johans rne øske selviron -show fra de kultur@ jeg kan Per-Eivinførste skal eie til l er å få tore Br så mye e. Det rer Bjørn roske@sb.no g «best of» bankens må Med er ikke av – For detstyrets forsla komn.tore.b enter. e entend Ett bjor lig – Det tal hel avv ne. med på at a kom lokale andle les nem e krefJeg er vi være nen t fram a sam gjøre. , beh gi (som går ut legges til isk e å se hv d vis nnend s kom seg for llaen får mu strate et skal munen morgalla me blir spe bestemmer l de humorga m hva kom ne og ldfest- arrangement e hu .). Så ska s Vestfo ter til sefest og alt det og vise fra m innen sce onsmunen munen journ.anm fra ektør for n. e dan fostret kommunikasj jef sier dir Svein Erikse en til én by, p fylkeskom se og end har . ølg gel påf d seg e, det sier rkedss tok tur t er ta op om nedleg spillen ftsføre me faktisk at teater, og ma nsen.

11.000 måtte ve dri er. De ydes Ha vedtak Cirka åspydialternati en. ement Øyvin n to Det ant nge sm r arrang kutere ans i fjor, me bli så ma t årets t dis Nils-Inga har sier Joh tfoldDet er to ikke vil flere enn i 2011. De deller, ned Ves stormkas tusen t er Aadne, somkjent enn an mo få lagt forslaget få ge færre ebuFor å ting de n også seg tusen Erikse ne, må si at flere av gjort llom and og lge i ille me ifø tsp av e Norge fes t vil udd. ger ligger mye e for. for hel et gjenoversk ren er for- 2/3 flertall. De soknin der stemm un er r ann må t til et lite nt e ktø nge som bla omfø- kommunen illdire kodøli , og de nkveld på hva Festsp e gjenn ønstriner spent Andebu og støtte- nom «Seomas og morom med båd ing. Men et- Johansen r nøyd 2, med Th er hva vedu- grantræ gen. oppslutn på TV rsmål Andeb ring og keskommunen ne, skjer. r. et spø Harald» som kofra Kul– Nei, fyl tspille Et ann er jo kontakte e støtten ter at ned fes framtiaa Dn begynte st etter er alleer med humoren e rare legge nG ar som skj 2,85 millioner 2015, nIl s-I r tok å t ikk ker før ten om set mi rhe og et. ike er uan 4 kke glis kom turråd t debu. for 201 er usi e, r tilt fra An på av- rede bevilget kutvalge greien rge. r. tte sto litt sik sto fly dig mu det den vel Be at han i Kulvi fått derlig men leder for Heljar jeg føler munen, og sstøtte rkemerrte li– Nå har er en forun – Men ement Bje Hvalsom fra Kodal kla litt til kom min for alt Det kt langarrang finn for en righet stand. har ten i 2004. for et, Arn re i som grunnen illingene. humorist e helt å dy seg bing. hø on. Vi ker bak situasj en vi overtok egen- turråd , uttalte tidlige bort ved u-mob i forest to - bru kevel ikk e er Andeb verdt Det er ONSDAG 7. NOVEMBER 2012 til at tra t siktig sid en har båd tt do- strand pengene fall den er å: ker å si: debu, og godlyn legger kjapt tid te bli n sa ogs llene m om Som jeg bru mer at tøt Ha På den ello t tss han av i An se. im e n sat gel Me ttekon l og sta dessverre dene ldfestspi det re, er ting det er my nedleg kapita og stø en byg Vestfo hverand må at det t har disjon ntrær – Får sering, . er gra narr av blet. De pfatning om ldfest- en ny organi tte å gjøre nå. op på det . tfo et stø en ell Ves ann om skj ter seg d nytt 1. sep godt utv lig me noen for re at i tak søkes på sfristen er det er at væ går dår er ser Om e det – nd e.

Søknad ansen opply fte , så må re oppspillen 11.000 besøke til for Volkswagen Golf som vanligvis V60 35, Toyota Yaris 31, Peugeot kan ta imot den nye Robert Jamieson . Joh l drø humoren ses det på sto al- og som unge tember – Men nen ska topper månedsstatistikken, og som 208 27,ser VWetter Passat 21,talenter VW Golf 18, BJØRN TORE BRØSKE forhold sat det er musik det nge i g markedssjef Øyvin Hansen Kodal du for- fylkeskommu d Kulturrå FOTO: ikasjons-o og kommun leder suverent på årsstatistikken, Hyundai i20 17, Toyota Prius, Subikke ma år siden. Er gene som Andebu er Bjørn einar Grytnes (t.v.) onen me . setnin en banksjef st.I : assisterendeVolvo situasj ust V60 var Vestfolds mest solgte måtte nøye seg med femteplass og aru XV og Mazda CX-5 alle 16 og basert mbare no d det? rpe tek SLÅR AN TALENT-TONEN om en tirsdag 20. aug spillenes fra familie ut. e og ska r i en mer k nå skal delepersonbil 4 TØNSBERGS BLAD MANDAG 12. AUGUST 2013 KULTUR nøyd me vært igjenn i oktober med 35 eksem18 solgte. Men det er store forvent- Toyota Avensis og Volvo V70 15. lnge god prisen som andebu Spareban store skrive tfoldfest på en genera ma har Ves De Vi som – plarer. Toyota Yaris hadde også en ninger til den nye Golf-modellen.

Totalt ble det solgt 610 biler i oktot t e, ess. vanr avklar månedsskifte forfatter gspros sterk måned med 31.

Tallene for oktober viser Volvo ber. ene var r en tid bli endrin ling i ement eba utearrangselge og inn satset forsam ber/oktober. å vi tem skelig rfor har neriske sep ko. De kunst n, Instor risi mindre, re), Kristina Erikse mer på n Rød (til venst med på notene.

Ida Berg-Hanse g Nystuen var KOSTE SEG: og Matilde Fevan grid Kvernsmyr JUBILEUMSARRANGEMENTER i 2013 ✓ 14. januar: Dropp-revyen «Far, far away – kommun appsolutte har et velAndebu Jan Oddvar nårsk».dig stort teater- og musikkmilUngHaugerød umskonsert ved Andebu Bjørn Tore Brøske foregår mye spen✓ 24. januar-10. februar: august. jø, og det prosjektansvarlig i domsskole lørdag 31. bjorn.tore.broske@sb.no maleri og kunst.

Barneteateret «OlsenbanBjørn Einar Grytnes nende innen Lions Club Andebu at i utøvere til gis har den jr. på rocker’n». ne n skal risen kommu Så det er bare naturlig (f.v.) presenterer og Øyvin Hanse du Aktiv isen blir omdefinert til alderen 15-25 år. Har første utgave av en ✓ 25.–27.idrettspr jan: Jubileumsen idrettspris for som – Vi etablerte passert aldersgrenny kalenderserie funnet talentet ditt stevneen i innendørsskyting. talentpris, mener Hansen. men den føltes etsiden, år 25 for sent krav at prismed historiske bilder t. Så nå Det er ikke sen for å motta sti50-åring, er det nok for ✓ 3. mars: Kodalmila på noe ski. ter hvert litt avgrense til nde knyttet fra Andebu assistere være må sier er stipend, den, slik at også pendet. Men de slår ✓ 3. og 5.kandidat juni: Gokartkjø-lenge de har tilkommune.

Grytnes har vi utvidet kan motta lokalt lag, så banksjef Bjørn Einar ring foret barn. andre typer talenter Kalenderen er laget i gjerne an tonen for knytning til Andebu. smilende.

Grytnes. samarbeid med ✓ 15. juni: Barnefestival og 150 år i prisen, forteller marAndebu Sparebank er Andebu Sparebanks banksjef Børre Kommunikasjons- og lsykkelløp. forslag forbinde om den i Ber år, og innfører Hansen under- Grovan (t.h.) og nye talentpris. ut til kedssjef Øyvin ✓ 16. juni:I Grønne turer og heter det at injene retningsl øvere frem- kommunikasjons- og se en pris som skal deles idrett, streker at idrettsut presentasjon av Andebu s prestasjoner bør å få pri- markedssjef utøveren et ungt talent innen deles har mulighet til vanlige Sparebanks historiebok. Øyvin Hansen i skille seg klart fra det kunst eller kultur. aadne nils-Ingar må på sen.

HELT NILSI: ✓ 29.–30. juni: JubileumsSparebank i innen Andebu i distriktet. Utøveren Talentprisen er et stipend nivået – I tillegg kan talenter for førdeltar på humorga forbindelse med lla. stevne i utendørsskyting. re. mottake bli 15.000 kroner, og deles jubile- kunst og kultur deres 150✓ 3. august: Gråtassen Triatste gang ut på bankens årsmarkering. lon i Kodal.

FOTO: LILY MARCELA ✓ 10. august: HøyjordfestiGUNDERSEN val. ✓ 24. august: Humorgalla og gokartløp. ✓ 25. august: Marked med hagebruk, blomster og kortreist mat. ✓ 28. august: Visuell kunst TIL ÅPEN DAG: Etter gode anmeldelser på showet sitt i sommer besøker Christine Koht Signo i Andebu i august.

Foto: Eric Johannessen på Sukke. ringen. det når vi spiller på de lokale Club Andebu planla en kalen✓ 30. august: Intimkonserkreftene, sier banksjef Børre Gro- derserie med historiske bilder ten «Vår beste dag» på Kulturdager og konserter van. fra Andebu kommune. TilfeldigSukke.

Hovedtyngden av arrangemenDet var heller ikke mangel på hetene gjorde at den første ka✓ 31. august: Jubileumskontene er satt opp i juni og de siste lokal interesse. Banken fikk i lenderen kommer ut nå, sert med nasjonale ANDEBU: og lo- Når Signo inviterer ukene i august i 2013. løpet av noen måneder inn over samtidig som banken fyller 150 marked og aktiviteter for barn, rer løs, er det mulig å få fred» som Utfordrer fordommer man treffer noen som både er til gratis kunst- og kale artister. blir det underholdning med mo- gikk på Klubben i Tønsberg i I tillegg til å være døve og døv- døve og blinde kan det være van– Så pass for all del på å ikke 50 søknader om år. aktivitetsdag, er det med torsagshow, Maximus og show sommer fikk Tønsbergs Blads blinde kan barn, unge og voksne skelig å vite hvordan man skal legge ferien til siste uka i august, ulike prosjekter Lions Club Andebus første ka✓ 1. september: Ande-race anmelder til å rulle fem på ter- som bor ved Signos virksomhe- forholde seg. Vi ønsker å vise Christine Koht som største med Cristine Koht.

Pass Gratisarrangementet er et ningen. Torjusen synes det er ter i Andebu også brukernes ressursier Øyvin Hansen, kommunikaog arrangemen- lender er derfor laget i samarpå Stålerød-elva. trekkplaster. samarbeid mellom Signo og An- spennende at komikeren kom- ha store tilleggs- Hun er spik, ser i stedet for deproblemer. Signo spenna debu Sparebank. Andebu Spare- mer på arrangementet. res utfordringer, sjons- og markedssjef i Andebu for all del ter. beid med banken, hvor alle Karin Madshus ✓ 28. september: Kodalbank markerer sine 150 år med en – Hun er spik, spenna gæren og har to hovedkonsier Torjusen.

33373024 kultur@tb.no rekke arrangementer gjennom samtidig en reflektert og intelli- torer i Norge. Det gæren Signo tilbyr også Sparebank.

– I Andebu er jubileumsarrangementene også på å ikke mila.

Onsdag 28. august arrangeres hele året. ene er i Oslo, det og samtidig en gent person, ler han. tilrettelagt arbeid Så langt er det planlagt kunstdet et veldig spe- er plottet inn. Inntektene fra kaLily Marcela Gundersen kunst-, kultur- og aktivitetsdag – Vi har jobbet sammen om et I tillegg til Koht på scenen skal andre er i Andebu. reflektert og for brukerne. ✓ 26. oktober: Kirkekonsert på Sukke Gård i Andebu med en opplegg som skal være til glede også bandet Maximus spille. På landsbasis er – På åpen dag og kulturdager, konserter, bar- legge sielt og godt lenderen går til humanitært arlily.marcela.gundersen@sb.no intelligent mengde aktiviteter fra morgen til det rundt 1000 for brukerne, men også for publiBandet består av døve og døvkan man se at Sigi Andebu kirke. kveld. brukere. Av disse person no er en spenkum, sier Thomas F.H. Torjusen, blinde brukere hos Signo.

Volvo V60 mest populær i oktober

st 2013

av består g, som ns seson ter.

- høste ve konser rten har det tra skonse hele elle nd er av åpning det tas gjerne es jazzba og består av, Selve n me , fra Røshn g, get ten gan r i hat elle sla klarinett og sak fri inn rter mynte r det. disjon gust sta ns mo på på tromot noen g 10. au z opp høste Knut Rø Geir Ellefsen en på im som selv ønske nd entrer Lørda fjord jaz shnes sofoner, n Johanness e Enge dem shnes jazzba rk på brygSande Rø s Rø es Cla , Jør Magn m med gen kken pet on ns Jam gra klo ner ses pro nen på one, Ha a, Knut Ste august nd som pplevelse. t sce tromb til klokdag 10.

Jazzba ko n på tub og vokal, sam ga lør nserten varer musik Hanse er nnie første Ko st Joh 13.00. på tromm atvedt v fire.

- sen st og gitari ken hal joi Kaja SK til å kom v ban seg sel gleder ns pro rper. z mener på Klubben med høste av Ha ord jaz ing g nding Sandefj ek åpn me i gan er en bla jazz og r en spr som det bli swing gram, ell jazz, tradisjon am-jazz. mainstre

En helt latterligg samlin

Humo

9. augu

og store ASJON: Små FULL KONSENTRord i lavtsyngning. settes verdensrek

var helt med

da det skulle

ndet Kulturgøy på la und (1,5 år) så UNG FAN: Aasm sammen med n, pappa på scene Fevang. bestefar Tore

gir halv rekke jubileumsa pris på en leumsfeiri i 2013 og selve jubingen. rrangementer av arrangeme Hovedtyngden De har produ ntene er satt opp - juni og de i 3.000 sedler og siste uken 1.000 mynter.

Målet med jubile e i august. umsfeiringMyntene funge en er å skape rer som preentusiasme mier for dem het og bidra til å knytt , stoltsom e banken kens ulike arran deltar i ban- og bygda enda geme tetter nter, som ved e sammen – sykkelritt, skytte å spille ballcup. Mynt rstevne og fot- Blant annet på lokale krefter. ene er sølvbelager sedlene desig te, har bilde av net av Stokke-gut bankens grunn legger, Jens H. - vold i produten Alf M. LøvOtterbeck, og ksjonsselskapet er Gimpville.

(se fakta ER 2012 boks).

NOVEMB DAG 6. sert cirka

D ■ TIRS

RGS BLA

TØNSBE

Kampanjetilbud

1205 S Totalve kt 750 kg.

Mål: 204x116x35 cm.

13” helårsdekk.

Inkl. presenning og nesehjul (verdi 821,-)

Asbjørn

Olav Lien

1205 S

Kun

DU SPARER

3205 S Totalve kt 750 kg.

Mål: 204x142x35 cm.

13” helårsdekk.

Vår bestselger inkl. presenning og nesehju l (verdi 888,-)

888,-!

Robert

Jamieso

n

journalist 291 907 62

HengeRE AS

Valleåsen 2, 3174 Revetal Tlf. 33 06 33 00 • www.hengere.

www.brenderup

Øystein agen Sørumsh

.no

RTER

R

SPABAD

GRATIS MOTOR Ved kjøp av markise eller screen

SYMBOLIKK OG knyttet til lokalm HISTORIE: Sedlene har mang bankens grunn iljøet, både bakover og framo e detaljer som er legger Jens H. ver i tid. Blant Otterbeck og van avbildet. andre e Alf M. Løvvold banksjef i dag Børre Grofra Stokke står bak designet.

Foto: Andebu

Sparebank

Andre

as

journalist 585 904 11

GARASJEPO

821,-!

7.490,-

journalist 788 908 81

PE RS IEN NE

inkl. nesehju og presenningl

inkl. nesehju og presenningl

la Gundersen

MA RK ISE R

6.290,-

DU SPARER

3205 S

Kun

Foto: Lily Marce

på tilhengere

TIPS OSS

00 33 37nen30 @tb.no

redaksjo

DELER UT LOKA Teamleder Karin L VALUTA: Synøve Mola (fra venstre), nd markedssjef Øyvin Hansen og banksjef Børre Grovan.

.

kulTur

SandefjordS Blad

mann inG HoF Flemm t journalis 7

Fredag

Pris inkl. mva., ekskl. montering.

Lev. omk. kan tilkomme . Tilbud gjelder till 30.06.13

Fredag 2. august 2013

SKe

ad

JOBB

180 958 23

ltur

ku sb.no/

ordS Bl

IV RINGSL OG NÆ

Tore brø bjørn st journali

st 2013

or

i sør!

Stavern i nord til samler fra Sande . Vi ementer ement på sb.no rsikt. turarrang ang tlige kul ge inn ditt arr lett skal få en ove sam le leg alle ker å sam tt ved å w slik at sb.no øns kartet komple serter og sho tur Gjør kul utstillinger, kon /kultur. no festivaler, n ligger på sb. ere Kalend

UR

sb.no kultur@ 33 42 20 21 Telefon:

9. augu

Sandefj

elen! rvrimm m i kultu Finn fra

r kultu

LT 8 ● KU

defjord pp San o t s a f tro Jazzer

Sandefj dS Blad

● 9

Gjelsvik tlf: 915 87 747 eller ring sentralb ordet tlf: 800

80 488 ukter.no

V år sl æ p p et – se so -3 0% al le bu n gs ta rt og fr il u ft sd ag k se r k u n d en n e u k en er. .

OBX r) Utvalg aksje omsatte

(mest ions OPPD AL Aker Solut p Algeta e oljeselska Det norsk DNB national DNO Inter Energy Fred. Olsen Frontline Fo. Gjensidige est Harv Marine o Norsk Hydr Orkla PGS Prosafe REC RCCL Schibsted

www.fasad eprod

110,40 152,50

87,00 KONG SBER 69,80

10,43 272,00 18,30 83,70 4,59 26,04 45,75 99,95 47,97 0,95 197,90 214,20 232,90 7,00 139,70 28,61 125,50 112,20 182,40 264,70

G

KAIBO

f Børre banksje te venstre de fles et ses fra nderen med Håberg Allum MICRO På bild BODØ : Kirvil eidskale l feires.

HAM AR Foto samarb Det ska neste år. som er ute med 150 år s ank er fra Lion Spareb gerød Andebu Oddvar Hau ER: GEMENTHansen og Jan in SARRAN leet Øiv ILEUM 20 JUB tleder for jubi OVER , prosjek e markert.

Grovan menten arrange

k areban p S u b Ande 50 år i 2013 -3 0 % ire-3r 01%

Turbu vannavSeadrillkseore Songa Offsh støte nde, pustende, Statoil d Storebran vindte tt.7 Subsea Mesh fòr. or FormTelen Ge. sydde knær.

TGS-NOPECnatio nal 498 ,Inter VannsYara øyle 10 000 mm ndeks hovedi s Oslo Bør dager siste 30

205

Turbukse barn i lett microfiberstoff 100 % polyester, mesh fòr, forsterkning 249 ,på knær og i baken.

Turbukse, lett canva smateriale, bomu ll/ polyester, ekstr a forsterkninger i g ble tatt på knær ogde forretningsbyg398 ,ren for. lioi 1960 i dag 27ansatte u mil deb r tt fem i baken. bruk

Kun eget d sign/prod de uksjon – alltid lav pris!

HERRE - DAME - BAR N

r godt ove der er n vi skal på kun Me veksten nnomsnittet. s på å fortlandsgje har sterkt foku sier lbank, t selvsag e en god loka satt vær n.

206

Andebu Sparebank 100 år i 1963 På grunn av mangel på skikkede selskapslokaler innen bygda, ble jubileumsfesten i 1963 lagt til hotell Klubben i Tønsberg. Innbudt var representanter både fra de fleste sparebankene i fylket og fra flere Oslo-banker. Men selvsagt var der flest bygdefolk, tillitsvalgte og andre som hadde stått banken nær. Forstanderskapets formann, Tidemand Hillestad, ønsket velkommen og gjennomgikk bankens historie.

På festen ble det også overrakt en gave til soknepresten på 40 000 kroner som skulle brukes til menighetshus. En annen viktig begivenhet ved jubiléet var utgivelsen av en egen jubileumsbok, skrevet av Bjarne Hoff.

Etter Kongens skål leste journalist Bjarne Hoff en for anledningen selvskrevet prolog.

Menyen fra 100-årsjubileet 1963. Foto: A. S. arkiv.

Til venstre: Faksimile Tønsbergs Blad 1963. Kjærås´ utklippsarkiv.

Faksimile Andebu Sparebank 100 år. Kjærås´ utklippsarkiv.

207

Prolog Av Bjarne Hoff: Andebu Sparebanks 100-årsjubileumsmiddag 18. november 1963.

Så langt tilbake som folk kan erindre Forteller historien om trivsel og flid.

I Andebu herred – i Vestfolds indre her bodde bonden så taus og solid.

I hundreder år er lagt jord under plogen møysommelig arbeid fra morgen til kveld, men slet for å gjøre litt mynt ut av skogen, og mannen og konen de gjorde alt selv.

Og den gang så var det vel ingen ved tanken om at der fantes en ting som het banken.

******** Andebu-folk som man ofte vil savne Trivdes så vel i en god bondestand.

Vi kjenner jo gårders ærverdige navne: Haugagerdi, Grafdalr og så Møjyerland.

Navn er nu nye, men jorden den samme og gårdene drives av slekt efter slekt.

Her bor den solide gårdbrukerstamme av den har det alltid stått ry og respekt.

Og bøndene ga jo sin støtte til tanken om sammen med ordfører å starte opp banken. ******** Otterbech het denne fremsynte karen som aldri var sen om å hjelpe ved nød.

Han så hvor det knep og han merket nok faren og talte med lensmann og Bjurerød.

Folket det mangler jo penger til driften en garanti kan kommunen vel gi,

208

og presten han søkte og fant ut i skriften at slikt var et tegn på demokrati.

Og bøndene pratet om sparetanken og hyldet kommunen som la grunnlag for banken. ******** Kommunen kom så med de tre hundre daler, - i prestegårdsstuen, der kan dere bo, der er det plass til et bord og journaler og kanskje en stol og et lite depot.

Innkjøp ble gjort – det ble ordnet av styret og 19. november var det klappet og klart.

På stolen bak bordet satt Niels Nielsen Myhre og ventet på kunder som hadde litt spart.

Men ennå så manglet den viktige skranken den som skal prege den riktige banken. ******** Årene gikk, det kom penger i banken Og styret det hadde ved opprop forkynt at det var temmelig trangt der med plassen - og daler var byttet med kroner som mynt.

Kronene var det jo også litt gull i - tilfreds, det var formannen Johan G. Gran, og styret fikk skaffet et rom ned på Gulli og tenkte på bankenes godkjente plan.

Og der ble det livlig av folk bakom skranken som helst skulle sette litt penger i banken. ******** På Svartsrød og Heimdal man fikk filialer og Granheim ble sete for lengre tid.

Der hersket Trolldalen med kapitalen - opptjent for banken ved kunnskap og flid.

Så ble det herredshus – hvor det var bedre, banken fikk hvelv og man følte seg trygg.

Men er det godt nok? Sa bankens fedre som kjøpte en tomt og så satte opp bygg.

De nye lokaler med 10-meters-skranken gir plass nok til alle med ærend i banken. ******** Banken har fått mange hundrede venner, - menn som arbeider for dette organ.

Bjørndal og Tolsrød og Bergan vi kjenner og Flaatten og Hillestad, Bakkeland, Gran.

Tillitsmenns oppgave som er så viktig er å gi renter på sparernes mynt, penger forvaltes jo meget forsiktig, man følger det spor som så godt var begynt.

Og Andebus bønder med sparetanken var sikker på riktig forvaltning av banken. ******** Det er atskillig de færreste fatter om det som viser en god posisjon: Fem hundre tusen betalt ut i skatter tre hundre daler er blitt 12 millioner.

Det som er gjort og som styret nu lover blir jo bestandig i kundens favør, ett hundre tusen er gitt bort i gaver og banken fortjener nu bygdens honnør.

Velkommen til huset, velkommen til skranken og bak den der sitter jo sjefen for banken.

Faksimile fra Tønsbergs Blad. Kjærås´ utklippsarkiv.

209

125-årsfeiring I 1988 ble jubileet feiret med å utgi et jubileumsskrift om bankens historie. Heftet ble gitt til alle kunder sammen med et krus med «Andebu Sparebank 125 år». Det var Oddmund Kjærås som var redaktør for skriftet, som er en viktig beskrivelse av historien og særlig perioden 1963-1988. I bankens jubileumsår ble det også gitt ut ekstra gavemidler

og bankens idrettspris ble innført.

Som seg hør og bør ble også jubileet feiret med fest: en helgetur til Gøteborg for ansatte, styret og forstandere.

Bankens ansatte i jubileumsåret.

Første rekke fra venstre; Gerd Hoff, Anne Lise Aulsjord, Bjørg Tolsrød, Anne-Marie Skjelbred, Grethe Broen og Kari Horntvedt.

Andre rekke fra venstre: Anny Brudal, Bente Michelsen, Hanne Brit Rødland, Ann Kristin Trollsås og Bjørn Einar Grytnes Bakerst fra venstre: Gunnar Hotvedt, Birger Skarsholt, KjellArild Farmen, Asbjørn Tolsrød, Jon-Henrik Grindlia, Arne Gjone og Bjørnar Skatvedt.

Foto: A. S. arkiv.

210

150-årsfeiring med hele Andebu Det har aldri vært noen tvil om at Andebu Sparebank skulle markere sitt 150-årsjubileum skikkelig. Allerede i 2009 begynte styret å avsette midler på et jubileumsfond. I 2011 drøftet de innholdet i en jubileumsfeiring og en egen bokkomite ble nedsatt. Det overordnede målet for jubileet ble vedtatt: Å skape entusiasme og stolthet og bidra til å knytte bygda og banken enda tettere sammen.

Tredelt markering Det ble tidlig klart at jubileet skulle markeres med tre hovedaktiviteter: Historiebok, gaver og arrangementer.

Hver av disse aktivitetene fikk en egen komite som igjen var underlagt styret som hovedkomite.

Arbeidet med boken var det mest tidkrevende og ble igangsatt allerede i 2011. I januar 2012 inngikk man en avtale med Haakon Livland om redaktøroppdraget.

Lørdag 4. februar 2012 ble alle ansatte, styre og forstanderskap invitert til idedugnad. Også her ble gruppearbeidet delt i tre deler. Mange gode ideer kom på bordet fra konkrete innspill om historieboka til en rekke arrangementer.

Ideen om å lage en 150-lapp ble også unnfanget her. Det var også stor enighet om at bygdas frivillige måtte inviteres tidlig inn i prosessen og at man ønsket å bygge broer mellom lag og sogn i jubileumsåret.

Inviterte lag og foreninger Etter denne interne idedugnaden var det naturlig å gå ut til bygdas lag og foreninger. 10. mai 2012 ble det derfor invitert til et stormøte på Andebu ungdomsskole. Her informerte banken om jubileet og ba om søknader til jubileumsarrangementer og gaveformål. Fra bankens side ble det gitt noen føringer: Vi ønsker prosjekter som kommer mange til gode. Prosjekter med samarbeid på tvers av lag og sogn vil prioriteres. Ca. 70 deltakere var til stede på møtet og ideene florerte allerede i kaffepausen.

Responsen fra lag og foreninger var fantastisk. Totalt kom det inn ca. 50 søknader om både arrangementer og gaveformål.

På grunn av de mange arrangementene, anskaffet man en egen tilhenger og dekorerte den med jubileumslogoen. Øyvin Hansen var bankens prosjektleder for jubileumsfeiringen. Foto: Dag Nordsveen.

Gavekomiteen gjennomførte flere møter og inviterte en god del av søkerne til å presentere sine prosjekter. Til slutt landet de på fem ulike søknader som ble tilgodesett med til sammen tre millioner kroner.

Arrangementskomiteen innvilget vel 20 søknader, noe som utgjorde 1,3 millioner kroner i støtte. Når man tar med kostnader til boka, jubileumsmiddagen og interne arrangementer ser vi at den totale rammen for jubileet blir over fem millioner kroner.

211

Gaver for tre millioner I desember 2012 offentliggjorde gavekomiteen sine tildelinger: Fem prosjekter ble tilgodesett med totalt tre millioner kroner. Komiteen la vekt på at banken hadde funnet prosjekter som ville komme mange til gode, og at bredde i prosjektene var stor. Noen av prosjektene er allerede igangsatt i jubileumsåret, mens flere vil realiseres i tiden som kommer.

Prosjekter for ca. ti millioner For alle søkerne ble gavetildelingene en viktig faktor for gjennomføringen av store prosjekter. I tillegg til gavemidlene ble det satset på lagenes egeninnsats, tippemidler og andre finansieringskilder. I realiteten betyr dette at de tre millionene blir utløsende for gjennomføring av prosjekter til ca. ti millioner kroner. Andebu Sparebank går inn som en «kickstarter» som gjør det mulig å gjennomføre store prosjekter: «Slik var det med byggingen av kunstgressbanen og med flere andre prosjektet, og slik ser vi det er i dag», sa John Henry Bråvold under offentliggjøringen av gavemidlene 12.12.12.

Da gavetildelingene ble offentliggjort 12.12.12 stilte representanter for alle prosjektene.

212

Sentrale personer i Stisvannprosjektet: Ståle Trevland (t.v.) og Bjørnar Simonsen (t.h.). I midten bansjef Børre Grovan.

Utvikling av Stisvannet Det ene store prosjektet som ble gitt tilsagn om en million kroner var et nærmiljøanlegg omkring Stisvannet. Idretts-, ungdoms-, helse- og vellag gikk sammen om et prosjekt som skal utvikle det gjengrodde vannet til et samlingspunkt for tur, fiske, bading og kulturaktiviteter. Planen er å anlegge en sti rundt vannet, en strand, en fiskebrygge og en grasslette og en scene med muligheter for konserter og andre kulturaktiviteter.

Dette er et prosjekt som folk i Kodal har snakket om i mange år, og starten på en videreutvikling av hele sentrum.

«Vi tror dette vil bli en sosial myldre- og boltreplass for både gammel og ung, og ikke minst vil det gi muligheter for å utvikle eksisterende arrangementer slik som Gråtassen», sa Rune Myhre Jonassen og Staale Trevland i Kodal IL i forbindelse med gaveutdelingen. Også Stisvannprosjektet vil søke flere støtte- og finansieringskilder. Første fase var kostnadsberegnet til vel to millioner kroner. Høsten 2013 venter prosjektgruppen på svar angående reguleringsplan, for deretter å kunne søke tippemidler.

Helårsløype Det største av prosjektene som får støtte er et todelt prosjekt knyttet opp mot Andebus motor- og vintersportsarena på Håsken. Den ene delen innebærer en lyssatt helårsløype som går fra Møylandsletta i Andebu til Haugar i Høyjord.

Dette er et stort prosjekt, som vil gå over flere år, men gavekomiteen har bevilget 500 000 kroner til opparbeidelse av den delen av løypa som går mellom Haugar og Håsken.

Allerede i jubileumsåret vil det bli gjennomført utbedringer.

«Både idrettslaget og sykkelgruppa vil sette av penger til utbedring av løypenettet. I løpet av 2013 tror jeg det vil være mulig å sykle traseen i dagslys», forteller Gunnbjørn Tangen i Andebu Idrettslag.

Idrettsbygg Den andre delen av dette prosjektet er et idrettsbygg på Håsken. Bygget vil gi rom for garderober, toaletter og en kafeteria. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom skigruppa og NAF Gokart Vestfold, som gjør at man vil få en fin helårsdrift med ski om vinteren og gokart om sommeren.

Snøproduksjonsanlegg og skiløyper mot Galteryggen står også på planen til skigruppa. NAF Gokart Vestfold har også investert i infrastrukturen og lagt nytt dekke på banen sommeren 2012. Med et nytt servicebygg åpner det seg nye

muligheter. Blant annet vil de kunne arrangere større stevner og Norgescup med mange deltakere. Banksjef Børre Grovan berømmer samarbeidsånden i dette prosjektet; «Da vi gikk ut og ba om søknader til gaveprosjekter oppfordret vi til samarbeid på tvers av foreninger. Søkerne bak dette prosjektet har til de grader svart på oppfordringen. Her er det samarbeid mellom idrettslagene i Høyjord og Andebu og det er et flott samarbeid på tvers av idrettsgrenene gokart, ski og sykling, noe som gjør at anlegget kan være i drift hele året uansett vær- og føreforhold». Prosjektet fikk tippemidler i 2013 og har nå finansieringen på plass. Byggestart blir trolig omkring årsskiftet 2013/2014.

Mobildekning At deler av vestre Andebu og vestre Kodal har områder med dårlig eller helt manglende mobildekning er en kjent sak for de fleste.

Næringsforum i Andebu har tatt initiativ til Hans Hilding Hønsvall er å gjøre noe med dette, og tidligere ordfører prosjektleder for «mobilHans Hilding Hønsvall har fått oppdraget prosjektet». med å finne mulige løsninger. Med støtte fra forskningsrådet og kommunen er prosjektet med bredbånd fullfinansiert, men med gaven fra banken blir det også mulig å sørge for mobildekning i området Dalene, Dalsroa, og Heiaområdet.

Realisering av triumfbuen 1-målsklubben ønsker å sette opp en triumfbue i sentrum for å hedre frivilligheten i kommunen. I antikken var triumfbuene symboler på erobringer og krigsseire. Andebus triumf er det unike frivillige engasjementet, mener initiativtakerne. John Henry Bråvold i 1-målsklubben sa følgende ved gaveutdelingen; «Vi er veldig takknemmelige for gaven.

Dette vil gi kommunen et fint, morsomt og viktig monument for bygda. Vi har også god tro på at dette vil bli en turistattraksjon».

Slik vil det nye servicebygget se ut. Illustrasjon: Andebu IL.

213

Den første delen av Signos kunstverk.

Banksjef Grovan hadde selv følgende uttalse: «Kreativitet, humor, frivillig engasjement og en liten dose galskap er også noe som kjennetegner Andebu».

Prosjektet er ennå ikke avklart. Høsten 2013 er klubben i dialog med andre lag og foreninger og kommunen om endelig utforming.

Kunstverk for alle sanser Tanken om et kunstverk eller et monument ble drøftet tidlig i gavekomiteen. Mange andre banker har markert jubileer med et minnesmerke. Banken kunne valgt å gjennomføre dette selv, men i stedet fant den gode forslag i søkerbunken.

Signo fikk innvilget 350 000 kroner til taktil kunst. Taktil betyr at skulpturene skal være «følbare» og godt tilpasset døvblinde; «Det er kjempestort at de døvblinde er blitt tilgodesett av banken. Dette er et samarbeidsprosjekt med kunstneren, Peder Istad. Sammen med de døvblinde skal han utforme skulpturer i stein. Jeg tror dette vil bli til stor glede for de døvblinde og hele bygda i mange år framover,» sa Tone Askjer ved Signo under gaveutdelingen.

Prosjektet blir gjennomført i jubileumsåret.

Peder Istad har samarbeidet med Gry Segerblad og andre døvblinde kunstnere fra Signo.

214

Trykket egne penger

Fra venstre: Janett Bjordal Kolstad, Børre Grovan og Siri Dehli Kristiansen med bankens 150-lapper.

Penger og bank hører tett sammen, så hva var vel mer naturlig enn å lage egne 150-lapper til jubileet?

150-lappene har mange elementer som er knyttet til Andebu Sparebanks historie. Sedlene er designet av Alf M. Løvvold, en dyktig 3D-designer som nylig har blitt andebusokning.

Løvvold driver firmaet Gimpville som blant annet har laget 3D til Max Manus og Kon-Tiki.

150-lappene som ble sendt ut til alle kunder kom i tre varianter, én blå, én grønn og én rød. Den grønne hadde en verdi på 150 kroner og ga startkapital til en spareavtale.

Den blå ga halv pris på en rekke jubileumsarrangementer og den røde ga 150 kroner i rabatt på forsikring.

Sedlene ble presentert for Norges Bank og fikk deres godkjenning før de gikk i trykken. I tillegg til sedlene ble det produsert ca. 1 000 jubileumsmynter.

Myntene fungerte som premier for dem som deltok i bankens ulike arrangementer, som sykkelritt, skytterstevne og fotballcup. Myntene er sølvbelagte, har bilde av bankens grunnlegger, Jens H. Otterbech, og er laget ved Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk i Tønsberg.

Bankens minnemynt ble brukt som premie på mange av bankens jubileumsarrangement, her: Sykkelløpet fra bank til bank.

215

Arrangementer for hele kommunen Bankens ønske var at jubileet skulle markeres gjennom hele året, med varierte aktiviteter for alle: ulike interesser, alder og bosted. Arrangementene skulle også skape stolthet om bygda og løfte fram Andebus «store sønner og døtre».

Responsen var veldig god og søknadene representerte den bredden man ønsket. Det kom inn forslag om store aktiviteter i alle sogn og vi fikk gode arenaer til å vise fram bygdas talenter innen sang, revy, idrett og visuell kunst. Bankens oppfordring til samarbeid mellom ulike lag og foreninger ble også blitt gjennomført hos mange, selv om «forbrødringen» på tvers av sognene ble noe mindre enn komitéen håpet.

I forkant av feiringen hadde de en liste med aktuelle navn vi ønsket å ha med. De aller fleste av disse har fått vist seg fram på et av arrangementene. I tillegg er det blitt løftet fram talenter som man ikke var klar over, slik som for eksempel Andebus to norgesmestere i motorsag, syvåringen som kan ri på to hester, hip-hop artisten Alexander Vestnes og kontrabassisten Mathias Gran.

Totalt 20 jubileumssøknader ble innvilget, men i tillegg kom temakvelder arrangert av banken og arrangementer som har mottatt ulike sponsorbeløp. Markedsmessig ble disse arrangementene også inkludert i jubileumsfeiringen.

Totalt samlet årets jubileumsarrangementer over 10 000 fornøyde mennesker!

En slik feiring hadde imidlertid ikke vært mulig uten en enorm innsats fra lag, foreninger og organisasjoner i Andebu. Over 700 mennesker har bidratt med ulike oppgaver.

216

14. - 18. januar

Dropp-revyen

Dropp revyen «Far far away – appsulutt nårsk» ble spilt på Andebu ungdomsskole i perioden 14.-18.1. Stykket fikk svært god kritikk og ungdommene spilte for fulle saler nesten hver dag.

16. - 30. januar

Jubileumstur til Sør-Afrika

39 kunder var med banken på en svært opplevelsesrik tur til Sør-Afrika.

24. januar - 10. februar

Kodal barneteater

Kodal UL spillte «Olsenbanden jr på rocker`n» på Vonheim i perioden 24.1.-10.2. Forestillingen fikk strålende kritikker etter premieren. Andebu Sparebank ga bort 150 billetter til Spareklubben-medlemmer til forestillingen 25.1. Dette var en smekkfull og svært hyggelig kveld. Stykket ble deretter spilt fram til 10. februar og trakk over 2 000 tilskuere.

23. - 27. januar

Jubileumsstevne innendørsskyting

Andebu Skytterlag inviterte skyttere i alle aldre til jubileumsstevne i innendørsskyting i det nye skytterhuset på Døvle. Arrangementet gikk prikkfritt med mange positive tilbakemeldinger på det nye anlegget. Totalt 239 skyttere deltok, skytterkonge Hans Christian Wear vant stevnet.

Bildetekst.

3. februar

Jubileumsturrenn på ski

Ca. 100 deltok da Andebu IL inviterte til turrenn for store og små på Håsken. I turklassen var Kaja Haugland beste dame mens Jonas Nielsen vant herreklassen. De to vant både spurtpris og prisen for beste løper og fikk således gavesjekker på tilsammen 4 000 kroner hver.

Skigruppa hadde sørget for flotte løyper og laget en sløyfe på 10 km. Noen gikk èn runde og noen gikk to.

I tillegg var det eget barneløp med «saftrunder».

217

26. februar

Historisk kåseri og årsmøte i Andebu Fortidslag Årsmøte på pensjonistsenteret for fortidslaget. Haakon Livland holdt kåseri om Andebu Sparebanks historie for 32 historieinteresserte.

3. mars

Kodalmila på ski

Kodal IL arrangerte Kodalmila og Kodalrennet med konkurranse- og trimklasser. Det var strålende vær og ca. 100 deltakere i Kodal denne dagen.

12. mars

Nettbank og mobile tjenester Foto: Torstein Flåm.

Banken inviterte til temakveld om nettbank, mobile tjenester og hvordan man kan spare tid og penger. Kurset ble fullbooket med 20 deltakere som lærte mye nytt.

14. mars

Damenes aften

Temakvelden ble holdt på Andebu ungdomsskole foran ca.

40 fornøyde damer. Jørn Lier Horst og Renates himelagde bidro til å gjøre kvelden vellykket, samtidig som deltakerne fikk gode råd om pensjonssparing fra vår ekspert innen sparing og plassering, Torild Synnøve Larsen.

9. april

Pensjonsseminar i Sandefjord

Ca. 30 deltakere fikk servert samme program som Damenes aften. Mye positiv respons på arrangementet.

11. april

Herrenes aften

Temakveld om pensjon og krim. Skyting med pistolklubben og skytterlaget. Temakvelden ble holdt på skytterhuset på Døvle med nesten 60 deltakere tilstede.

218

3. og 5. juni

Gokartkjøring for barn

Spareklubben og Mehammer Racing inviterte til gokartkjøring for kunder mellom seks og 13. Lars Martin Mehammer (10) ga gode tips og råd om hvordan man skal kjøre. Lars Martin har kjørt siden han var fem år, og er blant landets beste i sin årsklasse. Det ble arrangert to gokartkvelder, med to grupper hver kveld. Totalt var det 60 plasser som ble revet bort. Gokartkjøringene ble gjennomført i strålende vær på Håsken.

15. juni

Barnefestival og sykkelritt

Ca. 150 små og store syklister deltok da Andebu IL, Kodal IL og Andebu Sykkelklubb inviterte til sykkelritt fra bank til bank. Yngste deltaker var fem år, mens eldste var over 75.

Alle deltakere fikk minnemynt, banken ga «grasrotandel» til klubbene som ble representert og premierte i tillegg beste kostyme.

Andebu kommune tok opp tradisjonen med barnefestival. Det ble etablert en stor scene i sentrum der vi fikk se Andebus talenter, konsert med Soul Children og Christian Ingebrigtsen. Andebu Talenter trakk mest folk med ca. 400 publikummere, mens Christian Ingebrigtsen/Soul Children spilte for ca. 250.

16. juni

Treplanting og Gråtass-show

Søndagen startet med treplanting ved herredshuset og Grønn tur med bankhistorisk sus. Gunnbjørn Tangen guidet over 60 mennesker omkring på gamle banktomter mens han fortalte historier fra de ulike stedene.

Senere på formiddagen inviterte Stiftelsen Store Dal til åpent hus og tursti i området før det var klart for gratisforestilling med Den lille traktoren Gråtass i amfiet. Det ble satt publikumsrekord på Store Dal denne dagen med ca. 800 mennesker.

219

29. - 30. juni

Jubileumsstevne utendørsskyting

Andebu Skytterlag inviterte til skytestevne over fire dager på skytterhuset på Døvle. Inge Hvitås fra Bø vant stevnet, og totalt 134 skyttere deltok.

3. august

Gråtassen Triathlon

Kodal IL arrangerte det 15. løpet i Gråtassen Triathlon med rekorddeltakelse. Over 700 var påmeldt til årets løp!

Til tross for at dagen startet med regn ble dette en folkefest med liv og røre langs løypene. Et eget band spilte i Kodal sentrum og Drum Drum Boys vartet som vanlig opp med tromming på toppen av løypa.

10. august

Sensommerparty på Haugarplassen

Ungdoms- og idrettslag i Høyjord inviterer til stor utekonsert på Haugarplassen. Her ble det det stor partystemning med mange 80-tallshelter på scenen, blant annet Pat Sharp, Ole Evenrud (Ole I´dole), Dag Ingebrigtsen (The Kids) og Torgeir & Kjendisene. I underkant av 1 000 personer fant veien til Haugarplassen og et flott arrangement.

Fotos: Torstein Flåm.

220

Gr책tassen triathlon. Foto: Torstein Fl책m.

221

Jubileumsuka 24. august

Gladjazzlørdag, humorgalla, fotballcup og gokartløp

24. august var det Andebudag der butikkene flyttet ut med jubileumstilbud og «torget» bak Meny ble fylt av stands med banken, politiske partier og flere organisasjoner.

Andebu Røde Kors krydret Andebudagen med Gladjazz i sentrum hele formiddagen. To av Norges beste jazzband holdt gratiskonserter: Magnolia og Røshnes Jazzband. (Sandefjord Brass Symposium måtte kansellere pga sykdom). Røde kors sørget også for et eget øltelt med servering av både mat og drikke.

På H.Glass Arena arrangerte Andebu Idrettslag jubileumscup for fotballag i området. Over 200 spillere var i gang, og det var et yrende liv i solskinnet. Midt på dagen ble det arrangert showkamp med Nils-Ingar Aadne og 1-målsklubben mot Andebu G16. Det var en jevn kamp, men 1-målsklubben vant med ett mål. Resultatet ble 2-1 og Nils-Ingar Aadne skåret det avgjørende målet.

Også på Håsken var det liv og røre denne dagen. NAF Gokart Vestfold inviterte sjåfører fra hele landet til jubileumsløp på gokartbanen. Med 80 aktive og solide støtteapparat ble det et yrende liv på og ved banen. Det ble konkurrert i syv klasser og alle pallplasseringer ble belønnet med gavesjekker fra Andebu Sparebank.

Om kvelden arrangerte Andebu Ungdomslag en stor humorgalla i Hallen med kjente humorister fra Andebu, både nasjonale stjerner og lokale talenter. De 600 billettene ble solgt ut lenge før dørene ble åpnet og det var en fantastisk stemning. Tønsbergs Blad ga showet terningkast 5 og roste Andebu-komikerne opp i skyene.

Etter latteren spilte Oppspilt og TUSH opp til dans.

222

223

25. august Kirkekonsert, fotballcup og marked med hagebruk, blomster og kortreist mat Fotballcupen fortsatte med showkamper fra søndag formiddag. Først ute var en politisk kamp mellom rødgrønne og blå politikere. Her ble det 6-2 seier til de rødgrønne. Senere var det showkamper både for Jenter16 og Gutter14.

Klokka 15 inviterte hagelaget og bygdekvinnelagene i Andebu og Høyjord til et stort marked ved og i Andebu menighetshus. Svært mange benyttet anledningen til å komme for å spise rømmegrøt og gjøre en god handel av grønnsaker og blomster. Da Finn Schjøll startet sitt foredrag «Gjør som mora di sier» var menighetshuset fylt opp til siste stol. Schjøll skapte stor stemning og mange kjøpte lodd for å kunne vinne oppsatsene han laget.

Om kvelden inviterte menighetsrådet til konsert i Andebu kirke. Medvirkende: Inga Kjæraas Evensen, sang Emil Silk Johansen, gitar og trekkspill Emilie og Eirin Avnskog, fløyte Vigdis og Guy Poupart, firhendig orgel. Ca. 90 tilhørere fikk fine musikalske opplevelser i kirken denne kvelden.

28. august

Kunst og aktivitetsdag på Sukke

28. august inviterte Signo til åpen dag med bygdas visuelle kunstnere. Her var det ulike kunstutstillinger, marked og aktiviteter for barn. Om ettermiddagen var det underholdning med motorsagshow, Maximus og gratis show med Christine Koht. Totalt 1800 mennesker fant veien til Signo på denne strålende solskinnsdagen.

30. august

Konsert Vår beste dag

Signo arrangerte intimkonsert med Trine Lise Aadne i den nye Tomaskirken på Sukke. Ca. 250 fikk oppleve en magisk konsert med dyktige musikere, vakker sang og et lokale som ga konsertopplevelser for alle sanser. Jon K. Rosslund var musikalsk ansvarlig og hadde med seg Stian Tveit, Olaf «Knerten» Kamfjord og Terje Johannesen.

224

225

31. august

Jubileumskonsert

Lions og Andebu Sparebank inviterte til stor jubileumskonsert ved Andebu Ungdomsskole.

Hovedattraksjon var Ila Auto som opptrådte som første band i barnekonserten og siste band i jubileumskonserten.

Barnekonserten startet klokken tolv og kunne by på variert underholdning med Morten Vestly, Kodal Barnekor, innslag fra talentiaden og sang av 5. klasse ved Høyjord skole.

Etter barnekonserten var det veteranbilutstilling i skolegården før en egen familiekonsert startet klokken fem. Også her var det variert underholdning fra ulike deler av bygda: Vestfold Toraderklubb, DropRevyen, Pipelines, Koret 3243, Jørgen Dahl Moe og Ila Auto.

I tillegg ble det utdelt flere priser. Gjenbruket i Kodal fikk Frivilligprisen, Tom Moland fikk Lions` ærespris, mens Mathias Gran fikk Andebu Sparebanks Talentpris.

Strålende vær gjorde også sitt til at dette arrangementet fikk en fin stemning. Et sted mellom 700 og 1 000 mennesker var innom i løpet av dagen. I tillegg til underholdningen hadde 4H, speideren og banken stands med aktiviteter. Da Ila Auto avsluttet sin konsert omkring kl. 21.30, hadde mørket falt på og det ble en verdig avslutning med stort fyrverkeri.

226

1. september

Anderace

Jubileumsuka ble avsluttet med Andebu Ungdomslags tradisjonelle anderace. Ungdomslaget solgte unna samtlige 1 000 ender, og ca. 600 mennesker fant veien til Kolkinnelva for ü følge racet. Arrangementet ble toppet med to ekstra race; ett for frivillige lag og foreninger og et pensjonsrace der ti vinnere fikk et pensjonsinnskudd pü 1000 kroner.

Frivilligracet ble vunnet av Kodal Yngres.

227

7. september

Kodalmila og Spareklubbenløpet

Kodal IL inviterte små og store mosjonister til Vestfolds eldste mosjonsløp Kodalmila og Spareklubbenløpet. Totalt deltok ca. 200 løpere.

18. oktober

Næringslivsdag

40 representanter fra næringslivet fant veien til Solhaug da banken og Andebu Næringsforum inviterte til samling med interessante foredrag og sosialt samvær med god mat og drikke. Under middagen ble også næringsprisen delt ut og prisen gikk til Andebu Sparebank!

Foto: Torstein Flåm.

26. - 27. oktober

Kirkekonsert

Siste helg i oktober kunne bygdefolket igjen oppleve en stemningsfull kirkekonsert med lokale sangere i Andebu kirke. Stian Tveit, Terje Johannesen og Jon K. Rosslund sørget for musikken og vi fikk igjen oppleve hvor mange flinke sangere Andebu har, spesielt imponerte 87 år gamle Kristian Lakskjønn.

16. - 22. november

Stiftelsesmarkering

19. november er det 150 år siden stiftelsesdagen. Dette markeres med jubileumsfest for innbudte gjester, utgivelse av jubileumsbok og kakeservering til kunder den aktuelle uken.

228

Foto: Torstein Fl책m.

229

230

Kapittel 14

Fusjon eller selvstendig liv?

231

Stor책s og Kleivern. Foto: Arvid Brynjulfsen.

232

Den smale vei ble banksuksess - «japper ikke født over natta» Da Andebu Sparebank i 1981 stakk ut kursen for 1980årene, etter å ha takket nei til å bli med i Sparebanken Vestfold, tok ledelsen et veivalg som ble en lykke. Fusjon og lettvinte gevinster for å oppnå rask vekst skulle unngås.

Det overordnede målet ble å styrke egenkapitalen, og dette ble gjort ved hjelp av årlige overskudd. Banken så på høy egenkapital som selve nøkkelen, eller hele grunnlaget, i en solid bankdrift.

Rundt Andebu Sparebank var det mange andre banker som vokste fristende raskt. Noen ble store i et jafs og jappetidens mangel på kontroll fikk rutinerte toppfolk i norsk bankvesen til å gå skoene av seg. Andebu derimot hadde en strategi som gikk i nærmest motsatt retning. I Andebu ble det viktig for bankens ledelse og både tenke og jobbe langsiktig. Upåvirket av konkurrentene styrket Andebu Sparebank derfor likevel sin stilling. I bankens velkjente marked ble ikke «japper født over natta». For trofaste, solide kunder var det viktigere å gjøre opp for seg enn å sikre seg store lån.

I 1990-årene ble målsettingen om overskudd dempet.

Styret så at tiden da var inne til å gi litt mer til sine kunder.

Tilbudet til kundene ble forbedret ved å sette ned utlånsrenten og forbedre innskuddsrenten. Det ble viktigere å opprettholde egenkapitalen enn å øke den. Med så mye som 80-90 prosents dekning i markedet, så banken at dette var et ekstra godt forhold som det gjaldt å ta vare på. De gode tidene gjorde at det også ble gitt boliglån til gode kunder utenfor bankens hoveddistrikt.131 Da tidsskriftet Økonomisk Rapport tok for seg nøkkeltallene for samtlige norske forretnings- og sparebanker ved overgangen til 1990-årene, kom Andebu Sparebank svært godt ut. På listen over «profittbankene» kom Andebu på fjerdeplass.132 Likevel ble det viktig for Andebu Sparebank å være noe mer enn bare sterke veksttall og gode overskudd. Det ble viktig for banken, i kraft av å være en selvstendig lokal bank, å framstå som en viktig bedrift i lokalmiljøet. Også ved å være en god skattebetaler til kommunen og fylkes-

Faksimile fra Økonomisk Revy.

kommunen. Gaver til bygdas lag og foreninger ble selvsagt fremdeles en viktig måte for banken å gi av sitt overskudd.

Slik fikk kundene stadig erfare bankens sosiale betydning.

I takt med at bankens teknologiske tjenester ble bedre, økte antall kunder bosatt utenfor Andebu. I 1999 startet banken også sine utvidelser av filialen i Kodal. På samme tidspunkt lanserte banken nettbank for sine kunder.133

Sandefjords Blad 19. mars 1993.

Sandefjords Blad 30. mars 1990.

133) Sandefjords Blad 13. februar 1999.

131) 132)

233

Ja eller nei til fusjon?

Svært lite hadde skjedd med sparebankstrukturen fram til 1960-tallet. Fram til 1960 var det rundt 600 sparebanker i landet, og selv om dette antallet gikk ned til 528 i 1967, endret dette lite på hovedstrukturen, da det i det alt vesentlig var meget små sparebanker som ble innfusjonert i nabobanker. Men noe var på gang, og en «områdekomite», nedsatt av Sparebankforeningen, avga i 1967 sin innstilling.

Senere kom også et Strukturutvalg.

Den første distriktssparebank som så dagens lys i vårt område var Sparebanken Buskerud i 1977. Det var en fusjon mellom fire av dette fylkets banker.

Noen år senere ble det også diskutert om det skulle dannes en fylkessparebank i Vestfold. For den enkelte bank var dette en viktig og stor sak, også for Andebu Sparebank.

Områdekomiteen så for seg store endringer i næringsstrukturen og dermed også i bosettings- og sysselsettingsmønstret her i landet. Det ble blant annet vist til omfattende flyttestrømmer mot fylkene omkring Oslofjorden. Man så at ved dannelsen av en fylkessparebank ville en kunne få en bank som hadde tilstrekkelige ressurser til å møte disse utfordringene som områdekomiteen antydet ville komme.

Men sparebankene i Vestfold hadde lange tradisjoner bakover i tid, og en lokalbank som Andebu Sparebank kunne selvfølgelig være engstelig for at bankens tydelige lokale tilknytting kunne bli svekket.

Da Arne Gjone tiltrådte som banksjef i Andebu Sparebank 1. oktober 1980 var fusjonsprosessen kommet ganske langt. Den lovpålagte førstegangs behandling i forstanderskapet var allerede avholdt og med det resultat at fusjon ikke var ønskelig.

De ansatte i banken var så godt som enstemmig positive til en fusjon. Deres begrunnelse var at det på bakgrunn av den raske endring som fant sted i bankene, og da særlig på det tekniske området, kunne bli vanskelig å imøtekomme det opplæringsbehov som ville ble nødvendig i tiden framover. En større bankenhet kunne antakelig lettere løse slike

utfordringer enn en mindre lokal bank, mente de.

I begynnelsen av 1981 ble det avholdt et møte som de fusjonerende bankene hadde sammenkalt til. Bankens leder ga her uttrykk for at selv om Andebu Sparebank hadde sagt nei til fusjon ved den første behandling av saken, kunne utfallet bli annerledes ved neste korsvei. De ansattes ønske om fusjon fikk altså støtte fra lederen sin i denne sak. Banksjef Arne Gjone forteller imidlertid selv at:

«Jeg følte selv at de øvrige banksjefer til stede på møtet ikke hadde særlig tiltro til at Andebu Sparebanks forstanderskap ville snu i denne saken. Antakelig kjente flere av disse banksjefene bedre til meningene til Andebu Sparebanks styrende organer enn jeg selv i egenskap av nyansatt banksjef».134 Fusjonssaken ble etter hvert tatt opp i bankens styre og det ble et knapt flertall for å gå inn for fusjon - dog noe tvilende.

«Forstanderskapets formann, Thor Wrangsund, hadde tidligere vært ordfører i kommunen og var en meget rettskaffen og respektert person. Han tok tidlig et klart standpunkt mot fusjon, og han hadde utvilsomt stor påvirkning når det gjaldt resultatet av valget».

134)

234

Arne Gjone.

Foto: A. S. arkiv.

Etter notat fra Arne Gjone 2012.

Da saken kom opp til andre gangs behandling i forstanderskapet, ledet av forstanderskapets formann Thor Wrangsund, ble det en del innlegg, men mest mot fusjon.

Ved avstemmingen ble det klart at et tilstrekkelig flertall av de innvalgte forstanderskapsmedlemmer sto på sitt tidligere vedtak, og gikk imot fusjon. Dermed ønsket flertallet at Andebu Sparebank skulle fortsette som en selvstendig lokal bank. Vi lar igjen Gjone få ordet: Sparebanken Vestfold ble etablert i 1981. Det er verdt å merke seg at hverken ansatte, banksjef eller styre, etter at avgjørelsen var tatt, noen gang «så seg tilbake». Det var en lettelse for alle at et standpunkt var tatt, og bankens styre og daglige ledelse kunne sette seg ned å legge en strategi for de kommende år.

Styret var raskt enige om at målet nå var å bestå som en selvstendig lokal bank med Andebu kommune som hovedsatsingsområde. For å sikre dette måtte egenkapitalen bygges betydelig opp gjennom årlige overskudd.

Det er ikke lett å se helt klart hva som hadde skjedd med banken om den hadde fusjonert inn i fylkessparebanken.

I hvert fall har bankens tidligere leder gitt uttrykk for at en allikevel i ettertid kan si ganske klart at valget om å fortsette som en lokal, selvstendig sparebank, var et riktig og klokt valg.135

ting ved utviklingen som ble oppfattet som særlig skremmende, og det var stor entusiasme for å utvikle banken til en god og attraktiv lokalbank».

Etter hvert dannet de mindre sparebankene såkalte brukerforeninger som senere utviklet seg til Terra-gruppen, og gjennom disse organer utviklet det seg et godt samarbeid om felles løsninger på flere områder, blant annet når det gjaldt opplæring og tekniske løsninger.

En test på bankens fremtidsutsikter som lokal bank kom i årene 1988-1992, hvor bankene fikk betydelige tap på sine utlån. Mange banker hadde ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne takle en slik situasjon. En styrt fusjon med en større bank ble en tvungen løsning for mange. Andebu Sparebank hadde innen den tid utviklet seg til en meget solid bank og hadde ingen problemer av betydning i denne tiden.

Det kunne også virke som at alle de lokale sparebankene i Vestfold som fortsatte som selvstendige banker, ganske fort fant valget riktig og fordelaktig. For Andebu Sparebanks vedkommende, kan Arne Gjone bekrefte: «Man kunne klart registrere at alle ansatte med liv og sjel gikk inn for å sikre at banken kunne fortsette som før. Det viste seg fort at den tekniske utvikling ikke var vanskeligere enn at vi hadde full kontroll. Det var ingen

135)

Foto: A. S. arkiv.

Notat til forfattere av jubileumsboka fra Arne Gjone 2012.

235

Thor Wrangsund (1912-2005) Thor Wrangsund ble født på småbruket Wrangsund i Brunlanes i 1912. Etter ungdomsskole i Stavern og middelskole på Hamar praktiserte han i skogen ved Kongsberg årene 193334. Målet var å komme inn på Skogskolen, hvor han ble utdannet skogtekniker.

Her lærte han mye om praktisk skogbruk, men Wrangsund ville lære mer og begynte ved skoglinjen på Ås landbrukshøyskole.

Etter tre år her ble han kvalifisert forstkandidat.

Som forstkandidat kom Thor Wrangsund var ordfører i Thor Wrangsund først til Andebu fra 1968-1975.

Treschow-Fritzøes skoger Foto: E. Eriksen, Tønsberg. i Siljan og deretter til en større skogsdrift på Rena.

Han var også en tid engasjert i landskapstaksering i Engerdal og Nordre Trysil. Til Andebu kom han under krigen, i 1943. Som herredsskogmester hadde Wrangsund oppsyn med det private skogbruk i Sandefjord, Stokke og Andebu.

Wrangsund kom forholdsvis sent inn i politikken. Han kom med i Andebu kommunestyre fra 1963. Ordførervervet i kommunen hadde han fra 1968, da han overtok etter tidligere banksjef Ole Bergan, og fram til 1975.

I årene 1966-1984 var Thor Wrangsund medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Og han var leder i forstanderskapet i 1981, da han satte foten ned for at lokalbanken skulle bli en del av Sparebanken Vestfold.

«Mennesket bak navnet». Portrettintervju med Thor Wrangsund.

Sandefjords Blad 10. juni 1972.

137) Intervjuet er hentet fra bankens avis «Andebu Sparebank-nytt» 1998.

Tekst: Øyvin Hansen.

136)

236

Her gjengis et utdrag fra et intervju med Wrangsund i avisa «Andebu Sparebank-nytt» fra november 1998: «- Nå kan du se hva du har stelt i stand, Wrangsund, du som nektet Andebu å gå inn i den store fylkesbanken. Hadde du ikke vært så vrang i 1981 hadde vi kanskje vært en del av det store NORkonsernet i dag.

- Det var selvfølgelig noe delte meninger om dette i 1981 også, men for egen del følte jeg klart at det var riktig å fortsette som selvstendig bank. Det fristet ikke å bli en filial under Sparebanken Vestfold. Jeg mente vel at det var for mye usikkerhet knyttet til fusjonen, og at vi i alle fall måtte vente til fylkesbanken eventuelt hadde bevist sin fortreffelighet.

- Var det stor uenighet om spørsmålet på denne tiden?

- Hvis jeg ikke husker feil var det et knapt flertall for sammenslåing i styret. Men i forstanderskapet var det god overvekt imot sammenslåing. Det er klart det var diskusjon om saken – det var jo også gode argumenter for – men det var ingen opprivende debatt.

- Og du angrer ikke at du som leder i forstanderskapet, så klart gikk imot sammenslåingen?

- Nei det har vist seg at det var en riktig beslutning, sier pensjonisten som nå følger banken mer på avstand».

Bankens tanker mot slutten av 1990-årene Nærhet til kunden var et sentralt stikkord for banken på slutten av 1990-årene; både fysisk nærhet så vel som personlig kundekontakt ble vektlagt. Mange tjenester ble i økende grad automatisert på denne tida og man så at den fysiske nærheten til kunden kunne avta. For Andebu Sparebank ble derfor lokalkunnskap, personlig service og personlige relasjoner viktige konkurransefaktorer. Tidligere markedsundersøkelser hadde da også nettopp vist at disse nevnte faktorene var det kundene satte på første plass.

Den lokale forankringen var viktig både for banken, innbyggerne og næringslivet. Banken så ikke på inntjening som et mål, men som et middel til å nå målet: Soliditet.

Andebu Sparebank skilte seg i denne perioden ut fra Sparebanken Nor og de i høy grad sentralt styrte foretningsbankenes avdelingskontorer, ved nettopp å være en selvstendig bank med lokal forankring. Banken så det som sin oppgave å forsøke å skape aktiviteter som førte til næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Samtidig ble det også sett på som en oppgave å bremse prosjekter og stille kritiske spørsmål, dersom det var nødvendig.

Samarbeidet med andre sparebanker ble sett på som svært gunstig. Dette ga banken stordriftsfordeler som for eksempel Fellesdata AS. I en tid med store teknologiske endringer ble det igjen reist spørsmål i banken om veien videre. Skulle man fortsette som lokal sparebank, eller søke samarbeid med andre mens man fortsatt kunne velge partner selv? Stadig flere grupperinger og allianser dukket opp.

Dette var aktørene på markedet i 1997: Sparebanken Nor-gruppen med samarbeidende banker, Sparebankgruppen (Kystbankene + 13 Østlandsbanker), Storebrand Bank, Gjensidige Bank, BN-Bank og Postbanken Med stadig økende konkurranse og nye utfordringer satset Andebu Sparebank alt på en ny dataplattform og prioritering av kundepleie/salg. Bankens framtidsvisjon ble å etablere seg som en lokal bank med produkter som hadde en profil som «billig» i markedet. Målet ble å være bedre enn andre lokale konkurrenter i Vestfold, og på enkelte områder helt eller delvis på linje med nisjebankene.

Noen av Andebu Sparebanks generelle mål i slutten av 1990årene: - Være en bank for privatkundemarkedet med gode tilbud både når det gjelder sparing, lån og andre finansielle tjenester.

Privatkundemarkedet skal være bankens primære satsningsområde.

- Være en bank for landbruket og næringslivet i sitt satsingsområde og bidra til å dekke disses behov for kreditt og øvrige finansielle tjenester.

- Legge forholdene til rette for å betjene kommunen og andre offentlige institusjoner.

- Ha et tilbudsspekter som tilfredsstiller kundenes behov for finansielle tjenester. I den grad banken ikke selv har egen kompetanse, skal Annonse. Faksimile banken utøve tjenester A. S. arkiv. via samarbeidende selskaper.

- Gjennom rasjonell utnyttelse av ressurser og en drift etter forretningsmessige prinsipper, legge grunnen for gode, årlige driftsresultat med sikte på en styrking av egenkapitalen. Dette fordi en solid egenkapital er nødvendig for å sikre selvstendighet og handlefrihet, ha tillit i markedet og ha styrke til å motstå eventuelle uforutsette tap.

237

Banksamarbeid og bankallianser Sparebankforeningen Vi må 100 år tilbake for å finne den første organisering av norske sparebanker. I 1914 ble Sparebankforeningen i Norge startet, en interesseorganisasjons hvis formål var å ivareta medlemmenes interesser overfor myndighetene og andre institusjoner.

Senere ble det startet egne fylkesforeninger: Foreningen fungerte som et kontaktnettverk for fylkets sparebanker, det ble avholdt fagseminarer og banksjefsamlinger. Etter den store fusjonsbølgen på 1980-tallet falt interessen for fylkesforeningen gradvis bort. Gjennom fusjoner ble bankenes strategier, fokus og behov foreskjellige. Jo større sparebanken ble gjennom fusjoner, jo mer fjernet den seg fra sparebankideen og nærmet seg verdiene til en forretningsbank. Dette forsterket seg også i det øyeblikk hovedkontoret havnet i Oslo. Samarbeid ble etter hvert byttet ut med konkurranse. Ettersom samarbeid ble mindre relevant for de største bankene ble foreningen i Vestfold lagt ned i 1990årene. Fylkesforeningens siste leder var banksjef Arne Gjone i Andebu Sparebank.

Fellesbanken, Sparebanken Oslo og Akershus, sammen med blant annet Sparebanken Vestfold ble i første omgang Sparebanken ABC, og senere Sparebanken NOR. Sparebanken ABC eksisterte mellom 1985 og 1990. Sparebanken NOR fusjonerte med Gjensidige og ble Gjensidige NOR. Gjensidige NOR fusjonerte senere med DnB som er DNB i dag. Slik har flere mindre sparebanker også i Vestfold blitt en del av en stor nasjonal bank, men denne skjebne unngikk Andebu Sparebank ved at forstanderskapet sa nei til fusjon med Sparebanken Vestfold i 1982. Dette hindret at verdiene i Andebu Sparebank ikke havnet i Oslo og plassert i Sparebankstiftelsen DnB NOR.

238

Brukerforeningen Øst (BFØ) De minste til de mellomstore bankene på Østlandet fant et fellesskap i Brukerforeningen Øst. Foreningens storhetstid var fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990 tallet.

Foreningen hadde en fast ansatt sekretær og telte på det meste 57 banker. «Limet» i foreningen var kundeforholdet til Fellesdata og den omfattende digitaliseringen av bankene som skjedde på 80- og 90-tallet. I tillegg til banksjefene, hadde bankenes IT ansvarlige en viktig rolle i foreningen.

På det tidspunktet eide og benyttet alle norske sparebanker dataleverandøren Fellesdata. Fellesdata var avhengig av å ha en tett dialog med bankene for å utvikle effektive IT-systemer og produkter, og således spilte BFØ sammen med øvrige brukerforeninger en viktig rolle. I brukerforeningene hadde bankene felles interesser og utviklet over tid et kontaktnettverk. De mindre ikke- fusjonerte sparebankene hadde stort sett ikke overlappende konkurranseflater, en viktig forutsetning for at samarbeidet kunne utvikle seg.

BFØ ble noe mer enn bare det som lå i fellesskapet til en IT-leverandør, de eide i felleskap. For banksjefene ble BFØ også en arena for strategiske diskusjoner og hvordan bankene i felleskap kunne forvalte sin eierrolle i diverse fellesforetak og produktselskap.

Produktselskap glipper På grunn av et fragmentert eierskap forvaltet av mange små sparebanker på den ene siden, og den store Sparebanken NOR som både fikk etablere egne selskaper og utøve stor eiermakt på den andre siden, opplevde sparebankene nye utfordringer. Bankkrisen, som startet i 1988, nådde et vendepunkt i 1993. De store bankenes tap var stort sett tatt og Sparebanken NOR var igjen klar til å satse. I 1995 valgte Sparebanken NOR og forlate Sparebankkort AS for selv å ta kortproduktet inn i eget selskap. Sparebankkort var et strategisk viktig selskap for sparebankene. Hva var en bank uten bankkort? Sparebanken NOR valgte også å ta over Avansefondene og samtidig «overtok» de alle fondskundene til bankene. Sparebankkreditt var også et selskap som ble

overtatt. På 90-tallet var det med andre ord urolig, men takket være et godt samarbeid, klarte sparebankene å redde produktselskaper samt etablere nye distribusjonsavtaler, slik at Andebu Sparebank hele tiden har vært en adekvat leverandør av bank, fonds- og forsikringstjenester.

Raljering med de mindre sparebankene Selv om Andebu Sparebank sa nei til fusjon i 1981 så har ikke presset på Andebu Sparebank og gruppen mindre sparebanker uteblitt. Under et banksjefmøte i BFØ i 1995 var samarbeidsmodellene med sparebankene tema.

Her presenterte sjefsøkonomen i Sparebanken NOR en»mal for samarbeidet» hvor ordet kjede blir benyttet. I tillegg blir en kopi av samarbeidsavtalen Sparebanken Sverige delt ut. Denne avtalen medførte at nesten alle sparebanker i Sverige i dag er den del av den sammensluttede Swedbank.

Kanskje slike «truende» foredrag og løsningsforslag fikk sparebankene til å mobilisere og etablere forpliktende samarbeid i allianser? Det var en allmenn holdning blant de minste sparebankene at de ønsket å holde avstand til Sparebanken NOR og at de fleste ønsket å være mest mulig uavhengig av denne store sparebanken.

Samsparbankene bryter ut På 1990-tallet startet regionbankene i Rogaland, Hordaland, Trøndelag og i Nord Norge, de såkalte «kystkameratene», å snakke sammen. Dette var banker som ikke hadde en overlappende konkurranseflate, men hadde sammenfallende interesser ved å kunne samarbeide om innkjøp og utvikling av IT, produktselskaper og markedsføring. I 1997 etablerte 18 sparebanker på Østlandet, heriblant Sandar Sparebank og Nøtterøy Sparebank i Vestfold, Samspar. Dette ble den femte enheten i Sparebank 1-samarbeidet. Samsparbankene ønsket ikke å være for mange og satte et tak på 20 banker, samtidig som de satte et krav om at banken hadde en størrelse på minst 1 mrd i forvaltningskapital. Det var banksjefer som «snakket sammen» uten å invitere de minste sparebankene.

De minste sparebankene skulle kun bli en del av Sparebank 1 via en fusjon hvor en samsparbank overtok den mindre sparebanken. Sparebank 1 hadde fordelt landet seg i mellom, og Samspar hadde fått Østlandet.

En antatt grunn til at Samspar ble etablert var at de noe større sparebankene på Østlandet kunne få en bedre markedsposisjon og mente det var et tidsspørsmål når de minste måtte gi opp. Samsparbankene var også av den oppfatning at mange sparebanker var for krevende å organisere. Et begrep som ble benyttet blant de mindre sparebankene var at de nok en gang sto igjen på perrongen når toget var gått.

Eika Gruppen ser dagens lys Etter at Samspar forlot BFØ gikk de øvrige brukerforeninger i landet sammen og tok først navnet Eika Gruppen i 2000. Eika Gruppen ble etablert for å bevare uavhengighet og selvstendighet for sparebanker. Sparebankene ønsket et langsiktig eierskap til produktselskaper for å beholde hele verdiskapingen, samtidig som man ikke stadig ønsket å endre distribusjonsavtaler med produktselskaper. Valget sto mellom å samle flest mulig mindre sparebanker i hele Norge, eller få en husmannskontrakt med Sparebanken NOR. Nesten 80 sparebanker valgte til slutt å etablere Eika Gruppen i 1997. I 2002 byttet gruppen navn til Terra Gruppen AS. I 2013 gikk man tilbake til navnet Eika Gruppen AS. Navnet ble valgt etter en omfattende verdi- og strategiprosess. Visjonen til Eika Gruppen er «Vi styrker lokalbanken».

En viktig allianse med høy kundelojalitet Eika og sparebankene bidrar til et viktig mangfold i finansnæringen, med lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Lokalbankene som er tilsluttet Eika Gruppen har totalt ca. 750 000 kunder og en sterk lokal tilhørighet. Både i personmarkedet og bedriftsmarkedet har bankene landets

239

kredittkort og leasing og salgspantlån. Eika Forvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Aktiv Eiendomsmegling er en landsdekkende meglerkjede.

I 2012 ble Eika Boligkreditt AS skilt ut fra Eika Gruppen slik at selskapet i dag er direkte eid av aksjonærene i Eika Gruppen AS. Selskapet har en forvaltningskapital på omlag 50 milliarder, og er med sin tilgang til det internasjonale markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) en viktig fundingkilde for lokalbankenes boliglånsportefølje.

høyeste kundetilfredshet og lojalitet blant fysisk betjente banker. Eikabankene har til sammen en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner.

Stordriftsfordeler for lokalbankene Eika Gruppens datterselskap Eika Alliansen sørger for at lokalbankene får tilgang til gode fellesskapsløsninger, der hvor hver enkelt bank selv er for liten. Det er i hovedsak løsninger innen IT og infrastruktur inkludert betalingsformidling, kompetanseutvikling med Eika skolen, styring og kontroll med Eika ViS og økonomi- og regnskapstjenester med Eika Økonomiservice. Med et profesjonalisert prosjekt og utviklingsmiljø i selskapet leverer Eika Alliansen også en lang rekke digitale løsninger. Det gjelder kundeløsninger på nett og mobil – og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene.

Utover disse fellestjenestene arbeider Eika Gruppen for lokalbankene innenfor områder som kommunikasjon, marked og merkevare og næringspolitikk. Dette for å ivareta bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.

Kostnadseffektive og konkurransedyktige løsninger Eika Gruppen styrker lokalbankene gjennom leveranser, kostnadseffektive tjenester og konkurransedyktige produkter og tjenester. Disse dekker bankenes og kundenes behov.

Eika Forsikring er Norges femte største forsikringsselskap og leverer et bredt spekter skade- og personforsikringsprodukter gjennom bankene. Eika Finans og Kredittbank produserer kort- og salgspantprodukter som debet- og

Kritiske hendelser For banken fungerer Eika både som en allianse, et kompetansenettverk og som et finanskonsern som leverer viktige produkter og tjenester. Andebu Sparebank opplever Eika som en suksesshistorie, men historien har også vært igjennom kritiske hendelser. Hendelser som til tider har kostet gruppen og bankene mye.

Terra-kampanje fra 2007. Foto: A. S. arkiv.

34)

Forslag til tekst om Eika Gruppen fra Sigurd Ulven i Eika Gruppen til bruk i bankens årsrapporter for 2013.

240

Bytte av dataleverandør 24. oktober 2005 byttet bankene i gruppen dataleverandør fra EDB Fellesdata til danske SDC. Bankene i gruppen var forpliktet til å være på samme dataplattform og ha samme dataleverandør. Styret i gruppen valgte å anbefale at styrene

i samtlige banker skulle inngå avtaler med SDC, og si opp avtalen med EDB Fellesdata. Samtlige banker i gruppen fulgte anbefalingen. Skiftet ble tyngre enn Andebu Sparebank hadde forestilt seg og driftssituasjonen var svært krevende i flere måneder. Det tok noen år før banken fikk levert funksjonalitet som forventet. De første ukene etter skiftet var det stor belastning på de ansatte. Blant annet var det flere dager hvor ansatte satt utover kvelden og registrerte kundeoppdrag, fordi nettbanken ikke fungerte. Andebu Sparebanks bedriftskunder som overførte filer med informasjon om kundebetalinger inn i sine regnskapssystemer mistet denne muligheten i en lang periode, og måtte registrere transaksjonen manuelt. Medarbeidernes saksgangssystemer var som følge av tidsnød ikke prioritert i prosjektet og ikke kommet på plass. Dette medførte at det meste ble mer tidkrevende.

I slike tider er det viktig å ha tilfredse kunder og lojale medarbeidere, dette reddet nok banken gjennom den kritiske perioden. Det må presiseres at Andebu Sparebank hadde kontroll på alle kundedata, betalingstransaksjoner og renter. Selv om bankens IT- systemer hadde utviklingspotensiale så kategoriseres SDC sine kjernesystemer som moderne og fremtidsrettede. (Først Fellesdata, så EDB Fellesdata, så EDB som blir til Evry, Evry har 30 år gamle systemer).

Terra-skandalen I november 2007 valgte styret i Terra Gruppen og slå Terra Securities AS konkurs. Grunnen var at sammensatte produkter kjøpt av City Group, sydd sammen som et produkt for norske kraftkunder, ble en tapt investering i en tidlig fase av den globale finanskrisen. Kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Rana og Narvik krevde å få tilbakebetalt 451 millioner kroner. Og etter at Finanstilsynet trakk tilbake Terra Securities AS sin konsesjon valgte styret i Terra Gruppen å begjære selskapet konkurs.

For Andebu Sparebank var denne hendelsen ubehagelig og trist. Banken, som eide omtrent en prosent av Terra Gruppen AS, sammen med 78 andre norske sparebanker, fikk rettet betydelig negativ oppmerksomhet mot seg. Om lag 200 journalister arbeidet med saken og flere av disse kontaktet banksjef Børre Grovan. Møter som Terra Gruppen AS hadde i Oslo ble fulgt opp av et stort pressekorps.

241

«Det var en absurd situasjon å bli møtt av kameralinser, blits, mikrofoner og spørsmål på vei ut fra lokalene», forteller banksjef Grovan i Andebu Sparebank.

Heldigvis klarte bankens kunder å se at denne hendelsen ikke var noe som Andebu Sparebank kunne lastes for. I hvert fall ikke annet enn som eiere av det berørte selskapet.

Lite kjent er at tapet til bankene kanskje ble større enn tapet til kommunene i kroner. Forskjellen er den, at fire kraftkommuner i Nordland fikk et reelt tap, som igjen utløste smertefulle kutt i kommunebudsjetter. Samtidig fikk 78 sparebanker et «papirtap» på verdien av Terra Securities AS, pluss en tapt merkevare - Terra.

Denne hendelsen har vært utløsende for at Eika Gruppen har valgt en strategi hvor all distribusjon av produkter skal skje gjennom bankene.

På kanten av kulturen - meglerhus I kjølevannet av Terra-saken fikk vi flere finansskandaler.

Mange ble fristet av mulighetene til rask rikdom, og også banker kastet seg på bølgen, blant annet ved å tilby lånefinansierte spareprodukter.

Heller ikke Andebu Sparebank var upåvirket av den stemningen som rådet i forkant av Terra-saken. Presset fra Terra om å bidra til salg av finansielle produkter var absolutt tilstede og styret ble forelagt et tilbud om en eksklusiv rett til drive finansmegling i Vestfold. For styret og ledelsen var det ikke aktuelt å drive denne finansmeglingen gjennom banken, men det var både fristelser og press om å etablere et eget finansmeglingsselskap. Prosessen kom så langt at styret ga fullmakt til å skyte inn en million kroner i aksjekapital for å etablere Terra Finansmegling sammen med Larvikbanken. Planen var å inngå en franchiseavtale med Terra Securities og etablere et selskap i Tønsberg.

«Virksomheten var såpass på kant av kulturen at vi ikke var helt komfortable, men vi valgte å gå for en løsning utenfor eget hus og i kompaniskap med Larvik», forteller banksjef Børre Grovan og styreleder Roald Nomme.

242

Også i Andeburevyen 2008 var Terra-saken tema i en sang skrevet og fremført av Gunnar Hofsøy. Foto: Kjell Skalleberg.

Etter styrets godkjenning startet jakten på en daglig leder, men etter at Terra Securities ble avviklet, ble etableringen uaktuell. På sett og vis ble man «reddet av gong-gongen.»

Andebu Brannkasse og banken Andebu Brannkasse og Andebu Sparebank ble begge til på midten av 1800-tallet for å tjene samfunnsmessige oppgaver for kommunen. Organiseringen og driften har hatt mye til felles og selskapene har begge vært viktige for lokalsamfunnet. I stor grad har de to virksomhetene drevet på hver sin tue, men mot år 2000 skjedde en tilnærming i begge bransjer; forsikringsselskaper startet med banktjenester og banker startet med forsikring. Sammenslåingen mellom Gjensidige og Sparebanken Nor var en pådriver for en slik tilnærming, men også i Eika Gruppen ble dette aktuelt med dannelsen av Terra Skade (senere Eika Forsikring).

Med dette som bakgrunn var det heller ikke så unaturlig at de to Andebu-selskapene snakket sammen. I 2000 ble det drøftet flere ulike samarbeidsmodeller. I den offisielle korrespondansen mellom selskapene kan vi lese at Andebu Brannkasse har foreslått at banken kunne samarbeide med Sparebanken NOR om eksempelvis salg av Avanseprodukter. Dette ble avslått av bankens styre og ledelse med bakgrunn i eierskapet i Eika Gruppen. Samtidig meddelte man at banken ville starte med salg av forsikring for Eika til bankens kunder.

-Vi vil imidlertid konsentrere oss om personmarkedet – og vil heller ikke drive noen aggressiv markedsføring på dette tilbudet, heter det i brevet til brannkassa.

I forkant av dette brevet var det imidlertid holdt møter mellom styreleder og daglig leder i bank og brannkasse der flere ulike samarbeidsmodeller ble drøftet. Her ble det også diskutert en fusjon mellom de to selskapene. En lignende prosess ble gjennomført i Trøgstad i Østfold og kopi av avtalene derfra skal ha blitt drøftet uten at man kom til noen enighet. Konklusjonen ble i stedet at man tillot en viss konkurranse men fortsatt ønsket «et meget godt og åpent forhold».

De to selvstendige, lokale institusjonene fortsatte hver sin virksomhet, men korrespondanse fra banken viser at et mulig samarbeid mellom bank og brannkasse ble diskutert

139)

Andebu Brannkasse Gjensidige, 2006.

så sent som i 2010.139 Fra bankens side var man åpen for et tettere samarbeid evt fusjon/oppkjøp, men dette var ikke en aktuell problemstilling for styret i Andebu Brannkasse. De ønsket heller å samarbeide med andre brannkasser. I diskusjonene ble det åpnet for et mulig samarbeid om et felles gaveinstitutt, men heller ikke dette ble realisert.I 2013 ble spikeren i kista satt for et mulig bank-forsikringssamarbeid.

Da valgte generalforsamlingen i Andebu Brannkasse Gjensidige å inngå et samarbeid med Eidsberg Gjensidige Brannkasse, Gjensidige Marker Brannkasse, Hobøl Gjensidige Brandkasse, Rakkestad og Degernes Brandkasse Gjensidige.

- Disse slår seg nå sammen i ett forsikringsselskap.

Informasjon fra banksjef Børre Grovan mai 2013.

243

Karin Moland viser fram bankens app. Foto: Dag Nordsveen.

244

Anne-Marie Skjelbred og Anne Lise Aulesjord. Foto: A. S. arkiv.

Kapittel 15

Banken inn i dataalderen

245

Høststemning på Veggermyra. Foto: Arvid Brynjulfsen.

246

Teknisk utvikling Tørrblekkpenn Etter den annen verdenskrig kom tørrblekkpennen som en nyvinning fra Amerika. Blekkflaskene kunne med dette settes bort.

Regnemaskiner I banken var renteregning lenge et både stort og krevende arbeidsområde. Før datateknikken revolusjonerte bankvesenet ble all renteregning utført manuelt med enkle hjelpemidler, lenge bare rentetabeller. I 1920-1930-årene fikk banken endelig en fulltastet summeringsmaskin med sveiv og en sveivekalkulator, den såkalte «kværna». I det samme tidsrommet kom også skrivemaskinen for fullt og lettet arbeidet betraktelig.

Mekanisk bokføringsmaskin Året var 1962 og banken tok det første skrittet inn i en rivende teknisk utvikling. Anskaffelsen av bokføringsmaskin medførte at hele kontomassen måtte overføres til kort tilpasset maskinen. Maskinen muliggjorde gjennomslagskopier av kundenes konti, og kontrabøker for folio og kassekreditt kunne kuttes ut. Ekspedisjonsmengden ble stadig merkbart stigende. Både sjekken og bankgiroen gjorde for alvor sitt inntog og stadig nye banktjenester ble lansert.

Kasserermaskiner Kasserermaskiner innebar den viktige forandringen at kontrollkasseboken kunne sløyfes. Maskinen muliggjorde også at kassereren samtidig med konteringen kunne ajourføre bankboken i samme operasjon. Dette var i 1968.

Elektronisk databehandling Bankens regnskapsføring gikk i 1971 over til å bli elektronisk. Bankens regnskapstall ble overflyttet til magnetbånd i Fellesdata, som fra samme tid overtok den daglige bokføringen. A/S Fellesdatas anlegg lå i Oslo. Denne datasentralen

Leseskjerm for mikrofilm i bankens skranke fra 1982. Foto: A. S. arkiv.

ble opprettet av norske sparebanker og A/S Fellesbanken.

Etableringen skjedde i 1966 og deretter utviklet Fellesdata seg fram mot 1980-årene til å bli en av landets største datasentraler.

Hullbåndpunch Sammen med leseskjermer for mikrofilm utgjorde hullbåndpunch det første datautstyret i banken. Alle transaksjoner ble daglig kodet inn på hullbånd, disse ble hver dag etter ekspedisjonstidens slutt sendt med post og jernbane til datasentralen til Fellesdata. Dersom alt klaffet kunne banken dagen etter hente resultatet i form av lister og mikrofilm.

Denne ordningen varte fram til 1978.

247

D5-maskiner og kasseterminaler Kasseterminaler erstattet de gamle kasserermaskinene.

Transaksjonene på terminalene ble registrert på magnetbånd og dette ble så overspilt via telefon til Fellesdata. Men når det gjaldt returen var man fortsatt avhengig av at post og jernbane ikke sviktet.

Kontantautomat og kort Andebu Sparebank var tidlig ute med minibank. Den første automaten ble installert i 1979. I 1979 var det totalt 160 minibanker i Norge, antallet økte jevnt og trutt og i siste halvdel av 80-årene kom også terminaler i butikk. Varecenteret fikk kommunens første kortterminal i 1988. Kortbruken økte jevnt og trutt og overtok for sjekkheftet. Etter hvert fikk man også VISA-kort gjorde at man kunne handle med kort i utlandet, og fra 2007 har man også kunnet bruke kortet på innskuddsautomat i Andebu. I nyere tid har chip tatt over for magnetstripe, noe som har gjort kortene mye sikrere mot skimming/svindel.

Nettbank De første selvbetjente løsningene for betaling av regninger var brevgiro (1993) og telegiro (1995). Med disse tjenestene kunne man betale regninger når man selv ville, men det er nettbanken som har vært den største revolusjonen for bankselvbetjening. Andebu Sparebank har tilbudt nettbank siden 1999.

Mobilbank Alt tyder på at mobiltelefon og nettbrett vil være de viktigste kanaler for banktjenester i fremtiden. Andebu Sparebank lanserte mobilbank i 2009, men det er med utbredelsen av smarttelefoner og lansering av app at bruken har tatt av. I dag har ca. 2 000 kunder «banken i lomma».

EDB-opplegg med direkte linje Det var i 1986 at banken via sitt EDB-opplegg fikk direkte linjeforbindelse med Fellesdata.

Når en postering ble tastet inn på terminalen i banken, gikk den rett inn på vedkommende konto. Dette innebar at man var «à jour til en hver tid» hva angikk bokføringen.

Den direkte linjeforbindelsen medførte også at minibankkundene straks kunne få oppdatert sine saldoer.

Andre tekniske nyvinninger Elektroniske myntsorterings- og tellemaskiner avløste de gamle myntsorteringsskålene fra 1960-årene. Spranget ble også stort fra fingertellingen av sedler til den elektroniske telleren.

Fra bankens tre telefoner i 1963 ble spranget stort til hustelefonanlegg med telefax i 1980-årene. Ved 100-årsjubileet, i 1963, hadde banken for øvrig kun en «Royal» skrivemaskin.

248

Faksimile A. S. arkiv.

Noen årstall i bankens tekniske historie i nyere tid 1973:

Andebu Sparebank var, i likhet med de fleste av landets sparebanker, fra dette året tilknyttet sparebankenes egen datasentral Fellesdata. I forbindelse med dette ble alle rutiner lagt om til elektronisk databehandling. Unntaket var utlån.

1974:

All bankstatistikk som krevdes av bankens regnskap ble levert over EDB, i likhet med alle nødvendige registre. Dette gjaldt innskudds- og utlånsansvarsregistre.

Bankbussen ble stadig mer populær.

1975:

Det ble besluttet at bankens hovedbok skulle legges over på Fellesdata i sin helhet i løpet av 1976.

1977:

Alle transaksjoner var lagt inn på hovedbok over EDB. Transaksjonene ble overført ved dagens slutt til Fellesdatas EDB-sentral i Oslo. Dette skjedde via telefon ved avspilling av kassettbånd. Hver morgen fikk banken tilsendt lister og filmkort med forrige dags transaksjoner.

Dette året ble det også installert to nye kasseterminaler med sikkerhetskassetter, ny skranke og veggskap.

På dette tidspunktet var det ansatt åtte funksjonærer, i tillegg til banksjef og revisor.

1979:

Banken får sin første minibank ved hovedkontoret.

1981:

Banken fikk dette året ny fotokopimaskin og TVovervåkningsanlegg.

1982:

Bankens styre besluttet å installere aircondition i ekspedisjonslokalet.

1983:

Det ble kjøpt en ny kasseterminal for å styrke ekspedisjonsavdelingen. Med dette hadde man tre terminaler.

Den 4. oktober dette året åpnet banken ny filial i nye lokaler i Kodal.

Fra årsrapporten 1979. Foto: A. S. arkiv.

1984:

På grunn av bankens kostbare tekniske utstyr besluttet man å starte med overvåking av de enkelte rom.

1985:

Ny Mercedes bankbuss kom i drift. Den erstattet den gamle, en Hanomag, som hadde vært i virksomhet siden etableringen av bankbuss den 28. februar 1973.

Det ble også gjennomført intern opplæring i EDB på såkalt Worksaver 300.

1986:

Nytt klimaanlegg satt i funksjon for første gang.

Nytt sentralbord.

Nye moderne EDB-maskiner på hver saksbehandlers skrivebord i nye ekspedisjonslokaler.

Nyinstallert minibank.

249

1990:

Fra januar dette året holdt banken to kasser åpne til disposisjon på de travleste dagene.

1991:

Dette var året da tiøringen utgikk.

1993:

Det kom ny UPS-maskin i Kodal (også kalt avbruddsfri strømforsyning) for å sikre kontinuerlig leveranse av elektrisk kraft. Dette sikret også at nettet ble filtrert, slik at sensitivt utstyr ikke ble ødelagt.

1995:

Dette året ble kontortjenesten utvidet til også å gjelde telebank. Nytt med denne døgnåpne automatiske telefontjenesten var at kundene fikk muligheten til å betale sine giroer ved hjelp av telefonen.

1996:

Avtalegiro kom.

1997:

Ny dataplattform ble innført med oppstart av pcbaserte datasystemer. Dette medførte at det gamle systemet med WS (work-savere) var på vei ut.

1999:

I løpet av første halvår dette året opphørte bankbussen av sikkerhetsmessige grunner.

Kundeavis 1989. Faksimile: A. S. arkiv.

1987:

Videreutbygging av EDB-anlegget med en ny TMX sentralmaskin for nytt NTG-system. Denne maskinen ble plassert i eget datarom.

1988:

I november dette året, etter flere års forberedelser, kunne omkoblingen fra D5-maskiner til nye NCRmaskiner skje.

1989:

Dette var året da filialen i Kodal ble oppgradert med nytt og moderne EDB-anlegg, samt ny minibank.

250

Kundeavis 1999. Faksimile A. S. arkiv.

2000:

2001:

Banken fikk egen nettside med opplysninger om produkter.

I tilegg til telebank kom nå også nettbank, med døgnåpen tilgang til alle konti.

Bankens datasentral gjennom mange år, Fellesdata A/S, ble solgt, noe som medførte en kursgevinst på 4,5 millioner.

80 prosent av bankens kunder brukte på dette tidspunktet de automatiske betalingstjenestene.

Veksten var særlig stor for nettbank.

Banken passerer 1 000 nettbankbrukere.

2002: Bankens hjemmeside ble en stadig viktigere kommunikasjonskanal.

2005:

Banken skifter til ny dataleverandør gjennom Terra gruppen. Dette innebar mer moderne og effektive IKT-systemer.

2005:

For å øke sikkerheten i nettbanken ble BankID innført. Kunden «signerer» digitalt.

2007:

Banken setter inn en resirkuleringsautomat i Andebu hvor kundene både kan sette inn og ta ut penger med bankkortet.

2009:

Mobilbank ble lansert. Det ble mulig å foreta betalinger og overføringer på mobiltelefon.

2010:

Andebu Sparebank får egen side på Facebook.

2011:

Bankkort med chip. Fra 1. desember 2011 var det ikke lenger mulig å bruke magnetstripen på BankAxept-kortet i betalingsterminaler i Norge.

2011:

BankID på mobil. Kundene kunne nå bruke mobiltelefonen til BankID for å slippe å bruke sikkerhetsbrikken.

2011:

SMS-varsling innføres.

2012:

Mobilapp. Kundene kan få tilgang til kontoinformasjon og overføre mellom egne konti via en app.

IKT-ansvarlig Kjell-Arild Farmen har vært ansatt i banken siden 1987.

Foto: Dag Nordsveen.

251

Vinterdag p책 Stor책s. Foto: Arvid Brynjulfsen.

252

Kapittel 16

Andebu Sparebank i dag og i fremtiden ENE N Æ R AV I S E N Ø Y

28

DE NÆRE TING

bileum i år Vi feirer 150-årsju lese om Munch og land

Forrige uke kunne du riesider. Men et sted handelen på våre histo en feil, for i deseminn hadde det sneket seg , og n kunstneren ble født ber er det 150 år side

Banksjefen tenker høyt Noen du vil gratulere

elt bilde!

Send oss noen ord og eventu Teie, 3106 Nøtterøy.

Postadresse: Postboks 124 . Ørsnesalléen 31, 2. etasje Besøksadresse: Teiegården, o, telefon: 33 34 57 77 Epostadresse: red@oyene.n

ME I KIRKENE PÅ TJØ e kirke. Gudstjedet gudstjeneste i Tjøm

Søndag formiddag er og kantor Vanjaeprest Svein Byholt nestene ledes av sogn esamvær i Tjøme dag kveld er det bønn Therese Langnes. Man er det småbarnstreff på Fredtun. g idda form dag kirke. Ons

ikke 100 år.

iljøet lm a k lo r fo e rt je h d e m f Banksje . Det blir mye mumulig å Dahl Moe hele dagen for som igjen gjorde det jekter sikk gjennom gjennomføre noen pros et seg både barn og voksne. det konsert i var som mange hadde ønsk Søndag e med noen av de lenge. de på Andebu kirk ske lokale arDet står mye spennen ikal mus oldet er største programmet og innh utført tistene, blant andre solisten og profesjonelt sen og Emil ert Even vari raas Kjæ tt av folk Inga gitar og Navn: Børre Grovan er bosa av lokale krefter, eller Silk Johansen på Teie. met ligger røtter i Andebu. med familie i Fjellveien på ram har som Prog ll. kspi trek gosjef for r. side har det vært alt fra Bakgrunn: Han er bank nett Her ens nå arran- ute på bank ess, sparebanken i Andebu, som kart-løp med NAF som – Dette har vært en suks spon alllene mid av komikershow, fotb feirer 150-årsjubileum og ut mer gør, fått si. stut- vi har a kun bygd til og r r ruke urse erte kultu ress ei kons ser e lokale kamper, med nor- ved å bruk i aktivitene. Et stillinger, til møter de Det har med bred g. georsa rgir mot sto i e på dett t estre gesm id som De har slåt , ridning, samarbe vært leker for barn på lang sikt også, og eværsky- vinster et og tromma med ei innelbilkjøring og luftg nærheten til samfunn kere men det, bare . Og ikke neskene knyttes ster holdsrik jubileumsuke ting tradisjonelle men Han van.

Gro er ungdommens men , r som sammen i ti år, og i Andebu. Det er nå Anderace selger ende har vært sjef i banken å være i Kolkinnelva, der ut med es øyd slipp å forn ig enn n kro- er veld halvgått løp og het som førstepremien er ti tuse leder for en virksom lørdag toppet de det iene som en liten mange godbiter igjen. ner. Sist iell hu- har de verd spes helt en med hele innehar. kapital av morgalla i Andebuhallen, med bank be– Vi får ikke direkte – Nærheten til kundene er i annet Ivo Dacapo ligg dette, men vi får mye i An- Nils Ingaar Aadne, tyr mye, utfordringen lokalvar rpå f Ette ksje e. ban Berg og Heljar oldet for en verdifullt, sier og Tush. selve innh e Groer han. I dag har det fest med Oppspilt debu Sparebank, Børr jazzkon- bank, men eI tillegg var det flere van fra Teie.

7.500 kunder, i And ken ban ra1,2 onst med er på dagen, dem 0 innbyggere.

Banken har bidratt sert 5.40 det bor t. I stilbud, bu ente leum er ngem jubi sykl arra og til van r er Gro sjon millione Banksjef Jubide planfra bare for å nevne noe. ett og et halvt år har 40 kilometer til og forening- leumsuka går over ni dager to- gjerne liog en Lag får leet. han jubi bare lagt t og er jobben, og arranr han godt talt. Og den har vær er står for det tekniske ten uke på jakt, leve dekker snart skal Han . åpen for alle. året gementet, og banken av leum- resten til et parti, men –Vi er cirka midt i jubi deler av utgiftene.

Det er avgi stemme en inEn idédugnad utløste suka nå, sier Grovan. i den det trenger ikke bli det samme der de gen en mor i mun kom sert til kon intim Det er smart å ta en vitasjon til aktiSukke, og som sist. seg selv på hva fikk inn femti forslag til all- nye Tomaskirken på gratis- runde med e frem vær le også skul ker Det trek er. han vitet viktig, hvor man står og så lan- konserten lørdag 31. august, som er Sakene forangen. mennyttige formål, gan e denn ter og forle artis ier, det med Ila Auto og loka det de på det lagene drer seg, også egne verd en og , Jørg lagt og by plan Vest de som Morten eningene had

Faksimile Øyene.

Ukas øyboer

emeldinger på arran– Vi har bare fått gode tilbak dager igjen Jubileumsuka i Andebu: Grovan. Ennå er det noen Børre sjef bank sier , l Brun-Hansen) gementet så langt et i Andebu. (Foto: Sisse med flotte ting på programm g av nærings- og menset- og utviklin r er viktig, men er nyanser og sam boligområde mat i fremtiden ninger. til skape- tilgangen Grovan er også liden noe om. roøkono- vet vi ikke på matjorda vare lig interessert i mak vi – Tar helt uvanmi, noe som ikke er den evig verdi, det har og følger vår, har han. sier lig for en banksjef, ing, bygg nspoli- ikke godt med i norsk fina -Hansen siste året Sissel Brun tikk. I løpet av det seg for har han interessert av veier jordvern. Utbygging

VI GRATULERER

253

Blomstereng p책 Kolkinn. Foto: Arvid Brynjulfsen.

254

Tanker om fremtiden «Den lokale sparebanken er viktig for mange lokalsamfunns identitet og stolthet. Lojale tillits- og tjenestemenn har vært viktig for at Andebu Sparebank i dag er en selvstendig, solid bank med høy kundetilfredshet. Det har i lang tid vært ønsket at Andebu Sparebank skal forbli selvstendig, samtidig som det gjennom årene lett kunne vært tatt en annen beslutning som hadde ført banken inn i en fusjon.

Vi har ofte møtt en holdning om at det i fremtiden er umulig å drive en liten sparebank; «dere må bare fusjonere». I dag leverer mindre sparebanker resultater på linje med større banker og de fleste har på grunn av små tap klart å opprettholde høy soliditet. -Faktisk over nivået til større banker. Forskere har til nå ikke funnet at en større bank er mer effektiv enn en liten bank. Gjennom betydelige investeringer i IT har bankene blitt betydelig mer effektive sammenlignet med 1990-årene. På denne tiden har bankens rentemargin blitt redusert med 2/3, men klarer fortsatt å levere tilfredsstillende resultater. Dette har man klart ved å håndtere større forretningsvolum per ansatt, samt gjennomført betydelig effektivisering i betalingsformidling.

Mindre sparebanker er helt avhengig av fortsatt å ta ut stordriftsfordeler gjennom allianser og samarbeid med andre banker. Samtidig ligger det i de mindre bankenes natur at de vil være gode på personlig rådgivning og service, og drive sin virksomhet med «mykere» verdier. Denne posisjonen vil alltid være attraktiv for bankkunder.

Stemningen har snudd. Etter at muren falt i 1989, var EU-landene opptatt av å bygge et større EU østover. For å få til dette endret de reglene for hvor mye egenkapital bankene måtte holde i forhold til sin balanse. Ved å tillate lavere egenkapital i bankene økte bankenes finansielle kapasitet, noe som igjen muliggjorde finansiering av nye investeringer i Europa generelt og Øst-Europa spesielt.

Dette trengte vi for å bremse effekten av økt konkurranse fra Asia samt skape mer stabile politiske land i Øst-Europa.

Samtidig ble det tilrettelagt for at nasjonale banker fikk konkurranse fra utenlandske. Hensikten var god, og dette ga lett tilgang til kapital, men i tillegg til investeringer i bedrifter, blomstret den finansielle kreativiteten. Det boblet over. Finanssektoren hadde blitt for stor, kompleks og for

Banksjef Børre Grovan. Foto: Dag Nordsveen.

lite solid. Finanskrisen i 2008 var et faktum. Hva hadde skjedd og hva hadde vi lært? Bankene må være mer solide, slik at nasjonale myndigheter ikke igjen må redde bankene med skattebetalernes penger. Bankene må bli mer likvide og selv stå imot tider hvor finansiering av banker blir vanskeligere. Bankene må opptre mer etisk ovenfor kunder, - forbrukervernet øker. Dette er ikke noe nytt for Andebu Sparebank.

Myndighetene er opptatt av at bankene skal være robuste og kunne stå godt i mot kommende kriser. Derfor utformes det nå et omfattende regelverk i EU som gradvis blir innført i de nærmeste årene. Dette vil stille nye krav til bankene.

Forberedelsene er allerede i gang, men en del av regelverket er ikke ferdigstilt og noe av regelverket treffer ikke mindre sparebanker. Gjennom gode IT systemer og bankallianser sikres implementeringen, men banken må sette av mer ressurser til å følge opp nye myndighetskrav.

Før 2013 lå det an til at større banker skulle få låne ut penger til boligformål med mindre egenkapital bak lånene enn mindre banker. Logikken var at hvis en bank kan dokumentere, ved hjelp av statistiske modeller, godkjent av tilsynsmyndighetene (Finanstilsynet), sannsynelighet for tap, 255

samt tap gitt mislighold, åpnet man for et lavere kapitaldekningskrav. Synet nå er at statistiske modeller som benyttes ikke nødvendigvis fanger opp risiko. Et bilde på dette er at man kjører bil ved å se i speilet. Sjåføren følger godt med og justerer kursen kontinuerlig og muligens noe sent, men kommer opp av grøften hvis man ikke kjører for fort. Jo flinkere du er til å regne, jo fortere får du lov til å kjøre. Det er kanskje en god ide å bremse bankene og sikre at de blir gode samfunnsaktører.

Likere regler for store og små banker, er paradoksalt en følge av finanskrisen og nå eurokrisen. Således er disse hendelsene en fordel for Andebu Sparebank samtidig som finanskrisen ikke har truffet banken direkte.

I 2013 er fremtidsutsiktene for en liten sparebank kanskje mindre krevende enn for en stor bank med lav egenkapital og stor andel næringslivskunder. Regulatoriske endringer vil treffe større banker hardere enn mindre banker, og det er politisk vilje og ønske at det finnes store og små banker i Norge. At vi har fått større norske banker som kan følge store bedrifter har vært bra for Norge. Utenlandske konkurrenter som har bidratt til skjerpet konkurranse har også vært bra. Selv om Norge ikke er medlem av EU, tilpasser vi oss EU-krav knyttet til banker. Regler for egenkapitaldekning, likviditetsreserver, kundebeskyttelse og krav til kvalitet på bankdriften, er en kontinuerlig tilpasningsprosess. Gjennom Eika Alliansen er vi godt forberedt til å møte kommende krav til banker. Kunsten fremover blir å synliggjøre verdiene i en lokalbank, forvalte fellesskapet i Eika Gruppen på en klok måte, og stadig utvikle banken.

Vi i Andebu Sparebank er godt forbredt til å drive en god lokalbank i mange år.»

256

Faksimile Dagens Næringsliv 27. august 2013.